Landsmøtet 2019 Beretninger

Innhold

Innledning ...... 4 Psykologforeningens organisasjon ...... 7 Sentralstyret ...... 8 Hovedsatsningsområdet Forebygging for barn og unge 2016-2019 ...... 12 Profesjonsutdanningen utfordres ...... 16 Arbeid med psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandlingTvang ...... 22 Kartleggingsundersøkelsen...... 24 Internasjonalt samarbeid ...... 25 Psykologforeningens prisinstitutt ...... 31 Kollegastøtteordningen ...... 32 Beretning fra sekretariatet ...... 33 Prosjekter i Landsmøteperioden ...... 41 Arbeid med personvern og internkontroll ...... 41 Digitaliseringsprosjektet ...... 42 Prosjekt organisajonspsykologi ...... 43 Prosjektet Flere psykologer i ledelse ...... 44 Medlemsprosjektet ...... 46 Rekruttere og beholde psykolog i kommunen ...... 47 Arendalsuka ...... 48 Videoprosjektet ...... 48 Rethos ...... 49 Tidsskrift for Norsk psykologforening ...... 50 Fagetisk råd ...... 52 Ankeutvalget for fagetiske klagesaker ...... 53 Forskningspolitisk utvalg ...... 55 Kvalitetsutvalget 2016 - 2019 ...... 58 Lønns‐ og arbeidsmarkedsutvalgets beretning ...... 59 Studentpolitisk utvalg (SPU) – Beretning 2016-2019 ...... 74 Yngre psykologers utvalg (YPU) Beretning 2016 - 2019 ...... 75 Menneskerettighetsutvalget (MRU) ...... 77 (Fag)Utvalget for Rettspsykologi og Sakkyndighet (FURS) ...... 79

Spesialitetsrådet ...... 80 Fagutvalg for felleselementene ...... 82 Fagutvalgene ...... 83 Fagutvalg for arbeidspsykologi ...... 84 Fagutvalg for barne- og ungdomspsykologi ...... 85 Fagutvalg for eldrepsykologi ...... 86 Fagutvalget for familiepsykologi ...... 87 Fagutvalg for habiliteringspsykologi ...... 88 Fagutvalg klinisk helsepsykologi ...... 89 Fagutvalget for nevropsykologi ...... 91 Fagutvalg for organisasjonspsykologi ...... 92 Fagutvalget for psykoterapi ...... 93 Fagutvalget for Rus- og avhengighetspsykologi ...... 94 Fagutvalg for samfunns- og allmennpsykologi ...... 95 Fagutvalget for voksenpsykologi...... 96 Godkjenningsutvalget ...... 97 Ankeutvalget for spesialistsaker ...... 98 Skriftlig arbeid i spesialistutdanningen i perioden ...... 99 Psykologer i Psykologforeningens utdanningsprogram i 2005-2018 ...... 100 Spesialitet og fordypningsområde ...... 101 Medlemskap i Akademisk Studieforbund ...... 102 Norsk psykologforenings medlemsstatistikk pr 1.1.2019...... 103 Norsk Nevropsykologisk Forening (NNF) ...... 120 Forening for sakkyndige psykologer (FOSAP) ...... 121 Foreningen for psykologer i privat praksis (FPP) ...... 122 Foreningen for Interkulturell Psykologi (FIP) ...... 123 Psykologenes forening for digital helse (DigPsyk) ...... 124 Styremedlemmer i lokalavdelingene pr. september 2019 ...... 125 Æresmedlemmer ...... 129 Ansatte i sekretariatet pr 01.09.2019 ...... 129 Høringsuttalelser avgitt av Norsk psykologforening 1.9.2016 – 31.8.2019 ...... 130 Oppsummert regnskap 2016 - 2019 ...... 133 Årsberetninger og årsregnskap ...... 135

Innledning

Kjære medlem forsvarlig. Om presset fra arbeidsgivere som vil skvise enda mer på effektivisering Psykologforeningen har i denne fremfor å satse på kvalitet. landsmøteperioden videreutviklet seg som en tydelig og kraftfull samfunnsaktør Å ha den posisjonen vi i dag har som som etterspørres av beslutningstakere og forening er ingen selvfølge. Det krever politikere både i posisjon og i opposisjon. jobbing med å bygge tillit, relasjoner og Denne posisjonen har vi fordi vi integritet. Det krever strategisk tenkning. kompromissløst løfter faget som vår Det krever helhetstenkning. Det krever viktigste referanseramme. Det gir både tålmodighet og utholdenhet. Dette troverdighet, det gir integritet og det har Psykologforeningen vært god på i åpner dører til ellers lukkede rom. denne perioden. Og vi har dermed oppnådd mye, og lagt grunnlag for mer i Resultatet av dette ser vi når vi sikrer fremtiden. lovgiving som pålegger alle kommuner å ha psykolog. Når vi inviteres til egne Det viktigste for oss som forening er å timelange møter med helsedepartementet sikre at vårt fag ses på som relevant for for å drøfte nasjonal helse og sykehusplan. samfunnet Når vi kontaktes av politikere som nå og i fremtiden. Det er å sikre at andre planlegger å fremme lovforslag i enn psykologer forstår at faget vårt og vi Stortinget som ber oss lese igjennom før som profesjon kan være nyttig for å løse det fremmes. Når vi ser partiprogrammer deres og samfunnets utfordringer. Oppnår og stortingskomite-uttalelser som er klipp vi dette blir vi etterspurte. Vi kommer i og lim fra det vi har spilt inn. Vi ser også posisjon til å kunne forhandle bedre avtrykket av denne posisjonen når stadig rammer og betingelser, og bli gitt ansvar. flere utredninger, retningslinjer og planverk som kommer fra Hovedvekten av våre medlemmer jobber Helsedirektoratet eller andre påpeker med helse. De jobber i sykehusene eller i viktigheten av psykologkompetanse. Og vi kommunen. Utfordringene innen helse har ser det når vi vinner frem i den felles ikke blitt mindre i denne perioden. kampen mot et stadig tøffere arbeidsliv. Samtidig har det vært tverrpolitisk Der arbeidsgivere vil ha mer styring, men enighet om at psykisk helse må hvor vi sammen med våre prioriteres. Mange har dessverre ikke akademikerkolleger vinner frem med å si opplevd at det har gitt konkrete resultater nok er nok. i tjenestene. Rapportene vi har fått fra våre medlemmer i sykehusene har vært Ettervirkningene av den lange streiken vi økende alarmerende. Det kuttes, hadde i 2016 imot arbeidsgivers forsøk på omstruktureres og trikses med tall og å skru til enda hardere på sin styringsrett, budsjetter på en måte som gjør at så vi langt inn i denne landsmøteperioden. politikerne kan si at mye skjer, mens Først i 2018 ble det satt endelig punktum, tilbudet til pasientene faktisk ikke blir og vi vant en stor seier i arbeidsretten der bedre. Mange steder blir det betydelig forsøket fra arbeidsgiver ble erklært verre. ugyldige selv om rikslønnsnemnda hadde gitt dem medhold. Også denne streiken Samtidig har oppbyggingen av handlet om rammene for godt fag. Om å psykologisk lavterskeltilbud og andre kunne løse samfunnsoppdraget vi har som psykiske helsetjenester i kommunen ikke profesjoner på en måte som faglig sett er på langt nær kunnet kompensere for

4 kuttene og utskrivingstakten i modell fra det vi har i sykehusene. spesialisthelsetjenesten. Dette skal bidra til å sikre gode faglige rammer og gode Psykologforeningen har jobbet både arbeidsmessige rammer for psykologene sentralt, regionalt og lokalt med å løfte som jobber i kommunen. denne problematikken høyt. Vi har jobbet med organisering av sykehusene, Det har vært viktig for oss at det som nå arbeidslivets omorganiseringer og kommer på plass med psykologer i nedskjæringer, flytting av DPS, tvunget kommunen skal bidra til å styrke hele PHV, medisinfrie tilbud, endringer i kommunen. Helsetjenestene skal bli offentlig tjenestepensjon, pakkeforløp, bedre, helsefremmende og forebyggende nasjonal helse- og sykehusplan, kvalitet og tiltak skal prioriteres høyere innen pasientsikkerhet, koding, finansiering, familie, barnehage, skole og på styring og ledelse. I tillegg har vi avgitt fritidsarenaer. Psykologene i kommunen mange høringsinnspill. skal med andre ord jobbe bredt og tverrfaglig. Det er en direkte link mellom satsingen på helsefremming, forebygging, Dette har i perioden også gitt seg utslag i lavterskeltilbud i kommunen med en omlegging av profesjonsstudiene som psykologer på plass, og det å sikre best nå tar opp i seg at psykologene skal ha en mulige tilbud til dem med de alvorlige slik utvidet rolle. Det har samtidig vært plagene som trenger hjelp i flott å se at profesjonsstudiemodellen vi spesialisthelsetjenesten. Vi kan rett og har her i Norge har vist seg nok en gang å slett ikke få sykehustjenestene til å allerede levere psykologer som raskt kan fungere godt dersom vi ikke sikrer at gå inn i helt nye oppgaver og jobbe med presset på tjenestene tas ned gjennom å felt som de ikke hadde gjort tidligere. Over hjelpe folk før de trenger henvisning til 500 psykologer jobber nå i de nye spesialist i sykehusene. stillingene i kommunen, og SINTEF har evaluert utrullingen av dette som en Det er et paradoks at det nesten ikke suksess. Det viser robustheten i den finnes noen utbygget tjeneste for å ivareta seksårige generalistutdanningen vi har i mennesker med milde til moderate Norge. En utdanning vi i denne perioden psykiske plager. Det overlater disse til har opplevd at det er økende interesse for allerede overbelastede fastleger som stort blant annet fra UK og Tyskland. sett kan medisinere eller henvise til eviglange køer for de som ikke har rett til Perioden har vært preget av debatt om helsehjelp i sykehusene. Det er fortsatt denne profesjonsutdanningen. Det skyltes sånn i Norge at mange må bli skikkelig delvis at det etter en klage til EFTAs dårlig før man får hjelp. Og selv da sier overvåkingsorgan (ESA) ble etterspurt en rapportene fra våre medlemmer at begrunnelse fra helsedepartementet for at hjelpen de rekker å gi før utskriving ofte en gruppe studenter som søkte er halvparten av det som trengs. lisens/autorisasjon ble avvist. Samtidig pågikk det en revisjon av samtlige I dette bildet blir jobbingen vi har gjort i helsefagutdanninger i Norge der også denne perioden, med å sikre at lovkravet profesjonsstudiet var i spill. Begge disse om psykologer i kommunen fra 2020 prosessene har vist at den modellen vi har endelig kom på plass, viktig. Vi har for å utdanne psykologer i Norge har stor deretter jobbet med å bidra til at disse verdi for samfunnet. Utredningen fra psykologene kommer ut i kommunen og helsedepartementet til ESA er krystallklar blir der. Vi har bygget opp et helt nytt på at de oppgaver og det ansvar som er tillitsvalgtapparat i kommunen etter lagt til psykologer i Norge er noe ganske

5 unikt i Europa. Fleksibiliteten som ligger i for å bremse og stanse klimaendringene utdanningen som gjør at vi kan jobbe i alt fra å bli fullstendig katastrofale for fra en akuttpost til å sitte i rådmannens menneskeheten er det grunn til stab i en kommune, og skifte mellom disse bekymring for denne utviklingen. ganske uproblematisk uten å måtte Psykologforeningens internasjonale tilbake på et nytt masterstudie eller andre engasjement har lange historiske røtter. utdanninger, er et gode for samfunnet. Det gir oss en mulighet til å påvirke regionalt i Europa og globalt. Vi bidrar til å Jobben med å sikre profesjonsstudiets utvikle internasjonal og regional fremtid har derfor stått sentralt i denne psykologi som bidragsytere til å møte de perioden. Helsedepartementets forsvar av virkelig store globale utfordringene. modellen og det at profesjonsstudiet faktisk kom styrket ut av en totalrevisjon Siden forrige landsmøte har vi jobbet av alle helsefagutdanningene vitner om at aktivt med å sikre enda større involvering vi nådde frem med dette. og åpenhet i foreningen. Vi har også forsøkt å nå ut bedre med det vi gjør og Alle profesjoner har en samfunnskontrakt med støtte til medlemmer som opplever å der de av staten innvilges rettigheter, stå i skvis. Vi tar på alvor når medlemmer beskyttelse og ansvar i bytte mot at vi melder tilbake at de trenger mer av oss. prioriterer det beste for samfunnet Dette kan vi alltid bli bedre på. høyest. I denne perioden har vi sett at press på det monopolet på oppgaver og Til dette landsmøtet har det kommer ansvar helseprofesjonene er gitt er rekordmange saker fra lokalavdelinger og gryende. Økende kompetanse hos andre medlemmer, og interessen for å påta seg yrkesgrupper, opplevd treghet i verv har vært stor. I konkurransen om alle profesjonenes evne til å absorbere nye ting folk kan engasjere seg i er det flott å måter å jobbe på, teknologi og se at så mange prioriterer å engasjere seg digitalisering skaper et ytterligere i Psykologforeningen. Vi er helt avhengig momentum. I møte med dette har vi i av det engasjementet. Store deler av det vi denne perioden valgt å løfte fagets leverer til samfunnet er basert på relevans for samfunnet høyt. Det har vært frivillighet. Alle lokalavdelinger, en vellykket strategi. Det har gitt fagutvalgene og andre utvalg, alle gjennomslag, og det har bidratt til at vår interesseforeningene og de tillitsvalgte mulighet til å bidra til samfunnets store yter av sin fritid for å sikre at utfordringer fortsatt er god. Psykologforeningen kan være den samfunnsaktøren, den Premissene for muligheten til å kunne utdanningsinstitusjonen og den leve gode og lange liv, med god fysisk og interesseforeningen vi er. psykisk helse i Norge, legges i økende grad utenfor våre grenser. I disse dager er det mange som stiller spørsmål ved om det Tusen takk for innsatsen! skal fortsette å være sånn. Mange land velger seg ledere som ønsker å rive ned internasjonale avtaler og forpliktelser. De mener de kan klare seg best alene. At de må kjempe for seg selv og overlate til Tor Levin Hofgaard andre å gjøre det samme. I en tid der vi er helt avhengig av internasjonalt samarbeid

Psykologforeningens organisasjon

Sentralstyret Medlemmer 2016 – 2019: Hensikten var å få innblikk i Portugals • Tor Levin Hofgaard, president politikk og erfaringer med • Rune Frøyland, visepresident og avkriminalisering av rusbruk. Det ble presidentens stedfortreder, leder av gjennomført ekskursjon til lavterskeltilbud LAU på gateplan og til rehabiliterings- • Heidi Svendsen Tessand, visepresident, institusjon. SST besøkte også leder av Spesialitetsrådet og Generaldirektoratet for intervensjon mot Kvalitetsutvalget avhengighetsadferd og Den portugisiske psykologforeningen. • Aina Holmén • Britt Randi Hjartnes Schjødt I 2018 avholdt sentralstyret 6 ordinære • Kjetil Kaasin styremøter, ett todagers strategiseminar og behandlet 81 saker. • Ragnhild Klingenberg Røed • Arnhild Lauveng Inntil 18. september 2019 har • Ingvild Gregersen sentralstyret avholdt 3 ordinære styremøter, ett todagers strategiseminar • Else-Marie Molund og behandlet 48 saker. • Rikke Pauline Sandvik, studentrepresentant 2017 Sentralstyrets arbeidsutvalg (AU) • Marte Sandbukt Pettersen I tillegg til president og visepresidenter studentrepresentant 2018 møter sekretariatet med generalsekretær • Sebastian Gulbrandsen, og avdelingsledere på møtene. studentrepresentant 2019 I 2017 hadde AU 6 møter. Det ble behandlet 47 saker, delvis som Varamedlemmer: vedtakssaker, delvis som fullmaktsaker 1. Anders Hovland (besluttet av leder og generalsekretær) og 2. Rudi Myrvang referert i AU-referatene, og delvis som 3. Dag Stormbo orienteringssaker. 4. Eldrid Robberstad I 2018 ble det avholdt 7 møter og det ble • Camilla J. Rasmussen behandlet 57 saker. studentvararepresentant 2017 - 2018 Frem til 18. september 2019 har AU • Halvor Stavland avholdt 4 møter og behandlet 33 saker. studentvararepresentant 2019 Medlemskontakt Sentralstyrets arbeidsutvalg (AU) består av I løpet av perioden er kontakten mellom president og de to visepresidentene. sentralstyret og lokalavdelingene Geir Skauli har vært sentralstyrets videreført og utviklet. Ordningen med representant i styret for Fond til videre- og jevnlige nyhetsbrev der aktuelle saker etterutdanning i klinisk psykologi og presenteres, fortsetter og hvor psykoterapi. lokalavdelingene også søkes engasjert i sakene. I 2017 avholdt sentralstyret 6 ordinære møter og ett tredagers strategiseminar og I februar 2017 og 2018 ble det avholdt behandlet 74 saker. I tillegg gjennomførte endags-samlinger for lederne i lokal- sentralstyret en studietur til Lisboa. avdelingene hvor de møtte AU for drøfting

8 og forankring av større saker. Etter ønske betydelig representasjon. Konferansenes fra lokalavdelingslederne ble denne mål er å forankre foreningens politikk og ledersamlingen utvidet til et todagers- politiske utvikling blant alle medlemmer. møte i 2019 (i Berlin). Dette utvidede Det er også et forum hvor programmet ga mulighet for grundigere lokalavdelingene får fremmet nye gjennomgang av flere tema: saksområder og debattert foreningens • Landsmøtekalenderen virksomhet. (se neste side for oversikt • Hvordan fremme saker til LM fra over tema på lederkonferansene 2017, lokalavdelingen 2018 og 2019).

• Delegatberegning og saker til LM I tillegg til dette har det vært høyt • Hovedsatsingen 2019-22 prioritert fra AUs side i denne perioden å • Prosess for høring lokalt. Høringsmal reise til lokalavdelingene på • Pause medlemsmøter. Nesten alle lokalavdelinger har vært besøkt, og mange • Revisjon av Prinsipprogrammet? har vært besøkt flere ganger. • Forberedte innspill fra lokalavdelingene Tilbakemeldingene på dette har vært • Medlemsprosjektet: Hvordan sikre svært positive. livslangt medlemskap i foreningen? • Lokale prosesser frem mot Landsmøtet? Akademikerne I perioden har foreningen videreført sitt • Hvordan påvirke Psykologforeningens klare engasjement i hovedorganisasjonen politikk? Akademikerne i lønns- og • Lokal implementering av arbeidsspørsmål. Hovedsatsingsområdet • Kommunikasjon på tvers - hvordan dele President Tor Levin Hofgaard har vært erfaringer og historier? medlem av Akademikernes styre siden • Erfaringer med nettbasert mal/idé- 2011. bank Visepresident Rune Frøyland har i hele • Besøk fra de to tyske psykolog- perioden fortsatt som leder av foreningene GDP og BDP Akademikerne Helse.

Det er gjennomført todagers Akademikerne har etablert seg som en lederkonferanser hvert år i perioden – i sterk hovedorganisasjon med tydelig profil oktober 2017 og 2018 og i juni 2019. I på sin lønnspolitikk. Akademikerne og tillegg til to representanter fra hver av Psykologforeningen har samsvarende lokalavdelingene inviteres lederne av de politiske mål i spørsmål om lønns- og faglige interesseforeningene (NNF, FOSAP, arbeidsvilkår og betydningen av høy FPP, FPPH, FIP og DigPsyk) og alle lederne i kompetanse i samfunnet. hele foreningens utvalgsstruktur. Akademikernes nyeste strategiplan er Også foretakstillitsvalgte i helseforetakene utformet på et mer overordnet nivå enn deltok på lederkonferansene i 2017 og tidligere og bidrar i større grad til å samle 2018, i tillegg til andre tillitsvalgte med medlemsforeningene om hovedsaker.

Lederkonferansen 2017 Tema: Hovedsatsingsområdet • Innledning: "Psykologrollen(e) i vår kommune v/ Ragnhild Bergheim, ordfører Lørenskog • Innledning: Rekruttering av psykologer til kommunene v/Jannicke Berg Leknes, Hdir • Innledning: Psykologforeningens handlingsplan for hovedsatsingsområdet Tema: Frivilliges innsats i Psykologforeningen • Åpning: Presentasjon av temaet v/ arbeidsgruppen for lokalavd. Møteleder: Inger Marie Andreassen • Innledning: "Hvordan skape og opprettholde engasjement i en organisasjon av frivillige?" v/ Kjersti Stenseng • Eksempel på strategidokument for en lokalavdeling v/ Bjarte Bønes Bruntveit Tema: Hva skal være Psykologforeningens policy på avkriminalisering av rus? • Innledning: Temabegrunnelse og SSTs foreløpige erfaringer v/ president • Innledning: v/Kenneth Johansen, RIO med argumenter FOR avkriminalisering, • Innledning: v/Mina Gerhardsen, Actis med argumenter MOT avkriminalisering Tema: Utfordringer i det nye arbeidsmarkedet • Innledning: Utfordringer for fagforeninger og arbeidsgiverforeninger i et endret arbeidsliv v/Inger Lise Blyverket, Virke • Innledning: Fagforeningenes plass og utfordringer i moderne arbeidsliv v/ Kari Sollien, Akademikerne • Innledning: Arbeidstaker vs oppdragstaker - og fagforeningenes rolle i dette. Trenger oppdragstakere Psykologforeningen - og hva kan vi tilby dem? v/ Rune Frøyland Tema: Faste poster

Lederkonferansen 2018 Tema: Hovedsatsingsområdet • "Status for hovedsatsingsområdet 2016-2019: o - Oppnådde delmål - oppfyllingsgrad i kommunene o - Utfordringer frem mot ikrafttredelse av loven i 2020 o - HSO som valgkampsak i 2019" • "Hovedsatsingsområdet 2019 – 2022: o -Presentasjon av innkomne forslag o -Sentralstyrets første behandling av retningsnotatet o - Videre prosess" Tema: Arbeidspress i spesialisthelsetjenesten

• Innledning: Begrunnelse for temavalg • Innlegg: Hvorfor taper faget mot bedriftsøkonomiske hensyn?» Innledning ved Christian Grimsgaard • Innlegg: Medlemsundersøkelse blant ansatte i spesialisthelsetjenesten. Presentasjon av resultater. • Innlegg fra FTV'er som beskriver arbeidspress i spesialisthelsetjenesten • Innlegg: Hvordan vi jobber med utfordringene i spes.helsetjenesten - treffer vi med dette, og hva mer skal vi gjøre? v/Forhandlingsavdelingen og Fagpolitisk avdeling Tema: Profesjonsutvikling • Anvendelse av psykologi i andre funksjoner, på andre virkeområder: Innledning ved Ragnhild Dybdal fra universitetet i Oslo • Teknologisk utvikling. Innledning ved Kaja Betin, DigPsyk Tema: Faste poster

Lederkonferansen 2019 Tema: Forberedelser til Landsmøtet 2019 • Nytt hovedsatsingsområde o Presentasjon av SSTs to alternativer o Gjennomgang av høringssvarene o Presentasjon av Akershus' forslag: Klima- og miljøpsykologi o Presentasjon av eventuelle andre forslag • Nytt reglement - Spesialitet i helsepsykologi/(rehabilitering) • FERs virkeområde, ved FER og TLH • Normalvedtekter for lokalavdelingene, ved arbeidsgruppen • Kort utredning om fylkes- og kommunegrenser" Tema: Dagens hovedsatsingsområde • Sekretariatet presenterer status og resultater for Hovedsatsingsområdet • Sintef legger frem sin rapport: «Tilskudd til rekruttering av psykologer i kommunale helse- og omsorgstjenester» Tema: Faste poster med orienteringer

Hovedsatsningsområdet Forebygging for barn og unge 2016-2019

Mandat «Barnebefolkningen er i økende grad flerkulturell, og i større grad enn Mandatet for hovedsatsningsområdet befolkningen ellers. Under delmål for dette 2016-2019 baserer seg på arbeidet fremover er det særlig viktig å landsmøtevedtaket i 2016, samt fokusere på flerkulturelle barns spesielle Sentralstyrets vedtak for hovedsatsningen arenaer og behov. Videre er det viktig å i inneværende periode, som er beskrevet i styrke psykologers kunnskap om dette. Det en handlingsplan. Landsmøtet vedtok i bør derfor konkretiseres hvordan dette skal 2016 videreføring av undervises om i grunn- og hovedsatsningsområdet Forebygging for spesialistutdanningen», som også barn og unge, og at de fire arenaene barn landsmøtet stilte seg bak. og unge oppholder seg på til daglig fortsatt skulle vektlegges. Det omfatter Handlingsplanen beskriver strategiske familie, barnehage, skole og fritid. virkemidler, mål for Psykologforeningens arbeid og eksempler på hva psykologer Fritidsarenaen var et tema som ble kan bidra med knyttet til de respektive beskrevet spesielt i beretningen fra arenaene og innsatsnivåer. Innsatsnivåene perioden 2013-1016 og som spenner fra universelle og selektive tiltak protokolltilførsel: «Foreningen ønsker å til behandlingstiltak i utvikle tydeligere mål for tiltak for psykisk spesialisthelsetjenesten. Sentralstyret helsefremmende arbeid på barn og unges vedtok at universelle og selektive tiltak fritidsarenaer. Frivillighetsarbeid fremmer skulle vektlegges i 2016-2019, samt at god psykisk helse gjennom opplevelse av utjevning av sosiale forskjeller skulle være nytteverdi, tilhørighet, inkludering og en overbygning for satsningen i denne mestring. Foreningen kan derfor bidra inn i perioden. utviklingen av lokalt folkehelsearbeid ved blant annet å ta initiativ overfor frivillige Målsettinger på universelt og selektivt organisasjoner for å fremme «Ung nivå på de respektive arenaer er beskrevet frivillighet»», som landsmøtet stilte seg bak. og sett i sammenheng med måloppnåelse

i tabellen som følger. Protokolltilførsel omfattet også flerkulturelle perspektiver:

Arena Målsettinger - Måloppnåelse universelt og selektivt

Familie Formidle kunnskap om Foredrag med Førsteamanuensis Tormod Bøe ved UiB på tiltak knyttet til Nasjonal nettverkskonferanse for psykologer i kommunene familieinvesterings- og og deres ledere i regi av NAPHA i 2018 (400 deltakere) og familieprosessmodell. på Psykologikongressen i 2019 (vel 400 deltakere)

Psykologforeningens høringsuttalelse til Finansdepartementet i 2018 om behov for forbrukerbeskyttelse relatert til forbrukslån ble begrunnet i disse modellene. Vårt budskap om forbrukslån ble publisert på NRK radio og nett.

Flere av Psykologforeningens innspill er nevnt spesielt i Samarbeide med BLD og Strategien. Buf-dir om Nasjonal strategi for familiestøtte.

Barnehage Inngå samarbeid med KS, Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet var bidragsytere Helsedirektoratet og og deltakere på Lyngenseminaret i 2017 med 40 deltakere, Folkehelseinstituttet om der Folkehelse og psykologers bidrag var tema. Psykolog i Program for folkehelse i Program for folkehelse, som jobber barnehagerettet, deltok kommunene 2017-2027. også på seminaret.

Bydel Stovner er inkludert i Program for folkehelse. Leder for programmet i Bydel Stovner og St.Hanshaugen samarbeider med ansvarlig for Utenfor-regnskapet i KS om presentasjon på Stoverseminaret basert på tall fra Bydel Stovner. Dette kan danne grunnlag for tjenesteutvikling i den aktuelle bydelen og være et eksempel til inspirasjon for andre bydeler og kommuner.

Spre kunnskap om Stiklestadseminaret i 2019 – en workshop med 20 inviterte hvordan barnehage kan fra Alta i nord til Røyken i sør, tverrfaglig, deltakere fra bidra til forebygging kommune og spesialisthelsetjeneste representert. Resulterte i innspill til Kunnskaps- og integreringsdepartementet i arbeidet med Stortingsmelding om tidlig innsats og inkludering, samt kronikker i VG, Dagsavisen og Utdanningsnytt.

Skole Bidra i samfunnsdebatten Høringssvar til Nordahl-rapporten, Stoltenberg-rapporten om utvikling, trivsel, og Stortingsmelding om tidlig innsats og inkludering i skolenærvær og barnehage og skole. gjennomføring. Deltakelse i referansegruppemøter i Kunnskaps- og inkluderingsdepartementet om Stortingsmeldingen for tidlig innsats.

Stovnerseminaret 2019 har egen bolk om skole og inkludering på programmet, samarbeider med Stovner videregående og etablerer kontakt mellom ledelsen der og gründer av Jarvaskolan i Stockholm. At seminaret gjennomføres på Rommen scene, i tilknytning til Rommen skole- og kultursenter er et symbolsk uttrykk som understøtter budskapet. Dette arrangementet kan ha potensiale for bidrag i samfunndebatt utover seminardagen.

I Folkehelsemeldingen «Gode liv i et trygt samfunn» er Hole kommunes arbeid med barnehager og skoler beskrevet, etter innspill fra Psykologforeningen. Dette med utgangspunkt i en forespørsel fra Helse- og omsorgsdepartementet om en liste med forslag til kommuner det kunne være aktuelt for dem å besøke i fbm. arbeidet med meldingen.

Utdanningsdirektoratet er representert i referansegruppe for Spre gode eksempler til Stovnerseminaret og bidrar som moderator for samtale på Helsedirektoratet og seminaret. Utdanningsdirektoratet Regelmessige møter med Helsedirektoratet, samt deltakelse på Lyngeseminaret der skole var sentralt tema

Fritid Intensjonsavtaler med Stovnerseminaret der temaet er levekår og inkludering, relevante, overordnede, psykisk helse og livskvalitet er et forpliktende samarbeid ideelle organisasjoner. mellom Røde Kors, Redd Barna og Psykologforeningen.

Øke kunnskap om Psykologforeningen har bidratt med foredrag på større betydningen fritidsarenaer arrangementer i regi av ideelle organisasjoner som Røde kan ha for å utjevne Kors arrangement i samarbeid med NRK-Super (2018) sosiale forskjeller Barnerettighetsseminar i regi av Redd Barna om Barnekonvensjonens §31 Rett til lek og fritid (2018), på Sunne kommuners landskonferanse (2017) og flere arrangementer i regi av Frivillighet Norge. Stovnerseminaret (2019) setter fritidsarenaer og utjevning av sosiale forskjeller særskilt på dagsorden.

Aktivitet, mål og måloppnåelse forelesninger på fellesprogrammet i spesialistutdanningen. Temaet sosial Stovnerseminaret med temaet levekår, utjevning er tematisert i samarbeid, inkludering, psykisk helse og livskvalitet er formidling og seminarer. Avvikling av et forpliktende samarbeid mellom Bydel seminar på Rommen skole og kultursenter Stovner, Redd Barna, Røde Kors og Norsk er med på å understreke fokus på arenaer Psykologforening. Styringsgruppa bestod der barn og unge oppholder seg til daglig, av representanter fra disse og det er utviklet et nytt konsept for organisasjonene, samt forsker fra seminargjennomføring der destinasjon, OsloMET og to representanter for Barne- tema, form og innhold understøtter og ungdomsrådet på Stovner. budskapet. Verdensdagen for psykisk helse var samarbeidspartner, da seminaret ble arrangert i uka for deres arrangementer. Referansegruppe var bredt sammensatt, med blant andre Utdanningsforbundet og frivillige organisasjoner, som Bydelsmødrene. Ressursgruppe bestod av psykologer i Oslo kommune. Seminaret er gratis, noe som understreker budskapet om inkludering og utjevning av sosiale forskjeller. Det har 200 deltakere fra en bredt sammensatt målgruppe og bidragsytere som til sammen representerer bredde i feltet.

Samarbeid, formidling og seminarer har gitt resultater. Etablerte samarbeid er videreført. Samarbeid i retning av fritid og frivillige organisasjoner er utvidet, selv om det ikke er etablert samarbeid spesifikt om «Ung frivillighet». Forpliktende samarbeid om prosjektet Stovnerseminaret er kommet i stand med utgangspunkt i kontakt om formidling. Destinasjonene for Lyngenseminaret (2017), Stiklestadseminaret (2019) og Stovnerseminaret (2019) er direkte knyttet til seminarenes tema og innhold. Med Stovnerseminaret avslutter vi 6 års hovedsatsning på Forebygging for barn og unge. Temaene fritid og kultursensitivitet, som er nevnt spesielt i protokolltilførselene fra Landsmøtet i 2016, er sentrale i seminaret. Styrking av psykologers kompetanse om flerkulturelle perspektiver styrkes også gjennom

Profesjonsutdanningen utfordres ELTE-saken I landsmøteperioden har det pågått en Mellom 2005 og 2016 ble det gitt omfattende diskusjon i media om hva slags autorisasjon til 19 personer med utdannelse utdanning som skal ligge til grunn for norsk fra Eötvös Loránd University (ELTE) i Ungarn, autorisasjon. Mange oppfatninger bygger på etter gjennomført ett år på lisens i Norge. I et underliggende premiss om at oktober 2016 endret Helsedirektoratet psykologprofesjonen er relativt ensartet på praksis ved å avslå alle søknader på tvers av landegrenser. psykologlisens fra studenter uteksaminert ved ELTE. Avslagene ble anket til Statens Alle land utdanner psykologer til de roller helsepersonellnemnd, som etter grundig arbeidsmarkedet tilbyr, enten dette er gjennomgang opprettholdt avslagene. overveiende offentlig (som i Norge) eller Begrunnelsen for avslagene var at privat (ikke som i Norge). Norske psykologer utdannelsen ved ELTE ikke er jevngod med utdannes til en rolle som helseprofesjon i den norske profesjonsutdannelsen og at det norske helsevesenet. Denne rollen er studentene er utdannet til et annet yrke enn vesentlig forskjellig fra de fleste andre land i det som samsvarer med en norsk psykolog. Europa. Derfor er også profesjonsutdannelsen forskjellig og lar seg På dette tidspunkt hadde ikke uten videre erstatte av andre Psykologforeningen 168 medlemmer psykologutdannelser. utdannet ved ELTE, derav 129 studentmedlemmer. Foreningen dekket Psykologforeningens prinsipprogram slår kostnader for ekstern advokatbistand til fast at: «Cand. psychol. -graden må basere ankesaker for mer enn kr 700.000,- i tiden seg på et vitenskapelig studium, der teori og etter avslagene. praksis kombineres i et gjennomgående seksårig integrert studieløp.» Stortingets utdannings- og forskningskomite ba regjeringen vurdere kompenserende Universitetene tar nå årlig opp ca 335 tiltak slik at studentene som ble rammet av studenter. Gjennom de siste årene har praksisendringen skulle kunne oppnå antallet nye autoriserte gått fra 337 (2011) autorisasjon. Helsedirektoratet ba de fire via 450 (2015) til 376 (2018). De norske universitetene å legge frem et norskutdannede utgjør nokså stabilt 2/3 av forslag. Universitetene kom tilbake med et disse. Den største enkeltgruppen utdannet opplegg som over 2,5 år, med integrert utenfor Norge kommer fra Danmark med en praksis, ville føre frem til autorisasjon. topp i 2015 på 139 autorisasjoner. Helsedirektoratet fremmet denne løsningen Profesjonsstudiet er blant landets mest for regjeringen i desember 2017. populære. I 2018 sto det til sammen 6 350 Helseministeren fant løsningen på venteliste ved de fire universitetene (selv Helsedirektoratet la frem som svært om mange av disse sto på flere lister). Med ressurskrevende, både for staten og så stor etterspørsel etableres det raskt et studentene. Departementet sendte derfor marked for alternative utdanninger. I 15. februar 2018 et tilleggsoppdrag til landsmøteperioden har vi sett til dels Helsedirektoratet hvor det ber om et tiltak villedende markedsføring av som er begrenset til en ramme på 12 profesjonsutdanninger i Storbritannia, måneder. De fagansvarlige ved Psykologisk Spania og Ungarn. institutt i Oslo avviste at 12 måneder var tilstrekkelig til at studentene kunne oppnå nødvendig kyndighet (Aftenposten 13. mars

2018). Psykologforeningen og de tillitsvalgte i helseforetakene oppfattet at psykologspesialistene blir satt i en vanskelig 16 situasjon (Dagens medisin 14. mars 2018), bakgrunn mener ESA at kandidatene har siden godkjenningsmyndighetene hadde krav på norsk autorisasjon, eventuelt etter slått fast at en periode på psykologlisens en ordinær lisensperiode. ikke kunne kompensere for manglene i Psykologforeningen bestilte i denne utdannelsen. sammenheng en ekstern juridisk vurdering Departementet landet til slutt på et 14- (fra advokatfirmaet Thommessen) av måneders kvalifiseringstiltak for 190 hvordan profesjonsutdanningen står seg kandidater som hadde påbegynt rettslig sammenliknet med utenlandske masterstudiet i Ungarn før utdanninger. Vurderingen konkluderte med Helsedirektoratets praksisendring i oktober at de aktuelle utdanningene leder frem til 2016. De 190 er fordelt på tre grupper, med yrker som ikke er like, i EØS-direktivets oppstart for den første i november 2018 og forstand. avslutning for den siste gruppen i februar I sitt svar 26. september 2018 dokumenterer 2022. Totalt har kvalifiseringstiltaket en HOD at mastergraden fra ELTE ikke er en prislapp på 244 mkr, hvorav ca 160 mkr er helseprofesjonsutdannelse, men en satt av til lønn til studentene. utdannelse under kategorien «Arts and Kvalifiseringstiltaket er en kombinasjon av Humanities». Utdannelsen gir ikke rett til teori, ferdighetstrening og praksis under selvstendig praksis som psykolog og gir ikke forsterket veiledning. Universitetene er rett til oppføring i det nasjonale faglig garantist for å bringe studentene opp helseregisteret – som er en forutsetning for til et faglig nivå tilsvarende nyutdannede å kunne tilby helsehjelp. psykologer. Helseforetakene legger til rette Svaret fra HOD er skarpt i formen og for relevant praksis og forsterket veiledning. påpeker en rekke feil og misforståelser, Ansvaret for den teoretiske delen av både med hensyn til fakta om den ungarske kvalifiseringen er delt mellom universitetene utdanningen og regulering av psykologisk slik: UiO tar ansvar for et introduksjonskurs praksis i Ungarn, og ved sammenligningen med blant annet helserett, fagetikk og av den norske profesjonsutdannelsen med evidensbasert praksis. UiB tar ansvaret for den ungarske mastergraden. klinisk utdanning på barn- og unge-feltet, NTNU på voksenfeltet og UiT på det HOD viser også at det er større likheter nevropsykologiske feltet. Hvert av mellom den norske og ungarske universitetene har fått 10 dager til å mastergraden, på den ene siden, og mellom gjennomføre sitt program. Helseforetakene det norske profesjonsstudiet og meldte inn sin kapasitet til å ta imot ELTE- spesialistutdanningen i Ungarn, på den studentene. Det ble opprettet tilstrekkelig andre. antall plasser, men fordelingen reflekterte HODs svar tydeliggjør hvilken særstilling den ikke helseforetakenes spesialistkapasitet. norske psykologprofesjonen har, Saken til ESA og Oslo tingrett sammenlignet med mange andre europeiske land. Særstillingen er beskyttet av EUs EFTA Surveillance Authority (ESA) varslet regelverk hvor det klart fremgår at «…Det er åpning av sak mot norske myndigheter i opp til medlemsstatene å bestemme hvilken brev til HOD 12. juni 2018. Den viktigste grad av beskyttelse de ønsker for påstanden var at Hdirs praksisendring fra folkehelsen, og hvordan denne oktober 2016 er i strid med EUs direktiv som beskyttelsesgraden skal oppnås…». regulerer anerkjennelse av kvalifikasjoner over landegrensene i Europa. ESAs påstand er at graden MA, Clinical and Health, fra ESA sendte et nytt brev med ELTE-universitetet kvalifiserer til selvstendig oppfølgingsspørsmål til HOD 23. november virke som psykolog i Ungarn. På den 17

2018, som ble besvart 21. desember. ESA diskriminerende, proporsjonal og har foreløpig ikke konkludert i saken. rettferdiggjort utfra hensynet til allmenn interesse. Studentene fremmet et gruppesøksmål mot Staten høsten 2018 for Oslo tingrett. Evalueringen avdekket en formidabel Tingretten avviste deler av søksmålet, men variasjon, ikke bare i reguleringer, men også aksepterer at spørsmålet om avslagene på i utdanningsstruktur og psykologers lisens og autorisasjon behandles i retten. virkeområde. Evalueringen går i liten grad Også spørsmålet om økonomisk inn på spørsmålet om de enkelte lands kompensasjon vil bli behandlet. Saksøkerne reguleringer henger sammen med ønsket at saken skulle forelegges EFTA- organisering av helsevesenet og domstolen for en uttalelse. Dette avviste psykologenes rolle. Derimot slår rapporten retten. Saken er berammet til 15. oktober tidlig fast at “… denne rekken av forskjeller i 2019. regulering [av psykologer] kan potensielt utgjøre en barriere for mobilitet, jobb og

forbrukere. Dette kan spesielt være tilfelle Psykologprofesjonen i Europa for psykologer som flytter til et land som Er en psykolog en psykolog, -uavhengig av definerer de regulerte aktivitetene i kontekst? Om profesjonen er psykologi annerledes. (f.eks. en irsk psykolog sammenlignbar over landegrensene som reiser til Ungarn, vil, i motsetning til i avhenger blant annet av: Irland, finne flere kategorier av regulerte profesjonelle aktiviteter innen klinisk • Hvor utviklet landets helsetjenester er psykologi; i Tsjekkia kan han være eller ikke • Samfunnets syn på mental helse være kvalifisert til å jobbe selvstendig, og i • Sammensetningen, antallet og rollene til Danmark kan det hende han trenger å søke helsepersonell autorisasjon …).…” • Grad av autonomi Evalueringen innleder med å vise til to • Behandlingsregimer definisjoner av psykologprofesjonen: • Foretrukne og anvendte metoder 1. NACE (Nomenclature statistique des • Organisering av helsetjenestene (første- activités économiques dans la og andrelinje, sengeposter og poliklinikk, Communité européenne): Activities utbredelse av omsorgsboliger, etc.) of psychological psychotherapists. EUs kvalifikasjonsdirektiv fra 2005 (DIRECTIVE 2005/36/EC) - også gjeldende for 2. ISCO (International Standard EØS-landene - etablerte automatisk Classification of Occupations): gjensidig godkjenning av helseprofesjonene Subsection “263 Social and religious lege, sykepleier, tannlege, veterinær, professionals”, category 2634 – jordmor og farmasøyt. Også for arkitekter psychologists ble gjensidig godkjenning innført. Men ikke for psykologer. ISCO beskriver videre en rekke aktiviteter EU gjennomførte i 2013-2016 en storstilt som psykologer utfører. Mange av disse er gjensidig evaluering av regulerte støttefunksjoner og informasjonsinnhenting, profesjoner. Formålet var å skape nye i tillegg til forskning. Selvstendig utredning, arbeidsplasser og økonomisk vekst gjennom behandling og oppfølging nevnes ikke deregulering i arbeidsmarkedet og dermed eksplisitt. Beskrivelsen er ikke dekkende for økt mobilitet for profesjonene. den norske psykologprofesjonen. Utgangspunktet for evalueringen var å sikre EU’s ‘Compass for Action on Mental Health at profesjonsreguleringen var ikke- and Well-being (2013) hevder: “Variasjoner i

18 tilgjengeligheten av faglige ressurser viste tidkrevende, også fordi det følger av dette også påfallende forskjeller, med veldig store, fagets egenart at studentene må følge uforklarlige variasjoner i antall psykiatere og pasienter og klienter over en lang psykologer mellom landene “ tidsperiode. Dette er også en klinisk utdanning hvor redusert studietid vil få

negative konsekvenser for FNs spesialrapportør for helse sier dette om funksjonsdyktigheten til de uteksaminerte helsetjenestene i Europa i sitt forord til kandidatene. Departementet foreslår at Mapping and Understanding Exclusion in studietiden fortsatt skal være seks år, og at Europe (2017): «Min erfaring som graden cand. psychol. blir opprettholdt.» barnepsykiater og menneskerettighetsforkjemper i Litauen og Ut fra psykologisk læringsteori (Reed, Sentral- og Øst-Europa, har vist meg at til Dewey, Lewin, Piaget, Argyris, Kolb med tross for mange anstrengelser og god flere) er det ikke irrelevant om læringen praksis, baserer Europa seg fortsatt på skjer basert på egne, førstehånds erfaringer utdatert praksis som institusjonalisering og eller basert på andres erfaringer. overdreven medisinering. Denne rapporten Profesjonsstudiet på de norske er et bevis på at mye må endres. Det viser universitetene bekjenner seg til Boulder- også at institusjonalisering, lenge tenkt som modellen. Den utvikler psykologen til en et sentral- og østeuropeisk spørsmål, ‘scientist-practitioner’. Kunnskapsbasen fortsetter i mange vest-europeiske land med (dvs. teori og empiri) anvendes og gir uforminsket styrke.» erfaring. Erfaringen føres tilbake til

kunnskapsbasen, utvider den og justerer Utdanning av psykologer den. Denne vekselvirkningen mellom teori Kvalitetsreformen med Bologna-modellen og praksis er pedagogisk overlegen andre førte til en større uniformering av høyere læringsformer. Kombinasjonen av teori, utdanning i Europa. Lik gradsstruktur skulle ferdighetstrening og veiledet praksis er det bidra til økt mobilitet. I denne prosessen som setter psykologen i stand til selvstendig forsvant mange profesjonsutdannelser hvor arbeid fra første dag. erfaringslæring var et helt sentralt element.

De fleste bachelor/master-utdanninger i psykologi i Europa er overveiende Generelt om godkjenning i Norge teoretiske, basert ikke på egne, men andres Godkjenningsmyndigheten (Hdir) legger erfaringer. Det gjør at praksis og vekt på om profesjonen er regulert i ferdighetstrening må foregå etter oppnådd hjemlandet når det søkes om norsk grad. Slik sett tar det lengre tid å forberede autorisasjon, også når det er åpenbart at psykologene på selvstendig utdannelsen er svært forskjellig fra den profesjonsutøvelse. norske. Da er det avgjørende at

lisensperioden utnyttes til å gi reell Profesjonsstudiet i Norge er til forskjell kompensasjon for manglende teori, strukturert som et sammenhengende løp ferdighetstrening og praksis. Regelverket med integrert ferdighetstrening og fremfor åpner for inntil tre års lisens, mens Hdir alt innrettet mot en helt spesifikk rutinemessig godkjenner etter ett års profesjonsrolle. Regjeringen bestemte i kvalifiserende praksis (to år for danske 2002 å gjøre noen få unntak fra kandidater). Det er verdt å merke seg at for Kvalitetsreformen med denne begrunnelsen å oppnå autorisasjon i Danmark må det for psykologutdannelsen: «Profesjonsstudiet gjennomføres to års praksis hvor det blant i psykologi skal gi klinisk kompetanse som annet skal dokumenteres 1000 nærmere grunnlag for autorisasjon som psykolog. Opplæring i praktiske ferdigheter er

19 spesifiserte timer med utredning og med et desentralisert administrativt nivå, intervensjon og 160 timer veiledning. med 422 kommuner. I tillegg er en rekke tilbud i norske helse- og omsorgstjenester Hdir har nylig utarbeidet retningslinjer for blitt overført fra spesialisthelsetjenesten til veiledet praksis for psykolog med lisens. primærhelsetjenesten. Disse forholdene Disse bidrar til å tydeliggjøre lisensperiodens stiller spesielle krav til kliniske ferdigheter innhold, men er fortsatt langt mindre og uavhengighet hos psykologer som normative enn de danske retningslinjene. arbeider i Norge. Retningslinjene sier: «…Praksiskandidaten må etter gjennomført praksis inneha Selv om norsk lov reserverer vedtak om kunnskaper og ferdigheter på samme nivå tvangsbehandling for psykologspesialister og som en nyutdannet psykolog med norsk leger, begrenser ikke dette psykologers rett utdanning…». Det er trolig behov for en til å diagnostisere og behandle psykiske strukturert kartlegging av kompetansegapet lidelser uavhengig. i forkant av lisensperioden. Hvis dette Eksempler på oppgaver som psykologer kan overlates til veileder alene, vil det være et utføre selvstendig: krevende oppdrag. Lisensperiodens varighet bør også tydelig reflektere omfanget av • utrede, diagnostisere og behandle kompetansegapet. psykiske lidelser hos barn og ungdom Helsedirektoratet som godkjennings- • foreta selvmordsrisikovurdering myndighet gir ingen forhåndsgaranti for at en utdannelse vil gi autorisasjon. På • utrede, diagnostisere og behandle grunnlag av nordisk overenskomst ADHD hos barn (Arjeplogaftalen, 1993) har mer enn 1 000 • vurdere om de medisinske kravene for danskutdannede regelmessig fått norsk førerkort er oppfylt i forbindelse med autorisasjon. Denne etablerte praksisen har psykisk lidelse, jfr. helsepersonelloven § gitt stor grad av forutsigbarhet for norske 34 studenter i Danmark og et viktig tilfang av psykologer til Norge. • utrede intellektuelle funksjonshemminger og utviklingsforstyrrelser hos barn og Psykologens oppgaver voksne (beskrevet i Helse og omsorgsdepartementets svar til ESA i 2018) • utarbeide behandlingsplaner og gi råd til nærmeste familie og det kommunale Psykologer kan undersøke, diagnostisere og støttesystemet behandle pasienter. De har rett til å starte egen praksis og gi helsetjenester uavhengig • vurdere arbeidskapasitet hos voksne av andre, når de er autoriserte. med svekket funksjonsevne som følge Psykologer har en uavhengig henvisningsrett av psykisk lidelse eller kognitiv svikt til spesialisthelsetjenesten i psykisk • utredning av kognitiv svikt hos helsevern, jfr. folketrygdloven § 5-7 tredje pasienter med nevrologisk sykdom ledd. De kan også gi henvisning som utløser refusjon fra staten. Den uavhengige rollen for psykologer i Norge er relatert til landets geografi og demografi. Norge har en utfordrende geografi med stor andel av befolkningen i landlige områder. Dette henger sammen

Psykologforeningens politikk Norsk psykologforening mener: Forutsetningen for å bli autorisert psykolog • Autorisasjon som psykolog i Norge må være at man har kompetansen som er en garanti for tilegnet kunnskap kreves for å praktisere som psykolog i og ferdigheter på et nivå som gir Norge. I dag er det behov for større grunnlag for å arbeide selvstendig, forutsigbarhet og tydeligere kvalifiseringsløp slik psykologer gjør i Norge. for å oppnå dette. • Europeiske utdanningsinstitusjoner Psykologer har et selvstendig ansvar i norske som tilstreber psykologutdanning på helsetjenester basert på kunnskap og ferdigheter tilegnet gjennom en utdanning norsk nivå må kunne ha en der teori og praksis er integrert gjennom akkrediteringslignende prosess i hele utdanningsløpet. forkant. Profesjonsutdanningen gir norske • Utdanninger i EØS-området, som psykologer rett til selvstendig møter norske krav, bør kunne profesjonsutøvelse, uten spesialisering. forhåndsgodkjennes. Norske psykologer utreder, diagnostiserer og behandler på selvstendig grunnlag. Dette • Lisensordningen skal ta hensyn til de er unikt i internasjonal sammenheng. faktiske kunnskapene og Samtidig finnes ingen etablert standard for ferdighetene kandidatene mangler. psykologprofesjonen internasjonalt. Fordi Lisensperioden må tilpasses den psykologrollen er så forskjellig i europeiske enkelte, slik at kandidaten får land varierer psykologutdanningen i Europa tilstrekkelig kompetanse til å oppnå stort sett fra 4 til 10 år. Dagens praksis, med autorisasjon. lisensperiode i Norge etter endt utenlandsutdanning, kompenserer ikke for • Godkjenningsmyndighetene må i denne variasjonen. Hvis vurdering av utenlandsutdanningene utenlandsstudentene ikke er utdannet til benytte hele lovens adgang til tre års samme rolle som norske kvalifiseringsperiode. profesjonsstudenter, vil de ikke kunne møte Tiltakene krever at godkjenningsmyndig- forventningene og kravene pasienten og hetene gjør et grundigere kartleggingsarbeid samfunnet har i Norge. enn i dag. Samtidig vil autorisasjonsarbeidet Det er et problem for utenlandsstudenter at bli enklere, med mindre ressurskrevende de ikke vet om de blir godkjent når de prosesser i etterkant. Det viktigste er at kommer tilbake til Norge. Ingen utdanning utenlandsstudentene får større forutsig- er i dag forhåndsgodkjent. barhet, slik at de med trygghet kan velge en utdanning i utlandet og senere ha mulighet

for å bli autorisert som psykolog i Norge.

Arbeid med psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandlingTvang

I landsmøteperioden er det utarbeidet og vedtatt politikk om at Psykologforeningen Pakkeforløp skal arbeide for redusert og riktig bruk av I landsmøteperioden har fagpolitisk tvang. avdeling jobbet kontinuerlig med https://www.psykologforeningen.no/politi pakkeforløp. Gjennom deltagelse på kk/tvangDette innebærer å arbeide for at konferanser, referansegrupper og dialog det legges til rette for; alternativer til samt skriftlig innspill til Helsedirektoratet, akutte tvangsinnleggelser, alternativer til dialog med andre fag og tvangsmidler og behandlingsformer som interesseorganisasjoner, dialog med forebygger tvang. Videre at det er tillitsvalget og andre medlemmer. tilstrekkelig ressurser, tid og kompetanse, Psykologforeningen har ved disse at det er egne pasientforløp for tvungen anledningene understreket behovet for å behandling samt å kvalitetssikre sikre nødvendig variasjon i et forståelsen av psykisk helsevernlov hos standardisert forløp, og at pasientflyt ikke våre medlemmer. Fagpolitisk avdeling har kan gå på bekostning av pasienters behov jobbet aktivt med å understøtte for individuelt tilpasset hjelp. Dette har medisinfrie tilbud, det er utviklet ulike gitt gjennomslag. Etter innføringen av videoforedrag på hjemmesiden som pakkene i januar 2019 har foreningen fulgt adresserer andre alternativer og med på hvordan forløpene fungerer ute i kunnskapsgrunnlaget for reduksjon av klinikk og mulige vridningseffekter. tvang. Det er i samarbeid med Psykologforeningen har også i samme utdanningsavdelingen avholdt kurs for periode gjort en medlemsundersøkelse medlemmer i reduksjon av tvangsmidler angående psykologers mulighet til å få gitt og årlig arrangeres det kurs om å fatte god evidensbasert behandling i det vedtak om tvang. Videre er det gitt innspill arbeidsregimet som eksisterer i dag, til endringene i psykisk helsevernlov om inkludert pakkeforløp. Resultatene fra kompetansebasert samtykke (2017). undersøkelsen indikerer at pakkeforløp er Sentralstyret har også fattet vedtak om at en av driverne bak at mange ikke får gitt foreningen skal arbeide videre for juridisk hyppig nok og lang nok behandling, og til bindende forhåndserklæringer (2018) hinder for tilfredsstillende samhandling. etter utredning fra sekretariatet. Psykologforeningen har også vært i dialog https://www.psykologforeningen.no/politi med SINTEF vedrørende hvilke spørsmål kk/tvang/tvangsaktuelt/sier-ja-til-juridisk- som bør inngå i evalueringen av bindende-forhaandserklaeringer I 2019 pakkeforløpene. Psykologforeningen har har man jobbet med en omfattende også gjentatte ganger formidlet at det er fremdriftsplan i forbindelsen med helt avgjørende at det følger med friske tvangsbegrensningsloven (NOU 2019:14) midler til implementeringen av som kom på høring juni 2019. Arbeidet pakkeforløpene. med en bred høring er i gang og vil pågå https://www.psykologforeningen.no/politi for fullt frem til desember 2019. kk/forloepsgaranti-ikke-pakker

Finansiering av tjenestene Norsk psykologforening var positive da regjeringen gjeninnførte den gylne regel I landsmøteperioden gav Sentralstyret og de tydelige signalene som ble gitt om at (2017) sekretariatet i oppdrag å jobbe mer psykisk helse og rus skulle prioriteres. med innsatsstyrt finansiering (ISF) som ble Etter flere år uten resultater var det derfor innført for våre fagområder samme år. skuffende å konstatere at psykisk helse Sentralstyret formidlet bekymring for at ikke ble prioritert i tråd med politiske for mye ressurser låses til behandling signaler. basert på en diagnose, begrenser I høringen til statsbudsjettet i 2018 var muligheter for individuell tilpasning av psykologforeningen tydelig på at innsatsen helsehjelp og detaljstyrer hva våre fra regjeringen var for dårlig. President Tor medlemmer kan gjøre, i for stor grad. Levin Hofgaard kalte den gylne regel en Etter innføringen av ISF har foreningene politisk bløff, noe som senere også varslet at tjenesten begynte å prioritere resulterte i en rekke oppslag i dagens aktiviteter eller pasienter som gav best medisin og deltakelse i dagsnytt 18. inntjening, samt at nyttige men ikke https://www.dagensmedisin.no/artikler/2 lønnsomme intervensjoner ble stoppet. 018/12/10/-den-gylne-regel-er-en- Videre at psykisk helsevern og tverrfaglig politisk-bloff/ spesialisert rusbehandling langt på vei Psykologforeningens budskap i saken var styres etter kvalitetsindikatorer som ikke at statsråden måtte ta grep, og gå fra sier spesielt mye om kvalitet. signaler og formaninger til instrukser. Vi https://www.dagensmedisin.no/artikler/2 påpekte at det var på tide å bruke 017/11/05/slik-kan-sykehusene-vri-pa- lovverket og tildelingskriterier på en måte behandlingen-for-a-tjene-penger/ som tvinger helseforetakene til å Psykologforeningens hovedbudskap til prioritere. Helsedirektoratet og etter hvert Regjeringen har vært bekymring for vridninger, at ordningen må evalueres Stortingsvalget 2017 grundig og at uheldige effekter raskt må adresseres. Evalueringen bør være Ved Stortingsvalg 2017 var sammensatt og omhandle spesialisthelsetjenesten ett av tre kunnskapsgrunnlaget, pasientens utbytte, valgkampområder for Psykologforeningen. mulig gjøring av samhandling med andre Vi bygget vår strategi ut fra innføringen av aktører og hvordan det påvirker ønsket pakkeforløpet, og nærliggende viktige tjenesteutvikling i psykisk helsevern og tema, som finansiering av TSB. Stortinget har (bl.a. på bakgrunn av behandlingsforløp. Hofgaards kronikk i foreningen innspill) bedt Regjeringen om Aftenposten sommeren 2017; «Gi oss et slik evaluering. helsevesen som først og fremst er https://www.psykologforeningen.no/politi hjelpsomt, ikke lønnsomt» var kk/innsatsstyrt-finansiering/vil-evaluere- startskuddet for valgkamparbeidet. Flere innsatsstyrt-finansiering Regjeringen på medlemmer og tillitsvalgte har sin side har pekt på at det allerede pågår konkretisert bekymringene på en god et betydelig utviklingsarbeid for å måte inn i den offentlige debatten. forbedre utfordringene med ISF og avviser https://www.psykologforeningen.no/politi evaluering. kk/stortingsvalget-2017 https://www.psykologforeningen.no/politi kk/innsatsstyrt-finansiering

Nasjonal helse og sykehusplan Selv med en nøktern analyse av svarene bekrefter kartleggingen bekymringene Fra 2018 har Psykologforeningen hatt enkeltmedlemmer og tillitsvalgte har ulike aktiviteter knyttet til ny Nasjonal helse og sykehusplan. Fagpolitisk avdeling formidlet. Kartleggingen fikk betydelig har representert foreningen i oppmerksomhet. Svarene fra statsminister arbeidsgruppe i Helse- og og helseminister kan blant legges til grunn omsorgsdepartementet. Foreningen har i det videre arbeidet knyttet til ny Nasjonal også gitt innspill til sykehusplanen hvor helse- og sykehusplan. hovedbudskapet har vært nødvendigheten https://www.psykologforeningen.no/fore av en kvalitetsreform og hvordan ningen/nyheter-og- rammebetingelser og virkemidler må kommentarer/aktuelt/psykologforeningen understøtte et pasientnært og verdibasert -har-undersoekt-mulighetene-for-aa-gi- psykisk helsevern og tverrfaglig god-behandling-i-psykisk-helsevern-og- spesialisert tverrfaglig-spesialisert-rusbehandling rusbehandling.https://www.psykologforen ingen.no/politikk/hoeringsuttalelser/hoeri ngsuttalelser-2019 Annet Kartleggingsundersøkelsen Det har i landsmøteperioden også vært Det har over tid blitt meldt fra om forhold innsats knyttet til andre aktuelle tema i psykisk helsevern og tverrfaglig innenfor psykisk helsevern og TSB. spesialisert rusbehandling som tyder på at Eksempler er kommunale DPS og fritt vilkårene for å yte god behandling mange behandlingsvalg samt en rekke høringer. steder er under press. Psykologforeningen Se gjerne psykologforeningens valgte derfor i slutten av mai 2019 å hjemmesider for en samlet oversikt. undersøke om psykologer og https://www.psykologforeningen.no/politi psykologspesialister som jobber i disse kk/hoeringsuttalelser tjenestene synes de klarer å gi pasientene det de trenger. Vi spurte om ulike forhold: får en gitt ofte nok behandling til at den vil være virksom? Får en gjort god utredning? Har en anledning til å behandle samsykelighet? Må en avslutte pasientene før de er ferdig? Får en samhandlet godt nok? Vi spurte 4000 psykologer. Mer enn 60 % svarte. • En av fem pasienter får ikke god nok utredning • En av fire pasienter får ikke behandling ofte nok til at den er virksom • En av fem pasienter får avsluttet behandlingen før den en ferdig

Internasjonalt samarbeid Pr. i dag fremstår hovedhensikten med arbeidet her å koordinere vårt arbeid i øvrige internasjonale fora, samt utveksle Norsk Psykologforening har alltid hatt et informasjon på fagpolitiske, bredt internasjonalt engasjement. Dette har fagforeningsmessige og andre temaer. I hatt sin begrunnelse i vår formålsparagraf, perioden har det vært spesielt fokus på og en erkjennelse av at målene vi har for arbeidet i European Federation of foreningen bare kan oppnås om man i tillegg Psychologists’ Associations (EFPA). til nasjonalt, også tenker regionalt og globalt. Skal vi nå målene om at vi skal bidra I denne perioden har SAK også hatt fokus på til å forbedre menneskers livsvilkår og oppfølgingen av vedtaket i EFPA om en ny livskvalitet, at befolkningen får den bistand modellkode for etiske retningslinjer. de har behov for og krav på, at det er høy Revisjonen av samtlige koder i EFPAs faglig og etisk standard innen psykologisk medlemsland skal skje før 2030, og vi har virksomhet, må vi rette blikket utover tatt initiativ til å starte prosessen i denne Norges grenser. Både fordi vilkårene for å perioden. Revisjonen har pågått i et sikre dette i Norge legges like mye utenfor samarbeid mellom de nordiske landenes som innenfor våre grenser, men også fordi etiske komiteer, og det har fremkommet et målene våres ikke bare gjelder den norske utkast til endringer som ikke er veldig befolkningen, eller norske psykologer. omfattende, men som likevel krever vedtak i alle de nordiske psykologforeningenes Internasjonalt arbeid har blitt ytterligere øverste organer. Prosessen med å sikre synligjort som viktig i møte med stadig disse vedtakene og implementere dem har større globale utfordringer. Klima, en tidshorisont frem til 2021. migrasjon, terror, hybridkrigføring, eksplosiv økning i psykiske helseutfordringer og gryende nasjonalisme er alle temaer som European Federation of Psychologists’ må møtes med internasjonalt samarbeid. Associations (EFPA) Vårt internasjonale engasjement bidrar til å EFPA er en føderasjon av 39 medlems- synliggjøre psykologien som relevant i møte foreninger for psykologer fra 39 ulike land. I med de store samfunnsproblemene verdens disse medlemslandene er det over 300 000 står overfor. psykologer. EFPA eier den Europeiske Psykologforeningens mulighet til å påvirke Psykologikongressen (ECP) som i perioden disse regionale og globale prosessene har blitt arrangert i Amsterdam (2017) og avgjøres av vår villighet til å prioritere Moskva (2019). Norge har vært med siden deltakelse i de etablerte organisasjonene i starten av EFPA, og deltar på psykologifaget. Det er også viktig å etablere generalforsamlingen hvert annet år, med og opprettholde kontakter med våre seks delegater. regionale og globale søsterforeninger for å President i Norsk psykologforening, Tor dra gjensidig nytte av hverandres erfaringer, Levin Hofgaard har sittet åtte år i Executive utvide perspektivene på faget og bidra til Council (styret) i EFPA. Han gikk ut av styret i utvikling nasjonalt og internasjonalt. 2019 etter to perioder som er maksimum Den Nordiske Samarbeidskomiteen (SAK) for dette vervet. Norsk psykologforening nominerte generalsekretær Ole Tunold som Komiteen har eksistert siden 1947, og består visepresident og secretary general i EFPA, og i dag av alle de nordiske landene, inkludert han ble valgt til dette for fire år i 2019. Færøyene (fra 2010). Møter avholdes to ganger i året, og rullerer mellom medlemslandene. 25

Executive Council i EFPA jobber etter klare også lite utnyttelse av den output overordnete mål vedtatt av generalforsam- strukturen leverte lingen og utdypet av styret. 3. at strukturen var for lite fleksibel til EFPAs visjon, formålsparagraf og strategiske å levere på de skiftende og ofte mål er i hovedsak å sikre at psykologenes akutte utfordringene samfunnet står kompetanse gjøres relevant for Disse problemstillingene ble drøftet på en befolkningen i Europa, med høy kvalitet og rekke samlinger mellom presidentene i bygget på etiske standarder. Føderasjonen medlemsorganisasjonene og med lederne i er derfor mest opptatt av hva psykologien EFPAs utvalg. En endelig evalueringsrapport og psykologene kan bidra til i løsningen av ble levert til presidentmøtet i 2019, og Europas store utfordringer. medførte forslag om endringer som ble EFPA har hovedkontor i Brussel, med en vedtatt på generalforsamlingen i Moskva fulltidsansatt og tre deltidsansatte. samme år. Leder for dette prosjektet var Presidenten, Christoph Steineback er ikke presidenten i Norsk psykologforening Tor frikjøpt for å utføre vervet. Han ble valgt på Levin Hofgaard. generalforsamlingen i Moskva i 2019, der Et av EFPAs største bidrag til samfunnet pr. i han stilte som motkandidat til sittende dag er å bidra til å sikre kvalitet og høy president Telmo Babtista fra Portugal. standard på psykologer i Europa. Kjernen i EFPA har i denne perioden (frem til dette arbeidet er å drifte og opprettholde generalforsamlingen i 2019) vært preget av nivå et på kvalitetsdiplomet for psykolog- vanskelig samarbeidsklima mellom utdanningerm, EuroPsy. presidenten og styret/hovedkontoret i EuroPsy-prosjektet har som overordnet mål Brussel. Presidenten kjente dårlig til at ingen skal kunne kalle seg psykolog i organisasjonen han ble valgt til å lede i Europa uten at de har minst en seksårig 2015, han prioriterte ikke i ønsket grad utdanning i psykologi (både BA og MA med arbeidet med EFPA, og jobbet ikke optimalt gjennomgående psykologi pluss ett års med å sette og å nå strategiske mål. veiledet praksis). Vi er langt unna dette For flere av medlemsorganisasjonene i EFPA målet i dag, men vi har i de siste årene sett og for de øvrige styremedlemmene har det i en utvikling der etablering av nye perioden derfor vært forsøkt å finne veier til psyologstudier mange steder i Europa legger å få noe gjort, til tross for dette. seg på EuroPsy- nivå. Det samme ser vi når studier revideres. Således har EuroPsy Et stort prosjekt for EFPA har vært en begynt å få en posisjon som en evaluering av hele organisasjonens struktur utdanningsstandard. for å finne ut om den var optimalisert for å nå de målene organisasjonen har. EuroPsy kan pr. i dag tildeles for fire basis- kategorier (klinisk og helse, arbeid og Tre hovedutfordringer ble identifisert: organisasjon, utdanning og andre). I tillegg 1. at det var lite sammenheng mellom er det etablert to spesialistsertifikater; i oppgavene i EFPAs omfattende psyko-terapi og arbeids- og utvalgsstruktur og de mål EFPAs organisasjonspsykologi. styre og generalforsamling definerte EuroPsy-sertifikatet gir ingen rettigheter til å 2. at det var dårlig kommunikasjon og praktisere. Hvert land i Europa har sine egne rapportering tilbake til medlems- autorisasjonssystemer, der det ofte er organisasjonene om hva som ble strengt regulert hvem som får praktisere gjort i utvalgsstrukturen, og dermed hva. EuroPsy er nå på plass i over 20 land. Norsk psykolog-forening var i 2010 var blant

de første til å tilby det kliniske EuroPsy EuroPsy-sertifikatet diplomet til psykologer. I Norge kan man nå Den norske tildelingskomiteen for også få EuroPsy spesialistdiplomet innen EuroPsy var den første nasjonale organisasjonspsykologi etter gjennomført komiteen som ble godkjent (2010). 441 norsk spesialisering. norske psykologer har hittil blitt tildelt EuroPsy-sertifikatet. Ordningen er nå Pr. i dag er det ikke mange som har søkt om innført i 24 europeiske land, mens 2 diplomet i Norge, men det er intensjonen at andre land har søkt eller planlegger å alle som har gjennomfør fellesprogrammet i søke. spesialistutdanningen skal tilbys EuroPsy Hovedeffekten av EuroPsy-standarden diplomet gratis. så langt er at den har blitt brukt av universiteter i flere land for å utvikle en

psykologutdanning med høyere Norsk Psykologforening har i perioden hatt standard. For å stimulere en økt aktiv deltakelse i store deler av EFPAs sertifisering i Norge, har SST vedtatt at sertifiseringen skal være kostnadsfri for komitestruktur, med medlemmer som søkerne. Sentralstyret har godkjent, se oversikt under. NAC (norsk tildelingskomité for EuroPsy sertifikatet).

International Union of Psychological Komiteen består av Heidi Tessand Science (IUPsyS) (leder), Henning Bang, Annelise Den internasjonale unionen har 82 medlem- Fredriksen, Tor Endestad og Ragnhild Klingenberg Stokke. Alle som er ferdig mer fra 82 land i hele verden. med Fellesprogrammet i Psykologforeningen er medlem, og møter spesialistutdanningen blir invitert til å med to delegater på generalforsamlingen søke. Dette har økt antall søkere de siste hvert annet år. to årene.

Unionens representerer psykologien i hele EuroPsy-spesialistsertifikat i Arbeids- sin bredde, samtidig som dens hovedarbeid og organisasjonspsykologi består i kapasitetsbygging i deler av verden En norsk tildelingskomite er ble etablert 2015 for dette arbeidet. Rammene for der psykologien som fag og vitenskap er dårlig etablert og utviklet. I tillegg eier og tildelingen er en standard etablert av European Association of Work and drifter de International Journal of Organizational Psychology (EAWOP) Psychology, og eier og er sterkt involvert i og EFPA. organiseringen av The International Det har vært et begrenset antall som har Congress of Psychology (ICP) som holdes søkt hittil. Fra 2020 er kravene til hvert fjerde år (neste i 2020). spesialistsertifikatet automatisk oppfylt

I den siste perioden har unionen jobbet med når en har gjennomført den norske spesialistutdanningen i å etablere en ny strategisk plan. Den har organisasjonspsykologi. også videreført og styrket arbeidet med de S-NAC (tildelingskomite for det regionale psykologisammenslutningene EuroPsy spesialistsertifikat i arbeids Det er i tillegg organisert ulike workshops og organisasjonspsykologi) flere steder i verden for å bidra til utvikling Komiteen har bestått av Camilla Hanneli og utbredelse av psykologien som vitenskap. Batalden (leder), Henning Bang, Unionen er også aktiv i arbeidet med Elisabeth Østrem og Inger Djupskås. Fra revisjonen av diagnosesystemet ICD, og har høsten 2019 fratrer Camilla Batalden og dekket kostnadene WHO har for Øyvind Bjørnson kommer inn som ny leder.

ansettelsen av psykologen som er kommunikasjon om anvendt psykologi i alle koordinatoren for dette arbeidet. IUPsyS er land. Psykologforeningen har nære representert i WHO og i FN, samt i en rekke relasjoner til IAAP og deltar på andre vitenskapsfora i verden. verdenskongressen som avholdes hvert fjerde år. Hovedinntekten til Unionen kommer fra tidsskriftet den eier, samt donasjoner. American Psychological Association (APA) Medlemskontingenten utgjør ca ¼ av Psykologforeningen har alltid hatt en nær budsjettet. kontakt med APA. Psykologforeningen underskrev i 2010 en mer formalisert samarbeidsavtale (”Memorandum of European Association of Work and Understanding”) med APA. Organizational Psychology (EAWOP)

Foreningens mål er å fremme og støtte utvikling og anvendelse av arbeids- og APA har vært preget av etterdønningene organisasjonspsykologi i Europa og legge til etter skandalen med at de holdt hånden rette for samarbeid mellom forskere og over psykologer som deltok i tortur i USAs praktikere på dette feltet. hemmelige fengsler i «krigen mot terror». Store deler av de vi hadde samarbeidet med EAWOP-arbeidet organiseres gjennom over tid i organisasjonen har sluttet eller konferanser, tidsskrifter, sommerskoler, blitt byttet ut. Vi deltar på deres årlige smågruppe-møter, og workshops. Siden den kongresser med for å bygge relasjoner til de uformelle starten for over 25 år siden har som nå er i ledelsen, og har også i perioden EAWOP hatt en jevn vekst og har i dag mer vært på besøk der for å lære om hvordan de enn 1500 individuelle medlemmer og 30 jobber med digitalisering av utdanningene organisasjonsmedlemmer (constituents). de tilbyr. Psykologforeningen er medlem. EAWOP arrangerer en internasjonal kongress (Euro- pean Congress of Work and Organizational APA har ambisjon om å bidra til Psychology) hvert annet år. Norsk psykolog- internasjonalt samarbeid på tvers av den forening hadde arrangøransvaret i 2015 globaliserte psykologien, og har årlig hvor kongressen var lagt til Oslo. arrangementer på sin egen kongress og på Kongressen ble arrangert i Dublin i 2017 og i andre kongresser der de forsøker å samle Torino i 2019. organisasjoner om felles agendaer.

International Association of Applied APAs generalsekretær takket ja til å komme Psychology (IAAP) til landsmøtet i 2019, og han vil holde en tale om hvordan de jobber med dette og IAAP er er en internasjonal forening som har med påvirkning av samfunnet generelt. individuelle medlemmer fra hele verden. Medlemstallet varierer fra ca 700 til over 1500 fra mer enn 80 land. IAAPs formål er å fremme psykologisk vitenskap og praksis og legge til rette for samhandling og

Internasjonal deklarasjon om kompetanse

«International Declaration on Core Konferansen vil bli en arbeidskonferanse, lik Competences in Professional Psychology» den som ble avholdt i Stockholm, juli 2016, (The Declaration), ble utviklet av se Beretning til Landsmøtet 2016, med «International Project on Competence in inviterte deltagere som skal diskutere Psychology (IPCP)», ledet av Sverre L. forslag til den videre utvikling av The Nielsen. Den ble godkjent av International Declaration. Etter dette vil det bli etablert Union of Psychological Science (IUPsyS) og en ny arbeidsgruppe som arbeider videre International Association of Applied med prosjektet. Psychology (IAAP) i juli 2016. «The Declaration» og relevant The Declaration ble etterhvert oversatt til dokumentasjon fra prosjektet kan nedlastes flere språk, bl. a. Spansk, Portugisisk og fra Kinesisk, samtidig som den ble benyttet på http://www.psykologforeningen.no/forenin ulike vis i mange nasjonale sammenhenger, i gen/english/ipcp. forbindelse med utvikling av eller forslag til nasjonal regulering av profesjonen, eller som benchmarking av bestående International Test Commission (ITC) standarder. Dette førte til at lederne av de internasjonale organisasjonene (IUPsyS, Psykologforeningen er medlem. ITC IAAP, ITC og EFPA) gikk inn for at IPCP skulle arrangerer konferanse annet hvert år. NPF fortsette med en utvikling av The har vært representert på samtlige Declaration. Dermed fortsatte prosjektets konferanser de siste 20 årene. Sverre L. arbeidsgruppe sitt arbeid. Nielsen er kontaktperson.

Arbeidsgruppen består av kolleger fra USA, Canada, Colombia, UK, China, Syd-Afrika, Romania og New Zealand, med Sverre L. Nielsen, Norge, som leder. En referansegruppe følger arbeidet, og består av ca. 250 nasjonale og regionale representanter fra hele verden.

I forkant av den internasjonale kongressen, ICP 2020, i Praha, juli neste år, vil arbeidsgruppen sammen med Asssociation of State and Provincial Psychology Boards (ASPPB), (USA og Canada), arrangere en tredagers konferanse for å diskutere forslag til den videre utvikling av The Declaration.

EFPA-committees 2017 – 2019, Norwegian members:

Boards Active Corresponding

1. Board of Scientific Affairs Anders Hovland Andreas Høstmælingen

2. Board of Educational Affairs Eva Danielsen

3. Board of Ethics Nina Dalen Tove Beate Pedersen

4. Board of Promotion and Prevention Britt Randi H. Schjødt Aina Fraas Johansen

5. Board of Assessment Tanya Ryder Andreas Høstmælingen

6. Board of Human Rights & Psychology Kerstin Söderström 7. Board of Cultural and Ethnic Emine Kale Diversity

Standing Committees Active

1. SC on Psychology and Health Borrik Schjødt Siv Tove Engebråten

2. SC on Psychology in Education Sturla Helland Bjørnhild Stokvik

3. SC on Traffic Psychology

4. SC on Geropsychology Elisabeth Holck-Steen Siv Tove Engebråten

5. SC on Disaster, Crisis&Trauma psych. Heidi Wittrup Djup Anette Clausen

6. SC on Community Psychology Nicholas Carr (convenor) Borrik Schjødt

7. SC on Work & Org. Psych. (relaunch) Bjørn Lau

8. SC on Clinical Neuropsychology Erik Hessen

Task Forces Active

1. TF on e-Health Tine Nordgreen Svein Øverland

Psykologforeningens prisinstitutt

St. Olavs orden Følgende er tildelt denne i Psykologforeningen søker hvert år om å få landsmøteperioden: tildelt St. Olavs Orden for et av sine medlemmer. • Didrik Heggdal, 2017 Denne orden tildeles som belønning for • Jon Haug, 2018 utmerkede fortjenester for Norge og • Børge Mathiassen, 2019 menneskeheten.

Følgende er tildelt denne i Årets doktorgrad landsmøteperioden: Årets doktorgrad blir utdelt årlig på • Per Isdal, 2017 psykologikongressen Studiestedene • Arnstein Finset, 2018 (fremmet av nominerer, og foreningens forskningspolitiske • Nora Sveaass, 2019 utvalg kårer en vinner.

Æresmedlemmer Les om vinnerne under beretning fra På Landsmøtet i 2013 ble Geir Høstmark FORSKNINGSPOLITISK UTVALG Nielsen utnevnt til æresmedlem

Åse Gruda Skard- prisen Under den årlige psykologikongressen i Oslo Bjørn Christiansens minnepris deler Psykologforeningen ut Åse Gruda Skards Professor Bjørn Christiansens minnepris har pris for popularisering av psykologisk fra 1989 blitt utdelt årlig som en kunnskap. Følgende er tildelt denne i anerkjennelse for et betydningsfullt faglig landsmøteperioden: bidrag til Tidsskriftet. Juryen består av • Svein Øverland, 2017 sjefredaktør og fagredaktører, samt • Joakim Ebeltoft og Vilde Vollestad, 2018 Tidsskriftets redaksjonsråd. Prisen ble i • Dag Øystein Nordanger, 2019 perioden tildelt:

Psykologprisen Les om vinnerne under beretning fra I 2016 etablerte Psykologforeningen en pris TIDSSKRIFTET for praktisk psykologarbeid. Psykologprisen blir delt ut til én enkelt psykolog eller til en arbeidsgruppe/ virksomhet, hvor psykolog(er) har hatt en fremtredende rolle. Innsatsen skal være utenom det vanlige og verdt å fremheve som et eksempel på godt psykologarbeid. Prisen skal tildeles psykologer/virksomheter som i særlig grad viser hvordan praktisk bruk av psykologisk kunnskap kan komme folk til gode.

Kollegastøtteordningen

Psykologforeningens kollegastøtter gir Henvendelsene gjaldt i størst grad: kollegiale råd, ikke helsehjelp. Hver • etiske problemstillinger/dilemmaer lokalavdeling har sine kollegastøtter. De er • personlige problemer, som egen gratis for medlemmer og ingen får vite at fungering i jobben; får du oppsøker dem. arbeidsoppgaver eller ansvar som en Kollegastøtte brukes i situasjoner der det ikke har kompetanse til. personlige og faglige liv kan komme i krise. • Egen eller nær familiens Hvem er ikke fortvilet når ekteskapet sykdom/andre problemer i familien hangler, skilsmissen truer, eller allerede er som går utover konsentrasjonen på et faktum? Noen ganger møter en jobb vanskelige etiske dilemma. Eller når en er • jobbrelaterte problemer (uenighet rykende uenig med sjefen? Eller en er med leder, for stort ansvar, lite fullstendig opprådd på grunn av støtte i vanskelige saker og stort arbeidspresset, Eller en har fått en alvorlig produksjonspress. sykdom. Samarbeidsproblemer eller mobbing Når livets kriser går ut over jobben eller på arbeidsplassen) det har blitt tiltagende umulig i det • store forventninger til egen innsats i profesjonelle arbeidet, da er familien kombinert med kollegastøttene gode å ha. jobbkravene (tidsklemma).

Opplysninger om og retningslinjer for Kollegastøttene anbefalte i størst grad «Kollegastøtterordningen finnes på følgende: Psykologforeningens hjemmeside: • Oppsøke hjelp for psykiske lidelser https://www.psykologforeningen.no/medl • em/kollegastoette. Få sykmelding/gå til legen • Endre måten psykologen jobber Ordningen driftes og finansieres av den på/forstår seg selv på enkelte lokalavdeling som velger sine • Ta kontakt med leder, verneombud kollegastøtter. eller en kollega Vi har i dag 60 kollegastøtter fordelt på alle lokalavdelingene. Totalt 195 psykologer har tatt kontakt Det avholdes et årlig seminar for med kollegastøtteordningen i løpet av den kollegastøttene. Det uttrykkes tilfredshet siste landsmøteperioden. Herav ca. 75% med ordningen og klare anbefalinger at kvinner. De aller fleste psykologene har fra den bør videreføres i nåværende form. 1 til 4 samtaler med kollegastøtten.

Beretning fra sekretariatet Virksomhetsplanen tar utgangspunkt i Ved inngangen til landsmøteperioden hadde foreningens mål. For hver avdeling listes de sekretariatet 45 ansatte. Pr september 2019 har viktigste driftsoppgavene med tilhørende sekretariatet 47 ansatte. ressursallokering. Avdelingens prosjektoppgaver listes med ressursallokering, tidsplan og Organisering milepæler. Det utarbeides egne prosjektplaner Sekretariatet er organisert med fire for prosjektoppgaver på tvers av organisasjonen. linjefunksjoner med aktiviteter som er rettet mot oppnåelse av foreningens mål: Virksomhetsplanen er delt i driftsoppgaver og - Forhandlingsavdelingen arbeider for lønns- prosjekter. Løpende driftsoppgaver har nærmest og arbeidsbetingelser for medlemmene pr definisjon høy prioritet. Ingen av de gjennom forhandlinger, rådgivning og registrerte driftsoppgavene i noen avdeling kan opplæring stoppes uten at det får betydelige konsekvenser - Fagpolitisk avdeling tilrettelegger for (blant for omgivelsene. Det forholder seg annerledes annet) gjennom påvirkning av politiske for prosjektene som kjennetegnes ved at det er beslutninger, utbredelse og anvendelse av et avgrenset stykke arbeid som ønskes gjort i psykologisk fagkunnskap i samfunnet løpet av et visst tidsrom. Hvor mye det haster, - Utdanningsavdelingen arbeider, særlig vil derfor være avgjørende både for igang- gjennom spesialistutdanningen, for høy faglig settelse og for hvilke andre prosjekter som evt. og etisk standard blant medlemmene skal settes på vent eller skrinlegges. Mange av prosjektoppgavene har imidlertid også høy - Tidsskriftet formidler (blant annet) prioritet, så som hovedsatsingsområdet. psykologisk fagkunnskap

- Sekretariatet disponerer stabs- og Virksomhetsplanen er et styringsdokument i støttefunksjoner som understøtter løpende forandring. Fastsatte mål skal likevel linjeaktivitetene med tilstrebes oppnådd i løpet av planperioden. Det kommunikasjonsekspertise, medlemsservice, vil imidlertid være en rekke forhold som ikke er personal- og økonomiforvaltning og kjent eller på plass når planen legges frem for administrativ og teknisk støtte. politisk behandling. Det er et uttalt mål å sette av tid i beredskap til viktige saker som ikke kan Virksomhetsplan planlegges i forkant eller som er utenfor Sekretariatet har en hensiktsmessig organisering foreningens kontroll. Følgende fire aktiviteter la overfor Psykologforeningens hovedoppgaver. beslag på større ressurser enn planlagt: Generalsekretæren har totalansvar for • Sykehusstreiken i 2016 hadde en kostnad på sekretariatets virksomhet. Avdelingslederne har nær 3 mkr. Det er første gang i foreningens ansvar for driftsoppgaver og prosjekter historie at kostnadene til streik har vært i hjemmehørende i egen avdeling. Både for nærheten av dette beløpet. avdelingsvise prosjekter og prosjekter som • I 2017 ble det gitt juridisk bistand på ca kr involverer flere avdelinger er det utnevnt én 700 000 til et 50-talls studentmedlemmer ansvarlig prosjektleder. Virksomheten tilstreber å vise hvilke oppgaver den enkelte ansatte er fra ELTE-universitetet i Budapest. beskjeftiget med. Dette tjener tre hensyn: • I 2018 startet et digitaliseringsprosjekt i Grunnlag for optimal arbeidsdeling, grunnlag for sekretariatet. Hensikten er å forbedre arkiv- optimal ressursutnyttelse og tydeliggjøring av rutiner, medlemsregister og forvaltning av den enkeltes arbeidsoppgaver. En tydeliggjøring spesialistutdanningen. av den enkeltes arbeidsoppgaver er en • Ny nettside i Tidsskriftet, lansert høsten nødvendig forutsetning for prestasjonsvurdering 2018. og tilbakemelding, blant annet gjennom De følgende sidene viser avdelingsvise virksom- medarbeidersamtaler. hetsplaner og prosjektoversikt for 2019, som begge er representative for perioden.

Prioritet

Målkriterier

Merknader

Forhandlingsavdelingen

ihht prosjektplan ihht

Driftsoppgaver

Prosjektoppgaver

Rådgivning til kommunepsykologer til Rådgivning

Hovedsatsingsområdet

Fagligvedlikehold

Diverse uforutsette Diverse

Sekritær for Fagetiskråd for Sekritær

årsverk, i tillegg kommeradhoc-oppdrag tillegg i årsverk,

utskrivinger til TNPF og hjemeside, prognoser, etc utgjør alene ca 10% av et et av alene ca10% ogutgjør hjemeside, prognoser, TNPF etc til utskrivinger

Informasjon til medlemmer og andre. Medlemsstatistikk og tilhørende ogtilhørende medlemmerog andre.Medlemsstatistikk til Informasjon

Tillitsvalgtkurs, utvikling for tillitsvalgte for utvikling Tillitsvalgtkurs,

enkeltmedlemmer knyttet til deres arbeidsforhold til knyttet enkeltmedlemmer

Enkelthenvendelser (mail,tlf, etc) Oppfølgning av personalsaker av for Oppfølgning etc) (mail,tlf, Enkelthenvendelser

Studentfokus

Eksempelsamling ulike spesialistroller Eksempelsamling ulike

finansieringsordning, internkontrollsystem, Elektronisk samhandling. Elektronisk internkontrollsystem, finansieringsordning,

og lokale avtaler. Reformer i privatpraksis; Tilgjengelighet, Tilgjengelighet, privatpraksis; i Reformer ogavtaler. lokale

Oppfølging/utvikling av arbeidstidsbestemmelser og vaktordninger i sentrale sentrale i ogvaktordninger arbeidstidsbestemmelser av Oppfølging/utvikling

Deltakelse i forhandlings- og samarbeidsutvalg i Akademikerne. i ogsamarbeidsutvalg forhandlings- i Deltakelse

avtaleforhandlinger. Rådgivning/bistand i lokale lønns- og avtaleforhandlinger. ogavtaleforhandlinger. lønns- lokale i Rådgivning/bistand avtaleforhandlinger.

Forhandlinger. Forberedelser til og gjennomføring av sentrale lønns- og lønns- sentrale av oggjennomføring Forhandlinger.Forberedelser til

beslutninger. Koordinering. Prosedyrer i FERs saksbehandling FERs i Prosedyrer sikres. Koordinering. beslutninger.

Møter AU/SST/LM/LAU/ Avd.mm Service mot FER. Foreta/foregå Foreta/foregå FER. mot Service Avd.mm AU/SST/LM/LAU/ Møter

Ledelse, utover møter m.m. møter Ledelse,utover

10%

40%

30%

50%

30%

50%

20%

80%

100%

200%

260%

100%

Årsverk

Ressurser

CZ CZ

År

Alle

ALLE

2019

ALLE + vikar + ALLE EEE, PH,ALLE EEE,

SUM

Prioritet

Merknader

Utdanningsavdelingen

Forvaltning

Fagutvikling

Driftsoppgaver

Medlemsservice

Prosjektoppgaver

Kursvirksomheten

Lederlinje på profesjonsstudiet - bistå fagpolitisk avdeling fagpolitisk bistå Lederlinje - profesjonsstudiet på

Nye IKT-støtteststemer Nye

Besvare telefon, epost, informasjonsarbeid epost, allepå Fellesprogram telefon, webog Besvare

Kursadministrasjon for andreKursadministrasjon for

Administrasjon og planlegging av kursene planleggingog Administrasjon av

Utvikling og kvalitetssikring av kurs av kvalitetssikring og Utvikling

Oppfølging av EuroPsy og spesialsitsertifikat i arbeids- og org.psyk. arbeids-ogi spesialsitsertifikat og EuroPsy Oppfølgingav

Forvalte barnefaglig sakkyndighetsprogram og sakkyndighetsregister ogbarnefaglig sakkyndighetsprogram Forvalte

ankeutvalget, SST,AU ankeutvalget,

Sekretariatsstøtte og saksbehanding til fagtutvalg, SR, godkjenningsutvalget, godkjenningsutvalget, SR, saksbehandingogfagtutvalg, til Sekretariatsstøtte

Søknader om spesialistgodkjenning Søknader

Saksbehandle søknader om godkjenning av kurs fra eksterne fra kurs om godkjenningSaksbehandlesøknader av

Utvikling av spesialistutdanningen, veilederutdanningetc. av Utvikling

Møter: AU/SST/Fokus/Lederkonferanser Møter:

Lederoppgaver

ved å bidra til å sikre høystandardfaglig sikre påspesialistutdanningenå til bidraåved

Å arbeide for høy faglig og etisk standard forpsykologiskhøyogfagligetisk innen arbeide virksomhet Å

Hovedmål:

10 % 10

20 % 20

50 % 50

15 % 15

70 % 70

50 % 50

30 % 30

70 % 70

20 % 20

60 % 60

900 % 900

180 % 180

290 % 290

Årsverk

Ressurser

År

PAS

PAS PAS

PAS

SUM

ALLE

BS/ED

2019

RS/PAS

ED/LME/RS

BS/LME/ED/RS/

TH/SL/LKH/NKL

TH/SL/LKH/NKL ED/LME/PAS/BS LME/ED/PAS/BS

Prioritet

Tidsskriftet

Merknader

Administrativt/ organisering Administrativt/

da noeligger da Psykologforeningen på kontraktsarbeid +

Prosentandelenoverressurseneer iTidsskriftet, ansatt

journalistisk arbeid, SoMe, mm,

Implementering av de nye nettsidene i inkludert drift,

Administrativt/ organiseringAdministrativt/

Marked

markedsføring

Marked eget- prosjekt på nylansering, distribusjon og

Produksjon

Hente inn anbudHente inn leverandører påalternative trykk fra

Implementering av ny annonseflytstruktur

Vurdere leverandører alternative

Redaksjonelt

som NES for erstatning

Redaksjonelt. ansettes Ny journalist innen sommer 2019

Redaksjonelt

central mm central

Driftsoppgaver

Prosjektoppgaver

Tidsskriftet skal gjennom fagformidling gjennom skal fagformidling Tidsskriftet

for databaseinnleggingfor vitenskapeliger artikler, manuscript

Etablere editorial board, nye faglige medarbeidere, rutiner

Implementere nye nettsider

Administrasjon og + eksternt) møtevirksomhet (internt

Personalledelse, økonomistyring , admin.

Redaksjonsråd

Fakturering ogFakturering administrasjon: Fagpressen

Annonser – salg, oppfølging

Abonnement – salg, oppdatering og oppfølging

Webutleggelse

Trykkerikontakt Trykkerikontakt

Annonseproduksjon(web og papir)

Redaksjonell produksjon

Igangsetting nye 2019-2022 temanummer

Kommunevalg 2019

Kontakt ogKontakt oppfølging av eksterne bidragsytere

Billedseleksjon, omslag og bearbeidelse

Journalistisk arbeid + nyheter på nett

Manusinnhenting, - vurdering- Manusinnhenting, og -utvikling

til psykologers praksis og psykologifagets utvikling. psykologifagets og praksis til psykologers

psykologisk kunnskap når ut i samfunnet, og slik bidra islik og ut bidra samfunnet, når kunnskap psykologisk

bidra til standens faglige og etiske standard og tilog at faglige etiske tilog standard standens bidra

Hovedmål: Hovedmål:

40 %

20 %

40 % 40

35 % 35

745 %

40 % 40

25 % 25

10 % 10

15 % 15

25 % 25

10 % 10

15 % 15

70 % 70

20 % 20

40 % 40

70 % 70

30 % 30

100 % 100

140 % 140

Årsverk

Ressurser

År

SUM

2019

huset

BO, US BO,

US + støtte + US

KG, IH, KG,BO IH,

NS, ØH, POS ØH, NS,

BO, IH, POS, US POS, IH, BO,

BO, IH, KG, POS KG, IH, BO,

POS, redkasjonen POS,

NS, BO, ØH, IH, POS IH, ØH, BO, NS,

US + ressurser på husetpå ressurser + US

BO,NS,KG, ØH, POS, IH POS, ØH, BO,NS,KG,

BO, ØH, IH, NES, KG, POS KG, NES, IH, ØH, BO,

IH, POS, BO, NS,ØH, KG, US KG, NS,ØH, BO, POS, IH, BO, NS, AOH, ØH, POS, IH, KG IH, POS, ØH, AOH, NS, BO, IH, WE, POS, BO + ressurser på ressurser + BO POS, WE, IH,

Prioritet

Tidsplan / merknader / Tidsplan

Administrasjonsavdelingen

Indikatorer/ Merknader Indikatorer/

Planlegges

varsling)

Bedreinformasjonsdeling systematiskmer (togangs-

Akseptabelresponstid. servicegrad Høy

Effektiv bruk av arealene (9 ansatte på 6 kontorer) Effektiv6 arealene på av ansattebruk (9

Færre,mendriftssikrebedremer og

Innenjuli 2018

medl.kapital

Alltidvurdere kost/nytte, forvaltninggod av

Lønnskjøring 3 g/mnd.,overholde Lønnskjøring 3 tidsfrister

Øketilveksten

KPI:medlemmene benytter medl.fordelenesegav

Korrekt data og sikker og dataoverføringdata Korrekt

Mer selvbetjente Mer medlemmer -tilgang365

Korrekt data imedlemsregisteret data Korrekt

Svar på eposthenvendelser på Svar timer innen 24

registeringer

Rask respontidtelefon. Rask på medDagligajour

Interne(serviceSLA level agreement):

Driftsoppgaver

Prosjektoppgaver

At avdelingen er organisert slik at NPF oppnår sine mål. oppnår slik NPF at avdelingen er At organisert

Oppussingkjøkkenetav

Digitaliseringsprosjektet(Moderneeksternfagsystemer) ressurs(?) 50%

Medlemsstrategi

Identitetsprosjektet

Informasjonsarbeid

verneombud/Bygg/El/Lys/Varme/Luft/Møbler/Renhold)

(Brannøvelser/Vernerunder/Samarbeidsmøter medleder pers.for.av og

HMS- arbeid: HMS-

Personalhåndboken

Personalforvaltning,vernerunder, oppdageringfravær,HMS, av

Personaladministrasjon:

(Interninformasjon,Arkiv/Post, Rekvis, Profilart., Catering, kantinemat)

Internservice:

(Bygg/El/Lys/Varme/Luft/Møbler/Renhold/Vedlikehold)

Drift av lokaler av Drift

telefonanlegg/utstyr)

(IT infrastruktur, IT brukerutstyr,infrastruktur,Skrivere/kont.mask,(IT IT

IKT IKT

Kontoradministrasjon:

Utviklingvedlikehold og Internkontrollsystemav

Innkjøp,økonomi, rapportering

Økonomi,regnskap,lønn, fakturering

Økonomi, innkjøp, regnskap, og fakturering og regnskap, innkjøp, Økonomi,

Prisutdelinger,studentverving,

Medlemsfordeler:Storebrand og samarbeidmed DanskeBank

Korrespondansemedledere; medlemslisteruttrekkav stemmesedler og

Henv.Medlemmene til minsideøke minbruken sideav å for

Sørge for høy kvalitethøyforSørge medlemsregisteret: på

Saksbehandling(søknadernedsattkont.) om

Sentralbord og MedlemsserviceSentralbord og

Medlemsservice

forutsigbar gjennom bedre interninformasjon. gjennom bedre interninformasjon. forutsigbar

kompetanseheving på interne støttesystemer. Avdelingen bliskal mer støttesystemer. interne på kompetanseheving

Delmål: pådriver for en mer moderne virksomhet gjennom systematisk enDelmål: for gjennom mersystematisk moderne virksomhet pådriver

Hovedmål:

0 % 0

5 % 5

1 % 1

20 % 20

30 % 30

10 % 10

60 % 60

30 % 30

34 % 34

30 % 30

900 % 900

160 % 160

180 % 180

220 % 220

2019

Ressurser

Alle

LG/TD

LTG/SB

LTG/BS

LG/MTL

BÅG/TD

TG/SB/TD

LG/SB/MDH

LG/Ekstern PL LG/Ekstern

HKÅ/TG/MDH

MDH/MTL/HKÅ/TG Sum Ressurser

Prioritet

Målkriterier

Merknader

Generalsekretær med stab Generalsekretær

Har vært underprioritert Har vært

Driftsoppgaver

Prosjektoppgaver

tid blir ivaretatt blir tid

At virksomheten er organisert slik at NPF´s mål til enhver til mål NPF´s at erorganisertslik virksomheten At

Hovedmål:

Arendalsuka

Flere psykologer i psykologer ledelseFlere

Hovedsatsingsområdet

Oppfølging og rapportering av drifts- og prosjektoppgaver Oppfølging og rapportering

Samarbeid med Akademikerne med Samarbeid

Utvikling Utvikling og av oppfølging hjemmesiden

Sekretariat for pristildeling for og utmerkelser Sekretariat

Generell organisasjonsutviklingGenerell

Medlemsakvisisjon og medlemspleie

Henvendelser fra medlemmer, organisasjoner og publikum fra medlemmer, Henvendelser

Støtte til faglige interesseforeninger (NNF, FOSAP, FPPH, FPP, FIP) til FPP, fagligeFPPH, FOSAP, Støtte (NNF, interesseforeninger

Internasjonalt arbeid: EFPA, SAK, IYPsyS, IAAP, APA, ASPPB APA, IYPsyS, IAAP, SAK, EFPA, arbeid: Internasjonalt

Drift av Drift hjemmeside

Kommunikasjonsstøtte

Ledelse, og økonomistyring administrasjon

Styring og forvaltning av og sekretariatet forvaltning Styring

Sekretariat for norske deltagere i norske EFPA-organer for Sekretariat

Sekretariat for ledermøtet og personalmøtet ledermøtet for Sekretariat

lederkonferansen

FER, AFEK og Fondsstyret, samt politiske seminarer, ledersamlingsamt politiske og seminarer, og FER, Fondsstyret, AFEK

Sekretariat for LM, Sentralstyret, AU, Fokusmøtet, LK, presidentene, LK, presidentene, Fokusmøtet, AU, Sentralstyret, LM, for Sekretariat

5 5 %

2 2 %

5 5 %

2 2 %

5 5 %

2 2 %

4,2

10 10 %

15 15 %

60 60 %

12 12 %

20 20 %

420 % 420

120 % 120

100 % 100

Årsverk

Ressurser

År

SUM

2019

OT/SLN

OT/KBK

TSN/OT

SLN/GW

KBK/PH/ SLN/ OTSLN/ KBK/PH/OT

Status

Løpende oppfølging Løpende

Gjennomføres over 2 år over Gjennomføres

Prosjektbaseres Prosjektbaseres fra 2019

Etablert 2018 Etablert

Følges opp

Planlegges

Ihh til Ihh plan

Under etablering Under

under utarbeidelse under

Policydokument foreligger - Plan Policydokument

Ny tiltakslisteNy vurderes

Prosjektplan utarbeides Prosjektplan

Prosjektplan følges kontinuerlig Prosjektplan opp

SST

gruppe

Styrings-

TLH

ansv.

Politisk

ÅH

FAP

KBK

leder

CZ/ÅH

LTG/BS

Prosjekt-

PROSJEKTER 2019

Prosjekt ruspolitikk Prosjekt

oppfølging Ad-hoc-utvalget) oppfølging

Rekruttere og beholde psykologer i komm.(inkludert komm.(inkludert i beholde psykologer og Rekruttere

(Moderne fagsystemer) 50% ekstern ressursfagsystemer) ekstern 50% (Moderne

Digitaliseringsprosjektet

Medlemsrekruttering - etablering av rutiner

Identitetsprosjektet

Felles rammeplanerFelles for ogHelse- sos.fag-utdanningene

Arendalsuka 2019

Helsetilsynets oppfølging av psykisk helse i kommunen

Ny nettside i Tidsskriftet

Forskningspolitikk

Øke medlemsoppslutningen blant forskere

Lederlinje på profesjonsstudiet

Hovedsatsingsområde (Forebygging B&U)

A Pri.

Prosjekter i Landsmøteperioden

Arbeid med personvern og internkontroll

I juli 2018 trådte ny personopplysningslov i • Foreningen har utarbeidet nye kraft. Den er bygget på EUs personvernerklæring for nettsidene personvernforordning (GDPR - General • Det er utarbeidet protokoll (oversikt) Data Protection Regulation) erstatter for alle behandlingsaktiviteter personopplysningsloven og foreningen gjør. Protokollen skal personopplysningsforskriften fra 2000. oppdateres hver gang det skjer Forordningen medfører at alle som endringer. behandler (dvs oppbevarer, registrerer • Hver avdeling har gått igjennom rutiner osv) får nye plikter, og dette omfatter for oppbevaring og sletting av Psykologforeningens virksomhet. I denne medlemsinformasjon forbindelse ble det opprettet • Det er utarbeidet nye rutiner for personvernombud og ansvar ble fordelt i saksbehandling av fagetiske klagesaker ledergruppen. Det er gjort ulike tiltak slik at vi ikke lenger oppbevarer ovenfor medlemmer og internt i personopplysninger om andre enn foreningen for å sørge for at foreningen er sakens parter. GDPR – kompatible: • Arbeidet med risikoanalyse for • Det er utarbeidet veiledning til foreningens oppbevaring av privatpraktiserende med skriftlig personopplysninger har startet. informasjon og video • Det er foretatt en gjennomgang av alle • Det er utarbeidet veiledning til databehandler avtaler med våre tillitsvalgte og lokalavdelinger som er underleverandører/partnere. sendt ut og det er undervist om nye • Det er utarbeidet nye personvernregler på tillitsvalgtskurs. samtykkeerklæringer som alle • Personvernombudet har deltatt i to medlemmene er oppfordret til å svare ulike fora: GDPR forum for på. Akademikerforeningene og eget forum • Foreningen skal inngå samarbeid med personvernombudene i foreningene. TrinnVis som er et nettbasert styrings- • Det gis løpende rådgivning ovenfor og kvalitetssystem som hjelper det medlemmer knyttet til spørsmål om enkelte helsepersonell å organisere GDPR praksisen sin, og drive den i samsvar med lover og forskrifter • Det nye lovverket medfører at den • enkelte kan kreve innsyn i alle Foreningen har deltatt i personopplysningene foreningen har arbeidsgruppen som har jobbet med å lageret om vedkommende. I denne oppdatere Norm for forbindelse er de utarbeidet rutiner for informasjonssikkerhet i tråd med de innsyn og det er opprettet en egen nye personvernreglene. epost for personvernspørsmål fra medlemmer.

Digitaliseringsprosjektet

Bakgrunn Mål Digitaliseringsprosjektet er en portefølje Et overordnet mål er "Moderne av miniprosjekter som er igangsatt for å samhandlingsløsninger for mer effektiv modernisere arbeidsprosesser i saksbehandling", som blant annet skal gi foreningen. Flere mindre prosjekter er medlemmer og psykologer i spesialisering igangsatt for å gjøre organisasjonen rustet en bedre oversikt over eget til å innføre nye fagsystemer som utdanningsløp. medlemssystem, saksbehandlingssystem og kursadministrasjonssystem. Resultater Digitaliseringsgruppen er etablert for å ta i Prosjektgruppen har i perioden produsert bruk tilgjengelig funksjonalitet i Office 365 følgende resultater: gjennom innføring av Onenote, Teams og samhandlingsmuligheter i Sharepoint. • Digital Informasjonsskjerm Gruppen består av fem faste deltakere. • UPN-bytte; forenklet pålogging Digitaliseringsgruppe rapporterer til • Exchange Online-migrering for Ledergruppen. kalenderdeling • OneDrive for Business Situasjon • Innført OneNote (digital møtebok og Nye nettsider ble lansert på Landsmøtet delt notatbok) 2015. Med nye nettsider ble • Innført Teams i sekretariatet medlemsregisteret (CRM -system) • Migrert lokal filserver “G” til oppgradert og en rekke feil ble oppdaget “skyen”/Sharepoint. etter oppgraderingen. I perioden fra 2016 frem til i dag har vi jobbet med feilretting og besluttet minst mulig videreutvikling i dagens CRM-system. Vi vurderer ulike applikasjonsanskaffelser og systemutskiftninger. I 2018 engasjerte vi i den forbindelse ekstern konsulent for å bistå i utarbeidelse av en overordnet strategi for digitalisering. Arbeidet besto i kartlegging av prosesser og tilhørende behov for integrasjon av systemer, og et mål om mer effektiv samhandling internt og eksternt, med bedret prosesstyring. For å forberede sekretariatet på et større digitaliseringsprosjekt «moderne fagsystemer» er Digitaliseringsgruppen etablert for å øve de ansatte på å ta i bruk eksisterende funksjonalitet i Office 365.

Prosjekt organisajonspsykologi aktivitet i denne perioden. Det har ikke vært kontakt med Psykologiforbundet. En prosjektplan for organisasjons- • Flere organisasjonspsykologer er psykologi ble godkjent av AU i februar medlemmer av NPF: Økningen av 2011. Formålet med prosjektet var «å medlemmer som har spesialitet i gjøre NPF til en viktig aktør og medspiller i organisasjonspsykologi har vært det organisasjonspsykologiske feltet ved å marginal. Faktorer som kan virke i bidra til faglig utvikling, kvalitetssikring og positiv retning: profesjonalisering av organisasjons- 1) Fortsette med faglige seminarer og kurs psykologiske tjenester og tjenesteytere». med høy kvalitet. Delmål for prosjektet og resultater i 2) Den nye spesialistutdanningen i denne perioden: organisasjonspsykologi (etablert 2014) • Etablere et organisasjonspsykologisk har rekordstor søkning. Dette begynner nettverk med psykologer og mastere i å gi utslag i antall som fullfører organisasjonspsykologi: Det er pr i dag spesialiteten ca. 500 deltakere i nettverket. Noe over 3) Det nye EuroPsy-spesialistsertifikatet i 50 % er psykologer eller psykologer arbeids- og organisasjonspsykologi med spesialitet i (etablert vår 2016) vil automatisk organisasjonspsykologi, resten er kunne tildeles dem som har blitt mastere i organisasjonspsykologi. spesialister etter ny ordning, og vil • Organisasjonspsykologi på den årlige forhåpentligvis stimulere til å fullføre psykologikongressen: Det er nå årlig utdanningen. Dette slår for fullt ut etter minimum 2 symposier om 1. januar 2020 (overgangsordning organisasjonspsykologi levert av et av opphører). de fire universitetene på feltet (UiO, BI, UiB og NTNU) og Handelshøyskolen BI, eller av medlemmer av Fagutvalget i organisasjonspsykologi • Tilby faglige kurs/workshops: Det har i gjennomsnitt vært arrangert 2 årlige seminarer, godkjent som frie spesialistkurs, i organisasjonspsykologi med norske eller internasjonale kapasiteter. • Styrke kontakt med universitets og forskningsmiljøene på området: Det er etablert et godt samarbeid, spesielt med Universitetet i Bergen og med BI, de fremste på forskning og utdanningen på organisasjonsfeltet • Etablere kontakt og samarbeid med andre organisasjonspsykologiske miljøer: NOS har ikke hatt noen 43

Prosjektet Flere psykologer i ledelse og blitt konsultert ved behov. Fra 2016 har spesialrådgiver Per Atle Straumheim Oppdrag/mandat bidratt tett sammen med prosjektleder. Siden 2012 har «Flere psykologer i Resultater ledelse» vært drevet av Det ble utformet 8 ulike delmål med Psykologforeningens sekretariat på tilhørende strategi (se under). Delmålene oppdrag fra Sentralstyret. Prosjektet ble er blitt gradvis innfridd i tiden prosjektet begrunnet i at flere psykologer i ledende har pågått. I perioden er Sentralstyret posisjoner gir mulighet for profesjonsutvikling på minst tre nivåer: orientert 4 ganger. • Ledere påvirker arbeidsmetoder og 1)Innhente info, kartlegge omfang, terapeutisk innretning i den motivasjon, fremmende og hindrende kommunen, institusjonen og i momenter. Spørreundersøkelse i 2012 avdelinger de er ledere. blant yrkesaktive. Kartlegging av nivå, sektor, antall ledere, fremmende og • Helsetjenesten opplever en økende hemmende faktorer gir bedre grad av administrativ og politisk styring. beslutningsgrunnlag for mål med Embetsverket i statsforvaltningen og prosjektet. Gjennomført og avsluttet direktoratene er avgjørende premissleverandører for 2) Måltall for psykologer i PH, tjenesteutformingen i helsevesenet. Og helseadministrasjon og utenfor helsefeltet. i enda større grad for innretningen på Fastsette måltall for psykologledere i, over helseutdanningene. Psykologer er svakt og utenfor helsetjenesten. Utfordrende representert i forvaltningen til forskjell med klare avgrensinger, ulik praksis og fra for eksempel leger som dominerer konkret innhold som for eksempel ansvar- Hdir, HOD, Helsetilsynet, og myndighetsområder i Folkehelseinstituttet og stillingsbetegnelser. Det har vist seg Kunnskapssenteret. vanskelig å etablere en meningsfylt baseline for antall ledere. Ett annet • Det bør være et klart mål at psykologer problem er å identifisere en direkte tar ledelse også utenfor helsetjenesten årsakssammenheng mellom prosjektets eller helsebyråkratiet. Dette kan være aktiviteter og endring i antall ledere i de både i nasjonale og i internasjonale forskjellige rollene. Måltall er derfor ikke organisasjoner, i privat og offentlig fulgt opp videre i prosjektet. sektor. Flere psykologer i ledende posisjoner begrenses grovt sett av vilje 3)Etablert arenaer for psykologledere. til å rekruttere og vilje til å la seg Utforske og etablere nettverk og rekruttere. mentorordninger. Etablert årlig ledersamling. Samlingene er åpne for Prosjektet ble først ledet av psykologleder i alle sektorer, er godt generalsekretær Ole Tunold, fra 2013 av evaluert og får gradvis flere deltagere. spesialrådgiver Aina Fraas-Johansen. En Samlingene inngår i sekretariatets intern styringsgruppe har fulgt fremdrift årshjul. Facebook gruppen «Ledermøte» 44

etablert som nettverksarena, og er en del "Rekruttere og beholde av daglig drift. Ikke etablert kommunepsykologer". mentorordninger. 8)Psykologer som ledere generelt. 4)Innarbeide bevisstgjøring om ledelse i Markedsføring av psykologer som ledere studiet, ved alle lærerstedene. Dialog med ble koblet mot kvalitativt lærestedene, forsøke å stimulere til at forskningsprosjekt (Straumsheim, Moen & ledelse etableres som del av studiet, bruke Berglund 2017) om psykologlederes årlig møter med universitetene. Påvirker i forutsetninger for god ledelse. Ledelse og årlige møter ved universitetets det betydning for gode helse og undervisningsansvarlige. Inngår i omsorgstjenester formidles opp mot sekretariatets årshjul. beslutningstakere og medlemmer. Sekretariatet har et pågående arbeide 5)Etablert rutine for promotering av med utvikling av en kvalitetsbasert lederstillinger overfor psykologer. Rutiner ledelse. for identifisering av aktuelle stillinger, tipse og promotere. Utarbeide argumentasjonsliste for tillitsvalgte. Prosjektet «Flere psykologer i ledelse» var Argumentasjonsliste utarbeidet og berammet til å løpe ut i 2016, men har tatt oppdateres av forhandlingsavdelingen. lenger tid. De oppgavene som var planlagt Lederstillinger sendes månedlig til er nå gjennomført. Noen aktiviteter i medlemmer via nyhetsbrev. Inngår i opprinnelig plan viste seg mindre daglig drift. aktuelle/gjennomførbare (eks: måltall, 6)Landsdekkende mentorordninger, utvikle lederutviklingsprogrammer «Psyk meg opp kompetanseledelse med akademikerne) i ledelse» er et tilbud for alle og ble ikke prioritert. Prosjektet «Flere psykologledere i spesialisthelsetjenesten. psykologer i ledelse» ble avsluttet Lederutviklingsprogrammet drives nå av 30.5.2018 etter vedtak i Sentralstyret. Psykologforeningen alene, er Etablert aktivitet knyttet til ledelse landsdekkende og godt evaluert. Inngår i opprettholdes som en del av daglig drift. Nytt valgfritt program i sekretariatets driftsoppgaver. spesialistutdanningen, «Organisasjon og ledelse» ble etablert høsten 2016, og er godt evaluert. Inngår i daglig drift. 7)Psykologer som ledere i kommunene. Psykologforeningen har spilt inn ledelsesrelaterte tema på nettverkssamlinger for psykologer og NAPHAS årlig nettverkssamling for psykologer. Videreføres ved at det løftes inn i sekretariatets pågående prosjekt

Medlemsprosjektet

Situasjonsbilde Status Psykologforeningen har ingen akutte Hovedsammenslutningen Akademikerne har utfordringer på medlemssiden, med en samtidig igangsatt en studentsatsing, og det er relativt stabil medlemsmasse og årlig, jevn, verdt å merke seg at samtlige tilgang på nye medlemmer. medlemsforeninger rapporterer om felles Studentmedlemsskap er regelen, men erfaringer når det gjelder ansvarsuklarhet, for unntakene blir årlig litt flere. Vi ser også en liten oppmerksomhet osv. Enkelte foreninger liten tendens til noen flere utmeldinger enn er kommet lenger, og har avsatt til dels tidligere, og vi når dårlig fram til betydelige ressurser til medlemsverving. Det organisasjonspsykologer og forskere som for er mange som har erfaringer vi kan trekke på i ofte velger alternative medlemskap. det videre arbeidet. I tillegg opplever hele fagbevegelsen og samfunnet som sådan, en dreining fra et I påvente av satsingen i Akademikerne er vårt kollektivt til et individbasert arbeidsliv. Det er eget prosjekt blitt noe utsatt. et viktig element i dette mulige trusselbildet. Det er gjort en analyse av våre medlemskategorier, av ulike behov og ønsker, Mandat og har anbefalt at det blir satt av ressurser og Dette bakteppet, og erkjennelsen av at rett kompetanse med forankring i foreningen ikke har prioritert arbeidet med ledergruppen dersom forprosjektet skal medlemsverving godt nok, med til dels uklare forlenges til en medlemssatsing. Det er ansvarslinjer, begrunnet etableringen av forslått tre spor å forfølge: Medlemsprosjektet, et forprosjekt som har arbeidet etter følgende mandat. Prosjekt- 1. Et digitalt utviklingsprosjekt gruppen ble nedsatt med representanter fra 2. Et fornyelsesprosjekt, i tråd med ønsket om hver av sekretariatets fem avdelinger, ledet av å fremstå med en yngre og grønnere Administrasjonsavdelingen: identitet. Prosjektet skal munne ut i en begrunnet, 3. En kommunikasjonsplan – en strategi som strategisk og operasjonell plan. Det skal styrke beskriver hvem, hva og hvordan vi har og tar kontakt med medlemmene. rekrutteringen og forsterke lojaliteten blant Psykologforeningens medlemmer, og dermed Forslaget er lagt fram for Psykologforeningens sikre det livslange medlemskapet. ledergruppe (mai 2019). Mål Forprosjektet har hatt møter, og innhentet Psykologforeningen må være et selvfølgelig og inntrykk og synspunkter, fra naturlig førstevalg for psykologer og Medlemsundersøkelsen, Lokalavdelingene psykologistudenter, fordi foreningen er et (Berlin), SPU, andre fagforeninger i viktig redskap for sine medlemmer. Akademikergruppen, Danske Bank, osv. Psykologforeningens arbeid og tilbud til Det er nedsatt en koordineringsgruppe i medlemmer skal dekke hele det yrkesmessige Sekretariatet som skal ta ansvar for kontakt livsløpet til medlemmene, og dermed gi med SPU, vervekampanjene, og koordinering grunnlag for et livslangt medlemskap. mot studentrepresentantene på de ulike Foreningen skal være en tydelig og aktiv universitetene. Det er nedlagt arbeid i å profesjons- og fagforening, og en sentral og forbedre vervepakkene og andre tilbud til respektert aktør overfor arbeidsgivere og nyinnmeldte. Det er videre utarbeidet filmer internasjonale (gjennom EFPA), sentrale og og en Power Point til bruk i presentasjonen av lokale myndigheter. Psykologforeningen. Videre har Akademikerne Kort sagt handler medlemsprosjektet om å opprettet et selskap – Akademikerne Pluss – skissere et profesjonalisert arbeid med å som skal forhandle frem og tilby verve medlemmer til Norsk psykologforening. medlemsfordeler til alle medlemmer. 46

Rekruttere og beholde psykolog i kommunen

Psykologforeningen har i dialog med kommunen og deres ledere: Psykisk medlemmer og basert på kunnskap om helse og livskvalitet - psykologers tjenesteutvikling og befolkningens behov, arbeid med folkehelse i kommunene arbeidet for at psykologers kompetanse 14. og 15. november. 350 psykologer i lovfestes i kommunale tjenester, og tas i kommunale tjenester hvorav nærmere bruk i både folkehelsearbeid, i 100 ledere deltok. Temaet satte spor og forebyggende arbeid og i klinisk arbeid for ble drøftet videre i regionale å bidra til nødvendig psykisk helsehjelp. fagnettverk for psykologer i PP-tjenesten og kommunalt barnevern kommunen. inngår i dette arbeidet. Det legges vekt på - Foreslått at psykologfaglig/samfunns- å understøtte rekrutteringsfremmende psykologfaglig kompetanse skal tiltak (tilsette og beholde). forankres i folkehelseloven. Dette har - I juni 2017 vedtok Stortinget at regjeringen fulgt opp i kommunene må ha psykologisk Opptrappingsplan for barn og unges kompetanse tilknyttet helse- og psykiske helse (Prop.121 S (2018-2019)) omsorgstjenestene for å ivareta sitt - Psykologforeningen har etablert dialog ansvar for å tilby befolkningen med psykologer i Pedagogisk nødvendig helsehjelp. Lovkravet gjelder psykologisk tjeneste for å løfte behovet fra 2020 og peker på at psykologer for psykologisk kompetanse for å utgjør en kjernekompetanse enhver oppfylle PPTs oppdrag i kommune må ha knyttet til seg for å Opplæringsloven. Det er gjennomført kunne yte nødvendige og forsvarlige et rådslag med interesserte psykologer helse- og omsorgstjenester i henhold til våren 2019 samt høringsinnspill til: loven. (Prop. 71 L (2016–2017)) o Nordahl-utvalgets rapport - Dialog med kommuner i deres rekrutteringsarbeid, veilede nytilsatte o Stoltenbergutvalgets rapport psykologer i kommunale tjenester, (NOU 2019: 3 Nye sjanser – bedre delta i lokale nettverk for psykologer i læring — Kjønnsforskjeller i kommunen m.m skoleprestasjoner og utdanningsløp) - Det er etablert et årlig kurs «Innføringskurs for psykologer i o Ny stortingsmelding om tidlig kommunen» fra 2018. innsats og inkludering i barnehager og skoler (fremmes

- Oppfølging av tillitsvalgte i kommunen for stortinget høsten 2019). er styrket, blant annet gjennom 3 dagers seminarer 2 x i året siden 2017. - Det er etablert en dialog med Barne- ungdoms- og familiedirektoratet om

- I 2018 samarbeidet Psykologforeningen mulig etablering av modellforsøk med med NAPHA om nasjonal psykologer i kommunale nettverkskonferanse for psykologer i barnevernstjenester.

Arendalsuka

Norsk psykologforening har deltatt på Akademikernes og lokalavdelingen i Aust- Arendsalsuka hvert år i Agders arrangementer har også stått landsmøteperioden. Formålet har vært sentralt i Psykologforeningens synliggjøring av Psykologforeningen som tilstedeværelse under Arendalsuka. aktør, og delta i debatter eller arrangementer der vi har en naturlig stemme. Vi har også skrevet kronikker og gjort presseutspill i tilknytning til dette.

I perioden har vi deltatt i følgende debatter: 2017: Er avkriminalisering og legalisering fremtidens ruspolitikk? Videoprosjektet Arrangør: Fagrådet - Rusfeltets Sekretariatet har i perioden etablert et hovedorganisasjon, Tyrilistiftelsen videoprosjekt hvor det lages korte 2018: informasjonsvideoer om psykisk helse. - Framtidens pasient Siden prosjektets oppstart i 2015 er det Arrangør: Direktoratet for e-helse laget 53 videoer innenfor følgende områder: - Leve med

Arrangør: Den nasjonale Alliansen for helsepsykologi i somatikken • Hva kan psykologen hjelpe deg - Barn og unges psykiske helse - med? brukermedvirkning og samhandling • Psykiske lidelser i praksis Arrangør: Avdeling for barn og unges • Livsutfordringer psykiske helse i Agder (SSHF) • Arbeidsliv 2019: • Sakkyndighet - Psykologer i kommunen - hvordan kan de hjelpe barn og unge? • Andre psykologiske emner Arrangør: Norsk psykologforening Formålet med prosjektet er å nå frem til publikum med informasjon gjennom - Somatisk sykdom og psykisk helse. sosiale medier og våre nettsider. Hele mennesket hele livet. Hvem kan Prosjektet anses som en etablert satsning i støtte og hvordan? det videre arbeidet til sekretariatet. Arrangør: Den nasjonale Alliansen for helsepsykologi i somatikken

Rethos Psykologforeningen har i hele Kunnskapsdepartementet nedsatte en landsmøteperioden arbeidet med felles programgrupper for hver av Retningslinjer for Helse- og helseprofesjonene det skulle etableres sosialfagutdanningene (RETHOS). retningslinjer for, fra høsten 2017. I februar 2012 overleverte Programgruppene skulle bestå av Kunnskapsdepartementet Meld. St. 13 representanter fra utdanningene, (2011-2012) Utdanning for velferd – representanter fra relevante helse- og Samspill i praksis til Stortinget. Et sentralt velferdstjenester, studenter og eventuelle budskap i meldingen er at utdanning og andre aktører. Profesjonsforeningene var ikke aktuelle deltagere i forskning må fremskaffe kunnskap og kompetanse som er innrettet mot programgruppene. tjenestenes behov. Stortingsmeldingen trakk frem følgende begrunnelser for at de Psykologforeningen avga høringssvar i nåværende rammeplanene bør avvikles: 2017: • Helse- og velferdstjenestene har ikke https://www.psykologforeningen.no/cont god nok innflytelse på det faglige ent/download/48722/795600/version/1/fi innholdet i helse- og le/Forslag+til+forskrift+om+felles+ramme sosialfagutdanningene. plan+for+helse- • Tjenestene oppfatter utdanningene +og+sosialfagutdanninger.pdf som statiske. • Kompetansen til nyutdannede og i 2019: kandidater imøtekommer ikke i tilstrekkelig grad tjenestenes https://www.psykologforeningen.no/content/ download/53902/859435/version/1/file/Forsl forventninger og behov. ag+til+nasjonal+faglig+retningslinje+for+psyko • Rammeplanene vektlegger logutdanningen.pdf innsatsfaktorer, mens de siste årenes utvikling av høyere utdanning vektlegger resultater og kandidatenes sluttkompetanse.

Tidsskrift for Norsk psykologforening Tidsskrift for Norsk psykologforening er et Dette medfører også en økende mengde redaksjonelt uavhengig organ som styres unike saker (journalistikk, kommentarer, etter Fagpressens redaktørplakat, debatt, fagbidrag mm.) som publiseres pressens Vær Varsom-plakat og Lov om kun på nett, i tillegg til stoffet som redaksjonell fridom i media. Det gir parallellpubliseres på både nett og papir. Psykologtidsskriftet en selvstendig stilling Det betyr økt aktualitet, men også økt overfor eierne, Norsk psykologforening og arbeid for redaksjonens medarbeidere. Vi tidsskriftets styre, Sentralstyret i ser en utvikling hvor nett får en større Psykologforeningen. rolle i nyhetsdekningen og den løpende debatten. Samtidig er vi et tidsskrift, og Formål og målgruppe ønsker å beholde den roen som en Psykologtidsskriftets formål å bidra til at månedlig publikasjon gir til å utvikle saker psykologisk kunnskap når ut i samfunnet før de publiseres. (samfunnsmandat), bidra til standens faglige utvikling og etiske standard I tillegg til at det redaksjonelle stoffet (fagformidling), og dekke relevante distribueres via egne nettsider med sitt temaer for Psykologforeningens selvstendige produksjonsløp, vil også medlemmer (profesjonstidsskrift) – som stoffet distribueres via sosiale medier, per da også utgjør primærmålgruppen for i dag primært Facebook og Twitter, som tidsskriftet. I tillegg har man en klar oppdateres minst en gang daglig. intensjon om å nå ut til andre helse- og sosialarbeidere, mastere i psykologi, I perioden ble distribusjonsavtalen med lærere, politikere, journalister, Helthjem Mediapost for beslutningstagere osv. abonnementsdistribusjon sagt opp Psykologtidsskriftets innhold skal grunnet misnøye med reflektere Psykologforeningens til enhver leveringspunktlighet, og distribusjonen ble tid gjeldende formålsparagraf. Dette skjer tilbakeført til Posten. Nylig sa også gjennom blant annet vitenskapelige Interpress Narvesen opp sin artikler, reportasjer, fagformidling, debatt løssalgsdistribusjon av store deler av norsk og kommentarstoff. tidsskriftflora, deriblant Psykologtidsskriftet. Økonomisk har det liten betydning (snarere gir det en Aktiviteter i perioden 2016-2019 gevinst), men profileringsmessig er det et Redaksjonens primæroppgave er å tap. produsere og distribuere 12 årlige utgaver av Psykologtidsskriftet. I perioden er det Våren 2017 tok Kjersti Gulliksen over levert 36 utgaver med totalt rundt 3500 Peder Kjøs sin stilling som fagredaktør, sider. Av dette er rundt regnet 2700 sider mens Per Halvorsen tok over redaksjonelt stoff, mens rundt 800 sider er journalistrollen til Nina Strand sommeren annonser (i tillegg kommer det et 2019. Et nytt redaksjonsråd (redaksjonens betydelig antall nettannonser). rådgivende organ) ble etablert fra januar 2019. Catharina Wang og Marianne I perioden er også nye nettsider utviklet Hansen gikk ut, mens Joar Halvorsen og etablert (lansert desember 2018). fortsatte i sitt verv. Nye medlemmer er

Åshild Skogerbø, Astrid Weber og Ivar • Pris for beste artikkel 2018 – Kristoffer Iversen. Høilands artikkel «The Good Lives Model i behandling av personer dømt Andre redaksjonelle aktiviteter for seksuallovbrudd». Lanseringsseminar Det er avholdt flere seminarer i perioden: Temanummer • Lanseringsseminar for Det er utgitt følgende temanumre i temanummer om perioden: utviklingstraumer i forbindelse med Schizofrenidagene i Stavanger • Oktober 2017: «Utviklingstraumer.» november 2017. Gjesteredaktør Dag Nordanger • Lanseringsseminar for det første av • Juni 2018: «Psykoanalysen i dag: Fortid to temanummer om psykoanalysen i nåtid.» Gjesteredaktører Anders i dag på Nasjonalbiblioteket juni Landmark, Line Indrevoll Stänicke og 2018. Erik Stänicke.

Bjørn Christiansens minnepris • September 2018: «Psykoanalysen i dag: Arbeid med det irrasjonelle.» Professor Bjørn Christiansens minnepris Gjesteredaktører Anders Landmark, har fra 1989 blitt utdelt årlig som en Line Indrevoll Stänicke og Erik Stänicke. anerkjennelse for et betydningsfullt faglig bidrag til Tidsskriftet. Juryen består av sjefredaktør og fagredaktører, samt det Priser i perioden til enhver tid sittende redaksjonsrådet. • Tidsskriftforeningens pris for god faglig Prisen ble i perioden tildelt: formidling 2016: «På en utmerket måte klarer [Psykologtidsskriftet] å kommunisere • Pris for beste artikkel 2016 – Hallvard både til fagfellesskapet og en bredere Føllesdals artikkel «Er emosjonell offentlighet. Her klarer man å kombinere intelligens viktig i arbeidslivet?». solid fagkunnskap med godt språk.» • • Pris for beste artikkel 2017 – for første Tidsskriftforeningens pris for god design 2017: «Totalinntrykket er drivende gode gang i minneprisens historie ble prisen tekster og velvalgt visuell presentasjon. tildelt to selvstendige bidrag, som Tidsskrift for Norsk psykologforening er et begge viser hvordan behandlere kan fagtidsskrift med et stort potensial til å nå vurdere terapeutisk endring: Marit langt utover sitt engere fagmiljø.» Råbu og Hanne Haavinds artikkel «Hvor • Diplom i kategorien Fagpressens langt kom vi? Felles utforskning av journalistpris 2018 tildelt journalist Nina bedring i siste fase av psykoterapi» og Strand for saken «Ubehaget i Tomas Formo Langkaas, Sverre Urnes skilsmissekulturen». Johnsen, Kjersti Stenshorne, Cecilie Collin-Tiller og KariAnne R. Vrabel sin • Hederlig omtale Fagpressens forsidepris artikkel «Klinisk signifikans i praksis». 2019: For omslaget «Sykelig sunn» ved illustratør Åshild Irgens.

Fagetisk råd Rådet har hatt flere samarbeidsmøter med Ankeutvalget. Mandat

Fagetisk råd bistår og gir råd til medlemmer, I 2017 ble det påbegynt et revideringsarbeid foreningens styre, øvrige foreningsorganer og av de Etiske prinsipp for Nordiske psykologer. klienter/pasienter i fagetiske spørsmål. De nordiske foreninger har hatt tre møter der Fagetisk råd skal fremme psykologers EFPA sin modellkode har vært utgangspunkt fagetiske standard, og legge frem de forslag for denne revisjonen. Arbeidet er per i dag som det finner nødvendig for at den fagetiske fortsatt under arbeid, men såpass ferdig at standard opprettholdes på et høyest mulig NPF kanskje klarer å få den klar for beslutning nivå. Fagetisk råd behandler klager som til landsmøtet 2019. vedrører medlemmers fagetikk i forbindelse Rådet besluttet i mai 2019 å utarbeide med deres yrkesutøvelse som psykolog. Rådet informasjonsmateriell av sakkyndigrollen og kan også behandle klager hvor psykologer i psykologer i media. annen sammenheng opptrer i strid med god psykologskikk. Resultater (perioden 01.01.17 til 010.06.19) Medlemmer 1. Saksbehandling: • Svanhild Mellingen (leder) • Tatt i mot 120 henvendelser/saker (56 i 2017, 40 i 2018 og 34 pr 10.06.2019) • Maria Elisabeth Løvik Norheim (nestleder) • Åpnet 64 saker for kontradiksjon (21 i 2017, 28 i 2018 og 15 pr 10.06.2019) • Roar Solholm • Ferdigbehandlet 35 saker uten kontradiksjon • Vigdis Slotterøy (21 i 2017, 10 i 2018 og 4 pr 10.06.2019) • Gry Hamre • Det ble konkludert med brudd i 32 saker og • Espen Walstad ikke brudd i 59 saker. • Jon Rekstad • Øvrige saker er enten returnert da klager • Lisa Stokkeland ikke er part i saken, FER er ikke rett instans, saken er ikke anonymisert eller berører andre • Jørgen Flor områder enn psykologutøvelse, eller ikke ennå • Rolf Eriksen vurdert for åpning (nye saker) • Tove Beate Pedersen (sekretær 2017 • Tatt i mot 31 anker til vurdering (14 i 2017, og til mars 2018) 10 i 2018 og 7 pr 10.06 2019) • Ingvild Aubert (sekretær april 2018 og • Sendt 1 sak videre til tilsynsmyndighetene 2019) for en nærmere vurdering. Status 2. Saksmengde: Rådet har møte hver måned unntatt juli, og er I forrige landsmøteperiode var det iverksatt delt i to saksbehandlergrupper. Gruppe A har tiltak for å møte den store saksmengden. møte på formiddagen og gruppe B på Saksmengden ser ut til å ha blitt noe redusert i ettermiddagen, samt fellesmøte for begge denne perioden. Saker knyttet til sakkyndige grupper etter lunch. oppdrag etter barnevernloven og barnelova Rådet har i perioden arbeidet med følgende: utgjør den største klagegruppen. Dette er ofte Saksbehandling av innkomne klager, saker med svært mye informasjon, og deltakelse og innlegg på medlemsmøter, medfører mye arbeid for medlemmene av psykologforeningens videreutdanninger, FER. psykologkongressen og informasjon om FER til en annen fagforening.

Ankeutvalget for fagetiske brot i 5 saker, og frå brot til ikkje brot 2 av 35 klagesaker ferdig behandla saker i denne perioden. AFEK stadfesta FER sin koklusjon i 28 saker.

Medlemmer i AFEK i landsmøteperioden Klager på psykologuttaler, særleg som • Knut Dalen, leder sakkunnige i barnefordeling- og • Rune Raudeberg, nestleder barnevernssaker utgjer hovudtyngda av • Gry Stålsett klagene. Klager knytt til terapiforløp, • Helge Sølvberg diagnostikk, og kollegiale relasjonar utgjer eit • Ingolf Fosse lite mindretal. I fleire saker er det ei blanding • Gunnar Larsen av faglege og fagetiske tema som det vert • Sekretær: Tone S. Naglestad klaga på. Målet med utredning av sakene, Møte både i FER og AFEK, er å få innklaga psykolog 2017: 15.02, 10.05, 21.06, og 06.12. til å reflektere kring dei etiske punkta i klagen. 2018: 31.01, 21.03, 06.06 og 27.09 og 09.11. Ny personopplysningslov vart sett i verk 20.07.18, saman med EU si 2019: 23.01, 23.03, 12.06. Det vert arbeidd personvernforordning (GDPR). Ein konsekvens med førebuing og etterarbeid elektronisk av dette er at namn på tredjeperson i klage- mellom møta. Det har også vore møte mellom og ankesaker må anonymiserast viss ikkje FER, AFEK og sekretariatet i personen har gitt samtykke til bruk av fullt Psykologforeningen fem gonger. namn. Sakshandsaming Offentlegjering av vedtak Statistikkane gjeld fram til 01.07.19. Oversikt Vedtak i alle saker som er klaga inn til FER over saker, tema, og konklusjonane til FER og etter 01.01.16 blir publisert i anonymisert på AFEK går fram av tabellen. AFEK omgjorde Psykologforeningen sine websider.. konklusjonen i vesentleg grad, frå ikkje brot til

5. Vedtak 5.1 Fagetisk råd 5.1.1 Fagetisk råd skal fatte ett av følgende vedtak: 5.1.1.1 Klagen avvises pga formalfeil, jf reglementets pkt 4.1.2. 5.1.1.2 Brudd på de fagetiske prinsippene er ikke godtgjort. 5.1.1.3 Brudd på de fagetiske prinsippene er godtgjort. Innklaget psykolog gis kollegial veiledning.

5.2 Ankeutvalget 5.2.1 Ankeutvalget skal fatte ett av følgende vedtak: 5.2.1.1 Anken avvises pga formalfeil, jf reglementets pkt 4.2.2 5.2.1.2 Brudd på de fagetiske prinsippene er ikke godtgjort. 5.2.1.3 Brudd på de fagetiske prinsippene er godtgjort. 5.2.1.4 Brudd på de fagetiske prinsippene er godtgjort. Innklaget psykolog gis kollegial veiledning. 53

AFEK FER saksnr Tema FER AFEK saksnr konklusjon konklusjon

2016/06 04/15k Uttalelse som part i 5.1.1.2 5.2.1.3 barnefordelingssak 2016/13 41/15k Sakkunnig barnefordelingssak 5.1.1.2 5.2.1.3 2016/14 13/14k Sakkunnig barnefordelingssak 5.1.1.2 5.2.1.3 2016/15 29/15k Sakkunnig barnefordelingssak 5.1.1.2 5.2.1.2 2016/16 58/15k Behandling 5.1.1.2 5.2.1.2 2017/01 20/15k Sakkunnig barnefordelingssak 5.1.1.2 5.2.1.2 2017/02 20/16k Sakkunnig barnefordelingssak 5.1.1.2 5.2.1.2 2017/03 27/16k Nevropsykologsk u.s. 5.1.1.2 5.2.1.2 2017/04 06/16K Behandling 5.1.1.2 5.2.1.2 2017/05 32/16K Behandling 5.1.1.2 5.2.1.2 2017/06 16/16k Sakkunnig barnefordelingssak 5.1.1.2 5.2.1.2 2017/07 23/16k Sakkunnig barnefordelingssak 5.1.1.2 5.2.1.2 2017/08 08/17k Sakkunnig barnefordelingssak 5.1.1.2 5.2.1.2 2017/09 38/16k Sakkunnig barnefordelingssak 5.1.1.3 5.2.1.3 2017/10 36/17k Sakkunnig barnevern 5.1.1.2 5.2.1.2 2017/11 16/17k Sakkunnig barnevern 5.1.1.2 5.2.1.2 2017/12 37/16k Undersøkelsessak barnevern (vaksen) 5.1.1.3 5.2.1.3 2018/01 34/16 Klage på kollega 5.1.1.3 5.2.1.3 2018/02 31/17k Sakkunnig barnevern 5.1.1.2 5.2.1.2 2018/03 40/16k Behandling (journalføring) 5.1.1.2 5.2.1.2 2018/04 44/16k Sakkunnig barnefordelingssak 5.1.1.2 5.2.1.2 2018/05 05/17k Diagnostikk (militærpsykolog) 5.1.1.3 5.2.1.3 2018/06 32/17k Sakkunnig barnefordelingssak 5.1.1.2 5.2.1.2 2018/07 12/17k Behandling (journalføring) 5.1.1.2 5.2.1.3 2018/08 54/17k Behandling 5.1.1.2 5.2.1.2 2018/09 01/18k Sakkunnig barnefordelingssak 5.1.1.2 5.2.1.2 2018/10 04/18k Sakkunnig barefordelingssak 5.1.1.2 5.2.1.2 2018/11 34/17k Sakkunnig barnefordelingssak 5.1.1.2 5.2.1.3 2018/12 29/17k Sakkunnig barnevern 5.1.1.3 5.2.1.3 2019/01 13/17K Sakkunnig barnevern 5.1.1.2 FER ny behandling 2019/02 12/18k Sakkunnig barnevern 5.1.1.2 Ikkje ferdig 2019/03 29/18k Behandling 5.1.1.2 5.2.1.2 2019/04 34/18k Sakkunnig barnefordelingssak 5.1.1.2 5.2.1.2 2019/05 20/18k Sakkunnig barnevern 5.1.1.3 5.2.1.3 2019/06 13/18k Sakkunnig barnevern 5.1.1.3 5.2.1.2 2019/07 21/18k Sakkunnig barnefordelingssak 5.1.1.3 5.2.1.2 2019/08 05/19k Sakkunnig barnefordelingssak 5.1.1.2 5.2.1.2

Forskningspolitisk utvalg

Mandat Forskningspolitisk utvalg (FPU) er et • Drøftet FPUs fremtidige rolle og konsultativt utvalg under Sentralstyret sammensetning. Etablere en egen (SST). FPU utreder saker som ligger kongresskomité til å planlegge innenfor utvalgets område og komme med psykologikongressen. tilrådninger både med hensyn til prinsipielle synsmåter og konkrete tiltak. Utvalget skal selv ta initiativ til å bringe fram for SST saker som er av Resultater forskningspolitisk betydning for 1. Norsk Psykologikongress i 2016: I den foreningen. andres sted - omsorg for seg selv og FPU skal fremme forslag av andre forskningspolitisk karakter til Norsk 2. Norsk Psykologikongress i 2017: De psykologforenings handlingsprogram og nære ting sikre at Norsk psykologforening er à jour med hensyn til informasjon av 3. Norsk Psykologikongress i 2018: Vår forskningspolitisk betydning. indre verden

Medlemmer • Leder: Roger Hagen, NTNU Årets doktorgrad 2017: • Jens Thimm, UiT Kjell Tore Hovik: Executive control of • Hanne Weie Oddli, UiO cognition, emotion and behavior in • Elisabeth Flo, UiB children with Tourette’s Syndrome – A • Bernadette Christensen, NUBU two-year follow-up study. • Klara Øverland, Læringsmiljøsenteret, UiS Årets doktorgrad 2018: Beate Wold Hygen: « Individual differences in children’s social Situasjon / Status development. A gene by environment Utvalget har i perioden 2016-2019 hatt 7 (GXE) study» møter og arbeidet med følgende saksområder: Årets doktorgrad 2019: Kristin Østlie: « Listening to suicidal • Planlegge og gjennomføring av Norsk patients in psychotherapy: How Psykologikongress hvert år therapeutic relationships may expand patients’ prospects for living their lives»

Testpolitisk utvalg 2016-2019 Testpolitisk utvalg hadde per 30. juni 2019 Testpolitisk utvalg er et faglig ekspertråd i avholdt 7 møter: to møter i 2017, fire saker som primært omhandler psykologiske tester og møter i 2018 og 1 møter i 2019. kartleggingsverktøy. Det ppnevnes av og Ytterligere 1 møter er planlagt for 2019. rapporterer til Sentralstyret. TPUs arbeid i perioden fokuserte på to Medlemmene i TPU er psykologer som har satsningsområder: spisskompetanse på psykologiske tester og kartleggingsverktøy og forhold som 1. Kvalitetssikring av tester og hører inn under dette feltet. Utvalget kartleggingsverktøy dekker testkompetanse innen ulike Sekretariat og TPU har tidligere vært i fagområder. Administrasjonen i Norsk dialog med Helsedirektoratet om psykologforening stiller sekretær til kvalitetssikring av tester. I denne perioden disposisjon i utvalget. innvilget Helsedirektoratet midler til en ny TPU har følgende oppgaver: undersøkelse blant Psykologforeningens medlemmer for å kartlegge testbruk- og 1. Gi sentralstyret råd i saker innenfor sitt kvalitet. Mål med undersøkelsen er: ekspertiseområde a) å kartlegge hvilke tester/ 2. Forberede og spille inn saker av kartleggingsverktøy som er i bruk hos prinsipiell betydning eller som TPU psykologer vurderer som nødvendige å bringe inn for foreningens politiske ledelse. b) å gjøre en grovsortering av tester/ kartleggingsverktøy med tanke på 3. Innenfor foreningens politiske og mangler i forhold til rettigheter, administrative rammer, fungere som oversettelse, normering, reliabilitet og faglige eksperter i arbeid med validitet, samt tilgjengelighet testrelaterte saker. c) å rapportere tilbake til Sentralstyret oppnevnte den 27. april Helsedirektoratet om hovedfunn slik at 2017 et nytt testpolitisk utvalg for de kan vurdere utdeling av midler til landsmøte-perioden 2016-2019 med validerings-prosjekter for utvalgte følgende medlemmer: tester • Tanya Ryder (leder) Medlemsundersøkelsen ble utarbeidet i • Arne Holen (medlem siden 2011) høst/vinter 2017 og utsendt i mars 2018. • Charity van Delft (medlem siden 2014) Sekretariatet organiserte data fra over 1400 svar for analyse (ca. 30% svar). Med • Camilla Bärthel Flaaten (nytt medlem) de tilgjengelige midlene, var det mulig å • Linda Holte (nytt medlem) undersøke de 40 mest brukte testene. • Ole Bosnes (nytt medlem) Preliminære funn ble presentert for Helsedirektoratet i oktober 2018 og de

skulle undersøke mulighet for innvilgelse inklusjon av personlighetsmål og av ytterligere midler til publisering av ikke-kognitive ferdigheter som en resultatene i Tidsskriftet for Norsk del av de internasjonale PIAAC og psykologforening. PISA tester.

Tilbakemelding om prosjektmidler er • TPU leder har deltatt med forespeilet å foreligge nærmere sommer sekretariat på et samarbeidsmøte 2019. Beretning Testpolitisk utvalg 2016- med testforlaget Pearson. 2019 2. 2. Kvalitetssikring av testing i en • TPU har drøftet viktigheten av at flerkulturell kontekst fremtidig sammensetning av utvalget bør prioritere TPU opplever et behov for å gi psykologer representasjon fra et bredt utvalg av samlet informasjon om hvordan man kan fagområder innenfor psykologisk øke kvaliteten på testing med personer fra testing. Nevropsykologisk ulike bakgrunn. American Counseling kompetanse har vært sterkt Associations Standards for Multicultural representert i perioden, mens Assessment ble oversatt til norsk og vil bli organisasjonspsykologisk publisert på Norsk psykologforenings kompetanse ikke har vært nettside, med utfyllende kommentarer. representert. Annen aktivitet • Leder Tanya Ryder representerer

• Den norske oversettelsen av Psykologforeningen/TPU i European International Test Commissions Federation of Psychology retningslinjer for testbruk ble Associations Board of Assessment oppdatert i 2017 og publisert på (BoA). Psykologforeningens nettside. • Tanya Ryder deltok på BoAs møte i • TPU har fortløpende behandlet oktober 2018. TPU leder ga konkrete andre testrelaterte forespørsler som innspill til bl.a. EFPAs «Test review medlemmer og sekretariatet har model» og til EFPAs ønsket innspill på, bl.a. om informasjonsmateriell ut til personvern og hensiktsmessig allmennheten om psykologisk rapportering av testresultater. testing

• Det ble utarbeidet en uttalelse til Utdanningsforbundet som fraråder

Kvalitetsutvalget 2016 - 2019 Mandat Kvalitetsutvalget (KU) skal sørge for at Målet for Kvalitetsutvalgets arbeid 2017- Norsk Psykologforening kontinuerlig 2019 var å avklare grunnlagsspørsmål om arbeider med utvikling av god psykologer og behandling: Er det mulig å psykologfaglig tenkning og praksis. lage et «felles minste multiplum»? Kan dessuten KU hjelpe Psykologforeningen Ny leder for KU, visepresident for fag og med å gi omforente svar når profesjonspolitikk, vurderte at KUs myndighetene spør om råd? mandat er så omfattende (se utvidet mandat på nettsiden) at hun ønsket å bruke denne første perioden til å forsøke å Vi startet arbeidet med utgangspunkt i jobbe med ett grunnlagsspørsmål: Hva er følgende problemstilling: psykologisk behandling? Dette spørsmålet kom til fordi leder og fagsjef forsøkte å Hvis vi skal gi et råd til en psykolog der operasjonalisere hva «god psykologfaglig premisset er: tenkning og praksis» er. • Vi vet ingen ting om psykologen Vi inviterte derfor kjente • Vi vet ingenting om pasienten psykoterapiforskere som var ment å dekke • Hvordan vil du da råde at psykologen universitetene og teoretiske retninger (UiT går fram i samtale med pasienten? klarte ikke å stille), samt leder for en poliklinikk. Det har vært et svært fruktbart Resultater og interessant samarbeid hvor vi forsøkt å konkretisere store spørsmål. Som metode brukte leder flere prosesslederverktøy. I løpet av møtene Medlemmer: har vi diskutert oss fram til et slags minste • Heidi Svendsen Tessand (leder) felles multiplum for hva psykologisk • Helge Rønnestad (vara Hanne Weie behandling er. I skrivende stund er Oddli), UiO arbeidet ikke ferdigstilt. KU skal møtes i • Roger Hagen, NTNU september for å diskutere videre prosess. • Asle Hoffart (vara Sverre Urnes Arbeidet kan for eksempel danne Johnson), UiO/Modum utgangspunkt for videre kvalitetsarbeid i • Signe Stige, UiB Psykologforeningen generelt og KU • Lars Conrad Moe, UiS og BUPA spesielt. • Trine Waaktar (trakk seg i 2017)

• Fagsjef i Norsk Psykologforening • Sekretær: Aina Fraas Johansen Leder ønsker å takke KUs medlemmer for meget interessante diskusjoner og prosess. Kvalitetsutvalget hadde i landsmøteperioden totalt 9 enkeltmøter. I 2019 ble det også gjennomført 2 hele seminardager med middag.

Lønns‐ og arbeidsmarkedsutvalgets beretning Lønns‐ og arbeidsmarkedsutvalgets (LAU) beretning

Lønns‐ og arbeidsmarkedsutvalget (LAU) består per beretningstidspunkt av Rune Frøyland (leder av LAU og visepresident i Psykologforeningen), Ingvild Gregersen (Sentralstyret), Birgit Aanderaa og Bjarte Bønes Bruntveit (Spekter Helse), Inger Marie Andreassen (KS-området), Ingrid Grov Mannsverk (Oslo kommune), Bjørn Arne Øvrebø (Stat), og Grete Schau (privatpraktiserende). YPU og SPU har observatører i LAU. Det mangler på beretningstidspunktet representant fra Virke. Foreningens forhandlingsavdeling er sekretær og saksbehandlere for LAU. Leder av LAU/visepresident Rune Frøyland har sammen med de ansatte i forhandlingsavdelingen ledet foreningens forhandlingsarbeid overfor KS (tidligere Kommunenes Sentralforbund), Staten sentralt (offentlig ansatte), Virkeområdet, Oslo kommune og Helseforetakene sentralt. Forhandlingene vedrørende privatpraksis for avtalespesialistene føres med Staten ved Helsedepartementet og Finansdepartementet, samt med de Regionale helseforetakene vedrørende psykologer i privatpraksis (avtalespesialister). Forhandlingene ivaretas av Forhandlingsutvalget ledet av Rune Frøyland. Fra avtalespesialistene deltar Knut Follesø, Hilde Medgard og Grethe Schau. Fra foreningens sekretariat deltar Heidi Roald og Julius Okkenhaug.

HOVEDORGANISASJONEN AKADEMIKERNE- FORHANDLINGSORGANISERING Akademikerne har organisert sitt forhandlings‐ og tariffarbeid i fire forhandlingsutvalg for hvert sitt selvstendige tariffområde: Akademikerne‐Helse (sykehusene), Akademikerne‐Stat, Akademikerne‐ Kommune og Akademikerne-Oslo. Representanter for Psykologforeningen i Akademikernes forhandlingsutvalg er per beretningstidspunkt: Helse: assisterende forhandlingssjef Joakim Solhaug og spesialrådgiver Ellen Ekre Engh. Visepresident Rune Frøyland er leder av Akademikerne Helse. Kommune og Oslo: Forhandlingssjef Christian Zimmermann. Stat: spesialrådgiver Julius Okkenhaug, som også er nestleder i utvalget. Hanne Indregard Lind fra Sunnaas sykehus HF er en av to frikjøpte konserntillitsvalgte (KTV) for Akademikerne i Helse Sør-Øst (HSØ).

TILLITSVALGTAPPARAT OG OPPLÆRING Organiseringen av tillitsvalgtapparatet og opplæring baserer seg på den desentraliserte forhandlingsmodellen som styrer lønnsutviklingen for de fleste av Psykologforeningens medlemmer. På Helseforetakssektoren, Stat, KS og Virke‐områdene har foreningen godt fungerende og dyktige tillitsvalgte som lokalt forhandler den årlige lønnsveksten. For universitetene og forskningsmiljøer er det likevel forbedringspotensialer mht tillitsvalgtorganisering men alle universitetene har nå tillitsvalgte. Med den nye Hovedtariffavtalen og forhandlingsordningen i staten fra 2016 måtte tillitsvalgtordningen i staten skoleres og forsterkes. I kommuneområdet (KS) bærer tillitsvalgtorganiseringen preg av at det er små arbeidsplasser med en del mobilitet av psykologene. Det er en oppgave fremover å organisere støtten til de kommunale tillitsvalgte på en god måte. I beretningsperioden har det vært organisert to landsdekkende tariffkonferanser for kommunetillitsvalgte per år. Konferansene har det siste beretningsåret begynt å finne sin form. Formålet er å ha en stabil kjerne av kommunalt tillitsvalgte som bidrar i utvikling av lønnspolitikk for området og som bidrar til at vi får erfarne tillitsvalgte i kommuner. Etter hvert som psykologantallet i kommuner øker vil behovet for skolerte tillitsvalgte bli større. Lokalavdelingenes rolle er viktig i et samvirke med forhandlingsavdelingen. Lønnsutvikling i KS‐området baserer vi dels på sentral statistikk fra KS, men de siste årene også fra en kombinasjon av innsamlede data fra forhandlingene samt egne spørreundersøkelser til kommunalt ansatte medlemmer. Se senere.

I Oslo kommune er det nå lokale tillitsvalgte i alle bydeler og etater hvor det finnes psykologer etter aktiv rekrutteringsinnsats fra hovedtillitsvalgt spesielt i forbindelse med at det ble satt av penger til lokale forhandlinger i 2018. På privatpraksisfeltet fungerer tillitsvalgtarbeidet i samarbeidsutvalgene som er avtalt mellom Psykologforeningen og de regionale helseforetakene (RHF‐ene) godt. Psykologforeningens forhandlingsaktivitet er preget av konstruktiv samhandling mellom tillitsvalgte og sekretariatet, og godt samhold internt med stor arbeidsinnsats fra tillitsvalgte og med generelt gode resultater mht lønnsutvikling. Samarbeidet innad i Akademikerne fungerer godt.

Skolering av tillitsvalgte, lønnspolitiske konferanser og medlemsmøter Opplæring av tillitsvalgte har bestått av Grunnkurs I (to dager) og Grunnkurs II (tre dager) holdt hvert vår‐ og høsthalvår. Det siste beretningsåret har vi måttet arrangere et grunnkurs til per år (vinterkurset) på grunn av stor interesse og mange påmeldte. For de foretakstillitsvalgte (FTV) i sykehusene (helseforetakene) og forhandlingsdelegasjonene deres holdes det årlige vår‐ og høst‐konferanser. For tillitsvalgte i kommunal virksomhet er det årlige lokale dagskurs i regi av Akademikerne, i tillegg til Psykologforeningens to årlige tariffkonferanser. Ny hovedtillitsvalgt i Oslo har med bistand fra sekretariatet drevet mye opplæring av lokale tillitsvalgte og medlemmer. Statlige tillitsvalgte har i 2017, 2018 og 2019 deltatt på grunnkurs for tillitsvalgte (tre dager), forhandlingskurs (3 dager) og mer erfarne tillitsvalgte i staten har i 2018 og 2019 deltatt på workshop om kommunikasjon og påvirkningsarbeid (tre dager). Disse kursene arrangeres gjennom et samarbeid mellom Psykologforeningen og andre foreninger i Akademikerne stat. Akademikerne stat har i 2017, 2018 og 2019 arrangert omstillingskurs (3 dager) og i 2019 omstillingskurs for viderekomne (3 dager). Akademikerne stat har hvert år gjennomført regionale kurs for statlige tillitsvalgte (tariffkurs) rundt om i hele landet (1 dag). Tillitsvalgte i NAV har hvert år hatt egne samlinger/kurs (to dager). Det ble også arrangert en dagssamling for tillitsvalgte i universiteter og høgskoler i 2019. Erfarne tillitsvalgte fra alle tariffområdene har deltatt på årlige kompetansegivende forhandlingsprosesskurs i regi av NITO (tre samlinger på til sammen ti dager). Kurs og konferanser for tillitsvalgte gjennomføres med økonomi fra Opplærings‐ og Utviklingsfondene (OU‐ordningene) i Stat-, kommune‐ og Spekter‐områdene. Psykologforeningens egne utgifter fra driftsbudsjettet til opplæring av tillitsvalgte er små.

INFORMASJONSARBEID Forhandlingsavdelingens tidligere informasjonsspalter i foreningens tidsskrift, bl.a. ”spørrespalten” er erstattet av epost-medlemsbrevet "medlemsnytt", samt at informasjon finnes på www.psykologforeningen.no. Det er på hjemmesiden etablert omfattende informasjonssider om lønns‐ og arbeidsmarkedsvilkår, inkludert en samling juridiske artikler spesielt tilpasset psykologers arbeidssituasjoner.

ARBEIDSMARKED Arbeidsmarkedet for psykologer vurderes som godt sett på landsbasis. Det er fremdeles økning av psykologstillinger innenfor Helseforetakene, om enn noe mindre økning denne beretningsperioden enn forrige. Se tabeller og figurer under avsnittet om Helseforetak. Det er ikke rapportert arbeidsledighet blant psykologer. Arbeidsmarkedet er vanskeligst i universitetsbyene. Nyutdannete må her påregne både noen måneder som arbeidssøkende etter endt utdanning, samt noen år i vikariater og midlertidige ansettelser før fast ansettelse. Utenfor universitetsbyene er det ledige stillinger. I tråd med lovregulering av psykologer i kommunene er antall kommunale psykologstillinger økende i beretningsperioden med ca 30%. I 2010 var det 352 psykologårsverk registrert i kommunenes PAI-register , i 2015: 469 og i 2018: 598 årsverk. NB: 60

Psykologstillinger i Oslo er ikke med i disse tallene, også her har det vært kraftig vekst, og det er nå ansatt psykolog(er) i alle bydeler. Vi forventer fortsatt en økning av psykologstillinger i spesialisthelsetjenesten og psykologstillinger i kommunene i kommende landsmøteperiode. Vi skal imidlertid også ha oppmerksomhet på en stor økning av antall autoriserte psykologer: Nettoøkningen av psykologer, altså nye psykologer minus pensjoneringer, er betydelig større enn befolkningveksten i prosent. Hovedinnholdet i fremskrivningen av antall psykologer viser at vi i kommende femårsperiode vil ha en netto årlig tilvekst av psykologer på mellom 310 og 430. Den årlige tilveksten av nye psykologer består av opp til 334 som blir utdannet per år i Norge (økes i kommende år fra 302 til 334), samt om lag 110 utdannet i Norden (hovedsakelig Danmark). I tillegg er det stor usikkerhet rundt antall utdannede fra andre europeiske land, hovedsakelig fra England, Ungarn og Polen. Samlet vil det bli en økning fra omlag 420 nye per år i inneværende landsmøteperiode, til mellom 450 og 560 nye psykologer per år i neste periode. Det er imidlertid stor usikkerhet knyttet til fremskrivning av tallene. For 10 år siden, i 2009, sa våre prognoser at det i 2021 ville være 8760 psykologer. Dette tallet er nådd allerede, med 8860 psykologer per 1.1.2019. Våre siste prognoser for 10 år fremover, for 2030, er på ca 13800 psykologer, mens prognosen for 10 år siden sa 11000 psykologer i 2030. Profesjonen vokser altså enda raskere enn vi har antatt tidligere.

Nytt ift arbeidsmarked er en mulig økning av antall psykologer som søker seg ut av stillinger i spesialisthelsetjenesten og etablerer helprivate psykologpraksiser. Dette basert på rapporter fra medlemmer. Det vil bli vurdert egne måter å innhente aktuelle tall for dette i kommende landsmøteperiode. Rapporterte grunner for å søke seg ut av spesialisthelsetjenesten har vært at det er et sterkt økende arbeidspress og mindre tid til godt klientarbeid. Innføring av krav til reduserte ventetider og av pakkeforløp er beskrevet som medvirkende faktorer. Se bl.a. resultater fra spørreundersøkelse gjort av foreningen i mai-juni 2019. For nyutdannete psykologer fra 2012- og 2018-kullene er fordelingen på tariffområder av første psykologstilling som vist i figur:

n= 273 n=313

Vi ser ikke i disse tallene noen økning fra 2012 til 2018 i andel med førstestilling i privat virksomhet. Vi ser noe nedgang i andelen som går til spesialisthelse og tilsvarende økning i andelen som går til kommunale stillinger. Det er imidlertid en uforklart størrelse i økningen av «annet». I dette kan også være at det tar lengre tid å få seg sin første jobb, slik at flere av de yngste medlemmene i 2018 enn i 2012 ikke har rapportert noen ansettelse.

Totalmedlemsmassen av yrkesaktive fordeler seg som vist i neste figur.

N=5866 N=6980

Heller ikke for totalmedlemsmassen ser vi store bevegelser i andel medlemmer i ulike sektorer de siste landsmøteperiodene. Etablering av ulike typer privat psykologvirksomhet og et utradisjonelt psykologmarked er jobbskaping som gir nye åpninger i arbeidsmarkedet. Også innenfor det offentlige bør det være et potensiale for nye tilbud og stillinger i kommende år, bl.a. innen somatikk/helsepsykologi.

SPESIALISTHELSETJENESTE / HELSEFORETAK Arbeidsgiverforeningen Spekter. Spekters overenskomstområder 10 og 13, kalt «Spekter Helse»

Fra høsten 2005 har visepresident i psykologforeningen Rune Frøyland vært leder av Akademikerne helse. Forhandlingene mellom Akademikerne helse og Spekter var fra 2002 preget av betydelige konflikter inntil fremdrift av forhandlinger ble nedfelt i en egen avtale om forhandlingssystemet i desember 2007. Perioden med konflikter førte til Akademikerstreik i området Spekter‐10 (helseforetak) i januar 2007. Etter seks dagers streik fant partene selv en akseptabel løsning. I november 2008 var det Akademikerstreik i området Spekter‐4 (Lovisenberg). Etter 21 dagers streik fant partene selv frem til en løsning. I 2016 var det Akademikerkonflikt i sykehusområdet med fem ukers streik. Etter etterfølgende tvungen lønnsnemnd og arbeidsrettssak fikk Akademikerne igjennom sitt krav.

Spekter helse består av Spekters forhandlingsområder 10 som er helseforetakene og område 13 (tidligere område 4) der det er to sykehus med driftsavtale med RHFer: Lovisenberg Diakonale Sykehus og Martina Hansens Hospital. Forhandlingene på områdene 10 og 13 føres hver for seg men foregår samtidig. Psykologforeningen er del i avtalene i Spekterområdet via Akademikerne helse. Avtalene består av en sentral (nasjonal) del kalt A og A1, og en lokal del i hvert helseforetak, kalt B. I de nasjonale delene A og A1 finnes vesentlige rettigheter som de såkalte ”sosiale bestemmelser” om pensjon og full lønn under sykdom med mer. Det er vesentlig at dette er rettigheter som er nasjonalt avtalt og som er sikret av akademikerfellesskapet. All lønnsvekst for psykologer og bestemmelsene om arbeidstid, o.l. finnes i B‐delene og forhandles ved det enkelte helseforetak. Disse forhandlingene ivaretas av Psykologforeningens foretakstillitsvalgte (FTV) lokalt, med støtte fra forhandlingsavdelingen sentralt og av fellesskapet av alle FTV som har et aktivt informasjons‐ og diskusjonsforum via epostnettverk.

At avtalene om arbeidstid ikke er sentralt/nasjonalt avtalt innebærer noen utfordringer. Det er i dag ulik regulering av arbeidstidsordninger i helseforetakene, men de aller fleste har nå regulert normalarbeidstid mellom 7 og 17 mandag til fredag. Godtgjøringer for ubekvem arbeidstid ved helseforetakene varierer en del, men også her har det kommet på plass bedre reguleringer de siste årene ved enkelte av foretakene. Det at arbeidstidsordninger må ivaretas av lokale tillitsvalgte er ressurs‐ og kompetansekrevende. Det er også utfordrende for de foretakstillitsvalgte å følge med på hva slags arbeid som faktisk foregår utenfor vanlig dagarbeidstid ettersom arbeidsgiver en del steder bare iverksetter dette uten å drøfte innretning, vernebestemmelser eller avlønning med Psykologforeningen lokalt. Annen arbeidstid for psykologer enn ordinær dagarbeidstid er i økende grad blitt aktualisert i helseforetakene. Helsemyndigheter vil ha mer fleksible tjenester, ambulante akutt-team med utvidet åpningstid, noen steder 24/7, utvidet åpningstid på poliklinikker, kveldspoliklinikker for prosjekter som raskere tilbake og dugnader for å hindre fristbrudd. Dette utfordrer de avtalte arbeidstidsbestemmelsene da disse tradisjonelt er tilpasset psykologers dagarbeidstid‐standard. Det er derfor økende behov for å forhandle frem tilfredsstillende bestemmelser i B‐deler eller lokale særavtaler som regulerer annen plassering av arbeidstiden, gjennomsnittsberegning av arbeidstiden og godtgjøring for ubekvem arbeidstid, samt eventuell utvidelse av arbeidstiden med tilhørende godtgjørelser og vernebestemmelser i særskilte unntaksavtaler. Dette er krevende forhandlinger når nye arbeidstidsordninger skal kompenseres tilstrekkelig.

Lokale lønnsforhandlinger Forhandlingssystemet i Spekter med fullt ut lokal lønnsdannelse basert på foreningenes egen lønnsmasse er et system som akademikerorganisasjonene ønsker og som i Spekter er nedfelt i egen 63

avtale. Også i kommunene (KS‐området) og i Virke (private helseinstitusjoner) er det avtalt lokal lønnsdannelse, og i staten ble det gjennomslag for at det kun skal være lokale lønnsforhandlinger for Akademikerne fra 2016, men her likevel innen sentralt fastsatt ramme. Lokal lønnsdannelse og det lokale forhandlingssystemet gjør at Psykologforeningens tillitsvalgte får forhandle med arbeidsgiver alene om prosentvis lønnsøkning av psykologenes egen lønn og slipper å møte i større sammenhenger med mange andre organisasjoner der lønnsvekst skal deles mellom organisasjonene etter andre kriterier enn kompetanse og ansvar. I slike fellesforhandlinger med mange foreninger har historien vist at akademikergrupper kommer tapende ut. Det lokale forhandlingssystemet er ikke gitt en gang for alle. Det er sterke krefter som vil ha alle forhandlinger sentralisert igjen rundt et felles forhandlingsbord, for å kunne fordele lønnsøkning mellom ulike grupper etter andre kriterier enn hva vi ønsker. En av de største utfordringene for Psykologforeningens lønnspolitikk er å bidra til at det lokale forhandlingssystemet kan bestå og å unngå en re-sentralisering av lønnsfordelingen.

Forhandlingssystemet med fullt ut lokal lønnsfastsettelse for psykologer har medført store endringer for de lokale forhandlerne som nå har helhetsansvaret for lønnsforhandlingene. Opplæring, egne konferanser og tett oppfølging underveis i forhandlingene er en nødvendig og høyt prioritert oppgave for foreningen. Systemet med fullt ut lokale lønnsforhandlinger gir betydelige forhandlingsoppgaver, men også lønnsmessige muligheter ved at vi nå «eier» våre egne avtaler og vår egen avtaleøkonomi og forhandler uavhengig av kravene til andre fagforeninger. Dette gir frihet til å utvikle avtaler som er direkte tilpasset behovet for ansvar, fleksibilitet og variasjon som psykologer møtes med. Vi kan nå avtale gode ordninger for psykologers bidrag i arbeidslivet i direkte forhandlinger med arbeidsgiver. Det har gjort det mulig å finne en balanse mellom kollektive og individuelle elementer i avtaler og lønn. Uten et sterkt engasjement fra det lokale tillitsvalgtapparatet i foretakene hadde det ikke vært mulig å få denne omfattende omleggingen konstruktiv. I nær kontakt med forhandlingsavdelingen har de tillitsvalgte i helseforetakene lagt ned et enormt og særdeles godt arbeid for medlemmene.

Særavtale mellom Norsk psykologforening og Spekter Særavtalen som ble inngått våren 2002 har ikke vært reforhandlet i landsmøteperioden og er fortsatt gjeldende i sin originale form. Regulering av rettighet til etterutdanningspermisjon fire måneder hvert femte år ble krevd inn i særavtalen, men ikke imøtekommet i denne. Lokalt har etter hvert alle utenom ett foretakene laget egne særavtaler om permisjonsrettigheter. Også ved det siste foretaket som ikke har dette som rettighet er det slik at de som søker normalt får innvilget slik permisjon.

B‐overenskomstene B‐overenskomstene inngås i hvert helseforetak. Avtalene har for en stor del lik oppbygging, men avtalte rettigheter varierer, bl.a. er arbeidstid ulikt regulert. En del foretak har ulike lokale særavtaler som supplement til B‐overenskomstene. For eksempel utdanningspermisjon eller vaktordninger kan være regulert i en slik egen særavtale. Strukturen av overenskomst og særavtaler bestemmes bl.a. av de løsningsmulighetene som gis i det enkelte foretak. Fastsetting av «stillingsstruktur» og lønn skjer ulikt i foretakene. Alle har valgt å regulere minstelønnssatser for psykolog. De fleste har også en regulering av minstelønn med ulike typer kvalifiseringsopprykk bl.a. i forhold til antall år som er gjennomført av spesialisering (f.eks. A, B og C nivåer). Enkelte foretak har ett minstelønnsnivå og i tillegg særskilte kompetanse- eller funksjonstillegg. Høy minstelønnsregulering for spesialister og spesialistlønn generelt har hittil blitt prioritert lokalt i alle oppgjørene som har vært i helseforetak. Per i dag har vi en automatisk plassering av psykolog i spesialiststilling og på spesialistlønn når spesialitet er oppnådd. Dette har ført til et stort driv for yngre psykologer til å bli spesialister. Lønnsveksten i årene med helseforetak er generelt sett bedre for psykologer enn hva som var tilfelle i det tidligere forvaltningsnivået (fylkeskommuner, KS‐området, Oslo kommune og statlig sektor). 64

Bl.a. er det nå selvfølgelig at psykologgruppene skal ha prosentvis justering av sin egen lønnsmasse og ikke kun sentralt avtalte nasjonale kronetillegg. Dette har gitt en bedret forhandlingsøkonomi til bl.a. å nivåjustere psykologstillinger etter kompetanse, ansvar og funksjon. Men nivået for psykologer i lederstillinger i sykehusene er altfor lavt. Dette fører til at psykologer i for liten grad søker ledelse, og lederstillinger besettes av personell med betydelig svakere helsefaglig kompetanse. Psykologforeningen har tidligere hatt et samarbeid med Helse Sør‐Øst RHF om opplæring av psykologer i første del av sin lederkarriere: ”Psyk meg opp i ledelse”. RHF`et har dessverre trukket seg ut av dette opplegget, men Psykologforeningen driver fortsatt tilbudet, som nå kan benyttes av psykologledere fra alle helseregionene.

Lønnsoppgjørene i landsmøteperioden (2017, 2018 og 2019) har kommet i etterkant av streikekonflikten i 2016. Forhandlingsklimaet i oppgjørene har generelt vært beskrevet som godt. Det har vært færre lokale uenighetsprotokoller enn tidligere. Resultatene på landsbasis har vært så godt som identisk med resultatene i "frontfaget" og det øvrige offentlige oppgjøret; henholdsvis 2,4%, 2,8% og 3,2%

Fordelingen av økonomien skjer lokalt. Vi ser av oppgjørene at det er ulike prosentvis fordeling til spesialister og til ikke-spesialister ut fra lokale prioriteringer. Spesialistene har årlig større lønnsvekst enn ikke‐spesialistene. Det er også ulike løsninger i helseforetakene for hvor mye av pengene som brukes til henholdsvis generelle tillegg, til minstelønnsendringer, til ulike funksjonstillegg, og som økonomi avsatt til individuelle tillegg. I 2015 var gjennomsnittlig lønnsforskjell mellom psykolog og spesialist i underkant av 200.000. I 2019 er lønnsforskjellen 230.000. Ikke‐spesialistene har økt gjennomsnittlig lønn i perioden 2005-2019 fra 365.000 til 569.000, en økning på 56 %. Spesialistens snittlønn har i samme periode økt fra 450.000 til 801.000 en økning på 78 %. Økningen i norsk snittlønn (tall fra SSB) er på om lag 60 % i samme periode. Forskjellen i lønnsvekst mellom ikke‐spesialister og spesialister er en villet politikk i foreningen og legger til rette for en gunstig lønns-og karriereutvikling der høy livsløpslønn er prioritert. Lønnsveksten for ikke‐spesialister har ikke fulgt utviklingen i norsk snitt og er underregulert ift norsk snitt med om lag 0,35% årlig som snitt på landsbasis. Dette har flere forklaringer enn kun foreningens prioriteringer, bl.a. er det blitt flere nyutdannete på minstelønn og lavere andel ikke-spesialister med lang erfaring, begge deler drar snittlønnsnivået for ikke-spesialister nedover. Sett i forhold til norsk snittlønnsvekst har spesialistene hatt vesentlig større merøkning (18 %) enn psykologlønningene har hatt mindreøkning (-4 %). Vi har et lønnssystem som gir automatisk spesialistlønn ved oppnådd spesialitet. Dette er relativt unikt og gir et betydelig automatisk lønnshopp ved spesialisering og en høyere lønn over flere år ettersom tid for oppnådd spesialitet, i gjennomsnitt, er 7,3 år. For kvinner 7,6 år og for menn 6,8 år (basert på oppnådd spesialisering siste 20 år og nyere spesialiteter). Dette er vesentlig raskere enn i 2016 da gjennomsnittet var 8,8 år (kvinner: 8,9 år og menn: 8,7 år). Det er rapportert noe "flaskehalser" nå innenfor enkelte spesialiteter og enkelte geografiske områder ift å få nødvendige stillinger for spesialistpraksis. Dette må observeres fremover. Helhetsvurderingen er at lønnspolitikken i helseforetakene er vellykket.

Arbeidsgiverforeningen Spekter, Spekters overenskomstområder 1 til 3, og 5 til 9. (Såkalt Spekter "tradisjonell") Virksomheter som Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus, Studentsamskipnaden i Bergen, NUBU og Nasjonalt kunnskapssenter for vold og traumatisk stress AS er organisert innenfor disse overenskomstområdene i Spekter. Det gjelder totalt 112 medlemmer. Partsforhold og forhandlingsrett har vi gjennom medlemskap i forhandlingssammenslutningen «SAN» (samarbeid av akademikerforeninger) og vi har B‐overenskomster for 7 virksomheter i 65

overenskomstområde 9, som dekker ca. 90 % av våre medlemmer i området. Forhandlingene er etter samme modell som i Spekter Helse: Både avtaletekst og lønn forhandles lokalt. Det er færre sosiale rettigheter som er sikret gjennom felles avtale i dette området, blant annet er pensjonsordning et lokalt anliggende. Psykologforeningen oppnår jevnt over økonomiske rammer på linje med resten av offentlig sektor i de lokale forhandlingene i områdene.

STATENS TARIFFORHANDLINGER I statlig sektor føres alle de sentrale forhandlingene av Akademikerne stat. Psykologforeningen har ikke selvstendig forhandlingsrett. Ved lokale forhandlinger i staten har Norsk psykologforening såkaltavledet forhandlingsrett fra Akademikerne, og rett til å forhandle selv på egne medlemmers vegne. Lønnsforhandlinger i staten skjer sentralt i fellesforhandlinger med de øvrige Hovedsammenslutningene. Fra 2016 har Akademikerne fått gjennomslag for økt lokal lønnsdannelse i det statlige området: Rammen fastsettes sentralt som gjeldende for alle ansatte, men Akademikernes lønnsoppgjør fordeles i sin helhet lokalt og går i sin helhet til Akademikernes medlemmer.

Mellomoppgjør 2017 I hovedoppgjøret i 2016 fikk Akademikerne en egen hovedtariffavtale med staten og laget i tillegg en felles protokolltilførsel om å fortsette en modernisering av lønns- og forhandlingssystemet. Dette åpnet for også tekstlige endringer i mellomoppgjøret i 2017. Det viktigste endringene som ble gjennomført i 2017 var å fjerne lønnstabellen (inkl. alle lønnstrinn og referanser til lønnstrinn). I tillegg ble det mer lokalt handlingsrom ved at all økonomi ble fordelt lokalt og vi fikk presisert muligheten for bruk av arbeidstitler, ikke kun stillingskoder. Økonomisk fikk man i staten frontfagsrammen. Pga. stort overheng fra 2016 ble virkningsdato satt 1. oktober slik at man fikk en viss størrelse på den lokale potten.

Hovedoppgjør 2018 I hovedoppgjøret i 2018 fortsatte moderniseringen av hovedtariffavtalen. Den største endringen var at alle de 39 lønnsrammene (inkl. alle alternativene innenfor rammene) ble erstattet med en lønnsstige. Den nye lønnsstigen innebærer en årlig økning på 1,1 % i 10 år fra man tiltrådte stillingen. Denne lønnsstigen tar dermed ikke lenger utgangspunkt i total ansiennitet, kun ansiennitet i stillingen. Stipendiater ble ivaretatt særskilt ved å ha en lønnsstige som tilsvarer 3,0 % årlig i 4 år. I tillegg fjernet man alle minstelønnene tilknyttet stillingskoder. For psykologer var det også bra at alle psykologkodene ble gjort gjennomgående, dvs. at de kan benyttes i hele staten. Tidligere tilhørte psykologkodene Helse- om omsorgsdepartementet. Økonomisk fikk man også i staten frontfagsrammen. Oppgjøret var i mekling før det ble enighet.

Mellomoppgjør 2019 Mellomoppgjøret i 2019 ble mer preget av pensjon enn man forutså. Uenighet og stillstand i forhandlingene gjorde at også dette oppgjøret gikk til riksmekleren. Her var det to punkter som var problematiske; avtalefestet pensjon (AFP) og pensjonsgivende variable tillegg. Avtalefestet pensjon (AFP) Til forskjell fra offentlig tjenestepensjon som er lovfestet er avtalefestet pensjon (AFP), som navnet tilsier, fastsatt i en avtale (hovedtariffavtalen). Avtalefestet pensjon gir ansatte på visse vilkår anledning til å gå av med pensjon når man er 62 år. De som er født i 1963 eller senere kan tidligst gå av med AFP (ved 62 år) i 1. januar 2025. Pensjonsavtalen av 3. mars 2018 har imidlertid som vilkår at disse må ha jobbet minst 3 av de siste 5 årene i en virksomhet med offentlig AFP. Dermed var det viktig å få avtalefestet ny AFP-ordning før 1. januar 2020. Resultatet av meklingen var at vi fikk ny AFP-ordning tariffestet.

Pensjonsgivende variable tillegg For de som har pensjonsgivende variable tillegg har det i staten vært en begrensning i hva som faktisk er pensjonsgivende ved at tillegg under kr 6.400,- og over 66.000,- per år ikke har vært pensjonsgivende likevel. Måten man beregner pensjonen på i ny ordning gjør at slike tillegg får større betydning. Psykologforeningen og Akademikerne har som prinsipp at all lønn bør være pensjonsgivende. Resultatet av meklingen ble at begrensningene ble fjernet og at alle pensjonsgivende variable tillegg nå er pensjonsgivende (gjelder ikke overtid og variable tillegg som ikke er pensjonsgivende). Dette gir en kostnad på 0,1 % i lønnsoppgjøret i 2020. Økonomisk fikk man i staten frontfagsrammen.

KOMMUNAL SEKTOR ‐ KS Forhandlingsarbeidet på kommunal sektor, med KS (tidligere Kommunenes Sentralforbund) er organisert gjennom Akademikerne kommune. Etter 2002 forhandles all lønn for psykologer i kommunene lokalt, som i helseforetakene.

Utvikling av antall stillinger, lønn m.m i KS fra 2000 til 2018 (NB!: KS er eksklusive Oslo) Tabell: Stillingskode 8470 Psykolog i KS-området fordelt på kjønn og lønn over år. Kilde: Kommunenes PAI-register. Antall Gj.snitt års Antall Gj.snitt års Antall Gj.snitt års Faktisk kvinner lønn kv. menn lønn menn årsverk lønn totalt lønnsvekst (personer) (personer) totalt fra året før 2000 315.000 328.000 2002 235 (60%) 335.000 152 (40%) 355.000 348.000 +4,9 % 2003 240 (64%) 349.000 134 (36%) 380.000 360.000 +3,7 % 2004 282 (69%) 356.000 127 (31%) 384.000 361 362.000 +3% 2005 287 (69%) 367.000 130 (31%) 392.000 356 373.000 +2,9% 2006 297 (68%) 386.000 143 (32%) 406.000 371 391.000 +4,9% 2007 288 (66%) 411.000 148 (34%) 433.000 373 433.000 +6,6% 2008 263 (73%) 443.000 99 (27%) 465.000 315 465.000 +8,3% 2009 290 (75%) 461.000 94 (25%) 486.000 338 470.000 +4,4% 2010 321 (78%) 479.000 91 (22%) - 353 489.000 +3,9% 2011 324 (75%) 504.000 107 (25%) - 388 514.000 +5,4% 2012 352 (76%) 526.000 109 (24%) 565.000 411 535.000 +4,1% 2013 - 546.000 - 588.000 388 552.000 +4% 2014 - 570.000 - 603.000 426 577.000 +4,1% 2015 410 (79%) 584.000 110 (21%) 624.000 469 593.000 +2,4% 2016 454 (77%) 602.000 136 (23%) 631.000 543 608.000 +2,7% 2017 479 (78%) 621.600 136 (22%) 648.000 561 628.000 +3% 2018 533 (81%) 643.000 127 (19%) 677.000 598 650.000 +3,5%

Det har ikke skjedd endringer i lønnsoppgjørene sentralt i perioden som påvirker psykologlønn vesentlig, ettersom det kun er lokale forhandlinger om våre medlemmers lønn i kommunesektoren. Det har vist seg vanskelig å få inn rapporteringer fra de lokale forhandlingene på kommunesektoren, men vi får stadig bedre data også fra dette området. Faktisk lønnsvekst i kommunenes landsdekkende statistikk vises til høyre i tabell over. For siste tre år, 2016-2018 har snittlønnen økt med 9,2%. Frontfagets og statens forhandlingsrammer har i samme periode vært på 7,6%. Det viser at psykologers snittlønn i kommunesektoren øker mer enn de offentlige forhandlingsrammene. For siste tiårsperiode er veksten i psykologenes snittlønn 37,5%, mens statens forhandlingsrammer har 67

vært på 33%. Vår konklusjon er at det lokale forhandlingssystemet i kommunesektoren er positivt for foreningens medlemmer. Våre spørreundersøkelser til medlemmer om lønn viser i 2019 før lønnsoppgjøret at gjennomsnittslønn på landsbasis ligger høyere for psykolog i kommuneområdet enn i sykehusområdet, mens det for spesialister er lavere lønn enn i helseforetakene: Psykolog i kommune 602.400 og psykolog i helse 552.000, mens spesialist i kommune har 748.000 og spesialist i helse har 775.000, dette som nasjonale gjennomsnittstall. Avtaleverket i kommunene må videreutvikles i årene fremover. I tillegg til forhandlingsprotokoller om lønn, må vi i kommuner forhandle frem rettigheter som doktorgradstillegg, lønnsnivåer for studenter i KS-virksomheter, rett til spesialistpermisjon, m.m. Flere psykologer i kommuner har f.eks rett til studiepermisjon, 18% av spesialistene i KS oppgir at de har dette, men det er i stor grad personlige ordninger som er gitt ved ansettelser. Videreutvikling av lokale tariffavtaler betyr at rettigheter nedfelles i forhandlingsprotokoller som gjeldende for alle medlemmer i kommunen.

Særavtalene på KS‐sektoren Psykologforeningens særavtaler er: Psykologavtalen/Kommunal helsetjenesteavtalen (avtale SFS 2303), PPT‐avtalen (avtale SFS 2206) og Supervisjonsavtalen for PPT ( avtale SFS 2208) Disse avtalene regulerer de kommunalt ansatte psykologenes rettigheter til faglig veiledning. Særavtalen regulerer ikke omfanget av veiledningen, men i henhold til B‐rundskriv 4/1982, har det vært en praksis for at veiledning vil tilsvare om lag 2 timer pr. uke, til sammen 160 timer i løpet av to år. Veiledningen skal som hovedregel fortsatt skje i arbeidstiden. Dersom veiledningen ikke kan foretas av annen ansatt psykolog, gjelder fortsatt KS´ råd om at arbeidsgiver dekker psykologens utgifter til veiledningen, slik det er beskrevet i ovenfor nevnte B‐rundskriv. Generelt oppfordres det til å finne praktiske og håndterbare løsninger for gjennomføringen av psykologens rett til veiledning.

OSLO KOMMUNE Det er per beretningstidspunkt 125 medlemmer ansatt i Oslo kommune. Herav vel 20 psykologer tilsatt i PPT, og om lag 20 i barnevernet som for Oslos del ikke er overført til staten. Psykologforeningen har egen Hovedavtale og egen Hovedtariffavtale med Oslo kommune samt særavtale for PPT. Forhandlingsordningen i Oslo har ikke blitt endret slik det har skjedd med forhandlingsordningen i KS. I Oslo kommune forhandles det først mellom de sentrale parter om sentrale tillegg på kommunens lønnstabell , deretter om fordeling av eventuell lokal pott. De sentrale forhandlingene ivaretas av Psykologforeningens sekretariat gjennom Akademikerne kommune, mens lokale tillitsvalgte ivaretar de lokale forhandlingene.

Mellomoppgjør 2017 Lønnsoppgjøret i Oslo kommune ga etter mekling en samlet ramme for årslønnsveksten på 2,4 %, på linje med frontfaget. Det ble gitt et prosentvis tillegg på lønnstabellen med virkning fra 1. mai. Alle lønnstrinn til og med lønnstrinn 27 fikk et tillegg på 9 000 kr. Fra og med lønnstrinn 28 er det gitt et tillegg på 2,15 %. Det ble ikke satt av pott til lokale forhandlinger.

Hovedoppgjør 2018. Hovedoppgjøret i Oslo kommune gikk til mekling og der kom det på plass endringer som gir et godt grunnlag for å jobbe videre for lokale forhandlinger. Akademikerne og Psykologforeningens klare mål er at alle Akademikernes medlemmer skal gå over til et nytt system. Resultatet av mekling ble at det ble gitt et prosentvis tillegg på lønnstabellen til alle medlemmer med virkning fra 1. mai. Alle lønnstrinn til og med lønnstrinn 29 fikk et tillegg på 7 700 kr. Fra og med lønnstrinn 30 ble det gitt et tillegg på 1,75 %. Det ble også satt av en pott tilsvarende 0,35 % av lønnsmassen til sentrale justeringer med virkning fra 1. mai 2018. Videre ble det satt av 0,4 % av lønnsmassen til lokale forhandlinger i den enkelte virksomhet med virkning fra 1. august 2018. De lokale forhandlingene skal sluttføres innen 31. oktober. Dette er første gang siden 2014 at det er satt av en pott til lokale forhandlinger i Oslo kommune. 68

Psykologforeningen fikk et godt resultat lønnsmessig for våre medlemmer i justeringsoppgjøret, stillingskodene 96 Psykolog II, 97 Psykolog I og 335 Psykolog I/Spesialpsykolog gikk alle opp ett lønnstrinn. Det samme gjaldt stillingskode 138 Pedagogisk/psykologisk rådgiver. Det betyr at nesten alle våre medlemmer fikk ett lønnstrinn, som stort sett utgjør mellom 1,7 % og 2,0 % lønnsvekst i tillegg til det generelle tillegget de allerede hadde fått på 1,75 %.I de lokale forhandlingene gjorde hovedtillitsvalgt et godt arbeid og fikk på plass tillitsvalgte i alle etater hvor det er psykologer ansatt, og i alle bydelene. I de lokale forhandlingene (utenom PPT, hvor vi ikke har data til å gjøre beregninger) oppnådde våre tillitsvalgte lønnsøkning på 1,3 % samlet for gruppen. Etter lønnsoppgjøret er snittlønnen for psykologer i Oslo på 610400, noe høyere enn i KS hvor den er 602400. Snittlønnen for spesialister er fortsatt svak i Oslo kommune, 711300 mot 748100 i KS.

Mellomoppgjør 2019. Akademikerne og Norsk psykologforening brøt forhandlingene med Oslo kommune 1. mai på grunn av manglende gjennomslag for å innføre lokale forhandlinger for medlemmene i Oslo. Akademikerne har krevd lokale, kollektive forhandlinger gjennom mange år. Oslo kommune er det eneste tariffområdet som ikke har modernisert sitt lønnssystem for Akademikernes medlemmer. Alle de andre kommunene i landet, staten og sykehusene har lokale, kollektive lønnsforhandlinger. Oslo kommune valgte å ikke sette av noen penger til lokale forhandlinger, og høyt utdannede ble ikke prioritert i oppgjøret. Mekling ble gjennomført 23. mai og partene kom ikke til enighet. Streiken ble iverksatt fra 24. mai. Akademikerne og Norsk psykologforening valgte å avslutte streiken på ettermiddagen mandag 27. mai. Streiken var kort og målrettet. Ønsket var å si tydelig fra til Oslo kommunes ledelse om at Akademikerforeningene har fått nok av dagens sentralstyrte system. Samtidig har det vært viktig å ikke ramme en uskyldig tredjepart, nemlig Oslos innbyggere. I neste års hovedoppgjør, er det mulig å gjennomføre systemendringen Akademikerne og Norsk psykologforening jobber for: En overgang fra dagens sentrale system der noen få personer bestemmer lønnen til nesten 50 000 ansatte i kommunen, til lokale, kollektive forhandlinger på den enkelte arbeidsplass. Resultatet etter streiken ble et tillegg på lønnstabellen til alle medlemmer. Alle lønnstrinn til og med lønnstrinn 31 gis et tillegg på kr 12 000. Fra og med lønnstrinn 32 ble det gitt et tillegg på 2,62 %. Det er ikke satt av penger til sentrale justeringer eller lokale forhandlinger. Ettersom Akademikerne/Psykologforeningen har vært i streik, ble virkningsdatoen på de sentrale tilleggene for våre medlemmer i Oslo satt til dagen etter streiken ble avsluttet: 28. mai.

Arbeidsgiverorganisasjonen Virke Tariffområdet Virke innbefatter privateide ideelle institusjoner med driftskontrakter med det offentlige. Det er vesentlig privateide rusbehandlingsinstitusjoner som for eksempel Bergensklinikkene, Borgestadklinikken, Blå Kors,- samt Kirkens familievern, Diakonhjemmets sykehus og institusjoner eid av Sanitetskvinnene, KFUM/KFUK, Alternativ til vold, Hospitalet Betanien og Kirkens bymisjon. Ca 450 psykologer omfattes av overenskomstene innen Virke.

Mellomoppgjør 2017. I virksomheter hvor lønnsdannelsen kun skjer lokalt for Psykologforeningens medlemmer ble forhandlinger gjennomført innen 1. oktober 2017. Ettersom dette er lokale forhandlinger finnes ingen sentral ramme for oppgjøret. For de virksomhetene som har sentral lønnsdannelse ble oppgjøret avtalt innen en ramme på om lag tilsvarende nivå som i offentlig sektor, dvs. en ramme på ca. 2,4 %.

Hovedoppgjør 2018. I virksomheter hvor lønnsdannelsen kun skjer lokalt for Psykologforeningens medlemmer bleforhandlinger gjennomført innen 1. oktober 2018. Ettersom dette er lokale forhandlinger finnes ingen sentral ramme for oppgjøret. For de virksomhetene som har sentral lønnsdannelse innen Virke/HUK ble oppgjøret avtalt innen en ramme på om lag tilsvarende nivå som i offentlig sektor, dvs på 2,8 %.

Mellomoppgjør 2019. I virksomheter hvor lønnsdannelsen kun skjer lokalt for Psykologforeningens medlemmer skal forhandlinger gjennomføres innen 1. oktober 2019. Ettersom dette er lokale forhandlinger finnes ingen sentral ramme for oppgjøret. For de virksomhetene som har sentral lønnsdannelse innen Virke/HUK ble oppgjøret avtalt innen en ramme på om lag tilsvarende nivå som i offentlig sektor, dvs på 3,2 %.

Etter oppgjøret i 2018 er snittlønn i Virke-området for psykolog 578 600 og for spesialist 773 800.

PRIVATPRAKSIS ‐ AVTALESPESIALISTER • I 1974 ble ordning med refusjon fra Folketrygden for behandling hos privatpraktiserende spesialister i klinisk psykologi innført.. I 1979 drev 30 psykologer heltidspraksis • 1980- og 90-tallet betydelig vekst i antall privatpraktiserende. 1996: 300 på heltid og 404 på deltid. • i 1984 fikk fylkeskommunene ansvaret for ”kliniske psykologtjenester utenfor institusjon” og finansieringen ble todelt: Fylkeskommunale avtaler og driftstilskudd + aktivitetsbasert refusjon fra trygden etter takstsystemet. Det ble etter dette to typer privatpraksis: med og uten fylkeskommunalt driftstilskudd og såkalt ”avtaleløs praksis” økte betydelig. • For å begrense veksten av psykologer i ”avtaleløs praksis” innførte staten fra 1.1.1993 (med virkning fra 10.10.1992) en stopp i rett til trygderefusjon for nye psykologer, det ble ikke lenger automatisk rett til refusjon fra trygden for spesialister. På dette tidspunktet drev 71 psykologer en heltids privat praksis og 32 deltid med driftsavtale, isum 103. Uten driftsavtale hadde 155 psykologer praksis på heltid og 338 på deltid, i sum 493, totalt ca 280 årsverk klientarbeid i 1992. • I St.meld. nr. 25 (1996‐97) ble avtalespesialister beskrevet som en av de tre ”søylene” i behandlingstilbudet, og for første gang offisielt beskrevet som en del av ”den offentlige helsetjenesten”… ”det vil ofte være hensiktsmessig å henvise pasienter som trenger mer intensiv psykoterapi over tid til privatpraktiserende spesialister., …som i størst mulig grad bør integreres i det offentlige behandlingstilbudet”. • Fra 1.7.1998 innførte staten stopp i trygderefusjon for psykologer som ikke hadde driftsavtale med en fylkeskommune (Ot.Prp. 47 1996‐97). Et tilskudd som en del av omleggingen i 1998, arbeidet frem bl.a. av Psykologforeningen, førte til inngåelse av 300 nye årsverk driftstilskudd. Mange psykologer fikk endret delpraksiser til hele. •Ved opprettelse av Regionale helseforetak (RHF) i 2002 ble driftstilskuddsavtalene og rammeavtalen for drift overført fra fylkeskommunene og KS, til RHFene • 2008: Helse‐ og sosialdepartementet overtok takstforhandlingene fra Administrasjonsdepartementet. •2013-2019 Helseministerens arbeid for «modernisering» av tjenesten for å øke antall avtalespesialister. Det er endringer i rammeavtale og nye samarbeidsavtaler, men antall avtalespesialister har ikke økt. Regjeringen vil ifølge 2019-regjeringserklæringen innføre ISF-finansiering av avtalespesialistene, sannsynligvis som en ytterligere stimulering til å øke antallet. • Per 2019 består privatpraksisfeltet av omlag 420 årsverk driftstilskudd, fordelt på 550 avtaler/personer. Det har ikke vært nevneverdig utvikling og nyopprettinger av driftstilskudd siden 1998, noe som er svært bekymringsfullt og i realiteten en reduksjon av tilbudet relativt sett til befolkningsøkningen som i samme periode har vært på over 20 %.

Avtalespesialistordningen er regulert i en Rammeavtale mellom de regionale helseforetakene og Psykologforeningen som også gir økonomi til ordningen i form av et driftstilskudd per praksis. Staten er en del av ordningen gjennom finansieringen av behandlingstimene m.m, de såkalte refusjonstakstene. Takstene forhandles årlig mellom staten ved Helsedep. og Finansdep., og Psykologforeningen. Det er derfor et trepartssamarbeid som ligger til grunn for avtalespesialistordningen. Foreningens utgir en veileder for avtalespesialister i drift av praksis og bruk av takstsystemet. Denne er revidert i 2016 og sendt ut til avtalespesialister som er registrert i foreningens medlemsregister

Psykologforeningen har i denne landsmøteperioden og i forrige hatt en "dialogprosess" med Helseministeren/departementet, de regionale helseforetak og Legeforeningen om utvikling av avtalespesialistordningen. Dette etter initiativ fra Helseministeren basert på regjeringserklæringen som sier at avtalespesialistene skal brukes mer. Det har vært et mål å bevare de kvalititeter som

allerede ligger i ordningen, men samtidig sørge for "modernisering" på enkelte områder. Helseministerens utgangspunkt er at avtalepraksis er desentralisert og effektiv spesialisthelsetjeneste, som pasientene ønsker og er fornøyd med. Som en del av "dialogprosessen" er det per januar 2016 forhandlet ny rammeavtale for privat psykologpraksis, samt avtalt en mal for samarbeidsavtaler mellom helseforetak og avtalespesialister. Det er også innført krav om kopling til Helsenett for sikker samhandling med andre helseaktører. Etter mange års krav om økonomisk kompensasjon for oppkopling til Helsenett fikk vi dette gjennomført i 2015 med en kompensasjonsgrad fra 50-70%, og årlige utbetalinger fremover. Imidlertid har Helsenett i løpet av 2018 og 2019 doblet prisen for avtalespesialister uten at avtalespesialistene har blitt kompensert for det. Vi har uttrykt til Statens forhandlere at vi vurderer oss lurt av denne prisstigningen. I forbindelse med forhandlingene om takster i 2018 skrev vi til Helseministeren: "Norsk helsenett varsler nå … prisøkning som innebærer mer enn doblet kostnad siden avtalen ble inngått i 2015. Psykologforeningen mener at dette innebærer sviktende forutsetninger for den kollektive avtalen, og at denne betydelige prisøkningen må kompenseres. Vårt krav om kompensasjon er foreløpig avvist av staten og RHFene. Vi ber derfor helseministeren om å bidra til en løsning til den fastlåste forhandlingssituasjonen, enten ved at det gis økonomisk kompensasjon i tråd med intensjonen i den kollektive avtalen som ble inngått mellom staten, RHFene og Norsk psykologforening i 2015, eller at prisen for medlemskap i helsenett ikke økes utover vanlig prisøkning for de av våre medlemmer som er omfattet av avtalen". Helseministeren avviste imidlertid å gripe inn. Vi har meddelt statens forhandlere at Psykologforeningen ikke lenger kan beskrive Helsenettavtalen som god for avtalepsykologene.

I den nye rammeavtalen fra januar 2016 er aldersgrensen for avtalepraksis økt fra 70 til 72 år, med fortsatt mulighet til å søke om forlengelse av driftsavtalen etter dette. Rammeavtalen åpner for at det kan/skal inngås samarbeidsavtale mellom avtalespesialistene og helseforetak. Avtalespesialister samarbeider godt med lokale helseforetak. Det har likevel vært et ønske at rammene for dette samarbeidet skulle tydeliggjøres. Ved beretningstidspunkt jobbes det fremdeles med inngåelse av samarbeidsavtaler. Som en del av "dialogprosessen" og Helseministerens initiativ fikk Helsedirektoratet i 2015 i oppdrag å lage et pilotprosjekt med tildeling av pasient- og brukerrettigheter i avtalepraksis. Det er ønskelig at pasienter som henvises til avtalespesialister skal ha samme juridiske pasient- og brukerrettigheter som pasienter i den øvrige delen av spesialisthelsetjenesten. Det planlegges fra RHF`ene oppstart av pilotprosjekter i løpet av 2019.

Tall fra Norsk Pasientregister (NPR) viser at avtalespesialister innen psykisk helsevern yter en firedel av total polikliniske aktiviteten. Dette er nå noe lavere prosentandel enn tidligere og skyldes oppbygging av offentlig poliklinisk helsetjeneste mens avtalepraksis ikke har økt i omfang. Departementet beskriver den høye aktiviteten og vurderinger av at avtalespesialistordningen innehar kvaliteter som desentralisering ved lokalt plasserte avtalepraksiser. Muligheten for å kunne få behandling mer diskret og ”anonymt” beskriver departementet som viktig for mange. Dessuten sies at det er et gode at det innenfor den offentlig finansierte helsetjenesten finnes en plattform der spesialister kan utvise entreprenørskap og faglighet. Departementet sammen med Psykologforeningen legger til grunn at det også etter "dialogprosessen" skal være et nasjonalt tariffsystem (nasjonale takster) på tvers av RHF’ene.

Forhandlinger om nivåer på takster og driftstilskudd. Det føres årlige forhandlinger per 1.juli med Staten, representert ved Helse og Sosial‐departementet, Finansdepartementet, NAV og de regionale helseforetakene (RHF) om takster og driftstilskudd for privatpraksis. Forhandlingsutvalget for privatpraktiserende psykologer som fører forhandlingene på vegne av Psykologforeningen ledes av visepresident Rune Frøyland, og består i tillegg av 71

avtalespesialistene Grete Schau, Hilde Medgard og Knut Follesø samt fra sekretariatet spesialrådgiverne Heidi Roald og Julius Okkenhaug. Inntektsutviklingen for avtalespesialister de siste landsmøteperiodene har fulgt norsk snitt men vært svakere enn for psykologspesialister i sykehusene. I denne landsmøteperioden har Staten alle tre årene akseptert å øke avtalespesialistenes inntekt med samme prosent som for frontfaget og dermed de offentlige oppgjørene. Dette gir en svak bedring i inntektsvekst, men den interne prioriteringen av psykologspesialister i helseforetakene gjør at disse fremdeles har en høyere årlig lønnsvekst enn avtalespesialistene. Over tid har dette ført til at det per i dag ikke er økonomisk sett mer gunstig å være privatpraktiserende avtalespesialist enn det er å være offentlig ansatt psykologspesialist. Den økonomiske stimuleringen til å opprettholde et alternativt supplerende terapitilbud er dermed ikke lenger tilstede. Det er bekymringsfullt.

Informasjonsarbeid: Det sendes årlig ut i juli måned et takstrundskriv med info om takster, takstbruk og øvrig nyttig informasjon. Eposter med informasjon sendes ut etter behov. Det har i 2019 vært avholdt medlemsmøter for privatpraktiserende på ulike steder i landet: **. I tillegg kommer deltakelse på Foreningen for Privatpraktiserende Psykologers (FPP) årlige årsmøte. De tillitsvalgte for privatpraktiserende (Samarbeidsutvalgene) har årlig en dagskonferanse. Lokalavdelingene inviteres.

Samarbeidsutvalg er avtalt mellom hver helseregion og Psykologforeningens regionale tillitsvalgte. Psykologforeningen har samling for representanter i samarbeidsutvalgene i Oslo en gang i året. Psykologforeningen har fast tid for gjennomgang av viktige temaer ved drift av privatpraksis på alle årsmøter/konferanser som Forening for Privatpraktiserende Psykologer (tidligere Interessegruppen for Selvstendig praktiserende psykologer) holder.

Studentlønn Sekretariatet har en 20% stilling dedikert til arbeid med studentlønn. Psykologstudenter i offentlige jobber (pleie‐, miljøarbeid) får ikke alltid lønnsmessig anerkjennelse for kunnskap som er ervervet underveis i studiet. Dette ettersom de ikke får formell utdanningsgrad før endt studium. Det er fokus på å hjelpe studentene med argumentasjon og strategier for å få lønn tilsvarende høyskolegruppene etter gjennomført 3 års profesjonsstudium. Dette har også vært forsøkt innarbeidet i avtaler med helseforetakene, men dette har det vært vanskelig å få til. Foreløpig er det bare 7 helseforetak som har innarbeidet lønnsregulering for studenter, men enkelte helseforetak har i stedet laget administrative rutiner på egenhånd som sikrer en slik lønnsutvikling for studentene.

Offentlig tjenestepensjon Tjenestepensjonsordingene for offentlig sektor var ikke tilpasset pensjonsreformen i Folketrygden fra 2009, og det ble forhandliet om ny offentlig tjenestepensjonsforhandling i landsmøteperioden. På grunn av levealdersjusteringen som ble innført også i de offentlige tjenestepensjonsordningene i 2009 uten mulighet til å kompensere for denne ved å stå lengre i arbeid ville den gamle ordningen over tid forvitret fra et ytelsesnivå på 66 % av sluttlønn helt ned mot 44 % av sluttlønn. Det var derfor nødvendig å gjøre endringer. Både visepresident Rune Frøyland og forhandlingsavdelingen har vært sterkt involvert i Akademikernes arbeid med dette, og mye ressurser har blitt brukt på å bidra til at resultatet skulle bli så godt som mulig. Forhandlingene om ny pensjonsordning i offentlig sektor ble avsluttet 2. mars 2018. Den nye ordningen innebærer at man går over fra en ytelsespensjonsordning, hvor pensjonen ble angitt som en prosent av sluttlønn, til en påslagsordning. I påslagsmodellen får du pensjonsopptjening for alle år i arbeid, og det er ikke lenger et tak på hvor mye du kan få i samlet pensjon, slik det var tidligere. Det lønner seg altså å jobbe lenge. Den nye ordningen skal gjøre offentlig tjenestepensjon likere 72

folketrygden og tjenestepensjonene i privat sektor. Den gir en livsvarig utbetaling og lik pensjon for kvinner og menn med samme lønn gjennom karrieren.

Hovedtrekkene i den nye ordningen er: • En årlig pensjonsopptjening på 5,7 prosent av inntekten mellom 0 og 12 (G er nå på 93 634 kroner) • I tillegg en pensjonsopptjening på inntekt mellom 7,1 G og 12 G på 18,1 prosent. • Alle år i arbeid frem til 75 år vil gi pensjonsopptjening. • Pensjonen skal beregnes uavhengig av folketrygden. • Pensjonen kan tas ut fleksibelt fra 62 til 75 år og kombineres med å stå i jobb, uten at pensjonen reduseres. • Det innføres en ny AFP-ordning etter mønster av den i privat sektor. Den kommer i tillegg til tjenestepensjon og folketrygd. AFP gir opptjening i alderen 13-61 år, og kan kombineres med arbeid. • De som ikke kvalifiserer for ny AFP vil få en betinget tjenestepensjon.

Studentpolitisk utvalg (SPU) – Beretning 2016-2019

Mandat • Studentmedlemmer i utlandet. SPU har som hovedoppgave å fremme • Synliggjøring av NPF og SPU blant interessene til Norsk psykologforenings profesjonsstudentene. studentmedlemmer, bl.a. gjennom: • Planlegging av lokale studentgrupper ved • Arbeid med studentrelevante saker, både universitetene. internt i foreningen, og ut til studentmedlemmene og andre relevante Resultater instanser. Utvalgets arbeid har i perioden gitt følgende • Kontakt med, og verving av, resultater: studentmedlemmer. • Totalt 679 studentmedlemmer innmeldt i • Informasjonsarbeid om lønns- og løpet av høstsemestrene 2017 og 2018 arbeidsvilkår for profesjonsstudenter. (tallene for 2019 var ikke klare da • Faglige og sosiale tilbud til beretningen ble sendt inn). studentmedlemmene. • Årlige lønnsforhandlingskurs for • Samarbeid med lokallagene. studentmedlemmene. • Innlegg i profesjonsstudent-tidsskriftet Medlemmer Katarsis om lønnsforhold for • Rikke Pauline Sandvik (2016 - 2017, leder profesjonsstudenter. 2016-2017) • En rekke artikler om klinikksaken ved • Kine Hansen (2016 - 2017) NTNU. • Camilla Jonette Fagerlund Rasmussen • Kommentarer i Universitas-artikkel om (2016 - 2018, nestleder 2016-2017) frivillig arbeid for profesjonsstudenter. • Sahana Sriskandahar (2016 - 2018) • Intervju i Tidsskriftet om studentenes • Marte Sandbukt Pettersen (2016 - 2019, ønsker for presidentkandidatene. leder 2017-2018) • Bidrag til seier i klinikksaken ved NTNU. • Thilip Thangarasa (2016 - 2019) • Avtale med Universitetssykehuset i Nord- • Maja Liljebakk Karlsen (2019) Norge om at profesjonsstudenter skal ha • Sebastian Gulbrandsen (2017 - , nestleder miljøterapeutlønn etter fullførte 3 år på 2017 - 2018, leder 2018 - 2019) studiet. • Benjamin Andersen Sandoval (2017 - ) • Lønn for foreningens studentmedlemmer • Halvor Stavland (2018 - , nestleder 2019 - ) har vært tatt opp i lokale forhandlinger • Jørgen Tharaldsteen Halvorsen (2018- ) også i andre byer, men foretakene vil ikke • Thor Anders Storvann Johansen (2018 - ) forhandle om studentmedlemmenes lønn. • Carmen Amanda Wangberg Rodriguez • Arbeid med å inkludere (2018 - ) studentmedlemmene i foreningens • Tuva Bræin (2018 - ) prinsipprogram. • Sunniva Dymbe (2019 - ) • Arbeid med å standardisere regler for • Viljar Møretrø (2019 - ) studentrepresentasjon i lokallagsstyrene. • Guro Holte Igesund (2019 - ) • Representasjon av studentperspektivet i Sentralstyret og LAU.

• Besvart eller videreformidlet Situasjon/status henvendelser fra studentmedlemmer. Utvalget har i perioden bl.a. arbeidet med • Faglige og sosiale arrangementer for følgende saker: studentmedlemmene. • Lønnsforhold for studentmedlemmene. • Deltakelse på EFPSA-kongresser. • Foreningens utdanningspolitikk. • Etablert en tilstedeværelse blant • Klinikksakene ved UiO og NTNU. studentmedlemmene i Aarhus.

Yngre psykologers utvalg (YPU) Beretning 2016 - 2019

Mandat fram til 24.04.18: Steinar Apeland (2016-2018) • YPU har som særlig oppgave å arbeide Connie Cecilie Davik (2016-) for ikke-spesialistenes interesser ved å: Jørgen Edvin Westgren (2016- , leder 2017- • Øke yngre psykologers bevissthet om ) egen kompetanse og verdi Sidsel Fjelltun (2017-) • Fremme yngre psykologers sosiale, Kristoffer James Whittaker (2017-2018) kollegiale og økonomiske interesser Espen Falch Nicolaisen (2017-, nestleder • Fremme helsepolitiske spørsmål som 2017-) berører yngre psykologers forhold Ane Sætrum (2017-) • Bedre yngre psykologers opplevelse av Line Brotnow (2017-2018) tilhørighet og tilgjengelighet til foreningen Siri Høylo Fundingsrud (2018-) • Fremme at foreningen oppleves som Henrik August Stadt Wang-Iversen (2019-) ivaretagende i overgangen fra student Eirik Wahl Seeberg (2019-) til rollen som psykolog • Fremme kreativitet i yrkesvalg blant Situasjon yngre psykologer Yngre psykologers utvalg har i perioden • Medvirke til høy faglig og yrkesetisk arbeidet med følgende områder: standard blant yngre psykologer Kartlegging av medlemmenes arbeids- og lønnsvilkår. Mandat fra og med 24.04.18: Foreslåtte endringer i spesialistutdanningen i psykologi. • Fremme ikke-spesialisters faglige, Etablering av YPU-blogg. kollegiale og sosiale interesser. Endringer i utvalgets mandat. • Fremme ikke-spesialisters utdannings- og arbeidsvilkår. Lønnsvilkår for psykologer i vitenskapelige stillinger. • Fremme ikke-spesialisters arbeidsmiljø, trivsel og kreativitet i yrkesvalg. Gjeninnføring av medlemsarrangmenter. • Fremme ikke-spesialisters opplevelse Utfordringer for unge av tilhørighet og tilgjengelighet til «kommunepsykologer». foreningen. Hovedsatsningsområde for perioden 2019- • Fremme en god overgang fra student- 2022. til yrkesliv Medlemsprosjektet.

Medlemmer Ingvild Pettersen Øvsthus (2014-2017) Resultater Ingvild Rattsø Fasting (2016-2017) Utvalget har i perioden produsert Henriette Linnea Alsaker (2013-2017, leder følgende resultater: 2013-) Fredrik Skoe (2016-2017) 75

• Medlemsundersøkelse: Analyse, • Bloggen «Ny i arbeidsmarkedet» med kommunikasjon av resultater og internt og eksternt forfattede tekster endring av spørsmål. • Nytt mandat vedtatt av Sentralstyrets • Innlegg på Åpen post på arbeidsutvalg 04.18. Lederkonferansen juni 2019 om • Kronikk i Tidsskrift for Norsk situasjonen for nyutdannede i psykologforening (11/18) om spesialisthelsetjenesten samt rekruttering av akademisk tilsatte til utarbeiding og innsending av kronikk til foreningen samt kommunikasjon med Tidsskrift for Norsk psykologforening forhandlingsavdelingen om temaet . om temaet. • Medlemsarrangement gjennomført i • Revisjon av «veileder for Oslo høsten 2018, nytt arrangement avgangsstudenter» gjennomført og gjennomføres i Oslo høsten 2019. oversendt til Studentpolitisk utvalg for • To møter med fagpolitisk avdeling for å innspill. diskutere ikke-spesialister i • Møte med utdanningsavdelingen om kommunene. overgangsordningen mellom ny og • Høringssvar til sekretariatet om gammel spesialistutdanning. hovedsatsningsområder. • Kronikk i Tidsskrift for Norsk • Høringssvar til sekretariatet om psykologforening (04/18) om foreslåtte medlemsprosjektet. begrensninger i bruk av videokonferanse i veiledning. • Besvart og videreformidlet e- posthenvendelser fra medlemmer. • Høringssvar på foreslått ny spesialitet i helsepsykologi.

Menneskerettighetsutvalget (MRU) • Innspill til høringssvar om juridisk bindende forhåndserklæringer (2018) Mandat • Brev sendt fra MRU i samarbeid med Menneskerettighetsutvalget har som formål å president Tor Levin Hofgaard til Tyrkias styrke forholdet mellom menneskerettigheter president grunnet - slik disse kommer til uttrykk i internasjonale menneskerettssituasjonen til konvensjoner (FNs og de regionale) – og akademikere/leger i Tyrkia (2017) psykologisk kunnskap og virksomhet. • Innspill sammen med andre aktører ifm Situasjon/status rapportering til FNs komiteer (CAT, CRPD Utvalget har i perioden hatt 3-4 årlige møter i og CERD), samt UPR Psykologforeningens lokaler i Oslo, samt en • Høringsuttalelse ifm passforskriften (den betydelig mengde e-postkorrespondanse og såkalte turban-saken), 2019 telefonkonferanser. I tillegg ble det avholdt et 2-dagers strategiseminar i Vikersund juni • Brev vedrørende bruken av og betydning 2019. av tolketjenester ifm utsendelse av informasjon/dokument (til Barne- og MRU har arbeidet med følgende saker: familiedepartementet, 2018) Styrking av menneskerettighetsunder-visning • Brev til barne- og familieminister Ropstad for psykologer (grunnutdanning, vedrørende de norske barna av IS-krigere i fellesprogram og spesialisering); rettigheter interneringsleire i Syria og Irak (2019) for personer med ikke-lovlig opphold i Norge (de såkalte papirløse) og enslige mindreårige; situasjonen knyttet til innsatte på Trandum; Kronikker: bruken av tolketjenester i helsetjenester; forbedring av informasjon om utvalget på ADHD-medisiner krenker barns rettigheter NPFs hjemmeside; bidrag til alternative (Dagsavisen, 2018, Djup & Sveaass) rapporter sammen med NGO-Forum og Anti- • Tvangsmedisinering vil bli sett på som et rasistisk senter ifm periodisk høring i FN for historisk feilgrep (Aftenposten, 2018, ulike komiteer (CRPD, CAT og CERD); bidrag til Hjermann & Djup) alternativ rapport til UPR i samarbeid med NGO-Forum, saksnotat til NPFs sentralstyre • Dette kan vi klare. Hent barna hjem. Nå. vedrørende juridisk bindende (Aftenposten, 2019, Hjermann & Djup) forhåndserklæringer; samarbeid med • Tadsjikistan henter sine barn hjem fra Irak Psykologistudenter uten grenser (PUG); og Syria (Utrop, 2019, Hjermann) innspill til Tvangslovutvalget; deltakelse i EMA- nettverket; høringsuttalelse ifm RETHOS; • Hjerterå avvisning av norske barn (BT, høringssvar ifm endring av passforskriften 2019, Djup) (den såkalte turbansaken); samt en rekke • Når barna fra IS kommer hjem muntlige og skriftlige innspill i den offentlige (Aftenposten, 2019, Hjermann & Djup) debatten. • Barnefaglig og juridisk kunnskap er ikke Leder av utvalget (Nora Sveaass) skrev i eget «føleri». Det er forutsetninger for et navn et brev med uttalelse til APA om sivilisert samfunn (Aftenposten, 2019, militærpsykologenes rolle. Djup)

• Alle barna må hjelpes hjem (VG, 2019, Resultat Djup) Høringsuttalelser / innspill: • Høringssvar til NPF ifm RETHOS (2019) 77

• Ikke skill barn fra mødrene (NRK Ytring, • Jubileumsseminar om menneskerettigheter Hjermann, Evang, Husum, Sveaass & Djup, (29.11.18 på Nobels fredssenter) med bred 2019) deltakelse fra sentrale aktører som representerte ulike sektorer i samfunnet. • I familien Abbasis sak er samtlige sentrale prinsipp for mennesker i krise brutt • Advokatforeningens seminar om (Aftenposten, Djup & Sveaass, 2019) menneskerettigheter (2019) • Tortur angår oss alle (Dagsavisen, Sveaass, • Foredrag for seniorutvalget til NPF (2019) Evang & Djup, 2019)

Annet: I Tidsskrift for Norsk psykologforening: Flere opptredener på TV og radio, samt andre • «Vi reiser oss nå», april 2016, Sveaass & intervju i avisene og deltakelse i panelsamtaler Hjermann Etablering av egen Facebook-side for MRU • «For lite kunnskap om som per juni 2019 har over 800 følgere menneskerettigheter», januar 2018, Djup - Samarbeid med NPF om å lage video • «Arbeid som forplikter», mai 2018, om reduksjon av tvang (Husum), samt video Sveaass om menneskerettigheter ifm jubileumsseminaret (Sveaass) • «Barnekonvensjonen er et arbeidsverktøy», juli 2018, Hjermann Nora Sveaass ble tildelt UiOs menneskerettighetspris høsten 2018, samt • «Psykologer kan forebygge tvang», Akademikerprisen i 2018 september 2018, Husum

• «Lett å gjøre skade», november 2018, Dybdahl Medlemmer • «Unntakene som blir regelen», januar • Nora Sveaass (leder) 2019, Evang • Reidar Hjermann (konstituert leder fra • «Et nødvendig vern i et trygt demokrati», februar 2019) juni 2019, Djup, Sveaass & Evang (2019) • Ragnhild Dybdahl • Hedersgjester: Heidi Wittrup Djup (2018) • Tonje Lossius Husum og Tonje Lossius Husum (2017) • Katrin Glatz Brubak (fra januar 2017, i Undervisning/foredrag: permisjon januar – juni 2018 grunnet • Fellesprogrammet for psykologer i feltarbeid gjennom Leger Uten Grenser) spesialisering (mai 2018, mai 2019, august • Karl Eldar Evang 2019 og september 2019) • Heidi Wittrup Djup (fra januar 2017) • Psykologistudenter / profesjonsstudenter (UiT, UiO, NTNU) • Kerstin Søderstrøm gikk ut januar 2017 • Medlemsmøter for lokalavdelinger i Norsk • Jorunn Gran gikk ut januar 2017 psykologforening: Undervisning for Hordaland, Vestfold, Buskerud, Akershus Tove Beate Pedersen, som har vært utvalgets • Akuttpsykiatrikonferansen 2019 sekretær, gikk av med pensjon sommeren • Psykologistudenter uten grenser (PUG): 2018. Anette Claussen overtok som utvalgets flere undervisnings-/ og panelsamtaler i sekretær etter dette Bergen, Oslo, Trondheim 78

(Fag)Utvalget for Rettspsykologi og Sakkyndighet (FURS) Utvalg for rettspsykologi og sakkyndighet i Norsk • Økt rekruttering fra yngre psykologer – Psykologforening skal styrke mester svenn ide Psykologforeningens arbeid innen feltet, og bidra til at psykologer som arbeider innenfor rettspsykologi og sakkyndighet, har oppdatert Resultater kunnskap og yter gode faglige tjenester. • Utvalget har i perioden produsert følgende resultater/jobbet med følgende temaer: Mandat • To artikler i tidsskriftet om sakkyndighet FURS har som særlig oppgave å arbeide for retts- • Tre videofilmer på NPF hjemmeside fra psykologiske og sakkyndige interesser ved å: Jørgen, Pål og Thomas • Arbeide for at psykologers sakkyndigarbeid • Skapt bred kontaktflate innen NPF, FOSAP, er basert på forsknings- og evidensbaserte BLD, DRK metoder • Det ser nå ut til at NPF overtar • Arbeide for at psykologers sakkyndige arbeid organiseringen av utdanningsprogrammet og har gode rammebetingelser leder for styringsgruppen møter fremover i • Arbeide for at det etableres gode måter å FURS som representant for programmet*. kvalitetssikre erklæringene i barne- og • Diskusjoner om grunnlagsproblemer knyttet erstatningssaker til sakkyndighet: uttalelser ift barnelov, • Ta initiativ til å igangsette undersøkelser og plassering av sakkyndighet i utredningsarbeid som leder fram til forslag grunnutdanningen, metodebruk i om nye tiltak(lover, forskrifter, veiledere etc.) sakkyndighets praksis, som kan forbedre psykologers arbeid i • Sakkyndighet er nå et obligatorisk tema på rettssystemet og rettssystemets bruk av alle NPFs fellesprogrammer til spesialiteten psykologers kompetanse. • Være pådriver for nødvendige Behov fremover utdanningstilbud på disse fagområdene på • Ny sekretær/medlemmer for utvalget. universitetene, internt i foreningens ulike Naturlig å inkludere koordinator for utdanningsprogram og i samarbeid med utdanningsprogrammet inn i FURS. andre • Reformulering av FURS mandat til å avspeile • Bidra til styrking av sakkyndigrollen i Norden vår faglige rolle i rettspsykologiske og sakkyndige sammenhenger. Situasjon/status • Bedre samordning mellom NPF, FURS og Utvalget har i perioden arbeidet med følgende FOSAP saksområder: • Få tilgang på relevante høringer • Barnahuspsykologene – rettspsykologiske Medlemmer eller kliniske? • Annika Melinder, 2017- (leder) • Fokus på erstatningssakkyndighet • Thomas Nordhagen, 2017-*) leder • Vise frem sakkyndighet som noe positivt - utdanningsprogrammet fremsnakke sakkyndighet • Pål Grøndahl, 2017- • Utdanningsprogrammet for sakkyndige, inkl • Toril Havik, 2017- møte i BLD, møte med vise president og FOSAP • Jørgen Sundby, 2017- • Diskusjoner om sakkyndighetens plass • Ragnhild Klingenberg Røed, 2017- innenfor NPFs paraply og spesialistprogrammet

Spesialitetsrådet

Mandat Beslutning om utvidelse av Spesialitetsrådet er saksforberedende spesialitetsrådet organ for sentralstyret i saker som har med helheten og de prinsipielle sider ved Vi gjennomførte to felles samlinger med spesialistutdanningen å gjøre. alle fagutvalgene i Psykologforeningen, og Spesialitetsrådet er rådgivende organ for gjennomførte en kvalitativ undersøkelse sentralstyret og koordinerer og innstiller i med spørsmål om hvordan fagutvalgene saker fra spesialistutvalgene til ønsket at samarbeidet med foreningen sentralstyret. sentralt skulle være. Samlet sett tydet Spesialitetsrådet skal ha et kultur- og svarene på at utvalgene ønsket å være kjønnsperspektiv i sin virksomhet og det tettere på de sentrale organer, både hva skal rapporteres i beretningene hvordan gjelder felles diskusjoner om retningsvalg dette er ivaretatt. for spesialistutdanningene, og være mer involvert i foreningens politikkutforming. Avgjørelser i spesialitetsrådet fattes med Leder for SR besluttet en prøveordning simpelt flertall. Ved eventuell resten av perioden hvor lederne av stemmelikhet er leders stemmegivning fagutvalgene fungerte som et utvidet SR utslagsgivende. Rådet er beslutningsdyktig sammen med resten av de ordinære når 2/3 av medlemmene er til stede. medlemmene av SR, for å sikre inkludering og involvering av de frivillige. Rådet har gitt tilbakemeldinger om at dette grepet Medlemmer: • Leder: Heidi Tessand var svært vellykket, og de ønsker at vi skal • Nestleder: Elisabeth Cecilie Klæbo fortsette med dette neste periode. Reitan • Jørgen Blom Resultater • Camilla Løvik I denne landsmøteperioden har SR gitt råd • Observatør Yngre Psykologers til sentralstyret i følgende saker: Utvalg (Kristoffer Whittaker, Jørgen E. Westgren, Henrik Wang- Obligatorisk program Iversen) 1. Målbeskrivelse og utfyllende bestemmelser for spesialiteten i Utvidet spesialitetsråd: Alle lederne i habiliteringspsykologi fagutvalgene 2. Målbeskrivelse og utfyllende bestemmelser for spesialiteten i Møter eldrepsykologi Spesialitetsrådet har hatt 7 møter, 4 fellesmøter med fagutvalgslederne og to Valgfrie program fagsamlinger i landsmøteperioden. 1. Målbeskrivelse for valgfritt Møtene i Spesialitetsrådet ble utvidet til å program i barn og unges inkludere fagutvalgslederne siste del av omsorgsbetingelser perioden. 2. Målbeskrivelse for valgfritt program i valgfritt program i forståelse av, utredning og

behandling av nevrokognitive mandat – forvalte/lage vansker hos voksne programmene? Inkludert arbeid i 3. Målbeskrivelse valgfritt program i lesegrupper avansert familieterapi og systemisk • Det er en utfordring at fagutvalgene arbeid ikke er oppdatert på det politiske og 4. Målbeskrivelse valgfritt program i fagpolitiske arbeidet i foreningen. veiledning av andre Hvordan knytte fagutvalgene 5. Målbeskrivelse valgfritt program i nærmere til foreningen og behandling av psykoselidelser spesialitetsrådet? 6. Målbeskrivelse for valgfritt • Kan vi se nærmere på program i valgfritt program i kvalifikasjonsrammeverket i forhold til forståelse av, utredning og spesialistutdanningen? behandling av nevrokognitive • Hvordan bør undervisning foregå – vansker hos barn og unge hva gir god læring? • Kriterier for veiledning Felleselementer • Kriterier for opprettelse av valgfrie 1. Utfyllende bestemmelser for program i spesialistutdanningen veiledning • Kommersielle aktører som 2. Målbeskrivelse og utfyllende kurstilbydere bestemmelser for • Samfunnsbehov som bør ivaretas i Fellesprogrammet spesialistutdanningen • Vold – hvordan er det ivaretatt i Tema som har vært drøftet i spesialistutdanningen Spesialitetsrådet og på fellesmøter med • RETHOS – og Psykologforeningens lederne av fagutvalgene arbeid med høringen • Hva er felles overordnede prinsipper for alle spesialitetene? Kriterier for Leder ønsker å takke SR for svært godt opprettelse av valgfrie program? arbeid, og håper å kunne videreføre • Rekruttering til de små spesialitetene arbeidet neste landsmøteperiode. • Hvordan gjøre fagutvalgene i stand til å utføre oppdraget de har fått i sitt

Fagutvalg for felleselementene

Mandat Medlemmer Fagutvalget for felleselementene • Leder: Per-Einar Binder oppnevnes av sentralstyret. Sentralstyret • Nestleder: Inger Johanne Storesund oppnevner leder og nestleder for • Tor Erik Befring fagutvalget. Ikke-spesialister bør være • Jessica Harnischfeger representert i utvalget. Sentralstyret • Hilde Pentzen vedtar mandat for utvalget. Utvalget utarbeider forslag til utfyllende Resultat bestemmelser for skriftlig arbeid, Fagutvalget for felleselementene har i veiledning og vedlikehold. perioden 2016 – 2019 hatt 8 møter. Fagutvalget utarbeider forslag til De har i perioden arbeidet med: utfyllende bestemmelser med definisjon • Ny målbeskrivelse og utfyllende og målbeskrivelse, samt innhold i bestemmelser for fellesprogrammet. Utvalget godkjenner Fellesprogrammet frie spesialkurs. Lærerne på Fellesprogrammet har Fagutvalget skal ha et kultur- og vært knyttet til arbeidet kjønnsperspektiv i sin virksomhet og det • Revidert litteraturlisten til skal rapporteres i beretningene hvordan Fellesprogrammet dette er ivaretatt. • Implementert Avgjørelser i utvalgsmøter fattes med Menneskerettighetene i simpelt flertall. Ved eventuell målbeskrivelse og litteraturliste stemmelikhet er leders stemmegivning • Revidert utfyllende bestemmelser utslagsgivende. Utvalget er for veiledning beslutningsdyktig når 2/3 av medlemmene • Vært representert på de årlige er til stede. fellesmøtene med lærerne på Fellesprogrammet • Deltatt på fagsamlinger • Vært representert på lederkonferanser

Fagutvalgene

Mandat for fagutvalgene

Fagutvalgene oppnevnes av sentralstyret. Fagutvalgene utarbeider forslag til Sentralstyret oppnevner leder og utfyllende bestemmelser med definisjon, nestleder for hvert fagutvalg. Ikke- samt målbeskrivelse med læringsmål og spesialister bør være representert i innhold i de valgfrie programmene. utvalget. Sentralstyret vedtar mandat for utvalget. Sakene behandles i spesialitetsrådet før vedtak i sentralstyret. Fagutvalget utarbeider forslag til utfyllende bestemmelser med definisjon Fagutvalgene skal ha et kultur- og og målbeskrivelse, samt utarbeider kjønnsperspektiv i sin virksomhet og det innhold i fordypningskursene. Forslagene skal rapporteres i beretningene hvordan behandles i spesialitetsrådet før vedtak i dette er ivaretatt. sentralstyret. Avgjørelser i utvalgsmøter fattes med Fagutvalget utarbeider forslag til simpelt flertall. Ved eventuell utfyllende bestemmelser med definisjon, stemmelikhet er leders stemmegivning samt målbeskrivelse med læringsmål og utslagsgivende. Utvalget er innhold i de obligatoriske programmene. beslutningsdyktig når 2/3 av medlemmene er til stede.

Fagutvalg for arbeidspsykologi

Medlemmer • Leder: Anette Høy Dye Resultater • Nestleder: Marit Hannisdal • Ellen Møyner Utvalget har i perioden produsert • Lene Kristin Ringe følgende resultater: • Henrik Wille Mathiassen • 12 utvalgsmøter • Linda Vaagan (permisjon 2017- • Vurdering og godkjenning av 2018) følgende valgfrie program: • Allmennpsykologi, gruppeterapi, Situasjon/status klinisk helsepsykologi, organisasjon Utvalget har i perioden arbeidet med og ledelse, parterapi, rus- og følgende saksområder: avhengighetspsykologi, • Vurdering av målbeskrivelser for systembasert arbeid med familier, valgfrie program til spesialiteten i veiledning av andre yrkesgrupper, arbeidspsykologi forståelse, utredning og • Utarbeidelse av målbeskrivelse behandling av nevrokognitive • Innspill til høringsnotater vansker hos voksne • Behandling av enkeltsaker fra • Målbeskrivelse for valgfritt medlemmene (søknader om program i arbeidspsykologi godkjenning av praksis, kurs og • Innspill til høringsnotater om BHT, veiledning) sykmeldingsrett for psykologer, • Ulike markedsførings- og RETHOS og nytt rekrutteringsaktiviteter, deriblant hovedsatsningsområde markering av 10-årsjubileet for • Markering av 10- års jubileum for arbeidspsykologi-spesialiteten spesialiteten • Rekruttering og oppfølging av • Videopresentasjon av spesialiteten kursledere til obligatorisk og i arbeidspsykologi valgfritt program, samt deltagere • Opprettelse og drift av egen til lesergrupper Facebook-gruppe, samt synliggjøring av fagfeltet gjennom innlegg på ulike Facebook-grupper og i media.

Fagutvalg for barne- og ungdomspsykologi Medlemmer • Fagutvalget har vært representert • Lars Ravn Øhlckers, leder på ledersamlinger • Kirsti Margrethe Jørgensen, • Utvalget har hatt årlige nestleder samarbeidsmøter med • Kristoffer Høiland lesegruppene til spesialiteten • Fredrik Cappelen til juni 2018 • Det har vært samarbeidsmøter • Kjersti Karlsen med fagutvalget i spesialiteten • Line Indrevoll Stänicke fra juni familiepsykologi og 2018 voksenpsykologi • Utvalget har vurdert og Resultater godkjent/ikke godkjent Fagutvalget i spesialiteten Barne- og ungdomspsykologi har hatt 11 møter i obligatoriske og valgfrie program perioden. fra eksterne tilbydere • Fagutvalget har vurdert søknader • Det er også blitt avholdt møter knyttet til godkjenning av praksis i med koordinatorene for spesialiteten, og kommet med undervisningen i innstillinger til Psykologforeningens kursrekke. Godkjenningsutvalget • Utvalget har hatt dialog med • Målbeskrivelsen for det sekretariatet om fagpolitisk arbeid obligatoriske programmet er om faglige rammer i justert spesialisthelsetjenesten, samt med • Utvalget har ferdigstilt tre valgfrie eksterne aktører som program. I den forbindelse har Barneombudet utvalget samarbeidet med • Utvalget har bidratt til utviklingen nevropsykologer som jobber med av valgfritt program i barnevern, og barn og ungdom senere overtatt forvaltningen av • Fagutvalget har vurdert valgfrie dette valgfrie programmet fra program utarbeidet av andre arbeidsgruppen som utarbeidet fagutvalg som aktuelle for det. påbygning til Barne- og • Utvalget har bidratt til profilering ungdomsspesialiteten av fagpolitiske tema i • Utvalget har vært representert på offentligheten gjennom kronikker fellesmøter med Spesialitetsrådet o.l. og fagutvalgslederne

Fagutvalg for eldrepsykologi Medlemmer Resultater • Lise Næss (leder, 2016-2018) Utvalget har i perioden produsert • Jørgen Wagle (fra 2016) følgende resultater: • Elisabeth Flo (2016-2017) • 8 utvalgsmøter Det har vært flere utskiftninger av • Vurdering og godkjenning av medlemmer underveis i perioden, som følgende valgfrie program: førte til oppnevning av 4 Allmennpsykologi, gruppeterapi, suppleringsmedlemmer våren 2019. klinisk helsepsykologi, organisasjon og ledelse, parterapi, rus- og Fagutvalget for eldrepsykologi består nå avhengighetspsykologi, av følgende medlemmer: systemarbeid med familier, • Leder: Jørgen Wagle (leder fra veiledning av andre yrkesgrupper, 2019) forståelse, utredning og behandling • Nestleder: Ane Bjøru Fjeldsæther av nevrokognitive vansker hos (fra 2019) voksne og arbeidspsykologi • Thale Kinne Rønqvist • Utarbeidelse av målbeskrivelse for • Mette Müller (fra 2019) obligatorisk program i • Cecilie Gaustad (fra 2019) eldrepsykologi • Anne Kari Hoel (fra 2019) • Utarbeidelse av utfyllende bestemmelser for spesialiteten i Situasjon/status eldrepsykologi Utvalget har i perioden arbeidet med • Utarbeidelse av valgfritt program i følgende saksområder: eldrepsykologi • Vurdering av målbeskrivelser for • Utarbeidelse av praksisattest og valgfrie program til spesialiteten i søknadsskjema på ny ordning eldrepsykologi • Innspill til høringsnotater om • Utarbeidelse av målbeskrivelser etablering av nasjonalt eldre, • Oppdateringer av maler for pasient og brukerombud, praksisattest og søknadsskjema (ny lovfesting av plikt for kommunene ordning) til å tilby dagaktivitetstilbud til • Innspill til høringsnotater hjemmeboende personer med • Ulike markedsførings- og demens, St. melding 15: «Leve hele rekrutteringsaktiviteter livet. En kvalitetsreform for eldre» • Rekruttering av kursledere til og pakkeforløp hjerneslag- «fase obligatorisk og valgfritt program 2»- rehabilitering og oppfølging • Videopresentasjon av spesialiteten i eldrepsykologi • Synliggjøring av fagfeltet gjennom innlegg på ulike facebookgrupper

Fagutvalget for familiepsykologi Medlemmer familiepsykologi på • Trine Eikrem (leder) profesjonsutdanningene. • Gina Hægland • Martin Dam Utvalget har levert bidrag til Psykologforeningens høringsuttalelser i • Rolf Sundet følgende saker: • Ann Elin Jønsson • Rethos-prosessen • Høring om hovedsatsingsområdet Situasjon/status • Barnelov og Det har vært 4 - 6 møter i året i ekteskapslov/barnevernslov landsmøteperioden. Utvalget har vurdert skriftlige arbeid og praksis til spesialiteten. Resultater Det er brukt tid på å samkjøre og • I løpet av 2019 er det valgfrie tydeliggjøre kriteriene for de skriftlige programmet i «avansert arbeidene. Et hovedarbeid har vært å familiepsykologi og systemisk utvikle nytt valgfritt program som bygger arbeid» blitt ferdigstilt. Godkjent på obligatorisk program i familiepsykologi. av SST 4. juni 2019 Utvalget har hatt flere møter med IAP om • Utvalgsleder har sammen med det obligatoriske programmet i utvalgsleder for barn og ungdom familiepsykologi og om det nye valgfrie og psykologforeningen skrevet programmet. Det er blitt gjort en kronikk om barnefattigdom kartlegging over undervisningen i «Debatten om fattigdomslykke: Kan du velge, er du ikke fattig.» (VG 09.09.2018)

Fagutvalg for habiliteringspsykologi Medlemmer Resultater • Leder: Nils-Øivind Offernes • Nestleder: Kristine Stadskleiv Utvalget har i perioden produsert • Sidsel Romhus følgende resultater: • Tonje Elgsås • 14 utvalgsmøter • Linda Felicia Lie • Vurdering og godkjenning av • Leif Hugo Stubrud (2016- 2017) følgende valgfrie program: Allmennpsykologi, arbeidspsykologi, eldrepsykologi, Situasjon/status gruppeterapi, klinisk Utvalget har i perioden arbeidet med helsepsykologi, organisasjon og følgende saksområder: ledelse, psykologfaglig arbeid med • Vurdering av målbeskrivelser for barn, unge og familier, psykologer valgfrie program til spesialiteten i som skal veilede andre habiliteringspsykologi yrkesutøvere, rus- og • Utarbeidelse av målbeskrivelser avhengighetspsykologi, • Innspill til høringsnotater systembasert arbeid med familier, • Behandling av enkeltsaker fra forståelse, utredning og behandling medlemmene (søknader om av nevrokognitive vansker hos godkjenning av praksis, kurs, voksne og forståelse, utredning og veiledning og skriftlige arbeider) tiltak ved kognitive vansker hos barn og unge • Planlegging og utarbeidelse av • program til kurs på obligatorisk Målbeskrivelse for obligatorisk program program i habiliteringspsykologi • • Rekruttering og oppfølging av Utfyllende bestemmelser for kursledere til obligatorisk program spesialiteten i habiliteringspsykologi • Gjennomgang og oppfølging av • kursevalueringer fra obligatorisk Målbeskrivelse for valgfritt program program i habiliteringspsykologi • • Synliggjøring av fagfeltet gjennom Utarbeidelse av praksisattest og ulike markedsføringsaktiviteter søknadsskjema på ny ordning (SoME) • Innspill til høringsnotater om • Synliggjøring av fagfeltet gjennom Nordahl- rapporten, veileder til publisering av artikler i fagtidsskrift helse- og omsorgstjenester for personer med utviklingshemming, • Initiativ til samarbeid med ny spesialitet i klinisk universitet om økt helsepsykologi og RETHOS habiliteringsfaglig fokus i • psykologutdanningen En publisert artikkel («Ser ikke utviklingshemning») og et debattinnlegg («Psykologers overtro») i Tidsskrift for Norsk Psykologforening

Fagutvalg klinisk helsepsykologi Medlemmer • Komme med innspill til • Leder: Borrik Schjødt sekretariatet til dialog med • Nestleder: Nina Lang helsemyndigheter • Arnstein Finset • Bidra til å spre fagkunnskap – • Knut Hestad eksempelvis gjennom faktaark, «gode eksempler», media, artikler, • Ane Wilhelmsen-Langeland psykologfaglige innspill til • Linn Breen Herner konferansen, blogginnlegg og FB. • Marte Halse • Bidra til å styrke • Trond Nordheim nettverk/kontaktflate for psykologer på fagfeltet. Fagutvalget i klinisk helsepsykologi har følgende tilleggsmandat ut over mandatet som er felles for alle fagutvalg: Oppnådde resultater i LM-perioden hvor utvalget har bidratt Bidra til å forankre og løfte fagfeltet Nettverksbygging for psykologer: klinisk helsepsykologi ved å: • Komme med innspill til • Helsepsykologikonferanser sekretariatet vedrørende • Helsepsykologiblogg samarbeid med • Videosnutter, Psykologforeningens brukerorganisasjonene hjemmesider • Bidra til å utbre den nasjonale • Lukket FB-gruppe - sommer 2019 alliansen for helsepsykologi i ca. 750 medlemmer somatikken • Bidra til at barn og unge, og deres Valgfritt program klinisk helsepsykologi: familier, får psykologisk hjelp til å mestre sin livssituasjon ved alvorlig • To kull avsluttet (start 2017, 2018) og/eller kronisk somatisk sykdom. • Nytt kull starter desember 2019 • Komme med innspill til sekretariatet med hensyn til Helsepsykologikonferanser: påvirkningsarbeid – for å tilrettelegge for flere praksisplasser • (2017: den tredje konferansen (mulighet for å få innpass og avlyst/utsatt før påmeldingsfrist) kostnadseffektivt for HF-ene) også • 2018: fulltegnet med 80 plasser «løfte frem» allerede eksisterende • 2020: planlegges 26-27. mars 2020 plasser som eksempel. • Komme med innspill til Helsepsykologibloggen har hatt følgende sekretariatet til hvordan en kan innlegg, skape flere konkret plasserte arbeidsplasser. • Hvordan lever man best når man • Komme med innspill til vet man snart skal dø? Vidar sekretariatet om profilering av Bergethon Holm, Marte Grevsgard, helsepsykologi i media Nina Lang

• Hvordan jeg jobber når jeg jobber Høringer mv.: med klinisk helsepsykologi. Ane Wilhelmsen-Langeland • «Nasjonal faglig retningslinje for • Arbeid med sammensatte, forebygging av hjerte- og stressrelaterte tilstander. Linn karsykdom». Breen Herner • NOU 2017:16 - På liv og død • Psykolog på barneavdelinga. Marte • Rethos - innspill til høring. Halse. 27.2.2019 • Psykologer og lindrende • Nasjonal helse- og sykehusplan, behandling. Borrik Schjødt innspill 21.1.2019 • Når barn på sykehus trenger stoppskilt. Maren Østvold Representert: Lindheim • Når tannlegeskrekken tar • Bidratt til debatt på Arendalsuka overhånd. Margrethe Elin Vika (14. august 2018, tittel "leve med". desember 2016) Arrangør Den nasjonale alliansen • Ta søvn på alvor. Ane Wilhelmsen- for helsepsykologi i somatikken. Langeland (24. november 2016) • Deltatt på debattmøte i litteraturhuset i Oslo, februar 2019, Videosnutter. Psykologforeningens tittel "Leve med". Arrangør Den hjemmeside: nasjonale alliansen for helsepsykologi i somatikken. • Ane Wilhelmsen-Langeland – • Ett medlem (Borrik Schjødt) er Rådene som virker mot søvnløshet medlem i EFPA, Standing commitee • Nina Lang – Å leve med sykdom on psychology and health. • Følgende er laget av Maren Foredrag på Lindheim, på initiativ fra NPF: «når helsepsykologikonferanse på barn er på sykehus»? Kypros 2018, ECP i Amsterdam 2017, og representert EFPA på møter med European Pain Federation/opprettelse av European Pain Forum.

Fagutvalget for nevropsykologi

Medlemmer Utvalget har videre bidratt i utformingen av • Leder: Jan Stubberud målbeskrivelsene for hhv. Valgfritt program i • Nestleder: Nina Wold forståelse, utredning og behandling av • Rita Skavhellen nevrokognitive vansker hos voksne, samt • Rune Raudeberg Valgfritt program i forståelse, utredning og • Anne Brandt tiltak ved kognitive vansker hos barn og unge, • Ramune Grambaite i samarbeid med de respektive Fagutvalg. • Heine Hagenberg (medlem fra høst 2016) Utvalget har videre bidratt med høringsuttalelser ifm. pakkeforløp slag og Fagutvalget har hatt møter ca. annenhver endringsforslagene til spesialistreglementet måned gjennom hele perioden. På møtene (NPF), samt at utvalget vil komme med bidrag evalueres skriftlige arbeider til spesialiteten, til psykologforeningens høringsarbeid med og vi behandler søknader om godkjenning, Tvangslovsutvalgets innstilling senere i år. forhåndsgodkjenning og anbefalinger vedrørende spesialiteten. Det er relativt Utvalgets leder (Stubberud) har i perioden mange saker til hvert møte. deltatt regelmessig i perioden på fellesmøte med utvalgslederne og Spesialistrådet Fagutvalget har også hatt flere møter hvor Stubberud. mer prinsipielle spørsmål blir drøftet. En generell problemstilling med økende gyldighet Fagutvalget planlegger og gjennomfører i vårt fagfelt som ekspanderer raskt er krav til fordypningskursene i nevropsykologi med 7 praksis for stadig flere innen samlinger over ca 3 år. Første kull med 7 spesialinstitusjoner («hard core» samlinger ble ferdige juni 2019 (tidligere har nevropsykologi, kjernepraksis). Det at det vært 6 samlinger over 2 ½ år). kandidatene i større grad jobber i andre deler Kurssekvensen i nevropsykologi er av spesialisthelsetjenesten (VOP, BUP m.fl.) gjennomgående og ikke oppdelt i moduler. gjør kravene til «hard core» praksis enda Nye kull med 30-40 kandidater starter ca hver viktigere. For eksempel har det i denne høst. To av utvalgets medlemmer følger hvert perioden vært en del fokus på hvordan kull og leder kurssekvensene fra begynnelse til håndtere BUP praksis, dvs. BUP-praksis i slutt. De aller fleste deltakere gjennomfører, nevropsykologi spesialiseringen og BUP- og kurssekvensen har fått god evaluering. I praksis som fordypning (ikke fordypningskursene har fagutvalget i perioden spesialinstitusjon). I den anledning har vi laget særlig vektlagt å få med mer om et arbeidsdokument hvor vi har forsøkt å nevropsykologisk rehabilitering / behandling presisere hva som kreves av BUP praksis for at og om alderdommens nevropsykologi. den skal bli godkjent som hhv. praksis i nevropsykologi og som spesialinstitusjon. Utfordringene framover er at mange Dette arbeidet er ikke ferdigstilt ennå. På sikt kandidater rapporterer vansker med å skaffe vil det nok være behov med tilgjengeliggjøring seg relevant nevropsykologisk praksis som av denne informasjonen til våre medlemmer svarer til kravet om minst to år ved (for eksempel på NPF sine nettsider). spesialinstitusjon. Dette er noe fagutvalget har jobbet med, men må følge opp videre i perioden som kommer.

Fagutvalg for organisasjonspsykologi

Medlemmer som jobber med organisasjoner». • Leder: Rudi Myrvang Arbeidet har vært ledet av Christer • Nestleder: Christer Mortensen Mortensen og medlemmer i • Anders Wahlstedt arbeidsgruppen har vært Sarah • Elisabeth Østrem Abraham, Gudrun Håan og Gisken • Inger Margrete Svendsen Holst. Presenteres på Psykologkongressen 2019. Situasjon/status • En revidert versjon av mal for Det har vært 6 møter i året i konsulentsyklusbeskrivelser ble landsmøteperioden. Hovedvekten av ferdigstilt i januar 2019. arbeidet har vært å godkjenne Fagutvalget for spesialistoppgaver, vurderinger av praksis organisasjonspsykologi arrangerte til spesialiteten og anbefalinger for en workshop for veiledere til godkjenning av veiledere. Utvalget har spesialiteten i forøvrig arbeidet med følgende saker: organisasjonspsykologi i januar • Etiske retningslinjer for psykologer 2019. som jobber med organisasjoner • Fagutvalget leverte argumenter til • Konsulentsyklusbeskrivelser som Psykologforenings høringssvar om del av veiledningen til spesialiteten «Fremtidens bedriftshelsetjeneste i • Høringen om Fremtidens 2018. bedriftshelsetjeneste • Utvalgets leder har ledet et arbeid • EuroPsy kompetansebeskrivelser med å lage en strukturert intervjuguide for ansettelse av Resultater psykologer basert på EuroPsy’s • I løpet av 2019 ferdigstilles beskrivelser av sentrale «Retningslinjer for håndtering av psykologkompetanser. Presenteres etiske dilemmaer for psykologer på Psykologkongressen 2019.

Fagutvalget for psykoterapi Medlemmer fleste har høyere krav og de «gamle» • Leder: Ingunn Aanderaa Opsahl utdanningene som er tilknyttet europeiske • Nestleder: Wendy Hanson nettverk og standard, har høyest krav. • Jan Edvard Hageselle Lengden på utdanningene varierer fra 2 år til • Kjersti Nilsen Fredheim ca 6 år. For veiledning er det et sprik på kravet • Trine Stømner til veiledning knyttet til programmet fra 40 • Vidar Blokhus Ekroll timer til over 200 timer. Det ser ut til å være flere psykologer som Utvalget har i perioden hatt 15 møter og velger psykoterapispesialiteten som 1. behandlet 156 antall saker. Av dette er det 81 spesialitet nå enn tidligere. Før tok de fleste vurderinger på skriftlige arbeider. den som 2. eller 3. spesialitet. Og vi synes å se Det er en økning i antall saker på 93% i forhold en begynnende tendens til at noen kan velge til forrige periode. Utvalget har utvidet psykoterapispesialiteten fordi den kan gi møtetiden noe. raskest og enklest vei til ferdig spesialitet. Dette antar vi ikke var hensikten med Behandling av søknader om godkjenning av omleggingen av psykoterapispesialiteten i psykoterapiutdanninger og enkeltsøknader 2015. Utvalget ser det som fordel at mange Utvalget har godkjent 3 nye søknader fra psykologer tar voksen- eller barnespesialiteten eksterne kurstilbydere til først og deretter eventuelt psykoterapispesialiteten: psykoterapispesialiteten og er derfor litt • Norsk Forum for Skjematerapi bekymret. Psykoterapispesialiteten er definert • Institutt for barne- og som en monolittutdanning der alle ungdomspsykoterapi (IBUP) og elementene i utdanningen i hovedsak skal • Institutt for gruppeanalyse (IGA). dekkes i et helhetlig program gjennom spesialitetsperioden. Det kan stilles spørsmål Det er nå til sammen 9 ulike ved om de psykoterapiutdanningene med psykoterapiutdanninger. lavest krav faller utenfor det som menes med monolittutdanning. Det er interessant for psykologene å ha så Som tidligere er det utfordrende å behandle mange utdanninger å velge mellom. Det er søknader fra psykologer med utdanning i samtidig en utfordring for utvalget at få satt utlandet. Vi forsøker å vektlegge at seg grundig nok inn i de ulike utdanningene. utdanningen bør være integrert og ha De er svært ulike i innhold og form og i hvor samtidighet i gjennomføring av relevant høye krav de setter til utdanningen. For å praksis, veiledning, kurs og egenerfaring. sette oss godt inn i de ulike utdanningene og for sikre at vi har en felles forståelse av Behandling av skriftlig arbeid målbeskrivelsen, inviterer vi etter tur de ulike De fleste enkeltsaker innebærer søknad om utdanningene til dialog på møtene. I perioden godkjenning av skriftlig arbeid. har ISTDP og Modum Bad deltatt. Det har vært stor økning i antall søknader om Vi ser tendens til at flere av de nye godkjenning av oppgaver. utdanningene strever noe med å oppfylle Fordi det er flere nye medlemmer i utvalget kravene i målbeskrivelsen, spesielt kravet om denne perioden og flere oppgavesøknader fra egenerfaring. Utvalget jobber med å de nye utdanningene, har utvalget jobbet med omformulere teksten om egenerfaring i å kalibrere seg for vurdering av oppgavene. En målbeskrivelsen for å tydeliggjøre intensjonen. relativt stor andel nye oppgavesøknader har ikke blitt godkjent. Utvalget har bearbeidet Noen utdanninger ligger akkurat på teksten i utfyllende bestemmelser for kravene minimumskravet i målbeskrivelsen mens de til oppgavene for spesialiteten.

Fagutvalget for Rus- og avhengighetspsykologi Medlemmer o Fra utvalget følger Eva Brekke opp det • Leder: Eva Karin Løvaas valgfrie programmet for psykologer fra • Nestleder: Nikolaj Kunøe andre spesialiteter, Anders Dovran følger • Tordis Stokke opp det valgfrie programmet for • Anders Dovran rus/avhengighetspsykologer, Eva Karin • Lars J. Berglund Løvaas følger opp det obligatoriske • Eva Brekke programmet i Bergen og Lars J. Berglund følger opp det obligatoriske programmet i Situasjon / Status Oslo. Utvalget har i perioden arbeidet med følgende o Godt samarbeid med Stein Lajord om saksområder: gjennomføring av programmene. • Bidrag til utvikling og innføring av 2 nye • Svarprosenten på evalueringene er valgfrie program. tilfredsstillende. Denne er forbedret etter • Oppfølging av obligatorisk program rus- og innføring av ny rutine med å sette av noen avhengighetspsykologi. Fra 2018 ble det minutter til evaluering på slutten av siste besluttet at det skulle arrangeres to kursdag. parallelle obligatoriske program, ett i Oslo og ett i Bergen. • Utvalget har foretatt små justeringer i • Videreutvikling av fordypningsprogrammet programmet, i tråd med endringer på feltet. med utgangspunkt i endringer i rusfeltet og • Utvalget har vurdert andre fagutvalgs evalueringssvar. valgfrie program i forbindelse med • Skriftlige arbeider omlegging til ny spesialistutdannelse. • Utarbeidelse av svar på forespørsler • Alle medlemmene i utvalget er med i tilknyttet godkjenning av veileder og praksis lesegrupper og vurderer skriftlig arbeid. • Høringer og ruspolitiske problemstillinger Lesegruppene består av to utvalgsmedlemmer på rundgang. Ved Resultater usikkerhet eller uenighet om godkjenning, • NPF er eneste aktør som tilbyr det trekkes de andre inn. obligatoriske fordypningsprogram og nye • Svar på forespørsler er sendt kandidatene kull har vært påstartet årlig. Det andre kullet via NPF sentralt med obligatorisk program i Oslo, ble startet o Godt samarbeid med Rita Standal opp i april 2018. Planlagt oppstart av obligatorisk program i november i Bergen, • I perioden (frem til 10. mai 2019) har det ble avlyst grunnet få påmeldte. kommet inn 62 oppgaver til vurdering i utvalget. o Det ble startet opp to valgfrie program innenfor rus/avhengighetspsykologi. o I 2018 ble det gjennomført en runde med Møter valgfritt program for andre spesialiteter • Utvalget gjennomfører i snitt 4 møter i året i med gode evalueringer. NPFs lokaler i Oslo eller i Bergen, henholdsvis o Valgfritt program for psykologer som har i CRUX Kalfaret behandlingssenter og gjennomført obligatorisk program i Stiftelsen Bergensklinikkenes lokaler. Det har rus/avh. psykologi ble startet opp i 2018 også blitt avholdt ett møte i Stine Sophie og avsluttes i mai 2019. Dette programmet har også fått gode stiftelsens lokaler. evalueringer jevnt over, men det er • Utvalget har vært representert på alle møter fanget opp noen forbedringsområder som og samlinger der NPF sentralt har forespurt følges opp. deltakelse

Fagutvalg for samfunns- og allmennpsykologi

Medlemmer • Oppfølging av kursevalueringer til • Leder: Kjersti Hildonen (permisjon obligatorisk program høst 2017/vår 2018) • Medvirkning til utarbeidelse av • Nestleder: Fredrik Hansen (2016- faglig innhold på 2018) Jubileumskonferansen 2017 • Eline Røed-Bottenvann • Diskusjoner rundt ulike kriterier for • Kristin Andreassen Eide skriftlig arbeid • Åste Herheim (2016-2018) • Drøftelser rundt fagutvalgets • Erlend Steffensen (2016-2018) mandat opp mot spesialiseringen

Det har vært flere utskiftninger av Resultater medlemmer underveis i perioden, som Utvalget har i perioden produsert førte til oppnevning av ett nytt følgende resultater: suppleringsmedlem høsten 2018 og to nye • 14 utvalgsmøter suppleringsmedlemmer våren 2019. • Vurdering og godkjenning av følgende valgfrie program: Fagutvalget for samfunns- og Allmennpsykologi, allmennpsykologi består nå av følgende arbeidspsykologi, eldrepsykologi, medlemmer: gruppeterapi, klinisk • Leder: Kjersti Hildonen helsepsykologi, organisasjon og • Eline Røed-Bottenvann ledelse, parterapi, rus- og • Kristin Andreassen Eide avhengighetspsykologi, • Thea Kongsrud Skard (2018-) psykologfaglig arbeid med barn, • Martin Schevik Lindberg (2019-) unge og familier, psykologfaglig • Tommy Sotkajærvi (2019-) arbeid med barn og unges omsorgsbetingelser, systembasert Situasjon/status arbeid med familier, Utvalget har i perioden arbeidet med psykoterapeutisk metode for barn følgende saksområder: og unge, veiledning av andre • Vurdering av målbeskrivelser for yrkesgrupper, forståelse, utredning valgfrie program til spesialiteten i og behandling av nevrokognitive samfunns- og allmennpsykologi vansker hos barn og unge • Innspill til høringsnotater • Innspill til høringsnotater om ny • Innspill til erklæringer og rapporter folkehelsemelding, RETHOS og nytt hovedsatsningsområde, samt til • Behandling av enkeltsaker fra Grefsenerklæringen mot vold mot medlemmene (søknader om barn, Stoltenberg rapporten og godkjenning av praksis, kurs og SINTEF- rapporten om tilskudd til veiledning) psykologer i kommunen, BHT • Rekruttering og oppfølging av kursledere til obligatorisk program

Fagutvalget for voksenpsykologi Medlemmer • På bakgrunn av innspill fra dette møtet • Leder: Ivar Elvik og andre har utvalget justert • Nestleder: Håkon Skard målbeskrivelse og utfyllende • Åshild Stave bestemmelser for det obligatoriske • Øyvind Sandsether programmet i spesialiteten • Susanne Nordby Johansen voksenpsykologi • Utvalget har vært representert på ledersamlinger, fagsamlinger og på Resultater fagutvalgsledernes fellesmøter med Fagutvalget for spesialiteten Spesialitetsrådet. voksenpsykologi har hatt 12 møter i • perioden 2016 - 2019 Det har vært dialog med eksterne • Fagutvalget har vurdert søknader tilbydere, og vurdering av søknader knyttet til godkjenning av praksis, og om godkjenning av spesialistprogram kommet med innstillinger til etter den justerte målbeskrivelsen. Godkjenningsutvalget • Utvalget har utarbeidet to valgfrie • Det er særlig kravene om praksis med program tvang, døgn og poliklinikk som er • Fagutvalget har vurdert valgfrie gjenstand for søknader program utarbeidet av andre fagutvalg • Utvalget har utviklet som aktuelle for påbygning til saksbehandlingsregler for Voksenspesialitetens obligatoriske praksiskravene program • Det har vært avholdt et møte med • Utvalget har utviklet rutiner for lærerne/underviserne på saksbehandling per epost som har Psykologforeningens kurs i redusert behovet for møter noe spesialiteten voksenpsykologi

Godkjenningsutvalget

Godkjenningsutvalget oppnevnes av utslagsgivende. Utvalget er sentralstyret og består av representanter beslutningsdyktig når 2/3 av medlemmene foreslått av brukerne (1), myndighetene er til stede. (2), arbeidsgiverne (1), universitetene (1) og Norsk psykologforening (4). Leder Medlemmer oppnevnes særskilt av sentralstyret. • Ole André Solbakken, forsknings og universitetssektoren (leder) Godkjenningsutvalget behandler søknader • Adrian Lorentsson/Aida Tesfai (fra om spesialistgodkjenning, samt om Juni 20)19, Mental helse ungdom kravene til vedlikehold av spesialiteten er • Anne Elisabeth Sund, oppfylt. Godkjenningsutvalget bedømmer arbeidsgiversiden (OUS) søkeres kvalifikasjoner i • Hanne Elisabeth Strømsvik, Norsk overensstemmelse med gjeldende krav. psykologforening • Krister Fjermestad, Norsk Dersom en søker har spesielle psykologforening kvalifikasjoner på et felt, kan godkjenningsutvalget foreta en helhetlig Situasjon/status faglig vurdering av om søkers Det har vært opp til 7 møter i året i denne kvalifikasjoner kan føre frem til landsmøteperioden. Noen av møtene har spesialistgodkjenning, selv om enkelte vært telefonmøter. Arbeidet er fokusert formelle krav ikke er oppfylt. på vurdering av søknader om godkjenning av spesialitet og vedlikehold av spesialitet. Godkjenningsutvalget gir råd vedrørende Utvalget har gjort helhetsvurderinger av fordypningsområder, samt målsetting og søknader som ikke tilfredsstiller alle innhold i fordypningskurs og formelle krav til spesialiteten. fellesprogrammet. Godkjenningsutvalget Fra høsten 218 har arbeidet med gir også råd vedrørende spesialiteter, «ordinære» søknader (der alle formell obligatoriske og valgfrie program og krav er tilfredsstilt) blitt omorganisert slik vedlikeholds aktiviteter. at utvalgsleder ser over og godkjenner disse mellom møtene. Dette har medført Avslag på søknader om kortere saksbehandlingstid. For å ivareta spesialistgodkjenning skal være begrunnet kontrollen blir det på hvert møte og det skal opplyses om klageadgang. Ved gjennomgått en tilfeldig «ordinær sak» i avslag kan psykologen anke til detalj for å kvalitetssikre hvordan ankeutvalget, som fatter endelig sekretariatet saksbehandler søknadene. avgjørelse. Dersom godkjenningsutvalget godkjenner søknaden, er denne avgjørelse Resultater endelig og sentralstyret utsteder spesialistdiplom. Totalt har godkjenningsutvalget per juni 2019 behandlet 415 søknader om Avgjørelser i utvalgsmøter fattes med godkjenning av spesialitet og 1225 simpelt flertall. Ved eventuell vedlikeholdssaker stemmelikhet er leders stemmegivning

Ankeutvalget for spesialistsaker

Ankeutvalget oppnevnes av Sentralstyret og skal bestå av representanter foreslått av universitetene (1), myndighetene (1), arbeidsgiverne (1), Norsk Psykologforening (1). To av representantene skal være psykologspesialister.

Ankeutvalget behandler klager fra psykologer på vedtak vedrørende søknader om spesialistgodkjenning eller vedlikehold av spesialiteten.

Avgjørelser i ankeutvalget fattes med simpelt flertall og er endelige. Ved eventuell stemmelikhet er leders stemmegivning utslagsgivende. Utvalget er beslutningsdyktig når minst 3 av medlemmene er til stede.

Klagen må være oversendt ankeutvalget innen 12 uker etter avgjørelse i Godkjenningsutvalget.

Medlemmer • Leder: Kim Larsen • Anders Zachrisson • Maj Volden • Adrian Wilhelm Kjølø Tollefsen

Resultater I landsmøteperioden har utvalget hatt 12 møter og behandlet 22 ankesaker. Av disse er det behandlet 3 anker på praksis hvorav ingen av ankene er tatt til følge.

Det har vært 19 anker på avslag på skriftlig arbeid hvorav 8 anker er tatt til følge og det skriftlige arbeidet har blitt godkjent. Av de øvrige 11 ankene på avslag på skriftlig arbeid har spesialistutvalgenes avgjørelser blitt stående.

Skriftlig arbeid i spesialistutdanningen i perioden

2. halvår 2016 2017 Ikke Ikke Søknader Godkjent godkjent Søknader Godkjent godkjent Klinisk arbeidspsykologi 4 3 1 8 4 4 Klinisk barn/unge 46 33 13 93 76 17 Klinisk eldrepsykologi 3 3 0 0 0 0 Klinisk familiepsykologi 6 5 1 11 8 3 Psykologisk habilitering 1 1 0 4 4 0 Klinisk nevropsykologi 27 18 9 18 14 4 Organisasjonspsykologi 4 2 2 11 8 3 Klinisk psykologi med psykoterapi 9 4 5 27 12 15 Rus- og avhengighet 13 13 0 18 18 0 Klinisk samfunnspsykologi 5 2 3 12 11 1 Samfunns- og allmennpsykologi 2 2 0 6 4 2 Klinisk voksenpsykologi 53 47 6 112 96 16

2018 1. halvår 2019

Ikke Ikke Under Søknader Godkjent godkjent Søknader Godkjent godkjent vurdering Klinisk arbeidspsykologi 10 7 3 12 9 3 Klinisk barn/unge 60 52 8 39 28 7 4 Klinisk eldrepsykologi 0 0 0 0 0 0 Klinisk familiepsykologi 15 10 5 11 8 1 2 Psykologisk habilitering 2 2 0 3 1 2 Klinisk nevropsykologi 22 17 5 11 7 3 1 Organisasjonspsykologi 8 5 3 2 0 2 Klinisk psykologi med psykoterapi 25 13 12 21 11 10 Rus- og avhengighet 19 18 1 10 10 0 Klinisk samfunnspsykologi 17 17 0 8 6 0 2

Samfunns- og allmennpsykologi 17 16 1 14 8 2 4

Klinisk voksenpsykologi 140 120 20 78 62 10 6

Psykologer i Psykologforeningens utdanningsprogram i 2005-2018

701

209

354

380

505

3063

1285

4307

23537

15466

Sum

649

203

226

2005

1078

2005

729

204

259

2006

1192

2006

218

282

2007

1751

1251

2007

862

208

110

279

2008

1349

2008

953

501

139

313

2009

701

212

282

2010

1195

2010

174

289

2011

2960

2497

2011

178

282

2012

1911

1451

2012

992

242

112

305

2013

1539

2013

183

104

314

2014

1622

1125

2014

267

386

2015

1763

1110

2015

184

410

2016

2266

1672

2016

802

190

315

124

350

2017

1657

2017

511

336

112

330

2018

2301

1124

2018

Kandidater i Psykologforeningens utdanningsprogram i 2005-2018 Psykologforeningensi utdanningsprogram i Kandidater

Påbegynt veilederutdanningen

Sum totalt

Sum frie spesialkurs/vedlikeholdskurs

Sum valgfrie program

Sum fordypning

Samfunn- og almennpsykologi og Samfunn-

Samfunn

Psykologisk habilitering

avhengighetsproblemer

Psykologisk og rus- med arbeid

Klinisk samfunnspsykologi

Klinisk arbeidspsykologi/Arbeidspsykologi

Klinisk nevropsykologi/Nevropsykologi

Klinisk gerontopsykologi/Eldrepsykologi

Voksenpsykologi

Barne- og ungdomspsykologi og Barne-

Fellesprogram Program Alle ovenstående tall er basert på hvor mange som har påbegynt utdanningsprogrammet det angitte året. utdanningsprogrammet som påbegynt mange har tall hvor basert på er Alle ovenstående

100

Spesialitet og fordypningsområde

240

257

116

2018

202

214

2017

211

231

2016

254

273

134

2015

219

231

102

2014

203

219

2013

172

184

2012

178

190

2011

140

155

2010

147

167

2009

266

346

137

2008

285

312

133

2007

182

193

2006

134

145

2005

110

122

2004

157

574

148

246

348

164

4805

1681

1085

Antall

NB: Spesialitet spesialiteter ikke er kan flere ha person én antall personer,

Det kan/vil mangle noen i de årlige tallene, fordi godkjenningen settes godkjenningen tiltallene, i fordi årlige de noen søknadstidspunktet,mangle Det kan/vil men kan blittha godkjent etter at statistikken ble utarbeidet.

Totaltallet pr 1.1.19 er kun de som har aktiv spesialitet, tallene for hvert år er pr 1.1. pr er år etter, året 1.1.19 kun mistet pr er Totaltallet spesialitet, somikkede er har og aktiv senere har om hvert noen redusert spesialiteten. tallene for

Allerede spesialisterAllerede

spesialister)

Hvorav deres første spesialitet første deres (nye Hvorav

Sum

Klinisk arbeidspsykologi

Samfunns- og allmennpsykologi og Samfunns-

Samfunnspsykologi

Organisasjonspsykologi

Klinisk samfunnspsykologi

Rådgivning

Klinisk psykologi ordning) (gammel

Psykoterapi

Klinisk psykologi med psykoterapi

Behandling med tillegg Behandling

Behandling

Arbeids og Arbeids organisasjonspsykologiog

Psykologisk habilitering

avhengighetsproblemer

Psykologisk med og rus- arbeid

Klinisk voksenpsykologi

Klinisk psykologi i skolen

Nevropsykologi

Klinisk nevropsykologi

Klinisk eldrepsykologi

Familiepsykologi

Klinisk familiepsykologi

Klinisk ungdomspsykologog barne- Spesialitet og fordypningsområde og Spesialitet

101

Medlemskap i Akademisk Norsk psykologforening har ved Bjørnhild Studieforbund Stokvik ivaretatt verv som styremedlem i AKS.

Akademisk Studieforbund har i perioden Norsk psykologforening er medlem i jobbet med utfordringer knyttet til at Akademisk Studieforbund (AKS). rammene for studieforbundsordningen er Akademisk Studieforbund (AKS) er et under press, og at det til tross for politisk studieforbund for påtrykk for endringer i ordningen ikke er arbeidstakerorganisasjoner som har kommet til avklaringer mellom VOFO og medlemmer med høyskole- eller Kompetanse Norge/ universitetsbakgrunn. Gjennom formidling Kunnskapsdepartementet (KD). av statstilskudd, stipender, kurs og konferanser arbeider AKS for bedre studievirksomhet i medlemsforeningene. Forbundets 27 medlemsforeninger er i hovedsak arbeidstakerorganisasjoner som Regjeringen har besluttet å dele ordningen har medlemmer med høyskole- eller med voksenopplæring i to. AKS har jobbet universitetsutdanning. sammen med de øvrige studieforbundene Medlemsforeningene organiserer til som tilbyr arbeidslivsrelaterte kurs (AOF, sammen nærmere 500 000 medlemmer. Folkeuniversitetet og Studieforbundet Norsk psykologforening rapporterer inn Samfunn og Næring) for å ivareta sin studievirksomhet til AKS og mottar noe arbeidslivsrelaterte kurs i ordningen. statstilskudd til voksenopplæring gjennom sitt medlemskap i AKS. Den innrapporterte voksenopplæringen til AKS formidles videre fra AKS til Statistisk Sentralbyrå, og inngår i SSBs utdanningsstatistikk, Studieforbundenes opplæringsvirksomhet.

102

Norsk psykologforenings medlemsstatistikk pr 1.1.2019 Om statistikken Denne statistikken er basert på et utdrag gjort fra Norsk Psykologforenings medlemsregister kort tid etter 1.1.2019. Utvalget består av Psykologforeningens medlemmer inkludert studenter. I tillegg har vi hentet inn oversikt fra Helsedirektoratet over antall godkjente psykologer i Norge. I tabellene nedenfor omtales både autoriserte og lisensierte som godkjente psykologer. Det er kommentert der tabeller omfatter bare en del av utvalget, for eksempel bare godkjente, eller de under 70 år, osv. Også andre avgrensninger kan forekomme, dette fremgår da av kommentar til tabellen. Det må tas et generelt forbehold om at medlemsregistret ikke alltid stemmer overens med de faktiske forhold, da det jo avhenger av at medlemmene rapporterer inn endringer i blant annet arbeidsforhold.

Tabell 1 Medlemmer av Norsk psykologforening pr. 1.1.2019 Medlemsstatus Over 70 år Under 70 år Totalt Andel Medlem (Ordinær) 1 7301 7302 76,6 % Medlem (Halv kontingent) 33 33 0,3 % Medlem (20 % kontingent) 523 231 754 7,9 % Æresmedlem 7 1 8 0,1 % Studentmedlem 1437 1437 15,1 % Totalt medlemmer 531 9003 9534 100,0 %

Tabell 2 Godkjente psykologers medlemskap Medlemsstatus Over 70 år Under 70 år Totalt Andel Medlemmer 480 7566 8046 86,3 % Ikke medlemmer 325 955 1280 13,7 % Totalt godkjente psykologer 805 8521 9326 100 %

Vekst i medlemsmassen Figur 1 Antall medlemmer eksklusive studenter 1989 - 2019

9000 8000 8097 7000 6000 5000 Ordinære 4000 medlemmer 3000 2000 1000 0 1989 1991 1993 1995 1998 2001 2004 2007*2010* 2013 2016 2019

103

Tabell 3 Utvikling i antall medlemmer per landsmøteperiode siden 1989 (ekskl. studenter) Landsmøteperioder 1989 1991 1993 1995 1998 2001 2004 2007 2010 2013 2016 2019 Medlemmer 1959 2116 2386 2573 2873 3430 4026 4603* 5420* 6263 7193 8097 Vekst i % - 8 % 13 % 8 % 12 % 19 % 17 % 14 % 18 % 16 % 15 % 13 % * Tallene er per 1. januar. Frem til 2004 er statistikk basert på en periode fra 1. september – til 31. august..

Figur 2 Utvikling medlemstall, innmeldte, utmeldte og tilvekst

9% 8% 7% 6% 5% 4% 3% 2% 1% 0%

Innmeldte Utmeldte Tilvekst

Figur 3 Andel inn- og utmeldinger fordelt på sektor (hovedgrupperinger)

25%

20%

15%

10% Andel innmeldte 5% Andel utmeldte

Grafen viser andelen medlemmer innen sektorene som melder seg inn og ut basert på gjennomsnittstall fra perioden 2011 – 2019. Det er større andel innmeldinger enn utmeldinger i Spekter Helse. Virke og andre private, kommunalt ansatte og studenter. Det er større andel utmeldinger enn innmeldinger blant statstilsatte, frie yrkesutøvere og pensjonister. Gruppen hvor størst andel melder seg inn er naturlig nok studenter (25 %), men det er også denne gruppen hvor størst andel melder seg ut (6 %).

104

Kjønnsfordeling Tabell 4 Landsmøteperioder 1989 1991 1993 1995 1998 2001 2004 2007* 2010 2013 2016 2019 Medlemstall 2057 2265 2522 2755 2873 3430 4026 4603 5420 6263 7193 8097 Kvinner % 45 % 47 % 50 % 52 % 55 % 57 % 60 % 62 % 64 % 66 % 68 % 70 % Menn % 55 % 53 % 50 % 48 % 45 % 44 % 40 % 38 % 36 % 34 % 32 % 30 % * Tallene inkluderer både godkjente og ikke-godkjente medlemmer, men ikke studentmedlemmer. Blant godkjente medlemmer er gjennomsnittsalderen 43 år for kvinner og 49 år for menn. Tar man med studentmedlemmene er gjennomsnittsalder 40 for kvinner og 47 for menn. Figur 4 Medlemsutvikling fordelt på kjønn

6000

5000

4000

3000 Kvinner Menn 2000

1000

0 1989 1991 1993 1995 1998 2001 2004 2007 2010 2013 2016 2019

Figur 5 Kjønnsfordeling ved godkjenningsår – andel

100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 %

Kvinne Mann Kummulativ andel kvinner

105

1974 gjelder for 1974 og tidligere. Tallene er hentet fra dagens medlemmer og representerer derfor ikke fordelingen på godkjenningstidspunktet. Kvinneandelen pr godkjenningsår har utviklet seg fra litt over 1/3 i 1974 til 2/3 i dag. Studenter Figur 6 Utvikling av antall studentmedlemmer

1437 studenter per 1.1.2019 1600

1400 1437

1200

1000

800

600

400

200

0 1989 1991 1993 1995 1998 2001 2004 2007 2010 2013 2016 2019

Tabell 5 Vekst i antall studentmedlemmer siden 1989 Landsmøteperioder 1989 1991 1993 1995 1998 2001 2004 2007 2010 2013 2016 2019 Student 98 149 136 182 763 771 738 862 992 1256 1381 1437 Kvinner % 71,5 73,7 74,5 75,7 78,3 78,2 80,4 Menn % 28,5 26,3 25,5 24,3 21,7 21,8 19,6

Figur 7 Studentmedlemmer – fordelt på kjønn over tid i %

50 Kvinner % 40 Menn % 30

0 2001 2004 2007 2010 2013 2016 2019

106

Figur 9 Utvikling i antall studentmedlemmer per utdanningsinstitusjon

500

450

400

350 UiO 300 UiB 250 NTNU UiTØ 200 Norden/Danmark 150 Verden for øvrig 100

0 2007 2010 2013 2016 2019

Utvikling – lisens og autorisasjon Tabell 6 Antall autorisasjoner og lisenser gitt psykologer etter årstall og utdanningsområde Autorisasjoner 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 Utenfor EØS 5 8 7 6 7 2 4 12 13 12 9 5 7 0 EU/EØS 19 17 23 16 11 18 22 24 33 18 26 27 10 7 Norden 41 50 55 71 76 69 81 82 110 112 139 113 120 105 Norge 209 206 231 253 216 223 240 232 227 240 271 276 251 267 Totalt 274 281 316 346 310 312 347 350 383 382 445 421 388 379

Lisenser 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 Herav utenfor EØS 5 0 13 2 4 3* 3 4 12 5 8 9 1 4 Herav EU/EØS 4 7 4 10 17 16* 7 13 20 37 40 15 40 23 Herav Norden 50 63 40 53 86 84* 75 108 134 120 91 111 133 63 Herav Norge 6 7 7 6 6 ** 8 12 6 18 10 3 3 5 Totalt 65 77 64 71 113 101 93 137 172 180 149 138 177 95 Kilde: Helsedirektoratet (tidl. SAK). Eldre tall er også hentet fra Helsetilsynet. * Denne inndelingen manglet i registeret fra 2010, tall utledet fra medlemsregisteret ** Mangler Lisenser med norsk utdanning er i hovedsak lisenser for psykologer over 75 år.

107

Figur 9 Utvikling i antall autoriserte fordelt på studiested

500 450 400 350 Totalt 300 Norge 250 Norden 200 EU/EØS 150 Utenfor EØS 100 50 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018

Figur 10 Utvikling i antall lisensierte fordelt på studiested

200 180 160 140 Lisenser totalt 120 Herav Norge 100 Herav Norden 80 Herav EU/EØS 60 Herav utenfor EØS 40 20 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018

Dippen på antall lisensierte i 2018 skyldes en midlertidig omlegging av studiet i Danmark.

108

Lokalavdelinger Tabell 7 Medlemstall i lokalavdelinger Hvorav Antall innbyggere Antall innbyggere Lokalavdeling Totalt spesialist Folketall pr. psykolog pr. spesialist Akershus 1027 496 622 704 606 1 255 Aust-Agder 125 65 118 088 945 1 817 Buskerud 416 205 283 966 683 1 385 Finnmark 68 31 76 148 1 120 2 456 Hedmark 233 113 197 911 849 1 751 Hordaland 1019 565 525 038 515 929 Møre og Romsdal 220 122 267 356 1 215 2 191 Nordland 243 121 243 878 1 004 2 016 Oppland 180 82 190 604 1 059 2 324 Oslo 1799 919 680 303 378 740 Rogaland 507 286 474 092 935 1 658 Sogn og Fjordane 87 45 110 175 1 266 2 448 Telemark 185 94 173 810 940 1 849 Troms 336 165 167 258 498 1 014 Trøndelag 694 376 462 482 666 1 230 Vest-Agder 203 102 188 942 931 1 852 Vestfold 338 182 251 079 743 1 380 Østfold 341 172 297 983 874 1 732 Totalsum 8021 4141 5 331 817 665 1 288 Tabellen har kun med godkjente medlemmer. Folketall er hentet fra SSB.

Merk at tabellen og diagrammet nedenfor bare i begrenset grad er egnet til å gi noe bilde på hvor godt befolkningen har tilgang til psykologtjenester, da det ikke er tatt hensyn til arbeidssektor. For eksempel har de store byene som Oslo og Bergen forholdsvis flere psykologer som jobber med annet enn helse, blant annen forskning/undervisning og forvaltning.

Figur 11 Antall innbyggere per psykolog

1 400

1 200

1 000

800

600

400

200

109

Hovedarbeidsforhold, sektor, spesialistandel, kjønn Tabell 8 Andel Andel Andel Arbeidssektor Antall Sektor Spesialister Kvinner Andre (har ikke info. om arb.forhold) 83 1,1 % 13,3 % 84,3 % Andre 2 (ikke yrkesaktiv) 52 0,7 % 36,5 % 76,9 % Andre 3 (Medlem Utlandet) 63 0,8 % 36,5 % 79,4 % Annen privatansatt 223 2,9 % 34,5 % 53,8 % KS bedrift 1 0,0 % 100,0 % 100,0 % KS fylke/kommune 737 9,7 % 33,5 % 79,2 % NHO Abelia 25 0,3 % 36,0 % 64,0 % NHO Service 20 0,3 % 30,0 % 50,0 % Oslo kommune 113 1,5 % 14,2 % 86,7 % Pensjonist 108 1,4 % 64,8 % 51,9 % Selvstendig 775 10,2 % 74,7 % 59,5 % Selvstendig i AS 61 0,8 % 45,9 % 45,9 % Spekter - Helse 3938 52,0 % 53,8 % 74,3 % Spekter - SAN 98 1,3 % 46,9 % 69,4 % SSAF 11 0,1 % 90,9 % 54,5 % Stat 641 8,5 % 48,8 % 65,1 % Student 6 0,1 % 0,0 % 100,0 % Virke - Helse og sosial 58 0,8 % 55,2 % 72,4 % Virke - Høyskoler 2 0,0 % 0,0 % 100,0 % Virke - Spesialisthelsetjeneste 473 6,3 % 51,6 % 72,9 % Virke - Virksomheter §26 - stat 78 1,0 % 62,8 % 76,9 % Totalt 7566 100,0 % 51,5 % 71,5 %

Tabellen omfatter medlemmer med godkjenning som er under 70 år gamle. Total kvinneandel har økt fra 62 % i 2007 til 65 % i 2010 til 67 % i 2013, til 69 % i 2016 og til 71 % i 2019.

Tabell 9 Utvikling hovederverv fordelt på hovedsektorer Landsmøteperioder 1998 2001 2004 2007 2010 2013 2016 2019 Antall / % Ant. % Ant. % Ant. % Ant. % Ant. % Ant. % Ant. % Ant. % Spekter Helse 1784 46 2174 49 2786 53 3291 55 3737 55 3982 53 Statstilsatt 424 15 405 13 497 13 549 12 594 11 634 11 640 9 669 9 Kommunalt tilsatt 1787 65 1910 59 450 12 414 9 454 8 525 9 676 10 858 12 *Virke + andre 140 5 456 14 496 13 622 14 690 13 759 13 887 13 996 13 private Frie yrkesutøvere 395 15 462 14 621 16 671 15 705 13 783 13 861 13 1000 13 Sum Yrkesaktive 2746 3233 3848 4430 5229 5992 6801 7505 * I tidligere år er Virke (tidl. HSH) delvis talt opp som kommunalt tilsatte.

110

Figur 12 Utvikling antall hovederverv

8000

7000 1000 861 6000 996 783 887 5000 858 705 759 676 669 671 690 525 640 4000 Frie yrkesutøvere 621 622 454 634 Virke + andre private 3000 462 496 414 594 KS/Oslo kommune 395 456 450 549 317 140 Statstilsatt 2000 249 255 497 3737 3984 158 3291 1787 1910 2786 Spekter-Helse 1459 2174 1000 1376 1784

317 380 424 405 0 1992 1995 1998 2001 2004 2007 2010 2013 2016 2019

Figur 13 Hovederverv, utvikling over tid – indeksert med utgangspunkt i 2007

120%

104% 100%

Spekter Helse 80% 83% Statstilsatt 69% Virke + andre private 60% 61% Frie yrkesutøvere 49% Kommunalt tilsatt 40% Alle medlemmer Norges befolkning 20% 21% 14%

0% 2007 2010 2013 2016 2019

Figuren viser at alle sektorer øker mer enn befolkningsveksten tilsier. Det har vært en betydelig økning i antall kommunalt ansatte, særlig i perioden 2013 – 2019. Sektor stat har hatt lavest utvikling i perioden.

111

Refusjonsrett og driftstilskudd Tabell 10 Refusjonsrett Kvinner Menn Totalt Under 70 år 215 206 421 Over 70 år 47 61 108 Totalt 262 267 529 Tabellen omfatter kun medlemmer, kun godkjente psykologer og inkluderer de som også har driftstilskudd.

Figur 14 Frie yrkesutøvere, utvikling over tid – indeksert med utgangspunkt i 2007

120%

100% 102%

80% 69% Alle medlemmer 60% 49% Frie yrkesutøvere 40% Refusjonsrett 20% Hjemler - årsverk Helprivat 0% -6%

-20% -23%

-40% 2007 2010 2013 2016 2019

Figuren viser utviklingen av Frie yrkesutøvere. Grafen viser at helprivate (uten refusjonsrett eller driftstilskudd) øker mye (102 % siden 2007), mens antall årsverk for de med driftstilskudd (hjemler) nærmest har stått stille (dvs. noe negativ utvikling på - 6 %). Antall med refusjonsrett synker enda mer, men dette skyldes at færre har krav på dette som følge av en overgangsordning fra 1993.

Tabell 11 Driftstilskuddsstørrelse Driftstilskuddstørrelse i % Antall Årsverk 0 101* 20 20 4 22 1 0,22 30 1 0,3 35 1 0,35 40 4 1,6 50 21 10,5 60 9 5,4 70 4 2,8 75 2 1,5 80 22 17,6 85 1 0,85 90 1 0,9 93 1 0,93 100 340 340 Totalsum 529 386,95

* Dette er psykologer som har refusjonsrett uten å ha driftsavtale med et regionalt helseforetak. Tabellen omfatter kun medlemmer. SSBs offisielle tall har kun mindre avvik fra dette. Gjennomsnittsalder for de med driftsavtale med regionalt helseforetak er 61 år. 112

Psykologer i helseforetak Tabell 12 Antall Spesialist- Antall 1.1.2019 andel 1.1.2016 Endring i % Akershus Universitetssykehus Ahus HF 446 51 % 437 2 % Finnmarkssykehuset HF 54 48 % 57 -5 % Helgelandssykehuset HF 49 31 % 48 2 % Helse Bergen HF 380 63 % 351 8 % Helse Fonna HF 85 48 % 80 6 % Helse Førde HF 50 46 % 51 -2 % Helse Møre og Romsdal HF - Helse MR 140 53 % 133 5 % Helse Nord-Trøndelag HF 79 43 % 81 -2 % Helse Stavanger HF - SUS 189 58 % 195 -3 % Lovisenberg Diakonale sykehus - LDS 143 66 % 123 16 % Nordlandssykehuset HF 113 53 % 105 8 % Oslo Universitetssykehus HF 401 59 % 366 10 % St. Olavs Hospital HF 320 53 % 292 10 % Sunnaas Sykehus HF 30 60 % 29 3 % Sykehuset i Vestfold HF 190 57 % 184 3 % Sykehuset Innlandet HF - SIHF 233 48 % 215 8 % Sykehuset Telemark HF 108 48 % 118 -8 % Sykehuset Østfold HF 201 51 % 179 12 % Sørlandet sykehus HF 226 50 % 213 6 % Universitetssykehuset Nord-Norge HF (UNN) 212 49 % 186 14 % Vestre Viken HF 326 58 % 292 12 % Helse Nord RHF 1 100 % 0 Helse Sør-Øst RHF 6 67 % 2 200 % Totalt 3982 54 % 3737 7 % Alle godkjente medlemmer under 70 år 7566 52 % 6831 11 %

Tabellen omfatter kun godkjente medlemmer og hvor de er registrert ansatt i vårt medlemsregister. Spesialistandelen i helseforetakene sett under ett økte fra 43 % i 2007 til 49 % i 2010, til 52 % i 2016 og til 54 % i 2019.

113

Biarbeidsforhold, sektor, spesialistandel, kjønn Tabell 13 Biarbeidsforhold Andel Andel Andel Arbeidssektor Antall Sektor Spesialister Kvinner Annen privatansatt 52 5 % 62 % 50 % KS fylke/kommune 32 3 % 41 % 78 % NHO Abelia 10 1 % 60 % 70 % NHO Service 3 0 % 100 % 33 % Oslo kommune 6 1 % 0 % 67 % Pensjonist 2 0 % 50 % 0 % Selvstendig 545 54 % 76 % 57 % Selvstendig i AS 15 1 % 73 % 67 % Spekter - Helse 143 14 % 71 % 62 % Spekter - SAN 9 1 % 33 % 67 % SSAF 2 0 % 50 % 100 % Stat 147 15 % 73 % 59 % Virke - Helse og sosial 5 0 % 60 % 80 % Virke - Høyskoler 1 0 % 0 % 0 % Virke - Spesialisthelsetjeneste 26 3 % 69 % 50 % Virke - Virksomheter §26 - stat 10 1 % 100 % 80 % Totalsum (med bierverv) 1008 100 % 71,9 % 58,9 % Totalt (fra hovederverv) 7566 100 % 51,5 % 71,5 %

Tabell 14 Med bierverv Kvinner Menn Alle Andel ikke-spesialister 7 % 12 % 8 % Andel spesialister 16 % 25 % 19 % Andel med bierverv 11 % 20 % 14 %

Tabellene omfatter kun godkjente medlemmer. 11 % av de kvinnelige medlemmene har et biarbeidsforhold, mot 20 % av de mannlige medlemmene. Vi ser også at blant kvinner med biarbeidsforhold er det en noe høyere andel ikke-spesialister. Dette kan bety at kvinner har større tendens til å ha biarbeidsforhold tidlig i karrieren. Mesteparten (54 %) av alle biarbeidsforhold skjer som selvstendig (privatpraksis e.l.), dernest kommer staten med 15 % og helseforetakene med 14 %. Andelen med biarbeidsforhold som selvstendig har sunket fra 78 % i 2010, sank til 65 % i 2013, men økte litt til 68 % i 2016. I 2019 har andelen sunket igjen til 59 %. Spesialister har oftere et biarbeidsforhold enn ikke-spesialister, spesialistandelen blant de med biarbeidsforhold er 72 %, mot 52 % for medlemsmassen totalt.

114

Under spesialisering Tabell 15 Kandidater i Psykologforeningens utdanningsprogram 2005-2018

2005 2006 2007 2008 2009 2010 2 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018

011 Program Sum

Fellesprogram 226 259 282 279 313 282 289 282 305 314 386 410 350 330 4307

Barne- og ungdomspsykologi 42 57 65 45 28 23 28 20 32 24 26 17 38 60 505

Voksenpsykologi 68 98 92 110 61 94 82 68 112 104 72 88 124 112 1285 Klinisk gerontopsykologi/ 7 5 0 0 6 0 0 11 0 0 13 0 0 0 42 Eldrepsykologi Klinisk nevropsykologi/ 29 24 27 30 0 31 0 37 24 29 39 30 33 47 380 Nevropsykologi Klinisk arbeidspsykologi/ 0 0 0 0 0 14 11 0 12 0 23 0 18 8 86 Arbeidspsykologi Psykologisk arb. m/ rus- og 25 20 19 23 24 14 27 25 23 26 26 20 50 32 354 avhengighetsprobl. Psykologisk habilitering 11 0 0 0 0 8 0 0 15 0 14 0 3 0 51 Klinisk samfunn/ Samfunn/ 21 0 15 0 20 28 26 17 24 0 54 29 49 77 360 Samfunn- og allmennpsykolog Sum fordypning 203 204 218 208 139 212 174 178 242 183 267 184 315 336 3063

Figur 15 Kandidater i Psykologforeningens utdanningsprogram 2005-2018

140

Barne- og ungdomspsykologi 120 Voksenpsykologi 100 Klinisk gerontopsykologi/ Eldrepsykologi 80 Klinisk nevropsykologi/ Nevropsykologi 60 Klinisk arbeidspsykologi/ Arbeidspsykologi 40 Psykologisk arb. m/ rus- og avhengighetsprobl. Psykologisk habilitering 20 Samfunn/ Klinisk samfunn/ 0 Samfunn- og allmennpsykolog

Samfunn- og allmennpsykologi har hatt stor vekst i perioden 2014 - 2019. Barne- og ungdomspsykologi og Nevropsykologi har også hatt en økning i denne perioden.

115

Figur 16 Diagram som viser spesialistandel x antall år etter godkjenning

90%

80% 1990 1995 70% 1998

60% 2001 2004 50% 2006

40% 2008

2010 30% 2011

20% 2012

2013 10%

0% 5 år 6 år 7 år 8 år 9 år 10 år 11 år 12 år 13 år 14 år 15 år Hver linje i diagrammet over representerer ett årskull (1991-2013 – utvalgte år) og viser hvor stor prosentandel av kullet som har oppnådd spesialistgodkjenning etter X antall år (høyst 15 år).

Figur 17 Diagram som viser spesialistandel x antall år etter godkjenning

90%

15 år 80%

12 år 70%

10 år 60%

9 år 50%

8 år 40%

30% 7 år

20% 6 år

10% 5 år

Dette er samme graf, men hvor kategori og x-akse er byttet om. Her representerer hver linje antall år etter godkjenning. Vi ser tydelig tendensen til at en større andel av de nyere kullene raskere ble spesialist frem til kullene 2000 og 2001. I årene etter dette har utviklingen gått noe tilbake for så å øke igjen.

116

Spesialister Pr 1.1.2019 var 4167 (51,68 %) godkjente medlemmer spesialister mot 3193 (51,3 %) pr 1.1.2013. Av disse 4167 hadde 3746 én spesialitet, 370 to spesialiteter, 47 tre spesialiteter og 4 fire spesialiteter.

Av godkjente medlemmer er 49 % av kvinnene spesialister, mot 58 % av mennene. Forskjellen skyldes i hovedsak ulik alderssammensetning. Innen hvert utdanningskull (samme godkjenningsår) er det lite forskjell mellom kjønnene når det gjelder spesialisering.

Tabell 16 Antall for hver spesialitet (godkjente psykologer) Endring Pr. 1.1.19 fra 2016 Pr 1.1.16 Spesialitet Alle Medl Andel Endring Alle Spes kl. psyk. ford. Klinisk barne- /ungdomspsyk. 1084 1058 98 % 18 % 917 Spes kl. psyk. ford. Klinisk eldrepsykologi 36 36 100 % 9 % 33 Spes kl. psyk. ford. Klinisk familiepsykologi 164 157 96 % 2 % 160 Spes kl. psyk. ford. Klinisk nevropsykologi 348 332 95 % 16 % 300 Spes kl. psyk. ford. Klinisk psykologi i skolen 37 36 97 % -21 % 47 Spes kl. psyk. ford. Klinisk voksenpsykologi 1681 1635 97 % 20 % 1399 Spes kl. psyk. ford. Psyk. arb med misbruksprob 246 241 98 % 37 % 180 Spes kl. psyk. ford. Psykologisk habilitering 62 59 95 % -2 % 63 Spesialist i Arb. og org. psykologi 95 82 86 % -23 % 124 Spesialist i Behandling 15 15 100 % -21 % 19 Spesialist i Behandling med tillegg 8 7 88 % -43 % 14 Spesialist i Klinisk psykologi (GML) 571 539 94 % -25 % 764 Spesialist i Rådgivning 11 11 100 % -35 % 17 Spesialist i Klinisk arbeidspsykologi 32 32 100 % 60 % 20 Spesialist i Klinisk med psykoterapi 148 145 98 % 16 % 128 Spesialist i Klinisk samfunnspsykologi 157 156 99 % 24 % 127 Spesialist i organisasjonspsykologi 27 23 85 % 93 % 14 Spesialist i Samfunnspsykologi 63 63 100 % -13 % 72 Spesialiteten i familiepsykologi 4 4 100 % Spesialiteten i samfunns- og allmennpsykologi 4 4 100 % Spesialiteten i psykoterapi 7 7 100 % Spesialiteten i nevropsykologi 1 1 100 % Sum 4801 4643 97 % 9 % 4396

Merk at enkelte spesialister har flere spesialiteter. Dermed blir antallet spesialiteter høyere enn antall spesialister.

Medlemsandelen er noe lavere for spesialitetene organisasjonspsykologi (85 %) og arbeids- og organisasjonspsykologi (86 %). Gjennomsnittlig medlemsandel for alle spesialitetene er 97 %.

117

Gjennomsnittlig tidsbruk på første spesialitet Grunnet psykologlovens inntreden i 1974 og endringer i spesialistordningen er det foretatt et utvalg av medlemmer. Utvalget består av medlemmer som ble spesialist i og etter 1999 (20 år tilbake), med nyere fordypningsområder og som har minimum 5 år mellom registrert godkjenning og spesialitet. Beregningene er kun basert på godkjenningsår og år for godkjent spesialitet. Vi finner lite systematiske kjønnsforskjeller perioden sett under ett, fra år til år varierer det en del. Det er en viss reduksjon av hvor lang tid nye spesialister har brukt siden godkjenningen de siste 5 årene.

Til sammen utgjør utvalget 2358 medlemmer. I snitt brukte disse 7,3 år på å bli spesialister. For kvinner var gjennomsnittet 7,6 år og for menn 6,8 år. Dette er vesentlig raskere enn i 2016 hvor man i snitt bruke 8,8 år på å bli spesialist (kvinner brukte 8,9 år og menn 8,7).

Tabell 17 Gjennomsnittlig tidsbruk på første spesialitet fordelt på spesialisering Totalt Kvinner Menn Første spesialitet Antall Snitt Antall Snitt Antall Snitt Spes kl. psyk. ford. Klinisk barne- /ung.psyk. 630 7,6 534 7,7 96 6,7 Spes kl. psyk. ford. Klinisk eldrepsykologi 20 7,9 16 7,8 4 8,0 Spes kl. psyk. ford. Klinisk familiepsykologi 80 7,8 62 8,1 18 6,8 Spes kl. psyk. ford. Klinisk nevropsykologi 165 7,5 121 7,8 44 6,7 Spes kl. psyk. ford. Klinisk voksenpsykologi 1091 7,0 727 7,3 364 6,5 Spes kl. psyk. ford. Psyk. arb med misbruksprob 151 7,3 94 7,5 57 7,0 Spes kl. psyk. ford. Psykologisk habilitering 15 7,4 9 8,6 6 5,7 Spesialist I Arb. og org. psykologi 18 7,2 10 7,6 8 6,6 Spesialist i Klinisk arbeidspsykologi 24 8,0 18 7,9 6 8,5 Spesialist i Klinisk med psykoterapi 36 8,1 17 7,9 19 8,3 Spesialist i Klinisk samfunnspsykologi 82 8,6 60 8,5 22 8,8 Spesialist i organisasjonspsykologi 17 8,2 9 8,0 8 8,5 Spesialist i Samfunnspsykologi 15 7,1 12 7,2 3 7,0 Spesialiteten i familiepsykologi 4 8,5 3 9,7 1 5,0 Spesialiteten i nevropsykologi 1 5,0 1 5,0 Spesialiteten i psykoterapi 4 8,3 1 8,0 3 8,3 Spesialiteten i samfunns- og allmennpsykologi 5 7,2 2 9,0 3 6,0 Sum eller snitt 2358 7,3 1695 7,6 663 6,8

118

Prognoser for tilvekst og avgang

Tabell 18 Prognoser for antall godkjente psykologer i Norge (lisens og autorisasjon).

Folketall 67- Netto Totalt antall Innbyggere År Norge Norden EØS Verden Totalt (fremskr. åringer tilvekst psykologer pr psykolog SSB) 2019 302 110 105 6 523 120 403 9 480 5 332 000 562 2020 304 90 50 6 450 138 312 9 792 5 368 000 548 2021 318 90 120 6 534 134 400 10 192 5 403 000 530 2022 334 110 115 6 565 137 428 10 620 5 440 000 512 2023 334 110 65 6 515 116 399 11 019 5 477 000 497 2024 334 110 65 6 515 136 379 11 398 5 514 000 484 2025 334 110 85 6 535 128 407 11 805 5 551 000 470 2026 334 110 85 6 535 130 405 12 210 5 588 000 458 2027 334 110 85 6 535 135 400 12 610 5 625 000 446 2028 334 110 85 6 535 155 380 12 990 5 662 000 436 2029 334 110 85 6 535 137 398 13 388 5 699 000 426 2030 334 110 85 6 535 148 387 13 775 5 735 000 416 2031 334 110 85 6 535 151 384 14 159 5 771 000 408 2032 334 110 85 6 535 163 372 14 531 5 807 000 400 2033 334 110 85 6 535 172 363 14 894 5 841 000 392 2034 334 110 85 6 535 174 361 15 255 5 874 000 385 2035 334 110 85 6 535 182 353 15 608 5 907 000 378 2036 334 110 85 6 535 185 350 15 958 5 938 000 372 2037 334 110 85 6 535 211 324 16 282 5 969 000 367 2038 334 110 85 6 535 217 318 16 600 5 999 000 361

Innen EØS er det en relativt stor kontingent fra ELTE (Ungarn) i 2019, 2021 og 2022 som omfatter de som har blitt tatt opp i det tidsavgrensede kvalifiseringsprogrammet for denne gruppen studenter.

I prognosen er det regnet 272 norskutdannede i 2016 og gradvis økende til 331 i 2022. Økningen skyldes både iverksatte og planlagte nye studieplasser ved de 4 lærestedene.

119

Norsk Nevropsykologisk Forening (NNF)

Foreningen Arbeid NNF er en faglig interesseforening Styret i NNF har i perioden arbeidet med innenfor Norsk Psykologforening. følgende saksområder: Medlemstallet øker gradvis og har nå kommet opp i 420. • Planlegge og arrangere og årsmøtekonferanser: Medlemmer i styret i NNF i perioden Stavanger 2017, Oslo 2018 og 2019. 2016-2019: Trondheim 2020. Årsmøtekonferansene går over tre • Pål Dåstøl (2010-2018) dager og har et rikholdig program som • Jens Egeland (2012→ leder 2017 → ) skal fange opp relevante kliniske • Rune Raudeberg (2012→ Kasserer) fagtema og ny «cutting edge» forskning. Ca 200 kommer på • Thomas Mengshoel (2012→) konferansene. • Monica Johannson (2014→) • Nevropsykologi. NNF utgir tidsskriftet • Alexander Olsen (2016→ nestleder Nevropsykologi som er godkjent som 2019→) nivå 1 fagfellevurdert vitenskapelig • Lin Sørensen (2016→) tidsskrift. Tidsskriftet kommer ut med to utgaver årlig med to vitenskapelige • Ylva Østby (2016→) artikler i hvert nummer. • Siri Weider (2017→) • Historieprosjektet. I anledning NNFs 20 • Trude Kiil (2017→) års jubileum i 2016 ble fremstående • Annette Holth Skogan (2018→) seniorer i faget invitert til en samling på Lysebu og intervjuet om fagets historie. Intervjuene ble transkribert og dannet grunnlaget for en fagartikkel i Nevropsykologi i 2018.

• Kognisjonsmodul i voksenspesialist-

ordningen. Samarbeidet med spesialistutvalget i krav og utforming av denne fordypningen innad i voksenspesialiteten.

• Hjernerådet: NNF er medlemmer av

hjernerådet som er en sammenslutning av brukerforeninger og organisasjoner for profesjoner som arbeider med hjerneskade og nevrologiske lidelser. • Europeisk og nordisk samarbeid. NNF er med i den Europeiske Føderasjonen av Nevropsykologiske Foreninger. Erik Hessen var president for FESN 2016-18.

120

Forening for sakkyndige psykologer (FOSAP) Mandat • ivareta medlemmenes faglige interesser • Vi vil i 2019 prøve ut Webinar som og for å være pådriver for utvikling kursplattform for medlemmer. I den innenfor feltet forbindelse ønsker vi å etablere en • ta faglige initiativ utad, og gi bidrag til profesjonell digital plattform for NPFs fagpolitiske arbeid undervisning. Det er et sterkt ønske at dette kan skje i samarbeid med øvrige • ivaretakelse av medlemmenes faglige tilbydere av kurs i NPF interesser, anvendelsen av psykologisk • Vi prøver å påvirke myndigheter og fagkunnskap og medlemmenes faglige foreningen i forhold til de økonomiske utvikling rammene gitt i salærforskriften Styremedlemmer • Sakkyndige i barnesaker er ofte under • Bodil Solheim, Leder 2016-18 kritisk blikk fra media. • Ingolf Fosse, Sekretær 2016-18, leder Styremedlemmer/leder må med jevne 2019- mellomrom stille opp og svare på • Olof Gøtestam, Ansvarlig for spørsmål om dette. medlemsregister og økonomi 2016- • Thomas Nordhagen Styremedlem 2016- Resultater 2017 • Det er avholdt ca. 7 årlige styremøter og det sendes nyhetsbrev til medlemmene • Gunnar Ekeid Styremedlem 2016-2017 med litt ujevnt mellomrom. • Pål Grøndahl Varamedlem 2016-2017 • Brosjyren «Samvær for barn 0-3 år» i er • Jørgen Sundby Varamedlem 2016-2017, revidert og ble lansert i september 2017. medlem 2017-18 • Det er avholdt et todagers og et endags • Gjermund Nysveen Styremedlem 2017-18, kurs årlig, med god deltakelse. Leder 2018-19 • Tema har bla. vært: • Ingrid Sønstebø Styremedlem 2018- Beslutningsteori i sakkyndige vurderinger, • Linda Holte Styremedlem 2018- Utredning av sped- og småbarn, Kritisk • Idun Kristoffersen Varamedlem 2018-19 søkelys på sakkyndighet, Særdomstolsutvalget, Sakkyndige og • Mette Garmannslund, Varamedlem 2019- Islamsk kultur, Observasjon og vurdering i arbeid med foreldre og barn, Pågående arbeid Personlighetsforstyrrelser, Vitnepsykologi. • FOSAP skal utvide virksomheten til også å • Styreleder har hatt et møte med FER og gjelde sakkyndige fra strafferett og AFEK erstatningsrett. Vi har rekruttert styremedlemmer fra disse feltene. Vi har • Vi har hatt møte med leder for BSK. arrangert kurs som er rettet mot • Styremedlemmer har deltatt på NPF´s målgruppene. Vi har kontaktet Regionale lederkonferanse og årsmøte sikkerhets-avdelinger med tanke på • Vi har deltatt i: referansegruppe for samarbeid. Men vi har oppnådd lite. Særdomstolsutvalget, Workshop for Kanskje har sakkyndige fra disse feltene Evaluering av sakkyndigutdannelsen, gitt dekket sine etterutdanningsbehov andre innspill til høringsuttalelser steder? • Et styremedlem har bidratt til en video om • Vi bidrar i arbeidet med å definere innhold sakkyndig arbeid på NPF´s hjemmeside og praksis når det gjelder kvalitetssikring

av sakkyndig arbeid.

121

Foreningen for psykologer i privat praksis (FPP) Oslo, med tema «Hvordan overkomme Foreningen for Psykologer i Privat Praksis er hindringer for dypere emosjonelt arbeid» en faglig interesseforening i NPF, med mål om å skape sosiale og faglige møteplasser for med psykologspesialistene Jan Reidar Stiegler psykologer i privat praksis, med og uten og Jonas Sharma Bakkevig og med avtale med helseforetaket. I tillegg fagredaktør og psykologspesialist Kjersti samarbeider vi med NPF sentralt om faglige Gulliksen som samtalemoderator. og formelle rettigheter for privatpraktiserende psykologer. Pr. juni 2019 3) Styrets arbeid. har vi 216 medlemmer. Hoveddelen av styrets arbeid er å forberede og arrangere FPP sitt seminar og årsmøte for 1) Styret 2019. Det har vært styrets intensjon å sette Styret har i perioden 25. oktober 2018 – 17. sammen et program til årets seminar som er oktober 2019 hatt følgende sammensetning: aktuelt for psykologer i privatpraksis, og • Ragnar Kværness (valgt 2013) tematisk er årets seminar en videreføring av • Annvor Lobekk (valgt 2013) seminaret i Bergen 2014 og i Oslo i 2015, • Solfrid Karstad valgt 2017) 2016 , 2017 og i Bergen 2018. • Torbjørg Hauso (valgt 2018) • Tone Sandbak (valgt 2018) Styret har fått mange tilbakemeldinger på at • Magne Kvæven (valgt 2018) temaene vi har fulgt gjennom fem år, og planlegger å videreføre i årets seminar – å se Styret konstituerte seg selv, og i på psykologenes rolle i terapiprosessen i årsmøteperioden har verv vært fordelt på utvidet forstand – oppleves relevant av FPPs følgende måte: medlemmer. Leder: Ragnar Kværness, kasserer Solfrid Karstad, Styremedlemmer: Annvor Lobekk, Styret mottar innspill fra medlemmer og Torbjørg Hauso, Tone Sandbak og Magne representanter i NPF om aktuelle saker. Vi er Kvæven. kontinuerlig i dialog med NPF om saker som er relevante for FPPs medlemmer. 2) FPPs aktivitet og føringer fra årsmøtet 2017. 5) Samarbeid med NPF Representanter fra FPP har fulgt opp FPP har samarbeidet med NPF i form av samarbeidet med NPF’s forhandlingsutvalg, innspill under takstforhandlinger og andre deltatt på Inntektspolitisk Verksted i mars forhold knyttet til privatpraktiserende 2019, og kommet med innspill til psykologers økonomiske og formelle lønnsoppgjør, takstforhandlinger og rettigheter. Vi deltok også på årets organisatoriske forhold for Inntektspolitiske Verksted som en del av privatpraktiserende psykologer. forberedelsene til årets takstforhandlinger.

Styret i FPP hadde det faglig ansvar for, og 6) Hjemmeside organiserte fagseminar og årsmøte i Bergen FPPs hjemmeside er lagt inn på NPFs 25 – 27 oktober 2018. Tema: «Forhold som hjemmeside: utfordrer relasjonen mellom pasient/klient og http://www.psykol.no/Foreningen/Organisasj terapeut» v Arne Blindheim og Torkil Berge. I on/Utvalg-raad-oginteresseforeninger/ tillegg deltok NPFs forhandlingsavdeling, Interesseforeninger/Forening-for-psykologer- v/Julius Okkenhaug og Heidi Roald. i-privat-praksis-FPP Inneværende periode avsluttes med fagseminar og årsmøte 17 -19. oktober 2019 i

122

Foreningen for Interkulturell Psykologi (FIP)

Bakgrunn • Sara Furuholmen På grunn av store endringer i (studentmedlem) befolkningstrukturen er psykologrollen i • Kari Frank fra Sekretariatet endring. Dette er merkbart for (sekretær) profesjonen som helhet og en av grunnene til at Psykologforeningen Aktivitet støtter foreningen for interkulturell 1. Seminarer psykologi, som skal være med og bidra til - 2017: Jubileumsseminaret „Lost in økt krysskulturell kompetanse for Tranlation“ i samarbeid med psykologer som har behov for det i sitt Psykologforeningen. daglige virke. - 2019: Parallellsesjon på Nasjonal nettverkskonferanse for Formål psykologer i kommunene, i regi av Å gjøre psykologene rustet for et samfunn NAPHA, som blir stadig mer heterogent og - 2020: Seminar om mangfoldig. Vi vil bidra til at dette skal maktstrukturene i terapirommet. oppfattes som et potensiale. Dette Planen er å arrangere dette i understøtter Psykologforeningens øvrige samarbeid med psykologfaglig arbeid, og det er bred enighet om at nettverk for seksualitets- og dette er et viktig og nyttig arbeid i tiden kjønnsmangfold. fremover. 2. Andre aktiviteter Mandat - Å forbedre vårt arbeid for Å styrke interesse for og kunnskap om mangfold i psykologfeltet i media kulturelt mangfold blant psykologene, å og på sosiale medier. bygge et nettverk for psykologer som - Å bidra i høringsuttalelser som jobber med og er opptatt av ligger innenfor vårt temaområde. interkulturelle problemstillinger, samt å - Å spre kunnskap over hele landet delta i den (fag-) politiske debatten for å ved å undervise i bidra til et mer inkluderende og rettferdig fellesprogrammet. samfunn er foreningens mandat. - Blogg på Psykologforeningens hjemmeside hvor vi intivterer til Styret debatt I den siste perioden (2018/2019) har styret bestått av: Resultater • Jessica Harnischfeger (leder) Arbeidet i FIP inngår som en del av • Shanti Gylseth Sachane(nestleder) arbeidet i Psykologforeningen forøvrig og • Anne-Kristin Solhaug (kasserer) samfunnet generelt. Det relaterer seg til • Malin Øyen (styremedlem) komplekse tema som strukturer og • Silje Bjørnstad (styremedlem) holdninger. Konkrete resultater er • Juliane Monstad (styremedlem) vanskelig å måle utover gjennomførte • Elisabeth Adams Kvam (vara) aktiviteter.

123

Psykologenes forening for digital helse (DigPsyk) en Twitter- konto i foreningens navn. Mandat Hensikten er å gjøre informasjon om foreningen, kontaktinformasjon og Psykologenes Forening for Digital Helse er en oppdatering om foreningens pågående faglig interesseforening under Norsk aktiviteter og interesseområde lett psykologforening. Foreningen ble stiftet som tilgjengelig for publikum. Foreningens en frivillig forening i 2015 og inkludert som Facebook-side er den mest aktive av disse faglig interesseforening under landsmøtet i plattformene, og har per i dag 511 følgere. 2016. Foreningen har som formål å samle og støtte psykologer som arbeider innen, eller Foreningen er tilgjengelig for publikum via har interesse for, fagfeltene digital helse, epost og Facebook, og har opplevd en stabil digital omsorg og velferd, internettbasert økning i antall henvendelser gjennom rådgiving og terapi, samt endringsteknologi perioden. generelt. Målet er å utvikle fagfeltet i henhold til etiske prinsipper for nordiske Foreningen har arrangert tre faglige psykologer og prinsipperklæring for kveldsarrangementer: evidensbasert psykologisk praksis. • 2017: «Inspirasjonskveld»

• Høst 2017 Vår: «Fremtidens psykiske e- Styrets sammensetning helse» • Kaja Asbjørnsen Betin (leder) • Høst 2018: «Bli kjent med videoterapi» • Sharthan Simoons (styremedlem 2016- 2018, nestleder 2018- ) Foreningen har lagt vekt på at • Svein Øverland (kasserer 2016-2018, arrangementene skal være gratis, for å senke styremedlem 2019-) terskelen for å delta. Antallet deltagere på • Oskar Blakstad (teknisk rådgiver 2016- arrangementene har økt merkbart og stabilt 2018, kasserer 2019-) siden første arrangement i 2017. • Patrick A. Vogel (styremedlem 2019-) Foreningen har skrevet blogginnlegg på • Gudmundur E. Birgisson (1.vara 2019-) forespørsel fra utvalg i hovedforeningen • Carina Carl (2.vara 2019-) (NPF). • Aksel Inge Sinding (nestleder 2016-2018) Foreningen har vært i dialog med Dansk • Karl H. Bang (styremedlem 2016-2018) psykologforening, men dette har så langt ikke resultert i et formalisert samarbeid mellom organisasjonene. Styrets arbeidsform Foreningen er i dialog med Direktoratet for e- Styret gjennomfører månedlige styremøter helse angående utvikling av direktoratets nye via videokonferanse. Årsmøtet har i de fleste strategiplan tilfeller blitt gjennomført ansikt til ansikt, Foreningen deltar (representert ved med unntak av årsmøtet for 2018, som også enkeltstående styremedlemmer) i flere ulike ble gjennomført via videokonferanse. referansegrupper opprettet av henholdsvis Helsedirektoratet og Direktoratet for e- Resultater helse Foreningen har opprettet en nettside (www.digpsyk.no) samt en Facebook- side og

124

Styremedlemmer i lokalavdelingene pr. september 2019

Akershus lokalavdeling Nygard Joan Sigrun leder Storvik Kristin nestleder Nylund Maria sekretær Brandt Eivind kasserer Khattak Maryam Talbanpira webredaktør Sætherskar Trygve A webredaktør Sandsbakk Nina styremedlem Sjøberg Jan styremedlem Sotkajærvi Tommy Monsen styremedlem Sætre Iselin styremedlem

Aust-Agder lokalavdeling Veer Janne Hammervold leder Rieber-Mohn Charlotte sekretær Lopez-Røed Lars Petter kasserer Odden Espen Andre Ødegård webredaktør Buflaten Inger Liv styremedlem Holck-Steen Elisabeth Werner styremedlem Jensenius Jens Tennebø styremedlem

Buskerud lokalavdeling Rognan Even leder Lindstad Aksel nestleder/kasserer Markovic Aleksandra webredaktør Gits Natallia styremedlem Hafsteinsdottir Thorgerdur Sigridur styremedlem Kilvær Kristin Øian styremedlem

Finnmark lokalavdeling Larsen Sigrid leder Steffan Dagmar Patricia nestleder Samuelsen Tonje Holst kasserer Juel Catherina styremedlem Kaspersen Helge styremedlem Andersen Anette Sara Vara

Hedmark lokalavdeling Vilde Hoff leder Grahn Camilla Hedström kasserer Bakken Regine styremedlem Byrkjedal Ida Kristiansen styremedlem Hedström-Grahn Anders Fredrik Jonas styremedlem Hultberg Torbjörn Per Vicander styremedlem

125

Hordaland lokalavdeling Bjarte Bruntveit leder Kongsvik Runa nestleder Ystaas Sigrid Rømo kasserer Fjell Linda Sterri webredaktør Bjordal Brynhild Helle styremedlem Husevik Lisa Marie Ovesen styremedlem Nordenson Cecilie styremedlem Nordström Erik Edwin Leonard styremedlem Sandal Ann Helen styremedlem Rath Thea Marie studentrepresentant Røvik Frida Marie Grimnes studentrepresentant

Møre og Romsdal lokalavdeling Siri Næs leder Ese Ragnhild kasserer Brunvoll Birgitte Nørve webredaktør Eidset Eva Røv styremedlem Engesæth Linda Katrin styremedlem

Nord-Trøndelag lokalavdeling Valen Julie leder Moses Julie Skjervø nestleder Hermann Nina Sofie sekretær Aasen Tor Andreas kasserer Lind Hans Brende webredaktør Henriksen Stein Aage styremedlem

Nordland lokalavdeling Søderholm Iris Anette leder Kirsti Margarethe Jørgensen nestleder Ottermo Marit kasserer Tveraabak Turid sekretær Knutson Øyvind webredaktør Ryssdal Miriam styremedlem Langnes Anja varamedlem

Oppland lokalavdeling Røhr Iver Sørlie leder/webredaktør Jo Clausen kasserer Haslene Tina Maria styremedlem Klev Jens Bjerkan styremedlem

126

Oslo lokalavdeling Aanderaa Birgit leder Isaksen Jannike kasserer Farshbaf Mehdi webredaktør Margaret Ford styremedlem/sekretær Engen Marte styremedlem Flor Jørgen styremedlem Mjanger Ragnhild Hodne styremedlem Skard Håkon Kongsrud styremedlem Tisløv Ingvild Stjernen styremedlem Widing Hilde styremedlem Nysæter Anne Kathrine styremedlem Trongkleiv Katrine styremedlem Roalsø Håkon studentrepresentant

Rogaland lokalavdeling Fodstad Elise Constance leder Hansen Marie Tonette Solhaug nestleder Schaefer Gunnar sekretær Åbø Regine kasserer Hæhre Lars Kristian webredaktør Geitz Silje Bråthen styremedlem Skår Marianne Berge styremedlem Solberg Ellen Tvedt styremedlem Steensæth Oda Høieggen styremedlem

Sogn og Fjordane lokalavdeling Hanitz Solbjørg Torheim leder Lindseth Ann Kristin sekretær Rygh Tale Van der Ent Braat kasserer Holsen Mariann styremedlem

Sør-Trøndelag lokalavdeling Morten Thorsen leder Hassel Anette sekretær/webredaktør Madsen Jonas Borchgrevink kasserer Andreassen Trond styremedlem Davik Connie Cecilie styremedlem Larsen Viviann Sandberg styremedlem Hjertaas Ingrid studentrepresentant Brovold Erlend Ole vara Fjeldsæter Ane Bjøru vara

Telemark Lindøe Birgitte leder Marcussen Camilla Nørgaard sekretær Ragnarsdottir Karen kasserer Halvorsen Gry Holmern webredaktør Iversen Brita Rønning styremedlem Kulbeck Karina Renate styremedlem

127

Troms lokalavdeling: Falch-Nicolaisen Espen leder Westgren Jørgen Edvin nestleder Danielsen Therese Langhaug kasserer Andersen Malin webredaktør Eriksen Geir Steinar styremedlem Ludvigsen Martine styremedlem Nilssen Miriam Adele styremedlem Nilsen Ingebjørg Bjørnenak studentrepresentant

Vest-Agder: Eikhom Ann Birgithe Solheim leder Holt Elisabeth kasserer Wahlstedt Per Anders Sigvard sekretrær Birkeland Kari Linnea Venke styremedlem Edvartsen Marte styremedlem Hjemdahl Rebecca styremedlem Lund Trine Åstveit Styremedlem Lykkedrang Catrine Styremedlem Svantesson Monica Styremedlem Uldal Kjetil Styremedlem

Vestfold: Næs Simon Thorsell leder Imenes Anne-Kristin nestleder Pettersson Elisabeth sekretær Myhrer Paul Andre kasserer Henriksen Melinda webredaktør Larsen Simen Mjøen styremedlem

Østfold lokalavdeling Nordhus Øyvind leder Manneveld Charlotte sekretær Larsen Bjørn Roald kasserer Hansen Synnøve Elseth styremedlem Guldberg Einar Lund styremedlem

128

Æresmedlemmer Holth Ida Kathrine Fagredaktør Hovde Trude Kurskonsulent • Turid Vogt Grinde (- 2019) Håkonsen Liv Kleven Kurskonsulent • Magne Raundalen Kommunikasjonssjef og Karlsøen Karsten • Sverre L. Nielsen myndighetskontakt • Anna von der Lippe Lajord Stein Petter Kurskonsulent • Nora Sveaass Lunde Nina Knapper Kurskonsulent • Halvor Kjølstad Naglestad Tone Administrasjons- Slettbakken sekretær • An-Magritt Aanonsen Nielsen Sverre L. Seniorrådgiver • Geir Høstmark Nielsen Okkenhaug Julius Spesialrådgiver Olsen Bjørnar Sjefredaktør

Roald Heidi Spesialrådgiver

Ansatte i sekretariatet pr Sandland Unni Markedskoordinator 01.09.2019 Skuterud Anders Spesialrådgiver Solberg Per Olav Redaktør Medlemsregister og Aasdokken Hege Kilen Solhaug Joakim Ass. forhandlingssjef adm.medarbeider Standahl Rita Synnøve Rådgiver Aubert Ingvild Spesialrådgiver Stokvik Bjørnhild Utdanningssjef IT-support og Bekkali Salim adm.medarbeider Straumsheim Per Atle Spesialrådgiver Clausen Anette Spesialrådgiver Sømhovd Mikael Julius Spesialrådgiver Danielsen Eva Spesialrådgiver Tunold Ole Braarud Generalsekretær Djawadi Hakim Seniorrådgiver Vedvik Stine Nettredaktør Monireh medlemsregister Wiker Gøril Seniorrådgiver Dyrhovd Toril Rådgiver Zimmermann Forhandlingssjef Eide Wencke Sartori Spesialrådgiver Christian Engebretsen Linn Spesialrådgiver Ånstad Elaine Spesialrådgiver Engebråten Siv Tove Spesialrådgiver

Engh Ellen Ekre Spesialrådgiver

Fraas-Johansen Aina Spesialrådgiver Fratrådt i perioden (fra 01.10.2016) Frank Kari Spesialrådgiver Strand Nina Frøislie Kari Helene Rådgiver Engevold Winnie Lønns- og Gjøstøl Bente Åsland Ringdal Eilert regnskapsansvarlig Medlemsregister og Høstmælingen Andreas Grette Tone adm.medarbeider Pedersen Tove Beate Grønås Linda T. Administrasjonssjef Kjøs Peder Gulliksen Kjersti Nysether Susann Solhaug Fagredaktør Jonassen Lisbeth Halvorsen Per Journalist Fossum Ingvild Skinstad Helmikstøl Øystein Journalist Kristensen Bjørn Trygve Henriksen Pernille S. Sekretær Herheim Åste Fagsjef

129

Høringsuttalelser avgitt av Norsk psykologforening 1.9.2016 – 31.8.2019

I denne perioden fikk vi 458 saker til høring og avga svar på 78 av dem

Til Høringssak

Akademikerne NOU 2016:15 Lønnsdannelsen i lys av nye økonomiske utviklingstrekk Akademikerne Disposisjon Akademikernes næringspolitiske dokument

Akademikerne Statsbudsjettet 2019 - innspill til tema

Akademikerne Høring på foreslåtte endringer i Akademikernes idegrunnlag

Akademikerne Innspill til stortingsmeldingen om internasjonal studentmobilitet

Akademikerne NOU 2019:3 Nye sjanser - bedre læring. Stoltenbergrapport

Arbeids- og sosialdepartementet "En mer effektiv og fremtidsrettet hjelpemiddelformidling - for økt deltakelse og mestring" Arbeids- og sosialdepartementet Om forslag til endringer i forskrift om arbeidsavklaringspenger

Arbeids- og sosialdepartementet Forskrift for forsøk med tiltaket varig tilrettelagt arbeid i kommunal regi (Forskrift for forsøk med tiltaket VTA) Arbeids- og sosialdepartementet Hva bør skje med BHT?

Arbeids- og sosialdepartementet Forslag til endringer i reglene for uføretrygd mv.

Barne- og familiedepartementet Forslag til ny barnevernlov

Barne- og Forslag til ny lov om omsorgssentre for enslige mindreårige likestillingsdepartementet asylsøkere (omsorgssenterloven) Barne- og Endringer i opplysningsplikten til barnevernet og om ny likestillingsdepartementet opplysningsplikt til barnevernet ved tilbakeholdelse av gravide rudmiddelavhengige Barne- og Endringer i barneloven mv. om bedre beskyttelse av barn likestillingsdepartementet Barne- og NOU 2016:16 Ny barnevernslov - Sikring av barnets rett til omsorg likestillingsdepartementet og beskyttelse Barne- og NOU 2016:17 På lik linje - Åtte løft for å realisere grunnleggende likestillingsdepartementet rettigheter for personer med utviklingshemming Barne- og NOU 2017:6 Offentlig støtte til barnefamiliene likestillingsdepartementet Barne- og Deling av foreldrepengeperioden i tre like deler ved 80 pst. Uttak likestillingsdepartementet og endring av kvotebegrepet Barne- og Forslag til endringer i forskrift om mekling etter ekteskapsloven likestillingsdepartementet og barneloven Barne-, likestillings- og Foreldrepenger ved samlivsbrudd inkluderingsdepartementet Finansdepartementet Om egen pensjonskonto

Finansdepartementet Utkast til forskrift om forsvarlig utlånspraksis for forbrukslån

130

Helse- og omsorgsdepartementet Endringer i EØS-forskriften om godkjenning av helsepersonell

Helse- og omsorgsdepartementet Om oppfølging av forslag i primærhelsetjenestenemeldingen og oppgavemeldingen mv.

Helse- og omsorgsdepartementet Endring i forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter i psykisk helsevern og TSB Helse- og omsorgsdepartementet Innspill til strategi om psykisk helse

Helse- og omsorgsdepartementet Barn sin rett til merknad og medråderett etter pasient- og brukarrettslova, helsepersonell si ivaretaking av barn som pårørande og etterlatne, diverse andre endringar i helsepersonellova mv. Helse- og omsorgsdepartementet Høring av nasjonal ordning for oppbevaring av pasientjournaler ved overdragelse av opphør av virksomhet Helse- og omsorgsdepartementet Forskrift om kommunalt pasient- og brukerregister

Helse- og omsorgsdepartementet Endring av forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator § 3. Definisjon av habilitering og rehabilitering Helse- og omsorgsdepartementet Nasjonal strategi om innvandreres helse 2013-2017

Helse- og omsorgsdepartementet Høring av forslag om ny forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten Helse- og omsorgsdepartementet NOU 2017:16 På liv og død

Helse- og omsorgsdepartementet Forslag til ny forskrift om pasientjournal (pasientjournalforskriften) Helse- og omsorgsdepartementet Innspill til folkehelsemeldingen Helse- og omsorgsdepartementet Rapport om alternativer for regulering av pasientforløp og registrering av ventetid Helse- og omsorgsdepartementet Forslag om endringer i forskrift om betaling fra pasienter for poliklinisk helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Helse- og omsorgsdepartementet Lovfesting av plikt for kommunene til å tilby dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens Helse- og omsorgsdepartementet Etablering av nasjonalt eldre-, pasient- og brukerombud mv.

Helse- og omsorgsdepartementet Innspill til nasjonal helse og sykehusplan

Helse- og omsorgsdepartementet NOU 2018:16 Det viktigste først

Helse- og omsorgsdepartementet Innspill til regjeringens pårørendestrategi

Helse Sør-Øst Regional plan for avtalespesialistområdet

Helse Sør-Øst Rapport om behandlingstilbudet til personer med kjønnsinkongruens/kjønnsdysfori Helsedirektoratet Faglig retningslinje helsestasjon og skolehelsetjeneste, del 3 og 4

Helsedirektoratet Nasjonal faglig retningslinje for bruk av elektrokonvulsiv behandling - ECT Helsedirektoratet Nasjonal faglig retningslinje for spiseforstyrrelser

Helsedirektoratet Nasjonal faglig retningslinje om demens Helsedirektoratet Utkast til rundskriv om kompetansebasert modell i psykisk helsevern

131

Helsedirektoratet Innspill til Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av hjerte- og karsykdom Helsedirektoratet Veiledende materiell for kommunene om forebygging av selskading og selvmord Helsedirektoratet Forslag til veileder for kommunens oppfølging av pasienter og brukere med store og sammensatte behov Helsedirektoratet Pakkeforløp for psykisk helse og rus

Helsedirektoratet Ekstern høring av Faglige råd ved utredning av risiko for vold

Helsedirektoratet Pakkeforløp for psykisk helse og rus

Helsedirektoratet Pakkeforløp for gravide og rusmidler

Helsedirektoratet Pakkeforløp hjerneslag - fase 2

Helsedirektoratet Delrevisjon av Nasjonal faglig retningslinje for gravide i LAR

Helsedirektoratet Samhandlingsforløp for kartlegging og utredning av psykisk helse og rus hos barn i barnevernet Helsetilsynet Innspill om temaer for landsomfattende tilsyn 2021

Justis- og NOU 2017:8 Særdomstoler på nye områder? beredskapsdepartementet Kommunal- og Høring av rapport fra ekspertutvalget som har vurdert nye moderniseringsdepartementet oppgaver til fylkeskommunene Kunnskapsdepartementet Forslag til forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger Kunnskapsdepartementet Høring om forslag til ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen som skal erstatte gjeldende Generell del og Prinsipper for opplæringen Kunnskapsdepartementet Om tidlig innsats i skolen Kunnskapsdepartementet Endringer i barnehageloven mv.

Kunnskapsdepartementet Tilbud til barn og unge med særskilte behov. Rapporten fra ekspertgruppen ledet av Thomas Nordahl Kunnskapsdepartementet Forslag fra utvalg om endring i stillingsstrukturen Kunnskapsdepartementet Nasjonal retningslinje for psykologutdanning

Kunnskapsdepartementet Oppfølging av rapport om studentboliger 2019

Oslo kommune Rett hjelp til rett tid - innspill til kunnskapsgrunnlag for ny bystyremelding om rus Oslo kommune Strategi for psykisk helse i Oslo

Oslo SV Innspill til kommunevalgprogram for Oslo SV, perioden 2019- 2023 Sunnas Sykehus HF Utviklingsplan 2035 – Sunnaas Sykehus HF

Sykehuset Innlandet HF Fremtidig sykehusstruktur i sykehuset Innlandet HF - Høring av idéfaserapport Sørlandet Sykehus HF Utviklingsplan 2053 – Sørlandet Sykehus HF

Utdanningsdirektoratet Innspill til nye læreplaner i grunnskolen, gjennomgående fag i videregående samt noen programfag

132

Oppsummert regnskap 2016 - 2019

Oversikt over regnskapsoppstillinger og – Kommentarer til det offisielle regnskapet prinsipper De offisielle regnskapene viser at Hvert år utarbeides et regnskap for Psykologforeningens økonomiske stilling er Psykologforeningen sentralt, basert på god. Egenkapitalprosenten er såpass høy at regnskapslovens bestemmelser. Det er dette den gir foreningen en solid økonomi (god evne regnskapet som er foreningens offisielle til å bære tap og eventuelle streikekostnader) regnskap og som revisor vurderer og avgir og et godt grunnlag for videre drift. beretning til. De årlige regnskapene består av: Egenkapitalen for NPF inklusive fondene, var • Regnskapsberetning ved utløpet av 2018 på kr. 66 224 269. Av • Resultatregnskap dette var nærmere 38 MKR egenkapital i Fond • Balanseoppstilling (Oversikt over for videre- og etterutdanning. Det er altså slik eiendeler, gjeld og egenkapital) at brorparten av den totale egenkapitalen er • Noter bundet til bestemte formål.

Regnskapene skal etter regnskapsloven Den samlede egenkapitalen økte fra godkjennes innen 6 måneder etter kr. 53 061 827 ved starten av 2016 til regnskapsårets slutt. Det er Sentralstyret i kr. 66 224 269 ved utløpet av 2018. Dette er egenskap av høyeste organ i en økning på ca 25 %. Ser vi på egenkapitalen Psykologforeningen mellom landsmøtene, utenom fondene, er den i samme periode økt som godkjenner regnskapene. med 37 % fra kr. 20 723 604 til kr 28 407 010.

Regnskapene for 2016, 2017 og 2018 følger på En svært stor andel av eiendelene har de videre sidene, sammen med revisor- gjennom hele perioden vært likvide midler. beretninger. I tråd med regnskapsloven er Betalingsevnen har derfor vært god, og fondene innarbeidet i regnskapene, inklusive foreningen har i perioden aldri hatt problemer Fond til etter- og videreutdanning. Imidlertid med å oppfylle sine betalingsforpliktelser. er det også tatt med regnskaper for de enkelte fondene lenger ut i beretningen. Sentralstyret vedtok overgang fra ytelsesbasert- til innskuddsbasert Varige driftsmidler (f.eks. møbler og IT-utstyr) pensjonsordning i april 2016. Dette for å sikre føres i balansen som eiendeler, og bedre forutsigbarhet og unngå kapital- avskrivningen på disse eiendelene føres som avsetninger for å dekke fremtidige kostnader i resultatregnskapet. gjeldsforpliktelser. Som det fremgår av figur 1 (under) er, som følge av dette, ikke lenger For den interne økonomistyringen i regnskapet belastet med store avsetninger for Psykologforeningen utarbeides det årlige fremtidige pensjonsforpliktelser. budsjetter der fondene ikke er med. Gjennom året utarbeides det regnskapsrapporter med Landsmøteårene har høyere driftskostnader samme innhold og oppstilling som og gir normalt liten anledning til kapital- budsjettene (internregnskap). Disse oppbygging. I 2016 kostet i tillegg budsjettene og regnskapsrapportene er viktige sykehusstreiken foreningen ca 3 mkr. Solid instrumenter i foreningens økonomistyring og økonomi gjorde det mulig å dekke denne rapportene fremlegges med jevne mellomrom ekstrakostnaden uten å øke for sentralstyret. medlemskontingenten spesielt.

133

Figur 1. Historisk utvikling – Egenkapital (EK) og pensjonsforpliktelser pr 31.12. EK i Videre- og etterutdanningsfondet er bundet egenkapital. Egenkapital NPF er ubundet og kan disponeres av Sentralstyret, f.eks. ved regnskapsmessige underskudd eller streik.

Figur 2. Historisk utvikling i driftsinntekter og -kostnader fra 2003 til 2018 I perioden 2003 – 2006 og fra 2011, viser driftsregnskapene overskudd. I 2007 – 2010 gikk driften med underskudd.

134

Årsberetninger og årsregnskap

• 2016

• 2017

• 2018

135

RSM Norge AS

Til årsmøtet i Norsk Psykologforening Filipstad Brygge 1, 0252 Oslo Pb 1312 Vika, 0112 Oslo Org.nr: 982 316 588 MVA

T +47 23 11 42 00 F +47 23 11 42 01 Uavhengig revisors beretning www.rsmnorge.no Uttalelse om revisjonen av årsregnskapet

Konklusjon Vi har revidert Norsk Psykologforenings årsregnskap som viser et overskudd på kr 6 123 521. Årsregnskapet består av balanse per 31. desember 2018, resultatregnskap og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder et sammendrag av viktige regnskapsprinsipper.

Etter vår mening er det medfølgende årsregnskapet avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir et rettvisende bilde av organisasjonens finansielle stilling per 31. desember 2018, og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge.

Grunnlaget for konklusjonen Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med lov, forskrift og god revisjonsskikk i Norge, herunder de internasjonale revisjonsstandardene International Standards on Auditing (ISA-ene). Våre oppgaver og plikter i henhold til disse standardene er beskrevet i Revisors oppgaver og plikter ved revisjon av årsregnskapet. Vi er uavhengige av organisasjonen slik det kreves i lov og forskrift, og har overholdt våre øvrige etiske plikter i samsvar med disse kravene. Etter vår oppfatning er innhentet revisjonsbevis tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon.

Øvrig informasjon Ledelsen er ansvarlig for øvrig informasjon. Øvrig informasjon omfatter informasjon i årsrapporten bortsett fra årsregnskapet og den tilhørende revisjonsberetningen.

Vår uttalelse om revisjonen av årsregnskapet dekker ikke øvrig informasjon, og vi attesterer ikke den øvrige informasjonen.

I forbindelse med revisjonen av årsregnskapet er det vår oppgave å lese øvrig informasjon med det formål å vurdere hvorvidt det foreligger vesentlig inkonsistens mellom øvrig informasjon og årsregnskapet, kunnskap vi har opparbeidet oss under revisjonen, eller hvorvidt den tilsynelatende inneholder vesentlig feilinformasjon. Dersom vi konkluderer med at den øvrige informasjonen inneholder vesentlig feilinformasjon er vi pålagt å rapportere det. Vi har ingenting å rapportere i så henseende.

Styrets og generalsekretærs ansvar for årsregnskapet Styret og generalsekretær (ledelsen) er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet i samsvar med lov og forskrifter, herunder for at det gir et rettvisende bilde i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge. Ledelsen er også ansvarlig for slik intern kontroll den finner nødvendig for å kunne utarbeide et årsregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil.

Ved utarbeidelsen av årsregnskapet må ledelsen ta standpunkt til organisasjonens evne til fortsatt drift og opplyse om forhold av betydning for fortsatt drift. Forutsetningen om fortsatt drift skal legges til grunn for årsregnskapet så lenge det ikke er sannsynlig at virksomheten vil bli avviklet.

THE POWER OF BEING UNDERSTOOD AUDIT | TAX | CONSULTING

RSM Norge AS is a member of the RSM network and trades as RSM. RSM is the trading name used by the members of the RSM network. Each member of the RSM network is an independent accounting and consulting firm which practices in its own right. The RSM network is not itself a separate legal entity in any jurisdiction.

RSM Norge AS er medlem av/is a member of Den norske Revisorforening. Revisors beretning 2018 for Norsk Psykologforening

Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet Vårt mål er å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som helhet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil, og å avgi en revisjonsberetning som inneholder vår konklusjon. Betryggende sikkerhet er en høy grad av sikkerhet, men ingen garanti for at en revisjon utført i samsvar med lov, forskrift og god revisjonsskikk i Norge, herunder ISA-ene, alltid vil avdekke vesentlig feilinformasjon som eksisterer. Feilinformasjon kan oppstå som følge av misligheter eller utilsiktede feil. Feilinformasjon blir vurdert som vesentlig dersom den enkeltvis eller samlet med rimelighet kan forventes å påvirke økonomiske beslutninger som brukerne foretar basert på årsregnskapet.

For videre beskrivelse av revisors oppgaver og plikter vises det til https://revisorforeningen.no/revisjonsberetninger.

Uttalelse om andre lovmessige krav

Konklusjon om årsberetningen Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, mener vi at opplysningene i årsberetningen om årsregnskapet og forutsetningen om fortsatt drift er konsistente med årsregnskapet og i samsvar med lov og forskrifter.

Konklusjon om registrering og dokumentasjon Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, og kontrollhandlinger vi har funnet nødvendig i henhold til internasjonal standard for attestasjonsoppdrag ISAE 3000 Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon, mener vi at ledelsen har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av organisasjonens regnskapsopplysninger i samsvar med lov og god bokføringsskikk i Norge.

Oslo, 5. juni 2019 RSM Norge AS

Eystein Hjelme Statsautorisert revisor