Dagens prestegård Sigrunn Berdal Thor Aas kan se tilbake på et langt Kulturhistoriker, har skrevet Med ferdselsveien gjennom tunet: liv på prestegården. I 35 år har han flere lokalhistoriske bøker som sogneprest i bodd på og artikler. Arbeider med prestegården sammen med kone og informasjon, arkiv og fire sønner. Barna har vokst opp og historiske kilder i Opp­ lysningsvesenets fond. En prestegård fikk alltid besøk blitt voksne på prestegården og der- [email protected] etter flyttet ut. Nå har Thor og Anlaug gjort det samme. De har ønsket ny prest velkommen og overdratt henne husnøklene. Den store presteboligen på 400 kvadrat- Fra prestegård til meter går dermed inn i en ny peri- lensmannsgård ode. Ovf har bevilget penger til Thor Aas og Anlaug bor i Trond- oppussing av kjøkkenet. Prestegård- heim, men har funnet ut at livet i sinspektør Knut Berg sier at det Meldal som pensjonister kan bli bra, Thor og Anlaug Aas i svalgangen inn til ofte er vanlig at oppgraderinger for etter et år i storbyen har de huset. Foto: Anne Mari Svinsaas gjøres ved presteskifte. Denne gan- bestemt seg for å flytte tilbake å bli gen var det kjøkkenet og gangen «medalinger» for godt. Et nytt valg Vitnesbyrd som trengte rehabilitering. På loftet er tatt: det gamle lensmannshuset De gamle prestene og arbeiderne på fant de tre gamle dører som skapte i Vollagrenda er blitt deres. Et hus prestegården har satt spor etter seg. miljø i det nye kjøkkenet, og veg- som også har historier å fortelle. Både jordkjelleren, lysthuset og bru- ger og gulv fikk ny overflatebe- - Ja, vi har funnet ut at det skal desteinen der bruden kunne stige handling. Med glassdører til gangen være arrestlokale i kjelleren, smiler ned fra hesten, er i dag blitt kultur- kan presten se helt ut på gårdsplas- Thor. Men den historien får vi minner. Vitnesbyrd for all ettertid. sen, får vi vite. spare til en annen anledning.  Meldal var et kultursentrum av rang. «- - og vi har meget ønsket om muligt at beholde, om end noget forminsket, det gamle, der har sat sit særdeles koselige Præg paa Midtpartiet af de Når bruden skulle pyntes før bryl- nuværende Bygninger, samtidig med at vi har forsøgt ved Landbruksdingeniørens kyndige Hjælp at faa bortryddet alt det almindelige ubekvemme, lupseremoni i den gamle kirken, uskjønne og overflødige ved det gamle Monstrum af en hovedbygning.» Brev til kirkedepartementet fra sogneprest Marcus Bie 2.6.1904 skjedde det i prestegårdslåna. Og i om utseendet på den gamle hovedbygningen. Den nye hovedbygningen stod ferdig i 1906 med et midtparti som lignet den forrige festsalen var det plass til gjestene når bygningen. Brurasteinen ligger i forgrunnen. Foto: A. L. Norheim. Til høyre: Prestegårdslåna før 1904. Foto på glassplate, privat eie prestens barn skulle feires.

Prestegårdsprosjekt Meldal er kjent som en MELDAL: Pilegrimer kunne ta en gjaldt nydyrkingsprosjekter. Dette Liv og virke gjennom to hundre år jordbruksbygd med pause her, på sin kurs mot katedra- gjaldt også prestegården ved . – på fem ulike prestegårder – nøstes len. Her var det muligheter for vann, Det er lenge siden Jacob von der opp i et prosjekt som Opplysningsve- mange store gårder og mat og hvile. Lippe Parelius (1744–1827) med stort senets fond og Romsdalsmuseet har en god lakseelv. En prest Et dykk i prestegårdens historie hell lanserte poteten for sitt bygdefolk sammen. Brevene, vedleggene, forsla- i dette riket hadde et godt gir oss ingen sikre innblikk i den og markerte seg som potetpresten i gene, regningene og planene som tidligste historien, men at prestegår- Trøndelag. I dag er det ikke poteten gikk mellom prestene, forpakterne kall. Og Meldal­ prestegård den som embetsgård med sitt store som tar plassen, og heller ikke presten og departementet er bevart. I arkivet ble ofte besøkt, siden tjenerskap har vært gjestfrie, er det som driver gården. Nå er driften hos Opplysningsvesenets fond hører ferdselsveien til Nidaros mange bevis for. På 16-17-1800-tallet basert på melk,kjøtt og korn. Og vi øvrighetens stemme i små og store fungerte prestene som småkonger i Opplysningsvesenets fond har eier- saker. I prosjektet er fem prestegår- gikk gjennom tunet. sitt prestegjeld. Med ærefrykt og skap til både gård og grunn, mens der med ; Lesja – hvor boka alt er i beundring så folk til prestegården, driften er bortforpaktet. salg, ellers kommer fortløpende Nes- Embetsmannsgårdene skilte seg ut på grunn av hagene. På Meldal står fremdeles Parelius sitt som ofte lå i fremste rekke når det set, Meldal, og Selje. lysthus fra 1795 – blott til lyst. Foto: Romsdalsmuseet

16 · Kulturarven nr. 66 · november 2013 Kulturarven nr. 66 · november 2013 · 17