Innst. O. Nr. 57

Innst. O. nr. 57

(2007–2008) Innstilling til Odelstinget fra energi- og miljøkomiteen

Ot.prp. nr. 32 (2007–2008)

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) (plandelen)

Innhold

Side Side Sammendrag ...... 5 Kapittel 6. Statlige planretningslinjer og planvedtak ...... 20 Bakgrunn og innledning ...... 5 III. Regional planlegging ...... 22 Lovforslaget: Endringer i forhold til Kapittel 7. Regional planstrategi ...... 22 gjeldende lov ...... 6 Kapittel 8. Regional plan og planbestemmelse . 23 Første del: Alminnelig del, fellesbestemmelser . 6 Kapittel 9. Interkommunalt plansamarbeid ...... 23 Andre del: Plandelen ...... 7 IV. Kommunal planlegging ...... 24 Nasjonale planoppgaver ...... 9 Kapittel 10. Kommunal planstrategi ...... 24 Regional planlegging ...... 9 Kapittel 11. Kommuneplan ...... 24 Kommunal planlegging og planstrategi ...... 10 Kapittel 12. Reguleringsplan ...... 27 Konsekvensutredninger m.m...... 10 Kapittel 13. Midlertidig forbud mot tiltak ...... 29 Dispensasjon ...... 10 V. Konsekvensutredninger for tiltak og Andre lover ...... 11 planer etter annet lovverk ...... 29

Komiteens merknader ...... 11 Tredje del: Gjennomføring ...... 15 Kapittel 14. Konsekvensutredninger for tiltak Første del: Alminnelig del ...... 11 og planer etter annet lovverk ...... 29 Kapittel 1. Fellesbestemmelser ...... 13 Kapittel 15. Innløsning og erstatning ...... 29 Kapittel 2. Krav om kartgrunnlag, stedfestet Kapittel 19. Dispensasjon ...... 30 informasjon mv...... 15 Sjette del: Sluttbestemmelser ...... 31 Andre del: Plandel ...... 15 Kapittel 35 Endringer i annet lovverk ...... 31 I. Innledende bestemmelser ...... 15 Kapittel 3. Oppgaver og myndighet i Forslag fra mindretall ...... 32 planleggingen ...... 15 Kapittel 4. Generelle utredningskrav ...... 18 Komiteens tilråding ...... 35 Kapittel 5. Medvirkning i planleggingen ...... 18 II. Nasjonale planoppgaver ...... 20

Innst. O. nr. 57 (2007–2008) Innstilling til Odelstinget fra energi- og miljøkomiteen

Ot.prp. nr. 32 (2007–2008)

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om lov unges oppvekstvilkår og estetisk utforming av omgi- om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og velsene. bygningsloven) (plandelen) Loven skal gi politiske myndigheter et egnet red- skap til å fastlegge mål. Den skal legge til rette for en styrking av den sektorovergripende, samfunnsrettede Til Odelstinget planleggingen – med samordning av interesser og hensyn på tvers av sektorer og samfunnsområder innenfor lovens system, og den skal bl.a. ivareta SAMMENDRAG langsiktige miljøhensyn. Bakgrunn og innledning Klimaproblemet har betydning for utformingen Forslaget til ny plan- og bygningslov tar utgangs- av plansystemet og planer. Det pekes i proposisjonen punkt i at gjeldende lov som ble iverksatt i 1986, fort- på at en gjennom arealplanlegging har mulighet til å satt skal bestå av en felles plan- og bygningslov – påvirke utslipp av klimagasser, særlig fra transport med en plandel og en bygningsdel. Arbeidet med lo- og stasjonær energibruk. Arealplanlegging etter ven har vært delt mellom Miljøverndepartementet, plan- og bygningsloven er derfor et viktig supple- med utgangspunkt i Planlovutvalgets lovforslag i ment til nasjonale virkemidler for reduksjon av kli- NOU 2003:14, og Kommunal- og regionaldeparte- magassutslipp. mentet, med utgangspunkt i Bygningslovutvalgets Det skal legges til rette for utstrakt bruk av elek- lovforslag i NOU 2005:12. I proposisjonen her leg- troniske medier i planleggingen, og som vil forenkle ger Miljøverndepartementet fram forslag til første og arbeidet for forvaltningen og for brukerne. andre del av loven og enkelte bestemmelser i tredje Det skal legges større vekt på innsats i en tidlig del (bestemmelser om innløsning, erstatning og dis- fase av planleggingen – med sikring av bred med- pensasjon). virkning og utredning av konsekvenser. Endrede Fjerde del om byggesak, og de øvrige bestem- rammebetingelser og nye oppgaver gjør at løsninger melsene om gjennomføring og ulovlighetsoppføl- på tvers av kommunegrenser blir aktuelt på stadig ging, fremmes av Kommunal- og regionaldeparte- nye områder. mentet i en egen proposisjon. Den overordnede kommunale og regionale plan- Lovforslaget her gir loven en ny struktur som leggingen skal vektlegges. skal gjøre den enklere å forstå og bruke. Loven har et Plandelen av loven skal fortsatt være felles for bredt samfunnsmessig perspektiv, og skal være et hele landet. Lovforslaget legger opp til stor grad av virkemiddel for å fremme bærekraftig utvikling til fleksibilitet og valgfrihet i bruken av planredskapene, beste for den enkelte, samfunnet og framtidige gene- slik at omfanget av planleggingen kan tilpasses utfor- rasjoner. Planlegging skal gi felles rammer for bruk dringene og planoppgavene i den enkelte kommune og vern av arealressurser regionalt og kommunalt, og eller region, og ikke gjøres mer omfattende enn nød- sikre at privat planlegging og utbygging skjer innen- vendig. Den skal bygge på økonomiske og andre res- for disse rammene. Prinsippet om universell utfor- sursmessige forutsetninger for gjennomføring. Dette ming skal ivaretas i planleggingen, og kravene til det underbygges i loven ved at planer skal ha handlings- enkelte tiltak. Det samme gjelder hensynet til barn og deler som skal klargjøre ansvar for gjennomføring, 6 Innst. O. nr. 57 – 2007–2008 og som knyttes til økonomiplaner og avtaler mellom LOVFORSLAGET: ENDRINGER I FORHOLD partene. TIL GJELDENDE LOV Lovforslaget innebærer et nytt, helhetlig plansys- Det foreslås i proposisjonen at plan- og byg- tem gjennom nye planbestemmelser i plan- og bygningsloven nå skal bestå av fem hoveddeler: ningsloven, forslag til bestemmelser i en del tilknyt- tede sektorlover og enkelte tilrådinger om videre – Første del. Alminnelig del: Felles for både plan- oppfølgingsarbeid med lover, forskrifter og andre ad- og bygningsdelen av loven, og omfatter blant an- ministrative tiltak. Flere av Planlovutvalgets forslag net formål, virkeområde, byggeforbudsbestem- har allerede dannet utgangspunkt for endringer i gjel- melsene langs sjø og vassdrag og krav til kart- dende lov, som blir ivaretatt gjennom forslaget til ny grunnlag og stedfestet informasjon. plan- og bygningslov. Dette gjelder: – Andre del. Plandel: Inndelt slik at de første kapit- – Tidsfrister i planleggingen (Lov 9. mai 2003 nr. lene gir de grunnleggende bestemmelsene om 32, jf. Ot.prp. nr. 113 (2001-2002)). oppgaver, myndighet, redskaper og medvirkning – Bestemmelser om stedfestet informasjon (Lov i planleggingen. Deretter gis det nærmere be- 9. mai 2003 nr. 32, jf. Ot.prp. nr. 113 (2001- stemmelser om planer og planbehandling på de 2002)). ulike plannivåene. Kravet til konsekvensutred- – Innskjerping av reglene for innsigelse og klage ninger av planer er innarbeidet i bestemmelsene (Lov 7. mai 2004 nr. 24, jf. Ot.prp. nr. 31 (2003- om den enkelte plantype, mens konsekvensutred- 2004)). ninger for tiltak etter annet lovverk og vernepla- – Endringer av bestemmelsene om konsekvensut- ner framgår av et eget kapittel. redninger (Lov 24. september 2004 nr. 72, jf. – Tredje del. Gjennomføring: Inneholder bestem- Ot.prp. nr. 47 (2003-2004)). melser med betydning for både plan- og byg- – Bestemmelser om utbyggingsavtaler (Lov ningsdelen. 27. mai 2005 nr. 30, jf. Ot.prp. nr. 22 (2004- – Fjerde del. Bygningsdel: Inneholder bestemmel- 2005)). ser om byggesaksbehandling. – Femte del. Ulovlighetsoppfølging: Inneholder Det er i proposisjonen gitt en oversikt over planbestemmelser med betydning for både plan- og lovgivningen i de andre nordiske landene og forholdet bygningsdelen. til planlovgivningen i EU-landene generelt. Planlov- givningen inngår ikke i fellesskapsretten i EU, og er da heller ikke del av EØS-samarbeidet. Flere EU-di- Første del: Alminnelig del, rektiver gir imidlertid direkte eller indirekte føringer. fellesbestemmelser Dette gjelder blant annet direktiver om konsekvensut- Lovens formålsparagraf redninger, medvirkning, miljøinformasjon, rettssikkerhet mv. Norge er også forpliktet gjennom ratifise- Lovforslaget omfatter krav om åpenhet, forutsig- ring av Den europeiske landskapskonvensjonen. barhet og medvirkning for alle berørte interesser og Proposisjonen gir en oversikt over gjeldende rett, myndigheter (lovens formål § 1-1). Det skal legges Planlovutvalgets mandat og forslag til nye lovbe- vekt på langsiktige løsninger, og vesentlige konse- stemmelser, høringsinstansenes syn på forslaget og kvenser for miljø og samfunn skal beskrives. departementets vurderinger og hovedinnretningen av Planlegging etter loven skal bidra til å samordne forslaget til nye planbestemmelser. statlige, regionale og kommunale oppgaver, og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser. Samordning med annen lovgivning – generelt Prinsippet om universell utforming skal ivaretas grunnlag i planleggingen og kravene til det enkelte tiltak. Dette Departementet viser til at det lenge har vært en er en utvidelse av dagens formålsparagraf. ambisjon å forenkle, samle og strukturere de mange lovverk som gir regler om samfunnsplanlegging og Lovens virkeområde om bruk og vern av arealer og andre ressurser. På om- Når ikke annet er bestemt skal loven gjelde for råder som gjelder samfunnstema som helse, sosial, hele landet, herunder vassdrag (§ 1-2). I sjøområder kultur, økonomi mv., er lovsamordningen allerede i er loven utvidet til en nautisk mil utenfor grunnlinje- hovedsak gjennomført i forbindelse med de særlovs- ne, blant annet for å imøtekomme EU-krav til virke- harmoniseringer som er foretatt. På områder hvor det området for Vanndirektivet. Kongen kan bestemme gjenstår behov for lovsamordning, foreslås det i pro- at bestemmelsene om konsekvensutredninger skal posisjonen samordningsløsninger i tråd med flere av gjelde for nærmere bestemte tiltak utenfor én nautisk forslagene fra Planlovutvalget. Dette vil innebære vis- mil utenfor grunnlinjene, og videre at loven helt eller se endringer i form av justeringer i andre lover. delvis skal gjelde for Svalbard. Innst. O. nr. 57 – 2007–2008 7

Tiltak unntatt fra loven 100 meter der bestemte angitte tiltak mv. ikke skal Forholdet til energitiltak er omtalt spesielt i pro- være tillatt. posisjonen. For å sikre en effektiv og forutsigbar behandling av de store anleggene for produksjon og Krav om kartgrunnlag og kommunalt planregister overføring av elektrisk energi, foreslås det en lovfes- ting av at kraftledninger i sentral- og regionalnettet Det skal foreligge et oppdatert offentlig kart- bare trenger konsesjonsbehandling, og ikke skal om- grunnlag for de formål som omhandles i loven (§ 2- fattes av planbestemmelsene i plan- og bygningslo- 1). ven. Det åpnes videre for at det kan besluttes i den en- Det blir innført krav om kommunalt planregister kelte sak at konsesjon etter energiloven, vannres- (§ 2-2) for å lette tilgangen til planinformasjon og sursloven og/eller vassdragsreguleringsloven uten elektronisk behandling av plan- og byggesaker. videre skal ha virkning som statlig plan. Det vil heller Departementet kan gi forskrift om kart, kommu- ikke være plikt til å utarbeide reguleringsplan for an- nalt planregister og om bruk av stedfestet informa- legg for produksjon av elektrisk energi etter energilo- sjon. ven, vannressursloven eller vassdragsreguleringsloven. Sentralnettet og regionalnettet for overføring av Andre del: Plandelen elektrisk energi foreslås unntatt fra loven (§ 1-3). For Kravet til konsekvensutredning av planer er inn- anlegg for overføring eller omforming av elektrisk arbeidet i bestemmelsene om den enkelte plantype, energi skal bare bestemmelsene om kart mv. og kon- mens reglene om konsekvensutredninger for tiltak et- sekvensutredninger gjelde. ter annet lovverk framgår av et eget kapittel. Rørledninger i sjø for transport av petroleum skal Innledende bestemmelser er innholdsmessig i ho- ikke omfattes av loven. vedsak en videreføring av gjeldende bestemmelser, men organisert på en annen måte. De viktigste end- Byggeforbudet langs sjø ringene i forhold til gjeldende rett er at oppgaver og Forbud mot bygging og fradeling i 100-meters- hensyn i planleggingen (kap. 3 i loven) er framhevet beltet langs sjøen (jf. lovforslagets § 1-8) er i dagens som en utdyping av lovens formålsparagraf når det lov hjemlet i § 17-2. Forbudet gjelder også oppføring gjelder planlegging. Det er klargjort at Sametinget og vesentlig endring av bygning, konstruksjon, an- har samme rolle i forhold til planlegging som statlige legg eller innhegning, og for fradeling av ubebygd organer. Det er inntatt en bestemmelse om felles del av eiendom. Området for forbudet beregnes fra planleggingsoppgaver. Myndigheter med ansvar for strandlinjen målt i horisontalplanet ved alminnelig større samferdselsanlegg og infrastrukturanlegg er høyvann og 100 meter innover. Forbudet gjelder ikke her gitt samme rett til å utarbeide og fremme planfor- i tettbygd strøk eller i områder som omfattes av regu- slag som vegmyndighetene har i dag. leringsplan eller strandplan. Det samme gjelder om- råder som i arealdelen av kommuneplan er lagt ut til Oppgaver og hensyn i planleggingen byggeområder og områder for råstoffutvinning. Be- stemmelsen gjelder heller ikke tiltak som er i sam- Det er inntatt en ny paragraf (§ 3-1) om oppgaver svar med bestemmelser om spredt bolig- og ervervs- og hensyn i planleggingen. Formålet med bestem- bebyggelse. Fylkesmannen avgjør i tvilstilfelle om et melsen er å vise hvilke oppgaver planlegging etter lo- område skal anses som tettbygd strøk. Bygninger, ven skal ivareta, og paragrafen utfyller formålspara- konstruksjoner, anlegg og innhegning som er nød- grafen mht. lovens plansystem spesielt. Paragrafen vendige for primærnæringene, samferdsel, Forsvaret skal gi veiledning for myndighetene, private aktører mv. omfattes heller ikke av forbudet i 100-metersbel- og allmennheten om viktige formål med – og grunn- tet. tanker bak – plansystemet. I lovforslaget opprettholdes og forutsettes det at Samiske interesser og kriminalitetsforebygging utbygging i strandsonen skal skje etter plan. Kommu- er to av de hensynene som er framhevet i lovforsla- nene skal vurdere hvilke vassdrag som skal ha byg- get. Departementet viser til at samisk kultur og sam- geforbud. funnsliv er under press fra det norske storsamfunnet I 100-metersbeltet langs sjøen og langs vassdrag på mange måter, men kan ivaretas og fremmes gjen- skal det tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, nom en aktiv og bevisst planlegging i kommuner og friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser fylker. Plan- og bygningslovens regler, og hvordan (§ 1-8). loven blir praktisert, har derfor en stor betydning for For områder langs vassdrag som har betydning hvordan de samiske interessene blir ivaretatt. I denne for natur-, kulturmiljø- og friluftsinteresser, skal sammenheng er Norge også forpliktet gjennom inter- kommuneplanens arealdel fastsette grense på inntil nasjonale konvensjoner. 8 Innst. O. nr. 57 – 2007–2008

Det er inntatt en tilføyelse i loven som skal klar- Overføring av planforberedelse til statlig eller gjøre Sametingets rolle ved behandling av planer. I regional myndighet proposisjonen redegjøres det for øvrig for de konsul- Statlig eller regional myndighet kan helt eller tasjonene som er gjennomført med Sametinget i for- delvis overta de oppgavene planadministrasjonen i bindelse med utarbeidingen av lovforslaget. kommunen og regional planmyndighet har med å or- Vedtatte planer skal være et felles grunnlag for ganisere planarbeidet og utarbeide planforslag (§ 3- kommunal, regional, statlig og privat virksomhet i 7). planområdet. Man utvider den ordningen Veivesenet i dag har til å gjelde flere nasjonalt viktige oppgaver. Statlige Viktige prinsipper som skal ivaretas i plansystemet organer med ansvar for samferdselsanlegg og teknisk I proposisjonen omtales en del viktige prinsipper infrastruktur kan etter samråd med kommunen frem- som skal ivaretas i plansystemet – bl.a. rolledelingen me utkast og legge slike planer ut til offentlig etter- i planleggingen. Det vektlegges at planleggingen skal syn. skje mest mulig desentralt, nærmest mulig de som berøres av beslutningene. Forenkling, effektivitet og Generelle utredningskrav fleksibilitet i plansystemet er hensyn som kan ha Bestemmelsene om generelle utredningskrav innebygde motsetninger. Samtidig må de ivaretas for (kap. 4 i loven) omfatter generelle bestemmelser om at planleggingen skal kunne tilpasse seg behov for planbeskrivelse, planprogram og konsekvensutred- endringer i samfunnet og politiske prioriteringer. ning. De er innholdsmessig en videreføring av gjel- Motsetningene må løses gjennom medvirkningskra- dende lov og forskrift. Det nye i lovforslaget er at vene i den konkrete plansaken. reglene for tiltak og planer som avklares etter plan- Behovet for bedre tilpasning av planleggingen til og bygningsloven, er innarbeidet i bestemmelsene ulike planbehov i kommunene omtales spesielt. Plan- om behandling av de enkelte plantypene. Nytt er også delen av loven skal fortsatt være felles for hele lan- kravet om samfunnssikkerhet og risiko- og sårbar- det, men kan praktiseres fleksibelt. Det vil i stor grad hetsanalyse i forbindelse med planer. være opp til kommuner og regioner å tilpasse planleggingen etter behovet. Veiledning om de mulighe- Planprogram, planbeskrivelse og konsekvens- tene som ligger i systemet vil derfor bli viktig. utredninger Virkninger av planer Generelle utredningskrav er bestemmelser som dels ligger i dagens lov og i forskrift om konsekvens- I proposisjonen omtales virkninger av planer. utredninger, men disse er nå samlet som rammebe- Planer og planvedtak er dels retningsgivende hand- stemmelser for planleggingen (§ 4-1 og § 4-2). lingsgrunnlag og direktiver for myndigheter, og dels bindende areal- og byggebestemmelser med krav til Det kan gis forskrift om planprogram, plan- det fysiske ytre miljø, som både private og myndig- beskrivelse og konsekvensutredninger, herunder om heter må følge. Hensynet til rettssikkerhet vil bli be- behandling av planer med grenseoverskridende virk- dre ivaretatt når planers virkninger er formulert klart ninger. i loven. Innholdsmessig beholdes hovedprinsippene i Samfunnssikkerhet mv. rettsvirkningsbestemmelsene i gjeldende lov. Planers virkninger som ekspropriasjonsgrunnlag og som Samfunnssikkerhet er et område som blir stadig grunnlag for erstatning i visse situasjoner, foreslås i mer fokusert. Utviklingen viser at det er behov for at hovedsak videreført som i gjeldende lov. det offentlige i større grad innpasser beredskapsmes- sige hensyn i den alminnelige samfunnsplanleggin- Felles planleggingsoppgaver gen etter plan- og bygningsloven. Statlige og regionale myndigheter kan starte ar- Lovforslaget inneholder en ny bestemmelse om beid med planer etter loven der staten, regional plankrav til samfunnssikkerhet og risiko- og sårbarhets- myndighet og kommunene sammen har ansvar for å analyse (§ 4-3). Sårbarhetsvurderinger og sårbarhets- løse planoppgaver av regional eller nasjonal betyd- reduserende tiltak skal inngå som et sentralt element ning. Dette er en ny bestemmelse (§ 3-6) som skal i all planlegging, og det skal være obligatorisk å fore- fange opp Planlovutvalgets forslag til særlige plan- ta vurderinger av dette i forbindelse med planforslag. leggingsoppgaver. En nærmere presisering av paragrafen skal skje gjennom forskrift. Medvirkning Aktuelle oppgaver er samordnet areal- og trans- Bestemmelsene om medvirkning (kap. 5 i loven) portplanlegging, planlegging av større sammenhen- omfatter de generelle bestemmelsene om medvirk- gende natur- og friluftsområder omkring byer og tett- ning, høring og offentlig ettersyn, regionalt planfo- steder, kystsoneplanlegging mv. rum og innsigelse. Hvordan medvirkning skal ivare- Innst. O. nr. 57 – 2007–2008 9 tas i planprosessene, framgår av bestemmelsene til te offentlige organer, interesserte organisasjoner og den enkelte plantype. Bestemmelsen om regionalt institusjoner og for allmennheten. planforum er ny, den praktiseres allerede i mange fyl- Bestemmelsene om statlig arealplan er hovedsa- ker. Bestemmelsene om innsigelse er i hovedsak en kelig en videreføring av gjeldende lov. Imidlertid er videreføring av gjeldende rett, Sametinget blir imid- det tatt inn en ny bestemmelse om at departementet lertid innsigelsesorgan for å kunne ivareta viktige in- kan bestemme at endelig konsesjon til kraftproduk- teresser i forhold til samisk kultur og næringsutøvel- sjonsanlegg etter energiloven, vannressursloven eller se i plansaker. vassdragsreguleringsloven uten videre skal ha virkning som en statlig arealplan og myndigheten her Regionalt planforum overføres til Olje- og energidepartementet (jf. § 6-4). Det vises til at hver region bør ha et regionalt planforum, hvor statlige, regionale og kommunale Regional planlegging interesser klarlegges og søkes samordnet i forbindel- Planlegging på regionalt nivå er nødvendig for å se med regional og kommunal planlegging. Regio- løse oppgaver og ivareta interesser som går ut over nalt planforum skal opprettes av den regionale plan- kommunenivået, på en tilfredsstillende måte. Viktige myndigheten, og her vil statlige, regionale og kom- oppgaver knyttet blant annet til samferdsel, bolig- og munale myndigheter som er berørt av den aktuelle næringsutbygging og viktige miljøvernoppgaver, lar sak, delta (§ 5-3). seg ofte ikke løse på en god måte innenfor rammen av den enkelte kommune, og krever felles løsning gjen- Adgangen til å fremme innsigelse nom regionale planer. Dette skal ivaretas gjennom Retten til å fremme innsigelse skal bortfalle der- bestemmelsene for utarbeidelse, vedtak og virkning som kravet til deltagelse i planprosessen ikke er opp- av regionale planer, og for interkommunalt plansam- fylt, forutsatt at planmyndigheten har oppfylt vars- arbeid. lingsplikten og krav til varsling for vedkommende Det er inntatt nye bestemmelser om at regional plantype (§ 5-5). planmyndighet skal utarbeide regional planstrategi i samarbeid med kommuner, statlige organer, organi- Nasjonale planoppgaver sasjoner og institusjoner som berøres av planarbeidet (§ 7-1). – Regional planstrategi skal bl.a. inneholde Nasjonale planoppgaver (kap. 6 i loven) utvides beskrivelse av viktige regionale utviklingstrekk og med en bestemmelse om nasjonale forventninger til utfordringer, vurdere langsiktige utviklingsmulighe- regional og kommunal planlegging. Dette er en mo- ter, ta stilling til hvilke spørsmål som skal tas opp derert utgave av forslaget fra Planlovutvalget. Utover gjennom videre regional planlegging, angi hvordan det videreføres innholdet av gjeldende bestemmelser prioriterte planoppgaver skal følges opp og beskrive med nye betegnelser. Planlovutvalgets forslag om opplegget for medvirkning i planarbeidet. særlig rettsvirkning av arealplan ved statlig vedtak er Bestemmelsene om regionale planer skal erstatte ikke fulgt opp, men muligheten for å begrense adgan- fylkesplanbestemmelsene i dagens lov (§ 8-1). Regi- gen til å endre en plan for en nærmere bestemt perio- onale planer kan gjelde for en hel region, delområder de, er innarbeidet i bestemmelsene om kommunepla- eller tema, og de skal ha et handlingsprogram om nens arealdel. gjennomføringen. Fylkesplan og fylkesdelplan skal slås sammen (regional plan), innholdskravene skal Bestemmelsene om statlig planlegging fjernes fra lovteksten, og planer kan egengodkjennes Bestemmelsene om statlige planretningslinjer og dersom det ikke foreligger konflikter med statlige planvedtak skal ha til formål å ivareta nasjonale eller myndigheter og kommuner. Regionale planer kan på- regionale interesser i planleggingen. For å fremme en legges av regjeringen. Regionale planbestemmelser bærekraftig utvikling skal det hvert fjerde år utarbei- fastsettes av regional planmyndighet, de skal gjelde des et dokument med nasjonale forventninger til re- for inntil 10 år – med mulighet for forlengelse (§ 8- gional og kommunal planlegging. Dette skal følges 5). opp i planleggingen etter denne loven og legges til Det innføres nye bestemmelser om interkommu- grunn for statens deltaking (§ 6-1). nalt plansamarbeid (kap. 9 i loven). De omfatter be- Muligheten for å bestemme at kommunale planer stemmelser om organisering av planarbeidet, plan- ikke kan endres innenfor en fastsatt tidsramme er inn- innhold og planprosess, og om hvordan uenighet arbeidet i bestemmelsene om kommuneplanens are- mellom partene kan løses. Kommuner bør samarbei- aldel. de og samordne planleggingen over kommunegren- Det skal kunne gis statlige planretningslinjer for ser. Vedtak av interkommunale planer må gjøres i de landet som helhet eller for et geografisk avgrenset respektive kommunestyrene, og kan ikke delegeres område (§ 6-2). Disse skal gjøres kjent for alle berør- til annet organ. Interkommunalt plansamarbeid er en 10 Innst. O. nr. 57 – 2007–2008 måte å gjennomføre omforente regionale strategier mes i kommuneplanen. Forskjellige typer av viktige på, som et alternativ til en regional plan. Bestemmel- reindriftsområder kan prioriteres og markeres som sene kan også brukes ved plansamarbeid mellom re- hensynssoner i planen, og det kan gis retningslinjer gioner og kommuner. om hvordan hensynet til reindriften kan ivaretas. Kommuner med reindriftsområder bør angi hensyns- Kommunal planlegging og planstrategi soner for dette i planen. For slike soner kan det, med Kommunal planlegging omfatter kommunal unntak av randsoner rundt verneområder, bare gis planstrategi, kommuneplan og reguleringsplaner. retningslinjer. Bestemmelsene er delvis nye og delvis omarbeidede Plankartet skal vise soner med særlige hensyn og i forhold til gjeldende rett. Forslaget om kommunal restriksjoner som har betydning for hvordan arealene planstrategi og bestemmelser om gjennomgående kan brukes. Innholdet i hensynssoner kan presiseres arealformål og hensynssoner er nye elementer i plan- gjennom retningslinjer eller bestemmelser. loven. Det kan gis generelle bestemmelser til kommu- Kommunal planstrategi (kap. 10 i loven) har til neplanens arealdel, som skal erstatte dagens bruk av formål å vurdere de viktigste planutfordringene kom- kommunale vedtekter. Generelle bestemmelser kan munen står overfor ved utvikling av kommunesam- blant annet omfatte innhold av utbyggingsavtaler, krav om utarbeiding av reguleringsplan, krav til kva- funnet og langsiktig arealbruk, og ta stilling til hvilke liteter i utearealer, universell utforming eller parke- planoppgaver som skal prioriteres. Planstrategien ring mv. skal bidra til å målrette kommunens planarbeid og gjøre at det ikke blir mer omfattende enn nødvendig. Kongen kan fastsette begrensninger i adgangen til å endre kommuneplanens arealdel når nasjonale Kommuneplanen skal skille klarere mellom sam- eller regionale interesser tilsier det. funnsdel og arealdel. Samfunnsdel og kommunedel- Det innføres to "typer" reguleringsplaner (kap. planer skal ha handlingsdeler som vurderes årlig. 12 i loven). – En "områderegulering" skal være en Kommuneplanens arealdel skal ha en noe annen for- detaljplan for et avgrenset område innenfor kommu- målsinndeling enn i dag, den skal skille klarere mel- nen, og som krever felles avklaring og fastlegging av lom hovedformål og underformål. Hovedformålene bindende rammer for flere eiendommer som grunner også gjort gjennomgående og felles for både kom- lag for utbygging og vern. – En "detaljregulering" muneplan og reguleringsplan. knyttes opp til konkrete utbyggingsprosjekter, den Hensynssoner skal innføres som et nytt element i kan utarbeides av private og behandles samtidig med kommuneplanens arealdel og reguleringsplan. Dette byggesøknad. Det innføres "oppstartsmøte" med medfører at det knyttes to "lag" med bestemmelser til planmyndighetene ved private planforslag. Detaljre- et område. Det ene laget er inndelingen i de tradisjo- guleringer får en tidsbegrensning på fem år i de tilfel- nelle arealbruksformålene med bestemmelser, som ler planlagt utbygging ikke gjennomføres. forteller hvilket formål arealet kan brukes til. I tilegg Det foreslås en mer konkret oppregning av de er det et lag som ikke følger bruksformålene, men forhold hvor det kan gis reguleringsbestemmelser for som tar utgangspunkt i egenskaper ved området, en- å skape et klarere rettslig grunnlag. Det foreslås vide- ten naturgitte eller funksjonelle, og som vil innebære re en ny bestemmelse om felles behandling av regu- en begrensning eller et vilkår for bruken av arealet. Et leringsplanforslag og byggesøknader, som forventes annet grunnlag for hensynssoner er vedtak etter andre å bidra til at den samlede plan- og byggesaksbehand- lover. Hensynssoner vil da være informasjon om lingen for et prosjekt kan bli betydelig redusert i for- vedtak som gjelder for arealbruken. Hensynssoner hold til dagens praksis. kan også angi nærmere krav til infrastruktur, saksbehandling m.m. (§ 11-8). Konsekvensutredninger m.m. Hensikten med hensynssonene er å angi spesielle forhold uavhengig av bruksformålet som skal vekt- Bestemmelsene om konsekvensutredninger for legges for å detaljplanlegge et område eller avgjøre tiltak og planer etter annet lovverk (kap. 14 i loven) om en bestemt bruk er i samsvar med planen. Hen- er, med noen små justeringer, en videreføring av gjel- synssoner kan brukes til å klargjøre de interesser en dende rett. Det samme gjelder bestemmelsen om må legge vekt på når en skal ta stilling til tillatt bruk. midlertidig forbud mot tiltak (kap. 13 i loven). Det kan f.eks. angis fareområder, jordvernsoner, soner med særlige hensyn til kulturvern, kulturland- Dispensasjon skap, naturvern eller friluftsliv, og differensierte Bestemmelsen om dispensasjon (kap. 19 i loven) jordbruks-, skogbruks- og reindriftssoner eller områ- opprettholdes i hovedsak som i dag, men vilkårene der med særlige krav til teknisk infrastruktur. Når det for å gi dispensasjon skal klargjøres. gjelder reindriften spesielt, setter reindriftsloven og Det kreves begrunnet søknad for dispensasjon. etablerte rettigheter rammer for hva som kan bestem- Begrepet "særlige grunner" skal fjernes, bestemmel- Innst. O. nr. 57 – 2007–2008 11 sen her er utformet slik at det skal bli tydeligere hvil- frem forslag til ny plan- og bygningslov (plandelen) ken avveining som må foretas. Dette gjelder hvilke den 15. februar 2008. K o m i t e e n slutter seg til at hensyn som skal tillegges vekt og hvilke krav til in- det er et stort behov for å modernisere plansystemet i teresseovervekt som må være oppfylt når en skal ta dagens plan- og bygningslov. stilling til om det er grunnlag for å gi dispensasjon. K o m i t e e n viser til at loven skal være et verk- Det er gjort en tilføyelse om at nasjonale og regionale tøy for en langsiktig, samfunnsøkonomisk og effek- rammer og mål skal legges til grunn for interesseav- tiv utvikling av samfunnet hvor hensynet til helhetli- veiningen. Samtidig er det presisert at kommunen ge løsninger vektlegges. Planleggingen skal baseres ikke bør gi dispensasjon der berørt statlig eller regio- på endringer og nye oppgaver i samfunnet. K o m i - nal myndighet går imot at det gis dispensasjon fra t e e n vil vektlegge betydningen av at planleggingen planer og lovens bestemmelser om planer. Dispensa- etter plan- og bygningsloven skal være et effektivt sjon kan ikke gis når hensynene bak bestemmelsene verktøy for folkevalgte organer til å styre utviklingen det dispenseres fra eller lovens formål blir vesentlig av samfunnsutviklingen, og arealdisponeringen skal tilsidesatt. Fordelene må være klart større enn ulem- foregå på basis av en bærekraftig utvikling og et hel- pene, og det skal legges særlig vekt på konsekvenser hetlig vurderingsgrunnlag. for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. K o m i t e e n ser det som avgjørende at lovens in- Det skal være adgang til å stille vilkår for å gi dis- tensjoner om åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning pensasjon i tråd med det som har vært gjeldende rett. legges tilgrunn for alt planarbeid, herunder private Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. planer, som skal utføres i henhold til denne lov. K o - Det foreslås at det gjennom forskrift skal være m i t e e n ser det som viktig at universell utforming adgang til å legge myndigheten til å gi dispensasjon i skal være førende i all planlegging fremover. spesielle tilfeller til statlig eller fylkeskommunal K o m i t e e n er tilfreds med at universell utfor- myndighet – i forhold til nærmere angitte deler av ming er tatt med i forslaget til formålsparagraf i den strandsonen og fjellområder. Bestemmelsen kan nye plan- og bygningsloven. K o m i t e e n mener at være aktuell å benytte der intensjonene bak bygge- det er viktig at hele byggebransjen, både private og forbudet i strandsonen i de angitte områdene, eller offentlige aktører, tar inn over seg og anerkjenner vedtatte planer for å ivareta villreininteressene, blir prinsippene om universell utforming. Det er viktig at uthult gjennom enkeltdispensasjoner. Dispensasjons- de kommunale plan- og bygningsmyndighetene blir bestemmelsene er felles for plansaker og byggesaker. kjent med, forstår og tar strategien om universell utforming i aktiv bruk. K o m i t e e n peker imidlertid på at selv om hen- Andre lover synet til universell utforming kommer inn i formåls- Det foreslås i proposisjonen også endringer i en- paragrafen i den nye plan- og bygningsloven, så ut- kelte andre lover (kap. 35 i loven). Endringene gjel- gjør nye bygg og større ombygninger, som vil bli om- der både samordningsbestemmelser og rene lovtek- fattet av den nye plan- og bygningsloven, kun en liten niske forhold, som følge av nye betegnelser på plandel av samfunnets totale bygningsmasse. Selv om typer i plan- og bygningsloven. alle nye bygg og anlegg umiddelbart blir utformet i Det foreslås også en del overgangsbestemmelser tråd med prinsippene, vil det gå lang tid før våre fy- (kap. 34 i loven). siske omgivelser tilfredsstiller målene for universell utforming.

KOMITEENS MERKNADER Komiteens medlemmer fra Frem- Komiteen, medlemmene fra Arbei- skrittspartiet, Høyre, Kristelig Folke- derpartiet, Ann-Kristin Engstad, As- p a r t i o g V e n s t r e viser til at det derfor også er mund Kristoffersen, Marianne viktig at det legges til rette for ombygninger av eksis- Marthinsen, Tore Nordtun, Torny Pe- terende bygg og anlegg, gjennom blant annet at det dersen og Terje Aasland, fra Frem- settes av økonomiske midler i de kommende budsjet- skrittspartiet, Tord Lien, Ingrid Skår- ter til dette. mo og Ketil Solvik-Olsen, fra Høyre, Peter Skovholt Gitmark og Ivar Kristi- Komiteens flertall, alle unntatt medlem- ansen, fra Sosialistisk Venstreparti, mene fra Fremskrittspartiet og Høyre, er tilfreds med Inga Marte Thorkildsen, fra Kristelig at reglene om byggeforbud i 100-metersbeltet langs Folkeparti, Line Henriette Holten sjøen strammes inn. I mange områder er strandsonen Hjemdal, fra Senterpartiet, Knut Mag- under sterkt press for utbygging. Innstrammingen vil nus Olsen, og fra Venstre, lederen derfor være viktig for å sikre allmennheten tilgang til Gunnar Kvassheim, viser til at Regjeringen la attraktive strandområder langs sjø og vann for fram- 12 Innst. O. nr. 57 – 2007–2008 tiden. F l e r t a l l e t mener det skal utarbeides statlige m e d l e m m e r mener kommunene må ha en utbredt planretningslinjer for en geografisk differensiert anledning til å bruke skjønn, men det skjønnet må lig- strandsonepolitikk, som tar hensyn til ulikhetene ge innenfor lovens rammer. langs kysten. Disse medlemmer er opptatt av nærhets- prinsippet, og mener kommunen i størst mulig grad E t a n n e t f l e r t a l l , alle unntatt medlemmene må kunne bestemme over hvordan kommunens area- fra Fremskrittspartiet, er opptatt av at politiske avgjø- ler forvaltes. Dette inkluderer politikk i forhold til relser skal fattes så nær dem det angår som mulig. strandsonen, vindmølleparker, nasjonalparker, sjø- Derfor er lokaldemokratiet bærebjelken i et levende arealforvaltning og verneområder. folkestyre. Det lokale selvstyret må styrkes ved at Disse medlemmer mener at det er kun i helt kommuner og fylkeskommuner får en reell mulighet spesielle tilfeller, hvor åpenbare og viktige nasjonale til å bestemme over politiske saksfelt der ikke hensy- prosjekter må sikres gjennomført, at kommunene net til individuelle rettigheter, behov for nasjonale ikke selv skal disponere sine arealer. Eksempler på minstestandarder, eller spesielle nasjonale interesser, slike nasjonale tiltak kan være kraftfremføring, byg- tilsier at politikken må bestemmes på nasjonalt eller ging av større kraftproduserende- og petroleumsan- internasjonalt nivå. legg, riks- og europaveiutbygging. I slike tilfeller bør D e t t e f l e r t a l l e t vil vise til at et reelt lokalt de ansvarlige departementer ha rett til å be om statlig selvstyre vil kunne skape et mangfold av løsninger på regulering av arealer. innbyggernes behov. Ved mulighet til å velge ulike Disse medlemmer er grunnleggende negati- løsninger kan det bli større engasjement i lokalpoli- ve til forslaget om å gi fylkene en lovfestet rolle som tikken, men det innebærer også at vi må akseptere overkommune i plan- og arealsaker. ulikhet mellom kommunene. Disse medlemmer har tillit til at innbyggere D e t t e f l e r t a l l e t mener plan- og bygningslo- i det enkelte lokalsamfunn er i stand til å fatte beslut- ven er et av de mest langsiktige virkemidlene til å på- ninger som vil gi det beste utgangspunkt for et godt virke utslipp av klimagasser i Norge i dag. Gjennom liv for seg og sine. Når beslutninger fattes nærmest arealplanleggingen har kommunen et ansvar for å dem det angår, av dem det angår, vil løsningene til- vurdere tiltak for å redusere utslipp av klimagasser, passes det enkelte lokalsamfunn og enkeltmennesket særlig fra transport og stasjonær energibruk. Loven på den beste måten. skal i tillegg være et viktig verktøy for å vurdere behov for tiltak som eventuelt følger av menneskeskap- Disse medlemmer viser til at det er store vate klimaendringer, som f.eks. stigning av havnivå og riasjoner mellom kommunene. Kommunene vil der- rasutsatte områder som følge av mer ekstremvær. for velge ulike løsninger for å dekke ulike behov. D e t t e f l e r t a l l e t viser til den pågående be- Mangfold er ikke en trussel, men skaper utvikling og handling av ny lov om motorferdsel i utmark, hvor fremgang. plan- og bygningsloven vil være sentral for utarbei- Disse medlemmer mener det er betenkelig delse av motorferdselsplaner. D e t t e f l e r t a l l e t at viktige avgjørelser som gjelder bruk og vern av slutter seg til denne vurderingen, og mener at kom- menneskers og lokalsamfunns nærområde, eiendom munal og regional planmyndighet skal anvise motor- og livsgrunnlag i stor grad fattes av ikke-folkevalgte ferdsel i utmark gjennom plan- og bygningslovens organer. Både fordi disse organene representerer sek- bestemmelser. torinteresser, og ikke helheten, og fordi vedtakene D e t t e f l e r t a l l e t vil understreke betydningen mangler den legitimitet som følger av at det er et fol- av at all planlegging etter denne lov skal styres av fol- kevalgt organ som fatter det. kevalgte organer etter demokratiske og involverende Disse medlemmer har merket seg at proses- prosesser. Kongen er øverste planmyndighet, mens sene de siste 10 årene har flyttet råderett over store fylkestingene er regional planmyndighet og kommu- arealer og verdier fra lokale myndigheter til statlige nestyrene kommunal planmyndighet. myndigheter. Det oppleves mange steder at denne prosessen samtidig medfører en form for tillitskrise Komiteens medlemmer fra Frem- mellom mange lokalsamfunn og sentrale styrings- s k r i t t s p a r t i e t o g H ø y r e er genuint opptatt av myndigheter. å utvikle det kommunale selvstyret, og mener lokal- Disse medlemmer mener derfor at det er demokratiet skal bestå av mer enn å administrere viktig å gjenreise et tillitsforhold mellom lokalbe- budsjetter. Kommunene må derfor til stadighet slippe folkningen i berørte kommuner og storsamfunnet. å la lokale, demokratiske vedtak overprøves av fyl- D i s s e m e d l e m m e r mener at det må etableres en kesmannen. Samtidig må det selvsagt ikke være slik ny nasjonal strategi som skaper rom for lokal utvik- at enhver kommune skal kunne pulverisere norsk lov ling i kommuner med store verneområder og verdier ved å kunne vise til det lokale skjønnet. D i s s e for hele det norske samfunnet. Innst. O. nr. 57 – 2007–2008 13

Komiteens medlemmer fra Høyre pe- tur- og kulturmiljøer. Loven skal også ivareta hensy- ker på at plan- og bygningsloven og dens praktisering net til estetikk og god byggeskikk. Loven skal sikre har stor praktisk betydning og berører veldig mange at planer og vedtak om forvaltning av ressurser og mennesker og virksomheter. Muligheten til å fatte om virksomhet, utbygging og vern bygger på en all- vedtak og gi dispensasjon etter plan- og bygningslo- sidig og langsiktig vurdering, og på forutsigbarhet, ven må derfor skje så nær opp til den berørte som mu- åpenhet og medvirkning fra alle berørte interesser og lig, og tillegges kommunene så langt råd er. myndigheter. Disse medlemmer viser her til Dokument nr. K o m i t e e n vil presisere at det er de folkevalgte 8:10 (2007-2008) representantforslag fra representan- organene i kommunene og fylkeskommunene som i tene Erna Solberg, Elisabeth Aspaker, Gunnar Gun- hovedregel har ansvaret og vedtaksmyndighet i plan- dersen, Ivar Kristiansen, Trond Helleland, Bent Høie prosessene etter denne loven. og Olemic Thommessen, der det ble foreslått at det må etableres en ny nasjonal strategi som skaper rom for lokal utvikling i kommuner med store verneområder § 1-2 Lovens virkeområde og verdier for hele det norske samfunnet. K o m i t e e n ser betydningen av at viktige nasjonale oppgaver og ansvarsforhold som fremkommer Komiteens medlemmer fra Frem- gjennom anlegg for overføring og fordeling av elek- s k r i t t s p a r t i e t viser til at Fremskrittspartiet gjen- trisk energi med høy spenning og som er underlagt tatte ganger har fremmet forslag om å etablere for- konsesjon, unntas fra bestemmelsene i denne lov, valtningsdomstoler i Norge, blant annet i Dokument med unntak av kapittel 2 i proposisjonen, som om- nr. 8:90 (2003-2004) og Dokument nr. 8:58 (2005- handler krav om kartgrunnlag m.m., samt kapittel 14 2006). Etter som en slik ordning ikke er etablert, bør som omhandler konsekvensutredninger for tiltak og innsigelsesrett ikke kunne delegeres til andre enn de- planer etter annet lovverk. Likeledes at rørledninger partement eller Kongen. i sjø for transport av petroleum fortsatt skal være Disse medlemmer mener at kommunene unntatt bestemmelsene i denne lov. bør få retten til å forvalte motorisert ferdsel i utmark K o m i t e e n vil med unntaket etter denne be- i medhold av plan- og bygningsloven. D i s s e m e d - stemmelse understreke betydningen av at de berørte l e m m e r mener dette vil medføre økt vilje i kommu- parter blir involvert i beslutningsprosessen på en god nene til å gjennomføre god kommunal planlegging måte, og vil understreke at all annen planlegging skal og kartlegging av de mest sårbare naturområdene, skje etter denne lov. kanalisere ferdsel utenfor disse områdene, redusere K o m i t e e n viser til at anlegg for produksjon av støy for de områdene i kommunen som ønskes av- elektrisk energi fortsatt vil omfattes av planbestem- holdt til støyfritt friluftsliv og beskytte sårbart dyre- melsene i ny plan- og bygningslov. K o m i t e e n vil liv. D i s s e m e d l e m m e r er skuffet over at dette – presisere at kommunene etter den nye loven ikke vil til tross for løfter fra posisjonen – ikke er ivaretatt i ha en plikt til å regulere, men kan regulere anlegg for forslaget til ny plan- og bygningslov fra Regjeringen. produksjon av elektrisk kraft dersom kommunen selv ønsker dette. K o m i t e e n vil vektlegge betydningen av medvirkning på alle nivå i planleggingen også når det Komiteens flertall, alle unntatt medlem- gjelder private planer. K o m i t e e n mener det er av- mene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til Ret- gjørende viktig at deltakelse og involvering skjer på ningslinjer for planlegging og lokalisering av vind- et så tidlig tidspunkt som mulig. K o m i t e e n mener kraftanlegg. I den forbindelse ble fylkeskommunene planleggingen må styrkes ved å gjøre den mer målret- oppfordret til å starte regionalt planarbeid for vind- tet og fleksibel. Planleggingen skal ikke være mer og småkraftanlegg. I de tilfeller der slike planer fore- omfattende enn formålet tilsier, og det må være rom ligger, skal disse tillegges stor vekt i forbindelse med for ulike planleggingsformer ut i fra de utfordringene den videre konsekvens- og konsesjonsbehandling. den enkelte region står overfor. K o m i t e e n mener F l e r t a l l e t vil også understreke vertskommu- forskjellige planutfordringer har behov for ulik detal- nenes rolle som en viktig part og sentral høringsin- jeringsgrad og involvering fra ulike parter i planleg- stans i dette arbeidet. F l e r t a l l e t mener at verts- gingen. kommunenes vurderinger må tillegges stor vekt av konsesjonsmyndighetene. Kapittel 1. Fellesbestemmelser § 1-1 Lovens formål Komiteens medlemmer fra Frem- K o m i t e e n vil understreke betydningen av bæ- skrittspartiet, Høyre, Kristelig Folke- rekraftig utvikling. Med bærekraftig utvikling menes p a r t i o g V e n s t r e peker på at selv om større her blant annet sikring av verdifulle landskaps-, na- vannkraftutbygginger og overføringsnettet for elek- 14 Innst. O. nr. 57 – 2007–2008 trisk kraft kan vedtas som statlig arealplan, er det vik- strandsonepolitikk som tar hensyn til ulikhetene tig at myndigheter og utbygger har en god dialog med langs kysten. Det vil være enklere å få tillatelse til å lokalsamfunnet, og at man i fellesskap finner en god bygge i områder uten press enn i områder der presset utbyggingsløsning som har støtte i lokalmiljøet. er stort. Det vil gi kommuner utenfor pressområdene mulighet til å inkludere strandsonen i sine helhetlige § 1-4 Plan- og bygningsmyndighetenes oppgaver utviklingsstrategier. og andre myndigheters plikter overfor F l e r t a l l e t forventer at de statlige planret- plan- og bygningsmyndighetene ningslinjene i særlige pressområder for strandsonen forsterker lovens restriktive intensjon. § 1-5 Virkninger av planer F l e r t a l l e t vil peke på at det i strandsonen, K o m i t e e n har ingen merknader til bestemmel- innenfor 100-metersbeltet, er foretatt en rekke ter- sene og slutter seg til Regjeringens forslag. renginngrep som vil være irreversible. Et eksempel på dette er kunstig anlagte strender, og som er å opp- § 1-6 Tiltak fatte som tiltak etter § 1-6. F l e r t a l l e t vil påpeke at slike tiltak, kun unntaksvis, skal kunne bli godkjent i K o m i t e e n har merket seg at bestemmelsen om strandsonen. tiltak etter denne lov er av opplysende karakter. Selve F l e r t a l l e t mener at å ivareta sammenhen- lovteksten kan virke mer rigid enn hva som har vært praksis i gjeldende lov. gende kystområder med tilgang for befolkningen fra hele landet til å utøve friluftsliv og oppleve naturver- Komiteens flertall, alle unntatt medlem- dier er av nasjonal interesse. Dette tilsier at større de- mene fra Fremskrittspartiet og Høyre, mener det vil ler av politikken må bestemmes nasjonalt i de områ- være riktig at dagens lovpraksis, som hovedregel, dene som er under stort press. Her må allemannsret- legges til grunn for forståelsen av ny lovtekst. Unnta- ten gå foran andre interesser. Et gjennomgående ket er tiltak innenfor bestemmelsene i lovforslagets prinsipp er å bygge på innsiden av kyststripen, mens §1-8. denne skal ligge som et fellesgode for alle mot sjøen. F l e r t a l l e t synes Regjeringens forslag til inn- Komiteens medlemmer fra Frem- stramming og målretting av praksisen med byggefor- s k r i t t s p a r t i e t o g H ø y r e viser til sine merkna- budet i strandsonen er positivt og nødvendig. En mål- der under § 1-8. retting av praksisen er etter f l e r t a l l e t s mening D i s s e m e d l e m m e r fremmer følgende for- viktig for å ivareta tilliten og den alminnelige rettsfø- slag: lelse når byggeforbudet i strandsonen håndheves. F l e r t a l l e t vil påpeke at det i motsetning til de om- "§ 1-6 første ledd andre punktum strykes." råder med sterkt press på strandsonen, må det i andre områder kunne være andre restriksjoner når det gjelder bygging i strandsonen. § 1-7 Felles behandling av plan- og byggesak K o m i t e e n har ingen merknader til bestemmel- Komiteens medlemmer fra Frem- sen og slutter seg til Regjeringens forslag. skrittspartiet og Høyre peker på at for mange kommuner representerer de sjønære arealene de mest § 1-8 Forbud mot tiltak mv. langs sjø og vassdrag attraktive områdene. Et totalforbud mot bygging av fritidsboliger og boliger i dette området mener d i s - K o m i t e e n vil presisere at bygging i strandso- s e m e d l e m m e r vil være en alvorlig innskrenk- nen, etter denne lov, må avklares gjennom kommunale planer. ning av det kommunale selvstyret og kommunenes rett til selv å forvalte sine arealer. Komiteens flertall, alle unntatt medlem- Disse medlemmer mener det lokale skjønn mene fra Fremskrittspartiet og Høyre, er tilfreds med må gis avgjørende betydning, og vil fremheve de sto- at reglene om byggeforbud i 100-metersbeltet langs re variasjoner som finnes langs kysten i Norge. sjøen strammes inn, og unntakene for bygging innen- Disse medlemmer peker på at topografiske for 100-metersbeltet fjernes. Kommunen kan innføre forhold gjør at et såkalt "100-metersbelte" ikke er en bestemmelser som tillater nødvendige bygninger for meningsfull parameter for forvaltningen av strandso- stedbunden næring, som for eksempel landbruk, fis- nen. ke og reindrift, og kommunen skal også vurdere hvilke vassdrag som eventuelt skal ha byggeforbud. Komiteens medlemmer fra Frem- F l e r t a l l e t mener det skal utarbeides statlige skrittspartiet fremmer på denne bakgrunn føl- planretningslinjer for en geografisk differensiert gende forslag: Innst. O. nr. 57 – 2007–2008 15

"§ 1-8 Forbud mot tiltak mv. langs sjø og vassdrag, det og på Sør-Vestlandet, er et økende press på strand- første ledd skal lyde: sonene til tross for at byggeforbud har vært innført. I sjønære arealer hvor det tradisjonelt har vært ut- Viktige natur-, kultur- og friluftslivsverdier er truet. øvd friluftsliv skal det ved regulering tas hensyn til D i s s e m e d l e m m e r ser at det i deler av landet allmennhetens mulighet til fri ferdsel." er så stort strandsoneareal i forhold til folketallet at allemannsretten ikke blir svekket, selv om man åpner Disse medlemmer går imot Regjeringens for en noe lempeligere praksis når det gjelder tilrette- forslag til § 1-8 annet, tredje og fjerde ledd. legging for bolig- og næringsformål i disse område- ne. Færre restriksjoner her kan være et fornuftig dis- Komiteens medlemmer fra Høyre me- triktspolitisk tiltak. En tilpasset praktisering av lov- ner at byggeforbudet i 100-metersbeltet langs sjøen verket vil også styrke legitimiteten til en stram må ta høyde for lokale variasjoner, også når det gjel- strandsonepolitikk. der byggeforbud ved vann og vassdrag i innlandet. D i s s e m e d l e m m e r vil imidlertid peke på at D i s s e m e d l e m m e r mener at en økt lokal forvalt- det i alle deler av landet finnes attraktive strand- og ning av strandsonene på en bedre måte vil kunne iva- kystområder under press. Det er nødvendig å også si- reta de lokale utfordringer knyttet til dette. kre disse områdene gjennom en langsiktig strand- Disse medlemmer støtter ambisjonen i pro- sonepolitikk, som ivaretar verdiene både i fjordområ- posisjonen om å få på plass et differensiert regelverk der og i den ytre skjærgården. for forvaltningen av strandsonen. Disse med- l e m m e r er imidlertid skeptiske til en mer restriktiv § 1-9 Forholdet til forvaltningsloven og klage statlig politikk for utbygging i strandsonen og langs Komiteens flertall, alle unntatt medlem- sjøer og vassdrag. D i s s e m e d l e m m e r mener mene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har ingen dette forvaltes best lokalt, og at det er behov for mer merknader til bestemmelsen og slutter seg til Regje- lokalt skjønn, ikke mindre – slik det legges opp til i ringens forslag. proposisjonen. Disse medlemmer peker på at mange kyst- Komiteens medlemmer fra Frem- kommuner i dag har fokus på kulturell identitet, næ- skrittspartiet og Høyre ønsker ikke et regio- ringsmessig utvikling og bosetting knyttet til havet nalt forvaltningsnivå, og fremmer forslag til endrin- og til kystsonen. For å legge til rette for utviklings- ger i lovforslaget i tråd med dette. D i s s e m e d - muligheter i kystsonen, både næringsmessig og kul- lemmer foreslår: turelt, må vedtak og dispensasjoner ivaretas av de lo- "§ 1-9 Forholdet til forvaltningsloven og klage, tred- kale myndigheter så langt det er mulig. Det er store je ledd skal lyde: geografiske forskjeller i Kyst-Norge, og dette må det tas hensyn til. En aktiv, bærekraftig forvaltning av Berørt statlig organ, herunder Sametinget, og 100-metersbeltet langs kysten vil etter disse med- kommune kan påklage enkeltvedtak etter loven der- l e m m e r s syn være bestemmende for et "være" el- som vedtaket direkte berører vedkommende myndig- ler "ikke være" når det gjelder bosetting og bolyst. En hets saksområde. Dette gjelder likevel ikke i plansa- slik bærekraftig forvaltning må basere seg på en for- ker der vedkommende myndighet er gitt anledning til nuftig og realistisk avveining mellom økologiske, å fremme innsigelse." økonomiske og kulturelle faktorer. Kapittel 2. Krav om kartgrunnlag, stedfestet Disse medlemmer mener at det er store lo- informasjon mv. kale variasjoner også når det gjelder naturen langs vassdrag. D i s s e m e d l e m m e r mener at skal tas § 2-1 Kart og stedfestet informasjon særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, § 2-2 Kommunalt planregister landskap og andre allmenne interesser også langs vassdrag, men at hvordan dette sikres må overlates til K o m i t e e n har ingen merknader til bestemmel- den enkelte kommune som en del av deres arealfor- sene og slutter seg til Regjeringens forslag. valtning. D i s s e m e d l e m m e r ønsker ingen lov- bestemmelse der kommunene pålegges å sette en Andre del: Plandel grense på inntil 100 meter langs vassdrag der bestemte angitte tiltak mv. ikke skal være tillatt. I. Innledende bestemmelser Disse medlemmer går derfor imot siste ledd Kapittel 3. Oppgaver og myndighet i i § 1-8. planleggingen Komiteens medlemmer fra Kristelig § 3-1 Oppgaver og hensyn i planlegging etter loven F o l k e p a r t i o g V e n s t r e vil vise til at i det i deler K o m i t e e n mener lovteksten er utfyllende og av landet, eksempelvis rundt Oslofjorden, på Sørlan- underbygger formålsparagrafen. Det er viktig at 16 Innst. O. nr. 57 – 2007–2008 planarbeidet gjennomføres effektivt, det er derfor § 3-2 Ansvar og bistand i planleggingen viktig at man ved endret planstrategi foretar grundige K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlem- analyser om hvilke planer som eventuelt må justeres. mene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har ingen merknader til bestemmelsen og slutter seg til Regje- Komiteens flertall, alle unntatt medlem- ringens forslag. mene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har for øvrig ingen merknader til bestemmelsen og slutter seg til Komiteens medlemmer fra Frem- Regjeringens forslag. skrittspartiet og Høyre fremmer følgende forslag: Komiteens medlemmer fra Frem- s k r i t t s p a r t i e t understreker at plan- og bygnings- "§ 3-2 første ledd skal lyde: loven primært skal og bør handle om arealbruk og bygningsmasse. D i s s e m e d l e m m e r stiller seg Ansvaret for planlegging etter loven ligger til på den bakgrunn svært undrende til Regjeringens for- kommunestyrene og Kongen, jf. §§ 3-3 til 3-7." slag til § 3-1 som tilkjennegir svært vidtrekkende og ambisiøse mål for norsk planlovgivning. "§ 3-2 fjerde ledd skal lyde: D i s s e m e d l e m m e r peker på at disse målene Fylkesmannen skal påse at kommunene oppfyller ikke er veldig konkrete og direkte knyttet til arealdis- plikten til planlegging etter loven." ponering. D i s s e m e d l e m m e r frykter at mange av målene og hensynene i Regjeringens forslag, sett i sammenheng med den svært vide forskriftsretten Re- § 3-3 Kommunens planoppgaver og planleggings- gjeringen ønsker å gi seg selv, vil være egnet til i myndighet enda større grad enn i dag å overprøve det kommuna- K o m i t e e n har ingen merknader til bestemmel- le skjønnet på enda flere områder. sen og slutter seg til Regjeringens forslag. D i s s e m e d l e m m e r slutter seg ikke til at enkelte næringer skal ha noen særstilling i plan- og bygningsloven, men mener at det er viktig å "legge til ret- § 3-4 Regionens planoppgaver og planleggings- te for verdiskaping og næringsutvikling" for alle næ- myndighet ringer. K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlem- D i s s e m e d l e m m e r går på dette grunnlag mene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har ingen imot Regjeringens forslag i § 3-1 første ledd boksta- merknader til bestemmelsen og slutter seg til Regje- vene a, b, c og f. ringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Frem- Komiteens medlemmer fra Frem- skrittspartiet og Høyre ønsker ikke et regio- s k r i t t s p a r t i e t o g H ø y r e mener at det er til- nalt forvaltningsnivå, og fremmer forslag til endrin- strekkelig med to forvaltningsnivåer i Norge. D i s s e ger i lovforslaget i tråd med dette. m e d l e m m e r vil derfor avvikle fylkeskommunen Disse medlemmer foreslår: som forvaltningsnivå. Større og mer robuste kommuner eller kommuner i samarbeid kan overta de fleste av dagens fylkeskommunale oppgaver. D i s s e "§ 3-1 Oppgaver og hensyn i planlegging etter loven, m e d l e m m e r avviser nye regioner til erstatning for annet ledd skal lyde: dagens fylkeskommuner. Planleggingen skal fremme helhet ved at sekto- Disse medlemmer vil derfor avvikle de lov- rer, oppgaver og interesser i et område ses i sammen- festede fylkesplanene, og går også i mot eventuelle heng gjennom samordning og samarbeid om oppga- nye former for regionale planer. En ny kommune- veløsning mellom sektormyndigheter og mellom struktur med færre og større kommuner vil gjøre statlige og kommunale organer, private organisasjo- planarbeidet mer treffsikkert. Planbehov på tvers av ner og institusjoner, og allmennheten." administrative grenser bør løses gjennom interkommunalt samarbeid. D i s s e m e d l e m m e r vil gi kommunene større selvråderett i plan- og arealsaker. "§ 3-1 femte ledd skal lyde: D i s s e m e d l e m m e r går derfor imot Regjeringens Vedtatte planer skal være et felles grunnlag for forslag til § 3-4 i proposisjonen. kommunal, statlig og privat virksomhet i planområ- Disse medlemmer fremmer følgende for- det." slag til § 3-4: Innst. O. nr. 57 – 2007–2008 17

"§ 3-4 Regionens planoppgaver og planleggings- Komiteens medlemmer fra Frem- myndighet skal lyde: s k r i t t s p a r t i e t mener at Regjeringens forslag til To eller flere kommuner kan samarbeide om § 3-6 vil kunne medføre unødvendig overstyring av planlegging etter denne lov når det er hensiktsmessig lokaldemokratiet. De viktige nasjonale hensyn ivare- å samordne planleggingen over kommunegrenser. tas godt i øvrige paragrafer i loven. Samarbeidet kan omfatte alle kommunale plantyper."

§ 3-5 Statlige planoppgaver og planleggings- § 3-7 Overføring av planforberedelse til statlig myndighet eller regional myndighet K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlem- Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har ingen mene fra Fremskrittspartiet og Høyre, ser positivt på merknader til bestemmelsen og slutter seg til Regje- at det kan tas statlig planinitiativ for å få til helhetlig ringens forslag. og samordnet planlegging, spesielt viktig er en samordnet og helhetlig planlegging av samferdselssekto- Komiteens medlemmer fra Frem- ren. s k r i t t s p a r t i e t o g H ø y r e viser til sine merknader under §3-4. Disse medlemmer ønsker ikke Komiteens medlemmer fra Frem- noe regionalt planarbeid, og dermed er det heller ikke skrittspartiet og Høyre ønsker ikke at regio- noe behov for å føre tilsyn med dette. nal planmyndighet skal ha noen slik rolle. Disse medlemmer går imot §3-5 første og D i s s e m e d l e m m e r fremmer følgende for- fjerde ledd. slag: Disse medlemmer foreslår:

"§ 3-5 tredje ledd skal lyde: "§ 3-7 Overføring av planforberedelse til statlig myndighet; første, annet og tredje ledd skal lyde: Departementet har det administrative hovedan- svaret for statens planleggingsoppgaver etter loven Etter nærmere avtale mellom partene kan statlig og skal arbeide for at de vedtak som treffes nasjonalt myndighet helt eller delvis overta de oppgavene blir fulgt opp i den kommunale planleggingen." planadministrasjonen i kommunen har med å organisere planarbeidet og utarbeide planforslag. § 3-6 Felles planleggingsoppgaver Oppnås ikke enighet mellom vedkommende K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlem- myndighet og kommunen om organisering av planar- mene fra Fremskrittspartiet og Høyre, mener at lov- beidet, treffer departementet avgjørelsen. bestemmelsen må ta hensyn til at kommunal plan- Myndigheter med ansvar for større samferdsels- myndighet på et så tidlig tidspunkt som mulig invol- anlegg og teknisk infrastruktur kan etter samråd med veres i planarbeidet, der hvor dette igangsettes av planmyndigheten utarbeide og fremme forslag til statlig eller regional myndighet. arealplan for slike tiltak og beslutte å legge slike planer ut til offentlig ettersyn etter bestemmelsene for Komiteens medlemmer fra Frem- vedkommende plantype. Gjeldende kommunale skrittspartiet og Høyre ønsker ikke et regio- planstrategier skal vurderes i forbindelse med planar- nalt forvaltningsnivå, og fremmer forslag til endrin- beidet." ger i lovforslaget i tråd med dette. D i s s e m e d - l e m m e r foreslår: Komiteens medlemmer fra Frem- s k r i t t s p a r t i e t ser positivt på at det i noen tilfeller "§ 3-6 Felles planleggingsoppgaver, første ledd skal skal kunne tas statlige planinitiativ. Dette vil være et lyde: viktig instrument for å kunne sikre en helhetlig plan- Statlig myndighet kan starte arbeid med planer legging av nasjonal og regional infrastruktur. etter denne lov på områder der staten og kommunene D i s s e m e d l e m m e r vil dog understreke at sammen har ansvar for å løse planoppgaver av regio- dette gjelder for reguleringer av infrastrukturtiltak nal eller nasjonal betydning, herunder samordnet are- som er av viktighet for større områder enn den enkel- al- og transportplanlegging, planlegging av større te kommune. D i s s e m e d l e m m e r menet at statlig sammenhengende natur- og friluftsområder omkring planforberedelse skal kunne igangsettes når det ikke byer og tettsteder, samordnet vannplanlegging og oppnås enighet mellom departementet og kommune- kystsoneplanlegging." ne. 18 Innst. O. nr. 57 – 2007–2008

Kapittel 4. Generelle utredningskrav § 4-3 Samfunnssikkerhet og risiko- og § 4-1 Planprogram sårbarhetsanalyse Komiteens flertall, alle unntatt medlem- K o m i t e e n vil understreke betydningen av at mene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har ingen hensynet til samfunnssikkerhet gjennomgående gis merknader til bestemmelsen og slutter seg til Regje- stor oppmerksomhet i all planlegging og utvikling. ringens forslag. Gode rutiner knyttet til risiko og sårbarhetsanalyser er derfor av største betydning. Komiteens medlemmer fra Frem- K o m i t e e n er av den formening at lovbestem- skrittspartiet og Høyre ønsker ikke et regio- melsen gir en formalisering av planmyndighetens an- nalt forvaltningsnivå, og fremmer forslag til endrin- svar for samfunnssikkerhet i planleggingen. K o m i - ger i lovforslaget i tråd med dette. D i s s e m e d - t e e n vil påpeke at i områder der hensynet til sam- l e m m e r foreslår: funnssikkerhet er uavklart eller under avklaring, må det legges til grunn en særskilt aktsomhetsadferd. "§ 4-1 Planprogram, første ledd skal lyde: Komiteens medlemmer fra Frem- For alle kommuneplaner, og for reguleringspla- skrittspartiet og Høyre peker på at det er ner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og uklart hvor omfattende kravet er til å utarbeide en ri- samfunn, skal det som ledd i varsling av planoppstart siko- og sårbarhetsanalyse for hele kommunen ved utarbeides et planprogram som grunnlag for planar- utarbeidelse av arealdelen til kommuneplanen. Ana- beidet." lysen bør i tilfelle gjelde for begrensede temaer og områder. "§ 4-1 Planprogram, fjerde ledd skal lyde: Disse medlemmer mener at det vil være be- Dersom berørte statlige myndigheter på grunnlag hov for å få utarbeidet forskrift om temaet sårbarhets- av forslag til planprogram vurderer at planen kan og samfunnssikkerhet, gjerne inneholdende metode komme i konflikt med nasjonale eller viktige regio- for å utføre en slik oversikt på oversikts- og detalj- nale hensyn, skal dette framgå av uttalelsen til forsla- plannivå. Også her må det være kommunen som av- get til planprogram." gjør hva som er nødvendige analyser for det planni- vået som velges. § 4-2 Planbeskrivelse og konsekvensutredning Komiteens flertall, alle unntatt medlem- Kapittel 5. Medvirkning i planleggingen mene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har ingen § 5-1 Medvirkning merknader til bestemmelsen og slutter seg til Regje- ringens forslag. K o m i t e e n vil understreke betydningen av at medvirkning i planleggingen fra grupper og interesser som ikke er i stand til å delta direkte, skal skje så Komiteens medlemmer fra Frem- tidlig som mulig. K o m i t e e n oppfatter medvirk- skrittspartiet og Høyre ønsker ikke et regio- ning etter denne bestemmelsen til å omfatte direkte nalt forvaltningsnivå, og fremmer forslag til endrin- deltakelse. I de tilfellene der disse hensyn ikke er iva- ger i lovforslaget i tråd med dette. D i s s e m e d - retatt, må planarbeidet i ettertid innrettes slik at med- l e m m e r foreslår: virkning etter denne bestemmelsen oppfylles.

"§ 4-2 Planbeskrivelse og konsekvensutredning, annet ledd skal lyde: § 5-2 Høring og offentlig ettersyn For kommuneplaner med retningslinjer eller K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlem- rammer for framtidig utbygging og for regulerings- mene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har ingen planer som kan få vesentlige virkninger for miljø og merknader til bestemmelsen og slutter seg til Regje- samfunn, skal planbeskrivelsen gi en særskilt vurde- ringens forslag. ring og beskrivelse – konsekvensutredning – av planens virkninger for miljø og samfunn." Komiteens medlemmer fra Frem- skrittspartiet og Høyre ønsker ikke et regio- Disse medlemmer understreker at "univer- nalt forvaltningsnivå, og fremmer forslag til endrin- sell utforming" er ett av de hensyn som inngår i be- ger i lovforslaget i tråd med dette. D i s s e m e d - grepet "samfunn" i andre ledd i § 4-2. l e m m e r foreslår: Innst. O. nr. 57 – 2007–2008 19

"§ 5-2 Høring og offentlig ettersyn, første ledd skal Disse medlemmer mener myndighetenes lyde: innsigelsesrett bør være begrenset til lovlighetskon- Når loven her bestemmer at et planforslag skal troll. sendes på høring, skal forslaget sendes til alle statlige D i s s e m e d l e m m e r er opptatt av at nærings- og kommunale myndigheter og andre offentlige or- livet, herunder reindriftsnæringen, blir hørt i regule- ganer, private organisasjoner og institusjoner, som ringsspørsmål. D i s s e m e d l e m m e r ser imidlertid blir berørt av forslaget, til uttalelse innen en fastsatt ingen grunn til at en etnisk gruppe skal ha noen sær- frist." skilt rett til å bli hørt i plansaker. D i s s e m e d l e m m e r reagerer også på at det i § 5-3 Regionalt planforum lovforslaget står at: K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlem- "Sametinget kan fremme innsigelse mot slike mene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har ingen planer som er av vesentlig betydning for samisk kul- merknader til bestemmelsen og slutter seg til Regje- tur eller næringsutøvelse (...)", ringens forslag. mens det i Ot.prp. nr. 32 (2007-2008) står at det må Komiteens medlemmer fra Frem- være opp til Sametinget selv å vurdere hva som er av s k r i t t s p a r t i e t o g H ø y r e ser ingen grunn til å "vesentlig betydning for samisk kultur eller nærings- opprette noe "regionalt planforum." Et slikt organ vil utøvelse". Dette vil medføre en "carte blanche"-full- etter d i s s e m e d l e m m e r s mening medføre et ek- makt til Sametinget – om å inngi innsigelse i alle stra byråkrati, og vil legge til rette for økt unødvendig plansaker i mer enn halve Norge, også i områder hvor innblanding i kommunalt planarbeid. Der kommune- samene utgjør mindre enn 1 pst. av befolkningen. ne selv ønsker det kan et slikt planforum opprettes D i s s e m e d l e m m e r går imot Regjeringens uten at dette trenger å lovfestes. forslag til § 5-4 tredje ledd. Disse medlemmer vil avvikle fylkeskommunen som forvaltningsnivå. Større og mer robuste Komiteens medlemmer fra Høyre me- kommuner eller kommuner i samarbeid kan overta de ner at lokal selvbestemmelse sikrer nærhet til beslut- fleste av dagens fylkeskommunale oppgaver. D i s s e ningene, medbestemmelse for innbyggerne og et le- m e d l e m m e r avviser også nye regioner til erstat- vende demokrati. Kommunene skal derfor ha en mer ning for dagens fylkeskommuner. På denne bakgrunn sentral rolle i lokal samfunnsutvikling. D i s s e ser heller ikke disse medlemmer noe behov for m e d l e m m e r vil derfor styrke det lokale selvstyret. et regionalt planforum. Disse medlemmer mener statens bruk av innsi- Disse medlemmer går imot Regjeringens gelse må begrenses til der det er absolutt nødvendig forslag til § 5-3. av hensyn til overordnete nasjonale hensyn.

§ 5-4 Myndighet til å fremme innsigelse til Komiteens medlemmer fra Frem- planforslag s k r i t t s p a r t i e t o g H ø y r e fremmer for øvrig følgende forslag: K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil presisere at Sametin- "§ 5-4 Myndighet til å fremme innsigelse til planfor- gets innsigelsesrett etter lovens bestemmelser kun slag, første ledd skal lyde: kan komme til anvendelse der dette er av vesentlig og direkte betydning for samisk kultur eller samisk næ- Berørt statlig organ kan fremme innsigelse til for- ringsutøvelse. slag til kommuneplanens arealdel og reguleringsplan F l e r t a l l e t har for øvrig ingen merknader til dersom planforslaget er i strid med bestemmelser i bestemmelsen og slutter seg til Regjeringens forslag. lov, forskrift, overordnet plan eller nasjonale mål vedtatt av Stortinget." Komiteens medlemmer fra Frem- s k r i t t s p a r t i e t ser at en paragraf om myndighet til D i s s e m e d l e m m e r går imot § 5-4 fjerde å fremme innsigelse til planforslag er nødvendig, ledd. blant annet for å ivareta andre kommuners interesser. I lys av den strenge praksis kommunene opplever å § 5-5 Begrensning i adgangen til å fremme bli møtt med i dag, og med de konsekvenser det har innsigelse for lokale politikeres motivasjon til å drive med god K o m i t e e n er tilfreds med at innsigelsesretten arealplanlegging i egen kommune, ønsker d i s s e faller bort dersom deltakelse i planprosessen etter m e d l e m m e r imidlertid å begrense myndigheten § 3-2 tredje ledd ikke er oppfylt. Forutsetningen for til å fremme innsigelse. slikt bortfall av innsigelsesretten henger sammen 20 Innst. O. nr. 57 – 2007–2008 med at planmyndigheten har oppfylt varslingsplik- vet for at det skal utformes overordnete nasjonale ten. strategier for kommunal planlegging. K o m i t e e n mener at denne bestemmelsen skal Disse medlemmer går imot Regjeringens være absolutt dersom planmyndigheten har oppfylt forslag til § 6-1. varslingsplikten. § 6-2 Statlige planretningslinjer § 5-6 Mekling og avgjørelse av departementet K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlem- K o m i t e e n vil understreke betydningen av at mene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har ingen meklingen etter denne bestemmelse skal foregå av merknader til bestemmelsen og slutter seg til Regje- nøytral og upartisk instans. ringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Frem- Komiteens medlemmer fra Frem- skrittspartiet og Høyre peker på at lang saks- s k r i t t s p a r t i e t o g H ø y r e har tillit til at innbyg- behandlingstid med å ta en endelig avgjørelse etter at gere i det enkelte lokalsamfunn er i stand til å fatte innsigelse er fremmet og mekling ikke har ført frem beslutninger som vil gi det beste utgangspunkt for et gir betydelig usikkerhet og liten forutsigbarhet i de godt liv for seg og sine. D i s s e m e d l e m m e r vil berørte kommuner, og at kommunens arbeid med derfor styrke det lokale selvstyret. Forslaget om stat- oppdatering av sin kommuneplan blir forsinket. Det lige planretningslinjer innebærer en statlig oversty- kan blant annet komplisere forholdet til aktuelle ut- ring av det lokale selvstyret. byggere. D i s s e m e d l e m m e r vil derfor foreslå at Disse medlemmer går derfor imot Regjerin- det innføres en tidsfrist for endelig beslutning i de- gens forslag til § 6-2. partementet dersom kommunens beslutning når det gjelder kommuneplan skal overprøves. § 6-3 Statlige planbestemmelser D i s s e m e d l e m m e r fremmer følgende for- K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlem- slag: mene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har ingen merknader til bestemmelsen og slutter seg til Regje- "§ 5-6 Mekling og avgjørelse av departementet, før- ringens forslag. ste ledd andre og tredje punktum skal lyde: Komiteens medlemmer fra Frem- Departementet avgjør, senest innen 6 måneder et- skrittspartiet og Høyre ser ingen gode og ter at frist før høring av planforslaget er utløpt, om tungtveiende årsaker til at staten skal kunne båndleg- innsigelsen skal tas til følge og planen endres. Der- ge et område fra kommunal planregulering slik Re- som det ikke er truffet noen avgjørelse innen denne gjeringen i realiteten foreslår i § 6-3. Dersom staten fristen regnes innsigelsen for ikke å ha blitt tatt til føl- gjennom regulering ikke ønsker alternative tiltak re- ge, og planen for rettskraftig." gulert på et område, bør heller ikke staten ha anledning til å ilegge rådighetsbegrensninger på arealer. II. Nasjonale planoppgaver D i s s e m e d l e m m e r vil derfor ikke støtte en slik Kapittel 6. Statlige planretningslinjer og paragraf. Nasjonale mål er etter disse medlem- planvedtak m e r s oppfatning godt ivaretatt i andre paragrafer. § 6-1 Nasjonale forventninger til regional og Disse medlemmer har tillit til at innbyggere kommunal planlegging i det enkelte lokalsamfunn er i stand til å fatte beslutninger som vil gi det beste utgangspunkt for et godt Komiteens flertall, alle unntatt medlem- liv for seg og sine. Disse medlemmer vil derfor mene fra Fremskrittspartiet og Høyre, vil understreke styrke det lokale selvstyret. Forslaget om statlige betydningen av at det utformes overordnede nasjona- planbestemmelser innebærer en statlig overstyring av le strategier for regional og kommunal planlegging det lokale selvstyret. D i s s e m e d l e m m e r går hvert fjerde år. Slike strategier må innholde nasjonale imot Regjeringens forslag til § 6-3. helhetlige målsettinger som skal gjenspeiles i det re- Disse medlemmer har merket seg at Regje- gionale og kommunale planarbeidet. ringen i Ot.prp. nr. 32 (2007-2008) trekker frem begrensninger i kjøpesenteretablering som et eksempel Komiteens medlemmer fra Frem- på statlig planbestemmelse. Disse medlemmer s k r i t t s p a r t i e t o g H ø y r e har tillit til at innbyg- viser til at rikspolitisk bestemmelse om kjøpesentre gere i det enkelte lokalsamfunn er i stand til å fatte betyr at etablering eller utvidelse av kjøpesentre bare beslutninger som vil gi det beste utgangspunkt for et kan skje i samsvar med godkjente fylkesplaner eller godt liv for seg og sine. D i s s e m e d l e m m e r vil fylkesdelplaner med retningslinjer for lokalisering av derfor styrke det lokale selvstyret, og ser ikke beho- varehandel og andre servicefunksjoner. Det er fore- Innst. O. nr. 57 – 2007–2008 21 slått at disse planene blir juridisk bindende, slik at det blering av kjøpesentre. Disse medlemmer me- blir forbud mot etablering i strid med plan. Videre vil ner det er et paradoks at man kun vil tillate ny etable- det for områder som ikke omfattes av godkjent plan, ring av slike i sentrumsområder, samtidig som man ikke være tillatt å etablere kjøpesentre med over vil legge sterke begrensninger for bilbruk i sentrums- 3000 m2 bruksareal eller å utvide eksisterende sentre områder. Disse medlemmer vil understreke at slik at det samlede bruksareal overskrider denne geografiske forskjeller og ulikt kollektivtilbud gjør at grensen. Dette forbudet vil også gjelde dersom en behovet for privat bil varierer sterkt fra sted til sted i godkjent fylkesplan eller fylkesdelplan blir helt eller landet. delvis opphevet. Forbudet skal gjelde både dagligva- rehandel og faghandel, inklusive salg av plasskreven- § 6-4 Statlig arealplan de varer. K o m i t e e n mener at lokale parter skal bli in- Disse medlemmer ser positivt på målsettin- volvert og må gis aktiv medvirkning i beslutnings- gen om å styrke by- og tettstedsentre, samt legge til prosessen der hvor staten selv utarbeider og eventuelt rette for miljøvennlige transportvalg. D i s s e m e d - vedtar plan. Samme hensyn skal legges til grunn for l e m m e r mener imidlertid at en statlig eller fylkes- konsesjoner etter energiloven, vannressursloven eller kommunal begrensning på etablering eller utvidelse vassdragsreguleringsloven. K o m i t e e n mener sta- av kjøpesentre ikke er veien å gå for å nå en slik mål- ten i et slikt tilfelle har et særskilt ansvar for en god setting. Undersøkelser fra bl.a. Sverige viser at selv og involverende prosess fram til endelig vedtak fat- med mange etableringer av kjøpesentre utenfor by- tes. sentra, så har likevel bysentraene opplevd økt handel. Videre vil d i s s e m e d l e m m e r peke på at famili- Komiteens medlemmer fra Frem- ene ofte er avhengig av bil for å kunne transportere skrittspartiet, Høyre, Kristelig Folke- varene hjem ved innkjøp av større volum. Mange p a r t i o g V e n s t r e mener at utbygging av små- foretrekker å gjøre storhandel "alt på ett sted" i store kraftverk og vindkraftanlegg fremdeles bør være en kjøpesentre. Dette gir samlet sett mindre bilbruk enn del av kommunenes arealplanlegging. For større når en må kjøre til flere steder for å handle. D i s s e vannkraftutbygginger og overføringsnett for elek- m e d l e m m e r peker også på at en grense på 3 000 trisk kraft ser d i s s e m e d l e m m e r at det bør be- m2 vil føre til at en vil få flere spredte etableringer handles som statlig arealplan i tråd med forslaget i rett under denne grensen, og dermed føre til at det blir proposisjonen. vanskeligere å få til gode løsninger for kollektivtran- D i s s e m e d l e m m e r peker på at det er viktig sport, økt bilbruk og mer forurensning. at utbygging av småkraftverk og vindkraftanlegg har Disse medlemmer peker videre på at kjøpe- lokal forankring og oppslutning i lokalsamfunnet, og sentrene utenfor de store byene også fungerer som et derfor bør være en naturlig del av den kommunale priskorrektiv og gir en for forbrukerne viktig konkur- arealplanleggingen. Dette er tiltak som har mye til rent i forhold til dyrere konsepter og butikktyper i by- felles med de øvrige bygningsmessige tiltak som er sentrum, noe som kommer forbrukerne til gode. omfattet av kommuneplanens arealdel og regule- Disse medlemmer mener at kommunene er ringsplan. de rette til å legge til rette for og planlegge en bære- D i s s e m e d l e m m e r peker på at flaskehalsen kraftig arealbruk innenfor sitt område. Dette gjelder når det gjelder offentlig godkjennelse av planer om også i forhold til etablering av kjøpesentre kontra an- utbygging av småkraftverk og vindkraftanlegg ikke nen bruk av arealene. D i s s e m e d l e m m e r mener er i den kommunale planprosessen, men i lang be- at kommunene selv har den beste kunnskap om hva handlingstid for konsesjonssøknader hos statlige som er hensiktsmessig etablering av kjøpesentre myndigheter. innenfor sine kommunegrenser. Disse medlem- m e r går derfor imot statlige eller fylkeskommunale Komiteens medlemmer fra Frem- begrensninger på etablering eller utvidelser av kjøpe- s k r i t t s p a r t i e t mener at myndigheten til å gi kon- sentre. sesjon etter vannressursloven for vannkraftverk under 3 MW må delegeres til den enkelte kommune. Komiteens medlemmer fra Frem- s k r i t t s p a r t i e t er positive til at man fjerner kravet Komiteens medlemmer fra Høyre vi- til et minimumsantall parkeringsplasser i regule- ser til Dokument nr. 8:4 (2006-2007) representant- ringsplaner. Disse medlemmer mener imidler- forslag fra representantene Erna Solberg, Gunnar tid ikke at det er et behov for å innføre noe statlig be- Gundersen og Ivar Kristiansen om å be Regjeringen stemt krav om maksgrense for parkeringsplasser. fremme de nødvendige lovendringsforslag, jf. Innst. Disse medlemmer er skeptiske til den re- S. nr. 52 (2006-2007), og hvor det ble foreslått at striktive politikken det legges opp til i forhold til eta- konsesjonsmyndighet for alle kraftverk opp til 1 MW 22 Innst. O. nr. 57 – 2007–2008 delegeres til den enkelte kommune. Med dette forsla- III. Regional planlegging get ville all myndighet vedrørende vannkraftverk Kapittel 7. Regional planstrategi med installert effekt under 1 MW vært samlet i den enkelte kommune. § 7-1 Regional planstrategi K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlem- Komiteens medlemmer fra Frem- mene fra Fremskrittspartiet og Høyre, er særlig opp- skrittspartiet og Høyre mener at en slik para- tatt av at regionale planstrategier og planutarbeidel- graf som foreslått som § 6-4 må ha som hovedformål ser underlegges gode og inkluderende prosesser. Det å sikre effektiv planlegging av viktig nasjonal og re- er en forutsetning at berørte planmyndigheter gis regional infrastruktur. Slike infrastrukturtiltak kan ell medvirkning og deltakelse i selve beslutningspro- være kraftledninger, vannrørledning, riks- og europa- sessen. veier, ledningsnett tilknyttet petroleumsindustrien el- F l e r t a l l e t vil understreke viktigheten av at re- ler bane. Når det gjelder andre tiltak, for eksempel gional planstrategi inkluderer behovet for å se viktige vernetiltak, mener d i sse medlemmer at slike til- natur-, frilufts- og andre områder for rekreasjon i en tak er godt ivaretatt gjennom andre lover, for eksem- større sammenheng. F l e r t a l l e t mener at regional pel naturvernloven. planstrategi må ta opp i seg og samordne tema som D i s s e m e d l e m m e r fremmer på dette grunn- utvikling av områder for handel, større idrettsanlegg lag følgende forslag til § 6-4: av regional betydning, skytebaner etc. F l e r t a l l e t mener det påhviler regional planmyndighet et særskilt ansvar å inkludere kommunal "§ 6-4 Statlig arealplan, første ledd skal lyde: planmyndighet. Når gjennomføringen av viktige nasjonale statlige utbyggings- eller anleggstiltak gjør det nødvendig, Komiteens medlemmer fra Frem- kan departementet henstille til vedkommende kom- s k r i t t s p a r t i e t o g H ø y r e mener at det er til- mune om å utarbeide arealdel til kommuneplan eller strekkelig med to forvaltningsnivåer i Norge. D i s s e reguleringsplan etter lovens kapittel 11 og 12." m e d l e m m e r vil derfor avvikle fylkeskommunen som forvaltningsnivå. Større og mer robuste kommu- Komiteens medlemmer fra Frem- ner eller kommuner i samarbeid kan overta de fleste s k r i t t s p a r t i e t går imot Regjeringens forslag til av dagens fylkeskommunale oppgaver. § 6-4 andre ledd. Disse medlemmer avviser nye regioner til Disse medlemmer foreslår: erstatning for dagens fylkeskommuner. På den bakgrunn vil ikke disse medlemmer styrke det regionale planarbeidet, langt mindre lovfeste dette. "§ 6-4 Statlig arealplan, tredje ledd skal lyde: D i s s e m e d l e m m e r vil avvikle de lovfestede fyl- Departementet kan når viktige statlige hensyn til- kesplanene, og går også mot eventuelle nye former sier det, bestemme at endelig konsesjon til kraftpro- for regionale planer. duksjonsanlegg uten videre skal ha virkning som Disse medlemmer mener at det kommunale statlig arealplan. Departementets vedtak etter dette selvstyret er best egnet til å ivareta arealforvaltning, ledd kan ikke påklages." og at dette sammen med frivillig interkommunalt plansamarbeid og statlig regulering kan erstatte fyl- Disse medlemmer imøteser for øvrig en ny kesplanene og annen regional arealplanlegging. En naturmangfoldlov, som Regjeringen har forespeilet ny kommunestruktur med færre og større kommuner vil bli forelagt Stortinget med det første. vil gjøre planarbeidet mer treffsikkert. Planbehov på tvers av administrative grenser bør løses gjennom interkommunalt samarbeid. Komiteens medlemmer fra Høyre og Disse medlemmer vil gi kommunene større V e n s t r e foreslår: selvråderett i plan- og arealsaker. Ut fra dette ser disse medlemmer ikke behov for en regional "§ 6-4 Statlig arealplan, tredje ledd skal lyde: planstrategi. Departementet kan i den enkelte sak bestemme at På denne bakgrunn går d i s s e m e d l e m m e r endelig konsesjon til kraftproduksjonsanlegg for mot Regjeringens forslag til §§ 7 og 8. vannkraft med kapasitet på mer enn 10 MW produsert kraft etter energiloven, vannressursloven eller § 7-2 Behandling og virkning av regional vassdragsreguleringsloven uten videre skal ha virk- planstrategi ning som statlig arealplan. Departementets vedtak et- K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlem- ter dette ledd kan ikke påklages." mene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har ingen Innst. O. nr. 57 – 2007–2008 23 merknader til bestemmelsen og slutter seg til Regje- planprogram i en kommune innebærer at verdifulle ringens forslag. jordbruksarealer vil bli omdisponert. F l e r t a l l e t slutter seg til Regjeringens forslag. Komiteens medlemmer fra Frem- skrittspartiet og Høyre går imot Regjerin- Komiteens medlemmer fra Frem- gens forslag til § 7-2. s k r i t t s p a r t i e t støtter intensjonen om at inter- Kapittel 8. Regional plan og planbestemmelse kommunalt samarbeid erstatter regionalt samarbeid. Disse medlemmer mener dog dette bør baseres § 8-1 Regional plan på frivillighet, og at det ikke bør pålegges kommune- K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlem- ne gjennom lov. mene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har ingen D i s s e m e d l e m m e r mener at kommunene i merknader til bestemmelsen og slutter seg til Regje- all hovedsak fritt skal kunne disponere egne arealer. ringens forslag. Disse medlemmer er grunnleggende negative til regjeringspartienes forslag om å gi regionene en Komiteens medlemmer fra Frem- rolle som overkommune i plan- og arealsaker på be- s k r i t t s p a r t i e t o g H ø y r e mener at det er til- kostning av lokaldemokratiet, og vil av samme grunn strekkelig med to forvaltningsnivåer i Norge. D i s s e gå imot den foreslåtte lovfestingen av interkommu- m e d l e m m e r vil derfor avvikle fylkeskommunen nalt plansamarbeid. D i s s e m e d l e m m e r viser til som forvaltningsnivå. Større og mer robuste kommu- sitt forslag til § 6-4, og mener dette er tilstrekkelig for ner eller kommuner i samarbeid kan overta de fleste å få gjennomført viktige nasjonale statlige utbyg- av dagens fylkeskommunale oppgaver. D i s s e gings- eller anleggstiltak. m e d l e m m e r avviser nye regioner til erstatning for D i s s e m e d l e m m e r vil derfor gå imot hele dagens fylkeskommuner. Regjeringens forslag til kapittel 9 i forslaget til ny lov Disse medlemmer vil derfor avvikle de lov- om planlegging og byggesaksbehandling. festede fylkesplanene, og går også imot eventuelle Disse medlemmer vil understreke at de nye former for regionale planer. En ny kommune- svakheter som preger dagens kommunestruktur best struktur med færre og større kommuner vil gjøre lar seg utbedre ved å foreta endringer i kommuneinn- planarbeidet mer treffsikkert. Planbehov på tvers av delingen, og at interkommunalt samarbeid ikke er et administrative grenser bør løses gjennom interkom- fullgodt alternativ. D i s s e m e d l e m m e r er imid- munalt samarbeid. D i s s e m e d l e m m e r vil gi lertid positive til at kommuner på frivillig basis kom- kommunene større selvråderett i plan- og arealsaker. mer frem til gode løsninger sammen med nabokom- D i s s e m e d l e m m e r går derfor mot kapittel 8 i munene. proposisjonen. Disse medlemmer går imot Regjeringens Komiteens medlemmer fra Høyre øn- forslag til § 8-1. sker ikke et regionalt forvaltningsnivå, og fremmer forslag til endringer i lovforslaget i tråd med dette. § 8-2 Virkning av regional plan Disse medlemmer foreslår: § 8-3 Utarbeiding av regional plan § 8-4 Vedtak av regional plan "§ 9-1 Interkommunalt plansamarbeid, annet ledd skal lyde: § 8-5 Regional planbestemmelse Statlige myndigheter kan anmode kommunene K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlem- om å innlede et slikt samarbeid når det anses nødven- mene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har ingen dig for å ivareta hensyn og løse oppgaver som går ut merknader til bestemmelsene og slutter seg til Regje- over den enkelte kommune." ringens forslag. § 9-2 Organisering Komiteens medlemmer fra Frem- skrittspartiet og Høyre går imot Regjerin- § 9-3 Planprosess og planinnhold gens forslag til §§ 8-2, 8-3, 8-4 og 8-5. Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader til Kapittel 9. Interkommunalt plansamarbeid bestemmelsene og slutter seg til Regjeringens for- § 9-1 Interkommunalt plansamarbeid slag. K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, mener at inter- § 9-4 Overføring til regional plan kommunalt plansamarbeid mellom annet bør søkes Komiteens flertall, alle unntatt medlem- brukt når forslaget til kommunal planstrategi eller mene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har ingen 24 Innst. O. nr. 57 – 2007–2008 merknader til bestemmelsen og slutter seg til Regje- IV. Kommunal planlegging ringens forslag. Kapittel 10. Kommunal planstrategi § 10-1 Kommunal planstrategi Komiteens medlemmer fra Høyre går imot Regjeringens forslag til § 9-4. K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har ingen merknader til bestemmelsen og slutter seg til Regje- §9-5 Uenighet ringens forslag. Komiteens flertall, alle unntatt medlem- Komiteens medlemmer fra Frem- mene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har ingen skrittspartiet og Høyre ønsker ikke et regio- merknader til bestemmelsen og slutter seg til Regje- nalt forvaltningsnivå, og fremmer forslag til endrin- ringens forslag. ger i lovforslaget i tråd med dette. D i s s e m e d - l e m m e r foreslår: Komiteens medlemmer fra Høyre øn- sker ikke et regionalt forvaltningsnivå, og fremmer "§ 10-1 Kommunal planstrategi, annet ledd skal lyde: forslag til endringer i lovforslaget i tråd med dette. Kommunen skal i arbeidet med kommunal plan- Disse medlemmer foreslår: strategi innhente synspunkter fra statlige organer og nabokommuner. Kommunen bør også legge opp til bred medvirkning og allmenn debatt som grunnlag "§ 9-5 Uenighet, første ledd skal lyde: for behandlingen. Forslag til vedtak i kommunestyret Er kommunene uenige om innholdet i et samlet skal gjøres offentlig minst 30 dager før kommunesty- planforslag, kan styret eller den enkelte kommune rets behandling." anmode fylkesmannen om å mekle." Kapittel 11. Kommuneplan § 11-1 Kommuneplan § 9-6 Gjennomføring og endring § 11-2 Kommuneplanens samfunnsdel Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har ingen K o m i t e e n har ingen merknader til bestemmel- merknader til bestemmelsen og slutter seg til Regje- sen og slutter seg til Regjeringens forslag. ringens forslag. § 11-3 Virkningen av kommuneplanens samfunnsdel Komiteens medlemmer fra Høyre øn- sker ikke et regionalt forvaltningsnivå, og fremmer K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlem- forslag til endringer i lovforslaget i tråd med dette. mene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har ingen Disse medlemmer foreslår: merknader til bestemmelsen og slutter seg til Regje- ringens forslag.

"§ 9-6 Gjennomføring og endring, annet ledd skal ly- Komiteens medlemmer fra Frem- de: skrittspartiet og Høyre ønsker ikke et regio- Dersom en kommune ensidig ønsker å endre en nalt forvaltningsnivå, og fremmer forslag til endrin- plan etter kapitlet her, skal de øvrige deltakende og ger i lovforslaget i tråd med dette. D i s s e m e d - berørte parter få skriftlig varsel om dette før planar- l e m m e r foreslår: beidet starter." "§ 11-3 Virkningen av kommuneplanens samfunnsdel, første ledd skal lyde: § 9-7 Plansamarbeid mellom regioner og Kommuneplanens samfunnsdel skal legges til kommuner grunn for kommunens egen virksomhet og for statens Komiteens flertall, alle unntatt medlem- virksomhet i kommunen." mene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har ingen merknader til bestemmelsen og slutter seg til Regje- § 11-4 Revisjon av kommuneplanens samfunnsdel ringens forslag. og kommunedelplan og rullering av handlingsdel Komiteens medlemmer fra Høyre går K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlem- imot Regjeringens forslag til § 9-7. mene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har ingen Innst. O. nr. 57 – 2007–2008 25 merknader til bestemmelsen og slutter seg til Regje- 2. Samferdselsanlegg, teknisk infrastruktur og mo- ringens forslag. torferdselsområder. Underformål: Komiteens medlemmer fra Frem- Veg, bane, lufthavn, havn, hovednett for sykkel, skrittspartiet og Høyre ønsker ikke et regio- kollektivnett, kollektivknutepunkt, parkerings- nalt forvaltningsnivå, og fremmer forslag til endrin- plasser, traseer for teknisk infrastruktur og områ- ger i lovforslaget i tråd med dette. D i s s e m e d - der for motorferdsel, herunder kjøreleder for l e m m e r foreslår: motorferdsel i utmark."

"§ 11-4 Revisjon av kommuneplanens samfunnsdel § 11-8 Hensynssoner og kommunedelplan og rullering av handlingsdel, annet ledd skal lyde: Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, påpeker at inn- For den årlige rullering av kommuneplanens føringen av hensynssoner i arealdelen, som et tillegg handlingsdel, jf. § 11–1, skal kommunen innhente til arealformål, skal være et viktig virkemiddel i plan- synspunkter fra berørte statlige organer og andre som leggingen. har ansvar for gjennomføring av tiltak i handlingsde- F l e r t a l l e t vil peke på at retningslinjer og/eller len. Forslag til vedtak i kommunestyret skal gjøres anføringer som er fastsatt gjennom hensynssoner, offentlig minst 30 dager før kommunestyrets behand- kan angi strengere restriksjoner enn det som følger av ling." sektorlov. I slike tilfeller skal retningslinjene kun være førende for sektorlovgivningen som skal følges § 11-5 Kommuneplanens arealdel ved tvilstilfeller. F l e r t a l l e t vil allikevel peke på at § 11-6 Rettsvirkning av kommuneplanens arealdel der hensynssonene har til hensikt å beskytte ikke for- nybare ressurser, skal dette særlig vektlegges. K o m i t e e n har ingen merknader til bestemmelsene og slutter seg til Regjeringens forslag. Komiteens medlemmer fra Frem- s k r i t t s p a r t i e t o g H ø y r e viser til at bestem- § 11-7 Arealformål i kommuneplanens arealdel melsene knyttet til hensynssoner kan legge store be- K o m i t e e n mener kommunene gjennom areal- grensninger på eksisterende virksomhet. D i s s e formålet må avsette tilstrekkelig grøntområder til ak- m e d l e m m e r frykter at hensynssonene i praksis tivitet og naturopplevelser for barn i tilknytning til ikke vil bli opprettet der man ønsker aktivitet, men boligområder, barnehager og skoler. som et middel til å unngå aktivitet. Innføring av hensynssoner vil bidra til en dobbel saksbehandling så Komiteens medlemmer fra Frem- lenge samme hensyn også reguleres av sektorlover. skrittspartiet og Høyre slutter seg i hovedsak Dette vil gi en uoversiktlig situasjon ettersom store til Regjeringens forslag til § 11-7. D i s s e m e d - arealer kan komme i flere soner samtidig. l e m m e r mener imidlertid det burde – i tråd med D i s s e m e d l e m m e r går derfor mot opprettel- signaler fra Regjeringen – inneholdt en formulering sen av såkalte hensynssoner og imot Regjeringens om kjøreleder for motorferdsel i utmark. forslag til § 11-8. Disse medlemmer har også fått med seg at flere høringsinstanser er bekymret for tilgangen på Komiteens flertall, alle unntatt medlem- sivile skytebaner. mene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at det Disse medlemmer foreslår på dette grunn- i randsonen til nasjonalparker og landskapsvernom- lag: råder, samtidig med fastsettelse av verneforskrift for nytt verneområde eller revisjon av verneforskrift el- "§ 11-7 Arealformål i kommuneplanens arealdel, an- ler forvaltningsplan for etablerte verneområder, kan net ledd nr. 1 og nr. 2 skal lyde: bli fastsatt bestemmelser for å hindre vesentlig for- Arealformål: ringelse av verneverdiene i verneområdet. Randso- 1. Bebyggelse og anlegg. nen er i en slik sammenheng ikke å betrakte som "til- Underformål: leggsvern". Boligbebyggelse, fritidsbebyggelse, sentrums- F l e r t a l l e t mener randsoneområdene må kun- formål, kjøpesenter, forretninger, bebyggelse for ne differensieres gjennom kommuneplaner, og at det offentlig eller privat tjenesteyting, fritids- og tu- er mulig å drive ulike næringsvirksomheter i disse ristformål, råstoffutvinning, næringsbebyggelse, sonene. F l e r t a l l e t er kjent med at det i flere kom- idrettsanlegg, sivile skytebaner, andre typer an- muner er vernet opp til 70 pst. av kommunens areal, legg, uteoppholdsarealer, grav- og urnelunder. det vil derfor være riktig at slike kommuner gis an- 26 Innst. O. nr. 57 – 2007–2008 ledning til å benytte randsoneområdene til nærings- nasjonalparkene. Nasjonalparkene gir et betydelig virksomhet. potensiale for turisme, og mange land har klart å ut- F l e r t a l l e t legger til grunn for sin forståelse av nytte dette potensialet. D i s s e m e d l e m m e r me- loven at dette også innbefatter næringsutvikling i ner at også i Norge bør nasjonalparkenes mulighet randsonen så lenge dette ikke forringer verneformå- som "honningkrukker" for turisme utnyttes bedre, og let. F l e r t a l l e t mener det er viktig at grunneierne mener at forholdene bør legges til rette for økt turis- får delta aktivt i planprosessene, spesielt der hen- tisk bruk av nasjonalparkene. synssoner skal innføres i randsonen. Disse medlemmer mener randsoneområde- F l e r t a l l e t vil peke på at retningslinjer og/eller ne må kunne differensieres gjennom kommunepla- anføringer som er fastsatt gjennom hensynssoner, ner, og at det er mulig å drive næringsvirksomhet i kan angi strengere restriksjoner enn det som følger av disse sonene. Disse medlemmer er kjent med at sektorlov. I slike tilfeller skal retningslinjene kun det i flere kommuner er vernet mer enn 70 pst. av være førende for sektorlovgivningen som skal følges kommunens areal. Det vil derfor være riktig at slike ved tvilstilfeller. F l e r t a l l e t vil likevel peke på at kommuner gis anledning til å benytte randsoneområ- der hensynssonene har til hensikt å beskytte ikke for- dene til næringsvirksomhet. nybare ressurser skal dette særlig vektlegges. § 11-9 Generelle bestemmelser til kommuneplanens arealdel E t a n n e t f l e r t a l l , alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at kommunene også § 11-10 Bestemmelser til arealformål etter § 11-7 har mulighet til å opprette hensynssoner med særlige nr. 1, 2, 3 og 4 hensyn til landbruk, reindrift, friluftsliv, grønnstruk- K o m i t e e n har ingen merknader til bestemmel- tur, landskap eller bevaring av naturmiljø eller kul- sene og slutter seg til Regjeringens forslag. turmiljø, med angivelse av interesse. § 11-11 Bestemmelser til arealformål etter Komiteens medlemmer fra Frem- § 11-7 nr. 5 og 6 skrittspartiet og Høyre vil peke på at de fore- K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlem- slåtte vernegrensene fra Nasjonalparkplanen fra 1992 mene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader til til stadighet blir til dels kraftig økt av Regjeringen, bestemmelsen og slutter seg til Regjeringens forslag. uten at Stortinget får anledning til å si sin mening. Samtidig har d i s s e m e d l e m m e r merket seg at Komiteens medlemmer fra Frem- stadig flere fylkesmenn "knytter sammen" inngreps- s k r i t t s p a r t i e t slutter seg i hovedsak til Regjerin- frie området i randsoner i forvaltningen av norsk ut- gens forslag til § 11-11. mark. Denne praksisen er for mange av landets stør- Disse medlemmer ønsker i tråd med sine ste og minst befolkete kommuner en alvorlig hind- øvrige merknader i denne innstillingen imidlertid ring for lokal forvaltning av egen grunn. D i s s e ikke å støtte nr. 5 i § 11-11. m e d l e m m e r ønsker ikke å forsterke denne effek- Likeens har disse medlemmer stor forståel- ten gjennom å lovfeste randsonene, men vil heller se for at kommunene skal kunne få beslutte hvilke hevde at når en grense for et vern i medhold av natur- områder i kommunen som skal avsettes til oppdrett, vernloven er satt, skal det ikke eksistere noe eget ver- men at kommunene skal kunne detaljregulere hvilke neområde rundt et slikt vernet område. arter som skal oppdrettes hvor, finner d i s s e m e d - D i s s e m e d l e m m e r peker på at dersom Kon- l e m m e r noe paradoksalt. gen ønsker å legge begrensninger for tiltak i tilstøten- Disse medlemmer går imot Regjeringens de områder til naturreservat eller viktige deler av en forslag til § 11-11 nr. 5. nasjonalpark, kan Kongen i medhold av Naturvernlo- Disse medlemmer foreslår: ven verne slike områder som landskapsvernområder. På den måten skulle behov for lovhjemmel for et "§ 11-11 Bestemmelser til arealformål etter § 11-7 eventuelt tilleggsvern være godt ivaretatt. nr. 5 og 6, nr. 7 skal lyde: D i s s e m e d l e m m e r ser videre viktigheten av 7. hvilke artsgrupper av akvakultur som kan etable- å ivareta dyrket jord, men mener at der lokalsamfunn res." og grunneiere er enige om arealdisponering, bør lokaldemokratiet gis avgjørende betydning. D i s s e § 11-12 Oppstart av arbeid med kommuneplan m e d l e m m e r minner om at det er en vesensfor- § 11-13 Utarbeiding av planprogram skjell mellom dyrket og dyrkbar jord, og mener sist nevnte begrep favner bredere enn formålstjenlig. § 11-14 Høring av planforslag D i s s e m e d l e m m e r mener at det er viktig å K o m i t e e n har ingen merknader til bestemmel- legge til rette for næringsvirksomhet i randsonene til sene og slutter seg til Regjeringens forslag. Innst. O. nr. 57 – 2007–2008 27

§ 11-15 Vedtak av kommuneplan Komiteens medlemmer fra Frem- K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlem- s k r i t t s p a r t i e t o g H ø y r e viser til at det er kom- mene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har ingen munestyrene som er kommunal planmyndighet. merknader til bestemmelsen og slutter seg til Regje- Disse medlemmer mener at de samme regler ringens forslag. må gjelde for å endre eller oppheve vedtatt kommuneplan som for utarbeiding av ny kommuneplan. Kommunestyrene må derfor ha den samme adgang til Komiteens medlemmer fra Frem- å endre eller oppheve kommuneplanen som å utarbei- skrittspartiet og Høyre ønsker ikke et regio- de en ny kommuneplan. D i s s e m e d l e m m e r går nalt forvaltningsnivå, og fremmer forslag til endrin- imot at Kongen skal bestemme at angitte deler av pla- ger i lovforslaget i tråd med dette. D i s s e m e d - nen ikke skal kunne endres eller oppheves uten etter l e m m e r foreslår: samtykke fra departementet. D i s s e m e d l e m m e r går imot Regjeringens "§ 11-15 Vedtak av kommuneplan, annet ledd skal forslag til § 11-18. lyde: Planen skal kunngjøres og gjøres tilgjengelig Kapittel 12. Reguleringsplan gjennom elektroniske medier. Et eksemplar av pla- § 12-1 Reguleringsplan nen skal sendes til departementet, fylkesmannen og berørte statlige myndigheter." Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- § 11-16 Innsigelse og vedtak av departementet parti og Senterpartiet, har ingen merknader til bestemmelsen og slutter seg til Regjeringens for- K o m i t e e n mener at i de tilfeller der det rettes slag. innsigelse mot kommuneplanens arealdel skal vedkommende fagmyndighet foreta en vurdering av inn- Komiteens medlemmer fra Frem- sigelsen før innsigelsen avgjøres i departementet. Jf. skrittspartiet, Høyre, Kristelig Folke- § 5-4 første ledd. p a r t i o g V e n s t r e viser til tidligere merknader i denne sak, og ønsker ikke å støtte og frata mindre Komiteens medlemmer fra Frem- energianlegg og vindmøller fra kommunenes plan- skrittspartiet og Høyre ønsker ikke et regio- myndighet. nalt forvaltningsnivå, og fremmer forslag til endrin- D i s s e m e d l e m m e r går imot Regjeringens ger i lovforslaget i tråd med dette. D i s s e m e d - forslag om at krav til reguleringsplan ikke skal gjelde l e m m e r forelsår: for konsesjonspliktige anlegg for produksjon av energi etter energiloven, vannressursloven eller vass- "§ 11-16 Innsigelse og vedtak av departementet, dragsreguleringsloven, jf. § 12-1 tredje ledd tredje tredje ledd skal lyde: punktum. Departementet kan, selv om det ikke er reist innsigelse, oppheve hele eller deler av planen eller gjøre Komiteens medlemmer fra Frem- de endringer som finnes påkrevd, dersom den strider skrittspartiet og Høyre er generelt skeptiske mot nasjonale interesser. Kommunen skal ha fått mu- til Regjeringens store vilje til å be om forskriftsrett, lighet til å uttale seg før departementet treffer vedtak. slik det gjøres i § 12-1 tredje ledd. Kommunen må innen tre måneder etter at departe- D i s s e m e d l e m m e r viser til tidligere merk- mentet har mottatt den være underrettet om at planen nad og går imot et regionalt forvaltningsnivå. kan bli endret." § 12-2 Områderegulering § 11-17 Endring og oppheving av kommune- § 12-3 Detaljregulering planens arealdel K o m i t e e n har ingen merknader til bestemmel- K o m i t e e n har ingen merknader til bestemmelsene og slutter seg til Regjeringens forslag. sen og slutter seg til Regjeringens forslag. § 12-4 Rettsvirkning av reguleringsplan § 11-18 Begrensning i adgangen til å endre deler Komiteens flertall, medlemmene fra av kommuneplanens arealdel Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlem- p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , vil i forhold til lovtek- mene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har ingen stens femte ledd legge vekt på at dersom tiltakshaver merknader til bestemmelsen og slutter seg til Regje- søker om å få forlenge fristen for planvedtaket, skal ringens forslag. dette normalt imøtekommes såfremt det ikke er 28 Innst. O. nr. 57 – 2007–2008 tungtveiende grunner som tilsier at det må utarbeides underdeling må være romslige, mindre detaljerte og et nytt planvedtak. mer fleksible. Planene vil ved dette bli mer robuste i F l e r t a l l e t har for øvrig ingen merknader til forhold til samfunnsutviklingen, og presset på dis- bestemmelsen og slutter seg til Regjeringens forslag. pensasjoner blir mindre.

Komiteens medlemmer fra Frem- § 12-6 Hensynssoner i reguleringsplan skrittspartiet, Høyre Kristelig Folke- K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlem- parti og Venstre støtter Regjeringens fremlegg mene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har ingen om full likebehandling av kommunale og private merknader til bestemmelsen og slutter seg til Regje- planforslag. ringens forslag. D i s s e m e d l e m m e r kan ikke se at det er grunn til å skille de vedtatte planvedtak avhengig av Komiteens medlemmer fra Frem- hvorvidt de hadde sin opprinnelse i privat eller kom- skrittspartiet og Høyre går imot opprettelsen munalt planforslag. av hensynssoner. På dette grunnlag vil disse medlemmer gå Disse medlemmer går imot Regjeringens imot siste ledd i § 12-4. forslag til § 12-6. D i s s e m e d l e m m e r mener at den foreslåtte bestemmelsen om en tidsfrist på fem år for bygge- og § 12-7 Bestemmelser i reguleringsplan anleggstiltak etter at reguleringsplan er vedtatt, må K o m i t e e n har ingen merknader til bestemmel- sees i sammenheng med offentlig pålagte rekkefølge- sen og slutter seg til Regjeringens forslag. bestemmelser som ofte gir tidsforsinkelser for igangsetting langt utover fem år. Som eksempel vil d i s s e § 12-8 Oppstart av reguleringsplanarbeid m e d l e m m e r nevne veiprosjekter/kryssløsninger K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlem- med statlig finansiering og en rekke kommunale år- mene fra Høyre, har ingen merknader til bestemmel- saker som manglende skolekapasitet mv. sen og slutter seg til Regjeringens forslag. Videre vil disse medlemmer peke på at en vedtatt reguleringsplan på en eiendom representerer Komiteens medlemmer fra Høyre me- en stor verdi som brukes aktivt i finansiering av pro- ner at berørte fagmyndigheter bør delta i oppstarts- sjektgjennomføringen. Med en "varighet" på fem år, møte, og at kommunene skal gi råd om hvordan pla- og deretter søknad om forlengelse hvert annet år, vil nen skal utarbeides. dette skape stor usikkerhet for lånegiverne til pro- Disse medlemmer fremmer følgende for- sjektene. slag: D i s s e m e d l e m m e r vil dessuten peke på at konjunkturendringer sterkt vil påvirke igangsetting "§ 12-8 Oppstart av reguleringsplanarbeid, første av prosjekter, med lav utbygging i dårlige tider og ledd skal lyde: høyere utbygging når markedsforholdene bedres. Det Når planarbeidet igangsettes, skal berørte offent- må etter disse medlemmers mening være et mål lige organer og andre interesserte varsles. Når for- at planleggingen skal gjøres uavhengig av konjunk- slagsstilleren er en annen enn planmyndigheten selv, tursvingningene, slik at planmyndigheter og utbyg- skal planspørsmålet legges fram for planmyndighe- gere kan planlegge uten å måtte ta taktiske hensyn til ten i oppstartsmøte, der også berørte fagmyndigheter planens "varighet" når den er vedtatt. deltar. Kommunen skal gi råd om hvordan planen bør utarbeides, og kan bistå i planarbeidet." § 12-5 Arealformål i reguleringsplan § 12-9 Behandling av planprogram for planer K o m i t e e n viser til at kommunene i tråd med med vesentlige virkninger denne bestemmelse skal anvise hvor motorisert ferdsel etter motorferdselsloven kan foregå. § 12-10 Behandling av reguleringsplanforslag § 12-11 Behandling av private regulerings- Komiteens flertall, alle unntatt medlem- planforslag og mene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har for øvrig § 12-12 Vedtak av reguleringsplan ingen merknader til bestemmelsen og slutter seg til Regjeringens forslag. K o m i t e e n har ingen merknader til bestemmelsene og slutter seg til Regjeringens forslag. Komiteens medlemmer fra Frem- skrittspartiet og Høyre har merket seg at § 12-13 Innsigelse og vedtak av departementet Kongen fastsetter ytterligere underdeling i forskrift. K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlem- Disse medlemmer mener at en slik ytterligere mene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har ingen Innst. O. nr. 57 – 2007–2008 29 merknader til bestemmelsen og slutter seg til Regje- § 13-3 Fristforlengelse, § 13-4 Statlig bygge- og ringens forslag. deleforbud K o m i t e e n har ingen merknader til bestemmel- Komiteens medlemmer fra Frem- sene og slutter seg til Regjeringens forslag. skrittspartiet og Høyre går imot Regjerin- gens forslag til § 12-13. V. Konsekvensutredninger for tiltak og planer Komiteens medlemmer fra Frem- etter annet lovverk s k r i t t s p a r t i e t viser til sine tidligere merknader Kapittel 14. Konsekvensutredninger for tiltak og om skepsis til innsigelsesretten. D i s s e m e d l e m - planer etter annet lovverk m e r er også skeptiske til innsigelsesretten i forhold til reguleringsplaner. § 14-1 Virkeområde og formål Disse medlemmer viser til at i § 12-13 åp- Komiteens flertall, alle unntatt medlem- ner Regjeringens forslag for at departementet selv, mene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader til uten at noen har reist innsigelse, kan oppheve deler bestemmelsen og slutter seg til Regjeringens forslag. av planen. Disse medlemmer mener at når tungtveien- Komiteens medlemmer fra Frem- de nasjonale behov taler for det, har Kongen og de- s k r i t t s p a r t i e t vil støtte bestemmelsene i § 14, da partementet hjemmel i andre paragrafer for innsigel- disse medlemmer mener bestemmelsene kan se og statlig overstyring. D i s s e m e d l e m m e r me- styrke legitimiteten i befolkningen for de vedtatte ner dermed at denne paragraf ikke er nødvendig, og areal- og reguleringsplanene. at den bare vil oppfordre til økt statlig innblanding i D i s s e m e d l e m m e r er allikevel bekymret for det kommunale selvstyret. at nevnte bestemmelser vil kunne medføre økninger i kostnadene og tidsbruken for å få gjennomført en re- guleringsprosess. Standpunktet må derfor sees i sam- Komiteens medlemmer fra Høyre me- menheng med d i s s e m e d l e m m e r s merknader ner at når et forslag til reguleringsplan er innenfor og forslag til § 12-4. områdeplan eller kommuneplanens arealdel, bør D i s s e m e d l e m m e r er bekymret for at uten at virkningen av dette være at kommunen kan avgjøre en likebehandling av de private og de kommunale saken uten at statlige, fylkeskommunale og regionale planforslagene blir vedtatt, vil bestemmelsene i § 14 etater har rett til innsigelse. D i s s e m e d l e m m e r medføre store ekstrakostnader for private utbyggere, går derfor imot § 12-13 i proposisjonen. mens de planene som blir resultatet av private regu- leringsinitiativer får en svekket rettsstilling. § 12-14 Endring og oppheving av reguleringsplan § 12-15 Felles behandling av reguleringsplan- § 14-2 Utarbeiding og behandling av utrednings- forslag og byggesøknad program og konsekvensutredning K o m i t e e n har ingen merknader til bestemmel- § 14-3 Hensyntaken til konsekvensutredningen sene og slutter seg til Regjeringens forslag. ved vedtak i saken § 14-4 Konsekvensutredninger ved grense- Kapittel 13. Midlertidig forbud mot tiltak overskridende virkninger § 13-1 Midlertidig forbud mot tiltak § 14-5 Kostnader K o m i t e e n har ingen merknader til bestemmel- § 14-6 Forskrift sen og slutter seg til Regjeringens forslag. K o m i t e e n har ingen merknader til bestemmelsene og slutter seg til Regjeringens forslag. § 13-2 Varighet og frist K o m i t e e n mener det er riktig av hensynet til Tredje del: Gjennomføring en helhetlig og god planprosess at fristen for forbud Kapittel 15. Innløsning og erstatning settes til 4 år når det gjelder overordnet plan. K o m i - t e e n mener at lovteksten ikke er til hinder for at den § 15-1 Grunneierens rett til å kreve innløsning ved enkelte kommune kan sette kortere frister dersom kommuneplanens arealdel forbudet skyldes mulig endring i reguleringsplan, K o m i t e e n vil peke på at kommunen må ha god dog ikke under 2 år. dialog med grunneiere som blir berørt. I de tilfeller K o m i t e e n har for øvrig ingen merknader til hvor grunneiere etter denne bestemmelse krever er- bestemmelsen og slutter seg til Regjeringens forslag. statning er det kommunens plikt å påse at saksbe- 30 Innst. O. nr. 57 – 2007–2008 handlingstiden ikke volder unødig belastning for Disse medlemmer mener det bør innføres grunneier. forvaltningsdomstoler som erstatning for klagesaks- behandlingen i fylkesmannsembetet, og viser til at § 15-2 Grunneierens rett til å kreve innløsning ved mange klagesaker på andre forvaltningsområder i reguleringsplan dag behandles av domstolslignende forvaltningsor- § 15-3 Erstatning for tap ved reguleringsplan ganer med spesialisert kompetanse. Disse spesiali- serte organene har man gjerne valgt å kalle nemnder K o m i t e e n har ingen merknader til bestemmel- o.l., men i praksis er det langt på vei der den faktiske sene og slutter seg til Regjeringens forslag. rettspleien foregår på disse områdene, ikke i de alminnelige domstolene. Behovet for forvaltnings- Kapittel 19. Dispensasjon domstoler bekreftes av at domstolene i Norge sjelden § 19-1 Søknad om dispensasjon behandler forvaltningssaker. Disse medlemmer mener på den bakgrunn Komiteens flertall, alle unntatt medlem- at fylkesmannens innsigelsesrett bør fjernes og er- mene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har ingen stattes av en forvaltningsdomstol. D i s s e m e d - merknader til bestemmelsen og slutter seg til Regje- l e m m e r viser til Dokument nr. 8:112 (2006-2007) ringens forslag. om å begrense fylkeskommunens/fylkesmannens innsigelsesrett i kommunale plan- og arealsaker. Komiteens medlemmer fra Frem- Disse medlemmer foreslår: s k r i t t s p a r t i e t vil peke på at behovet for dispensasjoner ikke nødvendigvis er forårsaket av dårlig "§ 19-1 Søknad om dispensasjon, tredje punktum kommuneplanbehandling, men at all statlig innblan- skal lyde: ding i kommuneplanene gjør at lokalpolitikerne hel- Statlige myndigheter hvis saksområde blir direk- ler velger å søke om dispensasjoner for konkrete pro- te berørt, skal få mulighet til å uttale seg før det gis sjekter enn å forsøke å regulere inn for eksempel fri- dispensasjon fra planer og plankrav." tidsbebyggelse under kommuneplanbehandlingen. D i s s e m e d l e m m e r vil i tråd med Frem- Komiteens medlemmer fra Høyre øn- skrittspartiets standpunkter i forbindelse med be- sker ikke et regionalt forvaltningsnivå, og fremmer handlingen av St.meld. nr. 12 (2006-2007) innskren- forslag til endringer i lovforslaget i tråd med dette. ke retten til å fremme innsigelse til å gjelde bare lov- Disse medlemmer foreslår: lighetskontroll. D i s s e m e d l e m m e r viser også til forslaget i samme sak om å etablere en forvaltnings- "§ 19-1 Søknad om dispensasjon, tredje punktum domstol til erstatning for dagens fylkesmenns innsi- skal lyde: gelsesinstitutt. D i s s e m e d l e m m e r mener at det i Statlige myndigheter hvis saksområde blir direk- størst mulig grad må lovfestes mål, samt virkemidle- te berørt, skal få mulighet til å uttale seg før det gis ne for å nå disse målene, slik at ikke Regjeringen og dispensasjon fra planer, plankrav og forbudet i § 1- departementene får fritt spillerom til å overstyre 8." kommunenes arealforvaltning. D i s s e m e d l e m m e r mener man bør fjerne de- § 19-2 Dispensasjonsvedtaket partementets delegasjonsadgang, slik at det i praksis K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlem- blir slik loven sier at "departementet" behandler samene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har ingen kene. Disse medlemmer viser til dagens praksis merknader til bestemmelsen og slutter seg til Regje- hvor en rekke saker får endelig behandling hos fyl- ringens forslag. kesmenn og settefylkesmenn. Med en ny praksis i tråd med hva d i s s e m e d l e m m e r ønsker, oppnår Komiteens medlemmer fra Frem- man å plassere ansvaret for å overkjøre lokaldemo- skrittspartiet og Høyre er sterkt uenig i inn- kratiet hos en politiker som må svare for Stortinget. stramningene i dispensasjonsadgangen knyttet til D i s s e m e d l e m m e r ønsker å skille skjønn og byggeforbudet i strandsonen. Store deler av landet vil legalitetskontroll, og mener dagens fylkesmannsem- med dette forslaget i praksis miste denne adgangen bete har en uheldig sammenblanding av disse rollene. helt. Muligheten for domstolskontroll er i dag nærmest Disse medlemmer går imot Regjeringens fraværende, og dette er ikke egnet til å øke respekten forslag til § 19-2 i proposisjonen. for de rettslige rammer for forvaltningen. Konse- Disse medlemmer viser til at det er store kvensen er at rettssikkerheten har dårligere kår i for- geografiske variasjoner når det gjelder press på valtningens dagligliv enn nødvendig, og at dagens strandsonen og allmennhetens muligheter til fri ferd- form for domstolskontroll med forvaltningen er klart sel. D i s s e m e d l e m m e r vil at kommunene skal utilstrekkelig. ha mulighet til å finne frem til fleksible, lokalt tilpas- Innst. O. nr. 57 – 2007–2008 31 sede løsninger og muligheter til å gi dispensasjon fra vedrørende kraftanlegg. D i s s e m e d l e m m e r byggeforbudet i strandsonen. Statlige myndigheter fremmer følgende forslag: må ha muligheter til å overprøve dispensasjoner fra byggeforbudet i strandsonen, der det kan dokumente- "I lov 14. desember 1917 nr. 17 om vassdragsregule- res at slik dispensasjon i betydelig grad innebærer en ringer (vassdragsreguleringsloven) skal § 2 nytt fem- svekkelse av allemannsretten i området. te ledd lyde: Disse medlemmer fremmer følgende for- Departementet kan bestemme at ethvert kraftpro- slag: duksjonsanlegg med kapasitet på mer enn 10 MW "§ 19-2 Dispensasjonsvedtaket, første ledd skal lyde: produsert kraft med endelig konsesjon etter denne Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispen- lov uten videre skal ha virkning som statlig arealplan sasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av etter plan- og bygningsloven § 6-4." denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Kongen kan i forskrift fastsette tidsfrist for behand- Lov 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, ling av dispensasjonssaker." omforming, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energiloven) § 19-3 Midlertidig dispensasjon §3-1 FJERDE LEDD: K o m i t e e n har ingen merknader til bestemmel- Komiteens medlemmer fra Frem- sen og slutter seg til Regjeringens forslag. s k r i t t s p a r t i e t går imot Regjeringens forslag til § 3-1 nytt fjerde ledd. § 19-4 Dispensasjonsmyndigheten K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlem- Komiteens medlemmer fra Høyre, mene fra Høyre, har ingen merknader til bestemmel- Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sen og slutter seg til Regjeringens forslag. sine merknader til § 6-4 i plan- og bygningsloven vedrørende kraftanlegg. D i s s e m e d l e m m e r Komiteens medlemmer fra Høyre går fremmer følgende forslag: imot Regjeringens forslag til § 19-4 i proposisjonen. "I lov 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. Sjette del: Sluttbestemmelser (energiloven) skal § 3-1 nytt fjerde ledd lyde: K o m i t e e n har ingen merknader og slutter seg Departementet kan bestemme at ethvert kraftan- til Regjeringens forslag. legg for produksjon av vannkraft med kapasitet på Kapittel 35 Endringer i annet lovverk mer enn 10 MW produsert kraft med endelig konsesjon etter denne lov, og som ikke er unntatt fra plan- Lov 14. desember 1917 nr. 17 om vassdragsregule- og bygningsloven etter tredje ledd, uten videre skal ringer (vassdragsreguleringsloven) ha virkning som statlig arealplan etter plan- og byg- §2 FEMTE LEDD: ningsloven § 6-4." Komiteens medlemmer fra Frem- s k r i t t s p a r t i e t viser til sine merknader og forslag Lov 24. november 2000 nr. 82 om vassdrag og i § 6-4 i plan- og bygningsloven vedrørende kraftan- grunnvann (vannressursloven) legg. D i s s e m e d l e m m e r fremmer følgende for- §22 FJERDE LEDD: slag: Komiteens medlemmer fra Frem- "I lov 14. desember 1917 nr. 17 om vassdragsregule- s k r i t t s p a r t i e t går imot Regjeringens forslag til ringer (vassdragsreguleringsloven) skal § 2 femte § 22 fjerde ledd nytt annet punktum. ledd lyde: Departementet kan, når viktige statlige hensyn Komiteens medlemmer fra Høyre, tilsier det, bestemme at endelig konsesjon til kraft- Kristelig Folkeparti og Venstre viser til produksjonsanlegg etter denne lov uten videre skal sine merknader til § 6-4 i plan- og bygningsloven ha virkning som statlig arealplan etter plan- og byg- vedrørende kraftanlegg. D i s s e m e d l e m m e r ningsloven § 6-4." fremmer følgende forslag:

Komiteens medlemmer fra Høyre, "I lov 24. november 2000 nr. 82 om vassdrag og Kristelig Folkeparti og Venstre viser til grunnvann (vannressursloven) skal § 22 fjerde ledd sine merknader til § 6-4 i plan- og bygningsloven nytt annet punktum lyde: 32 Innst. O. nr. 57 – 2007–2008

Vassdragsmyndigheten kan bestemme at ethvert § 3-5 Statlige planoppgaver og planleggingsmyndig- kraftproduksjonsanlegg med kapasitet på mer enn 10 het, tredje ledd skal lyde: MW produsert kraft med endelig konsesjon etter den- Departementet har det administrative hovedan- ne lov uten videre skal ha virkning som statlig areal- svaret for statens planleggingsoppgaver etter loven plan etter plan- og bygningsloven § 6-4." og skal arbeide for at de vedtak som treffes nasjonalt blir fulgt opp i den kommunale planleggingen.

§ 3-6 Felles planleggingsoppgaver, første ledd skal FORSLAG FRA MINDRETALL lyde: Statlig myndighet kan starte arbeid med planer Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre: etter denne lov på områder der staten og kommunene Forslag 1 sammen har ansvar for å løse planoppgaver av regio- I lov om planlegging og byggesaksbehandling nal eller nasjonal betydning, herunder samordnet are- (plan- og bygningsloven) (plandelen) skal § 1-6 før- al- og transportplanlegging, planlegging av større ste ledd andre punktum strykes. sammenhengende natur- og friluftsområder omkring byer og tettsteder, samordnet vannplanlegging og kystsoneplanlegging. § 1-9 Forholdet til forvaltningsloven og klage, tredje ledd skal lyde: § 3-7 Overføring av planforberedelse til statlig myn- Berørt statlig organ, herunder Sametinget, og dighet; første, annet og tredje ledd skal lyde: kommune kan påklage enkeltvedtak etter loven der- Etter nærmere avtale mellom partene kan statlig som vedtaket direkte berører vedkommende myndig- myndighet helt eller delvis overta de oppgavene pla- hets saksområde. Dette gjelder likevel ikke i plansa- nadministrasjonen i kommunen har med å organisere ker der vedkommende myndighet er gitt anledning til planarbeidet og utarbeide planforslag. å fremme innsigelse. Oppnås ikke enighet mellom vedkommende myndighet og kommunen om organisering av planar- § 3-1 Oppgaver og hensyn i planlegging etter loven, beidet, treffer departementet avgjørelsen. annet ledd skal lyde: Myndigheter med ansvar for større samferdsels- Planleggingen skal fremme helhet ved at sekto- anlegg og teknisk infrastruktur kan etter samråd med rer, oppgaver og interesser i et område ses i sammen- planmyndigheten utarbeide og fremme forslag til heng gjennom samordning og samarbeid om oppga- arealplan for slike tiltak og beslutte å legge slike pla- veløsning mellom sektormyndigheter og mellom ner ut til offentlig ettersyn etter bestemmelsene for statlige og kommunale organer, private organisasjo- vedkommende plantype. Gjeldende kommunale ner og institusjoner, og allmennheten. planstrategier skal vurderes i forbindelse med planarbeidet. § 3-1 femte ledd skal lyde: § 4-1 Planprogram, første ledd skal lyde: Vedtatte planer skal være et felles grunnlag for kommunal, statlig og privat virksomhet i planområ- For alle kommuneplaner, og for reguleringspla- det. ner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal det som ledd i varsling av planoppstart § 3-2 første ledd skal lyde: utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet. Ansvaret for planlegging etter loven ligger til kommunestyrene og Kongen, jf. §§ 3-3 til 3-7. § 4-1 Planprogram, fjerde ledd skal lyde: § 3-2 fjerde ledd skal lyde: Dersom berørte statlige myndigheter på grunnlag av forslag til planprogram vurderer at planen kan Fylkesmannen skal påse at kommunene oppfyller komme i konflikt med nasjonale eller viktige regio- plikten til planlegging etter loven. nale hensyn, skal dette framgå av uttalelsen til forslaget til planprogram. § 3-4 Regionens planoppgaver og planleggingsmyn- dighet, skal lyde: § 4-2 Planbeskrivelse og konsekvensutredning, annet To eller flere kommuner kan samarbeide om ledd skal lyde: planlegging etter denne lov når det er hensiktsmessig For kommuneplaner med retningslinjer eller å samordne planleggingen over kommunegrenser. rammer for framtidig utbygging og for regulerings- Samarbeidet kan omfatte alle kommunale plantyper. planer som kan få vesentlige virkninger for miljø og Innst. O. nr. 57 – 2007–2008 33 samfunn, skal planbeskrivelsen gi en særskilt vurde- § 11-4 Revisjon av kommuneplanens samfunnsdel ring og beskrivelse – konsekvensutredning – av pla- og kommunedelplan og rullering av handlingsdel, nens virkninger for miljø og samfunn. annet ledd skal lyde: For den årlige rullering av kommuneplanens § 5-2 Høring og offentlig ettersyn, første ledd skal ly- handlingsdel, jf. § 11-1, skal kommunen innhente de: synspunkter fra berørte statlige organer og andre som Når loven her bestemmer at et planforslag skal har ansvar for gjennomføring av tiltak i handlingsde- sendes på høring, skal forslaget sendes til alle statlige len. Forslag til vedtak i kommunestyret skal gjøres og kommunale myndigheter og andre offentlige or- offentlig minst 30 dager før kommunestyrets behand- ganer, private organisasjoner og institusjoner, som ling. blir berørt av forslaget, til uttalelse innen en fastsatt frist. § 11-7 Arealformål i kommuneplanens arealdel, annet ledd nr. 1 og nr. 2 skal lyde: § 5-4 Myndighet til å fremme innsigelse til planfor- Arealformål: slag, første ledd skal lyde: 1. Bebyggelse og anlegg. Underformål: Berørt statlig organ kan fremme innsigelse til for- Boligbebyggelse, fritidsbebyggelse, sentrums- slag til kommuneplanens arealdel og reguleringsplan formål, kjøpesenter, forretninger, bebyggelse for dersom planforslaget er i strid med bestemmelser i offentlig eller privat tjenesteyting, fritids- og tu- lov, forskrift, overordnet plan eller nasjonale mål vedtatt av Stortinget. ristformål, råstoffutvinning, næringsbebyggelse, idrettsanlegg, sivile skytebaner, andre typer anlegg, uteoppholdsarealer, grav- og urnelunder. § 5-6 Mekling og avgjørelse av departementet, første 2. Samferdselsanlegg, teknisk infrastruktur og mo- ledd andre og tredje punktum skal lyde: torferdselsområder. Departementet avgjør, senest innen 6 måneder et- Underformål: ter at frist før høring av planforslaget er utløpt, om Veg, bane, lufthavn, havn, hovednett for sykkel, innsigelsen skal tas til følge og planen endres. Der- kollektivnett, kollektivknutepunkt, parkerings- som det ikke er truffet noen avgjørelse innen denne plasser, traseer for teknisk infrastruktur og områ- fristen regnes innsigelsen for ikke å ha blitt tatt til føl- der for motorferdsel, herunder kjøreleder for ge, og planen for rettskraftig. motorferdsel i utmark.

§ 6-4 Statlig arealplan, første ledd skal lyde: § 11-15 Vedtak av kommuneplan, annet ledd skal lyde: Når gjennomføringen av viktige nasjonale statlige utbyggings- eller anleggstiltak gjør det nødvendig, Planen skal kunngjøres og gjøres tilgjengelig kan departementet henstille til vedkommende kom- gjennom elektroniske medier. Et eksemplar av pla- mune om å utarbeide arealdel til kommuneplan eller nen skal sendes til departementet, fylkesmannen og reguleringsplan etter lovens kapittel 11 og 12. berørte statlige myndigheter. § 11-16 Innsigelse og vedtak av departementet, tred- § 10-1 Kommunal planstrategi, annet ledd skal lyde: je ledd skal lyde: Kommunen skal i arbeidet med kommunal plan- Departementet kan, selv om det ikke er reist inn- strategi innhente synspunkter fra statlige organer og sigelse, oppheve hele eller deler av planen eller gjøre nabokommuner. Kommunen bør også legge opp til de endringer som finnes påkrevd, dersom den strider bred medvirkning og allmenn debatt som grunnlag mot nasjonale interesser. Kommunen skal ha fått mu- for behandlingen. Forslag til vedtak i kommunestyret lighet til å uttale seg før departementet treffer vedtak. skal gjøres offentlig minst 30 dager før kommunesty- Kommunen må innen tre måneder etter at departe- rets behandling. mentet har mottatt den være underrettet om at planen kan bli endret. § 11-3 Virkningen av kommuneplanens samfunnsdel, første ledd skal lyde: § 19-2 Dispensasjonsvedtaket, første ledd skal lyde: Kommuneplanens samfunnsdel skal legges til Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispen- grunn for kommunens egen virksomhet og for statens sasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av virksomhet i kommunen. denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. 34 Innst. O. nr. 57 – 2007–2008

Kongen kan i forskrift fastsette tidsfrist for behand- produsert kraft med endelig konsesjon etter denne ling av dispensasjonssaker. lov uten videre skal ha virkning som statlig arealplan etter plan- og bygningsloven § 6-4. Forslag fra Fremskrittspartiet: Forslag 2 Forslag 5 I lov om planlegging og byggesaksbehandling I lov 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omfor- (plan- og bygningloven) (plandelen) skal § 1-8 For- ming, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. bud mot tiltak mv. langs sjø og vassdrag, første ledd (energiloven) skal § 3-1 nytt fjerde ledd lyde: lyde: Departementet kan bestemme at ethvert kraftan- I sjønære arealer hvor det tradisjonelt har vært ut- legg for produksjon av vannkraft med kapasitet på øvd friluftsliv skal det ved regulering tas hensyn til mer enn 10 MW produsert kraft med endelig konse- allmennhetens mulighet til fri ferdsel. sjon etter denne lov, og som ikke er unntatt fra plan- og bygningsloven etter tredje ledd, uten videre skal § 6-4 Statlig arealplan, tredje ledd skal lyde: ha virkning som statlig arealplan etter plan- og bygningsloven § 6-4. Departementet kan når viktige statlige hensyn tilsier det, bestemme at endelig konsesjon til kraftproduksjonsanlegg uten videre skal ha virkning som Forslag 6 statlig arealplan. Departementets vedtak etter dette I lov 24. november 2000 nr. 82 om vassdrag og ledd kan ikke påklages. grunnvann (vannressursloven) skal § 22 fjerde ledd nytt annet punktum lyde: § 11-11 Bestemmelser til arealformål etter § 11-7 nr. 5 og 6, nr. 7 skal lyde: Vassdragsmyndigheten kan bestemme at ethvert kraftproduksjonsanlegg med kapasitet på mer enn 10 7. hvilke artsgrupper av akvakultur som kan etable- MW produsert kraft med endelig konsesjon etter den- res. ne lov uten videre skal ha virkning som statlig arealplan etter plan- og bygningsloven § 6-4. § 19-1 Søknad om dispensasjon, tredje punktum skal lyde: Statlige myndigheter hvis saksområde blir direk- Forslag fra Høyre og Venstre: te berørt, skal få mulighet til å uttale seg før det gis Forslag 7 dispensasjon fra planer og plankrav. I lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) (plandelen) skal § 6-4 Stat- Forslag 3 lig arealplan, tredje ledd lyde: I lov 14. desember 1917 nr. 17 om vassdragsre- Departementet kan i den enkelte sak bestemme at guleringer (vassdragsreguleringsloven) skal § 2 fem- endelig konsesjon til kraftproduksjonsanlegg for te ledd lyde: vannkraft med kapasitet på mer enn 10 MW produ- Departementet kan, når viktige statlige hensyn sert kraft etter energiloven, vannressursloven eller tilsier det, bestemme at endelig konsesjon til kraft- vassdragsreguleringsloven uten videre skal ha virk- produksjonsanlegg etter denne lov uten videre skal ning som statlig arealplan. Departementets vedtak et- ha virkning som statlig arealplan etter plan- og byg- ter dette ledd kan ikke påklages. ningsloven § 6-4. Forslag fra Høyre: Forslag fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre: Forslag 8 I lov om planlegging og byggesaksbehandling Forslag 4 (plan- og bygningloven) (plandelen) skal § 9-1 Inter- I lov 14. desember 1917 nr. 17 om vassdragsre- kommunalt plansamarbeid, annet ledd lyde: guleringer (vassdragsreguleringsloven) skal § 2 nytt Statlige myndigheter kan anmode kommunene femte ledd lyde: om å innlede et slikt samarbeid når det anses nødven- Departementet kan bestemme at ethvert kraftpro- dig for å ivareta hensyn og løse oppgaver som går ut duksjonsanlegg med kapasitet på mer enn 10 MW over den enkelte kommune. Innst. O. nr. 57 – 2007–2008 35

§ 9-5 Uenighet, første ledd skal lyde: løsninger, og konsekvenser for miljø og samfunn Er kommunene uenige om innholdet i et samlet skal beskrives. planforslag, kan styret eller den enkelte kommune Prinsippet om universell utforming skal ivaretas anmode fylkesmannen om å mekle. i planleggingen og kravene til det enkelte byggetil- tak. Det samme gjelder hensynet til barn og unges § 9-6 Gjennomføring og endring, annet ledd skal ly- oppvekstvilkår og estetisk utforming av omgivelse- de: ne. Dersom en kommune ensidig ønsker å endre en § 1-2 Lovens virkeområde plan etter kapitlet her, skal de øvrige deltakende og berørte parter få skriftlig varsel om dette før planar- Når ikke annet er bestemt, gjelder loven for hele beidet starter. landet, herunder vassdrag. I sjøområder gjelder loven ut til én nautisk mil § 12-8 Oppstart av reguleringsplanarbeid, første ledd utenfor grunnlinjene. skal lyde: Kongen kan bestemme at kapittel 14 skal gjelde Når planarbeidet igangsettes, skal berørte offent- for nærmere bestemte tiltak utenfor én nautisk mil lige organer og andre interesserte varsles. Når for- utenfor grunnlinjene. slagsstilleren er en annen enn planmyndigheten selv, Kongen kan bestemme at loven helt eller delvis skal planspørsmålet legges fram for planmyndighe- skal gjelde for Svalbard. ten i oppstartsmøte, der også berørte fagmyndigheter deltar. Kommunen skal gi råd om hvordan planen bør § 1-3 Tiltak som er unntatt fra loven utarbeides, og kan bistå i planarbeidet. Rørledninger i sjø for transport av petroleum omfattes ikke av loven. § 19-1 Søknad om dispensasjon, tredje punktum skal For anlegg for overføring eller omforming av lyde: elektrisk energi som nevnt i energiloven § 3-1 tredje Statlige myndigheter hvis saksområde blir direk- ledd gjelder bare kapittel 2 og 14. te berørt, skal få mulighet til å uttale seg før det gis dispensasjon fra planer, plankrav og forbudet i § 1-8. § 1-4 Plan- og bygningsmyndighetenes oppgaver og andre myndigheters plikter overfor plan- og bygningsmyndighetene KOMITEENS TILRÅDING Plan- og bygningsmyndighetene skal utføre de K o m i t e e n har for øvrig ingen merknader, vi- oppgaver som de har etter denne lov med tilhørende ser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre forskrifter, herunder påse at plan- og bygningslov- slikt givningen overholdes i kommunen. Plan- og bygningsmyndighetene skal samarbeide vedtak til lov med andre offentlige myndigheter som har interesse i saker etter plan- og bygningsloven og innhente utta- om planlegging og byggesaksbehandling lelse i spørsmål som hører under vedkommende (plan- og bygningsloven) (plandelen) myndighets saksområde. Første del: Alminnelig del Finner noen som utfører offentlig besiktigelse, forhold som er i strid med bestemmelser gitt i eller i Kapittel 1 Fellesbestemmelser medhold av denne lov, skal vedkommende snarest §1-1 Lovens formål melde forholdet til plan- og bygningsmyndighetene. Loven skal fremme bærekraftig utvikling til bes- § 1-5 Virkninger av planer te for den enkelte, samfunnet og framtidige genera- sjoner. Virkningen av vedtatt plan etter denne lov for vi- Planlegging etter loven skal bidra til å samordne dere planlegging, forvaltning og vedtak om virksom- statlige, regionale og kommunale oppgaver og gi het, utbygging og vern framgår av bestemmelsene for grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser. de enkelte plantypene, jf. §§ 6-3, 8-2, 8-5, 11-3, 11-6 Byggesaksbehandling etter loven skal sikre at til- og 12-4. tak blir i samsvar med lov, forskrift og planvedtak. Ny plan eller statlig eller regional planbestem- Det enkelte tiltak skal utføres forsvarlig. melse går ved eventuell motstrid foran eldre plan el- Planlegging og vedtak skal sikre åpenhet, forut- ler planbestemmelse for samme areal med mindre an- sigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser net er fastsatt i den nye planen eller statlig eller regi- og myndigheter. Det skal legges vekt på langsiktige onal planbestemmelse. 36 Innst. O. nr. 57 – 2007–2008

§ 1-6 Tiltak pensasjon, og hvor klagefristen for disse vedtakene Med tiltak etter loven menes oppføring, riving, er utløpt. Dersom det finnes hensiktsmessig, kan kla- endring, herunder fasadeendringer, endret bruk og gen realitetsbehandles i stedet for å avvises. andre tiltak knyttet til bygninger, konstruksjoner og Berørt statlig organ, herunder Sametinget, regio- anlegg, samt terrenginngrep og opprettelse og end- nalt organ og kommune kan påklage enkeltvedtak et- ring av eiendom, jf. § 20-1 første ledd bokstav a til m. ter loven dersom vedtaket direkte berører vedkom- Som tiltak regnes også annen virksomhet og endring mende myndighets saksområde. Dette gjelder likevel av arealbruk som vil være i strid med arealformål, ikke i plansaker der vedkommende myndighet er gitt planbestemmelser og hensynssoner. anledning til å fremme innsigelse. Iverksetting av tiltak som omfattes av denne lov, Enhver har rett til dokumentinnsyn etter offent- kan bare skje dersom de ikke er i strid med lovens be- leglova og miljøinformasjonsloven og har hos ved- stemmelser med tilhørende forskrifter, kommunepla- kommende myndighet krav på å gjøre seg kjent med nens arealdel og reguleringsplan, jf. kapittel 20 om alternative utkast til planer etter denne lov, herunder søknadsplikt og tillatelse. Dette gjelder også for tiltak dokumenter som ligger til grunn for planutkastene som: med de unntak som følger av offenleglova kapittel 3. a) kan forestås av tiltakshaver selv etter § 20-2 Departementet er klageinstans for enkeltvedtak b) ikke krever søknad og tillatelse etter § 20-3 etter denne lov. c) har unntak for søknadsplikt etter § 20-4. Kapittel 2 Krav om kartgrunnlag, stedfestet § 1-7 Felles behandling av plan- og byggesak informasjon mv. Søknad om rammetillatelse kan følge regule- § 2-1 Kart og stedfestet informasjon ringsplanforslaget og behandles sammen med planforslaget, jf. §§ 12-15 og 21-4. Kommunen skal sørge for at det foreligger et oppdatert offentlig kartgrunnlag for de formål som omhandles i loven. Staten skal stille til rådighet na- § 1-8 Forbud mot tiltak mv. langs sjø og vassdrag sjonale kartdata for alle kommuner. Statlige, regiona- I 100-metersbeltet langs sjøen og langs vassdrag le og kommunale organer skal legge stedfestet infor- skal det tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, masjon til rette slik at informasjonen er lett tilgjenge- friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser. lig for bruk i plan- og byggesaksbehandlingen. Kart- Andre tiltak etter § 1-6 første ledd enn fasadeend- grunnlaget skal også kunne nyttes til andre offentlige ringer kan ikke settes i verk nærmere sjøen enn 100 og private formål. meter fra strandlinjen målt i horisontalplanet ved al- Kommunen kan kreve at den som fremmer plan- minnelig høyvann. Dette er likevel ikke til hinder for forslag eller søknad om tiltak, utarbeider kart når det- fradeling ved innløsning av bebygd festetomt etter te er nødvendig for å ta stilling til forslaget eller søk- tomtefestelova. naden. Kommunen kan innarbeide slike kart i det of- Forbudet etter andre ledd gjelder så langt ikke an- fentlige kartgrunnlaget. Kommunen kan kreve at nen byggegrense er fastsatt i kommuneplanens areal- planforslag, søknad og kart leveres i digital form. del eller reguleringsplan, jf. §§ 11-9 nr. 5 og 12-7 nr. Kongen kan bestemme at det skal iverksettes 2. landsomfattende eller lokale prosjekter for å samle, Forbudet etter andre ledd gjelder ikke der kom- kontrollere, revidere eller supplere plan- og bygge- munen i kommuneplanens arealdel har tillatt oppfø- saksinformasjon og det offentlige kartgrunnlaget. ring av nødvendige bygninger, mindre anlegg og Kongen kan pålegge offentlige organer å gi de opp- opplag som skal tjene til landbruk, reindrift, fiske, lysninger som er nødvendige for å gjennomføre pro- akvakultur eller ferdsel til sjøs, jf. § 11-11 nr. 4. For områder langs vassdrag som har betydning sjektet. for natur-, kulturmiljø- og friluftsinteresser skal kom- Departementet kan gi forskrift om kart og sted- munen i kommuneplanens arealdel etter § 11-11 nr. 5 festet informasjon. fastsette grense på inntil 100 meter der bestemte angitte tiltak mv. ikke skal være tillatt. § 2-2 Kommunalt planregister Kommunene skal ha et planregister som gir opp- § 1-9 Forholdet til forvaltningsloven og klage lysninger om gjeldende arealplaner og andre bestem- Forvaltningsloven gjelder med de særlige be- melser som fastlegger hvordan arealene skal utnyttes. stemmelser som er gitt i denne loven. Departementet kan gi forskrift om kommunalt Det kan i byggesaken ikke klages på forhold som planregister, herunder bruk av elektronisk planregis- er avgjort i bindende reguleringsplan eller ved dis- ter. Innst. O. nr. 57 – 2007–2008 37

Andre del: Plandel myndighetene informasjon som kan ha betydning for I. Innledende bestemmelser planleggingen. Dette gjelder også for Sametinget. Fylkesmannen skal påse at kommunene oppfyller Kapittel 3 Oppgaver og myndighet i plikten til planlegging etter loven. Regional plan- planleggingen myndighet skal veilede og bistå kommunene i deres § 3-1 Oppgaver og hensyn i planlegging etter loven planleggingsoppgaver. Innenfor rammen av § 1-1 skal planer etter denne § 3-3 Kommunens planoppgaver og planleggings- lov: myndighet a) sette mål for den fysiske, miljømessige, økono- miske, sosiale og kulturelle utviklingen i kom- Kommunal planlegging har til formål å legge til muner og regioner, avklare samfunnsmessige be- rette for utvikling og samordnet oppgaveløsning i hov og oppgaver, og angi hvordan oppgavene kommunen gjennom forvaltning av arealene og na- kan løses turressursene i kommunen, og ved å gi grunnlag for b) sikre jordressursene, kvaliteter i landskapet og gjennomføring av kommunal, regional, statlig og pri- vern av verdifulle landskap og kulturmiljøer vat virksomhet. c) sikre naturgrunnlaget for samisk kultur, nærings- Kommunestyret selv har ledelsen av den kom- utøvelse og samfunnsliv munale planleggingen og skal sørge for at plan- og d) legge til rette for verdiskaping og næringsutvik- bygningslovgivningen følges i kommunen. Kommu- ling nestyret skal vedta kommunal planstrategi, kommu- e) legge til rette for god forming av bygde omgivel- neplan og reguleringsplan. Kommunen organiserer ser, gode bomiljøer og gode oppvekst- og levekår arbeidet med den kommunale planleggingen etter ka- i alle deler av landet pittel 10 til 12 og oppretter de utvalg og treffer de til- f) fremme befolkningens helse og motvirke sosiale tak som finnes nødvendig for gjennomføring av plan- helseforskjeller, samt bidra til å forebygge krimi- leggingen. nalitet Kommunestyret skal sørge for å etablere en sær- g) ta klimahensyn gjennom løsninger for energifor- skilt ordning for å ivareta barn og unges interesser i syning og transport planleggingen. h) fremme samfunnssikkerhet ved å forebygge risi- Kommunestyret skal sikre at kommunen har til- ko for tap av liv, skade på helse, miljø og viktig gang til nødvendig planfaglig kompetanse. infrastruktur, materielle verdier mv. Planleggingen skal fremme helhet ved at sekto- § 3-4 Regionens planoppgaver og planleggings- rer, oppgaver og interesser i et område ses i sammen- myndighet heng gjennom samordning og samarbeid om oppga- Regional planlegging har til formål å stimulere veløsning mellom sektormyndigheter og mellom den fysiske, miljømessige, helsemessige, økonomis- statlige, regionale og kommunale organer, private or- ke, sosiale og kulturelle utviklingen i en region. ganisasjoner og institusjoner, og allmennheten. Regional planmyndighet har ansvaret for og le- Planleggingen skal bygge på økonomiske og an- delsen av arbeidet med regional planstrategi, regio- dre ressursmessige forutsetninger for gjennomføring nale planer og regional planbestemmelse etter regle- og ikke være mer omfattende enn nødvendig. ne i kapittel 7 og 8. Regional planmyndighets kom- Planer skal bidra til å gjennomføre internasjonale petanse til å vedta regional plan kan ikke overføres konvensjoner og avtaler innenfor lovens virkeområ- eller delegeres til annet organ. de. Regional planmyndighet skal sørge for å ha til- Vedtatte planer skal være et felles grunnlag for gang til nødvendig planfaglig kompetanse for utar- kommunal, regional, statlig og privat virksomhet i beiding og behandling av planer og planfaglig veiled- planområdet. ningsvirksomhet etter loven. Fylkestinget er regional planmyndighet. § 3-2 Ansvar og bistand i planleggingen Ansvaret for planlegging etter loven ligger til § 3-5 Statlige planoppgaver og planleggings- kommunestyrene, regionale planmyndigheter og myndighet Kongen, jf. §§ 3-3 til 3-7. Statlige planretningslinjer og planvedtak har til Offentlige organer og private har rett til å fremme formål å ivareta nasjonale eller regionale interesser i planforslag etter reglene i §§ 3-7 og 12-3, jf. § 12-11. planleggingen. Dette omfatter nasjonale forventnin- Alle offentlige organer har rett og plikt til å delta ger til regional og kommunal planlegging, statlige i planleggingen når den berører deres saksfelt eller planretningslinjer, statlige planbestemmelser og stat- deres egne planer og vedtak og skal gi planleggings- lig arealplan. 38 Innst. O. nr. 57 – 2007–2008

Kongen har ansvaret for og ledelsen av planlegger for miljø og samfunn, skal det som ledd i varsling gingsvirksomheten på nasjonalt nivå. av planoppstart utarbeides et planprogram som Departementet har det administrative hovedan- grunnlag for planarbeidet. svaret for statens planleggingsoppgaver etter loven Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med og skal arbeide for at de vedtak som treffes nasjonalt planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, blir fulgt opp i den regionale og kommunale planleg- opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grup- gingen. per som antas å bli særlig berørt, hvilke alternativer Departementet skal føre tilsyn med at plikten til som vil bli vurdert og behovet for utredninger. For- regional planlegging i medhold av denne lov blir slag til planprogram sendes på høring og legges ut til overholdt. offentlig ettersyn samtidig med varsling av planoppstart. Planprogrammet fastsettes ordinært av plan- § 3-6 Felles planleggingsoppgaver myndigheten. Statlig og regional myndighet kan starte arbeid Dersom berørte regionale og statlige myndighe- med planer etter denne lov på områder der staten, re- ter på grunnlag av forslag til planprogram vurderer at gional planmyndighet og kommunene sammen har planen kan komme i konflikt med nasjonale eller vik- ansvar for å løse planoppgaver av regional eller na- tige regionale hensyn, skal dette framgå av uttalelsen sjonal betydning, herunder samordnet areal- og trans- til forslaget til planprogram. portplanlegging, planlegging av større sammenhen- Dersom planen får vesentlige miljøvirkninger i gende natur- og friluftsområder omkring byer og tett- en annen stat, skal planmyndigheten sende forslag til steder, samordnet vannplanlegging og kystsoneplan- program for planarbeidet til berørte myndigheter i legging. denne staten til uttalelse. Kongen fastsetter ved forskrift hvilke oppgaver, områder og myndigheter dette gjelder, herunder at § 4-2 Planbeskrivelse og konsekvensutredning det til planer for større sammenhengende natur- og Alle forslag til planer etter loven skal ved offent- friluftsområder omkring byer og tettsteder kan fast- lig ettersyn ha en planbeskrivelse som beskriver pla- settes felles planbestemmelser om utøvelse av næ- nens formål, hovedinnhold og virkninger, samt pla- ringsvirksomhet og om ferdsel. nens forhold til rammer og retningslinjer som gjelder for området. § 3-7 Overføring av planforberedelse til statlig eller For regionale planer og kommuneplaner med ret- regional myndighet ningslinjer eller rammer for framtidig utbygging og Etter nærmere avtale mellom partene kan statlig for reguleringsplaner som kan få vesentlige virknin- eller regional myndighet helt eller delvis overta de ger for miljø og samfunn, skal planbeskrivelsen gi en oppgavene planadministrasjonen i kommunen og re- særskilt vurdering og beskrivelse – konsekvensutred- gional planmyndighet har med å organisere planar- ning – av planens virkninger for miljø og samfunn. beidet og utarbeide planforslag. Kongen kan gi forskrift om planprogram, plan- Oppnås ikke enighet mellom vedkommende beskrivelse og konsekvensutredninger, herunder om myndighet og kommunen eller regional planmyndig- behandling av planer med grenseoverskridende virk- het om organisering av planarbeidet, treffer departe- ninger. mentet avgjørelsen. Myndigheter med ansvar for større samferdsels- § 4-3 Samfunnssikkerhet og risiko- og sårbarhets- anlegg og teknisk infrastruktur kan etter samråd med analyse planmyndigheten utarbeide og fremme forslag til arealplan for slike tiltak og beslutte å legge slike pla- Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal ner ut til offentlig ettersyn etter bestemmelsene for planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse vedkommende plantype. Gjeldende kommunale eller gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik regionale planstrategier skal vurderes i forbindelse analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhets- med planarbeidet. forhold som har betydning for om arealet er egnet til For planleggingen gjelder for øvrig de vanlige utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike regler om behandling og rettsvirkning av vedkom- forhold som følge av planlagt utbygging. Område mende plantype. med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf. §§ 11-8 og 12-6. Planmyndig- Kapittel 4 Generelle utredningskrav heten skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om utbyggingen i sonen, herunder forbud, som er nød- § 4-1 Planprogram vendig for å avverge skade og tap. For alle regionale planer og kommuneplaner, og Kongen kan gi forskrift om risiko- og sårbarhets- for reguleringsplaner som kan ha vesentlige virknin- analyser. Innst. O. nr. 57 – 2007–2008 39

Kapittel 5 Medvirkning i planleggingen betydning for kommunens innbyggere, for næringsli- § 5-1 Medvirkning vet eller natur- eller kulturmiljøet i kommunen, eller for kommunens egen virksomhet eller planlegging. Enhver som fremmer planforslag, skal legge til Sametinget kan fremme innsigelse mot slike pla- rette for medvirkning. Kommunen skal påse at dette ner i spørsmål som er av vesentlig betydning for sa- er oppfylt i planprosesser som utføres av andre of- misk kultur eller næringsutøvelse. fentlige organer eller private. Dersom planforslaget er i strid med bestemmel- Kommunen har et særlig ansvar for å sikre aktiv ser i loven, forskrift, statlig planretningslinje, statlig medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrette- eller regional planbestemmelse, eller overordnet legging, herunder barn og unge. Grupper og interes- plan, kan det fremmes innsigelse. ser som ikke er i stand til å delta direkte, skal sikres Innsigelse skal fremmes så tidlig som mulig og gode muligheter for medvirkning på annen måte. senest innen den frist som er fastsatt for høringen av planforslaget. Innsigelse skal begrunnes. § 5-2 Høring og offentlig ettersyn Når loven her bestemmer at et planforslag skal § 5-5 Begrensning i adgangen til å fremme innsigelse sendes på høring, skal forslaget sendes til alle statli- Det kan ikke fremmes ny innsigelse mot forhold ge, regionale og kommunale myndigheter og andre fastsatt i formål og bestemmelser som det tidligere offentlige organer, private organisasjoner og institu- har vært fremmet innsigelse mot, og som har blitt av- sjoner, som blir berørt av forslaget, til uttalelse innen gjort i løpet av de ti foregående år. Det kan heller ikke en fastsatt frist. fremmes innsigelse mot forhold i plansak som det Når loven her bestemmer at et forslag skal legges kunne ha vært fremmet innsigelse mot i forbindelse ut til offentlig ettersyn, skal minst ett eksemplar av med en tidligere plan om samme forhold vedtatt i lø- forslaget være lett tilgjengelig for alle, slik at enhver pet av de ti foregående år. Dersom kommunen og kan sette seg inn i det. Ved kunngjøring av planutkast innsigelsesorganet er uenig om adgangen til å frem- skal det gjøres oppmerksom på om det foreligger al- me innsigelse etter denne bestemmelsen er avskåret, ternative utkast til planen som ikke har vært eller vil avgjør departementet spørsmålet. bli kunngjort. Det skal i tilfelle også opplyses at de er I tilfeller som nevnt i første ledd tredje punktum tilgjengelige på planmyndighetens kontor. får kommunens planvedtak først virkning når depar- Det skal legges til rette for elektronisk presenta- tementet har avgjort at innsigelsesadgangen er avskå- sjon og dialog i alle faser av planprosessen. ret. Dersom departementet finner at innsigelsesad- Nærmere krav til høring og offentlig ettersyn gangen er i behold, behandles saken videre på vanlig framgår av bestemmelsene for den enkelte plantype. måte. Retten til å fremme innsigelse bortfaller dersom § 5-3 Regionalt planforum kravet til deltakelse i planprosessen etter § 3-2 tredje I hver region bør det være et regionalt planforum. ledd ikke er oppfylt, forutsatt at planmyndigheten har I planforumet skal statlige, regionale og kommunale oppfylt sin varslingsplikt og kravene til varsling for interesser klarlegges og søkes samordnet i forbindel- vedkommende plantype. se med arbeidet med regionale og kommunale planer. Regional planmyndighet oppretter regionalt § 5-6 Mekling og avgjørelse av departementet planforum. Statlige og regionale organer og kommu- Finner kommunen ikke å kunne ta hensyn til inn- ner som er berørt av den aktuelle sak, skal delta. An- sigelsen, skal det ordinært foretas mekling mellom dre representanter for berørte interesser kan inviteres partene. Dersom enighet ikke oppnås, treffer kom- til å delta i planforumets møter. munen planvedtak og sender planen og innsigelsen, Regional planmyndighet har ansvar for planforu- med meklerens tilråding, til departementet. Departe- mets ledelse og sekretariat. mentet avgjør om innsigelsen skal tas til følge og planen endres. § 5-4 Myndighet til å fremme innsigelse til Kongen avgjør hvem som skal være mekler. planforslag Berørt statlig og regionalt organ kan fremme inn- II. Nasjonale planoppgaver sigelse til forslag til kommuneplanens arealdel og re- Kapittel 6 Statlige planretningslinjer og guleringsplan i spørsmål som er av nasjonal eller ve- planvedtak sentlig regional betydning, eller som av andre grunner er av vesentlig betydning for vedkommende or- § 6-1 Nasjonale forventninger til regional og gans saksområde. kommunal planlegging Andre kommuner kan fremme innsigelse mot For å fremme en bærekraftig utvikling skal Kon- forslag til slike planer i spørsmål som er av vesentlig gen hvert fjerde år utarbeide et dokument med nasjo- 40 Innst. O. nr. 57 – 2007–2008 nale forventninger til regional og kommunal planleg- myndigheten til kommunestyret. Vedkommende ging. Dette skal følges opp i planleggingen etter den- kommune plikter å gi departementet nødvendig bi- ne lov og legges til grunn for statens deltaking. stand i arbeidet. Departementet kan i den enkelte sak bestemme at § 6-2 Statlige planretningslinjer endelig konsesjon til kraftproduksjonsanlegg etter Kongen kan gi statlige planretningslinjer for lan- energiloven, vannressursloven eller vassdragsregule- det som helhet eller for et geografisk avgrenset områ- ringsloven uten videre skal ha virkning som statlig de. arealplan. Departementets vedtak etter dette ledd kan Statlige planretningslinjer skal legges til grunn ikke påklages. ved: a) statlig, regional og kommunal planlegging etter III. Regional planlegging loven her, Kapittel 7 Regional planstrategi b) enkeltvedtak som statlige, regionale og kommu- § 7-1 Regional planstrategi nale organer treffer etter loven her eller annen lovgivning. Regional planmyndighet skal minst én gang i Forslag til statlige planretningslinjer skal sendes hver valgperiode, og senest innen ett år etter konsti- på høring med seks ukers frist for uttalelse før de ved- tuering, utarbeide en regional planstrategi i samar- tas. beid med kommuner, statlige organer, organisasjoner Departementet skal gjøre statlige planretnings- og institusjoner som blir berørt av planarbeidet. linjer kjent for alle berørte offentlige organer, inter- Planstrategien skal redegjøre for viktige regiona- esserte organisasjoner og institusjoner, og allmenn- le utviklingstrekk og utfordringer, vurdere langsikti- heten. ge utviklingsmuligheter og ta stilling til hvilke spørs- mål som skal tas opp gjennom videre regional plan- § 6-3 Statlige planbestemmelser legging. Den regionale planstrategien skal inneholde en Når det er nødvendig for å ivareta nasjonale eller oversikt over hvordan de prioriterte planoppgavene regionale interesser, kan Kongen etter samråd med skal følges opp og opplegget for medvirkning i plan- de berørte kommuner og regionale planmyndigheter arbeidet. for et tidsrom av inntil ti år nedlegge forbud mot at Kongen kan gi forskrift om innholdet i og opp- det innenfor nærmere avgrensede geografiske områ- legget for de enkelte delene av den regionale planleg- der, eller i hele landet, blir iverksatt særskilt angitte gingen. bygge- eller anleggstiltak uten samtykke av departementet, eller bestemme at slike tiltak uten slikt sam- § 7-2 Behandling og virkning av regional tykke bare kan iverksettes i samsvar med bindende planstrategi arealdel av kommuneplan eller reguleringsplan etter denne lov. Kongen kan forlenge forbudet med fem år Forslag til regional planstrategi sendes på høring av gangen. og legges ut til offentlig ettersyn. Fristen for å kom- Før vedtak fattes, skal forslag til bestemmelse me med uttalelse skal være minst seks uker. Planstra- sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn i tegien vedtas av regional planmyndighet. de berørte kommuner med seks ukers frist for uttalel- Når regional planstrategi er vedtatt av regional se, og gjøres tilgjengelig gjennom minst én avis som planmyndighet, legges den fram for Kongen til god- er alminnelig lest på stedet og elektroniske medier. kjenning. Ved godkjenningen kan Kongen, etter Statlige planbestemmelser skal etter vedtak drøfting med regional planmyndighet, vedta de end- kunngjøres i Norsk Lovtidend og gjøres kjent for alle ringer som finnes påkrevd ut fra hensynet til nasjona- berørte offentlige organer, interesserte organisasjo- le interesser. ner og institusjoner, og allmennheten. Statlige og regionale organer og kommunene skal legge den regionale planstrategien til grunn for § 6-4 Statlig arealplan det videre planarbeidet i regionen. Når gjennomføringen av viktige statlige eller re- Kapittel 8 Regional plan og planbestemmelse gionale utbyggings-, anleggs- eller vernetiltak gjør det nødvendig, eller når andre samfunnsmessige hen- § 8-1 Regional plan syn tilsier det, kan departementet henstille til ved- Regional planmyndighet skal utarbeide regionale kommende kommune om å utarbeide arealdel til planer for de spørsmål som er fastsatt i den regionale kommuneplan eller reguleringsplan etter lovens planstrategien. kapittel 11 og 12. Kongen kan gi pålegg om å utarbeide regional På samme vilkår kan departementet selv utarbei- plan for bestemte virksomhetsfelt, tema eller geogra- de og vedta slik plan. Departementet trer da inn i fiske områder og gjennom forskrift fastsette nærmere Innst. O. nr. 57 – 2007–2008 41 bestemmelser om innhold, organisering og om pla- § 8-5 Regional planbestemmelse nen skal godkjennes av Kongen. Regional planmyndighet kan fastsette regional Til regional plan skal det utarbeides et handlings- planbestemmelse knyttet til retningslinjer for areal- program for gjennomføring av planen. bruk i en regional plan som skal ivareta nasjonale el- Handlingsprogrammet skal vedtas av regional ler regionale hensyn og interesser. Bestemmelsen planmyndighet og rulleres årlig. kan fastsette at det for et tidsrom av inntil ti år ned- legges forbud mot at det blir iverksatt særskilt angitte § 8-2 Virkning av regional plan bygge- eller anleggstiltak uten samtykke innenfor Regional plan skal legges til grunn for regionale nærmere avgrensede geografiske områder, eller be- organers virksomhet og for kommunal og statlig stemme at slike tiltak uten slikt samtykke bare kan planlegging og virksomhet i regionen. iverksettes i samsvar med godkjent arealplan etter denne lov. § 8-3 Utarbeiding av regional plan Forslag om regional planbestemmelse skal utarbeides og behandles i samsvar med reglene i §§ 8-3 Ved utarbeiding av regional plan skal regional og 8-4, og kan fremmes i forbindelse med utarbei- planmyndighet samarbeide med berørte offentlige ding av en regional plan. myndigheter og organisasjoner. Statlige organer og Regional planmyndighet kan, etter samråd med kommuner har rett og plikt til å delta i planleggingen fylkesmannen og berørte kommuner, forlenge forbu- når den berører deres virkeområde eller egne planer det med fem år av gangen. og vedtak. Samtykke til å iverksette tiltak som omfattes av Regional planmyndighet utarbeider forslag til regional planbestemmelse kan gis av regional plan- planprogram i samarbeid med berørte kommuner og myndighet etter samråd med fylkesmannen og berør- statlige myndigheter, jf. § 4-1. Forslag til planpro- te kommuner. gram sendes på høring og legges ut til offentlig etter- Regional planbestemmelse skal kunngjøres i syn med minst seks ukers frist. Planprogrammet fast- Norsk Lovtidend og gjøres tilgjengelig gjennom settes av regional planmyndighet. elektroniske medier. Et eksemplar av planbestem- Forslag til regional plan sendes på høring og leg- melsen skal sendes til departementet, fylkesmannen ges ut til offentlig ettersyn med minst seks ukers frist. og berørte kommuner og statlige myndigheter. Regionale planer med retningslinjer eller rammer for framtidig utbygging skal inneholde en særskilt vur- Kapittel 9 Interkommunalt plansamarbeid dering og beskrivelse av planens virkninger for miljø og samfunn, jf. § 4-2 andre ledd. § 9-1 Interkommunalt plansamarbeid To eller flere kommuner bør samarbeide om § 8-4 Vedtak av regional plan planlegging etter denne lov når det er hensiktsmessig Regional plan vedtas med endelig virkning av re- å samordne planleggingen over kommunegrenser. gional planmyndighet dersom saken ikke bringes inn Samarbeidet kan omfatte alle kommunale plantyper. for departementet etter bestemmelsen i andre ledd, Interkommunalt plansamarbeid kan igangsettes eller annet følger av forskrift til § 8-1 andre ledd. som gjennomføring av regional planstrategi. Regio- Kommunene, fylkesmannen og berørte statlige orga- nal planmyndighet eller statlige myndigheter kan an- ner skal underrettes om vedtaket. Et eksemplar av mode kommunene om å innlede et slikt samarbeid planen sendes til departementene til orientering. når det anses nødvendig for å ivareta hensyn og løse Dersom statlig organ av hensyn til nasjonale eller oppgaver som går ut over den enkelte kommune. statlige interesser på vedkommendes ansvarsområde, Når det anses nødvendig for å ivareta og løse na- eller kommune som blir direkte berørt av planen, har sjonale og viktige regionale hensyn og oppgaver, kan vesentlige innvendinger mot planens mål eller ret- departementet pålegge kommuner å inngå i et slikt ningslinjer, kan de kreve at saken bringes inn for de- plansamarbeid. Herunder kan det bestemme organi- partementet, som kan gjøre de endringer som finnes sering av plansamarbeidet, om hvilke oppgaver sam- påkrevd. Tilsvarende gjelder ved vedtak av regional arbeidet skal gjelde og om hvilket geografisk område planbestemmelse etter § 8-5. det skal omfatte. Før slike bestemmelser gis, skal Selv om saken ikke bringes inn for departementet vedkommende kommuner ha hatt anledning til å ut- etter foregående ledd, kan departementet, etter at re- tale seg. gional planmyndighet er gitt høve til å uttale seg, foreta endringer i planen ut fra nasjonale interesser. § 9-2 Organisering Regional planmyndighet må være underrettet om at Planarbeidet ledes av et styre med samme antall planen vil bli endret innen tre måneder etter at depar- representanter fra hver kommune, med mindre kom- tementet har mottatt den. munene er enige om noe annet. Med mindre annet er 42 Innst. O. nr. 57 – 2007–2008 vedtatt av kommunene, fastsetter styret selv regler § 9-7 Plansamarbeid mellom regioner og kommuner for sitt arbeid og organiserer planarbeidet slik det fin- Reglene i dette kapittel gjelder tilsvarende for ner det hensiktsmessig. plansamarbeid mellom en eller flere regioner og en Kongen kan i forskrift gi bestemmelser om orga- eller flere kommuner. nisering av interkommunalt plansamarbeid. Departementet kan pålegge slikt plansamarbeid når det er nødvendig for å løse planleggingsoppgaver § 9-3 Planprosess og planinnhold for større områder under ett. Herunder kan departe- For planprosess og innhold i planene gjelder reg- mentet gi bestemmelser om formålet med samarbei- lene for vedkommende plantype, jf. kapittel 11 og det, hvilke oppgaver samarbeidet skal gjelde, hvilket 12. Hver kommune har ansvar for at saksbehand- geografisk område det skal omfatte, organisering av lingsreglene følges innenfor sitt område. nødvendige samarbeidsorganer, og statens medvirk- De deltakende kommuner kan overføre til styret ning. Før slike bestemmelser gis, skal vedkommende den myndighet til å treffe vedtak om planprosessen regioner og kommuner ha hatt anledning til å uttale som etter loven er lagt til kommunen. seg. Hvert kommunestyre treffer endelig planvedtak for sitt område. IV. Kommunal planlegging Kapittel 10 Kommunal planstrategi § 9-4 Overføring til regional plan § 10-1 Kommunal planstrategi Et flertall av kommunene kan til enhver tid anmode regional planmyndighet om å ta over planar- Kommunestyret skal minst én gang i hver valg- beidet som regional plan, på grunnlag av det planar- periode, og senest innen ett år etter konstituering, ut- beidet som er utført. arbeide og vedta en kommunal planstrategi. Planstra- Regional planmyndighet og statlig myndighet tegien bør omfatte en drøfting av kommunens strate- kan anmode kommunene om at arbeidet føres videre giske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder som regional plan når det anses nødvendig for å iva- langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes reta hensyn og løse oppgaver som går ut over den en- virksomhet og en vurdering av kommunens planbe- kelte kommune. Et flertall av kommunene kan sam- hov i valgperioden. tykke i dette. Kommunen skal i arbeidet med kommunal plan- Departementet kan bestemme at planarbeidet strategi innhente synspunkter fra statlige og regiona- skal føres videre som regional plan. Før slikt vedtak le organer og nabokommuner. Kommunen bør også treffes, skal kommunene ha fått anledning til å uttale legge opp til bred medvirkning og allmenn debatt seg. som grunnlag for behandlingen. Forslag til vedtak i kommunestyret skal gjøres offentlig minst 30 dager §9-5 Uenighet før kommunestyrets behandling. Er kommunene uenige om innholdet i et samlet Ved behandlingen skal kommunestyret ta stilling planforslag, kan styret eller den enkelte kommune til om gjeldende kommuneplan eller deler av denne anmode fylkesmannen eller regional planmyndighet skal revideres, eller om planen skal videreføres uten om å mekle. endringer. Kommunestyret kan herunder ta stilling til om det er behov for å igangsette arbeid med nye are- En kommune kan med tre måneders skriftlig var- alplaner i valgperioden, eller om gjeldende planer sel tre ut av plansamarbeidet. De øvrige kommunene bør revideres eller oppheves. kan fortsette plansamarbeidet for det området de dek- ker. Utarbeiding og behandling av kommunal planstrategi kan slås sammen med og være del av oppstart Departementet kan pålegge den enkelte kommu- av arbeidet med kommuneplanen, jf. kapittel 11. ne fortsatt å delta i samarbeidet.

§ 9-6 Gjennomføring og endring Kapittel 11 Kommuneplan Partene i et interkommunalt plansamarbeid bør § 11-1 Kommuneplan inngå avtale om gjennomføring av planer som er ved- Kommunen skal ha en samlet kommuneplan som tatt på grunnlag av slikt samarbeid, når det er behov omfatter samfunnsdel med handlingsdel og arealdel. for samordning av bruk av virkemidler for gjennom- Kommuneplanen skal ivareta både kommunale, føring. regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver, Dersom en kommune eller regional planmyndig- og bør omfatte alle viktige mål og oppgaver i kom- het ensidig ønsker å endre en plan etter kapitlet her, munen. Den skal ta utgangspunkt i den kommunale skal de øvrige deltakende og berørte parter få skriftlig planstrategien og legge retningslinjer og pålegg fra varsel om dette før planarbeidet starter. statlige og regionale myndigheter til grunn. Innst. O. nr. 57 – 2007–2008 43

Det kan utarbeides kommunedelplan for bestem- og andre som har ansvar for gjennomføring av tiltak te områder, temaer eller virksomhetsområder. i handlingsdelen. Forslag til vedtak i kommunestyret Kommuneplanen skal ha en handlingsdel som skal gjøres offentlig minst 30 dager før kommunesty- angir hvordan planen skal følges opp de fire påføl- rets behandling. gende år eller mer, og revideres årlig. Økonomipla- nen etter kommuneloven § 44 kan inngå i handlings- § 11-5 Kommuneplanens arealdel delen. Kommunen skal ha en arealplan for hele kommu- Kongen kan gi forskrift om: nen (kommuneplanens arealdel) som viser sammen- a) innhold i generelle bestemmelser til kommune- hengen mellom framtidig samfunnsutvikling og are- planens arealdel, jf. § 11-9 albruk. Det kan utarbeides arealplaner for deler av b) underformål av arealformål, jf. §§ 11-7 og 12-5 kommunens område. c) behandling av kommuneplanen, jf. §§ 11-12 til Kommuneplanens arealdel skal angi hovedtrek- 11-17 kene i arealdisponeringen og rammer og betingelser d) samordnet gjennomføring av samfunnsdelen av for hvilke nye tiltak og ny arealbruk som kan settes i kommuneplan og økonomiplan etter kommune- verk, samt hvilke viktige hensyn som må ivaretas ved loven, jf. §§ 11-2 til 11-12. disponeringen av arealene. Kommuneplanens arealdel skal omfatte plankart, bestemmelser og plan- § 11-2 Kommuneplanens samfunnsdel beskrivelse hvor det framgår hvordan nasjonale mål Kommuneplanens samfunnsdel skal ta stilling til og retningslinjer, og overordnede planer for areal- langsiktige utfordringer, mål og strategier for kom- bruk, er ivaretatt. munesamfunnet som helhet og kommunen som orga- Plankartet skal i nødvendig utstrekning vise nisasjon. Den bør inneholde en beskrivelse og vurde- hovedformål og hensynssoner for bruk og vern av ring av alternative strategier for utviklingen i kom- arealer. munen. Kommunen kan etter vurdering av eget behov de- Kommuneplanens samfunnsdel skal være grunn- taljere kommuneplanens arealdel for hele eller deler lag for sektorenes planer og virksomhet i kommunen. av kommunens område med nærmere angitte under- Den skal gi retningslinjer for hvordan kommunens formål for arealbruk, hensynssoner og bestemmelser, egne mål og strategier skal gjennomføres i kommu- jf. §§ 11-7 til 11-11. nal virksomhet og ved medvirkning fra andre offentlige organer og private. § 11-6 Rettsvirkning av kommuneplanens arealdel Kommunedelplaner for temaer eller virksom- Kommuneplanens arealdel fastsetter framtidig hetsområder skal ha en handlingsdel som angir hvor- arealbruk for området og er ved kommunestyrets dan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller vedtak bindende for nye tiltak eller utvidelse av ek- mer. Handlingsdelen skal revideres årlig. sisterende tiltak som nevnt i § 1-6. Planen gjelder fra For utarbeiding og vedtak av kommuneplanens kommunestyrets vedtak, dersom ikke saken skal av- samfunnsdel gjelder §§ 11-12 til 11-15. gjøres av departementet etter § 11-16. Tiltak etter § 1-6 må ikke være i strid med pla- § 11-3 Virkningen av kommuneplanens samfunnsdel nens arealformål og generelle bestemmelser, samt Kommuneplanens samfunnsdel skal legges til bestemmelser knyttet til arealformål og hensynsso- grunn for kommunens egen virksomhet og for statens ner. og regionale myndigheters virksomhet i kommunen. Der det ikke gjelder eller er stilt krav om regule- Kommuneplanens handlingsdel gir grunnlag for ringsplan, jf. § 12-1 andre ledd, skal kommunepla- kommunens prioritering av ressurser, planleggings- nens arealdel følges ved avgjørelse av søknad om til- og samarbeidsoppgaver og konkretiserer tiltakene latelse eller ved foreståelsen av tiltak etter reglene i innenfor kommunens økonomiske rammer. § 20-1 første ledd bokstav a til m, jf. §§ 20-2 og 20-3.

§ 11-4 Revisjon av kommuneplanens samfunnsdel § 11-7 Arealformål i kommuneplanens arealdel og kommunedelplan og rullering av Kommuneplanens arealdel skal i nødvendig ut- handlingsdel strekning vise arealformål som er angitt i nr. 1 til 6. Ved revisjon av kommuneplanens samfunnsdel Hovedformålene kan etter behov inndeles i angitte og kommunedelplaner gjelder bestemmelsene om underformål. kommunal planstrategi, jf. § 10-1, og om behandling Arealformål: av kommuneplan, jf. §§ 11-12 til 11-15. 1. Bebyggelse og anlegg. For den årlige rullering av kommuneplanens Underformål: handlingsdel, jf. § 11-1, skal kommunen innhente boligbebyggelse, fritidsbebyggelse, sentrumsfor- synspunkter fra berørte statlige og regionale organer mål, kjøpesenter, forretninger, bebyggelse for of- 44 Innst. O. nr. 57 – 2007–2008

fentlig eller privat tjenesteyting, fritids- og turist- struktur i et utbyggingsområde, både som forbud formål, råstoffutvinning, næringsbebyggelse, eller påbud med hjemmel i § 11-9 nr. 3 og nr. 4. idrettsanlegg, andre typer anlegg, uteoppholdsar- c) Sone med særlige hensyn til landbruk, reindrift, ealer, grav- og urnelunder. friluftsliv, grønnstruktur, landskap eller bevaring 2. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur. av naturmiljø eller kulturmiljø, med angivelse av Underformål: interesse. veg, bane, lufthavn, havn, hovednett for sykkel, For randsonen til nasjonalparker og land- kollektivnett, kollektivknutepunkt, parkerings- skapsvernområder kan det, samtidig med fastset- plasser, traseer for teknisk infrastruktur. ting av verneforskrift for nytt verneområde eller 3. Grønnstruktur. revisjon av verneforskrift eller forvaltningsplan Underformål: for etablerte verneområder, fastsettes bestemmel- naturområder, turdrag, friområder og parker. ser for å hindre vesentlig forringelse av vernever- 4. Forsvaret. diene i verneområdet. Underformål: Det kan gis retningslinjer om begrensninger ulike typer militære formål. av virksomhet og vilkår for tiltak for å ivareta in- 5. Landbruks-, natur- og friluftsformål samt rein- teressen i sonen. drift. Det kan gis retningslinjer om hvilke hensyn Underformål: som skal vektlegges ved praktisering av annen a) areal for nødvendige tiltak for landbruk og lovgivning så langt kommunen er tillagt myndig- reindrift og gårdstilknyttet næringsvirksom- het etter vedkommende lov. het basert på gårdens ressursgrunnlag, d) Sone for båndlegging i påvente av vedtak etter b) areal for spredt bolig-, fritids- eller nærings- plan- og bygningsloven eller andre lover, eller bebyggelse mv., jf. § 11-11 nr. 2. som er båndlagt etter slikt rettsgrunnlag, med 6. Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende angivelse av formålet. strandsone. Båndlegging i påvente av vedtak etter plan- Underformål: og bygningsloven eller andre lover er tidsbegren- ferdsel, farleder, fiske, akvakultur, drikkevann, set til fire år, men kan etter søknad til departe- natur- og friluftsområder hver for seg eller i kom- mentet forlenges med fire år. binasjon. e) Sone med krav om felles planlegging for flere ei- I områder hvor arealplanen bare angir hovedfor- endommer, herunder med særlige samarbeids- mål for arealbruk, skal det i nødvendig utstrekning eller eierformer samt omforming og fornyelse. gis bestemmelser som klargjør vilkårene for bruk og Bestemmelser til denne sonen kan fastsette at vern av arealene, jf. §§ 11-9 til 11-11. flere eiendommer i et område skal undergis felles planlegging og at det skal brukes særskilte gjen- nomføringsvirkemidler. Det kan også gis be- § 11-8 Hensynssoner stemmelser med hjemmel i § 11-9 nr. 3. Kommuneplanens arealdel skal i nødvendig ut- f) Sone hvor gjeldende reguleringsplan fortsatt skal strekning vise hensyn og restriksjoner som har betyd- gjelde. ning for bruken av areal. Hensyn og forhold som inn- går i andre ledd bokstav a til f, skal markeres i areal- § 11-9 Generelle bestemmelser til kommuneplanens delen som hensynssoner med tilhørende retningslin- arealdel jer og bestemmelser. Det kan angis flere soner for Kommunen kan uavhengig av arealformål vedta samme areal. bestemmelser til kommuneplanens arealdel om: Til hensynssone skal det i nødvendig utstrekning 1. krav om reguleringsplan for visse arealer eller for angis hvilke bestemmelser og retningslinjer som visse tiltak, herunder at det skal foreligge områ- gjelder eller skal gjelde i medhold av loven eller an- deregulering før detaljregulering kan vedtas, dre lover for å ivareta det hensynet sonen viser. 2. innholdet i utbyggingsavtaler, jf. § 17-2, Det kan fastsettes følgende hensynssoner: 3. krav til nærmere angitte løsninger for vannforsy- a) Sikrings-, støy- og faresoner med angivelse av fa- ning, avløp, veg og annen transport i forbindelse reårsak eller miljørisiko. med nye bygge- og anleggstiltak, herunder for- Det kan gis bestemmelser som forbyr eller bud mot eller påbud om slike løsninger, og krav setter vilkår for tiltak og/eller virksomheter, jf. til det enkelte anlegg, jf. § 18-1. Det kan også gis § 1-6, innenfor sonen. bestemmelse om tilrettelegging for forsyning av b) Sone med særlige krav til infrastruktur med angi- vannbåren varme til ny bebyggelse, jf. § 27-5, velse av type infrastruktur. 4. rekkefølgekrav for å sikre etablering av sam- Det kan gis bestemmelser om krav til infra- funnsservice, teknisk infrastruktur, grønnstruktur Innst. O. nr. 57 – 2007–2008 45

før områder tas i bruk og tidspunkt for når områ- rettholde kantvegetasjon, og for å sikre allmenn- der kan tas i bruk til bygge- og anleggsformål, hetens tilgang til strandsonen, herunder rekkefølgen på utbyggingen, 6. ferdsel i områder med spesielle vernehensyn og 5. byggegrenser, utbyggingsvolum og funksjons- på sjøen, krav, herunder om universell utforming, leke-, 7. hvilke artsgrupper eller arter av akvakultur som ute- og oppholdsplasser, skilt og reklame, parke- enkeltvis eller i kombinasjon kan etableres. ring, frikjøp av parkeringsplasser etter § 28-7 og utnytting av boligmassen etter § 31-6, § 11-12 Oppstart av arbeid med kommuneplan 6. miljøkvalitet, estetikk, natur, landskap og grønn- Kommuneplanen kan utarbeides samlet eller for struktur, herunder om midlertidige og flyttbare samfunnsdel og kommuneplanens arealdel hver for konstruksjoner og anlegg, seg, jf. §§ 11-2 og 11-5. 7. hensyn som skal tas til bevaring av eksisterende Når planarbeid, herunder revisjon av plan, igang- bygninger og annet kulturmiljø, settes, skal berørte offentlige organer og andre inter- 8. forhold som skal avklares og belyses i videre re- esserte varsles om formål og viktige problemstillin- guleringsarbeid, herunder bestemmelser om mil- ger for planarbeidet. Det skal alltid kunngjøres en jøoppfølging og -overvåking. melding om dette i minst én avis som er alminnelig lest på stedet, og gjennom elektroniske medier. § 11-10 Bestemmelser til arealformål etter § 11-7 nr. 1, 2, 3 og 4 § 11-13 Utarbeiding av planprogram Til arealformål nr. 1, 2, 3 og 4 i § 11-7 kan det i For kommuneplan skal det utarbeides planpro- nødvendig utstrekning gis bestemmelser om: gram etter reglene i § 4-1. Forslag til planprogram 1. at mindre utbyggingstiltak ikke krever ytterligere skal sendes på høring og legges ut til offentlig etter- plan dersom det er gitt bestemmelser om utbyg- syn senest samtidig med varsel om oppstart og kunn- gingsvolum og uteareal, og forholdet til trans- gjøring av planarbeidet og gjøres tilgjengelig gjen- portnett og annet lovverk er ivaretatt, nom elektroniske medier. Fristen for å gi uttalelse 2. fysisk utforming av anlegg, skal være minst seks uker. 3. hvilke arealer som skal være til offentlige formål Planprogrammet fastsettes av kommunestyret. eller fellesareal, Kommunestyret kan delegere myndigheten i samsvar 4. lokalisering, bruk og strenghetsklasser for av- med kommunelovens regler. Kommuneplaner med kjørsler til veg, retningslinjer eller rammer for framtidig utbygging 5. i hvilke områder Forsvaret i medhold av § 20-4 skal inneholde en særskilt vurdering og beskrivelse selv kan fatte vedtak om virksomhet, bygg og an- av planens virkninger for miljø og samfunn, jf. § 4-2 legg. andre ledd.

§ 11-11 Bestemmelser til arealformål etter § 11-7 § 11-14 Høring av planforslag nr. 5 og 6 Forslag til kommuneplanens samfunnsdel og Til arealformålene nr. 5 og 6 i § 11-7 kan det i kommuneplanens arealdel sendes på høring og leg- nødvendig utstrekning gis bestemmelser om: ges ut til offentlig ettersyn, kunngjøres i minst én avis 1. omfang, lokalisering og utforming av bygninger som er alminnelig lest på stedet og gjøres tilgjengelig og anlegg til landbruk og reindrift som nevnt i gjennom elektroniske medier. Fristen for å gi uttalel- § 11-7 første ledd nr. 5, se og eventuelt å fremme innsigelse til kommunepla- 2. at spredt bolig-, fritids- eller næringsbebyggelse nens arealdel skal være minst seks uker. og annen bebyggelse kan tillates gjennom be- Av saksframlegget skal det framgå hvordan virk- handling av enkeltvise søknader eller regule- ningene av planen og innkomne uttalelser til planfor- ringsplan når formålet, bebyggelsens omfang og slaget har vært vurdert, og hvilken betydning disse er lokalisering er nærmere angitt i arealplanen, tillagt ved vedtaket. Det skal også framgå hvordan 3. bruk og vern av vannflate, vannsøyle og bunn, planen ivaretar nasjonale og regionale hensyn. 4. å tillate nødvendige bygninger, mindre anlegg og opplag i 100-metersbeltet langs sjøen med sikte § 11-15 Vedtak av kommuneplan på landbruk, reindrift, fiske, fangst, akvakultur Kommunestyret selv vedtar kommuneplanen. og ferdsel til sjøs, Dersom kommunestyret vil treffe vedtak om kom- 5. at det for områder inntil 100 meter langs vass- muneplanens arealdel som medfører en bruk av area- drag skal være forbudt å sette i verk bestemt an- ler som ikke har vært gjenstand for høring under gitte bygge- og anleggstiltak. I slikt område kan planbehandlingen, må de deler av planen som ønskes det også gis bestemmelser for å sikre eller opp- endret, tas opp til ny behandling. 46 Innst. O. nr. 57 – 2007–2008

Planen skal kunngjøres og gjøres tilgjengelig planavklaring og gjennomføring av bygge- og an- gjennom elektroniske medier. Et eksemplar av pla- leggstiltak, flerbruk og vern i forhold til berørte pri- nen skal sendes til departementet, fylkesmannen, re- vate og offentlige interesser. gional planmyndighet og berørte statlige myndighe- For gjennomføring av større bygge- og anleggs- ter. tiltak og andre tiltak som kan få vesentlige virkninger Kommunestyrets vedtak om kommuneplan kan for miljø og samfunn, kreves det reguleringsplan. ikke påklages. Tillatelse etter § 20-1, jf. § 21-4 for slike tiltak, kan ikke gis før det foreligger reguleringsplan. Krav til § 11-16 Innsigelse og vedtak av departementet reguleringsplan gjelder ikke for konsesjonspliktige For innsigelse til kommuneplanens arealdel gjel- anlegg for produksjon av energi etter energiloven, der §§ 5-4 til 5-6. Dersom innsigelsen knytter seg til vannressursloven eller vassdragsreguleringsloven. klart avgrensede deler av planen, kan kommunestyret Reguleringsplan kan utarbeides som områdere- likevel vedta at de øvrige delene av kommuneplanens gulering, jf. § 12-2, eller detaljregulering, jf. § 12-3. arealdel skal ha rettsvirkning. Reguleringsplan kan utarbeides i sammenheng Departementet avgjør om innsigelsen skal tas til med kommuneplanens arealdel eller som egen plan- følge og kan i den forbindelse gjøre de endringer i prosess. kommuneplanens arealdel som finnes påkrevd. Kongen kan i forskrift fastsette tekniske kvali- Departementet kan, selv om det ikke er reist inn- tetskrav til reguleringsplan og gi nærmere bestem- sigelse, oppheve hele eller deler av planen eller gjøre melser om inndelingen av arealformål, planbestem- de endringer som finnes påkrevd, dersom den strider melser og behandling av reguleringsplan. mot nasjonale interesser eller regional plan. Kommu- § 12-2 Områderegulering nen skal ha fått mulighet til å uttale seg før departementet treffer vedtak. Kommunen må innen tre må- Områderegulering brukes av kommunen der det neder etter at departementet har mottatt den være un- er krav om slik plan i kommuneplanens arealdel, eller derrettet om at planen kan bli endret. kommunen finner at det er behov for å gi mer detal- Departementets vedtak kan ikke påklages. jerte områdevise avklaringer av arealbruken. Områderegulering utarbeides av kommunen. § 11-17 Endring og oppheving av kommuneplanens Kommunen kan likevel overlate til andre myndighe- arealdel ter og private å utarbeide forslag til områderegule- ring. For endring og oppheving av planen gjelder sam- For områderegulering som innebærer vesentlige me bestemmelser som for utarbeiding av ny plan. endringer av vedtatt kommuneplan gjelder § 4-2 an- Kommunestyret kan delegere myndighet til å vedta dre ledd. mindre endringer i planen i samsvar med kommunelovens regler. Før det treffes slikt vedtak, skal saken § 12-3 Detaljregulering forelegges berørte myndigheter. Jf. for øvrig § 1-9. Detaljregulering brukes for å følge opp kommu- § 11-18 Begrensning i adgangen til å endre deler av neplanens arealdel og eventuelt etter krav fastsatt i en kommuneplanens arealdel vedtatt områderegulering. Detaljregulering kan skje som utfylling eller endring av vedtatt regulerings- Når nasjonale eller viktige regionale eller kom- plan. munale hensyn tilsier det, kan Kongen bestemme at Private, tiltakshavere, organisasjoner og andre nærmere angitte deler av arealdelen ikke skal kunne myndigheter har rett til å fremme forslag til detaljre- endres eller oppheves innen en nærmere angitt tids- gulering, herunder utfyllende regulering, for konkre- ramme uten etter samtykke av departementet. Slikt te bygge- og anleggstiltak og arealendringer, og til å vedtak må treffes innen tolv uker etter at departemen- få kommunens behandling av og standpunkt til regu- tet har mottatt planen. leringsspørsmålet som tas opp i det private forslaget. Private forslag må innholdsmessig følge opp ho- Kapittel 12 Reguleringsplan vedtrekk og rammer i kommuneplanens arealdel og § 12-1 Reguleringsplan foreliggende områdereguleringer. Ved vesentlige av- Reguleringsplan er et arealplankart med tilhøren- vik gjelder kravene i § 4-2 andre ledd. de bestemmelser som angir bruk, vern og utforming Reguleringsplan skal utarbeides av fagkyndige. av arealer og fysiske omgivelser. Kommunestyret skal sørge for at det blir utarbei- § 12-4 Rettsvirkning av reguleringsplan det reguleringsplan for de områder i kommunen hvor En reguleringsplan fastsetter framtidig arealbruk dette følger av loven eller av kommuneplanens arealfor området og er ved kommunestyrets vedtak bin- del, samt der det ellers er behov for å sikre forsvarlig dende for nye tiltak eller utvidelse av eksisterende til- Innst. O. nr. 57 – 2007–2008 47 tak som nevnt i § 1-6. Planen gjelder fra kommune- 6. bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende styrets vedtak, dersom ikke saken skal avgjøres av strandsone, departementet etter § 12-13. herunder områder for ferdsel, farleder, fiske, Tiltak etter § 1-6 første ledd, herunder bruksend- akvakultur, drikkevann, natur- og friluftsområ- ring etter § 31-2, jf. også § 1-6 andre ledd, må ikke der. være i strid med planens arealformål og bestemmel- Kongen fastsetter ytterligere underdeling i for- ser. skrift. Reguleringsplan skal følges ved avgjørelse av søknad om tillatelse eller ved foreståelsen av tiltak § 12-6 Hensynssoner i reguleringsplan etter § 20-1 første ledd bokstav a til m, jf. §§ 20-2 og De hensyn og restriksjoner som er fastsatt gjen- 20-3. nom hensynssoner til kommuneplanens arealdel, jf. Reguleringsplan er grunnlag for ekspropriasjon §§ 11-8 og 11-10, skal legges til grunn for utarbei- etter reglene i kapittel 16. ding av reguleringsplan. Hensynssoner kan viderefø- Er bygge- og anleggstiltak som hjemles i plan res i reguleringsplan eller innarbeides i arealformål fremmet med bakgrunn i privat reguleringsforslag et- og bestemmelser som ivaretar formålet med hensyns- ter § 12-11, ikke satt i gang senest fem år etter vedtak sonen. av planen, kan tillatelsen til gjennomføring av planen ikke gis uten nytt planvedtak. Etter søknad fra tiltaks- § 12-7 Bestemmelser i reguleringsplan haveren kan planvedtaket forlenges med inntil to år I reguleringsplan kan det i nødvendig utstrekning av gangen. Der det innenfor fristen på fem år med gis bestemmelser til arealformål og hensynssoner om eventuell(e) forlengelse(r) er gitt rammetillatelse for følgende forhold: et tiltak, gjelder fristen på tre år etter § 21-9 for tilta- 1. utforming, herunder estetiske krav, og bruk av ket. arealer, bygninger og anlegg i planområdet, § 12-5 Arealformål i reguleringsplan 2. vilkår for bruk av arealer, bygninger og anlegg i planområdet, eller forbud mot former for bruk, For hele planområdet skal det angis arealformål. herunder byggegrenser, for å fremme eller sikre Arealformål kan deles inn i underformål og kombine- formålet med planen, avveie interesser og ivareta res innbyrdes og med hensynssoner. ulike hensyn i eller av hensyn til forhold utenfor I nødvendig utstrekning angis områder for: planområdet, 1. bebyggelse og anlegg, 3. grenseverdier for tillatt forurensning og andre herunder arealer for boligbebyggelse, fritidsbe- krav til miljøkvalitet i planområdet, samt tiltak byggelse, sentrumsformål, kjøpesenter, forret- og krav til ny og pågående virksomhet i eller av ninger, bebyggelse for offentlig eller privat tje- hensyn til forhold utenfor planområdet for å fore- nesteyting, fritids- og turistformål, råstoffutvin- bygge eller begrense forurensning, ning, næringsbebyggelse, idrettsanlegg, andre 4. funksjons- og kvalitetskrav til bygninger, anlegg typer anlegg, uteoppholdsarealer, grav- og ur- og utearealer, herunder krav for å sikre hensynet nelunder, til helse, miljø, sikkerhet, universell utforming og 2. samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur, barns særlige behov for leke- og uteoppholdsare- herunder areal for veg, bane, lufthavn, havn, al, hovednett for sykkel, kollektivnett, kollektivknu- 5. antallet boliger i et område, største og minste bo- tepunkt, parkeringsplasser, trasé for nærmere an- ligstørrelse, og nærmere krav til tilgjengelighet gitt teknisk infrastruktur, og boligens utforming der det er hensiktsmessig 3. grønnstruktur, for spesielle behov, herunder areal for naturområder, turdrag, friom- 6. bestemmelser for å sikre verneverdier i bygnin- råder og parker, ger, andre kulturminner, og kulturmiljøer, her- 4. Forsvaret, under vern av fasade, materialbruk og interiør, herunder areal for ulike typer militære formål, samt sikre naturtyper og annen verdifull natur, 5. landbruks-, natur- og friluftsformål samt rein- 7. trafikkregulerende tiltak og parkeringsbestem- drift, samlet eller hver for seg, melser for bil og sykkelparkering, herunder øvre herunder områder for jordbruk, skogbruk, rein- og nedre grense for parkeringsdekning, drift, naturvern, jordvern, særlige landskapshen- 8. krav om tilrettelegging for forsyning av vannbå- syn, vern av kulturmiljø eller kulturminne, fri- ren varme til ny bebyggelse, jf. § 27-5, luftsområder, seterområder, og landbruks-, natur- 9. retningslinjer for særlige drifts- og skjøtselstiltak og friluftsområder der kommuneplanens arealdel innenfor arealformålene nr. 3, 5 og 6 i § 12-5, tillater spredt bolig-, fritidsbolig- og nærings- 10. krav om særskilt rekkefølge for gjennomføring virksomhet, av tiltak etter planen, og at utbygging av et områ- 48 Innst. O. nr. 57 – 2007–2008

de ikke kan finne sted før tekniske anlegg og til å fastsette planprogram i samsvar med kommune- samfunnstjenester som energiforsyning, trans- lovens regler. port og vegnett, helse- og sosialtjenester, barne- Ved behandling av planprogrammet kan kommu- hager, friområder, skoler mv. er tilstrekkelig eta- nestyret fastsette at det skal gjennomføres en områ- blert, deregulering dersom dette er nødvendig for en for- 11. krav om detaljregulering for deler av planområ- svarlig planavklaring og plangjennomføring for byg- det eller bestemte typer av tiltak, og retningslin- ge- og anleggstiltak, flerbruk og vern i forhold til be- jer for slik plan, rørte private og offentlige interesser. 12. krav om nærmere undersøkelser før gjennomfø- ring av planen, samt undersøkelser med sikte på § 12-10 Behandling av reguleringsplanforslag å overvåke og klargjøre virkninger for miljø, hel- Forslag til reguleringsplan sendes på høring og se, sikkerhet, tilgjengelighet for alle, og andre legges ut til offentlig ettersyn. Planforslaget gjøres samfunnsinteresser, ved gjennomføring av pla- tilgjengelig gjennom elektroniske medier. Frist for å nen og enkelttiltak i denne, gi uttalelse og eventuelt fremme innsigelse skal være 13. krav om fordeling av arealverdier og kostnader minst seks uker. Reguleringsplaner med retningslin- ved ulike felles tiltak innenfor planområdet i hen- jer eller rammer for framtidig utbygging som kan få hold til jordskifteloven § 2 bokstav h, jf. § 5 an- vesentlige virkninger for miljø og samfunn skal inne- dre ledd, holde en konsekvensutredning, jf. § 4-2 andre ledd. 14. hvilke arealer som skal være til offentlige formål Konsekvensutredning kan utelates for nærmere be- eller fellesareal. stemte reguleringsplaner når disse er i samsvar med kommuneplanens arealdel eller områderegulering, § 12-8 Oppstart av reguleringsplanarbeid og hvor virkningene er tilfredsstillende beskrevet i Når planarbeidet igangsettes, skal berørte offent- overordnet plan. lige organer og andre interesserte varsles. Når for- Registrerte grunneiere og festere og så vidt mulig slagsstilleren er en annen enn planmyndigheten selv, andre rettighetshavere i planområdet samt naboer, skal planspørsmålet legges fram for planmyndighe- skal når de blir direkte berørt, på hensiktsmessig ten i møte. Kommunen kan gi råd om hvordan planen måte underrettes om forslag til reguleringsplan med bør utarbeides, og kan bistå i planarbeidet. opplysning om hvor det er tilgjengelig. Forslagsstilleren skal alltid kunngjøre en melding Når fristen er ute, tar kommunen saken opp til be- om oppstart av planarbeidet i minst én avis som er al- handling med de merknader som er kommet inn. minnelig lest på stedet, og gjennom elektroniske me- For private reguleringsforslag gjelder i tillegg dier. Registrerte grunneiere og festere i planområdet, §12-11. og så vidt mulig andre rettighetshavere i planområdet samt naboer til planområdet, skal når de blir direkte § 12-11 Behandling av private reguleringsplan- berørt, på hensiktsmessig måte underrettes om at forslag planarbeidet tas opp. Ved varsel om oppstart og kunngjøring skal av- Når forslaget til reguleringsplan er mottatt av grensningen av planområdet angis. kommunen, skal kommunen snarest, og senest innen tolv uker eller en annen frist som er avtalt med for- § 12-9 Behandling av planprogram for planer med slagsstiller, avgjøre om forslaget skal fremmes ved å vesentlige virkninger sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn og behandles etter reglene i §§ 12-9 og 12-10. Kommu- For planer som kan få vesentlige virkninger for nen kan samtidig fremme alternative forslag til regu- miljø og samfunn, skal det utarbeides planprogram lering av arealet. Finner ikke kommunen grunn til å etter reglene i § 4-1. Planprogram kan unnlates for fremme forslaget, skal forslagsstilleren underrettes nærmere bestemte reguleringsplaner når disse er i ved brev. Er forslaget i samsvar med kommunepla- samsvar med kommuneplanens arealdel eller områ- nens arealdel eller områderegulering, kan avslaget deregulering og hvor virkningene er tilfredsstillende kreves forelagt kommunestyret. beskrevet i overordnet plan. Forslag til planprogram skal sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn senest samtidig med § 12-12 Vedtak av reguleringsplan varsel om oppstart av planarbeidet. Forslaget skal Når forslag til reguleringsplan er ferdigbehand- også gjøres tilgjengelig gjennom minst én avis som let, legges det fram for kommunestyret til vedtak, er alminnelig lest på stedet og elektroniske medier. eventuelt i alternativer. Av saksframlegget skal det Frist for å gi uttalelse skal være minst seks uker. framgå hvordan innkomne uttalelser til planforslaget Planprogrammet fastsettes ordinært av kommu- og konsekvensene av planen har vært vurdert, og nestyret. Kommunestyret kan delegere myndigheten hvilken betydning disse er tillagt. Kommunestyret Innst. O. nr. 57 – 2007–2008 49 må treffe vedtak senest tolv uker etter at planforslaget § 12-15 Felles behandling av reguleringsplaner ferdigbehandlet. Er kommunestyret ikke enig i for- forslag og byggesøknad slaget, kan det sende saken tilbake til ny behandling. Dersom kommunen og den private part finner det Det kan gis retningslinjer for det videre arbeid med hensiktsmessig kan søknad om byggetillatelse be- planen. handles felles med privat forslag om reguleringsplan. Kommunestyret kan delegere myndighet til å I slike tilfeller gjelder reglene for reguleringsplaner vedta mindre reguleringsplaner i samsvar med kom- om varsling, uttalelsesfrist, adressat for uttalelsene munelovens regler når planen er i samsvar med ram- og saksbehandlingsfrister for begge vedtakene. Av- mer i kommuneplanens arealdel, og det er mindre gjørelsen av plansaken og byggesaken fattes i egne enn fire år siden den ble vedtatt av kommunestyret. vedtak. Kommunestyrets endelige vedtak om reguleringsplan kan påklages, jf. § 1-9. Kapittel 13 Midlertidig forbud mot tiltak Når planen er vedtatt, skal registrerte grunneiere § 13-1 Midlertidig forbud mot tiltak og festere i planområdet, og så vidt mulig andre rettighetshavere i planområdet og naboer til planområ- Finner kommunen eller vedkommende myndig- det, når de blir direkte berørt underrettes særskilt ved het at et område bør undergis ny planlegging, kan den brev. Underretningen skal inneholde opplysninger bestemme at oppretting og endring av eiendom eller om klageadgangen og frist for klage. tiltak etter § 1-6 og andre tiltak som kan vanskelig- Planen med planbeskrivelse skal kunngjøres i gjøre planarbeidet, ikke kan settes i gang før plan- minst én avis som er alminnelig lest på stedet og gjø- spørsmålet er endelig avgjort. res tilgjengelig gjennom elektroniske medier. Kommunen kan samtykke i at tiltak som er nevnt i første ledd blir gjennomført hvis det etter kommunens skjønn ikke vil vanskeliggjøre planleggingen. § 12-13 Innsigelse og vedtak av departementet Gjelder den påtenkte planen areal for omforming og fornyelse med hensynssone for særlige samar- For innsigelse til reguleringsplan gjelder §§ 5-4 beids- eller eierformer, jf. §§ 11-8 bokstav e og 12-6, til 5-6. Dersom innsigelsen knytter seg til klart av- kan kommunen også bestemme at grunneier eller ret- grensede deler av planen, kan kommunestyret likevel tighetshaver ikke uten samtykke fra kommunen kan vedta at de øvrige delene av reguleringsplanen skal råde rettslig over eiendom på en måte som kan van- ha rettsvirkning. skeliggjøre eller fordyre gjennomføringen av planen. Departementet avgjør om innsigelsene skal tas til Kommunen skal la slikt vedtak tinglyse på de berørte følge og kan i den forbindelse gjøre de endringer i re- eiendommer. guleringsplanen som finnes påkrevd. Departementet kan, selv om det ikke er reist inn- § 13-2 Varighet og frist sigelse, oppheve deler av planen eller gjøre de end- Er planspørsmålet ikke endelig avgjort senest ringer som finnes påkrevd, dersom den strider mot fire år etter at forbud er nedlagt, faller forbudet bort nasjonale interesser eller regional plan. Dette gjelder og tinglyst vedtak etter § 13-1 tredje ledd skal slettes. også der planen strider mot kommuneplanens areal- Tidligere innsendte forslag til oppretting eller end- del. Kommunen skal ha fått mulighet til å uttale seg ring av eiendom og søknader om byggetillatelse tas før departementet treffer vedtak. straks opp til behandling og avgjørelse. Kommunen Departementets vedtak kan ikke påklages. kan i tilfelle fastsette eiendomsgrenser og bebyggelsens beliggenhet, høyde og grad av utnytting.

§ 12-14 Endring og oppheving av reguleringsplan § 13-3 Fristforlengelse For utfylling, endring og oppheving av regule- Kommunen kan i særlige tilfeller forlenge fris- ringsplan gjelder samme bestemmelser som for utar- ten. Vedtak må treffes innen fristens utløp. beiding av ny plan. Ved fristforlengelse kan kommunen eller depar- Kommunestyret kan delegere myndigheten til å tementet bestemme at berørte grunneiere, straks eller treffe vedtak om mindre endringer i reguleringsplan fra et bestemt tidspunkt, gis rett til å kreve innløsning eller til å vedta utfyllinger innenfor hovedtrekkene i som om eiendommen – eller den del av eiendommen reguleringsplanen. Små endringer kan delegeres til som berøres av byggeforbudet – var blitt regulert til administrasjonen. offentlig trafikkområde, friområde, fellesområde el- Før det treffes slikt vedtak, skal saken forelegges ler område angitt til omforming og fornyelse samt til berørte myndigheter, og eierne og festerne av eien- statens, regionens og kommunens bygninger og grav- dommer som direkte berøres av vedtaket, skal gis an- og urnelunder. Bestemmelsene i § 15-2 gis tilsvaren- ledning til å uttale seg. Jf. for øvrig § 1-9. de anvendelse. 50 Innst. O. nr. 57 – 2007–2008

§ 13-4 Statlig bygge- og deleforbud § 14-4 Konsekvensutredninger ved grense- I forbindelse med statlig planlegging etter §§ 6-3 overskridende virkninger og 6-4, herunder i forbindelse med vurdering av regi- Dersom tiltak eller planer som behandles etter onal planbestemmelse, og for øvrig når særlige grun- dette kapitlet kan få vesentlige negative miljøvirk- ner foreligger, kan departementet treffe vedtak som ninger i en annen stat, skal ansvarlig myndighet vars- nevnt i § 13-1 første ledd. Bestemmelsene i forvalt- le berørte myndigheter i vedkommende stat og gi an- ningsloven §§ 16 og 27 første og andre ledd gjelder i ledning til å medvirke i plan- eller utredningsproses- så fall tilsvarende i forhold til vedkommende kom- sen etter disse bestemmelser. mune. § 14-5 Kostnader V. Konsekvensutredninger for tiltak og planer Kostnadene ved utarbeiding av melding med for- etter annet lovverk slag til utredningsprogram og konsekvensutredning Kapittel 14 Konsekvensutredninger for tiltak og bæres av forslagsstilleren. planer etter annet lovverk § 14-6 Forskrift § 14-1 Virkeområde og formål Kongen kan i forskrift gi bestemmelser om hvil- Reglene i dette kapittel gjelder for tiltak etter an- ke tiltak og planer som omfattes av dette kapitlet nen lovgivning som kan få vesentlige virkninger for samt utfyllende bestemmelser om utredningspro- miljø og samfunn og for nærmere bestemte vernepla- gram og konsekvensutredninger. ner etter naturvernloven. Formålet med bestemmelsene er å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir tatt i betraktning under Tredje del: Gjennomføring forberedelsen av tiltaket eller planen, og når det tas Kapittel 15 Innløsning og erstatning stilling til om, og eventuelt på hvilke vilkår, tiltaket eller planen kan gjennomføres. § 15-1 Grunneierens rett til å kreve innløsning ved kommuneplanens arealdel § 14-2 Utarbeiding og behandling av utrednings- Blir ubebygd eiendom eller større del av slik ei- program og konsekvensutredning endom i kommuneplanens arealdel angitt som areal For tiltak og planer som omfattes av bestemmel- til offentlige trafikkområder, offentlige friområder, sene, skal det tidligst mulig under forberedelsen av fellesområder, fornyelsesområder eller til statens, tiltaket eller planen utarbeides melding med forslag fylkets og kommunens bygninger og grav- og ur- til program for utredningsarbeidet. Forslaget skal nelunder, og eiendommen innen fire år ikke blir re- gjøre rede for tiltaket, behovet for utredninger og gulert eller angitt til annet formål i arealdelen, kan grunneieren eller festeren kreve erstatning etter opplegg for medvirkning. Melding med forslag til skjønn, eller at ekspropriasjon straks blir foretatt, program skal sendes på høring og legges ut til offent- hvis båndleggingen medfører at eiendommen ikke lig ettersyn før programmet fastsettes. lenger kan nyttes på regningssvarende måte. Er grun- Søknad eller planforslag med konsekvensutred- nen bebygd, har eieren eller festeren samme krav når ning skal utarbeides på grunnlag av fastsatt utred- bebyggelsen er fjernet. ningsprogram og sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn. § 15-2 Grunneierens rett til å kreve innløsning ved reguleringsplan § 14-3 Hensyntaken til konsekvensutredningen ved vedtak i saken Medfører en reguleringsplan at kommunen, eller annet rettssubjekt med samtykke av kommunen, etter Av saksframlegget eller begrunnelsen for vedtak § 16-2 har rett til å ekspropriere en ubebygd eiendom skal det framgå hvordan virkningene av planforslag i dens helhet, kan grunneieren eller festeren kreve at eller søknad og innkomne uttalelser har vært vurdert, ekspropriasjon straks blir foretatt når vedtaket gjel- og hvilken betydning disse er tillagt ved vedtaket, der grunn som i planen er angitt til offentlige trafikk- særlig når det gjelder valg av alternativer. Vedtaket områder, offentlige friområder, fellesområder, forny- av søknad eller plan med begrunnelse skal offentlig- elsesområder samt til statens, fylkets og kommunens gjøres. bygninger og grav- og urnelunder. I forbindelse med vedtaket skal det vurderes og i Det samme gjelder når retten til ekspropriasjon nødvendig grad stilles vilkår med sikte på å overvåke omfatter ubebygd del av en eiendom, dersom ekspro- og avbøte mulige negative virkninger av vesentlig priasjonen vil føre til at eiendommen ikke lenger kan betydning. Vilkårene skal framgå av vedtaket. anses skikket til å nyttes på en, etter hele eiendom- Innst. O. nr. 57 – 2007–2008 51 mens størrelse, beliggenhet eller etter øvrige forhold Kapittel 19 Dispensasjon regningssvarende måte. § 19-1 Søknad om dispensasjon Krav etter første ledd må være satt fram senest tre år etter at reguleringsplanen er kunngjort etter Dispensasjon krever grunngitt søknad. Før ved- § 12-12 fjerde og femte ledd, eller vedtak er gjort tak treffes, skal naboer varsles på den måten som kjent etter § 12-12 siste ledd. Er grunnen bebygd, har nevnt i § 21-3. Særskilt varsel er likevel ikke nødven- eieren eller festeren det samme krav når bebyggelsen dig når dispensasjonssøknad fremmes samtidig med er fjernet. Kravet må i så fall være satt fram senest søknad om tillatelse etter kapittel 20, eller når søkna- tre år etter dette tidspunkt. den åpenbart ikke berører naboens interesser. Regio- nale og statlige myndigheter hvis saksområde blir di- § 15-3 Erstatning for tap ved reguleringsplan rekte berørt, skal få mulighet til å uttale seg før det gis dispensasjon fra planer, plankrav og forbudet i § 1-8. Medfører en reguleringsplan ved bestemmelser om byggegrense innenfor veglinjen eller av andre § 19-2 Dispensasjonsvedtaket særlige grunner at en eiendom blir ødelagt som byg- getomt, og den heller ikke kan nyttes på annen reg- Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispen- ningssvarende måte, skal kommunen betale erstat- sasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av ning etter skjønn med mindre den erverver eiendom- denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. men i medhold av § 16-9. Det samme gjelder hvis re- Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak guleringsplan medfører at eiendom som bare kan nyt- bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i tes til landbruksformål ikke lenger kan drives reg- lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. ningssvarende. Ved regulering av naturvernområder I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være etter loven her skal kommunen betale erstatning etter klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. skjønn i samsvar med naturvernloven §§ 20, 20 b og Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. 20 c. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til lo- Krav om erstatning må være satt fram senest ven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens tre år etter at reguleringsplanen er kunngjort etter konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjenge- § 12-12 fjerde og femte ledd, eller vedtak er gjort lighet. kjent etter § 12-12 siste ledd. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon Er grunnen bebygd, har eieren eller festeren det fra planer skal statlige og regionale rammer og mål samme krav når bebyggelsen er fjernet. Kravet må i tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dis- så fall være satt fram senest tre år etter dette tids- pensere fra planer, lovens bestemmelser om planer punkt. og forbudet i § 1-8 når en direkte berørt statlig eller Erstatning for tap ved reguleringsplan som blir regional myndighet har uttalt seg negativt om dispen- utarbeidet og vedtatt av departementet eller av kom- sasjonssøknaden. munen i medhold av § 6-4, skal betales av staten når Kongen kan i forskrift fastsette tidsfrist for be- ikke annet er bestemt. handling av dispensasjonssaker. Når en eiendom bebygges i henhold til reguleringsplan som gir den en vesentlig bedre utnytting § 19-3 Midlertidig dispensasjon enn andre eiendommer i området, og verdien av disse Midlertidig dispensasjon kan gis tidsbestemt el- som følge av dette er blitt betydelig forringet, kan deler for ubestemt tid. Ved dispensasjonstidens utløp res eiere eller festere ved skjønn tilkjennes erstatning eller ved pålegg må søkeren uten utgift for kommu- hos eieren av den førstnevnte eiendom. Erstatnings- nen fjerne eller endre det utførte, eller opphøre med beløpet kan ikke settes høyere enn den verdiøkning midlertidig tillatt bruk, eller oppfylle det krav det er som den bedre utnytting medfører for vedkommende gitt utsettelse med, og hvis det kreves, gjenopprette eiendom, etter fradrag for de refusjonsbeløp som ei- den tidligere tilstand. eren eller festeren i tilfelle er blitt tilpliktet å betale i medhold av bestemmelsene i lovens kapittel 18 som Dispensasjon kan gjøres betinget av erklæring følge av eiendommens utnytting. der også eier eller fester for sin del aksepterer disse forpliktelser. Erklæringen kan kreves tinglyst. Den er Krav om erstatning må være satt fram senest tre måneder etter at byggetillatelse er gitt. Eier eller fes- bindende for panthavere og andre rettighetshavere i ter av eiendom som gis bedre utnytting, kan kreve eiendommen uten hensyn til når retten er stiftet og forhåndsskjønn til avgjørelse av erstatningsspørsmå- uten hensyn til om erklæringen er tinglyst. let når endelig reguleringsplan foreligger. Erstat- ningsbeløpet forfaller til betaling når byggearbeider § 19-4 Dispensasjonsmyndigheten er satt i gang, men tidligst tre måneder etter at beløpet Myndigheten til å gi dispensasjon tilligger kom- er endelig fastsatt. munen. 52 Innst. O. nr. 57 – 2007–2008

Dersom det er nødvendig for å ivareta nasjonale mel i plan- og bygningsloven § 3, § 67 nr. 3, § 69 eller viktige regionale interesser og hensyn i nærmere nr. 4, § 78 tredje ledd, § 85 tredje ledd og § 91a første angitte deler av strandsonen eller fjellområder, kan ledd faller bort senest åtte år etter ikrafttreden av den- Kongen i forskrift legge myndigheten til å gi dispen- ne lov. Kommunen kan gi dispensasjon fra vedtekter sasjon fra bestemte planer, eller for bestemte typer etter reglene i kapittel 19. tiltak, midlertidig til regionalt eller statlig organ. Forslag til arealdel til kommuneplan, reguleringsplan og bebyggelsesplan som var lagt ut til of- Sjette del: Sluttbestemmelser fentlig ettersyn ved lovens ikrafttreden, kan ferdigbe- handles etter de reglene som gjaldt da de ble lagt ut. Kapittel 34 Ikrafttreden og overgangs- For andre planer gjelder reglene i denne lov. bestemmelser For tiltak som krever konsekvensutredning etter § 34-1 Ikrafttreden – plandelen reglene i kapittel VII-a i gjeldende lov, og hvor plan- Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. program er godkjent, kan konsekvensutredningen Fra samme tidspunkt oppheves plan- og byg- fullføres etter disse reglene. ningsloven av 14. juni 1985 nr. 77 kapittel I til VII-a. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om hvordan reglene i plan- og bygningsloven § 34-2 Overgangsbestemmelser til plandelen 14. juni 1985 nr. 77 skal virke sammen med bestemmelser i loven her. Kongen skal snarest mulig og innen to år etter lovens ikrafttreden presentere et dokument med nasjo- Kapittel 35 Endringer i annet lovverk nale forventninger til regional og kommunal planlegging, jf. § 6-1. § 35-1 Endringer i andre lover – del I Innen utgangen av første år etter valg av nytt 1. I lov 14. desember 1917 nr. 16 om erverv av kommunestyre og fylkesting skal kommunen utar- vannfall, bergverk og annen fast eiendom mv. beide og vedta kommunal planstrategi etter § 10-1 og (industrikonsesjonsloven) skal § 13 nr. 7 andre fylkeskommunen/regional planmyndighet utarbeide og tredje ledd lyde: og vedta regional planstrategi etter § 7-1. Når konsesjon antas å ville medføre bymessig be- Gjeldende rikspolitiske retningslinjer og bestem- byggelse eller en større samling av mennesker, kan melser etter plan- og bygningsloven av 1985 § 17-1 det pålegges konsesjonæren helt eller delvis å dekke fortsetter å gjelde. Endringer av slike retningslinjer utgiftene til reguleringsplan og i særlige tilfelle til og bestemmelser skal skje etter reglene i denne lov arealdelen i kommuneplanen etter nærmere bestem- kapittel 6. melser av departementet. Gjeldende fylkesplan, kommuneplan, herunder Når konsesjon foranlediger et større inngrep i arealdel av kommuneplan, reguleringsplan og bebyg- fjellområder kan det pålegges konsesjonæren helt el- gelsesplan gjelder inntil de blir endret, opphevet, er- ler delvis å dekke utgiftene til reguleringsplan og i stattet eller satt til side av ny plan etter denne lov. særlige tilfelle arealdelen i kommuneplanen etter Begrensning i klageadgangen i § 1-9 andre ledd nærmere bestemmelse av departementet. andre punktum, og i adgangen til å fremme innsigelse etter § 5-5 siste ledd, gjelder bare i forhold til plan- 2. I lov 14. desember 1917 nr. 17 om vassdragsre- vedtak truffet i medhold av denne lov. guleringer (vassdragsreguleringsloven) gjøres Bestemmelser i og i medhold av plan- og byg- følgende endringer: ningsloven 14. juni 1985 nr. 77 kapittel VIII til kapittel XXI gjelder fortsatt for ekspropriasjon, opparbei- § 2 nytt fjerde ledd skal lyde: delse, refusjon, behandling av søknader, sanksjoner, Konsesjon etter første ledd kan ikke erstattes av mv. for planer utarbeidet før denne lovs ikrafttreden. rettslig bindende planer etter plan- og bygningslo- Eldre reguleringsplan og bebyggelsesplan er fort- ven. satt grunnlag for ekspropriasjon innenfor ti-årsfristen for ekspropriasjon. § 2 nytt femte ledd skal lyde: Unntaket i plan- og bygningsloven av 1985 § 17-2 tredje ledd nr. 1 for bygning, konstruksjon, Departementet kan bestemme at ethvert kraftpro- anlegg eller innhegning som er nødvendig i landbru- duksjonsanlegg med endelig konsesjon etter denne ket fortsetter å gjelde inntil det er vedtatt bestemmel- lov uten videre skal ha virkning som statlig arealplan ser etter § 11-11 nr. 4, men faller uansett bort etter etter plan- og bygningsloven § 6-4. fire år fra lovens ikrafttreden. Kommunale forskrifter og vedtekter gjelder inn- § 5 bokstav c skal lyde: til de erstattes av nye planbestemmelser, forskrifter c. Søknaden skal vedlegges konsekvensutredninger eller vedtekter. Kommunale vedtekter gitt med hjem- etter plan- og bygningsloven kapittel 14. Innst. O. nr. 57 – 2007–2008 53

§ 6 nr. 1 første ledd nytt femte, sjette og sjuende § 40 første ledd skal lyde: punktum skal lyde: Avkjørsle frå offentleg veg må berre byggast el- Reglene om innsigelse i plan- og bygningsloven ler nyttast etter reguleringsplan eller arealdel av §§ 5-4 til 5-6 gjelder så langt de passer ved behand- kommuneplan etter plan- og bygningsloven. ling av søknader om konsesjon etter denne lov. De samme organer som gis innsigelsesrett etter plan- og bygningsloven, gis også klagerett på konsesjonsved- § 60 andre ledd første punktum skal lyde: taket etter reglene i forvaltningsloven kapittel VI. I områder som er lagt ut til landbruks-, natur- og Departementet gir nærmere forskrifter om bruk av friluftsformål samt reindrift i medhald av plan- og innsigelse i konsesjonssaker etter denne lov. bygningsloven § 11-7 nr. 5 eller er regulert til slik bruk eller vern og i uregulert område, held jordskifte- § 6 nr. 1 fjerde og femte ledd skal lyde: retten skjønn etter kap. VII dersom rekvirenten set Utgifter til nødvendig juridisk og annen sakkyn- fram krav om skjønn for jordskifteretten i samband med sak etter jordskiftelova § 6 første til fjerde ledd dig hjelp som er påløpt etter at melding er lagt ut til første punktum eller som eiga sak. offentlig ettersyn som bestemt i plan- og bygningsloven § 14-2 erstattes grunneiere, rettighetshavere, kommuner og andre interesserte av søkeren i den ut- 1 strekning det finnes rimelig. Avgjørelsen treffes av 5. I lov 29. november 1968 um særlege råderettar departementet. Departementet kan i spesielle tilfelle over framand eigedom (servituttlova) skal § 19 gi forhåndstilsagn om dekning av utgifter inntil et be- første ledd første punktum lyde: stemt beløp. I område som er lagde ut til landbruks-, natur- og Nødvendige utgifter til kommunal planlegger friluftsformål samt reindrift i medhald av plan- og kan kreves erstattet av søkeren fra det tidspunkt mel- bygningsloven § 11-7 nr. 5 eller er regulert til slik dingen er sendt til kommunen, jf. plan- og bygnings- bruk eller vern og i uregulert område, held jordskifteloven § 14-2. Avgjørelsen treffes av departementet. retten skjønnet dersom rekvirenten set fram krav om skjønn for jordskifteretten i samband med sak etter § 16 nr. 6 skal lyde: jordskiftelova § 6 første til fjerde ledd første punktum eller som eiga sak. Når ekspropriasjonsskjønn i henhold til en regu- leringskonsesjon ikke er påstevnet innen 1 år fra re- solusjonens avgivelse, kan reguleringen ikke frem- 6. I lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern (natur- mes uten ny konsesjon. Når det finnes ubetenkelig, vernloven) skal § 18 nr. 1 første ledd lyde: kan ny konsesjon i slike tilfeller gis uten at bestem- Når et arbeid med vern etter denne lov starter opp melsene i § 6 og i plan- og bygningsloven kapittel 14 skal det tas kontakt med berørte fylkeskommuner og kommer til anvendelse. kommuner for å drøfte avgrensing av området, innhold i vernebestemmelser, spørsmål om samtidig 3. I lov 5. mai 1961 om grannegjerde (grannegjer- oppstart av kommunalt eller regionalt planarbeid og delova) skal § 16 andre ledd første punktum lyde: spørsmål for øvrig av betydning for kommunens og I områder som er lagt ut til landbruks-, natur- og fylkeskommunens planarbeid. Kongen kan gi for- friluftsformål samt reindrift i medhald av plan- og skrift om samordnet behandling av planer etter plan- bygningsloven § 11-7 nr. 5 eller er regulert til slik og bygningsloven og vern etter denne lov. bruk eller vern og i uregulert område, held jordskifteretten skjønet dersom rekvirenten set fram krav om skjøn for jordskifteretten i samband med sak etter 7. I lov 28. juni 1974 nr. 58 om odelsretten og åse- jordskiftelova § 6 første til fjerde ledd første punk- tesretten (odelslova) skal § 5 lyde: tum eller som eiga sak. Når eit område ved reguleringsplan er lagt ut til utbygging og anlegg, samferdselsanlegg og teknisk 4. I lov 21. juni 1963 nr. 23 om veger (veglova) gjø- infrastruktur eller grønnstruktur, kan grunn i områ- res følgende endringer: det ikkje odlast. Kongen kan ta avgjerd om at dette og skal gjelde § 29 første ledd første punktum skal lyde: område som ved reguleringsplan er lagt ut til andre Langs offentleg veg skal det vere byggegrenser føremål enn dei her nemnde, bortsett frå landbruks- fastsette med heimel i denne lova, dersom ikkje anna område. følgjer av arealdel av kommuneplan eller reguleringsplan etter plan- og bygningsloven. 1. Rettet i den elektroniske utgaven. 54 Innst. O. nr. 57 – 2007–2008

8. I lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (kultur- a. område for bebyggelse og anlegg saman med minneloven) gjøres følgende endringer: b. areal som i samsvar med plan etter plan- og § 8 siste ledd første og andre punktum skal lyde: bygningsloven skal nyttast til sams tiltak som skal tene området som er lagt ut til bebyggel- Tillatelse i medhold av første ledd skal ikke inn- se og anlegg. hentes for bygge- og anleggstiltak som er i samsvar Kravet kan då omfatte heile eller deler av det samla med reguleringsplan som er vedtatt etter denne lovs arealet. ikrafttreden. Tilsvarende gjelder for områder som i kommuneplanens arealdel er utlagt til bebyggelse og § 5 fjerde ledd skal lyde: anlegg, og der vedkommende myndighet etter loven Sak etter § 2 første ledd bokstav i nr. 2 kan berre her har sagt seg enig i arealbruken. krevjast når eigarane av minst 2/3 av eigedomane som omfattast av jordskiftesaka er samde om det og § 9 andre ledd skal lyde: arealet deira utgjer minst 2/3 av arealet innanfor om- Bestemmelsene i første og andre ledd får tilsva- rådet for bebyggelse og anlegg som omfattast av rende anvendelse ved utarbeiding av regulerings- jordskiftesaka. Kravet kan då omfatte heile eller deplan. ler av området for bebyggelse og anlegg.

§ 22 a nr. 1 skal lyde: § 6 nest siste ledd første punktum skal lyde: Når et arbeid med fredning etter denne lov (jf Jordskifteretten sin kompetanse til å halde skjønn §§ 15, 19 og 20) starter opp skal det tas kontakt med etter denne paragraf er avgrensa til å gjelde for areal berørte fylkeskommuner og kommuner for å drøfte som er lagt ut til landbruks-, natur- og friluftsformål avgrensing av området, innhold i fredningsbestem- samt reindrift i medhald av § 11-7 nr. 1 i plan- og melser og spørsmål om samtidig oppstart av kommu- bygningsloven eller er regulert til slik bruk eller vern, nalt eller regionalt planarbeid og spørsmål for øvrig eller i uregulert område. av betydning for kommunens og fylkeskommunens planarbeid. Kongen kan gi forskrift om samordnet 10. I lov 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omfor- behandling av planer etter plan- og bygningsloven ming, omsetning, fordeling og bruk av energi og fredning etter denne lov. m.m. (energiloven) gjøres følgende endringer: § 2-1 annet ledd skal lyde: 9. I lov 21. desember 1979 nr. 77 om jordskifte o.a. (jordskifteloven) gjøres følgende endringer: For søknader som omfattes av plan- og bygningsloven kapittel 14 skal konsekvensutredninger ved- § 2 bokstav h og i skal lyde: legges søknaden. h) fordele arealverdiar og fordele kostnader ved ulike sams tiltak i og for område for bebyggelse og § 2-1 syvende ledd nytt tredje, fjerde og femte punk- anlegg etter § 11-7 nr. 1 og § 12-5 nr. 1 i plan- tum skal lyde: og bygningsloven. Reglene om innsigelse i plan- og bygningsloven i) omforme eigedomar og rettar på grunnlag av §§ 5-4 til 5-6 gjelder så langt de passer ved behand- utenlege eigedomstilhøve som følge av godkjent ling av søknader om konsesjon etter § 3-1 i denne reguleringsplan etter plan- og bygningsloven i lov. De samme organer som gis innsigelsesrett etter område som gjeld: plan- og bygningsloven, gis også klagerett på konse- 1. eksisterande område for bebyggelse og an- sjonsvedtaket etter reglene i forvaltningsloven kapit- legg, tel VI. Departementet gir nærmere forskrifter om 2. nytt område for bebyggelse og anlegg. bruk av innsigelse i konsesjonssaker etter denne lov.

§ 5 andre ledd skal lyde: § 2-2 første ledd nytt annet punktum skal lyde: Sak etter § 2 første ledd bokstav h kan berre krev- Konsesjon etter denne lov kan ikke erstattes av jast når alle eigarane som blir omfatta av jordskifte- rettslig bindende planer etter plan- og bygningslo- saka, er samde om det. Når det er fastsett vilkår om ven. fordeling i medhald av plan- og bygningsloven § 11- 8 bokstav e eller § 12-7 nr. 13 kan sak etter § 2 første § 3-1 nytt tredje ledd skal lyde: ledd bokstav h likevel krevjast når: For konsesjonspliktige anlegg for overføring el- 1. eigarane av minst 2/3 av eigedomane er samde ler omforming av elektrisk energi med tilhørende om det og elektrisk utrustning og bygningstekniske konstruksjo- 2. arealet deira utgjer minst 2/3 av det areal som ner etter første ledd, gjelder plan- og bygningsloven omfattar: § 1-3 andre ledd. Innst. O. nr. 57 – 2007–2008 55

§ 3-1 nytt fjerde ledd skal lyde: § 2 annet ledd skal lyde: Departementet kan bestemme at ethvert kraftan- Ved vedtak eller godkjenning av kommuneplan legg med endelig konsesjon etter denne lov, og som eller reguleringsplan kan det gjerast vedtak av plan- ikke er unntatt fra plan- og bygningsloven etter tredje myndigheitene om at føresegnene i §§ 9 og 12 skal ledd, uten videre skal ha virkning som statlig areal- gjelde for planområda eller avgrensa deler av dei. plan etter plan- og bygningsloven § 6-4. 14. I lov 23. mai 1997 nr. 31 om eierseksjoner (eier- 11. I lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner seksjonsloven) skal § 8 første ledd lyde: og fylkeskommuner (kommuneloven) gjøres føl- Kommunen kan nekte tillatelse til seksjonering gende endringer: av boligeiendom som senest seks måneder etter at § 5 første ledd nr. 1 skal lyde: seksjoneringsbegjæringen er mottatt av kommunen, omfattes av vedtak om utbedringsprogram, regule- 1. Kommunen skal utarbeide en samordnet plan for ringsplan som bestemmer at det i området der eien- den kommunale virksomhet. Fylkeskommunen dommen ligger skal gjennomføres omforming og for- skal utarbeide en regional planstrategi og kan ut- nyelse, eller midlertidig forbud etter plan- og byg- arbeide regional plan. Regional plan skal sam- ningsloven §13-1. ordne statens, fylkeskommunens og kommunenes virksomhet i fylket. 15. I lov 24. november 2000 nr. 82 om vassdrag og grunnvann (vannressursloven) gjøres følgende § 40 nr. 2 bokstav b andre punktum skal lyde: endringer: Ved behandling av årsbudsjett, økonomiplan, § 22 fjerde ledd nytt annet punktum skal lyde: kommuneplan, regional planstrategi og regional plan gjelder ikke første punktum. Vassdragsmyndigheten kan bestemme at ethvert kraftproduksjonsanlegg med endelig konsesjon etter 12. I lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfarts- denne lov uten videre skal ha virkning som statlig loven) skal § 7-6 nytt andre, tredje og fjerde ledd arealplan etter plan- og bygningsloven § 6-4. lyde: § 24 Overskriften skal lyde: Myndighetene etter denne lov og kommunen som § 24 (offentliggjøring av søknader – innsigelse) plan- og bygningsmyndighet, skal etter forholdene foreta en samordnet søknadsbehandling. § 24 nytt tredje ledd skal lyde: Konsesjon for tiltak etter denne lov kan ikke gis i Reglene om innsigelse i plan- og bygningsloven strid med vedtatte arealplaner etter plan- og byg- §§ 5-4 til 5-6 gjelder så langt de passer for søknader ningsloven, om konsesjon til kraftproduksjonsanlegg etter denne Konsesjon til tiltak etter denne lov kan likevel gis lov. De samme organer som gis innsigelsesrett etter i strid med bindende arealplan etter plan- og byg- plan- og bygningsloven, gis også klagerett på konse- ningsloven dersom det foreligger samtykke fra ved- sjonsvedtaket etter reglene i forvaltningsloven kapit- kommende plan- og bygningsmyndighet til ferdigbe- tel VI. Departementet gir nærmere forskrifter om handling av søknaden. bruk av innsigelse i konsesjonssaker etter denne lov. 13. I lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) gjø- 16. I lov 15. juni 2001 nr. 70 om fastsetjing og endres følgende endringer: ring av kommune- og fylkesgrenser (inndelings- § 2 første ledd bokstav a skal lyde: lova) skal § 13 siste ledd lyde: a) I reguleringsplan er lagt ut til anna føremål enn Ei grenseendring har ikkje verknad for kommu- landbruk eller hensynssone som med tilhørende nale og regionale arealplanar som er utarbeidde et- bestemmelse fastlegger faresone, jf. plan- og ter reglane i plan- og bygningsloven. For andre plan- bygningsloven § 12-6. vedtak kan departementet gi nærmare reglar om verknad av grenseendringa, mellom anna fristar for § 2 første ledd bokstav b skal lyde: revisjon av planvedtaka. b) I bindande arealdel av kommuneplan er lagt ut til 17. I lov 28. november 2003 nr. 98 om konsesjon ved 1. bebyggelse og anlegg, eller erverv av fast eiendom mv. (konsesjonsloven) 2. landbruks-, natur- og friluftsområde samt gjøres følgende endringer: reindrift der grunnutnyttinga er i samsvar med føresegner om spreidd utbygging som § 4 første ledd nr. 2 skal lyde: krev at det ligg føre reguleringsplan før de- ubebygde enkelttomter for bolig eller fritidshus som ling og utbygging kan skje. ligger i et område som i kommuneplanens arealdel 56 Innst. O. nr. 57 – 2007–2008

eller reguleringsplan etter plan- og bygningsloven er nen er utlagt til annet enn landbruksområde eller er- utlagt til bebyggelse og anlegg, og der tomteinnde- vervet skjer ved ekspropriasjon. linger foretatt eller godkjent av bygningsmyndighetene. 18. I lov 17. juni 2005 nr. 85 om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark § 4 nr. 3 skal lyde: fylke (finnmarksloven) gjøres følgende endrin- andre ubebygde arealer, dersom de ligger i et område ger: som i reguleringsplan er regulert til annet enn land- § 10 sjette ledd andre punktum skal lyde: bruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift, eller som i kommuneplanens arealdel er lagt ut til bebyg- Første punktum gjelder ikke for avhendelse av ei- gelse og anlegg. endommer som er fradelt ved offentlig delingsforretning og som er utlagt til bebyggelse og anlegg i pla- § 4 siste ledd skal lyde: ner etter plan- og bygningsloven, eller fradelte tomter I områder som er regulert i reguleringsplan, er som er bebygd. konsesjonsfriheten etter første ledd nr. 4 betinget av at erververen ikke foretar bruksendring i strid med § 14 første ledd andre punktum skal lyde: planen. Det samme gjelder når eiendommen i kom- Dette gjelder likevel ikke eiendommer og be- muneplanens arealdel er lagt ut til bebyggelse og an- grensede rettigheter i eiendommer som er fradelt ved legg eller til landbruks-, natur- og friluftsformål samt offentlig delingsforretning og som er utlagt til bebyg- reindrift. Konsesjonsfriheten etter første ledd nr. 4 gelse og anlegg i planer etter plan- og bygningsloven, kan settes ut av kraft ved forskrift etter § 7 første eller fradelte tomter som er bebygd. ledd.

§ 5 nr. 4 første punktum skal lyde: 19. I lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistre- den fylkeskommune eller kommune der eiendommen ring (matrikkellova) skal § 2 første ledd andre ligger, såfremt ervervet gjelder en eiendom i område punktum lyde: som omfattes av kommuneplan eller reguleringsplan For sjøområda gjeld lova ut til ei nautisk mil etter plan- og bygningsloven, og eiendommen i pla- utanfor grunnlinjene.

Oslo, i energi- og miljøkomiteen den 22. mai 2008

Gunnar Kvassheim Terje Aasland leder ordfører A/S O. Fredr. Arnesen www.stortinget.no