SAMLET PLAN FOR VASSDRAG

VEST-AGDER FYLKE ÅSERAL KOMMUNE

UTKAST TIL VASSDRAGSRAPPORT

SI

MARS 1984 ISBN 82-7243-286-2 FU/l..O/l..d:

Denne va-1-1d/l..af}-1/l..appo/l..:ten e/l.. u:ta/l..beide:t -'Jam del av 5amle,t Plan-a/l..beide:t i Ve-'J:t-Af}de/l.. tylke. Rapp0/l..:ten /l..edef}jø/l.. tO/l.. u:tbYf}f}inf}-'Jmulif}he:te/l.. tO/l.. p/l..o-'Jjek:te:t 5kje/l..ka i Mandal-'Jva-'J-1- d/l..af}e:t, be-'Jk/l..ive/l.. b/l..uke/l..in:te/l..e-'J-'Je/l.. i om/l..åde:t of} vU/l..de/l..e/l.. kon-'Jekven-1ene ved en even:tuell u:tbYf}f}inf} av p/l..o-'Jjek:te:t.

U:tbYf}f}inf}en av p/l..o-1jek:te:t e/l.. vU/l..de/l..:t i :to al:te/l..na:tive/l..: Al:t. A med 4 -1epa/l..a:te k/l..at:t-1:ta-'Jjone/l.. of} /l..ef}ule/l..inf} av Viva:tn of} al:t. B med J -1epa/l..a:te k/l..at:t-'J:ta-1jone/l.. of} øk:t /l..ef}ule/l..Lnf} av 5kje/l..keva:tn of} Nåva:tn. de :to al:te/l..na:tivene.

Kap. 5 inneholde/l.. en kO/l..:t opp-1umme/l..inf} , med :to -'Jkjemae/l.. hvo/l..

de:t e/l.. tO/l..e:ta:t:t en kla-'J-'Jiti-'Je/l..inf} av p/l..o-1jek:tom/l..åde:t-'J ve/l..di tO/l.. de ulike b/l..uke/l..in:te/l..e-1-1ene uavhenf}if} aven even:tuell u:t- bYf}f}inf}. Vide/l..e e/l.. de:t i -1kjemaene tO/l..e:ta:t:t en vU/l..de/l..Lnf} av kon-'Jekven-1ene ved en even:tuell u:tbYf}f}inf}.

Nå/l.. de:t f}jelde/l.. kon-'Jekven-1vu/l..de/l..inf}ene må de:t unde/l..-'J:t/l..eke-1

a:t di-1-'Je e/l.. tO/l..eløpif}e, Of} ha/l.. -1kjedd u:t t/l..a en vU/l..de/l..Lnf}

av p/l..o-'Jjek:te:t i-'Jole/l..:t. 5æ~lif} nå/l.. de:t f}jelde/l.. in:te/l..e-'J-'Jene

na:tu/l..ve/l..n, t/l..ilut:t-'Jliv, vil:t Of} kul:tu/l..minneve/l..n, e/l.. de:t

nødvendif} å -1e p/l..o-1jek:te:t i -'Jammenhenf} med and/l..e 5amle:t Plan-p/l..o-'Jjek:te/l.., even:tuel:t of}-'Jå ve/l..nede va-1-'Jd/l..af} i om/l..åde:t. De tO/l..eløpif}e kon-1ekven-'Jvu/l..de/l..inf}ene kan bli end/l..e:t nå/l.. de:t bli/l.. tO/l..e:ta:t:t /l..ef}ionale vU/l..de/l..inf}e/l.. hvo/l.. alle p/l..o-'Jjek:te/l../ va-1-'Jd/l..af} i e:t om/l..åde -'Jammenlif}ne-1.

Va-'J-'Jd/l..af}-'J/l..appo/l..:ten e/l.. -'Jammen-'J:til:t of} /l..edif}e/l..:t av 5amle:/:. Plan-meda/l..beide/l.. i Ve-'J:t-Af}de/l.. tylke, Tom ef}e/l..hei. en /l..ekke taf}meda/l..beide/l..e ha/l.. bid/l..a:t:t på ulike taf}om/l..åde/l.. L p/l..o-'Jjek:te:t, jt/l... bid/l..af}-'Jli-1:ten bake/l..-1:t i /l..app0/l..:ten.

Rapp0/l..:ten -'Jende-1 på hø/l..inf} :tLl be/l..ø/l..:te kommune/l.., lokale in:te/l..e-1-'Jef}/l..uppe/l.. m.v., Of} vil -1ammen med hø/l..Lnf}-'Ju:t:talel-'Jene danne f}/l..unnlaf}e:t tO/l.. vU/l..de/l..Lnf} av 5kje/l..ka-p/l..0-1jek:te:t L 5amle:t Plan. INNHOLDSFORTEGNELSE,

Side :

Forord Fortegnelse over kartbilag l SKJERKA. NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN l - l 1.1 Naturgrunnlag l - l 1.2 Samfunn og samfunnsutvikling l - 5

2 BRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET 2 - l 2.0 Is og vanntemperatur 2 - l 2.1 Naturvern 2 - l 2.2 Friluftsliv 2 - 4 2 . 3 Vilt 2 - 7 2 . 4 Fisk 2 - 11 2 . 5 Vannforsyning 2 - 13 2.6 Vern mot forurensning 2 - 14 2 . 7 Kulturminnevern 2 - 15 2 . 8 Jordbruk og skogbruk 2 - 16 2 . 9 Reindrift 2 - 19 2.10 Flom- og erosjonssikring 2 - 19 2 . 11 Transport 2 - 19

3 VASSKRAFTPROSJEKTENE 3 - l 3.1 Utbyggingsplaner i 31 Skjerka , Mandalsvassdraget 3 - l 3 . 2 Hydrologi - reguleringsan legg 3 - 6 3 . 3 Vassveier 3 - 10 3 . 4 Kraftstasj on 3 - 13 3 . 5 Anleggsveier , tipper , masseuttak 3 - 22 3.6 Kompenserende tiltak 3 - 23 3.7 Innpassing i produksjonssystemet 3 - 23 Linjetilknytning 3.8 Kostnader pr. 1.1 . 82 3 - 25 (7 % rente i byggetiden) Side:

4 VIRKNINGER AV UTBYGGINGEN 4 - l 4.0 Virkninger på naturmiljøet 4 - l 4.1 Naturvern 4 - 8 4.2 Friluftsliv 4 - 10 4.3 Vilt 4 - 13 4.4 Fisk 4 - 15 4.5 Vannforsyning 4 - 18 4.6 Vern mot forurensning 4 - 19 4.7 Kulturminnevern 4 - 21 4.8 Jordbruk og skogbruk 4 - 22 4.9 Reindrift 4 - 30 4.10 Flom- og erosjonssikring 4 - 30 4.11 Transport 4 - 31 4.12 Regional økonomi 4 - 32

5 OPPSUMMERING 5 - l 5.0 Utbyggingsplan 5 - 1 5.1 Konsekvenser ved evt. utbygging 5 - 3

6 KILDER 6 - 1 Fortegnelse over kartbilag

TEMA KARTBILAG NR.

Utbyggingsplan 3.2A/3.2B Anleggsveier , tipper , linjer 3.3A/3.3B

Bosetting/kommunegrenser l Naturvern 2 Friluftsliv 3 Vilt 4 Fisk 5 Vannforsyning 6 Vern mot forurensning 7 Kulturminnevern 8

Landbruk/reindrift* 9 Flom- og erosjonssikring Transport

Is/vanntemperatur/klima 10

* For denne/disse interessene er det ikke utarbeidet temakart . .

Alle kartbilagene er samlet bakerst i rapporten, med unntak av kartbilagene 3 . 2 og 3.3 som følger etter kap. 3 l l

l SKJERKA. NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN

I.l Naturgrunnlag

Utbyggingsprosjektet er lokalisert til den delen av Mandals­ vassdragets nedbørfelt som i dag utnyttes i Skjerka kraftsta- sjon. Skjerka kraftstasjon ligger på vestsiden av ørevatn ca. 7 km sør for kommunesenteret Kyrkjebygd i Åseral kommune. Prosjektområdets beliggenhet framgår av fig. l neste side.

1.1.2.1 Berggrunnsgeologi

Området ligger i det store sørnorske grunnfjellsområdet. En hornblendegranitt som har trengt seg fram mellom eldre bergarter fra Agderkomplekset, dekker størsteparten av områ• det. I ytre deler finnes særlig granittisk gneis og båndgneis.

1.1.2.2 Geomorfologi

Sørlandet er preget av de store nord-sørgående dalene også kalt lengdedaler. De er dels bestemt av berggrunnens opp­ sprekking. Vesterdalen fra Ljosland, og Nåvatn er eksempler på slike. Ofte finner en også øst-vestgående daler, kalt tverrdaler. Vivatn med Vetingsåni markerer tydelig en slik dal. Disse er også bestemt av oppsprekkingen av berggrunnen.

Landskapet viser rester av gamle landformer. Mellom dalene har heiflata ei jevn helling fra nord mot sør. Denne heiflata regnes å gjenspeile ei nesten flat slette fra jordas urtid (det subkambriske peneplanet), mens dalene regnes å være an­ lagt i jordas nyere tid. Storformene er dels rester av den paleiske (gamle) overflaten. Den endelige utforming av ter­ renget med dypt utgravde daler med bratte sider og flat bunn, Vest-Agder \ '-.·1, Fylke J \ ~ < ~ Juvann 4( <" r~

"-.'\.., Tegnforklaring }< _._.- "- Grense nedbørsfelt '-o I ! ) Tunnel ( r-"I Damanlegg t - Kraftstasjon '- Regulert vann

30 km

Figur 1. Prosjektets beliggenhet i Man da Is vassdragets nedbørs/elt. l 2

mange vann, tynne løsmasser i høyden og oppsamling av vann­ behandlet materiale i dalbunnen, er resultater av is- og smeltevannsaktivitet i løpet av de siste 2 millioner år.

1.1.2.3 Kvartærgeologi

I dalbunnene finnes det ur og breelvavsetninger som dels er omfordelt avelveaktivitet. I høyden er det sparsomt med løsmasser. Tverrdaler har noe morenemateriale og særlig fra vestenden av Øvre Vivatn og nordover mot Punsvatn er det morenerygger. De er avsatt under et sent breframstøt, kalt Knabenstadiet. Dette kan tilsvare Trollgarden-stadiet. Ellers er dekket av bunnmorene tynt og usammenhengende. Ved Røyseland ligger en israndavsetning med mye grovt materiale. Den er eldre enn Knabenstadiet, og kan ikke følges langt i øst-vest retning.

Isbevegelsesretningen var stort sett rettet mot sør under siste istid, men under avsmeltningen fikk terrengformen sta­ dig større betydning for isbevegelsene.

Nedbørfeltene ligger i et område med innlandsklima. Vinters­ tid kan det bli relativt lave temperaturer (~7 30°C) på lavt­ liggende steder i dalførene, men det kan hele vinteren igjen­ nom forekomme perioder med mildvær og regn over hele området.

Temperaturforholdene kan illustreres med data fra Byglands­ fjord, som ligger ca. 30 km nordøst for Skjerka. Her vari­ erer normal månedsmiddeltemperatur mellom 7 3,7°C i februar og + 15,9°C i juli. Høyeste og laveste målte temperatur er h.h.v. + 32,loC og 7 30,9°C. l 3

Normal årsnedbør er 1500-2000 mm, med mest nedbør i vest·­ lige og høyereliggende deler av feltet. Noen nedbørdata fra tre målestasjoner i feltet er gjengitt nedenfor.

Normal måneds- og årsnedbør (mm)

H.o.h. JAN FEB MAR APR MAI JUN J()L AUG SEP OKT NOV DES ÅR 4145 Skjerka 263 145 100 70 95 80 105 140 165 185 200 195 190 1670 4148 Åseral 272 140 100 70 95 80 105 140 165 185 200 195 185 1660 4155 Ljosland-Monen 504 130 90 60 85 70 95 125 145 165 175 170 165 1475

Skjerka kraftstasjon utnytter avløpet fra nedbørfelt på til

2 3 sammen 427,9 km • Midlere vannføring ved Skjerka er 26,4 m /s. Midlere avrenning øker fra ca. 57 1/km2 .s i de nordligste fel­ tene til ca. 65 1/km2 .s i de sørligste feltene.

Det er etablert en rekke større magasiner i nedbørfeltene med

3 et samlet magasinvolum på 225, 4 millioner m • Skjerka kraft­ stasjon har således en reguleringsprosent på 27,5.

Avløpet fra nedbørfeltene som utnyttes i Skjerka kraftstasjon karakteriseres ved markert snøsmelting og lave vinteravløp.

Det foreligger ikke fysisk-kjemiske målinger av vannkvaliteten i nedbørfeltene. Undersøkelser i 0revatn viser at vannet her er betydelig surt (pH 4,5) med et lavt innhold av næringssal• ter, men med et relativt høyt innhold av sulfat. Vannets inn­ hold av partikulært materiale er lavt, mens innholdet av orga­ nisk materiale antakelig kan tilskrives tilførsler av humus­ stoffer fra nedbørfeltet. 0revatn er en næringsfattig (oligo­ trof) innsjø. l 4

Naturgeografisk hører området til Setesdalsheiene i søndre del av den Skandinaviske fjellregionen, men de lavereliggende deler tilsvarer Sørlandets furu- og bjørkeskogsregion.

Opp mot 600 m.o.h. er det ulike furuskogstyper. Mellom 600 og 700 m.o.h. dominerer fjellbjørkeskogstyper, mens treløs hei overtar mer og mer opp mot skoggrensa ved 800 m.o.h. De subalpine heiene går over i lavalpine heier. Næringsmessig varierer skogtypene mellom krekling-fjellbjørkeskog og stor­ bregne fjellbjørkeskog, men det er lite areal av rike typer. Toppene har rabbevegatasjon, eller mangler jord og vegetasjons­ dekke, Fattigmyr er den dominerende myrtypen og bare ett sted er det registrert rikmyr.

Det er ikke dyrka mark eller produktiv skog innenfor det aktuelle nedbørfeltet. Nedbørfeltet må i sin helhet karak­ teriseres som impediment. Det må imidlertid presiseres at en innenfor nedbørfeltet finner fjellbeiter av svært høy kvalitet. l 5

1.2 Samfunn og samfunnsutvikling.

Anleggsvirksomheten vil foregå i Åseral kommune. Dagpend­ lingsområdet består i tillegg til Åseral av kommunene Marnar­ dal, Audnedal og Hægebostad. Som fellesbetegnelse på kommunene i dagpendlingsområdet brukes heretter "regionen".

Tabell l.1 Utvikling i folketallet fra 1900 fram til 1982, utgangen av året.

Ar Marnardal Åseral Audnedal Hægebostad Regionen

1900 2477 1303 1825 1990 7595 1946 2705 1124 1883 1992 7704 1970 1995 900 1399 1491 5785 1980 2204 827 1583 1574 6188 1982 2247 850 1598 1609 6304

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Tabell l.2 Naturlig tilvekst, flytting og samla tilvekst i %, gjennomsnitt for årene 1980-82.

Marnardal Åseral Audnedal Hægebostad Fylket

Naturlig tilvekst 0,1 -0,7 0,2 0,4 0,5 Netto flytting 0,7 1,4 0,7 0,9 0,3 Samla tilvekst 0,8 0,7 0,8 1,2 0,8

Kilde: Statistisk sentralbyrå. l 6

Av tabellene I.l og 1.2 framgår at Åseral kommune har hatt nedgang i folketallet fra 1970 og fram til 1982. Etter 1980 har det vært en viss økning i folketallet. Dette kan bl.a. tilskrives økt aktivitet i kommunen i forbindelse med den pågående utbygging av Smeland kraftstasjon, vegutbedrings­ arbeider i tilknytning til denne utbyggingen og bygging av nytt kommunehus.

Samtlige av de øvrige kommunene i regionen har hatt befolk­ ningsvekst fra 1970 og fram til i dag.

I henhold til prognosen i tabell 1.4 vil Åseral fortsatt få en viss nedgang i folketallet fram mot år 2000, mens de øvrige kommunene vil ha realtivt stabilt folketall i perioden.

Det må understrekes at den skisserte befolkningsutvikling forutsetter naturlig tilvekst pluss samme flyttetendens som siste tre år. Endrete sysselsettingsforhold m.m. vil imid­ lertid kunne endre dette bildet vesentlig.

Tabell 1.3 Folketallet i kommunene pr. 31.12.1982 og framskri­ ving av folketallet i kommunene, fordelt på alders­ klasser. Alt. Kl 82 - naturlig tilvekst pluss flytting ut fra flyttetendensen siste 3 år.

1982 1990 2000 ------0- 16- 0- 16- 0- 16- Kommune Tot 15 66 67+ Tot 15 66 67+ Tot 15 66 67+

Marnardal 2247 27 59 15 2298 24 61 14 2388 24 63 13 Åseral 850 18 61 21 814 18 59 23 786 20 61 19 Audnedal 1598 27 56 17 1649 25 59 16 1688 23 63 13 Hægebostad 1609 27 55 18 1608 24 59 17 1659 25 61 14

Regionen 6304 26 57 17 6369 24 60 17 6516 24 62 14 ------Fylket 138739 25 63 12 145640 23 64 13 152910 22 65 13

Kilde: Statistisk sentralbyrå. l 7

Det er ingen bosetting innenfor det aktuelle nedbørsfeltet. I Vesterdalen, like øst for det aktuelle nedbørsfeltet er det bosatt ca. 40 personer i grendene Ljosland, Breland og Sannes. Kommunesenteret Kyrkjebygda ligger også like øst for nedbør­ feltet og har en bosetting på om lag 170 personer.

Anleggsområdet ligger like vest for kommunesenteret Kyrkje­ bygda. Fra anleggsområdet er det ca. 58 km (Rv. 455) til kommunesenteret i Marnardal, ca. 42 km til kommunesenteret Birkeland i Hægebostad kommune og ca. 47 km til kommunesen­ teret Konsmo i Audnedal.

Av tabell 1.4 framgår fordelingen av de yrkesaktive på ulike næringer i kommunene i regionen. Arbeidskraftregnskap for kommunene framgår av tabell 1.5.

Tabell 1.4 Yrkesaktivp, 16 ar og over, etter næring og kjønn, 1970 (i parentes) og 1980. Over 500 timer.

Prosent i næringsgrupper

Primær- Bergv. Bygg/ Vareh. Transp. off /pr i \ .. Kommune Menn Kvinner Totalt næring ind. anl. m.m. tJeneste ------

Marnardal 551 (593 ) 262 (215 ) 813 (808) 23 (42) 16(14) 17(12) 8 (5) 8(11 ) 27 (14) Åseral 192 (246) 89 (107 ) 281 (353) 24(54) 4 (4 ) 30 (17) 4 (4 ) 11 (8 ) 25(10) Audnedal 356 (411 ) 155 (149) 511 (560) 22(42) 18 (14) 16(16) 5 (4 ) 1l (9 ) 27 (13). Hægebostad 341 (416 ) 142 (205) 483 (621) 24(43) 23(12) 14(16) 6 (4) 7 (10) 25(12)

Regionen 1440(1666) 648 (676) 2088(2342) 23(44) 16(12) 18(15) 6(5) 9 (10) 27 (13)

Fylket 32847(33948) 16649(13490) 49496(47438) 5(10) 26(27) 10(11) 14(13) 9(12) 35(24)

Kilde: F01ke- og boligtellingene 1970 og 1980. 5SB. l 8

Tabell l.S Arbeidskraftregnskap for kommunene. Alle tall for 1980

Marnardal Åseral Audnedal Hægebostad

Tilbud arb.kraft 828 293 530 499 - Arbeidsløshet 15 12 19 16 Sysselsatte bosatt i kommunen 813 281 511 483 - Utpendling 215 40 89 67 + Innpendling 128 27 55 30 Ettersp. arb.kraft 726 268 477 446

Ki~de: Folke- og boligtellinga 1980. SSB.

Fra 1980 til 1982 har det vært liten økning i arbeidsløs­ heten i regionen, fra 62 til 69 i gjennomsnitt for året.

For Åseral kommune kan dette antakelig tilskrives den tid­ ligere omtalte aktiviteten innen bygg- og anleggssektoren.

I samtlige av kommunene er sysselsettingen i primærnæringene om lag halvert i perioden fra 1970 til 1980. Primærnæringene har imidlertid fortsatt en sentral stilling i samtlige av kommunene, og hadde i 1980 i gjennomsnitt 23 % av de syssel­ satte i regionen.

Totalt jordbruksareal i regionen er 38670 daa, hvorav ca. 83 % er fulldyrka. Gjennomsnittlig bruksstørrelse er ca. 48 daa. Kun 8 % av brukene har mer enn 100 daa jordbruks- areal. Størstedel~n av brukene har noe skogareal i tillegg, men for 31 % av eiendommene er skogarealet mindre enn 250 daa. Disse utgjør bare ca. 7 % av det produktive skogarealet i regionen. Tabellen under viser at deltidslandbruk er vanlig i regionen. Kun på ca. 39 % av brukene kommer mer enn 50 % av nettoinn- tekten fra gårdsdriften. I denne delen av fylket har likevel en relativt høy andel hovedinntekten fra bruket. Dette har bl.a. sammenheng med høy sysselsettingsandel i jord- og skog- bruk som følge av liten tilgang på arbeidsplasser i andre næringer. l 9

Antall Andel av familiens nettoinntekt som kommer fra bruket bruk prosent

<10 10-49 50-89 90+

795 209 272 125 189

Kilde: Landbrukstellinga 1979.

Industri, bergverk, bygge- og anleggsvirksomhet hadde om lag 34 % av sysselsettingen i regionen i 1980, mot ca. 27 % i 1970. Effekten av de tidligere omtalte utbyggingsprosjektene i Åseral gjorde at kommunen i 1980 hadde hele 30 % av de sysselsatte innen bygg- og anleggsvirksomhet, mens kun 4 % av de sysselsatte arbeidet innen industri og bergverk dette året.

Regionen har samlet et stort antall bedrifter og selskaper som en evt. kraftutbygging vil kunne dra nytte av. Bedrifter og selskaper innen regionen vil kunne utføre nødvendig transport­ arbeid. Det samme gjelder levering av sand, pukk, grus og tørnrnerprodukter samt entreprenørvirksomhet.

Det har trandisjonelt vært et større antall anleggsarbeidere i regionen. Disse har deltatt under Sira-Kvina utbyggingen, ved utbyggingen av Øvre Otra, ved tidligere kraftutbyggings­ prosjekter i Mandalsvassdraget og som tidligere nevnt ved den pågående utbygging av Smeland kraftstasjon i Åseral.

En evt. utbygging vil hovedsakelig gi virkninger i Åseral kommune. Det kan i denne forbindelse være av interesse å nevne sysselsettingsvirkninger av de pågående anleggsarbei­ dene i Åseral og tilstøtende kommuner. l 10

Utbyggingen av Smeland kraftstasjon startet i april 1982 og antas å være avsluttet i første halvår 1985. Hovedentre­ prenøren med underentreprenører har på det meste hatt 100 personer i arbeid på anlegget. Av disse har 28 tilhørighet i Åseral og 16 kommer fra tilstøtende kommuner (bl.a. Audne­ dal, Marnardal og Hægebostad). Utbyggeren - Vest-Agder Elektrisitetsverk - har i middel hatt 10 personer i arbeid på anlegget hvorav 7 har tilhørighet i Åseral og l kommer fra tilstøtende kommune.

I forbindelse med denne utbyggingen er fylkesveien i Auster­ dalen lagt om og forsterket ved inntaksdammen for kraftsta­ sjonen. Dette arbeidet har sysselsatt ca. 12 personer hvorav 8 har tilhørighet i Åseral og 4 kommer fra tilstøtende kommuner.

Ved oppføring av nytt kommunehus har byggentreprenøren hatt 15 personer i arbeid. Av disse har 13 tilhørighet i Åseral og 2 kommer fra tilstøtende kommuner.

1.2.3 Kommunale ressurser.

Kommunenes inntekter og utgifter pr. innbygger i 1981 framgår av tabell 1.6 Tabellen blir nærmere omtalt i kap. 4.12 Regional økonomi. l 11

Tabell 1.6 Kommuneregnskaper 1981.

Marnardal Åseral Audnedal Hægebostad Fylket

Folketall 31.12.1981 2214 839 1602 1584 137835 (kr. pr. innbygger) Skatter og alm. avgifter 4207 6209 3063 3267 4395 Skatteutjamn. 723 596 1498 947 203 Overf. til undervisning 1815 1172 1676 1008 785 Driftsinnt.* 10490 14125 11258 8797 8272 Driftsutg.** 9646 11700 10272 8009 8002 Utg. nybygg/ nye anlegg** 2073 1861 1042 723 1107 Lånegjeld 4884 4039 5490 4080

Renter/avdr. i % av skatter og skatteutj. 15 9 22 17 % tilskudd undervisn. 80 70 75 85

Kilde: Statistisk sentralbyrå . * Inkl. skatter, overføringer, ekskl. kommunens forretningsdrift. ** Ekskl. kommunens forretningsdrift.

Boligbyggingen i kommunene har variert noe fra år til år, jfr. tabell 1.7.

Tabell 1.7 Igangsatt boligbygging. Antall leiligheter.

Marnardal Åseral Audnedal Hægebostad

1980 25 6 10 12 1981 26 3 18 14 1982 13 8 8 17

Kilde: Fylkesplan for Vest-Agder 1 984-87. l 12

Som nevnt foran vil en utbygging hovedsakelig gi virkninger i Åseral kommune. Kommunen legger opp til oppføring av 5-6 boliger pr. år. Kommunen har ledig tomtekapasitet i Grokleiv­

området l kommunesenteret Kyrkjebygd. Dette området kan også utvides. Det foreligger reguleringsplan for boligbygging i Stabakka-området i Vesterdalen like nord for Kyrkjebygd. Kommunen arbeider dessuten med planer for boligområder på Kylland i den sørlige delen av kommunen og ved Lognavatn i Austerdalen. For alle disse områdene forutsettes det til­ knytning til kommunalt vannforsynings- og avløpsnett.

Kommunen har utbygd industriområde og industribygg på Austrud­ moen like nordøst for Kyrkjebygd. Det er ledig 7-8 daa indu­ striareal på området og ledig areal i industribygg. Kommunen planlegger utvidelse av industriområdet.

Kommunen forutsetter ingen videre utbygging innen skolesek­ toren de nærmeste årene.

Varehandelssektoren i kommunen er realtivt dårlig utbygd. 2 l

2 BRUKS FORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET

2.0 Is og vanntemperatur (kartbilag 10)

Temperaturmålinger i.avløpsvannet fra Skjerka kraftstasjon viser at vintertemperaturen er O,S-loC og at sommertempera­ turen kommer opp i 12-13°C i august. Ved utløpet av Mann­ flåvatn ca. 3S km lenger nede i vassdraget, er tilsvarende verdier O-O,soC og IS-17°C.

Observasjoner viser at Nåvatn i median blir islagt i slutten av desember og er isfritt igjen i midten av mai. Det er hev­ det at isen på Nåvatn er usikker og vanskelig å ferdes på. på øvre del av 0revatn er det vanligvis stabil og god is, utenfor Skjerka kraftstasjon er det ofte en åpen råk tvers over vannet og et område med ustabil is rundt råka. Neden­ for Håverstad kraftstasjon går Mandalselva for det meste åpen hele vinteren, med unntak for strekningene med sterkt redusert vannføring og den flate strekningen nedenfor Nøding­ foss.

Bruk av isen til skiferdsel er den viktigste brukerinteressen. Over Vivatn går en mye benyttet skiløype mellom Knaben og Åseral. Ellers er atkomsten til noen hytter ved Nåvatn av­ hengig av isen.

2.1 Naturvern (kartbilag 2)

Landskapet omkring Ljosåna kan karakteriseres som et bøl­ gende heiterreng uten markerte formasjoner. Relieffet er svakt. Vegetasjonen er dominert av fattige lyngheier og fattigmyrer. Området er påvirket av tidligere kraftutbyg­ gingsprosjekter i form av damanlegg, vei og overføringstun­ nell med inntak. 2 2

Vivatnområdet domineres av et øst-jvestgående dalføre med slake til middels bratte lisider og flatere partier på top­ pene. Området er uten framtredende enkeltformasjoner. Den relative høyden er om lag 150 m. Vegetasjonen er dominert av gras- og lyngvekster som gir et frodig inntrykk. Områdene omkring vannet har spredt tresetting med rogn og bjørk. Vannet har en variert strandlinje med mange odder, bukter, sund og grunne partier. Området er lite påvirket av men­ neskelige inngrep. Det er satt opp enkelte hytter i for­ bindelse med jakt og fiske. Området brukes ellers til saue­ beite.

Nåvatn-/Skjerkevatnområdet er dominert av store ås/fjell• partier med avrundet overflate. Lisidene går relativt bratt ned i Nåvatn. Vegetasjonen er dominert av fattige lyngheier og fattige myrer. Bjørkeskog omkranser deler av områdene nærmest vannene. Landskapet er dominert av inngrep i til­ knytning til tidligere kraftutbyggingsprosjekter med størst omfang i Nåvatn i form av damanlegg, omfattende regulerings­ soner og rørgate.

Området er en del av Norges sørligste sammenhengende fjell­ strøk. Det er viktig å ta vare på representativ natur her, først og fremst for å sikre eksempler som kan vise variasjons­ bredden i norsk fjellnatur, men også av hensyn til sammenlik­ nende forskning. Området er også en del aven sammenhengende fjellakse som er av betydning for reinens bruk av beitene. Faunaen er for øvrig typisk for regionen.

Gamle landformer kan gjenfinnes i deler av dagens landskap og geologiske prosesser belyses av de nåværende landformene. Det er særlig mange trekk som viser isens arbeid, hoveddalens markerte U-form, israndavsetningene i indre enden av Vivatn og ved Raøyseland og alle vannene i området. Den markerte nedskjæringa av hoveddalføret understreker sammenhengen mel­ lom landskapets gamle trekk og nåværende utseende. Området viser mange trekk som er typiske for regionen og som illu­ strerer den geologiske historien. 2 3

Vegetasjonen i hoveddalføret er påvirket av kraftproduk­ sjonsreguleringer, kommunikasjon, jordbruk og del av skog­ bruk. Noe av de høyereliggende delene er påvirket av kraft­ produksjonsregulering. Ellers preger beiting og lyngsviing området i varierende grad, dels vokser skogen til på det som tidligere var åpne heier. Dette er en del av Norges sør­ ligste fjellterreng, og er derfor av plantegeografisk inter­ esse. 9 arter når sine sørgrenser her. Området er egnet som typeområde for sørlige fjellbjørkeskoger og for sørlig fjellvegetasjon.

Et område vest og nord for ei linje gjennom Svodfjell (846) - Tindefjell (916) - Dukeberg (857) - Skor i (1041) - Tjørn­ dalsknuten (102S) er foreslått vernet som landskapsvernom­ råde av Fjellplanutvalget for Agder og Rogaland, kalt "hoved­ aksen nord-sør" (jfr. NOU 1974:39). Området er vurdert som egnet til å inngå i et naturtypeområde. Kvinesdal kommune har stadfestet generalplanvedtekt som slår fast at den del av nedbørfeltet som ligger i denne kommunen, ikke kan tas i bruk til andre formål enn de som følger av tradisjonell bruk. Dette tilsvarer intensjonene for landskapsvernområder.

Fenaråheii på grensa mellom Aseral og Hægebostad er foreslått som landskapsvernområde av regionplanrådet for Lyngdalsregio­ nen og av Fjellplanutvalget for Agder og Rogaland (jfr. NOU 1974:39) kalt "Profil VIII " . Området skal representere en typisk overgang mellom høyfjell og dal som funksjonelt er knyttet til resten av Setesdal Vesthei. Området tjener også som innfallsport til resten av fjellet, og landskapets utse­ ende er av betydning for den naturopplevelse området kan gi.

Området vest for 0revatn og Vesterdalen til Stigedalsheia over Falkefjell og sørover i Hægebostad er egnet som typeområde for sørlige fjellbjørkeskoger og sørlig fjellvegetasjon. 2 4

Solbu ved Nåvatn har innslag av rikmyrarter, noe som er uvanlig i Åseral og Vest-Agder.

Innerst ved Øvre Vivatn, Sandvatn og Nedre Punsevatn er det interessante morenerygger.

Ved Røyseland er det også en interessant israndavsetning.

2.1.3 Referanseområder

Deler av området er lite berørt av inngrep og kan være et egnet referanseområde. Naturen er i mange egenskaper typisk for regionen, men har også spesielle trekk. Siden dette er et av landets sørligste fjellområder, og mange arter når sine sørgrenser her, kan området være egnet til dokumentasjon av arters miljøkrav og annen sammenliknende forskning.

2.1.4 Y~~9§~~~9_§Y_Y§§§9~§9§~_~_~§9~2~§±_29_~§§j2~§±_§§~~§~­ Q§Q9

Området er typisk for regionen, og deler av området er lite påvirket av tekniske inngrep. Den vestlige del av området er i "Fj ellplan for Setesdal Vesthei " (NOU 1974: 39) vurdert som en sentral del av Norges sørligste sammenhengende fjellområde. Det inngår i et forslag til landskapsvernområde kalt "Hoved­ aksen nord-sør". Det er av nasjonal betydning at denne aksen i våre sørligste fjellstrøk bevares mest mulig uberørt. Området er av betydning for reintrekk og er plantegeografisk enestående.

2.2 Friluftsliv (kartbilag 3)

Landskapet består av heipartier og lavereliggende fjellpar- tier. Store deler av området har et bølgende terreng uten markerte formasjoner. Stedvis forekommer markerte daler f.eks. ved Vivatn og Nåvatn. I de lavereliggende partiene vokser bjørkeskog. Fattige lyngheier dominerer de høyerelig- 2 5

gende delene. Området er rikt på mindre innsjøer ofte med variert strandlinje og bekke-jelvestubber. Deler av områ• det er preget av tidligere reguleringsinngrep spesielt Lange­ vatn, Kværnevatn, NåvatnjSkjerkevatn, Storevatn og Stikil.

Området som helhet betraktet, er lett å ferdes i og derfor godt egnet til turgåing sommer og vinter. Deler av området er spesielt godt egnet til overnattingsturer med telt sommerstid. De naturlige fiskebestandene har gått ut pga. forsuring. Området representerer et potensielt fiskeområde. Feltet gir gode muligheter for småviltjakt og til dels stor­ viltjakt. Vekslingene mellom skog, fjell og vassdrag gir rike muligheter for naturopplevelser.

Kristiansand og Oppland turistforening har planer om å bygge turisthytte ved Sandvassjøen vest for Kværnevatn.

I områdene som er påvirket av tidligere kraftutbygginger, er mulighetene for å drive de nevnte aktiviteter i stor grad redusert.

Nedbørfeltet er 427,9 km 2 og er en del av det store sammen­ hengende hei- og fjellpartiet kalt Setesdal Vesthei. Dette gir muligheter for et variert friluftsliv med langvarige friluftsaktiviteter.

I enkelte mindre vann er det satt ut kanadisk bekkerøye som periodevis har gitt et brukbart fiske for grunneierne. Fiske foregår i noen grad i Ljoslandsvatn.

Båtsport er lite utbredt. Hytteeiere har båt i Nåvatn som benyttes som transportåre. Enkelte båter finnes i de andre vannene f.eks. Langevatn, Skjerkevatn og Vivatn. 2 6

Området blir en del benyttet til skigåing . Ruta fra Knaben og fra Eiken til Vivatnområdet er populær spesielt ved påske­ tider. Trafikken vestfra er noe mindre og foregår hovedsake­ lig i delområdene Stigbottsvatn, Langevatn, Sandvatn/Vivatn og strekningen Kyrkjebygd - Nåvatn med fjellpartiene vest for Nåvatn. Den søndre delen av feltet blir brukt av besøkende på turistsenteret Eikerapen. Herfra går det bl.a. merkete løyper .

Området blir brukt til turgåing sommerstid med løyper bl . a. fra Røyseland til Vivatn og merka løype fra Eikerapen til sørenden av Nåvatn. Eikerapen er mye besøkt av utlendinger. Turiststien fra Gaukhei til Kvinen krysser feltet. Ferging foregår på Langevatn. Kristiansand og Opplands turistfore­ ning har hytte ved Monnåni ovenfor Ljoslandsvatn. Bading foregår i noen grad i kulper i elva og i Ljoslandsvatn. Utenbygdsboende leier en stor del av arealet til småviltjakt. Interessen for rypejakta er stor. Elg- , rådyr- og reinsdyr­ jakt drives hovedsakelig av grunne1erne.

Det er satt opp hytter enkeltvis ved noen av småvannene og e n del hytter rundt Nåvatn .

Åseral kommune er tynt befolket , totalt ca. 850 innbyggere. Tilreisende fra landsdelen, andre landsdeler og utlandet r epresenterer besøkspotensialet.

Området er godt egnet som turområde sommer og vinter både til dagsturer og lengre overnattingsturer. Området utgjør en del av et større sammenhengende hei- og fjellparti (Setesdal Vest­ hei), og har verdi for langvarige friluftsaktiviteter.

Setesdal Vesthei har nasjonalt interesse i friluftssammenheng. Dette er bl.a. påpekt i Fylkesplan for Vest- Agder. 2 7

Området blir i dag brukt til turgåing sommer og særlig om vinteren både av lokalbefolkning og dels av tilreisende fra inn- og utland. Det er stor interesse for småviltjakta.

Deler av området er påvirket av tidligere kraftutbygginger. Friluftsverdien i disse partiene er redusert.

2.3 Vilt (kartbilag 4)

o o El~bestanden i Åseral har vært pa jevn oppgang de senere ar, og i 1983 ble 37 dyr felt i kommunen. Det gir en fellings- tetthet på 2,0 dyr pr. 10 km 2 elgterreng. Det viktigste elgterrenget befinner seg sør l kommunen. Sommerstid bruker elgen alt terreng opp til 900 In, mens den trekker mer ned i dalsidene vinterstid.

Det beste helårsområdet for rå~yr finnes på søndre del av heia mellom Auster- og Vesterdalen. Ellers kan man støte på rådyr i hele nedbørfeltet sommerstid. Vinterstid søker rådyr og elg til lavereliggende områder og dalsider. Antall felte rådyr har holdt seg på et beskjedent nivå i en årrekke.

Det finnes ingen fast stamme av hjort i kommunen.

Det aktuelle nedbørfeltet inngår i de sørligste deler av Setesdal Vesthei villreinområde. Sørområdet for vestheia avgrenses grovt i vest og sør mot Kvina og Fjotland-Linde­ fjell og øst mot Nåvatn-Breland. Vinterflokkene i sørområ• det, ca. 200-300 dyr i middel, består av såvel simler som bukker. I mars-april trekker imidlertid simlene nordover til kalvingsområdene, mens nye bukker trekker sørover. I dette typiske bukkeområdet vil det derfor kun unntaksvis observeres simler og ungdyr i den snøbare tida på året. 2 8

Ikke så mange år tilbake hadde villreinjakta stor betydning i disse sørområder. I 1970 ble eksempelvis 105 rein felt i Åseral, 24 i Kvinesdal og 3 i Hægebostad. De siste la år har det imidlertid vært en drastisk nedgang, med 1982 som bunnår. At det da kun ble felt l reinsdyr i de 3 nevnte kommuner kan tilskrives flere forhold.

Opp gjennom tida har mer eller mindre regelmessige svingnin­ ger funnet sted som følge av endrete beiteforhold. Den siste tilbakegangen kan imidlertid være et resultat av de stor naturinngrep i reinens trekkpassasjer lenger nord. Villreinen i Setesdalsheiene regnes som relativt sky i landsmålestokk, og omfattende anleggsarbeid kan også ha bidratt til at reinen ikke har villet krysse disse områdene. Tradisjonsbundet som reinen er, vil den bruke lang tid på å opparbeide nye trekk­ veier.

Vinteren 1982/83 korn de første meldinger om oppgang i om­ rådet, og under reinsjakta i 1983 ble 8 dyr felt i de tre nevnte kommuner.

Vivatnområdet inngår i en av de siste ubrudte nord/sør korri­ dorer av "jomfruelig" mark på Sørlandet og utgjør en viktig passasje for villreinen. Også som beiteområde har området verdi. Under befaring sommeren 1983 ble ferske reinspor funnet på nordstranda til Vivatn.

Nedbørfeltet inneholder til dels svært gode lirype-biotoper. Spesielt i området mellom Vivatn og nordre enden av Store­ vatn er lirypebestanden tett, også i år der produksjonen i regionen for øvrig er lav. Området er fra flere hold be­ skrevet som noe av det beste lirypeområdet på Sørlandet.

Av pattedyr ellers er revebestanden god, og både mår og mink finnes innen nedbørfeltet. 2 9

Orrfuglbestanden har vært i oppgang i de senere år. Liene vest for Nåvatn og heia mellom Nåvatn og ørevatn betegnes som det beste orrfugl terrenget.

Storfugl finnes der det er furuskog, dog i beskjedne mengder.

Harebestanden i området er god. Tettest er bestanden i dal­ sidene ned mot Vesterdalen.

Bever finnes i de fleste vann og vassdrag under 600 m. I for­ bindelse med bever registreringer i fylket i år , ble bestanden i Aseral anslått til ca. 250 dyr.

Om store rovdyr er det sparsomt med opplysninger , og det er kun gaupe en med sikkerhet kan si har benyttet området de senere år.

Norsk Ornitologisk forening foretok sommeren 1983 flere tak­ ser inger av fuglelivet i nedbørfeltet. Vivatn- området var det mest interessante området når det gjaldt artssammenset­ ningen. Ialt 26 arter ble observert langs strendene ved Vivatn .

Innslag av ender og vadere var noe større her enn i de andre områdene. Det antas likevel at nedbørfeltet som helhet ikke representerer noe spesielt ornitologisk på kommune- eller fylkesplan .

Faunaen i det aktuelle nedbørfeltet må regnes som typisk for indre deler av sørlandsfylkene. Både barskoglevende arter som storfugl, og høyfjellsarter som fjellrype finner gode livsmiljøer innen området. 2 10

2.3.3 Referanseverdi

Området er allerede hardt belastet med vassdragsutbygginer. Dette svekker referanseverdien for nedbørfeltet. Det skal likevel nevnes at området inneholder lirypebiotoper av svært høy kvalitet. Disse kan i fremtiden få til dels stor referanseverdi i forskningsøyemed.

Området har svært høy produksjonsverdi for lirype. Produk- sjonsverdien er betydelig for orrfugl, hare og bever, og middels for elg og rådyr.

Det krever flere timers gange fra vei å ta seg inn i sentrale deler av nedbørfeltet. Dette fører til at trafikken av folk er forholdsvis liten i disse områdene. Dyrelivet vil dermed være lite forstyrret av menneskelig aktivitet i forplantnings­ tida.

2,3.5 Bruksverdi

Elgjakta drives i hovedsak av grunneierne i området. Nedbør­ feltet inneholder 2 vald, som det til sammen ble gitt 7 fel­ lingsløyver på i 1983.

Også rådyr- og villreinjakt drives for det meste av grunn­ eierne og deres familie/kjente. 48 reinsdyrkort ble utdelt i Åseral i 1983, og 6 reinsdyr ble felt. (5 voksne bukker, og en l~-årig bukk).

I 1982 ble det søkt om og gitt fellingsløyve for 6 rådyr, hvorav 5 ble felt.

Småviltjakta blir nesten i sin helhet leid bort til uten­ bygdsboende, (mest til østlendinger) som er villige til å betale til dels store summer for terrengene. Småviltjakta representerer dermed en betydelig biinntekt for grunneierne. 2 11

Størrelsen på de bortleide terrengene varierer, de fleste 2 er ca. 4-6 km • Det antydes ca. 100 rypejegere innen ned­ børfeltet de første 5 dager av jakta. Siden besøker gjen­ nomsnittsjegeren terrenget en helg i løpet av den resterende jakttiden.

Interessen for jakt og fangst av bever er liten, og det ble

kun søkt om ordinær fellingsløyve for l dyr i området l 1983. I tillegg ble det søkt om felling av 3 skadedyr. Det antydes likevel at flere skadedyr blir felt uten søknad eller inn­ rapportering.

2.4 Fisk (kartbilag 5)

Fiskebestandene i de øvre deler av Mandalsvassdraget er sterkt påvirket av sur nedbør og tidligere kraftutbygginger.

Skjerkevatn og Nåvatn har i dag sterkt reduserte fiskebe­ stander. Vivatn regnes i dag for å være fisketomt. Det samme gjelder Stikilvatn, Storevatn og Kvernevatn. Disse vannene hadde tidligere gode aurebestander.

Langevatn, Brelandsvatn og ørevatn har reduserte aurebestan­ der, mens Ljoslandsvatn har en god aurebestand. Det settes årlig ut fisk i disse vannene. Stemvatn har en god bestand av utsatt bekkerøye.

Naturlige aurebestander er sterkt redusert eller mangler helt i de aktuelle vannene. Egenrekruttering foregår i svært liten grad, hovedrekrutteringen skjer ved utsetting. Sur nedbør og tidligere kraftutbygginger synes å være hovedårsaken til den dårlige fiskestatusen i området. 2 12

2.4.3 Referanseverdi

Området er sterkt berørt av tidligere kraftutbygginger og de fleste vannene er fisketomme eller har sterkt begren­ sede fiskebestander. Det er ikke gjort vitenskapelige undersøkelser i området og området antas heller ikke ut fra andre kriterier å ha spesiell referanseverdi.

Den darlige vannkvaliteten gjør at fisken har svært dårlige reproduksjonsforhold. Med unntak av Ljoslandsvatn og muli­ gens Bredlandsvatn og Langevatn synes vannenes fiskeproduk­ sjon i dag å være lav. Vannenes produksjonsevne vil sann­ synligvis bedres hvis de kalkes og det settes ut fisk der hvor dette trengs. Det er mulig at en kan sette ut bekke­ røye i enkelte vann uten å kalke, da bekkerøya tåler lavere surhetsgrad enn annen laksefisk.

2.4.5 Bruksverdi

Nåvatn, Vivatn, Stikilvatn, Storevatn og Kvernevatn har liten bruksverdi da disse vannene har sterkt reduserte fiskebestander eller er fisketomme. Bekkerøye har vært for­ søkt utsatt i flere vann i området, i mange tilfeller med godt resultat. Vellykkede utsettinger av denne arten i de berørte vannene vil øke områdets bruksverdi. I Langevatn, Bredlandsvatn, 0revatn og spesielt Ljoslandsvatn er aurebe­ standene bedre, og atkomsten til disse vannene er god. Det selges ikke fiskekort i området. Vest-Agder Elektrisitets­ verk setter i dag ut aure i Langevatn, Bredlandsvatn, 0re­ vatn og Ljoslandsvatn. Disse vannene har en større bruks­ verdi. 2 13

2.5 Vannforsyning (kartbilag 6)

2.5.1 Bruksverdi

Det er ingen bosetting innenfor den delen av nedbørfeltet som er aktuelt å utnytte til kraftproduksjon.

I Vesterdalen øst for nedbørfeltet, er det bosatt ca. 40 personer i grendene Ljosland, Breland og Sannes. på Ljos­ land er det i tillegg ca. 50 hytter. Antall hytter i hele dalføret er ca. 100.

Vannforsyningen i Vesterdalen dekkes fra private brønner. Brønnene er hovedsakelig anlagt i tilknytning til mindre bekker langs dalføret.

I kommunesenteret Kyrkjebygda i nordenden av 0revatn er det bosatt ca. 310 personer. Det meste av bebyggelsen er til­ knyttet kommunalt vannforsyningsnett med uttak fra grunn- vannsbrønn. Brønnen ligger ved nedre delen av Monnsvass- draget, ca. 400 moppstrøms samløpet med Logna. Brønnen har en kapasitet på ca. 27 m3 /time og forsyner 250 p.e. Det er tilrettelagt for alkalisering og desinfisering, men vannbe­ handlingsanlegget er foreløpig ikke satt i drift. på Forgard og Åsland i Kyrkjebygda er det 13 gårdsbruk som har felles vannforsyning fra bekkeinntak i utløpet av Stem­ vatn. Stemvatn ligger innenfor det aktuelle nedbørfeltet, ca. 3 km vest for Kyrkjebygda.

For bebyggelsen Vesterdalen er det ingen aktuelle alternativ til dagens separate løsninger.

For en del av bebyggelsen på Åsland og Forgard i Kyrkje­ bygda er det aktuelt å øke tilknytningsgraden til det kommu­ nale vannforsyningsnettet til erstatning for bekkeinntaket 2 14

fra Stemvatn. Stemvatn kan imidlertid være aktuell som vannforsyningskilde for hele Kyrk jebygda.

2.6 Vern mot forurensning (kartbilag 7)

2.6.1 Bruksverdi

Vannforekomstene i den delen av nedbørfeltet som er aktuelt å utnytte til kraf tproduKsjon , er kun resipient for arealav­ renning (diffuse tilførsler). Monnsvassdraget som kommer fra Langevatn og har samløp med Logna ved Kyrkjebygda, er i dag resipient for utsl ipp av avløpsvann fra spredt bebyggelse, tilførsel av foru rensninger fra landbruket og arealavrenning.

Bebyggelsen langs Mo nn oppstrøms Kyrk j ebygda har separate a v - løpsløsninger . For det meste av bebyggelsen antas avl øpsløs- ningene å være av lav standard.

Monnsvassdraget er lite påvirket av forurensninger.

Bebyggel sen i Kyrkjebygda er tilknyttet kommunalt avløpsnett med renseanlegg. Renseanlegget har biologisk- kjemisk rensing og funger e r t i l f redsstillende . Re n s e a n l egge t er d i mens jonert for 500 p.e . og tar i dag mot avløp tilsvarende ca. 300 p.e. Renseanlegget har avløp til Logna nedstrøms samløpet med Monn .

For bebyggelsen langs Monn oppstrøms Ky r kjebygda er det ingen alternativ til vassdraget som resipient .

Ut fra dagens resipientforhold er det ikke aktuelt med kommu­ nalt engasjement innen avløpssektoren i Vesterdalen ovenfor bebyggelsen i Kyrkjebygda . 2 15

2.7 Kulturminnevern (kartbilag 8)

på Sostelid i Åseral ligger et av landets mest kjente øde­ gårdsanlegg. De omfattende undersøkelsene omkring 1950 av denne gården, er klassiske i norsk arkeologisk forskning og viser at den har vært i bruk i eldre jernalder. Det ligger flere ødegårder i samme heiområde, bl.a. på Øygard. Gårds• navnet Øygard finnes også ved utløpet av Nåvatn, noe som tyder på at det er ødegårder her.

I kyrkjebygda Åseral ligger flere gravfelt, bl.a. på Austr­ hus og på prestegården hvor det dessuten står en bautastein. Kirken går tilbake til middelalderen. Dette må derfor ha vært et viktig sentrum i jernalderen og midelalderen. Denne jordbruksbaserte bosetningen må også ha utnyttet utmarksres­

surser som vilt, beiter og myrmalm~ på Sindrenesodden l Svartevatn ligger en jernutvinningsplass som er delvis utvas­ ket pga. neddemming. Mellom dette og Vivatn ligger en heller. Sannsynligvis er det flere kulturminner her av disse og andre kategorier, som kan knyttes til utmarksbruk. I utmarksområ• det kan det også være boplasser fra steinalderen.

Ved damanlegget i Ytre Skjerkevatn (fra 1930-åra) er et tys­ keranlegg fra annen verdenskrig. Her holdt de vakt for å passe på at ikke engelskmennene bombet dammen. Anlegget er som en labyrint av tørrmurte ganger gravd ned i bakken, dessuten er det her en bunkers. Dette er et viktig kultur­ minne fra vår nære fortid.

To stølsvoller er registrert, den ene ved Vetingsåni, hadde opprinnelig 4 støler. Her er forholdsvis lite igjen av de gamle stølshusene. De var ledd i et flerstølsbruk med store myrslåttområder omkring. 2 16

Ved Nedre Vivatn er det registrert en "lordehytte". Det er en stor jakt- og fiskehytte som Lord Salvesen lot bygge omkring første verdenskrig. Huset er svært forseggjort og rikt utsmykket og omkring er det mange mindre bygninger.

Kulturminnene har stor kunnskapsverdi, pedagogisk verdi og opplevelsesverdi i lokal og regional sammenheng. Kultur­ minnene knyttet til jordbruk og utmarksdrift er typiske for området. ødegårdsanleggene er spesielt instruktive for publikum og har dessuten stor verdi for den arkeolog­ iske forskningen.

"Lordehytta" og tyskeranlegget (sammen med damanlegget) er spesielle anlegg som på hver sin måte belyser hvordan inter­ nasjonale forhold har grepet inn i lokalsamfunnet. Stølene og myrslåttene er funksjonelt knyttet til vann.

Området er allerede sterkt berørt av kraftutbygging, men viktige deler av det er fortsatt uberørt, f.eks. Sostelid­ området.

2.8 Jordbruk og skogbruk (kartbilag 9)

Nedbørfeltet som utbyggingsprosjektene omfatter, har ingen fast bosetting. Det er ikke dyrka/dyrkbar mark eller pro­ duktiv skogsmark innenfor feltet. Nedbørfeltet ligger fra ca. 600-900 m.o.h. Arealet er ca. 430 km 2 inklusive delen i Bygland kommune i Aust-Agder. Åseral kommune har et total­ 2 areal på 888 km • 2 17

Data for landbruksnæringen i tabellen under er hentet fra Landbrukstellingene i 1979 og omfatter hele Åseral kommune:

Antall bruk i drift 137 Derav hovedinntekt 63 Derav sideinntekt 74 Jordbruksareal i drift 6264 dekar Fulldyrka eng 5545 " Prod. barskog 53401 " Prod. lauvskog 37007 " Skogavvirkning i 1978 1041 m3 Storfe totalt 560 Melkekyr 218 Sau og lam 5493 Høns 748 Svin 152

Det aktuelle nedbørfeltet på Åseral vesthei tilhører gårdene Åsland, Forgard, Røyseland, Bredland og Ljosland. Arealer som blir direkte berørt av utbyggingsprosjektene, ligger i hovedsak til Forgard (gnr. 2) og til dels Åsland (gnr. l) og Røyseland (gnr. 5). på disse gårdene er det til sammen rundt 20 bruk i drift.

Det er 4 organiserte sankelag for sau i de aktuelle områ• dene på Vestheia. Oppgaver fra sankelagene viser at til sammen ca. 8500 dyr beitet i 1981. Tallene gjelder drifte­ heiene og størsteparten er Rogalandssau. I tillegg beiter det også en del bygdesau fra andre deler av fylket i drifteheiene. Ellers er det mest bygdesau i heimeheiene, dvs. mellom Nåvatn og dalen. Sør for Skjerke­ vatn er det organiserte sankelag med bygdesau. 2 18

I Norske Fjellbeite (bind VII) utgitt av Det kongelige Sel­ skap for Norges Vel 1971 for Aust- og Vest-Agder, blir "heimeheiene" vest for Monsåna og ørevatn og i sør mot gren­ sen til Hægebostad, vurdert å ha et beitepotensiale for til sammen 3800 saueliv.

I de beitene som er nevnt ovenfor er en del areal allerede neddemt i forbindelse med reguleringene til eksisterende Skjerka kraftstasjon.

2.8.2 Jordbruk

Tabellen viser at driftsenhetene er små i kommunen, i gjen­ nomsnitt ca. 45 dekar jordbruksareal pr. bruk i drift inklu­ sive leiejord. Flere gårdsbruk i kommunen blir leid bort fordi de er for små til å gi levelige forhold som familie­ jordbruk. I denne innlands- og fjellkommunen utgjør saue­ holdet en relativt høyere andel av husdyrproduksjonen enn ellers i fylket. Det er totalt 89 bruk over 5 dekar med sau, mens det er 40 med ku. Beiteressursene i utmarka er derfor av stor betydning.

Det har vært en stor nedgang i antall sysselsatte innenfor landbruksnæringen i de siste 10-20 år. Nær 30 % er i dag sysselsatt direkte i landbruket. Det er fortsatt rimelig å anta at landbruket framover vil være hovedgrunnlaget for bosettingen i kommunen.

For at jordbruket skal utvikles må ressursene på gårdsbruka utnyttes bedre. Det er muligheter for å utvikle utmarks­ næringer som en del av landbruket. Deltidsarbeidsplasser utenom jordbruket er nødvendig dersom dagens bruksantall skal opprettholdes.

Det gjennomsnittlige produktive skogareal pr. bruk i ~ommunen er ca. 510 dekar. Som en del av det samlede ressursgrunnlag på bruka/har skogen i flere områder av kommunen stor verdi. 2 19

Aktiviteten i skogbruket er imidlertid for liten. Det er muligheter for å øke avvirkningen betraktelig, jfr. tabellen. Dette betinger imidlertid veibygging, skogsbilveier og spesi­ elt traktorveier.

2.9 Reindrift

Det knytter seg ikke reindriftsinteresser til området.

2.10 Flom- og erosjonssikring (kartbilag 9)

Det er en del flom- og erosjonsproblemer i nedre deler av Monnsvassdraget. Det er utført en del forbygningsarbeider l Monnsvassdraget.

Flomutsatte jordbruksarealer videre nedover Mandalsvassdra­ get, mellom utløpet av Håverstad kraftstasjon og Mandal sen­ trum, er anslått til ca. 2510 dekar. Arealene er nærmere omtalt i avsn. 4.8.3 (jfr. tabell 4.1).

2.11 Transport (kartbilag 9)

Vannene i det aktuelle nedbørfeltet nyttes ved skiutfart vinterstid. Over Vivatn går en mye benyttet skiløype mellom Knaben og Åseral.

Det er flere båter i Nåvatn som nyttes ved atkomst til hytter rundt vannet. Vinterstid er atkomsten til noen av hyttene avhengig av isen på Nåvatn. Det går to hengebroer over Nå• vatn (nord og sør for Skjerkevatn).

Fra Åslandsgårdene drives det sau og storfe over dammen mellom Nåvatn og Skjerkevatn.

Ved skogsdrift i Skjerkehommen på nordvestsiden av 0revatn, nyttes isen som driftsvei. 3 - l

3 . VASSKRAFT PROSJEKTENE

3.1 utbygging~planer i 31 Skjerka, Mandalsvassdraget.

Skjerka kraftverk ligger like sør for Åseral sentrum i Vest-Agder fylke. Vassdraget ble første gang ut­ bygd i 1930-1932 og har senere vært utvidet flere ganger. Installasjonen idag er på ca. 80 MW. Anlegget har et nedbørfelt på 427,9 km 2 og utnytter fallet fra Nåvatn til ørevatn. Midlere vassføring er på 26,4 m3/s.

Alternativ A

Det er vurdert flere forskjellige alternativer for utbygging hvorav to presenteres. For alternativ A er det tenkt bygget en ny kraftstasjon i nordenden av ørevatn. stasjonen har inntak i Nåvatn. Eksisterende anlegg er vurdert til å ha i gjennom­ snitt en gjenværende levetid på 20 år. Det synes derfor riktig å dimensjonere nye anlegg med tanke på å erstatte de eksisterende.

Tilløpstunnelen for stasjonen dimmensjoneres derfor for full driftsvassføring, men det installeres maskiner for 66,7 % av full driftsvassføring. Resterende 33,3 % av driftsvassførigen forutsettes kjørt i eksisterende anlegg i resten av levetiden. Når det ikke lenger er lønnsomt å bruke de gamle maskinene, utvides den nye stasjonen til full kapa­ sitet. Eksisterende reguleringsanlegg ved Nåvatn og Skjerkevatn beholdes uendret i alt.A.

Som nevnt foran er valg av utbyggingsmåte avhengig av gjenværende levetid på eksisterende anlegg. Hvis denne blir vurdert til mindre enn 20 år for dam­ anleggene ved Skjerkevatn og Nåvatn, kan det være aktuelt å bygge ny dam ved utløp av Skjerkevatn til samme nivå som Nåvatn. Ny kraftstasjon og tilløpstunnel plasseres da ved siden av eksisterende anlegg som vist for alt.B.

Vassdraget tenkes videre utbygd med en stasjon mellom Vivatn og Nåvatn kalt Kilen kraftverk. Vivatn ligger rett vest for nordenden av Nåvatn. Ved utløpet av Vivatn er det planlagt å bygge en stor fyllingsdam, som vil bedre reguleringen i vassdraget betydelig.

Fra Kvernevatn tas vannet inn på eksisterende over­ føringstunnel uten at fallet blir utnyttet. For å bruke dette fallet i kraftproduksjonene er det plan­ lagt å bygge en tunnel fra Kvernevatn til overførings­ tunnelen. Kvenervatn kraftstasjon plasseres ved over­ føringstunnelen og vil få avløp direkte t5~ denne. 3 - 2

Den eksisterende overføringstunnelen fra Langevatn til Kvernevatn har for liten kapasitet. Dette kan bedres ved å bygge en ny tunnel parallellt med den gamle. Det er vurdert 2 forskjellige måter å gjøre dette på.

Alternativ l.

Det bygges ~n tunnel parallelit med den gamle med et tverrsnitt stort nok til at begge tunnel:ne til­ sammen gir den ønskede overføringskapasitet.

Alternativ 2.

Fallet mellom Langevatn og Nåvatn utnyttes til kraft­ produksjon. Overføringstunnelen må da drives med et større tverrsnitt samt at vi må bygge en ny stasjon ved utløpet i Nåvatn. Vi får da et hydraulisk system med 2 parallelle tunneler som kobles sammen like før stasjonen.

Et tredje alternativer å strosse eksisterende tunnel til ønsket tverrsnitt. på grunn av produksjonstapene i byggetiden anses dette alternativet mindre aktuelt. Noen nøyaktigere økonomisk vurdering av dette alter­ nativet er ikke gjort.

Det er også sett på overføring av Langevatn til Gju­ vatn. Denne utbygging er et alternativ til å ta vare på flomtapet ved Langevatn. Det viser seg imidlertid at Longa kraftverk har for liten installasjon til å kunne utnytte øket tilløp til Gjuvvatn. Dette gjelder i viss grad også Smeland kraftverk. Noen videre be­ handling av dette alternativet er derfor ikke ut- ført.

Hoveddata Alt.A.

Sum installasjon inkl. eksisterende 164,7 W",l Sum produksjon 7 83, 8 Gv~h Sum utbyggingskostnad (nye anlegg) 695 mill.kr.

Alternativ B. Skjerka kraftverk. Ny kraftstasjon bygges i fjell ved siden av eksisterende. Inntak legges i Skjerkevatn som demmes opp til HRV = +631,0 m dvs. 3 m over nåværende HRV i Nåvatn. Det må da bygges nye dammer ved utløpet <:.' Skjerke­ vatn, i Heddersvik ved Skjerkevatn og i nordre ende av Nåvatn. 3 - 3

Tilløpssystemet dimensjoneres på tilsvarende måte som i alternativ A.

Den videre utbygging av vassdraget er stort sett lik alternativ A med unntak av regulering av Vivatn og utbygging av Kilen kraftverk. Dette magasinet med tilhørende kraftverk utgår.

Av den grunn føres avløpet fra Sti kil over til Øygard kraftverk. Av samme grunn utgår også overføring av Sandvatn til Vivatn.

Hoveddata Al t. B

Sum installasjon 151,0 MW Sum produksjon 738 GWh Sum utbyggingskostnad (nye anlegg) 823,5 mill.kr.

3.l.A Kraftverksprosjekter alt. A

Bilag 3.l.A VU-skjema Bilag 3.2.A og 3.3.A Kart

3.l.1.A 31 Skjerka kraftverk Alt.A

Installasjon (nye maskiner) 2x45 MW Produksjon (inkl. eksisterende) 668,8 GWh utbyggingskostnad 440 mill.kr.

Skjerka kraftverk plasseres ca. 1,5 km sør for Åseral sentrum. Kraftstasjonen ligger ca. 300 m inn i fjell ved nordsiden av ørevatn. Inntaket legges i Nåvatn og avløpstunnelen munner ut i ørevatn. To mindre felt tas inn på tilløpstunnelen ved Stemvatn. Kraftverket utnytter eksisterende reguleringer i Langevatn (16 mregulering), Kvernevatn (25,8 m), Storevatn (6m), Stikilvatn (8m), Nåvatn (36,5 m) og Skjerkevatn (14 m). I tillegg utnytter kraftverket den foreslåtte regulering Vivatn (50 m). Samlet magasinvolum til kraftverket blir ca. 405 mill.m3 •

Kraftstasjonen utnytter et brutto fall på 356,4 m.

utbyggingen medfører bygging av 4,3 km tunnel og sjakter og 6,7 km anleggsveier.

I tillegg til den nye stasjonen forutsettes de tre nyeste aggreagtene i eksisterende anlegg benyttet. Disse har en samlet effekt på ca. 50 MW. 3 - 4

3.1.2.A 36 Kilen kraftverk. Installasjon 13,7 MW Produksjon 42,1 Gwh Utbyggingskostnad 126 mill.kr.

Kilen kraftverk plasseres ca. 1,0 km fra Nåvatn opp mot Vivatn. Stasjonen plasseres i fjell med en adkomst­ tunnel på ca. 220 m. Vivatn reguleres 50 m fra +680 til +730. Dammen plasseres ved utløpet av Vivatn.

Oppdemningen gir et magasinvolum på 180 mill.m3. Inntaket legges i vivatn ved den søndre damansluttningen. Avløpstunnelen munner ut i Nåvatn. S asjonen får 92,0 m bruttofall ved HRV i vivatn. utbyggingen krever bygging av 2,5 km tunnel og 14,3 km anleggsveier.

3.1.3.A 32 Kvernevatn kraftverk

Installasjon 3,0 MW Produksjon 10,7 GWh Utbyggingskostnad 33,0 mill.kr.

Kvernevatn kraftverk ligger ca. 1,0 km vest for Ljosland. stasjonen som er plassert i fjell utnytter fallet mellom Kvernevatn og overføringstunnelen fra Langevatn. Det blir ingen ny regulering i Kvernevatn. Inntaket ligger i Kvernevatn og avløpstunnelen munner ut i den nye overføringstunnelen mellom Langevatn og Nåvatn. stasjonen får et bruttofall på 78,2 m regnet fra HRV Kvernevatn til HRV Langevatn. Anlegget krever bygging av ca. 1,5 km tunnel. Det er fra før bygget vei opp til dam Kvernevatn, denne må imidlertid opp­ rustes. Ved inntaket må det bygges 0,3 km ny vei.

3.1.4.A Overføring av Langevatn. 41 Øygard kraftverk.

Overføring av Langevatn.

Som nevnt tidligere er overføringstunnelen fra Lange­ vatn for liten. Tverrsnittet i dag er på 7 m2 . Dette fører til at det er et flomtap ved Langevatn på ca. 80 mill.m3/år. For å unngå dette kan det drives en tunnel paralleilt med den gamle med et tverrsnitt på 10,4 m2 . Dette er beregnet å koste ca. 88 mill.kr. Ved å ta inn flomtapet i Langevatn får vi en økt kraftproduksjon i Skjerka kraftverk på ca. 66 GWh. Ved å føre dette vannet over til Nåvatn vil også en betydelig del av denne produksjon bli vinterkraft. Mellom Langevatn og Nåvatn er det en bruto fall­ høyde på ca. 67 m. Ved å drive en tunnel på 16 m2 3 - 5

slik at begge tunnelene tilsammen har et tverrsnitt på 23 m2 kan vi utnytte fallet til kraftproduksjon. De økte kostnadene på tunnelen som følge av større tverrsnitt belastes stasjonen som settes inn i over­ føringstunnelen.

41 Øygard kraftverk

Installasjon 2x6,5 MW Produksjon 62,2 GWh utbyggingskostnad 70 mill.kr.

stasjonen plasseres ca. 65 m inne i fjellet ved tunnelens utløp i Nåvatn. Kraftverket utnytter eksisterende reguleringer i Langevatn (16 m regule­ ring), Kvernevatn (25,8 m) og Storevatn (6 m). Samlet magasinvolum blir ca. 71 mill.m3 . Vei til Kilen kraftverk legges forbi Øygard kraftverk.

3.1.B Kraftverksprosjekter Alt. B

Bilag 3.1.B VU-skjema Bilag 3.2.B og 3.3.B Kart

3.1.1.B 31 Skjerka kraftverk Alt.B

Installasjon (nye maskiner) 2x45 MW Produksjon (inkl.eksisterende) 663,4 GWh Utbyggingskostnad 720,0 mill.kr. Kraftverket plasseres like nord for eksisterende anlegg.

Inntaket legges i Skjerkevatn ved eksisterende inntak og avløpstunnelen munner ut i Ørevatn like nord for eksisterende kraftstasjon. Kraftverket utnytter de samme reguleringer som nevnt under alt.A med unntak av Vivatn.

I tillegg økes reguleringen i Skjerkevatn og Nåvatn slik at samlet magasinvolum til kraftverket blir 300 mill.m3 • Bruttofall er 358,6 m. utbyggingen medfører bygging av 2,3 km tunnel og sjakter og 8,8 km anleggsveier. Eksisterende kraftstasjon forutsettes utnyttet som beskrevet under alt.A. 3 - 6

3.l.2.B 32 Kvernevatn kraftverk.

Som alt.A

3.l.3.B Overføring Langevatn. Øygard kraftverk.

Som alt.A, men avløpet fra Stikil føres inn på over­ føringstunnelen via en sjakt.

Installasjon 2x6,5 MW Produksjon 64,0 GWh utbyggingskostnad 70 mill.kr.

3.2

3.2.1 Vassmerke

VM 551 Nedre Skjerkevatn og VM 549 Austerhus er be­ nyttet for vurdering av avløpets fordeling over året.

Det spesifikke avløp er vurdert på grunnlag av nevnte vassmerker og isohydatkart. Disse vassmerkene karak­ teriseres av markert snøsmelting og lave vinteravløp.

3.2.2.A Magas in Al t. A

Magasin FØr regulering Etter regulering Areal mr .HRV LRV Volum (mill m3) (km2) Demn. Se.LJ.k..71 • Sum

Langevatn * 2,1 683,6 683,6 667,6 22,0 22,0 Kvernevatn * 2,0 771,0 771,0 745,2 38,0 38,0 StiJdl * 1,9 762,0 762,0 754,0 10,9 10,9 Storevat.'1 * 2,1 860,0 860,0 854,0 10,9 10,9 Vivatn 0,6 680,0 730,0 680,0 180 180,0 Nåvatn * 6,6 628,0 628,0 591,5 124 124,0 Skjerkevatn * 1,7 605,0 605,0 591,0 19,6 19,6

Sum - - - - 405,4 - - i

I

Merknader:

* Eksisterende reguleringer. Magasinvolumer er enten oppgitt av VAE (eksisterende reguleringer) eller planimetrert på kart i 1:5000. 3 - 7

3.2.2.1.A Vivatn

vi vatn magasinet som er Kilens inntaksmagasin er det eneste nye magasinet. Som det fremgår av tabellen ovenfor er det det største magasinet som inngår i vassdraget. Dammen består aven hoveddam og en sekun­ dærdam. Største høyde er ca. 52 m og total krone­ lengde er ca. 650 m. Dammen er en steinfyllingsdam med sentral tettning enten av morene eller asfalt. Totalt damvolum er ca. 665.000 m3 . Det er. synlig fjell i stort sett hele damprofilet.

Noen svakhetssoner normalt på damaksen er observert. Grunnundersøkelser eller nærmere kartlegging av dam­ stedet er ikke foretatt.

3.2.2.B Magasin Alt. B

Ma.gasin Før regulering Etter regulering 3 Areal NV HRV LRV Volum (mill rn ) (km2) Demn. SenJm. Sum

Iangevatn * 2,1 683,6 683,6 667,6 22,0 22,0 Kvernevatn * 2,0 771,0 771,0 745,2 38,0 38,0 Stikil * 1,9 762,0 762,0 754,0 10,9 10,9 Storevatn * 2,1 860,0 860,0 854,0 10,9 10,9 Nåvatn 6,6 628,0 631,0 591,5 143,4 143,4 Skjerkevatn 1,7 605,0 631, °: 591,0 75,0 75,0

Sum ------300,2

Merknader:

*Eksisterende reguleringer. Magasinvolumer er enten oppgitt, av VAE (eksisterende reguleringer) eller beregnet på grunnlag v kar.t i 1:5000 3 - 8

3.2.2.1.B Skjerkevatn/Nåvatn Skjerkevatn er idag regulert 14 m og Nåvatn 36,5 m. Reguleringene forutsettes økt til henholdsvis 40 m og 39,5 m ved bygging av nye dammer ved Skjerkevatn og Nåvatn. Økning i magasinvolum blir ca. 65,4 mill.m3 . Totalt magasinvolum blir 209 mill.m3 . Ny dam nedstrøms eksisterende dam ved Skjerkevatn blir hoveddam. I tillegg må det bygges to sekundær• dammer i søndre del av Skjerkevatn. Endelig må det bygges ny dam i nordre ende av Nåvatn. Dammen ved utløpet av Skjerkevatn utføres som stein­ fyllingsdam med tettningskjerne av morene eller as­ falt, avhengig av tilgang på egnede masser. En del av dammen utføres som massiv betongdam.

Fyllingsdammen får en kronelengde på 225 m og en største høyde på 49 m. Damvolumet blir 445.000 m3 .

Betongdammen får en kronelengde på 224 m og en største høyde på ca. 23 m. Damvolumet blir 30.000 m3

Dammene i søndre del av vatnet utføres som massive betongdammer. Samlet kronelengde blir 674 m og største høyde ca. 19 m. Samlet damvolum blir ca. 33.800 m3 . Dam i nordre ende av Nåvatn utføres som massiv betong­ dam. Dammen får en kronelengde på 80 m og en største høyde på 8,5 m. Damvolum blir 1.800 m3.

Damsted nedstrøms Skjerkevatn har stort sett lite eller ingen overdekking, og ser relativt greit ut. Noe injiseringsarbeid må påregnes, men spesielle tettningsproblemer skulle ikke oppstå. Nærmere grunnundersøkelser er ikke foretatt. Damsted i søndre del av vatnet har stort sett fjell i dagen, men for den minste dammen er det en del løsmasseoverdekkning. Mærmere grunnundersøkelser er ikke foretatt. Damsted i nordre ende av Nåvatn har fjell i dagen i hele profilet og ser greit ut. 3 - 9

3.2.3.A Nedbørfelt - Avløp. Alt.A.

Feltets Inntaks Areal Sp2sifikt Midlere avløp navn kote km2 avlØp ca m.o.h. lis km2 m3/s mill m3/år

Langevatn 678,3 169,3 57 9,7 304,3 Kvernevatn 762,4 30,6 60 1,8 57,9 Faråna 697,0 6,2 60 0,4 11,7 Grytåna 683,5 13,1 60 0,8 24,8 Stigel:xJttsåna 718,7 9,2 60 0,6 17,4 Stikil 759,3 7,2 60 0,5 13,5 Sandvatn 737 17,9 60 1,2 33,8 Storevatn 858,0 6,3 65 0,4 12,9 Vivatn 730 75,0 65 4,9 153,7 Nåvatn 615,8 94,1 65 6,1 192,9 Skjerkevatn 600,3 5,7 65 0,4 11,7

- 434,6 - 26,8 834,7 J - 9

3.2.3.B Nedbørfelt - Avløp. Alt.B

Fe ltets Inntaks Areal Spesifikt M; dlere avløp navn kote km2 avløp ca m.o.h. lis ~ m3/s mill m3/år

Lange vatn 678,3 169,3 57 9,7 304,3 Kvemevatn 762,4 30,6 60 1,8 57,9 Faråna 697, 0 6,2 60 0,4 11,7 Grytåna 683,5 13,1 60 0,8 24,8 Stigebottsåna 718,7 9,2 60 0,6 17,4 Stikil 759 ,3 7,2 60 0,5 13,6 Sandvatn 737, 0 17,9 60 1,2 33,t:3 5torevatn 858,0 6,3 65 0,4 12,9 Vi vatn 713,3 75,0 65 4,9 153,7 Navatn 617,8 87,4 65 5,7 179,2 Skjerkevatn 617,8 5,7 65 0,4 11,7

Sum 427 ,9 26,4 821,0

3.2.4 Vass før ing etter utbygging.

Bilag 3.4.1 og 3.4.2 Profil av vassdraget med be­ skrivels e av vassføringen etter utbygging. 3 - 10

3.3 Vassveier

3.3.1 Overføringer: Se Øygard kraftverk

3.3.2 Driftsvassveier

31 Skjerka kraftverk Alt.A

Fra-til type lengde tverrsn. falltap (m) (m 2 ) (m/lOOm)

Nåvatn-sjakt tunnel 3835 44 0,02 sjakt tunnel 470 26 0,06 sjakt-kraftstasjon tunnel 550 44 0,02 kraftst. - Ørevatn tunnel 530 44 0,02

31 Skjerka kraftverk Alt.B

Fra-til type lengde tverrsn. falltap (m) (m2 ) (m/lOOm)

Skjerkevatn-sjakt tunnel 970 44 0,02 Sjakt tunnel 465 26 0,06 sjakt - kraftst. tunnel 140 44 0,02 kraftst. - ørevatn tunnel 760 44 0,02

36 Kilen kraftverk

Fra-til type lengde tverrsn. falltap (m) (m 2 ) (m/lOOm)

Vivatn-kraftst. tunnel 1440 20 0,03 kraftst.-Nåvatn tunnel 1050 20 0,03

32 Kvernvatn kraftverk

Fra-til type lengde tverrsn. falltap (m) (m 2 ) (m/lOOm)

Kvernevatn-kraftst. tunnel 1470 7 0,04 Kraftst.-overfør­ ingstunnel tunnel 100 7 0,04

Øygard kraftverk (Langevatn - Nåvatn)

Fra-til type lengde tverrsn. falltap (m) (m 2 ) (m/lOOm)

Langevatn-Nåvatn tunnel 13.200 &..3 0,04 3 - 11

3.3.3 Fallhøyder

31 Skjerka kraftverk A1t.A

Kraftverk Eksist. stasjon I stasjon ~y

Overvann rrax/rnir1 kote 605/591 628/591,5 Undervann ~59,,6/258,5 259,6/258,5 Brutto fall, middel (m) 340,8 356,4 Netto fall, middel (m) 339,0 354,9

31 Skjerka kraftverk a1t.B

Kraftverk Eksi-st. I Ny- stasjon stas-ion

Overvann TIBX/rrdn kote 631/591 631/591 lJndervann 259,6/258,5 259,6/258,5 ,

Brutto fall, middel (m) 358,6 358,6 , Netto fall, middel (m) 356,8 357,1

36 Kilen kraftverk

Kraftverk

I - Kilen

, Overvann nax/rrin kote 730/680 Undervann 628/621 Brutto fall, middel (m) 92,0 Netto fall, middel (m) 90,7 3 - 12

32 Kvernevatn kraftverk

Kraftverk

- I Kvernevatn

Overvann max/min kote 771,5/745 Undervann 684,5 Brutto fall, middel (m) 78,9 Netto fall, middel (m) 77,6

41 Øygard kraftverk

Kraftverk I - Øydegard

Overvann max/min kote 771,5/745 TJndervann 684,5 Brutto fall, middel (m) 78,2 Netto fall, middel (m) 77,6 3 - 13

3.4 Kraftstasjon

3.4.1 Teknisk beskrivelse.

31 Skjerka kraftverk. Alt.A

Inntaket legges i Nåvatn ca. 4,5 km nord for utløpet. Avløpet føres ut i nordre ende av 0revatn. Bekkeinn­ taket på tilløpstunnel plasseres ca. 1,5 km oppstrøms kraftstasjonen.

Kraftstasjonen legges i fjell ved ørevatn.

Tilløpssystemet og kraftstasjonen dimmensjoneres for full driftsvassføring på 45 m3jsek. Installasjonen fordeles på tre vertikale aggregater a 45 MW, til­ sammen 135 MW. Da de tre nyeste aggregatene i eksis­ terende anlegg forutsettes å bli benyttet i ca. 20 år, installeres i første omgang bare to aggregater i den nye stasjonen, men det gjøres klart for montering av det tredje aggregatet.

De tre eksisterende aggregatene har en effekt på tilsammen ca. 50 MW slik at en her får noe reserve.

Brukstiden for den samlede installasjonen på 3x45 MW blir 5150 timer.

31 Skjerka kraftverk. Alt.B

Inntaket legges i Skjerkevatn og avløpet føres ut i ørevatn like nord for eksisterende anlegg.

Kraftstasjonen legges i fjell nord for eksisterende stasjon.

Tilløps~ystem og kraftstasjon dimensjoneres som beskrevet for alt.A.

For å utnytte den eksisterende kraftstasjonen må i dette tilfellet tilløpssystemet bygges om. Inntaks­ luker må forsterkes eventuelt flyttes. Svingesjakt må støpes igjen og nye svingekammer må sprenges lengre inn fra topp rørgate. Disse endringene er nødvendige som følge av økt reguleringshøyde i Skjerkevatn. Når det gjelder nye svingekammer for eksisterende anlegg kan disse muligens sløyfes, hvis en ikke stiller de strengeste krav til reguleringsmulighetene for denne del av installasjonen. I tillegg må det eksis­ terende anlegg tåle de økte trykkpåkjenninger som den økte reguleringshøyden og trykkstøt vil medføre. 3 - 14

36 Kilen kraftverk.

Kraftverket utnytter fallet mellom Vivatn og Nåvatn. Det installeres et vertikalt aggregat med en ytelse på 13,7 MW. Turbinen blir en francis med slukeevne ca. 18 m3/sek. Brukstiden blir da ca. 3100 timer.

32 Kvernevatn kraftverk.

Kraftverket utnytter fallet mellom Kvernvatn og over­ føringstunnlen fra Langevatn til Nåvatn. Kraftsta­ sjonen legges i fjell. Installasjonen blir et aggre­ gat med francisturbin med ytelse 3 MW ved en sluke­ evne på 4,7 m3/sek. Brukstiden blir da ca. 3420 timer.

41 Øygard kraftverk.

Kraftverket utnytter fallet i overføringstunnelen mellom Langevatn og Nåvatn. Kraftstasjonen som legges i fjell utstyres med to vertikale aggregater med francisturbin. ytelsen blir 2x6,5 MW ved en slukeevne på tilsammen 23 m3/sek. Brukstiden blir da ca. 5020 timer.

3.4.2 Manøvrering.

31 Skjerka kraftverk kjøres med tanke på høyest mulig vinterkraftandel .. Dette oppnås ved å kjøre ut tilløp samt tilgjengelig magasin over vinteren. Magasinene fylles så relativt raskt i mai og juni. For å fylle magasinene helt må noe av tilløpet i august og sep­ tember magasineres.

36 Kilen kraftverk kjøres når vivatn tappes til Nåvatn. Det er forutsatt at det skal kunne skje i perioden november-mars. Resten av året forutsettes kraftverket å stå. 32 Kvernevatn kraftverk kjøres når Kvernevatn tappes over til Nåvatn. Driftsmåten blir den samme som for Kilen kraftverk.

33 Øygard kraftverk kjøres for å utnytte det over­ førte vatnet. Det medfører at kraftverket må kjøres hele året og en vesentlig del av kraften hlir sommer­ kraft. Kraftverket vil få maksimal månedsproduksjon i mai-juni. Produksjonen blir totalt 57,8 % vinterkraft og 42,2% sommerkraft. 3 - 15

3.4.3 Beregningsmåte for produksjon. Produksjon er beregnet på grunnlag av midlere måneds• avløp og tilgjengelige magasin. I tillegg er det utført driftssimulering i henhold til VU-skjema. 3 - 16

3.4.4 Data for kraftverkene

3.4.4.1 31 Skjerka kraftverk alt.A.

Kraftverk ~amle Sk"i erka 31 Sk-;erkc

l. O TILLØPSDATA Nedbørfelt (km2) 434,6 434,6 ~tidlere tillØp inklu- sive flomtap ved inn­ takene ([(lill m3/GWh) 121,8/92, 2 ~12, 9/588,L. 834,7 /68cP 3 M3.gasin (mill m /% 59,2/48,6 34~2/48,6 40~4/48,6

2 • O STASJCt'1SDATA ~liolere brutto fallh. (m) 345,4 356,4 3 flidlere energiekv • (kWh/m ) 0,757 0,825 Ytelse ved midlere fallhØyde (r'llv) 3x15 2x45 135 f1aksirral slukeevne ved 3 midlere fallhØyde (m /s) 15 30 Brukstid (tirrer) 5150

3.0 ftidlere vinterprod. (GWh/år) 57,2 456,0 513,2 Hidlere sorrmerprod. (GWh/år) 12,6 143,0 155,6 ftidlere produksjon. (GWh/år) 69,8 599,0 668,8

4. UrBYGGllJCSKOSTNAD Utbyggingskostnad inklusive 7 % rente i byggetiden (kostnadsnivå 1.1.82) (mill kr) 440,0 650 2) Utbyggingskostnad (kr/kWh) l) 2,66 1) 0,97 3)

Kostnadsklasse III I Byggetid (ca. år) 3 3

5. O NEDENFORLIGGtNDE VERK 3 Midlere energiekv • (kvJh/m ) 0,466 Økt produksjon (Gwh/år) 21,6

Merknader: l) Utbyggingspris for kraftøkningen 668,8 - 503,3 = ,165,5 2) Anleggskostnad pluss restverdi eksisterende anlegg som saneres samt nåverdi av reinvesteringer etter 20 år. 3) Utbyggingspris for hele produksjonsvolumet 3 - 17

3.4.4 Data for kraftverkene

3.4.4.2 31 Skjerka kraftverk alt.B

Kraftverk Gamle ~k;prk.::l ~l C:::k-;prk; S11lTl I I l. ° TILLØPSDATA Nedbørfelt (km2) 427,9 Hidlere tillØp inklu- sive florntap ved inn- takene (will m3la-fu) [119,8/90,7 701,2/582 821,0/672,7 3 r--'E.gasin (mill m /% 143 ,8/36,5 256,4/36,5 300,2/36,5

2.0 STA....c:..JCNSDATA HicLlere brutto fallh. (m) 356,4 356,4 r Iidlere energiekv . (k~'ibjm3) 0,800 0,830 Ytelse ved midlere fallhØyde (Mlv) 3xl5 2x45 135 r1ak.sirral slukeeWle ved midlere fallhØyde (f.1.3Is) 15 30 45 Brukstid (tirær) 5070

I 3. ° Midlere vinterprcd. (GWbjår) I 30,5 420,7 451,2 Jlidlere somærprod. (GWhjår) 24,6 187,6 212,2 l'lidlere proouks jon. (GWh/år) 55,1 608,3 663,4 I

4. urBYGGINGSKOSTNAD Utbyggingskostnad inklusive 7 % rente i byggetiden (kostnadsnivå 1.1.82) (mill kr) 480,0 72G,O 1) , Utbyggingskostnad (kr/kWb) l) 3,00 1 ) l , 06 3)' 'I

Kostnadsklasse I Byggetid (ca. år) 3 3

5. O NEDENFORLIGGl:...~E VERK Midlere energiekv • (kvJh/m3) 0,466 Økt proouksjon (Gwhjår) 10,6

Merknader: 1) Utbyggingspris for kraftØkningen 663,4 - 503,3 = 160,1 2) Anleggskostnad pluss restverdi a~sisterende anlegg som saneres samt nåverdi av reinvesteringer etter 20 år. 3) Utbyggingspris for hele produksjon 3 - 18

3.4.4 Data for kraftverkene

3.4.4.3 36 Kilen kraftverk

Kraftverk Kilen..

l. O TTILØPSDATA NedbØrfei t (km2) 100,1 Hidlere tillØp inkl u­ sive florntap ved inn­ 3 takene (mill m /a-fu) 20J.,G/42,4 Magasin (mill m3/%) ·19(),9/95,O:

2. O STASJCNSDATA Hidlere brutto fallh. (m) 92 3 Nidlere energiekv . (kvlh/m ) 0,211 ytelse ved midlere fallhøyde (~1W) 13,7 Maks.i.ræ.l slukeevne ved 3 midlere fallhØyde (m / s) 18 Brukstid (timer) 3100

3 • O PIDDOKSJCN Midlere vinterprod. (GWh/år) 37,6 Midlere sorrrrerprod. (GWh/år) 4,5 Hidlere prOOuksjon (GWh/år) 42,1

4. UIBYGGlliGSKOSI'NAD Utbyggingskostnad inklusive 7 % rente i byggetiden (kostandsnivå 1.1.82) (mill kr) 126,0 Utbyggingskostnad (krjkvfu) 2,99 Kostnadsklasse III Byggetid (ca år) 3,5

5. O NEDENFORLIGGENDE 'ÆRK Midlere energiekv • (kWh/m3) 1,291 Økt produksjon (Gm/år)

Merknad: Regner anlegget i kostnadsklasse III da produksjon består av 89 % vinterkraft. 3 - 19

3.4.4 Data for kraftverkene

3.4.4.4 32 Kvernevatn kraftverk

Kraftverk ~------r------~----~--- Kvemevatr

l. O TILLt;jPSDll{TA Nedbørfelt (km2) 30,6 l'·1idlere tillØp inklu­ sive florntap ved inn­ 3 takene (mill m /Q.Jh) 57,9/10,7 Magasin (mill m3/%) 38,0/65,6

I 2.0 STASJCNSDl>.T.l\ 78,2 I Bidlere brutto fallh. (fl) ., ~!lidlere energiekv. (k~'lh/m.J ) 0,185 ytelse ved midlere fallhøyde (~.1W) 3,0 Haks.irral slukeevne ved midlere fallhøyde (m3/s) 4,7 Bn.:}I::stic5. ("tiner) 3420

3.0 PR)COY1:;,JON . Midlere \!irlb2rprod. (GVlb/år) 10,7 Midlere 30:rrrnerprod. (GWl/år) - Midlere prcduksjon (GWl/år) I 10,7

4 • UIBYGGT.NGSKOSINAD utbyggLDgskostnad inklusive 7 % rente i byggetidaD (kostan.dsnivå 1.1.82) (mill kr) 33,0 Utbyggingskostnad (krjkvJh) 3,08 Kostnadsklasse

Byggetid (ca år) 2

5. O NEDENFDRLIGGENDE VERK Midlere energiekv • (kWh/m3 ) 1,448 Ø<.t produksjon (Gm/år)

Merknad: Utbyggingsprisen må sees på bakgrunn av at produksjon består av bare vinterkraft. 3 - 20

3.4.4 Data for kraftverkene

3.4.4.5 Øygard kraftverk Alt.A

Kraftverk

Øvcrard-

l. ° TILLØPSDA'rA Nedbørfelt (km2) 169,3 Hidlere tillØp inklu­ sive flomtap ved inn­ takene (mill m3/Q/fu) 416,1/65,3 3 Magasin (mill m /%) 22,0/7,2

2. O STASJCNSDATA r1idlere brutto fallh. (m) 67 3 Midlere energiekv • (kv-oh/m ) 0,157 ytelse ved midlere fallhØyde (MW) 2x6,5 f1aksirral sl ukeevne ved 3 midlere fallhøyde (m /s) 23 Brukstid (tirrer) 5023

3. O PIDDUKSJCN Midlere vinterprod. (GWh/år) 37,0 Midlere sonrrerprod. (GWh/år) 25,2 Midlere produksjon (GWh/år) 62,2

4 • UI'BYGGINGSKOSTNAD Utbyggingskostnad inklusive 7 % rente i byggetiden (kostandsnivå 1.1.82) (mill kr) 70,0 Utbyggingskostnad (kr!kvfu) 1,13 Kostnadsklasse I Byggetid (ca år) 3

5. O NEDENFORLIGGENDE VERK Midlere energiekv • (kWh/m3) 1,291

3 • 4 • 4 Data for kraftverkene

3.4.4.6 Øygard kraftverk Alt.B

Kraftverk Øygard . 1. O TILLØPSDMA Nedbørfelt (kJn2 ) 169,3 Midlere tillØp inklu- sive flomtap ved inn- takene (mill m3/G

2.0 STAS.J(NSDATA t1idlere brutto fallh . (m) 67 3 Midlere energiekv . (koih/m ) 0,157 ytelse ved midlere fallhQlyde (MW) 2x6,S Haksi.r!al slukeevne ved 3 midlere fallhØyde (m /s) 23 Brukstid (tiJær) 5190

3.0 PIDDUKSJCN Midlere vinterprod. (CW1!år) 37,3 Midlere somrerprod. (CW1!år) 26,7

~1.idlere pD:Xiuksjoo (GWh/år) 64 , 0

4. t1I'8YGGmGS'«OSINAD utbyggingskostnad inklusive 7 % rente i byggetiden (kostandsnivå 1.1.82) (mill kr) 70,0 Utbyggingskostnad (kr/k.ih) 1,09 Kostnadsklasse I Byggetid (ca år) 3

5. O NEIENFlJRLIGGENIlE VERK Midlere energiekv . (kWh/m3) 1,296 Øet produksjon (Q-b/år) - < • 3 - 22

3.5

3.5.1 Anleggsveger.

Bilag 3.3.A

Anleggsveger som vil bestå etter anleggsperioden blir bygget på disse strekningene.

31 Skjerka kraftverk alt.A

Anleggsveg til inntak i Nåvatn 6,7 km (nybygging)

31 Skjerka kraftverk alt.B Anleggsveg til inntak og dammer 8,8 km ( " 36 Kilen kraftverk

Anleggsveg til Kilen kraftverk 14,3 km (nybygging) Anleggsveg til Sandvatn 4,9" ( ")

32 Kvernevatn kraftverk

Anleggsveg til inntaket 0,3 km (opprustn.)

3.5.2 Øvrige transportanlegg.

Transportanlegg utover veier og en del helikopter­ transport er ikke forutsatt. Kostnader for eventuell helikoptertransport er med­ tatt under de respektive poster.

3.5.3 Tipper. Massetak.

Bilag 3.3

Tippene plasseres i nærheten av tunnelpåhuggene og tilpasses omliggende terreng. Nøyaktig tipplassering vil måtte bestemmes når tverrslag og driftsopplegg er klart.

Massetak for dam Vivatn forutsettes plassert inne i magasinområdet. Egnede masser for filter og tettnings­ kjerne er ikke kartlagt. Hvis disse ikke finnes i rimelig nærhet av dammen, må filter produseres ved knusing av bruddstein og tettningskjernen utføres i asfalt.

Massetak for dammene ved Skjerkevatn plasseres også slik at de settes under vann når magasinet fylles. For disse dammene må sannsynligvis finmassene pro­ duseres ved knusing av bruddstein. 3 - 23

3.5.4 Anleggskraft . Samband.

20 kV kraftlinjer og telefonlinjer er tenkt ført frem til alle hovedriggområder.

3.6 Kompenserende tiltak.

3.6.1 Terskler

Bilag 3.3

Det kan være aktuelt å bygge terksler ved utløpet av Brelandsvatn og Ljoslandsvatn.

3.6.2 Landskapspleie.

Tipper og massetak som ikke blir liggende under vann arronderes og tilsåes slik at de gjør minst mulig skade på det omliggende terreng.

3.6.3 Det er i prosjektet for kraftutbygging ikke regnet med avgivelse av minstevassføring til Monn.

3.7 Innpassin~_~~~~~du~~i~~~~ystemet. Linjetilknytning.

3.7.1 nnpassing i produksjonssystemet.

Det forutsettes at kraftverkene skal kunne drives som separate enheter og at de skal kunne drives i sam~jøring med landets øvrige produksjonssystem. Kraftøkning i samkjørende system er ikke beregnet.

3.7.2 Linjetilknyttning.

Alternativ A.

Skjerka kraftverk tilknyttes 110 kV-nett ved ny linje fra eksisterende kraftstasjon til nordenden av Øre• vatn. Denne 110 kV-linjen føres videre til Kilen kraftverk.

Øygard kjøres inn på 110 kV-linje ved Kilen kraftverk via en ny 20 kV-linje fra Øygard til Kile!.. KVErne­ vatn kraftverk tilknyttes eksisterende 22 kV-linje ved nordenden av Ljoslandsvatnet som forlenges opp til kraftverket. 3 - 24

.A.l terna ti v B

Skjerka kraftverk tilknyttes 110 kV-nett ved eksisterende kraftstasjon.

Øygard kraftverk tilknyttes nettet enten ved ny 20 kV­ linje fra Øygard til Skjerka kraftverk eller ved ny 22 kV-linje ned til eksisterende 22 kV-linje ved Bredlandsvatn. Den eksisterende linjen må da muligens opprustes. 3 - 25

3.8 Kostnader pr. 1.1.82 (7% rente i byggetiden)

3.8.I.B Skjerka kraftverk. Alt.A.

mill.kr.

l. Reguleringsanlegg (andel av reg.) 54,1 2. Overføringsanlegg (andel av overf. tunnel) 75,4 3. Driftsvassveier 59,9

4. Kraftstasjon - bygningsmessig 25,9 5. Kraftstasjon - maskinelt og elektroteknisk 88,3 .

6. Transportanlegg - anleggskraft 6,8

7. Boliger - Verksteder 1,0 8. Terksler - Landskapspleie 5,p

9. Uforutsett 15,8

10. Investeringsavgift 28,3 11. Planlegging - Administrasjon 26,6

12. Erstatninger (ervervelse etc) 10,0 13. Finansieringsutgifter 42,9

Sum utbyggingskostnad nytt anlegg 440,0 mill.kr.

14. Restverdi anlegg som saneres 176,0 15. Nåverdi av siste aggregat montert etter 20 år. 34,9------Sum utbyggingskostnad 650,0 mill.kr.

Kostnadsklasse I, 0,97 kr/kWh.

Beregnet etter midlere årlig produksjon. Netto til­ skudd for alle verk som berØres av utbyggingen. 3 - 26 Kostnader pr. 1.1.82 (7% rente i byggetiden)

3.8.l.B Skjerka kraftverk. Alt.B

mill.kr.

l. Reguleringsanlegg (andel av reg.) 87,1

2. Overføringsanlegg (andel av overf. tunnel) 79,7

3. Driftsvassveier 44,3

4. Kraftstasjon - bygningsmessig 31,9

5. Kraftstasjon - maskinelt og elektroteknisk 88,3

6. Transportanlegg - anleggskraft 5,0

7. Boliger - verksteder 1,0

8. Terksler - Landskapspleie 5,0

9. Uforutsett 18,4

la. Investeringsavgift 30,6

11. Planlegging - Administrasjon 30,9

12. Erstatninger (ervervelse etc) 10,0

13. Finansieringsutgifter 4},8

Sum utbyggingskostnad nytt anlegg 480,0 mill.kr.

14. Restverdi anlegg som saneres 230,0 15. Nåverdi av siste aggregat montert etter 20 år. 10 ,,~O~ _____

Sum utbyggingskostnad 720, O mill. kr.

Kostnadsklasse I, 1,09 kr/kWh.

Beregnet etter midlere årlig produksjon. Netto til­ skudd for alle verk som berØres av utbyggingen. 3 - 27

3.8 Kostnader pr. 1.1.82 (7% rente i byggetiden)

3.8.2 Kilen kraftverk

mill.kr.

l. Reguleringsanlegg Andel Dam Vivatn 13,7

2. Overføringsanlegg Overføring av Sandvatn/Stikil til Vivatn 5,4

3. Driftsvassveier 21,9

4. Kraftstasjon - bygningsmessig 8,0

5. Kraftstasjon - maskinelt og elektroteknisk 25,2

6. Transportanlegg - anleggskraft 8,5

7. Boliger - Verksteder 1,0

8. Terksler - Landskapspleie 1,0 9. Uforutsett 4,2

10. Investeringsavgift 7,6

11. Planlegging - Administrasjon 7,1

12. Erstatninger (ervervelse etc.) 8,0

13. Finansi~ringsutgifter 14,4

Sum utbygging~~~~~na~ ______126,0 mill. kr.

Kostnadsklasse Ill, 2,99 kr/kWh.

Beregnet etter midlere årlig produksjon. Netto tilskudd for alle verk som berøres av utbyggingen. Anlegget plasseres i klasse III da produksjon består av 89 % vinterkraft. 3 - 28 Kostnader pr. 1.1.82 (7% rente i byggetiden)

3.8.3. Kvernevatn-kraftverk.

mill.kr.

l. Reguleringsanlegg

2. Overføringsanlegg

3. Driftsvassveier l ...J,-~ ...?

4. Kraftstasjon - bygningsmessig 3,2

5. Kraftstasjon - maskinelt og elektroteknisk 7,5

6. Transportanlegg - anleggskraft 0,7

7. Boliger - Verksteder

8. Terksler - Landskapspleie 0,5

9. Uforutsett 1,2

10. Investeringsavgift 2,2

Il. Planlegging - Administrasjon 2,1

12. Erstatninger (ervervelse etc) 0,5

13. Finansieringsutgifter 2,1

Sum utbyggingskostnad nytt anlegg 33,5

Kostnadsklasse J 3,08 kr/kWh.

Beregnet etter midlere årlig produksjon. Netto tilskudd for alle verk som berØres av utbyggingen. Produksjon består av bare vinterkraft og anlegget kan plasseres i kostnadsklasse Ill. 3 - 29 Kostnader pr. 1.1.82 (7% rente i byggetiden)

3.8.4. Øygard kraftverk Alt. A og B.

mill.kr.

l. Reguleringsanlegg

2. Overføringsanlegg

3. Driftsvassveier 9,6 4. Kraftstasjon - bygningsmessig 5,0 5. Kraftstasjon - maskinelt og elektroteknisk 33,5

6. Transportanlegg - anleggskraft 2,0 7. Boliger - Verksteder

8. Terksler - Landskapspleie

9. Uforutsett 2,5

10. Investeringsavgift 4,9

11. Planlegging - Administrasjon 4,2

12. Er s tatninger (er ver velse etc) 1,0 13. Finansieringsutgifter 7 ; 3

Sum ~tbyggingskostnad nytt anlegg 70,0 mill.kr.

Kostnadsklasse I 1,13 kr/kWh. alt. A Kostnadsklasse I 1,09 kr/kWh. alt.B

Beregnet etter midlere årlig produksjon. Netto til­ skudd for alle verk som berØres av·utbyggingen. Overføring Stikil er medtatt under overfØrings• kostnader som belastes Skjerka kraftverk. BILAG 3.1) LANGEVATN 7.2

32 KVERNVATN KRAFTVERK 38,0 57,9 KVERNVATN 3,0 0,185 65.6 4,7 1,722

FARÅNA

STCREVATN GRYTÅNA 84.5

STIKI L STIGEBOTS ÅNA 80.1

70,0 4290 41 ØYGARD 13.0 0,157 KRAFTVERK SANDVATN 23.0 1,536

][, KILFN KRAFTv'E~K 190.9 201,1 rJÅVATN I NKL. 13.7 O,2~1 SKJf.:RKEVATN 18.0 1.5JO 33.9

VI VA TN 94.9

EKSISTERENDE 43.8 119.8 256,4 701.2 SKJERKA ca 45 0.757 90,0 J,82:, 31 SKJERKA KRAF TVERI< 15.0 1.311 30,0 ;,3'7 Si KRAF TVER K

31 SKJERKA ALT. A ~ L INSTALLASJON 164,7 MW o::: w IMAGASI~l GWh o ~ rTILLøp GWh er: LINDBOE SIVILINGENIOR lINDBOE AlS RADGIVENDE INGENIORER - MRIF KRISTIANSAND S TLF 042/10500 BILAG 3.1 B . LANGEVATN 7.2

32 KVERNVATN KRAFTVERK 38.0 57.9 KVERNVATN 3.0 0.185 65.6 4.7 1.722.

FARÅNA

STCREVATf'J GRYTÅNA 84.5

STIKIL STIGEBOTS BO.1 ANA

[.1 ØYGARD 13.0 0.157 KPAFTVERK SANDVATN 23.0 '1.53G

rlÅVATN INKL. SI

"/1 VATN 91..9

EKSISTERFNIJ E 43.8 119.8 256,!. 701,2 SKJERKA ca L. 5 90.0 g.830 JA) SKJERKA KRAFTVERI( KRAF TVER K 15.0 30,0 1,38!.

31 SKJERKA t\LT. 8 r IN~TALLASJON 151 MW ~ GW h ~ ~-+---t-~ rMAGASIN ITILLØP GWh C5

SIVILINGENIOR L/ND80E AlS RAOGIVENDE INGENIORER ·MRIF "'ls'-#l~~" BlLt.G 3,2 t. lir.' ... • ~~S,~~~O(~ l LOG>EVATN •

~usr~O"'l<"

BAEOLANOSVATN 1'\01<1<

IEGNFOBKLABIt& .. TIDLIGERE REGUlERT VATN fl5Zi&> REOULER T VATN '=' UREGULERT vATN ... - TUNNEL - EKSISTERENDE TUWNH o INNTAK Cl KRAFTSTASJON • EKSISTERENDE KAAFTSTA .-' ,,-o GRENSE NEOURFEL T ~ DAM ~

...

~Cl ~~:Cl '" +"" h 0.,6 l jkm

~l~",·W "':> T 119 31 32 sa ... VIST ALT A LIIiDB •• a.~'llr..at""PflIIt&llk)t A.B 4541-214 IWlOI\rU.Ot ''-QUtlOfllEfi WWI ~.Ro6T1IlNSMooIU li Ilf ()oj~'IO!>OJ -"- ._ --- - - . ._- _.------_ _ - ..__ ._-----._. --- _. _-_ .. - ,..u<:., . ".ø~ ...... ~"":",,o~~ --Il ,

LClG/'EV4TN @J-

6REOLANDSVATN

'!.. .

AVATN

VATN ~ REGULERT VATN -~ UREGULERT VATN -, --. TUNNEL - EKSISTERENOE TutiHEL INNTAK • Cl KRAFTSTASJON • EKSISTEAEHOE KAAfTSlASJQN --JI. /-A...... '"'-. GRENSE HEOI!iIiIIRFElT ~ ( -, ~ ""TIDLIGERE REGULERT VATN \i MED HY REGUlERING

~~~ 1$.0115],7 ""C>e.' ...o :-o ... r IU .pm -.-~ : ~

I I

.... ------_._------. ------I ~\JS1-~~' ,~ BILAG 3.3 A ;~~-i~:;'OtJ"

..-'." .. f··· .. ,r

lOGt..EVATN .~

t t

TEGN FOR KLARI1!SL. ~ TIDLIGERE REOUlEilT VATN tl5/SJ5J RBlULERT VATN = UÆOULERT IllTN - TUNNEL - EKSISTERi:NOE TUNNEL o INNTAK c KRAFTSTASJON • • EKSI> TERENOf KRAFTSTAUlN ,-~ ORENSi NEOIWRFEI.T _--J\../fi.- ...... DAM - EKSISTEftENllf VEliR ~~! \" ANLEOOSVEI -....J f4/IP TIPP _ /lYE LINJER +-+- EKSISTERENDE LINJER ~ f~ Cl ,C) "" te o o.l) okm .:. i:' h=nrt .1

~l~.. ,:>

",HLEOOSVEIEII,nPf>n 00 LI itlER AlT~!!!!!.4!1 4541- 215~11I ~~~...., KI'II'Tl~~, nstloUllOtoO __ , ..... _--- .,

~\l!o' - .P:~ " BILAG 3.l 8 I ; E.~.i":;6OE-~ , .' . r • :: ..,.."'j.../'------~c"""co. - ~ ... e. -=3"? @J , ...... ~ . ,.. . --~-=t.... "i!"~- . " e-- .•,~_....___

... ,.-....:ac..,.'" . ---~ ~. r---·-) 'r- . j' ~ _-..-/~", ' .(" ......

_..... ~ .~ ' \ , \ - ~' IJAEOULE/H ""li ~l.... L. ' \- - I ~-J / ( .. \ -­ .., - TUNNEL \ • --, .-1 . / .-.,_ - EKSISlEItENOE TUNNEL ( o IN N lAK I ' ( I ~ r --J-.'-. S I "'i < '- ~ L",% C ' KIiAFTSTA$JOIli . / "'"".,,, T ~ . l"'q I ' ~ i · ( .' ) 1_ ~ • EKSIS TEllENDE KAAFTSU,s..o.! 4-1 "_ la ( --X: '/ (' ! '~ .J "\ ('\ _ ...... GRENSE NEOiI8AFEl T ../ \. ,/.. . ..L \ . . 116 "'.,,, "'" r - - EKSIS TEllENDE VEI (fl ~ ,. ~ ~ " ~J j "I \.,--. ANLEGGSVEI "' ~ j" "\ \( ~~ "".. . ,, '!;;!.r: . y./ V ~ llPP A ;...., ~ NYE LHUEII __ EKSISTEREN\)( LINJER ~ llDLIGERe IIEGUlUT VATN c-- \.J\ ( MEO HY IlEOtJU:'UNG ~;~ ~.r") V\S"""'~ ~ l .~~ o ~:~ ') ".....,r ~ - l t . 1 .'.:;I :'" < ~_ • -. .\ • ,> ) -./""" . J~ \...~.r \ !'-v\.. I l.-r' '--v-~ ---'

- - .•.. _-- -- OVERFØRES TIL NÅVATN I NN TAK OVERFØR INGS­ VIA OVERFØRINGSTUNNEL TUNNEL TIL NAvATN r "< '~ "- ~ .;;:-"< ~ o ~ 1:- &13 moh O Q-

600 LJOSLANDSVATN +500,0 500

1.00

300

39 38 37 36 35 34 33 32 31 30 29 28 27 26 25 24 23 22 21 20 [km] REGULERT STERKT RED, UBERØRT AV KRAFTUTBYGGING VATN VASSFØRING UREGULERT VATN I I RESTVASSF0RING I % 0% 8% 11.% moh 700

600

500 +- BREDLANSVATN + 461.0

400

OVERFØRING TIL 300 SMELAND KRAFTVERK ØREVATN + 259,6 CP ,I ~'~I---4----~--4---_+----~--4----1 r 20 19 18 17 16 15 14 13 12 11 10 9 8 7 6 5 l. 3 2 o [km] l> GJ STERI~ ..CO '\~ htO ,,'O ~ ~O'v C::) moh «OG-; V0- .." ,," 900 ~~ ~Q. , 0"f~0 VIVATN +730,0 '\~ 700 ~~~

20 19 18 17 16 15 14 13 12 11 10 9 8 7 6 5 l. 3 2 o [km]

UBERØRT AV KRAFTUTBYGGING ______REGULERT VATN 1_O-LITEN _ VASSF__ I 1- ~~~---.

LENGDEPROFIL AV VETINGÅNI ro r l> Q

~ ~_ .. N 4 l

4 VIRKNINGER AV UTBYGGINGEN

4.0 Virkninger på naturmiljøet

4.0.1 ~~~§!~QQ§~~Y~Q§~~ (kartbilag 3.2A/B og 3.3A/B)

Alternativ A. Dammer. Mot utløpet av Vivatn anlegges en steinfyllingsdam. Dammen blir ca. 650 m lang med største høyde på ca. 52 m. Dammen medfører en radikal endring av landskapsbildet og om­ rådet mister sitt uberørte preg.

Det anlegges en mindre betongdam mot utløpet av Langevatn for overføring av Langevatn og Sandvatn mot Vivatnmagasinet. Dammen vil endre landskapsbildet helt lokalt.

Mot utløpene av Sjåvatn, Stemvatn og Kåbekkvatn anlegges mindre betongdammer for overføring og inntak på tilløpstun­ nelsen til Skjerka kraftstasjon. Dammene vil endre landskaps­ bildet helt lokalt.

~~aftstasi~ner (Skjerka, Kilen, Øygard, Kvernevatn) vil bli sprengt inn i fjell, og ikke endre landskapsbildet.

Vannveier vil i sin helhet bli utført som tunneler.

Tipper. Massene fra sprengningsarbeidene (kraftstasjoner og vannveier) vil bli plassert nær tunnelpåhuggene og søkt til­ passet omliggende terreng. Aktuell tipp-plassering er ikke kartfestet (jfr. avsn. 3.5.3).

Anleggsveier. Det vil bli bygd 25,9 km nye anleggsveier til damstedet ved Vivatn, til Sandvatn og til inntaksstedet ved Nåvatn.

Anleggsveiene til Sandvatn og Vivatn går inn i uberørte deler av de sentrale fjellområdene og medfører at området mister sitt uberørte preg og verdi som typeområde . 4 2

Anleggsveien til Nåvatn vil gå gjennom et område som er vur­ dert som egnet som typeområde for sørlig fjellbjørkeskog og fjellvegetasjon

Overføringsnettet. Det anlegges ny 110 kV kraftlinje fra eksisterende Skjerka kraftstasjon fram til den nye stasjonen i nordenden av 0revatn. Herfra føres 110 kV linje fram til Kilen kraftstasjon og 20 kV linje fram til Øygard kraftstasjon. Kraftlinjene vil redusere landskapets opplevelsesverdi og ube­ rørte preg. Kraftlinjen fra Øygard kraftstasjon via Kilen kraftstasjon til Skjerka kraftstasjon kan komme i konflikt med viltinteresser.

22 kV linje fra Kvernevatn kraftstasjon til eksisterende linje i nordenden av Ljoslandsvatn antas i liten grad å komme i kon­ flikt med andre arealbruksinteresser.

Alternativ B. Dammer. Det forutsettes bygd steinfyllingsdam nedstrøms eksi­ sterende dam ved Skjerkevatn. Dammen får total lengde på 225 m med største høyde på 49 m. I tilknytning til fyllingsdammen anlegges en 224 m lang betongdam med største høyde på 23 m. Dammene vil virke skjemmende i landskapet og redusere land­ skapets opplevelsesverdi.

Mot den sørlige delen av Skjerkevatn, i Heddersviki, anlegges to betongdammer med samlet lengde på 674 m og største høyde på ca. 19 m. Dammene vil få en dominerende virkning i dalføret mot Storevatn og i stor grad redusere landskapets opplevelses­ verdi.

Mot den nordre enden av Nåvatn anlegges en 80 m lang betongdam med største høyde på 8,5 m. Dammen vil endre landskapsbildet helt lokalt, men antas i liten grad å komme i konflikt med andre arealbruksinteresser.

Kraftstasjoner (Kvernevatn, Øygard, Skjerka) vil bli sprengt inn i fjell. 4 3

Vannveier vil l sin helhet bli utført som tunneler.

Tipper. Utbygging etter dette alternativet krever mindre sprengningsarbeider. For øvrig vises til betraktningene under alt. A.

Anleggsveier. Det vil bli bygd 8,8 km nye anleggsveier til damstedene ved Skjerekvatn og Nåvatn.

Anleggsveiene vil redusere landskapets opplevelsesverdi og uberørte preg, men være langt mindre konfliktskapende enn ved utbygging etter alt. A.

Overføringsnettet. Skjerka kraftstasjon forutsetter ikke nyanlegg. Det er i kap. 3 (s. 3-24) skissert to alternativer for tilknytning av Øygard kraftstasjon. Det er ønskelig at det anlegges ny 22 kV-linje ned til eksisterende 22 kV-linje ved Bredlandsvatn. For Kvernevatn vises til betraktningene under alt. A. 4 4

Alternativ A Utbygging etter dette alternativet medfører tørrlegging av Ljosåni mellom utløpet av Kvernevatn og bekkeinntaket på overføringstunnelen mellom Langevatn og Nåvatn. Denne tørr­ leggingen antas ikke å medføre konflikter med andre bruker­ interesser.

Økt kapasitet på overføringstunnelen mellom Langevatn og Nå• vatn vil redusere flomtapet til Monnsvassdraget. Det er i dag et gjennomsnittlig flomtap på 80 mill. m3 /år fra Lange­ vatn til Monn. Dette innebærer at den årlige avrenningen i Monn ved Røyseland (inntak for overføring til Smeland kraft­ stasjon) reduseres fra ca. 200 til ca. 120 millioner ml. Vest-Agder Elektrisitetsverk har ved konsesjon av 26.5.1950 tillatelse til å overføre hele årsavløpet fra Langevatn til Nåvatn for utnyttelse i Skjerka kraftstasjon. Vest-Agder Elektrisitetsverk har videre ved konsesjon av 5.3.1982 til­ latelse til å overføre Monn fra inntak ved Røyseland til Smeland kraftstasjon i Logna. Fra overføringsstedet i Monn skal det slippes en minstevannføring på 0 , 2 ml/s i sommer'­ halvåret og 0,1 ml/s i vinterhalvåret.

Økt kapasitet på overføringstunnelen fra Langevatn innebærer at Monn vil bli tilnærmet tørrlagt på elveavsnittet mellom Langevatn og Ljoslandsvatn. Dette elveavsnittet er i dag resipient for avløp fra en del hytter og nyttes også som badeplass. Inngrepet vil medføre nedsatt vannkvalitet og fare for økende begroing.

Vannføringen i Monn vil i mindre grad bli påvirket av flom. Dette kan også ha en uheldig innvirkning på vannkvaliteten i vassdraget da flommene fra Langevatn må antas å ha en gun­ stig innvirkning gjennom periodevis utspyling av vassdraget. 4 5

Utbygging etter dette alternativet innebærer at det etab­ leres magasin i Vivatn på 180 millioner m3 ved 50 m opp­ demming. Dette gir periodevis neddemming av et areal på ca. 6000 daa. Erosjon i neddemmingssonen vil i den første tiden etter utbygging føre til utvasking av næringsstoffer og humusstoffer. Reguleringen er av såvidt stort omfang at den antas å påvirke vannkvaliteten også nedstrøms utløpet fra Skjerka kraftstasjon.

Etablering av magasin i Vivatn medfører at nedbørfeltet til Skjerka kraftstasjon får et totalt magasinvolum på 405,4 millioner m3 som tilsvarer en reguleringsprosent på 48,6.

Skjerka kraftstasjon har i dag en reguleringsprosent på 27,5. En utbygging vil derfor medføre at en langt større del av årsavløpet fra nedbørfeltene kan kjøres ut i vinter­ halvåret enn i dag.

I dag går det i middel 20-25 m3 /s ut av Skjerka kraftstasjon i vinterhalvåret (1.10.-30.4.). Den skisserte økning i maga­ sinvolum og ombygging av Skjerka kraftstasjon vil medføre at denne vannføring kan økes til 33-35 m3 /s i middel for vinter­ halvåret. I utgangspunktet innebærer dette at vannføringen videre nedover vassdraget også vil øke med 10-15 m3 /s i vinterhalvåret i forhold til i dag. Dette vil imidlertid kunne påvirkes noe av manøvrering av kraftstasjoner og maga­ siner nedstrøms Skjerka (jfr. også avsn. 4.8.2).

Utbygging etter dette alternativet medfører at avløpet fra Sjåvatn, Stemvatn og Kåbekkvatn tas inn på tillipstunnelen til Skjerka kraftstasjon. Dette innebærer sterkt redusert vannføring i Åslandsbekken og Kåbekken.

Alternativ B. Utbygging etter dette alternativet gir de samme konsekvenser for vannføringen i Monn og Ljosåni som utbygging etter alt. A. 4 6

Det forutsettes ikke etablert magasin i Vivatn. Økt regu- lering av Nåvatn og Skjerkevatn ved h.h.v 3 m og 26 m med­ fører periodevis neddernrning av ytterligere ca. 1600 daa. Erosjon i den nye reguleringssonen vil i den første tiden etter utbygging medføre utvasking av humusstoffer og nær• ingsstoffer. Inngrepet er av såvidt stort omfang at det antas å påvirke vannkvaliteten i Nåvatn/Skjerkevatn og i ørevatn nedstrøms utløpet fra kraftstasjonen.

Utbygging etter dette alternativet medfører at nedbørfeltet til Skjerka kraftstasjon får et totalt magasinvolum på 300,2 millioner m3 tilsvarende en reguleringsprosent på 36,5. Ut­ bygging etter dette alternativet vil dermed ikke i så stor grad medføre økt vintervannføring i Mandalsvassdraget som ved utbygging etter alt. A.

Utbygging etter dette alternativet vil ikke berøre avløpene fra Sjåvatn, Stemvatn og Kåbekkvatn.

Alternativ A. Elvestrekningene mellom Kvernevatn og tunnelinntaket og mel­ lom Sandvatn og Nåvatn vil få kaldere vintervann. Øvre del av Nåvatn og øvre del av ørevatn vil få økt gjennomstrømning om vinteren. Dette vil resultere i et tykkere vannlag med homogen temperatur under isen. I Mandalselva nedenfor Øre- vatn ventes ingen vanntemperaturendringer av noen betydning, dersom den økte vintervannføringen ikke resulterer i over­ løp til de deler av hovedelva som i dag er tilnærmet tørr­ lagt om vinteren.

Elva mellom Kvernevatn og tunnel inntaket vil få mer stabile isforhold. Det nye Vivatnmagasinet vil resultere i noe for­ sinket islegging av dette området. Etter hvert som magasinet tappes ned, vil det dannes en bred sone med oppsprukket is som kan være til hinder for ferdsel til og fra vannet. Ved utløpet av tunnelen fra Sandvatn vil det bli en råk. Neden- 4 7

for Kilen kraftstasjon vil det bli en råk i Nåvatn og et område med svekket is utenfor råka. I 0revatn vil det bli en stor råk utenfor den nye Skjerka kraftstasjon og et om­ råde med svekket is utenfor råka. I området rundt veibrua over 0revatn vil det også bli et større område med åpent vann.

Nedenfor 0revatn vil ikke isforholdene i hovedelva endres i større grad, så lenge den økte vintervannføringen ikke med­ fører overløp til de deler av vassdraget som i dag har mini­ mal vintervannføring. Dersom dette likevel skulle skje om vinteren, kan dette utløse isganger i disse elvestrekningene med påfølgende muligheter for skader langs elva.

Alternativ B. Elvestrekningen mellom Kvernevatn og tunnel inntaket og mel­ lom Stikilvatn og Nåvatn vil få kaldere vintervann. Avløps­ temperaturen fra Skjerka blir ca. O,soC høyere om vinteren og I-SoC lavere om sommeren.

Ellers ventes ingen endringer av noen betydning, men med det samme forbehold, som er nevnt under alt. A angående hovedelva.

Elva mellom Kvernevatn og tunnel inntaket vil få mer stabile isforhold, det samme gjelder OgS'3 elva fra Stikilvatn til Nåvatn. på Nåvatn og spesielt pb Skjerkevatn vil sonen med oppsprukket is bli bredere enn i dag. Utenfor Skjerka kraft­ stasjon kan det åpne området i 0revatn bli noe større enn i dag ved full drift av stasjonen.

For hovedelva nedenfor 0revatn gjelder det samme som er nevnt for alt. A.

(kartbilag 10)

Alternativ A. Den forsinkede islegging av Vivatnmagasinet vil føre til at det om høsten vil bli litt høyere lufttemperatur, høyere luft­ fuktighet og svak økning i tåkehyppighet over og like ved 4 8

magasinet. Vinter og vår vil det i kaldværsperioder bli lavere lufttemperatur over Vivatnmagasinet. Denne effek­ ten vil særlig være merkbar i nivåene under høyeste regu­ lerte vannstand. Over og like ved de åpne råkene i Vi­ vatn, Nåvatn og 0revatn kan det dannes tåke og frostrøyk i kaldværsperioder vinterstid. Ved åpen råk under vei­ broen over ørevatn, kan det bli rimavsetninger på broen.

Alternativ B. De forventede temperaturendringer i avløpsvannet fra Skjerka kraftstasjon, og reguleringen av Nåvatn/Skjerkevatn vil ikke føre til lokale klimaendringer av betydning.

Over og like ved den åpne råken i 0revatn utenfor Skjerka kraftstasjon kan det dannes tåke og frostrøyk i kaldværs• perioder vinterstid.

Det er ikke nødvendig å foreta spesielle meteorologiske undersøkelser i forbindelse med en eventuell utbygging. Dette gjelder begge utbyggingsalternativ.

4.1 Naturvern (kartbilag 2)

4.1.1 Konfliktområder

Alternativ A. Vivatnmagasinet vil danne en lang kile inn i "Hovedaksen nord-sør" (jfr. Fjellplan for Setesdal Vesthei, NOU 1974:39). Dette er en del av et foreslått landskaps­ vernområde. Området er foreslått vernet for å bevare sam­ menhengende fjellområder som er lite påvirket av tekniske inngrep, og det egner seg som del av et naturtypeområde. Magasinet vil redusere områdets produktivitet. Dyrearter som rein og lirype har mer nytte av dette området enn area­ let tilsier. Den østlige delen av magasinet medfører at høytliggende deler av et foreslått typeområde for sørlige fjellbjørkeskoger og fjellvegetasjon demmes ned. 4 9

Anleggsveiene inn til Vivatn og Sandvatn vil nå inn i den sentrale del av fjellområdene. Området er lite preget av tekniske inngrep og får endret sin karakter av veibyggingen. Både disse veiene og veien inn til Nåvatn vil gå gjennom et egnet typeområde for sørlig fjellbjørkeskog og fjellvegeta­ sjon. Dette gjelder også kraftlinja som er planlagt fra nå• værende Skjerka kraftstasjon til de nye kraftstasjonene Skjerka, Kilen og Øygard.

Anleggsvirksomheten ved Sandvatn kan lett gjøre skade på forekomstene av snøull og dvergmjølke i vestre vik av vannet. Forekomstene er artenes sørligste i Norge. Alle miljøend­ ringer vil redusere lokalitetens referanseverdi.

Alternativ B. ytterligere regulering av Skjerkevatn (Hagedalsvatn) vil legge beslag på bjørkeskog i et foreslått typeområde for sørlig fjellbjørkeskog og fjellvegetasjon, og vil ligge inn til Fenaråhei som er foreslått som landskapsvernområde. Den nye dammen som må oppføres ved Heddersviki i Hagedalsvatn (Skjerkevatn), vil få en dominerende landskapsmessig virk­ ning i dalen ved Storevatn. Dalen ligger dels i det fore­ slåtte landskapsvernområdet.

Ytterligere regulering av Nåvatn vil virke tilsvarende, men arealet blir lite, for de fleste stedene er strendene bratte. Ved Solbu vil det meste av et område med rik myrvegetasjon demmes ned. Det er svært lite rikmyr i regionen og tap av denne forekomsten vil redusere variasjonen i området.

Det kan ikke ses noen positive effekter for naturverninter­ essene ved en eventull utbygging. Dette gjelder begge ut­ byggingsalternativ. 4 - 10

Det er ikke mulig å kompensere for de verdiendringer som inn­ grepene vil medføre. Dette gjelder begge utbyggingsalterna­ tiv.

Alternativ A. Vivatnmagasinet og overføringen fra Sandvatn til magasinet medfører tekniske inngrep og reguleringer inn i sentrale deler av våre sørligste fjellområder. Typeverdien er meget stor og de aktuelle inngrepene vil redusere områdets verdi sterkt. De vil også medføre at de sønnenforliggende fjell­ strøk får svakere sammenheng med resten av fjellet. Inn­ grepene har betydning for hele det sentrale området sør for Vivatn. Inngrepene reduserer områdets produktivitet, type­ og referanseverdi, og fjellområdenes funksjonelle sammenheng.

Veibygging, kraftlinjer og Vivatnmagasinet planlegges i et område som er egnet som typeområde for sørlige fjellbjørke­ skoger og fjellvegetasjon. Inngrepene vil redusere områdets typeverdi.

Alternativ B. Typeverdien av et område egnet som eksempel på sørlige fjell­ bjørkeskoger og fjellvegetasjon vil reduseres noe av økningen i reguleringshøydene av Nåvatn og Skjerkevatn. Variasjon i naturtyper reduseres ved at et lite område med rik myrvege­ tasjon demmes ned. Den landskapsmessige kvalitet aven del av Fenaråheii "Profil VIII" reduseres.

4.2 Friluftsliv (kartbilag 3)

4.2.1 Konfliktområder

Alternativ A. Utbygging kommer i konflikt med friluftsinteressene i Vivatn-j Sandvatnområdet ved reduserte muligheter for turgåing og jakt. 4 11

Skiløypa fra Åseral til Nåvatn blir berørt av veibygging og en kraftlinjetrase.

Bading blir vanskeliggjort i Monnåni nedenfor Langevatn ved begge utbyggingsalternativene.

Alternativ B. Utbygging innebærer at stien langs søndre delen av Skjerke­ vatn vil bli neddemt. Den nedre delen av skiløypa mellom Bredlandsvatn og Sandvatn ligger i planlagt trase for anleggsvei.

Planene gir ingen positive effekter for friluftslivet. Dette gjelder begge utbyggingsalternativ.

For begge utbyggingsalternativene må Monnåni ha en viss minstevannføring avgitt fra Langevatn av hensyn til badeliv og mulighetene for naturopplevelse.

Alternativ A. Utbygging vil i stor grad berøre friluftsinteressene knyttet til Vivatn-/Sandvatnområdet. Utbyggingen vil føre til land­ skapsmessige virkninger ved en markert reguleringssone, tørr­ legging av Vetingåni og bygging av veier og kraftlinjetrase. Dette vil ødelegge naturopplevelsen i området.

Området blir lite attraktivt som turområde til forskjellige årstider. Isforholdene i Vivatnmagasinet blir usikre.

Viktige områder for rypejakt vil bli neddemt. Reguleringen vil føre til en reduksjon i bestanden av andefugl som også vil redusere naturopplevelsen. 4 12

Et potensielt fint fiskeområde vil bli ødelagt.

Den planlagte kraftlinjetraseen fra Kilen kraftstasjon til Skjerka kan virke skjemmende i landskapet og dermed redusere naturopplevelsen i området.

En økning i overføringskapasiteten fra Langevatn vil føre til at det ikke vil gå vann ut i Monnåni fra Langevatn. Naturopplevelsen i tilknytning til elva vil bli ytterligere redusert. Bading vanskeliggjøres.

Tørrleggingen av bekken fra Kværnevatn vil føre til en ytter­ ligere forringelse av landskapet i området.

Veien fra Åseral til Nåvatn vil sammen med tørrleggingen av bekkene i området forringe landskapskvaliteten og dermed naturopplevelsen.

Alternativ B. Utbygging innebærer en økning av reguleringshøyden i Nåvatn og Skjerkevatn. De planlagte dammene i Skjerkevatn vil virke inn på naturopplevelsen. Sekundær dammene i den søndre delen av Skjerkevatn vil markere seg i terrenget spesielt for tur­ folk som kommer fra sør-øst langs Storevatn. Jaktmulighetene blir redusert ved at et godt orrfuglterreng blir neddemt. Ferdselen langs sør-vestre deler av vannet blir vanskeliggjort.

Verdiendringene som følge av inngrep ved Langevatn og Kværne• vatn, er omtalt under alt. A.

Det er ikke skissert forslag til plassering av tippene for begge alternativ. Eventuelle verdiendringer er derfor ikke vurdert. 4 13

4.3 Vilt (kartbilag 4)

Alternativ A. Ved 50 m heving av Vivatn vil store arealer med svært gode lirypebiotoper gå tapt. også den øvrige fuglefaunaen vil miste store bruksarealer. Likeledes vil nord-sør trekket av reinsdyr kunne bli stanset. For andefugl vil man de før­ ste par år etter oppdemming kunne få en stor økning i nærings• grunnlaget, og dermed en forbedring av biotopene. Denne effekten vil imidlertid forsvinne etter hvert som regulerings­ sonens næringsstoffer vaskes ut. på lengre sikt blir dermed oppdemming negativt for andefuglene.

Økt kapasitet på overføringstunnelen fra Langevatn/Kverne­ vatn, vil føre til at flomgjennomskyllingene i Vesterdals­ vassdraget (Monn), blir sterkt redusert. Vannstanden blir dermed mer konstant, selv om den fortsatt blir liten. Bever og vannfugl vil kunne ha fordel av dette.

Overføring av avløpet fra Sandvatn til vi vatn vil føre til at Uvdalsbekken blir tørrlagt. Myrområdet i Uvdal en nord for Svartevatn vil dermed kunne tørke opp. Området er ikke faunistisk undersøkt, så hvilke arter som blir berørt av dette er vanskelig å si sikkert. Men for våtmarksfugl og bever vil dette ha negativ virkning.

I dette alternativet er det planlagt å bygge anleggsveier fra Bredland til Sandvatn og Vivatn, og fra Åseral til Nå• vatn. Veiene vil kunne føre til en økning i menneskers bruk av heiområdene, og dermed en økning i forstyrrelser av dyre­ livet. Småviltjegere og reinsjegere vil få lettere atkomst til heiområdene. Men dette vil trolig ikke øke jaktpresset, fordi alt jaktterreng fra før er privat. 4 14

Det er planlagt ny kraftl inje fra Øygard, om Kilen og ned til Skjerka. Denne vil stedvis krysse s vært gode rypebio­ taper. Fare for kollisjon av rype mot kraftlinja er dermed til stede .

Alternativ B. Når det gjelder modernisering av overføringstunnelen blir innvirkningen som alt . A.

Heving av Hagedalsvatn ytterligere 26 meter, og Nå vatn 3 meter antas å få små konsekvenser for dyrelivet i området. Topografien rundt vannene er forholdsvis bratt, slik a t hev­ ingen ikke legger store arealer under vann . Utfra taksering i området, vil ingen spesielt interessante fuglearter b li be­ rørt av inngrepet. Det skal likevel nevnes at det som f o r­ svinner , er godt o r rfuglterreng.

Det skal også etter dette alternativet bygges an l eggsveie r. Disse er imidlertid ko rtere enn under alt. At og v il ha be­ tydelig mindre virkning på atkomsten til heiområdene .

Alternativ A. Minstevannføring og terskelbygging i Vesterdals- vassdrage t (Monn) vil gjøre elva mer attraktiv for bever og vannf ugl. Bomming av anleggsveiene vil forhindre økt ferdsel i he i om ­ rådene. Faren for kollisjon av rype mot kraftledningen min­ skes hvis ledningen blir lagt utenom de beste rypebioto pene.

Alternativ B. Som alter nativ A når det gjelder Vesterdalsvassdraget og anleggsveier. 4 15

Alternativ A. En utbygging etter de skisserte planene vil senke områdets verdi som type- og referanseområde. Produksjonsverdien i heiområdene vil gå sterkt ned som følge av økt ferdsel og neddemming av store arealer med rikt dyreliv. Villreintrek­ ket sørover vil bli berørt, likeledes beiteområder langs Vivatn. Bruksverdien blir særlig sterkt nedsatt i Vivatn-om­ rådet på grunn av skjemmende naturinngrep, og ved at produk­ sjonsverdien synker.

Alternativ B. Også ved utbygging etter dette alternativet vil type- og referanseverdien for området svekkes noe. Heiområdene rundt Vivatn vil ikke berøres av inngrepet, og vil dermed beholde sin store produksjonsverdi. Bruksverdien svekkes noe i nedre deler av nedbørfeltet, men beholdes uforandret i heiområdene.

4.4 Fisk (kartbilag 5)

Alternativ A. De fiskeribiologiske konsekvensene av den planlagte kraft­ stasjonen i nordenden av 0revatn vil sannsynligvis være små, men vannføringen i Åslandsbekken vil bli sterkt redusert slik at denne bekken må avskrives som gytebekk.

Bygging av Kilen kraftstasjon vil ikke få konsekvenser for dagens fiskesituasjon da Vivatn er fisketomt. En reguler­ ingshøyde på 50 m vil derimot ødelegge vannets potensiale som framtidig fiskevann, og vannets potensielle produksjons­ og bruksverdi vil bli sterkt redusert.

De endrede overføringene fra Stikilvatn og Kvernevatn vil ikke få noen innvirkning på fisken da disse vannene har sterkt reduserte fiskebestander eller er fisketomme. Begge vannene er regulert og har liten potensiell verdi. 4 16

Den nye overføringstunnelen fra Langevatn til Nåvatn vil medføre at vannføringen i Monnvassdraget blir ytterligere redusert. I perioder med flom går det i dag betydelige mengder vann i dette vassdraget. Ved at flomvannet som er spesielt surt ledes bort, vil den nye overføringstunnelen kunne få en positiv effekt på surhetsgraden i Ljoslandsvatn og Bredlandsvatn. Bygging av terskler i utløpet av Ljos­ landsvatn og Bredlandsvatn vil sammen med den reduserte vann­ føringen medføre at vannet får lengre oppholdstid i disse to vannene. De vil derfor egne seg bedre til kalking slik at fisken får bedre leveforhold.

Alternativ B. En utbygging etter dette alternativet forutsetter ytterligere heving av vannstanden i Nåvatn og Skjerkevatn. Dette vil i en kort periode føre til at mer næring blir tilført vannmas­ sene. Da fiskebestandene i Skjerkevatn og Nåvatn er sterkt reduserte vil dette få liten betydning for fisken.

En utbygging etter alternativ B vil få de samme konsekvensene for Monnvassdraget som nevnt under alternativ A.

For begge utbyggingsalternativene vil konsekvensene av den økte vintervannføringen i Mandalsvassdraget være avhengig av om vanntemperaturen i elva vil stige i denne perioden, og over hvor lang strekning dette vil gjøre seg gjeldende. Økt vanntemperatur kan føre til at fiskerogna klekker tidligere enn i dag og at den nyklekte yngelen av den grunn får større dødelighet.

En utbygging etter alternativ B vil gi mindre negative virk­ ninger for de potensielle fiskeinteressene i området enn ut­ bygging etter alternativ A, idet Vivatn og Åslandsbekken ikke blir berørt. Vivatn er et at de få større vannene i området som ikke er berørt av tidligere kraftutbygginger. 4 17

Kalking av de aktuelle vannene vil sannsynligvis bedre fiskens livsvilkår. Spesielt vil dette være aktuelt for Ljoslands­ vatn og Bredlandsvatn som blir berørt både etter alternativ A og B. Montering av kalkslurryanlegg i Øygard (alternativ A og B) og i Kilen (alternativ A) kraftstasjoner vil kunne bedre surhetsgraden i Nåvatn og i vassdraget nedstrøms.

Vest-Agder Elektrisitetsverk er i dag pålagt å sette ut aure og bekkerøye i vann som er berørt av tidligere kraftutbyg­ giner. Ved en ny regulering vil det sannsynligvis være aktu­ elt å justere disse påleggene.

Hvis det bygges ut etter alternativ A vil det være lite aktuelt med kompensasjonstiltak i Vivatn da en regulerings­ høyde på 50 m helt vil ødelegge dette vannets potensielle verdi som framtidig fiskevann.

Utbygging etter begge alternativene antas ikke å medføre såvidt stor reduksjon i vannføringen i vassdraget i høstmå• nedene at det vil hindre oppgang av laks og sjøaure. Dersom dette ikke blir tilfelle må det være anledning til å komme tilbake med pålegg om avgivelse av vann fra magasinene for å sikre oppgang av laks og sjøaure.

I dagens situasjon synes de planlagte utbyggingene å gi liten verdiendring av området. Vivatns potensielle bruks- og pro­ duksjonsverdi vil derimot bli sterkt forringet ved en utbyg­ ging etter alternativ A. 4 18

4.5 Vannforsyning (kartbilag 6)

Alternativ A. En utbygging antas ikke å påvirke vannforsyningsforholdene til bebyggelsen i Vesterdalen. En er imidlertid ikke godt nok kjent med brønnenes plassering til å kunne vurdere dette i dag. Dette gjelder særlig bebyggelsen (også hytter) langs Monn mellom Langevatn og Ljoslandsvatn.

Avløpet fra Stemvatn forutsettes tatt inn på tilløpstunnelen til Skjerka kraftstasjon. Dette vil komme i konflikt med dagens bruk av vannet som vannforsyningskilde.

Alternativ B. En utbygging etter dette alternativ vil gi de samme virk­ ninger for vannføring og vannforsyningsforholdene i Vester­ dalen som beskrevet under alt. A. Utbygging etter dette alternativet vil imidlertid ikke berøre avløpet fra Stemvatn.

Alternativ A. Det antas ikke å være behov for spesielle kompensasjonstil­ tak for bebyggelsen i Vesterdalen. Dersom redusert vann­ føring i Monn medfører senket grunnvannstand og dermed be­ rører brønner anlagt langs vassdraget, må det skaffes ny vannforsyning til disse boligene/hyttene.

De boligene i Kyrkjebygda som i dag tar vann fra Stemvatn må skaffes ny vannforsyning ved tilkopling til det kommunale vannforsyningsnettet.

Alternativ B. For bebyggelsen i Vesterdalen vises til betraktningene under alt. A. 4 19

Stemvatn blir ikke berørt ved utbygging etter dette alter­ nativet.

Alternativ A. En utbygging antas i liten grad å påvirke vannforsyningsfor­ holdene i Vesterdalen. Det må imidlertid presiseres at en ikke har godt nok grunnlagsmateriale til å vurdere dette i dag.

Stemvatn blir uaktuell som vannforsyningskilde ved utbygging etter dette alternativet.

Alternativ B.

For vannforsyningsforholdene l Vesterdalen vises til betrakt­ ningen under alt. A.

Stemvatn blir ikke berørt ved utbygging etter dette alterna­ tivet.

4.5.4 Behov for videre arbeid

Det er ønskelig å få klarlagt i hvilken grad grunnvannstanden langs Monn er avhengig av vannføringen i vassdraget for å kunne vurdere virkninger av endrete vannføringsforhold. Dette gjelder for begge utbyggingsalternativ.

4.6 Vern mot forurensning (kartbilag 7)

Alternativ A. Monn mellom utløpet av Langevatn og overføringsstedet ved Røyseland må oppfattes som et konfliktområde. En utbygging vil medføre at det årlige flomtapet på ca. 80 millioner m3 fra Langevatn uteblir. Dette innebærer at årsavløpet ved Røyseland reduseres med ca. 40 %. 4 20

Særlig på elveavsnittet mellom Langevatn og Ljoslandsvatn vil dette medføre stor reduksjon av resipientkapasitet med fare for nedsatt vannkvalitet og økende begroing. Vannet vil få lengre oppholdstid i Ljoslandsvatn og Bredlandsvatn enn i dag. Dette innebærer at resipientkapasiteten blir redusert.

Hele Monnsvassdraget vil få redusert vannføring og nedsatt resipientkapasitet. Tilførslene av forurensninger nedstrøms Ljosland er imidlertid såvidt begrenset at den reduserte vann­ føringen ikke antas å føre til nedsatt vannkvalitet.

Sterkt redusert vannføring i Aslandsbekken og Kåbekken vil medføre nedsatt resipientkapasitet. I nedre del av Aslands­ bekken kan dette medføre nedsatt vannkvalitet og økende be­ groing da bekken tilføres en del forurensninger gjennom av­ renning fra jordbruksarealer.

Alternativ B. Utbygging etter dette alternativet vil gi de samme virkninger for resipientforholdene i Monnsvassdraget som beskrevet under alt. A.

Aslandsbekken og Kåbekken blir ikke berørt ved utbygging etter dette alternativet.

Alternativ A. For å hindre vesentlig reduksjon av resipientkapasiteten i Monn er det aktuelt å fastsette en minstevannføring i vass­ draget. Minstevannføringen må avgis fra Langevatn. 4 21

Et mulig, men lite 'realistisk kompensasjonstiltak er å bedre de eksisterende avløpsløsningene for bebyggelsen langs Monn.

Det anses ikke aktuelt med spesielle kompensasjonstiltak l Åslandsbekken eller Kåbekken.

Alternativ B. Betraktningene blir som beskrevet under alt. A.

Alternativ A. En utbygging vil redusere resipientkapasiteten i Monn og gjøre vassdraget mindre egnet som resipient.

Åslandsbekken og Kåbekken vil også få redusert resipientkapa­ sitet ved utbygging etter dette alternativet.

Alternativ B. Betraktningene blir som beskrevet under alt. A. Åslandsbek­ ken og Kåbekken blir ikke berørt ved utbygging etter dette alternativet.

4.6.4 Behov for videre arbeid

Det er ønskelig med en resipientundersøkelse i Monn for bl.a. å registrere hvordan vannkvaliteten endrer seg med vannførin­ gen i vassdraget. Dette gjelder for begge utbyggingsalter­ nativ.

4.7 Kulturminnevern (kartbilag 8)

For vurdering av prosjektet har arkeolog og etnolog befart deler av Vivatn, Svartevatn, Skjerka og Vetingsåni. 4 22

4.7.2 Konfliktområder

Alternativ A. 50 m oppdemming av Vi vatn vil ødelegge "lordehytta" og de mange andre husene som hører til anlegget, dessuten en hel­ ler. Også andre kulturminner kan bli ødelagt (f.eks. even­ tuelle jernvinneplasser). Anleggsvei og kraftlinje over jernaldergården Sostelid vil ødelegge miljøet. En annen mulig ødegård ved utløpet av Nåvatn kan bli ødelagt av ny tunnel. Kraftstasjoner og tipper kan berøre kulturminner. Endret vannføring og andre inngrep vil forringe landskapet, noe som bl.a. vil berøre gamle setervoller.

Alternativ B. Ytterligere oppdemming av Nåvatn og Skjerkevatn vil ødelegge resten av jernutvinningsplassen og den mulige ødegården. Tyskeranlegget vil kunne bli visuelt berørt. Kraftstasjoner, anleggsveier og tipper kan berøre kulturminner. Kulturland­ skapet blir noe forringet.

Redusert kunnskapsverdi, opplevelsesverdi og pedagogisk verdi. Størst skade ved alt. A og spesielt omkring Soste­ lid.

4.7.4 Behov for videre undersøkelser ------

Det er behov for systematiske registreringer.

4.8 Jordbruk og skogbruk (kartbilag 9)

4.8.1 Arealkonsekvenser

Alternativ A.

Utbygging forutsetter l første omgang at eksisterende regu­ leringsanlegg i Skjerka kraftstasj~n skal beholdes uendret. 4 23

Det vil si reguleringer i Langevatn (16 m), Kvernevatn (25,8 m), Storevatn (6 m), Stikilvatn (8 m), Nåvatn og Skjerke- vatn (14 m).

Et nytt kraftverk i Kilen, ca. l km fra Nåvatn (Svartevatn) forutsetter regulering av Vivatn med 50 meter heving fra 680 m.o.h. (NV=LRV) til 730 m.o.h. (HRV). Det er planlagt en stor fyllingsdam ved utløpet av Vivatn som vil bedre reguleringen i nedbørfeltet betydelig.

Neddemt areal: Vivatn ca. 6.000 dekar.

Vegetasjonen i neddemmingssonen domineres av fjellbjørkeskog (spesielt på sørsida) og blåbær-blålynghei. Fjellbjørke­ skogen har ulike varianter med en undervegetasjon som til dels gir godt beite, bl.a. der grasdekningen er god.

på gamle beitevoller er det engvegetasjon som til dels har svært god beiteverdi på grunn av gras og urter. Andre plante­ samfunn i neddemmingsområdet er røsslyng-skinntryte-fjell­ bjørkeskog, fattigmyrjrismyr og grepplynghei. Vegetasjonen blir mer sparsom jo høyere en kommer og domineres av rabbe­ vegetasjon som grepplynghei.

Neddemmingsområdet må samlet sett sies å være på høyde med de beste fjellbeiter for sau l fylket. Beiteviddene l dette området er f.eks. av vesentlig bedre kvalitet enn på Åserals Austhei.

Alternativ B. Utbygging forutsetter at Skjerkevatn og Nåvatn som i dag er regulert 14 m og 36,5 m demmes videre opp henholdsvis 26 m og 3 m til samme nivå, dvs. 631 m.o.h. som blir HRV. Det skal bygges nye dammer i Skjerkevatn og Nåvatn. 4 24

Neddemt areal: Skjerkevatn ca. 700 dekar. Nåvatn ca. 900 dekar. (Arealene er grovt anslått).

Det er først og fremst i Svartevatn, del av Nåvatnmagasinet, inn mot Solbu at hevingen av Nåvatn får arealkonsekvenser. I dette området blir ca. 400 dekar vesentlig godt beite demt under. Driftshytter for grunneierne blir også berørt på Solbu og Stejgan. Ellers langs Nåvatn og omkring Skjerke­ vatn er det relativt bratt terreng og mindre verdifullt beite som neddemmes.

Alternativ A. Utbygging vil føre til neddemming av ca. 6 km 2 godt beite rundt Vivatnmagasinet. I Forgardsheia blir det regnet rundt 30 dekar heieareal pr. sau. 800-1000 sau har mer eller min- dre tilknytning til Vivatnområdet. Det vil si et beiteareal på 5-10 dekar pr. sau i dette området. Disse tallene er noe usikre, men indikerer likevel verdien av beitet som demmes ned.

Ved 50 meter heving av vannstanden vil ferdselsveiene ("saue­ veiene"), langs Vivatn bli demt ned. Atkomsten til arealer nord og vest for et eventuelt magasin vil bli lengre og van­ skeligere på grunn av topografien.

De planlagte anleggsveiene vil imidlertid bedre atkomsten fra dalen til heieområdet. Det gjelder veien fra Bredlands­ vatn opp Bydalen til Nåvatn, Sandvatn og Kilen samt veien fra Forgard langs Åslandsbekken forbi Stemvatn til inntaket i Nåvatn. Disse veiene har til sammen en lengde på ca. 25 km.

I dag er det to større fellesdrifter fra Røyseland og Forgard. Veiene vil gjøre driftene og tilsynet med dyra gjennom beite­ sesongen lettere. 4 25

Anleggsveiene kan også ha sine negative virkninger ved at heiene blir lettere tilgjengelig for turisttrafikk og hytte­ bygging.

Hvor store slike virkninger vil bli, er vanskelig å forutsi. I dag er det aktuelle området lite belastet med turisme, og det er en fordel for utnyttelsen av heieområdet til sauebei­ ting.

Etter alternativ A skal 3 mindre vann (Stemvatn, Sjåvatn og Kåbekkvatn) tas inn via bekkeinntak på tilløpstunnelen til den planlagte kraftstasjonen i nordenden av ørevatn. Bekke­ inntakene vil redusere tilløpet til Åslandsbekken som i dag er drikkevannskilde på Åsland og Forgard. Den er også kilde for eventuell jordbruksvanning.

Avløpet fra kraftstasjonen i nordenden av ørevatn vil for­ verre isforholdene. Åslandsgårdene har en god del skog i Skjerkehommen som bare kan drives ut over isen.

Alternativ B. Utbygging vil føre til neddemming av mindre verdifulle beite­ arealer bortsett fra arealene rundt Svartevatn/Kilen. ytter­ ligere regulering av Nåvatn (3 m) og Skjerkevatn (26 m) vil først og fremst vanskeliggjøre driften av sau inn på heiene vest for Nåvatn. Fra Åslandsgårdene drives det både sau og storfe inn over damområdet mellom Skjerkevatn og Nåvatn. Denne drifteveien vil forsvinne ved den foreslåtte reguler­ ing, jfr. kartbilag nr. 9. Hevingen av Nåvatn får også konsekvenser for de to hengebroene nord og sør for Svarte­ vatn (Voielva og Lonebru). Disse broene er bl.a. bygd for å gi atkomst til drifteheiene fra Røyseland og Forgard, jfr. kartbilag nr. 9.

Det antas at de planlagte anleggsveier til Øygard kraftsta­ sjon i nordenden av Nåvatn og opp til inntaket i Skjerkevatn, i mindre grad kan kompensere for ulempene som nevnt ovenfor. Veien opp Bydalen til Øygard kraftstasjon vil bedre atkom­ sten til Røyselands- og Bredlandsheia. 4 26

For begge utbyggingsalternativ er det forutsatt at over- føringstunnelen fra Langevatn skal utvides ved å drive en ny tunnel parallelt med den gamle. Flomtapet som en i dag har fra Langevatn vil da kunne overføres til Nåvatn og der­ med gi et betydelig tilskudd til vinterkraftproduksjonen. Dette vil føre til en ytterligere reduksjon av vannføringen i Monns, spesielt i flomperioder.

Vannføringen er allerede i dag redusert som følge av eksi­ sterende reguleringer og bekkeinntak. En ytterligere reduk­ sjon, spesielt under vårflommen, antas å være positivt for jordbruksarealene langs vassdraget.

Det er foreslått anlagt terskler ved utløpet av Ljoslands­ vatn og Bredlandsvatn. Overløpshøyden på slike terskler må fastlegges i forhold til høyden på tilgrensende dyrka og dyrkbar mark.

Skjerka kraftstasjon skal etter begge alternativ kjøres med tanke på høyest mulig vinterkraftandel. Dette oppnås ved å kjøre ut tilløpet samt tilgjengelig magasin over vin­ teren. Magasinene forutsettes fylt i mai og juni. For å hindre at magasinene renner over før neste sesong, kan det bli aktuelt å produsere for fullt i Skjerka ut til og med mai måned. I prinsippet kan da magasinene fylles fram til november.

Vivatn skal tappes til Nåvatn i perioden november til mars og deretter fylles resten av året. Alternativ A vil med dette øke vinterkraftandelen i forhold til alternativ B.

Spørsmålene som reiser seg i forbindelse med ovennevnte, er hvordan reguleringene vil innvirke på vintervannføringen, flomsituasjonen og sommervannføringen nedover vassdraget. 4 27

Vintervannføring

Fra Vassdragsdirektoratet, Hydrologisk avdeling, er det opp­ lyst at vannføringen ut av Skjerka kraftstasjon ved de fore­ .slåtte ombygginer i vinterperioden (1.10.-30.4.) vil øke fra 20-25 m3 /s i middel til 33-35 m3 /s, altså 10-15 m3 /s.

De beste jordbruksarealene i Marnardal og til dels Mandal finnes langs vassdraget. En stor del av denne jorda ligger så lavt i forhold til elva at den er årlig flomutsatt. En grov registrering av flomutsatte areal i de 4 kommunene som vassdraget renner gjennom, viser følgende fordeling.

Tabell 4.1 Flomutsatte arealer langs Mandalsvassdraget fra utløpet av Håverstad kraftstasjon til Mandal sentrum.

Kommune Jordbruksareal

Åseral (på Mjålandl ca. 120 dekar Audnedal (på Sveindal og Smedsland) " 590 " Marnardal " 1200 " Mandal " 600 "

Sum ca. 2510 dekar

på Sveindal i Audnedal er arealet relativt stort. Til sammen ca. 240 dekar dyrkingsjord inngår i arealet. Denne dyrkings­ jorda er delvis avhengig aven senking i Kollungtveitfossen.

I Marnardal ligger rundt halvparten av det oppgitte arealet l Øyslebø - Heddelandsområdet.

I Mandal er det ca. 400 dekar fra Holmesland til Nøding. Ca. 200 dekar fra Nøding til Mandal by blir som regel satt under vann ved kombinasjonen av høy vannføring og flo i sjøen. 4 28

Eksisterende reguleringer i vassdraget har bidratt til å øke vintervannføringen. Denne vil øke ytterligere ved de foreslåtte reguleringer.

Permanent høyere el veni vå om vinteren vil for de lavtliggende arealer bety kraftigere teledannelse og større frostskader enn det som er normalt. En følge av dette kan bli senere opptørking om våren og forsinket våronn. Størst blir prob­ lemene der finstoffinnholdet i jordsmonnet er stort.

Det er vanskelig å fastslå hvor store eventuelle ulemper av økt vintervannføring vil være. Dette må utredes nærmere ved en eventuell konsesjonssøknad.

Flomsituasjonen vår og høst

Vannføringen i vassdraget karakteriseres av markert vårflom og høye vannføringer utover høsten. Vassdraget har hyppige flommer av kort varighet. Vårflommene ut i mai-juni måned skaper store problemer for våronna.

Det antas at en økning i reguleringen øverst i vassdraget vil redusere flommenes varighet og hyppighet. Dette er positivt.

Sommervannføring

Utbygging vil resultere i lengre perioder med lavere vann­ føring sommerstid. Redusert sommervannføring antas i hoved­ sak å være positivt for størstedelen av de lavtliggende arealer.

Det kan imidlertid tenkes at noen arealer vil få senket grunnvannstanden så mye at det vil gi seg utslag i tørke­ skader. Dette må eventuelt undersøkes nærmere. 4 29

Når vannføringen i Mandalsvassdraget kommer under et visst nivå erstattes ferskvannet med sjøvann på den nederste strekningen fra Møll til utløpet ved Mandal.

Tidligere undersøkelser, utført av NIVA, viser at vannfør-. ingen må være minst 110 m3 /s for at inngående saltvanns­ strøm langs bunnen skal bli borte nær utløpet.

En drastisk reduksjon i vannføringen sommerstid vil få konse­ kvenser for ca. 1100 dekar dyrka mark på strekningen fra Møll til Soteland. For disse jordbruksarealene er det Mandalselva som er den vesentligste vannkilden for jordbruksvanning. Minstevannføringen i vekstsesongen må være så stor at det bygges opp en ferskvannsstrøm av tilstrekkelig dybde til at jordbruket kan skaffes ferskvann til kunstig vanning. Den pålagte minstevannføringen fra Laudal kraftverk er i dag 8,6 m3 /s.

Utbygging vil føre til sterk reduksjon av vannføringen i Aslandsbekken. Ulempene for drikkevannsforsyning og jord­ bruksvanning må klarlegges og kompenseres ved nødvendige til­ tak. Behovet for traktorvei på vestsida av 0revatn ned mot Skjerkehommen må vurderes som kompensasjon for forverrede isforhold.

Alternativ B. Utbygging vil vanskeliggjøre atkomsten ti heiområdene vest og sørvest for Nåvatn-Skjerkevatn. Dette må kompenseres ved heving av eksisterende hengebroer og bygging av nye slik at drifteveiene fortsatt kan nyttes.

Begge alternativ forutsetter terskelbygging i Monns. Be­ hovet for påslipp av minstevannføring i perioder med lite nedbør bør undersøkes. 4 30

Alternativ A. Utbygging må sies å påføre heiebeitene i området en verdi­ endring i negativ retning . Ca. 6 km l av det beste beitet vil gå tapt.

Anleggsveiene vil isolert sett ha positiv verdi ved at at­ komsten til driftsheiene blir bedre. Det er imidlertid usikkert hva veiene vil føre med seg av ulemper for saue­ drifta i form av økt trafikk.

Alternativ B. Utbygging må sies å påføre området en verdiendring i nega­ tiv retning. Endringen er klart mindre negativ enn etter alternativ A. Beitearealene som går tapt er ikke så verdi­ fulle . Driftevei for sau blir neddemt mellom Skjerkevatn og Nåvatn.

Kompensasjonstiltak vil begrense ulempene som gir negativ verdiendring. Det gjelder spesielt drifteveiene.

4.9 Reindrift

Det knytter seg ikke reindriftsinteresser til området.

4.10 Flom- og erosjonssikring (kartbilag 9)

Alternativ A. Utbygging medfører redusert flomvannføring iMonnsvassdraget. Dette vil være positivt for flomutsatte arealer og erosjons­ problemer i vassdraget.

Utbygging vil i utgangspunktet medføre økt vintervannføring og redusert sommervannføring videre nedover i Mandalsvassdra­ get. Reguleringene antas også å bidra til at flomperioder vår og høst inntreffer sjeldnere og får redusert varighet. 4 31

Økt vintervannføring kan gi problemer for flomutsatte arealer langs vassdraget gjennom økt teledannelse, senere opptørking om våren og dermed muligheter for forsinket våronn. Økt vintervannføring kan også øke erosjonsfaren i vassdraget.

Redusert sommervannføring og reduksjon av flommenes varig­ het vår og høst antas imidlertid å være positivt (jfr. for øvrig avsn. 4.8.3).

Alternativ B. Betraktningene blir som beskrevet under alt. A. Utbygging etter dette alternativet gir imidlertid lavere regulerings­ grad og dermed mindre endring i vinter- og sommervannføring i forhold til i dag.

Økt erosjonsfare i Mandalsvassdraget som følge av økt vinter­ vannføring kan være aktuelt å kompensere ved forbygningsar­ beider. En har imidlertid ikke grunnlagsmateriale til å vur­ dere dette nærmere. Dette gjelder begge utbyggingsalternativ.

4.11 !~~nsE~rt (kartbilag 9)

Alternativ A. Regulering av Vi vatn medfører at ferdselsveiene langs Vivatn demmes ned. Anleggsveiene fra Bredlandsvatn til Sandvatn og damstedet ved Vivatn vil imidlertid bedre transportforholdene i området. Dette gjelder også anleggsveien fra Forgard til inntaket i Nåvatn.

En åpen råk utenfor den nye kraftstasjonen i nordenden av Ørevatn kan vanskeliggjøre bruk av isen som driftsvei ved skogsdrift på nordvestsiden av Ørevatn. 4 32

Alterantiv B. Utbygging etter dette alternativet vil umuliggjøre bruk av dammen mellom Nåvatn og Skjerkevatn ved drift av sau og storfe i området. Økt regulering av Nåvatn kommer i kon- flikt med de to hengebruene over vannet.

Anleggsveien inn til Øygard kraftstasjon vil bedre atkomsten til Røyselands- og Bredlandsheia.

Alternativ A. Vanskeliggjorte isforhold ved utløpet av kraftstasjonen i nordenden av Ørevatn kan kompensere~ for ved bygging av trak­ torvei på vestsiden av vannet ned mot Skjerkehommen.

Alternativ B. Vanskeliggjorte atkomstmuligheter over Nåvatn og Skjerkevatn må kompenseres for ved bygging av nye bruer og heving av eksisterende.

4.12 Regional økonomi

Det må understrekes at de etterfølgende vurderinger er behef­ tet med usikkerhet. Hovedsakelig skriver beregningsusikker­ heten seg fra det faktum at deo samfunnsmessige forhold som danner utgangspunkt for beregningene endrer seg over tid på en lite forutsigbar måte. Dette gjelder f.eks. forhold om­ kring arbeidsmarked og forhold omkring kommunal økonomi og kraftverkbeskatning. I senere vurderinger av konkrete ut­ byggingssøknader vil en derfor kunne komme fram til resul­ tater som avviker fra de som her er gjengitt. Hvor stor usikkerheten er kan vanskelig anslås. En antar at tallene i hovedsak er av riktig størrelsesorden og dermed gir rime­ lig sammenlikningsgrunnlag prosjektene imellom. 4 33

Angående data om befolkning, sysselsetting og kommunal økonomi i utbyggingskommunen og tilgrensende region, vises det til kap. 1.2 Samfunn og samfunnsutvikling. Det kan imidlertid bemerkes at skatteinntektene i Åseral kommune har økt vesentlig siden 1981 (jfr. tabell 1.6).

Blant utbyggingsalternativene vurderes i denne sammenheng det mest omfattende alternativ når det gjelder utbyggings­ kostnad og produksjon, det vil si alt. B. Alt. A er noe mindre enn dette.

Sysselsetting ved anlegget Byggetid for anlegget er antatt å være 3 år. Behovet for arbeidskraft vil utgjøre ca. 900 årsverk gjennom hele peri­ oden, med noe variasjon fra år til år. Fordeling på arbeids­ operasjoner framgår av tabell 4.2.

Tabell 4.2 Fordeling av arbeidsoperasjoner på årsverk, faser i anleggsperioden og prognose for gjennom­ snittsysselsetting over året.

Arbeidsoperasjon Antall Faser l anleggsperioden årsverk arb. O l 2 3 anl. år

Dammer 200 Kraftst. m.v. 200 ------Tunneler 300 ------Veier, brakke leir m.v. 25 ------

Antall Gj.sn. syssels. over året årsverk l 2 3 4

Anleggsarbeidere 725 218 253 253 O Brakkepersonale* 70 21 24 24 O Funksjonærer* 105 32 37 37 O

Sum 900 271 314 314 O

* 10 % av anleggs styrke for brakkepersonell, 15 % for funk­ sjonærer. 4 34

I tabellen er vist hvordan de enkelte arbeidsoperasjoner kan passes inn i anleggsperiodens lengde sammen med prog­ nose for gjennomsnittsysselsettingen over året. For de fleste operasjoner vil det være mulig å holde jevn aktivi­ tet gjennom hele årei;-. Unntatt er dambyggingen, som må foregå i sommerhalvåret. Det forutsettes at denne går over 3 sesonger. Sesongvariasjonene når det gjelder sysselsetting behøver ikke bli så store, idet den type arbeidskraft det her er tale om (stor andel maskinkjørere, sjåfører m.v.) kan sysselsettes ved andre deler av anlegget i vinterhalvåret.

4.12.2 ~Q~~1_~§~~~tt§~~~gL_f1ytt~~gL_E§~91~~g_~~9§~ ~~1~99§E§E~29§!2

Anleggsarbeidere For yrkeskategoriene anleggsarbeidere, forskalingssnekkere og jernbindere, men også for enkelte kategorier maskinkjørere, har arbeidsmarkedet preg av å være nasjonalt, arbeidstakerne flytter med entreprenøren over hele landet eller tar jobb der hvor kompetansen etterspørres.

Samtidig kan det for disse kategorier, særlig tunnalarbeidere, være vanskelig å skaffe nok folk med erfaring lokalt.

Vi antar følgende rekruttering regionalt:

40 prosent av anleggs styrken til kraftstasjoner, veier, dammer m.v.

- 25 prosent av tunnelarbeidere.

Den regionale rekruttering vil i så fall utgjøre ca. 22,3 prosent av de som er sysselsatt i bygg og anlegg innenfor regionen i dag. Anlegget kan således bety en del som bidrag til å opprettholde dagens eller øke sysselsettingsnivået innenfor bygge- og anleggsbransjen.

Anslagsvis vil 23-27 arbeidere de første par år flytte til regionen i skattemessig forstand, og da med familie. 4 35

Brakkepersonell Denne gruppen utgjøres primært av kokker og serveringsperso­ nale, uten store krav til formell utdanning. Vi regner med at 80 prosent av disse rekrutteres lokalt/regionalt, og prognose for regional rekruttering blir som i tabell 4.3.

Tabell 4.3 Gjennomsnittlig regional rekruttering pr. år.

Type Regional Anleggsår personale rekr. % l 2 3

Brakkepersonale 80 16 19 19 Anleggsarbeidere 35 78 83 83

Sum 94 102 102

Funksjonærer De fleste av gruppens medlemmer er spesialtrenede folk som følger anlegg fra sted til sted. En kan anta at ca. 50 prosent av disse flytter med sin familie til regionen i skattemessig forstand.

Flesteparten av de som flytter inn med anlegget vil antake­ lig forlate kommunen når anlegget er ferdig, slik at effek­ ten på kommunal økonomi m.v. blir relativt kortvarig.

A. Under anleggsperioden De deler av næringslivet som kan antas å tjene på anlegget er handel, sagbruksnæring, mekaniske verksteder og transport­ selskap. Erfaringer fra andre typer anlegg tyder på at ring­ virkningene ligger i størrelsesorden 10-25 prosent på region­ nivå, avhengig av flere forhold som næringsstruktur, lokali­ sering og tilpassings-/konkurranseevne. I denne regionen forutsetter vi at det for hver anleggsarbeidsplass blir 0,07 arbeidsplasser i det øvrige næringsliv. For regionen som helhet vil dette utgjøre ca. 21 arbeidsplasser pr. år. 4 36

En usikkerhet i anslaget på +/~ 33 prosent vil utgjøre ca.

+/~ 7 arbeidsplasser for regionen som helhet.

B. Etter anleggsperiodens slutt Størstedelen av denne virkningen vil være av midlertidig karakter, markedet vil falle vekk etter utbyggingens slutt. Enkelte foretak vil imidlertid kunne utnytte et marked lo­ kalt eller regionalt etter anleggsfasen. Disse arbeids­ plassene blir varige. Dette kan for eksempel skje hvis det lykkes å fange opp en tidligere kjøpelekkasje til steder utenfor kommunen eller regionen. Utover dette antas kraft­ anlegget å gi varige arbeidsplasser for ca. l person.

4.12.4 [Q~g§±!g9_§~_~§9!Qg§±_E§~E~~~§E!g9_Q9_§~1§g§~_§Y§§§1- §§!~!g9_E~_~Q~~~g§g§

Den regionale sysselsettingen vil fordele seg på flere av kommunene i dagpendlingsområdet. I tabell 4.4 har vi, ut fra den enkelte kommunes størrelse med hensyn til folketall og avstand til anlegget, anslått denne fordelingen.

Tabell 4.4 Fordeling av regional rekruttering og avledet sysselsetting mellom kommunene.

Kommune Reg. rekr. Sysselsetting pr. aro %-ford. l 2 3

Åseral 20 23 25 25 Øvrige kommuner 80 90 99 99

Sum 100 113 124 124

Beregnet befolkningsutvikling etter Statistisk Sentralbyrås framskrivingsmetode er vist i kap. 1.2. Anlegget vil ikke være årsak til store avvik fra dette. Som følge av anlegget vil innflyttingen til enkelte av kommunene øke noe de første par år av anleggsperioden. 4 37

A. Under anleggsperioden Anleggsvarer Erfaringer tilsier at 35-40 prosent av totale anleggskost­ nader vil bli nyttet til kjøp av anleggsvarer. Hoveddelen av dette gjelder maskiner og utstyr produsert av store sen­ trale bedrifter (turbiner m.v.), men deler vil også kunne leveres lokalt eller fra bedrifter l regionen. Dette gjel­ der særlig materialer som trelast, sand, sement m.v. Vi forutsetter at 5 prosent av anleggsvarene leveres fra regionen. Samlet svarer dette til en omsetningsverdi for regionen på ca. 16,0 mill. kroner. Omsetningen vil være fordelt over hele anleggsperioden, med noe variasjon fra år til år avhengig av anleggsaktiviteten.

Dagligvarer og øvrige forbruksvarer

Gjennomsnittlig bruttofortjeneste ved anleggsarbeid var l 1982 ca. kr. 140.000,- pr. år. Vi tar utgangspunkt i at 70.000 av disse nyttes til forbruk over året og at fordelin­ gen mellom dagligvarer og øvrige forbruksvarer er ca. 26 pro­ sent og 74 prosent. Vi regner med at dagpendlere og inn­ flyttere dekker 100 prosent og 40 prosent av behovet for hen­ holdsvis dagligvarer og øvrige forbruksvarer innenfor regi­ onens grenser, hovedsakelig i hjemkommunen. Ukependlere etterspør anslagsvis 30 prosent og 5 prosent av behovet for de samme varer innenfor regionens grenser.

Samlet vil anlegget føre til en omsetningsøkning for disse varer på ca. 4,2 mill. kroner pr. år, med noe variasjon fra år til år avhengig av anleggsaktivitet.

B. Etter anleggsperiodens slutt Situasjonen vil være omtrent som beskrevet under 4.12.3 punkt B. 4 38

A. Under anleggsperioden Inntektsskatt De kommunale skatteinntekter vil variere noe fra år til år, avhengig av anleggsaktivitet. For hele regionen vil anleg­ get gjennomsnittlig gi ca. 1,0 mill. kroner i skatteinn­ tekter pr. år over 3 år. Dette vil fordele seg på kommunene omtrent slik:

Åseral 0,2 mill. kroner pr. arc Øvrige kommuner 0,8 mill. kroner pr. år

Skatteøkningen vil ikke overstige de skatteutjamningsmidler kommunene i dag får. De økonomiske effekt for kommunen kan dermed bli liten, idet en risikerer at skattutjamningsmid­ lene skjæres ned tilsvarende. Dessuten er det mulig at de kommunale utgifter øker, dersom innflytting medfører behov for kommunale investeringer.

B. Etter anleggsperiodens slutt Inntekts-, formues- og eiendomsskatt fra kraftanlegget Anleggets bruttoformue er beregnet til ca. 738,5 mill. kroner. Omtrent hele nedbørfeltet ligger i Åseral kommune, og de år• lige skatteinntekter for denne kommunen vil utgjøre:

Formuesskatt fra kraftanl. 3,7 mill. kr. pr. aro Inntektsskatt fra kraftanl. 2,5 mill. kr. pr. år Eventuell eiendomsskatt 1,5-5,2 mill. kr. pr. aro

Sum skatteinntekter 7,7-11,4 mill. kr. pr. aro

Eventuelt bortfall av skattutjamningsmidler og reduksjon av tilskottsprosenten til undervisning fra 70 (i dag) til f.eks. 60, vil innebære følgende inntektstap:

Skatteutjamningsmidler 0,3 mill. kroner Undervisning 0,1 mill. kroner

Sum inntektstap 0,4 mill. kroner 4 39

Netto inntektsøkning fra kraftanlegget vil kunne bli ca. 11,0 mill. kroner pr. år.

Ved innføring av nytt inntektssystem er det vanskelig å si hvordan nettoeffekten for kommunen blir. De sektorvise til­ skott (bl.a. til undervisning) til kommunen vil antakelig forbli upåvirket av kraftutbyggingen, mens derimot det gene­ relle tilskott kan bli redusert som følge av at kommunens egne skatteinntekter øker.

Konsesjonskraft Ifølge nåværende regelverk kan berørte kommuner/fylker kreve avgivelse av inntil 10 prosent av kraftmengden i form av kon­ sesjonskraft. Gevinsten med dette vil avhenge av prisen som kommunen må betale for konsesjonskraften og markedsprisen for kraft for øvrig. Det må likevel antas at verdien vil bli relativt beskjeden sammenliknet med de skatteinntekter kom­ munen får av kraftutbyggingen.

Næringsfond Konsesjonsavgift er ikke beregnet. Maksimal avgiftssats er, ifølge regelverket, satt til kr. 10,- pr. innvunnet natur­ hestekraft, og inntektene vil normalt utgjøre 15-20 prosent av skatteinntektene fra kraftverket. Foruten skatter og kon­ sesjonsavgifter kan det gjøres avtaler om spesielle tilskudd. Disse kan utformes alt etter de behov som er til stede og den fantasi kommunen kan vise i sine krav.

Tradisjonelt opprettes det fond beregnet på tilskudd til næringsdrivende. Særlig vanlig er jordbruksfond som gir til­ skudd til nydyrking, vanningsanlgg osv. Etter hvert har det også blitt alminnelig å lage industrifond eller bare nærings• fond. Dette kan bidra til å skaffe ny virksomhet til distrik­ tet. 5 l

5 OPPSUMMERING

5.0 Utbyggingsplan (kartbilag 3.2A/B og 3.3A/B)

Foreliggende utbyggingsplaner omhandler nye utbygginger i ned­ børfeltet til Skjerka kraftstasjon. Skjerka kraftstasjon lig­ ger på vestsiden av ørevatn i Åseral kommune. Det er vurdert flere utbyggingsalternativ, hvorav to er omtalt nærmere her.

Alternativ A. Utbygging etter dette alternativet innebærer fire nye kraft­ stasjoner og etablering av magasin i Vivatn ved 50 m oppdem­ ming.

Kverneva!~ kraftstasjon vil utnytte et brutto fall på 78,2 m mellom det eksisterende Kvernevatnmagasinet og bekkeinntaket på overføringstunnelen mellom Langevatn og Nåvatn. Det må bygges 1,5 km tunnel. Stasjonen får en installasjon på 3,0 MW med slukeevne på 4,7 m3 /s. Midlere årlig kraftproduksjon er beregnet til 10,7 GWh. Med utgangspunkt i kostnadsnivået 1.1.82 er utbyggingen kostnadsberegnet til 33,0 mill. kr. Dette tilsvarer 3,08 kr/kWh som er over øvre grense for kost­ nadsklasse Ill.

Øygard kraftstasjon vil utnytte et brutto fall på 67 mme110m Langevatn og Nåvatn. Eksisterende overføring mellom Langevatn 2 og Nåvatn har et tverrsnitt på 7 m • Dette gir et midlere år•

3 lig flomtap fra Langevatn på ca. 80 mill. m • For å unngå dette kan det drives en ny tunnel parallelt med eksisterende. Kraftstasjonen plasseres i overføringstunnelen. Stasjonen får en installasjon på 2 x 6,5 MW med slukeevne på 23 m3 /s. Midlere årlig kraftproduksjon er beregnet til 62.2 GWh. Ut­ byggingen er kostnadsberegnet til 70,0 mill. kr. (pr. 1.1.82). Dette tilsvarer 1,13 kr/kWh som er innenfor kostnadsklasse I. 5 2

Kilen kraftstasjon vil utnytte et brutto fall på 92,0 m mellom Vivatnmagasinet og Nåvatn. Det må bygges 2,5 km tunnel. Stasjonen får en installasjon på 13,7 MW med sluke­ evne på 18 m3 /s. Midlere årlig kraftproduksjon er beregnet til 42,1 GWh. Utbyggingen er kostnadsberegnet til 126,0 mill. kr. (pr. 1.1.82). Dette tilsvarer 2,99 kr/kWh som er innenfor kostnadsklasse 111 pga. høy vinterkraftandel.

Skjerka kraftstasjon blir en ny stasjon i fjell ved nord­ enden av 0revatn. Stasjonen vil nytte et brutto fall på 356,4 mme110m Nåvatn og 0revatn. Det må bygges 4,3 km tunnel. Stasjonen vil få en installasjon på 2x45 MW med slukeevne på 30 m3 /s. Midlere årlig kraftproduksjon er beregnet til 599,0 GWh. Utbyggingen er kostnadsberegnet til 440,0 mill. kr. (pr. 1.1.82). Dette tilsvarer 2,66 kr/kWh med utgangspunkt i en produksjonsøkning på 165,5 GWh i forhold til eksisterende Skjerka kraftstasjon. Utbyggingen forutsetter nemlig at eksi­ sterende Skjerka kraftstasjon fortsatt kjøres med de tre nyeste aggregatene som har en samlet effekt på 45 MW. Samlet midlere årsproduksjon i de to stasjonene er beregnet til 668,8 Gwh. Dersom en legger til grunn anleggskostnadene pluss rest­ verdien av den eksisterende stasjonen som saneres samt nå• verdi av reinvesteringer etter 20 år, blir samlet utbyggings­ kostnad 650,0 mill. kr. Dette tilsvarer 0,97 kr/kWh som er innenfor kostnadsklasse I.

Samlet vil de skisserte utbygginger gi en midlere årsproduk• sjon på 783,8 GWh til en utbyggingskostnad på 879,0 mill. kr. (pr. 1.1.82). Dette tilsvarer 1,12 kr/kWh som er innenfor kostnadsklasse I.

Alternativ B. Utbygging etter dette alternativet innebærer bygging av tre nye kraftstasjoner og økt regulering av Nåvatn og Skjerke­ vatn med h.h.v. 3 m og 26 m. Dette gir et sammenhengende magasin med HRV 631,0 m.o.h. Utbygging etter dette alterna­ tivet medfører ikke etablering av magasin i Vivatn og bygging av Kilen kraftstasjon. 5 3

Kvernevatn kraftstasjon blir som beskrevet under alt. A.

Øygard kraftstasjon blir som beskrevet under alt. A. Midlere årsproduksjon blir imidlertid noe høyere ved utbygging etter dette alternativet og er beregnet til 64}0 GWh. Dette skyldes at avløpet fra Stikilvatn tas inn på tunnelen, mens det forut­ settes overført til Vivatn ved utbygging etter alt. A. Spesifikk kostnad blir dermed noe lavere, 1,09 kr/kWh, som er innenfor kostnadsklasse l (pr. 1.1.82).

Skjerka kraftstasjon vil etter dette alternativet nytte et brutto fall på 358,6 mme110m Skjerkevatn og ørevatn. Det må bygges 2,3 km tunnel. Kraftstasjonen dimensjoneres som beskrevet under alt. A. Midlere årsproduksjon er beregnet til 608,3 GWh. Utbyggingen er kostnadsberegnet til 480,0 mill. kr. Dette tilsvarer 3,00 kr/kWh basert på produksjons­ økningen på 160,1 GWh. Legges hele produksjonen til grunn

(jfr. betraktningene under alt. A) blir spesifikk kos~nad 1,06 kr/kWh (pr. 1.1.82) som er innenfor kostnadsklasse l.

Samlet vil de skisserte utbygginger gi en midlere årsproduk• sjon på 738,1 GWh til en utbyggingskostnad på 823,0 mill. kr. (pr. 1.1.82). Dette tilsvarer 1,12 kr/kWh som er innen­ for kostnadsklasse l.

5.1 Konsekvenser ved eventuell utbygging

Alternativ A. Utbygging innebærer økt kapasitet på overføringstunnelen mellom Langevatn og Nåvatn. Dette medfører at årsavløpet i Monnsvassdraget ved Røyseland reduseres fra ca. 200 til 3 ca. 120 mill. m • Vannføringen i vassdraget blir mindre flornpåvirket. En utbygging med regulering av Vivatn gir vesentlig økning av reguleringsprosenten i nedbørfeltet. 5 4

Dette medfører at vintervannføringen i Mandalselva nedstrøms Skjerka kraftstasjon kan øke med 10-15 m3 /s. Regulerings­ inngrepene medfører også at sommervannføringen reduseres.

Avløpet fra Sjåvatn, Stemvatn og Kåbekkvatn forutsettes tatt inn på tilløpstunnelen til Skjerka kraftstasjon. Dette gir sterkt redusert vannføring i Åslandsbekken og Kåbekken. Ljosåni blir tørrlagt mellom Kvernevatn og bekkeinntaket.

Alternativ B. Utbygging etter dette alternativet gir mindre økning i vin­ tervannføringen i Mandalselva og mindre reduksjon i sommer­ vannføringen. Åslandsbekken og Kåbekken blir ikke berørt. For Ljosåni og Monnsvassdraget blir betraktningene som beskrevet under alt. A.

(kartbilag 10)

Alternativ A.

Det blir bare mindre endringer i vanntemperaturforholdene. Det vil bli forsinket islegging på Vivatnmagasinet og vansker med å ferdes til og fra dette magasinet. på Nåvatn og 0re­ vatn blir det åpne råker utenfor de nye kraftstasjonene.

Alternativ B. Temperaturen i avløpsvannet fra Skjerka kraftstasjon blir noe endret. Det blir bredere soner med oppsprukket is på Nåvatn og Skjekevatn og større råk i 0revatn ved utbygging etter dette alternativet.

For begge alternativ ventes ingen større endringer i Mandals­ elva nedstrøms 0revatn så lenge det ikke blir overløp til elvestrekninger som i dag har redusert vannføring. 5 5

Klima (kartbilag 10)

Alternativ A. Forsinket islegging av Vivatnmagasinet kan om høsten gi noe høyere lufttemperatur, høyere luftfuktighet og svak økning i tåkehyppighet over og like ved magasinet. Vinter og vår vil det i kaldværsperioder bli lavere lufttemperatur over magasinet. Over og like ved råkene i Vivatn, Nåvatn og ørevatn kan det dannes tåke og frostrøyk i kaldværsperioder vinterstid. Ved åpen råk under brua over ørevatn, kan det blir rimav­ setninger på brua.

Alternativ B. Over og like ved den åpne råken i ørevatn utenfor Skjerka kraftstasjon, kan det dannes tåke og frostrøyk i kaldværs• perioder vinterstid.

Naturvern (kartbilag 2)

Alternativ A. Deler av området er foreslått vernet som landskapsvernområde, betegnet som "Hovedaksen nord-sør" og "Profil VIII" Fenarå• heii, av Fjellplanutvalget for Agder og Rogaland (jfr. NOU 1974:39). Dette er deler av Norges sørligste fjellstrøk. Det er av nasjonal betydning å bevare representativ natur mest mulig uberørt av inngrep her. Et egnet typeområde for sørlige fjellbjørkeskoger og annen fjellvegetasjon finnes også her.

Utbygging vil redusere typeverdien og den funksjonelle sammen­ heng i "Hovedaksen nord-sør". Områdets produktivitet og refe­ ranseverdi reduseres også. Verdien av et egnet typeområde for sørlige fjellbjørkeskoger og annen sørlig fjellvegeta­ sjon reduseres av Vivatnmagasinet, veier og den linjetil­ knytning som følger med utbyggingen. 5 6

Alternativ B. Ytterligere regulering av Skjerkevatn og Nåvatn vil redu­ sere variasjonen og verdien av et egnet typeområde for sør­ lige fjellbjørkeskoger og annen sørlig fjellvegetasjon. Den landskapsmessige kvalitet aven del av Fenaråheii (Pro­ fil VIII) reduseres.

(kartbilag 3) Friluftsliv------

Alternativ A. Området er en del av et større sammenhengende hei- og fjell­ parti. Det kan benyttes til langvarige turer både sommer og vinter. De dominerende aktivitetene i dag er turgåing særlig om vinteren og i noe mindre grad om sommeren. Det er stor interesse for småviltjakt. Bading foregår i Monns.

Utbygging kommer i konflikt med friluftsinteressene i Vivatn-j Sandvatnområdet og Monnsvassdraget. Vivatn ligger innenfor en nærmest uberørt nord-sørgående akse i Setesdal Vesthei. En regulering av området vil hindre kryssing av området både sommer- og vinterstid.

Alternativ B. Utbygging medfører at bademulighetene i Monnsåni blir sterkt redusert og stien langs Skjerkevatn blir neddemt.

Vilt (kartbilag 4)

Alternativ A. En utbygging etter de skisserte planen vil redusere områdets verdi som type- og referanseområde. Produksjonsverdien i hei­ områdene vil gå sterkt ned som følge av økt ferdsel og ned­ demming av store arealer med rikt dyreliv. Villreintrekket sørover vil bli berørt, likeledes beiteområder langs Vivatn. Bruksverdien blir særlig sterkt nedsatt i Vivatn-området på grunn av skjemmende naturinngrep, og ved at produksjonsver­ dien synker. 5 7

Alternativ B. Også ved utbygging etter dette alternativet vil type- og refe­ ranseverdien for området reduseres noe. Heiområdene rundt Vivatn vil ikke berøres av inngrepet, og vil dermed beholde sin store produksjonsverdi. Bruksverdien reduseres noe i nedre deler av nedbørfeltet, men beholdes uforandret i hei­ områdene.

Fisk (kartbilag 5)

Alternativ A. Fisken i det aktuelle området er sterkt negativt påvirket av sur nedbør og tidligere kraftutbygginger. De planlagte utbyg­ gingene antas å få liten innvirkning på dagens fiskeribiolog­ iske situasjon i området. Vivatn vil imidlertid miste sin potensielle verdi som framtidig fiskevann.

Alternativ B. Utbygging etter dette alternativet vil gi liten verdiendring av området. Vivatn blir ikke berørt.

Alternativ A. En utbygging vil medføre redusert vannføring i Monn mellom Langevatn og Røyseland (inntakssted for overføring til Smeland kraftstasjon). Inngrepet antas ikke å komme i konflikt med vannforsyningsforholdene langs vassdraget.

Avløpet fra Stemvatn forutsettes tatt inn på tilløpstunnelen til den nye Skjerka kraftstasjon. Dette vil gjøre Stemvatn lite egnet som vannforsyningskilde.

Alternativ B. Utbygging etter dette alternativt vil gi de samme virkninger i Monn som beskrevet under alt. A, men vil ikke berøre Stem­ vatn. 5 8

Alternativ A. Arsavløpet i Monn ved Røyseland vil i gjennomsnitt bli redu­ sert med ca. 40 %. Den reduserte vannføringen vil gjøre vassdraget mindre egnet som resipient.

Sterkt redusert vannføring i Aslandsbekken vil føre til ned­ satt resipientkapasitet med fare for nedsatt vannkvalitet og økende begroing i den nedre delen pga. avrenning fra jord­ bruksarealer.

Alternativ B. Utbygging etter dette alternativet vil gi de samme virkninger i Monn som beskrevet under alt. A, men vil ikke påvirke As­ landsbekken.

Kulturminnevern (kartbilag 8)

Alternativ A. Området har en variert kulturminnebestand som belyser et meget langt tidsrom. Spesielt interessante er ødegårdsanleggene fra eldre jernalder, "Lordehytta" og et tyskeranlegg som ble bygd under annen verdenskrig for å forsvare et kraftanlegg. "Lordehytta" vil bli ødelagt ved regulering av Vivatn og miljøet ved ødegården Sostelid vil bli skjemmet ved anleggs­ vei og kraftlinje. Også andre kulturminner vil bli ødelagt og kulturlandskapet vil bli forringet.

Alternativ B. ytterligere oppdemming av Nåvatn og Skjerkevatn vil ødelegge resten av jernutvinningsplassen og den mulige ødegården. Tyskeranlegget vil kunne bli visuelt berørt. Kraftstasjoner, anleggsveier og tipper kan berøre kulturminner. Kulturland­ skapet blir noe forri~get. 5 9

Alternativ A. Regulering av Vivatn med 50 meter heving av vannstanden, med­ fører neddemming av ca. 6 km 2 heiebeite. Beiteviddene i dette området er på høyde med det beste i Vest-Agder fylke. 800-1000 sau har i dag mer eller mindre tilknytning til om­ rådet.

Det er i dag to større fellesdrifter med sau fra Røyseland og Forgard som nytter eksisterende drifteveier inn på heia. Anleggsveiene vil gjøre heieområdene lettere tilgjengelige. Dette har positive sider for drift og tilsyn av beitedyr, men vil også kunne bli en belastning dersom turisttrafikken blir stor.

Samlet sett må en konkludere med at utbygging får store negative konsekvenser for landbruket.

Alternativ B. Ytterligere regulering av Nåvatn og Skjerkevatn medfører ned­

2 demming av et areal på rundt 1,6 km • Av dette er ca. 0,4 km 2 godt beite. Etablerte drifteveier for sau og storfe fra Åsland og Forgard til områder vest og sørvest for Nåvatn - Skjerkevatn blir berørt.

Planlagt anleggsvei fra Bredlandsvatn vil bedre atkomsten til Røyselands- og Bredlandsheia.

Samlet sett må en konkludere med at prosjektet får små nega­ tive konsekvenser for landbruket.

Begge alternativer vil resultere i økt vintervannføring i resten av Mandalsvassdraget. Flommenes hyppighet og varig­ het antas å bli redusert. Det blir lengre perioder med lavere vannføring sommerstid. 5 la

Konsekvensene av disse endringene i vannføringene er for­ søkt antydet i kap. 4.8.3. Forholdet må imidlertid under­ søkes nærmere ved en eventuell konsesjonssøknad.

Reindrift

Det knytter seg ikke reindriftsinteresser til området.

Alternativ A. Redusert vannføring i Monnsvassdraget vil være positivt for flom- og erosjonsforholdene. Økt vintervannføring i Mandalselva nestrøms Skjerka kraft­ stasjon kan gi problemer for flomutsatte arealer langs vass­ draget (ca. 2510 dekar dyrka mark) ved økt teledannelse og muligheter for forsinket våronn. Redusert sommervannføring og mindre flommer i vassdraget vil virke positivt. Økt vintervannføring kan gi økte erosjonsproblemer i Mandals­ vassdraget.

Alternativ B. Betraktningene blir som beskrevet under alt. A, men det vil bli mindre økning i vintervannføringen og mindre reduksjon i sommervannføringen i Mandalsvassdraget nedstrøms Skjerka kraftstasjon.

Alternativ A. Regulering av Vivatn fører til neddemrning av ferdselsveien langs vannet. Anleggsveiene fra Bredlandsvatn til Sandvatn og Vivatn og fra Forgard til Nåvatn vil bedre transportfor­ holdene i området. 0revatn kan bli uegnet som vinterdrifts­ vei ved skogsdrift langs nordvestsiden av vannet. 5 Il

Alternativ B. Heving av Skjerkevatn/Nåvatn vil umuliggjøre bruk av dammen mellom vannene som driftevei.

Reguleringen vil også komme l konflikt med to hengebruer over Nåvatn. Anleggsveien fram til nordenden av Nåvatn vil bedre trans­ portforholdene i området.

En utbygging av kraftprosjektet vil gi betydelig virkninger for den regionale økonomien. Dette gjelder spesielt for Åseral kommune. I inntekts-, formue- og eiendomsskatt fra kraftanlegget kan en regne med at Åseral får mellom 7,7 og 11,4 mill. kr. pr. år. Dette overstiger det kommunen mottar i skatteutjamningsmidIer i dag. Eventuelt bortfall av disse midler samt reduksjon av tilskottsprosenten til undervisning,

fra 70 (i dag) til f.eks. 60, kan likevel medføre at n~tto- effekten blir redusert til ca. 11,0 mill. kr. pr. ar.o I tillegg til dette kommer inntekter fra konsesjonsavgifter og eventuelle gevinster fra salg av konsesjonskraft. Anlegget vil under utbyggingsperioden på 3 år, i gjennomsnitt sysselsette ca. 99 personer fra Åseral og regionen for øvrig. Det kan regnes med l varig arbeidsplass ved kraftanlegget.

Betraktningene gjelder utbygging etter alt. A. Utbygging etter alt. B er noe mindre omfattende. OMRAoEKLASSIFISERING. FORELØPIG KONSEKVENSKLASSIFI$ERING, )C'lmlat DIC'ln DATAGRUNNLAG

Pros jekt: 31,32,36, 41, Skjerka Alternativ: A Vassdrag: 119 Mandalselva Fylke(r): Vest - Agder Kommune!r): Åseral

Maks. ytelse (MW) : 164,7 (inkL eksisterende) Spesifikk kostnad [kr./ kWh): 1 , 12 (pr .1.1. 82) Midlere årsproduksjon (GWh/ år): 783,8 GWtl Kostnadsklasse: I (pr . 1.1. 82)

Brukerinteresse/tema 1 Områdets 2 Foreløpige 3 Data­ 4 Merknader verdi før konsekvenser grunn­ utbygging av evt. utbygging lag

Naturvern ••• Store negative c Friluftsliv ••• Store ive c Vilt ••• Store negative B

Fisk ••• Middels ative B Vannforsyning Middels negative c Vern mot forurensning Små Kulturminnevern Meget store neg . c

Jord- og skogbruk Store negative B Reindrift int. Flom- og erosjonssikring Små ve D

Transport Middels positive C

Is og vanntemperatur Ingen B

Klima Ingen B

Regionaløkonomi Anleggsperioden vil vare ca. 3 år og antas i gjennansnitt å syssel­ sette 99 personer fra regionen. Etter anleggsperioden blir det l varig arbeids­ plass. Regionen antas å få ca. 1,0 mill . kr. i økte skatteinntekter under anleggsperioden. Etter anleggsperioden vil Åseral kunne få en netto økning i skatteinntekter på ca. 11,0 mill . kr .

, Områdets verdi før utbygging: Angir en klassifisering av prosjektområdets generelle Klassifiseringsnøkkel: verdi/ bruk sett uavhengig av prosjektet. En slik prosjektuavhengig områdevurdering •••• Meget høy verdi er et nødvendig utgangspunkt for konsekvensvurderingen for flere interesser, f.eks. Høy verdi naturvern og friluftsliv. Middels verdi Liten/ ingen verdi

2 Foreløpige konsekvenser av evt. utbygging: Disse konsekvensvurderingene er foreløpige og basert på en vurdering av prosjektet isolert. Konsekvensvurderingene vil/ kan for flere interesser/temaer endres når prosjektet vurderes sammen med andre prosjekter i Samlet Plan. Følgende klassifiseringsnøkkel blir brukt:

IN GEN f>OSITIVE ELLER MEGET NEGATIVE MEGET STORE STORE MIDOELS KONseKVENSER 'M' MIOOElS STORE STORE NEGATIV E KONSEKVENSER POSiTIVE KONSEKVENSER •

3 Klassifisering av datagrunnlag. Følgende klassifiseringsnøkkel blir brukt: A: Meget godt. B: Godt. C: Middels. O: Mindre tilfredsstillende. OMRÅDEKLASSIFISERING, FORELØPIG KONSEKVENSKLASSIFISERING, ~amlC!t plcn DATAGRUNNLAG

Prosjekt: 31,32,36,41, Skjerka Alternativ: B Vassdrag: 119 Mandalselva Fylke(r): Vest-Agder Kommune(r): Åserd1

Maks. ytelse (MW): 151,0 (inkl. eksisterende) Spesifikk kostnad (kr'/kWh): 1,12 (pr. l. l. 82) Midlere årsproduksjon (GWh/år): 738,1 Kostnadsklasse: I (pr .l.l. 82) . Brukerinteresse/tema 1 Områdets 2 Foreløpige 3 Data- 4 Merknader verdi før konsekvenser grunn- utbygging av evt. utbygging lag

Naturvern *** Små negative C ,... Friluftsliv *** .::>r.la. negative C Vilt *** Små negative B

Fisk *** Små negative B

Vannforsyning Små neqatlve C Vern mot forurensning Små negative C

**** .L) '"> 1 i r'I Kulturminnevern • Middels negative C Il )Pg a . Sos,~~~~~ Jord- og skogbruk ~ Små negative B Reindrift Ingen int. Flom- og erosjonssikring Små negative D

Transport Små positive C

Is og vanntemperatur Ingen B

Klima Ingen B III Regionaløkonomi Jfr. betraktningene under alt. A. UtbY9ging etter

alt. B er imidlertid noe mindre omfatt'~nde .

1 Områdets verdi før utbygging: Angir en klassifisering av prosjektområdets gen Helle Klassifiseringsnøkkel: verdi/bruk sett uavhengig av prosjektet. En slik prosjektuavhengig områdevurcJe;·ing < ... Meget høy verdi er et nødvendig utgangspunkt for konsekvensvurderingen for flere interesser, f.eks. ... Høy verdi naturvern og.friluftsliv. .. Middels verdi . Liten/ingen verdi

2 Foreløpige konsekvenser av evt. utbygging: Disse konsekvensvurderingene er foreløpige og basert på en vurdering av prosjektet isolert. Konsekvensvurderingene vil/kan for flere interesser/temaer endres når prosjektet vurderes sammen med andre prosjekter i Samlet Plan. Følgende klassifiseringsnøkkel blir brukt:

INGEN POSITIVE ELLER MEGET NEGATIVE MEGET STORE STORE MIDDELS SMÅ KONSEKVENSER SMA MIDDELS STORE STORE I I I I I I I I I

~ NEGATIVE KONSEKVENSER POSITIVE KONSEKVENSER ~

3 Klassifisering av datagrunnlag. Følgende klassifiseringsnøkkel blir brukt: A: Meget godt. B: Godt. e: Middels. D: Mindre tilfredsstillende. 6 l

6 KILDER

Denne vassdragsrapporten bygger på følgende fagrapporter (for opplysninger om primærkilder henvises til fagrapportene):

Fisk. Fagrapport utarbeidet av førstesekretær Tor Fredrik Næsje, Fylkesmannen i Vest-Agder, Miljøvernavdelingen. 1983.

Flom- og erosjonssikring. Fagrapport utarbeidet av ingeniør Jakob Gjerde, NVE-Forbygningsavdelingen 1984.

Friluftsliv. Fagrapport utarbeidet av naturvernkonsulent Morten Liebe, Fylkesmannen i Vest-Agder, Miljøvern­ avdelingen. 1984.

Is og vanntemperatur. Fagrapport utarbeidet av statshydrolog Arve M. Tvede, NVE. Iskontoret. 1983.

Jordbruk og skogbruk. Fagrapport utarbeidet av Fylkesland­ brukskontoret i Vest-Agder i samarbeid med Landbruks­ kontoret i Åseral. 1984.

Klima. Fagrapport utarbeidet av statsmeteorolog Eirik J. Førland, Det norske meteorologiske institutt. 1983.

Kulturminnevern. Fagrapport utarbeidet av prosjektleder Anne-Berit ø. Borchgrevink og fagkonsulent Lil Gustafson, Miljøverndepartementet. 1984.

Naturvern. Fagrapport utarbeidet av konsulent Sigurd A. Svalestad, Fylkesmannen i Vest-Agder, Miljøvern­ avdelingen. 1984.

Regional økonomi (kap. 4.12). Utarbeidet av Asplan A/S, Sandvika. 1984. 6 2

Vannforsyning og vern mot forurensning. Fagrapport utarbeidet av prosjektmedarbeider Tom Egerhei, Fylkesmannen i Vest-Agder. 1984.

Vasskraftprosjektene (kap. 3). Utarbeidet av Sivilingeniør Lindboe A/S, Kristiansand. 1983.

Vilt. Fagrapport utarbeidet av konsulent Bjørn Bjerke Larsen og viltkonsulent Tor Punsvik, Fylkesmannen i Vest-Agder, Miljøvernavdelingen. 1984.

(Øvrige avsnitt i vassdragsrapporten er utarbeidet av prosjekt­ medarbeider Tom Egerhei, Fylkesmannen i Vest-Agder). TEGNFORKLARING BOSETTING

KOMMUNEGRENSE I FYLKESGRENSE AL KOMMUNENAVN (eks.) BOSETTINGSSlAKLEA:

ENKELTSIRKEL 10 PERSONER o (TYNN STREK)

ENKELTSIRKEL 50 PERSONER o (TYNN STREK) TETTSTED (TYKK STREK) AREALET AV SIRKELEN ER PROPORSJONALT MED ANTALL INNBYGGERE

2000

! 1000

lb' 200

TEGNFORKLARING UTBYGGING

GRENSE FOR NEDBØRFELT TIL REGULERT SJø, EKSISTERENDE KRAFTSTASJON

REGULERT SJø, PLANLAGT KRAFTSTASJON, EKSISTERENDE

KRAFTSTASJON, PLANLAGT REGULERINGSHØYDER HRV I LRV

R0RGATE I TUNNEL, EKSISTERENDE NR. NAVN OG YTELSE I MW pA KRAFTSTASJONEN R0RGATE I TUNNEL, PLANLAGT ANLEGGSVEG, PLANLAGT

VANNINNTAK TIPP, PLANLAGT

DAM KRAFTLEDNING, PLANLAGT

SAMLET PLAN FOR VASSDRAG Vest-Agder: SKJERKA ALT. B 119 MANDALSVASSDRAGET TEMANAVN: Målestokk: 1 :100000.

21m

·BOSETTING/ KARTUTFORMINGIREPRO: "Prosjekt Temakart, Telemark". KOMMUNEGRENSER Bø Papir og Trykk, Bø i Telemark.

TRYKK: Norges Geografiske oppmåling. Kartbllag nr. 1 Basiskart: NGO, serie M711,blad 14121, Il, III og IV TEGNFORKLARING BOSETTING

KOMMUNEGRENSE I FYLKESGRENSE AL KOMMUNENAVN (eks.) BOSETTINGSSIRKLER :

ENKELTSIRKEL 10 PERSONER o (TYNN STREK)

ENKELTSIRKEL 50 PERSONER o /TYNN STREK) TETTSTED (TYKK STREK) AREALET AV SIRKELEN ER PROPORSJONALT MED ANTALL INNBYGGERE

2000

I 1000

J:U 200

TEGNFORKLARING UTBYGGING

GRENSE FOR NEDBØRFELT TIL REGULERT SJø, EKSISTERENDE KRAFTSTASJON

REGULEf:!T Sjø, PLANLAGT KRAFTSTASJON, EKSISTERENDE

KRAFTSTASJON, PLANL.AGT REGULERINGSH0YDEf:'. HRV I LAV

R0RGATe I TUNNEL, EKSISTERENDE NR. NAVN OG YTELSE I MW pA KRAFTSTASJONEN

RØRGATE !TUNNEl, PLANLAGT ANLEGGSVEG, PLANLAGT

VANNINNTAK TIPP, PLANLAGT

DAM KRAFTLEDNING, PLANLAGT

SAMLET PLAN FOR VASSDRAG Vest·Agder: SKJERKA ALT. A 119 MANDALSVASSDRAGET TEMANAVN: Målestokk: 1: 100 000. ". BOSETTING/ KARTUTFORMINGIREPRO: "Prosjekt Temakart, Telemark". KOMMUNEGRENSER Bø Papir og Trykk, Bø I Telemark.

TRYKK: Norges Geografiske oppmaling. KartbIlag nr. 1

_Ba~iskart: NGO, s~rie_ M711,blad 1415 1,1/, III og IV •

TEG NFORKLARING O.f!,\,øl~ DU VU~lLlG .OHn,U UN @ill 'tr, o~""Tl"'A~U,," MlD ... 01 " NP •• ..-...... ® ''' H '''''~ ' fO R e~O"ST NR . ....0 • ..,..., Z _~ @I IIII I ~==:' ow.A .." NM .....u ,... . G .'."0

@ VEo • • '<>R''',.,,, LV u...... ""'. ... F ..."" .. ~ ... OIOO.<>OI

P F O'W<", ...... _OOOO .... B 00'... .. @ ...... '.. ,...... -.. , '."'OM" OF ."." ••• ,•• _ .... L "'.. _ •• 'lO...... "'..,.. 1'11.

~ i ~I"~ a ~ :;~::. ::' l' o• "" Nc;Ju.m...J [.

,. J' ..' l·l ~~~~~~ ~7j

i • li • I!l

;" "'I ~l, ,~

,, ( , , ~

. ~ j' !

., ....

,i; -'J 1-'hl'Il l.

l:I il!!l ~ !.1 ~ ,..

!

M • ! di, , , ,li ' I I • ill~ ~ il ~ .... .I: ~ I> III III x• , •••• • 1-.-, , l,ll-iji Ii ! ! - !-. •r ".. ' r I I ' . ! . i ' Cl: .~ Ul • O gil! ~ •, m Il . i il • § ~ ~ I ! I j~ ; I ! .. o < " UW " ~ "' § >- a:: et 1.1. ... u.. Ul ~ et Q.tn:llo::'1I. "'o<""':.:, O~ .. "z " 1L ~i;j i o . i • ,• ~ j , , zU) ~ i • ~ .. • I~ ;I iI Il. l :; ~ er; :..: ..,z)- ~ ~ z • • a::J: >CIl~O ...1(" et ti) Cl w Cl rO .. ' W • w ,,!=~ (' ~ '" -• m l: !: .. >-- o . I ;~ • ! ,• z i '" , • I ! ! z :;: ~ li v > ' , !, / "- z.. • . , .. ~ • >. I -O w -, '"r ;; ! i ?\ .. \ ,

I ,~ f, j et , , . "

l · • I ill ( % , j · i , ~ IH., l ~ • ~ l ~ ~ w " o Q • o • ~ !/'L~ "~ I " ~ • gj<[4 · ,· j • ::o~"'~ a: g •o ~ w w - ~ o~ ~ • •z • ~ o ~ '" > z (/) ~ •~ , i ~ .. ~ •~ , ... :.; o o 0° ~~z • jl ~ ~ ~ ,I ~ ~:E ~ i ~ • , "e, . w~ >. -o • , , - •• • ! ,,/ ! Z "0, I ~ al III ! > ". ~ i . / ~ ~ • z ; i! ei<. ~ I- . . I ~ ~ i . . , w ;; «'O ~ ',, ) f , , . 3 •• ;- j • '" b --'-0":', '. '<. j fj }'1->!, , LI '".'

z

~ Z • "..w '"~ ... u. ! , . , ~. f ,.' .. ~,~ , ~ . , '.I

. I I ii. • l !

l. ii ~ Il ! = !!ii i I-!l ': lll. i ij Il , ~ tJ ~ ~,,: ~ • Il: .,.; .... ! I" f • o " w ! • • ~ !lB •" ~ "", , ,• ",,,,'"... >0: 0 l a:w~ o~" ~ ~",> Z(l)~ l "" •• ei( ti ....I G Q ~uz i ~ ~ '" ~~::E '" • m I '"~>- . - .. z > ~ '"z • '" '"ro w iL ~'" ! TEGNFORKLARING OMRÅDER DER VliSliNTlIG KONFLIKT KAN Eks: OPPSTA MARKERES MED RØDT 0 VANNFORSYNING: RESERVEVANNKII.DEJ ~ DRtKK~VANNSKILOE KJEMISK RENSEPRO: VII VANNBEHANDLlI\IGS· ETABLERT, GRUNN- FOR BElTEDYR K ANLEGG, BYGGET * VANNSUTTAK *sess ~ PL4NlAGT GRUNN· W GFiENSE FOR NEDBØR- MEKANISK RENSE- VANNBEHANDltNGS· V D VANNSUnAK FELT TIL VANNKILDE M PROSESS ANLEGG. PLANLAGT i INFILTRASJON ~ GRENSE FOR VANNFQR· BIOLOGISK RENSE· A ALKALISERING SYNINGSOMRA.OE B PROSESS 5 SELVMATENOE FULLRENSN/NG ""IT1'TT"'f ETABLERT VANNFOR. DIMENSJONERING f F SYNfNGSMAGASIN 60 50 BRØNNER, ANTALL PERsONEKVIVALENTER O DESINFISERING V (ONDER) OG AN- TALL BRUKERE T TT :~~~:;~:::s~~OFl' S~ ~~~~~PONI, I INFILTRASJON 12 (OVER) r FORURENSNING: 4C DIMENSJONERING I @ QMRADER MED GRUNN- SV SU\MDE:PONI, PERSONEKVIVALENTEER G VANNSMULIGHETER IlAVLØPSRENSEANLEGG, PLANLAGT I LØSMASSER ~~~~~RKSINNiAK, A ETABLERi AF'Y AVFALlSPLASS, V. MINDRE OMRADER BYGGET MED GRUNN- AD AVL0PSRENSEANLEGG, [Q) lIANNSMULIGHETER PLANLAGT AFV AVFALLSPLASS, V O ~~~~;~~SINNiAK, PLANLAGT

TEGNFORKLARING TIL UTBYGGINGSPROSJEKTET FINNES I KARTaiLAG NR 1

SAMLET PLAN FOR VASSDRAG Vest-Agder: SKJERKA ALT. A 119 MANDALSVASSDRAGET TEMANAVN: Målestokk: 1: 100000. 2km VANNFORSYNING KARTUTFORMINGIREPRO: "Prosjekt Teltrakart, Telemarkn. Be Papir og Trykk., Bø i Telemark.

TRYKK: Norges Geografiske oppmåling. Kartbilagnr. 6 Basiskart: NGO, serie M711,bJad 14121.11, HI og IV TEGNFORKLARING OM RADER DER VESENTLIG KONFLIKT KAN Eks: OPPSTA MARKERES MED RØDT lI)

VANNFORSYNING: RESERVEVANNKJLOEI 'iil DRIKKEVANNSKILDE KJEMISK RENSEPRO-. ETABLERT: GRUNN· FOR BElTEDYR K VIl ~~~~~:~:~~i~GS' * VANNSUTTAK *SESS PLANLAGT GRUNN· W GRENSE FOR NEOBØR· MEKANISK RENSE· V D VANNBEHANDLINGS· '

TEGNFORKLARING Til UTBYGGINGSPROSJEKTET FINNES I KARTBILAG N~ 1

SAMLET PLAN FOR VASSDRAG Vest·Agder: SKJERKA ALT. B 119 MANDALSVASSDRAGET TEMANAVN: Målestokk: 1: 100000.

2km VANNFORSYNING KARTUTFORMINGIREPRO: "Prosjekt Temakart, Telemark", Bø Papir og Trykk, Bø i Telemark.

TRYKK: Norges Geografiske oppmåling. KartbIlagnr. 6

Basiskart: NGO, serie M711, blad~12 I, Il, III og IV ~ ~ z • ~ "w ~ ! z

;; ~ ..z • ...'"w f !~ IT'.,

, 1 I i8 ]' !::.. 1 f 1- mI ~ j ltlll ! ~ ,: ,;:;

z

;; ~ ..z • w '"~ ! =

• • •

• •

• l

•

•

z > z< ~ < , ~ w ~ ! TEGNFORKLARING REINDRIFT

- _ _ _ OrsTRlKTSGRENSE EI(SISTERE~JDE SKIllE·,r.IiE"R:

TEGNFORKLARING LAf>J"OBRlfK

JORDBRUKSAREAL; SKOGAREAL; AREAL UTSATT ===== FULLDYRKA JOf\C OG U FOR UTTØRKING OG OVERFLATEDYRKA JOAO ======BARSKOG AREAL UTSATT - (IKKE BEITE) F FOR FOR311MPNJNG *O) LAUVSKOG ,~ FUlLDYMKA (s~'A t.AEAL) FLOMUTSATT *O} BLANDINGSSKOG ... Æ:, "i: BEilE I \ OMRADE "-=-' BON ITETSANGIVELSE: i y VATNINGSANLEGG ANNA AREAL; .. ' f:" . .,:. M MIDDELS BONITET I DYRKINGSOMRADER; OG HØGERE = MYR LAG BONITET OG C) ANNA AREAL ~J MULIGE DYRKINGSGMRAOER TRESATT IMPEDIMENT ' OG TEn'STED lillilliill "\'.1' f l T.EGNFORKLARING TIL UTbYGGINGSPROSJEKTET FINNES l KARTBILAG NR 1

TEGNFORKLARING FLOM !EAOSJONITFlAN$POFlT

I 'F: /~" FLOMUTSATT OMRADE ~ KANALISERTE LØP ~FLØTING ~, r-----I FOR SENKNING

EROSJONSUTSATT ~ SATRUTE \..U...1....L.I STREKNING ® KANALISERTE lØ? ~ FOR FLØTNING ~ TRANSPORT'OVER IS LJJ..L..L.LU.., PLANLAGT FORBYGNINGI ____ FLOMVERK ® KANALISERTE LØ? ~ BYOGET FORBYGNING! ,------. F OA TRANsPO AT FLOMVERK ~}:

TEGNFORKLARING TIL UTBYGGINGSPIlOSJEKTET FINNES I KARTBILAG NR 1

SAMLET PLAN FOR VASSDRAG Vest-Agder: SKJERKA ALT. A 119 MANDALSVASSDRAGET TEMANAVN: LANDBRUK r.7alesto/o::k: 1: 100000. 2k.

REINDRIFT KARTUTFORMINGfREPRO: "ProsJekt Temakan, Telemarll" FLOM- OG Bo Papir og Trykt;, Bo; Telemark. EROSJONSSIKRING TRYKI(; Norges Geagrafiskc opprnolrng. Kartblla9 nr. 9 Basiskart: NGO, serie Ml11,blad 1412 I, Il, III og IV

i, ,, •. . l ~j -'• •. t '~ lf l -" . ; I' I .' ~ ... , I , <> l • I .,U;':~ ,- ~ \I~l .. ~ " \ • \f.. -l, • 1':Jr.'· - /?-' . j' o • ~ :-.-!

, i ! I ! u I illl ! lil!" , !ill!" 'I .> ·~·1 ! , , . \ • .. -.' ',' ~ • , l

r jI ," ;:; ,o'

• i .. i l 'fl~ , l l il • i;i.; ~~, Il z ;i·h hol l" ,- !! ~ "I !~ .. ':; 'lir: 'l I !lli! ":l ,fli I.l. li I i~8§i S ! ~ • li o I- : -iji i , •z • Til , , ! 1-; f • I!!II! '" ~ • " il ~ ...il: .!:; w ! ; o • '" UH! "• • ; , :z <[ ot ;" liJ ., a: ~ ~ , ~w ~ o ~ .. ~ ~ ~ ",,> ! z (I) ~ ~ ~ .! c( •• c( l . li '. ! ; a.. ~ ...I Gi Q 'IU .,l, lill! ~~z i j "I gi'l!! ~ a .. !il! , ~1 :E ~ ill lil Il_ . ~ 1 ~ • m " •• ,lE , I I ~ l I ! 11;1 !I~~ ~ • ri i' ~ ..oo >~. ,il.l .:Ihll .. et w "~ i'" ~ o .. z w ~ !:rn'i , O>.. 1 ! z- ~~ .:!! ~ ~ z~ ~ .. ;:, Z • ::Ea: ' ::::; ~1 w _(/)c{~ ~ >-> f ~ ,