Faktaark Sigdal Kommune

Faktaark Sigdal kommune

Innhold:

• Politisk virksomhet o Kommunestyret side 2 o Formannskapet side 3 • Kommentarer fra kommunens hjemmeside side 3 • Kommentarer fra kommunens årsberetning side 4 • Oppsummering side 5 • Befolkningsframskriving side 6 • Behovsprofil – kommunene i regionen side 8 • Tjenestebehov side 12 • Folkehelseprofilen side 13 • Økonomi for kommunene i regionen side 15 • Interkommunalt samarbeid side 19 • Finansanalyse side 20 • Generelt om Buskerud side 25

Sigdal kommune

Kommunestyret

Medlemmer:

Kari Kolbræk Ask (Sp) Tone Eidal Frøvoll (Sp) Henrik Østbye Fremgård (Sp) Torstein Aasen (Sp) Sissel J. Hoffart Eidal (Sp) Anne Kristine Norman (Sp) Lars Foss (Sp) Gro Sund (Sp) Runar Eidal (Sp) Hellik Kolbjørnsrud (H) Bård Sverre Fossen (H) Frode Haugen (H) Åse Lene Eckhoff (H) Jan Midtskogen (Ap) Karin Synnøve Bråthen (Ap) Knut Erik Kjemperud (Ap) Runolv Stegane (V) Marit Svarverud (V) Svein Jakob Hollerud (V) Rune Kaino Nikolaisen (V) Frode Borge (Frp)

Formannskapet:

Medlemmer:

Kari Kolbræk Ask (Sp/H) Tone Eidal Frøvoll (Sp/H) Torstein Aasen (Sp/H) Hellik Kolbjørnsrud (Sp/H) Bård Sverre Fossen (Sp/H) Runolv Stegane (V) Jan Midtskogen (Ap)

Sigdal kommune

Fra kommunens hjemmeside

«Sigdal kommune - 842 kvadratkilometer - 3509 innbyggere pr. 01.01.2014. Dalens totale lengde langs hovedveien - 7,5 mil.

Midt i Buskerud fylke - mellom Numedal i vest og Hallingdal i øst - ligger Sigdal kommune. Bygda strekker seg fra Simostranda i Modum til Haglebu på vestsida av Norefjell, - et langstrakt dalføre med alt fra vide jordbruksbygder i sør til høgfjell i nord.

Fra kommunesentret Prestfoss er det rundt 6 mil til alle de tre Buskerud - byene.

Riksvei 287 fra Åmot i Modum er den eneste riksveiadkomsten vi har. Fra Eggedal sentrum langt nord i kommunen fortsetter Rv 287 i fylkesvei 211 til Bromma i Hallingdal. Fra Åmot til Prestfoss er det 27 km, derfra til Eggedal 33 km. Videre over fjellet (Haglebu) er det 38 km til Rv 7 ved Bromma. Avstand Åmot - Bromma er da ca 10 mil.

Ellers er det fylkesveier fra både øst og vest. Vi kan nevne Fv 134 fra Numedal (Lampeland) til Sandsbråten ca 3 km nord for Prestfoss ( 29 km )og Fv 191 fra Krøderen til Sundbakken ca 4 km sør for Prestfoss (15 km).

Næringsliv:

Sigdal er tradisjonelt sett en typisk jord -og skogbrukskommune, og landbruket betyr fremdeles svært mye både direkte og indirekte. Vi har nesten 500 jordeiendommer som har i drift rundt 33.000 dekar og nesten 600 skogeiendommer med rundt 460.000 dekar produktiv skog. I tillegg kommer store utmarks -og fjellområder.

Rundt 2/3 av jorda blir brukt til kornproduksjon, resten til gras og poteter. Fra skogen tas det hvert år ut rundt 65.000 kubikkmeter tømmer.

Den enorme veksten på Sigdalkjøkken - fabrikken for to-tre tiår siden gjorde at Sigdal også ble en industrikommune. Sjøl om virksomheten nå kun omfatter sammensetning og distribusjon til det norske markedet, så er kjøkkenfabrikken en hjørnestensbedrift med sine 115 årsverk. Vi har også industri -og sagbruksvirksomhet både i Eggedal, Nedre Eggedal, Prestfoss og på Nerstad.

Kulturbasert reiseliv og hytteturisme er viktig for Sigdal. Sigdal og Eggedal Museum og Folkemusikksentret for Buskerud på Prestfoss og kunstnerhjemmene til Th. Kittelsen og Chr. Skredsvig er viktige brikker i Kunstnerdalen-opplegget. Med rundt 3200 hytter og med stadig stor etterspørsel etter hyttetomter betyr hytteturismen og byggevirksomhet rundt dette mye for næringslivet i Sigdal. Tilrettelegging for høyere standard med strøm, vei, vann og kloakk i noen områder øker etterspørselen.

Som mange andre distriktskommuner har også Sigdals befolkning problemer med å finne arbeid i hjemkommunen. Med forholdsvis kort vei til et stort arbeidsmarked har likevel mange valgt Sigdal som bokommune. Rundt 40 prosent av arbeidsstyrken pendler ut av kommunen.»

Sigdal kommune

Fra kommunens årsberetning 2013:

«Resultatet i 2013 var kr 18.171.321,-. Det er 6,6 prosent av driftsinntektene, 3,6 prosent høyere enn fylkesmannens normtall. Korrigert for bruk av bundne driftsfond på 1,9 millioner kroner, avsetning til bundne driftsfond på 10,6 millioner kroner, kursgevinst på 1,7 millioner kroner og MVA-kompensasjon fra investeringer på 3,5 millioner kroner, så er korrigert netto driftsresultat 4,3 millioner kroner, som utgjør 1,6 prosent av driftsinntekter. I 2012 var korrigert netto driftsresultat 1,2 millioner kroner, året før var det negativt med minus 1,7 millioner.

Sigdal kommune hadde i 2013 en skatteinngang på omlag 85,7 millioner kroner. Dette er 3,1 millioner kroner mer enn tilsvarende i 2012, og 2,2 millioner kroner mer enn i vedtatt budsjett. Høy skatteinngang virker inn på rammetilskuddet med en reduksjon som utgjorde 1,4 millioner kroner i forhold til budsjettert.

2013 var det siste av fem år hvor man på vegne av Sigdal, Rollag og Nore og Uvdal kommune, har regnskapsført den årlige utbetalingen til Utviklingsfondet for Trillemarka Rollagsfjell på til sammen 30 millioner kroner. Dette er midler som er bundet til fondet og som må trekkes ut ved vurdering av kommunens resultat, og forutsetning for å finansiere drift. En annen faktor som styrker resultatbildet er føringen av premieavvik, uten at dette er udelt positivt for kommunen. I 2013 er nettoeffekten at denne føringen forbedrer resultatet med 2 millioner kroner, men dette er bare en utsettelse av kostnader som må føres «inn» i regnskapet fordelt over de neste 10-årene.

Lønnsoppgjøret i 2013 var et svært moderat oppgjør. Dette var helt avgjørende for å gjenvinne litt av balansen etter den utviklingen som har funnet sted på lønns- og pensjonsutgifter senere år. Like fullt er det åpenbart at kommunen ikke har klart å hente inn igjen det gapet som oppsto mellom ramme og faktisk dimensjon på tjenestene etter lønns- og pensjonsvekst i 2012. I 2012 var merforbruket på planområder hele 10,5 millioner kroner som følge av at det ikke var satt av på langt nær nok til å justere for lønns- og pensjonsvekst det året. I 2013 er merforbruket 5,4 millioner. Merforbruket er fortsatt problematisk, men det er gjort signifikante reduksjoner i utgifter innenfor teknisk sektor, og dette arbeidet fortsetter. Merforbruket på teknisk sektor skriver seg nå i hovedsak fra manglende budsjettering av positive avsetninger til selvkostfond, noe man også arbeider for å rette opp.

Utfordringen nå er for det første at pleietyngde og omfang innenfor eldreomsorgen vanskelig lar seg presse inn i den rammen som har ligget til grunn siden revidert budsjett høsten 2012. Det andre utfordringsområdet er barnevern. I 2013 ble barnevernstjenesten innlemmet i Midt- Buskeruds barneverntjeneste. Rådmann og kommunestyre vil følge situasjonen tett for å evaluere utvikling i tjenesten da utgiftene på dette området ligger betydelig utenfor normtall som måtte være relevante for Sigdal å legge til grunn.

Sigdal kommune har håndtert en krevende situasjon som kom med omlegging av inntektssystemet i 2011. Det er imidlertid en rekke «marginer» som noe tilfeldig har slått positivt ut, uten at man kan legge dette til grunn over tid. Arbeidet med å skape et mer reelt og varig handlingsrom må holde frem.»

Sigdal kommune

Oppsummering:

Hovedutfordringen for alle kommunene er den sterke veksten i antall eldre og behovet for dimensjonering av tjenestetilbudet frem i tid.

Behovsprofilen for Sigdal viser andelen unge er lavere enn landsgjennomsnittet, mens andelen eldre ligger over landsgjennomsnittet. Ressursbruken i Sigdal ligger over landsgjennomsnittet for alle områder med unntak av barnehagesektoren.

Sigdal har høyere enhetskostnader pr. elev i grunnskolen, men ligger under landsgjennomsnittet på de øvrige områdene.

Kommunens skatteinntekt ligger på 97 % av landssnittet ved utgangen av 2013. Korrigerte frie inntekter (ekskl. eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter) ligger på 98 % av landsgjennomsnittet.

Sigdal kommune

Befolkningsframskrivninger

Befolkningsframskrivningene er basert på tall fra mellomalternativet i SSB sine kommunevise befolkningsframskrivninger. Framskrivningene går mange år frem i tid og må sees på som illustrasjoner av mulige utviklingsbaner.

4500

4000

3500

3000 Middels nasjonal vekst (Alternativ MMMM) 2500 Lav nasjonal vekst 2000 (Alternativ LLML)

1500 Høy nasjonal vekst (Alternativ HHMH) 1000

500

0 2014 2020 2025 2030 2035 2040

• Sigdal kommune kan forvente en befolkningsnedgang både på middels og lav nasjonal vekst. Kommunen kan kun forvente en befolkningsøkning på høy nasjonal vekst. • Størst økning fra 2014 til 2040 (MMMM) i prosent er i aldersgruppen 67 + med 50 %. • Sigdal kommune kan forvente en nedgang i alle de yngre aldersgruppene. Størst nedgang i gruppen 16 - 19 år med 23 %.

Sigdal kommune

Diagrammet under viser utviklingen i de eldste aldersgruppene etter mellomalternativet i SSBs prognoser.

Endring i befolkningssammensetningen

Tabellen under viser fremskrevet folkemengde etter alder ved middels nasjonal vekst (Alternativ MMMM). Kilde: SSB

Sigdal 2014 2020 2030 2040 %-vis endring 0 år 22 29 29 29 31,8 % 1-5 år 173 156 159 157 -9,2 % 6-12 år 299 260 240 233 -22,1 % 13-15 år 130 132 105 105 -19,2 % 16-19 år 181 180 142 139 -23,2 % 20-44 år 951 871 924 892 -6,2 % 45-66 år 1111 1110 972 865 -22,1 % 67-79 år 405 519 576 576 42,2 % 80-89 år 184 162 252 307 66,8 %

90 år eller eldre 53 50 44 82 54,7 %

Sigdal kommune

Behovsprofil

Befolkningssammensetningen har betydning for dimensjoneringen av de kommunale tjenestene og har gjennom utgiftsutjevningen i rammetilskuddet også betydning for kommunenes inntekter. Der aldersgruppenes andel av befolkningen er lavere enn gjennomsnittet for landet vil dette gi lavere uttelling på utgiftsutjevningen, og der andelen er høyere enn gjennomsnittet vil kommunen få høyere uttelling på utgiftsutjevningen.

Sigdal kommune

Fødselsoverskudd/inn- og utflytting

Befolkningsutviklingen bestemmes av forholdet mellom fødte og døde og forholdet mellom inn- og utflytting.

Sigdal kommune

Utdrag fra folkehelseprofilen 2014:

Om befolkningen • Andelen eldre over 80 år i 2020 er estimert til å være høyere enn i landet som helhet. • Andelen som bor alene er ikke entydig forskjellig fra landsnivået. Levekår • Andelen med videregående eller høyere utdanning er ikke entydig forskjellig fra landsnivået. • Kommunen er ikke entydig forskjellig fra landet som helhet når det gjelder andelen barn (0-17 år) som bor i husholdninger med lav inntekt. Lav inntekt defineres her som under 60 % av nasjonal medianinntekt. • Andelen barn med enslig forsørger er lavere enn i landet som helhet. Miljø • Datagrunnlaget på temaområdet miljø er begrenset. Les mer om miljø og helse på midtsidene. • Andelen med skader er lavere enn i landet som helhet, vurdert etter sykehusinnleggelser. Skole • Andelen 10.-klassinger som trives på skolen er ikke entydig forskjellig fra andelen i landet som helhet. Kommuneverdien kan skjule stor variasjon mellom skoler. • Det er utilstrekkelig tallgrunnlag for å vise statistikk på andelen 5.-klassinger som er på laveste mestringsnivå i lesing. • Frafallet i videregående skole er ikke entydig forskjellig fra andelen i landet som helhet. Levevaner • Det finnes lite statistikk på levevaner. Indikatorer på temaområdet helse og sykdom kan gi informasjon om befolkningens levevaner. • Utbredelsen av overvekt er ikke entydig forskjellig fra landsnivået, vurdert etter andelen menn med KMI > 25 kg/m² på sesjon. Helse og sykdom • Forventet levealder for menn er ikke entydig forskjellig fra landsnivået. • Andelen med psykiske symptomer og lidelser er lavere enn i landet som helhet, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. • Utbredelsen av hjerte- og karsykdommer er ikke entydig forskjellig fra landsnivået, vurdert etter sykehusinnleggelser. • Sykdommer og plager knyttet til muskel- og skjelettsystemet ser ut til å være mindre utbredt enn i landet som helhet, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. • Tykk- og endetarmskreft ser ikke ut til å være entydig forskjellig fra landsnivået, vurdert etter antall nye tilfeller.

Sigdal kommune

Folkehelse og levekår:

Sigdal kommune

Økonomi

Driftsinntekter

Tabellen viser korrigerte frie inntekter i 2013 korrigert for variasjoner i utgiftsbehov. Som frie inntekter regnes skatt på inntekt og formue, statlig rammetilskudd, eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter.

Sigdal Krødsherad Modum Buskerud Landet 102 104 97 98 100 Tabell: Korrigerte totale frie inntekter i % av landsgjennomsnittet i 2013 (Kilde: St.prp.nr.95 S 2013- 2014).

Det varierer mellom kommunene hvor stor andel av frie inntekter som kommer fra eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter.

Sigdal Krødsherad Modum Buskerud Landet 98 102 97 99 100

Tabell: Korrigert frie inntekter, ekskl. eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter, i % av landsgjennomsnittet i 2013 (Kilde: St.prp.nr.95 S 2013-2014).

Prioritering:

Som uttrykk for prioritering av midler til de ulike tjenesteområdene brukes ofte netto driftsutgifter. For å få sammenlignbare tall må det korrigeres for folkemengde. Utgiftene regnes pr. innbygger i målgruppen.

Landet Netto driftsutgifter Sigdal Krødsherad Modum Buskerud u/Oslo per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager 97 416 114 984 119 302 115 392 118 852 grunnskolesektor (202, 215, 222, 223), per innbygger 6-15 år 111 855 113 851 101 297 98 109 98 916 pr. innbygger i kr, kommunehelsetjenesten 2 564 2 188 1 952 2 090 2 160 pr. innbygger i kr, pleie- og omsorgtjenesten 20 677 16 731 16 144 14 914 15 561 sosialtjenesten pr. innbygger 20-66 år 1 924 1 927 2 919 3 179 2 975 per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten 12 659 9 402 10 337 8 491 7 194 administrasjon og styring i kr. pr. innb. 5 562 7 167 3 333 3 917 4 036 Ressursbruken i Sigdal kommune ligger over landsgjennomsnittet for alle områder med unntak av barnehagesektoren.

Enhetskostnader

For å si noe om effektiviteten innen de ulike tjenesteområdene tas utgangspunkt i brutto driftsutgifter pr. bruker. Nøkkeltallene nedenfor viser brutto driftsutgifter for den delen av tjenesteproduksjonen som skjer i kommunen egen regi, og er korrigert for dobbeltføringer

Sigdal kommune

16 som skyldes viderefordeling av utgifter eller internkjøp og det er beregnet avskrivninger som en del av driftsutgiftene.

Landet uten Korrigerte brutto driftsutg. Sigdal Krødsherad Modum Buskerud Oslo i kr per barn i kommunal barnehage .. 145 545 166 603 155 691 162 216 grunnskole, skolelokaler og skole- skyss (202, 222, 223), per elev 108 523 119 415 103 235 91 870 100 288

pr. mottaker av hjemmetjenester (i kr) 166 149 142 404 242 983 203 704 222 601 institusjon, pr. kommunal plass 901 044 944 760 957 429 1 004 438 967 230 Brutto driftsutgifter i kr pr. km kommunal vei og gate 69 067 51 341 136 459 168 636 120 936

Sigdal kommune har høyere enhetskostnader pr. elev i grunnskolen, men ligger betydelig under landsgjennomsnittet på de øvrige områdene. Kommunen har kun private barnehager.

Netto driftsresultat:

Netto driftsresultat viser resultatet av årets drift når alle utgifter (inkl. renter og avdrag) er dekket.

Netto driftsresultat viser hva som er igjen av årets inntekter til avsetninger og egenfinansiering av investeringer. Netto driftsresultat bør ligge på minimum 3 % av driftsinntektene.

Nettoinntektsføringen av premieavviket i 2013 utgjorde 2 mill. kr. I 2012 utgjorde den 7 mill. kr.

Sigdal kommune

«Driftsresultat i perioden 2009 til 2013 inneholder en andel «låst inntekt» i midler til Utviklingsfondet på 6 mill. kroner, hvorav kun en tredjedel er å regne for Sigdals inntekt, og hele beløpet er låst til fond.» Investeringer, gjeld og reserver

Investeringer føres i et eget regnskap og kan finansieres enten av årets driftsmidler, tidligere avsetninger (fond) eller lånefinansieres. Renter og avdrag på låneopptakene skal dekkes av de løpende inntektene. Lånefinansiering vil binde opp deler av driftsinntektene over mange år. Det er derfor de løpende inntektene som setter grenser for hvor mye kommunene kan lånefinansiere. Hvordan investeringene finansieres vil ha stor betydning for kommunens økonomiske handlefrihet fremover.

Sigdal kommune

For å håndtere svingninger og svikt i inntektene og uforutsette utgifter, er kommunene tjent med å ha fritt disponible reserver (disposisjonsfond). Jo større inntekter/utgifter er, jo større bør disposisjonsfondet være. Midler til disposisjonsfond må skaffes ved at driftsutgiftene det enkelte år er mindre enn driftsinntektene. Hvis disposisjonsfondet reduseres fra år til år, kan dette være et tegn på at driftsnivået er for høyt i forhold til inntektene. Økonomisk ubalanse kan skyves ut i tid ved å tære på oppsparte midler, men når reservene er brukt opp, vil kommunen ikke lenger har økonomisk handlingsrom på kort sikt.

«Utviklingsfond Tr-R er et felles fond for tre kommuner, Nore og Uvdal, Rollag og Sigdal. Fondet ble etablert i forbindelse med vernesaken for Trillemarka-Rollagfjell i 2009 og bygges opp i sin helhet av årlige bevilgninger fra staten med 6 mill. kroner i 5 år dvs totalt 30 mill. kroner i 2013. Forvaltningen av fondet er organisert som et interkommunalt samarbeid og administreres av Sigdal kommune etter vedtatte retningslinjer.»

Sigdal kommune

Status interkommunalt samarbeid Midt-Buskerud

Sigdal kommune

Finansanalyse – Sigdal kommune

Sigdal kommune

Statistikkmotor KOMMUNEBILDET Velg kommune i nedtrekksmeny i gul celle nedenfor

Kostraområde Kommuneregnskap 0621-Sigdal Styringsark for tabeller og diagrammer 0621 Sigdal

Kommunebildet - Sammendrag kommuneregnskap Sigdal 2009 2010 2011 2012 2013

Kostratall driftsregnskap hentet: Tall fra Kostra pr 24.06.14 Tabellnr 6398 Sammendrag - Driftsregnskapet 2009 2010 2011 2012 2013 Driftsinntekter 243 355 251 060 247 709 260 638 274 388 Driftsutgifter 232 701 235 659 236 419 248 681 263 221 Brutto driftsresultat (inkl avskrivninger ekskl avdrag) 10 654 15 401 11 290 11 957 11 167 Resultat eksterne finansieringstransaksjoner -2 892 -6 752 -12 125 -8 278 -2 946 Motpost avskrivninger 6 845 7 141 7 602 9 515 9 956 Netto driftsresultat 14 607 15 790 6 767 13 194 18 177 Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk 0 0 0 0 0 Bruk av disposisjonsfond 1 316 1 434 1 588 2 756 762 Bruk av bundne fond 7 380 5 064 2 627 2 082 1 938 Bruk av likviditetsreserve 0 0 0 0 0 Sum bruk av avsetninger 8 696 6 498 4 215 4 838 2 700 Overført til investeringsregnskapet 6 231 10 587 1 973 5 957 4 034 Dekning av tidligere års regnskapsmessig merforbruk 0 0 0 0 0 Avsetninger til disposisjonsfond 642 1 857 987 1 532 5 456 Avsetninger til bundne fond 16 437 9 861 8 006 10 535 10 637 Avsetninger til likviditetsreserven 0 0 0 0 0 Sum avsetninger 23 310 22 305 10 966 18 024 20 127 Regnskapsmessig merforbruk / mindreforbruk (merforbruk i minus) -7 -17 16 8 750

Kostratall investeringsregnskap hentet: Tall fra Kostra pr 24.06.14 Tabellnr 6397 Årsregnskap - Investeringsregnskapet 2009 2010 2011 2012 2013 Inntekter -4 607 -2 782 -3 308 -3 014 -7 073 Utgifter 18 889 60 327 28 772 33 625 24 972 Andre eksterne poster som må finansieres (avdrag, utlån,kjøp aksjer) 7 960 27 663 9 691 6 602 27 919 Andre interne poster som må finansieres (avsetninger, inndekking mv) 2 113 1 877 418 5 645 87 Sum finansieringsbehov 24 355 87 085 35 573 42 858 45 905 Bruk av lån 16 588 74 389 25 567 30 605 13 596 Andre eksterne finansposter (mottatte avdrag, salg mv) 599 1 043 819 4 585 25 590 Overføringer fra driftsregnskapet 6 231 10 587 1 973 5 957 4 034 Andre finansieringsposter (fond mv) 938 1 065 1 218 1 711 2 686 Sum finansiering 24 356 87 084 29 577 42 858 45 906 Udekket / Udisponert 1 -1 -5 996 0 1

Kostratall balanseregnskap hentet: Tall fra Kostra pr 24.06.14 Tabellnr 6425 Årsregnskap - Balanseregnskapet 2009 2010 2011 2012 2013 Anleggsmidler 466 434 558 058 582 340 617 613 629 614 Omløpsmidler 148 368 129 448 110 762 115 872 128 883 Sum Eiendeler 614 802 687 506 693 102 733 485 758 497 Egenkapital (C) 190 972 205 908 182 841 196 119 207 669 Disposisjonsfond 15 051 14 689 13 827 12 368 16 756 Bundne Driftsfond 31 677 36 387 41 768 48 769 55 758 Ubundne Investeringsfond 996 964 29 5 60 Bundne Investeringsfond 820 842 868 890 251 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker Ak (Investering) 0 0 0 0 0 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker Ak (Drift) 1 774 1 774 1 774 1 774 1 774 Regnskapsmessig mindreforbruk 0 0 0 0 746 Regnskapsmessig merforbruk 0 0 0 0 0 Udisponert i investeringsregnskapet 0 0 0 0 0 Udekket i investeringsregnskapet -2 061 -372 -5 999 -377 -377 Likviditetsreserve 0 0 0 0 0 Kapitalkonto 142 715 151 624 130 574 132 690 132 701 Langsiktig gjeld 388 674 435 633 473 447 496 888 510 048 Herav pensjonsforpliktelse - langsiktig gjeld 188 176 205 249 234 737 251 721 282 217 Kortsiktig gjeld 35 157 45 965 36 818 40 477 40 781 Herav kassakredittlån 0 0 0 0 0 Herav premieavvik 3 464 3 752 4 266 4 436 4 449 Sum gjeld og egenkapital 614 803 687 506 693 106 733 484 758 498

Arbeidskapital (Omløpsmidler minus kortsiktig gjeld) 113 211 83 483 73 944 75 395 88 102 Ubrukte lånemidler 65 008 29 252 21 735 12 019 13 189 Balansekontroll - avvik - mindre avvik kan skyldes avrundinger -1 0 -4 1 -1

Egenkapitalens fondsdel 48 257 54 284 52 267 63 429 74 968

Sigdal kommune

Generelt om Buskerud:

Kommunestørrelse mål i folketall:

Antall Kommunestørrelse kommuner Prosent Folketall Prosent Under 5.000 innbyggere 11 52,4 32952 12,1 5.000 - 9.999 innbyggere 2 9,5 15925 5,8 10.000 - 19.999 innbyggere 2 9,5 31500 11,6 Over 20.000 innbyggere 6 28,6 191851 70,5

Sigdal kommune