DOCSLIB.ORG

Kulturaen I Steinkjer

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Kulturaen I Steinkjer KULTURARVEN I STEINKJER KULTURMINNEPLAN FOR STEINKJER KOMMUNE HØYRINGSUTKAST MAI 2014 1 Forord Kulturminna er ikkje ein fornybar ressurs. Dei representerer verdfulle historiske miljøverdiar og inngår som viktige element i den heilskaplege samfunnsutviklinga. Hovudmålsettinga med ein kulturminneplan for Steinkjer kommune er å auke kunnskapen om vår historie og styrke Steinkjer sin identitet og attraktivitet. Planen skal understøtte satsinga på kulturbasert næring og reiseutvikling. Historia til Steinkjer skal vere ein ressurs i den vidare samfunnsutviklinga. Det er viktig å finne eit representativt utval av kulturminne vi skal ta vare på, slik at vi kan gi oss sjølve og dei som kjem etter, eit mest mogleg samla bilete av kulturarven til Steinkjer. Eit viktig poeng her er vern gjennom bruk, sjølv om bruken i dag kan vere annleis enn den opphavlege. Kulturminneplanen skal omhandle alle kulturminne, både automatisk freda fornminne eldre enn 1536 og nyare tids kulturminne. Alle objekt finst i databasen www.mittkulturminne.no. Immaterielle kulturminne er knytta til mange av kulturminna. Lause gjenstandar er ikkje tatt med i planen. Det er lagt vekt på at planen skal vere lett å lese og framstå som interessant for dei som bur i Steinkjer. Både skular og historieinteresserte skal ha nytte av planen. Planen er vedteken i kommunestyret ??? (Dette høyringsutkastet vert sendt ut berre med eit fåtal av illustrasjonane som skal med i endeleg plan. Foto framside: (tørrsteinsmur på Egge gard) Bodil Østerås. Side 10: (gravrøys) Bodil Østerås. Side 13: (Hoåsen) Roger Lyngstad. Side 20: (Aunsetran) Kolbein Dahle. Side 29 (Steinkjer 1903) ukjend. Side 32 (Mære kyrkje) Roger Lyngstad. Side 53: (Steinkjer samfunnshus) Robert Øfsti. Side 118: (Veinesbua): Roger Lyngstad. Side 130: (Kvitvangvågen): Bodil Østerås). 2 INNHALDSFORTEIKNING: Del 1: INNLEIING 10 1.1 Bakgrunn 11 1.2 Kva er eit kulturminne? 11 DEL 2: PLANDOKUMENTET 13 2. PLANEN 14 2.1 Kvifor ein kulturminneplan? 14 2.2 Oppbygging av planen 14 2.3 Arbeidsprosessen 14 2.4 Tilhøvet til andre planar 14 2.4.1 Kommunale planar 14 2.4.2 Fylkeskommunale planar 15 2.4.3 Nasjonale planar 15 2.5 Andre hjelpemiddel i skriveprosessen 16 2.5.1 Askeladden 16 2.5.2 SEFRAKregisteret 16 2.5.3 Mitt kulturminne 16 2.5.4 Skriftleg materiale 16 2.5.5 Munnlege overleveringar 16 3. UTFORDRING, MÅL OG VERKEMIDDEL 16 3.1 Utfordringar 16 3.1.1 Kva skal vi verne? 16 3.1.2 Kriteria for vurdering av verdien til kulturminne 17 3.2 Mål 17 3.3 Verkemiddel 18 3.3.1 Informasjon, kommunikasjon og kunnskap 18 3.3.2 Økonomiske verkemiddel 18 3.3.3 Vern- og forvaltingsplaner 18 3.3.4 Juridiske verkemiddel 18 4. KULTURMINNE SOM IDENTITET 18 4.1 Kulturminne som ein verdiskapar i seg sjølv 18 4.2 Kulturbasert næring 19 DEL 3: KULTURMINNEVERNET 20 5. KULTURMINNEVERN GENERELT 21 5.1 Kulturminnevern – kva er det? 21 5.2 Statlege forvaltingsledd 21 5.2.1 Miljøverndepartementet 21 5.2.2 Riksantikvaren 21 5.2.3 Statens naturoppsyn 21 5.2.4 Sametinget 21 5.3 Regionale forvaltingsledd 22 5.3.1 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag 22 5.3.2 Nord-Trøndelag fylkeskommune 22 5.3.3 NTNU Vitenskapsmuseet 22 5.4 Lokale forvaltingsledd 22 5.4.1 Steinkjer kommune 23 5.4.2 Stiklestad nasjonale kultursenter avdeling Egge museum 23 3 5.4.3 Nasjonalt senter for gjenreisingsarkitektur 23 5.4.4 Andre organiserte formidlingsarenaer 23 5.5 Det frivillige kulturminnevern 23 5.5.1 Nasjonale frivillige organisasjonar 23 5.5.2 Regionale frivillige organisasjonar 24 5.5.3 Lokale lag 24 5.6 Grunneigarane 24 6. LOVVERKET 25 6.1 Lov om kulturminner av 9. juni 1978 25 6.2 Lov om planlegging og byggesaksbehandling av 26.juni 2008 25 6.3 Lov om forvalting av naturens mangfold av 19. juni 2009 27 7.SENTRALE OMGREP I KULTURMINNEVERNET 28 DEL 4: STEINKJER SI HISTORIE 29 8.1 Innleiing 30 8.2 12000 år på 24 timar 30 DEL 5: KULTURMINNE I STEINKJER 32 9. Oldtid og melllomalder 33 9.1 Bergkunst 33 9.1.1 Bøla 33 9.1.2 Helleristningar i Beitstad 33 9.2 Busettingsspor 34 9.2.1 Våttabakken 34 9.2.2 Toldnes 35 9.2.3 Gjævranmarka 35 9.2.4 Giskåsmarka 36 9.2.5 Storaunet på Oftenåsen 36 9.3 Graver 37 9.3.1 Trekantanlegg 37 9.3.2 Gravfeltet på Helge 37 9.3.3 Guin 38 9.3.4 Vekreshaugen 38 9.3.5 Steinsettinga på Tingvold 38 9.3.6 Fornminna på Eggevammen 39 9.3.7 Skeifeltet 39 9.3.8 Gravrøysene på Rensviktangen og Sandviktangen 39 9.4 Vegfar 39 9.4.1 Vegleia mellom Nodal og Strømstad 40 9.4.2 Vegen mellom Vibe og Helge 40 9.4.3 Hulveg og gravrøys på Tessem 40 9.4.4 Hulvegar på Fornes i Stod 40 9.4.5 Vegen over Kvamsåsen 41 9.4.6 Den gamle kongevegen, Sparbu-leia 41 9.4.7 Kavlbruene ved Fisknes 41 9.5 Heilage og magiske stader 41 9.5.1 Råmmåguttu og offersteinen 42 4 9.5.2 Vortesteinen i Stod 42 9.5.3 St.Olavskjelda i Egge 42 9.6 Bygdeborgar 42 9.6.1. Bygdeborgen på Hoåsen 43 9.6.2 Gjævranslottet 43 9.6.3 Skansåsen 44 9.6.4 Bygdeborgane Nattsjøberget og Vinillen 44 9.6.5. Bygdeborgane i Beitstad 44 9.6.5.1 Steinfjellet 44 9.6.5.2 Kvitberget på Oppdal 45 9.6.5.3 Østvik 45 9.6.5.4 Elnan 46 9.6.6. Bygdeborgene i Sparbu 46 9.6.6.1 Johalla 46 9.6.6.2 Korpdalsberget 46 9.7 Vardar 46 9.7.1 Ulvenvarden 47 9.7.2 Borghatten 47 9.8 Fangstanlegg 47 9.8.1 Kolåsen i Ogndal 47 9.8.2 Grøtan i Kvam 48 9.8.3 Roktplassen i Ogndal 48 9.8.4 Falkefangst i Skjækerfjella? 48 9.9 Jernutvinningsanlegg 48 9.9.1 Jernblåster ved Skjærsjøen i Beitstad 49 9.9.2 Jernutvinning i Ogndal 49 9.10 Steinbrot 49 9.10.1 Slipsteinsberget i Sparbu 49 9.10.2 Steinbrotet på Jørem 50 9.11 Førreformatoriske kyrkjer og kyrkjestader 50 9.11.1 Mære kyrkje 50 9.11.2 Ol kyrkjestad 50 9.11.3 Kvam gamle kyrkjestad 51 9.11.4 Solberg gamle kyrkjestad 52 10. Nyare tids kulturminne 53 10.1 Bustad og busetting 54 10.1.1 Storgardane 54 10.1.1.1 Vibe 54 10.1.1.2 Trana, øvre 55 10.1.1.3 Hegge 55 10.1.1.4 Tuv 55 10.1.1.5 Gjævran 56 10.1.1.6 By 56 10.1.1.7 Egge gard 56 10.1.1.8 Five austre i Kvam 57 10.1.2 Firkanttunet 58 10.1.3 Fjellgarden 59 10.1.3.1 Bøverdalen 59 10.1.3.2 Giltmarka 59 5 10.1.3.3 Hals 60 10.1.3.4 Kvernå 60 10.1.3.5 Roktgarden 60 10.1.4 Småbruket 61 10.1.4.1 Bakken i Stod 61 10.1.5 Husmannsplassen 61 10.1.5.1 Aunplassen 62 10.1.5.2 Husmannsplassar i Steinvika 62 10.1.5.3 Sagplassen/Storvoll på Gaulstad 62 10.1.6 Bureisingsbruket 62 10.1.6.1 Hollåsfeltet 62 10.1.6.2 Lia 63 10.1.6.3 Vassaunet 63 10.1.6.4 Floin i Sprova 63 10.1.7 Samisk busetting og samiske kulturminne 63 10.1.7.1 Skaril har sett namn etter seg i Kvam 63 10.1.7.2 Finnplassen i Laupsmarka i Stod 64 10.1.7.3 Hatlingplassen Nolla 64 10.1.7.4 Finnheimen i Stod 64 10.1.7.5 Limbuåsen, Finnstuvollen og Finnstutangen i Følling 64 10.1.8 Bygdesentra 64 10.1.9 Steinkjer - "Bygdenes By" 65 10.1.9.1 Sneppen 65 10.1.9.2 Gamle Kongeveg 65 10.1.9.3 Finnmarka 65 10.1.9.4 Anna Kammens hus 66 10.1.9.5 Sveitserstil - Møllevegen 2 66 10.1.9.6 Gardsbruk i sveitserstil: Overrein og Bruem 66 10.1.9.7 Villaer i sveitserstil: Bergstrand, Ølvesheim, Trollhaugen 66 10.1.9.8 Art Noveau 67 10.1.9.9 Nyklassistiske villaer og embetsmannsbustadar 67 10.1.9.9.1 Johan Bojers gate 1-7 67 10.1.9.10 Funkis på Nordsihaugen 67 10.1.9.11 Funkis i sentrum 68 10.1.9.12 Folkefunkis på landsbygda 68 10.1.10 Gjenreisingsbyen 68 10.1.10.1 Sverre Pedersen og Sverre Olsen 71 10.1.10.2 Gjenreisingsbyens omdømme 72 10.1.10.3 Vern av gjenreisingsbyen 73 10.1.10.4 Svenskbyen 73 10.1.10.4.1 Ogndalsvegen 48/50 74 10.1.10.5 Villastrøket Sørsibakken 74 10.1.10.5.1 Furuskogvegen 26 74 10.1.10.5.2 Furuskogvegen 3 74 10.1.10.5.3 Furuskogvegen 18 75 10.1.10.6 Milbo 75 10.1.10.7 Ogndalsvegen 66 -111 75 10.1.10.8 Kalv Arnesons gate 16 76 10.1.10.9 Nyreising i Egge og Ogndal 76 10.1.10.9.1 Åsvegen 50 76 6 10.1.10.9.2 Bergvegen 16/18 76 10.2 Landbruk 76 10.2.1 Seterdrift 77 10.2.1.2 Åssvesetran 77 10.2.1.3 Huslia 77 10.2.1.4 Heggesbekksetran 78 10.2.1.5 Aunsetran i Sparbu 78 10.2.1.6 Gjetarsteinen i Volhaugen 78 10.2.2 Fjellslått 78 10.2.2.1 Kasperbua og Veinesbua i Kvamsfjella 79 10.2.2.2 Stakkstonga i Nollamarka 80 10.2.3 Myrdyrking 80 10.2.3.1 Myra 80 10.3 Skogbruk 81 10.3.1 Vassfallet ved Selli 81 10.3.2 Fløytardammar 81 10.3.3 Løftarar 82 10.3.4 Skogastuer 82 10.4 Handel 82 10.4.1 Røysing bygdesentrum 82 10.4.2 Kvitvangsvågen 82 10.4.3 "Sko-Schei" 83 10.5 Bergverk 83 10.5.1 Kopparverka i Ogndal 83 10.5.1.1 Rokne smeltehytte 84 10.5.2 Sølvgruva i Oftenåsen 84 10.5.3 Skrattåsgruva på Byafjellet 85 10.5.4 Marmorbrotet på Lænn i Sparbu 85 10.6 Vasskraft 86 10.6.1 Helge-Rein-By Brug A/S 86 10.6.1.1 Spinneriet 86 10.6.1.2 Sliperiet 86 10.6.1.3 Arbeidarbustaden Storhåggan 87 10.6.1.4 Taubanen til Eggebogen 87 10.6.2.
Load more

Recommended publications
  • Konsesjonssøknad Delstrekning Klæbu-Namsos
    Konsesjonssøknad Spenningsoppgradering i Midt-Norge Delstrekning Klæbu-Namsos Søknad om konsesjon for ombygging fra 300 til 420 kV Juni 2010 Fosnes Høylandet Flatanger Namsos OverhallaGrong Osen Grong Namdalseid Roan Snåsa Steinkjer Åfjord Verran Inderøy Bjugn Mosvik Rissa Verdal Levanger Leksvik Frosta Stjørdal Trondheim Malvik Meråker Skaun Melhus Klæbu Selbu Juni 2010 Konsesjonssøknad. Spenningsoppgradering. 300/420 kV-ledning Klæbu - Namsos Forord Som følge av behovet for å sikre en stabil strømforsyning, ønsket om tilrettelegging for utbygging av ny grønn kraft samt målet om en felles kraftpris i Norge, er det nødvendig å øke overføringskapasiteten i sentralnettet. Statnett SF legger derfor med dette frem søknad om konsesjon, ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse for spenningsoppgradering (ombygging) av eksisterende 300 kV-ledning Klæbu – Verdal – Ogndal – Namsos fra Klæbu transformatorstasjon i Klæbu kommune, via Verdal og Ogndal transformatorstasjoner i henholdsvis Verdal og Steinkjer kommuner, til Namsos transformatorstasjon i Overhalla kommune. Ledningen vil etter ombygging kunne drives med 420 kV spenning. Søknaden omfatter også utvidelse av Klæbu transformatorstasjon samt ombygging av Verdal, Ogndal og Namsos transformatorstasjoner, og nødvendige omlegginger av eksisterende ledninger ved inn- og eventuelt utføring til nevnte transformatorstasjoner. Denne strekningen utgjør et av flere trinn i spenningsoppgraderingen av sentralnettet i Midt-Norge. Spenningsoppgraderingen og tilhørende anlegg vil berøre Klæbu, Trondheim og Malvik kommuner i Sør-Trøndelag fylke og Stjørdal, Levanger, Verdal, Steinkjer, Namsos og Overhalla kommuner i Nord-Trøndelag fylke. Statnett har i 2008/2009 søkt konsesjon for en ny 420 kV-ledning fra Namsos transformatorstasjon til Storheia i Åfjord kommune. Videreføring fra Storheia via Snillfjord til Orkdal eventuelt Trollheim i Surnadal kommune ble konsesjonssøkt i mai 2010.
    [Show full text]
  • Kulturarven I Steinkjer
    KULTURMINNEPLAN FOR STEINKJER KOMMUNE 2014-2018 KULTURARVEN I STEINKJER 1 2 FORORD Kvart enkelt kulturminne er ein ikkje-fornybar ressurs. Det representerer ein verdfull historisk miljøverdi og inngår som eit viktig element i den heilskaplege samfunnsutviklinga. Samtidig blir det stadig skapt nye kultur- minne. Hovudmålsettinga med ein kulturminneplan for Steinkjer kommune er å auke kunnskapen om vår historie og styrke Steinkjer sin identitet og attraktivitet. Planen skal understøtte satsinga på kulturbasert næring og rei- seutvikling. Historia til Steinkjer skal vere ein ressurs i den vidare samfunnsutviklinga. Det er viktig å finne eit representativt utval av kulturminne vi skal ta vare på, slik at vi kan gi oss sjølve og dei som kjem etter, eit mest mogleg samla bilete av kulturarven til Steinkjer. Eit viktig poeng her er vern gjennom bruk, sjølv om bruken i dag kan vere annleis enn den opphavlege. Kulturminneplanen skal omhandle alle kulturminne, både automatisk freda fornminne eldre enn 1537 og nyare tids kulturminne. Alle objekt finst i databasen www.mittkulturminne.no. Immaterielle kulturminne er knytta til mange av kulturminna. Lause gjenstandar er ikkje tatt med i planen. Det er lagt vekt på at planen skal vere lett å lese og framstå som interessant for dei som bur i Steinkjer. Både skular og historieinteresserte skal ha nytte av planen. Prosjektet har fått økonomisk støtte fra Riksantikvaren Planen er vedtatt i kommunestyret 25. mars 2015. 3 4 INNHALDSFORTEIKNING DEL 1: INNLEIING 13 1.1 Bakgrunn 13 1.2 Kva er eit kulturminne?
    [Show full text]
  • Friskus'n 2009
    NR. 1 - 2009 35. ÅRGANG Årsmelding for 2008 www.ogndalil.no 1 ÅRSMØTE OGNDAL IL Mandag 9. mars kl. 19.00 på Gildevangen Til behandling: Lovfestede saker, herunder valg. Innkomne saker. STØTT OGNDAL I.L. GJENNOM GRASROTANDELEN Ogndal idrettslag har blitt registrert i Frivillighetsregisteret. Det betyr at laget kan motta fem prosent av det beløpet som hver og en av dere spiller for hos Norsk Tip- ping uten at det koster dere noe ekstra. Orientering fra Norsk Tipping om Grasrotandelen (sitert fra https://www.norsk-tipping.no/grasrotandelen) “Fra 1. mars 2009 kan du som spiller hos Norsk Tipping bestemme hvilket lag eller forening i lo- kalmiljøet som skal motta inntil fem prosent av det beløpet du spiller for. Grasrotandelen går ikke utover innsatsen eller premien din, men kommer i tillegg til det du spiller for. Forutsetningen er at laget eller foreningen er registrert i Frivillighetsregisteret. Spillerkortet Spillerkortet til Norsk Tipping er selve nøkkelen til Grasrotandelen. Du må altså spille registrert for å kunne gi inntil fem prosent av innsatsen din til den organisasjonen eller foreningen du ønsker. Når du har funnet frem til den du ønsker å støtte, blir dette registrert på deg som spiller. Dermed sikrer du at mottakeren din blir støttet hver gang du spiller – selvfølgelig uten at det går på bekostning av innsatsen din eller premien din. Grasrotandelen gjelder på alle spillene til Norsk Tipping, bortsett fra Flax og Extra. Vinn – vinn! Det har ingenting å si om du taper eller vinner på spillet ditt. Du blir heller ikke belastet noe for å være grasrotgiver. Har du for eksempel spilt for 100 kroner på Lotto gir Norsk Tipping fem kroner som går direkte til den mottakeren du selv har plukket ut.
    [Show full text]
  • Kulturarven I Steinkjer
    KULTURMINNEPLAN FOR STEINKJER KOMMUNE 2014-2018 KULTURARVEN I STEINKJER 1 2 FORORD Kvart enkelt kulturminne er ein ikkje-fornybar ressurs. Det representerer ein verdfull historisk miljøverdi og inngår som eit viktig element i den heilskaplege samfunnsutviklinga. Samtidig blir det stadig skapt nye kultur- minne. Hovudmålsettinga med ein kulturminneplan for Steinkjer kommune er å auke kunnskapen om vår historie og styrke Steinkjer sin identitet og attraktivitet. Planen skal understøtte satsinga på kulturbasert næring og rei- seutvikling. Historia til Steinkjer skal vere ein ressurs i den vidare samfunnsutviklinga. Det er viktig å finne eit representativt utval av kulturminne vi skal ta vare på, slik at vi kan gi oss sjølve og dei som kjem etter, eit mest mogleg samla bilete av kulturarven til Steinkjer. Eit viktig poeng her er vern gjennom bruk, sjølv om bruken i dag kan vere annleis enn den opphavlege. Kulturminneplanen skal omhandle alle kulturminne, både automatisk freda fornminne eldre enn 1537 og nyare tids kulturminne. Alle objekt finst i databasen www.mittkulturminne.no. Immaterielle kulturminne er knytta til mange av kulturminna. Lause gjenstandar er ikkje tatt med i planen. Det er lagt vekt på at planen skal vere lett å lese og framstå som interessant for dei som bur i Steinkjer. Både skular og historieinteresserte skal ha nytte av planen. Prosjektet har fått økonomisk støtte fra Riksantikvaren Planen er vedtatt i kommunestyret [dato]. [Den endelege utgåva vil bli utstyrt med litteraturliste, kart og med nokre illustrasjonar i tillegg]. 3 4 INNHALDSFORTEIKNING DEL 1: INNLEIING 13 1.1 Bakgrunn 13 1.2 Kva er eit kulturminne? 13 DEL 2: PLANDOKUMENTET 14 2.
    [Show full text]