. å Bergvesenet 5t Postboks 3021, 7002 Trondheim Rapp ortarkivet Bergvesenetrappon nr InternJournalnr Interntaddvnr Rapportlokalisering Gradedng BV558 Trondheim ÅPen
Kommerfra ..arkiv Eksternrapportnr Oversendtfra Fortroligpga Fortrotigfradato: Nordlanddx
TIttel RapportoverA/S Sydvarangersgeologiskeundersøkelserav anvisningsområdenei Bindalen og Granei Nordland
Fortatter Dato Bedrift Nils B Hollander 27/3 1975 Sydvaranger A/S
1. Kommune Fylke Bergdistrikt 1:50 000 kartblad 1:250 000kanblad Bindal Grane Nordland Nordlandske
Fagområde Dokumenttype Forekomster Geologi Kolsvik Reppen Finnlifjell Kalklavdalen Eiteråkroken Holmvann
Réstofftype Emneord Malm/metall W Pb Ag Au ZnAs • Sammendrag BERGVESENET
Bergvesen arkiv nr : Bergdistrikt : Åpen: I '-iHemmelig: T1dligere referanser: Arkiv Sted v lokalisering: Rom B; Intern J.nr: hylle/skap Ekstern ref. nr
R Ck it) r Ecjjcr- Af3 Tittel: ScCtcztcr&jr-C,c; (c iS LA.410(fic/3 9)12(24-0-- 61--ti & eeta.A.r&ci.Qc/Lc_ TS( c-fccittn. 05 evCA Pte , liC/Ja
For fatter( e). Dato: Bedrift: (1)1(J. L(cw ack-- o 3 1975 fl Sydv-o -eamt A7,5 dag måned år
Fylke:AJcr 0(. (c &cÇ Kommuner:
Kartverk Kartblad UTM - serie M 711 nr: koordinater 1 : 50 000 ( 100m- rute)
Sammendrag Bi keic—co o kolsui k:" : 5fc ; ‘al L'A IDCkLALtdinOitt bukci U sc keeGH. 1p(ocb&etctcrt fkkdct, adrti 1/x.ak % 1 pIA-t
CÇ g e 1"-12 L'eskikr- utt-tt ker.G11(.5c.- Cal LA-4-C-0(I Ltiestra
e (rn iirMpkIL ttb C11-1.1 sytar p,c) IC Hc v- tJ C4.ut FAGOMRÅDE VIRKSOMHETSFASE: RÅSTOfETYPE DEKKESAV LOV OM: Geologi Ii:1 Kvartærgeol. 121 Prospektering E3 Malm / metall Bergverk Geofysikk D Oppredning El Konsesjon LI Industrimineral LI Kalk LI Geokjeml IMI Sikring Drift ri LI Byggeråstoff CI Kvaris LI Boring a vilui, Nedleggelse n LI Byggni ngss te in 113 Industrikonsesjonfl GruveteknIsk 111 Konsesjon LI Maskin / mekanisk E Miljøvern LI RAPPORT TYPE Felt/analysedala LI Frie emneord (metall, industrirnineral, byggeråstoff, steintype) Se nøkkel Notat C7 BefarIngsrapport LI EMNE- P Fagrapport CI ORD Saml erapport 111 Z As Kartrapport LI 0-1) c'-"A-•-•-•-t ; kedts trt lecc . eriev.iertwat rtn.fcialf.1.4.4-5 toire_ cre_ca. ge 6 ra Gct frk)-(3<\-c12 -1 Pb 2 1-1- ' .4_50-6 p3 phcrizr3-t cSa.(•'4---1/4 Lr. d AD .frtit c._ ri_, a L 69-astScjci-0-eya--tzch2-es-c... -Ce rt. •13?-14Z LA-•-e_a 4 Vo P6 '' leci pe PlA4 p.:. 2. -CcA, 3i em3/4,4,3vt.ttl-C.CA butkci, . H0 14-4"(- LIC-N-Q--9 icobb,c, w-Lia...e...4e.m.',43 Lec.,-,-----k ,..u..—t. pc: cr-,Sic-k, tA-,...1 resip I kastrig, : Gatt.it •4 Åj,d-vr-,--e-4-vt-- frIct.4,4h,Viel ou, AmerreA, 4-Is Stis-tn. pio fra atA~incdschi; teo=41 Forslag til emneord t H bruk på "rapportforsidene". Ezwniketkr24_, T_Lz btaÅ- Frie emneord Metall Betegnelse Industrimineral Byggeråstoff Byggningsstein saly Ag Torv anortositt MASSI VS fEIN arsen As leire asbest gabbro gul; Au sand apati tt granitt VI5rnut Bi grus bary It gneis kobolt Co pok beryllium hyperitt krom Cr blokk brusitt kalksteln kobber Cu Namant kleberstein jern Fe larvik Itt magnetkis dolomitt rik marmor mangan fel tspat Mrt serpentinitt molybden flusspat Mo trondh jemitt niob Nb glimmer nikkel Ni grafi It SKIFER Ny Pb granal platina Pt kalkstein fylittskifer kaolln glimmerskifer svovelkis Py kul I kvartsitt sjeldne jordarter REE kvarts leirskifer antimon Sb kvartsill sandstein tinn Sn kyanitt torlum Th magnesitt titan Ti nefelln uran olivin vanadium serpentin wolfram Wo si IIimani It sinkmalm Zn talk zirlkonium Zr zirikon tellur Te wollastonitt 23 o 3 goattr' SMENW 7yc -id' RAPPORT OVER A/S SYDVARANGERSGEOLOGISKEUNDERSØKELSER AV ANVISNINGSOMRADENI BINDAL OG GRANE, NORDLAND. Geolog Nils B. Hollander. 1. INLEDNING 1.1. I henhold til avtalen av 2. april 1971 med tilleggsavtale av den 7. juli 1971 mellom Den Norske Stat v/Industri- departementetog A/S Sydvarangerleiet selskapetfølgende anvisningerav staten i Bindalen og Grane (bilag 1 -3): 41 st. i Kolsvik 13 " " Finnli og Kalklaven • 2 " " Storspalteni Kalklaven • 6 " " Reppen 5 " " Grane Anvisningsområdenesbeliggenhetframgårav figur 1 og 2. Fig. 1. utgør et avsnitt av det geologiskekartbladBINDAL utarbeidetav Norges GeologiskeUndersøkelsei samarbeide med A/S Sydvaranger(bilag 3). I tillegg til at alle selskapetsgeologiskedata er overleverttil NGU har NGU i 3 år mottatt kr. 50.000,-av A/S Sydvarangerfor forsert kartlegginginnen kartbladet. 1.2. For å vurdere disse forekomsternesamt malmmuligheternei feltet i øvrig ble det gjort geologiskeundersøkelserog malmprospekteringi Bindalsprovinseni årene 1971-1974. Disse arbeiden ingikk som en del i et større malmletings- program, som omfattetområdet Vefsenfjord-Mosjøen- Majavatn-Bindal- et samarbeidsprosjektmed Norsk Hydro A/S. 2. FELTARBEIDE Koordinatorog ansvarshavendefor de feltgeologiske undersøkelserhar vært geolog Nils B. Hollander. Feltarbeidet ble i syd vesentligstutført av den danske geolog Peter Skaarup, Køpenhamn,med assistenter. SMENR 2 Skaaruputførtede geologiskeundersøkelserneav anvis- ningerneliksomden regionalgeologiskekartleggingenav området. Det ble oppretteten separatavtalemed NorgesGeologiske Undersøkelseom en regionalW-prospekteringunderledning av statsgeologJens Hysing4Ord2.HysingjOrdlutfør.de ocksåvisseundersØkelseri Kolsvikog ReppensamtFinnli. GeologNils B. Hollandergjordede geologiskeundersøkelsene i Granesammenmed 4 assistenter.Feltarbeidetble utført i månedernejuli og auguat. BINDAL Gradteig 1.19 Tr75,S , ‘•••‘ r f r•*Irl- kr ",*`.'r... •,'„‘rini•}r •\rif *r. ‘S;r1;', , li •: * -"Sk 7 . 1 : ,,,i „ e' o . - u ' 't•'". \ ,- 1 A ..rntra. 8eligenhet av anvisninger 4.11,""lif Kolsvik,Finnli,Kalklav og Reppen,6INDAL HR.,NORDLAND. A/S SYDVARANGCR Goolog Nils B. Hollandor i'lålestokk1:100000. •, SII/11 r • ...22.,,Wri‘skttrX ‘"' z ' . ‘‘, •i> iz •T. / id ,',111•IanieNt"r ' . )1.\. t ;:s.• •' t'lj . .• t.I.Y>6191.?1(rf.11;i . \ rAlitn „..t1;.(. 4 . 2,r - -:-_i? •..,,,u),,, tj .14'sug• rs :-- rr /. 4( 1:1, 6 /1,1 , '. ,,., . •-•(.1::....i.t , ..ilibrY ' ' if ,g;11 i• ,, r • . 9.5?,•4• ,.; .711,•01?, ...4,.. ''. . kt • , ajjJSi p. .:4 ' t•:.•• ',.. / i': l'.1.111)' r• l . -.,,i;;;,,,, ;5..2• S'•;•• •••:--••••:.in r , ...1••',IPA•iii. ).;•••••' , e,4:111, t ••;:t. »• •*.•';') S'11,,Ni:....7 ‘11.:i i''' ...,...../IN!).;,...4....,;,.....f:.1 mriMir,1. ,, •i.•FM„...... ,_j,/,/,;.i.' .*. ribilf,C '3" 4:,44,‘•-:.----(;) ,iti..j..,'' C• ‘....'. •*.'4: , .p...__.„ SP,',;..-.. l a • / i 'i '\ 1.1(1.pk Viail-t:// • : . 1 ))1',,;. ,..:,,.7 ••.Sti,r2;c• ! • ...N?''--.- . tf.V.::." '‘...-1 P. . ‘..tr;• . n • y ti: 11 , - - ,:.", • i ,-, ' - .)24).)-. ' alkne M- • t •NA4,1? rq. . ''''b ''..;:•C-----';'. _„,-:--..-V'i ;.,71%."'.': 'frIninen ‘1,•ninnyt •••,/, - ' • ':::: 7 ••••• •"" • ni 1/1\\I „ .4..,7_,.•t" • ,/ ;w0644,»"I•J '. • "`!`1,•• :•"`L‘', '.7%4+:1,;„&4.7.4.Y>1.-,• ••ic .1 4". • ('N-P ota 11 g .• ( '•' •, r , .1.•• » • .:;t: 'F''•r4 ' • r;"- • „r# • ' cg 3/;-'fi • • C2 X:. (3- fft:49, 41;MJuitart, 71. ./A:c='1' r 11. - ,, ' shoub —• Snnif .._ , jtt til$ • tr;-•• ift,!...!.)),,,,, grldiE. 4,'-'.) /7 .:o.1,s,;y.-•i1'. ,,,,,,ingew:.,,.• r(l4i• :2' .,(1,,Ø -...... -_—_-05%. i 'I; nvien _-.•:/ l'it:I!.; P•--S..'e frii 11974/. %."•:,;•..,,,,..\,._,,,L*Cr------2)1:;11,,:nitonen fai ••••._ 41114. atirr4t .1^~),;_,-..-:-..1-..,•,Zah,,;;1i• t.•, ;,:if fl,•;5 j . . •• . 1..---.•'1"tenv•1••r\•,;•vi ....:=2::::: -11 t ' : -•%‘•1,) i ,se..Å.\H •1/47,vst...,, :‘,..411a,•)•st;... .;L..,,,,,-- tii .f';.itt ./...,s,,\..?.. , • , , : ..„-.....-.....,,..-..:: '::::::-...------2------I-•P;t:-1:-.‘""-i.ill./:!•;1,r‘;',.7%I killip7st.Aff.if;"" _ J.;;;;;I:V4 %1 194 • "' 76.11 t \\1 CIL//it[7./ — 1 . • t' • ."1 \-•u ,N 4ffin. ; yr, y .‘" /(1.1.1. t;7,,!:" M . -; L t-;:d;474 å" rtf,J~ A»»>•.. 1\-)1. t r .(f» thhe .../(1.:01.177k -.;) I lx ifket b 4,. /f t'ffiry, t. 11..1 ) ? . • \ 4!;••• 1 :••••2 ( net '2 • f:r; eNtret‘ fflasi pi p I . ti ) i ./ i• i • ' . •• %m• .,' • ..di1 fis . '"";'r• -1' ' ..1.! • 9.1111/ i (FiNN /' ( • ' 14-4. `. 1‘ ,‘ $\"\\ • • , .// 1•:.•-•;• ...-7;rCt ‘ •„. ) . 17/./." . ,:i•...... i,,, I,/,,,/i7 N.S.01.-n.- ifu4i( •. . -/•:,..i•>:•i'-'•"' ,_-.;..-.r/r.:•-r• • :i/ -1U•••‘ . ".• ---4,.•-,.,‘ . ::.• .. –/2 4) • I. ; .) wS:92 • ,Nå . Iwww3 - i • _.,• t •'• '. .4-.. .4. ..,, ,,,,,, , ...... ,i.i (Sre'2-jr is1 (// ._ ...--,,ri. „.., 5y 42. 1.11 .~-;-1101 111r45 r % 4 i .11,"., ' ig« fea,"Stbo-2» r • ••• /(• • \\‘'‘‘‘k.: / 4•7 • 4 •.--A-P) , *‘_.•• Sk-t r. e...214/ . Å• --(-) ., ^ '4,5 u•)/// . tv ./... .ase -7 ` f ..-- - ( .~,'--- ' -•;1 111M Y i.:.-..))/••••-- e-j.t%V?»»fir \. 11S5...... ;:,. .f '- ) Isid ? --.--- - ,•4:: . Kgtic,;42* ,..-- 1-. . .1.--- ' Øssi .-• -- . i sf V • ' 2— .t. ig-,ji' II NT-1 .Sevykl Xl»:11i r Ilifil• P •• • L.il • . fi.9. 1 ,/, •.. Iii‘ o oosta. • \ .yill fri.•..-) ,. (ac) 92/ »• ..« ,t. I) . " ••\ •., /- -11 (''S #. . r • CZN • .‘ . w,.S I 11/9. 4 simh• turiklig; /iii//p• Lt/Jilp7•;• ner A.4:1/1441"• V Pv;;' 7( S._ 0.”4. dl/• • 1:-‘-; Ilutte • • , I•,• ); • ,f„; b » ":"7" / ' 5 • /•"% . 0 j, .:--ti/, j .-;. . PM) ''.• •figt.;,,tii ""1/1/.?".4):::?4:Ki...... 'welkl.... . 4‘ •V• t4.. ligif i - "1/71 r 4.. 3. RESULTAT 3.1. Kolsvik-feltet På basisav selskapetsstorainteressefor feltetgjorde prospekteringssjefThor Sverdrupen nøyaktiggjennomgang ev tilgjengeligrapportmaterialfra bergarkivet(bilag4 og 5). Ved NGU:sgjennomgangav prøverfra Bindalsområdethade det blittobservertscheeliti arsenkisbl.a fra flere forekomsteri Reppenog Kolsvik. Som en følgeheravble stollenei Kolsvikundersøktmed UV-lampe. Scheelitble hervedobservertfleresteder. Det ble tatt prøvermed jevnemellomromutenå brukeUV-lampe. Analyseneviste fra 3-10ppm W. Somiammenligam;?kan nevnesat statsgeolog N.A. Nissentidligerehaddetatt en prøvefra den nederste gruben(B 11), Prøvenviste0,97 % W. (HYSINGJORD,1971). Skaarupkonkluderer.eftersine undersøkelserav gullarsen- kisforekomsternei Kolsvik,Finlifjeld,Reppenog Gamle Oxen att forekomsternefinnesi sprekkezoneri Bindalsgranitt. Sprekkeretningener normalti ØSØ-VNV. Undantager B-sonen, Kolsviki NNØ-SSV. Sprekkezonerneer oftest2-10m bredeog er dannetved kontaktopsprekningtil normalforkastninger. De vanligstetypeneav sprekkerer "pinnateshearjoints", som er bøjdeog oftehar aigmoidalform. Der sprekkene skjærerhverandredanneskilformetebruddstykker. Gull-arsenkis-mineraliseringernesyneså være danneti mellom- rummetmellombruddstykkene.Tidligererapporteromtaler forekomstenesom kvartsganger.Skaaruphevderdog (SKAARUP, 1972:2) at det i stedener kvartslinser,danneti,hulrumi forkastningszoner:,Slikehulrumkan dannesf.eks.ved at forkastningsflaterneikke har vært plane. Detteer observerti B-, C- og F-zonenei Kolsvik. Disse inneholderbåde gull og scheelitt.Mineraliseringenemå dog betraktessom linseformedemed begrensetutstrekning mot dypet. B-, C- og F-zoneneer dog de mest interessante sonernei Kolsvikfeltet. 1 SMENt 4 • Det ble også foretattvaskingav størregrusprøverfra Buadalen(mellomKolsvikbugtenog Kolsvik)med maskinelt utstyr. Undersøkelsenindikererdog at løsmassenehar for lavegull-gehaltertil å kunneutnyttesøkonomisk (HYSIN0JORD,1972). 3.2. Finlifjeld Resumeavtidligereundersøkelserfinnesi bilag6. På Finnlifjeller det undersøkt 7 sprekkesoner.Disseer av varierendetykkelseog har megeturegelmessigmineral- iseringav arsenkisog gull. Sonenehar begrensetlengde. (SKAARUP,1972:1,2og 1973:2). Mineraliseringerne: betraktessom linsformetemed begrensetdybde.' I tilknytningtil disseer det observerttre områdermed scheelitførendekalksilikatbreksje,som optrersom xeno- lither i granitten(SKAARUP,1972:1). 3 prøverviste op til 3 ppm W. En enkeltprøveinnehøll31 ppm W. 3.3. Reppen De geologiskeundersøkelserneviste,at mineraliseringene er knyttettil gangerav Bindalsgranitt.Oangernegjennom- settermarmori N-S-ligrettning. Mineraliseringeneopptrer i sprekkesonerav sammetypersom i Kolsviki ca. 1400 med fallmot NØ. Den tidligereantattesammenhengenmellom Rundhaugskjerpeneog F-, G- og H-skjerpeneeksistererikke. Scheelitble ikke påvist. (SKAARUP,1972:2). Det ble også tatt orienterendeprøverav frisktfjellfra skjerpene.Analysenevistedog at gullgehalteneer lave uten enkeltesmalekisrikesoner. (HYSINGJORD,1972). SMENR. 5 3.4 Grane 3.4.1. Eiterc:krokenbly-zink-mineraliseringopptrer som en ca. 600 m lang sone med en bredde på 0-3 m. De sydligste160 m er der. beste med en gjennomsnittligbredde på 2,5 m med 1,9 % Pb og litt over 100 ppm Ag (bilaga7.). Førekomstener av samme typ og ligger i samme bergartsseriesom Ravnå-mineraliseringen, men skilt fra SvenningdalensPb-Zn. , 3.4.2. Holmvatnetkobber-mineraliseringhar ikke kunnat påvises med sikkerhet. I området finnes kun noen meget små rustsoner, Det antas at anvisningernehenfør seg til disse. Mineral- iseringeneer dog uten interesse. KONKLUSION På basis av ovenståendeundersøkelserfinner selskapet ingen grunn til å fortsette sine undersøkelseri feltene og sier derfor fra seg rettigheterne. Lysaker den 27.3 1975 Nils B. Hollander ( Geolou".ar.) Hollander, Nils B: Malmprospekteringi Laksfossen-Trofors- Store Svenningvandområdet,Nordland -72. Hysingjord,Jens: Prospekteringi Bindalsområdet,Nordland Fylke. 1971 NOU Rapport nr. 1091A. OppdragsgiverA/S Sydvaranger. --Oull og-welframprospektering.Bindalsområdet 1972 NOU Rapport nr. 1156. Oppdragsgiver A/S Sydvaranger. SIDE NR. 6 Hysingjord,Jens: Wolframprospekteringi Bindalsområdet,1973. NGU oppdragnr. 1209. Oppdragsgiver A/S Sydvaranger. Skaarup,Peter: Forekomsteraf scheelitførendekalksilikat- breccie,Finlifjeld,Bindalsområdet,1972:1. Guld-arsenkisforekomsterø for Tosenfjord, Bindal,1972:2. Geologiskesammendrag,Kjelviktindforekomøten, sporelementanalyserog prospekteringsmaessige aspekteri Bindalsområdet,1973:1. Fordelingenav As, Ag, og Au i prøverfra guld-arsenkiaforekomsteri Finlifjeldm.v. og Kalklavdalen,Bindal,1973:2. 1973undersøgelseav scheelit-mineraliseringer og regionalgeologii Bindalsområdet. fr 7.c...ec I. AVTAIE mellom' DEN NORSKESTATV/INDUSTRIDEPARTEMENTET (nedenforkalt.staten) A/S SYDVARANGER (nedenforkalt leieren) Statenhåndgirtil leierenfor et tidsromav 5.år regnet fra 1. mai 1971 6 anvisninger i Bindalenherred. Portegnelseover anvisningene ø ger av alen som vedlegg1. 2. Staten er uten ansvar for påvisningenav funnpunktenefor de under post l'nevnteanvisninger. I den utstrekningfunnpunktenekan påvises,avmerkesdisse på synligog varig måte oginnplottespå etdertil eguet kart. Opplyaningerom dette avgis med de årligerapportersjfr. post 10. Håndgivelsengir leierenrett til å gjennomførede undersøkel- ser som han anser nødvendigefor å bringepå det rens om fore- komsteneer drivverdige. . Ieierengjennomførerforberedendeundersøkelseri løpet-aV" 1971. Planer for videreundersøkelserskal foreleggesstatenvia bergmestereninnen 1. april hvert kalenderår. Såfremtslike • undersøkelser.ikkeer påbegyntinnen 2 år fra avtalensinngå-r_ else eller 2 år av avtaleperiodenløperuten at undersokelser pågår,kan statennår som helst derettererklæreavtalenfor' bortfalt. 2 Undersøkelsene skal skje på en slik måte at skadene ikke blir større en strengt tatt nødvendig, og slik at naturen og omgivelsene på stedet ikke blir unødig skjemmet. Basis-nunkter for stikningsnett sikres på varig og synlig måte. Markeringen skal skje med maksimalt 1 km avstand. Hvert markeringssted skal tydelig angi retningen. Fore- ligger det økonomisk kart over området i målestokk 1:5 GOO eller 1:10 000, legges stikningsnettetogSå inn på dette. Geologiske og geofysiske kart må inneholde tilstrekkelige topografiske data for en sikker lokalisering. Alt prøvemateriale,herunder borkjerner oppbevares i hånd- givelsestiden. Alle borhull plugges og merkes med hullbetegnelse. Hullene markeres på en varig og synlig måte. Leieren kan si opp denne avtale med 6 månders varsel. Leieren betaler forskuddsvis for ett år av gangen kr. 50 pr. anvisning pr. år så lenge håndgivelsen varer, første gang innen 31. mai 1971. Innbetalingen skjer til statens folio- konto 5001 i Norges Bank med underretning til Industrideparte- mentet og Finansdepartementet. 8. Leieren påtar seg etter nærmere anvisning av bergmesteren å besørge den første sikring av de gruVeåpninger som berøres av denne avtale. I den utstrekning det er aktuelt å gjerde, leverer staten nødvendig standard gjerdemateriell for dette. Alle sikrinGs- og vedlikeholdsarbeidersenere i avtale- perioden bekostes fullt ut av leieren. 9: Dersom undersøkelser viser at en større eller mindre del av feltet med tilknytning til anvisningene er drivverdig, for- plikter Industridepartementetseg til å tilrå at dez gis driftskonsesjonpå dette, forutsatt at leieren fremmer soknad i håndgivelsesperioden'ogforutsatt at Bindalen kommune anbefaler denne Eitt. Dersom konsesjon blir innvilget, har leieren krav på å få leie bergrettighetenefor et tidsrom lik konsesjonstiden. 3 I leie skal da betalesen avgiftsom skarvære lik den til enhvertid gjeldendeårsavgifti henholdtil Bergverkslovens § 30. ' Ved produksjonsdrifthar statendessuteni tilleggtil dette' rett til å kreve en rimeligtortnavgift,hvis størrelseblirå fastleggeved forhandlingermellompartene. 10. Leierenskal hvert åx- ved kalenderåretsutgang - gi en opp- " gave til bergmesterenmed kopi til Industridepartementetover de undersøkelsersom er foretattpå anvisningsområdene(jfr. post 1). 11. Dersomavtalenblir oppsagti henholdtil nost 6, eller leier ikke benytterseg av sin rett til drift,sial leieren: innen 6 måneder sende til bergmestereni to eksemplarer rapportom de undersøkelsc som er foretatti forbindelse med denne kontraktog de resultaterundersøkelsenehor gitt med kart over det områdesom er undersøkt. 2å karte' skal røskinger,diamantborehull,åpningsdriftero.l. være tengetinn. . . innen 6 månederavgi alt prøvemateriale(jfr.post 5 3. ledd) til Norges geologiskeundersøkelse. innen en av,statenfantsatt frist som ikke skal strekke seg ut over 2 år, sikre nye åpningerpå varig måte. innen samme frist som for pkt. c ryddiggjøre.grunnenpå en slik måte at områdetblir minst.muligskjemmetav de ut- førte undersøkelser. 12. Denne avtale er utferdigeti 2 eksemplarer,hvoravhver av partenebeholderett. Oslo, den 2. april 1971 DEN NORSKE STAT V/INDUSTRIDEPARTEKENTET Etter lmakt 4. Knut Dæhl D. P• ktieselskabetSydvaranger amPety144". adm. dizektori 1. Hans Im. Ross I""c-C-ii—I limv ,ag t441. . BILAGI til avtaleav 2. april1971 mellom STATENV/INDUSTRIDEPARTEMENTET og A/S SYDVARANGER / tet An- Anv,merkeell.betegnelse,be- Herred Prøvestuff tall li .enhet ård- ell.Frunneier 11.3.1936 39 I-XXXIX,Kolsvikutm., Bindal As. lo.3.1936 n 13 I-XIIIi Pinnliog kalklaven • utm., " II .10.1939 2 Storspalteni Kalklavenutm., 11 2.1940 1.1941 1 Signegangen1 Kolsvikutm., fl As Au jf1941).1941 :1 Elvektoken1 Kolsvikutm., I. I. 2/.4 -94- 2 . DET KONGELIGE DEPARTEMENT FOR INDUSTRI OG HÅNDVERK KONTOR: AKERSGT. 42 - TLF. 11 90 90 RIKSTELEFONER OG FJERNVALG TLF. 02. 41 79 00 POSTADRESSE: OSLO-DEP. OSLO 1 1/2 A/S Sydvaranger Nordraaksvei 2 1324 LYSAKER Demmmt Vårrot(bmop~vedsm) Dmo 30.4.71 Id 4003/71A AP/BK 7.juli1971 SØKNADOM HANDGIVELSEPÅ STATENSRETTIGHETERI BINDALOG GRANE HERREDER. Vedlagtfølgeri to eksemplareren tilleggsavtaletilav— talen av 2.4.1971om håndgivelseav statensanvisninger Bindalherred.Det ene eksemplarbes undertegnetav Dem og returnerthit. Man vedleggeret kart hvor de nye 6 anvisningerer tegnet inn. Kartetbes returnert.De 6 anvisningeneerforeløpig bare anmeldthos lensmanneni Bindal, menvil i rett tid bli mutet opp av Norges geologiskeundersøkelsefor staten. Videre følgervedlagti to eksemplareravtaleom håndgivelse av statens vi • herred.Det ene eksemplar bes undertegnetav Dem og returnerthit. Etter fullmakt Hans Im. Ross dlailtAtiSVZ+ MortenM.KaIlevig TILLEGGSAVTALE mellom DEN NORSKESTATv/TNDUSTRIDEPARTEMENTET (nedenforkaltstaten) og 'A/S SYDVARANGER (nedenforkaltleieren) I tilleggtil avtaleav 2.april1971mellomstatenog leieren om 1.inhgivelseav56 anvisningeriBindalherred,håndgir statenpå de sammevilkårfølgende6 anvisningeriReppen- forekomsteniBindal: Anvisningnr.1. På sydsidenogved fotenav Rundhaugen50m øst for NordskogbekkensomrennermellomReppfjellogRund- haugen. Anvisningnr.2. På nordsidenogved fotenav Rundhaugen, 70 m øst for Nordskogbekken. Anvisningnr.3. På sydsidenogved fotenav Rishaugen,160m øst for elendomsgrensenBindalsbruket-Kolsvik. Anvisningnr.4. På nordsidenogved fotenav Rishaugen,100,møst for eiendomsgrensenBindalsbruket-Kolsvik. Anvisningnr.5. I sammegangstrøksomanv.nr. 1 - 6 og akkuratpå grensenmellomBindalsbruketogKolsvik. Anvisningnr.6. I en synk100m nord for elendomsgrensenBindalsbruket- Kolsvikmåltettersammegangstrøk. 0 S L 0, den 7. juli1971 DEN NORSKESTAT v/INDUSTRIDEPARTEMENTET 7/ Etterfu makt 2 J. .");iieselskabetSycivaranger ' i„"je(t ifiti•Cm‘, OlavKrosehavricen- 1 OSS 2ga •-94- .J.96 • AVTAL'E mellom' DEN NORSKESTATV/INDUSTRIDEPARTEMENTET (nedenforkalt staten)• • og A/S SYDVARANGER (nedenforkaltleieren) 1 . Statenhåndgirtil leierenfor et tidsromav 5 år regnet fra 1. mai 1971 n 'sninc-eri Graneherred. PortegnelseoveranvisningeneLØ cer.avtaen som vedlegg1. 2. Statener utenansvarfor påvisningenav funnpunktenefor de underpost.l'nevnteanvisninger. I den utstrekningfunnpunktenekan påvises,avmerkesdlsse på synligos varismåteosinnplottespå etdertilegnezkart. ,Opplysningerom detteavgismed de årligerapporter,jfr. post10. 3.' Håndgivelsengir leierenrett tilå gjennomførede undersøkel- ser somhan ansernodvendigeforå bringepå.detreneom fore- .komsteneer drivverdige. , Leierengjennomforerforberedendeundersokelseri løpetAv 1971. Planerfor videreundersokelserskalforeleggssstatenvia bergmestereninnen1. aprilhvertkalenderår.Såfremtslike ' undersøkelserikkeer påbesyntinnen2 år fra avtalensin- elseeller2 år av avtaleneriodenløperutenat unde:nzkelsew pågår,kan statennår som helstderettererklæreavtalenfor bortfalt. 2 . , 4. Undersøkelseneskal skje på en slik måte at skadeneikke blir større en strengttatt nødvendigl.og•slikat mturen og omgivelsenepå stedetikke blir unødig skjemmet. 5. . • Basisrpunkterfor stikningsnettsikrespå varig og synlig nåte. Markeringenskal skje.medmaksimalt1 km avstand. Hvert markeringsstedskal tydeliganGi retningen. Fore- - ligger det økonomisk kg.rtover områdeti målestokk1:5 000 eller 1:10 000, legges stikningsnettetogså inn på dette. Geologiskeog geofysiskekart må inneholdetilstrekkelige• .topografiskedata for en sikkerlokalisering. Alt prøvemateriale,herunderborkjernewoppbevaresi hånd- givelsestiden. Alle.borhullplugges oe merkesmed hullbetegnelse.Eullene .markerespå en varig og synligmåte. 6: Leierenkan si opp denne avtalemed 6 måndersvarsel. 7. Leierenbetalerforskuddsvisfor ett år av gangenkr. 50 pr. anvisninzrr..år så lenge håndgivelsenvarer,første rans .innen 31.puz. 1971. Innbetalingenskjer.tilstatensfolio- konto 5001 i Norees Bank med underretningtil Industrideparte. mentet og Finansdepartementet. Leierenpåtar seg etternærmereanvisningav bergmesteren å besørgeden første sikrincav do cruVeåpningersom tercres av denne avtale. I den utstrekningdet er aktueltå sjerde,. leverer statennødvendicstandardgjerdemateriellfor aette. Alle sikrings-og vedlikeholdsarbelaersenerei avtale- periodenbekostesfullt ut av leiewen. Dersom undersøkelserviser at en større ellermindre del av feltetmed tilknytningtil anvisningeneer drivverdim,for- plikterIndustriderartementetseg til å tilrå at det sis driftekonzesjonpå dette, forutsattat leielenfrem=ersz::nad i håndgivelsesperiodenoG forutsaztat Grane rkommune anbefalerdenne'gitt.• Dersom konsesjonblir innvilzet,har leierenkrav på å .4:CL ber,zrettigaetenefor et tidsrcm.likkenseaT:anatteen. I leie skalda betalesen avgiftsom skalværelik den til enhver.tidgjeldendeårsavgifti henholdtil Bergverkslovens, § 30. Ved produksjonsdrifthar statendessuteni tillegg.tildette retttil å kreveen rimeligtonnavgift,hvis størrelseblirå . fastleggeved forhandlingermellompartene. Leierenskalhvertår - ved kalenderåretsutgang- gi en Top- . gavetil bergmesterenmedkopi til Industridepartementetover de undersøkelsersom er foretattpå anvisningsområdene(jfr. post1). Dersomavtalenblir oppsagti henholdtil nost 6, ellerleier ikkebenytterseg av sin retttil drift,skalleieren: innen6 månedersendetil berrmestereni to ,eksemplarer: .rapportom de undersøkelsersom er foretatti forb.indelse med dennekontraktog de resultaterundersøkelsenehar gittmed kart overdet områdesom er undersøkt.På karte7 skalrøskinger,diamantborehull,åpningsdriftero.l. være tengetinn.. innen6 månederavgialt prøvemateriale(jfr.post 5 3. ledd)til Borgesgeologiskeundersøkelse. innenen av statenfastsatt fristsom ikkeskalstrekke seg ut over.2år, sikrenye åpningerpå varigmåte. innensammefristsom for pkt. c ryddiggjøregrunnenpå slikmåteat områdetblirminst.muligskjemmetav de ut-, førteundersøkelser. 12. Denneavtaleer utkerdigeti 2 eksemplarer,hvoravhverav partenebeholderett. - Oslo,den 7. juli.1971 DEN NORSKESTAT; V/INDUSTRIDEPARTEHENTET • Etterfu akt. .A4eselskabe: Sydvar.r.gar exede-G•••••••• ::. OlavKrosshavn ••••‘,..1%. HanzIm. Fozs BILAGI til'avtaleav 7.juli1971 mellom STATENv/INDUSTRIDEPARTEMENTET og A/S SYDVARANGER • Mutet An- Anv.merkeeller betegnelse,be- Herred tall li enhet ård-eller runneier Prøve- 11: stuff • (:›.8.-36 1 Anv. i Eiteråkroken,Nedre Grane Bly/sink 1114:9- Svenningdalgrunn 11.4 12-57-4. 42 1 Anv. i Eiteråkroken,Nedre el lt Svenningdalgrunn 14.8.1914 Holmvatnet1-3 Kobber Dye5kir, 27. september1970. Internt Notat. Kolsvik-feltet i BIndalen. Sammendragetsom er gitt under er basert på foreløpigbare to rapporter: H. Bjørlykke- Th.Vogt. Rapport 11-5-44. K. Backmann Rapport 10-4-47. Det foreligger 1 N.G.U's bergarkiv flore rapporter. DIsse har jeg alle- rede anmodet om å få kopi av, men de er foreløpigikke motaatt. Bjørlykke - VOgt meddeler følgendel BefarIngenble utført 16. - 2497 -43. Feltet ligger / Buadalenpå sydsIden av Tosenfjorden1 BIndalen,Nordland fylke. Buadalener trang med bratte fjellsiderog mmnner ut vad sjøen 1 Kolsvikbugten. Dalen strekker seg nesten rett mot syd, og faller såvidt sterkt at elven går i stadige stryk. ? , Fra sjøen til hovedfelteter det ca. 4,5 km. Elven ligger her / nlvå 165-175 m.o.h. Dalen ør ubebodd. Kolsvikijugtenhar gode havneforhold. Malmen ble funnet 1 1910 av gårdbrukerKonrad Kolsvik. I 1912 ble den første prøven sendt Schmelckskjemiske byråer for analyse på arsenkis. Feltet ble 1 1919-20besøkt av Oscar Nywan, Hallangen,6 1925 av direktør Carl Bugge, N.G.U., og sanne Ar av direktør Hunger, BjørkAsen. I 1928-29 av svenske geologer fra Klruna som ble oppmerksompå gullet 1 malmen. I 1933 registrertebergmestereneKvalheimog Rasmussen fritt grovt gull 1 / malman. Feltet ble 1 1934 besøkt av de kanadiike geologeneLIndsleyog Hardy. Feltet ble renere tilbudt Boliden og befart av selskapets geologer BAckstrOm,Tegengrenog Bergström i 1936. Dilltble da sentidig utført geofysiskemAlinger / feltet. I 1938 var dr. C.W. Carstensog over ing. Jenssen fra Løkken på kort besøk 1 feltet. Ikke fra noen av disse befaringeneskal det ifølge - Bjørlykke (1944)foreliggetilgjengeligerapporter. I. xx Internt notat 27 9 70 2 Geologl: I ontrådet opptrer det store mengder granitter som av alder må vere yngre enn de kambro-siluriske sedlmenter som epptrer 1 feltet. Sedimentene er vesentlig glimmerskifre og kalkstener. Det er bl.a. ved Ftskerosen og langs nordelden av den emale del av Reppsundet, sett flak av kalksten inne.1 granitten. I Kolavikfeltet opptrer en sedimentserie (kambro-silurisk) bestående av glinnerskifre, kalkstener og skarnbergarter med granat, pyroxen, horn- blende, epitc; m.m., dannet på bekostning av kalkstener. Yngre enn disse bergartene er amflbolitter, som mot gullkvartsgangene tildels er omvandlat til grønsten. Yngst er granitt som også er den hyppigste oppttedende bergarten 1 feltet. Det opptrer to varlanter av granitt, en rød-orange og en hvit. Det anta å vere den samme granItt, men den hvite er sansynligvis avfarget ved Innvirkning av gasser eller oppløsningor. Samtidig er granItt serIcitt- Isert. Novedstrøket er ca. N-S,): paralellt da1en. Pallet steilt ø. Dot opptrer to hovedsprekkesysten, en ca. N-S, en ca. Ø-V. / N-S retnIng går det forkastninger med delvis forskiferIng, delvis breksjlers. ing. Dette bergartskomplekset er gjennomeatt av kvartsårer og ganner som fører arsenkis og fritt gull. VIdere opptrer små mengder svevelkis, magnetkis og sekundert realgar, dannet ved forvItring av arsenkis. Kvartsgangenes mektighet varierer opp til ca. 2 m., unntaksvis 5 m. De følger forkastingsslepper og stryker 14- 5 med steilt østlig fall. Kvartsårene har en gjennomsnittlig tykkelse på ca. 1 cm og gjennomvever bergartene på en uregelmessig måte. I nærheten av kvartsgangene finnes ofte t.t.mprognasjon av arsenkis 1 den omg1vende bergart. Det antas at kvarts an ene med ull o arsenkls er genettsk kn ttet il granitter.(Løsninger. fra granitten under dennes sluttkrystallisasjon). Tilsvarende dannelse har en antatt for Repoeniull - arsenkiefelt ca. 6 km V for Kolsylk, og også ..fcr Oksenftell og arsenkisganger NØ for KolsvikfOltét. Undersøkelser: Feltet har vært undersøkt ved røsking, stolldrIft, geofysIske målinger og dlamantherInger.. ( Intet av dette materiale er foreløplg kjent for 11. - mect• ). Videre er det tatt opp hart 1 M: 1 800. .7. Internt Notat 27 9 70 3 Det skal foreliggeen.del rapporter: Bergmester Kvalhelm 18K9 -35 ( utførte undersøkelseri perioden1934 til, 18/9 - 35). Bergmester Rasmussen 17/9 -40. Bergmester Kvalhelm 26/3 -41. Bergmester Rasmussenudatert (vedrørerstolldriften). Dosent Mortensen (vedrørerberging. Geir Strands diplom- oppgave over ,oppredningav Kolsvikmalmen). Bergmester Kvalheim 5/2 og 6/2 -41. Analyseprotokolls Alle analyser av malmen. Beskrivelseav malm an ers Nordligst i felt en serie malmganger,kallts B-sonen: Ved 3-12, i elvekant,opptrer en 3 - 5 m bred gangmasse som består av en kvartsgangog hvit oppknust granitt med kvartsårerog arsenkisimpreg. Videre opptrer i denne en 2 dm mektig sone med massiv arsenkis. Gangmassens horisontaleminlmalebredde er målt til 3,20 og 4,70 m med 15 m avstand. PArtlet mot elven er overdekket. Gangmassenstryker N 100 Ø, fall 80" Ø. Innenfor gangmassenopptrer en rikere sone på 2,5 m. Mot vest grenser gangmassen mot en forkastningog vest for denne er det impreg. av arsenkls i granitt. Prøveanalyserviser: Tegengren 1,2 gø tonn gull over mektighet 2,0 m Hardy 7, g/ tonn gull over mektighet 2,8 m Kvalhelm 8 g/ tonn gull over mektighet 3,2 m. Prøver av det liggende i malmgangenviser 2,4 g/tonn over mektighet 1,2 m (Tegengren). Ved B II Inndrevet stoll med granitt i påhugget. Deretter en forkastningssleppe N 100 Ø, fall 70 - 9000. Videre kvartsgang2,7 m mektig (4 m horisontal) (Disse tall stemmer umulig om sleppe er paralell lagning,noe som er nevnt tidligere). Lenger inne en granatførendeamfibolitt. Granitten er gjennomsattav kvartsårer. I kvarts (malm)gangener det en anrikningav arsenkismot sleppen i Ø, og i amfibolittener det litt arsenkis-og magnetkis-impregn Internt notat 27 9 70 4 Analyser: Hardy 5 gr. gull/tonn over 2 m. Kvalheim 11 gr. gull/tonn over 5,5 m. Togengren 2.3 gr. gull/tonn over 3,5 m. fl •• 2,4 gr. gull/tonn over 1 m. Granittenøst for malmgangi Kvalhelm 5,0 gr. gull/tonnover 1 m. fl 6,0 gr. gull/tonn over 2 m. fl •••• 2,2 gr. gull/tonn over 3 m. Kvartsarsenkisgangervest 2,0 gr. gull/tonnover 4 m. for aleppen. (Kvalheim) Spor av gull 1 amflbolitter1LIi ä. En ban anta en gullføring på 5 gr/tonn over 2 m av kvartsgangennærmest vest for sleppen. 8-9 Smal kvartsgangmed delvis kompakt arsenklspå en fjellvegg. Opptrer granItt. Strøk N 250 ø, fall 700 ø. I den nærmesteomgivende granitt opptrer impreg. av arsenk1s. Analyaer: Hardy 2,0 gr. gull/tonnover 1.5 m Kvalheim 6,0 gr. gull/tonnover 2,0 m. B-8. En kvartagang- 1 -2,5 dm m.spor av arsenkls. Strøk N 1000, fall 60 - 85 0ø. 8-T, Smal kvartsgangblottet på flere steder. I nord en gang, 2-3 dm, med kvarts og grove arsenkis i granitt. Amflbolittanstår like østenfor. Strøk N 50V, fall steilt. • Lengre syd en kvarts-arsenkisgangpå 4,5 dm i granitt med amfibolitt like vesbenfor.Strøk N 100V, fall steilt. Avstander: Mellom 0-12,8-11,8-9,8-8og 8-7 er det henholdsvls33,80, 200 og 400 m. 8-12,8-11 og muligens 8-9 tilhører samme kvartagang. For 3-8 og 3-7 er dette mere usikkert. Det er vesentlig8-12 og 2-11 som har 1nteresseifølge Bjørlykke-Vogt. C-sonene. Seksen, eller C-6, er undersøktved synk med feltorter. Vannfylltog lkke tilgjengeligfor Djørlykke Vogt. I. Malmen er etter oppgaver en 1,5 - 2 m maktig kvarts-arsenklsgangmed kalksten i liggen 1 vest og mot øst først ca. 1,7 m oppknustbergart, og deretter granitt 1 hengen. Fallet er stellt østlig, strøk N-S. Internt notat 27 9 70 5 Pra 20 m nivå er det fra synk drevet en feltort på 22 m mot nord og 1265 m mot syd. Arbeidet ble Innstilltp.g.a. vanskelIgheterned vannlensing.' Vinteren 1934 - 1935 ble det fra denne driften skeidet ut 20 tonn gullhold1g arsenkIsmalm. Malmen sendt Boliden. Bolidens analyse viste: 52,1 gr. gull/tonn 9 gr. sølv/tonn 39,7% S/02 19,5% As 9,2% S 0,041 Cu Prøve fra kvartssonen/ synken viste for hver annen meter nedovert 4,0 - 2,0 - 1,0 - 27,0 - 2,0 - 1,0 - 0,6 - 2,1 - 0,8 og 0,6 gr. gull/tonn over henholdsvis1,2 - 1,0 - 1,2 - 1,0 - 1,0 - 1,2 - 1,3 - 2,7 - og meter (Kvalhe1m. 2,0 Prøven av kvartsonenfor annenhvermeter i feltortmot nord viste: 0,4 - 0,4 - 2,4 - 5,2 - 2,4 - 2,4 - 1,2 - 1,4 - og 0,8 gx. gull/tonn over henholdsvis2,7 - 2,0 - 1,5 - 1,5 - 2,0 - 1,5 - 1,9 - 1,4 - 1,5 - og 0,5 m (Kvalheim). Prøver av den oppknustebergart for annenhvermeter 1 feltet mot syd viste: 3,2 - 0,6 - 2,0 - 7,0 - 3,0 s-og 1,0 gr. gull/tonnover henholdsvis 1,7 - 1,8 - 1;5 - 1,5 - 1,3 og 1,3 m (Kvalheim). Dette tllsvarergjennomsnittlig3 gr. gull/tonnover 1,5 m malumone 1 C-6. Det hittil (1944)mest undersøktefelt I Buadalenhar en omtrent fortsettelsenav malmgangenved 0-6 på vests1denav elva. Feltet er i. undersøkt ved stoller. Fra nord mot syd har en her mordre ikarstoll, søndre ikarstoll,C-1-gangenmed Klondyke i haugen syd for siste stoll, Boliden, Tanner, Mannerheim-og Hartylkstollene. Vest for C-1 gangen ligger C-2 gangen. Avstand mellom nordreiikarstoll og Hartvikstoller ca, 120 m. (BergmesterRasmussenhar beskrevet disse stollene 1 egen rapport). Nordre Skarstoll, Påhugg 1 lys gran1tt. Inndrevet16,2 m. 0,80 granitt, amilbolitt (grønsten)1,5 - 2,5 m (gjennomskjeresav granitt),in så granitt 2,7 - 3 m,. , amfibolitt 6,70 m. Denne amfibollttengjennomskjæresav en 25 - 50 cm mektig god gullkvartsgang. Lengst 1nne 1,70 m amf/bolittm. granittårer Analyse kvartsganger:0,5 og 1,5 gr. gull/tonn (Rasmussen) Bjørlykke - Vogt (meiselprøVe spor av gull). Addre analyser: Granitt 1 m Innenforpåhugg 4 og 4,5 br. gull/tonn(StigerFalckj ' Amflbolltt 3 m " I. spor 0,2 gr. gull/tonn 15 cm mektig kvartsgangvad påhugg 23,5 og 27 gr. gull/tonn (Rasmussen) Internt notat 27 9 70 6 Andre prøver tatt av Bjørlykke Vogt m. neisele Spor og o gr.gull/t. $ ndre Skarstoll. Ved påhugg er det 3,3 m granat epidot - horhblendeskarn,0,2 m granittgang,0,50 - 1,0 m kvartsgang,sleppe med steilt 0-119 fall, 3,5 m amfibolitt,13,5 m granitt til stuffen. Totalt 19,4 m. I indre område opptrer amf. inneslutningeri granitt. I samme område opptrer en flattliggende(mot V) sleppe 1 granitten. Noen arsenkisimp.1 sidestenen. Analyser: Kvartsgangenover 0,15 m viste 23,8 og 27 gr. gull/tonn (ralck) Meiselprøveav granatskarn: svakt spor av gull Granitt 2 m innenforgranatskarnytre fastmerke :Bjørlykke- Vogt. Kvartsgangen: Amfibolitt 2 - 4 m utenfor ytre fastmerke intet gullinnhold Bjørlykke- Vogt. Amfibolitt 0 - 2 m innenforytre fastmerke under 1 gr. gn11/tonn Bjørlykke- Vogt. C-1 an en m.Klond ke. Syd for søn re Skarstoll: Regnet horisentaltstiger malmgangenopp 1 bakken omtrent fra munningen av Søndre Skarstollner elvens nlvå, for å komme ned til elvens nivå igjen ca. 20 m lengre syd. Pritt gull opptrer 1 kvartsen ved Klondyke,stedet hvor gangene når •lvenlvdet i syd. Kvartsgangensmektigheter 0,5 - 1,3 m. Strøk ca. N-S og steilt fall Ø. P.g.a. forkastningerer granitten forsklfreti gangens hong. Av malmgangener det tatt ut ca. 20 tonn uskeidetgullholdigkvarts med litt arsenkis. Malmen ble sendt Boliden. Fra Boliden forellggerfølgendeanalysee 50,7 gr. gull/tonn 8 gr. sølv/tonn 83,9 I S102 1,38 1 As. 1,00 I S. 0,03 % Cu. Andre analysert Kvalhelm: 101, 19 og 68 gr. gull/tonn (68over.1 m) 44, 74 og 22 gr. gull/tonn (22 over 0,5 m) Lindsley: 52,7 oq 9 gr. gull/tonn Internt notat 27 9 70 7 Tegengren: 38 gr. gull/tonnog 5 gr.,følv/tonnover ca. 1.2 m. Gjennomsnittetgir 43 gr. gull/tonnover ca. 0,9 nt. Gangen fortsetteri elvebreddenog 1 elveleietmot syd hvor den tildels bare er tilgjengeligved lav vannførIng. Fra elveleiethar Tegengren tatt ut en prøve som gav 340 gr. gull/tonnog 27 gr. sølv/tonnover 1,2 m. B ørl kke Vo t har ImIdlertid åvist alluvialt ull 1 elveleiet,og antyder at e høye verd1enekan skyldes at alluvialtgull har trengtned på sprekker 1 kvartsen. Bolidenstollen. Påhugget 1 granitt med uregelmessigeca. 1 cm tykke kvartsArermed arsenkia. Ved elvebreddenog i elvebunnenutenfor stollmunningen anstår en kvartagang (0-1 gangen). Denne er her ca. 1 m mektig og fører synlig gull. Ca. 2 m innenforpåhuggetopptrer en tynn araenkisgang(2 cm) som er gjennomsattav en aleppe. Arsenkisener sterkt oppsprukkether. Videre innover en brekaje med bruddstykkerav granitt. Deretterlys orange granItt, tildels hvit og serIsIttiaert. Inndrift 39,4 m. Analysers Fra 22,7 tll 39,2 m fra påhuret 0,5 og 1 gr. qull/tonn (Falck): Fra 20,7 til 39,2 m .. 5,5 og 7,0 " " (Rasmussen) 1 kg stuffprøvefra 39,2 m 0,5 og 0,5 • fl • 80 " fra 0,5 til 4,3 m fra påhugget 10,5 og 12 " " gø 100 "Ira 4,3 til 12,1m • " 7,5,6,7,8.5og 12" 100 " fts112,1 • 13,9m • * 2,5 og 2,5 • Melselprøver: 2 prøver fra ytre område over 3 m 3,4 gr. gull/tonn (Bjørlykke-VoT 10 - 12 m fra fastmerket 1. gr. gull/tonn • 0 - 2 m fra fastmerket 1 gr. gull/tonn fl Flers prøver tatt av Bjørlykke- Vogt visto Ikke gull 1 analyse. TannSratollen. Ved påhugget anstår en kvartarik gang som hører til gangene som følger elyen. Stollenkrysser flere slepper som stryker N-S. Bn måling viser 65" fall mot nord for sleppen. . Videre følger en sterkt oppsprukketrødlig granitt med en mengde kvarts=:, årer med arsenkls. Innalaget er 6 m. Analyse: meleelprøve 2 kg over innerste2,4 m: 11,5 og 12,5 gr. gull/Tonn (BasmUsa LI Internt notat 27 9 70 8 Mannerheimstollen. Drøvet 38 m i granItt. Ytterst 8 m kvarts-arsenkisimpreg.1 granitt (fattigytterat - rikere innerst). 0ec30 Indre metrena aynes å vare ster11 granitt: Analyser: 90 - 160 kg prøver: 1,3 - 8,1 m fra påhugg 1,3 og 2,8 gr. gull/tonn(Falc 8,1-13,3m " " spor svakt 13,3 -16,1 m " " 1,8 og 1,0 28,4 -31,6 m " spor avakt 33,0 -34,9 m fl • Maiselprøve: 0,3 m fra påhugg spor, 0,3 gr. qull/tonn(Rasm.) 4,8m innenforytre fastmerke 4,5 og 6 gr. • fl fl Meiselprøvs: 2 - 4m innenforytre fastmerke 34,0 fl fl • (Dj.aV) • Bjørlykke - Vogts prøve er tatt i en arsenkIsimpreg.rødlig granItt. De øvrige prøver tatt av Djørlykke- Vogt viste o og bare spor av gull. Mannerhelestollenvar en skuffelsebasert på resultatenefra Boliden-, stollen. HartvIkatollen. Stollen går 1 lys granitt med litt arsenk1s1mpreg.ytterst. Indre deI av granitten virker ster11. Inndrift 12,9 m. .\ Analyser: Malselprøve 0 - 3 m fra påhugg 1,5 og 2,8 gr. gull/tonn (Rasmussec) 80 kg0,3 m og innover0,3 og 1,7fl( Falcl ) 100 kg4 m - stuffenspor og 0,7 " C-2. En smal kvartsgang1 - 1,5 dm meget rik på frItt gull. Gjennomsetter amfibolitt. Gangen anstår 1 bakken vest for C-1 og syd for Søndre Skarstoll. Avstand horisontalt:C-1 til C-2 a•13 m. Meiselprøve over 1,3 - 1,4 dm 1.144 og 654 gr. gull/tonn (Bj. & V. MeIselprøve amf/bolittover 3 zal under I gr. D-sonen. Ryggen ligger øst for Duaelventvers overfor Skaratollen. Følgende profil er registrer fra vest mot øst. 2 m kalkaten,1 m kalk- stansbaksje, 3 m forskifretog oppknustbergart 1 en forkastningssone, litt skifrigbergart, 1 m arsenkisrikgangmasseog lengst øst kalksten med noe amfibolittmed striper av arsenk1s.Strø ca. 14.4,fall 45 -60° ø. Internt notat 27 9 70 9 Analyser: Over 0,25 m 12 og 10 gr. gull/tonn (Hardy) Over 1 m 25 ' og 9 • lenv/tonn (Tegengren) LØsnasse i forkastningssone7,5 og 6,0 gr. gull/tonn (Falck) Ved o an en ved stl en en kvartsgangsom muligens.erfortsattelee av Ryggengangen. Analyse: 5,2 og 1,4 gr. gull/tonn (Tegengren) X1 fta til F-sonen. Malmgangene fØlger i store trekk en bekk nedover fjellsidenfra $ø og som munner ut i Buaelvenhvor denne svinger skarpt mot vest. StrØket er stort sett NV og avviker fra strØket av de fleste ganger 1 feltet. De forskjelligeforekomsteneer X1Øfta, som ligger 1 et dypt , elvegjel, med bunn ca. 200 m.o.h., Ottargangenca. 260 m.o.h., Nedre P-gangen ca. 285 m.o.h., og øvre P-gangen 325 m.o.h. KlØfte. 2 m mektig kvartsganganstår i det ca. 30 m hØye stup i bakveggen elvegjelet. Gangen synes å gå inn 1 nordveggenhvor den kiler ut. Gangen kan fortsettetil Øvre KlØfta og videre til Øvre Otter, hvor den synes å skjære over Ottargangen. Analyse: 0,8 og 4,8 gr. gull/tonn. Ottar ancen: har vart blottet ved rØsker. rØsk såes flere pene malm- okker. En kvartsganger blottet ved bekken SS0 for Ottarangen g (kan være den samme). Denne gangen er rik på arsenkie som impregnasjon.' Mektighet ca. 0,5 m. Nedre F er hovedforekomsteni dette området. Malmsonener en 4 - 5 m. mekt1g arsenkisrikkvartsgangsom stryker N 400V, fall 700N. Tildels har en en kvartsbreksje.(Kvartser tildels kittet sammen av arsenk1s). Hengbergart 1 NØ er en blotittgnels. StrØk N 200 ø, fall 300 ø. I ligg amfibolittmed samne strfak,men noe steilere fall. StolldriftsundersØkelsesom feltort langs hengsleppen. Inndrift42,2 m med tverslag 2,9 m mot Nø. Analyser: 5 m innenfor påhugg 10,0 og 11,5 gr. gull/tonn(Rasmussen) 10 m• • 0,5 og 1,5 15m • 6,5 og 7,5 •*w 20m • 2,5 og 2 StuffprØve 22,6 m Intet gull (Falck) 1 ffie.. Intarntnotat 27 9 70 10. TIdligere prøver over gangen har vist: 53 og 9,8 gr. gull/tonnover 3 - 4 m (Evalheire) 19 og 16 gr. St (Hardy) Ved stollm*nningener grovt gull synlig i malmen. Bjørlykke - Vogt tok 2 m&iselprøverav nalmen. Prøve 1 tatt tvers over gangen like over stollmunningen,hvor gangen er 5,5 m mektig. Analyse: 8 gr. gull/tonn. Prøve 2 tatt like under Storsteinentvers over hele gangen som her er 4,7 m mektig. Analyse: under 1 gr. gull/tonn. Storsteinenligger 10 m vertikaltoVer stollnlvå. (17 m fra etollnivåoppover langs bekken som stiger 350) Gangens mektighet er anslAtt tll ca. 5 m): Malm over stollnivå350 m3, regnet Inn til Storsteinen. vel 1000 tonn nalm. Malmareal inn til Storsteinenregnet i stollnivåunder samme betingelsereom over gir ca. 100 ml. øvre F. Kvarts-arsenkiegangca. 80 m lengre mot Sø (horisontalt)I fortsettelsen av Nedre P. Mektighatmindre enn Nedre P og dot behøver ikke vere noen » direkte sammanheng.- Elvekroken. II-) Sydligate anvisnIngved elven. 1,5 m mektig impreg. av arsenkisL sterkt irød granitt.Analyse: 85 kg prøve 7,7 og 7,0 gr. gull,tonnover 1,80 m (Falck) Stuffprøve arsenkis 81,3 gr. gull/tonn (Evalhe/m) Internt notat 27 9 70 11.. Bjørlykke - Vogt har følgendekonklusjont reltet i Buadalen er sterkt gjennomsattav kvartsgangerog årer eom fører arsenkisog fritt gull. Gangene antas å vere knyttet til granitten,gjennomsettergranItten selv og andre bergarter innesluttet1 granittensom amabolitt, grønsten, kalksten og skarnbergarter. I tillegg opptrer arsenkis som impregnasjon. Bergartener da, I henhold tll tidllgereanalyser,ofte gullførende. Gullføringenpå kvartsgangeneer ikko avhengigav den omgivendebergart.:. Gullføringenfølger arsenkls,man er 1kke avhengig av innholdetav arsenkls. Kvartsgangenebehøver ikke vere gullførende. Xvartegangenesynes å ha begrenset utholdenhet1 felt, men er knyttet tll bestemte soner, ofte forkastnIngssoner. Representativprøvetakinger vanøkeligda gullet opptrer som grovt frItt gull, tildels ujevnt imrpegnert. Det vil være nødvendigmed store prøver for eventuellanalyee. Det er pr. 11-5-44 ikke utført tilstrekkeligmed analyser for å få basis for en større anlagt drift. Etter forfatterenso fatnin er det 1kke utført tilstrekkell arbeide for komme frem tll sikre resultaterom malmarealo ullinnhold. Det vil være forbundetmed store utgifter n disse resu tater, men de hittil funnene resultaterer såvidt lovende at det b r foretas videre un ersøke ser elt. Det foresliesen forsøkedrifti mindre målestokk. Malmen mi knuses og ma< es. Onrikningbør skje ved vasking, eventueltved flotasjon. ri) Konsentratetkan selges etter sitt gullInnholdog derved gjøre under- søkelsene billigere for selskapet. Da det er påvist alluvialtgull, bør elvesengeneeneprøvevaskes. Det skal foreliggeen rapport.av27-7-43 som vlser at dIsse forekomstene er meget lovende. I tillegg til denne rapport har jeg foreløpigtil dIsposisjonen rapport av 10-4-47 av bergmesterX.L. Böckmann. Backmannsrapport er basert på I en kort befaring av feltet 1 1946, samt en verdering av to rapporter. (BergmesterRasmussensrapport av 179-40 og bergmesterKvalhelms kommentarer av 26-3-41, samt analyseprotokoll). Böckmann er tydellgvls ikke kjent med Bjørlykke- Vogts rapport fra 1944. Rapporten omtaler de sanne feltene som nevnt over og oppgIr de samme analyser. Ut over dette dIskuteresdet hvorvIdt granittenog slepp- sonene som uten tvil spiller en viktig rolle, er flattliggende,eller står steilt. Det diskutereshvilke metoder en kan gå fram etter for å få dette konstatert. i. r- Internt notat 27 9 70 12 Fra Bjørlykke- Vogta rapport har jeg laget et meget dEførldgreferat, da jeg er av den oppfatningat rapportengir et meget godt innblikk forholdeneved Buadalen. Rapportenhan stedvis vieredirekte avskrift. Dette da det er vaskelig & presenterefeltet kortere geologisk,oganalyse messig enn det disse alleredehar gjordt. Areaken tll åt jeg har gått såvidt detaljert frem, er at jeg under mitt , eiste opphold i Trondheim diskuterteN-mineraliseringeni Mosjøen-området med statsgeologNiesen. Som kjent setter han denne mineraliseringeni forbindelsemed granittdannelseni området. Gullets assoslasjonmed granitten har vert kjent lenge (se rapport referertover). Også Nissen hadde med en gang tenkt på mulighetenav Scheelitei Bindalen,og har semmee befart feltet med UV-Lampe. 4 stoller var tilgjengeldgeog Nissen har påvist scheelite i samtlige. Han kunne ikke navngl sto11ene.= Det kan foreliggeundersøkelsesrapportersenere enn Bjørlykke- Vogt. Jeg har allerede anmodet N;G:U: om å få tilaendt arkivmaterialefra Kolsvik-Reppen. Jeg har videre fått opplyst at Norsk Hydro har bedt om, og mottatt, N:GrU,s rapportervedrørendeKolsvik og Reppen. 14 På basis av Bjørlykke- Vbgts rapport, som konkluderermed en lovende gullforekomat,scheelitesom opptrer i arsenkisenog sikkertmå bli en ev tuell plussverdi,og Norsk Hydros interessefor feltet, fant jeg det riktig å anmode departementetom overdragelseav, eventueltfltkonsesjon for undersøkelserav feltet. (se vedlegg). Staten holder 56 anmeldelser.- En skal heller ikke glemme at mye av mineraliseringenopptrer på kvarts- • 1 ganger og i granitt. Ved eventuell flotasjonmå en nøye vurdere mulighetene av et kvarts-, henholdsviset feltspatkonsentrat. Lysaker, 27..september1970. ikyti GJJ4. • Thor L. Sverdrup Vedlegg. 12. oktober 1970. Sammendragav diverse rapporter. Kolavikfeltet. Tor ersen 1923 omtaler feltatsbeliggenhetog befarer feltet basert p at det er en arsenkisforekomst. Plere paraUlle drag på Bogelvens (Bualevens)vestslde. Kvartsgangermed imp. av arsenk1s. Forekomsteneopptrer 1 presset granitt som mot nord grensermot skifer. Forek~ne botraktes som kontaktforekomsterog ligner meget de 1 sydvest opptredendegullholdigearsenkisforekomstenepå Indre Reppen BIndalen. Antyder 3 kvartsgangerA,B oq C, men leggernikkedisse inn pitskissen. Kvartsgangenestryker N-S, fall øst 50 - 60'. Om A,B og C har sammen- heng eller om det er tre adskilte ganger, kan ikke avgjøres. an en øvre kvartsgan . Arsenkis er påvist på begge sider av Nedre Tverelv 1 ca. 280 m høyde over havet. Kvartsgangen,80cm mektig, mad 50 cm god arsenklsimpr.(prøve1). Arsenkis er gjennfunnetca. 200 m fra Tverrelven1 en bratt fjellvegg østenfor Nedre Tverrelvvannmed samme mektighetog kisføring. (Prøve2). Videre er arsenkisobservertpå tre forskjelligepunkter (muligenspå samme kvartsgang)under Mellomhaugen. Disse lokaliteterble lkke under- Søkt. an en Midtre kvarts an . ) Gangen synes å vare den mektigsteav de 3 gangene. Den begynnerved 11Bogelven og stlger jevnt oppover dalens vestre skråning. 11. Prøvetatt på 5 forskjelligesteder (prøvene12,11,10og 9 og 8). Prøvene kan tilhøre samme kvartagang. I så fall er gangen sikkert 500 - 600 m. Prøvene representererfølgendemektigheterfor kisimpreg- naajon: Funnsted prøve 12: 'Et par meter blottlagt. Funnsted prøve 11: Ca. 3 m Funnstad prøve 101 Ukjent mektighet Funnsted prøve 91 Ukjent mektighet Funnsted prøve 8: Ca. 2 ni.blottlagtbredde. C- an en Nedre kvarts an . 3 prøver tatt ut. Prøve 3 neders ved Bogelven. Dlottlagtmektighet ca. 2 m kisimpr. Prøve 4 og 5 tatt rett over elven ner;prøve 3. sammendragav rapporter 70' Forts.fra. 0.1. Flere impregnasjoneropptrer nær Bogelvenbåde mot dyd og nord Feltene ansees av Torgersen for lkke Ubetydellge.Gull var ikko kjent da rapporteneble skrevet,men analysenebviste: A:gangenn 3,8% As, 15 gr.gull/tonn (Prøve1 og 2) B:gangen 21,08% 10 gr.gull/tonn (Prøve7,8,9,10,11og 12) 14 gr.gull/tonn (Prøve12 Nynann) C:gangen 1,77% ", 26 gr.gull/tonn (Prøve3,4,5 og 6) 19 gr.gull/tonn (Prøve12 Nymann) Analyse Au.: Statans Råstoffkommite. C. Bu e 1924 .Bergartenei distrikteter glimmer-og.hornblendesklfre med gnelser vekslendemed kalkstenslag. VIdere opptrer en rakke granittganger,og i høyere nlvå store granittmassiv. Det er utvilsomtat malmen er aveatt i skiferenog kalkstenensom qanger,. årer, nyrer og impreg.mens granittenholdt på å størkne. Malmen er altså assosiertmed granittdannelsen. Malmen.opptrervanliqvis i kvarts.- Bugge påpeker at malmen er gullførende. IIMalmaxeal (synlig)på B og C-gangener omtrent 120 - 140 m2. Trekkes andre områder lnn kan en regne med 1500 - 2000 mi, kanskje mers. Malmbere in 140 m2 gir pr. m aYsenkning450 tonn rAmalm. Alesenkning20 m gir 9000 tonn rimalm. (A-gangenikke medrognet). Stiger Nymann har under mindre prøvedrift (B-gangen)beregnet 1 tonn 25% skeidemalmav 5 tonn råmalm. Videre nekanisk oppredningav resterende råmalm 1 tonn konsentratpå 10 tonn råmalm. D.v.s. 9000 råmelm le1.800 tonn 25% skeldemalm. 720 tonn 46% stigmalm. For totalt 25% malm tilavarerdet 3000 tonn. C. Bugge (1924)omtaler i sin 2. rapport Kolsvikfeltetomtrent som første rapport,.men her omtales også Reppen. (Se sammendragfor Reppen). C. Hun er (1924 har utredet en mere teknisk betont rapport som det vil være av 1 ten interesseå referereher. • F. Kautzk 1936 omtaler Buadalen-og Oksenfeltene. Videre omtales Finnlidf e let som vil bli behandlet senere. VedrørendeBuadalenog Oksenfjelleter det ingen nye data. sammendragav rapporter 70 3 E. Ber ren 1936 behandler feltene 1 Kolsvik meget nøye og vurderor e en • te anv sn ngene. En rekke analyserer utført. Vedrørende geologiener den identisktil det som er nevnt av andre forfattere,likeså malmgenesen. Han har fått utført elektriske målinger. Disse kan indikereen rekke arsenkislokaliteterunder tildels kraftig overdekke. Ifølge Berggrenkan forekomstenestikke dypt. øvrefoss A Lokalitetenblir betraktet som lite verdt. Ivar Aasen, Lokalitetenblir betraktet som lite verdt.. Noll-k sset, Lokalitetenblir betraktet som lite verdt. Gunnerud - Conradi - Shraamen (B12 - 138. Gull opptrer vesentlig 1 den nordligstedelen av feltet. Det er verdt A merke seg at denne delen ligger i fortsettelsenav det langs dalen mot C-6 forløpendeindikasjonsstrøk. En har imidlertidingen elektrisk indikasjon her, men det kan bero på et meget steilt terreng. Mellom Gunderudog Conradi kan en muligens regne med 100 m' walmareal, 6,2 gr. gull/tonnog 5,8814As. Sextus (C-6 . Mye arbeide har vært lagt ned her i form av stolldrift. Resultatene er sammenfattetsåledes: Utbrudt berg i Sextua ca. 650 tonn. Gjennomsnittliggullgehalt 2,1 gr. gull/tonn. Dette har gitt 49 tonn med 29 ,9 gr. gull/tonn. Malmareal ca. 20 m2 med 5 gr. gull/tonn. Skarhaugen. )'orekomatenhar liten verdi. Clondykt. \ Rik gang. Et middeltallav analyser gir ca. 14,4 gr. gull/tonnover ca. 1,6 m bredde. Malmarealetkan settes til ca. 80 mt pid:10meter av gangen utenfor de kjente områdene antas å være malmførende. C-2. ›\, Beliggenhetca. 20 m. vest for Clondyke. 1 m bred kvartsgangrikelig impregneertmed arsenkis. Fritt gull observert i en desim terbred gjennomsettendegang. \ 8-7. En kan regne med malmarealca. 20 m2. Lengde ca: 40.m og0,30 m bred:. Gjennomsnittliggehalt 6 gr. gull/tonn. Hermine (R en).- D- o E-sonen. D- og E-sonen kan beregnes til malmarealca. 20 m2, 3,8 gr. guli/tonn. Kvartsgang i kalksten ca. 1,10 m bred. sammendragav rapporter 70 OmP9Ang. ArsenkisImpregnasjon1 granitt 1 kontakt med grønstetinHøyeste gullgehalt er 1,3 gr./tonn. Liten verdi. Råkken - Nebba Område med hyppige granittintrusjoneri grønsten og kalksted. Arsenkla både på kvartsfangerog i granitten. Gull bundet tll arsenkis,men såvidt spredt at feltet bllr betraktet som lite verdt. r' Kløften. 1 „ t ør også betraktet som lite verdt, men her er oppgitt flere bra analyser.: Gull opptrer (tildelsfritt) 1 samband mad arsenkispå aplittlske ganger. Analyser: 2,5 gr. gull/tonnover 0,5 m ( / bunden av kløftatt 3,9 gr. gull/tonnover 0,2 m ( 5 m langre ut )' \ 9 gr. gull/tonn 8 m over bunnen. , Ottar. Gang av kvarts og aplitt 1 gnels. Renner av areenk1s. jengde\50:m ›! bredde 0,5 - 1 m. Undersøktmed borhull. Høyeste gullgehalt \ 4 gr./tonn. Forekomatener antatt å være lite verdt. \ F-sonen. Undersøkt vad diamantboring. Den nordøstligedelen holder 3,6 m bredde med 10 gr. gull/tonnog 7,4% As. Den sydligstedel holder 2 m bredde med 5 grA gull/tonn. Malmareal ca. 110 mt med 8 gr. gull/tonn. Te en ren 1936 . Eldate bergarter 1 felt er sterkt metamorforsertekambrosiluriske sedlmenter som består av en mørk grå biotittrikgneis (Skiforav sevetype). Denne opptrer over atore omxåder og i betydeligemektigheter. Videre hornblendeskiferkonformtgneiser og krystallinekalkstener med vekslendemektighet. Intrusivt i denne opptrer mørk og lyse granitter. Granittensender årer og apofyser Inn i de eldre bergartene. Yngre enn granIttener ganger av basIske,pyroxenrIkebergarter. Bergartenhar preg av grønsten. Yngre enn disse er pegnatittenai området. D1sse gjennom- vever. Pegmatittenekan tildels være feltspatfrlog gå over i rene kvartsganger. Kvartsgangenehar dels glaasaktig,dels sukkerkornet kvarts. Disse gangene må 1kke forvekslesmed de gullførendSkvarts- gangene noe også analyser har vist. Som yngste bergartleddfinner einlyse apdhtter ved vekslendi,mektighet.' Gangene må oppfattes som sprekkganger,og er av sikker postorogen.type.„ Malmdannelsensettes 1 samband med de tekniske forhold. OppsptekkIng1 en meget sen fase har funnet eted. Dels med aplittdannelse,dels med arsenkis - svovelkismineraliseringpå kvartsganger. Malmdannelsen settes også yngre enn aplittdannelson):Yngre enn den siste erupsjon felt mener Tegengrenå ha bevis for ved den metasomatiskeomvandling som har funnot sted hos sistnevntebergart. ! i. Sammendragav rapporter 70 5 I S. Foslie 1938 I Vurderer feltet.helt høytraltog uttaler at en bør vare forsiktigda en kan ha sekundergullanrikningi dagnart fjell. W•C•J• Rasmussen 1940 . Rapporten er en beretningom undersøkelsesarbeideti Kolsvik Malmfelt perioden 1939 - 1940. i. Undersøkelseneble konsentrertom partler av F-anvisningen. En ville forfølge den gullrike F-malmenmed feltort. Videre ville en ha ett tverr- or,,slag fra Kaffisteinenfor eventuelt å skjere andre malmførendeganger. Disse var antydet av Boliden etter.elektriskemålinger. F-gangen. 1111(-Arsenkisførendelys granittgangmed kvartskjertler. Ved stollmunning 5,5 m begrensen av to slepper. Fall steilt N. Synlig gull på stuff. nengsleppenvirker rikest. Stollinndrift42,2 m. Analyser: 5 m fra stollmunning fl t 10 og 11,5 gr. gull/tonn. 10 m " : 0,5 og 1,5 " fl 15 a * : 6,5 og 7,5 • 20 m " " $.2,5 og 2 " • Da gangen virket steril lengre inne, ble driften stoppet. (Rasmussånmener7 dette var galt. En burde ha svinget stollenover mot liggsleppen).\. I Sikkert er det at malmføringener meget uregelmessig. (Stollener den samme som Bjørlykke- Vogt) kaller Nedre F.) Kaffisteinstollen er inndrevet 59,2 m. Skjærer Konradgangensom muligens er identisktil 'x mi- Ottargangen i dagen ( se referat Bjørlykke - Vogt ). Konradgangenkan gå over 1 Signemalmen. Om dette er riktig, blir Konrad-Signesonen17 m bred med fall stellt Nø. Svake analyser1,5 - 1,0 lp0,5 og 0,7 gr. gull/tonn. Bolidenstollen. Beskrivelseog analyse se Bjørlykke- Vogt. Det samme er tilfellefor 1 Mannerheimstollen nartvi stollen Nordre Skarstoll Søndre Skarstoll o Elvekroken. Forøvrig gjøres det betraktningerom malmareal og gjennomanittagehalter, noe jeg ikke går nærmere inn på her da feltet er for lite undersøkt. A. Kvalheim 1941 • Kvalheims rapporter vesentligen malmberegning. 'Ogsåher finner jeg liten grunn til å gi referat da alt står og faller på for dårlige undersøkelser. Bl.a. er hvorken fall eller mektighetersikre. Videre vet vi at fullet opptrer mod sterkt vekslende gehalter,og selv om det 1 stor utstnekning følger :4444itkis,er det ikke avhengig av Sk41%4kkisgehalten. Sammendrag av rapporter 70 6 Tallene for C-sonen er imidlertid følgende pr. 30 m etasjehøydes IIAxeal 863 m 2 - 30 m høyde 25.890m3 25.890 m 3 2,7 (sp.v.) 70.003 tonn råmalm. Rasmussen anslårs 7,5 qr. gull>tonn som gjennomenitt ): ei 70.000 • 7 490.000qr. gulla II • B ørl kke 1943 o B rl kke- Vo t 1944. Bjørlykke (1943) er en foreløpig rapport, men gir sammen med Vogt (1944) en utdypende meddelese om feltet. Danne siste rapporten er meget grundig behandlet i eget listernt notat. M. mortenson 1944. AnalyseoversIkt. Analysene er gjengitt hos Bjørlykke - Vogt (1944). I rapporten forellgger også en kartskisse som tiser Kvalheima beregningsgrunnlag (1941). B ørl kke - Færden - Wennber 196 . Det legges frem et forslag for undersøkelse av Kolevikgullet. 1.1 Tidligere data er gitt i resume. Det nevnes at C-sonen har størst Interesse. Det uttales at sonen bar kan undersøkes ved prøvedrift. Viktig å undersøke om fjellet så nær elven kan drives p.g.a. den sterke, II oppsprekking. Kan vannet ledes bort? C-sonen går ut / elven. I tillegg til prøvedrift foreslåes diamantboring for å få bekreftet om kvarts- L 30 m langs kvartsgangen. Banert på gull ser de ikke lyst på den fore- gangen(e)slåtte undersøkelse. går på dypet. Terengforholdet vanskeliggjør hull dypere enn A. Nissen 1969 Nissens rapport omtaler scheelIttmlnerallseringen i Rolsvikfeltet. Han har a) undersøkt Innsamlet materiale av M. Gustavson, b) undersøkt prøver fra malmsamlingen, c) undersøkt borkjernematerialet fra Rolsvik, og d) selv vært i felt med Ut-lampe. a) Flere av Gustavsons prøver inneholder scheelitt. Mineralet er påvist med UV-lampe og identifisert på røntgen. Telling av tynnnlip (arsenkis- prøve) gas Arsenkls 84%, kvarts 11% og scheelite St. • I b) Fra malmsamlingen er scheelite påvist I en arsenkisprøve fra 1 km S for Hongbarstad, Lande, N-sIden av Tosenfjorden. I borkjernenaterialet er scheelite påvist flere steder. I felt har Nissen påvist Scheelite i en kvartsIttbgkcsje foruten I arsenkl og i granitt. / kvartsittgilksjen fantes scheelite I en sone på ca. 6 m, enten som små korn, eller tynne strIper langs laeplanet opp til 10 cm lange. sammendragev rapporter70.7 I arsenkis og en lys granitt med kvartslireropptrer scheelitt avrundede og skarpkantedekorn. Scheelittenhar en kraftig blå-hvit fluorisens,hvilket tyder pA at den er fri for molybden. Spektrografiskopptrer spor av Y (ca. 0,02 - 0,0514)og Yt (ca. 0,001%) 8. Rarter mottatt fra N.G.U. J.C. Torgersen (1923) • NGU's bergarkiv nr. 128 C. Bugge (1924) -- C. Bugge 150 (1924) -- 604 C. Hunger (1924) -- 2922 Eva1helm (1935) fila -- 1191 F. Kautzky (1936) - 3086 E. Berggren (1936) -- F.R. Tegengren 3085 (1936) -. 3087 S. Foslie (1938) -- W.C.J. Rasmussen 677 (1940) -- 1188 A. Kvalheim (1941) H. Bjørlykke -- 1189 (1943) -fl 3080 R. Bjørlykke -Th.Vogt (1944) -- M. Mortenson 3088) (1944) -- 3089 K.L. Bømkmann aa (1946) -- 1947 E.L. Bøckmann (1947) -- E. Flood 1948 (1949) -- 4080 A.O. Paulsen) (1959) -- H.Bjørlykke -,J.Farden- 3121 J. Wennberg (19 6 ) - 3167 A. Nissen effl. (1969) - 4484 Publikas oner, Vega NGU nr. 801917 (Rekstad) Bilag 6. SIDE NR. Finnlif*ell- Kalklavdalen. A. Kvalheim 1935 1190 Berggren 1936 NGU'sbergarkiv 3085 Kautzley 1936 3086 Kvalheim(1935)omtalergeologien. Arsenkis-svovelkisførende gangerav kvarts-feltspat-glimmer.Gangeneer gullførende. Felteneligger700-800m.o.h.inne i granitt. Gangenestryker alle NV-Sømed steiltfall SV. Sone A liggerca. 50 m S for Finnlitjønni,granitt. Lengdeutgåendeca. 150 m, muligensmen, mektighetca. 1 m. Analyseover 1 m ga 10 gr. gull/tonn. SoneB liggerca. 100 m ØNØ for Finnlitjønn.Fall 70° SV. Lengdeog mektighetukjent. Sone C ligger160 m Sø forFinnlitjønn.Fall 70° SV. Som er rikt impregnertmed arsenkis. Områdetvirkersom helhetkraftigarsenkisimpregnert. Det nevnesfleregangerog soneri Kvalheimsrapport. Tildels er gangeneutholdenemed bra mektigheterog tildelser analysene høye. Det er tydligat feltetliggerværhardtda det flere stedernevnesproblemermed snø. Kvalheimanbefalervidereundersøkelser. Kautzley(1936)nevnerer rekkegangeri sin rapportog oppgir mange analysersom svingerfra Og gull/tonntil 24,8grgull/tonn med tyngdenav analyseri område016-037grgull/tonn Tilsvarendeforholdhar en i Kalklavdalensom er en direktefortsettelseav feltenei Finnlidalen.Også her anstår I ; ertsgangenei granitt.. Bilag 7. SIDENt 1 1 3.4. Eiteråkroken Lke_och_arealL. 41 km S 200W om Troforsjbstn.dår Stavasselvenrinnermot NNE, finnsen Pb-Zn-mineraliseringomedelbartovanbartdensvåstra ålvbranten(fig.2). Mineraliseringen,som upptråderpå en sträckningav c:a 600 m, år ej sammanhångande.Breddenvarierarfrånmax. 3 m i de syd- ligaste100 m till i båstafall någondm i de norra. 3.4.2. Mineraloch halter. Blyglansoch en del zinkbländegenomsätteren marmorzensom roseroch slireri et oregelbundetnätverk. I zonenfinns ocksåimpregnationav kis. Sålfidernatolkassom en mobiliserad stratiformavlagring. DennamarmorliggermellanSvenningsdals- graniti østeroch glimmerskifferoch -gnejsi våster. Marmorn, varsmaktighethår är maximalt5 m, kan føljasnorruttillned. Laksfossoch tillhøralltsåsammahorisontsom RavnåPb-Zn-mine- ralisering.Bergarternastrykeri N-S till 10°W700 fall mot väster. I det sydligasteskjerpet,som sträckersig 8-10m i N-S, finns en del blyglansoch kis i en c:a 40 m mäktigzon. 50-60m norr om dettafinnsen c:a 15 m lång och 3-4 m bred skårningi N-S. Maximalnedskårningår 3 m i norradelen. BØCKMAN(1948,1950) tog ett prov av utskeidetblyglansmalm,som visade:8,07%Pb, 0,25%Cu och 0 ,55% Zn. Vidaregav analysav en 1,20m bred del av zonen: 6% Pb, o,28%Cu, 3,0% Zn, 190 g Ag/t och 1,1 g Au/t. 30 m norr om dennadagskårningfinnsen røsk som visarsamma måktighetav mineraliseringen(11-2m), medan det ytterligare 100 m mot norr endastfannssparsamtmed blyglans. I zonens fortsåttningmot norr påtråffadesflerarøsker. I de flesta av dessaår zonensmal och fattigellersaknashelt. Bøckman skjeStupp nya røsker1950. SIDENR. 2 Analysav materialetgav, føljanderesultat: Røsk nr.Malmmäktighet% Pb 23,802,97 30,50+1,800,82 4 1,30_ 0,71 5 0,90 0,055 6 0,20 0,27 10 1,00 0,31 10 a 2,00 0 0,80%Zn 12 0,30+0,40 0,02 Avståndetmellanrøsk 1 och 12 var 475 m. Den del av zonen, som kundeha varitav ev. interesse,stråckersig fra skjerp 2 till røskene2-4 i en långdav endast80 m. Genomsnittet før de 60 m mellanrøsk 1 och 3 blev: malmmäktighet2,47m med 1,90%Pb och 131 g Ag/t. BINDAL NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE Gradteig 1.19 BERGGRUNNSKART 1:100.000 TEGNFORKLARING Legend LØSAVLEIRINGER (kvartfere) Guaternary deposIts MORENE. GRUS. SAND, LEIR ETC Moraine. gravel, sand, clay etc. ERUPTIVBERGARTER (kaledonske. yanligyIs ufolierle) Igneous rocks (Caledonian, mostly unfollated) GRANITT OG GRANODIORITT/GRANITT MED PARTIER AV KVARTS-FELTSPATRIK GNEIS Granite and granodiorite/Granite with areas of quartzo-feldspathic gneiss GANGER AV GRANITT OG GRANODIORITT. STEDVIS OGSA KVARTSDIORIll" Granite and granodiorite dykes. locally also quartz diorite jo o PORFYRISK GRANITT OG GRANODIDRITT Porphyric granite and granodiorite ULIKE BERGARTER VESENTLIG GRANITT. KVARTSDIORITT OG MINDRE DIORITTLEGEMER, TILDELS PORFYRISK Various rocks, mainly granite, quartz diorite and minor diorite bodies, partly porphyric KVARTSDIORITT Quartz diorite MONZONITT MED OVERGANG TIL MONZODIORITT Monzodiorite with transition to monzodiorite MONZODIORITT MED OVERGANG TIL DIORITT ?*' Monzodionte with transition to dronte HYPERSTEN-MONZODIORITT Hypersthene monzodiorite DIORITT MED OVERGANG TIL MONZODIORITT Diorite with transition to monzocliorite DIORIrrISK HORNBLENDEPORFYR Dioritic hornblende porhyry HORNBLENDEGABBRO MED OVERGANG TIL MONZODIORITT Hornblende gabbro with transition to monzodionte URALITTGABBRO, DELVIS DIORITTISK ' Uralite gabbro, partly dioritic OLIVINGABBRO MED OVERGANG TIL HORNBLENDEGABBRO OG DIORITT Olierne gabbfo with transition to hornblende gabbro and diorite ca';',N\± N HORNBLENDITT Hornblendite PERIDOTITT OG SERPENTINITT Penclotite and serpentirate METAMORFE ERUPTIVER (kaledonske) OG SEDIMENTER (kambrchallurlske) (Rekketelgen er Ikke stratIgrallsk) MetamorphIc Igneous rocks (Caledonlan) and sedImenta (Cambro.Silurian) „ (Not In stratIgraphIcal order) AMFIROLITT Amphibolite BANDGNEIS (kvarts-feltspatrik gneis + amfibolitt) Banded gneiss (quartzo-feldspathic gneiss + amphibolite) HETEROGENE HORNBLENDESKIFRE Heterogeneous hornblende schists (ants, ;YY., DIORITT1SK GNEIS 73 Diontyc gneiss „„ I() \ ' KALKSPAT- OG DOLOMITTMARMOR nii.4‘ )tt Calcite and dolormte marble c*-_,'- GLIMMERSKIFER MED TALLRIKE KALKSILKATBAND Mica schists with numerous calc-sileate bands .1-_-; KALKSILIKATGNEIS, VEKSLENDE MED GLIMMERGNEIS, MARMOR OG AMFIBOLITT Calc-silicate gneiss, alternating with rmca gneiss, marble and amphibolite - C-- ' GLIMMERSKIFER Mica schet GLIMMERGNEIS (stedvis med skrferlinser) Mica gneiss (locally with lenses of mica schist) KVARTS-FELTSPATRIK GNEIS (oftest bandet) Ouartzo-feldspathic gneiss (frequently banded) 06800 x ,C KVARTSRIK GNEIS OG KVARTSITT ekat • ' Ouartz-rich gneiss and quartzite \ \N,--\N ‘\ .,00e6'61 BUNNGNEIS (prekambrIsk?) Basal gneiss(Precambrian?) N omm 0 0 GRANITTISK ØYEGNE1S ' Granitic augen gneiss Qf y GRENSER, STRUKTURER, ETC. ,1 Boundades, structurea, etc. sd STROK OG FALL (vinkel angitt) AV FOLIASJON/VERTIKAL/HORISONTAL .„„ (614‘_ ( ?— Strike and dip (angle shown) of foliation/vertical/horizontal a_ \ y\ \ # ?, FOLDEAKSE MED ANGITT STUPNINGSVINKEL 00 t c."")Ian t YY\ Yal‘,fy? Fold asis (angle of plunge shown) „ „ ; - --11 ' ' BERGARTSGRENSE hinrtge,t Rock boundary L ,,-:-/I:t ); ' ) -',- ' OVERGANGSMESSIG BERGARTSGRENSE , --• = ( ---\ \ \ \ „.2__--/.72/';/i \—,_„------„_„:---I,N_-„,—) `,-, „ Transmonal rock boundary 72;' SKWEGRENSE \„„yy, * i -- \ \\\ 60 ---Ci:/7 /) Thrust boundary / »4'Y * ___I _ fr PROFILLINJE i '6 S )/ Cross section /- V1/ = AsIzney'l (it 2Y• 58 SKJERP OG STEINBRUDD 25 Clalms and guarrles st KOBBER KIS Chalcopyrite -11`frnmen - /!? z „ c--_—=.244r/r/itta ARSENKIS, GULL s- Arsenopyrite. native gold — KALKSPATMARMOR a , Calcite marble ' . Geologisk kartlagt P. Skaarup m.tI. (A/S Sydvaranger). T. Prestvik. S Kol lung -y_, :k .k.c:c.,_, og R. Myrland ; 7,---,r-,,,s,------_-_---__an- , .,„ , Sammenstilt 1973/74 av Rolf Myrland. __, , k, k,,,,:„ ,„-—„_.:: „__ ,- - - ,,, , „,_ , ---4 (------,----/,---___ .,::, -, k- , -,- ,-., :_,, ,, , k: 2 :, .. , _ i-k-_-___,.„),„, :f ,,,,,,/,---,, Kartgrunnlag Norges geografeke oppmålings kart etter tillatelse i'-/,-:\: ,-_--k-: \.: --.-k,,kk----„_.-_,,,,,,,,„;-*-, ?....."--, 67°, Reprografr Norges geologiske undersokelse .,,,, i Forlag Universitetsforlaget , , ,,„ /' ------_-"2:->---_ N:.k,,__ ,\::<"\----\\ \ ------„,,------k---2-,-„,,,, --- < , --' t:------\--."-..,---\> Trykk Asg Bjærums Trykken Trondherrn - 1974 . i •-,N-\ .-----_N\,':\t-- \;k2PD-* \ )Lj _< , :0rii,--„,V, ------' -/„, ---T';‘' -,..„---,-\\,,,,,,--0-,,,\--P.-C,P_- ----•V- c e--.---:. ! H,-- s„- — , - Grannebiail - dule.t4 „ _ Leka. .1 ''' S.:1,ket ranne.R.dceikelks. Målestokk 1:100.000 0 2 4 6 8 10 km Ekvld istanse 30 m meter 1000 Bindalsfjord Selfjord Kjelviktind Selfjordsadelen Sobergsvatnet Tosenfjord 500 0 500 1000