Enovas Byggstatistikk 2011 Enovas Byggstatistikk 2011 Enovas Byggstatistikk 2011

Innhold

Sammendrag – Byggstatistikk 2011 2 5. Energitiltak og endring i energibruk over tid 34 1. Om Enovas byggstatistikk 2011 4 - Utvikling i energibruk i perioden 2009 - 2011 34 - Hovedtall for 2011 4 - Energitiltak 38 - Grunnlaget for statistikken 5 2. Enovas tilbud til byggsektoren 8 Referanser 39 - Støtteprogrammene 8 - Byggrådgivere 10 Vedlegg 1: Korrigering til egen kommune 40 3. Eksterne variabler 12 - Lufttemperaturen i 2011 12 Vedlegg 2: - Energigradtall og gradtallnormaler 12 Klimasoner og energi­gradtall 41 - Prisutvikling på sentrale energibærere fra 2010 til 2011 13 Vedlegg 3: Temperatur- og stedskorrigert ­spesifikk tilført 4. Energibruk 2011 16 energibruk for hver - Om statistikken og usikkerheter 16 bygning i utvalgte bygningskategorier 44 - Om analysene og bygningsutvalget 16 - Energibruk i ulike bygningstyper 17 Vedlegg 4: - Energibruk og klimapåvirkning 21 Prosjektkatalog 52 - Energibruk etter oppvarmingssystem 21 - Energibærer i sentralvarmeanlegget 22 - Energibruk etter alder og oppvarmingssystem 24 - Energibruk etter størrelse og ­ oppvarmingssystem 29 - Energibruk og kjøling 30 - Energibruk og bygningsbruk 30 - Energifleksibilitet 32

2 1 Enovas Byggstatistikk 2011 Enovas Byggstatistikk 2011

Sammendrag: Enovas byggstatistikk 2011 – et verktøy for planlegging, drift og utvikling av bygninger

Hvorfor bruker Enova hvert år tid og ressurser på å publisere Energibruken blir også påvirket av at noen år er kalde og statistikk for energibruk i bygg? andre er varme, og en temperaturkorrigerer derfor tallene for å jevne ut dette og kunne sammenligne energibruken fra år Byggstatistikken er et praktisk verktøy til bruk i arbeidet med til år – uavhengig av eksterne faktorer. planlegging, drift og utvikling av bygninger. Bygningene blir analysert både i forhold til hele bygnings­ Denne statistikken legger til rette for at byggeiere kan massen samlet og for ulike bygningskategorier, og de ­sammenligne energibruk i egne bygninger med sammenlign- analyseres med tanke på å finne ut hva som påvirker spesifikt bare bygg eid av andre. Byggeiere kan også bruke statistikken energibruk. til å følge utviklingen i energibruken fra år til år. I arbeidet med rehabilitering av eksisterende bygg vil energirådgivere Det foretas derfor analyser av hvordan oppvarmings- og og andre tekniske rådgivere kunne dra nytte av slike nøkkel- kjøle­anlegg, bygningenes størrelse og alder, type energi­ tall. For Enova, NVE og myndighetene for øvrig er statistikken bærer og brukstid (hvor mye bygget brukes) påvirker spesifikt et viktig underlag i overordnet analysearbeid. energibruk. I tillegg foretas det en vurdering av energifleksi- bilitet og hvilke energireduserende tiltak som er innført. For å Rapporten presenterer analyser og statistikk om energibruk vurdere effekten av energitiltak i bygningene gjennomføres fordelt på ulike bygningstyper, og variasjoner i energibruken det også en sammenligning med tidligere års statistikker. avhengig av type system for oppvarming og kjøling, samt areal og annet. Hvilke typer bygninger bruker mest energi? Høyest arealvektet gjennomsnittlig spesifikk tilført energi- Årets byggstatistikk er basert på tall fra 2132 bygninger. Disse bruk finner vi i gruppen restaurantbygninger som hadde en er lokalisert i 207 av landets kommuner, og tallene vi har fått energibruk på 910 kWh/m2. Lavest spesifikk tilført energi- inn tilfredsstiller minimumskravene til energirapportering. bruk er i gruppen samfunnshus/grendehus som i gjennom- Selv om tallene vi presenterer er nyttige for å få oversikt over snitt bruker 146 kWh/m2. Elektrisitet er den dominerende typisk energiforbruk i forskjellige typer bygg, er det viktig å energibæreren. påpeke at tallene i statistikken vitenskapelig og statistisk sett ikke vil være fullstendig representative for bygningsmassen ­ Totalt sett for alle bygg dekkes over 78 prosent av energi­ Figur 1 Gjennomsnittlig temperatur- og stedskorrigert spesifikk tilført energi i 2011 for de største bygningsgruppene. i Norge totalt sett. Den viktigste grunnen til dette er at bruken av elektrisitet. ­utvalget av bygninger ikke er tilfeldig. Fjernvarme er den nest største energibæreren, denne dekker Samlet energibruk for de 2132 bygningene var 3032 GWh om lag 14 prosent av energibruken. Flytende brensel (fyrings- fordelt på 13,5 millioner kvadratmeter oppvarmet areal. oljer og parafin) utgjør en andel på rundt 4 prosent for årets Dersom vi temperatur- og stedskorrigerer disse tallene, får vi bygninger. Med en andel på 2 prosent av total energibruk er en spesifikk tilført energibruk for alle bygninger i årets utvalg heller ikke gass særlig utbredt som energibærer. Bruken av på 234 kWh/m2. (Figur 1. viser energibruken i henhold til biologisk brensel er svært liten – den dekker bare 0,5 prosent bygningskategori.) av den totale energibruken.

Hvorfor er det nødvendig å temperatur- og stedskorrigere Middeltemperaturen for Norge for 2011 var 1,8 °C over tallene? normalen. Det gjør året til det varmeste siden 1900 sammen Dette gjøres for å eliminere eksterne og lokale variabler, og med årene 1990 og 2006 (Meteorologisk institutt, 2011). Den dermed lettere kunne sammenligne forbruket fra år til år i høye middeltemperaturen i 2011 påvirker selvsagt energi- like bygg som befinner seg på forskjellige steder i landet. bruken. Denne rapporten inkluderer beskrivelser av energi- gradtall (et mål på oppvarmingsbehovet) og energibruk i ulike To sammenlignbare bygg i samme brukskategori – som klimasoner. hver befinner seg i forskjellige klimasoner – vil fremstå med forskjellig bruk på grunn av klimaet enten er kaldere eller Byggstatistikken for 2011 er basert på data innhentet ­varmere der bygget er lokalisert. Når en stedskorrigerer ­gjennom Byggnett, Enovas web-baserte rapporteringsverk- ­tallene blir det mulig å sammenligne energibruken i slike tøy. Årets rapport er den femtende i rekken siden den første bygg på et mer sammenlignbart grunnlag. rapporten kom ut i 1998.

2 3 Enovas Byggstatistikk 2011 Enovas Byggstatistikk 2011

1. Om Enovas byggstatistikk 2011

Byggeiere som får støtte fra Enova rapporterer årlig 1.1 Hovedtall for 2011 energibruk og en rekke andre data som kan benyttes til å For 2011 er det 2132 bygninger – lokalisert i 207 av landets belyse energibruken i bygningene. Blant informasjonen som kommuner – som har rapportert energibruk og som samtidig rapporteres inn, er generelle data om bygningene, tekniske tilfredsstiller minimumskravene til energirapportering. installasjoner, brukstider, etc. Enovas byggstatistikk bygger på disse årlige rapportene. Samlet energibruk for de 2132 bygningene var 3032 GWh fordelt på 13,5 millioner kvadratmeter oppvarmet areal. Enovas byggstatistikk het tidligere Bygningsnettverkets Dersom vi temperatur- og stedskorrigerer disse tallene, får energistatistikk og ble første gang publisert i 1998 – på vi en spesifikk tilført energibruk for alle bygninger i årets bakgrunn av innrapporterte data for 1997. Den gang lå utvalg på 234 kWh/m2. dette arbeidet under NVE. Fra 1. januar 2002 ble ansvaret for Bygningsnettverkets energistatistikk overført til Enova. Samlet utgjør næringsbygg i Norge ca. 131,8 millioner Rapporteringen skjer elektronisk gjennom Enovas Byggnett. kvadratmeter1 (se figur 1.1 Prognosesenteret, 2011). Det Østfoldforskning har bearbeidet og analysert materialet i betyr at Enovas byggstatistikk omfatter i overkant av 10 årets rapport. prosent av arealene i yrkesbyggene. Figur 1.2 Energibruk i norske næringsbygg per år, 1998-2010 Kilder: SSB og Prognosesenteret AS

Det finnes i skrivende stund ikke tall på samlet energibruk kontroller. Det har vist seg at byggeiere ikke alltid kjenner i yrkesbyggmassen for 2011, men det er rimelig å anta at det nøyaktige arealet i de byggene som de planlegger å tallet er omtrent 30-32 TWh, (se figur 1.2.) Dette innebærer gjennomføre tiltak i. Det kan også oppstå feilavlesninger at Enovas byggstatistikk omfatter i underkant av 10 prosent av energibruk, feil i målere, eller måleperioden kan være av energibruken i yrkesbyggene. forskjellig fra kalenderåret (at en eksempelvis bare har tall fra mars til desember) og er skjønnsmessig korrigert. En Det gjøres oppmerksom på at figur 1.1 og 1.2 kommer fra del bygninger kan ha flere funksjoner som hver for seg har ulike kilder som benytter ulik kategorisering av bygnings- varierende spesifikk energibruk, for eksempel idrettshaller typer, og at disse figurene derfor ikke kan sammenlignes med svømmehall. direkte. 1.3 Bruk av statistikken 1.2 Grunnlaget for statistikken Byggstatistikken er et verktøy til bruk i arbeidet med Statistikken bygger på data fra bygningsobjekter som planlegging, drift og utvikling av bygninger. Dette verk- byggeierne har arbeidet med i prosjekter støttet av tøyet legger til rette for sammenligninger av energibruk fra Enova. Byggeierne eller deres rådgivere har ansvaret for bygning­ til bygning, fra år til år og i forhold til andre bygg­ å rapportere ­disse dataene til Enova. Enovas program­ eiere. I arbeidet med prosjektering vil energirådgivere og koordinatorer kontrollerer og godkjenner deretter inn­ andre tekniske rådgivere kunne dra nytte av slike nøkkeltall. rapporteringen. (Fra databasen kan byggeiere og deres råd- For Enova, NVE og myndighetene for øvrig er statistikken et givere skrive ut rapporter om bygningene i sin portefølje.) viktig underlag i overordnet analysearbeid.

Basert på de innrapporterte tallene har Østfoldforskning Det gjøres oppmerksom på at tallene i statistikken ikke analysert dataene. I noen av analysene til Østfoldforskning vil være representative for bygningsmassen i Norge totalt (i kapittel 3-5 i denne publikasjonen) er enkelte bygninger sett. Dette beror i første rekke på at utvalget ikke er tatt ut på grunn av feil eller manglende data. Tabeller og tilfeldig ­trukket. En kan dermed ikke hente ut detaljer om Figur 1.1: Arealfordeling av ulike typer næringsbygg per. 1.1. 2010 grafer i denne rapporten omfatter derfor i noen tilfeller energi­bruken og si at disse tallene gjelder for den samlede Kilder: SSB og Prognosesenteret AS ­forskjellig antall bygninger. Selv om tallene i statistikken ­bygningsmassen i Norge. er kontrollert og kvalitetssikret i flere ledd, kan det likevel være feil i innrapporterte tall som ikke fanges opp i logiske 1 Samlet areal for yrkesbygg i 2010 var 130,5 millioner kvadratmeter (Prognosesenteret 2011). Med en nybyggrate på 1,5 % og en rivningsrate på 0,5 %, øker samlet areal med 1 % pr. år. På grunnlag av dette har man derfor beregnet areal for yrkesbygg til 131,8 millioner kvadratmeter i 2011. Nybyggs- og rivningsrate er beregnet av Multiconsult i Potensial- og barrierestudien 2, Energieffektivisering i norske yrkesbygg (Enova SF, 2011). 4 5 Enovas Byggstatistikk 2011 Enovas Byggstatistikk 2011

Definisjoner

Oppvarmet areal Energigradtallet (eller fyringsbehovet) 53 Restaurantbygning 0,2 Oppvarmet del av BRA etter NS for et døgn defineres derfor som antall 61 Skolebygning 0,6 3031:2007. Den delen av BRA som grader døgnmiddeltemperaturen lig- 62 Universitets- og høyskolebygn. 0,6 ­tilføres varme fra bygningens varme­ ger under 17 °C. Ligger døgnmiddel- 65 Idrettsbygning 0,6 system og eventuelt kjøling fra temperaturen på 17 °C eller høye- 653 Svømmehall 0,4 ­bygningens kjølesystem og som er re, blir energigradtallet 0 (ikke noe 66 Kulturhus 0,6 omsluttet av bygningens klimaskjerm. fyringsbehov). Ligger døgnmiddeltem- 67 Bygning for religiøse akt. 0,9 BRA er definert i NS 3950:2007. peraturen derimot under 17 °C, legger 69 Annen kultur- og forskningsbygn. 0,6 Dette arealbegrepet er benyttet i alle en til det antall grader som skal til for 71 Sykehus 0,4 analyser­ i denne rapporten. å komme opp i 17. Energigradtall for 72 Sykehjem 0,4 måneder og år får en ved å summere 73 Primærhelsebygning 0,4 Energibruk døgntallene. 732 Daghjem/ helse- og sosialbygn. 0,6 I denne rapporten benyttes begrepet 81 Fengselsbygning 0,5 “energibruk” om bygningenes forbruk Temperaturkorrigering 82 Beredskapsbygning 0,4 av de ulike energiformer. Betegnelsen For å kunne sammenligne energi­ “-forbruk” benyttes fortrinnsvis når bruken fra år til år, må tallene det er snakk om en konkret energi­ korrigeres­ for faktisk middel ­ute­ Eksempler på brennverdier og

bærer, f.eks. oljeforbruk. temperatur i de årene. Til dette CO2-innhold benyttes­ gradtallmetoden basert

Tilført energi på energigradtall. Ikke all energi- CO2-innh. Den mengde energi som er (kjøpt og) bruk er avhengig av utetemperaturen.­ Brennverdi (kg/kWh) tilført bygningen i perioden, og som er Hvor stor andel av energibruken i Kull 7000 kWh/t 0,34 målt på strømmåler, strømningsmåler­ bygningene­ som temperaturkorrigeres­, Lettolje 12 000 kWh/t 0,28 eller lignende. Det omfatter ­altså varierer med bygningstypen. I Naturgass 11 kWh/Nm3 0,20 energi til både oppvarming, ventila- ­rapporten er de benyttede faktorene LPG 13 000 kWh/t 0,20 sjon, varmtvann, ­belysning, maskiner­ vist i tabellen under. Bjørkeved 2200 kWh/m3 0 og utstyr. Det er ikke korrigert­ for Trepellets 4800 kWh/t 0 ­virkningsgrader. Det er tilført energi ­ I enkelte grafer er energibruken­ også som er brukt i alle tall og analyser ­ geografisk korrigert til Oslo-klima (I praktisk oppvarming vil tallene i statistikken. En bygning med (som er temmelig lik gjennomsnittlig ­ ­variere noe avhengig av varmesystem­ eksempel­vis et dårlig varmeanlegg normalgraddag-tall for hele ­landet). etc.). vil da ha høyere tall enn en ­identisk Dette er gjort for å ­minimere ­bygning med effektivt varmeanlegg. ­virkningen av skjev geografisk Bruk av varmepumper, solenergi o.l. vil fordeling­ i ­bygningsgrupper som også slå positivt ut og redusere energi­ ­sammenlignes. brukstallet. Temperaturavhengig andel: Spesifikk tilført energibruk Mengden tilført energi i løpet av ett Kode/type bygg Temp.avh. andel år dividert på oppvarmet areal. For 11 Enebolig 0,55 gjennomsnittstall for grupper av 12 Tomannsbolig 0,55 bygninger­ er det i rapporten benyttet 13 Rekkehus og kjedehus 0,55 både gjennom­snittet av den enkelte 14 Andre småhus 0,55 bygnings spesifikke energibruk og sum 15 Boligblokk 0,6 energibruk dividert på sum areal. 21 Industribygning 0,4 23 Lagerbygning 0,7 Energigradtall 31 Kontorbygning 0,4 Energigradtall (også kalt fyringsgrad- 32 Forretningsbygning 0,25 dager) er et mål på oppvarmingsbe- 41 Ekspedisjons- og terminalbygn. 0,5 hovet. Utgangspunktet for beregning 42 Telekommunikasjonsbygn. 0,6 av energigradtall er døgnmiddeltem- 43 Garasje- og hangarbygning 0,7 peraturen. En antar at det ikke fore- 44 Vei- og biltilsynsbygning 0,5 ligger noe fyringsbehov når døgn- 51 Hotellbygning 0,2 middeltemperaturen overstiger 17 °C. 52 Bygning for overnatting 0,2

6 7 Enovas Byggstatistikk 2011 Enovas Byggstatistikk 2011

2. Enovas tilbud til byggsektoren

Enova tilbyr følgende støtteprogrammer til aktører i bygg- Tilbudet er firedelt og omfatter: sektoren, eksempelvis eiendomsbesittere, byggforvaltere og • Startkurs i planlegging av passivhus utbyggere: • Innledende rådgivning/workshops, 5 til 10 timer • Rådgivning i arkitekturkonkurranser Støtte til eksisterende bygg og anlegg: • Rådgivning/workshops i detaljprosjekterings- og/eller Programmet tilbyr investeringsstøtte til fysiske tiltak som byggefase, 20 til 60 timer reduserer energibruken i eksisterende bygningsmasse og anlegg. Støtten vil bli utmålt etter mengde redusert energi Mer informasjon på www.enova.no/radgiverteam som oppnås som følge av tiltakene. Det er verd å merke seg at støttenivået for slike tiltak nå er vesentlig høyere i forhold Standarden NS 3701:2012 til de støtteordningene som tidligere var tilgjengelige. - Kriterier for passivhus og lavenergibygninger– yrkesbygninger Støtte til utredning av passivhus: Dette tilbudet er rettet mot aktører som ønsker å vurdere Enova har vært med på å finansiere standarden NS muligheten for å heve sitt prosjekt opp fra TEK 10-nivå 3701:2012 som ble utgitt i september 2012. Standarden til passivhusnivå. Prosjekteier kan få inntil 50 prosent av definerer krav til yrkesbygninger som kan defineres som kostnadene til utredningen dekket – maksimalt 50 000 NOK. passivhus og lavenergibygninger i norsk klima. Standarden bygger på energibehovsberegninger etter NS 3031 Støtte til passivhus og lavenergibygg: – Standard for beregning av bygningers energiytelse – med Støtteprogrammet tilbyr investeringsstøtte til fysiske tiltak standardiserte inndata (normerte tall for luftmengder, for å oppnå passivhus-nivå eller lavenergibygg-nivå innenfor etc.). Standarden NS 3701:2012 omfatter definisjoner, krav alle bygningskategorier. Både nye bygg og omfattende reha- til varmetap, oppvarmingsbehov, kjølebehov, energibehov biliteringsprosjekt kan støttes. Yrkesbygg som når kravene til belysning og energiforsyning samt minstekrav til de til passivhus kan få inntil 350 NOK per m2 for nybygg og inn- enkelte bygningskomponenters ytelse. Standarden beskriver til 550 NOK per m2 for oppgradering av eksisterende bygg. også krav for yrkesbygninger med hensyn til lekkasjetall, ­prøvingsprosedyrer, målemetoder og rapportering av Rådgiverteam: ­energiytelsen ved ferdigstillelse. Enovas rådgiverteam er et tilbud som er etablert for å øke kunnskap og kompetanse om passivhus blant aktører Standarden kan kjøpes hos Standard Norge, Tabell 2.1 Enovas energiresultater fordelt på områder og år. i byggsektoren. Dette skal gi større trygghet ved valg av www.standard.no. passivhusnivå.

8 9 Enovas Byggstatistikk 2011 Enovas Byggstatistikk 2011

Byggrådgivere Programkoordinatorer

Eksterne programkoordinatorer bistår Enova med rekruttering til programmene, og vurderer og innstiller Ta kontakt på telefon 73 19 04 30 eller [email protected] søknader. Programkoordinatorene bistår også med oppfølging av prosjektene, sikrer framgang i de enkelte prosjektene og sørger for at aktørene har fokus på de kontraktsfestede energimålene.

Organisering og kvalitetssikring av årlige rapporter for de enkelte byggene i de respektive prosjekt­ porteføljene hører også inn under arbeidsområdet som gjennomføres av programkoordinatorene.

I 2012 benytter Enova følgende programkoordinatorer:

Tor Brekke Ann Kristin Kvellheim Jan Peter Amundal Kjersti Gjervan Områdeleder Seniorrådgiver Seniorrådgiver Seniorrådgiver

Geir Bruun, Jøran Ødegård, Hans Christian Elstad, Marit Nestande Tove Krogstad Johnsen Øyvind Moe, Sweco Norge AS Fossekall AS Reinertsen AS Seniorrådgiver Rådgiver Seniorrådgiver Tlf. 55 27 50 58 Tlf. 61 26 63 17 Tlf. 24 11 14 79 E-post: [email protected]. E-post: [email protected] E-post: [email protected] Følgende personer jobber på Enovas område for næringsbygg:

Christian Hemmingsen Håvard Solem Frode Olav Gjerstad Ole Aksel Sivertsen Områdeleder Seniorrådgiver Seniorrådgiver Rådgiver

Tore Wigenstad Magni Fossbakken Seniorrådgiver Seniorrådgiver

10 11 Enovas Byggstatistikk 2011 Enovas Byggstatistikk 2011

3. Eksterne variabler som påvirker energibruken

3.1 Lufttemperaturen i 2011 Middeltemperaturen for Norge for 2011 var 1,8 °C over ­normalen. Det gjør året til det varmeste siden 1900 7 sammen med årene 1990 og 2006. Årstemperaturen var 6 over normalen i hele landet. Størst avvik over ­normalen ­hadde deler av Nord-Trøndelag, Nordland, Troms og De sju klimasonene Finnmark der avviket over normalen var 2 – 3 °C. For i Norge Trøndelag var 2011 det varmeste året siden 1900 med et ­positivt avvik fra normalen på 2,2 °C. For de tre nordligste­ fylkene var året det nest varmeste med 2,1 °C over normalen­. Bare året 1938 har vært varmere der. Vestlandet fikk det tredje varmeste året siden 1900 med 1,3 °C over 5 normalen. Årstemperaturene på Østlandet og Sørlandet 4 var også over normalen, men avviket var mindre i disse to landsdelene (Meteorologisk institutt, 2012).

3.2 Energigradtall og gradtallnormaler 1 Sør-Norge, innland Når en skal sammenligne energibruk i ulike bygninger fra 2 Sør-Norge, kyst hele landet tas det både hensyn til byggenes oppvarmings­ 3 Sør-Norge, høyfjell 3 4 Midt-Norge, kyst behov i forhold til tidligere år, samt hvor det ligger i landet. 5 Midt-Norge, innland Mer presist beregnes gjennomsnittet av den enkelte 6 Nord-Norge, kyst Tabell 3.1 Energigradtallene for 2011 er gitt ved gjennomsnittet av gradtallene for alle kommunene i hver klimasone og er basert bygnings spesifikke energibruk som så korrigeres for den 7 Finnmark og innland Troms på 821 punkter. Normaltallene for målepunktene som var med i 2011 er basert på perioden for 1981 – 2010 (Aune, B. 2012 a). stedlige utetemperaturen i 2011 og korrigeres til Oslo-klima 1 ­Klimasonene er definert av SINTEF (Tokle et al., 1999). for å jevne ut geografiske og klimatiske forskjeller i utvalget. (Se vedlegg 1. for detaljer og beregningsmetode.) 2

Energigradtall er et mål på oppvarmingsbehovet. Dette oppvarmingsbehovet defineres ved å regne ut differansen mellom døgnmiddeltemperaturen og en basistemperatur Grunnlaget for alle klimainformasjoner er systematiske ­ Vi gjør oppmerksom på at Bygningsnettverkets energi­ Forklaringen på dette er at i 2011 var det bare i februar at på 17 °C. Eksempelvis dersom døgnmiddeltemperatur er 12 ­observasjoner av været over en lengre periode. Den statistikk (nå kalt Enovas byggstatistikk) fram til og med månedstemperaturen var under normalen, mens måneds­ °C, vil gradtallet for det aktuelle døgnet bli 17 – 12 = 5. Ved vanligste ­klimainformasjonen som lages ut fra obser- 2005 har brukt referanseperioden 1961 – 1990. For årene temperaturene for april og november var rekordvarme i høye temperaturer vil gradtallene bli negative – eksempel­ vasjonene er middelverdier og variasjoner rundt disse. 2006 – 2009 brukte en referanseperioden 1971 – 2000. Nå tillegg til at månedstemperaturen for desember også var vis 17 – 20 = -3. Negative gradtall settes derfor lik null. Middelverdier eller gjennomsnittsverdier for bestemte foreligger de nasjonale normalene for referanseperioden meget høy. Ved å summere alle energigradtallene for ett individuelt 30-årsperioder (eksempelvis 1901 – 1930, 1931 – 1960 1981 – 2010. Fra og med statistikken for 2010 legges disse målepunkt innenfor samme år får man energigradtallet. Jo og 1961 – 1990) kalles normaler/gradtallnormaler. Det er normalene til grunn for analysene. Figur 3.1 gir et bilde av utviklingen i gjennomsnittlig energi­ høyere energigradtall, jo kaldere har klimaet vært på det en internasjonal avtale om at normalene skal benyttes gradtall i Norge siden 2002. Variasjon mellom klimasonene punktet. Fyringssesongens start er definert som den dagen som ­offisielle middelverdier slik at det blir likt over hele Tabell 3.1 viser en oversikt over energigradtallene i 2011 kan også observeres de andre årene. I beregninger av døgnmiddeltemperaturen kommer under 11 °C og slutter ­verden. Nå benyttes normalene for 1961 – 1990 i all offisiell for Norges syv klimasoner, samt de respektive nasjonale energibruk blir disse årlige variasjonene tatt hensyn til ved om våren når 9 °C passeres. statistikk. normalgradtallene for perioden 1981 – 2010. Tabell 3.1 viser temperaturkorrigering.’ at klimasone 2 (Sør-Norge, Kyst) har det mildeste klimaet, Gradtallene for år følger i hovedsak de tilsvarende års­ I mange sammenhenger er det ønskelig å bruke en mens klimasone 7 (Finnmark og innland Troms) har det temperaturene, men med motsatt fortegn. Jo lavere referanse­periode som er nærmere i tid. Spesielt når kaldeste klimaet. Gjennomsnittlig energigradtall for alle 3.3 Prisutvikling på sentrale energibærere fra årstemperaturen er jo høyere er årssummen for gradtallet. været har vært forskjellig fra perioden 1961 – 1990. kommuner i 2011 er 9 prosent lavere enn normalen – og det 2010 til 20111 Men forholdet mellom de to er ikke lineært. Det er avhengig Temperaturene for perioden 1990 – 2010 har vært høyere viser at klimaet har vært varmere i 2011. I vedlegg 2 finnes Tilbud og etterspørsel bestemmer prisen på de ulike energi- av temperaturfordelingen gjennom året. Det er vinter­ enn noe tiår i perioden 1961 – 1990. Mange land har derfor en tabell med gradtall for alle kommuner i Norge. bærerne – som igjen påvirker valget mellom disse. I denne månedene som gir de største bidragene til årssummen for beregnet middelverdier også for 1971 – 2000 og 1981 delen gis derfor en kort oversikt over prisutviklingen fra gradtall mens alle månedstemperaturene teller likt ved – 2010. Disse kalles nasjonale normaler for å skille dem fra For 2011 ser vi at gradtallet utgjorde 87 – 92 prosent 2010 til 2011 for sentrale energibærere i bygg. beregning av årstemperatur. de internasjonale standardnormalene 1961 – 1990. av ­normalen med noe variasjon mellom klimasonene.

12 13 Enovas Byggstatistikk 2011 Enovas Byggstatistikk 2011

3.3.1 Elektrisitet mindre forbruk av fyringsoljer de siste 20 årene, med unntak Husholdningenes gjennomsnittlige strømpris var 44,6 øre/ av enkelte år med lite nedbør og høy strømpris. Forbruket av kWh i 2011, eksklusive avgifter og nettleie. Dette er fem fyringsoljer og fyringsparafin ble mer enn halvert i perioden ­ prosent lavere enn i 2010. Nettleien utgjorde 27,8 øre/kWh fra 2003 – 2008, men fra 2009 steg forbruket igjen og og forbruksavgiften på elektrisk kraft og merverdiavgiften denne trenden ble opprettholdt i 2010, før forbruket igjen var 29,1 øre/kWh. For 2011 som helhet var gjennomsnitts- sank i 2011. Samlet sett endte salget av lette fyringsoljer prisen 101,5 øre/kWh, en nedgang på to prosent sammen- og fyringsparafin på 556 millioner liter i 2011. Dette er en lignet med året før. nedgang på 83 millioner liter eller 13 prosent sammenlignet med 2010. I tilegg til varmt vær kan økte priser på olje­ Den stramme kraftsituasjonen i 1. kvartal, som følge av produkter ha bidratt til reduksjonen i dette forbruket. lave temperaturer og historisk lav fyllingsgrad, endret seg Som for bensin og diesel har høyere råoljepriser ført til at fullstendig i løpet av året. Mens fyllingsgraden ved inngangen prisen på fyringsoljer har steget. I 2011 kostet en liter i til 2011 lå 27 prosentpoeng under normalen, var den i uke 52 ­gjennomsnitt 9,70 NOK mot 8,20 i 20102. nær ni prosentpoeng høyere enn normalen for denne uken. Norge importerte 23 prosent mindre elektrisk kraft og ek- 3.3.3 Fjernvarme sporterte 101 prosent mer i 2011, sammenlignet med 2010. Forbruket av fjernvarme var 3,7 TWh i 2011, som er en nedgang på 13 prosent sammenlignet med året før. Lavere strømpriser for tjenesteytende næringer Tjenesteytende næringer stod for den største andelen av forbruket. I løpet av året ble det levert 2,6 TWh fjernvarme Tjenesteytende næringers gjennomsnittlige strømpris var til denne næringen, en nedgang på 8,3 prosent. I samme 40,6 øre/kWh i 2011, eksklusive avgifter og nettleie. Dette ­periode var forbruket i husholdningene 0,75 TWh, en tilsvarer en reduksjon på 7,4 prosent sammenlignet med ­nedgang på hele 26 prosent. I industrien var fjernvarme­ året før. forbruket 401 GWh, en nedgang på 14,8 prosent.

3.3.2 Fyringsolje Prisen på fjernvarme var i gjennomsnitt 68,2 øre/kWh, For å minske de miljømessige konsekvenser som fore­ ­eksklusive merverdiavgift, i 2011. Dette er en oppgang på kommer ved utnyttelse av fossile fyringsprodukt har det 4,8 prosent sammenlignet med året før (SSB:2012). blitt satt inn tiltak for å redusere bruken. Disse har ført til

Figur 3.1 Her ser en hvordan energigradtall fra 2002 til 2011 avviker i forhold til normalen for energigradtall (for 1981-2010). Normalen er her vist som 100 prosent for hver klimasone og landet som helhet. Merk at skalaen starter på 80 prosent.

1 Denne delen er basert på SSBs statstikk over prisutvikling for sentrale energibærere for 2010 og 2011 (http://ssb.no) 2 Prisene er gjennomsnittlige utsalgspriser innhentet til konsumprisindeksen.

14 15 Enovas Byggstatistikk 2011 Enovas Byggstatistikk 2011

4. Energibruk 2011

4.1 Om statistikken og usikkerheter I 2011 har 2132 bygninger rapportert energibruk som Når en eksempelvis skal foreta en gjennomsnittsberegning ­tilfredsstiller minimumskravene til energirapportering. av energibruk, er det vanlig å ta gjennomsnittet av et gitt I tillegg­ er det mange av disse bygningene som ikke har antall bygninger. Fra og med 2009 er det beregnet det en tilfredsstillende datagrunnlag for samtlige parameter det kaller arealvektet gjennomsnittlig energibruk. Det innebærer foretas analyser av i statistikken. Årsaken til det er at bare at bygninger med et stort areal legges større vekt på, eller noen input-data er obligatoriske, mens de fleste andre er teller mer, i gjennomsnittsberegningen enn bygninger med frivillige og dermed ser en at disse i stor grad ikke rappor- lite areal. Når det i denne rapporten vises til gjennomsnittlig teres. Dette kan være informasjon om for eksempel type temperatur- og stedskorrigert spesifikk energibruk, legges opp­varmingsanlegg og energireduserende tiltak. Det inne- følgende forhold til grunn: bærer at det for noen analyser vil bli et noe mindre utvalg bygninger ­lagt til grunn. Dette blir presisert under hvert • Normal energigradtall for perioden 1981 – 2010 delkapittel der det er nødvendig. • Arealvektet gjennomsnitt 4.2 Om analysene og bygningsutvalget Et unntak fra dette er Tabell 4.2 som viser antall bygninger Bygningene blir analysert både i forhold til hele bygnings- og samlet energibruk for alle disse bygningene, samt for den massen i Norge samlet og for ulike bygningskategorier. enkelte bygningskategori. Her er gjennomsnittlig spesifikk De analyseres med tanke på å klarlegge hva som påvirker ­ energibruk beregnet både i forhold til det gitte antallet spesifikk energibruk. Det foretas derfor analyser av ­bygninger og som arealvektet. ­hvordan spesifikk­ energibruk påvirkes av oppvarmings- og

Tabell 4.1 Antall bygninger og gjennomsnittlig oppvarmet areal for de største bygningsgruppene (grupper med mer enn 20 bygninger).

kjøleanlegg, bygningenes størrelse og alder, type energi­ Samlet energibruk for alle bygg i vår statistikk for 2011 er bærer og brukstid. I tillegg foretas det en vurdering av 3484 GWh fordelt på 13,5 millioner m2 oppvarmet areal. energifleksibilitet og hvilke energireduserende tiltak som er Boliger utgjør bare 4 prosent av det oppvarmede arealet innført. eller 7 prosent av antall bygninger i Enovas byggstatistikk. Til sammenligning utgjør næringsbygg i Norge ca. 130 millioner For å vurdere effekt av energitiltak i bygningene gjennom­ m2 og boliger ca. 261 millioner m2 (Prognosesenteret, 2011). føres det også en sammenligning med tidligere års Figur 4.1 gir en oversikt over samlet oppvarmet areal for de statistikker­. Dette er vist i kapittel 5. ulike bygningstypene i årets statistikk. Det er en klar over- vekt av undervisningsbygg, forretningsbygg og kontorbygg. Alle bygningene er gruppert etter bygningstyper klassi­ fisert etter Norsk Standard NS 3457 ”Bygningstypetabell”. Tabell 4.1 viser en oversikt over gjennomsnittlig opp­ Bygningene er gitt en tresifret kode (”tresifret nivå”), som varmet areal i de ulike bygningsgruppene med mer enn 20 identifiserer hvilke bygningskategori de ulike byggene bygninger­, samt største og minste bygning i hver gruppe. tilhører. De to første av disse sifrene utgjør kodebetegnelsen Den største bygningen i 2011 er Sentralblokken i HUS, på samlegruppene på nivået over (”tosifret nivå”). Det er Bergen på 128 313 m2. Figur 4.1 Prosentvis fordeling av samlet oppvarmet areal gruppert etter bygningstype bygningenes hovedbruksområde som bestemmer koden.

16 17 Enovas Byggstatistikk 2011 Enovas Byggstatistikk 2011

Vi kan observere at det er stor spredning både når det gjelder I årets utvalg av bygninger med mer enn 40 observasjoner Totalt oppvarmet Gj.snittlig temp- og Arealvektet Arealvektet areal størrelsen på oppvarmet areal mellom de ulike bygnings- er energibruken lavest for store boligbygninger og skole- Antall stedskorr. spesifikk gj.snittlig temp- og gj.snittlig Kode Type bygg bygg energibruk stedskorr. spesifikk virkelig spesifikk gruppene og forskjellen mellom størst og minst areal innen bygninger. Disse har en gjennomsnittlig temperatur- og energibruk energibruk hver gruppe. Skolebygninger har det største totale opp­ stedskorrigert spesifikk tilført energibruk på henholdsvis 164 m2 kWh/m2 kWh/m2 kWh/m2 (oppv. del av BRA) 2 2 (oppv. del av BRA) (oppv. del av BRA) (oppv. del av BRA) varmede arealet på over 3,2 millioner m , tett etterfulgt av og 178 kWh/m . forretningsbygninger med 2,7 millioner m2, samt kontorbygg I alt 2132 13 499 579 225 234 225 med 2,4 millioner m2. Primærhelsebygninger er gruppen Industribygninger har en energibruk på 312 kWh/m2 med minst oppvarmet areal, både totalt sett (40 649 m2) og – og forretnings-­ og hotellbygninger har en energibruk på ­gjennomsnittlig (1270 m2). henholdsvis 264 og 264 kWh/m2. Dette er årets høyeste 11 Enebolig 5 1 242 207 220 191 energibruk. 111 Enebolig 5 1 242 207 220 191 4.3 Energibruk i ulike bygningstyper 13 Rekkehus, kjedehus, andre småhus 13 34 368 179 154 148

Med spesifikk tilført energibruk menes mengden til- Elektrisitet er den dominerende energibæreren i alle 136 Andre småhus med 3 boliger eller flere 10 17 593 182 158 152 ført energi ­i løpet av ett år dividert på oppvarmet areal. bygningsgruppene, bortsett fra store boligbygg der også 14 Store boligbygg 82 445 062 164 186 179 Energibruken er både temperaturkorrigert til normalår og fjernvarme dominerer. Flytende brensel omfatter fyringsolje stedskorrigert. Dette gjøres for å eliminere eksterne og lokale og parafin, og benyttes i noen grad i industri-, sykehjems-, 141 Store frittliggende boligbygg på 2 etasjer 7 6 541 158 161 152 variabler, og dermed lettere kunne sammenligne forbruket skole- og hotellbygninger. Gass blir i liten grad benyttet i de 142 Store frittliggende boligbygg på 3 og 4 etasjer 42 137 799 167 205 197 Store frittliggende boligbygg på 5 etasjer eller 143 32 200 722 160 184 175 fra år til år i like bygg som befinner seg på forskjellige steder store bygningsgruppene (men sykehjemsbygninger skiller over i landet. seg ut med et høyere forbruk av gass). I 2011 var det bare 15 Bygning for bofellesskap 50 93 593 210 196 186

skolebygg og sykehjem som nyttet biologisk brensel, og 151 Bo- og servicesenter 8 8 356 207 222 211 Figur 4.2 illustrerer spesifikk tilført energibruk for de ti denne energibæreren utgjorde en meget liten andel av den 152 Studenthjem/studentboliger 25 55 724 229 201 185 største bygningsgruppene i 2011. Søylen for hver bygnings- totale energibruken for disse bygningene. For 2011 ble også 159 Annen bygning for bofellesskap 17 29 513 185 179 182 gruppe viser også energibruken fordelt på ulike energi- bruken av fjernkjøling innrapportert. En liten andel av for- bærere. Figuren illustrerer at det er stor variasjon både i retnings- og kontorbygninger benytter fjernkjøling. 21 Industribygning 104 490 921 312 286 279 energibruk og i sammensetning av energibærere blant de 211 Fabrikkbygning 9 115 374 237 275 271 ulike bygningsgruppene. Tabell 4.2 gir en mer detaljert oversikt over spesifikk tilført 212 Verkstedsbygning 84 306 902 322 282 276

energibruk per bygningsgruppe i 2011. 219 Annen industribygning 11 68 645 298 323 306

22 Energiforsyningsbygning 13 39 761 289 267 269

221 Kraftstasjon (>15 000 kVA) 8 38 000 255 263 265

229 Annen energiforsyningsbygning 5 1 761 342 343 352

23 Lagerbygning 25 334 196 190 221 205

231 Lagerhall 15 215 666 183 202 191

232 Kjøle- og fryselager 5 108 251 267 261 235

239 Annen lagerbygning 5 10 279 132 186 182

24 Fiskeri- og landbruksbygning 672 467 467 451 1 31 Kontorbygning 293 2 394 467 216 236 226

311 Kontor og administrasjonsbygning, rådhus 187 1 758 544 211 227 217

313 Mediebygning 15 150 751 407 402 389

319 Annen kontorbygning 90 479 423 194 217 210

32 Forretningsbygning 198 2 650 387 264 244 239

321 Kjøpesenter, varehus 127 2 301 831 252 245 239

322 Butikkbygning 30 155 364 360 262 262

329 Annen forretningsbygning 41 193 192 230 221 216

33 Messe- og kongressbygning 1 36 000 201 201 196

41 Ekspedisjons- og terminalbygning 38 156 889 257 256 249

412 Jernbane og T-banestasjon 33 118 703 250 281 271

42 Telekommunikasjonsbygning 2 5 191 418 403 421

429 Telekommunikasjonsbygning 2 5 191 418 403 421

43 Garasje- og hangarbygning 12 42 713 223 296 293

439 Annen garasje- og hangarbygning 11 41 913 220 296 295

44 Vei- og trafikktilsynsbygning 4 13 243 504 354 342

51 Hotellbygning 62 498 725 264 268 267

511 Hotellbygning 62 498 725 264 268 267

Figur 4.2 Visuell fremstilling av gjennomsnittlig temperatur- og stedskorrigert spesifikk tilført energi i 2011 for de største (mer 52 Bygning for overnatting 33 69 831 187 193 190 enn 40 stk.) bygningsgruppene (tosifret kodenivå – for detaljer, se Tabell 0.2). Andelen av energibærere er det faktiske energibruks­ tallet uten temperaturkorrigeringer. Flytende brensel omfatter fyringsoljer og parafin. Tall i søylene angir antall bygninger. Tall over 523 Appartement 27 60 932 177 184 181 søylene angir total, gjennomsnittlig temperatur- og stedskorrigert spesifikk tilført energi gitt i kWh/m2. 529 Annen bygning for overnatting 6 8 899 228 255 251

18 19 Enovas Byggstatistikk 2011 Enovas Byggstatistikk 2011

Totalt oppvarmet Gj.snittlig temp- og Arealvektet Arealvektet areal Antall stedskorr. spesifikk gj.snittlig temp- og gj.snittlig Kode Type bygg bygg energibruk stedskorr. spesifikk virkelig spesifikk energibruk energibruk m2 kWh/m2 kWh/m2 kWh/m2 (oppv. del av BRA) (oppv. del av BRA) (oppv. del av BRA) (oppv. del av BRA)

I alt 2132 13 499 579 225 234 225

53 Restaurantbygning 20 20 836 895 509 503

531 Restaurantbygning, kafébygning 16 8 480 1 039 910 894

539 Annen restaurantbygning 1 5 000 315 315 325

61 Skolebygning 3 187 120 178 168 159 773 611 Lekepark 16 7 991 267 281 252

612 Barnehage 155 96 075 210 203 187

613 Barneskole 279 1 022 138 165 166 156

614 Ungdomsskole 67 365 150 154 157 147

615 Kombinert barne- og ungdomsskole 48 172 639 176 168 159

616 Videregående skole 132 1 239 507 162 160 153

619 Annen skolebygning 76 283 620 189 204 198

62 Universitets- og høgskolebygning 46 537 411 251 257 248

621 Bygning med integrerte funksjoner, auditorium, 34 439 984 265 256 248 lesesal o.a. Annen universitets-, høgskole- og 629 12 97 427 212 263 251 forskningsbygning 64 Museums- og biblioteksbygning 11 77 205 178 174 166 Figur 4.3 Gjennomsnittlig temperaturkorrigert spesifikk energibruk for fire av de største bygningsgruppene i landets klimasoner. Dette antall bygninger utgjør 67 prosent av det totale antall bygninger som er med i årets statistikk. Tall i søylene 642 Bibliotek, mediatek 9 57 778 172 175 166 angir antall ­bygninger. Tall over søylene angir energibruk. Resultatene på samlet nivå må tolkes med varsomhet dersom 65 Idrettsbygning 69 250 568 227 234 220 antall bygninger er lavt. 651 Idrettshall 53 189 486 196 208 193

653 Svømmehall 7 26 167 421 413 388

659 Annen idrettsbygning 4 13 077 214 221 231

66 Kulturhus 23 48 047 196 176 169

661 Kinobygning, teaterbygning, opera/konserthus 4 10 870 271 220 214 662 Samfunnshus, grendehus 10 8 110 157 146 135 Arealvektet gjennomsnittlig temperatur- og stedskorrigert laveste korrigerte spesifikke tilførte energibruket foruten to 669 Annet kulturhus 9 29 067 205 168 161 spesifikk tilført energibruk for alle bygninger i årets utvalg er ­forretningsbygninger i sone 5 (Midt-Norge, innland). Merk 2 67 Bygning for religiøse aktiviteter 2 2 059 238 268 251 234 kWh/m . Høyest arealvektet gjennomsnittlig spesifikk at antallet bygg i flere av gruppene er svært lavt. Dersom

71 Sykehus 40 1 268 739 328 333 315 tilført energibruk finner vi i gruppen restaurantbygninger antallet bygg er for lavt kan man ikke konkludere med at som hadde et energibruk på 910 kWh/m2. Lavest spesifikk resultatet i Figur 4.3 gjelder på et samlet nivå. 719 Sykehus 40 1 268 739 328 333 315 tilført energibruk er i gruppen samfunnshus/grendehus som 72 Sykehjem 172 730 898 259 266 255 i gjennomsnitt bruker 146 kWh/m2. Figur 4.3 Gjennomsnittlig temperaturkorrigert spesifikk 721 Sykehjem 65 345 560 260 258 246 energibruk for fire av de største bygningsgruppene i landets 722 Bo- og behandlingssenter 89 315 030 267 276 267 I enkelte bygningsgrupper er spredningen i spesifikk tilført klimasoner. Dette antall bygninger utgjør 67 prosent av det 723 Rehabiliteringsinstitusjon, kurbad 11 30 699 218 244 237 energibruk stor. Dette skyldes blant annet at bygningene kan totale antall bygninger som er med i årets statistikk. Tall i

729 Annet sykehjem 7 39 609 213 273 262 ha flere funksjoner, samt ulik definisjon av oppvarmet areal søylene angir antall bygninger. Tall over søylene angir energi- som påvirker energibruken. bruk. Resultatene på samlet nivå må tolkes med varsomhet 73 Primærhelsebygning 32 40 649 232 190 180 dersom antall bygninger er lavt. 731 Klinikk, legekontor/-senter/-vakt 9 9 956 303 189 179 I vedlegg 3. illustreres variasjonen i spesifikk tilført energi- 732 Helse- og sosialsenter, helsestasjon 19 27 897 208 189 180 bruk for ulike bygningsgrupper med mer enn 30 observa­ 4.5 Energibruk etter oppvarmingssystem 739 Annen primærhelsebygning 4 2 796 188 203 193 sjoner. I figur V3.1 til V3.16 i vedlegg 3. vises temperatur- og Under rapportering til Enovas database Byggnett er det 82 Beredskapsbygning 8 28 786 257 239 237 stedskorrigert spesifikk tilført energibruk for hver enkelte ­under punktet ”oppvarmingssystem” kun obligatorisk å

821 Politistasjon 4 25 586 237 243 240 bygning innenfor hver av disse bygningsgruppene. registrere informasjon om sentraloppvarmingsanlegg. De andre punktene er frivillige og en ser at det er en betydelig ­ 4.4 Energibruk og klimapåvirkning andel som ikke har besvart disse. I utvalget for 2011 har I Figur 4.3 vises gjennomsnittlig temperaturkorrigert 1344 bygg oppgitt om de har direkte elektrisk oppvarming spesifikk tilført energibruk for de fire bygningsgruppene og/eller sentraloppvarmingsanlegg, noe som tilsvarer med flest bygninger – fordelt på Norges syv klimasoner. Vi 63 prosent av antall bygg eller 66 prosent av oppvarmet Tabell 4.2 Gjennomsnittlig spesifikk tilført energibruk, både temperatur- og stedskorrigert og virkelig energibruk, i kWh per 2m kan se at forretningsbygg og sykehjem i sone 3 (Sør-Norge, areal. Antall bygninger der det enten er svart ”har ikke ­oppvarmet del av BRA totalt og for ulike bygningsgrupper. Grupper med tre eller færre bygninger er ikke vist separat, men er høyfjell) har den høyeste korrigerte energibruken per m2 ­sentraloppvarmingsanlegg” og hvor det ikke er besvart ­inkludert i summeringer på høyere nivå. oppvarmet areal. Skolebygninger i alle klimasoner har det andre oppvarmingsanlegg, utgjør 788 bygg.

20 21 Enovas Byggstatistikk 2011 Enovas Byggstatistikk 2011

Figur 4.4 Andel av samlet oppvarmet areal som har installert ulike typer oppvarmingsanlegg

Figur 4.5 Gjennomsnittlig temperatur- og stedskorrigert spesifikk energibruk i 2011 etter de tre hovedtypene oppvarmingsmetoder (for de fem bygningsgrupper hvor det er oppgitt oppvarmingsmetode for mer 60 enn bygninger og for alle 1344 bygninger som har oppgitt oppvarmingsmetode). Tall i søylene angir antall bygninger. Tall over søylene angir energibruk.

Figur 4.4 viser fordelingen av oppvarmet areal for bygninger og sentralvarmeanlegg foreligger ikke opplysninger om hvor- som har installert ulike typer oppvarmingsanlegg. dan energibruken er fordelt på de to oppvarmingsmetodene.

Bygninger som kun har direkte elektrisk oppvarming utgjør Figur 4.5 viser at industribygninger har den høyeste den minsteandelen på 15 prosent av samlet oppvarmet ­spesifikke tilførte energibruken, og dette ved bruk av areal. Bygningene som både har direkte elektrisk oppvarming direkte elektrisk oppvarming (341 kWh/m2). Den laveste og sentraloppvarmingsanlegg dekker 32 prosent av samlet bruken av direkte elektrisk oppvarming finner vi i skolebygg oppvarmet areal. Bygningene som kun har sentraloppvar- (160 kWh m2). Samlet for alle bygg er energibruken lavest mingsanlegg dekker 19 prosent av samlet oppvarmet areal. for bygg med direkte elektrisk oppvarming (208 kWh/m2) og høyest for bygg med både direkte elektrisk oppvarming og Spesifikk tilført energibruk varierer blant annet med type sentralvarme (240 kWh/m2). oppvarmingsanlegg. Spesifikk tilført energi er både tempera- turkorrigert til normalår og korrigert for geografisk belig- 4.6 Energibærer i sentralvarmeanlegget genhet basert på lokalt normalgradtall i forhold til normal- Tall fra Enovas Byggnett viser at samlet sett har 53 prosent gradtall i Oslo. Figur 4.5 viser gjennomsnittlig spesifikk tilført av bygningene sentraloppvarmingsanlegg (dette utgjør energi oppdelt i type oppvarmingsanlegg for alle bygg totalt, 78 prosent av oppvarmet areal). Figur 4.6 viser fordelingen samt for de fem bygningsgruppene hvor oppvarmingsanleg- av energibærere i forhold til samlet oppvarmet areal for get er oppgitt for mer enn 60 bygninger. Det er ikke tatt hen- de av byggene som har sentraloppvarmingsanlegg. Det syn til virkningsgrader i varmeanleggene. Det understrekes gjøres oppmerksom på at det ikke har vært mulig å skille ut at underlaget for figuren er all energibruk og ikke kun ande- elektrisitetsbruken til sentraloppvarmingsanlegg fra total Figur 4.6 Fordeling av ulike energibærere i sentraloppvarmingsanlegg. Her vises hvor mange prosent av arealet som varmes len energi som brukes til oppvarming. For bygninger som har energibruk. opp av forskjellige typer energibærere. I begrepet flytende inngår alle typer fyringsoljer og parafin og i begrepet gass inngår både elektrisk oppvarming (el-varmeovner, varmekabler, etc.) både naturgass og propan.

22 23 Enovas Byggstatistikk 2011 Enovas Byggstatistikk 2011

Figur 4.7 Oppvarmet areal totalt for alle bygninger og for de største bygningsgruppene fordelt etter bygningsperiode. Tall i søylene er oppvarmet areal (BRA) gitt i 1000 m2.

Figur 4.8 Gjennomsnittlig temperatur- og stedskorrigert spesifikk energibruk i 2011 etter byggeår (alle bygninger og for fem av bygningsgruppene med flest bygninger). Merk at det er få bygninger i samtlige bygningskategorier i den nyeste aldersgruppen ­(etter 2007). I den eldste gruppen (før 1931) er det få bygninger i kategoriene for industribygg, forretningsbygg og sykehjem. Syke- hjemmene omfatter også bo- og behandlingssentre. Tall i søylene angir antall bygninger. Tall over søylene angir energibruk.

at mange skoler ble bygget i denne perioden kan forklares observasjoner for eldre bygninger er for lite til å trekke Bygninger som kan varmes med fjernvarme, enten alene 4.7 Energibruk etter alder og oppvarmings- ved en økning i folketallet etter at den andre verdenskrig ble ­generelle konklusjoner.­ Ellers er det en relativ lik energibruk i eller i kombinasjon med elektrisitet, flytende brensel eller en system avsluttet. de andre aldersgruppene. kombinasjon av de to sistnevnte, utgjør 52 prosent av samlet I årets utvalg er det ikke oppgitt byggeår for 60 bygninger­. oppvarmet areal for alle bygninger med sentralvarme­anlegg. Disse bygningene er ikke inkludert i analysen i dette Figur 4.7 Oppvarmet areal totalt for alle bygninger og for de I bygningsgruppen for skolebygninger kan vi observere en Det er ikke innhentet opplysninger om energikildene for fjern- kapittelet. største bygningsgruppene fordelt etter bygningsperiode. Tall trendlinje med fallende spesifikk tilført energibruk jo yngre varmen. Figuren viser at flytende brensel ble brukt som opp- i søylene er oppvarmet areal (BRA) gitt i 1000 m2. bygningene er. Figuren viser at skolebygninger som er bygget varmingskilde i til sammen 29 prosent av samlet opp­varmet Figur 4.7 viser en oversikt over bygningsmassens alders­ Figur 4.8 viser temperatur- og stedskorrigert spesifikk tilført etter 2007 har ca. 40 prosent lavere energibruk enn skolebyg- areal for bygninger med sentralvarmeanlegg enten alene eller fordeling både totalt sett og for de største bygnings­ energibruk inndelt etter aldersgrupper for alle bygninger og ninger som er bygget før 1931. Motsatt utvikling kan vi se i i kombinasjon med elektrisitet, fjernvarme og gass. gruppene. Vi ser at den største andelen av samlet oppvarmet for de fem bygningsgruppene med flest innrapporterte byg- gruppen for sykehjem, der energibruken i nyere bygg har en areal totalt sett finnes i bygninger bygget mellom 1971 ninger. De forskjellige aldersgruppenes varighet reflekterer økende trendlinje. Merk at det er kun ett sykehjem bygget Det var 42 bygninger som benyttet bare gass eller gass i og 1987, og i perioden mellom 1955 og 1970. Bortsett fra milepæler der en så større endringer i byggeforskriftene, etter 2007 i årets utvalg. kombinasjon med flytende og/eller elektrisitet i sentral­ for industribygninger og skolebygninger, har de resterende eksempelvis byggeforskriftene i 1987, 1997 og 2007. varmeanlegget. Dette tilsvarer 5 prosent av samlet opp­ bygningsgruppene størst andel av samlet oppvarmet areal Figur 4.9 gir en oversikt over andel av oppvarmet areal varmet areal. I 2011 var det kun 12 bygninger som benyttet i bygninger bygget i 1971 eller senere. Med en andel på I figuren kan en observere en tendens til redusert energi- for ulike typer oppvarmingsanlegg fordelt på ulike alders­ bioenergi i sentralvarmeanlegget. I årets utvalg var det 64 prosent av totalt oppvarmet areal for bygninger bygget bruk for nyere kontorbygninger. Merk at det er et lite utvalg grupper. Oppvarming kun basert på sentralvarme er minst 11 skolebygninger og en sykehjemsbygning som benyttet før 1955, ser vi at industribygg har en tendens til å være eldre av bygninger oppført etter 2007. Forretningsbygninger utbredt i de eldste bygningene (bygget før 1955). Andelen seg av biobrensel i sentralvarmeanlegget. bygninger. Skolebygninger har størst andel av samlet areal bygget før 1930 har en spesifikk energibruk høyere enn av oppvarmet areal som kun bruker sentraloppvarming for skoler bygget mellom 1955 og 1970, og 1971 til 1987. Det bygninger oppført i perioden 1931-2007. Men, antall holder seg rimelig stabil frem til bygninger bygget etter

24 25 Enovas Byggstatistikk 2011 Enovas Byggstatistikk 2011

Figur 4.10 Gjennomsnittlig temperatur- og stedskorrigert spesifikk tilført energibruk for skolebygninger per oppvarmingssystem etter byggeår. Tall i søylene angir antall bygninger. Tall over søylene angir energibruk. Merk at resultater må tolkes med forsiktighet Figur 4.9 Prosentandel av oppvarmet areal innen hver aldersgruppe etter hvilke type oppvarmingsanlegg som er installert dersom antall bygninger er lavt. i bygningene. Tall i søylene angir oppvarmet areal i 1000 m2.

2007, der kun sentralvarme øker kraftig og dekker 61 prosent energibruk fram til 1997. De åtte skolebygningene bygd fra av samlet oppvarmet areal. Andelen bygninger som bruker 1998 har en lavere spesifikk energibruk enn bygninger fra kun direkte elektrisk oppvarming øker gradvis fra 17 prosent alle andre tidsperioder (som kun bruker direkte elektrisk for bygninger bygget før 1931 til 30 prosent for bygninger oppvarming). For bygg med sentraloppvarming ser vi en klart bygget mellom 1988 og 1997. Andelen av oppvarmet areal fallende tendens der yngre bygninger har en lavere energi- som kun bruker direkte elektrisk oppvarming blir så redusert bruk enn eldre bygninger. Merk at det er få bygninger i en del til 8 prosent for nyere bygninger (bygget etter 2007). Figuren kategorier, noe som gjør det svært vanskelig å konkludere viser også at det er mest vanlig med både direkte elektrisk på et generelt nivå. Dette gjelder spesielt for bygninger oppvarming og sentralvarme jo eldre byggene er. med både direkte elektrisk og sentralvarme hvor det er få ­bygninger bygd etter 1988. Den gjennomsnittlige energibruken i Figur 4.8 omfatter alle typer oppvarmingsanlegg, mens Figur 4.9 viser ulike typer Figur 4.11 viser prosentandel oppvarmet areal fordelt på oppvarmingsanlegg for alle bygningskategorier. I Figur 4.10 ulike oppvarmingssystemer innen hver aldersgruppe for ser vi nærmere på skolebygg som kun har direkte elektrisk skolebygninger. For de fire nyeste bygningene bygget etter oppvarming, kun sentraloppvarming eller en kombinasjon av 2007 benyttes sentraloppvarmingsanlegg for hele 98,5 disse, for så å studere sammenhengen mellom alder og ulike prosent av arealet. Fjernvarme er benyttet som energibærer typer oppvarmingsanlegg. i oppvarmingsanleggene i 84 prosent av arealet for de nye skolebygningene og elektrisitet for resten. Tilsvarende for de Figur 4.10 Gjennomsnittlig temperatur- og stedskorrigert 30 skolebygningene bygget mellom 1998 og 2007 benyttes spesifikk tilført energibruk for skolebygninger per oppvar- sentraloppvarmingsanlegg for hele 84 prosent av arealet. mingssystem etter byggeår. Tall i søylene angir antall bygnin- Fjernvarme er benyttet som energibærer i oppvarmingsan- ger. Tall over søylene angir energibruk. Merk at resultater må leggene i 59 prosent av arealet og olje i 34 prosent av arealet tolkes med forsiktighet dersom antall bygninger er lavt. for disse skolebygningene og elektrisitet for resten.

Vi ser at energibruken i bygg som kun bruker direkte Figur 4.11 viser at andelen av oppvarmet areal som kun har Figur 4.11 Prosentandel av oppvarmet areal innen hver aldersgruppe etter hvilke type oppvarmingsanlegg som er installert i de 495 ­elektrisk oppvarming har en svak stigende tendens i spesifikk direkte elektrisk oppvarming er mest utbredt i bygninger skolebygningene som har oppgitt type oppvarmingsanlegg og byggeår. Tall i søylene angir oppvarmet areal i 1000 m2.

26 27 Enovas Byggstatistikk 2011 Enovas Byggstatistikk 2011

Figur 4.14 Gjennomsnittlig temperatur- og stedskorrigert spesifikk tilført energibruk for alle bygg sorter etter type oppvarmings­ system og oppvarmingsareal. Tallene over søylene angir spesifikk energibruk og tallene inni søylene angir antall bygninger.

Figur 4.12 Prosentandel oppvarmet areal innen hver bygningsgruppe etter hvilke type oppvarmingsanlegg som er installert i ­bygningsgrupper med mer enn 60 rapporteringer i Byggnett. Tallene i søylene angir oppvarmet areal i 1000 m2 og tallene over søylene angir antall bygninger.

bygget mellom 1955 og 1987 og at denne andelen er redu- overraskende ­er sentralvarme vanligst i større bygg, sert betydelig for bygninger bygget etter 1987. Den største mens direkte­ elektrisk oppvarming er vanligst i de minste­ andelen av arealet som er oppvarmet med både direkte bygningene. Vi kan også se at både direkte elektrisk og elektrisk og sentralvarme finner man i bygg bygget i perio- sentralvarme­anlegg er mest utbredt i bygninger over den 1955 - 1987, mens andelen er redusert til 6 prosent for 8000 m2. bygninger bygget etter 1987. Dette viser en trendutvikling som går fra bruk av enten kun direkte elektrisk opp­varming I teorien skal spesifikk energibruk minske ved økt areal for- eller en kombinasjon av direkte elektrisk og sentralvarme, til delt på flere etasjer på grunn av mindre ytterflate i forhold bruk av bare sentralvarme. til arealet (og derav mindre varmetap). For å se om det er en sammenheng mellom bygningsstørrelse og energibruken 4.8 Energibruk etter størrelse og er det nødvendig å dele opp i type oppvarmingsanlegg for ­oppvarmingssystem ulike bygningsstørrelser. Figur 4.14 viser at det ikke er en Figur 4.12 gir en oversikt over prosentvis fordeling av opp- klar sammenheng­ mellom bygningsstørrelse og energibruk i varmet areal etter type oppvarmingsanlegg for alle bygg, årets statistikk. samt for de største bygningsgruppene der type oppvar- mingsanlegg er oppgitt. Av de byggene som har oppgitt Videre viser Figur 4.14 at små bygninger (0 – 1999 m2) har oppvarmingsanlegg, står bygg med bare direkte elektrisk den høyeste gjennomsnittlige energibruken per kvadrat- oppvarming for 23 prosent av samlet oppvarmet areal for meter på 312 kWh/m2 ved bruk av både direkte elektrisk alle bygg, bygg med både direkte elektrisk og sentralvarme oppvarming og sentraloppvarming. Den laveste gjennom- står for 49 prosent, mens bygg med bare sentralvarme står snittlige energibruken på 184 kWh/m2 finner vi i gruppen for for 28 prosent av samlet oppvarmet areal. Som beskrevet mellomstore bygninger (4000 – 7999 m2) som har benyttet tidligere er det for 34 prosent av bygningene ikke oppgitt seg av direkte elektrisk oppvarming. type oppvarmingsanlegg utover sentraloppvarmingsanlegg. Ved bruk av kun sentralvarmeanlegg, er energibruken per oppvarmet kvadratmeter noe større for store bygninger, det Figur 4.13 Prosentandel oppvarmet areal innen ulike arealgrupper etter hvilke type oppvarmingsanlegg som er installert i I Figur 4.13 utføres samme analyse, men her fordeles vil si for bygninger med et areal over 8 000 m2. ­bygningene. Tallene i søylene angir oppvarmet areal i 1000 m2 og tallene over søylene angir antall bygninger. type oppvarmingsanlegg inn i ulike arealgrupper. Ikke

28 29 Enovas Byggstatistikk 2011 Enovas Byggstatistikk 2011

Tabell 4.3 Gjennomsnittlig antall bruksenheter, oppvarmet areal per bruksenhet og temperatur- og stedskorrigert energibruk per bruksenhet for bygninger innen bygningsgrupper som har oppgitt brukerinformasjon.

Figur 4.15 Gjennomsnittlig temperatur- og stedskorrigert spesifikk tilført energibruk for bygninger etter oppvarmingssystem og kjøling. Tallene over søylene angir spesifikk energibruk og tallene inni søylene angir antall bygninger.

4.9 Energibruk og kjøling 4.10 Energibruk og bygningsbruk Det er en klar underrapportering vedrørende kjøling i årets Gjennom året vil antall brukstimer variere, som for eksempel statistikk. Om lag halvparten har ikke besvart. Det er oppgitt for skolebygg med sommerferie, etc. Også når det gjelder at det er installert komfortkjøleanlegg i 383 eller 18 prosent brukstid og antall brukere er det en underrapportering. av bygningene (53 prosent har svart, og komfortkjøleanlegg­ er da installert i 33 prosent av de bygg hvor spørsmålet ­er I Figur 4.16 vises gjennomsnittlig samlet brukstid for de besvart). Bygningene med komfortkjøleanlegg representerer­ største bygningsgruppene (mer enn 20 bygg). om lag 41 prosent av totalt oppvarmet areal for alle bygg, I Figur 4.16 kan vi se at boligbygg er i drift hele døgnet noe som betyr at dette i stor grad er større bygninger­ hele uken. Sykehjem, sykehus, hoteller og andre bygninger ­ ­(gjennomsnittlig oppvarmet areal er 13 500 m2). I 161 for overnatting har tett opp til full drift hele uken. av disse bygningene er det også installert server-rom Skolebygninger og industribygninger har det lavest antallet med kjøleanlegg. Ytterligere 104 bygninger har installert brukstimer i årets statistikk med 50 timer per uke. server-rom med kjøling, men disse har ikke komfortkjøling i tillegg. Komfortkjøling, server-rom med kjøling eller begge I tillegg til spesifikk tilført energibruk (kWh/m2), er energibruk deler (487 stk.) finner en i hovedsak i forretningsbygninger­, i forhold til bygningens funksjon et interessant område å se skolebygninger og kontorbygninger. Skolebygninger og på. I rapporteringen til Byggnett må en også registrere antall ­forretningsbygninger er de gruppene med størst andel ”bruksenheter” i bygningen. Dette omfatter blant annet installert kjøledisk eller kjølerom, henholdsvis 98 og 77 av de ­sysselsatte i kontorbygninger, overnattingsdøgn på hotell, 402 bygningene som har oppgitt dette. barn i barnehager, elever i skoler, antall plasser på sykehjem og antall kunder for forretninger og restauranter. Tabell 4.3 I mange bygg er kjøling nødvendig på grunn av høyt forbruk gir en oversikt over resultatene for de bygningskategoriene av teknisk utstyr og lys. I teorien skal bygninger med kjøle­ som har innrapportert informasjon om bruk av bygningene. anlegg ha et høyere spesifikk tilført energibruk enn bygnin- ger uten kjøleanlegg. Dette stemmer bra med statistikken i I tabellen ser vi at gjennomsnittlig temperatur- og steds­ årets utvalg bygninger, se Figur 4.15. korrigert energibruk per enhet er størst i gruppen sykehjem Figur 4.16 Gjennomsnittlig samlet brukstid i timer per uke for de største bygningstypene (mer enn 20 bygg). Det er 168 timer i en uke.

30 31 Enovas Byggstatistikk 2011 Enovas Byggstatistikk 2011

Figur 4.17 Temperatur- og stedskorrigert energibruk for 109 grunnskolebygninger (kode 613) oppgitt per kvadratmeter og per elev og brukstid.

(16 003 kWh per senge- eller dagplass) og for kontorbyg- 4.11 Energifleksibilitet ninger (7330 kWh per sysselsatt). I kontrast til dette er Energifleksibilitet betyr at byggeier kan veksle mellom ­gjennomsnittlig temperatur- og stedskorrigert energibruk ulike energikilder til oppvarming – avhengig av priser, per enhet lavt i forretningsbygg (1 kWh per kunde). Dette er tilgjengelighet­ og miljøhensyn. kanskje ikke særlig overraskende da sykehjem har relativt få brukere per dag sammenlignet med forretningsbygg. I årets utvalg er det oppgitt oppvarmingsdata for 1769 bygninger, dvs. 83 prosent av utvalget. Det er kun én opp- Figur 4.17 viser både spesifikk tilført energibruk, det vil si varmingsmulighet i 50 prosent av arealet av bygninger som energibruk per oppvarmet kvadratmeter oppgitt i kWh/m2, oppgir oppvarmingsdata (disse utgjør 69 prosent av antall og tilført energibruk per elev og tid oppgitt i kWh/elevtime bygninger). Bygninger som kun har en oppvarmingsmulig- for grunnskolebygninger. I årets utvalg er det 109 grunn­ het har enten kun tilgang til direkte elektrisk oppvarming skolebygninger som har oppgitt informasjon av tilfreds­ eller sentralvarme/varmluftsanlegg. Av de som oppgir kun stillende kvalitet om både antall elever og brukstid. en oppvarmingsmulighet er det 46 prosent som oppgir full avhengighet av elektrisitet til oppvarming. De to grunnskolebygningene A og B i figuren har en relativt lik spesifikk energibruk på 148 og 149 kWh/m2. Bygningen De øvrige har en fleksibilitet som innebærer at de kan er rangert som nummer 49 og 50 av 109 bygninger. Tar man ­benytte minst to oppvarmingssystemer og/eller har derimot hensyn til hvordan bygget brukes i forhold til antall ­sentralvarmeanlegg for minst to energibærere. Det er elever ved skolen og tiden bygningen er i bruk i løpet av ­imidlertid ikke sikkert at bygninger som har oppgitt både ­døgnet, ser bildet noe annerledes ut. Bygning A er i drift 60 direkte elektrisk oppvarming og sentralvarmeanlegg, kan timer per uke og arealet hver elev har til rådighet er 16 m2. varmes fullt opp med kun det ene eller det andre. Ingen Bygning B er i drift 40 timer i uken og har relativt mye areal ­bygninger i årets utvalg har oppgitt tre eller flere energi­ per elev, hele 58 m2. Med andre ord en skole med stort areal bærere til bruk i sentralvarmeanlegget. som ikke er i drift utover normert skoletid. Ingen av bygningene i årets statistikk har oppgitt installert Det presiseres at det ikke er foretatt noen grundig analyse av solenergianlegg. den faktiske bruken av bygningene utenom skoletid.

32 33 Enovas Byggstatistikk 2011 Enovas Byggstatistikk 2011

5. Energitiltak og endring i energibruk over tid

5.1 Utvikling i energibruk i perioden de tre årene og de største bygningsgruppene med mer enn 2009 - 2011 40 bygninger. I tillegg vises hvordan energibruken er fordelt Ved sammenligning av gjennomsnittlig temperatur- og på ulike energibærere. Figuren viser at spesifikk tilført energi- stedskorrigert energiforbruk for 2009, 2010 og 2011 bruker bruk i gjennomsnitt for alle bygninger for 2011 er redusert i en et sammenkoblet tverrsnittsdatasett. Et sammenkoblet forhold til 2009 og 2010. Tatt i betraktning usikkerhet i data- tverrsnitt vil si at en har observasjoner over flere tids­ grunnlaget er dette ikke nødvendigvis signifikante forskjeller. perioder, men observasjonene er ikke nødvendigvis for de samme byggene over hele perioden. Årsaken til dette er at Heller ikke innen de enkelte bygningsgruppene ser en de de samme byggene ikke har rapportert byggstatistikk for alle store endringene – foruten barnehagebygninger hvor en ser tre årene. Fordelen med å benytte et sammenkoblet tverr- en betydelig økning i 2011, samt sykehjem. For kontor- og Figur 5.2 Sammenligning av arealvektet gjennomsnittlig temperatur- og stedskorrigert spesifikk tilført energi for snitt heller enn å sammenligne byggene som har rapportert forretningsbygninger observeres en liten nedgang i energi- 95 kontorbygninger som har rapportert både i 2009, 2010 og 2011, samt fordeling av energibærer for disse. (Begrepet ”arealvektet” hvert av de tre årene, er at en større utvalgsstørrelse vil gjøre bruk fra 2009 og 2010. innebærer at bygninger med et stort areal blir lagt større vekt på – eller teller mer – i gjennomsnittsberegningen enn bygninger 2 de estimerte resultatene mer presise. med lite areal.) Tall i søylene angir gjennomsnittlig temperatur- og stedskorrigert spesifikk tilført energi gitt i kWh/m for de ulike 2 Sammenligningen i Figur 5.1 er basert på et sammen­ energibærerne. Tall over søylene angir gjennomsnittlig temperatur- og stedskorrigert spesifikk tilført energi gitt i kWh/m for alle energibærerne samlet. Når vi sammenligner temperatur- og stedskorrigert spesifikk koblet tverrsnittsdatasett, hvor alle bygninger som inngår tilført energibruk i 2009, 2010 og 2011 ser vi et sammen- i det samlede tverrsnittdatasettet innen hver kategori i de satt bilde. Figur 5.1 viser gjennomsnittlig temperatur- og ulike årene er analysert. Det er i tillegg interessant å se på stedskorrigert spesifikk tilført energi for alle bygningene i utviklingen over tid for de bygninger som har rapportert alle

Figur 5.3 Sammenligning av arealvektet gjennomsnittlig temperatur- og stedskorrigert spesifikk tilført energi for 80 varehus og kjøpesentre som har rapportert både i 2009, 2010 og 2011, samt fordeling av energibærer for disse. Merk at ingen av bygningene ­ har benyttet biologisk brensel som energibærer. Tall i søylene angir gjennomsnittlig temperatur- og stedskorrigert spesifikk tilført Figur 5.1 Sammenligning av gjennomsnittlig temperatur- og stedskorrigert spesifikk tilført energi for alle bygningene og de største energi gitt i kWh/m2 for de ulike energibærerne. Tall over søylene angir total gjennomsnittlig temperatur- og stedskorrigert spesifikk­ bygningsgruppene (mer enn 100 stk.) i 2009, 2010 og 2011, samt fordeling av ulike energibærere. tilført energi gitt i kWh/m2.

34 35 Enovas Byggstatistikk 2011 Enovas Byggstatistikk 2011

tre årene for å kartlegge endringene i energibruk i løpet av viser en liten økning i gjennomsnittlig spesifikk tilført energi perioden. Figur 5.2 viser utviklingen i gjennomsnittlig spesi- fra 2009 til 2011. Også her er det stort sett uendret fordeling fikk tilført energi for 95 kontorbygninger som har rapportert mellom ulike energibærere, men med en liten økning i fjern- alle tre årene og fordelingen mellom ulike energibærere. varme fra 2009 til 2011 og reduksjon i elektrisitetsbruk. Figuren viser en liten nedgang i gjennomsnittlig spesifikk tilført energi, samt en nedgang i elektrisitetsbruk og økning i Figur 5.5 viser utviklingen i gjennomsnittlig spesifikk tilført fjernvarmeandel fra 2009. energi for 81 bygninger for videregående skoler som har rapportert alle tre årene og fordelingen mellom ulike energi­ Figur 5.3 viser utviklingen i gjennomsnittlig spesifikk tilført bærere. Figuren viser en liten nedgang i gjennomsnittlig energi for 80 forretningsbygninger (varehus og kjøpe- spesifikk tilført energi fra 2009 til 2011. Størst nedgang sentre) som har rapportert alle tre årene og fordelingen finner vi i elektrisitetsbruk. I tillegg er det en økning i bruk av mellom ulike energibærere. Figuren viser en liten nedgang fjernvarme. i gjennomsnittlig­ spesifikk tilført energi. Det er stort sett ­uendret fordeling mellom ulike energibærere, dog med en Figur 5.6 Sammenligning av arealvektet gjennomsnittlig liten økning i fjernvarme og reduksjon i elektrisitetsbruk temperatur- og stedskorrigert spesifikk tilført energi for ­mellom 2009 til 2011. 31 sykehjemsbygningene som har rapportert både i 2009, 2010 og 2011, samt fordeling av energibærer for disse. Merk Figur 5.4 viser utviklingen i gjennomsnittlig spesifikk tilført at ingen­ av bygningene har benyttet biologisk brensel eller energi for 93 grunnskolebygninger som har rapportert alle gass. tre årene og fordelingen mellom ulike energibærere. Figuren

Figur 5.5 Sammenligning av arealvektet gjennomsnittlig temperatur- og stedskorrigert spesifikk tilført energi for 81 bygninger for videregående skoler som har rapportert både i 2009, 2010 og 2011, samt fordeling av energibærer for disse. Merk at ingen av ­bygningene har benyttet biologisk brensel som energibærer. Tall i søylene angir gjennomsnittlig temperatur- og stedskorrigert­ spesifikk tilført energi gitt i kWh/m2 for de ulike energibærerne. Tall over søylene angir total gjennomsnittlig temperatur- og ­stedskorrigert spesifikk tilført energi gitt i kWh/m2.

Figur 5.4 Sammenligning av arealvektet gjennomsnittlig temperatur- og stedskorrigert spesifikk tilført energi for 93 grunn­ skolebygninger som har rapportert både i 2009, 2010 og 2011, samt fordeling av energibærer for disse. Merk at ingen av ­bygningene har benyttet biologisk brensel som energibærer. Tall i søylene angir gjennomsnittlig temperatur- og stedskorrigert Figur 5.6 viser utviklingen i gjennomsnittlig spesifikk tilført energi for 31 sykehjemsbygninger som har rapportert alle tre årene ­spesifikk tilført energi gitt i kWh/m2 for de ulike energibærerne. Tall over søylene angir total gjennomsnittlig temperatur- og og fordelingen mellom ulike energibærere. Figuren viser en liten nedgang i gjennomsnittlig spesifikk tilført energi, samt stort sett ­stedskorrigert spesifikk tilført energi gitt i kWh/m2. uendret fordeling mellom ulike energibærere.

36 37 Enovas Byggstatistikk 2011 Enovas Byggstatistikk 2011

5.2 Energitiltak være installert i 89 prosent av byggene av de som har Etablering av energiledelse inngår som en obligatorisk del i innrapportert ­på dette punktet. prosjektdeltakernes aktiviteter. I denne aktiviteten er energi­ oppfølgningssystemer (EOS) et viktig verktøy. Det er ikke Derimot ser en at tiltak som dagslyssensor, tilstedeværelses- obligatorisk å rapportere dette i Byggnett, og svarprosenten indikator og vannreduserende tappevannsarmatur har en er i år 78 prosent. Av de som har besvart er EOS på plass for relativt lav svarprosent. 93 prosent av arealet. Figur 5.7 viser variasjon i spesifikk tilført energibruk gruppert ­ Tabell 5.1 viser en oversikt over andelen av oppvarmet areal etter om de har innført kun EOS, både EOS og sentral drifts- innenfor hver bygningskategori som har oppgitt energi­ kontroll (SD-anlegg), både EOS, SD-anlegg og behovsstyrt reduserende tiltak. I tillegg er svarprosenten for hvert tiltak ventilasjon og de som ikke har innført noen av delene for oppgitt. Når det gjelder innføring av EOS er det kun store de skolebygninger som har oppgitt informasjon om dette. boligbygg som har en lav dekning. Figuren viser at skolebygninger som har innført tiltak har ­lavere energibruk enn skolebygninger som ikke har innført For 67 prosent av bygningene har en innrapportert på eller installert noen av delene. Dette er et resultat som punktet for Sentral driftskontroll (SD). SD er oppgitt å ­tilsvarer forventingene ved installasjon av slik teknologi.

Figur 5.7 Gjennomsnittlig spesifikk tilført energibruk for skolebygninger som har innført EOS, både EOS og installert SD-anlegg, både innført EOS, installert SD-anlegg, behovsstyrt ventilasjon og bygninger som ikke har innført eller installert noen av delene. Tall i søylene angir antall bygninger. Tall over søylene angir total gjennomsnittlig temperatur- og stedskorrigert spesifikk tilført energi gitt i kWh/m2.

Referanser Enova SF (2011): ”Potensial- og barrierestudie Prognosesenteret (2011): ”Areal- og energistatistikk for – Energieffektivisering i norske yrkesbygg” ­norske bygg” http://www.enova.no/om-enova/publikasjonssenter/291/0 SSB (2012), www.ssb.no, www.ssb.no/elkraftpris, Aune, B. 2012 a: ”Energigradtall. Norges fylkes- og www.ssb.no/fjernvarme ­kommunenormaler 1981-2010”, Meteo Norge. Tokle, T. Tønnesen, J., Enlid, E. (1999): ”Status for energibruk, Aune, B. 2012 b: ”Energigradtall. Norge, fylker og kommuner energibærere og utslipp for den norske bygningsmassen”, A 2011”, Meteo Norge. 4887, SINTEF, Trondheim.

Meteorologisk institutt (2012): ”Været i Norge. Året Tabell 5.1 Andelen av oppvarmet areal (innenfor hver bygningskategori) som har oppgitt energireduserende tiltak, 2011” http://www.met.no/Klima/Klimastatistikk/ samt svarprosent for alle bygninger. Varet_i_Norge/2011/Aret_2011/.

38 39 Enovas Byggstatistikk 2011 Enovas Byggstatistikk 2011

Vedlegg 1: Korrigering til egen kommune Vedlegg 2: Klimasoner og energi­gradtall

Tallene for temperaturkorrigert spesifikk tilført energibruk + Ebygg x Temperaturavhengig andel x Normalgradtall Fylkesvis tabell over samtlige kommuner i Norge, med det beregnet temperaturnormaler ved å bruke nærliggende for en bygningstype (Ebygg), vist i tabell 4.2 er gjennom- kommune/3882. hvilken klimasone de tilhører, normal for energigradtall stasjoner som har vært i drift hele perioden og som har snittet av den enkelte bygnings spesifikke energibruk som (1981-2010), energigradtall for 2011 og antall bygninger i homogene observasjoner. er korrigert for den stedlige utetemperaturen i 2011, samt Eksempel: hver kommune og fylke i årets statistikk (Aune, B. 2012 a, korrigert til Oslo-klima for å ta opp geografiske skjev­heter Statistikkens tall for gjennomsnittlig temperatur- og Aune, B. 2012 b). Denne listen inneholder de nasjonale normalene for perio- i utvalget. Tallene kan om ønskelig omregnes til egen stedskorrigert energibruk for en grunnskole er 168 kWh/m2. den 1981 – 2010. Det gjøres oppmerksom på at det bare er ­kommune for å kunne sammenligne mer nøyaktig med egne Hva blir tallet for Tromsø kommune? Tromsø har normal- For kommuner med flere stasjoner er det regnet et gjen- Meteorologisk institutt som kan utgi offisielle normalverdier bygninger. Omregningen skjer ved hjelp av forholdet mellom gradtall på 4942, og grunnskoler har et utetemperatur­ nomsnitt av disse. Flere kommuner har ikke meteorologiske i Norge. Normaler beregnet av Meteo Norge er uoffisielle. kommunens og Oslos normalgradtall, som er 3882. Det er avhengig energibruk på 60 prosent, noe som betyr at observasjoner eller stasjonene ligger slik til at de ikke er Men siden normalene beregnet av Meteo Norge ikke er i bare den temperaturavhengige andelen av energibruken faktoren for den temperaturavhengige andelen blir 0,6. representative for det/de største befolkningssentra i kom- konflikt med tilsvarende beregnet av Meteorologisk institutt, i bygningen som skal korrigeres, se tabell over faktorene Tromsø-tallet blir da: munen. For disse kommunene er det beregnet verdier som er det her likevel valgt å bruke disse. Man bør imidlertid være under ”Definisjoner” i del 1. av denne publikasjonen (Om gjelder for kommunesenteret (simulerte stasjoner). Først er oppmerksom på den viktige formelle forskjellen. enovas byggstatistikk). Når en kjenner normalgradtallet for 168 kWh/m2 x (1-0,6) + 168 kWh/ m2 x 0,6 x 4942/3882 = egen kommune blir utregningen slik: 195,5 kWh/m2.

Normal 0417 Stange 3 4574 4340 2 0620 Hol 3 5755 5238 Temperatur- og stedskorrigert spesifikk tilført energi- Liste over normalgradtall for landets kommuner, samt Gradtall 0418 Nord-Odal 3 4664 4273 0621 Sigdal 3 4636 4213 Klima- 1981- Gradtall Antall 0419 Sør-Odal 1 4563 4182 0622 Krødsherad 3 4703 4277 bruk lokalt = Ebygg x (1 – Temperaturavhengig andel) energi­gradtall for 2011 finnes i vedlegg 2. K.nr. Kommune sone 2010 2011 bygn. 0420 Eidskog 1 4382 3970 0623 Modum 1 4325 4007 1 0423 Grue 3 4770 4378 0624 Øvre Eiker 1 4171 3869 11 Østfold 65 0425 Åsnes 3 4678 4318 0625 Nedre Eiker 1 4139 3843 2 0101 Halden 1 3897 3478 2 0426 Våler 3 4832 4463 0626 Lier 1 3911 3663 16 0104 Moss 1 3650 3324 8 0427 Elverum 3 4908 4551 7 0627 Røyken 1 4093 3801 2 0105 Sarpsborg 1 3743 3374 6 0428 Trysil 3 5347 4979 0628 Hurum 1 4112 3811 1 0106 Fredrikstad 1 3642 3303 11 0429 Åmot 3 5098 4721 16 0631 Flesberg 3 4725 4247 0111 Hvaler 1 3437 3084 0430 Stor-Elvdal 3 5263 4870 6 0632 Rollag 3 4724 4218 0118 Aremark 1 4195 3741 0432 Rendalen 3 5106 4720 0633 Nore og Uvdal 3 4910 4407 4 0119 Marker 1 4311 3803 0434 Engerdal 3 5821 5377 0121 Rømskog 1 4350 3840 0436 Tolga 3 5829 5161 1 Vestfold 84 0122 Trøgstad 1 4369 3832 0437 Tynset 3 5889 5226 0701 Horten 1 3567 3246 14 0123 Spydeberg 1 4104 3589 0438 Alvdal 3 5532 4908 0702 Holmestrand 1 3712 3385 0124 Askim 1 4190 3664 0439 Folldal 3 5650 4986 0704 Tønsberg 1 3640 3345 18 0125 Eidsberg 1 4133 3645 0441 Os 3 5791 5123 0706 Sandefjord 1 3776 3626 19 0127 Skiptvet 1 4114 3627 0709 Larvik 1 3702 3515 5 0128 Rakkestad 1 4390 3915 10 Oppland 53 0711 Svelvik 1 3889 3617 0135 Råde 1 3873 3519 0501 Lillehammer 3 4878 4418 11 0713 Sande 1 4251 3933 3 0136 Rygge 1 3901 3534 6 0502 Gjøvik 3 4545 4163 4 0714 Hof 1 3947 3642 0137 Våler 1 3970 3589 0511 Dovre 3 5494 5032 2 0716 Re 1 3965 3643 0138 Hobøl 1 3970 3602 0512 Lesja 3 5578 4985 0719 Andebu 1 4017 3643 0513 Sjåk 3 5283 4919 0720 Stokke 1 3890 3610 5 Akershus 221 0514 Lom 3 5324 4963 0722 Nøtterøy 1 3642 3461 19 0211 Vestby 1 3976 3605 4 0515 Vågå 3 5155 4970 0723 Tjøme 1 3646 3433 1 0213 Ski 1 3998 3618 16 0516 Nord-Fron 3 5045 4580 1 0728 Lardal 1 4220 3918 0214 Ås 1 4047 3807 5 0517 Sel 3 5137 4778 2 0215 Frogn 1 3898 3529 1 0519 Sør-Fron 3 4989 4529 Telemark 29 0216 Nesodden 1 3911 3538 2 0520 Ringebu 3 4996 4759 1 0805 Porsgrunn 2 3677 3388 9 0217 Oppegård 1 4034 3642 1 0521 Øyer 3 5009 4549 2 0806 Skien 1 3854 3651 11 0219 Bærum 1 3958 3637 106 0522 Gausdal 3 4981 4514 0807 Notodden 3 4199 4085 0220 Asker 1 4062 3766 11 0528 Østre Toten 1 4611 4209 5 0811 Siljan 1 4021 3788 0221 Aurskog - Høland 1 4448 3905 4 0529 Vestre Toten 1 4752 4351 4 0814 Bamble 2 3533 3209 1 0226 Sørum 1 4343 3969 5 0532 Jevnaker 1 4617 4243 0815 Kragerø 2 3485 3167 1 0227 Fet 1 4389 4031 4 0533 Lunner 1 4830 4425 1 0817 Drangedal 1 4045 3673 0228 Rælingen 1 4404 4029 1 0534 Gran 1 4827 4429 15 0819 Nome 1 4194 3915 3 0229 Enebakk 1 4358 3984 0536 Søndre Land 1 4918 4639 0821 Bø 1 4306 4038 1 0230 Lørenskog 1 4395 4028 5 0538 Nordre Land 3 5286 4902 2 0822 Sauherad 1 4126 3865 1 0231 Skedsmo 1 4420 3939 23 0540 Sør-Aurdal 3 4902 4486 0826 Tinn 3 4717 4266 0233 Nittedal 1 4492 4141 1 0541 Etnedal 3 4862 4430 0827 Hjartdal 3 4466 4049 0234 Gjerdrum 1 4491 4112 5 0542 Nord-Aurdal 3 5439 5023 3 0828 Seljord 1 4420 4112 2 0235 Ullensaker 1 4490 4111 10 0543 Vestre Slidre 3 5227 4768 0829 Kviteseid 1 4335 4006 0236 Nes 1 4408 4086 4 0544 Øystre Slidre 3 5390 4921 0830 Nissedal 1 4131 3943 0237 Eidsvoll 1 4461 4083 2 0545 Vang 3 5033 4622 0831 Fyresdal 1 4200 4008 0238 Nannestad 1 4491 4112 11 0833 Tokke 1 4782 4491 0239 Hurdal 1 4510 4128 Buskerud 126 0834 Vinje 1 5469 5149 0602 Drammen 1 4200 3860 53 Oslo 212 0604 Kongsberg 1 4355 4023 29 Aust-Agder 25 0301 Oslo 1 3882 3546 212 0605 Ringerike 1 4360 4025 2 0901 Risør 2 3535 3250 1 0612 Hole 1 4342 3992 1 0904 Grimstad 2 3466 3267 7 Hedmark 52 0615 Flå 3 4706 4304 0906 Arendal 2 3405 3165 9 0402 Kongsvinger 1 4576 4162 3 0616 Nes 3 4878 4489 0911 Gjerstad 1 3773 3526 0403 Hamar 3 4617 4286 10 0617 Gol 3 5163 4643 2 0912 Vegårdshei 1 4022 3749 0412 Ringsaker 3 4572 4356 6 0618 Hemsedal 3 5537 5292 0914 Tvedestrand 2 3466 3186 1 0415 Løten 3 4865 4480 1 0619 Ål 3 5163 4709 2 0919 Froland 1 3574 3365

40 41 Enovas Byggstatistikk 2011 Enovas Byggstatistikk 2011

0926 Lillesand 2 3440 3214 6 1430 Gaular 2 4195 3895 1805 Narvik 6 4668 4288 8 0928 Birkenes 1 3662 3442 1431 Jølster 1 4712 4332 1 1811 Bindal 4 4376 3853 0929 Åmli 1 4006 3777 1432 Førde 2 3896 3634 8 1812 Sømna 4 4060 3576 0935 Iveland 1 3975 3787 1433 Naustdal 2 3742 3494 1813 Brønnøy 4 3959 3520 0937 Evje og Hornnes 1 3924 3738 1 1438 Bremanger 2 3578 3311 1815 Vega 4 4056 3578 0938 Bygland 1 3985 3761 1439 Vågsøy 2 3614 3345 1 1816 Vevelstad 4 4047 3563 0940 Valle 1 4445 4299 1441 Selje 2 3594 3320 1818 Herøy 4 4095 3603 0941 Bykle 1 5567 5242 1443 Eid 2 3814 3575 2 1820 Alstadhaug 4 4113 3581 2 1444 Hornindal 2 4262 3997 1 1822 Leirfjord 4 4431 3895 Vest-Agder 158 1445 Gloppen 2 3726 3466 1 1824 Vefsn 4 4661 4088 4 1001 Kristiansand 2 3524 3288 153 1449 Stryn 1 3892 3605 1825 Grane 5 5353 4717 1002 Mandal 2 3460 3205 1 1826 Hattfjelldal 5 5447 4835 1003 Farsund 2 3333 3058 Møre og Romsdal 242 1827 Dønna 4 4024 3639 1004 Flekkefjord 2 3662 3352 2 1501 Ålesund 2 3493 3222 10 1828 Nesna 4 4311 3898 1014 Vennesla 1 3594 3362 1502 Molde 2 3712 3406 9 1832 Hemnes 5 4849 4221 2 1017 Songdalen 1 3626 3392 1505 Kristiansund 2 3769 3424 73 1833 Rana 5 5057 4437 8 1018 Søgne 2 3366 3118 1 1511 Vanylven 2 3664 3391 11 1834 Lurøy 4 4010 3630 1021 Marnardal 1 3829 3569 1514 Sande 2 3587 3268 6 1835 Træna 4 3975 3585 1026 Åseral 1 4203 3965 1 1515 Herøy 2 3514 3199 18 1836 Rødøy 4 4067 3571 2 1027 Audnedal 1 4044 3741 1516 Ulstein 2 3573 3250 18 1837 Meløy 4 4349 3715 1029 Lindesnes 2 3561 3307 1517 Hareid 2 3642 3325 9 1838 Gildeskål 4 4289 3664 1032 Lyngdal 2 3542 3304 1519 Volda 2 3744 3226 14 1839 Beiarn 4 4862 4169 1034 Hægebostad 1 4020 3721 1520 Ørsta 2 3956 3469 24 1840 Saltdal 5 4941 4258 1037 Kvinesdal 1 3745 3474 1523 Ørskog 2 3713 3368 1841 Fauske 6 4714 4048 4 1046 Sirdal 1 4388 4236 1524 Norddal 2 3529 3202 1845 Sørfold 6 4766 4136 1525 Stranda 2 3900 3532 1 1848 Steigen 6 4284 3745 1 Rogaland 165 1526 Stordal 2 3767 3416 3 1849 Hamarøy 6 4499 3907 1101 Eigersund 2 3409 3145 6 1528 Sykkylven 2 3701 3354 1850 Tysfjord 6 4631 4020 1102 Sandnes 2 3351 2969 13 1529 Skodje 2 3659 3314 1851 Lødingen 6 4571 4082 1103 Stavanger 2 3282 3059 49 1531 Sula 2 3564 3238 1 1852 Tjeldsund 6 4727 4147 6 1106 Haugesund 2 3313 2908 13 1532 Giske 2 3524 3208 1853 Evenes 6 4850 4442 1111 Sokndal 2 3565 3317 1534 Haram 2 3530 3238 13 1854 Ballangen 6 4544 4096 1112 Lund 2 3796 3581 1535 Vestnes 2 3680 3355 1 1856 Røst 4 4071 3734 1114 Bjerkreim 2 3642 3424 1539 Rauma 2 3767 3451 1 1857 Værøy 4 4139 3733 1119 Hå 2 3420 3096 2 1543 Nesset 4 3819 3354 1859 Flakstad 4 4245 3737 1120 Klepp 2 3427 3194 4 1545 Midsund 2 3555 3284 1860 Vestvågøy 4 4360 3861 1121 Time 2 3381 3155 5 1546 Sandøy 2 3437 3200 1865 Vågan 4 4296 3813 2 1122 Gjesdal 1 3603 3167 15 1547 Aukra 2 3652 3394 1866 Hadsel 6 4470 3959 1124 Sola 2 3338 2941 4 1548 Fræna 2 3816 3514 1867 Bø 6 4403 3912 1127 Randaberg 2 3313 2918 3 1551 Eide 2 3850 3514 1 1868 Øksnes 6 4588 4084 1129 Forsand 1 3410 3107 1 1554 Averøy 2 3848 3454 1870 Sortland 6 4521 4036 2 1130 Strand 1 3264 2971 4 1557 Gjemnes 2 3942 3430 1 1871 Andøy 6 4638 4193 3 1133 Hjelmeland 1 3320 3017 1560 Tingvoll 4 4012 3492 13 1874 Moskenes 4 4275 3845 1134 Suldal 1 3684 3487 1 1563 Sunndal 4 4020 3516 5 1135 Sauda 1 3764 3572 4 1566 Surnadal 4 4092 3565 10 Troms 86 1141 Finnøy 2 3314 2983 2 1567 Rindal 4 4413 3854 1901 Harstad 6 4650 4190 11 1142 Rennesøy 2 3239 2923 1571 Halsa 4 4051 3707 1902 Tromsø 6 4942 4426 19 1144 Kvitsøy 2 3268 3001 1573 Smøla 4 3740 3427 1911 Kvæfjord 6 4558 4111 1145 Bokn 2 3291 2926 1576 Aure 4 4009 3657 1913 Skånland 6 4743 4311 1 1146 Tysvær 2 3335 3008 1915 Bjarkøy 6 4589 4121 1149 Karmøy 2 3347 3035 8 Sør-Trøndelag 169 1917 Ibestad 6 4703 4200 1151 Utsira 2 3312 3206 1601 Trondheim 4 4208 3704 134 1919 Gratangen 6 5027 4532 1160 Vindafjord 1 3470 3161 31 1612 Hemne 4 4156 3713 1 1920 Lavangen 6 5088 4594 1613 Snillfjord 4 4103 3607 1922 Bardu 7 4872 4364 6 Hordaland 299 1617 Hitra 4 3902 3448 1 1923 Salangen 6 5011 4536 1201 Bergen 2 3462 3174 269 1620 Frøya 4 3822 3421 1 1924 Målselv 7 5787 5139 27 1211 Etne 1 3453 3140 1621 Ørland 4 3920 3444 5 1925 Sørreisa 6 4839 4334 4 1216 Sveio 2 3330 3029 1622 Agdenes 4 4126 3639 1926 Dyrøy 6 4822 4342 1219 Bømlo 2 3308 3059 1624 Rissa 4 3860 3436 1 1927 Tranøy 6 4784 4277 1221 Stord 2 3425 3146 2 1627 Bjugn 4 3866 3396 1 1928 Torsken 6 4787 4373 1222 Fitjar 2 3363 3115 2 1630 Åfjord 4 4000 3641 1 1929 Berg 6 4811 4398 1223 Tysnes 2 3454 3167 1632 Roan 4 3796 3340 1931 Lenvik 6 4966 4465 17 1224 Kvinnherad 1 3427 3233 1 1633 Osen 4 3845 3382 1933 Balsfjord 6 5158 4574 1 1227 Jondal 1 3525 3384 1634 Oppdal 3 5115 4719 2 1936 Karlsøy 6 4887 4386 1228 Odda 1 4377 4003 2 1635 Rennebu 3 5056 4712 1938 Lyngen 6 4981 4443 1231 Ullensvang 1 3613 3314 1636 Meldal 4 4741 4427 3 1939 Storfjord 6 5240 4657 1232 Eidfjord 1 4318 4007 1638 Orkdal 4 4525 4126 4 1940 Kåfjord 6 4958 4397 1233 Ulvik 1 3851 3579 2 1640 Røros 3 5818 5367 2 1941 Skjervøy 6 4936 4437 1234 Granvin 1 3798 3544 1644 Holtålen 3 5163 4764 1942 Nordreisa 6 5502 4871 1235 Voss 1 4196 3882 9 1648 Midtre Gauldal 3 4862 4414 1 1943 Kvænangen 6 5119 4603 1238 Kvam 1 3745 3569 1653 Melhus 4 4583 4241 4 1241 Fusa 2 3492 3194 1657 Skaun 4 4153 3737 1 Finnmark 19 1242 Samnanger 2 4071 3868 1662 Klæbu 4 4300 3888 2002 Vardø 7 5699 5170 1243 Os 2 3682 3357 1 1663 Malvik 4 4102 3658 3 2003 Vadsø 7 5740 5165 2 1244 Austevoll 2 3498 3218 1664 Selbu 4 4525 4158 4 2004 Hammerfest 7 5357 4821 1 1245 Sund 2 3497 3215 1665 Tydal 3 5469 4997 2011 Kautokeino 7 6947 6347 1246 Fjell 2 3519 3238 2012 Alta 7 5610 5050 4 1247 Askøy 2 3502 3222 2 Nord-Trøndelag 46 2014 Loppa 7 4796 4336 1251 Vaksdal 2 4032 3740 2 1702 Steinkjer 4 4413 3804 7 2015 Hasvik 7 5003 4425 1252 Modalen 2 4126 3852 1703 Namsos 4 4377 3681 3 2017 Kvalsund 7 5389 4863 1 1253 Osterøy 2 3622 3326 1711 Meråker 5 4630 4066 1 2018 Måsøy 7 5230 4792 1256 Meland 2 3491 3210 1714 Stjørdal 4 4142 3669 8 2019 Nordkapp 7 5359 4766 4 1259 Øygarden 2 3404 3169 5 1717 Frosta 4 3998 3692 2020 Porsanger 7 5648 5032 1 1260 Radøy 2 3414 3165 2 1718 Leksvik 4 4103 3642 1 2021 Karasjok 7 6812 6154 2 1263 Lindås 2 3472 3222 1719 Levanger 4 4171 3607 2 2022 Lebesby 7 5494 5014 1264 Austrheim 2 3366 3154 1721 Verdal 5 4523 3887 3 2023 Gamvik 7 5495 4968 1265 Fedje 2 3327 3126 1723 Mosvik 4 4137 3633 2024 Berlevåg 7 5414 5062 1266 Masfjorden 2 3576 3321 1724 Verran 4 4386 3845 2025 Tana 7 6378 5731 1 1725 Namdalseid 4 4676 4109 2027 Nesseby 7 6102 5514 Sogn og Fjordane 23 1729 Inderøy 4 4125 3549 1 2028 Båtsfjord 7 5592 5285 1401 Flora 2 3432 3183 2 1736 Snåsa 5 4617 4050 2030 Sør-Varanger 7 6179 5642 3 1411 Gulen 2 3731 3464 1738 Lierne 5 5556 4819 1412 Solund 2 3443 3198 1739 Røyrvik 5 5584 4843 Svalbard 1413 Hyllestad 2 3526 3273 1740 Namskogan 5 5004 4408 2100 Bjørnøya 6649 6076 1416 Høyanger 2 3549 3298 1 1742 Grong 5 4906 4311 13 2100 Hopen 7976 7426 1417 Vik 2 3647 3414 1743 Høylandet 5 4691 4149 2100 Hornsund 9370 7002 1418 Balestrand 2 3637 3419 1744 Overhalla 4 4781 4226 2 2100 Sveagruva 7938 7877 1419 Leikanger 2 3657 3434 1 1748 Fosnes 4 4146 3636 2100 Isfjord Radio 6303 6963 1420 Sogndal 1 4271 4040 1 1749 Flatanger 4 3883 3426 2100 Barentsburg 8164 7242 1421 Aurland 1 4047 3833 1750 Vikna 4 4004 3557 5 2100 Svalbard lufthavn 8353 7415 1422 Lærdal 1 3891 3682 1 1751 Nærøy 4 4227 3701 2111 Longyearbyen 8122 7207 1424 Årdal 1 4157 3927 1755 Leka 4 4132 3638 2100 Ny-Ålesund 8298 7501 1426 Luster 1 4527 4203 1428 Askvoll 2 3481 3237 Nordland 80 Jan Mayen 1429 Fjaler 2 3627 3308 3 1804 Bodø 6 4309 3834 36 2200 Jan Mayen 6526 5853

42 43 Enovas Byggstatistikk 2011 Enovas Byggstatistikk 2011

Vedlegg 3: Temperatur- og stedskorrigert ­spesifikk tilført energibruk for hver bygning i utvalgte bygningskategorier

I dette vedlegget vises temperatur- og stedskorrigert energibruk for hver enkelt bygning for bygningskategorier med mer enn 30 bygninger.

Figur V3.3 Temperatur- og stedsspesifikk energibruk i kWh/m2 for 104 industribygninger (kode 21). Median er 279 kWh/m2.

Figur V3.1 Temperatur- og stedsspesifikk energibruk i kWh/m2 for 82 store boligbygg (kode 14). Median er 196 kWh/m2.

2 2 Figur V3.2 Temperatur- og stedsspesifikk energibruk i kWh/m for 50 bygninger for bofellesskap (kode 15). Median er 196 kWh/m . Figur V3.4 Temperatur- og stedsspesifikk energibruk i kWh/m2 for 187 kontorbygninger (kode 311). Median er 194 kWh/m2.

44 45 Enovas Byggstatistikk 2011 Enovas Byggstatistikk 2011

Figur V3.5 Temperatur- og stedsspesifikk energibruk i kWh/m2 for 15 mediebygninger (kode 313) og 90 bygninger i kategorien Figur V3.7 Temperatur- og stedsspesifikk energibruk i kWh/m2 for 38 ekspedisjons- og terminalbygninger (kode 41). ­annen kontorbygning (kode 319). Medianer er hhv. 499 kWh/m2 og 176 kWh/m2. Median er 229 kWh/m2.

Figur V3.6 Temperatur- og stedsspesifikk energibruk i kWh/m2 for 127 kjøpesenter og varehus (kode 321) og 30 butikkbygninger (kode 322). Medianer er hhv. 213 kWh/m2 og 238 kWh/m2. Figur V3.8 Temperatur- og stedsspesifikk energibruk i kWh/m2 for 62 hotellbygninger (kode 511). Median er 163 kWh/m2.

46 47 Enovas Byggstatistikk 2011 Enovas Byggstatistikk 2011

Figur V3.9 Temperatur- og stedsspesifikk energibruk i kWh/m2 for 155 barnehager (kode 612). Median er 213 kWh/m2. Figur V3.11 Temperatur- og stedsspesifikk energibruk i kWh/m2 for 132 videregående skoler (kode 616). Median er 147 kWh/m2.

Figur V3.10 Temperatur- og stedsspesifikk energibruk i kWh/m2 for 279 barneskoler (kode 613), 67 ungdomskoler (kode 614) og Figur V3.12 Temperatur- og stedsspesifikk energibruk i kWh/m2 for 34 bygninger med integrerte funksjoner, audiorie, 48 kombinerte barne- og ungdomsskoler (kode 615). Median er hhv. 143 kWh/m2, 146 kWh/m2 og 153 kWh/m2. lesesal o.a. (kode 621). Median er 205 kWh/m2.

48 49 Enovas Byggstatistikk 2011 Enovas Byggstatistikk 2011

Figur V3.13 Temperatur- og stedsspesifikk energibruk i kWh/m2 for 53 idrettshaller (kode 651). Median er 160 kWh/m2. Figur V3.15 Temperatur- og stedsspesifikk energibruk i kWh/m2 for 65 sykehjem (kode 721) og 89 bo- og behandlingsenter (kode 722). Medianer er hhv. 249 kWh/m2 og 229 kWh/m2.

Figur V3.14 Temperatur- og stedsspesifikk energibruk i kWh/m2 for 40 sykehus (kode 71). Median er 356 kWh/m2. Figur V3.16 Temperatur- og stedsspesifikk energibruk i kWh/m2 for 37 primærhelsebygninger (kode 73). Median er 231 kWh/m2.

50 51 Enovas Byggstatistikk 2011 Enovas Byggstatistikk 2011

1 Program: Støtte til Prosjektstart 15.03.11 Støtte [kr] 50 000 Vedlegg 4 – Prosjektkatalog Prosjektslutt 10.10.11 ­utredning av passivhus Oppvarmet areal [m²] 2 300 SID: 11/125 1.1 Næringsbygg Antall bygg 1 Prosjektnavn: Bussdepot Sandmoen Støtte [kr] 50 000 Prosjektleder: SID: 10/1090 Sør-Trøndelag fylkeskommune, Siri Prosjektnavn: Etablering av næringsbygg SID: 11/66 Koldaas ved Ryensvingen 5-7 Prosjektnavn: Utredning om passivhus- Tlf.: 92 43 17 84 Prosjektleder: standard for Coop Domus Bardu Prosjektbeskrivelse: R5 eiendom AS, Hans Edvard Velle Prosjektleder: Sør-Trøndelag fylkeskommune skal etable- Tlf.: 91 54 52 26 Coop Midt-Troms SA, Petter Arnestad re nytt bussdepot på Sandmoen i Prosjektbeskrivelse: Tlf.: 90 14 05 92 Trondheim og ønsker å utrede muligheten Prosjektet gjelder utredning av nytt Prosjektbeskrivelse: for å bygge på passivhusnivå. Bygget skal næringsbygg i Oslo på lavenerginivå. Coop Midt-Troms SA planlegger en rehabi- bestå av administrasjonsbygg og service-/ Prosjektkatalogen som presenteres i dette vedlegget omfatter prosjekter som har fått tilsagn om støtte i 2011. For prosjekter Bygget skal inneholde 6 819 m2 kontor- litering av et næringsbygg over to etasjer verkstedbygg, i tillegg til at det skal være som har fått tildelt støtte før 2011, henviser vi til de tidligere utgitte publikasjonene i Bygningsnettverkets energistatistikk bygg, 1 136 m2 idrettsbygg, 1 136 m2 beliggende i Bardu. Samvirkelaget ønsker oppstillingsplass for busser og biler. (2002-2010). Ta kontakt med oppført kontaktperson for mer informasjon. ­forretningsbygg og 2 273 m2 verksteder. en utredning om rehabilitering på passiv- husnivå. Prosjektstart 01.12.10 Prosjektstart 02.01.11 Prosjektslutt 22.08.11 Prosjektslutt 30.06.11 Prosjektstart 01.11.10 Oppvarmet areal [m²] 2 350 Katalogen er delt inn i følgende kategorier: Oppvarmet areal [m²] 11 364 Prosjektslutt 01.07.11 Antall bygg 1 Antall bygg 1 Oppvarmet areal [m²] 5 000 Støtte [kr] 32 500 Støtte [kr] 50 000 1 Program: Støtte til utredning av passivhus Antall bygg 1 Støtte [kr] 50 000 SID: 11/166 SID: 10/1099 Prosjektnavn: Hotellutbygging Lerkendal 1.1 Næringsbygg Prosjektnavn: Eksempelprosjekt SID: 11/103 Prosjektleder: ­passivhus Prosjektnavn: Rehabilitering Lyngmyra AB Invest AS, Knut Alstad 1.2 Offentlige bygg Prosjektleder: borettslag Tlf.: 97 16 91 69 Utsira Smarthus AS, Terje Emil Prosjektleder: Prosjektbeskrivelse: 2 Program: Støtte til passivhus og lavenergibygg Johannesen Lyngmyra Borettslag, Sondre Andvik Prosjektet omfatter utbygging av hotell Tlf.: 90 18 90 20 Tlf.: 73 56 00 55 lokalisert ved Lerkendal stadion i 2.1 Næringsbygg Prosjektbeskrivelse: Prosjektbeskrivelse: Trondheim, og skal etter planen være Prosjektet gjelder utredning av tre ene­ Lyngmyra Borettslag i Trondheim står driftsklart mars 2014. Byggherre med til- boliger og tre firemannsboliger med 2.2 Offentlige bygg overfor omfattende rehabilitering, og hørende samspillgruppe signaliserer et passivhusstandard­ på Ekrene boligfelt i ønsker å utrede muligheten for å rehabili- ønske om høye ambisjoner med tanke på Sveio. Dette skal være et eksempelpro- tere rekkehusene sine til passivhusstan- en energimålsetning i retning av passiv- 3 Program: Støtte til eksisterende bygg og anlegg sjekt. På Ekrene skal 103 tomter bebygges, dard. Rekkehusene består av i alt 84 husnivå på hele eller deler av konseptet, hvorav flere med tettbebyggelse. Planen ­leiligheter. og ønsker derfor å utrede prosjektet med 3.1 Næringsbygg er at disse visningshusene skal motivere hensyn til passivhusnivå. flest mulig tomtekjøpere til å bygge Prosjektstart 31.01.11 3.2 Offentlige bygg passivhus.­ Byggene skal dels bygges i tre, Prosjektslutt 01.12.11 Prosjektstart 16.08.10 dels i neopor i kombinasjon med tre. Oppvarmet areal [m²] 7 973 Prosjektslutt 30.06.11 4 Program: Kartleggingsstøtte bygg Antall bygg 3 Oppvarmet areal [m²] 10 200 Prosjektstart 01.01.11 Støtte [kr] 50 000 Antall bygg 1 Prosjektslutt 01.07.11 5 Program: Kartleggingsstøtte varme Støtte [kr] 50 000 Oppvarmet areal [m²] 1 497 SID: 11/118 Antall bygg 6 Prosjektnavn: Utredning passivhus SID: 11/175 Støtte [kr] 50 000 Prosjektleder: Prosjektnavn: Vurdering passivhusnivå Åssida Borettslag, Arild Rebbeng Løkkemyra næringsbygg SID: 11/56 Tlf.: 47 67 99 05 Prosjektleder: Prosjektnavn: Rosingsgate – forprosjekt Prosjektbeskrivelse: FinansGruppen Eiendom AS, Trond passivhus Åssida borettslag fra 1981 ligger på Aasgård Prosjektleder: Nordseter i Oslo og består av 205 Tlf.: 90 19 63 38 Cognito AS, Sten Bennetter boenheter.­ Borettslaget ønsker å utrede Prosjektbeskrivelse: Tlf.: 22 36 56 20 mulighetene for etterisolering på hele FinansGruppen Eiendom AS skal bygge et Prosjektbeskrivelse: bebyggelsen og konsekvensene av dette. nytt næringsbygg i Kristiansund, hvor Cognito AS skal oppføre 17 leiligheter Det er stor interesse for passivhusprinsip- man ønsker å vurdere muligheten for å med underliggende parkeringsanlegg i pet og det skal derfor utredes hva det vil bygge på passivhusnivå. Næringsbygget Rosingsgate, Oslo. I den forbindelse ønsker si å isolere til passivhusstandard og hvilke vil bli på totalt 8 400 m2. Bygget skal eta- utbygger å utrede muligheten for å bygge tiltak som konkret må gjennomføres for å bleres på Løkkemyra Handelspark, som er med passivhusstandard. Leilighetene skal oppnå dette. en utvidelse av det store næringsområdet i utgangspunktet være for utleie, og Løkkemyra i Kristiansund. Bygget vil ha utbygger har et klart mål om lave drifts- Prosjektstart 28.02.11 ulike brukere, hvorav dagligvare vil være og energikostnader over tid. Miljøprofilen Prosjektslutt 06.05.11 hovedbruker. til prosjektet vektlegges også med tanke Oppvarmet areal [m²] 16 916 på å være attraktiv i utleiemarkedet. Antall bygg Prosjektstart 20.02.11

52 53 Enovas Byggstatistikk 2011 Enovas Byggstatistikk 2011

Prosjektslutt 20.08.11 SID: 11/200 SID: 11/329 SID: 11/418 ­tillegg er det prosjektert fire leiligheter å utvikle eiendommene til 20-30 Oppvarmet areal [m²] 8 400 Prosjektnavn: Solborg Prosjektnavn: Dalabukta boligområde - Prosjektnavn: Et hjem for SINTEF over to etasjer i tilknytning til butikken. ­leiligheter og det ønskes i den forbindelse Antall bygg 1 Prosjektleder: Leilighetsbygg Prosjektleder: Hver boenhet er på 105 m2. å utrede prosjektet med hensyn på Støtte [kr] 50 000 Narvik Boligstiftelse, Kirstin Marie Leiros Prosjektleder: SINTEF Eiendom, Knut Tore Skjerve Butikkeiendom AS ønsker å utrede mulig- ­passivhusstandard. Tlf.: 40 63 19 40 Finansgruppen Prosjekt AS, Tore Haugnes Tlf.: 92 66 02 76 heten for passivhus- eller lavenerginivå SID: 11/176 Prosjektbeskrivelse: Tlf.: 93 21 25 94 Prosjektbeskrivelse: for både nærings- og boligseksjonen av Prosjektstart 01.08.11 Prosjektnavn: Lyngmyra Borettslag, Narvik Boligstiftelse ønsker å utrede Prosjektbeskrivelse: SINTEF Eiendom skal totalrehabilitere eiendommen. Prosjektslutt 30.09.11 Søknad Blokkbebyggelse Administrasjonsveien 8 med hensyn på Finansgruppen Prosjekt AS skal bygge Strindveien 4 i Trondheim. Adressen Oppvarmet areal [m²] 4 400 Prosjektleder: passivhusstandard. Bygget, som består av ­leilighetsbygg på Kirkelandet i består av to teglsteinshus på til sammen Prosjektstart 15.08.11 Antall bygg 2 Lyngmyra Borettslag, Sondre Niclas fire etasjer samt delvis utgravd kjeller, er Kristiansund og ønsker å utrede 5 500 m2 som skal rehabiliteres, samt et Prosjektslutt 30.09.11 Støtte [kr] 50 000 Andvik fra 50-tallet og består av 40 små hybel­ muligheten ­for å oppnå passivhus­ mellombygg på 950 m2 som skal rives og Oppvarmet areal [m²] 1 320 Tlf.: 73 56 00 55 leiligheter. Det er nå ønske om å sette i standard på bygget. erstattes. SINTEF ønsker å utrede både Antall bygg 1 SID: 11/785 Prosjektbeskrivelse: gang et større arbeid knyttet til nybygg og rehabiliteringsprosjekt med Støtte [kr] 50 000 Prosjektnavn: Utredning passivhus Coop Lyngmyra Borettslag i Trondheim skal etterisolering ­og skifte av energikilde, og å Prosjektstart 01.06.11 hensyn på passivhusnivå. Moksheim gjøre omfattende rehabilitering av blokk- se på muligheten for å oppnå passivhus- Prosjektslutt 01.12.11 SID: 11/666 Prosjektleder: bebyggelse med 87 leiligheter, og ønsker standard. Oppvarmet areal [m²] 4 700 Prosjektstart 01.01.11 Prosjektnavn: Østensjøveien 27 Coop Haugaland SA, Petter Arnestad blokkbebyggelsen utredet med hensyn på Antall bygg 1 Prosjektslutt 01.11.11 Prosjektleder: Tlf.: 90 14 05 92 passivhusstandard. Prosjektstart 21.03.11 Støtte [kr] 50 000 Oppvarmet areal [m²] 6 450 NCC Property Development AS, Christian Prosjektbeskrivelse: Prosjektslutt 21.10.11 Antall bygg 2 Hvass Coop Haugaland er i gang med plan­ Prosjektstart 31.01.11 Oppvarmet areal [m²] 2 100 SID: 11/357 Støtte [kr] 50 000 Tlf.: 90 09 48 74 leggingen av en ny Coop Prix butikk på Prosjektslutt 01.12.12 Antall bygg 1 Prosjektnavn: Litteraturhuset Fredrikstad Prosjektbeskrivelse: Karmøy, og ønsker i den forbindelse å Oppvarmet areal [m²] 8 137 Støtte [kr] 50 000 Prosjektleder: SID: 11/509 NCC Constructions skal bygge et kontor- utrede muligheten for å bygge nærings- Antall bygg 1 Restauranteiendommer AS, Morten Prosjektnavn: Nytt kontorbygg Nordkraft bygg på 11 840 m2 i Østensjøveien 27 i bygget på passivhusnivå. Støtte [kr] 50 000 SID: 11/266 Fredriksen Prosjektleder: Oslo, og ønsker i den forbindelse å utrede Prosjektnavn: Utredning av RTDs bygg og Tlf.: 93 44 00 36 Nordkraft AS, Klaus Hvassing muligheten for å oppnå passivhusnivå på Prosjektstart 01.09.11 SID: 11/178 hvilken byggkategori vi kan oppgradere ­til Prosjektbeskrivelse: Tlf.: 76 96 10 00 bygget. Prosjektslutt 01.11.11 Prosjektnavn: Lyngmyra Borettslag, Prosjektleder: Restauranteiendommer AS skal bygge Prosjektbeskrivelse: Oppvarmet areal [m²] 1 200 Søknad Svalgangshus Hydro Aluminium AS, Kjersti Myhre kulturhus­ og forretningslokaler i Nordkraft AS skal bygge nytt kontorbygg i Prosjektstart 29.06.11 Antall bygg 1 Prosjektleder: Tlf.: 95 29 93 90 Fredrikstad, og ønsker å utrede Narvik, og ønsker å utrede muligheten for Prosjektslutt 15.11.11 Støtte [kr] 49 625 Lyngmyra Borettslag, Sondre Niclas Prosjektbeskrivelse: muligheten ­for å bygge på passivhusnivå. å bygge på passivhusnivå. Oppvarmet areal [m²] 11 840 Andvik Hydro Aluminium AS skal rehabilitere Samlet areal er planlagt til 2 550 m2, Antall bygg 1 SID: 11/922 Tlf.: 73 56 00 55 flere bygg i Sunndalsøra. De ønsker nå å hvorav 1 800 m2 er kulturbygg og 750 m2 Prosjektstart 09.06.11 Støtte [kr] 50 000 Prosjektnavn: Skjetlein borettslag Prosjektbeskrivelse: utrede muligheten for å oppnå passivhus- er forretningsbygg. Prosjektslutt 22.08.11 – Utredning passivhus - Blokkbebyggelse Lyngmyra Borettslag i Trondheim skal nivå på bygg med samlet areal på 1 300 Oppvarmet areal [m²] 2 842 SID: 11/732 Prosjektleder: gjøre omfattende rehabilitering av m2. Dette inkluderer både kontor­ Prosjektstart 31.03.11 Antall bygg 1 Prosjektnavn: Sandstuveien - rådgivning Skjetlein borettslag, Sondre Andvik ­svalgangshus med i alt 66 leiligheter, og bygninger og lett industri. Prosjektslutt 30.10.11 Støtte [kr] 50 000 Prosjektleder: Tlf.: 73 56 00 55 ønsker svalgangshusene utredet med Oppvarmet areal [m²] 2 550 Watrium Eiendom AS, Jørn Torstein Grini Prosjektbeskrivelse: hensyn på passivhusstandard. Prosjektstart 31.03.11 Antall bygg 1 SID: 11/641 E-post: [email protected] Skjetlein borettslag i Trondheim skal Prosjektslutt 30.04.11 Støtte [kr] 50 000 Prosjektnavn: Roligheten Borettslag Prosjektbeskrivelse: ­rehabiliteres og ønsker utredning av Prosjektstart 31.01.11 Oppvarmet areal [m²] 1 300 - blokkene Watrium Eiendom AS skal bygge nytt muligheten for å oppnå passivhus­ Prosjektslutt 01.12.11 Antall bygg SID: 11/365 Prosjektleder: ­kontorbygg i Sandstuveien 70 i Oslo, og standard. Rehabiliteringen gjelder blokk- Oppvarmet areal [m²] 3610 Støtte [kr] 50 000 Prosjektnavn: Oasen IV Roligheten Borettslag, Georg Orvedal det ønskes å utrede muligheten for å bebyggelse med i alt 89 leiligheter. Antall bygg 2 Prosjektleder: Tlf.: 91 53 30 07 oppnå energimerke A på bygget. Bygget Støtte [kr] 50 000 SID: 11/272 Vital Oasen Kjøpesenter AS, Anna Prosjektbeskrivelse: er et rent kontorbygg med to underetasjer Prosjektstart 03.10.11 Prosjektnavn: Liverud – Røyken Rognerud Drageset Roligheten Borettslag i Drammen skal for parkering, garderober og teknisk rom. Prosjektslutt 16.03.12 SID: 11/183 ­kommune Tlf.: 46 93 95 99 rehabilitere boligblokkene sine, og ønsker Oppvarmet areal [m²] 7 912 Prosjektnavn: Utredning passivhus­ Prosjektleder: Prosjektbeskrivelse: å utrede prosjektet med hensyn på Prosjektstart 01.08.11 Antall bygg 1 standard for Indre Østfold politistasjon Liverud Eiendom AS, Ronny Thommasen Oasen kjøpesenter ligger i Fyllingsdalen i ­passivhusstandard. Prosjektslutt 31.01.12 Støtte [kr] 50 000 Prosjektleder: E-post: [email protected] Bergen. Oasen er bygd ut i tre Oppvarmet areal [m²] 9 800 Coop Norge Eiendom AS, Petter Arnestad Prosjektbeskrivelse: hovedbyggetrinn­ (I-III), cirka 1970, 1980 Prosjektstart 26.05.11 Antall bygg 1 SID: 11/924 Tlf.: 90 14 05 92 Liverud Eiendom har igangsatt et bygge- og 1990. Totalt areal for eksisterende Prosjektslutt 30.09.11 Støtte [kr] 50 000 Prosjektnavn: Skjetlein borettslag Prosjektbeskrivelse: prosjekt på Liverud i Røyken kommune, ­bygningsmasse er cirka 25 000 m2. Oasen Oppvarmet areal [m²] 5 520 – Utredning passivhus - Rekkehus Coop Norge Eiendom AS ønsker en utred- hvor det er planlagt å bygge ut et område IV er et nytt byggetrinn under plan­ Antall bygg SID: 11/779 Prosjektleder: ning av muligheten for å oppnå passiv- bestående av 18 boligtomter. Av disse 18 legging, og består av cirka 14 500 m2 Støtte [kr] 50 000 Prosjektnavn: Nye Vakåsvei Skjetlein borettslag, Sondre Andvik husnivå på tidligere Coop Mega Askim. tomtene vil det bli etablert tomanns­ oppvarmet areal fordelt på 8 000 m2 Prosjektleder: Tlf.: 73 56 00 55 Eiendommen skal delvis totalrehabiliteres boliger på 11 tomter, og eneboliger på de ­kjøpesenter og 6 500 m2 kontor, samt SID: 11/657 Eikhø Invest AS, Harald Ødemark Prosjektbeskrivelse: og delvis bygges ny, til politihus for Indre resterende syv. Det ønskes nå å utrede cirka 10 000 m2 garasjeanlegg. Det Prosjektnavn: Utredning passivhus E-post: [email protected] Skjetlein borettslag i Trondheim skal Østfold. prosjektet med hensyn på passivhus­ ønskes nå å utrede muligheten for å Bunnpris St. Hanshaugen med boligdel Prosjektbeskrivelse: ­rehabiliteres og ønsker utredning av standard. bygge enten hele Oasen IV eller kontor­ Prosjektleder: Eikhø Invest AS ønsker å utrede mulig­ muligheten for å oppnå passivhus­ Prosjektstart 01.03.11 delen på passivhusnivå. Detalj Eiendom AS, Petter Arnestad heten for å oppnå passivhusstandard på standard. Rehabiliteringen gjelder rekke- Prosjektslutt 01.09.11 Prosjektstart 01.04.11 Tlf.: 90 14 05 92 to eiendommer i Asker. Eiendommene er hus med i alt 94 leiligheter. Oppvarmet areal [m²] 2 146 Prosjektslutt 01.10.11 Prosjektstart 11.04.11 Prosjektbeskrivelse: familieeid og ligger på to tomter på til Antall bygg 1 Oppvarmet areal [m²] 1 050 Prosjektslutt 01.08.11 Butikkeiendom AS skal rive en eksisterende sammen fem mål. Den ene eiendommen Prosjektstart 03.10.11 Støtte [kr] 50 000 Antall bygg 18 Oppvarmet areal [m²] 14 500 butikkbygning i Kristiansund til grunnmur består av en eldre enebolig med rimelig Prosjektslutt 16.03.12 Støtte [kr] 30 900 Antall bygg 1 og bygge en ny butikk på samme funda- god standard. Den andre eiendommen Oppvarmet areal [m²] 8 879 Støtte [kr] 50 000 ment. Butikken blir på cirka 900 m2. I behøver betydelig oppgradering. Planen er Antall bygg

54 55 Enovas Byggstatistikk 2011 Enovas Byggstatistikk 2011

Støtte [kr] 50 000 Prosjektleder: Prosjektslutt 30.06.11 Prosjektbeskrivelse: for 612 studenter og inneholde 72 par-­ Prosjektstart 18.11.11 Eidsberg Utvikling AS, John Langebråten Oppvarmet areal [m²] 2 065 Bo Klokt AS har stor produksjon av bolig- leiligheter og 78 seksmannskollektiv. Prosjektslutt 01.02.12 SID: 11/925 Tlf.: 90 10 74 44 Antall bygg 1 hus, og ønsker å utrede muligheten for å Oppvarmet areal [m²] 6 000 Prosjektnavn: Skjetlein borettslag Prosjektbeskrivelse: Støtte [kr] 50 000 bygge boliger med passivhusstandard på Prosjektstart 01.12.11 Antall bygg 60 – Utredning passivhus - Svalgangshus Eidsberg Utvikling AS skal sette opp seks Smestad Vest, Rælingen i Akershus kom- Prosjektslutt 28.02.11 Støtte [kr] 50 000 Prosjektleder: firemannsboliger i Eidsberg, og ønsker å SID: 11/1083 mune, hvor det skal bygges over 100 Oppvarmet areal [m²] 17 600 Skjetlein borettslag, Sondre Andvik utrede muligheten for å oppnå passivhus- Prosjektnavn: Rossabøhavn enheter hvorav 48 med passivhus­ Antall bygg 6 Tlf.: 73 56 00 55 standard på boligene. Prosjektleder: standard. Støtte [kr] 50 000 Offentlige bygg Prosjektbeskrivelse: Rossabøhavn AS, John Audun Antonsen

Skjetlein borettslag i Trondheim skal Prosjektstart 01.10.11 Tlf.: 47 60 20 20 Prosjektstart 14.11.11 SID: 11/1181 SID: 10/1065 ­rehabiliteres og ønsker utredning av Prosjektslutt 16.01.12 Prosjektbeskrivelse: Prosjektslutt 23.01.12 Prosjektnavn: Kontorbygg Capitech AS Prosjektnavn: PU Boliger Slemmestad muligheten for å oppnå passivhus­ Oppvarmet areal [m²] 1 500 Rossabøhavn AS er i gang med etablering Oppvarmet areal [m²] 50 000 Prosjektleder: Prosjektleder: standard. Rehabiliteringen gjelder Antall bygg 6 av et boligprosjekt under utredning, og Antall bygg 48 FG Eiendom 27 AS, Rolf Inge Kvernstad Røyken Eiendom AS, Ola Mæhlum ­svalgangshus med i alt 28 leiligheter. Støtte [kr] 50 000 ønsker å se på muligheten for boliger med Støtte [kr] 50 000 Tlf.: 99 72 22 79 Tlf.: 91 35 55 11 passivhusstandard. Prosjektbeskrivelse: Prosjektbeskrivelse: Prosjektstart 03.10.11 SID: 11/1040 SID: 11/1141 FG Eiendom 27 AS planlegger å bygge et Røyken Eiendom ønsker utredning av Prosjektslutt 16.12.11 Prosjektnavn: Utredning av energi­ Prosjektstart 11.11.11 Prosjektnavn: Nesttun Allé, Byggetrinn 1 kontorbygg i to etasjer beliggende i nybygg med hensyn på passivhus- eller Oppvarmet areal [m²] 1 447 reduksjon av Høgda Borettslag Prosjektslutt 01.03.12 – bygg E, F, G Kristiansund, og ønsker å utrede mulighe- lavenergistandard. Bygget skal leies ut til Antall bygg 2 Prosjektleder: Oppvarmet areal [m²] 4 900 Prosjektleder: ten for å bygge på lavenergi- eller passiv- Røyken kommune og inneholde 24 Støtte [kr] 50 000 Høgda Borettslag, Ivar Klavenes Antall bygg 1 Skanska Bolig AS, Knut Haaland husnivå. bosteder ­for psykisk utviklingshemmede. Tlf.: 90 52 40 21 Støtte [kr] 50 000 E-post: [email protected] SID: 11/973 Prosjektbeskrivelse: Prosjektbeskrivelse: Prosjektstart 01.10.11 Prosjektstart 11.01.11 Prosjektnavn: Erikstadveien 70, Høgda Borettslag i Narvik skal SID: 11/1112 Skanska Bolig planlegger 266 leiligheter Prosjektslutt 01.03.12 Prosjektslutt 01.08.11 Ombygging til passivhus rehabiliteres.­ Rehabiliteringen gjelder tre Prosjektnavn: Havutsikt med underliggende parkering for bolig og Oppvarmet areal [m²] 1 025 Oppvarmet areal [m²] 1 900 Prosjektleder: boligblokker på hver fire etasjer, og det Prosjektleder: næring for Nesttun Senter beliggende i Antall bygg 1 Antall bygg 1 Erikstadveien 70 AS, Einar Lund ønskes å utrede muligheten for å oppnå Havutsikt AS, Håkon Stusvik Bergen. Prosjektet skal som minimum til- Støtte [kr] 50 000 Støtte [kr] 50 000 Tlf.: 41 29 59 00 passivhusstandard. Tlf.: 91 51 63 66 fredsstille krav til lavenergi I, men ønsker i

Prosjektbeskrivelse: Prosjektbeskrivelse: tillegg å utrede muligheten for å oppnå SID: 11/1188 SID: 11/72 Erikstadveien 70 i Fauske kommune er en Prosjektstart 01.09.11 Havutsikt AS skal bygge nytt næringsbygg passivhusstandard. Prosjektnavn: Vinjesgate 2, Drammen Prosjektnavn: Nye bygninger til Senter skolebygning som skal utvikles til om lag Prosjektslutt 31.03.12 i Mandal og ønsker å utrede muligheten Prosjektleder: for husdyrforsøk 25 boliger. Det ønskes å utrede mulig­ Oppvarmet areal [m²] 3 760 for å bygge på passivhusnivå. Prosjektstart 28.11.11 Origo Utvikling AS, Øystein Berg Prosjektleder: heten for å oppnå passivhusstandard på Antall bygg 3 Prosjektslutt 16.12.11 Tlf.: 91 31 46 46 UMB Universitetet for miljø- og bioviten- hele eller deler av bygget. Støtte [kr] 50 000 Prosjektstart 16.11.11 Oppvarmet areal [m²] 6 491 Prosjektbeskrivelse: skap, Jan Sigurd Pettersen Prosjektslutt 30.11.11 Antall bygg 3 Origo Utvikling AS står for omfattende Tlf.: 64 96 52 52 Prosjektstart 07.10.11 SID: 11/1063 Oppvarmet areal [m²] 2 400 Støtte [kr] 30 000 rehabilitering av Vinjesgate 2 i Drammen, Prosjektbeskrivelse: Prosjektslutt 30.12.11 Prosjektnavn: Passivhus - Langhus Antall bygg 1 og ønsker å utrede muligheten for å reha- UMB skal ha nye lokaler og ønsker å Oppvarmet areal [m²] 3 100 Prosjektleder: Støtte [kr] 50 000 SID: 11/1151 bilitere til lavenerginivå. Bygget er et eldre utrede­ muligheten for å oppnå passivhus- Antall bygg 1 Cecilie Eiendom AS, Per Ståle Rønnestad Prosjektnavn: Verftsgata 2 industribygg som de senere år har blitt nivå på sitt nye bygg. I forbindelse med at Støtte [kr] 50 000 Tlf.: 94 11 82 65 SID: 11/1124 Prosjektleder: benyttet av en dagligvareforretning i Veterinærhøgskolen flyttes til Ås og fusjo- Prosjektbeskrivelse: Prosjektnavn: Nye Pentagon - student- Verftsgata 2 AS, Kjetil Grønskag ­første etasje samt treningslokaler i andre nerer med UBM til et nytt universitet, skal SID: 11/978 Prosjektet gjelder planlegging av to boliger Tlf.: +44 20 72 90 24 05 og tredje etasje. Bygget er i betong med det bygges nye fasiliteter for ”Senter for Prosjektnavn: Hillevåg Næringspark ­eneboliger og to tomannsboliger med Prosjektleder: Prosjektbeskrivelse: svært lite isolasjon i tak og vegger. Andre husdyrforsøk”. Disse vil i hovedsak bestå - passivhusutredning aktivhuskvaliteter beliggende i Ski. Det Studentsamskipnaden i Ås, Einride Berg Verftsgata 2 AS ønsker å utrede mulig­ og tredje etasje skal ved rehabiliteringen av bygninger for dyr, men omfatter også Prosjektleder: ønskes å utrede prosjektet med hensyn på Tlf.: 90 51 20 47 heten for å bygge et nytt kontorbygg, ved bygges om til leiligheter. bygninger med kontor, møterom, under- Hillevåg Næringspark AS, Inge Oliversen ­passivhusstandard. Prosjektbeskrivelse: Bakke bru i sentrum av Trondheim, på visningsrom, personalrom med mer. Tlf.: 91 13 30 85 Studentsamskipnaden i Ås skal bygge passivhusnivå. Bygget planlegges med Prosjektstart 01.10.11 Prosjektbeskrivelse: Prosjektstart 15.11.11 flere boligblokker for studenter i seks etasjer over bakkenivå i tillegg til Prosjektslutt 31.12.11 Prosjektstart 01.02.11 Det planlegges etablert en ny nærings- Prosjektslutt 01.02.12 tilknytning ­til eksisterende boliger på garasjeanlegg. Oppvarmet areal [m²] 2 400 Prosjektslutt 01.08.11 park på cirka 100 000 m2 fordelt på 11 Oppvarmet areal [m²] 1 500 området Pentagon i Ås kommune, og Antall bygg 1 Oppvarmet areal [m²] 1 000 bygg på Hillevåg i Stavanger kommune. Antall bygg 4 ønsker å utrede muligheten for å oppnå Prosjektstart 01.12.11 Støtte [kr] 50 000 Antall bygg 1 Det ønskes å utrede muligheten for å Støtte [kr] 50 000 passivhusstandard på de nye Prosjektslutt 01.05.12 Støtte [kr] 50 000 bygge de nye bygningene på passivhus­ boligblokkene­. Dette blir selvstendige Oppvarmet areal [m²] 14 300 SID: 11/1203

nivå. Utredningen tar sikte på å fremskaf- SID: 10/1075 blokker hvor de to første er på åtte etasjer Antall bygg 1 Prosjektnavn: Stemmehaugen borettslag SID: 11/73 fe fakta og evaluere tekniske, Prosjektnavn: med cirka 250 studenthybler totalt. Støtte [kr] 50 000 Prosjektleder: Prosjektnavn: Vidhaugen barnehage arkitektoniske ­og praktiske forhold som Prosjektleder: Stemmehaugen borettslag, Kari Dahle Prosjektleder: må være på plass for å realisere nærings- Minde Allé nr. 1, Stein Morten Bratland Prosjektstart 09.12.11 SID: 11/1155 Haukland Malvik kommune, Ole Tronstad parken på passivhusnivå. Tlf.: 92 08 59 50 Prosjektslutt 01.06.12 Prosjektnavn: Nye Lerkendal Studentby, Tlf.: 99 43 77 41 Tlf.: 97 51 98 55 Prosjektbeskrivelse: Oppvarmet areal [m²] 5 700 utredning passivhus Prosjektbeskrivelse: Prosjektbeskrivelse: Prosjektstart 03.10.11 Minde Allé nr. 1 ønsker utredning av Antall bygg 2 Prosjektleder: Stemmehaugen borettslag skal Malvik kommune ønsker å utrede mulig- Prosjektslutt 15.12.11 nybygg i Bergen med hensyn på passiv- Støtte [kr] 50 000 SiT Bolig, Terje Bostad rehabilitere ­bygningene sine, og ønsker i heten for å få den nye Vidhaugen barne- Oppvarmet areal [m²] 100 000 husstandard. Bygget blir i seks etasjer og E-post: [email protected] den forbindelse å utrede muligheten for å hage på passivhusnivå. Barnehagen skal Antall bygg 11 skal inneholde 140 m2 kontorbygg, og SID: 11/1136 Prosjektbeskrivelse: oppnå passivhusstandard. Borettslaget ha plass til 100 barn. Støtte [kr] 50 000 boligblokk med 29 leiligheter fra 30 m2 til Prosjektnavn: Utredning av passivhus SiT Bolig skal bygge seks studentblokker ligger i Åsane utenfor Bergen og består av 120 m2. Prosjektleder: på Lerkendal i Trondheim og ønsker å 60 toetasjes småhus, bygget i treverk. Prosjektstart 18.02.11 SID: 11/998 Bo Klokt AS, Øivind Haugaard utrede prosjektet med hensyn på passiv- Husene er sammenkjedet i 12 rekker. Prosjektslutt 01.08.11 Prosjektnavn: Roås II, Eidsberg Prosjektstart 01.12.10 Tlf.: 90 69 11 04 husstandard. Byggene skal ha kapasitet Oppvarmet areal [m²] 1 130

56 57 Enovas Byggstatistikk 2011 Enovas Byggstatistikk 2011

Antall bygg 1 SID: 11/203 Prosjektstart 28.03.11 Prosjektstart 20.08.11 Omsorgsbygg Oslo KF, Magnus Evje husnivå. 11899 Vabakken skal huse Politi Støtte [kr] 50 000 Prosjektnavn: Brøttum skole, tilbygg, Prosjektslutt 28.09.11 Prosjektslutt 20.02.12 Tlf.: 98 29 54 11 og Statens vegvesen på Stord. ombygging Oppvarmet areal [m²] 3 000 Oppvarmet areal [m²] 10 172 Prosjektbeskrivelse: SID: 11/131 Prosjektleder: Antall bygg 1 Antall bygg 2 Omsorgsbygg Oslo KF skal på oppdrag fra Prosjektstart 11.10.11 Prosjektnavn: Klubbhus Hafstad Ringsaker kommune, Stein Westad Støtte [kr] 50 000 Støtte [kr] 50 000 Byrådsavdeling for Kultur og Utdanning Prosjektslutt 30.11.11 Idrettspark Tlf.: 91 70 39 48 etablere ny barnehage i Claus Borchs vei Oppvarmet areal [m²] 2 444 Prosjektleder: Prosjektbeskrivelse: SID: 11/339 SID: 11/487 19, 21, 23, og ønsker i den forbindelse å Antall bygg 1 Førde Idrettslag, Per Øyvind Storevik Ringsaker kommune ønsker å utrede Prosjektnavn: Nytt Munchmuseum Prosjektnavn: Stasjonsfjellet skole utrede muligheten for å bygge på passiv- Støtte [kr] 50 000 Tlf.: 91 81 95 43 muligheten for å oppnå passivhusnivå på Prosjektleder: Prosjektleder: husnivå. Barnehagen blir i tre etasjer samt Prosjektbeskrivelse: nytt skolebygg, liten flerbrukshall og ved Oslo kommune Kulturhusene I, Gunnar A. Undervisningsbygg Oslo KF, Bodil Motzke en underetasje, og skal ha en kapasitet på SID: 11/1059 Førde kommune ønsker å utrede mulig­ ombygging av eksisterende skolebygg. Leganger Tlf.: 40 49 79 09 opptil 400 barn. Prosjektnavn: Depotbygg Haakonsvern, heten for å oppnå passivhusnivå på nytt Tlf.: 91 51 12 69 Prosjektbeskrivelse: Bergen – nullenergibygg? klubbhus, tilhørende Hafstadparken. Prosjektstart 01.06.11 Prosjektbeskrivelse: Stasjonsfjellet skole skal rehabiliteres og Prosjektstart 01.09.11 Prosjektleder: Hafstadparken skal være en park for Prosjektslutt 01.12.11 Oslo kommune ønsker å utrede mulighe- Undervisningsbygg Oslo KF ønsker i den Prosjektslutt 01.03.12 Forsvarsbygg Oslo, Nils Ivar Nilsen ­aktiviteter og kulturtilbud, og skal bli en Oppvarmet areal [m²] 5 900 ten for å oppføre det nye Munchmuseet forbindelse å utrede muligheten for å Oppvarmet areal [m²] 3 500 Tlf.: 90 75 20 75 møteplass i Førde. Antall bygg 3 på passivhusnivå. Bygget har høye krav til oppnå passivhusnivå på bygget. Antall bygg 1 Prosjektbeskrivelse: Støtte [kr] 50 000 sikkerhet, og skal utformes etter dette. Støtte [kr] 50 000 Forsvarsbygg skal bygge et nytt kontor- Prosjektstart 28.02.11 Museet skal ligge i Bjørvika lokalisert med Prosjektstart 01.01.12 bygg på Haakonsvern i Bergen. Prosjektslutt 01.10.11 SID: 11/204 sjø på to kanter, med Akerselva mot vest. Prosjektslutt 01.03.12 SID: 11/784 Forsvarsbygg ønsker å utrede i tidlig fase Oppvarmet areal [m²] 1 000 Prosjektnavn: Gjenoppbygging Vestsida Oppvarmet areal [m²] 3 973 Prosjektnavn: Drangedal kommune FH hvor langt de kan komme på energisiden i Antall bygg 1 Skole Prosjektstart 10.04.11 Antall bygg 1 boliger dette bygget. Ambisjonen er nullenergi­ Støtte [kr] 50 000 Prosjektleder: Prosjektslutt 10.10.11 Støtte [kr] 50 000 Prosjektleder: bygg da det er lokal fjernvarme og fjern- Søndre Land kommune, Morten Normann Oppvarmet areal [m²] 19 400 Drangedal Kommunale kjølingsnett i umiddelbar nærhet til SID: 11/172 Tlf.: 90 12 94 98 Antall bygg 1 SID: 11/525 Eiendomsforvaltning KF, Tor Jørgen Melås ­tomten. Både fjernvarme og fjernkjøling Prosjektnavn: Aust-Agder kultur­ Prosjektbeskrivelse: Støtte [kr] 50 000 Prosjektnavn: Samnanger barneskule E-post: tor-jorgen.melas@drangedal. driftes av Forsvarsbygg slik at utveksling historiske senter IKS Søndre Land kommune skal gjenoppbygge­ – reorganisering og tilbygg kommune.no begge veier mot disse nettene er fullt Prosjektleder: Vestsida skole etter at den delvis brant SID: 11/340 Prosjektleder: Prosjektbeskrivelse: mulig. Aust-Agder fylkeskommune, Kjell Olav ned, og ønsker å utrede muligheten for å Prosjektnavn: Nye Deichmanske hoved- Samnanger kommune, Hilde-Lill Våge Drangedal kommune skal bygge 15 nye Masdalen oppnå passivhusnivå på nytt og eksiste- bibliotek Tlf.: 95 12 05 42 boliger for funksjonshemmede i Prosjektstart 01.11.11 Tlf.: 37 07 35 00 rende bygg. Prosjektleder: Prosjektbeskrivelse: Drangedal sentrum, og ønsker å utrede Prosjektslutt 30.01.12 Prosjektbeskrivelse: Oslo Kommune Kulturhusene I, Gunnar A. Samnanger kommune ønsker å utrede muligheten for å oppnå passivhus­ Oppvarmet areal [m²] 2 400 Aust-Agder kulturhistoriske senter skal Prosjektstart 15.05.11 Leganger muligheten for å oppnå passivhusnivå på standard på boligene. Antall bygg 1 bygge nytt tilbygg, som skal erstatte deler Prosjektslutt 15.11.11 Tlf.: 91 51 12 69 et nytt skoletilbygg til Samnanger barne- Støtte [kr] 50 000 av det eksisterende bygget, og ønsker å Oppvarmet areal [m²] 1 212 Prosjektbeskrivelse: skole. Skolen skal utvides for en kapasitet Prosjektstart 05.09.11 utrede muligheten for å oppnå passivhus- Antall bygg 1 Oslo kommune ønsker å utrede mulig­ på 200-250 elever. Prosjektslutt 31.12.11 2 Program: Støtte til passiv- nivå på det nye bygget. Byggets funksjon Støtte [kr] 50 000 heten for å oppføre Nye Deichmanske Oppvarmet areal [m²] 1 420 blir cirka en tredjedel arkiv og magasin, hovedbibliotek på passivhusnivå. Det nye Prosjektstart 15.07.11 Antall bygg 15 hus og lavenergibygg halvparten utstilling og resten bibliotek SID: 11/219 hovedbiblioteket i Oslo skal ligge i Prosjektslutt 15.12.11 Støtte [kr] 50 000 2.1 Næringsbygg og støttefunksjoner. Prosjektnavn: Ny sentrumsskole og Bjørvika, mellom operaen og Oslo S, Oppvarmet areal [m²] 1 382 ­flerbrukshall ­fjorden og byen. Antall bygg 1 SID: 11/834 SID: 10/1003 Prosjektstart 01.03.11 Prosjektleder: Støtte [kr] 50 000 Prosjektnavn: Sentrum barnehage Prosjektnavn: Rehabilitering av Severin Prosjektslutt 01.09.11 Sarpsborg kommune, Svein Møller Prosjektstart 10.04.11 Brønnøysund Kjørs Vei 18, Tønsberg Oppvarmet areal [m²] 12 000 Tlf.: 91 11 71 34 Prosjektslutt 10.10.11 SID: 11/672 Prosjektleder: Prosjektleder: Antall bygg 1 Prosjektbeskrivelse: Oppvarmet areal [m²] 19 200 Prosjektnavn: Utredning av passivhus Brønnøy kommune, Gunvald Eilertsen Christensen og Mathisen AS, Bjørn Støtte [kr] 50 000 Sarpsborg kommune ønsker å utrede Antall bygg 1 – Dønski BMS Tlf.: 75 01 25 02 Johnsen muligheten for å oppnå passivhusnivå på Støtte [kr] 50 000 Prosjektleder: Prosjektbeskrivelse: Tlf.: 90 94 77 87 SID: 11/177 ny sentrumsskole og flerbrukshall. Skolen Bærum kommune eiendom, Kristine Brønnøy kommune skal bygge ny barne- Prosjektbeskrivelse: Prosjektnavn: Vurdering av passivhus- skal være for 525 elever. SID: 11/466 Horne hage for 78 barn og ønsker i den forbin- Christensen og Mathisen AS står for nivå boligfelt Flisnes - Skråvika Prosjektnavn: Bjørnsletta skole E-post: kristine.horne@baerum. delse å utrede muligheten for å bygge på omfattende rehabilitering av eldre ene­ Prosjektleder: Prosjektstart 20.03.11 Prosjektleder: kommune.no passivhusnivå. bolig i Tønsberg. Boligen skal oppnå Ålesund kommune, Arne Neumann Prosjektslutt 01.06.11 Undervisningsbygg Oslo KF, Bodil Motzke Prosjektbeskrivelse: kravene ­til lavenergistandard. Tiltakene Tlf.: 70 16 26 22 Oppvarmet areal [m²] 620 Tlf.: 40 49 79 09 Bærum kommune eiendom skal bygge Prosjektstart 01.11.11 består blant annet i å gjenoppføre/etter­ Prosjektbeskrivelse: Antall bygg 2 Prosjektbeskrivelse: 100 omsorgsboliger på Dønski i Bærum, Prosjektslutt 01.03.12 isolere vegger, bygge ny takkonstruksjon Ålesund kommune eier deler av arealet Støtte [kr] 50 000 Undervisningsbygg Oslo KF ønsker å og ønsker å utrede muligheten for å Oppvarmet areal [m²] 1 022 og bytte alle vinduer og ytterdører. Videre for et nytt boligfelt, og ønsker å utrede utrede ­muligheten for å oppnå passivhus- bygge boligene med passivhusstandard. Antall bygg 1 skal det installeres nytt elektrisk system muligheten for passivhus for hele eller SID: 11/298 nivå på Bjørnsletta skole. Bjørnsletta skole Støtte [kr] 50 000 med sentralstyring og nytt ventilasjons- deler av byggefeltet. Total boligflate for Prosjektnavn: Molde tinghus skal være for første til tiende klasse, med Prosjektstart 25.08.11 anlegg med varmeveksler som skal sørge hele feltet vil ligge rundt 15 000 m2, og vil Prosjektleder: cirka 790 elever i nybygg. Skoleanlegget Prosjektslutt 25.02.12 SID: 11/957 for frisk luft og varmegjennomstrømning i hovedsak bestå av flermannsboliger. Statsbygg, Linda Sunde Eriksen organiseres med en grunnetasje inn­ Oppvarmet areal [m²] 11 000 Prosjektnavn: 11899 Vabakken til alle rom. Tlf.: 97 52 53 43 passet i terrenget og tre mindre bygnings- Antall bygg 100 - utredning­ av passivhus Prosjektstart 01.03.11 Prosjektbeskrivelse: volumer hvilende over. Liten flerbrukshall Støtte [kr] 50 000 Prosjektleder: Prosjektstart 17.11.10 Prosjektslutt 01.09.11 Statsbygg ønsker å utrede muligheten for plasseres ved hovedatkomsten til Statsbygg, Thomas Sannum Prosjektslutt 31.08.11 Oppvarmet areal [m²] 15 000 å oppnå passivhusnivå ved Molde ting- området,­ under bakkeplan, og taket over SID: 11/716 Tlf.: 40 60 36 08 Benyttet kilde til energibruk før tiltak Antall bygg - hus. Formålet med nytt tinghus er å sam- flerbrukshallen benyttes til ballbane. Prosjektnavn: Nybygg Claus Borchs vei Prosjektbeskrivelse: Enovas byggstatistikk Støtte [kr] 50 000 lokalisere flere rettsinstanser og dermed 19,21,23 Statsbygg ønsker å utrede muligheten for Samlet energibruk før tiltak [GWh] 0,054 dra nytte av samlokaliseringseffekter. Prosjektleder: å bygge et nytt næringsbygg på passiv- Energireduksjonsmål [GWh] 0,029

58 59 Enovas Byggstatistikk 2011 Enovas Byggstatistikk 2011

Energikonverteringsmål [GWh] - Benyttet kilde til energibruk før tiltak Prosjektslutt 31.12.11 Energikonverteringsmål [GWh] 0,010 SID: 11/49 passivhusstandard på Jørpeland, i Strand Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 201 TEK07 Benyttet kilde til energibruk før tiltak Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 135 Prosjektnavn: Paulen 103 Passivhus kommune. Boligens bruksareal blir på 174 Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 93 Samlet energibruk før tiltak [GWh] 0,874 TEK07 Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 90 Prosjektleder: m2 fordelt på to etasjer og den kompakte Oppvarmet areal [m²] 270 Energireduksjonsmål [GWh] 0,265 Samlet energibruk før tiltak [GWh] 1,077 Oppvarmet areal [m²] 295 Murpartner AS, Gardian Hansson bygningskroppen får en grunnflate på Antall bygg 1 Energikonverteringsmål [GWh] - Energireduksjonsmål [GWh] 0,468 Antall bygg 1 Tlf.: 95 75 56 43 105,6 m2. Boligen er prosjektert for 40 Støtte [kr] 162 000 Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 155 Energikonverteringsmål [GWh] 0,183 Støtte [kr] 151 350 Prosjektbeskrivelse: prosent reduksjon av energibehov i for- Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 108 Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 165 Murpartner AS står for oppføring av ene- hold til en standard bolig etter kravene i SID: 10/1025 Oppvarmet areal [m²] 5 628 Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 93 SID: 10/1120 bolig med passivhusstandard. Boligen skal TEK10. For å oppnå dette er det brukt Prosjektnavn: NINA – Nytt kontorbygg Antall bygg 1 Oppvarmet areal [m²] 6 530 Prosjektnavn: Statoil Fornebu bygges på Flekkerøy utenfor Kristiansand. ­konstruksjonsdeler som overgår minste- Gløshaugen Støtte [kr] 1 160 129 Antall bygg 1 Prosjektleder: Det skal benyttes luft-vann varmepumpe kravene til varmetap i passivbygg. Det Prosjektleder: Støtte [kr] 979 500 Campus B AS, Kjell Kalland til romoppvarming og tappevann. benyttes både jord- og solenergi for opp- Stiftelsen Norsk Institutt for SID: 10/1084 Tlf.: 91 83 76 50 varming av tappevann og forvarming av Naturforskning NINA, Norunn Ingeborg Prosjektnavn: Kjelleveien 21 SID: 10/1098 Prosjektbeskrivelse: Prosjektstart 01.12.10 ventilasjonsluft. Myklebust - Vinkelbygget Prosjektnavn: Solbråveien kontorsenter IT Fornebu skal oppføre nytt ti etasjers Prosjektslutt 13.11.11 Tlf.: 73 80 15 23 Prosjektleder: - lavenergistandard kontorbygg på lavenerginivå på Fornebu i Benyttet kilde til energibruk før tiltak Prosjektstart 01.04.10 Prosjektbeskrivelse: HE Kjelleveien AS, Jan Solberg Prosjektleder: Solbråveien Eiendom KS c/o Bærum. Kontorbygningen, som skal samle TEK07 Prosjektslutt 28.01.12 Prosjektet omfatter prosjektering og opp- Tlf.: 90 01 33 44 Banco Management AS, Rolf Storstrøm fem Statoilenheter, har fått konsept­ Samlet energibruk før tiltak [GWh] 0,033 Benyttet kilde til energibruk før tiltak føring av et nytt kontorbygg på passivhus- Prosjektbeskrivelse: Tlf.: 41 55 96 70 navnet ”Fem elementer” og består av fem Energireduksjonsmål [GWh] 0,012 TEK10 nivå for Norsk Institutt for Naturforskning Prosjektet omfatter prosjektering og opp- Prosjektbeskrivelse: fløyer satt sammen i stjerneform. Det er Energikonverteringsmål [GWh] 0,007 Samlet energibruk før tiltak [GWh] 0,022 (NINA) på Gløshaugen i Trondheim. føring av et kontorbygg på lavenerginivå. Solbråveien Eiendom KS skal foreta lagt stor vekt på arkitektur og miljø ved Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 135 Energireduksjonsmål [GWh] 0,008 Bygningen består av en sokkel med en Eiendommen, Kjelleveien 21, ligger omfattende ­rehabilitering av kontorbygg prosjekteringen av bygningen. Målet er å Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 88 Energikonverteringsmål [GWh] 0,005 blokk over, der sokkelen har noe større ­sentralt til ved hovedinnfartsåren til til lavenerginivå i Asker. Tiltakene omfatter oppnå energimerke B med god margin. Oppvarmet areal [m²] 244 Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 129 grunnflate enn selve blokken. Det er valgt Tønsberg og består i dag av eldre bebyg- bl.a. utskifting av vinduer og etterisole- Gjenvunnet overskuddsvarme fra data- Antall bygg 1 Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 81 en relativt kompakt bygningsform med gelse. Deler av denne bebyggelsen skal ring. Det skal i tillegg installeres luft-vann sentraler, EF-rom, gråvann fra dusjer og Støtte [kr] 109 800 Oppvarmet areal [m²] 174 mye vinduer på sør- og vestfasadene for å rives for å gi plass til et nytt kontorbygg, varmepumpe samt systemer for utvidet kjøle-/fryserom skal sammen med fjern- Antall bygg 1 nyttiggjøre solenergi. Det er også vektlagt kalt “Vinkelbygget“. Bygget er prosjektert behovsstyring av lys, ventilasjon, varme og varme dekke oppvarmingsbehovet. SID: 11/54 Støtte [kr] 96 900 passiv solavskjerming for å hindre over- med fire kontoretasjer og en underliggen- kjøling. Prosjektnavn: Papirbredden II, Drammen oppheting av bygget, samtidig som man de kjelleretasje. Det er planlagt som et Prosjektstart 10.01.11 Prosjektleder: SID: 11/80 unngår bruk av energikrevende kjøling. fullklimatisert moderne kontorbygg med Prosjektstart 10.12.10 Prosjektslutt 01.01.13 Papirbredden Eiendom AS, Gjermund Prosjektnavn: Tasta senter viser vei Energiforsyningen som er lagt til grunn fleksible løsninger for enkelt å kunne til- Prosjektslutt 31.12.12 Benyttet kilde til energibruk før tiltak Langslet Prosjektleder: for prosjektet er fjernvarme og elektrisitet, passe seg leietagernes behov. Bygget er Benyttet kilde til energibruk før tiltak TEK07 E-post: [email protected] OBOS Forretningsbygg AS, Roger der fjernvarmen skal dekke energibehov planlagt med egen energisentral tilknyt- Enovas byggstatistikk Samlet energibruk før tiltak [GWh] 10,932 Prosjektbeskrivelse: Kongerud til romoppvarming, ventilasjonsbatterier tet termiske energibrønner for lagring av Samlet energibruk før tiltak [GWh] 2,534 Energireduksjonsmål [GWh] 5,042 Prosjektet omfatter oppføring av kontor- Tlf.: 90 91 59 67 og oppvarming av tappevann. varme. Energireduksjonsmål [GWh] 1,537 Energikonverteringsmål [GWh] 0,212 bygg med passivhusstandard, i Drammen Prosjektbeskrivelse: Energikonverteringsmål [GWh] 0,180 Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 165 i Buskerud. Bebyggelsen er planlagt over OBOS Forretningsbygg AS skal oppføre Prosjektstart 15.04.10 Prosjektstart 01.02.11 Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 244 Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 89 bakkenivå som to hus med felles kjeller nytt kjøpesenter på lavenerginivå, seks Prosjektslutt 01.06.12 Prosjektslutt 01.05.12 Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 96 Oppvarmet areal [m²] 66 255 under terreng. Bygningene er planlagt for kilometer vest for Stavanger sentrum. Benyttet kilde til energibruk før tiltak Benyttet kilde til energibruk før tiltak Oppvarmet areal [m²] 10 386 Antall bygg - blandete funksjoner innen offentlig virk- Bygningen skal utover kjøpesenter også TEK07 TEK07 Antall bygg 1 Støtte [kr] 9 938 250 somhet, undervisning og kontorer. inneholde kontor og idrettslokaler. Samlet energibruk før tiltak [GWh] 1,294 Samlet energibruk før tiltak [GWh] 1,661 Støtte [kr] 4 673 700 Underetasjer omfatter parkering og Energireduksjonsmål [GWh] 0,739 Energireduksjonsmål [GWh] 0,655 SID: 10/1124 ­tekniske rom samt arkiv, sykkel- og Prosjektstart 01.09.09. Energikonverteringsmål [GWh] - Energikonverteringsmål [GWh] 0,323 SID: 10/1114 Prosjektnavn: Profilbygget – Campus X garderobefasiliteter.­ Energiforsyning er Prosjektslutt 28.02.13 Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 165 Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 165 Prosjektnavn: Passivhus Strandengveien Prosjektleder: beregnet fjernvarme som spisslast og Benyttet kilde til energibruk før tiltak Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 71 Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 100 74, Vollen Campus X AS, Kjell Kalland ellers forsyning fra borehull til både opp- TEK07 Oppvarmet areal [m²] 7 840 Oppvarmet areal [m²] 10 065 Prosjektleder: Tlf.: 91 83 76 50 varming og kjøling. Samlet energibruk før tiltak [GWh] 4,613 Antall bygg 1 Antall bygg 1 Sivilarkitekt MNAL Randi Slåtten, Randi Prosjektbeskrivelse: Energireduksjonsmål [GWh] 1,24 Støtte [kr] 2 232 400 Støtte [kr] 1 509 750 Slåtten Prosjektet gjelder nytt kontorbygg på Prosjektstart 01.11.10 Energikonverteringsmål [GWh] 0,40 Tlf.: 91 12 89 07 Fornebu i Bærum, som skal oppføres på Prosjektslutt 04.05.12 Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 221 SID: 10/1027 SID: 10/1091 Prosjektbeskrivelse: passivhusnivå. Bygges blir i tre etasjer i Benyttet kilde til energibruk før tiltak Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 147 Prosjektnavn: Sjøhagen Prosjektnavn: V3 – Vækerøveien 3 Sivilarkitekt MNAL Randi Slåtten skal stå ­tillegg til en etasje på første plan med TEK 07 Oppvarmet areal [m²] 20 875 Prosjektleder: Prosjektleder: for oppføring av en enebolig med passiv- bensinstasjon og en etasje under bakken Samlet energibruk før tiltak [GWh] 1,584 Antall bygg 1 Sjøhagen Eiendom AS, Jone Skjæveland Vækerøveien 3 AS, Kristian Green husstandard på Vollen i Asker. Boligen med parkering. Oppvarmingsbehovet vil Energireduksjonsmål [GWh] 0,805 Støtte [kr] 3 100 000 Tlf.: 93 01 31 61 Tlf.: 92 41 00 43 bygges etter woodmate-konseptet og bli dekket av fjernvarme. Energikonverteringsmål [GWh] - Prosjektbeskrivelse: Prosjektbeskrivelse: oppføres i to etasjer, med takterrasse på Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 165 SID: 11/92 Sjøhagen Eiendom ønsker prosjektering Vækerøveien 3 AS skal oppføre et tredje etasje. Det vil bli installert 8,8 m2 Prosjektstart 03.01.11 Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 81 Prosjektnavn: Grilstadfjæra 1 og oppføring av kontorbygg på passivhus- næringsbygg på lavenerginivå på solfanger på taket, som primært skal Prosjektslutt 02.07.12 Oppvarmet areal [m²] 9 600 – Byggetrinn 2 nivå. Sjøhagen er et nytt kontorbygg i Vækerøveien 3, midt mellom Skøyen og ­levere varmtvann og tilskudd til romopp- Benyttet kilde til energibruk før tiltak Antall bygg 2 Prosjektleder: Hillevåg i Stavanger og består av en Lysaker i Oslo. Bygget er på fire etasjer, i varming via en jordvarmepumpe. Det eta- TEK07 Støtte [kr] 3 397 200 Grilstadfjæra 1 AS, Roar Nilsen ­ventilert, uoppvarmet parkeringskjeller og tillegg til garasjekjeller, med en bygnings- bleres vannbåren gulvvarme på alle plan. Samlet energibruk før tiltak [GWh] 0,644 Tlf.: 91 51 89 50 fem kontoretasjer. Det er planlagt opp­ kropp på hver side av atrium/kantine. Energireduksjonsmål [GWh] 0,367 SID: 11/78 Prosjektbeskrivelse: varming med vannbåren varme, behovs- Bygget utføres med blant annet eget jord- Prosjektstart 24.08.09 Energikonverteringsmål [GWh] - Prosjektnavn: Passivhus på Jørpeland Grilstadfjæra 1 AS har som mål å tilby styrt ventilasjon og tilstedeværelses­ varmeanlegg, kjøling distribuert gjennom Prosjektslutt 20.05.12 Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 165 Prosjektleder: ­lavenergi utleiebygg til kontor- og styring av ­belysning. behovsstyrt ventilasjon, lysstyring og økte Benyttet kilde til energibruk før tiltak Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 71 1-2-Trebygg AS, Daniel Tryland industriformål­ i Trondheim. Byggetrinn to isolasjonstykkelser. TEK07 Oppvarmet areal [m²] 3 902 Tlf.: 99 55 49 62 gjelder 6 000 m2 kontor og 800 m2 Prosjektstart 01.06.10 Samlet energibruk før tiltak [GWh] 0,040 Antall bygg 1 Prosjektbeskrivelse: industribygg­ på lavenerginivå. Det er Prosjektslutt 01.09.11 Prosjektstart 02.08.10 Energireduksjonsmål [GWh] 0,013 Støtte [kr] 1 365 700 1-2-Trebygg AS skal bygge enebolig med planlagt totalt cirka 130 000 m²

60 61 Enovas Byggstatistikk 2011 Enovas Byggstatistikk 2011

­næringsareal og cirka 650 boenheter. Prosjektslutt 01.01.12 Energikonverteringsmål [GWh] - Prosjektleder: ­faktorer, vannbåren varme, gjenvinning av bygget opp i nær tilknytning til daglig­ Parallelt ­jobbes det med å se på mulig­ Benyttet kilde til energibruk før tiltak Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 240 Ranheimsfjæra AS, Terje Svendsen varme fra datahall, redusert lokal kjøling varebutikkens kjøle- og fryseanlegg, for hetene til å utnytte sjøen som energikilde TEK07 Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 118 Tlf.: 92 09 02 00 og effektivt belysningsanlegg. utnyttelse av kondensatorvarme fra disse. ved hjelp av ei sjøvannsvarmepumpe. Samlet energibruk før tiltak [GWh] 0,030 Oppvarmet areal [m²] 1 060 Prosjektbeskrivelse: Det er installert balansert ventilasjon i Energireduksjonsmål [GWh] 0,012 Antall bygg 1 Prosjektet omfatter nybygg av Prosjektstart 01.07.10 hele bygget og alle aggregater har Prosjektstart 10.01.11 Energikonverteringsmål [GWh] - Støtte [kr] 447 000 Energibygget Lerkendal i Trondheim på Prosjektslutt 01.09.13 ­roterende varmegjenvinnere. Belysningen Prosjektslutt 30.06.12 Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 135 lavenerginivå. Bygget er et kontorbygg i Benyttet kilde til energibruk før tiltak som installeres vil være lavenergibelys- Benyttet kilde til energibruk før tiltak Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 81 SID: 11/231 seks etasjer samt underkjeller. Arealene TEK07 ning styrt av persontilstedeværelse og TEK07 Oppvarmet areal [m²] 220 Prosjektnavn: Ørnen Hotell, Lavenergi består av cellekontor, kontorlandskap og Samlet energibruk før tiltak [GWh] 5,545 ­lysforhold. Samlet energibruk før tiltak [GWh] 1,130 Antall bygg 1 Prosjektleder: møterom. I første etasje er det kantine Energireduksjonsmål [GWh] 3,179 Energireduksjonsmål [GWh] 0,471 Støtte [kr] 56 120 Ørnen Eiendom AS, Odd Villy Rundemo med tilhørende kantinekjøkken. Energikonverteringsmål [GWh] - Prosjektstart 01.01.09 Energikonverteringsmål [GWh] 0,124 Tlf.: 90 11 55 51 Underkjeller består av ulike tekniske rom, Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 165 Prosjektslutt 31.03.12 Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 166 SID: 11/142 Prosjektbeskrivelse: garderober, trimrom og lager. Bygget Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 70 Benyttet kilde til energibruk før tiltak Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 97 Prosjektnavn: Enebolig Helland Prosjektet omfatter nybygg av Ørnen ønskes utført som et lavenergibygg med Oppvarmet areal [m²] 33 608 TEK07 Oppvarmet areal [m²] 6 800 Prosjektleder: Hotell i Bergen på lavenerginivå. Bygget energimerke A, etter retningslinjer fra Antall bygg 1 Samlet energibruk før tiltak [GWh] 1,114 Antall bygg Arkitekt Svein Skylstad AS, Geir Lund blir Bergens største hotell med 368 rom NVE. Bygget forsynes primært med fjern- Støtte [kr] 18 484 400 Energireduksjonsmål [GWh] 0,350 Støtte [kr] 1 014 300 Tlf.: 92 04 78 88 og store konferansefasiliteter. Det er Rica varme fra TREF til oppvarming av bygg, Energikonverteringsmål [GWh] - Prosjektbeskrivelse: som skal leie og drive hotellet. ventilasjonsluft og varmt tappevann. SID: 11/383 Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 235 SID: 11/102 Arkitekt Svein Skylstad AS står for opp­ Ventilasjonsanleggene har integrert kjø- Prosjektnavn: Aquarama Kristiansand Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 161 Prosjektnavn: Fra miljøproduksjon til føringen av en bolig med passivhusstan- Prosjektstart 01.01.10 ling som også kan benyttes som varme- Prosjektleder: Oppvarmet areal [m²] 4 742 miljøbygg dard beliggende i Midtre Gauldal. Boligen Prosjektslutt 31.12.13 pumpe. Alle fasader har automatisk styrte Aquarama Kristiansand AS, Svein Antall bygg 1 Prosjektleder: skal blant annet inneholde to leiligheter Benyttet kilde til energibruk før tiltak persienner. Kaldestad Støtte [kr] 711 300 OBOS Forretningsbygg AS, Roger og et kontor. Boligen får installert jord­ TEK07 E-post: [email protected] Kongerud varmepumpe som forsyner enhetene med Samlet energibruk før tiltak [GWh] 4,234 Prosjektstart 15.03.11 Prosjektbeskrivelse: SID: 11/387 Tlf.: 90 91 59 67 delvis oppvarming av tappevann og Energireduksjonsmål [GWh] 1,569 Prosjektslutt 15.09.12 Aquarama Kristiansand AS har inngått en Prosjektnavn: Bergermotunet Prosjektbeskrivelse: ­tilleggsvarme via vannbåret gulvvarme­ Energikonverteringsmål [GWh] - Benyttet kilde til energibruk før tiltak avtale med Kristiansand kommune om Prosjektleder: Prosjektet omfatter rehabilitering av anlegg. Enhetene har størrelse fra 25 m² Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 240 TEK07 bygging av et nytt aktivitetssenter på Vito AS, Carl Petter Langabø Kværnerbyen Felt A2 i Oslo til til 230 m². Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 121 Samlet energibruk før tiltak [GWh] 1,683 ­lavenerginivå på Marinetomten i byen. Tlf.: 91 32 77 73 lavenerginivå.­ Rehabiliteringen omfatter Oppvarmet areal [m²] 17 642 Energireduksjonsmål [GWh] 0,764 Avtalen innebærer i korthet at Aquarama Prosjektbeskrivelse: ombygging og istandsetting av den store Prosjektstart 15.02.11 Antall bygg 1 Energikonverteringsmål [GWh] - Kristiansand AS bygger og driver et anlegg Prosjektet omfatter nybygg av 44 verkstedhallen på Kværner som videre skal Prosjektslutt 31.12.11 Støtte [kr] 2 646 300 Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 165 hvor kommunen er leietaker på bad og boenheter ­bestående av to- og firemanns- benyttes til kontorvirke og som Benyttet kilde til energibruk før tiltak Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 90 idrettshall, mens øvrige arealer leies ut til boliger med passivhusstandard i Oppland forretningsbygg.­ TEK07 SID: 11/264 Oppvarmet areal [m²] 10 200 andre aktører. Aktivitetssenteret skal fylke. Husene er kompakte og med kubisk Samlet energibruk før tiltak [GWh] 0,053 Prosjektnavn: Breisynveien 28 ­ Antall bygg 1 erstatte eksisterende svømmehall med et bygningskropp som gjør husene areal­ Prosjektstart 01.11.09 Energireduksjonsmål [GWh] 0,018 – ombygging til lavenergistandard Støtte [kr] 1 530 000 folkebad, idrettsanlegg og arealer til ulike effektive. Tomannsboligene får et oppvar- Prosjektslutt 31.12.12 Energikonverteringsmål [GWh] - Prosjektleder: helsefunksjoner med særlig vekt på folke- met areal på 216 m2 mens firemannsboli- Benyttet kilde til energibruk før tiltak Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 135 Heimdal Sag Hus og Hytter, Torbjørn SID:11/319 helse. Aquarama Kristiansand skal fram- gene får et oppvarmet areal på 286 m2. TEK07 Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 90 Ertzaas Prosjektnavn: Skatteetaten, FS 4, stå som et fyrtårnprosjekt som bidrar til å Samlet energibruk før tiltak [GWh] 2,467 Oppvarmet areal [m²] 390 Tlf.: 41 45 46 92 Helsfyr Oslo styrke Kvadraturen. Prosjektstart 01.06.11 Energireduksjonsmål [GWh] 1,204 Antall bygg 2 Prosjektbeskrivelse: Prosjektleder: Prosjektslutt 10.01.13 Energikonverteringsmål [GWh] 0,070 Støtte [kr] 175 500 Prosjektet omfatter rehabilitering av Entra Eiendom AS, Bjørn R. Grepperud Prosjektstart 01.01.09 Benyttet kilde til energibruk før tiltak Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 165 tomannsbolig til lavenergistandard. Tlf.: 90 99 19 32 Prosjektslutt 31.03.13 TEK07 Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 85 SID: 11/229 Boligen er fra 1989 og består av sokkel og Prosjektbeskrivelse: Benyttet kilde til energibruk før tiltak Samlet energibruk før tiltak [GWh] 0,563 Oppvarmet areal [m²] 14 951 Prosjektnavn: Rehabilitering av første etasje. Det er planlagt at boligen Prosjektet omfatter rehabilitering og utvi- TEK07 Energireduksjonsmål [GWh] 0,220 Antall bygg 1 Verkshotellet AS etter ombygging skal inneholde tre delse av eksisterende kontorbygg i Oslo til Samlet energibruk før tiltak [GWh] 3,796 Energikonverteringsmål [GWh] - Støtte [kr] 6 458 476 Prosjektleder: boenheter­ og holde lavenergistandard. For passivhusnivå. Bygningen består per i dag Energireduksjonsmål [GWh] 1,306 Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 135 Verkshotellet AS, Synnøve Vadla å kunne oppfylle kravene til lavenergi­ av en base med ett plan under bakken og Energikonverteringsmål [GWh] - Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 82 SID: 11/104 Tlf.: 97 12 90 36 standard må boligen etterisoleres, det må to plan over bakken. Oppå denne basen Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 165 Oppvarmet areal [m²] 4 168 Prosjektnavn: Utbygging av ny Prosjektbeskrivelse: skiftes vinduer og etableres balansert ligger fem høyblokker med varierende Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 100 Antall bygg 18 ­firemannsbolig og renovering bolig Prosjektet omfatter rehabilitering av ­ventilasjon med varmegjenvinner. antall plan, fra fem til åtte plan. De fem Oppvarmet areal [m²] 23 065 Støtte [kr] 1 912 800 Prosjektleder: Verkshotellet AS til lavenerginivå. bygningene er per i dag forbundet med Antall bygg 1 Sønan Eiendom AS, Hans Ivar Andersen Verkshotellet ble bygd i 1920, og på grunn Prosjektstart 14.02.11 en smal mellombygning. De innledende Støtte [kr] 3 459 750 SID: 11/403 Tlf.: 90 64 00 11 av byggets nåværende tekniske stand, og Prosjektslutt 01.09.12 bygningsmessige grep er å optimere byg- Prosjektnavn: Jekta Storsenter tar Prosjektbeskrivelse: at bygget ikke tilfredsstiller dagens brann- Benyttet kilde til energibruk før tiltak ningens samlede overflate ved å fortette SID: 11/385 miljøansvar Prosjektet omfatter oppføring av ny fire- krav, er huset blitt stengt. Kommunen har TEK07 bygningsmassen med nye, innskutte Prosjektnavn: Kremmertorget, Lavenergi Prosjektleder: mannsbolig, i Levanger, med lavenergi­ solgt huset og krever at huset vedlikehol- Samlet energibruk før tiltak [GWh] 0,050 ­etasjer mellom de fem høyblokkene. For og BREEAM-sertifisert Coop Nord SA, Kjell Olav Pettersen standard. Bygget oppføres i to etasjer og des og utvikles på en måte som ivaretar Energireduksjonsmål [GWh] 0,006 ytterligere å optimere bygningens passive Prosjektleder: E-post: [email protected] med to leiligheter i hver etasje. Alle leilig- byggets uttrykk, som er en historisk del av Energikonverteringsmål [GWh] - egenskaper etableres nye energieffektive Sektor Eiendomsutvikling AS, Rolf Harald Prosjektbeskrivelse: hetene blir med et oppvarmet areal på 54 bybildet. Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 201 fasader på høyblokkene, eksisterende tak- Holand Coop Nord SA skal bygge nytt kjøpesenter m2. Oppvarmingen skal forsynes av væske­ Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 131 flater etterisoleres, eksisterende murede E-post: [email protected] på lavenerginivå i Tromsø. For å oppnå lav- -vann varmepumpe, mens tappevannet Prosjektstart 14.03.11 Oppvarmet areal [m²] 248 gavler etterisoleres og vinduer skiftes til Prosjektbeskrivelse: energinivå skal det installeres høyeffektiv forsynes av elektrisitet. Hver leilighet får Prosjektslutt 01.02.12 Antall bygg 1 nye passivhusvinduer. Eksisterende Prosjektet omfatter tilbygg til roterende varmegjenvinner, stilles krav til installert balansert ventilasjon med Benyttet kilde til energibruk før tiltak Støtte [kr] 148 800 tekniske ­installasjoner skiftes til nye Kremmertorget forretningsbygg i Elverum lav SFP-faktor samt skjerpede U-verdier på varmegjenvinner.­ TEK07 energieffektive­ installasjoner: Ny behovs- som planlegges oppført på lavenerginivå. vinduer. Det stilles også krav til tett bygg Samlet energibruk før tiltak [GWh] 0,254 SID: 11/297 styrt balansert mekanisk ventilasjon med Tilbygget vil bli forsynt av fjernvarme. og bruk av glass i fasader. Prosjektstart 07.06.10 Energireduksjonsmål [GWh] 0,104 Prosjektnavn: Energibygget Lerkendal effektive varmegjenvinnere, lave SFP Varme-, ventilasjons- og klimaanlegg er

62 63 Enovas Byggstatistikk 2011 Enovas Byggstatistikk 2011

Prosjektstart 01.01.08 Energireduksjonsmål [GWh] 0,444 Energikonverteringsmål [GWh] - Prosjektstart 01.04.11 ­monteres i tillegg en vedovn som er Oppvarmingsbehovet vil bli dekket av Prosjektslutt 30.06.13 Energikonverteringsmål [GWh] - Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 135 Prosjektslutt 31.01.13 ­sentralt plassert med tanke på de store fjernvarme fra Hafslund. Prosjektet er et Benyttet kilde til energibruk før tiltak Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 240 Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 86 Benyttet kilde til energibruk før tiltak oppholdsrommene med relativt stort luft- pilotbygg for utbyggers nye firmastan- TEK10 Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 132 Oppvarmet areal [m²] 296 TEK07 volum. Ovnen er tenkt utført med røykrør. dard, Grønn Standard, som er en egen Samlet energibruk før tiltak [GWh] 8,139 Oppvarmet areal [m²] 4 165 Antall bygg 1 Samlet energibruk før tiltak [GWh] 1,253 energi- og miljøstandard for nye boliger. Energireduksjonsmål [GWh] 2,911 Antall bygg 1 Støtte [kr] 85 782 Energireduksjonsmål [GWh] 0,635 Prosjektstart 20.05.11 Energikonverteringsmål [GWh] - Støtte [kr] 625 000 Energikonverteringsmål [GWh] - Prosjektslutt 01.10.12 Prosjektstart 03.03.11 Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 210 SID: 11/421 Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 151 Benyttet kilde til energibruk før tiltak Prosjektslutt 01.02.13 Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 135 SID: 11/415 Prosjektnavn: Ringhusveien 19, 1176 Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 75 TEK07 Benyttet kilde til energibruk før tiltak Oppvarmet areal [m²] 38 756 Prosjektnavn: Solkollen Barnehage / Oslo Oppvarmet areal [m²] 8 298 Samlet energibruk før tiltak [GWh] 0,024 TEK07 Antall bygg 1 Hånes Kirke Prosjektleder: Antall bygg 1 Energireduksjonsmål [GWh] 0,006 Samlet energibruk før tiltak [GWh] 0,605 Støtte [kr] 4 305 760 Prosjektleder: AJL AS, Truls Dahl Støtte [kr] 2 904 300 Energikonverteringsmål [GWh] - Energireduksjonsmål [GWh] 0,136 Solkollen Barnehage, Billy Øksendal Tlf.: 90 01 90 59 Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 129 Energikonverteringsmål [GWh] - SID: 11/406 Tlf.: 99 09 09 70 Prosjektbeskrivelse: SID: 11/428 Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 96 Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 120 Prosjektnavn: Østensbulia – Felt B2 Prosjektbeskrivelse: Prosjektet omfatter nybygg av en Prosjektnavn: Nordli, Bosberg – 1. Oppvarmet areal [m²] 189 Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 93 Prosjektleder: Prosjektet omfatter nybygg av flerbruks- tomannsbolig med lavenergistandard Byggetrinn BF1 Antall bygg 1 Oppvarmet areal [m²] 5 038 Skanska Norge AS, Roald Rasmussen bygg bestående av barnehage, kontordel beliggende i Oslo. Boenhetene er fordelt Prosjektleder: Støtte [kr] 56 700 Antall bygg 1 Tlf.: 92 85 14 05 og kulturbygg. Barnehage og kontordel over fire etasjer. Kjelleren innredes med Rye Boligbygg AS, Sondre Andvik Støtte [kr] 1 500 000 Prosjektbeskrivelse: bygges på lavenerginivå. Bygget utstyres parkering, diverse boder og et lite bad. Tlf.: 73 56 00 55 SID: 11/445 Prosjektet omfatter nybygg av fire med luft-vann varmepumpe og får hoved- Første og andre etasje innredes med en Prosjektbeskrivelse: Prosjektnavn: Miljøbyen Granås. Trinn 3. SID: 11/488 tomannsboliger, beliggende ved Arendal, sakelig vannbåren gulvvarme og varme­ fullgod boenhet med kjøkken, stue, sove- Prosjektet omfatter nybygg av syv enebo- Blokk H1 og H2. Investeringsstøtte Prosjektnavn: Ramberg Terrasse 27 med passivhusstandard. paneler. Det er beregnet lys- og varme­ rom, bad, garderobe og vaskerom. Fjerde liger med passivhusstandard beliggende i Prosjektleder: Prosjektleder: Tomannsboligene er fordelt på to plan og styringssystem, samt behovsstyring av og siste etasje er et loft med en liten sitte- Trondheim. Eneboligene har et oppvarmet Miljøbyen Granås AS, Terje Broli Energisparhus Norge AS, Georg Orvedal hver boenhet forsynes med egen luft- ­ventilasjonsanlegg i arealer med store gruppe. Det benyttes varmepumper til areal på 181 m2, inklusive en utleiehybel i Tlf.: 93 20 80 66 Tlf.: 91 53 30 07 vann varmepumpe til romoppvarming og luftmengder. oppvarming av rommene og resten av sokkel. Boligene vil ha oppvarming via Prosjektbeskrivelse: Prosjektbeskrivelse: tappevann. Boligene får vannbåren varme energibehovet dekkes av elektrisitet. luft-vann varmepumper som bidrar til for- Prosjektet omfatter nybygg av to Prosjektet omfatter nybygg av enebolig i gulvet i entré og på bad, på stua blir det Prosjektstart 02.02.11 varming av tappevann, oppvarming av ­boligblokker med passivhusstandard i med passivhusstandard beliggende i montert radiator. Prosjektslutt 01.08.12 Prosjektstart 01.05.11 baderomsgulv og vaskerom, samt en Granåsfeltet beliggende i Trondheim. De Holmestrand kommune. Boligen blir i tre Benyttet kilde til energibruk før tiltak Prosjektslutt 01.07.12 radiator ­sentralt plassert i husene. I tillegg to blokkene planlegges med i alt 42 leilig- etasjer bestående av sokkel, hovedetasje Prosjektstart 01.07.11 TEK07 Benyttet kilde til energibruk før tiltak har hvert hus en vedovn som vil kunne heter. Det har vært vurdert en rekke alter- og loft, og vil få solfangere og vannbåren Prosjektslutt 01.03.12 Samlet energibruk før tiltak [GWh] 0,325 TEK07 varme opp hele huset i kalde perioder. nativer for energiforsyning av termisk varme. Det vil også bli installert varme- Benyttet kilde til energibruk før tiltak Energireduksjonsmål [GWh] 0,181 Samlet energibruk før tiltak [GWh] 0,068 Belysning med utstrakt bruk av LED. Det energi. Prosjektet valgte å benytte pumpe for oppvarming av tappevann og TEK07 Energikonverteringsmål [GWh] - Energireduksjonsmål [GWh] 0,021 er ikke lagt opp til avanserte styrings­ ­etablert fjernvarme som ligger framført til varmesystemet. Det vil bli vurdert bruk av Samlet energibruk før tiltak [GWh] 0,112 Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 150 Energikonverteringsmål [GWh] - system, men en enkel hovedbryter ved området. Hver bolig har således et distri- luft-vann varmepumpe. Energireduksjonsmål [GWh] 0,047 Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 86 Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 135 inngangsdøren ­styrer av / på for busjonssystem for vannbåren opp­ Energikonverteringsmål [GWh] - Oppvarmet areal [m²] 2 164 Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 93 ­funksjoner det er mulig å slå av når huset varming, hvor varmeavgivelsen er basert Prosjektstart 01.05.11 Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 135 Antall bygg 1 Oppvarmet areal [m²] 505 forlates. på en til to radiatorer per leilighet. All Prosjektslutt 10.06.12 Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 79 Støtte [kr] 722 400 Antall bygg 1 varmtvannsberedning foregår også via Benyttet kilde til energibruk før tiltak Oppvarmet areal [m²] 832 Støtte [kr] 151 500 Prosjektstart 03.01.11 fjernvarme. TEK07 Antall bygg 4 SID: 11/419 Prosjektslutt 02.12.13 Samlet energibruk før tiltak [GWh] 0,043 Støtte [kr] 374 000 Prosjektnavn: Villa Yttervik SID: 11/427 Benyttet kilde til energibruk før tiltak Prosjektstart 01.01.11 Energireduksjonsmål [GWh] 0,019 Prosjektleder: Prosjektnavn: Grønne Troll TEK07 Prosjektslutt 31.12.12 Energikonverteringsmål [GWh] - SID: 11/414 French Touch Piombino, Julien Piombino Prosjektleder: Samlet energibruk før tiltak [GWh] 0,171 Benyttet kilde til energibruk før tiltak Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 135 Prosjektnavn: Kanalhotell Fosenkaia Tlf.: 92 41 10 32 Hinna Park AS, Hilde Sund Energireduksjonsmål [GWh] 0,067 TEK07 Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 76 Prosjektleder: Prosjektbeskrivelse: Tlf.: 90 64 38 37 Energikonverteringsmål [GWh] - Samlet energibruk før tiltak [GWh] 0,387 Oppvarmet areal [m²] 321 Rom Eiendom AS, Dag Haugdal Prosjektet omfatter nybygg av enebolig Prosjektbeskrivelse: Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 135 Energireduksjonsmål [GWh] 0,132 Antall bygg 1 Tlf.: 90 50 51 75 med passivhusstandard beliggende i Hinna Park AS bygger nytt kontorbygg på Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 83 Energikonverteringsmål [GWh] - Støtte [kr] 163 050 Prosjektbeskrivelse: Horten. Boligen består av kjeller samt to passivhusnivå og i energiklasse A, lokali- Oppvarmet areal [m²] 1 267 Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 120 Rom Eiendom AS skal bygge nytt lavpris- etasjer over bakken. Huset har en tradisjo- sert i et større utbyggingsområde i Antall bygg 7 Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 79 SID: 11/493 hotell, ved jernbanestasjonen i Trondheim. nell utforming grunnet strenge regule- Stavanger. Kontorbygget er beregnet for Støtte [kr] 550 000 Oppvarmet areal [m²] 3 227 Prosjektnavn: Passiv på Rosenborg, Hotellet skal bygges på lavenerginivå. ringsbestemmelser på området. Det utleie og får en grunnflate på cirka 1 512 Antall bygg 2 Trondheim Utbygger ønsker å etablere et miljøvenn- ­planlegges væske-vann varmepumpe og m2. Det skal oppføres i tre etasjer og vil få SID: 11/439 Støtte [kr] 1 489 350 Prosjektleder: lig bygg med lave driftskostnader balansert ventilasjon med høyeffektiv to tårn på toppen av tredje etasje på hen- Prosjektnavn: Linebrinken Øystein Thommesen AS, Peggy Brilke ­gjennom bygningens levetid. Prosjektet vil roterende varmegjenvinner. Det er holdsvis to og fem etasjer. Byggets energi- Prosjektleder: SID: 11/464 Tlf.: 73 50 00 93 kombinere energieffektiv byggeteknikk og ­tilrettelagt for ”inne-ute”-brytere som behov skal dekkes av en kombinasjon av Sweco Norge AS, Mikael af Ekenstam Prosjektnavn: Lilleborg C1 – Grønn Prosjektbeskrivelse: arkitektur med tekniske løsninger som ­setter boligen i ”hvilemodus” når man er fjernkjøling, fjernvarme, varmepumpe og E-post: [email protected] Standard Prosjektet omfatter nybygg av enebolig behovsstyring av ventilasjon, varme, ute. Denne kobler ut unødvendige solfangeranlegg. Oppvarmingsbehovet Prosjektbeskrivelse: Prosjektleder: med passivhusstandard i Trondheim. ­kjøling og belysning. Det skal benyttes strømkretser ­når det ikke er behov for skal i første rekke dekkes av en varme- Åkervik Ulstein Arkitektur & Design står NCC Bolig AS, Ingrid Frodahl Eneboligen har tre etasjer bestående av luft-vann varmepumpe for å dekke grunn- disse. pumpe som vil få sin plassering i byggets for oppføringen av en enebolig med Tlf.: 90 12 06 56 kjeller, første og andre etasje. Det installe- last til oppvarming av rom og tappevann. parkeringskjeller. For å øke varmepum- ­lavenergistandard, lokalisert i Prosjektbeskrivelse: res gulvvarme i alle bad og oppholdsrom, Prosjektstart 12.04.11 pens virkningsgrad vil avkastluft fra byg- Ankenesstranda utenfor Narvik. NCC Bolig AS står for bygging av ny bolig- og en luft-vann varmepumpe skal dekke Prosjektstart 01.06.11 Prosjektslutt 02.01.12 gets ene ventilasjonsanlegg samt over- Eneboligen er fordelt på to etasjer på blokk med lavenergistandard beliggende i store deler av energibehovet til vann- og Prosjektslutt 02.08.12 Benyttet kilde til energibruk før tiltak skuddsvarme fra parkeringskjelleren bli ­henholdsvis 101 m² og 94 m². Huset Ivan Bjørndalsgate felt C1 på Lilleborg i romoppvarming. Benyttet kilde til energibruk før tiltak TEK07 ledet til varmepumpen. Det installeres et ­bygges med vannbåren varme levert fra Oslo kommune. Boligblokken er på åtte TEK07 Samlet energibruk før tiltak [GWh] 0,040 60 m2 solfangeranlegg som er beregnet luft-vann varmepumpe, som også brukes etasjer og består av 55 leiligheter og et Prosjektstart 01.08.10 Samlet energibruk før tiltak [GWh] 0,999 Energireduksjonsmål [GWh] 0,014 til å gi en gevinst på cirka 25 000 kWh/år. til oppvarming av tappevann. Det lite næringsareal i første plan på 85 m2. Prosjektslutt 29.02.12

64 65 Enovas Byggstatistikk 2011 Enovas Byggstatistikk 2011

Benyttet kilde til energibruk før tiltak Prosjektstart 01.01.11 Prosjektstart 15.10.10 Prosjektstart 01.08.11 Gaudal Bygg, Jostein Flå SID: 11/740 TEK07 Prosjektslutt 31.05.12 Prosjektslutt 01.01.12 Prosjektslutt 01.01.15 Tlf.: 47 93 57 01 Prosjektnavn: Lavenergibolig Samlet energibruk før tiltak [GWh] 0,028 Benyttet kilde til energibruk før tiltak Benyttet kilde til energibruk før tiltak Benyttet kilde til energibruk før tiltak Prosjektbeskrivelse: Gjeisarjordet Energireduksjonsmål [GWh] 0,009 TEK07 TEK07 TEK07 Prosjektet omfatter nybygg av enebolig Prosjektleder: Energikonverteringsmål [GWh] - Samlet energibruk før tiltak [GWh] 0,072 Samlet energibruk før tiltak [GWh] 0,031 Samlet energibruk før tiltak [GWh] 9,544 med passivhusstandard beliggende på Steinehaugen Galde Slålien AS, Ola Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 135 Energireduksjonsmål [GWh] 0,030 Energireduksjonsmål [GWh] 0,009 Energireduksjonsmål [GWh] 3,147 Løvset på Melhus. Boligen inneholder en Steinehaugen Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 91 Energikonverteringsmål [GWh] - Energikonverteringsmål [GWh] - Energikonverteringsmål [GWh] - hovedleilighet på 150 m² og en bileilighet Tlf.: 91 30 28 45 Oppvarmet areal [m²] 210 Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 135 Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 135 Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 187 på 48 m². Som varmesystem blir det Prosjektbeskrivelse: Antall bygg 1 Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 78 Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 94 Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 126 installert vannbåret gulvarmeanlegg med Prosjektet omfatter nybygg av en bolig Støtte [kr] 113 100 Oppvarmet areal [m²] 536 Oppvarmet areal [m²] 233 Oppvarmet areal [m²] 50 929 luft-vann varmepumpe, der varmepumpa med lavenergistandard beliggende i Lom. Antall bygg 1 Antall bygg 1 Antall bygg 1 også er koblet sammen med solfanger­ Eneboligen bygges over to plan i tradisjo- SID: 11/543 Støtte [kr] 241 200 Støtte [kr] 57 432 Støtte [kr] 6 292 760 anlegget som skal dekke cirka 50 prosent nell utførelse tilpasset byggeskikk i Lom. Prosjektnavn: Langhus Barnehage av energibehovet for tappevann. Det er Som varmesystem blir det installert et Prosjektleder: SID: 11/553 SID: 11/606 SID: 11/683 ­tilrettelagt for ”inne-ute” brytere som varmepumpesystem med jord-/berg­ Smartbo Norgesbygg AS, Ingjerd Sivertsen Prosjektnavn: Mesterhus Bergermarka Prosjektnavn: Vilhelm Bjerknes vei 71 Prosjektnavn: Miljøbyen Granåsen. Trinn ­setter boligen i ”hvilemodus” når man er varme fordelt med vannbåret gulvarme- Tlf.: 92 20 90 02 Prosjektleder: Prosjektleder: 7. Rekkehus. Investeringsstøtte ute. Det benyttes en del LED-lys samt anlegg. Det er tilrettelagt for ”inne-ute” Prosjektbeskrivelse: Tømrermester G. Sætheren AS, Vegard ByBo AS, Kjetil Helland Prosjektleder: bevegelsessensorer på lysanlegget. bryter i tillegg til at det benyttes bevegel- Smartbo Norgesbygg AS skal bygge Grina Tlf.: 91 56 18 84 Miljøbyen Granås AS, Terje Broli sessensorer og en del LED på lysanlegget. Langhus barnehage ved siden av Langhus Tlf.: 91 58 48 90 Prosjektbeskrivelse: Tlf.: 93 20 80 66 Prosjektstart 20.01.11 skole på vegne av Ski kommune. Prosjektbeskrivelse: Prosjektet omfatter nybygg av syv Prosjektbeskrivelse: Prosjektslutt 20.01.12 Prosjektstart 01.06.10 Barnehagen bygges på passivhusnivå og Prosjektet omfatter nybygg av en enebolig boenheter­ med lavenergistandard, fordelt Prosjektet omfatter nybygg av fire rekke- Benyttet kilde til energibruk før tiltak Prosjektslutt 20.12.11 skal bestå av fem avdelinger, oppholds- med passivhusstandard beliggende i på fire leiligheter og tre rekkehus i ett hus med passivhusstandard i Granåsfeltet TEK07 Benyttet kilde til energibruk før tiltak rom for ansatte og fellesareal for alle. Jevnaker kommune. Huset bygges i bygg beliggende i Bergen. Felles luft-vann beliggende i Trondheim. Byggetrinn syv Samlet energibruk før tiltak [GWh] 0,027 TEK07 Avdelingene er mellom 95 m2 og 115 m2, ­elementer av tre, med kompakt og kubisk varmepumpeanlegg gir varme til radia­ består av 22 leiligheter fordelt på fire Energireduksjonsmål [GWh] 0,010 Samlet energibruk før tiltak [GWh] 0,028 fellesarealet er 310 m2 og personal­ bygningskropp. Veggene bygges som torer og grunnlast til private varmtvanns- ­rekkehus. Rekke en og to bygges som Energikonverteringsmål [GWh] - Energireduksjonsmål [GWh] 0,007 rommet er 143 m2. Bygget er et pilot­ ­dobbeltvegger, det vil si med dobbelt beredere for oppvarming av tappevann. ­kjellerhus og får et oppvarmet areal på Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 135 Energikonverteringsmål [GWh] - prosjekt for å utvikle et passivhuskonsept ­bindingsverk. Det installeres solfanger­ henholdsvis 1 004 m2 og 571 m2. Rekke Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 83 Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 135 med massivtre som bærende konstruk- anlegg som dekker opptil 70 prosent av Prosjektstart 15.15.11 tre og fire bygges som sokkelhus og får et Oppvarmet areal [m²] 198 Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 103 sjon. En grunnvarmepumpe skal dekke energibehovet­ til varmtvann. Prosjektslutt 15.09.12 oppvarmet areal på henholdsvis 842 m2 Antall bygg 1 Oppvarmet areal [m²] 211 varmebehovet til barnehagen, og varmen Benyttet kilde til energibruk før tiltak og 701 m2. Fullt utbygget planlegges Støtte [kr] 107 700 Antall bygg 1 skal distribueres i et vannbåret system i Prosjektstart 01.07.11 TEK07 Miljøbyen Granåsen med cirka 300 boen- Støtte [kr] 63 300 bygget. Det skal hovedsakelig benyttes Prosjektslutt 01.05.12 Samlet energibruk før tiltak [GWh] 0,122 heter, med et samlet oppvarmet areal på SID: 11/725 radiatorer, men i gang og garderobe skal Benyttet kilde til energibruk før tiltak Energireduksjonsmål [GWh] 0,046 cirka 25 000 m2. Enhetene består av kate- Prosjektnavn: Plussenergihus SID: 11/744 det benyttes vannbåren gulvvarme. Det TEK07 Energikonverteringsmål [GWh] - goriene enebolig, rekkehus og blokkleilig- Heimenveien 4, Oppegård Kommune Prosjektnavn: Toppen (på tidl. KBS skal også være et energieffektivt Samlet energibruk før tiltak [GWh] 0,023 Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 135 het. Utbygger Miljøbyen Granås AS har Prosjektleder: kjøpesenter på Leangen) ­belysningssystem. Energireduksjonsmål [GWh] 0,009 Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 84 satt ambisiøse miljømålsetninger i denne Wang-Norderud AS, Jan Wang-Norderud Prosjektleder: Energikonverteringsmål [GWh] - Oppvarmet areal [m²] 900 utbyggingen, hvor blant annet passivhus Tlf.: 99 24 18 29 Skanska Boligutvikling ANS, Odd Arve Prosjektstart 01.05.11 Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 135 Antall bygg 1 er etablert som et energimål for samtlige Prosjektbeskrivelse: Fuglem Prosjektslutt 01.01.12 Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 82 Støtte [kr] 270 000 boligtyper. For å bestemme en løsning for Prosjektet omfatter nybygg av en enebolig Tlf.: 90 60 40 39 Benyttet kilde til energibruk før tiltak Oppvarmet areal [m²] 172 energiforsyning av termisk energi er en med passivhusstandard beliggende i Prosjektbeskrivelse: TEK07 Antall bygg 1 SID: 11/636 rekke alternativer vurdert. Prosjektet Oppegård kommune. Boligen har solcelle- Det skal bygges tre nye boligblokker med Samlet energibruk før tiltak [GWh] 0,147 Støtte [kr] 77 310 Prosjektnavn: IKEA Furuset energi­ valgte ­å benytte etablert fjernvarme som anlegg og oppnår dermed plussener- passivhusstandard på toppen av KBS Energireduksjonsmål [GWh] 0,079 program lavenergi ligger framført til området. Hver bolig har gistandard. For romoppvarming benyttes ­kjøpesenter i Trondheim. Boligblokkene Energikonverteringsmål [GWh] - SID: 11/576 Prosjektleder: således et distribusjonssystem for vann- ventilasjonsanlegg i tillegg til vannbåren oppføres med 81 boenheter, som fordeles Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 150 Prosjektnavn: Frittstående enebolig IKEA AS, Søren Jonsson båren oppvarming, hvor varmeavgivelsen gulvvarme i oppholdssoner. Energi for på to-, tre-, fire- og femroms leiligheter og Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 69 Storengveien 57E, Stabekk Tlf.: 97 07 06 86 er basert på en til to radiator per leilighet. oppvarming hentes fra bergvarmepumpe, varierer i størrelse fra 51 m² til 130 m². Oppvarmet areal [m²] 983 Prosjektleder: Prosjektbeskrivelse: All varmtvannsberedning foregår også via for oppvarming av tappevann er det i til- Varmebehovet dekkes hovedsakelig med Antall bygg 1 Follohus Vest AS, Henry Stokke Prosjektet omfatter nybygg av forret- fjernvarme. legg en el-kjel for å dekke resterende fjernvarme, men det benyttes elektriske Støtte [kr] 479 550 E-post: [email protected] ningsbygg for IKEA i Groruddalen Oslo. varmebehov.­ Bygningen ligger godt varmekabler i gulv i baderom. Prosjektbeskrivelse: Bygget skal oppføres på lavenerginivå. Prosjektstart 01.06.11 ­solvendt og får betydelig varmetilskudd SID: 11/546 Prosjektet omfatter nybygg av en enebolig Byggets kjøle- og frysedisker skal ha Prosjektslutt 01.07.13 gjennom vinduer i sydfasade. Prosjektstart 20.06.11 Prosjektnavn: Olav Aukrusts veg med lavenergistandard beliggende på ­sentralisert kjøling, slik at varme fra Benyttet kilde til energibruk før tiltak Prosjektslutt 30.03.13 Prosjektleder: Stabekk i Oslo. Eneboligen består av to ­kompressorer ikke tilføres lokalt i rommet. TEK07 Prosjektstart 01.07.11 Benyttet kilde til energibruk før tiltak Olav Aukrusts veg AS, Ove Rønning etasjer og underetasje. Pumper til varme- og kjøleanlegg samt Samlet energibruk før tiltak [GWh] 3,118 Prosjektslutt 01.11.12 TEK10 Tlf.: 90 61 75 06 Oppvarmingssystemet er basert på vann- belysningen blir behovsstyrt likesom det Energireduksjonsmål [GWh] 0,171 Benyttet kilde til energibruk før tiltak Samlet energibruk før tiltak [GWh] 0,984 Prosjektbeskrivelse: båren varme i alle tre etasjer, samt ved­ også vurderes å behovsstyre Energikonverteringsmål [GWh] - TEK07 Energireduksjonsmål [GWh] 0,274 Prosjektet omfatter nybygg av fire rekke- fyring i første etasje. I underetasjen og rulletrappene­. Overskuddsvarme fra Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 135 Samlet energibruk før tiltak [GWh] 0,024 Energikonverteringsmål [GWh] - husleiligheter med passivhusstandard, første etasje er det gulvvarme mens det i kjøle-/fryserom og gråvann skal gjen­ Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 80 Energireduksjonsmål [GWh] 0,009 Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 114 beliggende i Trondheim. Hver boenhet er andre etasje er fire radiatorer; en i hvert vinnes. Det skal også legges opp til et Oppvarmet areal [m²] 1 004 Energikonverteringsmål [GWh] - Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 83 på 146 m² i tillegg til garasje på 17 m². av soverommene. Varmekilden for vann- ambisiøst energioppfølgingssystem med Antall bygg 4 Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 135 Oppvarmet areal [m²] 8 633 Boenhetene går over tre etasjer. Til for­ båren varme er en elektrisk dobbelmant- mange strøm- og energimålere. Bygget Støtte [kr] 1 440 300 Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 83 Antall bygg 1 varming av tappevann og romoppvarming let varmtvannsbereder som også varmer ligger i konsesjonsområde for fjernvarme, Oppvarmet areal [m²] 179 Støtte [kr] 3 922 050 benyttes luft-vann varmepumpe, mens tappevannet. Det er tilrettelagt for varme- men det ligger ikke fjernvarmerør i SID: 11/707 Antall bygg 1 vedfyring og elektrisitet dekker resten av pumpe ved et senere tidspunkt. ­området. Det overveies derfor alternativer Prosjektnavn: Norgeshus Passivhuset Støtte [kr] 80 550 SID: 11/745 oppvarmingsbehovet. som for eksempel varmepumpeanlegg Løvset Prosjektnavn: Forus Tech Arena med geobrønner. Prosjektleder: Prosjektleder:

66 67 Enovas Byggstatistikk 2011 Enovas Byggstatistikk 2011

Forus Tech Arena AS, Elmer Lunde ­boenhet har et oppvarmet areal på totalt SID: 11/811 PK Entreprenør AS, Jostein Haugen SID: 11/946 Antall bygg 1 Tlf.: 92 62 37 04 153 m2, og får installert et Nilan Prosjektnavn: Enebolig Hole kommune E-post: [email protected] Prosjektnavn: Enebolig Røyken kommune Støtte [kr] 117 000 Prosjektbeskrivelse: Compact-aggregat med en høyeffektiv for Ole Kenneth Søreide Prosjektbeskrivelse: for Lars Petter Larsen Forus Tech Arena skal bygge nytt verksted varmepumpe som dekker oppvarmings­ Prosjektleder: Prosjektet omfatter nybygg av fire bolig- Prosjektleder: SID: 11/961 og kontorbygg på lavenerginivå, i industri- behov, tappevannsbehov samt ventila- Arkitekt Bengt G. Michalsen, Jan Tveite blokker med passivhusstandard, beliggen- Arkitekt Bengt G. Michaelsen AS, Jan Prosjektnavn: Oasen kjøpesenter, og foretningsområdet Forus på Sola. sjonsoppvarming. Det vil være vannbåren Tlf.: 45 23 80 40 de i Kristiansand kommune. Tveite ­byggetrinn IV Bygget består av fire etasjer, i tillegg til en gulvvarme på bad og i hall, og det legges Prosjektbeskrivelse: Boligblokkene er første byggetrinn av i alt Tlf.: 45 23 80 40 Prosjektleder: parkeringskjeller under bygget. Første opp til viftekonvektor i stua, som er til­ Arkitekt Bengt G. Michalsen står for opp- to byggetrinn som til sammen blir på syv Prosjektbeskrivelse: Vital Oasen Kjøpesenter AS, Anna ­etasje består av 1 752 m2 verksted, mens koblet kompaktaggregatet. Med aggrega- føring av en ny enebolig i tre etasjer, med boligblokker med samlet areal på 11 827 Arkitekt Bengt G. Michaelsen AS står for Rognerud Drageset de fire etasjene over er planlagt som 4 tet følger et styringssystem som tilrette- passivhusstandard, beliggende i Hole m2. Byggene er prosjektert og skal oppfø- oppføring av en ny enebolig i tre etasjer Tlf.: 46 93 95 99 581 m2 kontorer. Bygget ligger i konse- legger for nattsenking og annen bruker- kommune. Det skal monteres solfangere res i Ytong, som er porebetong av kalk, med passivhusstandard, i Røyken Prosjektbeskrivelse: sjonsområdet for fjernvarme fra Lyse, og styring. Byggene ligger solvendt og vil få til oppvarming av tappevann og til sand og vann. Ved vurdering av byggets kommune­. Boligens oppvarmede bruks­ Prosjektet omfatter byggetrinn IV ved det benyttes derfor fjernvarme til oppvar- gode lys- og solforhold. Sammen med ­varmeanlegg med vannbåren varme. energiytelse er det vesentlig å legge til areal er konsentrert til en kjerne bygd i Oasen kjøpesenter beliggende i ming, tappevann og ventilasjonskjøling. gode vinduer vil dette bidra til deler av Øvrig ­varmebehov dekkes av elektrisitet. grunn byggematerialets varme­ passivhusstandard, hvor uoppvarmet Fyllingsdalen i Bergen kommune. Bygget Lyse har en svært høy miks av fornybar oppvarmingen. Det vurderes også å installere solcellepa- egenskaper. Det vil bli installert luft-vann ­vinterhage i tredje etasje bygges utenpå tilfredsstiller lavenerginivå og fordeles på energi i sitt lokale fjernvarmeanlegg. neler, for ytterligere å minske behovet for varmepumpeløsning med el-kjel som kjernen. Boligen skal ha montert 5 862 m2 kontor og 8 380 m2 forretnings- Prosjektstart 02.03.09 tilført energi. Det ønskes videre å vurdere spisslast. Denne vil dekke oppvarming av solfangere ­til oppvarming av tappevann bygg. Oppvarming ivaretas av eksisteren- Prosjektstart 01.07.10 Prosjektslutt 06.08.14 mulighetene for tilnærming til nullenergi- ventilasjonsluft, varme til radiatorer, og til varmeanlegg med vannbåren varme. de varmesentral, som skal skiftes som del Prosjektslutt 31.12.12 Benyttet kilde til energibruk før tiltak hus. ­gulvvarme på bad og forvarming av Øvrig varmebehov dekkes av elektrisitet. av et annet Enova-støttet prosjekt. For å Benyttet kilde til energibruk før tiltak TEK07 ­tappevann. Det vurderes i tillegg å installere solcelle- dekke kjølebehovet benyttes frikjøling TEK10 Samlet energibruk før tiltak [GWh] 0,438 Prosjektstart 03.12.11 paneler, for ytterligere å minske behovet mot Ortunvannet som ligger i nærheten. Samlet energibruk før tiltak [GWh] 0,994 Energireduksjonsmål [GWh] 0,175 Prosjektslutt 01.09.12 Prosjektstart 01.06.11 for tilført energi. Energireduksjonsmål [GWh] 0,527 Energikonverteringsmål [GWh] - Benyttet kilde til energibruk før tiltak Prosjektslutt 01.06.13 Prosjektstart 15.12.11 Energikonverteringsmål [GWh] - Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 130 TEK10 Benyttet kilde til energibruk før tiltak Prosjektstart 02.01.12 Prosjektslutt 01.06.14 Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 157 Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 78 Samlet energibruk før tiltak [GWh] 0,047 TEK07 Prosjektslutt 04.07.12 Benyttet kilde til energibruk før tiltak Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 74 Oppvarmet areal [m²] 3 366 Energireduksjonsmål [GWh] 0,019 Samlet energibruk før tiltak [GWh] 0,779 Benyttet kilde til energibruk før tiltak TEK07 Oppvarmet areal [m²] 6 333 Antall bygg 11 Energikonverteringsmål [GWh] - Energireduksjonsmål [GWh] 0,271 TEK10 Samlet energibruk før tiltak [GWh] 2,937 Antall bygg 1 Støtte [kr] 1 547 200 Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 125 Energikonverteringsmål [GWh] - Samlet energibruk før tiltak [GWh] 0,056 Energireduksjonsmål [GWh] 1,498 Støtte [kr] 949 950 Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 74 Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 120 Energireduksjonsmål [GWh] 0,020 Energikonverteringsmål [GWh] - SID: 11/778 Oppvarmet areal [m²] 373 Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 78 Energikonverteringsmål [GWh] - Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 206 SID: 11/750 Prosjektnavn: Thoragården Antall bygg 1 Oppvarmet areal [m²] 6 494 Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 124 Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 101 Prosjektnavn: Heiers Fornebu – Lavenergi Prosjektleder: Støtte [kr] 186 450 Antall bygg 4 Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 79 Oppvarmet areal [m²] 14 242 med passivhusteknologi Melhusveien 400 AS, Joar Winther Støtte [kr] 2 959 500 Oppvarmet areal [m²] 452 Antall bygg 1 Prosjektleder: Tlf.: 91 31 19 19 SID: 11/838 Antall bygg 1 Støtte [kr] 2 136 300 Byggmester Thorbjørn Bredholt AS, Prosjektbeskrivelse: Prosjektnavn: Brattørkaia 15 SID: 11/876 Støtte [kr] 222 000 Per-Ivar Heier Prosjektet gjelder nyoppføring av et Prosjektleder: Prosjektnavn: Brennhaugen 4 SID: 11/971 Tlf.: 95 13 42 25 nærings- og boligbygg, Thoragården, på Brattørkaia AS, Pål Vamnes Prosjektleder: SID: 11/954 Prosjektnavn: Østensjøveien 27 Prosjektbeskrivelse: lavenerginivå i Melhus. Det kombinerte Tlf.: 95 18 94 59 HLM Arkitektur AS, Marlies Lekven Prosjektnavn: Passivhus PGN, Buvika Prosjektleder: Prosjektet omfatter nybygg av et bolig- bolig- og næringsbygget er på til sammen Prosjektbeskrivelse: Tlf.: 55 55 04 00 Prosjektleder: NCC Property Development AS, Christian bygg med lavenergistandard klasse I, cirka 9 500 m² fordelt på fire etasjer, i Brattørkaia AS står for oppføring av nytt Prosjektbeskrivelse: Norgeshus AS, Per Gunnar Nordløkken Hvass beliggende i Fredrikstad. Eneboligen blir ­tillegg til parkeringskjeller. Hovedplan og kontorbygg på passivhusnivå, beliggende Det søkes støtte til oppføring av enebolig i Tlf.: 97 66 74 38 Tlf.: 90 09 48 74 fordelt på to etasjer og inkluderer en andre etasje består av detaljhandel og på Brattørkaia i Trondheim. Prosjektet Bergen med utleiedel og lavenergistan- Prosjektbeskrivelse: Prosjektbeskrivelse: ­bileilighet. kontorer, mens tredje og fjerde etasje er omfatter 13 900 m2 kontor og 6 200 m2 dard klasse I. Eneboligen er fordelt på Prosjektet omfatter nybygd enebolig med Prosjektet omfatter nytt kontorbygg på forbeholdt boliger. Det skal bores etter parkeringskjeller. Bygget skal realiseres i 157,5 m2 hovedhus og 64,5 m2 utleiedel, passivhusstandard beliggende i Buvika, passivhusnivå, i Østensjøveien 27, Oslo Prosjektstart 02.02.11 grunnvarme som skal dekke oppvarming Energiklasse A og skal miljøsertifiseres og forsynes av fjellvarme kombinert med Skaun kommune. Boligen er fordelt på kommune. Bygningen er på fem etasjer Prosjektslutt 01.07.12 og kjøling av bygget, i tillegg til forvar- etter BREEAM NOR. Direktoratet for en væske-vann varmepumpe som dekker hoveddel og utleiedel, med et oppvarmet pluss kjeller med parkering, tekniske rom Benyttet kilde til energibruk før tiltak ming av tappevannet. Bygget med til Naturforvaltning blir største leietaker i gulvvarme i hele huset og oppvarming av areal på henholdsvis 285 m2 og 50 m2. med mer. Det er hovedsakelig kontor­ TEK07 sammen 25 leiligheter skal oppføres i bygget. tappevann. Bygningen ligger godt sol- Varmesystemet er basert på vannbåren arealer, men i første etasje blir det også Samlet energibruk før tiltak [GWh] 0,039 ­sentrum av Melhus. Boligene skal selges, vendt, noe som vil bidra til gode lys- og gulvvarme og varmepumpe, som også en kafé og et treningssenter for brukere av Energireduksjonsmål [GWh] 0,012 og næringsarealene er tenkt som Prosjektstart 01.10.10 solforhold. Sammen med gode vinduer vil dekker tappevannsbehovet. I tillegg bygningen. Bygningen har et sentralt Energikonverteringsmål [GWh] - ­utleiearealer.­ Prosjektslutt 01.01.13 dette også bidra til deler av ­monteres det vedovn. Tekniske løsninger ­atrium med glasstak, og det blir helt Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 135 Benyttet kilde til energibruk før tiltak oppvarmingen.­ er generelt optimalisert ytterligere i åpent mellom atriet og de enkelte Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 95 Prosjektstart 01.05.11 TEK07 ­forhold til gjeldende krav i TEK. Det være etasjene­. Det legges opp til vannbåret Oppvarmet areal [m²] 289 Prosjektslutt 31.03.13 Samlet energibruk før tiltak [GWh] 2,211 Prosjektstart 01.11.10 seg styringssystem for varme og ­varmeanlegg. Alle rom i bygget, unntatt Antall bygg 1 Benyttet kilde til energibruk før tiltak Energireduksjonsmål [GWh] 1,200 Prosjektslutt 15.07.12 ­belysning etc. parkeringskjelleren, skal varmes opp til Støtte [kr] 86 700 TEK10 Energikonverteringsmål [GWh] - Benyttet kilde til energibruk før tiltak normal romtemperatur. Det tas sikte på å Samlet energibruk før tiltak [GWh] 0,205 Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 165 TEK10 Prosjektstart 15.09.11 dekke varmebehovet med en kombina- SID: 11/764 Energireduksjonsmål [GWh] 0,379 Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 75 Samlet energibruk før tiltak [GWh] 0,028 Prosjektslutt 15.11.12 sjon av varmepumpe og fjernvarme. Prosjektnavn: Liverud Eiendom- Røyken Energikonverteringsmål [GWh] - Oppvarmet areal [m²] 13 400 Energireduksjonsmål [GWh] 0,007 Benyttet kilde til energibruk før tiltak Dessuten vil en del av behovet for varmt Prosjektleder: Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 179 Antall bygg 1 Energikonverteringsmål [GWh] - TEK10 tappevann i treningssenteret bli dekket av Liverud Eiendom AS, Ronny Thommasen Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 122 Støtte [kr] 4 727 200 Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 127 Samlet energibruk før tiltak [GWh] 0,033 et solfangeranlegg. E-post: [email protected] Oppvarmet areal [m²] 6750 Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 96 Energireduksjonsmål [GWh] 0,012 Prosjektbeskrivelse: Antall bygg 1 SID: 11/845 Oppvarmet areal [m²] 217 Energikonverteringsmål [GWh] - Prosjektstart 15.12.11 Prosjektet gjelder oppføringen av 11 Støtte [kr] 1 348 500 Prosjektnavn: Passivhus Hamresanden Antall bygg 1 Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 126 Prosjektslutt 01.06.13 tomannsboliger med passivhusstandard Seniorboliger Støtte [kr] 65 100 Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 79 Benyttet kilde til energibruk før tiltak på Liverud i Røyken kommune. Hver Prosjektleder: Oppvarmet areal [m²] 260 TEK07

68 69 Enovas Byggstatistikk 2011 Enovas Byggstatistikk 2011

Samlet energibruk før tiltak [GWh] 2,228 SID: 11/1006 Antall bygg 1 Energikonverteringsmål [GWh] - bygningskropp og bevisst bruk av godt ­universell utforming, og har en størrelse Energireduksjonsmål [GWh] 1,263 Prosjektnavn: Nytt arkitekttegnet boli- Støtte [kr] 172 950 Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 125 isolerte vinduer og dører oppnår barne­ på 91,6 m2 hver. Leilighetene skal ha Energikonverteringsmål [GWh] - ghus i Dale i Sunnfjord - Longehågen Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 103 hagen et svært lavt energiforbruk. Leistad balansert ventilasjonsanlegg med varme- Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 165 Prosjektleder: SID: 11/1226 Oppvarmet areal [m²] 1 920 permanente barnehage ligger innenfor gjenvinner. Alle leilighetene skal varmes Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 71 Byggmester Bjarte Myklebust, Bjarte Prosjektnavn: Åsane Storsenter- Antall bygg 12 konsesjonsområdet for fjernvarme. Det er opp med vannbåren varme, og varme­ Oppvarmet areal [m²] 13 500 Myklebust utviklingsprosjekt Støtte [kr] 576 000 planlagt at fjernvarme skal dekke 100 anlegget baseres på luft-vann Antall bygg 1 Tlf.: 90 02 16 50 Prosjektleder: ­prosent av energibehovet for romopp­ varmepumpe ­med elektrisitet som spiss- Støtte [kr] 4 762 200 Prosjektbeskrivelse: Åsane Storsenter DA, Peder Hagen Offentlige bygg varming, oppvarming av ventilasjonsluft last. Anleggene skal optimaliseres med Byggmester Bjarte Myklebust står for Tlf.: 99 27 01 27 og oppvarming av tappvann. hensyn til energiøkonomi. SID: 11/983 oppføring av enebolig med lavenergistan- Prosjektbeskrivelse: SID: 10/913 dard i Dale, Sunnfjord kommune. Boligen Prosjektnavn: Passivhus 922 SST skal bygge ut Åsane Storsenter cirka ti Prosjektnavn: Vennesla bibliotek og Prosjektstart 15.10.10 Prosjektstart 10.12.10 skal ha vannbåren varme i alle rom og Haneknemoen kilometer nord for Bergen sentrum. ­kulturhus Prosjektslutt 30.04.12 Prosjektslutt 02.01.12 oppvarmingsbehovet vil primært bli Prosjektleder: Gjennom prosjektet skal bygningskroppen Prosjektleder: Benyttet kilde til energibruk før tiltak Benyttet kilde til energibruk før tiltak ­dekket fra borehull og væske-vann varme- Tømrermester G. Sætheren AS, Vegard og det tekniske anlegget optimaliseres, Arkitektfirma Helen & Hard AS, Alf Tellef TEK07 TEK07 pumpe. Det vil i tillegg bli installert Grina slik at krav til lavenerginivå blir tilfreds- Neset Samlet energibruk før tiltak [GWh] 0,148 Samlet energibruk før tiltak [GWh] 0,074 ­vedovn som kan benyttes til sekundær Tlf.: 91 58 48 90 stilt. Det er stort fokus på at bygnings- Tlf.: 98 29 37 06 Energireduksjonsmål [GWh] 0,077 Energireduksjonsmål [GWh] 0,017 varmekilde. Prosjektbeskrivelse: massen skal ha et lavt energiforbruk i Prosjektbeskrivelse: Energikonverteringsmål [GWh] - Energikonverteringsmål [GWh] - Prosjektet omfatter nybygg av en enebolig drift. Det skal bygges ny parkeringskjeller Arkitektfirma Helen & Hard AS skal stå for Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 150 Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 135 Prosjektstart 01.06.10 med passivhusstandard beliggende i over tre plan. Kjøpesenteret skal utvides det nye biblioteket i Vennesla. Prosjektet Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 72 Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 105 Prosjektslutt 01.12.12 Lunner kommune. Boligen får installert over parkeringskjelleren, og over senteret har til formål å få det nye biblioteket til å Oppvarmet areal [m²] 986 Oppvarmet areal [m²] 550 Benyttet kilde til energibruk før tiltak solfangeranlegg, der 70 prosent av energi- skal det bygges kontorer og boliger. Hele oppnå lavenergistandard. Bygget skal Antall bygg 1 Antall bygg 2 TEK07 behovet til varmtvann blir dekket. bygningsmassen skal forsynes fra felles bestå av nytt bibliotek, kafé og Støtte [kr] 295 800 Støtte [kr] 165 000 Samlet energibruk før tiltak [GWh] 0,038 varmesentral som benytter geovarme fra møteplasser­, og det vil fungere som et Energireduksjonsmål [GWh] 0,014 Prosjektstart 01.09.11 en brønnpark som borres under parke- kulturhus. Plasseringen blir mellom to SID: 10/1056 SID: 11/29 Energikonverteringsmål [GWh] - Prosjektslutt 01.10.12 ringskjelleren. Overskuddsvarme skal eksisterende bygg, hvilket er gunstig for Prosjektnavn: Kirkenes skoler Prosjektnavn: Vålandshaugen barnehage Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 130 Benyttet kilde til energibruk før tiltak ­distribueres til deler av bygningsmassen det totale energibehovet. Det installeres Prosjektleder: Prosjektleder: Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 84 TEK10 med varmebehov, på tvers av funksjons- en energipark med fem brønner, denne vil Sør-Varanger kommune, Bente Larsen Stavanger kommune, Bernt Krogh Oppvarmet areal [m²] 293 Samlet energibruk før tiltak [GWh] 0,024 grensesnitt. dekke byggets varmebehov ned til en ute- Tlf.: 78 97 74 12 Tlf.: 90 01 50 71 Antall bygg 1 Energireduksjonsmål [GWh] 0,008 temperatur på cirka -5 °C. Det installeres Prosjektbeskrivelse: Prosjektbeskrivelse: Støtte [kr] 87 900 Energikonverteringsmål [GWh] - Prosjektstart 01.01.10 el-kjel som spisslast, og ved cirka -5 °C vil Sør-Varanger kommune skal ha prosjek- Stavanger kommune skal bygge en ny Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 128 Prosjektslutt 01.10.18 el-kjelene sette inn og dekke resterende tert og oppført et nytt skolebygg med barnehage på passivhusnivå. SID: 11/1028 Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 82 Benyttet kilde til energibruk før tiltak varmebehov. Byggets varmeanlegg skal ­lavenergistandard i Kirkenes. Bygget skal Vålandshaugen barnehage i Stavanger blir Prosjektnavn: Bolig Fjellveien 12, Alta Oppvarmet areal [m²] 190 TEK10 dekke gulvvarme, radiatorer, konvektorer, inneholde Kirkenes barne- og ungdoms- kommunens første passivhusbarnehage, Prosjektleder: Antall bygg 1 Samlet energibruk før tiltak [GWh] 1,984 bereder og varmebatterier for ventila- skole, kulturskole, gymsal og teater. og den skal ha fire avdelinger. Verte Landskap og Arkitektur AS, Henning Støtte [kr] 103 600 Energireduksjonsmål [GWh] 8,060 sjonsanlegget. Arealene er fordelt over to plan i kompakt Bek Energikonverteringsmål [GWh] - bygningskropp. Skolebygget får balansert Prosjektstart 01.09.10 Tlf.: 40 06 47 97 SID: 11/997 Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 115 Prosjektstart 01.06.09 ventilasjon med roterende Prosjektslutt 30.06.12 Prosjektbeskrivelse: Prosjektnavn: Byggmakker Fosen – Nytt Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 85 Prosjektslutt 01.10.11 varmegjenvinner­. Alle rom utstyres med Benyttet kilde til energibruk før tiltak TEK Prosjektet omfatter en ny enebolig med forretningsbygg Oppvarmet areal [m²] 17 255 Benyttet kilde til energibruk før tiltak behovsstyrt lys og ventilasjon. 07 passivhusstandard, beliggende i Alta. Prosjektleder: Antall bygg 1 TEK07 Samlet energibruk før tiltak [GWh] 0,125 Boligen skal bygges med utleiedel samt Fosen Byggservice Eiendom AS, Arne Støtte [kr] 15 389 000 Samlet energibruk før tiltak [GWh] 0,332 Prosjektstart 12.07.10 Energireduksjonsmål [GWh] 0,073 stor garasje og utebod. De VVS-tekniske Frode Pettersen Energireduksjonsmål [GWh] 0,184 Prosjektslutt 15.08.12 Energikonverteringsmål [GWh] - løsningene i prosjektet er bygd opp rundt Tlf.: 72 51 51 23 SID: 11/1254 Energikonverteringsmål [GWh] - Benyttet kilde til energibruk før tiltak Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 150 Optiboks Integra. Optiboks Integra er en Prosjektbeskrivelse: Prosjektnavn: Mobergtoppen i Røyken; Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 180 TEK07 Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 61 “alt i ett boks” som inneholder et kom- Prosjektet omfatter et nytt forretnings- byggefelt med eneboliger som Lavenergi Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 80 Samlet energibruk før tiltak [GWh] 1,674 Oppvarmet areal [m²] 830 plett behovsstyrt ventilasjonsanlegg, med bygg på passivhusnivå, på Brekstad indus- klasse 1 Oppvarmet areal [m²] 1 844 Energireduksjonsmål [GWh] 0,371 Antall bygg 1 høyeffektiv varmegjenvinner, i kombina- triområde i Ørland kommune. Bygget skal Prosjektleder: Antall bygg 1 Energikonverteringsmål [GWh] - Støtte [kr] 410 700 sjon med en væske-vann varmepumpe- oppføres i god byggeskikk med moderne JM Norge AS, Knut Rohr-Torp Støtte [kr] 276 600 Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 135 og praktiske løsninger samt bli et signal- modul. Herunder også mulighet til frikjø- Tlf.: 90 66 27 37 Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 105 SID: 11/77 ling gjennom å utnytte borehullene for bygg i kommunen. Bygget får installert Prosjektbeskrivelse: SID: 10/1042 Oppvarmet areal [m²] 12 400 Prosjektnavn: Hatlane omsorgssenter, bergvarme. Anlegget kobles også til en luft-vann varmepumpe. Prosjektet omfatter 12 frittliggende ene- Prosjektnavn: Leistad permanente Antall bygg 1 Ålesund akkumulatortank for optimal drift. Med boliger beliggende på Mobergtoppen i barnehage Støtte [kr] 1 860 000 Prosjektleder: tanke på lange kuldeperioder vurderes det Prosjektstart 01.03.11 Røyken kommune. JM Norge AS utvikler Prosjektleder: Ålesund kommunale Eiendom KF, Judith å sette inn en pelletskamin, med batteri- Prosjektslutt 01.04.12 nye hustyper for feltet, hvor det er ønske- Trondheim Eiendom, Poul Ivar Poulsen SID: 10/1087 Musther backup og vannmantel som spisslast. Benyttet kilde til energibruk før tiltak lig at eneboligene skal klassifiseres som Tlf.: 91 11 23 80 Prosjektnavn: Torpedalsveien Tlf.: 91 58 79 94 TEK10 lavenergistandard klasse I. I denne første Prosjektbeskrivelse: Kommunale Utleieboliger Prosj ektbeskrivelse: Prosjektstart 01.12.10 Samlet energibruk før tiltak [GWh] 0,552 fasen planlegges det fire hus av hver Trondheim Eiendom skal bygge ny barne- Prosjektleder: Ålesund kommunale Eiendom skal opp­ Prosjektslutt 01.02.13 Energireduksjonsmål [GWh] 0,345 byggetype­ - B, E og F - på henholdsvis 145 hage etter lavenergistandard i Trondheim. Fredrikstad kommune, Nina Stene føre nye Hatlane omsorgsenter på passiv- Benyttet kilde til energibruk før tiltak Energikonverteringsmål [GWh] - m2, 163 m2 og 172 m2. Leistad permanente barnehage skal opp- Wilhelmsen husnivå. Bygget er planlagt med 60 syke- TEK10 Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 235 føres i to etasjer, og to av fasadene er Tlf.: 95 03 50 10 hjemsplasser med tilhørende fellesarealer Samlet energibruk før tiltak [GWh] 0,043 Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 88 Prosjektstart 01.08.11 ­preget av relativt store vindusareal for å gi Prosjektbeskrivelse: og servicefunksjoner. Bebyggelsen kom- Energireduksjonsmål [GWh] 0,013 Oppvarmet areal [m²] 2 349 Prosjektslutt 31.12.13 godt innendørs dagslys. Det vil bli foku- Fredrikstad kommune står for mer til å bestå av to sykehjemsfløyer på Energikonverteringsmål [GWh] - Antall bygg 1 Benyttet kilde til energibruk før tiltak sert på bygningsdetaljer for å redusere prosjektering ­og oppføring av to rekkehus hver tre etasjer. Fløyen mot sør får i tillegg Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 125 Støtte [kr] 859 350 TEK10 omfanget av kuldebroer og infiltrasjon til med lavenergistandard i Fredrikstad. en synlig underetasje mot øst. Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 87 Samlet energibruk før tiltak [GWh] 0,240 et minimum. Gjennom blant annet tett Husene består av tre leiligheter hver. Hovedinngangen er plassert i en Oppvarmet areal [m²] 343 Energireduksjonsmål [GWh] 0,042 Rekkehusene bygges med vekt på toetasjers­ fløy mot nord. Denne fløyen

70 71 Enovas Byggstatistikk 2011 Enovas Byggstatistikk 2011

inneholder hovedadministrasjon og dag- består av to etasjer, med fire omsorgs­ E-post: [email protected] klasse I. Skolen skal erstatte dagens to mark. Bygget skal fungere som base for E-post: [email protected] senterfunksjoner som frisør, tannpleier, leiligheter i hver etasje. I tillegg rommer Prosjektbeskrivelse: ungdomsskoler, Løken ungdomsskole og driften av busselskaper i Trondheim syd. Prosjektbeskrivelse: lege, aktivitør og stort forsamlingslokale. hver etasje felles oppholdsrom og noen Oppland fylkeskommune skal rehabilitere Grødtvet skole. Det nye skolebygget er Energiforsyningen er basert på fjern­ Lørenskog kommune skal bygge en ny Vestibylen går delvis over to plan, med en kontorer/rom for nattevakt. Som energi- fagskolen i Gjøvik på lavenerginivå. planlagt som et bygg over tre etasjer, og varme, og dekker romoppvarming, barnehage på passivhusnivå, i tilknytting storslått glassfasade mot øst. Hver syke- forsyning er det lagt til grunn fjernvarme Fagskolen er oppført i 1987. Tiltakene er dimensjonert for 720 elever og cirka 90 ­ventilasjon og varmt tappevann. til eksisterende barnehage. Barnehagen hjemsfløy består av ti beboerrom, der hver og elektrisitet. Fjernvarmen er tenkt å ­gjelder utvendig etterisolering av ytter- lærere. I tilknytning til skolen skal det blir i hovedsak en trekonstruksjon over fløy har eget kjøkken og stue med utgang dekke energibehovet til romoppvarming, vegger og tak, bytting av vinduer og opp- også oppføres en idrettshall med et opp- Prosjektstart 01.06.11 delvis to etasjer, og med fire avdelinger. I til hage eller veranda. Arkitekturen er oppvarming av tappevann og ventila- gradering av ventilasjonsanlegget til et varmet areal på cirka 1700 m2. Prosjektslutt 30.09.11 andre etasje legges kontorfunksjon og enkel, og bygget har en klar hovedform sjonsbatterier. Per dags dato er det ikke anlegg med høy varmegjenvinningsgrad. Benyttet kilde til energibruk før tiltak personalrom, samt ventilasjonsrom. med noen mindre, henholdsvis fjernvarme i området, men dette skal bli Prosjektstart 01.03.11 TEK07 Bygget blir med gulvvarme forsynt av fremskutte ­og tilbaketrukne volumer som utbygd i nærmeste fremtid. Prosjektstart 01.05.10 Prosjektslutt 01.12.13 Samlet energibruk før tiltak [GWh] 0,131 ­varmepumpe og energibrønner. I tillegg gir det særpreg. Prosjektslutt 15.11.12 Benyttet kilde til energibruk før tiltak Energireduksjonsmål [GWh] 0,082 blir det installert behovsstyrt ventilasjon Prosjektstart 01.08.10 Benyttet kilde til energibruk før tiltak TEK07 Energikonverteringsmål [GWh] - med variable luftmengder, automatisk Prosjektstart 03.05.10 Prosjektslutt 01.06.12 Normtall Samlet energibruk før tiltak [GWh] 1,462 Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 165 ­lysstyring og solavskjerming. Prosjektslutt 31.10.12 Benyttet kilde til energibruk før tiltak Samlet energibruk før tiltak [GWh] 1,180 Energireduksjonsmål [GWh] 0,509 Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 63 Benyttet kilde til energibruk før tiltak TEK07 Energireduksjonsmål [GWh] 0,785 Energikonverteringsmål [GWh] - Oppvarmet areal [m²] 796 Prosjektstart 01.03.11 TEK07 Samlet energibruk før tiltak [GWh] 0,111 Energikonverteringsmål [GWh] - Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 143 Antall bygg 1 Prosjektslutt 15.12.12 Samlet energibruk før tiltak [GWh] 1,356 Energireduksjonsmål [GWh] 0,033 Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 254 Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 93 Støtte [kr] 315 800 Benyttet kilde til energibruk før tiltak Energireduksjonsmål [GWh] 0,728 Energikonverteringsmål [GWh] - Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 84 Oppvarmet areal [m²] 10 200 TEK10 Energikonverteringsmål [GWh] 0,080 Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 120 Oppvarmet areal [m²] 4 644 Antall bygg 2 SID: 11/736 Samlet energibruk før tiltak [GWh] 0,109 Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 235 Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 85 Antall bygg 1 Støtte [kr] 1 500 000 Prosjektnavn: Rådhuskvartalet, Energireduksjonsmål [GWh] 0,057 Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 109 Oppvarmet areal [m²] 924 Støtte [kr] 2 089 800 Kristiansand Energikonverteringsmål [GWh] - Oppvarmet areal [m²] 5 770 Antall bygg 1 SID: 11/517 Prosjektleder: Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 140 Antall bygg 1 Støtte [kr] 353 600 SID: 11/450 Prosjektnavn: Krisesenter Telemark Kristiansand kommune, Arne Birkeland Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 67 Støtte [kr] 2 056 700 Prosjektnavn: Schwartzgate 16-18 Prosjektleder: Tlf.: 90 92 41 82 Oppvarmet areal [m²] 781 SID: 11/440 – Omsorgsboliger med fellesarealer Skien kommune, Nina Haugland Prosjektbeskrivelse: Antall bygg 1 SID: 11/179 Prosjektnavn: Støtte til passivbygg og Prosjektleder: Tlf.: 92 26 73 97 Prosjektet gjelder omfattende rehabilite- Støtte [kr] 370 050 Prosjektnavn: Nye Nørvasund Skole lavenergibygg Drammen Eiendom KF, Geir Andersen Prosjektbeskrivelse: ring av Rådhuskvartalet i Kristiansand, til Prosjektleder: Prosjektleder: Tlf.: [email protected] Skien kommune skal oppføre 11 lavenerginivå. Fasade og gammelt brann- SID: 11/782 Ålesund kommunale Eiendom KF, Morten Malvik kommune, Ole Tronstad Prosjektbeskrivelse: leiligheter ­på totalt 562 m2 og en syke- tårn er verneverdige, men øvrige fasader Prosjektnavn: Søknad om støtte til Sloth Fjordside Tlf.: 97 51 98 55 Drammen Eiendom KF skal bygge 16 hjemsdel på 1030 m2, på passivhusnivå. og innvendige konstruksjoner blir revet i ­passivhus for Hammer skole - Lørenskog E-post: Morten.Sloth.Fjordside@alesund. Prosjektbeskrivelse: boenheter med passivhusstandard i Boligene bygges som en del av ett felles sin helhet. Lavenerginivået skal nås ved Prosjektleder: kommune.no Malvik kommune skal bygge barnehage Drammen. Bygget skal oppføres i to krisesenter for kommuner i Telemark. god isolasjon av tak, gulv og nye fasader, Lørenskog kommune, Gunnar Fredrik Prosjektbeskrivelse: på passivhusnivå, på Vidhaugen i ­etasjer, og leilighetene skal fungere som Bygget skal ha vannbåren oppvarming og ved å eliminere kuldebroer. For verne- Aasgaard Ålesund kommunale Eiendom KF skal Svebergmarka. Barnehagen skal ha plass boliger for demente. Bygget skal i tillegg basert på luft-vann varmepumpe, og verdige fasader utarbeides løsninger som Tlf.: 67 93 42 11 bygge ny barneskole med tilhørende til cirka 100 barn. Bygningen får sokkele- til leilighetene inneholde fellesarealer, tappe­vann basert på varmepumpe og sol- er forenlige med bevaring av kulturminner Prosjektbeskrivelse: ­flerbrukshall, på passivhusnivå, i Ålesund tasje med administrasjon og parkerings­ oppholdsrom, kjøkken, servicerom og fangere. Leilighetene varierer i størrelse og antikvariske verdier. Det skal velges Lørenskog kommune skal bygge nye kommune. Skolen bygges i to etasjer og areal, og i første etasje blir det barnehage lager, så bygget kan fungere som en egen fra 18 m² til 73 m². varmegjenvinnere­ med høy virkningsgrad Hammer skole på passivhusnivå. Den nye har kapasitet for 570 elever. med fem avdelinger. Bygget får balansert institusjon. Det legges opp til at bygget i ventilasjonsanlegget, og behovsstyrt skolen plasseres der eksisterende skole ventilasjon med mulighet for vindus­ skal kobles til fjernvarme. Prosjektstart 09.05.11 ventilasjon gjennomføres i alle områder. ­ligger i dag, i Hammerveien 4. Skolen Prosjektstart 03.01.11 lufting, med luker i taket for overlys. Prosjektslutt 03.09.12 Moderne laveffekt belysning med innslag består av undervisningsrom, kontorer, Prosjektslutt 01.10.13 Energiforsyningen til oppvarming av Prosjektstart 05.07.10 Benyttet kilde til energibruk før tiltak av LED installeres, samt sentral driftskon- lærerarbeidsplasser, bibliotek samt gym- Benyttet kilde til energibruk før tiltak ­bygget, inkludert ventilasjonsvarme og Prosjektslutt 26.10.12 TEK07 troll for styring og overvåking av alle sal. Skolen skal oppføres med høye krav til TEK07 tappevann, er bergvarmepumpe i Benyttet kilde til energibruk før tiltak Samlet energibruk før tiltak [GWh] 0,309 ­tekniske anlegg. Alt vesentlig energi­ universell utforming, både innvendig og Samlet energibruk før tiltak [GWh] 0,985 ­kombinasjon med solfanger. Solfangeren TEK07 Energireduksjonsmål [GWh] 0,145 forbruk måles og overføres til utvendig. Klasserom, vestibyle, bibliotek Energireduksjonsmål [GWh] 0,549 dekker 50 prosent av energibehovet til Samlet energibruk før tiltak [GWh] 0,470 Energikonverteringsmål [GWh] - kommunens ­energioppfølgingssystem. samt lærerrom og kontorer er plassert i Energikonverteringsmål [GWh] - tappevann. Energireduksjonsmål [GWh] 0,231 Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 194 første etasje. Spesialrom og gymsal ligger Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 147 Energikonverteringsmål [GWh] - Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 104 Prosjektstart 01.01.08 i underetasjen. Teknisk rom er plassert i Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 65 Prosjektstart 18.05.11 Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 235 Oppvarmet areal [m²] 1 592 Prosjektslutt 31.12.13 en mellometasje, over garderobene, mest Oppvarmet areal [m²] 6 698 Prosjektslutt 10.12.12 Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 120 Antall bygg 1 Benyttet kilde til energibruk før tiltak mulig sentralt i bygget. Til oppvarming Antall bygg 2 Benyttet kilde til energibruk før tiltak Oppvarmet areal [m²] 2 000 Støtte [kr] 650 600 Tabell verdi benyttes væske-vann varmepumper med Støtte [kr] 2 381 500 TEK07 Antall bygg 1 Samlet energibruk før tiltak [GWh] 3,189 brønnpark for grunnvarme. Det er Samlet energibruk før tiltak [GWh] 0,168 Støtte [kr] 700 00 SID: 11/572 Energireduksjonsmål [GWh] 2,090 beregnet­ at 70 prosent av energien til SID: 11/295 Energireduksjonsmål [GWh] 0,094 Prosjektnavn: Sør-Trøndelag fylkes­ Energikonverteringsmål [GWh] - oppvarming dekkes av grunnvarme. For Prosjektnavn: Passivhus omsorgsboliger Energikonverteringsmål [GWh] - SID: 11/474 kommune. Bussdepot Sandmoen. Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 244 spisslaster benyttes elektrisk kjel. Kun Fossliveien 16 Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 150 Prosjektnavn: Ny Løken ungsomsskole Passivhussøknad Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 84 vindfang får elektriske varmekabler. Prosjektleder: Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 66 – lavenergi skole Prosjektleder: Oppvarmet areal [m²] 13 071 Stjørdal kommune, Ottar Malvin Bjerkås Oppvarmet areal [m²] 1 120 Prosjektleder: Sør-Trøndelag fylkeskommune, Siri Antall bygg 1 Prosjektstart 08.08.11 Tlf.: 74 83 38 01 Antall bygg 1 Askim kommune Eiendom og Intern Koldaas Støtte [kr] 5 881 950 Prosjektslutt 19.08.13 Prosjektbeskrivelse: Støtte [kr] 487 200 Service, Svein Vikhals E-post: [email protected] Benyttet kilde til energibruk før tiltak Stjørdal kommune ønsker å bygge en ny Tlf.: 90 86 14 29 Prosjektbeskrivelse: SID: 11/760 TEK10 boligblokk med åtte omsorgsleiligheter i SID: 11/448 Prosjektbeskrivelse: Sør-Trøndelag fylkeskommune skal Prosjektnavn: Rasta Barnehage, Samlet energibruk før tiltak [GWh] 0,660 Fossliveien på Stjørdal. Byggherre ønsker Prosjektnavn: Fagskolen i Gjøvik – reha- Askim kommune skal oppføre ny felles oppføre ­et kontorbygg med kantine og Gamleveien 44 1476 Rasta Energireduksjonsmål [GWh] 0,330 at boligblokken skal bygges med passiv- bilitering - energieffektiviseringstiltak­ ungdomsskole, beliggende på garderobeanlegg for Sandmoen buss­ Prosjektleder: Energikonverteringsmål [GWh] - husstandard, og det er derfor lagt vekt på Prosjektleder: eiendommen ­Løken Nordre i Askim, som depot på passivhusnivå. Kontorbygget Lørenskog kommune, Gunnar Fredrik Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 120 miljøriktige løsninger i prosjektet. Bygget Oppland fylkeskommune, Sigurd Haaland skal oppnå alle kriteriene for lavenergi skal oppføres i to etasjer, med plate på Aasgaar Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 60

72 73 Enovas Byggstatistikk 2011 Enovas Byggstatistikk 2011

Oppvarmet areal [m²] 5 500 SID: 11/1122 energieffektiv belysning, og sentral drifts- til kjøling av datarommet i bygget. Deler Prosjektstart 01.01.11 Prosjektet gjelder Romsås Senter i Oslo, Antall bygg 1 Prosjektnavn: 44047 Songdalsvegen. kontroll skal utvides med energidel. av overskuddsenergien fra datarommet Prosjektslutt 31.12.11 som består av kjøpesenter, sykehjem, Støtte [kr] 1 962 200 Passivhus. Boliger for vanskeligstilte Hotellet skal drives som et Comfort overføres, som forvarming av luft, til Benyttet kilde til energibruk før tiltak ­kontorer, handikapleiligheter, treningssen- Prosjektleder: Hotell, og får i tillegg treningsstudio, ­ventilasjonsaggregatet i bygget. Det skal Historisk bruk ter og svømmehall. Tiltakene består blant SID: 11/879 Songdalen kommune, Harald Hinna møteroms- og konferansefasiliteter, også gjennomføres etterisolering mot Samlet energibruk før tiltak [GWh] 1,452 annet i å installere to varmepumper samt Prosjektnavn: Siggerud barnehage E-post: harald.hinna@songdalen. restaurant og en bar helt nede mot Kaien. kaldt loft og installeres et energioppføl- Energireduksjonsmål [GWh] 0,192 konvertere en av to oljekjeler til bio-olje. Prosjektleder: kommune.no Bygget er på cirka 20 000 m2, fordelt på 8 gingssystem. Energikonverteringsmål [GWh] - Ventilasjonsanlegg skal konverteres til lav- Ski kommune, Pål Jacobsen Prosjektbeskrivelse: 500 m2 hotell som leies ut til Choice, 3 Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 263 temperatur varme, og svømmebassenget Tlf.: 98 44 32 52 Songdalen kommune skal oppføre et nytt 300 m2 kontor, 3 200 m2 leiligheter og 5 Prosjektstart 20.09.10 Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 228 skal ha lavtemperatur varmeveksler for å Prosjektbeskrivelse: bygg med passivhusstandard, bestående 000 m2 parkering. Prosjektslutt 10.06.11 Oppvarmet areal [m²] 5 520 utnytte varmen fra varmepumpene. Ski kommune skal oppføre en ny barne­ av to mindre boenheter og ett personal- Benyttet kilde til energibruk før tiltak Antall bygg 2 Videre skal det installeres ny, sentral hage i forbindelse med rehabilitering og rom. Alle funksjoner er plassert på samme Prosjektstart 01.12.09 Historisk bruk Støtte [kr] 114 964 driftskontroll og nye energimålere. utvidelse av Siggerud Skole. Den nye nivå. Boligene er for vanskeligstilte, og Prosjektslutt 31.12.11 Samlet energibruk før tiltak [GWh] 1,249 ­barnehagen vil på grunn av planløsningen ­ligger ved Songdalsvegen i Songdalen Benyttet kilde til energibruk før tiltak Energireduksjonsmål [GWh] 0,150 SID: 10/1036 Prosjektstart 01.11.10 ikke klare å oppfylle kravene til passivhus- kommune. Hver bolig har avskjermet inn- TEK07 Energikonverteringsmål [GWh] - Prosjektnavn: Enovanettverk Telenor Prosjektslutt 01.08.11 nivå, men ønskes bygget som lavenergi gang og avskjermet uteareal. Boligene Samlet energibruk før tiltak [GWh] 2,941 Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 306 Eiendom Benyttet kilde til energibruk før tiltak klasse I. Det benyttes varmepumper for består av entré, toalett/bad, stue/kjøkken, Energireduksjonsmål [GWh] 1,026 Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 270 Prosjektleder: Historisk bruk nærvarmeanlegg, på skolen og i barne­ soverom og utebod. Personalrommet Energikonverteringsmål [GWh] 0,377 Oppvarmet areal [m²] 4 077 Telenor, Tore Skalstad Samlet energibruk før tiltak [GWh] 6,340 hagen, som dekker både romoppvarming består av oppholdsrom og toalett/bad. Fra Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 198 Antall bygg 1 Tlf.: 90 99 36 36 Energireduksjonsmål [GWh] 1,110 og tappevann. personalrommet er det individuell inn- Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 129 Støtte [kr] 44 852 Prosjektbeskrivelse: Energikonverteringsmål [GWh] - gang til entré i hver bolig. Et teknisk rom Oppvarmet areal [m²] 14 868 Telenor Eiendom Holding er et selskap Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 273 Prosjektstart 01.07.12 er tilknyttet bebyggelsen. Byggets energi- Antall bygg 1 SID: 10/920 heleid av Telenor, som driver eiendoms ­ Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 225 Prosjektslutt 01.08.13 behov dekkes av solfangere som plasseres Støtte [kr] 420 000 Prosjektnavn: Nedre gate 5 varme­ utvikling, forvaltning, drift og vedlikehold Oppvarmet areal [m²] 23 250 Benyttet kilde til energibruk før tiltak på byggets sydlige fasade. Hertil kobles en pumpeinstallasjon etc. av bygg. Telenor konsernet har et mål om Antall bygg 1 TEK07 akkumulatortank med elektrisk kolbe, SID: 10/708 Prosjektleder: å redusere CO2-utslipp med 40 prosent i Støtte [kr] 666 000 Samlet energibruk før tiltak [GWh] 0,142 som dermed dekker oppvarmingsbehovet Prosjektnavn: Energieffektivisering Hotel Signal Mediahus ANS, Pertti Mikael perioden 2008-2017. For å oppnå målet Energireduksjonsmål [GWh] 0,051 til forbruksvann og behovet for oppvarm- Union Geiranger Andersson ønsker både Telenor Eiendom Holding, TE, SID: 11/9 Energikonverteringsmål [GWh] - ning av vann til gulvvarme. Prosjektleder: Tlf.: 97 52 03 12 og Telenor Norge, TN, å iverksette et nett- Prosjektnavn: Enøk i Sparebanken Møre Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 150 Union Hotel Eiendom AS, Sindre Mjelva Prosjektbeskrivelse: verksprogram hos Enova. TE har en bygg- Prosjektleder: Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 96 Prosjektstart 01.02.12 Tlf.: 70 26 83 00 Prosjektet gjelder næringsbygget i Nedre portefølje bestående av 62 bygg som Sparebanken Møre, Øystein Grønmyr Oppvarmet areal [m²] 945 Prosjektslutt 30.12.12 Prosjektbeskrivelse: gate 5 i Oslo, som skal få reduserte drifts- sammenlagt har et oppvarmet areal på Tlf.: 70 11 30 00 Antall bygg 1 Benyttet kilde til energibruk før tiltak Eiendomsselskapet Union Hotel Eiendom kostnader ved å energieffektivisere 345 500 m2 og forbruker cirka 136 GWh. Prosjektbeskrivelse: Støtte [kr] 283 500 TEK10 ønsker å gjennomføre energieffektivise- ­bygget. Tiltakene i bygget består blant Byggene består hovedsakelig av kontor- Sparebanken Møre vil som del av økt Samlet energibruk før tiltak [GWh] 0,016 rende tiltak gjennom installasjon av annet i å etablere bygg, kontorbygg med telesentral og rene fokus på miljø, redusere energibruken i SID: 11/885 Energireduksjonsmål [GWh] 0,006 ­sentral driftskontroll. Anlegget skal energioppfølgingssystemer ­og etablere telesentraler. TN har en byggportefølje på egne lokaler. Banken vil gjennomføre et Prosjektnavn: Øvre Slettheia Barnehage Energikonverteringsmål [GWh] - knyttes ­opp mot bookingsystemet på varmegjenvinner med høy virkningsgrad i 1000 teletekniske bygg som sammenlagt energiprosjekt som har til hovedmål å Prosjektleder: Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 134 Hotel Union Geiranger AS. Hotellet ønsker ventilasjonsanlegget. Videre skal det har et oppvarmet areal på 58 000 m2 og redusere energibruken med 20 prosent. I Kristiansand kommune, Arne Birkeland Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 81 sentral driftskontroll av alle hotellets rom, installeres nye lavenergiarmaturer til forbruker 132 GWh. Det planlegges tillegg til redusert energikostnad og miljø- Tlf.: 38 07 50 00 Oppvarmet areal [m²] 118 forbedret varmtvannsstyring, basseng­ belysning, samt nytt, sentralt drifts­ hovedaktiviteter som gjelder videreføring belastning skal bedre kontroll og styring Prosjektbeskrivelse: Antall bygg 1 avfukting og ventilasjonsstyring for øvrige kontrollanlegg. I tillegg skal det installeres av energiledelse, kursing og opplæring av også gi bedre arbeidsmiljø i bankens Prosjektet gjelder oppføring av ny barne- Støtte [kr] 72 860 konferanse- og fellesarealer. en ny, energieffektiv heis i bygget. driftspersonell, aktiv energioppføling, lokaler. ­Enøk-satsningen er solid forankret hage på Slettheiveien 71 i Kristiansand gjennomføring av enøkbefaringer, hos øverste ledelse av Sparebanken Møre. kommune. Barnehagen ønskes i sin 3 Program: Støtte til Prosjektstart 03.01.11 Prosjektstart 15.11.10 utbedring­ av målerstruktur og involvering Det skal gjennomføres en rekke enøk-­ ­helhet oppført på lavenerginivå. Det eksisterende bygg og Prosjektslutt 31.12.12 Prosjektslutt 15.12.11 av leietakere/brukere. tiltak i bankens kontorer, og de viktigste ­legges opp til ekstraisolert og tett Benyttet kilde til energibruk før tiltak Benyttet kilde til energibruk før tiltak fokusområdene er energistyring og ener- ­bygningskropp, høyeffektiv anlegg Historisk bruk Historisk bruk Prosjektstart 01.04.11 giovervåkning, energieffektiv belysning og varmegjenvinner­, ventilasjon med lav SFP 3.1 Næringsbygg Samlet energibruk før tiltak [GWh] 3,500 Samlet energibruk før tiltak [GWh] 0,806 Prosjektslutt 31.12.14 ­energigjenvinning. faktor og vannbåren varme i kombinasjon Energireduksjonsmål [GWh] 1,058 Energireduksjonsmål [GWh] 0,184 Benyttet kilde til energibruk før tiltak med varmepumpe. Varmepumpa SID: 10/403 Energikonverteringsmål [GWh] - Energikonverteringsmål [GWh] - Referanse forbruk 2009 Prosjektstart 01.01.11 benyttes ­også til oppvarming av tappe- Prosjektnavn: Strandgaten Brygge Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 219 Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 322 Samlet energibruk før tiltak [GWh] 268 Prosjektslutt 31.12.13 vann og varmebatteri for ventilasjon. 25 - 31 Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 153 Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 249 Energireduksjonsmål [GWh] 39,159 Benyttet kilde til energibruk før tiltak Prosjektleder: Oppvarmet areal [m²] 16 000 Oppvarmet areal [m²] 2 500 Energikonverteringsmål [GWh] - Historisk bruk Prosjektstart 15.09.11 Strandgaten Brygge AS, Erland Reite Antall bygg 1 Antall bygg 1 Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 664 Samlet energibruk før tiltak [GWh] 6,0 Prosjektslutt 01.12.12 Tlf.: 92 87 16 40 Støtte [kr] 520 000 Støtte [kr] 110 535 Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 567 Energireduksjonsmål [GWh] 1,250 Benyttet kilde til energibruk før tiltak Prosjektbeskrivelse: Oppvarmet areal [m²] 403 531 Energikonverteringsmål [GWh] - TEK07 Strandgaten Brygge AS skal bygge nytt SID: 10/841 SID: 10/999 Antall bygg 1 062 Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 255 Samlet energibruk før tiltak [GWh] 0,173 hotell, med energieffektive løsninger, i Prosjektnavn: Gjenvinning av energi fra Prosjektnavn: Søknad om støtte for Støtte [kr] 31 280 000 Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 202 Energireduksjonsmål [GWh] 0,072 Nedre Strandgate i Ålesund. Tiltakene datarom, og etterisolering mot loft energibesparende tiltak i bygg Oppvarmet areal [m²] 23 500 Energikonverteringsmål [GWh] - består blant annet i å installere varme- Prosjektleder: Prosjektleder: SID: 10/1039 Antall bygg 27 Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 150 pumpe til romoppvarming og ventila- Tollbugata 35 AS, Alf Helle Karlsengården AS, Frode Hagen Prosjektnavn: Romsås Senter Støtte [kr] 825 000 Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 88 sjonsluft, samt montere utvendig sol­ Tlf.: 97 12 00 33 Tlf.: 47 35 50 17 – Ombygging teknisk sentral Oppvarmet areal [m²] 1 150 avskjerming til kjøling. Videre skal det Prosjektbeskrivelse: Prosjektbeskrivelse: Prosjektleder: SID: 11/17 Antall bygg 1 installeres balansert ventilasjon med høy Prosjektet omhandler ombygging av Karlsengården AS skal skifte ut vinduer i Eierseksjonssameiet Romsås Senter 1, Per Prosjektnavn: Sameiet Waldemar Støtte [kr] 345 000 gjenvinningsgrad, samt behovsstyring av ­teknisk rom i Tollbugata 35 i Oslo. Stabells gate 8 og Søndre torv 4 i Muri Thranes gate 64 – Konvertering etc. ventilasjon med variable luftmengder. Det Tiltakene gjelder installering av et frikjøle- Hønefoss sentrum. Det skal i alt byttes E-post: [email protected] Prosjektleder: elektriske anlegget skal optimeres med batteri for å redusere kompressorenergien 258 vinduer, tilsvarende 557,6 m2. Prosjektbeskrivelse: Sameiet Waldemar Thranes gate 64 c/o

74 75 Enovas Byggstatistikk 2011 Enovas Byggstatistikk 2011

Tor Hojem, Pertti Mikael Andersson SID: 11/81 Prosjektstart 03.01.11 Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 152 sjonsanlegget. Ventilasjonen skal i tillegg SID: 11/205 Tlf.: 97 52 03 12 Prosjektnavn: Tiltaksgjennomføring 17 Prosjektslutt 31.12.13 Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 135 behovsstyres med hensyn på tilstede­ Prosjektnavn: Keppel Norway – Prosjektbeskrivelse: bygg – søknad januar 2012 Benyttet kilde til energibruk før tiltak Oppvarmet areal [m²] 8 500 værelse og luftkvalitet. Videre skal det Energisparingstiltak eksisterende Waldemar Thranes gate 64 i Oslo er et Prosjektleder: Historisk bruk Antall bygg 1 installeres sentral driftskontroll i ­bygget. næringsbygg. Søknad ENOVA-støtte boligbygg i seks etasjer med i alt 60 leilig- Entra Eiendom AS, Kyrre Olaf Johansen Samlet energibruk før tiltak [GWh] 3,501 Støtte [kr] 84 000 Prosjektleder: heter. Det er to separate fyringsanlegg for Tlf.: 91 63 31 38 Energireduksjonsmål [GWh] 0,972 Prosjektstart 01.03.11 Keppel Norway AS, Tor Line olje med separate innebygde oljetanker i Prosjektbeskrivelse: Energikonverteringsmål [GWh] - SID: 11/168 Prosjektslutt 31.12.11 Tlf.: 40 00 00 80 hvert sitt fyrhus. Bygget er tenkt utvidet Entra Eiendom skal gjennomføre tiltak på Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 369 Prosjektnavn: Energiprogram Mantena Benyttet kilde til energibruk før tiltak Prosjektbeskrivelse: med en etasje, bestående av ti nye leilig- til sammen 17 bygg lokalisert på Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 267 2011-2013 Historisk bruk Keppel Norway har en langsiktig leie­ heter. Det skal i den forbindelse etableres Østlandet og Vestlandet. Byggene er med Oppvarmet areal [m²] 9481 Prosjektleder: Samlet energibruk før tiltak [GWh] 5,117 kontrakt i et eldre men godt vedlikeholdt energioppfølgingssystemer og installeres i et internt miljøprosjekt i Entra Eiendom, Antall bygg 1 Mantena AS, Trond Anders Solberg Energireduksjonsmål [GWh] 1,084 kontorbygg hos Sandnes Havn. Byggeier/ individuell energimåling av varme og hvor det over to år skal gjennomføres en Støtte [kr] 582 912 E-post: [email protected] Energikonverteringsmål [GWh] - leier er interessert i løsninger der energi- varmt tappevann. Det skal skiftes ytterdø- rekke energi- og miljørettede tiltak på Prosjektbeskrivelse: Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 181 bruken blir redusert. Det skal derfor gjøres rer samt dører mellom trapperom og byggene. Tiltakene vil blant annet bestå i SID: 11/137 Mantena ønsker å redusere gradtallskorri- Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 143 tiltak som blant annet består i å etablere ­leiligheter. Varmeanlegget skal ha termisk å etablere energioppfølgingssystemer. De Prosjektnavn: Øra Næring AS gert forbruk med 5,6 GWh fra et Oppvarmet areal [m²] 28 204 energioppfølgingssystemer. Videre skal isolering av rør og ventiler i energisentra- bygningsmessige tiltakene omhandler Prosjektleder: referanseforbruk­ (år 2010) på 55,5 GWh. Antall bygg 14 det installeres lysstyring etter tilstede­ len. Videre skal det konverteres fra olje til isolering av yttertak samt utskifting av Øra Næring AS, Tore Aunesen Energiarbeidet til Mantena har pågått Støtte [kr] 650 596 værelse og dagslys, i tillegg til installasjon fjernvarme, og begge fyrhusene må vinduer og ytterdører. Varmeanlegget skal Tlf.: 91 55 59 71 kontinuerlig siden 2004 og har oppnådd av sentral driftskontroll. ­således bygges om og tilkobles Hafslund ha termisk isolering av rør og deler i Prosjektbeskrivelse: gode resultater. Tiltak som skal gjennom- SID: 11/187 Fjernevarme AS. Det skal i tillegg energisentral,­ og det skal monteres Øra Næring skal gjøre føres for å nå reduksjonsmålet på 5,6 Prosjektnavn: Enøk tiltak 3 bygg for Prosjektstart 01.03.11 installeres ­ny, sentral driftskontroll. ­utvendig solavskjerming til kjøling. energieffektiviserende ­tiltak på et GWh er hovedsakelig knyttet opp mot Norservice Prosjektslutt 14.10.11 Ventilasjonsanlegget skal ha etablert ny ­administrasjonsbygg, et velferdsbygg og bedre energioppfølging og drift. I dag har Prosjektleder: Benyttet kilde til energibruk før tiltak Prosjektstart 18.01.11 varmegjenvinner med høy virkningsgrad, hydrogenfabrikken i Fredrikstad. Mantena en for grovmasket målerstruk- Norservice Eiendom AS, John Petter Historisk bruk Prosjektslutt 15.12.11 og ventilasjon med variable luftmengder Prosjektet omfatter bygningsmessige tur i de fleste verksteder, både på strøm Brekke Samlet energibruk før tiltak [GWh] 1,181 Benyttet kilde til energibruk før tiltak skal behovsstyres. Det elektriske anlegget ­tiltak som isolering av bygningene samt og varme, til at det er praktisk mulig å Tlf.: 99 53 36 53 Energireduksjonsmål [GWh] 0,118 Historisk bruk skal ha utskiftet armaturer til utskifting av vinduer. Videre skal det drive effektiv energioppfølging. Prosjektbeskrivelse: Energikonverteringsmål [GWh] - Samlet energibruk før tiltak [GWh] 0,830 energieffektiv ­belysning samt lysstyring installeres ventilasjonssystem med høy Energioppfølgingssystemer er således Norservice AS har tre bygg, i Trondheim, Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 394 Energireduksjonsmål [GWh] 0,294 etter tilstedeværelse og dagslys. Videre varmegjenvinningsgrad og temperatur­ ­etablert for mange år siden for alle verk- som fysisk er i nærheten av hverandre. Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 354 Energikonverteringsmål [GWh] - skal det installeres nedbørsstyring av snø- regulerte shuntventiler, samt energi­ steder, men i mange tilfeller er det mer Byggene Ladebekken, Jarleveien og Oppvarmet areal [m²] 3 000 Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 114 smelteanlegg samt sentral driftskontroll. måling. Prosjektet omfatter også energiregistrering enn aktiv energioppføl- Fridheimsveien er alle flerbruksbygg. Antall bygg 1 Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 74 ­utnyttelse av spillvarme (kondensat) for ging. Behovsstyring av ventilasjon er også Ladebekken er hovedsakelig snekkerverk- Støtte [kr] 70 897 Oppvarmet areal [m²] 7280 Prosjektstart 01.03.11 oppvarming av bygningene. et viktig tiltak for flere verksteder. Andre sted, malerverksted, kontor og lager. Antall bygg 1 Prosjektslutt 01.07.13 tiltak som er planlagt gjennomført Jarleveien og Fridheimsveien er hoved­ SID: 11/217 Støtte [kr] 176 317 Benyttet kilde til energibruk før tiltak Prosjektstart 18.02.11 ­sorteres under SD-anlegg, lysstyring og ny sakelig kontor og verksted. Tiltakene på de Prosjektnavn: Energispareprosjekt – STX Historisk bruk Prosjektslutt 30.12.14 shunt-/utetemperaturregulering med tekniske anleggene er i all hovedsak rettet Langsten 2011 SID: 11/64 Samlet energibruk før tiltak [GWh] 48,852 Benyttet kilde til energibruk før tiltak urstyring. mot et lavere el-forbruk og erstatning av Prosjektleder: Prosjektnavn: Energireduserende tiltak Energireduksjonsmål [GWh] 7,417 Historisk bruk olje. Tiltakene består blant annet i å STX OSV AS, Steinar Nerbøvik ved Bø Hotell AS Energikonverteringsmål [GWh] - Samlet energibruk før tiltak [GWh] Prosjektstart 01.01.11 ­konvertere fra elektrisk varme til vann­ Tlf.: 71 18 35 10 Prosjektleder: Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 255 Energireduksjonsmål [GWh] 2,354 Prosjektslutt 31.12.13 båret varmeanlegg basert på flis, for opp- Prosjektbeskrivelse: Bø Hotell AS, Stein Helge Solberg Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 216 Energikonverteringsmål [GWh] - Benyttet kilde til energibruk før tiltak varming av bygg og ventilasjon. I tillegg STX OSV AS skal gjøre tiltak på industri- Tlf.: 35 06 08 00 Oppvarmet areal [m²] 191 422 Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] Historisk bruk skal det monteres varmepumpe i verkste- bygget sitt i Vestnes i Møre- og Romsdal. Prosjektbeskrivelse: Antall bygg 17 Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] Samlet energibruk før tiltak [GWh] 55,5 der og lagerhaller. Videre skal det Tiltakene består blant annet i etablering Bø Hotell AS har planer om å gjøre Støtte [kr] 4 800 000 Oppvarmet areal [m²] 8 275 Energireduksjonsmål [GWh] 5,6 monteres ­nye varmegjenvinnere med høy av energioppfølgingssystemer. Videre skal omfattende­ rehabilitering på bygget Antall bygg 3 Energikonverteringsmål [GWh] - virkningsgrad i ventilasjonsanleggene varmeanlegget ha termisk isolering av rør ­gjennom en fireårsperiode. SID: 11/122 Støtte [kr] 1 412 170 Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 388,5 samt installasjon av platevarmegjen­ og deler i energisentralen, og kantina skal Rehabiliteringen gjelder 38 rom i første Prosjektnavn: SINTEF Eiendom, Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 349,6 vinner i ventilasjonsanlegg for vaskehall. ha spjeldstyring i ventilasjon, inkludert en etasje, hvor det blant annet skal isoleres ­energisparing PTS 1 SID: 11/151 Oppvarmet areal [m²] 142 878 Alle tekniske anlegg skal samles i et felles luft-luft varmepumpe til oppvarming. Det yttervegger og utskiftes ­vinduer. Det skal Prosjektleder: Prosjektnavn: Automatikk Hjeltnes Antall bygg 12 ­sentralt driftskontrollanlegg hvor det også elektriske anlegget skal ha lysstyring etter installeres nye bad og rom med varme­ SINTEF, Haakon Eriksen Gartneri Støtte [kr] 2 500 000 skal etableres energioppfølgingssystemer. tilstedeværelse og dagslys. I tillegg skal kabler, og det ­elektriske anlegget skal ha Tlf.: 93 05 95 82 Prosjektleder: I egendefinerte tiltak inngår utskifting av det installeres ny sentral driftskontroll. nye armaturer basert på LED, samt lys­ Prosjektbeskrivelse: Hjeltnes Gartneri, Kristoffer Hjeltnes SID: 11/170 utette, vertikalt leddede porter med mye Egendefinerte tiltak innebærer gjen­ styring etter tilstede­værelse og dagslys. SINTEF skal energieffektivisere PTS1- Tlf.: 48 02 52 57 Prosjektnavn: PK Eiendom AS persontrafikk, til bedre isolerte horisontalt vinning av energi fra kompressorer og bygget sitt i Trondheim. PTS1 er i hoved- Prosjektbeskrivelse: Prosjektleder: leddede porter med dør for persontrafikk. installasjon av ny trykkluftkompressor. Prosjektstart 15.04.11 sak brukt som et kontorbygg, men inne- Hjeltnes Gartneri ønsker å gjøre tiltak på PK Eiendom AS, Pål Nagel Prosjektslutt 30.06.14 holder også svært mange andre funksjo- sitt veksthusanlegg på Ulvik i Hordaland. Tlf.: 35 02 58 53 Prosjektstart 28.02.11 Prosjektstart 28.02.11 Benyttet kilde til energibruk før tiltak ner som for eksempel laboratorier, verk- Tiltaket gjelder klimastyringsautomatikk i Prosjektbeskrivelse: Prosjektslutt 01.12.11 Prosjektslutt 01.09.11 Historisk bruk sted, undervisningslokaler, grupperom og veksthuset samt energi- og driftsover­ PK Eiendom ønsker å gjøre energieffektive Benyttet kilde til energibruk før tiltak Benyttet kilde til energibruk før tiltak Samlet energibruk før tiltak [GWh] 1,142 kantine. Det betyr at flere deler av bygget våking via internett. tiltak på 14 bygg beliggende i Kongsberg. Historisk bruk Historisk bruk Energireduksjonsmål [GWh] 0,346 har 24 timers drift. Bygget er i fem etasjer, Prosjektet omfatter blant annet etablering Samlet energibruk før tiltak [GWh] 2,449 Samlet energibruk før tiltak [GWh] 8,64 Energikonverteringsmål [GWh] - i tillegg til kjeller samt teknisk etasje. Prosjektstart 01.04.11 av energioppfølgingssystem. Energireduksjonsmål [GWh] 0,404 Energireduksjonsmål [GWh] 1,54 Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 254 Bygget forsynes med fjernvarme og Prosjektslutt 01.08.11 Bygningsmessige tiltak består i etter­ Energikonverteringsmål [GWh] - Energikonverteringsmål [GWh] - Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 201 ­elektrisitet. De tiltak som skal gjennom­ Benyttet kilde til energibruk før tiltak isolering av yttervegg, yttertak og tak mot Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 248 Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 845 Oppvarmet areal [m²] 4450 føres vil gjelde energioppfølging, varme- Historisk bruk kaldt loft samt utskifting av vinduer og Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 207 Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 695 Antall bygg 1 anlegg, isvanns-/kjøleanlegg, ventilasjon, Samlet energibruk før tiltak [GWh] 1,290 dører. Rør og deler i energisentral får ­termisk Oppvarmet areal [m²] 9 887 Oppvarmet areal [m²] 10 220 Støtte [kr] 207 566 lys, automatikk, med mer. Det er ikke plan- Energireduksjonsmål [GWh] 0,140 isolering, og det skal etableres ny varme- Antall bygg 3 Antall bygg 1 lagt tiltak som går på bygningskroppen. Energikonverteringsmål [GWh] - gjenvinner med høy virkningsgrad i ventila- Støtte [kr] 130 000 Støtte [kr] 550 000

76 77 Enovas Byggstatistikk 2011 Enovas Byggstatistikk 2011

SID: 11/265 Oppvarmet areal [m²] 57 457 Antall bygg 1 SID: 11/388 Energireduksjonsmål [GWh] 0,163 Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] - Prosjektnavn: Nedre gate 7 Antall bygg 26 Støtte [kr] 319 891 Prosjektnavn: Fagerlia brl – rehab Energikonverteringsmål [GWh] - Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] - – Konvertering fra elanlegg til vannbåren Støtte [kr] 1 178 526 2011/12 Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 841 Oppvarmet areal [m²] 11 016 varme SID: 11/353 Prosjektleder: Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 712 Antall bygg 1 Prosjektleder: SID: 11/345 Prosjektnavn: Behovsstyring av Fagerlia Borettslag, Tor Ståle Bakkemo Oppvarmet areal [m²] 1260 Støtte [kr] 150 000 Signal Mediahus ANS, Pertti M. Andersson Prosjektnavn: Enøk Ticon 2011/2012 ventilasjon­ fase 2, utskifting av Tlf.: 95 98 88 61 Antall bygg 1 Tlf.: 97 52 03 12 Prosjektleder: ­ventilasjonsaggregat. Prosjektbeskrivelse: Støtte [kr] 97 000 SID: 11/436 Prosjektbeskrivelse: Ticon Forvaltning AS, Bror E. Sørensen Prosjektleder: Fagerlia Borettslag, i Rælingen i Akershus, Prosjektnavn: Investeringsstøtte til Signal Mediahus ANS skal gjøre tiltak på Tlf.: 91 10 38 25 Campus T AS, Sidsel Thompson skal gjøre energieffektiviserende tiltak på SID: 11/420 ­eksisterende bygg Farsund Eigendom AS sitt bygg i Nedre gate 7 i Oslo. Bygget skal Prosjektbeskrivelse: Tlf.: 41 56 48 48 rekkehusene sine. Tiltakene består i etteri- Prosjektnavn: Moen brl – utskifting av Prosjektleder: etterisoleres, og vinduene skal skiftes ut. Ticon Forvaltning AS ønsker å gjøre energi­ Prosjektbeskrivelse: solering av yttervegger, utskifting av dører utvendig kledning -tilleggsisolering Farsund Eigendom AS, Randi Engen Videre skal det installeres vannbehandler effektive tiltak på en portefølje bestående Campus T skal gjøre energieffektive tiltak og vinduer, samt etablering av energiopp- Prosjektleder: Tlf.: 90 97 31 43 for varmeanlegget, og bygget skal ha av ti bygg. Tiltakene gjelder blant annet på IT Fornebus terminalbygg i Bærum. følgingssystemer. En pilot er gjennomført Moen Borettslag, John H Slåen Prosjektbeskrivelse: installert varmepumpe og konvertere til etablering av energioppfølgingssystemer. Tiltakene består i etablering av ny varme- for to rekker. Tlf.: 95 97 14 24 Farsund Eigendom AS ønsker å gjøre vannbåren distribusjon av varme. Det Videre skal bygget etterisoleres og gjenvinner i ventilasjonsanlegget, behovs- Prosjektbeskrivelse: energisparende­ tiltak på byggene sine på elektriske anlegget skal ha skiftet varmanlegget skal ha termisk isolering av styring av ventilasjon med variable luft- Prosjektstart 01.10.11 Moen Borettslag i Lillehammer består av Sanderplassen 7 og 10, i Førde. Tiltakene armaturer ­til energieffektiv belysning rør og deler i energisentralen. mengder og installasjon av sentral drifts- Prosjektslutt 28.09.12 24 leiligheter fordelt på fem bygg. består blant annet i etterisolering av tak, samt lysstyring etter tilstedeværelse og Ventilasjonsanlegget skal ha etablert kontroll. Benyttet kilde til energibruk før tiltak Byggene er vertikaldelte rekkehus med bytte til mer energieffektive vinduer og dagslys. Det skal i tillegg installeres ­varmegjenvinner med høy virkningsgrad, Historisk bruk kjeller, første og andre etasje. Bygningene bytte av varmeveksler i ­sentral driftskontroll i bygget. samt behovsstyring av ventilasjon med Prosjektstart 29.04.11 Samlet energibruk før tiltak [GWh] 1,529 ble oppført i 1956, og opprinnelig var ventilasjonsaggregat­. variable luftmengder. Det elektriske Prosjektslutt 03.10.11 Energireduksjonsmål [GWh] 0,589 ytterveggene uisolert med papp på begge Prosjektstart 31.03.11 anlegget skal ha utskiftet armaturer til Benyttet kilde til energibruk før tiltak Energikonverteringsmål [GWh] - sider av bindingsverket. Veggenes tykkelse Prosjektstart 01.05.11 Prosjektslutt 30.12.11 energieffektiv belysning, samt lysstyring Historisk bruk Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 191 er på ti centimeter og noen beboere har Prosjektslutt 31.12.12 Benyttet kilde til energibruk før tiltak etter tilstedeværelse og dagslys. Det Samlet energibruk før tiltak [GWh] 0,657 Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 118 for egen regning blåst inn isolasjon i hul- Benyttet kilde til energibruk før tiltak Historisk bruk installeres også sentral driftskontroll i Energireduksjonsmål [GWh] 0,187 Oppvarmet areal [m²] 8000 rommet. Borettslaget ønsker nå å etteri- Historisk bruk Samlet energibruk før tiltak [GWh] 1,269 byggene. I tillegg er det en del bygg hvor Energikonverteringsmål [GWh] - Antall bygg - solere ytterveggene ved at den gamle Samlet energibruk før tiltak [GWh] 0,746 Energireduksjonsmål [GWh] 0,429 varmeanlegg innreguleres, AirSep gate­ Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 340 Støtte [kr] 380 000 ­trekledningen tas av. Uisolerte vegger på Energireduksjonsmål [GWh] 0,254 Energikonverteringsmål [GWh] - varmeanlegg installeres og gamle Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 244 ti centimeter isoleres. Veggene fores ut og Energikonverteringsmål [GWh] - Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 330 ­reimdrevne vifter byttes til nye frekvens- Oppvarmet areal [m²] 1930 SID: 11/404 isoleres med ti centimeter tilleggsisola- Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 183 Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 218 styrte kammervifter. Antall bygg 1 Prosjektnavn: SvalSat – Svalbard sjon. Ny, utvendig vindtetting monteres, Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 121 Oppvarmet areal [m²] 3 850 Støtte [kr] 112 138 ­satellittstasjon og ny trekledning monteres til slutt. Oppvarmet areal [m²] 4066 Antall bygg 1 Prosjektstart 03.01.11 Prosjektleder: Antall bygg 2 Støtte [kr] 257 753 Prosjektslutt 31.12.12 SID: 11/360 Kongsberg Satellite Services AS, Prosjektstart 01.07.11 Støtte [kr] 165 039 Benyttet kilde til energibruk før tiltak Prosjektnavn: Renovering av gammel ­Sten-Christian Pedersen Prosjektslutt 01.11.11 SID: 11/342 Historisk bruk belysning i P-hus Tlf.: 79 02 25 65 Benyttet kilde til energibruk før tiltak SID: 11/455 Prosjektnavn: Energiprogrammet i Samlet energibruk før tiltak [GWh] 20,256 Prosjektleder: Prosjektbeskrivelse: Historisk bruk Prosjektnavn: Enøk-tiltak Husegården Studentsamskipnaden i Agder (SiA) Energireduksjonsmål [GWh] 5,224 Avinor, Tor Arne Larsen Svalbard satellittstasjon har et meget Samlet energibruk før tiltak [GWh] 0,379 Prosjektleder: Prosjektleder: Energikonverteringsmål [GWh] - Tlf.: 97 73 76 94 høyt energiforbruk. Forbruket er for det Energireduksjonsmål [GWh] 0,109 Vardø Innovasjon AS, Eivind Bøhn Studentsamskipnaden i Agder, Kenneth Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 259 Prosjektbeskrivelse: meste i form av elektrisitet, i overkant av 2 Energikonverteringsmål [GWh] - Tlf.: 95 88 48 25 Kristiansen Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 192 Trondheim Lufthavn Værnes har satt seg GWh/år. Cirka halvparten av det elektriske Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 120 Prosjektbeskrivelse: Tlf.: 91 51 97 04 Oppvarmet areal [m²] 78 320 som mål å være Norges mest forbruket er i hovedbygget med telemetri- Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 86 Vardø Innovasjon AS står for rehabilitering Prosjektbeskrivelse: Antall bygg 10 miljøvennlige ­lufthavn i løpet av 2015. hallen. Det tekniske utstyret i telemetri- Oppvarmet areal [m²] 3 156 av en gammel bygård fra 1864 i Vardø i Energiprogrammet til SiA er en satsning Støtte [kr] 3 656 481 Lufthavnen er i ferd med å etablere en hallen utvikler så mye varme at hallen har Antall bygg 5 Finnmark. Bygården er delvis satt i stand som går over de neste fem årene, fra 2011 miljøbevisst kultur blant ansatte på luft- kjølebehov hele året til tross for et arktisk Støtte [kr] 70 000 og tatt i bruk til kontorer. Tiltakene som til 2016. Programmet omfatter eiendoms- SID: 11/350 havnen, cirka 1200 personer i alt. Som et uteklima. Varmeoverskuddet i telemetri- ønskes utført består blant annet i etable- massen til SiA i Agder-fylkene, som består Prosjektnavn: Investeringer i energi­ ledd i miljøarbeidet er det nødvendig å hallen er over dobbelt så stort som SID: 11/422 ring av energioppfølgingssystemer, etter­ av i alt 26 bygg, og har som mål å forbe- effektivisering IKEA Forus 2011 fornye dagens lysinstallasjoner til energi- varmebehovet­ til oppvarming og ventila- Prosjektnavn: Energibesparelse i Sameiet isolering av yttervegger, yttertak og gulv dre spesifikt temperaturkorrigert forbruk Prosjektleder: effektive løsninger. Det planlegges å bytte sjon for resten av bygget, som er på cirka Lilleborg Det Lille Grønne mot grunn samt utskifting av vinduer og med 20 prosent. Det skal etableres en IKEA AS, Søren Jonsson ut dagens belysning, bestående av 0,2 GWh/år. Tiltakene består i å utnytte Prosjektleder: ytterdører. Det elektriske anlegget skal ha effektiv energiledelsesmodell og aktiv E-post: [email protected] T8-2x36 og 2x58W armaturer, til 950 LED overskuddsvarmen i telemetrihallen til Sameiet Lilleborg Det Lille Grønne, Pål skiftet armaturer til energieffektiv bruk av modellen, herunder opplæring av Prosjektbeskrivelse: armaturer på 25W. oppvarming av resterende bygg ved hjelp Berg ­belysning. Videre skal det installeres egne ansatte, det skal installeres sentral IKEA Forus, i Stavanger, ønsker å investere av luft-vann varmepumpe og et nytt Tlf.: 23 23 90 90 ­sentral driftskontroll i bygården. driftskontroll, webbasert energioppføl- i energieffektiviserende tiltak og skal blant Prosjektstart 01.06.11 vannbåret varmeanlegg som erstatning Prosjektbeskrivelse: gingssystem, sonestyrt CO2-styring av annet etablere ny varmegjenvinner med Prosjektslutt 31.12.11 for dagens elektriske panelovner. Videre Sameiet Lilleborg Det lille Grønne Prosjektstart 01.05.11 ventilasjon og varmeregulering i høy virkningsgrad i ventilasjonsanlegget. Benyttet kilde til energibruk før tiltak skal det installeres ny antennebelysning planlegger ­nytt lysanlegg med styring i Prosjektslutt 01.10.11 ­ventilasjonsanlegg. Historisk bruk basert på energieffektiv LED teknologi. I garasjen, i tillegg til at det skal etableres Benyttet kilde til energibruk før tiltak Prosjektstart 04.05.11 Samlet energibruk før tiltak [GWh] 1,100 tillegg skal det etableres energiopp­ sentral driftskontroll og Historisk bruk Prosjektstart 15.04.11 Prosjektslutt 31.12.11 Energireduksjonsmål [GWh] 0,400 følgingssystemer og lysstyring med energioppfølgingssystemer­. Samlet energibruk før tiltak [GWh] 0,300 Prosjektslutt 15.04.16 Benyttet kilde til energibruk før tiltak Energikonverteringsmål [GWh] - ­bevegelsessensorer i kontorer, WC og Energireduksjonsmål [GWh] 0,104 Benyttet kilde til energibruk før tiltak Historisk bruk Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] ­trapperom. Prosjektstart 16.05.11 Energikonverteringsmål [GWh] - Historisk bruk Samlet energibruk før tiltak [GWh] 3,948 Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] Prosjektslutt 01.09.11 Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 652 Samlet energibruk før tiltak [GWh] 11,2 Energireduksjonsmål [GWh] 0,565 Oppvarmet areal [m²] 400 Prosjektstart 23.05.11 Benyttet kilde til energibruk før tiltak Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 426 Energireduksjonsmål [GWh] 1,684 Energikonverteringsmål [GWh] - Antall bygg 1 Prosjektslutt 23.04.12 Historisk bruk Oppvarmet areal [m²] 460 Energikonverteringsmål [GWh] - Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 191 Støtte [kr] 240 000 Benyttet kilde til energibruk før tiltak Samlet energibruk før tiltak [GWh] 0,639 Antall bygg 1 Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 195 Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 164 Historisk bruk Energireduksjonsmål [GWh] 0,250 Støtte [kr] 62 347 Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 166 Oppvarmet areal [m²] 20 630 Samlet energibruk før tiltak [GWh] 1,060 Energikonverteringsmål [GWh] -

78 79 Enovas Byggstatistikk 2011 Enovas Byggstatistikk 2011

SID: 11/471 Tlf.: 99 38 80 02 Samlet energibruk før tiltak [GWh] 66,1 Bergen. Tiltakene består i etablering av Prosjektleder: Energikonverteringsmål [GWh] - Prosjektnavn: Tiltakspakke 2011 Prosjektbeskrivelse: Energireduksjonsmål [GWh] 6,627 energioppfølgingssystemer, energi­ Risvollan Borettslag, Laila Pedersen Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 199,7 Prosjektleder: ICA Norge AS skal gjøre energieffektivise- Energikonverteringsmål [GWh] - gjenvinning fra røkgass, etablering av ny Tlf.: 48 24 83 51 Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 54,6 H I Giørtz Sønner AS, Egil Giørtz rende tiltak på 578 butikker i Norge. Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 220 varmegjenvinner med høy virkningsgrad i Prosjektbeskrivelse: Oppvarmet areal [m²] 750 Tlf.: 90 55 76 48 Prosjektet grønn drift ble igangsatt i 1999, Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år]198 ventilasjonsanlegg samt installasjon av Risvollan Borettslag i Trondheim er det Antall bygg 1 Prosjektbeskrivelse: og det har fram til nå vært tre runder med Oppvarmet areal [m²] 300 354 sentral driftskontroll. Totalt, historisk største frittstående borettslaget i landet, Støtte [kr] 66 765 H I Giørtz Sønner AS skal rehabilitere sitt tiltak. I dette nye tiltaket, tiltak fire, kan Antall bygg 12 ­el-forbruk for bygget er ikke kjent. med i alt 1113 boenheter. Bebyggelsen er lagerbygg på Sula i Møre og Romsdal. det største energipotensialet oppnås Støtte [kr] 4 400 000 El-forbruket til el-kjelen er målt, men øvrig oppdelt i åtte boområder med 1058 leilig- SID: 11/648 Tiltakene består i etterisolering av ytter- gjennom optimalisert drift av forbruk er målt sammen med industri­ heter i rekkehus og lavblokk, i tillegg til 55 Prosjektnavn: ”Stompabygget” på Klett tak og tak mot kaldloft. Det skal skiftes kuldeanleggene,­ og ventilasjon. Det vil SID: 11/552 delen av bygget. Dette vil som en del av leiligheter i høyblokk. Borettslaget ønsker Prosjektleder: lysarmaturer til energieffektiv belysning, derfor bli fokusert på selve driften av Prosjektnavn: Porselensfabrikken energioppfølgingstiltaket splittes opp. Det å sette større fokus på eget energiforbruk O. Opland AS, Oddvar Opland samt installeres lysstyring etter tilstede- ­kuldeanleggene. I tillegg er det et - bygningsmessig er planlagt å erstatte 60 prosent av for- og kostnadene knyttet til dette, og det har Tlf.: 92 65 94 61 værelse og dagslys. I tillegg skal det potensial ­i optimalisering av ventilasjons- Prosjektleder: bruket til el-kjelen med overskuddsvarme allerede blitt gjennomført en del enøk­ Prosjektbeskrivelse: ­installeres nytt energieffektivt fryseanlegg­ anleggene og bruk av varmen fra kulde­ ­ Porselensfabrikken Eiendom AS, Haavard fra industriprosessen. tiltak. Prosjektet som påbegynnes nå har O. Opland AS står for med gjenvinning. anlegg til oppvarming via ventilasjon. Skare som mål å redusere energiforbruket energieffektiviserende ­tiltak på Gjennom prosjektet vil en videreutvikle Tlf.: 90 94 58 01 Prosjektstart 01.08.11 ­ytterligere. Aktuelle enøktiltak er blant Stompabygget på Klett i Trondheim. Prosjektstart 01.06.11 dagens Cool ICA-driftssentral, med nød- Prosjektbeskrivelse: Prosjektslutt 01.01.12 annet etterisolering av fellesgarasjer. Tiltakene består i montering av luft-vann Prosjektslutt 01.06.12 vendig kuldekompetanse som kan Porselensfabrikken i Porsgrunn skal opp- Benyttet kilde til energibruk før tiltak Varmeanlegget skal innreguleres, og det varmepumpe, utvendig etterisolering av Benyttet kilde til energibruk før tiltak ­kartlegge hvilke butikker som har størst gradere eksisterende lokaler fra produk- Historisk bruk ønskes individuell varmemåling. Det skal vegger og utskifting av vinduer. Historisk bruk potensial for energisparing, utføre nød- sjon, salg og administrasjon, til nye Samlet energibruk før tiltak [GWh] 0,680 installeres avtrekksvarmepumpe i høy- Samlet energibruk før tiltak [GWh] 2,900 vendige analyser og iverksette tiltak som næringslokaler med salg og kontorer. Energireduksjonsmål [GWh] 0,454 blokka og det ønskes i tillegg en vurdering Prosjektstart 27.06.11 Energireduksjonsmål [GWh] 0,623 resulterer i ønsket energireduksjon. Tiltakene som ønskes gjort består blant Energikonverteringsmål [GWh] - av alternative energikilder. Prosjektslutt 10.10.11 Energikonverteringsmål [GWh] - annet i å etablere energioppfølgings­ Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 309 Ventilasjonsanlegget i høyblokka skal inn- Benyttet kilde til energibruk før tiltak Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 207 Prosjektstart 01.03.11 systemer. Videre skal det gjøres bygnings- Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 102 reguleres og det elektriske anlegget skal Historisk bruk Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 162 Prosjektslutt 31.12.16 messige tiltak i form av etterisolering av Oppvarmet areal [m²] 2 200 ha lysstyring etter tilstedeværelse og Samlet energibruk før tiltak [GWh] 0,550 Oppvarmet areal [m²] 14 000 Benyttet kilde til energibruk før tiltak yttervegger, yttertak og tak mot kaldt loft, Antall bygg 1 dagslys, i tillegg skal det monteres LED- Energireduksjonsmål [GWh] 0,062 Antall bygg 1 Historisk bruk samt utskifting av vinduer og dører. Støtte [kr] 350 000 basert nødlys. Videre skal det legges opp Energikonverteringsmål [GWh] 0,144 Støtte [kr] 374 000 Samlet energibruk før tiltak [GWh] 320 Varmeanlegget skal ha termisk isolering til bedre drift av det sentrale driftskon- Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 120 Energireduksjonsmål [GWh] 30 av rør og deler i energisentral, og det skal SID: 11/601 trollanlegget. Risvollan Borettslag er i dag Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 106 SID: 11/522 Energikonverteringsmål [GWh] - installeres ny shuntventil med Prosjektnavn: Redusert energiforbruk tilknyttet Statkraft varme sitt fjernvarme- Oppvarmet areal [m²] 4600 Prosjektnavn: Gjennomføring Plantasjen Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 530 turtemperaturregulering­ basert på ute- SMSC nett som dekker behovet for varmt vann Antall bygg 1 Skedsmo Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 481 temperatur. Det skal i tillegg monteres Prosjektleder: og romoppvarming. Støtte [kr] 100 000 Prosjektleder: Oppvarmet areal [m²] 602 728 utvendig solavskjerming for kjøling av Ship Manoeuvring Simulator Centre, Kjetil Plantasjen Norge AS, Kristoffer Laskemoen Antall bygg 578 bygget. Ventilasjonsanlegget skal ha Øvretveit Prosjektstart 01.11.11 SID: 11/677 Tlf.: 93 03 52 01 Støtte [kr] 24 000 000 ­etablert ny varmegjenvinner med høy Tlf.: 92 86 79 47 Prosjektslutt 01.11.14 Prosjektnavn: Ingvald Ystgaards veg 1 Prosjektbeskrivelse: ­virkningsgrad, og det skal installeres Prosjektbeskrivelse: Benyttet kilde til energibruk før tiltak Prosjektleder: Plantasjen ønsker å gjøre energieffektivi- SID: 11/542 behovsstyring av ventilasjon med variable Ship Manoeuvring Simulator Centre AS Historisk bruk Nilsen-Gruppen AS, Rolf Einar Nilsen serende tiltak i deres butikk i Skedsmo. Prosjektnavn: Energiprogram ASKO luftmengder. Det elektriske anlegget skal (SMS) på Ladehammeren i Trondheim er Samlet energibruk før tiltak [GWh] 16,933 Tlf.: 99 56 56 10 Tiltakene består først og fremst i å etable- NORGE AS ha utskiftet lysarmaturer til energieffektiv et treningssenter for operativt personell Energireduksjonsmål [GWh] 6,100 Prosjektbeskrivelse: re energioppfølgingssystemer. Videre skal Prosjektleder: belysning og det skal installeres lysstyring på skip og offshore installasjoner. Eiere av Energikonverteringsmål [GWh] - Ingvald Ystgaards veg 1, på Tunga i varmeanlegget ha termisk isolering av rør ASKO NORGE AS, Knut-Andreas Kran etter tilstedeværelse og dagslys. Bygget selskapet er blant annet Det Norske Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 166 Trondheim, er et kontorbygg med noe og deler i energisentral, samt installert ny Tlf.: 96 23 72 72 skal i tillegg ha installert sentral drifts­ Veritas AS, Statoil ASA, og Teekay Norway Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 106 lager og garasjer. Et mål er å oppgradere shuntventil med turtemperaturregulering Prosjektbeskrivelse: kontroll. AS. Selskapets kunder er rederier, olje­ Oppvarmet areal [m²] 102 066 kontordelene til energiklasse C ved å basert på utetemperatur. Plantasjen skal ASKO NORGE AS er engrosvirksomheten selskaper og forsikringsselskaper. Omsøkt Antall bygg 8 etterisolere yttervegger, skifte vinduer og også ha installert luft-vann varmepumpe, til NorgesGruppen og har hatt et Enova- Prosjektstart 01.06.11 prosjekt omfatter etablering av web- Støtte [kr] 4 880 000 ytterdører samt gjøre tiltak på tekniske og det skal installeres lysstyring etter til- støttet energiprogram som utløp i 2010. Prosjektslutt 02.04.12 basert energioppfølging, installasjon av anlegg. Et annet mål er å forbedre inne­ stedeværelse og dagslys. Det skal i tillegg Prosjektet har hittil oppnådd en Benyttet kilde til energibruk før tiltak sentral styring av ventilasjon og elektriske SID: 11/619 klimaet, ved å skifte klimaanleggene og installeres sentral driftskontroll i bygget. besparelse ­på 10 GWh/år, og det er fort- Historisk bruk panelovner, sentral driftskontroll og opp- Prosjektnavn: Reduksjon av varmetap delvis oppgradere spredenettet. Det skal satt et potensial for å spare mer energi. Samlet energibruk før tiltak [GWh] 5,750 gradering av eldre ventilasjonsanlegg. Prosjektleder: blant annet etableres energioppfølgings- Prosjektstart 16.07.11 Det vil være nødvendig med investeringer Energireduksjonsmål [GWh] 3,434 Borettslaget Steinkopfstykket VII, Torbjørn systemer, og varmeanlegget skal ha Prosjektslutt 30.11.11 i blant annet ny belysningsteknologi og Energikonverteringsmål [GWh] - Prosjektstart 01.08.11 Trovik Midthun ­termisk isolering av rør og deler i energi- Benyttet kilde til energibruk før tiltak mer energieffektive kjøle/frysesystemer. Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 249 Prosjektslutt 01.01.12 Tlf.: 48 03 84 47 sentral. Det skal monteres utvendig solav- Historisk bruk Det må også investeres i utstyr for bedre Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 100 Benyttet kilde til energibruk før tiltak Prosjektbeskrivelse: skjerming til kjøling, og Samlet energibruk før tiltak [GWh] 2,114 ­gjenbruk av energi fra kjøle/ Oppvarmet areal [m²] 23 100 Historisk bruk Borettslaget Steinkopfstykket VII i ventilasjonsanlegget­ skal ha etablert ny Energireduksjonsmål [GWh] 0,255 frysesystemene­. Andre tiltak er mer Antall bygg 1 Samlet energibruk før tiltak [GWh] 0,880 Stavanger ønsker å gjøre energieffektivise- varmegjenvinner med høy virkningsgrad Energikonverteringsmål [GWh] 0,313 ­detaljert målerstruktur og energiopp­ Støtte [kr] 2 500 000 Energireduksjonsmål [GWh] 0,245 rende tiltak på bygget sitt. Bygget er i dag samt behovsstyring av ventilasjon med Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 242 følgingssystemer. Organisasjonen vil Energikonverteringsmål [GWh] - uisolert. Tiltakene består i å skifte all variable luftmengder. Det elektriske Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 212 bygge videre på den eksisterende arbeids­ SID: 11/568 Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 293 ­kledning og etterisolere veggene samt anlegget skal ha utskiftet armaturer til Oppvarmet areal [m²] 8 750 modellen. Lokale energigrupper i det Prosjektnavn: Kaffehuset Friele AS, Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 212 skifte vinduer. energieffektiv belysning. Videre skal det Antall bygg 1 enkelte ASKO-selskap vil arbeide for og Energitak Oppvarmet areal [m²] 3 000 installeres ­sentral driftskontroll. Støtte [kr] 425 818 med gjennomføring av tiltak. Prosjektleder: Antall bygg 1 Prosjektstart 01.09.11 Kaffehuset Friele AS, Olav Munch Støtte [kr] 147 240 Prosjektslutt 30.12.11 Prosjektstart 15.09.11 SID: 11/540 Prosjektstart 01.07.11 E-post: [email protected] Benyttet kilde til energibruk før tiltak Prosjektslutt 31.01.12 Prosjektnavn: Grønn drift– tiltak 4 Prosjektslutt 01.01.15 Prosjektbeskrivelse: SID: 11/605 Historisk bruk Benyttet kilde til energibruk før tiltak Prosjektleder: Benyttet kilde til energibruk før tiltak Kaffehuset Friele AS skal gjøre energi­ Prosjektnavn: Enøk-tiltak Risvollan Samlet energibruk før tiltak [GWh] 0,150 Historisk bruk ICA Norge AS, Yngve Lyngh Historisk bruk effektiviserende tiltak på bygget sitt i Borettslag Energireduksjonsmål [GWh] 0,109 Samlet energibruk før tiltak [GWh] 1,153

80 81 Enovas Byggstatistikk 2011 Enovas Byggstatistikk 2011

Energireduksjonsmål [GWh] 0,542 oppvarmingen.­ Ventilasjon med variable vil redusere porteføljens energibruk med lysstyring skal baseres på tilstedeværelse Videre skal det etableres ny varmegjenvin- rondeller, hurtigporter og luftporter i Energikonverteringsmål [GWh] - luftmengder skal behovsstyres og det 20 prosent. Tiltakene omhandler blant og dagslys. Det skal også installeres ner med høy virkningsgrad i ventilasjons- butikkene. Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 225 elektriske anlegget skal ha installert lys- annet etablering av energioppfølgings­ ­sentral driftskontroll på bygget. anlegg og ventilasjon med variable luft- Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 119 styring basert på tilstedeværelse og dags- systemer, og bygningsmessige tiltak mengder skal behovsstyres. Det elektriske Prosjektstart 29.04.11 Oppvarmet areal [m²] 5 127 lys. Det skal i tillegg installeres sentral består i utskifting av vinduer og ytter­ Prosjektstart 26.09.11 anlegget skal ha utskiftet armaturer til Prosjektslutt 31.12.14 Antall bygg 1 driftskontroll på byggene. dører. Varmeanlegget skal ha termisk Prosjektslutt 30.10.14 mer energieffektiv belysning samt lyssty- Benyttet kilde til energibruk før tiltak Støtte [kr] 406 460 ­isolering av rør og deler i energisentral. Benyttet kilde til energibruk før tiltak ring etter tilstedeværelse og dagslys. Alle Historisk bruk Prosjektstart 01.09.11 Videre skal det konverteres fra elektrisitet Historisk bruk byggene skal ha installert sentral drifts- Samlet energibruk før tiltak [GWh] 27,027 SID: 11/690 Prosjektslutt 01.09.12 og olje til vannbåren varme basert på Samlet energibruk før tiltak [GWh] 10,184 kontroll. Egendefinerte tiltak innebærer Energireduksjonsmål [GWh] 7,979 Prosjektnavn: Benyttet kilde til energibruk før tiltak væske-vann varmepumpe. Energireduksjonsmål [GWh] 3,879 montering av vannsparende armaturer. Energikonverteringsmål [GWh] - Energieffektiviseringsprosjekt Widerøes Historisk bruk Ventilasjonsanlegget skal ha etablert ny Energikonverteringsmål [GWh] - Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 534 Flyselskap Samlet energibruk før tiltak [GWh] 4,511 varmegjenvinner med høy virkningsgrad, Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 338 Prosjektstart 01.02.11 Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 376 Prosjektleder: Energireduksjonsmål [GWh] 0,717 og ventilasjon med variable luftmengder Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 209 Prosjektslutt 01.02.14 Oppvarmet areal [m²] 50 600 Widerøes Flyselskap AS, Knut Hagen Energikonverteringsmål [GWh] 0,606 skal behovsstyres. Det elektriske anlegget Oppvarmet areal [m²] 30 138 Benyttet kilde til energibruk før tiltak Antall bygg 66 Tlf.: 95 71 47 11 Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 215 skal ha skiftet armaturer til energieffektiv Antall bygg 5 Historisk bruk Støtte [kr] 6 383 241 Prosjektbeskrivelse: Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 181 belysning. Videre skal det installeres ned- Støtte [kr] 2 715 350 Samlet energibruk før tiltak [GWh] 50,214 Widerøes Flyselskap AS skal gjøre energi- Oppvarmet areal [m²] 21 000 børsstyring av snøsmelteranlegg, samt Energireduksjonsmål [GWh] 6,287 SID: 11/840 effektiviserende tiltak på administrasjon Antall bygg 2 oppgradering av sentral driftskontroll. SID: 11/757 Energikonverteringsmål [GWh] 3,160 Prosjektnavn: Energisparing Christensen og verkstedsbygg i Bodø, hangar og kon- Støtte [kr] 992 994 Egendefinerte tiltak innebærer varmt- Prosjektnavn: Bytte av dører og vinduer i Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 235 Eiendom tor/skolebygg i Sandefjord og hangarbygg vannsreduserende tiltak samt installasjon boligsameiet Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 205 Prosjektleder: i Tromsø. Tiltakene består blant annet i SID: 11/719 av styringsautomatikk til varmekabler ved Prosjektleder: Oppvarmet areal [m²] 213 902 Christensen Eiendom AS, Johannes etablering av energioppfølgingssystemer Prosjektnavn: Automatisert EOS. porter. Det skal også gjøres revisjon av Boligsameiet Borgja Terrasse, John Hop Antall bygg 29 Christensen og etterisolering av yttervegger. Videre Rehabilitering og oppgradering av ­sirkulasjonspumper og driftsvifter. Tlf.: 41 59 44 70 Støtte [kr] 7 085 148 Tlf.: 99 12 40 40 skal det installeres ny varmesentral i form automatikk for varme- og ventilasjons­ Prosjektbeskrivelse: Prosjektbeskrivelse: av væske-vann varmepumpe. tekniske anlegg Prosjektstart 08.01.11 Boligsameiet Borgja Terrasse i Bø i SID: 11/791 Christensen Eiendom AS skal gjøre energi- Ventilasjonsanlegget skal ha etablert ny Prosjektleder: Prosjektslutt 01.01.16 Telemark ønsker å gjøre tiltak på Prosjektnavn: Enøk 2011-14 Bunnpris effektiviserende tiltak på en rekke kontor- varmegjenvinner med høy virkningsgrad, Kongsberg Automasjon AS avdeling Benyttet kilde til energibruk før tiltak leilighetene ­sine. Tiltakene omfatter Møre AS bygg i Drammen. Tiltakene omhandler og ventilasjon med variable luftmengder Raufoss, Torodd Rande Historisk bruk ­etablering av energioppfølgingssystemer Prosjektleder: blant annet etablering av energioppføl- skal behovsstyres. Det elektriske anlegget Tlf.: 41 60 80 99 Samlet energibruk før tiltak [GWh] 91,631 samt utskifting av vinduer og ytterdører. Bunnpris Møre AS, Petter Arnestad gingssystemer og bygningsmessige tiltak skal ha utskiftet armaturer til energi­ Prosjektbeskrivelse: Energireduksjonsmål [GWh] 14,884 Tlf.: 90 14 05 92 som isolering av yttertak og utskifting av effektiv belysning, samt lysstyring etter Kongsberg Automasjon AS i Vestre Toten Energikonverteringsmål [GWh] 3,623 Prosjektstart 06.09.11 Prosjektbeskrivelse: vinduer og ytterdører. Varmeanlegget skal tilstedeværelse og dagslys. Videre skal det ønsker å gjøre energieffektiviserende til- Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 484 Prosjektslutt 15.01.12 Bunnpris Møre AS ønsker å redusere ha termisk isolering av rør og deler i installeres nedbørsstyring av snøsmelter- tak på bygget sitt. Tiltakene omfatter Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 406 Benyttet kilde til energibruk før tiltak ­energibruken ved å gjennomføre energi- energisentral.­ Videre skal det installeres anlegg samt sentral driftskontroll. ­etablering av energioppfølgingssystemer Oppvarmet areal [m²] 189 151 Historisk bruk kontroller av alle eksisterende butikker i luft-vann varmepumpe, og til kjøling av og installasjon av ny shuntventil i varme- Antall bygg 15 Samlet energibruk før tiltak [GWh] 0,655 2011-12 for å avdekke gode enøktiltak. byggene blir det installert utvendig sol­ Prosjektstart 01.10.11 anlegg for tur-temperaturregulering med Støtte [kr] 12 955 231 Energireduksjonsmål [GWh] 0,178 Prosjektet skal i en tidlig fase sørge for at avskjerming. Det skal etableres ny varme- Prosjektslutt 01.08.12 ute-temperaturkorrigering. I tillegg skal Energikonverteringsmål [GWh] - energieffektive løsninger prioriteres og gjenvinner med høy virkningsgrad i venti- Benyttet kilde til energibruk før tiltak det installeres sentral driftskontroll i SID: 11/743 Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 126 velges ved nybygging og rehabilitering av lasjonsanlegg, samt behovsstyring av Historisk bruk ­bygget. Prosjektnavn: Energieffektivisering Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 92 eksisterende butikker, herunder revisjon ­ventilasjon med variable luftmengder. Det Samlet energibruk før tiltak [GWh] 7,700 Halliburton Tananger (resterende Oppvarmet areal [m²] 5200 av kravspesifikasjoner for bygg og tekniske elektriske anlegget skal ha utskiftet Energireduksjonsmål [GWh] 1,419 Prosjektstart 19.09.11 ­bygningsmasse) Antall bygg 1 anlegg. Videre skal innregulering av de ­armaturer til energieffektiv belysning, Energikonverteringsmål [GWh] 0,713 Prosjektslutt 01.03.12 Prosjektleder: Støtte [kr] 100 000 tekniske anleggene og full utnyttelse av samt lysstyring etter tilstedeværelse og Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 312 Benyttet kilde til energibruk før tiltak Halliburton AS, Svein Sleire overskuddsvarme fra kuldeanlegg bidra til dagslys. Videre skal det installeres Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 255 Historisk bruk Tlf.: 90 12 98 14 SID: 11/766 å sikre varig lavt energiforbruk. Tiltakene i ­nedbørsstyrt snøsmelteanlegg og sentral Oppvarmet areal [m²] 24 658 Samlet energibruk før tiltak [GWh] 2,409 Prosjektbeskrivelse: Prosjektnavn: Energiledelse – Höegh butikkene omhandler etablering av driftskontroll. Antall bygg 3 Energireduksjonsmål [GWh] 0,241 Prosjektet er trinn to i en prosess der Eiendom energioppfølgingssystemer.­ Videre skal Støtte [kr] 1 705 969 Energikonverteringsmål [GWh] - målet er å gjennomføre energieffektivise- Prosjektleder: alle butikkene i Bunnpris Møre gjøre Prosjektstart 01.09.11 Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 223 rings- og konverteringstiltak i Halliburtons Höegh Eiendom Holding AS, May ­bygningsmessige tiltak i form av isolering Prosjektslutt 01.09.14 SID: 11/691 Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 201 totale, eksisterende bygningsmasse i Elisabeth Kinne av yttervegger og yttertak samt utskifting Benyttet kilde til energibruk før tiltak Prosjektnavn: Energiprosjekt Oslo Kristne Oppvarmet areal [m²] 10 800 Tananger. Bygningsmassen er en blanding Tlf.: 22 12 28 42 av vinduer og ytterdører. Det skal installe- Historisk bruk Senter Antall bygg 1 av kontor og lett industri, og prosjektet Prosjektbeskrivelse: res luft-vann varmepumper spesielt i Samlet energibruk før tiltak [GWh] 4,973 Prosjektleder: Støtte [kr] 134 331 bygger videre på de erfaringer som er Höegh Eiendom er et eiendomsselskap kombinasjon med boligprosjekter. Til Energireduksjonsmål [GWh] 2,740 Oslo Kristne Senter, Kjartan Håvik gjort med hensyn på tiltak og prosjekt- som fokuserer på investering og forvalt- ­kjøling av bygg skal det monteres utven- Energikonverteringsmål [GWh] 0,485 Tlf.: 64 84 64 97 SID: 11/724 gjennomføring i tidligere gjennomført og ning av attraktivt beliggende nærings­ dig solavskjerming. Ventilasjonsanleggene Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 225 Prosjektbeskrivelse: Prosjektnavn: EPC - Avinor Enova-søknad avsluttet Enova-prosjekt. Tiltakene eiendommer i Norge. Höegh Eiendom har skal ha etablert ny varmegjenvinner med Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 101 Oslo Kristne Senter ønsker å gjøre tiltak Prosjektleder: omhandler blant annet etablering av eiendommer sentralt i Oslo, Moss, Ski og høy virkningsgrad. Elektriske anlegg skal Oppvarmet areal [m²] 22 073 på hovedbygget og servicebygget sitt på Avinor AS, Susan Popal energioppfølgingssystemer og ny shunt- Askim samt flere sentrale utviklings­ ha utskiftet armaturer til energieffektiv Antall bygg 7 Fetveien 1 på Kjeller i Oslo. Tiltakene Tlf.: 95 91 16 23 ventil med turtemperaturregulering eiendommer. Selskapet eier gjennom hel- belysning samt installert lysstyring etter Støtte [kr] 2 418 713 omfatter etablering av energioppfølgings- Prosjektbeskrivelse: basert på utetemperatur i varmeanlegget. og deleide datterselskaper 400 000 m2 tilstedeværelse og dagslys. Videre skal det systemer og bygningsmessige tiltak som AF Energi & Miljøteknikk inngikk i januar Videre skal det installeres luft-vann bebygd eiendom som de ønsker å gjøre installeres sentral driftskontroll. SID: 11/864 etterisolering av yttervegger og utskifting 2011 kontrakt med Avinor om ­varmepumpe til oppvarming. tiltak på. Tiltakene omhandler blant annet Egendefinerte tiltak innebærer energi­ Prosjektnavn: Enøktiltak for Fridtjof av vinduer og dører. Varmeanlegget skal Eiendomsutviklingsprosjekt og Ventilasjonsanlegget skal ha etablert ny etablering av energioppfølgingssystemer i effektive kjøle- og fryseanlegg samt Nansens Plass 7 ha ny shuntventil med turtemperatur­ Prosjektvikling for en definert portefølje varmegjenvinner med høy virkningsgrad, alle byggene. Andre tiltak fordelt på ulike ­permanent overdekning av kjøl og frys. Prosjektleder: regulering basert på utetemperatur, og av Regionale Lufthavner, som første del av og ventilasjon med variable luftmengder bygg består i utskifting av vinduer og Det skal gjøres en oppgradering av styring Fr. Nansens Plass 7 II ANS, Bjørn-Ove det skal installeres luft-vann varmepumpe en EPC-kontrakt. Målet med arbeidet har skal behovsstyres. Videre skal det skiftes ytterdører. Noen bygg skal ha installert og optimalisering av drift av kjøle- og Olsen til å erstatte grunnlasten av vært å identifisere energisparetiltak som armaturer til energieffektiv belysning, og luft-vann eller væske-vann varmepumpe. ­fryseinstallasjoner, og det skal monteres Tlf.: 91 57 66 34

82 83 Enovas Byggstatistikk 2011 Enovas Byggstatistikk 2011

Prosjektbeskrivelse: Midtre Labakken Borettslag, Morten SID: 11/1005 SID: 11/1061 Støtte [kr] 122 031 ­rehabilitering av eksisterende tekniske Prosjektet gjelder energieffektiviserende Falstad Prosjektnavn: Rehabilitering av Prosjektnavn: Dronningens Kvarter anlegg tiltak på kontor- og forretningsbygget Tlf.: 90 99 62 28 Kathrineborg med omliggende bygninger Prosjektleder: SID: 11/1105 Prosjektleder: Fridtjof Nansens Plass 7 i Oslo. Tiltakene Prosjektbeskrivelse: Prosjektleder: Dronningens Kvarter AS, Tom Bredesen Prosjektnavn: Enøk Sparkjøp butikk Cinclus Eiendom AS, Odd-Egil Djøseland gjelder etablering av energioppfølgings- Midtre Labakken Borettslag på Nøtterøy Sverre Græsholt, Sverre Græsholt Tlf.: 90 11 45 56 Førde Sveberg E-post: [email protected] systemer samt utskifting av vinduer. skal rehabiliteres. I sammenheng med Tlf.: 90 83 77 83 Prosjektbeskrivelse: Prosjektleder: Prosjektbeskrivelse: Videre skal det installeres luft-vann var- utskifting av kledningen og vinduer på Prosjektbeskrivelse: Skeie Real Estate skal totalrenovere sin AS Sparkjøp, Tore Bondø Bavaria i Norheim næringspark i Karmøy mepumpe, og ventilasjon med variable rekkehusene­ blir alle vegger etterisolert Kathrineborg, også kalt ”Brydeslottet”, eiendom, Dronningens Kvarter, i Tlf.: 46 54 10 77 kommune skal bygge ut forretning og luftmengder skal behovsstyres. Det elek- med ti centimeter i tillegg til eksisterende ­ligger i Kathrineborggata 34 i Sandefjord Kristiansand. Bygget er fra 1985, består Prosjektbeskrivelse: verkstedarealer. Eksisterende bygg har triske anlegget skal ha installert lysstyring ti centimeter. På loft etterisoleres det med og består av i alt fire bygninger. Prosjektet primært av kontorer og leies ut til næring. AS Sparkjøp skal sette i gang et energief- elektrisk oppvarming med panelovner. I etter tilstedeværelse og dagslys. Det skal rafteplate ytterst og 20 centimeter innblå- omfatter rehabilitering av Kathrineborg Rehabiliteringen skal gjennomføres i flere fektiviseringsprosjekt i egen bygnings- forbindelse med utvidelse ønsker man å også installeres sentral driftskontroll i sing i tillegg til eksisterende 15 centimeter. med omliggende bygninger. Bygningene faser. Første fase inkluderer en vesentlig masse i Førde. Bygningene har relativt lite bytte ventilasjonsaggregat i eksisterende bygget. I tillegg er det gitt støtte til planlegges brukt som boliger. Tiltakene andel av fremtidig teknisk infrastruktur, forbruk, men kan effektiviseres ved å eta- bygg. Ny del vil få nye tekniske anlegg og ­kjemisk rensing av væskebårne anlegg. Prosjektstart 22.09.11 gjelder isolering av yttervegger, yttertak og som etablering av energioppfølgings­ blere energioppfølgingssystemer og vannbåren lavtemperert oppvarming i Prosjektslutt 16.10.12 gulv mot grunn. Det skal i tillegg ­etableres systemer, konvertering til vannbåren behovsstyre ventilasjon med variable luft- form av gulvvarme og aerotempere. Prosjektstart 01.10.11 Benyttet kilde til energibruk før tiltak energioppfølgingssystemer og installeres varme samt installering av luft-vann mengder. Det elektriske anlegget skal ha Energisentral vil dimensjoneres for ny og Prosjektslutt 01.05.12 Historisk bruk væske-vann varmepumpe til oppvarming. varmepumpe.­ Ventilasjonsanlegget skal utskiftet armaturer til energieffektiv eksisterende del. For å oppnå mer effektiv Benyttet kilde til energibruk før tiltak Samlet energibruk før tiltak [GWh] 0,585 ha etablert varmegjenvinnere med høy belysning. Videre skal det installeres ned- energibruk ønsker byggherre å installere Historisk bruk Energireduksjonsmål [GWh] 0,153 Prosjektstart 15.10.11 virkningsgrad, og ventilasjon med variable børsstyring av snøsmelteanlegg. varmepumpe med borrehull som energi- Samlet energibruk før tiltak [GWh] 2,150 Energikonverteringsmål [GWh] - Prosjektslutt 01.08.12 luftmengder skal behovsstyres. Det elek- kilde, og som spisslast skal det installeres Energireduksjonsmål [GWh] 0,501 Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 157 Benyttet kilde til energibruk før tiltak triske anlegget skal ha utskiftet armaturer Prosjektstart 01.02.12 elektrisk kjel. Videre skal det etableres Energikonverteringsmål [GWh] 0,303 Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 116 Historisk bruk til energieffektiv belysning samt lysstyring Prosjektslutt 06.06.12 energioppfølgingssystemer i bygget og til Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 313 Oppvarmet areal [m²] 3 716 Samlet energibruk før tiltak [GWh] 0,249 etter tilstedeværelse og dagslys. I tillegg Benyttet kilde til energibruk før tiltak kjøling av bygget skal det monteres utven- Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 240 Antall bygg Energireduksjonsmål [GWh] 0,128 skal det installeres sentral driftskontroll Historisk bruk dig solavskjerming. Ventilasjonsanlegget Oppvarmet areal [m²] 6 870 Støtte [kr] 100 000 Energikonverteringsmål [GWh] 0,109 på bygget. Samlet energibruk før tiltak [GWh] 1,252 skal ha etablert ny varmegjenvinner med Antall bygg 1 Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 185 Energireduksjonsmål [GWh] 0,134 høy virkningsgrad samt behovsstyring av Støtte [kr] 640 000 SID: 11/966 Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 175 Prosjektstart 01.01.11 Energikonverteringsmål [GWh] - ventilasjon med variable luftmengder. Prosjektnavn: Rehabilitering/utvidning Oppvarmet areal [m²] 1 351 Prosjektslutt 01.03.12 Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 233 Videre skal det monteres nedbørsstyring SID: 11/930 AMFI Bygg Vormsund Antall bygg 4 Benyttet kilde til energibruk før tiltak Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 207 av snøsmelteanlegg. Prosjektnavn: Sigmasenteret Prosjektleder: Støtte [kr] 166 366 Historisk bruk Oppvarmet areal [m²] 5 384 ANS – Varmepumpe prosjekt Amfi Bygg Vormsund AS, Kjetil Moen Samlet energibruk før tiltak [GWh] 1,795 Antall bygg 2 Prosjektstart 26.05.11 Prosjektleder: E-post: [email protected] SID: 11/1019 Energireduksjonsmål [GWh] 0,710 Støtte [kr] 94 124 Prosjektslutt 01.07.12 Sigmasenteret ANS, Arne Sætren Prosjektbeskrivelse: Prosjektnavn: Arna Næringspark AS Energikonverteringsmål [GWh] 0,406 Benyttet kilde til energibruk før tiltak E-post: [email protected] Amfi Bygg Vormsund AS skal rehabilitere Prosjektleder: Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 173 SID: 11/1119 Historisk bruk Prosjektbeskrivelse: og utvide AMFI Eurosenter i Nes, Arna Næringspark AS, Simon Simonæs Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 105 Prosjektnavn: Varmepumper – til varmt Samlet energibruk før tiltak [GWh] Prosjektet omhandler leveranse og Akershus. Dette innebærer en del bygg- Tlf.: 93 88 95 00 Oppvarmet areal [m²] 10 375 tappevann & grunnlast til oppvarming Energireduksjonsmål [GWh] 0,114 ­montering av luft-vann varmepumpe på tekniske oppgraderinger og nye forbedre- Prosjektbeskrivelse: Antall bygg 1 Prosjektleder: Energikonverteringsmål [GWh] 140 kW til Sigmasenteret i Trondheim. de varme- og ventilasjonsløsninger. Arna Næringspark AS skal rehabilitere sitt Støtte [kr] 780 834 AL Solhaugveien Borettslag, Anja Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] Distribusjonskilde vil være to ventilasjons- Byggautomasjon vil bli oppgradert til fabrikkbygg i Bergen. Fabrikken har i de Andreassen Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] anlegg på taket. Det vil bli satt inn nye ­sentral driftskontroll. Øvrige tiltak seneste årene kun vært brukt til sporadisk SID: 11/1079 Tlf.: 97 70 18 10 Oppvarmet areal [m²] 2 700 varmebatterier og ny styring. omhandler etablering av energioppføl- utleie til for eksempel privatpersoner som Prosjektnavn: Bygningsmessig Prosjektbeskrivelse: Antall bygg 1 Ventilasjonsviftene vil i tillegg gires opp. gingssystemer, og bygningsmessige tiltak trengte et sted å skru på biler. Oleana AS ­rehabilitering AL Solhaugveien Borettslag, i Sandvika i Støtte [kr] 108 728 Det settes opp luftkjølt inverterstyrt omhandler isolasjon av yttervegger. har nå leid hele bygget, og skal inn med Prosjektleder: Bærum kommune, ønsker å gjøre energi- varmepumpe­ i en halvdel av sjette etasje Varmeanlegget skal ha ny shuntventil hele sin produksjon, sine kontorer, butikk, ANS Anderson, Ragnvald Anderson effektiviserende tiltak på bygningen sin. SID: 11/1229 for intern varme via fancoilkassetter. med turtemperaturregulering basert på kantine og andre fasiliteter. På grunn av Tlf.: 40 08 30 00 Tiltakene gjelder installasjon av luft-vann Prosjektnavn: Energieffektivisering Bygget får følerstyrt solavskjerming på utetemperatur. Videre skal det installeres bruksendringen må hele bygget rehabili- Prosjektbeskrivelse: varmepumper til dekning av varmt tappe- Oppegård Bil alle vinduer og det installeres nedbørstyrt luft-vann varmepumpe til oppvarming. Til teres. Det skal etableres energioppføl- ANS Anderson står for rehabiliteringen av vann og grunnlast til oppvarming i egen Prosjektleder: snøsmelteanlegg. kjøling av bygget skal det monteres gingssystemer og isoleres yttertak. Videre Stormyrveien 10 i Bodø. Det skal blant bygningsmasse. I tillegg skal det installe- Oppegård Bil AS, Karl Petter Brevik ut­vendig solavskjerming. I tillegg skal det skal det installeres luft-vann varmepumpe annet etableres energioppfølgings­ res nedbørsstyring av snøsmelteanlegg, E-post: [email protected] Prosjektstart 10.08.11 etableres ny varmegjenvinner med høy til oppvarming. Det elektriske anlegget systemer, yttervegger og yttertak skal samt sentral driftskontroll. Prosjektbeskrivelse: Prosjektslutt 30.12.11 virkningsgrad i ventilasjonsanlegget. skal ha utskiftet armaturer til energi­ ­isoleres og det skal skiftes vinduer og Oppegård Bil skal, i forbindelse med Benyttet kilde til energibruk før tiltak effektiv belysning samt lysstyring etter dører. Videre skal det etableres ny varme- Prosjektstart 14.11.11 ombygging og utbygging av sine lokaler i Historisk bruk Prosjektstart 01.01.11 ­tilstedeværelse og dagslys. gjenvinner med høy virkningsgrad i Prosjektslutt 06.02.12 Oppegård, konvertere til vannbåren varme Samlet energibruk før tiltak [GWh] 0,550 Prosjektslutt 31.12.12 ­ventilasjonsanlegg. Benyttet kilde til energibruk før tiltak samt bygge varmesentral basert på væske­ Energireduksjonsmål [GWh] 0,080 Benyttet kilde til energibruk før tiltak Prosjektstart 01.06.11 Historisk bruk -vann varmepumpe med bruk av elektrisk Energikonverteringsmål [GWh] 0,303 Historisk bruk Prosjektslutt 01.04.13 Prosjektstart 10.12.11 Samlet energibruk før tiltak [GWh] 1,208 kjel som spisslast. Videre skal det etable- Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 100 Samlet energibruk før tiltak [GWh] 2,973 Benyttet kilde til energibruk før tiltak Prosjektslutt 12.03.12 Energireduksjonsmål [GWh] 0,050 res energioppfølgingssystemer, og store Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 85 Energireduksjonsmål [GWh] 0,691 Historisk bruk Benyttet kilde til energibruk før tiltak Energikonverteringsmål [GWh] 0,364 deler av bygget skal etterisoleres. Det skal Oppvarmet areal [m²] 5 500 Energikonverteringsmål [GWh] - Samlet energibruk før tiltak [GWh] 1,271 Historisk bruk Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 165 etableres varmegjenvinning med høy Antall bygg 1 Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 205 Energireduksjonsmål [GWh] 0,198 Samlet energibruk før tiltak [GWh] 0,321 Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 158 ­virkningsgrad i ventilasjonsanlegget, samt Støtte [kr] 158 573 Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 157 Energikonverteringsmål [GWh] 0,104 Energireduksjonsmål [GWh] 0,174 Oppvarmet areal [m²] 7 340 installeres sentral driftskontroll. Oppvarmet areal [m²] 14 513 Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 424 Energikonverteringsmål [GWh] - Antall bygg 1 SID: 11/933 Antall bygg 1 Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 358 Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 154 Støtte [kr] 248 126 Prosjektstart 02.01.12 Prosjektnavn: Midtre Labakken brl. Støtte [kr] 450 000 Oppvarmet areal [m²] 3 000 Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 71 Prosjektslutt 01.09.12 Etterisolering Antall bygg 1 Oppvarmet areal [m²] 2 084 SID: 11/1144 Benyttet kilde til energibruk før tiltak Prosjektleder: Støtte [kr] 211 151 Antall bygg 1 Prosjektnavn: Bavaria – tilbygg og Historisk bruk

84 85 Enovas Byggstatistikk 2011 Enovas Byggstatistikk 2011

Samlet energibruk før tiltak [GWh] 0,980 Energikonverteringsmål [GWh] - Benyttet kilde til energibruk før tiltak av rør og deler i energisentral samt ny SID: 10/1121 SID: 11/227 Energireduksjonsmål [GWh] 0,217 Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 281 Beregninger fra SIMIEN shuntventil med turtemperaturregulering Prosjektnavn: Enøk 2010 utvalgte bygg Prosjektnavn: Energibesparende Energikonverteringsmål [GWh] 0,285 Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 254 Samlet energibruk før tiltak [GWh] basert på utetemperatur. Det elektriske Prosjektleder: ­pumpestyring etat vann og avløp Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 251 Oppvarmet areal [m²] 38 957 Energireduksjonsmål [GWh] 1,740 anlegget skal ha installert lysstyring etter Drammen Eiendom KF, Paul Røland Prosjektleder: Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 196 Antall bygg 14 Energikonverteringsmål [GWh] - tilstedeværelse og dagslys. Det skal også E-post: [email protected] Jevnaker kommune, Åker Johansen Oppvarmet areal [m²] 3 900 Støtte [kr] 300 000 Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] installeres sentral driftskontroll i bygget. Prosjektbeskrivelse: Tlf.: 91 77 78 62 Antall bygg 1 Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] Egendefinerte tiltak består i ventilasjon Drammen Eiendom KF skal foreta enøk-til- Prosjektbeskrivelse: Støtte [kr] 350 000 SID: 10/917 Oppvarmet areal [m²] med avfukter, varmepumpe og basseng- tak på syv skoler og fem bo- og servicesen- Prosjektet omhandler energisparende Prosjektnavn: Rehabilitering Åkra Antall bygg 1 vannskondensator. tre i Drammen kommune. Tiltakene består pumpestyring for vann og avløp i Jevnaker ­ungdomsskole Støtte [kr] 608 876 i termisk isolering av rør og deler i energi- kommune. Guard Systems Engineering AS Offentlige bygg Prosjektleder: Prosjektstart 01.04.11 sentral. Ventilasjonsanlegget skal ha har utviklet et strømbesparende styre- og Karmøy kommune, Hans Erik Lundberg SID: 10/1077 Prosjektslutt 01.06.12 ­etablert ny varmegjenvinner med høy overvåkingssystem for en eller flere SID: 10/825 Tlf.: 52 85 72 32 Prosjektnavn: Tønsberg kommunale ­ Benyttet kilde til energibruk før tiltak ­virkningsgrad, samt behovsstyring av pumper­. Oppfinnelsen er en fremgangs- Prosjektnavn: Enovasøknad bygnings- Prosjektbeskrivelse: Eiendom KF: søknad om støtte til Historisk bruk ­ventilasjon med variable luftmengder. Det måte for å starte opp og å drive et slikt messig rehabilitering av Mosjøen VGS Åkra ungdomsskole i Karmøy kommune ­eksisterende bygg Samlet energibruk før tiltak [GWh] 1,401 elektriske anlegget skal oppgraderes til pumpesystem. Det er i dag ikke lagt opp Prosjektleder: skal rehabiliteres. Skolen skal ha etablert Prosjektleder: Energireduksjonsmål [GWh] 0,682 energieffektiv belysning og lysstyring etter til energisparende styring av pumpe­ Nordland fylkeskommune, Tor Ole Mosti energioppfølgingssystemer, og i bygnings- Tønsberg kommunale Eiendom KF, Tor Energikonverteringsmål [GWh] - tilstedeværelse og dagslys. Videre skal det stasjoner, og dermed foreligger det et Tlf.: 90 58 66 85 messige tiltak inngår isolasjon av ytter- Espnes Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 757,3 installeres sentral driftskontroll i byggene. stort potensial for å spare energi. I de Prosjektbeskrivelse: vegger og yttertak. Ventilasjonsanlegget Tlf.: 33 34 89 30 Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 388,6 Fire bo- og servicesenter skal i tillegg ha fleste ­stasjonene styres pumpene av PLS, Nordland fylkeskommune skal rehabilitere­ skal ha etablert ny varmegjenvinner med Prosjektbeskrivelse: Oppvarmet areal [m²] 1850 installert frekvensomformer til ventilasjo- men uten energisparende pumpestyrings­ Mosjøen videregående skole i Vefsn. høy virkningsgrad samt behovsstyring av Tønsberg kommunale Eiendom ønsker å Antall bygg 1 nen integrert i sentral driftskontroll.­ program. Det er på basis av oppfinnelsen Skolen er bygget rundt 1960, og er ikke ventilasjon med variable luftmengder. Det foreta enøktiltak i en svømmehall, to Støtte [kr] 392 000 utviklet et system for energistyring, rehabilitert siden. Fylkeskommunen elektriske anlegget skal ha skiftet til barnehager,­ fire skoler og tre skoler med Prosjektstart 15.01.11 ­energiovervåking, driftsovervåking og for ­planlegger å rehabilitere utvendig fasade energieffektiv­ belysning, samt installert idrettshall. Det skal installeres energiopp- SID: 10/1107 Prosjektslutt 15.06.13 å finne løsninger for å fjerne ved å etterisolere yttervegger og tak samt lysstyring etter tilstedeværelse og dagslys. følgingssystem og sentral driftskontroll på Prosjektnavn: Energi investerings­ Benyttet kilde til energibruk før tiltak driftsforstyrrelser. ­ bytte dører og vinduer. Videre skal det installeres sentral drifts- alle bygg. Andre tiltak består blant annet i program Helse Midt-Norge 2011-2013 Historisk bruk kontroll på skolen. isolering av gulv, yttervegger, yttertak og Prosjektleder: Samlet energibruk før tiltak [GWh] 7,739 Prosjektstart 20.04.11 Prosjektstart 01.10.10 tak mot kaldt loft samt utskifting av dører Helse Midt-Norge RHF, Nils Arne Bjordal Energireduksjonsmål [GWh] 1,103 Prosjektslutt 08.10.11 Prosjektslutt 01.04.12 Prosjektstart 01.03.11 og vinduer. Videre skal varmeanlegget ha Tlf.: 91 13 66 51 Energikonverteringsmål [GWh] - Benyttet kilde til energibruk før tiltak Benyttet kilde til energibruk før tiltak Prosjektslutt 01.10.12 termisk isolering av rør. Prosjektbeskrivelse: Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 215 Historisk bruk Historisk bruk Benyttet kilde til energibruk før tiltak Ventilasjonsanlegget skal ha etablert ny Helse Midt-Norge RHF og regionens fire Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 184 Samlet energibruk før tiltak [GWh] 1,250 Samlet energibruk før tiltak [GWh] Historisk bruk varmegjenvinner med høy virkningsgrad Helseforetak HF skal gjennomføre et Oppvarmet areal [m²] 36 000 Energireduksjonsmål [GWh] 0,200 Energireduksjonsmål [GWh] 0,181 Samlet energibruk før tiltak [GWh] 1,297 samt behovsstyring av ventilasjon med investeringsprogram for enøktiltak. Antall bygg 12 Energikonverteringsmål [GWh] - Energikonverteringsmål [GWh] - Energireduksjonsmål [GWh] 0,684 variable luftmengder. Det skal monteres Aktiviteten er fokusert rundt investering i Støtte [kr] 661 801 Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] - Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] Energikonverteringsmål [GWh] - utvendig solavskjerming til kjøling av fysiske og tekniske tiltak, og er en kombi- Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] - Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 259 ­bygget. Det elektriske anlegget skal få nasjon av obligatoriske tiltak, forhånds- SID: 11/196 Oppvarmet areal [m²] 1 000 Oppvarmet areal [m²] 3 361 Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 123 utskiftet armaturer til ny energieffektiv godkjente tiltak og egendefinerte tiltak. Prosjektnavn: Rehabilitering av Armauer Antall bygg 1 Antall bygg 1 Oppvarmet areal [m²] 5 001 belysning samt lysstyring etter tilstede- Det skal blant annet isoleres yttervegger Hansens Hus, redigert søknad jan. 2011 Støtte [kr] 130 000 Støtte [kr] 144 480 Antall bygg 1 værelse og dagslys. og yttertak samt utskiftes vinduer og Prosjektleder: Støtte [kr] 410 000 dører. Varmeanlegget skal ha termisk Universitetet i Bergen, Tore André SID: 11/228 SID: 10/900 Prosjektstart 01.02.11 ­isolering av rør og deler i energisentral, Andersen Prosjektnavn: ENØK-tiltak i Prosjektnavn: Utskifting automatikk, SID: 10/1054 Prosjektslutt 31.01.13 samt ny shuntventil med turtemperatur- Tlf.: 91 56 22 15 veibelysningen­ Eidsvoll kommune SD-anlegg Harstad kommune Prosjektnavn: Behovsstyring av Benyttet kilde til energibruk før tiltak regulering basert på utetemperatur. Det Prosjektbeskrivelse: Prosjektleder: Prosjektleder: ventilasjon­ – VAV fase 1, og utbedring av Historisk bruk skal monteres utvendig solavskjerming til Universitet i Bergen planlegger å rehabili- Eidsvoll kommune, Helge Eliassen Harstad kommune, Morten Hanssen fasade og vinduer i terminalbygget Samlet energibruk før tiltak [GWh] 0,510 kjøling av bygget. Ventilasjonsanlegget tere Armauer Hansens Hus ved Tlf.: 40 03 85 50 Tlf.: 77 02 69 03 Prosjektleder: Energireduksjonsmål [GWh] 2,539 skal ha etablert varmegjenvinning med Haukeland i Bergen. Kontorbygget skal ha Prosjektbeskrivelse: Prosjektbeskrivelse: Campus T AS, Sidsel Thompson Energikonverteringsmål [GWh] - høy virkningsgrad, og ventilasjonen skal isolert yttervegger og tak samt utskiftet Eidsvoll kommune ønsker å skifte ut alle Harstad kommune har i henhold til egen Tlf.: 41 56 48 48 Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 425 behovsstyres etter tilstedeværelse og luft- vinduer. Videre skal det monteres utven- sine gamle Hql-armaturer med nye, Energi- og klimaplan en målsetting om å Prosjektbeskrivelse: Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 370 kvalitet. Det elektriske anlegget får dig solavskjerming til kjøling, og ventila- energieffektive­ armaturer. I tillegg skal det redusere energiforbruk til blant annet Prosjektet gjelder installasjon av behovs- Oppvarmet areal [m²] 4 220 utskiftet­ armaturer til energieffektiv sjonsanlegget skal behovsstyres etter til- installeres målere på alle anlegg og skiftes oppvarming. Kommunen satser på styrt ventilasjon og renovering av fasade Antall bygg 10 belysning, samt lysstyring etter tilstede- stedeværelse og luftkvalitet i deler av til pålitelige styreenheter. Veibelysningen i utskifting­ av eksisterende automatikk på og vinduer, i det gamle terminalbygget på Støtte [kr] 1 523 263 værelse og dagslys. Det skal i tillegg ­bygget. Bygget skal i tillegg ha skiftet Eidsvoll kommune består i dag av cirka 14 utvalgte bygg, bestående av syv skoler, Martin Linges vei 15-25 på Fornebu. ­installeres sentral driftskontroll. armaturer til energieffektiv belysning. 3 900 lampepunkter hvorav 80-90 prosent en ungdomsskole, en idrettshall, et syke-/ Bygget består av både nærings- og kon- SID: 10/1082 er gamle, ineffektive 125W Hql-lamper. omsorgshjem og et bo- og servicesenter. torlokaler. Tiltakshaver ønsker å bygge om Prosjektnavn: Kippermoen svømmehall Prosjektstart 03.01.11 Prosjektstart 07.06.10 Anleggene er umålte, og den tekniske Videre skal det satses på opplæring av og installere behovsstyrt ventilasjon i de Prosjektleder: Prosjektslutt 13.12.13 Prosjektslutt 06.09.12 ­tilstanden varierende. Styresystemet driftspersonell samt oppfølging rundt områdene hvor det er størst problemer Vefsn kommune, Finn Arne Johnsen Benyttet kilde til energibruk før tiltak Benyttet kilde til energibruk før tiltak består i dag i stor grad av lokale fotoceller. drift av anleggene for å få maksimalt med varierende krav til inneklima, og hvor Tlf.: 95 88 03 49 Historisk bruk Historisk bruk I ­tillegg skal det gjøres forskriftsrelaterte utbytte av installert utstyr. det i tillegg vil gi en markant reduksjon i Prosjektbeskrivelse: Samlet energibruk før tiltak [GWh] 97,7 Samlet energibruk før tiltak [GWh] 3,400 tiltak som registrering av anleggene, energibruken. I tillegg skal det utføres Kippermoen svømmehall, i Vefsn kommu- Energireduksjonsmål [GWh] 14,678 Energireduksjonsmål [GWh] 1,620 utskifting av blankstrekk og råtekontroll. Prosjektstart 01.10.11 fasaderenovering med isolering av både ne, skal rehabiliteres. Tiltakene består Energikonverteringsmål [GWh] - Energikonverteringsmål [GWh] - Prosjektslutt 01.10.12 fasade og tak. Eksisterende vinduer skiftes blant annet i etablering av energiopp­ Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 173 Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 555,5 Prosjektstart 01.05.11 Benyttet kilde til energibruk før tiltak ut med nye lavenergivinduer. følgingssystemer. Bygningsmessige tiltak Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 147 Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 291 Prosjektslutt 19.02.16 Historisk bruk består i isolering av yttervegger i tillegg til Oppvarmet areal [m²] 564 600 Oppvarmet areal [m²] 6 120 Benyttet kilde til energibruk før tiltak Samlet energibruk før tiltak [GWh] 10,929 Prosjektstart 20.12.10 utskifting av vinduer og ytterdører. Videre Antall bygg 45 Antall bygg 1 Historisk bruk Energireduksjonsmål [GWh] 1,017 Prosjektslutt 01.07.11 skal varmeanlegget ha termisk isolering Støtte [kr] 11 008 239 Støtte [kr] 1 296 000 Samlet energibruk før tiltak [GWh] 2,330

86 87 Enovas Byggstatistikk 2011 Enovas Byggstatistikk 2011

Energireduksjonsmål [GWh] 0,976 Oppvarmet areal [m²] 6 028 Videre skal det også installeres radiatorkursen varmer flere rom. SID: 11/435 SID: 11/463 Energikonverteringsmål [GWh] - Antall bygg 1 automatikk ­og tidsstyring av ventilasjon Lysarmaturene skal byttes til ny energi­ Prosjektnavn: Enøk-prosjekt Vindafjord Prosjektnavn: Rehabilitering barnehager Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] - Støtte [kr] 250 000 og automatikk for nattsenking av effektiv belysning, og lysstyring skal styres kommunes bygningsmasse og idrettshall Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] - ­romtemperaturer. etter tilstedeværelse og dagslys. I tillegg Prosjektleder: Prosjektleder: Oppvarmet areal [m²] - SID: 11/322 skal det installeres sentral driftskontroll Vindafjord kommune, Tor Gunnar Skaar Kongsvinger kommune, Svein Hangaard Antall bygg - Prosjektnavn: Enova søknad NUSB Prosjektstart 10.04.11 som ivaretar styring individuelt i rommene­. Tlf.: 97 03 55 91 Tlf.: 99 43 18 46 Støtte [kr] 702 000 Prosjektleder: Prosjektslutt 20.01.14 Markerhallen skal ha montert ny shunt og Prosjektbeskrivelse: Prosjektbeskrivelse: Direktoratet for samfunnssikkerhet og Benyttet kilde til energibruk før tiltak frekvensstyrte pumper i ­fyrrom, og proses- Vindafjord kommune ønsker å gjøre Kongsvinger kommune skal rehabilitere SID: 11/263 beredskap, Are Strand Historisk bruk sene i varmesentral skal styres fra sentral energireduserende­ tiltak på bygnings­ fire barnehager, samt tak på idrettshall. Prosjektnavn: NTNU – Rehabilitering av Tlf.: 97 57 57 55 Samlet energibruk før tiltak [GWh] 7,940 driftskontroll. Det skal videre bygges CO2- massen sin som videreføring av det Barnehagene skal ha etterisolert tak, og Dragvoll 3, Grønnbygget, Kavitasjonslab Prosjektbeskrivelse: Energireduksjonsmål [GWh] 0,843 styring og bevegelsessensor for styring av ­arbeidet som ble gjort i et tidligere Enova- utskiftet vinduer og ytterdører. og MTS NUSB (Nasjonalt Utdanningssenter for Energikonverteringsmål [GWh] - oppvarmings-/ventilasjonsaggregat i hal- prosjekt fra 2010. Tiltakene består hoved- Varmeanlegget skal ha montert ny shunt- Prosjektleder: Samfunnssikkerhet og Beredskap) er et Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 193 len. Det elektriske anlegget skal ha skiftet sakelig i å etablere energioppfølgingssys- ventil med turtemperaturregulering NTNU, Lindis Burheim kombinert kurssted med overnatting og Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 172 lysarmaturer til energieffektiv type og temer og installere sentral driftskontroll i basert på utetemperatur. Det skal etable- E-post: [email protected] konferansesenter. Senteret er samtidig Oppvarmet areal [m²] 41 161 belysningen skal styres etter tilstedeværel- alle bygg. Videre er det noen bygg som res ny varmegjenvinner i ventilasjonsan- Prosjektbeskrivelse: ansvarlig for et av Norges viktigste fjell­ Antall bygg 11 se og dagslys. Videre skal det installeres har behov for etterisolering, utskifting av legget samt behovsstyrt ventilasjon med NTNU skal rehabilitere Dragvoll 3, anlegg. Dette administreres via DSB/ Støtte [kr] 630 000 sentral driftskontroll som ivaretar styring vinduer og ytterdører samt lysstyring av variable luftmengder. På taket til idretts- Grønnbygget, Kavitasjonslab og MTS i Justisdepartementet, og skal, i henhold til av temperatur individuelt i rommene, samt det elektriske anlegget etter hallen vil eksisterende isolasjon bli fjernet Trondheim. Byggene skal blant annet ha politiske vedtak, være i beredskap til SID: 11/401 styring av ventilasjonsanleggene. tilstedeværelse ­og dagslys. og erstattet med 30 centimeter ny isola- etterisolert vegger og tak samt utskiftet enhver tid. Fjellanlegget er på cirka 1 500 Prosjektnavn: ENØK i Birkenes’ sjon og papp. vinduer og ytterdører. Det skal etableres m2 og kurs- og hotelldelen er på cirka ­kommunale bygg Prosjektstart 01.06.11 Prosjektstart 01.06.11 nye varmegjenvinnere i ventilasjons­ 2 200 m2. Anlegget ble bygd i tidsrommet Prosjektleder: Prosjektslutt 01.12.11 Prosjektslutt 31.12.15 Prosjektstart 01.09.11 anleggene, og behovsstyring av 1963 – 65. Det har ikke vært utført opp- Birkenes kommune, Siren Frigstad Benyttet kilde til energibruk før tiltak Benyttet kilde til energibruk før tiltak Prosjektslutt 01.08.12 ventilasjon ­med variable luftmengder. graderinger eller fornyelser på noen deler Tlf.: 91 64 68 22 Historisk bruk Historisk bruk Benyttet kilde til energibruk før tiltak Armaturer utskiftes til ny energieffektiv av anlegget etter hvert som bygningstek- Prosjektbeskrivelse: Samlet energibruk før tiltak [GWh] 0,440 Samlet energibruk før tiltak [GWh] 11,6 Historisk bruk belysning og det installeres lysstyring niske krav er justert. Tiltakene omhandler Birkenes kommune ønsker å redusere Energireduksjonsmål [GWh] 0,114 Energireduksjonsmål [GWh] 2,301 Samlet energibruk før tiltak [GWh] 1,251 etter tilstedeværelse og dagslys. Videre etterisolering av vegger og tak i kurs- og energibruken i kommunes bygg. De tre Energikonverteringsmål [GWh] - Energikonverteringsmål [GWh] - Energireduksjonsmål [GWh] 0,358 skal det installeres sentral driftskontroll. hotelldelen, nytt ventilasjonsanlegg med funksjonene kommunehuset, Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 177 Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 251 Energikonverteringsmål [GWh] - varmegjenvinning i kursdelen, senking av sykehjemmet­ og serviceboligene er delvis Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 131 Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 201 Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 281 Prosjektstart 02.05.11 temperaturen i fjellanlegget fra 17 °C til 8 bygd sammen og har delvis felles tekniske Oppvarmet areal [m²] 2 480 Oppvarmet areal [m²] 46 166 Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 201 Prosjektslutt 05.03.12 °C, installasjon av avfuktningsanlegg, anlegg. Oppvarmingsbehovet dekkes av Antall bygg 2 Antall bygg 29 Oppvarmet areal [m²] 4 451 Benyttet kilde til energibruk før tiltak gjenvinning av varmen fra avfuktningen lavtemperert fjernvarme fra en nabo­ Støtte [kr] 74 000 Støtte [kr] 1 730 000 Antall bygg 5 Historisk bruk til varmebatteri i nytt ventilasjonsanlegg bedrift, og varmepumpe. Tiltakene i Støtte [kr] 228 000 Samlet energibruk før tiltak [GWh] 7,130 og energioppfølgingssystem. ­byggene omhandler blant annet SID: 11/433 SID: 11/447 Energireduksjonsmål [GWh] 0,741 ­etablering av energioppfølgingssystemer, Prosjektnavn: Enøktiltak div. bygg Prosjektnavn: Enøk-tiltak på kommunale ­ SID: 11/470 Energikonverteringsmål [GWh] - Prosjektstart 01.03.11 isolering mot grunn, yttervegger, yttertak Marker kommune Skolebygg bygg; Energioppfølgingssystem, Prosjektnavn: Videreføring av energi­ Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 345 Prosjektslutt 01.07.12 og tak mot kaldt loft, samt utskifting av Prosjektleder: SD-anlegg, lysstyring og utskifting til programmet step 1 Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 309 Benyttet kilde til energibruk før tiltak vinduer og ytterdører. Ventilasjon med Marker kommune, Stein Erik Fredriksen energieffektiv belysning. Prosjektleder: Oppvarmet areal [m²] 20 674 Historisk bruk variable luftmengder blir behovsstyrt. Tlf.: 93 23 89 57 Prosjektleder: Kristiansand kommune, Terje Karlsen Antall bygg 4 Samlet energibruk før tiltak [GWh] 0,650 Prosjektbeskrivelse: Stor-Elvdal kommune, Arild Einar Trøen Tlf.: 46 92 33 15 Støtte [kr] 480 000 Energireduksjonsmål [GWh] 0,329 Prosjektstart 01.08.11 Marker kommune ønsker å gjøre energi­ Tlf.: 62 46 46 00 Prosjektbeskrivelse: Energikonverteringsmål [GWh] - Prosjektslutt 01.01.15 effektiviserende tiltak på Marker barne- Prosjektbeskrivelse: Kristiansand kommune ønsker å videre­ SID: 11/321 Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 145 Benyttet kilde til energibruk før tiltak skole, Marker ungdomsskole og adminis- Stor-Elvdal kommune ønsker å gjennom- føre et prosjekt som de siste fire årene er Prosjektnavn: Rauma Rådhus ventilasjon Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 72 Historisk bruk trasjonsbygg. Tiltakene består blant annet føre ulike enøk-tiltak i kommunale bygg gjennomført i eksisterende skoler, syke- Prosjektleder: Oppvarmet areal [m²] 4 481 Samlet energibruk før tiltak [GWh] 6,307 i etablering av energioppfølgingssystemer. beliggende i Koppang sentrum. Tiltakene hjem og administrasjonsbygg. Foreløpig Rauma kommune, Perry Ulvestad Antall bygg 2 Energireduksjonsmål [GWh] 0,648 Bygningsmessige tiltak består i isolering består blant annet i etablering av energi­ resultat er 23 prosent besparelse. Målet E-post: [email protected] Støtte [kr] 200 000 Energikonverteringsmål [GWh] - av yttervegger samt utskifting av vinduer oppfølgingssystemer. Videre skal det elek- med videreføringen er ytterligere å øke Prosjektbeskrivelse: Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 306 og ytterdører. Varmeanlegget skal ha ny triske anlegget ha skiftet armaturer til resultatet med nye ti prosent, tilsvarende Rauma kommune ønsker å gjøre energi­ SID: 11/341 Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 275 shuntventil med turtemperaturregulering energieffektiv belysning samt lysstyring 3,65 GWh pr år. Tiltakene består i å effektive tiltak på rådhuset sitt. Tiltakene Prosjektnavn: ENØK i Øvre Eiker Oppvarmet areal [m²] 20 590 basert på utetemperatur, og det elektriske etter tilstedeværelse og dagslys. Det skal i etablere ­ny varmegjenvinner med høy består i at eksisterende ventilasjon på ­kommune 2011-2013 Antall bygg 11 anlegget skal ha lysstyring etter tilstede- tillegg installeres sentral driftskontroll. ­virkningsgrad i ventilasjonsanlegg. bygget, som er fra 1983, skal skiftes ut Prosjektleder: Støtte [kr] 450 000 værelse og dagslys. Det skal i tillegg instal- med nytt ventilasjonsanlegg med varme- Øvre Eiker kommune, Øyvind Hvidsten leres sentral driftskontroll. Prosjektstart 01.06.11 Prosjektstart 01.07.11 gjenvinner. Videre skal det installeres lys- Tlf.: 32 25 10 00 SID: 11/426 Prosjektslutt 01.07.12 Prosjektslutt 01.07.14 styring etter tilstedeværelse og dagslys, Prosjektbeskrivelse: Prosjektnavn: Enøktiltak div. bygg Marker Prosjektstart 01.06.12 Benyttet kilde til energibruk før tiltak Benyttet kilde til energibruk før tiltak samt sentral driftskontroll. Øvre Eiker kommune ønsker å videreføre kommune Grimsby / Markerhallen Prosjektslutt 01.12.12 Historisk bruk Historisk bruk arbeidet med energieffektivisering av sin Prosjektleder: Benyttet kilde til energibruk før tiltak Samlet energibruk før tiltak [GWh] 3,956 Samlet energibruk før tiltak [GWh] 36,446 Prosjektstart 15.09.11 bygningsmasse som består av fire barne- Marker kommune, Stein Erik Fredriksen Historisk bruk Energireduksjonsmål [GWh] 0,415 Energireduksjonsmål [GWh] 3,650 Prosjektslutt 28.08.12 hager, fire skoler, en legevakt, et sykehjem Tlf.: 93 23 89 57 Samlet energibruk før tiltak [GWh] 1,213 Energikonverteringsmål [GWh] - Energikonverteringsmål [GWh] - Benyttet kilde til energibruk før tiltak og et rådhus. Tiltakene består i hovedsak i Prosjektbeskrivelse: Energireduksjonsmål [GWh] 0,227 Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 327 Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 148 Historisk bruk å installere sentral driftskontroll, men Marker kommune ønsker å gjøre enøk-­ Energikonverteringsmål [GWh] - Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 293 Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 133 Samlet energibruk før tiltak [GWh] 0,852 enkelte bygg får også installert ny shunt- tiltak på Grimsby barnehage og Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 175 Oppvarmet areal [m²] 12 082 Oppvarmet areal [m²] 246 698 Energireduksjonsmål [GWh] 0,380 ventil med turtemperaturregulering Markerhallen. Barnehagen skal ha skiftet Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 142 Antall bygg 6 Antall bygg 57 Energikonverteringsmål [GWh] - basert på utetemperatur i varmeanlegget ytterdører og vinduer. Videre må varmean- Oppvarmet areal [m²] 6 945 Støtte [kr] 254 000 Støtte [kr] 2 300 000 Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 141 og det elektriske anlegget får utskiftet legget bygges om, slik at termostatstyring Antall bygg 3 Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 78,3 armaturer til mer energieffektiv belysning. på radiatorkurs er montert i ett rom, mens Støtte [kr] 150 000

88 89 Enovas Byggstatistikk 2011 Enovas Byggstatistikk 2011

SID: 11/510 Prosjektstart 19.09.11 også installeres sentral driftskontroll i ­EPC-samarbeid med AF Energi og Benyttet kilde til energibruk før tiltak ­tilstedeværelse og dagslys. I tillegg skal Prosjektnavn: Oppgradering av Prosjektslutt 19.10.12 bygget. Miljøteknikk, for 26 av kommunens bygg. Historisk bruk det installeres sentral driftskontroll. ­skolebygg Benyttet kilde til energibruk før tiltak Bakgrunn og formål med EPC-prosjektet Samlet energibruk før tiltak [GWh] 0,716 Prosjektleder: Historisk bruk kun for eksisterende bygg Prosjektstart 01.08.11 er å få en langsiktig og kostnadseffektiv Energireduksjonsmål [GWh] 0,160 Prosjektstart 15.11.11 Rana kommune, Karsten Holgersen Samlet energibruk før tiltak [GWh] 0,540 Prosjektslutt 01.03.12 reduksjon av energibruk og energikostna- Energikonverteringsmål [GWh] - Prosjektslutt 01.05.12 Tlf.: 75 14 52 60 Energireduksjonsmål [GWh] 0,459 Benyttet kilde til energibruk før tiltak der i kommunens bygningsmasse, under Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] - Benyttet kilde til energibruk før tiltak Prosjektbeskrivelse: Energikonverteringsmål [GWh] - Historisk bruk opprettholdelse eller forbedring av inne- Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] - Historisk bruk Rana kommune skal oppgradere fire Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 148 Samlet energibruk før tiltak [GWh] 1,125 klima, og under opprettholdelse eller Oppvarmet areal [m²] - Samlet energibruk før tiltak [GWh] 0,219 skolebygg.­ Tiltakene omhandler blant Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] - Energireduksjonsmål [GWh] 0,687 reduksjon av klimagassutslipp og andre Antall bygg - Energireduksjonsmål [GWh] 0,129 annet isolering av yttervegger samt Oppvarmet areal [m²] 3 656 Energikonverteringsmål [GWh] - negative miljøkonsekvenser av energibruk. Støtte [kr] 80 000 Energikonverteringsmål [GWh] 0,262 utskiftning av vinduer og ytterdører. Antall bygg 1 Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 190 I tillegg vil prosjektet innbefatte vurderin- Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 294 Videre skal det etableres ny Støtte [kr]26 275 309 Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 74 ger av konvertering av oljefyring til andre SID: 11/844 Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 121 varmegjenvinner ­i ventilasjonsanlegget, Oppvarmet areal [m²] 5 920 energibærere samt vurdering av fornybare Prosjektnavn: Gatelys i Trondheim Oppvarmet areal [m²] 744 og ventilasjon med variable luftmengder SID: 11/573 Antall bygg 1 energibærere generelt. Alle bygg skal ha ­kommune Antall bygg 1 skal behovsstyres. Det skal også installeres­ Prosjektnavn: rehabilitering av Støtte [kr] 450 000 etablert energioppfølgingssystemer og på Prosjektleder: Støtte [kr] 254 061 sentral driftskontroll på skolene. ­ventilasjonsanlegg i Rådhuset til Ålesund enkelte bygg skal det videre isoleres tak Trondheim kommune, Einar Aassved kommune, utskifting av ventilasjons­ SID: 11/723 samt skiftes vinduer og ytterdører. Hansen SID: 11/872 Prosjektstart 03.02.11 aggregat. Prosjektnavn: Nærbø Ungdomsskole Varmeanleggene skal ha termisk isolering Tlf.: 93 05 86 85 Prosjektnavn: Flerbruksbygninger Prosjektslutt 15.09.12 Prosjektleder: Prosjektleder: av rør og deler i energisentral, samt ny Prosjektbeskrivelse: Holtålen kommune Benyttet kilde til energibruk før tiltak Ålesund kommune, Terje Reiten Hå kommune, Lars Kolnes shuntventil med temperaturregulering Trondheim kommune har til hensikt å Prosjektleder: Historisk bruk Tlf.: 41 23 52 50 Tlf.: 51 79 30 00 basert på utetemperatur. skifte ut eksisterende gatelysanlegg, i Holtålen kommune, Jens Erik Trøen Samlet energibruk før tiltak [GWh] 2,210 Prosjektbeskrivelse: Prosjektbeskrivelse: Ventilasjonsanleggene skal ha etablert ny størrelsesorden omlag 1 000 stk. NAV-T Tlf.: 72 41 76 00 Energireduksjonsmål [GWh] 0,420 Ålesund kommune ønsker å rehabilitere Hå kommune ønsker å gjøre energieffekti- varmegjenvinner med høy virkningsgrad, 100 W og omlag 1 000 stk. HQL 125 W til Prosjektbeskrivelse: Energikonverteringsmål [GWh] - ventilasjonsanlegget i rådhuset sitt. Det viserende tiltak på Nærbø Ungdomsskole, og behovsstyring av ventilasjon med vari- 25 W LED. Prosjektet er tenkt gjennomført Holtålen kommune skal gjøre energi­ Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 226 gamle ventilasjonsaggregatet skal skiftes som består av to bygninger og en able luftmengder. De elektriske anleggene over en periode på tre år. effektiviserende tiltak på Hov skole, Ålen Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 183 ut til nye aggregater med roterende svømmehall.­ Bygningsmassen er fra 1963, skal ha utskiftet armaturer til energieffek- samfunnshus og flerbruks idrettshall. Oppvarmet areal [m²] 9 774 varmegjenvinnere­ og shuntventiler på med påbygg fra 1973. Skolen gjennom- tiv belysning og lysstyring etter tilstede- Prosjektstart 01.11.11 Tiltakene gjelder etablering av energi­ Antall bygg 4 både varme- og kjølebatteriene. Videre gikk en del rehabilitering i 2003, hvor det værelse og dagslys. Videre skal det instal- Prosjektslutt 01.12.13 oppfølgingssystemer samt isolering av Støtte [kr] 300 000 skal det installeres behovsstyrt ventilasjon blant annet ble etterisolert og skiftet leres nedbørsstyring av snøsmelteanlegg Benyttet kilde til energibruk før tiltak yttervegger og yttertak. Det skal installe- i møterommene i lavblokka. ­vinduer. Tiltakene i denne omgang og sentral driftskontroll på enkelte bygg. Historisk bruk res væske-vann varmepumpe til opp­ SID: 11/549 omhandler etablering av energiopp­ Samlet energibruk før tiltak [GWh] 1,170 varming, og ventilasjon med variable Prosjektnavn: Søgne Rådhus, renovering Prosjektstart 01.08.11 følgingssystemer og utskifting av vinduer Prosjektstart 01.10.11 Energireduksjonsmål [GWh] 0,992 luftmengder­ skal behovsstyres. Det skal i og påbygg Prosjektslutt 01.09.12 i andre etasje i administrasjonsbygningen. Prosjektslutt 01.04.14 Energikonverteringsmål [GWh] - tillegg ­installeres sentral driftskontroll. Prosjektleder: Benyttet kilde til energibruk før tiltak Videre skal varmeanlegget ha ny shunt- Benyttet kilde til energibruk før tiltak Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] - Søgne kommune, Ole Hallandvik Historisk bruk ventil med turtemperaturregulering Historisk bruk Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] - Prosjektstart 01.01.12 Tlf.: 90 58 36 18 Samlet energibruk før tiltak [GWh] 4,395 basert på utetemperatur. Det skal Samlet energibruk før tiltak [GWh] 16,319 Oppvarmet areal [m²] - Prosjektslutt 01.09.13 Prosjektbeskrivelse: Energireduksjonsmål [GWh] 0,854 installeres ­nytt luftbehandlingsaggregat Energireduksjonsmål [GWh] 3,003 Antall bygg - Benyttet kilde til energibruk før tiltak Søgne kommune skal renovere og bygge Energikonverteringsmål [GWh] - med varmepumpe til svømmehallen, og Energikonverteringsmål [GWh] - Støtte [kr] 700 000 Historisk bruk på Søgne rådhus. Tiltaket omfatter Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 336 ventilasjonsanlegget til garderobene skal Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 234 Samlet energibruk før tiltak [GWh] 1,519 ut­videlse av lokaler på første plan med Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 271 skiftes til nytt, mens ventilasjonsanlegget Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 191 SID: 11/869 Energireduksjonsmål [GWh] 0,556 217 m2 samt bygging av et nytt, tredje Oppvarmet areal [m²] 13 079 til gymnastikksalen skal oppgraderes. Det Oppvarmet areal [m²] 69 833 Prosjektnavn: Søbakken skole pav. d Energikonverteringsmål [GWh] - plan på 519 m2 med tilhørende Antall bygg 1 skal i tillegg installeres sentral drifts­ Antall bygg 26 Prosjektleder: Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 207 takterrasse­. Rådhuset gjennomgår en Støtte [kr] 510 000 kontroll på bygget. Støtte [kr] 2 252 303 Elverum kommune, Øystein Nohr Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 131 totalrenovering innvendig, med nye Tlf.: 48 27 67 75 Oppvarmet areal [m²] 5 363 ­lokaler for Søgne bibliotek og rådhuset. SID: 11/592 Prosjektstart 01.12.11 SID: 11/761 Prosjektbeskrivelse: Antall bygg 3 Fasader tilhørende det eksisterende råd- Prosjektnavn: Kjøkkelvik Ungdomsskole, Prosjektslutt 31.12.14 Prosjektnavn: LuxSave styresystem for Elverum kommune skal rehabilitere en Støtte [kr] 389 000 huset er hovedsakelig tenkt beholdt slik energitiltak Benyttet kilde til energibruk før tiltak gatelys i Gran kommune paviljong ved Søbakken barneskole. Det er som i dag. Dette med unntak av innven- Prosjektleder: Historisk bruk Prosjektleder: meningen at hele skolen skal rehabilite- SID: 11/910 dig etterisolering og utskifting av vinduer Bergen kommune, Reidun De Lange Samlet energibruk før tiltak [GWh] 1,254 Gran kommune, Rolf Smedestuen res, men paviljongen blir første trinn og Prosjektnavn: Oppgradering – Hitra for å tilfredsstille dagens energikrav. Tlf.: 55 56 69 93 Energireduksjonsmål [GWh] 0,297 Tlf.: 91 32 16 44 læreprosjekt for resten av rehabiliterin- ­rådhus Utvendig solavskjerming er prosjektert på Prosjektbeskrivelse: Energikonverteringsmål [GWh] - Prosjektbeskrivelse: gen. Paviljongen skal ha nytt ventilasjons- Prosjektleder: alle byggets fasader, med unntak av nord- Bergen kommune skal gjøre vedlikehold Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 258 Det skal installeres et styresystem for rom på taket, og tilbygges tre inngangs- Hitra kommune, Roger Antonsen vendt fasade. Bygget skal videre ha på Kjøkkelvik ungdomsskoles svømme- Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 197 gatelys fra LuxSave i Gran kommune. partier og to grupperom. Nybyggingen Tlf.: 91 67 04 09 ­etablert energioppfølgingssystemer, og basseng, både bygningsmessig og på det Oppvarmet areal [m²] 4 866 Dagens system er umålt, styrt av foto­ blir på i alt 90 m2. Det skal etableres Prosjektbeskrivelse: varmeanlegget­ skal ha termisk isolering tekniske anlegget. De bygningsmessige Antall bygg 1 celler, med beregnet brenntid 4 000 energi­oppfølgingssystemer, og videre skal Hitra kommune skal rehabilitere Hitra av rør og deler i energisentral samt ny tiltakene gjelder etterisolering av ytter- Støtte [kr] 180 000 timer/år. Med LuxSave styresystem blir det isoleres yttervegger og yttertak samt rådhus. Tiltakene som skal gjøres på råd- shuntventil med turtemperaturregulering vegger og yttertak samt utskifting av det installert segmentkontrollere som skiftes vinduer og dører. Det skal huset gjelder blant annet etablering av basert på utetemperatur. Det skal etable- ­vinduer og ytterdører. Tiltakene på det SID: 11/737 fungerer som kommunikasjonsnoder installeres ­væske-vann varmepumpe til energioppfølgingssystemer. res ny varmegjenvinner med høy vir- tekniske anlegget omhandler blant annet Prosjektnavn: EPC-prosjekt Rælingen ­mellom brytere for kurser på/av og oppvarming. Ventilasjonsanlegget skal ha Bygningsmessige tiltak består i isolering kningsgrad i ventilasjonsanlegget. Det etablering av energioppfølgingssystemer. kommune toppsystem. Toppsystemet er sentralt, ­etablert ny varmegjenvinner med høy av yttervegger og yttertak samt utskifting elektriske anlegget skal ha skiftet lys­ Videre skal det etableres ny varme­ Prosjektleder: med web-basert brukergrensesnitt. ­virkningsgrad samt behovsstyring av av vinduer og ytterdører. Videre skal armaturer til energieffektiv belysning. I gjenvinner i ventilasjonsanlegget og Rælingen kommune, Odd Jarle Jektvik Kommunikasjonen mellom server og ­ventilasjon med variable luftmengder. Det varmeanlegget­ ha termisk isolering av rør ­tillegg skal det installeres sentral drifts- ­ventilasjon med variable luftmengder skal Larsen ­segmentkontrollere foregår via GPRS. skal monteres utvendig solavskjerming til og deler i energisentral samt ny shunt­ kontroll på bygget. behovsstyres. Det skal skiftes armaturer til Tlf.: 97 79 91 51 kjøling av bygget. Det elektriske anlegget ventil med turtemperaturregulering energieffektiv belysning med lysstyring Prosjektbeskrivelse: Prosjektstart 15.09.11 skal ha utskiftet armaturer til energi­ basert på utetemperatur. Det skal etter tilstedeværelse og dagslys. Det skal Rælingen kommune har inngått ett Prosjektslutt 11.12.11 effektiv belysning samt lysstyring etter installeres ­luft-vann varmepumpe til

90 91 Enovas Byggstatistikk 2011 Enovas Byggstatistikk 2011

­oppvarming. Ventilasjonsanlegget skal ha Prosjektnavn: Rehabilitering Brandengen Prosjektleder: Oppvarmet areal [m²] 16 859 Prosjektstart 15.05.11 føre til minst ti prosent energibesparelse i etablert ny varmegjenvinner med høy skole Fauske kommune Bygg og Eiendom, Antall bygg 10 Prosjektslutt 30.09.11 den utvalgte bygningsmasse. ­virkningsgrad, samt behovsstyring av Prosjektleder: Gunnar Myrstad Støtte [kr] 100 000 Benyttet kilde til energibruk før tiltak ­ventilasjon med variable luftmengder. Det Drammen Eiendom KF, Paul Røland E-post: gunnar.myrstad@fauske.­ Historisk bruk Prosjektstart 15.08.11 elektriske anlegget skal utskifte armaturer E-post: [email protected] kommune.no SID: 11/248 Samlet energibruk før tiltak [GWh] 7,471 Prosjektslutt 15.08.12 til energieffektiv belysning samt lysstyring Prosjektbeskrivelse: Prosjektbeskrivelse: Prosjektnavn: Kartleggingsstøtte energi­ Oppvarmet areal [m²] 65 100 Benyttet kilde til energibruk før tiltak etter tilstedeværelse og dagslys. Rådhuset Drammen Eiendom KF skal rehabilitere Fauske kommune ønsker å kartlegge effektiviserings- og konverteringstil- Antall bygg 27 Historisk bruk skal i tillegg ha installert sentral drifts­ Brandengen skole, som inngår i et unikt energiøkonomiserende­ tiltak i tak i kommunale bygg og anlegg i Hå Støtte [kr] 100 000 Samlet energibruk før tiltak [GWh] 2,886 kontroll. EU-prosjekt ”School and the future” i tett kommunens­ bygg, og utarbeide en ­kommune Oppvarmet areal [m²] 16 928 samarbeid med SINTEF. Dette innebærer ­tiltaksliste i prioritert rekkefølge som kan Prosjektleder: SID: 11/548 Antall bygg 9 Prosjektstart 22.03.11 at valgte løsninger vil bli godt kvalitets­ føre til minst ti prosent energibesparelse i Hå kommune, Harald Berglie Prosjektnavn: Kartleggingsstøtte energi­ Støtte [kr] 100 000 Prosjektslutt 31.12.11 sikret og dokumentert. Tiltakene omhand- den utvalgte bygningsmasse. Tlf.: 51 79 30 00 effektivisering- og konverteringstiltak Benyttet kilde til energibruk før tiltak ler blant annet isolering av yttervegger og Prosjektbeskrivelse: Prosjektleder: SID: 11/870 Historisk bruk yttertak samt utskifting av vinduer og Prosjektstart 01.04.11 Hå kommune ønsker å kartlegge energi­ Grue kommune, Sigbjørn Sæther Prosjektnavn: Enøkplan for Bremanger Samlet energibruk før tiltak [GWh] 1,030 ytterdører. Det skal installeres ny væske- Prosjektslutt 30.06.11 økonomiserende tiltak i kommunens Tlf.: 62 94 20 00 kommune Energireduksjonsmål [GWh] 0,310 vann varmepumpe til oppvarming. Videre Benyttet kilde til energibruk før tiltak bygg, og utarbeide en tiltaksliste i Prosjektbeskrivelse: Prosjektleder: Energikonverteringsmål [GWh] 0,208 skal det etableres ny varmegjenvinner i Historisk bruk prioritert­ rekkefølge som kan føre til minst Grue kommune ønsker å kartlegge energi- Bremanger kommune, Tom Joensen Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 294 ventilasjonsanlegget, og ventilasjon ved Samlet energibruk før tiltak [GWh] 10,699 ti prosent energibesparelse i den utvalgte økonomiserende tiltak i kommunens Tlf.: 47 61 96 41 Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 206 variable luftmengder skal behovsstyres. Oppvarmet areal [m²] 46 712 bygningsmasse. bygg, og utarbeide en tiltaksliste i priori- Prosjektbeskrivelse: Oppvarmet areal [m²] 3 500 Det skal i tillegg installeres sentral drifts- Antall bygg 30 tert rekkefølge som kan føre til minst ti Bremanger kommune ønsker å kartlegge Antall bygg 2 kontroll i bygget. Støtte [kr] 100 000 Prosjektstart 20.03.11 prosent energibesparelse i den utvalgte energiøkonomiserende tiltak i kommu- Støtte [kr] 340 000 Prosjektslutt 01.07.11 bygningsmasse. nens bygg, og utarbeide en tiltaksliste i Prosjektstart 07.11.11 SID: 11/75 Benyttet kilde til energibruk før tiltak prioritert rekkefølge som kan føre til minst SID: 11/945 Prosjektslutt 15.11.14 Prosjektnavn: Energisparing og meir Historisk bruk Prosjektstart 10.06.11 ti prosent energibesparelse i den utvalgte Prosjektnavn: Leangen idrettsanlegg Benyttet kilde til energibruk før tiltak klima­venleg energibruk i eksisterende Samlet energibruk før tiltak [GWh] 13,395 Prosjektslutt 10.12.11 bygningsmasse. Prosjektleder: Historisk bruk bygningar i Hordaland Oppvarmet areal [m²] 74 151 Benyttet kilde til energibruk før tiltak Trondheim Eiendom, Anne Aaker Samlet energibruk før tiltak [GWh] 1,192 Prosjektleder: Antall bygg 41 Historisk bruk Prosjektstart 01.10.11 Tlf.: 95 26 36 16 Energireduksjonsmål [GWh] 0,382 Hordaland fylkeskommune, Helge Støtte [kr] 100 000 Samlet energibruk før tiltak [GWh] 7,567 Prosjektslutt 01.10.12 Prosjektbeskrivelse: Energikonverteringsmål [GWh] 0,523 Håvardtun Oppvarmet areal [m²] 32 622 Benyttet kilde til energibruk før tiltak Trondheim kommune ønsker å gjøre Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 188 E-post: [email protected] SID: 11/381 Antall bygg 20 Historisk bruk energieffektiviserende­ tiltak på Leangen Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 128 Prosjektbeskrivelse: Prosjektnavn: Kartlegging av energi­ Støtte [kr] 100 000 Samlet energibruk før tiltak [GWh] 4,138 idrettsanlegg i Trondheim. Tiltakene Oppvarmet areal [m²] 6 326 Hordaland fylkeskommune ønsker å effektiviseringsområder Asker kommune Oppvarmet areal [m²] 25 855 består blant annet i å etablere energi­ Antall bygg 1 ­kartlegge energiøkonomiserende tiltak i Prosjektleder: SID: 11/595 Antall bygg 12 oppfølgingssystemer. Videre skal det Støtte [kr] 1 357 506 ­kommunens bygg, og utarbeide en Asker kommune, Kari Ekerholt Prosjektnavn: Energiutredning Salangen Støtte [kr] 100 000 ­etableres ny varmegjenvinner i ­tiltaksliste i prioritert rekkefølge som kan E-post: [email protected] kommune ventilasjonsanlegget,­ og ventilasjon med SID: 11/1069 føre til minst ti prosent energibesparelse i Prosjektbeskrivelse: Prosjektleder: SID: 11/940 variable luftmengder skal behovsstyres. Prosjektnavn: Utskifting av eksisterende den utvalgte bygningsmasse. Asker kommune ønsker å kartlegge Salangen kommune, Tore Ratkje Prosjektnavn: Enøkplan for Eid kommune Det elektriske anlegget skal ha utskiftet vegbelysning til LED energiøkonomiserende­ tiltak i Tlf.: 95 96 73 72 Prosjektleder: armaturer til energieffektiv belysning og Prosjektleder: Prosjektstart 01.03.11 kommunens ­bygg, og utarbeide en Prosjektbeskrivelse: Eid kommune, Torfinn Myklebust lysstyring med integrerte systemer for Sula kommune sentraladministrasjon, Prosjektslutt 29.02.12 ­tiltaksliste i prioritert rekkefølge som kan Salangen kommune ønsker å kartlegge Tlf.: 57 88 58 64 styring etter tilstedeværelse og dagslys. Alexander Ytterland Benyttet kilde til energibruk før tiltak føre til minst ti prosent energibesparelse i energiøkonomiserende tiltak i kommu- Prosjektbeskrivelse: Det skal også installeres sentral driftskon- Tlf.: 90 85 40 81 Historisk bruk den utvalgte bygningsmasse. nens bygg, og utarbeide en tiltaksliste i Eid kommune ønsker å kartlegge energi­ troll i bygget. Videre skal det installeres lak- Prosjektbeskrivelse: Samlet energibruk før tiltak [GWh] 11,851 prioritert rekkefølge som kan føre til minst økonomiserende tiltak i kommunens epumper i Leangen Arena, nytt opp­ Sula kommune ønsker å skifte 1 255 stk Oppvarmet areal [m²] 93 402 Prosjektstart 01.06.11 ti prosent energibesparelse i den utvalgte bygg, og utarbeide en tiltaksliste i priori- varmingssystem for tappevann, energi­ eksisterende lysarmaturer til LED- Antall bygg 11 Prosjektslutt 01.12.11 bygningsmasse. tert rekkefølge som kan føre til minst ti sparende kuldeproduksjon i nytt kulde­ veibelysning over en fem-års periode. Støtte [kr] 200 000 Benyttet kilde til energibruk før tiltak prosent energibesparelse i den utvalgte anlegg, installering av topp-trinns varme- Historisk bruk Prosjektstart 15.08.11 bygningsmasse. pumpe samt gjenvinning av spillvarme fra Prosjektstart 01.12.11 SID: 11/139 Samlet energibruk før tiltak [GWh] 39,866 Prosjektslutt 15.02.12 kuldeanleggene til smeltegroper, Myra Prosjektslutt 01.12.16 Prosjektnavn: Kartlegging enøktiltak i Oppvarmet areal [m²] 219 905 Benyttet kilde til energibruk før tiltak Prosjektstart 15.11.11 kunstgressbane, undervarmesystem i Benyttet kilde til energibruk før tiltak Overhalla kommune Antall bygg 63 Historisk bruk Prosjektslutt 15.11.12 Leangen Arena, ny curlinghall, ventilasjons- Historisk bruk Prosjektleder: Støtte [kr] 100 000 Samlet energibruk før tiltak [GWh] 3,210 Benyttet kilde til energibruk før tiltak anlegg, 7er bane Myra og ny håndballhall. Samlet energibruk før tiltak [GWh] 1,104 Overhalla kommune, Stig Moum Oppvarmet areal [m²] 15 136 Historisk bruk Energireduksjonsmål [GWh] 0,949 Tlf.: 97 59 10 45 SID: 11/469 Antall bygg 12 Samlet energibruk før tiltak [GWh] 6,910 Prosjektstart 15.11.11 Energikonverteringsmål [GWh] - Prosjektbeskrivelse: Prosjektnavn: Kartleggingsstøtte energi­ Støtte [kr] 100 000 Oppvarmet areal [m²] 38 579 Prosjektslutt 30.12.12 Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] - Overhalla kommune ønsker å kartlegge effektiviserings- og konverteringstiltak i Antall bygg 16 Benyttet kilde til energibruk før tiltak Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] - energiøkonomiserende tiltak i kommu- kommunale bygg og anlegg SID: 11/698 Støtte [kr] 100 000 Historisk bruk Oppvarmet areal [m²] - nens bygg, og utarbeide en tiltaksliste i Prosjektleder: Prosjektnavn: Enøkplan for Naustdal Samlet energibruk før tiltak [GWh] 14,500 Antall bygg - prioritert rekkefølge som kan føre til minst Åsnes kommune, Jan Maliberg kommune SID: 11/944 Energireduksjonsmål [GWh] 5,885 Støtte [kr] 569 268 ti prosent energibesparelse i den utvalgte Tlf.: 95 83 78 08 Prosjektleder: Prosjektnavn: Kartlegging energi­ Energikonverteringsmål [GWh] 2,065 bygningsmasse. Prosjektbeskrivelse: Naustdal kommune, Sissel Vedvik effektiviserings- og konverteringstiltak Energibruk før tiltak [kWh/m² pr. år] 879 4 Program: Åsnes kommune ønsker å kartlegge Tlf.: 57 81 61 26 Prosjektleder: Energibruk etter tiltak [kWh/m² pr. år] 522 Prosjektstart 18.02.11 energiøkonomiserende­ tiltak i Prosjektbeskrivelse: Ørskog kommune, Jørn Agersborg Oppvarmet areal [m²] 16 500 Kartleggingsstøtte bygg Prosjektslutt 30.06.11 kommunens ­bygg, og utarbeide en Naustdal kommune ønsker å kartlegge Tlf.: 70 27 29 00 Antall bygg 1 Benyttet kilde til energibruk før tiltak ­tiltaksliste i prioritert rekkefølge som kan energiøkonomiserende tiltak i Prosjektbeskrivelse: SID: 10/690 Støtte [kr] 6 360 000 Historisk bruk føre til minst ti prosent energibesparelse i kommunens ­bygg, og utarbeide en Ørskog kommune ønsker å kartlegge Prosjektnavn: Energieffektivisering i kom- SID: 11/1042 Samlet energibruk før tiltak [GWh] 3,707 den utvalgte bygningsmasse. ­tiltaksliste i prioritert rekkefølge som kan energiøkonomiserende tiltak i munale bygg gjennom kunnskapsheving.­

92 93 Enovas Byggstatistikk 2011 Enovas Byggstatistikk 2011

­kommunens bygg, og utarbeide en Kragerø kommune, Heidi Howatson SID: 11/314 Vestnes kommune, Øystein Solbakken områder innenfor kommunen som egner ­tiltaksliste i prioritert rekkefølge som kan Tlf.: 35 98 62 57 Prosjektnavn: Varmeplan for Hov Tlf.: 71 18 40 72 seg for fjernvarme, samt kartlegge føre til minst ti prosent energibesparelse i Prosjektbeskrivelse: Prosjektleder: Prosjektbeskrivelse: områder ­hvor det er mest hensiktsmessig den utvalgte bygningsmasse. Kragerø kommune ønsker å kartlegge Søndre Land kommune, Nils Hesthagen Vestnes kommune ønsker å kartlegge med lokale energisentraler i de enkelte energiøkonomiserende tiltak i kommu- Tlf.: 61 12 64 16 områder innenfor kommunen som egner bygg. Videre skal det bestemmes ­gjennom Prosjektstart 12.09.11 nens bygg, og utarbeide en tiltaksliste i Prosjektbeskrivelse: seg for fjernvarme, samt kartlegge prosjektet hvilke virkemidler kommunen Prosjektslutt 29.02.12 prioritert rekkefølge som kan føre til minst Søndre Land kommune ønsker å kartlegge områder­ hvor det er mest hensiktsmessig skal ta i bruk for å sikre at det blir lagt til Benyttet kilde til energibruk før tiltak ti prosent energibesparelse i den utvalgte områder innenfor kommunen som egner med lokale energisentraler i de enkelte rette for vannbåren og fornybar varme. Historisk bruk bygningsmasse. seg for fjernvarme, samt kartlegge bygg. Videre skal det bestemmes ­gjennom Samlet energibruk før tiltak [GWh] 3,248 områder ­hvor det er mest hensiktsmessig prosjektet hvilke virkemidler kommunen Prosjektstart 18.10.11 Oppvarmet areal [m²] 17 802 Prosjektstart 01.01.12 med lokale energisentraler i de enkelte skal ta i bruk for å sikre at det blir lagt til Prosjektslutt 01.03.12 Antall bygg 14 Prosjektslutt 01.07.12 bygg. Videre skal det bestemmes gjennom rette for vannbåren og fornybar varme. Støtte [kr] 100 000 Støtte [kr] 100 000 Benyttet kilde til energibruk før tiltak prosjektet hvilke virkemidler kommunen Historisk bruk skal ta i bruk for å sikre at det blir lagt til Prosjektstart 15.08.11 SID: 11/979 SID: 11/1145 Samlet energibruk før tiltak [GWh] 5,857 rette for vannbåren og fornybar varme. Prosjektslutt 30.12.11 Prosjektnavn: Kartleggingsstøtte varme Prosjektnavn: Forprosjekt Oppvarmet areal [m²] 40 511 Støtte [kr] 100 000 og infrastruktur – Energieffektivisering og konvertering Antall bygg 27 Prosjektstart 01.04.11 Prosjektleder: av bygg i Lardal kommune Støtte [kr] 100 000 Prosjektslutt 30.06.11 SID: 11/904 Ballangen kommune, Per Ove Bjørnå Prosjektleder: Støtte [kr] 100 000 Prosjektnavn: Biobrensel i Lister-regionen Tlf.: 76 92 91 05 Lardal kommune, Britt Helen Lie 5 Program: Prosjektleder: Prosjektbeskrivelse: Tlf.: 41 10 01 56 SID: 11/662 Farsund kommune, August Salvesen Ballangen kommune ønsker å kartlegge Prosjektbeskrivelse: Kartleggingsstøtte varme Prosjektnavn: Kartlegging varme og Tlf.: 38 38 20 11 områder innenfor kommunen som egner Lardal kommune ønsker å kartlegge infrastruktur Lardal kommune Prosjektbeskrivelse: seg for fjernvarme, samt kartlegge energiøkonomiserende­ tiltak i SID: 10/1126 Prosjektleder: Farsund kommune ønsker å kartlegge ­områder hvor det er mest hensiktsmessig Prosjektnavn: Fjernvarme i Knarvik kommunens ­bygg, og utarbeide en Lardal kommune, Britt Helen Lie områder innenfor kommunen som egner med lokale energisentraler i de enkelte ­tiltaksliste i prioritert rekkefølge som kan Prosjektleder: Tlf.: 41 10 01 56 seg for fjernvarme, samt kartlegge områ- bygg. Videre skal det bestemmes ­gjennom føre til minst ti prosent energibesparelse i Lindås kommune, Øistein Søvik Prosjektbeskrivelse: der hvor det er mest hensiktsmessig med ­prosjektet hvilke virkemidler kommunen den utvalgte bygningsmasse. Tlf.: 56 37 50 00 Lardal kommune ønsker å kartlegge lokale energisentraler i de enkelte bygg. skal ta i bruk for å sikre at det blir lagt til Prosjektbeskrivelse: ­områder innenfor kommunen som egner Videre skal det bestemmes gjennom rette for vannbåren og fornybar varme. Prosjektstart 12.12.11 Lindås kommune ønsker å kartlegge seg for fjernvarme, samt kartlegge prosjektet­ hvilke virkemidler kommunen Prosjektslutt 02.05.12 områder innenfor kommunen som egner områder ­hvor det er mest hensiktsmessig skal ta i bruk for å sikre at det blir lagt til Prosjektstart 18.10.11 Benyttet kilde til energibruk før tiltak seg for fjernvarme, samt kartlegge områ- med lokale energisentraler i de enkelte rette for vannbåren og fornybar varme. Prosjektslutt 30.04.12 Historisk bruk der hvor det er mest hensiktsmessig med bygg. Videre skal det bestemmes gjennom Støtte [kr] 100 000 Samlet energibruk før tiltak [GWh] 0,615 lokale energisentraler i de enkelte bygg. prosjektet hvilke virkemidler kommunen Prosjektstart 12.10.11 Videre skal det bestemmes gjennom Oppvarmet areal [m²] 1 221 skal ta i bruk for å sikre at det blir lagt til Prosjektslutt 14.06.13 SID: 11/981 Antall bygg 10 ­prosjektet hvilke virkemidler kommunen rette for vannbåren og fornybar varme. Støtte [kr] 250 000 Prosjektnavn: Kartleggingsstøtte varme Støtte [kr] 100 000 skal ta i bruk for å sikre at det blir lagt til og infrastruktur rette for vannbåren og fornybar varme. Prosjektstart 01.08.11 SID: 11/920 Prosjektleder: SID: 11/1232 Prosjektslutt 31.12.11 Prosjektnavn: Kartleggingsstøtte varme Karlsøy kommune, Bård Eilertsen Prosjektnavn: Kartlegging Gulen Prosjektstart 15.01.11 Støtte [kr] 100 000 og infrastruktur Tlf.: 97 13 54 52 ­kommune Prosjektslutt 30.05.11 Prosjektleder: Prosjektbeskrivelse: Prosjektleder: Støtte [kr] 100 000 SID: 11/808 Lavangen kommune, Viktor Andberg Karlsøy kommune ønsker å kartlegge Gulen kommune, Geir Haveland Prosjektnavn: Energi- og varmeplan for Tlf.: 41 66 99 75 områder innenfor kommunen som egner Tlf.: 90 84 94 94 SID: 11/69 Stavanger-regionen Prosjektbeskrivelse: seg for fjernvarme, samt kartlegge Prosjektnavn: Øyer kommune – utred- Prosjektbeskrivelse: Prosjektleder: Lavangen kommune ønsker å kartlegge ­områder hvor det er mest hensiktsmessig ning av lokale varmesentraler basert på Gulen kommune ønsker å kartlegge Stavanger kommune, Ola Saua Førland områder innenfor kommunen som egner med lokale energisentraler i de enkelte grunnvarme til seks kommunale bygg energiøkonomiserende­ tiltak i Tlf.: 47 23 23 18 seg for fjernvarme, samt kartlegge områ- bygg. Videre skal det bestemmes ­gjennom kommunens ­bygg, og utarbeide en Prosjektleder: Prosjektbeskrivelse: der hvor det er mest hensiktsmessig med prosjektet hvilke virkemidler kommunen ­tiltaksliste i prioritert rekkefølge som kan Øyer kommune, Torstein Hansen Stavanger kommune ønsker å kartlegge lokale energisentraler i de enkelte bygg. skal ta i bruk for å sikre at det blir lagt til føre til minst ti prosent energibesparelse i Tlf.: 95 17 77 26 områder innenfor kommunen som egner Videre skal det bestemmes gjennom rette for vannbåren og fornybar varme. Prosjektbeskrivelse: den utvalgte bygningsmasse. seg for fjernvarme, samt kartlegge ­prosjektet hvilke virkemidler kommunen Øyer kommune ønsker å kartlegge ­områder hvor det er mest hensiktsmessig skal ta i bruk for å sikre at det blir lagt til Prosjektstart 18.10.11 Prosjektstart 01.01.12 ­områder innenfor kommunen som egner med lokale energisentraler i de enkelte rette for vannbåren og fornybar varme. Prosjektslutt 30.03.12 Prosjektslutt 30.06.12 seg for fjernvarme, samt kartlegge bygg. Videre skal det bestemmes gjennom Støtte [kr] 100 000 Benyttet kilde til energibruk før tiltak områder ­hvor det er mest hensiktsmessig prosjektet hvilke virkemidler kommunen Prosjektstart 01.10.11 Historisk bruk med lokale energisentraler i de enkelte skal ta i bruk for å sikre at det blir lagt til Prosjektslutt 30.03.12 Samlet energibruk før tiltak [GWh] 2,675 bygg. Videre skal det bestemmes gjennom rette for vannbåren og fornybar varme. Støtte [kr] 100 000 Oppvarmet areal [m²] 17 273 prosjektet hvilke virkemidler kommunen skal ta i bruk for å sikre at det blir lagt til Antall bygg 9 Prosjektstart 01.09.11 SID: 11/977 Støtte [kr] 100 000 rette for vannbåren og fornybar varme. Prosjektslutt 31.12.11 Prosjektnavn: Kartleggingsstøtte varme Støtte [kr] 415 000 og infrastruktur Prosjektstart 31.01.11 SID: 11/1244 Prosjektleder: Prosjektnavn: Plan for Prosjektslutt 01.04.11 SID: 11/814 Lødingen kommune, Asbjørn Skovro energieffektiviserings­- og konverterings­ Støtte [kr] 100 000 Prosjektnavn: Forprosjekt for varme og Tlf.: 99 10 50 12 tiltak i Kragerø kommune. infrastruktur Vestnes kommune Prosjektbeskrivelse: Prosjektleder: Prosjektleder: Lødingen kommune ønsker å kartlegge

94 95 Enovas Byggstatistikk 2011 Enovas Byggstatistikk 2011

96 97 ISBN: 978-82-92502-71-6 Varenummer: 21072. Foto forside: LPO Arkitekter under publikasjoner. under Alle Enovas rapporter finnes på www.enova.no finnes rapporter Enovas Alle kontakt spørsmål, har eller informasjon mer du Ønsker 08049 | [email protected] tlf. Enova Svarer Enova 2 Brochsgt. Professor Trondheim NO-7030 Enova skal drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk og energibruk av omlegging miljøvennlig fram en drive skal Enova og energiteknologi. klima- ny utvikling av til bidra samt energiproduksjon, og etterspørsel i tilbud etter endringer varige Vårt å skape oppdrag er effektive og klimaløsninger. energi- og fornybare å gjøre til fremtidsrettede å velge løsninger det enklere Vi inspirere vil for både aktører. private og profesjonelle