9 Bibliotekaren 2005 Tidsskrift for Bibliotekarforbundet

Nå kommer gutta til bibliotekstudiet!

IFLA i Oslo: Svulstig åpningsseremoni, - men så møtes mennesker ...

Å mestre Frivillig kunnskaps- på IFLA- samfunnet konferansen Innhold Bibliotekaren ISSN 0804-4147 ISSN 1503-836X (online) Lederen har ordet side 3 Bibliotekaren er Bibliotekarforbundets tidsskrift og utkommer hver måned.

God IFLA-konferanse med svulstig åpning Ansvarlig redaktør Erling Bergan Bibliotekkonferansens åpningsseremoni hadde klare olympiske trekk. Pluss et snev av Melodi Grand Prix. Og litt lucia-feiring fra barnehagen. Seremonien Redaksjonens adresse toppet seg da Secret Garden mimet til playback på scenen mens et femtitalls Runnen 4, 6800 FØRDE korister/frivillige vandret inn på rad og rekke med hvert sitt tente lys og like Tlf.: 57 82 07 65 4 Mobil: 91 31 80 01 mange flaggbærere marsjerte opp på scenen til en crescendisk avslutning. Faks: 99 14 14 76 Epost: [email protected] Jeg satt ved siden av noen engelskmenn, og spurte om de likte åpnings- seremonien. ”Yes, very nice. Maybe a bit over the top. But nice.” Stoff Verden hadde vært et kjedelig sted uten britisk understatement. Vi mottar stoff i de fl este former og forma- ter. Usignerte artikler står for redaktørens regning. Frivillig på IFLA-konferansen: - Where is the elevator? side 8 Abonnement Kr. 290,- pr. år betales til BFs girokonto Å mestre kunnskapssamfunnet side 10 6039.05.64093. Merk innbetalingen «Abonnement». Alle henvendelser om abonnement rettes til BFs sekretariat i Lak- Gutta kommer! kegata 21, 0187 Oslo, tlf. 22 17 04 95, faks 22 151 nye bibliotekstudenter møtte første dagen ved Høgskolen i Oslo. Dette er 17 04 96, epost: [email protected]. fl ere enn i fj or, selv om b ibliotekstudiet er pålagt å kutte i antall studieplas- 14 Annonsepriser ser. Det mest overraskende er likevel at gutta nå utgjør 38 prosent av de nye 1/8 side kr. 800 studentene! De siste årene har andelen ligget mellom 25 og 30 prosent. 2/8 side kr. 1400 3/8 side kr. 1800 4/8 side kr. 2200 5/8 side kr. 2500 Blir slitne av utviklingspresset side 16 6/8 side kr. 2800 7/8 side kr. 3100 Bibliotekservice AS utvider med møbler, utstyr og rekvisita side 19 8/8 side kr. 3300

Redaktørens spalte: 25 % mva. kommer i tillegg. Det nærmer seg ny ledelse i NBF side 23 Annonseprisene gjelder både farger og svart/hvitt. Det kan gis rabatt ved bestilling av fl ere annonser under ett. Alle henven- delser om annonser rettes til redaksjonen. (se over)

Utgivelsesplan i 2005

Nr: Deadline: Hos medl.: -et godt valg 1 22. desember 12. januar 2 26. januar 9. februar 3 2. mars 16. mars 4 30. mars 13. april 5 27. april 11. mai 6 25. mai 8. juni 7 22. juni 6. juli 8 20. juli 3. august 9 24. august 7. september 10 28. september 12. oktober 11 26. oktober 9. november 12 23. november 7. desember

Postboks 9102, 3006 Drammen • Tlf: 32 88 70 10 Fax: 32 88 58 55 www.bibliotekservice.no • [email protected]

Side 2 Bibliotekaren 9/20051/2005 Lederen har ordet

Slutt på fredningstiden for ABM? ikke føler at ABM representerer dem.. først, mye har gått tapt ved å gjøre dette Mange bibliotek både innen folke- og som en prosess i prosessen. I vår relativt ABM-utvikling ble en realitet 1. januar fagbibliotek står aktivitetsmessig fj ernt fra lille bransje trenger vi all den styrke vi kan 2003 ved en sammenslåing av Statens samarbeid med arkiv og museum. Derimot få, og det virker riktig å samle kreftene. Men bibliotektilsyn (SBT), Norsk museums- ville det vært mer naturlig med samarbeid fortsatt fungerer dette ikke slik. Det er store utvikling og Riksbibliotektjenesten (RBT). med andre parter hvor en tradisjonelt står savn i statlig sektor – vi hører om mangel på Det heter at ABM-utvikling skal være et tettere, som for eksempel med utdan- faglighet, rådgivning, kurs, informasjon. strategisk utviklingsorgan, og arbeide med ningsinstitusjoner, kulturskoler og frivillige Vi trenger en klarere kobling mot en felles utviklings- og samarbeidstiltak og organisasjoner. Denne sammenslåingen faglig enhet, som også kunne koordinere med sektorspesifi kke utfordringer for de tre hadde neppe skjedd om vi hadde tilhørt et og spille på lag med ”motorene” i bibliote- sektorene. Kultur- og kirkedepartementet annet departement. En kan bare spekulere klandskapet, som fylkesbibliotekene og de har det overordna ansvaret for ABM-utvik- i hvordan det ville vært da, men det er jo store utdanningsinstitusjonene. Et biblio- ling, og direktør er Jon Birger Østby. Når de ikke vanskelig å se i statsbudsjettet hvor tekfaglig ressurssenter som kunne samlet nå skal utrede Biblioteknorges framtid fram midlene går… og strukturert kompetanse, rådgivning, til 2014, så er det kanskje på sin plass å også Det ene departementet er likevel ikke prosjekter og utvikling. Da kunne også det evaluere ABM som organ? mer naturlig enn det andre, men koblingen sømløse Biblioteknorge synes som en mer Den offi sielle hensikten med å samle til kulturdepartementet og ABM-utvik- oppnåelig sak, og koblingen mot Kulturde- arkiv, bibliotek og museum i ett organ var ling fratar oss rollen som sentral aktør i partementet, arkiv og museum ville vært altså å drive utvikling. Dette skjedde samti- ”kunnskapssamfunnet”. I vår profesjon basert på reelt samarbeid på lik linje med dig som SBT og RBT ble slått sammen, dvs roper mange på synliggjøring av bibliotek andre områder og ikke på forvaltning. at det foregikk to omorganiseringsprosesser i samfunnsdebatten. Her er vi mange som Så når kommer utredningen og evalu- parallelt. Men samtidig skal ABM forvalte må ta tak, men vi opplever ingen drakraft eringen av ABM-utvikling? bl.a. Bibliotekloven på vegne av departe- fra våre egne myndigheter. Dessverre er det mentet, ergo er det også et forvaltingsorgan. også fortsatt slik at kultur = kos i manges Disse to formålene blir da i seg selv en selv- øyne, kanskje særlig blant de som ikke Hanne Brunborg motsigelse, noe som har blitt mer og mer bruker biblioteket. Fungerende forbundsleder tydelig gjennom disse to og et halvt årene Et forvaltningsorgan må vi ha, og kan- ABM-utvikling har eksistert. skje ABM skulle nøye seg med det? I dag ABM-utvikling framstår mer og mer er de som bukken og havresekken – sitter som en utviskende konstruksjon, der hvert på den ene siden og bevilger midler til bl.a. område drukner (eller kanskje B’en skvises prosjektet Norsk digitalt bibliotek, som de i midten?). Hva er felles? Oppbevaring, på den andre siden selv sitter og styrer. Rart organisering og formidling – ja, vel. Visst at ikke Riksrevisjonen reagerer på denne kan vi fi nne gode samarbeidsprosjekter. praksisen. Å drive både forvaltning og ut- Men er det det som tjener bibliotekene vikling i både fag- og folkebibliotek virker mest? Muligens ut i fra en kulturformid- også som en forskreving, når en samtidig lingstankegang, men dette fokuset bidrar skal ta hensyn til arkiv og museum. til å forsterke mytene om det nedstøvede Det er en tydelig svakhet at en ikke bibliotek og gjør at mange bibliotek(arer) hadde fått samlet de to bibliotektilsynene

Bibliotekaren 9/2005 Side 3 God IFLA-konferanse med svulstig åpning A bit over the top…

La meg først komme med en uforbeholden ros til alle organisatorer og frivillige som bidro til at årets IFLA-konferanse i Oslo ble så godt gjennomført. Dere har jobbet hardt og ført et kjempearrangement vel i mål. Da er det sagt - aller først og med fete typer.

Tekst & foto av Melodi Grand Prix. Og litt lucia-feiring Men rett skal være rett. Åpningsse- fra barnehagen. For vi satt litt forvirret remonien inneholdt mer enn en absurd Erling Bergan tilbake og lurte på hvor symbolikken pekte, avslutning. Etter at kongen hadde satt seg da seremonien toppet seg med at Secret på tribunen (her var utlendingene, kanskje Garden mimet til playback på scenen mens med rette, skuffet over for lite pompø- Etter dette kan jeg vel tillate meg å se litt et femtitalls korister/frivillige vandret inn sitet), kom serien med forventede talere: kritisk på arrangementet, uten at noen føler på rad og rekke med hvert sitt tente lys og kulturminister Valgerd Svarstad Haugland, at deres innsats er underkjent? like mange fl aggbærere marsjerte opp på president for IFLA-konferansen Jon Bing, ”Th e Best Winter Games Ever” sa Juan- scenen til en crescendisk avslutning. IFLA-president Kay Raseroka og Oslo-ord- Antonio Samaranch etter Lillehammer-OL Jeg satt ved siden av noen engelskmenn, fører Per Ditlev-Simonsen. i 1994, og selvgode nordmenn elsket seg selv og spurte om de likte åpningsseremonien. Mellom talerne var det kunstneriske om mulig enda mer. Denne hendelsen kom ”Yes, very nice. Maybe a bit over the top. innslag, teatralsk bundet sammen av teno- på manges lepper i Oslo Spektrum etter bi- But nice.” ren Øystein Wik. Sistnevnte hadde også selv bliotekkonferansens åpningsseremoni, som Verden hadde vært et kjedelig sted uten to lite velvalgte innslag. Først en engelsk hadde klare olympiske trekk. Pluss et snev britisk understatement. versjon av Peer Gynts bukkeritt og deretter musikal-svisken ”Th e impossible dream”. Han oppfordret delegatene til å ”reach the unreachable star” og ”catch a falling star”. Noe mange også gjorde da de senere på dagen fi kk lysblinkende reklame-stjerner å feste på jakkeslaget fra fi rmaet Backstage Library Works i utstillingsområdet. Men to viktige elementer i åpnings- seremonien må nevnes: Det musikalske innslaget med harpe og perkusjon (navn på utøverne fi kk jeg dessverre ikke med meg…) var både originalt og godt. Og foredraget til Francis Sejersted var viktig og godt, men dessverre for langt og for norwengelsk for

A bit over the top: Lucia-lys, flaggborg og Rolf Løvland på boks under åpningsseremonien til årets IFLA-konferanse i Oslo.

Side 4 Bibliotekaren 9/2005 anledningen. Les det på nettet! IFLA-konferansen skiftet Etter at lucialysene var slukket og Rolf for noen år siden navn Løvland hadde stukket playback-CDen til- til World Library and In- bake i jakkelomma, kunne vi rusle over til formation Congress, som Plaza hotell og det store rommet der felles- altså forkortes til WLIC. øktene (Plenary sessions) skulle foregå. Først ut var et viktig foredrag om tsuna- miens eff ekter på Sri Lanka. (Vi kommer etter at 3000 biblio- tilbake til dette tema i et senere nummer tekarer var samlet av Bibliotekaren.) I samme sal var det de her! Konferansen er neste dagene foredrag av Ole Henrik Magga, knapt nevnt i dagene Åse Kleveland, Hilde Frafj ord Johnson og etterpå. Det er godt Linn Ullmann. Dessuten ble det avholdt gjort for en ”World Council, som er IFLAs øverste organ, i den Library and Informa- store salen, hvor alt ble simultanoversatt tion Congress”. til IFLAs fem offi sielle språk. Til glede for Mellom åpnin- f.eks. nordmenn som husket på å ta imot et gen og avslutningen headset ved inngangen, når en delegat tar skjedde det selvfølge- ordet på fransk eller spansk… lig svært mye interes- Men egentlig begynte konferansen sant og viktig av faglig dagen før den offi sielle åpningen. Da hadde karakter. Parallelle sesjoner gjør at hver land skiftet eiere - til gjensidig inspirasjon. de enkelte faglige seksjonene i IFLA sine enkelt deltaker bare kan overvære en del av Samtidig ble vår egen Kirsten Leth Nielsen første møter. Og om kvelden møttes dele- arrangementene og må nøye seg med å få ny leder for denne viktige seksjonen, et gater fra språklige eller geografi ske områder høre om de fl este andre. I kommende num- poeng som bør synliggjøres i den norske til forberedende møter, også kalt ”caucus”. mer av Bibliotekaren vil vi bringe stoff som bibliotekpolitiske debatten. stammer fra eller handler om årets IFLA- Årets IFLA-konferanse ga en rekke konferanse. La oss i denne omgang bare norske bibliotekarer sentrale verv i orga- nevne noen sesjoner vi festet oss ved: nisasjonens faglige seksjoner. Vi har se- “Recruitment and careers” var tema kretærvervene i seksjonene for ”Libraries for IFLAs “Division of Education and Serving Disadvantaged Persons” (Tone Eli Research”. Her merket vi oss blant annet Moseid) og Management and Marketing Terry Weech og Alison Scotts foredrag “Are (Trine Kolderup Flaten). Og vi har nå rundt students really entering careers in librarian- 10 % av vervene som seksjonsledere i IFLA! ship?” og Helge Høiviks paper “Critical Bare USA (30 %) og Storbritannia (15 %) er
aspects of the professional socialization of Svenske Gunnar Sahlin, nytt medlem i IFLAs freshmen library school students”. Temaer ledelse, orienterte de nordiske deltakerne om som spiller godt inn i BFs kommende arbeid ”Something you haven’t seen yet”: Biblioteksjef Liv organisasjones utfordringer: - IFLA må være kjapp med å utforske alternative karriereveier for Sæteren måtte nøye seg med å vise IFLA-deltakerne til å posisjonere seg i kontakten med omverden. bibliotekarer i Norge. denne lille modellen av Oslos nye hovedbibliotek. Det trengs, med den endringstakten vi ser i dagens IFLAs “Section on Library Services to Jens Lauridsen fra Tårnby kommunebiblioteker informasjonssamfunn. Multicultural Populations” feiret sitt 25 års i Danmark viste på sin side at nyere danske bi- jubileum under konferansen i Oslo, med bliotekbygninger egentlig ikke signaliserer noen “Swap and shop”, der materiell fra ulike ny biblioteksvisjon. Møtet for det nordiske området ble denne gangen naturlig nok svært stort. Dansk BFs Pernille Drost ønsket noen hundre deltakere velkommen til en orientering fra svenske Gunnar Sahlin, som nå har ”over- tatt” en plass i IFLAs Governing Board etter norske Sissel Nilsen. Han etterlyste klarere prioriteringer i IFLAs aktiviteter, og på- pekte at organisasjonen må være kjapp til å posisjonere seg i kontakten med omverden. – Det trengs, med den endringstakten vi ser i dagens informasjonssamfunn, sa han. Et raskt blikk fram mot konferansens avslutningsdag, viser et det er mye å gjøre på den fronten. For under konferansens siste Council, altså arenaen for å vedta synlige holdninger, markeringer og initiativ fra IFLA, var det intet spennende som skjedde. Dette gjenspeilte seg også i media etter at IFLA-konferansen var over: Det var ikke noe å skrive om! Den norske off entligheten sitter ikke igjen med en eneste utfordring

Bibliotekaren 9/2005 Side 5 Utstillingsområdet i Oslo Spektrum spilte en ve- sentlig rolle for mange deltakeres utbytte av årets IFLA-konferanse. Her smaker en indisk delegat på godsaker fra Finnmark fylkesbibliotek stand, en av de mest overraskende, aktive og vellykkede utstillerne.

tekbygninger, danske Helen Niegaard, pre- senterte seksjonens arbeid med å utvikle ”Guidelines for planning library buildings”. Det er vanskelig å vurdere nytteverdien av slikt arbeid for ulike land i verden, men dette er jo slikt IFLA kan drive med. Jeg har likevel mer tro på eff ekten av å spre skarpe analyser og diskusjoner om forholdet mellom bibliotekvisjoner og bibliotekarki- tektur, slik Lauridsen bedriver. For norsk bibliotekutvikling tror jeg åpen debatt er mer virkningsfull enn retningslinjer. I mange tredje verden-land tror jeg lokale forhold uansett overstyrer eventuelle IFLA-
bedre representert. Torny Kjekstad er leder Jens Lauridsen fra Tårnby kommune- guidelines. Men det fi nnes mange andre for ”Public libraries”, Unni Knutsen leder biblioteker i Danmark var en skarp og god land i verden… ”Bibliography”, mens Liv Sæteren har blitt kritiker på nettopp sesjonen om bibliotek- Utstillingsområdet i Oslo Spektrum leder for ”Metropolitan Libraries”. Det siste bygninger. Han påpekte hva bibliotekbyg- spilte en vesentlig rolle for mange deltakeres kan kanskje gi et lite ekstra puff i retning ninger og bibliotekinnredning forteller om utbytte av årets IFLA-konferanse. De mange nytt hovedbibliotek på Vestbanen? visjonene som ligger bak. Eller mangel på små samtaler er ofte det største utbyttet av For det var kanskje konferansens største visjoner. Lauridsen viste med billedeksem- å delta på store konferanser, og samtalene minus: Hovedstaden i verdens rikeste land, pler hvordan de fl este nye danske bibliotek starter ofte med kontakter man får i utstil- eller beste land å bo i, eller begge deler, ikke signaliserer noen ny biblioteksvisjon: lingen. For Bibliotekarforbundet var det kunne ikke vise fram noe nytt folkebiblio- Smakfulle innredninger som likevel ikke spesielt interessant, i og med at vi hadde tek i 2005 slik vi håpet for fem år siden. De er noe annet enn nye varianter av bok lagre. stand sammen med våre kollegaer i dansk tilreisende bibliotekarene måtte ta til takke Skranker som signaliserer lukkethet mot og svensk BF. Brosjyrer, blader, drops og ku- med gamle Hammersborg. Og på en for brukerne. Eksteriør som forteller lite om lepenner ble brukt som midler til å komme i øvrig svært god sesjon om bibliotekbygnin- hva du kan gå inn i. – Vi trenger en ny, dialog med utenlandske kollegaer om fagor- ger, måtte biblioteksjef Liv Sæteren beklage sterk og dynamisk visjon for bibliotekene, ganisering av bibliotekarer. Den skandina- at de ikke hadde noe nytt å vise fram, bare først da vil vi være i stand til å utvikle nye viske modellen skulle nå ha blitt noe bedre de gamle visjonene om å kunne vise fram bibliotekbygninger, sa Lauridsen til en kjent i andre lands bibliotekmiljø, mens vi ”something you haven’t seen yet” – en gang lydhør forsamling. til gjengjeld vet mer om organisasjonsfor- i framtida. Siste innleder på sesjonen om biblio- holdene i andre land. Den skandinaviske

De som interesserte seg for årets IFLA- Mediestrategisk må dette ha vært en stor konferanse følte at noe stort var under- feilvurdering fra arrangørene. IFLA-konfe- veis da de leste Aftenposten 12. august, to ransen og åpninga av Nasjonalbiblioteket dager før det braket løs. Et eget 12-siders kunne hver for seg være bærere av større bilag om konferansen, med utelukkende medieoppslag. Nå ble Nasjonalbiblioteket positiv omtale av bibliotek! Riktignok medievinneren, mens IFLA-konferansen var dette et annonsebilag, men det er kom ut av fokus. Da det hele var over, viste ikke hverdagskost for oss å få kultur- aviser og fj ernsyn knapt noen interesse for ministeren til - i stort format - å si at det store arrangementet eller hva IFLA og ”Fri tilgang på kunnskap er noe av det verdens bibliotekfolk står for. viktigste vi har i samfunnet. Derfor blir Det er en kjent sak at politikere frykter også bibliotektjenesten som en nerve i større ulykker eller andre mediebegiven- demokratiet.” heter samme dag de planlegger egne medi- Men Aftenposten-bilaget hadde ellers eutspill. ”Spre utspillene og hold interessen åpninga av Nasjonalbiblioteket som en oppe”, er en kjent måte å tenke på blant av de store sakene. Dagens Næringsliv politikere, interessegrupper og lobbyister. hadde dagen etter et to siders oppslag Nå må også våre bibliotekorganisasjoner om den forestående åpninga. Og dette tenke mer kynisk i forhold til media. Eller gjentok seg i andre medier i dagene som sagt på en annen måte: Gratulerer, Vigdis fulgte. Moe Skarstein!

Side 6 Bibliotekaren 9/2005 et høydepunkt. Men også Stella Polaris sitt voldsomme ga- teteater på torget da mørket senket seg, var flott. Dette var artig, sosialt, kul- turelt høyverdig og norsk på sitt beste. Gratulerer, IFLA-ar- rangører! De tre neste årene skal IFLA- konferansen være i Seoul, Durban og Quebec. Vi kan der- for regne med at det blir en stund til neste gang det norske bi- bliotekmiljøet har et grensesnitt mot IFLA Den senegalesisk-norske kora-stjernen Solo Cissokho på Østerdalstunet bidro til at kulturkvelden på Folke- av tilnærmelsesvis museet ble et kulturelt høydepunkt under årets IFLA-konferanse. samme bredde som i år. Men bevissthe- ten om IFLA som BF-standen under årets IFLA-konferanse fikk tursekker med matpakke og drikke organisasjon vil nok var vel verdt anstrengelsen. ved ankomst, og kunne så gå rundt på hele ligge på et høyere La meg til slutt nevne en solid innertier området og se og høre biter av norsk kultur. nivå blant norske bi- under årets IFLA-konferanse: Kulturkvel- For meg var den senegalesisk-norske kora- bliotekarer i noen år den på Folkemuseet på Bygdøy. Deltakerne stjernen Solo Cissokho på Østerdalstunet framover.

Bibliotekenes felles lånekort kjøper du hos TAG Systems!

Vi leverer lånekort i bankkortkvalitet i små og store opplag til skole-/ fag- og folkebibliotek over hele landet. Uansett om biblioteket ønsker å ta i bruk det nasjonale lånekortet eller ønsker en lokal profil; det beste kjøpet av lånekort gjøres hos TAG Systems.

TAG Systems er Norges største kortprodusent, og den ledende leverandøren av lånekort til bibliotek.

Kontakt oss for tilbud eller for å få tilsendt prøver på lånekort!

TAG Systems AS, 8607 Mo i Rana Tlf: 75 12 81 10 • Fax: 75 12 81 11 E-post: [email protected] www.tag.no www.visuelldesign.no Markedets beste kvalitet • Konkurransedyktige priser • Små eller store opplag • Fleksibelt design

Bibliotekaren 9/2005 Side 7 - Where is the elevator?

Et stort arrangement som WLIC 2005 kan ikke gjennomføres uten at en skare med frivillige stiller opp. Rundt 200 bibliotekansatte og -studenter sørget for at årets IFLA-konferanse fi kk et hjelpsomt og gjestfritt ansikt.

Tekst & foto egentlig ikke med å få med meg noe særlig er åpne for all verdens ting rundt seg, synes av det faglige programmet, sier hun. Som jeg er spennende mennesker, sier Cathrine Erling Bergan volunteer blir det ikke så mye ledig tid. Men Hiorth Sulejewski, som er glad for at hun Cathrine forteller at hun får slått an noen meldte seg som frivillig til IFLA-konfe- små samtaler med folk innimellom. ransen. - Dette angrer jeg absolutt ikke Cathrine Hiorth Sulejewski er bibliotek- - Får du mer eller mindre lyst til å bli på. Jeg har vært student i ett år nå, og det student på andre året, og en av de frivillige bibliotekar, etter å ha sett alle disse kollega- er veldig mye mer jeg vil lære og oppleve i under WLIC 2005. På konferansens andre ene fra hele verden? bransjen. Alt som er relevant, er positivt å dag treff er vi henne med blå vest og et varmt - De har ikke skremt meg i hvert fall, få med seg. smil ved inngangen til utstillingsområdet. sier Cathrine, med et smil. - De er positive, Der har hun stått i fi re og en halv time, for og det ønsker jeg å være selv også. Jeg har å svare på spørsmål og sjekke at folk har absolutt ikke noe i mot å være i samme sine reglementerte ”badges” rundt halsen yrkesgruppe som disse menneskene. på vei inn. - De ser ikke grå og humørløse ut, slik Bibliotekarstudent Cathrine Hiorth Sulejewski har – De spør om alt mulig rart, fra hvor som fordommene tilsier? ikke noe i mot å være i samme yrkesgruppe som de fi nner bestemte stands og hvor de kan - Nei, da vil jeg heller si at de virker som alle de positive menneskene hun har møtt på IFLA- henge opp plakatene sine, til hvor toalet- kulturelt interesserte mennesker. Folk som konferansen. tet er og hvor de kan fi nne heisen, forteller Cathrine, og legger til: - Det er veldig mange fornøyde mennesker her. Vi møter få som er slitne og vrange. De som smiler mest, det er kineserne. De hilser både på vei inn og ut, kan hun røpe. De frivillige veksler mel- lom ulike arbeidsoppgaver. - I morgen skal jeg dele ut hodetelefoner til de som trenger simultanoverset- telse. Ellers har jeg hatt jobb med å assistere tolker og foredragsholdere, forteller Cathrine. - Får du noe ut av pro- grammet selv? - Jeg hadde tenkt å få med meg åpningen av Nasjonal- biblioteket. Men nå er jeg sliten og skal tidlig på vakt i morgen. Vi får se. Jeg regner

Side 8 Bibliotekaren 9/2005 -B
503
HK“SF
SVUJOFKPCCFO
TÌ




EV
LBO
UB
EFH





BW
QVCMJLVN

EF

/ZIFUFS
WÌSFO
 t
/ZUU
PH
FOEB
NFS
CSVLFSWFOOMJH
HSFOTFTOJUU t
#“LFOF.FEJFOF
USFOHFS
JLLF
Ì
TLZWFTESBT
TÌ
MBOHU
TPN
G“S t
+VTUFSCBSU
CPSE
CFESF
UJMQBTOJOH
GPS
CBSO
PH
CFWFHFMTFTIFNNF t
'KFSOPWFSWÌLJOH
BW
BVUPNBUFO

%FU
FS
NZF
SVUJOFBSCFJE
J
CJCMJPUFLFOF
PH
NFE
503
/FP
LBO
EV
CSVLF
UJEFO
EJO
QÌ
BOOFU
FOO
MÌOFSFHJTUSFSJOH
503
/FP
FS
FO
OZ
PH
SBTLFSF
TFMWCFUKFOJOHTBVUPNBU
UJM
VUMÌO
PH
JOOMFWFSJOH
BW
C“LFS
%FO
LBO
PHTÌ
MFWFSFT
UJM
CSVL
GPS
SBEJPCSJLLFS
503
/FP
QBTTFS
UJM
BMMF
NFEJFS
PH
BMBSNTZTUFNFS
PH
FS
NFHFU
CSVLFSWFOOMJH
#JCMJPUFLTFOUSBMFO
T“SHFS
GPS
HPE
PQQMSJOH
TMJL
BU
EV
FOLFMU
LBO
HJ
QVCMJLVN
CJTUBOE
J
JOOLK“SJOHTGBTFO

503
/FP
MFWFSFT
LPNQMFUU
NFE
FHFU
EFTJHOFU
N“CFM
UJMQBTTFU
EJUU
CJCMJPUFL

)BS
EV
TQ“STNÌM
BOHÌFOEF
503
/FP
UB
LPOUBLU
NFE
"WEFMJOH
GPS
BVUPNBUJTFSJOH
PH
TJLLFSIFU
QÌ
UMG




FMMFS
QFS
FQPTU
UJM
BOH!CJCTFOUOP

#JCMJPUFLTFOUSBMFO
FS
UPUBMMFWFSBOE“S
BW
TFMW
CFUKFOJOHTM“TOJOHFS
7J
LBO
MFWFSF
JOO
PH
VUMÌOTBVUPNBUFS

J
GMFSF
QSJTLMBTTFS
UJM
BMMF
UZQFS
CJCMJPUFL Å mestre kunnskapssamfunnet

Utfordringen kommer utenfra. Fram til 2020 står norske bibliotek og bibliotekarer overfor en oppgave vi kan kalle historisk: Vi må mestre overgangen fra en industribasert velferdsstat til en kunnskapsbasert markedsøkonomi.

jevnt. Samtidig sikret sosialdemokratiet alle til USA og Asia - dvs. Kina, Japan og India. samfunnslag adgang til utdanning, helse og Politisk er også forholdet til våre naboer i en grunnleggende økonomisk trygghet. Nord-Afrika, Midt-Østen og det gamle Sov- Veksten foregikk innenfor nasjonalsta- jetimperiet viktig. Strømmen av mennesker tens rammer. Skillet mellom innenriks- fra det fattige Syd til det rike Nord kan be- politikk og utenrikspolitikk, og mellom grenses, men ikke stoppes. Sluttresultatet er nasjonal og internasjonal økonomi, var gitt: et fl erkulturelt Norge - i et fl erkulturelt fortsatt vesentlig. Norge stoppet ved gren- Europa - i en fl erkulturell verden. sene. Den nye kunnskapsøkonomien fj erner Det å mestre kunnskapsøkonomien har ikke velferden. Men den skaper nye rammer altså fl ere dimensjoner. Vi må håndtere for økonomi og politikk. Tradisjonelle in- den nye teknologien - i første rekke IKT. dustrier blir erstattet av kunnskapsarbeid: Vi må fungere innenfor et høyt utdannet kunst og kultur; tekstproduksjon og opple- samfunn. Vi må møte kravene til økt pro- velser; høyteknologi og eksperter. Tenk Mo duktivitet. Og vi må mestre nye globale i Rana og Aker brygge. rammer for arbeid og samfunnsliv. Når vi Industriarbeiderne avløses av kunn- går inn i kunnskapssamfunnet, tar vi også skapsarbeidere. Kunnskapskapitalen fornyes de første skrittene mot en verdensomspen- gjennom undervisning, utviklingsarbeid nende sivilisasjon. Ethvert feriehus i Spania og forskning. - Innovation, once rare and er en del av denne utviklingen. precious, is becoming a commodity. (Bruce De sentrale prosessene kan beskrives Sterling, Wired, juni 2005, s. 110). Den po- med en håndfull stikkord: digitalisering, litiske alliansen som skapte velferdsstaten profesjonalisering, eff ektivisering, globa- har gått i oppløsning. Alle partier strever lisering. Men hva ordene konkret betyr Tord Høivik med å fi nne en platform som kan gi dem kan bare avgjøres ved å studere hver enkelt ny mening og slagkraft. Skillet mellom sektor i dybden. Vår verden myntes ut på Førsteamanuensis venstre og høyre - Arbeid og Kapital - er nytt. Dette krever refl eksjon og nytenking Avdeling for journalistikk, mindre selvsagt enn tidligere. Den viktigste - og bibliotek-Norge må ta sin del av den bibliotek- og informasjonsfag kapitalen måles ikke lenger i kroner. Den intellektuelle dugnaden. Høgskolen i Oslo sitter mellom ørene. Skillet mellom gammel og ny tenkemåte Bibliotekenes utgangspunkt Denne oppgaven er ikke spesiell for biblio- splitter alle politiske partier. Den split- tekene. Den gjelder alle norske profesjoner. ter bibliotek-Norge - og bryter opp den I forrige århundre var bibliotekenes plass i Den gjelder også hele Europa, hele Nord- trauste alliansen mellom forlag, forfattere samfunnet identisk med deres plass i vel- Amerika og hele den industrielle verden og bibliotek. Diskusjonen om opphavsrett ferdssamfunnet. Spesialbliotekene hadde forøvrig. Det å bygge kunnskapssamfun- våren 2005 var første runde. Det kommer sine selvsagte oppgaver innenfor off entlig net er vår tids politiske prosjekt. Vi er i mange fl ere. Hele det litterære systemet forvaltning - og en håndfull private be- samme båt som Bok-Norge, Skole-Norge, må jo også tilpasses kunnskapsøkonomiens drifter. Bibliotekene i høyere utdanning Storby-Norge og Utkant-Norge. Men vi har rammer. Det bokelskende fellesskap går i forsynte studentene med lesesalsplasser og ulike oppgaver. Bibliotek-Norge må mestre oppløsning. pensumbøker - og lærerne med forsknings- kunnskapsøkonomien på sin måte. dokumenter. Folkebibliotekene ivaretok Det globale systemet demokrati og kulturell likestilling - ved Fra velferdsstat til kunnskapsøkonomi å gi alle borgere tilgang til god og nyttig Den norske kunnskapsøkonomien kan bare litteratur. Gjennom innkjøpsordningen Etterkrigstida var velferdsstatens epoke. forstås i en europeisk ramme. Norge står ble de også redskaper for en aktiv statlig Næringslivet og arbeiderbevegelsen fant formelt utenfor EU. Men i praksis er vi nitti litteraturpolitikk. en felles forståelse av framtida. Etter 1945 prosent innenfor. Europa er heller ingen Den svakest forankrede biblioteksek- var revolusjonen fj ernet fra den politiske lukket festning. Den nye økonomien danner toren var skolebibliotekene. De ble innført dagsorden. Industriproduksjonen økte et globalt system. Europa må forholde seg ved lov ved alle skoler. Men det var i praksis

Side 10 Bibliotekaren 9/2005 (Illustrasjonsfoto: Erling Bergan)

opp til skolene selv å bestemme bruken seg. I stedet for å bearbeide sammenlimte økonomiske og kulturelle prosessene som og ambisjonsnivået. I den tradisjonelle bunker av papir må framtidas bibliotekarer løper parallelt med digitaliseringen. norske enhetsskolen, med standardiserte håndtere samlinger av digitale fi ler. Tenke- De tekniske forutsetningene for bruk av læringsløp og felles pensumlitteratur, måten i tradisjonell kunnskapsorganisering IKT, i form av programvare, dataterminaler hadde ikke skolebibliotekene noen klar er rettet mot papiret. For å mestre de digi- og raske nettverk, er stort sett på plass. pedagogisk posisjon. I praksis ble de ofte tale tekstene, må faget ”dekonstrueres og Det krevende faglige arbeidet i forhold til brukt som utlånssteder for fritidslesning. rekonstrueres” - altså tas fra hverandre og digitaliseringen gjelder folks ferdigheter og Siden bemanningen var lav, fungerte de bygges opp på nytt - med det digitale mediet forståelse. Skal bibliotekfaget følge med, må som supplementer til folkebibliotekenes som grunnlag. vi utvikle adekvate begreper, modeller og barne- og ungdomsavdelinger - med min- teorier for digital organisering av kunnskap. dre faglig støtte. Digitalisering først Siden faget er praktisk, forutsetter dette solid erfaringsbasert innsikt. Du blir ikke Reform og revolusjon For bibliotekene og bibliotekarene er dette svømmedyktig ved å lese om svømming. den største og mest krevende oppgaven Du kan ikke forstå det digitale mediet uten Den nye datateknologien påvirket biblio- kunnskapsøkonomien stiller. Det er digita- å praktisere digital produksjon. tekene i to omganger. Den første runden liseringen som setter faget og institusjonen (1965-1995) gjaldt katalogene. Den andre på prøve. Lærende organisasjoner (1995-2025) gjelder dokumentene. Den Det betyr ikke at de øvrige prosessene første var lett å håndtere. Den andre stiller - profesjonalisering, effektivisering og Utfordringen kommer utenfra. Men svaret store krav til faglig innovasjon. Industri- globalisering - er uviktige. Alle sentrale må komme innenfra. Bibliotekene er en liten samfunnets bibliotek formidlet papir. Den bibliotekaktører trenger også strategier: økonomisk sektor. Vårt bidrag til nasjonal- moderne boka er et papirobjekt. Selv om - for å styrke bibliotekprofesjonen produktet ligger på et par milliarder kroner katalogene etter hvert ble automatisert, innenfor et høyt utdannet samfunn i året - eller en femtedels prosent av Norges forble bibliotekenes arbeidsformer uforan- - for å møte kravene til produktivitet samlede BNP. Bibliotekarprofesjonen er dret. De tradisjonelle kortkatalogene var og eff ektivitet tilsvarende liten - bare en promille av hele strukturert som databaser - og ga bibliote- - for å fungere i et internasjonalt miljø arbeidsstokken. De aller fl este bibliotek har karene en ”fl ying start” inn i den nye digitale - for å ivareta en kulturell mangfoldig- under ti ansatte. Alt i alt snakker vi om et virkeligheten. het av brukere miljø på rundt fi re tusen mennesker, fordelt Men de færreste grep sjansen til å tenke Men en helhetlig strategi må gi den på mange hundre organisasjonsenheter. gjennom betydningen av IKT på lengre sikt. digitale utfordringen første prioritet. De Vi kan ikke vente at politikere, fors- De fl este bibliotekmiljøer fortsatte som før. andre prosessene har en langsommere og kningsinstitutter, konsulentfi rmaer eller De defi nerte data som et nyttig verktøy mer kontinuerlig karakter. Digitaliseringen store organisasjoner av egen drift setter i - ikke som en faglig revolusjon. Det store av bibliotekfeltet innebærer et brudd: en gang storstilte analyser og utviklingspro- bruddet kommer først når bibliotekarenes dyp teknologisk transformasjon av fagets sesser innenfor bibliotekfeltet. Det er sek- sentrale objekt - dokumentet - blir digitalt. kjerne. Dette stiller langt større krav til torens egne aktører som må gripe oppgaven Det betyr at selve kjernen i faget forandrer omstilling og omskolering enn de sosiale, med å undersøke, diskutere, presentere - og

Bibliotekaren 9/2005 Side 11
investere i nye strategier. Det burde være forsømt. I Borås ble 60 % av bibliotekopp- om å realisere etiske eller kulturelle verdier greit. Siden bibliotekene alltid har lagt vekt gavene publisert i PDF så tidlig som i 2001. i og for seg. Hele Bolognaprosessen skal på bringe opplysning, kunnskap og læring I Oslo er bare fem hovedoppgaver gjort styrke kontinentets økonomiske og kultu- ut til folket, er miljøet selvsagt innstilt på tilgjengelige i digital form siden år 2000. relle slagkraft vis-a-vis USA og Kina. Vi kan å gå inn i en dyp læringsprosess - når faget Den tunge tekniske kompetansen - som velge mellom en energisk og pågående, eller selv blir utfordret .... kunne gi bibliotekarene et fortrinn i for- en forsiktig og nølende, tilpassing. Men vi Mye tyder på at bibliotekarprofesjonen hold til andre kunnskapsmedieprofesjoner kan ikke melde oss ut av prosessen. nå begynner å frigjøre seg fra bibliotekin- - forvitrer. Den erstattes av andre fag - med stitusjonen. Den gamle symbiosen mellom større vekt på språk og kommunikasjon. Akademisering og anerkjennelse bibliotekar og bibliotek er ikke lenger så selvsagt. For å mestre kunnskapsøkonomien Profesjonalisering Bibliotekarenes utgangspunkt er slett ikke må profesjonen utvikle strategier for: dårlig. Bibliotekfaget har deltatt aktivt i - god rekruttering til studiet Bibliotekaryrket er mangesidig. IKT er bare akademiseringen. Et dusin doktorgrader - sterke faglige utdanningsopplegg ett av fl ere kompetansefelt. I en profesjonell er avsluttet eller midt i løpet. Vi har profes- - profilering og synliggjøring på verden kan bibliotekarenes fagprofi l bli ut- sorer i Oslo og i Tromsø. Forskningsinn- a rbeidsmarkedet fordret på fl ere områder. I hverdagen vil den satsen har økt vesentlig på ti år. Pensum - systematisk etter- og videreutdanning enkelte bibliotekar møte mange brukere og arbeidsformer har blitt oppdatert. (livslang læring) med høy faglig kompetanse. Samtidig vil Men vi ser samtidig at konkurransen om - bibliotekarenes forhold til andre yrker bibliotekprofesjonen være omgitt av andre studenter og faglig anerkjennelse mellom og profesjoner profesjoner med likeverdig eller høyere kunnskapsprofesjonene øker. I forhold For å ha bærekraft, må disse strategiene kompetanse. til kravene utenfra er mye ugjort. Jeg har være langsiktige. Det betyr å tenke minst Dersom profesjonen vil vektlegge lit- ikke sett noen overbevisende analyser av fem år framover. teraturformidling, veiledningspedagogikk student- og arbeidsmarkedet. Jeg savner eller kunnskapsforvaltning (knowledge de skarpe omverdensanalysene og de faste Digitalisering mangement), må vi samtidig spørre: Hva strategiske grepene. må til for å hevde seg i konkurransen? Profesjonenes kamp for sosial status Framtidas brukere vil ha langt bedre IKT- Dersom arbeidsgiverne ønsker noe annet krever mer enn akademisk legitimitet. I ferdigheter enn i dag. Skoleverket sørger enn det utdanningen tilbyr, er det liten tvil USA har bibliotekfaget lenge vært et uni- nå for integrasjon av IKT i alle fag. Det om hvem som får det siste ordet. versitetsfag. Men faget ligger helt på bun- betyr at gjennomsnittseleven får en bred Stadig flere mennesker skaffer seg nen av den akademiske rangstigen. Library IKT-bakgrunn. Da har profesjonen åpen- høyere utdanning. Det som gjenstår av and information science har ikke noe stort bart et valg. Bør bibliotekarene ha som ufaglærte eller upopulære jobber overtas av navn i den akademiske verden. Sammen- mål å ligge på omtrent samme IKT-nivå ungdom i en overgangsfase, av innvandrere liknet med anerkjente universitetsfag har som skoleungdommen i 2015? Litt høyere? - eller fl yttes til utlandet. De ferdigutdan- forskningen og de vitenskapelige artiklene Vesentlig høyere? nede er aldri ferdig utdannet: de må sørge vært for svake. Da internett først slo gjennom, kjempet for å oppdatere sin kompetanse resten av Innenfor praksisfagene har ikke fors- bedriften om folk med ferdigheter i nett- livet. kning noen egenverdi. Det er ikke nok å publisering. Kunne du litt HTML, fi kk du I dag mangler bibliotekmiljøet strategier være akademisk. Skal bibliotekforskningen straks jobb. Denne perioden er for lengst for livslang læring. I Oslo har utdanningen ha noen hensikt, må den påvirke - og lære av forbi. Etter hvert som digitale yrker blir en blitt tvunget til å redusere sine kurstilbud - bibliotekenes og bibliotekarenes praksis. normal del av arbeidslivet, trenger du spe- de siste par årene. Andre steder i landet Dette er vanskeligere enn man skulle tro. siakunnskaper for å skille deg ut. Den nye har det vært vanskelig å rekruttere til beta- Forskning og praksis kan sove i samme seng digitale etterspørselen krever mennesker lingskurs. Korte kurs over en eller to dager - men det står et nakent sverd mellom dem. og miljøer som har dyp innsikt i samspil- er det lettere å få til. Men totalt sett er til- Det tette og levende samspillet mangler. let mellom IKT og konkrete anvendelser: budet magert. Dersom profesjonsaktørene Noli me tangere ... utdanning, journalistikk, markedsføring - som JBI og Bibliotekarforbundet - ikke Internasjonalt har store deler av LIS- og salg (e-business), nettbasert formidling engasjerer seg tungt i dette problemet, vil faget vært for lite refl ektert, for lite syste- (informasjonsarkitektur), osv. bibliotekarenes muligheter for mobilitet, matisk og for lite innstilt på utfordrende Dersom bibliotekarene vil profi lere seg stillings- og lønnsopprykk gradvis svekkes. faglige debatter. Dette var en hovedgrunn med en særegen IKT-kompetanse, må de Deres CV-er blir for tynne. til at hver fj erde bibliotekutdanning i USA også bestemme seg for innholdet i denne På det kollektive planet blir hvert enkelt ble nedlagt i løpet av nittiårene. De sto, kan kompetansen. Bibliotekarene kan ikke yrke profesjonalisert. Praksisrettede yrker vi gjerne si, faglig til for hogg. Utdanningen konkurrerere med informatikerne - som får først formelle utdanninger, kunnskaps- i Oslo risikerer ikke å bli nedlagt. Vår mar- utelukkende studerer IKT - om program- krav og sertifi kater - som bibliotekyrket kedsposisjon er for solid. Det er også lettere mering. Finnes det digitale kunnskapsfelt i forrige århundre. I neste fase får de en å markere seg faglig innenfor en høgskole som profesjonen kan utnytte til sin egen akademisk overbygning, med doktorgrader, som bare driver med profesjonsutdanning fordel? Eller er konkurransen fra andre professorater og fagfellevurderte tidsskrif- enn på et universitet fylt av selvsikre akade- spesialister - som systemutviklere, digitale ter. Sykepleierne var tidlig ute - det første mikere. Men det fi nnes andre farer. designere og informasjonsarkitekter - for norske professorat i sykepleievitenskap Det største trusselen mot profesjonen er sterk? ble opprettet ved Universitetet i Bergen i en gradvis marginalisering. Hvis søkertallet Jeg har nylig sett på hovedoppgavene (3. 1979. fortsetter å synke og hvis bibliotekarene år) ved utdanningen i Oslo. Fra slutten av I kunnskapsøkonomien er utdanning en først og fremst satser på Biblioteket som nittiårene til i dag har prosentandelen med forutsetning for økonomisk vekst. Over hele arbeidsplass, vil andre stikke av med de digital vinkling blitt halvert. Også master- Europa blir utdanningssystemene standar- spennende jobbene. Da bør JBI og fagfore- utdanningen har mistet mye av sin digitale disert. Den norske kvalitetsreformen dreier ningene brette opp ermene og mobilisere tyngde. Publisering av oppgaver på nettet er seg om å gjøre studiene mere eff ektive - ikke langt sterkere enn de hittil har gjort.

Side 12 Bibliotekaren 9/2005 Gi publikum nye muligheter

Bibliofil-bibliotek tilbyr publikum en rekke muligheter for selvbetjening: ◗ Safarisøk®: enkel søking med bilder og menyer ◗ Søk hos andre bibliotek i regionen (tilgjengelig i Telemark, Hedmark og Akershus) ◗ Søkeresultat krydret med omslagsbilde, innholdsfortegnelse og omtale ◗ Kart som viser eksemplarets plassering i biblioteket ◗ Kikkhullet® viser hva som skjer i systemet ◗ MappaMi® med oversikt over egne lån og reserveringer, historikk, huskeliste og interesseområder ◗ Enheter for selvbetjent utlån og innlevering ◗ Bruk av e-post og SMS for beskjeder til lånerne Vi prioriterer alltid gode publikumsløsninger!

(Foto av selvbetjeningsmøbel viser nye Tromsø biblioteks utlånsenhet.)

levert av

Bibliotek-Systemer AS. Postboks 2093, 3255 Larvik Telefon: 33 11 68 00. Telefaks: 33 11 68 22. Internett: http://www.bibsyst.no E-post: [email protected] $ENNYE KATALOGEN Gutta kommer! ERHER
151 nye bibliotekstudenter møtte første dagen ved Høgskolen i Oslo. Dette er fl ere enn i fj or, selv om bibliotekstudiet er pålagt å kutte i antall studieplas- ser. Det mest overraskende er likevel at gutta nå utgjør 38 prosent av de nye -EDSPENNENDENYHETER stu dentene! De siste årene har andelen ligget mellom 25 og 30 prosent.

Tekst & foto Erling Bergan

Bibliotekstudiet bærer etter hvert sterke preg av variasjon, enten det gjelder alder, kjønn, framtidige preferanser, tidligere studier TILALLESLAGSMEDIER eller annen bakgrunn. Vi har møtte tre av de nye studentene, for å se hva slags folk vi har med å gjøre. Trude Pedersen har en cand.mag. i kriminologi fra før, og kommer fra en jobb hun etter hvert ikke syntes var så spennende. – Jeg måtte gjøre noe. Jeg ville ha en utdannelse som gir et yrke, noe konkret, noe som jeg skal kunne. Jeg stilte meg selv spørsmålet: Hva er det beste du vet i (ILSEN%UROBIB$IRECT verden? Og siden svaret er bøker, var det ganske naturlig å velge denne ut- dannelsen. Det dreier seg om å være glad i bøker og ville formidle informasjon og kultur. - Hvilket forhold har du til IT? - Det er spennende, men jeg kan ikke så veldig mye. Jeg gleder meg til å lære mer. Det er jo sentralt i forhold til informasjon og videreformidling av informasjon. På spørsmål om bibliotekarer er en yrkesgruppe hun gjerne identifi serer seg med, svarer Trude et kontant Ja! - Jeg har ikke dette inntrykket av at de skal være kjedelige og grå, slik som WWWEUROBIBCOM mytene tilsier. Ikke i det hele tatt. Bibliotekarer virker tvert imot veldig sympatiske. Trude Pedersen har et godt inntrykk av studiet etter noen få dager på Bislet. Hun gleder seg til å komme skikkelig i gang. Hun regner med å avslutte etter to år, ettersom hun regner med å få godskrevet universitetsgraden og dermed få bachelorgraden i bibliotekfag uten det tredje året.

$ITTBIBLIOTEKVAREHUS

Bibliotekaren 9/2005 Tam Tam Tam

–dersvarene finnes...

Fulayi Idi har used- vanlig solid utdanning fra før. Han har bachelor- grad i ling- vistikk fra Burundi, og så master- grad i biblio- tekfag og mastergrad i data fra Malaysia. De siste to årene har han bodd i Norge. Fulayi er FN-fl yktning, nå med en framtid i Norge. Han påstår at det ikke er tungt å begynne på bibliotek- studium – igjen: - Nei, det går bra. Det blir lettere å søke jobb når jeg har vit- Aktive Mikromarc-brukere nemål fra Norge. Jeg underviste i data tre år i Malaysia, men har its.no • www.bibits.no ennå ikke jobbet i bibliotek. Nå har jeg lyst til å bli IT-bibliotekar. Da trenger jeg kombinasjonen av god kunnskap i bibliotek og god blir samarbeidspartnere kunnskap i data, sier Fulayi. Han begrunner yrkesvalget med at det dreier seg om å jobbe med informasjon og levere informasjon. - Bibliotekarer jobber – ikke bare kunder … først og fremst med å hjelpe mennesker som trenger informa- sjon. Den måten det skjer på nå, ved hjelp av IT, det fi nner jeg spesielt interessant. Det er en god kombinasjon for meg, sier Fulayi, som ikke har problemer med å forstå forelserne på bi- bliotekstudiet så langt. Men han håper det ikke er er noen som snakker bergensk eller andre vanskelig dialekter. Han fi nner seg godt til rette blant medstudentene og merker seg spredningen på alder og bakgrunn: - Det er ikke bare jeg som er gammel, sier han med et glimt i øyet. Anne Grete Backe har bakgrunn som lektor og har jobbet som spesialpedagog på videregående skole. Som en del av et attføringsopplegg, tar hun nå første året av bibliotekstudiet for å kunne gå inn i en skolebibliotekarstilling.

Elin W. Hansen (leder), Ski bibliotek Margrethe Haslund (styremedlem), Nordreisa bibliotek Marianne Hov (styremedlem), Sandnes bibliotek Frank Nordby (styremedlem), Stjørdal folkebibliotek Ann-Britt Svane (styremedlem), Porsanger bibliotek Vegard Krog Petersen (varamedlem), Sarpsborg bibliotek Petter von Krogh (varamedlem), Aurland bibliotek Bibliotekenes IT-senter AS • Malerhaugvn.20 Pb. 6458 Etterstad 0605 Oslo Tlf.: 22 08 34 00 faks: 98 80 salg@bib IT-senter Bibliotekenes

Styret i brukergruppen for folkebibliotek arrangerer i samarbeid med Bibliotekenes IT-senter årlige brukermøter for alle brukere av Mikromarc. Målet er å skape en bedre og tettere dialog som - Dette er egentlig en enestående anledning for meg. Jeg synes gir brukerne mer innflytelse på videreutviklingen jeg er kjempeheldig, sier Anne Grete, som har likt opplegget av Mikromarc og bidrar til at hver bruker blir en de første dagene: - Utrolig profesjonelt. Jeg ser jo på dette med aktiv samarbeidspartner. Brukermøtene er også et bakrunn i at jeg har jobbet mye selv. Lærerne her virker kunn- viktig erfaringsforum, hvor alle lærer av hverandre skapsrike. De er presise. De er hyggelige, uten å være bajaser. og hygger seg sosialt. Det er den samfunnsmessige og kulturelle siden ved biblio- tekfaget som umiddelbart appellerer mest til Anne Grete Backe. Neste brukermøte blir 20. og 21. oktober 2005 på Men hun regner med at også katalogisering og klassifi kasjon blir Hotel Bristol i Oslo. spennende og gøy, når de kommer i gang med det. Meld deg på her: www.bibits.no/mm/bmfolke eller kontakt Mona hos Bibits ved spørsmål: 2208 9844 - [email protected]. Bibliotekaren 9/2005 Blir slitne av utviklingspresset

– Kravet om at vi skal utvikle oss og skaff e oss ny kunnskap hele tiden, kan føre til at vi glemmer de naturlige følgene av å bli gammel, sier sosialantropolog og forsker, Tian Sørhaug.

Per Halvorsen drift og fl eksibel organisering. fremtidsrettede. Karrierestigen skal helst gå Senter for seniorpolitikk Sørhaug mener et av kjennetegnene ved uavbrutt oppover, noe som neppe er natur- dagens arbeidsliv er at kontrollmekanis- lig når vi tenker på at forfall er en naturlige mene langt på vei har fl yttet inn i hodene side ved menneskelivet, sier han. våre: – Internkontrollen har overtatt for – Det gode ved dette kan være at også I snart 30 år har han rettet forskerblik- arbeidsformannen, som tidligere passet på eldre blir inkludert i tråd med at de lever ket sitt mot hvordan vi organiserer oss i at vi ikke gikk for mye på do eller tok for lenger og er mindre nedslitte og friskere arbeidslivet; enten utkikkspunktet har mange røykepauser. Vi er på mange måter enn før. Men mange av oss blir litt slitne vært Arbeidsforskningsinstituttet, Tekno- tvunget til å være frie. I en slik situasjon av å skulle forandre oss hele tiden. Ikke logirådet eller som i øyeblikket: Senter for er det de mest robuste som overlever i alle orker ”livslang læring”. Også disse teknologi, innovasjon og kommunikasjon arbeidslivet. menneskene skal det være plass til, sier (TIK) ved Universitetet i Oslo. Under SSP- han. På den andre siden advarer han mot konferansen Seniorene- det nye gullet i forventninger om en uavbrutt karrierestige: begynnelsen av juni presenterte han sitt syn – Eldre kan ikke forvente at karrieren skal på aldersutfordringene i arbeidslivet, og var klatre helt til pensjonsalder. Tviholder de snar med å bruke seg selv som lett pjuskete eldre på fl øtejobbene, kan vi få et omvent eksempel på at hatt-og-frakk-skillet mel- aldersdiskrimineringsproblem der det er lom generasjonene for lengst er demontert. de unge som diskrimineres. – Kanskje vi Dyrkingen av ungdom har lenge vært en i sterkere grad burde være opptatt av å slager og har ikke fått mindre betydning i tilpasse arbeidslivet til det faktum at livet kunnskapssamfunnet, mener Sørhaug: består av faser der den enkeltes behovene – I kunnskapssamfunnet vinnes autori- varierer, spør han. teten gjennom kunnskap og ikke alder. Det skyldes blant annet at teknologiutviklingen IBM og sjøsigøynere er så rask at erfaringen betyr mindre enn tidligere, sier han. Han påpeker at dagens - Mange av oss blir litt slitne av å skulle forandre I en tid der erfaringskompetanse er på syn- samfunns- og arbeidsliv blant annet kjenne- oss hele tiden. Ikke alle orker ”livslang læring”, sier kende kurs, minner han om at det kan være tegnes av sterke krav om kreativitet og at sosialantropolog Tian Sørhaug. risikofylt å kaste vrak på gammel kunnskap: det skal produseres noe helt nytt hele tiden: Da IBM skulle takle år 2000-problemet, – Det er mye å tjene på å sette sammen Også moderne medisin har i følge som betød at mange computerprogrammer kunnskap på nye måter, og å fi nne nye ele- Sørhaug sterk innflytelse på vårt alder- ikke kunne håndtere datoen 1. januar 2000 menter av kunnskap. Det kreves av deg at domssyn ved å redusere alder til sykdom. ble de gamle, avsatte programmererne hen- du skal gjøre det som ikke er gjort før. Det – I vår del av verden har vi nesten glemt at tet inn til ny dyst . IBM hadde førtidspensjo- er din rolle i framtida som teller. I en slik menneskelivets utvikling følger en syklisk nert erfaringen, og ville garantere seg mot situasjon vil vi søke mot det ungdommelige, kurve fremfor en rett, oppadgående linje: datasammenbrudd i stor skala ved å invitere det som har framtiden foran seg, sier han. Vi vokser opp, når et toppunkt, og avikles de gamle ringrevene tilbake på laget. igjen gradvis. De individuelle forskjellene er Et enda mer dagsaktuelt eksempel er Alder som sykdom selvsagt store, men det er nå en gang slik at historien om sjøsigøynerene på Sri Lanka: vi skal dø, sier han. De valgte å trekke seg innover i landet før I det gamle industrisamfunnet var rollene Tsunamien fi kk bygget seg opp og ble til en klarere definert, kontrollen strammere Må tåle karrierebrudd til katastrofe tredje juledag. – Selv hadde og de kollektive løsningene representerte de aldri opplevd noe liknende, men hadde trygghet. – Den gangen var det energien fra Sørhaug mener at arbeidslivet langt på vei tiltro til gamle fortellinger som sier at når musklene våre arbeidslivet trengte. I dag er har tilpasset seg et lineært syn på mennes- havet trekker seg tilbake, skal man selv det hodene våre de er ute etter. Dermed blir kelig utvikling. Det uttrykkes for eksempel trekke seg tilbake. Dermed reddet de livet, det større forskjeller mellom oss. Arbeidsli- gjennom begreper som ”livslang læring”. skal vi tro historiene som er blitt fortalt i vet blir individualisert. Arbeidstakeren blir – Det signaliserer behovet for et liv i evig ettertid. stående alene i møtet med de ubønnhørlige endring og omorganisering. Det kreves av kravene utenfra om mer kostnadseff ektiv oss at vi skal være ekstremt fl eksible og

Side 16 Bibliotekaren 9/2005 Husk at du enkelt kan informere dine lånere via Tidemann-SMS om at boka har kommet.

Les mer om vår nye Fotomodul på våre hjemmesider!

Etter mange år i markedet har vi innhentet mye kunnskap og gode rutiner som finnes hos bibliotekansatte. På best mulig måte har vi forsøkt å gjøre dette om til god funksjonalitet i Tidemann. Bibliotekprogrammet fungerer like fint på et skolebibliotek, som til folke- og fagbibliotek. Du får et meget godt verktøy rettet mot katalogisator, skranke og publikum. Du kan velge å ha Tidemann installert på egen server, eller leie serverplass av oss til en meget gunstig pris. Vi skaffer deg selvsagt de produktene du trenger til ditt bibliotek til meget gode priser. I tillegg får du alltid god service!

2 08-05 22: 22 S ide 3 Har du fått den nye store Tilbudskatalogen? Bibliotekut Tilbuds katalogen styr

Bibliotekrekvisita, Bibliotekmøbler og Bibliotekutstyr Bibliote krekvisit a, maskin er og møbler

Her kan du bestille den gratis: Tlf. 3288 7010 Fax. 3288 5855 E-post. [email protected] Web. www.bibliotekservice.no Kjære bibliotekar!

Morgenbladet var den avisen som økte opplaget mest i 2004. Vi vil gjerne gi deg anledning til å finne ut hvorfor.

Øker mest! Opplagsvinner 2004

Hvorfor skrive litteratur overhodet? Er ikke verden over- Det er vanskelig å skrive, det vet (nesten) alle. svømmet av andre og umidelbart mer tilgjengelige, ja, like- frem påtrengende medier? Ja, ærlig talt, er den ikke det? morgenbladet – geir gulliksen side 23 – martin deichmann, side 34

20. – 26. mai 2005 / Kr 25,– / Årgang 186 / Nr. 20 / Etablert 1819 av boktrykker Niels Wulfsberg www.morgenbladet.no

aktuelt aktuelt aktuelt aktuelt side 2 Bondevik og Bush Ja til reformer Jens Stoltenberg debatt side 16 Bøker Guds rolle undervurdert – Vi må gjøre oss Portrett av en Kultur kultur i utenrikspolitikken attraktive for studentene, lidenskapelig side 19 sier filosofiprofessor. pragmatiker bøker side 27 side 2 side 4 side 14 kunngjøringer side 36 intervju dikt anmeldelse FILM BILLEDKUNST MUSIKK Flukten fra forpliktelser Krasjstaden Det subversive mellomspråket I transe Actionpainting Kunst mot okkupasjon Philippe Sands om USAs forsøk på å Hadle Oftedal Andersen om Språket hos Jonas Hassen Khemiri er Musikkdokumentar om Monica Jackson Pollock var macho- Dror Feiler skapte furore da han laget unnslippe sin egen verdensorden. Øyvind Rimbereids oppbrutt, rått og poetisk. opprinnelig født som Morten. maler nummer én. kunst av en palestinsk selvmordsbomber. romtidskontinuum. Nå er han i Oslo for å spille musikk. side 28 side 34 side 35 Det umulige folket side 24 side 32 side 30 EUs skjebnetime: Jacques Chiracs formaninger hjelper lite. Om en uke kan franskmennene si nei til EU-grunnloven – og ryste hele unionen. Reportasje, side 6–11 Harde bud Morgenbladet har vært på NM i wrestling. Bare trist reportasje side 26 Melankolien må kritiseres, skriver Eivind Tjønneland. Bøker side 30 Nordgrens spor Sune Nordgrens fortid som kunstdirektør i Newcastle ble også heftig debattert. Kultur side 20

Klassisk nekrofili – Selsom skikk å feire komponistenes dødsår, skriver Erling Guldbrandsen. Musikk side 25 Tvilsom ære Norge får best karakter i utdanningsklassen. Synd vi ikke kan stole på karakterene. Kommentar side 5 Fyll og dop Endelig en utelivsroman som er blottet for arroganse.

Foto: Patrick Kovarik / AFP Foto: Anmeldelse side 33 Om melankolien Ukens stemmer: Er melankolien en adekvat holdning, spør Eivind Tjønneland. Thomas Hylland Eriksen om misfornøyde akademikere • Hanne Andrea Kraugerud om retorikk og estetikk • Aslak Bonde om protest- partier i ny posisjon • Sigurd Allern om kuttene i Dagbladet • John Pilger om sivilisasjonskrig • Erling Sandmo om Rameaus operaer For eksempel hos mennesker som sutrer over «meningstap» ERIKSEN KRAUGERUD BONDE og kjedsomhet i verdens rikeste land i år 2005? Essay, side 30. Kronikk: «Om det er verdt å beregne kostnadene ved kriminalitet, vil avhenge av formålet med disse opplysningene.» Finn Jørgensen, Handelshøgskolen i Bodø, side 18 Foto: Kristian Ridder-Nilsen Foto:

Bøker Aktuelt Kultur Sakprosa og skjønnlitteratur. Vi følger Politikk, forskning og utenriks. Morgen- Morgenbladet følger kunsten der den samtidslitteraturen tettere enn noen bladet ser på verden med et analytisk bryter mot samfunnet. Vi har noen av annen norsk avis, og gir deg troverdige blikk. Vi går bak nyhetsbildet og formi- landets mest spennende og kvalifiserte anmeldelser og forfatterintervjuer. dler sammenhengen. kulturskribenter. Bli sommerabonnent i tre måneder for kun 195,-
morgenbladet

kan sendes ufrankert i Norge Morgenbladet Kryss av for ønsket alternativ: betaler portoen

ja, jeg vil gjerne ha avisen i tre måneder for kr 195,-

ja, jeg vil gjerne ha avisen i seks måneder for kr 480,-

ja, jeg bestiller et årsabonnement for kr 890,- Svarsending Avtale nr betalers NAVN* ADRESSE* 140212/1050md

HUS/LEIL.NR OPPGANG ETASJE

Morgenbladet AS POSTNUMMER* POSTSTED* Sentrum 0109 Oslo TELEFON EPOST

SIGNATUR

Felt markert med * må fylles ut t Bestill gjerne avisen på www.morgenbladet.no eller på epost: [email protected]

Portotillegg for Nord-Norge: kr 25,- for tre måneder. Abonnementet løper til det sies opp. tidsskrif

Side 18 Bibliotekaren 9/2005 Bibliotekservice AS utvider med møbler, utstyr og rekvisita

Firmaet Bibliotekservice AS utvider virk- spekter. ”Bibliotekservice AS har fokus på somheten med en ny avdeling for biblio- nøktern drift og lave priser, og er derfor tekmøbler og reoler. Peter Holst forteller godt forberedt på å møte konkurransen i at den nye avdelingen vil tilby et fullt sorti- markedet”, heter det i en pressemelding fra ment til det norske markedet. ”Vi vil levere fi rmaet.”Vi har brukt de siste årene på bygge nordisk produserte møbler av høy kvalitet, opp fi rmaet til å bli en bunnsolid bedrift, og til meget konkurransedyktige priser. og på å følge vår vekststrategi” sier Th omas Markedet har lenge vært preget av for lite Strandos i Bibliotekservice AS. konkurranse, og vi ser frem å etablere oss Det blir spennende å se hvordan denne i denne nisjen”, sier han. Samtidig melder satsingen møtes av nåværende aktører som bedriften at de utvider med en større re- BS Eurobib, Torco, TAG Systems, Intercon- kvisita- og utstyrsavdeling, samt salg av nect og andre. Spørsmålet er om den økte vanlige kontormaskiner. En ny rekvisita- og konkurransen fører til lavere priser. Nå blir møbelkatalog blir nå distribuert i det norske det i hvert fall fl ere fi rmaer som bibliotekene bibliotekmarkedet. kan be om tilbud fra og sammenligne mel- Bibliotekservice AS er en voksende lom, når de skal kjøpe bibliotekinnredning, aktør i bransjen. Etter 10 år med bibliotek- utstyr og rekvisita. systemet ”Tidemann 4” som hovedprodukt, er de nå altså ute med et bredere produkt-

Kryssordet står over denne måneden. Vi er tilbake i oktober-nummeret.

Nesodden kommune Kulturavdelingen Seksjon bibliotek

Bibliotekar 50% stillingsvikariat (til august 2006)

Vi kan tilby: Et bibliotek med sentral drifting av Mikromarc 2 (automatisk utlån). Nesodden bibliotek er et av de bibliotek i Akershus med høyest utlån pr. innbygger. Barn er en prioritert lånergruppe med fl est utlån. Vi er en viktig møteplass i lokalmiljøet vårt og ønsker å utvikle biblioteket ytterligere. Dessuten er vi nå inne i en viktig periode med planlegging av nytt bibliotek.

Vi ønsker: Du må ha 3-årig bibliotekfaglig utdanning og gode datakunnskaper. Du må ha yrkeserfaring innen bibliotek eller tilsvarende, god kjennskap til off entlig forvaltning, regelverk og avtaleverk, gode litteraturkunnskaper og god skriftlig formuleringsevne. Du bør være en sosial, serviceminded, utadvendt person med gode samarbeidsevner. Stillingen medfører ansvar for utlånsavdelingen, være fj ernlånsansvarlig og informasjonsansvarlig for bibliotekets nettsider.

Arbeidstiden medfører 1 ettermiddagsvakt pr. uke og 1-2 lørdagsvakter pr. måned. Lønn i henhold til tariff avtale.

Søknadsfrist: 31.oktober 2005.

Søknad stiles til Nesodden kommune og sendes til: Kultursjefen, Vardenbakken 99, 1450 Nesoddtangen.

Nærmere opplysninger ved biblioteksjef Reidun Sødem, tlf. 66 91 69 52

Bibliotekaren 9/2005 Side 19 Korrekt medlemsinfo? BFs medlemsregister blir aldri bedre enn kvaliteten på informa- sjonen som er lagt inn. Har vi korrekt informa- sjon om deg? Dersom du har skifta lønn, jobb, telefonnummer, e.l., går du inn på BFs nettsider og finner ”Oppdate- ring av medlemsregisteret”. Takk for hjelpen!

En gresk øy...

Folegandros er en liten gresk øy, der du kan ha en rolig ferie i familehotellet Ampelos resort like utenfor den vakre landsbyen Hora. Du kan dyrke dine kreative sider i en opplevelses- og kursferie på øya. Tilbudene spenner fra maling, Leie gård i Sørvest Frankrike? fisking, dykking og matlaging, til yoga og høsting av oliven. Det dansk/greske vertskapet ønsker Gården ligger i et aktivt jordbruksområde i depar- deg velkommen til en ferie du kan tilpasse dine tementet Lot & Garonne mellom Bordeaux og Tou- behov. Se våre nettsider for mer informasjon: louse og 4 km fra middelalderlandsbyen Penne www.folegandros.dk d’Agenais. Du leier hele gården. Hovedhuset har sengeplass til 12 personer fordelt pa 3 rom, og er www.ampelosresort.com www.vagant.com fullt utstyrt. Det er 2 bad og 2 kjøkken, samt stor oppholds- og spisestue. Gården har svømme- Medlemmer av Medlemmer av basseng og egner seg til generasjonsferie, ven- Bibliotekarforbundet Bibliotekarforbundet neferie, aktivitetsferie, gourmetferie, sykkelferie, får 10 % rabatt! får 20 % rabatt! golfferie og for seminarer o.lign.

Side 20 Bibliotekaren 9/2005 Fire veker gratis! Bli kjend med DAG OG TID!

Du får dei fire neste utgåvene av DAG OG TID, ei fri vekeavis for kultur og politikk gratis utan å binde deg. Blir du årsabonnent, kan du velja mellom to bokgåver:

1. Ragnar Hovland: – Di større avis, di dummare fram- Norske gleder. side, ser det ut til. 2: «Eg gir ein god dag i det vonde» Men den vesle avisa PRØV KLASSEKAMPEN Fyndord frå Olav Duuns dikting blir jamt klokare ... redigert av Otto Hageberg. Berge Furre 3 UKER GRATIS! Ta kontakt med det same! SEND EN SMS MED KODEORD ABO BIBLIOTEKAREN TIL 1960 og du har avisen på døra i løpet av et par dager! DAG OG TID Pilestredet 8,Postboks 0180 Oslo 7044 • Tlf: St. 21 Olavs50 47 21plass, • E-post: 0130 [email protected] Oslo Tlf.Årsabonnement 21 50 47 21kostar E-post kr 895,– [email protected] Tilbodet gjeld nye abonnentar Årsabonnement 895 kroner (20 % rabatt for studentar) Tilbodet gjeld berre for nye abonnentar Utfordrer det etablerte

Bibliotekaren 9/2005 Side 21 Bibliotekarforbundet Sekretariatet Fungerende leder: Hanne Brunborg )NNMELDINGSSKJEMA Rådgiver: Thor Bjarne Stadshaug .AVN &’DT Konsulent: Eva Trønnes Adresse: Lakkegt. 21, 0187 Oslo !DRESSE 4LF Telefon: 22 17 04 95 Fax: 22 17 04 96 -OBIL E-post: [email protected] URL: www.bibforb.no 0OSTNR 0OSTSTED

% POST Forbundsstyret

9RKESAKTIV Leder (permisjon til 29/9-05) 'ODKJ"IBLIOTEKAREKSAMEN¿R Monica Deildok 3TUDENT

Tlf. mobil: 41 21 23 57 )KKEYRKESATIV E-post: [email protected] !RBEIDSGIVER 3EKTOR+OMM3TAT&YLKE0RIV Nestleder (fungerende leder til 29/9-05) !RBEIDSSTED Hanne Brunborg 4LF Gol bibliotek !DRESSE Tlf. mobil: 99 69 64 80 &AKS E-post: [email protected] 0OSTNR 0OSTSTED Styremedlemmer Susanne Baumgärtel, Tromsø bibliotek 3TILLING !NSIENNITETFRA Liv Evju, Rælingen videregående skole

Morten Haugen, Ørland bibliotek 3TILLINGSKODE ¿RSL’NN,’NNSTRINN 3TILLINGSANDEL Ritha Helland, UB Bergen Astrid Kilvik, Høgskolen i Sør-Trøndelag

$ATO 3IGNATUR Varamedlemmer Roger Dyrøy, Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap +ONTINGENTSATSER Elisabeth Bergstrøm, Porsgrunn bibliotek 9RKESAKTIVE  AVBRUTTOL’NN-INKRPRÍR-AKSKRPRÍR Tove Gausen, Stavanger bibliotek )KKE YRKESAKTIVE KRPRÍR Margunn Haugland, Kristiansand bibliotek 3TUDENTER KRPRSKOLEÍR Signe Witsø, Sogndal bibliotek 3KJEMAETSENDES"IBLIOTEKARFORBUNDET ,AKKEGT /SLO VEDLAGTDOKUMENTASJONAVBIBLIOTEKARUTDANNING Fylkeslag

Finnmark Sogn og Fjordane Vestfold Mari Lundevall Marit Lofnes Mellingen Marit Bunæs Gossner Finnmark fylkesbibliotek, Norge.no Horten bibliotek Telefon: 78 40 71 75 Telefon: 57 65 50 14 Telefon: 33 08 53 25 E-post: E-post: [email protected] E-post: [email protected] E-post: [email protected]

Troms Hordaland Buskerud Stine Fjeldsøe Hanne Fosheim Anne Foss Tromsø bibliotek, Universitetet i Bergen Buskerud fylkesbibliotek Telefon: 77 68 37 02 Telefon: 55 97 92 00 Telefon: 32 80 63 55 E-post: [email protected] E-post: [email protected] E-post: [email protected]

Nordland Rogaland Hedmark og Oppland Ragnhild Merete Hassel Tove Gausen Jan Erik Sandhals Bodin videregående skole og maritime fagskole Sølvberget FK / Stavanger bibliotek Gran bibliotek Telefon: 75 65 10 17 Telefon: 51 50 71 41 Telefon: 61 32 72 44 E-post: [email protected] E-post: [email protected] Epost: [email protected]

Trøndelag Agder Østfold Astrid Kilvik Margunn Haugland Marianne Thorsen Høgskolen i Sør-Trøndelag Kristiansand folkebibliotek Borg videregående skole Telefon: 73 55 91 25 Telefon: 38 12 49 13 Telefon: 69 97 31 12 Epost: [email protected] E-post: E-post: [email protected] [email protected] Møre og Romsdal Oslo/Akershus Gro J. Sandvik Fegth Telemark Anne Cathrine Undhjem Fræna vidaregåande skole Carl Bodenhagen Fylkesbiblioteket i Akershus Telefon: 71 26 64 20 Bamble folkebibliotek Telefon: 63 80 10 20 E-post: [email protected] Telefon: 35 96 56 56 E-post: E-post: [email protected] [email protected]

Side 22 Bibliotekaren 9/2005 NBF trenger ny ledelse, men de må fi nne en plass til nettverksbyg- geren Frode Bak- ken på laget. Her er han i aktivitet etter Nordic cau- cus under årets IFLA-konferanse i Oslo. (Foto: E. Bergan)

Det nærmer seg ny ledelse i NBF

Norsk bibliotekforening trenger For selv om Frode Bakkens land under årets IFLA-kon- og arbeidstakere i fellesskap. ny ledelse. Frode Bakken har regime har vært preget av høyt feranse, fortalte oss at mange Et lite tilbakeblikk: Forslag sagt klart fra at han defi nitivt nivå på politikkutforming og bibliotekforeninger fokuserer til yrkesetikk var oppe på NBFs er ferdig med sine perioder som lobbyisme, kan vi ikke si det langt sterkere på det profesjo- landsmøte i 1990. En politiker- NBF-leder når bibliotekmøtet i samme om måten NBF-ledel- nelt faglige enn NBF gjør. De representant gikk på talerstolen Trondheim arrangeres til våren. sen henvender seg til off entlig- ivaretar heller ikke bibliotek- og markerte at de ikke kunne På mange måter kan dette mar- heten og til egne medlemmer. eiernes interesser på samme stemme for forslaget ettersom kere at en epoke er over. Kronikker og lenkepushing er måte som NBF. Eller, som i de måtte ta det opp i kom- Det er grunn til å takke ikke helt tidsmessige måter å nå Danmark, så får eierne fortsette munestyret frørst. Da jeg i en Frode Bakken for stor innsats fram på i vår tabloide tidsalder. å bruke bibliotekforeninga replikk ba om at arbeidsgiver- til alles beste i mange år. Det Det er heller ikke heldig at en mens bibliotekarene engasjerer representantene kunne holde er også grunn til å håpe at det viktig og sentral bibliotekkam- seg faglig og fagpolitisk gjen- seg rolig mens vi gjorde ferdig fi nnes viktige og nyttige rol- panje som ”fr@ ditt bibliotek”i nom Bibliotekarforbundet. etikk saken, førte til så sterke ler i bibliotekorganisasjonene hovedsak drives av et utvalg, Denne avklaringen er det på reaksjoner at jeg måtte på taler- som han kan fylle i årene som uten at NBFs ledelse viser noen tide å få i NBF nå. I forbindelse stolen å beklage replikken. Hel- kommer. Det skrev jeg i for- påfallende ledelse eller entusi- med arbeidet med yrkesetikk digvis falt hele yrkesetikksaken rige nummer, og det gjentar asme i kampanjen. blant bibliotekarer, har NBF etter dette. Men dette viser at jeg gjerne. Frodes kunnskaper, En ny NBF-ledelse må ta igjen rørt på seg. De har oppret- selv om bibliotekarene er de analytiske evner, eminente sans tak i disse tingene. Det fi nnes tet et hurtigarbeidende utvalg aktive i NBF, må vi ha respekt for timing og store nettverk mange gode eksempler i orga- for å komme med forslag til for de som faktisk er medlem håper jeg vi kan nyte godt av nisasjonen, på hvordan viktige etiske retningslinjer i løpet og har stemmerett. Eller vi kan også i framtida. saker kan jobbes med. Se på av sommeren. Etikk er som gjøre som bibliotekforeninga Men det er også grunn til hvordan NBF-leder i Sogn og kjent noe yrkesutøverne skal CILIP i Storbritannia, og la in- å lete etter en ny NBF-leder Fjordane Gerd Vik bidro sterkt forplikte seg til som holdninger stitusjonene være medlemmer, som kan styrke organisasjonen til å redde bokbåten Epos sist i arbeidet, uavhengig av om men uten stemmerett. på andre områder. Som kan vår. Se på hvordan Ingeborg staten, arbeidsgiverne, private Uansett, etter at det store utvikle andre måter å jobbe på. Rygh Hjorthen uredd har løftet selskaper eller opinionen øn- IFLA-selskapet i Oslo er over, Vi må bli mer synlige i medie- motstanden mot bibliotekmel- sker noe annet. Da statsorganet og verdens rikeste land frem- bildet og vi må få tydeligere dinga i Oslo. RBT engasjerte Robert Vaagan deles ser ut til å gi litt blaff en i engasjement for kampanjeret- En ny NBF-ledelse må også til å utarbeide yrkesetiske ret- bibliotekutviklinga, må vi leite tet arbeid. Vi må identifi sere ta stilling til hva slags organisa- ningslinjer for bibliotekarer etter ledere som kan tilføre oss de viktigste sakene som yrket sjon NBF skal være framover. for noen år siden, ble initiativet noe nytt. Men en forutsetning vil kjøre overfor politikerne og NBFs grenseløse inkludering av avvist av de fl este. Nå glemmer må det være: Selv om det blir opinionen, spisse budskapet parter som skal få sine interes- NBF å holde orden på hvem et nytt lag som skal lede NBF, så det når fram og ikke la det ser ivaretatt av organisasjonen, som bør gjøre hva, og inviterer må de fi nne en plass til Frode være noen tvil om hva vi ønsker bør ses kritisk på. BFs samtaler Vaagan til å lage nytt forslag, Bakken og hans nettverk i dette å oppnå. med bibliotekarer fra en rekke denne gangen for arbeidsgivere laget.

Side 23 Bibliotekaren 9/2005 B-blad

Returadresse: Bibliotekarforbundet Lakkegata 21 0187 Oslo

Sitatet:

”Bibliotekenes sosiale funksjoner er på vei til å overskygge deres oppgaver som kunnskapsveiledere og kulturformidlere for alle samfunnslag og grupper. Moderne tider, med digitale kunnskapsbaser og elektronisk nyhetsformidling, har ikke svekket biblio- tekenes betydning. Behovet for kulturinnsikt, veiledning, katalogisering, kvalitetssikring og innsamling av informasjon, er heller blitt større enn mindre. Hvis bibliotekene blir et minimumstilbud for dem som ikke har råd til å kjøpe bøkene sine selv, kan disse stolte institusjonene som først ble etablert her i landet på slutten av 1700-tallet, like godt overføres til sosialbudsjettet. Og kanskje ville de få bedre økonomiske kår der.”

Fra Leder i avisa Nationen 17. august 2005.