Høyest Inntekter I Akershus Og Lavest I Hedmark
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Samfunnsspeilet 5/2000 Familier og inntekt Regionale forskjeller i familieinntekt: Høyest inntekter i Akershus og lavest i Hedmark Ahmed Mohamed og · Familier bosatt i Akershus hadde i 1998 en gjennom- Jon Epland snittsinntekt etter skatt som var 103 000 kroner høyere enn familier bosatt i Hedmark. · Mødre med barn i alderen 0-17 år i Finmark hadde en yrkesinntekt som tilsvarte 67 prosent av det familie- fedrene hadde. For mødrene i Rogaland var tilsvarende andel kun 41 prosent. · Småbarnsfamiliene i Vest-Agder mottar mest i kontantstøtte, mens småbarnsfamiliene i Oslo og Finnmark mottar minst. · I Finnmark er det mer vanlig at mødrene er familiens hovedforsørger enn i andre fylker. Figur 1. Gjennomsnittlig inntekt etter Det er familier (det vil si ektepar komponenten utgjorde knapt 7 pro- skatt for familier, etter fylke. 1998. Kroner med og uten barn og samboere med sent av samlet inntekt. felles barn) bosatt i Oslo og Akers- Hele landet hus som har høyest gjennomsnittlig Ektepar uten barn inntekt etter skatt, mens de laveste Også blant ektepar uten barn varie- Hedmark inntektene finner en blant familier i rer inntektene med hvor i landet en Nord-Trøndelag Hedmark, Oppland og Nord-Trøn- bor. Det er særlig to fylker som skil- Oppland delag. I 1998 hadde familiene i ler seg ut med å ha høye inntekter. Akershus en inntekt etter skatt på I Oslo og Akershus ligger gjennom- Østfold 438 000 kroner. Tilsvarende inntekt snittsinntekten for denne familie- 11 Nordland for familier bosatt i Hedmark var typen på henholdsvis 345 000 og Telemark 335 000 kroner. I 1998 var gjen- 342 000 kroner. Dette var 57 000 nomsnittlig inntekt etter skatt for kroner mer enn landsgjennomsnit- Sør-Trøndelag alle familier 380 000 kroner. tet som var på 288 000 kroner. De Aust-Agder laveste inntektene finner vi blant Den viktigste inntektskilden for ekteparene i Hedmark og Oppland. Vest-Agder norske familier er yrkesinntekt. Yr- I disse fylkene var gjennomsnitts- Troms kesinntekt består av både lønnsinn- inntekten på kun 249 000 kroner, Møre og Romsdal tekter og inntekt fra næringsvirk- eller 38 prosent lavere enn i Oslo. somhet. I 1998 utgjorde yrkesinn- Sogn og Fjordane tektene 77 prosent av samlet fami- Yrkesinntektene er en mindre domi- Vestfold lieinntekt. Den nest viktigste inn- nerende inntektskilde blant par Buskerud tektskomponenten var overføringer. uten barn enn blant familier med Overføringer består både av pensjo- barn. I 1998 utgjorde yrkesinntek- Hordaland ner fra folketrygden, tjenestepen- tene litt over halvparten (56 pro- Finnmark sjoner, generelle stønader som for sent) av samlet familieinntekt for eksempel barnetrygd og av behovs- denne gruppen. Derimot så kom- Rogaland prøvde stønader som for eksempel mer en større del av inntekten i Oslo bostøtte og sosialhjelp. Knapt 17 form av overføringer. Overføringe- Akershus prosent av samlet inntekt bestod av ne utgjorde knapt 36 prosent av overføringer. Den siste inntektskil- samlet inntekt for denne gruppen. 0 100 200 300 400 500 1 000 kroner den er kapitalinntekter, det vil si Kapitalinntekten utgjorde 9 prosent renter av bankinnskudd og avkast- av samlet inntekt. Den relativt høye Kilde: Inntektsstatistikk. Personer og familier, 1998. ningen på ulike verdipapirer. Denne andelen som overføringene og kapi- Familier og inntekt Samfunnsspeilet 5/2000 Figur 3. Gjennomsnittlig inntekt etter Kjennetegn og begreper skatt, etter fylke og familietype. Ektepar Familiestatistikken omfatter ektepar uten hjemmeboende barn, ektepar med barn og og samboere med barn i alderen 0-17 år. samboerpar med felles barn. 1998. Kroner Med barnefamilier menes her familier der minst ett av barna er i alderen 0-17 år. Hovedinntektstaker er den i familien som har fått registrert høyest samlet inntekt Hele landet blant inntektstakerene. I de tilfeller der det ikke finnes noen inntektstaker i familien, er eldste person hovedinntektstaker. Hedmark Mer om statistikken finnes på Internett: http://www.sssb.no/emner/05/01/inntpf/om Oppland talinntektene utgjør av samlet inn- om lag 43 prosent av alle ektepare- Nord-Trøndelag tekt tyder på at det er mange eldre ne uten barn var hovedinntektsta- og pensjonister i denne gruppen. I keren alderspensjonist. Østfold Høyere inntekt blant ektepar Aust Agder Figur 2. Gjennomsnittlig inntekt etter enn blant samboere skatt for ektepar uten barn, etter fylke. Ektepar med barn i alderen 0-17 år 1998. Kroner Telemark hadde vel 61 000 kroner mer i inn- tekt etter skatt enn samboerpar Hele landet Vest Agder med barn i samme alder. Gjennom- Hedmark snittlig inntekt etter skatt for alle Nordland Oppland ektepar med barn var 425 800 kro- ner i 1998, mens samboerpar med Nord-Trøndelag felles barn hadde en tilsvarende Sør-Trøndelag Sogn og Fjordane inntekt på 364 400 kroner. Troms 12 Nordland Den store forskjellen i inntekt mel- Møre og Romsdal lom ektepar og samboere skyldes Sogn og Fjordane Troms blant annet at samboere har flere yngre barn enn ektepar og at yrkes- Møre og Romsdal Telemark aktiviteten dermed er noe lavere. I Østfold 1998 hadde 81 prosent av alle sam- Vestfold Aust-Agder boere med felles barn minst ett barn i førskolealder (0-5 år). Tilsva- Buskerud Vest-Agder rende andel blant ektepar med barn Sør-Trøndelag var bare 45 prosent. Hordaland Finnmark For alle familier med barn i alderen Finnmark Vestfold 0-17 år var yrkesinntekt den klart Hordaland største inntektskilden. Hele 85 pro- Rogaland Buskerud sent av familieinntekten kom i form av arbeidsinntekt i 1998. Overførin- Akershus Rogaland gene bidro med 9 prosent av samlet familieinntekt, mens kapitalinntek- Akershus Oslo tene utgjorde 6 prosent. Overførin- Oslo ger er en noe viktigere inntektskilde 0 100 200 300 4000 500 1 000 kroner 0 100 200 300 400 for samboere med barn enn for 1 000 kroner Ektepar Samboerpar ektepar med barn. På den annen 1 I tallet på ektepar er registrerte partnerskap ikke 1 I tallet på ektepar er registrerte partnerskap ikke inkludert. side mottar ekteparene en noe inkludert. Kilde: Inntektsstatistikk. Personer og familier, 1998. større andel i kapitalinntekt enn Kilde: Inntektsstatistikk. Personer og familier, 1998. Samfunnsspeilet 5/2000 Familier og inntekt samboere. Dette skyldes igjen trolig Mens mødrenes yrkesinntekter kun 54 prosent i familier der yngsteman det at ekteparene er noe eldre og utgjorde 43 prosent av fedrenes var 17 år. mer "etablerte" enn samboerne. yrkesinntekter i familier med en ettåring, var tilsvarende forholdstall Forskjeller mellom nord og sør Sammenheng mellom yrkes- Det er klare regionale variasjoner i inntekt og yngste barns alder Figur 4. Gjennomsnittlig yrkesinntekt for størrelsen på yrkesinntektene til Det er nær sammenheng mellom mødre og fedre. Par med barn i alderen menn og kvinner. Finnmark peker størrelsen på mødrenes yrkesinn- 0-17 år. 1998. Kroner seg ut som det fylket der mødrene tekter og yngste barns alder i fami- bidrar mest til familieøkonomien, lien. Blant par med barn (både ek- Under mens mødrene i Agderfylkene og 1 år tepar og samboere) i alderen 0-17 Rogaland har den laveste andelen år var det i 1998 en forskjell på 1 år yrkesinntekt i forhold til fedrene. over 50 000 kroner i yrkesinntekt Blant par med barn i alderen 0-17 mellom mødre med en ettåring og år hadde mødrene i Finnmark en 2 år mødre der yngste barn var 17 år. yrkesinntekt på 165 800 kroner i Som figur 4 viser, faller yrkesinn- 1998. Dette utgjorde om lag to tekten for mødrene når barnet fyl- 3 år tredjedeler (67 prosent) av fedre- ler ett år til i gjennomsnitt 124 000 nes yrkesinntekter i Finnmark. Det kroner. Dette skyldes først og 4 år var ingen andre fylker der forskjel- fremst at den betalte fødselspermi- len mellom mors og fars yrkesinn- sjonen nå har løpt ut og at flere 5 år tekt var mindre enn i Finnmark. De mødre da velger å være hjemme små forskjellene mellom mødrenes med barna eller å arbeide deltid. 6 år og fedrenes inntekter i Finnmark Deretter stiger mødrenes yrkesinn- skyldes både at fedrene i Finnmark tekter jevnt etter hvert som barna 7 år hadde en svært lav yrkesinntekt blir eldre. For par med barn der sammenlignet med fedrene i andre yngste barn var 17 år, var mødre- 8 år deler av landet, og at mødrene had- 13 nes yrkesinntekt i gjennomsnitt de et inntektsnivå som var relativt 175 000 kroner i 1998. Det er na- høyt sammenlignet med resten av 9 år turlig å se denne økning i yrkesinn- landet. Med unntak for Oslo og tekt etter yngste barns alder i sam- Akershus var det ingen fylker der menheng med økt yrkesaktivitet 10 år mødrene hadde høyere yrkesinntekt blant mødrene. Tall fra arbeids- enn i Finnmark. kraftsundersøkelsen viser for 11 år eksempel at 90 prosent av alle gif- Dette står i klar kontrast til Agder- te/samboende kvinner med barn og 12 år fylkene og Rogaland. I Rogaland der yngste barn var i alderen 11-15 har for eksempel mødrene en yrkes- år var yrkesaktive i 1998. Tilsvaren- 13 år inntekt som bare utgjorde 41 pro- de tall for mødre med barn i alders- sent av fedrenes inntekter. Nå skyl- gruppen 0-2 år var 75 prosent (Bø 14 år des ikke dette primært det at mød- og Molden 2000). rene hadde så lav gjennomsnitts- inntekt i dette fylket. Mødrene i 15 år Utviklingen er noe annerledes når Rogaland hadde faktisk en yrkes- vi ser på fedrenes inntekter. Her sti- inntekt som bare lå 4 prosent under ger også yrkesinntektene jevnt med 16 år landsgjennomsnittet for denne fa- barnas alder, men bare til yngste milietypen i 1998. Derimot ligger barn er om lag 10 år. Deretter flater 17 år forklaringen snarere i det at fami- inntektene ut eller blir noe redu- 0 100 200 300 400 500 liefedrene hadde en svært høy inn- sert. Dette betyr igjen at mødrenes 1 000 kroner tekt i Rogaland.