Proceedings from the 15Th Scandinavian Conference on Health Informatics

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Proceedings from the 15Th Scandinavian Conference on Health Informatics Proceedings from The 15th Scandinavian Conference on Health Informatics 2017 Kristiansand, Norway August 29–30, 2017 Editors Santiago Martinez, Andrius Budrionis, Ann Bygholm, Mariann Fossum, Gunnar Hartvigsen, Maria Hägglund, Carl E Moe, Elin Thygesen, Vivian Vimarlund, and Kassaye Y Yigzaw i Copyright The publishers will keep this document online on the Internet – or its possible replacement – from the date of publication barring exceptional circumstances. The online availability of the document implies permanent permission for anyone to read, to download, or to print out single copies for his/her own use and to use it unchanged for non-commercial research and educational purposes. Subsequent transfers of copyright cannot revoke this permission. All other uses of the document are conditional upon the consent of the copyright owner. The publisher has taken technical and administrative measures to assure authenticity, security and accessibility. According to intellectual property law, the author has the right to be mentioned when his/her work is accessed as described above and to be protected against infringement. For additional information about Linköping University Electronic Press and its procedures for publication and for assurance of document integrity, please refer to its www home page: http://www.ep.liu.se/ Linköping Electronic Conference Proceedings, No. 145 ISBN: 978-91-7685-364-1 ISSN: 1650-3686 eISSN: 1650-3740 URL: http://www.ep.liu.se/ecp/contents.asp?issue=145 Linköping University Electronic Press Linköping, Sweden, © The Authors, 2018 ii Scientific Program Committee Chair: Santiago Martinez, Norway Andrius Budrionis, Norway Ann Bygholm, Denmark Mariann Fossum, Norway Gunnar Hartvigsen, Norway Maria Hägglund, Sweden Ole Hejlesen, Denmark Carl E Moe, Norway Elin Thygesen, Norway Vivian Vimarlund, Sweden Kassaye Y Yigzaw, Norway Sponsors Svensk förening för medicinsk informatik Norwegian Centre for E-health Research Aalborg University University of Agder Linköping University Karolinska Institutet University of Tromsø – The Arctic University of Norway iii Table of Contents Articles New technology in Norwegian municipalities' health care services: national advices meets regional conditions Hilde G. Corneliussen and Marit Haugan Hove………………………………………………1 Mapping FHIR Resources to Ontology for DDI reasoning Raees Abbas, Islam Fathi Hussein Al Khaldi, Getinet Ayele and Jan Pettersen Nytun…………………………………………………………………………………………...8 EDMON - A Wireless Communication Platform for a Real-Time Infectious Disease Outbreak De- tection System Using Self-Recorded Data from People with Type 1 Diabetes Ashenafi Zebene Woldaregay, Eirik Årsand, Alain Giordanengo, David Albers, Lena Mamykina, Taxiarchis Botsis and Gunnar Hartvigsen……………………………………….14 Complex Medication Reconciliation in the Danish Medication System: Shared Medication Record for patients in transition of care across sectors Helene Tarp, Lili Worre Høpfner Jensen, Nikolaj Krabbe Jepsen, Mads Clausen, Nina Aagaard Madsen, Henrik Majkjær Marquart and Louise Pape-Haugaard………………….21 Using mobile sensors to expand recording of physical activity and increase motivation for prolonged data sharing in a population-based study André Henriksen, Gunnar Hartvigsen, Laila Arnesdatter Hopstock and Sameline Grimsgaard...............................................................................................................................28 Collective action in national e-health initiatives: findings from a cross-analysis of the Norwegian and Greek e-prescription initiatives Polyxeni Vassilakopoulou, Aleksandra Pesaljevic, Nicolas Marmaras and Margunn Aanestad....................................................................................................................................36 Systems integrating self-collected health data by patients into EHRs: a State-of-the-art review Alain Giordanengo, Meghan Bradway, Miroslav Muzny, Ashenafi Woldaregay, Gunnar Hartvigsen and Eirik Arsand.......................................................................................43 Infrastructure for the Learning Healthcare System: Centralized or Distributed? Andrius Budrionis and Johan Gustav Bellika.......................................................................... 50 A significant increase in the risk for exposure of health information in the United States: result from analysing the US data breach registry Johan Gustav Bellika, Alexandra Makhlysheva and Per Atle Bakkevoll.................................55 Innovative Simulation of Health Care Services in the Usability Laboratory: Experiences from the Model for Telecare Alarm Services-project Berglind Smaradottir, Santiago Martinez, Elin Thygesen, Elisabeth Holen-Rabbersvik, Torunn Vatnøy and Rune Fensli...............................................................................................60 Fictional Narratives for Clinical App Development Tanja Svarre and Tine Bieber Kirkegaard Lunn......................................................................66 iv Social Network Analysis and Tele Homecare Karsten Niss, Ole Hejlesen and Louise Bilenberg Pape-Haugaard.........................................72 Factors affecting seniors’ attitudes on the use of information technology Tor-Ivar Karlsen, Marit Bolstad Tveide and Rune Fensli........................................................78 The role of IT-service in future health care, can they be ignored? Karen Stendal and Janne Dugstad...........................................................................................82 Evaluation of a telemedical based care pathway for patients with COPD Elin Thygesen and Carl Erik Moe............................................................................................87 Sensor Technology for night surveillance: the experiences of next of kin Linda Iren Mihaila Hansen1, Mariann Fossum and Carl Erik Moe..........................................93 v New Technology in Norwegian Municipalities' Health Care Services: Experiences in Small Rural Municipalities Hilde G. Corneliussen1 and Marit Haugan Hove1 1 Western Norway Research Institute, Sogndal, Norway Abstract New assistive technology appears as part of the solution for a coming 'crisis' in health care services. This paper analyses experiences with introducing welfare technology in small municipalities in the region of Sogn and Fjordane. The empirical material is based on nine interviews with project groups and health care leaders in municipalities working with welfare technology. While many of the national advice and recommendations about assistive technology are good guidelines, the findings suggest that certain challenges are increased by the small siZe of the municipalities. This points to the importance of recognising different needs created by a variation among municipalities. Keywords Welfare technology, Assistive technology, Municipality health care services cannot find her way back on her own (Øderud, 2015). We 1 INTRODUCTION will not go into the discussion of whether 'cold technology' or 'warm hands' are better for health care There is a widespread agreement that we will need to services or the users. However, we recognize that there is deliver health care services in new ways in the future due a strong political pressure for municipalities to introduce to an increasing gap between a growing population in welfare technology in Norway (Melting, 2017; Melting, need of health care services and the number of 'warm 2015; Helsedirektoratet, 2012). Similar trends concerning hands' working within municipal health care. It is assistive technology in health care services can be seen in projected by Statistics Norway that the 'care burden' in many western countries. Although this invites to Norway will double within the next 25 years. A lack of exchange of knowledge and experiences across national resources for supporting institutional care means that borders, some challenges in this work are national. In more people will have to be supported in their own Norway, there is a national programme for welfare homes. The Norwegian report Innovation in Care (NOU technology run by the Norwegian Directorate for Health 2011:11) suggests that assistive technology, or 'welfare in collaboration with the Norwegian Association of Local technology' which it is often called in Scandinavia, will and Regional Authorities (KS), providing advice and help to make more people able to remain and live safely guidelines for introducing welfare technology in in their own home until an older age. At the same time, municipalities' health care services. In this paper, we welfare technology will increase quality of health care analyse and discuss experiences from a project aiming to services for users and relatives and, according to the implement welfare technology in a selection of report (NOU 2011:11), it will reduce or postpone the municipalities in the rural region of Sogn and Fjordane. need for institution based care. Welfare technology is The municipalities in the region Sogn and Fjordane are further defined in the report as technological assistance mainly small regarding population, but with relatively that contribute to increased safety, social participation large areas and long distances. The geography is and mobility, as well as physical and cultural activity. It challenging and many of the municipalities have scarce enables the individual to manage everyday life despite of financial as well as human resources. As we will show in sickness, old age or mental and/or physical disability. the analysis,
Recommended publications
  • Vessel Import to Norway in the First Millennium AD Composition And
    VESSEL IMPORT TO NORWAY IN THE FIRST MILLENNIUM A.D Composition and context. by Ingegerd Roland Ph.D. thesis. Institute of Archaeology, University College London, June 1996. ProQuest Number: 10017303 All rights reserved INFORMATION TO ALL USERS The quality of this reproduction is dependent upon the quality of the copy submitted. In the unlikely event that the author did not send a complete manuscript and there are missing pages, these will be noted. Also, if material had to be removed, a note will indicate the deletion. uest. ProQuest 10017303 Published by ProQuest LLC(2016). Copyright of the Dissertation is held by the Author. All rights reserved. This work is protected against unauthorized copying under Title 17, United States Code. Microform Edition © ProQuest LLC. ProQuest LLC 789 East Eisenhower Parkway P.O. Box 1346 Ann Arbor, Ml 48106-1346 Abstract : More than 1100 complete or fragmentary imported vessels in bronze, glass, wood, horn, clay and silver from the first millennium A.D. have been found in Norway, approximately 80% of them in graves. The extensive research already carried out has produced a vast body of literature, which generally keeps within strict chronological boundaries, concentrating on vessels from either the Roman Period, the Migration Period, or the Viking Age. Two main approaches to the material have traditionally been applied: 1) typo­ logical studies, on the basis of which trade connections and systems have been discussed from different theoretical perspectives, and 2) imports as status markers, from which hierarchical social systems of a general kind have been inferred. Only very rarely have their function as vessels attracted any serious consideration, and even more rarely their actual local context.
    [Show full text]
  • Lillesand-Flaksvandsbanen 1896-1953 Og Annet Med Tilknytning Til Flaksvatn
    Veiledningstjenesten ved Birkenes Skolestyrekontor: Lillesand-Flaksvandsbanen 1896-1953 og annet med tilknytning til Flaksvatn Åsmund Knutson Lokale ressurser i undervisningen Forord «Lillesand – Flaksvandsbanen og annet med tilknytning til Flaksvatn» er et nytt hefte av pensjonert skolesjef Åsmund Knutson. En del av stoffet har stått i årsskriftet til Birkenes Historielag (Årsskrift 7, 1988), mens de andre kapitlene ikke har vært utgitt før. Hensikten med heftet er å gjøre stoffet tilgjengelig for skoleelevene i Birkenes og andre interesserte. De siste årene er det flere som har spurt etter stoff om «Lillesand – Flaksvandsbanen». I tillegg til stoffet i dette heftet viser vi til det tidligere utgitte heftet «Flaksvand Dampsag og Høvleri». De fleste bildene er ved Johannes Agerbo. Veiledningstjenesten ved Birkenes Skolestyrekontor 07.02.94 Einar Ytrehus - ped. kons. - INNHOLD Lillesand-Flaksvandsbanen 1896-1953 s. 2 Kjerraten ved Flaksvatn 1896-1953 s. 13 Flaksvand bom 1671-1981 s. 20 Osen s. 22 Det første industristedet i Birkenes s. 26 1 Lillesand-Flaksvandsbanen 1896-1953 av Åsmund Knutson Lillesand-Flaksvandsbanen (LFB) skapte ei optimistisk stemning og en tiltakslyst også utenfor anleggskommunene Lillesand, Vestre Moland og Birkenes. Det viser protokollen etter et jernbanemøte 22. oktober 1889 i Åmlid i Søre Herefoss. På det møtet ble anleggskostnaden for jernbanen fordelt mellom de interesserte kommunene. I den fordelinga, som siden ble noe forandra, tok også disse kommunene sin del av utgiftene: Herefoss, Vegusdal, Mykland, Åmli og Lille Tovdal. Men det var i Birkenes virkningen av jernbanen ble mest synlig. Der ble anlagt store bedrifter og bygd nye handelshus. Og nybyggere strømte til bygda, særlig til Birkeland, og slo seg ned med nye virksomheter.
    [Show full text]
  • Tegnforklaring
    Synken Mårs- Furebergsdalen Kallungsjå- Rosjå hovda Mosdalen Krokavasshallet Blyvarden hovdun Mårsnos Dargesjå- brotet Såta Litlosvatnet Ysteinsbu Krokavatni nutane Skardbu Reksjå Stegaros Hansbu Roflott Gjerdmunds- Svoldal Ænesdalen Fonnabu Breiabu Darge- Kringlesjåen Slettedalsbu Hauge Storekoll Kalhovd hamn Lyng- Svartavass- Odda sjåen Sletteåi Kalhovdfjorden Juklavassrusti Kvenno Gjuvsjåen Reksjåeggen turisthytte Sauhovd Langa- Vassdalsvatni Stordals- stranda horga Ruklenuten Juklavotni Kvennsjøen Skardvatnet Bondhus- Nusstjønn Gygrastolen vatnet Breia- Nordre nutan Hatlestranda Årsnes Mannsåker Kvanntjørnsbu Vetlekoll Storfjell Stordalsbu brea Eide vatnet Belebotnen L å v e n Kringlesjå- Nordlifjellet Mjågevatn Gryslehovda Viervatnet Geitebu- Bjørnsbu Jordal Holmavassnuten Søre Grinde- Steinbu- Rossnos nuten fjorden Ruklenuten Hovlandsstølen Sandvatn Vråsjålega Kils- Buerdalen Sandve- Stridfalls- tangen fjellet Nesflott Ask Myrdalsvatnet Kvennedalen Grytefjorden hovde Folgefonna nasjonalpark vatnet Ullensvang Honserud- Nedsta Kilsfjorden Kortmark Nordvollen Strond nuten Juklavass- Solfonn Vråsjåen Teigen nibba Graveide Løfalls- Sjausetedalen Holmavatnet Øvsta Bjørnabu Sandbekk RegionalKvinnherad plan for Setesdal Vesthei nutane Gunleiksbu- Vollehytta Haraldsjå stranda Bjørnavatnet Mogen Belganuten vatnet Argehovd store Skarvatun Melderskin Hildalsdalen Brasfetnuten Briskevatnet vesle S k a r d - Bjørnadalen Simle- Kvenna Lii Saure Saure Haraldsjå Møra Bjørndals- Sandvin Svervenuten Vollevatnet Gøystavatnet store Hildalselvi Eltar-
    [Show full text]
  • Birkenes, Herefoss Og Vegusdal 2015
    Nr. 4 2015 49. årgang BLADET MENIGHETSBirkenes, Herefoss og Vegusdal God Jul! På den andre sida God jul Kirkebussen Dette blir en julehilsen fra meg til deg. Kirkebussen til Birkenes Og jeg legger ved en skisse av Mollestadeika i Birkenes. Denne eika som kirke er et tilbud som mange er ca. 1000 år gammel, er Norges tredje største tre med en omkrets på benytter seg av. Men vi skulle 10,5 meter (målt i 50 cm. høyde). Denne kjempen får stå som et symbol så gjerne hatt flere sjåfører på julebudskapet, godt rotfestet, gammelt, men med nye spirer. med minibuss-sertifikat. Dersom du kunne tenkt deg å For meg blir eika et symbol på noe som står fast, juleevangeliet gjelder bidra noen få ganger i løpet av som en evig beskjed til menneskeheten om at Gud har bøyd seg ned og et år, ber vi deg kontakte Olav iverksatt sin redningsplan. Birkeland eller kirkekontoret. Dette nummeret inneholder mange bilder av jubilerende konfirmanter. Ellers minner vi alle brukere 50 år har gått siden dåpsløftet ble fornyet. Eika står, – og løftet gjelder av tilbudet om at bussen fortsatt. Og Herefoss kirke er 150 år. starter ved sykehjemmet, beveger seg ned Strøket før den Dagens konfirmanter har vært på konfirmantleir på Evjetun. Eika er finner korteste vegen til kirka. gammel nå, men også siste sommer maktet den å produsere nye skudd. Tur/retur koster 20 kroner. La oss som menighet stelle godt med ungdommen. Troen skapes ofte i unge år. Vi møter den nye presten. Hvordan skal han makte å kombinere tradisjon og nytenking.
    [Show full text]
  • Innkalling Til Styremøte I Aust-Agder Utviklings- Og Kompetansefond
    Aust-Agder utviklings- og kompetansefond (16.02.2018) Saksdokumenter med vedlegg Saksliste Godkjenning av innkalling Godkjenning av sakskart Styresaker 24/18 Godkjenning av protokoll fra forrige styremøte 2.2.2018 3 25/18 Oppfølging av tildelte tilskudd til 16. februar 2018 26 26/18 Avkastning på fondets kapital pr. 31.1.2018 34 27/18 Digitalt Innovasjonsprogram for USUS-bedrifter - Oppdatert prosjektbeskrivelse 2018 40 28/18 Søknad fra Setesdal regionråd – Distriktsvenleg helsesøsterutdanning 53 29/18 Søknad fra FK Jerv og Blå Kors: Holdningskampanjer 90 30/18 Søknad fra Universitetet i Agder: Innføring av velferdsteknologi, Agder 112 31/18 Søknad fra Universitetet i Agder: Flyktningbarns møte med barnehager og lokalmiljøer på Agder 124 32/18 Søknad fra Universitetet i Agder: På vei mot uføre? 140 33/18 Søknad fra Agderforskning AS: Våre strender - vår velferd 153 34/18 Søknad fra Evjeklinikken AS: Ny livsstil - Ung Folkehelse - Folkehøgskolen Helse 169 35/18 Søknad fra Durapart AS: Minoritetsspråklige menn i arbeid 216 36/18 Søknad fra Fafo: Virksomheters samfunnsansvar og likestilt arbeidsliv 229 37/18 Søknad fra Refugee+ AS: Refugee + 242 38/18 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2017/18 260 39/18 Søknad unntatt offentlighet 470 40/18 Eventuelt til 16.02.2018 482 24/18 Godkjenning av protokoll fra forrige styremøte 2.2.2018 - 17/10871-24 Godkjenning av protokoll fra forrige styremøte 2.2.2018 : Godkjenning av protokoll fra forrige styremøte 2.2.2018 Saksframlegg Arkivsak-dok. 17/10871-24 Saksbehandler Lisbeth Ramsdal Utvalg Møtedato Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 16.02.2018 Godkjenning av protokoll fra forrige styremøte 2.2.2018 1.
    [Show full text]
  • Temaplan KULTURMINNER I BIRKENES KOMMUNE
    Lillesand- Flaksvandsbanen gikk mellom Flaksvann og Lillesand fra 1896 til 1953 og toget fraktet blant annet tømmer fra Flaksvann Temaplan KULTURMINNER I BIRKENES KOMMUNE 2020-2028 1 Forord Riksantikvarens definisjon av et kulturminne sier at «Kulturminner er alle spor etter menneskers liv og virke i vårt fysiske miljø. Begrepet omfatter også steder knyttet til historiske hendelser, tro eller tradisjon. Også naturelementer med kulturhistorisk verdi er kulturminner, eller kan inngå som en del av et kulturminne.» Temaplan for kulturminner er den første kulturminneplan som er laget for Birkenes kommune. Tekstdelen i planen munner ut i en 4-årig tiltaksplan samt en langtidsplan, som må koples til økonomiplanen ved årlig rullering. Både kommuneplan, økonomiplan og regionale og statlige retningslinjer legger føringer for arbeidet med kulturminner. Det er et ønske at man gjennom en vedtatt kulturminneplan får tatt vare på noen av våre viktigste kulturminner. Ordfører Gyro Heia 2 Innhold 1. Innledning ................................................................................................................................................. 5 1.1. Mål for planen.................................................................................................................................. 5 1.2. Plantype, avgrensning av planen ............................................................................................. 5 1.2.1 Verneverdig bebyggelse ....................................................................................................
    [Show full text]