KATOLSK KIRKEBLAD NR. 3 - 2013

Habemus Papam,

Franciscum! Den nyvalgte pave Frans trer ut fra konklavet. Foto: © L’Osservatore Romano

g Olsok 2013 s. 3 g Kirkens mann i media s. 10 g Hvem er vår nye pave? s. 6 g St. Johannes menighet s. 12 g Paven fra Argentina s. 8 g Jødefolket og Vaticanum II s. 20 YOUCAT er her! s. 14 3 - 2013 (Midt-

og «Klippen» 76 200 76 Kristine Dingstad Kristine

Opplag: hvori opptatt opptatt hvori

Deadline for neste nr: 14.8 nr: neste for Deadline

Stiftskontoret tlf.: 77 68 42 77 42 68 77 tlf.: Stiftskontoret

13.5.

aleren de tror, og ting vender Heidi H. Øyma (HHØ) Øyma H. Heidi – katolsk kirkeblad katolsk –

JMS Mediasystem JMS Redaksjonsslutt: Redaktør: Redaksjon: Nord-Norge-kontakt: BIC/SWIFT: PLUSNO22 IBAN: NO43 3000 2275 321 2275 3000 NO43 IBAN: PLUSNO22 BIC/SWIFT: Norsk Katolsk Bisperåd Bisperåd Katolsk Norsk 0802-6726 ISSN – 125 årgang 2013, 3. Nr. [email protected] E-post: 01 95 21 23 Faks: Norge, 1950-78), «Stella Maris» (Nord-Norge, 1950-68) (Nord-Norge, Maris» «Stella 1950-78), Norge, (ABH) OP Hadland Bente Anne sr. (KD), Dingstad Kristine Medredaktørnummer: dette Midt-Norge-kontakt: Utgis av: Utgis www.katolsk.no/kirkebladet Signerte artikler står for forfatterensregning. for artikler Signertestår St. Olav St. Gaver til St. Olav kirkeblad fra utlandet: fra kirkeblad Olav St. til Gaver Oslo katolske bispedømme tlf.: 23 21 95 00 95 21 23 tlf.: bispedømme katolske Oslo Kristiansand 4662 200, Postboks Pluss, Sparebanken Stiftskontoret tlf.: 73 52 77 05, faks: 73 52 87 90 87 52 73 faks: 05, 77 52 73 tlf.: Stiftskontoret Trykk:

Adresse: Akersveien 5, 0177 Oslo Oslo 0177 5, Akersveien 05 77 52 73 tlf.: Stift Trondheim 04 56 68 77 tlf.: Stift Tromsø «Broen» (Landsdekkende, - 2009). - (Landsdekkende, «Broen» minst fordi det også reflekteres i hans minst fordi det også person. Men han handlinger og egen ville blitt sier også ting som andre de kommet med kritisert for, hadde referanser til det samme. Hans stadige eller når han djevelen, for eksempel, som eneste vei til understreker Jesus «Dominus frelse, og dermed bekrefter som høstet Iesus» fra 2000, dokumentet og utenfor sterk kritikk både innenfra Kirken da det kom. Heller ikke da han kom med det følgende – at det ikke er mulig å finne Jesus utenfor Kirken – var det merkbare reaksjoner. Pave Frans er en mann med stor troverdighet, han lever som han lærer, og foreløpig blir alt tilgitt ham. Han fremstår som en, på samme tid, radikal kristen og helt og fullt kirketro teolog. I egen person forener han den gamle - verden med den nye, den radikale tje nesten med doktrinær ortodoksi. Jeg griper meg i å undres når medi- ene vil oppdage at pave Frans ikke er den liber­ tilbake til normalen. Sr. Anne Bente Hadland OP fortsette sin enkle livsførsel, så godt det lar seg gjøre som pave. Men hvor mange som er betatt av hans fattig- domsideal, vil selv følge hans eksempel og gå inn for en enklere livsstil? I prekenen under oljevigselsmessen sa han at prestene må leve blant fårene, ikke sky lukten av dem. Som biskop ønsket han å leve nær menneskene han skulle tjene, han oppsøkte dem, prio- riterte å sende prester til de fattigste områdene. Kirken må gå ut av seg selv, sier han, når Kirken kretser om seg selv, forfaller den til «en slags narsissis- me som fører til åndelig verdsliggjøring og sofistikert klerikalisme». Dette er et alvorlig hinder når Kirken skal forkyn- ne evangeliet og invitere mennesker til vennskap med Jesus Kristus. Hans daglige prekener sier også noe om ham. Det er enkle, konkrete og livsnære prekener. Hans stadige insis- tering på Guds kjærlighet og miskunn, tilgivelse og forsoning, de fattige, de marginaliserte, gjør inntrykk. Ikke Han måtte ta tak både i overgrepsskan- Han måtte ta tak både «Vatileaks»- daler og finansskandaler. nedslående affæren avslørte også for en forhold i kurien. Behovene ble åpenbare – det indrekirkelig reform og tradisjonelle er noe både progressive om. Men hvordan røster i Kirken enes vurderer de pave Frans? Da han besøkte et ungdomsfengsel skjærtorsdag og vasket bena til en ung kvinne, som også var muslim, klappet de progressive, mens tradisjonalistene rynket på nesen. Da han bekreftet iverksettelsen av tiltakene mot LCWR – - organisasjon for majoriteten av ameri - kanske ordenssøstre – var det tradisjo nalistene som jublet. Han vil være de fattiges pave, sier han, men hva betyr det? Han vil utvilsomt

har vel en pave fått så velvillig har vel en pave fått

Kirken må gå ut av seg selv, sier han, når Kirken kretser om seg seg om kretser sier han, når Kirken selv, må gå ut av seg Kirken til åndelig forfaller fører narsissisme som den til «en slags selv, og sofistikert klerikalisme». verdsliggjøring Fra redaksjonen Fra

ADRESSEFORANDRING: [email protected] 23 /21 95 TLF.: 10 – GAVER TIL OLAV ST. KIRKEBLAD: 3000.22.75321

Sjelden

radikal tjeneste – doktrinær tjeneste ortodoksi radikal Frans: Pave høyaktuelt under Benedikts pontifikat. om lederskap og ledelse i Kirken ble være viet kirkelig reform. Spørsmålet de fattige», og at hans pontifikat skal naliserer han at han «ikke vil glemme navn etter populære Frans av Assisi sig- hva som møtte forgjengeren. Ved å ta utenverden er så å si de motsatte av Benedikt. Og reaksjonene på ham fra Han stiller med blanke ark i forhold til Men hva så med pave Frans? ikke til. og «mild hyrde». Og sr. Joans profeti slo fremstå som «overraskende pastoral» linger, for da kan man komme til å møtt med mange og sterke motforestil- På sett og vis er det kanskje bedre å bli «og vi kommer til å miste dem fort». rikanske ordenssøstre, Joan Chittister, en fremtredende representant for ame- til å miste en hel del unge kvinner», sa til å miste en hel del unge kvinner», sa på den andre. Jo, takk. «Nå kommer vi på den andre. Jo, takk. «Nå kommer vi Troskongregasjonen («Inkvisisjonen») Troskongregasjonen («Inkvisisjonen») teolog på den ene siden og prefekt for teolog på den ene siden og prefekt for man hadde med å gjøre. En profilert ble valgt til pave, «visste» man hvem Benedikt, derimot … Da Josef Ratzinger Benedikt, derimot … Da Josef Ratzinger reformer! Nå, nå løsner det – endelig! nelige prester akkurat, men i hvert fall nelige prester akkurat, men i hvert fall blir det reformer! Kanskje ikke kvin- og fremst vil være biskop av Roma! Nå og fremst vil være biskop av Roma! Nå taler de fattiges sak! En pave som først taler de fattiges sak! En pave som først viste, steg forventningene. En pave som viste, steg forventningene. En pave som inntrykk. Og for hver enkel gest han enkelheten han opptrådte med, gjorde enkelheten han opptrådte maten selv og tok bussen til jobben, og maten selv og tok bussen hans som erkebiskop, hvor han laget hans som erkebiskop, også i Argentina. Den enkle livsførselen også i Argentina. Den hadde holdt en lav profil mediemessig hadde holdt en lav for at han var ukjent for de fleste og for at han var ukjent har latt seg sjarmere. Og det til tross har latt seg sjarmere. skje med unntak av sikkerhetsfolkene – skje med unntak av mottagelse som pave Frans. Alle – kan- mottagelse som pave Pave Frans: radikal tjeneste – doktrinær ortodoksi Nasjonal olsokfeiring 2013

Norsk katolsk bisperåd ved Nasjonal olsokkomité ønsker velkommen til katolsk olsokfeiring i Trondheim og på Stiklestad 2013!

Fredag 26. juli: Åpning Søndag 28. juli: Stiklestad

17.00: Utdeling og salg av olsokmateriale i St. 11.00: Stiklestad. Buss fra holdeplassen vis-a-vis Eystein bokhandel/foreningslokalet bak St. Olav domkirke kl. 11.00. NB: Påmelding kirken. Anledning til skriftemål. innen 25. juli!

18.30: Åpningsmesse i St. Olav domkirke, biskop 13.00: Prosesjon fra Teglverkstomta til gamle Bernt Eidsvig celebrerer. Stiklestad kirke.

19.30: Workshop i gruppe (ca. 1 time), tema oppgis 14.00: Pontifikalmesse i gamle Stiklestad kirke. Bi- senere. skop Bernt Eidsvig vigsler Egil Mogstad til diakon. Etter messen: prosesjon til 19.30: Åpent hus og sosialt samvær i foreningslo- Olavskapellet. Avsluttes med Olavslitaniet kalet. Varm mat og drikke. og velsignelse.

16.30: Felles middag på Stiklestad. Bestilles på forhånd. Mat kan også kjøpes i kafé/kiosk Lørdag 27. juli: Klostertur på området.

10.00: Busstur til Munkeby og Tautra Mariakloster. 18.30: Retur til Trondheim i buss. Vi ber første Avgang fra holdeplass vis-a-vis St. Olav vesper til høytiden for den hellige Olav. kirke. NB: Påmelding innen 25. juli! De som vil se «Spelet om Heilag Olav», kan bli igjen 11.30: Pontifikal utendørsmesse ved Munkeby på Stiklestad (kr 400 for dagsbillett). Det går buss kloster. Olavsfrontalet til den nye St. Olav domkirke i Trondheim. Malt av tilbake til Trondheim etter spelet (bør bestilles på sr. Else-Marie Norland, Sta. Katarinahjemmet, Oslo. Foto: Peter Pajchel. forhånd). Billetter til spel og buss: 13.30: Avreise fra Munkeby. www.trondheimturbuss.no

14.30: Middag i Klostergården ved de gamle 21.00: Vigilie i St. Olav domkirke. ruinene på Tautra. Bestilles ved påmelding Praktisk informasjon: til turen! Mandag 29. juli: Olsok For påmeldinger og mer informasjon, kontakt: 16.00: Buss/spasertur til Tautra Mariaklosters 10.00: Katolsk «Vandring med Olav til Kristus», ved Anne-Merete Edsberg: 482 83 597; besøkssenter. Utstilling. Salg av såper og Egil Mogstad og kantor Ulf Schancke. NB: [email protected] kremer. Oppmøte ved Lilletorvet. Avsluttes med Åshild Kofoed: 977 31 733; [email protected] bønn. 17.30: Vesper i Tautra Mariakloster før avreise til Påmeldingsfrist til klostertur og middag (27. juli), samt til og buss og middag på Stiklestad (28. juli), Trondheim. 11.00: Åpent hus i foreningslokalet. er 25. juli. 19.30: Workshop i gruppe (ca. 1 time), tema oppgis 12.00: Olsokforedrag i foreningslokalet ved p. Olav Påmeldinger registreres ved innbetalinger til senere. Müller SS.CC: «Hellig Olav som lovgiver». Trondheim stift (Sverres gate 1, 7012 Trondheim) på kontonr. 4200.50.24980. Skriv hva innbetalingen 19.30: Åpent hus i foreningslokalet. Varm mat og 14.30: Pontifikalmesse i Nidaros domkirke, ved bi- gjelder og merk med «Olsok 2013». drikke. skopene Bernt Eidsvig og Berislav Grgic. Klostertur med buss: voksne kr 450; barn kr 200. 18.30: Pontifikal vesper (andre vesper) ved biskop Middag i Klostergården: voksne kr 235; barn kr 115. Eidsvig i St. Olav domkirke Buss tur/retur St. Olav domkirke/Stiklestad: voksne kr 250; barn kr 100. 19.30: Felles avslutningsmiddag i foreningslokalet. Middag på Stiklestad: sodd kr 280; buffet kr 310. Voksne kr 150; barn kr 50. NB: påmelding! Olavsfestdagene i Trondheim: se www.olavsfestdagene.no. 3 - 2013 3 HABEMUS PAPAM, FRANCISCUM! - et pavevalg i bilder Foto: ©L’Osservatore Romano ©L’Osservatore Foto: Romano ©L’Osservatore Foto:

12. mars: Kardinalene innleder konklavet. Dørene til Det sixtinske kapell ble lukkes kl. 17.35. Foto: ©L’Osservatore Romano ©L’Osservatore Foto:

13. mars: Kl. 19.06 tirsdag kveld stiger den hvite røyken fra skorsteinen over Det sixtinske kapell. Foto: ©L’Osservatore Romano ©L’Osservatore Foto:

28. februar kl 20.00. Dørene lukkes på Castel Gandolfo, og Kirken går inn i sede vacante. Foto: ©L’Osservatore Romano ©L’Osservatore Foto:

13. mars: Pave Frans er kjent for sin enkle livsstil – og ankommer Vatikanets hotell Domus Santa Marta i bussen sammen med kardinalene.

13. mars kl 20.05: Vår nye pave møter folket fra Peterskirkens balkong og uttaler sine første ord: «Brødre og søstre: god kveld!» 3 - 2013 4 Foto: ©L’Osservatore Romano ©L’Osservatore Foto: Foto: ©L’Osservatore Romano ©L’Osservatore Foto:

15. mars: Pave Frans feirer messe med kardinal-elektorene i Det sixtinske kapell.

14. mars: Fra balkongen uttaler pave Frans til folket: «I morgen vil jeg gå og be Jomfru Maria om at hun vil verne om Romano ©L’Osservatore Foto: hele Roma.» Dagen etter drar Den hellige far til mariahellig- dommen Santa Maria Maggiore, hvor han kneler i bønn. Foto: ©L’Osservatore Romano ©L’Osservatore Foto:

19. mars: Innsettelsesmessen. Den hellige far Pave Frans’ våpenskjold og motto mottar palliet og fiskerens ring. Motivet på ringen er St. Peter som holder de to nøkler, én til det jordiske og én til himmelens 17. mars: Den hellige far feirer sin første søn- rike. «Ringe og likevel valgt» dagsmesse med vatikanansatte i Vatikanets Sant’ Anna. Etter

messen hilser han personlig på hver og en av messedeltagerne Romano ©L’Osservatore Foto: Selve skjoldet er det samme som og mottar folkets hyllest. Bergoglio brukte som erkebiskop av Buenos Aires: Her finner vi jesuit- Foto: ©L’Osservatore Romano ©L’Osservatore Foto: tenes emblem og segl (de greske bok- stavene IHS for Jesus, som også kan tolkes som en forkortelse for «Jesus, menneskenes frelser» på latin, samt korset og naglene og sollyset). Under finner vi til venstre (he- raldisk høyre) en åttekantet stjerne (symbol både på Guds mor Maria og på de åtte saligprisningene) og til høyre en nardusgren. Innen spansk ikonografi fremstilles ofte St. Josef 19. mars: Før innsettelsesmessen på Petersplassen ber Den med en slik gren i hånden. hellige far ved Peters grav, hvor pavens pallium og fiskerens Pave Frans beholder også sitt ring velsignes. motto fra tiden som erkebiskop. Det latinske mottoet Miserando atque Eli- gendo betyr «Ringe og likevel valgt». Mottoet er hentet fra en preken av den hellige Beda den Ærverdige som omhander Jesu kallelse av Matteus. En ny pave sitter på Peters stol! 3 - 2013 5 Hvem er vår nye pave? Av Peter Bjerke

Da navnet Bergoglio ble lest opp på «Studentdagen» balkongen etter pavevalget, var det få med sine ven- ner. Det var vår som kjente navnet. For første gang i i luften i Buenos historien hadde en pave valgt navnet Aires, og de hadde Frans. Navnevalget overrasket de fleste. planlagt en picnic. På veien dro Jorge Fra balkongen hilste han de fremmøtte innom sin sogne- med et enkelt «Brødre og søstre, god kirke og møtte en kveld!». Han bar ingen mozetta, det pur- prest han aldri tidligere hadde purrøde skulderplagget med hermelin­ møtt, som utstrålte pels. Pektoralkorset var det samme som og formidlet en tidligere. Vi hadde fått pave Frans, en dyp åndelighet. Jorge besluttet å annerledes pave. Her var den tidligere skrifte for ham, og kardinalen som foretrakk å bruke offent- under skriftemålet lige transportmidler, som bodde enkelt, oppdaget han sitt kall. Opplevelsen spiste enkelt og talte enkelt. var så sterk at han besluttet å ikke gå på den plan- lagte picnicen med Som den eldste av fem søsken ble Jorge sine venner. Han Mario Bergoglio født den 17. desember hadde besluttet 1936 i Buenos Aires. Faren, den gods- å bli prest. Som lige Mario José Bergoglio, hadde flyttet erkebiskop skulle fra Italia til Argentina i 1929, hvor han han mange år giftet seg med Regína Maria Sívori, senere fortelle om som også hadde foreldre fra Italia. hendelsen med Under oppveksten sørget faren alltid disse ord: «Under å minne barna på at en av hovedgrun- det skriftemålet nene til at han flyttet fra Italia, var skjedde det noe Jorge Bergoglios famlie: Øverst fra venstre, hans bror Alberto Horacio, Bergoglio, fascismens fremmarsj. uvanlig med meg. hans bror Oscar Adrian og søster Marta Regina. Nedest til venstre, hans søster Maria Elena, hans Jeg klarer ikke si mor Regina Maria Sivori og faren Mario Jose Bergoglio. (Foto: Sergio Rubin) Faren jobbet med regnskap i jernba- hva det var, men nen. De var ikke spesielt velstående, det var noe som endret mitt liv. Jeg navnet. Det var en av jentene i hans men hadde det de trengte til livets vil si at det var som om jeg hadde blitt vennegjeng, de som skulle på picnic. opphold. De var en typisk italiensk overrasket mens jeg ikke var på vakt. Den vårdagen, 21. september, hadde immigrantfamilie hvor kjærlighet Det var overraskelsen, overveldet av han tenkt å fri til henne. Men hvis jeg til Italia fremdeles florerte og moren et møte jeg forstod jeg hadde ventet. fortsetter å fortelle denne historien, lærte barna sine å lage typiske italien- Dette er den religiøse erfaring: det så vil broren min ende opp med å eks- ske retter. Slik lærte Jorge i tidlig alder fantastiske i å møte noen som venter kommunisere meg…» å tilberede mat, noen han fortsatte deg. Fra det øyeblikket av ble Gud for med senere i livet da han hver søndag meg den Ene som går foran deg. Du Det gikk imidlertid fire år fra hendel- pleide å lage middag for sine semina- søker Ham, og Han søker deg først. Du sen til unge Jorge gikk inn i seminaret. rister og gjerne foretrakk å lage sin ønsker å møte Ham, men han kommer I sitt hjerte bevarte han beslutnin- middag selv. for å møte deg først.» gen om å bli prest, men uten å tenke så mye på religiøse spørsmål. Jorge Som ung hadde Jorge Bergoglio ikke Pave Frans’ søster, María Elena, har Bergoglio utdannet seg i mellomtiden gått med tanker tanker om å bli prest, med humor bekreftet hendelsen: til kjemitekniker og jobbet noen år men da han var 17 år, skjedde noe som «Det er sant at det på den tiden lå en som dette. kom til å forandre hans liv. Det var forlovelse i luften. Han fortalte meg den 21. september, og han skulle feire ofte om det, men uten å fortelle meg 3 - 2013 6 men i Buenos Aires og hjalp ofte Prestene valgte å fortsette sitt arbeid, prestene i deres tjeneste der. Dette ble men ble arrestert få dager senere. Det lagt merke til av innbyggerne, som korte tidsrommet mellom disse to hen- alltid senere har holdt av sin padre delsene fikk dem til å tro at det ikke Bergoglio. Som biskop var det viktig var tilfeldig. Meget senere fant de ut at for Bergoglio å alltid være nær sine en lekmann de lenge før hadde mistet prester. Han opprettet derfor en egen kontakten med i slummen, under telefonlinje de kunne nå ham på døg- tortur hadde gitt prestenes navn til de net rundt dersom de trengte noe. Ofte militære. Bergoglio på sin side hadde hjalp han syke prester eller vikarierte ikke sittet på gjerdet. Han fant ut av for dem. hvem som feiret messe for militær- juntaens leder, Jorge Rafael Videla, og Bergoglio ble på denne tiden også ut- overtalte denne presten til å sykmelde nevnt som ordinarius for katolikker av seg for en dag slik at han kunne vikari- østlige riter som manglet egen prelat. ere og få snakket med Videla for å få Dette ga ham verdifull innsikt i de øst- løslatt de to prestene. Muligens reddet lige riters liturgi og åndelighet. dette dem. Horacio Verbitsky sliter imidlertid med sin troverdighet som I 2005 ble Bergoglio president for moralvokter. Han var et aktivt medlem Den argentinske bispekonferansen av terror- og geriljaorganisasjonen og ble gjenvalgt for tre nye år i 2008. Montonero i Argentina på 70-tallet. Seminarist Jorge Bergoglio i 1966. Foto: Colegio del Salvador, Boenos Aires. Som president for bispekonferansen Montoneroene var ansvarlig for en kom han med en kollektiv unnskyld- lang rekke med bombe­attentater, ning for Kirkens manglende innsats likvideringer, bankran og kidnappin- 21 år gammel ble Jorge alvorlig syk i å beskytte folk fra militærjuntaen ger forut for og etter militærkuppet og og måtte fjerne øverste del av høyre under «den skitne krigen» på slutten ble derfor av mange ikke bare sett på lunge. Under hans rekonvalesens av 70-tallet, og han har flere ganger som en reaksjon på de militæres grove hadde han mye smerter grunnet måten tatt til orde for at Kirken i Argentina overtredelser, men også en av årsa- de drenerte lungen for væske. Han måtte ta på seg «offentlig botsdrakt» kene til disse. klarte ikke å forsone seg med smer- for syndene begått i den tiden. tene, men dette endret seg da han fikk besøk av sin tidligere førstekommuni- onslærer, en nonne ved navn Dolores. «Nå har de ringe fått seg en venn i Roma.» «Hun sa noe som virkelig slo meg og ga meg mye fred: ‘Fortsett å etterligne Jesus’.» I biografien El Jesuita forklarer Ironisk nok tok det allikevel ikke Det dukket raskt opp kjente personer Bergoglio at smerten ikke forsvant, mange timene etter at Bergoglio ble som forsvarte Bergoglio, noen ganger men at den ble viktigere. «Lidelse er valgt til pave, før det begynte å dukke fra uventet hold. Frigjøringsteologen ingen dyd i seg selv, men måten den opp urovekkende beskyldninger i Leonardo Boff støttet ham og sa at han blir erfart på, kan være fortjenstfull.» utenlandske medier. Opphavsmannen ikke var av de som hadde samarbeidet til oppstyret var en argentinsk journa- med de militære. Nobelprisvinneren Bergoglio ble presteviet 13. desember list ved navn Horacio Verbitsky. Han Adolfo Pérez Esquivel gjorde det sam- 1969 og ble deretter raskt novisemester hevdet blant annet at Bergoglio hadde me. Den argentinske dommeren Alicia for jesuittprovinsen. Han ga sine evige vært ansvarlig for at to jesuittprester, Oliveira, som har kjent Bergoglio i løfter i april 1973 og ble i juli samme Orlando Yorio og Francisco Jalics, ble over 40 år, bekreftet at Bergoglio ofte år provinsial for jesuittene i Argentina arrestert og torturert under militær- skjulte folk fra militærdiktaturet, og frem til 1979. I 1980 ble han rektor for diktaturet. etter at Bergoglio ble pave Frans, har San Miguel filosofiske og teologiske også Gonzalo Mosca og José Caravias fakultet, en stilling han hadde inntil Jesuitten Francisco Jalics er den eneste fortalt om hvordan Bergoglio hjalp 1986. Han virket deretter som skrifte- av de to som fremdeles er i live. Han dem å flykte fra militærdiktaturet. far og åndelig veileder for jesuittene befant seg i et kloster i Tyskland og i Córdoba, Argentina. I 1993 ble han brøt etter noen dager stillheten. «Det Men den kraftigste støtten og gleden hjelpebiskop av Buenos Aires og i 1997 er en feiltagelse å hevde at vår ar- over valget av pave Frans har kommet koadjutor erkebiskop. Etter kardinal restasjon skjedde på initiativ av fader fra slumstrøkene i Buenos Aires. «Nå Antonio Quarrancinos død i 1998 ble Bergoglio», sa fader Jalics. De to jesuit- har de ringe fått seg en venn i Roma.» han erkebiskop av Buenos Aires. tene hadde fått tillatelse til å arbeide med de fattige i slumstrøkene i Buenos Pave Frans har allerede vunnet mange I sin nye rolle som erkebiskop oppret- Aires. I slummen fantes det imidlertid hjerter og fortsetter å overraske med tet han nye menigheter og restruktu- også gerilja og personer som sympa- sin uformelle stil og enkle fremtoning. rerte erkebispedømmets administra- tiserte med dem, og militære raid i sjon. Han ledet «ja til livet»-initiativ, slummen økte i hyppighet. Bergoglio n økte Kirkens tilstedeværelse i slum- ba prestene slutte med sitt virke der. 3 - 2013 7 Paven fra Argentina Foto: © L’Osservatore Romano © L’Osservatore Foto: Av p. Arne Marco Kirsebom SSCC KSH

Argentina er et stort og vakkert land som strekker seg over 3.500 km i lengden og 1.250 km på det bredeste. Det sørameri- kanske landet har nesten alle former for natur, fra ørkener i nord til isbreer i sør, fra halvjungel i nordøst til kjempefjell opp til nesten 7000 meters høyde i vest. Landet er meget fruktbart med store jordbruks- områder, men har også mange andre verdifulle naturressurser.

Det er det åttende største landet i verden, med et areal på 2 780 400 kvadratkilometer. Likevel er det ikke Jublende argentinere på Petersplassen etter innsettelsesmessen av pave Frans. tett befolket. Nå har det ifølge CIAs faktabok rundt 42 500 000 innbyggere. 92 % av befolkningen bor i byer. De tre tiden pave Frans har levet, har det en slags helgen. Daglig legges det fort- største er Gran Buenos Aires med 13 vært viktige epoker. Før den andre satt ferske blomster på hennes grav. millioner, Cordoba med 1,5 millioner verdenskrigen var Argentina et av og Rosario med 1,2 millioner. 97 % av verdens rikeste land og levde godt Fra militærdiktatur til demokrati befolkningen stammer for det meste på eksport av jordbruksartikler til Argentina gikk etter Perón over i en fra innvandrede europeere, hovedsa- Europa. Men dette forandret seg etter lengre periode med militærdiktatu- kelig Italia og Spania. Rundt 3 % av krigen. Marshallhjelpen til Europa fra rer og demokratier som vekslet om befolkningen er mestiser, indianere USA satte som en av betingelsene at hverandre. Men da Argentina tapte eller andre ikke-hvite. Rundt 92 % av kontinentet i fremtiden skulle impor- kampen om Las Malvinas i 1983, var befolkningen er katolsk. Resten er pro- tere produkter fra USA. Dette gikk diktaturenes tid forbi. Siden den tiden testantisk (2 %), jødisk (2 %) og andre utover Argentinas eksport, og landets har landet hatt demokratisk valgte (4 %). Blant katolikkene regnes det at økonomi ble skadet, ifølge argentinere regjeringer uten at landets mange rundt 20 % praktiserer sin tro. jeg har snakket med. utfordringer dermed uten videre var over og løst. Da jeg kom første gang Det er fra dette landet, Argentina, at Kirkens nye pave Frans kommer. Mens politikken, jussen, økonomien, politiet og militæret er blitt sett på Riktignok var hans foreldre italien- med skepsis, har Kirken alltid blitt møtt med tillitt. ske, men de slo seg ned i Argentina. Jorge Mario Bergoglio, som han het før han ble pave, ble født i Buenos Aires. Etter krigen kom Juan Domingo Perón til Argentina på sensommeren 1998, I denne artikkelen dreier det seg ikke til makten og ble president. Han gjorde var Carlos Menem president. Han om hans liv og virke, men det landet meget for arbeiderne og de fattige og hadde lykkes i å stabilisere økonomien han kommer fra. Da jeg har vært så fikk folket på sin side. Sammen med i landet ved blant annet å sette den heldig å få bo noen år i Gran Buenos sin kone, Eva, gjorde han det mulig argentinske valutaen peso lik dollar. Aires og har besøkt Argentina flere for mange å oppleve en velstand som Dette gikk godt en stund, men var ikke ganger siden, vil jeg formidle noe av neppe har vært siden. Men i 1955 ble til å opprettholde. Mange av landets virkeligheten der. Perón avsatt ved et kupp og måtte industrier ble solgt til multinasjonale flykte i eksil. Den dag i dag ser man selskap som ikke nølte med å trekke Perón og Evita mange steder presidentparets profiler verdiene ut av landet. Det førte til en Argentina har opplevd meget i tidens på plakater og annet. Dessuten regnes stadig vanskeligere økonomi som kol- løp som har preget landet. Bare i den Evita, som hun populært kalles, som 3 - 2013 8 Foto: © L’Osservatore Romano: Romano: © L’Osservatore Foto: lapset under president Fernando de la Rúas regjeringstid mot slutten av 2001.

2 x Kirchner Atter en gang måtte landet kjempe seg gjennom en alvorlig krise, men har heldigvis klart å karre seg opp igjen. Under Nestor Kirchner, som ble valgt i 2003, begynte en god økonomisk vekst som har fortsatt under hans kones presidenttid, Cristina Fernandez de Kirchner. Et av vekstmarkedene for landet er soyaproduksjonen, hvor Ar- gentina i dag er den største produsen- ten i verden. Store mengder av dette selges til Kina, noe som gir landet sårt tiltrengte inntekter. Valutaen er ikke lenger koblet til dollar, og den er nok riktigere kurset i dag. Faktisk nærmer Argentinas president, Cristina Fernandez de Kirchner, hilser den nyvalgte pave Frans. peso og den norske kronen seg i dag i verdi mot dollar. Begge Kirchner har ken har stått på folkets side i mange av Kirken. Det at Kirken har i dag en pave gjort meget for å gjøre livet bedre for landets vanskelige tider, og det gjør at som har en annen erfaring med kirke de fattigste, og mange slumområder den har en god posisjon i landet. og samfunn enn i vår del av verden, har fått ordentlige hus i stedet for de kan bare være positivt i det lange løp. primitive hytter som var der før, bare Varme og hjertelighet for å nevne noe. Kirchners tilhører Noe av det som er annerledes enn n den mer sosialdemokratiske siden av hos oss i Norge, er at menneskene bor peronismen. meget tettere på hverandre enn det Kirken har stått på folkets side i mange av landets vanskelige tider, og det gjør at den har en god posisjon i landet. Innkalling til NUKs Landsmøte 2013

Folkets Kirke vi er vant til. Tomtene og husene er Norges Unge Katolikkers arbeidsutvalg og Nå er jeg hverken politiker, historiker mindre og ligger ofte vegg i vegg. Det sekretariat innkaller med dette til Landsmøtet eller økonom, så jeg ønsker ikke å gir en større nærhet til naboer. Det bor 2013 på Mariaholm 6.–8. september. gå dypere inn i dette feltet hvor det ofte mange i ett hus, og de lærer seg en selvfølgelig er langt mer å berette. omgangsform som likevel gjør det mu- Landsmøtet er NUKs høyeste organ og arrangeres Men det gir oss en idé om det landet lig med en form for diskresjon mellom årlig. Landsstyret og representanter fra NUKs pave Frans kommer fra. Det som nå er personene – tross den større tettheten lokallag har stemmerett. På dagsorden er bl.a. viktig å være klar over, er at Den katol- av mennesker. Et særtrekk, i det min- valg av leder og arbeidsutvalg, regnskap for ske kirken i grunnen hele denne tiden ste i de utstrakte boligområdene rundt 2012 og budsjett for 2014, arbeidsprogram som jeg har skissert, har hatt en god Buenos Aires, er at man blir møtt med for 2013/2014 og endring av organisasjonens og positiv plass i folkets hjerte. Mens en helt annen varme og hjertelighet politikken, jussen, økonomien, politiet enn det vi opplever her. Som prest blir struktur. og militæret er blitt sett på med skep- man møtt på en mer faderlig måte, ens sis, har Kirken alltid blitt møtt med rolle overfor menneskene er tydeligere Påmeldingen til Landsmøtet skjer på nuk. tillitt. I nøden har den gjort meget for og ofte nærere enn i vår norske kultur. no/aktiviteter. Påmeldingsfrist er 18. august. folket. Under den siste krisen i 2001 og Familiene har ofte et sterkere bånd, Landsmøtet følger NUKs regler for reiserefusjon. 2002 gjorde landets Caritas en enorm og det er helt vanlig at fester og annet Se www.nuk.no for mer informasjon om hvem innsats for de svakeste og sterkest markeres med alle generasjoner til som har møterett. nødlidende. Da økonomien kollapset, stede. innredet de raskt steder hvor man Siste frist for innsending av saker er 5. august. kunne drive med varebytting. De sam- Argentinsk stil Saksforslagene sendes til [email protected]. let inn klær til de fattige, og i mange av Den måten pave Frans har begynt sin landets menigheter ble det opprettet tjeneste som Peters etterfølger på, er Vel møtt på Landsmøtet 2013! matstasjoner for å gi de fattigste mat, i tråd med mange av Kirkens hyrders da særlig barna. Landets biskoper har stil i Argentina og i Sør-Amerika. Det aldri nølt med å melde fra om hva de er meget jeg kjenner igjen i hans være­ mener til politikerne, og mang en gang måte, og jeg tror og håper at den kan har det vært regelrette «kamper». Kir- virke forfriskende og inspirerende i 3 - 2013 9 Kirkens mann i media Av Eskil Skjeldal

–Kunnskap om Kirken er nisjekunn- hvor mye Kirken faktisk har ryddet skap. Media var opptatt av alt fra de opp og lært av tidligere alvorlige feil i Pater Pål Bratbak er store trekkene i Kirken, til de små, som håndteringen av overgrepssaker. Slik pressekontakt i Oslo pavens ring og de røde skoene. Jeg for- sett er det positivt å registrere at ingen katolske bispedømme. står at media ikke har kunnskap om alt journalister har kritisert vårt nåværen- Fra Benedikt XVI gikk av dette. Samtidig bør vi kunne forvente de regelverk. De burde analysere våre og til den nye paven var en større kjennskap til fakta når man gjeldende regler. I enkelte land er til og omtaler alvorlige og tunge temaer som med Den katolske kirke modell for an- valgt, var pateren et overgrep. dre organisasjoner, hva retningslinjer kjent fjes på skjermen. angår. Det er forferdelig med overgrep Men det er da ikke så vanskelig dette? begått av kirkelig ansatte, men fortiden Voksenpersoner i Kirken har gått over kan ingen dessverre gjøre noe med. en grense. Skal ikke media ta ofrenes Det viktigste nå er å ivareta ofrene og å Daglig i stormen side? bedre og følge regelverket. –Det kokte fra den forrige paven abdiserte, 11. februar, helt frem til den –Jo, og det skal Kirken også. Både nye paven var valgt, i midten av mars. Kirken og media ønsker det samme: be- Reform i tråd med tradisjonen Fra den dagen konklavet begynte, var lyse fakta og fremheve solidaritet med Bratbak ser tydelig at norske journalis- jeg i studio hele dagen og hadde i snitt ofrene. Dette er viktig. Men når media ter ikke forstår den interne logikken i fire-fem studiobesøk hver dag, i tillegg Den katolske kirkes organisasjon. til avisintervjuer. Kirken skal være takknemlig for at media holder energinivået –Media ser på Kirken som en organisa- Bratbak syntes dette var spennende og sjon som kan endre struktur og fatte så først og fremst mulighetene. Frem til oppe rundt det som er vanskelig. nye vedtak kjapt. De klarer ikke å konklavet forsøkte han å justere bildet forholde seg til Kirken som en organi- av Ratzinger. Da konklavet begynte, for eksempel refererer til rapporter, sasjon som har en guddommelig lære fikk han en anledning til å snakke bør de ta med alle sidene, også de som som er gitt oss. om de kontroversielle temaene som måtte bryte med det journalisten even- prevensjon, abort, kvinnelige prester og tuelt har bestemt seg for på forhånd. De vanligste spørsmålene var knyttet til homofili. Halvsannheter er farlige når det er så moderniseringen av Kirken, likekjøn- alvorlige anklager. Jeg kan godt tåle net ekteskap, sølibat og kvinnelige pre- Hvorfor tror du media var opptatt av at noen er redd for at jeg er en over- ster. Reformering av Kirken var også et pavevalget? grepsmann, men jeg vet om barn og aktuelt tema, for eksempel reformer av unge som møter forståelsen av at alle kurien: –Jeg fikk dette spørsmålet av en jour- prester er potensielle overgrepsmenn. nalist og sa til ham at det måtte nesten Et eksempel: En 18 år gammel katolsk –Men jeg tror ikke mange hadde satt han svare på. Jeg tror nok deler av jente får høre i religionsundervisningen seg inn i hva kurien faktisk er og hvil- norske media følte at siden de interna- at alle katolske prester er homofile. ken reform det er snakk om. Når vi i sjonale mediene dekket dette så bredt, Derfor er det mye undertrykt seksuali- Kirken snakker om reform, taler vi om måtte de også gjøre det. Men hos de tet, som fører til overgrep. Det er ikke reformer i tråd med den eksisterende fleste tror jeg også at det er snakk om bra at de får høre dette i klasserommet. tradisjonen. Kontinuitet vektlegges. en fascinasjon for Kirken. Det er flott Det er ikke korrekt. Alle prester er ikke Den sekulære forståelsen er alltid rettet kunst og vakre omgivelser, historisk homofile, og de som måtte være det, fremover, mot noe nytt og annerledes. sus, store temaer, men samtidig nært og blir ikke overgripere av den grunn. Det er en forståelse av reform som et menneskelig. Vi må glede oss over at brudd. media opplever oss som interessante og relevante. Kirken skal være takknemlig Mener du Kirken er et offer i dette? En kirke i krise? Bratbak mener ikke at media generelt Forståelig lavt kunnskapsnivå –Slett ikke. Kirken skal være takknem- sett er ute etter å ta Kirken. Han påpe- Bratbak mener at kunnskapsnivået om lig for at media holder energinivået ker imidlertid at NRK i flere innslag Kirken ikke er spesielt høyt, men at oppe rundt det som er vanskelig. Det hadde en mer forhåndsbestemt vink- Kirken ikke kan forvente noe annet. har vært viktig for meg å presisere 3 - 2013 10 ling, de fokuserte dette at Kirken var i Media og Kirkens synlighet en dyp krise, uansett. Kirken er en del av verden, den virke- ligheten alle mennesker deler. Bratbak St. Olav –Krisen var den synkende oppslutnin- mener at om media skal gi et sannfer- gen om Kirken i Europa, noe som er dig bilde av den virkeligheten vi lever i, bokhandel sant, men de forklarte krisen med at må Kirken også stå frem. Kirkens lære ikke var i takt med sam- funnet ellers. Hadde dette vært sant, –Det forplikter både media og oss ka- burde vel kirkesamfunn med mer «mo- tolikker. Det å være synlig i media kan derne» lære blomstret. Men det finnes korrigere folks oppfatning av det vi er. lite bevis for dette. Lite eller ingen ting ble sagt om alt pave Benedikt har fått Han mener dette er en anledning til å

Vi må glede oss over at media opplever oss som interessante og relevante.

til. Under ham er Kirken blitt styrket få folk flest til å tenke på de store spørs- innenfra – blant annet er antall preste- målene i hverdagen, knyttet til Gud og kall gått opp også i Europa og USA. mennesket.

Bratbak opplevde dette annerledes i Du så mulighetene som lå i media? Vi har gavene til store og TV2: De var som regel mer nyanserte og villige til å lytte. –Ja, det var fantastisk å ha Nyhets­ små høytidsdager! kanalen som en slags «prekestol» over –Jeg følte jeg fikk en god relasjon til så lang tid. Slik kunne jeg legge frem Kom innom og se vårt utvalg. flere journalister. Det var rett og slett Kirkens syn på mennesker og Gud. Jeg hyggelig i studio. kjenner ikke den guden som så mange avviser i dette landet. Gud er ikke sint, irrasjonell og dømmende, det er Trening ved praksis ikke slik at Gud forbyr oss å gjøre noe Bratbak har ingen formell kommuni- morsomt. Gud sier ikke at jeg må si nei kasjonskompetanse og har lært seg alt til vitenskap. Jeg skjønner at folk vil han kan i kontakten med media. Han avvise denne guden, dette er ikke den mener det viktigste er språket, å ikke kristne Gud. Dette er den store trage- bruke en indrekirkelig dialekt. Men du dien ved at mange har sluttet å gå i kir- Åpningstider: må også være imøtekommende, åpen ken, gudsbildet deres stivner, de lar seg og ærlig og svare på alle spørsmål, også ikke utfordre lenger. Slike gudsbilder Tirs–fre 10.00–17.00 de vanskelige. kan bli avguder. Dette må vi utfordre. Lør 11.00–14.00 Søn 12.00–15.00 NB! Man STENGT Kirken og media ønsker det samme: Belyse fakta og fremheve solidaritet med ofrene. Sommertider f.o.m. tirs 4. juni:

–Vi må aldri være redde for å snakke Hvordan utfordrer medias oppmerk- om det som er ubehagelig. Ved å være somhet katolske legfolk til å være aktive Tirs, ons, fre 10.00–16.00 vennlig, tilgjengelig og åpen, bryter vi i ulike fora? Tors 10.00–17.00 forhåpentligvis ned fordommene. Lør 11.00–14.00 –Se på alt som en mulighet. Vi skal Søn12.00–15.00 Hva er det verste du kan gjøre? være takknemlige for alle de anled- ninger som byr seg. Selv vanskelige te- –Det er ikke en fordel å bli hissig på maer, der vi stilles i et kritisk lys, åpner lufta, selv om du kan bli det. Det er hel- opp for en mulighet til å belyse Kirkens MERK: Butikken er ler ikke spesielt lurt å vise tydelig at et tro og lære i det offentlige rom. sommerstengt f.o.m. 16. spørsmål er for dumt. Ta alle spørsmål juli t.o.m. 5. august! seriøst. Du kan irettesette, men måten n du gjør det på, har mye å si. 3 - 2013 11 Ny menighet: St. Johannes menighet i Groruddalen

Den 15. mars 2013 opprettet biskop Bernt Eidsvig av Oslo en ny menighet i bispedømmet: St. Johannes menighet i Groruddalen. Menigheten omfatter det aller meste av Groruddalen i Oslo kom- mune og holder til i Bredtvedt kirke, som bispedømmet leier av Den norske kirke for en periode på ti år. 7500 katolikker sogner Menighetens kapellan, p. Haavar Simon Nilsen OP, hilser menigheten. Foto: Mats Tande. til det nye hovedstadsognet, som er skilt ut fra St. Olav og St. Hallvard. Biskop Eidsvigs preken Den første messen i Bredtvet kirke etter opprettelsen av sognet ble feiret onsdag Kristi himmelfartsdag 1. mai. Over 300 hadde valgt å delta i denne historiske begivenheten. Kirken Kjære p. Phu og p. Haavar Simon, var imidlertid fullsatt til bristepunktet kjære gjester. Jeg hilser særskilt dem på Kristi himmelfartsdag, torsdag 9. fra Den norske kirke med biskop Ole mai 2013, da biskop Bernt Eidsvig fei- Christian Kvarme, stiftsdirektør Elise ret pontifikal høymesse med høytidelig Sandnes og prost Anne Hilde Laland innsettelse av menighetens sogneprest, i spissen og deres prester og troende Applausen brøt ut etter p. Phus troskapsløfte. p. Phu Thanh Nguyen. Selv om menig- her, fylkesmann Valgerd Svarstad Foto: Mats Tande. heten hadde åpnet opp et tilstøtende Haugland, byrådsleder Stian Berger rom til kirken, var det mange av de Røsland, kirkeverge Robert Wright, Den norske kirke skiller seg fra over 800 fremmøtte som måtte stå. våre egne prester og ordensfolk. – i det minste for ti år – en av byens Til stede som representanter fra kir- Kjære troende, antallet katolikker i vakreste kirkebygninger med en flott ke og stat var blant annet Den norske Oslo har vokst enormt de siste årene, til tomt og beliggenhet. Selv om den ikke kirke ved biskop Ole Christian Kvarme, ca. 30.000 registrerte, men siste gang et er blant de eldste, er den historiske stifts­direktør Elise Sandnes, prost nytt sogn ble opprettet, var i 1890, med tilknytning ikke uvesentlig. Efter Olav Anne Hilde Laland, kirkeverge­ Robert ca. 100 troende. Da St. Johannes ble den hellige må Hans Nielsen Hauge Wright, fylkes­mann Valgerd Svarstad utskilt – fra St. Hallvard og St. Olav – i være den mest betydningsfulle leg- Haugland og byrådsleder­ Stian Berger mars, var det knapt 7500 registrerte på mann i vår norske kirkehistorie; her Røsland. Hjertelig til stede var ikke menighetens område. For ordens skyld tilbragte han sine siste leveår. Jeg lover minst dominikanerinnene fra Lunden nevner jeg at sognet er uavhengig av dere at hans minne også skal hedres av kloster, som sogner til den nyoppret- bygningen. oss. Når vi stiller sogn og kirke under tede menigheten. At menighetens At vi i det hele tatt kunne komme i St. Johannes apostel og evangelists kapellan, p. Haavar Simon Nilsen OP, gang her, skyldes imøtekommenhet fra forbedende beskyttelse, er det ikke spe- også er deres medbror, ga nok grunn til Den norske kirke og Oslo kommune. Vi sielt originalt, for det er også kristen- ekstra stor glede. burde allerede i 1960- eller 70-årene ha hetens hovedkirke, Lateranbasilikaen. Etter messen inviterte menigheten til innsett at Groruddalen ville bli Oslos Men Hans Nielsen Hauge var jo også mottagelse med rikelig servering. Det folkerikeste område, og sikret oss en oppkalt efter apostelen, og det velger ble fremført en rekke hilsener fra inn- tomt og byggetillatelse da det var mulig. jeg å gjøre et lite poeng av. budte gjester, og mange flotte gaver ble Det var det knapt da vi endelig våknet Denne menighet er allerede ved sin den nyopprettede menigheten til del. til realitetene for noen få år siden. Den sammensetning et pinseunder: Her Messer vil feires på flere språk, bl.a. eldste kirke måtte riktignok vente til er, om ikke alle verdens tungemål og polsk, engelsk, fransk, vietnamesisk, det fjerde århundre før de fikk sine folk representert, så lavt regnet 150 av tamilsk, spansk og sannsynligvis også første bygninger; vi er takknemlige for dem og alle verdensdeler – her i Oslos flere språk ettersom menigheten får at vi ikke må vente så lenge her. mest internasjonale bydel. Sammen etablert seg. med våre brødre og søstre i Den nor- KI-Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo)/St. Olav 3 - 2013 12 P. Pål Bratbak, biskopens kapellan, leser opp ­utnevnelsesdekretet for sogneprest Nguyen Thanh Phu. Foto: Mats Tande.

ske kirke og andre kristne kirker vil de avlegge et synlig og tydelig vidnes- bryrd om vår tro på Kristus. Jeg tror på gjensidig inspirasjon og et fellesskap av alle som hører Kristus til. Når vi tar denne bygning i bruk, vet vi at den al- lerede har vært et Guds hus i flere tiår. Vi tar med i vår bønn dem som er døpt her, konfirmantene, brudefolkene og Grensene for St. Johannes menighet nadverdsgjestene. Vi kan selvsagt ikke tilby messefei- ring på 150 sprog, men prestene har et ansvar for at alle som søker det, får Opprettelsesdekret Kontakt sakramentene og den pastorale omsorg de søker. Det vil stille store krav til dere, Bredtvet kirke, Det er 123 år siden men jeg vet at dere vil gjøre alt dere kan sist det ble oppret- Bredtvetveien 12, 0950 Oslo for de troende. De troende har på sin tet et sogn i hovedstaden, og menig- side også et ansvar for hyrdene, fremfor hetene i Oslo har vokst seg så store Tlf.: 451 85 429 / alt å være deres medarbeidere i bønnen. at det ikke lenger er forsvarlig med E-post: [email protected] Menighetsarbeid er ikke lik prestenes kun to menigheter i denne byen. innsats; de troende deler ansvaret med dem. Messen ender med en usentimen- Efter å ha ført samtaler med pre- Blogg: stjohannes.oslo.katolsk.no tal utsendelse: Gå med fred. Vi skal ta sterådet, prester, ansatte og tillits- Sogneprest: p. Nguyen Thanh Phu med Guds ord og sakramentets styrke ut valgte i de berørte menigheter, har Kapellan: p. Haavar Simon Nilsen OP (50% stilling) der hvor vi bor, og så langt våre krefter jeg besluttet å opprette en tredje Menighetskontoret er betjent hverdager fra kl. rekker, skal vi forkynne. Den hellige menighet i Oslo. Menigheten vil 09.00–15.00 Frans av Assisi sa til sine brødre: Dere omfatte den nordøstlige del av byen skal alltid forkynne; noen ganger kan (postnummerområdene 0582–0584, dere også bruke ord! Våre gjerninger 0586, 0589–0599, 0668, 0950–1099). Messetider og vårt sinnelag vil alltid være sterkere De som sogner til den nye menig- vidnesbyrd enn ordene. De av dere som heten, vil inntil nå ha sognet til St. Søn 09.30 Messe på polsk ennu ikke er fortrolige med det norske Hallvard menighet og St. Olav dom- 11.00 Høymesse sprog, kan allikevel nå naboer, kolleger kirkemenighet. Bredtvet kirke vil 13.00 1. søndag i måneden: Messe på og medelever ved å vise dem hva troen disponeres av den nye menigheten fransk gjør med dere. og fungere som sognekirke. 13.00 4. søndag i måneden: Messe på Vi feirer Kristi himmelfartsdag. Det vietnamesisk minner oss om Kirkens mål. Når vår Menigheten vil oppkalles efter 15.00 Messe på engelsk jordiske valfart er over, skal vi stå for apostelen og evangelisten Johannes. 17.00 Messe på tamilsk Herrens åsyn. Inntil det skjer, sendes vi ut med evangeliet og sakramentene. P. Menighetens opprettes fra dags Man-tors 18.00 Messe Phu og p. Haavar: Dere som er menig- dato. hetens prester, skal lede deres hjord på Fre 17.00 Sakramenttilbedelse veien, styrke og inspirere dem i deres Oslo, den 15. mars 2013 18.00 Messe utsendelse. Måtte Herren gi dere vis- +Bernt I. Eidsvig dom og kraft i denne hellige tjeneste. Biskop av Oslo Lør 13.00 Messe 18.00 Messe (søndagens messe) Amen.

n 3 - 2013 13 YOUCAT på Foto: norsk!

Endelig er den her på norsk: YOUCAT, ung- domskatekismen for Den katolske kirke! I sitt forord – meget verdt å lese – for- klarer pave Benedikt XVI bakgrunnen for denne storsatsningen for verdens katolske ungdommer. Ytterligere presentasjon av boken, som er utgitt på en mengde ulike språk verden over, behøves ikke.

Ledere på ungdomsleir 2012 promoterer YOUCAT. Foto: Katarina Tzeng-Chi Steensen. Kjære unge venner! I dag anbefaler jeg dere å lese en uvan- i dag og hvordan man kan tro – med skal ikke beskrive her den langdryge lig bok. Den er uvanlig både på grunn god grunn og med fornuften i behold. veien vi gikk for å komme gjennom så av innholdet og på grunn av måten mange og ulike spørsmål, helt til det den ble til på. Jeg vil fortelle dere litt Jeg ble litt urolig da jeg fikk denne ble en bok av det hele. Man kan selv- om hvordan den ble skrevet, for da blir oppgaven. Jeg må innrømme at jeg sagt kritisere noen ting, eller mange det klarere hvorfor den er så uvanlig. tvilte på om det kunne la seg gjøre. ting, i et slikt verk: Alt mennesker ska- For hvordan var det mulig at forfattere per, er utilstrekkelig og kan forbedres. Man kan si at boken ble til ut fra et spredt over hele verden skulle kunne Likevel er det en vidunderlig bok: et annet verk, som har sin opprinnelse lage en leselig bok? Hvordan kunne vitnesbyrd om enhet i mangfold. Vi tilbake på 1980-tallet. Dette var en mennesker som ikke bare geografisk, klarte å forme ett kor ut fra så mange vanskelig tid for Kirken og for sam- men også intellektuelt sett levde på stemmer fordi vi hadde det samme funnet forøvrig, i hele verden. Det var ulike kontinenter, skape en tekst med målet, den tro som Kirken har båret behov for rettledning på veien mot en indre sammenheng, en bok som gjennom århundrene, fra apostlene og fremtiden. Etter Det annet vatikan- ville være forståelig på tvers av konti- fremover. konsil (1962-1965) og i den endrede nentene? Og i tillegg kom den utfor- kultursituasjonen var mange mennes- dring at disse biskopene ikke skulle Hvorfor forteller jeg dere dette? Mens ker forvirret vedrørende spørsmålet skrive som enkeltpersoner, men i nær vi jobbet med boken, innså vi at ikke om hva kristne faktisk tror, hva Kirken kontakt både med sine brødre blant bare er kontinentene og kulturene lærer og om alt dette kan finne sin biskopene og med lekfolket i menig- forskjellige, men at det også innenfor plass i en kultur som har endret seg på hetene. Jeg må innrømme at det selv i de enkelte fellesskapene finnes ulike så grunnleggende måte. Er det fort- dag fremstår for meg som et under at «kontinenter»: Arbeideren tenker på satt fornuftig å være en troende i vår dette prosjektet lyktes til slutt. en annen måte enn gårdbrukeren; fysi- tid? Dette var spørsmål som selv gode keren på en annen måte enn filologen; kristne stilte seg. Vi møttes i én uke tre eller fire ganger en direktør tenker annerledes enn en i året og diskuterte livlig de enkelte de- journalist; en ung mann på en annen På denne tiden gjorde pave Johan- lene som hadde blitt til i tiden mellom måte enn en gammel mann. Så vi nes Paul II en modig beslutning. Han møtene våre. Først hadde vi selvsagt måtte finne en måte å tenke og tale på bestemte at biskoper fra hele verden planlagt hvilken struktur boken skulle som langt på vei overgikk disse for- skulle skrive en bok sammen, en bok ha. Denne måtte være ganske enkel, skjellene, så å si et felles rom for ulike som kunne besvare disse spørsmålene. slik at de gruppene av forfattere som vi tankeverdener. I forsøket på å finne et Han gav meg oppgaven å koordinere opprettet, hadde klare oppgaver foran slikt felles rom ble det stadig klarere biskopenes arbeid og å se til at det fak- seg, så de ikke måtte tvinge arbeidet for oss at teksten måtte «oversettes» for tisk ble en bok av biskopenes bidrag – inn i kompliserte systemer. Du finner ulike kulturelle verdener for å kunne en virkelig bok, ikke bare en tilfeldig samme struktur i denne boken. Den er nå menneskene i disse verdenene samling av ulike dokumenter. Boken rett og slett hentet ut fra flere århun- på en måte som korresponderer med skulle få den gammeldagse tittelen drers erfaring med katekese: Hva deres spørsmål og tenkemåter. Den katolske kirkes katekisme, men vi tror på – Hvordan vi skal feire de være noe helt nytt og spennende. Den kristne mysteriene – Hvordan vi har Under de Verdensungdomsdagene som skulle vise hva Den katolske kirke tror liv i Kristus – Hvordan vi skal be. Jeg har vært holdt i tiden etter lanseringen 3 - 2013 14 av Den katolske kirkes katekisme – i Roma, Toronto, Köln, Sydney – har folk fra hele verden kommet sammen, unge mennesker som ønsker å tro, søke Gud, elske Kristus, og som ønsker felleskap på denne reisen. I disse sam- menhengene vokste spørsmålet frem, om vi skulle prøve å oversette Den ka- tolske kirkes katekisme til unge men- neskers språk. Burde vi ikke bringe Katekismens store rikdom inn i den verden dagens unge lever i? Selvsagt finnes det mange forskjeller selv blant dagens unge. Men nå har altså YOU- CAT blitt utformet for unge mennesker – under dyktig ledelse av erkebiskopen av Wien, Christoph Schönborn. Jeg håper at mange unge mennesker vil la seg fascinere av boken.

Mange har sagt til meg: Dagens unge er ikke interessert i dette. Det er jeg YOUCATs oppbygging: uenig i, og her er jeg sikker på at jeg har rett. Dagens unge er ikke så over- Spørsmål og svar 1-527 fladiske som noen tror. De ønsker å Kort og konsist svar med referanse til Den katolske kirkes katekisme vite hva livet egentlig handler om. En detektivhistorie er spennende fordi Forklarende tekst med enkle eksempler den drar oss inn i andre menneskers Referanse til andre YOUCAT-spørsmål dramatiske liv, inn i en dramatikk som Referanse til Den katolske kirkes katekisme (fet skrift) kunne vært vår egen. Denne boken er spennende fordi den snakker om vårt Sitater fra Den hellige skrift, helgener og store tenkere eget liv og på den måte engasjerer hver eneste en av oss. tid med styrke og fasthet. Du trenger jeg er så ung!» (Jer 1,6). Men Gud lot Guds hjelp hvis ikke troen din skal seg ikke stoppe: «Si ikke at du er ung! Så jeg inviterer deg herved til å stu- tørke som en duggdråpe i solen, hvis Alle jeg sender deg til, skal du gå til, og dere katekismen! Det er et ønske som du ønsker å stå imot slappheten i kon- alt jeg befaler deg, skal du tale.» kommer fra mitt hjerte. Denne katekis- sumsamfunnet, hvis ikke kjærligheten men ble ikke skrevet for å tilfredsstille din skal drukne i pornografien, hvis Jeg velsigner dere og ber hver dag for deg. Den kommer ikke til å gjøre livet du ikke skal svikte de svake og forlate dere alle. enkelt for deg, for den krever et nytt liv de sårbare og hjelpeløse. av deg. Den stiller fremfor deg Evange- Benedictus P.P. XVI liets budskap som «en meget verdifull Hvis du nå tenker å hengi deg ivrig til perle» (Matt 13,46) som du må gi alt for studiet av katekismen, vil jeg gi deg en å få. Derfor ber jeg deg: Studer denne siste ting med på veien: Dere vet alle katekismen med intensitet og uthol- hvor dypt troens fellesskap har blitt denhet. Ofre noe av tiden din til det! såret nylig gjennom den ondes angrep, Studer den i stillhet på rommet ditt; gjennom syndens gjennombrudd inn les den med en venn; form studiegrup- i Kirkens hjerte. Ikke bruk det til en per og nettverk; del med hverandre på unnskyldning til å flykte fra Guds YOUCAT – norsk internett. Fortsett for all del å snakke ansikt! Det er dere selv som er Kristi St. Olav forlag 2013 med hverandre om troen deres. legeme, Kirken! Bring deres uformin- skede kjærlighetsflamme inn i Kirken Du trenger å vite hva du tror på. Du som så ofte har mistet sitt sanne ansikt trenger å kjenne troen din med samme på grunn av menneskets feil. «Vær iv- www.stolavforlag.no nøyaktighet og presisjon som en rige og bli ikke slappe, vær brennende Kr 198.- IT-spesialist kjenner innsiden av en i Ånden, tjen Herren!» (Rom 12,11). Da Oversatt av Ståle Johannes Kristiansen (Del 1 og 2) computer. Du trenger å forstå den slik Israel var ved sin histories «low point», og Vidar André Eide (Del 3 og 4). en god musiker kjenner stykket hun kalte Gud på hjelp, ikke fra de store eller han spiller. Ja, du trenger å være eller de som ble holdt høyt i ære blant mer rotfestet i troen enn dine foreldres folket, men fra en ung mann med navn Kjøp i din lokale bokhandel/ generasjon, så du kan møte utfordrin- Jeremia. Jeremia følte seg overveldet: St. Olav bokhandel! gene og fristelsene i nettopp denne «Å, Herre Gud, jeg duger ikke til å tale; 3 - 2013 15 moralistisk når normative spørsmål en kvinnelig prest tilbake sitt ordina- Signert reises.» sjonsløfte i protest mot alle de «homo- fobe» holdninger hun møter. Slik jeg Den såkalte 68-generasjonens opprør forsto henne, bør alle som mener noe rettet seg mot maktstrukturer i de vest- annet enn henne om ekteskap mel- lige demokratiske samfunn; dessverre lom personer av samme kjønn og om Toleransens uten det kritiske sideblikk til de langt åpne homofile og samboende («gifte») verre maktstrukturer i en del kommu- prester, plasseres i kategorien «homo- nistiske diktaturer. Men da sistnevnte fobe». Hun fikk selvsagt store oppslag i grenser etter hvert gikk opp for dem, og den media, og journalistene var blottet for sterkt voksende velstanden i Norge ga motforestillinger. dem materielle goder i overflod, var Av Georg Fr. Rieber-Mohn det bare den antiautoritære grunn- Kjente ofre for den kompakte majo- holdning tilbake fra opprøret i 1968. ritets begrensede toleranse er Børre Og den ble nok forsterket hos etter- Knudsen og Nina Karin Monsen. De er Den moderne, veltilpassede og gjerne kommerne, som ble gjenstand for den ofre fordi begge er møtt med skjellsord velutdannede nordmann liker å se «frie» oppdragelse, i opposisjon til en og avsky som burde være en demokra- seg selv som ytterst tolerant og anti- rekke klassiske dyder. Den materielle tisk kultur fremmed; den førstnevnte autoritær. Og på ett vis er han det: velstanden bare økte, og med den mistet også sitt presteembete. Man Moralisme skyr han som pesten, ikke følelsen av selvtilstrekkelighet som kan diskutere metoder og ordbruk hos minst den som rammer ham selv, hans har en farlig nabo: likegyldigheten og disse – i kampens hete kan alle ty til verdier og livsstil. Han skal ha seg relativismen. overdrivelser. Men dypest sett er det frabedt enhver puritansk pekefinger, meningene deres som har vakt et til uansett hvem som hever den. Vi lever I dette selvopptatte åndelige og kultu- dels glødende sinne hos det «liberale» i den liberale individualismens tid. relle klima vokste det frem et behov flertall, som vil ha seg frabedt ethvert Enhver får skape sitt liv og finne sine for en positiv, respektert selvoppfat- forsøk på å begrense selvfølgelige verdier. Denne streben kalles også ning, og den tolerante liberaleren var rettigheter som retten til å ta men- selvrealisering. god å ty til. Vi finner ham og henne neskefosterets liv, og retten til å inngå overalt: i akademia, på lærerværelset, lovformelig ekteskap mellom personer Men «selvrealisering» er et program i presteskapet, i politikken, i medie­ av samme kjønn. som øyeblikkelig påkaller motforestil- linger. For hva slags «selv» skal virke- liggjøres? I mennesket er det også ond- … mon ikke kardinal Ratzinger så klarere enn de fleste da han før skap: egoisme, misunnelse, aggresjon, hevnlyst, gjerrighet osv. Noen synes å konklavet i 2005 advarte nettopp mot «relativismens diktatur» ha rikelig med destruktive krefter i sin personlighet, som for eksempel Adolf Hitler og Anders Behring Breivik. verdenen – ja, kanskje særlig der. Striden mellom den såkalt liberale mo- Realiserte ikke de i en viss forstand Men hvor tolerante er de egentlig? derniteten og de bibelske tradisjona- seg selv? Begrepet «selvrealisering» er Hvor dypt har de reflektert over de listene er høyst levende i Den norske alene ganske innholdsløst. Det krever fundamentale friheter som de høylytt kirke. Og modernistene har vunnet sterke normative føringer. bekjenner seg til: ytringsfrihet og livs- skanse etter skanse. Men å tilpasse synsfrihet? Får en av dagens journa- seg tidsånden gir visst ingen gevinst Men la oss se bort fra den slags malurt lister vær av noe som ligner konserva- i økt kirkesøkning. Det inngir ikke og fastholde at den liberale nordmann tiv moralisme, går han straks i full los. nødvendigvis respekt, ikke engang hos av i dag har en oppfatning av seg selv «Mørkemannen» skal tas, nesten for de mer kirkefremmede. Tro og kristen- som tolerant og i alle fall ikke autori- enhver pris. Og han kan jakte i trygg domsforståelse blir stadig mer indivi- tær. Han har så stor respekt for andres forvissning om at han har et kobbel av dualisert, som et forhold mellom det «selvrealisering» at han endog kvier likesinnede kolleger og andre i ryggen. enkelte mennesket og Gud. I pakt med seg for å overføre egne verdier til den det lutherske utgangspunktet. nye slekt. Oppdragelsen skal være Da en kjent norsk muslim skulle motta «fri». Vi har fått en angst for opp- Kongens gull i fjor (for fortjenstfullt Men en slik utvikling vil neppe styrke dragelse, som filosofiprofessor Arne arbeid blant innvandrerbarn), utløste kristendommens stilling. Vårherre Johan Vetlesen og førsteamanuensis det et ramaskrik hos den tolerante stiftet Kirken på en klippe, og mon Per Bjørn Foros skrev i en kronikk i majoritet. Majesteten så seg nødt til å ikke kardinal Ratzinger så klarere enn Aftenposten 27. desember i fjor: «Etter trekke medaljen tilbake. I den forbin- de fleste da han før konklavet i 2005 at 68-opprøret kortsluttet autoritet med delse fant Aftenposten det for godt å advarte nettopp mot «relativismens autoritær og dermed mistet distink- undersøke «holdninger» hos tidligere diktatur». sjonen mellom god og dårlig utøvelse medaljemottakere. De oppdaget at av autoritet, har man uavhengig av endog «abortmotstandere» hadde n ideologisk ståsted grepet til merkelap- mottatt kongelig heder! Underforstått: per som autoritær, paternalistisk og Hvordan kan sånt skje? Og nylig trakk 3 - 2013 16 Globale utfordringer - lokale løsninger Caritas Norge er den katolske kirkes hjelpeorganisasjon. Vi samarbeider med lokale Caritas-organisasjoner i Latin- Amerika, Afrika og Asia. I våre prosjekter jobber vi med lang- siktig utvikling, humanitært arbeid og med fred og forsoning. Vi fokuserer særlig på temaer som demokrati og godt styre- sett, matvaresikkerhet, og utdanning og kompetanseheving.

Sammen med våre samarbeidsorganisasjoner jobber vi i partnerskap, med utgangspunkt i at de som står nærmest utfordringene vet best hvordan disse bør håndteres.

Støtt Caritas Norge ved å gi et bidrag til kontonummer 8200.01.93433! Du kan også bli fast giver eller gi et bidrag online. For mer informasjon om hvordan du kan støtte Caritas Norge, gå inn på www.caritas.no.

Takk for ditt bidrag!

Ledertrening med NUK Norges Unge Katolikker har et ledertreningsopplegg for ungdom mellom 15-18 år, med kurs om Kirken, Bibelen, ledelse og samarbeid. Ledertreningen bygger videre på det ungdommene har lært i katekesen og skal fortsette å utvikle dem til å bli gode, katolske forbilder og lederemner. Kursene holdes på vår- og høstsamlingene på Mariaholm. I tillegg til å lære mer, får man oppleve et levende katolsk fellesskap blant ungdom, møte nye og gamle venner og bli bedre kjent med troen. Få med fjorårets konfirmanter fra din menighet til Høstsamlingen 2013!

For: konfirmerte ungdommer over 15 år

Tid: 27.–29. september

Sted: Mariaholm, Spydeberg

Pris: kr 800 for NUK-medlemmer; kr 1200 for øvrige

Påmelding: www.nuk.no/aktiviteter 3 - 2013 17 Avtroppende leder av Fagetisk råd: – Jeg er dypt berørt av arbeidet

Av sr. Anne Bente Hadland OP

Rønnaug Aaberg Andresen, pensjonert Werner Wilhelm Jan Foto: jurist og leder for Fagetisk råd i OKB siden 2008, har vært sentral i arbeidet både med forebygging av overgrep i Kirken og i oppryddingen av dem. Fra slutten av 90-tallet deltok hun i arbei- det med å utvikle Beredskapsplanen, («Beredskapsplan – Prosedyrer når kirke- lig medarbeider er mistenkt for eller har gjort seg skyldig i seksuelle overgrep og grenseoverskridende seksuell adferd»), fra 2003. Hun har vært del av ressursteamet som har besøkt menigheter for å under- Oslo katolske bispedømme arrangerer regionale temadager for å styrke menighetenes kunnskap om og beredskap i møte vise og bevisstgjøre om overgrep, og hun med overgrep og seksuelle krenkelser i kirkelig sammenheng. Her ser vi Rønnaug A. Andresen sammen med øvrige foredragsholdere ved temadagen i Bergen. F.v.: Huan Nguyen (psykolog, medlem av Fagetisk råd), dom Alois Brodersen (sogneprest i St. Paul, Bergen) og p. er sentral i arbeidet med å revidere den Sigurd Markussen (sogneprest i St. Hallvard, Oslo, nå i studiepermisjon). samme Beredskapsplanen. 1. mai går hun av. I den forbindelse har vi tatt en prat – Jeg satt som leder av Norges Katolske en psykolog/psykiater. I den perioden med henne. Kvinneforbund (NKKF) da vi fremmet jeg har vært ansvarlig for rådet, hadde et forslag i Pastoralrådet (PRO) om vi én sak i 2009, så kom det et skred retningslinjer for behandling av vold av henvendelser da «Müller-saken» I en kronikk nylig skrev biskop Eidsvig og overgrep i kirkelig sammenheng. eksploderte i mediene i 2010. Den at «overgrep er ingen katolsk synd» – Dette var i 1997. NKKF var involvert i saken hadde vi riktignok ikke befat- med adresse mediene. Hva synes du den arbeidsgruppen som PRO nedsatte ning med, ettersom det dreide seg om om det? den gang. Senere kom jeg inn som en biskop. Den gikk direkte til Roma rådgiver hva angår det sivilrettslige. og Troskongregasjonen. – Biskopen har helt rett. Men la det Beredskapsplanen ble endelig vedtatt først og aller fremst være sagt: Ethvert og signert av biskop Schwenzer i 2003. Kan du si noe om hva slags saker dere overgrep er ett for mye. Det skal ikke I planen står det blant annet at bispe- da fikk inn? forekomme. dømmet skal ha egne kontaktpersoner som folk kan melde inn saker til, og at – Det jeg kan si, er at det overveiende – Det er imidlertid også viktig å under- biskopen skal ha et råd for vurdering var gamle saker – noen så langt som streke, som biskopen gjør, at barn og av slike: det såkalte «Fagetisk råd». 50-60 år tilbake i tid. Det har også fore- unge ikke er mer utsatt for overgrep i kommet anklager mot frivillige. Rent Den katolske kirke enn på andre are- Du har vært leder for «Fagetisk råd» si- generelt kan jeg si at noen av henven- naer – som skoler, idrettslag, speider den 2008. Hva er det, og hva gjør dere? delsene er konkrete anklager, andre osv. Snarere tvert imot, faktisk, noe dreier seg om mistanker og kan være som også var biskopens anliggende. – På det siste spørsmålet vil jeg helst veldig vage, atter andre er anonyme og Jeg er altså helt enig i biskopens ana- svare: minst mulig! Det er best ikke å vanskelige å følge opp. lyse av problemet. ha noen saker, men når de først kom- mer, er det helt nødvendig å ha rutiner Dere er nå i avslutningen med revide- Vi skal komme tilbake til dette, men nå og et apparat for å håndtere dem. Vi ring av Beredskapsplanen. Hva består først til Beredskapsplanen. Du har vært skal utrede anklager som kommer til endringene i? mer eller mindre involvert i alt som har biskopen eller en av kontaktperso- foregått i OKB siden dens tilblivelse. Si nene og vurdere saksgangen videre. – En revisjon av Beredskapsplanen var litt om den, er du snill! Rådet består av en jurist, en prest og nødvendig, dels fordi vi så svakheter 3 - 2013 18 i planen under vårt hjemlige «annus – Hensikten er å informere og be- når det gjelder informasjon underveis horribilis» 2010, dels fordi Troskon­ visstgjøre hva overgrep er og hvordan i saksbehandlingen. Og «David» selv gregasjonen har kommet med nye vi møter anklager. Vi har et opplegg beskriver jo medienes press som et retningslinjer som måtte innarbeides. fra Diakonova med en amerikansk nytt overgrep. De ville ikke godta hans For å ta det siste først: Troskongrega- film som belyser overgrep i en meto- anonymitet, ville ha intime detaljer og sjonen krever at alle saker mot prester distmenighet – den medfører alltid hans egen historie. Les boken! skal rapporteres til dem. Det betyr at diskusjon. Vi tar for oss begreper som når biskopen får kjennskap til ankla- makt og tillit, psykologen snakker om Du har brukt mye tid på dette arbeidet. ger mot en prest, skal han undersøke seksuelle overgrep, selv har jeg tatt for På hvilken måte har det preget deg? saken ved hjelp av sitt rådgivende meg Beredskapsplanen og kirkerettens organ – hos oss «Fagetisk råd». Er det bestemmelser. Vi legger opp til en så – Det er et arbeid man blir dypt berørt en sak, skal den rapporteres til Tros­ grundig og uttømmende behandling av. Det gjør virkelig noe med en. Jeg kongregasjonen. Troskongregasjonen som mulig. Oppslutningen har vært er glad for å kunne si at vi har rutiner på sin side kan gjøre ett av to – enten varierende – noen steder har de klart å og et apparat som fungerer, og vi har selv ta seg av saken eller sende den mobilisere ungdommen også, og det er biskop Eidsvig som har vært eksempla- tilbake til biskopen med retningslinjer veldig viktig. Vi har til nå besøkt fem risk åpen når det gjelder disse sakene. for videre behandling. Biskopen kan menigheter, men dette er et arbeid som Samtidig kan jeg ikke unngå å tenke at da enten behandle saken administra- må fortsette, og administrasjonen av jeg har brukt uendelig mye tid og kref- tivt eller rettslig, ved å bruke rettsvi- kursene er nå lagt til den nye Pastoral- ter på å få til et opplegg som jeg håper kar og Tribunalet i den videre behand- avdelingen i OKB. vi aldri igjen vil få bruk for! lingen av saken. Dette er nytt og måtte n Jeg er glad for å kunne si at vi har rutiner og et apparat som fungerer

altså innarbeides. Videre er saksbe- Vi startet med å snakke litt om biskop handlingen mer utpenslet og detaljert, Eidsvigs åpne brev i Aftenposten, hvor og informasjon har også fått et eget han presiserer at overgrep ikke er noen kapittel. Annet nytt er et eget kapittel særkatolsk synd og melder bekymring om forebygging, som Troskongregasjo- for katolske barn og ungdom som mø- Rønnaug A. Andresen går nå av nen legger stor vekt på. Et av punktene ter fordommer i klasserommene. Noen som leder i Fagetisk råd. Hun etter- her er at det skal være et ressursteam flere tanker om dette? følges av Georg Fr. Rieber-Mohn (se til rådighet for menighetene, og planen Nytt om navn). sier også noe om presteutdannelsen. – Det er faktisk færre overgrep Det har både med opptakskrav og statistisk sett i vår kirke enn i andre Rønnaug fortsetter som medlem av kunnskapsformidling å gjøre. organisasjoner, men det skulle man Oslo katolske bispedømmes ressur- ikke tro når man følger med i mediene. steam, som skal arrangere regionale Et ressursteam for menighetene er Og det var også biskop Eidsvigs poeng temadager om makt, ansvar, tillit og allerede etablert, og dere har jo vært i kronikken. Hans anliggende var seksuelle krenkelser. Det vil holdes i flere menigheter allerede. Hva tilbyr først og fremst våre barn og unge som minst to slike temadager i året. Mål- dere menighetene? urettmessig blir konfrontert med at de gruppen er alle som har med barn tilhører en kirke og ungdom å gjøre i Kirken, ansatte hvor overgrep som frivillige, og for prestene er ignoreres. Det er deltagelse obligatorisk. et pastoralt anlig- gende og veldig Temadagene er et samarbeid mel- viktig. «Davids» lom Oslo katolske bispedømme bok («Ingen vei og den aktuelle vertsmenigheten. utenom», St. Den første av disse dagene gikk av Olav forlag 2010) stabelen i Bergen i februar i fjor. forteller en viktig Dessuten har det til nå vært avholdt historie her, temadager i Larvik, Stavanger, Oslo synes jeg, og jeg og Trondheim. Det har i tillegg vært vil gjerne løfte arrangert et eget kurs for Norges den frem. Den er Unge Katolikker. I alt har rundt 150 nærmest en lære- personer deltatt. bok i hvordan en sak skal behand- En oppdatert versjon av beredskaps- les, selv om han planen offentliggjøres på katolsk. også har kritiske no før sommeren. Den vil også bli innvendinger utgitt som trykksak. Fra temadagen i St. Svithun, Stavanger, november 2012. Foto: Kåre Ekroll. 3 - 2013 19 50 år siden Det annet vatikankonsil Jødefolket og Vaticanum II – veien frem til et nytt syn på jødene

Av Bernt Torvild Oftestad

Det annet vatikankonsil skapte nyorien- tering. Kirkens syn på bl.a. menneskeret- tigheter og liberalt demokrati ble endret. Nyorientering kom også på andre felt. I deklarasjonen Nostra aetate («Om Kirkens forhold til ikke-kristne religioner») er det naturlig nok også et avsnitt om jødefol- ket. Her har konsilet formulert en teologi som historisk sett er oppsiktsvekkende. Jødefolket blir sett i et nytt teologisk lys. I dette lå det implisitt også kirkelig selv- kritikk. Fra Peterskirken, Det annet vatikankonsil. Foto: Wikimedia Commons/Lothar Wolleh.

I. «La oss be for de troløse jøder …» mann drepte dere …» Også Matt 23,29; Det lå apostlene sterkt på hjertet at Oppfordring til bønn for «de troløse Apg 2,23; 4,10; Joh 8,37ff og 1 Tess 2,15 jødene skulle komme til tro på Jesus jøder»/«perfidis Judæis») inngikk i kan tas med. Siden det første århundre som Messias. Det var en visjon som langfredagsbønnen i den Romerske hadde de levd spredt omkring i ver- ikke ble forlatt. På 600-tallet hadde Messebok fra 1580. Jødenes «troløs- den. De var blitt rammet av Guds dom, paven i et brev til en av sine biskoper het» kunne bli forstått slik: De hadde mente man, noe deres lidelsesfulle holdt frem at jødene måtte vinnes muligheten til å tro på Jesus som Mes- historie var et bevis på. Den vitnet med mildhet, ikke ved å hindre deres sias, men gjorde det ikke. Men «perfi- dessuten om hva som kunne ramme religiøs liv. De må overbevises utfra dis» kunne også gis en utvidet moralsk dem som avviste Kristus. Det gamle testamentet. Så sent som i betydning: Jødene var falske og lum- 1063 understrekte daværende pave at ske. Slik kom langfredagsbønnen til Det gamle Israel hadde vært Guds folk, Jesus brukte ikke tvang. Enhver kunne å understøtte det intense jødehat som med paktene og løftene. Nå var det fritt velge å følge ham. Det gjaldt også hadde utviklet seg og som levde blant kommet et nytt Israel, Kirken, som var jødene. Men denne visjonen bleknet og de kristne av så å si alle konfesjoner. det rette Guds folk. Løftene gjaldt ikke ble snart totalt overskygget av et stadig I den lutherske «salmemessen», som lenger jødefolket, men Kirken. Den sterkere hat mot jødene. gjaldt i Norge til 1887, ble det i hoved- hadde tatt jødefolkets plass i forhold til salmen til langfredag vist til de «stolte Gud. Ved troen var derfor de kristne Jødefiendskapet går som en rød tråd jøder», som i sin «blindhet» forkastet de «sanne jøder». Det gamle jødefolket, gjennom kristendommens historie, Jesus som sin konge, og drev ham inn som ennå eksisterte, var bare en illus- merkbar alt under den første kirke- i døden. Her lå den gamle tanken om trasjon av de kristens frelseshistoriske tid. Under middelalderen ble også de jøde­folket som kollektivt skyldige i overlegenhet. Men i likhet med alle brede masser grepet av dette hatet. Det Jesu død rett under tekstens overflate. andre hadde også jøder en mulighet til gjaldt å verge seg mot den onde trussel omvendelse. En av jødefiendskapens jødene representerte. Myter om deres Jødene var «gudsmordere». Nytesta- katolske «teoretikere» hevdet at om- grusomme ritualer oppstod. Under mentlige steder kunne aktiveres til vendelsen måtte bli dobbel. De måtte korstogene ble jøder massakrert. Mot støtte for denne tanken. Man kan som alle andre omvendes fra synden slutten av 1400-tallet ble jøder tvangs- nevne Matt 27,20-26, der jødene velger som skyldtes Adams fall, men også fra døpt i Spania. Jødehatet ble en del av Barabbas og ber Pilatus korsfeste Je- den synd å ha drept Jesus, Guds egen kristen mentalitet. Jødene ble stigmati- sus, og Apg 3,15: «Men livets opphavs- Sønn. sert, diskriminert og underlagt strenge 3 - 2013 20 sosiale og økonomiske begrensinger. jødene, sanering av jødefiendtlighet i Kirkene i Tyskland inntok ulike hold- Til tider ble de rammet av blodige forkynnelse og liturgi, kamp mot anti- ninger til Det tredje riket. Den protes- forfølgelser. På langfredagen skjulte semittisme. Der er i dette miljøet man tantiske kristenhet ble splittet. Den de seg inne bak lås og slå, i håp om å ser de første tegn til den teologiske katolske kirke hadde fra første stund unngå de kristnes vrede. Kristendom- nyorientering som skulle bli nedfelt i fordømt Hitlers bevegelse. Det var men er egentlig ingen antisemittisk Nostra Aetate 40 år senere: Kardinal ikke tillatt for katolikker å slutte seg til religion. Det var ikke jødenes etniske Faulhaber, som hadde vært professor den. Men i 1933 ble Hitler rikskansler egenart som var motiveringen for de i Det gamle testamentet, hevdet at det på lovlig vis og måtte vurderes som kristnes hat. Det ble religiøst be- var en åpenbart sannhet at Israel vil «rett øvrighet». Ved forhandlinger om grunnet. Men ved religionens avgjø- bli reddet og nå frem til frelsen. Han et rikskonkordat mellom Vatikanet og rende politiske betydning fikk det viste til Rom 9-11. Det tyske rike forsøkte Kirken å sikre en voldsom kulturell kraft. Uansett sin integritet under de ny politiske begrunnelse – jødefiendskapet kom til En viktig sak for dette miljøet var å vilkår. Men konkordatspolitikken å sette sitt preg på det kristne Europa få endret bønnen på langfredag. Man førte ikke frem. Undertrykkelsen av gjennom århundrene – i det sosiale foreslo overfor pavestolen at uttryk- Kirken økte. I 1937 kom encyklikaen og kulturelle livet, i lovgivningen og i kene «Perfidis» (og «perfidiam») ble Mit brennender Sorge, der pavestolen religionen. tatt ut. På visse hold i kurien var det angrep nazistaten både for rettsbrudd, positiv forståelse for forslaget. Men krenkelser av mennesket, nyhedensk Reformasjonen brakte ingen endring. høyere opp Vatikanets hierarki gjorde nasjonalisme og antisemittisme. Der- Den eldre Luthers voldsomme aver- tradisjonelle antijødiske holdninger med var konflikten åpen og akutt. sjon mot jødene er velkjent. Fiendskap seg gjeldende: Å endre utrykket «de mot jøder var det også her oppe i nord. troløse jøder» var det ingen grunn til. Ifølge de nazistiske raselover var man Den norske Grunnloven av 1814 førte Også pave Pius XI var sterkt imot å jøde i kraft av sin «rase». Konversjon det dansk-norske jødeforbud videre: gjøre noe med langfredsliturgien. Han til kristendommen spilte ingen rolle. «Jøder ere fremdeles udelukkede fra stilte seg negativ til de synspunkter For Kirken ble det en påtrengende opp- Adgang til Riget» (Grl § 2). Først i 1851 Amici Israel sto for. Dessuten mislikte gave å verge medlemmer med jødisk ble det opphevet. Konsilets nyformulering av Kirkens lære om jødefolket går langt Rasistisk begrunnet antisemittisme herjet Europa fra mellomkrigstiden av. dypere enn en markering av at antisemittismen er et eklatant brudd Det kulturelle jordsmonnet var bear- med kristent menneskesyn og menneskerettighetene. Her blir Kirkens beidet ved kristent jødefiendskap. Nå selvforståelse klargjort og fordypet. kom «den endelige løsning»: utryddel- se av millioner etter de mest effektive moderne metoder. Etter holocaust har han deres kirkepolitiske frimodig- bakgrunn (ikke-ariske kirkemedlem- naturlig nok spørsmålet stadig meldt het. Foreningen måtte oppløses. I et mer) mot forfølgelse. Hva da med de jø- seg: Hvordan forholdt kirken seg i offentlig dekret fra 1928 gjorde paven der som sto utenfor kirkens fellesskap? møte antisemittismen? kjent at virksomheten til Amica Israel Kirken fordømte nazistisk antisemit- var blitt stoppet. Men konflikten om tisme. Det var klart alt fra 1928 og ble 2. Jødenes venner i Kirken langfredagsbønnen ble ikke nevnt. Det gjentatt. Men Kirkens høyeste ledelse I 1870 oppfordret to franske prester pavelige dekretet var imidlertid svært fordømte ikke den nye tyske statens Det første vatikankonsil til å lage en viktig på grunn av en annen, men organiserte utskillelse av jødene som deklarasjon om jødene. Men konsilet nært beslektet sak. Paven fordømte en egen folkegruppe for å forfølge og ble oppløst i hui og hast sommeren klart og sterkt tidens hatske antisemit- likvidere dem. Man fordømte ikke 1870. Saken kom ikke opp. Men initia- tisme. forfølgelse av jødene fordi de var jøder. tivet hadde bred støtte blant konsil­ Ikke desto mindre var det en kristen- fedrene. Om Amici Israel ble oppløst, døde ikke plikt å hjelpe og støtte jødene i deres håpet om et bedret forhold mellom trengsler. Også under mellomkrigstiden var det jødene og Den katolske kirke. Det ble kretser i Kirken som ønsket et nytt og målbåret av kjente katolske filosofer Den jødefiendtlige arven levde videre annerledes forhold til jødene. Mest som Jacques Maritain, Dietrich von i Kirken og gav svekket dømmekraft. kjent er Israels venner («Amici Israel»), Hildebrand og Edith Stein. De sto alle Tanken om «det jødiske problem» stiftet i 1926 av en jødisk konvertitt. jødedommen nær. Edith Stein var ble ukritisk akseptert på alle hold. Foreningen fikk stor oppslutning endog født jøde. I 1933 oppfordret Under konflikten rundt Amica Israel særlig av prester (19 kardinaler, 278 hun innstendig paven til offentlig å løftet Vatikanets tidsskrift La Civiltà (erke)biskoper og 3000 prester, deri- fordømme jødeforfølgelsen i Tyskland. Cattolica (1928) også frem «jødepro- blant kardinal Michael Faulhaber fra Hun fikk følge av flere. Det kunne blemet»: Kirken fordømte antisemit- München, som tiåret etter spilte en kanskje ha påvirket utviklingen, men tismen, men overså ikke «den jødiske sentral rolle i den tyske kirkekamp). det kom ingen offentlig fordømmelse fare». For jøder dominerte økonomisk Foreningen hadde et radikalt program: fra pavestolens side. og påvirket sterkt kultur og politikk. jødisk-katolsk forsoning, fremme Sekulariserte jøder hadde ført an i av kjærligheten til og kunnskap om nytidens (antikirkelige og antikriste- 3 - 2013 21 lige) revolusjoner. Troen på en jødisk- En ganske annen tematikk så vel folk (Rom 9,4-5). Det har retten til å frimurerisk-bolsjevistisk konspirasjon historisk som dogmatisk representerte være Guds barn, har herligheten, pak- lå nær for hånden. Denne dårlige tra- spørsmålet om Kirkens forhold til jø- tene, loven, tempeltjenesten, løftene og disjonen virket hemmende på Kirken dene. Holocaust hadde gjort at kristen- fedrene. Sist, men ikke minst, av dette da den møtte utfordringene fra Det domshistoriens jødehat kom i et nytt folket kom Jesus, jomfru Marias sønn, tredje rike, som hadde sin måte å løse lys. Det måtte åpne for nye dogmatiske «etter kjødet». Også apostlene, Kirkens «jødeproblemet» på. spørsmålsstillinger. Den konvensjo- basis og søyler, og de første evange- nelle kristne tekning om jødene hadde lister var jøder. For apostelen Paulus 3. Det gamle og nye paktsfolk motivert jødehatet. I dag så man de har dette forhold en dyp dimensjon: I USA hadde det helt siden mellom- grusomme konsekvenser. Kirkens for- Kirken næres fra roten til «det gode krigstiden vært en sammenslutning hold til jødene aktualiserte ikke bare oliventre», som er jødefolket. I den av jøder og katolske kristne som var kristendomshistorien, men reiste også er grenene av «det ville oliventre», engasjert i kamp mot antisemittismen. andre fundamentale spørsmål. Andre hedningene, podet inn (Rom 11,17- Det var begynnelsen til et Internasjo- religioner kunne man ta stilling til så 24). Poenget for konsilet er å identifi- nalt råd av kristne og jøder. Etter 1945 å si fra utsiden. Forholdet til jødene sere Kirken som et folk med jødiske gjorde det seg gjeldende i flere euro- berørte Kirken på innsiden, dens «røtter», og «røttene» har frelses- og peiske land. I 1960 fikk et engasjert identitet som kirke, som Guds folk og åpenbaringshistorisk dignitet. medlem av rådet treffe den nyvalgte som paktsfolk. Ikke overraskende slår pave Johannes XXIII. Inntrengende ble konsilet fast at det var ved refleksjon (i Få av jødene tok imot evangeliet da paven oppfordret til å ta opp forholdet Lumen gentium) over Kirkens myste- Jesus kom (Rom 11,28), og datidens til jødefolket under det konsil som han rium at konsilet «på ny» mintes den jødiske autoriteter bidro til hans død. hadde annonsert. åndelige sammenhengen mellom det Men dette kan ikke legges jødene last nye paktsfolket, Kirken, og «Abrahams verken som kollektiv den gang eller i Under verdenskrigen hadde Johannes etterkommere». dag, slår konsilet fast. På den måten XXIII som pavelig nuntius i Tyrkia bryter man markant med den kriste- hjulpet mange jøder under flukt til Det Konsilet gjør gjeldende at Kristi kirke lige antijudaisme og jødefiendskapet. hellige land. Straks etter han ble pave, fjernet han formuleringen «de troløse jøder» fra Kirkens langfredagsbønn. Et signal om at noe nytt var i gjære. Men Poenget for konsilet er å identifisere Kirken som et folk med jødiske forholdet til jødene var ikke noe på- «røtter», og «røttene» har frelses- og åpenbaringshistorisk dignitet. trengende konsiltema, heller ikke for paven. Ikke desto mindre innså han at saken måtte opp. Men det var bety- erkjenner at begynnelsen til dens tro Kirken er det nye gudsfolk, men delig motstand i Kirken og utenfor. er å finne allerede blant patriarkene, jødene er ikke av den grunn forkastet Ikke overraskende kom det massive Moses og profetene, og at alle som og fordømt av Gud, «som om det skulle politiske reaksjoner fra arabiske stater tror på Kristus, er «Abrahams barn» være Skriftens lære», tilføyer konsi- som ville forhindre en uttalelse om jø- (Gal 3,7). Kirken mottok den gam- let. Kirken må ikke stå for noe som dene. Vatikanet ble beskyldt for å løpe meltestamentlige åpenbaring fra det avviker fra evangeliets sannhet og zionismens ærend. Det kom trusler folk Gud hadde utvalgt. Så langt fører Kristi ånd. Derfor må det understrekes om reaksjoner mot katolske kristne konsilet videre grunntrekk av sin at jødene forblir «dyrebare for Gud, i arabiske land. Men 28.10.1965 ble tradisjonelle teologi om jødefolket. på grunn av sine forfedre, for Gud Nostra aetate likevel vedtatt. Veien dit Også under konflikten med Det tredje angrer ikke sine løfter» (Rom 11,28f). I hadde vært vanskelig. Pave Johannes riket hadde Kirken holdt frem konti- Kristus er jøder og hedninger forsont, XXIII hadde lagt føringene, men det nuiteten mellom Den gamle og Den og ved hans død på korset blitt ett i var kardinal Augustinus Bea, lederen nye pakt og tatt avstand fra alle som Ham (Ef 14-16). Og Kirken venter på av Sekretariatet for Kirkens enhet, som ville kutte forbindelsen mellom GT den dag – som bare Gud kjenner – da førte saken frem til dens slutt. Nostra og NT (kardinal Faulhabers prekener, alle folk vil påkalle Gud med én røst aetate ble en teologisk og religiøs er- advent 1933). Konsilets grunnleggende og tjene ham (Sef 3,9). klæring uten politiske overtoner. nyorientering ligger i dets aktivering av den paulinske lære om det gamle og Her avvises ikke bare tanken om I Nostra aetate eller «Deklarasjonen nye gudsfolk i Rom 9-11. Guds kollektive forkastelse og straff om Kirkens holdning til de ikke- av jødene. Tvert imot har de bevart et kristne religioner» reflekterte konsilet Tekstene i Det nye testamentet om særlig forhold til Gud, betinget av den over hinduismen, buddhismen, islam Kristi pasjon hadde i særlig grad lagt kjærlighet og trofasthet han har vist og ikke-kristen religion i alminnelig- føringene for det kirkelige syn på jøde- gjennom frelseshistorien. Her er ikke het. Forholdet til religionene var et folket. Mens den reflekterte teologiske noen såkalt «erstatningsteologi», som tradisjonsrikt tema, og konsilet fulgte undervisning hos apostelen Paulus om om Gud har kalt tilbake sine løfter i kjente spor, men la også for dagen en jødefolket ut fra gudstanken og Guds til jødefolket og overført dem alle på vennlig holdning til andre religioner. forhold til frelseshistorien var i stor Kirken som et nytt Israel som skal «er- grad blitt liggende upåaktet. Konsilet statte» det gamle. Konsilet understre- holder frem Paulus’ ord om sitt eget ker den åndelige arv kristne og jøder 3 - 2013 22 har felles, og vil fremme gjensidig Menighetsfakultet teologiske Det Foto: kunnskap og respekt mellom Kirke og synagoge. Her gis ingen motivering for kristen jødemisjon.

Konsilets nyformulering av Kirkens lære om jødefolket går langt dypere enn en markering av at antisemittis- men er et eklatant brudd med kristent menneskesyn og menneskerettighe- tene. Her blir Kirkens selvforståelse klargjort og fordypet. Det er lesning av Skriften, aktualisering av motiver fra Kirkens tradisjon og den nærhisto- riske erfaring som fremkaller denne Det annet vatikankonsils doku- læremessige nyorienteringen. menter er nylig publisert på St. Bernt T. Oftestad er professor Olav forlag i ett bind, i forbindelse 4. Et «norsk» tillegg emeritus i kirkehistorie ved Det med konsiljubileet. I Norge er Det annet vatikankonsils teologiske Menighetsfakultet. (St. Olav forlag 2013, kr 329). lære om forholdet mellom Kirke og jødedom lite kjent. Men norsk protes- tantisme har på sin side vært sterkt engasjert av «Israelsspørsmålet». Motsetningene har vært store. Norsk «mainstream-teologi», slik vi finner den i Den norske kirke, har hatt en Leilighet i Vadstena til salgs «erstatningsteologisk» profil. Det syn 3 på jødefolket som konsilet formulerte, I den hellige Birgittas by ved Vättern finnes en vakker ettromsleilighet, 43 m , med kjøkken, ligger nærmest det man møter i den balkong og stort dusjbad. Selges fullt møblert og utrustet – tre sengeplasser. Glimrende for lavkirkelige vekkelseskristendom, aleneretrett og skrivearbeid. Gangavstand til Klosterkyrkan. Vaskerom i kjelleren. Månedlig ikke minst innen den ikke-lutherske frikirkeligheten. husleie p.t. kr 3150 SEK inkl. strøm, vann og kabelfjernsyn. Bredbånd. Kom gjerne og prøvebo leiligheten for 550 SEK natten! n Pris

Litteratur 175 000 Alberigo, Guiseppe og Günther Wassilowsky (utg.), Geschichte des Zweiten Vatikanischen SEK/bud Konzils Maiz, Grünewald 1997-2006 Brechenmacher, Thomas, Der Vatikan und die Juden. Geschichte einer unheiligen Bezie- hung, München, Verlag C.H.Beck 2005 Connelly, John, From Enemy to Brother. The Revolution in Catholic Teaching on the Jews 1933-1965, Cambridge, Harvard University Press 2012 Denzinger, Heinrich Kompendium der Glaubensbekenntnisse und kirkchlichen Lehrentscheidungen, 37. oppl. Wien, Herder 1991; Hünermann, Peter og Bernd Jochen Hilberath (utg.), Herders Theologischer Kommentar zum Zweiten Vatikanischen Konzil 3, Freiburg- Basel-Wien, Herder, 2009; Schmidt, Stjepan Augustin Bea. Der Kardinal der Einheit, Graz-Wien-Köln, Verlag Styria 1989 Mer informasjon og bilder: Schuller, Florian, Giuseppe Veltri, Hubert Margareta Egeberg Wolf (utg.), Katholizismus und Judentum. Gemeinsamkeiten und Verwerfungen om [email protected] 16. Bis 20. Jahrhundert, Regensburg, Verlag Tlf. +46 707 887 197 Friedrich Pustet 2005 3 - 2013 23 men kommune er positiv til at private Inn- og utland skoler etablerer seg i kommunen, da dette kan være et godt supplement til den offentlige skolen. Etablering av St. Laurentius skole i Drammen vil ikke få God oppslutning om nasjonal noen konsekvenser for skolestrukturen romavalfart – bli med du også! i Drammen kommune.» Flere praktiske ting må være god- Som et ledd kjent før endelig driftstillatelse kan i feiringen gis. Skolekomiteen må finne godkjente av Troens lokaler i henhold til reglene for sko- år, inviterer ledrift, ansette lærere med godkjent våre biskoper utdanning og ha en realistisk prognose katolikkene for elever og klasser de første årene. i Norge til Menighetens grupperom og møtesal nasjonal val- er mulige i en startfase. Eiendommen fart til Roma ved siden av kirken, som menigheten i oktober. eier, er også en mulighet for drift av Valfarten alle klassetrinn sett i sammenheng kombinerer med menighetslokalene, men da for feiringen av Olavs omvendelse med en skole i kun liten skala. Mest sann- blant annet paveaudiens og messe synlig vil det her kreves et nybygg for var komne i mål), overlækjar Haldor i Peterskirken. Både biskop Eidsvig skoleformål, og vi ber i disse dager Slettebø og underskrivne, under leiing og biskop Grgic er med, det er også OKB vurdere om en slik investering av biskop Bernt Eidsvig. Han var det St. Olav domkirke menighets ung- fra bispedømmet kan bli økonomisk òg som tok initiativ til prosjektet – og domskor, som blant annet skal synge bærekraftig. Alternativt må vi satse på å heldt motet oppe i oss under den lange i messen i Peterskirken. leie andre skolelokaler i Drammen, og marsjen. I skrivende stund har over 200 en eiendomskomité skal nedsettes for Målforma i det nynorske missalet personer meldt seg på, og det er å vurdere alle lokaliseringsmuligheter ligg tett inntil norma i 1985-omsetjinga fremdeles anledning til å bli med fremover. frå Det Norske Bibelselskap, som òg på denne store katolske begiven- Skolekomiteen vil fremlegge de storparten av skriftsitata er henta frå. heten. Påmeldingsfrist er 1. august, alternativer som fremkommer for sog- Omsetjinga var oppe til drøfting men ikke nøl – meld deg på i dag: nepresten, menighetsrådet og ansvar- på siste møtet i Den nordiske katol- www.katolsk.no/roma2013! Og lige for eiendomsforvaltningen i OKB. ske bispekonferansen. Etter tilråding husk: Barne­familier er spesielt vel- Skolen kan ikke ansette rektor eller frå biskop Bernt vedtok konferansen komne! lærerkrefter før alt er på plass og ende- at omsetjinga skulle leggjast fram for lig oppstartsdato klarlagt. liturgikongregasjonen i Vatikanet til Til alt dette trenger vi penger. Når saumfaring og – vonleg – godkjenning. skolen er i gang, vil vi motta driftstil- Til så lenge er omsetjinga å rekna som skudd fra staten med 85 % av stan- ei utgåve ad experimentum. St. Laurentius skole godkjent dardsatsene for drift av grunnskoler i Etter planen skal nynorskmissalet Norge. I tillegg kommer skolepenger. lanserast offisielt i august. Det blir då Men skolen må samle inn mer buffer- messe på nynorsk i St. Olav domkyrkje kapital til de første års drift, da det vil og seminar/pressekonferanse i Maria- påløpe betydelige oppstartsutgifter. gården. Meir informasjon kjem etter Skolekomiteen for St. Laurentius skole kvart. Ola Ireneus Breivega

Lite missale på nynorsk Etter mange års arbeid ligg no ei Distriktstreff i Nord omsetjing av Missale parvum føre som For første gang på mange år er det blitt studieutgåve på nynorsk. Boka er på arrangert en distriktshelg for ungdom- Cappelensgate 1 og 5. 168 sider i tilnærma A4-format, altså mene i NUKs distrikt Nord. De store ikkje så lita som namnet skulle tyda avstandene mellom menighetene i Den 11. mars 2013 godkjente Utdan- på. Som den latinske originalen er Nord gjør det ganske utfordrende og ningsdirektoratet søknaden om å starte den nynorske omsetjinga tenkt brukt kostbart å gjøre noe sammen, men i år privat katolsk barneskole i Drammen. av omreisande prestar eller, så langt seiret engasjementet endelig over utfor- Menigheten kan starte skole for 1.–7. teksten rekk, av prestar som verkar fast dringene. Den 12.-14. april var omlag trinn med opp til 70 elever. Hvis skolen i nynorskområde. 25 ungdommer samlet i Bodø for en ikke kommer i gang innen 2015, må Omsetjingsarbeidet er utført av jour- helg med mye moro og åndelig påfyll. det søkes på nytt. Brevet siterer også nalist Helge Gudheim, pater Arnfinn Lokallagene i Narvik, Tromsø og Bodø Drammen kommune, som sier: «Dram- Haram (som dessverre døydde før me var godt representert. 3 - 2013 24 Ungdommene i distriktet har vist onsfest på litauisk i St. Paul menighet. fordi det stor interesse for få til noe aktivitet, og Tusen hjertelig takk til alle som gjorde tok sin tid sammen med Alexander Borg fra NUKs det mulig å feire førstekommunion i å få laget arbeidsutvalg har de klart å få dette Bergen! og montert til. De hadde en kjempebra helg, med Sandra Heggernes opphenget. rebusløp gjennom hele byen, «pater Sogneprest prater» med p. Marek, bønn, lek og Claes moro. Og ikke minst har de fått bli godt Å kjenne sin mor og far Tande sier kjent med hverandre på tvers av me- Norges Katolske Kvinneforbund til St. Olav nighetene. Ungdommene gleder seg til (NKKF) og Norges Unge Katolikker at nabola- neste gang det blir distriktstreff i Nord! (NUK) arrangerte 8. mars 2013 en pa- get kanskje I sommer er det barnas tur, da det blir neldebatt i menighetslokalet i St. Olav ble litt barneleir på Haraldvollen i Troms 22.- menighet i Oslo med tittelen «Er det en overrasket 29. juni – med Alexander som leirsjef! menneskerett å kjenne sin mor og far?». over ringin- Norges Unge Katolikker Deltakere i panelet var biskop Bernt gen, men Eidsvig, filosof Dagfinn Føllesdal, Krf- at dette er politiker Line Henriette Holten Hjem- Faksimile fra Sandefjord blad. T.v. noe folk i Førstekommunion på litauisk i Bergen dal og journalist Mala Wang-Naveen. drammenseren Åge Schie, som har Sandefjord Foto: Laimonas Puišys. Puišys. Laimonas Foto: Paneldeltakerne presenterte først gitt klokken til menigheten gjennom nok vil sine synspunkter. Dernest ble ordet gitt Sandefjord Johanittergruppe. T.h. leder venne seg av gruppen, Katharina Sørensen. fritt til møtedeltakere i salen. Biskop til ettersom Eidsvig ville legge vekt på at etikk og klokken vil ikke teknikk burde styre de valg som brukes også ved fremtidige pavevalg. samfunnet tar for å regulere vanske- St. Olav lige spørsmål omkring barns tilbli- velse. Mala-Wang Naveen har forsket omkring spørsmålene som knytter seg Burmesisk påskefeiring Foto: Robert Tu Lum/MCCN Robert Foto: til bruk av surrogatmødre, bl. a. i India, og utgir bok om dette emnet. Line Første søndag i mai var en gledelig og Henriette Holten Hjemdal snakket om spesial dag for litauisk gruppe i St. Paul de politiske vurderinger som kommer menighet i Bergen. For første gang i opp i Stortinget og uttalte at hun ville den norske katolske kirkes historie stemme mot å tillate eggdonasjon og fikk 15 barn fra Litauen undervisning surrogati, og hun sto for at barn måtte og førstekommunion på litauisk. Dette få muligheter til å kjenne sitt biologiske skjedde takket være litauisk prest Val- opphav. Dagfinn Føllesdal var opptatt demaras Lisovskis, dom Alois Arnstein av at adopsjon måtte være et bedre Brodersen, litauisk kateket Ausra Bla- alternativ til eggdonasjon og surrogati, Den katolske kirke i Norge består av zauskaite og litauisk menighetsgruppe. da det også er mange barn som trenger mange ulike nasjonaliteter, en av våre Første søndag i mai i Litauen er å få foreldre. mindre grupper er katolikkene fra morsdag, derfor ble førstekommunions­ Det ble en livlig diskusjon om temaet Myanmar (Burma). De er organisert messen ekstra spesiell. Ca. 250 men- barns rett til å kjenne sine biologiske i Myanmar Catholic Community in nesker møtte til messen – ikke bare foreldre da flere medlemmer av Norway, som har ca. to hundre med- for å be for og glede seg sammen med Foreningen adopterte fortalte om sine lemmer. Siden medlemmene bor spredt førstekommunionsbarna, men også for erfaringer som adoptivbarn og sterkt og folk uansett må reise til foreningens å be for sine mødre: for levende eller oppfordret til å komme fram til regel- aktiviteter, organiserer de ofte treff døde mødre, for den mor som kommer verk som gjør det mulig å få opplysnin- over flere dager. I år feiret store og etter sine barn hit til Norge, eller for ger om hvem som er et barns biologiske små påskens hellige triduum i Øyslebø den mor som venter på sine barn i Li- opphav, enten det er adopterte barn i Vest-Agder 28.–31. mars. (Siden Øy- tauen, for den mor som reiser til Norge eller barn som er blitt til gjennom slebø bare har rundt 350 innbyggere, for å jobbe og tjene penger for at barna sæd- og eggdonasjon eller ved hjelp av var det sannsynligvis et av stedene i skal få et bedre liv, utdannelse eller surrogatmor. Norge med høyest katolsk befolknings- bedre fremtid uansett om barna er her i Rønnaug Aaberg Andresen andel i påsken.) Temaet for samlingen Norge eller venter på sin mor i Litauen. var That every faithful may be united Bjørgvin jentekor ledet av Ingvill Es- with Christ and have faith in Him. Flere pedal sang for førstekommunionsbarna «Michael» kimte for Frans burmesiske prester og søstre studerer i og de litauiske mødrene. Den nye paven ble feiret på mange må- Roma, to prester og to søstre derfra del- Etter messen fortsatte festen på St. ter, i Sandefjord skjedde det ved at den tok i arrangementet. Det arbeides for Paul skole med sang, kake, gratula- nye kirkeklokken «Michael» ringte for tiden for å få en fast burmesisk prest til sjoner og blomster. Det var en fin og første gang utenfor messetid. Klokken Oslo katolske bispedømme. koselig fest for alle. Vi håper at dette kom til menigheten i januar i fjor, men St. Olav ikke var første og siste førstekommuni- kom ikke på plass i tårnet før i høst – 3 - 2013 25 Olavsjubileum med eget oratorium flyktningene er allerede kommet til våre Nytt mirakel godkjent, helligkåring av Den 16. oktober 2014 er det 1000 år respektive land, og vi mottar dem med Johannes Paul II? siden Olav den hellige ble døpt i den åpne armer. Vi føler med det syriske gamle katedralen i Rouen, Frankrike. I folk og ber Gud om å hjelpe dem. Vatikan-­ anledning dagen feires det blant annet +Anders Arborelius OCD eksperten Andrea pontifikalmesse i katedralen Notre Caritas er den organisasjonen med Tornielli fra La Dame de Rouen, som et samarbeid mel- størst nettverk på bakken inne i Syria Stampa hevder at lom erkebiskop Descubes i Rouen og bi- og i nabolandene. Støtt deres arbeid – Vatikanets medi- skop Bernt Eidsvig av Oslo/Trondheim. se www.caritas.no! sinske eksperter Dagen før, den 15. oktober, er KI-Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo) har godkjent et det première i Rouen-katedralen på mirakel på salige oratoriet «Olav den helliges dåp». 170 Johannes Paul IIs sangere og musikere vil gå inn på Olav Syria: – Vi famler i mørket forbønn. Dette Haraldsons eksistensielle krise som Situasjonen er ennå uviss for de to er et stort skritt ung mann mellom den gamle tidens ortodokse syriske biskopene som ble fremover på veien mot en eventuell brutale mentalitet og det nye han kidnappet utenfor Aleppo 22. april. Det helgenkåring av den polske paven, som opplever i møtet med kristendommen. gresk-ortodokse patriarkatet har i flere døde i 2005. Musikken vil slå en bro fra Olav den uker forsøkt å etablere kontakt for å En helligkåring, kanonisering, er en Helliges samtidige kirkemusikk – frem starte forhandlinger, men motivet bak ufeilbarlig erklæring fra Pavens side til vår tids moderne musikkuttrykk. ugjerningen er ennå ukjent. om at personen er en helgen som hele Komponist er Ole Karsten Sundlisæter, I et intervju med AsiaNews sier Kirken skal ære. Et nytt mirakel etter tekstforfatter Dordi Glærum Skuggevik. erkeeparken av Alep for gresk-melkit- saligkåringen kreves før dette kan bli Det store polyfone koret vil bestå av tre tene, msgr. Jeanclement Jeanbart, at aktuelt. kor fra Stavanger samt kammerkoret «vi famler i mørket», og han beskriver Postulatoren for saken, msgr. Slawo- ved Rouen-katedralen. I tillegg blir det situasjonen som «veldig delikat, av sik- mir Oder, skal i januar ha rapportert et et gregoriansk mannskor sammensatt kerhetshensyn forholder Det ortodokse tilsynelatende mirakel til Kongregasjo- av Schola Sanctus Svithun, Stavanger, patriarkatet seg taust for ikke å gene- nen for Helligkåringer. Ifølge Tornielli og Choeur Grégorien de Paris. Fem rere falske nyheter». ble den ferske saken nylig vurdert sangsolister vil bidra, samt symfoni- Det eneste erkebiskopen kan bekref- av Vatikanets eget medisinske team orkesteret L’Orchestre de l’Opéra de te, er at ingen ennå vet hvor Yohanna (bestående av syv leger), Johannes Paul Rouen Haute-Normandie. Ved orgelet Ibrahim and Boulos Yaziji, samt de to IIs kardiolog samt pave Frans’ og pave sitter Gabriel Marghieri, titulærorganist andre prestene som ble kidnappet i emeritus Benedikts personlige leger. ved Sacré Coeur de Paris og katedralen februar, befinner seg. Det angivelige mirakelet må nå i Lyon. Dirigent er komponisten selv, – Vi katolikker står våre ortodokse vurderes av teologer og av Kongregasjo- Ole Karsten Sundlisæter. brødre og søstre nær gjennom bønn nen for Helligkåringer før den endelige Det blir førpremiere i Stavanger og vår konstante fysiske og moralske avgjørelsen til slutt havner på pavens Konserthus onsdag 17. september, som tilstedeværelse, sier Jeanbart. bord. avslutningskonsert for Norsk Orgelfes- Erkebiskopen gir samtidig uttrykk Tornielli spekulerer også over en tival 2014. for sin store fortvilelse over situasjonen eventuell dato for helgenkåringen og Utdrag av pressemelding fra Dordi Skuggevik Tande, initiativtaker og eksekutiv i Syria, for det syriske folk og for byen hevder at den kan finne sted allerede produsent Aleppo, som er ødelagt og herjet av i oktober. Minnedagen for den salige krig, sult og håpløshet. Folk er «trøtte Johannes Paul II er 22. oktober. og bedrøvede», og familier sliter med Vatican Insider/KI-Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo) 23.04.2013 Nordiske biskoper: Be for Syria! å få tak i mat, bensin og andre nød- Formannen i Den nordiske bispekonfe- vendigheter. Kirken forsøker derimot ranse, Andres Arborelius OCD, har på å hjelpe så godt den kan, og takket Paven oppretter rådgivningsgruppe vegne av biskopene i Norge, Danmark, være donasjoner har gresk-melkittene Pave Frans har opprettet en kommisjon Sverige, Finland og Island kommet med startet et hjelpeprogram for de fattigste på åtte kardinaler som skal «rådgi ham følgende erklæring: husholdningene – opp mot 50 % av i styringen av den universelle Kirke Situasjonen i Syria blir stadig mer gjennomsnittsinntekten for en vanlig og utarbeide en plan for revidering av kaotisk, og stridighetene fortsetter å arbeider subsidieres. Mat, legehjelp den apostoliske konstitusjonen om Den ramme flere og flere sivile. Nylig ble og gratis barneskole er andre daglige romerske kurie, Pastor Bonus». Det- to ortodokse erkebiskoper bortført og tiltak. te meldte Vatikanet på dagen én måned deres sjåfør drept. De kristne er spesielt – Prester, biskoper og religiøse lede- etter valget av pave Frans. utsatte og mange forlater nå landet. Vi, res oppgave er å gi folket håp gjennom Kommisjonen, som på folkemunne biskopene i Den nordiske bispekonfe- materiell hjelp og trøst. Befolkningen er kalles «G8», tolkes som det første skritt ranse, oppfordrer derfor alle troende klar over at Kirken ikke fører dem bak på veien mot den mye omtalte refor- i de nordiske land til å be for fred og lyset med falske forhåpninger, avslutter men av kurien – sentraladministrasjo- rettferdighet i Syria, og gjøre alt som erkebiskop Jeanbart. nen i Vatikanet. Den apostoliske kon- står i deres makt for å hjelpe de nødli- AsiaNews/KI-Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo) 08.05.2013 stitusjonen Pastor Bonus ble publisert i dende i Syria samt de som er tvunget til 1988 av den salige Johannes Paul II, og å flykte til andre land. En del av disse inneholder retningslinjer for statssekre- 3 - 2013 26 Foto: Foto: tæren, kongregasjonene, tribunalene, Rio de Janeiros ordfører Eduardo Paes. de pavelige rådene m.m. Med G8-grup- Frans og hans følge skal bo i Residên- pen «følger paven opp forslag som kom cia do Sumaré utenfor byen, hvor også frem under generalskongregasjonsmø- Johannes Paul II bodde under sine to tene før konlavet», heter det i uttalelsen besøk til Brasil i 1980 og 1997. fra Vatikanet. Onsdag 24. juli besøker paven Kommisjonen, som består av repre- den nasjonale Maria-helligdommen sentanter fra alle kontinenter, møtes i Aparecida, før han senere på dagen første gang 1.-3. oktober 2013. Paven deltar ved åpningen av en ny avdeling ventes dog å ha jevnlig kontakt med ved sykehuset São Francisco da Tijuca, gruppen før den tid. Medlemmer er: Domus Sanctae Marthae, bilde tatt fra Peterskir- som tilbyr hjelp til eks-narkomane. Det • Kardinal Oscar Rodriguez Maradia- kens kuppel. Foto: Wikimedia Commons. innholdsrike programmet inkluderer ga av Tegucigalpa, Honduras (koordi- også et besøk til slumområdet Mangu- nator) «Han eksperimenterer med denne inhos, en av de mest kjente favelaene i • Kardinal Giuseppe Bertello, president enkle type boforhold» som lar ham Rio, med rundt 35 000 innbyggere. for Den pavelige kommisjon for Vati- «leve i fellesskap med andre», både fast- Paven har også invitert innsatte fra et kanstaten boende – prester og biskoper som arbei- av byens ungdomsfengsler til et møte i • Kardinal Francisco Javier Errazuriz der i Vatikanet – og gjester som besøker erkebiskopens palass. Ossa, erkebiskop emeritus av Santiago Vatikanet til møter og konferanser, Torsdag 25. juli blir pavens første de Chile forteller Lombardi den 26. mars. møte med pilegrimene til Verdensung- • Kardinal Oswald Gracias av Mumbay, Pave Frans har flyttet ut fra rommet domsdagene, under en velkomstsere- India som ble tildelt ham ved loddtrekning moni på den legendariske Copacabana- • Kardinal Reinhard Marx, erkebiskop før konklavet, og inn i en suite med stranden. Lørdag 27. juli deltar Den av München und Freising i Tyskland en noe større stue hvor han kan motta hellige far på bønnevigilien i Guaratiba, • Kardinal Laurent Monsengwo gjester. hvor han skal tale til pilegrimene og Pasinya av Kinshasa, erkebiskop av Domus Sanctae Marthae ble bygget delta under sakramentstilbedelsen. Kinshasa i Den demokratiske republik- i 1996 spesielt for å huse kardinaler Søndag feires det messe på samme ken Kongo under konklaver. sted, og paven avslører da – tradisjonen • Kardinal Seán Patrick O’Malley av Pave Frans har siden valget den 13. tro – byen som skal arrangere de neste Boston mars inntatt sine faste måltider i den Verdensungdomsdager. • Kardinal George Pell, erkebiskop av felles spisesalen i første etasje og feirer Den norske delegasjonen til Rio Sydney, Australia daglig en morgenmesse med vatikanan- består av rundt 130 deltakere, inkludert Den italienske biskop Marcello satte i gjestehusets hovedkapell. Han ledere og geistlige. Semeraro av Albano er utnevnt til grup- er den første pave på 110 år som ikke VIS/KI-Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo) 08.05.2013 pens sekretær. bor i paveleiligheten i tredje etasje i det Til tross for at mange nå venter på apostoliske palass. utnevnelsen av ny statssekretær etter National Catholic Reporter/KI-Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo) 26.03.2013 En liten katolsk bønnebok kardinal Bertone, kan opprettelsen av snart i handelen! G8-gruppen være tegn på at den mekti- ge rollen vil tones noe ned under Frans’ Dette er pave Frans’ program i Rio pontifikat, mener Vatikan-eksperten John Allen. – Fremfor å være et slags «over- dikasterium» hvor alle viktige avgjørel- ser om Kirkens styre blir fattet, vil den [statssekretariatet] muligens fungere mer som en støttende stab for paven og hans gruppe av åtte rådgivere, skriver Allen i en kommentar. Et nytt opplag av En liten katolsk bønne­ VIS/ KI-Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo) 15.04.2013 bok er fra ca. midten av juni i handelen. Sommeren nærmer seg med storm- Denne nye utgaven inneholder også skritt, og Rio gjør seg nå klar til å være p. Fredrik Hansens lille bok om skriftemå- Pave Frans blir boende i Vatikanets gjestehus vertskap for de rundt to millioner let, Vend om. Boken kommer i tre forskjel- Pave Frans har besluttet ikke å flytte ungdommene som inntar byen til Ver- lige skinninnbundne utgaver med gullsnitt inn den pavelige residens i det aposto- densungdomsdagene 2013. Vatikanet liske palass – i alle fall inntil videre – offentliggjorde i begynnelsen av mai og lesebånd. En flott gave til konfirmanter men heller bo i en suite i Vatikanets endog pavens program for besøket til og førstekommunikanter. gjestehus Domus Sanctae Marthae, Brasil, som finner sted 22.7–28.7. hvor han har bodd siden begynnelsen Dette er Frans’ første utenlandsreise, Pris: kr 149,- av konklavet. Det forteller p. Federico og etter en 12 timers flytur ankommer Lombardi, Vatikanets pressetalsmann. han Brasil mandag 22. juli. Her tas han Les mer på stolavforlag.no imot av president Dilma Rousseff og 3 - 2013 27 Bakerst i boken finnes enkle grunn- Bokomtaler oppskrifter samt lesninger og symboler for faste- og adventstid som kan henges opp på «Jessetreet». Hva «Jessetreet» er? Les og få hjelp til å lage ditt eget. Den romantisk anlagte hobbybaker og vertinne finner nyttige oppskrifter og aktiviteter å forberede her. Eller hun kan rett og slett sette seg ned og nyte – bla gjennom sidene og lese om aktuelle merkedager. Inspirasjonen fra amerikanske nettsider og bøker er tyde- Morten Magelssen lig, men boken fremstår likevel som et norsk verk. Menneskeverd i klinikk og Boken kunne vært mer tilrettelagt Emma Ulrikke Weiglin Eriksen for involvering av alle familiemedlem- politikk mer i forberedelse og gjennomføring – bioetikk i lys av kristen tro De gyldne dagene av aktivitetene/bakingen. Jeg vil også Lunde forlag 2013 – kirkeåret og katolske festdager med barn tro at dette finner størst gjenklang hos 168 sider, 225 kr kvinner og jenter, selv om bruk av St. Olav forlag 2012 playmobilsverd også har funnet sin vei Norges kristelige legeforening (NKLF) 220 sider, 349 kr inn i boken … sendte i februar ut boka «Menneske- Et tips er at familien lager sin egen verd i klinikk og politikk» til alle sine årskalender over merkedager de vil ca. 800 medlemmer. Boka er utgitt på markere mer aktivt hjemme. Da kan Lunde forlag og er skrevet av stipendiat Vil du markere helgendager – ja, hele barna glede seg og mor få unna nød- ved Senter for medisinsk etikk ved kirkeåret – i hverdagen hjemme? Da er vendige forberedelser. For eksempel Universitetet i Oslo, dr. Morten Magels- å rekke å la småkakedeigen hvile det sen. Boka er imponerende både i form dette en bok å se nærmere på. I denne anbefalte døgn i kjøleskapet i stedet og innhold. debutboken fra en som selv har prøvd det for å komme opp med løsninger som I norsk medisin gis det sjelden ut ut i egen barnefamilie, får vi hjelp til å nødbesøk i fryseboksen med ivrige små bøker med et faglig innhold som er kakebakere og sultne slikkemunner opplyst av kristen tro. Kanskje er me- følge med i Kirkens liv. utålmodig ventende med frysedøren på disinen i sin naturvitenskapelige form gløtt. Faktaboks med hva som trengs for dennesidig, mens troen behøver av ingredienser og materiale for den teologi. Der disse to møtes, kaller vi enkelte merkedag, ville også økt anven- det istedenfor diakoni. Det oppleves Høytider og merkedager presenteres deligheten. Flere fysisk utfordrende som veldig befriende å lese denne boka kronologisk med forslag til aktiviteter. aktiviteter likeså. om kristen bioetikk, der forfatteren Dette er illustrert med nydelige bilder Hjemmeværende småbarnspappaer argumenterer ut fra troens faste punkt. og tilgjengeliggjort gjennom god layout finner nok lite som fenger i denne Alle viktige temaer belyses, som abort, og brukervennlig løsning gjennom en boken. Travle mammaer i jobb utenfor fosterdiagnostikk, assistert befrukt- mellomting mellom innbundet og myk hjemmet bør bestemme seg for at «litt ning, eutanasi og reservasjonsrett. Det perm. av og til er flott» – ellers kan inspira- er emner som er egnet til å ødelegge Vekten legges på jul og påske og sjonsboken lett bli en lekker illustrert ethvert kaffeselskap, men Magelssen forberedelsestidene advent og faste. utgave av «ikke strekke til-katalogen». behandler dem med stor følsomhet og Maria­feiringer har også stor plass. Og det fortjener den slett ikke. klokskap. Han er ikke fremmed for å Utover dette møter vi en del av kirkens Boken kunne med fordel følges av melde om sine personlige syn, men øvrige store helgener, som Peter og en tilhørende enkel materialpakke. Og gjør det klart for leseren når dette er Paulus, Frans av Assisi og Thomas Aqu- hva med en aktivitetsvariant, gutteva- tilfellet. Han argumenterer ofte ut fra inas. Våre sentrale nordiske helgener riant og barn-gjør-det-selv-variant av det klassiske kristne ståsted, som i disse er også med, samt noen mindre kjente boken? Boken har forbedringspotensial spørsmål er felles for de ulike kirke- som står forfatterens hjerte nær. og uutnyttede muligheter, men repre- samfunn. En styrke ved boka er den Hver merkedag presenteres over to senterer et positivt tilskudd til katolske hierarkiske oppbyggingen av innholdet, sider, med et helsides vakkert illus- barnefamiliers kjøkkenbenk. der menneskeverdet behandles først, trasjonsbilde og en side med tekst om deretter ulike problemfelt, og til slutt merkedagen og forslag til markering Solgun Furnes reservasjonsretten. av den. Oftest er dette en pyntet kake Medisinen er en moralsk aktivitet. og beskrivelse av en aktivitet som kan Dette faktum går som en grunntone gjennomføres ved familiens kjøkken- gjennom alt jeg tidligere har lest om bord. En del steder er den aktuelle medisinsk etikk fra Morten Magelssens kirkebønnen tatt med i en egen ramme, hånd. Han begrunner det med at en- alternativt en annen egnet bønn. hver medisinsk behandling og ethvert 3 - 2013 28 råd er en forfordeling av noe til fordel for noe annet, og derfor i filosofisk hen- seende en moralsk handling. I denne boka gjentar han det samme poenget og legger til: «Skulle samfunnet forsøke å omdefinere legen til en tjenestetilbyder som leverer en vare til en kunde, regu- lert av en kontrakt, forsvinner skjønns- utøvelsen og dermed noe av rasjonalet for en reservasjonsrett. Men dermed har man også fornektet medisinens na- tur, noe som i sin tur vil skade pasien- tene - og aller mest de svakeste.» Forfatteren opptrer i alle drøftel- sene pinlig korrekt. Han er som nevnt tematisk korrekt; videre er han politisk korrekt: den upersonifiserte legen be- tegnes konsekvent i hunkjønn. Til sist er han etter mitt skjønn etisk korrekt og viser at han har tatt alle perspektiver og synsmåter inn over seg før han svarer Jan Grønli som Satan, Frank Kjosås som Jesus og Bjørn Sundquist som Gud. Foto: © Per Maning, Det Norske Teatret. for det klassiske kristne synet. Han er i stand til å imøtegå etisk progressive argumenter på en saklig måte, f.eks. dengang ble kalt. Æren for dette har i grandiost som noe burlesk, det gir meg argumentet om embryoet som en celle- første rekke Hulda Garborg, som i dag maktfulle assosiasjoner til Pink Floyds klump i kvinnens kropp, eller argumen- begynner å få en posisjon ikke mindre The Wall. Scenografi, lys, koreografi tet om at menneskeverdet oppstår ved enn sin mann Arne Garborg. og musikk spiller sammen med et utvikling av personlige egenskaper eller disiplinert og inspirert ensemble, der rasjonell evne. Morten Magelssen kas- Tradisjoner Bjørn Sundquist kraftfullt gestalter en ter seg ut i flere halsbrekkende etisk- Jubileer er viktige fordi de viser linjer i faderlig gud. Dette er god underhold- akrobatiske øvelser, men han lander på vår historie og skaper tradisjoner, som ning som også et stort publikum vet å begge beina hver gang. vi katolikker vet å sette høyt. Fra Ca- sette pris på. Boka anbefales til alle troende eller milla Collett til Hulda Garborg går der ikke-troende med interesse for medisi- mange linjer, én av dem er kvinners Det glade budskap nens rolle i vårt samfunn og våre liv. stemmerett, en annen fremveksten Helt annerledes i uttrykket er annen av norsk kultur og vår nasjonalarv. del som er enklere, og der det verbale Gunnar Grøstad Johnson Camilla Collett hedres i år storartet vektlegges i større grad enn de store Nestleder i Nordisk forening for katol- av Tema Teaters Gro Ann Uthaug med sceniske tablåer. Gjennom Frank ske leger (NFKL) oppsetningen Camilla; ensom kvinne Kjosås’ inderlige, enkle og sterke tolk- blant menn, blant annet presentert i ning av Jesus blir Ordet inkarnert på Litteraturhuset i Oslo. Det Norske Tea- scenen. Dette blir i høy grad tro-verdig tret hedrer Hulda Garborg og seg selv teater som føyer seg inn i en fin tradi- Teateromtale med Stein Winges grandiose Bibelen, sjon på DNT som er enestående i norsk en seks timers kortversjon av Guds teater – gjennom snart 50 år har Det ord. Ørkenvandringar og Jesus frå Na- Norske vært vårt fremste teater når saret representerer Det gamle og Det det gjelder det religiøse. Det begynte Når Ordet blir kjød nye testamentet og også to forskjellige i 1960-årene med Claes Gills oppset- teatertradisjoner, en middelalderlig og ning av Paul Claudels Bodskapen til Av Steinar Wiik en moderne. Maria og har senere fortsatt her med Svein Tindbergs sceniske evangelise- Bibelen Fattigmansbibel ringer. Det pussige er at i år er det også Det Norske Teatret 2013 Moderne teater gjenoppstod i mid- 80-årsjubileum for Kristelig Folke- Regi: Stein Winge delalderen på kirkebakken da evange- parti. Det oppstod som en reaksjon på lienes budskap om Jesu oppstandelse at Nationaltheatret skulle sette opp Året 2013 er et viktig jubileumsår i ble dramatisert for kirkegjengere som Marc Conellys Guds grønne enger der norsk kultur og historie forøvrig: Det ikke kunne lese hverken morsmål Gud er en farvet mann. Oppsetningen er 200 år siden Camilla Collett ble eller kirkelatin. Snart ble gjøglerske kom bare til premieren. Når DNT i dag født, 150 siden Edvard Munchs fødsel, elementer trukket inn for å trekke jubilerer med Bibelen, mottas det med i 1913 fikk norske kvinner almen publikum. Og nettopp det gjøglerske glede. stemmerett og Det Norske Teatret ble preger sterkt første del av Winges skapt i Kristiania som et nasjonal- oppsetning. Hans bakgrunn fra både n teater for landsmålet – som nynorsk teater og opera preges av så vel noe 3 - 2013 29 Leonardos bedrift var ikke nye oppfin- vingene kan slå i luften, slik som en Sannhetsserum nelser, men bedre tegninger – selvsagt fugl flyr.» spennende i dag, men altså ikke tilgjen- gelige før århundrer etter hans egen Som Bacon forteller, var dykkerutstyr Science fiction tid. Nå var det likevel ikke så farlig, for kjent allerede på Aleksander den stores dette var kjent tankegods, slik vi ser hos tid. Dette kan brukes til å «spasere i i middelalderen den engelske naturfilosofen Roger Ba- sjøen eller i elver, helt ned til bunnen, con (1214-1294). Siden man i middelal- uten fare for kroppen». Av Bjørn-Arne Davidsen deren viste sterk interesse for teknologi og vitenskap, er det ikke underlig at Han trekker også fram kikkerter og pave Klemens IV (1195-1268) ba Bacon teleskoper, selv om det ennå skortet Det er vanlig å høre at det først var med dele av sin kunnskap om oppfinnelser. på slipeteknologien. Men han forstod frigjøringen fra Kirken at Europa fikk for- nytten når han skriver at «briller kan Resultatet var en leksikalsk oversikt i bli laget slik at ting som er langt borte, ståelse for teknologi og vitenskap. Ifølge 1268. Bacon understreket at dette ikke kan synes å være veldig nærme og vice det norske Wikipedias oppslag om renes- var magi, men «fantastiske kunstige versa, slik at vi fra en utrolig avstand sansen skyldte det at «Vitenskapsmenn instrumenter» – noe som var bra siden kan lese de minste bokstaver og tall, og magiske krefter virket dårligere enn se stjernene hvor vi vil». begynte å stille spørsmål ved kirkens mekaniske. dogmer», noe som angivelig også ga en Leonardo oppfant med andre ord heller teknologisk revolusjon: «Konseptuelt ikke linsen. oppfant Leonardo da Vinci blant annet Bacon beveger seg enda lenger inn flygemaskinen, kranen, linsen, ubåten og i science fiction når han skriver om fallskjermen.» strålevåpen eller det som nok mer prosaisk var kraftige brennglass, in- spirert av fortellinger om Arkimedes’ Man nevner ikke hvordan dette kan forsvarsvåpen under beleiringen av følge av «å stille spørsmål» ved lære- Syrakus på 200-tallet f.Kr. «Men det er setninger som ikke handlet om natur- en mer avansert måte å konstruere på vitenskap eller teknologi. Siden dette slik at stråler kan bli samlet og fokusert ikke høres logisk ut, skal vi se om det gjennom ulike former og refleksjoner kom et teknologisk gjennombrudd med over en hvilken som helst avstand, slik Leonardo. Motarbeidet Kirken virkelig at alle gjenstander kan bli brent, slik oppfinnelser? Skisse av flyvemaskin, Leonardo da Vinci 1488. brennglass viser oss.» Foto: Wikimedia Commons. Det korte svaret er nei. Ikke bare fordi Bacon forteller også om modeller der Leonardos tegninger av oppfinnelser himmellegemene «kan fremstilles ikke ble kjent før 1800-tallet. Eller at Det første Bacon nevnte, var farkos- bokstavelig talt i henhold til lengde- og det hadde vært kraner i europeiske hav- ter «uten roere, slik at de største skip breddegrader, slik de daglig beveger ner siden antikken. Grunnen er at Leo- kan ferdes på elver og hav, styrt av én seg, og slike ting er verdt et kongerike nardo ikke gikk i spissen, men stort sett mann, med større hastighet enn om de for vismenn». Eksempler fantes allere- hang på halen til mange forgjengere. Motarbeidet Kirken virkelig oppfinnelser? Det korte svaret er nei. Det lengre svaret er at mye skjedde over lang tid, med røtter i antikken. Dermed kom ikke den første veldoku- var fulle av menn». Han beskriver også de på Bacons tid, men den mest impo- menterte flyet med Leonardo eller på motordrevne vogner. Bacon forteller nerende konstruksjonen stod abbeden 1800-tallet, men med en engelsk munk at «Det kan også lages vogner som kan Richard fra Wallingford (1292–1336) syv hundre år før, Eilmer av Malmesbu- kjøre med umåtelig stor fart uten å for. Hans klokke viste solens posisjon, ry. Og det fortelles om arabere og andre trekkes av dyr» – uten at han var like formørkelser og månefaser, stjernene som var enda tidligere ute. klartenkt om hva slags veier eller trans- og planetene – og tidevannet. portplaner dette ville kreve i fremtiden. Flygningen gikk ikke så verst, landin- Det hører også med at Bacon nevner gen var verre. 200 meter glideflukt Videre nevner Bacon selvsagt fly, selv krutt, muligens etter å ha fått demon- endte med styrt, beinbrudd og lam- om man nok hadde tatt skrekken etter strert kinesisk fyrverkeri. melse. En bekymret abbed nektet nye Eilmers forsøk og det han så for seg forsøk, selv om Eilmer nok hadde stilt ikke var spesielt flygedyktig. «Også Ikke underlig at en middelalderforsker riktig diagnose for fiaskoen: manglende flygende farkoster kan lages slik at et som C.S. Lewis var opptatt av science haleror. menneske kan sitte i midten og betjene fiction. innretninger som gjør at de kunstige n 3 - 2013 30 Fellesskap

Velkommen til Kristen-Norges eget forsikringsselskap

Forsikring innebærer å være en del av et felles- tillitsvalgt eller har tjeneste som frivillig i skap. Knif Trygghet eies av 55 ulike organisasjoner Kristen-Norge – ta kontakt med oss for å få et og kirkesamfunn, og deler deres kristne grunn- forsikringstilbud. Velg KNIF-fellesskapet og vær syn og verdier. For oss er det viktig å tilby gode med å styrke Kristen-Norge. forsikringsløsninger til en konkurransedyktig pris. Vi hjelper deg med å avdekke hvilke forsikringsbehov du har - og ikke har. All avkastning fra forsikringsdriften forblir i KNIF- felleskapet, slik at mest mulig ressurser kan føres tilbake til kristent arbeid. Er du ansatt,

Bestill forsikringene dine direkte på www.kniftrygghet.no 3 - 2013 31 Serie: Lys fra Øst En lenke mellom Øst og Vest Foto: Raja Patnaik via Wikimedia Commons Wikimedia via Patnaik Raja Foto: Av p. Erik Varden OCSO

Jeg vil gå ut fra at de fleste førstegangs- besøkere i Roma vil ha begitt seg fra Kapitol til Santa Maria Maggiore langs Via Cavour. På kartet ser den liksom så tilforlatelig ut: En rett, farbar løype blant et villniss av mindre gatestumper.

Først når vi beveger oss fra planleg- ningsstadiet ut i virkeligheten, merker vi at det kanskje ikke var et så godt valg allikevel. Via Cavour er en slags urban E6, med den forskjell at trafikkaos og tykk eksos virker enda mer kvelende i et virvar av turister som, like en selv, har latt seg forføre ut på den brede vei. Der nede på gateplan, omgitt av grå støy, er det vanskelig å forestille seg at man ved en strategisk sving mot høyre, opp en trapp og gjennom en mur, på et blunk kan forflytte seg til en luftig pi- azza med vakker utsikt og en kirke som huser en av Romas mest interessante relikvier: San Pietro in Vincoli. Et keiserlig bryllup ikke bare var en skjønnskriver, men en Som de fleste romerske basilikaer, har På den dagen feiret innbyggerne i skjønnånd. også denne utviklet seg i flere etapper. Østromerrikets hovedstad bryllup for Det velproporsjonerte, lyse kirkerom er Theodosius II, som til tross for at han Heldigvis var han ikke så verdensfjern dekorert med barokk konditorkunst og var knapt tyve, alt hadde vært keiser i at han ikke gjerne ville få seg en kone. svevende takmalerier, mens et sær- tretten år. Det vil si: Han hadde båret Pulcheria tok det på seg å finne en kan- egent kompleks til høyre for høyalteret tittelen, mens makten i alt vesentlig til- didat som var tilstrekkelig vakker og be- forflytter oss til renessansen. Der sitter hørte hans eldre søster Pulcheria, som gavet. Hun ønsket nok også å skaffe en Michelangelos Moses og stryker seg tok ansvaret for familien og riket fra svigerinne uten politiske ambisjoner, over sitt poseidonskjegg, mens han tidlig alder. Allerede femten år gammel for på den arena var augustaens posi- strengt betrakter Israels folk som dan- ervervet hun herskertittelen Augusta, sjon ubestridt. Til allmenn begeistring, ser rundt gullkalven. Over et sidealter noe som bør advare oss mot lettvinte dukket det snart opp et keiserinneemne til venstre henger et mosaikkportrett oppfatninger om kvinners angivelig un- som så ut til å tilfredsstille alles krav. av Sankt Sebastian, utført på sekshun- dertrykte status i Bysants. Pulcheria var dretallet, som uttrykk for bysantinsk både from og lærd. Hun satte alt inn på Ifølge en senere kronikør, som nok har skjønnhetssans. at broren skulle bli det samme. brodert litt hist og her, var det et urett- ferdig arveoppgjør som førte en pike av Imidlertid forblir hovedattraksjonen Han uttrykte seg like elegant på gresk blendende skjønnhet til keiserens hoff, nettopp gjenstanden som har gitt som på latin – ennå rikets administra- hvor hun gjorde umiddelbar lykke. At- kirken sitt navn: En uanselig jernlenke sjonsspråk. Han interesserte seg for henais var oppvokst i Athen som datter som henger i et opplyst relikvieskrin astronomi, matematikk, naturviten- av en universitetslærer. Hun supplerte like under ciboriet. For å skjønne hva skap, litteratur og teologi. Han delte sitt fordelaktige ytre med usedvan- lenken står for, og hvordan den kom sin søsters intense andaktsliv, og satt lige talegaver. Da hun på formfullendt hit, må vi forflytte oss fra det gamle til ved skrivebordet til langt på natt, med gresk hadde fremført klagemålet mot det nye Rom og også gå litt tilbake i tid, et bluss han selv hadde oppfunnet. sine griske brødre som det rene verbale for å delta i en folkefest i Konstantino- Greske historikere kalte ham Kalli- kunstverk, var Pulcheria – rikets høy- pel 7. juni år 421. grafos, og ville derved si at Teodosios este rettsinstans – så begeistret at hun 3 - 2013 32 løp rett til broren for å si at hans lykke stående fot hadde holdt en lang tale, var sikret. Kort tid etter stod bryllupet. pepret med lærde sitater, på uforligne- Nytt fra St. Olav forlag lig gresk. Vel ankommet i Jerusalem Ifølge Charles Diehl, en av forrige viet hun seg til from turisme og gode århundres fremste bysantinister, var gjerninger. Theodosius II en «samvittighetsfull, men middelmådig» keiser. Han var ikke Nn: karaktersterk. Det skal ikke stor fantasi Biskopens gave En sky av ikkeviten til for å tenke seg hvilken vanskelig Og her kommer vi tilbake til vårt St. Olav klassikere situasjon Athenais befant seg i, briljant utgangspunkt. For som en hedersbevis- begavet som hun var, når hun etter ning gav biskopen av Jerusalem keise- «En sky av ikkeviten» hvert ble en slags buffer mellom sin vel- rinnen en kostbar relikvie: lenkene som (The Cloud of menende, men drømmende, ektemann hadde bundet apostelen Peter under Unknowing) er en og en maktsyk svigerinne. hans fangenskap i Jerusalem. Eudocia anonym tekst om bragte dem ærbødig til Konstantinopel, kristen mystikk, skrevet hvor hun fikk dem delt i to, slik at hun i England i andre halvdel Gammelt og nytt kunne sende halvparten til datteren i av 1400-tallet. Teksten, en åndelig guide Av hedensk opprinnelse hadde hun latt Roma. Det var for å huse gaven at San til kontemplativ bønn, regnes som en av de seg døpe før hun stod brud, og mottok Pietro in Vincoli ble bygget, ikke uten største kristne, mystiske tekster. Oversatt av sammen med sakramentet det nye, at det først hadde skjedd et betydelig Jeanne Wreden. Kr 298 | Innbundet kristne navn Eudocia. Men hennes under. Det fortelles at Leo den store, sjel og sinn forble preget av den kultur pave på Eudocias tid, bragte lenkene hun hadde badet i som ung, av Homer fra Jerusalem sammen med dem som Sr. Ane-Elisabet Røer OP: og Sofokles, av Demostenes og Plotin. hadde bundet Peter i hans romerske Freddy Edderkopp og Hennes egne skrifter vitner om en fangenskap, og vips! så smeltet de to sakraments­mysteriet lengsel etter å forbinde det nye med det sammen til én eneste lengde. gamle. Ved siden av et episk prosaverk Den eventyrlystne Freddy om Theodosius’ krig mot perserne, fin- Resultatet kan inspiseres den dag idag, Edderkopp er i farta igjen! ner vi poetiske parafraser over gammel- og relikvien har ikke mistet noe av Sammen med vennene testamentlige profeter. sin symbolkraft. Denne grove lenken sine er han på ellevill oppdagelsesferd etter ikke bare å oppleve Kirkens Denne grove lenken synliggjør, slik Eudocia hadde planlagt, syv sakramenter – men det ubrytelige bånd mellom Roma og Bysants. først og fremst forstå hva sakramentene egentlig er. Kr 198 | Innbundet

synliggjør, slik Eudocia hadde planlagt, Tromsø stift: Hennes gjengivelse av Kristi lidelses- det ubrytelige bånd mellom Roma og historie på homeriske verseføtter utgjør Bysants. Den forteller at Romas kirke Vatikanet og Svalbard en så underlig hybrid at vi aner noe bygger på apostlenes virke i Jerusalem. I forbindelse med at om innsatsen som preget hennes indre Den forkynner en mors hengivenhet det er 100 år siden streben mot integrasjon og helhet, ikke til en datter hun aldri fikk se igjen. Og at Svalbard ble utypisk for en tid hvor én og samme den vitner om et menneskes kamp for å lagt inn under Den sjel ofte var tvunget til å omslutte ideer stille en storm av motstridende instink- katolske kirke i Norges og inntrykk av svært forskjellig opprin- ter, begjær og lojalitetskrav i sitt eget jurisdiksjon, utgir nelse. I så måte har det femte århundre hjerte. Tromsø stift denne mye til felles med vårt eget. vakre, femspråklige Eudocia fant ingen fred i Konstantino- (norsk, engelsk, polsk, italiensk, tysk) I første år av ekteskapet fødte Eudocia pel. Etter å ha falt som et (kanskje ikke gaveboken med en mengde artikler og flotte en datter som ble gjenstand for liden- helt uskyldig) offer for diverse intriger, fotografier fra Svalbard. skapelig kjærlighet, desto mer, kan- vendte hun tilbake til Jerusalem. Der Kr 298 | Innbundet skje, fordi barnet allerede i vuggen ble tilbragte hun sin livsaften, først i bitter bortlovet som hustru for den fremtidige selvrettferdighet, deretter resignert til- keiser i det vestlige riket. Da bryllupet baketrukket, stadig mer henført av tro- stod i 437, reiste Eudocia sporenstreks ens mystiske dimensjon. Omkring 460 til Jerusalem for å be for datteren på de døde hun, etter et rikt og vakkert, men hellige steder – og nok også for å døyve vanskelig liv. I San Pietro in Vincoli har avskjedens sorg. Også denne reisen hun etterlatt et konkret bilde på sine vitner om en indre splittelse. Under et edleste forhåpninger. opphold i Antiokia møtte byens elite henne med jubelrop etter at hun på n 3 - 2013 33 Nytt studietilbud til deg som er eller vil bli kateket i Den katolske kirke Av Pastoralavdelingen i Oslo katolske bispedømme

Hva er katekese, og hva forventer Kirken av kateketene? Hvilket forhold er det mel- lom familienes og Kirkens ansvar for å gi barna en kristen oppdragelse? Hvordan kan bibelfortellinger og helgenenes livsfortellinger brukes for å tenne troens gnist hos unge i dag? Hvordan ville du laget et opplegg for å lære 12-åringer om Treenigheten?

Hvis disse spørsmålene trigger deg, er kanskje det nye kurset for kateketer noe for deg. Fra høsten starter et 15 studiepoengs kurs i kateketikk. Det er et samarbeid mellom OKBs pasto- ralavdeling og Menighetsfakultetet. Kurset gir både teoretiske og praktiske utfordringer å bryne seg på, og man vil settes i stand til å utføre sin kateket­ tjeneste i menigheten enda et hakk bedre enn før.

Fordi undervisningen foregår på Me- nighetsfakultet, er nok tilbudet mest aktuelt for dem som bor i rimelig nær- het til Oslo. Senere håper vi å opprette lignende tilbud på studiesteder i andre deler av landet.

Tro og et praktiserende katolsk liv er den grunnleggende forutsetningen for å utføre katekettjenesten. Det er dette som dypest sett setter et menneske i stand til å vise Kristi ansikt for andre og til å legge til rette for at de også kan lære å kjenne Kristus.

Men systematisk kunnskap om tros­ innsikt i ulike pedagogiske modeller, [email protected]. Emnebe- innholdet og om Kirkens lære samt pe- kunnskap om fortellinger som redskap skrivelsen finnes på MFs hjemmesider dagogiske evner og redskaper er også i undervisning og mere til. (http://web.mf.no/emnekatalog/index. viktige, og dette er noe kateketer alltid php?mode=emne&idnr=TEOL1562&e trenger å oppdatere seg på. Kurset ved For mer informasjon om kurset kan nglish=). MF vil derfor være både systematisk man henvende seg til Pastoralavdelin- og praktisk rettet. Man vil få en kort gen i OKB, enten ved oversikt over katekesens historie, [email protected] eller ved n 3 - 2013 34 Hvordan håper du å få brukt det du Hva håper du dette kurset kan gi lærer? kateketene? To om kurset –Jeg ser på det å lære noe nytt som –Det tror jeg i hovedsak er tre ting: nyttig for meg uansett. Jeg tror at jeg faglig innsikt, personlig refleksjon og vil få bruk for de nye kunnskapene og metodikk. Når det gjelder teologiske Intervju med Anna Cao (52), ferdighetene jeg får ved å ta kurset, på emner, håper jeg at kateketene ikke kateket i St. Magnus, Lillestrøm flere områder – både som kateket, i bare får en oversikt, men at det gis menigheten generelt og hvor enn jeg er anledning til «dybdeboring» i utvalgte i livet mitt ellers. Noe av det fineste for temaer. Jeg synes det er viktig at kate- Anna er en av de meg er å være kateket i min menighet ketene får reflektere over egen rolle, kateketene som skal på Lillestrøm. Og det vil jeg gjerne fort- motivasjon og mål i forbindelse med starte med å ta kate- sette å være lenge. Da er kurset bra å katekettjenesten, samt også over det ketutdannelsen på MF ha tatt, fordi det kan gi ressursene man personlige ståstedet i forhold til troen. denne høsten. trenger for at undervisning skal være Dette er avgjørende for å kunne være spennende og morsomt å holde på med et troverdig vitne overfor barna og de over tid. unge. Så håper jeg at utdanningen skal gi kateketene en verktøykasse med helt konkrete metoder! Hvordan formidle Hva driver du på med til daglig, Anna? budskapet i en lignelse på en interes- –Jeg er avdelingssykepleier på et syke- sant måte til en bestemt gruppe? Poen- hjem i Oslo. Intervju med Angelika Wimmer, get er her å ha et repertoar av metoder kateketkoordinator i St. Hallvard, Oslo som gjør at de unge ikke bare oppfatter Hva er din motivasjon for å være budskapet med hodet, men får kjenne kateket? på dets betydning for deres eget liv. –Først og fremst er det å formidle Guds Hva er din bakgrunn? Utover dette håper jeg kurset kan bidra kjærlighet til unge katolikker i dag, og –Jeg er tysk og kom til til at kateketene som deltar kan danne å lære dem å kjenne Gud slik vi kan Norge for ni år siden. et nettverk med kateketer fra andre møte ham i livets mange ulike fasetter. Jeg har tysk lektor- menigheter som de møter på kurset. Videre ønsker jeg selv å kunne tjene utdanning for 5.-13. Gud blant annet ved å være kateket i trinn med fagene menigheten. tysk, tysk som frem- Hvorfor er det viktig at kateketene er medspråk og katolsk faglig oppdatert? Hvorfor vil du ta dette kurset? religion, samt praktisk-pedagogisk Jeg mener at kateketene må vite for –Det lar seg vanskelig gjøre å formidle utdanning. Jeg har jobbet i skolen i å kunne vitne. Jo mer man vet, desto til andre noe man ikke har selv. Men Tyskland og i Norge, og undervist i tysk mer ser og forstår man, og i det ligger dette kurset vil sette felles rammer som fremmedspråk. Videre har jeg vært en skatt og en dybde som går utover for kateketene til det å formidle Guds kateket for barn og ungdom i sam- en rent personlig forståelse av troen og budskap. Når man ikke har tatt noe menhenger utenom skolen. De siste to bibelen. Eksempelvis kan det være en kurs eller noen utdannelse i det man årene har jeg vært kateketkoordinator i utfordring å snakke med 2. eller 8. klas- underviser i, så blir det fort til at man St. Hallvard menighet. singer om oppstandelsen. Barn og unge gjør undervisningen på den måten man stiller mange gode spørsmål og har selv synes eller føler blir det riktige. Hva i din bakgrunn har vært til mest kloke tanker. For å koke et tema ned til Men da blir alt sammen fort ganske nytte i din tjeneste? et lett forståelig nivå, må man selv ha relativistisk, for det en synes er riktig –Faglig kompetanse, erfaring fra gått grundig inn i temaet slik at budska- er ikke nødvendigvis det samme som religions­undervisning og som kateket pet blir enkelt å formidle, men samtidig en annen synes er riktig. Jeg mener at er helt klart til nytte i tjenesten min, verken forkortet eller feilaktig. Med en katekesen bør ha et felles grunnlag å spesielt til det å kunne gi veiledning til solid faglig bakgrunn kan kateketene bygge på, slik at kateketene har en fel- kateketer. Jobben min i katekesen er føle seg trygge når de videreformidler les plattform i sin undervisning – og det ikke bare rent administrativ. Vi pleier troen. Samtidig blir det at kateketene skal være Kirkens troslære. å si at i katekesen i Norge møter vi har tatt et solid kurs, en kvalitetssikring verdenskirken i miniatyr. Det at jeg for katekesen generelt. Til sist vil jeg Hvilke forventninger har du? har undervist mennesker fra forskjel- også påpeke det at troen omfatter hele –Jeg forventer å lære mer om peda- lige kulturer og selv er vokst opp i mennesket og alle dimensjoner av livet, gogikk i katekesen. Det å tro på Gud i Den katolske kirken i Tyskland, som og det er viktig å huske på at katekese dagens samfunn er mye mer utfordren- på mange måter er forskjellig fra Den handler om mer enn den rent faglige, de enn det var før. Det å forklare barn katolske kirken i Norge, opplever jeg intellektuelle delen av troen. Katekesen og ungdom hva troen er, og hvorfor også som veldig nyttig. Jeg synes det er skal legge til rette for troserfaring hos og hvordan vi tror, er veldig viktig. På veldig spennende å møte de kulturelle de unge. dette kateketkurset på MF håper jeg å forskjellene vi finner innenfor Kirken. få bedre grunnlag til å kunne undervise n mer om akkurat det. 3 - 2013 35 Jeg ser mange tegn på at vår nye eksempel. Noen enkeltpersoner har Leserbrev pave vil prøve å leve opp til sin navne- på den andre side vist en atferd som bror Frans av Assisis idealer. Måtte han kan oppfattes som avledningsmanøv- lykkes. rer og der overgrepssaker mot barn Vår nye pave synes å bli bagatellisert, mens de selv Habemus papam! Vår kirke har fått Erik Holø, Vågå fremstiller seg som offer for et massme- en ny pave. Det var det glade budskap dialt komplott. Er dette et ønske om å folkehavet på Petersplassen i Roma og minimalisere ofrenes situasjon? Er man alle katolikker verden over fikk høre mer opptatt av egen sårheten for å bli onsdag den 13. mars i år. mistrodd? En annen, uventet utfordring Pave Benedikt XVI kjente at kref- Kirken og overgrep har vært at vi gjennom media har fått tene tok slutt, og som den første pave I samband med avgangen av pave presentert et bilde av katolikker som på mange hundre år tok han konse- Benedikt og valget av pave Frans har vi i liten grad kjenner oss igjen i. Hva kvensen av dette og ba om avløsning. det vært flere kommentarer i masse- er det egentlig som får journalister til å Ritualene for valg av hans avløser ble media knyttet til Den katolske kirke og tro at de fleste av oss katolikker godtar innledet umiddelbart. overgrep mot barn. I et debattinnlegg slike overgrep? Noen ganger kan det Dette skjedde langt ut i fasten, i Aftenposten den 10. april skriver virke som om de tror at katolikker ge- forberedelsen til vår kirkes helligste biskop Bernt Eidsvig om sin bekym- nerelt er umælende og lydige, som aldri høytid, påsken. Jeg, og sikkert mange ring for hvordan medier fremstiller ville tørre å «snakke paven mitt imot». andre av de 1,2 milliarder katolikker overgrepssaker i Den katolske kirke og Dette provoserer og trekker fokuset verden over, ventet nok med spenning hvordan de kobler dette til grunner for vekk fra det vi i Kirken egentlig burde på kardinalkollegiets valg. Dagene frem avgangen av pave Benedikt og valget av være opptatt av: hvordan vi kan avsløre mot påskehøytiden gikk fort, og mange pave Frans. og forhindre nye overgripere fra begå spurte nok: Skal vi måtte gå inn i påske- Når massemedia våren 2010 gikk overgrep mot barn og hvordan vi kan uken mens Peters stol står tom? ut med nyheten om at en biskop i Den beskytte og ivareta barn i Kirken. Jeg tar det som et tegn ovenfra at katolske kirke i Norge hadde forgre- Når vi er voksne, bør vi som ka- vi slapp det. Allerede på konklavets pet seg mot en mindreårig, ringte tolikker tolerere andres reaksjoner andre dag steg den hvite røken opp min mann meg mens jeg var på vei til på overgrep som vi vet har skjedd over Peterskirken, og den argentinske arbeid. Han skjønte at dette ville bli et innenfor Den katolske kirkens ram- kardinal Jorge Mario Bergoglio var vår tema jeg måtte forholde meg til når jeg mer, enten det er i utlandet eller her nye hyrde. kom på jobb. Som barnevernspedagog i Norge. Samtidig påpeker biskop At Benedikt tok konsekvensen av møter jeg mange barn hver dag. Når jeg Bernt i sitt debattinnlegg helt korrekt sin helsetilstand, at den nye paven ble dessuten er katolikk, blir jeg den som at katolske barn kan lide på grunn av valgt så snart og endelig at valget, mot skal forklare, belyse eller representere den måte massemedia dekker disse alle odds, falt på en ikke-europeer for Kirken overfor kolleger og venner. Jeg sakene. Dessverre har også vi opplevd første gang efter mer enn 1000 år, for- arbeider med enslige mindreårige flykt- at medelever på skolen til et av våre teller at vår kirke ikke er så konservativ ninger, og noen av dem har erfaringer barn laget spøk av overgrepene og og redd for forandringer som så mange med overgrep fra voksne som har enda verre at en lærer til det samme utenforstående bedrevitere hevder. utnyttet deres avhengighet og sårbar- barnet kommenterte seksuelle over- Det neste glade budskap fra Peters het – ikke bare før og under flukten til grep og knyttet det til «dere katolik- stol var den nye pavens valg av navn. Norge, men også etter at de har kom- ker». Da må vi som foreldre selvfølge- Navnet var Frans. Ingen var i tvil om at met frem til den trygghet Norge skulle lig kontakte skolen for å sette stopp han tok navnet efter en av de største og gi dem. for dette. betydeligste helgener, Frans av Assisi. Jeg, min mann og våre barn er nok Vi som katolikker står helt reelt Når Frans av Assisi ble vår nye pa- det man kan kalle en ganske vanlig, ovenfor dilemmaet at Den katolske ves valg, så kan man fundere på hvor- katolsk familie. Siden vi først hørte om kirke og personer innenfor Kirken ikke for navnet ikke er blitt brukt tidligere. overgrep mot barn innenfor Kirken i alltid setter de svakeste først. Også Det er gått 785 år siden tiggermunken utlandet, og deretter i Norge, har vi følt når rutiner er på plass og endringer Frans ble kanonisert bare to år efter sin smerte og sorg for de barn som tvin- av holdninger følger etter. Så lenge død i 1226. Når man leser om den hel- ges til å oppleve slikt. Vi har opplevd barn risikerer overgrep, enten det er lige Frans, kan man altså undres over fortvilelse over at dette også skjer i innenfor Den katolske kirke, idrettslag, at ingen pave til nu har tatt hans navn. vår Kirke. Vår umiddelbare uro for at nabolaget eller i vår egen familie, må Kan det være at ingen har våget «å ta noe skulle kunne skje våre egne barn, vi voksne ta ansvar for og jobbe for at på seg Frans av Assisis sko» av frykt for som drar på leir og deltar i barne- og dette blir avslørt og stoppet. Til nesten at de var for store? ungdomsaktiviteter i regi av Kirken, enhver pris. Det er helt avgjørende at Kanskje burde jeg ikke ha nevnt har vært noe vi har måttet forholde oss alle i Kirken anerkjenner at dette ikke Frans av Assisis sko, legenden sier at til og tenke igjennom. Vi har også gjort bare handler om krisehåndtering, men han efter å ha opplevet Guds kallelse, oss erfaringer med hvordan Kirken om å opprettholde den moralske auto- gikk barbent, kun iført en grov bonde- som organisasjon i Norge har håndtert ritet Kirken påberoper seg som Kristi kutte på sin videre vandring gjennom avsløringene innad i Kirken. Her har etterfølger. livet i arbeid og omsorg for de små og vi opplevd både stor omsorg og empati, de fattige. med biskop Bernt Eidsvig som et godt Hanneke Ørne Bruce, Oslo 3 - 2013 36 I en overlappingsperiode vil nåværende ne første gang i 1980 og har siden utført Nytt om navn daglig leder, Bernt Ivar Gulbrandsen denne tjenesten for kommuniteten i også bidra i driften av senteret. flere perioder. Perioden som nå innle- Caritas Norge des, er den tredje på rad. Hun har også Norges Unge Ka- vært klosterets novisemester i mange tolikker har ansatt år, og i seks år president i den franske Kim Anh Le som Sr. Else-Britt Nilsen ble gjenvalgt som føderasjonen for dominikanerinnenes organisasjonskon- styreleder for Norges Kristne Råd klostre i Frankrike, som Lunden kloster sulent fra 5. august. 13. mars 2013. Hun begynner slik tilhører. Søstrene på Lunden velger selv Kim Anh har en sin andre periode som styreleder. Sr. sin priorinne, men siden sr. Anne-Lise bachelor i adminis- Else-Britt ble første gang valgt 23. mars før årets valg hadde vært priorinne i to trasjon og organisa­ 2011. Hun var da første kvinne og før- sammenhengende perioder, måtte det sjonsvitenskap ste katolikk med vervet. sendes en ekstra søknad til Roma. fra universitet i Bergen og en master i Katarinahjemmet.katolsk.no Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo) 3. april/St. Olav internasjonal business fra Cambridge. Hun har vært aktiv i NUKs karitative Foto: Ida Barcley Ida Foto: utvalg og i ministrant- og lokallagsar- Leo Weber har Den 16. april beidet i Kristiansand. Sammen med vært trofast på fikk Mariaklos- den andre organisasjonskonsulenten, orgelkrakken i teret i Bodø en Kristina E. Voigt, skal hun videreføre Vår Frue kirke i ny søster, sr. oppgavene som lokallagsmedarbei- Porsgrunn fra 1951. Racquel Palco deren og barnekonsulenten har gjort Siden har han stilt Rones OP. Hun i sine prosjektstillinger. Anne Lynn opp til alle mes- ble født 23. Gelacio avslutter sin tid som lokallags- ser; høytider og februar 1969 medarbeider for NUK i juli 2013. festgudstjenester, i Mabalacat, Norges Unge Katolikker begravelser og bryllup, midnattsmesser Pampanga, til jul og påske, helt uten økonomisk Filippinene, godtgjørelse. I påskedagens høymesse i trådte inn i kongregasjonen Dominican Sr. Elizabeth Julius OSC (80) forlot kla- år ble han behørig feiret. Sognepresten Sisters of Our Lady of Remedies den rissenes kloster i Larvik 29. april. Hun i Vår Frue menighet, p. Inpa, takket for 15. oktober 2000, avla første løfter 16. reiste tilbake til sitt moderkloster i innsatsen, og representant fra menig- november 2002 og evige løfter 18. april Rockford, Illinois (USA). Søster Eliza- hetsrådet holdt en tale på vegne av 2009. beth har vært i Norge siden 1995 og menigheten. Selv om han har trappet bestemte seg for å reise tilbake til sitt en del ned, er Leo Weber fremdeles Sr. Racquel er utdannet Bachelor of fødeland på grunn av sin alder. Vi tak- ofte organist i menighetens messer. Science in Secretarial Education og har ker sr. Elizabeth for hennes tid i Norge, Porsgrunn.katolsk.no/St.Olav Certificate i Basic Cathechetical Forma- og ønsker henne alt vel i USA. tion og i Religious Education. Hun har Melding fra klarissene i Larvik arbeidet som lærer, bibliotekar og øko- Karol Michalczuk, som har vært ansatt nom ved flere skoler på Filippinene. som medarbeider i en prosjektstilling Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo) 29. april Fra 1. juni vil Cari- i Oslo katolske bispedømme siden 1. tas’ Infosenter for april 2011, har fått forlenget sin stilling arbeidsinnvandrere ut året. Karols hovedoppgave er å være Caritas Norge avholdt 27. april sitt år- ha ny daglig leder, redaktør for bispedømmets polske blad, lige rådsmøte på Mariagården i Oslo. Igor Kaltzakorta Informator Katolicki. Utgivelsen av Blant sakene på rådsmøtet var valg av Utgård. Den nye bladet er en prøveordning, som i første ny styreleder og to styremedlemmer. daglige lederen omgang skulle vare i to år, til våren i år. Ny styreleder i Caritas Norge fra og vil blant annet ha Ordningen er nå forlenget ut året. med 27. april er Terje Osmundsen. ansvar for å lede og St. Olav Han er næringslivsleder og tidligere delta i Informasjonssenterets daglige politiker i partiet Høyre, utdannet Foto: Foto: www.katolsk.no drift, sikre videre finansiering samt På bakgrunn av ka- cand.polit. i statsvitenskap, økonomi ha kontakt med media, politikere og pitlets postulasjon og rettsvitenskap fra Universitetet i offentlige instanser og andre sivilsam- har Den hellige Oslo. Han var formann i Unge Høyre funnsorganisasjoner. Igor Kaltzakorta stol utnevnt sr. 1979–1980 og personlig sekretær for Utgård har en mastergrad i administra- Anne-­Lise Strøm statsminister Kåre Willoch 1981–1985. sjon og organisasjonsteori fra Univer- OP til priorinne Han har dessuten vært blant annet sitet i Bergen. Han har blant annet ved Lunden klos- viseadministrerende direktør i NHO erfaring fra arbeid i Utekontakten i ter. Biskop Bernt (1991–1994), direktør i Kværner Bergen kommune og som daglig leder Eidsvig av Oslo (1994–1997) og redaktør for tidsskriftet for to familiesentre i Bydel Alna – Oslo kunngjorde dekre- Mandag Morgen (2003–2009). Fra 2009 Kommune. Han snakker både spansk, tet for nonnene på Lunden den 3. april har Osmundsen vært direktør i solener- engelsk og norsk flytende. 2013. Sr. Anne-Lise ble valgt til priorin- giselskapet Scatec Solar. Han tar over 3 - 2013 37 Foto: www.caritas.no Foto: Eystein presteseminar og sogneadmi- Utnevnelser nistrator i Ålesund. P. Bratbak etterfølger p. Arne Marco Kirsebom SS.CC. KSH som sogneprest Den 14. mars 2013 har biskop Bernt i domkirkemenigheten. P. Kirsebom vil Eidsvig Can.Reg. av Oslo utnevnt fra 1. september virke i Mariakirken følgende ekstraordinære kommuni- menighet i Asker og Bærum, hvor han onsutdelere i St. Olav menighet, Oslo: sammen med sine medbrødre også Cao Van Nhat, sr. Agatha Cu Thi Bang, skal etablere en kommunitet i Villa sr. Josephine Do Thi Hoa, sr. Therese Maria. P. Kirsebom, som er superior Hoang Hien, Mai Ba Thanh, Nguyen for picpuspatrene i Norge, har vært Duc Tho, Pham Cong Bam, Phan Tuan sogneprest i St. Olav menighet siden 1. Khoi, sr. Madeleine Tran Minh Trang august 2009. Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo) 26. mars Terje Osmundsen gratuleres av Caritas Norges og Uong Si Bau. Samme dato har han generalsekret¾r, Martha R. Skretteberg gjenutnevnt Rosita P. Rodriguez og Marieta Cruz til ekstraordinære kom- Den 1. mai 2013 har biskop Bernt etter Elisabeth Thielemann, som har munionsutdelere i samme menighet. Eidsvig utnevnt nye medlemmer av Fa- hatt ledervervet i fire år og til sammen Alle utnevnelsene gjelder for tre år, getisk råd i Oslo katolske bispedømme har sittet syv år i styret. frem til 14. mars 2016. og Trondheim stift, med virkning fra Som styremedlemmer ble Andreas samme dato. Ny leder er Georg Fredrik Falkenberg (gjenvalgt) og Else Leona Den 2. april gjenutnevnte biskop Rieber-Mohn (jurist, Hallingby). Med- McClimans (ny) valgt. Else Leona Eidsvig Vo Du Vuong og Lasse Lind- lemmer er Liv Marit Meyer Petersen McClimans er advokat/partner i Ad- blom til kirkelige assistenter i Vår Frue (Barkåker), Huan Nguyen (psykolog, vokatfirmaet Frøland & Co DA. Hun menighet, Porsgrunn. Utnevnelsene Stabekk, gjenutnevnt) og diakon Sindre koordinerte i perioden 2002–2006 gjelder for tre år, fra den 1. februar Bostad (Oslo). Ifølge den nye bered- FNs menneskerettighetsnettverk 2013. Samme dato gjenutnevnte biskop skapsplanen, som snart ferdigstilles, HURITALK for FNs utviklingsprogram Eidsvig Thomas Fraenkl til ekstraordi- skal det være minst to kontaktpersoner (UNDP). Tidligere stillinger omfatter nær kommunionsutdeler i menigheten både i Oslo katolske bispedømme og dessuten rådgiverstillinger i UNDP for en periode for tre år, fra 1. februar Trondheim stift. Nye kontaktpersoner Mosambik og hos Likestillingsombudet, 2013. i Oslo katolske bispedømme er p. Erik samt forskningsassistent ved Institutt Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo) 16. april Ruud (Strømmen) og Jorån Heggtveit for Offentlig Rett. Hun har også vært (Oslo). Utnevnte kontaktpersoner for ansatt i Caritas i en kort periode, fra Biskop Bernt Eidsvig av Oslo har den Trondheim stift er Patrick Kermit 2001 til 2002. 26. mars 2013 utnevnt p. Pål Bratbak (Trondheim) og Lena Tande (Trond- Caritas har en ordning hvor ikke alle til sogneprest i St. Olav menighet i heim, gjenutnevnt). Alle de ovenfor styremedlemmene står på valg samti- Oslo, med virkning fra 1. september. P. nevnte utnevnelser gjelder for en dig. Styrets øvrige medlemmer er Kirsti Bratbak løses samtidig fra sine tjenester periode på fire år. Øyen, p. Sigurd Markussen (permisjon som biskopens kapellan, viserektor i St. St. Olav fram til juli 2014) og Henrik von Achen (vikar for p. Sigurd Markussen fram til juli 2014). www.caritas.no 29. april/St. Olav Velkommen til Kulturdag! Eskil Skjeldal er fra 1. mars ansatt som kommunika- sjonsrådgiver i 20 Lørdag 31. august 2013 % stilling ved In- arrangeres Kulturdagen i St. Olav formasjonstjenes- menighet i Oslo. Den begynner ten i Oslo katolske bispedømme, hvor med messe kl. 11 og fortsetter hans arbeidsfelt med ulike aktiviteter for store og er å fremme et små i Akersveien. Kulturdagen katolsk skribentmiljø i bispedømmet og viser på en unik måte mangfoldet med det styrke det katolske nærvær i den offentlige debatt. Skjeldal er stipen- som finnes i Kirken i Norge, og diat i teologisk etikk ved Det teologiske alle er hjertelig velkommen til å Menighetsfakultet i Oslo, freelance- komme og være en del av dette! journalist og litteraturkritiker. St. Olav Arrangementskomiteen 3 - 2013 38 Pavens bønneintensjoner

Sr. Veronica var ikke en person 2013 In memoriam av store ord. Hun oppfylte sine Juni Generell intensjon Foto: St. Josephs¿strene St. Foto: ansvarsområder, uansett om det var At en kultur preget av dialog, lytting og gjensidig respekt må som kokke eller i vaskeriet, med stor råde mellom folkeslagene. ro. Hun var meget teknisk anlagt. Misjonsintensjon Hun håndterte de nye, kompliserte At kristne fellesskap der hvor sekulariseringen er sterkest, vaskemaskiner eller kjøkkenredska- effektivt kan fremme en nyevangelisering. per med en kyndig hånd. Juli Generell intensjon Sr. Veronica var kjent for sin At Verdensungdomsdagene i Brasil må oppmuntre alle unge strikke­kunst av lusekofter og lange kristne til å bli disipler og misjonærer for evangeliet. skisokker. Dette var med på å gjøre Misjonsintensjon vår julemarked kjent. Hun arbeidet At dører over hele Asia må åpnes for evangeliets budbringere. flittig og godt. August

Sr. Veronica Lütke-Brochtrup CSJ Hun var en from og trofast søster. Generell At foreldre og lærere må hjelpe den nye generasjonen til å vokse Hun var et godt medlem i kom- i rettsindig samvittighet og liv. Født: 23. mars 1935 i Lünen/ muniteten og sto helt og holdent til Misjonsintensjon Tyskland tjeneste. Hun var ikke lett å rokke At lokalkirken i Afrika, som trofast forkynner evangeliet, må Død: 12. april 2013 dersom hun var overbevist om en fremme fred og rettferdighet. på St. Josephsøstrenes ting. hjem, Oslo Begravet: 17. april 2013 fra St. Våre unge noviser og postulanter Fra biskop Bernt Eidsvigs kalender* Joseph­søstrenes hjem, fulgte hun med interesse og velvilje 3–6/6 London Oslo og ble alltid glad når de kom og 8–9/6 Ferming i Bergen sang på sykeavdelingen. Hun tålte 15/6 Visitas i Valdres Sr. Veronica Lütke Brochtrup ble en spøk og likte å være sammen 16/6 Ferming på Hamar født den 23. mars 1935 i Lünen/ med «ungdommen». Hennes gode 22–23/6 Vert for kardinal O’Brien, stormester for Tyskland. Etter at hun hadde lært smil lot deg forstå at hun var glad i Gravridderne kjøkkenet og husholdning, inn- deg. 6–21/7 Ferie trådte hun som 22-åring i Albachten 25–30/7 Olsok i Trondheim som postulant. Hun var velkjent Etter et langt sykeleie døde vår 14–16/8 Klosterneuburg med St. Josephsøstrene. Hennes kjære sr. Veronica. Selv om det var 17/8 Festmesse hos St. Josephsøstrene på Grefsen tante, sr. Eufrasia, St. Josephsøster, ventet, kom det uventet. Sr. Vero- i anledning søstrene Valborg Osterhus’ og virket som operasjonssykepleier på nica sovnet stille inn. Andrea Kampshoffs 60-årsprofess vårt hospital. Sr. Veronica avla sine 21/8 Åpning av nyoppussede St. Sunniva skole 22/8 København første løfter i 1960 og sine evige Å dø i påsketiden er en spesiell 24/8 Ferming på Jessheim løfter i 1965 i kapellet på St. Joseph nåde. Særlig blir vi minnet om Tho- 25/8 Visitas i Drammen Institutt. mas, som har sett Herren og kunne 27/8 Økumenisk samling i Mariahuset da si: «Min Herre og min Gud.» Slik 7/9 Ferming i Kristiansand Hun har arbeidet som kokke i to år begynner også vårt løfteformular: 8/9 Ferming i Arendal på St. Josephs Hospital i Drammen, «Min Herre og min Gud, Fader, 15 år på Vor Frue Hospital, ett år i Sønn og Hellig Ånd, for å følge Jesus *À jour per 29/4 Porsgrunn og seks år på St. Joseph Kristus og stå helt til tjeneste for Institutt. Hun hadde også diverse ditt Rike i Kirken avlegger jeg mine andre oppgaver innenfor hushold- løfter.» Hennes løfter er fullbyrdet. Fra biskop Berislav Grgic’ kalender* ning. Seks år bodde hun med en Hun har nådd målet. Hun har sett gruppe eldre søstre på Snarøya og Herren og kan si i tilbedelse: «Min 2/6 Ferming i Harstad ble, som den yngste i kommunite- Herre og min Gud!» 8/6 Ferming i Esslingen (Tyskland) ten, fortrolig med snømåkingen og 18/6 Møte i stiftets finansråd snøfreseren. Fra Snarøya flyttet Vi takker sr. Veronica for hennes 27–29/7 Olsok, Trondheim hun til St. Josephsøstrenes Hjem store og uselviske innsats og anbe- på Grefsen. I nesten 20 år hadde faler henne til alles forbønn. 25/8 Ferming på Storfjord hun ansvar for vaskeriet. For fire 26–30/8 Presteretrett på Storfjord år siden kom hun som pasient på Måtte hun hvile i Guds fred! 31/8–1/9 Visitas, Storfjord sykeavdelingen vår. 13–18/9 Den nordiske bispekonferanse, plenarmøte i St. Josephsøstrene Tromsø

*À jour per 29/4 3 - 2013 39 Returadresse, NORPOST, POSTBOKS 245, N-0501 ØKERN

Troens år: Biskopene reflekterer over trosbekjennelsen – av biskop Czeslaw Kozon av København

«Jeg tror på Helligånden»

Helligånden er nok den person i kærlighed, og ikke mindst Guds kær- til hjælp, så vi erkender en større sam- Treenigheden, som mange finder det lighed giver os tværtimod klarsyn og menhæng. I kraft af, at vi er Guds børn, indsigt. Kærlighed giver os også engage- ledsager Helligånden os fra begyndel- vanskeligst at forholde sig til, forstå og ment for en sag samt mod og styrke til at sen. Dog begynder han på en særlig forklare. Når vi taler om Fader og Søn bru- overvinde det, der står i vejen. måde sit virke i os, når vi modtager fir- ger vi begreber, som vi kender fra vor egen melsen. Her går dét i opfyldelse for hver For at tale om Helligånden har vi brug enkelt af os, som disciplene erfarede menneskelige sammenhæng. for symboler og billeder, der kan ud- den første pinsedag. trykke vore tanker. I beretningen om Helligåndens nedsendelse pinsedag Helligånden kommer som en gave til En far er ophav til liv, og en søn det syn- (Apg. 2,1-13) hører vi om to fænomener, den enkelte, men gennemtrænger også lige bevis på livets videreførelse. Ikke der ledsager Helligåndens komme: Vind- Kirken og holder sammen på den. Fordi mindst ved at Guds Søn blev menneske, stødet (v. 2) og ildtungerne (v. 3). I den Kirken består af mennesker, er den er Gud blevet håndgribelig og nær for tidligere oversættelse stod der åndepust. afhængig af menneskers indsats og os. Vindstød og åndedrag vidner om bevæ- sårbar overfor deres svigt. Helligånden gelse, friskhed og opretholdende kraft. bevirker, at det gode bliver vakt og frem- Selv om vi således føler os fortrolige Helligånden gør det, vi tror på, levende met og forhindrer, at svaghederne tager med Gud Fader og Gud Søn, kan vi og relevant, forhindrer at det stivner overhånd. Helligånden garanterer, at takke Helligånden for, at det er sådan. og bliver reduceret til læresætninger. Kirken altid forkynder Kristi budsskab «Ingen kan sige: Jesus er Herre! undta- Sørger for, at tro bliver relation, først uforkortet, og hjælper dens medlemmer gen ved Helligånden.» (1. Kor. 12,3b). og fremmest til Kristus, dernæst til vore med at forkynde og leve dette budskab Jesus lovede, at Helligånden skulle lære medmennesker. autentisk og troværdigt. Dette kræver disciplene alt og minde dem om alt, lydhørhed og åbenhed, de vigtigste hvad han havde sagt til dem (jf. Joh. Ildtungerne symboliserer lys, varme forudsætninger for Helligåndens virke i 14,26). Han sagde også, at han endnu og kraft. Vi har brug for troens lys til at Kirken og i hver enkelt af os. Derfor må havde meget at sige disciplene, som genkende og relatere til Ham, vi tror på, tro på Helligånden også betyde villighed de ikke kunne bære umiddelbart; men og til at forstå og gøre rede for, hvad vi til at følge ham. Sandhedens Ånd, der skulle komme, tror om ham. Helligånden vi hjælpe os ville vejlede dem til hele sandheden (jf. med at erkende Kristus som Herre, dvs. Joh. 16,13). som Gud, og med at holde sammen på alt det, han lærer os. Vi kan heller ikke Helligånden er således den, der skal undvære troens varme, som gør os ivrige lære os Gud at kende. Dog er Helligån- og brændende, giver os overskud til at den ikke én, der kommer udefra for vidne om troen og give den videre, lader at give os denne indsigt. Han er tæt os vise, at kærligheden er et uundværligt forbundet med de to andre personer element i vort Gudsforhold og religiøse i Treenigheden. Når vi i den nicænske engagement. Helligånden gjorde, at trosbekendelse siger, at Helligånden disciplene pinsedag fik munden på gled udgår fra Faderen og Sønnen, udtrykker og turde stå frem og med iver bekende vi, at kærligheden mellem disse to er så budskabet om den Opstandne, dvs. stærk, at den manifesterer sig som en levende og relevante Kristus. selvstændig person, uadskillelig fra dem, Vi takker! men med sin egen identitet. Helligånden supplerer det, vi med egne Per 10. mai er det talenter og egen vilje kan tilegne os, det kommet inn kr 167 988 i Kærlighed er én af de stærkeste beteg- vi ved hjælp af vor fornuft kan erkende gaver til St. Olav i 2013. nelser for Helligånden. Kærlighed lærer og vælge til. Et sted må fornuften give os at se rigtigt. Lidt ironisk siger vi nogle op, fordi vi ikke forstår eller ser nogen Takk til alle våre givere! gange, at kærlighed gør blind. Den ægte mening; men her kommer Ånden os så