www.-historielag.no

Årgang 32 Nr.1 2013

Ny serie i Helgelendingen ....

I hvert nummer av Helgelendingen framover ønsker vi å la et historie- lag på Helgeland presentere seg. Kvinner som markerte seg Først ute er Historielag. på Helgeland som bildet over er fra. Se side 10-11 Se side 4-9 2

iv: – om naboen sin og Årbok for Helgeland kr

s aboen min er truleg lik mange Skriv lokalhistorisk engasjerte folk stort

n andre naboar på Helgeland. sett berre for kvarandre? Har ei fagleg e Han les Brønnøysunds Avis tre vitskapeleg framstillingsform teke over r N gonger i veka, kjøper VG på ferga, tjyvles for den meir folkelege og fortellarglade

tø i Se og Hør på venteromet til tannlegen , uttrykksforma?

k har ikkje lengre Coktail under hodeputa, men les Donald høgt for barnebarna. Eg veit ikkje, men det er gode halde- Han meiner at ”Der ingen skulle tru at punkt for å seie at den faglege og godt

Reda nokon kunne bu” er det beste program- dokumenterte litteraturen får stadig met som er vist på TV. større plass i lokalhistoriske tekstar. Gløymer vi noko når vi går den vegen? Til jul gav eg han Årbok for Helgeland og Kor er den gode historien, gapskratten, på nyåret fortalde han meg at det som den pikante farskapssaka eller den lødige stod der om Nordlandshesten i boka var personskildringa? nytt for han. Noko anna blei ikkje lest,sa han. Det er eit spørsmål om kva vi skal ta med oss frå fortida og korleis vi skal presentere Eg blei litt stuss og lei meg, men naboen tidlegare tider slik at vi greier å skape in- tvinga meg til å spørre meg sjølv om han teresse for lokalhistorie hos naboen min. var ein større sløving enn eg trudde, eller om årboka var skreven for andre folk enn naboen min. Kanskje fleire skulle stille dette spørsmålet.

Anne Severinsen spør ...

Har du Med gammal juletrepynt meiner vi pynt som er eldre enn 1950, helst mykje eldre. I årboka for 2006 fortel Emma Rosenberg at dei ute i gammal Muddværet hadde ein tynn grønmåla stokk med pinnar i som juletre 1890-talet, og desse juletrepynt ? pinnane vart pynta med glitter, lys og glass- kuler. I denne artikkelen er det òg bilete av Dei fleste har vel pakka bort juletrepynten juletrekuler i fine farger frå 1915. (s 124) Det for i år og har ikkje tenkt å ta han fram før er derfor all grunn til å tru at det framleis ligg i desember. Derfor er det kanskje litt seint å gammal juletrepynt lengst inne på loft og kott stille spørsmålet: Har du gammal juletrepynt ? i nokre hus på Helgeland. Om du veit at du Kuler og korger eller anna fint som har pynta har noko sånt og vil ta bryet med å leite det juletreet i tiår etter tiår, - eller som er blitt fram, vil vi gjerne ha eit bilete av juletrepyn- lagt vekk og gløymt for lenge sidan. Redak- ten. Du skal altså ikke gje ifrå deg noko. Vi er sjonsnemda i Årbok for Helgeland vil gjerne berre interessert i eit bilete, og om du ikkje ha bilete av gammal juletrepynt til årboka for kan fotografere sjølv, vil vi sjå om vi kan ordne 2013. det. 3 Vi er inne i sluttspurten med bind 4 av Helgeland Historie

Sten Rino Bonsaksen,bonde i Leirfjorden og Her er artiklene som er planlagt å få plass i rektor i Mosjøen, har tatt på seg redaktørar- boka: ( I tilfeldig rekkefølge) beidet for det fjerde bindet av Helgeland His- 1.Espen Andersen: Sentral og lokal verdslig torie. Boka skal være ferdig trykket og ligge administrasjon på Helgeland ute til salg innen 1. mai 2014. 2.Ragnhild Høgsæt: Befolkningsbefolkning Alle artiklene til boka er skrevet, og det og økonomi ca.1567 -1700 gjenstår nå å kvalitetssikre stoffet sammen 3.Espen Andersen: Befolkningsutvikling og med forfatterne. Styret i historielaget har tatt økonomi ca 1700- 1840 på seg å hjelpe til med å finne ”sparingspart- 4. Per Smørvik: Fra årestue til nordlandsstue. nere” som redaktøren kan kunne spille på i 5. Svein Fygle: Handel og samferdsel arbeidet sitt. Styret skal videre hjelpe redak- 6. Per Karstensen: Fattigomsorgen tøren med å finne folk til bildeinnsamling, 7. Allan Hutchinson: Kirken og religiøsitet på korrekturlesing og utarbeiding av registre. Helgeland i tidlig nytid Bindet skal ha ei utforming etter modell av 8. Per Karstensen; Tro og viten i arv fra slekt bind III i bokserien. til slekt. Det vil bli et stort økonomisk løft for histo- 9. Øyvind Jenssen: Skriftkultur på Helgeland rielaget å gi ut denne nye boka. Alt fagstoffet 10. Sverre Mogård Larsen: Sang og musikk- er kjøpt og betalt, men vi mangler godt over livet 300.000 kroner til ferdigstilling og trykking. 11. Johannes Lovund: Husflid og folkekunst Styret arbeider nå med å skaffe sponsormidler 12.”Klær skaper folk”- noen sider av materi- slik at boka kan komme i den form og til den elle kår på Helgeland tid vi planlegger. 13. Ann Kristin Klausen: Båtbyggertradisjoner Vi har avtale med Rønnes Trykk i Mosjøen på Helgeland. om trykking av også dette bindet.

Hvis du i tillegg veit noko om kor gammal juletrepynten er, og kor den vart kjøpt, er det ekstra interessant for oss.

Ta kontakt med ein i redak- sjonsnemda, til dømes Anne Severinsen, mobil 928 88 786, eller på mail: [email protected]

Desse kulene er truleg 80-90 år gamle. Her heng dei på juletreet til Anne Helene og Rolf Solem i Mosjøen. 4 Kvinner valde inn i eit heradstyre på Helgeland 110-årsjubileum i forfjor Eg ser i siste «Helgelendingen» i fjor at histoi- Nr. 1 hadde 247 stemmer og nr. 12 hadde elaget skal til med litt ekstra kvinnefeiring i år. 134. Av dei 12 representantane frå « Men det ser ut til at det allereie i forfjor var sogn» var det altså heile to kvinner ved valet 110 år sidan dei første kvinnene vart valde inn i 1901. Det må vera landsrekord. Kvinne- i eit heradstyre på Helgeland. prosent: 16,7 % for Hemnes sokn. For heile På valting den 14. oktober 1901 vart det vald heradstyret: 10 %. heradstyre for Hemnes herad for 1902−04. Etter dette inneheld ikkje jubileumsboka «Hemnes sogn» hadde tolv representantar og noka heradstyreliste før det vart nytt Hemnes « sogn» åtte. Og frå Hemnes kom der kommunestyre i 1964. Men etter formann- inn eit par kvinner: skapslistene i boka kom det aldri noka kvinne «9. Fru Johanna Falck, Hemnes inn i formannskapet i verken gamle Hemnes 138 stemmer [. . .] eller i dei nye herada Hemnes, Korgen (1917), 11. Handlende Karen Iversen, Hemnes (1929) og Sør-Rana (1929). Og i jubi- 135 stemmer» leumsåret 1987 ser vi at formannskapet i Hem- Karen Iversen til venstre. Bildet har vi fått låne av Frode Fagerheim. 5

nes kommune er på sju medlemmar det året, Hemnesberget tidlig på 1900-tallet, etter postkort mannfolk alt i hop. sendt 1909. Reproduksjon: Hemnes museum. I 1964 var talet på representantar auka til 31, av dei var det tre kvinner. Kvinneprosent: 9,7 %. Når vi kjem til 150-årsjubileet i 1987 er Hvem var så de to kvinnedelen fordobla til 6 kvinner. Kvinne- kvinnene som allerede prosent: 19,4 %. Det var ikkje vanleg med kvinnfolk i i 1902 ble valgt inn kommunale tillitsverv. I Sør-Rana kom det ei i herredsstyret? kvinne inn i fattigstyret i mellomkrigsåra, In- gebjørg Solvang, Utskarpen. Det var nok eit Frøken Karen Iversen var datter av skip- særsyn, for i kommunalpolitisk miljø vart ho per og båtbygger Erik Iversen som i 1889 fikk omtala mest berre med tittelen «Kvinden i Oscar II`s gullmedalje for fremme av Norges fattigstyret». fiskerier. Ved valet i 1937 for 1938−40 fekk Arbei- darpartiet 5 av 12 representantar. Dei fem Karen hadde egen ”Modeforretning” på hadde sju vararepresentar, og «Kvinden i fat- Hemnesberget. Hun ledet sin forretning tigstyret» kom inn på sisteplass der. ”med sikker fagkunnskap og smak og har et Ved valet i 1945 kom Laura Utskarpen velassortert lager. Forretningen er kjent over inn i heradstyret på borgarleg fellesliste i Sør- store deler av ” Rana for perioden 1946/47. Det året sa Hans J. Utskarpen frå seg attval. «Fokevittigheita» Den andre kvinna, Johanna Falck, var ville ha det til at då han gjekk av som ordførar mor til den kjente radikale sosialisten Erling plasserte han kjerringa i heradstyret i staden Falck. Erling var kjent som grunnleggeren av for seg. den radikale bevegelsen ”Mot dag”. O.Ut. Martin Jøsevold har i Årbok for Helgeland Kjelder: Munnleg tradisjonn og 150-årsskriftet for for 2007 en fyldig artikkel om Erling Falck og Hemnes kommmune, 1987 ved Kristen Petersen- Øverleir hans familie. 6 Var Bodil Åkre, Brønn- Seminar/kurs i øysund den første ­kvinnelege ordføraren stedsnamn på Helgeland? I forrige nummer av Helgelendingen på Helgeland spurde vi etter namnet på den første Helgeland Historielag vil 12. og 13.april ar- kvinnelege ordføraren på Helgeland. rangere et kurs i stedsnamntyding. Det blir et Det einaste forslaget vi har fått inn, er helgekurs som blir lagt til Nordnorsk Pensjo- på Bodil Åkre, Brønnøysund. Åkre var nistskole på Sømna og er i samarbeid med pen- sorenskrivar og politikar, men er kanskje sjonistskolen. mest kjend som Brønnøysundregistrane Vi har flere medlemmer i laget som har et- si mor. terspurt kunnskap på dette området., Ho var ordførari Brønnøy frå 1975 til Foredragsholdere blir: 1979 og representerte Høgre på Stor- Førsteamenuensis ved NTNU tinget frå 1969 til 1973 Ola Stemshaug. Kjem det ikkje innvendingar mot Stemshaug er nestor i norsk stadnamfor- påstanden at Bodil Åkre var den før- sking. Har stor litterær produksjon bak seg ste kvinna på Helgeland som tok tak i og skrevet en rekke vitenskapelige verk, ordførarklubba, blir ho ståande som den mellom annet ”Personmamn i stadnamn” som erobra denne mannsbastionen. og ”Namn i Noreg”. For den som vite meir om Bodil Åkre, vil Bygdebokforfatter Leif Elsvatn, vi anbefale Torstein Finnbakk sin artikkel . i Årbok for Helgeland for 2009. Elsvatn har forsket og publisert mye om Sørsamiske forhold og har nylig lagt siste hand på Bygdebok for Hattfjelldal. Inge Strand er leder av Arkivet Nordland, Bodø. Han er historiker og m.a. bearbeider og tilrettelegger kunnskapene fra prosjektet ”Stadnamn i Nordland” Kurset er åpent også for de som ikke er med i Helgeland Historielag, og vi sender spesielt inn- bydelse til lærerne på Helgeland om å delta på kurset. Vi starter kurset fredag 12.april klokka 18, og avslutter dagen etter ca. klokka 18. Kurspris der alle måltider og overnatting er inkludert, blir på 1.290 kroner. Medlemmer av historielaget får rabatt på 200 kroner. Kurset arrangeres som sagt i samarbeid med Nordnorsk Pensjonistskole. Påmelding innen 15.mars til Rigmor Bosnes, telef. 482 50 270, e.post: [email protected] – eller til Olav Håkon Dybvik, telef. 750 32 447, e.post: [email protected] For nærmerte informasjon om kurset: Sjå heimesida til Helgeland Historielag. Bodil Aakre då ho var stortingsrepresentant. Kopirett: Stortingsarkivet/Scanpix. 7

Marie i Skotsværet, ei kvinne med tæl

Marie Mørch Skotsvær ble født Marie fra TV- i 1913, samme året som kvinner i pro- gram- Norge fikk stemmerett. met med Av Rigmor Bosness Erik Bye i 1971. Marie trådde sine første år på gården Gjøten på Stokkasjøen. Hun læret tidlig å ta del i arbeidet på gården, men hun hadde evner og lyst til skolegang ut over folkeskolen. Det var ikke vanlig at jenter fikk denne muligheten. Hun argumenterte godt og fikk hjelp av sin mor og til sist fikk hun tillatelse til å gå mid- delskolen i Brønnøysund. I følge broren Da- Med mange dyr i fjøset og mange folk i ar- niel, skreik Marie seg til å få lov til dette. Etter beid var det stort behov for vatn. Marie laget endt utdannelse, praktiserte hun som lærer på et prosjekt og søkte tilskudd til å få laget en Saura og i Skogsholmen. Marie hadde stor in- brønn på toppen av en haug. teresse av gårdsarbeid og i 1953 fikk hun skjøte Skotsvær var i ferd med å bli forbigått da på gården til besteforeldrene på øya Skotsvær strømmen kom til øyan. Hun gav ikke opp, på yttersida av Tjøtta. men reiste helt til Oslo og fikk snakket sin sak. I 1942 giftet Marie seg med Olav Sleholm, Hun fikk besøk av vassdragsvesenet som ville han drev fiske og Marie jobbet på gården. Ei- se på forholdene før de tok en avgjørelse. endommen besto av 50 øyer, holmer og skjær. Det tok noe tid før de kom, og i mellomtiden Dyrket mark var det på hovedøya Skotsvær og var en av folkene på gården død. Da de spurte naboøya Gårdsøya, til sammen nærmere 100 etter denne personen måtte hun si at han sov mål. På det meste hadde de 10 kyr, 5 ung- for det meste, hun hadde ingen å miste. Marie dyr, 2 hester, 35 vinterfora sau, høner og gris. var ikke redd for å gå utradisjonelle veier og I 1957 fikk Marie bygd ny fjøs helt moderne det medførte at Erik Bye laget et TV-program etter datidens krav. Det var behov for mye om henne. Marie virket for så mye,mye meir, arbeidskraft spesielt i onnene. Fra 1947 – 1981 og artikkelforfatteren har laget et foredrag var Ingulf Mathiassen en dyktig «primus mo- om denne meget fargerike kvinna. Intresserte tor» for gårdsdriften. kan ta kontakt på telef. 482 50 270.

Gården i Skotsvær - oversikts- bilde av byg- ningene. Foto: Einar Mørk. 8 Nesnaposten – og ei kvinne som ble redaktør Nesnaposten var ei lokalavis som ble gitt ut for Nord-Helgeland fra 1915 til sommeren Eksempel 1917. Første nummer utkom 31. mars 1915, på forside etter initiativ fra Peder Tønder på . Han fra Nesna- hadde også tidligere skrevet og publisert små posten dikt og tekster, og fungerte som skribent, mu- ligens også redaktør til å begynne med. Avisa ble trykt, og utgitt av Ranen bok- Helgeland og Nesnaposten. Hun var i tillegg trykkeri, som var eid av G & K Gyldenham- aktiv for partiet Venstre og svært engasjert mer, . Bak initialene ”G & K” skjulte innen avholds- og målsak. Hun var med på det seg en aktiv kvinnesakskvinne og hennes å starte avholdslag, sanitetsforening og ung- svenske mann. Kristine Gyldenhammer var domslag. født i 1864, fra og het Andersen til Kristine Gyldenhammer ble redaktør for pikenavn. Hun giftet seg først med bokbinder Nesnaposten, og avisa ble utgitt i nært sam- Peder Wilhelm Bogen, fra . De bodde arbeid med venstreavisa Ranens Folkeblad, i Bodø hvor de dreiv losji og bokbinderi. I 1903 som hadde samme eiere, trykkeri og redaktør. flyttet ekteparet til Mo i Rana. Der startet de Men Nesnaposten var definert som ei lokala- Mo boktrykkeri og Mo bokbinderi, og over- vis uten sterk partitilknytning. Den skulle først tok Venstreavisa Ranværingen. Peder Wilhelm og fremst være talerør for Nesna og områdene Bogen døde i 1909. Kristine giftet seg med rundt på Nord-Helgeland. Undertittelen var Georg Gyldenhammer fra Sverige. De bod- derfor: «Organ for nordre Helgeland». de på Toraneset i Rana. Nesnaposten kom ut to ganger i uka. Kristine Gyldenhammer var periodevis Abonnementet kostet 75 øre per kvartal. Da redaktør for flere helgelandsaviser lokali- fikk man avisa tilsendt gratis. For abonnenter i sert i Rana: Ranværingen, Ranens Folkeblad, Amerika var prisen 1,40 per kvartal. Innholdet besto av lokale, nasjonale og internasjonale begivenheter, annonser, kunngjøringer, re- ferat fra blant annet herredstyremøter, dikt, Marie Silens fortellinger, leserinnlegg, gjengivelser av hva hus på Nesna, hvor avisa andre lokalaviser hadde skrevet, debatter o.l. Nesnaposten Siste nummer av Nesnaposten kom ut 11. hadde lokalt juli 1917. kontor.

Helgeland Museum – 16 museer i 16 kommuner • Grønsvik kystfort i Lurøy • Petter Dass-museet • Nesna museum • Lensmannsgården • Rana museum i Hattfjelldal • Hemnes museum • Grane bygdetun • Nordvika gamle handelssted • Velfjord bygdemuseum på Dønna • bygdetun • Herøy bygdesamling • E-huset på Vega • museum • Sømna bygdetun • museum • bygdetun 9 historielag har våknet fra dvale

Alstahaug historielag ble stiftet i 1988, utviklingen kommunen i dag opplever men allerede i 1991 opphørte all aktivi- med hensyn til de nye mulighetene (ol- tet i laget. Det framgår av lagets møte- jevirksomheten), er det spesielt viktig at protokoll at ingen medlemmer opp på også våre historiske verdier blir ivaretatt det sist innkalte årsmøtet. på en god måte.

29. januar i år, etter lagets over 20 års For øyeblikket ser det ut til at 2013 kan hvile, møttes 21 entusiastiske historiein- bli et merkeår for kulturlivet i Alstahaug. teresserte for å ta opp igjen arbeidet i Byggingen av nytt kulturhus er i gang, laget. Initiativtakere var Arne J. Andersen Scandinavie, som kanskje er byens eldste og Gunnar Breimo. I møtet ble det opp- hus, er restaurert og en ny ”kulturkafe” nevnt et interimsstyre, som fi kk i oppdrag er kommet i drift. Alstahaug historie- å forberede og kalle inn til et formelt lag vil forhåpentligvis bli en ny drivkraft årsmøte. Fram til årsmøtet skal interims- i arbeidet for å ta vare på de historiske styret også gjennomgå lagets lover med verdiene og løfte fram kulturvernet i sin sikte på tilpasning til dagens forhold. Års- fulle bredde.. møtet skal søkes avholdt i løpet av mars. Under åpningen av Scandinavie var Mange av de frammøtte hadde syns- Helgeland historielag representert ved punkter på hvilke saker laget burde Gunnar Breimo, som hilste fra laget og engasjere seg i og hvordan formålspara- overrakte en stor pakke årbøker samt grafen burde utformes. Alstahaug kom- Helgeland historie bind III som gave. Ga- mune har som motto ”Et historisk sted ven ble godt mottatt og bøkene har alle- med nye muligheter”. Med den rivende rede fått en framtredende plass i kafeen.

Vi har hatt ansvaret for design og produksjon av de fleste Kirkegata 22, historiske bokproduksjoner på Helgeland i over 30 år. 8656 Mosjøen Tlf. 75 17 53 00 Vårt samarbeid med de forskjellige historielag og redaktører www.ronnes.no har vært en fornøyelse. Det skal vi fortsette med! [email protected] Meyer Anton Anton Meyer

S

øren Søren Dass 1684 - 1757 Vefsn Museumslag

D ser det som si oppgåve å få gitt ut stoff frå Vefsn-regionen i artikkel- og bokform. ass Såleis står eit skriftstyre bak årboka Far etter Fedrane

som har kome ut kvart år frå 1987. 1684-1757 Arbeid som er for store for årboka, vil vi gi ut i ein eigen skriftserie.

SmåSkrift: – Leinesgutten som ble Herre på Austrått-borgen i Trøndelag 1 8 Melkstell 17. maifeiringa i Mosjøen Per Smørvik Kristian Halse Tverågården 2 9 drakt og klede Ordsamling frå Vefsn (utg.2) Solveig Utgard Halvard Lundestad 3 10 Susendalen Lisetra og Stavassdalen Vefsn Museumslag Venke Ivarrud Kolbjørn Eriksen

4 11 – røsvassholmen Skandfer Stedsnavn LeinesguttenKjell Arne Skoglund som ble HerreKlausen, Utnes, Øksendal 5 12 TVERÅGÅRDEN Ordsamling frå Vefsn Makjen - Badstuer - Kokhus

på Austrått-borgenHalvard Lundestad i TrøndelagSmå hus med lang historie Per Smørvik 6 – Stedsnavn – Stedet ved havet Historiens høst En bok Mosjøen Mannskor 1913–1993 13 Kristian Halse tverågården – Stedsnavn Elisabeth Tverå fikk sin plass i en fjern fortid kan ingen unngå en kjær liten gave enten Elisabeth Tverå 7 båret fram av historiens gang. – den innhenter alle og du er fattig eller rik namn langs veg og sti Men storhet kan aldri enhver igjen. en venn som stille ved Per Smørvik evig forbli Kun det skrevne ord vil din side går. før eller siden kommer for evig bestå Den er alltid lojal og uten svik dets svanesang det gir blikk tilbake og og gir deg den rikdom viser vegen frem som for alltid består Små S krift

Mosjøen 2011 13 ISBN: 978 82 90775 365

ISBN: 978-82-998359-0-9 • Utgiver: Leines Press ved Anton Meyer • Produksjon: Prinfo Rønnes, Mosjøen +47 75 17 53 00 10

Vi presenterer historielag på Helgeland Velfjord Historielag fra 1939 til i dag For å begynne med starten, så var kanskje ut- historielaget overtok bygningene med 4 mål gangspunktet en tolvåring som hadde mast seg tomt i 1983 samt noen kroner i startkapital til til å gå ei halv mil til basar. Bestefaren had- å starte restaureringen som var betydelig. de gitt ham 10 øre så han kunne kjøpe lodd for. Det resulterte i at gutten vant ei gammel Harald Strøm ble etter hvert gammel og måtte bjønnbørse og det var starten på samlingene. overlate arbeidet til andre. Det ble søstersøn- Gutten var Harald Strøm som var født 29.sep- nen Herlaug Vonheim som fortsatte i Haralds tember 1888. Hans iver for å samle og ta vare fotspor. Fra 1976 gikk bygdemuseet inn i den på historien i bygda bare vokste med årene. ordningen som ga offentlig tilskudd til drift- Allerede i 1924 tok Harald initiativet til å få en. Da ble Herlaug betalt museumsbestyrer. dannet et historielag. Interessen var ennå ikke Det betydde mye for historielaget og museet. stor nok. Etter at Herlaug ble pensjonist ble stillingen lyst ledig. Ranveig og Ivar Seip, datter og svi- Så i 1939 ble det gjort et nytt forsøk, og 4. gersønn til Herlaug fikk da stillingen. Herlaug november ble Velfjord Historielag stiftet. De fortsatte sitt historiske arbeid helt til han ble valgte da følgende styre: Harald Strøm, for- rammet av slag i 2012. mann, Arne Rødli, kasserer, Knut Strompdal, Arild Christoffersen og Jens Flatmo. På første del av 2000- tallet kom det signa- ler om at museene skulle konsolideres i større Den første tiden arbeidet de mye med å samle enheter. Da var Torill Nerås Flegstad og Kåre kunnskap om Velfjords historie og det ble da M. Lande bestyrere. Kåre ble valgt inn i en til Velfjord bygdebok i 1970. Hele tiden var komite som skulle finne en løsning på hvor- det plan om å få etablert et bygdemuseum. dan dette kunne organiseres. Det var besluttet Det var allerede samlet inn mange gjenstander at fylket ble delt i 3 museumsregioner. Da de som Harald oppbevarte hjemme på gården. I museene som ikke ville være med i konsolide- 1946 gav Harald og Olga ei tomt på 2 da fra ringen ville miste statstilskuddet, hadde Vel- sin eiendom til historielaget og fikk navnet fjord Historielag ikke andre muligheter enn å ”Minnetun”. I 1952 ble første huset flyttet inngå samarbeid med Helgeland Huseum. Vel- til Minnetun. Det var kornlåven fra Dalaune. fjord Historielag eier fremdeles alle bygninger Sommeren 1953 ble bygdemuseet åpnet med og hele samlingene, men Helgeland Museum mange hundre mennesker tilstede. Senere ble har driftsansvaret. hus etter hus flyttet og gjenreist slik at det i dag er 13 bygninger på tunet. Det eneste Historielaget besluttet i 1996 at de skulle huset som er nyoppført på tunet er Storbåt- prøve å gi ut ei årbok. Det ble oppnevnt en naustet, men det er bygget etter gamle byg- redaksjonskomite og de hadde sitt første møte geteknikker. i mai 1996. Det var liten erfaring med slikt ar- beid, men den første utgaven kom i salg til Historielaget fikk tilbud fra Helgeland Skog- jul i 1996. Årboka har kommet hvert år siden. selskap om å overta bygningene på gården Samme år fikk historielaget i samarbeid med Lille-Hegge. Det ble enighet om dette og Nordland fylke utgitt de tre bøkene som Knut 11

Strompdal tidligere hadde utgitt. De ble sam- Historielaget er fullt oppegående og har 121 let uten endringer til ”Gamalt frå Helgeland” medlemmer, men det er bare et fåtall som er og inneholder mye kulturhistorie fra Namdal aktive. Det skulle være ønskelig at flere unge til , men mest fra Sør-Helgeland. Ellers interesserte seg og ble med i laget. har historielaget utgitt jubileumsboka ”Tia va sånn” og ”Lomsdalsvassdraget”. Fra 2007 har Kåre M. Lande historielaget gitt ut ”Velfjordkalenderen”. nestleder Velfjord bygdebok er kommet i nytt opplag og alle utgivelsene kan fremdeles kjøpes hos historielaget.

Dette arbeidet er nå i gang. Til sommeren Emneregister over vil det etter planen foreligge et emneregister over alle artiklene som har stått i årbøkene fra artiklene i 1972 og fram til i Det er Trorbjørn Uppstad fra Mo i Rana Årbok for Helgeland som har tatt på seg arbeidet. Uppstad har tid- ligere laget et emneregister over alle årganger På siste årsmøte i Helgeland Historielag kom av Årbok for Rana, og registret over Årbok for det fram et ønske om at det skulle ha blitt Helgeland blir bygd over samme lest som for utarbeidet et emneregister over innholdet i Ranabøkene. Årbok for Helgeland. Returadresse: Helgeland Historielag, Kjartan Zahl, Haukveien 7, 8651 Mosjøen

I forrige nummer av Helgelendingen trykte Vi har fått få tilbakemeldingar, men Frode vi fleire bilder som vi fann i vårt krigshistoriske Fagerheim på Hemnesberget meiner at dette arkiv. Vi spurte om noen kunne identifisere bildet er fra 1940 etter at tyskerne hadde folk og hendelser på bildene. bombet Hemnesberget.

Du støtter lokalhistorisk arbeide  når du blir medlem i Helgeland Historielag

Styret Helgeland Historielag: Leder: Olav Håkon Dybvik, Helstadsjøen, 7980 Terråk, mobil: 75 03 24 47 epost: [email protected] Nestleder: Ann Kristin Klausen, Staudvegen 24, 8700 Nesna, mobil: 954 72 260 epost: [email protected] Sekretær: Rigmor Bosness, boks 458, 8801 Sandnessjøen, mobil: 482 50 270 www.helgeland-historielag.no epost: [email protected] Økonomiansvarlig: Kjartan Zahl, epost: [email protected] Redaktør: Olav Håkon Dybvik Styremedlem: Martin Grønås Utgitt av Helgeland Historielag Varamedlemmer: Gunnar Breimo, Britt Bosness, Ingvild Dahl

Produksjon: Prinfo Rønnes, Mosjøen • 75 17 53 00 • www.ronnes.no