Informasjonshefte for Nordisk Institutt for Nordistikk Og Litteraturvitenskap

”Lefsa” Informasjonshefte for Nordisk

Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap NTNU

Våren 2013

NB! Lefsa gir ikke en komplett oversikt over alle emner som tilbys ved INL. Endringer kan forekomme og det er derfor viktig å holde seg oppdatert på It’s learning.

INFORMASJONSHEFTE FOR NORDISK VÅRSEMESTERET 2013

Undervisningsstart: uke 2 på basis og fordypningsnivå, masteremner starter i uke 5

Gruppeundervisning: Mer informasjon om oppstart for gruppeundervisningen kommer på It’s learning. Påmelding til grupper gjøres på oppmeldingslister ved instituttet

Leseuke (undervisningsfri uke på basisnivå samt på enkelte andre emner): uke 8 Svenskuke: uke 9

GENERELL INFORMASJON:

Forelesningsplaner: Du finner forelesningsplaner og relevant informasjon for hvert emne på It’s learning.

Studieveiledning: Studieveiledere for nordisk språk og litteratur og for 5‐ årig lektorutdanning i språk med nordisk som studieretning, er Gunn Stoum Kyrkjeeide og Sylvi Karin Andresen, som kontaktes via felles e‐postadresse: studieveiledning‐[email protected] Veiledning kan bestilles på e‐post eller ved å skrive seg på veiledningslister ved instituttet.

Studentene må holde seg à jour med oppslag på It’s learning og på instituttets hjemmeside (http://www.ntnu.no/inl) om eventuelle endringer i undervisningsopplegget, gjesteforelesninger og annet.

Studiehåndboka 2012‐2013: Det forventes at studentene gjør seg kjent med informasjonen i Studiehåndboka 2012‐2013, hva gjelder studieplan og emnebeskrivelser: http://www.ntnu.no/hf/studier/studiehandbok

I emnebeskrivelsen for hvert enkelt emne finnes opplysninger om obligatorisk aktivitet, eksamensform og andre gjeldende krav. Emnebeskrivelsene per emne finner dere her: http://www.ntnu.no/studier/emner

EKSPEDISJONSTID, KONFERANSETID OG FORSKNINGSDAG Instituttkontoret har ekspedisjonstid 9.00‐11.30 og 12.30‐15.00 hver dag. De fast ansatte faglærerne har konferansetid for studenter én time i uka. De

2 fleste faglærerne har også forskingsdag én dag i uka, og da tar de ikke imot henvendelser.

IT’S LEARNING Instituttet bruker It’s learning for innlevering av obligatoriske oppgaver på basisnivå. (link på Innsida: https://innsida.ntnu.no/.) For å få tilgang til It’s learning i et emne må man ha fått brukernavn og passord fra Orakeltjenesten på NTNU, være meldt opp til eksamen, samt undervisningsmeldt i emnet.

FRISTER Innlevering av pensumlister: På basisemnene følges standardpensum, og liste skal ikke leveres. Standardpensum ligger på instituttets nettside: http://www.ntnu.no/inl/studenter/pensumlister og på hvert emne i It’s learning. Det er kun studenter som ønsker å endre listen (p.g.a. overlapp i pensum fra andre fag/emner) som skal sende inn endret liste. Endringer i pensum må alltid godkjennes av instituttet.

Fordypnings‐/masternivå De som skal ta eksamen i vårsemesteret, leverer pensumlister til Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap innen 20. mars. De som ikke leverer lister innen fristen vil ikke være klarert for eksamen. Studenter som ønsker å bruke gamle lister må levere disse på ny, og få dem godkjent av instituttet. Godkjenning av pensumlistene vil bli kunngjort via oppslag.

Hjemmeeksamen: Utleveres på It’s learning til fastsatt dato kl. 12.00. Innleveres på instituttkontoret til fastsatt dato innen kl. 12.00. Oppgavene skal, dersom annet ikke er angitt, leveres i 2 eksemplarer på instituttkontoret. Formelle krav: Times New Roman, skriftstørrelse 12, halvannen linjeavstand. Innlevering per e‐post eller post må avtales på forhånd.

Masteroppgaver: Frist for innlevering av masteroppgaver er 2. mai kl. 12.00.

MASTERGRADSAVTALER Alle mastergradsstudenter skal inngå en mastergradsavtale med instituttet.

Frist for innlevering av mastergradsavtalen: 15. februar Inngått mastergradsavtale, i tillegg til betalt semesteravgift hvert semester, er en forutsetning for å få veiledning og få tildelt lesesalsplass. Søknad om slik plass må leveres hvert semester. Søknadsskjema finnes http://www.ntnu.no/inl/forstud

Eksamensdager Se NTNUs nettsider vedr. dag, tidspunkt og sted: http://www.ntnu.no/eksamen/plan/12v/

Presisering om målform på basis‐ og masternivå i nordisk (hentet fra Studiehåndboka 2012‐2013, http://www.ntnu.no/hf/studier/studiehandbok) Basisnivå: Det må velges forskjellige målformer (bokmål/nynorsk) på to av de fire skriftlige eksamenene på basisnivå (NORD1102, NORD1104, NORD1106 og NORD1108).

Det er én obligatorisk emneoppgave for hvert basisemne. Én obligatorisk oppgave må skrives på nynorsk og én på bokmål i basisemnene i språk (henholdsvis NORD1102 og NORD1106) og én på nynorsk og én på bokmål i basisemnene i litteratur (henholdsvis NORD1104 og NORD1108).

Fordypningsnivå: Det er ikke krav til målform på fordypningsnivå (2000‐emner).

Masternivå: Minst én av de skriftlige eksamenene i 3000‐emnene må innleveres på den målformen (nynorsk/bokmål) som ikke benyttes i masteroppgaven. Hvis studenten velger språklige emner i mastergraden, betyr dette at SPRÅK3000 eller NORD3100 må avlegges på annen målform enn masteroppgaven. Studenter som velger litterære emner må avlegge eksamen i NORD3100 eller LITT3000 på annen målfom enn den som benyttes i masteroppgaven.

Studenttillitsvalgte ved INL

Allmenn litteraturvitenskap: Selma Stoltz Nordisk: Kaia Holen Lovas

Vår viktigste oppgave er å representere studentene på seksjonsmøter ved instituttet, og å informere om vedtak som angår oss studenter. Vi har også egne møter med seksjonslederne for nordisk språk, nordisk litteratur og allmenn litteraturvitenskap for å sørge for at studentene blir hørt.

Vi representerer også instituttet i Studentrådet HF sammen med studenttillitsvalgte fra de andre instituttene på det humanistiske fakultet.

Vår oppgave som studenttillitsvalgte er å være et bindeledd mellom studentene og instituttet. Ikke nøl med å ta kontakt med oss dersom det er noe du lurer på. Vi kan hjelpe deg å starte referansegruppe på faget ditt, eller å melde fra dersom du er misfornøyd med forelesningene, en foreleser eller andre ting på instituttet. Vi kan også formidle ros, eller hjelpe til med faglige spørsmål.

Kontaktinformasjon:

Selma: [email protected] Kaia: [email protected]

I tillegg har vi kontortid på studentrådskontoret i bygg 2, nivå 3. Stikk gjerne innom oss der! (Tidspunktet for vårsemesteret kommer på It’s learning så fort det er fastsatt).

Fagutvalget for nordisk og litteraturvitenskap arbeider for å gjøre kommunikasjonen mellom instituttet og studentene tydeligere, blant annet ved å skape en faglig arena også utenfor forelesningene. Det skal også hjelpe oss å gripe fatt i det studentene er interessert i å formidle til instituttledelsen.

Linjeforeningen for allmenn litteraturvitenskap og nordisk

Gengangere er linjeforeningen for allmenn litteraturvitenskap og nordisk språk og litteratur. Vi tilbyr en glimrende mulighet til å bli bedre kjent med dine medstudenter og de som har vært her litt lengre innenfor Dragvolls vegger.

Gengangere er en aktiv og sosial linjeforening som tilbyr deg teaterturer 2-3 ganger for semesteret, hyttetur til Studenterhytta, semesterstart-, midtsemester- og avslutningsfester, skumringstur og ikke minst våre faste partallspilser hver onsdag i partallsukene!

Følg oss ved å sjekke it`s learning, se på Facebook-siden vår og/eller du kan besøke vår hjemmeside http://www.gengangere.no/ !

Det koster 30.- for å bli medlem i Gengangere, men de tjener du inn igjen på din første teatertur!

Gengangere har som vane å sponse medlemmene på teaterturer og ved andre arrangement! Når du blir medlem får du faste e-poster om våre arrangement og frister til påmeldinger. Det blir mulig å kjøpe ditt medlemskap ved semesterstart.

Om du har noen spørsmål, ta kontakt med oss ved å sende en mail til [email protected]! "

NORD1104 TEORI, SJANGER OG RETORIKK (15 SP)

Standardpensum skal benyttes, men du må endre i pensumet dersom noen av tekstene overlapper med pensum i andre emner du har hatt. Instituttet skal godkjenne pensumlister ved unntak fra standardpensum (fristen for vårhalvåret er 10. mars).

Kortere skjønnlitterære tekster (noveller og dikt) er å finne i antologiene Norske tekster (Cappelen), med unntak av de som er merket med *. Større verk (romaner og skuespill) skaffes enkeltvis på Akademika bokhandel eller biblioteket. Essayistikk og retorikk‐ og sakprosateori er trykket opp i egne kompendier som skaffes via Akademika.

Se itslearning for mer informasjon.

* * *

1. Episk diktning

 Fire romaner:

. Amalie Skram: Sjur Gabriel (1887) . Knut Hamsun: Sult (1890) . Torborg Nedreaas: Av måneskinn gror det ingenting (1947) . Klaus Rifbjerg: Nansen og Johansen (2002)

 100 sider kortere prosatekster. . Folkeeventyr: ”Østenfor sol og vestenfor måne” (9 s.) * . Camilla Collett: ”Ikke hjemme” (4 s.) . Bjørnstjerne Bjørnson: ”Faderen” (2 s.) . Amalie Skram: ”Karens Jul” (6 s.) . Hans Aanrud: ”En vinternat” (8 s) . Aleksander Kielland: ”Siesta»” . Tarjei Vesaas: ”Det snør og snør” (4 s.) . Johan Borgen: ”Passet” (9 s.) . Torborg Nedreaas: ”Farbror Kristoffer” (7 s.) . Ebba Haslund: ”Trivselsvisitas” (7 s.) . Kjell Askildsen: ”Hundene i Tessaloniki” (5 s.) . Øystein Lund: ”Mårfellen” (5 s.) . Dag Solstad: ”Emigrantene” (4 s.) . Liv Køltzow: ”I dag blåser det” (8 s.) . Ragnar Hovland ”Seinsommernattsdraum” (8 s.) . Tor Ulven: ”Uskrevet” (4 s.) . Selma Lagerlöf: ”Gudsfreden” (11 s.) * (svenskkompendium)

2. Dramatisk diktning

 Tre drama. Ett drama av Ludvig Holberg og ett av Henrik Ibsens drama fra tiden etter 1877 skal være med. . Ludvig Holberg: Jeppe paa Bjerget (1722) . Henrik Ibsen: Gengangere (1881) . Jon Fosse: Nokon kjem til å komme (1992)

3. Lyrisk diktning

 20 dikt. Henrik Wergeland skal være representert. Forfattere av begge kjønn, og tekster på begge målformer skal være representerte. . Petter Dass: ”En Begiæring til Mad. Dorethe Engebrets‐Daatter” . Dorothe Engelbrettsdatter: ”Til Hr. Peter Dass” . Henrik Wergeland: ”Sandhedens Armée” og ”Til Foraaret” . Johan Sebastian Welhaven: ”Den Salige” . Bjørnstjerne Bjørnson: ”Salme II” . Sigbjørn Obstfelder: ”Roser” . Rudolf Nilsen: ”Storby‐Nat” . Tarjei Vesaas: ”Regn i Hiroshima” . Inger Hagerup: ”Aust‐Vågøy” . Rolf Jacobsen: ”Landskap med gravemaskiner” . Halldis Moren Vesaas: ”Treet” . Olav H. Hauge: ”Til eit Astrup‐bilete” og ”Kvardag” . Gunvor Hofmo: ”Fra en annen virkelighet” . Paal Brekke: ”Gunvor” . Erling Christie: ”Jailhouse Rock” . Jan Erik Vold: ”dråpen” . Karin Moe: ”Materialienasjon i bokstavelig forstand” . Tor Ulven: ”Obligatorisk undervisning” . Ruth Lillegraven: ”Moby og eg flyttar frå A til C” * . Esaias Tegnér: ”Det eviga” * (svenskkompendium)

4. Sakprosa og essayistikk

 50 sider. Aa. O. Vinje skal være representert. (Se sakprosakompendiet.) . Aasmund Olavson Vinje: ”Karneval” (4 s.) . Amalie Skram: ”Mere om ’Gengangere’” (8 s.) . Knut Hamsun: ”Fra det ubevidste sjæleliv” (9 s.) . Atle Kittang: ”Eit vern om draumen” (teorikompendiet) (21 s.) . Jon Fosse: ”Frå telling via showing til writing” (8 s.)

5. Teori

 Episk teori: Petter Aaslestad: Narratologi. En innføring i anvendt fortelleteori (LNU/Cappelen).

 Lyrikkteori: Christian Janss og Christian Refsum: Lyrikkens liv. Innføring i diktlesning (Universitetsforlaget).  Dramateori: Frode Helland og Lisbeth Pettersen Wærp: Å lese drama. Innføring i teori og analyse (Universitetsforlaget).

 Generell litteraturteori: Hans Bertens: Literary Theory. The Basics (Routledge).

 Retorikk og sakprosateori: 50 sider. (Se teorikompendiet.) . Mikhail Bakhtin: «Epos og roman» . Gerhard Haas: ”Essayets særmerke og topoi” . Viktor Sjklovskij: ”Kunsten som grep” . Arnfinn Åslund: ”Retorikk”

Kandidater som har lagt opp ovennevnte metodebøker i narratologi, lyrikk‐ og dramaanalyse tidligere må enten erstatte dem eller legge opp to fordypningsartikler i tillegg (per verk som overlapper med pensum i tidligere fag).

6. Svensk litteratur

 Ett større verk: . August Strindberg: Fröken Julie  Tre kortere prosatekster: . Victoria Benedictsson: "Ur mörkret” . Hjalmar Söderberg: "Pälsen" . Stig Dagerman: "Att döda ett barn"  Tre dikt: . Carl Michael Bellman: "Fredmans Epistel N:o 23 "Ack du min moder ...” . Edith Södergran: "Dagen svalnar" Tomas Tranströmer: "C‐dur"

Nord 1106 – Nordisk språk historisk (dvs. Norrønt språk og norsk språkhistorie)

Førelesarar: Professor Jan Ragnar Hagland, professor Brit Mæhlum

Undervisninga tek til måndag 7. januar 2013 kl. 1215–1400 i D15, og denne forelesningsrekka går gjennom hele semesteret. Førelesar Jan Ragnar Hagland.

I tillegg vil det bli undervisning på nokre torsdagar, frå kl. 0900 (merk tidspunktet) til 1000 i D1. Fire gonger i byrjinga av semesteret og fire gonger mot slutten. Fyrste gong torsdag 17. januar. Førelesar Brit Mæhlum.

Undervisningstider og stader: Sjå timeplan på nettet.

Emnebeskriving: Sjå studiehandboka.

Læringsmål: Sjå studieplan.

Kurslitteratur: Odd Einar Haugen: Grunnbok i norrønt språk. Ad Notam Gyldendal./evt. Odd Einar Haugen: Norrøn Grammatikk i hovuddrag. Stensilutgåve. Arne Torp og Lars S. Vikør: Hovuddrag i norsk språkhistorie. Ad Notam Gyldendal.

Nyttige handbøker elles: Norrøn ordbok 5. utg. Det Norske Samlaget 2008. Jan Ragnar Hagland: Språkhistorisk årstalsliste. Tapir Akademisk forlag (tillate hjelpemiddel på eksamen). Odd Einar Haugen: Norrøne tekster i utval. Ad Notam Gyldendal.

Sermesterplan for undervisninga vil bli lagt ut på It’s learning.

Eksamensform i emnet: Skriftleg eksamen – 4 timar.

Vel møtt alle til eit fagleg krafttak med norsk språk før vår tid!

Beste helsing

Jan Ragnar Hagland

Brit Mæhlum

LITT2203 / ALIT3303 Fordypningsemne i litteratur etter 1800

Det marginaliserte mennesket - Sykdom, galskap og kriminalitet i litteraturen fra 1880-1900

Cesare Lombroso lanserte den kriminologiske teorien om «den fødte forbryter», som koblet kriminalitet med arv og sinnssykdom. I 1893 skrev han i tidsskriftet Samtiden at Henrik Ibsens Gengangere var en skjønnlitterær versjon av hans egen vitenskap. Spørsmålet hans var: «Hvorfor virker digtere og videnskabsmænd, som dog forkynder det samme, saa forskjellig paa sit publikum?».

Skjønnlitteraturen fra denne perioden kunne virkelig ha en sterk virkning på sitt publikum. I 1896 ga Amalie Skram ut romanen Professor Hieronimus, diktet over et opphold ved København kommunehospitals psykiatriske avdeling. Romanen førte til en større debatt om forholdene ved asylene, og overlege Knud Pontoppidan måtte til sist si fra seg stillingen som overlege.

I LITT2203 stiller vi Lombrosos spørsmål på nytt. Hva var forskjellene, og ikke minst sammenhengene, mellom skjønnlitterære og vitenskapelige fremstillinger av sykdom, galskap og kriminalitet? Tekstene vi undersøker skaper forbindelser til andre tekster og utfordrer skillet mellom fiksjon og virkelighet. Det er flest skjønnlitterære tekster på pensum, men vi skal også se nærmere på tidsskriftsartikler og pasientjournaler. Herfra trekkes linjer til vår egen samtid, der forfattere som Per Olof Enquist og Siri Hustvedt behandler den samme tematikken i bøker som på ulike måter kan settes i sammenheng med litteraturen fra attenhundretallets slutt

På leselisten står blant annet:

 Amalie Skrams Professor Hieronimus  Christian Kroghs Albertine  Per Olof Enquists Blanche och Marie  Siri Hustvedts The Shaking Woman  Pasientbrev og journaler fra Kriminalasylet i Trondheim

LITT2203 kan følges av studenter fra både nordisk litteratur og ALIT. Det kan også tas som masteremne i ALIT under koden ALIT3303. Hvis du lurer på noe, send en e-post til [email protected].

Presisering: I vårsemesteret 2013 tilbys to ulike varianter av emnet LITT2203/ALIT3303 med to ulike forløp. Det ene kurset ledes av Silje Warberg, og det andre kurset ledes av Gunnar Foss. Studenter som er oppmeldt i emnet LITT2203/ALIT3303 må levere pensumliste innen 20. mars.

LITT2203 Fordjupingskurs i allmenn litteratur etter 1800 ALIT 3303: Felles litterært pensum, nyare del

Gunnar Foss: Litteratur og terror. Volden, politikken, estetikken.

Torsdagar 13.15-16.00 på D111

På kurset skal vi studere korleis fenomenet terror blir behandla i ei rekke skjønnlitterære, filmatiske og teoretiske tekstar frå ei siste hundre åra, med særlig vekt på tida etter tusenårsskiftet. Terror kan utøvas på mange måtar, av enkeltpersonar, organisasjonar og statar, av sjølvmordsbombarar og våpenglade yngre menn, men også av offentlig tilsette politispionar. Den skaper frykt og fører til smertelige tap, både for enkeltindivid og heile samfunn, enten formålet er sosial og politisk destabilisering eller disiplinering av samfunnsmedlemmane. Men både terrorhandlinga i seg sjølv og dei djupt traumatiserande verknadene av terroren har hatt ei enorm fascinasjonskraft på filosofar, samfunnsforskarar og kunstnarar, ikkje minst på forfattarar og filmskaparar.

Program (foreløpig):

31.01. Introduksjon. Litteratur og terror.

07.02. Hans Magnus Enzensberger, Politikk og forbrytelse (1964)

14.02. Jonas Lie: Naar Jerntæppet falder (1901)

21.02. Albert Camus, Opprøreren (1951)

28.02. André Malraux, Menneskets lodd (1933)

07.03. Utgår pga. disputas

14.03. Arthur Koestler, Darkness at Noon (1940)

21.03. Kjartan Fløgstad, Grense Jakobselv (2009)

28.03. Påskeferie

04.04. Zygmunt Baumann, Moderniteten og Holocaust (1989)

11.04. Göran Rosenberg, Ett kort upphåll på vägen från Auschwitz (2011)

18.04. Richard Attenborugh, Cry Freedom (Et rop om frihet, 1987)

25.04. Florian Henckel von Donnersmarck, Das Leben der Anderen (De andres liv, 2006)

02.05. Oppsummering Pensum:

Tekstar Jonas Lie, Naar Jernteppet falder (1901) André Malraux, Menneskets lodd (1933) Arthur Koestler, Darkness at Noon (1940) Albert Camus, Opprøreren (1951) (Utdrag) Hans Magnus Enzensberger, Politikk og forbrytelse (1964) (Utdrag) Kjartan Fløgstad, Grense Jakobselv (2009) Göran Rosenberg, Ett kort upphåll på vägen från Auschwitz (2011)

Film Richard Attenborugh, Cry Freedom (Et rop om frihet, 1987) Florian Henckel von Donnersmarck, Das Leben der Anderen (De andres liv, 2006)

Teori Georges Sorel, «Refleksjoner over voldsanvendelse» (1906) Maurice Merleau-Ponty, Humanism and Terror (1947) (Utdrag) Frantz Fanon, Jordens fordømte (1961) (Utdrag) Zygmunt Baumann, Moderniteten og Holocaust (1989) (Utdrag) E. Ann Kaplan, Trauma Culture (2005) (Utdrag) Eric Hobsbawn, «Terror» (2007) Robert Young, «Terror Effects» (2010)

NORD2205 INTONASJON OG KOMMUNIKASJONSTEORI

Tid: fredagar 10.15-12.00, første gang fredag 1.februar (veke 5) 2013 Stad: D114

Faglærar: Randi Alice Nilsen

Kurset omfattar ei innføring i intonasjonsanalyse og samspelet mellom intonasjon og syntaks i eit kommunikasjonsteoretisk perspektiv.

Forelesingane er baserte på at den som følgjer kurset har kunnskapar i nordisk språk tilsvarande NORD1102. Undervisningsplan med tilrådingar om kva som bør lesast før kvar forelesing, vil bli delt ut etter undervisningsstart.

Kurset kan vere nyttig for dei som er interesserte i norsk språkstruktur generelt, norsk som andrespråk, taleteknologi, komparativ fonologi, dialektologi osb.

Leselistei

Fretheim, T. (1993) Ikoniske og ikke-ikoniske delmelodier i østnorske intonasjonsmønstre. I Forhandlinger 1992, Det Kongelige norske Videnskabers Selskab, Trondheim, s.219- 233 Fretheim, T & R.A. Nilsen (1988) Alternativspørsmålet: opp som en løve, ned som en skinnfell. I Norsk Lingvistisk Tidskrift 1-2, s.89-104 Fretheim, T. (1996) Accessing Context with Intonation. I Fretheim, T & J.K. Gundel (eds) Reference and referent accessibility. Amsterdam: John Benjamins, p. 89-112. Nilsen, R.A. (u.å) Intonasjon og informasjon. Innføring i norsk intonologi (manus: tilgjengeleg ved semesterstart) Nilsen, R.A. & T. Fretheim (1992) The East Norwegian 'no big deal' intonation. I Louis- Jensen, J. & J.H.W.Poulsen (red.) The Nordic Languages and Modern Linguistics 7, Vol.II. Proceedings from The Seventh International Conference of Nordic and General Linguistics, Tórshavn, s. 453-463. Nilsen, R.A. (1993) Ivar Alnæs - en banebryter for norsk intonasjonsforskning. I Norsk Lingvistisk Tidsskrift, s.169-184 Nilsen, R.A. (2000) Tonale særtrekk i norske lavtonedialekter. I Ivars, A.M. & P.Slotte (red) Folkmålsstudier 39, Helsingfors, s.219-238 Nilsen, R.A. (2001)”Borderline Cases”. Tonal characteristics of some varieties of spoken South Norwegian. I Nordic Prosody VIII, s. 173-186.

Velkomen! ______1 Kopiar av artiklane vil bli lagt ut på It’s learning etter oppstart.

NORD2220 SKRIVING – TEKST OG SKRIVEPROSESSER DETTE EMNET RETTER OPPMERKSOMHETEN MOT TEKST OG SKRIVEPROSESSER DER EGEN SKRIVING AV TEKST STÅR I FOKUS. DET VIL BLI GITT ROM FOR Å SKRIVE LOGG, PERSONLIGE ESSAY, ERINDRINGSTEKSTER, FIKSJONSTEKSTER OG FAGTEKSTER.

Vi spør blant annet: Hva kan en prosessorientert skrivepedagogikk tilføre arbeidet med egen skriving? Har vi som fagskrivere noe å lære av den skjønnlitterære forfatteren? Hva slags konsekvenser har teori om tekst og litteratur for skriving? Slike spørsmål gjør at det parallelle arbeidet med teori og egen skriving vil stå sentralt i dette emnet.

Undervisningsformen vil bli en veksling mellom egenskriving og teori, skrivekurs, forelesninger, skriveverksted i plenum og arbeid i skrivegrupper mellom forelesninger/skriveverksteder.Vi starter med et introduksjonskurs i prosessorientert skriving som vil danne grunnlaget for det påfølgende undervisningsopplegget, der vi arbeider med skriveprosesser og med hvordan gi respons (denne delen av kurset er obligatorisk, det samme gjelder deltakelse i skrivegrupper mellom forelesninger og skriveverksteder i plenum). 1

Ettersom dette emnet utgjør 7.5 sp, rekker vi ikke å legge like mye vekt på alle sjangrer og muligheter. Essayet (og både fagessayet og det personlige essayet), kortprosa og novellesjangeren vil bli tillagt vekt i forelesninger og på skriveverksteder våren 2013.

Jeg har plottet inn de fire første gangene, og vil over nyttår legge ut en plan på It’s learning for hele semesteret med pensumlister.

FREDAGER kl. 12:15-15 i D12

1. Gang: Fredag 18. januar (UKE 3) 2. Gang: Fredag 25. januar (UKE 4) 3. Gang: Fredag 8. februar (UKE 6) 4. Gang: Fredag 15. februar (UKE 7)

Vi er nødt til å starte uke 3 vår 2013 for å få en timeplan til å gå opp, vi kan ikke ha forelesninger i uke 8 som er leseuke eller i uke 9 da INL har svenskkurs.

Med vennlig hilsen Marte Engdal

[email protected]

1 Jeg viser til emnebeskivelsen i Studiehåndboka 2012/2013 der det står om obligatoriske aktiviteter m.v. Ellers gjør jeg oppmerksom på at alle tekster som skal inn i eksamensmappa skal arbeides fram på kurset.

NORSK SOM ANDRESPRÅK – ET SOSIOLINGVISTISK PERSPEKTIV

ONSDAG 1015–1200, D133

FAGLÆRERE OLAF HUSBY & BRIT MÆHLUM

Dette emnet kan puttes inn i ulike koder, men først og fremst kan det brukes som NORD 2205/NORD3100(AVS2232) og eventuelle andre NORD 3000‐emner.

Vi vil i disse forelesningene ta opp sentrale problemstillinger knyttet til språklige minoriteter, med særlig vekt på relasjonene mellom minoritet og majoritet. Fokus vil være på det norske språksamfunnet, og såvel gamle som nye etniske minoriteter vil bli behandlet. Sentrale temaer vil blant annet være språkmøter & språkvalg, språk & identitet, holdninger & stereotypier, (multi)etnolektiske stiler.

En mer detaljert forelesningsplan pluss forslag til pensumlistestoff vil foreligge ved semesterstart.

Første forelesning blir onsdag 9. januar kl. 1015. Vel møtt alle interesserte!

NORD2242 Moderne språk II (7,5 sp)

Tidspunkt: torsdag 10:15‐12:00 Sted: D150

Første forelesning: torsdag 17. januar 2013

Faglærere: Professor Tor Ander Åfarli og førsteamanuensis Heidi Brøseth

Emnet fortsetter på mange måter der basisemnet i syntaks slutter, og forutsetter ikke at du har NORD2241 (Moderne språk I). På basis fikk du presentert systemet i norsk språkstruktur; nå skal vi undersøke hvordan det virker, og forklare hvorfor det er slik det er i norsk. Dette emnet vil være svært nyttig for den som ønsker å skrive master i norsk språk, og det kan med fordel kombineres for eksempel med emnet NORD2311. Det faglige innholdet i emnet ‐ tema og teori ‐ vil variere fra studieår til studieår. Våren 2013 vil norsk språkstruktur og hvordan denne kan analyseres innenfor nyere syntaktisk teori være hovedtema. Et sentralt punkt her er at grammatikken i en viss forstand er medfødt (”Universalgrammatikken”), og vi skal studere hvordan den norske versjonen av denne grammatikken arter seg.

Studenter som tidligere har tatt eksamen i de tilgjengelige kodene i språklige fordypningsemner, men som ønsker å ta et ekstra språklig fordypningsemne, kan følge forelesningene på NORD2242, og legge opp NORD2242‐pensumet under emnekoden NORD2205. Innholdet i NORD2242 kan også inngå som del av NORD3100. Det er ingen formelle krav til forkunnskaper for emnet, men det forventes grunnleggende kjennskap til grammatikk tilsvarende de språklige basisemnene i nordisk.

Sluttvurdering: 4‐timers skriftlig eksamen

NORD2311 – Variasjon, struktur og teori: Norsk som andrespråk Undervisningsplan V2013

Torsdag 12.15-14.00 i D107

10. januar – Kort orienteringsmøte – Guro Busterud & Tor A. Åfarli 17. januar – Intro, terminologi, S1- og S2-innlæring – Guro Busterud 24. + 31. januar + 7. + 14. februar – (tema blir bestemt seinare) – Guro Busterud 21. februar – IKKJE UNDERVISNING (leseveke) 28. februar – (tema blir bestemt seinare) – Guro Busterud 7. + 14. + 21. mars – (tema blir bestemt seinare) – Tor A. Åfarli PÅSKE 4. + 11. + 18. + 25. april – (tema blir bestemt seinare) – Tor A. Åfarli

VELKOMMEN TIL KURSET!

NORD2312: Litterære kulturmøter og kulturell identitet

Våren 2013, tirsdager kl. 10.15-12.00 i D153 Professor Sarah J. Paulson

Globaliseringsprosesser gjør kulturmøter til allmenne og hverdagslige erfaringer i vår samtid. Hvordan tematiseres kulturmøter og kulturell identitet i litteraturen? Hvilke innsikter kan den gi oss i det flerkulturelle samfunn og i vår egen kulturell identitet?

For å kunne svare på spørsmål som disse skal vi drøfte et utvalg tekster fra 1800- tallet til i dag. Teori om bl.a. globalisering, identitet og postkolonialisme kommer til å stå sentralt. Pensumlitteraturen inkluderer:

H.C. Andersen: Mulatten (1840) Karen Blixen: Den afrikanske farm (utdrag) (1965) Khalid Hussain: Pakkis (1986) Jonas Hassen Khemiri: Ett öga rött (2003) Marie Amalie: Ulovlig norsk (2010)

Emnet vil kunne bidra til økt bevissthet om egne forestillinger og økt forståelse for integreringsprosesser.

Vel møtt!

NORD3100

Emnet kan tas enten som språklig variant eller litterær variant.

Språklig variant: Studenten fordyper seg i valgfritt teoretisk og/eller empirisk emne. Se studiehåndboka 2012-2013 for mer informasjon om anbefalte studieløp for NORD3100 - språklig variant. Litterær variant: Vekten i studiet ligger på det å forstå betydningen av teoretiske problemstillinger for litteraturfaget, og bruke teori og metode i konkret arbeid med tekster.

UNDERVISNINGSFORMEN ER SEMINARBASERT. DET FORVENTES AKTIV DELTAKELSE FRA STUDENTENE I FORM AV INNLEGG, KOMMENTARER OG LIGNENDE. OBLIGATORISK AKTIVITET: GODKJENT PENSUMLISTE. VURDERINGSFORM: 14 DAGERS HJEMMEEKSAMEN. OMFANGET PÅ BESVARELSEN SKAL VÆRE PÅ 12-15 SIDER.

Individuell pensumliste settes opp i samarbeid med faglærer/veileder. Pensumlisten må godkjennes av instituttet.

Språklig variant: Studenten legger opp et individuelt pensum på ca. 900 sider. Emnet skal være et teoretisk/empirisk fordypningsemne og kan tematisk falle sammen med NORD2000-emner.

Litterær variant: Pensum skal bestå av ca. 600 sider litteraturteori og -metode, samt et utvalg skjønnlitterære tekster i ulike sjangre som i omfang tilsvarer 4 verk.

Studenter henvises til It’s learning for nærmere informasjon.

LITT3500

VELKOMMEN TIL AVHANDLINGSSEMINAR!

Her skal vi først og fremst drøfte prosjektskisser og mulige problemstillinger for masteravhandlingen, men det kan også bli aktuelt (avhengig av hvem som deltar) å legge frem kapittelutkast eller tekstutdrag fra senere stadier i skriveprosessen.

Vel møtt til første samling torsdag 31. januar kl. 12.15-14.00 i DI173 (Idrettsbygget).

NORD3501 Spesielt masteremne I: Masteroppgaverelatert fordypningsemne (SPRÅKLIG VARIANT)

Tid: torsdag 14:15‐16:00 (Første undervisning: torsdag 31. januar)

Sted: D115

Faglærer: Heidi Brøseth

Anbefalt litteratur:

 Rienecker, Lotte og Petter S. Jørgensen (2006). Den gode oppgaven – håndbok i oppgaveskriving på universitet og høyskole. Fagbokforlaget: Oslo.  Vinje, Finn‐Erik (2009). Skriveregler Bokmål eller Skriveregler Nynorsk. Aschehoug: Oslo. (Du velger Skriveregler avhengig av hvilken målform du skal skrive masteroppgaven på.)

Øvrig litteratur vil bli gjort tilgjengelig via it’s learning.

I dette emnet skal du levere en ca. 5‐siders prosjektskisse som vil være utgangspunkt for det videre arbeidet med masteroppgaven din. Prosjektskissen, som kalles «rapport» i emnebeskrivelsen, vil utgjøre sluttvurderingen i emnet (bestått/ikke bestått). I løpet av semesteret vil vi jobbe med tema knyttet til prosjektskissa, bl.a. hva som kjennetegner en god prosjektskisse (og en god masteroppgave), hvordan finne fram til en god problemformulering, ulike aspekter ved skriving, osv. Du vil få respons fra faglærer og medelever på ulike versjoner av prosjektskissa.

Før du får levere den skriftlige prosjektskissa, skal du skal også holde en muntlig presentasjon (ca. 15. min.) som skal være en redegjørelse av det planlagte mastergradsprosjektet ditt. Presentasjonen er en obligatorisk aktivitet (godkjent/ikke godkjent), og holdes mot slutten av semesteret. Medstudenter samt veileder er tilhørere og opponenter. For studentene vil den muntlige presentasjonen også være en liten forsmak på fremtidig eksamen i NORD3502.

Emnet vil også forberede deg på å skrive selve masteroppgaven, og vil derfor ta for seg ulike tema som: mastergradsavtalen, veiledning, plagiat, referanseteknikk, bruk av stiler i Word, etc. Vel møtt!

Interessert i et studieopphold ved et annet nordisk universitet?

NORDLIKS er et nettverk som omfatter 35 institusjoner ved 28 universitet og høyskoler i Norden som tilbyr studier i nordisk litteratur, kultur og språk.

http://www.nordliks.net/ har direktelenker til alle våre partnerinstitusjoner

Du kan få stipendium på 200 euro/måned + reisebidrag (Ditt nasjonale studiebidrag tar du med deg, og du får godkjent studiene som en del av din nasjonale eksamen.)

Din lokale Nordliks-kontakt

Gunn Stoum Kyrkjeeide kan gi mer informasjon om hvordan du skal gå fram

Søknadsfrist for studier høsten 2013 er 20. februar 2013.

Søknadsskjema for NTNU finnes på INLs nettsider.

Begynn planleggingen i god tid! NORDLIKS FOR DEG SOM HAR LYST TIL Å STUDERE I NORDEN

ER DU INTERESSERT I UTVEKSLINGSSTIPEND FOR HØSTSEMESTERET 2013?

Hva er NORDLIKS?

NORDLIKS er en forkortelse for Nordisk Litteratur, Kultur og Språk. Det er et avtalenett som omfatter institutt for nordisk språk og/eller litteratur i de nordiske landene. Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap (INL) ved NTNU er med i dette nettverket, hvilket innebærer at alle nordiskinstituttene i Norden (Danmark, Finland, Færøyene, Grønland, Island og Sverige) er åpne for studentutveksling med Trondheim. NORDLIKS-avtalen åpner for at studium og eksamen ved et annet universitetsinstitutt i Norden kan erstatte en eller flere emneeksamener i nordisk språk og/eller litteratur ved NTNU. Studenter ved INL kan søke NORDLIKS-stipend via kontaktpersonen ved instituttet. Vilkår for å få NORDLIKS‐stipend

NORDLIKS omfatter ikke studenter på basisnivå; du må være på fordypnings- eller mastergradsnivå for å få stipend. Studenter på basisnivå søker stipend for fordypningsstudium i utlandet i det semesteret de tar den siste basisdeleksamen. Stipendiet forutsetter heltidsstudium i minst ett semester. INL må på forhånd ha godkjent studieopplegget ved gjesteuniversitetet, slik at en eksamen derfra kan erstatte en emneeksamen ved NTNU. Masterstudenter som skriver på masteravhandlingen, kan også ta ett eller to semestre i utlandet uten å måtte gå opp til eksamen. Hva slags støtte kan du få?

1. Mobilitetsstipend på 200 euro per måned. Dette kommer i tillegg til lån/stipend fra Statens lånekasse for utdanning, og er ment å dekke merkostnader ved studium i utlandet. 2. Reisestøtte i forhold til faktiske utgifter. 3. Som NORDLIKS-student har du de samme rettighetene og pliktene som alle andre studenter ved vertsuniversitetet, blant annet når det gjelder boligformidling.

Les mer om NORDLIKS på INLs hjemmeside og/eller ta kontakt med studieveileder Gunn Stoum Kyrkjeeide, kontaktperson ved INL.

Søknadsskjemaet er lagt ut på nettet. Søknader for vårsemesteret 2013 skal leveres til Gunn Stoum Kyrkjeeide (bygg 3, nivå 5) innen onsdag 20. februar 2013.