Mette Torp : Studentopprøret I Det Norske Studentersamfund
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Arbeiderhistorie 2003 87 METTE TORP Studentopprøret i Det Norske Studentersamfund Kjært barn har mange navn. Årene fra mere på Det Norske Studentersamfunds 1968 og begynnelsen av 1970-tallet er rolle i forbindelse med «1968».3 et slikt barn. Mange har stilt spørsmå- let om Norge hadde noe «1968». His- torikeren Tor Egil Førland spør i en Hvorfor en studie av Det Norske artikkel i Nytt Norsk Tidsskrift om Studentersamfund? ikke opprøret fant sted på (begynnel- Studentersamfundet i Oslo hadde høy sen av) 1970-tallet like mye som (slut- status og prestisje, særlig i det politiske ten av) 1960-tallet?1 Ved trettiårsjubi- miljøet. DNS var også på mange måter leet for 1968, utga historikeren Harald det akademiske miljøets ansikt utad i Berntsen et selvbiografisk essay med samfunnet og hadde en helt spesiell sen- tittelen Det lange friminuttet. Et essay tral plass i den norske offentligheten. om ungdom i 1960-åra. Her gir han ut- Aftenposten og Dagbladet hadde ukentli- trykk for et annet syn nemlig at valget ge referater fra møtene som ble avholdt av den sosialistiske Tore Linné Erik- hver lørdag kveld. De øvrige avisene sen til formann i Det Norske Studen- hadde ofte nyheter og artikler som gjen- tersamfund (DNS) for høstsemesteret gav det som skjedde. Nyhetsbyråene 1968 kunne betegnes som det norske meddelte alltid resultatene fra general- svaret på 1968: «Hvis noe var Norges forsamlingene der ny formann ble valgt «1968», var det dette», skriver Bernt- hvert semester. Lokalavisene rundt om i sen. Som forklaring på hvorfor dette landet brukte atskillig med spalteplass kunne sees på som et opprør skriver på valgene og refererte også ofte fra mø- han at Eriksen og hans styre hadde så tene. Interessen fra omverdenen gjaldt radikale meninger at «dannede «Sam- også for studentersamfunnene i de øvri- fundsveteraner» så på valget som et ge norske universitetsbyene. sjokk.»2 Det var styrene som fastsatte temaene I denne sammenheng blir imidlertid for møtene i Studentersamfundet gjen- diskusjonen om tidspunktet for «Nor- nom et program som gikk over et se- ges 1968» mindre interessant. I det føl- mester. Det var møteprogrammene for- gende som konsentrerer seg om perio- mannskandidatene gikk til valg på. For- den 1968 til 1970 ønsker jeg å se nær- mannskandidaten og hans kandidat- Arbeiderhistorie 2003 88 styre brukte ofte et helt semester i for- org Apenes, som da var konservativ for- kant av valget på å sette sammen pro- mann for Studentersamfundet, uttalte grammet og invitere foredragsholdere følgende til studentavisen Universitas 3. som skulle holde innledningene til mai dagen før valget på ny formann på debattmøtene. På bakgrunn av program generalforsamlingen. og styresamarbeid dannet det seg poli- Det er helt tydelig at de radikale i mye større tiske koalisjoner som støttet opp om se- utstrekning har forstått at det å ha makten i mesterets kandidat. Som oftest hadde Studentersamfundet er en posisjon som er Sosialistisk Studentlag, Arbeiderpartiets verdt å beskjeftige seg med. Det som sies i Studentlag og Studentvenstrelaget gått Samfundet blir registrert fra Flekkefjord til sammen i koalisjon før valgene. Ved Vardø, og har meget stor betydning i opini- onssammenheng(…)4 midten av 1960-tallet kom også SF-stu- dentlag med i denne radikale koalisjo- Kampen mellom de politiske hoved- nen. I 1967 sprakk koalisjonen ved at motstanderne var en kamp om å få være Studentvenstrelaget gikk ut av samar- med på å sette dagsorden i norsk offent- beidet. Igjen sto de sosialistiske student- lighet. Denne våren da studenter i lagene som dannet en koalisjon foran mange land, deriblant Tyskland og valget våren 1967, høsten 1967 og våren Frankrike, gikk ut i gatene for å protes- 1968. Deres hovedmotstander var de tere mot sine regimers politikk, gikk le- konservative, ledet an av Den Konserva- dere for den norske studentbevegelsen tive Studenterforening. De konservative på talerstolen i sin egen organisasjon, fikk ofte støtte fra de kristelige student- og kunne regne med å bli hørt. Det at lagene og senterpartiets studentlag. alle de studentpolitiske lagene ved Uni- Etter hvert som den sosialistiske versitetet i Oslo på en eller annen måte koalisjonen utviklet mål og ideer som deltok i Studentersamfundet gir en unik kom på tvers av de øvrige studentlage- anledning til å følge den radikale stu- nes syn i Studentersamfundet, oppsto dentbevegelsens utvikling.5 det en politisk kamp mellom formanns- kandidatene som utgikk fra hver sin po- litiske leir i Studentersamfundet. Den Den norske radikale student- sosialistiske leiren hadde til formål å bevegelsen vinne valget for å kunne sette dags- En forutsetning for utviklingen av den orden med sine saker. radikale studentbevegelsen i denne pe- De konservative på sin side var ikke rioden var at de radikale fikk styrever- først og fremst opptatt av å fremme no- vet i Studentersamfundet for høstse- en bestemt dagsorden, men ble tvunget mesteret 1968 på generalforsamlingen til en mer aktiv og målrettet politikk i samme vår. Men var dette «Norges Studentersamfundet for å motstå pres- 1968» slik Harald Berntsen hevder? set fra sosialistene og de øvrige radika- Hva skal man definere som «1968»? le. Til valget våren 1960 stilte den sosia- Det har vært en tendens til at 1968 listiske formannskandidaten Tore Lin- kun er blitt forbundet med studentopp- né Eriksen mot den konservative for- tøyer som fikk voldelige utslag, som i mannskandidaten Gunnar Magnus. Ge- Tyskland og Frankrike. Slike store opp- Arbeiderhistorie 2003 89 Møte i Studentersamfundet 1930 med de radikale Mot Dagistene på første benkerad. Sittende fra h.: Erling Falk, Åke Ording, Gerda Moe Evang, O.C. Gundersen, Trond Hegna, Reidar Bull. Ved bordet: J.F. Ording. Stående: Hans Heiberg. tøyer fikk en ikke i Norge, verken i gjør i sin doktoravhandling «Året var 1968 eller senere. Men utviklingen av 1968». Han fant i sine undersøkelser at en norsk studentbevegelse var på gruppestrukturen i den nye venstrera- mange andre måter lik utviklingen av dikale bevegelse i Sverige bestod av tre den internasjonale bevegelsen. Bortsett «lag». Innerst var det en kjerne av akti- fra på et punkt, den norske radikale ve studentaktivister. Utenpå denne studentbevegelsen gjorde mer partipoli- kjernen dannet det seg et lag med til- tisk opprør. Et fremtredende trekk ved hengere. Ytterst befant det seg et større den radikale studentbevegelsen var at antall individer som mer eller mindre den hadde tilknytning til partipolitikk var påvirket av de radikale strømninge- og partiapparat som førte til partisplit- ne.6 På samme måte kan en se på Stu- telse på nasjonalt nivå. Det politiske dentersamfundets betydning for utvik- studentopprøret hadde blant annet mye lingen av den radikale studentbevegel- å si for splittelsen i SF våren 1969 og sen. Kjernen var de aktive formanns- dannelsen av et nytt kommunistisk par- kandidater. Gjennom sin posisjon i Stu- ti i Norge, AKP (m-l) i 1973. dentersamfundet fikk de radikale anled- Utviklingen av den radikale student- ning til å vinne frem med sine syns- bevegelsen hadde på mange måter sitt punkter og på den måten bidra til å utgangspunkt i en kjerne med aktive i vekke flere sympatisører. Jeg skal un- Studentersamfundet. Gruppestrukturen derbygge dette med noen eksempler. i den radikale studentbevegelsen kan på Det var våren 1968 at den radikale mange måter beskrives slik den svenske studentbevegelsen på mange måter ble historieprofessoren Sven Olof Josefsson «født». I valgkampen før generalfor- Arbeiderhistorie 2003 90 Sosialistenes kandidatstyre til vårsemesteret 1968 i DNS. Da tapte de kampen, men kom ster- kere igjen i høstsemesteret. Da ble Tore Linné Eriksen valgt til formann med det største stem- metall i organisasjonenes historie. 1. rekke fra v.: Steinar Tamsfoss, Helge Rønning, Anton Hellesøy, Tore Linné Eriksen. 2. rekke fra v.: Alf Dahl, Britt Hildeng, Ragnhild Hedemann, Rolf Hanoa, Erling Hansen. samlingen 3. mai 1968 brukte det sosia- tidligere støttet høyresiden i Studenter- listiske kandidatstyret mye tid på å samfundet ved valg. Georg Apenes had- samle støtte fra sentrumslagene. Tore de sågar et styremedlem fra Senterparti- Linné Eriksen gikk aktivt inn for å hen- ets Studentlag i sitt styre. te støtte fra kristne studenter og Senter- Det sosialistiske styret til Tore Linné partiets Studentlag.7 Eriksen oppnådde uforbeholden støtte Det sosialistiske styret fikk støtte fra fra Studentvenstrelaget. Ved de to fore- mange medlemmer fra det kristne stu- gående valgene hadde sosialistene og dentlaget. Det vakte oppsikt utenfor Studentvenstrelaget hatt et anstrengt Studentersamfundet, særlig i den kon- forhold til hverandre. Studentvenstre- servative avisen Morgenbladet. De laget hadde brutt det tradisjonelle sam- kristne studentene hadde hatt «tradi- arbeidet med sosialistene våren 1967 sjon» for å støtte konservative styrer da fordi en syntes sosialistene hadde blitt det ofte var disse som lå nærmest de for dogmatiske. Grunnen til det var at kristne studentenes verdisyn. Nå gikk man innenfor det sosialistiske miljøet en gruppe yngre kristne ut og erklærte begynte å dyrke maoismen som et til- sin støtte til revolusjonære bevegelser.8 svar til den pasifistiske radikalismen Senterpartiets Studentlag hadde også som hadde vært fremherskende i Sosia- Arbeiderhistorie 2003 91 Sosialistisk Folkeparti ble splittet i februar 1969. Utbryterne var for det meste studenter og no- en av de mest sentrale var medlemmer av Studentersamfundet. Bildet viser mindretallet i det de syngende forlater SFs landsmøte. listisk Studentlag. Sosialistisk Student- heter,