Etnedal Kommune

Etnedal kommune

Rådmannen

Helse Sør-Øst RHF Postboks 404 2303 HAMAR

Deres ref.: Vår ref.: Arkivsak: ArkivID: Vår dato: BERMAR - 21/2066 17/127 K2-H11, K3- 25.03.2021 &20

Høringsuttalelse - videreutvikling av Sykehuset Innlandet HF

Kommunestyret har i møte 25.03.2021, sak 24/21, fattet følgende vedtak:

Etnedal kommune har slik tilbakemelding på Helse Sør-Øst RHF sine spørsmål knyttet til høring av prosjektrapport og samfunnsanalyse:

1) Etnedal kommune mener at SI ikke har tilstrekkelig spisskompetanse samlet på de ulike akuttsykehusene i dagens struktur. Det er en utfordring at pasienter blir sendt rundt til ulike sykehus for å få adekvat behandling. Dette gjelder spesielt på områdene lungemedisin, onkologi, gynekologi, radiologi og psykiatri. De prehospitale tjenestene er ikke tilstrekkelige i Valdres, og det er behov for styrking av disse. For Valdres er lokalmedisinsk senter en viktig del av det helhetlige helsetilbudet, og det er behov for å utvikle innholdet og tjenestene i disse.

2) Etnedal kommune mener det bør etableres et nytt storsykehus med akuttfunksjon i Moelv, kombinert med en styrking av lokalmedisinske sentre og prehospitale tjenester. Dette vil gjøre det lettere å rekruttere fagpersonell, samt samle og utvikle spisskompetanse som vil komme pasientene til gode.

3) Til pkt.1 i prosjektrapporten: Etnedal kommune mener storsykehuset skal ligge i Moelv.

Til pkt. 2 i prosjektrapporten: Etnedal kommune vil understreke viktigheten av at Etnedal kommune ikke blir delt i ulike opptaksområder. Valdreskommunene blir i «Helsefellesskap Innlandet» definert som én helseregion, og bør også samlet tilhøre samme opptaksområde (Mjøssykehuset).

Til pkt. 9 i prosjektrapporten: Etnedal kommune støtter utvidet satsning på lokalmedisinske sentra. De lokalmedisinske sentra bør utvikles til en arena for samhandling med kommunene i området.

Besøksadresse: Postadresse: Telefon: Telefaks: Organisasjonsnummer: Kyrkjevegen 10 2890 Etnedal 61 12 13 00 61 12 13 01 933 038 173 E-mail: [email protected] www.etnedal.kommune.no

Til pkt. 10 i prosjektrapporten: Etnedal kommune støtter punktet om å videreutvikle distriktspsykiatriske sentre og barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker i Elverum, Gjøvik, Hadeland, Hamar, Lillehammer, Otta, Tynset og Valdres.

4) Etnedal kommune ser det som vesentlig å sikre at storsykehuset blir plassert i Moelv, samt styrke prehospitale tjenester både med antall enheter og kompetanse. For Valdres er det viktig med styrking av virksomhet og funksjoner ved lokalmedisinsk senter.

Med hilsen

Marlyn S. Bergeid Møtesekretær

Etter våre rutiner er dette dokumentet godkjent og sendt uten underskrift.

Side 2 av 10

Etnedal kommune Mappe: 17/127 Saksframlegg K2-H11, K3-&20 ArkivID: Saksbehandler: Kai Egil Bachér

Saksnr. Utvalg Møtedato 24/21 Kommunestyret 25.03.2021

Høring - videreutvikling av Sykehuset Innlandet HF

Vedlegg: 16.03.2021 Prosjektrapport 16.03.2021 Samfunnsanalyse 02.02.2021 Høring - videreutvikling av Sykehuset Innlandet HF

Bakgrunn for saken:

Forslag til vedtak:

Etnedal kommune har slik tilbakemelding på Helse Sør-Øst RHF sine spørsmål knyttet til høring av prosjektrapport og samfunnsanalyse:

2) Den primære strukturen mener vi bør være et nytt storsykehus med akuttfunksjon plassert ved Mjøsbrua, der Gjøvik og Lillehammer blir elektive sykehus. Dette kombinert med en styrking av de prehospitale tjenestene ved storsykehuset og lokalmedisinske sentra. Dette vil gjøre det lettere å rekruttere fagpersonell, samt samle og utvikle spisskompetanse som vil komme pasientene til gode.

En sekundær løsning innebærer en alternativ plassering av storsjukehuset. Vi vurderer videreføring av dagens struktur som en dårlig løsning.

3) Til pkt.1 i prosjektrapporten: Etnedal kommune mener storsykehuset skal ligge ved Mjøsbrua.

Til pkt. 9 i prosjektrapporten: Etnedal kommune støtter utvidet satsning på lokalmedisinske sentra. De lokalmedisinske sentra bør utvikles til en arena for

Side 3 av 10

samhandling med kommunene i området.

4) Etnedal kommune ser det som vesentlig å sikre at storsykehuset blir plassert ved Mjøsbrua, samt styrke prehospitale tjenester både med antall enheter og kompetanse. For Valdres er det viktig med styrking av virksomhet og funksjoner ved lokalmedisinsk senter.

Kommunestyret 25.03.2021:

Behandling: Forslag fra Marit Slettum:

Nytt pkt 2: Etnedal kommune mener det bør etableres et nytt storsykehus med akuttfunksjon i Moelv, kombinert med en styrking av lokalmedisinske sentre og prehospitale tjenester. Dette vil gjøre det lettere å rekruttere fagpersonell, samt samle og utvikle spisskompetanse som vil komme pasientene til gode.

Endring pkt 3: Til pkt. 1 i prosjektrapporten: Etnedal kommune mener storsykehuset skal ligge i Moelv.

Tillegg pkt 3: Til pkt. 2 i prosjektrapporten: Etnedal kommune vil understreke viktigheten av at Etnedal kommune ikke blir delt i ulike opptaksområder. Valdreskommunene blir i «Helsefellesskap Innlandet» definert som én helseregion, og bør også samlet tilhøre samme opptaksområde (Mjøssykehuset).

Endring pkt 4: Etnedal kommune ser det som vesentlig å sikre at storsykehuset blir plassert i Moelv, samt styrke prehospitale tjenester både med antall enheter og kompetanse. For Valdres er det viktig med styrking av virksomhet og funksjoner ved lokalmedisinsk senter.

ENSTEMMIG

KS- 24/21 Vedtak:

Etnedal kommune har slik tilbakemelding på Helse Sør-Øst RHF sine spørsmål knyttet til høring av prosjektrapport og samfunnsanalyse:

Side 4 av 10

3) Til pkt.1 i prosjektrapporten: Etnedal kommune mener storsykehuset skal ligge i Moelv.

Til pkt. 9 i prosjektrapporten: Etnedal kommune støtter utvidet satsning på lokalmedisinske sentra. De lokalmedisinske sentra bør utvikles til en arena for samhandling med kommunene i området.

Saksopplysninger: Målbildet for videreutvikling av Sykehuset Innlandet HF ble stadfestet i foretaksmøtet i Helse Sør-Øst RHF den 8. mars 2019 på bakgrunn av styrebehandling i Helse Sør- Øst RHF. Det vedtatte målbildet innebærer at helseforetaket skal videreutvikles med en samling av spesialiserte funksjoner innen somatikk, psykisk helsevern og tverrfaglig rusbehandling i et nytt akuttsykehus, Mjøssykehuset. Videre skal det være et akuttsykehus på Tynset og fortsatt sykehusdrift ved to av dagens somatiske sykehus, i form av ett akuttsykehus og ett elektivt sykehus med døgnfunksjoner. Prehospitale tjenester og lokalmedisinske sentra skal videreutvikles.

En prosjektgruppe med representanter fra Sykehuset Innlandet HF og Helse Sør- Øst RHF har utarbeidet en rapport med en anbefaling av en helhetlig sykehusstruktur i

Side 5 av 10

Innlandet. Rapporten bygger blant annet på en samfunnsanalyse utarbeidet av COWI AS og Vista Analyse.

Videre prosess Det gjøres oppmerksom på at styrene i Sykehuset Innlandet HF og Helse Sør-Øst RHF ikke har fått seg forelagt beslutningssak om fremtidig sykehusstruktur for Innlandet. Når resultatet av høring foreligger, vil Helse Sør-Øst RHF ta stilling til den videre beslutningsprosessen. En konseptfaseutredning er planlagt å starte i 2021. I henhold til veileder for tidligfasen i sykehusbyggprosjekter, skal det i konseptfasen også vurderes et nullalternativ som skal ta utgangspunkt i dagens løsning og lokalisering.

Høringsspørsmål Helse Sør-Øst RHF ønsker spesielt å få tilbakemelding på følgende spørsmål:

1. Hva er utfordringene med dagens sykehusstruktur sett fra kommunens perspektiv? 2. Hva er kommunens primære og sekundære forslag til fremtidig, helhetlig sykehusstruktur i Innlandet? 3. Hvordan vurderer kommunen det anbefalte helhetlige løsningsalternativet innenfor det vedtatte målbildet, slik det er beskrevet i prosjektrapporten (kapittel 8.3.8)? 4. Hvilke justeringer av virksomhet, funksjoner og/eller lokalisering kan eventuelt bidra til å gjøre den anbefalte løsningen bedre?

Høringsdokumentene består av: Prosjektrapport «Konkretisering av bygg, lokalisering og bærekraft ved Sykehuset Innlandet HF» og Samfunnsanalysen. Disse er vedlagt. Høringsfrist er 22. mars 2021. Valdreskommunene er imidlertid innvilget utsatt høringsfrist som muliggjør behandling i kommunestyrene i marsmøter 2021.

Vurdering: Spørsmål 1. Hva er utfordringene med dagens sykehusstruktur sett fra kommunens perspektiv?

Mangel på spisskompetanse vil være en av de største endringsdriverne i helsevesenet i årene framover. Sykehuset Innlandet har allerede i dag lokal mangel på kompetanse knyttet til flere faggrupper som gjør driften sårbar (for eksempel lungemedisin, onkologi, gynekologi, radiologi, psykiatri). Innenfor legegruppen baserer vaktordninger seg fortsatt på unntak fra arbeidsmiljøloven. Det er økende krav om arbeidstidsordninger som er mer i tråd med arbeidslivet for øvrig. En konsekvens av dette er at vaktlinjer må dekkes av flere personer enn i dag.

For å ta hånd om framtidens omsorgsutfordringer har Stortingsmelding 47 gitt tydelige signaler om at Samhandlingsreformen er en kompetansereform. For å løse mange av de ulike oppgaver helsesektoren har kreves det at helsepersonell har

Side 6 av 10

erfaring, mulighet for kompetanseheving og et robust fagmiljø. Disse faktorene vil være avgjørende for god pasientbehandling, god pasientflyt og ikke minst at pasientene skal oppleve god kvalitet på behandlingen.

Spørsmål 2. Hva er kommunens primære og sekundære forslag til fremtidig, helhetlig sykehusstruktur i Innlandet?

Institusjonsstrukturen i spesialisthelsetjenesten har vært uendret i mange år. Dette til tross for store endringer i infrastruktur (samferdsel, IKT m.m.) og endringer i behandlingsmetoder. Sykdomspanoramaet vil de neste 10- 20 årene endres. Det er viktig å organisere og strukturere spesialisthelsetjenesten på en måte som kan møte de nye utfordringene og som tar opp i seg de nye mulighetene.

Mange lokasjoner og fragmenterte fagmiljø svekker mulighetene for å få spesialister ute i distrikter. Med ett hovedsykehus for Innlandet vil en også kunne få etablert tilbud som pasientene nå må til Oslo for å få utført. Ved mindre sykehus får en ikke stort nok volum og erfaring med krevende pasientoppgaver. I dag blir eksempelvis pasienter med brystkreft diagnostisert på Lillehammer, operert på Hamar og får etterbehandling på Gjøvik.

Det kan virke som at vi i utkantene er mindre redde for avstander enn de som bor nært et sykehus. Vi ser at de som har sykehus i sin kommune har kjempet for å beholde dette. Eksemplet over viser at det er ikke sikkert at du bor ved det det mest relevante sykehuset når du blir syk. Ved sykdom som krever innsats i løpet av to–tre timer, er det særlig viktig at en blir sendt til et sykehus hvor de har stor erfaring. Da er sjansene for å minske skadene/bli frisk, langt større.

Det vil verken være økonomiske eller personell-/kompetansemessige ressurser til å opprettholde en kvalitativt god spesialisthelsetjeneste i Innlandet i årene framover innenfor dagens oppdelte sykehusstruktur.

Gjennom samhandlingsreformen har kommunen fått behov for betydelig styrking av kapasitet og kompetanse. En vellykket gjennomføring av samhandlingsreformen vil kreve at en stor andel av nyutdannede helsearbeidere rekrutteres til kommunen i stedet for spesialisthelsetjenesten. Dette vil imidlertid gjøre spesialisthelsetjenesten ytterligere sårbar i forhold til rekruttering.

Akuttberedskap I NOU 2015:17 «Først og fremst» blir det angitt at anbefalt responstid ved akuttoppdrag bør være 8 min. i store byer, 12 min. i øvrig tettbebyggelse og 25 min. for spredtbygde strøk. Der disse tidene ikke kan oppfylles skal det beskrives kompenserende tiltak.

Økt kompetanse har ført til en endret rolle for de prehospitale tjenestene. Mens hovedoppgavene tidligere i stor grad var livredning og raskest mulig transport inn til nærmeste sykehus, er praksis nå at ambulansepersonell i vesentlig større grad starter behandling på skadested og underveis til sykehus. Pasienten blir etter vurdering på skadestedet eller i hjemmet transportert til det sykehuset som har den relevante kompetansen for det aktuelle tilfellet. De mest kritisk syke og skadde transporteres direkte til regionsykehus.

Luftambulansen på Dombås betjener både Gudbrandsdalen og Østerdalen. Valdres ligger i et dalføre uten luftambulanse og betjenes i hovedsak fra Ål. Et

Side 7 av 10

luftambulansetilbud i Mjøsområdet som beskrevet i høringsdokumentet vil være et godt supplement, med en responstid på 20 min. Valdres er en region med mange festivaler, eksempelvis Rakfiskfestivalen og Vinjerock. Det skjer alltid hendelser under slike events som krever legebehandling, og til tider er det ikke flyvær. Det innebærer at legevaktslegen må følge med ambulanse til sykehus, og den lokale beredskapen svekkes.

I rapporten «Utredning av pasienttilbud og faglig innhold i lokalmedisinske sentre/desentraliserte tilbud» er akuttberedskapen i Valdres omtalt. Det foreslås en modell med akuttmedisiner i beredskapsturnus på VLMS. Dette er nå utprøvd over en periode, med god effekt, og er noe vi ønsker videreført. Akuttmedisineren har hatt en fremtredende rolle i intermediæravdelingen med tanke på både utarbeiding og utførelse av medisinske prosedyrer, og ikke minst kompetansehevning av øvrig personale i VLMS.

For å sikre trygghet til befolkningen vil prehospitale tjenester ha en sentral og sannsynligvis enda mer fremskutt rolle i den framtidige organiseringen av spesialisthelsetjenesten i Innlandet. Utviklingen av prehospitale tjenester må skje i nært samarbeid med lokale helsetjenester og beredskapstjenester, med formål å oppnå faglig gode og effektive samarbeidsløsninger.

Spørsmål 3. Hvordan vurderer kommunen det anbefalte helhetlige løsningsalternativet innenfor det vedtatte målbildet, slik det er beskrevet i prosjektrapporten (kapittel 8.3.8)?

Valdres er en region med snaut 18 000 innbyggere, vel 19 000 hytter, og med en befolkning opp mot 50 – 60 000 i helger og høytider. Regionen er langstrakt og reisevei til nærmeste sykehus er i dag 17 mil for de som bor lengst unna.

Intensjonen med samhandlingsreformen er at sykehusene skal bli mer spesialiserte og at pasientene skal ferdigbehandles i kommunene og lokalmedisinske sentra. På vår arbeidsliste, som er godt kjent for Sykehuset Innlandet, står det en rekke tilbud vi ønsker skal etableres poliklinisk på det lokalmedisinske senteret. Dette er spesialisttilbud med et pasientvolum som tilsier at det er god samfunnsøkonomi å etablere det lokalt. Bor du 17 mil unna nærmeste sykehus og nærmeste luftambulanse er på Ål, er det viktig av ambulanser og det lokalmedisinske senteret har tilstrekkelige ressurser. I dag er vi avhengig av at leger synes det er nyttig og har lyst til å jobbe desentralisert, og at alle sykehusene har fylt opp sine vaktlinjer. Det betyr at det er i stor grad ildsjeler og velvillig ledelse som har bidratt til at vi allerede har de tilbudene vi har.

I samarbeid med Sykehuset Innlandet HF har vi utviklet tilbudet med spesialisthelsetjenester under visjonen «Friskere i Valdres» og alt vi etablerer skal være «framtidsretta – nært – trygt» som er vårt verdigrunnlag. Distriktsmedisinske sentra vil være viktige ressursbaser for utvikling av lokalbaserte spesialisthelsetjenester, og et viktig møtepunkt mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten.

Valdres lokalmedisinske senter (VLMS) har vært i kontinuerlig utvikling siden oppstart 2002, og med innflytting i nye lokaler våren 2015 åpnet det seg nye muligheter. I dag har vi 12 ulike spesialister som kommer 1 – 4 ganger hver

Side 8 av 10

måned. I tillegg har VLMS skjelettrøntgen, dialyseenhet og kreftpoliklinikk. Den digitale utviklingen bidrar også til at samhandlingen og kommunikasjonen med sykehusene blir enklere, men fortsatt er det et stykke igjen før dette er optimalt. Et tilbygg som skal huse distriktspsykiatrisk senter, barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk, kreftpoliklinikk og øyelege er under planlegging. Sammen med Sykehuset Innlandet utvikler vi tilbudet sakte men sikkert, og det mener vi gavner innbyggerne i Valdres i stor grad. Det er imidlertid slik at det må sikres at ansvaret for å gi tjenester som spesialisthelsetjenesten har ansvar for i dag fortsatt skal driftes av staten. Vi ønsker statlige arbeidsplasser blir desentralisert som en følge av omstillingen i SI.

Fra 2017 ble de lokalmedisinske sentrene i gamle Oppland, Fagernes og Otta organisert under divisjon for prehospitale tjenester i Sykehuset Innlandet. Det synes vi er bra, da det tydeliggjør sentrenes posisjon. I tillegg er vi avhengig av å ha ett hovedsykehus som kan utføre de mest komplekse utredninger og inngrep. For Valdres er det kun ett alternativ som innebærer en utvikling av tjenestetilbudet og det er et hovedsykehus ved Mjøsbrua. Da økes reiseavstanden for de som bor lengst unna til 18 mil, men det vil gi oss de tjenestene vi trenger på ett sted med nødvendig kompetanse. Valdres ønsker sterke lokalmedisinske sentra i Innlandet og ett hovedsykehus ved Mjøsbrua.

Vi er bekymret for utviklingen i spesialisthelsetjenesten innen psykisk helse. Erfaringen viser at det er vanskelig å ha tilstrekkelig og riktig kompetanse ute i kommunene. Derfor er vi avhengig av tilstrekkelig kapasitet i spesialisthelsetjenesten. Det er viktig at det blir tatt høgde for at kapasiteten blir tilpasset behovet i regionen. Med kapasitet mener vi både sengeplasser, poliklinisk virksomhet og veiledning til kommunene.

Valdreskommunene etablerte i 2020 et samarbeid med SI om et Fact-team i Valdres. Samtidig som DPS Gjøvik avd Aurdal ble lagt ned, inngikk Valdreskommunene en avtale med SI om bruk av 2 senger i intermediæravdelingen ved VLMS, der en styrket poliklinikk har ansvar for behandlingstilbudet på dagtid, og kommunene har ivaretakelsesplikten resten av døgnet. Det er satt i gang et stort evalueringsprosjekt med følgeforskning rundt denne nye modellen. Vi er spente på effekten av en slik modell, hva den gjør med samhandling lokalt og mellom nivåene, samt sømløse pasientforløp og brukeropplevelser.

Spørsmål 4. Hvilke justeringer av virksomhet, funksjoner og/eller lokalisering kan eventuelt bidra til å gjøre den anbefalte løsningen bedre?

Tjenester rettet mot de store sykdomsgruppene skal desentraliseres, med lokalsykehus og distriktsmedisinske sentra som hovedarena. Lokalsykehusene og distriktsmedisinske sentra vil være bindeleddet mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Lokalsykehusene skal som minimum ha et bredt poliklinisk tilbud og akuttberedskap for indremedisin tilpasset kompetanse/lokale ressurser. Det skal også være anestesilege i vaktberedskap. I tillegg kan lokalsykehusene ha planlagt behandling i kirurgi.

Side 9 av 10

Side 10 av 10