Mette Torp : Studentopprøret I Det Norske Studentersamfund

Arbeiderhistorie 2003 87

METTE TORP

Studentopprøret i Det Norske Studentersamfund

Kjært barn har mange navn. Årene fra mere på Det Norske Studentersamfunds 1968 og begynnelsen av 1970-tallet er rolle i forbindelse med «1968».3 et slikt barn. Mange har stilt spørsmå- let om Norge hadde noe «1968». His- torikeren Tor Egil Førland spør i en Hvorfor en studie av Det Norske artikkel i Nytt Norsk Tidsskrift om Studentersamfund? ikke opprøret fant sted på (begynnel- Studentersamfundet i Oslo hadde høy sen av) 1970-tallet like mye som (slut- status og prestisje, særlig i det politiske ten av) 1960-tallet?1 Ved trettiårsjubi- miljøet. DNS var også på mange måter leet for 1968, utga historikeren Harald det akademiske miljøets ansikt utad i Berntsen et selvbiografisk essay med samfunnet og hadde en helt spesiell sen- tittelen Det lange friminuttet. Et essay tral plass i den norske offentligheten. om ungdom i 1960-åra. Her gir han ut- Aftenposten og Dagbladet hadde ukentli- trykk for et annet syn nemlig at valget ge referater fra møtene som ble avholdt av den sosialistiske Tore Linné Erik- hver lørdag kveld. De øvrige avisene sen til formann i Det Norske Studen- hadde ofte nyheter og artikler som gjen- tersamfund (DNS) for høstsemesteret gav det som skjedde. Nyhetsbyråene 1968 kunne betegnes som det norske meddelte alltid resultatene fra general- svaret på 1968: «Hvis noe var Norges forsamlingene der ny formann ble valgt «1968», var det dette», skriver Bernt- hvert semester. Lokalavisene rundt om i sen. Som forklaring på hvorfor dette landet brukte atskillig med spalteplass kunne sees på som et opprør skriver på valgene og refererte også ofte fra mø- han at Eriksen og hans styre hadde så tene. Interessen fra omverdenen gjaldt radikale meninger at «dannede «Sam- også for studentersamfunnene i de øvri- fundsveteraner» så på valget som et ge norske universitetsbyene. sjokk.»2 Det var styrene som fastsatte temaene I denne sammenheng blir imidlertid for møtene i Studentersamfundet gjen- diskusjonen om tidspunktet for «Nor- nom et program som gikk over et se- ges 1968» mindre interessant. I det føl- mester. Det var møteprogrammene for- gende som konsentrerer seg om perio- mannskandidatene gikk til valg på. For- den 1968 til 1970 ønsker jeg å se nær- mannskandidaten og hans kandidat- Arbeiderhistorie 2003 88

styre brukte ofte et helt semester i for- org Apenes, som da var konservativ forkant av valget på å sette sammen pro- mann for Studentersamfundet, uttalte grammet og invitere foredragsholdere følgende til studentavisen Universitas 3. som skulle holde innledningene til mai dagen før valget på ny formann på debattmøtene. På bakgrunn av program generalforsamlingen. og styresamarbeid dannet det seg poli- Det er helt tydelig at de radikale i mye større tiske koalisjoner som støttet opp om se- utstrekning har forstått at det å ha makten i mesterets kandidat. Som oftest hadde Studentersamfundet er en posisjon som er Sosialistisk Studentlag, Arbeiderpartiets verdt å beskjeftige seg med. Det som sies i Studentlag og Studentvenstrelaget gått Samfundet blir registrert fra Flekkefjord til sammen i koalisjon før valgene. Ved Vardø, og har meget stor betydning i opini- onssammenheng(…)4 midten av 1960-tallet kom også SF-studentlag med i denne radikale koalisjo- Kampen mellom de politiske hoved- nen. I 1967 sprakk koalisjonen ved at motstanderne var en kamp om å få være Studentvenstrelaget gikk ut av samar- med på å sette dagsorden i norsk offent- beidet. Igjen sto de sosialistiske student- lighet. Denne våren da studenter i lagene som dannet en koalisjon foran mange land, deriblant Tyskland og valget våren 1967, høsten 1967 og våren Frankrike, gikk ut i gatene for å protes- 1968. Deres hovedmotstander var de tere mot sine regimers politikk, gikk le- konservative, ledet an av Den Konserva- dere for den norske studentbevegelsen tive Studenterforening. De konservative på talerstolen i sin egen organisasjon, fikk ofte støtte fra de kristelige student- og kunne regne med å bli hørt. Det at lagene og senterpartiets studentlag. alle de studentpolitiske lagene ved Uni- Etter hvert som den sosialistiske versitetet i Oslo på en eller annen måte koalisjonen utviklet mål og ideer som deltok i Studentersamfundet gir en unik kom på tvers av de øvrige studentlage- anledning til å følge den radikale stu- nes syn i Studentersamfundet, oppsto dentbevegelsens utvikling.5 det en politisk kamp mellom formanns- kandidatene som utgikk fra hver sin politiske leir i Studentersamfundet. Den Den norske radikale student- sosialistiske leiren hadde til formål å bevegelsen vinne valget for å kunne sette dags- En forutsetning for utviklingen av den orden med sine saker. radikale studentbevegelsen i denne pe- De konservative på sin side var ikke rioden var at de radikale fikk styrever- først og fremst opptatt av å fremme no- vet i Studentersamfundet for høstse- en bestemt dagsorden, men ble tvunget mesteret 1968 på generalforsamlingen til en mer aktiv og målrettet politikk i samme vår. Men var dette «Norges Studentersamfundet for å motstå pres- 1968» slik Harald Berntsen hevder? set fra sosialistene og de øvrige radika- Hva skal man definere som «1968»? le. Til valget våren 1960 stilte den sosia- Det har vært en tendens til at 1968 listiske formannskandidaten Tore Lin- kun er blitt forbundet med studentopp- né Eriksen mot den konservative for- tøyer som fikk voldelige utslag, som i mannskandidaten Gunnar Magnus. Ge- Tyskland og Frankrike. Slike store opp- Arbeiderhistorie 2003 89

Møte i Studentersamfundet 1930 med de radikale Mot Dagistene på første benkerad. Sittende fra h.: Erling Falk, Åke Ording, Gerda Moe Evang, O.C. Gundersen, Trond Hegna, Reidar Bull. Ved bordet: J.F. Ording. Stående: Hans Heiberg. tøyer fikk en ikke i Norge, verken i gjør i sin doktoravhandling «Året var 1968 eller senere. Men utviklingen av 1968». Han fant i sine undersøkelser at en norsk studentbevegelse var på gruppestrukturen i den nye venstrera- mange andre måter lik utviklingen av dikale bevegelse i Sverige bestod av tre den internasjonale bevegelsen. Bortsett «lag». Innerst var det en kjerne av akti- fra på et punkt, den norske radikale ve studentaktivister. Utenpå denne studentbevegelsen gjorde mer partipoli- kjernen dannet det seg et lag med til- tisk opprør. Et fremtredende trekk ved hengere. Ytterst befant det seg et større den radikale studentbevegelsen var at antall individer som mer eller mindre den hadde tilknytning til partipolitikk var påvirket av de radikale strømninge- og partiapparat som førte til partisplit- ne.6 På samme måte kan en se på Stu- telse på nasjonalt nivå. Det politiske dentersamfundets betydning for utvik- studentopprøret hadde blant annet mye lingen av den radikale studentbevegel- å si for splittelsen i SF våren 1969 og sen. Kjernen var de aktive formanns- dannelsen av et nytt kommunistisk par- kandidater. Gjennom sin posisjon i Stu- ti i Norge, AKP (m-l) i 1973. dentersamfundet fikk de radikale anled- Utviklingen av den radikale student- ning til å vinne frem med sine syns- bevegelsen hadde på mange måter sitt punkter og på den måten bidra til å utgangspunkt i en kjerne med aktive i vekke flere sympatisører. Jeg skal un- Studentersamfundet. Gruppestrukturen derbygge dette med noen eksempler. i den radikale studentbevegelsen kan på Det var våren 1968 at den radikale mange måter beskrives slik den svenske studentbevegelsen på mange måter ble historieprofessoren Sven Olof Josefsson «født». I valgkampen før generalfor- Arbeiderhistorie 2003 90

Sosialistenes kandidatstyre til vårsemesteret 1968 i DNS. Da tapte de kampen, men kom ster- kere igjen i høstsemesteret. Da ble Tore Linné Eriksen valgt til formann med det største stem- metall i organisasjonenes historie. 1. rekke fra v.: Steinar Tamsfoss, Helge Rønning, Anton Hellesøy, Tore Linné Eriksen. 2. rekke fra v.: Alf Dahl, Britt Hildeng, Ragnhild Hedemann, Rolf Hanoa, Erling Hansen. samlingen 3. mai 1968 brukte det sosia- tidligere støttet høyresiden i Studenter- listiske kandidatstyret mye tid på å samfundet ved valg. Georg Apenes had- samle støtte fra sentrumslagene. Tore de sågar et styremedlem fra Senterparti- Linné Eriksen gikk aktivt inn for å hen- ets Studentlag i sitt styre. te støtte fra kristne studenter og Senter- Det sosialistiske styret til Tore Linné partiets Studentlag.7 Eriksen oppnådde uforbeholden støtte Det sosialistiske styret ﬁkk støtte fra fra Studentvenstrelaget. Ved de to fore- mange medlemmer fra det kristne stu- gående valgene hadde sosialistene og dentlaget. Det vakte oppsikt utenfor Studentvenstrelaget hatt et anstrengt Studentersamfundet, særlig i den kon- forhold til hverandre. Studentvenstre- servative avisen Morgenbladet. De laget hadde brutt det tradisjonelle sam- kristne studentene hadde hatt «tradi- arbeidet med sosialistene våren 1967 sjon» for å støtte konservative styrer da fordi en syntes sosialistene hadde blitt det ofte var disse som lå nærmest de for dogmatiske. Grunnen til det var at kristne studentenes verdisyn. Nå gikk man innenfor det sosialistiske miljøet en gruppe yngre kristne ut og erklærte begynte å dyrke maoismen som et til- sin støtte til revolusjonære bevegelser.8 svar til den pasiﬁstiske radikalismen Senterpartiets Studentlag hadde også som hadde vært fremherskende i Sosia- Arbeiderhistorie 2003 91

Sosialistisk Folkeparti ble splittet i februar 1969. Utbryterne var for det meste studenter og noen av de mest sentrale var medlemmer av Studentersamfundet. Bildet viser mindretallet i det de syngende forlater SFs landsmøte. listisk Studentlag. Sosialistisk Student- heter, og i noen tilfeller en ren overta- lag var frem til midten av 1960-tallet kelse av forrige sosialistiske kandidat- sterkt opptatt av fredsarbeid, kanalisert styrer, i valg av problemstillinger, fore- gjennom nei til atomvåpen - aktivisme dragsholdere og vinkling på program- og deltagelse i fredskorps. Samtidig ut- postene. I alt seks av 15 programposter viklet det seg et venstreintellektuelt hadde Linné Eriksens kandidatstyre miljø i laget. På dette grunnlaget hadde hentet fra tidligere sosialistiske styrers Studentvenstrelaget og sosialistene fun- program. Særlig interessant er det at ﬁ- net en felles plattform. Maoismen og re- losofen Herbert Marcuse, som var stu- volusjonsdyrkingen til den nye genera- dentopprørernes store guru på konti- sjon sosialister i Sosialistisk Studentlag nentet allerede kunne vært trukket inn og i Sosialistisk Folkepartis studentlag våren 1967. Han var oppført på Harald var vanskelig å svelge for Venstre- Berntsens program, men Berntsen tapte studentene. valget på generalforsamlingen. Rudi Sammenlikner vi de tre sosialistiske Dutschke var invitert til å holde innlegg programforslagene som ble fremlagt på på det sosialistiske kandidatstyrets pro- generalforsamlingene fra våren 1967 til gram høsten 1967, og sto også på invi- våren 1968 ser vi at det var mange lik- tasjonslisten til Linné Eriksen våren Arbeiderhistorie 2003 92

Den radikale Linné Eriksen [søker] å illus- trere den maktstruktur som preger samfunnet ved å ta opp konkrete og engasjerende problemstillinger. Det er bare en virkelig- hetsoppfatning etter sistnevnte mønster som kan bli utgangspunktet for en konstruktiv hjelp til utkantgrupper i Norge og til fattige og undertrykte i verden ellers (...)9

På den måten ble det skapt et radikalisert venstre-sentrum som hadde ﬂertall i Studentersamfundet helt frem til generalforsamlingen i november 1968, da mistet det ﬂertallet til fordel for de konservative som igjen vant valget. Den sosialistiske studentopposisjo- nen ble våren 1968 sterkt inspirert av de tyske studentenes opprør. Det hadde antageligvis en sammenheng med at en av de sentrale lederne i det sosialistiske studentforbundet i Vest- Tyskland, Ru- Den tyske sosialistiske studentlederen Rudi di Dutschke, var på Blindern og holdt et Dutscke holdt foredrag for 1800 frammøtte foredrag 12. mars med tittelen «Studen- i Studentersamfundet. ter og politikk». Dutschke var invitert av Sosialistisk Studentlag til å holde fo- redraget som ifølge NTB hadde 1800 1968. Økonomen Ernest Mandel, som tilhørere. Ifølge Dutschke hadde stu- hadde skrevet en bok om Vest-Europas dentene ikke lenger noen frihet. De var økonomiske politikk overfor østeuro- blitt objekter for samfunnets behov for peiske stater og u-land, ble invitert som arbeidskraft, i stedet for å være skapen- innleder både av det sosialistiske og det de subjekter med styring over egen ut- radikale kandidatstyret våren 1967. vikling. Det autoritære samfunn slik Venstrestudentene og studenter fra Dutschke betegnet det, måtte styrtes og «sentrumsstudentlagene» hadde derfor erstattes med et samfunn der krig, sult med sin støtte til det sosialistiske styret og utnyttelse ikke skulle kunne eksiste- og dets program tatt et skritt til venstre. re eller gjenoppstå. Første ledd i mot- Tore Linné Eriksen og hans styre var standen mot det autoritære samfunn radikale og samtidig opptatt av å trekke var ifølge Dutschke å opprette motuni- frem saker i Studentersamfundet som versiteter med forelesninger og semina- kunne fremme kritikken av den norske rer åpne for alle. Seminarene skulle væ- utenrikspolitikken. I sin støtte til det re organisert av studentene, og ikke av sosialistiske kandidatstyret sa Student- professorene eller av universitetsledel- venstrelagets leder Bjørn Johannesen til sen. «Vårt mål er å fjerne fascismen og Dagbladet at sette det frie mennesket i høysetet», sa Dutschke.10 Arbeiderhistorie 2003 93

Har den internasjonale studentrevolusjon for alvor nådd Norge? Det var spørsmålet som lære- re og studenter stilte seg da ca. 300 studenter den 14. februar 1969 demonstrerte utenfor og inne i møterommet til Det akademiske kollegium. Universitetets øverste myndighet måtte avly- se sitt møte der de skulle ha diskutert lukking av psykologistudiet. Misnøyen og uroen var for øvrig betegnende for situasjonen blant studentene, der rop om streik, boikott og okkupasjon stadig svirret i luften.

En måned senere ble Dutschke utsatt kontroll over sin egen arbeidsplass, for et attentat fra en vesttysk borger. Et- Universitetet». Studentene og det vest- ter kort tid holdt Sosialistisk Studentlag tyske sosialistiske studentforbund, SDS, en appell på Frederikke-plassen på hadde nådd frem med sine paroler. Det Blindern til støtte for de tyske studente- viste alle de påfølgende demonstrasjo- ne. Samtidig forfattet studentlaget et re- nene imot den vesttyske regjeringens solusjonsforslag til Studentersamfun- støtte til den tyske aviseieren Axel dets møte den 20. april. Her la den sosi- Springers «forsøk på å kneble all poli- alistiske opposisjonen skylden på den tisk opposisjon», sto det i resolusjonen. vesttyske regjeringen for både attentatet For den sosialistiske opposisjonen ble mot Dutschke og drapet på den tyske det tyske studentopprøret en inspira- studentlederen Benno Ohnesorg, som sjon til videre arbeid: hadde funnet sted året før. Drapet og at- På denne bakgrunn vil DNS, samlet til møte tentatet hadde skjedd fordi regjeringen 20/4 1968 gi sin fulle støtte til de vesttyske ikke hadde kunnet godta at de vesttyske studenters kamp mot universitetsbyråkrati studentene ønsket å kjempe for «å få og statsmakt. Vi forplikter oss til å videre- Arbeiderhistorie 2003 94

Studentdemonstrasjon på stortingsgalleriet 11. mars 1970 da ﬁnansminister Ole Myrvoll skulle svare på spørsmål om studentenes økonomi.

føre denne kamp i vårt eget samfunn, for solusjon gikk inn for å være medarrang- studentmakt og et demokratisk universitet, ør for en studentdemonstrasjon som mot de politiske makthavere som i dag er Norsk Studentunion14 og Studenttinget Kiesingers og Springers allierte.11 ville arrangere i forbindelse med å få Resolusjonen sosialistene hadde frem- opphevet behovsprøvingen av studie- met fikk støtte langt inn blant de mode- lån. I forkant av dette hadde et flertall rate sentrumstilhengerne i Studenter- vedtatt en resolusjon hvor Studenter- samfundet, mens resolusjonen til de samfundet stilte seg som medarrangør konservative ble forkastet med 37 mot til aksjonen. 295 stemmer.12 Det kunne tyde på at det I mange land måtte studentene lenge var et flertall i Studentersamfundet ikke kjempe for å kunne benytte seg av cam- bare for støtte til de tyske studentene, pus til politiske møter. Et eksempel er men også et flertall for å følge opp sosi- University of California Berkeley i USA alistenes ønske om å føre kampen vide- hvor universitetsadministrasjonen på re ved universitetet.13 høsten 1964 informerte sine studenter Det var på bakgrunn av resolusjonen om at de ikke lenger fikk bruke en stri- om støtte til de tyske studentene en viss pe av campus for sine utenompolitiske spenning å ane i pressen da Studenter- aktiviteter som det i denne perioden var samfundet senere denne våren i en re- mange av. Studentene reagerte umid- Arbeiderhistorie 2003 95

delbart med direkte aksjoner ledet av en De konservative var imot at sosialis- organisasjon som kalte seg Free Speech tene skulle bruke Studentersamfundets Movement, som etter et par måneder navn i demonstrasjoner som ikke styret igjen oppnådde begrenset rett til å bru- sto bak. På dette punkt var lovene i Stu- ke campus for politiske møter.15 Tilsva- dentersamfundet uklare, men en vanlig rende problemer oppsto ved Sorbonne tolkning ble at medlemmene hadde rett universitetet i Paris våren 1968 der uni- til å fatte vedtak med alminnelig ﬂertall. versitetsledelsen innkalte store politi- Det er ingen tvil om at Studentersam- styrker for å stoppe studentenes politis- fundets talerstol og organisasjonens rett ke demonstrasjoner. til å avholde demonstrasjoner på den Ved Universitetet i Oslo var situasjo- mest sentrale plass i Oslo sentrum, Uni- nen annerledes. Der hadde ledelsen eta- versitetsplassen, bare et par hundre me- blert den praksis at Universitetsplassen ter unna Stortinget, gjorde det mer at- kunne brukes til politiske markeringer traktivt for en voksende radikal stu- og protestytringer så lenge Studenter- dentbevegelse å vinne slagene på demo- samfundet sto som medarrangør.16 I kratisk vis fremfor å ty til ulovlige de- praksis ville dette si at universitetsledel- monstrasjoner. sen ikke la seg opp i hvilken type de- 1968 var ikke bare det året Tore Lin- monstrasjon Studentersamfundet med- né Eriksen og hans sosialistiske styre virket i. Det vakte voldsomme reaksjo- vant valget. Det var også da den radika- ner i pressen da universitetsledelsen le studentbevegelsen begynte å vokse hadde gitt Studentersamfundet tillatelse seg utover det lille sosialistiske miljøet til å bruke Universitetsplassen til å de- rundt Studentersamfunnet. Det var også monstrere mot USAs krigføring i Viet- da studentene for første gang samlet seg nam 9. april 1967. I et innlegg i Univer- til motstand mot myndighetenes utdan- sitas støttet professor Ivan Th. Rosen- ningspolitikk. Demonstrasjonen mot qvist universitetsledelsens avgjørelse: Lånekassens behovsprøving for til- «Da demonstrasjonen ikke stred mot deling av lån ble den første store låne- norsk lov, og var tillatt av politiet, inn- kasseaksjonen i landet. 1968 er i etter- vilget universitetets ledelse en søknad tid likevel blitt stående i skyggen av et om å avholde demonstrasjonsmøtet. annet begivenhetsrikt år i den radikale Dette er i overensstemmelse med gam- studentbevegelsens historie: Det var mel praksis…»17 Videre skrev Rosen- året 1970 da marxist-leninistene kom quist at selv om det var mange som til makten i Studentersamfundet under hadde protestert mot universitetsledel- navnet Rød Front. sens avgjørelse på grunn av demonstra- sjonens politiske innhold og det sym- bolske valg av demonstrasjonsdato 9. Studentbevegelsens andre fase; april, kunne ikke universitetet avvise interessekampen. studentene på politisk grunnlag. «Uni- I 1968, som i dag, var Det Norske Stu- versitetet skal ikke drive politisk sensur dentersamfund en av to hovedorganisa- av studentorganisasjonenes mening sjoner for studentene ved Universitetet (…)» skrev han.18 i Oslo. Medlemskap i DNS var og er en Arbeiderhistorie 2003 96

frivillig sak. Den andre hovedorganisa- av de grupperingene som ble dannet var sjonen var og er Studentsamskipnaden i Faglig Student Front (FSF) 12. septem- Oslo (SiO). I SiO som ble stiftet i 1939, ber 1968. FSF ble dannet på et program har alle studenter obligatorisk medlem- som la en helhetlig samfunnskritisk skap. For å kunne avlegge eksamen ved analyse til grunn. I det foreløpige pro- universitetet må studentene betale se- grammets første punkt sto det blant an- mesteravgift som bidrag til Studentsam- net: skipnadens virke som velferdsbyggende organisasjon for studentene. Studente- Å bekjempe Ottosenkomitéens forslag må nes representative organ, Studenttinget, … være en hovedoppgave i studentenes interessekamp. Et middel i denne kampen vil skal ivareta studentenes interesser over- være systematisk kritikk av fagenes innhold, for Studentsamskipnaden i Oslo. samt av forskningens og universitetets funk- De sosialistiske studentlagene hadde sjon i det kapitalistiske samfunnet.20 allerede i desember 1966 nedsatt en ko- mité for å utarbeide et forslag til prin- FSF ville bruke fagkritikken som et sipprogram om studentdemokratiet. middel til å bekjempe Ottosen-komite- Programmet forelå i mai 1967. Utgangs- en.21 Det sosialistiske styret i Studenter- punktet for prinsipprogrammet, var samfunnet ønsket å sette fagkritikken ifølge daværende leder av Sosialistisk og studentenes kamp på dagsorden i Studentlag Torbjørn Kalberg, å vurdere Studentersamfunnet, men ville ikke universitetet som en vanlig arbeids- knytte dette nært til FSF slik Rød plass. Front-styret gjorde våren 1970. Da ble Studentersamfundet underlagt FSF, og Studentene har ofte krevd bedriftsdemokra- Rød Front omgjorde Studentersamfun- ti, uten at de har tatt spørsmålet opp på sin det til redskap for studentenes interes- egen arbeidsplass… Gjennom å bringe stu- sekamp. Ifølge Tore Linné Eriksen øn- dentene til klarhet om sin egen stilling som yrkesgruppe og kommende lønnstakere, vil sket ikke det sosialistiske styret å bruke det kanskje bli lettere å få dem til å interes- Studentersamfundet til dette. «FSF var sere seg for sin egen stilling og politiske et SUF- initiativ, en fagforening. Dette spørsmål overhodet.19 kunne ikke Studentersamfundet være med på fordi Studentersamfundet skul- Videre uttalte Kalberg at studentene øn- le være et åpent forum. Studentersam- sket å føre denne politiske linjen over- fundet kunne ikke vedta at fagkritikk for Studenttinget, som var deres repre- skulle være et redskap for interesse- sentative organ på universitetet. Valge- kampen…»22 ne til Studenttinget var upolitiske. Det Fagkritikken kom imidlertid til å bli ville si at representantene som ble valgt ganske fremtredende på semesterpro- representerte sitt fakultet og ikke sitt grammet til den sosialistiske koalisjo- parti. Våren 1968 ﬁkk sosialistene nens kandidatstyre for våren 1969. kjempet gjennom at valgene til Student- Imidlertid vant ikke dette kandidatsty- tinget skulle politiseres. Det åpnet for at ret. Det hadde sammenheng med at for- andre grupperinger enn fakultetene mannskandidaten var Sigurd Allern kunne stille til valg i Studenttinget. En som da representerte SUF-stud. Allern Arbeiderhistorie 2003 97

Faglig Student Front og Studentersamfundet sto som arrangør av demonstrasjonen 5. februar 1970 mot merverdiavgiften som var innført fra årsskiftet. Kravene lød på økte lån og økt sti- pend etter som studentene i løpet av de siste årene stadig hadde fått dårligere levekår. hadde ikke den samme evnen som Tore Partibygging og aktivisme i Stu- Linné Eriksen til å samle en bred opp- dentersamfundets regi slutning blant de radikale studentene på sentrumssiden. For eksempel gikk Våren og høsten 1969 var en tid med Studentvenstrelaget ut med en oppfor- mye turbulens i Studentersamfundet. dring til sine medlemmer om å boikotte Blant annet skyldtes dette splittelsen i valget. Ut i fra det som går frem av avis- Sosialistisk Folkeparti. I en periode der innlegg og intervjuer i Dagbladet, som den norske radikale studentbevegelsen kunne regnes for venstreavis på denne på mange måter forsøkte å ﬁnne en tiden, virker det som om venstrestuden- identitet, klarte utbrytere å vinne valget tene var delt i saken. Noen gikk inn for i Studentersamfundet for våren 1970. å støtte de konservatives formannskan- Utbryterne besto for det meste av stu- didat Halvor Stenstadvold fordi han i denter, hvor noen av de mest sentrale det minste ikke var like dogmatisk som var medlemmer av Studentersamfundet. Sigurd Allern. Andre valgte å støtte Al- Dette gjaldt blant annet Sigurd Allern lern fordi de mente at Stenstadvold og Sigmund Grønmo, formann for SUF hadde et for lite handlingsrettet pro- våren og høsten 1969 og som ble valgt gram. som formann for Studentersamfundet for høsten 1971. Arbeiderhistorie 2003 98

Sist på 1960-tallet ble det stadig mer Studentersamfundet i Uranienborg- vanlig at Studentersamfundet deltok på veien 11 (kalt U11), og alt teknisk ut- samarrangementer med en rekke for- styr ble benyttet av FSF i den største skjellige organisasjoner i og utenfor studentdemonstrasjonen som noen studentmiljøet i Oslo. Eksempler på sli- gang hadde vært arrangert. Aksjonen ke organisasjoner var Den Norske Ko- våren 1970 var imot regjeringens mité for Demokrati i Hellas, Biafra – ko- momsreform, som studentene mente miteen, FN- sambandet, Norges Natur- ville ramme dem hardt i og med at re- vernforbund, Kampanjen Norge Ut av gjeringen ikke ville gi studentene kom- NATO og Solidaritetskomiteen for Viet- pensasjon i form av høyere låneutbeta- nam. Av studentorganisasjoner hadde ling. Aksjonen var så vellykket at denne Studentersamfundet også deltatt i de- formen for aktivisme ble retningsgiven- monstrasjoner og markeringer med Stu- de for studentene på 1970-tallet. De denttinget i Oslo, og Norges Studentu- konservative studentene som tidligere nion (NSU). I de aller fleste tilfellene ikke hadde benyttet slike metoder, satte hadde samarbeidet dreid seg om de- i gang med samme form for studentak- monstrasjoner og markeringer på Uni- tivitet for ikke å tape kampen om stu- versitetsplassen. Både de konservative dentene. og de sosialistiske styrene hadde drevet Sosialistisk taktikk utgjorde en stor en slik samarbeidspolitikk. del av temaene som skulle debatteres Da Rød Front, med Carl Erik Schulz gjennom vårsemesteret 1970. I de tilfel- som formann, kom til makten i Studen- ler der debatten skulle dreie seg om den tersamfundet våren 1970 var det Stu- rette kampen og de rette strategiene var dentersamfundets ressurser som var det bare innledere med revolusjonær hold- viktigste for styret. Ifølge Schultz ville ning valgt. I debatten om «Klassesamar- Rød Front ta Studentersamfundets res- beid – forræderi mot arbeiderklassen», surser i bruk på en helt annen måte enn var innlederen Kjell Hovden, klubbfor- det som hadde vært gjort tidligere: mann ved NORGAS.24 I en tale på generalforsamlingen våren 1970 uttalte Tron DNS er mer enn møter og penger. DNS er Øgrim at «den nye møteformen er en teknisk og administrative ressurser. Det er disse ressursene vi vil bruke i vårsemesteret. god ting, det er våre egne folk som har … Våren 1970 blir det kamp. … Det er akti- snakket… Vi vil heller høre Kjell Hov- vistene, de som befinner seg midt oppe i den enn samarbeidsformann Ove Larsen kampen som vet hvilke tiltak som er nød- snakke om arbeidsfolks kamp…»25 Ove vendige. Det kan aldri styret bestemme fullt Larsen var uavhengig sosialist og felles- ut. Det er frontene som bestemmer premis- sene, DNS skal støtte dem fullt ut(…)23 tillitsmann på Akers mekaniske verk- sted i Oslo. Uansett hvilket tema Rød Studentersamfundet skulle underlegges Front-styret ville drøfte i programmet, Faglig Student Front, Kampanjen var temaet knyttet til klargjøring av ar- Norge Ut av Nato, og Solkom. Styrets beiderklassens kampmetoder, og hvilke budsjett, en pott økonomistyret i Stu- strategier som var best egnet i denne dentersamfundet hvert semester avsatte kampen. Semesterprogrammet inviterte til det sittende styret, kontorlokalene til ikke til dialog, men fikk det Rød Front Arbeiderhistorie 2003 99

Den første omfattende studentstreik siden krigen fant sted 17. mars 1970. Omlag 15.000 studenter og andre utdanningsgrupper i Oslo protesterte mot regjeringens økonomiske politikk overfor ungdommen. kalte en «propagandafunksjon». Ifølge nisasjoner. På universitetet gjaldt dette Rød Front hadde de revolusjonære en Faglig Student Front, hvor ml-erne på plikt til «… gjennom propaganda å setje slutten av 1969 hadde fått stor makt, og denne kampen [studentenes interesse- Rød Front som jobbet opp mot Studen- kamp] inn i ein større samanheng, å vise tersamfundet. at denne kampen er ein del av klasse- Da Rød Front vant valget første gang kampen …». 26 i DNS november 1969, ﬁkk marxist-le- På landsmøtet i september 1969 ved- ninistene kanskje sin viktigste seier et- tok SUF(m-l) at den viktigste oppgaven ter at de hadde marsjert ut av Sosialis- for organisasjonen fremover var å drive tisk Folkeparti våren 1969 for å kunne indre skolering i marxismen–leninis- jobbe fullt og helt for klassekampen. men Mao Tse Tungs tenkning.27 Til Studentersamfundet hadde ressurser tross for at SUF(m-l) vedtok at studier som kunne benyttes i aksjoner som skulle være partiets primære oppgave neppe hadde vært mulig for enhetsfron- frem til partistiftingen var medlemmene tene å sette ut i livet uten denne form svært aktive i utadrettet virksomhet for støtte. Den store momsaksjonen gjennom arbeid i forskjellige frontorga- som Faglig Studentfront sto bak viser Arbeiderhistorie 2003 100

1. mai 1971. Kampen mot EEC var i gang. dette tydelig. Med Studentersamfundet innhold. Det var bare Studentersamfun- hadde Rød Front et permanent debat- dets gamle formålsparagraf, som ble stå- torgan som sto i offentlighetens lys. ende, som vitnet om at Det Norske Stu- Med den klare sosialistiske retningen dentersamfund var en akademisk orga- Rød Front og Faglig Studentfront gav nisasjon.28 studentopprøret klarte de antagelig å rekruttere mange studenter som følte at EF-striden de hørte hjemme i den radikale studentbevegelsen til SUF (m-l) og senere Våren 1970 leverte Norge sin søknad partiet AKP(m-l). om medlemskap i EF. Folkeavstem- For Studentersamfundets egenart mingen om avtalen ble avholdt to år et- ﬁkk ml-ernes maktovertakelse stor be- ter, høsten 1972. I denne toårsperioden tydning. Gjennom sin «kulturrevolu- ble DNS en hovedarena for en sterk po- sjon» hadde Rød Front bevisst gått inn litisk strid innad i den radikale student- for å forkaste de akademiske idealene bevegelsen om ideologisk strategivalg i Studentersamfundet var tuftet på. Stu- EF-kampen. På den ene siden sto Rød dentersamfundet fremsto dermed som Front og Faglig Student Front, som re- et anti-akademisk forum både i form og presenterte ml-bevegelsens nei til EF- Arbeiderhistorie 2003 101

organisasjon Arbeiderkomiteen mot For Rød Front sto kampen mellom EEC og dyrtid. På den andre siden sto en «… parlamentarisk linje og en medlemmer av Kontaktutvalget, bestå- kamplinje, mellom de som har villet ende av en rekke ungdomspolitiske lag reise kampen på studentenes egen ar- på venstresiden. Kontaktutvalget var beidsplass, Universitetet, og de som har nær knyttet til, og arbeidet for Folkebe- villet nedlegge kampen på Universitetet vegelsen mot EF. for å kunne konsentrere seg om å jobbe Den politiske aktiviteten som fulgte i i byen»29. Per Gunnar Gabrielsen hen- kjølvannet av det sterke engasjementet i viste til en løpeseddelaksjon Kontaktut- forbindelse med momsaksjonen og valget arrangerte høsten 1971 på sam- kampen mot norsk medlemskap i EF me tid som FSF arrangerte demonstra- (eller EEC som det het på denne tiden), sjonstog mot statens EEC-budsjett. Rød førte også til at flere grupper engasjerte Front så på løpeseddelaksjonen som en seg i Studentersamfundet, blant andre sabotasje av Rød Fronts linje. Ml-erne Kommunistisk ungdom, og en liten tviholdt på den interessepolitiske argu- gruppe som kalte seg frihetlige sosialis- menteringen i sin politikk i Studenter- ter, som i all hovedsak var anarkister. samfundet. De ønsket å føre kampen Sistnevnte gruppe var en del av en stør- mot EF videre på samme måte som den re bevegelse innad i den studentradika- interessekampen de hadde startet våren le bevegelsen Universitas kalte for «Det 1970 der studenter og arbeidere kjem- anti-autoritære venstre». Til valget i pet imot det ml-erne kalte for «dyrti- Studentersamfundet våren 1972 stilte den». 30 denne gruppen til valg under navnet Etter 1972 dabbet aktiviteten noe av Grønt Gras. Bak denne koalisjonen be- ved Universitetet i Oslo. Rød Front fant det seg et bredt spekter av politiske holdt imidlertid stand i Studentersam- avskygninger, alt fra Senterpartiet, Kris- fundet i mange år. De hadde mobilise- telig Folkeparti, Det norske Arbeider- ringsapparatet parat i tilfelle det skulle parti, Sosialistisk Folkeparti, anarkister, oppstå ting de ønsket å kjempe i mot. uavhengige, feminister og pasifister. Det gjaldt både overfor de konservative Koalisjonen vant valget, men kom aldri som fra tid til annen forsøkte å ta tilba- til makten igjen i Studentersamfundet. ke makten i Studentersamfundet, og Grønt Gras ønsket at studentene mobiliseringer mot myndighetenes ut- skulle kjempe EF- kampen med folke- dannings- og universitetspolitikk. flertallet. Dette støttet ikke ml-erne. De så på den populistiske retningen som Oppsummering og konklusjon en feil «linje» i kampen. Hvilken linje som var den riktige i kampen mot EF Ml-ernes politiske opprør hadde ingen ble debattert på uttallige møter i Stu- stor betydning utenfor universitetsmil- dentersamfundet. Det førte til time- jøene i Norge, men de klarte å stifte et lange debatter mellom ml-erne og Fol- politisk parti og etablere en dagsavis. kebevegelsens tilhengere som populært Etter flere år med partibyggende virk- ble kalt «linjedebatten». Rabaldermøter somhet, spesielt gjennom studentenes var et annet ord som ble brukt. organer ved landets universiteter, klarte Arbeiderhistorie 2003 102

Jørund Ubøe Soma fra «Grønt Gras» på talerstolen under generalforsamlingen i Studenter- samfundet i mai 1972. Han ble valgt til ny formann etter seks semestre med «Rød Front» i ledelsen.

SUF (m-l) våren 1973 å stifte partiet født. Den ny-marxistiske formen for si- AKP (m-l). Sigurd Allern som gjennom vilisasjonskritikk, som oppsto i det so- mange år hadde vært en aktiv student- sialistiske miljøet i Studentersamfundet politiker var også en av hoveddrivkref- 1967 smeltet sammen med Ottar Brox’ tene bak dannelsen. Den akademiske kritikk av norsk distriktspolitikk. Den- medlemsandelen i partiet var lenge så ne kritikken ﬁkk sin videreføring i Fol- fremtredende at onde tunger i student- kebevegelsen mot EFs argumenter imot miljøet omtalte partiet som Akademi- medlemskap. Den form for direkte ak- kernes Kommunistiske Parti (m-l). sjon som studentene hadde benyttet seg Den politisk rød-grønne populistiske av i sin interessekamp ble også adoptert retningen oppsto først i studentmiljøet i av Folkebevegelsen, og andre saksrette- Bergen og ble etter en tid brakt videre de organisasjoner. Den antikapitalistis- til studentmiljøet i Oslo. I denne beve- ke sivilisasjonskritikken studentene i gelsen ble også miljøengasjementet den rød-grønne bevegelsen trakk frem Arbeiderhistorie 2003 103

Mellom 3000 og 4000 studenter sluttet opp om årets generalforsamling i mai 1972. Her er formann i ml-gruppa Sigurd Allern på talerstolen. var en viktig del av grunnlaget for Fol- gangen fra en tradisjonell organisa- kebevegelsens argumenter i deres mot- sjonsstruktur og studentideologi til det stand mot EF-medlemskap. Den form mange så på som en moderne studenti- for direkte aksjon som den radikale stu- deologi, der interessekampen og akti- dentbevegelsen hadde tatt i bruk ble og- vismen ble trukket frem som studentor- så tatt opp av andre saksrettede organi- ganisasjonenes viktigste oppgave. sasjoner som Samarbeidsgruppene for Dette skjedde også i Studentersam- natur og miljøvern. fundet, men i to faser. Når Tore Linné Hvorvidt vi hadde et opprør på slut- Eriksen og hans sosialistiske styre vant ten av 1960-tallet eller på begynnelsen valget i Studentersamfundet, var det av 1970-tallet er et mindre interessant først og fremst for å sette en ny dagsor- spørsmål når man skal studere denne den i Studentersamfundet, de ønsket å perioden i etterkrigstidens historie. bruke Studentersamfundet som en mot- Som vi har sett i denne artikkelen had- offentlighet. Mobiliseringen i forkant av de begge tidspunkter betydning for ut- valget og valgresultatet viste at mange viklingen av den radikale studentbeve- studenter hadde blitt radikalisert. De- gelsen, som ikke bare skal sees på som batten ble fortsatt sett på som viktig. In- et politisk opprør. Det vel så viktige as- teressepolitikken skulle ikke være Stu- pektet ved studentopprøret var over- dentersamfundets primære oppgave. Arbeiderhistorie 2003 104

26. mars 1971 ble Stortinget for første gang tatt i besittelse av en gruppe demonstranter. 200 ungdommer bante seg vei gjennom ankomsthallen. Demonstrasjonen var satt i gang av strei- kekomiteen for de husleiestrekende studentene på Sogn og Kringsjå.

Da Rød Front kom til makten innfør- servative vant denne seieren endelig i te organisasjonen den nye studentideo- 1985. I dag er en av Studentersamfun- logien i Studentersamfundet. Organisa- dets viktigste oppgave å drive student- sjonens lokaler, store deler av økono- huset Chateau Neuf. Interessepolitik- mien, samt debattene ble brukt til å ken er overlatt til studentrepresentante- støtte opp om Rød Fronts interessepoli- ne på Studenttinget og Norsk Studentu- tikk. Debattene ﬁkk bare tidvis like stor nion. oppslutning som på 1960-tallet. Et av Rød Fronts hovedbudskap som slo Noter igjennom blant massene av studenter var at de hadde felles økonomiske inter- 1 Tor Egil Førland, Dongeri eller Wertevan- del? i Nytt Norsk Tidsskrift nr 1 1997 esser. Da SUF(ml) sto klar med et orga- 2 Harald Berntsen, Det lange friminuttet. Et nisasjonsapparat som samlet mange tu- essay om ungdom i 1960-åra, Oslo 1998, s. sen studenter til streik våren 1970, er- 178 kjente de øvrige studentpolitiske lagene 3 Denne artikkelen er basert på min hoved- at de måtte bruke mer tid på interesse- oppgave Fra akademiske idealer til radika- arbeidet. Dette gjaldt også de konserva- lisering og studentopprør. En studie av Det Norske Studentersamfund ved Uni- tive studentene. Men for dem var skillet versitetet i Oslo 1963-1972, Universitetet i alltid klart: Studentersamfundet skulle Oslo høsten 2002 ikke brukes i interessekampen. De kon- 4 Universitas 3. mai 1968 Arbeiderhistorie 2003 105

5 Arkivet inneholder lydbåndopptak fra så 19 Kalberg i et intervju med det kommunis- å si hvert eneste møte, semesterprogram- tiske organet Friheten 1. mai 1967. mer og møteprotokoller. Sammen med 20 Programmet var trykket i sin helhet i stu- avismaterialet dannet dette grunnlag for dentavisen Universitas nr. 9, 1968 en grundig studie av studentbevegelsens 21 Komiteen ble populært kalt Ottosenko- utvikling. miteen etter dens formann, men var 6 Sven-Olof Josefsson, Året var 1968, Göte- egentlig et regjeringsoppnevnt organ un- borg 1996, s. 276 der navnet Videreutdanningskomiteen 7 Intervju med Tore Linné Eriksen 21. fe- som arbeidet fra 1965-1970. bruar 2001 22 Linné Eriksen i samtale 21. februar 2001 8 En rekke kristne radikale studenter ga i 23 Rød Fronts semesterprogram 9. mai 1970: 1969 ut boken Deilig er jorden? En gruppe Leder s. 6 unge kristne om kirken samfunnet og revo- 24 Rød Fronts semesterprogram s. 13 lusjonen. Mange av bidragsyterne var ak- 25 Lydbåndopptak fra generalforsamlingen tive i Studentersamfundet, og satt i de to 9. mai 1970. Lydbåndarkivet CN sosialistiske styrene høsten 1968 og vå- 26 Rød Front-styrets semesterberetning for 9. ren 1969. Svein Haugsgjerd, Henry Nota- mai 1970 s. 3 ker, Trond Skard Dokka, og Jardar Seim 27 Anders Holsbø Istad, Politiske endringar var blant disse. i den norske ML-rørsla 1969 – 1980. Ho- 9 Studentvenstrelagets leder Bjørn Johan- vedoppgave Oslo 1992, s. 31 nesen til Dagbladet 4. mai 1968 28 I formålsparagrafen sto det: Det Norske 10 NTB 12. mars 1968, hentet i Universite- Studentersamfund er stiftet med det for- tet i Oslos Argus-samling mål ved vitenskapelige sysler og under- 11 Ibid. Axel Springer eide ca. 70% av alle holdende beskjeftigelse å utbre åndsdan- aviser i Vest-Berlin på denne tiden, blant nelse og broderånd blant sine medlem- annet de største avisene som: Bild, BZ, mer. Det søker å være et samlingssted for Berliner Morgenpost og Die Welt. Opposi- studenter og eldre akademikere til vare- sjonen i Studentersamfundet mente at tagelse av felles interesser ved fritt ord- Springer selv sto bak sine avisers sverting skifte og praktiske tiltak. av de tyske studentenes opprør. 29 Rød Fronts semesterberetning høsten 12 Dagbladet 22. april 1968 1971, s. 1 13 Da Faglig Studentfront (FSF) ble dannet 30 Dyrtid var et ord med gjenklang fra ar- 23. november 1968 som en pressorgani- beiderbevegelsens dyrtidsaksjoner under sasjon ved universitetet med politiske den første verdenskrig. Alt som kunne målsettinger som liknet de som kom tolkes som forverring av arbeidsfolks og frem i de sosialistiske studentlagenes studenters kår, ble sagt å være «EEC-for- prinsipprogram, ble dette støttet av blant beredende tiltak». annet Studentvenstrelaget og andre studentpolitiske organisasjoner i sentrum. 14 NSU er en interesserorganisasjon for alle studenter ved norske universiteter og vitenskapelige høyskoler 15 Helen L.Horowitz, The 1960, i boken Campus Life. Undergraduate Cultures From The End of The Eighteenth Century to The Present. 1984 s. 221 16 Fredrik Juel Haslund, Studentersamfun- det i dag i Det Norske Studentersamfund 150 år, Oslo, s. 537 17 Universitas nr. 7 1967 18 Ibid