Vårtur Til Horten Onsdag 12

Vårtur til Horten Onsdag 12. juni 2013

Vinderen Historielag inviterer til vårtur til Horten. Vi besøker Marinemuseet og historiske Karljohansvern. Bussen starter kl. 10.00 fra Villsvinmonumentet utenfor Slemdal skole. Hjemkomst er beregnet til rundt klokka 17.00. Vi kjører direkte til Horten og starter med å møte en lokal guide, som blir med oss på en times sightseeing i Horten og nærområdet. Etter sightseeingen blir det servering av en to-retters lunsj, inkludert kaffe på Best Western Horten Hotel. Horten ble skapt til et militært kommandoformål. Først kom marinen, så ble byen stiftet. Vi skal besøke Marinemuseet som ligger på Karjohansvern, og anses for å være verdens eldste marinemuseum. Museet disponerer lokaler i en av de gamle magasinbygningene ved marinebasen, og har store samlinger knyttet til Marinens historie gjennom krig og fred. Mange av gjenstandene vi finner her er unike i verdenssammenheng. Samlingen omfatter både fartøyer og utstyr knyttet til den Kongelige Norske Marinen. Sommeren 1998 fikk museet en verdifull tilvekst til utstillingen i form av en Kobben-klasse undervannsbåt, som er tilrettelagt for publikum og plassert utenfor museet. Etter en interessant og innholdsrik dag samles vi i bussen og tar fatt på hjem- veien. Pris per person: 500 kroner Avreise: kl. 10.00 Hjemkomst: Ca. kl. 17.00 Påmelding: Seyna Sønnichsen, tlf: 22 14 57 83/ mobil: 900 66 583 eller Bjørn Christophersen, tlf. 22 14 23 50 / mobil: 938 99 474

1 punktet er å drive diakonal virksomhet Diakonhjemmet høgskole landets nest Store planer for Diakonhjemmet for den aldrende befolkningen. Diakon- største private høgskole med over 2000 hjemmet er en stiftelse, og alt eventuelt studenter, sier han, og legger til at han ende om vi kan være med å avhjelpe disse overskudd går tilbake til stiftelsen. Der- håper en ny T-banestasjon også vil med- Tekst: Ingeborg Wiese utfordringene, sier Bjørn Johs. Kolltveit. for er ikke dette et boligutviklingspro- føre færre biler på området. Han er engasjert som prosjektleder for sjekt i vanlig forstand, men et ønske om å Foto: Stiftelsen Diakonhjemmet det man har valgt å kalle «Diakonhjem- gjøre noe positivt for bydelen og for den og Ingeborg Wiese met og den aldrende befolkningen». aldrende befolkningen spesielt. Eldre Selge eneboligen? Stiftelsen Diakonhjemmet har mennesker har ikke bare behov for en Det er Lund & Slaatto arkitekter som store planer for bydelens aldrende Beholder grøntomådene lettstelt bolig. Vi tror at mange i tillegg har bistått Diakonhjemmet med bygge- befolkning. Arkitekttegningene er Planene går ut på å rive deler av vil ønske seg, og ha behov for, trygg- planene. I tillegg til et sykehjem med 144 allerede klare, og går alt etter planen eksisterende personalboliger og ellers het og gode bomiljøer, nær helse- og rom skal det bygges 100 såkalte omsorg er man i gang med å bygge blant utnytte hele den store parkeringsplassen sosialtjenester, understreker Kolltveit. + boliger og 250 seniorleiligheter. Når annet sykehjem, omsorgsboliger og mot Slemdalsveien. Det er også planlagt Han sier videre at han ikke hadde det gjelder sykehjemmet og omsorg + leiligheter i løpet av to-tre år. å bygge studentboliger og tilrettelegge påtatt seg jobben hvis prosjektet bare boligene skal Stiftelsen Diakonhjem- for noe næring, som dagligvarebutikk, hadde hatt kommersielle mål. Til tross met drifte institusjonene, mens Oslo -Vi hadde lyst til å gjøre noe rundt kafé og apotek. Det er meningen å for sine snart 76 år, synes han at «den kommune vil ha et overordnet ansvar i eldreomsorg. Vi vet alle at Oslo kom- beholde så mye av grøntarealene rundt nye diakonbyen» er både interessant forhold til hvem som får plass. Leilig- mune vil møte store utfordringer med en sykehuset som mulig, og bare bygge på og morsomt å arbeide med. Han har hetene skal derimot selges på det åpne økende aldrende befolkning i årene fram- 30 av den 130 mål store eiendommen. tidligere vært prosjektleder for BI sitt markedet til personer over 60 år. over, og for oss er det interessant og giv- -Det er viktig å huske på at utgangs- bygg i Nydalen, og har en doktorgrad i -Vi vet at det bor mange eldre i prosjektledelse. denne bydelen med store eneboliger. Vi tenker oss at mange av dem kan ha glede av å fortsette å bo i strøket, men Ny T-banestasjon heller i leilighet enn enebolig. Vi ønsker For befolkningen generelt i området å skape et miljø som gjør dette til et flott er det kanskje spesielt interessant at sted å bo, med nærhet til sentrum, men prosjektet er i god dialog med Ruter samtidig med et hyggelig nærmiljø rundt om en ny T-banestasjon. Man ønsker å leilighetene. Vi skal ikke på noen måte legge ned Frøen og Steinerud stasjon på konkurrere med Majorstuen, men et Holmenkollbanen, og erstatte disse med hyggelig utested og andre tilbud som er en ny Diakonhjemmet stasjon midt mel- viktig i det daglige tror vi alle vil sette lom dem. Mange ukjente har erfart at det pris på. Det kommer ingen bilforretning er vanskelig å finne fram til sykehuset, her, for å si det sånn, sier Bjørn Johs. enten de kommer fra Borgen stasjon, Kolltveit. Frøen eller med buss. Ansvarlige i Ruter er i følge Kolltveit svært positive, og sier at de har vært innom idéen selv. Forberedt på nabo- -Til å være et sykehus for nesten protester Det grønne området på tegningen viser det man planlegger å bygge. Arkitektene 130 000 av byens innbyggere og med Til tross for at byggingen av BI i er Lund & Slaatto. rundt 1500 ansatte er det på tide at Nydalen var et kommersielt prosjekt, vi får egen T-banestasjon. I tillegg er ser han flere likheter med det han nå 2 3 Billedatabasen på Deichmanske bibliotek blir bedre

Tekst: Finn Holden

Deichmanske bibliotek går fra høsten 2013 over til et nytt og lettere program for databasen for historiske bilder.

Noen av historielagene i Oslo har registrert bilder fra sitt distrikt i en database på Deichmanske bibliotek. Vinderen Historielag har registrert rundt 500 bilder. Medlem- mer i historielaget har nevnt at det kan være vanskelig å finne bilder man ønsker. Det er flere problemer knyttet til databasen. Det er vanskelig å rette opp feil, det er ikke plass til mange opplysninger og det er ikke plass til mange søkeord. For den som registrerer bildene er det et alvorlig handikap at man må sitte på biblioteket (i filialen på Majorstuen i en av båsene) under registreringen. Da må man bestille tid på forhånd.

Mange fordeler Høsten 2013 innfører Deichmanske bibliotek et nytt program for registrering av historiske bilder. Programmet heter Omeka og byr på mange fordeler: Registreringen kan foregå hjemme, det er plass til langt flere opplysninger og lenker til andre kilder og det er lettere å rette feil. I tillegg vil merkelappen om at bildet bare kan brukes med tillatelse fra eieren forsvinne. Bildene vil kunne brukes til privat bruk, men i Prosjektleder Bjørn Johs. Kolltveit foran Diakonhjemmet sykehus. blad og bøker må man oppgi fotograf og eier av bildet og eventuelt betale for bruken. Får han det som han ønsker, blir det om noen år bygget rundt 75 000 Medlemmer av historielagene vil selv kunne sende inn og registrere bilder. kvadratmeter på dette området. Vinderen Historielag ser fram til nyordningen. Det er nå en stund siden vi har holder på med. Det gjelder blant annet bygge lavest mot naboene og heller registrert bilder i databasen på grunn av problemene nevnt over. Vi håper imidlertid interessekonflikter som stort sett alltid legge på etasjer lenger unna. at vi allerede til høsten vil kunne starte på nytt med registrering i samarbeid med oppstår når noe nytt skal bygges, og Så langt har det ikke kommet noen Deichmanske bibliotek. betydningen av medvirkning. De ansatte formelle protester fra naboer, verken fra på sykehuset og høgskolen har blitt private eller Volvat medisinske senter. oppfordret til å komme med innspill, Men Bjørn Johs. Kolltveit vet at han og i følge Kolltveit har det ikke manglet arbeider i en bydel med mange res- verken engasjement eller initiativ. surssterke personer, og er forberedt på -Vi er også i god dialog med na- at det kan komme. boene. Det er ikke rart at de kan bli -Vi håper selvfølgelig at flest mulig engstelige når de ser planene våre. Vi vil se på planene våre som en ressurs snakker tross alt om å bygge 75- 80 000 for bydelen og området rundt Diakon- kvadratmeter. Tegningene til Lund & hjemmet. Vi synes selv at vi arbeider Slaatto ønsker å ta hensyn til naboene for en veldig god sak, så da gjelder det i størst mulig grad, blant annet ved å å overbevise alle andre om det samme, avslutter han. 4 5 Mannen som åpnet veien til Voksenkollen

Veidirektør Hans Hagerup Krag med Tekst: Finn B. Bendixen nær familie og hans forhold til Holmen- kollen og Voksenkollen har en selvsagt Foto: Oslo bymuseum og interesse for Vinderen Historielag, og Clemens Saers har også vært behandlet i flere av lagets Statuen av veidirektøren i Kris- tidligere medlemsblad. Her følger en tiania, Hans Hagerup Krag (1829- mer kortfattet versjon, med også noen 1907), er laget av billedhugger Gustav nye opplysninger og innfallsvinkler med Lærum, og reist i 1909 på en steinrygg utgangspunkt i reisningen av Kragstøt- på Voksenkollens mest praktfulle ten. utsiktssted. Kragstøtten er i dag et velkjent landemerke og kulturminne, som markerer at veidirektøren lyktes Onkel til Vilhelm Krag i sin innsats for veinettet til Voksen- Forfatteren Vilhelm Krag var vei- kollen. direktørens nevø. Som ung, og rett etter

Hans Hagerup Krag var opptatt av å åpne området opp mot Voksenkollen for publikum. Han visste hvilken naturperle som skjulte seg der. begge foreldrenes død i 1891 sørget han til Voksenkollen med følgende uttalte dypt og ble deprimert. Onkel Hans grep bedringsoppskrift: »Du skal du og da inn og tok nevøen med i utstikkings- svedte, gut». arbeidet for veien fra Holmenkollen I sin bok «Den gang vi var 20 år» Faksimile fra Aftenposten 2010 6 7 (Aschehougs forlag 1927) Bygget Holmenkollen Hedret i sin samtid ga Vilhelm Krag i ettertid følgende karakteristikk av kapell Sammen med Thomas Heftye stiftet veidirektørens energiske Veidirektøren var også sammen med veidirektøren Den Norske Turistforening innsats, og som familiens Fritz Huitfeldt da de vinteren 1890-91 i 1868, verdens første fotturistforening. kjære og omsorgsfulle onkel dro ut i Marka for å finne egnet plass til I 1903 stiftet han Landslaget for Reise- Hans: ny hoppbakke, og Huitfeldt sa de histor- livet i Norge, og var i tillegg til sine »Voksenkollen var nem- iske ordene: »Her skal bakken ligge!». mange andre gjøremål også formann i lig veidirektørens fixe ide`, Og siden 1892 har Holmenkollrennene Polyteknisk forening. der var ikke fred å få for vært holdt her. Hans Hagerup Krag ble utnevnt Voksenkollen. Nu havde de Veidirektør Krag, borgermester til ridder av St. Olavs orden i 1879 og netop faaet Holmenkollen Evald Rygh og dr. Ingebrigt Holm stiftet mottok kommandørkorset av 1. klasse ferdig og folk syntes det var i 1888 «Selskapet for anleggene på noen år senere. Han anses som den aldeles nydelig der oppe. Holmen- og Voxenkollen», som kjøpte enkeltpersonen som har bidratt mest til Når de først var kommet did 400 mål fra Vestre Holmen og 200 mål utbyggingen av det norske veinettet. I var det som de var kommet av Voksen til en samlet sum av 22 100 Holmenkollåsen er den tidligere vei- til verdens ende. Det falt kroner. I 1894 mente de at selskapets direktøren æret og minnet med en rekke ingen ind at det kunde findes oppgave var fullført og overdro eier- stedsnavn, som Kragskogen, Krags ter- noget ovenfor Holmenkol- rettighetene til Kristiania kommune, til rasse, Kragsvei og Kragsstubben. len, som kanskje var enda beste og bruk for allmennheten. Hans Hagerup Krag var gift med nydeligere, ingen anden end Men én tomt ble holdt tilbake, og Anna Marie Petersen (1843 – 1919). veidirektøren, dette buskete med Krag som initiativtaker ble Holm- De hadde en datter, Hanna, som bosatte skogtrollet, som trampede enkollen kapell bygget i 1903. Han seg på Hedmarken og fikk seks barn. om i ur og ulænde og aldri mente at når man lokket folk ut i skog og Én av disse barnas etterkommere het kunde slå seg til ro etsteds, mark på søndagene i stedet for i kirkene Carl Joachim Rønneberg. Han tilhørte men altid måtte dybere ind i i byen, måtte man gi dem et tilbud om kompani-Linge under siste verdenskrig, skauen, høiere op i heiene.» gudstjeneste ved skogen. For bidrag til og var blant annet leder for tungtvanns- Og »-det vil altid forblive en finansiering av kapellet fikk han satt opp aksjonen på Vemork i 1943. gaade for alle mennesker, bøsser på Holmenkollbanen. det ubarmhjertige skautrollet videre hvordan veidirektøren fik borgermester Hans Hagerup Krag var dessuten med det arme blindede menneske, helt Rygh med på den eventyrlige expedi- initiativtaker til, og fikk bygget Veibygging over hele op til udsigten hvor Kragstenen nu står, tion fra Holmenkollen til Voksenkollen. Voksenkollen Hospits for «anstrengte landet slæbte han borgermesteren. Men der Der tråkkede det buskede skautrollet ånds-arbeidere». stansede han, løste tørklædet og snudde Hans Hagerup Krag hadde bakgrunn først og havde den pene pertentlige Han var også vesentlig medvirkende ham.»Vær så god! Nu kan De få lov!» Og og utdannelse fra det militære, og som borgermesteren med seg over stok og ved etableringen av Holmenkollbanen nu så borgermesteren. Hele vidunderet løytnant 23 år gammel begynte han i sten, gjennem brisk og klunger». «Og og en pioner i å fremme motorisering nedenunder så han. Og nu skjønte han Statens veivesen og tok senere høgskole- da de var kommet så høit op at borger- av veitrafikken. For å anskueliggjøre hva veidirektøren havde ment. Og fra utdannelse. Han var yrkesaktiv i 40 mesteren var mest kvit, tog forlade mig! betydningen av veiutbygging og bilens den stund af havde ikke veidirektøren år, fra 1873 til 1903 som veidirektør i Skautrollet et stort tørklæde og bandt muligheter skal han allerede i 1902-03 nogen taprere tilhænger enn den mek- Kristiania. Han utfoldet et initiativ og over hovedet på borgermestern for sik- ha anskaffet bil selv, og arrangert bilturer tige borgermestern; dermed havde han en gjennomføringsdyktighet i sine pro- kerhets skyld! For at han ikke skulde se i Holmenkollåsen og til Vestlandet. seiret.» sjekter som ble av største betydning for sit snit til at snu sig og se! Og så slæbte utviklingen av landets kommunikasjons-

8 9 Tradisjonsrik ned til byen. Han utar- beidet en ny byplan og slekt ledet gjenoppføringen Kragslekten har flere etter brannen. Dette grener med opprinnelse gjorde han som et ide- i Nord-Trøndelag helt alistisk bidrag uten tilbake til 1600-tallet. godtgjørelse på grunn Generalløytnant Rasmus av den vanskelige Krag (1763-1838) er situasjonen byen var stamfar til en dansk gren kommet i. som antas å omfatte blant Ingeniørkapteinen annet også Danmarks huskes ikke bare i tidligere statsminister Risør. Som statlig Jens Otto Krag. veiingeniør bestyrte han byggingen av Veidirektøren og hans Vestlandske hovedvei eldre bror Peter Rasmus gjennom Agder, nå Krag (1825-1891) var Sørlandske hovedvei. født i Grong mens faren Samlet ledet han ut- Hans Peter Schnitler Krag byggingen av mer enn (1794-1855) var kapellan 350 km vei over store der. Lillebror Ole Herman deler av landet, som Johannes Krag (1837- i Nissedal, Vrådal, 1916) kom til verden i Kongsberg, Larvik, Vågå etter farens tiltred- Risør, Søndeled og else der som prost i 1830. Gjerstad. Som venstremann Faren til veidirektør representerte han i Krag er den som først og perioder Larvik, Ned- nett. Hans tiltredelse markerte slutten på fremst regnes som stam- enes og Kristiansand at militære uten ingeniørutdanning ble Storebror Peter Rasmus Krag (på venstre side) var også faren til den norske grenen. Han ble veiingeniør og bidro mye til veibyggingen på Sørlandet. på Stortinget. Han rekruttert til å lede veiutbygging. meget avholdt og minnes og omtales Lillebror,Ole H. J. Krag var blandt annet direktør ved bodde med familien fortsatt bare som Vågå-presten, som var Kongsberg våpenfabrikk. i Kristiansand til han Han skal også ha hatt betydelig inn- sterkt engasjert også i folkeopplysning avrundet sitt yrkesliv flytelse ved utbyggingen av veinettet i og effektivitetsopplæring i jordbruket. Krag, ble også veiingeniør, og fikk etter i en stilling på Oscars- Nord-Trøndelag, og ledet utbyggingen Han etablerte også fast skolegang i Vågå hvert tittelen ingeniørkaptein. Han er borg i 1889. av fjellovergangen over Haukelifjell til i 1830-årene. sannsynligvis vel så kjent på Sørlandet Storebroren til veidirektør Krag Hardanger og veiforbindelsen mellom som broren i Oslo. Hovedgaten i Risør etterlot seg fem sønner, blant dem de Gudbrandsdalen opp Ottadalen, over gjennom byen og ned til havnen heter velkjente forfatterne Thomas Peter Krag Stryn til Geiranger. Veiene ble vesentlig Storebror kjent på Sør- for eksempel Kragsgate. og Vilhelm Andreas Krag. Den siste er kantet med stabbesteiner. Han skal ha Da Risør brant i 1861 var Peter Ras- også opprinnelsen til at Agderfylkene vært den første til å innføre skjermings- landet mus Krag bestyrer av veiutbyggingen nå kalles Sørlandet etter tidligere å ha briller mot steinsprut. Den eldre broren, Peter Rasmus 10 11 blitt oppfattet som den østligste del av Vestlandet. En annen sønn, Hans Peter Krag, ble en meget velstående forret- ningsmann med kaffeplantasjer i Kenya og vesentlig import av trevirke fra Afrika og Sør-Amerika. Han var også direk- sjonsformann i Den norske Creditbank og forsikringsselskapet Poseidon.

Lillebror ledet Kongs- berg våpenfabrikk Ole Herman Johannes Krag, veidi- Billedhogger Gustav Lærum fikk i rektørens lillebror, ble oberst og felt- oppdrag å lage statuen av veidirektør tøymester i forsvaret, og direktør for Krag, som ble avduket i 1909. Kongsberg våpenfabrikk. Sammen med bøssemaker Erik Jørgensen utviklet han en armé-rifle, velkjent for kvaliteten Kilder: som Krag-Jørgensen geværet. Det ble -Hans Krag: Slekten Krag fra Trøn- brukt blant annet i det norske, danske og delag, 1944 Bilde over viser Voksen- amerikanske forsvaret og ble produsert -Norsk biografisk leksikon kollen Hospits som Hans på Kongsberg. Han etterlot seg en sønn -Thorleif Skjævesland: Om mannen Hagerup Krag tok initiativ og to døtre. Av døtrene ble den ene, som «ga navn» til Kragsgate, Risørma- til å bygge for «anstrengte Karen Bolette Marie Krag, malerinne. gasinet 1992/93 åndsarbeidere». Selv om veidirektøren nok er mest - Mads Almaas: Mannen på Kragstøt- kjent i Oslo, kan avslutningsvis og mer ten, Vinderen Historielags medlemsblad Veidirektøren tok også init- generelt om Kragslekten slås fast at 3/2003 iativ til å bygge Holmen- få familier gjennom generasjoner har -Finn Holden: Hans Hagerup Krag, kollen kapell, for dem som markert seg og bidradd til samfunnet på Vinderen Historielags medlemsblad både ønsket frilufsliv og så mange områder som medlemmer av 3/2003 kirkegang på søndager. Kragfamilien. Her har vi forsøkt å belyse -Eskild Jensen: Veidirektør Hans noe av slektens mangfoldige virke, som Hagerup Krag, Vinderen Historielags prester, offiserer, ingeniører, forfattere, medlemsblad 3/2003 historikere, politikere, industriledere og -Vilhelm Krag: Veidirektøren fra forretningsfolk. Kristiania, Vinderen Historielags medlemsblad 4/2003 og tidligere i Aschehougs (W.Nygaards) forlag 1927.

12 13 Oppfinnelsen oppgangssagen

og ga noen borgere privilegier på drift av sagene. Rundt år 1600 var det rundt Tekst: Finn Holden 2000 sager i landet. Trelasttollen var den viktigste skatten i Norge. Foto: Fra boka «Christian den IVs by»

Søk i Store Norske Leksikon, der Velstående på tre- står det syv linjer som bare forklarer lasthandel hva det er, men ikke noe om opp- Utenrikshandelen betydde mer for gangssagens betydning. Faktum er at Norge enn for mange andre land. På den revolusjonerte trelasthandelen på 1600-tallet eksporterte vi tørrfisk fra 1500-tallet. Nord-Norge, trelast fra Østlandet og Vestlandet og metaller fra bergverkene. I Wikipedia er søkeordet vassag, der Kongen samlet trelasteksporten i kjøp- kan du finne en kort historikk. I verket steder og ladesteder langs kysten, slik «Historien om Norge» forteller Karsten at borgerne og bøndene måtte betale Alnæs om trelasthandelen, men nevner trelasttoll av eksporten. Mange kyst- ikke oppgangssagen med ett ord. Like- byer vokste og ble velstående gjennom vel har den hatt stor betydning i norsk trelasthandelen. Den la grunnlag for historie. familier som eide skoger, sagbruk og I middelalderen var trelast en stor rygger og skapte store formuer. Dette handelsvare, men det var tungvint å lage skapte igjen grunnlaget for kapitalismen planker med øks og kile, og man fikk i Norge. Men trelasthandelen ga også bare én planke ut av hver stokk. Opp- mange arbeidsplasser, til skogsarbeid- gangssagen er en vanndrevet sag som erne, fløterne, sagbruksarbeiderne, beveger seg opp og ned, derav navnet. tømmerkjørerne inn til byene, og til Den revolusjonerte trelasthandelen fra lossearbeiderne på havnen. Her ble begynnelsen av 1500-tallet. Plankene var trelasten hentet av nederlandske skip på lettere å frakte enn tømmerstokkene, og 1600-tallet og etter hvert engelske skip prisen var høyere. Langs bekker og elver på 1700-tallet. oppsto det sagbruk, der vannkraften drev store og tykke sagblad som saget opp tømmerstokkene. Bygdesmeden kunne Artikkelforfatteren fant ikke noe bil- smi sagbladet mens snekkeren satte opp de av en oppgangssag, men Balkes bilde sagen. Nesten hver bonde med en liten på de neste sidene er en god erstatning. foss kunne sage tømmer, mens kongen sikret seg makt over de store sagene 14 15 Peder Balkes maleri av bordstablene ved utløpet av Akerselva. Han levde fra 1804 til 1887, og regnes som en av Norges fremste landskapsmalere fra dette århundre.

16 17 Kunsten reddet Villa Stenersen under krigen Denne damen gjorde ytterligere en god innsats, da nazistene begynte å for- syne seg av kunsten. Hun varslet Vestre fikk familien bo i en kort tid til vi fikk Aker kommune om det som foregikk. Tekst: Sten Stenersen sr. flyttet til et lite vertikalt delt hus i Tueng- En tapper ”jøssing” i Vestre Aker kom- en alle 6 D, hvor min mormor eide den mune, den tekniske sjefen, reiste opp til Foto: Privat ene halvpart. Der kunne vi bo til vi kom Tuengen alle 10 C og fortalte at bildene tilbake til Villa Stenersen i mai 1945. ikke tilhørte Rolf E. Stenersen, men var Jeg viser til interessant artikkel i gitt i gave til Vestre Aker kommune i Vinderen Historielags medlemsblad 1936. Derved reddet han ”Akersamling- nr. 1/2013, vedrørende Villa Stenersen Stjal innbo og kunst en” som kommunen greide å gjemme under krigen. under krigen, og som i dag er i Sten- Villa Stenersen ble ”ribbet” av naz- ersenmuseet. Den 1. februar 1942 rømmet min far, istene straks de fikk adgang til huset. Rolf E. Stenersen, over til Sverige etter Quislings ledere med hans ministre i å ha deltatt i en organisasjon som mot- spissen stjal alt innbo og til slutt gikk Sovesal i stue og arbeidet de tyske og norske nazimyndig- de løs på all kunsten. Imidlertid var det hetene. Alle hans personlige eiendeler bestemt at det skulle være barnehjem spisestue og formue ble omgående beslaglagt av der. Ikke for ”Lebensborn” barn – de Så tilbake til den tiden da huset det nazistiske statspolitiet under Karl A. skulle holdes utenfor denne organisa- var barnehjem. Det er lite vi i familien sjonen, men være reservert barn med vet om det. Vi fikk opplyst at stuen og Marthinsen. Hans hus i Tuengen alle 10 C I forrige nummer av bladet skrev spisestuen ble brukt til sovesal til barna, Gerhard Skahjem om sitt første leveår i Villa Stenersen under krigen. hvor disse lå på rekke og rad. Værelsene oppe ble benyttet av betjeningen. Jeg tok kontakt med Riksarkivet på Sogn og der tyske fedre. ble jeg henvist til forskeren Kåre Olsen. Det ble tidlig ansatt en kvinnelig Han er spesialist på ”tyskerbarna” og bestyrer for driften av huset. Det viste Lebensborn virksomhet i Norge. Først seg etter hvert at denne damen skulle en kort beskrivelse av hva Lebensborn gjøre en god innsats både for barna som står for. Lebensborn e.V. var en tysk SS- kom, men også for oss som måtte flytte organisasjon opprettet i 1935. Navnet ut av huset. Nazistene, med Quisling oversettes med ”livskilde” og e.V. står regjeringens ministre og andre nazitop- for eintragener Verein (registrert organ- per, forsynte seg med møbler, tepper og isasjon). Den hadde som mål å fremme annet inventar. Verst var oberst Konrad vekst av arisk/germansk del av befolk- Sundlo (han som overga Narvik til ningen. I 1941 etablerte Lebensborn for tyskerne). Damen noterte tingene de første gang egen virksomhet utenfor tok med seg i en bok og spurte sjåføren Tyskland, i Norge. I løpet av krigen reg- hvor ”varene” skulle leveres. Dette var Sten Stenersen sr. måtte flytte ut av hjemmet i 1942, og faren måtte rømte til istrerte de rundt 8000 norsk-tyske barn. til stor hjelp for oss senere, da vi skulle Sverige. Til sammen var det 10 Lebensbornhjem finne tilbake tingene. Rundt 70 prosent i Norge. ble levert tilbake. 18 19 saker, frukt og tran”. Sakens ”store hadde bedt om å få reservert plasser for. Norsk form disponerer Kåre Olsen har skrevet en bok som nasjonale betydning” ble understreket heter "KRIGENS BARN- de norske og her skulle det bare opptas friske barn Her måtte altså norske myndigheter huset krigsbarna og deres mødre." (Asche- som skulle få skikkelig stell. bøye seg for tysk press, men arbeidet Når det gjelder dagens situasjon for houg, 1998). Den er dessverre utsolgt med å skaffe plasser for krigsbarn på Villa Stenersen er huset som kjent nå både i Norge og Tyskland. Kan kanskje Allerede i september ble imidlertid norske barnehjem, var ikke uten pro- fredet både av Riksantikvaren og en stor kjøpes i antikvariat. I denne står det også Helseavdelingen kontaktet av Abteilung blemer for tyskerne. De kunne utvil- internasjonal organisasjon. Vi har vært i om Villa Stenersens tid som barnehjem. Lebensborn. Tyskerne var kjent med somt ha benyttet sin maktposisjon til møter med departementet om den videre Jeg referer direkte fra teksten i denne etableringen av det nye spedbarnehjem- å rekvirere flere plasser, men samtidig driften av huset. Planene om æresbolig boken og fra opplysninger Kåre Olsen met og ønsket å få reservert 12 av de kunne det føre til økt fiendtlighet hos den for en person innen arkitekt og design har skaffet meg: til sammen 37 plassene til opptak av norske befolkningen både mot tyskerne sektoren er nærmest skrinlagt. Driften krigsbarn via Lebensborn. Dette var og ikke minst mot mødrene til krigsbarn av huset er meget dyr. Statsbygg som NS-myndighetene lite villig til og helse- som fikk slike fordeler. Dette var lite eier og drifter eiendommen og huset, direktør Thoralf Dahm Østrem skrev ønskelig og kan være en grunn til at gjør en utmerket jobb. I de senere årene Utdrag fra boka tilbake at ”vi ikke kan stille i utsikt at Abteilung Lebensborn gikk forholdsvis er det Norsk Form som har disponert «Krigens barn» noen plasser overhodet kan bli fri”. forsiktig fram for å skaffe de nødvendige huset og det har fungert bra. De ønsker at plassene. Dette var da plasser som ble huset skal være åpent for publikum i en ”Sommeren 1943 etablerte Innen- Tyskerne var på ingen måte fornøyd kjøpt opp av Abtelung Lebensborn. begrenset grad og for arkitektstudenter riksdepartementets Helseavdeling et nytt med dette svaret og det pågikk en Plassene kunne bare besettes gjennom og andre interesserte, ikke minst som et spedbarnhjem i den beslaglagte boligen meningsutveksling mellom Abteilung Abteilung Lebensborn, og barna kunne minne om ”funkis-stilen”. Selv har vi til direktør Rolf Stenersen på Vinderen Lebensborn og Østrem utover høsten. bare skrives ut med tyskernes samtykke. brukt huset i møte med samtlige ledere i Oslo. Etableringen inngikk i NS’s Tyskerne tok det for gitt at Lebensborn av de politiske partiene i Oslo, og en befolkningspolitiske tiltak for å legge skulle få reservert et visst antall plasser Ved fredsslutningen i mai 1945 pressekonferanse vedrørende den videre forholdene til rette for økte barnekull også ved dette norske barnehjemmet, overførte tyskerne norske krigsbarn til utvikling av Stenersenmuseet. og dermed økt befolkningsvekst. I sin mens Østrem forsøkte å unngå å måtte interneringsleiren på Helgelandsmoen. begrunnelse for etableringen av dette gi fra seg plasser til tyskerne. Han be- Dette gjaldt barn som Abteilung hjemmet sa for eksempel Sigrid Mohn fra grunnet dette med at dette barnehjemmet Lebensborn hadde plassert på et norsk Helseavdelingen: ”Hele Europa kjemper var helt spesielt i forhold til alle andre spedbarnehjem i den beslaglagte vil- for den nye generasjons eksistens og da norske hjem. Det var en ømtålig sak laen til direktør Rolf Stenersen på Vind- plikter også vi å gjøre vår lille innsats og Østrem fant det nødvendig å si at vi eren i Oslo. Villaen var beslaglagt av for at slekten skal vokse opp så sund og ”ønsker selvsagt på dette, som på alle Innenriksdepartementet som her hadde sterk som den bør være for å overta den andre felter, å fortsette det gode samar- etablert Akershus fylkes spedbarnehjem. dyrekjøpte arv etter oss”. Hjemmet ble beidet i fuld forståelse med vårt tyske Mot slutten av krigen hadde Abteilung ut på høsten overført til Akershus fylke broderfolk.” Lebensborn nærmere 30 krigsbarn her. og det var meningen å etablere slike Etter frigjøringen måtte villaen overlates hjem i hvert fylke. Det endte da også med at Abtelung til eieren. Mange av barna ble hentet Lebensborn fikk oppfylt sitt ønske. Også av sine mødre, mens resten noe senere Dette var et prestisjeprosjekt for ved dette norske hjemmet opptok krigs- ble tatt med av tyskerne til interner- Helsedirektoratet. Hjemmet skulle barn en stor del av plassene det siste ingsleiren på Helgelandsmoen.” fungere som et utstillingsvindu for NS’s krigsåret. I mars var det for eksempel 28 sats-ing på en offensiv befolkningspoli- krigsbarn ved dette hjemmet, altså mer Villa Stenersen blir i dag eiet og tikk. Når barna kunne spise selv skulle de enn dobbelt så mange som en tidligere driftet av Statsbygg. hver dag ha ”helmelk, godt smør, grønn- 20 21 Gamle Tryvannstårnet som kulturminne

noen år siden, tok Knut Frigaard og jeg Tekst: Eystein F. Husebye opp et arbeid for at tårnet fra 1883 måtte bli identifisert og markert. Vi hadde Foto: Arkiv begge siden ungdommen hatt natur- opplevelser i åsen sommer og vinter, og Her følger historien om det gamle vi hadde begge klatret i tømmertårnet Tryvannstårnet fra 1883, og det som stod der oppe i vår ungdom. Men møysommelige arbeidet med å få det utsiktstårnet fra 1883 hadde vi ikke gjenreist som kulturminne. opplevd. Dette tårnet var i sin tid en stor attraksjon, og et kjært turmål for Krist- Under reguleringsbehandlingen av ianias befolkning helt frem til 1923, da vinterparkens utvidelse på Tryvann for tårnet ble revet.

Reist av Thomas Heftye Problemet vårt var i ut- gangspunktet at ingen visste nøyaktig hvor tårnet var plassert i terrenget. Ved gjennomsyn av historiske fotos mente vi å kunne fastslå at plasseringen lå lenger syd (nærmere Tryvanns- veien) enn nåværende tårn og tømmertårnet fra 1934 som vi var vokst opp med. Det solide utsiktstårnet ble som kjent oppført av Thomas Kopi av skylddelingsforretning av 9. juli 1887. Artikkelforfatterens bestefar var Heftye i 1883 etter at hans første med på å skrive under. tårn fra 1864 måtte rives. Bilder viser at dette første tårnet var Skylddelingsforretning retningen til slutt. nokså spinkelt og ikke svært Denne skylddelingsforretningen ble høyt. Vel vitende om at de store på Frognerseteren holdt på Frognerseteren den 9. juli 1887, skogeiendommene han eide i Vi visste at det fulgte med en tomt med forvalter for Thomas Heftye, som åsen ville bli solgt etter hans på tre mål rundt tårnet i Heftyes testa- da var død, Fredrik Rustad til stede. død, sørget Thomas Heftye for mentariske gave til Kristiania kommune. Som skylddelingsmenn var oppnevnt at tårnet skulle bevares som Siden det ble skilt ut en tomt for gaven, gårdbrukerne Frithjof Husebye, Grime- utsiktstårn for allmennheten. måtte det også finnes en skylddelings- lund, Richard Smestad, Øvre Smestad og Foto av det gamle tårnet på Try- I testamentet står det blant annet forretning, mente vi. Problemet var at Carl Kjelsen, Nordberg. I tillegg møtte vannshøgden. «til almenhedens benyttelse som et slikt dokument ikke var tilgjengelig. fullmektig H. Olsen. udflugtsted». Etter en del forarbeid og ved god hjelp For meg var det ganske rørende å se fra Riksarkivet fant vi skylddelingsfor- min farfars underskrift på dokumentet. 22 23 Jeg fikk aldri oppleve ham selv. Farfar tomteformen? Vi mener det skyldes Kartverket fant svaret Gjenreisning vil koste at tårnet var bardunert mot øst og mot var blitt enkemann 1885 da far ble født, Selv om skylddelingsforretningen vest, og at tomten fikk en slik størrelse 2,5 millioner og selv døde han noen år senere, bare litt er interessant, gir den ikke svaret på og form for at barduner og bardunfester Konklusjonen er at vi nå kjenner over 50 år gammel. hvor tårnet stod i åsen. Lengder og skulle være godt sikret på egen eiendom den nøyaktige plasseringen av tårnet fra Skylddelingsforretingen er interes- bredder på tomten er oppgitt i forhold for ettertiden. Ser man nøye på gamle 1883. Tårnets midtpunkt finnes nokså sant fordi den forklarer hvorfor tomten til «Taarnets Midtpunkt». Siden tårnet fotos vil man se bardunene. Da vil man nær toppen av tribunene på Tryvann rundt tårnet fikk en størrelse på tre mål. ikke finnes var vi like langt. Rester av for øvrig også se at skogen sto tett om- stadium, rundt 100 meter syd for der det Den utskilte parsellen omgir tårnet som et midtpunkt finnes ikke på bakken. Det kring tårnet. Der Tryvann stadion ligger gamle tømmertårnet stod. Nå er det bare et rektangel der lengden øst-vest er 91 ble sikkert satt ned faste grensemerker i i dag, var det den gang et stort myrdrag, en hellelagt liten plass som er lett synlig meter og lengden nord-syd er 33 meter. ytterkant av tomten, men utbyggingen av slik vi finner på østsiden av åsen i dag. om sommeren. Et foreløpig kostnadses- Parsellen blir da 3003 m2. Hvorfor Tryvann stadion i 1930-årene har fjernet valgte skjønnsmennene denne spesielle timat viser at tårnet kan gjenoppbygges alle spor. Det samme er tilfelle mot øst. i tømmer slik illustrasjonen viser for Redningen ble seksjonsleder Per Chr. rundt 2,5 millioner kroner. Dette er ikke Bratheim i Statens Kartverk, avdeling noen stor sum, og vi håper og tror byens for geodesi. Etter inngående runder med myndigheter vil medvirke til at tårnet e-post fikk vi denne gledelige meldingen blir gjenoppbygget, ikke minst fordi fra kartverket: Byantikvaren i Oslo støtter prosjektet. «Tryvannstårnet ble koordinat- bestemt i måleprosjektet Nordmarken i Skiforeningen og Turistforeningen 1918-19, beregningsbok nr II/433. Koor- ser også positivt på en gjenoppbygging. dinatene er bestemt ved at flaggstangen i Det samme har vi fått vite at Vinderen toppen av tårnet (synlig på gamle fotos) Historielag gjør. Oslo Vinterpark har er tilsiktet omkringliggende punkter i hele tiden vært positive til vårt arbeid, nettet. Filen Tryvann_beregningsriss. og har bidratt med et beløp til arkitekt- pdf viser en skisse av nettet hentet fra ens arbeid. Vi tror et gjenreist tårn vil beregningsbok II/433. I følge kilder, bli et interessant minne om det enkle bl.a. http://www.frie-fugler.no/postkort/ friluftslivet i Tryvannsåsen som byens tryvannstaarnet.htm ble tårnet bygget i befolkning hadde stor glede av før i 1883 og sto på stedet frem til 1928 (skal tiden. Men først og fremst vil det kunne være 1923). Tårnet som koordinatene bli et veldig hyggelig samlingspunkt for refererer seg til er derfor det samme barna i vinterparken og for oss andre som tårnet som sto i Tryvannshøgda i 1889. kommer på besøk. Punktbeskrivelsen fra 1918 sier at flaggstangen er bestemt. Tryvannstaarn- et_punktbeskrivelse.pdf. Det finnes ikke noen nærmere beskrivelse av flaggstang- ens plassering i tårnet i våre arkiver. På gamle bilder av tårnet kan man se flaggs- Illustrasjon av Ole A. Krogness. Etter befaringer og fotografering på stedet, og et- tangen, det skulle derfor være mulig å ter nitide studier av gamle bilder av tårnet fra 1883, har arkitekt Ole A. Krogness anslå beliggenheten i forhold til tårnets klart å lage en flott illustrasjon av tårnet i ny-gammel skikkelse. midtpunkt…», (brevet er noe forkortet).

24 25 Stjerneveien før krigen

på fem mål, frasolgt fra Ris gård og Fortalt til Carl Huitfeldt bebygget i 1923. Mine foreldre Olga og Sverre Spjeldnæs hadde kjøpt det nybyg- Foto: Carl Huitfeldt og arkiv get i 1924. Nedenfor lå Stjerneveien 3, Johanne Huitfeldt (født Spjeld- Stjernebo som det het, huset til over- næs) vokste opp i Stjerneveien, og rettssakfører Otto Morgenstierne (von opplevde åtte år der før krigen kom Munthe af Morgenstierne). Det var det i 1940. Det var et trygt og godt miljø, huset som ga navn til veien. men veldig mye var annerledes enn Jeg husker Morgenstierne, han i dag. Her er hva hun forteller fra var litt skummel. Han sto alltid oppe denne tiden: på altanen, i silhuett, helt urørlig og så på stjernene. Vi barna var litt redd ham. Vi bodde i det øverste huset i veien, i Han var streng, og så var han antroposof nummer 4, helt i skogkanten mot Nord- (tilhenger av Rudolf Steiners lære). Det marka. Det var store tomter her, vår var var ikke mer enn en håndfull hus ovenfor trikkelinjen. Foruten de nevnte, var det Stjerneveien slik huset står i dag.

Dammanns hus i nr. 1 og Myhres i nr. var Ulla Meyer, hun som skrev boken 2, og Gulbrandsons store hus nedenfor ”Norske mødre”. Min mor var veldig mot vest som er Gulleråsveien 25 i begeistret for henne, husker jeg. I 1937 dag. Øverst i Gråkamveien var ”ferdig- ble jeg sendt på Roll- og Ihlens skole, husene” i tømmer. Vårt hus var også et bare 5 år gammel. Der fikk jeg mange laftehus, men ikke fra noen katalog. venninner fra området, som jeg har holdt fast ved siden. Her var nok av spennende steder! Lekte rundt Båntjern Båntjern var et av disse stedene som vi Det var et veldig fint miljø her – alle ofte besøkte, og hvor vi badet og fisket. kjente alle - og det beste sted for barn å Det ble sagt at tjernet var veldig dypt og vokse opp. farlig, og da tyskerne kom måtte mange Jeg elsket å møte far på Gulleråsen kaste det de hadde av håndvåpen, pistol- stasjon når han kom hjem med trikken. er og annet i vannet. Da fikk vi også følge med andre naboer oppover veien. Det var særlig spennende Stjerneveien en vinterdag før krigen. etter at krigen hadde begynt, da man 12 elg utenfor porten hadde nyheter å formidle. Over veien I skråningene rundt Vettakollen var ved Dammann (Erik Dammann d.e.) det et rikt fugleliv. Min bror Trygve bodde familien Eskeland. Fruen der mente det var både jerpe og rype der. Vi 26 27 undersøke området Vettakollen – Sogns- vann, i minste detalj. Det var han som påviste kalksteinshulen øst for Båntjern, som går hundre meter videre østover til bekken der.

Kjeppjaget en blotter Jeg husker også da de begynte å anlegge Melkeveien i 1940. Da fant de hele bol med huggorm. Naturen var helt annerledes den gangen. Det var mindre vegetasjon, mest grantrær og det var mye tørrere enn i dag. Trikken og Gulleråsen stasjon var viktig i området vårt. Der nede ved sta- sjonen bodde fru Sunde. Hun var ikke å Johanne Huitfeldt spøke med. En gang var det en blotter der nede. Han ble kjeppjaget av fru Sunde med en paraply. Dagen etter hadde brukte Marka mye, mest om vinteren. Aftenposten en festlig karikaturtegning Far, som var offiser og landmåler, gikk av opptrinnet! Det gamle huset hennes ofte hjemmefra til en hytte inne ved er borte, men noe av den praktfulle ro- Harestua, som han hadde sammen med dodendronen står fortsatt ut mot veien i en vennegjeng. Og Trygve lå mange Gulleråsbakken, ved Gulleråsveien 18 i Vi badet og fisket i Bånntjern gjennom hele barndommen, forteller Johanne ganger på fugleleik på Fuglemyra. Min dag. Ingen her oppe hadde bil. Melke- Huitfeldt. mor vakte en viss oppmerksomhet, mannen kom med hest og vogn, fra husker jeg, da hun i et innlegg i Aften- Fossum jordbruk. posten anbefalte foreldre å servere rype i barnebursdagene (!). Bakgrunnen var seg i strøket, og så husker jeg fangeleiren min sønn Carl overtok (1990) som neste selvfølgelig at det hadde hun mye av, Krigen forandret alt nederst i Skogryggveien. Møte med de generasjon, og bor der fortsatt. med en mann som var jeger. russiske krigsfangene der gjorde sterkt I dag er det mye som er forandret. Så kom tyskerne og det ble slutt på Også større dyr hadde vi kontakt inntrykk. Min bror Nils måtte flykte til Stjerneveien har fått sin del av fortet- idyllen i Stjerneveien. Jeg var åtte år og med. Elgen var der den gang også, og en Sverige. Trygve og jeg ble en tid senere ningen, men nederst, der jeg bodde, jeg husker jeg satt oppe i en grantopp dag husker jeg det stod 12 elger utenfor sendt på bondegård oppe ved Lilleham- er det litt mer grønt enn andre steder og så de tyske flyene som kom inn lavt porten vår. Og reven kom stadig på mer. Vi hadde det fint der, men savnet – og eiendommen til overrettssakfører over oss. Far, som var offiser, var på nøy- besøk, særlig når vi hadde høner. Dem selvfølgelig Stjerneveien. Krigen og Morgenstierne er nesten uendret. Det tralitetsvakt i Steinkjer og siden i Narvik, hadde vi i et lite hus i hagen som het 1940 ble på alle måter et vendepunkt gamle huset står der helt som det gjorde og fikk store utfordringer der. Snart kom Nilsebu, oppkalt etter min bror Nils. og en avslutning på den fredelige og før krigen! alle menneskene opp fra byen, som vi Nils var født i 1925 og var allerede før lykkelige barndommen på Gulleråsen. måtte ta i mot. Masse ukjente mennesker krigen en ivrig geolog. Han ble senere Senere (1956) var jeg så heldig å få overnattet hos oss, de lå tett i stuene våre. professor i faget og brukte mye tid på å overta huset da jeg selv stiftet familie, og Så kom etter hvert tyskerne og etablerte 28 29 ÅRSPROGRAM 2013

Utgi fire medlemsblad i året med ny redaktør. Arbeide fortsatt for at styret skal fungere som bladets redaksjon. Alle artikler i bladet skal være søkbare på Historielagets hjemmeside. Vi vil fortsette å selge gamle årganger bladet.

Vi skal avholde fire medlemsmøter i året og/eller turer.

Stjerneveien før ... Det var russerleirer og husokkupasjoner i årene

og nå. 1940-1945. Vi vil forsøke å avdekke historien ved intervjuer med øyenvitner. Dette kan også være tema for samtalegruppene på Senior-senteret.

Intervjuer med andre eldre i bydelen.

Glassmonteren på Vinderentorvet fungerer ikke. Har noen av dere gode idéer, tar vi med glede i mot dem?

30 31 Fotokonkurranse! Hvem sitter på flere opplysninger om stedet for denne hytten og mer informasjon om de menneskene som er samlet her. Hotelleier Anne Kure er godt kjent av redaksjonen fra før. Send svar til [email protected] innen 1.august 2013.