Side 40-43: • Planetene • Stjernekart • Meteorsvermen Perseidene 44. årgang • Månen dekker Uranus Juli 2014 4 Kr. 69,– • Den fjerne Eris s. 46: Bli kjent med Brasils stjerneflagg

Bisarr oppdagelse: En stjerne inni en stjerne side 10

s. 16: Universet er fartsmålt

s. 35: På denne planeten ville du snurret rundt med 100 000 km/t

Astronomiske nyheter: Jupiters røde flekk krymper i rekordfart Beboelig klode kom fra annen galakse Fast værmelding for annen verden

Mørke avsløringer om masseutryddelser Side 13

Interpress Norge Returuke: 38 ASTRONOMI Innhold

Utgiver: Norsk Astronomisk Selskap Postboks 1029 Blindern, 0315 Oslo Org.nr. 987 629 533 Har mørk materie ISSN 0802-7587 betydning for hyppigheten Abonnementsservice: Bli medlem / avslutte medlemskap / av katastrofale komet- melde adresseforandring / gi beskjed om manglende blad: kollisjoner med «Astronomi», c/o Ask Media AS, Postboks 130, 2261 Kirkenær Jorda? Org.nr. 990 684 219 Tlf. 46 94 10 00 (kl. 09.00-15.00) Faks 62 94 87 05 e-post: [email protected] Girokonto: 7112.05.74951

Ask Media fører abonnements register for en rekke tidsskrifter. Vær vennlig å oppgi at henvendelsen gjelder bladet Astronomi. Vi gjør oppmerksom på at Ask Media kun fører medlemsregiste - ret for NAS og ikke har mulighet til å besvare astronomi-spørsmål.

Henvendelser til Norsk Astronomisk Selskap: Se kontaktinfo side 55.

Redaktør: Bidrag, artikler, bilder, annonser o.l.: «Astronomi», v/Trond Erik Hillestad, Riskeveien 10, 3157 Barkåker Tlf. 99 73 73 85 [email protected] En stjerne inni en stjerne Gammaglimt-overraskelse En eksotisk teori forusier at det finnes Lyset fra fjerne stjerneeksplosjoner Layout: sammensmeltede stjerner. Nå kan oppfører seg slett ikke som ventet. Eureka Design AS v/ Bendik Nerstad et slikt objekt være observert. 10 12 Tlf. 46 94 12 70. www.eurekadesign.no Trond Erik Hillestad

Trykk: Flisa Trykkeri, Boks 23, 2271 Flisa Supernova var eksploderende Universets utvidelsesfart Tlf. 62 95 50 60. www.flisatrykkeri.no Wolf-Rayet-stjerne gjennom alle tider På tross av gode teorier, har astronomene først nå Universet utvider seg, men det har ikke gått Innholdet eller deler av innholdet klart å identifisere kilden til en sjelden supernova - like fort for seg til alle tider. Nå har forskere i tidsskriftet må ikke kopieres, type. De har også slått fast at Wolf-Rayet-stjerner klart å lage tidenes fartsmåling. mangfoldig gjøres eller på annen måte kan eksplodere som supernovaer. 20 36 be nyttes uten redaktørens tillatelse.

Nyhetstjeneste: Drevet av Astrofysisk institutt og NAS: Medarbeidere i denne utgave: Utgivelser i 2014: www.astronomi.no Birger Andresen, Tor E. Aslesen, Hans K. Aspenberg, 1-14 13. feb. 4-14 10. juli Arne Bjørndahl, Per-Jonny Bremseth, Arne Danielsen, 2-14 27. mars 5-14 18. sep. Fornøyd med bladet? Ros/ris sendes Øyvind Grøn, Per Erik Jorde, Henning Knutsen, 3-14 25. mai 6-14 20. nov. til [email protected] Ine Hillestad Larsen, Trond Larsen, Mikkel Steine, NAS-veven: Erik Tandberg, Øivind Tangen, Ole Alexander Ødegård Startdatoer for løssalg hos Narvesen. På www.nas-veven.no NAS-medlemmer vil normalt få bladet kan du diskutere astro - i postkassen noen dager tidligere. nomi, utveksle erfa - ringer og møte like - sinnede.

2 Astronomi 4/14 Faste spalter

Helt siden 1984 er det mange som har 56 AstroGalleri argumentert for at masseutryddelsene på Lesernes egne bilder Jorda inntreffer med periodiske mellom - rom. To forskere ser spørsmålet i lys 4 AstroNytt av de nyeste kunnskapene om mørk materie i Melkeveien. ASTROBIOLOGI Ganymedes' lagdeling 13 øker muligheten for liv ...... 6 EKSTRASOLARE PLANETER Solsystemets fjerneste områder To planeter rundt eldgammel stjerne .7 Røde dvergstjerner har Mange av kometene som kolliderer med Innsikt: vanligvis minst én planet ...... 8 Jorda, antas å komme langveisfra. Vi ser Himmelmekanikkens Omløpstid: 80 000 år ...... 8 nærmere på disse nesten skjulte områdene av Solsystemet. suverene regnemestre INSTRUMENTER Utvider LOFAR-systemet ...... 6 16 England ble snytt for æren av å ha oppdaget ESO vil tett på svart hull ...... 8 Neptun. Det var en bitter bille å svelge for Ny planetjeger på VLT ...... 9 mange, men ettertiden bød også på forsoning. METEOROLOGI Kullos skjuler kjempeplanet Del 3 av 3. 24 Antarktis mister stadig mer is ...... 9 Det finnes kometansamlinger også i andre Foto: NASA/JPL PLANETER solsystemer. Men få stjerner er så tett Jupiters røde flekk blir mindre ...... 4 omsvermet som Beta Pictoris, der forskere ROMFART spekulerer på om det kolliderer to kometer Hvilke stjerner har steinplaneter? Private vekket gammel hvert femte minutt. Nå kan astronomene avsløre om en stjerne har romsonde av dvale ...... 6 39 jafset i seg sine steinplaneter, eller om de fort - Faste værmeldinger satt eksisterer. 30 for en annen klode ...... 7 SMÅLEGEMER «Megajord» med 17 jordmasser Måne foran planet ...... 7 Astronomene er overrasket etter funnet av en Bortenfor Neptun ...... 9 megatung steinplanet 560 lysår borte. 32 STJERNER Den største gule stjernen ...... 8 Brasils nasjonalflagg Liv rundt røde dvergstjerner? Uvanlig jetstrøm fra pulsar ...... 9 En kald nabostjerne til Sola Røde dverger mer fiendtlige enn antatt. 32 viser vei på sydhimmelen er oppdaget ...... 11 Få flagg er like komplekse som det brasilianske. Plasseringen av stjerner Fortapte planeter 52 Filmomtaler er langt fra tilfeldig. Stjernen Kepler-56 vil sluke to planeter. 34 Fiksjonsfilmer: Gravity, Defiance 46 Planetdøgn målt for første gang 54 Info Kometobservasjoner Snurrer rundt med 100 000 km/t. 35 Opplysninger om NAS ...... 55 med høy forstørrelse Om lokale astroforeninger ...... 54 Store kometer innbyr til lav forstørrelse Hvor mye tunge grunnstoffer i teleskopet. Men da kan du gå glipp av er det i planeter? 55 Lederen har ordet Når stjernene tennes om høsten … interessante opplevelser. Det finnes et mønster i hva slags planeter som 48 finnes rundt ulike stjerner. 35 54 Møtekalender Møter og andre arrangmenter

Forside: Bidrag til Astronomi: 50 Rapport Mange av masseutryddelsene på Jorda Artikler bør leveres tre måneder før utgivelse. Sommerplaneter og asteroider er satt i sammenheng med kometnedslag. Publisering i en bestemt utgave kan likevel Status for Deberitz-teleskopet Les mer om kometreservoarene rundt Sola ikke garanteres. Ny leder på Kongsberg og andre stjerner på side 13, 16 og 39. Astronomi og Norsk Astronomisk Selskap drives hovedsakelig på frivillig basis. Vi er 42 Solsystemet Ill. stjerner: NASA/JPL-Caltech glade for bidrag til bladet, men med vår Stjernekart, planeter Ill. fortidsdyr: Victor O. Leshyk begrensede økonomi kan vi dessverre ikke og beskrivelse av stjernehimmelen honorere artikler og bilder.

Astronomi 4/14 3 AstroNYTT

Jupiter med Den store røde flekk, foto- grafert med romteleskopet Hubble. Bokstavene viser hva slags kamera som ble brukt. I 1995 var teleskopet utstyrt med et enklere kamera enn på de andre bildene. Foto: NASA, ESA og Amy Simon (Goddard Space Flight Center)

PLANETER Jupiters røde flekk blir mindre Observasjoner av Jupiters røde flekk over mer enn hundre år viser at flekken minsker i størrelse og blir mer og mer sirkelrund.

Størrelsen av Jupiters røde flekk er blitt med romteleskopet Hubble resultatet 21 den nåværende farten vil det bare ta 18 målt siden 1930-årene, men er blitt 000 km og i 2009 en lengde på 17 500 år før flekken er borte. Med økende fart observert og fotografert mye tidligere. km. går det ennå kortere tid. Jeg forutsier I forhold til observasjoner på 1800-tallet Fotografiene viser at flekken avtar derfor at Jupiters røde flekk vil forsvinne er flekkens utstrekning halvert. i størrelse, blir mindre avlang og nærmer omkring 2030. Fasongen er elliptisk, og estimater av seg en sirkulær fasong. Flekkens utstrek- Øyvind Grøn utstrekningen i lengderetningen er at ning langs den lange aksen minsker nå flekken hadde en utstrekning på 40 000 årlig med omtrent 930 km. Nye observa- Kilde: http://hubblesite.org/newscenter/ km på slutten av 1800-tallet. Målinger sjoner viser også at flekken minsker sta- archive/releases/2014/24/ med Voyager-sondene i 1979 ga en dig fortere. lengde på 24 000 km. I 1995 ga målinger Hvis flekken fortsetter å minske med

4 Astronomi 4/14 Bildebehandling anno 1979 og 2014

Dette bildet er en mosaikk av flere bilder som ble tatt fra rom - sonden Voyager 1 den 4. mars 1979. Avstan- den fra topp til bunn i bildet er omtrent 24 000 km. Foto: NASA/JPL

Dette bildet er en digital forbedring av originalbildet fra 1979. Det viser hvor langt vi kan nå med moderne bilde - behandling. Foto: NASA/JPL, bilde behandling ved Björn Jönsson (IAAA)

Astronomi 4/14 5 AstroNYTT

Gammel og ny modell av strukturen til den ytterste delen av Ganymedes. Ill. venstre: NASA/JPL Ill. høyre: NASA/JPL-Caltech

ASTROBIOLOGI Ganymedes' lagdeling En ny modell av strukturen til det er et globalt og flere hundre vann. Men ved høye trykk, slik det vist til høyre i figuren. Jupiters måne Ganymedes tyder kilometer dypt hav med saltvann er dypt nede i havet på Ganyme- Forskerne mener denne struktu- på at den ytterste delen av under et lag av is på Ganymedes. des, blir krystallstrukturen til is ren er mer gunstig for utvikling av Ganymedes består av flere lag Det er nå utviklet en mer detaljert mer kompakt. Krystallene er tet- primitivt liv enn den gamle model- med is og saltvann. Det er ikke modell av sammensetningen til den tere pakket og tettheten blir større. len av Ganymedes. Men det er en utenkelig at en slik sammenset- ytre delen av Ganymedes. Modellen Her eksisterer is som er tyngre enn lang vei å gå med mer detaljerte ning er gunstig for utvikling av er utviklet med utgangspunkt i vann. Den tyngste formen av is observasjoner av Ganymedes, primitive former for liv. laboratorieeksperimenter som har kalles is VI. ytterligere laboratorieeksperimen- gitt bedre kunnskaper om egenska- Ved å utnytte de nye kunnska- ter og simuleringer av ulike model- Ganymedes er den største månen i pene til is under høyt trykk. pene om egenskapene til is under ler, før man kan nærme seg et svar solsystemet. Den er til og med Det finnes flere typer is som kal- stort trykk kunne forskerne utvikle på om det virkelig har utviklet seg større enn Solsystemets innerste les is I, is II osv. Is I er den vanlige en mer realistisk modell av egen- liv på Ganymedes. planet Merkur. typen is som flyter på vann. Det er skapene til en blanding av is og Øyvind Grøn Målinger gjort ved hjelp av Gali- den formen av is som har minst salt vann på Ganymedes. Resulta- Kilde: http://photojournal.jpl.nasa. leo-sonden i 1990-årene viste at tetthet, mindre enn tettheten til tet ble en mer lagdelt struktur som gov/catalog/PIA18005

ROMFART (Skycorp, Inc. i Los Gatos, Califor- INSTRUMENTER stjernene og galaksene ble dannet. Private vekket gammel nia), som 29. mai, ved hjelp av Are- Utvider LOFAR-systemet Fra før finnes det 38 radioanten- romsonde av dvale cibo Radio Observatory i Puerto Polen skal bygge tre og Tysk- ner i Nederland, fem i Tyskland og Den amerikanske romsonden Rico, klarte å etablere toveis radio- land en ny antenne i det såkalte et hver i Frankrike, Storbritannia og ISEE-3 (International Sun-Earth kontakt med sonden. Siden er kon- LOFAR-systemet. Sverige. Explorer 3) ble skutt opp i 1978 takt opprettet også gjennom langt Adderingen av særlig de polske for å studere Jordas magneto- mindre bakkeantenner. LOFAR er et radioteleskopsystem stasjonene gjør anlegget mye mer sfære, deretter to kometer. Noe av det mest imponerende er som er svært anvendelig for å stu- slagkraftig. at instrumentene om bord i sonden dere de aller laveste elektromag- Trond Erik Hillestad Nå er ISEE-3 på vei tilbake til fremdeles ser ut til å virke. netiske frekvensene som kan Jorda, etter en 36 års reise på ca. Erik Tandberg observeres fra Jorda. Kilde: http://www.astron.nl/ 25 milliarder kilometer. NASA klarte Kilde: Erik Tandbergs Disse frekvensene lar astrono- about-astron/press-public/news/ ikke å skaffe midler til selv å vekke romfartsblogg mene «se» milliarder av år tilbake three-new-antenna-stations-lofar- sonden fra dvaletilstand, men har http://www.forskning.no/ tilbake, til det vi kaller Universets poland/ gitt noe støtte til et privat initiativ blog/tandberg mørke tidsepoke, altså til en tid før

6 Astronomi 4/14 EKSTRASOLARE PLANETER To planeter rundt eldgammel stjerne Det er oppdaget to planeter i bane rundt Kapteyns stjerne. Dette er en rød dvergstjerne bare 13 lysår fra Jorda. Det mest Mars-månen Phobos passerer foran Jupiter. eiendommelige er at stjernen Foto: ESA/DLR/FU Berlin (G. Neukum) kommer fra en annen galakse.

Planetene er flere ganger så tunge SMÅLEGEMER drer rundt planeten på bare fem timer. Fenomenet som Jorda og har omløpstider på Måne foran planet som er avbildet inntraff 1. juni 2011 og er selvsagt en 45 og 121 dager. Den innerste lig- Romsonden Mars Express tok disse artige bildene optisk illusjon. Phobos var omtrent 11400 km fra rom- ger i stjernens beboelige sone. fra sin bare rundt Den røde planet. Den lille månen sonden, mens Jupiter var 529 millioner kilometer Vitenskapelig sett er oppda- Phobos passerte tilsynelatende foran den langt unna. gelsen meget interessant på grunn fjernere Jupiter. Trond Erik Hillestad av stjernens høye alder, 11,5 milli- Kilde: http://www.esa.int/spaceinimages/ arder år. Mest sannsynlig er plane- Phobos er den største av de to Mars-månene og van- Images/2014/05/Phobos_and_Jupiter_align tene like gamle som stjernen. I så fall ble planetene dannet bare ca. to milliarder år etter Uni- verset selv. Det betyr at Universet ROMFART alle rede da må ha inneholdt en til- strekkelig mye tunge grunnstoffer Faste værmeldinger for en annen klode for å kunne lage steinplaneter. Romfartsorganisasjonen ESA lager for første gang kontinuerlige værmeldinger for planeten Venus. Mange av de grunnstoffene som inngår i steinplaneter eksisterte jo Den tykke Venus-atmosfæren påvirkes av solaktivite- jevnlig skal dykke inn i den ytre delen av Venus-atmo- ikke i Universets begynnelse, de ten og for å få en trygg drift av banefartøyet Venus sfæren. måtte lages i de første stjernene. Express, er det nødvendig å forutsi i sanntid hvordan Trond Erik Hillestad Planetene kan således være 2,5 Sola vil påvirke Venus-atmsofæren fremover. Kilde: http://www.esa.int/Our_Activities/Operations/ ganger eldre enn Jorda. Vi kan Venus Express er nå ferdig med sitt åtteårige viten- Space_Situational_Awareness/ bare spekulere på hva slags liv skapelige program og går inn i en fase der sonden Space_weather_report_for_an_alien_world som finnes på den innerste plane- ten, om det overhodet har utviklet seg noe. I publikums øyne er oppdagelsen interessant også fordi planetene ikke ble dannet i Melkeveien. Kapteyns stjerne stammer fra en dverggalakse som en gang ble slukt av Melkeveien. Det er mulig at kjernen etter denne dvergen fortsatt eksisterer – som den flotte kulehopen Omega Centauri som er synlig på den syd- lige stjernehimmel. Trond Erik Hillestad

Kilde: http://www.ras.org.uk/ news-and-press/news-archive/ 254-news-2014/2455- astronomers-discover-ancient- worlds-from-another-galaxy- Kunstnerisk fremstilling av romsonden Venus Express idet den streifer Venus-atmosfæren. next-door Ill.: ESA–C. Carreau

Astronomi 4/14 7 AstroNYTT

EKSTRASOLARE PLANETER Røde dvergstjerner har vanligvis minst én planet

En statistisk analyse konkluderer med at 75 prosent av alle stjernene i Universet er røde dvergstjerner, og at i snitt har enhver rød dvergstjerne minst én planet.

Undersøkelsen tyder også på at minst en moderstjernen. Tidligere var det opp - tede eksoplaneter i bane rundt røde fjerdedel av de røde dvergstjernene i Sol- daget 17 eksoplaneter rundt røde dverg- dvergstjerner kommer til å øke raskt de systemets nabolag i Melkeveien har en stjerner. neste årene. superjordklode i sin beboelige sone. Slike De nye planetene er oppdaget rundt Øyvind Grøn planeter er steinplaneter som kan ha fly- stjerner som er mellom 15 og 80 lysår fra Kilde: http://www.eso.org/ tende vann på overflaten. Hvis dette er Sola. De bruker mellom to uker og ni år public/news/eso1214/ representativt for hele Melkeveien, er det på å bevege seg rundt sine moderstjer- flere titalls milliarder potensielt beboelige ner. Dette betyr at deres avstander fra planeter i Melkeveien. moderstjernene er mellom 0,05 og 4 I en ny undersøkelse er det også opp- ganger Jordas avstand fra Sola. Bildet viser en illustrasjon av en planet daget åtte nye eksoplaneter i bane rundt Observasjonsprogrammet som førte til i den beboelige sonen til en rød dverg- røde dvergstjerner. Tre av dem er super- oppdagelsene, kommer til å fortsette, og stjerne i et trippelstjernesystem. jordkloder i den beboelige sonen til forskerne regner med at antall bekref- Ill.: ESO/Luis Calçada

EKSTRASOLARE PLANETER INSTRUMENTER Omløpstid: 80 000 år ESO vil tett på et svart hull Astronomen Marie-Eve Naud har fun- Det europeiske sydobservatoriet (ESO) er virkelig i stø- net og fotografert en gassplanet med tet. Nå oppgraderes radioteleskopene ALMA for å kunne et rekordlangt år. avbilde hendelseshorisonten til et svart hull.

Planeten går i bane rundt stjernen GU Det dreier seg om å installere et ultranøyaktig atomur på Piscium. Avstanden mellom de to er kontrollsenteret. Deretter vil ALMA-teleskopene mer presist omtrent 2000 ganger avstanden Sola- kunne samkjøres med radioteleskop andre steder i verden. Jorda. Planeten bruker ca. 80 000 år på Astronomene forventer at de skal kunne se detaljer som er å gå ett omløp rundt sin moderstjerne. flere tusen ganger mindre enn det som oppnås med romtele- Stjernen er 155 lysår fra Jorda. skopet Hubble. Trond Erik Hillestad Samkjøringen vil være operativ like før en diger støv- og gassky, kalt G2, suges inn i det supermassive svarte hullet Kilde: http://www.keckobservatory.org/ Direktebilde av planeten tatt med et 10 i Melkeveien. Det vil kanskje gi opphav til jetstråler, noe som recent/entry/planet_found_with_ meters teleskop. Som bildet viser, har er uvanlig for en moden spiralgalakse som Melkeveien. an_80000_year_orbit den ingen måne. Trond Erik Hillestad Foto: W.M. Keck Observatory Kilde: http://www.eso.org/public/news/eso1417/

8 Astronomi 4/14 SMÅLEGEMER Bortenfor Neptun Den europeiske romfartsorganisasjonen ESA har klart å kartlegge 132 av ca. 1400 kjente smålegemer utenfor Neptuns bane. Fra før er lite kjent om disse verdenene, på grunn av deres store avstand fra Sola.

Objektene er lyssvake og svært Refleksjonsevnen indikerer et objekter antas å være lite endret kalde med en overflatetemperatur stort spenn i overflatenes kjemiske siden planetene ble dannet. på omtrent -230 °C, men dette er sammensetning. Liten refleksjon Trond Erik Hillestad ingen hindring for det infrarøde (tegnet i brunt) indikerer mørke romobservatoriet Herschel. materialer, som karbonholdige Kilde: http://www.esa.int/ Målingene som nå er gjort, ga materialer, mens høy refleksjon spaceinimages/Images/2014/06/ gode data både for både deres (hvitt) antyder is som er ren (dvs. Herschel_s_population_of_ størrelse og refleksjonsevne. ikke tilslørt av støv). Denne typen trans-Neptunian_objects Størrelsene varierer fra litt under 50 km til nesten 2400 km i diame - ter – Pluto og Eris er de største. To legemer har tydelig avlang form – Haumea og Varuna. Noen har måner (ikke vist på tegningen).

Oversikt over de 132 smålegemene som nå er kartlagt mye mer detaljert enn før. Ill.: ESA/Herschel/PACS/SPIRE; takk til M.Rengel, P.Lacerda og T.Müller (Max-Plack-Institute), og Herschels «TNOs are Cool»-team

METEOROLOGI INSTRUMENTER Antarktis Ny planetjeger på VLT mister stadig mer is Et nytt instrument kalt Sphere er nå i drift på Very Large Vår sydlige polkalott mister nå Telescope i Chile. Hovedmålet er å fotografere kjempepla - 159 milliarder tonn is i året. Det neter rundt nære stjerner. er dobbelt som mye som under forrige undersøkelse. Sphere kombinerer ulike teknikker for å gi ekstremt høy kon - trast, noe som kreves for å kunne avbilde planetene direkte. ESA-satellitten CryoSat har i tre år Hovedproblemet med å fotografere fjerne planeter er i seg overvåket vårt sydligste kontinent. selv ikke lysstyrken, men at de drukner i lyset fra moderstjer - Den mengden av is som nå smelter nen. Sphere har allerede vist seg langt bedre enn Naco, som fra isbremmene rundt Antarktis, får tok det aller første direktebilde av en ekstrasolar planet. det globale havnivået til å stige Trond Erik Hillestad med 0,45 millimeter i året. Kilde: http://www.eso.org/public/news/eso1417/ Trond Erik Hillestad Kilde: http://www.esa.int/Our_Acti - Så langt er Sphere blitt testet ut på støvskiver rundt vities/Observing_the_Earth/Cryo - andre stjerner. Det har også tatt dette lovende bildet av Sat/CryoSat_finds_sharp_incre - Saturn-månen Titan. ase_in_Antarctica_s_ice_losses Foto: ESO/J.-L. Beuzit et al./SPHERE Consortium

Astronomi 4/14 9 En stjerne inni en stjerne

Et TZ-objekt antas å kunne oppstå blant annet ved en løpsk masseoverføring fra en kjempestjerne til en nøytronstjerne. Ill.: ESA og Justyn R. Maund (University of Cambridge)

I 1975 beskrev fysikeren Kip Thorne og astronomen Anna Zytkov en ny type stjerne som oppstår når en rød superkjempe og en nøytronstjerne smelter sammen. En slik stjerne er senere kalt et Thorne-Zytkov-objekt, og kan nå være oppdaget av astronomen Emily Levesque og medarbeidere.

AV ØYVIND GRØN

horne-Zytkov-objekter (TZO) er 1. En løpsk masseoverføring mel- dannes ett TZO i løpet av 5000 år i en Trøde superkjemper med en kjerne lom to masserike stjerner (to galakse som Melkeveien, dvs. mate - av tettpakkede nøytroner. Det er altså stjerner i tett bane rundt hveran - matisk sett 1/5000 TZO per år [1]. en superkjempe med en nøytronstjerne dre, der dobbeltstjernesystemet Fra før er levetiden av et TZO bereg - i sentrum! også avgir røntgenstråling). net til å være mellom hundre tusen år Dersom den delen av stjernen som 2. En kollisjon mellom en nøytron - og en million år. La oss velge 500 000 er utenfor nøytronkjernen har over 14 stjerne og en masserik med - år. solmasser, er stjernens viktigste ener - stjerne. Nøytronstjernen er dan - Antall TZO-er i Melkeveien som gikilde fusjon av lette grunnstoffer net av en supernovaeksplosjon, eksisterer ved et vilkårlig tidspunkt er med dannelse særlig av litium, brom, mens medstjernen går i bane da lik antall TZO-er dannet i levetiden rubidium, strontium, yttrium, zirko - rundt den. til et TZO. nium og molybden. Spektrallinjer av 3. En kollisjon mellom en nøytron - Følgelig er det (1/5000)*500 000 = disse stoffene i lyset fra en stjerne er et stjerne og en annen stjerne, langt 100 TZO-er i Melkeveien. Slike stjer - tegn på at det kan være et TZO. inne i en kulehop der avstandene ner er altså uhyre sjeldne. mellom stjernene er små. Det er omtrent 200 milliarder stjer - Hvordan få en stjerne ner i Melkeveien, dvs. at én av to mil - inn i en stjerne? Sjeldne objekter liarder stjerner er et TZO. Så for å ha Et TZO kan dannes på flere måter. Det Ut fra disse mekanismene har astro - noen særlig sjanse til å observere et kan være resultat av: nomen Podsiadlowski beregnet at det TZO, må man gjøre spektroskopiske

10 Astronomi 4/14 TZ-objekter kan også dannes ved at en nøytronstjerne slår seg sammen med en rød superkjempe. Da vil superkjem - pens kjerne og nøytronstjernen spira - lere innover mot hverandre – inne i superkjempen – og forstyrre de ordi - nære kjernefysiske reaksjonene i super - kjempen. Hvis massen er lav nok, slår de seg sammen til en tyngre nøytron - stjerne. Er deres samlede masse i områ - Stjernen HV 2112 befinner seg i vår satellittgalakse Den lille magellanske sky, det 1,5-3,0 solmasser, vil sammenslå - 200 000 lysår borte. Den har et svært uvanlig fargespektrum og kan være en rød ingen danne et svart hull og en superkjempestjerne med en nøytronstjerne inni seg. supernovaeksplosjon. Foto: Digital Sky Survey / Centre de Données astronomiques de Strasbourg Ill. NASA/Corbis, modifisert av Ian O’Neill undersøkelser av omtrent to milliarder Eller kan det være Da har man en ny kilde til tunge stjerner. en mer vanlig type stjerne? grunnstoffer i Universet. Som nevnt ovenfor kom Podsiadlow - I tiden fremover vil stjernen HV Er et TZO oppdaget? ski frem til at omtrent én av to milli - 2112 bli grundig studert, og astrono - I kartleggingsprosjektet Sloan Digital arder stjerner er et TZO. mene vil lete etter flere stjerner av Survey gjøres automatiserte observa - Merkelig nok refererer ikke Leves - denne typen. I tillegg vil teoretikerne sjoner av et stort antall stjerner. Det er que og hennes medarbeidere til artik - utarbeide bedre modeller av hva som registrert spektra av strålingen fra hele kelen [1] i sitt preprint og nevner ikke skjer inni slike stjerner, for observa - to millioner stjerner. Likevel er det noe om hvor få slike stjerner man tror sjonene viste noen spektrallinjer som bare én promilles sjanse for at det skal eksisterer. Podsiadlowskis estimat man ikke hadde ventet å se i et TZO. være en TZO blant disse stjernene. innebærer at disse astronomene har I astronomien skjer stadig noe uven - I et preprint publisert 30. mai 2014 vært usannsynlig heldige dersom de tet! har E.M. Levesque, P. Massey, A.N. har funnet en så sjelden stjerne. Zytkov og N. Morrell rapportert at de En annen mulighet er at det er mye Referanse har funnet en TZO-kandidat. De fler av dem enn man trodde, enten [1] P. Podsiadlowskis analyse The gjorde spektroskopiske undersøkelser fordi de har lengre levetid eller fordi structure and evolution of Thorne-Zyt - av en stjerne kalt HV 2112 i Den lille det dannes flere av dem enn tidligere kow objects finnes på internett: magellanske sky. Dette er en variabel beregnet. Den minst spennende mulig - http://adsabs.harvard.edu/ stjerne som opprinnelig har hatt over heten er at HV 2112 slett ikke er et full/1996IAUS..165...29P 15 solmasser. Den har en overflate - TZO. Hva som er korrekt, er fore løpig temperatur på 3200 grader celsius og høyst uklart. er en rød superkjempe. I undersøkelsene av denne stjernen Spennende stjernetype ble det funnet spektrallinjer som tyder I et TZO dannes tunge grunnstoffer på unormalt høye forekomster av dypt nede, nær overflaten av nøy - litium, rubidium og molybden. For - tronkjernen, ved hjelp prosesser som fatterne skriver at denne kombinasjo - ikke skjer i andre typer stjerner. Det nen av grunnstoffer i en stjerne bare ville derfor være fascinerende hvis er forenlig med at den er et TZO. Levesque virkelig har funnet et TZO.

Astronomi 4/14 11 Gammaglimt-overraskelse

Gammaglimt er fjerne stjerneeksplosjoner som ikke sirkulært polarisert. Lineær og sirkulær polarisering har ikke slutter å forundre astronomene. Lyset de å gjøre med hvordan lysbølgene forplanter seg (forklaring sender ut, forplanter seg nemlig på en uventet i egen boks). En gruppe hollandske astronomer tenkte at de skulle måte. undersøke om dette virkelig er tilfelle. De bestemte seg for å måle polarisasjonen i strålingen fra gammaglimtet AV ØYVIND GRØN GRB 121024A. Sannelig fant de at strålingen i etterglø - den var sirkulært polarisert. Det er laget mange modeller av hvordan slike eksplosjoner Trolig har dette sammenheng med at strålingen har pas - foregår. En konsekvens av disse modellene er at strålingen sert gjennom utstrakte magnetfelter. Men en detaljert for - vi mottar, skal være det vi kaller lineært polarisert, men klaring på fenomenet mangler foreløpig.

Gammaglimt Gjennomsnittlig én gang per dag blaf - fer et gammaglimt opp på himmelen, Gammaglimtet sett med detektorer utenfor atmosfæ - GRB 121024A ren. Dette er kortvarige glimt av gam - fotografert ved mastråling. De varer bare fra noen hjelp av ESOs minutter til en times tid. Very Large Til gjengjeld er de utrolig lyssterke. Telescope i Det dreier seg om stråling fra eksplo - Chile. Fotogra - derende kjempestjerner. I en slik fiet ble tatt eksplosjon sendes det i løpet av noen samme dag sekunder ut mer stråling enn Sola sen - gammaglimtet der ut i løpet av hele sin ti milliarder år ble oppdaget, lange levetid. 24. oktober I løpet av noen minutter går gam - 2012. maglimtet gjerne over i en ny fase som Foto: Klaas Wier - kalles en etterglød . Da sender kilden sema, University of ut mindre energirik stråling og med Leicester og Peter avtagende intensitet. Ettergløden kan Curran, ICRAR vare opp til et par uker.

Polarisert stråling Gammaglimtet avgir en smal kjegle av lys i to mot - har å gjøre med svingemønste - satte retninger. Det viser seg at de individuelle lys - ret i lysbølger. Hvis vi i tankene bølgene i kjeglen beveger seg på en ensartet måte – betrakter én enkelt lysbølge sett de er sirkulært polarisert. Dermed synes lysbølgene rett «forfra», ville den se ut til å å bevege seg i en slags spiral. Lysbølgen på figuren svinge fram og tilbake langs en er tegnet som en kunstnerisk frihet. rett linje. Hvis vi har mange lys - Ill.: NASAs Goddard Space Flight Center, S. Wiessinger (USRA) bølger som beveger seg paral - lelt og etter hverandre, vil vi se at linjens retning varierer for hver individuelle lysbølge. Hvis lyset er lineært polarisert, vil de individuelle lysbølgene svinge fram og tilbake langs én og samme linje. Er lyset sirku - lært polarisert, vil de synes å sirkulere.

12 Astronomi 4/14 Har mørk materie betydning for hyppigheten av katastrofale kometkollisjoner med Jorda?

Sola har gjennomført mellom 18 og 20 omløp i Melkeveien siden den ble dannet. Den passerer gjennom en spiralarm omtrent hver 100 millioner år og pendler dessuten opp og ned gjennom galakseplanet hver 35 millioner år. Det siste, tror to forskere, betyr mye for masseutryddelsene på Jorda.

AV ØYVIND GRØN

Ill.: Don Davis /SWrI

Astronomi 4/14 13 Figur 1. Vårt solsystem går i bane rundt Melkeveiens senter. Sola bruker 250 millioner år på å bevege seg rundt Melkeveien. Den beveger seg ikke i en plan sirkelbane, men litt opp og ned i for - hold til Melkeveiens symmetriplan, som vist på figuren. Dersom det er en skive av mørk materie i symmetriplanet, vil gravitasjonen til den mørke materien gjøre at sannsynligheten for å bli truffet av en komet er litt større når Jorda beveger seg gjennom symmetriplanet med den mørke mate - rien, enn ellers. Ill.: APS/Alan Stonebraker

isa Randa ll og Matthew Reece har nylig av kometkratre opp til 35 km i diameter i løpet Largumentert for at katastrofale kometkolli - av de siste 250 millioner årene. sjoner kommer i bølger. Denne periodisiteten skal skyldes at Jorda beveger seg opp og ned i Hvordan kan en periodisitet forklares? forhold til Melkeveiens symmetriplan (figur 1), Kometene kommer fra Oort-skyen, som er en og at det er økt sannsynlighet for at en stor komet sky av legemer som går i bane rundt Sola i den skal treffe Jorda når den passerer gjennom en ytre delen av Solsystemet, langt utenfor Nep - skive av mørk materie i dette planet. tuns bane. I en artikkel publisert i 2011 forteller den fin - Finnes det noen periodisitet? ske forskeren L. Jestsu at det er foreslått to Hypotesen om at utryddelsene kommer i bølger, mekanismer som skulle kunne forklare den er ikke ny. I en undersøkelse publisert i februar periodiske overhyppigheten i dannelsen av store 1984 rapporterte Raup & Sepkoski at de hadde nedslagskratre på Jorda. Den ene hypotesen er funnet en 26 millioner års periodisitet i tids - at det eksisterer en mørk stjerne, kalt Nemesis, punktene for åtte store masseutryddelser på som ennå ikke er oppdaget, eller en planet kalt Jorda. planet X, som gir en periodisk forstyrrelse av Noen forskere begynte å undres på om dette Oort-skyen og sørger for at det med omtrent 30 kunne ha en sammenheng med kometnedslag på millioner års mellomrom sendes fler kometer Jorda. Allerede 19. april samme år publiserte innover i Solsystemet enn ellers. Stjernen Alvarez & Muller en artikkel i Nature der de Nemesis eller planet X eksisterer neppe. Hadde identifiserte en periode på 28,4 millioner år for de vært der, ville de allerede ha vært oppdaget hyppigheten av dannelsen av 11 store nedslag - med romteleskopet WISE. skratre på Jorda. Dermed gjenstår kun én hypotese; at over - Det var nærliggende å prøve å dokumentere hyppigheten skyldes gravitasjonskrefter fra en en sammenheng mellom forekomstene av mas - massefordeling i Melkeveiens plan. seutryddelser på Jorda og store kometnedslag. I en oversiktsartikkel fra 2005 skriver Philip Dette ble et aktivt forskningsområde de neste A. Bland at den foretrukne hypotesen er at banen 15 årene. til Solsystemet rundt Melkeveiens sentrum bøyer I undersøkelser på 1980- og 90-årene ble det seg opp og ned slik at Solsystemet passerer hevdet at man fant en periodisk overhyppighet gjennom Melkeveiens symmetriplan med 32 av store kometnedslag på Jorda. Det ble esti - millioner års mellomrom, og at dette påvirker mert perioder på mellom 26 og 37 millioner år. hyppigheten av kometnedslag på Jorda. For eksempel identifiserte Chang & Moon i Bland fortsetter imidlertid med å si at til tross 2005 en periode på 26 millioner år for dannelse for en betydelig forskning er hypotesen om en

14 Astronomi 4/14 periodisk hyppighet av kometnedslag kontro - Figur 2. Det har versiell. Mange av de jordiske kratrene har stor ikke manglet på usikkerhet i dateringene. Hans konklusjon er: teorier om at det Det finnes ikke empirisk materiale (dvs. obser - finnes at masseu - vasjoner) som overbevisende støtter hypotesen tryddelsene gjen - om en periodisk hyppighet av store komet neds - tar seg periodisk, lag på Jorda. siden den første Dessuten virket ikke mekanismen med gra - analysen kom i vitasjonskrefter fra den observerte massefor - 1984. Men perio - delingen i Melkeveiens plan godt nok. Bereg - dene har variert ninger viste at effekten var for svak og for mellom ulike for - langsom til å kunne forklare en variasjon av skere. Høyden på hyppigheten av meteornedslag med en periode kurvene viser på rundt 30 millioner år. omtrent hvor mye dyreliv som døde Fersk artikkel med nye resultater ut. I en artikkel publisert i Physical Review Letters 21. april 2014 argumenterer Lisa Randall og Matthew Reece for at en tynn skive av mørk materie kan gjøre susen. La oss se hva de skriver: Nye analyser av kraterdata for store nedslagskratre med diameter på over 20 km, antyder at de ble dannet med en hyppighet som har variert periodisk med en peri - ode på 35 millioner år. Men det er stor usikkerhet i det statistiske materialet. Vår hypotese er imidlertid at det virkelig eksisterer en slik periodisitet når det gjelder kra - tre laget av store kometnedslag. Mer presise målinger av Melkeveiens egenskaper vil kunne vise om dette er tilfelle. Resultatet av slike under - søkelser vil kunne vise om den mørke materien i Melke - veien kan ha hatt en avgjørende innflytelse på utviklingen av livet på Jorda. Vi har tidligere vist at det kan finnes en type mørk materie som kan kvitte seg med energi ved å sende ut ikke-detekterbar elektromagnetisk stråling. Kanskje en liten andel av den dominerende mørke materien i Melke - veien er av denne typen? Den vil i så fall danne en rela - tivt tynn skive i Melkeveiens plan. Vi har nå gjort beregninger for å undersøke om en slik skive av mørk materie kan forklare en periodisk overhyp - pighet av kometnedslag med en periode på 35 millioner år og hvis det er tilfelle, hvilke egenskaper en slik materi - eskive må ha. Resultatet av beregningene er at en skive med en tyk - kelse på omtrent 500 lysår og en masse per areal på 10 solmasser per kvadratparsec, dvs. omtrent en solmasse per kvadratlysår, vil forårsake en periodisk opp- og ned- bevegelse av Solsystemet som vist på figur 1, slik at det passerer gjennom skiven av mørk materie hvert 35 milli - år, tilfeldigvis lik den tiden Solsystemet bru - oner år. Solsystemet bruker omtrent én million år på å ker på å passere gjennom skiven av mørk mate - bevege seg gjennom skiven av mørk materie. rie, på å komme fra sentrum av Oort-skyen og inn til Jordas avstand fra Sola. Beregningene til Randall og Reece viser at Konklusjonen til Randall og Reece er at hvis ved en slik passasje vil tidevannskrefter påvirke det eksisterer en slik tynn sky av mørk materie Oort-skyen på en slik måte at flere kometer enn i Melkeveiens plan, kan den ha hatt betydning ellers begynner å bevege seg innover i Solsy - for de masseutryddelsene som skyldes store stemet. Kometene bruker omtrent en million kometnedslag.

Astronomi 4/14 15 I de kaldeste områdene av Solsystemet skinner Sola bare som en sterk stjerne. Her finnes Oort-skyen, med isverdener som av og til bringes ut av kurs.

AV TROND ERIK HILLESTAD

Ill.: NASA/JPL-Caltech/R. Hurt (SSC)

Solsystemets fjerneste områder

ort-skyen er en ansamling av Fra Solsystemets tilblivelse (det siste tilsvarer 3,16 lysår). Det er Okometkjerner som omslutter hele I dag betrakter vi Oort-skyen som en i denne avstanden at Solas gravitasjon Solsystemet, langt utenfor planetenes rest etter den protoplanetariske skiven begynner å bli mindre enn tidevanns - baner. I 1932 postulerte den estiske som dannet Sola og planetene. Det er kreftene fra galaksen. Herfra vil komet - astronomen Ernst Öpik at langperio - sannsynlig at Oort-objektene ble til kjerner hele tiden «lekke» ut i Melke - diske kometer (med omløpstid over mye nærmere Sola. Med tiden ble de veien, samtidig som kjempeplanetene 200 år) stammet fra en slik ansamling slynget utover av gravitasjonen fra sørger for å gi påfyll innenfra. svært fjernt fra Sola. gasskjemper som Jupiter. Noen for - De teoretiske yttergrensene støttes I 1950 ble ideen gjenopplivet av den svant ut av Solsystemet for godt. De uansett bra av observasjoner. Når vi stu - nederlandske astronomen Jan Oort. som ikke ble slynget kraftig nok, fikk derer langperiodiske kometer i det indre Han innså at kometene – over lange «bare» ekstremt langstrakte baner. solsystem og deretter beregner deres tidsrom – har ustabile baner. De vil Sola røvet også til seg en god slump baner, viser det seg at majoriteten av enten kollidere med Sola eller en pla - med kometkjerner fra mindre massive banene har et ytterpunkt som er mellom net, eller bli slynget ut av Solsystemet. stjerner, da den som ung befant seg i en 20 000 og 150 000 AE fra Sola. Dessuten består kometene av flyktige nydannet stjernehop. Ingen har observert objekter ute i stoffer, slik at de gradvis burde for - Oort-skyen. De blir først observerbare dunste. Derfor måtte det finnes en Fjerne objekter dersom banen bringer dem innenfor kilde som sørget for å fornye reservo - Oort-skyen har ingen fysiske grenser. ca. 5-15 AE fra Sola. aret av kometer. Jan Oort la merke til Mange definerer innergrensen til å at mange langperiodiske kometer være mellom 2000 og 5000 AE fra Sfærisk område hadde baner som brakte dem svært Sola, altså langt utenfor Neptuns bane Jan Oort bemerket at de langperio - langt ut i Solsystemet, ut til en mak - (30 AE) og mye lenger ut enn den fjer - diske kometene syntes å komme fra simalavstand på rundt 20 000 AE fra neste romsonden, Voyager 1, som i tilfeldige himmelretninger. Banene Sola (1 AE = astronomisk enhet = Jor - mai 2014 var ca. 128 AE fra Jorda. kunne være meget skråstilt i forhold das middelavstand fra Sola). Ingen av Yttergrensen settes vanligvis ved til planetene, som beveger seg i nes - dem syntes imidlertid å komme fra 50 000 AE, men enkelte mener at den ten samme plan. Det tydet på at områ - andre stjerner. er helt ute ved 100 000 - 200 000 AE det de kommer fra, er sfærisk.

16 Astronomi 4/14 Jan Hendrik Oort (1900-1900). Foto: Copyright Leiden-observatoriet

Denne enkle simuleringen viser hvor - dan en passerende stjerne kan forstyrre Oort-skyen. Mange kometkjerner vil få Denne stilistiske fremstillingen viser typiske avstander for objekter i det såkalte endret sin bane etter en slik hendelse. Kuiper-beltet og i Oort-skyen. Merk at skalaen ikke er lineær. Oort-skyen er Noen vil vandre innover, andre bort fra i realiteten ikke så avgrenset som her. 1 AE = avstanden fra Sola til Jorda. Solas domene. Ill.: Soutwest Research Institute Ill.: Apodman (Universe Sandbox)

Noen kometbaner synes likevel å Det er foreslått at Oort-skyen har en delsene. Det gjør at antallet komet - kunne sorteres i grupper. Dette kan være samlet masse på rundt fem ganger Jor - kjerner som sendes inn i observerbare et resultat av stjernepasseringer, som das, men anslagene har variert mye. baner rundt Sola, er større enn sum - omdirigerer kometkjerner fra et lokalt men av de to hver for seg. Det synes område av Oort-skyen innover mot Sola. Årsaker til forstyrrelsene også som om virkningen fra passe - Oort-skyen deles ofte inn i en indre og Det finnes flere effekter som kan endre rende massive stjerner, selv om de er ytre del. Det antas at den ytre delen, uten - Oort-objektenes baner. En mulighet er sjeldne, er større enn tidligere antatt. for omtrent 20 000 AE, er sfærisk, mens at sjokkbølgen fra supernovaer kan gi den indre delen er mer smultringformet. kometkjernene en fysisk dytt. De kan Et tilsynelatende reservoar også bli forstyrret av gravitasjons - Oort-skyen betraktes som et steady- Ikke tett befolket krefter f.eks. fra andre stjerner, mole - state-reservoar. Da kometkjernene ble Et forslag er at Oort-skyen inneholder kylskyer i Melkeveien, skyer av mørk kastet ut i skyen, var banene deres noe sånt som 10 000 milliarder objek - materie, eller tidevannskrefter i Mel - svært langstrakte. Simuleringer viser at ter større enn 1 km, hvorav noen milli - keveiens symmetriplan. Dette kan stjernepasseringer og Melkeveiens arder er større enn 20 km. Det betyr at sende kometkjerner innover i Solsy - tidevanns krefter over tid har gitt dem det gjennomsnittlig vil være flere stemet eller slynge dem vekk fra Sola. mindre langstrakte baner. Likevel vil titalls millioner kilometer mellom 20 Forstyrrelsen fra eventuelle omstrei - objektene tilbringe mest tid i den ytre km store objekter. Sannsynligheten for fende planeter er mindre viktig. Deres delen av sin bane, der de beveger seg at to kometkjerner kolliderer eller for - gravitasjon har begrenset rekkevidde saktest. Hvis vi tenker oss et øye - styrrer hverandres bane, er derfor liten. sammenlignet med omfanget av den blikksbilde av skyen, vil «bildet» Både i science fiction-filmer og veldige Oort-skyen. i hovedsak vise kometkjerner når de i mer vitenskapelige, dog kunstneriske, En studie av H.Rickman m.fl. i 2008 er i den ytre delen av sin bane. illustrasjoner fremstilles det at objek - ser på effekten av stjernepasseringer Omløpstidene i så stor avstand fra tene bare er noen titalls meter fra hver - og Melkeveiens tidevannskrefter, over Sola kan måles i opptil millioner av andre, enten vi befinner oss i asteroi - et tidsrom på fem milliarder år. De fant år. Hvis en kometkjerne kommer ut av debeltet, det såkalte Kuiper-beltet eller at det i vår tidsalder finnes en for - kurs, vil den kanskje bruke en million i Oort-skyen. Dette er trolig helt galt. sterkningseffekt mellom disse to hen - år på å nå inn til det indre solsystem.

Astronomi 4/14 17 Deles med andre stjerner Astronomene regner med at Oort-skyen inneholdt mest masse ca. 800 millioner år etter Solsystemets dannelse. Det er primært de ytre delene som er blitt tyn - net ut siden da. I perioder kan Sola og passerende stjerner dele de ytre områ - dene av sine Oort-skyer. I teorien kan kometkjerner akkurat nå være på lang - som vandring over til vårt nabosystem Alfa Centauri – eller motsatt. Kometkjernene er mindre påvirke - lige fra krefter utenfor Solsystemet, jo nærmere Sola de befinner seg. En stu - die antyder at i en avstand på 20 000 AE fra Sola, og i riktig retning mot påvirkningskraften, vil bare 1 % av kometkjernene sendes inn i baner som Et øyeblikks-«bilde» av fleste objektene i det ytre solsystem. Det store tom - senere gjør dem observerbare (dvs. at rommet nederst (og delvis øverst) skyldes at objektene er vanskeligere å obser - de kommer nærmere Sola enn 5 AE). vere når de befinner seg foran Melkevei-båndet på himmelen. Ill.: WilyD etter data fra IAU Minor Planet Center Stjernepasseringer fremover Den stjernen som antas å påvirke Oort- skyen mest de neste ti millioner år, er Kuiper-beltet Gliese 710. Den har 0,6 ganger Solas er et smultringformet område av objekter som strekker seg utover fra Neptuns bane (30 AE) masse, er for tiden 63,8 lysår borte og til omtrent 50 AE. De fleste består av frosne gasser. Beltet inneholder også dvergplaneter som kan komme til å passere ett lysår fra Pluto, Haumea og Makemake, i tillegg til at måner som Triton (Neptun) og Phoebe (Saturn) Sola om 1,36 millioner år. Da vil den kan stamme derfra. lyse som den klare stjernen Antares. Det første objektet i Kuiper-beltet ble observert i 1992, med unntak av Pluto som ble funnet I 1999 beregnet Garcia-Sánches at i 1930. I dag kjenner vi over tusen Kuiper-objekter. Beltet ble da antatt å være hovedkilden til stjernepasseringen kan øke kraterhyp - kortperiodiske kometer (omløpstid under 200 år), men det ble snart vist at beltet er dynamisk pigheten på Jorda med rundt 5 %. stabilt. Kuiper-objektenes baner ødelegges ikke av gravitasjonen fra Neptun, så kilden til de Astronomene mener det er en risiko kortperiodiske kometene må være en annen, nemlig den såkalte spredningsskiven (se under). på 1/10 000 for at Gliese 710 vil pas - Pluto hadde en gang status som vår niende planet, men ble som kjent degradert til «dverg - sere nærmere Sola enn 1000 AE. Da planet» i 2006. Plutos kjemiske sammensetning likner mye på andre objekter i dette området. vil den ikke bare påvirke Oort-kome - Dessuten er omløpstiden karakteristisk for en gruppe objekter kalt plutinoer, som alle er låst ter, men også Kuiper-objekter i bety - i et såkalt resonnansforhold med Neptun. Dette fenomenet skyldes Neptuns gravitasjon og delig grad. Den europeiske satellitten forårsaker at plutinoene går 2 runder rundt Sola på samme tid som Neptun går 3. Gaia ble skutt opp i desember 2013 og Nesten alle plutinoer har omløpstid på 247,3 år (Pluto selv har 247,68). Pr. 5. april 2014 var skal måle posisjon og hastighet for ca. det kjent 136 plutinoer, men antallet vokser fort. De mest kjente er Pluto, Orcus og Ixion. 1 milliard stjerner i Melkeveien. Den Det finnes mange objekter som er låst i andre resonnansforhold med Neptun. Den nevnte kan få tatt mer nøyaktige målinger av 2:3-resonnansen er mest stabil. Simuleringen viser at rundt 28 % av plutinoene klarer å denne stjernens bevegelse. «beholde» sin bane over et tidsrom på fire milliarder år. Stjernen med nest størst gravitasjons - Også 1:2-resonnansen er forholdsvis stabil. Slike objekter går 1 gang rundt Sola på samme virkning på Oort-skyen innenfor +/-10 tid som Neptun går 2 (omløpstiden er altså ca. 330 år mot Neptuns 164,79 år). Rundt 15 pro - millioner år, er Algol. Denne trippel - sent av disse objektene beholder sin bane over fire milliarder år. stjernen passerte oss for 7,3 millioner 1:2-resonnansen tilsvarer en avstand fra Sola på 47,8 AE. Dette omtales iblant som ytter - år siden. Avstanden var 9,8 lysår, men grensen av Kuiper-beltet. Det finnes mye observasjonsdata som tyder på at Kuiper-beltet er den har til gjengjeld 5,8 solmasser. skarpt avgrenset ved ca. 50 AE. Pr. 5. april 2014 var det kjent 26 objekter i 1:2-resonnansen.

Dynamikken i Oort-skyen Fjerne stjernepasseringer, pluss tide - igjen. Hvis derimot den indre delen av 100-dobling av Oort-kometer i plane - vannskreftene i Melkeveien, sørger for Oort-skyen blir forstyrret, enten av en tregionen av Solsystemet. Dette kal - at den ytre delen av Oort-skyen jevn - en veldig nær stjernepassering (f.eks. les en komet sverm. lig sender noen kometkjerner innover, 10 000 AE fra Sola) eller en stor Enda nærere stjernepasseringer, der planetene raskt slenger dem utover galaktisk molekylsky, kan vi få en f.eks. 5000 AE, kan gi en 1000-dob -

18 Astronomi 4/14 Objektene i spredningsskiven (røde streker) har mindre stabiler baner enn de i Kuiper-beltet (hvite streker). Derfor kan de lettere kastes utover eller innover i Solsystemet. De røde og hvite strekene som er tegnet inn for utvalgte objekter, viser hvordan avstanden fra Sola varierer ettersom objektet beveger seg i sin bane rundt Sola. Ill.: Eurocommuter

ling av antallet kometer. Slike passe - ringer vil statistisk skje med 100-200 Spredningsskiven millioner års mellomrom. Om geolo - er et annet smultringformet område av frosne objekter. Også dette strekker seg utover fra gien kan gis oss bevis for tidligere Neptuns bane (30 AE), men til langt utenfor 100 AE. Den indre delen overlapper derfor med kometsvermer, er ikke godt å si. Et Kuiper-beltet. Objektene i spredningsskiven har imidlertid langstrakte baner, som ofte også er problem er at kometnedslagene over - mer skråstilte enn i Kuiper-beltet. døves av asteroider, idet over 90 % av Objektene i Kuiper-beltet har stabile baner. Det er ikke tilfellet med spredningsskiven. kraterene på Jorda skyldes asteroider. Herfra kan objekter sendes både innover og utover i Solsystemet. Mange av objektene i Oorts Beregninger antyder at en komet - sky antas å stamme fra spredningsskiven. sverm må være 50-300 ganger sterkere De som sendes innover er gjerne innom en mellomfase der de inngår i en familie av iso - enn de rolige periodene, dersom vi bjekter som kalles Kentaurene (mellom Jupiter og Neptun). Etter hvert påvirkes de av gravita - skal ha håp om å kunne gjenkjenne sjonen fra de store planetene og sendes videre innover. Banene deres kan få en minste - den i kraterhistorikken. Dette skjer i avstand fra Sola som bringer disse objektene inn i det indre solsystem, der steinplanetene størrelsesorden hver 100 millioner år, befinner seg. De vil da jevnlig returnere som kortperiodiske kometer. noe som er eldre enn mange av de kra - Spredningsskiven antas å inneholde omtrent like mange legemer som Kuiper-beltet. terne vi har klart å datere. Så langt har vi observert og identifisert banene til over 200 objekter i skiven. De mest kjente Sannsynligheten for å finne bevis for er Eris og Sedna. komet svermer er større på Månens Offisielt er Sedna betraktet som et spredningsskiveobjekt. Men oppdageren, Michael E. overflate, men da må vi trolig starte et Brown, mener Sedna har så stor minsteavstand fra Sola (76 AE) at vi heller bør se på den som nytt bemannet måneprogram. et medlem av den indre Oort-skyen. Den er nemlig altfor langt ute til å bli påvirket av plane - tenes gravitasjon. Han mener at alle objekter som har minsteavstand fra Sola større enn 40 AE bør klassifiseres som utenfor spredningsskiven, fordi de er utenfor planetenes innflytelse.

Astronomi 4/14 19 Supernova var eksploderende Wolf-Rayet-stjerne

Astronomene har nå fått bevis for noe de lenge har hatt mistanke om: Enkelte supernovaer skyldes eksplosjoner av en sjelden stjernetype kalt Wolf-Rayet-stjerner. Funnet ble gjort da en forskergruppe klarte å analysere lyset fra en supernova under seks timer etter at det ankom Jorda.

AV ØYVIND GRØN

et finnes to hovedtyper av supernovaer: Siden alle hvite dvergstjerner blir ustabile og Dsupernovaer av type I og av type II (romer - eksplosive når massene deres passerer 1,4 sol - tallene for 1 og 2). De klassifiseres etter sitt masser (kalt Chandrasekhar-grensen), sender fargespektrum: Supernovaer av type I mangler alle supernovaer av type Ia ut omtrent samme spor etter hydrogen i spekteret, mens superno - lysmengde (luminositet). De er derfor med hell vaer av type II har spor etter hydrogen. Det er blitt brukt som standard lyskilder til å måle mange underklasser. avstander i Universet. Dette førte blant annet til oppdagelsen i 1998 av at Universet utvider Type I seg raskere og raskere. Den mest kjente underklassen av type I er Eksplosjoner av type Ib og Ic er mer sjeldne supernovaer av type Ia. De har en sterk silisi - enn Ia. De antas å ha samme årsak som super - umlinje i fargespekteret. Slike supernovaer novaer av type II, nemlig såkalt kjernekollaps: kommer fra eksploderende hvite dvergstjerner i dobbeltstjernesystemer. Dette er en type Type II eksplosjon som kalles en termisk løpsk eksplo - Supernovaer av type II skyldes at stjernens sjon, og den etterlater seg ikke noe objekt der kjerne kollapser. Når en massiv stjerne er på eksplosjonen skjedde. nippet til å eksplodere, har stjernen svellet opp

20 Astronomi 4/14 Figur 1. Til venstre er et fotografi fra Sloan Digital Sky Survey (SDSS) av galaksen UGC 9379 før supernovaen SN 2013cu viste seg, og til høyre et fotografi tatt ved Palomar-observatoriet mens den blaffet opp (med et 150 cm robotteleskop).

likhet med supernovaer av type II med å oppvise hydrogenlinjer i fargespekteret, men etter hvert forsvinner hydrogenlinjene og blir erstattet av heliumlinjer, dvs. de går over til å bli av type I. Man hadde frem til våren 2014 ingen rap - porter om stjerner som kunne identifiseres som kilder til supernovaer av type IIb.

Wolf-Rayet-stjerner er stjerner med over 20 solmasser som er kom - met langt i sin utvikling. Wolf-Rayet-stjerner er betegnelsen på en sen fase hos massive stjer - ner, det er altså ingen stjerner som er Wolf- Rayet-stjerner i hele sin eksistens. De har begynt å fusjonere tyngre grunnstoffer enn Forskere har lenge ment at en spesiell hydrogen, er ekstremt varme med overflate - stjernetype, kalt Wolf-Rayet-stjerner, kan temperaturer fra 30 000 til 200 000 grader og eksplodere som supernovaer. sender ut en voldsom stjernevind. Ill.: David A. Aguilar, Harvard-CfA Partikler skytes ut fra stjernen med hastighe - ter på over 2000 km/s. Denne vinden tapper dem for omtrent en hundretusendels solmasse til en rød supergigant. Den har produsert tunge per år. Det betyr at de mister omtrent en sol - grunnstoffer og fått en jernkjerne. Når denne masse på hundre tusen år. Derfor er slike stjer - kjernen blir større enn Chandrasekhar-grensen ner omgitt av store støvskyer (figur 2). på 1,4 solmasser, kollapser den til en nøytron - stjerne eller et svart hull. Det frigjøres enorme energimengder i form av både elektromagne - tisk stråling og nøytrinoer. Dette forårsaker et Figur 2. Fotografi utoverrettet trykk og en sjokkbølge som får den av en Wolf-Rayet- ytre delen av stjernen til å eksplodere. stjerne (den hvite Siden de massive stjernene er lyssterke stjernen i sentrum), gjennom hele livet, er det i noen tilfeller mulig omgitt av en sky av å gjenkjenne dem på bilder som ble tatt før støv den selv har eksplosjonen, særlig for supernovaer som opp - sendt ut. Stjernen på trer i forholdsvis nære galakser. Stjernene som bildet kalles WR124 eksploderer, har mellom 8 og 20 solmasser. og ligger «bare» En interessant underklasse er supernovaer av 15 000 lysår borte. type IIb. De er ganske merkelige og starter i Foto: Judy Schmidt/HLA/CC0 1.0

Astronomi 4/14 21 Ifølge våre teoretiske modeller for stjerneut - fra skyene blir da så påvirket at vi mister all vikling skulle Wolf-Rayet-stjerner ende med å «informasjon» om den opprinnelige stjernen. eksplodere som kjernekollaps supernovaer. Slike Kort etter eksplosjonen sendte stjernen ut stjerner er viktige blant annet for liv i Univer - store mengder ultrafiolett stråling som lyste set, fordi de både produserer tunge grunnstof - opp støvskyene. Gal-Yam og hans kolleger fer og sender dem ut i det interstellare rommet. klarte å ta fargespektra av denne hendelsen. De En «fullmoden» Wolf-Rayet-stjerne har en ble sammenliknet med tidligere spektrosko - struktur som vist i figur 3. piske undersøkelser av lyset fra støvet. Det viste Et fargespektrum av en stjerne forteller mye seg at forholdene før og i timene etter eksplo - om stjernen som har sendt ut lyset. Tidligere har sjonen var svært like. Og man fant kjennetegn vi bare greid å studere spekteret fra Wolf-Rayet- som gjorde at astronomene kunne slå fast hva stjerner i Melkeveien og dens aller nærmeste slags stjerne som hadde sendt ut støvet og hvor nabogalakser, ut til 4 millioner lysår fra Jorda. langt borte den var. Svaret var: Støvet var blitt Frem til våren 2014 har det heller ikke vært sendt ut av en Wolf-Rayet-stjerne 360 millio - rapportert om noen supernova med klare tegn til ner lysår fra Solsystemet. at den kommer fra en eksploderende Wolf- Mens supernovalyset bare brukte noen timer Rayet-stjerne. Så forskerne begynte å lure på på sin vei ut til støvskyene, tok det flere dager om den kraftige stjernevinden reduserte mas - før selve eksplosjonsmaterialet begynte å kol - sene til slike stjerner så mye at de endte opp lidere med skyene. I dagene som fulgte, ble uten å gi opphav til supernovaeksplosjoner. dette studert med teleskoper rundt hele kloden. Da supernovaen kjølnet, viste fargespekteret få Nye resultater våren 2014 spor etter hydrogen og sterke spor etter oksygen. Avishay Gal-Yam og hans kolleger greide i Dermed kunne astronomene klassifisere SN 2013 å fotografere en supernova senere kalt SN 2013cu som en type IIb supernova. 2013cu allerede 5,7 timer etter at det første lyset fra den eksploderende stjernen ankom Jorda. Fjerneste av sitt slag Flere teleskoper ble umiddelbart varslet, og man Man hadde nå oppnådd tre ting. For det første: klarte raskt å ta fargespektra av strålingen fra Kilden til en supernova av type IIb var for før - supernovaen. ste gang blitt identifisert. Det var en Wolf- Observasjonene ble heldigvis gjort tidsnok. Rayet-stjerne. Wolf-Rayet-stjerner er som nevnt innhyllet i For det andre kunne man slå fast: Wolf-Rayet- store støvskyer. Slike skyer kan fortelle oss noe stjerner kan eksplodere som supernovaer. om stjernen de kom fra, men når en Wolf- For det tredje hadde man økt avstanden for å Rayet-stjerne eksploderer, vil materie slynges ut studere spekteret av en Wolf-Rayet-stjerne fra i høy hastighet og treffe skyene. Fargespekteret 4 millioner lysår til 360 millioner lysår.

Type Maks. lysstyrke Dager før lys- Dager fra lysmaks. Opphavsstjerne (abs.mag.) maks. nås til 10% lysstyrke

Ia -19,3 ca. 19 ca. 60 Hvit dvergstjerne Ib/c (svak) ca. -15 15-26 ukjent Ib ca. -17 15-25 40-100 Wolf-Rayet-stjerne Ic ca. -16 15-25 40-100 Wolf-Rayet-stjerne Ic (kraftig) inntil -22 ca. 25 ca. 100 IIb ca. -17 ca. 20 ca. 100 Wolf-Rayet-stjerne II-L ca. -17 ca. 13 ca. 150 Superkjempe II-P (svak) ca. -14 ca. 15 ukjent II-P ca. -16 ca. 15 ca. 50 Superkjempe IIn ca. -17 12-30 50-150 Lyssterk Blå Variabel? IIn (kraftig) inntil -22 over 50 over 100

Ulike supernovatyper og hvor raskt lysutsendelsen stiger og synker. Type Ia skyldes en termisk løpsk eksplosjon, alle de andre skyldes kjernekollaps av en massiv stjerne. Opphavet til type IIb ble antatt å være superkjemper, men en ny oppdagelse (som beskrives i denne artikkelen) viser at det trolig dreier seg om Wolf-Rayet-stjerner. Etter Wikipedia

22 Astronomi 4/14 Prosess Hoved-drivstoff Produserer Varighet

Hydrogenbrenning Hydrogen Helium 10 mill. år Trippelalfaprosessen Helium Karbon, oksygen 1 mill. år Karbonbrenning Karbon Neon, natrium, magnesium, aluminium 1000 år Neonbrenning Neon Oksygen, magnesium 3 år Oksygenbrenning Oksygen Silisium, svovel, argon, kalsium 0,3 år Silisiumbrenning Silisium Nikkel (som brytes ned til jern) 5 dager

I massive stjerner «brennes» stadig tyngre grunnstoffer. Denne tabellen gir en enkel oversikt over kjernereak - sjoner som foregår i en massiv stjerne med 25 solmasser. Etter Wikipedia

Figur 3. Selv om denne løkmodel - len er forenklet, viser den struktu - ren av en velutviklet Wolf-Rayet- stjerne. Temperaturen øker innover og stjernen «brenner» stadig tyngre grunnstoffer innover mot kjernen. Ill. etter Astronomy Now

Figur 4. Typisk lysstyrkeforløp for ulike super - novatyper. Ill.: Lithopsian

Astronomi 4/14 23 Innsikt: Himmelmekanikkens suverene regnemestre Del 3 av 3

AV HENNING KNUTSEN

Prioritetsstrid Fra forrige nummer av bladet husker vi at Le Verrier fikk all ære for oppda - gelsen av Neptun, mens den sendrek - tige Adams ikke fikk honnør for sin innsats. Det er bittert for en grunnfor - sker ikke å få anerkjennelse fra sine fagfeller. Mange mente at Adams fikk urettferdig behandling, og slikt blir det krangel av. Triumfen fra banebereg - ningene for Neptun ga mersmak, og avviket for Merkur-banen ble gran - sket. Den 29. oktober 1846 fikk Challis endelig artikkelen til Le Verrier fra 31. august. Nå skjønte han at det var lurt å lete etter et objekt som hadde form av ei skive og ikke bare ei punktformet stjerne. Han undersøkte 300 stjerner i det området hvor Le Verrier hadde Figur 15. Her er John Adams blitt en gammel mann. sagt at planeten ville befinne seg. Han fant virkelig et lovende objekt. I etter - tid vet vi at dette var planeten han tent hos Encke ved Berlin-observato - søkte. Men som den forsiktige mann riet. Hind skrev også direkte til Chal - han var, ville han vente til han fikk lis og informerte han om oppdagelsen bekreftet mistanken sin. Da måtte han i Berlin. Den 1. oktober fikk Robert gjenta observasjonen for å se om Maine (1808-1878) ved Greenwich objektet hadde flyttet seg. Men neste også brev fra Encke om det som var natt befant den klare Månen seg i lete - skjedd, og han lot siste nytt gå videre området, så det ble ingen undersøkelse til Challis. Den 1. oktober skrev Chal - den natta. Vi kan levende forestille oss lis til «Cambridge Cronicle» og for - hva han følte da han leste i «The talte det han visste. John Herschel Times» 1. oktober at planeten var fun - skrev samme dag et stykke om «Le net av tyskerne. Verrier’s planet» til «Athenaeum». Det var astronomen John Russell Meddelelsen stod på trykk 3. oktober. Hind (1823-1895) som hadde sørget Den 15. oktober skrev Challis et nytt for at sensasjonen ble trykket i avisen. stykke der han trakk fram Adams sitt Den 30. september hadde han nemlig navn og opplyste om hans rolle. Det fått vite om nyheten fra tyskeren Franz var skriveriet til Herschel som skulle Figur 17. James Challis var en plikt - Brünnow (1821-1891) som var assis - skape utrivelig kontrovers, for han oppfyllende astronom.

6 Astronomi 4/14 Ill.: Trond Erik Hillestad. Planetfoto: NASA/JPL

tet han det store speil-teleskopet sitt mot den angitte posisjonen ved første anledning da det var klarvær. Han fant planeten med en gang uten å måle eller lete. Fra Herschel fikk han også et inn - trengende råd: «Se etter satelitter så raskt som bare mulig». Det var et råd der han umiddelbart fikk belønning for innsats: Den 10. oktober fant han den månen som nå heter Triton (figur 26). Slik reddet han tross alt noe ære for Figur 26. William Lassell oppdaget sitt land. månen Triton 10. oktober 1846, bare På den andre siden av Den engelske 17 dager etter oppdagelsen av Neptun. kanal ble reaksjonene voldsomme da Tritonfoto: NASA/JPL noen engelske astronomer hevdet at Adams og Le Verrier begge hadde løst lerte med oppdagelsen. Uten å nevne problemet angående Uranus-banen, og Adams antydet han likevel at de i Eng - derfor burde begge få anerkjennelse land hadde gjort lignende undersø - for sitt arbeid. De franske oppfattet Figur 22. Johann Galle var direktør for kelser. Men han var ikke i tvil om dette som et frekt forsøk på å stjele observatoriet i Berlin. hvem som fortjente æren for oppda - noe av æren for planet-oppdagelsen gelsen og skrev: «Du vil uten tvil bli (figur 27). Arago skrev rasende: «Herr hadde også fortalt om hva Adams anerkjent som den som virkelig for - Adams har ingen rett til å finnes i his - hadde utrettet. utsa posisjonen til planeten». torien om planeten «Le Verrier», hver - Den 29. september befant Airy seg i Da William Lassell i Liverpool leste ken med en detaljert henvisning eller Tyskland da han fikk vite at planeten innlegget til Hind i «The Times», ret - med den svakeste hentydning». Le var oppdaget. Neste dag skrev han brev om nyheten både til Challis i Cambridge og til Robert Main, som hadde ansvaret for driften ved dette observatoriet i hans fravær. Da han endelig var hjemme i Greenwich etter en strabasiøs reise tilbake til England, begynte han å observere den nye pla - neten. For nå var den ikke bare en matematisk gjetning, men et reelt him - melfenomen som fortjente oppmerk - somhet på lik linje med enhver ny komet eller asteroide. Den 14. okto - Figur 27. Fransk karikatur av «oppdagelsen» til John Couch Adams. Han ser ber skrev Airy til Le Verrier og gratu - først i skriftet til Le Verrier. Deretter leter han etter planeten.

Astronomi 4/14 7 Verrier selv protesterte indignert: fremragende forskningsinnsats. I «Hvorfor skulle Adams ha holdt seg bedømmelsen ble oppdagelsen tillagt taus i så mange måneder»? Le Verrier alene uten å nevne Adams. Dette skjedde til tross for at de ansvar - Engelsk misnøye lige må ha kjent til hva som kom Airy fikk nådeløs kritikk av sine fram under møtet i Det kongelige landsmenn for å ha handlet altfor astronomiske selskap et par uker tregt. Muligens kan en si at han før. Denne forbigåelsen var en hadde opptrådt upassende overfor skikkelig fornærmelse overfor Adams. Selv var han jo ledende Adams. Han avslo da også tilbu - astronom for sin generasjon, det om å bli adlet da dronningen mens Adams var en uerfaren sommeren 1847 besøkte Cam - nykomling med altfor stor respekt bridge. Men året etter ga selska - for autoriteter. Det var rett og slett pet han oppreisning, for da fikk usømmelig å overse og «glemme» han Copley-medaljen som ærlig Adams under korrespondansen med fortjent. de franske astronomer. Den 14. okto - Det utspant seg også en tåpelig ber ble det så møte i Det kongelige strid om navnet på den nye planeten. astronomiske selskap i England, og der Le Verrier overtalte Arago til å gå inn ble både Airy og Challis stilt til ansvar for at den som hadde gjort oppda - for sine gjerninger og mangel på hand - gelsen, hadde rett til å velge navn. Rett ling. Disse to alene kjente jo til forsk - før hadde Le Verrier skrevet et arbeid ningen til Adams da det gjaldt å om «Herschels planet», for Uranus handle. De hadde hatt muligheten til Figur 28. Sears Cook Walker fant at burde jo få nytt navn til ære for han å benytte den nye informasjonen til å Neptun var blitt observert av Jérôme som fant den. Arago gikk deretter for finne planeten allerede i oktober 1845. Lalande i 1795. at navnet til nykomlingen burde være Challis for sin del var nedbrutt fordi «Le Verriers planet». Men de andre han ikke hadde forstått betydningen novise uten den relevante kunnskap astronomene kjøpte ikke denne frekk - av den forestående oppdagelsen. Han om hvordan han skulle gå fram, burde heten. Det var Encke som foreslo nav - hadde brukt mesteparten av tida si på vel fått veiledning, råd og oppmun - net Neptun, som ble den aksepterte å konsentrere seg på komet-observa - tring. betegnelsen. sjoner. Airy på sin side syntes knapt Ettertiden har ikke kunnet enes om Dessverre er det forskere fra vår tid han hadde noe å beklage. Han kom noen avgjørende dom for striden. som nå har undersøkt de gamle arki - med en del utflukter for å unnskylde Hind, som var den første brite som vene ganske nøyaktig med ukoselig at æren for oppdagelsen gikk tapt for observerte Neptun, erklærte: «Jeg er resultat. De mener å ha avslørt at de England. villig til å gi herr Adams all den ære engelske faktisk har bedrevet bevisst Til slutt la Adams fram en mester - han fortjener for de undersøkelsene historie- forfalskning for å skape et lig gjennomgang av sin undersøkelse. han gjorde. Men jeg kan ikke gå med annet inntrykk av sin innsats enn det Han var ingen ærgjerrig mann og på at han er berettiget til å få del i noe som var realiteten. avsluttet med å gi all heder til Le Ver - som helst for selve oppdagelsen». En rier: «jeg nevner disse data bare for å av det store Struve-dynastiet av astro - Amerikanske innvendinger vise at mine resultater ble oppnådd nomer ved observatoriet utenfor St. Men hvor lenge var Adam(s) og Le uavhengig av og tidligere enn publi - Petersburg mente: «Det kan ikke Verrier i Paradis? Ettertida har vist at kasjonene til Le Verrier og uten inten - benektes at Herr Adams var den første den tilnærmede posisjon for Neptun sjon om å blande meg opp i hans rett - som teoretisk oppdaget Neptun. Men kunne forutsies med tilstrekkelig nøy - ferdige krav på æren for oppdagelsen. han var ikke så heldig at anvisning - aktighet til å oppdage denne planeten. Det finnes ingen tvil om at hans forsk - ene hans ga direkte resultat». Men det krever at regnemestrene gjet - ning ble først framlagt for verden og Ingen av de to konkurrentene tok del ter på en solavstand på mellom 30 og ledet til den faktiske oppdagelsen av i kontroversen. Det underlige skjedde 40 astronomiske enheter (én astrono - planeten av Galle. De fakta som har at de to traff hverandre i Oxford i juni misk enhet = avstanden mellom Sola blitt framlagt ovenfor kan ikke på noen 1847 og ble godvenner med gjensidig og Jorda). Det holdt for den oppgaven måte forminske den anerkjennelse som beundring. Den 30. november 1846 som Adams og Le Verrier satte seg, tilkommer Le Verrier». Adams ytret ble Le Verrier tildelt Copley-medaljen men det medførte et visst sjansespill. heller aldri et bebreidende ord om hva fra Det kongelige selskap. Dette er den Banen som begge matematikerne kom som var blitt han til del fra de virk - gjeveste utmerkelsen fra Det konge - fram til, stemmer slett ikke for hele somme astronomer. Men en fersk lige selskap. Den deles ut hvert år for sol-omløpet til Neptun. Men i årene

8 Astronomi 4/14 Figur 29. Benjamin Peirce mente at Figur 30. Carl Gustav Jacob Jacobi var Figur 31. Johann Carl Friedrich oppdagelsen av Neptun berodde på et en fremragende matematiker. Gauss regnes som den største mate - rent lykketreff. matiker. omkring 1840-1850 var det godt nok. land hadde helt uavhengig funnet fram matiker Carl Gustav Jacob Jacobi Neptun bruker hele 165 år på rundtu - til stjerneobservasjonene til Lalande. (1804-1851) (figur 30). Men lands - ren omkring Sola, så for mesteparten Le Verrier fikk vite om beregningene mannen som regnes for den største av tida ville den være langt fra den til Walker samme dag som han mot - matematiker for alle tider, Johann Carl posisjonen både Adams og Le Verrier tok beskjed om hva Petersen hadde Friedrich Gauss (1777-1855) (figur hadde kommet fram til. funnet fram til. Le Verrier presenterte 31), respekterte Peirce sin bastante Amerikaneren Sears Cook Walker disse resultatene for Vitenskapsaka - holdning i den hete kontroversen. Wal - (1805-1853) (figur 28) var muligens demiet i Paris 29. mars 1847. Walker ker og Peirce fortsatte å finregne og den ledende astronom i Statene. Han sine beregninger ble til og med publi - korresponderte med stadig bedre fikk i oppdrag å regne seg skikkelig sert i den trykte rapporten fra akade - beregninger. Nå rår det neppe noen tvil fram til Neptun-banen. Da fikk Wal - miet for mars 1847. om at de på mange måter hadde ret - ker en god idé. Han gikk gjennom Men han som ble betraktet som den ten på sin side. Peirce burde selvsagt gamle kataloger for stjerneobserva - største amerikanske matematiker på ikke latt seg rive med og overdrevet sjoner for å se om noen hadde merket denne tida, Benjamin Peirce, (1809- saken sin. Men upassende opptreden seg et eller annet objekt som kunne 1880) (figur 29) blandet malurt i lyk - til tross, de to amerikanske viten - passe sånn noenlunde med posisjonen kens beger. Han utarbeidet Walkers skapsmenn var de første til å som Neptun burde ha inntatt. Da fant regninger på egen hand og kom fram bestemme en nøyaktig og fullstendig han at den franske astronomen Jérôme til en beisk konklusjon: «Planeten bane for Neptun. Lalande (1732-1807) i 1795 hadde Neptun er ikke den planet som geo - Peirce var også den som undersøkte gjort observasjoner i retning av Neptun metrisk analyse hadde rettet telesko - satellitt-målingene til Lassell for Tri - sin posisjon på denne tiden. Og lyk - pet mot. Dens bane ligger ikke innen - ton særdeles grundig. Til slutt greidde ken stod den kjekke bi. Lalande hadde for de grensene som har blitt han å fastslå periode og avstand faktisk observert noe av 8. størrelses - undersøkt av de geometre som har lett mellom denne månen og Neptun. Da klasse i dette området både 8. og 10. etter grunnen til Uranus sitt avvik. kunne han endelig avgjøre at massen til mai. Den siste observasjonen var rik - Oppdagelsen til Galle må betraktes Neptun var omtrent den samme som tignok avmerket som usikker. Men det som et heldig lykketreff». Dette var en massen til Uranus. kunne jo gjerne være Neptun som barsk dom, og den kom fra en mann hadde beveget seg på to døgn. som hadde ord på seg for å innta eks - John Adams sitt senere livsløp Walker antok at dette virkelig var treme standpunkter ved enhver kon - Hvordan gikk det så videre i livet med Neptun og regnet seg fram til en rikti - flikt. Han var kjent for å være heftig John Adams etter feiden med Le Ver - gere bane for Neptun. Dette gjorde og forhastet. rier om Neptun? Han gjorde en meget han kjent i Washington-avisen «Daily De fleste amerikanske astronomer respektabel vitenskapelig karriere og Union» 9. februar 1847 sammen med kunne ikke fordra tonen i den offent - publiserte blant annet 43 arbeider i hva han hadde fått fram av observa - lige debatten som nå fant sted. Le Ver - avhandlingene til Det kongelige astro - sjoner fra Lalande. En tysk astronom, rier var da også blodig fornærmet over nomiske selskap, 7 for Det filosofiske Adolph Cornelius Petersen (1804- den urett som han følte han ble utsatt samfunn ved Cambridge og andre rap - 1854) fra Altona-observatoriet i Tysk - for. Han fikk medhold den tyske mate - porter til Det britiske selskap. Det hele

Astronomi 4/14 9 ble samlet i to meget solide bind. I 1852 utløp perioden hans som forsk - ningsstipendiat ved St. Johns-fakulte - tet ved Cambridge. Men allerede i 1853 ble han valgt til å få et forsk - ningsstipend ved Pembroke-fakultetet samme sted. I oktober 1857 ble han Regius-professor i matematikk ved St. Andrews-universitetet i Skottland. Men dette ble bare et kortvarig mellomspill, for allerede i mars 1859 ble han utnevnt til Lowndean-profes - sor i astronomi og geometri ved Cam - bridge. Denne stillingen beholdt han i 32 år. I 1861 fikk han stillingen som direk - tør etter Challis som direktør for Cam - bridge-observatoriet, og det var på særdeles gunstige vilkår. Han var jo teoretiker og ikke veldig interessert i å gjøre observasjoner. Han krevde at han skulle slippe å observere eller behandle data. Dette ble akseptert, siden en donasjon gjorde det mulig å ansette en assistent til å utføre det praktiske observasjonsarbeidet. Han gjorde fint arbeid i astronomi. Han studerte Leonide-svermen, og i 1864 forutsa han at svermen ville vise seg i november 1866. Han fant fram til at det var samsvar mellom banen til Figur 33. Simon Newcomb var den første som oppnådde den nøyaktige verdien kometer og meteorsvermer. Det gjaldt for perihelbevegelsen til Merkur. Leonide-svermen og komet Tempel- Tuttle. Omkring 17. november hvert else av å utføre lange og nøyaktige ufortrødent å regne på sine kjære åtte år krysser Jorda banen med rester som beregninger. Som en ren kuriositet vil planeter som nå var kjente. Han reg - kometen har etterlatt seg på ferden, og vi nevne at han beregnet det tallet vi net på den totale gjensidige veksel - vi ser mengder av stjerneskudd. kaller Eulers konstant med 263 siffer. virkningen mellom dem. Dette enorme Adams beregnet disse banene mer Dette er et nesten mystisk tall, for regnearbeidet munnet ut i tabeller for nøyaktig enn noen annen og la fram ingen har hittil greidd å bevise om det bevegelsen til Sola, Månen og plane - beregningene i mars 1867. Bereg - er et rasjonelt tall (en brøk), eller om tene. Han var ferdig med verket sitt ningene til Adams var svært kompli - tallet er irrasjonelt, slik som tallet π = bare et par måneder før han døde. serte, siden forstyrrelsen fra planeter 3,14159… Dette storverket er utvilsomt det måtte bli tatt med i regnestykket. I 1889 ble Adams alvorlig syk, og ypperste han utførte i sin karriere. Han forbedret også beregningene til han døde 21. januar 1892. Han ble Allerede i 1843 visste Le Verrier at Laplace for måne-banen. Den geniale stedt til hvile på gravlunden nær obser - teorien for bevegelsen til planeten franskmannen hadde sett bort fra visse vatoriet i Cambridge. Merkur ikke passet særlig bra med ledd i likningene sine. Adams fant at observasjonene. Han tok fatt på det disse leddene slett ikke kunne sløyfes, Urbain Le Verrier nødvendige regnearbeidet, men fikk for de ga et vesentlig bidrag. Avviket sin videre verdenslinje ikke fram et akseptabelt resultat. Da mellom observert og beregnet bane ble Etter oppdagelsen av Neptun ble Le avviket til Uranus hadde fått sin for - redusert til halvparten av tidligere Verrier en feiret verdensberømthet. klaring, prøvde Le Verrier å gjenta verdi. I 1866 fikk Adams Copley-med - Overskriften i avisa «Times» i London bedriften med samme idé, men nå for aljen for 2. gang for arbeidet sitt angå - var: «Le Verriers planet funnet». Han Merkur. Han fant at Merkur har en ende variasjonen av Månens middel - ble medlem av Det kongelige selskap elliptisk bane som avviker merkbart bevegelse. i 1847, og han ble offiser i den fran - fra en sirkel. Adams hadde en merkelig fornøy - ske æreslegionen. Selv fortsatte han Men for Merkur finnes en ekstra

10 Astronomi 4/14 bevegelse. Selve ellipsebanen dreier rier, gikk han god for «oppdagelsen» til fullmakter og ble overvåket av et råd. seg sakte slik at perihel (punktet på Lescarbault. Denne fikk tildelt en Le Verrier gjorde også en respek - banen nærmest Sola) forandres ørlite æresbevisning og fikk opptre for tabel innsats for moderne meteorologi. for hvert omløp. Det dreier seg bare ærverdige forsamlinger. Leverrier følte Han etablerte et system som varslet de om 9 bueminutter og 26 buesekunder han seg så sikker i sin sak at han ga sjøfarende og havnevesenet om kom - for hvert århundre. Av disse totalt 566 den ukjente innerste planeten et eget mende stormer. Et nettverk av værsta - buesekunder kunne mesteparten for - navn. Den fikk hete Vulkan etter den sjoner ble også organisert for å rap - klares med vekselvirkning med de romerske guden for smedekunst og ild. portere om tordenvær. I 1849 ble Le andre planetene. Med regnenøyaktig - Siden den var så nær Sola, ville det jo Verrier valgt som representant for heten til Le Verrier ble det igjen fat - være uhyggelig varmt der den befant området La Manche i Normandie tige 38 buesekunder som beregningen seg. Le Verrier regnet seg fram til at under en kampanje der han bekreftet ikke kunne gjøre rede for. Med vår tids planeten brukte 28 døgn på reisen sin sin katolske tro og sin konservative moderne regnenøyaktighet er avviket rundt Sola. I praksis betydde det at den holdning. Tre år senere ble han sena - mellom teoretisk verdi og observert bare ville være synlig når den passerte tor i førstekammeret i nasjonalfor - forsvinnende 43 buesekunder pr. over solskiva, eller under en solfor - samlingen. Han forble i stillingen like århundre. Det var den canadisk-ame - mørkelse, når Månen skygget for det til keiserdømmet gikk under. De siste rikanske astronom og matematiker sterke sollyset. Disse konklusjonene fem årene av sitt liv led Le Verrier mye Simon Newcomb (1835-1909) (figur presenterte Le Verrier for Det franske vondt på grunn av en lever-sykdom. 33) som først regnet seg fram til denne vitenskapsakademiet i Paris 2. januar Han døde 23. september 1877, og gra - verdien. Men målenøyaktigheten til 1860. ven (figur 32) finnes på kirkegarden astronomene og regneferdigheten til Nå hendte det faktisk at en solfor - Montparnasse i Paris. teoretikerne var begge så ypperlige at mørkelse fant sted i juli 1860. Den Le Verrier var helt og holdent over - de 43 buesekunder representerte en ville være godt synlig i Spania. Le bevist om at Vulkan eksisterte like til uforklarlig gåte. Verrier hadde nå så stor innflytelse at sin dødsdag. Nå vet vi at den ukjente Le Verrier gjettet på at det finnes en alle franske og tilgjengelige fremmede planeten slett ikke finnes. Den er ikke ukjent planet innenfor banen til Mer - astronomer ble utkommandert for å engang teoretisk nødvendig. Newtons kur som bevirket det observerte avvi - søke etter den ukjente planeten. Men enkle gravitasjonslov er nå erstattet av ket. Han presenterte de første bereg - det ble en gedigen nedtur. Ingen så Einsteins generelle relativitetsteori for ningene i 1859, og i desember snurten av Vulkan. tyngdevirkning. Da Einstein i 1915 selvsamme år fikk han brev fra en I året 1853 døde François Arago, og benyttet sin nye teori og regnet på nokså eksentrisk landsens lege som Le Verrier fikk overta hans direktør- banen for Merkur, fant han virkelig at også prøvde seg som hobbyastronom. stilling ved Paris-observatoriet. Han perihel beveger seg nettopp 43 bue - Denne Edmond Modeste Lescarbault viste seg snart som den rene tyrann og sekunder pr. århundre. (1814-1894) påstod at han den 26. slavedriver i denne jobben. Rett nok mars 1859 hadde observert en rund forbedret han instrumentene, men flekk som hadde passert over solskiva. jaget etter vitenskapelig framgang ble Le Verrier ble straks fyr og flamme og snart for mye for assistentene. Disse oppsøkte doktoren. Skuffelsen må ha var jo selv vitenskapsmenn med egne vært stor da han erfarte at personen interesser og idéer som de nå ikke fikk knapt var noen ordentlig amatørastro - lov til å forfølge. Le Verrier var så ille nom. Klokka han brukte til observa - likt at samtlige assistenter sa opp job - sjonene, var bare en enkel pendel, og ben i protest. Til sist fant regjeringen notatene ble nedtegnet på planker, for at situasjonen var helt uholdbar, og i legen syslet også som tømrer. Le Ver - mars 1870 måtte Le Verrier fratre. rier burde ha blitt mistenksom angå - Delaunay ble utpekt i hans sted. Snart ende minnet til Lescarbault, siden det fikk Delaunay sin fulle hyre med å hadde gått hele 9 måneder fra han berge Paris-observatoriet fra å bli øde - gjorde observasjonen til han kontak - lagt under den tysk-franske krig og tet Le Verrier. I mellomtida hadde han den påfølgende kommunard-oppstan - lest om idéen til Le Verrier om eksis - den i Paris. Dessverre druknet Delau - tensen av den innerste planeten. Det nay allerede i 1872 sammen med tre er godt mulig at inderlig og uskyldig ledsagere ved en ulykke der båten ønsketenkning fikk han til å tro at han deres kantret på grunn av et kraftig ikke hadde sett syner. vindkast. Le Verrier fikk tilbake direk - Figur 32. Le Verrier sin grav befinner Til tross for den kalddusjen som tør-stillingen, men nå var han ikke seg på kirkegarden Montparnasse i det dette møtet burde ha vært for Le Ver - lenger eneveldig. Han fikk begrensede sentrale Paris.

Astronomi 4/14 11 Illustrasjon av en ung, glødende pla - net som er trukket innover mot stjer - nen den beveger seg rundt. Ill.: fsgregs

Hvilke stjerner har steinplaneter?

En gruppe astronomer har utviklet en ner. Steinplaneter som Jorda har spesielt stor ny metode som gjør det mulig å finne interesse i jakten etter å finne planeter med ut om en stjerne har slukt noen av gode betingelser for utvikling av liv. Men hvor steinplanetene som ble dannet samtidig er det størst sjanse for å finne slike planeter? med stjernen. Gasskjemper og steinplaneter Astronomene kaller grunnstoffer tyngre enn AV ØYVIND GRØN helium for «metaller». Det er gjerne de inner - ste planetene i et system som er steinplaneter. Disse har svært høyt metallinnhold. iden midt på 1990-tallet er det oppdaget Slike planeter har også stort innhold av stof - Sover 2000 planeter rundt solliknende stjer - fer med høy kondensasjonstemperatur, T K. En

30 Astronomi 4/14 planet må ha høyere temperatur enn T K for å gå På vei innover vil gravitasjonsfeltet fra en slik over til gassform. kjempeplanet påvirke mindre planeter, og noen Kjempeplaneter lenger vekk fra en stjerne av dem vil komme ut av sirkelbanen og bevege består av stoffer som kan være i gassfasen ved seg innover mot stjernen. Slike planeter kan lav temperatur. For planeter av Jordas type er ende med å bli slukt av stjernen. TK > 600 °C. Dette scenariet antyder at hvis en stjerne er omgitt av minst en kjempeplanet i liten avstand, Stjernens metallinnhold kan stjernen ha slukt steinplaneter. Det er der - Studier av stjerners fargespektra viser at noen for blitt satt frem en hypotese om at stjerner har større og andre har mindre metallinnhold med minst én nær gasskjempe burde ha høy - enn Sola. Det er fremsatt en teori om at to pro - ere metallinnhold enn stjerner uten noen slik sesser kan påvirke metallinnholdet til en stjerne: kjempeplanet. Hvis en stor andel av metallene i den protos - tellare skyen som stjernene og dens planetsy - Nye undersøkelser stem er dannet fra, går med til å danne stein - Claude E. Mack og medarbeidere bestemte seg planeter, vil stjernen ha lavt metallinnhold. Men for at de ville teste disse sammenhengene. De hvis stjerner sluker steinplaneter, øker stjernens valgte å studere et dobbeltstjernesystem, bestå - metallinnhold og i særdeleshet dens innhold av ende av de to solliknende stjernene HD 20781 grunnstoffer med T K > 600 °C. og HD 20782. Dette innebærer at sjansen for å finne stein - Dette er det eneste kjente dobbeltstjernesy - planeter skulle være større rundt stjerner med stemet der begge stjernene har store planeter i lavt metallinnhold. bane rundt seg. Rundt HD 20781 er det opp - daget to Neptun-liknende planeter, en med 12 Ustabile planetbaner jordmasser og en med 16. Begge har liten For at en steinplanet skal bli slukt av moder - avstand fra stjernen. Den første bruker 29 døgn stjernen, må den påvirkes av noe som får den til på en runde og den andre 85 døgn. å bevege seg innover. Blant de over 2000 pla - Den andre stjernen har en planet med omtrent netene som er oppdaget, er det mange kjempe - to Jupiter-masser. Den går i en avlang bane planeter i bane svært nær moderstjernen. Det rundt stjernen og kommer svært nær moder - er ikke nok materie i det begrensede volumet stjernen en gang per omløp. der inne til at slike kjempeplaneter kan dannes Begge stjernene er dannet fra den samme pro - der. De må ha blitt dannet lenger ut og senere tostellare skyen og skulle derfor i utgangs - beveget seg innover gjennom planetsystemet punktet ha omtrent samme kjemiske sammen - de hører til. setning. Observasjonene viste noe annet. Riktignok hadde begge stjernene vesentlig Omtrentlig andel, høyere innhold av metaller, og i særde - regnet etter masse, leshet av grunnstoffer med T K > av grunnstoffer for 600 °C enn Sola. Men stjernen hele jordkloden, som var omgitt av de to Nep - hele Jupiter og for tun-type-planetene hadde Solas synlige over - høyere metallinnhold enn flate. En stjerne medstjernen. Beregninger har langt større gjort ut fra de spektrale masse enn en pla - undersøkelsene av stjer - net, slik at hvis en nene tyder på at stjernen stjerne sluker en HD 20781 har slukt steinplanet, ville steinplaneter med til ikke stjernens sammen omtrent 20 sammensetning jordmasser og HD20782 endre seg vesent - med 10 jordmasser. lig. Likevel mener Astronomene har nå fått astronomer nå at en ny metode som kan de har klart å gjøre det lettere å velge ut måle at dette har stjerner som har steinplaneter: skjedd. studér stjerner med lavt metall - Ill.: JPL / NASA, tall etter Wiki - innhold! De har ikke slukt stein - pedia planetene sine.

Astronomi 4/14 31 Planetnyheter presentert ved det 224. AAS-møtet 1.-5. juni 2014

Amerikanske astronomer pleier ofte å spare noen nyheter som de kan presentere ved de store møtene til American Astronomical Society (AAS). Store sensasjoner når det gjaldt planetoppdagelser var det ikke denne gangen. Men noen forskningsresultater er det verdt å legge merke til.

AV ØYVIND GRØN

«Megajord» med 17 jordmasser

Planeten Kepler 10c ble oppdaget i 2011. oppdaget. Tyngdeakselerasjonen på planetens Analyser viste at den har 17 jordmasser. For - overflate er 3 ganger så stor som på Jorda. skerne har lenge ment at steinplaneter van - Det er 212 °C på overflaten av Kepler 10c, ligvis har under 4 jordmasser. De regnet der - så flytende vann er det ikke der. Planeten er for med at Kepler 10c var en Neptun-liknende nærmere stjernen enn moderstjernens bebo - planet. Det kom derfor som en stor overras - elige sone. kelse da nye analyser viste at den er en stein - Hvis denne planeten er dannet samtidig med planet. moderstjernen, er den nesten 12 milliarder år Planeten Kepler 10c går i bane rundt en gammel. Dette er overraskelse nummer to for 11,9 milliarder år gammel stjerne med 90 % astronomene når det gjelder dette planetsyste - av Solas masse. Den er omtrent 560 lysår fra met. Universet var under to milliarder år gam - Jorda. Planeten går svært nær moderstjernen melt da systemet ble dannet. Likevel har det og bruker bare 45 døgn på å bevege seg rundt vært nok tunge grunnstoffer i den protoplane - den. Den har 2,35 ganger større radius enn tariske skiven til å lage en slik massiv stein - Jorda og 17 ganger så stor masse. Det betyr at planet. Dette tyder på at tunge grunnstoffer ble den har 1,3 ganger Jordas tetthet. Med så stor produsert hurtigere i de første to milliarder tetthet må den være en steinplanet. Dette er årene av Universets historie enn astronomene den overlegent største steinplaneten som er tidligere hadde forestilt seg.

Kan det være liv på planeter rundt røde dvergstjerner? Ofer Cohen presenterte nye analyser Tidligere studier har sett på av livsbetingelsene på planeter i bane hvordan lokale eksplosjo - rundt røde dvergstjerner. ner, kalt flarer, på røde Det fine med røde dvergstjerner når dvergstjerner er uheldig for det gjelder eksoplaneter, er at de både utviklingen av liv. En ny er mindre og lyser svakere enn sol - analyse påpeker at slike liknende stjerner, og dermed er det stjerner også har en skade - lettere å oppdage planeter i bane lig solvind. Illustrasjon av rundt dem, særlig ved hjelp av for - planeten KOI 1422.02 i mørkelsesmetoden som Kepler-tele - bane rundt en rød dverg. skopet har brukt. Siden en planet dek - Ill.: David A. Aguilar (CfA)

32 Astronomi 4/14 Illustrasjon av planetene Kepler 10c (i forgrunnen) og Kepler 10b. Kepler 10b er en steinplanet med godt og vel 3 jordmasser som går i svært tett bane rundt moderstjernen. Den bruker bare 20 timer på en runde. Kepler 10c er en steinplanet med 17 jordmasser og bruker 45 døgn på en runde. Ill.: Harvard-Smithsonian Center for Astrophysics/David Aguilar

ker en større andel av en rød dverg - Solas type. Da er det uheldig å være dersom planeten går i en trang bane. stjerne enn en stjerne av Solas type så nær stjernen, for solvinden vil ha en Hvis planeten likevel klarer å holde hvis den passerer foran stjernen, blir tendens til å blåse bort planetens på sin atmosfære, vil en aktiv rød formørkelsen tydeligere. atmosfære. Og uten atmosfære blir dvergstjerne kunne gi opphav til Men når det gjelder utvikling av liv det ikke flytende vann på planetens polarlys som er 100 000 ganger ster - har røde dvergstjerner visse ulemper. overflate og ikke noe liv på planeten. kere enn på Jorda. Siden stjernen er mindre enn en Jorda har et magnetfelt som beskyt - Forskerne arbeider nå med å stjerne av Solas type, går planetene ter vår atmosfære mot vinden fra beregne hvordan vidden av den bebo - gjerne i baner som er nærmere stjer - Sola. Men selv ikke et magnetfelt av elige sonen og dens avstand fra en nen. Røde dvergstjerner har ofte like Jordas styrke er nødvendigvis nok til stjerne avhenger av stjernetypen. kraftig solvind som en stjerne av å stå imot solvinden fra en rød dverg,

Astronomi 4/14 33 Kepler 56-systemet. Stjernen Kepler 56 er i startfasen av en utvikling mot å bli en rød kjempe. Det er tre kjente planeter i dens planetsystem. Kepler 56b og Kepler 56c går i tette baner med omløpstider på hen - holdsvis 10,5 døgn og 21, 4 døgn, mens gasskjempen Kepler 56d går i en vid bane med omløpstid på 3,3 år. Ill.: NASA GSFC/Ames/D Huber

Illustrasjon av planeten Kepler 56b som er deformert og i ferd med å bli ødelagt av tidevann - skrefter fra moderstjernen. Ill.: David A. Aguilar (CfA)

Fortapte planeter

Planetene Kepler 56b og Kepler 56c går i bane Kepler 56-systemet gir oss et glimt av hva rundt en stjerne med 1,4 solmasser. Den er gan - som vil skje i Solsystemet om fem milliarder ske oppblåst og har over 3 ganger så stor radius år. Da vil Sola ekspandere til en rød kjempe og som Sola. Slike stjerner forbrenner hydrogen sluke de innerste planetene, Merkur og Venus. raskere enn Sola og har kortere levetid. Stjernen Før planetene slukes av stjernene vil de bli er på nippet til å ha brukt opp hydrogenet den utsatt for røff behandling. Det er kjempevarmt kan forbrenne i kjernen, og vil da begynne å så nær stjernen. Både den høye temperaturen forbrenne helium i kjernen, mens hydrogen - og en intens stjernevind vil blåse vekk plane - forbrenningen fortsetter i et skall utenfor kjer - tenes atmosfærer. I tillegg vil tidevannskrefter nen. Denne prosessen vil gjøre at stjernen utvi - fra stjernen deformere planetene og gi dem en der seg. Det kan gå hardt utover dens planeter, avlang fasong. Planetene strekkes i loddrett ret - Kepler 56b og Kepler 56c. ning og ikke i bevegelsesretningen. Astronomen Gongjie Li og hennes medar - Systemet bød også på en annen overraskelse beidere forutsier at Kepler 56b vil bli slukt av for astronomene. Siden de innerste planetene moderstjernen i løpet av 130 millioner år og og stjernen trolig er dannet av den samme pro - Kepler 56c i løpet av 155 millioner år. Disse tostellare roterende materieskyen, forventes at planetene går i bane svært nær moderstjernen. planetbaneplanet har sammenfallende akse med Kepler 56b bruker 10,5 døgn på en runde og stjernens rotasjonsakse. Det er ikke tilfelle for Kepler 56c 21,4 døgn. Til sammenlikning bru - dette systemet. Noen god forklaring har astro - ker Merkur 88 døgn på en runde. nomene foreløpig ikke greid å komme med.

4 Astronomi 4/14 ANDRE NYHETER: Planetdøgn målt for første gang

Europeiske astronomer har for første gang målt rotasjonstiden til en planet rundt en annen stjerne.

Observasjonene ble gjort med ESOs Very Large Tele - scope og viser at planeten Beta Pictoris b dreier om sin egen akse på bare åtte timer. Dette er kortere enn for noen av Solsystemets planeter. Ved ekvator beve - ger planetens overflate seg med nesten 100 000 kilome - ter i timen, mot 47 000 km/t på Jupiter og 1674,4 km/t på Jorda. Planeten er bare 20 millio - ner år gammel. Det ventes at den med tiden vil avkjøles og krympe, noe som vil øke rotasjonen ytterligere. Men det kan også tenkes at andre prosesser vil komme inn i bildet og redusere rota - sjonen. Trond Erik Hillestad

Fortapte planeter Hvor mye tunge grunnstoffer er det i planeter?

Den danske astronomen Lars Buch- har mindre diameter enn 1,7 ganger Jor - gassdverg, trolig fordi det ikke finnes have har studert stjerners sammen- das og større enn 3,9 ganger Jordas. mye gassmateriale å ta av i stor avstand setning for å få en mer detaljert for- Disse størrelsene markerer også et skille fra stjernen. ståelse av gass- og steinplaneter. i kjemisk sammensetning. Planeter min - De fant også at stjerner med små dre enn 1,7 ganger Jorda er typisk rene steinplaneter, som Jorda, ofte har et De to letteste grunnstoffene er hydrogen steinplaneter. De som er større enn 3,9 metallinnhold som tilsvarer Solas. Stjer - og helium. Alle de øvrige kalles «metal - ganger Jorda, er hovedsakelig gass - ner som omgir seg med gassdvergpla - ler» av astronomene. Fra før vet vi at kjemper. Slike sies å være uten en fast neter har ofte litt høyre metallinnhold stjerner som har større andel av metaller overflate, selv om de kan ha en metallisk enn Sola. Stjerner som har gasskjemper, enn andre stjerner, gjerne har hete Jupi - kjerne. har høyest metallinnhold, omtrent 50 ter-liknende planeter, det vil si gasspla - Mellomsjiktet kaller han «gassdver - prosent høyere enn Solas. neter med høy overflatetemperatur, ger». Dette er planeter med en tykk Buchhave understreker at det finnes mens mindre planeter viser en stor atmosfære av hydrogen og helium som mange flere faktorer som er med på å bredde i metallinnholdet. dekker en fast overflate. Jo lengre unna bestemme hva slags planeter som dan - Buchhaves team studerte 600 ekso - moderstjernen en slik steinplanet dan - nes rundt en gitt stjerne. planeter og fant at de grupperer seg nes, jo større vokser den seg før den Trond Erik Hillestad med to tydelige skillelinjer: Planeter som begynner å trekke til seg gass og blir en

Astronomi 4/14 5 Universets utvidelsesfart gjennom alle tider

Ved å studere 140 000 kvasarer har en gruppe astronomer Lenge før Universets første sekund var pas - bestemt Universets ekspansjonshastighet de siste ti milliar- sert, oppsto det små ubalanser i den kosmiske der årene med to prosents nøyaktighet. materien. Disse var kimene til galaksehopene, som oppsto flere hundre millioner år senere. AV ØYVIND GRØN Ubalansen førte til at det noen minutter etter Kjempesmellet også oppsto et mønster av sfæ - Astronomi 1/14 presenterte vi BOSS-pro - riske svigninger. Disse trykkbølgene var resul - Isjektet og forklarte hvordan kosmologene nå tatet av en slags kamp mellom to dominerende har greid å måle avstanden til svært fjerne krefter som prøve å motvirke hverandre: gra - galakser med en usikkerhet på bare én prosent. vitasjon og trykk-krefter fra elektromagnetisk Dette arbeidet er nå videreført til å se på hvor stråling. Mens ringer i vann forplanter seg i to fort Universet har utvidet seg. Ikke overras - dimensjoner (langs en flate) forplantet trykk - kende viser det seg at farten har variert mye bølgene seg i tre dimensjoner (som kuler). Teo - opp gjennom tidene. rien er at ble dannet ekstra mange galakser på «overflaten» av disse kulene. Baryoniske akustiske oscillasjoner Svingningene kalles akustiske svingninger Astronomene utnyttet et fenomen som kalles eller lydsvingninger fordi lydbølger er trykk - baryoniske akustiske oscillasjoner for å oppnå bølger. Det engelske ordet for svingninger er den nye nøyaktige bestemmelsen av Univer - oscillations. Blant fysikere og astronomer er sets ekspansjonshistorie. det blitt vanlig å fornorske dette til oscillasjo -

36 Astronomi 4/14 Figur 1. Til venstre en figur med sirkler som alle har samme radius, men sentra på forskjel - lige steder. Det er mange galakser på hver sirkel. Her er det mulig å identifisere radien til sirklene visuelt. Til høyre er det mange fler sirkler og færre galakser på hver sirkel. Her må man foreta en statistisk analyse for å identifisere radien til sirklene. Ill.: Bruce A. Bassett og Renée Hlozek

slikt univers ved å se på fordelingen av galak - ser. Men Universet er ikke slik. I praksis forde - ler galaksene seg på et stort antall sirkler med bare noen få galakser på hver sirkel. Da er det nesten umulig å identifisere den foretrukne lengden R ved rent visuelt å se på fordelingen av galakser (se høyre del av figur 1). Men den ligger skjult i galaksefordelingen og er mulig å finne ved å foreta en statistisk analyse av for - delingen. I dette tilfellet kalles lengden R en «statistisk standard målestav». Når man observerer fordelingen av galakser med en gitt rødforskyvning viser BAO-måles - taven seg som en svak tendens til at det er litt ner. Derfor kalles disse svingningene for akus - flere galakser fordelt på kuleflater enn det en tiske oscillasjoner. tilfeldig fordeling av galaksene skulle tilsi. På Materien som gjør disse bølgene synlige er denne måten kan man bruke observasjoner til å den vanlige materien, ikke den dominerende mørke materien. Teorien er at galaksene vil være plassert langs omkretsen av sirkler. Massen i den vanlige materien domineres av protoner og nøytroner, som er omtrent to tusen ganger tyngre enn elektroner. Partikkelfysi - kerne kaller nøytroner og protoner for baryo - ner, og den vanlige materien for baryonisk materie. De akustiske oscillasjonene i den van - lige materien kalles derfor for baryoniske akus - tiske oscillasjoner (BAO).

BAO og ekspansjonshastighet De siste årene har man gjennomført store obser - vasjonsprogrammer slike som Sloan Digital Sky Survey (SDSS-III), der millioner av stjer - Figur 2. Illustrasjon av hvordan BOSS bruker kvasarer for å måle ner og flere hundre tusen galakser har vært avstander i Universet. Lys fra fjerne kvasarer absorberes når det passerer observert. Dette har motivert til å ta i bruk en ny gjennom skyer av gass. Mange av disse skyene er fordelt på overflaten type målestav kalt «statistiske standard måles - av en «kuleform», som skriver seg fra de baryoniske akustiske oscilla - taver». sjonene (BAO) svært tidlig i Universets historie. Som omtalt i Astro - For å illustrere ideen kan vi tenke oss at nomi 1/2014 har astronomene nå identifisert lengden av den statistiske galaksene befinner seg på et stort antall sirkler standard målestaven (tegnet som rette streker på figuren) knyttet til BAO med samme radius R og sentra på tilfeldige ste - med en nøyaktighet på 2 %. Dette har gjort det mulig å bestemme Uni - der, som vist til venstre på figur 1. Hvis det versets ekspansjonshastighet de siste 10,8 milliarder årene (sendertids - ikke er altfor mange sirkler, og hvis det befinner punktet for den fjerneste kvasaren) med 2 % nøyaktighet. seg mange galakser på hver sirkel, vil det være Ill.: Zosia Rostomian (Lawrence Berkeley National Laboratory) og Andreu Font-Ribera (BOSS Lyman-alpha team, Ber - lett å identifisere den foretrukne lengden R i et keley Lab.)

Astronomi 4/14 37 Figur 3. Illustrasjon av hvordan astronomene brukte lyset fra kvasarer for å måle hvor raskt Universet har ekspandert ved forskjellige tidspunkter. Ekspansjonen er symbolisert ved at størrelsene av de lilla sirklene øker mot venstre. Observasjo - nene viste at Universet opprinnelig hadde svært stor hastighet, så sakket den av frem til Universet var 7 milliarder år gammelt. De siste 6 milliarder årene har ekspansjonshastigheten økt. Når lys reiser mot oss fra kvasarene (hvite lyskilder til høyre) bærer det med seg historien om hvor raskt Universet ekspanderte ved ulike tidspunkter, som omtalt i teksten til figur 2. Ill.: Paul Hooper (Spirit Design), med Mat Pieri og Gongbo Zhao (ICG)

bestemme lengden av BAO-målestaven ved for - hydrogengass på vei mot Jorda, absorberer skjellige tidspunkter i Universet, dvs. for galak - områder med større tetthet mer lys. Hver slik ser med forskjellig rødforskyvning. sky av hydrogengass absorberer litt av lyset fra kvasaren ved en karakteristisk bølgelengde. Når Nye resultater avstandene i Universet øker på grunn av den BOSS-forskerne har kombinert to forskjellige kosmiske ekspansjonen strekkes lysbølgene. metoder med observasjoner av kvasarene og Dermed vil skyer i forskjellig avstand absor - intergalaktisk gass for å bestemme Universets bere lys som kommer frem til Jorda med litt ekspansjonshastighet helt tilbake til for 10,8 forskjellig bølgelengde (figur 3). milliarder år siden, da Universet bare var 3 mil - Dette forteller når lyset passerte gjennom liarder år gammelt. Den første metoden gikk de ulike hydrogenskyene og gir informasjon ut på å sammenlikne fordelingen av kvasarene om hvordan deres romlige fordeling er blitt med fordelingen av hydrogengass. Den andre endret med tiden. Fra denne informasjonen, metoden gikk ut på å kartlegge hvordan hydro - sammen med den statistiske analysen knyttet gengassen er fordelt ved sendertidspunktene til BAO, beregnet forskerne Universets utvi - for den mottatte strålingen for å måle forde - delsestakt (den såkalte Hubbleparameteren) lingen av masse da Universet bare var noen få ved ulike tidspunkter. Det betyr at de nå har milliarder år gammelt. kartlagt Universet ekspansjonshistorie med Når lys fra fjerne kvasarer passerer gjennom stor nøyaktighet.

38 Astronomi 4/14 Kullos skjuler kjempeplanet

Den foretrukne modellen for å for - klare observasjonene av kullos i de nære omgivelsene til stjernen Beta Pictoris. En kjempeplanet (nederst til høyre) trekker til seg et stort antall kometer, og det inntreffer hyppige kometkollisjoner som frigjør kullos i planetens omgivelser. Ill.: NASAs Goddard Space Flight Center, F. Reddy

Astronomi 4/14 39 Figur 1. Venstre: Eksistensen av to støvskyer rundt stjernen Beta Pictoris ble annonsert i 2006 basert på fotografier tatt ved hjelp av romteleskopet Hubble i 2003. Høyre: Modell av støvskivene. På tegningen er banen til en planet som ennå ikke var bekreftet i 2006, tegnet inn. Ill. til venstre: NASA, ESA, D. Golimowski (Johns Hopkins University), D. Ardila (IPAC), J. Krist (JPL), M. Clampin (GSFC), H. Ford (JHU), G. Illingworth (UCO/Lick) og ACS Science Team Ill. til høyre: NASA, ESA og Ann Feild (STScI)

Ved hjelp av Atacama Large Millimeter 2). Det ble oppdaget en stor fortetning av kullos Array-teleskopene i Chile er det oppdaget i skyen rundt stjernen. Fortetningen er tre ganger lenger fra Beta Pictoris enn Saturn er fra Sola. Mas - en sky av kullos ved stjernen Beta Picto - sen av kullos er en sjettedel av massen i havene på ris. Forskerne lurer på om den skjuler en Jorda. planet på størrelse med Saturn. Tilstedeværelsen av kullosen viser at det foregår en prosess som produserer kullos i dette området. For AV ØYVIND GRØN ultrafiolett stråling fra Beta Pictoris bryter nemlig ned kullosmolekyene i en slik sky i løpet av hun - dre år. eta Pictoris er den nest lyseste stjernen i stjer - Bnebildet Maleren (Pictor). Den er 64 lysår fra Tett i tett med kometer Sola, har 1,75 ganger Solas masse, sender ut 8,7 Den foretrukne teorien for å forklare kullospro - ganger mer stråling enn Sola og er svært ung – bare duksjonen er at det eksisterer en kullosfortetning mellom 8 og 20 millioner år gammel. i støvskyen rundt Beta Pictoris, og at en planet på størrelse med Saturn befinner seg mellom kullos - Kjent for sin støvskive fortetningene og trekker kometer som inneholder Allerede i 1984 ble det oppdaget at Beta Pictoris er kullos i kometkjernene, mot disse fortetningene. omgitt av en støvskive. Jorda ligger tilfeldigvis Her skjer hyppige kollisjoner mellom kometene som i skivens plan. I 2006 viste fotografier tatt ved hjelp frigjør kullos. av Hubble-teleskopet at det i virkeligheten dreier For å forklare tilstedeværelsen av kullosfortet - seg om en hovedskive og en tynnere sekundær skive ningen må i gjennomsnitt en stor kometkjerne øde - som danner 5° med hovedskiven (figur 1). De to legges hvert femte minutt. Dette krever en helt uvan - roterende skivene strekker seg nesten 2000 jord - lig stor og tett sverm av kometer. baneradier ut fra Beta Pictoris. Skiven inneholder mer karbon enn det som er van - Kjent fenomen – i mindre skala lig i interplanetarisk materie i Solsystemet. En mulig I vårt eget solsystem har Jupiter fanget to svermer årsak kunne være at stjernen trekker til seg kar - av asteroider som følger planeten – en foran den bonholdige kometer og asteroider som ofte kolli - i banen rundt Sola, og en bak. Forskerne tenker seg derer og forsyner skyen med karbonrikt materiale at en kjempeplanet mellom kullosfortetningene på (se hovedfiguren). tilsvarende måte har samlet kometer. På bilder tatt med romteleskopet Hubble ble det En alternativ teori er at det bare er én fortetning av sett spor av en planet i støvskyen rundt Beta Picto - kullos, og at den er blitt dannet i en kollisjon mellom ris. Dens eksistens ble bekreftet høsten 2009. to planeter på størrelse med Mars. For tiden utfører astrofysikerne detaljerte dyna - Ny observasjoner med ALMA miske simuleringer for å undersøke troverdigheten Så, den 6. mars 2014, rapporterte en gruppe astro - av disse teoriene. nomer om nye resultater oppnådd med ALMA (figur

40 Astronomi 4/14 Figur 2. Øverst vises fordelingen av kullos i omgivelsene til stjernen Beta Pictoris slik den fremkommer i observasjonene av millimeterstråling med ALMA-teleskopene i Chile. Nederst er systemet tenkt observert fra en posisjon der vi ser ned på baneplanet til skyen av kullos. Skyen har to fortetninger, og forskerne mener at en planet på størrelse med Saturn befinner seg mellom de to fortetningene. Systemet er en god del større enn Solsystemet, som er vist i samme skala på figuren. Ill.: ALMA (ESO/NAOJ/NRAO) and NASA's Goddard Space Flight Center/F. Reddy

Astronomi 4/14 41 NB! Vi har forsøkt å gjengi himmelens lyshet når natten er på sitt mørkeste, ca. 25. juli sett fra Oslo og ca. 30. august fra Tromsø.

42 Astronomi 4/14 Astronomi 4/14 43 Solsystemet Laget med bidrag fra Per Erik Jorde, Alle klokkeslett i denne spalten er oppgitt Trond Larsen, Mikkel Steine og Trond i mellom-europeisk tid (MET) på vinteren, Erik Hillestad og norsk sommertid fom. siste søndag i mars kl. 02 til siste søndag i oktober. kl. 03

Juli 2014 Månefasene Lysminima for Algol 12 Merkur største vestlige vinkel- Dato Kl. Algol er en avstand fra Sola (21°) – morgen 27/06 02.29 stjerne som 13 Mars passerer omtrent 1,3° nord 29/06 23.18 avtar fra lys- for stjernen Spica (kveld) 02/07 20.07 styrke 2,1 til 17 Merkur 6,2° fra Venus (Merkur Nymåne Voksende Fullmåne Avtakende 17/07 04.11 3,4 i løpet av 20° og Venus 26° V for Sola) halvmåne halvmåne 20/07 01.00 fem timer. Så 24 Jupiter i samstilling med Sola 27. juni 5. juli 12. juli 19. juli 22/07 21.49 stiger lysstyr- 27. juli 4. aug. 10. aug. 17. aug. 25/07 18.38 ken tilbake til August 2014 25. aug. 2. sept. 9. sept. 16. sept. 06/08 05.54 det normale. 10 Sommerens største fullmåne 24. sept. 1. okt. 8. okt. 15. okt. 09/08 02.43 Dette kan lett 12 Meteorsvermen Perseidene 11/08 23.32 ses uten tele- 18 Venus 0,2° nord for Jupiter, Månen nærmest og fjernest fra Jorda 14/08 20.21 skop. begge er nær Krybbehopen M44 13/07 358 250 km 30/06 405 957 km 17/08 17.09 25 Mars 3,4° sør for Saturn 10/08 356 896 km 28/07 406 576 km 26/08 07.36 Tidspunkter etter (krever trolig teleskop) 08/09 358 399 km 24/08 406 513 km 29/08 04.25 www.olravet.fr/ 29 Neptun i motstilling til Sola 06/10 362 495 km 20/09 405 820 km 01/09 01.14 Algol 31 Kl. 21, Saturn 0,5° N for Månen, med Mars sør for dem. Teleskop Meteorsvermer September 2014 Sverm Varighet Maks. Stråler Fart Antall 11 Månen okkulterer Uranus Start - Slutt Dato ut fra (se detaljer under til høyre) Sørlige Delta Akvarid. 12/07 - 23/08 30/07 Vannmannen Middels Middels 14 Fra måneoppgang til ca. kl. 21 Perseidene 17/07 - 24/08 13/08 Perseus Meget raske Tallrike står Månen nord i stjernehopen Kappa Cygnidene 03/08 - 25/08 18/08 Svanen Langsomme Få Hyadene, 62 % fase Alfa Aurigidene 28/08 - 10/09 01/09 Kusken Meget raske Få 15 Kl. 02.30 er Månen 3/4° nord for Sept. Eps. Perseidene 05/09 - 21/09 10/09 Perseus Meget raske Få Aldebaran I Kristiansand er det mørkt nok til å observere meteorer fra ca. 15. juli, men i Trondheim må du minst vente til 15. august. Perseidene topper seg fra 11. til 14. august med en del klare meteorer, men de tallrike svake vil drukne mot en fullmånebelyst himmel.

Den fjerne Eris Okkultasjon av Uranus Lenger sør vil Månen passere nord for Dvergplaneten Eris er nå i sentrale 11. september inntreffer et artig fenomen Uranus. I Oslo er Månen nærmest 03.34, i Cetus, like sør for ekvator. Den var i mellom Uranus og Månen. I Bodø starter Bergen 03.30 og i Trondheim 03.37 (der aphel ca. 1977 og er i perihel i 2256- okkultasjonen kl. 03.38 og slutter 03.54, okkulteres til gjengjeld den store månen 2258. Den går meget langsomt mot i Tromsø 03.28 og 03.59, i Vardø 03.37 Titania med start 03.31 og slutt 03.44). nord og vil dermed bli gunstig fra og 04.03, norsk sommertid. Norge de neste århundrene. Den er i Deler av Trøndelag og Møre får også Andre okkultasjoner Pisces fra 2036, i Aries fra 2065, den okkultasjon, og her er himmelen noe mør- 20. september passerer Månen foran blir da sirkumpolar, i Perseus fra 2128 kere. I byene Ålesund (kl. 03.33), Molde stjernehopen M67. Synlig fra Sør-Norge og den er på det nordligste i Camelo- (kl. 03.34) og Steinkjer (kl. 03.39) passe- (for lyst i nord), start ca. 03.45 norsk som- pardalis i året 2173. Eris’ diameter er rer Månen ekstremt nær (ca. 3 til 8 bue- mertid sett fra Oslo. rundt 2300 km og dens rotasjonstid sekunder), mens det blir okkultasjon i 25. oktober okkulterer Månen planeten er 25,9 timer. Lysstyrken er ca. 18,7, Kristiansund (start 03.32 og slutt 03.37) Saturn sett fra Sør-Norge. Start ca. 17.55 en real utfordring for CCD-kameraet. og Namsos (03.33 og 03.44). norsk sommertid. Jorda nærmest Sola: 4. jan. kl. 13 Jevndøgn: 20. mars kl. 17.57 og 23. sep. kl. 04.29 Jorda lengst fra Sola: 4. juli kl. 04 Solsnu: 21. juni kl. 12.51 og 22. des. kl. 00.03 Tidspunktene gjelder for 2014.

2014 R.A. Dekl Stjerne- LST t m°´bildetmsPLANETENE i juli-september Jun 28 06 27 +23 17 Gem 18 06 38

a Jul 28 08 28 +19 03 Cnc 20 04 54 SØR-NORGE Neptun er i Vannmannen og sees i sørøst l o Aug 27 10 22 +10 10 Leo 22 03 11 Merkur sees fra ca. 10. juli til først i august, seint på natta fra slutten av juli. Den 29. S Sep 26 12 10 -01 07 Vir 00 01 27 den er lavt i nordøst inntil 1,7 timer før Sola. august er planeten i opposisjon med lys- Bruk prismekikkert pga. den lyse himmelen. styrke 7,8 og diameter 2,5’’ og sees hele 2014 R.A. Dekl Mag Fase Diam Elong Venus sees i nordøst inntil 2,5 timer før natta. Den står lavere i sør enn Uranus. Den tm ° ´ % " ° Sola. Den kommer nærmere Sola. Venus står er nær stjernene Sigma og 58 Aquarii, først Jul 13 05 59 +20 41 0,4 38 8 20,9 M 0,2° nord for Jupiter den 18. august. nordøst for dem, fra ca. midten av septem- Jul 18 06 23 +21 42 -0,2 52 7 19,9 M Mars sees lavt i sørvest med minkende lys- ber er Neptun like nord for de to stjernene. Jul 23 06 56 +22 19 -0,7 69 6 17,1 M styrke. I juli går den ned rundt midnatt, utpå Pluto er i opposisjon 4. juli. Den er sør for Jul 28 07 35 +22 09 -1,2 84 6 12,8 M høsten en time etter Sola fra sørligste Norge. -20° i Skytten og sees ikke fra Norge. Aug 02 08 19 +20 55 -1,6 95 5 7,6 M Den kan være vanskelig å se med øyet. Aug 07 09 02 +18 39 -1,9 100 5 2,5 M Jupiter forsvant i kveldsrøden tidlig i juli. NORD-NORGE r u

k Aug 12 09 43 +15 37 -1,6 99 5 3,9 A I august sees den i nordøst-øst før solopp- Merkur er ikke synlig i denne perioden. r

e Aug 17 10 20 +12 06 -1,1 96 5 8,5 A gang, den er nå i Krepsen. Venus er sirkumpolar i juli og først i august, M Aug 22 10 54 +08 21 -0,7 92 5 12,8 A Saturn sees lavt i sørvest seint på kvelden så sees den i nordøst seint på natta. Den Aug 27 11 25 +04 34 -0,4 88 5 16,4 A inntil 2,5 timer etter Sola først i juli og inntil kommer opp seinere på morgenen. Sep 01 11 53 +00 51 -0,2 83 5 19,6 A en snau time først i oktober. Mars er ikke synlig i denne perioden. Sep 06 12 19 -02 44 -0,1 78 6 22,2 A Uranus er i Fiskene. Den sees i øst-sørøst Jupiter kommer opp i N-NØ seint på natta Sep 11 12 44 -06 05 0,0 73 6 24,3 A seint på natta fra ca. midten av juli. I juli er fra august. Fra sept. er den oppe før midnatt. Sep 16 13 06 -09 08 0,1 67 6 25,7 A den ca. 2° S-SV for Epsilon i Fiskene. Så går Saturn er ikke synlig. den retrograd og står mer i en trekant med Uranus og Neptun: er synlige som for Sør- Jul 13 05 31 +22 19 -3,9 88 12 27,3 M Epsilon og Delta med ca. 3° på sidene med Norge, men de kommer fram 2-3 uker sei- Jul 18 05 57 +22 43 -3,9 89 11 26,0 M Uranus sørligst. Fra uti oktober og fram til nere og sees lavere i sør. Jul 23 06 23 +22 50 -3,9 90 11 24,8 M februar 2015 år er Uranus 3° sør for Delta. Jul 28 06 49 +22 41 -3,9 91 11 23,5 M Det skulle ikke være vanskelig å finne den, SPITSBERGEN Aug 02 07 15 +22 16 -3,9 92 11 22,2 M da den skiller seg ut som en liten grønnlig Venus er sirkumpolar til tidlig i september, Aug 07 07 41 +21 34 -3,9 93 11 20,9 M skive i teleskopet. Uranus er litt nord for så sees den på morgenhimmelen i nordøst s

u Aug 12 08 07 +20 37 -3,9 94 11 19,6 M deklinasjon +5°. og øst inntil først i oktober. n

e Aug 17 08 33 +19 25 -3,9 95 10 18,3 M Med denne beskrivelse skulle ikke Uranus Jupiter er også sirkumpolar og sees hele V Aug 22 08 58 +17 59 -3,9 96 10 17,0 M være vanskelig å finne uten leitekart. Se natta når midnattssola tar slutt. Aug 27 09 23 +16 20 -3,9 96 10 15,7 M eventuelt Sky & Telescopes letekart over Uranus sees fra tidlig i september. Sep 01 09 47 +14 30 -3,9 97 10 14,4 M Uranus og Neptun. Øvrige planeter er ikke synlige. Sep 06 10 11 +12 29 -3,9 97 10 13,1 M Sep 11 10 35 +10 20 -3,9 98 10 11,7 M Sep 16 10 58 +08 04 -3,9 98 10 10,4 M 2014 R.A. Dekl Mag DiamElong 2014 R.A. Dekl Mag DiamElong tm ° ´ " ° tm ° ´ " ° Jun 28 13 03 -07 08 0,0 88 10 101,0 A Jun 28 07 52 +21 19 -1,8 32 20 A Jun 28 01 01 +05 47 5,9 4 80 M r s e u

Jul 08 13 18 -08 53 0,1 87 9 95,5 A t Jul 28 08 20 +19 58 -1,8 31 2 M Jul 28 01 02 +05 51 5,8 4 108 M i n p a r

Jul 18 13 35 -10 45 0,3 87 9 90,6 A u Aug 27 08 47 +18 25 -1,8 32 25 M Aug 27 01 00 +05 39 5,8 4 138 M J Jul 28 13 54 -12 43 0,4 87 8 86,1 A Sep 26 09 11 +16 49 -1,9 33 48 M U Sep 26 00 56 +05 15 5,7 4 168 M s r

a Aug 07 14 15 -14 43 0,5 87 8 82,1 A M Aug 17 14 38 -16 41 0,5 87 7 78,3 A Jun 28 15 01 -14 39 1,1 18 131 A Jun 28 22 38 -09 26 7,9 2 119 M n n r u

Aug 27 15 02 -18 33 0,6 87 7 74,8 A Jul 28 15 00 -14 40 1,3 17 102 A t Jul 28 22 36 -09 37 7,8 2 148 M u t p a Sep 06 15 28 -20 18 0,7 88 7 71,5 A Aug 27 15 04 -15 05 1,4 16 74 A e Aug 27 22 33 -09 55 7,8 2 177 M S Sep 16 15 56 -21 51 0,7 88 6 68,4 A Sep 26 15 13 -15 49 1,4 16 47 A N Sep 26 22 30 -10 12 7,8 2 153 A

Astronomi 4/14 45 Brasils nasjonalflagg viser vei på sydhimmelen

Mange land har sol, måne eller stjerner i sitt flagg, med ekliptikken, men trolig har det men Bandeira do Brasil er det ingen som slår. ingen ting med stjernehimmelen å gjøre. Det tjener bare som bakgrunn AV TROND ERIK HILLESTAD for nasjonalmottoet «orden og frem - skritt», som for øvrig tilskrives den franske filosofen Auguste Comte e fleste har vel, i disse fotball - mellom de to linjene i korset sto i syd (1798-1857). Comte hadde mange til - Dtider, lagt merke til alle stjernene kl. 08.37 i 1889. Den lengste armen hengere i Brasil, deriblant flaggska - som smykker det brasilianske flagget. står heller ikke nøyaktig loddrett når peren Raimundo Teixeira Mendes. Med god vilje har du kanskje dratt stjernebildet står på meridianen. Noen Den observante leser vil nok ha en kjensel på et par sydlige stjernebilder, kunstneriske friheter ble det altså tatt. høne å plukke med flagget. Hvis vi særlig Cruzeiro do Sul (portugisisk for Som vi forstår, er plasseringen av de forutsetter at den sydlige himmelpol Sydkorset), men ellers virker det som ulike elementene en kompleks affære. er «ned», er flagget speilvendt høyre- om stjernene bare er strødd utover. Den nasjonale flaggloven har ti punk - venstre. Flagget ble nemlig ikke laget I realiteten er det lite som er tilfeldig. ter som beskriver hvordan flagget skal for å vise stjernene slik de ses fra bak - Utkastet til flagget ble laget av den utformes. Blant annet skal flagget ken, men «utenfor» himmelsfæren. brasilianske filosofen og matematike - vannrett deles i 20 like deler, mens det Stjernebildenes orientering virker ikke ren Raimundo Teixeira Mendes (1855- loddrett skal deles i 14. Stjernene skal helt nøyaktig, men det avhenger nok 1927), med hjelp fra filosofen Miguel ha fem ulike størrelser, som skal av projeksjonsformen. Da flagget ble Lemos (1854-1917) og astronomipro - utgjøre eksakt 0,30, 0,25, 0,20, 0,14 utvidet til 27 stjerner i 1992, ble stjer - fessoren Manuel Pereira Reis (1837- eller 0,10 ganger én fjortendel av flag - neposisjonene justert for å samsvare 1922), mens selve designet ble utført gets høyde. Størrelsen samsvarer ikke med de nøyaktige astronomiske koor - av maleren Décio Vilares (1851-1931). direkte med de astronomiske lysstyr - dinatene. Asterismene er uansett for Flagget ble offisielt vedtatt den 19. kene, men stjernene er riktig sortert store sammenliknet med horisonten. november 1889. Da hadde det 21 stjer - etter sine lysstyrker. Flaggets to sider Vi kan også lure på hvorfor den klare ner, én for hver delstat. Senere ble Bra - skal være like, det er forbudt å lage stjernen Alfa Centauri ikke er tatt med. sil ytterligere oppdelt og den 11. mai «baksiden» speilvendt. Den og Beta Centauri er et landemerke 1992 ble det besluttet å utvide flagget Det er blitt spekulert på om det hvite sammen med Sydkorset. til 27 stjerner, én for hver delstat og båndet representerer ekliptikken (Solas Det forvirrer litt at bare de klareste én for hovedstaden Brasilia. Det er bane blant stjernebildene gjennom et stjernene er tatt med i utvalgte stjer - denne versjonen du ser her. år), himmelekvator eller Dyrekretsen. nebilder. Sydkorset står på meridianen Flagget er laget for å gjengi stjerne - Båndet stemmer faktisk ganske bra og kjennes lett igjen, selv i speilvendt himmelen over Rio de Janeiro den 15. tilstand. Nederst finner vi Sigma november 1889 kl. 08.30, altså på Octantis, som er det nærmeste vi kom - morgenen. Hvorfor? Da er det jo mer en polstjerne på sydhimmelen. lyst! Ifølge Paulo Araujo Den har bare lysstyrke 5,4, men lig - Duarte ville flaggskaperne ha det slik, fordi stjernebildet Sydkorset da står eksakt i Stjernebilder som er representert i det syd (på meridianen, som brasilianske flagget: vi sier) og korsets leng - 1. Procyon (Den lille hund) ste arm står loddrett. 2. Den store hund Senere har J.R.V. Costa 3. Canopus (Kjølen) påpekt at det eksakte tids - 4. Spica (Jomfruen) punktet var kl. 08.37 og 5. Vannslangen det kan stemme bra. En 6. Sydkorset rask sjekk med simulerings - 7. Sydstjernen programmet Starry Night 8. Det sydlige triangel viser at krysningspunktet 9. Skorpionen

46 Astronomi 4/14

ger under 1 grad fra himmelpolen. Den ligger Delstat Stjerne Stjernebilde Størrelse dermed helt rolig på himmelen og represen - Amazonas Alfa Canis Minoris (Procyon) Den lille hund 1 terer stabiliteten til det føderale distriktet i Mato Grosso Alfa Canis Majoris (Sirius) Den store hund 1 Den brasilianske union. Den ene stjernen som Amapá Beta Canis Majoris (Mirzam) Den store hund 3 ligger over det hvite båndet (Spica) symbo - Rondonia Gamma Canis Majoris (Muliphen) Den store hund 4 liserer de delene av Brasil som ligger nord Roraima Delta Canis Majoris (Wezen) Den store hund 2 for ekvator (og delstaten Para). Tocantins Epsilon Canis Majoris (Adhara) Den store hund 2 To av fargene, gul og grønn, er inspirert av Pará Alfa Virginis (Spica) Jomfruen 1 Piaui Alfa Scorpii (Antares) Skorpionen 1 Brasils foregående flagg, imperieflagget som Maranhao Beta Scorpii (Graffias) Skorpionen 3 gjaldt under Pedro I og Pedro II fra 1822 til Ceará Epsilon Scorpii Skorpionen 2 1889. Gul henviser til kongehuset Braganca Alagoas Theta Scorpii (Sargas) Skorpionen 2 (Pedro I, først kronprins av Portugal, Brasil Sergipe Iota Scorpii Skorpionen 3 og Algarve, senere keiser av Brasil), mens Paraiba Kappa Scorpii Skorpionen 3 grønn henviser til kongehuset Habsburg Rio Grande do Norte Lambda Scorpii (Shaula) Skorpionen 2 (hvorfra Pedro I hentet sin frue, Maria Leo - Pernambuco Mu Scorpii Skorpionen 3 poldina). Ved å beholde to av fargene fikk Mato Grosso do Sul Alfa Hydrae (Alphard) Vannslangen 2 man en viss kontinuitet i overgangen fra kon - Acre Gamma Hydrae Vannslangen 3 stitusjonelt monarki til republikk i 1889. Sao Paulo Alfa Crucis (Acrux) Sydkorset 1 Pedro den førstes imperieflagg hadde 19 like Rio de Janeiro Beta Crucis (Becrux) Sydkorset 2 store stjerner i en sirkel, én for hver provins. Bahia Gamma Crucis (Gacrux) Sydkorset 2 Det ble senere utvidet til 20 av hans sønn Minas Gerais Delta Crucis Sydkorset 3 Pedro II, for å gjenspeile endringene i landet. Espírito Santo Epsilon Crucis Sydkorset 4 Ellers er det interessant at der det brasili - Rio Grande do Sul Alfa Trianguli Australe Det sydlige triangel 2 anske flagget viser en blå himmelhalvkule, Santa Catarina Beta Trianguli Australe Det sydlige triangel 3 har det portugisiske flagget en armillarsfære, Paraná Gamma Trianguli Australe Det sydlige triangel 3 altså et instrument som ble brukt til å under - Goiás Alfa Carinae (Canopus) Kjølen 1 vise om stjernehimmelen og til astronomiske Distrito Federal* Sigma Octantis (Sydstjernen) Oktanten 5 observasjoner. * Ikke en deltstat, men et føderalt distrikt som omfatter hovedstaden Brasilia

Astronomi 4/14 47 Kometobservasjoner med høy forstørrelse

Tegningen viser splittingen i komet West. Ovenfra og ned ses Kjerne A, D og B, mens C hadde forsvunnet ut i halen. Med 50x forstørrelse så de tre kjernene ut som en strek, med 166x kunne jeg se tre adskilte lyspunkter. 20 cm SC-teleskop, 50x og 166x, felt 13 bueminutter. 30. mars 1976 kl. 02.20 universaltid (UT).

Klare kometer kan nytes med øynene og oppviste en lang og flott hale. Alt - mentering i form av en tydelig vifte alene eller med prismekikkert, slik at for fort forsvant den igjen, inn i aften - fra den falske kjernen mot halen. du får stort felt. Men prøv også med lyset. Tydelige jetstrukturer ble også sett mot høy forstørrelse på teleskopet. Mange Kometen var så flott at de aller fleste Solen. kometer gjemmer på utrolige detaljer, benyttet seg bare av det blotte øye, Disse dynamiske og interessante som bare kommer fram med høy for - prismekikkert eller vidvinkel portrett - strukturene var virkelig viktig å få med størrelse. bilder. Dermed ble okularer med høy seg, og når man ser disse fenomenene AV PER -J ONNY BREMSETH forstørrelse liggende i skuffen! i teleskopet, hvorfor ikke dokumen - tere dette ned på papiret også? Der - Den nærgående Hyakutake som flere timer er til rådighet, kan man år etter komet West gikk uten De som prøvde seg med høy forstør - også lage flere tegninger av utvik - 20 at en eneste stor komet dukket relse på teleskopet mot kometens lingen. opp på himmelen. Så, i 1996, kom koma («komethode»), fikk seg en Den minste forstørrelsen på tele - komet Hyakutake høyt på himmelen skikkelig bonus. De oppdaget frag - skopet kan også benyttes for å se etter

48 Astronomi 4/14 Komet Hyakutakes indre koma- strukturer ved 166x forstør - relse. Svært tynn stripe mot sørvest. Det hele lignet på en komet inne i kometen. Viften forsvant dagen etter ut mot halen, men en vifte i retning Solen var dannet! 24. mars 1996 kl. 01.25 UT. 20 cm SC-teleskop, 166x, felt 12 bueminutter.

skallstrukturer eller andre fenomener Hyakutake dagen i ytre koma. Hvor høy forstørrelse man etter den forrige. benytter til indre koma (nær kjernen), Bred vifte i retning er det bare de atmosfæriske forhold Solen, stripen ikke som bestemmer. fullt så tynn. 20 cm SC-teleskop, 166x, Kjempen Hale-Bopp felt 12 bueminutter. Ikke lenge etter Hyakutake kom den 25. mars 1996 kl. meget aktive komet Hale-Bopp. Den 23.50 UT. sto meget fint til på vår nordlige him - melkule. Den kunne observeres i et halvt år, og den hadde både tidlige utbrudd og dynamiske strukturer. I mars 1997 kunne det først obser - veres «knotter» i en jetstråle tett syd elle tegneobservasjoner med bare 50x mulig å avsløre komaens hemmelig - for kjernen, der tette «gasslommer» forstørrelse. heter. Observasjonene fra USA fikk ble slynget ut fra kjernen. Disse kunne Mine forbilder i USA, Stephen jeg høre om i ettertid. Hadde jeg visst lett gi følelse av kjernesplitting. O'Meara og veteranen i kometastro - om dem tidligere, ville jeg fått flere Deretter dukket det opp meget nomi John Bortle, kunne allerede 8. observasjoner av den interessante kjer - sjeldne og høyst interessante konsen - mars observere at kjernen hadde delt nesplittingen. triske buer i nærheten av den pulse - seg i to deler. rende, falske kjernen. Disse kunne sees Kvelden etter så de fire deler. O'Me - Hvilke kometer egner seg? skarpe og fine i små teleskop med høy ara ble rådet til å vente til morgen - På de svakeste kometene er det gjerne forstørrelse. Bare i løpet av kort tid demringen. slik at komaen ble dempet vanskeligere å registrere detaljer. Jeg kunne man se at disse utvidet seg fra og det ble enklere å se kjernene. tenker sånn at alle kometer lysere enn kjernen og at det ble dannet en ny Selv benyttet jeg bare 50x hele tiden, 7. magnitude kan vise tegn til aktivitet innerst. så jeg registrerte bare at den falske i nærheten av kjerneregionen, sett med Ved høy forstørrelse på teleskopet kjerne ble mer og mer diffus (knudret). høy forstørrelse. reduserer man samtidig det sterke lyset Kjernene drev jo sakte fra hverandre, Komet Ikeya-Zhang i 2002, som var fra selve komaen, slik at det blir lettere og den 30. mars kunne jeg se en strek den samme som komet Hevelius 1660, å oppspore svake jets og strukturer. i komaen. Jeg skiftet til 166x forstør - viste meget stor aktivitet i indre og ytre relse og registrerte tre kjerner på rekke. koma da den hadde en lystyrke på 3,5 Kjernesplitting Høy forstørrelse var altså det som mag. Den viste tydelige utstrømninger mot halvmørk himmel skulle til for å avsløre at det i realite - i retning Solen hele tiden, og jeg regis - Jeg lærte mye av den flotte komet West ten dreide seg om tre kjerner. trerte to utbrudd. Utbruddene viste en i 1976. Jeg fulgte kometen i ca. 15 Siden den gang har jeg alltid benyt - stor, falsk kjerne, for så å spy ut mate - morgener, fotograferte og gjorde visu - tet høy forstørrelse på kometer, for om rialet etter hvert mot ytre koma.

Astronomi 4/14 49 Rapport

Sommerplaneter Tross stendig minkende størrelse var det mye å se; den 26. og 27. mai var den nordlige Hale-Bopps indre polkalotten på Mars knøttliten, koma. De kon - men tydelig, omkranset av et sentriske buene smalt belte. skyldtes jetstrøm - mer ut fra en Mot venstre på Mars-skiva (stjernediagonal roterende kjerne. orientering) så jeg området Utopia tydelig med 20 cm SC-tele - detaljer inni, rett til høyre for dette et mindre skop, 166x, felt 5 mørkt område, disse var «festa» til beltet. I sør bueminutter. et gjensyn med Syrtis Major, meget markert 24. mars 1997 og tykkere enn det jeg kan huske den. Til ven - kl. 19.05-19.45 UT. stre for denne var et markert område og nedenfor til høyre så jeg «det samme områ - det» som Syrtis var festa i, mer diffust. Lengst sør litt av Hellas, det så helt hvitt ut og kunne Til slutt vil jeg oppfordre flest koma, f.eks. antihale eller «skall - minne om den sørlige polkalotten. Ellers var mulig til å observere på denne strukturer» etter gamle jets! Glem fasen synlig. Alt dette fra min veranda med måten, og jeg kan love dere at dere heller ikke å nyte en lys komet i all min Alter-M 178 mm f/10 Maksutov med et får en interesant og spennende bonus sin prakt med det blotte øye, pris - gammalt Celestron 12 mm okular! Og obser - med kometer! Ikke glem å benytte mekikkert eller portrettbilder! Det er vasjonene, særlig den 26., ble gjort lenge FØR liten forstørrelse heller, for om mulig vakkert, men den indre komaen er solnedgang. å se fenomener i kometens ytre spennende! Også den 16. mai fikk jeg sett detaljert på Mars. Mare Acidalium & Co.-området viste seg aldeles tydelig utpå denne kvelden. Og det morsomme var at jeg fant Mars på dag - himmelen hele to timer 20 minutter før sol - nedgang. Dermed har jeg fått dekket «hele Mars» med mine visuelle observasjoner. Og det må igjen sies at den har vist uvanlig mange detaljer.

Saturn Seint på kvelden den 27. var Saturn overras - kende klar, tross høyden over horisonten, også den 16. mai: Jeg så en mørk nordlig pol, så gradvis lysere, et smalt, brunlig ekvatorbelte, lys ekvatorsone, randfordunkling, de tre ringer, A-ringen noe svakere enn B, ringåpning slik at jeg så en liten bit av den sørlige halv - kule. Altså en Saturn som viste detaljer som til vanlig kun sees med planeten langt høyere over horisonten. Igjen oppviser Oslofjorden & omegn de gode atmosfæreforhold dette områ - det er kjent for.

Asteroider i pardans Og enda en gang fikk jeg se Ceres og Vesta. Ceres sto rett ved en snerten dobbeltstjerne Den meget aktive Ikeya-Zhangs indre koma. Jeg observerte to utbrudd sett i 15x70, nå har jeg fulgt de to turtelduene i denne kometen med etterfølgende jetstrukturer. Tegningen viser jetstrøm - i to og en halv måned, vel vitende om at slik mer fra den falske kjernen. 20 cm SC-teleskop, 166x, felt 13 bueminutter. vil jeg aldri mer se dem igjen. 4. april 2002 kl. 19.30-20.15 UT. Trond Larsen

50 Astronomi 4/14 Rapport

Status for Deberitz-teleskopet

Norsk Astronomisk Selskap er godt i gang med forarbeidene til en fjernstyrt kuppelbygning på Solobservatoriet, slik at en teleskopgave fra avdøde Carsten A. Deberitz kan komme publikum og amatørastronomer til nytte.

Det første informasjonsmøtet om byggepro - løpet av sommeren i form av sponsormidler sjektet ble holdt på Astrofysisk institutt 26. og salg av slike folkeaksjer. Sponsorer og mai. Planen er å ha teleskopet i hus og klart eiere av folkeaksjer vil, i tillegg til omtale, for «first light» innen utgangen av oktober. På heder og ære, få navnet sitt på et messingskilt sikt vil teleskopet bli satt opp med CCD- som blir satt opp på observatoriebygget. på kamera og utstyr for full fjernstyring over sikt kan det også bli andre fordeler som f.eks. internett. Det vil bli mulig å bestille bilder eller gratis teleskoptid. styre teleskopet direkte, mot en liten avgift. Støtt oss med folkeaksjer! Gavmildt møte Folkeaksjer à kr 1000.- kan kjøpes ved å inn - Et liknende kuppelbygg skal oppføres på I løpet av møtet var 49 000 av budsjettet på betale til NAS’ konto 9365 10 70994. Merk Harestua. 90 000 på plass. Professor emeritus og gam - innbetalingen Deberitz-teleskopet. Oversky - Foto: Pulsar mel Harestua-veteran, Per Ofstad, donerte tende midler vil gå til et driftsfond. 15000 til prosjektkassa. Ofstad var i sin tid Det er ingen begrensninger på hvor mange student hos Svein Rosseland, som tok initiati - aksjer hver enkelt kan kjøpe. såle til kuppelbygget helgen 18.-20. juli og vet til å grunnlegge NAS i 1938. eventuelt 15.-17. august. Firmaet «Å» ved Geir Isene bidro med 6000. Videre fremdrift Ny dugnad vil bli annonsert når vi vet leve - Vi skal også nevne firmaet Din Kikkert AS som Kuppelbygget bør bestilles senest 1. august. Vi ringstidspunktet for kuppelbygget. forærte oss et teleskop for utlodding på Tele - har da sommerferien på å skaffe midlene og Følg med på NAS' Facebook-side og nett - skopets dag i februar. Loddsalget gav en inn - vi regner med at dette vil gå i orden med litt stedet vårt, http://nas-veven.no. tekt på 6000. De resterende deltakerne på innsats fra vår side. Hans K. Aspenberg / Trond Erik Hillestad møtet tegnet seg for en «folkeaksje» hver. Kuppelen leveres fra Pulsar i Storbritannia. Dessuten gir NAS’ styremedlemmer sitt styre - Den har en diameter på 2,2 m, er i glassfiber Kontaktperson: honorar til prosjektet. Takk til alle! og har full automasjon av kuppel og spalte. Hans K. Aspenberg, Prosjektkoordinator De resterende midlene vil bli samlet inn i Det vil bli avholdt dugnad for bygging av [email protected], mobil 971 86 261

Ny leder på Kongsberg

Kongsberg Astronomiske Forening hadde sommeravslutning med grillfest og mini generalforsamling mandag 2. juni.

På agendaen sto valg av ny leder. Øivind Tangen fra Lier har ledet for - eningen siden år 2000, men ønsket nå å gå av. Øivind ledet foreningen blant annet under den vellykkede nasjonale astronomikonferansen i 2006, der foreningen var vertskap. Ledervalg kan være vanskelige, men i dette tilfellet hadde foreningen allerede funnet en godt motivert arvtaker. Som ny leder ble valgt Erik Guneriussen fra Mjøndalen. Vi takker Øivind for flott innsats og ønsker Erik lykke til fremover! Sommermøtet ble holdt på hytta til en av de andre medlemmene, internt kalt «Onkel Toms hytte», som ligger idyllisk til i Skrimfjellene sør for byen. Grillingen trakk nærmere 20 deltakere fra Buskerud, Telemark Fra venstre: Erik Guneriussen blir ny leder, mens Øivind Tangen og Vestfold. takker for seg. Ellers i KAF-styret sitter Tom Ovastrøm, Ingolv Trond Erik Hillestad Olsen og Christian Kjærnet.

Astronomi 4/14 51 Filmomtaler

Finn feilen! Storfilmen Gravity er severdig og multifunksjonell på én gang. Som en god whisky kan den nytes bar, eller du kan bruke den i tidenes feilfinnekonkurranse.

Det virker kanskje pussig, for jeg harselerer titt og ofte med astronomiske feil i de spillefilmene jeg omtaler, men jeg kan like fullt nyte de filmene jeg ser. Gravity er et godt eksempel. Den har utallige vitenskapelige feil om vi går i dybden, men på overflaten er den både vakker og troverdig. På den annen side er mange av scenene som forestiller å skulle skje i mikrogravi - tasjon, de mest realistiske som er laget i spillefilm. Sandra Bullock spiller ferdsspesialist på sitt første oppdrag, mens George Clooney er den rutinerte kommandøren som nå skal pensjoneres etter utallige romturer. De to er på vandring utenfor romfergen for å reparere Hubble-teleskopet. Så får de ordre fra bakkekontrollen om å abortere oppdraget. Satellitt - fragmenter er på kollisjonskurs. Romfergen skades og våre to helter tvinges til å forsøke å ta seg over til Den internasjonale romstasjonen for å finne en ny livbåt. Men nye prøvelser kom - mer på løpende bånd. Regien er ved Alfonso Cuarón og manus ved ham selv og sønnen Jonás. Alfonso drømte i ung alder om å bli enten film - skaper eller astronaut. Han bygger stødig opp de ulike scenene uten tullball. Dramatikk blir det i bøtter og spann, nesten litt i overkant, men la gå. At Bullock kunne mye mer enn komedier, visste vi fra før, og det er i hovedsak hun som drar filmen med Pluss for bra skuespill, bra story, bra realisme (med mange natur - sin troverdige fremtoning. George Clooney gjør en god rolle, men at han vitenskapelige unntak), bra dramatikk, bra driv, bra intensitet, bra fremstår som et steinansikt i selv de mest dramatiske situasjonene, spesialeffekter og bra visuelle scener. Flott underholdning! står ikke til troende. Gravity ble nominert til ti Oscars og vant syv av dem, deriblant for beste regi, kinematografi, visuelle effekter, lyd og musikk. Visuelt er fil - Astronomisk sett: Filmen har åpenbart hentet inspiriasjon fra den men en lekkerbisken som bør nytes i stort format. Nærbilder av romfa - reelle romfartshistorien, både farkostnavn, personegenskaper og hen - rerne trekkes oss inn i handlingen, mens romfartøy er flott fremstilt. Vi delser. Det bidrar til at meningmann i større grad «lures» til å tro på får utallige grandiose vyer over Jorda langt der nede (som imidlertid er handlingen. Det synes jeg er positivt, når det gjøres så nennsomt som uventet uskarp til Bluray-formatet å være). Lyden er strålende og fortje - her. Her er også referanser til utallige spillefilmer om rommet, om enn ner å kjøres gjennom en ordentlig forsterker fremfor ørsmå TV-høytta - svært subtile. lere. Her er flust med bonusmateriale og bakomfilmer, som jeg dog ikke Et rykte sier at NASA for spøk har begynt å vise filmen til astronaut - har rukket å se. rekrutter og ber dem påpeke faglige feil. Rekorden for én person, rett nok etter flere gjennomsyn, skal være 184 vitenskapelige feil. Jeg ten - ker imidlertid ikke å si så mye mer om feilene, da de er svært mange og det vil spolere filmopplevelsen. På filmstedet imdb.com kan vi lese at de fleste som ser filmen er llustrasjonen viser ganske godt fornøyd med den, mens en liten andel er sterkt kritiske til ca. 19 000 objekter både historien og feilene. Jeg mener de kunstneriske frihetene får være større enn 10 cm akseptable. Dette var uansett aldri ment som noen dokumentar, og for i lav jordbane, i et meningmann vil dette fremstå som en av de mest realistiske romfil - øyeblikksbilde fra mene som er laget. juli 2009. Kollisjoner Filmen skal dessuten ha ros for at den setter søkelyset på hvordan har inntruffet flere romskrap truer all bemannet og ubemannet romfart. Ikke minst det ganger, også med ekspertene frykter aller mest, nemlig den såkalte kaskadeeffekten bemannede fartøy. (iblant kalt Kessler-syndromet etter at NASA-forskeren Donald J. Kess - Ill.: NASA, Orbital Debris Program Office ler advarte mot det allerede i 1978): Selv om partiklene er små, har de

52 Astronomi 4/14 Defiance er en av utallige postapoka - til å kunne klare seg. For intet er vel lyptiske serier som har dukket opp det mer irriterende enn serier som blir kan - siste tiåret. Den foregår i en nær fremtid sellert. etter at Jorda nesten er blitt ubeboelig av Et godt terningkast fire, minst. krig og uvøren terraforming fra fremmede raser. Etter 30 års ufred er de fremmede Astronomisk sett: Nesten alt foregår i et og menneskene nødt til å lære seg å leve nåtidig samfunn på bakken. Det lille som i sameksistens for å overleve. er astronomirelatert, er at ødelagte rom - Vi følger en håndfull mennesker og ali - skip i jordbane iblant faller inn i jord - Et kinesisk satellittskudd i 2007 ga trolig ens i det lille gruvesamfunnet Defiance. atmosfæren. Det meste som er relatert til opphav til 150 000 fragmenter. Figuren Det mangler ikke på indre og ytre fiender. slike nedfall, er faglig galt, men det spiller viser den kjente banen til 2317 av dem, en Person galleriet er fint sammensatt og liten rolle for seriens troverdighet. måned etter ødeleggelsen. Alle disse frag - karakterene viser en god utvikling. Trond Erik Hillestad mentene er på størrelse med golfballer Mange skuespillere vil være godt kjent fra eller større. Dette er en alvorlig trussel mot filmer og andre serier, men de har stort all romfartsvirksomhet. sett bare hatt småroller i annen science Defiance. Spenning / sci-fi. fiction. 2013 (første årgang). Hver av de fremmede rasene, for det er Med: Grant Bowler (Farscape), faktisk syv av dem, viser interessante Julie Benz (Taken, Roswell), stor treffhastighet og kan gi opphav til et stort særtrekk og en fin dybde. Underveis blir Stephanie Leonidas, Tony Curran (Doctor antall nye fragmenter dersom de treffer en vi stadig bedre kjent med deres kultur og Who, Primeval), Jaime Murray, Graham satellitt. Hvert av de nye fragmentene har -forskjeller. Sånn sett er ikke utgangs - Greene (First Wave), Nicole Munoz (Star - potensial for å skape nye ulykker. Når punktet så ulikt Babylon 5, bortsett fra at gate Atlantis, Jeremiah), Noah Danby mengden av små og store fragmenter i bane de syv rasene kommer fra det samme (Riddick, Stargate SG-1, The 4400, overstiger en viss grense, er det en fare for at solsystemet og at all handling foregår på Andromeda, Lexx), Finnoula Flanagan dette vil løpe løpsk og at hele satellittflåten jordoverflaten. Defiance har selvsagt ikke (Star Trek TNG og DS9). Varighet 13 epi - (i lav jordbane) vil bli ødelagt. Det vil ikke skje de samme ekstreme kvalitetene som B5, soder à 43 minutter. Engelsk tale, norsk så akutt som det fremstilles i filmen, men pro - men er likevel upretensiøs og grei under - undertekst. Aldersgrense 11 år. blemet er reelt. holdning. Det hjelper ikke på situasjonen at flere land Dette er en egen - med vilje har skutt i stykker sine egne satellit - produsert serie fra ter som en del av våpentester. I 1968 klarte Syfy Channel og Sovjet å treffe sin egen DS-P1-M, i 1985 skjøt årgang to slippes på USA i stykker solobservatoriet Solwind P78-1, amerikanske skjer - og i 2007 skjøt Kina i stykker Fengyun 1C. mer i disse dager, I 2011 passerte et fragment fra den kinesiske episode for episode hendelsen bare 6070 meter fra Den interna - fra og med juni sjonale romstasjonen og i 2013 skal et frag - 2014. ment ha ødelagt den russiske nanosatellitten Ideen bak Defi - Blits. I 2008 skjøt USA på sin uvirksomme spi - ance kan ikke sies onsatellitt USA-193 for å bringe den ned i jord - å være banebry - atmosfæren, noe som skal ha vært vellykket tende. Det mangler (operasjon Burnt Frost). ikke på postapoka - Trond Erik Hillestad lypser som har gått på trynet i de senere år. Earth 2, Gravity. Sjanger: Spenning / Revolution, Dark drama / overlevelse. 2013. Skies, Terra Nova Med: Sandra Bullock, George og Outcasts er bare Clooney (Solaris (2002)), Ed noen av dem. Jeg Harris (som også spilte bakkekontrollmann tror Defiance har («Gene Cranz») i Apollo 13). Manus og regi: den rette miksen av Alfonso Cuarón (Children of Men). Varighet tilstrekkelig dype og 1t 30m. Engelsk tale, norsk undertekst. troverdige manus, Aldersgrense 11 år. humor og spenning

Astronomi 4/14 53 Møtekalender og aktiviteter Lokale foreninger

Oversikt over astronomiforeninger og kontakt- Tips om kommende arrangementer kan utstilling, observasjoner, astrokino og sosi - personer. Foreningene har ulikt aktivitetsnivå. De er sendes til [email protected] alt samvær frittstående og ikke underlagt Norsk Astronomisk Kontaktopplysninger for astronomi - 21/11: Observasjonskveld NOVA Selskap. foreningene finner du til høyre. Vi anbefaler 12/12: Juleavslutning å sjekke disse jevnlig, i tilfelle endringer. http://www.dse.no Hammerfest: Ernst Olav Aune, http://www.ham - merfestastronomi.org Tromsø: Steinar Thorvaldsen, mobil 955 53 130, Tromsø Eidsfoss (Vestfold) http://traf-astro.net/ Planetariet i Nordnorsk Vitensenter viser fil - 18-20/7: Steintreff med meteoritter som Andøya: Harald Fodstad. Tlf. 76 14 65 48 men Opplev nordlyset hver dag kl. 15.15. tema. http://www.nags.net/eidsfoss/ Astronomiforeningen ved Andøy vgs: Hugo Flere visninger på lørdag og søndag. Larsen. Tlf. 913 99 879 Vesterålen: [email protected], mobil 918 Senteret har fire nye astro-installasjoner. Sarpsborg 62 427 nordnorsk.vitensenter.no Inspiria Science Center har planetariefilmer Bodø: Vigdis Thorstensen og Eivind Nilsen. og -visninger hver lørdag og søndag. www.astro.uio.no/nas/bodo Trondheim http://www.inspiria.no/ Mosjøen: Knut Tverå, mob. 900 11 404, Planetarievisninger i Vitensenteret hver lør - [email protected], http://www.trollvar.no/ ipub/pages/astronomi.php dag og søndag kl. 13. vitensenteret.com Oslo Trondheim: Birger Andresen og Terje Bjerkgård. Institutt for teoretisk astrofysikk på Blin - http://www.taf-astro.no Bergen dern har naturvitenskapelige foredrag på Gal-Aksen, Autronica Astronomiske Forening, 3D-visninger relatert til vitenskap (og tidvis fredager 11.15-12.00. Noen utvalgte: [email protected] astronomi) på VilVite. www.vilvite.no 3/10: med Pia Zacharias Ålesund: Torbjørn Myhre. Tlf. 70 14 10 18 10/10: med Philip Bull, Nordmøre: Magnar Fjørtoft. Tlf. 71 53 11 20, http://www.astroweb.no Sandnes 7/11: med Caroline Sassier: Ørsta-Volda: v/ Lars Børge Rebbestad. Umoe-planetariet i Vitenfabrikken har vis - 12/10 om resultater fra det kosmologiske Tlf. 70 06 11 44 ninger tirsdag-søndag. www.jaermuseet.no romobservatoriet Planck, ved professor Sogn og Fjordane: http://www.astronett.com Hans Kristian Eriksen, ITA. Bergen: Roar Inge Hansen, mob. 971 67 260, Stavanger Astronomiske Forening møtes http://www.mn.uio.no/astro/ http://www.bergenastro.org/ Haugaland: Tore Bjørnsen. hver onsdag kl. 19.30 og alternerer mellom om/aktuelt/arrangementer/ http://haugaland-astronomi.no Byhaugskafeen (oddetallsuker) i Stavanger Stavanger: Terje Holte. http://www.ux.uis.no/saf/ og Vitenfabrikken i Sandnes (partallsuker). Norsk Teknisk Museum har åpent astro - Agder: Terje Lindstrøm, tlf. 38 03 04 97, mobil De første møtene etter sommerferien er: amfi, samt planetarievisning utvalgte hel - 915 61 007, astroiagder.blogspot.no, Byhaugskafeen: 13/8, 27/8, 10/9, 24/9, ger. http://www.tekniskmuseum.no/ https://www.facebook.com/astroagder [email protected] 8/10, 22/10, 5/11, 19/11, 3/12, 10/12 Kragerø: Jan-Åge Pedersen. Datoer for Vitenfabrikken: 20/8, 3/9, 17/9, Gjøvik http://www.krageroastro.org 1/10, 15/10, 31/10, 12/11, 26/11, 10/12 Vitensenteret Innlandet har planetarievis - Grenland: Jon Inge Hanger, tlf. 906 15 126 ninger hver lørdag og søndag kl. 13.00. http://www.grenlandastronomi.no Kristiansand http://www.vitensenteret.no/ Kongsberg: Ingolv Olsen, tlf. 32 73 45 02 (kveld), [email protected] Astronomiforeningen i Agder har møter: Vestfold: DSE: Tlf. 33 46 14 46. 11/9: Årsmøte og foredrag Astroshow med Sannes & Ødegaard http://www.dse.no 14/10: Observasjonskveld (Fomalhaut) Anne Mette Sannes og Knut Jørgen Røed Vestfold: Tore Rolf Lund. natursenter.com 18/11: Utstyrskveld, medlemmenes aften. Ødegaard arrangerer astroshow på de føl - Oslo: Stig Foss. http://www.oafweb.org Klubbhuset, Møvik fort gende steder, alle kl. 19.00: Romerike: [email protected] Hadeland: Inge Lars Birkeli og Anne Marit E. 24/9 Bø i Telemark Prest hagen. http://www.hadeland-astro.net Arendal 7/10 Kolbotn Gjøvik og Toten: Opplev verdensrommet i 3D på Vitensente - 17/10 kl. 19.00 og 21.30 Haugesund https://nb-no.facebook.com/gotaf1 ret Sørlandet. http://vitensor.no 21/10 Elverum Lillehammer: tormod-sten.palmesen@broad - 23/10 Otta park.no, tlf. 920 58 539 Vestfold 26/10 Røros Hamar og Omegn: Eirik Mikkelsen. http://www.hoaf.no/, [email protected] Astronomi- og romfartsforeningen Deep 30/10 Sandefjord Romedal: Jan-Erik Myra. Tlf. 62 58 35 18 Sky Exploration har møter: 4/11 Fauske Norsk Astronautisk Forening: 15/8: Observasjonskveld NOVA 5/11 Mosjøen http://www.romfart.no 28/8: Medlemsmøte, foredrag 12/11 Skien CV-Helios Network: Nettverk for solobservasjon 22-28/9: DSE Ekspedisjon 2014 til Peene - 18/11 Melhus kultursal v/Kjell Inge Malde: http://www.cv-helios.net Norsk Meteornettverk: Nettverk for meteoritt - münde, Ven m.m. 19/11 Orkdal kulturhus søk, http://www.norskmeteornettverk.no 24-26/10: Stjernetreff 2014. Helgesamling 27/11 Steinkjer. med foredrag, diskusjonsgrupper, teleskop - www.starship.no/pages/aktiviteter.html

54 Astronomi 4/14 Informasjon om NAS Lederen har ordet

Når stjernene tennes om høsten … Jeg tror det er mange som en gang i slutten av barndommen, i 10 til 12 Norsk Astronomisk Selskap NAS-styret 2014-2015 års alder omtrent, oppdager stjernehimmelen på den spesielle nordiske ble stiftet 25. februar 1938 E-post: [email protected] måten. Denne måten består i at de lyse sommernetter, med kanskje en og er landets nasjonale eller to sterke stjerner på himmelen først, vil bli avløst av, for hver klare astronomi forening. Leder: Tor Aslesen, Åsengt. natt utover høsten, stadig flere stjerner som «tennes» på den stadig mør - NAS har til formål å fremme 4b, 0480 Oslo. Tlf. 416 66 kere himmelen. interesse for og spre kjenn - 273, [email protected] Det nysgjerrige barnet vil da, så snart det har fått høre at alle sterke skap til astronomi. Foreningen Nestleder: Erik Rabe Røstad, stjerner har navn og hører hjemme i «stjernebilder», prøve å lære seg alle har også til formål å støtte og [email protected] navnene og gjenkjenne dem neste kveld eller neste stjerneklare kveld. motivere til lokal virksomhet. Kasserer: Steinar Moen, Tron - Før har antakelig barnet hørt om de brennende stjerner og de vande - Alle med interesse for stad vegen 30, 4645 Node - rende planeter, men ikke skikkelig sett dem før. astronomi kan bli medlem land. Tlf. 909 40 088, Akkurat denne måten å oppdage stjernehimmelen på er det eller ingen i NAS, det kreves ingen spesi - [email protected] andre i verden som kan oppleve! Vi lever på breddegrader her ell utdannelse, bare at du Styremedlem: i Norge som de fleste andre steder er kalde, isete og ofte ubeboelige betaler medlemskontingenten. Trygve Gerhard Hanssen, nesten hele året. På de samme breddegrader på den sørlige halvkule er Medlemskap i NAS koster [email protected] det enda kaldere og langt, langt færre mennesker som bor. Det er som kr 400,- og gir deg seks utga - Styremedlem: Håkon Dahle, kjent Golf-strømmen som gjør det mulig å leve her på den måten vi gjør ver av bladet Astronomi . Oslo og i tillegg oppleve stjernehimmelen som vi gjør. Vi lever endog nær Bibliotek og skoler som fyller [email protected] sonen av blafrende fluorescerende lys fra det heftige samliv av Jordas en utlånsfunksjon kan tegne 1. vara: Stine Fredriksen, og Solas magnetfelter og partikkelflokker som vi kaller nordlys. abonnement til rabattert pris [email protected] Det fins ingen slike steder på den sørlige halvkule der det bor mange kr 100,-. Tillegg for forsen - 2. vara: Eirik Newth, mennesker. Ingenting som likner Golf-strømmen fins der. Snarere tvert delse til utlandet, kr 50,- pr. [email protected] imot, får man si. Der, i Antarktis, er det kun for spesielt interesserte. Vak - seks utgaver. 3. vara: Are Vidar Boye kert, men ingen 12-åring som titter nysgjerrig opp mot himmelen for å Du kan bli medlem, melde Hansen, se nye stjerner tenne seg. Hvor sørlyset blafrer over himmelen er nesten adresseforandring eller [email protected] kun pingviner og seler tilstede, som antakelig noe likegyldige observatø - avslutte abonnementet ved å rer til dette fenomenet. kontakte vår Abonnements - Valgkomité: Personlig opplevde jeg min versjon av den særnordiske astronomiopple - service, som drives av selska - Formann Torsten Aslaksen, velse for mange år siden. Min første planet var Saturn. Først så jeg den pet Ask Media AS, adresse Tromsø. Tlf. 413 31 338, alene stå opp over åsen i nordøst. Jeg skrev ned oppgangstiden og fant at finner du på side 2. torsten.aslaksen@ den sto opp hver dag 4 minutter tidligere for hver kveld. Dermed var også NAS er en frivillig organisa - gmail.com min første astronomiske observasjon gjort. Den første stjernen jeg lærte sjon. Les mer om medlem - Stig Corneliussen, Kongsberg. navnet på, utenom de aller mest kjente, var Capella i stjernebildet Kusken. skap og aktiviteter i NAS på Tlf. 928 83 293, Snart så jeg at jeg kunne lage en imaginær, omtrent rett linje mellom nett sidene våre, [email protected] Capella og Syvstjerna, min første stjernehop, og planeten Saturn. Den www.nas-veven.no Ståle Kildahl, Hokksund. dag i dag har disse tre himmellegemene en spesiell plass i mitt minnebi - Tlf. 950 70 948, bliotek. Jeg antar at mange har slike førsteopplevelser de oftest holder Foreningens adresse staale.kildahl@ for seg selv, selv om de siden er blitt avanserte observatører eller profe - Norsk Astronomisk Selskap, multiconsult.no sjonelle astronomer. Når nesten ett år er gått, neste sommer, så står bar - Postboks 1029 Blindern, 0315 net der, litt skuffet over stjernemangelen men likevel, som lærer seg om Oslo. Org.nr. 987 629 533. Revisor sommertriangelet: Vega, Deneb og Altair. Da er det klart for et livslangt David A. Wright, forhold til de lyspunktene på nattehimmelen vi kaller stjerner og som de [email protected] alltid kan stole på kommer tilbake. Hvis du åpner din PC og finner fram Stellarium eller et annet plantarie - Web-ansvarlig program, skulle du ha nok info til å vite hvilken høst det var jeg første Hans K. Aspenberg, Kirkeås - gang innviet meg selv i stjernehimmelens veien 2E, 1178 Oslo. Tlf. 971 mysterier. 86 261, [email protected] For øvrig er det min mening at Norge må bli medlem av Det europeiske sørobservatorium Styret for Westin-fondet (ESO) i Chile. Vi trenger flere kompetente Håkon Dahle, Torsten og dyktige norske astronomer til å Aslaksen, Steinar Moen undersøke den grenseløse og spen - (se kontaktinfo lenger opp) nende sørlige stjernehimmelen! Tor E. Aslesen, leder i NAS

Astronomi 4/14 55 AstroGALLERI

Andromedagalaksen fotografert av Ole Alexander Ødegård med for - holdsvis «enkelt» utstyr, men med svært nennsom bildebehandling. Bildet ble tatt 28. november 2013 gjennom et TS Optics 100 mm apo- teleskop med Canon 6D kamera og HEQ5 montering. Fotografert fra observatoriet til Gjøvik og Toten Astronomiske forening, som ligger på Hågår sørvest for Raufoss. Samlet eksponeringstid 0,7 timer. Mer info og tekniske data på: http://www.astrobin.com/66086/K/

56 Astronomi 4/14 Astronomi 4/14 57 Per-Jonny Bremseth fra Trond - heim laget denne fine teg - ningen av supernova 2014J, som flammet opp i galaksen M82 tidlig i år. Han ble utfordret av drivende dis, men innimellom var både sikt og seeing bra. Super novaens lys - styrke ble visuelt målt til 10,7. 24. januar 2014. 20,3 cm SC-tele - skop og 111x forstørrelse.

For 21 siden bød også M82s nabo, M81, på en supernova. Per-Jonny tegnet super - nova 1993J med akku - rat samme utstyr som i 2014. Dato: 1. april 1993. Supernovaens lysstyrke ble målt til 10,3.

58 Astronomi 4/14 AstroGALLERI

Venstre: Det er litt dødt på Sola for brennvidde på 1400 mm. Bildet er satt tiden, skrev Øivind Tangen fra Lier, ved sammen av det beste fra 1000 bilder. inngangen til juni måned, men langs Prosesseringsteknikken går ut på å dele solranden var det mye aktivitet rundt opp bildet i flere tusen små firkanter og månedskiftet mai/juni. Dette bildet ble deretter sette sammen bildet av de tatt søndag 1. juni 2014 med et Lunt skarpeste delene fra hvert av de 1000 100 mm enkelt hydrogen-alfa-filter- bildene. Dette gjøres med et spesielt teleskop med 2x barlow. Dette gir en program (Autostakkert2).

Under: Vårnettene byr på fin utsikt mot galaksene i stjerne - venstre og NGC 3628 til høyre, alle omtrent 35 millioner lysår bildene Løven, Berenikes hår og Jomfruen. I Løven finner vi fra Melkeveien. Fotografert 29. mars 2014 med et QSI 583 tre flotte eksemplarer med kallenavn som Tripletten og M66- kamera gjennom et Takahashi FSQ 106 teleskop. Fotografert gruppen. Den består av M66 oppe til venstre, M65 nede til av Arne Bjørndahl fra Solobservatoriet på Harestua. Melkeveiens «lille» nabogalakse Triangulumgalaksen (M33) er én av to galakser som greitt er synlig med gode øyne (uten teleskop) fra Norge. Den er mindre og fattigere på stjerner enn sin store nabo Andromedagalaksen, som du finner et flott bilde av på side 56. Bildet ble tatt av Arne Danielsen fra Vestby gjennom et 30 cm teleskop. Dyktig bildebehandling og en samlet ekspo - neringstid på hele 7 timer og 30 minutter ligger bak et slikt bilde. Mer info på http://www.soleskogobservatory.com/