Regional Areal- Og Transportplan for Bergensområdet

Regional areal- og transportplan for Bergensområdet

Samledokument med alle høyringsinnspel

1. Innspel frå kommunar

Page 1 of 146 HØRINGSUTTALE FOR AREAL OG TRANSPORTPLAN FOR BERGENSOMRÅDET

Samlet Saksfremlegg

Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for teknikk og miljø 413/15 03.12.2015

Saksbehandler: Eva A.H. Herdlevær Arkivsaknr.: 2013/2695-4

Møtebehandling i Utvalg for teknikk og miljø - 03.12.2015

Vedtak: Askøy kommune avgir høringsuttale til Regional areal og transportplan slik det fremgår av saksutredningen.

Behandling:

Rosalind Fosse (FrP) fremmet rådmannens innstilling: Askøy kommune avgir høringsuttale til Regional areal og transportplan slik det fremgår av saksutredningen.

Avstemming: Rosalind Fosses forslag: Enstemmig.

RÅDMANNENS INNSTILLING:

Askøy kommune avgir høringsuttale til Regional areal og transportplan slik det fremgår av saksutredningen.

SAMMENDRAG

Page 2 of 146 Avgjøres av: UTM

Behandles i følgende utvalg: UTM, meldes F

Videre saksgang: Uttalen sendes til Hordaland fylkeskommune

Saksopplysninger: Hordaland fylkeskommune v/fylkesutvalget har vedtatt å sende forslag til regional areal og transportplan for Bergensområdet på høring, med utsatt uttalefrist 1. desember 2015. Planen omfatter kommunene Bergen, Radøy, Meland, Lindås, Askøy, Fjell, Øygarden, Sund, Osterøy, Vaksdal, Samnanger og Os.

Planen skal legges til grunn for kommunal planlegging og vil være førende for regionale og statlige vedtak og prioriteringer.

Planen inneholder mål, strategier og retningslinjer og er inndelt i 5 plantema: 1. Senterstruktur og utbyggingsmønster 2. Regionalt transportsystem 3. Boligområder 4. Næringsareal og arbeidsplasser 5. Natur, kulturmiljø og landskap

Planen inneholder tre overordnede mål: 1. Bergensområdet skal være en bærekraftig og konkurransedyktig vekstregion 2. Utbyggingsmønster og transportsystem skal gi effektiv utnytting av samfunnsressurser og infrastruktur 3. Det skal være en god fordeling av boliger og arbeidsplasser i Bergensområdet

I tillegg til disse overordnede målene er det satt mål og delmål for hvert temakapittel i plandokumentet.

Planarbeidet har vært organisert med en politisk styringsgruppe og en administrativ koordineringsgruppe. Fylkeskommunen har vært sekretariat. I tillegg har det vært faglige temagrupper som har jobbet fram ulike innspill i planarbeidet. Askøy kommune har vært representert med ordfører i den politiske styringsgruppen. Administrasjonen har deltatt i temagrupper.

Askøy kommune v/arbeidsgruppe samferdsel, uttalte seg til forslag til planprogram til denne planen, i brev av 12.4.2015.

Vurdering:

Det er et godt og grundig utarbeidet planforslag som nå er lagt på høring. Medvirkningen fra de ulike kommunene har vært bra, med både politisk og administrativ deltakelse. Askøy kommune ser det positivt at en har valgt å ikke benytte seg av bestemmelser, men heller bruke retningslinjer som føringer for planen. Planen vil således ikke bli juridisk bindende.

Askøy kommunes uttale vedrørende forslag til planprogram synes ivaretatt i planarbeidet, jf tabellen under, som er hentet fra «Rapport – Høyring av planprogram våren 2013».

Page 3 of 146

Planforslaget tydeliggjør at transportreduserende fortetting vektlegges og skal være den den prioriterte utbyggingsform i definerte vekstområder. Videre sier planforslaget at vekst i sentrale områder bør gå foran vern, for at en skal oppnå en bærekraftig mobilitet i fremtiden. Videre legges det vekt på å fordele forventet vekst gjennom å styrke regionssentrene slik at de blir mer selvforsynte. Videre er det et mål at utbyggingsmønsteret skal styrke senterstrukturen, og da særlig regionssentrene. Den foreslåtte senterstrukturen er i tråd med Askøy kommune sine vedtatte mål og strategier i kommuneplanens samfunnsdel. I Askøy kommune bor 53 % av befolkningen utenfor sentrum og definerte byggeområder. Askøy kommune ønsker å legge til rette for en tydelig senterstruktur med regionssenter/kommunesenter, lokalsenter og nærsenter.

Planforslaget har et delmål at veksten i persontransporten i Bergensområdet skal tas ved kollektivtransport, gåing og sykling. Askøy kommune mener at dette gir grunn til å satse mer på kollektivtilbudet og gange, innbefattet vegnettet. Nye vegsamband (Ringveg vest og Sotrasambandet) er viktige for Askøy kommune, både for næringslivet og innbyggerne. Det er viktig å lett kunne nå nabokommuner og andre bydeler enn Bergen sentrum. Kollektivtilbudet mellom Askøy og øvrige kommuner i dag er i stor grad konsentrert om strekningen Askøy-Bergen sentrum. Dette gjelder både buss og hurtigbåt. For å klare å nå målsetningen, må det satses mer på hurtigbåten. Satsingen bør gå på å knytte hurtigbåten/Askøy sin bybane opp mot et bybanestopp i Bergen sentrum. Da vil en kunne redusere behovet for kollektivruter på tvers, mot Bergen sør i første omgang. Regularitet er også viktig, samt utvidet tilbud i helger og på kveldstid for å rekruttere nye brukere.

Askøy komme er også opptatt av at innfartsparkeringen blir vurdert i et regionalt perspektiv, slik at det ikke utelukkende er opp til den enkelte kommune å vurdere behovet/tilrettelegge for egen innfartsparkering. Eksempelvis vil en økt satsing på innfartsparkering ved Storavatnet terminal kunne avlaste Kleppestø sentrum og begrense innfarten til Bergen sentrum.

Askøy kommune er enig i planforslagets vurderinger om boligområder (kapittel 4), som er i tråd med statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging, samt nasjonale forventinger om boligbygging

Page 4 of 146 Planforslaget har mål om at Bergensområdet skal ha attraktive og gunstig lokaliserte næringsareal som dekker et langsiktig behov. Det er foretatt en differensiering av arealkrevende, ansattintensive og besøksintensive, og plassering av disse i forhold til kollektivknutepunkt/sentrumsområder og langs hovedveg. Planen bygger opp under Askøy kommune sine næringspolitiske målsettinger, jf mål og strategier i kommuneplanens samfunnsdel.

Askøy kommune slutter seg til vurderingene som er gjort med hensyn til natur, kulturmiljø og landskap.

Folkehelseperspektiv: Planforslaget ivaretar folkehelseperspektivet gjennom de ulike målsetningene innen bl a kollektiv, gange, gode boligområder, tilgjengelige arbeidsplasser og ivaretagelse av natur og kulturmiljø.

Økonomi: Planforslaget medfører ingen konkrete økonomiske konsekvenser.

Kleppestø, 20.11.2015

Eystein Venneslan Rådmann Knut Natlandsmyr Fagsjef

Rett utskrift 07.12.15

Kristin Ådlandsvik

Page 5 of 146 BYRÅDSAVDELING FOR BYUTVIKLING, KLIMA OG MILJØ Bergen Rådhus BERGENKOMMUNE Postboks 7700, 5020 Bergen Telefon 05556/55566275 Telefaks 55566330 [email protected]

Hordaland fylkeskommune Postboks 7900 5020 BERGEN Mrk: 2014/1180

Deres ref. Deres brev av: Vår ref. Enmekode Dato 201500990-268 ESARK-03 13. oktober 2015 OHST

Regional areal- og transportplan - høringsuttalelse fra Bergen kommune

Komité for miljø og byutvikling fattet slikt vedtak om uttalelse til forslag til Regional areal- og transportplan i sitt møte 1. oktober (sak 299/15):

Bergen kommune avgir høringsuttalelse til Regional areal- og transportplan for Bergensområdel slik det fremgår av saken. Komite for miljø og byutvikling mener at reduksjon i klimagassutslipp, lokal luftforurensing og støy må være blant de overordnede målene for Regional areal- og transportplan for Bergensområdet. Konsekvenser for klimagassutslipp, luftforurensing og støy må vurderes i all arealplanlegging i Bergensområdet.

3 Merknad For å styrke kollektivtrafikken ønsker Bergen kommune at det bygges ut flere innfartsparkeringsplasser.

Bergen kommune sin uttalelse, jf. vedtakspunkt 1 over, lyder slik (saksfremlegget er vedlagt i sin helhet):

955b7afb-27f9-4776-9a4a-01146a9f6cba«Bergen kommune ser forslag til Regional areal- og transportplanfor Bergensområdet som et viktig bidrag til å se helhetlig på hvordan vi skal løse utfordringene for Bergensområdet 103#749 som et funksjonelt byområde. Planforslaget har gode og grundige analyser av utfordringene, og det er positivt at fylkeskommunen er så tydelig på at befolkningsveksten må møtes på en måte som både er arealeffektiv og reduserer transportbehovet.

Etter Bergen kommunes vurdering kunne planforslaget samtidig vært tydeligere —bådemed hensyn til målsettinger og hvordan ønsket utvikling skal realiseres gjennom konkret virkemiddelbruk. Eksempelvis gis det tydelige strategiske føringer på at fremtidig utbyggingsmønster og transportsystem skal gi nullvekst i personbiltransporten i Bergensområdet. En slik tydelig retning for den fremtidige utviklingen av regionen gjenspeiles ikke i de definerte målsettingene.

Page 6 of 146 høyst nødvendige og ønskede tiltak for å sikre et moderne hovedvegnett i regionen, men for å unngå økning i personbiltransporten kreves omfattende prioritering av kollektivtransport, insentiver for samkjøring, ytterligere restriktive tiltak for personbiler, etc. Løsningene som skisseres i planforslaget sannsynliggjør etter Bergen kommune sin vurdering ikke i tilstrekkelig grad en utvikling i tråd med føringene om nullvekst i Bergensområdet som helhet.

Planforslaget gir mange og til dels detaljerte føringer for kommunale utredninger og planoppfølging. Bergen kommune vil til dette peke på at planlegging ikke skal være mer omfattende enn nødvendig, og ber fylkeskommunen vurdere omfanget av og detaljeringsgraden i foreslåtte retningslinjer.

Merknader kn et til deltema

Senterstruktur o utb in smonster Planforslaget presenterer en arealstrategi der hovedvekt av all fremtidig utbygging av boliger og arbeidsplasser skal skje i utpekte vekstsoner som er knyttet til viktige kollektivknutepunkt. Utbyggingsmønsteret skal skje etter prinsippet om «desentralisert konsentrasjon» eller «flerkjernet utvikling», blant annet for å redusere transportbehovet —bådeinnad i regioner og inn mot Bergen sentrum. I planforslaget legges det stor vekt på å fordele forventet vekst gjennom en styrking av regionsentrene slik at de blir mer selvforsynte.

Bergen kommune viser til at foreslått arealstrategi i planforslaget er i samsvar med kommuneplanens arealdel for Bergen og er derfor positiv til foreslått strategi og at vekst gis prioritet foran vern i vekstsonene. Dette må imidlertid ikke gå på bekostning av Bergen sentrums historiske særpreg som er viktig for regionens identitet.

4 Bergen kommune viser videre til ambisjonene om å fordele veksten og balansere pendlingen mellom kommunene. En utvikling i slik retning er ønskelig, men Bergen kommune understreker at det samtidig er viktig å være seg bevisst at Bergen og Bergen sentrum er motoren og et naturlig tyngdepunkt i den regionale utviklingen. Det er verken mulig eller ønskelig å endre det forhold at storbyen har særegne tilbud og kvaliteter som medfører at det er spesielt attraktivt å lokalisere seg i byen, både for å bo og jobbe. Tvert i mot er det viktig for den regionale utviklingen å styrke storbyens kvaliteter, parallelt med at omkringliggende regionsentre styrkes på sine premisser. Så er det vesentlig å legge til rette for å redusere

955b7afb-27f9-4776-9a4a-01146a9f6cbatransportbehovet gjennom fortettingsstrategier, samt et mest mulig klimavennlig transportmønster mellom vekstsentrene.

103#750 I den nye kommuneplanens samfunnsdel («Bergen 2030»), vedtatt i bystyret 24. juni 2015, er ovenstående understreket ved at ett av hovedmålene er at Bergen skal være en «drivkraft i regionen»;

«Bergen skal være enpådriver for økt samarbeid ogfellesskap i regionen. Samtidig skal Bergen ta varepå og utvikle sine kvaliteter ogfremstå som et attraktivt midtpunkt i en spennende landsdel».

I planforslaget anbefales det at Bergen kommune legger SSBs prognoser om middels vekst til grunn for arealplanleggingen. Det vises i den sammenheng til at Bergen kommune legger til grunn en vekstprognose som ligger midt mellom SSBs prognoser for middels og høy vekst, jf. «Bergen 2030».

Side 2 av 3 Page 7 of 146 Re ionalt trans orts stem Bergen kommune er positiv til vektleggingen av nullvekstmålet for personbiltransport, og strategiske føringer som legges for å styrke utviklingen i riktig retning. Dette gjelder blant annet: Vektlegging av kollektivbasert utbyggingsmønster og kollektivstrategi med tydelig prioritering av hovedreisemønstrene Fokuset på bedre tilrettelegging for gående og syklende, sett i sammenheng med ønsket arealutvikling (fortetting) Behovet for å utvikle et godt ringvegsystem som gir mulighet for å styre gjennomgangstrafikken utenom det sentrale byområdet, som reduserer sårbarheten i systemet og som styrker mulighetene for å prioritere kollektivtransporten på hovedinnfartsårene til Bergen

Samtidig er Bergen kommune av den oppfatning at planforslaget kunne vært tydeligere på de potensielle målkonfliktene mellom nullvekstmålet for personbiltransporten i Bergensområdet og realisefing av nye vegsamband på hovedvegnettet, jf. tidligere omtale.

Bergen kommune peker også på at planforslaget med fordel kunne vært tydeligere på prioritering av ulike transportformer i vekstsonene. Transportsystemet bør utvikles og gis prioritet i følgende rekkefølge: gange, sykling, kollektivtransport, næringstransport, lokal personbiltransport. Bergen kommune viser igjen til «Bergen 2030», der ett av hovedmålene er å realisere «Gåbyen Bergen». For å oppnå dette er det nødvendig med en tydelig prioritering:

«De sistefemti årene har vi i stor grad planlagt byenpå bilenspremisser. Nå skal vi prioritere de gåendeførst og dernest sykkel ogkollektivtransport».

I vekstsonene bør det være fokus på reduksjon av støyplager og lokal luftforurensning —dette 5 må også gjelde for næringstransporten. Bergen kommune foreslår at følgende føring tas inn: «Næringstransport bør skje på en effektiv og klimavennlig måte som gir minst mulig utslipp og belastning i sentrale byområder/vekstområder».

I planforslaget er det på noen områder ansatser til konkrete prioriteringer av tiltak innenfor for eksempel kollektivtransport og sykkel. Bergen kommune er ikke uenig i de prioriteringer som er vist, men understreker at disse må ses i sammenheng med prioriteringer som skjer andre steder, for eksempel gjennom Bergensprogrammet.

Boli områder o ncerin sareal 103#751•955b7afb-27f9-4776-9a4a-01146a9f6cba Bergen kommune er i all hovedsak enig i beskrivelser og analyser knyttet til disse deltemaene, men kunne samtidig ønsket at planforslaget i større grad fokuserte på regionale virkemidler og tiltak som kan bidra til å løse de utfordfingene som er identifisert.»

Med hilsen

BYRÅDSAVDELING FOR BYUTVIKLING, KLIMA OG MILJØ

Øyvind Hauge Stole - rådgiver Marit Sørstrøm - seksjonssjef

Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Side 3 av 3 Page 8 of 146 BERGENKOMMUNE Byrådssak 329/15

Horing - utkast til regional areal- og transportplan for Bergensområdet

OHST ESARK-03-201500990-205

Hva saken gjelder: Hordaland fylkeskommune v/fylkesutvalget har vedtatt å sende forslag til regional areal- og transportplan for Bergensområdet (2016-2027) på høring med frist for uttalelse 1. oktober 2015. Planforslaget omhandler kommunene Bergen, Radøy, Meland, Lindås, Askøy, Fjell, Øygarden, Sund, Osterøy, Vaksdal, Samnanger og Os.

den

955b7afb-27f9-4776-9a4a-01146a9f6cba

103#753

Planen vil ikke være juridisk bindende, men skal legges til grunn ved kommunal planlegging, og vil være førende for regionale og statlige vedtak og prioriteringer.

Planen skildrer mål, strategier og retningslinjer for fem utvalgte deltema: Senterstruktur og utbyggingsmønster Regionalt transportsystem Boligområder Næringsareal og arbeidsplasser Natur, kulturmiljø og landskap

1 Page 9 of 146 Det er gitt tre overordnede mål i plandokumentet, samt mål og delmål for hvert deltema. De overordnede målene er:

Bergensområdet skal være en bærekraffig og konkurransedyktig vekstregion Utbyggingsmønster og transportsystem skal gi effektiv utnyttelse av samfunnsressurser og infrastruktur Det skal være en god fordeling av boliger og arbeidsplasser i Bergensområdet

Fagetatens omtale og merknader I fagnotat fra Etat for plan og geodata av 16.07. 2015 omtales planforslaget nærmere.

Generelt peker fagetaten på at planforslagets målsettinger med fordel kunne vært mer presise og spisset mot de strategiske føringene som faktisk ligger i omtalen av de ulike deltemaene. For eksempel kunne klima- og miljøhensyn med fordel vært presisert sterkere, på grunnlag av føringene om utbyggingsmønster med konsentrert utbygging, transportsystem med mål om nullvekst i personbiltransporten, etc.

Fagetaten er også av den oppfatning at retningslinjene som er presentert i planforslaget gir mange og til dels detaljerte føringer for kommunale utredninger og planoppfølging. Det vises i den sammenheng til plan- og bygningslovens bestemmelser om at planlegging ikke skal være mer omfattende enn nødvendig.

Videre omtale og vurdering i fagnotatet er strukturert etter planforslagets fem deltema, jf. over.

Senterstruktur og utbyggingsmonster I planforslaget presenteres en arealstrategi der hovedvekt av all fremtidig utbygging av boliger og arbeidsplasser skal skje i utpekte vekstsoner som er knyttet til viktige kollektivknutepunkt. Det åpnes for at hensynet til vekst kan gå foran hensynet til vern i vekstsonene.

8 Fagetaten viser til at arealstrategien er i tråd med kommuneplanens arealdel for Bergen og er derfor positiv til foreslått strategi og at vekst gis prioritet foran vern i vekstsonene. Samtidig peker fagetaten på at planforslaget med fordel kunne vært mer konkret på virkemidler og tiltak for gjennomføring av ønsket politikk. Et eksempel på dette er at planforslaget kunne ha vært tydeligere på prioritering av ulike transportformer i vekstsonene, med gange, sykkel, kollektivtransport, næringstransport og lokal personbiltransport som naturlig rekkefølge.

Regionalt transportsystem I planforslaget presenteres en transportstrategi som i stor grad bygger på tidligere planer, herunder Regional transportplan 2012-2024, Konseptvalgutredning (KVU) for Bergensområdet (2011),

103#754:955b7afb-27f9-4776-9a4a-01146a9f6cbaKollektivstrategi for Hordaland (2014) og Strategi for innfartsparkering (2014). Videre legges nullvekstmålet for personbiltransport fra gjeldende Nasjonal transportplan til grunn. Disse føringene gir behov for en sterk satsing på kollektivtransport (både infrastruktur og drift), sykkel og gange, samt en utvikling av vegnettet som reduserer sårbarhet, prioriterer kollektivtransporten og leder gjennomgangstrafikken utenfor Bergen sentrum.

Etter fagetatens vurdering er det uklart hvilken status Regional areal- og transportplan for Bergensområdet vil ha ift de andre planene, jf. over. Videre peker etaten på at planforslaget fremstår som noe utydelig på overordnet strategi, og at det mangler forslag til tiltak for å nå de overordnede målene om nullvekst i personbiltransporten og reduserte klimagassutslipp fra transport.

Boligområder I planforslaget omtales Bergensområdet som et samlet bo- og arbeidsmarked med prognoser for vekst som tilsier et årlig behov for 3 200 nye boenheter frem mot 2030 og tilsvarende antall arbeidsplasser.

2 Page 10 of 146 Fagetaten savner en drøfting av regionale tiltak og virkemidler for å øke boligbyggingen i takt med behovet, samt tiltak som bidrar til riktig lokalisering og kvalitet i nye boliger. Tilsvarende er det behov for virkemidler som bidrar til «rett virksomhet på rett sted».

Nceringsarealog arbeidsplasser I planforslaget omtales forventet vekst og forslag til håndtering av denne. Ansatte- og besøksintensive virksomheter bør lokaliseres i senterområder med høy tetthet, mens arealkrevende virksomheter bør lokaliseres nær hovedvegsystem og ha lavere utnyttelse. Etat for plan og geodata er enig i overordnet strategi, men savner også her fokus på regionale virkemidler og tiltak som kan bidra til bedre balanse og riktig lokalisering av næringsvirksomheter.

Natur, kulturmiljø og landskap Fagetaten viser til at det er gjort et grundig og godt analysearbeid for deltemaet i planforslaget, og peker på at det fremstår som unødvendig med retningslinjer om omfattende kommunale kartlegginger og tilgjengelighetsanalyser.

Byrådet Byrådet har til denne saken følgende forsla til hørin suttalelse:

Bergen kommune ser forslag til Regional areal- og transportplanfor Bergensområdet som et viktig bidrag til å se helhetlig på hvordan vi skal løse utfordringene for Bergensområdet som et funksjonelt byområde. Planforslaget har gode og grundige analyser av utfordringene, og det er positivt at fylkeskommunen er så tydelig på at befolkningsveksten må møtes på en måte som både er arealeffektiv og reduserer transportbehovet.

9 nullvekst i personbiltransporten i Bergensområdet. En slik tydelig retning for den fremtidige utviklingen av regionen gjenspeiles ikke i de definerte målsettingene.

Målsettinger med tydeligere ivaretakelse av klima- og miljøhensyn ville også i sterkere grad bidratt til å få frem potensielle målkonflikter knyttet til planlagt kapasitetsøkning på hovedvegnettet mellom regionsentre i vest, sør og nord for Bergen. De nye vegsambandene er høyst nødvendige og ønskede tiltak for å sikre et moderne hovedvegnett i regionen, men for å unngå økning i personbiltransporten kreves omfattende prioritering av kollektivtransport, insentiver for samkjøring, ytterligere restriktive tiltak for personbiler, etc. Løsningene som skisseres i planforslaget sannsynliggjør etter Bergen kommune sin vurdering ikke i tilstrekkelig grad en utvikling i tråd med føringene om nullvekst i Bergensområdet som

103#755•955b7afb-27f9-4776-9a4a-01146a9f6cbahelhet.

Merknader kn et til deltema

Senterstruktur o utb in smønster Planforslaget presenterer en arealstrategi der hovedvekt av all fremtidig utbygging av boliger og arbeidsplasser skal skje i utpekte vekstsoner som er knyttet til viktige kollektivknutepunkt. Utbyggingsmønsteret skal skje etter prinsippet om «desentralisert konsentrasjon» eller «flerkjernet utvikling», blant annet for å redusere transportbehovet —bådeinnad i regioner og inn mot Bergen

3 Page 11 of 146 sentrum. I planforslaget legges det stor vekt på å fordele forventet vekst gjennom en styrking av regionsentrene slik at de blir mer selvforsynte.

Bergen kommune viser videre til ambisjonene om å fordele veksten og balansere pendlingen mellom kommunene. En utvikling i slik retning er ønskelig, men Bergen kommune understreker at det samtidig er viktig å være seg bevisst at Bergen og Bergen sentrum er motoren og et naturlig tyngdepunkt i den regionale utviklingen. Det er verken mulig eller ønskelig å endre det forhold at storbyen har særegne tilbud og kvaliteter som medfører at det er spesielt attraktivt å lokalisere seg i byen, både for å bo og jobbe. Tvert i mot er det viktig for den regionale utviklingen å styrke storbyens kvaliteter, parallelt med at omkringliggende regionsentre styrkes på sine premisser. Så er det vesentlig å legge til rette for å redusere transportbehovet gjennom fortettingsstrategier, samt et mest mulig klimavennlig transportmønster mellom vekstsentrene.

I den nye kommuneplanens samfunnsdel («Bergen 2030»), vedtatt i bystyret 24. juni 2015, er ovenstående understreket ved at ett av hovedmålene er at Bergen skal være en «drivkraft i regionen»,

«Bergen skal være enpådriver for økt samarbeid ogfellesskap i regionen. Samtidig skal Bergen ta vare på og utvikle sine kvaliteter ogfremstå som et attraktivt midtpunkt i en spennende landsdel».

10 Re ionalt trans orts stem Bergen kommune er positiv til vektleggingen av nullvekstmålet for personbiltransport, og strategiske føringer som legges for å styrke utviklingen i riktig retning Dette gjelder blant annet: Vektlegging av kollektivbasert utbyggingsmønster og kollektivstrategi med tydelig prioritering av hovedreisemønstrene Fokuset på bedre tilrettelegging for gående og syklende, sett i sammenheng med ønsket arealutvikling (fortetting) Behovet for å utvikle et godt ringvegsystem som gir mulighet for å styre gjennomgangstrafikken 955b7afb-27f9-4776-9a4a-01146a9f6cbautenom det sentrale byområdet, som reduserer sårbarheten i systemet og som styrker mulighetene for å prioritere kollektivtransporten på hovedinnfartsårene til Bergen 103#756

Samtidig er Bergen kommune av den oppfatning at planforslaget kunne vært tydeligere på de potensielle målkonfliktene mellom nullvekstmålet for personbiltransporten i Bergensområdet og realisering av nye vegsamband på hovedvegnettet, jf. tidligere omtale.

«De sistefemti årene har vi i stor grad planlagt byenpå bilenspremisser. Nå skal viprioritere de gående først og dernest sykkel og kollektivtransport».

4 Page 12 of 146 I vekstsonene bør det være fokus på reduksjon av støyplager og lokal luftforurensning —dettemå også gjelde for næringstransporten. Bergen kommune foreslår at følgende føring tas inn: «Næringstransport bør skje på en effektiv og klimavermlig måte som gir minst mulig utslipp og belastning i sentrale byområder/vekstområder».

Boli områder o ncerin sareal Bergen kommune er i all hovedsak enig i beskrivelser og analyser knyttet til disse deltemaene, men kunne samtidig ønsket at planforslaget i større grad fokuserte på regionale virkemidler og tiltak som kan bidra til å løse de utfordringene som er identifisert.

Begrunnelse for fremleggelse for komite for miljø og byutvikling: I medhold av byrådets fullmakter § 7, bystyresak 294/13, avgir bystyret høringsuttalelser på vegne av Bergen kommune i prinsipielle saker som samtidig innebærer politiske avveininger. Forretningsutvalget vedtok i møte 18.08. 2015 at denne høringssaken skulle sendes Komité for miljø og byutvikling for endelig avgjørelse.

Byrådet innstiller til Komite for miljø og byutvikling å fatte følgende vedtak: Bergen kommune avgir høringsuttalelse til Regional areal- og fransportplan Ibr Bergensområdel slik det fremgår av saken.

Dato: 8. september 2015

Dette dokumentet er godkjent elektronisk.

11 Martin Smith-Sivertsen byrådsleder

Henning Warloe byråd for byutvikling, klima og miljø

955b7afb-27f9-4776-9a4a-01146a9f6cbaVedlegg: Fagnotat datert 16.07.15

103#757 Høringsbrev fra Hordaland fylkeskommune Planforslag

5 Page 13 of 146 Page 14 of 146 Page 15 of 146 Page 16 of 146 Page 17 of 146 Page 18 of 146 Page 19 of 146 Page 20 of 146 Page 21 of 146

SAKSPAPIR

Saksnr Utval Type Dato 141/15 Plan- og miljøutvalet PS 23.09.2015

094/15 Kommunestyret PS 24.09.2015

Saksbehandlar ArkivsakID Arnold Matre 15/3417

Uttale til høyring av framlegg til Regional areal- og transportplan for Bergensområdet.

Vedlegg: Høyring - høyring og offentleg ettersyn - regional areal- og transportplan for BergensområdetHøyringsforslag_24_06_2015Konsekvensutgreiing RATP

Rådmannen sitt framlegg til vedtak

Lindås kommune støttar dei overordna måla i framlegg til regional areal- og transportplan for Bergensregionen. Det er stor semje om at ein monaleg større del av transportarbeidet må dreiast over til kollektiv transport, samt at prosentandelen som går eller syklar må aukast. Ein viktig strategi her vert å følgja opp prinsippa om fortetting som ligg til grunn for m.a den nyleg vedtekne regionale plan for attraktive senter i Hordaland.

Lindås kommune vil understreka at Regional areal- og transportplan for Bergensregionen må vera til for å styrka bydelssentra og dei regionale sentra, og ikkje for å verta nytta mot einskildplanar kring i dei einskilde kommunane. Dette ansvaret må vera å verta løyst gjennom opne kommunale planprosessar som før.

Lindås kommune m.fl vil difor peika på at store deler av kommunane i Nordhordland består av mindre bygdesamfunn med lite nyetableringar. Planframlegget må ikkje verta nytta som heimel for stogga utbygging/utvikling i desse bygdene. Det er viktig at desse bygdene og får eit kollektivtilbod til lokalsenter og regionsenter.

Utbetring av E39 nordover og Fv 57 mot Mongstad er særs viktige infrastrukturtiltak. Dette gjeld særleg i høve kollektivsatsing og næringsutvikling. Dette bør komma tydelegare fram i plandokumenta.

I endeleg planutkast bør det vera tydelegare kva status plandokumentet skal ha. Politikken i planen er stort sett formulert som retningslinjer (ikkje juridisk bindande), men har formuleringar som i for sterk grad kan overstyra den kommunale arealpolitikken dersom den vert nytta som grunnlag for uttalar/motsegn.

Page 22 of 146

Det vert forøvrig synt til saksutgreiinga til administrasjonen.

…………………………

Plan- og miljøutvalet - 141/15

PM - behandling: Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes vedteke.

PM - vedtak: Lindås kommune støttar dei overordna måla i framlegg til regional areal- og transportplan for Bergensregionen. Det er stor semje om at ein monaleg større del av transportarbeidet må dreiast over til kollektiv transport, samt at prosentandelen som går eller syklar må aukast. Ein viktig strategi her vert å følgja opp prinsippa om fortetting som ligg til grunn for m.a den nyleg vedtekne regionale plan for attraktive senter i Hordaland.

Det vert forøvrig synt til saksutgreiinga til administrasjonen.

Page 23 of 146

Kommunestyret - 094/15

KO - behandling: I saksutgreiinga mangler Lindås kommune i planområdet som vert omfatta, ny tekst:

Planområdet omfattar kommunane Bergen, Radøy, Meland, Lindås, Askøy, Fjell, Øygarden, Sund, Osterøy, Vaksdal, Samnanger og Os. Planen har ein planperioden på 12 år (2016 – 2027).

Fellesframlegg

Tillegg til rådmannen sitt framlegg til vedtak:

· Planen må ikkje overstyra overordna kommunale planar for næringsutvikling , bustadbygging og arealutvikling. · Høyringsuttale vert vedteke under føresetnad om at planen ikkje vert juridisk bindande. Innstillinga frå plan- og miljøutvalet med tillegg vart samrøystes vedteke.

KO - vedtak: Lindås kommune støttar dei overordna måla i framlegg til regional areal- og transportplan for Bergensregionen. Det er stor semje om at ein monaleg større del av transportarbeidet må dreiast over til kollektiv transport, samt at prosentandelen som går eller syklar må aukast. Ein viktig strategi her vert å følgja opp prinsippa om fortetting som ligg til grunn for m.a den nyleg vedtekne regionale plan for attraktive senter i Hordaland.

Det vert forøvrig synt til saksutgreiinga til administrasjonen.

· Planen må ikkje overstyra overordna kommunale planar for næringsutvikling ,

Page 24 of 146

bustadbygging og arealutvikling. · Høyringsuttale vert vedteke under føresetnad om at planen ikkje vert juridisk bindande.

Saksopplysningar: Politisk handsaming

Saka skal til innstilling i Plan- og miljøutvalet

Saka skal avgjerast i Kommunestyret

Bakgrunn

Framlegg til Regional plan for attraktive senter i Hordaland er sendt på høyring med høyringsfrist 01.10.15. Planprogrammet vart vedteken av Fylkesutvalet 29.08.13.

Planområdet omfattar kommunane Bergen, Radøy, Meland, Askøy, Fjell, Øygarden, Sund, Osterøy, Vaksdal, Samnanger og Os. Planen har ein planperioden på 12 år (2016 – 2027).

Regional areal- og transportplan er ein regional plan etter plan- og bygningslova (§ 8- 1). Mål, retningslinjer og handlingsprogram i planen skal vera førande for fylkeskommunen og statleg regionale organ i fylket når det gjeld verksemdsplanar, forvaltningsvedtak og budsjett.

Innhald i planen:

Kapittel 1 definerer mål og strategiar. I tillegg er det mål og delmål for kvart temakapittel i plandokumentet.

Page 25 of 146

Kap 2: Senterstruktur og utbyggingsmønster.

Kap 3: Regionalt transportsystem

Kap 4: Bustadområde

Kap 5: Næringsareal og arbeidsplassar

Kap 6: Natur, kulturmiljø og landskap

Kvar kapittel er bygd opp etter malen; mål, innleiing, planskildring, retningslinjer og tiltak. Som vedlegg til planen er det utarbeida ein konsekvensutgreiing av

Page 26 of 146

utbyggingsstrategiar RATP for Bergensregionen.

Vurdering

Regional areal- og transportplan er eit omfattande dokument. Det er eit resultat av ein lang prosess der det har vore invitert til brei medverknad. Planen er definert å gjelda for Bergensområdet. Det vil seia Bergen samt omegnskommunar. I praksis betyr det kommunar som har ein sams bustad- og arbeidsmarknad. I Nordhordland er Lindås, Meland og Radøy samt Osterøy inn forbi planområdet.

Planen tek for seg å møte framtidige utfordringar i høve befolkningsvekst i regionen. Dette skapar nye mogelegheiter, men fører samstundes til auka trong for transport og utvida arealbehov til bustad og næring. Det er stor semje om at ein monaleg større del av transportarbeidet må dreiast over til kollektiv transport, samt at prosentandelen som går eller syklar må aukast. Ein viktig strategi her vert å følgja opp prinsippa om fortetting som ligg til grunn for m.a den nyleg vedtekne regionale plan for attraktive senter i Hordaland.

For å komma dit legg planen opp til at det skal liggja føre sentrale føringar/retningslinjer for kommunane sin planlegging. Når det gjeld konkrete strategiar for å nå desse måla er planutkastet grundig, kanskje for grundig. Det er viktig at planen tek omsyn til at fleire av omegnskommunane også har store områder der det ikkje er utbyggingspress, der det i stor grad handlar om å halda liv i bygdene.

Planen kan verta vurdert ut frå fleire innfallsvinklar:

Overordna nivå.

Regional areal- og transportplan har gode overordna mål for dei 5 kapittelområda. Måla er generelle og det er lite kontroversielt i dei.

Knarvik er utpeika som regionsenter for Nordhordland. 18. juni i år vedtok Lindås kommunestyre områdeplan for Knarvik sentrum. Her vert det lagt opp til ei bymessig utvikling på gåande og syklande sine premiss. Det er også lagt opp til ein høg utnyttingsgrad med funksjonsblanding i sentrum, men med vekt på at det skal verta lagt til rette for inntil 2000 bustader i sentrum.

Regional areal – og transportplan har gode strategiar for å styrka Knarvik og andre region-/bysentra. Det vert lagt opp til gode kollektivruter frå Bergen sentrum via Åsane til Knarvik. På side 32 heiter det m.a : Regionale stamlinjer skal få frå Bergen sentrum og ut til regionsentra i Bergensområdet, Straume, Kleppestø, Knarvik, Osøyra og Indre Arna. Dette er viktig.

Planen legg opp til at ein i regionale vekstsoner kan prioritera utbygging sterkt i høve til omsynet til naturmangfald, landskap, landbruk og friluftsliv. Det motsette vil

Page 27 of 146

vera tilfelle utanfor dei regionale vekstsentra. Regionale vekstsentra er her definert som areal som er knytt til bydelssenter eller regionsenter og samstundes er i gangavstand til kollektivstopp.

Det vil vera i Lindås kommune, og Nordhordlandsregionen generelt si interesse, at ikkje Bergen vert «kvelt» av privatbilar. Det er såleis viktig for vår region å ha ein overordna areal- og transportpolitikk som byggjer opp om at fleire kan utføra arbeids og nytte reiser anten kollektivt eller med sykkel.

Lokalt nivå:

Planframlegget har mange gode overordna strategiar. Som nemnt over så høver dei godt til å styrka bydelssenter og regionsenter, samt til å førebyggja at utviklinga i Bergensregionen stoggar opp grunna store transportproblem. Utfordringa ligg i at fleire av kommunane kring Bergen ikkje har vekst i alle deler av kommunen. For Lindås sin del så er store deler av kommunen grissgrendte bygder som har utfordringar med å halda på folketalet og såleis tilbod som skule, barnehage, butikk m.m.

I høve til vidare utvikling for desse bygdene så er det usikkert i kva grad framlegg til regional areal- og transportplan er føremålstenleg. Fleire av retningslinjene er formulert slik at planen kan verta brukt mot framtidige kommunale planar for utbygging/utvikling her. Dette er ikkje ønskjeleg.

Døme på retningsliner er:

Dette er isolert sett greie målsetjingar. Dersom t.d retningslinje 26 (over) «nye bustadområde skal ha dokumentert trygg veg til grunnskule med kollektivstopp», betyr at berre utbyggingsområde som har gang-/og sykkelveg til skulen kan byggast ut, så vert det ikkje mange nye felt utanfor Knarvik, Ostereidet og Lindås.

Det er i plandokumenta (inklusivt konsekvensutgreiinga) gjort analysar av areal og

Page 28 of 146

arealbruksverdiar i dei einskilde kommunane utan at det er gått igjennom ein like grundig og inkluderande prosess som ligg til grunn for kommuneplanen, både arealdel og samfunnsdel.

Lindås kommune vil understreka at Regional areal- og transportplan for Bergensregionen må vera til for å styrka dei regionale sentra, og ikkje for å verta nytta mot einskildplanar kring i dei einskilde kommunane. Dette ansvaret må vera å verta løyst gjennom opne kommunale planprosessar som før.

Den overordna politikken med at det nasjonale og regionale verdiar/interesser som statleg/regionale etatar skal ivareta, må liggja fast. Lokale prioriteringar er det opp til kommunane å styra gjennom ordinære planprosessar.

Status til planen:

Alle kapitla er avslutta med framlegg til retningslinjer. Det er ikkje gjort framlegg til at nokon skal ha status som føresegner. Lindås kommune saknar eit innleiande kapittel der det tydelegare vert gjort klart kva status planen skal ha i høve statleg/regionale etatar sin handsaming av private og offentlege planar i den einskilde kommune. Det er viktig at dette er føreseieleg for kommunane, utbyggjarar, næringsliv og innbyggjarar.

E39

I kapittel 3 (3.3.4 og 3.3.5) er det m.a vist til «effektivt vegnett» og «Mot 2040 – Regionforstørring». Her er særleg E39 Bergen – Stavanger og E16 Bergen – Voss trekt fram. Lindås kommune vil understreka at utbetring av E39 nordover forbi Knarvik samt Fv 57 til Mongstad er avgjerande for å oppnå måla som er satt i planframlegget

I planen omtales E39 som Stavanger-Bergen. Ein må hugse på at E39 går lenger nord enn Bergen, og spesielt er det trafikale utfordringar i aksen Åsane-Klauvaneset, samt spørsmål kva rolle E39 skal spille gjennom regionsenteret Knarvik og den nyleg vedtekne områdeplan for Knarvik. E39 er viktig for heile Hordaland. Som følgje av veksten på Mongstad betyr dette også enno meir trafikk på FV57. Det går i dag 140 vogntog på E39 mellom Bergen og Stavanger, og mange av desse kjem også innom Nordhordland og FV57. Vegaksen Knarvik-Mongstad/FV57 vert då også ei viktig arbeidsoppgåve for å møte forventningar og krav som næringslivet har til det offentlege. Me syns ikkje planen tek opp så mange ambisjonar og satsingar for denne aksen, verken når det gjeld trafikksikring, kollektivtrafikk eller investeringar/vedlikehald. Kor mykje av trafikken (godset) kunne vert sendt på kjøl? Generelt sett betyr ny infrastruktur nye moglegheiter for heile Nordhordlandsregionen, og planen burde kanskje vert enno meir påkopla infrastrukturprosjekta som nemnd ovanfor (i dag er fleire av dei uavklarte). Lindås kommune treng stimuli og rammebetingelsar, og ambisjonar for infrastruktur er i den samanheng ein kritisk suksessfaktor, som kan skapa nye bedrifter og arbeidsplassar.

Lindås kommune er nøgd med at planen er meir retningsgivande («bør») enn

Page 29 of 146

styrande («må»). Det opnar for lokalt og regionalt skjønn.

…………………………

Page 30 of 146 Sakspapir

Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Anny Bastesen 15/1894

Saksnr Utvalg Type Dato 100/2015 Formannskapet PS 26.08.2015

Høyring, Regional areal- og transportplan for Bergensområdet

Vedlegg: Høyring og offentleg ettersyn - Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Høyringsforslag_24_06_2015 - høyringsforslag juni 2015 Konsekvensutgreiing RATP

Saksopplysningar: Bakgrunn Hordaland Fylkeskommune, Regionalavdelinga, har ved brev datert 23.06.2015 sendt framlegg til Regional areal- og transportplan for Bergensområdet på høyring. Høyringsfristen er 1. oktober 2015.

Planområdet omfattar Bergen og dei næraste kommunane: Radøy, Lindås, Meland, Askøy, Fjell, Øygarden, Sund, Os, Osterøy, Vaksdal og Samnanger.

Planen byggjer på eit planprogram som Fylkesutvalet vedtok i møte 29.08.2013. Formannskapet sin uttale til planprogammet peikte på at det då vart lagt til rette for eit godt planarbeid, og at Meland ønskte ta del i prosessen med utarbeiding av planen. Jf Fs-sak 023/13, møte 20.03.13.

Fylkeskommunen har hatt ei rad andre planarbeid gåande dei siste åra: Regional plan for attraktive senter i Hordaland, Regional næringsplan for Hordaland, Strategi for innfartsparkering, Kollektivstrategi mm.

Regional areal- og transportplan for Bergensområde er i prinsippet det regionale dokumentet som i størst grad kan påvirke lokalsamfunnsutviklinga i kommunane. Det har derfor vore viktig å prioritere deltaking i planprosessen. Plan, utbygging og kommunalteknikk v/sektorsjef har teke del i faglege temagrupper for senterstruktur, bustad- og næringsareal, transport og natur, kulturmiljø og landskap. Rådmann har teke del i administrativ koordineringsgruppe i lag med øvrige rådmenn og leiarar frå ulike regionale fagområde. Ordførar har teke del i Styringsgruppa, i lag med øvrige ordførarar og politisk leiing i fylkeskommunen.

Page 31 of 146 Engasjementet frå deltakarkommunane har variert, men det har i stor grad vore mogeleg å komme med innspel og merknader til planen. Meland kommune har, i alle fora, vore oppteken av at den regionale planen må ha ei positiv vinkling ved at ein skal legge til rette for vekst og utvikling – ikkje hindre, men styre. Vidare har det vore viktig å få fram at den regionale planen ikkje må bli for detaljert, den må ikkje overta kommunane sitt ansvar for kommuneplanlegginga.

Planmaterialet har vore presentert i bolkar, og det er først gjennom høyringsutkastet at kommunen no får ei komplett framstilling.

Vurdering Det går an å ha ulike tilnærmingar til eit planarbeid. Administrasjonen si oppfatning er at kommunen (kommunane?) ønskjer å bruke arealplan som eit verktøy for å leggje til rette for ei ønska utvikling. Det inneber m.a. å rydde vekk uønska hindringar, og styre aktiviteten i den retningen som er best for kommunen (innbyggjarane) og omgjevnadene (nabokommunar, region), no og i framtida. I dette ligg det mellom anna eit verdisyn, knytt til å verne om goder, miljø og kulturar og ta dette med inn i krystallkula. I planteori blir det kalla for berekraftig utvikling, miljøvenleg utvikling, klimavenleg utvikling osb. Vi har ei rad særlover og kartleggingar som hjelper oss til å gjere dei rette valga når kommuneplanen skal formast.

I prosessen knytt til den regionale areal- og transportplanen (heretter: ATP), har det vore interessant å oppleve ei litt anna tilnærming. Her er det tale om ei venta utvikling fordi prognosane seier det; det er lite eller ingenting sagt om kva grep Bergen og Bergensregionen skal ta i høve til vekst, rolle, posisjon…verken i høve til regionen eller til Vestlandskysten, Norge, Europa. Biletet som har festa seg i prosessen er at fordi prognosane tyder på vekst, må vi gjere det beste ut av det og hindre at veksten øydelegg for mykje. Framskriving av no-situasjonen på visse vilkår.

Når høyringsframlegget no blir presentert samla, ser administrasjonen ein plan som har eit stort fokus på detaljar i kommuneplanane. Planen har fått ei vinkling som tyder på eit sterkt ønskje om å avskjære og avgrense kommuneplanlegginga. Administrasjonen meiner at ATP i større grad burde operert på eit overordna nivå, på tema som kommunane kvar for seg ikkje kan løyse. I dette tilfellet kollektivsatsing og transportnett. ATP burde også gjort det meir interessant for kommunane å ta sin del av ansvaret for berekraftig utvikling, ved å vise tillit til kommunane. Den raude tråden gjennom dei regionale planane er å halde kollektivsatsinga og transportnettet på eit relativt nøytralt nivå (sannsynlegvis på grunn av knapp økonomi) og heller avgrense arealplanlegginga i kommunane.

Det er likevel gjort ein del endringar og forbetringar i plandokumentet gjennom prosessen. Om ein ser vekk frå at ein manglar det verkeleg overordna grepet, inneheld planen mange gode overordna føringar. Det er t.d. lett å slutte seg til at hovudtyngden av utbygginga i regionen må vere samordna med hovudstrukturen i kollektivnettet. Det er heller ikkje vanskeleg å vere einig i at ei langsiktig forvaltning av natur- og kulturverdiar er sentralt om ein skal tenkje berekraftig utvikling. Eller ein senterstruktur som er inndelt i fylkessenter (Bergen), regionsenter (Knarvik for vår del), kommunesenter, lokalsenter og nærsenter. Det er vidare naturleg å legge til rette for gang- og sykkeltransport, og sikre grønnstruktur og gode korridorar ut frå utbyggingsområda. I så måte er det gledeleg at Midtmarka er oppfatta å stette krava til lokalisering av nye utbyggingsområde.

Når det så gjeld kollektivnettet, er det fylkeskommunen sjølv som heilt og fullt styrer tilbodet. Det er i så måte svært gledeleg at båtruta Knarvik – Frekhaug – Bergen endeleg er teken inn som eit element i den samla kollektivtrukturen.

Page 32 of 146 På den andre sida inneber ikkje ATP særleg styrking av kollektivtilbodet, utover dagens rutenett. Det er noko sortering og systematisering, men det er ingen stor satsing på kollektivtransport. Det blir ingen betring av busstilbodet for Nordhordland. Det er få tankar om innfartsparkeringsplassar.

Planen inneheld så godt som ingen satsing på vegnettet. Det er ingen signal om tiltak for å motvirke manglande trafikksikring langs fylkesvegnettet. Det er alment kjent at utfordringane knytt til fylkesvegnettet er store; det er rikeleg med smale køyrevegar og manglande trafikksikring, der folk bur. Eller – folk skal ikkje bu ute i «distriktet» lenger?

ATP går langt i å styre utforming av kommuneplanane. Det er det største ankepunktet mot planen. Administrasjonen meiner det er svært problematisk at planen detaljerer kommuneplanane ved m.a. å kartfeste utbyggingsområda. Kartlegginga er til ei viss grad henta frå kommuneplanane. Det har vore overraskande å oppleve det sterke behovet for å samle innbyggjarane i nokre få, urbane punkt rundt Bergen, og berre der det frå før er ei viss kollektivsatsing. Dette mønsteret er sukra med omgrep som bærekraft, klimaomsyn, nullutslepp, nullvekst i biltrafikken, satsing på gang- og sykkeltransport, naturvern, omsyn til truga artar osb osb.

Det å berre plukke ut enkelte element frå kommuneplanane, fører til at heilskapen forsvinn. Det ligg mykje arbeid til grunn for kommuneplanen, det blir gjort ei heil mengde kartleggingar, vurderingar og balanseringar i prosessen som fører fram til endeleg plan. Det er noko lettvint å velje ut nokre område – enten det er friluftsverdiar eller byggeområde – som får «vere med vidare», i ATP.

Det er naturleg å sentralisere hovudtyngden av utbygginga, men administrasjonen er svært skeptisk til at planen inneheld sterke motforestillingar mot at folk også skal kunne bu andre stader. Ønskje om eit variert bustadtilbod har ikkje fått gjennomslag når det kjem til stykke. Kystkulturen og bygdemiljøet er nedvurdert og vil på sikt dø ut, om planen blir ståande.

For Meland sin del er det berre opna for utbygging nær Frekhaug senter, nær Vikebø senter og på Midtmarka. Det er bekymringsfullt at det regionale nivået ikkje tek inn over seg at det skal mykje lokalkunnskap til for å skape gode utbyggingsområde, gode næringsområde, gode lokalsamfunn. Det er nødvendig med mykje lokal fagkunnskap om infrastruktur, sosiale samanhengar, lokal identitet, eigartilhøve, naturtilhøve, mikroklima, landskap, ferdselsårer, terreng, gjennomføringsevne osb. Ved å sjå vekk frå desse kvalitetane i plankompetansen, vil dei (gode) overordna føringane på sikt bli snudd til negative avskjeringar, og hindre vekst. Det er underleg at arealplanlegging kan framstillast såpass enkelt. ATP og tilhøyrande konsekvensutgreiing har fått eit svært smalt fokus, einsretta.

Grunngjevinga for planen har med bærekraft og miljø å gjere. Det er mange påstander om rekkefølge og konsekvensar, der særleg miljø- og naturverninteressene har fått sterkt gjennomslag. Det er svært mange andre faktorar som påverker samfunnsutviklinga, men desse har fått liten eller ingen plass i ATP. Faktorar som kommunen tar inn i si arealplanlegging.

Det er elles mykje å kommentere i sjølve teksten. Nokre kapittel er vanskeleg å finne meining i pga ufullstendig språk. Det er noko uklart kvifor planen inneheld mykje faglitteratur om arealplanlegging. Mange fagområde er utelate. Det er elles ein del innebygde motsetningar i teksten. Det er ingen føresegner lenger, i staden er det ei rekkje retningsliner. Retningslinene inneheld elles ein del sjølvsagte formuleringar.

Page 33 of 146 Slik planen til slutt er utforma, er administrasjonen usikker på kven sin plan dette eigentleg er. Sannsynlegvis er det embetsverket sin plan, sjølv om kommunane har vore invitert inn i prosessen. Retningslinene skal leggjast til grunn for motsegner til kommunale arealplanar frå regionalt nivå. Innspela frå deltakarane i prosessen har i nokon grad fått betydning for dokumentet, men ikkje på vesentlege område. Det er høgst uklart kva planen er meint å løyse.

Administrasjonen er redd for at det kjem til å vere svært uinteressant å slå seg ned i kommunen i framtida, også i ein eventuell storkommune. Hindringane for vekst og utvikling er strenge og sterke. Planen nemner ikkje i det heile kva for potensiale som fins i kommunane rundt Bergen: areal, landskap, attraksjonar, naturressursar, kultur, næringsaktivitet, reiseliv, friluftsliv, landbruk, økologisk drift, kortreist mat, personressursar, bumiljø, identitet, korte avstandar, frisk luft, for å nemne noko. Ein samla Bergensregion kunne blitt løfta fram som ei perle på Vestlandskysten, i Norge, i Europa, der vi kunne ønske fleire innbyggjarar velkomne til eit variert og spennande liv, i eit berekraftig perspektiv.

Konklusjon Administrasjonen oppfattar at ATP ikkje er tilpassa den faktiske situasjonen i regionen vår. Vi har korkje avstandsproblem eller arealutfordringar. Vi har eit kollektivtrafikk- og transportproblem, som ATP (av økonomiske grunnar?) vil løyse ved å presse folk saman i urbane punkt medan resten av regionen blir avfolka og gror ned.

Planen bør omarbeidast til å stille opp overordna retningsliner for kommunane si arealplanlegging, løyse utfordringane på regionale nivå, gå vekk frå detaljert arealplanlegging, styre i staden for å hindre. Ambisjonsnivået for berekraftig vekst og utvikling må bli høgare, i tillit til kommunane.

Detn tekstlege og språklege kvaliteten på plandokumentet må elles hevast.

Framlegg til vedtak: «Formannskapet i Meland ber om at den regionale areal- og transportplanen for Bergensområdet blir omarbeidd som påpeika i saksutgreiinga her. Planframlegget går for langt i å planlegge arealbruken i kommunen, og det er gjort på eit spinkelt grunnlag. Dersom ein regional areal- og transportplan skal ha nokon verdi, må den tilrettelegge for vekst og utvikling, i eit berekraftig perspektiv. Det framlegget som no ligg føre stetter ikkje vilkåra for ei slik utvikling.»

Formannskapet - 100/2015

FS - behandling:

FS - vedtak: «Formannskapet i Meland ber om at den regionale areal- og transportplanen for Bergensområdet blir omarbeidd som påpeika i saksutgreiinga her. Planframlegget går for langt i å planlegge arealbruken i kommunen, og det er gjort på eit spinkelt grunnlag. Dersom ein regional areal- og transportplan skal ha nokon verdi, må den tilrettelegge for vekst og utvikling, i eit berekraftig perspektiv. Det framlegget som no ligg føre stetter ikkje vilkåra for ei slik utvikling.

Page 34 of 146 OS KOMMUNE

SAKSFRAMLEGG

Saksbehandlar: Arkivkode: Aina Tjosås N01 &13

Arkivsaksnr.: JournalpostID: 13/602 15/27050

Saksnr: Utval: Dato: 83/2015 Os formannskap 16.09.2015

77/2015 Os kommunestyre 29.09.2015

Høyringssvar frå Os kommune til Regional areal- og transportplan for Bergensområdet

Administrasjonen sitt framlegg til vedtak: Os formannskap sluttar seg til vurderingane som er gjort i saka. Dette vert Os kommune si høyringsuttale til Hordaland fylkeskommune sitt framlegg til Regional areal- og transportplan for Bergensområdet.

Os, den 11.09.2015

Knut Terje Rekve Rådmann

Dette dokumentet er elektronisk godkjent og treng derfor ikkje underskrift av leiar

Page 35 of 146 Behandling: Samrøystes vedtak som innstillinga frå formannskapet.

OS KOMMUNESTYRE 29.09.2015, Sak 77/2015 -Vedtak: Os formannskap sluttar seg til vurderingane som er gjort i saka. Dette vert Os kommune si høyringsuttale til Hordaland fylkeskommune sitt framlegg til Regional areal- og transportplan for Bergensområdet.

OS FORMANNSKAP 16.09.2015 Behandling: Votering:

Samrøystes vedtak som innstillinga frå administrasjonen med justering.

FSK, Sak 83/2015 - Vedtak: Os kommunestyre sluttar seg til vurderingane som er gjort i saka. Dette vert Os kommune si høyringsuttale til Hordaland fylkeskommune sitt framlegg til Regional areal- og transportplan for Bergensområdet.

Dette dokumentet er elektronisk godkjent og treng derfor ikkje underskrift av leiar

Page 36 of 146 Vedlegg  Høyringsbrev.pdf  Høyringsforslag_24_06_2015.pdf

Saksopplysningar:

Bakgrunn: Regional areal- og transportplan for Bergensområdet er forankra i Regional planstrategi for Hordaland 2010 - 2012. Formelt starta arbeidet med vedtak i Fylkesutvalet i januar 2012. Det blei satt ned ei politisk styringsgruppe og ein administrativ programkomité. Rådmann Knut Terje Rekve har delteke i programkomiteen og ordførar Terje Søviknes i den politiske styringsgruppa.

Fylkesutvalet vedtok på møte 18.6.2015 å sende forslag til Regional areal- og transportplan for Bergensområdet ut på høyring. Høyringsfrist er 1.10.2015.

Det har vore brei medverknad i planprosessen, med fire større temasamlingar der ulike instansar og fagmiljø har vore representert. Det er også gjort eit godt stykke utgreiingsarbeid som gir eit godt kunnskapsgrunnlag.

Planen har fem hovudtema: · Senterstruktur og utbyggingsmønster · Regionalt transportsystem · Bustadområde · Næringsareal og arbeidsplassar · Natur, kulturmiljø og landskap

Planen gir gjennom mål, strategiar og planskildring retning for utvikling av Bergensområdet. Planen har eit tidsperspektiv på tolv år, men behov for revisjon skal vurderast kvart 4. år.

Det er utarbeidd konsekvensutgreiing for planen med tre overordna alternativ for utbyggingsmønster i Bergensområdet: 1. Alternativ 1 – Hovudvekst i fylkes/region/bydelssenter 2. Alternativ 2 – Vekst i alle sentre 3. Alternativ 3 – Vekst i eksisterande byggjesone

Retningsliner Planen inneheld retningsliner for analysar, medverknad, areal- og transportplanlegging. Retningslinene er eit verkemiddel for å oppfylle måla i planen. Retningsliner for arealbruk er knytt til tema senterstruktur og utbyggingsmønster, regionalt transportsystem, bustadområde, næringsareal og arbeidsplassar, natur, kulturmiljø og landskap. Desse vil vere innspel til kommunal arealplanlegging. Retningslinene er grunnlag for vurdering av motsegn frå regionale organ, men må sjåast i ein heilskap med ulike interesser i den konkrete planen. Motsegn bør berre nyttast når nasjonale og vesentlege regionale interesser er råka.

Innhald i planen

Dette dokumentet er elektronisk godkjent og treng derfor ikkje underskrift av leiar

Page 37 of 146 Planen er delt inn i 6 kapittel. Os kommune sine kommentarar til planen er lagt inn under kvart delkapittel.

Kapittel 1 Mål og strategiar Dei overordna målsetjingane med planen er at Bergensområdet skal vere ein berekraftig og konkurransedyktig vekstregion; ha eit utbyggingsmønster og transportsystem gir effektiv utnytting av samfunnsressursar og infrastruktur; og at det skal vere ein god fordeling av bustader og arbeidsplassar i Bergensområdet. Kapittelet presenterer òg mål for kvart av dei andre temakapitla i planen. Vidare synleggjer kapittelet utfordringar knytt til areal- og transport i Bergensområdet, og strategiar for å kome utfordringane i møte.

Os kommune sine kommentarar: Os kommune støttar dei overordna måla og strategiane i planen.

Kapittel 2 Senterstruktur og utbyggingsmønster Planen legg opp til eit utbyggingsmønster etter prinsippet om «desentralisert konsentrasjon», eller fleirkjerna utvikling. Det er ein viktig føresetnad at regionsentera kring Bergen vest meir sjølvforsynte og utvikla med arbeidsplassar og tenester, ikkje berre bustader.

Planen legg til grunn at utbygging av bustader og arbeidsplassar må stø opp under kollektivsystemet, og planforslaget byggjer vidare på den senterstrukturen som er vedteken i Regional plan for attraktive senter i Hordaland.

For å nå målsettingar om nullvekst i personbiltransporten må veksten i hovudsak kome i område som legg grunnlaget for at transportveksten kan skje med kollektiv, sykkel og gange. Det er på denne bakgrunn definert regionale vekstsonar der hovuddelen av veksten bør skje. Retningslinene legg føringar for utbyggingsmønsteret og prinsipp for arealforvaltning i Bergensområdet.

I ein region med så sterk befolkningsvekst som i Bergensområdet oppstår det fort målkonfliktar mellom å legge til rette for vekst, redusere transportbehov samt vareta viktige arealverdiar. I ei heilskapleg tilnærming bør ulike omsyn bli vektlagt forskjellig i ulike område. I kommunar med regionale vekstsoner er transportomfanget som følgje av veksten så stor at eit utbyggingsmønster som legg til rette for berekraftig mobilitet bør vektleggjast.

Prinsippet set ikkje sektorlovane til side, men gjev føringar for korleis ein utøver skjønnsvurderingar i forvaltninga i ulike soner. Det er ein erkjenning av at det er naudsynt med omdisponering av areal for å leggje til rette for vekst. Samla sett vil ei sterk prioritering av vekstområde spare arealverdiar i eit langsiktig perspektiv. For at dette prinsippet skal gjelde er det viktig at potensialet for fortetting og transformasjon er vurdert og planlagt utnytta. I tillegg bør dei omdisponerte areala få høg utnyttingsgrad.

Os kommune sine kommentarar: Planen reiser fleire viktige problemstillingar som Os kommune støttar. Utvikling av regionsentra er viktig både for å sikre og vidareutvikle lokalt næringsliv, redusere

Dette dokumentet er elektronisk godkjent og treng derfor ikkje underskrift av leiar

Page 38 of 146 biltrafikk og skape gode oppveksttilhøve. Eit velfungerande og attraktivt regionsenter vil også vere viktig i konkurransen med dei andre kommunane rundt Bergen om ny næringsetablering.

I framlegg til plan som no er på høyring er det definert vekstsoner i dei ulike kommunane. Det nye store utviklingsområdet i Lyseparken er ikkje tatt med. Arbeidet med ny E39 Svegatjørn-Rådal er vedtatt med oppstart 2015. Den nye vegen vil endre køyremønsteret i Os kommune og vil føre til at nye område vest tilgjengelege og andre lett kjem i «bakleksa». Dette er ei utfordring som Os kommune jobbar mykje med og som vil bli ein viktig premissleverandør i alt plan- og utviklingsarbeid dei næraste åra.

I framlegg til plan er det lagt stor vekt på utvikling av regionsentera. Dette støttar Os kommune fullt ut. Samstundes ønskjer vi å nytte moglegheitene ny E39 gir kommunen til å etablere eit nytt stort utviklingsområde, som ligg svært strategisk til i høve Bergen og eksisterande bustadområde langs Lysefjorden og på Søfteland.

Det er eit overordna mål for utviklinga av Lyseparken at det skal leggjast til rette for gang-, sykkel- og kollektivtransport. For å nå dette målet, må det etablerast trasear i område i og rundt Lyseparken som per i dag ikkje er regulert til føremålet. Når Regional areal- og transportplan for Bergensområdet ikkje har med Lyseparken i kartet over vekstsoner, er Os kommune uroa for kva betyding dette får i høve motsegn og innsigelsar på komande planarbeid. Dette gjeld både snarleg rullering av arealplan og område-/reguleringsplanar i området. Os kommune ønskjer å utvikle både Osøyro og Lyseparken slik at områda supplerar og utfyller kvarandre og slik styrkjer kommunen i konkurransen med dei andre kommunane i Bergensområdet.

Os kommune ønskjer difor at Lyseparken vert definert som vekstsone.

Kapittel 3 Regionalt transportsystem Planen legg gjennomgåande vekt på at arealbruk og transport heng saman. I dette kapitlet vert det lagt vekt på eit samordna transportsystem som stør opp om målet om god mobilitet med miljøvenlege transportformer. Det er behov for å redusere sårbarheita i vegsystemet, redusere klimagassutslepp og redusere lokal luftforureining, samstundes som ein utviklar eit system som betrar framkome og styrkar kollektivtransporten. I Bergensområdet vil befolkningsauke og økonomisk vekst gi eit auka transportbehov, som bør takast med kollektivtransport, sykkel og gange. Planen legg til rette for at det fortsatt skal være pendling og interaksjon på tvers av kommunegrensene. I framtida må fokuset vere på å leggje til rette for ein meir berekraftig mobilitet. Retningslinene gjev føringar for kommunal arealplanlegging, og for statleg, fylkeskommunal og kommunal transportplanlegging.

Os kommune sine kommentarar: Os kommune støttar satsinga på kollektivtransport, sykkel og gange. Dette er gjennomgåande tema i samfunnsplanen som er under handsaming og vil bli følgt opp ved rullering av arealplanen.

Kapittel 4 Bustadområde Planen skal legge til rette for fortsatt vekst i regionen, mellom anna med å tilby

Dette dokumentet er elektronisk godkjent og treng derfor ikkje underskrift av leiar

Page 39 of 146 bustadområde som gjer det attraktivt å flytte hit. Veksten i Bergensområdet skal gjennom samhandling kome heile regionen til gode. Ein bærekraftig vekst inneber bevisste val på kor bustadbygginga bør skje, kva type bustadar ein bør bygga og korleis bygginga bør gjennomførast. Gode bukvalitetar er viktig og må skje innanfor berekraftige rammar, og i form av arealeffektivitet og eit transportreduserande utbyggingsmønster. Kapittelet beskriv framtidig bustadbehov og korleis ein best møter dette. Kommunane bør ha ein bustadreserve i samsvar med befolkningsprognosar for minimum 12 år og maksimum 20 år.

Os kommune sine kommentarar: Gjeldande arealplan for Os kommune vart godkjent i 2012 etter mange år med tautrekking og megling. Det er lagt inn godt med område for bustadbygging, men fleire av desse områda er vanskeleg å realisere på kort sikt på grunn av manglande infrastruktur. Det er planlagt oppstart på rullering av arealplanen haust 2015 og det vil då bli tatt ein gjennomgang på areala som er sett av til bustad. Os kommune har i mange år hatt ein større folkeauke enn prognosane seier og i framlegg til samfunnsplan for 2015-2027 planlegg vi for 40 000 i 2040. Dette er høgare enn prognosane seier, men nødvendig for å ha nok areal til offentlege føremål og gode bustadonråde. I arealstrategien som følgjer samfunnsplanen er det lagt opp til fortetting i og nær sentra og då særleg kring regionsenteret Osøyro.

Kapittel 5 Næringsareal og arbeidsplassar For at Bergensområdet skal vere ein konkurransedyktig og attraktiv region er det naudsynt å leggje til rette for fortsatt vekst i arbeidsplassar. Det er difor tenleg at kommunane har arealreserver og næringsareal av ulike typar slik at ein har fleksibilitet. Lokalisering av næringsareal og arbeidsplassar har stor innverknad på kor mykje transport som vest skapt. Det er eit mål i planen å betre den regionale balansen mellom busette og arbeidsplassar i dei ulike delane av Bergensområdet. Ein effektiv og gunstig lokalisering kan vere med å avgrense veksten i, og kanskje redusere biltrafikk og leggje til rette for at arbeidsreiser kan skje kollektivt, med sykkel og gange. Kommunane bør sette av ei arealreserve i kommuneplanens arealdel som dekker eit prognosebasert behov for næringsareal i minimum12 år fram i tid, maksimalt 20 år.

Os kommune sine kommentarar: Os kommune har stor utpendling, særleg mot Bergen. Den sterke folkeveksten, parallelt med nedlegginga av store arbeidsplassar, har forverra situasjonen ytterligare. Det er eit overordna mål i samfunnsplanen at fleire skal finne tenleg arbeid i nærleiken av der dei bur. Dette er gunstig ut i frå eit miljøperspektiv, men frigjer også tid for travle familiar som skal få dagane til å gå opp. Det er mange nyetableringar i Os, men dei fleste driv i små skala. På Osøyro er det fleire som no legg til rette for kontorlandskap og små næringsklynger. I Lyseparken er skalaen ein heilt annan og her diskuterer ein konsepturvikling og tilrettelegging for større fagmiljø. Os er ein liten og kompakt kommune og med utbygging av gode gang- og sykkelvegar ligg det godt til rette for å bu på Osøyro og jobbe i Lyseparken og visa versa. Ny E39 er så vidt nemnt i planen som no er på høyring. Konsekvensar og moglegheiter denne vegen gir er ikkje omtalt. Os kommune har kjøpt opp store areal i Lyseparken og utvikling og sal av desse er ein viktig premiss for å kunne

Dette dokumentet er elektronisk godkjent og treng derfor ikkje underskrift av leiar

Page 40 of 146 handtere folkevekst og utbygging av nødvendig infrastruktur som skule, vegar og omsorgstenester. Lyseparken oppfyller alle krav om nærleik til kommunikasjon. På sikt vil det også vere naturleg å bygge opp eit lokalsenter i området. Os kommune meiner difor E38 og Lyseparken i langt større grad burde vore tatt inn i Regional areal- og transportplan.

Kapittel 6 Natur, kulturmiljø og landskap Planen legg føringar for berekraftig utvikling i Bergensområdet. Veksten som er venta i Bergensområdet vil skape auka press på å omdisponere grøne areal og kulturmiljø. Satsing på fortetting kan føre til auka byggepress på kulturminne, friområde og viktige grøntareal i byggjesona. Langsiktig forvaltning av natur- og kulturverdiar er sentralt for å lukkast med å byggje ein attraktiv og berekraftig region. Kapittelet utdjupar korleis ein bør balansere utbygging opp mot andre arealverdiar. Føremålet med planen er å skape grunnlag for vekst og ein berekraftig og konkurransedyktig region. Ei konsentrert senterutvikling skal underbygge eit effektivt og miljøvenleg transportssystem med god framkome for innbyggjarane og næringslivet. Planen skal òg leggje til rette for utbygging av naudsynt sosial infrastruktur.

Os kommune sine kommentarar: Os har ei rekke kulturminne, friluftsområde, landbruksområde og unike naturkvalitetar som vi ønskjer å ta vare på. Samstundes kan dei strenge reglane for vern gjere det vanskeleg å utvikle kommunen i rett retning. I og rundt Osøyro er det ikkje tilgjengeleg areal som kan nyttast til for eksempel skule og anna kommunel infrastruktur utan at det kjem i konflikt med verne- og/eller landbruksinteresser. I Regional areal- og transportplan er det i retningslinjene lagt opp til at utbygging kan vektleggjast sterkt i høve til omsyn til naturmangfald, landskap, landbruk og friluftsliv i dei regionale vekstsonene. Os kommune støttar denne tilnærminga.

3.0 KONKLUSJON: Administrasjonen rår Os formannskap til å slutta seg til vurderingane som er gjort i saka og at dette vert Os kommune si høyringsuttale til Hordaland fylkeskommune sitt framlegg til Regional areal- og transportplan for Bergensområdet

Os, den 11.09.2015

Aina Tjosås Plan- og utviklingssjef

Dette dokumentet er elektronisk godkjent og treng derfor ikkje underskrift av leiar

Page 41 of 146

Os kommune Stab, plan og utvikling

Hordaland fylkeskommune

Saksnr. Arkivkode Saksh. Dykkar ref. Dato

13/602 - 8 / N01/ &13 Aina Tjosås - 56575043 30.09.2015

Høyringssvar frå Os kommune til Regional areal- og transportplan for Bergensområdet

Det er gjort følgjande vedtak i saka:

SAK 77/2015, 29.09.2015 Os kommunestyre

Vedtak: Os formannskap sluttar seg til vurderingane som er gjort i saka. Dette vert Os kommune si høyringsuttale til Hordaland fylkeskommune sitt framlegg til Regional areal- og transportplan for Bergensområdet.

Med venleg helsing

Aina Tjosås Plan- og utviklingssjef

Vedlegg:

Høyringssvar frå Os kommune til Regional areal- og transportplan for Bergensområdet

Dette dokumentet er elektronisk godkjent og treng derfor ikkje underskrift av leiar ADRESSE TELEFON WEB/EPOST INFO

Rådhuset Sentralbord: 56 57 50 00 [email protected] Bankgiro: 3201.48.86388 Torggata 7 Telefax: 56 57 50 01 www.oskommune.no Org.nr.: 844 458 312 Pb.84, 5202 Os Dir. innval: 56575043

Page 42 of 146

Page 43 of 146

SAKSPAPIR

Saksnr Utval Type Dato 071/15 Formannskapet PS 02.09.2015

Saksbehandlar ArkivsakID Laura Ve 14/1131

Høyring og offentleg ettersyn "Regional areal- og transportplan for Bergensområdet"

Vedlegg: Høyringsbrev Høyringsforslag_24_06_ Adresseliste Konsekvensutgreiing RA Inga tilråding.

Formannskapet - 071/15

FS - behandling: Ordføraren gjorde slikt framlegg: "Osterøy kommune har ikkje merknader til høyringsframlegget."

AVRØYSTING

Framlegget vart samrøystes vedteke.

FS - vedtak: "Osterøy kommune har ikkje merknader til høyringsframlegget."

Saksopplysningar: Bakgrunn

Fylkeskommunen har utarbeida planframlegg til ny Regional areal- og transportplan i tråd med regional planstrategi2010-2012. Planen avløyser aktuelle tema i Fylkesplan for Hordaland 2005-2008.

Planområdet omfattar kommunane Bergen, Radøy, Meland, Lindås, Askøy, Fjell, Øygarden, Sund, Osterøy, Vaksdal, Samnanger og Os for perioden 2016-2027.

Regional plan for areal- og transportplanlegging for Bergensregionen er ein regional plan etter plan- og bygningslova § 8-1. Den skal leggjast til grunn for verksemda til regionale organ og for kommunal og statleg planlegging i regionen (§ 8-2). Mål, retningsliner og handlingsprogram i planen skal vera førande for fylkeskommunen og statlege regionale organ i fylket når det gjeld verksemdplanar, forvaltningsvedtak og budsjett. Planen består av planskildring med mål og strategiar, retningslinjer,

Page 44 of 146

tiltak og konsekvensutgreiing.

Planarbeidet har vert organisert med politisk styringsgruppe og administrativ koordineringsgruppe med Fylkeskommunen som sekretariat.

Der er gjennomført fire temasamlingar med brei deltaking frå kommunar, regionale og statlege organ, næringslivsrepresentantar, relevante fagmiljø og andre aktørar. Samlingane har fått fram og formidla relevant kunnskap, skapt engasjement og gitt høve til medverknad. Tema på desse samlingane har vore senterstruktur, bustad- og næringsareal, transport og natur, kulturmiljø og landskap.

Regional plan for areal- og transportplanlegging for Bergensregionen byggjer vidare på senterstrukturen slik den er vedteken i Regional plan for attraktive senter i Hordaland. Mål og retningsliner i senterplanen vil difor gjelde for utvikling av alle senter i Bergensområdet.

Mål og strategiar: Regional plan for areal- og transportplanlegging for Bergensregionen har tre overordna mål. I tillegg er det mål og delmål for kvart temakapittel i plandokumentet.

Overordna mål: 1. Bergensområdet skal vere ein berekraftig og konkurransedyktig vekstregion. 2. Utbyggingsmønster og transportsystem skal gje effektiv utnytting av samfunns-ressursar og infrastruktur. 3. Det skal vere ein god fordeling av bustader og arbeidsplassar i Bergensområdet.

PLANTEMA MED TILHØYRANDE MÅL Planframlegg er delt inn i fire hovudtema med eigne mål:

Mål for Senterstruktur og utbyggingsmønster 1. Bergensområdet skal ha ein fleirkjerna senterstruktur med sjølvforsynte senter i samsvar med definert senterhierarki. 2. Hovudtyngda av veksten i arbeidsplassar og bustader skal kome innanfor definerte vekstso-ner.

Mål for Regionalt transportsystem 3. Bergensområdet skal ha eit effektivt transportsystem som gir miljøvenleg og trygg transport, god mobilitet og tilgjenge til viktige reisemål.

Mål for Bustadområde 4. Bergensområdet skal ha attraktive og gunstig lokaliserte areal til bustad som dekker eit langsiktig behov.

Mål for Næringsareal og arbeidsplassar 5. Bergensområdet skal ha attraktive og gunstig lokaliserte næringsareal som dekker eit langsiktig behov.

Mål for Natur, kulturmiljø og landskap 6. Utbygging i Bergensområdet skal ta omsyn til naturmangfald, landskap, landbruk, kulturmiljø og friluftsliv, og legge særskilt til rette for aktiv og berekraftig bruk av kulturmiljø, natur og fri-

Page 45 of 146

luftsområde.

STRATEGIAR – korleis nå måla Bergensområdeplanen skal sjå heilskapleg på utviklinga for planområdet 20 år fram i tid ved å kople saman arealbruk og transportsystem for ein effektiv og berekraftig kvardag, for næringsliv og den enkelte, på kort og på lang sikt. Strategiane er definert i undertema dfor planen: · Utbyggingsmønster – styrke regionale senter · Transportsystem – effektivt og miljøvenleg · Bustad – kompakt men godt · Næring – rett verksemd på rett stad · Grønstruktur og kulturmiljø – berekraftig arealforvaltning · Ein meir føreseieleg planprosess

Strategiane skisserar kva som må prioriterast for å nå måla. For utfyllande informasjon om strategiane viser ein til kap. 1.3 i plandokumentet.

Rådmannen si vurdering I hovudsak er planen godt gjennomarbeida for alle tema og bygger opp om prinsipp for berekraftig samfunnsutvikling av regionen for framtidig vekst og utvikling. Det er Rådmannen si oppfatning at mål og strategiar sett opp i planen vil kunne bidra til å gjere utvikling av regionen meir føreseieleg i høve planprosessar, investeringsprosjekt og vidareutviklking av infrastruktur som til dømes veg, sykkel- og gangveg og utvikling av kollektivtilbod.

Folkehelse Planen omhandlar breidda for folkehelse som plantema på ein dekkande måte. Strategi og grep for innarbeiding og tilrettelegging for god folkehelse samsvarar også mykje med innhald i vedtekne planar og planar utarbeiding i Osterøy kommune som til dømes Kommuenplanen sin arealdel (vedteken i 2011) og Temaplan for trafikksikring (framlegg til høyring H2015).

Lokalisering av tenester og tilbod Regional plan for attraktive senter i Hordaland fastset ein overordna senterstruktur for heile fylket. Senterstrukturen skal leggje til rette for at tenester, handel, arbeidsplassar, fritids- og kulturtilbod blir lokalisert saman for å skape best mogeleg tilbod for innbyggjarane. Samlokalisering legg grunnlag for eit effektivt og miljøvennleg transportsystem og gir samfunnsøkonomisk vinst ved at investeringar blir konsentrert. Samling skapar og grunnlag for større grad av synergi mellom verksemder. Senterstrukturen i Hordaland har følgjande nivå: · Fylkessenter: Bergen · Regionsenter · Kommunesenter · Bydelssenter i Bergen · Lokalsenter · Nærsenter Eit regionsenter er eit mellomnivå mellom fylkessenter og kommunesenter. Region-senter i Bergensområdet er fastsett i regional plan for attraktive senter. I Regional plan for attraktive senter i Hordaland heiter det: «Regionsenteret bør innehalde funksjonar som ikkje alle kommunar har befolkningsgrunnlag til, til dømes vidaregåande skule. I regionsenteret kan det leggjast til rette for detaljhandel og tenester som krev eit større befolkningsgrunnlag enn omlandskommunane har. Regionsenter i Bergensområdet skal ha svært god kollektivdekning».

Page 46 of 146

I høve til lokalisering av tenester er Rådmannen usikker på korleis det definerte senterhierarkiet som denne planen legg til grunn vil kunne påverke det fylkeskommunale tenestetilbodet i kommunen i framtida. Osterøy kommune sitt næraste regionsenter er Arna.

Framtidsretta forvaltning Mål og strategiar i Regional plan for areal- og transportplanlegging for Bergensregionen samsvarar med vedtekne arealstrategiar og Kommuneplanen sin arealdel for Osterøy kommune. Der ein har definert kommunesenter, områdesenter og bygder og organisering av tilbod og tenester i høve til dette. Med prinsippa i Regional areal- og transportplan til grunn vil kommunen kunne fortsette sitt arbeid for ei berekraftig samfunnsutvikling.

Innstilling Ein viser til utgreiing i sakspapiret og til vedlagte plandokument for utfyllande informasjon om innhald i ny plan for regional areal- og transportplanlegging. Rådmannen har ikkje forslag til vedtak.

Page 47 of 146 Radøy kommune

Møtebok for Formannskapet i Radøy Møtedato: 15.09.2015 Møtested: Kommunestyresalen Møtetid: 11:00

Møtedeltakarar Parti Rolle Jon Askeland SP Ordførar Ann Christin Hoen AP Varaordførar Frode Hervik V Medlem Finn Frantzen KRF Medlem Silje Namtvedt SP Medlem Roy Bø FRP Medlem Kenneth Taule Murberg H Medlem Anne Berit Bø Palmesen SP Varamedlem

Ordførar Jon Askeland fekk permisjon frå møtet etter sak 072 - Radøy kommune sin kulturpris 2015, som vart handsama som første sak.

Andre møtande: Rådmann Jarle Landås, leiar plan og forvaltning Tonje Nepstad Epland i sak 67, møtesekretær Arthur Kleiveland

Hovudtillitsvald Else Soltveit i Fagforbundet og Elisabeth Bygstad i Utdanningsforbundet deltok i styringsgruppa for kommunereform (sak 70).

Underskrifter:

Ann Christin Hoen Fungerande ordførar

Arthur Kleiveland møtesekretær

Page 48 of 146 Sakliste

Saknr Tittel 065/2015 Avfallsplan for småtbåthamner Radøy kommune 066/2015 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet - høyring og offentleg ettersyn - uttale frå Radøy kommune 067/2015 Plansak 12602012000900 - Områdeplan Bøvågen - drøfting av vidare prosess 068/2015 Helse Bergen Tenesteavtale 8 - svangerskap, fødsel og barselsomsorg 069/2015 Kommunereform - Kommunikasjonsplan for Nordhordland 070/2015 Kommunereform - møte i styringsgruppa 071/2015 Søknad om støtte til kunstgrasbane - Hordabø idrettspark

072/2015 Radøy kommune sin kulturpris for 2015 – saka er unnateke offentleggjering 073/2015 Meldingar og referatsaker

Page 49 of 146 Radøy kommune Saksframlegg Saknr Utval Type Dato 065/2015 Formannskapet i Radøy PS 15.09.2015

Sakshandsamar Arkivsaknr.: Dokumentnr.: Kristine Skaiaa Born 14/1634 15/9776

Avfallsplan for småtbåthamner Radøy kommune

Saksopplysingar: Bakgrunn

Etter endringa av forureiningsforskrifta kapittel 20: «Levering og mottak av avfall og lasterestar frå skip» i 2013 er det sett fokus på avfallshandtering i hamner. Etter §20-6 er kvar eigar eller hamneansvarleg pålagt å utarbeida ein avfallsplan for si hamn. For å letta arbeidet for små og mellomstore fritidsbåthamner skal kommunane utarbeida ein felles avfallsplan for småbåthamner. Arbeidet med ein slik plan starta i Radøy kommune i oktober 2014. Arbeidet med å finna ansvarlege for dei ulike hamnene har vore vanskeleg, då kommunane ikkje har noko oversikt over småbåthamner og ikkje alle er organisert med ein ansvarleg. Dei hamnane som ikkje er med i planen har ikkje bidrege med dei naudsynte opplysningene til kommunen, men kan inkluderast i planen på eit seinare tidspunkt.

Vidare framdrift for «Felles avfallsplan for småbåthamner Radøy kommune» er godkjenning i kommunen og kunngjering, før den vert sendt på endeleg godkjenning hjå Fylkesmannen i Hordaland.

Vurdering

Ein avfallsplan vil gje auka fokus på avfallshandtering og kor viktig det er med gode ordningar for avfall også på kysten. Den vil og ansvarleggjera dei som driv båtliv og eigarane av småbåthamner i kommunen. Ein svakheit ved denne planen er at ikkje alle hamner er med grunna manglande naudsynte opplysningar, men desse kan takast med ved revisjon av planen.

Konklusjon

Planen dekker avfallshandteringa for dei teljande hamnene på ein god måte, men det er ønskjeleg at fleire hamner vert teke med ved revisjon av planen.

Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Felles avfallsplan for småbåthamner Radøy kommune vert vedteke slik den er lagt fram. Planen skal kunngjerast på kommunen si heimeside før den vert sendt Fylkesmannen for godkjenning.

Page 50 of 146 Formannskapet i Radøy - 065/2015 FS - handsaming: Rådgjevar Kristine Born ved felles landbruksavdeling orienterte om planarbeidet og svara på spørsmål. Fylkeskommunen set krav om at alle båthamnene må ha ein plan for avfallshandtering. Det er frivillig om den enkelte båthamn vil vera med i kommunal avfallsplan, men må alternativt laga sine eigen plan.

Det vart sett fram følgjande tilleggsframlegg i møtet: Dersom det er fleire kommunale kaiar enn det som er med i avfallsplanen, må desse innarbeidast i planen.

Frode Hervik (V) kom med følgjande protokollmerknad: ”Kommunen bør leggja på heimesida ei oversikt over kva gjesteplassar som finst i Radøy for båtfolket.”

Formannskapet vedtok samrøystes rådmannen sitt framlegg med tilleggsframlegg sett fram i møtet.

FS - vedtak: Felles avfallsplan for småbåthamner i Radøy kommune vert vedteke slik den er lagt fram. Planen skal kunngjerast på kommunen si heimeside før den vert sendt Fylkesmannen for godkjenning. Dersom det er fleire kommunale kaiar enn det som er med i avfallsplanen, må desse innarbeidast i planen.

Protokollmerknad: Kommunen bør leggja på heimesida ei oversikt over kva gjesteplassar som finst i Radøy for båtfolket.

Vedlegg: Felles avfallsplan småbåthamner Radøy kommune (L) (35174)

Page 51 of 146 Radøy kommune Saksframlegg Saknr Utval Type Dato 066/2015 Formannskapet i Radøy PS 15.09.2015

Sakshandsamar Arkivsaknr.: Dokumentnr.: Kjersti Flatråker 15/1297 15/9928

Regional areal- og transportplan for Bergensområdet - høyring og offentleg ettersyn - uttale frå Radøy kommune

Saksopplysingar: Bakgrunn

Hordaland fylkeskommune har sendt framlegg til regional areal- og transportplan for Bergensområdet på høyring og offentleg ettersyn med høyringsfrist 1. oktober 2015.

«Planområdet omfattar kommunane Bergen, Radøy, Meland, Lindås, Askøy, Fjell, Øygarden, Sund, Osterøy, Vaksdal, Samnanger og Os. Planen har ein planperiode på 12 år (2016-2027), men ser utviklinga i eit langsiktig perspektiv.»s.5 i plandokumentet

Innhald I samsvar med krav i plan- og bygningslova er den regionale planen samansett av desse delane: · Planskildring med mål og strategiar · Retningsliner · Tiltak · Konsekvensutgreiing

I fylgje framskrivingar til Analyse og Utredning i Hordaland Fylkeskommune vil regionen vekse med 140 000 fram til 2031. Planarbeidet opererer med tre ulike strategiar for å handtere denne veksten, alle strategiane er innanfor eit desentraliser konsentrasjonsmønster. Konsekvensutgreiing er utarbeidd for å sjå eventuelle skilnader dei tre strategiane kan ha for miljø og samfunn. Konsekvensutgreiinga er eit underlag for å velje strategi i det pågåande planarbeidet.

I planen er det definert 3 overordna mål i tillegg til mål og delmål for kvart temakapittel. Temaene er senterstruktur og utbyggingsmønster, regionalt transportsystem, bustadområde, næringsareal og arbeidsplassar, natur, kulturmiljø og landskap.

Mål for Senterstruktur og utbyggingsmønster · Bergensområdet skal ha ein fleirkjerna senterstruktur med sjølvforsynte senter i samsvar

Page 52 of 146 med definert senterhierarki. · Hovudtyngda av veksten i arbeidsplassar og bustader skal kome innanfor definerte vekstsoner.

Mål for Regionalt transportsystem · Bergensområdet skal ha eit effektivt transportsystem som gir miljøvenleg og trygg transport, god mobilitet og tilgjenge til viktige reisemål.

Mål for Bustadområde · Bergensområdet skal ha attraktive og gunstig lokaliserte areal til bustad som dekker eit lang-siktig behov.

Mål for Næringsareal og arbeidsplassar · Bergensområdet skal ha attraktive og gunstig lokaliserte næringsareal som dekker eit langsiktig behov.

Mål for Natur, kulturmiljø og landskap · Utbygging i Bergensområdet skal ta omsyn til naturmangfald, landskap, landbruk, kulturmiljø og friluftsliv, og legge særskilt til rette for aktiv og berekraftig bruk av kulturmiljø, natur og friluftsområde.

Utfordringar Som dei største utfordringane for regionen er det peika på sterk befolkningsvekst, stort arealforbruk, miljøbelastning og forureining, sårbart trafikksystem, stort investeringsbehov, og mål om betre folkehelse.

Strategiar for å nå måla Utbyggingsmønster – styrke regionale senter Transportsystem – effektivt og miljøvenleg Bustad – kompakt men godt Næring – rett verksemd på rett stad Grønstruktur og kulturmiljø – berekraftig arealforvaltning Ein meir føreseieleg planprosess

Vurdering Regional areal- og transportplan byggjer opp under regional plan for attraktive senter. Fortetting av eksisterande utbyggingsområde er ei av løysingane for å møte kommande befolkningsvekst. Kollektivorientert utbygging ser me særleg med satsing på utbygging langsetter bybanen i Bergen.

Folkehelseperspektivet med mogelegheit for å kunne gå og/eller sykle heile eller delar av transportstrekningane, gjerne kombinert med kollektivtransport, er sterkt framme i planen. Dette er noko som vil gje betre miljø, samtidig som det gjev gode samfunnsøkonomiske vinstar.

Mange av løysingane er eigna for byar og større tettstader. For dei meir perifere områda må nok bilen som framkomstmiddel framleis spille ein stor rolle. Behov for parkering ved kollektivlinjene som Radøy kommune kom med innspel om i oppstartsvarsel til dett planarbeidet er ikkje teke med i planen.

Konsekvensar for Radøysamfunnet

Page 53 of 146 Det er lagt opp til at vekst og utvikling bør skje rundt definerte sentre og for Radøy er Manger peika ut som naturleg senter på grunn av status som kommunesenter. Regionssenteret i Nordhordland er Knarvik.

«Langs dei regionale linene utanfor Bergen kommune er det lite truleg å få høg nok tettleik av busette og funksjonar til at det vil vere hensiktsmessig å spreie utbygginga på mange senter. Langs dei regionale linene er det mest berekraftig å satse fullt på utbygging av få og godt fungerande senter som styrkar kollektivsystemet. Den største veksten i busette og arbeidsplassar bør kome knytt til regionsentera.» Plandokumentet s. 20.

I kommuneplanen til Radøy er det definert fleire småsentra i kommunen der ein ynskjer befolkningsauke og vekst. Rundt skulane på Austebygd, Bø og i Austmarka samt i kommunesenteret på Manger er det ynskje om tilvekst med folk og aktivitet. Dette bør og støttast opp av gode tilhøve for trafikkavvikling, satsing på gang- og sykkelvegar og kollektivtilbod. Ein regional plan må sjølvsagt sjå på dei store linjene, men det må vere rom for utvikling og ute i distrikta der folk bur litt meir spreidd.

«Kommunane Osterøy, Vaksdal, Samnanger, Sund, Øygarden, Radøy Kommunar med lokale vekstsoner bør leggje middelprognosar for befolkningsutvikling til grunn for sin areal-planlegging. Kommunane bør i hovudsak prioritere utbygging i vekstsoner kring kommunesenteret og definerte lokalsenter. Spreidd utbygging kan nyttast. Kommunane bør prioritere fortetting og utbygging som utnytter ledig kapasitet i sosial og teknisk infrastruktur.» Plandokumentet s. 23.

Planen oppmodar kommunane om å definere sine areal og prioritere bruken av desse. Viktige arealverdiar bør prioriterast framfor transportreduserande utbygging. Ved revisjon av kommuneplanen bør kommunane vurdere arealreserven i eksisterande byggjesone og potensialet for fortetting og transformasjon knytt til vekstsonene før ein tek i bruk nye areal. «Lokale vekstsoner er areal som er i gangavstand til kollektivstopp og: · samstundes er i nærleik til kommunesenter eller lokalsenter definert av kommunane

· Utanfor regionale vekstsoner skal det takast særleg omsyn til naturmangfald, landskap, landbruk, kul-turmiljø og friluftsliv. » Plandokumentet s. 24

Plandokumentet har ikkje med nokre konkrete prioriteringar for Radøy.

Konklusjon

Regional areal- og transportplan for Bergensområdet er ein god, overordna plan for Hordaland, men må ikkje utelukke utvikling i distrikta. Planen oppmodar kommunane til å definere sine areal og sin arealbruk og prioritere denne tydeleg.

Slik rådmannen vurderer planen som no er på høyring er dette eit godt dokument som har fokus på fortetting av eksisterande sentra, som og gjev rom for vekst i distrikta, men som ikkje gjev nokre

Page 54 of 146 konkrete prioriteringar for Radøy.

Planen inneheldt mange gode moment om korleis ein må ha fokus på bevisst arealbruk og fortetting innafor eksisterande byggjeområde. Det gjeldt å fortette med kvalitet og i tråd med nye behov for mindre bustadeiningar. Nye næringsområde bør lokaliserast der konfliktpotensialet mot anna arealbruk er lågast. Kommunane kan best prioritere etter å ha kartlagt alle interessene, både bruk og vern samt dei lokale og regionale, og vegd desse opp mot kvarandre.

Rådmannen sitt framlegg til vedtak:

Radøy kommune vurderer «Regional areal- og transportplan for Bergensområdet» som eit godt plandokument der det er lagt vekt på vekstpotensiale både i by og land. Det er viktig for Radøy å kunne få leggje til rette for befolkningsauke og vekst i aktivitet sjølv om kommunen ikkje ligg i kjerneområda for regional utvikling. Kommunen vil vidareutvikle sitt kommunesenter og sine tettstader rundt skulane i tråd med strategiar velt i kommuneplanen.

Formannskapet i Radøy - 066/2015 FS - handsaming: Formannskapet framheva mellom anna Nyborgtunnelen som eit viktig tiltak for Radøy og Nordhordland. Frode Hervik (V) kom med følgjande tilleggsframlegg: ”Det er avgjerande for vidare utvikling på Radøy å prioritera samferdselsprosjekt som kortar ned reisetida til Bergen.” Formannskapet vedtok samrøystes rådmannen si tilråding med Frode Hervik (V) sitt tilleggsframlegg i møtet.

FS - vedtak: Radøy kommune vurderer «Regional areal- og transportplan for Bergensområdet» som eit godt plandokument der det er lagt vekt på vekstpotensiale både i by og land. Det er viktig for Radøy å kunne få leggje til rette for befolkningsauke og vekst i aktivitet sjølv om kommunen ikkje ligg i kjerneområda for regional utvikling. Kommunen vil vidareutvikle sitt kommunesenter og sine tettstader rundt skulane i tråd med strategiar valt i kommuneplanen.

Det er avgjerande for vidare utvikling på Radøy å prioritera samferdselsprosjekt som kortar ned reisetida til Bergen.

Vedlegg: Høyringsforslag_24_06_2015 Konsekvensutgreiing RATP

Page 55 of 146 Radøy kommune Saksframlegg Saknr Utval Type Dato 067/2015 Formannskapet i Radøy PS 15.09.2015

Sakshandsamar Arkivsaknr.: Dokumentnr.: Tonje Nepstad Epland 14/332 15/9764

Plansak 12602012000900 - Områdeplan Bøvågen - drøfting av vidare prosess

Saksopplysingar:

Formannskapet i Radøy - 067/2015 FS - handsaming: Leiar teknisk forvaltning, Tonje Nepstad Epland, orienterte om områdeplan for Bø og utfordringane som har oppstått i samband med varsel om motsegn frå Fylkesmannen i Hordaland. Om kommunen vel å gå vidare med planen som ei områderegulering, vil arbeid med arkeologiske og marinarkeologiske registreringar kosta kommunen rundt 1,3 mill. kroner. Alternativet er å konvertera planen til ein kommunedelplan, då vil det ikkje koma krav om arkeologiske og marinarkeologiske registreringar. Ein kommunedelplan vil kunna opna for direkte utbygging i nokre av dei eksisterande byggeområda, men det vil vera krav om detaljregulering i nye område.

Formannskapet ynskjer å gå vidare med planen som ei områderegulering. For å koma vidare ønskjer formannskapet å få til eit spleiselag mellom aktuelle interessentar/grunneigarar i området for å dekka kostnad med arkeologiske og marinarkeologiske registreringar. Formannskapet peika på at alternativet med å konvertera planen til ein kommunedelplan vi føra til at grunneigarane sjølv må ta kostnaden både med regulering og arkeologiske registreringar for eigen eigedom, og at det såleis vert ei dyrare løysing for grunneigarane.

Det vart sett fram følgjande framlegg i møtet: Formannskapet ber rådmannen gå i dialog med aktuelle interessentar/grunneigarar om eit spleiselag knytt til kostnader med arkeologiske og marinarkeologiske utgravingar i planområdet.

Formannskapet vedtok samrøystes framlegg sett fram i møte.

FS - vedtak: Formannskapet ber rådmannen gå i dialog med aktuelle interessentar/grunneigarar om eit spleiselag knytt til kostnader med arkeologiske og marinarkeologiske utgravingar i planområdet.

Vedlegg:

Page 56 of 146 Plansak 12602012000900 - Bøvågen - Områdeplan for Bøvågen - samordna uttale med motsegn Samordna uttale med motsegn i sak Offentleg ettersyn - Radøy - Bøvågen BOVSVV1 BOVSVV2 Arkeologiske og marinarkeologiske registreringar Arkeologiske og marinarkeologiske registreringar – oversending av kostnadsoverslag til godkjenning Kostnadsoverslag - arkeologiske registreringar - Bøvågen områdeplan - Radøy kommune Kostnadsoverslag - marinarkeologiske registreringar - Bøvågen områdeplan - Radøy kommune

Page 57 of 146 Radøy kommune Saksframlegg Saknr Utval Type Dato 068/2015 Formannskapet i Radøy PS 15.09.2015 035/2015 Kommunestyret i Radøy PS 24.09.2015

Sakshandsamar Arkivsaknr.: Dokumentnr.: Johan Fredrik Bøschen Sandal 15/997 15/10235

Helse Bergen Tenesteavtale 8 - svangerskap, fødsel og barselsomsorg

Saksopplysingar: Bakgrunn Denne tenesteavtalen handlar om samhandling innan svangerskap-, fødsels- og barselomsorga, og er ein overordna avtale mellom Helse Bergen, Haraldsplass diakonale Sjukehus og dei 22 kommunane i lokalsjukehusområdet. Revisjon av avtalen er sett i gang av fleire grunnar, ikkje minst etter innspel frå kommunane i Nordhordland. Samarbeidssekretariatet (SSE) har sendt ut ny tenesteavtale 8 til alle kommunane i føretaksområdet for vidare oppfølging. Samarbeidsutvala har i sine møte i mai 2015 tilrådd at kommunane vedtek avtalen.

Avtalen gjeld for samhandling på område 5. 8 i Nasjonal rettleiar for lovpålagde avtalar mellom kommunar og føretak, Avtale om jordmortenester; heretter kalla Avtale om samhandling innan svangerskaps-, fødsels- og barselomsorga: - Korleis tilrådingane i «Et trygt fødetilbud» skal innfriast - Korleis tilrådingane i «Nytt liv og trygg barseltid for familien - retningslinjer for barselomsorga» skal innfriast - Korleis tverrfagleg samarbeid og utveksling av informasjon mellom nivåa skal ivaretakast - Korleis utviklinga av ei desentralisert og differensiert svangerskaps- fødsels- og barselomsorg skal gjennomførast - Samarbeidsarenaer - Følgjetenesta, herunder organisering av beredskap for følgjeteneste

For dei kommunane som har gravide og fødande med reiseveg over 1,5 time til fødeavdeling skal det inngåast særavtalar. Obstetrisk eining skal ta initiativet til å inngå slik særavtale der det er naudsynt.

Det blir bede om at avtalen blir politisk handsama så raskt som råd, fortrinnsvis innan 30 september. Det er også sendt ut rutinar for samhandling knytt til tenestavtale 8 som er vedteke av samarbeidsutvala for oppfølging saman med avtalen.

Vurdering Avtalen er ei vidareføring og forbetring av den tidlegare inngåtte avtalen og utdjuping av rutinar knytt til svangerskap, fødsels og barselsomsorg. Det er avgjerande at alle forhold rundt svangerskap, fødsel og barsel omsorg er godt ivaretatt. Avtalen skal sikra at alle fødande får eit optimal tenestetilbod på alle nivå. Revisjon av avtalen vil ikkje ha økonomiske konsekvensar.

Page 58 of 146 Det blir bede om at avtalen blir politisk handsama så raskt som råd, fortrinnsvis innan 30 september. Det er også sendt ut rutinar for samhandling knytt til tenestavtale 8 som er vedteke av samarbeidsutvala for oppfølging saman med avtalen. Til orientering ligg også saksutgreiinga som vart lagt fram for samarbeidsutvala.

Konklusjon Radøy kommune Det er grunn til å gå inn for det arbeidet som er gjort og tilrådinga frå Samarbeidsutvalet.

Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Radøy kommune vedtek ”Tenesteavtale 8 - Samhandling innan svangerskaps-, fødsels- og barselomsorga.”

Formannskapet i Radøy - 068/2015 FS - handsaming: Formannskapet vedtok samrøystes rådmannen sitt framlegg til vedtak.

FS - vedtak: Radøy kommune vedtek ”Tenesteavtale 8 - Samhandling innan svangerskaps-, fødsels- og barselomsorga.”

Vedlegg: Tenesteavtale - samhandling innan svangerskaps-, fødsels- og barselomsorga Tenesteavtale 8 til behandling i kommunestyra og styra i føretaket. rutiner tenestavtale 8 Saksutgreiing SUA - TA 8 med rutiner - 130515

Page 59 of 146 Radøy kommune Saksframlegg Saknr Utval Type Dato 069/2015 Formannskapet i Radøy PS 15.09.2015 041/2015 Kommunestyret i Radøy PS 24.09.2015

Sakshandsamar Arkivsaknr.: Dokumentnr.: Jarle Landås 15/964 15/9766

Kommunereform - Kommunikasjonsplan for Nordhordland

Saksopplysingar: Bakgrunn

Som eit ledd i arbeidet med kommunereform-prosessen har forhandlingsutvalet i storkommune- alternativet i Nordhordland utarbeidd ein kommunikasjonsplan. Forhandslingsutvalet legg vekt på at prosessen skal vera open og at den skal leggja til rette for ein god og opplyst samfunnsdebatt. Kommunane skal jobba for å nå alle berørte partar med relevant informasjon, og tilpassa informasjonen og kommunikasjonen til dei aktuelle målgruppene.

I tiltaksdelen er der skilt mellom kva som skjer regionalt og i den enkelte kommune. Kvar enkelt kommune har ansvar for å halda sine innbyggarar og tilsette orientert om prosjektet. Forhandlingsutvalet understrekar at det er viktig at kvar kommune har eit aktivt eigarskap til kommunikasjonsplanen og oppfølging av planen. Utvalet ber den enkelte kommune gå gjennom den oppsette tiltakslista og sjå på kva som er naturleg å gjennomføra, og eventuelt koma med andre forslag.

Det skal leggast til rette for innbyggarmedverknad og innverknad. Informasjon skal aktivt delast og det skal leggast til rette for fysiske møteplassar og elektroniske kanalar der innbyggarane kan fremja sine synspunkt.

Rådmannen sitt framlegg til vedtak:

Radøy kommune sluttar seg til forslaget til kommunikasjonsplan for prosjektet kommunestruktur i Nordhordland. Kommunestyret ser det som viktig at kommunen har ein aktiv informasjon til innbyggarane og aktuelle målgrupper. Det er difor viktig at kap. 5 som går på tiltak vert oppdatert fortløpande.

Formannskapet i Radøy - 069/2015 FS - handsaming: Formannskapet gjorde ei grundig drøfting av dei to forhandlingsløpa i kommunestruktur-prosjektet. Formannskapet konkluderte med at tida er inne til å gå ut av det store Nordhordlands-alternativet. Dei meiner det er urealistisk å realisera det store Nordhordlands-alternativet, og peikar på at det dermed vil vera unødvendig bruk av ressursar å kjøra vidare med to paralelle forhandlingsløp.

Det vart sett fram følgjande fellesframlegg i møtet:

Page 60 of 146 Radøy kommune trekkjer seg frå vidare forhandlingar i det store Nordhordlandsløpet, og held fram forhandlingane i 3-kommune-prosjektet mellom Radøy, Lindås og Meland.

På bakgrunn av dette framlegg ønskjer formannskapet ikkje å ta stilling til den framlagde saka om Kommunikasjonsplan for Nordhordland, som er knytt til det store Nordhordlands-alternativet. Silje Namtvedt (Sp) meiner det vil vera rett å avvikla dei planlagde folkemøta om kommunereforma, før det vert teke avgjerd om kommunen skal trekkja seg frå forhandlingane. Namtvedt og Anne Berit Bø Palmesen (Sp) avheldt seg frå å stemma i saka, og ønskjer å drøfta saka i partigruppa først.

Framlegg sett fram i møtet vart vedteke med 5 røyster (Ann Chr. Hoen (A), Kenneth Murberg (H), Roy Bø (FrP), Frode Hervik (V), Finn Frantzen (KrF).

FS - vedtak: Radøy kommune trekkjer seg frå vidare forhandlingar i det store Nordhordlandsløpet, og held fram forhandlingane i 3-kommune-alternativet mellom Radøy, Lindås og Meland.

Vedlegg: Kommunikasjonsplan - Nordhordland ein kommune 2020

Page 61 of 146 Radøy kommune Saksframlegg Saknr Utval Type Dato 070/2015 Formannskapet i Radøy PS 15.09.2015

Sakshandsamar Arkivsaknr.: Dokumentnr.: Arthur Kleiveland 14/250 15/10249

Kommunereform - møte i styringsgruppa

Saksopplysingar: Status i forhandlingane om å byggja ny kommune vert lagt fram til drøfting i styringsgruppa (formannskapet). Radøy kommune er med i forhandlingar om det store Nordhordlands-alternativet og i 3-kommune-alternativet mellom Lindås, Meland og Radøy. Formannskapet er styringsgruppe for begge alternativa.

Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Saka vert lagt fram til drøfting i styringsgruppa.

Formannskapet i Radøy - 070/2015 FS - handsaming: Styringsgruppa gjorde ei grundig drøfting av forhandlingane så langt knytt til det store Nordhordlands-alternativet og til 3-kommune-alternativet mellom Lindås, Meland og Radøy. Forhandlingsutvalet orienterte om status i forhandlingane, og representantane frå arbeidstakarorganisasjonane, Else Soltveit og Elisabeth Bygstad gav også uttrykk for sine erfaringar. Styringsgruppa oppsummerte drøftinga med at det ikkje er grunnlag for å gå vidare med drøftingane i det store Nordhordlands-alternativet, men vil halda fram forhandlingane i 3-kommune-prosjektet mellom Lindås, Meland og Radøy. Formannskapet gjorde i sak 069/2015 - "Kommunereform - kommunikasjonsplan for Nordhordland" - vedtak om å gå ut forhandlingane i det store Nordhordlandsalternativet, og fortsetja forhandlingane i 3-kommune-prosjektet.

FS - vedtak: Styringsgruppa drøfta saka.

Vedlegg: Kommunestruktur_Rapport 2015 (L)(53271) Kommunestruktur_Intensjonsavtale utkast 01 (L)(53274) 03 2015 06 25 Protokoll forhandlingsutvalet (L)(53276) 04 2015 08 24 Protokoll forhandlingsutvalet (L)(54687) Vedtaksbrev (L)(47948) KOMMUNESTRUKTUR_Lokalutvalg (L)(53275) 3-KOMMUNE_Nordhordland kommune Utkast v04 [Reparert] (L)(51137) Rapport_Nordhordland+kommune_juni+2015

Page 62 of 146 Radøy kommune Saksframlegg Saknr Utval Type Dato 071/2015 Formannskapet i Radøy PS 15.09.2015

Sakshandsamar Arkivsaknr.: Dokumentnr.: Bente Kopperdal Hervik 14/1528 15/9782

Søknad om støtte til kunstgrasbane - Hordabø idrettspark

Saksopplysingar: Bakgrunn

Hordabø idrettslag søkjer Radøy kommune om 950.000 kroner til etablering av ei 11-ar kunstgrasbane i Hordabø idrettspark. Hordabø idrettspark, som Hordabø idrettslag eig, består av ei grusbane, ei grasbane, eit klubbhus med garderobe og ein innandørs idrettshall. På dette anlegget har dei tilbod mellom anna innan aldersbestemt fotball, fotball for damer og herrer, basketball, treningsgrupper for damer og old boys og open hall for barnehageborn. Hallen vert i tillegg brukt til aktivitetar i pensjonistlaget. Hordabø idrettslag opplyser at kapasiteten i Hordabøhallen er sprengt kvar ettermiddag haust, vinter og vår, og meiner at ei krøllgrasbane vil gjera at fotballaga kan trena ute året rundt og dermed frigjera halltid til andre aktivitetar. Hordabø idrettslag planlegg også eit flomlysanlegg for å få eit meir tenleg annlegg.

Kunstgrasbane med lysanlegg på Hordabø idrettspark ligg på sjetteplass på Radøy kommune si prioriteringsliste for utbygging av idrettsanlegg.

Idrettslaget fekk i 2013 dispensasjon til å byggja ny kunstgrasbane. Seinare har dei fått prosjektert anlegget, utarbeida kostnadsoverslag og finaniseringsplanar. Kostnadsoverslaget stipulerer totalprisen til 6.938.047 kroner. Av dette er 6.570.047 kostnader som gjev rett til tilskot (spelemidlar). Anlegget er tenkt finansiert gjennom spelemidlar, dugnadsinnsats, eigne midlar, gåvebrev, lån og diverse tilskot. For detaljar om kostnadsoverslag og finansieringsplan, sjå vedlagte kostnadsoverslag og finansieringsplan.

Radøy idrettsråd hadde søknaden til uttale i møte 22. september 2014. Idrettsrådet gjorde følgjande vedtak: «Radøy idrettsråd støttar søknaden frå Hordabø idrettslag om støtte frå Radøy kommune til kunstgrasbane i Hordabø idrettspark.»

Søknaden var oppe i Formannskapet i møte 14. oktober 2014, men vart då utsett. I samband budsjettførehavinga for 2015, sende kommunestyret saka over til rådmannen for vidare utgreiing. Utgreiinga skulle gjera greie for korleis kommunen kan bidra til å realisera nye kunstgrasbaner på Bø

Page 63 of 146 og Manger, og skyteanlegget i Haukåsen.

Rådmannen kom med utgreiing i saksframlegg til formannskapet 16. april 2015 (030/2015) og kommunestyret 28. april (019/2015). På grunn av kommunen sin økonomiske situasjon er det ikkje aktuelt å gje tilskot over driftsbudsjettet. Eit eventuelt tilskot må dermed gjevast over investeringsbudsjettet. Rådmannen lanserte fire modellar for korleis kommunen kan støtta dei nemnde anlegga gjennom å føra driftsmidlar bestemt til varig eige eller bruk for kommunen i investeringsrekneskapen. I dei tre første modellane går kommunen inn på eigarsida anten heilt, som sameigar eller som deleigar i eit selskap som eig anlegget. I den fjerde modellen går kommunen inn som leigetakar anten for heile eller delar av anlegget. Det er her ein føresetnad at leigeavtalen er reell ved at kommunen har eit behov for å leiga anlegg til den kommunale drifta.

Formannskapet og kommunestyret gjorde vedtak om at Radøy kommune ikkje skal gå inn som medeigar i anlegg for idrett, skyting eller liknande. I den grad der er naudsynt for kommunal drift, kan kommunen inngå leigeavtale med slike anlegg.

Vurdering Det er ikkje rom for å gje tilskot til kunstgrasbana på Hordabø idrettspark over driftsbudsettet, og kommunestyret har tidlegare gjort vedtak om at kommunen ikkje skal gå inn på eigarsida på slike anlegg. Eit tilskot til kunstgrasbana på Hordabø idrettspark er såleis berre aktuelt å gje gjennom ein leigeavtale, slik som er gjort for anlegget i Grønålen. Ein slik leigeavtale skal vera reell, altså at kommunen har behov for å bruka anlegget i den kommunale drifta.

På Bø ligg skulane og barnehagane slik til at det ikkje er naturleg for dei å bruka anlegget i skuletida. Rådmannen si vurdering er difor at Radøy kommune pr i dag ikkje har behov for å bruka dette anlegget i kommunal drift. Radøy kommune kan difor ikkje inngå leigeavtale med Hordabø idrettslag for kunstgrasbana på Hordabø idrettspark.

Konklusjon

Radøy kommune går ikkje inn som medeigar i anlegg for idrett, skyting eller liknande. I den grad det er naudsynt for kommunal drift, kan kommunen inngå leigeavtale med slike anlegg. Radøy kommune har pr i dag ikkje behov for å leiga kunstgrasbana på Hordabø idrettspark til kommunal drift. Søknaden frå Hordabø idrettslag om kommunalt tilskot til kunstgrasbane på Hordabø idrettspark kan difor ikkje innvilgast.

Rådmannen sitt framlegg til vedtak:

Radøy kommune gjev avslag på søknaden frå Hordabø idrettslag om tilskot til bygging av kunstgrasbane på Hordabø idrettspark.

Page 64 of 146 Formannskapet i Radøy - 071/2015 FS - handsaming: Fungerande ordførar Ann Christin Hoen orienterte om saka. Formannskapet drøfta alternative måtar for kommunalt bidrag til at anlegget sluttfinansiering av anlegget. Rådmann Jarle Landås viste til leigeavtalen som kommunen har inngått med Manger idrettslag om kommunal bruk av idrettsanlegg i Grønålen, og meiner det er grunnlag for å inngå ein tilsvarande avtale med Hordabø IL om kommunal leige av anlegg, inkludert Hordabøhallen. Frode Hervik (V) kom med følgjande framlegg i møtet: 1. Rådmannen vert beden om å gå i drøftingar med Hordabø IL om ein kommunal leigeavtale, og får fullmakt til å inngå avtale gjeldande frå 1.1. 2016. 2. Dersom drøftingar ikkje fører fram om ein leigeavtale, skal saka leggast fram på nytt. Formannskapet vedtok samrøystes Hervik sitt framlegg.

FS - vedtak: Rådmannen vert beden om å gå i drøftingar med Hordabø IL om ein kommunal leigeavtale, og får fullmakt til å inngå avtale gjeldande frå 1.1. 2016. Dersom drøftingar ikkje fører fram om ein leigeavtale, skal saka leggast fram på nytt.

Vedlegg: Kunstgrasbane i Hordabø idrettspark - søknad om midlar Kostnader Kostandsoverslag Uttale Radøy idrettsråd Søknad om støtte til kunstgrasbane i Hordabø idrettspark Uttale i sak vedk. tilskot til idrettsanlegg Saksframlegg med vedtak - Tilskot til idrettsanlegg

Page 65 of 146 Radøy kommune Saksframlegg Saknr Utval Type Dato 073/2015 Formannskapet i Radøy PS 15.09.2015

Sakshandsamar Arkivsaknr.: Dokumentnr.: Arthur Kleiveland 15/1709 15/10295

Meldingar og referatsaker

Saksopplysingar:

Det vert lagt fram følgjande meldingar og referatsaker: a. NGIR – referat årsmøte 26. mai b. Nordhordland Revisjon IKS - styremøte 24. august – møteutskrift c. Regional plan for vassregion Hordaland 2016-2021-2. gongs høyring d. Vassforvaltningsplan Hordaland - felles uttale frå vasskraftprodusentane e. Bergen og Omland Havnevesen - prinsippvedtak i BOH f. Bergen og Omland Havnevesen - referat frå samarbeidsmøte 4. juni g. Bergen og Omland Havnevesen - handsaming i byrådet i Bergen 13. august h. Økonomisk månadsrapport juli i. Søknad om ordinært skjønstilskot 2016 j. Radøy ungdomsråd 2015-2017

Rådmannen si framlegg til vedtak: Meldingar og referatsaker vert tekne til orientering

Formannskapet i Radøy - 073/2015 FS - handsaming: Formannskapet vedtok å utsetja handsaming av meldingssaker om Bergen og Omland Havnevesen til neste møte.

Økonomisk månadsrapport: Rådmannen orienterte om at det ser ut til å gå mot eit underskot på 1,8 mill. kroner i 2015. Han kjem attende med grundig oversikt over situasjonen når tertialrapporten vert lagt fram. Digital steinalder: Frode Hervik (V) informerte om at kommunane Austrheim og Radøy har fått 150.000 kroner til digitalisering av steinalderprosjekt i Fosnstraumen. Bilvrak og bossdumping: Kenneth Taule Murberg (H) tok opp spørsmål om bilvrak som står rundt om i kommunen. Rådmannen svara at kommunen har vore i kontakt med grunneigarar som har bilvrak ståande på sin eigedom, og at kommunen er i dialog med ein del av dei om fjerning av vrak. Han orienterte også om at kommunen har politimeldt eit tilfelle av grov forsøpling langs veg ved Nordanger. Sjukefråver: Rådmannen orienterte om arbeidet med å få redusert sjukefråveret. Det er sett ned ei arbeidsgruppe som har sett igang kartlegging av situasjonen. Gruppa blir leia av kommuneoverlege Grethe Fosse, og er godt i gang med arbeidet.

Page 66 of 146 Medarbeidarundersøking: Rådmannen orienterte om den pågåande medarbeidarundersøkinga. Det er også planlagt fleire brukarundersøkingar.

Legeavtale: Rådmannen informerte om at kommunen har sagt opp den økonomiske delen av avtalen med fastlegane i Radøy, som omfattar kostnader mellom anna til personell, medisinsk utstyr og kontorutstyr. Han viste til at kommunen har store kostnader til drift av legekontor, og signaliserte at kommunen har eit betydeleg innsparingspotensiale her. Rådmannen presiserte at kommunen ikkje har sagt opp fastlegeavtalen.

Bedriftsbesøk: Rådmannen informerte om at han og kommunalsjef drift og forvaltning skal gjennomføra ein besøksrunde til dei store bedriftene i Radøy for å snakka om næringslivet sine behov. Rådmannen sin visjon i denne samanheng er at Radøy skal bli best på samarbeid. FS - vedtak: Meldingar og referatsaker vert tekne til orientering, med dei tillegg som vart sett fram i møtet.

Vedlegg: NGIR_Referat frå årsmøte 26.05.15 (L)(50724) Nordhordland Revisjon møtereferat 24_august Regional plan for vassregion Hordaland 2016-2021 Vannforvaltningsplan Hordaland - fellesuttale BOH - brev vedr prinsippvedtak i havnerådet - fra BOH 19.01.2015 BOH - referat fra samarbeidsmøte 04.06.2015 BOH - byrådssak 243 -15 13.08.2015 Månadsrapport juli 2015 Ordinært skjønstilskot for 2016 (L)(52269) Radøy ungdomsråd 2015-2017

Page 67 of 146

SUND KOMMUNE

SAKSPAPIR

Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Saksgruppe næring og utvikling 21.10.2015 033/15 Kommunestyret 10.11.2015 100/15

Saksansvarleg Arkiv Arkivsaknr Gerhard Inge Storebø N - 101.2 12/552 -

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BERGENSOMRÅDET - HØYRING

Dokumentliste: Planframlegg. Sjå: www.hordaland.no/hordaland-fylkeskommune/planlegging/ og klikk inn på Regional areal- og transportplan for Bergensområdet under «Høyring»

Vedtak i sak F.079/15

Saksutgreiing:

Samandrag av saka: Hordaland fylkeskommune har sendt framlegg til Regional areal- og transportplan for Bergensområdet på høring. Planframlegget inneheld retningsliner som kan verta styrande for kommunane si planlegging om planen vert vedteken.

Saksutgreiing: Fylkeskommunen har gjennomført ein omfattande planprosess – organisert med arbeidsgruppe, administrativ koordineringsgruppe og politisk styringsgruppe. Sund kommune har vore godt representert i prosessen.

Planarbeidet har vorte gjennomført med bruk av konsulent. Metodikk og vinkling tek utgangspunkt i prognoser for utvikling – og planteoretisk tilnærming for å handtera den

Page 68 of 146 utviklinga prognosane tilseier.

Planen omfattar fylgjande 5 plantema:

1. Senterstruktur og utbyggingsmønster 2. Regionalt transportsystem 3. Bustadområde 4. Næringsareal og arbeidsplassar 5. Natur, kulturmiljø og landskap

For kvart plantema er det formulert mål, strategiar og retningsliner.

Vurdering:

Denne areal- og transportplanen har ei anna planteoretisk tilnærming enn det som har vore nytta i kommunen si planlegging. Sjølv om konsulentane har sett på vedtekne kommuneplanar, vil den aktuelle tilnærminga gjera at grunnlaget som ligg i kommuneplanane ikkje vert godt nok. Vidare har konsulenten ikkje hatt høve til å gå særleg i detalj i høve til feilregistreringar m.m.

Eit døme er tenkinga om senterstruktur i kommunane. Dette er eit tema som Sund ikkje har vore oppteken av i si planlegging så langt. Kommunesenteret er plassert, medan aktuelle lokalsenter elles i kommunen ikkje er drøfta. Difor vert retningslina vanskeleg å halda seg til.

Kommunane kan sikkert i hovudsak gje tilslutning til mål og strategiar i planen.

Det som er utydeleg er korleis forslag til retningsliner skal oppfattast – og korleis desse retningslinene kjem til å verta brukt i framtidig forvaltning opp mot kommuneplanlegginga. Fylkesmannen har i prosessen vore tydeleg på at dei ynskjer klare retningsliner som så vil verta handheva strengt.

Planforslaget vart send ut på høyring no i sommar med høyringsfrist 1.oktober. Rådmannen meiner dette er ein plan som kan verta styrande og innskrenkande på det handlingsrommet kommunane i dag har i høve til si eiga arealplanlegging. Difor burde lokalpolitikarane få høve til å drøfta nøye igjennom planforslaget før høyringsuttale vert fremja. Ideelt burde dei mindre kommunane i Bergensregionen drøfta i kva grad det er aktuelt å gje ei samla tilbakemelding på det som gjeld retningslinene i planframlegget.

I sak F.079/15 fatt formannskapet vedtak om å be om utsett høyringsfrist, at det vart innleia dialog med nabokommunane før endeleg uttale og at representantar frå fylkeskommunen kunne orientera om dei konsekvensar planforslaget kan få for vår kommune og regionen.

Saka vert lagt fram for Saksgruppe Næring og utvikling til drøfting før handsaminga i

Page 69 of 146 kommunestyret.

21.10.2015 Saksgruppe næring og utvikling

Saksgruppa drøfta planutkastet. Gruppa er utrygg på konsekvensane dersom føreliggjande planforslag vert vedteke. Saksgruppa meiner det vil vera positivt om ein kunne samordna arbeidet med uttale med nabokommunane.

SNU- 033/15 Vedtak:

Saksgruppe næring og utvikling ber administrasjonen arbeida vidare med framlegg til uttale med mål om ny handsaming av saka i kommunestyret 10. november 2015.

10.11.2015 Kommunestyret

Ordføraren orienterte om planprosessen.

Høgre v/Jørgen Kausland gjorde framlegg om å nytta administrasjonen sitt framlegg til høyringsuttale, med følgjande endring i siste avsnitt:

Sund kommune kjenner seg ikkje att i planframlegget. Sund kommune ber om at denne planen vert stoppa. Det må utarbeidast ein ny plan som tek omsyn til den geografien Hordaland fylke har, og planen må utarbeidast slik at det vert mogleg å utvikle heile Hordaland og ikkje berre dei mest sentrale strøk.

Framlegget frå administrasjonen m/Høgre sitt endringsframlegg vart vedteke samrøystes

K- 100/15 Vedtak:

Sund kommune har drøfta høyringsforslaget til Regional areal- og transportplan for Bergensområdet frå juni 2015 – og vil koma med fylgjande uttale:

Sund kommune har forståing for behovet for å få til ei sterkare samordning av arealbruk og transportopplegg for Bergensområdet – og kan difor slutta seg til dei overordna målsettingane slik dei er formulerte under pkt. 1.1 i høyringsforslaget.

Når det gjeld utfordringane for området vårt slik dei er omtala i pkt. 1.2 , er det naudsynt å få tydelegare fram skilnadene mellom dei mest sentrale stroka og dei områda som har større

Page 70 of 146 avstand til senterområda. Særleg gjeld det punkta om «Arealforbruk» og «Miljøbelastning». Det vil vera uråd å sikra effektiv transport for dei som bur og dei som driv næring utanfor dei regionale vekstsonene dersom personbiltrafikken skal reduserast her. Miljøutfordringa knytt til denne delen av transportarbeidet må handterast med auka bruk av ny teknologi.

Det vert opplevd som at planforslaget dobbelkommuniserer i høve til rammene som skal gjelda for utviklinga utanfor dei regionale vekstsonene. Under pkt. 1.3 Strategiar står det skrive: «Gode og stabile bumiljø utanfor dei regionale vekstsonene må samstundes oppretthaldast». Men når ein prøver å finna att ein slik strategi i planomtale og retningsliner vert ein utrygg på kva planen legg opp til. Kommunen sine røynsler med statleg og fylkeskommunal forvaltning tilseier at overordna plandokument vert tolka svært strengt i høve til kommunale utbyggingsplanar. Ja, det er alt døme på at tenkinga om einsretta sentralisering i planutkastet vert nytta av forvaltninga på fylkesnivå til å ta omkamp på disposisjonar i godkjend kommuneplan – utan at det vert bygd på lokalkunnskap om tiltaket.

Kommunen er og uroa over tilvisingar til dei karta som finst i planframlegget. Som illustrasjonar kan gjerne kart og figurar vera tenlege. Men når ein i retningslinene viser til kart som er laga utan kvalitetssikring av innhald, er risikoen stor for at dei kan verta misbrukt i vidare forvaltning.

Det er rett som høyringsforslaget peikar på at dei fleste kommunar ikkje har fått innarbeidd «lokalsenter» i sine kommuneplanar – etter at dette omgrepet kom med i Regional plan for attraktive senter i Hordaland som vart vedteken 10.12.2014. Areal- og transportplanen må difor vera endå tydelegare på at oversikter som gjeld «lokalsenter» ikkje er gjennomarbeidde i kommunane.

Retningslinene knytte til dei 5 plantema er til dels sjølvsagde og i nokon grad vage. Dei signaliserer i liten grad tillit til at kommuneplanprosessar vert gjennomførde på ein god måte – og medverkar såleis ikkje til å gje retning for føreseielege planprosessar. Slik retningsline nr. 43 er formulert – kan ho verta nytta til å stoppa det meste av kommunale utbyggingsplanar utanfor regionale vekstsoner.

Tiltaka som er knytte til retningslinene verkar å vera lite gjennomarbeidde.

Page 71 of 146 Vaksdal kommune

SAKSPAPIR

Saksnr Utval Type Dato 77/2015 Formannskap/plan- og økonomiutvalet PS 17.08.2015

Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Gjertrud Karevoll 15/1044

HØYRING - REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BERGENSOMRÅDET

Vedlegg: Høyringsforslag_24_06_2015

Rådmannen sitt framlegg til vedtak:

Høyringsuttale frå Vaksdal kommune:

Høyringsutkastet til Regional areal- og transportplan gjev kommunen ei tydeleg arbeidsramme med klare forventningar til kommunen si planlegging. Slik sett vil planen vere eit godt arbeidsreiskap.

Likevel ynskjer Vaksdal kommune å løfte fram to utfordringar vedrørande regionalt transportsystem.

· Me saknar fokus på E16/Bergensbanen som hovudkjelde for stykkgods til Bergensområdet og nødvendigheiten av å prioritere ei effektiv, miljøvenleg, trygg transportåre med høg regularitet. Det er klart at framkomstproblem i stor-Bergen har mange negative ulemper, men varestraumen på E16/Bergensbanen er ei av hovudforsyningskjeldene som er råka av dårleg regularitet, og som bl.a. medfører store økonomiske tap for næringslivet. Strekningen Voss-Arna, alternativ K5, må prioriterast inn i Nasjonal transportplan. Av store infrastrukturprosjekt i regionen er det utbygging av E16/Bergensbanen som ikkje medfører meir biltrafikk og transport til Bergen sentrumsområde.

· I samband med transportsystemet saknar me også ein omtale av massehandtering i samband med store infrastrukturprosjekt. Dette var tema i planprogrammet, men manglar utgreiing og omtale.

Formannskap/plan- og økonomiutvalet - Sak 77/2015

FPØ - Behandling: Samrøystes vedtak.

Page 72 of 146

FPØ - Tilråding/Vedtak: Høyringsuttale frå Vaksdal kommune:

Høyringsutkastet til Regional areal- og transportplan gjev kommunen ei tydeleg arbeidsramme med klare forventningar til kommunen si planlegging. Slik sett vil planen vere eit godt arbeidsreiskap.

Likevel ynskjer Vaksdal kommune å løfte fram to utfordringar vedrørande regionalt transportsystem.

· I samband med transportsystemet saknar me også ein omtale av massehandtering i samband med store infrastrukturprosjekt. Dette var tema i planprogrammet, men manglar utgreiing og omtale.

Saksopplysningar:

Bakgrunn Hordaland Fylkeskommune har no ute høyringsforslag til Regional areal- og transportplan for Bergensområdet. Planområdet omfattar kommunane Bergen, Radøy, Meland, Lindås, Askøy, Fjell, Øygarden, Sund, Osterøy, Vaksdal, Samnanger og Os.

Samandrag Planen har overordna mål, samt mål for dei 5 utvalde enkelt- temaene:

Overordna mål: · Bergensområdet skal vere ein berekraftig og konkurransedyktig vekstregion · Utbyggingsmønster og transportsystem skal gje effektiv utnytting av samfunnsressursar og infrastruktur · Det skal vere ein god fordeling av bustader og arbeidsplassar i Bergensområdet

Mål for Senterstruktur og utbyggingsmønster · Bergensområdet skal ha ein fleirkjerna senterstruktur med sjølvforsynte senter i samsvar med definert senterhierarki · Hovudtyngda av veksten i arbeidsplassar og bustader skal kome innanfor definerte vekstso-

Page 73 of 146 ner

I samband med planarbeidet er det utpeika vekstsoner. Kommunesenteret Dale, samt lokalsentra Vaksdal, Stanghelle og Stamnes er utpeika som lokale vekstsoner.

Regionale og lokale vekstsoner med ulike avstandar frå sentrum vist med ulik farge. Lokalsentera er definert i kommuneplanen si arealdel.

Kommunane Osterøy, Vaksdal, Samnanger, Sund, Øygarden, Radøy Kommunar med lokale vekstsoner bør leggje middelprognosar for befolkningsutvikling til grunn for sin areal-planlegging. Kommunane bør i hovudsak prioritere utbygging i vekstsoner kring kommunesenteret og definerte lokalsenter. Spreidd utbygging kan nyttast. Kommunane bør prioritere fortetting og utbygging som utnytter ledig kapasitet i sosial og teknisk infrastruktur.

I lokale vekstsoner er voluma av vekst lågare og transportomfanget som skapast mindre. Ein prioriterer her omsynet til grønstruktur og arealverdiar sterkare. I utbyggingsakar bør difor viktige arealverdiar prioriterast framom transportreduserande utbygging. I desse områda vil regional grønstruktur, kulturminne, jordbruksareal, biologisk mangfald og landskap leggje sterkare føringar for arealdisponering. I desse områda bør ein og søke å bygge knytt til senterområde, men i avveginga mellom ulike omsyn vil ein kunne tillate satellittutbyggingar føre nedbygging av viktige arealverdiar.

Mål for Regionalt transportsystem · Bergensområdet skal ha eit effektivt transportsystem som gir miljøvenleg og trygg transport, god mobilitet og tilgjenge til viktige reisemål

Delmål · Veksten i persontransport i Bergensområdet skal takast ved kollektivtransport, gåing og syk-ling. · Infrastruktur for gåande skal bli prioritert innanfor vekstsonene og knytt til skular. · Veginfrastrukturen skal leggje til rette for effektiv og sikker framkome for nærings- og

Page 74 of 146 tenes-tetransport og kollektivtransport.

Mål for Bustadområde · Bergensområdet skal ha attraktive og gunstig lokaliserte areal til bustad som dekker eit lang-siktig behov

Delmål: · Alle delar av Bergensområdet skal ha eit balansert tilbod av bustader av ulik type og storleik for å dekke behovet for alle hushaldstypar og livsfasar. · Større bustadområde skal i hovudsak vere sikra nærleik til sosial infrastruktur og tilgang til leike-areal/grøntareal.

Kommunar kan skape befolkningsauke gjennom å tilby attraktive bustader: · Kommunane bør analysere behovet for bustadbygging og bustadtypar i kommunen. Arealreserver og potensiale for fortetting og transformasjon bør kartleggjast. · Kommunal planlegging for bustadbygging bør i særleg grad leggje til rette for medverknad frå eldre, unge,personar med nedsett funksjonsevne og utbyggjarar. · Kommunane bør ha ein bustadreserve i samsvar med befolkningsprognosar for minst 12 år og mak-simum 20 år. · Kommunane bør leggje til rette for eit variert tilbod av bustader i samsvar med regionale prognosar for hushaldssamansetnad. · Kommunane bør prioritere kollektivorientert utbygging ved å i hovudsak lokalisere bustader i regionale og lokale vekstsoner og langs eksisterande kollektivtrasear. · Nye bustadområde skal ha dokumentert trygg veg til grunnskule og til kollektivstopp. · Kommunane bør leggje til rette for tett utbygging i vekstsoner. · Kommunane skal gjennom si arealplanlegging sikre kvalitet i bustadområde.

Mål for Næringsareal og arbeidsplassar · Bergensområdet skal ha attraktive og gunstig lokaliserte næringsareal som dekker eit langsiktig behov

Delmål · Det skal vere vekst i arbeidsplassar og næringsareal i alle delar av Bergensområdet · Nye næringsareal skal lokaliserast på ein eigna måte i høve til transportinfrastruktur og senterstruk-tur · Alle næringsareal skal vere arealeffektive

Vurdering

Page 75 of 146 Høyringsutkastet til Regional areal- og transportplan gjev kommunen ei tydeleg arbeidsramme med klare forventningar til kommunen si planlegging. Slik sett vil planen vere eit godt arbeidsreiskap.

Me ynskjer likevel å løfte fram to utfordringar vedrørande regionalt transportsystem

Planen tek i hovudsak for seg Bergensområdet, og berre i mindre grad omhandlar utkantområde. Den tilrår ein transportpolitisk strategi i to fasar, tufta på Regional transportplan (RTP) 2012-2024:

Tabell 2. Transportstrategi i Regional transportplan, RTP 2012-2024.

Fase 1 Fase 2 · Kontinuerlig planlegging og utbygging av bybane til alle bydeler · som Vidare utvikling av kollektivtilbodet. ryggrad i et heiskapeleg og høgstandard kollektivsystem.

· Etablere bydelsruter for sykkel. · Planlegging og gjennomføring av prioriterte framkomelegheitstiltak for buss.

· Regionale samband mot vest og nord, Ringveg aust, Minde- tunnel, oppgradering av Flyplassvegen med planskilte kryss og · Starte utbygging av hovudruter for sykkel. fullføring av Ringveg vest 3.btr.

· Auka restriksjonar for biltrafikk. Tidsdifferensiering og andre · ver- Vidare utbetring av lokalvegnett og tiltak for a betre trafikk- kemiddel som kan spreie toppbelastning vil vere gunstig. Vidare gradvis tryggleiken i hele regionen. auka restriksjonar i takt med utvikla kollektivilbod og transportvekst.

· Etablering av ny godsterminal. · KVU for lokalisering av godsterminal.

· Prioritert utbetring av lokalvegnett og tiltak for a forbetre trafikktryggleiken i hele regionen.

· Planprosessar for anbefalte større vegtiltak.

For regionforstørring vert E39 Bergen-Stavanger og E16 Bergen-Voss og Bergensbanen kort omtalt. Det vert tilrådd at arbeidet med K5-alternativet for Voss-Arna vert vidareført. Samstundes vert ƐĞƚŶŝŶŐĂͨĞŝƵƚďĞƚƌĂƐƚƌĞŬŶŝŶŐƚŝůsŽƐƐǀŝůǀĞƌŬĞƌĞŐŝŽŶĨŽƌƐƚƆƌƌĂŶĚĞ͙͙ͩ͘ŶǇƚƚĂ͘Sett i samanheng med hovudmålet i planen er dette ei svak prioritering. Planen omtaler viktigheiten av effektivitet, regularitet, tryggleik og miljø som viktige vurderingar i areal- og transportvurderingane.

Konklusjon

Ein saknar fokus på E16/Bergensbanen som hovudkjelde for stykkgods til Bergensområdet og nødvendigheiten av å prioritere ei effektiv, miljøvenleg, trygg transportåre med høg regularitet. Det er klart at framkomstproblem i stor-Bergen har mange negative ulemper, men varestraumen på E16/Bergensbanen er ei av hovudforsyningskjeldene som er råka av dårleg regularitet, og som bl.a. medfører store økonomiske tap for næringslivet. Strekningen Voss-Arna, alternativ K5, må prioriterast inn i Nasjonal transportplan. Av store infrastrukturprosjekt i regionen er det utbygging av E16/Bergensbanen som ikkje medfører meir biltrafikk og transport til Bergen sentrumsområde. I samband med transportsystemet saknar me også ein omtale av massehandtering i samband med store infrastrukturprosjekt. Dette var tema i planprogrammet, men manglar utgreiing og omtale.

Page 76 of 146

Page 77 of 146 VAKSDAL KOMMUNE

Hordaland fylkeskommune

Postboks 7900 5020 BERGEN

Referanser: Saksbehandlar: Dato: Dykkar: Gjertrud Karevoll 29.08.2015 Vår: 15/1044 - 15/5229 [email protected]

Melding om vedtak - Høyring - Regional areal- og transportplan for Bergensområdet

Saka er behandla i Formannskap/plan- og økonomiutvalet - Sak 77/2015

Det er gjort slikt vedtak:

Høyringsuttale frå Vaksdal kommune:

Høyringsutkastet til Regional areal- og transportplan gjev kommunen ei tydeleg arbeidsramme med klare forventningar til kommunen si planlegging. Slik sett vil planen vere eit godt arbeidsreiskap.

Likevel ynskjer Vaksdal kommune å løfte fram to utfordringar vedrørande regionalt transportsystem.

 Me saknar fokus på E16/Bergensbanen som hovudkjelde for stykkgods til Bergensområdet og nødvendigheiten av å prioritere ei effektiv, miljøvenleg, trygg transportåre med høg regularitet. Det er klart at framkomstproblem i stor-Bergen har mange negative ulemper, men varestraumen på E16/Bergensbanen er ei av hovudforsyningskjeldene som er råka av dårleg regularitet, og som bl.a. medfører store økonomiske tap for næringslivet. Strekningen Voss-Arna, alternativ K5, må prioriterast inn i Nasjonal transportplan. Av store infrastrukturprosjekt i regionen er det utbygging av E16/Bergensbanen som ikkje medfører meir biltrafikk og transport til Bergen sentrumsområde.

 I samband med transportsystemet saknar me også ein omtale av massehandtering i samband med store infrastrukturprosjekt. Dette var tema i planprogrammet, men manglar utgreiing og omtale.

Post Kontakt [email protected] www.vaksdal.kommune.no Konto Konsul Jebsensgt. 16, 5722 Dalekvam Telefon +47 56 59 44 00 Org.nr. 961 821 967 Telefaks +47 56 59 44 01

Page 78 of 146 VAKSDAL KOMMUNE

Rett utskrift:

Åse Elin Myking Ass. rådmann

Brevet er godkjent elektronisk og har difor ingen underskrift.

Mottakarar: Hordaland fylkeskommune

Side 2

Page 79 of 146

Sakspapir

SAKSGANG Utval Møtedato Saknr Formannskapet 12.11.2015 068/15 Kommunestyret

Arkiv: K1 - 140, K3 - &30 Arkivsaknr: 13/681 - 14 Sakshandsamar:Jarle Kåre Oen

Regional areal- og transportplan for Bergensområdet - Høyringsuttale

Kort om saka: Fylkesutvalet i Hordaland har med heimel i plan- og bygningslova §§ 8-1 og 8-3 vedteke å sende forslag til Regional areal- og transportplan for Bergensområdet på høyring. Planen omfattar kommunane Bergen, Radøy, Meland, Lindås, Askøy, Fjell, Øygarden, Sund, Osterøy, Vaksdal, Samnanger og Os. Kommunestyret gjev uttale.

Dokument vedlagt saka: Dok.dato Tittel Dok.ID 26.06.2015 Høyring og offentleg ettersyn på forslag til regional areal- 162245 og transportplan for Bergensområdet 26.06.2015 Høyringsforslag_24_06_2015.pdf 162246 26.06.2015 Konsekvensutgreiing RATP.pdf 162248

Aktuelle lover, føresegner, avtalar, planar: - Plan og bygningslova - Forvaltningslova - Offentlegheitslova

Saksopplysningar: Fylkeskommunen har gjennomført ein omfattande planprosess – organisert med arbeidsgruppe, administrativ koordineringsgruppe og politisk styringsgruppe. Øygarden kommune har vore representert i prosessen.

Rådmannen syner til dokumenta i saka – sjølve planframlegget og konsekvensutgreiinga. Administrasjonen har i saksframstillinga under valt å referera dei overordna innleiande kapitla og avsnitta. Vidare har me berre omtala «Senterstruktur og utbyggingsmønster» spesielt.

Høyringsbrev frå fylkeskommunen dat 23. juni 2015: (utdrag):

Page 80 of 146

Innhald

Planen skildrar mål, strategiar og retningsliner og er delt inn i fem plantema:

1. Senterstruktur og utbyggingsmønster 2. Regionalt transportsystem 3. Bustadområde 4. Næringsareal og arbeidsplassar 5. Natur, kulturmiljø og landskap

Informasjon Planen er utlagt hos Hordaland fylkeskommune, Info- og servicesenter, Fylkeshuset, Agnes Mowinckelsgt. 5, Bergen, og ved kundesentera i kommunane. Planen og informasjon om planarbeidet finnast på Fylkeskommunen sine heimeside. Kontakt: Hans-Christian Engum, [email protected].

Høyring Innspel til alle delar av planen er velkomne. Innspel skal merkast med 2014/1180 og sendast til: [email protected] eller Hordaland fylkeskommune, postboks 7900, 5020 Bergen.

Høyringsfristen er satt til 1. oktober 2015.

Bakgrunn og innhald Regional areal- og transportplan for Bergensområdet er forankra i Regional planstrategi for Hordaland 2010-2012. Planen avløyser aktuelle tema i Fylkesplan for Hordaland 2005- 2008. Planprogram for planen og oppstart vart vedteke av Fylkesutvalet 29.08.2013. Fylkesutvalet oppnemnde i same sak fylkesordførar og eit medlem i fylkesutvalet, gruppeleiarane på fylkestinget og utvalsleiarane til medlemmer av styringsgruppa. I tillegg vart alle ordførarane/byråd invitert til å sitte i styringsgruppa.

Fylkesutvalet skal no gjera vedtak om å leggja planen ut på høyring, etter tilråding frå Kultur- og ressursutvalet, Samferdselsutvalet og Opplærings- og helseutvalet. Det vert tilrådd høyring med frist 1. oktober 2015. Hordaland fylkeskommune inviterer i september til eit ope informasjonsmøte med presentasjon av planforslaget.

Etter framdriftsplanen skal Fylkestinget vedta Regional areal- og transportplan for Bergensområdet i desember 2015.

Rammer og verknad Planområdet omfattar kommunane Bergen, Radøy, Meland, Lindås, Askøy, Fjell, Øygarden, Sund, Osterøy, Vaksdal, Samnanger og Os.

Planen har ein planperiode på 12 år (2016-2027), men ser utviklinga i eit langsiktig perspektiv. Regional areal- og transportplan for Bergensområdet er ein regional plan etter plan- og bygningslova § 8-1. Den skal leggjast til grunn for verksemda til regionale organ og for kommunal og statleg planlegging i regionen (§ 8-2). Mål, retningsliner og handlingsprogram i planen skal vera førande for fylkeskommunen og statlege regionale organ i fylket når det gjeld verksemdplaner, forvaltningsvedtak og budsjett.

Page 81 of 146

I samsvar med krav i plan- og bygningslova er den regionale planen samansett av desse delane:

Planskildring med mål og strategiar - Retningsliner - Tiltak - Konsekvensutgreiing

Organisering Arbeidet har vore organisert med ei politisk styringsgruppe og ei administrativ koordineringsgruppe. Fylkes-kommunen har vore sekretariat i arbeidet. I tillegg har det vore faglege temagrupper som mellom anna har kvalitetssikra utgreiingsarbeidet og har hatt mogelegheiter til å kome med innspel i planutforminga.

Medverknad Det er gjennomført fire større temasamlingar med brei deltaking der både kommunar, regionale og statlege organ, næringslivsrepresentantar, relevante fagmiljø og andre har vore godt representert. Samlingane har fått fram og formidla relevant kunnskap, gitt høve til medverknad og skapt engasjement og forankring for planen. Tema på desse samlingane har vore senterstruktur, bustad- og næringsareal, transport og natur, kulturmiljø og landskap. Sistnemnde samling var i form av ein arbeidsverkstad med inviterte fagpersonar og interesseorganisasjonar.

Mål og strategiar Regional areal- og transportplan for Bergensområdet har tre overordna mål. I tillegg er det mål og delmål for kvart temakapittel i plandokumentet.

Mål for Senterstruktur og utbyggingsmønster · Bergensområdet skal ha ein fleirkjerna senterstruktur med sjølvforsynte senter i samsvar med definert senterhierarki. · Hovudtyngda av veksten i arbeidsplassar og bustader skal kome innanfor definerte vekstsoner.

Mål for Regionalt transportsystem · Bergensområdet skal ha eit effektivt transportsystem som gir miljøvenleg og trygg transport, god mobilitet og tilgjenge til viktige reisemål.

Mål for Bustadområde · Bergensområdet skal ha attraktive og gunstig lokaliserte areal til bustad som dekker eit langsiktig behov.

Mål for Næringsareal og arbeidsplassar

Page 82 of 146

· Bergensområdet skal ha attraktive og gunstig lokaliserte næringsareal som dekker eit langsiktig behov.

Senterstruktur og utbyggingsmønster Bergensområdet er i sterk vekst. I følgje regionale prognosar vil Bergensområdet vekse med 150.000 menneske i perioden 2015 til 2036. Det er ein nasjonal trend at dei største byregionane veks raskare enn andre delar av landet. Stavangerregionen har den relativt sett sterkaste veksten med prognosert vekst på opp mot 40 % i perioden 2012-2040, mens Oslo og Bergen har vekstprognosar på rundt 30 %. I dei andre nordiske landa finn ein same trend, men Norge har den klårt sterkaste veksten i Norden og Europa.

Arbeidsinnvandringa til Bergensområdet har vore og er forventa å vere stor i framtida. Rundt 70 % av veksten er forventa frå utanlands innvandring, og då i stor grad arbeidsinnvandring. Konjunkturane i arbeidsmarknaden vil difor påverka folketalsutviklinga i Bergensområdet. I planlegging må ein ha fleksibilitet for å kunne handtere både høg og låg vekst.

Eksisterande by- og tettstadsstruktur i regionen vil liggje fast i lang tid. Veksten er likevel så stor at det gir eit endringspotensial. Gjennom ei samordna utvikling kan det vere mogeleg å etablere eit arealbruksmønster som legg til rette for gode areal- og transportløysingar på tvers av kommunegrensene.

Lukkast ein med å utvikle eit utbyggingsmønster som stør opp om kollektivtransporten og ei effektiv utnytting av infrastrukturen, vil utfordringar med kø og framkome bli redusert. Dette er god samfunnsøkonomi og aukar lønsemda i privat næringsliv. God tilgjengelegheit skapar og betrar vilkår i folk sine kvardagsliv.

Transportsektoren er ein vesentleg kjelde til utslepp av klimagassar. Hordaland har gjennom regionale planar vedteke ambisiøse mål for reduksjon av klimagassar frå transportsektoren. Transportbehov oppstår gjennom lokalisering av bustader, arbeidsplassar og funksjonar. Folk sine reisevanar kan påverkast gjennom arealplan-legging. Ei endring av reisevanar med redusert bilandel er viktig for å redusera lokal luftforureining og støy.

Eit utbyggingsmønster som legg til rette for at fleire tenester og tilbod er tilgjengeleg innanfor gang- og sykkel-avstand vil leggje til rette for at fleire er aktive i kvardagen, noko som vil gje klår gevinst for folkehelsa. Sterk vekst i folketal skapar auka press på andre arealverdiar. Eit kompakt utbyggingsmønster og eit redusert transportbehov vil avgrense omdisponering av grøntareal og gje rom for betre arealutnytting.

Senterutvikling Regional plan for attraktive senter i Hordaland fastset ein overordna senterstruktur for heile fylket. Senterstrukturen skal leggje til rette for at tenester, handel, arbeidsplassar, fritids- og kulturtilbod blir lokalisert saman for å skape best mogeleg tilbod for innbyggjarane. Samlokalisering legg grunnlag for eit effektivt og miljøvennleg transportsystem og gir samfunnsøkonomisk vinst ved at investeringar blir konsentrert. Samling skapar og

Page 83 of 146

grunnlag for større grad av synergi mellom verksemder og gjer senteret attraktivt for folk.

Tydeleg satsing i utvalde senter vil gjere dei attraktive som lokaliseringsstad for tenester, handel og arbeids-plassar og kan setje i gong ein positiv etableringsspiral.

Regional areal- og transportplan for Bergensområdet byggjer vidare på senterstrukturen slik den er vedteken i Regional plan for attraktive senter i Hordaland. Mål og retningsliner i senterplanen vil difor gjelde for utvikling av alle senter i Bergensområdet.

Senterstrukturen i Hordaland har følgjande nivå: · Fylkessenter: Bergen · Regionsenter · Kommunesenter · Bydelssenter i Bergen · Lokalsenter · Nærsenter

For Bergensområdet er samanhengen mellom transportbehov og senterstruktur sentral. Som følgje av dette er det trong for vurdering av lokalsenter og nærsenter. Eit senter kan i praksis har fleire senterfunksjonar. Til dømes kan eit kommunesenter vera senter for heile kommunen, lokalsenter for eit større område og nærsenter.

Vekstsoner Kvar kommune har eit kommunesenter. Kommunesenteret er naturleg lokaliseringsval for funksjonar og tenester som omfattar heile kommunen. Kommunesenter kan og ha handel og private tenester som krev eit større befolkningsgrunnlag enn lokale senter. Kollektivtransport i kommunesenteret bør vera tilrettelagt i samsvar med befolkningsgrunnlag.

I planframlegget vert det tilrådd at kommunane Osterøy, Vaksdal, Samnanger, Sund, Øygarden og Radøy med lokale vekstsoner, bør leggje middelprognosar for befolkningsutvikling til grunn for sin arealplanlegging. Kommunane bør i hovudsak prioritere utbygging i vekstsoner kring kommune-senteret og definerte lokalsenter. Spreidd utbygging kan nyttast. Kommunane bør prioritere fortetting og utbygging som utnytter ledig kapasitet i sosial og teknisk infrastruktur.

Page 84 of 146

Øygarden kommune har definert Rong som kommunesenter og Tjeldstø som lokalseneter i gjeldande kommuneplan. Sartor senter er peika ut som regionsenter. Desse premissane vert lagt til grunn for framtidig areal- og bustadplanlegging i kommunen. Samstundes har kommunestyret sagt at det er ønskjeleg med bustadbygging i heile kommunen – også i dei perifere bygdene – med siktemål å oppretthalda folketal og framtidig folkesetnad også her.

Page 85 of 146

I kommuneplanen legg ein opp til ein samla årleg vekst i folketalet på 1,7 %. Tal frå dei siste 3-4 åra syner at kommunen er innanfor dette målet.

Økonomiske konsekvensar: Framgår av plandokumenta.

Miljøkonsekvensar: Framgår av plandokumenta.

Folkehelseperspektiv: Framgår av plandokumenta.

Vurdering og konklusjon: Øygarden kommune er ein del av ein større bu- og arbeidsmarknad. Dette set krav til ein samanhengande og heilskapleg tenking omkring behova for bustadutvikling, næringsareal og transportbehov i Bergensregionen. Denne regionale planen gjev innspel og føringar på desse områda gjennom framlegg til retningsliner og tiltak innan dei fem samfunnsområda som referert innleiingsvis.

Planprogrammet vart samrøystes tilrådd i 2013 av kommunestyret. Dette var «oppstartsdokumentet», heimla i plan- og bygningslova som staka ut retning for det vidare planarbeidet med innhald, prioriteringar, medverknad og framdrift.

Nye nasjonale forventningar til regional og kommunal planlegging har lagt føringar og rammer for dette planarbeidet. Det har vore lagt opp til og gjennomført planprosessar med siktemål å sikra gode regionale heilskapsløysingar for arealbruk og transportsystem. Den regionale planen vert styrande for regionale organ si verksemd – og for kommunal og statleg planlegging og verksemd i regionen. Dette vil seia at ein regional plan vil verta eit felles grunnlag for framtidig revidering av gjeldande kommuneplanar.

For kommunane i Region Vest er temaet «Næringsareal» særleg aktuelt å arbeida inn mot i lag med fylkeskommunen i denne planprosessen. Fylkeskommunen har medverka til at dei 4 kommunane Askøy, Fjell, Sund og Øygarden kan gjennomføra eit pilotarbeid knytt til dette temaet – og vil medverka til samordna ressursbruk på dette feltet.

Også det planlagde samarbeidet om strandsonekartlegging kan ha verdi for dette planarbeidet. Fylkeskommunen har lagt opp til medverknad i ulike temagrupper – og i politisk og administrativ styring av planprosessen. Øygarden kommune har teke medeigarskap til planprosessen for å nå måla om å utvikla utbyggingsmønster som legg til rette for vekst av bustader og næringsareal innanfor bærekraftige rammer.

Desse to nemnde planprosessane vert det arbeidd med enno.

Samla meiner rådmannen planen har ein god samla og integrert forståing av heilskapen. Tiltak og verkemidlar peikar i ei retning som kan utvikla Bergensområdet til ein felles tenleg region for arbeid, transport og bustad for alle involverte kommunar – inkludert Øygarden.

Det som skapar noko uvisse er forståinga av retningslinene og utøvinga av desse. Rådmannen ønskjer difor å koma med nokre merknader om tilhøve som kan få stor innverknad for vår kommune sin handlefridom innan arealplanlegginga.

Page 86 of 146

Korleis skal retningslinene under kvart kapitel oppfattast? Vert dei juridisk bindande for kommunen? Korleis kjem desse retningslinene til å verta brukt i framtidig forvaltning opp mot kommuneplanlegginga? Fylkesmannen har i prosessen vore tydeleg på at dei ynskjer klare retningsliner som også vil verta handheva strengt.

Arbeidet med kommunedelplan Rongøy og sentrumsplanen (Rong) er no inne i sluttfasen. Her vert det lagt opp til fortetting og auke av planlagde bustadar (mange hundre) dei neste tiåra. Dette er i tråd med sentrale føringar om å byggja opp om og utvikla slik infrastruktur i og rundt kommunesentra. I planprosessen med desse planane har sentrale aktørar (planforum, vegvesenet, fylkeskommunen m.f) vore konsultert, men planane var ikkje «inkludert» i høyringsrunden då kommuneplanen vart handsama i 2014 (Rongøy var teke ut, avklaring i eigen plan). Dei to planane vil gje ein kraftig auke i den samla «tomtereserven» for kommunen.

Rådmannen har forventningar om at denne nye regionale planen ikkje «stoggar» eller set avgrensingar i dei planframlegga som snart vert lagt fram både med omsyn til arealutnytting og volumet på føreslegne bustadområde / bustader.

Planframlegget om «Regional areal- og transportplan for Bergensområdet» vart sendt ut på høyring i sommar med høyringsfrist 1. oktober. Rådmannen meiner dette er ein plan som kan verta styrande og innskrenkande på det handlingsrommet kommunane i dag har i høve til si eiga arealplanlegging. Difor burde lokalpolitikarane få høve til å drøfta nøye gjennom planforslaget før høyringsuttale vert fremja. Dei mindre kommunane i Bergensregionen burde kanskje ha drøfta og gitt ei samla tilbakemelding på det som gjeld retningslinene i framlegget.

Innstilling til tilråding:

1. Øygarden kommunestyre ser denne saka som svært viktig både for Øygarden kommune og for regionen, og finn det uheldig at høyringstidspunktet vart lagt til ein periode med valkamp og endringar i politiske fora, både i kommunen og fylkeskommunen. Kommunestyret meiner planframlegget fortener ei grundig handsaming og ber om forlenging av høyringsfristen fram til årsskiftet. 2. Om høyringsfristen ikkje vert utsett, ønskjer Øygarden kommunestyre at omtala planar (kommunedelplan Rongøy og Sentrumsplanen) vert ferdighandsama og vedtekne i lokale politiske organ med alt kjente føringar og premissar – både til prosess og innhald. 3. Elles sluttar kommunestyret seg til vurderingane som er gjort i saka. Dette vert Øygarden kommune si høyringsuttale til Hordaland fylkeskommune sitt framlegg til Regional areal og transportplan for Bergensområdet (føresett at høyringsfristen ikkje vert forlenga. Kommunestyret vil då koma med ny uttale med fokus på retningslinene).

23.09.2015 Kommunestyret Innstillinga vart samrøystes vedteke.

KS- 063/15 Vedtak: 1. Øygarden kommunestyre ser denne saka som svært viktig både for Øygarden kommune

Page 87 of 146

og for regionen, og finn det uheldig at høyringstidspunktet vart lagt til ein periode med valkamp og endringar i politiske fora, både i kommunen og fylkeskommunen. Kommunestyret meiner planframlegget fortener ei grundig handsaming og ber om forlenging av høyringsfristen fram til årsskiftet.

2. Om høyringsfristen ikkje vert utsett, ønskjer Øygarden kommunestyre at omtala planar (kommunedelplan Rongøy og Sentrumsplanen) vert ferdighandsama og vedtekne i lokale politiske organ med alt kjente føringar og premissar – både til prosess og innhald.

3. Elles sluttar kommunestyret seg til vurderingane som er gjort i saka. Dette vert Øygarden kommune si høyringsuttale til Hordaland fylkeskommune sitt framlegg til Regional areal og transportplan for Bergensområdet (føresett at høyringsfristen ikkje vert forlenga. Kommunestyret vil då koma med ny uttale med fokus på retningslinene).

Framhald i sak 03.11.15:

Fylkeskommunen har utsett høyringsfristen til 1. desember. Rådmannen har vurdert høyringsutkastet nærare og også drøfta det med representant for Sund kommune.

Vurdering og konklusjon: Øygarden kommune har drøfta og vurdert høyringsforslaget til Regional areal- og transportplan for Bergensområdet frå juni 2015,– og vil koma med fylgjande uttale:

Når det gjeld utfordringane for området vårt slik dei er omtala i pkt. 1.2 , er det naudsynt å få tydelegare fram skilnadene mellom dei mest sentrale stroka og dei områda som har større avstand til senterområda. Særleg gjeld det punkta om «Arealforbruk» og «Miljøbelastning». Det vil vera uråd å sikra effektiv transport for dei som bur og dei som driv næring utanfor dei regionale vekstsonene dersom personbiltrafikken skal reduserast her. Miljøutfordringa knytt til denne delen av transportarbeidet må handterast med auka bruk av ny teknologi.

Retningslinene knytte til dei 5 plantema er til dels sjølvsagde og i nokon grad vage. Dei signaliserer i liten grad tillit til at kommuneplanprosessar vert gjennomførde på ein god måte – og medverkar såleis ikkje til å gje retning for føreseielege planprosessar. Slik retningsline nr. 43 er formulert (side 72: «Utanfor regionale vekstsoner skal det takast særlege omsyn til

Page 88 of 146 naturmangfald, landskap, landbruk, kulturmiljø og friluftsliv») – kan ho verta nytta til å stoppa det meste av kommunale utbyggingsplanar utanfor regionale vekstsoner.

Tiltaka som er knytte til retningslinene verkar å vera lite gjennomarbeidde. Viser til lova sitt krav om handlingsprogram for gjennomføring av planen. Er tiltaka det same som handlingsplan? Plan og bygningslova sin § 8.1 slår fast at « Som del av regional plan skal det samtidig utarbeides et handlingsprogram for gjennomføring av planen. Handlingsprogrammet skal vedtas av regional planmyndighet og rulleres årlig.» Er det tenkt at dette skal utarbeidast seinare? Dette er uklart. Korleis gjennomføringa av planen skal utførast, må vel vera noko av det viktigaste kommunane bør ha kunnskap om – helst før planen vert vedteken.

Strategiane i framlegget kunne vore meir nyanserte og modifiserte ut frå ulikskapar i kommunane. Stor-Bergen og ytre delar av kommunar som Sund og Øygarden har ganske ulike utfordringar knytt til transportbehov til dømes. Her er bilbruk ein nødvendigheit for å oppretthalda varig busetnad.

Etter ein nærare gjennomgang og intern drøfting av planframlegget, finn rådmannen fleire punkt som det er grunn til å vera uroa over sett frå ein mindre og perifer kommune (i Bergensregionen) sin ståstad. Rådmannen syner til kommentarane over og gjev slik

Innstilling til tilråding: 1. Øygarden kommunestyre er positiv til at det no vert utabeida ein regional plan for å få til ei sterkare samordning av arealbruk og transportopplegg for Bergensområdet – og kan difor slutta seg til dei overordna målsettingane slik dei er formulerte under pkt. 1.1 i høyringsforslaget. 2. Øygarden kommunestyre vil likevel be om at planen vert gjennomgått på nytt, slik at planframlegget kan verta tydelegare og at kommunepolitikarane kan verta tryggare på dei rammene som skal gjelda for forvaltninga i medhald av planen. 3. Øygarden kommunestyre tilrår at det vert innarbeida strategiar for den einskilde kommune, evnt for kommunetype, for å nå måla. Sjå punkt 1.3 i planen. 4. Øygarden kommunestyre ber om at retningslinene og tiltaka vert omarbeid og tilpassa nye og modifiserte strategiar, jfr punkt 3.

Formannskapet 12.11.2015

Formannskapet- 068/15 Vedtak: Innstillinga vart samrøystes tilrådd.

Siri Fahlvik Pettersen Jarle Kåre Oen Rådmann Sakshandsamar

Page 89 of 146

Dokumentet er elektronisk godkjent, og krev difor ingen signatur.

Page 90 of 146 2. Innspel frå statlege organ

Page 91 of 146 1 av 1

Vår dato Vår referanse 17.07.2015 2012/5814-32/314 Vår sakshandsamar Tidligare dato Tidligare referanse Ingrid Dobloug Roede 26.06.2015

Til Hordaland fylkeskommune

Postboks 7900 5020 BERGEN

Høyring og offentleg ettersyn - Regional areal- og transportplan for Bergensområdet

Ein viser til mottekne høyringsdokument til regional plan for areal- og transport for Bergensområdet. Planforslaget omfattar kommunane Bergen, Radøy, Meland, Lindås, Askøy, Fjell, Øygarden, Sund, Osterøy, Vaksdal, Samnanger og Os. Forsvarsbygg gje innspel med det føremål å ivareta Forsvarets arealbruksinteresser i sakar som handsamas etter plan- og bygningslova.

Da høyringa ikkje inneheld juridisk bindande avgrensing og bilde på framtidig arealbruk, kan vi ikkje sjå nokre direkte konfliktar mellom planforslag og interessene til Forsvaret. Dersom knutepunkt som skal utvikles ligg i nærleiken til skytebaner gjer vi generelt merksam på mogleg konflikt mellom støysoner og utvikling av støyømfintlege føremål.

I samanheng med konseptvalutgreiing for ny E39 har Forsvarsdepartementet tidligare gitt fråsegn til Samferdselsdepartementet. Bjørnafjorden har stor verdi for Sjøforsvaret, og Forsvarets verksemd vil vidareførast. Ein har greidd ut at løysning med bru over fjorden ikkje er ønskeleg, men eit av alternativa kan aksepterast.

Vurderinga vår utover dette er at interessene til Forsvaret her kan tekes hand om vidare ved rulleringa av arealplanane i den einskilde kommune. Vi har difor inga særskilde merknader til planutkastet for regional plan.

Bjørn Bergesen Seksjonssjef arealplan Forsvarsbygg eiendom

Dette dokumentet er elektronisk godkjend og difor ikkje signert.

Postadresse Fakturaadresse Telefon E-postadresse Org. nr. Postboks 405 Fakturasenteret 815 70 400 [email protected] 975 950 662 Sentrum Postboks 4394 Telefaks Internett Bankkonto 0103 Oslo 2308 Hamar 23 09 78 03 www.forsvarsbygg.no 4714 10 00280

Page 92 of 146 Sakshandsamar, innvalstelefon Vår dato Vår referanse Torgeir Flo, 55 57 21 46 29.09.2015 2013/3470 421.3 Dykkar dato Dykkar referanse 25.06.2015 14/1180

Hordaland fylkeskommune Regional utvikling Postboks 7900 5020 Bergen

Hordaland fylkeskommune – høyring av Regional areal- og transportplan for Bergensområdet

Vi viser til brev 25.06.2015 med høyringsforslag til Regional areal- og transportplan for Bergensområdet med konsekvensutgreiing.

Fylkesmannen finn det i utgangspunktet positivt at fylkeskommunen no har utarbeida ny regional areal- og transportplan for dei mest sentrale delane av fylket. Vi har sakna ein oppdatert plan også her i Hordaland særleg sett på bakgrunn av den relativ kraftige veksten som har vore i Bergensområdet i dei seinare åra og som er forventa å halde fram i åra framover.

Utfordringane med å sikre at denne veksten finn stad innanfor rammene av lågutslepps- samfunnet og i samsvar med regional klimaplan er store og vil m.a. krevje ein plan som set klåre rammer med omsyn til kor veksten bør kome, kor mykje som fortetting, og med kor høg utnyttingsgrad. Samstundes må ein sikra samordning med samferdsle slik at veksten finn stad der det ligg mest til rette for miljøvenleg transport.

Konsekvensutgreiing (KU) Fylkesmannen vil peike på at prinsippet om desentralisert konsentrasjon som ein har valt som strategi for handtering av veksten, kvilar på nokre sentrale føresetnader for at den skal gje ynskja effekt (som er meir reduksjon i miljøskadeleg transportarbeid) enn til dømes meir vekst vert kanalisert sentralt i Bergensområdet. Vi har merka oss at heile konsekvensutgreiinga kviler på føresetnaden om at desentralisert konsentrasjon fører til lågare transportbehov. I staden for at konsekvensutgreiinga tok dette for gitt hadde vi venta at det vart eit av hovud- utgreiingstemaet i KUen. Her kan kort nemnast at det i konseptvalutgreiinga for Bergens- regionen ikkje vert konkludert med at desentralisert konsentrasjon fører til lågare transportbehov, men berre at transportbehovet vert mindre (sentralt) i Bergen fordi veksten i transportbehovet vert halde lengre ute i regionen:

«Mer av trafikken vil i dette arealscenariet (desentralisert konsentrasjon) gå i byregionens ytterområder der sentra i større grad vil være reisemål for byområdets befolkning.» (sjå Konseptvalgutredning for transportsystemet i Bergensområdet «Kjuagutt og stril – mindre bil», Statens vegvesen 2011 side 62).

Statens hus E-post: Kommunal- og samfunnsplanavdelinga Kaigaten 9, 5020 Bergen [email protected] Postboks 7310, 5020 Bergen Telefon: 55 57 20 00 Internett: Org.nr: 974760665 Telefaks: 55 57 28 51 www.fylkesmannen.no/hordaland

Page 93 of 146 Tvert i mot så skriv ein at ved å konsentrere meir av veksten til bybanda innan Bergen kommune bidreg dette til at ein større del av befolkninga kan nytte kollektivtransport og fleire får korte avstandar der sykkel i større grad vert eit alternativ (sjå side 63). Det samsvarar godt med erfaringane frå reisevaneundersøkinga, sjå nedanfor.

Bustad Fylkesmannen har særleg merka seg dokumentasjonen, som er utarbeida i dette planarbeidet, at det er meir enn nok areal sett av til bustadføremål i gjeldande kommuneplanar til å ta venta vekst i planperioden.

Reisevaneundersøkinga for Bergensområdet gjev indikasjonar på kor veksten bør kome når målet er mindre bilbruk og lågare klimagassutslepp, nemleg der kor det er mest urbanitet (sentrale bydelar i Bergen). Folk i bydelane Bergenhus og Årstad nyttar bil monaleg mindre til daglege gjeremål enn det folk i dei andre bydelane og kommunane kring Bergen gjer. (Same funn finn ein og i reisevaneundersøkinga for Oslo).

I fylgje planen er 10 000 busette sett som ein kritisk masse for at knutepunkt skal kunne utvikle en viss bredde i handel og service (bustadrelatert tilbod). I følgje konseptvalutgreiinga «Kjuagutt og stril» bør talet på sentra vere avgrensa og ikkje ligge for tett på einannan. Vi vil og peike på at arbeidstilbodet må vere så allsidig at det er attraktivt for mest alle typar arbeidskraft.

Vilkåra for at desentralisert konsentrasjon skal fungera, m.a. å utvikle regionsentra slik at dei vert meir autonome med omsyn til å sjølv stette dei ulike behov folk og næringsliv har i dagens samfunn og i tillegg ha eit velutvikla kollektivtransporttilbod til/frå Bergen, vert vanskeleg å innfri for mest alle regionsentra i planområdet innanfor ei rimeleg tidsramme.

Fylkesmannen har merka seg at ein i planen (sjå side 21) meiner at Bergen bør leggje middel- prognose (folkevekst) til grunn for arealplanlegging medan Lindås, Askøy, Fjell, Os og Me- land bør leggje høg prognose til grunn for arealplanlegginga. Med bakgrunn i erfaringane frå reisevaneundersøkinga finn vi ei slik samla nedprioritering av bydelane i Bergen uheldig. Dei mest urbane bydelane i Bergen bør heller få høgast prioritet med omsyn til vekst i folkesetnaden. Til dømes bør Bergensdalen kunne ta i mot ein større del av forventa vekst, mykje meir enn det som er skissert i planen (sjå tabell 1 s 20), medan resten av bydelane bør ha same prioritet som samanliknande regionsenterkommunar som Fjell og Askøy. Dei andre regionsenterkommunane Os og Lindås bør få lågare vekst då dei har noko lågare potensiale med omsyn til å utvikle seg til autonome sentra samstundes som dei har eit dårlegare kollektivtransporttilbod til dei større arbeidsplasskonsentrasjonane i Bergen.

Slik legg ein til rette for at framtidig vekst i busetnaden og tenestetilbod inklusiv handel bidrar til kompakt byutvikling og reduserer eller utsett omfattande infrastrukturelle tiltak.

Moglegheita for å lykkast med ein desentralisert konsentrasjon vil krevja særs stramme føringar på arealplanlegginga i kommunane, samt ein vilje til å prioritera kollektivtransport (bane) framfor oppgradering og utviding av (hovud)vegnettet.

Page 94 of 146 Vi vil minne om nasjonale forventningar til regional og kommunal planlegging kor det vert gjeve klåre signal om at regional planlegging må bidra til at utbyggingsmønster og transportsystem blir samordna og at dei statlege planretningslinene for samordna bustad-, areal- og transportplanlegging (BATP) skal leggast til grunn også i regional planlegging. Framlegget til areal- og transportplan finn vi ikkje å vere tilfredsstillande i så måte. Verken retningsliner eller kart legg stramme nok rammer for kommunal arealplanlegging og regional samferdsle- utvikling.

Det må såleis setjast meir klåre og restriktive minimumsmål for kor mykje av framtidig bu- stadvekst som skal kome i senterområda med kollektivknutepunkt (i framlegg til regional plan heiter det berre at veksten hovudsakeleg skal kome i sentra). Det bør gjerne differensierast mellom dei ulike kommunane, kor det ligg til rette for at særleg Fjell og Askøy får dei mest restriktive måla. Bergen, kor ein allereie opererer med mål for fortetting, bør handsamast noko annleis i denne samanheng, t.d. med å signalisere at veksten må prioriterast til dei om- råda i byen med høgast urbanitetsgrad (jf. over).

Når det gjeld avgrensing av dei regionale vekstsonene, som vi finn noko upresise, slik desse er vist i planen (jf. figur 10 s. 22) og kopla med framlegg til retningsliner for areal (s. 24) vil vi presisere at ved utvikling av desse sentra må prinsippet om utvikling innanfrå og ut vere styrande. Til dømes må potensialet for Knarvik og Straume realiserast før Flatøy og Bildøy.

Vi vil vidare peike på at planen burde legge tydelege føringar på kommunal arealplanlegging gjennom m.a. ved å gje signal om at kommunane ved revisjon av kommuneplanane må ta ut eksisterande gule område som ligg slik til at ei utbygging vil vere i strid med statleg areal- politikk (BATP). Vi vil her igjen vise til nasjonale forventningar kor det vert minna om at potensialet for fortetting og transformasjon blir utnytta før ein tar i bruk nye utbyggings- område.

Næring Når det gjeld næringsareal, er biletet meir nyansert. I fylgje planen vil areal til kontorføremål o.l. vere dekka gjennom areal i såkalla A og B-område samt regionsentre, medan det kan vere behov for meir areal til arealkrevjande verksemd (lager/tungindustri). Vi finn handsaming av sistnemnde areal å vere mangelfull i sjølve planen. Vi vil særleg peike på kartet på side 64 i kap 5. LNF-område kor det uomtvisteleg er natur/friluftsliv interesser og høgt konfliktnivå, er her vist som mogleg framtidig næringsområde. Fylkesmannen finn dette uheldig og meiner kartet må takast ut av planen og retningslinene nr. 30 og 34 må rettast i samsvar med dette. Viss ein vil ta inn eit slikt kart, må det utarbeidast etter ein langt meir grundig prosess enn den noko sjablonaktige metoden som er nytta. I fylgje omtale side 63 er det «funnet» 388 000 daa ved den tilnærminga som er valt i planen, medan behovet er stipulert til 100 – 250 daa/år (sjå side 60).

Det kan vere trong for meir areal til lager/industri i regionen, men vi saknar ei betre kartlegging av mogleg nytt areal, kartlegging av eksisterande arealreservar for slike føremål og ein nærare analyse av behovet for slikt areal.

Samferdsle Fylkesmannen merkar seg under omtale av E 39 Bergen – Stavanger (jf. s. 41 i planen) kor det m.a. peikast på at ny ferjefri E 39 vil kunne føre til meir spreitt lokaliseringsmønster og gje bilbasert auke og kan såleis skape ytterlegare utfordringar med å nå måla om nullvekst i

Page 95 of 146 personbiltrafikken for Bergensområdet. Det er ei klar motsetning mellom oppgradert vegnett (Statens vegvesen legg til grunn at ferjefri E39 Stord – Bergen fører til ein mangedobling av biltrafikken) og mål om mindre biltrafikk i byregionen ved ei kompakt byutvikling.

Fylkesmannen er samd med at ein meir restriktiv parkeringspolitikk er eit sentralt virkemiddel for å redusere bruk av privatbil, slik det går fram av planen. I samband med handsaming av framlegg til revisjon av kommuneplaner har vi difor oppmoda kommunane om å stramme inn på parkeringsnorma (m.a. i Bergen). Vi finn det likevel noko passivt når ein i planen berre vil oppmoda kommunane om at det vert nytta differensierte parkeringssoner utan at ein går nærare inn på nivå på parkeringsnormene (jf. kap. 3.3.6). Vi meiner til dømes at Bergen kommune sine parkeringsnormer må ytterlegare strammast inn ved revisjon av kommuneplanen sin arealdel.

Elles vil vi peike på at kapitlet om samferdsle er vel prega av vegprosjekt for auka vegkapasitet sett på bakgrunn av at den statlege planretningslina for samordna bustad-, areal- og transportplanlegging er tydeleg på at:

«Ved behov for økt transportkapasitet skal mulighetene for å løse transportbehovet med et effektivt kollektivtilbud og betre tilrettelegging for sykkel og gange utredes.» (jf. pkt. 5.2 i BATP).

Vi vil minne om at det i planretningslina i pkt. 6.2 klart går fram at «Fylkeskommunene skal legge retningslinjene til grunn ved utarbeidelse av regionale areal- og transportplaner…..».

Konklusjon Plandokumenta inneheld mykje nyttig statistikk og bakgrunnsinformasjon knytt til tema areal- og transportplanlegging. Vi har peika på ein del manglar knytt til dei ulike tema som burde vore retta. Samla sett finn vi diverre planen for lite ambisiøs til at den vil kunne verte et viktig styringsverktøy for kommunal areal- og transportplanlegging i Bergensområdet. Den statlege planretningslina vil difor fortsatt vere Fylkesmannen sitt viktigaste dokument på dette heilt sentrale feltet for å nå målet om lågutsleppsamfunnet slik planen no ligg føre.

Med helsing

Lars Sponheim Rune Fjeld assisterande fylkesmann

Brevet er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift.

Page 96 of 146 .11iN Jernbaneverket Postadresse: Postboks 4350 NO- 2308 Hamar Hordaland fylkeskommune postmottak@ Postboks 7900 jernbaneverket.no 5020 BERGEN Sentralbord: 05280 Hans-Christian Engum Org. Nr.: 971 033 533 MVA

Bankgiro: Henvendelse til: Torild Hage Dato: 27.09.2015 76940501888 Tlf.: +47 55966190 Saksref.: 201505084-3 Faks: Deres ref.: IBAN-NR. E-post: [email protected] Vedlegg: N054769405001888

SWIFT: DNBANOKK

jernbaneverket.no Høyring og offentleg ettersyn - Regional areal- og transportplan for Bergensområdet

Vi viser til brev av 23.06.15 om høring og offentlig ettersyn av Regional areal- og transportplan for Bergensområdet.

Jernbaneverket er statens fagorgan for jernbanevirksomhet og vi har rett og plikt til å delta i planlegging etter plan- og bygningsloven når den berører våre saksfelt eller egne planer og vedtak, og vi skal gi planleggingsmyndighetene informasjon som kan ha betydning for planarbeidet i følge plan- og bygningsloven § 3-2. Målet for jernbanen er å tilby et effektivt, tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig transportsystem som dekker samfunnets behov for transport og fremmer regional utvikling.

Regional areal- og transportplan for Bergensområdet gir sentrale premisser for arealbruk og videreutvikling av transportmønsteret i Bergensregionen.

Planforslaget tar opp helheten i utviklingen i Bergensområdet og legger opp til å koble sammen arealbruk og transportsystem for å sikre en effektiv og bærekraftig hverdag for personer og næringsliv.

Overordnede mål for regionalplanen er: Bergensområdet skal være en bærekraftig og konkurransedyktig vekstregion. Utbyggingsmønster og transportsystem skal gi effektiv utnytting av samfunnsressurser og infrastruktur. Det skal være en god fordeling av bosteder og arbeidsplasser i Bergensområdet.

Jernbaneverket støtter opp om hovedgrepene i regionalplanen med samordning av senterutvikling og kollektivsystem, men ønsker samtidig å komme med noen merknader.

Reduksjon av klimagassutslipp Gjennom stortingets klimaforlik og behandling av Nasjonal transportplan er det fastsatt et politisk mål om at all persontransportvekst i de store byområdene skal tas med gåing, sykling og kollektivtransport. Veksten i bolig- og næringsareal må derfor i all hovedsak lokaliseres i områder som støtter opp om gange, sykkel og kollektivtransport.

Jernbaneverket sammen med de andre transportetatene, samarbeider om et plangrunnlag for Nasjonal Transportplan for periodene 2018 —2029. Tiltak i plangrunnlaget skal sammen med

201505084-3 Side 1 av 4 Page 97 of 146 Page 98 of 146 For at kollektivsatsingen skal gi best mulig tilbud til flest mulig, skal det satses videre på bystamlinjer i Bergen kommune samt regionale stamruter til regionsentra i Bergensområdet. Suksesskriterier for kollektivtransporten er høy frekvens, god fremkommelighet og god kapasitet.

Jernbaneverket mener at en etablert hovedstruktur for kollektivnettet som følges opp i bolig- og næringsutvikling vil bli ennå viktigere i framtiden. Jernbanen er et effektivt og miljøvennlig tilbud og en del av det sentrale stamnettet i Bergensregionen. Jernbanen fra Bergen sentrum til Arna og videre til Dale og Voss representerer den sentrale stamlinjen mot øst. I Bergensområdet representerer jernbanen et mer begrenset transporttilbud i byområdet enn den eksempelvis gjør i Osloregionen.

Reisemiddelfordelingen for Bergensregionen (2013), viser at tallet på daglige reisene mot øst, er vesentlig lavere enn tilsvarende tall i nord, sør og vest korridoren. Til gjengjeld er andelen som reiser kollektivt høyere på strekningen Bergen —Arna, enn for til tilsvarende bydels/regionsenter i de andre korridorene. Mot Dale og Voss utgjør kollektivandelen hele 42 pst.

Vel 3200 passasjerer reiser daglig mellom Bergen og Arna (KVU Voss —Arna, 2014). Dette tilsvarer bortimot 1,2 mill, reisende i året. Med forventet utbygging og tettstedsvekst i Arna, kan en forvente at antall togreiser mellom Bergen og Arna vil øke.

Jernbaneverket satser på å legge til rette for høy frekvens, god fremkommelighet og god kapasitet som nevnes som suksesskriterier for stamlinjene. Med etablert dobbeltspor fra Bergen til Arna som nå er under utbygging, er planen å øke frekvensene på togavganger, fra dagens tilbud på avgang hvert 30. minutt til 15 minutters intervall (ligger inne i jernbaneverkets Ruteplan for 2027). På sikt vil det være ønskelig med avgang hvert 10. minutt, jf Jernbaneverkets perspektivmelding, »Jernbanen mot 2050».

Et bedre tilbud vil også i seg selv kunne generere langt flere reisende. Med en slik utvikling på togtilbudet anser Jernbaneverket at Arna vil bli mer attraktivt enn i dag, både som bostad i tettstedet, men også som knutepunkt for beboere i hele østregionen i Bergensområdet. Det vil være helt nødvendig at knutepunktet utvikles på en god måte og at det legges opp til gode «mateordninger» for kollektivtrafikk i tettstedet.

Jernbaneverket har sammen med Statens vegvesen utarbeidet en «KVU Voss —Arna, Konseptvalutgreiing for transportløysing veg/bane, 2014. En stor del av denne jernbane strekningen har lav standard og lav fartsgrense sammenlignet med nærområdet til andre større byer. Skredsituasjonen er utfordrende for både vei og bane. Det anbefalte konseptet (K 5) innebærer en reisetids forkortning fra dagens 69 minutter til 24 minutter mellom Voss og Arna. Med halvtimes frekvens i rushtiden, vil en raskere bane utgjøre et InterCity tilbud som vil binde Voss langt sterkere til Arna og Bergen. Med langt raskere, sikrere og oftere tog til Vaksdal, Stanghelle og Dale vil disse tettstedene kunne bli mer attraktive. Jernbaneverket forventer at en videreutvikling av jernbanetraseen fører til at personreisene blir håndtert på en kollektiv og miljøvennlig måte i fremtiden. Jernbaneverket støtter opp om planframlegget der det blir sagt at det er behov for et mindre sårbart transportsystem i denne korridoren og at det er viktig å styrke kollektivtrafikken her for ikke å øke biltransporten i Bergen sentrum.

Det er nylig foretatt en supplerende utredning for KVU Voss —Arna (11.09.15), for å vurdere om det kan gjøres enklere tiltak enn det som opprinnelig er foreslått. Etter denne nye tilleggs vurderingen holder Jernbaneverket fortsatt på at K5 er det beste alternativet.

201505084-3 Side 3 av 4 Page 99 of 146 Parkering I planframlegget deles innfartsparkering i to hovedkategorier; overordnet innfartsparkering med regional filnksjon og lokal innfartsparkering som skal dekke mer lokale behov. Det foreslås å satse mest på overordnet innfartsparkering. Som en del av opprusting og utbedring av Arna stasjon som vil foregå som en del av dobbeltsporprosjektet vil Jernbaneverket fortsette med å legge til rette for innfartsparkering ved stasjonen. Denne bør først og fremst ha en regional funksjon. Det kan være vanskelig å si noe om behov for mengde parkeringsareal på denne og eventuelt andre stasjoner nå. Jernbaneverket planlegger å se nærmere på parkeringsbehovet i et eget prosjekt. Sykkelparkering vil være en del av dette.

Logistikknutepunkt I planframlegget heter det at: «Godsterminal for jernbane bør flyttast ut av Bergen sentrum for å frigjere areal til berekraftig areal- og transportutvikling i Bergensregionen». Arbeidet med KVU for logistikk knutepunkt i Bergensregionen er nå i avslutningsfasen. Jernbaneverket er enig i at selv om dagens sentrums lokalisering er gunstig ut fra distribusjon, kan det være behov for å flytte godsterminalen ut av sentrum. Arbeidet med KVUen er i sluttfasen og vi arbeider med ulike konsepter. Anbefaling vil foreligge i slutten av oktober.

Framkominelighet En viktig del av framtidens transportsystem er miFjøvennlighet, forutsigbarhet og framkommelighet. Der mifjøvennlig jernbane og bybane i eksklusive traseer ikke representerer et tilbud, må framkommelighet sikres på andre måter. Jernbaneverket mener at dette må gjøre ved å sikre kollektivfelt på alle relevante og sentrale innfartsårer. Vi støtter fullt opp om det som sies i planfremlegget at kollektivtransporten trenger full fremkommelighet, dette gjelder og prioriteringer inn mot kryss og knutepunkt. Bybanen løser dette i egen trase, men det vil og være behov for å prioritere buss i egne kollektivfelt på innfartsårene til Bergen sentrum.

Med hilsen Lars Christian Stendal. Regional plan- og utviklingsdirektør Strategi og samfunn sør og vest

Torild Hage Senioringeniør

Dokumentet er godkjent elektronisk

201505084-3 Side 4 av 4 Page 100 of 146 2_NVE.txt Fra: Otnes Toralf ([email protected]) Sendt: 02.10.2015 15:36:29 Til: Hordaland Fylkeskommune - Postmottak Kopi:

Emne: [BULK] Gjeld offentleg ettersyn av regional areal- og transportplan for Bergensområdet Vedlegg: image001.gif

Syner til brev datert 23.06.2015.

NVE har ingen merknader til planframlegget.

Med helsing Toralf Otnes Senioringeniør Avdeling: Skred- og vassdragsavdelinga Seksjon: Region vest Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Telefon: 22 95 95 27/95 87 50 35 E-post: [email protected] Web: www.nve.no

Side 1

Page 101 of 146

Statens vegvesen

Hordaland fylkeskommune pb 7900 5020 BERGEN

Behandlande eining: Sakshandsamar/innvalsnr: Vår referanse: Dykkar referanse: Vår dato:

Region vest Tone Høyland Stople - 2010/147012-013 2014/1180 01.10.2015

Uttale til regional areal- og transportplan for Bergensområdet

Statens vegvesen sitt ansvar i arbeidet med planar etter plan- og bygningslova er først og fremst knytt til arealbruken langs riks- og fylkesveg. Til planane uttalar vi oss som forvaltar av riksveg på vegne av staten, forvaltar av fylkesveg på vegne av fylkeskommunen og som statleg fagstyresmakt med sektoransvar innanfor vegtransport. Det er gjort eit grundig arbeid med regional areal- og transportplan for Bergensområdet. Statens vegvesen har vore deltakar i administrativ koordineringsgruppe.

Forankring i overordna føringar.

Ein regional areal- og transportplan må forankrast i statlege føringar for areal- og transportplanlegging. Nasjonal transportplan (NTP) legg grunnlaget for heilskaplege politiske vurderingar, effektiv verkemiddelbruk og styrking av samspelet mellom transportformene. Statlege planretningsliner for samordna bustad-, areal- og transportplanlegging gjev retningslinjer for kva ein regional areal- og transportplan bør innehalde. Nasjonale forventningar til regional- og kommunal planlegging legg vekt på omgrepet Samordna bustad, areal- og transportplanlegging og skildrar forventningane regjeringa har til fylkeskommunar og kommunar på det området. I tillegg til dette er KVU for Bergensområdet («Kjuagutt og stril —mindre bil») ein viktig premissgjevar for arbeidet.

Merknader til planforslaget

Statens vegvesen merkar seg senterstrukturen det er lagt opp til i planen, og meiner dette er eit godt utgangspunkt for å få redusert trafikken inn til Bergen sentrum. Vi merkar oss at det er lagt vekt på arealutvikling langs transportkorridorar, tett utbygging rundt viktige kollektivtrasear og bustadbygging i lokalsentra i gå- og sykkelavstand frå senterfunksjonane. Med ein definisjon av vekstsoner i gangavstand til tettstadsenter og kollektivstopp legg planen til rette for redusert transportbehov med bil.

Kap 3. Regionalt transportsystem

Postadresse Telefon: 02030 Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Telefaks: 57 65 59 86 Spelhaugen 12 Statens vegvesen Region vest [email protected] 5147 FYLLINGSDALEN Landsdekkende regnskap Askedalen 4 6863 Leikanger Org.nr: 971032081 9815 Vadsø Telefon:Page 102 of 146 Telefaks: 2

Gåing og sykling Statens vegvesen meiner infrastruktur for sykkel skal verta prioritert innanfor vekstsonene og knytt til skular (andre delmål under punkt 3. 1mål for regionalt transportsystem). Statens vegvesen foreslår at andre delmål under pkt.3 skal lyde: «Infrastruktur for gåande og syklande skal bli prioritert innanfor vekstsonene og knytt til skular» (tillegg er understreka).

I vekstområde skal ein legge godt til rette for gåing og samstundes sikre god infrastruktur for sykkel. Konfliktar mellom dei to prioriterte transportformene gåing og sykling vert redusert ved å prioritere differensierte og gode tiltak som sikrar god trafikktryggleik og god framkomst for begge grupper.

Det bør innarbeidast eit tillegg i planen som framhevar at i vekstområde er det behov for å bygge anlegg der gangtrafikken og sykkeltrafikken er separert. Gang- og sykkelveg er ikkje ei eigna løysing der det vert planlagt for vekst. Ei slik føring vil vere i samsvar med vegnormalen, der det går fram at gang- og sykkelveg berre er ei akseptert løysing der det er forventa låge tal gåande og syklane (N100, tabell E.7). Det bør og framhevast at den opplevde trafikktryggleiken er viktig for at syklistar skal velje å bruke sykkelvegar og -felt, og at dette er eit omsyn som må vege tungt i planlegginga av sykkelanlegg. I regionalplanen vert omgepet gang-sykkelveg nytta mange stader i teksten. Vi ber om at dette vert bytta med omgrepet infrastruktur for gange- og sykkel. Infrastruktur for gange- sykkel er meir nøytralt, det viser ikkje til konkret utforming av transportanlegget. Det har vore bygd mykje kombinerte gang-sykkelvegar, dette er ei løysing som ikkje er god verken for gåande eller syklande. Det må i kvart einskild høve vurderast kva for tilbod som er det rette for at fleire skal velje å sykla eller gå. I delen om sykkel bør det og refererast til regionale og nasjonale målsetjingar om framtidig del sykkelreiser i ulike deler av planområdet. I Regional transportplan 2013-2024 er det eit mål at «Delen av reiser med sykkel skal auke frå 3 til 8 %. I sentrale delar av byane og tettstader bør sykkelandelen i høve til NTP liggje i intervallet 10-20 %».

Kap.3.3.3 Auke i kollektivandel Statens vegvesen er eining med Fylkeskommunen i at det er samfunnsøkonomisk og miljømessig best at mest mogleg av transportveksten kjem på gange og sykkel. Det er eit mål i seg sjølv at folk går og syklar meir, det gir og helsemessig gevinst. Så får kollektivtransporten ta dei litt lengre reisene som ikkje så lett vert tekne med gange/sykkel. Kap.3.3.6. Felles parkeringspolitikk Det er omtalt at alle kommunar bør utforme ein differensiert parkeringspolitikk, og at parkeringsplasser ikkje bør legge beslag på knappe arealressursar i Bergen sentrum. Dette kunne vore omtalt meir konkret, til eksempel kunne det vore anbefalt at kommunane bør definere max-krav for bilparkering og min-krav for sykkelparkering i senterområda. Fylkeskommunen kunne gjerne gitt nokre råd på dette. Det burde og vore teke inn ei retningsline om trygg sykkelparkering: eks: «Trygg sykkelparkering på alle knutepunkt og viktige målpunkt skal bli prioritert».

Kap.4. Bustadområde I omtalen er det mange gode tankar om transportreduserande og arealeffektiv utbygging. Det er lagt vekt på fortetting, stor trong for små bueiningar og kvalitet i bustadområda. Retningslinene kunne vore tydelegare på at det i alle tettsteder bør prioriterast å utnytte potensiale til fortetting og transformasjon på allereie utbygd areal før ein tillet bustadbygging

Page 103 of 146 3 lengre frå tettstadsentrum. Retningslinene kunne og hatt tydelegare føringar på arealutnytting i dei ulike senterområda, eksempelvis anbefalt utnyttingsgrad. I retningslinene for arealbruk kunne det vore teke med at kommunane i større grad må ta med kostnader knytt til trygg framkomst for mjuke trafikantar ved utbygging av nye område. Det hender at bustadområde og til eksempel skule, idrettsanlegg med meir kjem på kvar si side av hovudvegen. Kommunen må ta ansvar for trygg framkomst for gåande og syklande, dette må vere del av totalkostnadene ved utbygging. I nokre tilfelle kan det vere rett å legge utbygging til den sida av vegen der det allereie er utbygd frå før. Retningsline nr 26 kunne vært meir presis i ordlyden: : «Nye bustadområde skal ha dokumentert trygg veg for mjuke trafikantar til grunnskule og til kollektivhaldeplass».

Kap.5 Næringsareal og arbeidsplassar

I pkt 5.3 er det sagt at det er eit mål å «betre den regionale balansen mellom busette og arbeidsplasser i dei ulike delane av Bergensområdet». Dette på bakgrunn av overvekt av arbeidsplasser i Bergen, og overvekt av bustader i nabokommunane. Denne målformuleringa vert ikkje spegla i korkje Mål eller delmål for næring/arbeidsplasser eller busetnad. Det er heller ikkje retningsliner som legg føringar i denne retning. Balanse mellom busetnad og arbeidsplassar er viktige for transportomfanget, Statens vegvesen saknar ei tydelegare målformulering/retningsline for dette tema.

Veg- og transportavdelingen Med helsing

Hanne Hermanrud Avdelingsdirektør Tone Høyland Stople

Page 104 of 146 3. Næringsaktørar

Page 105 of 146

Bergen 1. oktober 2015

Hordaland Fylkeskommune Postboks 7900 5020 Bergen

Høringsuttalelse «Regional areal- og transportplan for Bergensområdet (2014/1180) Næringsalliansen leverer med dette sin høringsuttalelse til «Regional areal- og transportplan for Bergensområdet» med høringsfrist 1. oktober 2015. Det vises i denne anledning til følgende rapporter fra Bergen Næringsråd: «Handlingsplan for transport og samferdsel 2015-2030 – 1 million, 1 region, 1 arbeidsmarked» (http://ag2.no/bn/Handlingsplan2015/) og «Bergensregionen 2030 – Planlegge eller løpe etter» (https://bergen-chamber.no/visageimages/Pdf_files/Bergensregionen_2030_Low.pdf). Samlet gir disse to rapportene et godt innsyn i overordnete syn på og prioriteringer for regionens areal- og transportplanlegging. Vi støtter formuleringen i høringsforslaget om at «Næringslivet ved organisasjonar og verksemder bør delta i kommunale planprosessar» (5.4 «Retningsliner for medverknad» pkt 31)

«Regional areal- og transportplan for Bergensområdet» er delt inn i fem tema, med gjennomgang av mål, strategier og retningslinjer for hvert av plantemaene. De fem er:

 Senterstruktur og utbyggingsmønster  Regionalt transportsystem  Boligområder  Næringsareal og arbeidsplasser  Natur, kulturmiljø og landskap

Vi vil i det følgende først og fremst kommentere sider vi enten finner særlig viktig å understreke, eller hvor vi mener høringsutkastet har forbedringspotensial.

Næringsalliansen vil berømme Hordaland fylkeskommune med et høringsutkast som langt på vei følger de samme overordnete linjer som er lagt til grunn for rapportene fra Bergen Næringsråd. Ikke minst er vi på linje i synet på behovet for senterstruktur og utbyggingsmønster. Fortsatt stor eneboligutbygging og i stor grad bilbasert persontransport vil skape et press på veinettet som det ikke vil være i stand til å håndtere. Å legge til rette for en urbanisering av regionssentrene, blir helt avgjørende for å kunne håndtere veksten i tiårene fremover. Det samme gjelder behovet for en gjennomtenkt strategi som tenker næringsareal, arbeidsplasser og boligbygging i helhetlig regional planlegging. Også her er vi i stor grad samstemte om de overordnete linjene.

Ringvegsystem og kollektivtransport I «Handlingsplan for transport og samferdsel 2015-2030» er det gjort rede for prioriteringer for Bergensområdet, Vestlandet og Norge, samt visjoner for fremtiden. Høringsutkastet til «Regional areal- og transportplan for Bergensområdet» kommer en god del av dette i møte, men vi vil understreke viktigheten av at det etableres et komplett ringvegsystem, hvor «E39 utenom Bergen sentrum» (E 39 Fjøsanger – Arna og Nyborgtunnelen) vil gi bedre fremkommelighet, mer forutsigbar reisetid, redusert sårbarhet og avlastning av Bergen sentrum. Dette vil også frigjøre kapasitet til kollektivfelt på dagens innfartsårer fra sør, nord og vest. Den desidert største andelen av fylkets kollektivreiser skjer i Bergensregionen. Kollektivfelt, kombinert med en styrking av busstilbudet mellom regionsentrene og Bergen, vil bidra til økt kollektivandel og med det redusert belastning på veinettet. Sammen med god innfartsparkering for både biler og sykler, vil dette gi god effekt i form av en grønnere by og økt kollektivandel.

Forstørring av bo- og arbeidsregionen En regional areal- og transportplan for Bergensområdet bør også ta inn virkningen utbyggingen av E39 Hordfast og ny E16 vil føre til. Fergefri E39 og ny trasé for E16 Arna – Voss/Bergensbanen (konsept K5), vil forstørre bo- og arbeidsregionen i vesentlig grad for hele Vestlandet. Behovet for ny trygg, framkommelig og rask vei- og baneløsning for E16 Arna – Voss/Bergensbanen kan ikke understrekes nok. De siste årenes mange ras har vist frem alvoret i situasjonen for alle. Vi ser at høringsutkastet berører dette i noen grad, men skulle gjerne sett en enda større vektlegging av denne problemstillingen. I tillegg bør en regional areal- og transportplan for Bergensområdet ta inn over seg potensialet som ligger i en mulig fremtidig togforbindelse mellom Bergen og Stavanger. I den anledning finner vi det betimelig å minne om følgende vedtak om mulig jernbane av Fylkesutvalet i Hordaland fylkeskommune 21.03.2013:

Page 106 of 146 «Fylkesutvalet ser positivt på at ei fjordkrysning kan bidra til teknologi-innovasjon. Løysingar for mogleg framtidig jernbane bør vurderast, men at det må vere ein føresetnad at dette ikkje fordyrar prosjektet vesentleg».

Siden dette vedtaket har beregninger vist at å legge til rette for fremtidig jernbane på fjordkrysningen over Bjørnefjorden ikke vil gjøre prosjektet vesentlig dyrere. Vi viser også til ferske beregninger fra analyseselskapet Menon, presentert under Transport- og logisitikkdagen 3. sept., som forutsier en meget sterk økning i produktiviteten for Vestlandet og Norge, med IC-tog Bergen – Stavanger. Menons beregninger viser at fergefri E39 vil øke hele Norges produktivitet med 1 %. IC-tog Bergen – Stavanger vil gi ytterligere et halvt prosentpoengs produktivitetsøkning. Samlet vil fergefri E39 med IC-tog Bergen – Stavanger dermed gi hele AS Norge en produktivitetsøkning på 1,5 %.

Å bygge sterke byregioner utenfor Oslo er den viktigste anbefalingen i Produktivitetskommisjonens første rapport. Kommisjonens leder, professor Jørn Rattsø, peker spesielt på aksen Bergen – Stavanger som regionen med størst potensial. Det er derfor naturlig at en areal- og transport som skal peke fremover for Bergensregionen, også tar inn over seg de viktigste grepene som kan tas for en forstørrelse av bo- og arbeidsregionen som virkelig monner.

«10 på 10» I høringsutkastet er det gjort beregninger for fortettingspotensialet i Bergen og de ulike bydels- og regionssentrene. Vi ønsker oss en enda høyere ambisjon for fortettingen av Bergen sentrum. For, som det heter i høringsutkastet: «Medan arbeidsmarknaden er drivar for befolkningsauke i bustad- og arbeidsmarknadsregionen, er bustadmarknaden ein drivar for den interne fordelinga av befolkningsauken i Bergensområdet».

Bergen Næringsråd har lansert «10 på 10», 10.000 nye boliger og med det 20.000 nye innbyggere i Bergen sentrum de neste ti årene. «Alle» er enige om at Bergen og Bergensregionen er avhengig av et livskraftig sentrum. «10 på 10» er kanskje det viktigste virkemiddelet for å skape en levende by og en invitasjon til et tillitsløft for Bergen. Mer overordnet, mer fleksibel og mindre detaljert arealdeler i kommuneplanen (KPA) vil gjøre dispensasjonssakene færre og planprosessene enklere. Ved å ha mindre detaljerte og mer overordnete planer, gir man tillit til både politikere, plan- og byggeadministrasjon og utbyggere. Ved høy detaljeringsgrad svekker man tilliten.

Vi ser videre at høringsutkastet følger formuleringen i gjeldende KPA for Bergen om fortetting langs bybanetraseen. Vi mener det også er viktig og kan være like effektivt å få til fortetting langs hovedaksene for kollektivtrafikk, ikke bare langs Bybanetraseen. Dette må også ses i sammenheng med vår ambisjon om kollektivfelt på alle hovedinnfartsårer. I all utbygging i Bergensregionen forventer vi at det velges bærekraftige løsninger. Det være seg i valg av busser, ferger eller annen infrastruktur.

Logistikknutepunkt og byutvikling Til slutt vil vi også understreke viktigheten av at det etableres et nytt logistikknutepunkt for Bergensregionen. Vi imøteser den varslede KVUen fra Jernbaneverket med spenning. Uansett konklusjon, er det sentralt for utviklingen av hele regionen og ikke minst Bergen sentrum at den nåværende godsterminalen på Nygårdstangen og havnearealet på Dokken frigjøres til byutviklingsformål.

Med vennlig hilsen NÆRINGSALLIANSEN v/AU

Næringsalliansen representerer 2.500 bedrifter. Følgende næringsforeninger stiller seg bak uttalelse: Bergen Næringsråd, Vest Næringsråd, Nordhordland Handverk- og Industrilag, Stord Næringsråd, Osterøy Industrilag, Askøy Næringslivsforening, Austevoll Næringsråd, Etne og Vindafjord Næringsutvikling, Kvam Næringsråd, Hardanger Næringsråd, Vaksdal Næringsselskap.

Page 107 of 146 Page 108 of 146 Page 109 of 146 Page 110 of 146 Page 111 of 146 Page 112 of 146 4. Andre

Page 113 of 146 B Vår dato: 3. september 2015 H Emnekode.: EHAV-7113 BERGENOGOMLANDHAVNEVESEN Vår ref.: 201520585-2 PORTOFBERGEN Saksbeh.: Eli Karin Reigstad Telefon: 55 56 89 73 E-post: [email protected] Deres ref.:

Hordaland Fylkeskommune Hordalanc',fk' Postboks 7900 5020 BERGEN 0 7SEPT2015

Vedrørende - Høyring og offentleg ettersyn - Regional areal- og transportplan for Bergensområdet

Vi viser til deres brev av 23.06.2015 vedrørende ovennevnte.

Blant målene for planen er at Bergensområdet skal ha et effektivt transportsystem som gir miljøvennlig og trygg transport, god mobilitet og tilgjengelighet til viktige reisemål. Blant utfordringer nevnes at dagens transportmønster i hovedsak er bilorientert, med den miljøbelastning dette medfører.

Bergen og Omland havnevesen (BOH) har fått delegert myndigheten som tilligger kommunen etter Lov om havner og farvann (hfl.) av 17. april 2009 nr. 19, jf. § 10 fra Askøy, Austrheim, Bergen, Fedje, Fjell, Lindås, Meland, Os, Radøy, Sund og Øygarden kommune.

Hfl. har som formål å legge til rette for god fremkommelighet, trygg ferdsel og forsvarlig bruk og forvaltning av farvannet i samsvar med allmenne hensyn og hensynet til fiskeriene og andre næringer.

Vurderin av lanforsla et Etter vår vurdering er det lagt opp til en god plan for kollektivtransport med bybanen som bystamlinje, og som møtes av regionlinjer med gode ordninger for overgang. Båt nevnes også som et effektivt og arealeffektivt alternativ, og passasjerbåten til Askøy er nevnt særskilt. At det i fremtiden utvikles miljøvennlige teknologiske løsninger, er nevnt som forutsetning for båt som kollektivtransport.

Vi ønsker å påpeke at sjøtransport allerede regnes som et miljøvennlig alternativ, og at det i internasjonale fora er fokus på å overføre mer transport fra veg til sjø. Dersom båttransport kan bidra til å redusere trafikkbelastningen og køer på vegnettet, reduseres også miljøbelastningen fra biltrafikken. Vi mener derfor at det i større grad bør vurderes konkrete tiltak for å legge til rette for økt båttransport av gods og passasjerer i Bergensregionen. I den maritime næringen er det også stor fokus på utvikling og bruk av miljøvennlige drivstoffalternativer som LNG, og i havnene satser man på etablering av landstrøm.

Postboks 6040 Telefon: 55 56 89 50 Bankkonto: 5205.06.48133 E-post: 11(1- 2n.ha n 5892 Bergen Telefax: 55 56 89 86 Org.nr. : 970 970 347 MVA Internett: ,ber, len ha, fl

Page 114 of 146 På denne bakgrunn mener vi at det i større grad bør legges til rette for utvikling av havner og tilknyttet infrastruktur. Havnen i Jekteviken/Dokken har en god beliggenhet for videre tilknytning til vegnettet. Inntil arbeidet med KVU for logistikknutepunkt i Bergensområdet, samt ny lokalisering for godsterminal er avklart, bør videreutvikling av dagens havnelokalisering i tråd med rammene i kommunedelplan for Bergen indre havn ha prioritet. Utbygging ved f.eks utvidelse av havnearealer videre utover i sjø vil kunne benyttes til andre formål i et byutviklingsperspektiv ved en eventuell beslutning om ny lokalisering av godshavnen.

BOH arbeider for tiden også med kartlegging av havnens bidrag til redusert luftkvalitet, samt med å kartlegge effektive virkemidler.

For øvrig synes vi at det er lagt opp til en god plan, og ønsker lykke til videre med dette arbeidet.

Med hilsen BERGEN OG OMLAND HAVNEVESEN

r (C(...c..,1 i 7 ngettangerås Eli K. Reigståd Havnedirektør avdelingsleder stab

Page 115 of 146

Vestre Strømkai 7, 5008 BERGEN. Tlf.: 55 59 68 00/02. Fax: 55 59 68 01 E-post: [email protected] www.ffo,no/hordaland. Organisasjonsnummer: 971 349 050 kontonummer: 9521.05.08415

Hordaland Fylkeskommune Postboks 7900 5020 Bergen

Att: Hans-Christian Engum Deres referanse: 2014/1180

AD: Høring Regional areal- og transportplan for Bergensområdet

FFO Hordaland viser til Dekar høringsbrev 23.06.2015. Planen omfattar kommunane: Bergen, Radøy, Meland, Lindås, Askøy, Fjell, Øygarden, Sund, Osterøy, Vaksdal, Samnanger og Os.

FFO Hordaland representerer 54 organisasjonar. Vi tykkjer at universell utforming og tilgjengelighet er viktig for å endre dei menneskeskapte barrierene i samfunnet. FFO arbeider aktivt for eit samfunn som er universelt utforma, slik at menneske med funksjonshemming og kronisk sjukdom kan delta aktivt i samfunnet på ein likeverdig måte. Eit samla Storting har vedteke at Noreg skal være universelt utforma før 2025.

FFO har desse kommentarane til planen: Vi saknar omgrepene «universell utforming» og «tilgjengeligheit» i planen for å skape eit inkluderande samfunn.  Ein kan under omgrepet «bærekraftig utvikling» óg ta med universell utforming og tilgjengelighet, i og med at folkehelseperspektivet er tatt med i planen.  Planen blir betre dersom universell utforming og tilgjengelegheit brukast som eit systemkrav i kvar regionalplan som omfatter fleire kommunar. Då kan ein få til at omgrepet og medvit kring omgrepet auker i det kommande arbeidet med planlegging – som har utspring i Regional areal- og transportplan.  At ein under dei ulike kapitlane i planen visar til tilgjengelegheit, her under senterstruktur, transport, bustadsområder, næringsbygg, natur og kultur, bør ha som mål at desse områda skal være tilgjengeleg for alle.  Pkt. 4.4 s. 54 under Retningsliner medverknad: «bør» til «skal» 1. Pkt.22 « Kommunal planlegging for bustadsbygging skal i særleg grad legge til rette for medverknad for eldre, unge og personar med funksjonsevne og utbyggjar». 2. Pkt. 25. «Kommunane bør prioritere tilgjengelig kollektivorientert utbygging… 3. Pkt. 28.» Kommunane skal gjennom si arealplanlegging sikre kvalitet og legge til rette for universell utforming og tilgjengelighet» 4. Nytt pkt. «Kommunene bør i utbygning og planlegginga involvere kommunale råd for menneske med nedsatt funksjonsevne i sine kommuner for uttale.

Vonar at dette høyringsinnspelet til Regional areal- og transportplan vil takast omsyn til.

Med helsing Leder av interessepolitisk utval, FFO Hordaland

Inge Fiskvik Fylkessekretær Vibecke Magnus Dokumentet er godkjent elektronisk

Page 116 of 146

Vestre Strømkai 7, 5008 BERGEN. Tlf.: 55 59 68 00/02. Fax: 55 59 68 01 E-post: [email protected] www.ffo,no/hordaland. Organisasjonsnummer: 971 349 050 kontonummer: 9521.05.08415

Page 117 of 146 forum for natur og friluftsliv

Hordaland fylkeskommune v/Planavdelinga Postboks 7900 5020 Bergen Bergen 15.10.2015

Fråsegn til regional areal- og transportplan for Bergensområdet

Vi viser til høyringsbrev 23.06.2015 om offentleg ettersyn av regional areal- og transportplan for Bergensområdet (RATPB). Vi har fått utsett høyringsfrist til 15.10.2015.

Vi viser til vårt innspel til planprogrammet for RATPB 12.04.2013. Vi tok også del med innspel under arbeidsverkstad om landskap, naturmiljø, kulturmiljø, landbruk og friluftsliv i samband med RATPB, 22.08.2014, Hotell Grand Terminus. Vi viser også til oppfølgjande skriftleg innspel til Hordaland fylkeskommune med oppfølgjande punkt gjeldande arbeidsverkstaden 03.10.2014. Vi er positive og glad for at «landskap, naturmiljø, kulturmiljø, landbruk og friluftsliv» er eit eige tema i planarbeidet.

I avsnittet ”Konklusjon” kjem vi med konkrete innspel og forslag til retningslinjer i RATPB.

Bakgrunn I planforslaget dekkjer Bergensområdet kommunane Bergen, Radøy, Meland, Lindås, Askøy, Fjell, Øygarden, Sund, Osterøy, Vaksdal, Samnanger og Os. Planen er tenkt å gjelda for planperioden 2016- 2027, men det vert presisert at fylket ser utviklinga i eit langsiktig perspektiv.

Planen er delt inn i fem deltema: 1. Senterstruktur og utbyggingsmønster 2. Regionalt transportsystem 3. Boligområder 4. Næringsareal og arbeidsplassar 5. Natur, kulturmiljø og landskap

Verknaden til planen er at den skal leggjast til grunn for regionale organ, kommunal og statleg planlegging i Hordaland.

Drøfting Projeksjonar syner at folkesetnaden innanfor Bergensområdet vil auke i tida framover.1 Folkeveksten vil også krevje areal til bustadbygging. Store infrastrukturprosjekt og behov for areal til næringsutvikling er også forventa. I planutkastet vert det skrive: ”Veksten som er venta i Bergensområdet vil skape auka press på å omdisponere grøne areal og kulturmiljø. Ulike utbyggingsalternativ vil utfordre viktige arealverdiar på ulike måtar”. Vi har tru på at desse utfordringane kan løysast samstundes som vi kan ta omsyn til friluftsliv, naturmangfald, kulturmiljø og landskap. Difor ønskjer vi ein regional plan der vi kan styrka dei blågrøne interessene i lag med framtidsretta løysingar for transport, bustadutbygging og næringsutvikling. Dette føreset at regional plan kan leggja til grunn retningslinjer som bidreg til å gje god balanse mellom ulike former for arealbehov. Fylkeskommunen må difor nytta det potensialet som ligg i regionale planar etter plan- og

1 ”Hordaland i tal: folketal og demografi” (Hordaland fylkeskommune, AUD, nr. 1 2015):http://www.hordaland.no/PageFiles/62238/Hordaland%20i%20tal_Nr1-2015_web_endelig.pdf ______FNF Hordaland, Tverrgaten 4-6, 5017 Bergen Tlf: 55 33 58 19 Mobil: 411 04 205 E-post: [email protected]

Page 118 of 146 forum for natur og friluftsliv bygningslova fullt ut. Til dømes skriv ein i regional plan for attraktive senter 2015-2026, s. 5, ”Ein regional plan skal verke samlande ved å ta tak i viktige utviklingsoppgåver og setje opp felles mål. Gjennom regional plan kan ein utdype og tilpasse nasjonale føringar til ein regional kontekst”. Difor er det viktig med eit godt samspel mellom regional plan og kommunal planlegging, og ikkje minst regionale retningsliner som verkar samlande om ein felles arealstrategi for Bergensområdet. Ei berekraftig utvikling føreset også at ein også tek omsyn til medfølgjande arealeffektar knytta til vekstsoner – td. behovet for energiinfrastruktur, energiløysingar, luftkvalitet, VA og vasskvalitet.

Merknader til deltema ”Natur, kulturmiljø og landskap” Målet for dette deltemaet er: ”Utbygging i Bergensområdet skal ta omsyn til naturmangfald, landskap, landbruk, kulturmiljø og friluftsliv, og legge særskilt til rette for aktiv og berekraftig bruk av kulturmiljø, natur og friluftsområde”.

Vi føreslår at temaområde 5 får namnet: «Landskap, natur, friluftsliv og kulturmiljø». Friluftsliv er ein sentral del av avsnittet handsama under deltema 5 i planforslaget. Friluftsliv utgjer også eit eige resultatområde i norsk miljøpolitikk.

Vi registrerer at 16 kommunar i Hordaland allereie er i gong med prosjekt kor føremålet er å kartleggje friluftslivverdiane. Ti av tolv kommunar som går under nemninga «Bergensområdet» er allereie i gong med prosjekt der dei følgjer Miljødirektoratet sin rettleiar M-982, dette bør framgå i planteksten til RATPB. Planen bør og kome med ei klar forventning til at dette kartleggingsarbeidet vert lagt til grunn i arealplanlegginga i kommunane. Regjeringa har som målsetjing at alle kommunar skal ha kartlagt og verdisatt sine friluftslivområder innan 2018.3 Regjeringa uttrykkjer at føremålet med prosjektet er å unngå at viktig friluftslivområder vert bygd ned, eller redusert på annan måte, grunna mangel på kunnskap. Miljødirektoratet framhever at kartleggingsarbeidet også skal «bidra til å oppnå det nasjonale målet om å sikre befolkningen mulighet til å drive et variert friluftsliv både i nærmiljøet og naturen for øvrig».4 Det vil difor vera viktig å synleggjera dette i regional plan ved at det klart går fram av tematittelen for avsnittet.

Vinteren 2016 vil Klima- og miljødepartementet etter planen leggja fram ei eiga stortingsmelding om friluftsliv.5 Regjeringa har vedtatt 26 nasjonale miljømål for mellom anna friluftsliv, naturmangfald, kulturminner og kulturmiljø. Dei nasjonale miljømåla for friluftsliv er:6

– Alle skal ha høve til å drive friluftsliv som helsefremjande, trivselsskapande og miljøvennleg aktivitet i nærmiljøet og i naturen elles – Område av verdi for friluftslivet skal sikrast og forvaltast slik at naturgrunnlaget blir teke vare på – Allemannsretten skal haldast i hevd

2 Sjå Miljødirektoratet (rettleiar for kartlegging og verdisetting av friluftsliv, M-98 (2013)): http://www.miljodirektoratet.no/no/Publikasjoner/2014/Mai-20141/Kartlegging-og-verdsetting-av- friluftslivsomrader/ 3 Sjå framlegg til budsjettforslag frå Klima- og miljødepartementet i Prop. 1S (2015-2016), s. 69. 4 Miljødirektoratet sin omtale av føremålet med metoden som er skissert i rettleiar M-98. 5 Sjå Prop. 1S (2015-2016) frå Klima- og miljødepartementet: https://www.regjeringen.no/contentassets/b1c5528c65f541608b585a1c2813e472/nn- no/pdfs/prp201520160001klddddpdfs.pdf 6 Ibid. ______FNF Hordaland, Tverrgaten 4-6, 5017 Bergen Tlf: 55 33 58 19 Mobil: 411 04 205 E-post: [email protected]

Page 119 of 146 forum for natur og friluftsliv

Norsk miljøpolitikk er delt inn i seks resultatområder. Friluftsliv utgjer eit eige resultatsområde. Miljødirektoratet har utvikla tilstandsindikatorar for kvar av dei nasjonale målsetjingane for friluftslivet. Rapporteringa under friluftsliv syner at det er store skilnader i tilgong på nærturterreng: «Undersøkingane viser at tilgangen til trygt og tilgjengeleg leike- og rekreasjonsareal varierer med storleiken på tettstadene og er lågast i dei store byane og tettstadene. Seks av ti i små tettstader mot fem av ti i større tettstader har trygg tilgang til rekreasjonsareal. For nærturterreng er skilnadene større. Meir enn sju av ti i dei minste tettstadene og berre fire av ti i dei største byane har tilgang til nærturterreng. Minst tilgang til nærturterreng har busette i store boligbygg, der berre tre av ti har tilgang til slike område».7

RATPB må difor ha klare retningslinjer og strategiar som kan byggja opp under dei nasjonale målsetjingane, og sikra at ein kan innfri dei nasjonale miljømåla for friluftslivet.

Når det gjeld temakartet som er trykt som figur 40 (s.77 i planen) byggjer dette på «Område for friluftsliv: Kartlegging og verdsetting av regionalt viktige område i Hordaland» (Prosjektrapport 2008, Hordaland fylkeskommune og Fylkesmannen i Hordaland). I prosjektrapporten vart det presisert: «Det er viktig å ha klart for seg at dette prosjektet er eit pionerarbeid. Vi har utprøvd og tilpassa ein metodikk som i utgangspunktet er laga for mindre einingar og kommunalt nivå. Vi har forenkla metoden for å tilpasse denne til eit overordna geografisk nivå. Resultatet er blitt ei grovmaska kartlegging som kan vise seg å vere unyansert og utilstrekkeleg når ein arbeider med mindre geografiske einingar i ein kommune. Målet er at materialet skal kunne forbetrast og utviklast vidare i samspel med kommunane for å få skaffa til veie eit best mogleg kunnskapstilfang om friluftsområde som grunnlag for forvaltning og planlegging». Kommunane vart oppmoda om å gjera ein innsats for å kvalitetssikre informasjon om friluftslivområder lokalt og regionalt. Dei vart også oppmoda om å innarbeide kunnskap om friluftslivområder i kommunale arealplanar.

I den regionale planstrategien for Hordaland fylkeskommune er det estimert oppstart av ein eigen plan for «landskap, grønstruktur og friluftslivområde» mot slutten av planperioden 2014/2015.8 Ein slik plan vil vera ei viktig utgreiing og kunnskapsgrunnlag for dei føreslåtte retningslinjene i RATPB. Vi vil her visa til målsetjingane som går fram i grunngjevinga for plan for grøn struktur i den regionale planstrategien 2012-2016:

«Landskapsverdiane og regionale friluftsområde er kartlagt på eit overordna nivå for heile fylket. Desse kartleggingane treng å sjåast i samanheng med andre verdiar knytt til landskapet for å kunne utforma ein heilskapleg politikk for både å verna om dei viktigaste områda, målretta bruk av verkemiddel inn mot dei langsiktig prioriterte områda og for å opne for annan bruk eller fleirbruk der det høver. Den regionale grøntstrukturen inneheld viktige område for friluftsliv, biologisk mangfald og naturmiljø og er uavhengig av kommunegrenser Ei bit-for-bit-utbygging i eit fylke med stor vekst vil kunne smuldra opp verdiane. Fylkeskommunen og fylkesmannen har alt utforma ein rettleiar for landskap i kommunal plan. Det går fram av denne at viktige kulturmiljø, kjerneområde for landbruk og prioriterte naturmangfaldsområde vil måtte inngå i slike heilskapsvurderingar».

7 Sjå rapportering under dei nasjonale miljømåla (kjelde: Miljødirektoratet): http://www.miljostatus.no/miljomal/ 8 Sjå regional planstrategi for Hordaland 2012-2016, vedtatt av fylkestinget 12.12.2012: http://www.hordaland.no/Hordaland-fylkeskommune/planlegging/Regional-planlegging/Regional-planstrategi- under-arbeid/Regional-planstrategi-vedteke-i-fylkestinget/ ______FNF Hordaland, Tverrgaten 4-6, 5017 Bergen Tlf: 55 33 58 19 Mobil: 411 04 205 E-post: [email protected]

Page 120 of 146 forum for natur og friluftsliv

I denne grunngjevinga går det fram at Fylkeskommunen i samråd med Fylkesmannen har utforma ein rettleiar for å hindra ei bit-for-bit-utbygging av landskapet. Det vil også vera svært viktig at fylkesutvalet sikrar at kunnskapsgrunnlaget for kartlegging og verdsetting av friluftslivområder på kommunalt nivå får tilstrekkeleg statleg støtte gjennom dei komande statsbudsjetta, slik at Hordaland fylke har ei komplett kartlegging på kommunalt nivå å visa til innan utgongen av 2018. I den samanhang ønskjer vi å visa til «Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging» punkt 4.7.9 Dette punktet legg til grunn at ein skal omsyn til «overordnet grønn struktur». Nytt fylkesutval vil ta stilling til ny planstrategi. Vi oppmodar nytt fylkesutval om å vidareføre målsetjinga om å laga ein regional plan for landskap, grønstruktur og friluftslivområde. Eit planprogram for regional plan for transportplanlegging er ute til høyring (frist 27.11.2015). For å kobla saman RATPB, transportplanlegging i fylket, klimaplan, senterstrukturplan og for å kunne gjera dei nødvendige framtidige avvegingane er ein avhengig av å få på plass ein regional plan for landskap, grønnstruktur og friluftslivområder.

I nasjonale forventingar til regional og kommunal planlegging vert dette presisert: «Fylkeskommunane og kommunane identifiserer viktige verdiar av naturmangfald og landskap, friluftsliv, kulturminne og kulturmiljø, og tek omsyn til desse i regionale og kommunale planar. Den tilgjengeleg kunnskapen blir teken aktivt i bruk, og ein trekkjer fram og tek omsyn til dei samla verknadene».

Ei god forvalting av landskap, grønstruktur og friluftslivområder er også av økonomisk verdi for reiselivsnæringa og god næringspolitikk for fylket. Turistundersøkelse 2013 og 2014, gjennomført av Innovasjon Norge i samarbeid med Statistisk sentralbyrå, vert reisevaner til både innanlandske og utanlandske turistar undersøkt. På grunnlag av turistundersøkelsen 2013 vert det estimert at turistane har eit forbruk på om lag 25 milliardar NOK . På Vestlandet er dette estimert til å utgjera 4.380 mill. kr. i ferie og 1.280 mill. kr. i forretning (estimat 2013).10 I turistundersøkelsen er estimata brote ned på sesongar, og det vert estimert at norske turistar har eit forbruk på 10,6 milliardar NOK i sommarsesongen og utanlandske turistar har eit totalforbruk på 6 milliardar NOK i sommarsesongen (estimat 2014).11 Undersøkingane viser at fleire ønskjer å ta del i aktivitetar i naturen, og få oppleva fjell og fjordar, når dei er på ferie. Turistundersøkelsen 2013 viser at om lag 75% av dei utanlandske turistane ønskjer å oppleva norsk natur. Om lag 64% ønskjer å besøke fjordar og fjell, og 63 % ønskjer å vitja historiske bygningar og stader. I samband med turistundersøkelsen 2014 uttaler Innovasjon Noreg: «Også de utenlandske turistene har et økt aktivitetsnivå sammenlignet med i fjor. I 2014 planlegger flere av turistene aktiviteter i naturen sammenlignet med 2013. De utenlandske turistene vil også i økende grad oppleve fjellene, fjordene og gå på turer. -Vi har lenge jobbet med å

9 Sjå «Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging», fastsatt ved kgl. res. av 26.09 2014, jf. plan- og bygningsloven av 27. juni 2008, § 6-2 (erstatter retningslinje T5/93): https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/Statlige-planretningslinjer-for-samordnet-bolig--areal--og- transportplanlegging/id2001539/ 10 Sjå turistundersøkelsen 2013: http://innovasjonnorge.no/Global/Reiseliv/Turistunders%C3%B8kelsen%20sommeren%202013%20- %20Rapport%20-%202412014.pdf 11 Sjå turistundersøkelsen 2014: http://innovasjonnorge.no/Global/Reiseliv/Turistunders%C3%B8kelsen%20%20Oppsummering%20av%202014 %20%20Hovedrapport%20-%2011062015.pdf ______FNF Hordaland, Tverrgaten 4-6, 5017 Bergen Tlf: 55 33 58 19 Mobil: 411 04 205 E-post: [email protected]

Page 121 of 146 forum for natur og friluftsliv markedsføre Norge som et land med flott natur med gode aktivitetsmuligheter. Dette kan vitne om at vi har lykkes med dette, sier Tuftin».12

Merknader til deltema fortetting, bustadområder og grøntstruktur Vi er svært positive til at Hordaland fylkeskommune har utvikla ein areal- og transportplan som inkluderer temaet landskap, natur, friluftsliv og kulturmiljø. Satsinga på ei berekraftig regional utvikling med retningslinjer som tek omsyn til landskap, natur, friluftsliv og kulturmiljø vil vera i tråd med regional klima- og energiplan 2014-2030. I den samanhang er det viktig at ein legg opp til ei transportplanlegging som er i tråd med EFTA-domstolen si avgjerd 02.10.2015 i sak E-7/15 gjeldande direktiv 2008/50/EF om luftkvalitet.13 Dommen er eit viktig signal om å ta eit felles ansvar for å utvikla miljøvennlege byar. Å sikra god luftkvalitet er eitt av fleire viktige folkehelsetiltak. Samstundes er viktig å sikra gjennom retningslinjer i planen at ein får ei fortettings- og infrastrukturplanlegging som sikrar at folkesetnaden i senterknutepunkta har tilstrekkeleg tilgong på areal til nærfriluftsliv og at ein ivaretek viktige grøne lunger i senterutviklinga.

Dette er omsyn som vert omtalt i dei nasjonale forventningane til regional og kommunal planlegging (ss. 21-22):

«Fysisk aktivitet kan førebyggje, utsetje eller lindre fleire kroniske sjukdommar. Gjennom planlegginga kan ein leggje gode rammer for ein sunnare livsstil med auka aktivitet for alle innbyggjargrupper. Kommunane kan bidra til auka fysisk aktivitet gjennom å gjere det mogleg for innbyggjarane å sykle og gå meir i dagleglivet, og ved å sikre god tilgang til område for leik, idrett, rekreasjon og nærfriluftsliv for både barn, unge og vaksne. Desse områda bør vere tilgjengelege utan bruk av bil. Arbeidet med å leggje til rette for fysisk aktivitet bør skje i samarbeid mellom kommunane, grunneigarane og idretts- og friluftslivsorganisasjonane. Barn og unge har rett til å delta i og påverke planarbeidet, og dei kan gi viktige innspel om eige oppvekstmiljø. Sidan veksten i byar og tettstader i stor grad vil skje gjennom transformasjon og fortetting, er det særleg viktig å ta vare på naturverdiane og moglegheitene for friluftsliv i nærmiljøet. Det er også viktig at utbygginga ikkje gjer dei aktuelle områda meir sårbare for naturhendingar og klimaendringar. Samanhengande grønstruktur og opne vassvegar i og rundt norske byar og tettstader bidreg til naturmangfald, opplevingar, kunnskap og livskvalitet, og kan dempe effektane av klimaendringar. Universell utforming skal leggjast til grunn i planlegginga for å gjere samfunnet tilgjengeleg for alle, og for å hindre diskriminering av enkelte grupper. Regjeringa støttar kunnskapsutvikling gjennom midlar til forsking, områdeprogram og ulike pilot- og forbildeprosjekt for by- og tettstadsområde. Plansatsinga som er retta mot dei fire største byområda, skal bidra til framtidsretta byplanlegging, betre bymiljø og auka bustadbygging i storbyområda. Gjennom Husbanken og storbytilskotet blir det også gitt støtte til områderetta fysiske og sosiale tiltak».

Vi ønskjer at den regionale planen skal vera meir konkret i utforminga av sine retningslinjer i høve omsyn til å sikra nærfriluftslivområder i fylket både innanfor og utanfor vekstsonene. Friluftsliv blir stadig viktigare for folk flest, dette viser både nasjonale og regionale undersøkingar. I ei undersøking frå TNS Gallup14 i fjor svarte heile 89 % at dei er ”svært interessert” eller ”ganske interessert” i

12 Sjå Innovasjon Norge si pressemelding i samband med turistundersøkelsen 2014: http://www.innovasjonnorge.no/no/Reiseliv/Nyheter/godt-turistar-i-2014--tror-pa-videre-vekst-i- 2015/#.VhTUSisWaao 13 Bergen høyrer til luftkvalitetssone NO2, jf. artikkel 4 i luftkvalitetsdirektivet 2008/50/EF. 14 Natur og miljøbarometeret 2014, Nordmenns holdninger og atferd i natur- og miljøvernspørsmål, TSN Gallup ______FNF Hordaland, Tverrgaten 4-6, 5017 Bergen Tlf: 55 33 58 19 Mobil: 411 04 205 E-post: [email protected]

Page 122 of 146 forum for natur og friluftsliv friluftsliv. Hordaland fylkeskommune si kulturundersøking i samband med den regionale kulturplanen15 viser at nettopp friluftsliv er det området på kulturfeltet som flest Hordalendingar er interessert i. Ei undersøking av Respons Analyse frå 201416 presentert på Bergenskonferansen i år viser at tettleik til friluftsområde er rangert som nr 2 på spørsmål om kva folk syns er viktig å ha nær eigen bustad.

Klimatilpassing Planforslaget nemner ikkje klimatilpassing som eit eige moment. Dette temaet har vorte handsama i eit eige kapittel i regional plan for klima 2014-2020, jf. kap 7 i denne. Likevel er det på sin plass å ta med overordna retningslinjer på regionalt nivå i ein areal- og transportplan gjeldande klimatilpassing. Ei vidare presisering av dette temaet vil vera føremålstenleg for å harmonisera dei regionale planane. Vi vil her visa til regional plan for klima 2014-2020, avsnitt 7.4 «Strategiar for tilpassing til klimaendringar», punkt 1 under strategi A «Heilskapleg og langsiktig samfunnsplanlegging»: «Tilpassing til endra klima skal inngå i relevante regionale planar og i alle kommuneplanar». Areal- og transportplanlegging er etter vårt syn ein plan som oppfyller vilkåret i avsnitt 7.4, strategi A, punkt 1.

Nasjonale forventingar til regional og kommunal planlegging har fokus på klimatilpassing. Det går fram av desse at Regjeringa er i ferd med å laga ei eiga statleg planretningslinje for klimatilpassing. Nasjonale forventingar til regional og kommunal planlegging skriv om behovet for omsyn til klimatilpassing: «Fylkeskommunane og kommunane tek omsyn til klimaendringar og risiko og sårbarheit i samfunns og arealplanlegginga og byggjesaksbehandlinga si. Kommunane sikrar at det blir utarbeidd risiko- og sårbarheitsanalysar for utbyggingsplanar, som gir eit godt kunnskapsgrunnlag for å førebyggje og redusere aktuelle risiko- og sårbarheitsforhold. Ein tek særleg omsyn til naturfarar og eksisterande og framtidige klimaendringar».

I NOU 2010:10 «Tilpassing til eit klima i endring: Samfunnet si sårbarheit og behov for tilpassing til konsekvensar av klimaendringanesar» vert det påpeikt at plan- og bygningslova er eit viktig verkemiddel for å gjennomføra klimatilpassingar på reigonalt og lokalt nivå.17 Fylkeskommunen har her eit viktig ansvar for å sikra at desse omsyna vert ivaretatt i fylket. Difor er det naturleg at RATPB tek omsyn til dette temaet i høve fortettings- og infrastrukturplanlegging.

I dei nasjonale forventingane til regional og kommunal planlegging uttaler Regjeringa: «Det er viktig at kommunane og fylkeskommunane har kunnskap om kva dei ulike økosystema har å seie for klimatilpassing. Natur som våtmarker, myrar, elvebreidder og skog kan dempe effektane av klimaendringar og er viktig å ta vare på i arealplanlegginga». Det er difor viktig at det både regionalt og kommunalt har eit oppdatert kunnskapsgrunnlag gjeldande naturtypar og jordressursar som er viktige karbonlager. I tillegg er det viktig at dette kunnskapsgrunnlaget vert nytta aktivt i arealplanlegginga. I klimaplan 2014-2020 for Hordaland er det i avsnitt 5.3 «Strategiart for arealbruk og transport», «Retningslinjer for planlegging», punkt 5 tatt med: «Jordressursar er karbonlager og skal takast vare på, med lågast moglege utslepp av klimagassar». Vi føreslår at det i regional areal- og transportplan vert tatt med retningslinje for å styrka kartlegging og kunnskapsgrunnlaget om

15 Den store kultur- og idrettsundersøkinga 2013, Kunnskapsgrunnlag for regional kulturplan 2014-2024, Hordaland fylkeskommune 16 Sjå: http://bergen-chamber.no/visageimages/2015Januar/Resultater%20Respons%20Analyse.pdf 17 Sjå NOU 2010:10: https://www.regjeringen.no/contentassets/01c4638b3f3e4573929f3b375f4731e0/nn- no/pdfs/nou201020100010000dddpdfs.pdf ______FNF Hordaland, Tverrgaten 4-6, 5017 Bergen Tlf: 55 33 58 19 Mobil: 411 04 205 E-post: [email protected]

Page 123 of 146 forum for natur og friluftsliv naturtypar og jordressursar som er viktige som karbonlager, og at dette vert gjennomført ein styrka innsats i arealplanlegginga i fylket for å auka kunnskapsnivået. Dette vil vera ei relevant retningslinje å gje uttrykk for i regional plan.

Konklusjon

A) Vi oppmodar dei politiske partia i nytt fylkesutval om å vidareføre målsetjinga om å laga ein regional plan for landskap, grønstruktur og friluftslivområde når dei skal utforme ny planstrategi. Planen vil vera avgjerande for å få eit oppdatert kunnskapsgrunnlag på plass på regionalt nivå, og er ein plan som er ei viktig brikke i høve til dei andre regionale planane og planprogram som no er ute på høyring.

B) I planteksten under avsnitt 6.3.6 må det går fram at Hordaland fylkeskommune har som målsetjing at alle kommunar i fylket skal ha kartlagt viktige friluftslivområder innan 2018. Det må også gå fram at Hordaland fylkeskommune vil vera ein viktig pådrivar og støttespelar for kommunane i dette arbeidet, sidan det er fylket som kan utløyse midlane som er satt av til dette føremålet i statsbudsjettet. Dette kunnskapsgrunnlaget på kommunalt nivå vil vera ei viktig kjelde for ein ”Regional plan for landskap, grønstruktur og friluftslivområde”, som vart varsla i regional planstrategi 2012-2016. Det vil vera relevant at denne målsetjinga kjem til uttrykk i regional areal- og transportplan for Bergensområdet.

C) Innspel til retningslinjer i regional areal- og transportplan for Bergensområdet:

Retningslinjene under avsnitt 6.4 må i tillegg gjelda for kommunal planlegging etter avsnitt 5.4 næringsareal, og transportplanlegging (infrastrukturplanlegging). Vi føreslår at dette kjem tydleg fram i plantekst, og at det vert tydleggjort at retningslinjene her femner om alle sider ved planen.

1. Avsnitt 2.4 «Retningsliner for areal» punkt 4 Forslag til ny ordlyd: I dei regionale vekstsonene skal ein søka ein god balanse mellom behovet for utbygging og omsynet til naturmangfald, landskap, landbruk og friluftsliv. Det bør takast omsyn til følgjande prinsipp: a. Utbygginga er planlagt med høg utnyttingsgrad b. Potensialet for fortetting og transformasjon er kartlagt og planlagt utnytta c. Omsynet til arealverdiar påverkar rekkjefølgje av utbygging d. Behov for utbygging er dokumentert e. Utbygginga tek omsyn til klimatilpassing

2. Avsnitt 3.4 «Retningsliner» under «Retningsliner for arealbruk» Forslag til at det vert lagt til eit punkt:

Transportplanlegging er omfatta av retningsliner i kapittel 6.4.

3. Forslag til nytt punkt under retningslinje 20, avsnitt 3.4 Fleire av vegprosjekta (Nyborgtunnelen, Sotrasambandet, E39 Svegatjørn-Rådal) beskrevet i planen vil betre tilgjengelegheita for bil til Bergen frå regionane rundt. I følgje Transportøkonomisk institutt ______FNF Hordaland, Tverrgaten 4-6, 5017 Bergen Tlf: 55 33 58 19 Mobil: 411 04 205 E-post: [email protected]

Page 124 of 146 forum for natur og friluftsliv vil utbygging av vegkapasitet bidra til ei netto auke i trafikk, m.a. fordi fleire velgjer bil framfor kollektiv, gang og sykkel når køar og forseinkingar går ned. RATPB har målsetning om at auke i transporstsektoren i all hovudsak skal tas ved kollektiv, sykkel og gange. Denne målsettinga bør kome betre fram i retningslinjene for statleg, fylkeskommunal og kommunal transportplanlegging. Trafikkauke som følgjer av auka vegkapasitet kan avgrensast m.a. med restriksjonar i personbiltrafikken, og vi foreslår nytt punkt e) i retningslinje 20:

20. Ved utbygging av ny veginfrastruktur bør følgjande prinsipp bli vektlagt: a) Vegutbetring og kollektivprioritering på viktige kollektivaksar b) Reduksjon av sårbarheit og auka trafikktryggleik c) Minimere bruk av areal til veg- og terminalfunksjonar i sentrumsområde d) God framkome for nærings- og nyttetransporten e) Ny veginfrastruktur skal ikkje føre til auke i personbiltrafikk

4. Forslag til nytt underavsnitt gjeldande «medverknad» under 6.4 Dei andre retningslinjeavsnitta 3.4 (punkt 11) , 4.4 (punkt 22) og 5.4 (punkt 31) har alle retningslinjer for medverknad. Sjølv om medverknad er ein grunnleggjande føresetnad i plan- og bygningslova, er det flott at dette vert understreka i dei regionale retningslinjene. For å harmonisera systematikken i RATPB føreslår vi ei eiga retningslinje gjeldande medverknad i avsnitt 6.4. Det er naturleg at retningslinja nyttar «skal» i staden for «bør» - sidan dette er ein lovfesta plikt som ansvarleg myndigheit på kommunalt nivå skal leggja til rette for.

Vi føreslår følgjande ordlyd:

Kommunal planlegging som råkar naturmangfald, landskap, kulturmiljø og friluftslivområder skal leggja til rette for medverknad frå relevante interessegrupper.

5. Avsnitt 5.4 «Retningsliner». Vi føreslår ny ordlyd i punkt nr. 30: Kommunen bør kategorisere arealreserven og nye aktuelle næringsareal i kommunen og vurdere kor eigna dei er for ulike typar verksemder. Nytt areal for arealkrevjande verksemd krev arealutgreiing i samsvar med tema i denne planen. Oppdatert og best tilgjengelege kunnskap skal leggjast til grunn i høve alle deltema som er handsama i denne planen. Analysen bør og vurdere om areala har særskilte kvalitetar, som mogelegheit for djupvasskai, regional hamn og nærleik til jernbane og flyplass

6. Avsnitt 5.4 «Retningsliner» og underavsnitt «Retningsliner for areal» punkt 34. Vi føreslår eit nytt punkt d: d) Arealkrevjande verksemd er omfatta av retningsliner i kapittel 6.4.

7. Avsnitt 6.4 punkt 35, s. 72 Vi føreslår at «naturtypar» vert lagt til, for å synleggjera behovet for å ivareta habitat og økologiske funksjonar.

I andre setning føreslår vi at «bør» vert erstatta av «skal» slik at planlegginga kan bidra til å oppfylla dei nasjonale miljømåla:

______FNF Hordaland, Tverrgaten 4-6, 5017 Bergen Tlf: 55 33 58 19 Mobil: 411 04 205 E-post: [email protected]

Page 125 of 146 forum for natur og friluftsliv

Kommunane skal i størst mogleg grad ha ei oppdatert kartleggjing av naturmangfald, naturtypar , funksjonell strandsone og landskap, kulturminne, landbruk og friluftsområde av lokal, regional og nasjonal verdi. Tilgjenge til friluftsområde skal inngå i kartleggjinga.

8. Forslag til ordlyd i ny retningslinje under avsnitt 6.4 «Retningsliner for kartlegging og analyse» For «viktige friluftslivområde» meiner vi at det må gå fram at Hordaland fylkeskommune vil bidra oppfølging og støtte til kommunane slik at desse vert kartlagt innan 2018 – dette er målsetjinga til Regjeringa, og gjeld nasjonalt. Stortinget har gjeve støtte til denne målsetjinga gjennom statsbudsjettet dei siste to åra. Dette bør også gå fram av handlingsprogrammet for planen. Ei gjennomføring av kartleggingsarbeidet i fylket vil kunne bidra til å oppfylla nasjonale forventingar til regional og kommunal planlegging på dette området; td. i høve «samverknader». Forslag til ordlyd i ny retningslinje under avsnitt 6.4 «Retningslinjer for kartlegging og analyse»:

Hordaland fylkeskommune har som målsetjing at alle kommunar i Bergensområdet skal ha kartlagt og verdisatt viktige friluftslivområder innan 2018. Kunnskapsgrunnlaget skal leggjast til grunn for fortettings-, nærings- og infrastrukturplanlegginga innanfor Bergensområdet. Ei samla kartlegging på kommunalt nivå innan 2018 vil vera viktig for å kunna seia noko om samverknader i høve viktige friluftslivområder.

9. Forslag til ordlyd i ny retningslinje under avsnitt 6.4 «Retningsliner for kartlegging og analyse» I samsvar med klimaplan 2014-2020 for Hordaland meiner vi at jordressursar som er viktig karbonlager særskilt må kartleggjast i samband med fortettings- og infrastrukturprosjekt. For å unngå ei bit-for-bit-nedbygging av jordressursar som er viktige karbonlager, så bør dette synleggjerast i RATPB med utgreiingskrav. Forslag til ordlyd i ny retningslinje:

Fortetting-, nærings- og infrastrukturplanlegging må føregå med omsyn til naturtypar og jordressursar som er viktige karbonlager. Kartlegging- og kunnskapsgrunnlaget knytta til naturtypar og jordressursar som er viktige karbonlager må styrkast for å ivareta dette omsynet. Til dømes må ein ta omsyn til myr og våtmarksområder, og unngå inngrep som reduserer omfanget av jordressursar som er viktige karbonlager.

10. Forslag til endring av ordlyd i retningslinje 38 under avsnitt 6.4 «Retningsliner for forvaltning av verneverdiar i regionale vekstsoner». Vi føreslår at retningslinje 38 under avsnitt 6.4 vert presisert. Kommunalt nivå må i høve desse verdiane følgja nasjonale mål for forvalting av desse verdiane. Det er difor uklart kva som ligg i omgrepet «avbøtande tiltak». I mange tilfeller vil planar som kjem i konflikt med desse verdiane utløyse eit krav om konsekvensutgreiing i kommunal planlegging.

11. Forslag til endring av ordlyd i retningslinje 42 under avsnitt 6.4 «Retningsliner for forvaltning av verneverdiar i regionale vekstsoner» For å sikra nasjonalt miljømål: «Alle skal ha høve til å drive friluftsliv som helsefremjande, trivselsskapande og miljøvennleg aktivitet i nærmiljøet og i naturen elles», føreslår vi at «bør» vert erstatta med «skal» i punkt 42 i planforslaget:

42. Friluftsområde skal integrerast og inkluderast som ein kvalitet i utbyggingsplanar. Bustadområde skal ha god tilgang til nærfriluftsområde (grøntareal, parkar) med sykkel eller til fots.

12. Forslag til ordlyd i ny retningslinje under avsnitt 6.4 «Retningsliner for kartlegging og analyse» ______FNF Hordaland, Tverrgaten 4-6, 5017 Bergen Tlf: 55 33 58 19 Mobil: 411 04 205 E-post: [email protected]

Page 126 of 146 forum for natur og friluftsliv

Det bør stillast konkrete utgreiingskrav i høve kapitalisert verditap i samband med områder som har tyding for reiselivsbasert turisme:

Større fortettings-, nærings- og infrastrukturprosjekt som kjem i konflikt med viktige natur-, kultur-, landskaps- og friluftslivområder som har tyding for reiselivsbasert turisme krev utgreiing. Det må gjennomførast utgreiing som estimerer kapitalisert verditap.

13. Forslag til nytt retningslinjeavsnitt «Retningslinjer som gjeld for verneverdiar i regionale vekstsoner og utanfor vekstsonene» og ordlyd i ny retningslinje under avsnitt 6.4 Vassdragsvern skjer etter vedtak i Stortinget. For regionale planar skal «Rikspolitisk retningslinje for vernede vassdrag» leggjast til grunn. Vi vurderer det slik at retningslinjene slik dei føreligg i planutkastet ikkje dekkjer omsynet til verna vassdrag, då det ikkje er tatt høgde for verneverdiar som følgjer av plenarvedtak i Stortinget. Vi føreslår følgjande ordlyd med framlegg om eit nytt avsnitt under 6.4: «Retningslinjer som gjeld for regionale vekstsoner og utanfor vekstsonene»:

Fortettings-, nærings- og infrastrukturplanlegging må føregå med omsyn til verna vassdrag. Verdien til verna vassdrag må særskilt ivaretakast. Rikspolitisk retningslinje må leggjast til grunn, og ein må unngå å gjennomføra inngrep som reduserer verneverdiane i verna vassdrag.

14. Forslag til endring i retningslinjene I avsnitt 6.3.6 vert det uttalt at «Det er difor trong for å setje langsiktige byggjegrenser og synleggjere landskapsøkologiske korridorar i Bergensområdet».

Forslag til ordlyd i retningslinjene som speglar dette føremålet:

Gjennom kommunal planlegging skal det i vekstsonene setjast langsiktige byggjegrenser (td. markagrenser, byfjellsgrenser).

15. Forslag til ordlyd i retningslinjene

I kommunal planlegging skal det i vekstsonene framgå ei overordna vurdering knytt til om landskapsøkologiske korridorar er ivaretatt i plan.

16. Styrking av samspelet mellom Regional vassforvaltingsplan for Hordaland og RATPB Det er behov for å synleggjera tydinga av vassressursar i den kommunale planlegginga. Den regionale vassforvaltingsplanen for Hordaland vil vera eit viktig dokument over miljøtilstanden for vassressursane innanfor RATPB. Gjennom plan- og bygningslova er det høve til å setja miljøkvalitetsnormer på lokalt nivå og ein skal ta omsyn til vassressursar gjennom konsekvensutgreiingar på kommunalt nivå der dette er relevant. For å styrka samspelet mellom Regional vassforvaltingsplan for Hordaland og RATPB, føreslår vi følgjande ordlyd i ny retningslinje under avsnitt 6.4:

Fortettings-, nærings- og infrastrukturplanlegging skal ta omsyn til vassressursar (jf. Regional plan for vassforvalting i Hordaland og vassforskrifta), og søka å gjera vassdragsressursane og tilhøyrande naturmangfald til ein positiv verdi i fortettings- og infrastrukturplanlegginga. Fortettings-, nærings- og infrastrukturplanlegging må bidra til å oppfylla miljømåla etter vassforskrifta.

17. Styrking av samspelet mellom Regionale strandsoneplanar og RATPB

______FNF Hordaland, Tverrgaten 4-6, 5017 Bergen Tlf: 55 33 58 19 Mobil: 411 04 205 E-post: [email protected]

Page 127 of 146 forum for natur og friluftsliv

Vi er klar over at det på regionalt nivå er utarbeidd eigne planar for strandsona, men det er viktig at RATPB synleggjer at strandsona også er eit viktig omsyn i fortettings- og infrastrukturplanlegginga. I den samanhang vil vi visa til nasjonal målsetjing om å ivareta allemannsretten, og at det mellom anna er rapportert følgjande under tilstandsindikatoren for dette miljømålet: «Tal frå Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at om lag 31 prosent av Noregs strandsoneareal var påverka av menneskelege inngrep ved inngangen av 2014. Trass i mindre bygging reduserast fortsatt dei delane av strandsona som ikkje er påverka av fysiske inngrep. Slike areal er viktige både for naturmangfaldet og for friluftslivet». Generelt syner statistikken at det har vore ein nedgong i byggeløyver i strandsona i perioden 2000 til 2013. Det har også vore ein reduksjon i talet på byggjeløyver i strandsona i Hordaland frå 2009 til 2013.18

18. Vi føreslår følgjande ordlyd med framlegg om eit nytt avsnitt under 6.4: «Retningslinjer som gjeld for verneverdiar i regionale vekstsoner og utanfor vekstsonene»

Fortettings-, nærings- og infrastrukturplanlegging skal føregå med omsyn til allemannsretten. Til dømes skal ein i størst mogleg grad unngå fortettings- og infrastrukturplanlegging som hindrar allmenn ferdsle i kystsona.

19. Framlegg til avsnitt 3.4 og underavsnitt «Retningsliner for statleg, fylkeskommunal og kommunal transportplanlegging»

Vi føreslår eit nytt punkt 21:

Eit viktig element i landskapsforvaltinga vil vera å samordna infrastruktur i størst mogleg grad. Regionale og kommunale myndigheiter skal i størst mogleg grad inngå dialog med andre sektormyndigheiter som har kompetanse etter andre sektorlover, i eit felles forsøk på å minimere arealinngrep og landskapsverknader i størst mogleg grad. Samordning kan til dømes skje ved at det i opent kystlandskap vert tatt felles forvaltingsgrep for å samlokalisere infrastruktur, t.d. sanering av luftlinjer, og kabling av kraftlinjer og framføring av ny transportinfrastruktur samordna.

Vennleg helsing

Johanna Myrseth Aarflot Nicolas Rodriguez Oddvar Skre Fylkeskoordinator Sakshandsamar Styremedlem FNF Hordaland Bergen og Hordaland Turlag Naturvernforbundet Hordaland

18 Sjå SSB: https://www.ssb.no/strandsone ______FNF Hordaland, Tverrgaten 4-6, 5017 Bergen Tlf: 55 33 58 19 Mobil: 411 04 205 E-post: [email protected]

Page 128 of 146 Helse Bergen – tilsvar til «Høyring og offentleg ettersyn - Regional areal- og transportplan for Bergensområdet»

Aktuelle avdelinger i Helse Bergen har vurdert planen, spesielt temaene knyttet til transport. Vi opplever planen som gjennomgående god og med rette fokusområder.

Det er viktig å fremheve at Helse Bergen HF på Haukelandsområdet representerer et stort daglig trafikk-knutepunkt med knyttet til transport av tusenvis av pasienter, pårørende og ansatte. Dette er viktig å ha med seg ved planlegging av kollektivtilbud, sykkelstier og gangvei.

Det legges opp til tidsdifferensierte bompengesatser og parkeringsrestriksjoner i sentrum hvor formålet er å få redusert biltrafikk. Samtidig er det en målsetting om å øke kollektivandelen fra 12% til 16% innen 2024 med et kollektivsystem som gir god mobilitet.

Restriksjoner på biltrafikken vil for pasientreiser kunne medføre noe økte kostnader, men den økte kollektivtilpasningen vil på den andre siden føre til færre kostbare transportløsninger.

Dobbeltspor gjennom Ulriken og knutepunktsutvikling i Arna med fokus på overgang mellom buss og tog vil være positivt. Vi kan også legge opp nye knutepunkt i vår planlegging av pasientreiser basert på de punktene som legges opp til gjennom kollektivtransport.

Page 129 of 146

Att:

Deres ref. Vår ref. Dato: 15/409-9 041.221/ELDA Bergen, 30.09.2015

Høringssvar Regional areal- og transportplan for Bergensområdet

LO er positiv til planens ønske om å fortette i sentrumsnære områder og langs prioriterte kollektivakser. På tross av tilnærmet tverrpolitisk enighet over flere år, oppleves det ikke at kommunene alltid er like lojale til egne planer. Enkeltvedtak og dispensasjoner fører i noen tilfeller til motsatt utvikling av det som opprinnelig var politisk ønsket. Det kan derfor være grunn til å vurdere sterkere føringer.

LO støtter tiltak som bidrar til balanse mellom antall arbeidsplasser, antall bosteder, barnehager og butikker i hver enkelt kommune og bydel. Det vil være et viktig bidrag for å redusere køer og forurensning. Det er viktig at kollektivtilbud tar hensyn til at reisende kan komme seg så raskt som mulig frem til arbeidsplassområder. Det er behov for flere direkteruter som går ofte, og har egne kollektivfelt. Pris på kollektiv transport må være absolutt konkurransedyktig mot bruk av egen bil, også sett i sammenheng med bruk av innfartsparkeringer.

Det er viktig at planlegging legger til rette for helhetlig byutvikling, som også ivaretar at bomiljøer har tilgang til fritidsarealer. Dette kan være parkområder eller å utnytte naturens egne fortrinn, ved å for eksempel legge til rette for badestrender.

Med vennlig hilsen LANDSORGANISASJONEN I NORGE LOs distriktskontor Hordaland

Roger Pilskog (sign.)

Elise Dåvøy (sign.)

Dette brevet er godkjent elektronisk i Landsorganisasjonen i Norge og har derfor ingen signatur.

LOs distriktskontor Telefon 0 32 00 Bankgiro [email protected] Hordaland Org.nr 971 074 337 Håkonsgate 3-5 5010 BERGEN Page 130 of 146

Hordaland fylkeskommune, Postboks 7900 5020 Bergen [email protected] Ref: 2014/1180 Bergen 15. oktober 2015

Høyringsfråsegn regional- og transportplan for Bergensområdet, frå Naturvernforbundet Hordaland, oktober 2015.

Me vil særleg støtta følgjande mål og strategiar i planen: a) byggja kompakt og i hovudsak kring dei større sentra, for å bruka arealet mest muleg effektivt, for å få minimert transportbehovet. b) eit miljøvenleg transportsystem og konkret at veksten i persontransport skal takast med kollektivtransport, sykling og gåing, og å prioritera infrastruktur for gåande innanfor vekstsonene og ved skular. c) prioritera å byggja på plassar som bidrar til størst muleg utnytting av kollektivmateriellet. d) fordela arbeidsplassane og bustadane betre, for å utnytta transport- infrastrukturen betre.

Men me har ein del merknader eller justeringar til enkeltpunkt i planen: a) planen er inkonsekvent når den på den eine sida har redusert transportbehov som mål og samtidig støttar opp under ny ferjefri E39 mellom Bergen og Stavanger, og vil ha meir pendling mellom Bergen og Voss. b) av same grunn er planen inkonsekvent òg når den strekar under at det må leggjast til rette for å kunna køyra utanom Bergensdalen, for å oppnå nullvekst i personbiltrafikken i Bergensområdet (s. 41). Ein 4-felts ny ringveg aust og på sikt eit «fullstendig» ringvegsystem vil bidra til å auka trafikken, og bidrar difor ikkje til å nå målet om nullvekst i personbiltrafikken. Tilsvarande med Osvegen, Nyborgtunnellen, Mindetunnellen, Ringveg vest 3. byggjetrinn og oppgradering av Flyplassvegen med planskilde kryss. c) me saknar ei presisering av at talet på parkeringsplassar alt i alt ikkje må auka. Planen har heldigvis som mål at «betre kollektivtransport må følgjast opp med å gjera det mindre attraktivt å reisa med personbil» (3.3.6, s. 42, 1. avsnitt). Og avgrensning av parkeringsmulighetane er ein viktig reiskap for å nå dette målet. På denne bakgrunnen finn me det ubalansert at planen kun nemner fordelar med parkering; at «parkering er eit sentralt verkemiddel for å hindra unødig køyring» og at «parkeringsplassar er ein føresetnad for at bilen er eit effektiv reisemiddel», og elles skriv ein del om å byggja innfartsparkeringsplassar Naturvernforbundet Hordaland ber difor Hordaland fylkeskommune laga ein fylkesstrategi for å redusera behovet for parkeringsplassar i Bergensområdet. I

______Adresse: Bryggen 23, 5003 Bergen – Telefon: +47 55 30 06 60 Page 131 of 146 E-post: [email protected] – Internett: www.naturvernforbundet.no/hordaland denne samanhengen etterlyser me tiltak for å redusera parkeringsbehovet ved handlesentra. d) planen hevdar at «parkeringsanlegg i Sentrum bør leggjast i fjell og under bakken» (s. 42). Men anlegg i fjell gjev nye ulemper og utfordringar; både transporten for å frakta dei utsprengde massane, å bruka massane på høvelege måtar og å frakta ut luftforureininga frå trafikken inne i fjellanlegget. Konkret er flytting av bygarasjen til underjordisk anlegg (som er planlagd under Smålungeren) nevnt som eit døme. Men denne flyttinga vil gje meir transport i Bergen sentrum. e) planen nemner at som hovudregel bør detaljhandel og andre private tenester i bydelssenter dimensjonerast for bydelen, men nemner to unnatak: Åsane og Rådal/Lagunen, fordi desse tener eit større omland. Men me er skeptiske til slike unnatak, av omsyn til å avgrensa trafikken og for å ha skikkeleg sjølvforsynte hovudsenter i heile planområdet. f) me saknar ei grunngjeving for at «Det kan vera føremålstenleg at både Bergen og regionsenterkommunane har eit visst overskot av arbeidsplassar» (s. 59). For i lys av målsetjinga om balanse mellom bustader og arbeidsplassar for å redusera reisebehovet, bør helst ikkje noko senter ha overskot av arbeidsplassar. g) me stiller oss undrande til påstanden om at 200 % auke i (= 3-dobling av) passasjertalet med kollektive reisemiddel medfører 5-dobling av offentleg driftstilskot (s. 31). For normalt vil drifta vera meir effektiv, dvs kosta mindre pr passasjer, dess meir utbygd kollektivtilbodet er. NB: Dette betyr ikkje at me er usamde i det føreslåtte tiltaket: å satsa meir på sykling og gåing. For gåing og sykling inneber sparte kostnader til infrastruktur og kollektivtrafikk, og gjev dei beste helsegevinstane. h) me vil føya til «og syklande» i delmål 2 i punkt 3.1; at det skal prioriterast infrastruktur òg for sykkel i vekstsonene og ved skular (underforstått dei skulane som enno ikkje har slik infrastruktur). Me vil òg at planen skal prioritera å leggja til rette for å ta med sykkel på kollektive transportmiddel. i) planen nemner heldigvis båttilbod som eit effektivt alternativ til landbaserte transportformer (s. 34). Men det er teke ein reservasjon: at det vert nytta miljøvenlege teknologiske løysingar. Me er samde i denne reservasjonen, men fordi båttransport ikkje krev vegareal, oppfordrar me desto sterkare til å prioritera å bidra til utvikling av båttransport som har ned mot null utslepp og som krev lite energi. j) me støttar planen si satsing på høgfrekvente bussstamlinjer i område som høver for ein samanhengjande bystruktur, og regionale stamlinjer mellom regionsentra og Bergen sentrum som køyrer ekspress myllom bylinjene sine ytterpunkt og Bergen sentrum.

Samtidig, i lys av målet om desentralisert senterstruktur, må det ikkje forsømmast å satsa på relativt høgfrekvente gjennomgåande stamlinjer mellom bydelssentra i Bergen kommune og mellom regionssentra og nærliggjande bydelssenter, t.d. på

______Adresse: Postboks 1201 Sentrum, 5811 Bergen – Telefon: +47 55 30 06 60– Faks: +47 55 30 06 50 Page 132 of 146 E-post: [email protected] – Internett: www.naturvernforbundet.no/hordaland strekningane Straume – Loddefjord – Oasen – Nesttun – Lagunen, og Åsane sentrum – Ytre Arna - Indre Arna.

Når det gjeld utviklinga av linjer for skinnegåande transport, meiner me Bergensområdet både treng liner med mange stopp og liner med få stopp og fart som konkurrerer på tid med motorvegane. Når planen påpeikar tidsgevinsten som årsak til den høge kollektivandelen t.d. mellom Arna og Bergenhus (s. 32), viser dette etter vårt skjøn potensialet for snøgg skinnegåande transport i heile Bergensområdet. Difor er det viktig å sikra regulering av ulike typar liner med sams haldeplass/stasjon ved knutepunkta, og forbikøyringsspor der linene skal bruka sams trasé, so tidleg som råd.

Her viser me til skissa på side 10 i det Naturvernforbundets visjon «Gode, grønne Bergen» som ei muleg løysing for eit framtidig linjenett. (bit.ly/godegronnebergen) k) om logistikk-knutepunkt for gods i Bergensområdet (s. 43): Å handtera store godsmengder krev store areal. Samtidig må det vera viktig at ikkje erstatninga for dagens terminalar grip inn i naturmiljø, kultur og landskap på negative måtar, eller bidrar til å auka lastebiltransporten. Me trur at fleire mindre terminalar istadenfor ein stor vil gjera det lettare oppnå vedtekne miljømål. Difor oppfordrar me Hordaland fylkeskommune, i samarbeid med Jernbaneverket, om å greia ut om det er råd å satsa på mindre terminalar istadenfor éin stor terminal. Og me oppfordrar HFK til å sjå kritisk på om framtidig terminalbehov nødvendigvis må vera vesentleg større enn i dag, sett i lys av den lite miljøvenlege norske forbrukarkulturen. l) planen påpeikar at potensialet for skred og ras på strekninga Bergen – Voss aukar med aukande nedbørsmengder (s. 41). Men kvifor har nedbøren auka? Oversyn over utslepp av klimagassar viser at transportsektoren, og særleg transporten med bil, har bidratt med eit stort bidrag til den auka konsentrasjonen av klimagassar i atmosfæren. Difor må det vera viktig å planleggja slik at biltrafikken mellom Bergen og Voss ikkje aukar. Men tilrådd konsept K5 legg til rette for auka biltrafikk.

Difor ber me Hordaland fylkeskommune om å prioritera jernbana men kun ei moderat oppgradering av E16. Samtidig erkjenner me at å oppgradera tunnellane på dagens trafikerte stamveg inneber store ulemper. Derfor bør det tilretteleggjast for at lastebilane kan fraktast på kolonnekøyringstog slik som mellom anna skjer i Tyskland og Sveits. m) til slutt repeterer me vår generelle grunngjeving for å satsa på kollektivtrafikk, sykling og gåing og å redusera biltrafikken:

A. Kollektivtrafikk tek mindre plass pr passasjer, både på vegane og til parkering. Dette er særleg viktig når praksis har vist at det er mindre enn 1,5 passasjer i snitt i kvar privatbil. B. Kollektivtrafikken vil òg normalt forureina mindre pr passasjer. Også sett i lys av total miljøbelastning frå produksjon til ferdig skrota kjøretøy, er bidraget pr passasjer frå kollektivtransporten betydeleg mindre enn frå biltrafikken (1). Det er

______Adresse: Postboks 1201 Sentrum, 5811 Bergen – Telefon: +47 55 30 06 60– Faks: +47 55 30 06 50 Page 133 of 146 E-post: [email protected] – Internett: www.naturvernforbundet.no/hordaland difor ikkje utan grunn at EU har sett som mål 40 % reduksjon av klimagassutsleppa frå 1990 til 2030 (2). Og Noreg ligg dessverre dårleg an, for dei norske utsleppa i 2014 var 3,5 % høgare enn i 1990. Og med tanke på transportpolitikken, var utsleppa frå vegtrafikken i 2014 heile 31,1 % over 1990-nivået (3).

C. Kollektivtransport medfører mindre støy enn massebilismen, og kollektivtransport medfører mosjon til og frå haldeplassane, samanlikna med om ein i eigen bil køyrer heile vegen mellom reisestart og reisemålet.

D. Og gåing og sykling er suveren både på mosjon og kostnader til infrastruktur og vognmateriell.

Når det er sagt, må også Hordaland fylkeskommune følgja Oslo og Akershus si målsetjing om fossilfri kollektivtrafikk innan 2020.

Referansar: (1) Artikkel frå Guardian: http://ec.europa.eu/energy/en/topics/energy-strategy/2030- energy-strategy (2) dokumentasjon på EU-mål om reduksjon av klimagassautslepp http://ec.europa.eu/energy/en/topics/energy-strategy/2030-energy-strategy (3) ssb-statistikk https://www.ssb.no/klimagassn/

______Adresse: Postboks 1201 Sentrum, 5811 Bergen – Telefon: +47 55 30 06 60– Faks: +47 55 30 06 50 Page 134 of 146 E-post: [email protected] – Internett: www.naturvernforbundet.no/hordaland Page 135 of 146 Page 136 of 146 Hordaland fylkeskommune.

Merk. 2014/1180

Høringsinnspill til «Regional areal- og transportplan for Bergensområdet»

Bergen 30.09.2015

Det blir vist til høringsdokumentet som er lagt ut på Hordaland fylkeskommune sin nettsider. Planen er delt inn i 5 områder. Dette høringsinnspillet konsentrerer seg om kap 3, «Regionalt transportsystem». Her er hovedmålet er at Bergensområdet skal ha et effektivt transportsystem som gir miljøvennlig og trygg transport, god mobilitets og tilgjengelighet til viktige reisemål. Videre er det skissert opp 3 delmål, og et av dem er at veksten av persontransport i Bergensprogrammet skal tas ved kollektivtransport, gåing og sykling. Dette er positivt, og i tråd med nasjonale retningslinjer. Samtidig vet vi at tilrettelegging av sykkeltraseer og drift av kollektivtransport har en kostnadsside. Urbanet analyse har på oppdrag fra Skyss estimert en økning i kostnader fra 377 mill kr i 2014 til omlag 2170 millioner i 2040.

Siden 2007 og fram til i år har prosjektet «Spontan samkjøring» arbeidet for å effektivisere transportsystemet i Bergen ved å nyttiggjøre ledig kapasitet i privatbilene. Potensialet er stort da hele 95 % av passasjersetene ikke er i bruk. De ledige setene utgjør en stor ressurs som ofte blir glemt i debatten om hvordan køene kan reduseres. Samtidig har vi landets lengste 2+ -felt langs Flyplassvegen, og i høst er det planlagt å åpne et tilsvarende felt langs Fjøsangervegen.

Selv om vi legger til rette for infrastruktur for å stimulere til samkjøring, blir ikke samkjøring løftet som et tiltak for å redusere køene. Erfaringer viser at trafikken flyter når 10 % av bilførerne gjør noe annet. Det aller beste er selvsagt at de tar sykkelen eller beina i bruk, da dette gir en helse-effekt. Utenom dette er alternativene å stimulere til økt kollektivandel eller ta ledige bilseter i bruk. Som prosjektleder for «Spontan samkjøring» vil jeg oppfordre til å drøfte og fremme samkjøring i «Regional areal og transportplan». Samkjøring må da betraktes som et tiltak på lik linje med kollektivsatsing, sykkel og gange. I tillegg er det ikke noe nytt, ettersom det er flere som sitter på som passasjer i personbilen i vårt land, enn all kollektivtrafikk til sammen. Dette skjer uten at det koster det offentlige noe. Slik det er lagt opp i samkjøringsprosjektet vil heller ikke flere passasjerer i de personbiler som fortsatt vil være i bruk, koste det offentlige noe vesentlig. Stikkordet i opplegget er: Slipp rattet, kutt køen, kjør sammen og ta setene i bruk! Dette gjelder også setene i kollektivtransporten på de tider av døgnet og strekninger der det er ledig kapasitet.

Teknologiske løsninger og bruk av smart-telefon gjør det enkelt å kople sammen sjåfører og passasjerer. Samtidig skjer en utvikling i urbane strøk der færre unge tar førerkort og delekulturen får stadig bedre fotfeste. Dette har ført til at det i dag finnes flere apper og nettbaserte tjenester for samkjøring. Det er her viktig å skille mellom samkjøring der sjåfør og passasjer skal i samme retning (som kollegaer) og der man bestiller en tur. Sistnevnte tilfelle vil være i en gråsone og kan betraktes som piratskyss. Derfor er det viktig at offentlige myndigheter engasjerer seg i spørsmålet om samkjøring og etabler et rammeverk for samkjøring som er i tråd med personvern, yrkestransportloven og skattemyndigheter mm.

Page 137 of 146 Etter planen skal samkjøringsprosjektet nå utvides til et nasjonalt prosjekt der fem byområder deler på den videre utvikling av systemet. I den forbindelse blir selvsagt erfaringene fra Bergensområdet viktig.

Prosjektet har klart ikke kommet så langt som nå hvor det teknisk fungerer godt, om ikke Hordaland fylkeskommune gjennom de tre siste år har bidratt med totalt 4,5 mill.kr og i tillegg med egeninnsats fra samferdselsavdelingen. Dette har også andre byområder merket seg. Vi takker virkelig for hjelpen!

Med ca 6.000 netto innflyttere til Bergensområdet siste år – som tilsier ca 7 mill nye reiser, hvorav ca 1/3 flytter inn i omlandskommunene, blir det stadig viktigere å effektivisere persontransporten i årene som kommer. Samkjøring kan her gi et godt bidrag og uten høye kostnader.

Mvh

Arild Eggen Sign Statens vegvesen Leder for prosjektet Spontan samkjøring i Bergen

Kopi: Gunhild Raddum. Hfk

Page 138 of 146 4_Raunefjordens venner.txt Fra: [email protected] Sendt: 17.10.2015 12:43:25 Til: Hordaland Fylkeskommune - Postmottak Kopi:

Emne: høyring areal- og transportplan Bergensområdet - 2014/1180 Vedlegg:

Fra: Raunefjordens Venner Adresse: Postboks 48 Postnr: 5868 Bergen Namn: Arvid Ask Epost: [email protected] Uttale: Hordaland Fylkeskommune

Sak: Høringsuttalelse for Regional areal- og transportplan for Bergensområdet.

Det foreligger for øyeblikket to planer og/eller planprogrammer til offentlig uttalelse, en ene med tittelen ”Regional areal- og transportplan for Bergensområdet” og den andre ”Planprogram – Regional transportplan i Hordaland 2018 – 2029.”

Begge planene er langsiktige, henholdsvis 2016-2027 og 2018-2029. Det kan for mange virke forvirrende om hvilke planer som kommer til å være styrende eller om planene skal samordnes.Det må avklares hvordan disse planene skal samordnes. Rammer og verknad (Areal- og transportplan 2016-2027) ”Planområdet omfattar kommunane Bergen, Radøy, Meland, Lindås, Askøy, Fjell, Øygarden, Sund, Osterøy, Vaksdal, Samnanger og Os. Planen har ein planperiode på 12 år (2016-2027), men ser utviklinga i eit langsiktig perspektiv. Regional areal- og transportplan for Bergensområdet er ein regional plan etter plan- og bygningslova § 8-1. Den skal leggjast til grunn for verksemda til regionale organ og for kommunal og statleg planlegging i regionen (§ 8-2). Mål, retningsliner og handlingsprogram i planen skal vera førande for fylkeskommunen og statlege regionale organ i fylket når det gjeld verksemdplaner, forvaltningsvedtak og budsjett.” 3.3.5 Sjøtransport (Planprogrammet 2018-2029) Målsetjinga om meir gods frå veg til bane og båt krev meir effektive hamneløysingar i fylket. Det pågåande arbeidet med KVU for nytt logistikknutepunkt i Bergensområdet, som omhandlar både hamne- og godsterminalløysingar, vil legge føringar for den framtidige godshandteringa i store delar av fylket. Den nasjonale godsanalysen, som skal vera sluttført i løpet av 2015, vil også vise kva potensiale det er for å flytte gods frå veg til sjø, og godshamnene sitt potensiale i Hordaland. Fiskeri og sjømatindustrien er ein viktig aktør i næringslivet i Hordaland og spelar ei viktig rolle i distriktsutviklinga. Det er difor naudsynt at RTP følgjer opp rammevilkåra for næringa når det gjeld fiskerihamner. RTP må også følgja opp ferdigstilling av KVU for nytt logistikknutepunkt i Bergensområdet som grunnlag for ei eventuell vidareføring av regional plan for ny godshamn i Bergensområdet 3.3.7 Logistikknutepunkt i Bergensregionen. Denne planen ble utarbeidet før NTB Godsanalyse kom i august 2015. Med et såpass langsiktig perspektiv som denne areal- og transportplanen har, bør den ta opp i seg hovedkonklusjonene i en så omfattende og grundig analyse. 1. Transport av gods må bli sikrere, mer miljøvennlig og effektiv for alle transportformene. 2. Liten konkurranse mellom transportformene. ”Analysen viser at 5-7 millioner tonn kan overføres fra vegtransport til tog Side 1

Page 139 of 146 4_Raunefjordens venner.txt eller skip, dersom sterke tiltak settes i verk. Med utgangspunkt i samfunnsøkonomisk lønnsomhet synes overføringspotensialet mer beskjedent. ” 3. Desentralisert terminalstruktur med god arealtilgang gir størst volum på sjø og bane. ”En desentralisert havnestruktur bidrar vesentlig til regional utvikling og sjøtransportens konkurransekraftmarkedsandeler.”

RFV mener disse hovedkonklusjonene styrker vårt argument mot et stort intermodal logistikknutepunkt i Bergensregionen. Det er verken behov eller samfunnsøkonomisk gevinst ved en slik intermodal knutepunkt. Dens konklusjon er faktisk det motsatte: ”En desentralisert havnestruktur bidrar vesentlig til regional utvikling og sjøtransportens konkurransekraftmarkedsandeler.” RFV er enig i beskrivelsen vedr. kapasiteten på Nygårdstangen. Her har Jernbaneverket selv beskrevet behovet for en ny terminal. Vi er mer i stuss når det er beskrevet at ”Tilsvarende gjelder for Bergen havn .. når havnevesenet selv beskriver situasjonen slik (enstemmig vedtatt i BOH’s strategidok.): «BOH mener det beste alternativet for lokalisering av ny godshavn er 0- alternativet på lang sikt. I tillegg etableres det samarbeid med avlastningskaier i havnedistriktet. Bergen indre havn ligger sentralt plassert med kort vei til hoved innfartsårene til byen. Varestrømsanalysen for Bergensregionen 2008, utført av LTL , viser at dagens beliggenhet er god i forhold til varestrømmene i regionen. Det er i dag jernbanespor helt ned til havneområdet. Det er gode muligheter for intermodalitet med jernbane, en mulighet som i større grad bør kunne utnyttes i fremtiden. Gjennom et tettere samarbeid med Jernbaneverket og CargoNet vil område både på Nygårdstangen og på Dokken / Jekteviken kunne utnyttes bedre. Den nære lokaliseringen mellom havnen og jernbanen vil på denne måten øke konkurransefortrinnet til Bergen som Godshavn. Det vil være betydelige kostnader knyttet til å bygge ut en ny Godshavn i Bergensregionen. I tillegg til selve kaiene, havnearealene, terminalbygg etc. skal infrastrukturen legges til rette. BOH mener en opprustning av dagens alternativ vil være en bedre løsning, der investeringene kan gjennomføres gradvis etter hvert som det er økonomisk kapasitet» Det er ingen tvil om at Dokken er under press, men det er fra helt andre enn BOH. Mange mener også at det er historieløst å ekskludere havnen som et byutviklingsprosjekt. 5.3.1 Fordeling av arbeidsplasser. RFV er enig i planen som peker på at Ytrebygda trenger flere boliger. I Ådlandsområdet er det avsatt arealer til ca. 800 – 1200 boliger. Dette kommer er sterk kontrast og konflikt til et av Jernbaneverkets alternativ plassering av en samlet Godsterminal og havn. 6.5 Temakart og verdivurdering I temakart for friluft er den sørlige delen Raunefjorden merket ”Svært høg verdi”, mens den nordlige som ”høg verdi”. Vi mener at en større del av fjordbasenget, spesielt øyene utenfor Espeland, må få status som ”Svært høg verdi”. Foreslår derfor denne grensen flyttes nordover til Flesland lykt. Ytrebygda 1.10.15 Raunefjordens Venner

Side 2

Page 140 of 146 Kommunikasjonsseksjonen- Øk og Org avd Fylkessekretariat - Øk og Org avd

Notat

Dato: 12.10.2015 Arkivsak: 2014/558-159 Saksbehandlar: ingtakl

Til: Samferdselsavdelinga

Frå: Rådet for menneske med nedsett funksjonsevne

Uttale til regional areal- og transportplan for Bergensområdet - frå rådet for menneske med nedsett funksjonsevne

Sentra, transport, bustadsområder, næringsbygg, natur og kultur må ha som mål å vere tilgjengelege for alle slik at samfunnsskapte barrierar nedbyggast og deltaking ikkje vert avgrensa.

På s. 54, punkt 22, forslår rådet å endre ordet «bør» til «skal» slik at setninga vert: «Kommunal planlegging for bustadbygging skal i særleg grad leggje til rette for medverknad frå eldre, unge, personar med nedsett funksjonsevne og utbyggjarar.»

Rådet føreslår å fjerne punkt 25, s. 54. Det er viktigast for rådet er universell utforming, ikkje at bustadane er plassert ved busstraseen.

Til sist etterspør rådet ein plan for når busstraseene, og materiell i samband med dei, er universelt utforma.

Med venleg helsing,

Anita Garlid Johannessen leiar

Page 141 of 146 Kommunikasjonsseksjonen- Øk og Org avd Fylkessekretariat - Øk og Org avd

Notat

Dato: 29.09.2015 Arkivsak: 2014/560-191 Saksbehandlar: ingtakl

Til: Samferdselsavdelinga

Frå: Ungdommens fylkesutval

Høyringsuttale for regional areal- og transportplan for Bergensområdet

Me i Hordaland Ungdommens fylkesutval stiller oss positive til høyringsforslaget for regional areal- og transportplan for Bergensområdet. Det einaste me syns er negativt, er det manglande fokuset på barn og unge, og deira behov innanfor dette tema. Ungdommens fylkesutval meiner det er særs bra at det er lagt opp til å ta vare på viktige kulturminne og kulturlandskap. Me er svært positive til at planen tar hensyn til folkehelse, ved å fokusere på sykkel og gange.

Venleg helsing

Agnes Hoshovde Bernes leiar

Page 142 of 146

Hordaland fylkeskommune Postboks 7900 5020 BERGEN Voss 01.10.2015

Fråsegn til Regional areal- og transportplan for Bergensområdet

Sak 2014/1180

Vossaløysinga as er ein interesseorganisasjon beståande av private og offentlege verksemder og privatpersonar. Organisasjonen arbeidar for å realisera ny E16/Vossabane, etter K5-alternativet i KVU Arna-Voss. Namnet Vossaløysinga, speglar Voss som løysinga for Bergen sine framtidige utfordringar innan areal og transport, med ein forventa folkevekst på 160 000 nye innbyggarar i Bergensområdet.

Kommunane som er med i Regional areal- og transportplan for Bergensområdet er: Bergen, Radøy, Meland, Lindås, Askøy, Fjell, Øygarden, Sund, Osterøy, Vaksdal, Samnanger og Os.

Det er gjeve tre overordna mål i plandokumentet, samt mål og delmål for kvart deltema. Dei overordna måla:

1) Bergensområdet skal væra ein berekraftig og konkurransedyktig vekstregion.

2) Utbyggingsmønster og transportsystem skal gje effektiv utnytting av samfunnsressursar og infrastruktur.

3) Det skal væra ei god fordeling av bustader og arbeidsplassar i Bergensområdet.

Innspel

Vossaløysinga er veldig nøgde med at Hordaland fylkeskommune ser areal- og transport i samanheng for Bergensområdet. Regionen må tilpassa seg låg-utsleppsamfunnet med fortetting kring knutepunkt, og då må ein sjå heilskapen for Bergensområdet.

Politiske endringar etter at planen vart sendt ut

Vossaløysinga påpeikar fylgjande:

Regional areal- og transportplan for Bergensområdet har ikkje lagt til grunn ei vesentleg politisk endring av prioritering inn mot Nasjonal Transportplan 2018-2027 frå Hordaland fylkesting. Dette kom i vedtaksform i samferdsleutvalet 03.06.2015:

E16 Bergen - Voss er ein viktig korridor for nasjonal vekst og utvikling og må prioriterast i fyrste del av planperioden. Dei akutte utfordingane på strekkja må løysast raskt og traseval for framtidig ny veg og bane må vedtakast i nær framtid.

Side: 1 Page 143 of 146 Hordaland fylkesting vedtok 10.06.2015 ei samrøystes fråsegn til regjeringa. I fråsegna vart fylgjande uttalt:

Senest i sammenheng med neste NTP (Nasjonal Transportplan) må vi: Få på plass midler til bygging av E16/Bergensbanen Arna-Voss, om nødvendig med etappevis realisering der Arna-Vaksdal er første trinn med oppstart 2018.

Vidare:

Fylkestinget vil i den sammenheng vise til den tverrpolitiske enigheten som er i Hordaland om å satse på parallell utbygging av vei og bane (K5-alternativet).

Hordaland fylkesting har satt ned eitt eige kontaktutval for realisering av ny E16/Vossabane etter K5- alternativet. Kontaktutvalet konstituerte seg 10. september 2015 og kom med fylgjande uttale:

Utvalet skal vidare arbeide for at dette blir følgt opp i dei påfølgande statsbudsjetta, leggje til rette for dialog og samordning av bodskap retta mot sentrale styremakter, målbere Hordaland fylkeskommune og kommunane sine interesser inn i planprosessane og å sikra tidleg planavklaring og førebu finansieringsgrunnlag, inklusiv ein eventuell bompengesøknad.

Samferdsleminister Ketil Solvik-Olsen fekk 13. september 2015 tilsendt den siste rapporten frå Jernbaneverket som forsterka K5, og i det høvet lova han ei rask avklaring om val av konsept.

Regionalt transportsystem

Reisetid på 32 minutt med tog Bergen-Voss vil bli resultatet for K5-alternativet. Med bil vert reisetida på E16 Arna-Voss 46 minutt. Dette regionale/nasjonale transportsystemet vil definitivt føra til at Voss vert ein del av Bergensområdet med felles bustad- og arbeidsmarknad. Eitt heilskapleg syn på Bergensområdet med ny E16/Vossabanen/Bergensbanen, og tilhøyrande areal, manglar med planen. Vossaløysinga ser dette som ein stor svakheit.

I september 2015 kom ein BI-rapport (Reve, Sasson og Ramsøy) som synte ein årleg gevinst for felles arbeidsmarknad Voss-Bergen på 1,3 mrd kroner. Dette er med eksisterande arbeidsmarknad og tar ikkje med folkeauken eller nyetableringar som vil koma i kjølvatnet av ny infrastruktur. Alle produkt i Bergensområdet til eksport, marknader aust og nord i landet, med landbasert transport, går i transportkorridoren E16/Vossabanen/ Bergensbanen. Avstandskostnadene bli mykje mindre for næringslivet i Bergensområdet ved at veg/bane vert framkomeleg, og ikkje stengd 35-40 døgn i året som no. Ei høgare lønsemd vil skapa fleire arbeidsplassar i Bergensområdet. Fjord-Norge er det største reiselivsproduktet i Noreg, og vil kunne få høgare lønsemd, med høgare transportkapasitet. Dette er god distriktspolitikk ved at veksten vert balansert innover i landet og vil få positive effektar for Hardanger og Sogn.

Ein bonus ved å byggja ut E16/Bergensbanen er at det vil utløyse store områder til arealkrevjande næringar, spesielt kring E16 og Rv 13 i Voss kommune. Bergensområdet vil innan kort tid sleppe opp for områder til arealkrevjande næringar. I arealkategori C er det rekna ut at det berre vil ta 6-10 år før Bergensområdet ikkje har næringsområder til arealkrevjande næringar. Dette vil hemma veksten for næringslivet i Bergensområdet, men tilsvarande løyse ut eitt potensial ved utbygging av denne korridoren.

Side: 2 Page 144 of 146 Senterstruktur, utbyggingsmønster og bustadområde

Arealstrategien i planforslaget peiker på at hovudvekt av framtidig utbygging av bustader og arbeidsplassar skal vera knytt til regionsenter og viktige kollektivknutepunkt. Vossavangen har, gjennom etableringa av Vossabanen i 1883 og Bergensbanen i 1909, blitt til regionsenteret for indre Hordaland. Forutan Bergen, er det stasjonsbyen Voss som har størst føresetnad til å konsentrert vekst i Bergensområdet gjennom urbane kvalitetar som kollektivknutepunkt, kafear/restaurantar, detaljhandel, gater og offentlege rom. Voss har òg godt utbygd lokal infrastruktur med eit offentleg funksjonsmangfald som lokalsjukehus, vidaregåande skular, idrettsanlegg og kulturhus. Samtidig er det kort veg til grøne områder til friluftsliv og rekreasjon. Voss er alt i dag den største staden for vintersport på Vestlandet og ekstremsport i landet.

I kommuneplan for Voss 2015-2026 er det vedteke 4150 nye sentrumsnære bustader. Dette vil meir enn dobla folkeauken i sentrum, men vil berre dekka folkeveksten i Bergensområdet i halvanna år. Samtidig er arealpotensialet mykje større. Dette krev meir planlegging av lokal infrastruktur, men gjennomgangstrafikken er leia vekk frå Voss sentrum. Trafikkauken bør koma gjennom kollektivtrafikk, sykkel og gange. Målet må vera å foreta ein transportreduserande fortetting for å minka personbiltrafikken og redusera klimagassutslepp frå transport, samtidig som folketalet går opp. Gange og sykkel vert gjerne nytta i kombinasjon med togreiser. Dette er positivt i eitt folkehelseperspektiv, og legg samtidig til rette for andre gode former for arealbruk og transportformer.

Voss har høg bustadattraktivitet, men for få arbeidsplassar, med ein arbeidsplassdekning på 93%. Prisnivået på bustader i Voss kommune ligg under prisnivået i Bergensområdet, og kan på ein berekraftig måte, ta av for folketalsutvikling og bustadpresset mot Bergen. Utvikling på Voss vil auka Bergen sin attraktivitet overfor kompetente arbeidstakarar. Voss er tett på naturen, har kulturelt særpreg, godt omdøme og identitet med kvalitetar innan fritid som vil gjere Bergensområdet meir attraktiv som kompetanseregion.

Bergen kommune, og spesielt sentrum, vil nyta godt av utviklinga mot Voss. Pendlarar til og frå Bergen austover vil føretrekka togreiser frå sentrum til sentrum, når skilnaden på reisetid og komfort, mellom veg og bane er stor. Kapasiteten med dobbeltspora jernbane er tilsvarande 10- vegfelt. I Bergen sentrum skal det etablerast fleire bustader, og desse bør ha kollektive arbeidsreiser for å ha nullvekst i personbiltrafikken. Inn og ut av Bergen kommune er Vossabanen det einaste bærekraftige og fossilfrie kollektivtilbodet, noko det òg er for person- og godstransport mellom dei to største byar og landsdelar i Norge. Eitt høgfrekvent og kapasitetskraftig kollektivtilbod bidreg heller ikkje til «giftlokket» i Bergen sentrum med utslepp av Nox-gassar.

Vaksdal kommune, som er inkludert i planen, har ikkje vorte nemnt som potensielle områder for besøk- og tilsetteintensive bedrifter ved kollektivknutepunkt og jernbane. På stasjonsbyen Dale er det 55 000 ledige kvadratmeter i gangavstand til jernbanestasjonen. Norgesmøllene på Vaksdal har òg mykje ledig kontorareal. Offentlege kontorarbeidsplassar bør lokaliserast til desse stadene, og elles må det koma tiltak og verkemiddel for å lokalisera besøk- og tilsetteintensive private verksemder her. Dette vil igjen føra til positiv folketalsutvikling i Vaksdal kommune, som også vil avlaste bilbaserte bustadområder andre stader i Bergensområdet.

Natur, kulturmiljø og landskap For å verna om dyrka mark, naturmangfald, landskap og grøn struktur i Bergensområdet, vil arealintensiv jernbane i tunnel mellom Arna-Voss verta eitt gode. Den form for by-spreiing som har vore til no i Bergensområdet, er ikkje berekraftig.

Side: 3 Page 145 of 146

Oppsummering Vossaløysinga sluttar seg til Regional areal- og transportplan for Bergensområdet si målsetting for regionalt transportsystem: Bergensområdet skal ha eit effektivt transportsystem som gir miljøvenleg og trygg transport, god mobilitet og tilgjenge til viktige reisemål.

Situasjonen til E16/Vossabanen er at den er utrygg og akutt. Samtidig vil den regionale utviklinga som ny veg og bane Arna-Voss vil utløyse, vera radikal. Samstundes må me bu oss på låg- utsleppsamfunnet og oppfylle dei krava som vert stilt til oss for å oppnå dette.

Beste helsing

Vossaløysinga AS

Einar Larsen

Styreformann

Side: 4 Page 146 of 146