Hordaland i tal Folketal og demografi

Nr. 1 2013

Hordaland i tal | Nr. 1 - 2013 | 3

Forord

Hordaland har no over ein halv million innbyggjarar. Mange år med sterk vekst, og ny rekord i 2012 med 7 565 nye innbyg- gjarar, har bidrege til at vi i løpet av denne våren har kunna passere denne milepålen. Dette blei mellom anna markert med gåver til innbyggjar nr. 500 000 og eit stort banner på austsida av fylkesbygget.

Som før er innvandring den viktigaste faktoren bak folkeveksten, men vi har òg stabile, høge fødselstal. Kombinasjonen av stabil vekst i tilflyttinga frå resten av Noreg og varierande utflyttartal, gjorde at vi i 2012 òg hadde nettotilflytting til fylket frå andre fylke i landet.

I tal, var det i 2012 størst vekst i , Vest og , mens det i prosent var størst vekst i Vest, Bjørnefjorden og . Av kommunane var det , og Øygarden som hadde sterkast prosentvekst.

Av det som er nytt i denne utgåva av Hordaland i tal er grafikk som viser historisk folkevekst for dagens kommunar òg før kommunesamanslåingane på 60- og 70-talet – der Hordaland si industrihistorie kjem tydeleg fram, eit kart som viser folketettleiken i alle 1 172 grunnkrinsane i fylket, illustrasjon av korleis eldrebølgja kjem, og meir hushaldsstatistikk – med mellom anna fordelinga av låginntektshushald i fylket.

SSB produserer ikkje folketalsframskriving i år. I staden publiserer vi eigne tal for framtidig folketal, som først blei publi- sert på www.fylkesprognoser.no i januar, som ledd i eit samarbeid dei fleste av fylkeskommunane i landet har via Panda- gruppen. Størst prosentvekst er venta å kome i Vest, Bjørnefjorden og Nordhordland, og vi ventar at Hordaland passerer 600 000 innbyggjarar innan 2026.

I fylkesprognoser.no laga vi òg prognosar for bustadmarknaden. Utdrag frå dette er vist her, og vi venter at bustadbehovet i tal vil auke mest for åleinebuarar, og i prosent for par utan barn.

Tala blir så langt det er mogleg – og plassen tillét det – presentert både på kommune- og regionnivå. Sjå http://statistikk.ivest.no for meir detaljerte tal.

Bergen, juni 2013

Kathrin Jakobsen Leiar, Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) 4 | Hordaland i tal | Nr. 1 - 2013

Innhald

Forord ...... 3 Innhald ...... 4 Folketalsutvikling ...... 5 Flyttemønster ...... 14 Innvandrarbefolkning ...... 16 Fødslar og fruktbarheit ...... 18 Folketalsutvikling i ulike delar av landet ...... 20 Befolkningsstruktur ...... 21 Folketalsprognose ...... 26 Hushald og bustader ...... 29 Europa ...... 34 Kjelder og meir informasjon ...... 35 Hordaland i tal | Nr. 1 - 2013 | 5

Folketalsutvikling ½ million hordalendingar

37 minutt over midnatt 27. april blei ei jente på 3940 gram I 13 av dei siste 27 åra har det vore større folkevekst i og 54 cm fødd på Kvinneklinikken i Bergen. Ho blei teken Bergensregionen enn i heile Hordaland samla. Dette er ty- imot som hordalending nr. 500 000, med vitjing og gåver frå pisk når folketalet går ned i mange kommunar, men dei siste fylkesordføraren. Typisk for den veksten Hordaland no er åra har det vore få kommunar med nedgang. I fjor var det inne i, blei ho fødd av foreldre busette på Nesttun – grunn- åtte kommunar som hadde nedgang i folketalet, med ein krinsen med størst folkeauke i Hordaland i 2012. samla nedgang på 98 innbyggjarar. Dette er den nest lågaste nedgangen for den perioden vi fører statistikk for i Ved nyttår var vi 498 135 innbyggjarar i Hordaland. 49,6 statistikk.ivest.no (f.o.m. 1986). Desse åtte kommunane var % er kvinner, 39,8 % er under 30 år, 10,2 % har utanlandsk , , , , , , statsborgarskap, 53,8 % bur i Bergen, og 20,6 % bur utanfor og ; størst prosentnedgang i Granvin (-2,1 %), bu- og arbeidsmarknaden i og rundt Bergen. minst i Kvinnherad og Vakdsdal (-0,1 %).

1. januar 2013 hadde Hordaland 9,86 % av folketalet i Det var ingen kommunar med nullvekst i folketalet i 2012. Noreg, mot 9,84 % i 2012. I løpet av 2012 hadde Hordaland Dermed var det i fjor 25 kommunar med vekst. Størst pro- 11,6 % av folkeveksten i landet. Dette svarer til tidlegare sentvekst kom i Meland (4,4 %), Modalen (3,5 %), og vekst: Hordaland sin del av folkeveksten i Noreg var i 2012 litt Øygarden (3,3 %), og (2,5 %). hadde vekst i folke- over gjennomsnittet for 1986-2012 (11 %), og dermed heldt talet for første gong sidan 1971, og den sterkaste veksten Hordaland sin del av folketalet i landet fram med å stige. sidan året som følgde kommunesamanslåinga med Røldal i 1964. Med 42 fleire innbyggjarar i 2012, er nedgangen i 2010 Sentraliseringa er enda sterkare internt i Hordaland: og 2011 gjort opp for. Bergensregionen (bu- og arbeidsmarknadsregion Bergen: Bergen, Bjørnefjorden, Vest, Vaksdal, Osterøy, Meland, Samla vekst i fylket var på 7 565 innbyggjarar (1,5 %). Dette Radøy, Lindås, ) hadde i 2012 89,5 % av folke- er ny rekord. I 2011 vaks Hordaland med 6 330 personar, i veksten i fylket. Dette er noko svakare enn den delen av 2010 med 7 065, og i 2009 (det førre toppåret) med 7 494. veksten Bergensregionen historisk har hatt (97,6 % i snitt for 1986-2012).

20 000 fleire vestlendingar på eitt år

Vestlandet vaks med 19 884 innbyggjarar i 2012. 2,5 % av I 2012 var det 90 kommunar på Vestlandet med vekst i desse (499) kom i og Fjordane, 14 % (2 776) i Møre og folketalet, og 51 kommunar som hadde vekst over den na- Romsdal, 38 % (7 565) i Hordaland og 45,5 % (9 044) i Roga- sjonale veksten på 1,31 %. 18 av desse kommunane ligg i land. I sum svarer dette til ein vekst på 1,5 %, som er same Rogaland, 15 i Møre og Romsdal, 12 i Hordaland, og 6 i Sogn og prosentvekst som Hordaland. Rogaland hadde den sterkaste Fjordane. Av desse 51 var det 14 som hadde meir enn dob- veksten i landet i 2012, med 2 %, mens Sogn og Fjordane belt så høg vekst som Noreg: halvparten av desse ligg i hadde den nest svakaste veksten i landet, med 0,5 %. Noreg Rogaland, fire ligg i Hordaland, to ligg i Møre og Romsdal, og totalt hadde ein vekst på 1,3 % i 2012. ein ligg i Sogn og Fjordane.

Kartet på neste side viser utviklinga i dei 122 kommunane Av dei 32 kommunane med nedgang, ligg elleve i Sogn og på Vestlandet kvart av dei siste to år. Rennesøy i Rogaland Fjordane, ni i Møre og Romsdal, åtte i Hordaland, og fire i er den kommunen med sterkast vekst (5,3 %; +231 innbyg- Rogaland. 18 av desse kommunane hadde nedgang også i gjarar). I Møre og Romsdal er det Giske (3,1 %; +229) som 2011: sju i Sogn og Fjordane, fem i Hordaland, fire i Møre og har hatt sterkast vekst, og i Sogn og Fjordane er det Romsdal, og to i Rogaland. Størst nedgang har det i 2012 (2,6 %; +75). vore på Utsira i Rogaland (-4,1 %; -9), i Sogn og Fjordane (-2,3 %; -33) og Halsa i Møre og Romsdal (-2,1 %; -35). 6 | Hordaland i tal | Nr. 1 - 2013

Folketalsutvikling

Kartet viser folketalsutviklinga i kommunane på Vestlandet i 2011 og 2012 etter fem kategoriar: nedgang, inga end- ring (berre for 2011) vekst under nasjonalt gjennomsnitt, vekst over nasjonalt gjennomsnitt og vekst over 2 gongar nasjonalt gjennomsnitt.

Kjelde: SSB Statistikkbanken Hordaland i tal | Nr. 1 - 2013 | 7

Folketalsutvikling 90 prosent av folkeveksten i bergensregionen

Tabellen viser folketal og folketalsutvikling i kommunane og regionane, 1993-2013

Endring per år 1993-03 2003-12 2012-13 1993 2003 2008 2012 2013 % % Tal % 3 932 3 960 3 852 3 963 4 040 0,1 0,0 77 1,9 Sveio 4 632 4 666 4 825 5 228 5 400 0,1 1,3 172 3,3 Bømlo 9 855 10 867 10 998 11 503 11 638 1,0 0,6 135 1,2 15 293 16 310 17 092 17 957 18 161 0,6 1,1 204 1,1 3 128 2 892 2 912 2 944 2 980 -0,8 0,2 36 1,2 Tysnes 2 874 2 821 2 773 2 766 2 736 -0,2 -0,2 -30 -1,1 Kvinnherad 13 100 13 157 13 063 13 318 13 305 0,0 0,1 -13 -0,1 4 195 4 439 4 390 4 792 4 838 0,6 0,9 46 1,0 Sunnhordland 57 009 59 112 59 905 62 471 63 098 0,4 0,6 627 1,0 Jondal 1 247 1 071 1 047 1 050 1 046 -1,5 -0,2 -4 -0,4 Odda 8 140 7 513 7 107 6 946 6 988 -0,8 -0,9 42 0,6 Ullensvang 3 901 3 539 3 415 3 417 3 403 -1,0 -0,4 -14 -0,4 Eidfjord 1 084 915 933 957 952 -1,7 0,5 -5 -0,5 1 251 1 171 1 107 1 112 1 113 -0,7 -0,6 1 0,1 Granvin 1 045 1 037 964 923 904 -0,1 -1,3 -19 -2,1 8 579 8 467 8 210 8 522 8 584 -0,1 0,1 62 0,7 25 247 23 713 22 783 22 927 22 990 -0,6 -0,4 63 0,3 13 878 13 821 13 768 13 978 14 061 -0,0 0,1 83 0,6 3 664 3 751 3 759 3 811 3 818 0,2 0,2 7 0,2 2 406 2 340 2 396 2 417 2 434 -0,3 0,4 17 0,7 Os 12 999 14 328 16 055 17 726 18 142 1,0 2,4 416 2,3 Bjørnefjorden 19 069 20 419 22 210 23 954 24 394 0,7 1,8 440 1,8 Bergen 218 144 235 423 247 746 263 762 267 950 0,8 1,3 4 188 1,6 Askøy 18 490 21 018 23 705 26 210 26 831 1,3 2,5 621 2,4 Sund 4 996 5 345 5 795 6 409 6 514 0,7 2,0 105 1,6 Fjell 15 403 19 294 21 207 22 720 23 277 2,3 1,8 557 2,5 Øygarden 3 252 3 875 4 168 4 419 4 563 1,8 1,5 144 3,3 Vest 42 141 49 532 54 875 59 758 61 185 1,6 2,1 1 427 2,4 Vaksdal 4 380 4 151 4 106 4 138 4 132 -0,5 -0,0 -6 -0,1 Modalen 344 346 360 370 383 0,1 0,7 13 3,5 Osterøy 6 973 7 140 7 305 7 521 7 674 0,2 0,6 153 2,0 Osterfjorden 11 697 11 637 11 771 12 029 12 189 -0,1 0,4 160 1,3 Meland 4 694 5 704 6 233 7 036 7 347 2,0 2,4 311 4,4 Radøy 4 484 4 649 4 794 4 952 5 003 0,4 0,7 51 1,0 Lindås 12 018 12 721 13 778 14 668 14 820 0,6 1,6 152 1,0 Austrheim 2 573 2 519 2 569 2 776 2 833 -0,2 1,1 57 2,1 Fedje 709 672 596 576 569 -0,5 -1,7 -7 -1,2 1 863 1 738 1 646 1 683 1 696 -0,7 -0,4 13 0,8 Nordhordland 26 341 28 003 29 616 31 691 32 268 0,6 1,4 577 1,8 Hordaland 413 526 441 660 462 674 490 570 498 135 0,7 1,2 7 565 1,5 BA-region Bergen 314 476 342 258 363 616 388 565 395 338 0,9 1,4 6 773 1,7 Hordaland u/BA-region Bergen 99 050 99 402 99 058 102 005 102 797 0,0 0,3 792 0,8 Landet 4 299 167 4 552 252 4 737 171 4 985 870 5 051 275 0,6 1,0 65 405 1,3 Hordaland i % av landet 9,6 9,7 9,8 9,8 9,9 11,6 Bergen i % av Hordaland 52,8 53,3 53,5 53,8 53,8 55,4 BA-region Bergen i % av Hordaland 76,0 77,5 78,6 79,2 79,4 89,5

Kjelde: SSB Statistikkbanken; statistikk.ivest.no 8 | Hordaland i tal | Nr. 1 - 2013

Folketalsutvikling Årleg vekst, 1951-2013: Folkeveksten speglar industrihistoria

I folketellinga i 1920 hadde dagens Hordaland 245 311 inn- og 80-talet og verftsutbyggingane på Stord på 60- og 70-ta- byggjarar. I løpet av første veka i 2012 var dette talet dobla. let, men ein kan òg (moglegvis) sjå SØRAL-etableringa og Det hadde tatt oss 92 år å doble folketalet. Før dette hadde etterverknadene etter denne i Kvinnherad frå 1962 til 1966, fordoblinga teke 65 år (1855-1920), og før dette igjen 86 år Sima-utbygginga i Eidfjord og utbygginga av Steinslands- (1769-1855). Folketalet i Hordaland er i dag altså tett på åtte vassdraget i Modalen. Lokalhistorikarar kan sikkert utfylle gongar så stort som ved den første folketellinga i 1769. Da- denne lista for oss, og vi oppmodar folk med lokalhistorie- gens Hordaland hadde den gang 63 756 innbyggjarar, og da- kunnskap om å kontakte oss med meir informasjon, gjerne gens Bergen var Norges største by, med 18 827 innbyggjarar. på twitter.com/hfk_aud eller [email protected]!

Frå og med 1951 har vi årlege data for folketalet i kommu- Til tross for at fleire kommunar og regionar har hatt lange nane. Figuren viser at Hordaland har hatt vekst alle åra sidan periodar med sterk vekst, har Hordaland samla sett aldri den gongen, og det same har Vest (som einaste region) og Os hatt så sterk vekst som etter EU-utvidinga i 2004. Desse åra (som einaste kommune). Bjørnefjorden har hatt eitt år med ser ein òg att i alle regionane. nedgang (1961), Stord to (1978 og 2001), og Sunnhordland tre år (1955, 2001 og 2002). Om metoden bak figuren Flest år med nedgang er det Odda og Vaksdal som har hatt Dagens kommunestruktur er resultat av kommunesaman- (begge 48 år), og Odda har hatt samanhengande nedgang i slåingar, -delingar og grenseflyttingar i 1964, 1965, 1972 40 år, men denne blei broten i 2012, da kommunen hadde og 1977. Reine kommunesamanslåingar, slik som Odda og auke i folketalet for første gong sidan 1971. Røldal 1. januar 1964, er uproblematiske når ein skal rekne ut kva innbyggjartal dagens Odda hadde i åra før dette. For Overraskande for nokon er kanskje at Bergen hadde fleire andre kommunar har det vore deling og grenseflytting, så år med svak nedgang i folketalet frå 1974 til og med 1982. her er innbyggjartala estimert bakover i tid basert på områda Dette var ein periode med søkkande fødselstal og høge ut- sin relative folkemengd på delingstidspunktet. Tala er deret- flyttingstal. I same periode hadde Os, Sund, Fjell, Meland og ter justert mot folketellingane i 1950, 1960 og 1970 (siste Lindås – og tidvis Askøy – sterk vekst. berre for Ullensvang og Eidfjord) som SSB Statistikkbanken har oppgjeve med data for dagens kommunestruktur. Ein kan sjå mykje av Hordaland si kraft- og industrihistorie i denne grafen: enklast å sjå er Mongstad-utbygginga på 70- Dette er gjort for å få eit utviklingsbilete, ikkje for å få nøy- aktige data. Hordaland i tal | Nr. 1 - 2013 | 9

Folketalsutvikling FolketalsutviklingÅrleg vekst, 1951-2013: Folkeveksten speglar industrihistoria

Fargeskala <= -­‐2 % 0 >= 2 % 1951 1952 1953 1954 1955 1956 1957 1958 1959 1960 1961 1962 1963 1964 1965 1966 1967 1968 1969 1970 1971 1972 1973 1974 1975 1976 1977 1978 1979 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Etne Sveio Bømlo Stord Fitjar Tysnes Kvinnherad Austevoll Sunnhordland 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 00 01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 12 Jondal Odda Ullensvang Eidfjord Ulvik Granvin Kvam Hardanger 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 00 01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 12

Voss 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 00 01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 12 Fusa Samnanger Os Bjørnefjorden 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 00 01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 12

Bergen 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 00 01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 12 Askøy Sund Fjell Øygarden Vest 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 00 01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 12 Vaksdal Modalen Osterøy Osterfjorden 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 00 01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 12 Meland Radøy Lindås Austrheim Fedje Masfjorden Nordhordland 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 00 01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 12

Hordaland 1951 1952 1953 1954 1955 1956 1957 1958 1959 1960 1961 1962 1963 1964 1965 1966 1967 1968 1969 1970 1971 1972 1973 1974 1975 1976 1977 1978 1979 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Kjelde: Kjelde: Eigne berekningar basert på data frå SSB og KRD

Figuren viser årleg folkevekst i dagens kommunar i Hordaland frå 1951 til og med 2012. Kvar rute er farga etter ein skala som går frå mørk raud (2 % nedgang eller meir per år) til mørk blå (2 % vekst eller meir per år). 10 | Hordaland i tal | Nr. 1 - 2013

Folketalsutvikling Få tettbygde grunnkrinsar

Kartet viser tal personar per kvadratkilometer i grunn- Folketettleiken i areala som står att når hav, vatn, myr og bre krinsar. Areal som per i dag ikkje er skikka eller oppar- er fjerna, er høgast langs kysten. Bergen har i sum den klart beida for busetnad (hav, vatn, myr og bre) er fjerna, frå høgaste folkekonsentrasjonen i grunnkrinsar, heile 41 gon- berekninga. Kategoriane i kartet er ikkje like store, men gar høgare folketettleik enn Stord som kjem på andreplass. føljer ein logaritmisk skala fram til maksimumsverdien Vidare har også Askøy, Os og Fjell høg folketettleik, men inn- 28230. Denne framstillinga framhevar område med landskommunane Odda og Kvinnherad har også relativt høg relativt høg tettleik, men gjev samstundes stort spenn tettleik. Naturleg nok viser områda rundt regionsentra og an- mellom verdiane i dei største kategoriane (høgast tett- dre tettstadar seg som område med høgare folketettleik. Det leik). Graf nede til høgre i kartet gjev eit overblikk over store fleirtalet av grunnkrinsar har likevel låg konsentrasjon fordelinga av tettleik. Størsteparten av grunnkrinsane av busette. (sjå innsett figur) har ein låg folketettleik. Hordaland i tal | Nr. 1 - 2013 | 11

Folketalsutvikling Nye rekordar, men framleis stabil folkevekst

7 500

6 000

4153 4776 4301 4431 4 500 4167 3974

2005 2119 3 000 871 596 1752 1084 920 1159 1136 1498 175 84 358 344 271 378 367 168 1 500 2724 2508 2547 2446 2242 2201 2287 2219 2323 2403 2123 2068 1971 1971 1727 1874

0 -86 -24 -317 -230 -265 -325 -234 -618

-1 500 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Fødselsoverskot Netto innanlandsk flytting Nettoinnvandring

Kjelde: SSB Statistikkbanken, statistikk.ivest.no

Figuren viser befolkningsutviklinga i Hordaland, fordelt på fødselsoverskot (fødde minus døde), netto innanlandsk flytting (tilflyttarar minus utflyttarar) og netto innvandring (innvandrarar minus utvandrarar) frå 1. januar 1997 til 31. desember 2012.

Det mest stabile trekket ved folkeveksten i Hordaland er fød- per døde. I fjor var dette talet 1,63. Den innanlandske net- selsoverskotet. Dette er grunnelementet i folkeveksten, og toflyttinga er òg stabil (svingar smått rundt 0), mens netto- tar lang tid å endre: Talet fødslar per dødsfall held seg tem- innvandringa har sett ny rekord. Nettoinnvandringa var i fjor meleg stabilt. Gjennomsnittet dei siste 30 åra er 1,57 fødde på 4 776 personar. 12 | Hordaland i tal | Nr. 1 - 2013

Folketalsutvikling Stabil folkevekst, men endring i tala bakom

9 000 9 000

7 000 7 000

5 000 5 000

3 000 3 000

1 000 1 000

-1 000 -1 000

-3 000 -3 000

-5 000 -5 000

-7 000 -7 000

-9 000 -9 000 Fødslar og dødsfall Fødslar og dødsfall Fødslar og dødsfall Fødslar og dødsfall Fødslar og dødsfall Fødslar og dødsfall Fødslar og dødsfall Fødslar og dødsfall Fødslar og dødsfall Til og frå resten av Noreg Til og frå resten av Noreg Til og frå resten av Noreg Til og frå resten av Noreg Til og frå resten av Noreg Til og frå resten av Noreg Til og frå resten av Noreg Til og frå resten av Noreg Til og frå resten av Noreg Innvandrarar og utvandrarar Innvandrarar og utvandrarar Innvandrarar og utvandrarar Innvandrarar og utvandrarar Innvandrarar og utvandrarar Innvandrarar og utvandrarar Innvandrarar og utvandrarar Innvandrarar og utvandrarar Innvandrarar og utvandrarar

2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Folkevekst

Kjelde: SSB Statistikkbanken; statistikk.ivest.no

Figuren viser folkeveksten sidan 2004 fordelt på innvandrarar (grå søyler) og utvandrarar (lysegrå søyler), fødde (raude søyler) og døde (lyseraude søyler), og inn- (gule søyler) og utflytting (lys gule søyler) til og frå resten av Noreg.

Sjølv om det blei sett ny rekord i nettoinnvandringa i 2012 døde. Det kan bety at dei som flyttar til fylket alt er ferdige (sjå figur på førre side), var det ikkje ny innvandringsrekord i med å få barn, og at dei er for unge til å påverke dødstala. fjor. Denne rekorden blei sett i 2011, med 7 285 innvandrarar. Den høge nettoinnvandringa i 2012 skuldast at det var færre Vi ser at det var først i 2010 at tal innvandrarar var større enn som flytta ut av landet enn i 2011. tal fødde. Av 22 304 tilkomstar til fylket i 2012, utgjorde inn- anlandske tilflyttarar 39 %, innvandrarar 32 %, og levande- Det er ikkje berre fødselsoverskotet som er stabilt, men ta- fødde 28 %. Av bortgong/flytting frå fylket, har utvandringa let levandefødslar og dødsfall held seg òg stabilt. Sjølv om i desse åra aldri vore større enn dei to andre gruppene, og vi blir fleire innbyggjarar, blir det altså ikkje fleire fødde og dermed blir nettoinnvandringa eit vesentleg bidrag til folke- veksten i fylket. Hordaland i tal | Nr. 1 - 2013 | 13

Folketalsutvikling Større innvandring, men litt mindre betydning for folkeveksten i kommunane

Fødsels- Netto innan- Netto inn- Samla Nettoinnvandringa gjekk opp frå 4 167 i overskot landsk flytting vandring folketilvekst 2011 til 4 776 i 2012. Samstundes auka Etne 14 11 52 77 fødselsoverskotet frå 2 403 til 2 446, og Sveio 43 72 56 172* netto nasjonal flytting økte frå -234 til +358. Totalt har dermed innvandringa sitt Bømlo 41 -68 164 135* bidrag til folkeveksten gått ned frå 66 % i Stord 105 -72 174 204* 2011 til 63 % i 2012. Fitjar 10 -4 30 36 Tysnes -13 -26 8 -30* Fordi innanlandsk flytting gjekk frå netto- utflytting i 2011 til nettotilflytting i 2012, Kvinnherad 14 -90 63 -13 er det denne gruppa som har auka sin del Austevoll 22 -27 51 46 av folkeveksten. Netto innanlandsk flyt- Sunnhordland 236 -204 598 627* ting stod i 2012 for 5 % av folkeveksten, Jondal -7 1 2 -4 mot -4 % i 2011. Fødselsoverskotet gjekk frå å stå for 38 % av folkeveksten i 2011 til Odda -22 -30 92 42* 32 % i 2012. Ullensvang -12 -58 56 -14 Eidfjord -6 -10 12 -5* Ser vi på tala kommunevis, var innvand- Ulvik -4 6 1 ring i 2011 viktigast eller nest viktigast i Granvin -8 -14 3 -19 29 av fylkets 33 kommunar, mens dette talet i 2012 blei redusert til 28. Os, Askøy Kvam 5 -43 98 62* og Fjell har i år fått selskap av Samnanger Hardanger -51 -158 269 63* og Modalen som kommunar der både na- Voss 6 -66 142 83* sjonal tilflytting og fødselsoverskot bidreg Fusa -9 0 18 7* like mykje eller meir til folkeveksten enn innvandring, mens Meland i 2012 fekk litt Samnanger 11 5 1 17 høgare nettoinnvandring enn fødselsover- Os 137 174 109 416* skot, og er med det ikkje lenger i same Bjørnefjorden 139 179 128 440* selskap som Os, Askøy og Fjell. Bergen 1 409 -139 2 935 4 188* Askøy 264 189 167 621* Innvandring er viktigast i 22 kommunar, og nest viktigast i seks. Med unnatak av Sund 59 -16 62 105 Fedje, har samtlege hordalandskommunar Fjell 169 230 148 557* hatt netto innvandring i kvart av dei siste Øygarden 9 90 46 144* tre åra. Åtte kommunar hadde nedgang i Vest 501 493 423 1 427* folketalet i 2012. Om det ikkje hadde vore for innvandringa, ville ytterlegare åtte Vaksdal -15 -3 13 -6* kommunar òg hatt nedgang. Hardanger Modalen 1 11 1 13 som region ville vore hardast råka, med Osterøy 29 64 59 153* folketalsnedgang i alle kommunar, og eit Osterfjorden 15 72 73 160* tap på 209 innbyggjarar (mot ein faktisk auke på 63 innbyggjarar). Meland 72 164 75 311 Radøy 27 -16 41 51* 19 kommunar hadde i 2012 netto inn- Lindås 95 60 152* anlandsk utflytting. Av kommunane var Austrheim 3 38 16 57 det Bergen som hadde størst nettout- Fedje -10 3 0 -7 flytting, mens det blant regionane var større nettoutflytting frå Sunnhordland Masfjorden 4 -7 16 13 og Hardanger. Fjell, Askøy, Os og Meland Nordhordland 191 181 208 577* er dei kommunane med størst nettotilflyt- Hordaland 2 446 358 4 776 7 565* ting frå andre kommunar. Vest hadde meir Endring Hordaland frå 2011 43 592 609 1 235* enn 2,5 gongar så høg nettotilflytting som den regionen med nest mest nettotilflyt- Kjelde: SSB Statistikkbanken; statistikk.ivest.no ting (Nordhordland).

Tabellen viser korleis folkeveksten er fordelt mellom flytting og fødselsoverskot. * markerer samla tal for folketilvekst frå SSB som ikkje samsvarer med summen av fødselsoverskot og nettoflytting. Dette kan skuldast forsinka meldingar, annulleringar, korreksjonar o.a. 14 | Hordaland i tal | Nr. 1 - 2013

Flyttemønster Jamnare vekst i tilflyttinga i heile fylket

1 400 14 000 140

1 200 12 000 130

1 000 10 000 120 800 8 000 110 600 6 000 2002=100 400 4 000 100

200 2 000 90

0 0 80 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Fjell Os Stord Kvam Bergen (høgre akse) Bergen Andre sentrale kommunar Resten av fylket Askøy Lindås Voss Odda Kjelde: SSB Statistikkbanken, statistikk.ivest.no Kjelde: SSB Statistikkbanken, statistikk.ivest.no

Figuren viser tal innflyttarar til sentrale kommunar i Figuren viser relativ auke i tal innflyttarar 2002-2012 i regionane i Hordaland 2002-2012. Bergen, andre sentrale kommunar i regionane, og resten av fylket.

Av dei sentrale kommunane er det Fjell og Askøy som i 2012 før. Berre Kvam og Odda hadde høgare vekst i talet på inn- hadde flest innflyttarar etter Bergen. Dei to voks relativt likt flyttarar i fjor samanlikna med året før, medan Os hadde like frå 2009 fram til 2011, og opplevde begge ein tilbakegang i stor vekst begge åra. innflyttinga i 2012. Reduksjonen var størst i Askøy, og der- med har Fjell tatt tilbake plassen som den største tilflyttar- Etter ein samla nedgang i 2008, har det relative talet på inn- kommunen i Hordaland etter Bergen, ein plass dei mista i flyttarar auka sidan 2009 (Bergen opplevde ein relativ ned- 2008. Som alle andre år, med unntak av 2006, ligg Os på gang også i 2010). For alle tre har veksten i talet på innflyt- fjerdeplass målt i innflytting i 2012. tarar vore over 30 prosent i perioden 2002 til 2012. For første gang siden 2003 har også resten av fylket passert andre Generelt i fylket har det vore ein svakare vekst i talet på til- sentrale kommunar og Bergen i relativ auke i innflyttinga. flyttarar til dei sentrale kommunane det siste året enn året Framleis populært å flytte til dei store byane

15 000 30 000 Figuren viser tal innflyttarar til dei største byane i Noreg, 2002-2012. 12 500 25 000

10 000 20 000 Med unntak av Oslo hadde Bergen flest innflyttarar av alle storbyane i 2012 med sine 9 640. Oslo hadde 28 698, me- 7 500 15 000 dan Trondheim på tredjeplass hadde 8 257. Det er likevel Trondheim som har hatt størst vekst i talet på innflyttarar 5 000 10 000 i heile perioden, med ein auke på over 42 prosent mellom 2002 og 2012. Bergen hadde ein vekst på over 32 prosent, 2 500 5 000 medan Stavanger berre hadde ein auke på 11 prosent i talet på innflyttarar.

0 0 Stavanger er også den einaste av storbyane som hadde ein

2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 reduksjon i talet på innflyttarar i 2012 samanlikna med 2011. Kristiansand hadde størst auke i same periode med 7,5 pro- Bergen Stavanger Tromsø Trondheim sent, noko som kan tyde på at reduksjonen i talet på inn- Kristiansand Oslo (høgre akse) flyttarar det føregåande året skuldast naturleg variasjon og ikkje signaliserte ein meir varig stagnasjon i innflyttinga til Kjelde: SSB Statistikkbanken, statistikk.ivest.no sørlandshovudstaden. Hordaland i tal | Nr. 1 - 2013 | 15

Flyttemønster Bergen har størst tiltrekkningskraft

Til Sunnhordland Hardanger Voss Bjørnefjorden Bergen Vest Osterfjorden Nordhordland Totalt Sunnhordland 41 6 37 436 42 11 22 595 Hardanger 49 52 28 231 19 6 9 394 Voss 16 35 7 176 22 15 16 287 Bjørnefjorden 35 12 6 486 37 9 19 604 Frå Bergen 439 154 121 680 2 032 257 692 4 375 Vest 42 31 19 41 1 381 25 63 1 602 Osterfjorden 6 14 17 12 206 14 26 295 Nordhordland 21 10 3 20 538 60 13 665 Totalt 608 297 224 825 3 454 2 226 336 847

Kjelde: SSB Statistikkbanken, statistikk.ivest.no

Tabellen er ei flyttematrise som viser flyttinga mellom dei ulike regionane i Hordaland i 2011. Merk at flytting internt i regionane (diagonalen) ikkje er teke med.

Denne flyttematrisa viser kor sterk tiltrekkingskraft Bergen Totalt flytta 921 personar fleire frå Bergen til andre horda- har i fylket. Alle dei andre regionane hadde størst utflyt- landsregionar enn motsett, og dermed hadde Bergen ei ne- ting til Bergen. Frå Vest flytta til dømes 1 381 personar til gativ nettoflytting internt i fylket. Det same var tilfellet for fylkeshovudstaden i 2011, medan den nest største flytte- Voss og Hardanger, medan Vest hadde den største positive straumen derifrå besto av 63 personar og gjekk til Nordhord- nettoflyttinga internt i fylket, og trekte til seg 624 fleire per- land. Samtidig flytta fleire folk den andre vegen, frå Bergen sonar frå dei andre regionane enn det som gjekk motsett veg. til Vest.

… men fleire flyttar ut

2 500 Dei tre siste åra, 2010-2012, har nettoflyttinga til Bergen vore negativ. Den same utviklinga finn vi også for Oslo og 2 000 Stavanger, men her har nettoflyttinga vore negativ heilt til- bake til 2005 for Stavanger og 2008 for Oslo. Trondheim er 1 500 den einaste storbyen i Noreg som har hatt positiv nettoflyt- ting dei siste åra. Nettoflyttinga her har vore samanhengjan- 1 000 de positiv dei siste ti åra. 500

0

-500 Figuren viser nettoflytting i perioden 2002-2012 for dei fire største byane i Noreg. Med nettoflytting meinast -1 000 differansen mellom tilflytting og fråflytting. Når nettoflyt- tinga er positiv, er det fleire som flyttar til kommunen -1 500 enn det er som flyttar frå kommunen.

-2 000 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Bergen Stavanger Oslo Trondheim

Kjelde: SSB Statistikkbanken 16 | Hordaland i tal | Nr. 1 - 2013

Innvandrarbefolkning Innvandrarbefolkninga auka med 10 %. Det er no over 50 000 innvandrarar i Hordaland.

30 000 Per 1. jaunar 2013 var det totalt 50 607 førstegenerasjons innvandrarar i Hordaland, mot 45 628 på same tid i fjor. Av 25 000 auken på 4 979, kjem 3 355 av innvandrarane frå Europa. Det er omlag 29 000 innvandrarar frå Europa i Hordaland i dag. 20 000 Dette er meir enn frå alle dei andre verdsdelane til saman. I lag med innvandrarar frå Nord-Amerika og Oseania, utgjer

15 000 vestlege innvandrarar 6 av 10 innvandrarar, og dei utgjorde 7 av 10 nytilførte i statistikken.

10 000 Den største prosentvise auken siste året var likevel blant innvandrarar frå Afrika (13 %). I tal busette er afrikanarar den 5 000 tredje største innvandrargruppa etter verdsdel, og den nest største i tal nyankomne. Dei 711 fleire afrikanarane utgjorde 0 14 % av dei 4 979 ekstra innvandrarane. 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Den nest største innvandringsgruppa etter verdsdel er Asia, Europa u/Tyrkia Afrika Nord-Amerika Oseania men denne gruppa veks ikkje like raskt som afrikanarar og Asia med Tyrkia Sør- og Mellom-Amerika europearar.

Kjelde: SSB Statistikkbanken, statistikk.ivest.no Målt mot 2002 har det vore størst auke i talet europearar (20 892; 247 %). Deretter følgjer asiatar (6 069; 99 %), afri- Tabellen viser tal innvandrarar etter kanarar (3 844; 237 %), latinamerikanarar (884; 58 %), nord- landbakgrunn over tid. amerikanarar (223; 29 %) og oseaniarar (129; 157 %).

Flest utanlandske statsborgarar frå Polen og Litauen

Hordaland fylke Tyskland 16 Polen 349 Polen 147 Jondal Os Radøy Polen 8 463 Polen 8 Litauen 233 Litauen 124 Hordaland Polen 173 Litauen 131 Polen 229 Odda Austevoll Lindås Litauen 3 583 Thailand 29 Latvia 107 Litauen 128 Polen 4 788 Polen 55 Litauen 124 Polen 127 Bergen Ullensvang Sund Austrheim Litauen 1 604 Tyskland 31 Polen 73 Litauen 58 Polen 137 Polen 14 Polen 349 Tyskland 16 Etne Eidfjord Fjell Fedje Litauen 59 Nederland 12 Litauen 193 Danmark 3 Litauen 54 Tyskland 24 Polen 444 Tyskland 13 Sveio Ulvik Askøy Masfjorden Polen 53 Litauen 14 Litauen 144 Litauen 10 Litauen 147 Polen 25 Polen 73 Bømlo Granvin Vaksdal Tyskland 86 Tyskland 8 Eritrea 47 Polen 316 Polen 132 Tyskland 6 Stord Voss Modalen Sverige 83 Eritrea 56 Sverige 4 Polen 56 Kroatia 121 Polen 233 Fitjar Kvam Osterøy Litauen 28 Polen 110 Litauen 62 Latvia 44 Polen 58 Romania 104 Tysnes Fusa Meland Tabellen viser dei to Litauen 22 Litauen 44 Polen 76 største gruppene utanland- Polen 176 Polen 29 Polen 72 ske statsborgarar i kvar Kvinnherad Samnanger Øygarden Litauen 57 Eritrea 16 Tyskland 47 kommune i Hordaland. Kjelde: SSB Hordaland i tal | Nr. 1 - 2013 | 17

Innvandrarbefolkning

MASFJORDEN FEDJE AUSTRHEIM MODALEN

RADØY LINDÅS

MELAND VOSS ULVIK VAKSDAL

ØYGARDEN ASKØY OSTERØY GRANVIN

FJELL KVAM SAMNANGER BERGEN EIDFJORD

ULLENSVANG SUND FUSA JONDAL

OS

AUSTEVOLL TYSNES ODDA FITJAR

KVINNHERAD STORD

BØMLO ETNE

SVEIO

Kartet viser dei to største gruppene utanlandske Polen Thailand statsborgarar i kvar kommune i Hordaland.

Litauen Sverige

Latvia Romania

Eritrea Danmark

Nederland Kroatia

Tyskland 18 | Hordaland i tal | Nr. 1 - 2013

Fødslar og fruktbarheit Fortsatt auke i talet på fødde i Hordaland, men nedgang i fruktbarheit.

Gjennomsnitt Gjennomsnitt Gjennomsnitt 2011 2012 1998-2002 2003-2007 2008-2012 Etne 54 41 48 62 56 Sveio 61 53 73 85 74 Bømlo 161 145 143 136 130 Stord 244 210 240 218 235 Fitjar 45 39 35 37 35 Tysnes 31 24 28 24 25 Kvinnherad 171 151 147 144 139 Austevoll 66 58 68 75 67 Sunnhordland 832 722 781 781 761 Jondal 11 10 8 7 8 Odda 89 69 66 65 67 Ullensvang 34 35 33 31 39 Eidfjord 9 8 9 9 8 Ulvik 14 10 10 6 11 Granvin 8 9 6 5 8 Kvam 94 85 86 73 86 Hardanger 261 225 219 196 227 Voss 167 144 152 170 154 Fusa 43 43 37 45 28 Samnanger 24 24 31 27 32 Os 188 212 248 258 236 Bjørnefjorden 255 278 316 330 296 Bergen 3 203 3 313 3 492 3 498 3 440 Askøy 306 340 401 400 412 Sund 55 70 92 86 103 Fjell 293 285 305 300 299 Øygarden 47 53 57 57 59 Vest 702 748 855 843 873 Vaksdal 43 42 42 41 33 Modalen 4 6 4 2 5 Osterøy 91 82 80 77 100 Osterfjorden 138 130 126 120 138 Meland 78 77 95 93 114 Radøy 58 49 55 42 69 Lindås 165 172 191 167 189 Austrheim 31 24 27 21 33 Fedje 6 7 4 2 5 Masfjorden 19 16 16 15 18 Nordhordland 356 346 389 340 428 Hordaland 5 913 5 906 6 329 6 278 6 317 Hele landet 57 762 57 443 60 844 60 220 60 255

Tabellen viser tal fødde i snitt per år etter kommune og region, 1998-2012 (2011 og 2012 også enkeltår), samt fruktbarheitsindeksen for kvinner i Hordaland for 2011 og 2012. Fruktbarheitsindeksen viser det gjennomsnittleg tal levendefødde barn per kvinne i løpet av livet, under føresetnad om at fruktbarheitsmønsteret i perioden gjeld i heile kvinnens fødedyktige periode (15-49 år) og ho ikkje døyr før fylte 50 år. Hordaland i tal | Nr. 1 - 2013 | 19

Fødslar og fruktbarheit 2,4 Fruktbarheitsindeks 2011 2012 Hordaland 1,92 1,89 2,2 Heile landet 1,88 1,85 2,0 Kjelde: SSB Statistikkbanken 1,8

1,6

7 000 64 000 1,4

1,2 6 000 62 000

1,0 5 000 60 000 1975 1977 1979 1981 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 20012003200520072009 2011 Høg/låg Hordaland Noreg 4 000 58 000 Kjelde: SSB Statistikkbanken

3 000 56 000 Figuren viser historisk intervall i fruktbarheitsindeksen for alle fylka i landet, samt fruktbarheitsindeksen for 2 000 54 000 Hordaland og landet.

1 000 52 000 Til tross for at gjennomsnittet for Bergen er høgare i den siste femårsperioden enn i dei to føregåande, opplevde kom- 0 50 000 munen likevel ein noko større reduksjon i talet fødslar frå

1998 19992000 2001 2002 200320042005 2006 2007 20082009 2010 2011 2012 2011-2012 (58 færre fødde), samanlikna med 2010-2011 (49 færre fødde). Hordaland Bergen Heile landet (høgre akse) Totalt i fylket har det også vore ein oppgang i talet gjennom- snittleg fødde i den siste femårsperioden samanlikna med 1 000 dei to føregåande. Likevel har Hardanger, Voss, Sunnhorda- 900 land og Osterfjorden opplevd nedgang frå årtusenskiftet og fram til den siste perioden. 800 I SSBs fruktbarheitsindeks blir talet fødde sett i samanheng 700 med talet kvinner i fødedyktig alder (15-49 år). Fruktbarheit- sindeksen for Hordaland er redusert frå 1,92 i 2011 til 1,89 600 i 2012. Dette samsvarer med utviklinga på landsbasis der 500 fruktbarheitsindeksen er gått ned frå 1,88 til 1,85. Med andre ord held nedgangen i fruktbarheitsindeksen fram, både for 400 kvinner i Hordaland og landet som heilskap. Fruktbarheits- tala steig frå byrjinga av 2000-tallet fram til 2009, og det 300 året var fruktbarheitstalet for landet som heilskap på 1,98, noko som var det høgaste sidan 1975. Sidan da har det like- 200 vel gått jamt nedover. 100 Det var tre fylke som hadde eit fruktbarheitstal på over 2 i 0 2012: Rogaland (2,04), Vest Agder (2,01) og Sogn og Fjor- dane (2,01). Desse tre har vore blant dei mest fruktbare fylka 2011 2012 1998 1999 2010 2001 2007 2002 2005 2003 2008 2006 2009 2000 2004 heilt sidan 1975. I motsett ende av skalaen er Oslo, som har Sunnhordland Hardanger Voss Osterfjorden vore blant fylka med lågast fruktbarheit i heile perioden, sjølv om spennet mellom topp og botn har minka kraftig si- Bjørnefjorden Vest Nordhordland dan 1975. Det året låg Oslo, med lågast fruktbarheit i landet, heile 0,8 born under det fylket som hadde høgast fruktbar- Kjelde: SSB Statistikkbanken, statistikk.ivest.no heit, Sogn og Fjordane (2,31). I 2012 var differansen minka til 0,3 i forhold til Rogaland (2,04), som var på topp det året. Dif- Figurane viser tal fødde per år etter region og fylke, feransen mellom Rogaland og det fylket som hadde lågast 1998-2012. fruktbarheit, Vestfold, var på 0,32 born.

Ein kan dele landet grovt i tre etter fruktbarheita i 2012: I 2012 gjekk talet fødde i Hordaland opp med 39 samanlikna Vestlandet og Sørlandet ligg på topp, etterfølgt av Trøndelag med 2011. Dette er omtrent på linje med auken på landsba- og Nord-Norge, mens Østlandet ligg i botn. Det er nokre unn- sis, som var på 35 fødslar i same periode. Auken i Hordaland tak, slik som Akershus som låg på 1,93, noko som plasserer kjem hovudsakleg i Nordhordland, Hardanger og Vest, me- fylket på delt femteplass i fruktbarheit saman med Møre og dan Bergen og Bjørnefjorden trekk mest i motsett retning. Romsdal. 20 | Hordaland i tal | Nr. 1 - 2013

Folketalsutvikling i ulike delar av landet Størst folkevekst i Rogaland

Fylke 2012 2013 Endring i tal Endring i % Det har vore folkevekst i alle fylka det siste året. Rogaland 443 115 452 159 9 044 2,0 Rogaland er det fylket som har hatt den største re- lative veksten i folketalet frå 2012 til 2013, med 2 %. Akershus 556 254 566 399 10 145 1,8 Deretter følgjer Akershus (1, 8 %), Oslo (1,7 %) Sør- Oslo 613 285 623 966 10 681 1,7 Trøndelag (1,6 %) og Hordaland på 5. plass med Sør-Trøndelag 297 950 302 755 4 805 1,6 1,5 % vekst i folketalet. Desse fylka pluss Hordaland 490 570 498 135 7 565 1,5 Buskerud med ein vekst på 1,4, har ein sterkare vekst Buskerud 265 164 269 003 3 839 1,4 enn landsgjennomsnittet som ligg på 1,3.

Østfold 278 352 282 000 3 648 1,3 På botnen av lista ligg Oppland med berre 0,1 % vekst Vest-Agder 174 324 176 353 2 029 1,2 i folketalet. Over Oppland er det eit lite sprang opp Aust-Agder 111 495 112 772 1 277 1,1 til og Sogn og Fjordane, Hedmark, Telemark og Nord- Troms 158 650 160 418 1 768 1,1 land som alle har hatt ein vekst på 0,5 %. Møre og Romsdal 256 628 259 404 2 776 1,1 Om vi ser på dei 10 siste åra, var 2009 første året med Finnmark 73 787 74 534 747 1,0 vekst i alle fylka. Det har det også vore sidan. Vestfold 236 424 238 748 2 324 1,0 Nord-Trøndelag 133 390 134 443 1 053 0,8 Nordland 238 320 239 611 1 291 0,5 Telemark 170 023 170 902 879 0,5 Hedmark 192 791 193 719 928 0,5 Sogn og Fjordane 108 201 108 700 499 0,5 Oppland 187 147 187 254 107 0,1 Tabellen viser folketalsutviklinga i fylka frå 2012 til 2013. Heile landet 4 985 870 5 051 275 65 405 1,3

Kjelde: SSB Statistikkbanken Berre tre kommunar i landet voks meir enn Meland i fjor

Som tidlegare år er det små og mellomstore kommu- 2012 2013 Endring i tal Endring i % nar som har den største relative folkeveksten siste år. Gamvik (Fi) 1 008 1 063 55 5,5 Rennesøy (Ro) 4 388 4 619 231 5,3 Hordaland har fire kommunar blant dei 20 kommunane i landet som har hatt den største relative folkeveksten Verran (N-Tr) 2 705 2 834 129 4,8 frå 2012 til 2013. Det er berre tre kommunar i heile lan- Meland (Ho) 7 036 7 347 311 4,4 det som har hatt ein sterkare folkevekst enn Meland Berg (Tr) 887 924 37 4,2 (4,4 %). I tillegg er Modalen (3,5 %), Sveio (3,3 %) og Time (Ro) 16 769 17 437 668 4,0 Øygarden (3,3 %) tilstades på lista. Modalen (Ho) 370 383 13 3,5 I år er det Gamvik kommune i Finnmark som har hatt Båtsfjord (Fi) 2 089 2 162 73 3,5 den største relative folkeveksten i landet med ein vekst Nesna (No) 1 813 1 875 62 3,4 på 5,5 %. Rogaland er det fylket som er representert Sandnes (Ro) 67 814 70 046 2232 3,3 med flest kommunar på denne oversikta, med 5 kom- Sveio (Ho) 5 228 5 400 172 3,3 munar. I fjor var det Akershus som hadde flest kom- munar på topp 20, men er i år berre representert med Øygarden (Ho) 4 419 4 563 144 3,3 ein kommune. Våler (Østf.) 4 705 4 857 152 3,2 Froland (A-Agder) 5 257 5 425 168 3,2 Frøya (S-Tr) 4 369 4 506 137 3,1 Giske (MR) 7 312 7 541 229 3,1 Forsand (Ro) 1 190 1 227 37 3,1 Tabellen viser dei kommunane med størst Vestby (Ak) 15 143 15 605 462 3,1 prosentvis vekst i folketalet fra 2012 til 2013. Strand (Ro) 11 533 11 882 349 3,0 Ørskog (MR) 2 202 2 267 65 3,0 Kjelde: SSB Statistikkbanken Hordaland i tal | Nr. 1 - 2013 | 21

Folketalsutvikling i ulike delar av landet Størst vekst i Trondheim, lågast i Stavanger

Endring Endring Alle landsdelssentra veks, og den største relative veksten i 2012 2013 i tal i % folketalet finn vi i Trondheim. Folketalet har her stige med Trondheim 176 348 179 692 3 344 1,9 1,9 % siste år. Folkeveksten for Trondheim siste år er sett Tromsø 69 116 70 358 1 242 1,8 saman av 1 790 innvandrarar (53 % av veksten), 1 163 er fød- selsoversot og 390 er flytteoverskot. Frå 2011 til 2012 var Oslo 613 285 623 966 10 681 1,7 det Oslo som hadde den største veksten. Både Trondheim og Bergen 263 762 267 950 4 188 1,6 Tromsø har hatt en sterkare relativ vekst det siste året enn Kristiansand 83 243 84 476 1 233 1,5 det Oslo hadde. Bergen hadde i fjor den tredje største vek- Stavanger 127 506 129 191 1 685 1,3 sten blant landsdelssentra, men har i år falt til fjerde plass. Stavanger er det landsdelssenteret som har hatt den sva- Kjelde: SSB Statistikkbanken kaste veksten det siste året med 1,3 %. Tabellen vise folketalsutviklinga i landsdelssentra frå 2012 til 2013.

Befolkningsstruktur Ung kystbefolkning

Kartet syner to varia- blar: gjennomsnittleg alder i kommunane (der lys blå har lågast snittalder) og kommu- nar der del kvinner pr. 100 menn 20 til 39 år er over gjennomsnittet for Hordaland (skravur). Gjennomsnittet for Hordaland er på 93 kvinner pr. 100 menn i aldersgruppa 20 til 39 år. 22 | Hordaland i tal | Nr. 1 - 2013

Befolkningsstruktur Størst kvinneunderskot i Granvin

I 2013 var det berre 2 kommunar i Hordaland som hadde eit 20-29 år 30-39 år 20-39 år overskot av kvinner i alderen 20 til 39 år. Fedje er den kom- Etne 84 96 90 munen som har det største overskotet av kvinner i denne al- Sveio 91 91 91 dersgruppa med 115 kvinner per 100 menn. I tillegg til Fedje har Modalen fleire kvinner enn menn i denne aldersgruppa Bømlo 91 96 93 med 112 kvinner per 100 menn. (I små kommunar som Fedje Stord 96 90 93 og Modalen vil skilnaden utgjere få personar). Askøy har Fitjar 95 84 88 akkurat like mange kvinner som menn i denne alderen. Tysnes 97 84 91

Størst kvinneunderskot er det i Granvin med 73 kvinner per Kvinnherad 90 96 93 100 menn. Også i 2012 var det Granvin som hadde størst Austevoll 92 97 94 underskot av kvinner. Sunnhordland 92 92 92 Jondal 106 71 89 På regionsnivå er det størst del kvinner per 100 menn i Vest, Odda 88 100 94 med 98 kvinner per 100 menn. Størst kvinneunderskot på regionsnivå finn vi i Hardanger, der det er 89 kvinner per 100 Ullensvang 99 100 99 menn. Eidfjord 85 116 97 Ulvik 78 93 85 For heile Hordaland er det 93 kvinner per 100 menn. I 2012 Granvin 77 68 73 var dette talet 94. For heile landet er det 95 kvinner per 100 menn. Hordaland har altså noko lågare kvinnedel i alderen Kvam 88 77 82 20 til 39 år enn landsgjennomsnittet. Den store arbeidsinn- Hardanger 89 88 89 vandringa dei siste året kan forklare delar av kvinneunder- Voss 94 97 95 skotet. Fusa 85 93 89 Samnanger 112 88 99 Os 93 97 95 Bjørnefjorden 94 96 95 Bergen 96 88 92 Askøy 100 100 100 Sund 88 98 93 Øygarden 91 99 95 Fjell 100 97 98 Vest 98 99 98 Tabellen viser kvinner per 100 menn (2013) i dei alders- gruppene som flyttar mest, og der fordelinga mellom Vaksdal 102 93 98 kvinner og menn dermed kan avvike ein del frå gjennom- Modalen 91 137 112 snittet på kommunenivå. Osterøy 97 89 93 Osterfjorden 98 91 95 Det vert fødd litt fleire gutar enn jenter, men på grunn av Meland 97 101 99 høgare dødelegheit for gutar/menn reduserast oversko- tet med aukande alder. Frå 40-50 årsalderen er det fleire Radøy 93 94 93 kvinner i dei fleste befolkningsgrupper. Dødelegheita er Lindås 96 93 94 høgare for menn i alle aldersgruppene, men forskjel- Austrheim 91 84 87 len er minst i dei yngste og dei eldste aldersgruppene. Fedje 110 121 115 Størst forskjell i dødelegheita er det i 20-24 årsalderen, der dødelegheita for menn er rundt tre gongar så høg Masfjorden 87 100 92 som for kvinner. I aldersgruppa 20-39 vil det normalt Nordhordland 95 95 95 vere eit overskot av menn, men på grunn av stor flytte- Hordaland 95 91 93 aktivitet vil det likevel kunne vere kvinneoverskot i nokre Landet 96 94 95 område. Kjelde: SSB Statistikkbanken, statistikk.ivest.no Hordaland i tal | Nr. 1 - 2013 | 23

Befolkningsstruktur Yngre befolkning i ein av tre kommunar

Ettersom levealderen aukar, er det òg venta at gjennom- Gjennomsnittsalder snittsalderen til befolkninga aukar, mens innflytting av Endring yngre, og spesielt av barnefamiliar, vil medføre reduksjon i 2012 2013 (dagar) snittalderen. År dagar År dagar Fjell 35 175 35 249 74 Gjennomsnittsalderen til hordalendingar aukar normalt litt Meland 36 28 35 352 -41 mindre enn snittalderen til nordmenn generelt, og dette var òg tilfellet i 2012. I løpet av året gjekk snittalderen i Horda- Askøy 36 42 36 81 39 land opp med 21 dagar, mot 28 dagar i landet. Hordalendin- Vest 36 58 36 97 39 gane fortset med andre ord å bli relativt sett yngre i høve til Os 36 243 36 327 84 landsgjennomnsittet. Sund 36 355 36 351 -4 Stord 37 129 37 170 41 Heile 11 kommunar hadde ein reduksjon i snittalderen: Meland, Sund, Sveio, Øygarden, Osterøy, Radøy, Austrheim, Sveio 37 313 37 284 -29 Etne, Ullensvang, Odda og Fedje fekk i snitt yngre befolk- Austevoll 37 314 37 338 24 ning i løpet av 2012. Meland og Osterøy hadde òg reduksjon i Bømlo 37 272 37 348 76 snittalderen i 2011, og Etne i 2010 og 2011. Bjørnefjorden 37 306 38 15 74 Dei seks yngste kommunane per 1.1.2013 hadde òg den Bergen 38 122 38 135 13 same plasseringa i 2012. Bømlo har gått to plassar ned sidan Øygarden 38 268 38 183 -85 i fjor, Øygarden og Austrhiem to plassar opp, og Ullensvang Hordaland 38 167 38 188 21 og Masfjorden, samt Odda og Granvin, har bytta plass. Ellers Lindås 38 133 38 232 99 er aldersstrukturen den same som for eitt år sidan. Fitjar 38 185 38 262 77 Fjell er den kommunen og Vest er den regionen med yngst Nordhordland 38 255 38 264 9 befolkning (høvesvis 35 år, 249 dagar og 36 år, 97 dagar), og Sunnhordland 38 251 38 296 45 Fedje den kommunen og Hardanger den regionen med eldst Modalen 39 37 39 41 4 befolkning (høvesvis 44 år, 204 dagar og 42 år, 252 dagar). Landet 39 86 39 114 28 Fortset utviklinga i år som i fjor, vil Meland neste år ha den Osterøy 39 136 39 119 -17 yngste befolkninga i Hordaland, og Jondal den eldste. Radøy 39 342 39 329 -13 Osterfjorden 40 137 40 147 10 Austrheim 40 345 40 180 -165 Kvinnherad 40 116 40 197 81 Etne 40 267 40 226 -41 Fusa 41 44 41 127 83 Samnanger 41 96 41 148 52 Kvam 41 159 41 202 43 Voss 41 207 41 215 8 Eidfjord 41 350 42 74 89 Vaksdal 42 115 42 191 76 Hardanger 42 239 42 252 13 Tabellen viser gjennomsnittsalder per 1. januar 2012 og Ullensvang 43 25 42 273 -117 1. januar 2013, samt endring i tal dagar. Masfjorden 43 10 43 14 4 Odda 43 187 43 180 -7 Berekninga av snittalder på tal dagar føreset at føds- Granvin 43 152 43 262 110 lar er jamnt fordelt utover året. I røynda er dette ikkje tilfellet. Statistikk frå SSB viser at flest nordmenn har Tysnes 43 254 44 13 124 fødselsdag i april, følgd av månadane mars og mai. Om Ulvik 44 0 44 100 100 vi hadde hatt presis statistikk for kva dag dei einskilde Jondal 44 16 44 109 93 er fødd, ville gjennomsnittalderen endra seg noko, men Fedje 45 41 44 204 -202 skilnaden mellom kommunane og endring frå 2012 til 2013 ville i stor grad ha vore den same. Kjelde: eigne berekningar basert på SSB Statistikkbanken, statistikk.ivest.no 24 | Hordaland i tal | Nr. 1 - 2013

Befolkningsstruktur 40 % av befolkninga under 30 år

Meland 10 10 5 6 13 14 15 11 10 5 3 Fjell 9 11 5 7 12 14 16 11 10 4 2 Askøy 10 10 4 5 12 15 15 11 10 5 3 VEST 9 10 4 6 12 14 15 11 10 5 3 Os 9 10 4 5 13 14 14 12 11 5 3 Sund 10 10 4 5 13 14 13 12 11 5 3 BERGEN 7 8 3 5 16 15 14 12 9 6 4 Austevoll 9 10 4 6 13 13 13 12 10 6 4 Stord 8 10 4 6 13 13 14 12 10 6 4 Sveio 9 10 4 5 12 14 13 13 12 5 4 Bømlo 8 10 5 6 12 12 13 12 11 5 5 HORDALAND 8 9 4 5 14 14 14 12 10 6 4 BJØRNEFJORDEN 9 10 4 5 12 14 13 12 11 6 4 Fitjar 8 10 5 6 11 13 11 14 12 5 5 Lindås 8 10 4 6 11 14 13 12 12 6 4 Øygarden 8 9 4 6 12 13 14 13 11 5 4 SUNNHORDLAND 8 10 4 6 12 12 13 12 11 6 5 NORDHORDLAND 8 10 4 6 12 13 14 12 12 6 4 Osterøy 7 9 4 6 12 12 13 12 12 6 5 LANDET 7 8 4 5 13 13 15 13 11 6 4 Modalen 7 12 3 6 11 12 13 14 11 7 4 Osterfjorden 7 9 4 6 12 12 13 12 11 7 6 Radøy 8 9 4 6 11 13 14 13 11 6 5 Austrheim 6 9 4 5 12 13 14 12 14 8 3 Etne 8 9 4 5 12 12 14 13 11 7 6 Kvinnherad 7 9 4 6 11 11 14 13 12 8 5 Kvam 7 8 4 6 12 11 13 13 12 8 6 Fusa 6 11 4 6 9 11 13 14 12 8 6 VOSS 7 9 4 5 12 11 13 13 12 8 7 Samnanger 7 8 4 5 11 12 12 15 14 6 6 Vaksdal 7 8 4 6 12 11 12 13 11 8 8 HARDANGER 6 8 4 6 11 11 13 14 12 8 7 Ullensvang 7 8 4 5 9 12 14 12 12 9 7 Eidfjord 6 8 3 5 13 10 16 15 11 8 6 Granvin 5 7 4 6 14 9 11 15 13 9 8 Masfjorden 7 8 4 6 11 8 12 15 12 9 8 Odda 6 7 4 5 11 11 14 14 12 8 8 Tysnes 6 7 4 6 11 10 12 13 15 9 8 Jondal 5 8 4 6 11 9 13 13 17 8 7 Ulvik 6 8 3 6 10 10 15 12 14 8 9 Fedje 4 11 4 6 8 7 16 14 13 8 9 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %

0-5 år 6-12 år 13-15 år 16-19 år 20-29 år 30-39 år 40-49 år 50-59 år 60-69 år 70-79 år 80+ år

Kjelde: SSB Statistikkbanken, statistikk.ivest.no

Figuren viser korleis folketalet i kommunane og regionane fordeler seg i prosent etter aldersgrupper per 1. januar 2013. Figuren er ein ”liggjande” befolkningspyramide, der alderssegmenta ligg etter kvarandre i staden for over kvarandre, og der vi ikkje viser kjønnsfordelinga. Figuren er sortert etter kor stor del av befolkninga som er under og over 40, og sorteringa vil samsvare tett med gjennomsnittsalderen (vist i tabell side 23).

I Hordaland er 40 % av befolkninga under 30 år, 40 % er mel- munar/regionar skil seg ut: først Bergen, som har ein stor lom 30 og 59 år, og 20 % er over 60. Delt etter yngre og eldre del under 40, men få under 20, og som er enkel å forklare enn 40 år, er 54 % av Hordaland sine innbyggjarar under 40 på grunn av universitet og høgskular; deretter Hordaland, år, og 46 % over. Medianalderen (den alderen som deler be- som har eit mønster som liknar på Bergen sitt (og som en- folkninga i to) er 37 år. Det har den vore sidan 2007, og kan kelt kan bli forklart med Bergen sin storleik); så landet, som høyrast ungt ut, men i 1990 var medianalderen 33. Altså har òg liknar på Bergen sitt mønster (og som kan bli forklart vi no ein større del eldre enn kva vi hadde tidlegare. med dei store byane/fylka). To andre avvik er Austrheim og Eidfjord. Austrheim har blant fylkets minste del av ungdom I halvparten (17) av fylkets 33 kommunar er meir enn halve under 20, men har ein stor del innbyggjarar mellom 20 og 39 befolkninga over 40 år. Størst del eldre finn vi i Fedje, Ulvik, (og som nok kan bli forklart av Mongstad sin attraktivitet på Tysnes og Masfjorden. I desse kommunane er tett på 17 % av arbeidstilflyttarar/-innvandrarar). Eidfjord har størst del i fyl- innbyggjarane over 70. ket av innbyggjarar mellom 40 og 59 år, og vi har ein mistan- ke om at dette kan skuldast at kommunen var tidleg ute med Figuren er sortert etter kor stor del av befolkninga som er å tiltrekkje seg arbeidsinnvandrarar, og at dei har tiltrekt seg over og under 40, og dette gir eit mønster som er gjenkjen- allereie etablerte hushald blant arbeidsinnvandrarane. neleg òg for dei andre aldersgruppene, men nokre kom- Hordaland i tal | Nr. 1 - 2013 | 25

Befolkningsstruktur Større del eldre menn om ti år

5 000 I 2013 ser vi at årskulla av menn mellom 21 og 48 år var dei 4 500 største (med unntak av 35- og 36 åringar) , medan i 2023 er 4 000 venta at dei største årskulla vil vere dei mellom 24 og 42 år. Med andre ord, sjølv om så godt som alle årskulla er venta å 3 500 vere større i 2023, vil likevel dei største kulla menn vere i eit 3 000 snevrare aldersspenn enn i 2013. 2 500 For kvinner var dei største årskulla i 2013 dei mellom 21 og 2 000 30 år og dei mellom 39 og 45 år. I 2023 har dette endra seg 1 500 slik at det er dei mellom 22 og 36 år og dei mellom 0 og 3 år som er dei største kulla. 1 000 500 I 2023 er det venta relativt små kull av både menn og kvin- 0 ner i dei seine tenåra (15-19 år) grunna låge tal på fødde dei 0 4 8

12 16 20 24 28 32 36 40 44 48 52 56 60 64 68 72 76 80 84 88 92 96 første åra etter tusenårsskiftet. 100

2013 Menn 2003 Menn 2023 Menn I perioden som her blir vurdert skjer det ei endring i forholdet mellom kjønna i befolkninga. Det er venta fleir menn i høve Kjelde: SSB Statistikkbanken, Fylkesprognoser.no, statistikk.ivest.no til kvinner i dei eldre årskulla. Medan kvinner allereie som 61-åringar overgjekk talet på menn i 2003, skjer dette først i Figuren viser talet på menn i befolkninga i Hordaland, kullet av 67-åringar i 2013 (og det er først blant 69-åringane per 1.1.2013 (raud), historisk per 1.1.2003 (svart linje) og kvinnene blir i stabilt fleirtal). I 2023 er det venta at dette framskrive (Fylkesprognoser.no) for 1.1.2023 (gul linje). vil skje blant 71-åringane. I tillegg til endra flyttemønster skuldast dette i hovudsak at den venta levealderen for menn nærmar seg den venta levealderen for kvinner.

For begge kjønna vil det også skje ei forskyving i alder fram 5 000 mot 2023 grunna auke i levealder og at dei store barnekulla 4 500 frå etterkrigstida er i pensjonsalderen. 4 000

3 500

3 000

2 500

2 000

1 500

1 000

500

0 0 4 8 12 16 20 24 28 32 36 40 44 48 52 56 60 64 68 72 76 80 84 88 92 96 100

2013 Kvinner 2003 Kvinner 2023 Kvinner

Kjelde: SSB Statistikkbanken, Fylkesprognoser.no, statistikk.ivest.no

Figuren viser talet på kvinner i befolkninga i Hordaland, per 1.1.2013 (blå), historisk per 1.1.2003 (svart linje) og framskrive (Fylkesprognoser.no) for 1.1.2023 (grøn linje). 26 | Hordaland i tal | Nr. 1 - 2013

Befolkningsstruktur Forsørgingsbøra aukar mest i Vest

I 1986 var det 4,3 personar i arbeidsfør alder per person i meir, dvs. kor mange personar i yrkesfør alder (20 - 66 pensjonsalder i Hordaland. Det er venta at dette talet vil falle år) som må forsørgje kvar person i pensjonsalderen (67 til 3,8 fram mot 2031, men vil på dette tidspunktet variere år eller meir). Jo høgare dette forholdstalet er, jo mindre frå 4,3 i Bergen til 2,5 i Hardanger. Forsørgingsbøra vil vere er forsørgingsbøra. størst i dei indre delane av fylket.

Små barnekull i mellomkrigstida har ført til at delen eldre 7 har gått ned frå byrjinga av 90-talet og fram til i dag. Dette

ser vi spesielt i Vest, Bjørnefjorden, Bergen og Nordhordland. 6 Etterkvart som dei store barnekulla etter andre verdskrig når pensjonsalderen, vil eldredelen stige igjen. Dette vil slå ut i alle regionane. Endringane vil likevel bli størst i dei delane 5 av fylket som i dag har den yngste befolkninga og spesielt i Vest, men også i Bjørnefjorden, Nordhordland og Sunnhord- 4 land. Medan det i 2013 er 6,1 personar i arbeidsfør alder per person i pensjonsalder i Vest, vil dette talet i 2031 berre vere 4,2. I Hardanger er det i 2013 3,1 personar som skal forsørge 3 kvar pensjonist, mot 2,5 i 2031. Forsørgingsbøra ser med an- dre ord ut til å jevne seg ut mellom regionane. I 2031 vil det 2 være Bergen som har den minste forsørgingsbøra, dvs. flest personar i arbeidsfør alder per person i pensjonsalder (4,3). 1

0 Figuren viser forsørgingsbøra etter region i Hordaland i perioden 1986 - 2031. Tala for 2016 - 2031 er framskrive 1986 1989 1992 1995 1998 2001 2004 2007 2010 2013 2016 2019 2022 2025 2028 2031 med basis i Hordaland fylkeskommune sine befolknings- Sunnhordland Hardanger Voss Bergen prognoser, sjå www.fylkesprognoser.no. Bjørnefjorden Vest Osterfjorden Nordhordland Med forsørgingsbør meinast talet på personar i alderen 20-66 år i høve til talet på personar i alderen 67 år eller Kjelde: SSB Statistikkbanken, Fylkesprognoser.no, statistikk.ivest.no

Folketalsprognose Hordaland vil passere 600 000 innbyggjarar innan 2026

Fram mot 2031 er det venta folkevekst i alle regionane og i gjennomsnitt kvart år, noko som betyr at det vil vere 656 926 27 av 33 kommunar. Størst vil veksten vere i Meland og Os hordalendingar i 2031. med ein gjennomsnittleg årleg vekst på 2,8 og 2,7 prosent dei neste åtte åra. Innan 2031 er det venta at Meland vil ha Størst relativ nedgang er venta i Fedje, som vil miste over ein total vekst på 62,5 prosent, til eit folketal på 11 940. Dei 40 prosent av innbyggarane innan 2031, og 2,4 prosent i er ein av fem kommunar som er venta å ha ein folkevekst på gjennomsnitt kvart år dei neste åtte åra. I reelle tal er det minst 50 prosent. De fire andre er Os (57,9), Eidfjord (52,5), Tysnes som kan venta den største nedgangen med 439 Sund (51,3) og Askøy (50,0). færre innbyggarar i 2031 samanlikna med 2013, noko som utgjer ein nedgang på ein prosent. Også Odda (-0,1 %), Fusa Blant regionane er det Vest og Bjørnefjorden som er venta (-0,2 %) , Ullensvang (-0,3 %) og Granvin (-1,6 %) er venta å å ha den høgaste folketalsveksten med høvesvis 43,9 og ha nedgang i talet på innbyggerar fram mot 2031. Samtidig 43,2 prosent innan 2031. Bergen på si side er venta å få over er det viktig å nemne at prognoseverktøyet er laga for å kjøre 90 000 nye innbyggarar innan 2031, opp til 358 062 frå da- prognosar på fylkesnivå, så for dei minste kommunane vil gens 267 950. Dette tilsvarar ein vekst på 33,6 prosent. Fyl- tala vere meir usikre enn for dei som er større. ket som heilhet er venta å vekse med omlag 1,5 prosent i Hordaland i tal | Nr. 1 - 2013 | 27

Folketalsprognose

Faktisk Venta folketal Endring, 2013 til Endring % per år, 2013 til 2013 2016 2021 2026 2031 2021 2026 2031 2021 2026 2031 Etne 4 040 4 119 4 297 4 502 4 711 257 462 671 0,8 0,8 0,9 Sveio 5 400 5 739 6 386 7 097 7 845 986 1 697 2 445 2,1 2,1 2,1 Bømlo 11 638 11 955 12 555 13 232 13 957 917 1 594 2 319 1,0 1,0 1,0 Stord 18 161 18 948 20 396 21 986 23 647 2 235 3 825 5 486 1,5 1,5 1,5 Fitjar 2 980 3 080 3 281 3 540 3 836 301 560 856 1,2 1,3 1,4 Tysnes 2 736 2 701 2 606 2 469 2 297 -130 -267 -439 -0,6 -0,8 -1,0 Kvinnherad 13 305 13 478 13 780 14 162 14 566 475 857 1 261 0,4 0,5 0,5 Austevoll 4 838 5 119 5 614 6 166 6 766 776 1 328 1 928 1,9 1,9 1,9 Sunnhordland 63 098 65 139 68 915 73 154 77 625 5 817 10 056 14 527 1,1 1,1 1,2 Jondal 1 046 1 052 1 072 1 131 1 198 26 85 152 0,3 0,6 0,8 Odda 6 988 6 872 6 799 6 804 6 826 -189 -184 -162 -0,3 -0,2 -0,1 Ullensvang 3 403 3 361 3 316 3 279 3 234 -87 -124 -169 -0,3 -0,3 -0,3 Eidfjord 952 1 018 1 143 1 282 1 452 191 330 500 2,3 2,3 2,4 Ulvik 1 113 1 121 1 137 1 176 1 205 24 63 92 0,3 0,4 0,4 Granvin 904 866 809 747 672 -95 -157 -232 -1,4 -1,5 -1,6 Kvam 8 584 8 756 9 144 9 615 10 144 560 1 031 1 560 0,8 0,9 0,9 Hardanger 22 990 23 046 23 420 24 034 24 731 430 1 044 1 741 0,2 0,3 0,4 Voss 14 061 14 194 14 469 14 778 15 096 408 717 1 035 0,4 0,4 0,4 Fusa 3 818 3 818 3 793 3 760 3 708 -25 -58 -110 -0,1 -0,1 -0,2 Samnanger 2 434 2 465 2 518 2 538 2 570 84 104 136 0,4 0,3 0,3 Os 18 142 19 619 22 376 25 403 28 652 4 234 7 261 10 510 2,7 2,6 2,6 Bjørnefjorden 24 394 25 902 28 687 31 701 34 930 4 293 7 307 10 536 2,0 2,0 2,0 Bergen 267 950 280 670 304 195 330 293 358 062 36 245 62 343 90 112 1,6 1,6 1,6 Askøy 26 831 28 857 32 417 36 257 40 258 5 586 9 426 13 427 2,4 2,3 2,3 Sund 6 514 6 997 7 886 8 847 9 857 1 372 2 333 3 343 2,4 2,4 2,3 Fjell 23 277 24 546 26 869 29 317 31 785 3 592 6 040 8 508 1,8 1,8 1,7 Øygarden 4 563 4 797 5 218 5 685 6 134 655 1 122 1 571 1,7 1,7 1,7 Vest 61 185 65 197 72 390 80 106 88 034 11 205 18 921 26 849 2,1 2,1 2,0 Vaksdal 4 132 4 146 4 198 4 261 4 335 66 129 203 0,2 0,2 0,3 Modalen 383 400 431 485 525 48 102 142 1,5 1,8 1,8 Osterøy 7 674 7 830 8 235 8 691 9 174 561 1 017 1 500 0,9 1,0 1,0 Osterfjorden 12 189 12 376 12 864 13 437 14 034 675 1 248 1 845 0,7 0,8 0,8 Meland 7 347 7 967 9 174 10 521 11 940 1 827 3 174 4 593 2,8 2,8 2,7 Radøy 5 003 5 190 5 541 5 936 6 327 538 933 1 324 1,3 1,3 1,3 Lindås 14 820 15 493 16 823 18 293 19 844 2 003 3 473 5 024 1,6 1,6 1,6 Austrheim 2 833 3 010 3 333 3 706 4 109 500 873 1 276 2,1 2,1 2,1 Fedje 569 534 468 405 333 -101 -164 -236 -2,4 -2,6 -2,9 Masfjorden 1 696 1 695 1 739 1 800 1 861 43 104 165 0,3 0,5 0,5 Nordhordland 32 268 33 889 37 078 40 661 44 414 4 810 8 393 12 146 1,8 1,8 1,8 Hordaland 498 135 520 413 562 018 608 164 656 926 63 883 110 029 158 791 1,5 1,5 1,5 Heile landet 5 051 275 5 250 772 5 572 430 5 851 162 6 079 638 521 155 799 887 1 028 363 1,2 1,1 1,0

Kjelde: Fylkesprognoser.no og SSB Statistikkbanken (faktiske 2013-tal og landsprognosane)

Tabellen viser tal frå Hordaland fylkeskommune si folketalsframskriving for Hordaland, 1. januar per år, publisert på Fylkesprognoser.no i januar 2013. Tala for heile landet er frå SSB si folketalsframskriving, middelalternativet (MMMM), publisert i juni 2012.

Veksten i Hordaland er i denne framskrivinga venta å ligge over den nasjonale veksten. Noko av grunnen til dette er at dei nasjonale tala er basert på middelalternativet i SSB si folketalsframskriving, medan tala for Hordaland er frå Fylkesprognoser.no. Sistnemnde bereknar noko høgare vekst i fylket enn SSB sitt middelalternativ, i hovudsak fordi fylkesprognoser.no legg til grunn høgare nettoinnvandring til Hordaland. I tillegg blir ikkje den fylkesmessige veksten avstemt mot veksten i dei andre fylka. 28 | Hordaland i tal | Nr. 1 - 2013

Folketalsprognose Folketalsprognose for 2026 i Hordaland

Kartet syner folketalsprognose for 2026 i Hordaland. Kartet er delt inn i fem kategoriar av prosentvis endring i folketal frå 2013 til 2026. Kategoriane er nedgang i folketal, nullvekst definert som marginal nedgang med -0,2 til oppgang med + 0,2, vekst under snittet for Hordaland, vekst over snittet, men under 1,5 gongar snittet for Hordaland og vekst over 1,5 gongar snittet for Hordaland. Snittet for Hordaland er vekst på 1,55 % pr. år fram til 2026 Hordaland i tal | Nr. 1 - 2013 | 29

Hushald og bustader Størst auke i bustadbygginga utanfor Bergen

6 000 600 Bustadbygginga i Hordaland (igangsette bustader) gjekk opp i 2012 etter ein markant nedgang året før. Det blei igangsett 2 899 bustader i 2012 mot 2 520 i 2011, ein auke på 379. 5 000 500 Dette tilsvarer ein auke på 15 prosent.

4 000 400 Det meste av bustadbygginga foregår i Bergen. Det blei igangsett 1 307 nye bustader i Bergen i 2012. Dette utgjer 45 prosent av alle igangsette bustader i Hordaland. 3 000 300 Auken i bustadbygginga i Hordaland skuldast først og fremst auka bustadbygging utanfor Bergen. I 2012 blei det igang- 2 000 200 sett 34 fleire nye bustader i Bergen samanlikna med året før. Dette utgjer berre ni prosent av den totale auken i igangsette bustader i fylket. 1 000 100 Utviklinga i tal igangsette fritidsbygningar i Hordaland følgjer i stor grad det same mønsteret som igangsette bustader. 0 0 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Igangsette bustader Igangsette bustader i Hordaland i Bergen Figuren viser tal igangsette bustader i Hordaland og Igangsette fritidsbygningar i Hordaland (høgre akse) Bergen og igangsette fritidsbygningar i Hordaland i perioden 2001-2012. Kjelde: SSB Statistikkbanken, statistikk.ivest.no

1 200 Det har vore ein auke i tal igangsette bustader i 2012 i alle regionane med unntak av Sunnhordland og Osterfjorden. Begge desse regionane hadde derimot ein auke i tal igang- 1 000 sette bustader frå 2010 til 2011.

800 I Vest blei det igangsett 563 nye bustader i 2012. Dette til- svarer 293 fleire bustader enn i 2011 og utgjer ein auke på 109 prosent. Den største prosentvise auken finn vi på Voss 600 (141 %). Tal igangsette bustader auka her frå 32 i 2011 til 77 i 2012.

400 I Hardanger har tal igangsette bustader halde seg nokonlun- de konstant dei siste tre åra, med om lag 60-70 nye bustader kvart år. Det meste av bustadbygginga i Hardanger i 2012 200 fann stad i Ullensvang og Eidfjord.

0 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Sunnhordland Hardanger Voss Vest

Bjørnefjorden Osterfjorden Nordhordland Figuren viser tal igangsette bustader i dei øvrige regionane i Hordaland i perioden 2001-2012. Kjelde: SSB Statistikkbanken, statistikk.ivest.no 30 | Hordaland i tal | Nr. 1 - 2013

Hushald og bustader Bustadbehovet for par utan barn aukar mest

275 000 Det er estimert eit behov for om lag 270 000 bustader i 2031. 250 000 Dette er 67 000 fleire enn tal eksisterande bustader i 2013. I snitt vil behovet for bustader auke med 3 755 per år. 225 000 I 2031 vil det vere behov for 28 019 fleire bustader for åleine- 200 000 buarar samanlikna med i dag, 17 044 fleire bustader for par 175 000 utan barn, 13 044 fleire bustader for par med barn, 2 790 fleire bustader for eineforsørgjarar, 4 473 fleire bustadar for 150 000 einfamiliehushald med vaksne barn og 2 232 fleire bustad for flerfamiliehushald. I prosent vil det vere størst behov for 125 000 auke i bustader for par utan barn (39,6 %) og minst for ein- familiehushald med vaksne barn. 100 000

75 000 Den største gruppa både i dag og i åra framover er åleinebu- ande. I 2013 utgjorde åleinebuande 39 % av alle hushalda, 50 000 medan i 2031 vil dei utgjere 40 %. Den nest største gruppa i dag, Par med barn (22 %), vil i 2031 utgjere 22 %. Denne 25 000 gruppa vil i 2020 vere forbigått av Par utan barn. I 2031 vil 0 Par utan barn utgjere 22 % av alle hushalda. Eineforsørgjarar utgjorde i 2013 5 % av hushalda, og denne gruppa vil i pro- 2013201420152016201720182019202020212022202320242025202620272028202920302031 sent bli redusert til 5 % i 2031.

Fleirfamiliehushald med barn Figuren viser prognose for det samla bustadbehovet Fleirfamiliehushald utan barn fordelt på hushaldtypar, 2013 - 2031. Einfamiliehushald med vaksne barn Mor/far med barn Prognosen for bustadbehov er basert på befolknings- Par med barn prognosen i Fylkesprognoser.no. Hushald- og bustad- frekvensar som finst i PANDA-modellen blir kopla mot Par utan barn befolkningsprognosane og gir ei berekning av det fram- Åleinebuande tidige bustadbehovet. Bustadkonsumet etter alder og kjønn er halde konstant. Alle endringar vil difor skuldast Kjelde: Fylkesprognoser.no, statistikk.ivest.no aldersendringar i befolkninga.

Størst auke i bustadbehovet i Bergensområdet

2013 - 2031 2013 2016 2019 2022 2025 2028 2031 Endring i tal Endring i % Bergen 112 478 118 159 124 213 130 576 137 243 144 207 151 412 38 934 34,6 Sunnhordland 25 798 26 746 27 776 28 882 30 012 31 191 32 398 6 600 25,6 Hardanger 10 032 10 116 10 253 10 411 10 592 10 780 10 980 948 9,4 Voss 5 883 5 967 6 055 6 151 6 251 6 351 6 455 572 9,7 Bjørnefjorden 8 888 9 463 10 077 10 722 11 389 12 076 12 791 3 903 43,9 Vest 22 122 23 795 25 528 27 342 29 165 31 027 32 933 10 811 48,9 Osterfjorden 4 875 4 989 5 126 5 263 5 409 5 569 5 719 844 17,3 Nordhordland 12 368 13 090 13 870 14 697 15 549 16 444 17 358 4 990 40,3

Kjelde: Fylkesprognoser.no, statistikk.ivest.

Tabellen viser forventa auke i det totale bustadbehovet i I Bergen vil det i følgje prognosen vere behov for om lag perioden 2013- 2031 etter region. Bustadkonsumet etter 39 000 fleire bustader i 2031 samanlikna med i dag. Dette er alder og kjønn er halde konstant. Alle endringar vil difor ein auke på 34,6 %. Den største auken i prosent finn vi likevel skuldast aldersendringar i befolkninga. i områda kring Bergen - Vest (48,9 %, om lag 10 800 fleire bustader), Bjørnefjorden (43,9 %, om lag 3 900 fleire busta- Detaljerte tal på kommunenivå er tilgjengeleg på der) og Nordhordland (40,3 %, om lag 5 000 fleire bustader). statistikk.ivest.no Minst auke i behovet for bustader finn vi i Hardanger (9,4 %) og på Voss (9,7 %). Hordaland i tal | Nr. 1 - 2013 | 31

Hushald og bustader Indre strøk treng mest bustader for åleinebuande og par utan barn

100 % Veksten i bustadbehovet i Bergen har om lag same forde- 90 % linga på hushaldstypar som fylket under eitt. Åleinebuande, par utan barn og par med barn er dei hushaldstypane som 80 % det vil være størst behov for bustader for. Det same møn- 70 % steret finn vi også i Bjørnefjorden, Vest og Norhordland. Til saman står dei tre hushaldstypane for 85 - 86 % av veksten i 60 % bustadbehovet. Av desse regionane er det Bjørnefjorden som 50 % har størst behov for bustader for par med barn. 40 % Hardanger og Voss utmerkar seg ved at dei to første katego- 30 % riane, åleinebuande og par utan barn, står for om lag 90 % 20 % av veksten i bustadbehovet. Par med barn står for ein svært liten del av auken i bustadabehovet. I utgangspunktet er 10 % veksten i bustadbehovet lågt i desse to regionane. Aldring i 0 % befokninga vil difor slå sterkt ut i denne statistikken og over- skugge dei endringane som skuldast til dømes innflytting Voss Vest Bergen av barnefamiliar. I tida framover vil det bli stadig fleire eldre Hordaland Hardanger som då er å rekne som åleinebuande eller par utan barn. Osterfjorden Sunnhordland Bjørnefjorden Nordhordland

Fleirfamiliehushald med barn Par med barn Figuren viser korleis veksten i bustadbehovet i perioden Fleirfamiliehushald utan barn Par utan barn 2013 - 2031 fordeler seg på dei ulike hushaldstypane i Einfamiliehushald med vaksne barn regionane og for fylket samla sett. Åleinebuande Mor/far med barn Detaljerte tal på kommunenivå er tilgjengeleg på Kjelde: Fylkesprognoser.no, statistikk.ivest.no statistikk.ivest.no 32 | Hordaland i tal | Nr. 1 - 2013

Hushald og bustader Høgarare kvadratmeterpris på einebustader i Bergen enn på leilegheiter utanfor Bergen

40 000

35 000

30 000

25 000

20 000

15 000

10 000 juli. 11 juli. 12 juli. 10 juli. 07 juli. 02 juli. 05 juli. 03 juli. 08 juli. 06 juli. 09 juli. 04 jan.. 11 jan.. 12 jan.. 13 okt.. 11 jan.. 10 okt.. 12 jan.. 07 jan.. 02 jan.. 05 apr.. 11 jan.. 03 jan.. 08 jan.. 06 jan.. 09 okt.. 10 jan.. 04 apr.. 12 okt.. 07 apr.. 13 okt.. 02 okt.. 05 okt.. 03 okt.. 08 okt.. 06 okt.. 09 apr.. 10 okt.. 04 apr.. 07 apr.. 02 apr.. 05 apr.. 03 apr.. 08 apr.. 06 apr.. 04 apr.. 09

Einebustad ca 150m2 Bergen Einebustad ca 150m2 Hordaland utanom Bergen

Delt bustad ca 115m2 Bergen Delt bustad ca 115m2 Hordaland inkl. Bergen

Leilegheit ca 70m2 Bergen Leilegheit ca 70m2 Hordaland utanom Bergen

Kjelde: Norges Eiendomsmeglerforbund (nominelle prisar) og SSB (konsumprisindeks)

Figuren viser gjennomsnittleg kvadratmeterpris på (utvalde typar) sjølveigarbustader i Hordaland frå januar 2002 til april 2013. Prisane er oppgjevne i april 2013-prisar. Brot i serien for leilegheter i Hordaland utanom Bergen skuldast manglande data. Det let seg ikkje gjere å oppgje prisar for Hordaland utanom Bergen for delte bustader (tomannsbu- stader, o.l.).

I mars 2012 nådde gjennomsnittleg kvadratmeterpris ville du hatt ein gevinst på 39 %. I nominelle prisar (ikkje vist for Hordaland same nivå som før finanskrisa i 2007, og i i figur) ligg prisane i april 2013 i snitt 19 % over april 2007 og Hordaland i tal nr. 1/2012 såg vi at vi per april 2012 var tett 50 % over desember 2008. på historisk høge prisar i heile bustadmarknaden i Horda- land. Per august 2012 var dette tilfelle, men per april 2013 Størst prisstiging etter desember 2008 - korrigert for kon- står vi framleis att med august 2012 som den månaden der sumprisindeksen - har det vore for leilegheiter i Bergen alle bustadtyper satt prisrekord: leilegheiter utanom Bergen (42 %), deretter for delte bustader i Bergen (40,9 %). Lågast nådde nemleg sitt høgaste nivå den månaden. Andre bustad- vekst har det vore for einebustader utanfor Bergen (31,8 %). typer har fortsett å auke i pris. Ser vi bort frå desember 2012, har kvadratmeterprisen for einebustader i Bergen i over eit halvt år lagt over kvadrat- Korrigert for prisstiging, om du hadde kjøpt ein bustad i meterprisen for leilegheiter utanfor Bergen. Dette er histo- Hordaland da den var på topp i april 2007, og selt den i dag, risk, men kan være ein refleksjon av kva som i dag blir bygd ville du hatt ein gevinst på 5 %. Om du derimot kjøpte den då av bustader. marknaden var på botn i desember 2008 og selde den i dag, Hordaland i tal | Nr. 1 - 2013 | 33

Hushald og bustader Størst del hushald med låge inntekter i spreiddbygde strøk

Granvin Dei kommunane som har størst del hushald med samla Ulvik inntekt under 350 000 kroner ligg alle i spreiddbygde strøk, Jondal slik som Granvin (31 %), Ulvik (30 %), Jondal (30 %), Tysnes Tysnes (30 %) , Vaksdal (29 %) og Odda (29 %). I Granvin utgjer dette Vaksdal til dømes 66 hushald, medan i Vaksdal utgjer det 297 hus- Odda hald og på Tysnes 224 hushald. Desse kommunane er også Kvam blant dei kommunane i Hordaland som har høgast gjennom- Ullensvang Bergen snittsalder. Mange minstepensjonistar som bur i eige hus- Austrheim vere kan difor vere ei av forklaringane. Voss Fedje Men også Bergen har ein stor del hushald i denne kategorien Radøy (28 %), sjølv om gjennomsnittsalderen er låg. Her er det an- Modalen dre forklaringsfaktorar som truleg kjem inn. Personar i stu- Kvinnherad denthushald er ikkje inkludert i desse tala og kan difor ikkje Etne forklare den store delen låginntektshushald i Bergen. Osterøy Eidfjord Masfjorden på si side har ein låg del hushald med inntekt un- Fusa der 350 000 kroner (23 %), trass i at gjennomsnittsalderen Sveio er høg. Eit godt utbygd alders- og sjukeheimstilbod vil kunne Masfjorden føre til at mange eldre ikkje kjem med i statistikken. Desse vil Samnanger heller ikkje operere på bustadmarknaden. Fitjar Stord Fjell, Askøy og Meland er dei kommunane som har lågast del Bømlo Lindås hushald med samla inntekter under 350 000 kroner (19 - 20 %). Øygarden Desse kommunane har også den lågaste gjennomsnitts- Austevoll alderen i fylket. Sund Os Meland Figuren viser delen hushald med samla inntekter under Askøy 350 000 kroner etter kommune per 31.12.2011, fordelt Fjell på under 150 000 kroner, 150 000 - 249 999 kroner og 0 5 10 15 20 25 30 35 250 000 - 349 999 kroner. Prosent Med samla inntekter meinast alle registrerte kontante Samla inntekt under 150 000 kr, prosent inntekter som hushalda mottar i eitt år. Inntektsstatistik- Samla inntekt 150 000 - 249 999 kr, prosent ken er ei totalteljing, og omfattar alle personar i privat- Samlet inntekt 250 000 - 349 999 kr, prosent hushaldningar som bur i landet ved utgangen av året. Personar på alders- og sjukeheim og personar i student- Kjelde: SSB Statistikkbanken hushald er ikkje inkludert i tala. 34 | Hordaland i tal | Nr. 1 - 2013

Europa Urbane kvinner, rurale menn

Kartet viser balansen mellom menn og kvinner i alderen regionar og jordbruksregionar. Kategorien «Sex ratio tur- 20 til 34 i Europa. Kartet differensierer mellom seks naround» er karakterisert av eit overskot av menn i alde- kategoriar (strong lack of women in all age groups, ren 20 til 24, der dette snur til eit underskot i aldersgruppa moderate lack of women in all age groups, sex ratio tur- 30 til 34. Lett tilgjengelege, men spreiddbygde regionar er naround, balanced sex ratio in all age groups, feminising overrepresentert her. Kategorien «Balanced sex ratio in all regions, surplus of women in all age groups og no data). age groups» viser regionar med balansert fordeling mel- Enkelte av desse kategoriane tar for seg balansen mel- lom kjønn i alle aldersgrupper. Som det går fram av kar- lom undergrupper innan hovudaldersgruppa 20 til 34. tet kjenneteiknar denne kategorien Hordaland. Kategorien Desse undergruppene er 20 til 24, 25 til 29 og 30 til 34. «Feminising regions» har ein kvinne per 100 menn rate som er under gjennomsnittet for den yngste alderskategorien, Kategorien «strong lack of women in all age groups” har un- men samstundes eit sterkt overskot av kvinner i dei eldre al- derskot på kvinner i alle undergrupper. 60 prosent av denne dersgruppene. Denne kategorien er hovudsakeleg urban. Vi kategorien finn ein i austlege delar av Tyskland. finn den til dømes rundt Oslo i Noreg. Kategorien «Surplus of women in alle age groups» har eit overskot av kvinner i alle Kategorien «Moderate lack of women» har eit moderat un- aldersgrupper. Denne kategorien er hovudsakeleg eit urbant derskot på kvinner. Denne kategorien finn ein i sær i rurale fenomen og vi finn den i blant anna i Stockholm og Oslo. Hordaland i tal | Nr. 1 - 2013 | 35

Kjelder og meir informasjon

Espon: www.espon.eu/main

Eurostat: http://epp.eurostat.ec.europa.eu

Fylkesprognoser.no: www.pandagruppen.no/Fylkesprognoser/Hordaland

Hordaland fylkeskommune: statistikk.ivest.no www.hordaland.no/aud

Norges Eiendomsmeglerforbund: Historikk boligpriser (1985-2013): www.nef.no/xp/pub/topp/boligprisstatistikk/historiske_priser/index.html

Statistisk sentralbyrå (SSB): www.ssb.no: Befolkningsstatistikk generelt: www.ssb.no/befolkning/ Historiske kommunar: www.ssb.no/informasjon/kommunekatalog/_attachment/82590?_ts=13adfbdae28 Innvandrarbefolkninga og utanlandske statsborgarar: www.ssb.no/innvbef/ Innanlandsk flytting: www.ssb.no/flytting/ SSB Statistikkbanken: http://statbank.ssb.no/statistikkbanken/ Hordaland fylkeskommune har ­ansvar for å utvikle Hordalands­samfunnet. Vi gir ­vidaregåande opplæring, tannhelse­tenester og kollektivtransport til ­inn­byggjarane i fylket. Vi har ­ansvar for vegsamband og legg til rette for verdi­skaping, nærings­utvikling, fritid­s­opplevingar og kultur.

Som del av eit nasjonalt og globalt samfunn har vi ansvar for å ta vare på fortida, notida og framtida i ­Hordaland. Fylkestinget er øvste politiske organ i fylkeskommunen.

Regionalavdelinga Analyse, utgreiing og dokumentasjon Agnes Mowinckels gate 5 Postboks 7900 5020 Bergen

Telefon: 55 23 92 82 e-post: [email protected] www.hordaland.no Juni 2013