Samfunnsspeilet 5/2000 Familier og inntekt

Regionale forskjeller i familieinntekt: Høyest inntekter i og lavest i

Ahmed Mohamed og · Familier bosatt i Akershus hadde i 1998 en gjennom- Jon Epland snittsinntekt etter skatt som var 103 000 kroner høyere enn familier bosatt i Hedmark. · Mødre med barn i alderen 0-17 år i Finmark hadde en yrkesinntekt som tilsvarte 67 prosent av det familie- fedrene hadde. For mødrene i var tilsvarende andel kun 41 prosent. · Småbarnsfamiliene i Vest- mottar mest i kontantstøtte, mens småbarnsfamiliene i og mottar minst. · I Finnmark er det mer vanlig at mødrene er familiens hovedforsørger enn i andre fylker.

Figur 1. Gjennomsnittlig inntekt etter Det er familier (det vil si ektepar komponenten utgjorde knapt 7 pro- skatt for familier, etter fylke. 1998. Kroner med og uten barn og samboere med sent av samlet inntekt. felles barn) bosatt i Oslo og Akers- Hele landet hus som har høyest gjennomsnittlig Ektepar uten barn inntekt etter skatt, mens de laveste Også blant ektepar uten barn varie- Hedmark inntektene finner en blant familier i rer inntektene med hvor i landet en Nord-Trøndelag Hedmark, og Nord-Trøn- bor. Det er særlig to fylker som skil- Oppland delag. I 1998 hadde familiene i ler seg ut med å ha høye inntekter. Akershus en inntekt etter skatt på I Oslo og Akershus ligger gjennom- Østfold 438 000 kroner. Tilsvarende inntekt snittsinntekten for denne familie- 11 for familier bosatt i Hedmark var typen på henholdsvis 345 000 og

Telemark 335 000 kroner. I 1998 var gjen- 342 000 kroner. Dette var 57 000 nomsnittlig inntekt etter skatt for kroner mer enn landsgjennomsnit- Sør-Trøndelag alle familier 380 000 kroner. tet som var på 288 000 kroner. De Aust-Agder laveste inntektene finner vi blant Den viktigste inntektskilden for ekteparene i Hedmark og Oppland. Vest-Agder norske familier er yrkesinntekt. Yr- I disse fylkene var gjennomsnitts- kesinntekt består av både lønnsinn- inntekten på kun 249 000 kroner, Møre og Romsdal tekter og inntekt fra næringsvirk- eller 38 prosent lavere enn i Oslo. somhet. I 1998 utgjorde yrkesinn- tektene 77 prosent av samlet fami- Yrkesinntektene er en mindre domi- lieinntekt. Den nest viktigste inn- nerende inntektskilde blant par

Buskerud tektskomponenten var overføringer. uten barn enn blant familier med Overføringer består både av pensjo- barn. I 1998 utgjorde yrkesinntek- ner fra folketrygden, tjenestepen- tene litt over halvparten (56 pro- Finnmark sjoner, generelle stønader som for sent) av samlet familieinntekt for eksempel barnetrygd og av behovs- denne gruppen. Derimot så kom- Rogaland prøvde stønader som for eksempel mer en større del av inntekten i Oslo bostøtte og sosialhjelp. Knapt 17 form av overføringer. Overføringe- Akershus prosent av samlet inntekt bestod av ne utgjorde knapt 36 prosent av overføringer. Den siste inntektskil- samlet inntekt for denne gruppen. 0 100 200 300 400 500 1 000 kroner den er kapitalinntekter, det vil si Kapitalinntekten utgjorde 9 prosent renter av bankinnskudd og avkast- av samlet inntekt. Den relativt høye Kilde: Inntektsstatistikk. Personer og familier, 1998. ningen på ulike verdipapirer. Denne andelen som overføringene og kapi- Familier og inntekt Samfunnsspeilet 5/2000

Figur 3. Gjennomsnittlig inntekt etter Kjennetegn og begreper skatt, etter fylke og familietype. Ektepar Familiestatistikken omfatter ektepar uten hjemmeboende barn, ektepar med barn og og samboere med barn i alderen 0-17 år. samboerpar med felles barn. 1998. Kroner Med barnefamilier menes her familier der minst ett av barna er i alderen 0-17 år.

Hovedinntektstaker er den i familien som har fått registrert høyest samlet inntekt Hele landet blant inntektstakerene. I de tilfeller der det ikke finnes noen inntektstaker i familien, er eldste person hovedinntektstaker. Hedmark Mer om statistikken finnes på Internett: http://www.sssb.no/emner/05/01/inntpf/om Oppland

talinntektene utgjør av samlet inn- om lag 43 prosent av alle ektepare- Nord-Trøndelag tekt tyder på at det er mange eldre ne uten barn var hovedinntektsta- og pensjonister i denne gruppen. I keren alderspensjonist. Østfold

Høyere inntekt blant ektepar Aust Agder Figur 2. Gjennomsnittlig inntekt etter enn blant samboere skatt for ektepar uten barn, etter fylke. Ektepar med barn i alderen 0-17 år 1998. Kroner hadde vel 61 000 kroner mer i inn- tekt etter skatt enn samboerpar Hele landet Vest Agder med barn i samme alder. Gjennom- Hedmark snittlig inntekt etter skatt for alle Nordland Oppland ektepar med barn var 425 800 kro- ner i 1998, mens samboerpar med Nord-Trøndelag felles barn hadde en tilsvarende Sør-Trøndelag Sogn og Fjordane inntekt på 364 400 kroner. Troms 12 Nordland Den store forskjellen i inntekt mel- Møre og Romsdal lom ektepar og samboere skyldes Sogn og Fjordane Troms blant annet at samboere har flere yngre barn enn ektepar og at yrkes- Møre og Romsdal Telemark aktiviteten dermed er noe lavere. I Østfold 1998 hadde 81 prosent av alle sam- Vestfold Aust-Agder boere med felles barn minst ett barn i førskolealder (0-5 år). Tilsva- Vest-Agder rende andel blant ektepar med barn Sør-Trøndelag var bare 45 prosent. Hordaland Finnmark For alle familier med barn i alderen Finnmark Vestfold 0-17 år var yrkesinntekt den klart

Hordaland største inntektskilden. Hele 85 pro- Rogaland Buskerud sent av familieinntekten kom i form av arbeidsinntekt i 1998. Overførin- Akershus Rogaland gene bidro med 9 prosent av samlet familieinntekt, mens kapitalinntek- Akershus Oslo tene utgjorde 6 prosent. Overførin- Oslo ger er en noe viktigere inntektskilde 0 100 200 300 4000 500 1 000 kroner 0 100 200 300 400 for samboere med barn enn for 1 000 kroner Ektepar Samboerpar ektepar med barn. På den annen 1 I tallet på ektepar er registrerte partnerskap ikke 1 I tallet på ektepar er registrerte partnerskap ikke inkludert. side mottar ekteparene en noe inkludert. Kilde: Inntektsstatistikk. Personer og familier, 1998. større andel i kapitalinntekt enn Kilde: Inntektsstatistikk. Personer og familier, 1998. Samfunnsspeilet 5/2000 Familier og inntekt

samboere. Dette skyldes igjen trolig Mens mødrenes yrkesinntekter kun 54 prosent i familier der yngsteman det at ekteparene er noe eldre og utgjorde 43 prosent av fedrenes var 17 år. mer "etablerte" enn samboerne. yrkesinntekter i familier med en ettåring, var tilsvarende forholdstall Forskjeller mellom nord og sør Sammenheng mellom yrkes- Det er klare regionale variasjoner i inntekt og yngste barns alder Figur 4. Gjennomsnittlig yrkesinntekt for størrelsen på yrkesinntektene til Det er nær sammenheng mellom mødre og fedre. Par med barn i alderen menn og kvinner. Finnmark peker størrelsen på mødrenes yrkesinn- 0-17 år. 1998. Kroner seg ut som det fylket der mødrene tekter og yngste barns alder i fami- bidrar mest til familieøkonomien, lien. Blant par med barn (både ek- Under mens mødrene i Agderfylkene og 1 år tepar og samboere) i alderen 0-17 Rogaland har den laveste andelen

år var det i 1998 en forskjell på 1 år yrkesinntekt i forhold til fedrene. over 50 000 kroner i yrkesinntekt Blant par med barn i alderen 0-17 mellom mødre med en ettåring og år hadde mødrene i Finnmark en 2 år mødre der yngste barn var 17 år. yrkesinntekt på 165 800 kroner i Som figur 4 viser, faller yrkesinn- 1998. Dette utgjorde om lag to tekten for mødrene når barnet fyl- 3 år tredjedeler (67 prosent) av fedre- ler ett år til i gjennomsnitt 124 000 nes yrkesinntekter i Finnmark. Det kroner. Dette skyldes først og 4 år var ingen andre fylker der forskjel- fremst at den betalte fødselspermi- len mellom mors og fars yrkesinn- sjonen nå har løpt ut og at flere 5 år tekt var mindre enn i Finnmark. De mødre da velger å være hjemme små forskjellene mellom mødrenes med barna eller å arbeide deltid. 6 år og fedrenes inntekter i Finnmark Deretter stiger mødrenes yrkesinn- skyldes både at fedrene i Finnmark tekter jevnt etter hvert som barna 7 år hadde en svært lav yrkesinntekt blir eldre. For par med barn der sammenlignet med fedrene i andre yngste barn var 17 år, var mødre- 8 år deler av landet, og at mødrene had- 13 nes yrkesinntekt i gjennomsnitt de et inntektsnivå som var relativt 175 000 kroner i 1998. Det er na- høyt sammenlignet med resten av 9 år turlig å se denne økning i yrkesinn- landet. Med unntak for Oslo og tekt etter yngste barns alder i sam- Akershus var det ingen fylker der menheng med økt yrkesaktivitet 10 år mødrene hadde høyere yrkesinntekt blant mødrene. Tall fra arbeids- enn i Finnmark. kraftsundersøkelsen viser for 11 år eksempel at 90 prosent av alle gif- Dette står i klar kontrast til Agder- te/samboende kvinner med barn og 12 år fylkene og Rogaland. I Rogaland der yngste barn var i alderen 11-15 har for eksempel mødrene en yrkes- år var yrkesaktive i 1998. Tilsvaren- 13 år inntekt som bare utgjorde 41 pro- de tall for mødre med barn i alders- sent av fedrenes inntekter. Nå skyl- gruppen 0-2 år var 75 prosent (Bø 14 år des ikke dette primært det at mød- og Molden 2000). rene hadde så lav gjennomsnitts- inntekt i dette fylket. Mødrene i 15 år Utviklingen er noe annerledes når Rogaland hadde faktisk en yrkes- vi ser på fedrenes inntekter. Her sti- inntekt som bare lå 4 prosent under ger også yrkesinntektene jevnt med 16 år landsgjennomsnittet for denne fa- barnas alder, men bare til yngste milietypen i 1998. Derimot ligger barn er om lag 10 år. Deretter flater 17 år forklaringen snarere i det at fami- inntektene ut eller blir noe redu- 0 100 200 300 400 500 liefedrene hadde en svært høy inn- sert. Dette betyr igjen at mødrenes 1 000 kroner tekt i Rogaland. Det var bare i yrkesinntekter nærmer seg fedrenes Fars yrkesinntekt Mors yrkesinntekt Akershus at familiefedrene hadde etter hvert som barna vokser til. Kilde: Inntektsstatistikk. Personer og familier, 1998. Familier og inntekt Samfunnsspeilet 5/2000

Figur 5. Mødrenes yrkesinntekter i at det er ulik grad av sysselsetting Figuren viser at på landsbasis var prosent av fedrenes yrkesinntekt, etter fylke. Familier med barn i alderen 0-17 år. blant mødrene i de ulike fylkene. det om lag fire av ti småbarnsfami- 1998 Dette blir i noen grad støttet av bar- lier som benyttet seg av ordningen. nehagestatistikk som viser at i 1999 Det er imidlertid klare forskjeller Hele landet hadde 81 prosent av barnehagene i mellom fylkene. Oslo og Finnmark Rogaland Finnmark heldagsplasser, mens til- skiller seg ut som de fylkene der svarende andel var kun 40 prosent i færrest mottok kontantstøtte. I Oslo Vest-Agder Vest-Agder og 47 prosent i Aust- var det bare 27 prosent av små- Aust-Agder Agder (Statistisk sentralbyrå 5. sep- barnsfamiliene som mottok kon-

Hordaland tember 2000). tantstøtte, mens tilsvarende andel i Finnmark var 29 prosent. Andelen Vestfold Som vi har sett, er det klare varia- var relativt lav også i de andre fyl- Møre og Romsdal sjoner mellom fylkene i størrelsen kene i Nord-Norge og i Akershus. på kvinnenes yrkesinntekter. Det er Ordningen er mest populær i fylke- Telemark særlig når barna er små at de regio- ne Vest-Agder, Møre og Romsdal, Akershus nale forskjellene i mødrenes yrkes- Nord-Trøndelag og Oppland, der Oslo inntekt er tydelige. Mødrene i Finn- om lag 43 prosent av småbarnsfa- mark hadde for eksempel en gjen- miliene mottok kontantstøtte. Buskerud nomsnittlig yrkesinntekt på Østfold 175 000 kroner når yngste barn Størrelsen på beløpet som en mot-

Sør-Trøndelag var 3 år, mens tilsvarende tall for tar i kontantstøtte, blir gradert ut Vest-Agder bare var 106 000 kro- fra hvor mange timer i uka barna Oppland ner. Når barna blir eldre, avtar for- oppholder seg i barnehage. Dersom Sogn og Fjordane skjellen mellom de to fylkene. For en ikke har barna i barnehage i det familier med tenåringer er det bare hele tatt, har en rett på full kon- Nord-Trøndelag vel 26 000 kroner i yrkesinntekt tantstøtte, mens opphold i for ek- 14 Hedmark som skiller mødrene i Finnmark og sempel 1-15 timer gir rett til 80 Nordland Vest-Agder. prosent av full kontantstøtte. Ved opphold i 31 timer eller mer hadde Troms Mest kontantstøtte i sør en ikke rett på kontantstøtte i 1998. Finnmark Vi har sett at det er regionale for- 0 20406080 skjeller i mødrenes yrkesinntekter Som forventet er det familiene i de Prosent når barna er små og at dette trolig fylkene der kontantstøtten er minst Kilde: Inntektsstatistikk. Personer og familier, 1998. henger sammen med ulik grad av populær som mottar minst i gjen- tilknytning til arbeidsmarkedet. nomsnittlig kontantstøtte. Mens Dette blir ytterligere bekreftet når gjennomsnittlig beløp for alle par en høyere yrkesinntekt enn familie- vi ser på bruk av kontantstøtte med barn i alderen 0-2 år var 4 800 fedrene i Rogaland. blant småbarnsfamiliene. Fra og kroner i 1998, var tilsvarende beløp med august 1998 ble det innført en henholdsvis 3 300 kroner og 3 600 To andre fylker som også peker seg kontantstøtte til familier med barn kroner i fylkene Oslo og Finnmark. ut ved at mødrenes inntekter er la- som ikke hadde barna i heltidsplass Det høyeste beløpet i kontantstøtte ve i forhold til fedrene er Vest- og i barnehager med statlig driftstil- var det familier bosatt i Agder-fyl- Aust-Agder. I disse fylkene hadde skudd. En familie med et barn som kene og Vestfold som mottok. I mødrene en inntekt som utgjorde fikk full kontantstøtte, kunne i 1998 gjennomsnitt mottok alle småbarns- henholdsvis 42 og 45 prosent av motta 3 000 kroner pr. måned eller familier i Vest-Agder 5 500 kroner fedrenes inntekter. Til sammenlig- 15 000 kroner for hele 1998. i kontantstøtte. ning utgjorde mødrenes inntekter på landsbasis 49 prosent av fedre- Figur 6 viser andelen som benyttet Dersom en bare ser på de små- nes inntekter innen familietypen seg av kontantstøtteordningen i de barnsfamiliene som faktisk mottar par med barn. De store regionale ulike fylkene blant alle familier med kontantstøtte, så er det igjen forskjellene i yrkesinntekt tyder på minst ett barn i alderen 0-2 år.1 Agder-fylkene som sammen med Samfunnsspeilet 5/2000 Familier og inntekt

Figur 6. Andelen familier med barn 0-2 år Figur 7. Andel mødre som er hovedinn- der det også var relativt mange som mottar kontantstøtte, etter fylke. tektstakere, etter fylke. Familier med barn 1998. Prosent i alderen 0-17 år. 1998. Prosent mødre som var hovedforsørgere, var Troms, Nordland og Oslo.

Hele landet Hele landet Det var minst vanlig at mor var ho- Vest Agder Oslo vedforsørger i fylkene Vest-Agder Finnmark Rogaland og Rogaland. I Vest-Agder var for eksempel bare 12 prosent av mød- Troms Møre og Romsdal rene familiens hovedinntektstaker i Akershus Hordaland 1998. Nordland Aust Agder 1. Kontantstøtten ble innført for ettåringer fra Sør-Trøndelag Vestfold 1. august 1998. Barn som fikk kontantstøtte Buskerud Telemark som ettåringer, fikk beholde ytelsen også etter å ha fylt 2 år i løpet av 1998 (Rikstryg- Hordaland Buskerud deverket 2000).

Akershus Østfold Litteratur Rogaland Østfold Bø, Tor Petter og Thomas Hugaas Molden (2000): "Arbeid", i Sosialt utsyn 2000, Statis- Sogn og Fjordane Sør-Trøndelag tiske analyser 35, Statistisk sentralbyrå. Hedmark Nord-Trøndelag Statistisk sentralbyrå (5. september 2000): Telemark Oppland "Flere barn har plass i barnehager", http:// www.ssb.no/emner/04/02/10/barnehager Sogn og Fjordane Aust-Agder [lesedato 19.10.2000] Vestfold Hedmark Rikstrygdeverket (2000): Trygdestatistisk Vest-Agder Nordland årbok.

Oslo 15 Møre og Romsdal Jon Epland Nord-Trøndelag Troms ([email protected]) er rådgiver i Statistisk sentralbyrå, Seksjon for inntekts- og lønns- Oppland Finnmark statistikk. 0 1020304050 0 5 10 15 20 25 30 Prosent Prosent Ahmed Mohamed ([email protected]) er førstekonsulent Kilde: Inntektsstatistikk. Personer og familier, 1998. Kilde: Inntektsstatistikk. Registerbasert 1998. i Statistisk sentralbyrå, Seksjon for inntekts- og lønnsstatistikk. Rogaland mottar mest i kontant- det vil si den i familien med høyest støtte, mens dette beløpet er lavest inntekt. for familiene i Sogn og Fjordane. Variasjonen i utbetalt kontantstøtte Det er fremdeles relativt sjelden at mellom fylkene på topp og på bunn det er mødrene som er hovedinn- var imidlertid bare på 800 kroner. tektstakere i familien. I 1998 hadde 16 prosent av alle familier med Mødre oftere hovedforsørgere barn i alderen 0-17 år mødre som i Nord-Norge var hovedforsørgere, det vil si den i Mødrene i Finnmark bidrar altså i familien som hadde høyeste samlet større grad til familieinntekten enn inntekt. Finnmark skiller seg likevel mødrene i andre fylker. Dette får vi igjen ut med å ha mange flere mød- videre bekreftet når vi avslutnings- re som hovedforsørgere, sammen- vis ser på hvor ofte det er mødrene lignet med andre fylker. I Finnmark som er hovedforsørgere i familien, var denne andelen 29 prosent, - den høyeste i landet. Andre fylker