SAMLET PLAN FOR VASSDRAG
NORDLAND FYLKE
(1984-PROSJEKTER)
VASSDRAGSRAPPORT
FOR
LAUPSTAD
751 Austvågøy 21 Laupstad
ISBN 82-7243-628-0 ..
FORORD.
Denne vassdragsrapporten er utarbeidet som del av Samlet Plan arbeidet i Nordland fylke. prosjektet som behandles ble ikke om talt i St.meld. 63 (1984-85) om Samlet plan for vassdrag, men vil inngå i en ajourføring av Samlet Plan i 1987.
Rapporten redegjør for mulige vannkraftplaner i Natmålselv, beskriver brukerinteresser i vassdraget og vurderer konsekvensene ved en eventuell utbygging av prosjektet. utbyggingen av Natmålselv er vurdert i ett alternativ med kraft stasjon ved Laupstad.
Kap. 5 inneholder en kort oppsummering, med et skjema hvor det er foretatt en klassifisering av prosjektområdets verdi/bruk uten ut bygging. Videre er det i tabellen foretatt en vurdering av konse kvensene ved en utbygging.
Vassdragsrapporten er sammenstilt og redigert av Samlet plan-medar beideren i Nordland fylke, Arne T. Hamarsland. En rekke fagmedar beidere har i sitt bidrag på ulike fagområder, jfr. lista over kilder i kap. 6. Rapporten er maskinskrevet av Unni Sørensen, Nordland Fylkeskommune.
Rapporten sendes på høring til berørte kommuner, lokale interesse organisasjoner m.v., og vil sammen med høringsuttalelsene danne grunnlaget for vurdering av prosjektet i Samlet Plan.
Bodø, 10. april 1986 -;t~~~/) ~ Arn~sIand Prosjektkoordinator i Nordland INNHOLD
side
1 NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN 1.1 Naturgrunnlag 1. 1. 1 Beliggenhet 1-1 1. 1. 2 Geologi 1- 1 1. 1. 3 Klima, hydrologiske og limnologiske forhold 1-1 1. 1. 4 vegetasjon 1-2 1 • 1• 5 Arealfordeling 1-2
1.2 Samfunn og samfunnsutvikling 1 • 2. 1 Befolkning, bosetting og kommunikasjon 1-3 1 • 2. 2 Næringsliv og sysselsetting 1-4 1 • 2. 3 Kommunale ressurser 1-5
2. BRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET 2.0 Bruk av isen 2-1 2. 1 Naturvern 2-1 2.2 Friluftsliv 2-1 2.3 vilt og jakt 2-3 2.4 Fisk og fiske 2-4 2.5 Vannforsyning 2-5 2.6 Vern mot forurensning 2-5 2.7 Kulturminnevern 2-5 2.8 Jordbruk og skogbruk 2-6 2.9 Reindrift 2-6 2. 10 Flom- og erosjonssikring 2-6 2. 11 Transport 2-6
3. VANNKRAFTPROSJEKTET 3 • 1 utbyggingsplaner i 751 Austvågøy, Natmålselv 3-1 3.2 Hydrologi, reguleringsanlegg 3-1 3.3 Vannveier 3-2 3.4 Kraftstasjon 3-2 3.5 Anleggsveier, tipper, masseuttak, anleggs kraft, samband 3-4 side
3.6 Kompenserende tiltak 3-4 3. 7 Innpassing i produksjonssystemet, linje 3-4 tilknytning 3.8 Kostnader pr. 1. januar 1982 3-5
4. VIRKNINGER AV UTBYGGING 4.0 Virkninger på naturmiljøet 4. O. 1 Arealkonsekvenser 4-1 4.0.2 Hydrologiske endringer 4-1 4.0.3 Endringer i vanntemperatur og isforhold 4-1 4.0.4 Lokale klimaendringer 4-1
4. 1 Naturvern 4-2 4.2 Friluftsliv 4-2 4.3 Vilt og jakt 4-3 4.4 Fisk og fiske 4-3 4.5 Vannforsyning 4-3 4.6 Vern mot forurensning 4-4 4.7 Kulturminnevern 4-4 4.8 Jordbruk og skogbruk 4-4 4.9 Reindrift 4-5 4. 10 Flom- og erosjonssikring 4-5 4. 11 Transport 4-6 4. 12 Regional økonomi 4-6
5. OPPSUMMERING 5.0 Kort beskrivelse av prosjektet 5-1 5. 1 Konsekvenser ved eventuell utbygging 5-1
6. KILDER 6-1
KARTVEDLEGG
Tema: Kartvedlegg nr.:
Utbyggingsplan, anleggsveier, tipper, linjer 3.2 Bosetting/kommunegrenser 1
Kartvedlegg 1 er plassert bakerst i rapporten mens kartvedlegg 3.2 følger etter kap. 3. 1- 1
1. NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN
1.1 Naturgrunnlag.
Natmålselva ligger NØ i vågan kommune, Nordland. Utløpet er ved Laupstad innerst i Austnesfjorden.
Berggrunnsgeologi
Geologisk sett ligger Natmålsvassdraget i et grunnfjellsom råde, - prekambrisk alder. De vanligste bergartene er fin kornet gneis i de sørvestlige områdene, mens i nordøst er det mangeritt.
Geomorfologi/storformer
Nedbørfeltet er en del av et større område som preges av høge fjell med mellomliggende botnformasjoner. Fjelltop pene går over 1000 m o.h. Terrenget faller bratt ned mot Austnesfjorden hvor en smal strandflate danner overgangen mot sjø.
Kvartærgeologi
Det har ikke fremkommet opplysninger om de kvartærgeolo• giske forekomstene i området.
Lofoten, Ofoten, vesterålen og Tysfjord skiller seg på mange måter ut i forhold til resten av fylket. Det er re lativt store topografiske variasjoner over korte avstan der. Dette gir tildels store klimatiske forskjeller innen for disse områder.
Klimaet er overveiende maritimt med milde vintre og kjølige somre. 1-2
Været domineres overveiende av det store vestavindsbeltet som sender fuktige luftmasser inn over landsdelen. Vind retningen er i hovedsak fra SV.
Månedsmiddeltemperaturen ved en rekke kyststasjoner vari erer gjennom året fra ca. -30C til ca. 14 0C. Oppover i høyden blir klimaet selvfølgelig mer kontinentalt tempera turmessig sett, men nedbøren øker relativt mye med høyden over havet og ellers lokalt. Arsverdier på over 2000 mm inne i landet og innerst i lange fjorder er ikke unormalt. ute ved kysten er det oftest ikke mer enn 7-800 mm.
Det finnes ingen spesielt kalde årstider. Minimumstempera turer under -200C er svært sjeldne, videre kan det forekom me maksimumstemperaturer på over 30 0C. Det er f.eks. i underkant av 3 dager pr. år hvor dagens minimumstemperatur er under -10 0 C, mens det er ca. 130 dager med minimumstem peraturer under OOC.
Det må regnes for sannsynlig at Natmålsvatn er islagt fra november/desember til april/mai. spesifikt avløp er beregnet til 100 l/s/km2.
Langs elva er det hovedsakelig bjørkeskog, mens det rundt vatnet er fjellvegetasjon. Bjørkeskogen er aven relativt rik utforming, med flere krevende plantearter i feltsjik tet. Inne i skogområdene er det også noen områder med rik bergvegetasjon. Fjellvegetasjonen synes derimot å være fattigere. Nede ved sjøen er det et parti med fattig sump/myr-vegetasjon.
Natmålselvas nedbørfelt er ca. 3 km2.
Landbruksarealene rundt Laupstad (hovedsaklig utenfor Nat målelvas nedbørfelt) fordeler seg slik:
Fulldyrket og overflatedyrket mark 0,61 km2 Dyrkbar mark ca. 0,28 " Barskog, middels bonitet 0,03 "
Lauvskog, lav/middels bonitet 0,78 fl Sum areal ca. 1 ,70 km2 1-3
1.2. Samfunn og samfunnsutvikling. (Kartvedlegg 1)
Anleggsområdet ligger i vågan kommune helt inn mot grensa til Hadsel. vågan kommune samt deler av Hadsel kommune tilhører det aktuelle dagpendlingsområdet. De to nevnte kommuner vil i den senere omtale bli benevnt "regionen" der de blir omtalt samlet.
Tabell 1.1 utviklingen i folketallet fra 1946 til 1985 og fremskriving av folkemengden (1990-2010) etter alt. Kl (SSB 1985)
Ar vågan Hadsel
1946 10625 9564 1970 9464 8681 1980 9762 8807 1985 9584 8785 ...... 1990 9376 8681 2010 8656 8345
Folketallet i vågan sank med 1,8 % i perioden 1980-85. I Hadsel var reduksjonen 0,2 %. Framskrivingen av folketallet antyder et synkende folketall i begge kommunene frem mot år 2010.
Kommunikasjoner og avstander
Riksveg 19 passerer utløpet av vassdraget. Prosjektområdet er lite og konsentrert og kun bygging aven kort permanent veg er nødvendig for å nå kraftstasjonsområdet. Avstanden til Svolvær langs Rv. 19 er ca. 25 km. 1-4
Tabell 1.2 Yrkesaktive, 16 år og oppover, etter næring i 1980 (over 100 tiår).
Prosent i næringsgrupper
Primær- Bergv./ Bygg/ Vareh. Off/pr. Kommune Totalt næring indust. anlegg m.m. Trsp. tjeneste vågan 4518 12, O 18,7 9,0 18,7 11 , O 29, 1 Hadsel 4000 10,8 12,0 7,4 16,4 16,4 36, 1
Arbeidsledigheten i vågan økte i perioden 1980-84 fra 200 til 297 (gjennomsnitt for året). I samme periode økte ar beidsledigheten i Hadsel fra 121 til 169.
primærnæringene
I Vågan er fiske og fangst den dominerende sysselsetting innen primærnæringene (71 %). I Hadsel dominerer jordbruk (66 %). Yrkeskombinasjonen fiske/jordbruk er vanlig.
I Vågan utgjør bruk under 50 dekar jordbruksareal 77 % av alle bruk med mer enn 5 dekar jordbruksareal. I Hadsel er den tilsvarende andelen 73 %.
67 % av familiene i vågan mottok mindre enn 10 % av inntek ten fra bruket. I Hadsel var denne prosenten 78 %. I beg ge kommunene oppga ca 7 % av familiene at de mottok mer enn 90 % av inntekten fra bruket.
Industri, bygg- og anleggsvirksomhet
Disse aktivitetene utgjorde i vågan 27,7 % og i Hadsel 18,2 % av sysselsettingen (gjennomsnittet for Nordland fylke: 27,0 %).
Industrisysselsettingen domineres av ulike typer fiskefor edling (60 %). Dette gjelder begge kommuner.
Innen bygg- og anleggsvirksomheten finnes det flere større firmaer i regionen. 1-5
------1.2.3 Kommunale ressurser.
Utbyggingen er i omfang liten og kortvarig. Det ventes derfor ikke å oppstå problemer ved et eventuelt økt behov for areal til boligbygging eller behov for økt kapasitet innen vann/avløp. Det samme gjelder kapasiteten i grunn skolen. Dette gjelder begge kommuner. 2-1
2. BRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET
2.0 Bruk av isen.
Det er ikke sannsynlig at isen er i fast bruk.
2.0. Naturvern.
Områdets egenart
Dette vassdraget ligger i naturgeografisk region 42 e, "Nordlands kystalpine region, - Lofoten - vesterålen". De mest markande landskapselementene er de store botnforma sjonene og de tindeprega fjella. Vatna er små og med rund form, bestemt av botnformasjonene. Vannvegene er korte og meget bratte, og kan nærmest betegnes som stryk/fosser.
Området er lite preget av tekniske inngrep. En høgspent ledning passerer på østsida av Natmålsvatnet. Området brukes som beite for husdyr.
Verneverdige og interessante områder og forekomster
Området er relativt rikt botanisk og deler av skogområdet langs elva er vurdert som et potensielt verneområde i "Verneplan for rik lauvskog i Nordland".
Referanseverdi
Arealmessig er dette vassdraget relativt lite og derfor av begrenset verdi som referansevassdrag.
Vurdering av vassdraget i regional og nasjonal sammenheng
Området er typisk for regionen under de gitte naturfor hold. Dette området synes å være isolert (med høge fjell) fra de omkringliggende vassdraga. Vassdraget synes å ha middels verdi i naturvernsammenheng.
2.2. Friluftsliv.
områdets egnethet for friluftsliv
Nedbørfeltet er naturlig avgrenset, og bør trass i den be- 2-2
skjedne størrelsen (ca. 2 km2) betraktes som et selvstendig friluftsområde. Landskapet bør likevel sees i sammenheng med de omkringliggende naturområder.
Naturområdene omkring Laupstad er stort sett meget typiske for naturgeografisk region 42 e: Store høydeforskjeller i landskapsrelieffet med tinde- og botnformasjoner som fram tredende geologiske former. U-dalene er gjerne velutfor met, og glir stedvis over i strandflater med vekslende bredde. Det er med andre ord variasjonsrikdom i landskapet som gir grunnlag for naturopplevelser av ulike slag. Imid lertid skiller verken nedbørfeltet eller de omkringliggende områder seg nevneverdig fra regionen forøvrig.
Ekstern tilgjengelighet er god da nedbørfeltet ligger tett opp til Rv. 19. Intern tilgjengelighet er også relativt enkel, selv om terrenget fra Laupstad og opp til Natmåls• vatnet er bratt og stedvis noe ulendt. Stort sett kan en imidlertid følge stier som letter framkomsten.
I rekreasjonssammenheng vil antakelig mange føle at turen opp til Natmålsvatnet er urimelig tung i forhold til det begrensede turområdet som ligger her oppe. Riktignok er det god utsikt over Laupstad fra Natmålsvatnet, men den meget iøyenfallende høgspentledningen i området ødelegger mye av naturopplevelsen en kunne ønske seg. Kulturpåvirk• ningen ellers er moderat, og kan ikke sies å ha negative virkninger for friluftslivet.
Selv om terrenget er relativt bratt, så er avstandene små, og området kan derfor i teorien betjene en bredt sammensatt brukergruppe. Som nærrekreasjonsområde for Laupstad kan området defor ha sin funksjon. Turen Laupstad-Natmålsvat• net er antagelig for bratt til at den kan være noe godt al ternativ på ski i vinterhalvåret. Vannbaserte aktiviteter er ikke aktuelle i området, både p.g.a. strie elver og sein isgang. Natmålsvatnet er desuten vannkilde for Laupstad området.
Bruk av området idag
Området brukes hovedsakelig av lokalbefolkningen. Fiske i Natmålsvatn samt småviltjakt er viktigste bruk av området. Generelt er bruksfrekvensen lav. 2-3
Vurdering
Totalt sett må nedbørfeltet sies å ha relativt liten verdi i friluftssammenheng. For det meste er området lite, og videre adkomst inn i naboområdene er vanskelig. Adkomsten fra Laupstad er også relativt tung. Brukstiden for området begrenser seg stort seg til sensommer og høst. Vannbaserte aktiviteter er lite aktuelle. Skjemmende tekniske inngrep gjør området lite attraktivt for tilreisende. Brukergrup pen i dag er liten, og kan ikke ventes å øke særlig.
Generalplanen for vågan kommune forutsetter at Natmålsvat• net også i framtiden skal være vannkilde for Laupstad, og at forsyningsområdet etterhvert bør utvides til også å om fatte Liland og Vestpollen. Generalplanen (utkast) sier ikke noe spesielt om området i friluftssammenheng. Områdets fortrinn i friluftssammenheng består i nærheten til Laupstad, og god utsikt mot samme sted. Natmålsvatnet vil derfor være et naturlig mål for korte fotturer lokalt. I likhet med det meste av kommunens utmarksarealer har om rådet også en viss interesse for småviltjakt.
2.3. vilt og jakt.
Elg forekommer ikke i fast stamme, men streifdyr er obser vert. Rødrev, oter, mink er vanlige. Hare forekommer, men svært fåtallig. Li- og fjellrype forekommer i svake be stander. Av rovfugl forekommer ørn(havørn?), og fjellvåk med hekkeadferd er registrert. Området synes å ha en viss betydning for en del våtmarksarter, og det er særlig par tiet der Natmålselva renner ut i sjøen, som har den rikeste faunaen. Registrerte arter her er stokkand, "fiskand", gråhegre og vadefugler, f.eks. vipe. Dette partiet utnyt tes også av svaner som rasteplass på trekk.
Representativitet
Biotopmessig er dette området representativt ut fra dets naturgeografiske plassering.
Referanseverdi
Et referanseområde for vilt bør fortrinnsvis være aven viss størrelse. Dette vassdraget er relativt lite i ut strekning, og det grenser heller ikke opp til andre til svarende områder. Dette vassdraget vil derfor ha begren set verdi som referansevassdrag for vilt. 2-4
Bruksverdi
Vassdraget er svært lite benyttet til jakt. Dette sannsyn ligvis p.g.a. områdets små bestander av de tradisjonelt jaktbare viltartene.
Samlet verdivurdering
Helhetlig vurdert har dette vassdraget middels verdi i viltsammenheng. Vassdraget er aven beskjeden størrelse og ligger dessuten isolert fra andre tilsvarende områder. Viltbestandene, særlig av de tradisjonelt jaktbare artene, er svake. Artsutvalget er representativt for regionen.
2.4. Fisk og fiske.
Området generelt
Natmålselva er for det meste svært bratt og er uten fiske interesser, det er ikke oppgang av anadrom laksefisk i elva nå. Tidligere gikk det laks og sjøaure 100-150 moppover elva, men i forbindelse med veibygging på 1960-tallet ble dette umuliggjort.
I Natmålsvatn er det aure. Vatnet betegnes som et alminne lig bra fiskevatn. Det har tidligere vært utsatt fisk i vatnet. Det sies fra lokalt hold at selv om det er små fisk i vatnet, er fisk på halvkiloen og evt. større vanlig å få.
Representativitet og referanseverdi
Nedbørfeltet er svært lite, knapt 3 km2 ved utløpet i fjor den. på grunn av den beskjedne størrelsen har vassdraget bare små verdier på disse punkter.
Produksjonsverdi
Natmålsvatnet er et klart og dypt vann, og det er trolig ikke spesielt produktivt. Det produseres imidlertid fisk i slik grad at vatnet er godt besøkt av sportsfiskere.
Bruksverdi
Vatnet er lett tilgjengelig, ca 1/2 times gange fra vei. Det er lokalt et attraktivt fiskevatn, og det fiskes regel- 2-5
messig, helst av bygdefolk. Det benyttes bare sporsfiske redskap, og fisket er fritt for alle.
2.5. Vannforsyning.
Bruksverdi
Natmålselv er vannkilde for Laupstad vannverk A/L. Vann verket har inntak ved elva ca 50 m o.h. og forsyner ca. 200 personer i området Laupstad-Eidet-Lilandsdalen. Vannkil dens kapasitet er vesentlig større enn vannverksbehovet. Vannkvaliteten er tilfredsstillende.
Alternative vannforsyningskilder
Aktuell alternativ vannkilde for vannverkets nåværende for syningsområde med fremtidig utvidelse til Liland - samlet ca. 300 personer - antas å være Laupstad kraftverk.
2.6. Vern mot forurensning.
Vassdraget brukes i meget beskjeden grad som resipient.
Sjø er alternativ resipient.
2.7. Kulturminnevern.
Området generelt
på Laupstad er det funnet graver fra jernalderen som viser at det var fast bosetning her allerede på det tidspunkt. Gravene er nå fjernet. Gårdsnavnet viser også at her var en jernaldergård. Her er dessuten funnet et bryne fra yng re jernalder/middelalder. I prosjektområdet er det mulig heter for funn som kan belyse utmarksbruk.
Sør for prosjektområdet ligger en haug som kalles "Finn haugen". Navnet indikerer samisk aktivitet i området. Nord for området skal det ifølge tradisjonen ha vært en samlingsplass for rein.
Vurdering
Området har kulturhistorisk verdi av lokal interesse, tro lig er det kulturminner her fra ulike etniske grupper. 2-6
2.8. Jordbruk og skogbruk.
Gnr. 21, som omfatter Laupstad, har i alt 41 bruk, og av disse er 14 bruk i drift. Av disse driver 10 med sauhold, 1 med melkekyr/ungdyr og 3 med ungdyr for kjøttproduksjon. Brukene i drift har 234 daa av sin egen dyrkede mark i drift. I tillegg foregår det utstrakt leie av jord fra år til år uten kontrakter. Det dyrkbare arealet på Laupstad anslås til ca. 280 daa.
Elven fra Natmålsvatn samt Natmålsvatn synes i en viss grad å utgjøre et sjølgjerde for sau. Fra grunneierhold opplyses det imidlertid at sauene likevel oppe ved Natmålsvatn tar seg rundt vatnet og også over elven. Det synes ikke som om grunneierne har behov for elven og vatnet som sjølgjerde.
Gnr. 21 får, som for de fleste brukenes vedkommende, sitt drikkevatn fra et vannverk som er bygd i tilknytning til elven fra Natmålsvatn.
Rv. 19 stenger aven liten sjøbukt, hvor blant annet elven fra Natmålsvatn munner ut. Om våren i flomtiden, kan det derfor samle seg en god del vann på innsiden. Det er ikke lagt rør under veien her. Vannet renner bare frem og til bake gjennom pukklaget, avhengig av om det er flo eller fj ære sjø. D.et er mul ig at l i t t innmark kan bl i påv i rket av disse vannforholdene.
Det er et myrområde som kan dyrkes, som strekker seg frem mot elven fra Natmålsvatn, Blir dette området dyrket opp, kan planteproduksjonen muligens bli påvirket av vannfør ingen i elven på et areal av maks. 2-3 daa.
2.9. Reindrift.
Det drives ikke reindrift i det aktuelle området.
2.10. Flom- og erosjonssikring.
Det har ikke vært henvendelse til NVE, Forbygningsavdel ingen, vedrørende flom og erosjonsproblemer i Natmålselva. En antar derfor at eventuelle ulemper er små i forhold til næringsinteressene i og langs vassdraget.
2.11. Transport.
Ingen interesser. 3-1
3. VASSKRAFTPROSJEKTENE
3.1 Utbyggingsplaner i 751 Austvågøy, Natmålselv
Natmålselv ligger i vågan kommune i Nordland. Nedbørfeltet er lite, knappe 3 km 2 ved utløpet i ~stnesfjorden. Midlere vassfø ring ved utløp i sjøen er ca 0,3 m3/s. Den planlagte kraftsta sjonen nytter fallet fra Natmålsvatn til sjøen. Utbyggingen med fører at Natmålselva blir tørr.
3.1.A Kraftverksprosjekt
Bilag 3.1 Tegnforklaringen Bilag 3.2 Kart
3.1.1.A 21 Laupstad kraftverk
Hoveddata for kraftverket
Installasjon 1,1 MW Midlere årlig produksjon 5,2 GWh Utbyggingskostnad 14,5 mill kr, 1.1.82
Natmålsvatn etableres som magasin for kraftverket med en regulering på 10 m hvorav 5 m er senking. Vannet senkes med en kort tunnel nær utløpsosen. Et frittliggende stålrør med diameter 0,5 m føres til kraftstasjonen slik at det konsentrerte fallet på 282 m utnyt tes fullt ut. Atkomst til kraftstasjonen skjer via en kort veg fra eksisterende riksveg. Det kan være aktuelt å legge vannveien i fjell med boret sjakt og kort tunnel ved kraftstasjonen. En slik utførelse er avhengig av seismiske undersøkelser og kan ikke uten videre forutsettes. For drift av kraftstasjonen er fjellanlegg å foretrekke og løsningen kan innebære reduksjon av anleggskostnadene.
3.2 Hydrologi - Reguleringsmagasin
3.2.1 Vassmerker
Det foreligger ikke hydrologiske målinger i området. Vassmerke nr 751 Sneisvatn og 752 Svolværvatn er brukt til vurderingene av pro duksjonen sammen med isohydatkart av 1956 og opplysninger om Kvit fossen kraftstasjon som ligger i et nabovassdrag. Avløpet varierer kraftig i området. De informasjonene vi har tyder på at spesifikt avløp er på ca 100 1/s/km2.
3.2.2 Magasin
Magasin Før regulering Etter regulering Areal NV LRV Volum mill m3 km 2 Demn Sekn Sum
Natmålvatn 0,18 292 297 287 1,0 0,8 1,8
Merknader: Magasinvolum er beregnet fra kart i målestokk 1:50.000 fra 1952. Reguleringsmulighetene er basert på befaring~ Det er fjell i dagen i damsonen. 3-2
3.2.3 Nedbørfelt - Avløp
Feltets na vn Inntaks- Areal Spesif . Midlere avløp kote km 2 avløp m3/s mill m3/år 1/s/km2
Natmålsvatn 292 2,5 100 0,25 7,9
3.2.4 Vassføring etter utbygging
Elva fra Natmålsvatn til utløp av kraftstasjon blir tørrlagt. Ut løpet av kraftstasjonen ligger ca 5 m over normal sjøvannstand. Området påvirkes av flo og fjære.
3.3 Vassveger
3.3.1 Overføringer
Ingen
3.3.2 Driftsvassveger
Fra-til Type Lengde Tverrsnitt/diameter
Natmålsvatn- Tunnel ca 60 m min. t ve r r sn i t t kr aftstasjon stålrør 800 m ~mm 500 i dagen
Merknader: Vassveg i fjell med boret og opprømmet sjakt bør vurde res ved detaljplanlegging. Kraftstasjonen blir i alle fall lig gende i dagen ved foten av fjellet.
3.3.3 Fallhøyder
Overvann max/min kote 297/287 Undervann ca 5 Brutto fall, middel 289 m Netto fall, miudel 182 m
3.4 Kraftstasjonen
3.4.1 Tekniske data
Kraftstasjon Antall Type Turbin Slukeevne Install. Brukstid m3/s MW timer
Laupstad l Pelton 0,45 1,1 4.640 tostrålet 3-3
3.4.2 Manøvrering
Den foreslåtte regulering av Natmålsvatn gir et magasinvolum på ca 1,8 mill m3, som er ca 20% av midlere årlig avløp. Magasinet forutsettes tømt i løpet av vintersesongen (1.10-30.4), men klimaet er slik at det er nedbør i form av regn også i denne perioden. Anslagsvis 45% av avløpet er i denne perioden. Oppfyllingen skjer fra vårflom og sommeravløp. Stasjonen vil være ute av drift store deler av sommeren.
3.4.3 Beregningsmetode for produksjonen
Produksjonen er beregnet med grunnlag i varighetskruver for VM nr 751 Sneisvatn. VU's modell "Flerverk" er brukt til å kontrollere resultatet. Forøvrig vises til pkt 3.2.1.
3.4.4 Data for kraftverket (uten restriksjoner)
1.0 TILLØPSDATA Nedbørfelt (km2) 2,5 Midlere tilløp inklusive flamtap ved inntakene (mill m3/GWh) 7,9/5,3 Magasin (mill m3/%) 1,8/22,8
2.0 STASJONSDATA Midlere brutto fallhøyde (m) 289, O Midlere energ ie kv. (kWh/m3) 0,672 Installasjon ved midlere fallhøyde (MW) 1,1 Maksimal slukeevne ved mid l , fallhøyde (m3/s) 0,45 Brukstid (timer) 4640
3. O PRODUKSJON Midlere vinterproduksjon (GWh/år) 3,7 Midlere sommerproduksjon (GWh/år) 1,5 Midlere produksjon (GWh/år) 5,2
4. O UTBYGGINGSKOSTNAD Utbyggingskostnad inkl. 7% rente i byggetiden (kostn.nivå 1.1.82 (mill kr) 14,3 Utbygg i ng skostnad (kr/kWh) 2,75 Verd iklasse 5 Byggetid (ca år) l 3-4
3.5 Anleggsveger - Tipper - Masseuttak - Anleggskraft - Samband
3.5.1 Anleggsveger
Anlegget krever bare en kort permanent veg til kraftstasjonen. All nødvendig transport i forbindelse med reguleringen av Natmålsvatn skjer med helikopter. I prisen for rørgate er det forutsatt tral lebane for arbeidet med denne.
3.5.2 Tipper
Steinmassene fra senkingstunnelen er så små at de kan bli utnyttet i forbindelse med anlegget.
3.5.3 Anleggskraft - Samband
Anleggskraft tas fra lokal 22 kV-linje som passerer nær kraftsta sjonen.
3.6 Kompenserende tiltak
3.6.1 Terskler
Terskler er ikke aktuelt.
3.6.2 Landskapspleie
Det forutsettes pussing og isåing rundt de enkelte anleggsdeler.
3.6.3 Restriksjoner
Kraftverket er prosjektert uten restriksjoner.
3.7 Innpassing i produksjonssystemet - Linjetilknytning
Kraftproduksjonen er beregnet under forutsetning av at kraften dis tribueres og overføres via det lokale fordelingsnett. Tilknytning til eksisterende linje skjer enten ved jordkabel eller et kort lin jestrekk. Eksisterende linje passerer over kraftstasjonsområdet. 3-5
3.8 Kostnader pr 1.1.82 (7% rente i byggetiden)
3.8.1 21 Laupstad kraftverk mill kr
1. Reguleringsanlegg. Dam Natmålsvatn senkings- tunnel (utslagsvann med luke og lukehus) 2,5 2. Driftsvassveg (rørgate L = 800 m, ~ mm 500 (snitt) 3,5 3. Kraftstasjon, bygningsmessig 1,0 4. Kraftstasjon, maskin. og elek. 3,5 5. Transportanlegg, anl.kr/linje 0,2 6. Boliger/verksteder 0,7 7. Landskapspleie 0,1 8. Uforutsett 0,5 9. Investeringsavgift 1,0 10. Planlegging, administrasjon 0,7 11. Erstatninger (ervervelser) 0,1 12. Finans ieringsutg ifter ~
Sum utbyggingskostnad
Verdiklasse 5, 2,75 kr/kWh. Beregnet etter midlere årlig produk sjon. Kostnadene som brukes i Samlet Plan er svært usikre for denne typen kraftstasjoner. Erfaringene fra Strielva kraftverk i Vester ålen som ble satt i drift i 1984, er derfor trukket inn.
9'konomi:
Verdi av sommerproduksjon 2 x 1,5 3,0 mill kr Verdi av vinterproduksjon 3,5 x 3,7 13,0 mill kr
Sum 16,0 mill kr
- Driftsutg ifter kapitalisert (stasjonen er forutsatt bygget og drevet av I/S Lofotkraft som har andre kraftverk i området 1,5 mill kr
Brutto nytteverdi 14,5 mill kr
- Investeri ng 14,3 mill kr
Netto nytteverdi 0,2 mill kr
Nyttefaktoren er l og prosjektet er på lønnsomhetsgrensen. Gunstig beliggenhet i forhold til det lokale forsyningsnett og høy vinter- kraftandel gjør prosjektet interessant.
52260/lffi o -i SYMBOL < rn Deivia Ikke TEKST EKSEMPEL rn Cl Utbygd ulbygd utbvod ::o z Kraftverk O N,., n • .,n, m."•. 'Il.'•• • 04 GRAVFOSS 28.6 (18.6) V1 • I MW m/ 'd.7.1. fo' - "O Pumpekraftverk CD pump."""". Il: Tu,bln- .. 02 JUKLA (35.0/35.0) A •• rl.I••/pump.rl•I••. ::o Pumpe O 14 ST0LSOAL 4.0 -i O Ulbrud '1'.1•• I p.'.nI••. A • V1 r A N• .,n, m.lI••ln.,olum Regulert vatn l » » I mlll.m 111.'d••lm.l. • EIAVATN 11.0 (6.0) ::o HRV-LRV.Ulbrlld ::o mau••lnvolum ou 139.0-134.0 (139.0-137.5) -i Kontur lom ved HRV• Z • • HRV-LRV I p ...nl ••. Cl rn Uregulert valn ® ::o ...... --..., ('-'-'~ N• .,n ••' ••1 111m 2 / .rJVERRANA· ) -i Nedberfelt - .'-.,-...... J mldl.,. , ....,Iap I mlll.m l . ,1.9/".2 • r .--..,,-,--, Va ..veg med ~ Inntakapunkt e---- ===;:;===== ekalatarende kraUllnje -t--t--t--t-- planlagt kra'llln)e taubane rn '--' dam r ~ IIpp ~ » Cl
w ~ BILAG 3.2
.Å / NATSMALSVATN 1.1 I- 97 - 28Z (292) ( ".21 LAUPSTAD 1.1 •,
o 1 2 , ! I
751 AUSTV GØY LAUPSTAD
NVE VASSDRAGSDIREKTORATET Avd. for vasskraftundersøkelser VU I
4-1
4. VIRKNINGER AV UTBYGGINGEN.
4.0. virkninger på naturmiljøet.
Det må bygges ca. 6 m høy dam i utløpet av Natmålsvatn. Forøvrig vil anlegget medføre ca. 800 m rørgate, kraftsta sjon og bygging aven kort permanent veg til kraftsta sjonen.
Elva/fossen fra Natmålsvatn til kraftstasjonens utløp vil bli tørrlagt. Fra kraftstasjonen til sjøen vil vannfør ingen avhenge av hvordan kraftstasjonen kjøres.
Reguleringen av Natmålsvatn vil forårsake noe erosjon og utvasking i strandsonen. Det er imidlertid tvilsomt om dette vil ha et slikt omfang at vannkvaliteten endres nevneverdig.
Vanntemperatur
Grunnet noe større dybder i Natmålsvatn kan avkjølingen av overflatevannet til OOC om høsten ta noe lenger tid enn under naturlige forhold. Ellers ventes ingen merkbare end ringer i vanntemperaturen.
Isforhold
Under nedtappingen av Natmålsvatn kan det oppstå sprekker i isen langs land. Ved ujamn tapping er det mulighet for oppvatning i sprekkene.
Det ventes ingen klimaendringer av betydning verken m.h.t. temperatur, frostrøyk eller rimdannelse. 4-2
4.1. Naturvern.
Konfliktområder
Reguleringen av Natmålsvatnet vil føre til at en del arealer settes under vatn, men da dette ikke er spesielt rike lokaliterer vil skadene rent botanisk være begrenset. Likeledes vil en forandret vannføring i elva kunne få nega tiv innvirkning på vegetasjonen langs elveleiet og i myr/ sumpområdene nede ved sjøen.
positive effekter av utbyggingen
En eventuell utbygging av Natmålselva vil ikke ha noen po sitive effekter for naturvernet.
Kompensasjonstiltak
Tiltak for å kompensere for skadevirkningene ved en eventu ell utbygging synes lite aktuelle.
4.2. Friluftsliv.
Verdiendring
I og med at området allerede er preget av tekniske inngrep vil verdiendringene i forhold til friluftslivet bli begren set. En regulering vil imidlertid bety en delvis tørrleg ging av fossen ned fra Natrnålsvatnet, og dette vil utvil somt medføre en ytterligere forringelse av områdets poten siale for naturopplevelser.
Kraftstasjonen vil i tillegg kunne forringe strandflatemil jøet som på det aktuelle stedet er relativt urørt.
Konfliktområder
Ingen.
positive effekter
Ingen. 4-3
4.3. vilt og jakt.
Konfliktområder
Reguleringen av Natmålsvatnet vil ikke direkte påvirke verdifulle viltbiotoper. Forandret/redusert vannføring i elva vil kunne få en negativ innvirkning på våtmarksområdet nede ved sjøen, og redusere dets verdi som produksjonsom råde. Fuglefaunaen i skogområdene antas kun i svært liten grad å bli påvirket ved en eventuell regulering.
Kompensasjonstiltak
Tiltak for å kompensere for skadevirkningene på viltet ved en eventuell kraftutbygging, synes lite aktuelt.
verdiendring av området
Det er små verdier i viltsammenheng knyttet til dette vass draget, slik at de negative følgende for viltinteressene, ved en eventuell utbygging vil være relativt små.
4.4. Fisk og fiske.
Særskilt berørte områder
Natmålsvatn planlegges regulert med 10 m, dette vil redu sere både rekrutteringsmulighetene og veksten av auren i vatnet.
Verdiendring
Produksjon av aure i Natmålsvatn vil avta. Produksjonsver dien og derved også bruksverdien vil avta ved utbygging.
4.5. Vannforsyning.
Konfliktområder og positive effekter av utbyggingen
Reguleringen vil medføre at eksisterende vannverks inntak ved Natmålselva blir ubrukelig.
Endringer i vannkvalitet
Reguleringen antas å medføre ugunstig endring av vannkvali teten. 4-4
Kompensasjonstiltak
Nytt inntak for Laupstad vannverk forutsettes etablert ved tilknytting til Laupstad kraftverk. Det kan bli aktuelt med vannbehandlingstiltak ut over vanlig siling og desin feksjon.
verdiendring for området
Reguleringen og aktuelle kompensasjonstiltak vil samlet kunne gi tilfredsstillende vannforsyningssituasjon i områd• et Laupstad-Eidet-Liland.
4.6. Vern mot forurensning.
En regulering vil ikke ha nevneverdig betydning for foru rensningssituasjonen.
4.7. Kulturminnevern.
Grunnlaget for vurderingen
Natmålsvatn og kraftstasjonsområdet har vært befart ved ar keolog.
Konfliktområder
Reguleringen av Natmålsvatn (+5/-5), rørgate og kraftsta sjon vil kunne berøre kulturminner og får negativ virkning for kulturlandskapet.
Verdiendring
utbyggingen kan føre til reduksjon av kulturhistoriske verdier. Kulturminner vil kunne berøres og kulturlandskap vil bli forringet.
Behov for videre undersøkelser
Det er behov for systematiske registreringer.
4.8. Jordbruk og skogbruk.
Konfliktområder, kompensasjonstiltak og positive effek ter
Dette kraftutbyggingsprosjektet vil kunne ødelegge drikke- •
4-5
vannskilden for flere gårdsbruk, noe som må ansees som svært uheldig. I forbindelse med husdyrhold er det svært viktig at man har en god, permanent drikkevannskilde. Ved en eventuell utbygging må kraftutbyggerne sikre bygda en like god drikkevannsforsyning som den de har nå, før det eksisterende vannverk blir ødelagt.
Den planlagte rørgate på 800 m samt damanlegg og kraftsta sjon, vil kunne hindre sauens ferdsel i området mer enn elven fra Natmålsvatn gjør idag. Dette kan være en ulempe for saueierne i området. Kraftutbyggerne må ta dette opp med sauholderne/grunneierne, og hvis det er behov for det, bygge rørgate m.m. slik at sauen kan passere like lett som før.
Hvis det blir dyrket opp mark i området ved elven fra Nat målsvatn, er det mulig at kanskje 2-3 daa kan bli påvirket av endret vannføring i elven. Siden det synes som om det er mye vannsig fra lia i nord, og det er forholdsvis mye nedbør i området, er det mest sannsynlig at redusert vann føring/tørrlegging av elven, vil ha en positiv virkning for arealet her.
på begge sider av den lille sjøbukten, som er avstengt av riksvei 19, kan det muligens være litt innmark som kan bli påvirket av vannforholdene i sjøbukten. I den grad regu leringen vil dempe vårflom og annen flom, antar jeg at re gulering kan ha en liten positiv virkning for innmarka her.
Konklusjon
Konklusjonen må bli at prosjektet vil medføre en stor ulempe og små fordeler for jord- og skogbruket.
Hvis erstatningstiltak som er nevnt foran blir satt ut i livet (svært sannsynlig) ved en eventuell utbygging, vil ulempene bli redusert til et minimium.
4.9. Reindrift.
Det drives ikke reindrift i området. Reguleringen vil derfor ikke få konsekvenser vedrørende reindrift.
4.10. Flom- og erosjonssikring.
I følge kap. 3.2.4 vil utbygging tørrlegge Natmålselva fra vannet og ned til utløpet i sjøen. Eventuelle flom- og 4-6
erosjonsproblemer i lavlandet før utløpet i sjøen vil der for være eliminert etter utbygging.
4.11. Transport.
Ingen virkninger.
4.12. Regional økonomi.
Det er ikke gjort spesielle vurderinger av regionaløko nomiske virkninger for dette prosjektet på grunn av pro sjektets beskjedne størrelse.
Generelt er vurderinger av regionaløkonomiske virkninger av kraftutbyggingsprosjekter beheftet med usikkerhet. Dette skyldes i hovedsak at de samfunnsmessige forhold som danner utgangspunkt for beregningene, endrer seg over tid på en lite forutsigbar måte.
Usikkerheten i beregningene er vanskelig å anslå, men den er vanligvis størst for små prosjekter. Det er derfor ikke gjort spesielle regionaløkonomiske vurderinger for pro sjekter med en produksjon som er mindre enn 15-20 GWh. 5-1
5. OPPSUMMERING.
5.0. Kort beskrivelse av prosjektet.
En eventuell utbygging til omfatte Natmålselva i vågan kom mune, Nordland. Elvas nedbørfelt er totalt ca. 3 km2•
utbyggingen er vurdert i ett alternativ:
Laupstad kraftverk utnytter fallet fra Natmålsvatn (10 m reguleringsintervall, hvorav 5,0 m ved senking og 5,0 m ved heving) til kote 5 i Natmålselva.
Laupstad kraftverk vil gi en produksjon på 5,2 GWh/år, hvorav 71 % vinterkraft. utbyggingen vil koste 14,3 mill. kr., noe som gir en spesifikk kostnad på 2,75 kr/kWh.
5.1. Konsekvenser ved eventuell utbygging.
Arealkonsekvenser
Anlegget medfører bygging av dam, rørgate, kraftstasjon og noe vei.
Hydrologiske endringer
Elva/fossen mellom Natmålsvatn og kraftverksutløpet tørr legges. Nedstrøms utløpet endres vannføringsrytmen vesent lig.
Vanntemperatur og isforhold
Endringene i vanntemperatur blir ubetydelige. Isdekket på Natmålsvatn kan få sprekker langs land.
Klima
Det ventes ingen endringer av betydning.
Naturvern
Nedslagsfeltet til dette vassdraget er relativt lite. Om rådet er rikt botanisk, og deler av skogområdene er vurdert som et potensielt verneområde i forbindelse med "Verneplan for rik lauvskog i Nordland". 5-2
En eventuell regulering av vassdraget vil gjøre det uegnet som type- og referansevassdrag. Konflikter i forhold til botaniske verdier vil særlig oppstå langs elveleiet. Forandret vannføring i elva vil kunne skade den fuktighetskrevende vegetasjonen langs elveleiet.
Friluftsliv
Området omkring Natmålsvatnet er typisk for den naturgeo grafiske regionen det ligger i, og vil som friluftsområde ikke peke seg ut som spesielt interessant for naturopplev elser.
Nærheten til Laupstad, god utsikt og internt korte avstan der gjør at området har en viss interesse for nærrekrea• sjon.
Regulering vil få relativt liten virkning på naturmiljøet da tekniske inngrep allerede setter sitt preg på området. vilt og jakt
Dette vassdraget har en relativt beskjeden verdi i viltsam menheng. Området er representativt ut fra naturgeografisk plassering, men for lite i utstrekning til å være et veleg net referansevassdrag. Produksjonsverdien og bruksverdien er små. De negative følgene for viltet ved en eventuell regulering vil være små.
Fisk og fiske
Natmålselva er i praksis uten fiskeinteresser. Natmålsvat• net er et alminnelig bra aurevatn, der en ved en utbygging vil få redusert rekruttering og vekst av aurebestanden. Produksjonsverdi og bruksverdi vil avta.
Vannforsyning
Natmålselva vil bli ubrukelig som vannforsyningskilde for ialt ca. 300 personer i framtidig forsyningsområde. Kom pensasjonstiltak vil relativt enkelt kunne sikre fremtidig forsvarlig vannforsyning. 5-3
Vern mot forurensning
Vassdraget blir kun i liten grad brukt som resipient. En eventuell utbygging vil ikke ha nevneverdige virkninger.
Kulturminnevern
I området har det vært fast bosetning fra jernalderen. Det er og muligheter for funn som kan belyse utmarksbruk. Navnet "Finnhaugen" indikerer samisk aktivitet i området. En utbygging vil kunne berøre kulturminner og føre til forringelse av kulturlandskap.
Jord- og skogbruk
Det er en del bruk som driver med husdyrhold i området, og det er en del innmark i drift. Det er forholdsvis lite skogsmark i bygda og skogbruk synes å bety svært lite for gårdsbrukene her.
Dette prosjektet vil kunne ødelegge bygdas eksisterende drikkevannskilde ved Natmålselven. Den planlagte rørgate vil muligens kunne skape en uønsket hindring for sauen. Ellers vil prosjektet muligens kunne få noe positiv betyd ning for vannforholdene for litt innmark og dyrkbar mark.
Reindrift
Det drives ikke reindrift i området. Reguleringen vil der for ikke få konsekvenser vedrørende reindrift.
Flom- og erosjonssikring
Prosjektet vil medføre ingen, eller små positive konsekven ser.
Transport
Ingen interesser, ingen virkninger.
Regional øknonomi
En utbygging av kraftprosjekter som har en produksjon på under 15 GWh, vil normalt få beskjeden virkning for den regionale økonomien. Det er derfor ikke gjort spesielle vurderinger av disse forhold for dette utbyggingsprosjek tet. OMRÅDEKLASSJFISERING, FORELØPIG KONSEKVENSKLASSIFISERING, )amlC!t p!an DATAGRUNNLAG
Prosjekt: 21 Laupstad Alternativ: Vassdrag: 751 Fylke(r) Kommune(r): Nordland Vågan Austvågøy e--- Maks. ytelse (MW): 1,1 Spesifikk kostnad (kr/kWh): 2,75 Midlere årsproduksjon (GWh/år): 5,2 Kostnadsklasse:
Brukerinteresse/tema 1 Områdets 2 Foreløpige 3 Oata- 4 Merknader verdi før konsekvenser grunn- utbygging av evt. utbygging lag l) s~å .~q Naturvern xx Midd. neg. B s or-gosne c. Friluftsliv X Små neg. C
Vilt XX Små neq. D Fisk -- XX Midd. neq. C I Vannforsyning <:;m:> npn R ~ Vern mot forurensning I inqen R Kulturminnevern •XXX Midd. neq. C l) Jord- og skogbruk ~ Midd. neg. C
Reindrift - Ingen A Flom- og erosjonssikring Små pos. O Transport Ingen B
Is og vanntemperatur Ingen C 1---. • Klima ,- Ingen D Regionaløkonomi - For prosjekter med produksjon på under 15 GWh/år er det ikke gjort spesielle vurderinger angående virkningene på regional økonomi.
1 Områdets verdi før utbygging: Angir en klassifisering av prosjektområdets generelle Klassifiseringsnøkkel: verdi/bruk sett uavhengig av prosjektet. En slik prosjektuavhengig områdevurdering •••• Meget høy verdi er et nødvendig utgangspunkt for konsekvensvurderingen for flere interesser, f.eks. ... Høy verdi naturvern og friluftsliv. .. Middels verdi . Liten/ingen verdi
2 Foreløpige konsekvenser av evt. utbygging: Disse konsekvensvurderingene er foreløpige og basert på en vurdering av prosjektet isolert. Konsekvensvurderingene vil/kan for flere interesser/temaer endres når prosjektet vurderes sammen med andre prosjekter i Samlet Plan. Følgende klassifiseringsnøkkel blir brukt:
INGEN POSITIVE ELLER MEG Ef NEGATIVE MEGET STORE STORE MIDDELS SMÅ KONSEKVENSER SMA MIDDELS STORE STORE I I I I I I I I I ~ NEGATIVE KONSEKVENSER POSITIVE KONSEKVENSER ~
3 Klassifisering av datagrunnlag. Følgende klassifiseringsnøkkel blir brukt: A: Meget godt. B: Godt. C: Middels. D: Mindre tilfredsstillende. 6-1
6. KILDER
Denne vassdragsrapporten bygger på følgende fagrapporter (for opplysninger om primærkilder henvises til fagrap portene ):
Is- og vanntemperatur: Førstehydrolog Knut Wold NVE-Vassdragsdirektoratet Hydrologisk avdeling
Klima: Statsmeteorolog Øyvind Johnsen Det norske meteorologiske institutt
Naturvern: Fagkonsulent Gunnar Rofstad vilt og jakt: Fylkesmannen i Nordland, miljøvernavdelingen
Friluftsliv: Fagmedarbeider Gunnar Stenvik Miljøverndep.
Fisk og fiske: Fagmedarbeider Lars Løfaldli Dir. for naturforvaltning, forskningsavd., Trondheim
Vannforsyning: Overingeniør Erling Hagen Nordland fylkeskommune, kommunalavdelingen
Vern mot forurensning: Overingeniør Per Kirkesæther Fylkesmannen i Nordland, miljøvernavdelingen
Kulturminnevern: Prosjektleder Anne B. Borchgrevink Miljøverndepartementet og fagkonsulent Lil Gustafson, DKNVS-Museet, Trondheim
Jordbruk og skogbruk: Herredskogmester Wilhelm Morgenstierne Skogbruksetaten i Indre Salten 6-2
Reindrift: Konsulent Steinar Hermansen og veiledningskonsulent Arvid Holte, Reindriftsadmini strasjonen, Alta/Miljøvernde partementet
Flom- og erosjonssikring: Avdelingsingeniør Ingvar øvereng NVE-Forbygningsavdelingens Narvik-kontor
Kap.3.: NVE-vassdragsdirektoratet, avd. for vasskraftundersøkel ser n GNFORKLARING BOstOTTING ."",,,u••g .... ,,, ' ...... 04 ••_ " H '''O fl'" ...... , - ...... , AV ",.'