MEDLEMSINFORMASJON FRA FILATELISTKLUBB NR. 3/2018

FILOS 2018 flyttes til 39 blokk av NK 1 Universitets gaten 26!! Stilles ut for første gang på 30 år på FILOS 2018 - Se forklaring og kart på side 4-5 bare tilgjengelig lørdag 6. oktober!!

Oslo Filatelistklubb, (Org.nr. 961 210 461) som er landets eldste, markerte sitt 130- årsjubileum i 2016. Med ca. 450 medlemmer i inn- og utland er vi også landets største frimerkeklubb. NR 3/2018 - 29. ÅRGANG I tidsrommet september til mai avholdes vekselvis medlemsmøte og klubbaften/ auksjon KLUBBENS POSTADRESSE: hver mandag. På medlemsmøtene er det kåserier over Frydenlundgata 14, 0169 Oslo filatelistiske emner eller temaer av allmenn Tlf: 22 60 07 19 interesse, ofte ledsaget av lysbilder. På klubbauksjonene kan man enten være tilstede http:// www.oslofilatelistklubb.no eller delta med skriftlige bud. Ny E-postadresse: [email protected]

Møter og klubbaftener finner stort sett sted på Schafteløkken, Zahlkasserer Schafts plass l, Giro 0532 27 40702 0267 Oslo (like ved Frogner plass). IBAN-nummer NO05 0532 2740 702 BIC/SWIFT: DNBANOKKXXX LEDER: Tore Berg BIBLIOTEKET Mobil: 916 63 558. Frydenlundgata 14 E-post :[email protected] har åpent tirsdager kl. 19-21 NESTLEDER: Bjørn Eirik Rasmussen REDAKTØR M 901 24 634 P 67 55 93 85 For denne utgaven: Knut Arveng E-post: [email protected] For neste utgave: Per Erik Knudsen STYREMEDLEMMER: E-post: [email protected] Svein H. Andersen, Mobil: 992 08 772 TRYKK: Merkur-Grafisk AS E-post: [email protected] OPPLAG: 600 ANNONSEPRISER (Ex. Moms): Thore Habberstad, 1/1 side s/h kr. 500 P 22 19 29 22 M 993 67 560 1/1 side farger kr. 1000 E-post: [email protected] Carl Gøran Fürst Scheve, Mobil: 900 19 472 OFKs medlemsblad sendes til E-post: [email protected] medlemmene i februar, mai, STYRETS SEKRETÆR: september og november. Svein H. Andersen, Mobil: 992 08 772 Frist for stoff 1/2, 1/5, 15/8 og 1.11. KLUBBENS KASSERER Aktuelle opplysninger om møter og Bjørn Muggerud Mobil 905 21 375 arrangementer vil alltid være å finne på E-post: [email protected]: klubbens hjemmeside: BIBLIOTEKAR: www.oslofilatelistklubb.no Kjell Åge Johansen Mobil 920 13 268 Klubben sender meldinger på e-post til KLUBBAUKSJONER: medlemmer som har gjort klubben kjent Jan Henrik Fjære, Einar Østmo, med sin e-postadresse. Thore Habberstad og Svein H. Andersen

3

Noen ord fra klubbens leder:

Sommeren er over, og det har vært et fantastisk vær. MEN, selv i det fine været – frimerkesamlere legger ikke bort pinsetten. I midten av juli gikk den årlige fellesturen av stabelen, med mål Tallinn i Estland. Se referat annet sted i bladet. Selv er jeg nok over gjennomsnittet interessert i samleriet. Derved ble det ytterligere to turer – Praha og den internasjonale utstillingen Praga 2018 medio august og i slutten av august var det Malmø med felles svensk/dansk nasjonal og regional utstilling.

Høstens store oppgave er utstillingen FILOS 2018, som holdes den første helgen i oktober. Denne utgaven av INFO er kombinert medlemsblad og utstillingskatalog. FILOS 2018 holdes i samarbeid med Sentrum Filatelistklubb, og med felles innsats og anstrengelse håper vi på godt oppmøte. Det er noen år siden vi hadde et slikt tilbud "midt i byen". Påmeldingsfristen er løpt ut, oversikt utstillere finner du i katalogen. Se annonse med detaljer annet sted i bladet. Etter en noe overraskende melding om at det opprinnelige lokalet ikke kunne disponeres er vi nå på skinner igjen, i nytt lokale. Fortsatt meget lokalt og godt innenfor Ring 1. Vi ser frem til å møte medlemmer og andre fredag 5. og lørdag 6. oktober - i Universitetsgaten 26.

Styret har i skrivende stund holdt to møter etter sommeren. Antallet har sammenheng dels med ekstra møtevirksomhet p.g.a endret sted for FILOS 2018 og dels for å planlegge høstens aktiviteter. Gode og varierte foredrag på møtene er et grunntrekk. Programmet frem til nyttår finner du annet sted i bladet. Vi håper det faller i smak. Det omfatter både foredrag, auksjoner og klubbmøter. Klubben har tradisjon for å tilby medlemmene en årlig fellestur. Styret har besluttet at neste års tur blir til Stockholmia 2019. Det er en klubbutstilling (holdes i Stockholm) i anledning at verdens eldste frimerkeklubb RPS (Royal Philatelic Society) fyller 150 år. Klubbutstillingen favner eksponater eiet av RPS sine medlemmer, og p.t. estimeres 2.200 rammer. Se invitasjon annet sted i bladet. Av hensyn til hotellbestillinger er påmeldingsfristen kort.

Klubbens bibliotek er et paradis for de som ønsker å fordype seg i samleriet vårt. Her finnes faktisk det meste om vår hobby, og det er ikke tomt skryt. Åpningstider er hver tirsdag i møtesesongen.

En takk rettes til klubbens frivillige, herunder våre redaktører for INFO og nettsiden. Det er et tilbud til deg som medlem, sørg for å benytte det. Har du synspunkter på klubben og virksomheten, kontakt meg eller andre i styret. Kontaktinfo finner du på side 2. Jeg håper vi ses på en eller flere av klubbens aktiviteter! Tore Berg leder 4

ET SJOKK !!

I januar 2018 undertegnet OFK en kontrakt med «Håndverkeren Konferansesenter» om leie av lokaler fra 4-6.oktober 2018 for utstillingen «FILOS 2018».

I løpet av første halvår ble det det jobbet hardt for å få alle andre detaljer om arrangementet på plass. Planløsning for lokalene, utstillere, jury, aktiviteter, samarbeid med Posten, Handlerforeningen, Sentrum Frimerkeklubb, Postkortsamlerne, -og fremfor alt info til landets klubber og pressen. Alt så ut til å være godt på plass.

Plutselig kom det en epost til undertegnede, datert 6.august 2018:

«Håndverkeren Kurs- og Konferansesenter nedlegges dessverre for godt og har sin siste driftsdag den 30.juni 2018. Jeg vil da benytte anledningen til å takke dere for godt samarbeid så langt og ønsker dere lykke til med deres frimerkeutstillinger. Takk for meg.

Med vennlig hilsen / Teddy Reves»

Er det rart at jeg ble sjokkert? Fikk noen dårlige netter og dager da jeg per telefon og epost ikke fikk noen kontakt! Hva gjør vi nå? Etter hurtig å ha orientert Utstillingskomiteen og OFKs formann, sendte jeg straks en epost til «Håndverkeren» og fortalt om den fortvilte situasjon vi nå var satt i, og at en skriftlig kontrakt ikke kan strykes slik uten videre. Utstillingen var planlagt i detalj og annonsert nasjonalt. Ba om at Thon-Gruppen som står bak Håndverkeren straks skaffet oss likeverdige alternative lokaler for vår utstilling.

En uke gikk uten at vår formann Tore Berg eller undertegnede fikk tilfredsstillende kontakt. Så endelig onsdag 15.august fikk vi en hyggelig epost fra «Thon Hotels A/S» med tilbud om leie av lokale i deres «Thon Conference» i Universitetsgaten 26, 2.etg, bare 20 meter fra Carl Johans gate. (2 min. gang fra Håndverkeren).

Dette ble redningen! Jeg var snar med å be om at lokalene ble reservert, og avtalte omgående besiktigelse av lokalitetene. Svein H. Andersen og jeg var på 5 besiktigelse dagen etter, og vi fant lokalene svært godt egnet for vårt formål. Noe som også formann Tore Berg senere besiktiget og grunnlaget for ny leiekontrakt ble tilrettelagt. Nytt sted for utstillingen «FILOS 2018», 5. og 6.oktober 2018 blir følgelig: «Thon Conference», Universitetsgaten 26, Oslo.

Tror det blir en riktig god løsning for alle parter! Velkommen til «FILOS 2018»!

Arne Thune-Larsen

Inngangen til Thon Conference

i Universitets gaten 26.

Bare noen få skritt inn fra Karl Johans gate, før Norlis bok- handel. 6

FILOS 2018 Hos Thon Conference, Universitetsgaten 26 (Endret lokasjon)

Oslo Filatelistklubb, i samarbeide med Sentrum Filatelistklubb, ønsker deg velkommen til den regionale frimerkeutstillingen «FILOS 2018» fredag 5. oktober (kl. 14 – 19) lørdag 6. oktober (kl. 11 – 16) hos Thon Conference

Vi tilbyr en variert utstilling med eksponater, som spenner fra motiv som «Sjøfartens utvikling og sjøfarts oppdagelser» via tradisjonell som «Trondhjems bypost «til posthistoriske samlinger som «Poststeder i Hedmark fra starten og frem til ca. 1900», «Den spanske borgerkrigen, de internasjonale brigader» og «New Foundland på brev og kort». Du kan besøke: Stand fra Oslo Filatelistklubb og Sentrum Filatelistklubb Stand fra Postens Frimerketjeneste Stand Norske Postkortsamlere Noen av Handlerforeningens medlemmer stiller med spennende salgsboder Utstillingens tema er «Maud». Det er 100 år siden Amundsen la ut på en ekspedisjon gjennom Nordøstpassasjen med polarskipet «Maud». Fredag 5 oktober utgis det Personlige Frimerker med eget særstempel for «Maud. Lørdag 6 oktober er det Frimerkets Dag og Posten stiller med eget Frimerkets Dag stempel. Samme dag utgir Posten «Postnummer 50 år» frimerke med eget særstempel. Utstillingene har også eget utstillingsstempel som går over 2 dager. Det er premiering kl. 15 lørdagen. Vi tilbyr rotekasse for barn og 10 kr auksjoner med spennende objekter hver dag. Thon Conference holder til i Universitetsgaten 26, 2 etasje. Dette er ca. 20 m fra Karl Johan. Parkeringsforholdene i Oslo Sentrum kan by på utfordringer, så vi anbefaler at man benytter seg av den kollektive transporten. Enklest er det å ta buss eller tog til Nationaltheatret eller Oslo S (Bussterminalen) og gå derfra. Et annet alternativ er T-bane til Nationaltheatret eller Stortinget og gå derfra. Hold av fredagen og lørdagen til å gå på utstilling. Velkommen til Oslo og FILOS 2018.

7

UTSTILLINGSKATALOG FILOS 2018 Jury FILOS 2018 Jury POSTEX 2018 Hallvard Slettebø (Juryformann) Hallvard Slettebø (Juryformann) Axel Bromander Axel Bromander Per Christan Wallén Paal Berg Helland Paal Berg Helland

Ærespriser til utstillingen er stilt til disposisjon fra: Oslo Filatelistklubb Sentrum Filatelistklubb Postens Frimerketjeneste Norsk Filatelistforbund Kristiansand Filatelistklubb Fredrikstad Filatelistklubb

Stempler, PF-er og postkort som vil bli benyttet og solgt under utstillingen

8

Spesialkonvolutt som vil bli solgt på utstillingen.

Konvolutten og postkorteneStilles ut får eti opplag på 150 stk. Norge for PF-ene utgis i opplag første200 gangen stk.

39 blokken med NK 1

Stilles ut i Norge for første gang på over 30 år Kun på FILOS 2018 - bare tilgjengelig lørdag 6. oktober 9

Plan over utstillingsområdet

10

EKSPONATER I KONKURRANSEKLASSENE

1-5: Torgeir Moseid, Kristiansand Filatelistklubb Grovtagget 1894-94, MK 59-64 Visning av kjente klisjekjennetegn og oppgraveringer fra Håndbok VIII, i tillegg utvidelse med nye, samt visning av perforering for de ulike vertikalrader med enheter. Bruk av merker vises, samt meget uvanlige enheter m.v.

6: Per Erik Knudsen, Oslo Filatelistklubb Trondhjems bypost - the skilling periode Stamps and covers from the private local mail in the city of Trondhjem 1865-1877.

7: Ragnvald Hansen, Oslo Filatelistklubb De VI Olympiske vinterleker, Oslo 1952 Eksponatet viser hvordan det norske postvesen gjennom frimerker og stempler markerte de første olympiske leker som ble arrangert i Norge.

8-12: Olav Dyresen, Hamar Filatelistklubb Poststeder i Hedmark fra starten og frem til ca. 1900 Perioden med håndskrevet påskrifter og annulleringer samt enringsstempler.

13-17: Arne Sv. Toklum, Oslo Filatelistklubb Geprüft – Krigsfangepost 1WW (Die deutsche Kriegsgefangenenlager) Samlingen viser en del av posten – hovedsakelig fra – en del av de rundt 300 krigsfangeleirene i Tyskland; alfabetisk presentert, gjennom brev og kort, en del av den store flora av stempler og påtegnelser, stemplenes anvendelsestid og leirenes lokalisering.

18-20: Jan Ankarstrand, Oslo Filatelistklubb Posten i Vestby kommune Eksponatet tar for seg posten i Vestby kommune med stempler og postkontor frem til innføringen av postnummer. Det vises også eksempler på reisende postekspedisjoner gjennom kommunen til lands og vanns.

21-28: Petter E Pedersen, Kristiansand Filatelistklubb Vestre Agder – kommunene Flekkefjord – Kvinesdal – Sirdal og Hægebostad Samlingen viser den posthistoriske utviklingen av poststedene i kommunene Flekkefjord – Kvinesdal – Sirdal og Hægebostad frem til bruken av postnummerstemplene.

29-31: Kjell Vinje, Sentrum Filatelistklubb Den spanske borgerkrigen, de internasjonale brigader Den spanske borgerkrigen 1936-1939, brev fra de internasjonale brigadene.

32-36: Liv Nordbom og Odd Eidet Frømyhr, Oslo Filatelistklubb Historie rundt utvalgte skoleskip 11

Samlingen består hovedsakelig av postkort, med noen brev og frimerker og få mynter. Det beskrives hvor skipene er bygget, hvem som har eiet og eier de, hvor de seilte og forlis.

37-41: Egil Kiserud, Oslo Filatelistklubb Newfoundland på brev og kort Samlingen viser objekter som Intern post, brev til USA/Europa, maskinstempler, rekommanderte brev, FDC, luftpost mm.

42-46: Odd Arve Kvinnesland, Farsund Filatelist Forening Skipspostekspedisjoner underlagt Bodø, Sandnessjøen og Brønnøysund postkontor 1887-1967 Målet med eksponatet er å vise den store betydning de «lokale» skipspostekspedisjonene underlagt Bodø, Sandnessjøen og Brønnøysund Postkontor, har hatt for postbehandling og posttransporten i den søndre delen av Nordland. Dette blir gjort gjennom ulike forsendelser behandlet på de ulike rutene. Forsendelser innenlands og til utlandet.

47-51: Finn Bjørke, Oslo Filatelistklubb De norske poststemplene 1845-54 Samlingen inneholder alle stemplene i alle farger til alle registerte land med unntak av Kina. Det er også mange uregistrert brev.

52: Ole Christian Kjekshus, Hønefoss Filatelistklubb Året rundt med Posten Norge 2017 Denne samlingen viser feilstilte datostempler fra året 2017. De aller fleste av disse stempelavtrykkene er ikke i den vanlige kalenderen. Det er først og fremst frimerker som er stemplet med Posten Norge sitt gummistempel med dato som vises.

53: Kristian Aune, Bergens Filatelist-Klub Blindeskrift Samlingen viser forskjellige typer blindeskriftsendinger, både frankert med egne portosatser og portofrie sendinger fra 1955. Det vises også de forskjellige etikettene som har vært i bruk fra 1955 da blindeskrift ble portofritt.

54-57: Hans Ludvig Olsen, Namsos Frimerkeklubb Posten i Ytre Namdalen Eksponatet ønsker å vise et utdrag av posthistorien for Ytre Namdalen i tidsrommet 1850 – 1902. Samlingen starter i 1850 da Nordland Postkontor ble flyttet fra Bindalen til Ottersøy i Nørøy og avsluttes i 1902 da Namdalens Dampskipsselskap fikk sitt andre skip og rutenettet ble utvidet.

58-60: Jan B Andreassen, Hallingskarvet Frimerkeklubb Færøyske stjernestempler og utslepne stjernestempler Eksponatet viser samtlige stjernestempler og utslepne stjernestempler på frimerker, klipp eller hele forsendelser brukt på Færøyene. 12

61-63: Svein H Andersen, Oslo Filatelistklubb Sensur av post til og fra Danmark og Norden 1940-1945 Da Danmark ble okkupert av tyske styrker den 9 april 1940, førte dette til at alle postforsendelser mellom Danmark og Norden ble gransket og kontrollert. Denne kontrollen ble gjennomført av tyske myndigheter frem til mai 1945 og etter dette av danske myndigheter. Bestemmelser ble innført og endret, samt at kontrollen ble gjennomført på flere steder. Dette førte til mange offisielle stempler, lukkeremser, påtegninger og meddelelser. Eksponatet viser noen av de stempler, remser etc som ble brukt, av både tyske og danske myndigheter, i perioden 1940 til 1945.

64: Erik Chr. Martens, Stavanger Filatelist-Klub Mot lysere tider Med godkjennelse av den tyske okkupasjonsmakten ble det utgitt en rekke frimerker av stor propagandaverdi. I dette eksponatet viser jeg de frimerkene med tilleggsverdi som ble ulovlige til frankering 15.mai 1945.

65: Torrey Seeland, Drammens Filatelist-Klub Translating the New Testament This exhibition presents some of the problems confronting those who want to translate such an ancient text as the New testament, but also points to some advantages represented by modern technology.

66-69: Geir Aune, Nordenfjeldske Filatelistforening Sjøfartens utvikling og sjøverts oppdagelser Samlingen skal vise utviklingen i skip, navigasjon og sjøbaserte oppdagelser opp til slutten av nittenhundretallet når dampskipene overtar for seilskipene.

70: Jarle Teigøy, Sentrum Filatelistklubb Djeveløya og straffefengslene i fransk Guyana Koloniens utvikling ble sterkt hemmet av at den i årene 1852-1946 ble brukt som deportasjonssted for nærmere 80.000 franske straffefanger og fanger fra andre franske kolonier. Det var et særdeles brutalt regime som fangene ble utsatt for og de fleste overlevde ikke. Eksponatet viser postale brev, postkort, staffefangebrev o.a. fra poststedene der fengslene lå frem til 1947.

71-75: Torrey Seland, Drammens Filatelist-Klub «Stille nacht» 1816-2018. Historier om julesangen «Glade Jul – Hellige Jul» dens tilblivelse, bruk og feiringer. I 1816 skrev den østerrikske presten Joseph Mohr (1792-1848) et dikt mens han var vikarprest i Mariapfarr. I 1818 fikk diktet melodi av kantor og lærer Franz Xaver Gruber (1787-1863) og ble sunget for første gang ved julenattsgudstjenesten samme år i St. Nikolaus kirken i Oberndorf, et par mil fra Salzburg. Eksponatet presenterer noen hovedlinjer fra denne sangens tilblivelse, bruk og feiringer i disse 200 årene.

13

76: Egil Kiserud, Oslo Filatelistklubb Nordmarka og Krogskogen Samlingen tar for seg serveringssteder og plasser i marka og noen av hoppbakkene.

77: Hans Kristian Aabø, Vest-Telemark Frimerke og Myntklubb Stempla papir 1776-1890 Eksponatet viser 15 ulike stempelpapir fra perioden.

Litteraturklassen Per Erik Knudsen, Oslo Filatelistklubb Budstikka, årgang 22, 2017 Organ for Norsk Posthistorisk Selskap

Hans Kristian Aabø, Vest-Telemark Frimerke og Myntklubb Dansk-Norsk og Norsk stempel papir 1657-1957 Katalog over stempelpapir i perioden.

Inge Johansen, Moss Filatelistklubb Posten i Råde Boken tar for seg postens historie i råde, Østfold, fra starten, postansvar, postbud, posthus samt stempler og filateli frem til Post i Butikk.

POSTEX 2018 78-81: Inge Johansen, Moss Filatelistklubb Sykkelen – dødens budbringer Viser sykkelens bruk i krigføring samt ved grensepatruljering.

82: Bjørn Gunnar Solaas, Kristiansand Filatelistklubb Sjøveien til India - tidskille og overgang til den nye tid. Fra begynnelsen av 1400-tallet begynte Portugal en stor oversjøisk ekspansjon. Da tyrkerne fra midten av århundret sperret handelen fra India for europeerne skjøt det fart i ønsket om å finne sjøveien til Indias rikdommer rundt Afrika. Tett fulgt av spanierne oppdaget portugisiske sjøfarere i løpet av 100 år ikke bare sjøveien til India, men beviste også i praksis jordklodens form og dannet et nytt handelsmønster i Europa ved overgangen fra Middelhavet til Den nye tid.

83: Bjørn Gunnar Solaas, Kristiansand Filatelistklubb "Lang in Niederland gewest bei den grossen Künstern" Eine imaginäre reise Albrecht Dürer des Ältern (1427-1502) als Golden- schmiedegestelle in die Niederlande.

84-88: Bjørn Gunnar Solaas, Kristiansand Filatelistklubb Tysk maleri fra middelalder til ny saklighet Det tyske maleri har røtter tilbake til Karl den stores tid rundt år 800. Vesentlige bidrag til den internasjonale kunstscene er renessansetiden rundt Albrecht Dürer og utviklingen av ekspresjonismen ved begynnelsen av det 20. århundre. En brutal slutt 14 på den frie kunstutfoldelsen fant sted fra nazistenes maktbemektigelse fra 1933 da den moderne kunsten ble betegnet som forfall/degenerert.

89-93: Bjørn Gunnar Solaas, Kristiansand Filatelistklubb Mellom Venus og Martin Luther - malerfamilien Cranach Da Lucas Cranach (1472-1553) ble født var humanismen begynt å få innpass også nord for Alpene. Den satt fart i debatten om reformering, dvs. fornyelse av kirke og stat i Det tysk-romerske rike. Wittenberg i Sachsen ble politisk brennpunkt etter at munken Martin Luther i 1517 hadde slått opp sine teser på slottskirkedøren.

Utenfor konkurranse – propaganda 94: Søren Hofgaard: Norske postkortsamlere Fra Grønlia til Vippetangen

95-97: Kåre Anisdahl: Norske postkortsamlere Andreas Bloch som postkortkunstner

98-99: Kåre Anisdahl: Norske postkortsamlere Norske humorkort

100: Knut Arveng: Norske postkortsamlere SAS i fokus

101: Knut Arveng: Norske postkortsamlere 1905 – Unionsoppløsningen på postkort

102: Knut Arveng: Norske postkortsamlere Norske julekort

103: Knut Arveng: Norske postkortsamlere Oslo som motiv på frimerker og postkort

Utstillere FILOS 2018 Utstillere POSTEX Kjekshus, Ole Christian 2018 Etternavn/Fornavn Knudsen, Per Erik Aabø, Hans Kristian Johansen, Inge Kvinnesland, Odd Arve Solaas, Bjørn Gunnar Andersen, Svein H Martens, Erik

Andreassen, Jan B Moseid, Torgeir Ankarstrand, Jan Norbom, Liv/Frømyhr, Odd Utstillere Aune, Geir Eidet propaganda Aune, Kristian Olsen, Hans Ludvig Anisdahl, Kåre Bjørke, Finn Pedersen, Petter E Dyresen, Olav Seland, Torrey Arveng, Knut Hansen, Ragnvald Teigøy, Jarle Hofgaard, Søren Johansen, Inge Toklum, Arne Sv. Kiserud, Egil Vinje, Kjell

15

100 år siden Maud ekspedisjonen startet

Av Per Helmer Skaali

I 1918 la Roald Amundsen ut på en ekspedisjon med polarskuta Maud. Målet var å drive over Arktis og kanskje Nordpolen. Mannskapet bestod av 9 mann, inkludert ham selv og vitenskapelig leder Harald Ulrik Sverdrup. Det tok dem to år å seile gjennom den pakkisfylte nordøstpassasjen. I tillegg tilbrakte de et tredje år i isen nord for Beringstredet før Amundsen prøvde å fly over polhavet og Arktis. Samtidig fortsatte Maud med redusert mannskap frem til 1925 uten å klare å komme inn i øst-vest-strømmen. Hovedresultatet av Maud ekspedisjonen var de viktige vitenskapelige og geofysiske dataene som Sverdrup samlet inn og analyserte under hele ekspedisjonen.

Etter sin «svipp tur» til Sørpolen var Roald Amundsens hensikt å gjenta Fridtjof Nansens drift over Arktis og kanskje komme nærmere eller helt til Nordpolen.

Ekspedisjonen skulle ha et vitenskapelig grunnlag. Meteorolog og oseanograf Harald Ulrik Sverdrup skulle lede det vitenskapelige arbeidet. 16

Mannskapet bestod av foruten Amundsen og Sverdrup; Helmer Hanssen, Oscar Wisting, Knut Sundbeck og Martin Rønne, som også hadde deltatt på ekspedisjonen til Antarktis. Resten av mannskapet på den første delen av Maud ekspedisjonen var Paul Knudsen, Peter Tessem og Emmanuel Tønnesen. Underveis kom telegrafisten Gennadij Olonkin, som hadde norsk mor og russisk far til.

Roald Amundsens Nordpol-ekspedisjon startet i juli 1918. Planen var å komme inn i pakkisen nord for Beringstredet og drive med isen så nær Nordpolen som mulig, om nødvendig gå siste del over isen. Da krigen fortsatt var i gang, ikke minst på sjøen, måtte Maud ta nordveien til den østlige delen av Arktis gjennom den nordøstlige passasjen. Dette var lettere sagt enn gjort.

Polarskuta Maud forlot Oslo St Hansaften. Etter å ha tatt ombord utstyr i Horten, Bergen og Tromsø forlot de Vardø 18. juli med retning nordover og inn isen som de nådde 4 dager senere. Værforholdene, inklusiv sommerstormer, viste seg å være langt tøffere i 1918 enn ved tidligere ekspedisjoner.

Den arktiske sommeren nærmet seg slutten i siste halvdel av august. Etter stopp i Dickson, den siste telegrafstasjonen i den vestlige delen av passasjen, 17 stoppet de opp i ismassene den 9. september og søkte vinterhavn i en liten og skjermet bukt rett etter passeringen av Cape Chelyuskin. Stedet ble kalt Maudhavn.

Verken Amundsen eller Sverdrup følte at den første overvintringen ble bortkastet. Området rundt dem var relativt uutforsket, og Sverdrup startet med å etablere et magnetisk observatorium og sette opp meteorologiske instrumenter. Selv om Amundsen ble skadet flere ganger deltok både han og de andre i de daglige gjøremål og arbeidet til Sverdrup.

Sommeren kom sent i 1919, og i begynnelsen av august sto Maud fortsatt fast i isen i bukta. Peter Tessem ønsket nå å forlate ekspedisjonen, tilsynelatende på grunn av hodepine og søvnløshet. Amundsen skrev i sin dagbok at han ønsket å sende alle de vitenskapelige resultatene de hadde samlet til Norge med Tessem og Paul Knudsen. Maud løsnet fra ismassene i august og seilte videre. Tessem og Knudsen dro mot Dickson i midten av oktober da de kunne bruke hunder og slede på snøen. Begge omkom før de nådde frem. Tre år senere fant en russisk ekspedisjon pakker med post og vitenskapelige resultater og skjelettet av et menneske som ble antatt å være Tessem. Pakkene ble sendt til Amundsens bror i Norge.

Peter Tessem t.v. og Paul Knudsen som forsvant på Sibirkysten i 1919 på vei fra Maud med post og vitenskapelige resultater til Norge 18

Dette brevet er et av flere som ble funnet av en russisk ekspedisjon i 1922 og videresendt til adressaten via Amundsens bror Leon. Etter kun 11 dagers seilas, støtte Maud på ny is, og Ajon øya ble nytt vinterkvarter. I nærheten av skipet hadde tsjuktsjere en teltleir. Sverdrup tilbrakte de syv vintermånedene med tsjuktsjere på deres vinterreiser. Dette resulterte i en detaljert etno- grafisk beskrivelse av denne folke- gruppen og deres liv.

Første desember sendte Amundsen Hanssen avgårde på en 1500 km sledetur til telegrafstasjonen i Nome, Alaska med brev og et 700 ord langt telegram som skulle sendes til avisene. Wisting, Tønnesen og noen tsjuktsjere ble med som veivisere. Hanssen og Wisting kom tilbake 15. juni etter en lang og strabasiøs sledetur til Anadyr som var kortere enn til Nome i Alaska. Tønnesen dro hjem til Norge alene under denne sledeturen.

Etter at alle var om bord bestemte Amundsen seg for at ekspedisjonen ville gå rett til Nome da de kom ut av isen, og de av mannskapet som ønsket det kunne forlate skipet der om de ville. Den 8. juli kom de seg løs fra isen ved Ajon øya, og den 15. juli noterte Amundsen seg at Nordøstpassasjen hadde blitt seilt gjennom for tredje gangen. Sammen med Helmer Hanssen var han nå den første til å seile gjennom både Nordvest og Nordøst passasjene. Den 25. juli 1920 kom de frem til Nome.

Vinteren 1920-21 tilbrakte de i Beringstredet. Wisting, Sverdrup, Olonkin og Amundsen prøvde på nytt å seile/ la seg drive mot Nordpolen. De kom ikke langt før de nådde ismassene ved 76 ° og skipet ble tvunget til den sibiriske kysten og en ny overvintring ved Cape Serdze Kamen. Her mønstret en 19

Det ble gjort flere ekspedisjoner innover i landet og utover isen mens «Maud» lå innefrosset.

tsjuktsjer, Kakot, på som frivillig. Under de strabasiøse isforholdene sommeren 1920 hadde Mauds hoved- og reservepropeller blitt skadet, og det

var klart at de måtte seile til Seattle for reparasjoner. Vel fremme i Seattle dro Amundsen tilbake til Norge for å ordne opp i ekspedisjonens økonomi. Sverdrup dro til Washington hvor han jobbet som assistent ved Carnegie Institutions institutt for jordmagnetisme. Han jobbet med observasjonene som hadde blitt gjort under Maud-ekspedisjonen. De andre ble igjen i Seattle for å se til skipet.

I mai 1922 kom Amundsen og Sverdrup tilbake til Maud, og et nytt forsøk skulle gjøres for å drive over Arktis. Amundsen hadde i mellomtiden forandret planene. Han ville nå prøve å fly over Arktis fra Alaska til Svalbard. Han tok med seg også nye ekspedisjonsmedlemmer: en svensk meteorolog Finn Malmgren, pilotene Oscar Omdahl og Odd Dahl, maskinist S. Syvertsen (døde sommeren 1923) og altmulig mann Karl Hansen. Wisting ville nå være kaptein på Maud under seilasen, mens Sverdrup skulle fortsette som vitenskapelig leder.

Amundsen og Omdal klarte ikke å fly sommeren 1922, på grunn av det stormfulle været. I mai 1923 gjorde de den første testflygningen, men understellet brøt sammen ved landing og flyet var så skadet at det ikke var mulig å reparere det. 20

Flyet som ble tatt om bord på Maud var av typen Curtiss Oriole og døpt Kristine. Det havarerte i isen på sin andre tur. Maud gikk nordover i 1922 under Wistings ledelse og inn i pakkisen, men værforholdene tok dem bare så langt vest som til New Siberian Islands og de var ikke i nærheten av målet om å krysse Arktis. I mai 1923 ble det utført to testflygninger fra Maud, med Dahl som flyver og Wisting som observatør. Flyet krasjet på den andre landingen og ble så skadet at det ble avskrevet. Disse flygingene er blant de aller første i polare områder og de første fra et skip. Flygingene hadde gitt litt erfaring med landings- og startmuligheter i pakkisen og viste at flyging i polare områder medførte alvorlige problemer.

Samtidig som Amundsen drev med flyging hadde Sverdrup endelig kommet i gang med det vitenskapelige arbeidet med å samle inn geofysiske data. I tre år drev de rundt i isen i Beringstredet og Tsjuktsjerhavet.

I 1925 gikk Amundsen konkurs og Wisting fikk melding om å komme tilbake til Seattle for å selge mest mulig for å kunne betale kreditorene. Selv om Roald Amundsen mislyktes ved å nå Nordpolen på Maud-ekspedisjonen, ble det gjennomført et omfattende og vellykket vitenskapelig program under Harald U. Sverdrups lederskap, som har gitt Maud ekspedisjons-statusen som en av de viktigste i sin tid. Det som ble utført i disse tre årene er det som la 21 grunnlaget for den vitenskapelige suksessen og er noe av grunnlaget for dagens oseanografi og forståelsen av dette.

Hovedsakelig skyldes dette god planlegging, menneskene som deltok og den vitenskapelige jobben som ble gjort ombord i 1918-1925. Planlegging er alfa og omega for en ekspedisjon i isødet over flere år. Maud kan ses på et flytende vitenskapelig observatorium – kanskje bedre enn Fram. De som dro kunne gjøre alle slags typer jobber ombord og vennskapet mellom dem var viktig i 7 år. De hadde med seg topp utstyr, men måtte også lage egne instrumenter, som sammen la grunnlaget for 3 år med veldige gode måledata om havstrømmer, saltinnhold i vannet, vindretninger etc. Alt under ledelse av oseanografen og meteorologen Harald U. Sverdrup.

Kilder: Bjørn Emil Bergsjø Skogstad. «Det vitenskapelige arbeidet på ”Maud” - ekspedisjonen i årene 1922 til 1925», Universitetet i Oslo, 2016.

Internettlenker: http://frammuseum.no/polar_history/expeditions/+9 Terje Avner.” Kiste stappfull av nye bilder og dokumenter etter Roald Amundsen er funnet!” Aftenposten 27.11.2015 http://www.aftenposten.no/fakta/innsikt/Kiste-stappfull-av-nye-bilder-og- dokumenter-etter-Roald-Amundsen-er-funnet-8258994.html http://www.maudreturnshome.no/maud/expedition-history/

Bilder: Utlånt fra redaktøren

Polarskuta «Maud» vender hjem etter 100 år i utlendighet. Vollen i Asker lørdag 18. august 2018 22

Referat fra møte nr. 2489 9. april 2018

Klubbens nyvalgte leder Tore Berg kunne ønske velkommen til medlemsmøte nr. 2489. Vår leder refererte de oppnevnte komiteer og den nye sammensettingen av styret. Deretter var opptagelse av to nye medlemmer og anmeldelse av 1. Kvelds quiz bød p nye utfordringer og kveldens vinner ble Einar Østmo (9p), mens Erik Olafsen ble trukket ut til å få trøstegevinsten. En liten auksjon samt vinlotteri ble det også plass til. Kveldens foredrag ble holdt av Erik Olafsen og tema i kveld var «Norske varianter».

La oss begynne med definisjonen på en variant: «Variant, avvik, form som avviker fra hovedform.» Vi følger opp med et spørsmål til. Hva skal til for å kalles en variant? En feil/avart som kan sees med det blotte øye, og som opptrer i deler av frimerkets opplag. Andre og mindre feil kalles «Fluelort» eller «tilfeldige feil». Ok, da har vi det klart for oss, så la oss se på noen varianter:

Disse har vi vel hørt om alle sammen, oppgravert hjørne, dobbel fot og sprukken plate. 23

Det er alltid letter å se varianten når vi ser den i sammenheng med flere andre merker av samme slag!

Nå var tiden kommet til nok et spørsmål: Hvilke varianter skal man samle på? Svaret er kort og godt ALLE! Men finnes det noe litteratur om temaet? Noe finnes, men det er ofte spredt over flere bøker/hefter/kataloger.

Noe forskjellige typer varianter.

24

Som man sikkert forstår, her er det mye man kan samle på. Å samle hele Norge, er kanskje for mye, man bør muligens avgrense områ-det? Uansett – her er det bare å sette i gang. De fleste har nok noe liggende, hvis man bare starter med å lete etter dem! Stor takk til Erik Olafsen for et meget interessant og morsomt foredrag. I protokollen var det innskrevet 27 medlemmer og 1 gjest.

25

Referat fra OFK møte 2490 - 23. april 2018 Referert av Tore Berg

Klubbens leder ønsket velkommen til møte nr. 2490. Det nærmer seg møte nr. 2500 og dette ble kommentert. På det tidspunkt planlegges en liten markering.

Kveldens foredragsholder var Jan Michelet, som fortalte om Boerkrigen 1899-1902. Det hele illustrert med mange fine objekter fra sin samling og også mye historisk informasjon som var ukjent for tilhørerne. Boerkrigen dreide seg om kontroll over verdien i edelmetaller i Oranjefristaten, som nå er del av Sør-Afrika. Det hadde også tidligere vært stridigheter om kontroll over området og med tilhørende grensejusteringer. Britene ønsket å samle flere områder syd i Afrika i et felles forbund. Parten i krigen 1899-1902 var "boerne" (personer av sørafrikansk opphav, ofte av nederlandsk avstamming) og på motsatt side britiske styrker. Boerne var underlegne, men hadde fordel av mest lokalkunnskap, og de drev blant annet krigføring i en form vi i dag kjenner som geriljakrig.

Boerne mente de drev en krig for frigjøring og rettferdighet, mot britiske okkupanter som hadde betydelig interesse av kontroll med forekomster av gull og diamanter. Kampen om de verdifulle forekomstene ble kommentert av noen tilhørere, som bla kjente navnet Cecil Rhodes (eier av store selskaper). Navnet og selskapet ble videreført lenge etter Boerkrigens avslutning.

Jan startet med en gjennomgang av noen sentrale personer i krigen. Paul Krüger var president i nabostaten Transvaal, og både Transvaal og Oranjefristaten var under angrep fra britene. Av senere kjente og Interessant brev med mange påtegninger og sendt mellom 2 fangeleirer i India betydningsfulle personer nevnes at Winston Churchill deltok som ung offiser (krigskorrespondent og offiser). Han kom ikke bare godt ut av det, ble både tatt til fange og senere ble han flyktning. På britisk side deltok generalløytnant Robert Baden-Powell, senere kjent som grunnlegger av speiderbevegelsen.

Britene hadde etter hvert flere hundre tusen soldater i krigføringen, boerne kun en liten del i sammenligning. Britene førte en brutal krig, både mot militære og sivile personer. Det ble tatt et stort antall fanger, og de måtte settes ut av spill. Det ble således etablert en rekke fangeleirer og også konsentrasjonsleirer og flyktningleirer, 26

Kort fra Norge til fangeleiren Bellary i India ialt hadde britene 31 leire. Det var store dødsfall, både skader etter krigføringen og sykdommer i leirene. Flere av leirene ble etablert langt unna det krigførende området. Det ble nevnt både Bermuda, Ceylon og India. Jan viste mange eksempler på post til fangene, med interessante stempler og sensurstriper. Et stort antall sensurstempler, poststempler og spesialstempler var i bruk. Et eldorado for en samler, mange av de sjeldne. Brevenes adresser og omadressering viste at britene hadde god kontroll på hvor de enkelte befant seg.

Også boerne hadde fangeleirer, men i mindre omfang. De hadde heller ikke kapasitet til å operere store fangeleirer, og i starten ble dels fangene satt fri uten våpen og klær. Krigens grusomhet og utviklingen i teknologien var i gang, og også synlig under Boerkrigene. Britene bukte blant annet pansertog, som kom i bruk fra 1880-årene. De var som navnet forteller pansret og hadde skytevåpen. Mobiliteten (skinnegangen) la naturlig noen begrensninger, men skudd fra et pansret tog var sikkert fryktinngydende. De kjørte inn i fiendtlig område og skjøt mot fotsoldater. Motpartens mulighet var å få toget av sporet. Det skjedde bla for Churchills vedkommende, og han ble deretter tatt til fange. Krigen medførte et engasjement også i Europa. Både Tyskland og Nederland engasjerte seg på boernes side, og sendte også styrker som deltok i krigføringen. Ikke minst interessant var at også nordmenn inngikk på boernes side. De deltok i det skandinavisk korps som deltok på boernes side. Det ble vist eksempler på post fra og til nordmenn. Foredragsholder fortalte om jakten på å finne hvem de var og eventuelle etterkommere. Han

hadde lyktes langt på vei i det.

Boerkrigen ble avsluttet i 31. mai 1902 og de to statene måtte akseptere britisk overhøyhet. Fra 1910 inngikk boernes område i Unionen Sør- Afrika. Foredraget var høyst interessant og Jan hadde omfattende kunnskaper om temaet. Det Minnesmerke for det skandinaviske korps På grunn av plassmangel må referatet fra møte nr. 2491 om med foredrag om Feltpostboka stå over til neste nummer av bladet. 27

Referat fra møte nr. 2492 – Sommer møtet på Ibsen museet 4. juni 2018

Årets sommermøte var et besøk på Ibsenmuseet med omvisning i den gamle museumsleiligheten i Arbiens gate 1 nær Slottet. Etter omvisningen var det så bespisning i et nærliggende selskaps- lokale, som vi skal se litt senere. Det var møtt opp 34 medlemmer og følge. Under omvisningen ble vi delt i to grupper. Men før vi starter omvisningen, kan vi se litt på Ibsens liv og laden.

Henrik Ibsen Henrik Johan Ibsen (født 20. mars 1828 i , død 23. mai 1906 i Kristiania) var en verdenskjent dramatiker og lyriker. Han har hatt stor betydning nasjonalt og interna- sjonalt, og antas å være malt av Eilif Peterssen 1895 28 den mest spilte dramatikeren i verden etter William Shakespeare. Ibsen blir ofte omtalt som det moderne dramas far. Hans mest kjente verk er Brand, , En Folkefiende, Kejser og Galilæer, Et dukkehjem, , Gengangere, Vildanden og .

Ibsen har blitt beskrevet som en av de aller største dramatikerne i den europeiske tradisjonen. Richard Hornby beskriver ham som «en dypt poetisk dramatiker – den beste siden Shakespeare». Han har inspirert en rekke kunstnere fra George Bernard Shaw og Oscar Wilde til James Joyce. Mange kritikere regner ham som den største dramatikeren siden Shakespeare. De fleste av Ibsens skuespill foregår i Norge, ofte i borgerlige miljøer, og Ibsen henter ofte motiver fra fødebyen Skien og sitt eget oppvekstmiljø og familie. Det tidlige skuespillet Peer Gynt står i en særstilling; det var Ibsens siste skuespill skrevet på rim og i det «filmatiske manuset smelter poesi sammen med samfunnssatire og realistiske scener sammen med surrealistiske». Ibsens senere skuespill er skrevet i en mer realistisk og psykologisk stil, og mange kritikere regner Rosmersholm og Vildanden som hans viktigste senere verk. Selv oppfattet Ibsen historiedramaet Kejser og Galilæer med

Ibsen i sitt arbeidsværelse på 1890-tallet 29

handling fra senromersk tid som sitt hovedverk. Ibsens mest kjente skuespill ble skrevet under hans 27 år lange selvvalgte eksil i Tyskland og Italia. Det episk-lyriske diktet Terje Vigen, med emne fra nødsårene før 1814 da helstaten Danmark-Norge var i krig med både England og Sverige, er et av de mest kjente enkeltdikt i norsk litteratur. Ibsen (til venstre i vognen) foran Nationaltheatret, sannsynligvis høsten 1903. Ibsen hadde den ære å se seg selv på sokkel, etter Ibsens verker utkom på det at statuen av ham foran Nationaltheatret ble satt opp i 1899. danske forlaget Gyldendal i datidens felles dansk- norske skriftspråk. Henrik Ibsen var far til statsminister Sigurd Ibsen.

Like etter et ball på slottet 12. mars 1900 ble Ibsen syk. I Aftenposten noen dager senere kunne man lese at han var «let angreben af Influenza» og at han derfor ikke kunne motta besøk på fødselsdagen 20. mars. I ettertid har flere Ibsen- kjennere spekulert i om dette representerte Ibsens første hjerneslag. I alle fall satte hans sviktende helse en stopper for videre litterære planer, selv om han fortsatte å formidle sine synspunkter gjennom en rekke intervjuer. På Bjørnsons 70-årsdag 8. desember 1902 avla han Ibsen visitt før han tok imot gjestene sine, siden Ibsen var for syk til å komme. Ibsen tok da hans hånd mellom begge sine og sa at av alle «husker jeg oftest deg. Du var meg Postkort tegnet av Gustav Lærum med Ibsen i kjærest. Det var også deg jeg tenkte på velkjent positur på Karl Johan. På kortet et dikt med han - badelegen...» «Badelegen?» av Henrik Jæger skrevet etter Ibsens hjemkost undret Bjørnson, og de to satt en god fra sitt lange utenlandsopphold. stund og funderte før de kom frem til at det var jo snakk om dr Stockman i En 30 folkefiende. I 1903 hørte offentligheten fra ham for siste gang, for deretter ble Ibsen påført alvorlige begrensninger som følge av flere slagtilfeller. Siden bare fortsatte det å gå nedover med ham. Tre år senere, kl. 14:30 den 23. mai 1906, døde han i sin leilighet i Arbins gate 1 i Christiania, 78 år gammel.

Begravelsen

Trefoldighetskirken ved Ibsens begravelse 1906

Henrik Ibsen ble gravlagt på Vår Frelsers gravlund fredag 1. juni 1906. Begravelsesseremonien foregikk i en fullsatt Trefoldighetskirke, hvor 20 000 mennesker antas å ha stått utenfor for å overvære begravelsen. Så mange som 44 kranser skal være blitt lagt ned ved kisten. Etterpå ble kisten båret i prosesjon opp Ullevålsveien, med følge av Stortinget, regjeringen, Høyesterett, kommunestyret i Oslo, representanter fra utlandet med flere. På kirkegården fant det sted en enkel seremoni, der «Vaag o sjæl o bed» ble sunget av Handelsstandens sangforening, og Brigademusikken spilte Edvard Griegs sørgemarsj over Rikard Nordraak.

Kisten ble senket av maler Eilif Petersen, forfatter Wilhelm Krag, arkitekt Harald Olsen, komponist Ole Olsen, redaktør Nils Vogt og teatersjef Johan Fahlstrøm, samt to representanter fra Det Norske Studentersam- fund. Sogneprest Christopher Bruun foresto jordpå- kastelsen. 31

Brevkort sendt av Henrik Ibsen 18. mai 1888 til den danske dikter og pastor Christian Hostrup med en lykkeønskning til dennes 70-årsdag. Brevet er innrammet, og bak på brevet er det blant annet notert at det har vært trykt i «Breve fra Henrik Ibsen» bind II som kom ut i København 1904. Brevet har vært omsatt flere ganger – det er notert at det ble solgt på auksjon i København i 1975 for 2 500,- danske kroner. Det ble solgt fra boet etter fru Erna Borchsenius. Brevet har tydeligvis kommet i den danske opera- sanger ved det Kgl. Teater Frans Lasson, som er den som har rammet inn brevet og skrevet kommentarene. Senere har det tydeligvis havnet i Norge. Det er utlånt til INFO av Arne Thune- Larsen.

Ibsen på frimerker, postkort og annet Det har blitt utgitt en rekke frimerker med Ibsens portrett – både norske og utenlandske. Også på postkort er dikteren å finne i stort omfang.

De første frimerkene kom i 1928 som minne merker for hundre år siden Ibsens fødsel. Det var NK159-162, og dette var de første norske frimerkene med personportrett som ikke var av en kongelig person.

Senere dukket han opp ved 150 års markeringen i 1978 på NK813, sammen med et merke (NK812) med Peer Gynt.

32

Foruten de norske, er det også flere andre land som har gitt ut frimerker med Ibsens portrett. Og hans bilde finner vi igjen mange forskjellige steder.

Postkort med Ibsen er tegnet i så stort antall at det kunne fylle et en-rammers eksponat. Her er noen smaksprøver:

Over et hyggelig Lærum kort med Ibsen på vei til Nationaltheatret sammen med publikum. Skal ha se et av sine egne stykker mon tro? Kortet er skrevet og sendt i lukket konvolutt julaften 1890 T.h. nyttårskort, hvor Bjørnson og Ibsen skåler i champagne fra hver sin sokkel. Tegnet av dansken Carl Røgind

Gustav Lærum var Ibsen illustratøren par Excel Lance. Han tegnet en rekke motiver i tusj av Ibsen på Karl Johan eller på Grand Cafè. Som kjent hadde Ibsen sin daglige vandring fra hjemmet i Arbiens gate til Grand for lunsj. Her er åtte av disse motivene samlet på et postkort. Utgitt av Oslo Bymuseum 33

Henrik Ibsen ankommer Grand Cafè. Maleri av Per Krogh (sønn av Oda og Christian Krogh) I tillegg til statuer, er det minnemarkeringer om Henrik Ibsen mange steder. Som vi ser, lages det fortsatt i dag «kunst» av Henrik Ibsen.

Både Norges Bank og Norwegian har tatt i bruk bilder av Henrik Ibsen som illustrasjons materiale

34

Ibsenmuseet Ibsenmuseet er et litterært museum i Oslo som ivaretar arven etter den norske dikteren og dramatikeren Henrik Ibsen (1828–1906). Museet åpnet i 1990 i Henrik Ibsens gate 26 / Arbins gate 1 like ved Slottet i Oslo sentrum, der Ibsen bodde fra 1895 til 1906. Museet viser blant annet forfatterens leilighet og arbeidsværelse. Ibsenmuseet i Oslo er en del av Norsk Folkemuseum på Bygdøy.

Historie Etter Suzannah Ibsens død i 1914 ga sønnen dr. jur. Sigurd Ibsen bort sin fars arbeidsværelse og sove- værelse til Kristiania kommune. Leseværelset ble skjenket til Fylkes- museet i Skien og spiseværelset til Ibsen- huset og Grimstad bymu- Museumsbutikken, hvor det var litt av hvert å kjøpe for seum, hvor apoteket som de som var interessert Henrik Ibsen arbeidet ved var blitt museum allerede i 1909. Ettersom Henrik og Suzannah Ibsen kun hadde vært leietakere i Arbins gate 1, ønsket naturligvis ikke Sigurd Ibsen å betale husleie lengre enn høyst nødvendig. Leiligheten måtte således være tømt til 14. oktober, som var regulert til flyttedag om høsten.

Sigurd Ibsen hadde lovet sine avdøde foreldre å ta vare på «den røde salong» og det meste av interiøret herfra, og maleriene som hadde hengt i stuene, ble Noen av våre medlemmer på omvisning i museet tatt med til Villa Ibsen i Suisi nær Bolzano i Italia, der Sigurd Ibsen bodde frem til sin død i 1930. I 1968 gikk Villa Ibsen ut av familiens eie, og ble solgt til italienere. I 2002 ble stoler, speil, lamper, skjermbrett og så videre kjøpt tilbake til Oslo med støtte fra Kulturdepartementet. Basisutstillingen sto ferdig til Ibsenåret i 2006. Arkitekt Gudmundur Jonsson har i kombinasjon med teaterets former og uttrykk drodlet inn løkmotivet i Peer Gynt (lag på lag kommer ikke snart kjernen for en dag). Utstillingsdelen er ment å danne en 35

kontrast til dikter- hjemmet ved å gå bak fasaden og direkte inn i tekstene, ideverdenen, engasjementet og ube- haget.

Den andre delen av museet er selve leilig- heten hvor Henrik Ibsen bodde sine siste år fra 1895 til sin død i 1906. Hjemmet er fullt tilbake- ført til sitt opprinnelige utseende fra den tid dikteren bodde her.

Ibsens siste hjem ble i 1990 leid av skuespiller Knut Wigert og stiftelsen «Nasjonalmuseet Henrik Ibsen». I 1993 ble Norsk Folkemuseum gjort an- svarlig for driften. Etter å ha stengt dørene for publikum i februar 2005, gjenåpnet Ibsenmuseet i Oslo, i anledning hundreårsdagen for Henrik Ibsens død 23. mai 2006, et sterkt utvidet museum, med nye utstillingslokaler og et fullt tilbakeført dikterhjem.

I tillegg til den tilbakeførte leiligheten og utvidelsen med nye utstillingslokaler, museumsbutikk og resepsjon har Ibsenmuseet også arkiv, bibliotek, kontorer, konferansesal og eget teater «Wigertsalen» i toppetasjen. Det var dette museet og alle dets klenodier vi fikk se på vår rundtur med en hyggelig guide. Bildene på denne siden viser forskjellige interiører i Ibsens leilighet, og Frøydis – guide for vår gruppe. Så gikk vi til bords Som nevnt innledningsvis hadde vi booket oss inn i hyggelige selskapslokaler ikke langt fra Ibsenmuseet, i Oslo Sjømannsforening i Kronprinsens gate 1. Vi ble hyggelig tatt imot av betjeningen, og siden vi hadde vært inndelt i to grupper under omvisningen i 36

museet, måtte den gruppen som kom først vente litt i baren (!) på de øvrige, før vi samlet kunne rusle inn i en mektig flott spisesal. Rundt et U-formet langbord kunne vi benke oss og vente spent på serveringen – de fleste av oss hadde neppe spist

siden lunsj, og begynte nok å bli litt sultne. Og Sjømannsforeningen levde opp til sitt rykte, menyen var tradisjonell sjømannskost - erter, kjøtt og flesk! I rikelige porsjoner. Under et blåmalt tak prydet med stjernebilder gaflet vi i oss av maten og sank tilbake på stolene våre mette og tilfredse. Lokalet var koselig, men litt stort, og som i alle større åpne lokaler blir lyden et problem. Det var vanskelig å føre en samtale med andre enn de som satt nærmest. Men hva gjør vel det når en etter maten kunne trekke ut i baren igjen i langt mer intime rom og snakke med hverandre og nyte litt godt i et glass. Etter hvert begynte folk å rusle hjem, og nok et hyggelig sommermøte var over etter denne referents mening.

Kilder: Wikipedia og egne notater. Illustrasjoner fra kildene 37

OFKs tur til ESTEX 2018 Fortalt av Tore Berg, fotograf Marit Elind

Klubbens fellestur gikk denne gang til Tallinn og Estland, og med alibiet frimerkeutstillingen Estex 2018. Det var 22 deltakere fra OFK, men vi ble raskt klar over at det var andre norske frimerkesamlere som hadde lagt turen hit. Utstillingen ble holdt i dagene 13.-15. juli. De fleste deltakere benyttet anledningen til å ha litt mer tid i Estland. Estex 2018 var en fin utstilling. De fleste besøkte den på fredag, som var åp- ningsdagen. De holdt til i lokaler i grei bussavstand fra sentrum. Anslagsvis Inngangen til utstillingen var det 600 rammer. Det var flere norsk utstillere og vi var også representert med Arne Thune-Larsen og Ivar Sundsbø som kommisjonær og jurymedlem. Av våre medlemmer må nevnes at Jaan Roots og Eivind Lund begge fikk gode poengsummer og Gull. Jaan Roots inngikk også Margareta von Bahr fra Sverige, diskuterer sitt eksponat i Åpen uformelt i klasse om kniplinger og kniplede blonder med Marit Elind arrangørstaben, og fikk fra flere hold meget god omtale for sin innsats. Nevnes må også ubeskjedent at vi stilte ut Norgeskatalogen 2018 i klasse litteratur, og fikk 90 poeng og Gull. Estland markerer i 2018 100-årsjubileer, målt fra flere hendelser i 1918. Estland post markerte 100 år eksistens og det jubileet gjaldt også deres første frimerkeutgivelse. Estland markerte også at det var 100 år siden landet etablerte seg som egen nasjon. Dette skjedde i kjølvannet av det kaos som oppsto mot avslutningen av 1. verdenskrig 38 og naturligvis den russiske revolusjon. Mot slutten av tredve-årene opplevde de et tilbakefall i sin frihet, dels gjennom tysk okkupasjon og senere ble de innlemmet i Sovjetunionen. I 1991 (20.8.) erklærte de seg selvstendig fra Sovjetunionen. Det gikk fredelig for seg, selv om utfallet kunne blitt et annet. Estland tillegger Boris Jeltsin stor ære for det, han forhindret at det ble et Kirkebesøk i Narva blodbad. Ved inngangen til gamlebyen var dette også markert med en plakett. Nordmenn husker nok Jeltsin for annet, men jeg ser den betydningen han tillegges her. Tallinn er Estlands største by, med ca. 450.000 innbyggere. Samlet bor det 1,3 millioner i landet. Befolkningen er estere og også en ganske stor russisktalende minoritet. Spesielt øst i landet er mange av de bosatt. Vår guide fortalte om de spenninger som hadde vært og fortsatt eksisterte. Estland er nå både medlem av EU og NATO. De er klart vestlig orientert, og ikke minst mot de nordiske land. Her har det også fra gammelt vært kontakter både med Sverige og Finland, og mange flyktet også fra landet under og etter 2. verdenskrig. Hotellet vårt het St. Olav hotell, og lå meget sentralt i Gamlebyen. Hotellets navn – ja, oppkalt nettopp etter vår Olav den Hellige. Hotellet har aner tilbake til 1437, og var en opplevelse. Naturligvis heisfritt, ikke veldig lydisolert – men atmosfære var det. I kort gangavstand fra hotellet lå også kirken oppkalt etter samme konge. Det var et imponerende byggverk, og ble det sagt, var på et tidspunkt antatt å være verdens høyeste byggverk. Innvendig var det trapper som førte opp til toppen, for de spreke. Utsikten ble rapportert som upåklagelig. Utsikt var det også fra den meget flotte Gamlebyen. Det var gode gammeldagse stein- besatte gater som førte opp til det øvre området. Jeg var var to ganger oppe på det øvre platået, og studerte utsikten i alle mulige retninger. Det gav en god historisk følelse, her må det ha skjedd mye gjennom årene. Og ikke minst, med den Estland og Hermannborgen til venstre og Russland med Ivangorodfestningen til høyre 39 beliggenheten som ble understreket når jeg kom opp i høyden. Det er meget forståelig at byen ble lagt der den er. Gode havneforhold, god utsikt, mulighet for befestninger, etablering av bymurer mv. Kort sagt alt det som var av strategisk militær betydning, inntil flyene kom. Gamlebyen var fint pusset opp, og det pågikk fortsatt mye arbeid. Interessant var det også at de gamle bygninger så ut til å være i bruk, her var både kontorer for nasjonens virksomhet som flere lands ambassader. Tallinn var forøvrig en by som hadde gjennomgått store endringer siden løsrivelsen i 1991. Her var toppmoderne byggverk, polerte kontorfasader etc. Og mange kjente merkevarenavn, som vi finner også i de andre nordiske land. Tilstrømmingen av turister var Middelaldermarked i stor, både via land og sjø. Cruisebåtene var godt Hermannborgen med guiden i midten synlige fra Gamlebyen. og klubbmedlemmer

Lørdag var det fellesutflukt til Narva, landets 3 største by. Den ligger langt øst i landet og er nabo til Russland. Det var ca. 18 mil med buss, og underveis ble vi godt orientert om landets geografi, historie og levevilkår. Vår guide hadde russisk bakgrunn og det tilførte absolutt noe interessant. Han hadde selv i sin ungdom erfart spenningen mellom den estiske og russiske del av befolkningen. Det var et par stopp under bussturen, en av de Vi nærmer oss Narva var med innlagt spasertur i den hemmelige byen. Ja i sovjettiden var det en by med militært formål, og den eksisterte ikke på noen kart. Det så harmonisk ut der, og sannsynligvis var det viktige og kompetente personer som bodde der, standarden bedømte vi som god. Narva er kjent som et gammelt handelssted og med rikelige befestninger. Her har mange kjempet om kontroll og makt. Narva elven danner grensen mot Russland, på motsatt side ligger den russiske byen Ivangorod. Elven fører til en stor innsjø, og her var det naturligvis seilbart og tidlig handel. Vikingene var også her. Narvas befestninger går mer enn 700 år tilbake. Brann og beskytning har ødelagt mye, men fortatt solide bygninger igjen på begges sider av elven. 40

Bastionene ble bygget i den svenske perioden på 1500 tallet og disse tunellene bandt bastionene sammen Narva har vært gjenstand for manges interesse og kontroll. Det nevnes at både dansker, russere, svensker og tyskere har vært her. Den svenske perioden (området ble kalt Livland) regnes fra 1561–1721. I 1721 var også den store nordisk krig over. Karl XII var også her, og kontrollen med Narva mistet de noen få år etter 1700. Deler av festningsverkene ble planlagt og påbegynt i den svenske perioden. Den kjente Erik Dahlbergh sto for det. Vi fikk omvisning i anleggene både over og under bakkenivå. Ingen spøk å være soldat i den tiden. Russisk landområde er naturligvis lukket, selv om det kun var et langt steinkast over elven. Kontrollen med trafikken over broen og inn i Russland var god gammeldags Checkpoint Charlie. I Narva er omlag 80% av befolkingen etniske russere og godt over 90% benytter russisk som språk. Bakgrunnen er bla å finne i Stalins folkeforflytninger etter 2. verdenskrig. Av hensyn til å besøke slektninger i Russland var det etablerte flere typer pass, hvorav noen naturlig nok forenklet grensepassering. En tur inn i Russland fra denne siden kunne forøvrig vært interessant, det er under 10 mil til Petersburg. Hva annet lærte vi – jo det danske flagget (kjent som Dannebrog) falt ned fra himmelen i 1219. Det skjedde på et tidspunkt da den danske Kong Valdemar tok seg inn i Estland. Historien om Dannebrogs tilblivelse er ikke fullt ut verifisert, men myten tar vi det med oss. Oppsummert – dette var en interessant tur og mye ny kunnskap ble tilført. Jeg vurderer selv en tur også til de andre baltiske land.

Bjørn Muggerud, Bjørn Skøyen & co og Bjørn Eirik inntar lunsj på borgen 41

OFK’s reise til Stockholmia i 2019

OFK har til neste år planlagt reise til Stockholm. Turen går i forbindelse med Royal Philatelic Society sin utstilling Stockholmia 2019. Den avholdes 29/5 – 2/6, og er ifm klubbens 150 års jubileum.

Som dere sikkert har sett i NFT nylig blir det ikke mindre enn 2100 rammer på utstillingen. Så det blir mye spennende filatelistisk materiale å kikke nærmere på. I tillegg er det påmeldt 50 handlere/auksjonshus. Så de som er ute etter noe nytt til samlingene skulle ha muligheter også. Mer informasjon om utstillingen kan finnes på; http://www.stockholmia2019.se/

Opplegget blir som på turene de siste årene;

OFK bestiller hotell for de som ønsker å delta, mens deltagerne selv bestiller reisen til/fra Stockholm. Pga at Stockholm Marathon arrangeres 1/6 (lørdag) kan det være en fordel å reise bortover i første del av utstillingen. Vi har observert tendenser til at hotellrommene fra 1-2/6 er en del dyrere enn de tidligere dagene. Derfor denne tidlige påmeldingsfristen. 42

Så bestem deg i allerede nå, send inn depositum til OFK!

Reisen til Stockholm kan selvfølgelig gjøres med fly, tog, bil.

OFK vil sponse deler av overnattings-kostnaden i Stockholm i utstillingsperioden. For nærmere informasjon om turistmål i Stockholm og omegn, se https://visitsweden. no/stockholm-sveriges-vakre-hovedstad https://www.visitstockholm.com/

I tillegg til besøket i Stockholm planlegges det som vanlig med et fellesarrangement. Dette er planlagt til fredag 31/5, evt torsdag 30/5.

For å melde deg på gjør du som følger så fort som mulig og senest

10. oktober!

 Betaler du inn 500 kroner pr. reisende til OFK. Kontonummeret er 0532.27.40702  Noter datoene du ønsker overnatting for på påmeldingen så skal vi ordne dette.  Husk å skrive på om du ønsker Enkeltrom eller Dobbeltrom. Og evt om du har avtalt å dele rom med et annet OFK-medlem.

43

Program for høsten 2018 September: 3/9 Klubbaften i Frydenlunds gate 14

10/9 Arvid Løhre – Kjeller flyplass i krig og fred

17/9 Klubbaften på Schafteløkken

24/9 Arne Thune-Larsen - OFKs utstillinger i 100 år

Oktober: 1/10 Auksjonskveld

5-6/10 FILOS 2018

8/10 Utstillingskomiteen FILOS 2018 forberedelser,gjennomføring og erfaringer

15/10 Klubbaften i Frydenlunds gate 14

22/10 Knut Arveng – Roald Amundsens bragder

29/10 Klubbaften på Schafteløkken

November: 5/11 Eivind Østmoe – Nordens oldtid på nordiske frimerker

12/11 Klubbaften i Frydenlunds gate 14

19/11 Halvor Fasting – Frimerkeprogrammet 2019

26/11 Auksjon på Schafteløkken

Desember: 8/12 (lørdag) – julemøte og julebord