beredskap beredskap Læring for bedre terrorhendelsene 22.juli2011 Helseinnsatsen etter IS-1984 Rapport 22.juli 15.25 helseressurser tilskadestedet. Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral Umiddelbart ettereksplosjonen dirigerte

Prosjektleder professor dr. med. Inggard Lereim Heftets tittel: Læring for bedre beredskap Helseinnsatsen etter terrorhendelsene 22. juli 2011

Utgitt: Helsedirektoratet

Bestillingsnummer: IS-1984

ISBN-nr. 978-82-8081-256-8

Utgitt av: Helsedirektoratet Kontakt: Avdeling Beredskap Postadresse: Pb. 7000 St Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Universitetsgata 2, Oslo

Tlf.: 810 20 050 Faks: 24 16 30 01 www.helsedirektoratet.no

Heftet kan bestilles hos: Helsedirektoratet v/ Trykksaksekspedisjonen e-post: [email protected] Tlf.: 24 16 33 68 Faks: 24 16 33 69 Ved bestilling, oppgi bestillingsnummer: IS-1984

Forfattere: Inggard Lereim (prosjektleder) Rut Prietz / Mali Strand / Even Klinkenberg Merete Ellefsen / Gunnar Misvær / Vegard Nore Gase Handeland / Bjørn Jamtli

Foto: SCANPIX / Berit Roald (s 18-19) / Håkon Mosvold Larsen ( s 24-25) Markus Årstad (s 66-67) / Aleksander Andersen (s102-103 + s108-109) Trond Reidar Teigen (s112-113) + innside omslag Erlend Aas (foran) Cornelius Poppe (bak)

NRK / Kim Erlandsen (s 2-3)

Vidar Ruud (s146-147)

Læring for bedre beredskap Helseinnsatsen etter terrorhendelsene 22.juli 2011 / Læring for bedre beredskap – Helseinnsatsen etter terrorhendelsen 22.juli 2011 8 9

Innhold 8 2.5.3 Medisinskfaglig rådgiver – AMK-lege 43 3.2 Ivaretakelse av involvert helsepersonell 6 Evaluering og læring av Forord 10 og frivillige 80 beredskapshendelser 112 Innledning 11 2.5.4 Medisinsk nødmeldetjeneste og Sammendrag 13 terrorhendelsene den 22. juli 43 3.2.1 Ivaretakelse av helsepersonell 81 Sluttord 114

2.5.5 AMK-sentralenes og skadesteds­ 3.2.2 Ivaretakelse av frivillige aktører – organiserte Bidragsytere til rapporten 115 ledelsens funksjon ved større ulykker 46 og ikke-organiserte 84 1 Beredskapssystemer 18 Helsedirektoratets arbeidsgruppe 115 2.5.6 Varsling, styring og koordinering av 3.3 De sentrale myndigheters føringer og 1.1 Sentral krisehåndtering 19 luftambulanseressurser 48 bakgrunnen for dette 87 Nasjonale komparenter 115

1.2 Beredskapsplaner 20 2.6 Kommunikasjon mellom helseressurser 3.3.1 Helsedirektoratets rolle i Overordnet helse- Vedlegg 116 og med øvrige nødetater 50 og sosialberedskapsplan 87 Vedlegg 1. Statement of the International 2.6.1 Overgang til bruk av Nødnett 50 3.3.2 Myndighetenes håndtering 87 Advisory Council 116 2 Akuttmedisinsk helseinnsats 24 2.6.2 Samtidig bruk av nytt nødnett og 3.4 Langtidsoppfølging 92 Vedlegg 2. Oversikt over møter og dokumenter 122 2.1 Helseinnsatsen i regjeringskvartalet 26 gammelt helseradionett 51 3.4.1 Oppfølging av overlevende og pårørende i Vedlegg 3. Kunnskapsgrunnlag, psykososial 2.1.1 Regjeringskvartalet – de første minuttene 26 2.6.3 Sårbarhet i bruk av offentlig mobilnett ved spesialisthelsetjenesten 93 innsats og oppfølging 125 større hendelser 53 2.1.2 Hovedmomenter fra helseinnsatsen 3.4.2 Oppfølgingen i kommunene 95 Vedlegg 4. Referanser, psykososial innsats og i regjeringskvartalet 26 2.6.4 Bruk av muligheter og funksjonalitet i oppfølging 125 nødnettet 54 3.4.3 Tilbakereisene til Utøya 97 2.1.3 Oslo kommunale legevakt og Vedlegg 5. Forskning 127 skadepoliklinikken ved Oslo 2.7 Utvalgte akuttmedisinske læringsområder 55 3.4.4 Felles samlinger for etterlatte og overlevende 99 universitetssykehus 27 Vedlegg 6. Utvidet scenario 130 2.7.1 Innkalling av personell 55 3.5 Avsluttende vurderinger om den psykososiale 2.1.4 Andre sider ved Oslo kommunes innsats 28 innsatsen og oppfølgingen 101 Vedlegg 7. Tidslinjer 132 2.7.2 Triage av pasienter ved større ulykker 56 2.1.5 Vurdering av helseinnsatsen i regjeringskvartalet 28 2.7.3 Politiets helseinnsats under aksjonen på Utøya 58 4 Kommunikasjon og 2.2 Helseinnsatsen på og ved Utøya 31 2.7.4 Katastrofeberedskap og informasjonsflyt 59 publikumsinformasjon 102

2.2.1 Hovedmomenter fra hendelsesforløpet og 2.7.5 Akuttmedisinsk innsats på usikre 4.1 Koordinering, ansvar og helseinnsatsen ved Utøya 31 skadesteder 60 kommunikasjonshåndtering 104

2.2.2 Den somatiske helseinnsatsen til 2.7.6 Bruk av utrykningsteam ved større ulykker 63 4.2 Varsling, bemanning og presse 105 Ringerike og Hole kommune 33 2.7.7 Identifisering av skadde og pasienter innlagt 4.3 Sosiale medier 106 2.2.3 Vurdering av helseinnsatsen under på sykehus 63 aksjonen på og ved Utøya 34 2.7.8 Gjennomgang av de akuttmedisinske tjenestene 64 2.3 Alvorlighet og behandlingsresultater for de 5 Helseforvaltningens håndtering av pasientene som ble innlagt på sykehus 38 terrorhendelsene 108

2.3.1 Graderingssystemet 38 3 Psykososial innsats og oppfølging 66 5.1 Hovedmomenter fra helseforvaltningens håndtering av hendelsen i regjeringskvartalet 110 2.3.2 Resultatene 39 3.1 Helsetjenestens psykososiale innsats i akuttfasen og etter akuttfasen 68 5.2 Hovedmomenter fra helseforvaltningens 2.4 Rettsmedisinsk innsats 40 håndtering av hendelsen på Utøya 110 3.1.1 Psykososial innsats i Oslo og regjeringskvartalet 2.5 Medisinsk nødmeldetjeneste 42 i akuttfasen og etter akuttfasen 68 5.3 Vurdering av helseforvaltningens håndtering 110

2.5.1 Ansvarsforhold og forutsetninger i den medisinske 3.1.2 Psykososial innsats på Utøya/Sundvolden i nødmeldetjenesten 42 akuttfasen og etter akuttfasen 72

2.5.2 Tekniske løsninger for AMK- og 3.1.3 Psykososial innsats ved sykehusene og legevaktsentraler 42 pårørendehåndtering 77 / Læring for bedre beredskap – Helseinnsatsen etter terrorhendelsen 22.juli 2011 10 11

Forord Innledning samt representanter for de rammede. Vi har også hatt dialog med Politiet og Forsvarets sanitet. OPPDRAGET GITT AV HELSE- OG Vi har gjort det klart for våre informanter at vår OMSORGSDEPARTEMENTET informasjonsinnhenting ikke er til en tilsynsrapport Ettermiddagen den 22.7.2011 ble Norge rammet Advisory Council) med helsedirektørene fra Sve- Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) ga i brev eller gransking. Vi har understreket at formålet av terrorhendelser av enorme dimensjoner. Store rige, Danmark og England, samt eksperter med av 7. september 2011 Helsedirektoratet i opp- er læring og forbedring for de enkelte leddene i deler av regjeringskvartalet i Oslo ble rasert, og katastrofemedisinsk og -psykiatrisk/-psykologisk drag å foreta en gjennomgang av helse sektorens helsetjenesten, med sikte på generaliserbarhet for AUFs sommerleir på Utøya ble på kort tid forvand­ erfaring fra de samme landene i tillegg til Finland, innsats etter terrorangrepene 22. juli 2011. Den hele landet. Vi har hatt konstruktive diskusjoner let til et inferno som Norge aldri har sett maken til i Island og Spania, har kommet med vurderinger og overordnede problemstillingen i oppdraget fra med de ulike aktørene. fredstid. Ødeleggelsene hadde forferdelige konse­ anbefalinger underveis. I utvelgelsen av fagrådet HOD var å belyse ” hvor godt helsetjenesten og kvenser. Denne dagen ble alle nødetatene i Norge ble det lagt vekt på nordisk samarbeid, samt på å helsemyndighetene ut fra sine forutsetninger Vi har hentet inn dokumentasjon, blant annet satt på felles prøve. trekke erfaringer fra håndtering av terrorhendelser bidro til å beskytte befolkningens liv og helse”. rapporter og beskrivelser. I de fl este tilfellene i England og Spania. Fagrådet har vært ledet av ville aktørene uavhengig av Helsedirektoratets Tidligere katastrofer og alvorlige hendelser, blant Generaldirektör Lars-Erik Holm ved den sven- Gjennomgangen har slik Helsedirektoratet oppfat­ behov ha skrevet rapporter til egne formål. Vi har annet tsunamien i Asia i 2004, influensapandemien ske Socialstyrelsen. Nasjonale eksperter fra alle ter det, tre hovedmål: også innhentet beredskapsplaner, prosedyrer for i 2009 og den vulkanske askeskyen i 2010, har helseregioner har lest tekstutkast og gitt tilbake­ fagarbeid og samarbeidsrutiner som lå til grunn bidratt til at sektoren har opparbeidet seg betyde­ meldinger underveis. 1. Dokumentere og vurdere hvordan helse­ for aktørenes handlinger i den aktuelle situasjo­ lig erfaring. Vissheten om at vi vil rammes av nye sektoren håndterte sine oppgaver, herunder nen. På grunnlag av dokumentgjennomgangen katastrofer også i fremtiden har vært førende for Dette er Helsedirektoratets egen gjennomgang og å avdekke eventuelle læringsområder som og møtene har vi også formulert en rekke tilleggs­ at vi har øvd nasjonalt, regionalt og lokalt, ofte i læringsrapport av helsesektorens innsats. Samtidig kan gi grunnlag for å endre håndteringen av spørsmål som vi siden har fått svar på. samarbeid med de øvrige nødetatene. Risiko- og foregår det mange andre arbeider som får betydning lignende situasjoner i fremtiden. sårbarhetsanalyser har blitt gjennomført, og plan­ for en helhetlig vurdering. 22.7.-kommisjonen foretar Vi har ansett det som nødvendig å få en samlet verket har blitt stadig bedre. Terrorhendelser har en mer granskingspreget gjennomgang, også av 2. Gi korrekt grunnlag for informasjon om oversikt over pasientstrømmene fra første vurde­ også blitt grundig vurdert, og helsetjenesten har helsesektorens innsats. Politiets egen gjennom­ helsetjenestens handlinger, erfaringer og ring og prioritering (triagering) på skadestedene vært forberedt. De færreste har likevel ikke tenkt gang vil være relevant også for helsesektoren, vurderinger. Dette arbeidet foregår parallelt og frem til årsskiftet 2011-12, tidspunktet for vår på terror av et slikt omfang og en slik karakter som og det er igangsatt forskning på konsekvenser av med den øvrige vurderingen av terrorangre­ sluttstrek for datainnhenting med hensyn til psy­ særlig sannsynlig i Norge. Sektoren har gjennom terroren, som ser på ulike sider ved tjenestetilbudet. pet, som gjennomføres av den regjerings­ kososial oppfølging. mange år hatt stor oppmerksomhet på rask kom- Når resultatene fra disse arbeidene foreligger, vil vi oppnevnte 22. juli-kommisjonen. munikasjonsmessig og praktisk mobilisering på alle naturligvis vurdere om vår beskrivelse skal supple- Det ble tidlig klart for oss at ingen enkeltaktør i berørte nivåer. res eller justeres. 3. Etter eventuell anmodning fra 22. juli-kommi­ helsetjenesten satt med noe nær en samlet over­ sjonen å bistå kommisjonen i deler av dens sikt over hendelsene og helseinnsatsen. Denne Et imponerende antall helsearbeidere og frivil- Vår vurdering er at resultatene av helsetjenestens arbeid. rapporten er til en viss grad også et forsøk på å gi lige deltok i det krevende redningsarbeidet. Også innsats gjennomgående er gode, og at helsearbei­ en samlet oversikt, der vi til dels har måttet veie spesialstyrker i politiet og brann- og redningsetaten dere og frivillige som har deltatt, fortjener en stor DATAINNHENTING OG ulike kilder mot hverandre. Enkelte saksforhold bisto med til dels fremragende innsats i helse­ takk. Mange gjorde langt mer enn det vi kunne ARBEIDSMETODER har vi ikke klart å komme helt til bunns i, grunnet tjenestens arbeid for å redde liv og begrense forvente. Gjennomgangen vurderer helsetjenestens innsats begrensninger rundt de tilgjengelige kildene og skader. I ukene og månedene som er gått, har ut fra gjeldende rett, særlig lov om helse messig prosjektets tidsramme. titusener av helsearbeidere engasjert seg i store Samtidig avdekker gjennomgangen en rekke og sosial beredskap, og forskrift om akutt- og små konsekvenser av den uhyrlige terroren læringsmomenter og områder for forbedring. Det medisinske tjenester utenfor sykehus. Gjennom- De ulike aktørene har i sine egne rapporter og i som fant sted. Mange tusen mennesker er direkte gjelder planverk, kommunikasjon, tekniske løs­ gangen tar også utgangspunkt i Overordnet møter kommet med forslag til forbedringer. Disse berørt; etterlatte, skadde, rammede, nære pårø­ ninger, samarbeidsrutiner og organisering mellom nasjonal helse- og sosialberedskapsplan og de har vi gått kritisk gjennom. Mange av forslagene rende og venner. Terroren påvirker i tillegg hele involverte enheter og oppfølgingen over tid. ulike aktørenes beredskapsplaner. Vi forsøker i har vi bygget på i våre egne anbefalinger. nasjonens hverdag og folkehelse. vurderingene å ta hensyn til de ulike delene av I tiden fremover er det viktig at de begrunnede helsetjenestens kapasitet og kompetanse. Vi Helsedirektoratet har sett det som viktig å kvali- Helse- og omsorgsdepartementet har bedt Helse­ faglige rådene følges opp med praktisk handling bruker i denne rapporten konsekvent begrepet tetssikre egne vurderinger og har derfor oppnevnt direktoratet om å gjennomgå helsesektorens på mange nivåer. gjennom gang, slik oppdragsgiver har gjort, til to uavhengige grupper som har gitt oss råd. innsats, herunder samarbeidet med andre nøde­ forskjell fra evaluering. Med dette ønsker vi å tater og frivillige. Vi vet at lærings- og forbedrings­ Bjørn-Inge Larsen markere at rapporten har blitt til etter en arbeids- Vi har oppnevnt et internasjonalt fagråd, Interna­ mulighetene er store når vi blir satt på prøve. Da helsedirektør prosess i Helsedirektoratet og ikke som tional Advisory Council (IAC), med representanter er det lettere å se hva som virker, og hva vi må bli et eksternt oppdrag eller en tilsynssak. fra de øvrige nordiske landene, Storbritannia bedre på. Bjørn Guldvog og Spania. IAC er knyttet til de sentrale helse­ ass. helsedirektør Helsedirektoratet har etablert en arbeidsgruppe myndighetene i de respektive landene, og fra Gjennomgangen er utført i tett samarbeid med som består av medlemmer med omfattende og flere av dem deltar helsedirektøren (Chief Medical aktørene i sektoren, i kommunene, spesialist­ mangesidig helsefaglig og annen relevant kom- Officer). IAC ledes av generaldirektør Lars-Erik helsetjenesten og frivillige. Det har også vært petanse. Flere har lang erfaring fra utøvende Holm i Socialstyrelsen i Sverige. Fremstående møter med representanter for støttegruppene etter helsetjeneste på ulike nivåer, og fra den sentrale eksperter på helsetjenestens krisehåndtering i 22.7. og AUF. Helsedirektoratets arbeidsgruppe helseforvaltningen. Arbeidet har vært lagt opp de respektive landene deltar også. Flere av disse har vært ledet av professor dr.med. Inggard med en omfattende informasjonsinnhenting fra og har erfaring med å håndtere terrorhendelser. Lereim. Gruppen har hatt en bredt sammensatt dialog med aktører i helsetjenesten som spilte en IAC består av eksperter både innen somatisk kompetanse. Et internasjonalt fagråd (International rolle 22. juli eller i det senere oppfølgingsarbeidet, akuttmedisin i og utenfor sykehus samt innen / Læring for bedre beredskap – Helseinnsatsen etter terrorhendelsen 22.juli 2011 12 13

psykososial oppfølging. Rådet har hatt to møter informasjonshåndtering i forvaltningen og mellom Sammendrag – Helsetjenesten har trening i beredskapsarbeid, i Oslo, og Helse direktoratet har hatt omfattende forvaltningen og helsetjenesten, overfor berørte, og stor evne til å improvisere under vanskelige korrespondanse med medlemmene av IAC om publikum og i media har fått et eget kapittel. OPPDRAGET OG PROSESSEN forhold. rapportutkastene. Vi har særlig drøftet foreslåtte Helse direktoratets egen krisehåndtering er kom­ Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) ga i brev anbefalinger med rådet og hvilke faglige normer mentert flere steder i rapporten, men også som av 7. september 2011 Helsedirektoratet i opp­ – Helsetjenesten har lært mye av tidligere som bør legges til grunn for Helsedirektoratets en del av fremstillingen av helse forvaltningens drag å foreta en gjennomgang av helses ektorens hendelser, også innen psykososial oppfølging. anbefalinger. håndtering. Avslutningsvis kommer vi med noen innsats etter terrorangrepene 22. juli 2011. Den refleksjoner rundt betydningene av øvelse og overordnede problemstillingen ble av HOD for­ – Innsatsviljen var formidabel og responstiden Den andre gruppen har bestått av nasjonale læring og en avsluttende kommentar. Anbefa­ mulert som å belyse ” hvor godt helsetjenesten kort. eksperter innen ulike deler av somatisk akutt­ linger er gitt underveis i teksten og er begrun­ og helsemyndighetene ut fra sine forutsetninger medisin oppnevnt fra universitetssykehusene net i funnene og vurderingene vi har gjort. En bidro til å beskytte befolkningens liv og helse”. – Helsetjenesten hadde stor nytte av etableringen utenfor Helse Sør-Øst, eksperter innen psy­ beskrivelse av igangsatt forskning og forsknings­ av mottaket på Sundvolden hotell og den frivil­ kisk helse oppnevnt fra relevante profesjons­ behov er tatt inn som vedlegg, likeledes en Helsedirektoratets gjennomgang er utarbeidet lige innsatsen både der og i hjemkommunene. organisasjoner, samt direktøren for Nasjonalt kort vurdering av helsetjenestens kapasitet og av en faglig bredt sammensatt arbeidsgruppe. Vi kompetansesenter for legevaktmedisin. Ingen løsnings strategier dersom omstendighetene rundt har utført en omfattende informasjonsinnhenting SOMATISK AKUTTMEDISIN av disse ekspertene har vært involvert i oppføl­ hendelsene hadde vært annerledes. fra, og i dialog med, aktører i helsetjenesten som OG SYKEHUSBEHANDLING gingsarbeidet etter 22. juli. I denne gruppen har spilte en rolle 22. juli eller i det senere oppføl­ Helseinnsatsen var betydelig, livreddende og over medlemmene uavhengig av hverandre skriftlig NÆRMERE OM INFORMASJONSKILDENE gingsarbeidet, med politiet og med represen­ forventning i hele den akuttmedisinske kjeden. kommentert et rapportutkast, i likhet med IAC, med Rapporten er basert på data fra fl ere kilder: tanter for de rammede. For å sikre mest mulig Helsetjenesten viste stor mobiliseringsevne og særlig vekt på faglige normer og anbefalinger. objektivitet i vurderinger og anbefalinger etabl­ improvisasjonskompetanse. Frivillig innsats bidro i – skriftlige rapporter og møter med en rekke erte Helsedirektoratet et internasjonalt fagråd betydelig grad. Det gikk svært kort tid fra bomben Rapporten er behandlet og godkjent av Helse­ virksomheter av framstående helsefaglige eksperter fra de eksploderte i regjeringskvartalet til ambulanse­ direktoratets ledelse. Selv om vi har benyttet øvrige nordiske land, Spania og Storbritannia. personell fra Oslo universitetssykehus (OUS) var nasjonale og internasjonale rådgivere, er Helse­ – logger og annen dokumentasjon av For samme formål sendte også Helsedirektoratet på plass. Redningsarbeidet fra brannmannskaper direktoratet alene ansvarlig for rapportens innhold. virksomhetenes egne aktiviteter et rapportutkast til en bredt sammensatt gruppe og helse begynte umiddelbart. Triagering (vurde­ av norske helseeksperter som ikke var involvert ring og prioritering på skadested) ble gjennomført, Helsedirektoratet er selv en viktig aktør under store – intervjuer med enkelte av de ansatte i i oppfølging av hendelsene 22. juli. Rådene fra og hardt skadde pasienter ble fortløpende sendt beredskapshendelser. Dette er en følge av den rol­ Helse direktoratet begge instansene er i stor grad inn arbeidet i den til akuttmottaket på OUS. Den første pasienten len HOD har tildelt Helsedirektoratet, jamfør Over­ endelige rapporten. ankom allerede etter få minutter. Helseperso­ ordnet nasjonal helse- og sosial beredskapsplan. Se oversikt over kilder i vedlegg: ”M” og nell rekvirerte en rutebuss, som ble fylt opp med Flere av bidragsyterne til denne rapporten har referansenummer i teksten refererer til møter, HOVEDINNTRYKK personer med lettere skader. Disse ble sendt til også deltatt aktivt i Helse direktoratets håndtering og ”D” tilsvarende til dokumenter. Norsk helsetjeneste løste meget godt den stør­ Oslo legevakt, som også mottok selvevakuerte av hendelsene den 22. juli og i den videre oppføl­ ste utfordringen den noensinne er stilt over for. skadde. Dermed oppnådde man både raskt å gingen av de involverte. Det kan derfor innvendes Datainnsamlingen er i all hovedsak basert på Helse direktoratet har ingen informasjon som rydde skade stedet for personer som ikke var nødt at direktoratet har et habilitetsproblem i beskrivel­ ulike virksomhetsledelser sine fremstillinger av tyder på annet enn gjennomført god kvalitet innen til å være der, og å få også de lettere skadde til sen av egen krisehåndtering, og kanskje også av hendelsesforløpet, og i mindre grad på informa­ somatisk helsehjelp fra førstehjelp på skadested, behandling raskt. Triageringen ble meget godt hele den sentrale helseforvaltningens håndtering. sjon fra øvrig involvert personell. Dette er et legevaktstjenester via operasjoner og intensiv­ utført, og var helt avgjørende for den videre inn­ Vi har ansett det som en del av vårt mandat å bevisst valg basert på mandatet, men også på en behandling til rehabilitering. Den psykososiale satsen. Et par pasienter ble videresendt fra lege­ foreta en gjennomgang også av helseforvaltnin­ vurdering om at Helsedirektorats informasjons­ oppfølgingen av rammede og pårørende ble raskt vakten til OUS avdeling Aker. Verken OUS eller gens rolle. Synspunkter på sentrale beslutninger innhenting ikke skal bidra til at innsatspersonell ivaretatt på en god måte, til tross for en vanske­ legevakten opplevde kapasitetsproblemer, og den og handlinger er innhentet fra både interne og risikerer å bli retraumatisert. Ulempen ved å lig og omfattende situasjon i den akutte fasen og mest hektiske fasen med operasjoner og sårstell eksterne kilder. forholde seg til informasjon som er gjenfortalt, og de etterfølgende dagene. Tjenestene hadde god var avsluttet da meldingene om skyting på Utøya ikke primærkildene, er at det kan svekke presi­ kapasitet, mobiliserte raskt, var fleksible og fun­ ble kjent. I Oslo dro man fordel av at tidspunktet RAPPORTENS OPPBYGGING sjonsnivået og muligheten til å avklare hendel­ gerte meget bra i denne fasen. Frivillige hjelpere, for eksplosjonen var kort før vaktskifte, slik at nytt Rapporten starter med en beskrivelse av hvordan sesforløpet på områder det ikke er fokusert på, både organiserte og ikke-organiserte gjorde også skift var på vei inn samtidig som avgående skift helseberedskapssystemet og dets beslutnings­ eller som ikke er drøftet i virksomhetenes egne en stor og viktig innsats. Kommunene har hatt ble værende. Dermed var det enkelt å øke helse­ linjer er i Norge, både beredskapsplaner og i rapporter. På den andre siden har vi innhentet og det primære ansvaret for langtidsoppfølgingen. tjenestens arbeidskapasitet. I tillegg strømmet øvrig hvilken grad man har øvd på disse. Dernest følger sammenstilt informasjon fra flere kilder for å styrke Dette har for det meste fungert godt og i tråd med personell til, langt ut over det man hadde behov for. en beskrivelse av hendelsene på de to åstedene påliteligheten i fremstillingen av hendelsesforløpet. myndighetenes anbefalinger. Både kommunene 22. juli, og den akutte somatiske helseinnsatsen. selv og brukerne har imidlertid påpekt de store Da det ble klart at meldingene om skyting på Forhold knyttet til nødkommunikasjon, organi­ Det har vært begrenset med tid for arbeidet med utfordringene en slik omfattende katastrofe og Utøya var så alvorlige at store deler av de tilgjen­ sering, varsling og styring av akuttmedisinske denne rapporten, og enkelte sentrale aktører har langtidsoppfølging i etterkant representerer, både gelige utrykningsressurser burde styres til Utøya, helseressurser beskrives i tett tilknytning til øvrige ved vårt avsluttende arbeid ikke ferdigstilt rappor­ når det gjelder kapasitet og kompetanse. var bil- og luftambulansetjenestens respons mas­ akuttmedisinske temaer. Et omfattende kapittel tene sine. Et eksempel på dette er Vestre Viken siv. Politi fra nordre Buskerud distrikt og fra bered­ er viet den psykososiale innsatsen, både i den HF som etter snart sju måneder fremdeles ikke Det er flere grunner til at helsetjenesten løste sine skapstroppen gikk i land på Utøya og arresterte akutte fasen og i oppfølgingsfasen. Arbeidet med har ferdig stilt sin rapport om helseinnsatsen på oppgaver godt: gjerningsmannen. Blant beredskapstroppens folk psykososial oppfølging er en svært tidkrevende Utøya. Dette har bidratt til vesentlig merarbeid var det flere med høy førstehjelps kompetanse. prosess og krever en mangesidig tilnærming. og har svekket mulighetene våre til å etterprøve – Hendelsene skjedde i en landsdel hvor det er Fordi politiet regnet det som sannsynlig at det Måten dette håndteres på, fortjener bred omtale andre opplysninger om hendelsesforløpet ved stor kapasitet og erfaring, spesielt innen utryk­ fortsatt var flere gjerningsmenn på øya var hoved­ og er til dels nybrottsarbeid. Kommunikasjon og Utøya-aksjonen. ningstjenester og skadekirurgi. fokus sikkerhet og gjennomføring av eventuelle / Læring for bedre beredskap – Helseinnsatsen etter terrorhendelsen 22.juli 2011 14 15

ytterligere pågripelser. Dette forsinket muligheten av Sundvolden hotell og den enestående måten Helsedirektoratet har etablert et prosjekt for å overholdt fullt ut. Dette fikk likevel ikke praktiske for å gi helsehjelp, men likevel utførte bered­ hotellets ledelse og ansatte stilte opp på var lede og koordinere arbeidet med psykososial konsekvenser for utkalling av ressurser. skapstroppen avanserte førstehjelpstiltak på svært viktig. Erfaringene tilsier at det må sikres langtidsoppfølging. Kommunene har det primære de hardest skadde de fant. Noe under en time gode forhold omkring overlevende og pårørende ansvaret for oppfølgingen, og har rapportert at Den logistisk krevende evakueringen av skadde etter arrestasjonen ankom helsepersonell i båt ved kriser, ulykker og katastrofer med forpleining langtidsoppfølgingen for det meste har fungert fra samleplass ved Utøya under vanskelige vær­ til Utøya. Politiet oppfattet da situasjonen som og egne rom der man kan trekke seg tilbake, og godt og i tråd med myndighetenes anbefalinger. forhold viste at det er stort behov for å etablere en så trygg at helsepersonellet kunne arbeide med at bruk av hotell bør inngå i kommunenes bered­ Enkelte kommuner melder at de ikke har gode flysikkerhetsløsning for luftambulansetjenestens utgangspunkt i hovedhuset, der politiet hadde skapsplaner. Uorganiserte frivillige som gjestene nok rutiner og kan ha behov for mer kapasitet helikoptre. Svakheter i systemet for ressursoversik­ samlet de overlevende. ved Utvika camping, naboer, båteiere, camping­ og kompetanse for å håndtere en så omfattende ter på tvers av AMK- områder ble også avdekket. plasseieren og andre frivillige gjorde en stor og katastrofe og gi en god og enhetlig oppfølging Anestesileger, allmennleger og ambulanseper­ viktig innstas i den akutte fasen. over tid. Hendelsene avdekket kommunikasjonsmessige sonell gjennomførte arbeidet med den primære utfordringer knyttet til overgangsfasen mel­ triageringen på samleplassene ved Utvika kai og Foreløpige tilbakemeldinger fra tjenestene i Tilbakemeldinger fra brukerrepresentanter ved lom gammel og ny sambandsløsning, bruk av Elstangen. De mest alvorlig skadde pasienter ble forhold til det psykososiale arbeidet, viser at de AUF og Nasjonal støttegruppe etter 22. juli­ mobiltelefoni, og til dels mangelfull utnyttelse av sendt til OUS med helikopter og vanlige ambulan­ hadde god kapasitet, mobiliserte raskt, var flek­ hendelsene indikerer et større sprik med hensyn eksisterende nødnett. Nødkommunikasjonen i for­ ser, og noe lettere skadde pasienter til Ringerike sible og fungerte meget bra i den akutte fasen. til hvor fornøyde brukerne har vært med oppføl­ bindelse med operasjonen ved Utøya foregikk for sykehus. I den mest kaotiske fasen ble noen Det ble gjort en stor og viktig innsats i kommuner, gingen. Datagrunnlaget som er innhentet i for­ helsetjenestens del på gammelt helseradionett og pasienter med alvorlige skader sendt til Ringe­ ved legevakt, sykehus og i bedriftshelsetjenesten bindelse med denne rapporten er for spinkelt til å på private mobiltelefoner. Dessuten var det tek­ rike sykehus. Disse ble stabilisert ved Ringerike i Regjeringskvartalet. Likevel er det også rom for trekke endelige konklusjoner om kvaliteten på den niske problemer med bruken av helseradio nettet. sykehus og senere overflyttet til OUS. Enkelte forbedringer, og helsetjenestens beredskapspla­ psykososiale oppfølgingen. AUF og Nasjonal støt­ Svært viktige samtaler mellom helse personell pasienter ble også brakt til Bærum sykehus og ner for håndtering av pårørende må oppdateres. tegruppe har gitt uttrykk for at de har vært godt på skadested og sykehus måtte foregå på privat Drammen sykehus. De pasientene som ikke var Opplæring i psykologisk førstehjelp og trening og fornøyd med helsetjenestens innsats, men at den mobiltelefon. Helsepersonell benyttet de kom­ triagert til sykehus ble brakt til Sundvolden for forberedelser til håndtering av kriser, ulykker og må lære av egne feil, bli bedre på informasjon, munikasjonsløsningene de i øyeblikket fant mest behandling på framskutt legevakt. katastrofer må prioriteres. innhente mer kompetanse ved behov og skjerme hensiktsmessige, og mestret situasjonen. de rammede og berørte mot media. Av 31 dels hardt skadde pasienter som ankom Kommuner og helseforetaks beredskaps planer Antallet døde som samtidig skulle identifi seres og OUS etter de to hendelsene overlevde 30. Dette må revideres og bli mer omfattende på det Kommunene og spesialisthelsetjenesten bør undersøkes overgikk langt normal kapasitet ved vitner om gode beslutninger ved triagering og at psykososiale feltet, planene må jevnlig øves på fokusere på samarbeid om oppfølging og gjen­ Folkehelseinstituttets avdeling for rettspatologi og den medisinske behandlingen holdt høy kvalitet. og inkludere alle som forventes å ha en rolle. sidig kunnskapsoverføring, i forbindelse med klinisk rettsmedisin. Stor praktisk improvisasjons­ Skuddskadene var til dels svært kompliserte, og Kompetanse miljøenes rolle bør avklares. Rollen langtidsoppfølging av berørte etter kriser, ulykker evne var med på å sikre en forsvarlig og flere av de skadde måtte gjennom en hel serie til de organiserte frivillige må tydeliggjøres, og det og katastrofer og ved utarbeidelse av sine sam­ prosedyre messig rettsmedisinsk håndtering. med operasjoner, og noen ble reoperert allerede må avklares hvem som har overordnet ansvar for arbeidsavtaler. Det anses som viktig å følge opp mindre enn et døgn etter innleggelse. Faktisk ledelsen av de organiserte frivillige sin innsats i etterlatte og overlevende over tid, og også følge overlevelse sett i forhold til alvorlighetsgrad av krisehåndteringen. opp foreldre og søsken til overlevende. Arbeidet skadene på pasientene indikerer høy behand­ bør evalueres, og forskning vil kunne bidra til å gi lingskvalitet. Det må sikres gode og entydige rutiner for opp­ flere svar om hva som er den beste psykososiale følging av innsatspersonell og frivillige i etterkant oppfølgingen i akutt fase og over tid. Kommunikasjonssystemer til bruk ved katastrofer av katastrofehendelser. Begrepet debrifi ng skal må utbedres og samkjøres bedre. Det synes klart kun benyttes om gruppeintervensjon overfor inn­ ANDRE FORHOLD at det er behov for hyppigere felles katastrofeø­ satspersonell, og skal ikke gjennomføres før det Hendelsene 22. juli førte til massiv omtale i velser mellom de ulike nivå i den operative del av har gått et døgn etter innsatsen. mediene og omfattende aktivitet i sosiale medier. helsetjenesten. Spørsmålet om helsepersonellets Helsetjenesten løste i hovedsak sitt informasjons­ innsats i skarpe situasjoner må drøftes snarlig og 22. juli besluttet Helse- og omsorgsdeparte­ arbeid godt. Helse Sør-Øst Regionale helse­ avklares. Sentrale helsemyndigheter må sørge mentet at Helsedirektoratet skulle ha et koor­ foretak (RHF) og Oslo universitetssykehus så noe for nasjonale føringer for viktige arbeidsprosesser dinerende ansvar for beredskapssituasjonen i ulikt på det koordinerende ansvaret for informa­ som for eksempel triage på skadested. Det må helse tjenesten. For å sikre enighet om rådene sjon. Det er ved ulykkeshendelser som involverer sikres årlig oppdatering av katastrofeplaner på til helsetjenesten om psykososiale oppfølgings­ flere sykehus behov for utveksling av informasjon de ulike nivå og på prosedyrer for samhandling tiltak, etablerte og ledet Helsedirektoratet et om innlagte pasienter for å gi bedre service til mellom aktørene ved katastrofer. Katastrofeplan­ samarbeidsorgan og en ekspertgruppe, som pårørende. legging må inngå i samarbeidsavtalene mellom ga råd om proaktiv oppfølging i kommunene og kommuner og helseforetak. bedriftshelsetjenesten. Det var viktig at helse­ Godt koordinerte akuttmedisinske kommu­ myndighetene bidro til at det ble gitt samlede nikasjonssentraler (AMK) er avgjørende for PSYKOSOSIAL INNSATS OG og entydige råd til tjenestene og befolkningen. akuttmedisinsk innsats, og sentralene utførte OPPFØLGING Helse direktoratet valgte en uvanlig aktiv rolle etter betydelige oppgaver under vanskelige forutset­ Den psykososiale oppfølgingen av rammede og hendelsene for å forsikre seg så godt som mulig ninger 22. juli. AMK både i Oslo og Akershus pårørende ble raskt ivaretatt på en god måte, til om at alle berørte fikk god oppfølging. På grunn og i Buskerud ble overbelastet av de mange tross for en vanskelig og omfattende situasjon av hendelsenes ekstraordinære omfang og karak­ telefonhenvendelsene. I Oslo og Akershus førte 22. juli og de etterfølgende dagene. En tydelig ter var dette hensiktsmessig. Man bør vurdere dette til at de medisinske informasjonssystemene ledelse og meget god innsats av innsatspersonell å utarbeide eksplisitte kriterier for når helse­ som holder oversikt over ambulanseressursene i de aktuelle kommunene bidro til dette. Bruken myndighetene skal innta en aktiv og operativ rolle. og oppdragene sviktet. Varslingsrutiner ble ikke / Læring for bedre beredskap – Helseinnsatsen etter terrorhendelsen 22.juli 2011 16 17

ANBEFALINGER I rapporten presenteres anbefalinger i sammenheng med funn og faglige vurderinger. Vi finner grunn til å fremheve et utvalg av de anbefalingene vi anser som mest sentrale:

Anbefalinger Flere aktører gjennomførte varsling på gjennom oppringing til enkeltpersoner.

Gjennomgangen av terrorhendelsene i Oslo og på Utøya har avdekket behov for en sterkere nasjonal Helsevirksomheter med viktige beredskapsfunksjoner må etablere funksjonelle og sikre organisering av fagfeltet akuttmedisin. Fagfeltet er i rask utvikling internasjonalt, og det er behov for systemer for varsling av akuttmedisinske ressurser og innkalling av personell. en samlet kunnskapsbase for å oppnå ytterligere kvalitetsheving. Helsedirektoratets gjennomgang av utvalgte beredskapsplaner viser at psykososiale tiltak gjennom­ Sentrale helsemyndigheter bør i samarbeid med helsetjenesten utarbeide en helhetlig samling gående omtales i begrenset grad. prosedyrer for helsetjenestens beredskapssystem på operativt nivå, som beskriver en enhet­ lig håndtering av ekstraordinære hendelser og kriser. Prosedyrer for samarbeid med øvrige Beredskapsplanene for tjenestene må bli mer omfattende på det psykososiale feltet, jevnlig nødetater bør inngå i dette. Forskning og undervisning innen akuttmedisin bør også styrkes. øves på og inkludere alle som forventes å ha en rolle. Planene må beskrive kontaktpunkt for varsling, spesifikke tiltak og ansvarslinjer for de enkelte faser av kriser, og retningslinjer Helsepersonell fikk ordre om ikke å gå ned på kaia mens frivillige utsatte seg for risiko ved å evakuere for innhenting av ekstern ekspertise. Kompetansemiljøenes rolle i forhold til beredskap må ungdommer fra Utøya. avklares.

Det må utarbeides nasjonale føringer for samarbeid mellom helsetjenesten og politiet/brann- Rekvireringen av Sundvolden hotell skapte en god ramme for det akutte oppfølgingsarbeidet overfor og redningsetaten ved skarpe oppdrag og andre oppdrag i usikrede områder. Forsvarets de ungdommer og pårørende som ble samlet der. sanitet bør med bakgrunn i kunnskap og erfaring fra sanitetsoppdrag i skarpe soner anmodes om bistand i dette arbeidet. Det må sikres gode forhold omkring overlevende og pårørende med forpleining og egne rom der man kan trekke seg tilbake. Bruk av hotell bør inngå i de kommunale beredskaps­ Helsetjenestens innfasing i nytt Nødnett er ikke geografisk parallell med politiets innfasing, og det ble planene. en utfordring under Utøya-aksjonen. Det oppstod de første dagene situasjoner der det var usikkert for helsetjenesten og andre Det må utarbeides retningslinjer for kommunikasjon mellom brukere av nytt digitalt Nødnett beredskaps aktører hva organiserte frivillige hadde kompetanse og ønske om å bidra til, og hvilken og analogt helseradionett i de kommende utbyggingsfasene av Nødnett. rolleforståelse de hadde.

Helsepersonell fra ulike helseforetak og kommuner benytter ulike triageringssystemer, med til dels Rollen til organiserte frivillige aktører må tydeliggjøres både med hensyn til hva de skal ulik begrepsbruk eller inndeling. Dette kan skape usikkerhet i forhold til fordeling av pasienter mellom gjøre og hva de ikke skal gjøre. Det må klargjøres hvem som har overordnet ansvar for sykehus og behandlingsnivå. ledelsen av de frivilliges innsats i krisehåndteringen. Samarbeidsrutiner mellom helse­ personell og frivillige må tydeliggjøres, og kommunene bør inngå intensjonsavtaler med Sentrale helsemyndigheter må sikre at det innføres et enhetlig nasjonalt system for de frivillige organisasjonene. triagering av pasienter. Blant innsatspersonell ble det både akutt og i langsiktig oppfølging signalisert noe usikkerhet om Hendelsene 22. juli avdekket en mangelfull oversikt og styring av ambulanse- og flyambulanse­ hvordan man skulle forholde seg til traumatiserte rammede, og når det var nødvendig å benytte ressurser, uten at dette fikk konsekvenser for liv og helse. spesialisert helsepersonell som for eksempel psykolog.

De regionale helseforetakene må sikre at det etableres systemer som gjør det mulig å Det bør legges vekt på undervisning av aktuelt helsepersonell i håndtering av pasienter med holde oversikt over ambulanse- og luftambulanseressurser på tvers av AMK-, foretaks- alvorlige psykososiale traumer, og helsepersonellet bør trenes/forberedes på håndtering av og regionale nivå. slike situasjoner.

22. juli ble det ved flere sykehus mobilisert store personellressurser som i liten grad ble brukt. Helsedirektoratet har fått signaler om kompetansebehov i ulike deler av tjenestene og usikkerhet om Kvaliteten i behandlingen av de hardest skadde kunne blitt svekket dersom OUS hadde fått mange dialogen mellom helseforetak og kommuner er god nok. flere pasienter med lettere skader. Spesialisthelsetjenesten og kommunene må fokusere på samarbeid om oppfølging og De regionale helseforetakene må utarbeide planer for fordeling av pasienter mellom sykehus gjensidig kunnskapsoverføring i forbindelse med langtidsoppfølging av berørte etter kriser, med kirurgisk vaktberedskap, med tanke på ulykker/hendelser som medfører evakuering av ulykker og katastrofer, og når de utarbeider samarbeidsavtaler. et stort antall skadde i løpet av kort tid. Planene bør være basert på sykehusenes kirurgiske kompetanse og behandlingskapasitet. Helsedirektoratet skal ikke selv utføre helsetjenester, men etter 22. juli fulgte direktoratet svært nøye opp utøvende helsetjeneste for å forsikre seg om god kvalitet i oppfølgingen landet rundt. Flere av de berørte sykehusene rapporterer at de etter varsling ikke mottok ytterligere informasjon om utviklingen den 22. juli annet enn gjennom media. Sentrale helsemyndigheter bør vurdere om det kan utvikles mer eksplisitte kriterier for når de skal innta en så aktiv rolle med tanke på framtidige hendelser. De regionale helseforetakene eller det helseforetak de delegerer oppgaver med katastrofe­ ledelse til, må sikre at alle involverte sykehus holdes fortløpende orientert om utviklingen i krisesituasjoner. Dette er viktig for at sykehusene skal kunne bestemme sitt beredskaps nivå. Kapittel 1 15.28 Beredskaps- Første ambulanse- og legeressurs var på skadestedet i regjerings­ kvartalet etter 3 minutter. Disse tok på seg rollen som fagleder helse og systemer operativ leder helse, og etablerte en initial samleplass. SIDE 18 – 23 KAPITTEL 1 / Læring for bedre beredskap – Helseinnsatsen etter terrorhendelsen 22.juli 2011 20 21

I krisesituasjoner der regjeringen får en rolle vil Figur 2: Varsling- og rapporteringslinjer i helsesektoren ved kriser Helsedirektoratet mobiliseres. HOD delegerer Ved utbrudd av smittsomme sykdommmer vil nasjonalt folkehelseinstitutt varsle aktuell(e) kommune(r) krise ledelsen i helsetjenesten til Helsedirektora­ Justisdepartementet ble utpekt som og spesialisthelsetjenesten. Rokker ikke ved RHF-enes delegasjoner til Helseforetakene. tet, og mottar daglig rapporter og drøfter viktige lederdepartement ved terrorhendelsene momenter fortløpende. 22.juli. Helsesektoren hadde relevante Helsedirektoratet oppretter sitt kriseutvalg (KU) beredskapsplaner forut for hendelsene. Helse- og omsorgsdepartementet Justisdepartementet og andre departementer Strategisk nivå under ledelse av helsedirektøren. nasjonalt Krisestøttenheten 1.1 Ved kriser i fred, sikkerhetspolitiske kriser/krig SENTRAL KRISEHÅNDTERING gjelder ansvarsprinsippet med hensyn til ansvar og Regjeringen etablerer ved behov kriseråd bestå­ fullmakter. KU møtes ved behov under krisen og Helsedirektoratet Statens Mattilsynet Statens Direktoratet helsetilsyn legemiddelverk for samfunns­ ende av departementsrådene ved henholdsvis har som hovedoppgave å ha oversikt over situasjo­ sikkerhet og Statsministerens kontor, Justisdepartementet, nen, behandle forslag etter fullført saksbehandling Nasjonalt folkehelseinstitutt Statens strålevern beredskap Forsvarsdepartement, Utenriksdepartementet og samt å beslutte tiltak. Helsedirektoratet mottar Helse- og omsorgsdepartmentet. Andre kan invite­ daglig rapporter fra RHF og fra fylkesmennene. res til å delta avhengig av situasjonen. Kriserådet Nødvendige beslutninger tas på bakgrunn av disse peker i den enkelte situasjon ut hvilket departe­ opplysninger og rapporteres til HOD. ment som skal være Lederdepartement, altså det Regionale helseforetak RHF koordinerende departementet. Justisdepartementet Varsling og rapporteringslinjer Strategisk nivå ble utpekt som Lederdepartementet ved terrorhen­ For å gi overordnede myndigheter tilstrekkelig Helseforetak Fylkesmenn nasjonalt delsene 22.juli 2011. grunnlag til å utarbeide et helhetlig situasjonsbilde for alle involverte, koordinere krisehåndteringen og HF-ledelse Kommunene Taktisk nivå Sentral krisestøtteenhet er et organisatorisk ledd/ å fatte beslutning om nye tiltak, må virksomheter lokalt stab underlagt Justisdepartementet i det daglige, som deltar i krisehåndteringen raskt være forbe­ Katastrofeledelse Katastrofeledelse med lokaliteter og personell som Lederdeparte­ redt på å iverksette prosedyrer for rapportering til Operativt nivå mentet kan bruke til ulike oppgaver og tiltak under overordnet myndighet. Avdelinger Legevakt lokalt en krise.

Helse- og omsorgsdepartementets linje DSBs (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) rapporteringskanal

Figur 1: Sentral krisehåndtering, jf. St. meld nr. 37 (2004-2005)

Regjeringen Det eksisterer klare varslings- rapporteringslinjer Øvrige virksomheter (Nasjonalt folkehelseinstitutt, i helsesektoren ved kriser og når Helsedepar­ Statens legemiddelverk m.fl) i sektoren rapporterer tementet har gitt Helsedirektoratet fullmakt til å også via Helsedirektoratet. SMK samordne helsesektorens innsats. Rapporteringen Regjeringens Helsedirektoratet sammendrar deretter informasjo­ kriseråd nen og rapporterer på vegne av hele sektoren til Helse- og omsorgsdepartementet (HOD). Katastrofeplanlegging må inngå i Helse- og omsorgsdepartementet Lederdepartement departement Justisdepartementet Ved atomhendelser går rapportene via Helsedi­ samarbeidsavtalene mellom kommuner rektoratet til Statens strålevern. Justissektoren har også en rapporteringskanal til/fra fylkesmannen. Helsedirektoratet Sentral og helseforetak. krisestøtteenhet 1.2 Andre direktorater, tilsyn, Andre etater, BEREDSKAPSPLANER institutter m.fl. innen helsesektoren virksomheter Lov om helsemessig og sosial beredskap av 23. i spesialisthelsetjenesten går fra sykehus (HF) via juni 2000 setter rammer for arbeidet med bered­ Regionale helseforetak/ Helseforetak respektive regionale helseforetak (RHF), som igjen skapsplaner i helsesektoren. I tillegg til helsebered­ rapporterer til Helsedirektoratet. I primærhelse­ skapsloven finnes det en rekke lover og forskrifter tjenesten starter rapporteringskjeden i kommunene som omhandler beredskapsarbeid og beredskaps­ Fylkesmenn/kommuner og går via fylkesmannen til Helsedirektoratet. planlegging. KAPITTEL 1 / Læring for bedre beredskap – Helseinnsatsen etter terrorhendelsen 22.juli 2011 22 23

Ambulansebuss Foto: og regjeringens situasjonsforståelse. Departe­ Manglende nasjonale prosedyrer på operativt nivå SCANPIX mentet ivaretar den overordnede koordineringen på skadestedet eller mellom sykehus fører til at Omfattende transport- Trond J. mot andre departementer og regjeringen. de ulike aktørene opererer med ulike begreps­ ressurser ble Strøm mobilisert 22.juli. apparater og ulike operative manualer. Eksempler Helsedirektoratet har gjennomgått beredskaps­ på dette kan være ulike triageringssystemer, ulik planverket til de kommunene og helseforetakene forståelse og håndtering av usikret åsted (hot som var mest berørt i forbindelse med bomben i zone), ulik forståelse av sentrale begreper som Oslo og skytingen på Utøya. Planverkene er ulike, fagleder helse, operativ leder helse og strategisk, men vurdert som adekvate og i tråd med de førin­ operativt og taktisk nivå. Spørsmålet om hvem gene som finnes i gjeldende lovverk. som bør være Fagleder helse diskuteres nær­ mere under overskriften AMK- sentralenes og Helsedirektoratet har i dialog med de ulike aktø­ skadestedsledelsens funksjon ved større ulykker. rene oppfattet at det er ulikt hvor ofte og hvordan Mangel på nasjonale føringer på operativt nivå er man øver, og at det varierer hvorvidt det foregår også kommentert i evalueringsrapporter fra flere Det internasjonale fa­ grådet (IAC) peker på øvelser som omfatter både primær- og spesia­ store ulykker og øvelser som flyulykken på Stord, behovet for nasjon­ listhelsetjenesten. Vi har fått opplyst at det er Sleipner- og Åsta-ulykkene og øvelsene Barents- ale operative føringer budsjettmessige utfordringer knyttet til omfang Rescue og Øvelse Oslo. Vi mener at en samlet og dermed støtte til og hyppighet, ettersom spesielt større øvelser oversikt over sentrale operative momenter innen underliggende ledd påvirker den daglige driften. katastrofemedisin, som felles triagesystem, pro­ i helsetjenesten. IAC påpeker at slike sedyrer og samarbeidsformer ville bidra til å legge nasjonale føringer Det internasjonale fagrådet (IAC) peker på beho­ forholdene godt til rette for regionale og lokale vil gi struktur til de vet for nasjonale operative føringer og dermed praktiske løsninger på samme gode nasjonale regionale planene og støtte til underliggende ledd i helsetjenesten. nivå. samtidig gjøre det Behovet for nasjonale fagprosedyrer også i kata­ lettere å lage lokale planer. strofemedisin er til stede. Kvalifi kasjonskrav til Helsedirektoratet oppfatter at samarbeidet med nøkkelpersonell med tilhørende utsjekk av om aktører i andre sektorer ved hendelsene 22.juli disse oppfylles er også sentralt her. Senere i rap­ generelt fungerte godt. Vi mener likevel at det er porten omtales og begrunnes behovet for felles grunn til å vurdere om samarbeidet i større grad triagesystem i Norge. IAC påpeker at slike nasjo­ bør formaliseres gjennom utarbeidelse av et felles nale føringer vil gi struktur til de regionale planene planverk til bruk under kriser i fredstid. og samtidig gjøre det lettere å lage lokale planer. Vi opplever at det er variasjoner med hensyn til Vurderinger hvor gjennomøvede planverkene er, og at det Helsedirektoratet mener at alle kommunene og mangler øremerkede ressurser til dette formålet. helseforetakene som var direkte involvert i de to terrorhendelsene, hadde planer basert på tilstrek­ kelig relevante risiko- og sårbarhetsanalyser forut for 22. juli.

Kommuner, regionale helseforetak og helse­ 2005) om flodbølgekatastrofen i Sør-Asia. Planen foretak skal ha oppdaterte, øvede og koordinerte beskriver aktørene i helsesektoren, deres opp­ Anbefalinger beredskapsplaner med rutiner for å oppdage og gaver og ansvar og samhandlingen mellom dem varsle hendelser, og for effektiv ressursdispo­ under kriser. Når situasjonen krever at sektorens Sentrale helsemyndigheter bør i samarbeid med helsetjenesten utarbeide en helhetlig samling nering og samhandling ved kriser. En helhetlig innsats koordineres sentralt, skal Helsedirektoratet prosedyrer for helsetjenestens beredskapssystem på operativt nivå, som beskriver en enhetlig beredskap innen helse- og sosialtjenestene må være forberedt på å ivareta en operativ samord­ håndtering av ekstraordinære hendelser og kriser. Prosedyrer for samarbeid med øvrige nød­ også fokusere på grensesnittet mot andre sekto­ ning etter delegasjon fra departementet. Dette etater bør inngå i dette. rers ansvarsområder. Beredskapsplaner må være betyr at direktoratet har et ansvar for å skaffe – basert på ROS-analyser, oppdaterte og gjennom­ seg oversikt over situasjonen og om nødvendig Sentrale helsemyndigheter bør ta initiativ til et felles planverk på strategisk nivå for kriser i øvede. Rapport om øvelser må sendes til over­ iverksette tiltak på vegne av departementet. Om fredstid, mellom de viktigste beredskapsaktører. ordnet ledd. nødvendig vil direktoratet be om rapportering fra – kommunene via Fylkesmannen, og fra spesialist­ Sentrale helsemyndigheter bør i budsjettarbeidet fokusere særskilt på gjennomføring av Helse- og omsorgsdepartementet utga i januar helsetjenesten ved de Regionale helseforetakene beredskaps øvelser. Dette bør også tas opp i eierstyringen av de regionale helseforetakene. 2007 en overordnet nasjonal helse- og sosial­ og Helseforetakene. Rapportene brukes som beredskapsplan. Planen ble utarbeidet som en grunnlag for Helsedirektoratets rapport til departe­ oppfølging av Stortingsmelding nr. 37 (2004­ mentet og danner grunnlaget for departementets 17.24 Første melding om skyting på Kapittel 2 Utøya ble registrert 17.24 av Akutt­ medisinsk nødsentral i Buskerud og politiet i Søndre Buskerud Akuttmedisinsk politidistrikt. helseinnsats SIDE 24 – 65 KAPITTEL 2 / Læring for bedre beredskap – Helseinnsatsen etter terrorhendelsen 22.juli 2011 26 27

I minuttene etter eksplosjonen mottok Oslo-politiets Det er registrert ca. 100 skadde, hvorav 10 ble har kommunen både allmennlegevakt og sosial operasjonssentral (112) svært mange henvendelser vurdert som så alvorlig skadd at de ble brakt direkte og ambulant akuttjeneste; og Oslo universitets­ Helseinnsatsen etter terror handlingene fra publikum om det som først ble oppfattet som til traumesenteret ved Oslo universitetssykehus, sykehus har både en psykiatrisk legevakt og en flere eksplosjoner på ulike steder i Oslo sentrum. Ullevål (OUS, Ullevål) i ambulanse. Øvrige skadde skade poliklinikk knyttet til ortopedisk avdeling. var betydelig, livreddende og over Etter hvert ble det likevel klart at alle melding­ ble brakt til Oslo kommunale legevakt / Skadelege­ På skadepoliklinikken håndteres skader som ikke norm messig forventning i hele den ene gjaldt samme hendelse, nemlig bilbomben vakten i Storgaten 40 i ambulanser og en ordinær nødvendigvis krever innleggelse på sykehus, i regjeringskvartalet. Ett unntak fra dette var en rutebuss, som ble rekvirert av skadestedsledelsen. men som kan håndteres bedre av spesialist­ akutt medisinske kjeden. Helse tjenesten arbeidsulykke og gasseksplosjon i en bygning i helsetjenesten enn av en allmennlegebasert kom­ viste stor mobiliseringsevne og Stortingsgaten 14 kl. 15.39. Første ambulanse- og legeressurs (operativ leder munal tjeneste. Den kommunale legevakten og improvisasjons kompetanse. Frivillig og legebil med ambulansepersonell) var på skade­ skadepoliklinikken har felles venterom og adminis­ stedet allerede etter 3 minutter. Disse tok på seg trasjon og fremstår utad som en integrert tjeneste. innsats bidro i stor grad. rollen som fagleder helse (legen) og operativ leder Det gikk svært kort tid fra bomben helse (ambulansepersonellet) og etablerte en initial Legevakten mottok den første pasienten allerede samleplass ved Høyesteretts plass i samarbeid med omtrent fem minutter etter eksplosjonen. Rundt kl. I det følgende gir vi en beskrivelse av deler av eksploderte i regjeringskvartalet til de øvrige nødetatene. 15.50 ankom et stort antall pasienter samtidig i en hendelsesforløpet og den helsehjelpen som ble rutebuss som var rekvirert av skadestedsledelsen. gitt i den akutte fasen etter bombeeksplosjonen i ambulansepersonell var på plass. Funksjonen som fagleder helse ble overtatt av luft­ (D118). Mange andre kom også til legevakten på regjeringskvartalet og skytingen på Utøya. Helse­ ambulanselegen under aksjonen. Luftambulanse­ egne bein eller med ordinære transportmidler. direktoratet anser det som viktig at leseren ser Triageringen ble meget godt utført, og legen hadde direkte kontakt med traumeleder ved Legevakten greide på kort tid å øke bemanningen, helseinnsatsen i sammenheng med det som til var helt avgjørende for den videre Oslo universitetssykehus, Ullevål, på mobiltelefon. og i løpet av et par timer hadde alle pasientene enhver tid var situasjonsforståelsen under de ulike blitt tatt hånd om, delvis på skadepoliklinik­ aksjonene. Dette gjelder særlig politiets vurdering innsatsen. Store ambulanse- og helseressurser var raskt på ken og delvis på allmennlegevakten. Ledelsen av sikkerhetssituasjonen på Utøya. På fl ere områ­ skadestedet; det gikk 26 minutter fra bomben deto­ ved legevakten gir uttrykk for at triageringen på der har vi derfor funnet det riktig å gjengi politiets nerte til man hadde 41 enheter tilgjengelig. skadestedet holdt meget høy kvalitet, ettersom situasjons forståelse. skadelegevakten bare fant det nødvendig å sende Allerede kl. 15.26, det vil si bare ett minutt etter Første pasient ankom traumesenteret etter 26 to pasienter videre til sykehus (Aker). Det krevde 2.1 eksplosjonen, mottok Akuttmedisinsk kommuni­ minutter. 7 av 10 alvorlig skadde pasienter ankom mer inngående undersøkelse enn triagering på HELSEINNSATSEN I kasjonssentral for Oslo og Akershus (AMK OA) traumesenteret innen 45 minutter etter eksplosjo­ skadestedet for å kunne fastslå behovet for syke­ REGJERINGSKVARTALET ved Oslo universitetssykehus, Ullevål, den første nen. De tre siste pasientene ankom traumesenteret husbehandling (M4). henvendelsen fra publikum om eksplosjonen. I hhv. 1 time og 15 min, 1 time og 39 minutter og 2.1.1 minuttene som fulgte, mottok AMK totalt 80 henven­ 1 time og 50 minutter etter eksplosjonen. Den raske oppbemanningen av legevakten var Regjeringskvartalet – de første delser til medisinsk nødtelefon 113 om hendelsen mulig ettersom hendelsen skjedde på et gunstig minuttene i regjeringskvartalet. Av kapasitetmessige årsaker Oslo kommunale legevakt og Skadelegevakten tidspunkt i forhold til vaktskifte, slik at avgående Kl. 15.25 detonerte gjerningsmannen en bil­ klarte man bare å besvare cirka halvparten av disse. mottok og behandlet i alt 69 skadde fra regjerings­ skift kunne holdes igjen. I tillegg meldte ytterligere bombe plassert i Grubbegata utenfor høyblokka AMK dirigerte umiddelbart 10 akuttambulanser, en kvartalet. 2 av disse pasientene ble senere overført personell seg selv til tjeneste etter å ha blitt kjent i regjerings kvartalet. Bomben forårsaket massive legebil, en motorsykkelambulanse og operativ leder til OUS, Aker for videre observasjon/behandling. med hendelsen via media. Legevaktsledelsen bygningsmessige ødeleggelser i nærområdet, men for ambulansetjenesten i Oslo og Akershus til regje­ oppfatter at kapasiteten ikke var presset utover også betydelige skader i en stor omkrets rundt selve ringskvartalet. I det følgende ble det også sendt Diakonhjemmet sykehus mottok 2 pasienter fra det man håndterer en travel lørdag kveld, selv om eksplosjonsstedet. Eksplosjonen forårsaket også en ytterligere ambulanser og legeressurser fra Oslo og regjeringskvartalet. Begge disse pasientene ble svært mange skadepasienter ankom i løpet av brann i en av bygningene i regjeringskvartalet (R4). Akershus-området. Parallelt med dette varslet man behandlet poliklinisk. uvanlig kort tid. Bare til skadepoliklinikken ankom Ut fra de omfattende bygningsmessige skadene sto sykehusene i Oslo-regionen og anmodet om bistand det 64 pasienter i løpet av to timer. Dette førte det klart for det første innsatspersonellet som ankom fra blant annet ambulansetjenesten i Buskerud Legebil fra Lørenskog-basen transporterte 4 sit­ blant annet til at man etter å ha behandlet 25 per­ skadestedet, at det var mange døde og skadde. (Vestre Viken HF), Hedmark/Oppland (Sykehuset tende pasienter til legevakten ved Bærum sykehus. soner måtte lete opp mer materiell for behandling Innlandet HF) og Østfold (Sykehuset Østfold HF). Ingen av disse pasientene ble innlagt på sykehuset. av sårskader (sutursett). Eksplosjonen utløste umiddelbart et stort antall automatiske brannalarmer fra regjeringskvartalet og Kort tid etter eksplosjonen i regjeringskvartalet svik­ Redningsaksjonen ble trappet ned kl. 17.00, det vil De fleste pasientene hadde lettere sårskader, andre omkringliggende bygg, noe som medførte at tet AMK-sentralens medisinske informasjonssystem si etter 1 time og 35 minutter. mange med behov for sutur. Det var noen sene- Oslo brann- og redningssentrals alarmsentral (110) (AMIS). Dette medførte bl.a. at ambulansene ikke og nerveskader og slagskader, men ingen brudd. i løpet av det første minuttet mottok i alt 66 automa­ fikk tilsendt oppdrag digitalt fra AMK, og at man 2.1.3 Etter de første to timene kom ytterligere et mindre tiske brannalarmer. Hovedbrannstasjonen som bare ikke fikk mulighet til å registrere innkomne telefon­ Oslo kommunale legevakt og skade­ antall personer fordelt utover kvelden. Befolknin­ befinner seg et par hundre meter fra eksplosjons­ samtaler og ambulanseressursenes posisjoner elek­ poliklinikken ved Oslo universitets­ gen for øvrig reagerte på hendelsen ved å ikke stedet, ble også påført betydelige skader. Blant tronisk på et kart. Det samme gjaldt statusmeldinger sykehus oppsøke legevakten i like stor grad som vanlig annet ble 5 av 6 garasjeporter for brannvesenets fra ambulansene og dokumentasjon av handlinger Oslo kommune har et stort døgnbemannet lege­ denne dagen (M4, D108, D116). utrykningskjøretøyer ødelagt. Dette medvirket til at og tidspunkt for disse. vaktsmottak sentralt plassert i Storgaten 40, noen det gikk 13 minutter før enhetene fra hovedbrann­ få hundre meter fra episentret for eksplosjonen i Behandling på legevakt stasjonen kunne rykke ut til skadestedet. I mellom­ 2.1.2 regjerings kvartalet. I tillegg finnes det to mindre Oslo legevakt håndterte et uvanlig stort antall tiden hadde 110-sentralen utkalt mannskaper Hovedmomenter fra mottak andre steder i byen. Legevakten avlaster skadde pasienter på kort tid. Dette ble godt fra øvrige brannstasjoner i Oslo og anmodet om helseinnsatsen i regjerings kvartalet fastlegene med hensyn til øyeblikkelig hjelp også håndtert gjennom høy mobilisering, effektive bistand fra brannvesenet i Nedre Romerike, Nordre Det er registrert 8 døde etter eksplosjonen. Samtlige i fastlegenes kontortid. Legevakten i Storgaten er arbeidsrutiner og god arbeidsfordeling mellom Follo, Søndre Follo og Asker og Bærum. av disse ble vurdert som døde på skadestedet. bemannet med stor bredde i kompetansen. Her allmennlegevakt og skadepoliklinikk. KAPITTEL 2 / Læring for bedre beredskap – Helseinnsatsen etter terrorhendelsen 22.juli 2011 28 29

dette seg om ca. 200 personer. Oslo legevakt Innsatsen Foto: norgeibilder.no Dato Fra regjeringskvartalet Fra Utøya Totalt har gitt bydelene råd om den videre oppfølgin­ ved regjerings­ 4 kvartalet Allmenn Skade Allmenn Skade gen lokalt. Kommunen sentralt har inntrykk av at 22/7 112 69 2 2 185 rutinene for kontakt og ”purring” overfor de ram­ 1 Høyesteretts plass, mede har vært likt og lojalt gjennomført i bydelene. samleplass 1 23/7 6 3 2 1 12 Imidlertid anes en noe ulik terskel for å henvise til 2 Youngstorget, samleplass 2 24/7 3 1 2 6 videre behandling ved Distriktspsykiatriske senter (DPS) eller Barne- og ungdomspsykiatriske poli­ 3 Oslo kommunale 25/7 5 5 legevakt/OUS klinikk (BUP) (M21, D33). Se ellers omtale av den skadepoliklinikk Totalt 118 80 5 5 208 psykososiale oppfølgingen i eget kapittel. 4 OUS, Ullevål

Figur 3: Behandling på legevakt 2.1.5 VURDERING AV HELSEINNSATSEN I REGJERINGSKVARTALET 2.1.4 ANDRE SIDER VED OSLO Varsling og utkalling av helseressurser Youngstorget KOMMUNES INNSATS Basert på hendelsesforløpet slik det er skissert Regjeringskvartalet Kommunen satte raskt krisestab og handlet i over, finner Helsedirektoratet at AMK Oslo og

samsvar med beredskapsplanene sine. Det var fra Akershus i hovedsak ivaretok funksjonen de har 3 tidlig tidspunkt en hektisk og omfattende aktivitet når det gjelder varsling og utkalling av helse­ Høyesteretts plass 2 med varsling av ledere/personell og planlegging av ressurser. Dette gjelder både på operativt og 1 helseoppfølging i bydelene, tilstedeværelse i senter taktisk og strategisk nivå. Samtidig registrerer for berørte etablert av AUF i Folkets hus, og plan­ vi at AMK ikke foretok varsling eller utkalling av legging av seremonielle markeringer av hendelsene. luftambulanse avdelingen på Lørenskog og vaktha­ De befolkningsrettede markeringene fortjener en vende AMK-lege. Helseekspressen, som senere egen omtale og må antas å ha hatt betydning også samme dag ble en viktig ressurs i forbindelse med i et folkehelseperspektiv. Helsedirektoratet anser Utøya-hendelsen, inngikk ikke i AMK-sentralens imidlertid ikke dette som sin oppgave, ettersom varslingsrutiner og ble heller ikke varslet initialt. markeringene ikke primært var helsetiltak. Diakonhjemmet sykehus og Oslo Skadelegevakt ble heller ikke varslet om hendelsen av AMK. Det bør nevnes spesielt at eksplosjonen skapte De fleste pasientene fra regjeringskvartalet ble I slike situasjoner er det svært viktig at rednings­ hindringer for hjemmesykepleien, ettersom sju Sikring av skadestedet raskt evakuert og sendt til sykehus i ambulanse. ressursene fordeler oppgaver på en slik måte at brukere bodde innenfor det avsperrede området Etter eksplosjonen i regjeringskvartalet var politi Tre alvorlig skadde pasienter ankom imidlertid redningsinnsatsen blir mest mulig effektiv og samti­ rundt regjeringskvartalet. Disse fikk likevel etter og brannvesen raskt på stedet. Det ble tidlig klart sykehus først etter henholdsvis 1 time og 15 min, dig tilstrekkelig sikker for innsatspersonellet. det Helsedirektoratet forstår den mest nødvendige at det måtte dreie seg om en terroraksjon og ikke 1 time og 39 min og 1 time og 50 min etter eksplo­ hjelpen. Etter dialog med kommunen fl yttet politiet en ulykke. Det forelå derfor en usikkerhet både sjonen. Sett hen til kort transporttid (maks. 5 min) Slik vi tolker situasjonen på skadestedet etter kl. sperringene i løpet av 23. juli, slik at normal tilgang rundt spørsmålet om det kunne være fl ere bomber, og at det i situasjonen var tilnærmet ubegrenset 15.51, var det betydelige helseressurser på plass på hjemmetjenester raskt ble gjenopprettet. og om skadestedet kunne være forurenset av for med helsepersonell- og transportressurser (ambu­ i regjeringskvartalet (41 enheter). Etter at skade­ eksempel gass eller radioaktivt materiale (såkalt lanser), er det grunn til å tro at dette i hovedsak stedet var blitt klarert med hensyn til andre bom­ Oslo kommune hadde en særlig viktig rolle i opp­ skitne bomber). skyldtes det at det tok tid å søke etter og evakuere ber, eventuell gass og radioaktivitet, var det med følgingen av de som befant seg nær eksplosjonen, skadde fra bygnings massene. unntak av brannen i R4 ingen andre forhold som men ikke var ansatt i sentralforvaltningen. Dette var Mannskaper fra politiet og brann- og rednings­ tilsa at helsepersonell med nødvendig verneutstyr både forbipasserende og personell og kunder mv. i etaten foretok målinger av gass og radioaktivt Skadestedet i regjeringskvartalet omfattet flere (hjelm, støvmaske, ambulansedress, arbeids­ butikker og bedrifter i nærområdet. Bydel St. Hans­ materiale etter at de ankom skadestedet. større bygninger og var lite oversiktlig og vanske­ hansker og egnet fottøy) ikke kunne bevege seg haugen skaffet på vegne av kommunen en oversikt lig tilgjengelig for søk etter skadde på grunn av inne i bygningsmassen. Etter vår vurdering kunne over 70 personer i disse kategoriene og distribuerte Evakuering av pasienter sammenrast inventar. Etter noe tid fi kk brannvese­ derfor ambulansepersonell ha bistått brannvesen navnene til rett bydel/bostedskommune, slik at disse Som hovedregel gjøres evakuering av pasienter net bistand fra politiet til å gjennomføre søk etter og politi med å vurdere, evakuere og bære ut personene kunne bli kontaktet av lokal helsetje­ fra usikre skadesteder av brannvesen og/eller skadde i bygningsmassen. Søket i høyblokka, som skadde på et noe tidligere tidspunkt. neste. Det er uklart om denne listen var komplett. politi. Ved denne hendelsen deltok også politiets var et av de hardest rammede byggene, startet beredskapstropp aktivt i å evakuere pasienter fra først kl. 16.21, det vi si nesten en time etter at Livreddende førstehjelpstiltak / stabili­ Enkelte av kommunens egne virksomheter ble i bygningsmassene. bomben ble utløst. serende prehospitale behandlingstiltak noen grad rammet av eksplosjonen. Det dreier seg Med livreddende førstehjelpstiltak mener vi her å blant annet om Brann- og redningsetaten, Bered­ Traumatiske skader er ofte assosiert med blød­ Involvert ambulanse- og luftambulansepersonell sikre frie luftveier hos bevisstløse, stanse større skapsenheten, Overformynderiet og Helse- og ninger som kan være livstruende. Med unntak av har opplyst at helsepersonell observerte at brann­ livstruende blødninger osv. sosialombudet. Ansatte her har fått oppfølging av de blødninger fra ekstremitetsskader som vanligvis vesenet bar ut enkelte døde fra bygnings massene, aktuelle bedriftshelsetjenestene. enkelt kan stanses ved hjelp av trykkbandasjer og derfor tilbød seg å bistå brannvesenet med prio­ Helsedirektoratet har ikke detaljerte opplysninger eller avsnøringer (tourniquet), vil tiden fra skade­ ritering av skadde/døde. En luftambulanselege og om hva som ble gjort av livreddende førstehjelps­ Både Oslo-innbyggere rammet av bomben, og tidspunkt til mottak på sykehusavdeling med en redningsmann ikledde seg verneutstyr og bisto tiltak eller stabiliserende behandlingstiltak på innbyggere som ble rammet av skytingen på Utøya, skadekirurgisk kompetanse være avgjørende for brannmannskapene under søket etter skadde og skadestedet. Vi legger imidlertid til grunn at godt er kontaktet og fulgt opp av bydelene. Totalt dreier utfallet ved alvorlige blødningstilstander. overlevende i R4. kvalifisert ambulansepersonell og leger fra Oslo KAPITTEL 2 / Læring for bedre beredskap – Helseinnsatsen etter terrorhendelsen 22.juli 2011 30 31

universitetssykehus var tilgjengelig tidlig, og etter i tillegg nasjonale funksjoner som traumesenter. 2.2 sykehus, ble et ukjent antall pasienter behandlet av hvert også personell fra luftambulansetjenesten. Vi Sykehuset har kompetanse til å foreta både sta- HELSEINNSATSEN PÅ OG VED UTØYA primærhelsetjenesten, bl.a. ved legevakten som ble anser det derfor som overveiende sannsynlig at det biliserende og endelig kirurgisk behandling av de etablert på Sundvolden hotell. ble iverksatt nødvendige livreddende førstehjelps­ fleste skader, herunder hodeskader og skader i kar 2.2.1 tiltak på de pasientene som ble evakuert fra skade- og brysthule (thorax). Hovedmomenter fra hendelsesforløpet Første melding om skyting på Utøya er registrert kl. stedet og bygningsmassene. og helseinnsatsen ved Utøya 17.24 og ble mottatt av AMK-Buskerud (AMK-B) og Det var tidlig tilnærmet ubegrenset med transport- Helsedirektoratet legger til grunn at gjerningsman­ politiet i Søndre Buskerud politidistrikt. Fra kl. 17.26 Med stabiliserende prehospitale behandlingstiltak ressurser tilgjengelig i regjeringskvartalet. Etter nen ankom Utøya ca. kl. 17.08, og at skytingen er det rapportert om stor og vedvarende pågang menes bl.a. smertelindring, intravenøs væske­ kort tid var nesten 40 ambulanser tilgjengelig og startet kort tid etter dette, det vil si ca. kl. 17.10, og av henvendelser til politiets nødnummer 112. En tilførsel, oksygenbehandling, etablering av per­ transporttiden til sykehus var på mindre enn 5 ble avsluttet etter at han ble anholdt av politiet kl. feil hos en mobiloperatør medførte at flere anrop til manent frie luftveier (intubasjon), evakuering av minutter. OUS, Ullevåls mottaks- og behandlings- 18.33. Vi anser derfor at skuddskadene ble påført i politiets nødtelefon 112 fra Utøya ble rutet til Søndre pneumothoraks /hemothoraks mv. kapasitet for traume pasienter var først begrenset, løpet av en periode på ca. 1 ½ time. Buskerud politidistrikts operasjonssentral i Dram­ men etter relativt kort tid hadde man kapasitet til å men i stedet for til Nordre Buskerud politidistrikts Helsedirektoratet har ikke gjennomgått pasient- ta imot et større antall pasienter. Dette muliggjorde Det er registrert til sammen 69 døde etter skytin­ operasjonssentral på Hønefoss. AMK-Buskerud journaler med henblikk på å vurdere den medisinske rask transport av alle pasienter med skader til gen på Utøya. 68 av disse ble erklært døde på registrerte 72 besvarte anrop til medisinsk nød­ behandlingen som ble gitt. Vi har imidlertid følgende OUS, Ullevål uten hensyntagen til kapasitet verken Utøya. En person døde senere på sykehus. nummer 113 i løpet av de første 34 minuttene. På refleksjoner rundt iverksatte behandlingstiltak: i transport- eller behandlingsleddet. grunn av begrenset linjekapasitet og manglende sys- De involverte sykehusene har rapportert om 65 tem for registrering av anrop til 113 er det ikke mulig Regjeringskvartalet i Oslo ligger ca. 3 km sør for Vi har følgende bemerkninger til den triageringen skadde pasienter fra Utøya: å fastslå hvor mange anrop som ikke ble besvart. Oslo universitetssykehus, Ullevål (OUS, Ullevål), som ble foretatt på skadestedet: som fungerer som regionalt traumesenter. Kjøre- Ingen pasienter fra regjeringskvartalet døde under Da den første meldingen om skyting på Utøya ble tiden med ambulanse fra regjeringskvartalet til OUS, transport eller etter at de ankom OUS, Ullevål. mottatt kl. 17.24, var AMK-Buskerud bemannet med Ullevål er trolig mindre enn 5 minutter. At trans- Bare 2 pasienter ble overflyttet til sykehus etter 4 operatører. Etter kort tid ble sentralen oppbe­ porttiden fra skadested til sykehus var svært kort, at de initialt hadde blitt vurdert ved legevakten. mannet til 5 operatører, og etter noe tid ble antallet begrenset behovet for stabiliserende behandlings- Dette viser at det ikke ble foretatt noen vesentlig 1 operatører økt til 8. I tillegg innkalte man teknisk tiltak prehospitalt. Med den medisinske kompe­ undertriagering, det vil si feilvurdering av pasien­ ekspertise. Kl. 17.45 ble syke­ 7 husene i Vestre Viken tansen som var til stede på skadestedet, anser vi ter som enten skulle ha blitt brakt raskere til trau- HF satt i katastro­ det som sannsynlig at nødvendige stabiliserende mesenter eller brakt direkte til sykehus i stedet for Første ambulanse ble utkalt kl. 17.26 og ankom feberedskap etter 35 behandlings tiltak ble igangsatt før og under trans­ til legevakt. området ved Utøya kl. 17.33. Ambulansen måtte varsling fra AMK port til sykehus. 21 vente med å kjøre frem til Utvika kai (fergeleiet på Buskerud om skyting Fra traumeledelsen ved OUS er det i møte den landsiden) på grunn av manglende klarering av på Utøya. Drammen sykehus var på dette Triage/beslutning om transport til adekvat 31. januar 2012 opplyst at 3 av 10 pasienter kunne området fra politiet. AMK-Buskerud varslet Ringe­ tidspunktet allerede i behandlingsnivå vært behandlet ved et annet og mindre spesialisert rike interkommunale legevakt om hendelsen på beredskap etter hen- Med triage menes her at man vurderer pasientens sykehus. Dette understøttes også av de dataene Utøya etter 10 minutter. Legevaktslege rykket ut i delsen i Oslo. tilstand og vurderer hastegraden både når det Helsedirektoratet har mottatt om omfanget av pasi­ egen legebil. gjelder livreddende førstehjelpstiltak og stabilise­ entenes skader og hvor alvorlige de var. Vi anser Antall skadde rende behandling, men også når det gjelder trans­ likevel beslutningen om å bringe alle de 10 skadde Fordeling av pasienter på de ulike sykehusene Kl. 18.00, det vil si etter ca. 35 minutter, var minst port til adekvat behandlingsnivå, det vil si sykehus pasientene fra regjeringskvartalet til OUS, Ullevål to ambulanser, legevaktslege fra Ringerike inter­ eller lege. Basert på skadetypen, for eksempel som hensiktsmessig, ut fra en vurdering om at Vestre Viken / Ringerike sykehus kommunale legevakt og politienhet fra Nordre hodeskade og skader i brysthulen, er det viktig at sykehuset hadde nødvendig behandlingskapasitet. OUS / Ullevål sykehus Buskerud politidistrikt fremme ved Utvika kai, som

den som triagerer pasienter på skadestedet, også Ved et betydelig større antall skadde, ville det like­ Vestre Viken / Bærum sykehus ble definert som samleplass 1. Fra dette tidspunk- vurderer hvilket sykehus som har kompetanse til å vel ha vært nødvendig å vurdere om pasienter med tet ankom det fortløpende ungdommer fra Utøya, Vestre Viken / Drammen sykehus behandle ulike skader – både med henblikk på initial mindre alvorlige skader skulle ha vært brakt til et enten svømmende eller fraktet over i private båter. stabiliserende behandling og endelig behandling. annet og mindre spesialisert sykehus enn traume- senteret ved OUS, Ullevål. Vi viser i den sammen- Figur 4 Politiet ga først beskjed til AMK om at oppmøte- OUS, Ullevål er både lokalsykehus for store deler heng til diskusjonen om dette under overskriften stedet for ambulanser skulle være Utvika kai. Etter av Oslo og traumesenter i Helse Sør Øst, og har Triage av pasienter ved større ulykker. Vestre Viken, Ringerike sykehus: 35 kort tid besluttet politiet å flytte oppmøtestedet til OUS, Ullevål: 21 hovedveien på oversiden av Utvika kai på grunn Vestre Viken, Bærum sykehus: 7 av nedslag av prosjektiler fra gjerningsmannens Vestre Viken, Drammen sykehus: 1 våpen i vannet nær brygga. Etter noe tid ble Utvika kai klarert av politiet. Adkomsten til fergeleiet var (I tillegg oppsøkte en person selv Drammen syke­ svært trang og skapte utfordringer mht. å få etablert Anbefalinger hus, men ble ikke innlagt) et effektivt evakueringssystem med bruk av ambu­ AMK-sentralenes rutiner for varsling av akuttmedisinske ressurser ved ekstraordinære lansekontrollpunkt. Det ble også opprettet fl ere eva- hendelser og kriser må gjennomgås. Basert på opplysninger om at 7 pasienter fra Ringe­ kueringspunkter fordi sivile båter kom i land med – rike sykehus, og én pasient fra Drammen sykehus skadde på flere steder, herunder Utvika camping, Vakthavende AMK-lege skal rutinemessig varsles ved større hendelser. Dersom vakthavende og én fra Bærum sykehus, ble overflyttet til OUS, som ligger noen hundre meter nord for Utvika kai. AMK-lege har andre beredskaps- eller vaktfunksjoner, må det etableres rutiner for bakvakt/ legger vi til grunn at det samlede antallet pasienter stedfortreder. fra Utøya som ble behandlet/vurdert ved syke- Fra kl. 18.22 ventet 4 ambulansehelikoptre ved hus, var 56. I tillegg til pasientene som ble brakt til Sollihøgda på klarering til å fly til Storøya/Elstan­ KAPITTEL 2 / Læring for bedre beredskap – Helseinnsatsen etter terrorhendelsen 22.juli 2011 32 33

gen, som ble definert som helikopterlandingsplass Første pasient fra Utøya ankom OUS kl. 19.57, ressurser til (kl. 20.20, 20.24 og 20.27). Fra 20.27 til Esso-stasjonen. Kommuneoverlegen fi kk kontakt og senere samlingsplass 2. Pasientene ble fraktet det vil si mellom 1 ½ og 3 timer etter antatt skade­ var det minst 3 ambulansehelikoptre ledige på med politiet, som tilskrev ham rollen som fagleder fra Utvika kai til helikopterlandingsplassen ved tidspunkt. Siste pasient ble transportert fra Utøya Storøya. helse. Storøya/Elstangen i bilambulanse. kl. 20.39, det vil si ca. 2 timer etter at gjernings­ mannen var anholdt. Pasienten ankom OUS kl. 2.2.2 Ringerike kommune klargjorde Ringerike hotell Ca. kl. 18.45 ankom 6 team med leger og syke­ 21.49, det vil si 1 time og 10 minutter etter evakue­ Den somatiske helseinnsatsen til Hole på Hønefoss som senter for berørte kort etter pleiere/ambulansepersonell til Utvika kai. Frem til ring fra Utøya og mellom 3 og 4 ½ timer etter antatt og Ringerike kommuner kl. 18.00. Ca. kl. 18.15 rekvirerte kommuneover­ kl. 19.00 ankom det ca. 25 personer til Utvika kai, skadetidspunkt. Første pasient ankom Ringerike Ringerike interkommunale legevakt er lokalisert på legen i Hole Sundvolden hotell som samlingsplass hvorav ca. 10 med meget alvorlige skader. sykehus kl. 19.21, det vil si mellom 1 og 2 ½ timer Ringerike sykehus. Legevakten dekker seks kom­ for overlevende og pårørendesenter. En del pårø­ etter antatt skadetidspunkt. Siste pasient ankom kl. muner, deriblant Ringerike og Hole. Kommune­ rende ventet midlertidig på Sollihøgda kafé, som 21.05, det vil si mellom 2 ½ og 4 timer etter antatt overlegen i Ringerike er legevaktsjef. Legevakten også var blitt rekvirert. Sollihøgda kafé ligger flere skadetidspunkt. Under perioden fra kl. 19.20 til varslet Ringerike kommunes kriseteam kl. 16 på kilometer i motsatt retning av Sundvolden, sett fra Da det ble klart at meldingene om skyting på Utøya 21.05 mottok sykehusene i alt 47 pasienter, hvorav grunn av bomben i regjeringskvartalet. Man vis­ Utvika kai. Ringerike hotell ble avviklet som senter 35 pasienter ble mottatt ved Vestre Viken, Ringe­ ste da at det på Utøya befant seg pårørende av for berørte ca. kl 19.15 etter at de to kommuneover­ var så alvorlige at store deler av de tilgjengelige rike sykehus, OUS, 10 pasienter til OUS – Ullevål, de rammede. Kriseteamet var dermed allerede i legene hadde hatt en telefonsamtale. Etableringen 1 pasient til Drammen sykehus, og 1 pasient til beredskap da AMK Buskerud varslet legevakten av Ringerike hotell på Hønefoss som senter for utrykningsressurser burde styres til Utøya, var Bærum sykehus. I løpet av en periode på 9 minut­ om skytingen på Utøya. Legevaktsbil ble sendt av berørte må ses i sammenheng med varsel fra poli­ ter (20.16–20.25) mottok Ringerike sykehus i alt 7 gårde umiddelbart, og i løpet av ca. femten minut­ tiet om at 6–8 ungdommer var på vei til hotellet der. bil- og luftambulansetjenestens respons massiv. pasienter, hvorav 5 senere ble overflyttet til OUS ter var legevaktsjefen varslet, ekstra personell for videre behandling. Årsaken til at disse pasien­ innkalt, rådmennene i både Hole og Ringerike Rundt kl. 18.30 ankom kriseteammedlemmer fra tene ble sendt til Ringerike i stedet for til OUS, er varslet, nevnte kriseteam aktivert og til sist kom­ Hole kommune til Sundvolden hotell, og teamet ble diskutert senere i dette kapittelet. En av pasientene muneoverlegen i Hole varslet. Han varslet Holes raskt operativt med registrering av overlevende. som først ble brakt til Bærum sykehus i bilambu­ kriseteam og etablerte seg på Esso-stasjonen nær Samtidig ble en pårørendetelefon etablert, først lanse, ble senere overflyttet først til OUS, Riks­ Sundvolden hotell rundt klokka 18. Ganske umid­ bemannet av hotellet. Ressursene fra kriseteamet i Funksjonen som fagleder helse ble ikke etablert hospitalet og deretter til OUS, Ullevål. delbart ankom de første overlevende ungdommene Ringerike kommune ankom en times tid senere og ved samleplass 1 ved Utvika kai. Dette skyldes først og fremst at det i løpet av kort tid ankom Totalt ble 16 pasienter fra Utøya fløyet til sykehus mange alvorlig skadde pasienter fra Utøya, og med ambulansehelikopter, hvorav 12 ble fløyet at man derfor ikke hadde ressurser til å ivareta direkte fra Storøya/Elstangen. 4 ble overført fra funksjonen som fagleder helse. Funksjonen som andre sykehus etter initial stabilisering. 10 av pasi­ operativ leder helse ble ivaretatt av ambulanse­ entene fra Utøya ble transportert direkte til OUS, personell fra Vestre Viken HF. Ullevål med legebemannet ambulanse helikopter. En pasient ble fløyet til Drammen sykehus, ut fra Initialt oppsto det en misforståelse om at pasienter luftambulanselegens vurdering av at sykehuset var skulle bringes til Sundvolden hotell for sekundær kvalifisert til å behandle de aktuelle skadene. Øvrige triage/helikoptertransport. Minst én ambulanse pasienter ble brakt til sykehus i bilambulanse. Gjen­ med to pasienter måtte kjøre tilbake fra Sund­ nomsnittlig flytid fra Storøya til traumemottaket ved volden hotell til Elstangen, hvor pasientene ble tatt OUS, Ullevål var mellom 15 og 20 minutter. Dette om bord i ambulansehelikopter og fløyet til OUS. er noe mer enn normalt, men skyldes dårlige vær­ Innsatsen ved Foto: norgeibilder.no forhold og et stort antall fl ybevegelser. Med inn- og Utøya Sundvolden Første ambulansehelikopter landet på Storøya/ utlasting brukte ambulanse helikoptrene i gjennom­ 1 Sollihøgda, Elstangen kl. 19.03. Kl. 19.15 var det til sammen snitt ca. 30 min på hver transport til sykehuset. Hver oppmarsjsted 5 4 ambulansehelikoptre tilgjengelig på Storøya/ pasienttransport medførte derfor at den aktuelle ambulanser Elstangen. ambulansehelikopterressursen var opptatt/ 2 Oppmarssted fraværende i ca. 1 time. ambulanser 2 3 Utvika kai, Ca. kl. 19.30 ga politiet ordre om å evakuere sam­ E16 samleplass 1 4 leplass 1 ved Utvika kai, ut i fra en vurdering av at Transportavstand med ambulanse fra Storøya/ 4 Utvika camping Utøya 3 gjerningsmannens bil kunne inneholde sprengle­ Elstangen til Ringerike sykehus er ca. 15 km. 5 Storøya/Elstangen, gemer. Samleplassen ble evakuert ca. kl. 19.45 og Transporttid med ambulanse på utrykning er samleplass 2 mottak av pasienter skjedde etter dette på samle­ beregnet til ca. 10 minutter. Transportavstand med plass 2 ved Storøya/Elstangen. ambulanse fra Elstangen ved Storøya til OUS, Ulle­ vål er ca. 42 km. Transporttid med ambulanse på Ved samleplass 2 ved Storøya/Elstangen ble utrykning er beregnet til mellom 20 og 30 minutter. 2 det etablert flere team med leger og sykepleiere/ ambulansepersonell, som fortløpende mottok, Med unntak av den initiale fasen finnes det ingen triagerte og behandlet pasienter som ankom i båter indikasjoner på manglende bilambulanseressur­ fra Utøya. Det ble ikke offisielt oppnevnt fagleder ser under aksjonen på Utøya. I løpet av perioden E16 helse ved samleplass 2, men funksjonen som 20.14 til 20.20 var det ingen ledige ordinære fagleder helse ble ivaretatt av luftambulanselege. ambulansehelikopterressurser på Storøya. Kort tid 1 senere ankom imidlertid tre ambulansehelikopter­ KAPITTEL 2 / Læring for bedre beredskap – Helseinnsatsen etter terrorhendelsen 22.juli 2011 34 35

tok over driften av pårørendetelefonen. Omtrent Overfor andre pasienter benyttet legevakten en set Innlandet og Sykehuset Østfold som på dette funksjonen sin med hensyn til klarering av skade­ samtidig ankom et team fra sivilforsvaret. Disse kombinasjon av hjemmebesøk og mottak på syke­ tidspunktet befant seg i Oslo etter eksplosjonen i sted før man sender inn helsepersonell. bisto i registreringsarbeidet, blant annet med å hjem, og tok også imot noen på en bensinstasjon regjeringskvartalet. omdanne håndskrevne lapper til elektroniske i nærheten av sykehuset. Overfor ungdommene Basert på den kritikken som har fremkommet i navnelister. som kom fra Utøya, ble de første konsultasjonene Ambulanseressursene som var tilgjengelige under media om at helsepersonell ikke ble sendt ned til gjennomført på bensinstasjonen ved Sundvolden aksjonen på Utøya, overskred transportbehovet. Utvika kai mens privatpersoner evakuerte skadde, Legevaktspersonell deltok i helseinnsatsen på og deretter på hotellet. Legevakten behandlet også Dette tilskrives i noen grad at så vidt store res­ mener vi at både AMK og ambulansetjenesten i samleplassene ved Utvika kai og på Elstangen, noen pårørende og hjelpepersonell. Legevakts­ surser var tilgjengelige etter bombeeksplosjonen i samarbeid med politiet må gjennomgå rutinene i samarbeid med de ulike personellgruppene fra arbeidet på Sundvolden handlet for en stor del om regjeringskvartalet. sine for hvordan de skal håndtere situasjoner med spesialisthelsetjenesten. På et ukjent tidspunkt sårstell, supplering av faste medisiner som var gått økt risiko for helsepersonell. Vi viser i den sammen­ begynte legevaktspersonell og helsepersonell som tapt, og psykososial førstehjelp. AMK Buskerud varslet lokal legevakt, Ringerike heng også til at problemstillinger knyttet til bruk av var ankommet med ambulanser, herunder leger interkommunale legevakt, etter 10 minutter. Lege­ helsepersonell i usikre soner, er diskutert i kapittelet tilhørende luftambulansetjenesten, å bevege seg En ulempe ved denne virksomheten utenfor vaktslege ble raskt sendt ut mot Utøya. Akuttmedisinsk innsats på usikre skadesteder. ned på Utvika kai uten at politiet hadde gitt grønt ordinære lokaler var at det skapte problemer med lys for dette. Årsaken var at helsepersonell opp­ hensyn til dokumentasjonen av behandlingen. Ikke Kl. 17.45 ble sykehusene i Vestre Viken HF satt i levde det som svært vanskelig å være vitne til at all behandling ble registrert, men anslagsvis 50 katastrofeberedskap etter varsling fra AMK Bus­ ungdom med behandlingsbehov kom i land uten pasienter fikk somatisk helsehjelp på Sundvolden kerud. Drammen sykehus var på dette tidspunktet Med de betydelige helsepersonellressurser og å kunne hjelpe dem. Innsatsen her ble i liten grad den første kvelden og natta. Antallet samtaler der allerede i beredskap etter hendelsen i Oslo. ledet. det ble gitt psykososial førstehjelp fra personell transportressurser som relativt raskt var tilgjengelige, knyttet til legevakten, er ukjent.I løpet av 24.juli AMK Buskerud varslet ambulansehelikopteret fra Legevaktspersonell på Elstangen deltok i arbeidet fikk man levert et forenklet journalprogram, som Ål kl. 17.50 og fikk også bistand fra ambulanse­ anser vi at manglende tilgang til skadestedet var den med sekundær triagering av ungdommer som ikke ble som ble brukt til å føre en egen database over helikopter 1-1 og 1-2 fra Lørenskog samt flere skulle sendes til sykehus. Ungdommene ble deret­ legevaktsaktiviteten på Sundvolden. Slik ble det luftambulanseleger fra regjeringskvartalet i Oslo. mest begrensende faktoren når det gjelder ter sendt til Sundvolden. Inntrykket vårt er at det mulig å føre inn opplysninger fra håndskrevene ark Øvrige ambulansehelikoptre fra Arendal, Dombås Ca. kl. 18.15 helsetjenestens evne til å yte helsehjelp under rekvirerte kommu­ ble etablert god samhandling mellom spesialist­ uten at mangelfull informasjon ved for eksempel og Stavanger tok selv initiativ til å bistå i aksjonen. helsetjenesten og lederen for den kommunale fødselsdato hindret registrering (M15, M34, D95, Initiativet deres til innsats medførte åpenbart en neoverlegen i Hole Utøya-aksjonen. Sundvolden hotell helseinnsatsen på Sundvolden, som altså var D112, D113, D119). tidligere respons fra aktuelle luftambulanseres­ som samlingsplass den personen politiet hadde pekt ut som fagleder. surser enn om de skulle ha ventet på rekvirering for overlevende og Allerede på det tidspunkt kommuneoverlegen ble De to kommunene mobiliserte en rekke tekniske fra AMK. Vi viser i denne sammenheng til omtalen pårørendesenter. utpekt som Fagleder helse var det klart at det ville og administrative støttefunksjoner som vi ikke under overskriften Varsling, styring og koordinering Triagering av skadde, stabiliserende bli behov for helseinnsats på Utvika kai (samle­ beskriver nærmere av hensyn til denne rapportens av luftambulanseressurser. prehospital behandling og transport til plass 1). Det hadde vært en fordel med en triage­ formål. Den frivillige innsatsen – organisert som lege/sykehus for primær og/eller endelig ringsleder/Fagleder helse på samleplass 1 som uorganisert – er nærmere omtalt under kapittel om Samlet sett anser vi at AMK Buskeruds utkalling behandling blant annet kunne kommunisere med Fagleder det psykososiale arbeidet. Her kan vi kort nevne og varsling av helse- og redningsressurser var Basert på den informasjonen vi har mottatt om helse på Sundvolden. Luftambulanselegen som tok at AUF selv var en svært viktig ressurs i arbeidet adekvat. helsehjelpen som ble gitt prehospitalt under Utøya­ ledelsen på samleplass 2 og den formelt utnevnte med å registrere overlevende og gi informasjon aksjonen, oppfatter vi at det er foretatt kvalifi­ Fagleder helse ivaretok begge svært viktige deler til disse, samt at det først og fremst var AUF som Sikring av skadestedet / livreddende serte medisinske vurderinger og igangsatt viktige av lederansvaret, uavhengig av formaliteter og hjalp medlemmene sine med å få reist hjem fra det førstehjelp / evakuering av pasienter behandlingstiltak for å stabilisere pasienter med begrepsbruk om roller. tidspunktet politiet ønsket at de overlevende skulle Gitt de betydelige helsepersonellressurser og alvorlige skadetilstander før transport til sykehus. forlate Sundvolden (M25). transportressurser som relativt raskt var tilgjenge- Mange overlevende kom i land på Utvika camping, lige, anser vi at manglende tilgang til skadestedet Helsedirektoratet anser at leger og sykepleiere som ligger mellom de to samleplassene på Utøya 2.2.3 var den mest begrensende faktoren når det gjelder fra luftambulansetjenesten hadde en viktig rolle i kai og Elstangen. Her fikk de hjelp av camping- Vurdering av helseinnsatsen under helsetjenestens evne til å yte helsehjelp under dette arbeidet. Luftambulansetjenesten medbrakte eieren, andre frivillige og helsepersonell til å aksjonen på og ved Utøya Utøya-aksjonen. Dette skyldes dels at skadestedet også viktig katastrofeutstyr (bårer, medisinsk komme seg videre, både direkte til Sundvolden og var på en øy, men særlig at det tok tid for politiet utstyr osv), noe som illustrerer hvor viktig det er at via de to samleplassene. Det ble ikke gitt helse- Varsling og utkalling av helse- og å sikre skadestedet på grunn av den sikkerhets­ luftambulanse tjenesten varsles på et tidlig tids­ hjelp eller foretatt triagering på campingen. redningsressurser risikoen som forelå på grunn av skytingen, mis­ punkt ved større ulykker. Helsedirektoratet legger til grunn at AMK Bus­ tankene om flere gjerningsmenn samt risikoen for Legevaktsjefen befant seg lenge på Ringerike kerud, bl.a. som følge av samlokalisering med at det var utplassert sprenglegemer både i gjer- Helsedirektoratet mangler noen konkrete data sykehus, og hadde møte med sykehusledelsen Vesterviken brann (110) og Søndre Buskerud ningsmannens bil på Utvika kai og andre steder om hvilke behandlingstiltak som ble iverksatt av før pasienttilstrømmingen startet. Pasientene politidistrikt (112) i politihuset i Drammen, sikret på Utøya. Manglende tilgang til skadestedet for helsepersonellet som ankom Utøya. Uavhengig av som ankom sykehuset ble likevel sluset utenom nødvendig varsling av øvrige nødetater (trippel­ helsepersonell medvirket til at det i all hovedsak dette anser vi at dette helsepersonellet hadde en legevakten. Kort tid etter at de første pasientene varsling). var polititjenestemenn som kunne yte livreddende viktig funksjon i forhold til politiets oppgave med å ankom, ble sykehusområdet stengt for publikum førstehjelp. Innsatsen deres er diskutert et annet vurdere skadde og døde. Helsepersonellet tok seg og vakthold etablert i sykehusets egen regi. Dette AMK Buskerud iverksatte utkalling av tilgjenge­ sted i rapporten. over til Utøya før det var gitt klarering fra politiet ble praktisert slik at sykehuset fortsatte å ta imot lige lokale ambulanseressurser og anmodet om til dette, men politiets innsatsleder på Utøya tillot pasienter, mens legevakten stengte. Legevaktens bistand fra AMK Oslo og Akershus (AMK OA) Utøvende helsepersonell har uttalt at AMK Bus­ dem likevel å komme i land. Av totalt 12 pasien­ mannskaper ble fra ca. kl. 20.00 hovedsakelig om ytterligere ambulanseressurser. Etter dialog kerud fortløpende formidlet viktig informasjon om ter som ble transportert direkte til OUS, Ullevål benyttet på Sundvolden i stedet. mellom AMK OA og AMK Buskerud ble det avgitt politiets sikkerhetsvurderinger. Helsedirektoratet fra Utøya, ble 10 transportert med ambulanse­ betydelige ambulanseressurser fra OUS, Sykehu­ anser at AMK Buskerud gjennom dette utøvde helikopter og 2 med bilambulanse. KAPITTEL 2 / Læring for bedre beredskap – Helseinnsatsen etter terrorhendelsen 22.juli 2011 36 37

Omfattende Foto: fra Rygge var tilgjengelig, men dette var etter det – Et stort antall pasienter ankom samtidig med at innsats SCANPIX vi har fått opplyst, tenkt brukt ved behov for en denne evakueringen foregikk. Hans O. eventuell masseevakuering. Frivillige gjorde en Torgersen omfattende innsats i – På det tidspunktet pasientene skulle transpor­ redningsarbeidet. Ca. kl. 19.30 ga politiet ordre om å evakuere teres var det også noe begrensede ambulanse­ samleplass 1 ved Utvika kai, ettersom man mis­ helikopterressurser tilgjengelig på samleplass 2. tenkte at gjerningsmannens bil kunne inneholde sprenglegemer. Samleplassen ble evakuert ca. kl. 19.45 og mottak av pasienter foregikk etter dette Uavhengig av årsaken til at Ringerike sykehus på samleplass 2 ved Storøya/Elstangen. mottok 7 pasienter med alvorlige skader som senere ble overflyttet til OUS, illustrerer dette hvor Transportavstanden med ambulanse fra Utvika viktig det er at også mindre sykehus har kompe­ kai til Ringerike sykehus er ca. 17 km. Transport­ tanse til å motta, og yte stabiliserende kirurgisk tiden med ambulanse på utrykning er beregnet til behandling til, pasienter med alvorlige trauma­ ca. 10 minutter. Under den aktuelle situasjonen er tiske skader. Hvordan man skal oppnå dette, er det grunn til å tro at transporttiden var noe len­ nærmere skissert i forslaget til Organisering av gre pga. tett trafikk. Vi har derfor lagt til grunn en behandlingen av alvorlig skadde pasienter transporttid på ca. 15 minutter. Vi regner med at – rapport fra arbeidsgruppe nedsatt av RHF-ene transporten av de aktuelle 5 pasientene fra Utvika i oktober 2007. kai startet omkring kl. 20.00. Den kommunale helseinnsatsen Det har ikke lykkes Helsedirektoratet å få hel­ Ringerike interkommunale legevakt ble nødt til å seforetakets vurdering av dette. Basert på fore­ etablere utstasjonerte tjenester på Sundvolden og liggende opplysninger anser vi det som mest å bidra til innsatsen på samleplassene ved Utvika sannsynlig at det er flere årsaker til at 7 alvorlig kai og Elstangen. Kommunehelsetjenesten mestret skadde pasienter ble brakt direkte til Ringerike disse oppgavene. Et spesielt viktig grep, som er et sykehus i stedet for til OUS: læringspunkt for fremtidige beredskapssituasjoner i Norge, er hvordan utfordringen knyttet til journal­ føring basert på mangelfulle opplysninger ble løst En av pasientene som ble transportert direkte til sykehus mottok i alt 35 pasienter. 7 av disse – Transporten ble iverksatt mens man var i ferd på Sundvolden gjennom å utvikle en forenklet elek­ OUS, Ullevål døde senere på sykehuset av omfat­ hadde så vidt alvorlige skader at de senere ble med å evakuere samleplass 1 ved Utvika kai tronisk løsning. Ca. kl. 19.30 ga poli­ tende skader. De øvrige pasientene overlevde. overflyttet til traumesenteret ved OUS, Ullevål. og etablere en ny samleplass 2 ved Storøya/ tiet ordre om å evak­ uere samleplass 1 Flere av pasientene hadde imidlertid ikke behov Elstangen. Kommuneoverlegene i Hole og Ringerike viste ved Utvika kai, etter­ En av pasientene som ble transportert til OUS for sykehusinnleggelse. Dette indikerer sviktende handlekraft og improvisasjonsevne gjennom som man mistenkte med ambulansehelikopter, ble overtatt fra bil­ prehopspital triagering. Det ble ikke selektert pasi­ – Det er sannsynlig at én eller flere av pasientene beslutninger om å rekvirere ressurser og etablere at gjerningsmannens ambulanse ved Sollighøgda på grunn av enter som kunne ha blitt behandlet ved Ringerike ble tatt i land på andre steder enn Utvika kai, for sentre for pårørende og overlevende. Ledelses­ bil kunne inneholde pasientens kritiske tilstand. Den aktuelle pasient­ interkommunale legevakt, som er samlokalisert eksempel Utvika camping, og at beslutningen arbeidet deres hadde avgjørende betydning. Krise­ sprenglegemer. Samleplassen ble transporten ble iverksatt i initialfasen av aksjonen, med Ringerike sykehus. Dette medførte at alle om hvor pasientene skulle bringes, derfor ikke teamene og de administrative støttefunksjonene evakuert ca. kl. 19.45 og pasienten var den første som ankom OUS. pasientene ble sluset gjennom sykehusets akutt­ ble tatt av skadestedsledelsen. gjorde også en stor innsats. og mottak av pasient­ Bruken av bilambulanse til transport av denne mottak, noe som vurderes som uheldig, særlig er foregikk etter dette pasienten kan derfor forklares med at det på dette under perioden hvor sykehuset mottok et betyde­ på samleplass 2 ved tidspunktet ikke var etablert noen ”luftbro” til OUS. lig antall alvorlig skadde pasienter. Storøya/Elstangen. Som det følger av kapittelet Alvorlighet og I løpet av en periode på 9 minutter (20.16–20.25) behandlingsresultater for de pasientene som ble mottok Ringerike sykehus i alt 7 pasienter, hvorav innlagt på sykehus hadde alle de 21 pasientene 5 senere ble overflyttet til OUS for videre behand­ Anbefalinger som ble brakt til OUS, penetrerende skader. ling. Det har i ettertid blitt satt spørsmålstegn ved Median ISS-score for gruppen var 20 (maks. 59 hvorfor disse pasientene ble triagert og brakt til Sykehus og legevakter som er samlokalisert må gjennomgå rutinene de har for samarbeid og og min. 1). Dette indikerer en pasientgruppe med Ringerike sykehus i stedet for direkte til OUS. triagering av pasienter ved større ulykker eller andre hendelser som medfører stor tilstrømning alvorlige skader, men at det i pasientgruppen like­ Helse direktoratet har ikke lykkes med å bringe av pasienter. vel var pasienter som kunne vært behandlet ved klarhet i dette, men vil bemerke følgende: – andre sykehus uten at behandlingskvaliteten ville Både under aksjonen i regjeringskvartalet og på Utøya ble det etablert direkte kontakt mellom blitt vesentlig redusert. Som følge av pågående transport av fl ere pasi­ fagleder helse og traumeleder ved OUS. Helsedirektoratet anser dialogen mellom fagledere og enter mellom Storøya/Elstangen og OUS, var det sykehus som viktig og den bør derfor formaliseres, det vil si tas inn i beredskapsplanene for Ringerike sykehus’ kompetanse til å behandle i perioden kl. 20.10 til 20.25 begrensede ambu­ større ulykker. traumepasienter anses som god. Det vises i den lansehelikopterressurser tilgjengelig på Storøya/ – sammenheng til at Helse Sør-Øst allerede i 2010 Elstangen. Eksempelvis viser tidslinjen for luftam­ Dialogen mellom fagleder helse og traumeleder bør i fremtiden skje gjennom bruk av nødnettet vurderte at akuttmottaket ved Ringerike sykehus bulanseressurser at det mellom kl. 20.15 og 20.20 og ikke det ordinære mobilnettet, som raskt vil kunne bli overbelastet ved større ulykker. nesten oppfylte samtlige krav for å bli definert ikke var noen ordinære ambulansehelikoptre som sykehus med traumefunksjon. Ringerike ledige på Storøya/Elstangen. Redningshelikopter KAPITTEL 2 / Læring for bedre beredskap – Helseinnsatsen etter terrorhendelsen 22.juli 2011 38 39

2.3 2.3.1 2.3.2 Skader: ALVORLIGHET OG BEHANDLINGS­ Graderingssystemet Resultatene 21 av 21 pasienter hadde penetrerende skade som RESULTATER FOR DE PASIENTENE Trauma Score – Injury Severity Score (TRISS) dominant skademekanisme. SOM BLE INNLAGT PÅ SYKEHUS er et instrument for å beregne sannsynligheten OUS, Ullevål for overlevelse etter skader. TRISS beregnes OUS, Ullevål mottok i alt 31 pasienter fra regje­ ISS-score: Et viktig element når det gjelder å vurdere kvalite­ ut fra total anatomisk skadegrad, det vil si ISS- ringskvartalet (10 pasienter) og Utøya (21 pasien­ Median ISS-score: 20 ten på diagnostikk og behandling, er å ha helse­ score, fysiologisk status ved innleggelse (Revised ter). Basert på data mottatt fra Traumeregisteret ISS < 16 = 7 pas registre. I akuttmedisin med skadebehandling Trauma Score), skademekanisme (stump vs. ved OUS, fremkommer følgende: ISS ≥ 16 = 14 pas vil både lokale og nasjonale skaderegistre være penetrerende skade) og alder. ISS max = 59, ISS min =1 nødvendige elementer i dette arbeidet. I Norge Totalt er det opprettet et nasjonalt traumeregister, som AIS, ISS og TRISS er anerkjente skåringssyste­ Skader: Kjønn: 7 menn og 14 kvinner venter på å bli realisert i nær fremtid. OUS, Ulle­ mer for å beskrive anatomiske skader, vurdere 30 av 31 pasienter hadde penetrerende skade som Median alder: 17 år (Max = 23 år, Min =14 år) vål har i mange år hatt et internt register på dette alvorlighet og sannsynlighet for overlevelse. dominant skademekanisme. Forventet antall overlevende (TRISS):19,0 fagområdet (se egen omtale). Ved å beskrive Faktisk overlevelse: 20 ISS-score: personskadenes alvorlighetsgrad med en angi­ The Abbreviated Injury Scale (AIS) er et kodesys­ Antall pasienter respiratorbehandlet: 9 velse av tallverdier for skadealvor legges det tem for å beskrive anatomiske skader. Systemet Median ISS –score = 20. Median respiratordøgn: 4 et grunnlag for både læring, sammenligning av omfatter beskrivelser av i alt ca. 1350 ulike anato­ ISS < 16 = 11 pas Median liggetid OUS, Ullevål: 18 dager kvalitet og bedre virksomhetsplanlegging på dette miske skader. Hver skade har en alvorlighetsgrad ISS ≥ 16 = 20 pas arbeidsområdet. Det er flere ulike skåringssys­ på en skala fra 1 (mindre skade) til 6 (skade det ISS max = 59, ISS min =1 temer/graderinger for å fremstille kunnskap om ikke er mulig å overleve). (OUS har presisert at Ringerike sykehus skadealvor på en objektiv måte. Nedenfor er det skadekodene deres er kodet i henhold til AIS98.) Kjønn: 12 menn og 19 kvinner Ringerike sykehus mottok i alt 35 pasienter direkte angitt tabeller som er utarbeidet av behandlende Median alder: 19 (Max = 67 år, Min =14 år) fra Utøya, hvorav 14 med skuddskader. personell. Den totale anatomiske skadegraden for den Forventet antall overlevende (TRISS): 26,4 enkelte pasient angis ved bruk av Injury Severity 17 pasienter ble behandlet poliklinisk Faktisk overlevelse: 30 (ISS – score = 0 – 2) 22. juli hadde vi en situasjon med en rekke meget Score (ISS-score). ISS beregnes ut fra høyeste Antall pasienter respiratorbehandlet: 13 18 pasienter ble innlagt i sykehuset alvorlige skader. Behandlingsresultatene målt i AIS-score i 6 ulike kroppsdeler. ISS-skadegrad Median respiratordøgn: 5 (ISS-score = 1 – 41) overlevelse relatert til skade alvor viser klart at angis på en skala fra 1 (en mindre skade i 1 Median liggetid OUS, Ullevål: 18 dager 5 pasienter hadde alvorlige skader med diagnostikk og behandling lå på et høyt kvalifika­ kroppsdel) til 75 (kritiske skader i 3 kroppsdeler). skuddskader i bryst, buk (ISS –score > 15), hvorav en ble vurdert som sjonsnivå. ISS-score ≥ 16 anses som alvorlig skade, mens kritisk (ISS-score = 41) ISS-score ≥ 25 anses som kritisk skade. Regjeringskvartalet 6 pasienter hadde moderate skader Alle de 10 pasientene fra regjeringskvartalet (ISS-score = 5 – 15) ankom direkte til sykehuset med ambulanse fra 11 pasienter ble operert første 24 timer (inkl 4 thoraxdren). skadestedet og ble innlagt. Gjennomsnittsalder: 18,3 år (Maks 26 år, min 10år Skader: Kjønnsfordeling: 15 kvinner, 20 menn. 9 av 10 hadde penetrerende skade som dominant 7 pasienter ble overført til OUS ila 22. – 23. juli, hvorav 3 med ambulansehelikopter og 4 med bilambulanse skademekanisme. Alle pasientene som ble mottatt ved Ringerike sykehus overlevde Sentrale momenter ved Ullevål avholder i likhet med St. Olavs Hospital og nale sykehus og Diakonhjemmet sykehus med ISS-score: Forventet antall overlevende (TRISS):Ukjent traumesystemet Haukeland Universitetssykehus kurs i avansert på å gjøre det mulig for OUS, Ullevål å ha den traumebehandling for kolleger fra andre sykehus. store kapasiteten som var nødvendig ved disse Median ISS-score: 24 Faktisk overlevelse: 18 av 18 Det er utfordrende å skulle gi rask og korrekt Behandlingen blir på den måten i økende grad lik katastrofene. Det førte også etter de opplysnin­ ISS < 16 = 4 pas Median respiratordøgn: 4 diagnostikk og behandling til pasientgrupper med ved de sykehusene som skal ta hånd om personer gene Helsedirektoratet har fått, til at pasienter i ISS ≥ 16 = 6 pas Median liggetid OUS, Ullevål: 18 dager traumeskader. OUS, Ullevål har en sentral rolle med alvorlige skader i Norge. Det legger et godt andre kategorier ble behandlet til den tid som var i utvikling av et godt traume system i Norge. Det grunnlag for en styrking av kvaliteten på sykehuse­ planlagt under normale forutsetninger. ISS max = 50, ISS min =1 mangeårige traumeregisteret deres er en del av nes arbeid med disse pasientgruppene. Bærum sykehus grunnlaget for dette. Ved ukentlige traumemøter Ahus, som er traumesenter gruppe 2, kunne gitt Kjønn: 5 kvinner og 5 menn Bærum sykehus mottok i alt 7 pasienter direkte fra gjennomgås vanskelige arbeidsoppgaver på Helse Sør-Øst har delegert betydelig myndighet avlastning for OUS, Ullevål ved et enda større Median alder: 29,5 (Max = 67 år, Min = 19 år) Utøya, hvorav 4 hadde skuddskader dette fagområdet som en del av læringsproses­ til OUS ved katastrofer. Dette går klart frem av antall skadde, jamfør omtalen av større skade­ Forventet antall overlevende (TRISS):7,5 sen. Dette gjør man også ved de øvrige store katastrofeplanene både til regionen og sykehuset. potensial i regjeringskvartalet på tidspunktet for 2 pasienter ble behandlet poliklinisk og utskrevet samme dag sykehusene som har omfattende oppgaver i Planen omfatter blant annet samarbeid med de eksplosjonen der. Faktisk overlevelse: 10 5 pasienter ble innlagt. En av disse ble innlagt på grunn av annen personskadebehandling. OUS, Ullevål har stor øvrige sykehusene i regionen og en plikt til å koor­ Antall pasienter respiratorbehandlet: 4 medisinsk problemstilling. pågang av alvorlig skadde året gjennom. Syke­ dinere innsatsen i katastrofesituasjoner. I denne Ved Ringerike sykehus fins også akuttfunksjon Median respiratordøgn: 15,5 huset dekker mer enn halve landets befolkning når sammenheng er samarbeidet med sykehusene i hele døgnet. Sykehuset har jevn pågang av skad­ Av de 4 innlagte pasientene med skader, hadde disse en ISS-score det gjelder å ta hånd om de alvorligste skadene, Oslo-området særlig viktig. de hele året, grunnet stor trafikk på hovedveiene Median liggetid OUS, Ullevål: 16,5 dager fra 12 - 5. noe som forklarer den store pågangen og dermed med mange trafikkulykker, store ferieområder med 1 pasient hadde alvorlig skade ISS-score= 12. Pasienten ble den omfattende erfaringen med slikt arbeid. OUS, I forbindelse med hendelsene 22.juli avlastet alpinanlegg og medfølgende skader osv. Dette, overflyttet til OUS, Ullevål samme kveld. Utøya Ullevål er klassifisert som traumesenter gruppe 1. flere av de øvrige sykehusene OUS, Ullevål for og en bevisst prioritering og opplæring av eget 3 pasienter hadde moderate skader ISS-score =5 Sykehuset har bygget opp flere team av spesielt pasienter i andre kategorier enn traumepasien­ personell gjør at dette sykehuset er godt trent på OUS, Ullevål mottok i alt 21 pasienter fra Utøya, kvalifisert personell som trenes jevnlig. Team­ tene. Det ga blant annet mulighet for en stor skadebehandling. To av de øvrige sykehusene hvorav 12 ble brakt direkte til sykehuset i ambulan­ Kjønnsfordeling: 5 kvinner, 2 menn lederne skoleres spesielt og gjennomgår sertifiser­ utvidelse av intensivkapasiteten ved OUS, Ullevål. i Vestre Viken, Bærum sykehus og Drammen sehelikopter eller bilambulanse, mens 9 ble over­ Gjennomsnittsalder: 18,7 år (maks 26, min 16) ing for å utføre oppgavene sine. Det er bygget opp Intensivkapasiteten er ofte en begrensende faktor sykehus, har også døgnbemannet akuttfunksjon flyttet fra Ringerike sykehus (7), Bærum sykehus Forventet antall overlevende (TRISS): Ukjent - sykehuset opplyser at en traumemanual hvor diagnostiske prosedyrer ved stor pågang av alvorlig syke og skadde. På per i dag og behandler skader fra sine respektive man ikke har systemer for beregning av TRISS. og behandlings prosedyrer oppdateres årlig. OUS, denne måten var både Ahus, Lovisenberg diako­ nedslagsfelt. (1) og Drammen sykehus (1). Faktisk overlevelse: 5 av 5 KAPITTEL 2 / Læring for bedre beredskap – Helseinnsatsen etter terrorhendelsen 22.juli 2011 40 41

ved god hjelp fra eksterne firma samme kveld og natt improvisasjon, siden det var sommer og mange 35 Behandlingsresultater OUS-Ullevål til 23. juli. Man vurderte OUS, Ullevål og Anatomisk måtte avbryte ferien for å reise til Oslo, må det anses institutt ved Universitetet i Oslo som de mest aktuelle som tilfredsstillende at hele oppdraget ble utført på 30 30 stedene for det videre arbeidet. Man valgte det sist­ en uke. Informasjon til de pårørende var en stor 26.4 25 nevnte stedet. Lokalene sto ledig grunnet sommer­ utfordring. Det ble opprettet et pårørendesenter på ferie, og det var logistikkmessig det beste alternativet. Gaustad sykehotell. Avdelingen antyder at det store 20 Selve arbeidet med de døde ble lokalisert til Avdeling informasjonsbehovet kunne ha vært bedre imøte­ Faktisk overlevelse for rettspatologi og klinisk rettsmedisin, OUS, Riks­ kommet. Folkehelseinstituttet opplevde sterkt press 15 Forventet overlevelse hospitalet og Anatomisk institutt med tilstøtende loka­ fra OUS om å informere. Politiet er den instansen ut i fra skade 10 ler tilhørende Tannlegehøyskolen som logistikkrom. som skal informere i situasjoner som denne. Her Det rettsgenetiske arbeidet ble utført ved Folkehelse­ ligger det et forbedringspotensial. Informasjonen skal 5 instituttets avdeling for familiegenetikk, med felles gå gjennom én kanal, og det må da legges godt til sekretariatsfunksjon med de øvrige delene av teamet rette for en slik løsning. i nærliggende bygg. Figur 5 Personalsituasjonen Øvrige tekniske forhold Mer enn 100 personer var engasjert i det rettsme- Kjøleenheter ble plassert ved Utvika og ved OUS, disinske arbeidet og støttefunksjonene til dette. Det I tillegg til skadde pasienter fra Utøya mottok 2.4 RETTSMEDISINSK INNSATS Rikshospitalet på dertil egnede steder med god var i ferietiden satt opp to rettsmedisinere i tjeneste- Bærum sykehus 2 andre pasienter fra OUS med Med bakgrunn i møte med Folkehelseinstituttets avskjerming. Avdeling for diagnostikk og intervensjon planen. Samtlige medarbeidere meldte seg imidlertid gastrokirurgiske problemstillinger den 22. juli. avdeling for rettspatologi og klinisk rettsmedisin og ved OUS stilte opp, slik at man fikk utført CT-under­ frivillig i ferien sin. Det kom også rettsmedisinere fra Pasientene ankom kl. 18.02 og 18.06, det vil si før rapport fra avdelingsdirektør om virksomheten etter søkelser med overføring til obduksjonsrommene. andre sentre i landet, slik at man var 13 rettsmedisi­ pasientene fra Utøya. En av pasientene ble operert katastrofene i Oslo og på Utøya 22. juli 2011, vil vi Øvrige nødvendige IT-installasjoner var på plass til nere i arbeid. Avdeling for familiegenetikk mobiliserte ved Bærum sykehus. anføre følgende. rett tid, natten mellom 23. og 24. juli. også slik at det var nok fagfolk til å gjennomføre DNA-analyser fra første dag. Et nytt dataprogram De omkomne under Fire pasienter ble brakt til Bærum sykehus fra De siste 25 årene har Norge vært rammet av store Identifiseringsgruppen ved Kripos utviklet ved avdelingen, bidro til den raske identifise­ 22. juli-tragedien ble regjeringskvartalet i luftambulansetjenestens hendelser med mange omkomne omtrent hvert femte I tillegg til lederen (fra politiet) består gruppen av ringen. Elleve rettsodontologer mobiliserte og deltok undersøkt og identi­ legebil. Alle fire ble vurdert ved legevakten som er år. Det er viktig at undersøkelsen og identifiseringen en utnevnt nestkommanderende, kriminaltekniker, i arbeidet. OUS, Klinikk for intervensjon og diagnos- fisert i løpet av seks samlokalisert ved Bærum sykehus. av de døde skjer verdig og raskt. Viktige elementer fi nger avtrykksekspert, rettsmedisiner, rettstannlege tikk sørget for preparanter, radiologer, radiografer, dager. Dette lyktes er at alle tekniske forhold er lagt godt til rette, og at og rettsgenetiker. Gruppen trådte i funksjon den portører, prestetjeneste, tekstilforsyningstjeneste, takket være stor frivillighet og høyt Drammen sykehus det er tilstrekkelig med kvalifisert personell i ulike 22. juli om ettermiddagen. De hadde daglige møter rengjøringspersonale og sikkerhetstjeneste. I tillegg kvalifi sert innsats, Sykehuset mottok en pasient direkte fra Utøya i kategorier. De omkomne under 22. juli-tragedien ble inntil alle omkomne var identifisert. kom fire preparanter fra andre sentre i landet. Anato- og vilje og evne til å ambulansehelikopter. ISS-score for identifiserbare undersøkt og identifisert i løpet av seks dager. Dette misk institutt stilte med rettsantropolog, preparant og improvisere. enkeltpasienter oppgis ikke. lyktes takket være stor frivillighet og høyt kvalifisert Identifiseringsmetoder rengjøringspersonell. innsats, og vilje og evne til å improvisere. Det ble benyttet såkalte primære identifikasjonsmeto- En annen pasient oppsøkte selv sykehuset, men der: rettsodontologi, rettsgenetikk og fingeravtrykk. Gjennomføringen hadde ikke skader som gjorde det nødvendig med Generelle forutsetninger Natt til 23. juli deltok rettsmedisiner med sikring av innleggelse på sykehus. Ansvaret for identifiseringsoppdrag etter hendelser Sekundære metoder er: rettsmedisinske funn, døde i regjeringskvartalet. Arbeidet ble deretter gjen­ med mange omkomne er lagt til ID-gruppen ved kriminal tekniske funn og taktiske funn. Det kreves nomført av to team med aktuelle spesialister som OUS, Aker Kripos. Gruppen er opprettet ved kongelig resolusjon treff med to uavhengige metoder for at identiteten deltakere. Utøya-ofrene ble undersøkt fra søndag Sykehuset mottok 2 pasienter fra regjeringskvarta­ av 25. april 1975. Gruppen er ledet av en politimann skal kunne fastslås. den 24. juli. Opptil fem team var i arbeid samtidig. let. Etter det vi har fått opplyst, var begge pasien­ og består for øvrig av kriminalteknikere, rettsodonto- Skadetypene gjorde at man utførte CT-skanning før tene henvist fra Oslo legevakt. loger, rettsmedisinere og rettsgenetikere. Om kvelden den 28. juli var samtlige ofre identifisert. videre tiltak. Det var hele tiden tredimensjonale CT- Deretter ble den siste gruppen av pårørende varslet. bilder tilgjengelig på skjerm i obduksjonsstuene, noe Helsedirektoratet har ikke kjennskap til pasiente- Lokale forutsetninger En uke etter katastrofene var alle omkomne frigitt og som var til stor hjelp i arbeidet. Det ble gjennomført nes skader eller ISS-score. Store identifiseringsoppgaver lokaliseres helst til kunne avhentes. fullstendig undersøkelse av alle ofre med alle de rettmedisinske sentre. Det må være nok personale i metodene for undersøkelse og ved de spesialistene Diakonhjemmet sykehus de aktuelle kategoriene, nok plass og adekvat teknisk Instituttets vurdering av situasjonen som er aktuelle i denne sammenhengen. To pasienter oppsøkte selv Diakonhjemmet syke­ utstyr, inkludert god kjølekapasitet. Tidligere hadde Med det behovet man her hadde for omfattende hus fra regjeringskvartalet. Ingen av disse hadde man i Oslo tilstrekkelig plass og god øvrig kapasitet i alvorlige skader. det gamle OUS, Rikshospitalet. Det nye OUS, Riks­ hospitalet har ikke nok areal til å håndtere en større Anbefalinger Det er noe ujevnt detaljeringsnivå på opplysnin­ ulykke/terroraksjon. Flere alternative løsninger har gene fra de behandlende sykehusene. De pasi­ vært diskutert for å løse denne store utfordringen. Ved planlegging av virksomheten innen fagområdet rettsmedisin/rettspatologi må det tas entene som hadde de alvorligste skadene, ble høyde for katastrofesituasjoner. Det betyr at alle relevante funksjoner må skaffes plass, og behandlet ved OUS, Ullevål. Den høye kvaliteten 22. juli 2011 at det må være plass for improviserte utvidede tekniske delløsninger. Det må være adekvat på behandlingen går klart frem av de tallverdiene Det store antallet omkomne gjorde det umulig å teknisk utstyr, herunder billeddiagnostisk utstyr som 3D CT og annet i obduksjonsrommene. som foreligger. Registreringer som dette gir i tillegg undersøke alle i lokalene ved avdeling for retts­ – til de ovenfor anførte momentene også et godt patologi og klinisk rettsmedisins lokaler ved OUS, Erfaringen etter 22. juli 2011 viser at det er behov for å vurdere samarbeidet om rutinene for grunnlag for forskning. Rikshospitalet. Det var blant annet nødvendig med informasjon til pårørende. improvisert tilleggskapasitet for kjøling. Dette lyktes KAPITTEL 2 / Læring for bedre beredskap – Helseinnsatsen etter terrorhendelsen 22.juli 2011 42 43

2.5 og ambulansebåter, luftambulanse og legebiler et samarbeidsprosjekt mellom daværende Ullevål mer det at behov for ambulansehelikopter meldes MEDISINSK NØDMELDETJENESTE samt kommunale helseressurser som lege­ universitetssykehus (UUS) og andre sykehus med til lokal AMK-sentral. AMK vurderer behovet i vaktslege eller hjemmesykepleiere. Forskriften AMK-/legevaktsentraler (LV-sentraler) og var helt henhold til spesifikke kriterier og varsler aktuell 2.5.1 beskriver ikke andre spesifi kke kompetansekrav, frem til 2003 i UUS’ eie. Produktet er nå overdratt luftambulansebase gjennom dennes AMK-LA. Når Ansvarsforhold og forutsetninger i den men de fleste helseforetak stiller egne krav til til Nirvaco AS, som forvalter og videreutvikler oppdraget haster, skal AMK-LA som hovedregel medisinske nødmeldetjenesten sykepleierne og ressurskoordinatorene ved produktet. benytte den best egnede / nærmeste tilgjengelige I § 6 i akuttforskriften blir medisinsk nødmelde­ AMK-sentralene. Nasjonalt kompetansesenter luftambulanseressursen, selv om denne ikke er tjeneste definert på følgende måte: for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap Blant AMIS’ systemer finnes det et system som den primære ressursen i det gjeldende AMK-LA­ (KoKom) har utarbeidet forslag til modulbaserte gjør det mulig å overføre eller videreformidle området. Vakthavende lege ved luftambulanse­ ”Med medisinsk nødmeldetjeneste menes et kompetanseplaner for personell på AMK- og LV- oppdragsbildet (AMIS-til-AMIS-kommunikasjon). basen har endelig beslutningsmyndighet for bruk. landsdekkende, organisatorisk og kommunika­ sentraler. Denne funksjonen er i dag tatt i bruk mellom Dette skjer på grunnlag av medisinske vurde­ sjonsteknisk system for varling og håndtering av sykehuset i Bodø og Universitetssykehuset i ringer, hvor også ressurssituasjonen og forhold henvendelser om behov for akuttmedisinsk hjelp Kompleksiteten og tidspresset stiller store fag­ Tromsø, og mellom Ullevål universitetssykehus knyttet til forventet helsegevinst blir ivaretatt. Ved og kommunikasjon innen helsetjenesten.” lige og kommunikasjonsmessige krav til helse­ og Oslo legevakt. I AMIS-til-AMIS-kommunikasjon uenighet mellom AMK-LA og luftambulanselegen personellet som arbeider på AMK-sentralen. For følger foreløpig ikke aksjonsloggen med i opp­ når det gjelder prioritering ved samtidighetskon­ I de påfølgende paragrafene beskrives ansvars­ å sikre gode faglige beslutninger er det utarbeidet dragsbildet. forholdet mellom kommunale legevaktssentraler et beslutningsstøtteverktøy som skal bidra til (LV-sentraler) og akuttmedisinske kommunika­ adekvat respons og god veiledning av innringer. TransMed er et flåtestyringssystem som benyt­ sjonssentraler (AMK-sentraler). Det legges vekt Norsk indeks for medisinsk nødmeldetjeneste, tes av alle AMK-sentraler i Norge. TransMed er et Mangel på tilgang til felles på at helsepersonell i vaktberedskap skal være som i dag brukes på alle AMK-sentralene og noen viktig beslutningstøtteverktøy blant annet i forhold tilgjengelig i et felles, lukket, enhetlig og lands­ legevaktsentraler, er et nasjonalt konsensus­ til å prioritere og koordinere ambulanse- og luft­ oppdragsbilde hindret koordinering dekkende kommunikasjonsnett. Videre påleg­ dokument som bidrar til å sikre et likeverdig akutt­ ambulanseressurser. Systemet bidrar til at AMK- ges de regionale helsefforetakene å sørge for medisinsk helsetilbud i hele Norge. Norsk indeks operatørene får detaljerte kart som gir en oversikt på tvers av AMK- områder. nødvendig samordning med brannvesen, politi, for medisinsk nødmeldetjeneste er et unikt verk­ over hvor alle aktuelle ressurser måtte befinne hovedredningssentral og andre samarbeids­ tøy som sammen med helsepersonellets egen seg, og om ressursen er ledig eller ikke. Gjennom partnere. AMK- og LV-sentraler skal bemannes fagkompetanse bidrar til den høye standarden vi TransMed vil de som ringer medisinsk nødnummer med helsepersonell. i dag har innenfor de akuttmedisinske tjenestene. 113, bli posisjonert på et kartbilde og nødvendig flikter eller hensyn til den totale beredskapen, oppdragsinformasjon og kartposisjon kan videre­ har vakthavende AMK-lege beslutningsmyndig­ I akuttforskriften § 9 reguleres AMK-sentralene på 2.5.2 sendes på TransMobile PC til ambulansen. het, dersom aktuelt helseforetak ikke har egne følgende måte: Tekniske løsninger for AMK- retningslinjer som regulerer dette. og legevaktsentraler De fleste av landets 19 AMK-sentraler har ikke AMK-sentralene: For å sikre nasjonale krav til kommunikasjons­ mulighet til å avlaste hverandre ved større hen­ Slik disse retningslinjene er utformet, vil en dialog a) skal håndtere henvendelser om akutt­ tekniske løsninger ble det allerede i 1991 delser eller utnytte hverandres kompetanse og vedrørende bruk av luftambulansehelikopteret medisinsk bistand forskriftsfestet tekniske funksjonskrav til kommu­ kapasitet fordi sentralen ikke kan se hverandres med hensyn til samtidighetskonflikter eller av hen­ b) skal prioritere, iverksette, gi medisinsk­ nikasjonsteknisk utstyr som skulle inngå i helse­ oppdragsbilder. AMK-sentralene er i dag fritt­ syn til den totale beredskapen i de fl este tilfeller faglige råd og veiledning og følge opp tjenestens nødmeldetjeneste. På tilsvarende vis stående enheter som i liten grad har mulighet til bortfalle fordi AMK-LA-legen og luftambulanse­ akuttmedisinske oppdrag, herunder varsle er det stilt krav til det nye digitale nødnettet som å samarbeide ved for eksempel situasjoner hvor legen er én og samme person. og videre formidle anrop til andre nødetater nå er under utbygging. en AMK-sentral får ekstraordinær pågang (over­ og eventuelt hovedredningssentralene, samt flow) av henvendelser på nødnummer 113. Det er 2.5.4 varsle andre AMK-sentraler som er berørte Det finnes i dag ingen nasjonale krav eller også i liten grad etablert gode løsninger som kan Medisinsk nødmeldetjeneste og terror­ c) skal styre og koordinere ambulanseoppdrag anbefalinger med hensyn til IKT-løsninger i de ivareta bortfall eller redundans av en AMK-sentral. hendelsene den 22. juli d) skal ha utstyr for logging av viktig trafikk, akuttmedisinske tjenestene. I forbindelse med AMK Oslo og Akershus herunder alle telefonlinjer utbygging av nytt nødnett blir det stilt krav til de 2.5.3 AMK Oslo og Akershus er lokalisert til OUS, e) skal ha et system for opprinnelsesmarkering” tekniske løsningene som installeres på akutt­ Medisinskfaglig rådgiver – AMK-lege Ullevål og er landets største AMK-sentral med ca. mottakene, AMK-sentralene og legevaktene. Innenfor AMK-systemet er det medisinske ansvaret 1 124 000 innbyggere i opptaksområdet. AMK- AMK-sentralene er enheter underlagt HF, med tett ofte blitt ivaretatt av en lege som har blitt definert sentralen håndterer medisinske nødmeldinger på tilknytning til enkelte sykehus’ akuttavdelinger. I Innenfor de akuttmedisinske tjenestene anvendes som ”AMK-lege”. I all hovedsak har disse vært nødnummer 113 og styrer og koordinerer ambu­ akuttmedisinske situasjoner har AMK-sentralene det mange ulike IKT-løsninger som i ulik grad kan spesialister i anestesiologi. Av landets 19 AMK- lanseressursene i Oslo og Akershus, herunder viktige funksjoner. De skal motta henvendelser kommunisere med hverandre, men alle landets sentraler har 11 også et ansvar når det gjelder to ambulansehelikoptre med base på Lørenskog på medisinsk nødnummer 113, vurdere, prioritere AMK-sentraler har gått til innkjøp av to systemer ambulansehelikoptertjenesten (AMK-LA). Svært utenfor Oslo. Sentralen er underlagt prehospitalt og følge opp henvendelsene blant annet ved å som anvendes i forbindelse med oppdragshånd­ ofte har vakthavende AMK-lege også vært vakt­ senter ved Oslo universitetssykehus. aktivere ressurser. I noen situasjoner er tiden så tering og ressursstyring. havende lege på luftambulansehelikoptre. Denne avgjørende at AMK-operatøren må gi innringeren dobbeltrollen medfører at tilgjengeligheten til AMK-strukturen er basert på at AMK-sentralene veiledning i akuttmedisinske prosedyrer som for AMIS (Akuttmedisinsk informasjonssystem) er et AMK-legen har blitt svekket, og at AMK-legen ikke er enheter tilhørende prehospital divisjon, eller eksempel hjerte- og lungeredning. IKT-støttesystem som benyttes til oppdragshånd­ har vært nok involvert i det daglige arbeidet på akuttavdeling (sammen med akuttmottak) innenfor tering på alle landets AMK-sentraler og på enkelte AMK-sentralene. det enkelte foretak. Det er ulike muligheter til å se I AMK-sentralene er det sykepleiere som ivare­ større legevaktsentraler. AMIS skal bidra i AMK- hverandres ressursoversikter. AMK Buskerud kan tar operatørfunksjonene. I tillegg til sykepleierne operatørenes oppfølging av den enkelte hendel­ Ordningen med en slik sammenslått funksjon kan for eksempel ikke se ressursoversikten til AMK er det ansatt ressurskoordinatorer som varsler sen og til å kunne dokumentere virksomheten ved også være problematisk med hensyn til retnings­ Oslo og Akershus, AMK Østfold eller AMK Tele­ og styrer innsatsressurser som ambulansebiler sentralen. Systemet ble i sin tid utviklet gjennom linjer for bruk av luftambulanse. I disse fremkom­ mark og Vestfold. KAPITTEL 2 / Læring for bedre beredskap – Helseinnsatsen etter terrorhendelsen 22.juli 2011 44 45

AMK Oslo og Akershus ivaretar også Regional meldinger fra ambulansene og dokumentasjon av Stor kapasitet Foto: AMK-funksjon (R-AMK) i Helse Sør-Øst. Den aksjonstidspunkter. Peter regionale AMK-sentralen er ment å skulle ha en Mobiliseringen av Mydske helsepersonell og støttende funksjon for lokal AMK og skal ikke ta Etter det Helsedirektoratet har brakt på det rene, transportressurser var over aksjonsledelsen fra lokal AMK. Det er utarbei­ var dette en konsekvens av at man som følge av omfattende ved begge det prosedyrer for samhandling mellom regional og pågående feilsøking i annen sak, hadde aktivert hendelsene. lokal AMK. AMK Oslo og Akershus etablerte seg logging av alle meldinger fra AMIS til Transmed. som R-AMK ca. 70 minutter etter første melding Dette var meldinger om nye eller oppdaterte opp­ om skyting på Utøya ble mottatt i Buskerud. Fra drag som skal sendes ut til ambulansene. Loggin­ AMK Buskerud er det uttalt at AMK Oslo og Akers­ gen var ressurskrevende, men hadde stått på en hus ivaretok R-AMK-funksjonen på en god måte. periode uten at dette hadde ført til problemer, fordi aktiviteten ved AMK var normal før terrorhendel­ sene rammet.

AMK Oslo og Akershus opplevde Terrorhendelsene førte til at det ble jobbet svært intensivt i AMIS, som da sendte uvanlig mange nedetid i driftssystemet, noe som ikke oppdateringsmeldinger til Transmed for distribu­ sjon til ambulansene. Loggingen som var aktivert skal forekomme. i Transmed, kombinert med det store antallet oppdateringer, gjorde at Transmed-serveren ikke klarte å formidle trafikken til og fra ambulansene. Resultatet var at oppdrag ikke ble sendt ut og status meldinger ikke kom tilbake. I henhold til rapport fra Oslo universitetssykehus om håndtering av terrorhendelsene i Oslo og Utøya Sykehuspartner har utarbeidet et notat som opp­ 22. juli 2011 mottok AMK Oslo og Akershus (AMK summerer hendelsesforløpet, hvilke tiltak som er OA) den første av ca. 80 nødmeldinger kl. 15.25.59. gjort, og hva som er planlagt videre. Notatet viser Grunnet kapasitetsutfordringer ble bare ca. 50 % at det ble jobbet svært intenst med å lokalisere og forsinkelsene kom gradvis tilbake. Det ble gjort trikt og brannvesen; Søndre Buskerud politidistrikt av nødmeldingene besvart. AMK Oslo og Akershus løse problemene. flere endringer med små bedringer av problemet. og Vestviken IKS 110, som er brannsentralen for har 12 operatørplasser og 4 beredskapsplasser. På Klokken 10.00 lørdag formiddag ble det besluttet brannvesenene i Vestfold og Buskerud. De tre sen­ dette tidspunktet var AMK Oslo og Akershus beman­ Sykehuspartner aktiverte beredskapsplanen sin å lage en endring i AMIS hvor problemhendelsene tralene er samlokalisert. Samlokalisering endrer net med 4 medisinske operatører, 4 ressurskoordi­ ca. kl. 16.30 og etablerte etter dette krisestab på kunne filtreres ut fra integrasjonen. Denne ble ikke ansvarsforholdene, og de tre nødsentralene natorer og 1 operasjonsleder. Etter ca. 35 minutter Ullevål. Omtrent 15 minutter etterpå ble Sykehus­ levert av Nirvaco ca. kl. 12.30 og satt i drift ca. kl. jobber i separate rom og mottar nødmeldinger på ankom ekstramannskaper, som stort sett besto av partner varslet av AMK om problemer knyttet til 13.00. Etter dette er det ikke observert problemer sine respektive nødnumre. AMK Buskerud har ca. personer som skulle på neste vakt. kommunikasjon med ambulansene via Transmed. som kan knyttes til dette. 298 700 innbyggere i opptaksområdet. Innledningsvis mente man at tregheten lå i data­ I evalueringsrapporten fra Luftambulansetjenesten kommunikasjonen via mobilnettet, og Telenor ble Med bakgrunn i de erfaringene som ble gjort, ble De samlokaliserte nødsentralene for brann, politi ANS fremkommer det at ambulansehelikoptrene umiddelbart varslet. Telenor vurderte å sette opp det konkludert med at Transmed-installasjonen ved og helse har ulike geografi ske opptaksområder, under store deler av Utøya-aksjonen ikke opp­ en mobil basestasjon for å avhjelpe situasjonen. OUS ikke hadde tilstrekkelig kapasitet til å takle en og det er viktig å være oppmerksom på at Utøya nådde kontakt med AMK Oslo og Akershus over Dette ble imidlertid ikke gjennomført. belastning som man burde kunne forvente. Årsa­ er Nordre Buskerud politidistrikts ansvarsområde. helseradionettet/luftambulansenettet. Dette er også ken til dette ligger i at leverandørene har endret Nordre Buskerud politidistrikt har nødsentralen bekreftet i møte med prehospitalt senter ved Oslo I forbindelse med en gjennomgang av opera­ deler av arkitekturen og måten systemene AMIS lokalisert på Hønefoss. Under hendelsen på Utøya universitetssykehus. Det var imidlertid god kontakt tørplassene ble det oppdaget feil på Transmed, og Transmed samhandler på, uten at kapasiteten i kom det allikevel et stort antall henvendelser på med AMK Buskerud, og mange pasienter ble meldt og man trodde at årsaken til driftsproblemene lå systemet har blitt tilpasset dette. nødnummer 112 til Søndre Buskerud politidistrikt. til sykehusene gjennom denne kontakten. i Transmed. Det ble tatt kontakt med Locus kl. Grunnen til dette var en feilkobling hos en mobil­ 18.30, og feilsøkingen ble utvidet. Operative hen­ Det var helt nødvendig med en grundig gjennom­ leverandør (Netcom). IKT-systemene ved AMK Oslo syn vanskeliggjorde feilsøking og tiltak, ettersom gang av systemet og at nødvendige endringer ble og Akershus man ikke kunne risikere ytterligere forstyrrelser. gjennomført. Både Nirvaco og Locus har på eget AMK Buskerud har totalt 8 operatørplasser. Normal Under aksjonene etter terrorhandlingene i Oslo Ved midnatt lokaliserte Locus feilen til å ligge i inte­ initiativ tatt tak i dette, og Oslo universitetssykehus bemanning er 4 operatører på dagtid, 3 på kvelds­ og på Utøya fredag 22. juli 2011 opplevde AMK grasjonen mellom AMIS og Transmed. Nirvaco ble og Sykehuspartner synes at de får god fokus og tid og 2 om natten. I helgen er AMK Buskerud Oslo og Akershus tregheter i den elektroniske varslet, og Nirvaco og Locus fortsatte feilsøkingen oppfølging etter hendelsen. Andre AMK-sentraler bemannet med 3 operatører på alle vakter. Hvert kommunikasjonen mellom AMK og ambulansene sammen utover natten. Til slutt fant de ut at det som benytter Transmed-flåtestyring, det vil si samt­ vaktlag skal ideelt sett ha en operasjonsleder i til­ via Transmed. Treghetene var tiltagende utover store antallet oppdrag registrert på to enkelthen­ lige sentraler, ble informert av leverandøren Locus legg til vaktlagene, men dette har vist seg å være kvelden, og etter hvert oppfattet man systemet delser, overbelastet Transmed. De konsentrerte om nødvendige tiltak for å hindre at det oppsto vanskelig å gjennomføre. som ikke-fungerende. Dette medførte blant annet deretter arbeidet om å endre måten AMIS sendte tilsvarende utfordringer som ved OUS, og de kom at ambulansene ikke fikk tilsendt oppdrag digitalt oppdateringer til Transmed på. Ca. kl. 04.30 kom raskt med programrettinger. Den 22. juli 2011 var AMK Buskerud bemannet fra AMK, og at man ikke kunne få elektroniske det en programretting fra Nirvaco. Sykehuspartner med én operasjonsleder og tre operatører, men registreringer av innkomne telefonsamtaler (såkalt og Nirvaco vurderte risikoen i forbindelse med å AMK Buskerud etter bombehendelsen i Oslo ble AMK Buskerud opprinnelsesmarkering) og ambulanseressursenes sette denne i drift og besluttet å gjøre endringen. AMK Buskerud er som eneste AMK-sentral i Norge bemannet opp før de første meldingene om skyting posisjoner på et kart. Det samme gjaldt status­ Umiddelbart så det ut til å bedre situasjonen, men samlokalisert med alarmsentralene i sitt politidis­ på Utøya ble mottatt. Ettersom AMK Buskerud KAPITTEL 2 / Læring for bedre beredskap – Helseinnsatsen etter terrorhendelsen 22.juli 2011 46 47

på dette tidspunktet ikke hadde tatt i bruk de nye hadde betydelige driftsproblemer i forbindelse med I normalsituasjoner vil AMK-sentralene ha oversikt – Lede og koordinere den medisinske innsatsen kontrollromsløsningene som er knyttet til leveran­ hendelsen i Oslo og på Utøya den 22. juli 2011. over lokale akuttmedisinske ressurser, som for og førstehjelpsinnsatsen på skadestedet. sen av det nye nødnettet, er det ikke mulig å ta ut eksempel bilambulanser, ambulansehelikoptre, data om hvor mange 113-anrop som ble ringt inn til Helhetlig og realistisk ende-til-ende-test av sys- legevakter osv. Med hjelp av digitale kart, posisjo­ – Samarbeide med aktuelle fagledere på skade­ AMK-sentralen. temene med stor belastning blir ikke gjennomført neringstjenester og statusmeldinger for de enkelte stedet. Være skadestedsleders rådgiver i medi­ grunnet manglende investering i testmiljøer. Test- enhetene vil AMK-sentralene ha en oppdatert sinske spørsmål. AMK Buskerud har etablert et system med bered­ ing i det operative miljøet må eventuelt gjøres med oversikt over tilgjengelige ambulanseressurser. skapsvev som gjør det mulig å kommunisere med stor forsiktighet. Det må rutinemessig gjennomfø- AMK-sentralene har også lokal og regional kom­ – Påse at prioritering og evakuering foregår på en tilstedeværende personell på AMK-sentralen fra res tekniske og operative sikkerhetsvurderinger av petanse- og ressursoversikt når det gjelder syke­ medisinsk hensiktsmessig måte. lokaliteter utenfor AMK. AMK-sentralene. Som en del av slike vurderinger husressurser, og vil vanligvis være i jevnlig dialog må IKT-systemene belastningstestes. Dette er vik- med sykehusenes akuttmottak om innmelding av – Ha kontakt med AMK- og LRS-legen (legen i I forbindelse med Utøya-aksjonen ble det etablert tig før ny eller revidert programvare settes i drift. pasienter. lokal redningssentral) for å orientere om den kontakt mellom lege på samleplassen og traume­ medisinske situasjonen på skadestedet. lederen ved Oslo universitetssykehus. Beslutningen Det haster med å få på plass nasjonale IKT-krav til Det er forutsatt at AMK-sentralene skal ha en om hvor pasientene skulle bringes, og med hvilken AMK- og legevaktsentralsystemet. Målet må være vakthavende AMK-lege som skal kunne bistå AMK- ressurs, ble stort sett tatt mellom disse aktørene. å få på plass robuste løsninger som sikrer at alle operatørene ved behov. Slik bistand vil være sær- Dette førte til at AMK Buskerud kun i liten grad var AMK-sentraler henger sammen i ett og samme lig viktig i komplekse situasjoner, som for eksempel Fagleder helse vil ofte ha behov for bistand til å involvert i fordelingen av de skadde fra Utøya. system som sikrer kontinuitet og kapasitet, slik at større ulykker og katastrofesituasjoner. Erfarings­ organisere og koordinere ambulanseressursene de ulike sentralene kan avlaste hverandre eller ta messig inngår imidlertid vakthavende AMK-lege på skadestedet. Derfor utpekes det rutinemessig Vurderinger over for hverandre. Regional AMK må gis mulig- ofte i en annen vaktfunksjon, enten ved sykehusets en operativ leder helse. Funksjonen som operativ I utgangsangspunktet skal ikke en AMK-sentral ha heten til å få tilstrekkelig oversikt og få en reell anestesiavdeling, eller som ambulansehelikopter­ leder helse ivaretas vanligvis av ambulanseper­ nedetid. Publikum bør alltid kunne komme frem mulighet til å ivareta en koordinerende funksjon. lege, slik det er tilfelle ved AMK Oslo og Akershus sonell, som hovedregel det mest erfarne ambu­ på medisinsk nødnummer 113, og AMK-sentralen Det må stilles krav til en felles teknologisk plattform og AMK Buskerud. Dette innebærer at AMK-legen lansepersonellet i den første ambulansen som er må driftsmessig være så robust at den alltid kan som understøtter kravene til oppdragshåndtering, i praksis ikke vil kunne bistå AMK-sentralene fremme på skadestedet. ivareta funksjonene sine. Helsedirektoratet ser dokumentasjon og en effektiv drift og pasientflyt. ved større hendelser. Ved aksjonen i regjerings­ det som svært alvorlig at AMK Oslo og Akershus kvartalet ble ikke vakthavende AMK-lege varslet. Vi har ikke registrert faglig uenighet om hvilket personell som skal ivareta funksjonen som ope- Redningstjenesten i Norge er basert på samvirke­ rativ leder helse. Derimot synes det klart at det Anbefalinger prinsippet, som innebærer at alle statlige, kommu­ foreligger en viss begrepsforvirring med hen­ nale og private ressurser og organisasjoner – som syn til skillet mellom fagleder helse og operativ Det haster med å få på plass nasjonale Det må rutinemessig gjennomføres tekniske og operative sikkerhetsvurderinger av AMK- er egnet for akutt innsats for å redde liv, skal kunne leder helse. Det synes også å være behov for en mobiliseres for innsats i redningstjenesten. Justis­ nærmere beskrivelse av funksjonen som operativ IKT-krav til AMK- og sentralene. Som en del av slike vurderinger må IKT-systemene belastningstestes. Dette er legevaktsentral­ viktig før ny eller revidert programvare settes i drift. departementet har det administrative ansvaret og leder helse. systemet. Målet må – gir retningslinjer for hvordan redningstjenesten skal være å få på plass Alle endringer i konfigurasjonen av AMIS/Transmed eller andre applikasjoner bør registreres i være organisert. Som nevnt innledningsvis har vi registrert en robuste løsninger som sikrer at alle et endringshåndteringssystem, slik at man raskt kan gå inn og se hva som er gjort på systemet faglig uenighet om hvem som bør bekle funksjo­ Håndbok for redningstjenesten beskriver organise­ nen som fagleder helse. I håndbok for rednings­ AMK-sentraler den siste tiden. henger sammen i ett – ringen av skadestedsarbeidet. I håndboken blir det tjenesten fremgår at funksjonen fagleder helse og samme system Det må implementeres bedre logikk rundt håndtering av stor belastning på AMKs systemer fastslått at funksjonen som fagleder helse skal iva­ skal ivaretas av legevaktslege. Helsepersonel- som sikrer kontinu­ ved at systemet automatisk nedprioriterer uviktige oppgaver og uviktig informasjon. retas av legevaktslege. Den gjeldende håndboken loven gir imidlertid i § 4 en åpning for vurdering itet og kapasitet, slik er fra 1970 og er nå under revisjon. Helsedirektora­ av hvem som skal ha denne oppgave.” Helse­ at de ulike sentralene tet legger til grunn følgende forståelse av fagleder personell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de kan avlaste hveran­ dre eller ta over for helses funksjon og ansvar: krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp hverandre. som kan forventes som kan forventes ut fra helse­ 2.5.5 Gruppen er gjennom møte med involvert helse- Fagleder helse skal organisere, lede og koordinere personellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og AMK-sentralenes og skadestedsledels­ personell gjort kjent med at leger fra spesialist- helseinnsatsen på skadestedet og samarbeide situasjonen for øvrig”. Dette betyr at legevakts­ ens funksjon ved større ulykker helsetjenesten som deltok i aksjonene i med øvrige helsetjenester. Dette innebærer ansva­ legen fortløpende må vurdere hvordan oppgaven En viktig observasjon både ved hendelsene i regjeringskvartalet og ved Utøya, har stilt spørs- ret for å lede arbeidet med å undersøke, vurdere, som fagleder helse skal løses, og om det på et regjeringskvartalet og på Utøya er at styringen og målstegn ved om legevaktsleger har den nødven- prioritere og behandle tilskadekomne som er invol­ gitt tidspunkt er riktig å gi fra seg dette ansvaret til koordineringen av helseressursene i stor grad ble dige kompetansen til å fungere som fagleder helse vert i ulykken, med sikte på videre transport og personell med mer erfaring og øvrige kvalifikasjo­ flyttet ut fra AMK-sentralene og til skadestedsle­ ved større ulykker (M17). behandling. Videre skal fagleder helse blant annet: ner i gitte situasjoner. delsen ved fagleder helse. Både ved hendelsene i regjeringskvartalet og på Utøya (samleplass 2 Innenfor rammene av arbeidsgruppens rapport vil Det varierer hvilket helsepersonell som kom­ ved Elstangen/Storøya) tok fagleder helse direkte det ikke være mulig å foreta noen detaljert gjen­ mer til et skadested, og hvem som kommer kontakt med traumeleder på OUS, Ullevål for å nomgang helsetjenestens skadestedsledelse og –Etablere kontakt med skadestedsleder og andre først. Noen ganger vil ambulansepersonell være avtale mottak av pasienter. Kontakten foregikk via oppgavefordelingen mellom AMK og skadesteds- aktuelle funksjoner på skadestedet. eneste helsepersonell på stedet. Andre gan­ mobiltelefon og var basert på personlig kjennskap. ledelsen. De ovennevnte observasjonene gir ger vil legevaktslegen være på skadestedet før Under Utøya-aksjonen var det ingen kommunika­ likevel grunn til å gjøre noen refl eksjoner over –Rekognosere skadestedet i samarbeid med ope­ ambulanse kommer. I atter andre situasjoner vil sjon mellom fagleder helse og traumeleder eller fremtidig organisering og oppgavefordeling mellom rativ leder helse for å få best mulig oversikt over ambulansepersonellet bare få bistand fra luft­ andre ved akuttmottaket på Ringerike sykehus. ulike aktører ved større ulykker: antall skadde og tilstanden deres. ambulanselegen. Som følge av manglende helse­ KAPITTEL 2 / Læring for bedre beredskap – Helseinnsatsen etter terrorhendelsen 22.juli 2011 48 49

personellressurser vil det heller ikke alltid være Helsedirektoratet mener at oppgavefordelingen Luftambulanse­ Foto: mulig å etablere en funksjon som fagleder helse. mellom AMK, skadestedsledelsen og lederen/ ressurser ved Arild R. Utøya-aksjonen Dette var eksempelvis situasjonen på samleplass koordinatoren ved sykehusenes akuttmottak må Hansen 1 ved Utvika kai under Utøya-aksjonen. Erfarin­ avklares nærmere og sees i sammenheng med gene tilsier at man bør ha en mer fl eksibel defi­ hvilken kompetanse som er til stede ved AMK- nisjon av hvem som skal bekle funksjonen som sentralen og på skadestedet. Eksempelvis bør det fagleder helse. Tilgjengelig faglig kompetanse og tas hensyn til om AMK-legen er til stede på AMK- lokale tilpasninger bør tillegges vekt. sentralen ved aksjoner.

Anbefalinger

Helsetjenestens skadestedsledelse må gjennomgås. Helsemyndighetene må sikre at det utarbeides felles nasjonale kvalifikasjonskrav og funksjonsbeskrivelser for fagleder helse og operativ leder helse. Funksjonsbeskrivelsene må inngå i helsetjenestens planverk. – Funksjons- og ansvarsfordelingen mellom AMK, skadestedsledelsen og lederen/koordinatoren ved sykehusenes akuttmottak må gjennomgås og avklares. – Dialog mellom skadestedsledelsen (fagleder helse) og sykehusenes akuttmottak bør foregå gjennom en logget linje i digitalt nødnett og ikke via mobiltelefon.

2.5.6 helseforetak ikke har egne retningslinjer som regu­ også preget av tilfeldigheter. Det vises til at heli­ sykehus ved lang transportavstand. Luftambulanse­ Varsling, styring og koordinering av lerer dette. kopteret fra Arendal avleverte en annen pasient på tjenesten må derfor varsles ved slike hendelser, slik luftambulanseressurser OUS kl. 18.12, og at helikopteret fra Dombås hadde som rutinene tilsier. Norge har 12 anestesilegebemannede ambulanse­ Ved aksjonen på Utøya deltok totalt 6 ambulanse­ levert en pasient på sykehuset i Lillehammer kl. helikoptre fordelt på 11 baser, 6 anestesilege­ helikoptre fra Statens luftambulansetjeneste 18.31. Når det gjelder ambulansehelikopteret i Sta­ Det ble foretatt vesentlige omdisponeringer av bemannede redningshelikoptre og 9 ambulansefly (Lørenskog 1-1 og 1-2, Dombås, Ål, Arendal og vangers deltakelse i Utøya-aksjonen, var dette et luftambulanseresursene i Sør Norge den 22.juli. bemannet med spesialsykepleiere fordelt på 7 Stavanger). I tillegg deltok redningshelikoptrene fra resultat av at vakthavende helikopterlege kontaktet Nærmeste ledige ordinære ambulansehelikopter var baser. Ørlandet og Rygge. 3 Bell-helikoptre fra 720-skva­ AMK Oslo og Akershus, som anmodet om bistand i Bergen. Dette viser at det er behov for en bedre dronen på Rygge deltok også i aksjonen, men til aksjonen i regjeringskvartalet. Helikopteret tok av overordnet beredskapsstyring og disponeringen av I motsetning til flyambulansetjenesten (FW) er deltok på oppdrag fra politiet. fra Stavanger kl. 16.31, men måtte på grunn av dår­ ambulansehelikoptre i situasjoner som denne. Det ambulansehelikoptertjenesten (RW) ikke styrt, lig vær følge kysten fra Stavanger til Oslo og landet må også vektlegges at avstanden fra Utøya til Oslo samordnet eller koordinert verken på regionalt eller Ambulansehelikoptrene foresto 10 av i alt 12 pasi­ derfor først på OUS, Ullevål kl. 18.41. Som kjent ble er relativt kort. nasjonalt nivå. Av gjeldende rekvireringsretnings­ enttransporter fra Utøya til OUS, samt én pasient­ aksjonen i regjeringskvartalet avsluttet i 17-tiden. linjer for luftambulansetjenesten følger det at transport til Drammen sykehus. De overfl yttet også I tråd med rapporten fra Luftambulansetjenesten behov for ambulansehelikopter skal meldes til i alt 3 pasienter fra Ringerike sykehus. I tillegg til Vurderinger ANS, legger vi til grunn at det som følge av mang­ lokal AMK-sentral. Lokal AMK-sentral skal vur­ pasienttransporter utgjorde Luftambulansetjenesten Vakthavende ambulansehelikopterlege fungerer lende samordning av flåtestyringen ikke var mulig dere behovet og varsle aktuell luftambulansebase en viktig ressurs med hensyn til transport av akutt­ også som vakthavende AMK-lege ved fl ere AMK- for lokal AMK-sentral, det vil si AMK Buskerud, å gjennom dennes AMK-LA. Vakthavende lege medisinsk kompetanse og utstyr ut til samleplas­ sentraler, herunder AMK Oslo og Akershus og AMK se luftambulanseressurser fra Lørenskog-basen ved luftambulansebasen har den endelige medi­ sene ved Utøya. Buskerud. Dette medvirker til at planen om at AMK- (2 ambulansehelikoptre), Stavanger-basen og sinskfaglige beslutningsmyndigheten for bruk av lege skal delta i beslutningen om bruk av ambulan­ redningshelikopteret fra Rygge. Mangelen på slike ambulansehelikopter. Fartøysjef har beslutnings­ Basert på en gjennomgang av rapporten fra Luft­ sehelikopter, ikke fungerer etter intensjonen. Dette ressursoversikter svekker etter vår vurdering AMK- myndighet i forhold til fl yoperative vurderinger. ambulansetjenesten ANS og øvrig informasjon kan i sin tur medføre at det blir fattet beslutninger sentralens mulighet for en samordnet fl åtestyring av Helsedirektoratet har innhentet, fremgår det at 3 av om bruk av ambulansehelikopter uten at det er fore­ involverte luftambulanseressurser. Medisinskfaglig beslutning om bruk av ambulanse­ 6 ambulansehelikoptre selv tok initiativ overfor AMK tatt nødvendige strategiske vurderinger. helikopter skal skje på bakgrunn av medisinske Oslo og Akershus eller AMK Buskerud til å fl y mot Luftambulansetjenesten ANS har innhentet flight vurderinger, hvor også ressurssituasjonen og for­ Utøya for å bistå under aksjonene. Med andre ord AMK Oslo og Akershus varslet ikke luftambu­ following-data fra involverte AMK-sentraler den hold knyttet til forventet helsegevinst, blir ivaretatt. var ikke deltakelsen deres primært et resultat av en lansetjenesten om eksplosjonen i Oslo den 22.juli. 22. juli. De har konkludert med at fl ight following­ Ved uenighet mellom AMK-LA og luftambulanse­ anmodning om bistand fra lokal AMK eller R-AMK. Luftambulansetjenesten har en viktig funksjon ved funksjonen for involverte ambulansehelikopter­ legen i prioritering ved samtidighetskonfl ikter, eller større ulykker, både i forhold til transport av akutt­ ressurser var svært mangelfull under aksjonen hensyn til den totale beredskap, har vakthavende At alle de nevnte helikopterressursene var på plass medisinsk kompetanse og katastrofeutstyr ut til ska­ den 22. juli. Dokumentasjonen fra involverte AMK-lege beslutningsmyndighet, dersom aktuelt da evakueringen av pasienter fra Utøya startet, var destedet, men også transport av alvorlig skadde til AMK-sentraler med flight following-ansvar er også KAPITTEL 2 / Læring for bedre beredskap – Helseinnsatsen etter terrorhendelsen 22.juli 2011 50 51

svært mangelfull. Det hersket også tvil om hvilke ved lokale AMK-sentraler til å styre, samordne, Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) har på Oslo: AMK-sentraler som faktisk hadde ansvaret for flight koordinere og dokumentere bruken av ambulan­ bakgrunn av det dokumenterte datagrunnlaget Ved innsatsen i Oslo deltok i alt 70 ulike enheter following i de ulike fasene av aksjonen. Luftambu­ sehelikopterressurser. Vi mener det er viktig at etter terroranslaget 22. juli 2011 utarbeidet en rap­ fra helsetjenesten. De fl este enhetene var tilkoblet lansetjenesten ANS konkluderer med at mangelfull dette ivaretas, enten på regionalt eller nasjonalt port som viser sambandstrafi kk, bruksmønstre og Nødnett. DNK registrerte aktivitet i 268 radio­ fl ight following innebærer økt fl yoperativ risiko. nivå. Etter vår oppfatning vil ansvaret for eksempel kapasitet, og som peker på forbedringsområder for terminaler fra helsetjenesten i Oslo under hen­ kunne tillegges én eller noen få AMK-sentraler med nødnettet. Under hendelsene iverksatte DNK vars­ delsen (D22, D100). DNK har i sin rapport vist at Helsedirektoratets vurdering er at det verken er dedikert og kvalifi sert personell. ling av driftsansvarlig for å sikre overvåkning av kommunikasjonen i all hovedsak forgikk i såkalte satt av nødvendige ressurser eller kompetanse basestasjoner og nettverkselementer i hendelses­ talegrupper (forhåndsdefi nerte samtalegrupper). området, og kunne raskt etter konstatere at Nød­ Én-til-én-samtaler og SDS-meldinger (tekst­ nett ikke var rammet. Det ble kartlagt at brukerne meldinger i Nødnett) ble i liten grad benyttet. hadde tilgang til alle tjenester og basestasjoner i de Anbefalinger berørte områdene. DNK kontaktet etatenes drifts­ Aksjonen foregikk i Nødnett i ordinær talegruppe sentre for å meddele at nødnettet ikke var rammet, for ambulansetjenesten i Oslo. Generell drift ble Hendelsene avdekket kommunikasjons­ De regionale helseforetakene må sikre at det etableres systemer som gjør det mulig å holde og for å få tilbakemelding fra etatene om eventu­ fl yttet til en annen talegruppe. AMK Oslo/Akershus oversikt over ambulanse- og luftambulanseressurser på tvers av AMK, foretaks- og regionale messige utfordringer elle problemer med ytelse eller kvalitet. Etatenes aktiverte parallelt en kanal i helseradionettet for knyttet til overgangs­ nivå. AMK- sentralene bør også kunne avlaste hverandre og utnytte hverandres kompetanse driftssentre iverksatte tiltak for tilgang til teknisk kommunikasjon med ressurser uten Nødnett. AMK fasen mellom gam­ og kapasitet. personell (D22). Ledelsen i DNK tok kontakt med beskriver trafi kken der som minimal. Teknisk sam­ mel og ny sambands­ – Helsedirektoratet og meldte om status for Nødnett menkobling mellom nytt og gammelt nett ble ikke løsning, bruk av mobiltelefoni, og til Flight following-funksjonen må gjennomgås og styrkes både ved AMK-LA-sentraler og med regelmessig den 22. juli og gjennom helgen. benyttet. hensyn til R-AMK-funksjonen. Dette arbeidet bør ledes av Helseforetakenes nasjonale dels mangelfull ut­ nyttelse av eksister­ luftambulansetjeneste ANS i samarbeid med utvalgte AMK-LA-sentraler. 2.6.2 Ved innsatsen i Oslo ble det satt inn ekstra helse­ ende Nødnett. Samtidig bruk av nytt Nødnett og team. Prehospital divisjon ved OUS har meldt at gammelt helseradionett de ikke hadde tilstrekkelig sambandsutstyr til alle Ved hendelsene i Oslo og ved Utøya var det de ekstra helseteamene, som derfor kun kommuni­ helsepersonell som benyttet normalt Nødnett som serte via mobilnettet. samband, mens andre fortsatt bare var tilgjenge­ 2.6 implementeringen av Nødnett på Østlandet vedtok lige i det analoge helseradionettet. Dette ga noen Den felles tverretatlige talegruppen redning1 var Kommunikasjon mellom helseressurser Stortinget 9. juni 2011 at Nødnett skulle bygges ut i utfordringer, men ble i hovedsak løst siden det på ikke i bruk i initialfasen. Operativ leder helse oppgir og med øvrige nødetater resten av landet. forhånd eksisterte prosedyreverk og rutiner for at han ikke fi kk kontakt med de operative lederne Rask og sikker kommunikasjon og informasjons­ slike situasjoner. i de to andre etatene før de fi kk visuell kontakt på utveksling mellom helsetjenestens ressurser og Nødnett er et nytt felles digitalt radionett med god de andre nødetatene er avgjørende for å kunne radiodekning og høy kapasitet basert på den euro­ begrense skade, redde liv og sikre innsatsperso­ peiske TETRA-standarden. Sambandet er kryptert nellet ved større hendelser og katastrofer. Tilgang for å skjerme mot avlytting. Teknologien gir bedre Figur 6: Overgang til digitalt Nødnett til nødvendige ressurser, tilstrekkelig kapasitet muligheter for styring, koordinering og samhandling og signaldekning i kommunikasjonsløsningen er enn de tradisjonelle analoge nettene som benyt­ nødvendig for at helsetjenesten skal kunne løse tes i etatene. Nødnett har gjennomgående redun­ Analoge radionett Digitalt Nødnett oppgavene sine tilfredsstillende. dante løsninger, det vil si doble linjetilknytninger til – Egen infrastruktur – Ressursdeling basestasjoner og AMK-sentraler som sikrer drift og – Egne radiokanaler – Felles talegrupper – Begrenset radiodekning – God radiodekning 2.6.1 funksjonalitet dersom enkeltlinjer faller bort. Nød­ Overgang til bruk av Nødnett nett regnes som et mer robust kommunikasjons­ Nødetatene i Norge benytter generelt separate samband enn det kommersielle mobilnettet. Nettet analoge sambandsløsninger med egen etats­ skal tåle bortfall av for eksempel strømforsyning, spesifi kk infrastruktur og etatsinterne radiokanaler. mobilnett og fasttelefoni. HELSE "Landsdekkende” Disse løsningene har begrensninger både når det 113 Helseradio-/LA-nett gjelder radiodekning, kapasitet, interoperabilitet og Helsetjenesten hadde den 22. juli 2011 kommet funksjonalitet. Helsetjenesten har et eget landsdek­ langt i å ta i bruk det nye nødnettet. AMK-sentra­ kende helseradionett, mens politiet har ett nett for lene og bilambulansetjenestene som omfattes av hvert politidistrikt og brannvesenene har over 200 det første utbyggingsområdet, benyttet Nødnett lokale nett. For kommunikasjon mellom etatene er som sitt ordinære radionett. Kommune- og luft­ det etablert noen felles kanaler for samhandling. ambulansetjenesten hadde ikke tatt i bruk nettet. I BRANN 110 Ca. 230 lokale planen for overgang fra nytt til gammelt nett hadde radionett i kommunene 18. desember 2006 vedtok Stortinget at Justis- og helsetjenesten planlagt for aksjoner hvor brukere politidepartementet kunne starte arbeidet med å med både gamle og nye løsninger skulle gjøre levere et nytt digitalt kommunikasjonsnett – Nød­ innsats sammen. nett – til 54 kommuner i østlandsområdet. Radio­ AKUTTMOTTAK LV-SENTRAL nettet var ferdig utbygget i dette området i forkant AMK og bilambulansetjenestene hadde derfor POLITI av 22. juli 2011. Oslo var omfattet av utbyggingen, utstyr som gjorde at de kunne kommunisere både 112 Ett nett pr. politidistrikt mens Utøya i Hole kommune ligger utenfor utbyg­ over det nye og det gamle nettet i hele det aktuelle 110 112 113 gingsområdet. På bakgrunn av erfaringer med området. KAPITTEL 2 / Læring for bedre beredskap – Helseinnsatsen etter terrorhendelsen 22.juli 2011 52 53

skadestedet. Innsatsleders kommandoplass (KO) delvis dekning. AMK Buskerud besluttet at kom­ i ambulanse til Ringerike sykehus (D1). Flere har sjon og sambandsbruk for store hendelser. Det kan med fagleder brann, innsatsleder politi og operativ munikasjonen skulle foregå over helseradionett, meldt at helseradionettet under hendelsen var usta­ synes som om det ikke foreligger noen planer for leder helse ble etablert etter ca. 27 min. Kommuni­ ettersom hendelsesstedet lå i Nordre Buskerud. bilt og varierende og tidvis dårlig. Ved ett tilfelle tok hvordan de tilgjengelige sambandene, helseradio­ kasjonen mellom disse lederne foregikk etter dette operativ leder kontakt med AMK på mobiltelefon for nettet og nødnettet skal sikre mulighetene for nød­ ansikt til ansikt. Det er ikke opplyst om noen man­ AMK iverksatte et aksjonssamband i området, og å få AMK til å tilbakestille radiobetjeningsenheten vendig kommunikasjon og informasjonsutveksling. glende mulighet til å kommunisere mellom de tre sambandet ble åpnet slik at brukerne ikke måtte som styrer helseradionettet lokalt, for å bedre funk­ Det kan se ut til at vurderinger og beslutninger om etatenes innsatsledere fikk konsekvens for planleg­ sende oppkall for å kunne kommunisere over net­ sjonaliteten og fremkommeligheten (D1, M17, M23, sambandsvei og kommunikasjonsløsning ble gjort ging, gjennomføring og ivaretakelse av sikkerheten tet. Det ble så vidt vi har forstått ikke benyttet felles M24). Ulike aktører strevde med å få kontakt med fortløpende av helsepersonellet selv. for innsatspersonellet. redningskanal i de analoge nettene mellom nøde­ hverandre grunnet ulike kommunikasjonsløsninger. tatene (M24). Kommunale helsetjenester kommu­ Mobiltelefonnettet ble i området opplevd som usta­ Opplysninger rundt hendelsene 22. juli, der aktø­ Nødetatenes operasjonssentraler i Oslo kommuni­ niserte i all hovedsak via mobiltelefon (D91,D95). bilt, og innsatspersonellet kom tidvis ikke gjennom rene hadde ulike kommunikasjonsløsninger, gir serte via telefonigrensesnittet på kontrollrommet. på nettet (M17, M23). ingen holdepunkter for å si at innsatsen fra helse­ De tre sentralene har en dedikert talegruppe kalt Ambulanseressursene, både de som var hjemme­ tjenesten ble hindret eller forsinket. Gjennomgan­ 11X talegruppe. Denne talegruppen skal gi rask hørende i Buskeruds AMK-område, og de som ble Vurderinger gen av hendelsene viser at kommunikasjon mellom samtidig informasjonsutveksling mellom sentra­ sendt fra omkringliggende områder, hadde utstyr Det fremkommer ikke av datainnsamlingen om nytt Nødnett og det analoge helseradionettet ska­ lene, hvor de tre sentralene simultant kan utveksle for å kommunisere over helseradionett. det ved hendelsene i Oslo eller Utøya ble benyttet per utfordringer og krever etablerte retningslinjer informasjon. Talegruppen ble ikke benyttet. Det noen etablert plan for helsetjenestens kommunika­ og planer for kommunikasjon. opplyses at det ikke er etablert noen praksis for å Politiet i Nordre Buskerud og brannvesenet i benytte denne talegruppen ved trippelvarsling. henholds vis Hole og Ringerike kommune opererte i sine analoge nett. Av innsatspersonell fra de ulike Anbefalinger Helsetjenesten har meldt at brukerne opplevde etatene og hjelpeorganisasjonene hadde mange at nødnettet fungerte godt. Vi har ikke fått noen nødnettutstyr, noen helseradionett, noen begge Det må utarbeides retningslinjer for kommunikasjon mellom brukere av nytt digitalt Nødnett opplysninger om hvordan ressursene som benyttet deler og noen kun mobiltelefon. og brukere av analogt helseradionett i de kommende utbyggingsfasene av Nødnett. helseradionettet, opplevde kommunikasjonen og – informasjonsflyten. De opplevde tilstrekkelig kapa­ Det har ikke vært mulig å verifisere om den lokale Planer for organisering og bruk av samband må være etablert i organisasjonen for å gi oversikt sitet og dekning for å kunne utføre sine oppgaver redningsplanen for Nordre Buskerud politidistrikt ved hendelser og sikre informasjonsflyt. Planene må være omforent innad i helsetjenesten og (D82,M17,M23). og helsetjenestens beredskapsplaner inneholder avstemt med de andre etatene. Alt helsepersonell må være opplært og trent. en plan for hvordan samband i nye og gamle nett – All funksjonalitet var tilgjengelig under hele hen­ er tenkt å skulle benyttes ved en hendelse der Helsedirektoratet anbefaler i likhet med tjenestens egne vurderinger at ekstra sambandsutstyr delsen. AMK Oslo/Akershus har meldt at nødnettet dette er nødvendig. bør anskaffes og være permanent tilgjengelig for ekstra innkalt personell og utrykkende team. fungerte uten problemer også når flere av de andre Dette er viktig for å sikre samhandling, informasjonsflyt og koordinering. styringssystemene i sentralen ikke klarte belastnin­ Traumeleder ved Ringerike sykehus hadde ikke – gen fra aksjonen (D82, M17, M23). mulighet for kontakt med operativ leder / fagleder Etablerte rutiner for sammenkobling av og kommunikasjon over nytt og gammelt nett bør helse for å få oversikt over ventet pasientstrøm og benyttes når man har tilreisende ressurser fra tjenesten utenfor utbyggingsområdet for Utøya: dermed få oversikt over omfanget av hendelsen. Nødnett. Ved hendelsen på Utøya var det til sammen 57 Han var derfor i liten grad satt i stand til å kunne registrerte helseenheter som deltok i arbeidet planlegge sine ressurser. Kontakt mellom ambu­ (D100). lansene på stedet og akuttmottaket ved sykehuset var ikke mulig på grunn av stor pågang på telefon­ AMK-sentralen i Buskerud har som følge av Nød­ linjene inn til akuttmottaket (M10). 2.6.3 mune, helseforetak og offentlig forvaltning foregikk nett-utbyggingen fått delt operasjonsområdet i to: Sårbarhet i bruk av offentlig mobilnett via mobilnett. Mobilnettet ble så langt det var mulig, benyttet ved større hendelser som kommunikasjonsvei mellom fagleder helse og Under begge hendelsene 22. juli ble det offentlige Fra begge områdene beskrives mobilnettet av traumeleder ved OUS for å styre pasientstrømmen. mobilnettet utsatt for stor trafikkbelastning. de sentrale aktørene i hendelsen som ustabilt og – Søndre Buskerud, der Nødnett var utbygd. Utrykkende team fra sykehusene hadde ikke med tidvis utilgjengelig. Det skapte risiko og sårbarhet – Nordre Buskerud, der Nødnett ikke var utbygd. seg adekvat kommunikasjonsutstyr (D82,M10, Belastningen på nettet ble enorm fra berørte og knyttet til tilgjengelighet av viktige ressurser, for­ M17 M24). publikum, innsatspersonell uten radiotilknytting midling av tidskritisk informasjon, oversikt, styring samt på grunn av tilstrømning av og aktivitet fra og koordinering av hendelse og innsats. Dette er en følge av at utbyggingsområdene i Direkte modus (DMO), en walkie talkie-funksjon medieaktører som benytter seg av mobilnettet. første byggetrinn følger politidistrikt og ikke AMK- mellom brukere med nødnettsradioer i helse, ble Ekstra innsatspersonell som ikke opprinnelig var Informasjon som utveksles over mobiltelefon, er områder. Utøya ligger i nordre Buskerud, der i liten grad benyttet. Helsetjenestens og de andre på vakt, men ble innkalt, hadde ikke tilgang til mellom to parter og fordrer at viktig informasjon Nødnett ikke er utbygd. I dette området benyt­ nødetatenes brukere kunne ikke kommunisere i sambandsutstyr og kommuniserte via mobiltele­ videreformidles til sentrale ressurser i hendelsen. ter hjemmehørende ressurser fra helsetjenesten felles DMO-grupper som forutsatt, på grunn av ulik fon. Kommunehelsetjenestene i Hole benyttet kun Kommunikasjon over Nødnett gjør at det kan og de andre nødetatene egne etatsvise analoge programmering av radioer i etatene. offentlig telenett i kommunikasjon under hendel­ formidles informasjon samtidig til et stort antall sambandsnett. Ambulansetjenesten som opererer sen, og Ringerike kommune var i liten grad tilgjen­ aktører, og gir således en effektiviserings- og koor­ i grenseområdet, har utstyr og kompetanse til å Begrenset dekning og kvalitet på kommunikasjo­ gelig på helseradionettet og benyttet for det meste dineringsgevinst. kommunisere over begge radionettene. Mange av nen skapte usikkerhet ved kontrollpunkt for trans­ mobiltelefoni. ressursene som kom for å bistå i hendelsen, benyt­ port og evakueringssted på Storøya. Det kan ha Vurderinger tet Nødnett som hovedsamband, mens andre var i vært medvirkende til at hardt skadde pasienter som Kontakt mellom sentrale helseressurser som trau­ Bruk av mobiltelefon som kommunikasjonsvei ved det analoge helseradionettet. Nødnett hadde bare ble triagert for direkte transport til OUS, ble kjørt meteam, utrykkende team, kriseberedskap i kom- større hendelser og katastrofer er sårbart. Risikoen KAPITTEL 2 / Læring for bedre beredskap – Helseinnsatsen etter terrorhendelsen 22.juli 2011 54 55

for at offentlig nett overbelastes er stor. Viktige het av sentrale ressurser kan sikres under store kom fram til alle etatene, og at etableringen av kom­ Tilgjengelig funksjonalitet i Nødnett ble i liten grad aktører i hendelsen vil ikke ha prioritet ved redusert hendelser. mandoplass (KO) mellom den operative ledelsen benyttet. Helsetjenesten må ta nødnettsystemet kapasitet. Mobilnettet er avhengig av kommersielle i etatene ble forsinket av at de ikke klarte å finne i bruk på en slik måte at de utnytter mulighetene aktører og har ikke redundans ved skade på deler Ustabilitet og begrenset dekning vil kunne gi hverandre på et uoversiktlig hendelsessted. Felles som ligger i det for å effektivisere og sikre innsat­ av nettet. Løsningen er derfor ikke robust slik at redusert talekvalitet og utgjøre en risiko for at det talegruppe for å sikre informasjonsflyt og tilgjenge­ sen. Brukerne i helsetjenesten bør være kjent med tidskritisk informasjon og nødvendig tilgjengelig­ oppstår misforståelser og tap av informasjon. lighet mellom nødsentralene ble heller ikke benyttet. og bevisst på hvordan nettet utnyttes optimalt, og ha etablerte retningslinjer for hvordan og når de Vurderinger forskjellige funksjonene skal benyttes. Det er viktig Nødnett fungerte godt under hendelsen i Oslo. at funksjonalitet benyttes i brukernes daglige virke, Anbefalinger Brukerne opplevde at forventet funksjonalitet var slik at de opparbeider seg og vedlikeholder nød­ tilgjengelig, og at talekvaliteten og dekningen var vendig kompetanse. Helsepersonell som er aktuelle ressurser i katastrofesituasjoner, og aktører som ivaretar krise­ tilfredsstillende. ledelse og andre sentrale funksjoner, bør være definert som brukere og tilgjengelig i Nødnett.

Anbefalinger

Tjenestene som er tilknyttet Nødnett bør ha gode planer og systemer for hvordan tilgjengelig 2.6.4 vente på tur for å få snakket. Kontinuerlig aktivitet funksjonalitet kan benyttes til å understøtte innsatser. Bruk av muligheter og funksjonalitet og informasjonsflyt i talegruppen gjør det vanskelig – i nødnettet for personellet å få med seg alt som blir sagt. Det Helsetjenesten må ha omforente prosedyrer og regelmessige øvelser for samhandling i og bruk Terroranslaget i regjeringskvartalet var en stor og å skille informasjon som er viktig for deres innsats av Nødnett innad i egen organisasjon og med andre nødetater på lokalt plan. Alt helsepersonell ekstraordinær hendelse med et stort antall skadde kan være krevende. En seksjonering av innsatsen i vakt bør omfattes av dette. og berørte. Dette utløste mye kommunikasjons- i flere talegrupper gjør at aktiviteten i hver gruppe trafikk og mange oppgaver som skulle løses. blir mindre, og at informasjonsflyten og tilgjengelig­ heten for brukeren bedres. Innføring av Nødnett har gitt helsetjenesten et mer robust sambandsverktøy. Sambandsutstyret er mer Flere ressurser har meldt at de ikke fi kk respons 2.7 måtte legge igjen talemelding på telefonsvarer eller teknologisk utviklet og har funksjonalitet som kan da de kalte opp AMK for å melde om viktig infor­ UTVALGTE AKUTTMEDISINSKE sende SMS, noe som var svært tidkrevende. Fra effektivisere og sikre kommunikasjonen mellom masjon eller få nødvendige avklaringer. Operativ LÆRINGSOMRÅDER prehospital divisjon ved OUS er det rapport om at aktørene i en hendelse. leder helse (OLH) har meldt at det er viktig av varslingen ble noe tilfeldig, og at man hadde liten hensyn til organisering og styring av hendelsen at 2.7.1 oversikt over hvem som hadde anledning til å møte Flere av enhetene som var involvert i innsatsen AMK er tilgjengelig for konferering. OLH ønsker Innkalling av personell og hvem som faktisk møtte. i Oslo, har meldt om problemer med å oppnå prioritet i nettet for å sikre tilgang i talegruppe og Det var betydelig tilgang på helsepersonell den kontakt med AMK. De hadde tilgang i talegruppen, kontakt med AMK. AMK-operatørene har mulighe­ 22. juli. Tilgangen synes i noen grad å være et Enkelte virksomheter har derimot etablert systemer men fikk ikke svar fra AMK-sentralen. Problemet ten til å velge hvilke talegrupper de skal overvåke. resultat av varsling fra arbeidsgiver, men også et for automatisert varsling av ansatte. Dette er sys­ kan følgelig ikke tilskrives teknologien. Manglende Overvåkning av færre talegrupper gjør at opera­ resultat av at mange ble gjort kjent med hendel­ temer der meldinger sendes ut for eksempel som kontakt må tilskrives manglende kapasitet i sentra­ tøren har bedre forutsetninger for å skille ut og sene gjennom media. Hadde hendelsene skjedd innleste talemeldinger eller SMS til mottakerne. len eller feil anvendelse av teknologien. besvare oppkall uten å bli forstyrret av trafi kk i flere om natta eller på et tidspunkt hvor langt færre Varslingssystemet kan nivådeles ved at man for talegrupper. En fordeling av og plan over hvilke følger med på mediebildet, ville trolig antallet eksempel varsler om obligatorisk oppmøte, bered­ Sammenkobling av nytt og gammelt nett ble ikke talegrupper operatørene skal overvåke, bidrar til å helsepersonell som møtte frem uten å ha mottatt skap i hjemmet eller oppdekking av vakter for foretatt, noe som ga AMK-personellet større utfor­ fordele arbeidet i sentralen, sikre tilgjengelighet og innkalling, vært sterkt redusert. arbeidende personell. dringer ved at de måtte overvåke aktiviteten i flere på den måten bedre kvaliteten. talegrupper og formidle nødvendig informasjon Flere av de involverte helsetjenestene har forklart Varslingssystem kan også tilpasses slik at mot- mellom disse. Seksjonering av innsats, bruk av fl ere talegrup­ at systemene de har for varsling og innkalling av takerne responderer med tastevalg, for eksempel: per og fordeling med hensyn til overvåkning av personell, hovedsakelig baserer seg på at ledere 1 = hørt meldingen – kan ikke komme, 2 = hørt Tekstmeldinger i Nødnett (SDS-meldinger) ble i talegrupper i AMK krever en god beredskapsplan manuelt må ringe eller sende tekstmeldinger meldingen – kan møte i løpet av 3 timer, 3 = hørt liten grad benyttet. Ved å sende viktig informasjon med en tilhørende sambandsplan. Den må være (SMS) til ansatte. meldingen – kan møte umiddelbart. På bakgrunn via SDS-meldinger sikrer man at deltagere i en kjent av brukerne gjennom daglig bruk av prinsip­ av denne responsen lager systemet en oppdatert hendelse/aksjon mottar informasjonen samtidig. pene i planen også ved mindre hendelser. Valg og Ordningene anses som ressurskrevende og perso­ rapport over det antallet personer som kan møte Informasjonen mottas av alle, uavhengig av om bytte av talegrupper krever at brukerne har fått god navhengig og med en betydelig risiko for svikt. Det på jobb til ulike tidspunkter. Ved å dele inn i ulike innsatspersonellet befinner seg i områder med opplæring og føler seg trygge på hvordan de skal vises i den sammenheng til at flere ledere erfarte personellgrupper kan man også få mer spesifikke mye støy, er opptatt med pasientbehandling eller i bruke utstyret. Slik trygghet kan bare opparbeides at medarbeidere som var på ferie, ikke besvarte ressursoversikter, for eksempel oversikter over andre samtaler. Dette vil kunne redusere kommuni­ gjennom daglig bruk av utstyret og funksjonaliteten telefonhenvendelser, og at man derfor manuelt leger, sykepleiere og annet personell. kasjonsbehovet og øke tilgjengeligheten i AMK. det består av.

DNKs rapport fra hendelsen i Oslo viser at bare Det ble ikke brukt en felles redningsgruppe med Anbefalinger noen få av de tilgjengelige talegruppene i helse- på tvers av alle nødetater, slik det var forutsatt i det tjenesten ble benyttet. Overvåkningen viser stor overordnede sambandsreglementet for nødetatene Helsevirksomheter med viktige beredskapsfunksjoner må etablere funksjonelle og sikre aktivitet i aktive talegrupper. Mange aktører og stor og andre beredskapsbrukere. Dette kan ha ført til systemer for varsling av akuttmedisinske ressurser og innkalling av personell. aktivitet i talegruppen kan føre til at ressurser må at tidskritisk informasjon i starten av hendelsen ikke KAPITTEL 2 / Læring for bedre beredskap – Helseinnsatsen etter terrorhendelsen 22.juli 2011 56 57

2.7.2 et annet og mindre spesialisert sykehus enn OUS Sykehus i den Foto: norgeibilder.no Triage av pasienter ved større ulykker Ullevål uten vesentlig tap av behandlingskvalitet. berørte regionen Med triage menes systematisk kategorisering av ISS-scoren for pasientene som ble brakt til OUS 10 1 OUS, Ullevål pasientenes tilstand og behandlingsbehov ut i for­ fra Utøya, indikerer også at én eller flere av disse 2 OUS, Rikshospitalet håndsdefinerte faste kriterier. Hensiktene er å skille pasientene kunne ha blitt behandlet ved et annet 3 Oslo kommunale mellom pasienter som er kritiske skadd, alvorlig og mindre spesialisert sykehus enn OUS Ullevål legevakt/ OUS skadepoliklinikk skadd, lite skadd og døde. Noen triageringsystemer uten vesentlig tap av behandlingskvalitet. Utøya angir også hvordan pasientene skal fordeles mellom 4 Diakonhjemmet 5 Lovisenberg behandlingsnivåene i den stedlige helsetjenesten. Samlet sett indikerer dette en god prehospital 6 OUS, Aker Triagering på et skadested skal sikre at de pasien­ triagering av de pasientene som ble sendt til OUS, 7 AHUS 3 E16 1 tene som har alvorlig svikt i livsfunksjonene raskt Ullevål. Likevel vises en viss tendens til overtriage­ 8 Bærum sykehus 2 6 får hjelp og først blir brakt til sykehus med riktig ring. Overtriageringen fikk ingen uheldige kon­ 9 Drammen sykehus 4 5 7 10 Ringerike sykehus E6 kompetanse. Samtidig skal systemene sørge for at sekvenser, siden OUS hadde betydelig uutnyttet 8 E18 pasienter med mindre behandlingsnivå systematisk behandlingskapasitet. Regjeringskvartalet blir vurdert og prioritert slik at de får hjelp uten å Sykehus overbelaste behandlingskapasiteten innledningsvis. Ringerike sykehus mottok i alt 35 pasienter. 17 av E6 disse ble behandlet poliklinisk, mens 18 ble innlagt Per i dag finnes det i Norge ikke noe nasjonalt sys­ på sykehuset. 7 av disse hadde så vidt alvorlige tem for triage av pasienter. Samtidig er det i ferd skader at de senere ble overflyttet til traumesente­

med å bli etablert flere ulike systemer ved ulike ret ved OUS, Ullevål. At et så stort antall pasienter 9 tjenester og helseforetak. Et eksempel på dette er uten behov for sykehusinnleggelse ble transportert sykehusområdet Vestfold og Telemark, som er i til Ringerike sykehus, kan dels forklares med at ferd med å implementere METTS (Medical Emer­ Ringerike interkommunale legevakt er samlokali­ gency Triage and Treatment System). sert med sykehuset, og at det derfor var naturlig å transportere pasienten dit. Alle pasientene ble tatt i OUS mottok i alt 31 pasienter fra hendelsene i mot i sykehusets akuttmottak. Legevakten mot­ regjeringskvartalet og på Utøya. Av disse hadde tok ingen av disse pasientene. Legevakten som 20 pasienter en ISS-Score ≥ 16, det vil si alvorlige var i beredskap med personell og utstyr, kunne skader. 11 pasienter hadde en ISS-Score < 16, det ha avlastet akuttmottaket i stor grad. Hvorvidt det vil si moderate til lettere skader. 1 av 31 pasien­ kan anses som feilvurderinger å transportere de Den gode triage som ble utført prehospitalt har senter hvis transporttiden er på mindre enn 30 ter døde etter ankomst til sykehus. I møte med 7 pasientene til Ringerike sykehus i stedet for til sammenheng med at det var rutinerte akuttmedi­ minutter. Dersom transporttiden til traumesenter Helsedirektoratet den 31. januar 2012 opplyste OUS direkte, er avhengig av begrunnelsen for val­ sinere som foresto denne. I situasjoner der man er på mer enn 30 minutter, skal pasienten trans­ Vurderingene knyttet traumeledelsen ved OUS at 3 av 10 pasienter fra get. Det har ikke lykkes Helsedirektoratet å bringe ikke disponerer denne typen kompetanse, vil god porteres til lokalt sykehus med traumefunksjon for til felles triage­ system understøttes regjeringskvartalet kunne ha blitt behandlet ved klarhet i dette. triagering i stor grad være avhengig av at det er stabiliserende behandling. Sykehus med traume­ av erfaringene fra etablert enhetlige systemer for triagering. funksjon er akuttsykehus med definert og etter­ terroraksjonene i prøvd minimumskompetanse og infrastruktur til å Madrid 11. mars At ulike helseforetak utvikler forskjellige systemer ta imot og behandle skadde pasienter samt klare 2004, som resulterte for triagering av pasienter, vurderes som svært kriterier for overflytting av alvorlig skadde pasienter i 1800 mindre alvorlig skadde, 344 kritisk uheldig, særlig i situasjoner der tjenester fra ulike til traumesenter. skadde og 192 døde. foretak skal samhandle. Hendelsene i regjerings­ Figur 7: Pasientflyt* Et hovedfunn fra kvartalet og på Utøya den 22. juli er eksempler på Helsedirektoratet har fått opplyst at beslutningene gjennomgangen av Til Aker Utøya Vestre Viken, HF dette. om hvilke pasienter som skulle transporteres til helseinnsatsen etter dette terrorangrepet Til Ullevål 43 Ringerike / 35 hvilket sykehus fra både regjeringskvartalet og Drammen / 1 var svikt i fordelin­ Bærum / 7 Frem til de regionale helseforetakene (RHF-ene) Utøya, i stor grad ble fattet gjennom en dialog gen av pasienter til og helseforetakene (HF-ene) ble etablert i 2002, mellom helsepersonell på skadestedet og leder for ulike sykehus. hadde man et beredskapssamarbeid mellom traumeteamet på OUS, Ullevål. AMK Buskerud og ca 50 4 12 9 sykehusene i Oslo-området, det såkalte HSBO AMK Oslo og Akershus var i liten eller ingen grad (Hovedsykehus-beredskapen i Oslo-området). involvert i disse beslutningene. Ringerike interkommunale Oslo Legevakt OUS HSBO-planene for håndtering av kriser og kata­ legevakt/ Sundvolden strofer la opp til en fordelingsnøkkel av pasienter Både ved eksplosjonen i regjeringskvartalet og ved 2 Ullevål / 31 Aker / 2 mellom Oslo-sykehusene ved større hendelser. skytingen på Utøya ble det besluttet å bringe nær sagt alle skadde pasienter til OUS, Ullevål inntil Etter at RHF-ene overtok ansvaret for organisering man nådde kapasitetstaket. av spesialisthelsetjenesten, ble dette samarbeidet 181 10 avviklet. Etter det Helsedirektoratet vet, er det OUS opplyser i sin evalueringsrapport at det i ikke vedtatt noen ny nøkkel eller andre kriterier for initialfasen var lite personell i akuttmottaket, noe Regjeringskvartalet Diakonhjemmet fordeling av traumepasienter i Helse Sør-Øst enn som blant annet førte til situasjoner med mangel 2 de som fremgår av Helse Sør-Øst RHFs styresak på utstyr og medikamenter. Deretter var det i prak­ 086/2010 av 16. desember 2010. Her fremgår det sis tilstrekkelig med ressurser til å ta imot et langt

* Basert på skisse fra referanse D1 at traumepasienter skal bringes direkte til traume­ større antall pasienter. KAPITTEL 2 / Læring for bedre beredskap – Helseinnsatsen etter terrorhendelsen 22.juli 2011 58 59

Utøya Foto: ende blødninger. Ved indre blødninger i for eksem­ med hensyn til den enkelte pasient. Basert på de REUTERS pel bryst og mageregionen, som ikke er tilgjengelig opplysningene vi har fått, vurderer vi det slik at Lasse Tur på annen måte enn gjennom kirurgi, vil tiden fra polititjenestemennenes behandlingsinnsats bidro skadetidspunktet til mottak på sykehusavdeling til å stabilisere pasienter med alvorlige blødnings­ med skadekirurgisk kompetanse være avgjørende tilstander og ved å sikre frie luftveier. Tilsvarende for utfallet. anser vi at anleggelse av thoraxdren var stabi­ liserende hos en pasient med sannsynlig pneu- Det vil vanligvis kunne etableres blødningskontroll mothorax. Behandlingsinnsatsen anses å være i på blødninger fra ekstremitetsskader ved hjelp av trykkbandasjer. Der dette ikke gir nødvendig effekt, eller man av andre hensyn, for eksempel tid, ikke Helsedirektoratets vurdering er at har mulighet til å anlegge trykkbandasje, vil bruk av avsnøringer (tourniquet) kunne være livreddende. politiets beredskapstropp utførte viktige Skader i brysthulen vil kunne medføre sammenfall av lunge med mulighet for at hjertets pumpeevne behandlingstiltak på høyt nivå hos alvorlig blir påvirket, såkalt overtrykkspneumothorax. Dre­ nasje av luft eller blod fra brysthulen vil da kunne skadde pasienter. være livreddende. Slik drenasje i en feltsituasjon som denne kan foretas ved å anlegge grove vene­ kanyler. tråd med tjenestemennenes instruks og utdanning Politiets beredskapstropp er organisert i lag/team innen skadehåndtering. Helsedirektoratets vurde­ med spesialkompetanse på ulike oppgaver. Hvert ring er at politiets beredskapstropp utførte viktige team har en Medic med særlig kompetanse i å behandlingstiltak på høyt nivå hos alvorlig skadde yte livreddende førstehjelp. I tillegg til grunnutdan­ pasienter. ning i førstehjelp har disse også tatt diverse kurs, herunder krigskirurgikurs, Prehospital Trauma Life Av øvrige opplysninger som er innhentet fra invol- Support mv. Medic har fått delegert ansvar fra lege vert helsepersonell, fremgår det at overlevende til å administrere morfin, opiatantidot og kvalme­ som ankom Utvika kai, informerte om at det på OUS, Ullevål har den beste kompetansen til å ta og Nordre Buskerud politidistrikt var de første som stillende og gi intravenøs væskebehandling på indi- Utøya befant seg flere pasienter med behov for imot og behandle traumer i Helse Sør-Øst, og det kom i land på Utøya, og disse hadde en viktig funk- kasjon. De har også utstyr for å sikre frie luftveier. medisinsk bistand fra helsepersonell. På tross av I henhold til politiets er som hovedregel derfor vil riktig å bringe slike sjon med hensyn til å yte livreddende førstehjelp til at Utøya på dette tidspunktet ikke var klarert, det Politiets beredskaps­ logg fra aksjonen pasienter til OUS. Vi anser likevel at det vil være skadde. Etter pågripelsen ble det sendt ut flere lag fra vil si vurdert som sikker av politiet, tok en lege tropp er organisert forelå det frem til riktig å ha en alternativ plan for hendelser som politiets beredskapstropp med ordre om å lete etter og tre fra ambulansetjenesten seg over til Utøya i lag/team med kl. 19.15 konkrete spesialkompetanse mistanker om at det innebærer evakuering av et stort antall skadde i Situasjonsforståelse flere gjerningsmenn, og samtidig prioritere identi­ i båt. Det er anslått at disse ankom Utøya ca. kl. på ulike oppgaver. befant seg ytterligere løpet av kort tid. I henhold til politiets logg fra hendelsene i Oslo og fisering og evakuering av skadde. Tjenestemen­ 19.40. Etter å ha kjørt rundt øya ankom de brygga Hvert team har en to gjerningsmenn på på Utøya, var det kjent for politiet allerede kl.18.19 nene har forklart at man under søket fant mange på Utøya, hvor innsatsleder ga klarsignal til at Medic med særlig Utøya. Det er også viktig at prioritering av pasienter til at bombebilen i Oslo var utleid til gjerningsmannen. døde, men også noen overlevende med skudd- de kunne komme i land. Ca. 10 minutter senere kompetanse i å yte traumesenter foretas med henblikk på å sikre Kl. 18.50 var det klart at fluktbilens eier var den skader i hode, bryst, mage og ekstremiteter. Av ankom neste båt med helsepersonell, tre leger, en livreddende første­ hjelp. I tillegg til behandling på adekvat nivå. Å transportere et stort samme. Fluktbilen ble identifisert på Utvika kai. behandlingstiltak har tjenestemennene beskrevet sykepleier og tre fra ambulansetjenesten. Helse­ grunnutdanning i antall skadde til et traumesenter vil bare være På bakgrunn av dette besluttet politiet å evakuere at man hos flere pasienter anla tourniquet på blø­ personellet etablerte seg i hovedhuset på Utøya førstehjelp har disse adekvat så lenge man har ledig behandlings­ samleplass 1 på Utvika kai. dende ekstremitetsskader. Én pasient fi kk anlagt under politibeskyttelse. Etter hvert deltok de også også tatt diverse kapasitet. Dersom dette blir til hinder for mottak svelgtube for å sikre frie luftveier. En annen pasient i søk og evakuering av skadde under politibeskyt­ kurs, herunder og behandling av pasienter som har behov for den Kl. 18.33 ble gjerningsmannen pågrepet av mann- fikk anlagt thoraxdren på grunn av uttalt pustebe­ telse. I møte med politiets beredskapstropp ble inn­ krigskirurgikurs, Pre- hospital Trauma Life spesialkompetansen man har på traumesenteret, skaper fra politiets beredskapstropp. Basert på svær, med to grove kanyler. Fra Ringerike sykehus satsleder spurt om det ville ha vært mulig å tillate Support mv. Medic for eksempel innen nevro- og thoraxkirurgi, vil en omfanget av skadde og døde på Utøya, vurderte er det også rapportert om at en pasient ankom helsepersonell å komme i land på Utøya tidligere. har fått delegert slik prioritering likevel ikke være adekvat. tjenestemennene og innsatsleder det som over- sykehuset med trykkbandasje som var anlagt med Innsatsleder mente dette ikke hadde vært aktuelt ansvar fra lege til å veiende sannsynlig at det måtte være mer enn én et ammunisjonsmagasin. Helsedirektoratet antar på grunn av den uavklarte sikkerhetssituasjonen. administrere morfin, Vurderingene våre på dette punktet understøttes gjerningsmann. Den videre aksjonen ble planlagt at dette er gjort av polititjenestemennene på Utøya. opiatantidot og kvalmestillende og gi av erfaringene fra terroraksjonene i Madrid ut fra denne situasjonsforståelsen. I ettertid er det reist spørsmål ved om helseper- intravenøs væske­ 11. mars 2004, som resulterte i 1800 mindre Opplysningene fra polititjenestemennene stemmer sonell med spesiell trening skal kunne operere i behandling på indi­ alvorlig skadde, 344 kritisk skadde og 192 døde. I henhold til politiets logg fra aksjonen forelå det godt overens med de opplysningene vi har mottatt usikret område. Denne problemstillingen er disku- kasjon. De har også Et hovedfunn fra gjennomgangen av helse­ frem til kl. 19.15 konkrete mistanker om at det fra involvert helsepersonell på samleplass 1 ved tert i kapittelet Akuttmedisinsk innsats på usikre utstyr for å sikre frie innsatsen etter dette terrorangrepet var svikt i befant seg ytterligere to gjerningsmenn på Utøya. Utvika kai, som rapporterte at man fra ca. kl. 18.50 skadesteder. luftveier. fordelingen av pasienter til ulike sykehus. mottok flere pasienter med tourniquet, at en pasi- Søk, evakuering og behandling av skadde ent med thoraxskade fikk anlagt thoraxdren, samt 2.7.4 2.7.3 Livreddende førstehjelp innebærer å sikre vitale at to pasienter ble intubert. Katastrofeberedskap og informasjonsflyt Politiets helseinnsats under funksjoner som respirasjon og frie luftveier samt å Beslutningen om å iverksette katastrofeberedskap aksjonen på Utøya stanse større blødninger. Traumatiske skader, og Helsedirektoratet har ikke pasientdata som gjør (grønn, gul eller rød beredskap) fattes i prinsippet Tjenestemennene fra politiets beredskapstropp særlig skuddskader, er ofte assosiert med livstru- det mulig for oss å vurdere behandlingsinnsatsen av det enkelte sykehusets – eller helseforetakets KAPITTEL 2 / Læring for bedre beredskap – Helseinnsatsen etter terrorhendelsen 22.juli 2011 60 61

– ledelse, men er i praksis delegert til koordinator Rednings- Foto: eller leder av sykehusenes akuttmottak. Beslutnin­ –operativt nivå, det vil si skadestedsledelse, mannskap SCANPIX ved regjerings- gen om å avvikle beredskap fattes etter de samme legevakt, sykehusavdelinger Thomas kvartalet Winje prinsippene. Øijord – lokalt taktisk nivå, det vil si kommuneledelse, Katastrofeberedskap og innkalling av personell­ HF/sykehusledelse ressurser er svært kostnadskrevende og bør bare iverksettes når det er behov for dette. Erfaringene – regionalt strategisk nivå, det vil si fylkesmenn, fra hendelsene 22. juli har vist at behandling­ regionale helseforetak skapasiteten for alvorlig skadde er betydelig i Oslo- området. Erfaringene bør danne grunnlag for en – nasjonalt strategisk nivå, det vil si direktorat, revisjon av gjeldende beredskapsplaner. departement og regjering

Flere involverte sykehus som var satt i beredskap den 22. juli, har informert Helsedirektoratet om at Erfaringer fra andre større ulykker, for eksempel de ikke ble holdt oppdatert på utviklingen i aksjo­ Sleipner-ulykken, viste også svikt i informasjons­ nene og hvilket pasienttilfang man kunne forvente. flyten mellom sykehus i beredskap. Sett i sammen­ Dette var en kilde til betydelig frustrasjon både for heng med erfaringene fra hendelsene den 22. juli, ledelsen og ansatte. tilsier dette at man bør planlegge slik informasjons­ flyt på en bedre måte. Helsedirektoratet ser det Å sikre god informasjonsflyt mellom ulike nivåer som en naturlig del av de regionale helseforetake­ er en betydelig utfordring ved større ulykker, og nes ansvar å gjennomgå dette. omfatter ulike deler av helsetjenesten og helse­ forvaltningen:

Andre akuttmedisinske oppdrag fra aksjonen gir grunnlag for å se nærmere på om Anbefalinger med økt risiko helsepersonell skal kunne medvirke til raskere eva­ Også i normalsituasjoner vil ambulansepersonell kuering av skadde fra liknende skadesteder. De regionale helseforetakene eller det helseforetak de delegerer oppgaver med katastrofe­ måtte løse oppdrag med økt risiko. Eksempler på ledelse til, må sikre at alle involverte sykehus holdes fortløpende orientert om utviklingen i dette vil kunne være oppdrag med: Helsedirektoratet vurderer at helsepersonell med krisesituasjoner. Dette er viktig for at andre sykehus skal kunne bestemme sitt beredskapsnivå. adekvat verneutstyr, dvs hjelm, adekvat bekled­ – Vold og slagsmål ning, hansker, og eventuelt åndedrettsvern – Husbråk (maske/filter) vil kunne bistå brannvesen og politi – Skyting/knivstikking med søk og utbæring av skadde fra sammenraste – Utagerende /voldelige pasienter bygningsmasser. Ved terroraksjoner vil slik inn­ 2.7.5 Under Utøya- aksjonen ble skadesteds – og mot­ – Selvmordsforsøk med våpen sats forutsette at brannvesen eller politi har klarert Med den kompetanse Akuttmedisinsk innsats på usikre taksområdet lenge ansett som utrygt. Ved samle­ skadestedet i forhold til andre risikofaktorer som og det utstyr medi­ skadesteder plass 1 ved Utvika kai var denne risikovurderingen Utrykning til skadested/adresse hvor det antas at for eksempel flere bomber, radioaktiv forurensning sinsk utryknings­ De fleste pasientene fra regjeringskvartalet ble begrunnet i at man først observerte nedslag av en gjerningsmann med våpen er til stede define- eller farlige gasser. En annen og viktig forutsetning personell har i dag raskt evakuert og sendt til sykehus i ambulanse. 3 prosjektiler i nærheten av samleplassen. I tillegg res som ”skarpe oppdrag” og løses rutinemessig i er at helsepersonell som skal bistå i slike situasjo­ for å kunne yte helse­ alvorlig skadde pasienter ankom imidlertid sykehus mente man at det forelå betydelig risiko for at samarbeid med politiet. Hovedregelen ved skarpe ner har nødvendig opplæring, at de er øvet i sam­ hjelp eller evakuering i høyrisikoområder, først etter henholdsvis 1 time 15 min, 1 time 39 min gjerningsmannens bil, som var parkert på brygga, oppdrag er at helsepersonell ikke går inn før arbeid med brannvesen og politi, samt at innsatsen anser Helse­ og 1 time 50 min etter eksplosjonen. Gitt at det var kunne inneholde eksplosiver. Dette medførte at politiet har klarert/sikret åstedet, det vil si pågrepet styres og koordineres av skadestedsledelsen. direktoratet det ikke kort transporttid (maks 5 min) og at det var tilnær­ politiet initialt ikke tillot ambulanser å kjøre frem til gjerningsmannen eller forvisset seg om at gjer­ som realistisk at melsesvis ubegrensede helsepersonell- og trans­ Utvika kai. Man besluttet på et tidspunkt å evaku­ ningsmannen ikke er til stede. At ambulanseperso­ Mer om aksjonen på Utøya helsepersonell kunne portressurser (ambulanser) til stede, er det grunn ere samleplass 1. nellet i slike situasjoner avventer politiets klarering Helsedirektoratet har lagt til grunn at skytingen på ha ytt helsehjelp på Utøya mens det til å tro at disse ankomsttidene i hovedsak skyldes av åstedet har vært gjenstand for diskusjon både i Utøya startet ca kl 17.10 og at gjerningsmannen fortsatt foregikk at søk og evakuering av skadde fra bygningsmas­ Politiet hadde lenge indikasjoner på at det befant media og i fagmiljøet fordi man mener liv kunne ha ble pågrepet kl. 18.33. Siste pasient ble evakuert skyting der. sene tok tid. seg flere gjerningsmenn på Utøya. Man hadde vært reddet ved tidligere helseinnsats. I det videre fra Utøya kl. 20.39 og ankom OUS, Ullevål, også mistanke om at gjerningsmannen hadde arbeid med denne problemstilling må man vurdere kl. 21.49. Det at det forløp mer enn 2 timer mellom Skadestedet i regjeringskvartalet var stort, lite utplassert sprenglegemer der. Dette medførte at og definere grader av risikosoner. Forsvarets kunn­ pågripelse og opphør av skytingen, og evakuering oversiktlig og vanskelig tilgjengelig for søk etter politiet initialt anså Utøya som usikkert område og skap og erfaring bør trekkes inn i dette arbeidet av siste pasient fra Utøya. skadde på grunn av sammenrast inventar. Under de derfor ikke slapp helsepersonell i land. aksjonen tok en lege og en redningsmann fra luft­ Mer om aksjonen i regjeringskvartalet Rask evakuering av pasienter med alvorlige skader ambulansetjenesten initiativ til å bistå brannmann­ Parallelt med dette bistod en rekke frivillige (turis­ Helsedirektoratet har ingen indikasjoner på at til sykehus med traumemottak har som tidligere skapene under søk etter skadde og overlevende i ter og andre) med å evakuere skadde fra Utøya i tidligere evakuering av skadde fra regjeringskvar­ nevnt betydning for utfallet, særlig ved skader i bygningsmassene. båter, samt med å yte bistand til mottak og bæring talet ville hatt konsekvenser for utfallet for noen av store blodårer, indre organer og hodet. av pasienter fra Utvika kai til ventende ambulanser. de tilskadekomne. Samtidig anser vi at erfaringene KAPITTEL 2 / Læring for bedre beredskap – Helseinnsatsen etter terrorhendelsen 22.juli 2011 62 63

I ettertid er det blitt spekulert på om det hadde vært Helsedirektoratet mener at man med utgangs­ 2.7.6 mobilt medisinsk utstyr. Ingen av teamene hadde mulig å redde flere liv dersom politiet hadde pågre­ punkt i aksjonene i regjeringskvartalet og på Bruk av utrykningsteam ved med sambandsutstyr. Sykehuset har etter hendel­ pet gjerningsmannen på et tidligere tidspunkt. Om Utøya, men også andre skarpe oppdrag, må se større ulykker sen gått til innkjøp av mobilt medisinsk utstyr og flere liv kunne ha vært reddet ved tidligere pågri­ nærmere på mulighetene for at helsepersonell Personell fra Luftambulanseavdelingen ved OUS klær til personell som skal delta i utrykningsteam. pelse av gjerningsmannen, vil blant annet avhenge skal kunne bistå politi – og eventuelt og brann- og bisto under aksjonene både i regjeringskvarta­ av om man gjennom dette kunne ha begrenset redningsetaten med vurdering, behandling og let og ved Utøya. Det ble sendt ut minst to team Fra Ringerike sykehus rykket det ut et kirurgisk antallet ungdommer som ble skutt, og om fl ere av evakuering av pasienter fra usikrede områder. av helse personell fra henholdsvis Vestre Viken, team bestående av kirurg, anestesilege og anes­ de som allerede var, eller ble skutt, kunne ha vært Bærum sykehus og Ringerike sykehus til Utøya. tesi- og operasjonssykepleier. Fra møte med reddet gjennom tidligere helseinnsats. Erfaringer fra andre land Vestre Viken og Ringerike sykehus er vi gjort kjent I Danmark har politiets spesialenhet (AKS) tilknyt­ Gruppene med luftambulanseleger, flysykepleiere med at teamet ikke hadde med seg sambandsut­ Livreddende førstehjelpstiltak kan både ytes av tet seg spesialutdannede leger som rykker ut og ambulansepersonell fra Luftambulanseavdelin­ styr. Det sistnevnte medvirket til at modersykehu­ politi og helsepersonell. Politiets behandlings sammen med AKS ved høyrisiko- oppdrag. Lege­ gen ved OUS brakte med seg relevant medisinsk set, det vil si Ringerike sykehus, ikke var i stand til innsats på Utøya er diskutert i eget avsnitt; Politiets nes funksjon er dels å kunne bistå ved eventuelle utstyr, både behandlingsutstyr, tepper og ikke å komme i kontakt med teamet under aksjonen. innsats under aksjonen på Utøya. Politiet anså det skader på polititjenestemennene, men også å minst lettbårer. Sistnevnte er av mange fremhevet som sannsynlig at det var flere gjerningsmenn og kunne ta seg av sårede i risikoområder. som en viktig suksessfaktor når det gjelder å sikre Vi erkjenner at en kirurg vil kunne være viktig med at det på bakgrunn av gjerningsmannens tidligere leiring av pasienter, få pasienten opp fra kaldt hensyn til triagering av pasienter på et skade­ handlinger i regjeringskvartalet anså det som sann­ I Storbritannia er det etablert 15 baser med underlag og ikke minst redusere antall omlastnin­ sted. Vi er imidlertid noe usikre på den medisin­ synlig at han kunne ha utplassert sprenglegemer såkalte Hazardous Area Response Team (HART­ ger i forbindelse med bil- og helikoptertransport. ske nytteverdien av å sende ut utrykningsteam på Utøya eller på Utvika kai. team). HART-teamene skal ha kompetanse til å Personellet hadde også med seg håndapparater med kirurg og operasjonssykepleier i stedet for at yte helsehjelp og drive evakueringsarbeid ved og ekstra batterier for bruk i Nødnett. Personellet disse deltar i mottak og behandling av pasienter Med den kompetanse og det utstyr medisinsk blant annet skarpe oppdrag, bratt lende, ulykker er gjennom sin daglige virksomhet i luftambulanse­ på sykehus. På ett område anser vi likevel at det utrykningspersonell har i dag for å kunne yte helse­ med farlige stoffer, ABC-hendelser mv. HART tjenesten trenet i prehospital innsats. vil kunne være nyttig, nemlig i situasjoner hvor hjelp eller evakuering i høyrisikoområder, anser teamene består ved utrykning av ambulanse­ det må gjøres akutte amputasjoner på grunn av Helsedirektoratet det ikke som realistisk at helse­ personell (seks paramedics) og en teamleder. De Fra Bærum sykehus ble det sendt ut to team med pasienter som sitter fastklemt, for eksempel ved personell kunne ha ytt helsehjelp på Utøya mens 15 HART basene er helt identisk oppbygget både leger og sykepleiere, som hadde med seg noe trafi kkulykker. det fortsatt foregikk skyting der. når det gjelder utstyr, bemanning og opplæring og skal ved behov derfor kunne fungere som en Helsedirektoratet har i møte med Folkehelseinstitut­ nasjonal enhet. tets avdeling for rettspatologi og klinisk rettsmedisin Anbefalinger drøftet om de rettsmedisinske undersøkelsene har I Storbritannia er det også utviklet et konsept for kunnet bringe på det rene om man gjennom tidli­ håndtering av terrorangrep/skyting pågår. Det Utrykningsteam med helsepersonell fra sykehus må medbringe eget mobilt medisinsk utstyr gere helseinnsats kunne ha reddet livet til fl ere av er politiet som kan definere og utløse en slik og sambandsutstyr som gjør det mulig å kommunisere med AMK, skadestedsledelsen og de som døde på Utøya. Avdelingen anser det som respons. Bakgrunnen for etableringen av dette modersykehuset. Der det er etablert utrykningsteam, bør dette komme frem i virksomhetenes vanskelig å fastlå om dette hadde vært mulig. konseptet var britiske myndigheters ønske om beredskapsplaner og være kjent for den lokale AMK-sentralen. å etablere en beredskap for å håndtere terror­ Vi er kjent med at ingen pasienter døde på vei til aksjoner som terrorangrepet i Mumbai i India sykehus, en pasient døde på sykehus av omfat­ i november 2008. Terrorangrepene i Mumbai tende skader. vedvarte over 3 dager og omfattet bl.a. angrep på togstasjonen, flere hoteller, kino og politiets Vurderinger hovedkvarter. Terroraksjonen der resulterte i For å sikre at voldsofre med ikke umiddelbart 172 døde og 350 skadde. 2.7.7 helsemyndigheter måtte fremskaffe navnelister fra dødelige skader skal kunne reddes ved tidlig helse­ Identifi sering av skadde og pasienter hvert enkelt sykehus. innsats må helseinnsats på usikre skade steder dis­ Erfaring fra land som har etablert et utvidet sam­ innlagt på sykehus kuteres videre. Forsvaret med sin løpende erfaring arbeid mellom helsetjenesten, politiet og andre Helsepersonell og helsevirksomheter som yter Nordre Buskerud politidistrikt har opplyst at de fra helseinnsats i skarpe soner (bl.a. Afghanistan) vil være nyttige i det videre arbeidet med denne helse hjelp, plikter å dokumentere pasientens iden­ raskt etablerte et godt samarbeid med Ringerike har både kunnskap og praktisk erfaring som vil problemstillingen i Norge. titet der dette er mulig. sykehus om å få utlevert navnelister over pasien­ være viktige å få med i dette arbeidet. ter som var mottatt ved sykehuset. Det viste seg Det er opplyst at det til sammen var 586 ungdom­ imidlertid å være vanskelig og tidkrevende å få mer og voksne på Utøya da skytingen startet. utlevert navnelister fra andre sykehus, da disse Ettersom overlevende ble brakt til Sundvolden påberopte seg taushetsplikt. Dette bidro til at Anbefalinger hotell og ulike sykehus i østlandsområdet (OUS – politiet først utpå natten lyktes med å fremskaffe Ullevål, Vestre Viken, Ringerike, Bærum og Dram­ fullstendige navnelister over skadde som var inn­ Det må utarbeides nasjonale føringer for samarbeid mellom helsetjenesten og politiet/brann- men sykehus), ble det fra politiets side, samt fra lagt i øvrige sykehus. og redningsetaten ved skarpe oppdrag og andre oppdrag i usikrede områder. Forsvarets helsepersonell og frivillige, jobbet med å identifi­ sanitet bør med bakgrunn i kunnskap og erfaring fra sanitetsoppdrag i skarpe soner anmodes sere og registrere disse. HOD har delegert til Helsedirektoratet å fortolke om bistand i dette arbeidet. helselovgivningen. Helsepersonell skal normalt – Som følge av pasientenes tilstand ble det ikke innhente samtykke fra pasienten etter helse­ Helsetjenesten bør i samarbeid med brann og politi iverksette opplæring og samtrening av foretatt noen identifikasjon av pasienter på ska­ personelloven § 22 til å utlevere opplysninger til personell fra disse etater for håndtering av oppdrag i usikrede områder. destedet eller samleplassene ved Utvika kai og politiet. Ved samtykke kan opplysningene selv­ Elstangen/Storøya. Dette medførte at politi og følgelig utleveres. KAPITTEL 2 / Læring for bedre beredskap – Helseinnsatsen etter terrorhendelsen 22.juli 2011 64 65

Det finnes unntak fra taushetsplikten som i sær­ Mange av de strukturene og systemene som lå til Behov for et styrket nasjonalt akutt­ og ulike forskningsmiljøer, men disse er fragmen­ lige situasjoner gir helsepersonell rett eller plikt til å grunn for den vellykkede håndteringen av hendel­ medisinsk kompetansesenter terte og lite formelt sammenknyttet i et kraftfullt utlevere opplysninger. Helsepersonelloven § 31 gir sene den 22. juli 2011, ble etablert med bakgrunn Gjennomgangen av terrorhendelsen i Oslo og på nasjonalt akuttmedisinsk kompetansesenter. helsepersonell en plikt til å varsle politi eller brann­ i NOU 1998:9 Hvis det haster og Stortingets Utøya har bl.a. avdekket behovet for en sterkere vesen dersom varsling ”er nødvendig for å avverge behandling av denne gjennom St.meld. nr. 43 nasjonal organisering av fagfeltet akuttmedisin. De akuttmedisinske tjenestene er viktige for alvorlig skade på person eller eiendom”. Bestem­ (1999-2000) (Akuttmeldingen) og den påfølgende Dette ble første gang belyst i en NOU fra 1998, befolkningens trygghet og skal ivareta en pasients melsene omfatter også å avverge at en allerede forskriften om akuttmedisinske tjenester utenfor og Stortinget sluttet seg til anbefalingen om et rett til øyeblikkelig hjelp. Dette innebærer en plikt inntrådt skade forverres til en alvorlig skade der­ sykehus fra 1995. nasjonalt kompetansesenter i akuttmedisin i 1999. for både kommunehelsetjenesten og spesialist­ som det ikke varsles. Helsepersonell gis også rett I november 2000 ble Norsk akuttmedisinsk kompe­ helsetjenesten til å hjelpe når det er påtrengende til å utlevere opplysninger etter helsepersonelloven I løpet av de tolv årene som har gått siden Stortinget tansesenter (NAKOS) etablert, finansiert av Stiftel­ nødvendig. Akuttmedisinske tjenester er ressurs­ § 23 nr. 4 ”når tungtveiende private eller offentlige behandlet Akuttmeldingen, har helsetjenesten vært sen Norsk Luftambulanse. Senteret ble overført til krevende, og behovet for disse tjenestene kommer interesser gjør det rettmessig å gi opplysningene gjennom en omfattende strukturendring, og mye ny staten ved Ullevål universitetssykehus i november til å øke. videre”. kunnskap har kommet til. 2003 og ble etter hvert plassert organisatorisk i Avdeling for forskning og utvikling (FoU), Akutt­ Gjennomgangen av de akuttmedisinske tjenestene Hensynene som taler for å bryte taushetsplikten, Ny nasjonal helse- og omsorgsplan, klinikken. Riktig navn på senteret er i dag Nasjonalt etter 22. juli 2011 har blant annet avdekket beho­ må i disse tilfellene veie tyngre enn hensynet som samhandlings reformen og nye lover om folke­ kompetansesenter for prehospital akuttmedisin, vet for sterkere nasjonale føringer på en rekke taler for å bevare tausheten. I disse situasjonene helsearbeid og kommunale helse- og omsorgs­ som fremdeles er forkortet til NAKOS. områder. Helsedirektoratet er av den oppfatningen settes taushetsplikten til side for å motvirke risiko tjenester har alle som mål å sikre et bærekraftig, at uten et dynamisk og offensivt nasjonalt kompe­ for alvorlig skade på andre mennesker. Denne risi­ helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud av Akuttmedisinen er kompleks både med hensyn til tansemiljø, vil ikke de akuttmedisinske tjenestene koen må anses som en mer tungtveiende interesse god kvalitet, med høy pasientsikkerhet og som medisinsk faglig innhold og hvordan tjenesten er bli tilført nødvendige faglig og organisatorisk kraft enn taushetsplikten. er tilpasset den enkelte bruker. I akuttmedisinske organisert. Vi har mange gode dynamiske akutt­ til å utvikle gode nasjonale føringer basert på situasjoner er tidsfaktoren og kompetansen viktig medisinske miljøer i Norge knyttet til helseforetak om forente kunnskaper og praksis. I en katastrofesituasjon med mange savnede er og avgjørende. Det er derfor nødvendig med et det viktig for politiet å vite om noen fortsatt er sav­ system som sikrer innsats på kort varsel. Arbeids­ net eller ikke, for å kunne lete etter de som faktisk fordelig og ansvarsforhold må være avklart, og er savnet, samtidig som de ikke binder opp res­ kommuner og helseforetak må ha planer og syste­ Anbefalinger surser ved å lete etter personer som ikke er savnet mer for hvordan de skal håndtere slike situasjoner. Innføring av Nødnett lenger. Da kan vilkåret i § 31 om plikt til å gir mulighet til å Arbeidet med forskning og fagutvikling innen akuttmedisin bør styrkes. Utvikling av under­ gi opplysninger være oppfylt. De akuttmedisinske tjenestene står overfor utvikle helsetjenes­ visningsopplegg, prosedyrer og samarbeidsrutiner kan være deler av dette. Det er naturlig at ten og videreutvikle en rekke utfordringer de kommende årene. landets akuttmedisinske kompetansemiljø står sentralt i dette arbeidet. samvirket med de 2.7.8 Befolknings økning, et stadig større antall eldre og andre nødetatene. Gjennomgang av de akuttmedisinske struktur endringer i helsetjenesten vil gi utfordrin­ For å få til dette må ger med hensyn til kapasitet. Den akutt medisinske helsepersonell være tjenestene tilgjengelige og kom­ Akuttmedisinske tjenester ivaretas av både pri­ kjeden er avhengig av at de ulike tjenestene petente brukere. mær- og spesialisthelsetjenesten og omfatter blant som inngår i kjeden, er nøye avstemt i forhold til annet medisinsk nødmeldetjeneste, akutt medisinsk hverandre. Når det gjøres endringer, er det viktig kommunikasjonssentral, ambulansetjeneste, at tjenestene i den akuttmedisinske kjeden invol­ legevaktssentral, legevakt, fastleger (beredskap veres og tas med i planleggingen. dagtid), pleie- og omsorgstjenestene samt akutt­ Akuttmedisinsk Foto: mottak ved sykehus, innenfor både somatisk og Innføring av Nødnett gir mulighet til å utvikle innsats i Svein forbindelse med Gustav psykisk helsevern. helsetjenesten og videreutvikle samvirket med Utøya-aksjonen Wilhelmsen de andre nødetatene. For å få til dette må helse­ Terrorhendelsene som rammet Norge 22. juli 2011, personell være tilgjengelige og kompetente var voldsomme og utløste den største medisin­ brukere. Utvikling av kompetanse og elektronisk ske redningsinnsatsen i moderne tid. Etablerte innsamling av pålitelige data som grunnlag for og planlagte systemer, evne til improvisasjon og kunnskapsbasert utvikling vil være avgjørende for en omfattende dugnadsånd blant svært dyktige å kunne forberede den akuttmedisinske kjeden på helsearbeidere medvirket til at helseinnsatsen ble å møte fremtidens utfordringer. vellykket.

Anbefalinger

Sentrale helsemyndigheter bør med bakgrunn i mange dokumenterte erfaringer ved katastrofene 22.juli, ny tilgjengelig teknologi og rask utvikling innen alle deler av katastrofemedisinen vurdere om de nasjonale føringer på dette feltet er sterke nok. 02.00 Fra 22. juli tidlig på kvelden var det tilgjengelig helsehjelp på Sund­ volden. Man hadde tilgang på kompe­ tent fagpersonell som lege, psykiater, psykolog, sykepleier, prest og imam. Den psykososiale beredskapen ble organisert fra kl. 02.00 natt til 23. juli.

Kapittel 3 Psykososial innsats og oppfølging SIDE 66 – 101 KAPITTEL 3 / Læring for bedre beredskap – Helseinnsatsen etter terrorhendelsen 22.juli 2011 68 69

3.1 Beredskapsplanen for Legevakten beskriver rollen katastrofen, og pasienter som trengte umiddel­ HELSETJENESTENS PSYKOSOSIALE til Sosial og ambulant akuttjeneste (SAA) (D6). bar oppfølging av psykiske sjokk reaksjoner, ble Den psykososiale oppfølgingen av ram­ INNSATS I AKUTTFASEN OG ETTER Dette inkluderer psykososialt støttesenter, krise­ ivaretatt der. AKUTTFASEN arbeid på skadested og støttefunksjoner, inkludert mede og pårørende ble raskt ivaretatt transport. Sosial og ambulant akuttjeneste har på en god måte, til tross for en vans­ 3.1.1 ansvar for sosialt og psykososialt arbeid på Lege­ Psykososial innsats i Oslo og regjerings­ vakten. SAA har også ansvar for psykososiale kelig og omfattende situasjon 22. juli og kvartalet i akuttfasen og etter akutt­ støttesentre som opprettes av politiet, og varsling Hvorfor lærer vi ikke om psykologisk førstehjelp de etterfølgende dagene. En tydelig le­ fasen av annet personell ved behov, for eksempel Psy­ delse og meget god innsats av innsats­ kiatrisk legevakt, psykisk helsevern for barn og når vi har førstehjelpskurs? Beredskapsplaner unge (Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk, personell i de aktuelle kommunene Aktuelle helseforetak, kommuner og frivillige BUP) og bydel. bidro til dette. organisasjoner melder at psykososialt arbeid er omtalt i de respektive beredskapsplanene. Frivil­ Faktiske hendelser Støttegruppen i regjeringskvartalet påpeker at lige organisasjoner melder om at det psykososiale I akuttfasen etter eksplosjonen var hovedfokuset det er behov for en mer allmenn kjennskap til Det psykososiale feltet knyttet til hendelsene 22. juli, er beskrevet i styrende plandokumenter. Tjenes­ på praktisk og somatisk førstehjelp, og psykolo­ psykologisk førstehjelp. “Hvorfor lærer vi ikke om er stort og sammensatt og omfatter oppfølging i den tene og organisasjonene har rutiner for watchful gisk førstehjelp ble ivaretatt så godt som forut­ psykologisk førstehjelp når vi har førstehjelps­ helt akutte fasen, den intermediære eller semi­ waiting, og flere beskriver at de har god kompe­ setningene tilsa av ambulansepersonell og annet kurs?” (M16) akutte fasen de første ukene og langtidsoppfølging. tanse om, og formelle eller uformelle modeller for, tilstedeværende helse personell, samt av kolle­ I dette kapittelet fokuserer vi på fi re hovedområder: debrifing av eget personell. gaer og forbipasserende. De skadde ble fraktet De rammede ble definert som døde, skadde og til legevakt og sykehus og ble ivaretatt av profe­ overlevende i regjeringskvartalet, ansatte og – Helsetjenestenes psykososiale innsats i Den overordnede planen for helsemessig og sjonelt helsepersonell der. Helsedirektoratet har forbipasserende. De berørte ble defi nert som akutt fasen og etter akuttfasen. sosial beredskap i Oslo beskriver Oslo kommunes ikke fullstendig oversikt over hvordan psykologisk etterlatte, pårørende, familie, nære, ansatte i operative plan ved kriser og katastrofer. Bered­ førstehjelp ble gitt i denne fasen, men forutsetter departementer og bedrifter i et defi nert område – Ivaretakelsen av involvert helsepersonell skapsplanen har et eget kapittel om psykososial at dette ble gitt i henhold til rutiner av kompetent som ikke var på jobb, ledere, personer som kom og frivillige. omsorg. Planen omtaler akuttinnsats overfor personell. Innsatsen til den kommunale allmenn­ til regjerings kvartalet like etter hendelsen, og direkte berørte og evakuerte. Dette innbefatter legevakten anses å ha fungert meget bra under innsatspersonell. – De sentrale myndighetenes føringer og pårørende, nærstående, vitner og tilskuere, og bak grunnen for dette. innsatspersonell med behov for å bearbeide psy­ kiske reaksjoner knyttet til sjokk og sorg. – Langtidsoppfølging, i spesialisthelsetjeneste og kommuner, tilbakereiser, samlinger. Beredskapsplanen uttrykker at “ved byomfattende Ansatte som var Døde Etterlatte hendelser eller hendelser der bydelens egne res­ på jobb i et N=8 Familie/Nære Befolkningsperspektivet, mediehåndteringen og surser ikke strekker til, vil Sosial vakttjeneste ved defi nert område befolkningens eksponering gjennom media er ikke Legevakten iverksette Byomfattende katastrofe­ tatt med i denne rapporten, selv om også disse har plan (Beredskapsplan for byomfattende støtte­ Forbipasserende viktige psykososiale aspekter. Befolkningsperspek­ sentre ved katastrofer og større ulykker i Oslo og ikke-ansatte i De som var Overlevende tivet vil bli tatt opp i deler av den forskningen som kommune). Planen gjelder for katastrofer med et defi nert område Pårørende i regjerings­ Familie/Nære er planlagt, og vi kommer derfor til å få mer kunn­ stort antall personer, og der politiet har besluttet kvartalet skap om dette på sikt. å opprette psykososiale støttesentre for berørte, hjelpepersonell og pårørende.” Ikke fysisk skadde

Skadde N=30

BEREDSKAP I KOMMUNENE skap. Helsemessig og sosial beredskap – opprettholde kommunale funksjoner Beredskapsarbeidet i Norge er basert på skal være samordnet med kommunens og tjenester Ansatte i departementer og bedrifter i et Leder, ansvarlige ansvars-, nærhets- og likhetsprinsippet. øvrige beredskapsplanverk, jf. § 14-15 – kontinuerlig vurdere om kommunen definert område som ikke var på jobb Ansatte Dette gjelder også håndtering av kriser, i sivilbeskyttelsesloven, § 1-5 i lov om har behov for støtte fra andre kom­ ulykker og katastrofer. I henhold til nær­ helsetjenesten i kommunene og § 2-2 i muner eller råd og veiledning fra hetsprinsippet skal slike situasjoner løses lov om helsemessig og sosial beredskap. sentrale instanser på lavest mulig effektive omsorgsnivå – informere publikum og media (LEON-prinsippet). Lov om helsetjenesten i kommunen av Personer som kom til regjerings kvartalet Innsatspersonell 19. november 1982 nr. 66 var utgangs­ – skaffe til veie materielle ressurser og etter hendelsen Personer som kom til for å hjelpe/andre i Kommunene er forpliktet til å ha forberedt punkt for psykososial oppfølging av krise­ kompetanse nærheten beredskap for helse- og sosialtjenestene rammede innbyggere i 2011 (erstattet av – hjelpe politiet med evakuering og Presse sine i samsvar med lov om kommunal nytt lovverk i 2012). inn kvartering av skadde personer beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak – tilby psykososiale støttetiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven) De kommunale oppgavene i krise­ – varsle og rapportere og lov om helsemessig og sosial bered­ situasjoner omfatter: Figur 8: Kategorisering av rammede/berørte, Regjeringskvartalet Kilder: NKVTS / Kripos (antall døde og skadde) KAPITTEL 3 / Læring for bedre beredskap – Helseinnsatsen etter terrorhendelsen 22.juli 2011 70 71

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk Bedriftsmodellen innebærer at virksomhetens sam­ stress (NKVTS) har utarbeidet en figur for kate­ lede menneskelige, faglige og organisasjons messige PSYKOLOGISK FØRSTEHJELP Som et ledd i å spre oppdatert infor­ Formålet med å gi psykologisk første­ gorisering av rammede og berørte i regjerings­ ressurser mobiliseres for å støtte den ansatte som Overfor personer som er rammet av masjon om krisehåndtering oversatte hjelp er å etablere menneskelig kontakt kvartalet. er rammet eller berørt av terrorhandlingen mot en katastrofe, er det den første tiden og publiserte NKVTS en psykologisk på en medfølende måte uten å være arbeidsplassen. Modellen representerer nærhet og aktuelt med psykologisk førstehjelp, førstehjelpsmanual i august 2011, påtrengende, og å sette overlevende i med hovedvekt på å etablere trygghet utarbeidet av National Traumatic Stress kontakt med sosiale støttenettverk og Bedriftsmodellen myndighet for de ansatte, vektlegger fellesskapets og gi informasjon og praktisk støtte. Network og National Center for PTSD i være klar med hensyn til tilgjengelighet Da bomben smalt i regjeringskvartalet, ble departe­ betydning og ivaretar arbeidsrelatert helse (M8). Psykologisk førstehjelp består av USA. I manualen defi neres psykologisk eller kobling til andre innsatsteam. mentsansatte utsatt for en terrorhandling rettet mot Bedriftsmodellen innebærer samarbeid mellom kunnskapsbaserte og utprøvde strate ­ førstehjelp som en “kunnskapsbasert Det er sentralt å mobilisere den kriser­ deres arbeidsplass. Bomben rammet de ansatte ledelsen, faglige tillitsvalgte, avdeling for Helse, gier som kan iversettes i ulike krise- modulær tilnærming til å hjelpe barn, ammedes familie og sosiale nettverk. i regjeringskvartalet, men også tilfeldig forbipas­ miljø og sikkerhet (HMS) og ansatte. og katastrofesituasjoner. Metoden ungdom, voksne og familier i tiden Videre er det viktig å gi informasjon om omfatter grunnleggende teknikker umiddelbart etter katastrofer og ter­ de ulike psykiske reaksjonene som kan serende. 8 personer ble drept, 30 ble skadet. De for informasjonsinnhenting, som kan rorhandlinger”. Psykologisk førstehjelp forekomme, og fortelle at disse reak­ ansatte i departementene ble fra tidlig fase fulgt BHT hadde enkelte utfordringer knyttet til kapasitet bistå hjelpepersonellet i å foreta en tar sikte på å redusere den første sjonene er normale reaksjoner på en opp av bedriftshelsetjenesten. Denne tjenesten er og kompetanse i startfasen av denne omfattende rask vurdering av de overlevendes angsten som de traumatiske hen­ unormal situasjon. Det skal fokuseres organisert under departementenes service senter oppgaven, og fikk faglig støtte fra sentrale helse­ umiddelbare behov. Psykologisk delsene har skapt, og legge til rette for på den kriserammedes egen mestrings­ (DSS) og hadde sommerstengt uken forut for bom­ myndigheter. Selv om bedriftsmodellen innebar førstehjelp er beregnet for bruk overfor adaptiv fungering og mestring på kort evne og motstandskraft. mennesker som har vært utsatt for og lang sikt. Tilnærmingen er basert på beeksplosjonen, men var raskt på stedet og opera­ en særskilt oppfølgingsoppgave for bedriftshelse­ kriser (enkelthendelser), katastrofer en forståelse av at overlevende etter Det er viktig å skaffe kunnskap om de tive fra samme kveld. Bedriftshelsetjenesten (BHT) tjenesten, lå det overordnede ansvaret for oppføl­ eller terrorhandlinger, men kan også katastrofer og andre som er rammet involvertes norskkunnskaper, om det organiserte et treffsted på et hotell i nærheten med ging hos kommunen i henhold til regelverket. gis til utrykningsmannskaper og annet av slike hendelser, vil oppleve et bredt eventuelt er nødvendig med tolk, og åpent hus for overlevende og pårørende. Der ble hjelpepersonell. spekter av umiddelbare reaksjoner. kulturell sensitivitet. det foretatt avlastningssamtale (defusing) og gitt Det ble etter den første akutte fasen ansett som vik­ mulighet for å få støtte av personer tilgjengelig for tig med oppfølging via bedriftshelsetjenesten, siden samtale i større og mindre grupper. hendelsen i stor grad preget hele arbeidsmiljøet. Det at bomben hadde hatt arbeidsplassen som mål Dagen etter ble alle personalsjefer innkalt til var utfordrende for mange, som dermed knyttet et møte som skulle finne sted 24. juli, og hvert sterkt negative følelser til stedet. Mange av de ram­ departement fikk en kontaktperson. Det ble inn­ mede hadde reaksjoner som sorg, økt sårbarhet, kalt psykologer med krisekompetanse og etablert sinne, skvettenhet, irritabilitet, søvnvansker, kon­ oppfølging for de ansatte og deres pårørende. sentrasjonsvansker, økt slitenhet, arbeidsstress og personer i departementene denne dagen, og fra regjeringskvartalet, ble det aktuelt for BHT Forbipasserende og deres pårørende ble henvist til skyldfølelse. Det kom også mange henvendelser at 310 av disse fremdeles var på jobb kl 15.20. å bevege seg noe utenfor det som vanligvis er Oslo legevakt, eller til å ta kontakt med det lokale fra andre ansatte som ikke var på jobb den aktu­ Bedriftshelsetjenesten har opplyst at alle som var kjerneoppgavene, og for eksempel gi behandling hjelpeapparatet der de bodde. I departementene elle dagen eller hadde gått derfra like før bomben på jobb i departementene i løpet av denne dagen, ved søvnvansker. Hvis det var behov for ytterligere ble det innkalt til møter med personaltjeneste, ver­ smalt. De rapporterte om mye av de samme symp­ har fått tilbud om en slik helsesamtale, og at ca 80 behandling, ble det anbefalt å henvise videre til netjeneste og tillitsvalgte. Det var gjennomgående tomene. Det var mye skyldfølelse, både situasjons­ % har takket ja til dette. Etter hvert foretok bedrifts­ fastlege, som så eventuelt kunne henvise videre til et stort behov for informasjon i denne første fasen. bestemt og hypotetisk skyldfølelse, og dette preget helsetjenesten yrkesmedisinske undersøkelser av spesialisthelsetjenesten. arbeidsmiljøet, spesielt den første tiden. De ansatte ansatte, med bistand fra Statens arbeidsmiljøinsti­ Denne bedriftsmodellen ble også valgt for videre i departementene følte seg angrepet, uavhengig tutt og NSBs bedriftshelsetjeneste. Spørsmålet om Det ble anbefalt å foreta oppfølging også av famili­ oppfølging av de rammede i regjeringskvartalet av om de hadde vært til stede, ettersom det var en arbeidsgivers ansvar, og om det forelå yrkesskade ene til de hardest rammede. Man anbefalte at dette etter den akutte fasen. I valget av denne modellen felles opplevelse av at det som hadde skjedd, var et med grunnlag for erstatningskrav, var sentralt. ble gjort i regi av BHT/HMS-avdelingen der dette ble det lagt vekt på to faktorer som man har erfart angrep på identiteten deres (M26). Enkelte ble henvist videre til spesialist for utredning var mulig. Også etterlatte etter drepte ansatte ble har hjulpet mest når store virksomheter har vært og behandling, også med henblikk på å fastslå anbefalt å få tilbud om inkludering i de tiltakene rammet av eksplosjon; 1) å komme tidlig i gang Alle som var på jobb i departementene da bomben omfanget av en eventuell yrkesskade. BHT/HMS-avdelingen iverksatte. De etterlatte igjen; 2) å være sammen med dem som var der smalt, fikk tilbud om en helsesamtale etter noen vil ved slike katastrofer ofte ha behov for å møte da det smalt (M26). uker. FAD har opplyst at det var 592 innstemplede De som hadde behov for samtale med psykolog, kollegaer som kjente deres omkomne familiemed­ ble plukket ut. BHT har flere psykologer med god lemmer. For andre rammede i regjeringskvartalet, krisekompetanse og ble også forsterket med en ikke ansatte i departementene, var det den enkelte psykolog fra Utenriksdepartementet. I tillegg sam­ kommunen/bydelen som var kontaktpunkt for arbeidet man med krisepsykiater etter initiativ fra videre oppfølging. lederen av BHT, og med psykiater fra NKVTS. Man erfarte at behovet for oppfølging ikke var Det ble anbefalt at de rammede ble innkalt til en statisk, men fluktuerende. Mange hadde behov for FORSKNING også i den generelle befolkningen. Faglig jon. Andelen synker for de som var litt Internasjonal forskning på skyteepisoder grunnlag for bedriftsmodellen bygger unna, og særlig for dem som i ettertid får 20 minutters konsultasjon med screeningskjema støttende oppfølging i form av samtaler individuelt og terrorangrep har vist at tallene på ofre blant annet på erfaringer fra medarbei­ vite at de ikke var i livsfare. og vurdering av funksjon, arbeidsevne og nettverk. eller i grupper over lengre tid. Noen få ble henvist som utvikler posttraumatisk stresslidelse dere ved Nasjonalt kunnskapssenter Den videre oppfølgingen ble anbefalt å være som videre til spesialisthelsetjenesten. Samarbeidet (PTSD) etter slike hendelser, varierer om vold og traumatisk stress (NKVTS) Forskning på sorg og komplisert sorg i den kommunale modellen, med fl ere oppføl­ med første- og andrelinjetjenesten fungerte godt. mellom 5 og 50 prosent, med et omtrent­ etter eksplosjonen og brannen på Jotuns har vist at i tillegg til de individuelle gingspunkter (etter 3–4 uker, 3–4 måneder og 12 Fastleger ble brukt for sykemeldinger. Sykefra­ lig gjennomsnitt på 30 prosent. Fysisk Gimle-fabrikk i 1976. virkningene dødsfall får, resulterer det i skade og tap av nære er viktige risikofak­ betydelige påkjenninger i familien, med måneder), men at dette skulle gjøres i BHT fremfor været har ikke økt i særlig grad. Flere har meldt torer. Studier etter terrorangrepene i New NKVTS har vist til tall som angir at 40 mange problemer og utfordringer knyttet i det kommunale apparatet. tilbake om at de opplever et sterkt krav om å gå York 11. september 2001 viser at nivået prosent kan få symptomer på PTSD av til familiesamspill og kommunikasjon videre, noen er redde for å bli vurdert som dårlig av posttraumatisk stress er forhøyet de som har vært tilstede nær en eksplos­ (Dyregrov & Dyregrov, 2007). Ettersom BHT var hovedpunktet for kontakt arbeidskraft, eller redde for at de aldri skal bli bra med helsetjenesten for de rammede og berørte (M 26). KAPITTEL 3 / Læring for bedre beredskap – Helseinnsatsen etter terrorhendelsen 22.juli 2011 72 73

Vurderinger heten la tidlig proaktive normaliseringsplaner og Kommuneoverlegen i Hole ble varslet, og han fikk kommunelegen i Bærum ble det tilkalt psykososial Oslo kommune har beskrevet psykososiale tiltak fulgte opp disse. Oslo kommune samarbeidet nært oppgaven som fagleder helse og koordinerte og beredskap også fra andre steder, blant annet helse­ i beredskapsplanene sine, som er vurdert som med eksterne aktører som Politiet, Fylkesmannen i ledet helsetjenestenes innsats sammen med nest­ personell fra Asker og Bærum kriseteam, Ringerike oppdaterte og gode. Likevel har det også vært rap- Oslo og Akershus, Helsedirektoratet med fl er (D33). leder / assisterende leder og stedfortreder, kommu­ psykisk helsevern for barn og unge (BUP) og OUS portert om utfordringer i forbindelse med varsling neoverlegen i Ringerike. Kommuneoverlegen i Hole – Ullevål. Det var etter hvert et stort oppmøte av og ansvarslinjer. Det psykososiale feltet beskrives Den psykososiale innsatsen i den akutte fasen i rekvirerte Sundvolden hotell, som fungerte som helsepersonell, flere enn det var rekvirert. Sivil- i planene på en mindre systematisk og omfattende Oslo fungerte overveiende meget bra etter for- akuttmottak for ofre og pårørende. Det var først forsvaret kom og dannet et team på 4–5 personer. måte enn somatisk beredskap, og det vurderes utsetninger og normer. Legevakten hadde tett etablert et pårørendemottak ved Ringerike hotell, De bidro med å registrere de håndskrevne listene Bruken av Sundvold­ derfor som hensiktsmessig å gjøre planene mer kontakt med Psykiatrisk legevakt. men dette ble avviklet etter vel en time og overført over de overlevende i alfabetisk rekkefølge på PC. en hotell anses som tydelige og omfattende på det psykososiale feltet. til Sundvolden hotell. Kommuneoverlegen i Ringe- svært viktig for den Tilbakemeldinger viser også at det bør etableres De ansatte i departementene ble ivaretatt på en rike var ansvarlig kommuneoverlege for tiltakene Fra 22. juli tidlig på kvelden var det tilgjengelig umiddelbare psyko­ en mal og en rutine for hvordan man skal doku­ god måte. utenfor Sundvolden og legevaktsjef ved Ringerike helsehjelp. Man hadde tilgang på kompetent fag­ sosiale innsatsen, og bruk av hotell eller mentere det psykososiale arbeidet. Det er også interkommunale legevakt. personell som lege, psykiater, psykolog, sykepleier, liknende bør inngå i behov for å spesifisere telefonlister for krise- Bedriftsmodellen vurderes som en god modell og prest og imam. Den psykososiale beredskapen beredskapsplaner. omsorgsteam, og for å ha faste varamedlemmer den beste til å ivareta arbeidsmiljøet når en stor Campingplasseieren og gjestene ved Utvika ble organisert fra kl. 02.00 natt til 23. juli. Frem til som kan tre til under ferieavvikling eller lignende. arbeidsplass rammes. Fellesskapet vurderes som camping, naboer, båteiere og andre frivillige gjorde dette satt kommuneoverlegen i Hole kommune med Virksomheters beredskapsplaner bør være mer viktig, og det hadde derfor vært uheldig om alle en stor og viktig innsats i den akutte fasen. De tok et betydelig koordineringsansvar. Sammen med like og mer koordinerte. Sammensetningen av og berørte i departementene hadde vært henvist til imot de første ungdommene som kom til camping­ kommuneoverlegen i Ringerike kommune ble det kompetansen til psykososiale team bør avklares og oppfølging andre steder. plassen rundt kl. 18 den 22. juli. Båteierne spilte etablert en stab med IT-arbeidere, personalkoordi­ vurderes. Psykososiale beredskapsteam har meldt en viktig rolle ved å hente ungdommene som nator og leder av kriseteam i Hole kommune. Dette behov for å heve kompetansen innen psykososial Det var et stort behov for informasjon som det var svømte i vannet. Campingplassen ble et mottaks­ bidro til at det psykososiale arbeidet ble koordinert, oppfølging utover selve akutthåndteringen. vanskelig å koordinere. På grunn av et komplekst sted der noen ungdommer ble tatt inn i huset til at rett bemanning ble sikret samt at et midlertidig skadeomfang måtte pårørende og andre involverte campingplasseieren, mens andre ble fraktet i bil journalsystem ble opprettet. Det var lokale med- Beredskapsplanverket for den sentrale krise­ forholde seg til flere virksomheter, bydeler mv. I en til Sundvolden. Eieren og gjestene på camping­ arbeidere med linjekjennskap i ledelsesfunksjon, ledelsen og virksomhetenes egne planverk ble fremtidig organisering må man se på mulighetene plassen samt huseiere i området ble kastet inn i en og disse bidro som rådgivere for å sikre riktig fulgt. Alle bydeler satte sin kriseledelse, ettersom for en helhetlig koordinering av oppfølgingen av de hendelse med stor dramatikk der deres bosted i utnyttelse av ressursene. Det var en omfattende de fleste av disse var rammet eller berørt. Virksom­ forskjellige gruppene med involverte. tillegg til å bli et mottakssted også ble defi nert som og langvarig lederoppgave å lede helseinnsatsen et usikret sted med bombefare. Til tross for disse på Sundvolden, og 26. juli ble en medarbeider fra vanskelige ytre omstendighetene og mangel på for- Helsedirektoratet satt inn som ledelsesstøtte, etter Anbefalinger beredelse, bidro mange frivillige med livsnødvendig henvendelse fra Hole kommune og Fylkesmannen i praktisk hjelp, ga ungdommene varme tepper og Buskerud (D112). Beredskapsplanene for tjenestene må bli mer omfattende på det psykososiale feltet, jevnlig brakte dem i sikkerhet. øves på og inkludere alle som forventes å ha en rolle. Planene må beskrive kontaktpunkt for varsling, spesifikke tiltak og ansvarslinjer for de enkelte fasene i kriser og retningslinjer for inn- Det var store ambulanseresurser og fl ere busser henting av ekstern ekspertise. Kompetansemiljøenes rolle i forhold til beredskap må avklares. innredet som helseekspressbusser på veiene i Den psykososiale oppfølgingen av rammede og – området. Et stort antall uskadde personer passerte Det må utarbeides planer for koordinering av informasjon mellom kommuner og bydeler. gjennom samleplassen og ble evakuert opp til ven­ pårørende ble raskt ivaretatt på en meget god tende busser i samarbeid med brann etaten. Lokale legevaktsleger undersøkte på nytt og ivaretok måte, til tross for en vanskelig og omfattende personene/pasientene om bord i bussene før de ble transportert til det mottaket som kommunehelse­ situasjon 22. juli og de etterfølgende dagene. 3.1.2 sosial hjelp til forulykkede og pårørende. Gruppen tjenesten hadde opprettet ved Sundvolden. Para- Psykososial innsats på Utøya/Sundvolden innkalles etter anmodning fra fagleder sanitet, medics i bussene bisto under transporten fra E16 i akuttfasen og etter akuttfasen kommunelege, kriseteamleder eller en av de andre til Sundvolden hotell og deltok med psykologisk medlemmene i teamet. førstehjelp(D82, D112). Tiltakene ble organisert i 4 enheter med helse- Beredskapsplaner team på hvert sted. På Utvika camping, og på Hole og Ringerike kommune har beredskapsplaner Når aksjonen er avsluttet, skal hjelpemannskapene Helsepersonell fra Modum Bad var blant de som Herredshuset (for alle frivillige) var helseteamene som beskriver psykososial beredskap (D8). Hole få uformell debrifing av aksjonsledelsen og mer selv tok initiativ til å komme, uten å ha blitt tilkalt. utvidet med psykiater, psykolog og helsesøster, på kommune, den kommunen der hendelsene på formell debrifing så snart som mulig. Kommune- I tillegg kontaktet øverste kliniske ansvarlige ved Herredshuset ledet av helsepersonell fra Modum Utøya fant sted, har en egen plan for kommunal lege 1 har ansvar for at dette blir gjennomført. Ved Modum Bad staben ved Sundvolden hotell 23. juli Bad. På Sollihøgda kafé var det et pårørende­ kriseledelse, som ble vedtatt av Hole kommune­ behov innhentes det eksterne krefter til å lede den og tilbød å mobilisere helsepersonell med spesiell mottak ledet av beredskapsansvarlig ved Ringerike styre 14.06.99 (Beredskapsplan for Helse- og formelle debrifingen. kompetanse på traumefeltet. Totalt 15 personer fra sykehus. På Sundvolden hotell var allmennlege­ sosial tjenesten i Hole kommune 2002, revidert Modum Bad var involvert i den psykososiale opp­ vakt med lege og sykepleier utvidet med psykiater, 2004, 2006, 2009). Krisepsykiatrisk innsats ved Faktiske hendelser følgingen i akuttfasen. Kommuneoverlegen i Hole psykolog, prest, imam og humanetiker. store kriser beskrives som en del av Plan for psy- Da det ble meldt om skyting på Utøya, varslet AMK sørget for at det ble ringt til nabokommuner og tilkalt kiatri i Hole kommune (D51). Ringerike interkommunale legevakt. Ringerike hjelp fra Vestre Viken ved henholdsvis Ringerike Tilbudet på Sundvolden var tilgjengelig 24 timer kommunes kriseteam var allerede satt i beredskap distriktspsykiatriske senter (DPS) og avdeling Lier, i døgnet til og med 26. juli kl. 13. Det ble etablert Hole kommune har et kriseteam bestående av på grunn av bomben i regjeringskvartalet. Rådman- Drammen sykehus. Et stort antall helsepersonell gruppesamtaler, individuelle samtaler og helse­ prest, kommunelege og personer fra sosialavdelin­ nen i Ringerike og Hole ble varslet, og kriseteamet i (ca. 65 personer) fra flere ulike steder i Vestre Viken undersøkelser. Psykolog og psykiater arbeidet i gen. Kriseteamet i kommunen vil kunne yte psyko- Ringerike kommune og Hole kommune ble aktivert. kom og bidro i arbeidet. Via Asker og Bærum ved tillegg med rammede og pårørende. Helsepersonell KAPITTEL 3 / Læring for bedre beredskap – Helseinnsatsen etter terrorhendelsen 22.juli 2011 74 75

var til stede ved alle informasjonsmøter. I alt var det hjelpere 24., 25. og 26. juli og deretter åpent hus ca. 250 medhjelpere som jobbet skiftordning med på Herredshuset. HELSEDIREKTORATETS VEILEDER FOR finnes. Veilederen understreker at helsetjenest­ Helsedirektoratet vektlegger i veilederen også et tre skift per dag, og med brifing mellom hvert skift. PSYKOSOSIALE TILTAK ens ordinære prinsipper om behandling på lavest sjette prinsipp; Utover teamene som ble satt sammen av ledelse og Hole kommune, Ringerike kommune og Vestre mulig effektive omsorgsnivå vil gjelde også ved Helsedirektoratet en krise, ulykke eller katastrofe. Behandlingsprin­ – legge til rette for kontrollert reeksponering stab, var Røde Kors til stede på hotellet med mel- Viken opprettet et pårørendesenter og en pårørende­ hadde i juli 2011 sippene går ut på å gi psykologisk førstehjelp lom 40 og 60 personer. De frivillige fra Røde Kors telefon på Sundvolden. Pårørendetelefonen hadde nettopp ferdig­ i den akutte fasen, med trygging, ro og praktisk Helsedirektoratets veileder for psykososiale tiltak var samtalepartnere og ”lytteposter”, og hjalp til med svært stor pågang. Den ble i oppstarten bemannet stilt ”Veileder for bistand. Deretter watchful waiting med observas­ legger vekt på det at utover tiltakene som Veileder Veileder Veileder for psykososiale tiltak psykososiale tiltak jon, eventuelt støttende samtaler og screening skisseres, kan avventende overvåking (watchful

informasjon og tilrettelegging, praktiske oppgaver av hotellets personale, deretter av helsesøster og IS-1810 ved kriser, ulykker og katastrofer ved kriser, ulykker av de som trenger mer oppfølging. waiting) være en nyttig strategi, som er anbefalt på hotellet og praktisk hjelp ved hjemreise. Innsat­ psykiatrisk sykepleier i vakter i hele perioden. og katastrofer” i retningslinjer av britiske National Institute for sen fra Røde Kors varte fra 22. juli til Sundvolden (IS-1810). En bredt Hobfoll et al. 2007 samlet et ekspertpanel fra Health and Clinical Excellence (NICE guidelines). stengte (D109). Kommuneoverlegen i Hole kontaktet Senter for sammensatt fagområdet for å skape en konsensus om ulike Krisepsykologi (SfK) i Bergen, som kom med flere arbeids gruppe had­ intervensjonsprinsipper. Disse 5 prinsippene Screening av psykiske følgetilstander bør gjøres Det var ulike behov i ulike faser. Det var hele tiden medarbeidere til Sundvolden hotell. Allerede i en de laget utkastet til danner grunnlaget for Helsedirektoratets veileder utover den akutte fasen og i et lengre tidspers­ veilederen. De (IS-1810) og de anbefalingene som gis i akutt­ pektiv. Veilederen peker på at beste praksis for et stort behov for informasjon. For de fl este var tidlig fase ble debrifing etterspurt av ulikt innsats­ helsefaglige rådene fasen ved kriser, ulykker og katastrofer mht. målrettede tiltak for videre oppfølging er støt­ opplevelsen av å bli tatt vare på og få dekket de personell. Dette ble imøtegått, og det ble påpekt at som gis i ulike nivåer, både individuelle tiltak og gruppe- tende samtaler, der behovet for hjelp vurderes basale behovene det viktigste i den akutte fasen, dette skal gjøres på et senere tidspunkt. SfK bidro veilederen, er basert på kunnskapsoppsum­ og miljøbaserte tiltak: på bakgrunn av kvalitet på søvn og hvile, sosial for eksempel tilgang til mat, seng og varme dyner. med å organisere debrifing av helsepersonell og meringer fra forskning, erfaringsbasert kunnskap fungering og funksjonsnivå i familie-, skole- og Det var enkelte individer og enkelte familier som annet personell som hadde vært operativt (D112). og retningslinjer og veiledere fra andre land. – sikre trygghet arbeidsliv. Videre oppfølging bør følge prinsip­ Dette kunnskapsgrunnlaget gir ingen enty­ pene om watchful waiting. I det videre forløpet hadde behov for mer spesialisert psykososial hjelp Det ble også innhentet ekstern ledelsesstøtte fra dige konklusjoner vedrørende effekten av ulike – berolige er det aktuelt med tilbud om traumefokusert kog­ i denne fasen. Helsedirektoratet. tiltak ved store ulykker, kriser og katastrofer. – skape mulighet for mestring nitiv atferdsterapi for de med særskilte kliniske De helsefaglige anbefalingene i veilederen – bidra til samhørighet behov. For pasienter med kliniske symptomer fremmes hovedsakelig på bakgrunn av erfarings­ er det best dokumentert effekt av traumefoku­ Det var 69 personer som ble drept i angrepet, 66 Etter 1 ½ uke ble det arrangert et informasjonsmøte – stimulere håp som ble skadet, og 585 overlevde uten fysisk skade. for innvandrere og flyktninger i Hole kommune. basert kunnskap, men det er vesentlig også å sert kognitiv atferdsterapi (Tf-CBT) og Eye Move­ ta hensyn til evidensbasert kunnskap, der dette ment Desensitization and Reprocessing (EMDR). Ordfører, kommunalsjef og helsepersonell var til Fylkeslaget fra AUF Troms kontaktet kriseteamet stede med helseberedskap fra Hole kommune og ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN). bistand fra psykologer fra Modum Bad. Det ble gitt Fire personer fra dette kriseteamet kom til Sund­ informasjon om hendelsen, generell informasjon volden 22. juli om kvelden for å etablere kontakt. om psykologiske aspekter og potensiell retraumati- Ledelsen innhentet ekstern ekspertise til debrifing og mulighet til å trekke seg tilbake. Disse momen­ De fulgte mange av ungdommene fra Troms og sering (D31). av aktører som var til stede i akuttfasen. Innsat­ tene ble sterkt understreket av kommuneoverlegene Opplæring i psyko­ Finnmark til Tromsø med charterfly dagen etter. sen til Senter for Krisepsykologi var av stor positiv i Hole og Ringerike kommuner etter erfaringene fra logisk førstehjelp Vurderinger betydning og fungerte godt. Det er vurdert som hendelsene. Man bør om det er mulig velge et hotell må gis gjennom Flere av de pårørende fra Nord-Norge hadde også Til tross for en svært vanskelig og uoversiktlig viktig at det ble innhentet ekstern ledelsesstøtte som har større bredde i sine tjenester enn vanlige obligatoriske kurs til helsepersonell, annet kommet til Sundvolden for å møte sine der og var situasjon, fungerte den psykososiale innsatsen fra Helsedirektoratet, da ledelsen av dette arbeidet overnattingssteder. Sundvolden hotell tok ansvar og hjelpemannskap og med charterflyet nordover. Alle de rammede hadde meget bra. Basale behov ble ivaretatt, og det ble var svært omfattende og belastende og strakte seg løste sine oppgaver på en forbilledlig måte. Innsat­ frivillige. vært gjennom en kort kartlegging på Sundvolden, gitt psykologisk førstehjelp med praktisk bistand og over mange dager (D112). Ifølge fylkesmannen sen deres står som et eksempel til etterfølgelse med og mange hadde skrevet ned historien sin i korte tilbud om støttende samtaler og videre oppfølging for hadde ressursene i andre nærliggende kommuner hensyn til planlegging og systematisk oppgaveløs­ trekk. Det var også gitt mye informasjon om van- de som trengte det. En viktig faktor som bidro til at også behov for hvile. Dette var derfor en praktisk og ning overfor rammede etter katastrofer. lige reaksjoner ved katastrofer (M25, D26). dette fungerte, var tydelig ledelse av de to ansvarlige pragmatisk løsning. kommuneoverlegene, stor grad av lokalkunnskap, Det internasjonale fagrådet har understreket at Man ble tidlig klar over den store innsatsen de fleksibilitet og tilpasningsevne. Etablering av stab og Det kom mange frivillige hjelpere, både organiserte sosionomer eller sosialarbeidere kan ha en viktig uorganiserte frivillige fra campingplassen, båt eiere, organisering av helsehjelp gjennom en rask kartleg­ og ikke-organiserte, og stort sett fungerte samarbei­ rolle mht. praktisk bistand i denne fasen (M28). naboer og andre hadde gjort. Kommuneover­ ging og registrering av tilgjengelig helsepersonell var det mellom de profesjonelle og de frivillige hjelperne Det vurderes derfor ikke som nødvendig at det er legen var i kontakt med campingplassen 23. juli essensielt for å sikre et kontinuerlig helsetilbud i flere godt. Ledelsen av de organiserte frivillige var imid­ psykiatere og psykologer som utfører den psykolo­ om morgenen og sendte deretter et psykososialt dager. Man tilstrebet at det psykososiale hjelpeper­ lertid utydelig, og det har fremkommet uenighet for giske førstehjelpen. Dette kan også utføres av for team dit. Samme kveld var det en samling for de sonellet skulle ha en klar rolle med en ledelse som eksempel om hva slags praktiske arbeidsoppgaver eksempel prester, politi, brannmenn, sykepleiere, frivillige. Den 24. juli kom KRIPOS og intervjuet formidlet hvordan god støtte skulle gis. I akuttfasen de organiserte frivillige skulle ha på Sundvolden sosionomer eller frivillige hjelpere. Innsatspersonell de frivillige. Navnelisten fra disse intervjuene ble etterspurte krise ledelsen spesielt personell med hotell (M15). Råd fra det internasjonale fagrådet bør imidlertid ha kompetanse, trening og erfaring i brukt som hjelp til å samle de frivillige til den første psykiatrisk og psykologisk kompetanse for å kunne : ”Finnish Red Cross is more structured than the psykologisk førstehjelp og være personlig egnet til samlingen på Herredshuset samme kveld. Modum ivareta en slik rolle. Det ble også innhentet fagfolk fra Norwegian due to historical development, all the å stå i en vanskelig situasjon. På Sundvolden ble Bad hadde grupper for de uorganiserte frivillige og ulike yrkesgrupper med god og bred kompetanse. members have the psychological training, when det vurdert som en viktig oppgave for psykologer og they arrive at the site of accident they do have to psykiatere at de også kunne gi faglige råd og for­ obey to the site coordinator and cannot coordinate sikre andre hjelpere om at det de gjorde, var riktig. themselves” (M28). Det var vesentlig å være oppsøkende i kontakten og 22.juli 23.juli 24.–26. juli 26.–27. juli tilby støttende samtaler, siden mange av de ram­ Akuttfasen Orienteringsfasen Pårørende- Debrifing Under kriser må kommunen gjennom forberedte og mede var barn og ungdommer som ikke av seg selv mottak øvede planer sikre at overlevende og pårørende blir etterspurte den hjelpen de hadde behov for. ivaretatt på en systematisk og profesjonell måte. Det vurderes som vesentlig at man har et hotell i Det var bra at det ble etablert en egen stab for nærheten der man kan få dekket basale behov som å koordinere og sikre korrekt bemanning av det Figur 9: Hjelpearbeidets faser Kilde: Kommuneoverlegene i Hole og Ringerike trygghet, ro, varme, tørre klær, mat og drikke, søvn psykososiale arbeidet. Rollen som psykososialt KAPITTEL 3 / Læring for bedre beredskap – Helseinnsatsen etter terrorhendelsen 22.juli 2011 76 77

støttepersonell i en slik stor katastrofe er imidlertid var ikke involvert i etableringen, bemanningen eller 3.1.3 Fase 1 Fase 2 Fase 3 Fase 4 uklar, og personellet har rapportert om behov for oppfølgingen av telefonen. Det var problematisk at Psykososial innsats ved sykehusene (akuttfase) (oppfølging) (oppfølging) (oppfølging) en tidlig klargjøring av hva som er viktig i den første de pårørende selv måtte lete opp telefonnumre til og pårørendehåndtering 22–25/7-11 25/7 26/7 29/7– 5/8 kontakten (M8). de ulike sykehusene og ringe rundt til hvert enkelt Håndtering av pårørende sykehus for å oppspore familiemedlemmene sine. Den regionale beredskapsplanen for Helse Sør- Mottak, Psykologisk Debrifi ng av Overføring av registrering og oppfølging av personell pårørerende AUF har påpekt at det i noen tilfeller var for høy ter- Nasjonal støttegruppe etter 22. juli-hendelsene har Øst omhandler ansvarsforhold vedrørende psyko­ ivaretakelse pårørende og og pasienter til skel for å få hjelp. Både Nasjonal støttegruppe etter etterlyst fleksibilitet med hensyn til sensitiv informa­ sosial omsorg (D37). Dette gjelder pasienter og av fremmøte pasienter – KL-enhet. – Individuelt og Syning RH 22. juli-hendelsene og AUF har gitt tilbakemeldinger sjon ved en slik unntakstilstand (M27). deres pårørende, ivaretakelse av eget personell og Pårørende­ pårørende­ avsluttes. om at informasjonen og tilbudet om psykologisk pårørendesenter utenfor sykehuset. Den omhand­ telefon sentre hjelp kunne vært bedre (M25, M27). Det ble etablert en samhandlingsarena mellom ler også informasjonstjenesten som ligger i gren­ Rikshospitalet og Ullevål legevaktsjefen og beredskapsledelsen på Ringerike sesnittet opp mot psykososiale tjenester. Regional AUF har spesielt etterlyst en mer proaktiv oppføl­ sykehus, som fungerte svært bra. Det var en fordel beredskapsplan ble godkjent av styret i Helse ging av de yngste og mer konkret hjelp til å håndtere å ha politi til stede på legevakten, ettersom de kunne Sør-Øst RHF 6. mai 2010. Fase 1 Fase 2 Fase 3 Fase 4 AUF har påpekt at Akuttfase Psykologisk Psykologisk Psykologisk media. Dette gjelder spesielt de yngste som hadde bidra til å løse konkrete oppdrag raskt og effektivt oppfølging ivaretakelse oppfølging av det i noen tilfeller var behov for å prate og ikke fikk nok hjelp til å skjerme (M15). Det var bra at det var ulike religiøse ledere av pasienter/ av personell pasienter/ for høy terskel for å Pårørendesenter utenfor sykehus pårørende pårørende få hjelp. Både Nas­ seg mot å snakke med journalister. Ekspertene i til stede og vesentlig at det ble tatt hensyn til multi­ Det er politiets og kommunens ansvar å etablere jonal støttegruppe det internasjonale fagrådet har også understreket kulturelle utfordringer i det psykososiale arbeidet, et pårørendesenter. Helseforetakene yter faglig Pårørende 32 hardt ska­ Alle berørte Barn/ungdom etter 22. juli-hen­ 22/7 – Vel 200 dete pasienter avdelinger ble fulgt opp hvor viktig dette aspektet er, og vist til forskning etter siden flere av de rammede hadde multikulturell bistand på forespørsel. Det er politiets ansvar å pårørende og deres kartla behov av barne-og delsene og AUF har skoleskyting i Jokela, Finland (Haravuori H, Suoma­ bakgrunn. koordinere arbeidet. fysisk tilstede pårørende – ungdoms gitt tilbakemeldinger – – 15 gruppe- psykiatrien om at informasjonen lainen L, Berg N, Kiviruusu O, Marttunen M. (2011). 23-24/7 – Vel De fleste debrifi nger i – og tilbudet om Effects and media exposure of adolescents trau- Enkelte tjenester og kommuner har meldt om at de Det er viktig å planlegge disse tjenestene helhet­ 50 pasienter løpet av uke 1 Voksne ble psykologisk hjelp matized in a school shooting. Journal of Traumatic ikke har innarbeidet rutiner for å håndtere denne lig, slik at pårørende og skadde i størst mulig grad innlagt over­ – fulgt opp av kunne vært bedre Telefoner våkning 22 grupper er KL-enheten Stress, Vol 24, No 1,70-77) (M6). omfattende formen for katastrofe. Det har blitt skjermes mot pressen og får tilgang på oppdatert, 22/7 - > 600 – gjennomført fremhevet av enkelte at 22. juli- hendelsene var korrekt informasjon. henvendelser De fleste – – pasienter 9 individuelle AUF har beskrevet at det i for liten grad ble tatt av en slik dimensjon og karakter at det overskred 23-24/7 - > hadde flere samtaler hensyn til organisasjonens særpreg med fylkesvis kapasitet og kompetanse med hensyn til en god og Ifølge Oslo politidistrikts beredskapsplan skal poli­ 250 operasjoner – inndeling, og at dette kunne vært utnyttet bedre i enhetlig oppfølging over tid. Råd fra det internasjo­ tiet opprette pårørendesenter på Plaza hotell for 1 pasient: den første fasen. AUF har også beskrevet at det var nale fagrådet: ”The teams should build cross-muni­ pårørende til savnede og antatt skadde. Sykehuset 1 team for lite ivaretakelse av praktiske behov, for eksempel cipal networks in order to provide enough human skal samarbeide med politiet, slik at pårørende blir i forbindelse med hjemreise (M25). resources” (D117). sendt dit. Figur 10: Oversikt over de ulike fasene i OUS’ arbeid Det har vært rapportert om at den første tiden på Det har blitt avdekket et behov for å avklare hvor Pasienter og deres pårørende Kilde: OUS Sundvolden ble opplevd som kaotisk med man­ langt legevaktsjefens myndighet gjelder i de Det enkelte helseforetak har selv ansvar for å glende struktur og for lite informasjon, og at driften forskjellige kommunene i beredskapssituasjoner. etablere rutiner for å ivareta pårørende til pasien­ hjemmet sykehus. De døde ble sendt til OUS, av pårørendetelefonen var for dårlig organisert i Det har også blitt avdekket et behov for avklaring ter som er kommet til sykehuset. Sykehuset har Rikshospitalet og rettsmedisinsk institutt. Pårøren­ starten (M25). Oppstarten og driften av pårøren­ når det gjelder interkommunalt samarbeid mellom kun ansvar for pårørende til egne pasienter. Andre desentre ble opprettet ved OUS, Ullevål for hardt detelefonen var vanskelig de første dagene fordi kommunenes kriseteam ved håndtering av store pårørende skal henvises til kommunens/politiets skadde pasienter, og ved OUS, Rikshospitalet for man manglet valide navnelister fra politiet. Politiet og kommuneovergripende hendelser. senter for pårørende. savnede og døde.

OUS har ansvaret for å ivareta pårørende til På OUS, Ullevål møtte beredskapsleder ved Klinikk Anbefalinger pasienter som er innlagt der. Ved OUS har Klinikk for psykisk helse og avhengighet nestleder for for psykisk helse og avhengighet ved Ullevål det Psyko sosialt kriseteam på akuttpsykiatrisk mottak Det må sikres gode forhold omkring overlevende og pårørende med forpleining og egne rom faglige ansvaret for håndtering av de pårørende en time etter at bomben smalt. Begge møtte på eget der man kan trekke seg tilbake. Bruk av hotell bør inngå i de kommunale beredskapsplanene. og psykososial støtte. Psykososialt kriseteam ved initiativ uten å være innkalt. Nestlederen for Psyko­ – Oslo universitetssykehus, Ullevål, ivaretar pårø­ sosialt kriseteam åpnet pårørendesenteret kl. 16.45 Opplæring i psykologisk førstehjelp må gis gjennom obligatoriske kurs til helsepersonell og rende til pasienter som er innlagt på sykehuset. Det etter gjeldende plan på Lærings- og Mestrings­ annet hjelpemannskap som gir akutt hjelp til berørte og rammede, samt til alle organiserte er et tverrfaglig team som består av 14 personer: senteret (LMS) på Pasienthotellet på Ullevål (D81). frivillige. voksenpsykiatere, barne- og ungdomspsykiatere, – sykepleiere, psykologer, sosionomer, kontorper­ De første pårørende etter eksplosjonen i regjerings­ Det bør beskrives i beredskapsplaner at rammede som tilhører en organisasjon, bør ivaretas sonell og prest. Ved behov forsterkes kriseteamet kvartalet ankom OUS, Ullevål før pårørende­ innenfor denne organisasjonens rammer og utnytte denne organisasjonens særpreg, eventuelt med ansatte fra akuttpsykiatrisk avdeling, og fra senteret for innlagte pasienter var etablert. med bistand fra helsepersonell. Barne- og ungdomspsykiatrisk seksjon. Akuttmottaket hadde da ingen ressurser ledige til å – ivareta dem. Pårørende ble samlet i kantinen inntil Lokalt ansvarlig for helsetjenesten må i krisesituasjoner sørge for registrering av antall og I den første fasen ble skadde pasienter sendt til representanter fra Psykososialt kriseteam kom og kategorier helsepersonell som er til disposisjon. Vaktturnus må settes opp så snart man har flere sykehus, først og fremst til Vestre Viken (35 fulgte dem over til Pasienthotellet. oversikt over behov for helsetjenester. Helsepersonellet må være tydelig merket med funksjon pasienter til Ringerike sykehus, 7 pasienter til og innta er aktiv rolle i forhold til de rammede. Dette anses å være særlig viktig når barn og Bærum sykehus, 2 pasienter til Drammen syke­ Varsling av Psykososialt kriseteam hadde ikke fun­ ungdom er rammet. Pårørende av savnede må holdes adskilt fra de overlevende. hus). Hardt skadde pasienter ble sendt til Oslo gert etter gjeldende plan, og lederen for teamet og – Universitetssykehus (31 pasienter til OUS,Ullevål, sentrale medarbeidere ble først varslet over telefon Helsepersonell må være aktive med å veilede rammede i forhold til mediekontakt. 1 pasient til OUS, Aker) og 2 pasienter til Diakon- kl. 17.15. KAPITTEL 3 / Læring for bedre beredskap – Helseinnsatsen etter terrorhendelsen 22.juli 2011 78 79

I løpet av kvelden 22. juli besøkte omtrent 200 antatt etter gjeldende plan, men at det skulle fl yttes til døde fra Sundvolden til Gaustad pasient hotell, 27. juli ga sykehusets ledelse samme informasjon pårørende pårørendesenteret på OUS, Ullevål. Stovner politistasjon. Om morgenen 23. juli ble det OUS, Rikshospitalet. Pårørendesenteret for antatt på OUS, Rikshospitalet som politiet hadde gitt på gitt informasjon om at politiets pårørendesenter ble savnede og døde ble derfor etablert der. Preste­ Ullevål. Over 40 møtte opp. Den 28. juli besøkte Riksdekkende medier oppga ettermiddag og kveld endret til Anker hotell, like ved legevakten. Noen tjenesten ved OUS, Rikshospitalet ble utpekt til å statsministeren pårørendesenteret på Ullevål i 22. juli telefonnummeret til et nasjonalt pårørende­ timer senere ble Psykososialt kriseteam informert lede senteret for etterlatte. I tillegg ble ansatte ved lukket møte. Rundt 70 pasienter og pårørende senter som telefonnummeret for pårørendesenteret om at politiet hadde flyttet pårørendesenteret for psykisk helsevern for barn og unge (BUP), Oslo møtte opp. på OUS, Ullevål, i stedet for 815 02 800, som er pårørende til savnede og antatt døde til Sundvolden universitetssykehus, samt ansatte ved akuttpsy­ politiets faste telefon for pårørende ved større hen­ hotell i Hole kommune, like ved Utøya. Samtidig kiatrisk avdeling mobilisert til å ta imot etterlatte på Nedrigging av pårørendesenter, delser. Dette ble ikke rettet før etter mange timer opprettet Byrådet i Oslo en møteplass for sørgende Gaustad hotell. Oslo sykehusservice bidro ved eta­ overgang til normal sykehusdrift (M5). Pårørendesenteret for innlagte pasienter ved i Oslo Domkirke. AUF opprettet sitt møtested for blering av pårørendesenter på OUS, Rikshospitalet OUS, Rikshospitalets pårørendesenter for pårø­ Ullevål besvarte omtrent 600 oppringninger. Man berørte på konferansesenteret, Folkets Hus. for håndtering av pårørende til de døde. Resep­ rende til savnede og antatt døde ble stengt 30. juli. vet ikke hvor mange som ikke fikk svar på grunn sjonen på Gaustad hotell bidro med ombooking av overskredet kapasitet på kun én inngående tele­ Legevakten / Psykiatrisk legevakt i Oslo bisto i og koordinerte avtalen med hotellet. Dette ble en Siste døde var da identifisert, og etterlatte fonlinje. Oppringningene ble besvart av sentrale Domkirken og på Folkets Hus. Fungerende leder ad hoc-løsning: den gamle beredskapsplanen for hadde kunnet ta farvel med sine. Ullevål stengte medarbeidere i Psykososialt kriseteam samt frivil­ for Psykiatrisk legevakt sto i løpende kontakt med OUS, Rikshospitalet ble iverksatt og tilpasset for å pårørende senteret for pårørende til hardt skadde lige fra akuttpsykiatrisk avdeling, Oslo universitets­ psykososial beredskapsleder i Oslo og informerte løse denne oppgaven. pasienter 3. august. Konsultasjons- og Liaison­ sykehus: psykiatere, sykepleiere, psykolog og om oppdrag legevakten fikk, dels ved direkte enheten ved Ullevål/Aker overtok den videre sosionom. Registrering av innringere ble prioritert henvendelser, dels via Oslo kommunes legevakt. Ivaretakelse av hardt skadde pasienter oppfølgingen av de som fortsatt var innlagt. Siste ut fra antatt tilknytning til innlagte pasienter. Mange Pårørendesenteret på Ullevål oppnådde ingen og deres pårørende pasient ble skrevet ut 11. oktober og overført til henvendelser var fra nyhetssøkende, og disse ble direkte kontakt med politiet. Verdifull informasjons­ Psykososialt kriseteam ble bemannet til i alt 43 Sunnaas. ikke registrert. utveksling ble derfor forsinket. personer, ut fra den gjeldende planen, dels ved tilkalling, dels ved ansatte som meldte seg på eget Sunnaas sykehus Da det hadde gått en drøy time etter midnatt uten Identifi sering av alvorlig skadde initiativ fra: BUP på OUS, Ullevål og OUS, Rikshos­ Sunnaas sykehus har hatt 8 pasienter innlagt som noen telefonhenvendelser, ble pårørendesenteret Akuttklinikken ved OUS, Ullevål hadde en sen­ pitalet. Prestetjenesten ved OUS, Rikshospitalet, følge av skader etter terrorhandlingene. Samtlige stengt for resten av natten ca. kl 01.30. Politiet gikk tral rolle i arbeidet med å identifi sere pasientene. ansatte ved akuttpsykiatrisk avdeling ved Oslo uni­ ble overflyttet dit etter akuttbehandling ved Oslo ut med antall døde midt på natten, og dette førte Psykososialt kriseteam bidro med identifi sering ved versitetssykehus, ansatte fra andre avdelinger ved universitetssykehus. Ved siden av at det fysiske til et meget sterkt press på de ansatte i akuttmot­ hjelp av pårørende. Personell fra prestetjenesten, Klinikk for psykisk helse og avhengighet, ansatte skadeomfanget hos flere av pasientene var omfat­ taket som betjente telefoner. Pårørendesenteret på Akuttklinikken og akuttpsykiatrisk avdeling deltok i fra Psykiatrisk divisjon ved Akershus universitets­ tende, hadde også psykiske faktorer knyttet til Ullevål gjenopptok ansvaret for oppringninger fra arbeidet ved pårørendesentrene. For størstedelen sykehus (Ahus) og andre. Psykososialt kriseteam den ekstreme opplevelsen, hos mange av pasi­ pårørende fra tidlig morgen 23. juli og holdt etter av Akuttklinikken skjermet pårørendesenteret på ble inndelt i tre vaktskift per døgn. Hovedtyngden entene en stor betydning. Dette gjaldt også i stor dette døgnåpent for henvendelser. I løpet av 23. Ullevål arbeidet deres mot henvendelser utenfra. av arbeidet ble prioritert mellom kl. 08.00 og kl. grad reaksjoner hos pårørende/familie og venner. juli ble det registrert omtrent 200 telefoner. Ved de enhetene som likevel fi kk pårørende­ 18.00. Pårørende ble anbefalt å tilstrebe en normal henvendelser var det noe uklarhet om planverket døgnrytme, søke ro og unngå følelsesmessig over­ Samtlige pasienter hadde behov for et lengre Medarbeiderne ved pårørendesenteret fi kk kontakt og kommunikasjonen med pårørendesenteret. belastning de siste timene av det våkne døgnet. tilbud fra et bredt tverrfaglig team med blant annet med de fleste av de pårørende av innlagte pasien­ Pårørendesentrene hadde enkeltstående episoder lege, psykolog, sykepleier, fysioterapeut, ergo­ ter. Informasjon for de berørte ble de første dagene Identifi sering av døde med uenighet med representanter for en frivillig terapeut, sosionom, spesialpedagog og andre videreformidlet og bearbeidet på individuell basis, Politiet opprettet midlertidig senteret for overle­ organisasjon som ønsket å være til stede inne på grupper. Lengden på oppholdet har vært avhengig der Psykososialt kriseteam arbeidet med grupper vende og pårørende til savnede på Sundvolden pårørendesenteret også om natten (M5). av rehabiliteringsbehovet og har variert fra 6 uker som besto av den enkelte pasienten og dennes hotell fra 23. juli. Det ble i løpet av 23. juli klart at til fl ere måneder. nærmeste pårørende. arbeidet med å identifisere døde måtte gjøres på Kontinuitet i behandlingen ble etterstrebet. Pasi­ Rettsmedisinsk Institutt, OUS, Rikshospitalet. Insti­ enten og pasientens nærmeste pårørende ble Kriseteamet på sykehuset var i beredskap fra dag Psykososialt kriseteam ble 22. juli informert om at tuttet ligger i nærheten av Gaustad pasient hotell på ivaretatt av samme team. I enkeltsaker ble det én og har gitt tilbud til pasienter og pårørende det ikke skulle opprettes pårørendesenter for pårø­ OUS, Rikshospitalet. Det ble vurdert som hensikts­ satt inn flere team ved behov. Noen pasienter etter behov, samtidig som de har vært veiledere/ rende til savnede og antatt døde på Plaza hotell messig å videreføre pårørende til savnede og antatt hadde flere nære omsorgspersoner i tillegg til rådgivere for kliniske team som har hatt behand­ biologiske foreldre. Medarbeidere til hvert pasient­ lingsansvar for pasientene. Ansatte på klinikken i team ble utpekt på grunnlag av pasientens alder. Sunnas sykehus har i utgangspunktet lang erfaring Psykisk helsevern for barn og unge tok seg av med det å takle mennesker som har vært utsatt PÅRØRENDEHÅNDTERING pårørende, men hjelp til å drive et slikt blerer en fungerende kontaktenhet i den pasienter i alderen opp til og med 18 år. Fag­ for store traumer. Likevel skapte situasjonen rundt Ved katastrofer er pårørendetelefon en senter vil kunne være en sentral opp­ akutte fasen, i samarbeid med helse- og sammensetningen mellom psykiatere/psykolog det å skulle ta imot pasienter 22. juli til dels sterke funksjon som snarest skal opprettes av gave for det kommunale psykososiale sosialtjenesten. og sykepleier/sosionom i det enkelte team ble reaksjoner hos ansatte, og det var behov for ekstra det berørte politidistriktet eller hovedred­ kriseteamet ved store kriser, ulykker og vurdert etter familiens totale belastning. Henven­ oppfølging gjennom samtaler og veiledning. ningssentralen for å ivareta informas­ katastrofer. Kommunen bør sikre at det finnes delser over telefon avtok til rundt 50 om dagen. jonsbehovet fra politi til pårørende. Det personer med kompetanse i forhold til er opprettet et nasjonalt kontaktnummer Ved større katastrofer vil det være nød­ multikulturelle utfordringer i bemannin­ Pårørende til 31 innlagte pasienter oppsøkte Interessen fra media rundt inneliggende pasienter for pårørende – 815 02 800. I en vendig for det psykososiale kriseteamet gen av et pårørendesenter. pårørendesenteret på Ullevål. Mer enn 20 opp­ fra 22. juli var stor helt fra starten av. akutt fase vil det kunne være svært krev­ å samarbeide med de ordinære hjelpe­ søkte pårørendesenteret på OUS, Rikshospitalet. ende å betjene slike telefoner, og det er instansene i kommunen og spesialist­ Som hovedregel bør senter for Det ble tidlig kartlagt hvilke forhold pasientene selv derfor viktig med trenet personell. helsetjenesten med hensyn til fordeling pårørende/etterlatte og senter for over­ Et felles informasjonsmøte for pasienter og pårø­ ønsket til media. av oppgaver. Ved store hendelser med levende være fysisk atskilt, siden de har Det er politiets oppgave å opprette en stor og geografisk spredt gruppe ulike behov for psykososial støtte og rende ble holdt 26., 27. og 28. juli. Den 26. juli pårørendesenter og telefon for pårørende er det viktig at politiet eta­ omsorg. informerte tre ledende tjenestemenn innen politiet. Representanter for kriseteamet ved Sunnaas Mer enn 45 pårørende møtte opp på Ullevål. Den sykehus bidro inn mot Nesodden kommune KAPITTEL 3 / Læring for bedre beredskap – Helseinnsatsen etter terrorhendelsen 22.juli 2011 80 81

gjennom samtaler med helsesjef, leder for krise­ samtidig ansatte i den somatiske delen av helse­ Sundvolden Hotel Foto: teamet, fagpersoner og andre representanter som tjenesten mot stor pågang av pårørende. Pårø­ Sundvolden bisto i oppfølgingsarbeidet. Kriseteamet tilbød rende til døde fikk individuell omsorg. Ansatte fikk også tjenestene sine til Askim kommune (D46). tidlig mulighet til å bearbeide opplevelsene.

Vurderinger AUF har rapportert at de var fornøyd med helse­ Vi vurderer det slik at det psykososiale arbeidet tjenestens innsats, men at sykehusenes taus­ overfor pasienter og pårørende var meget bra hetsplikt var til hinder for informasjon, og at det organisert og koordinert i akuttfasen. I en så var mangelfull informasjon både om innlagte krevende situasjon vil det alltid kunne være noen pasienter og til innlagte pasienter på sykehus i svakheter og mangler, men hovedinntrykket er den akutte fasen. Noen ungdommer var alene og positivt. Helse Sør-Øst delegerte ansvaret for trodde de var de eneste overlevende etter hendel­ koordineringen til Oslo universitetssykehus i hen­ sene (M25). hold til plan. Det ble opprettet et pårørendesenter ved alle sykehus i samarbeid med politiet. Nasjonal støttegruppe etter 22. juli-hendelsene har også sagt at helsetjenesten fungerte bra, Til tross for ferie var det nok personell, dels på men at sykehusenes taushetsplikt var til hinder grunn av innkalling, dels på grunn av at helse­ for at det ble gitt nok informasjon. Videre har de personell som var på ferie, meldte seg på eget etterlyst en nettside med informasjon i den akutte initiativ. Flere av de faste medlemmene i Psyko­ fasen. De har vært opptatt av at KRIPOS’ språk­ sosialt kriseteam hadde ferie 22. juli, men avbrøt bruk ble vel teknisk, med bruk av altfor direkte ord denne for å delta i arbeidet. Sammen med akutt­ som var støtende for noen (M27). Både AUF og psykiatrisk avdeling sørget de for en fleksibel støttegruppen har understreket betydningen av å mobilisering av personell. Psykososialt kriseteam bli skjermet mot media. startet tidlig bearbeiding av traumer, og skjermet

Anbefalinger

Rollen til organiserte frivillige aktører må tydeliggjøres; hva de skal gjøre, og hva de ikke skal bør erstattes av andre teknikker med mer fokus Anbefaling fra Senter for Krisepsykologi: gjøre. Det må klargjøres hvem som har det overordnede ansvaret for ledelsen av de frivilliges på teknisk gjennomgang av faktiske hendelser og – Innsatsmannskaper som har opplevd svært innsats i krisehåndteringen. Samarbeidsrutiner mellom helsepersonell og frivillige må tydelig­ kollegastøtte. sterke inntrykk, bør få mulighet til å reflektere gjøres, og kommunene bør inngå intensjonsavtaler med de frivillige organisasjonene. over og integrere sine opplevelser. – Råd fra det internasjonale fagrådet: ”The common Beredskapsplanen for håndtering av pårørende i helsetjenestene må oppdateres. Kunnskap understanding of debriefing varies substantially. – Metodene som benyttes, må imidlertid være om at pårørendehenvendelser skal gå til pårørendesenteret må være kjent og integrert i There is little evidence supporting the effective­ gjennomtenkte og basert på erfaring og oppda­ tjenestene. Samarbeidet mellom helsetjenestene og politiet må gjennomgås, inkludert rutiner ness of debriefing in the framework of one or a few tert kunnskap. for informasjonsutveksling og kontaktpunkter. sessions after the crisis”. ”There is today no clear – consensus internationally regarding support to – Organisering av fakta og struktur på opplevel­ Pårørendetelefon må ha nødvendig kapasitet og bemanning. Pårørendetelefon til sykehusene emergency services personnel. There are however sene er viktigere enn emosjonell ventilering. må koordineres. probably components of group sessions that can be useful, such as providing support within the group, 3.2.1 being able to evaluate the performance of the group Ivaretakelse av helsepersonell (what went well, what could we do better) and the­ Det enkelte sykehus skal ha rutiner både for debri­ 3.2 er imidlertid konsensus om at en slik intervensjon reby obtain an overall description of the incident”. fing av innsatspersonell og oppfølging av eget IVARETAKELSE AV INVOLVERT ikke er tilrådelig. personell etter interne ulykker eller tragedier blant HELSEPERSONELL OG FRIVILLIGE Det har også kommet kritikk av kritikerne. (Haw­ de ansatte. Debrifing Debrifing er et forvirrende begrep, og hvis det ker, D. M., Durkin, J., & Hawker, D. S. J. 2011. To Debrifing er en formalisert form for posttraumatisk skal benyttes, er det vanligvis for å beskrive debrief or not to debrief our heroes: That is the Ivaretakelse av medarbeidere generelt er et innsats som har endret seg gjennom årene. Det gruppeinter vensjon overfor innsatspersonell mini­ question. Clinical Psychology and Psychotherapy, lederansvar som ivaretas i avdelingene, og som er derfor ikke et entydig begrep. Begrepet bru­ mum et døgn etter innsatsen. 18, 543-463). håndteres litt ulikt avhengig av avdelingens kes imidlertid svært ulikt og ofte vilkårlig av både oppgaver og drift. De mest eksponerte enhetene, utøvere og forskere for å beskrive en rekke ulike Det skal ikke benyttes de første 24 timene, og det I Helsedirektoratets veileder for psykososiale tiltak som ambulansetjenesten og akuttmottak, har aktiviteter, fra uformelle samtaler til svært struk­ skal ikke åpnes opp for å snakke om følelser i en defineres begrepet debrifing slik: ”Debrifing er en rutiner for støtte og oppfølging av medarbeidere turerte intervensjoner. Debrifing er i bruk mange tidlig fase, da dette i verste fall bidrar til å semen­ term som benyttes for samtaler som gjennomføres som eksponeres for slike sterke inntrykk, noe det steder, selv om det er stor variasjon i trening og tere vonde følelser. når det har gått mer enn 24 timer etter hendelsen.” var mange av under denne hendelsen. Oslo uni­ supervisjon (Regel, 2007). versitetssykehus forberedte tidlig et opplegg for Det er en pågående kritisk debatt om begrepet Defusing defineres samme sted slik: ”Avlastnings­ oppfølging av egne medarbeidere hvor OUS, Ulle­ En kort, tidlig samtale om følelser har noen ganger debrifing. Fagmiljøer både i Norge og i utlandet stil­ samtale eller defusing refererer til samtaler som vål, Klinikk for psykisk helse og avhengighet sto blitt benyttet og feilaktig blitt kalt for debrifi ng. Det ler spørsmålstegn ved om debrifing er nyttig eller skjer samme dag.” for den faglige og praktiske gjennomføringen til KAPITTEL 3 / Læring for bedre beredskap – Helseinnsatsen etter terrorhendelsen 22.juli 2011 82 83

støtte for enhetene i foretaket. EFOK (Emosjonell Det ble til sammen gjennomført rundt 15 ulike gjennom gangen ble det foretatt en gruppedebrifing debrifing på gruppenivå ble holdt 10. august 2011. førstehjelp og krisehåndtering-gruppen) har som møter for innsatspersonell og psykososialt støtte- av personell. en av hovedopp gavene ansvar for å bearbeide personell. I tillegg ble det i løpet av de første ukene Det ble også avholdt et møte hvor ledelsen deltok emosjonelle inntrykk etter hendelser. holdt kurs for ledere samt oppfølgingsmøter for Den 26. juli ble det gjennomført en psykologisk sammen med politi og rettsmedisinsk institutt, for noen av personene blant innsatspersonellet. debrifing på Holtet videregående skole. Det ble de som var involvert i arbeidet med å støtte identi- Arbeidet på Sundvolden hotell utarbeidet en plan for selve gjennomføringen, fiseringsarbeid og rettsmedisinsk obduksjon. På Sundvolden hotell ble det foretatt debrifi ng av Prehospitalt senter der personellet ble inndelt i grupper. Samtalene innsatsgruppene, som først og fremst omfattet EFOK-gruppen i Prehospitalt senter gjennomførte ble gjennomført gruppevis, og det ble avtalt nye Vurderinger helsepersonell, men også brannmannskaper og samtaler/oppfølging med personell fra følgende møter med 2 av gruppene i tillegg til fl ere individu- EFOK er et etablert system som benyttes ved enkelte Røde Kors-tilknyttede samt ansatte ved avdelinger/aktører: ambulanseavdelingen, luft­ elle oppfølgingssamtaler. Senere ble det etablert store, alvorlige hendelser. Det vurderes som viktig Sundvolden hotell. Koordineringen av arbeidet ble ambulanseavdelingen, AMK, pasientreiser og 2 nye grupper for debrifi ngssamtaler. Totalt ble at det er et etablert system og en tydelig instruks 26. og 27. juli ledet av en medarbeider fra Helse- Norsk folkehjelp. det registrert 86 personer tilknyttet prehospitalt som sikrer at alle involverte fanges opp. Det er direktoratet. senter som gjennomførte debrifi ng (D23). vesentlig at det ikke er den enkeltes ønske om Emosjonell første­ Etter terrorhendelsene etablerte EFOK et mottak eller vurdering av behov for emosjonell oppfølging hjelp og krise­ håndtering (EFOK): Arbeidet i debrifingsgruppene ble ledet av repre­ for personell som hadde vært i innsats, og dette Oslo legevakt og Oslo som styrer, men hendelsens omfang. Det vurde­ EFOK- gruppen ved sentanter for Senter for Krisepsykologi. Arbeidet ble etablert i ambulansetjenestens lokaler i sen­ universitetssykehus res som positivt at EFOK var raskt inne og foretok OUS etablerte et tok sikte på å få frem fakta om terrorhendelsen trum. Man sikret på denne måten at innsatsperso­ Noen av de ansatte, spesielt de som sto i front registrering, emosjonell kartlegging og deretter mottak for personell samt innsatspersonellets tanker og inntrykk. Del­ nell fra hendelsen i regjeringskvartalet ble registrert på mottaket ved Legevakten i Oslo, meldte om individuell oppfølging og debrifing, samtidig som som hadde vært i takerne skulle få anledning til å beskrive sin egen og fikk nødvendig oppfølging og informasjon om stressreaksjoner i etterkant. Avdelingen valgte det ble understreket at det ikke var aktuelt med innsats, og sikret på denne måten at funksjon og således få vise at de hadde bidratt videre tiltak før de gikk hjem. Det ble foretatt en derfor å gi alle involverte tilbud om en felles debrifing i den helt akutte fasen da inntrykkene innsatspersonell fra med noe positivt når det gjaldt den aktuelle kata­ rask kartlegging med hensyn til individuelle emo­ samtale og gjennomgang av hendelsen allerede var for ferske. begge hendelsene strofen. Dette skulle bidra til deltakernes helhets­ sjonelle behov. Alle fikk beskjed om at det senere samme helg. Dette ble gjennomført med ca. 25 ble registrert og fikk forståelse av det som hadde skjedd. Videre ble ville bli avholdt en teknisk gjennomgang og en deltagere 24. juli. Det ble også gitt tilbud om Det er positivt at det tidlig ble satt fokus på å nødvendig oppfølg­ det minnet om at man måtte kunne trekke lærdom psykologisk debrifing. videre oppfølgingssamtaler. ivareta medarbeiderne. Mange enheter har gode ing og informasjon om videre tiltak før av erfaringene som ble gjort. Et overordnet prin- rutiner for oppfølging og iverksatte tiltak allerede i de gikk hjem. sipp for tilordning til en gruppe var tidspunktet for Senere samme kveld/natt ankom personell fra Allerede om kvelden 22. juli var de tyngst belas­ akuttfasen. Gruppesamtaler og individuell oppføl­ når innsatspersonellet kom med i krisearbeidet; Utøya. De ble samlet, registrert og gitt samme tede enhetene ved Oslo universitetssykehus i ging ble iverksatt de neste dagene. Det er etablert om de var med allerede fra 22./23. juli, eller om informasjon som første gruppe. Det ble foretatt en gang med systematisk oppfølging av ansatte. opplegg for dette arbeidet også for langsiktig de kom med i arbeidet på et senere tidspunkt, såkalt ”debrifingsscreening”, og noen fi kk tilbud Avdelingene som hadde de mest sentrale rollene oppfølging, slik at ledere og den enkelte med­ 23./24. juli eller dagene etterpå. om å overnatte på ambulanseseksjonen. Videre i behandlingen av pasientene, iverksatte tiltak for arbeider kan få videre støtte om det er nødvendig ble personellet informert om hvilke tiltak EFOK rullering av ansatte for å gi rom for hvile, og for og ønskelig. Den 26. og 27. juli var det tre debrifi ngsteam som ville iverksette de neste dagene. Hensikten med å fordele arbeidsbelastningen. Mange enheter hver hadde inntil tre grupper pr dag. samlingene var å kunne sette et første felles hadde godt med ressurser tilgjengelig i avdelin­ punktum. Det ble gitt informasjon om at hendelsen gen gjennom helgen, slik at nødvendig hviletid og De ulike gruppene besto av: og inntrykkene var for ferske til at en debrifi ng var pauser kunne ivaretas på en god måte. hensiktsmessig, og at det burde gå minimum 24 Tilbakemeldingene tyder på at debrifing 1. Ansatte i Ringerike Distriktpsykiatriske timer før debrifing kunne gjennomføres. De nærmeste dagene etter hendelsene ble det senter (DPS) og ansatte i kommunehelset­ gitt tilbud om en debrifing med psykososialt team. praktiseres ganske ulikt, og at det er jenesten i Hole og andre omkringliggende Alt personell som var i innsats og/eller beredskap Noen enheter hadde egne møter hvor hendel­ kommuner som hadde vært med fra starten ved hendelsene, fikk beskjed om å møte til teknisk sen ble gjennomgått i detalj. Det ble fokusert på behov for å gjennomgå og tydeliggjøre av (22./23. juli). Det var også noen prester gjennomgang 24. juli. Det var stort oppmøte fra hvordan beredskapsplanen fungerte, og om det med i denne gruppen. samtlige avdelinger ved Prehospitalt senter, samt var forslag til endringer samt refl eksjoner rundt begrepet. Det trengs mer entydige modeller 2. Ansatte i Ringerike DPS og ansatte i fra 330-skvadronen ved Rygge flystasjon. påkjenninger. I noen enheter ble det gjennomført kommunehelsetjenesten i Hole og andre møter, slik at ansatte som var til stede, kunne for eventuell bruk av debrifi ng og omkringliggende kommuner som kom med Den 24. juli var gruppedebrifing gjennomført med dele erfaringer med ansatte som var på ferie eller 23./24. juli eller senere. Også her var det alle som var registrert og hadde vært involvert i av andre grunner var fraværende under hendel­ ledelsesforankrede planer for hvordan prester med. terrorhendelsene. 67 personer var registrert for sen. Deler av det mobiliserte personellet som ikke dette i tilfelle skal gjennomføres. 3. Innsatsledere brann. gruppedebrifing, og alle var fulgt opp. Enkelte ble direkte involvert i arbeidet med de skadde, 4. Legevaktsleger. grupper gjennomførte fl ere oppfølgingssamta­ spesielt på OUS , Aker og OUS, Rikshospitalet, 5. De to kommuneoverlegene i Hole og ler med hele gruppen eller enkeltpersoner. Flere har gitt uttrykk for frustrasjon over ikke å bli benyt- Ringerike kommune. ansatte ble fulgt opp med 1-1-samtaler. Videre ble tet, da de hadde et stort ønske om å bidra. 6. Brannmenn. det gjennomført avlastningssamtaler enten ansikt Erfaringene som rapporteres, er at noen har 7. Representanter fra kommunehelsetjenes­ til ansikt eller via telefon for 20–30 ansatte. Dette Foretakets beredskapsledelse holdt tre like infor­ bearbeidet inntrykk i samtaler med kollegaer de ten i Hole og Ringerike og representanter var personell som ikke hadde vært direkte involvert masjonsmøter i plenum for alle ansatte ved OUS, jobbet sammen med, og hadde mindre behov for fra Asker DPS og Modum Bad. Prester og i hendelsene, men som hadde vært i beredskap. Aker, OUS, Rikshospitalet og OUS, Ullevål. Etter debrifingsgruppene som ble opprettet. imam. dette har Psykososialt kriseteam ledet grupper 8. Hole kommunes ledelse. Det ble foretatt en teknisk gjennomgang 25. juli samt gitt individuell samtale til de som har hatt Innsatspersonellet har fått tilbud om en strukturert 9. Engelsktalende gruppe for hotellansatte fra i auditoriet på Ullevål sykehus. Alle som hadde behov for det. Der det har vært nødvendig med screening, debrifing og individuelt tilpasset oppføl- Latvia og Estland. vært involvert på en eller annen måte, ble invi­ videre bearbeiding, har den enkelte blitt henvist til ging. Det forventes at etterarbeidet vil strekke seg 10. Hotellansatte og en Røde Kors-ansatt. tert til å møte. Like i etterkant av den tekniske fastlege, DPS/poliklinikk eller annen hjelp. Siste over tid, ettersom det er ulike behov ut fra hva KAPITTEL 3 / Læring for bedre beredskap – Helseinnsatsen etter terrorhendelsen 22.juli 2011 84 85

den enkelte ansatt har vært eksponert for. Det et halvt år etter terroren. Det gjelder spesielt de Ved store hendelser vil det også være ikke-organi­ pårørende ønsket å ha sin faste kontakt fra Røde antas at ikke alle ansatte som har vært involvert, som hadde mannskap til stede under selve terror­ serte frivillige, forbipasserende, lokalbefolkning eller Kors med seg kontinuerlig, men dette ble avvist er fanget opp, som følge av at det ikke finnes handlingene. Flere beskriver også en emosjonell andre grupper som er på stedet, og som bidrar med fra Ullevål på grunn av behovet for ro og hvile. noen tilstrekkelig oversikt. Under den tekniske belastning knyttet til den direkte og vedvarende rask hjelp som medmennesker. gjennomgangen har det imidlertid vært gitt infor­ oppfølgingen av rammede og pårørende. Flere Røde Kors hadde Åpent hus rundt i landet. masjon om at de som ikke hadde fått noen hen­ tjenester har egen kompetanse på traumebehand­ Norsk Folkehjelp hadde 8 personer på Utøya. Norsk Ca. 65 lokalforeninger holdt Åpent hus fra 22. juli vendelse fra EFOK-gruppen, selv måtte ta kontakt. ling, der enkelte personer har spisskompetanse Folkehjelp sentralt ble først varslet etter medie­ til 31. juli. Organisasjonen hadde også telefon­ innen krisehåndtering. Tilbakemeldingene viser oppslag om bombing i Oslo via AMK, og ble deret­ tilbudet kors på halsen og kom med råd til berørte Forsvarets sanitet (Fsan) har et kompetansemiljø at kommuner og tjenester har god psykiatrisk ter varslet om skytingen på Utøya direkte fra Norsk barn, ungdommer og voksne samt rettledninger/ innenfor oppfølging av traumatisert personell og og psykolog faglig kompetanse og mange steder Folkehjelp, avdeling Hadeland, som hadde forskan­ instrukser til frivillige. Organisasjonen hadde også har beredskap med 2 psykologer på hjemmevakt. også god kunnskap om psykologisk førstehjelp, set seg sammen med ungdommer inne på skole­ en rolle i opprydningen på Utøya og hjalp til med å De er bedt om å komme med forslag til tiltak som mens det andre steder er behov for mer opplæ­ stua på Utøya. Norsk Folkehjelp dro til Utvika, der finne eiendeler og lignende. kan bedre samarbeidet mellom Fsan og sivil helse­ ring i dette. det var mange skadde ungdommer, og var fremme tjeneste når det gjelder psykososial oppfølging av ca. kl. 19.00. Deretter ble alle evakuert pga. varsel Røde Kors har påtatt seg oppgaven med å tilret­ personell som har vært utsatt for ekstreme situa­ Videre kan tilbakemeldingene tyde på at debrifing om ny bombefare. 50 ungdommer ble samlet i et telegge for stiftelse og drift av nye støttegrupper sjoner (M11). praktiseres ganske ulikt, og at det er behov for å hus. 2 av disse var skadet. Norsk Folkehjelp star­ i en oppstartfase og bidro som fasilitator med gjennomgå og tydeliggjøre begrepet. Det trengs tet psykologisk førstehjelp med praktisk bistand og administrativ og praktisk tilrettelegging da Nasjonal Som ledd i vurderingen har Helsedirektoratet i mer entydige modeller for eventuell bruk av debri­ reetablering av trygghet. De var deretter med til støttegruppe etter 22. juli-hendelsene skulle oppret­ ettertid spurt aktører innenfor helsetjenesten, kom­ fing og ledelsesforankrede planer for hvordan Storøya og bisto ved registrering og videre trans­ tes. Røde Kors påtok seg rollen som vertskap for muner, frivillige organisasjoner og andre yrkes­ dette i tilfelle skal gjennomføres. port til Sundvolden. De hjalp også til videre i det stiftelsesmøtet 21. august og var aktivt involvert i grupper som deltok direkte eller indirekte i den psykososiale arbeidet på Sundvolden (D68). prosessen sammen med Nasjonalt Støttegruppe­ akutte fasen, om håndteringen og oppfølgingen. Videre tyder tilbakemeldingene på at det bør nettverk (NSN). gjøres tydelig at debrifing for innsatspersonell ikke Norsk Folkehjelp sentralt har i ettertid spesielt Flere yrkesgrupper og organisasjoner er fremdeles er aktuelt før det har gått minimum 24 timer etter bistått Norsk Folkehjelp, avdeling Hadeland, Lokalforeningene i Røde Kors tilstreber å være en påvirket, med nedsatt funksjon i arbeid og dagligliv, hendelsene. som mistet en av sine medarbeidere som var del av den lokale kommunale beredskapsplanen, og på Utøya. De har også hjulpet til med å opprette her er erfaringen at samarbeidet har fungert godt. lokale pårørendesentre rundt om i landet. Norsk Folkehjelp har deltatt i samarbeidsorganet i Helse­ Det var ingen på oppdrag fra Røde Kors som ble Anbefalinger direktoratet, med oppfølging i Regjeringskvartalet, drept, men 3 av ungdommene fra AUF som ble ved tilbakereisene til Utøya, og ved møtet mellom drept, hadde tilknytning til Røde Kors, enten som Det bør utarbeides en overordnet plan for oppfølging av innsatspersonell som har vært utsatt overlevende og etterlatte. Alle involverte fra Norsk leder av lokallag eller tillitsvalgte i organisasjonen. for store påkjenninger i arbeidet, med oversikt over hvor etaten kan henvende seg for faglig Folkehjelp meldte at de fortsatt var påvirket flere støtte. måneder etter hendelsene. Oppfølging av egne – innsatsmannskaper har ikke vært organisert med Det bør legges vekt på undervisning av aktuelt helsepersonell i håndtering av pasienter med særskilt oppfølging, utenom tilbud om debrifing Ikke-organiserte frivillige spilte en viktig rolle i alvorlige psykososiale traumer, og helsepersonellet bør trenes/forberedes på å håndtere slike gjennom EFOK. Man har benyttet watchful waiting situasjoner. og bedt personalet om selv å søke hjelp, hvis de hjelpearbeidet, og det er behov for at kommunene – har hatt behov for videre oppfølging (M3). Helsepersonell som er mest trenet, må brukes i første linje, mens de som har mindre trening, utarbeider mer enhetlige planer for ivaretakelse av må skjermes mot den mest emosjonelt belastende delen av arbeidet. Det må settes av tid til Røde Kors opprettet krisestab 22. juli, men ble oppfølging av helsepersonell i etterkant. Personell bør ikke sendes direkte ut på nye oppdrag ikke varslet av myndighetene. De tilbød bistand til slike frivillige i etterkant av krisesituasjoner. uten at de har fått mulighet til å hente seg inn igjen først. politiet. Da det ikke var behov for slik bistand, dro – de til regjeringskvartalet og derfra til Domkirken. Dersom debrifing skal gjennomføres, må det være en tydelig plan for dette, for når og Røde Kors hadde 26 frivillige som var i aktivitet i hvordan det skal gjennomføres, og for hvordan begrepet debrifing skal benyttes. Debrifi ng bør Oslo. I etterkant har Røde Kors engasjert et fi rma, SOS­ defineres entydig som gruppeintervensjon for innsatspersonell; en intervensjon som ikke skal CON, til å foreta profesjonell debrifing og oppfølging gjennomføres før det har gått minst ett døgn etter hendelsen. Røde Kors i Buskerud møtte opp ved Utvika kai og av de frivillige. Oppfølgingen består i et helhetlig, bisto politiet der. På Sundvolden ble det bestemt ettårig obligatorisk program med 2 gruppesamtaler, at Røde Kors fra Vestfold skulle lede de ca. 40–60 oppfølging etter 3 måneder og 12 måneder samt frivillige fra Røde Kors. På pårørendesenteret på individuelle samtaler ved behov (M7). 3.2.2 nesker, gi støtte, praktisk bistand og være et viktig Sundvolden var det en avklart rolle med hensyn Ivaretakelse av frivillige aktører supplement til de profesjonelle hjelperne. til de profesjonelle hjelperne. Røde Kors sin rolle Ikke-organiserte frivillige var medmennesker som – organiserte og ikke-organiserte gikk ut på å bistå som medmennesker, gi infor­ kom først til stedet, både i regjeringskvartalet og Norsk Folkehjelp og Røde Kors er frivillige organi­ Ett av formålene med ”Samarbeidsavtalen mellom masjon og henvise videre hvis det var behov for ved Utvika camping. De frivillige i Oslo var det liten sasjoner med beredskap som fagområde, mange Norges Røde Kors og Helsedirektoratet om materi­ medisinsk, psykiatrisk eller psykologisk bistand. oversikt over. De forbipasserende som ble frivillige medlemmer over hele landet og mye erfaring. ell- og støttegruppeberedskap knyttet til framtidige De frivillige fra Røde Kors hadde en praktisk, ikke­ hjelpere, ble i stor grad overlatt til seg selv, og til å De kan være der det skjer, kan raskt komme til kriser og katastrofer” er å regulere roller og oppga­ terapeutisk rolle. Da pårørendesenteret på Sund­ skulle søke hjelp lokalt. Noen ble fanget opp i for­ og bidra ved store hendelser. Medlemmene i de ver ved å etablere støttegrupper for overlevende og volden ble lagt ned, ble det overflyttet til Ullevål bindelse med Åpent hus i regjeringskvartalet i den frivillige organisasjonene har et stort engasjement pårørende etter katastrofer. sykehus. Der oppsto det en diskusjon og uenig­ første fasen, og noen forbipasserende og butikk­ og kan spille en viktig rolle som erfarne medmen­ het om hvilken rolle Røde Kors skulle ha. Noen ansatte ble kontaktet via bydel St. Hanshaugen. KAPITTEL 3 / Læring for bedre beredskap – Helseinnsatsen etter terrorhendelsen 22.juli 2011 86 87

Campingplasseieren, gjestene ved Utvika camping, Spesielt i starten var det stor aktivitet på e-post, 3.3 Helsedirektoratet ved Helsedirektøren hadde tele­ båteiere, naboer og andre frivillige gjorde en stor med mange spørsmål som skulle besvares. De DE SENTRALE MYNDIGHETERS fonmøte med landets fylkesmenn 23. juli. Helse­ innsats. De bidro med å redde mange ungdommer ikke-organiserte frivillige fikk tilbud om oppfølging FØRINGER OG BAKGRUNNEN FOR DETTE direktoratet sendte ut et oppdragsbrev til landets som svømte i sjøen, tok imot dem på camping- i kommunen eller spesialisthelsetjenesten hvis fylkesmenn 23.07.11. Fylkesmennene ble bedt om å: plassen og fraktet dem til Sundvolden. Omfanget det var behov for det. Få blant de frivillige har 3.3.1 av frivillige hjelpere var ikke avklart 22. juli om vært sykemeldt, men noen har trengt tilretteleg- Helsedirektoratets rolle i Overordnet 1. Forsikre seg om at alle kommuner i eget fylke kvelden. Neste formiddag ble det etablert et team ging eller sykemelding i perioder. Imidlertid har helse- og sosialberedskapsplan hadde tilgjengelige kriseteam, og at telefon­ med psykiater, psykiatrisk sykepleier og helsesøs­ det vært problematisk at flere har fått opplyst fra ”Helsedirektoratet skal være forberedt på å kunne numrene til disse var gjort kjent på kommune­ ter, som reiste ut til campingplassen denne dagen advokater at de må være sykemeldt for å ha rett forestå operativ samordning av helsesektorens nes hjemmesider. og neste dag. Det ble holdt samlinger på kafeen på erstatning (muntlig kommunikasjon med leder krisehåndtering når en krisesituasjon har oppstått 2. Forsikre seg om at kommunene var kjent med på campingplassen. De neste dagene var det for Hole kommunes psykososiale team). eller er i ferd med å oppstå” (Overordnet nasjonal nasjonal veiledning for psykososiale tiltak ved åpent hus på Herredshuset i Hole kommune for helse- og sosialberedskapsplan). kriser, ulykker og katastrofer og bidra til dialog alle frivillige. Der deltok også et team av helse- Oppfølgingen var planlagt å fortsette ut oktober mellom spesialisthelsetjenesten og kommu­ personell. I starten var det få frivillige som møtte 2011 og bli avsluttet da, men gruppen har ønsket Det koordinerende ansvaret innebærer ikke at nene om tilbudet. opp. I den første tiden var det vanskelig å få eta- å fortsette videre, og fra november gikk man over direktoratet overtar ansvar eller oppgaver som 3. Fremskaffe en oversikt over kontaktnumme­ blert en dekkende oversikt over de frivillige som fra ukentlige møter til månedlige samlinger. Dette hører til andre sektorer eller virksomheter. ret som pårørende og andre berørte kunne deltok i det akutte redningsarbeidet på sjøen og er planlagt å fortsette frem til sommeren 2012, da henvende seg til, for samtlige kommuner i på land, blant annet fordi navnelistene ble endret det planlegges avslutning og et besøk til Utøya i Direktoratet skal ved kriser: eget fylke. av KRIPOS. begynnelsen av juni. Etter dette besøket planleg­ 4. Daglig rapportere (inntil videre) om antall ger man å holde en seremoni der man hedrer de –koordinere iverksettingen av tiltak på vegne av berørte og tilbudet til disse. Etter et møysommelig arbeid der representanter frivillige ved Sundvolden hotell. Hedringen skal Helse- og omsorgsdepartementet (HOD). fra psykososialt team i Hole kommune etter­ foretas av Norges Livredningsselskap. –være forberedt på å koordinere tiltak på vegne I forbindelse med oppfølgingsarbeidet i Helse­ spurte navn på andre frivillige fra de som møtte av Arbeidsdepartementet (AD). direktoratet ble det etablert et samarbeidsorgan, opp, og ringte rundt og ga de frivillige tilbud om Vurderinger –iverksette tiltak for å sikre at befolkningen tilbys der man blant annet samarbeidet med og koordi- Mange av tjenest­ ene og de frivillige å komme og registrere seg, har Hole kommune Det er uklart hvem som har ansvar for å varsle nødvendig helsehjelp, pleie og omsorg, og nerte innsatsen til de ulike kompetansemiljøene organisa sjonene fått en ganske god oversikt. Det ble også benyt­ frivillige. Dette førte til at varslingen ble tilfeldig sosiale tjenester. som deltok i en ekspertgruppe. har gode rutiner tet lokalpresse og lokalradio i etterlysningen av og forsinket 22. juli. Samhandlingen på stedet –forvalte lov om helsemessig og sosial beredskap for oppfølging og de frivillige hjelperne. Totalt ble ca. 150 personer og hvem som har ansvar for den overordnede med fullmakter. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk ivaretakelse av eget registrert, og ca 100 ønsket å delta i den videre ledelsen av de frivillige, har vært utydelig. Oppføl- –gi faglige råd til helse- og sosialtjenesten. stress (NKVTS) har en rolle som Helsedirektoratets innsatspersonell, men dette praktis­ oppfølgingen. Alle fikk tilbud om samtale, og gingen av de involverte fra de ulike frivillige orga- –koordinere informasjon om situasjonen og kompetansesenter for problemstillinger i forbindelse eres ulikt. Dersom svært få takket nei. Noen kom til oppfølgingssam­ nisasjonene har vært ulikt praktisert i etterkant, fra hvordan den utvikler seg, gjennom å innhente med ekstreme situasjoner som denne. Senteret ble debrifing skal benyt- tale flere ganger i de 3 ukene kommunen annon­ en tilnærming med watchful waiting, der det er opp situasjonsrapporter fra regionale helseforetak derfor raskt kontaktet for å få råd om håndtering og tes, må det være en serte at ekstra helsepersonell var tilgjengelig. De til den enkelte frivillige selv å søke hjelp om det er og fylkesmenn samt øvrige nivå-2-virksomheter oppfølging av de rammede. I tillegg ble Senter for tydelig plan for dette. som ønsket å delta i den videre oppfølgingen, behov for det (Norsk folkehjelp), til et organisert og under HOD og videreformidle informasjon fra Krisepsykologi i Bergen (SfK) kontaktet. Debrifing bør defi­ neres entydig som ble invitert til Sundvolden hotell 7. september. De strukturert opplegg over ett år (Røde Kors). sentralt til lokalt nivå. gruppeintervensjon fikk en offisiell takk for innsatsen fra ordføreren – sette opp et helhetlig informasjonsbilde. Dersom Samarbeidsorgan for innsatspersonell, i kommunen, samt fra helseministeren. I tillegg Oppfølgingen av ikke-organiserte frivillige har HOD er lederdepartement, skal Helsedirektoratet 23. juli iverksatte Helsedirektoratet arbeidet med å som skal utføres fikk de informasjon om innsatsstress og mulige vært komplisert fordi man ikke hadde registrert de være i stand til å koordinere informasjon på tvers etablere et samarbeidsorgan bestående av sentrale tidligst etter at det ettervirkninger. Uken etter opprettet lederen for frivillige i den akutte fasen, ikke hadde navnelister av sektorer. aktører innen frivillig og offentlig sektor, det vil si har gått et døgn etter innsatsen. Hole kommunes psykososiale team (klinisk sosio­ eller oversikt over hvem de var, og måtte spore aktører som ble ansett å være av betydning i arbei­ nom) grupper med jevnlig oppfølging sammen dem opp i etterkant. Det tok derfor noe tid før man 3.3.2 det med helsemessig og psykososial oppfølging. med lederen for Ringerike psykiatriske senter fikk en slik oversikt, og det kan være en fare for Myndighetenes håndtering Det fantes ingen oversikt over slike aktører, og (psykiater). Det har vært ukentlige grupper med at man ikke har fått tak i alle. Det var også uklart 22. juli besluttet Helse- og omsorgsdepartementet heller ingen kontaktinformasjon. Det ble derfor etter ca. 20–30 deltakere hver gang. Gruppen ble ledet hvem som hadde ansvaret for å gi denne gruppen at Helsedirektoratet skulle ha et koordinerende skjønn gjort et utvalg av aktuelle deltakere, som ble av en psykiater og en klinisk sosionom. Enkelte oppfølging. De ikke-organiserte frivillige har heller ansvar for beredskapssituasjonen i helsetjenesten kontaktet i løpet av dagen via de kanalene som var gruppemøter har vært arrangert som temamøter, ikke fått den anerkjennelsen mange andre hjelpe- knyttet til terrorhendelsene. Helsedirektoratet eta­ tilgjengelige. blant annet med informasjon fra politi, og fra kom­ arbeidere har fått, for eksempel med samme grad blerte en krisestab samme ettermiddag. munikasjonsmedarbeidere i Helsedirektoratet. av besøk fra det offi sielle Norge. Deltakere som ble valgt ut til å sitte i samarbeids- Helsedirektoratet hadde i juli 2011 nettopp ferdig­ organet, var representanter fra Fylkesmanns­ stilt sin veileder om psykososiale tiltak (se egen embetene, Direktoratet for samfunnssikkerhet faktaboks under 3.1.2), og denne fikk stor betyd­ og beredskap, Norske kvinners sanitetsforening, Anbefalinger ning for direktoratets arbeid. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk Det må avklares hvem som i en krisesituasjon har ansvaret for å varsle aktuelle frivillige stress (NKVTS), Senter for Krisepsykologi (SfK), organisasjoner. 23. juli ble det, etter forslag fra assisterende Norsk psykologforening, Norsk sykepleierforbund, – helsedirektør, besluttet å opprette et samarbeids- Legeforeningen, Mental helse, Røde Kors, Norsk Frivillige organisasjoner bør ha tydelige planer for ivaretakelse og eventuell debrifi ng av organ og å sette i gang tiltak for å sikre psykososial Folkehjelp, Redd barna, Barneombudet, UNICEF eget hjelpepersonell. oppfølging etter hendelsene 22. juli. Hensikten var Norge, Utdanningsdirektoratet, Barne-, ungdoms- – å sikre en enhetlig psykososial oppfølging og en og familiedirektoratet (Bufdir), Politiet, Politidirek­ Kommunene bør utarbeide mer enhetlige planer for ivaretakelse av frivillige hjelpere. faglig forankring i ulike fagmiljøer, samt å unngå toratet, Human-etisk forbund, Den norske kirke, unødig diskusjon mellom eksperter i mediene. Islamsk råd, Nasjonalforeningen for folkehelsen, KAPITTEL 3 / Læring for bedre beredskap – Helseinnsatsen etter terrorhendelsen 22.juli 2011 88 89

Kommunenes sentralforbund, Arbeiderpartiet, Helse nettsiden helsenorge.no. På helsedirektoratet.no/ Helsedirektoratets veileder om psykososiale tiltak Implementering av aktiv oppfølging Sør-Øst, Rådet for Sosial- og helsetjenester ved terrorangrepet ble det lagt ut informasjon til helse- legger vekt på prinsippet om watchful waiting. Prin- Kommunene ga aktiv oppfølging, og dette innebar migrasjon (SOHEMI) og Helsedirektoratet. personell og andre fagpersoner. sippet innebærer et aktivt ansvar om å følge med og at hjelpeapparatet tok initiativ til kontakt med de gir rom for tolkning med hensyn til hvor aktiv oppføl­ rammede. En fast kontaktperson tilbød personlig Samarbeidsorgan for helsemessig og psyko sosial NKVTS skisserte en tiltakskjede basert på gingen bør være. I samarbeid med samarbeidsorga­ møte og kontinuitet i kontakten gjennom oppføl­ oppfølging ble etablert 24. juli for å skape en arena tre prinsipper: net og ekspertgruppen ble det innledningsvis drøftet gingsperioden på minst ett år. Det ble anbefalt at for å koordinere fagmiljøer, statlige aktører og frivil­ hvorvidt det var behov for oppsøkende oppfølging, kontaktpersonen skulle ha helsefaglig eller sosial/ lige organisasjoner. Målet for det første møtet var 1. Benytte eksisterende modeller for helse- og hvilken del av kommunenes hjelpeapparat som i pedagogisk utdanning, og at det skulle være hyppig gjensidig orientering om pågående tiltak i den akutte tjenester. tilfelle skulle stå for en slik aktiv oppfølging. kontakt den første tiden, for eksempel ukentlig, og fasen og drøfting av videre samarbeid. Det ble dis­ 2. Proaktiv holdning overfor de rammede og deretter tilpasset individuelle behov. Det ble fokusert kutert hvorvidt hjelpeapparatet aktivt burde oppsøke berørte. Det ble videre drøftet hvorvidt det skulle gis anbe­ på stabilisering, praktisk hjelp og konkret støtte. involverte og tilby hjelp, eller om det skulle være 3. Kontinuitet i oppfølgingen. Det ble foreslått at falinger om å forankre oppfølgingen av rammede opp til den enkelte selv å oppsøke hjelpe apparatet alle fikk en primær kontaktperson. og etterlatte hos fastlegene. Et argument mot dette Kontakt med minoritetsbefolkningen ved behov. var at fastlegene er en del av helsetjenesten, og Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse Kriseutvalg at dette kunne innebære en medikalisering av de (NAKMI) inviterte til et fagmøte 16. august. Det ble Arbeidsutvalgsmøte ble avholdt 27. juli for planleg- I Kriseutvalget 28. juli mottok Helsedirektoratet overlevende og etterlatte. Et argument som talte opprettet en egen arbeidsgruppe i Helsedirektoratet ging av ekspertgruppen. Til stede var: NKVTS, SfK, enkelte tilbakemeldinger om at befolkningen i noen for å legge denne oppfølgingen til kommunenes som har ivaretatt dette perspektivet i oppfølgings- Arbeiderpartiet, Nasjonalt kompetanseenhet for kommuner opplevde at det var vanskelig å få kon- kriseteam, var å unngå medikalisering, samtidig arbeidet. Innvandrerungdom er ikke en homogen minoritetshelse (NAKMI) og Helsedirektoratet. takt med hjelpeapparatet og/eller fastlegen. som kommunene gjennom den enkelte rammedes gruppe, og mottak/kommuner har hatt behov for Helsedirektoratets kontaktperson da ville være oppmerksomme på konkrete, tilpassede råd. Retraumatisering og angre- veileder om psyko­ I et notat av 28. juli 2011 fra NKVTS ble det foreslått den enkeltes utvikling over tid og kunne bistå hvis pet på det multikulturelle samfunnet har vært temaer sosiale tiltak legger Helsedirektoratet ga anbefalinger til alle norske en modell for oppfølging av berørte og rammede av det oppsto behov for medisinsk/psykiatrisk/psyko­ som har blitt vektlagt. Det har spesielt blitt arbeidet vekt på prinsippet om watchful waiting. kommuner om oppfølging av berørte og rammede etter terroranslaget i Oslo og på Utøya. Den fi kk tilslut- logisk behandling. Disse argumentene, sammen med å følge opp beboere på mottak og enslige min- Prinsippet innebærer ning fra SfK og andre faginstanser. Modellen ble med erfaringer fra forankring hos fastlegene etter dreårige. Helsedirektoratet har utarbeidet informa- et aktivt ansvar om å følge med og gir terrorhandlingene i Oslo og på Utøya 22. juli. presentert for Helsedirektoratet etter oppdrag fra tsunamien, med varierende grad av oppfølging og sjon til innvandrerungdom generelt, og til lærere og ekspertgruppen og var en sentral del av de anbe- uenighet knyttet til takstbruk, førte til at Helsedirek­ andre voksne som arbeider med innvandrerungdom. rom for tolkning med falingene som Helsedirektoratet sendte ut til fylkes- toratet besluttet å ikke gi råd om en hovedforankring Man har bidratt til å finne egnede omsorgspersoner hensyn til hvor aktiv Helsedirektoratets råd ble sendt ut til kommunene oppfølgingen bør menn/kommuner. av oppfølgingen hos fastlegene, men hos kommu­ for dem som har vanskelig for å ha tillit til støtteappa­ være. gjennom landets fylkesmenn. nenes kriseteam. ratet, og har informert helsesøstre og andre aktuelle Allerede i formøtet for etablering av en ekspert­ grupper om faren for retraumatisering og hvor viktig gruppe hadde NKVTS anbefalt en modell for aktiv NKVTS var viktige rådgivere i arbeidet med å utvikle det er å gjenskape følelsen av trygghet. Etter etableringsmøtet har det vært avholdt fem oppfølging av de rammede, og NKVTS, SfK og en oppfølgingsmodell for dem som ble rammet. møter i samarbeidsorganet: 29. juli, 3. august, 26. Arbeiderpartiet var enige om en slik modell. Etter De ga klare råd om at det var viktig at bedrifts- NKVTS har hatt fl ere roller: august, 20. oktober og 16. desember. Neste møte råd fra ekspertgruppen ble det valgt en kommune- helsetjenesten (BHT) skulle stå for oppfølgingen i i samarbeidsorganet er berammet til 14.03.12. modell for oppfølging av overlevende fra Utøya og regjeringskvartalet, fordi de ansatte ble rammet på a) Ga råd til helsemyndighetene i tråd med Helseberedskap i forbindelse med rettssaken samt en bedriftsmodell for oppfølging av overlevende fra jobb. De ansatte ville miste en viktig dimensjon ved deres generelle mandat forskning vil stå på dagsordenen. regjeringskvartalet. oppfølgingen dersom de skulle følges opp i kommu­ b) Bisto med operative team i forbindelse nene, ettersom det er sannsynlig at de største utfor­ med tilbakereisene Ekspertgruppe Helsedirektoratet ga anbefalinger til alle norske dringene vil oppstå på jobb med hensyn til utrygghet c) Bidro med kompetanseheving gjennom Ekspertgruppen ble etablert som en undergruppe kommuner om oppfølging av berørte og rammede på arbeidsplassen, fobier og PTSD. opplæringsseminarer og kunnskapsformidling av samarbeidsorganet med utgangspunkt i NKVTS etter terrorhandlingene i Oslo og på Utøya 22. juli. via web/informasjonsmateriell og SfK. Deltakerne i ekspertgruppen var 4 repre- Helsedirektoratets råd ble sendt ut til kommunene Kommunemodellen ble valgt for de som ble ram- d) Bidro til formidling av informasjon og sentanter fra NKVTS, 2 fra SfK, 1 fra Norsk psyko­ gjennom landets fylkesmenn. På bakgrunn av met av terrorhandlingene på Utøya. De faglige kunnskap via media logforening, 1 fra Bufdir, 1 fra Kontor for psykiatri og hendelsenes ekstraordinære karakter og omfang og anbefalingene gikk ut på at kommunene aktivt e) Forskning stressmestring ved Forsvarets sanitet, 1 fra Kom­ beskrivelsene fra NKVTS om risikoen for å utvikle skulle etablere kontakt. Hensikten med en proaktiv munenes Sentralforbund, 1 fra Norsk psykiatrisk posttraumatisk stress for ulike grupper, ble det valgt modell var å sikre kontinuitet i relasjonen mellom SfK har hatt fl ere roller: forening, 2 fra Legeforeningen, 1 fra Helse Sør-Øst, en proaktiv tilnærming der alle rammede skulle kon- rammede/berørte og støtteapparatet og en god og 1 fra NAKMI, 1 fra Den norske kirke, 1 fra politiet og taktes av en egen kontaktperson i kommunen. jevnlig vurdering av sosial støtte og funksjon. Dette a) Ga råd og innspill til Helsedirektoratet om 1 fra Arbeiderpartiet. skulle være grunnlaget for en vurdering av behov for organisering, samt om praktisk gjennomføring I oppfølgingen ble det anbefalt å gjennomføre en ytterligere tiltak. av tiltak for de rammede, inklusiv innsats- Helsedirektoratet har også hatt møter med AUF, enkel kartlegging av psykiske reaksjoner og andre personell. Bisto Arbeiderpartiet med råd og og etter at Nasjonal støttegruppe etter 22. juli­ helseplager hos de som oppholdt seg på Utøya. Kontakt med lokale kriseteam veiledning om psykososial oppfølging hendelsene ble dannet, har det vært holdt jevnlige Helsedirektoratet ønsket med sin faglige opp- Helsedirektoratet anbefalte at oppfølgingsarbeidet b) Bisto med operative team i forbindelse med møter med denne støttegruppen. Både Nasjonal følging å understøtte kommunenes arbeid. Vi har skulle bygges på etablerte strukturer i kommunen tilbakereisene støttegruppe etter 22. juli-hendelsene og Nasjonalt derfor arbeidet etter en kommunemodell som ble og lokalsamfunnet generelt. De frivillige organisa- c) Utarbeidet ”manualer” og skriv i forbindelse Støttegruppenettverk (NSN) ble invitert med i sam­ ut arbeidet i samarbeid med kompetansemiljøene sjonene var viktige aktører i det langsiktige arbeidet. med gjennomføring av samlinger for etterlatte arbeidsorganet. ved NKVTS og SfK, og etter en bedriftsmodell for de Det frivillige arbeidet ble organisert hovedsakelig og overlevende ansatte i departementene. Det har vært konsensus lokalt, og lokallag ble trukket inn på ulike måter. d) Utarbeidet forslag til forskning på sorgområdet Informasjon og råd til befolkningen ble utarbeidet om den faglige retningen for oppfølgingsarbeidet. Enkelte organisasjoner (Den norske kirke, Norsk e) Ledet det utvidede kriseteamet for alle av Helsedirektoratet, NKVTS og SfK og publisert på Folkehjelp) ble trukket inn i kommunenes kriseteam. berørte kommuner i Hordaland KAPITTEL 3 / Læring for bedre beredskap – Helseinnsatsen etter terrorhendelsen 22.juli 2011 90 91

utviklet til bruk i oppfølgingen av overlevende på Proaktiv holdning fra Prosjekt i Helsedirektoratet: Helsedirektoratet primærhelsetjeneste, Helsemessig og psykososial Utøya, men er videreutviklet for å kunne brukes til Kartlegging 5–6 uker 12 uker 1 år oppfølging etter 22.07.11 flere grupper, som frivillige og innsatspersonell. kriseteam eller Fylkesmannen HMS-tjeneste etter Etter hendelsene etablerte Helsedirektoratet et Kontaktpersonen må ikke nødvendigvis være helsepersonell, men prinsipp om aktiv prosjekt for å lede og koordinere arbeidet med Fagdag om den psykososiale skal da koordinere slik at kartleggingen blir gjort av helsepersonell oppfølging, som psykososial oppfølging. Prosjektet ble forankret og oppfølgingen Kommunene og journalføres. muliggjør kontinu­ ledet i divisjonen for primærhelsetjeneste, avdeling Det ble arrangert fagdag om den psykososiale erlig vurdering av hjelpebehov for psykisk helse og rus. Mange medarbeidere har oppfølgingen 6. september. Invitasjon ble sendt Kriseteam / kontaktperson vært involvert i arbeidet, som har vært omfattende, ut til alle kommuner og andre aktuelle instanser. Kontinuitet i kontakt og som fortsatt pågår per februar 2012. Medar- Evaluering fra fagdagen ble besvart av 203 unike med de rammede/ Lav terskel beiderne i prosjektet har hatt jevnlig kontakt med respondenter, hvorav halvparten arbeidet direkte Helsepersonell berørte Nasjonal støttegruppe etter 22. juli-hendelsene, med oppfølging av rammede og berørte, mens – samt med kompetansemiljøene Regionalt ressurs­ den andre halvparten arbeidet organisatorisk/ Berørte Hyppighet i kontakt tilpasses individuelt, senter om vold, traumatisk stress og selvmords­ administrativt. men planlegges i forebygging (RVTS) og NKVTS som driver med Fastlege utgangspunktet kunnskapsoppbygging. De har koordinert arbeidet Ca. 80 % av de spurte oppga at de hadde den gradvisavtagende med fagdag, skoleoppfølgingen og arrangeringen nødvendige kunnskapen til å gjennomføre oppføl- – Spesialisthelsetjenesten av de kollektive samlingene. Medarbeidere på gingsarbeidet. Samtidig svarte 50 % at de trengte Kartlegginger med standardisert kartleg­ prosjektet har også hatt kontakt med forsknings­ mer informasjon om symptomer og plager, og 50 % gingsverktøy på faste miljøene og koordinert forskningsinnsatsen. svarte at de kunne trenge mer kunnskap om kort- tidspunkter gjennom siktig oppfølging. Over 85 % svarte at de trengte det første året Kartlegging mer kunnskap om langsiktig oppfølging. I tillegg til den individuelle oppfølgingen anbe- falte Helsedirektoratet en kartlegging av plager Om lag halvparten av de spurte sa at oppfølgings­ Figur 11: Aktiv oppfølging og symptomer for ungdom og voksne som befant arbeidet i kommunene fungerte bra, og at alle fikk seg på Utøya. Kartleggingsverktøyet ble utviklet den hjelpen de trengte. Imidlertid svarte over en på grunnlag av erfaringer fra skoleskytinger og tredjedel (73 respondenter) at noen falt utenfor. til det offentlige. I Norge er det neppe aksept for ”Establishing the systematic follow-up project and terroranslag i USA 11. september 2001, og fra Oppfølgingsspørsmålet om hvem som falt utenfor, svikt fra myndighetenes side. Befolkningen for­ need-based support and treatment by collecting naturkatastrofen Katrina. I tillegg rådførte man ble besvart av 68 av de 203 respondentene, og venter at helsetjenestens spesialister er til stede i together all relevant actors and organizations, seg med engelske kolleger med erfaring fra den svarene fordelte seg slik: pårørende til overlevende slike krisesituasjoner. Det samme tilsier behovene and avoiding unnecessary public disagreements psykososiale oppfølgingen av ofre for bombingen i (46 %), pårørende til etterlatte (38 %), overle- de rammede har rapportert om. Samtidig bør det among experts, was excellent” (M 28). London. Rådene og sjekklisten ble tilpasset norske vende (34 %), innsatspersonell (28 %) og andre vurderes om det kan være en fare for å bidra til et forhold og den aktuelle katastrofen. Det ble også (29 %). Halvparten av respondentene oppga at forventningsgap med for høye forventninger til opp- Den lokale mobiliseringen vurderes å være ivare­ brukt erfaringer med kartlegging av posttrauma­ alle overlevende fikk tilbud om fast kontaktperson følging og til hva behandling kan utrette. tatt ved at en kommunemodell og en bedriftsmodell tiske stressreaksjoner hos norske ungdommer i kommunen, mens en tredjedel ikke visste. Bare 3 ble valgt. I disse modellene skulle kommunen eller etter tsunamien. respondenter oppga at kommunen ikke tilbød fast Helsedirektoratets kriseutvalg anså at det var bedriftshelsetjenesten stå for oppfølgingen på kontaktperson. Bare halvparten av respondentene behov for å bringe sammen fagmiljøene på feltet lavest mulig effektive omsorgsnivå, samtidig som Helsedirektoratet anbefalte etter tilråding fra hadde kjennskap til bruk av kartleggingsskjemaet. for å skape en enhetlig prosess og gi samlede og rollen deres skulle understøttes med råd og veiled­ ekspertgruppen, at kartleggingsverktøyet skulle 5 % (10 respondenter) oppga at ingen de visste entydige råd til tjenestene og befolkningen. Fag­ ning fra sentrale myndigheter og ekspertgruppen. brukes i kommunehelsetjenesten av personell med om, hadde fått tilbud om kartlegging. miljøene har samarbeidet godt, og det har i stor tilstrekkelig helsefaglig kompetanse. Kartleggings­ grad vært konsensus om den faglige retningen for Ifølge overordnet nasjonal helse- og sosialbered­ verktøyet inneholder elementer som klinisk erfaring Vurderinger oppfølgingsarbeidet. Det vurderes å være av stor skapsplan har Helsedirektoratet ansvar for å gi tilsier er vesentlige å følge opp. Flere studier viser Myndighetene valgte en uvanlig aktiv og opera- positiv betydning at fagmiljøene snakket fra et fel­ faglige råd til helse- og sosialtjenestene. Allerede også til at det er lettere å spørre om traume erfaringer tiv rolle etter hendelsene. Helsedirektoratet skal les ståsted i tiden etter 22. juli. Hensikten var å få dagen etter terroranslagene ble det besluttet å dersom dette innføres som rutine (Saltzman, Layne, ikke selv utføre helsetjenester, men etter 22.juli problemstillinger og anbefalinger vurdert fra ulike igangsette tiltak for oppfølging av psykososiale Steinberg, Arslanagic, & Pynoos, 2003). fulgte direktoratet svært nøye opp utøvende ståsted i en åpen prosess hvor toneangivende behov. Helsedirektoratet har underveis under­ helsetjeneste for å forsikre seg om god kvalitet i miljøer skulle bli hørt. streket at valget av kommunemodell og bedrifts- Kartleggingsverktøyet med veiledning ble sendt ut oppfølgingen landet rundt. Helsedirektoratet har modell ble tatt på grunnlag av føringer og sterke til landets fylkesmenn og de regionale helseforeta­ ledet samarbeidsorganet og ekspertgruppen, hatt Eksperter i det internasjonale fagrådet har berøm­ anbefalinger. kene 19. august. Det ble da sendt ut kartleggings­ jevnlig kontakt med Nasjonal støttegruppe etter 22. met Helsedirektoratets innsats med å lede lang­ skjema, veiledning til kartleggingsskjemaet, råd for juli-hendelsene og Nasjonalt Støttegruppenettverk tidsoppfølgingen på det psykososiale området i Det vurderes som en vanskelig balansegang på oppfølgingen og tillegg til veileder om psykososial (NSN), gitt tjenestene føringer for bruk av en pro- prosjektet ”Helsemessig og psykososial oppfølging den ene siden å skulle ivareta psykososial opp­ oppfølging ved kriser og katastrofer. Kartleggingen aktiv kommunemodell og bedriftsmodell og kartlagt etter 22.07.11” (The follow-up project). Gruppen følging på en god måte, og på den andre siden er et frivillig tilbud, men man anbefalte at den ble kommunenes oppfølging. På grunn av hendelse- har også berømmet Helsedirektoratet for å ha ikke bidra til sykeliggjøring. Helsedirektoratet gjennomført minimum ved tre tidspunkter: 5–6 nes ekstraordinære omfang og karakter vurderes koordinert fagmiljøene i ekspertgruppen: ”The valgte bevisst oppfølging gjennom kommunenes uker, 3 måneder og 12 måneder etter hendelsene. dette som hensiktsmessig. organization, coordination and implementation of kriseteam for å unngå en medikalisering av de Hensikten med kartleggingen er å fange opp reak­ the acute psychosocial response and the follow­ rammede og berørte. Det var vesentlig at det ikke sjoner og plager som ikke nødvendigvis kommer Myndighetenes rolle kan diskuteres ut fra ulike up project for this national large-scale event are ble dannet en oppfatning av at det beste for de frem i samtaler, og sikre at alle som trenger videre perspektiver, for aktiv versus for passiv, og ut fra admirable”. rammede og berørte var en rolle der de pas­ hjelp, får det. Kartleggingsskjemaet er spesifikt kulturelle forskjeller når det gjelder forventninger sivt mottar hjelp. Tidligere forskning peker på to KAPITTEL 3 / Læring for bedre beredskap – Helseinnsatsen etter terrorhendelsen 22.juli 2011 92 93

overordnede hensyn. På den ene siden vil mange vasjon og grundigere og mer systematisk innhen­ oppleve en naturlig tilheling, og overdreven opp­ ting av fakta. Hjelpeapparatet har gitt sprikende OPPFØLGING I SPESIALIST­ men her er tidshorisonten annerledes, SfK anbefaler slike besøk, så lenge de merksomhet på symptomer og plager i den første tilbakemeldinger om hvor nyttig det var å bruke HELSETJENESTEN slik at en eventuell screening først vil er godt styrt og kompetent personell tiden kan føre til negative forventninger og øke kartleggingsskjemaet. Veileder IS-1810 understreker at behovet komme langt senere. deltar. Å gjennomføre slike besøk vil for henvisning til spesialisthelsetjenesten erfaringsmessig kunne ha en helende risikoen for helseproblemer. På den andre siden må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Når OPPFØLGING I KOMMUNENE effekt og vil også kunne ha en sterk er det en økt risiko for varige helseproblemer, og Nasjonal støttegruppe etter 22. juli-hendelsene overlevende/pårørende ikke er i stand I henhold til lov om helsemessig og so­ symboleffekt for samfunnet. tidligere studier har vist at altfor få oppsøker og har understreket at nytten av en kommunemodell til å fungere i det daglige livet (sosialt, sial beredskap, skal alle kommuner ha får behandling for plagene sine. er helt avhengig av at kommunene er aktive på skole- eller yrkesmessig), bør de settes en beredskapsplan knyttet til helsemes­ KOLLEKTIVE SAMLINGER i kontakt med spesialisthelsetjenesten. sig og sosial beredskap. Helsedirek­ Sentrale helsemyndigheter har ikke en kompetent måte, og at de er raske til å søke Faktorer som kan indikere behov for toratet har etter 22. juli hatt kontakt med tidligere stått ansvarlige for felles sam­ Det internasjonale fagrådet (IAC) har understreket hjelp og veiledning hos spesialisthelsetjenesten henvisning til spesialisthelsetjenesten, er kommunene via fylkesmannsembetet, linger for berørte etter kriser, ulykker og at ”Commonsense proactive screening and inter­ eller andre med mer kompetanse hvis de mangler sterke og akutte stressreaksjoner med og kommunene har fått i oppgave å katastrofer. Man mangler til en viss grad action is a first-choice approach” (D117). kompetanse eller kapasitet selv. De har under­ symptomer på realitetsbrist, eller at de skaffe alle rammede en kontaktperson kunnskap om hvilke spesifi kke interven­ streket at brukernes erfaringer med hjelpeappara­ psykologiske ettervirkningene fortsatt er og drive proaktiv oppfølging. sjoner som kan forebygge traumerelat­ sterke og vedvarende etter 4 uker, og erte psykiske lidelser, komplisert sorg og Foreløpige tilbakemeldinger fra kommunene, tet spriker, at kompetansetilgangen i kommunene at de heller øker enn avtar. Det er også TILBAKEREISER andre sorgrelaterte tilpasningsvansker. bedriftshelsetjenesten i departementene og ram­ er av variabel kvalitet, og at noen brukere har av betydning for videre henvisning til I Helsedirektoratets veileder for psyko­ Generelle risikofaktorer er imidlertid godt mede/berørte tyder på at valget av en proaktiv rapportert om for dårlig eller ingen oppfølging fra spesialist helsetjenesten om den over­ sosiale tiltak blir det lagt vekt på et dokumentert og beskrevet, samtidig som fremgangsmåte med oppsøkende hjelp, kom­ kommunen. De har også understreket at det kan levende/pårørende endrer atferd med prinsipp om tilretteleggelse for kontrollert det foreligger brukerstyrte undersøkel­ munemodell og bedriftsmodell var fornuftig, og at være vanskelig å klage på oppfølgingen på små sosial tilbaketrekning, økende angst, reeksponering. Rammede kan ha et ser som igjen gir viktige føringer og råd symptomer på depresjon, økt søvnløsh­ ønske om å møte andre rammede, og med hensyn til behov og ønsker hos oppfølgingen stort sett har fungert bra. Dette må plasser med gjennomsiktige forhold og mang­ et, kroppslige symptomer eller økende det bør lages en faglig ramme rundt de rammede selv. Disse resultatene imidlertid evalueres videre etter lengre tids obser­ lende anonymitet (M27). rusproblemer. Det skal være lavere ter­ slike møter som sikrer en struktur og vektlegger blant annet betydningen av skel for å henvise hvis den overlevende/ sammenheng i opplevelsen. Erfarin­ likemannsstøtte som et verktøy for å pårørende tidligere har hatt en psykisk gen etter tilbakereisene til stedet for utvikle resiliens. Det er primært Senter lidelse eller tidligere har vært utsatt for tsunamien tilsa at det er noe helende for Krisepsykologi som har erfaring med Anbefalinger alvorlige traumer/tap. Fordi mange av ved å komme tilbake til stedet der en å gjennomføre felles samlinger for etter­ de overlevende også har opplevd tap, katastrofe skjedde, og at dette kan gi latte etter tidligere katastrofer (Norne-, Sentrale helsemyndigheter bør vurdere om det kan utvikles mer eksplisitte kriterier for når vil sorgreaksjoner også kunne forventes, noen svar som bidrar til ro. NKVTS og Sleipner- og Åstaulykkene). de skal innta en så aktiv rolle med tanke på framtidige hendelser. – Helsemyndighetenes føring om å benytte en proaktiv tilnærming med kommunemodell og bedriftsmodell må evalueres.

Helse Sør-Øst RHF Sykehuset Innlandet ved DPS Gjøvik, Hadeland Spesialisthelsetjenesten i Helse Sør-Øst har poliklinikk, deltok ved Utøya, da de ble utkalt i den Kommunene har 3.4 sammen med Norsk Psykologforening to seminar­ hatt flere funksjoner i forbindelse med terror­ akutte fasen. Den første uken var det tett og dag­ det primære ansvaret LANGTIDSOPPFØLGING rekker i Oslo og en i Bergen hvor til sammen over anslagene. lig kontakt med overlevende og deres pårørende. for oppfølgingen og 500 terapeuter fikk opplæring i prinsipper for tidlig I tillegg var det tett samarbeid med kommunene. har rapportert om at 3.4.1 intervensjon og Tf-CBT. I tillegg ble det i samarbeid OUS, Ullevål overførte psykososial oppfølging Alle overlevende fra regjeringskvartalet og Utøya langtidsoppfølgingen Oppfølging av overlevende og pårørende med Helsedirektoratet arrangert et todagers semi­ av pasienter og pårørende til neste behandlings­ som soknet til poliklinikken, familiene deres og for det meste har nar i tidlig intervensjon etter katastrofer, og i Tf-CBT. nivå ved at pasienter som kunne utskrives til frivillig hjelpepersonell fra Norsk Folkehjelp fikk fungert godt og i tråd i spesialisthelsetjenesten med myndighetenes Spesialisthelsetjenesten skal understøtte og vei­ hjemstedet, ble overført til den lokale spesialist­ tilbud om oppfølging via Hadeland Poliklinikk. Alle anbefalinger. lede kommunehelsetjenesten i arbeidet og ta imot De regionale ressurssentrene om vold, traumatisk helsetjenesten innen psykisk helsevern / DPS – takket ja, og flere er fremdeles under behandling. AUF og Nasjonal henvisninger og behandle de som trenger behand­ stress og selvmordsforebygging (RVTS) har bistått poliklinikk, som umiddelbart overtok ansvaret for Hadeland poliklinikk tilbød innsatspersonell debri­ støttegruppe etter ling i spesialisthelsetjenesten. med implementering av Helsedirektoratets veileder videre oppfølging. Oppfølging av pårørende på fing i grupper, og hadde debrifi ngsgrupper med 22. juli-hendelsene om psykososiale tiltak. Alle de regionale helseforeta­ eget hjemsted ble vurdert etter behov og tilbud. brannmenn og pårørende til disse. har gitt mer sprikende tilbakemeldinger om Traumefokusert kognitiv atferdsterapi (Tf-CBT) er kene har vært involvert i det psykososiale arbeidet Pasienter som skulle behandles videre på soma­ hvor fornøyde bruk­ en manualbasert metode og den mest anbefalte i akuttfasen etter terrorhandlingene, og også i den tisk sykehus, ble overført til konsultasjons-/ Fra rapporten til Hadeland poliklinikk: erne har vært med terapimetoden for barn, unge og voksne som har videre oppfølgingen etter den akutte fasen. I rap­ liaisonenheten (K-L-teamet) på sykehuset. ”Nøkkel til god oppfølging etter en slik stor hen­ oppfølgingen. vært utsatt for traumatiserende hendelser (NICE portene har de beskrevet at de ulike helseforetakene delse antas å ligge i det tette samarbeidet DPS guidelines). Formålet med metoden er å redusere har vært involvert i varierende grad. Noen steder har Vestre Viken bisto katastrofeledelsen i akuttfasen Gjøvik, Poliklinikk Hadeland har med sine kom­ vansker knyttet til de traumatiske hendelsene. Det de vært svært aktive, og mange BUP-er og DPS-er på Sundvolden hotell med ca. 65 personer. Klinikk muner (Jevnaker, Gran og Lunner). Via etablert er satt i gang nasjonal implementering av Tf-CBT i rundt i landet har hatt en aktiv rolle i oppfølgingen for psykisk helse og rus i Vestre Viken etablerte ressursgruppe har vi god oversikt over eksiste­ regi av NKVTS og i samarbeid med de fem RVTS- av de rammede og berørte. Alle detaljene fra rap­ også et system for oppfølging for de 26 kommu­ rende kompetanse både i kommunene og spesia­ ene (Regionale ressurssentre om vold, traumatisk portene fra spesialisthelsetjenestene rundt i landet nene som ligger innenfor deres område. Det er listhelsetjenesten. Det gjør det enkelt å dirigere stress og selvmordsforebygging). gjengis ikke, men noen hovedpunkter trekkes frem. fortsatt beredskap i forhold til å bistå kommune­ rett oppfølgingsperson dit hen det trengs. En nes psykososiale team og administrasjon. avgjørende faktor i oppfølgingene er at koordine­ Etter 22. juli har det vært stor pågang fra terapeuter Det ble i forbindelse med kartleggingen av ringspersonen har god kjennskap til både politiske og andre tjenesteytere som er i kontakt med ram­ oppfølgingen i kommunene i september/oktober Akershus universitetssykehus og DPS-ene har og administrative toppnivåer i kommunene for å mede og pårørende, med et ønske om å øke kom­ rapportert at ca. 360 personer fikk oppfølging i hatt et omfattende samarbeid med helsetjenes­ mobilisere i riktig rekkefølge innsatsen. God tverr­ petansen. På bakgrunn av dette arrangerte NKVTS spesialisthelsetjenesten på det tidspunktet. tene i kommunene. faglig og tverretatlig samarbeid er nøkkelordet.” KAPITTEL 3 / Læring for bedre beredskap – Helseinnsatsen etter terrorhendelsen 22.juli 2011 94 95

Generelt er det rapportert om et godt samarbeid lag satte inn ekstra hjelp der, bidro med personell i forhold til antall ansatte. Det har vært relativt få Generelt er det rapportert om et godt samarbeid. mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene. til gruppetilbudet i regi av Levanger kommune og i henvisninger, og det har vært kapasitet til å starte Helse Bergen har beskrevet et svært godt samar­ Det har vært etablert kontakt mellom helseforeta­ jevnlige møter med fokus på veiledning og koordine­ behandling relativt raskt og innen vanlige frister. beid med de 7 kommunene som er involvert. Dette kene og kommunene for å bistå i det psykososiale ring av tilbudet. Spesialisthelsetjenesten har deltatt Helsetjenesten i de aktuelle kommunene synes samarbeidet har vært koordinert gjennom Senter arbeidet. Helse Sør-Øst har bistått kommunene med i debrifing av involvert helsepersonell sammen med å ha ivaretatt aktuelle behov på en god måte, for Krisepsykologi. Det har vært god oversikt over fagpersonell og kompetanse der kommunene har kommunene og ved noen tilfeller alene. Før skole­ uten at det har vært mye bruk av veiledning fra alle involverte personer, og kommunene har gjort bedt om dette. Oslo universitetssykehus har bistått start var det kontakt med alle videregående skoler. spesialist helsetjenesten. en god jobb når det gjelder etterlatte, overlevende bydelene i Oslo med psykososiale ressurser samt og pårørende. Det holdes jevnlige møter mellom på senteret som ble åpnet i Oslo Domkirke. Helse Nord RHF I Nord-Rogaland, Helse Fonna-området har de Senter for Krisepsykologi, kriseteamene i kommu­ Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) bidro hatt rundt 5 pasienter til oppfølging, og det er gitt nene, Hordaland universitetssykehus og fylkes­ Helse Midt-Norge RHF med fire personer fra kriseteamet de har. De kom veiledning til primærhelsetjenesten etter behov. legen. Det er Senter for Krisepsykologi som leder Spesialisthelsetjenesten har vært i direkte kontakt til Sundvolden hotell i den akutte fasen 22. juli om Flere ungdommer har fått behandling hos privat­ nettverket. med overlevende, gitt tilbud om oppfølging i psy­ kvelden for å etablere kontakt. De fulgte mange av praktiserende spesialister. kisk helsevern for barn og unge (BUP) og psykisk ungdommene fra Troms og Finnmark til Tromsø Vurderinger helsevern for voksne (VOP). Alle pårørende har med charterfly dagen etter. I det videre forløpet ble Det har vært nær kontakt med krisesenteret i Det har variert hvor omfattende psykososiale opp­ fått tilbud om oppfølging fra kommunen, og ved det overført pasienter fra Oslo universitetssykehus. Haugesund kommune, som koordinerer tilbudet gaver spesialisthelsetjenesten i helseforetakene videre behov også fra spesialisthelsetjenesten. Psykisk helsevern ble koblet inn ved innleggelse i Nord-Rogaland, og med kriseteamet i Odda. rundt i landet har hatt etter terrorhendelsene. De av skadde pasienter for å bistå pasient og pårø­ Helse Fonna har stilt psykologspesialist til rådig­ regionale helseforetakene har gitt tilbakemelding rende. UNN bidro også til lokal organisering og het for veiledning og har hatt fokus på støtte om at de i de fleste tilfeller har tilstrekkelig kompe­ organiserte et lite team som bisto de kommunale mot det kommunale hjelpeapparatet i tiden rundt tanse og kapasitet til å ivareta nødvendig behand­ Godt tverrfaglig og tverretatlig kriseteamene. skolestart. ling og den langsiktige oppfølgingen. De har rapportert at dette arbeidet ikke har gått på bekost­ samarbeid er nøkkelordet. Man startet med å kartlegge behov og ressursene I Helse Stavanger har det vært god kapasitet og ning av lengre ventetid for andre pasienter, men at som var tilgjengelig. I den hardest rammede kom­ lav terskel for å få hjelp og oppfølging, men lite dette har blitt løst ved ekstra innsats. Det har vært munen ligger Viken senter for psykiatri og sjele­ etterspørsel etter spesialisthelsetjenesten. høy tilgjengelighet og godt samarbeid med kom­ sorg. Det har mye kompetanse på traumearbeid og munene. Det har vært regelmessig kontakt med St. Olavs Hospital har meldt at de har nødvendig bidro i arbeidet. Forsvarets stressmestringsteam Fylkeslegen har anbefalt at alle psykiatrienhetene førstelinjen og fylkesmannen mange steder. kompetanse og kapasitet, og at de har fått henven­ Nord bidro også etter hvert med ressurser for å deltar i en felles ressursgruppe som det er lett å få delser om oppfølging av rammede som er aktuelle møte de rammede ungdommene. kontakt med. Den skal ha traumebehandling som Spesialisthelsetjenesten har vært aktiv og bidratt for behandling på DPS-nivå. Det har vært et nært spesialområde. med kunnskapsoverføring i samarbeid med kom­ samarbeid med kommunene og lav terskel for Ledelsen ved UNN sendte en beskjed til alle munene og kommunale kriseteam. Tilbakemeldin­ henvisninger. Det er etablert et samarbeid mellom enheter om at terrorutsatte skulle prioriteres, og Helse Vest har gitt helseforetakene melding om gene fra tjenestene selv har stort sett fokusert på VOP og BUP for å ivareta familieperspektivet og man kunne ved behov gå utenom vanlige rutiner at det er inngått avtale med Forsvarets sanitet om det som har fungert, mens brukergruppene i større berørte i familien til pasienten. En gruppe har vur­ for henvisning til spesialisthelsetjenesten. På grunn støtte fra ressursgruppe de har innen krisepsykiatri. grad har bidratt til å nyansere bildet ved å frem­ dert kompetansen i Psykisk helsevern med tanke av ferieavvikling var det mindre ressurser i kom­ holde at selv om mye har vært bra, har de også på undervisningsoppdrag og har laget en oversikt munene. Personer i kriseteamene var også selv Helse Bergen har rapportert om at både poliklinik­ erfart at det er ulik kompetanse og tilgjengelighet over ressurspersoner til ulike oppdrag. rammet, enten direkte eller som nære venner og ker ved DPS og BUP har håndtert endringene i rundt om i landet (M27). kolleger. pågangen knyttet til hendelsene 22. juli innenfor de Fra Nord-Trøndelag var det i alt 30 ungdom­ ordinære ressursene i spesialisthelsetjenesten. 3.4.2 mer som hadde vært til stede på Utøya. Av disse Fra rapporten til Helse Nord: Oppfølgingen i kommunene soknet 20 til BUP Levanger sitt opptaksområde. I ”Noen DPS rapporterer om henvendelser fra I Helse Bergen-området ble SfK bedt om å innta Etter hendelsene 22. juli fikk norske kommuner utgangspunktet var det lav bemanning ved enhe­ personer som ikke er berørt av denne saken, men en lederrolle innen det utvidede kriseteamet. De tilleggsbevilgninger på til sammen 80 millioner ten da hendelsen inntraff. Folk ble kalt inn fra ferie som nå er retraumatisert. Dette håndteres også berørte kommunene i Hordaland koordinerte tilta­ kroner i 2011 til psykososial oppfølging. I tillegg er etter behov. Det ble gitt tilbud til 16 av de 20 og innenfor normal drift.” kene på utvidede kriseteamsmøter. Henvisning til det bevilget 50 millioner kroner over statsbudsjettet familiene deres. I starten ble det gitt tilbud til for­ spesialisthelsetjenestene har skjedd på vanlig måte. i 2012 til dette. eldre og søsken i like stor grad som til de overle­ Det har vært flere alvorlige hendelser i nord de vende ungdommene, og etter hvert hovedsakelig siste årene, der det har vært samarbeid mellom Fra rapporten til Helse Vest: NKVTS fikk i oppdrag fra Helsedirektoratet å til ungdommene, men også til venner og kjærester. kriseteamene i kommunen og spesialisthelse­ ”Videre arbeid må være av høy faglig kvalitet, vi utvikle et kartleggingsskjema over de rammede 10 personer har fremdeles tilbud. tjenesten. Man hadde derfor hatt en evaluering må tenke både på mellomlang og lang sikt, og og veiledningsmateriell for å understøtte opp­ av samarbeidet. Ved større kriser er det de kom­ vi må sikre at alle hjelpere er koordinert og i tråd følgingsarbeidet i kommunene. De regionale Fra rapporten til BUP Levanger: munale kriseteamene som har styringen, og med de unges behov, deres pårørende og næres ressurssentrene om vold, traumatisk stress og ”Vi opplever at det i Nord Trøndelag har vært et spesialist helsetjenesten kommer inn på anmodning behov.” selvmordsforebygging (RVTS) ble gitt i oppdrag å sterkt behov for en 2.linjetjeneste som har hatt fra disse. veilede kommunene i dette arbeidet.

kompetanse på krise og krisehåndtering da det ”Fra spesialisthelsetjenesten er det viktig at vi kan 1 rapport Helsemessig og er store variasjoner i forhold til dette innenfor den tilby god faglig støtte, men dette vil gå begge veier. psykososial oppfølging av Helse Vest RHF Spørreundersøkelse om kommunenes rammede etter 22.07.11. enkelte kommunen”. Spesialisthelsetjenesten i helseregion Vest var i Fagfolkene i kommune og helseforetak må være oppfølging av rammede1 Oppsummering av spør­ reskjema til kommunene. omfang relativt lite utfordret av terrorhendelsene. samsnakket og ha et felles faglig fundament. Det Etter at den første kartleggingen av de rammede http://old.helsedirekto­ ratet.no/vp/multimedia/ Veiledning av kommunens personell ble raskt vil være behov for at nasjonale kompetansesentra var gjennomført, publiserte Helsedirektoratet i okto­ archive/00350/Helsemes­ iverksatt og fulgt opp. Levanger kommune ble sær­ I Sør-Rogaland var det Egersund som fi kk de samler til seminarer og kurs for spesifi kke målgrup­ ber 2011 en rapport om berørte kommuners egen sig_og_psyk_350529a.pdf lig hardt rammet i katastrofen. Helse Nord-Trønde­ største utfordringene ressursmessig når en ser det per hjelpere, og dette bør skje raskt.” vurdering av det psykososiale oppfølgingsarbeidet. KAPITTEL 3 / Læring for bedre beredskap – Helseinnsatsen etter terrorhendelsen 22.juli 2011 96 97

Hensikten med statusundersøkelsen var å avdekke den ordinære driften, spesielt innen psykisk helse- Tilbakereise til Foto: hvor mange rammede som hadde fått oppfølging, arbeid i kommunene. Utøya SCANPIX hvordan denne hadde fungert, om det eventuelt Cornelius Poppe hadde vært svikt i oppfølgingen, og kommunenes Totalt oppga 69 kommuner av de 150 kommunene kapasitet, kompetanse og ressurser. Rapporten som svarte, at de var ferdig med å kartlegge aktu­ berørte også oppfølging av personer som hadde elle kommuner. De vanligste svarene på spørsmål flyttet, og oppfølging av personer med innvandrer­ om årsaker til at kartleggingsskjemaet ikke hadde bakgrunn. vært benyttet, var at de rammede selv ikke ønsket det. Det var også flere kommuner som vurderte Spørreskjemaet ble sendt ut til relevante kommu­ skjemaet som ikke aktuelt, da man benyttet seg av ner via fylkesmennene 20. september. I tillegg ble andre metoder for vurdering av belastning. Andre et eget innrapporteringsskjema ettersendt. Landets beskrev at skjemaet ikke var benyttet fordi de fylkesmenn ble bedt om å rapportere til Helse­ rammede ble fulgt opp av spesialisthelsetjenesten, direktoratet samlet for kommunene innen utgangen bedriftshelsetjenesten eller psykolog med annet av september. Fylkesmennene ble også bedt om å relevant kartleggingsverktøy. kode kommunene av hensyn til personvern. Håndtering av svikt i oppfølgingen Statusrapporten oppsummerte resultatene fra Til sammen tjue prosent av kommunene (30 av undersøkelsen på et nasjonalt nivå. Det er viktig 150) hadde fanget opp svikt i oppfølgingen av de å presisere at rapporten refl ekterer kommunenes rammede. I disse kommunene så det ut til at den egen vurdering av det psykososiale oppfølgings­ påviste svikten hadde blitt fulgt opp og håndtert arbeidet. Kommunenes vurdering og rapportering på en god måte. Flere kommuner har beskrevet at er derved ikke nødvendigvis sammenfallende med de har etablert et system for å fange opp eventuell hvordan andre aktører – som de rammede selv – fremtidig svikt. Eksempler på innrapportert svikt: util­ oppfatter oppfølgingsarbeidet. Helsedirektoratet strekkelig tilbud, vanskelig å få hjelp, problem med har ønsket å finne ut hva andre aktører mener om å henvise til spesialist, problem med å fange opp de oppfølgingsarbeidet på andre måter, blant annet rammede og sviktende oppfølging ved skoler. gjennom en løpende dialog med Nasjonal støtte­ har fungert godt. Det vil kunne være en fare for planleggingen og gjennomføringen av markeringen gruppe etter 22. juli-hendelsene. Oppfølging i skole og skolehelsetjeneste underrapportering av svikt og problemer i en slik i Oslo Spektrum 21. august, bistå i planlegging og Helsedirektoratet har samarbeidet med Utdan- egenvurdering. Undersøkelsen bør derfor følges gjennomføring av en mottakelse for de etterlatte Rapporten bygget på 150 aktuelle kommuner som ningsdirektoratet om psykososial oppfølging av opp med en ny undersøkelse med mer konkrete 21. august samt planlegge og stå for gjennomfø­ hadde svart på 19 åpne spørsmål. Dette utgjorde elever i skolen. Helsefaglige råd både når det spørsmål, der det rapporteres mer konkret i ringen av et møte mellom etterlatte og deltakere på en svarprosent på 90, ettersom det ble anslått gjelder akuttoppfølging og langsiktig, psykososial kategorier enn som svar på åpne spørsmål. I det AUFs sommerleir lørdag 20. august. at 165 kommuner er berørt. Rundt 1700 ram­ oppfølging, har blitt formidlet til elever, lærere og videre arbeidet kan det også være et behov for å mede har fått eller får oppfølging i kommunene. skoleledelse gjennom ulike informasjonskanaler. etablere en mal og rutine for hvordan dokumentere I tillegg ble det på et møte initiert av HOD 5. august Dette må anses som et grovt anslag, for i denne Kompetansebyggende tiltak mot skoleledelsen ved og vurdere kompetanse og kapasitet i det psyko­ besluttet at man skulle tilby deltakerne tilbake­ rapporten varierte det hvem kommunene hadde skoler med berørte elever har vært gjennomført av sosiale arbeidet i kommunene, da fremgangsmå­ reiser til Utøya2. Ansvaret for tilbakereisene var telt med i det oppgitte antallet rammede som får ulike fagmiljøer med kompetanse på sorg, traumer ter, behandlingstilbud og metoder kan variere. delegert til Direktoratet for samfunnssikkerhet og hjelp; ungdommer som var på Utøya, og familiene og psykososialt arbeid. Både skolehelsetjeneste og beredskap. Helsedirektoratet hadde ansvar for å deres, etterlatte etter Utøya, rammede familier studenthelsetjeneste har gitt støtte og behandling Nasjonal støttegruppe etter 22. juli-hendelsene: gi helse faglige råd i forberedelsen og gjennom- og etterlatte etter bomben i regjeringskvartalet, til elever og studenter. Det formelle samarbeidet ”Det er helt greit med en kommunemodell, men da føringen av tilbakereisene, samt for å organisere venner, hjelpepersonell, helsepersonell, frivillige, mellom direktoratene vil pågå utover i 2012 for å må kommunene ha lav terskel for å søke hjelp og helsetjenestens tilbud/beredskap i tilknytning til til­ vitner, innsatspersonell og kommuneansatte. sikre helsemessig og psykososial rådgivning og bistand hvis de ikke har nok kompetanse.” bakereisene. De som ikke hadde anledning til eller kompetansebygging for skoler før og etter retts­ ønske om å reise tilbake til Utøya på dette tids- Kommunene oppga at 3,6 prosent (61 personer saken mot terrorsiktede. 3.4.3 punktet, fikk opplyst at det ville komme en anled­ av 1700) ikke har ønsket noen kontaktperson. Tilbakereisene til Utøya ning senere. Disse tilbakereisene ble arrangert Halvparten av alle fylkene (9 fylker) har kommu- Vurderinger I møte med ekspertgruppen kom spørsmålet om 1. oktober, med samlinger for henholdsvis overle­ ner som har rammede med innvandrerbakgrunn. Arbeidet med oppfølging i kommunene har krevd tilbakereiser tidlig opp. vende og middag for etterlatte senere samme dag. Ifølge denne rapporteringen har alle med innvan­ mye ressurser, og noen kommuner har savnet drerbakgrunn fått tilbud om tilpasset oppfølging. kompetanse på enkelte områder. Dette kan være I samråd med de politiske partiene på Stortinget Ekspertgruppen ble konsultert ved to anledninger. et viktig innspill for fylkesmennenes videre arbeid besluttet regjeringen å arrangere en nasjonal Deretter ble det opprettet direkte kontakt med Rapportering om bruk av med å understøtte kommunene i oppfølgingen av minneseremoni etter terrorhendelsene i regjerings- NKVTS og SfK, som bisto fortløpende med innspill 2 På grunn av at Utøya kartleggingsskjema i oppfølgingen rammede etter 22. juli, og for RVTS-ene som skal kvartalet og på Utøya 19.–21. august. Ansvaret for på spørsmål og oppdrag. I tillegg ble det innhentet ville bli frigitt tidligere enn antatt, ble det 5. august Kommunene har vurdert sin egen kapasitet og tilby kommunene faglig bistand i bruk av kartleg- minneseremonien var delegert til Kulturdepartemen­ råd fra NAKMI og fagpersoner i Helsedirektoratet. bestemt at man skulle tilby kompetanse i innrapporteringen. Rapporten viste gingsverktøyet og i implementering av Helse- tet. Fornyings- og administrasjonsdepartementet etterlatte og overlevende å reise tilbake til Utøya i at det store flertallet av kommunene (85–95 %) direktoratets veileder om psykososiale tiltak. hadde ansvar for å arrangere møte for rammede og Planlegging av beredskap under forbindelse med minne­ seremonien 21. august. vurderte egen kapasitet, kompetanse og egne berørte etter bombingen i regjeringskvartalet. arrangementene Tidligere vurderinger var at tilbakereisene skulle ressurser som god eller tilfredsstillende. Hoved- Kommunene har i sin egen rapportering beskrevet Helsedirektoratet tok til seg anbefalingen fra skje i månedsskiftet inntrykket var at kommunene har prioritert dette at de stort sett har god kompetanse og kapasitet, I brev av 5. august 2011 ga Helse- og omsorgs­ ekspertmiljøene om å – så langt som mulig – september/oktober. arbeidet, men at det i flere tilfeller har gått ut over og at samarbeidet med spesialisthelsetjenesten departementet Helsedirektoratet i oppdrag å bistå i benytte det samme personellet som var til stede KAPITTEL 3 / Læring for bedre beredskap – Helseinnsatsen etter terrorhendelsen 22.juli 2011 98 99

22.–26. juli. Videre brukte man erfaringene fra til- til etterlatte og overlevende og deres pårørende, personell. Teamene var fordelt på ulike steder på 3.4.4

3 Hole kommune og fylkes- bakereisene til Thailand etter tsunamien og råd fra med råd om gjennomføring. Bilder tatt av bygnin- Utøya og rapporterte på bestemte tidspunkter til Felles samlinger for etterlatte mannen i Buskerud ble helsepersonell som var involvert etter 22. juli, for å ger og steder på Utøya, ble plassert på kaiene for kommando sentralen på Utøya. kontaktet 8. august for å og overlevende få på plass helsebered- dimensjonere og sette sammen helseteam. Dette at deltagerne skulle være best mulig forberedt på Felles samlinger for etterlatte skap. På møte i Hole kommune 11. august ble brukt som utgangspunkt, men forsterket på hva som ville møte dem. Den 20. august ble det om ettermiddagen (på Oslo I samråd med Helsedirektoratets ekspertgruppe ble det avklart at både Fylkesmannen og Hole grunn av at tilbakereisene til Utøya var tidligere i Plaza) arrangert et møte som gjorde det mulig for og samarbeidsorgan besluttet Helsedirektoratet å kommune ønsket at tid, og at man hadde begrenset kunnskap om reak- Fylkesmennene ble holdt løpende orientert for å etterlatte og overlevende å komme i kontakt med arrangere samlinger for rammede og berørte6. Det Helse direktoratet koordi­ nerte helseinnsatsen. sjoner og behov for helsehjelp. Ordinære linjer ble sikre god informasjon til kommunenes kriseteam hverandre. Helsedirektøren holdt en innledning ble understreket at samlingene ikke skulle være fulgt med hensyn til akuttberedskap (Vestre Viken og hver enkelt deltaker, slik at de kunne forberede som ga føringer for denne kontakten for å unngå behandling, men at innholdet i samlingene skulle Helseforetak). Man fulgte også tradisjoner fra seg, samt for å sikre at invitasjonene kom frem unødig belastning for deltagerne. Møtet bidro til utarbeides av et relevant fagmiljø, og at det skulle tidligere AUF-arrangementer på Utøya, og Norsk til hver enkelt. De regionale helseforetakene ble at det ble opprettet viktige kontakter. Det ble gitt være helsepersonell til stede under samlingene. Folkehjelp hadde ansvar for førstehjelp under varslet om samlingene. uttrykk for at begge parter fikk stilt spørsmål og fikk arrangementene. Helsedirektoratet organiserte og svar. Noen familier ble imidlertid alene, siden de Senter for Krisepsykologi fikk 5. august i oppdrag koordinerte helseinnsatsen3. Gjennomføring av tilbakereisene ikke fant noen som kunne gi dem informasjon eller av Helsedirektoratet å utarbeide et opplegg for 19. august ble det gjennomført tilbakereise til svar på spørsmålene de hadde. kollektive samlinger/grupper, med forslag til orga- Utøya for etterlatte. Hver familie fikk dekket reise nisering, innhold og forankring. 4 Helseteamene rapporterte Forberedelse til arrangementene hver halvtime til en repre­ Tiden frem til arrangementene fra det ble besluttet og opphold for inntil 10 personer + en helsearbei- 1. oktober ble det arrangert en ny tilbakereise for sentant fra Helsedirek­ toratet og fylte i tillegg ut å gjennomføre dem, var svært kort (ca. 14 dager), der. Totalt deltok i snitt 6 personer per familie, og etterlatte fra ca. kl. 10.00 til 13.00, mens over- Det ble tidlig drøftet hvorvidt man skulle arran- et vurderingsskjema ved derfor ble noen forespørsler og råd foretatt munt­ det var ca. 850 personer totalt på Utøya den 19. levende var invitert til Utøya fra ca. kl. 14.00 til gere felles samlinger for alle de etterlatte (Utøya slutten av dagen. lig, og noen i form av korte notater. Helsedirek­ august. Den 20. august ble det gjennomført tilba- 18.00. Denne ble arrangert for at de som av ulike og regjeringskvartalet), men man kom frem til 5 Det var utfordringer knyttet til logistikken. KRIPOS tok toratet utarbeidet et notat med anbefalinger om kereise for overlevende som kunne ha med seg grunner ikke deltok på den tidligere tilbakereisen, at dette ikke ville være faglig gjennomførbart med hver enkelt familie til funnstedet, og alle fikk forberedelse av deltakerne før arrangementene, en ledsager, og totalt var det ca. 450 personerpå skulle få muligheten til å dra tilbake. Det var bety- på grunn av det store antallet etterlatte. Det ble bruke god tid på spørsmål antall deltakere, råd med hensyn til innkvartering Utøya den 20. august. I tråd med anbefalingene delig færre deltagere på disse tilbakereisene. derfor besluttet å arrangere separate helgesam- og sorgseremoni. For en del etterlatte var det og tilstedeværelse av helsepersonell. Notatet ble ble det etablert helseteam fra instanser som var linger for de to gruppene, og at gruppene skulle få noe lang ventetid for å komme ut til det enkelte oversendt til Kulturdepartementet 4. august samt involvert i dagene etter 22. juli. Helseteamene og Røde Kors bisto ved tilbakereisene til Utøya med det samme tilbudet. Av hensyn til deltakerantallet funnstedet.

gitt til Arbeiderpartiet på det første møtet de holdt et sjelesorgteam kom fra henholdsvis Hole kom- frivillige som fungerte i en vertsrolle for de enkelte og rammene for den faglige gjennomføringen ble 6 Målgruppen var primært om Utøya. Det ble også utarbeidet et notat for å mune, Ringerike kommune, Modum Bad og Vestre familiene. Dette var en rolle som praktisk tilrette­ målgruppen for samlingene definert som foreldre/ overlevende og deres pårørende og etterlatte. ivareta minoritetsperspektivet. Viken. De samme instansene stilte med helseteam legger og ikke en helsefaglig rolle. 90 personer del­ steforeldre, søsken/stesøsken, barn og ektefelle/

1. oktober. tok ved første gangs tilbakereise, og 40 personer samboere/partnere av avdøde. 7 På grunn av behovet for SfK bidro aktivt i forbindelse med organiseringen den andre gangen. rask iverksetting av tiltaket ble det ikke gjennomført av selve besøket, og i den praktiske gjennomfø- Den 19. og 20. august stilte i tillegg NKVTS og Det ble etablert en arbeidsgruppe for å planlegge noen offentlig anbuds­ prosess, jf. FOA § 2-1 ringen av arrangementene. I forkant av tilbake- SfK med hvert sitt helseteam. Det var 3–5 perso- Vurderinger fellessamlingene for de etterlatte etter personer (2) c. Bakgrunnen for at Senter for Krisepsykologi, reisene ble det utarbeidet separate skriv som gikk ner i hvert helseteam med lege og psykososialt Det er ikke foretatt noen evaluering av tilbakerei­ som omkom på Utøya, med representanter fra Modum Bad og Akershus sene eller arrangementene, men tilbakemeldinger Helsedirektoratet, Senter for Krisepsykologi, universitets sykehus (Sorgsenteret) ble valgt fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og bered- Modum Bad, Seksjon for sorgstøtte på Akershus som leverandører av 7 det faglige innholdet skap (DSB), Kulturdepartementet (KUD) og de universitetssykehus , Nasjonal kompetanseenhet til samlingene (Utøya involverte helseteamene4 tyder på at tilbakereisene for minoritetshelse, Nasjonal støttegruppe etter og regjeringskvartalet), er at disse er landets og de øvrige arrangementene var viktige for del­ 22. juli-hendelsene og Norges Røde Kors. Sam- fremste fagmiljøer med spesialkompetanse på Tilbakereise til Foto: takerne og i hovedsak ble gjennomført på en god lingene for etterlatte (Utøya) ble lagt til 11.–13. sorg og krisepsykologi. De Utøya SCANPIX måte5. november, 9.–11. mars og 20.–22. august 2012 har særlig kompetanse Cornelius på å møte tapsrammede (i forbindelse med årsdagen). i grupper og understøtte Poppe likemannsarbeid, som Det var utfordringer med hensyn til logistikken. utgjør hovedfundamentet i samlingene. Miljøene KRIPOS fulgte hver enkelt familie til funnstedet, Arbeidet med felles samlinger for etterlatte etter har også særlig god der familien fikk god tid. Dette medførte lang vente­ personer som omkom i regjeringskvartalet, invol­ kunnskap og erfaring med å møte barn og unge tid for mange. Logistikken kunne vært planlagt verte Helsedirektoratet, Modum Bad, Fornyings-, i sorg (individuelt og i grupper), noe som har bedre i samarbeid med KRIPOS. administrasjons- og kirkedepartementet (FAD), vært spesielt viktig for valget av nettopp disse Nasjonal støttegruppe etter 22. juli-hendelsene, miljøene. Institusjonene AUF har gitt tilbakemelding om at arrangemen­ bedriftshelsetjenesten for departementene og kunne også stille med tilstrekkelig fag personell tene ble gjennomført på en god måte, kom på et Norges Røde Kors. Samlingene ble lagt til 10.– på kort varsel. Av hensyn til de rammede var det riktig tidspunkt og var svært viktige for å komme 12. februar, 11.–13. mai og 21.–23. september vesentlig at de samme seg videre etter hendelsen. Mange følte seg som 2012. For at de etterlatte skulle få et tilbud før jul, fagmiljøene (og gruppele­ derne) var til stede under ”helere mennesker” etter å ha fått anledning til å ble det besluttet å supplere helgesamlingene med hele samlingsprosessen, som er tidsbegrenset til reise tilbake til åstedet og bearbeide hendelsene en kveldssamling den 8. desember 2011. 3 helger i løpet av ett år. Senter for Krisepsykologi, der. Det var imidlertid mange overlevende som Modum Bad og Akershus syntes det ble svært vanskelig bare å velge én led- Felles samlinger for etterlatte universitetssykehus (Sorgsenteret) vil derfor få sager til å være med på tilbakereisen (M25). Både etter Utøya avslutte sitt engasjement som ble oppstartet i AUF og Nasjonal støttegruppe etter 22. juli-hendel- Helsedirektoratet var vertskap for samlingene, forbindelse med 22. juli 2011, etter siste samling, sene har gitt uttrykk for at det skulle vært tilstrebet mens Senter for Krisepsykologi fi kk hoved­ som blir avholdt 20.–22. mer fleksible løsninger med mulighet til å ha med ansvaret for det faglige opplegget, sammen med juli 2012. for eksempel begge foreldrene (M25, M27). Modum Bad, Seksjon for sorgstøtte på Akershus KAPITTEL 3 / Læring for bedre beredskap – Helseinnsatsen etter terrorhendelsen 22.juli 2011 100 101

universitetssykehus (Ahus) og Nasjonal kompe­ tilbakemeldinger fra barn og unge som var med. Organisering og avgrensning fremheves av enkelte at 22. juli-hendelsene var tanseenhet for minoritetshelse (NAKMI). Alle deltakerne – også barne- og ungdomsgrup- Det store antallet overlevende spredd over hele av en slik dimensjon og karakter at det overskred pene – hadde størst utbytte av smågrupper, hvor landet gjør det formålstjenlig å arrangere dette fyl­ kapasitet og kompetanse med hensyn til en god Samlingen 11.–13 november8 kombinerte ple­ de kunne møte andre i samme situasjon. Delta­ kesvis, slik AUF er organisert. Der det er praktisk og enhetlig oppfølging over tid. numssamlinger, valgfrie foredrag, samtalegrup­ kerne meldte om høy grad av tillit til de som ledet gjennomførbart, anbefales det å ha samlinger for per og uformelle aktiviteter. Plenumssamlingene samlingen og smågruppene, høy grad av pro­ overlevende og pårørende samtidig. Dette støttes Tjenestene har selv pekt på en rekke forslag til fokuserte på avgrensede temaer med formål å fesjonalitet, at det føltes trygt å dele erfaringer i av den nasjonale støttegruppen etter 22. juli-hen­ justeringer og forbedringer, og dette understøtter fremme selvforståelse, normalisere opplevelser smågrupper, og at de følte seg vel ivaretatt under delsene. Første samling ble anbefalt gjennomført det generelle inntrykket av at de er reflekterende og gi kunnskap om reaksjonsmønstre. Lederen samlingen. Foreldre, ungdom og barn ga svært så tidlig som mulig på nyåret 2012, mens andre og lærende organisasjoner. av 22. juli-kommisjonen var invitert som ekstern positive tilbakemeldinger på aktivitetstilbudet fra samling vil være i forbindelse med årsdagen for foreleser for å orientere om kommisjonens arbeid. Røde Kors. terrorhandlingene. Tilbakemeldinger fra AUF og Nasjonal støttegruppe etter 22. juli-hendelsene indikerer et sprik med Gjennom avgrensning og temastyring av samlin- Staben ga også uttrykk for at de var svært for- Roller og oppgaver hensyn til hvor fornøyde brukerne har vært med gene ønsket man å forhindre at det dannet seg nøyde med gjennomføringen, både med hensyn Helsedirektoratet er oppdragsgiver for samlin­ oppfølgingen. Datagrunnlaget som er innhentet i nye ”sorgnettverk” eller ”identitetsdannelse”. Hver til programmet for deltakerne og det organisato­ gene. Kompetansesentrene har sammen hoved­ forbindelse med denne rapporten, er for spinkelt gruppe9 ble ledet av to gruppeledere. Det ble riske rundt samlingen. Enkelte forbedringspunkter ansvaret for å koordinere det faglige innholdet. til å konkludere om kvaliteten på den psykososiale utarbeidet en skriftlig veiledning til gruppelederne samsvarte i stor grad med tilbakemeldingene fra Brukerperspektivet må ivaretas i organiseringen oppfølgingen, siden det ikke har blitt innhentet før hver samling for å sikre at gruppeoppleggene deltakerne. Disse tilbakemeldingene vil bli fulgt av samlingene. Man må heller ikke glemme noen systematisk evaluering fra brukerne. ble gjennomført med et felles format. I tillegg til opp i forhold til planlegging av de neste felles de utenlandske gjestene som var på Utøya da gruppeledere var tre personer (én med minoritets­ samlingene. hendelsene inntraff. En representant fra Nasjonal Brukerrepresentanter fra AUF og Nasjonal støt­ kompetanse) og to leger (psykiatere) tilgjengelig støttegruppe etter 22. juli-hendelsene er med i tegruppe etter 22. juli-hendelsene har gitt uttrykk for oppfølging av deltakere utenfor gruppene. Flere av deltakerne meldte om altfor tettpakket arbeidsgruppen, og Helsedirektoratet har en dia­ for at de var godt fornøyd med helsetjenestens program og ønsket mer tid i gruppene og mer tid log med AUF om planlegging av samlingene. innsats, men at helsetjenesten må lære av egne Helsedirektoratet som arrangør var ansvarlig for til uformell samtale. De ønsket også en tettere feil, bli bedre på informasjon, innhente mer helheten. Staben10 og stabsarbeidet ble ledet av kobling mellom foreldre og barne- og ungdoms- Overlevendesamlingene kommer sent på grunn kompetanse ved behov og skjerme de rammede en person fra Senter for Krisepsykologi. gruppene, og at programmet utenom samtale- av kapasitetshensyn, og fordi det har vært uenig- og berørte mot media. AUF har også vektlagt gruppene hadde vært bedre tilpasset for ungdom het i kompetansemiljøene. AUF har kommet med at organisasjonens særpreg må benyttes i opp- Fylkesmennene ble holdt orientert om samlingen og unge voksne. innspill om at samlingene burde kommet tidligere, følgingen. Det er viktig å samarbeide nært med for å sikre god informasjon til kontaktpersoner da det var større behov for slike samlinger på et støttegrupper i forbedringsarbeidet. i kommunene. Helsedirektoratet fulgte direkte Planlagte felles samlinger for tidligere tidspunkt, og at samlingene må foregå opp kommuner med etterlatte med innvandrer­ overlevende og pårørende fra Utøya fylkesvis. Ulikt helsepersonell kan ha en viktig rolle med bakgrunn. SfK har på oppdrag fra Helsedirektoratet utar­ praktisk bistand i den akutte fasen, men det må beidet et opplegg for kollektive samlinger, med 3.5 sikres mulighet for kvalifisert faglig veiledning og Felles samlinger for etterlatte etter forslag til organisering, innhold og forankring. Avsluttende vurderinger om den råd. 8 Alle samlingene for de etterlatte – Utøya Regjeringskvartalet Formålet med samlingene er å legge tilrette for psykososiale innsatsen og oppfølgingen avholdes på et hotell på Gardermoen. Helsedirektoratet var vertskap for samlingene likemannsstøtte under veiledning fra helseperso- Myndighetene valgte en uvanlig aktiv rolle etter Det må fokuseres på opplæring i psykologisk for de etterlatte etter Regjeringskvartalet, mens nell, samt psykoedukasjon om vanlige reaksjoner. hendelsene. På grunn av hendelsenes ekstra­ førstehjelp og trening og forberedelser til å hånd­ 9 Det var i alt 9 grupper for foreldre og ektefelle/part­ Modum Bad fikk det faglige ansvaret for innholdet ordinære omfang og karakter vurderes dette som tere kriser, ulykker og katastrofer. Det må sikres nere av avdøde, 3 grupper 11 for voksne søsken og 5 i samlingene . Kveldssamlingen den 8. desem­ Gjennomføring av felles samlinger er gitt bred hensiktsmessig. gode og entydige rutiner for oppfølging og eventu­ grupper for barn og unge under 18 år. ber ble holdt på Røde Kors’ konferansesenter. Et støtte i ekspertgruppen. Slike samlinger kan tjene ell debrifing av innsatspersonell i etterkant. viktig moment i forhold til de etterlatte (regjerings­ bearbeidingsformål i form av å formidle mestrings­ Aktuelle helseforetak, kommuner og frivillige orga­ 10 Staben inkluderte vertska­ pet (Helsedirektoratet), kvartalet) var å ha arbeidsgiversiden represen­ metoder og bidra til å normalisere reaksjoner nisasjoner rapporterer at psykososialt arbeid er Vi mener det er viktig å følge opp etterlatte og fagpersonene fra Senter for Krisepsykologi, Ahus, tert under samlingene. Formålet med samlingen og gi en opplevelse av felles støtte. Det vil også omtalt i de respektive beredskapsplanene, og at overlevende over tid, og også følge opp foreldre Modum og NAKMI og var å legge til rette for et felles møte mellom de fokuseres på informasjon om den forestående fagkompetansen finnes. Flere av planene er imid­ og søsken til overlevende. Arbeidet bør evalu­ aktivitetslederne fra Røde Kors. etterlatte og samtidig formidle råd og verktøy for rettssaken og skolens rolle. Behovet for samlinger lertid lite konkrete, og det psykososiale omtales eres, og forskning vil kunne bidra til å gi fl ere svar

11 Helgesamlingene for de å gå julen i møte. Informasjon om de kommende for overlevende og deres pårørende har også blitt kortfattet og usystematisk. Planene må revideres på hva som er den beste psykososiale oppføl­ etterlatte (regjeringskvar­ talet) som vil gjennom­ helge samlingene ble også formidlet. Nasjonal understreket av Nasjonal støttegruppe etter 22. og bli mer omfattende på det psykososiale feltet. gingen i akutt fase og over tid. Det er viktig at føres i 2012, vil fi nne sted støttegruppe etter 22. juli-hendelsene var repre­ juli-hendelsene, AUF og fl ere kommuner. Beredskapsplanen for pårørendehåndtering i forskning og andre spørreundersøkelser i størst på Modum Bad. sentert under hele samlingen og ga uttrykk for at helsetjenesten må oppdateres. mulig grad koordineres, slik at de etterlatte og 12 Evalueringen (deltakerne) fokuserte på utbytte av de var svært tilfredse med gjennomføringen. Sam­ Flere samlinger har allerede blitt organisert i regi overlevende ikke blir kontaktet for mange ganger samlingen, profesjonalitet knyttet til gjennomføringen lingen ble ikke evaluert. I forbindelse med helge­ av Arbeiderpartiet, AUF og enkelte kommuner. Foreløpige tilbakemeldinger fra tjenestene viser med de samme spørsmålene. av samlingen, tillit til de samlingene vil det gjennomføres evalueringer. Dette har vært uformelt igangsatt eller gjennomført at de hadde god kapasitet, mobiliserte raskt, var som gjennomførte sam­ lingen og samtalegrup­ etter at kriseteam eller andre deler av helsetje­ fleksible og fungerte meget bra i den akutte fasen. Det er fortsatt ulike faglige oppfatninger om hva pene, følelsen av trygghet knyttet til det å dele Vurderinger nesten har tatt initiativ til dette. SfK har anbefalt at Den videre oppfølgingen har også for det meste som er beste praksis på feltet. Videre forskning inntrykk og reaksjoner i Det ble gjennomført en evaluering av den første det organiseres regionale samlinger uavhengig av fungert godt og i tråd med myndighetenes anbe­ er aktuelt for å gi tydeligere retningslinjer for smågrupper, og følelsen av å bli ivaretatt under felles samlingen for etterlatte (Utøya) både blant tilbudene som allerede er gitt i enkelte kom muner. falinger. behandlingen. samlingen. I tillegg ble det 12 stilt spørsmål knyttet til deltakere og stab. Evalueringen fra deltakerne Målgruppen for samlingene er overlevende og funksjonsnivå (fravær fra jobb og skole) og kontakt viste at 94 % av voksne foreldre og 96 % av nære pårørende, herunder foreldre/ste foreldre og Enkelte tjenester og kommuner melder at de ikke Forskningen er helt i startfasen og vil kunne gi med helsetjenester. voksne søsken syntes samlingen hadde vært søsken/stesøsken. Det regnes et romslig anslag har innarbeidet gode nok rutiner for å håndtere føringer for anbefalinger som kan komme på et til meget stor eller stor hjelp. Det var også gode på fem pårørende per overlevende. denne omfattende formen for katastrofe. Det senere tidspunkt. 16.35 Oslo universitetssykehus la ut melding på sine nettsider klokken 16.35 om at det var en eksplosjon i Oslo sentrum, og at de hadde iverk­ satt høynet beredskap som følge av Kapittel 4 eksplosjonen. Kommunikasjon og publikumsinformasjon SIDE 102 – 107 KAPITTEL 4 / Læring for bedre beredskap – Helseinnsatsen etter terrorhendelsen 22.juli 2011 104 105

den virksomheten som har ansvaret for fagområdet –Koordinere informasjon om situasjonen og vurdert på OUS, som mente de var mange nok i en normalsituasjon. God krisekommunikasjon hvordan den utvikler seg, gjennom å innhente på jobb. Hendelsene 22. juli førte til massiv forutsetter jevnlige øvelser og evaluering i etterkant situasjonsrapporter fra regionale helseforetak av reelle hendelser.” og fylkesmenn samt øvrige nivå 2-virksomheter Helse Sør-Øst hadde ingen mediehenvendelser omtale i mediene og omfattende aktivitet under HOD og videreformidle informasjon fra med spørsmål til det regionale helseforetaket i sosiale medier. Helsetjenesten løste i Når dette er definert som statens kommunikasjons­ sentralt til lokalt nivå. den første helgen, men veiledet media til presse­ politikk, betyr det også at det ikke nødvendigvis er kontakt ved OUS (D42, D103). all hovedsak kommunikasjonsarbeidet gjeldende for kommunale eller ikke-offentlige orga­ –Sette opp et helhetlig informasjonsbilde. Dersom svært godt. ner. Det er likevel en gjeldende norm i krisehånd­ HOD er lederdepartement, skal Helsedirektoratet Helsedirektoratet hadde ingen pressepågang den tering at den som har ansvar i normalsituasjonen, være i stand til å koordinere informasjon på tvers første helgen. Media ble etter hvert brukt mer også skal ha ansvar under krisen. av sektorer. aktivt til å informere om helsemessig og psyko- Hendelsene 22. juli var av en slik art at det syn­ sosial oppfølging, og for å få kommunene til å tes klart fra første stund for de involverte aktører Beredskapsplaner 4.2 mobilisere (D105, D115). i helsesektoren at den kommunikasjonsmessige Alle de institusjonene som umiddelbart ble berørt VARSLING, BEMANNING OG PRESSE kriseledelsen i dette tilfellet ikke lå i helsetjenesten. av hendelsene 22. juli, har egne avsnitt med Fungerende kommunikasjonsdirektør i Helsedirek- Oslo kommune forsterket legevakten med én De sentrale organene i helsetjenesten, som Helse- omtale av krisekommunikasjon i beredskapspla­ toratet varslet beredskapsavdelingen i direktoratet informasjonsmedarbeider. Hole kommune hentet og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet, nene sine. om en eksplosjon i Oslo sentrum klokken 15.32. også inn informasjonsbistand i løpet av det første måtte derfor ikke bære ansvaret med å lede og I løpet av kort tid ble det også opprettet kontakt døgnet. Både Oslo kommune og Hole kommune koordinere kommunikasjonen overfor andre sam- Spesialisthelsetjenesten: med kommunikasjonssjefen i Helse- og omsorgs­ hadde massive utfordringer rundt kommunikasjon. funnssektorer. Likevel var helsetjenesten en svært Helse Sør-Øst omtaler i sin plan forholdet mellom departementet (HOD), som reiste til Oslo samme Hole kommune etablerte raskt et pårørende- og sentral aktør med betydelig ansvar for kommunika­ det regionale helseforetaket og Oslo universitets­ kveld på grunn av hendelsene. Eksplosjonen i overlevendesenter på Sundvolden hotell, hvor sjon med og fra sin sektor. sykehus (OUS) i en krise. Dersom krisen er et Oslo medførte at informasjonsavdelingen i HOD det var stor pressepågang (D31, D33, D63, D95, regionalt anliggende og OUS ivaretar et regionalt ble hardt rammet og satt ut av spill. Helsedirek­ M15). Dette kapittelet vil i hovedsak konsentrere seg om koordineringsansvar, skal OUS ha informasjon toratets fungerende kommunikasjonsdirektør fikk hvordan de sentrale aktørene i Helse Sør-Øst og knyttet til foretaksgruppens kapasitet til å takle raskt innkalt tilstrekkelige ressurser til kommunika- Intern informasjonsfl yt og koordinering Helsedirektoratet håndterte utfordringene rundt selve beredskapssituasjonen, mens Helse Sør­ sjonsavdelingen. (D105, D115). Akuttfasen i kriser beskrives ofte som kaotisk. kommunikasjon gjennom den første helgen fra 22. Øst skal ha informasjon knyttet til ivaretakelse av Flyten av informasjon – og da særlig av autorisert til 24. juli. For Oslo og Hole kommunes del er det ”sørge for-ansvaret og konsekvenser for virksom- OUS fikk tidlig stor pressepågang. De melder i sin informasjon – er ofte mangelfull, noe som fører vanskelig å avgrense hva som er kommunikasjon heten i andre deler av helseforetaksgruppen som rapport at ”Kommunikasjonsstaben ble raskt vars­ til at sentrale aktører blir tilbakeholdne. Helse­ innenfor helsesektorens ansvarsområde, og hva følge av beredskapssituasjonen. Det anbefales let og var på plass med tilstrekkelige ressurser på direktoratet fikk ingen autorisert informasjon fra som tilhører totalkommunikasjonen. Kommunika­ videre at informasjon om den helsemessige hånd­ sykehuset i løpet av kort tid. De første timene var noen aktører i andre samfunnssektorer den første sjonen deres blir derfor ikke vurdert her. Temaene teringen av krisen kun utgår fra OUS, og at Helse det svært stor pågang fra norske og utenlandske kvelden før direktoratet fikk etablert en liaison i som omtales, vil særlig dreie seg om pressehånd- Sør-Øst har lenker til OUS sine aktuelle sider på medier. Pågangen avtok gradvis, men det var stor Politidirektoratet etter klokken 19.00. tering, pårørendetelefoner, intern informasjonsflyt Internett. pågang i flere uker etter 22. juli.” Videre melder og koordinering, nettinformasjon og sosiale medier. OUS at ”Kommunikasjonsstaben hadde for liten Helsedirektoratet fikk raskt etablert kontakt med Videre er det tydelig avklart at politiet har hoved­ kapasitet til å ta imot mediehenvendelser. Presse- OUS, Helse Sør-Øst og Helse- og omsorgs- Hendelsene førte til ca. 250 000 Twitter-meldinger ansvaret for informasjon ved ulykker og katastrofer. telefonen var opptatt store deler av tiden og en del departementet (D115). de første døgnene fra 22. juli13. Det var totalt over Helsetjenesten må derfor koordinere og samordne anrop ble ikke besvart.” OUS hadde trolig i løpet 150 000 omtaler i skriftlige medier i løpet av 2011, informasjonen med politiet og være klar over hvil- av helgen henvendelser fra omkring 40 utenland- Pårørendenumre og det gjør dermed dette til den mest omtalte ken informasjon som kun skal gis av politiet (D7, ske medier, ca. 20 norske medier og seks ambas- De ulike aktørene (politi, OUS, Oslo kommune, nyhetssaken siden 194514. Det er ikke foretatt D37, D85). sader. Enkelte av mediene ringte kun én gang, pårørendesenteret Sundvolden, Vestre Viken osv.) noen egen medieanalyse av nyhetssaker knyttet mens de fleste ringte tre, fire, fem og opptil tjue publiserte flere pårørendenumre man kunne ringe til helsetjenestens arbeid i forbindelse med 22. juli. Helsedirektoratets kriseplan beskriver at ”Helse­ ganger i løpet av ettermiddagen og kvelden 22. juli i løpet av kvelden 22. juli. For mer informasjon om Hvordan helsetjenestens samlede kommunika­ direktoratet skal være forberedt på å kunne forestå (D81, D96). dette, se kapittelet om psykososial oppfølging. sjonsinnsats ble oppfattet i befolkningen, er heller operativ samordning av helsesektorens krisehånd­ ikke tema i dette kapittelet. tering når en krisesituasjon har oppstått eller er i OUS hadde tre pressebriefer den første kvelden Internett ferd med å oppstå” 16 (D104). og to den 23. juli. Henvendelser fra media ble OUS la ut melding på sine nettsider klokken 16.35 4.1 besvart av ledelsen og traumeteamet med støtte om at det var en eksplosjon i Oslo sentrum, og at KOORDINERING, ANSVAR OG Direktoratet skal ved kriser: fra kommunikasjonsstaben. Ifølge OUS var de Oslo universitetssykehus hadde iverksatt høynet KOMMUNIKASJONSHÅNDTERING –Koordinere iverksetting av tiltak på vegne av ikke godt nok forberedt på pågangen fra utenland- beredskap som følge av eksplosjonen17. Klokken 13 http://www.nrk.no/terror­ Retningslinjene for statens kommunikasjonspolitikk HOD. ske medier, og det tok noe tid før de stilte til inter­ 17.50 la Helse Sør-Øst ut info på nettsidene sine twitter/ 14 Tall fra medieanalyse­ angir ansvarsforhold i en krise15: vjuer med blant annet Al Jazeera, CNN og BBC. der de henviste til informasjon på OUS, blant byrået Retriever, her 18 fra http://www.siste.no/ –Iverksette tiltak for å sikre at befolkningen tilbys Det ble fortløpende lagt ut oppdatert informasjon annet med telefonnummer for pårørende . Helse­ Innenriks/article5863746. ece ”Krisekommunikasjon handler om å gi innbyggere nødvendig helsehjelp, pleie, omsorg og sosiale på norsk og engelsk på sykehusets nettsider (D81, direktoratet publiserte de første sakene på www. 15 http://www.regjeringen. rask og konkret informasjon som gjør dem i stand tjenester. D96). Også de andre sykehusene hadde stor helsedirektoratet.no og www.helsenorge.no først 17 http://www.oslo-universi­ no/upload/FAD/Vedlegg/ tetssykehus.no/aktuelt/ Informasjonspolitikk/Sta­ til å håndtere en uønsket hendelse best mulig. pressepågang (D71). like før midnatt. Etter hvert ble det tydelig på www. nyheter/Sider/eksplosjon­ tens_kom_pol_web.pdf i-oslo-sentrum.aspx 16 Formuleringen er hentet Kommunikasjonen skal synliggjøre ansvarsforhold, –Forvalte lov om helsemessig og sosial beredskap helsenorge.no hvor man kunne få hjelp i kommu­ 18 http://www.helse-sorost. fra Overordnet nasjonal no/aktuelt/nyheter/Sider/ helse- og sosialbered­ myndighetskoordinering og opplyse hvor berørte med fullmakter. Ifølge loggen til Helse Sør-Øst, tilbød fungerende nene, råd og relevant informasjon for de som var eksplosjon-i-oslo-sentrum. skapsplan kan få ytterligere informasjon og eventuelt hjelp og kommunikasjonssjef klokken 17.43 medievakten berørt, og det ble henvist til et telefonnummer man aspx støtte. Ansvaret for krisehåndteringen ligger hos –Gi faglige råd til helse- og sosialtjenesten. ved OUS assistanse ved behov. Dette tilbudet ble kunne ringe (D96, D103, D105, D115). KAPITTEL 4 / Læring for bedre beredskap – Helseinnsatsen etter terrorhendelsen 22.juli 2011 106 107

Sosiale medier omtales særskilt senere i dette Det er politiets og ikke sykehusenes ansvar å Twitter-meldingene i NRKs oversikt viser likevel at i sammenhenger hvor en samtale vil avsløre for kapittelet. informere om antall skadde og savnede med mer. kommunikasjonen og informasjonsflyten var rask en gjerningsmann hvor man befinner seg. Men det Samtidig er det viktig at sykehusene legger til rette og i sum overraskende pålitelig uten at offentlige kan også være i sammenhenger hvor lydnivået er Samarbeidsorganet for at politiet raskt får tilgang på den informasjonen etater bidro vesentlig til dette. Det informasjonsva­ for høyt til å kommunisere via telefonsamtaler, for Helsedirektoratets arbeid med samarbeidsorganet som etterspørres. Hendelsene 22. juli, med mange kuumet som ble skapt, ble raskt fylt med meldin­ eksempel ved konserter. for helsemessig og psykososial oppfølging startet pasienter fordelt på legevakt og flere sykehus, stil- ger som man kunne tenke seg at offentlige etater søndag 24. juli, og var et utstrakt kampanjearbeid. ler store krav til koordinert kommunikasjon. Når det burde kunne gått ut med selv. Likevel var det flere Avsluttende vurderinger Det ble jobbet med felles budskap, enighet om er reist spørsmål ved om OUS virkelig hadde fått uklarheter og rykter som med fordel kunne vært Helsetjenestens kommunikasjonsarbeid ble i de mest nødvendige tiltakene og koordinering av det koordinerende ansvaret, vil det nødvendigvis dementert eller fulgt opp. For eksempel kom det all hovedsak utført i tråd med de planer som informasjonstiltak mellom en rekke aktører fra føre til at mange etterspør informasjon fl ere steder. ikke-offentlige meldinger om at blodgivere ikke eksi sterer. Det er i seg selv imponerende, tatt i departementer, direktorater, frivillige aktører og Enkelte har oppgitt at sykehusene ikke koordinerte lenger behøvde å melde seg – og noe senere på betraktning at hendelsene skjedde sent fredag religiøse miljøer. Dette førte til massiv spredning pasientinformasjon seg imellom, slik at pårørende kvelden at de burde melde seg. ettermiddag i den normalt mest sommerstille uken. av budskap. måtte gjenta spørsmålene sine mange ganger i Nødvendig og tilstrekkelig mannskap kom raskt på kontakt med flere sykehus. Dette medførte mer Sosiale medier og nødetatene plass i de ulike kommunikasjonsavdelingene. Vurderinger belastning for de pårørende som etterspurte infor- Flere av de Twitter-meldingene som står omtalt i I følge Helse Sør-Øst, vil bemanningen på infor­ masjon, det ble vanskeligere å få et totalbilde av NRKs gjennomgang, omhandler situasjonen før Siden dette var en krise med Justisdepartemen­ masjonsavdelingene i HF raskt bli for lav i en situasjonen, og det medførte også økt belastning gjerningsmannen ble pågrepet på Utøya. Blant tet som lederdepartement, gikk mye av pressens krisesituasjon. Informasjonsavdelingene skal på de som arbeider ved det enkelte sykehus (M25, meldingene finner vi oppfordringer til folk i båt om oppmerksomhet dit. Helsetjenestens oppgave var derfor ved en krise/katastrofe kunne få ressurser D105, D115). å hjelpe til, om ikke å ringe i mobiltelefon for ikke å sånn sett å understøtte den sentrale kriseledelsen. fra øvrige HF og Helse Sør-Øst RHF. OUS mente overbelaste telenettet, om ikke å ringe til noen av Selv om OUS hadde problemer med å besvare de ikke hadde behov for en slik støtte. Samtidig Kommunikasjonen på nett ble i hovedsak raskt de som befinner seg på Utøya, om at ambulanser alle mediehenvendelsene i startfasen, så kom de erfarte de underveis at de ikke klarte å besvare etablert hos OUS og andre etater som opplevde er på vei, at det høres skudd med mer. raskt frempå med flere pressebriefer hvor helse­ alle mediehenvendelser. OUS meldte også at stort medietrykk. Det tok tid før andre instanser kom personellet som behandlet de skadde, gjorde en informasjonsflyten mellom beredskapsledelsen med informasjon på nettet. Helsedirektoratet burde Et spørsmål i denne sammenheng er hvorvidt imponerende jobb med å formidle hvilken oppgave og kommunikasjonsstaben ikke var optimal (D96, ha kommet med et budskap om koordinerings- nødetatene kunne eller burde ha brukt sosiale de sto oppe i. D103). ansvaret de hadde, og hva de jobbet med, langt medier i kommunikasjonen, både for å lytte til tidligere på kvelden. Det ble i starten dessverre hvilke meldinger som kom, men også for selv å Det er likevel behov for å se nærmere på hva som Erfaringene vi nå sitter inne med i etterkant tilsier henvist til en rekke forskjellige telefonnumre hvor komme med informasjon. En slik kommunikasjon ligger i koordineringsansvaret, og når man får dette at man i slike situasjoner bør ha lav terskel for pårørende kunne ringe. Dette skapte forvirring. vil nødvendigvis kreve høy grad av presisjon. Sam- på helseforetaksnivå. I tillegg til dette var det uhel­ å takke ja til ekstra resurser, for å håndtere den Dessuten hadde flere av disse telefontjenestene tidig er det slik at teknologien eksisterer, og stadig dig at det var opplyst om til dels mange telefon­ massive mediepågangen og de koordinerings­ dårlig linjekapasitet. flere kommuniserer via sosiale medier. numre som pårørende kunne ringe i løpet av første utfordringer som oppstår i slike situasjoner. kvelden. De involverte aktørene i helsetjenesten 4.3 En annen grunn til å stille spørsmålet om hvorvidt kunne også med fordel vært tydeligere til stede og Det synes som om det både er ulik forståelse av Sosiale medier nødetatene bør vurdere å ta i bruk sosiale medier, med større kvalitet på kommunikasjonen i sosiale hva koordinering betyr, og hva som forventes av Medievanene er i endring. Retningslinjene for sta- er at det finnes flere sammenhenger hvor telefon­ medier. koordinatoren. tens kommunikasjonspolitikk vektlegger også dette samtaler helst bør unngås. Dette kan enten være når den sier at ”elektronisk kommunikasjon skal OUS vurderte det slik at selv om beredskaps­ være den primære kanalen for dialogen mellom planen deres og den regionale beredskapsplanen innbyggerne og offentlige virksomheter”. Retnings­ åpner for at ansvaret for å koordinere informasjon linjene tilsier dermed at det skal søkes dialog. Anbefalinger om situasjonen og spesialisthelsetjenestens inn­ sats kan overføres fra Helse Sør-Øst til Oslo uni- Hendelsene 22. juli medførte omfattende bruk av Det må avklares tydeligere i beredskapsplanene til de regionale helseforetakene hva som versitetssykehus, forble dette ansvaret hos Helse sosiale medier, og dette gjelder kanskje særlig for ligger i å ivareta et regionalt koordineringsansvar innenfor kommunikasjonsfaget. Dette må Sør-Øst den 22. juli. Flere andre aktører oppfattet bruken av Twitter. NRK foretok en henvendelse til avstemmes med de forventningene Helse- og omsorgsdepartement og Helsedirektoratet har det som at OUS hadde fått dette ansvaret 22. juli nettstedet Twitter og ba om å få tilsendt meldingene til hva dette ansvaret innebærer. (D96, D103, D115, M25). som inneholdt noen på forhånd defi nerte nøkkelord. – NRK mottok da 244 034 tweets19 som de senere Det må avklares tydeligere mellom de enkelte helseforetakene, andre aktører og kommunene Helsedirektoratet forsto koordineringsansvaret sitt har gjort et redaksjonelt utvalg av før de presenterte innenfor foretakenes område hvilke telefonnumre som vil bli benyttet som pårørendetelefon- slik at de skulle bidra til slik koordinering innenfor dem på nettsiden http://www.nrk.no/terrortwitter/. nummer i kriser. Antall telefonnumre bør begrenses, og linjekapasiteten bør være tilstrekkelig helsesektoren. Det var derfor krevende for Helse­ til å håndtere et stort antall telefoner. direktoratet at OUS ikke koordinerte informasjonen, Det er påfallende hvor lite tilstedeværende offent­ – men viste til hvert enkelt sykehus. Helse Sør-Øst lige helsemyndigheter var i sosiale medier ettermid­ Ved kriser som omfatter flere sykehus, må det sikres raskere oppdatering av lister over sier at de i denne situasjonen henviste pressen dagen og kvelden 22. juli. Oslo universitetssykehus tilstedeværende pasienter og uskadde. til OUS. Betyr dette at pressen og andre aktører er unntaket. De twitret flere ganger om presse­ – kunne forvente at OUS koordinerte informasjon fra briefer, om hvilke telefonnumre pårørende kunne God kommunikasjon via sosiale medier bør gis større prioritet i krisekommunikasjonsarbeidet. 19 http://nrk.no/vitenskap-og- alle involverte sykehus innenfor Helse Sør-Øst, og ringe, og om behov for og senere at man hadde Ved større kriser må også aktører i helsetjenesten i større grad være i stand til å lytte, gå teknologi/1.7769521 at OUS kunne svare på vegne av alle sykehus og fått tilgang på tilstrekkelig antall blodgivere20. Oslo 20 http://twitter.com/Oslouniv­ i dialog og informere via sosiale medier. sykehus ha nettsider som formidlet totalbildet for alle syke­ kommunes ene tweet handlet om at Oslo kommu­ 21 http://twitter.com/Oslo­ – kommune husene? Dette synes uklart, og det synes uklart om nes legevakt hadde alle tilgjengelige ressurser på Det bør utredes om nødetatene bør ta i bruk sosiale medier i kommunikasjonen. OUS oppfattet rollen sin slik(D103, D115). plass22. 15.45 Departementsråden i Helse- og omsorgsdepartementet hadde første telefonkontakt med helsedirektøren kl. 15.45.

Kapittel 5 Helseforvaltningens håndtering av terror­ hendelsene SIDE 108-111 KAPITTEL 5 / Læring for bedre beredskap – Helseinnsatsen etter terrorhendelsen 22.juli 2011 110 111

5.2 varsle berørte deler av landets helsetjeneste dersom regjeringskvartalet. Politiet ved bombegruppen sjek­ HOVEDMOMENTER FRA HELSE­ situasjonen tilsier det. ket imidlertid rutinemessig skadestedet i Regjerings­ Som kjent var Helse- og omsorgs­ FORVALTNINGENS HÅNDTERING AV kvartalet for mulig forurensning knyttet til bomben. HENDELSEN PÅ UTØYA Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) eier og NBC-senteret ved OUS sjekket samtlige pasienter fra departementet ett av fl ere departe­ driver Nødnett, som benyttes som kommunikasjons­ regjeringskvartalet ved innleggelse. menter som ble rammet av bomben i Helsedirektoratet er informert om at gjerningsmannen ankom system for alle nødetatene, det vil si politi, helse Utøya ca. kl. 17.08, og at skytingen startet kort tid etter dette, det og brann. Den daglige driften ivaretas av Nokia Ifølge lov om helsemessig og sosial beredskap, kan regjeringskvartalet. Dialogen mellom vil si ca. kl. 17.10. AMK Buskerud ble varslet om skytingen kl. 17.24. AMK Oslo og Akershus ble varslet kl. 17.28. Siemens Networks (NSN), som blant annet har Helse- og omsorgsdepartementet delegere myndig­ departementet og Helsedirektoratets var ansvar for overvåkning, retting av feil, forebyggende heten til å styre og samordne landets helseressurser Kl. 17.50, det vil si ca. en halv time etter at AMK var gjort kjent vedlikehold og optimalisering av nettet. DNK har til Helsedirektoratet ved kriser og katastrofer. tett i akuttfasen, og rapporteringen fra med skytingen på Utøya, ble beredskapsledelsen ved OUS orientert om dette. etablert et operasjonsrom som er reservedriftssen­ helsetjenesten ble igangsatt tidlig. ter for operatøren, og har også selv mulighet til å Helse- og omsorgsdepartementet er også eier av Kl. 18.03 ble Helsedirektoratets kriseutvalg gjort kjent med at det kunne dreie seg om inntil 50 skuddskadde pasienter fra Utøya. overvåke nettet, slik det også ble gjort den 22. juli. landets regionale helseforetak og sykehus. Dette Det var imidlertid ikke mulig å verifi sere opplysningene. Direktoratet for nødkommunikasjon, som et direkto­ innebærer blant annet at spesialisthelsetjenesten

5.1 Kl. 18.07 varslet helsedirektøren i Helse Sør-Øst RHF om rykter rat som utfører viktige tjenester for helsetjenesten, rutinemessig rapporterer til departementet som eier. HOVEDMOMENTER FRA HELSE­ om skyting på Utøya. bør tas inn i varslingslistene i relevant planverk. Det I situasjoner der Helse- og omsorgsdepartementet

FORVALTNINGENS HÅNDTERING AV Kl. 18.30 ble fungerende Fylkesmann i Buskerud varslet av er hensiktsmessig at denne varslingen går direkte fra delegerer myndigheten til å styre landets helse­ HENDELSEN I REGJERINGSKVARTALET Fylkesmannen i Oslo og Akershus om at det foregikk en større helsetjenesten. ressurser til Helsedirektoratet, vil rapporteringen fra politiaksjon på Utøya med et ukjent antall involverte. Funger­ spesialisthelsetjenesten skje til Helsedirektoratet, ende Fylkesmann i Buskerud etablerte etter dette krisestab. Bomben i regjeringskvartalet ble utløst kl. 15.25. Ved terrorhandlinger vil det også være risiko for som samordner denne med informasjon fra øvrige Kl. 18.33 ble gjerningsmannen pågrepet. Fra dette tidspunk­ såkalt ”skitne bomber” det vil si bomber med radioak­ deler av helsetjenesten. Ledelsen i sentral, regional og lokal helseforvaltning ble kjent tet var aksjonsledelsen orientert om at det dreide seg om et med hendelsen etter kort tid og etablerte kriseledelse på ulike betydelig antall døde og skadde på Utøya. tivt materiale, forurensning med helsefarlige gasser nivåer. og/eller biologisk materiale. I slike situasjoner vil det Som kjent var Helse- og omsorgsdepartementet ett Kl. 19.50, det vil si ca. en og en halv time etter pågripelsen av være avgjørende at man umiddelbart har tilgang til av flere departementer som ble rammet av bomben Beredskapsetaten i Oslo kommune ble varslet umiddelbart, gjerningsmannen, fremsto situasjonsforståelsen for Utøya­ siden de har kontorer i Arne Garborgs plass 1, som ble rammet hendelsen som uavklart for kriseutvalget i Helsedirektoratet. nødvendig ekspertise på de nevnte områdene. Dette i regjeringskvartalet. Departementets funksjons­ av eksplosjonen. På bakgrunn av de rapportene Helsedirektoratet har mottatt fra tilsier at Statens strålevern, Nasjonalt folkehelse­ evne var etter dette vesentlig redusert. Omfanget av Fungerende kommunikasjonsdirektør i Helsedirektoratet varslet ulike forvaltningsorganer, synes det klart at det foreligger svært institutt og eventuelt NBC-senteret ved OUS etter hendelsen og risikoen for ytterligere terrorangrep var beredskapsvakt og fungerende helsedirektør etter 7 minutter. ulike rutiner for dokumentasjon og rapportering etter større særskilt vurdering bør varsles ved terrorhendelser. etter Helsedirektoratets vurdering betydelig, noe som Krise utvalget ble etablert etter ca. 50 minutter, og det første beredskapshendelser. møtet ble avholdt etter ca. 1 ½ time. Helse- og omsorgsdepartementet / Helsedirektoratet også kommer til uttrykk i politiets risikovurderinger har der det vurderes relevant i henhold til Overord­ etter hendelsen i regjeringskvartalet. Direktoratet for Fungerende direktør ved Oslo universitetssykehus (OUS) ble nødkommunikasjon, varslet etter 7 minutter og etablerte krisestab etter ca. en time. net nasjonal helse- og sosialberedskapsplan av 31. januar 2007 ansvar for å varsle Statens strålevern Av Helsedirektoratets logg fremgår det at Helse- og som et direktorat 5.3 som utfører viktige Departementsråden i Helse- og omsorgsdepartementet ble og Folkehelseinstituttet. omsorgsdepartementet først delegerte ansvaret for varslet på SMS etter 9 minutter. Krisestab i HOD ble etablert VURDERING AV HELSEFORVALTNINGENS tjenester for helse­ etter ca. 3 ½ time. HÅNDTERING styring og nasjonal samordning av helsetjenesten til tjenesten, bør tas inn Til tross for at eksplosjonen i regjeringskvartalet den Folkehelseinstituttet har en sentral rolle med hensyn Helsedirektoratet kl. 19.51. På bakgrunn av samtaler i varslingslistene i Departementsråden i Helse- og omsorgsdepartementet hadde relevant planverk. første telefonkontakt med helsedirektøren kl. 15.45. 22. juli fant sted en fredags ettermiddag i fellesferien, til å overvåke smittsomme sykdommer for å kunne med involverte i kriseledelsen i Helsedirektoratet og ble ledelsen i sentral, regional og lokal helseforvalt­ oppdage tilfeller av overlagt spredning av smitte­ Helse- og omsorgsdepartementet er det brakt på det Landets fylkesleger ble varslet på SMS etter 9 minutter. ning varslet om hendelsene etter svært kort tid. stoffer, såkalt bioterrorisme. rene at departementet delegert styrings- og sam­ Beredskapsvakten ved Direktoratet for nødkommunikasjon ble Dette anses i stor grad for å være et resultat av flere ordningsansvaret til Helsedirektoratet kort tid etter kjent med hendelsen etter 9 minutter. heldige faktorer, blant annet følgende: Helsedirektoratet varslet ikke Statens strålevern eksplosjonen i regjeringskvartalet, men at dette først Ledelsen i Helse Sør-Øst RHF ble varslet etter ca. en halv time og Folkehelseinstituttet om bombeeksplosjonen i ble formalisert skriftlig kl. 19.51. og etablerte kriseledelse etter ca. en time. – tid på døgnet, det vil si det at hendelsen fant sted Fylkeslegen i Oslo og Akershus varslet Fylkesmannen i Oslo og på dagtid Akershus etter 15 minutter. – det at hendelsen fant sted midt i Oslo og ble Det ble etablert kontakt- og rapporteringsrutiner på strategisk observert av mange, og at flere ansatte og nivå etter få timer. pårørende til ansatte i helseforvaltningen raskt Anbefalinger Fylkesmannen og Fylkeslegen i Oslo og Akershus kontaktet ble kjent med hendelsen Helsedirektoratet, politimesterne i de respektive politidistriktene, – det at hendelsen ble gjenstand for massiv Oslo og Akershus Sivilforsvarsdistrikt, HV-02, Oslo kommune og Alle helseforvaltningsorganer bør gjennomgå de interne rutinene for intern og ekstern varsling Statsministerens kontor for å orientere seg om status, ressurser medie dekning ved større ulykker og ekstraordinære situasjoner. og behov etter ca. en halv time. – Ved terrorhandlinger vil det være en risiko for flere Første telefonmøte mellom ledelsen i Helse Sør-Øst RHF og Helsedirektoratet må ved terrorhandlinger vurdere særskilt varsling av: ledelsen ved helseforetakene ble avholdt etter ca. 3 timer. samtidige handlinger som kan ramme andre fylker Statens strålevern og kommuner, slik det jo også gjorde den 22. juli Første kontakt mellom Helsedirektoratets kriseutvalg og de Folkehelseinstituttet og eventuelt NBC-senteret ved OUS regionale helseforetakene var få minutter etter kriseutvalgets 2011. Dette tilsier at landets fylkesmenn rutine­ – samling. messig bør varsles ved denne typen hendelser. I Varsling til DNK bør i utgangspunktet skje direkte fra helsetjenesten, fra AMK og/eller HOD mottak første skriftlige rapport fra Helsedirektoratet etter en terrorsituasjon er Justisdepartementet på vegne Legevaktsentral. 5 ½ time. av regjeringen ofte lederdepartement. Helse- og – Fylkesmannen i Oslo og Akershus orienterte Direktoratet for omsorgsdepartementet / Helsedirektoratet har i Forvaltningsorganenes verktøy og rutiner for dokumentasjon og rapportering etter større samfunnssikkerhet og beredskap om situasjonen i Oslo etter henhold til Overordnet nasjonal helse- og sosial­ ulykker og ekstraordinære situasjoner bør forbedres og standardiseres. ca. 3 ½ time. beredskapsplan av 31. januar 2007 ansvar for å 21.00 Helse- og omsorgsdepartementet Kapittel 6 mottok første skriftlige rapport fra Helsedirektoratet ca 5 ½ time etter den første terrorhendelsen, basert på omfattende informasjon fra helse­ Evaluering og læring tjenesten. av beredskaps­ hendelser SIDE 112 – 145 KAPITTEL 6 / Læring for bedre beredskap – Helseinnsatsen etter terrorhendelsen 22.juli 2011 114 115

At det går lang tid mellom hendelsen og evaluerin­ Mange sykehus har daglige utfordringer med å ta Bidragsytere til gen, fører både til å vanskeliggjøre dokumentasjo­ hånd om ulykkesofre med alvorlige skader. Dette rapporten I Norge er det en mangeårig tradisjon nen av hendelsesforeløpet, men også til å svekke har sammen med opplæring og utsjekk av kunn­ organisasjonens motivasjon til læring. Helsedirek­ skap og ferdighet gitt høy kvalifikasjon hos sentrale for å iverksette offentlige granskninger toratet har manglet et formelt hjemmelsgrunnlag medarbeidere. Jevnlig oppdatering av prosedyrer HELSEDIREKTORATETS eller evalueringer etter større ulykker og for å innhente informasjon fra ulike aktører. Disse er et annet viktig element. Den norske helsetje­ ARBEIDSGRUPPE forholdene har vanskeliggjort og begrenset infor­ nesten gjorde en fremragende innsats under og Leder: Professor dr. med. Inggard Lereim, NTNU andre alvorlige hendelser. Dette arbeidet masjonsinnhentingen. etter denne katastrofen. I tillegg til det store antallet er et godt eksempel på dette. drepte hadde mange svært alvorlige skader. Over­ Medlemmer: Rut Prietz, Mali Strand, Even Virksomhetene vil selv være de nærmeste til å levelsen hos de skadde var klart høyere enn det Klinkenberg, Merete Ellefsen, Gunnar Misvær, evaluere egen innsats og identifisere mulige for­ man kunne forvente, bedømt etter skadealvoret. Vegard Nore, Gase Handeland, Bjørn Jamtli bedringspunkter. Egenevalueringer vil ofte kunne (sistnevnte ble utlånt fra Statens helsetilsyn). Beredskapsøvelser anses som et viktig redskap ha betydelig læringsverdi for andre lignende Alle ledd i den akuttmedisinske kjeden, fra første for å evaluere og forbedre planer for helsemes­ virksomheter. diagnostikk- og behandlingsinstans, primær­ En rekke medarbeidere i Helsedirektoratet har gitt sig og sosial beredskap. Virksomhetene er derfor behandling og transport til siste operasjon ved innspill underveis. Direktoratets avdeling for bered­ pålagt å gjennomføre slike beredskapsøvelser, Mulighetene til å dokumentere egen innsats under traumesenter og andre sykehus, fortjener stor takk skap har vært til stor hjelp. Det har også Hedda jf. Forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapshendelser reduseres med tiden som og honnør. Bie, Gry Hay, Astrid Nylenna og Gitte Huus, som beredskapsarbeid. forløper. Tilsvarende har man erfart at arbeids­ har gitt skriftlige bidrag. Vi retter også en spesiell innsatsen for slik dokumentasjon øker proporsjo­ Mye arbeid ble lagt ned også på andre felt. Den takk til leder for Helsedirektoratets psykososiale Reelle hendelser, slik som hendelsene i regje­ nalt. Virksomheter som har vært involvert i større psykososiale innsatsen på katastrofestedene, oppfølgingsprosjekt etter 22. juli-katastrofene; ringskvartalet og på Utøya den 22. juli, vil åpen­ ulykker eller andre alvorlige hendelser, vil erfa­ under evakuering, på samleplassene og i tiden Freja Ulvestad Kärki. bart ha stor læringsverdi med hensyn til å evaluere ringsmessig bli evaluert av mange ulike aktører. etterpå har vært omfattende. Dette er et arbeid og forbedre virksomhetenes beredskapsplaner. Under Helsedirektoratets møte med Hole og Rin­ som tar mye lengre tid enn den akuttmedisinske NASJONALE KOMPARENTER Det er derfor viktig at virksomhetsledelsen erkjen­ gerike kommuner ble det eksempelvis opplyst at innsatsen på de somatiske arbeidsområdene. Den Helsedirektoratet forespurte de tre regionale helse­ ner dette og benytter erfaringene fra slike hendel­ kommunene deltok i til sammen 11 ulike grupper psykososiale innsatsen omfatter både de direkte foretakene som ikke dekker Østlandet, profesjons­ ser til egen forbedring og utvikling. som evaluerte deres innsats etter 22. juli. Dette rammede, deres pårørende, indirekte berørte, kol­ organisasjonene innen psykisk helse og Nasjonalt illustrerer etter vår oppfatning hvor viktig det er at leger og andre. Alt dette gir store og tidkrevende kompetansesenter for legevaktmedisin (Nklm) om Helsedirektoratet har gjennom sitt arbeid erfart alle aktører søker å dokumentere sin egen innsats utfordringer for behandlingsapparatet og det øvrige å bistå oss ved å oppnevne nasjonale komparen­ at enkelte helsevirksomheter først har iverksatt snarest mulig etter større ulykker og andre alvor­ hjelpeapparat, både sentralt og lokalt. For noen ter som ikke hadde vært involvert i oppfølgingen interne evalueringer etter lang tid, og at noen ikke lige hendelser. rammede vil denne prosessen kanskje fortsette i av hendelsene 22. juli. Disse fikk i oppgave å lese har ferdigstilt evalueringene etter snart 7 måneder. lang tid fremover. Dette må det tas høyde for både gjennom relevante deler av et første utkast av rap­ kunnskapsmessig og ressursmessig. porten for å kommentere denne med særlig vekt på anbefalingene. Frivillige gjorde en stor innsats på mange områder. Anbefalinger Redningsarbeidet utført med små båter med fare De som bidro på denne måten var: for eget liv, var særlig viktig og en stor heltedåd. Helsevirksomheter som er involvert i større ulykker og andre alvorlige hendelser, må kort tid Kontakten med representanter for de pårørende Bjørn Ole Reid / overlege i kirurgi St. Olav HF etter hendelsen rutinemessig dokumentere egen innsats og benytte erfaringene til å evaluere har gjort et spesielt sterkt inntrykk. Mennesker Steinar Hunskår / professor i allmennmedisin, og forbedre egen virksomhet. som for kort tid siden har opplevd det verst tenke­ direktør for Nklm, Universitetet i Bergen – lige i livet, har gitt oss konstruktive innspill som Eldar Søreide / prof.dr.med., anestesi og I planleggingen av denne type gjennomganger må hjemmelsgrunnlag for informasjons­ kan gi bedre løsninger på flere av helsetjenestens akuttmedisin, Stavanger Universitetssykehus HF innhenting avklares. arbeidsområder. Vi er dypt takknemlige. Erlend Sundland / avdelingsleder ambulanse­ tjenesten, St. Olav HF Den store og gode innsatsen som ble vist ved 22. Kristian Bartnes / overlege i kirurgi – Universitets­ juli-katastrofene og i tiden etterpå gir likevel læring sykehuset i Nord-Norge HF Sluttord for en enda bedre beredskap. Helsedirektoratet Anne Karoline Tyssøy / leder AMK – Haukeland har gjennom omfattende informasjonsinnhenting, Universitetssykehus HF vurdering og kunnskapsutveksling med nasjonale Øyvind Sørensen / fagansvarlig ambulanse­ Prosjektleder professor dr.med. Inggard Lereim, NTNU og internasjonale fageksperter pekt på en rekke koordinator og AMK – Universitetssykehuset i områder hvor læring kan gi forbedring. Nord-Norge HF Katastrofene i regjeringskvartalet og på Utøya fleste slag. Vi har godt kvalifisert personell i ulike Bent-Åge Rolandsen / overlege i kirurgi 22. juli 2011 går inn i historien som den største kategorier, sykehus med gode rutiner og bered­ Medisin- og helsefag utvikler seg raskt. Det må – St. Olav HF tragedien i fredstid i Norge. De direkte og indirekte skapsplaner bygget på relevante risiko- og sårbar­ også katastrofemedisinen i alle dens faser og Ida Garløv / spesialist i psykiatri – leder i rammede, helsetjenesten, andre redningsetater og hetsanalyser. De andre store katastrofene som har fagdeler gjøre. Læring av erfaring er en nødvendig Norsk barne- og ungdomspsykiatrisk forening samfunnet som helhet ble satt på en hard prøve. rammet Norge de senere tiår, har ført til en ster­ konsekvens. Fremfor alt skylder vi ofrene for disse Anders Skuterud / psykolog – fagsjef i Dette har preget hverdagen i ettertid på mange kere bevisstgjøring i samfunnet på slike utfordrin­ bunnløse tragediene å følge opp det vi lærer av Norsk psykologforening områder. ger. Vi er bedre forberedt på at også vårt land kan 22. juli 2011. Det er en forventning om reell beslut­ Tone Skjerven / spesialist i psykiatri – leder bli rammet av hendelser med tap av mange liv, og ningsmessig og praktisk realisering i nær fremtid. i Norsk psykiatrisk forening Norge har en godt utbygd helsetjeneste. Dette med alvorlige personskader. Men en katastrofe av Her må alle ledd i helsetjenesten oppfylle sine Tor Levin Hofgaard / president i Norsk gjelder også evnen til å takle katastrofer av de denne dimensjonen var overveldende og uventet. forpliktelser. psykologforening KAPITTEL 6 / Læring for bedre beredskap – Helseinnsatsen etter terrorhendelsen 22.juli 2011 116 117

Vedlegg VEDLEGG 1. on July 22, 2011. The Council is requested to give deal with situations that overwhelm the resources of clinicians to practise and provide what they feel is STATEMENT OF THE INTERNATIONAL guidance on what areas the review should cover, and available. The national plan should support and the best possible care for their patients, it is impor­ ADVISORY COUNCIL also present a statement with its recommendations. facilitate local plans, rather than taking primacy. tant, during a major incident that may require numer­ The Norwegian Directorate of Health decided ous medical providers to contribute to that response, to establish an International Advisory Council to The Health Directorate appointed the following – The Council recognises the need for a liaison to work to a common set of triage principles. give advice on its review of the Norwegian health persons as members of the International Advisory plan, to coordinate the efforts of the various agen­ sector’s response to the terrorist attack in Norway Council. cies responding to major incidents. This should There was no coordinated triage plan, so each ser­ outline the roles and responsibilities of the emer­ vice was working according to its individual protocol. gency services (EMS, fire, police, air ambulance, However, robust criteria are being developed with Country Name Role and/or competency and others), and should allow for a better structure respect to who should be sent to the trauma centre. Sweden Dr Lars-Erik Holm Chairman of the Council, Director General of Socialstyrelsen, Chief Medical Offi cer (CMO) on the whole and facilitate communication bet­ Communications problem affected the clearing of Ms Taina Bäckström Chief of staff at Socialstyrelsen, civil engineer, responsible for emergency preparedness ween the responding services. casualties from Casualty Clearing Station 1, but this Denmark Dr Else Smith Director General of Sundhedsstyrelsen, CMO worked well nonetheless due to the experience of Dr Annlize Troest Senior Medical Offi cer, Sundhedsstyrelsen – Ideally, emergency preparedness planning should the attending teams. Casualty Clearing Station 2 Finland Dr Markus Henriksson Medical Counsellor, Adjunct Professor, Psychiatrist, National Supervisory Authority for reflect every-day situations as much as possible. was better organised, but received a lesser burden Health and Welfare Training for these incidents should be with nor­ of critical patients. Main asset for triage and treat­ Dr Ari Leppäniemi Chief Emergency Surgeon, Adjunct Professor of Surgery, Department of Surgery Meilahti mally available resources and should be carried ment was clinical experience (and number of teams Hospital, University of Helsinki out with other agencies/services. available). Teams were well equipped and trained, Iceland Dr Sveinn Magnússon Director General of Department of Welfare Services, Ministry of Welfare but not good at interacting between agencies. It is the understand­ Dr Viðar Magnússon Head of prehospital services in Icelands National Hospital (Landspitali), anesthetist – Placing all of the eggs in one basket (i.e. the ing of the Advisory Great Britain Dame Sally Davies Chief Medical Officer (CMO), Department of Health , Prof. MD Ph.D MTC) leaves the trauma system vulnerable if it Based on the available information about the seve­ Council that Norway does not use colour­ Dr Simon Wessely Director, King’s Centre for Military Health Research, King’s College London, Prof. MD Ph.D becomes overwhelmed by too many patients arri­ rity of the patients’ injuries and the recently publis­ coding for field Mr Philip Storr Head of Resilience & Preparedness Implementation, Department of Health ving there, or even more so if it would be incapaci­ hed flow chart of the total of 172 patients treated, triage, e.g. red for Spain Dr Ervigio Corral Torres General Subdirector of the Emergency Medical Services in Madrid city (SAMUR) tated by the actual event (e.g. earthquake). Major and making the following assumptions that: urgent, yellow for Dr Fernando Prados Roa Chief of Department of Civil Protection of SAMUR trauma patients could then be transferred out severe but not im­ of their region (or abroad if more appropriate), – the 105 patients initially seen at the GP outpatient mediately life-threat­ but capacity should also be increased locally by clinic (100 from government scene and 5 from ening and green for mild injuries (walking The International Advisory Council met twice in Oslo hcare system mobilised to respond to the incident, providing doctors at local hospitals as well, such Utøya) had only minor injuries, and the one trans­ wounded). The between November 2011 and January 2012, when despite this being a Friday afternoon during the that they will be trained and equipped to deal with ferred to Oslo University Hospital (OUH) was not Council finds the use the Norwegian Directorate of Health provided infor­ summer holiday, when reserve capacity is classi­ trauma at their hospitals. transferred because of erroneous assessment of of such water-proof mation regarding the response to the attack. The cally at its lowest. They did so responding to infor­ the severity of the injuries cards very useful. Council has also read the English preliminary Sum­ mation disseminated through media, and through 2.2. Triage plan mary of the Health Directorate’s report including its direct activation by means of SMS text messaging. Triage is a critical element in the medical manage­ – 2 patients sent from the government scene to the recommendations. In addition information was sha­ Further, the preparation of the hospitals in Oslo to ment of any incident, and allows clinical and logis­ Diakonhjemmet had minor injuries not requiring red at several occasions via e-mails to members. create capacity for, and then receive, the critically tical decisions to be made in order to maximise major treatment procedures, the patients can be injured on the one hand and the walking wounded patient outcomes. Whilst recognising the autonomy grouped in the following severity categories: The Council focused its evaluation on the following on the other hand was equally impressive. That core questions in its report: only one person should die, of those that reached healthcare providers alive, is an attest to the efforts Parameter Government scene Utøya Total 1. What are the existing plans, how well were of the healthcare system. Total no. of injured 112 60 172 they being followed and can they be impro­ Severity by clinical assessment 7 21 28 ved? This item includes planning, organiza­ 2. PLANNING Severe injuries tion, personnel, equipment, activation system, 2.1. Preparedness plan Directly to OUH 7 12 19 leadership and communication. There are local preparedness plans available for To non-trauma centre 0 9 9 2. How can we maximise survival rates while individual hospitals and individual units, but there is Minor moderate injuries 105 39 144 limiting the risk to providers? no coordinating plan for regional or national scale Directly to OUH* 3 0 3 3. What lessons can be learned from the psy­ events. Patients presented in a contained and To non-trauma centre 102 39 141 chosocial response? controlled manner due to the incident being located Overtriage rate 3/10 0/12 3/22 (14%) on an island. During the incident, discussions Undertriage rate 0/7 9/21 9/28 (32%) 1. INTRODUCTION were had and plans made as to how to escalate Severity by Injury Severity Score 6 14 20 The Council is impressed by the way the Norwegian response and where to send the patients, if many ISS ≥ 16 health system managed to deal with the somatic more patients had arrived. There is a lack of all Directly to OUH 69 15 and the psychosocial aspects of the catastrophic encompassing emergeny medical services (EMS) To non-trauma centre 0 5 5 incidents that took place on 22 July, 2011. The plans across health regions and institutions. ISS < 16 106 46 152 mobilisation of the emergency medical response, Directly to OUH 4 3 7 including tens of ambulances, several helicopter Advisory Council Recommendations To non-trauma centre 102 43 145 emergency medical services (HEMS) and two SAR – There is a need for a national preparedness plan, Overtriage rate 4/10 3/12 7/22 (32%) helicopters, and several mobile medical teams giving structure to regional plans, which then Undertriage rate 0/6 9/21 9/28 (32%) from local hospitals, within a short time frame, is should facilitate the local plans. This structure * Based on the information that 3 patients transported directly from the government scene to OUH could have been treated in another hospital in the commendable. Many individuals within the healt­ would allow for local flexibility and give structure to Oslo region without significant reduction in treatment quality. KAPITTEL 6 / Læring for bedre beredskap – Helseinnsatsen etter terrorhendelsen 22.juli 2011 118 119

Overall, the triage from the government scene went king wounded). The Council finds the use of such Advisory Council Recommendations Advisory Council Recommendations well and the OUH trauma centre was not overwhel­ water-proof cards very useful. The field triage could – There should be a closer cooperation between – There is a need for good communication within med with patients with minor injuries. There were primarily involve selecting the patients with red and and possibly unification of the Emergency Com­ the leadership structure. It is difficult for one per­ a few patients that in retrospect could have been yellow cards to be transferred directly to the trauma munications Centres (at the very least a coordi­ son to communicate effectively (in dialogue) with treated elsewhere but their transfer to the OUH did center (to minimise undertriage) and patients wit nated plan). much more than fi ve persons. not seem to affect the treatment of the more seve­ green cards would be transferred to other hospi­ – An organisational framework that would allow – When an incident covers several regions, there rely injured. Nine of the 10 patients had penetrating tals (non-trauma centers) to avoid trauma center for local flexibility and give structure to deal with is a need for one person to be in charge for the injuries with a median Injury Severity Score (ISS) of overtriage. situations that overwhelm the resources available entire operation. 24 (range 1-50) and no mortality. should be considered. The national level should Advisory Council Recommendations support and facilitate the local level, rather than 2.7. Communication From Utøya, 12 clinically severely injured patients – There is a need for a unified and national triage taking primacy. The emergency medical communications centre (9 with ISS > 16) were transferred directly to OUH. system for major incidents. – The roles and responsibilities of the emergency (EMCC/AMK) in Oslo broke down during incident. In addition, 5 patients with minor injuries were seen – There should be a closer cooperation between and services (EMS, fire, police, air ambulance, and There was limited cooperation and coordination at the GP outpatient clinic. possibly unification of the Emergency Communica­ others) should allow for a better structure on the between ECCs in different areas and between tions Centres (at the very least a coordinated plan). whole and facilitate communication between the communication centres for the various emergency Ringerike hospital received 35 patients (14 with – The capability of the receiving hospitals will responding services. services. Communications between triage and gunshot wounds), 18 requiring admission with depend on critical resources including ED, OR, – Training should be cross-sectorial. MTC and EMC were limited. Information sent by 5 major (ISS > 16, thoracic or abdominal gunshot and ICU capacity. When receiving large amounts youngsters via mobile devices directly from scene wounds, one critically injured with ISS = 41), 6 of patients over time, the ICU capacity may 2.4. Equipment was already being distributed on Twitter before moderate (ISS 5-15) and 7 (ISS 1-4) minor injuries. become the limiting factor. There was good availability of helicopters for trans­ conventional media had the chance to inform the Including chest drainage, 11/18 patients were ope­ – There should be agreed indications for when to port within healthcare system. However, there was public what was happening. rated at Ringerike. Seven patients required transfer apply extremity tourniquet as first aid measure a lack of coordination between areas and in this to OUH. Bærum hospital received 7 patients (4 with done by the police. incident HEMS units from other areas heard of the Experience suggests that to provide effective inter­ gunshot wounds), 5 were admitted (4 for injuries). – The use of coloor-coding for field triage should incident through media and offered their assis­ nal communications between organisations provi­ One patient (ISS = 12) was transferred to OUH. be considered to minimise undertriage and tance. There was also a lack of air traffic control for ding medical care, a national protocol is needed Drammen hospital received one patient from Utøya overtriage. helicopters and this makes a large action such as that is understood by providers and health care with unknown injury severity, and the patient was this dangerous. At one point a medical helicopter system managers to ensure each organisation transferred to OUH. 2.3 Organisational framework was forced to hover over nearby Sandvika, as it understands their role and place within the system Managing disastrous events requires cross-sector could not enter the area due to a media helicopter during a major incident. The triage process from Utøya was affected by the cooperation, coordination and communication. The hovering over the area. There was good use of security situation that required change of the initial head-actors always involved are the police, fire-and light emergency stretcher systems. The protocol is most effective when it has been casualty clearing station and might have contributed rescue, and the health area. There is thus a need designed to enable it to expand depending on the to the somewhat high undertriage rate (9/21 = 43%). to coordinate the efforts of the various agencies Advisory Council Recommendations scale and type of incident. Therefore, it should However, in retrospect it can be stated that the 9 responding to major incidents. – There is a need for a system to keep tabs on the build on a principle that supports the management moderately to severely injured patients undergoing helicopter traffic within an area, especially under of the incident at the most appropriate local level secondary transfer to the OUH might have been This raises the question: Does the organisational major actions with much traffic, as this severely possible. The protocol should refl ect strategic better served by direct transfer to OUH provided that framework facilitate the above mentioned recom­ increases the risk of accidents. national coordination arrangements for the health the OUH capacity would not have been overwhel­ mendations on national and regional plans, and sector, including an expression of intent as to how med. In the future, a good communication system working cross-sector at all levels (at scene, regio­ 2.5. Activation System different providers will work together during an from the scene to the OUH could secure the optimal nally and nationally)? The three sectors always Many healthcare providers learned of the incident incident, and how system managers will provide distribution of the severely injured patients among involved should agree on a line of directions for ope­ through media and were “activated” to the incident. support and coordination when the local response the major hospitals in the region. rations at scene and in the cross sector crisis staffs. becomes overwhelmed by events. Advisory Council Recommendations In general, the 31 patients (30 with mainly penetra­ To cooperate and coordinate plans, as mentioned – SMS text messaging can be used for activation, A clear framework is required between all the ting injuries) treated at the OUH had an ISS range above, it could be profitable to consider the orga­ but also distribution of information, e.g. to units emergency services allowing each agency to inte­ from 1 to 59, with 20 having an ISS > 16. Thirteen nisational framework. It expresses which units outside the actual region to request them to be grate its operational response whilst recognising required ventilator management. The actual survival are involved in the action, and how to adjust and on stand-by. the individual responsibilities and accountability of rate was 30/31 that testifies to the high quality of cooperate to carry out the efforts as a whole, so each individual organisation. The framework needs care at the OUH. With the total number of immedi­ the final result is satisfying. 2.6. Leadership to be sufficiently flexible to accommodate a wide ate survivors (brought alive to a hospital) with ISS The Oslo EMCC (AMK) does not have a doctor range of incidents, but sets the principles of com­ >16 being 20 and one patient dying, the Critical The Council has noted that the number of EMC in available 24/7 and relies on doctors from HEMS mand, control and coordination each of the emer­ Mortality Rate (CMR) was 1/20 (5%). Regarding Norway is numerous and the area of responsibility units and the ALS ambulance in Oslo for medical gency services/first responders will follow. the application of extremity tourniquet as fi rst aid geographically is relatively small. It is also noted direction and control. If these doctors get directly measure done by the police, there is lack of agreed from the event, that the EMC in Oslo broke down involved in an incident, there is no one in the ”back Advisory Council Recommendations indications for when to do this. and concern has been expressed whether or how office” with medical command. On a strategic level, – Communications between triage and MTC even bigger events might be managed. This could decisions can be made to try and infl uence the and EMC need to be improved. It is the understanding of the Advisory Council that call for considerations on uniting EMCs in Norway influx of people into the hospital system by keeping – New technologies for distributing information, Norway does not use colour-coding for fi eld triage, into bigger and fewer units, taking into considera­ them informed regarding what is happening and e.g. social media (Twitter, Facebook) should e.g. red for urgent, yellow for severe but not immedi­ tion the cooperation and coordination with other pointing to other available options be considered to supplement the emergency ately life-threatening and green for mild injuries (wal­ involved partners. response. KAPITTEL 6 / Læring for bedre beredskap – Helseinnsatsen etter terrorhendelsen 22.juli 2011 120 121

– A national strategic command arrangement among experts, was excellent. The coordination clear public health messaging in the pre-incident government planning process realistic and sustai­ protocol should be produced for use internally of the psychosocial support and services via planning phase can assist the population to pro­ nable health emergency plans can be developed within and across the health sector of Norway. county governors and leading primary health care vide assistance to themselves and other injured to maximise investment in common risks from This should form the framework by which local physicians has been well-planned and compre­ citizens when an incident occurs. Experience from cross-government departments and ensure an health providers plan for major incidents. hensive. military combat indicates that rapid intervention integrated response by all responding agencies. – A common liaison document should be produ­ that provides basic life support skills (e.g. stem­ This work can be further enhanced through estab­ ced, setting out the strategic level parameters/ The psychosocial project has been evidence-based ming blood loss) can increase the patient survival lishing a national risk assessment process that framework for multi-agency coordination and and in line with international guidelines (such as rates following significant trauma events. This health partners are included in, that looks at the communication between the emergency ser­ NICE). Overall, the principles in providing pragmatic ‘immediate self help’ can assist medical services threats and hazards Norway faces. vices. The arrangements detailed in the docu­ psychological first aid, active watchful waiting and respond to incidents that present a logistics chal­ ment should be exercised and tested regularly providing support and specific treatment for those lenge through either geography or the safety of Advisory Council Recommendation including being reviewed, as a minimum, every in need, have been sound. The aftermath of these responding personal. – A national programme of training the population three years. national terror events has been tackled comprehen­ in the essentials of basic first aid, especially sively and pragmatically. During periods of increased call demand expe­ focusing on injuries caused by major trauma 3. HOW CAN WE MAXIMISE SURVIVAL rienced during major incidents, experience from should be considered. RATES WHILE LIMITING THE RISK TO 4.1. Medical staff working in hot zone the UK indicates that telephone advice on first – The use of telephone advice that provides first PROVIDERS? Providing medical staff with the ability to work contact with the caller can filter out calls to allow stage triage and public health/safety advice It is difficult to assess whether there was potential within the hot zone of an incident presents clinicians to prioritise deployment of resources. should be considered as part of health emer­ for saving further lives on scene prior to eva­ unique challenges, especially those incidents Using simple questioning within the call can gency planning. cuation. We discussed several points regarding involving high velocity firearms. In general, the allow initial ‘telephone triage’ to route patients – Establishing a process that links resource inserting EMS in tactical gear into the ”hot zone” focus should be either to make the hot zone cold to suitable care. Through using evidence based demand data and clinical outcomes to support vs. increasing the medical training of the police to enable medical response teams to work in algorithms this first stage telephone triage can be pre-incident planning should be considered. (and military) units responding to such incidents. safety, or provide sufficient training resource and completed by non-medically trained personnel, – The Health Directorate should be included in In Norway there are within the special Delta police capability for certain medical response teams to freeing clinicians to focus on those callers refer­ any cross-government risk analysis process and unit individuals with EMT training. work within the zone. Limited medical care can red to second stage telephone advice. For those considered an equal partner in this work. The be undertaken in the hot zone due to the comple­ callers identified in the first wave telephone triage output from this work should inform strategic Advisory Council Recommendations xity of the environment and/or the safety of the as requiring emergency assistance, or where a national decision making for health emergency – The Directorate of Health should explore with responders and the patients. Where medical staff response may be delayed due to incident location planning including investment in developing the police how to facilitate more rapid extrication are resourced and trained to enter the hot zone, or safety of responding personnel, immediate first capability and capacity. from the scene or whether it is possible to insert the level of medical care to be provided should be aid advice or public safety advice can be provided medical teams in the ”hot zone” earlier. reviewed and limited to those skills that can add to the caller. 4.3. Other – Proper triage will further aide in preserving immediate life saving affect. Any additional inter­ Some issues should be clarified for the future, not those lives that can be salvaged. ventions can compromise the safety of respon­ Meeting the increased demand for medical necessarily because they are problematic in Nor­ – There is a need to make sure that the EMSs are ders and also the wider care of patients. response during a major incident will always pre­ way, but because the information that the Council working according to up to date protocols and sent unique challenges to responding agencies received so far may provoke these questions: that they follow these. Also, medical staff working in the hot zone can due to the unexpected nature of the scale and – Key performance indicators (e.g. time to CT for only be achieved successfully if supported by location of the incident. Building an evidence base Advisory Council Recommendations head injuries, time to operation for abdominal the other emergency services, and any hot zone to support planning for a major incident is difficult – The role of volunteers should be clarified for the GSW) should be audited to ensure that treat­ capability is integrated into the three emergency due to the low frequency of large-scale incidents, preparedness planning. ment is up to standard. services joint operating plan. therefore data should be considered from other – Legislation or guidelines for the registration of major incidents in other countries to allow a the victims and families should be clarifi ed for 4. PSYCHOSOCIAL RESPONSE Advisory Council Recommendation comparison to be made. However, call data and screening and follow-up projects. The Advisory Council is of the opinion that the – The UK has developed a specialist medical capa­ demand analysis of routine call activation and – The adequate training for acute volunteers Norwegian authorities should be commended for bility called Hazardous Area Response Teams patient outcomes can develop a good foundation should be defined, as well as the coordination the organisation, coordination and implementa­ (HART) that are embedded with the UK regional for setting up a response to a major incident. of their role and the organisation of their need­ tion of the acute psychosocial response and for ambulance services. Joint working between the based support. the follow-up project for this national large-scale Health Directorate and the UK ambulance servi­ Due to the dynamic nature of providing emer­ – The organisation of ”hot-lines” (telephone event. ces could assist in the scoping of any potential gency health care, a demand management numbers, e-mail-centers) for relatives should be capability and feasibility of hot zone working for process that continually reviews performance defined, as well as the support for the relatives The acute response was coordinated by primary medical personnel in Norway. and clinical outcome data can assist emergency or others linked to the perpetrator. services, something which illustrates the strength planning; health care management and clinical – The Health Directorate should clarify whether of the Norwegian primary service system. The 4.2. professionals develop detailed crisis plans that (and if so, how) the victims and their families role of volunteers was important, but the coor­ Helping the public to help themselves can reflect local requirements, allowing national and friends could be more actively protected dination and documentation of their contribution During a major incident, the call demand on strategic planning to be integrated with the local against potentially harmful media interaction remains somewhat unclear. health services can increase significantly. In order community. without limiting freedom of the press. to provide the best possible care to the most – Collaboration of the work in schools (universi­ Establishing the systematic follow-up project and patients, a critical part of any major incident plan At a national level, the Health Directorate should ties etc.) and the follow-up project needs to be need-based support and treatment by bringing should also focus on the ability for the health be linked into the work of the intelligence and ensured. together all relevant actors and organisations, advice to be shared as widely as possible by as enforcement agencies. Through health being and avoiding unnecessary public disagreements many communication media as possible. Good viewed as an equal trusted partner in the central KAPITTEL 6 / Læring for bedre beredskap – Helseinnsatsen etter terrorhendelsen 22.juli 2011 122 123

VEDLEGG 2. M22 05.01.12 Akershus universitetssykehus D16 Oslo brann og Brev til 22.juli- kommisjonen D44 Diakonhjemmet Notat OVERSIKT OVER MØTER OG HF redningsetat ang. dokumenter sykehus

DOKUMENTER M23 10.01.12 OUS HF ved AMK og prehospi­ D17 RVTS Nord Brev til Helse Nord om bistand D45 Nasjonalt støtte­ Notat til Helsedirektoratet Under følger en oversikt over de møter Helse­ talt senter til berørte Utøya gruppenettverk direktoratets arbeidsgruppe har hatt, samt over M24 11.01.12 Vestre Viken HF ved AMK D18 Akershus univer­ Brev til Helsedirektoratet D46 Sunnaas sykehus Notat til Helsedirektoratet de mest sentrale dokumenter som er innhentet Buskerud sitetssykehus (unntatt offentlighet) for gjennomgangen. I tillegg har Helsedirektoratet D47 Folkehelseinsti­ Notat til Helsedirektoratet ang. M25 13.01.12 AUF D19 RVTS Nord Brev til Helsedirektoratet om tuttet rettmedisinske utfordringer hatt omfattende muntlig og skriftlig korrespon­ kapasitetsutfordringer danse med omtalte eksterne aktører og interne M26 17.01.12 Bedriftshelsetjenesten i D48 Helse Sør-Øst Notat: Prehospitalt IKT-prosjekt regjeringskvartalet D20 Helse Nord Brev til Helsedirektoratet om RHF medarbeidere. Vi har som omtalt også fått betyd­ Vivat selvmordsforebygging ningsfulle innspill fra nasjonale og internasjonale M27 18.01.12 Nasjonal støttegruppe for D21 Ringerike kom­ Brosjyre til befolkningen D49 Sykehuspartner Notat: Tregheter i Transmed fag rådgivere. I rapporten er det referert til møter pårørende og permanent 22.07.2011 støttenettverk ved katastrofer mune (M) og dokumenter (D) der vi har ansett dette som D50 Oslo kommune Overordnet beredskapsplan M28 24.01.12 International Advisory Council D22 Direktoratet for Bruk av Nødnett 22.juli 2011 hensiktsmessig, mens hovedinntrykk og vurderin­ nødkommuni­ D51 Hole kommune Plan for kommunal kriseledelse ger gjerne er basert på summen av opplysninger M29 30.01.12 Helse Sør-Øst RHF ved kasjon fra en rekke kilder og våre faglige refl eksjoner. direktøren D52 Oslo univer­ Plan for massetilstrømning D23 Oslo univer­ EFOK rapport sitetssykehus M30 31.01.12 OUS HF sitetssykehus D53 Politidirektoratet Politiets spesialmagasin om M31 02.01.12 Telefonmøter med hhv Diakon­ D24 Sykehuspartner E-post ang. AMK Oslo og 22.juli Møter: hjemmet sykehus og Lovisen­ Akershus berg diakonale sykehus D54 Vestre Viken Presentasjon: 22.juli Vestre Referanse Dato Møtepart D25 Helse Nord E-post ang. kapasitet og Viken M32 06.02.12 Bærum sykehus kompetanse ved Nordland­ M1 02.11.11 22. juli-kommisjonen (sekretari­ ssykehuset D55 Sykehuset Inn­ Presentasjon: Erfaring fl om i atet og helseansvarlige) M32 08.02.12 22. juli-kommisjonen (sekretari­ landet Grudbrandsdalen juni 2011 atet og helseansvarlige) D26 Helse Nord E-post med redegjørelse M2 07.11.11 Deltok på assisterende direktør almennpsykiatrisk klinikk, samt D56 Oslo univer­ Presentasjon: Erfaringer BUP/ Bjørn Guldvogs møte med M33 08.02.12 Departementsråden i HOD vedlegg om spesialisthelse­ sitetssykehus voksenpsykiatriens arbeid Psykologbistand A/S, som bistår tjenesten (Randi Nesje Myhr) kommisjonen M34 03.02.12 Hole og Ringerike kommuner D57 Luftambulan­ Presentasjon: Erfaringer fra den D27 Forsvarets sanitet E-post med redegjørelse setjenesten ANS prehospitale innsatsen M3 15.11.12 Norsk folkehjelp personell i stridssituasjoner Dokumenter: D58 Helse Sør-Øst Presentasjon: Erfaringer fra M4 17.11.12 Oslo legevakt, både kommunal D28 Diakonhjemmet E-post til Helsedirektoratet RHF sykehusene del og OUS HFs skadelegevakt Referanse Aktør Dokument sykehus D59 Helsedirektoratet Presentasjon: Erfaringer og M5 21.11.12 Oslo universitetssykehus HF D1 Scandinavian Sollid et al: Oslo government D29 Oslo kommune Evakueringsplan refleksjon Oslo legevakt Journal of Trauma, district bombing and Utøya Resuscitation and island shooting July 22, 2011: D30 Helsedirektoratet: Evaluering- samvirke på D60 Vestre Viken Presentasjon: Erfaringer M6 28.11.12 International Advisory Council Emergency Medi­ The immediate prehospital Nødnett skadested Ringerike Sykehus 22.07 cine 2012, 20:3 emergency medical service M7 29.11.12 Røde Kors response D31 Ringerike kom­ Evalueringsnotat til Helse­ D61 Norsk luftambu­ Presentasjon: Hvordan fungerte mune direktoratet lanse/OUS evakueringskjeden 22.07.2011 M8 29.11.12 Nasjonalt kompetansesenter D2 Akershus univer­ Beredskapsplan for vold og traumatisk stress sitetssykehus D32 Luftambulan­ Evalueringsrapport D62 Oslo univer­ Presentasjon: IKT- hendelser (NKVTS) setjenesten ANS sitetssykehus på OUS D3 Bydel Grünerløkka Beredskapsplan M9 02.12.12 Avdeling for rettspatologi og D33 Oslo kommune Evalueringsrapport D63 Ringerike kom­ Presentasjon: Kommunikasjons­ klinisk rettsmedisin, Nasjonalt D4 Bydel Nordstrand Beredskapsplan mune strategi etter 22.juli folkehelseinstitutt D34 Oslo brann og Evalueringsrapport til DSB D5 Bydel Vestre Aker Beredskapsplan redningsetat D64 Politidirektoratet Presentasjon: orientering om M10 05.12.12 Vestre Viken HF (sykehusene politets evalueringsprosess Ringerike, Drammen og Bærum D6 Oslo kommune Beredskapsplan D35 Sykehuset Østfold Funksjonsbeskrivelse vakt­ til stede) legevakten havende leder D65 Vestre Viken Presentasjon: Presentasjonen­ tasjon av Ringerike sykehus M11 06.12.11 Forsvarets sanitet D7 Oslo univer­ Beredskapsplan D36 Oslo brann og Hovedrapport 22.07.2011, med traumebriller sitetssykehus redningsetat vedlegg 1 M12 06.12.11 Departementsråden i HOD D66 Helse Sør-Øst Presentasjon: Regionalt bered­ D8 Hole kommune Beredskapsplan D37 Helse Sør-Øst Intern beredskapsplan RHF skapsseminar 2011 M13 07.12.11 22. juli-kommisjonen (sekretari­ RHF atet og helseansvarlige) D9 Sykehuset Østfold Beredskapsplan: Akuttmottak D67 Helsedirektoratet Presentasjon: Ringerike D38 Ringerike kom­ Kommunikasjonstrategi interkommunale legevakt M14 08.12.11 Politidirektoratet D10 Sykehuset Inn­ Beredskapsplan: Ansvar og mune 22.juli- tiltakene landet oppgavefordeling D68 Norsk Folkehjelp Presentasjon: Terrorangrepet M15 09.12.11 Hole og Ringerike kommuner, D39 Direktoratet for Logg 22.07 Sundvolden hotell D11 Sykehuset Inn­ Beredskapsplan: Ansvar og samfunnssikkerhet landet oppgavefordeling AMK og beredskap D69 Oslo univer­ Presentasjon: Terror­ M16 14.12.11 Støttegruppa i regjerings­ sitetssykehus handlingene 22.07.11 kvartalet D12 Sykehuset Inn­ Beredskapsplan: Kriseledelse D40 Nordre Buskerud Logg landet Politidistrikt D70 Helse Sør-Øst Presentasjon: Utfordringer og M17 14.12.11 Norsk luftambulanse AS RHF oppsummering (Avslutning og D13 Sykehuset Inn­ Beredskapsplan: Tiltakskort D41 Fylkesmannen i Logg oppsummering av mer omfat­ M18 20.12.11 Helse Midt-Norge RHF landet AMK leder Oslo og Akershus tende Presentasjonentasjon)

M19 02.01.12 Helse Sør-Øst RHF D14 Sykehuset Inn­ Beredskapsplan: Tiltakskort D42 Helse Sør-Øst Logg: eksplosjon i Oslo og D71 Vestre Viken Presentasjon: Vestre Vikens landet AMK personell RHF skyting på Utøya håndtering av 22.07 M20 04.01.12 Politiets beredskapstropp D15 Sykehuset Inn­ Beredskapsplan: Varsling og D43 Akershus univer­ Mandat Traumeutvalg D72 Akershus univer­ Presentasjon: IKT- hendelse M21 05.01.12 Oslo kommune landet rapporteringsrutiner sitetssykehus sitetssykehus 18.- 19. juni 2011 KAPITTEL 6 / Læring for bedre beredskap – Helseinnsatsen etter terrorhendelsen 22.juli 2011 124 125

På bakgrunn av erfaringer hentet fra tidligere D73 Forsvarets sanitet Presentasjon: Oppfølging etter D102 Scandinavian Artikkel av Lockey: "Lessons for VEDLEGG 3. 22. juli Journal of Trauma, the international EMS KUNNSKAPSGRUNNLAG, PSYKOSOSIAL katastrofer, har Senter for Krisepsykologi beskrevet Resuscitation and community" INNSATS OG OPPFØLGING tiltak for grupper av etterlatte etter katastrofer, tiltak D74 Politidirektoratet Presentasjonsebrief: status Emergency Medi­ evaluering cine 2012, 20:4 Etter traumatiske hendelser er de vanligste etterre­ som også er nyttet og evaluert i Finland (Dyregrov aksjoner psykiske stressreaksjoner, somatiske pla­ & Straume, 2003; Dyregrov, Straume & Saari, D75 Oslo univer­ Problemnotat IKT PHT D103 Helse Sør-Øst Tilsvar til Helsedirektoratet ang. sitetssykehus RHF kommunikasjon ger og adferdsendringer. Psykiske etterreaksjoner 2009) etter ulike typer katastrofer. kan være preget av posttraumatiske stressreaksjo­ D76 Oslo univer­ Prosedyre: Skyting pågår D104 Helsedirektoratet Beredskapsplan sitetssykehus ner (gjenopplevelse, unngåelsesadferd, økt fysio­ Konsekvensene av plutselige dødsfall D105 Helsedirektoratet Egenevaluering av innsats logisk respons), sinne, konsentrasjonsvansker og Det finnes både nasjonal og internasjonal kunn­ D77 Oslo univer­ Prosedyre: CRBNE 22.juli hukommelsesproblemer, sorg, traumatiske sorgre­ skap om etterlattes situasjon ved traumatisk død sitetssykehus D106 Direktoratet for Oversikt over redningsressurser aksjoner, depresjon, generalisert angst, fobier eller når de skjer enkeltvis. Kari Dyregrovs doktorarbeid D78 Sykehuset Østfold Rammeplan - beredskap nødkommunikasjon - fra avd. Nødnett søvnforstyrrelser (Bonnano, Brewin, Kaniasty, & viste at krybbedød, ulykker og selvmord med­ D79 Sykehuset Østfold Rammeplan - samarbeid D107 Vestre Viken E-post til Helsedirektoratet ang. Greca, 2010; Goenjian et al., 1995; Neria, Digrande, fører sterke ettervirkninger for foreldre i form av med politiet rutiner for styring og nødkom­ & Adams, 2011). Somatiske plager etter traumer posttraumatiske reaksjoner og kompliserte sorg­ munikasjon D80 Akershus univer­ Rapport 22.07.11 kan være hodepine, magesmerter eller forverring reaksjoner (Dyregrov, 2003). Studien viste også sitetssykehus D108 Oslo kommune E-post til Helsedirektoratet ang. av somatisk sykdom. Adferdsvansker kan være at gjenlevende søsken slet i betydelig grad med pasienter Oslo legevakt D81 Oslo univer­ Rapport om håndteringen av skulking av skole, hyperaktivitet, aggressiv adferd, skole- og daglig fungering (Dyregrov et al., 2000; sitetssykehus terrorhendelsene D109 Røde Kors Oppsummering av innsats økt bruk av rusmidler eller beroligende (røyk, alko­ Dyregrov & Dyregrov, 2005). I tillegg til de indivi­ 22.juli D82 Oslo univer­ Rapport prehospitalt senter hol, narkotika eller medikamenter), skjødesløshet i duelle virkningene dødsfall medfører, resulterer sitetssykehus D110 Nasjonale Innspillslogger fra den enkelte forhold til egen eller andres liv og helse eller suici­ det i betydelige påkjenninger innen familien, med komparenter dalitet (Pat-Hoenczyk et al., 2007). Selv moderate mange problemer og utfordringer knyttet til familie­ D83 Helsedirektoratet Rapport: Oppsummering av spørreskjema til kommunene D111 Universitetet i Informasjon om forskning plager kan hos ungdom medføre vansker i forhold til samspill og kommunikasjon (Dyregrov & Dyregrov, Bergen normale utviklingsutfordringer, som for eksempel å 2007). Internasjonale studier viser økning i døde­ D84 Helse Sør-Øst Referat Regionalt RHF beredskapsutvalg D112 Ringerike kom­ Notat til Helsedirektoratet, flytte hjemmefra (Eisenberg & Silver, 2011; Shafi i & lighet blant etterlatte foreldre og etterlatte søsken mune oppfølging av møte 3. februar Shafii, 2001). Posttraumatiske stressreaksjoner som (Harper et al., 2011; Li et al., 2003; Rostila & D85 Helse Sør-Øst Regional beredskapsplan RHF D113 Ringerike kom­ Notat til Helsedirektoratet 21. konsentrasjonsvansker og søvnproblemer hos barn Saarela, 2011). Nyere forskning omkring foreldre­ mune desember og unge kan påvirke yteevnen og skoleresultater kapasitet i kjølvannet av traumatiske hendelser D86 Norsk luftambu­ Retningslinjer for bruk av lanse AS luftambulanse, operativ manual D114 Oslo univer­ Dokumentasjon fra traumer­ og dermed få langvarige konsekvenser. Det samme og psykiske belastninger, tilsier at dette områ­ sitetssykehus egistret er tilfelle etter dødsfall (Dyregrov, 2004; Dyregrov, det bør vektlegges mer både innen forskning og D87 Akershus univer­ Rutine for mottak av alvorlig 2006; 2009). Hos voksne vil fungering i arbeidsliv foreldre veiledning (se Dyregrov, 2006). I tillegg ses sitetssykehus skadde pasienter D115 Helsedirektoratet Kommunikasjonsavdelingens innspill til internevaluering 22.juli kunne bli påvirket, og spesielt utsatt er arbeidsmil­ andre helsemessige konsekvenser hos etterlatte D88 Sykehuset Østfold Rutine for varsling og inkalling jøet der en arbeidsplass har vært angrepet. (Stroebe et al., 2011). Etterlattes situasjon etter av personell D116 Oslo univer­ Oversikt over behandling på sitetssykehus skadepoliklinikken ulike naturkatastrofer er undersøkt i ulike studier D89 Norsk luftambu­ Sluttrapport: arbeidsgruppen Forekomsttall for posttraumatisk stressforstyrrelse (Arnberg et al., 2011; Levin, 2004; Raphael, 1985), lanse AS for økt flysikkerhet i Statens D117 International Advi­ Statement of the International luftambulanse sory Council Advisory Council i internasjonale studier varierer mye, men som et også en norsk (Kristensen et al., 2009; 2010) og anslått gjennomsnitt vil 30 % av barn og ungdom viser varierende grad av traumatisering og kompli­ D90 Norsk luftambu­ Systembok Del H D118 Oslo kommunale telefonsamtale med Jan Magne lanse AS legevakt Linnsund utsatt for katastrofer ha vedvarende eller gradvis serte sorgreaksjoner. Samlet sett viser nyere sorg­ økende symptomer i løpet av første 1-2 år (Bon­ forskning at sorg utgjør et alvorlig helseproblem D91 Ringerike kom­ Søknad til fylkesmannen; D119 Hole kommune E-post til Helsedirektoratet ang. mune oppfølgingsarbeid antall pasienter på legevakt anno, et al., 2010). Studier etter skyteepisoder i som kan føre til uhelse, prematur død og sterkt barnehage eller på skoler, viser at ca 1/3 utvikler forringet livskvalitet. D92 Nordre Buskerud Tidslinje D120 Oslo univer­ Traumemanual posttraumatisk stress disorder (PTSD) målt ved 1 til Politidistrikt sitetssykehus 14 måneder etter hendelsene (Pynoos et al., 1987; VEDLEGG 4. D93 Oslo politidistrikt Tidslinje D121 Norsk luft­ Logg 22.07.2011 Schwarz & Kowalski, 1991; Trappler & Friedman, REFERANSER, PSYKOSOSIAL INNSATS OG ambulanse D94 Politidirektoratet Tidslinje 1996). Oppsummert finner man at ung alder, nærhet OPPFØLGING D122 NAKOS Presentasjon: The Utøya til hendelsene, tap av nære, funksjonstap knyttet til På dette fagområdet har vi ansett det som spesielt D95 Hole kommune Tilsvar til Helsedirektoratet Shootings skade, og familiære forhold har stor betydning for aktuelt for rapportens lesere å kjenne til kildedoku­ D96 Oslo univer­ Tilsvar til Helsedirektoratet D123 FAD Brev ang. antall ansatte til stede ungdoms utvikling av psykopatologi, somatiske pla­ mentasjon for også de ulike faglige betraktningene sitetssykehus angående kommunikasjon under terrorangrepet ger og adferdsvansker i etterkant av terror (Neria, et og kunnskapsgrunnlaget. D97 Røde Kors Tilsvar til Helsedirektoratet D124 FAD E-post ang. antall ansatte til al., 2011; Norris, et al., 2002) stede under terrorangrepet D98 Sykehuset Østfold Tiltakskort Akuttmottak Arnberg, F. K., Eriksson, N. G., Hultman, C. M., D125 International Statement of the International Både for barn og voksne utsatt for katastrofer er det & Lundin, T. (2011). Traumatic bereavement, acute D99 Sykehuset Østfold Tiltakskort AMK nødmelde­ Advisory Council Advisory Council tjeneste dokumentert virkning av kognitive teknikker i fore­ dissociation, and posttraumatic stress: 14 years byggelsen av langvarig posttraumatisk stresslidelse. after the MS Estonia disaster. Journal of Traumatic D100 Direktoratet for Utdrag om helsetjenesten fra Kognitive terapeutiske tiltak fremmer aktiv handling, Stress, 24, 183–190. nødkommuni­ evalueringsrapport kasjon individuelle ferdigheter og selvhjelp. (National Insti­ tute for Health and Clinical Excellence. Posttrauma­ Bonanno, G. A., Brewin, C. R., Kaniasty, K., D101 Oslo kommune Utfylt skjema psykososial innsats og oppfølging tic stress disorder (PTSD): the mangement of PTSD & Greca, A. M. L. (2010). Weighing the Costs of in adults and children in primary and secondary Disaster. Psychological Science in the Public Inter­ care. National Clinical Practice Guidelines Number est, 11(1), 1-49. doi: 10.1177/1529100610387086 26. London: Cromwell Press; 2005). KAPITTEL 6 / Læring for bedre beredskap – Helseinnsatsen etter terrorhendelsen 22.juli 2011 126 127

Dyb, G., Holen, A., Brænne, K., Indredavik, M. S., Dyregrov, K., Nordanger, D., & Dyregrov, A. Neria, Y., Digrande, L., & Adams, B. G. (2011). VEDLEGG 5. & Aarseth, J. (2003). Parent-child discrepancy in (2000). Omsorg for etterlatte ved brå, uventet Posttraumatic stress disorder following the Sep­ FORSKNING reporting children’s post-traumatic stress reac­ død. Evaluering av behov, tilbud og tiltak. tember 11, 2001, terrorist attacks: A review of the Mange av de store katastrofer som har funnet tions after a traffic accident (Vol. 57): Nordic J Rapport. Senter for Krisepsykologi.Bergen. literature among highly exposed populations. The sted de senere 10-år har ført til både forskning Psychiatry. American psychologist. doi: 10.1037/a0024791 og fagutvikling på mange områder. Mye av denne Eisenberg, N., & Silver, R. C. (2011). Growing up forskning har gitt ny kunnskap om diagnostikk, Dyregrov, A. (2004). Educational consequences of in the shadow of terrorism: Youth in America after Norris, F. H., Friedman, M. J., Watson, P. J., Byrne, behandling, praktiske løsninger, ROS-analyser og loss and trauma. Educational and Child Psycho­ 9/11. The American psychologist, 66(6), 468-481. C. M., Diaz, E., & Kaniasty, K. (2002). 60,000 annet grunnlagsarbeid for bedre planlegging. logy, 21, 77–84. doi: 10.1037/a0024619 Disaster Victims Speak: Part I. An Empirical Review of the Empirical Literature, 1981–2001. I det somatiske arbeidsområdet har slik klinisk Dyregrov, K. (2006). Skolens viktige rolle etter Goenjian, A. K., Pynoos, R. S., Steinberg, A. M., Psychiatry: Interpersonal and Biological Processes, forskning gitt nye rasjonelle behandlingsopplegg selvmord. Bedre skole, 1, 46–51. Najarian, L. M., Asarnow, J. R., Karayan, I., . . . 65(3), 207-239. doi: 10.1521/psyc.65.3.207.20173 kombinert med kvalitet til lave kostnader. Mange Fairbanks, L. A. (1995). Psychiatric comorbidity av de største katastrofer har rammet resurssvake Dyregrov, K. (2009). The important role of the in children after the 1988 earthquake in Armenia. Pat-Horenczyk, R., Abramovitz, R., Peled, O., nasjoner. Kostnadsaspektet har også av den school following suicide. New research about the Journal of the American Academy of Child and Brom, D., Daie, A., & Chemtob, C. M. (2007). grunn særlig betydning. Forskning med praktiske help and support wishes of the young bereaved. Adolescent Psychiatry, 34(9), 1174-1184. doi: Adolescent exposure to recurrent terrorism in løsninger som mål vil bidra til å lette arbeidet for OMEGA – Journal of Death and Dying, 59, 2, 10.1097/00004583-199509000-00015 Israel: posttraumatic distress and functional impair­ de rammede miljø når den store skare av interna­ 147–161. ment. Am J Orthopsychiatry, 77(1), 76-85. doi: sjonale hjelpeinstanser er reist. Mange prosjekter Harper M, O’Connor R. E, & O’Carroll R. C. Incre­ 10.1037/0002-9432.77.1.76 er både utført av og finansiert av hjelpende nasjo­ Dyregrov, A., & Straume, M. (2003). Kollektiv ased mortality in parents bereaved in the fi rst year ner med større resurser, men det er nødvendig å ivaretakelse etter katastrofer. Tidsskrift for Norsk of their child’s life. BMJ Supportive & Palliative Pynoos, R. S., Frederick, C., Nader, K., Arroyo, involvere lokale miljøer. Psykologforening, 40, 92–101. Care (2011), doi:10.1136/bmjspcare-2011-000025 W., Steinberg, A., Eth, S., . . . Fairbanks, L. (1987). Life Threat and Posttraumatic Stress in School-age I katastrofepsykiatrien gjennomføres omfat­ Dyregrov, A., Straume, M., & Saari, S. (2009). Jensen, T. K., Dyb, G., & Nygaard, E. (2009). A Children. Arch Gen Psychiatry, 44(12), 1057-1063. tende langtidsstudier på store populasjons­ Long-term collective assistance for bereaved follo­ longitudinal study of posttraumatic stress reac­ doi: 10.1001/archpsyc.1987.01800240031005 grupper både i de land katastrofene har funnet wing disaster: A Scandinavian approach. Counsel­ tions in Norwegian children and adolescents sted og med rammede i eget land som objekter ling and Psychotherapy Research, 9, 33–41. exposed to the 2004 tsunami. Archives of Pedia­ Raphael, B. (1985). Mental and physical health for forskningen. Norsk katastrofepsykiatri har trics and Adolescent Medicine, 163(9), 856-861. consequences of disasters. The Medical Journal of markert seg sterkt internasjonalt på dette fagfelt. Dyregrov, K. (2002). Assistance from local aut­ doi: 10.1001/archpediatrics.2009.151 Australia, 143, 180–181. Spesialistene i dette faget i IAC har poengtert horities versus survivors’ needs for support after dette sterkt. I noen land, som i Sverige, har man suicide. Death studies, 26, 647-669. Kristensen, P., Weisæth, L., & Heir, T. (2009). Saltzman, W. R., Layne, C. M., Steinberg, A. M., opprettet katastrofemedisinske forskningssentra Psychiatric disorders among disaster bereaved: Arslanagic, B., & Pynoos, R. S. (2003). Developing ved alle universitetssykehus. Virksomheten ved Dyregrov, K. & Dyregrov, A. (2007). Sosial nett­ An interview study of individuals directly or not a culturally and ecologically sound intervention disse finansieres hovedsakelig ved bevilgninger verksstøtte ved brå død. Hvordan kan vi hjelpe? directly exposed to the 2004 Tsunami. Depression program for youth exposed to war and terrorism. fra Socialstyrelsen. Dette gir en god spredning i Bergen: Fagbokforlaget. & Anxiety, 26, 1127–1133. Child and Adolescent Psychiatric Clinics of North forskningsaktiviteten basert på de særlige kvalifi­ America, 12(2), 319-342, x. kasjoner de enkelte forskningsmiljø representerer. Dyregrov, K., Nordanger, D., & Dyregrov, A. Kristensen, P., Weisæth, L., & Heir, T. (2010). Prosjektene som foreslås her er gjenstand for (2003). Predictors of psychosocial distress after Predictors of complicated grief after a natural Schwarz, E. D., & Kowalski, J. M. (1991). Malig­ omfattende vurdering av en oppnevnt ekspert­ suicide, SIDS and accidents. Death Studies, 27, disaster: A population study two years after the nant Memories: PTSD in Children and Adults gruppe. Dette gir bred vurdering både av meto­ 143-165. 2004 South-East Asian tsunami. Death Studies, after a School Shooting. Journal of the American dikk, kvalitet og relevans. 34, 137-150. Academy of Child & Adolescent Psychiatry, 30(6), Dyregrov, A. (2006). Sorg hos barn. En håndbok 936-944. doi: 10.1097/00004583-199111000-00011 De store katastrofene som fant sted 22.juli 2011 for voksne. Bergen: Fagbokforlaget (ny, oppdatert Kronenberg, M. E., Hansel, T. C., Brennan, A. har også i Norge medført rask oppstart av arbeid utgave). M., Osofsky, H. J., Osofsky, J. D., & Lawrason, Shafii, S. L., & Shafii, M. (2001). School violence: som forberedelse til forskning. Kort tid etter B. (2010). Children of Katrina: lessons learned assessment, management, prevention. Washing­ hendelsene vurderte representanter for både Dyregrov, K. (2003). The loss of child by suicide, about postdisaster symptoms and recovery pat­ ton, DC: American Psychiatric Press. somatisk medisin og katastrofepsykiatrien hva SIDS, and accidents: Consequences, needs and terns. Child Development, 81(4), 1241-1259. doi: man kunne granske nærmere omkring katastro­ provisions of help. Doctoral dissertation (dr. phi­ 10.1111/j.1467-8624.2010.01465.x Steinberg, A., Brymer, M., Decker, K., & Pynoos, R. fene i Oslo og på Utøya. Søknader ble forberedt, los). HEMIL, Faculty of Psychology. University of (2004). The University of California at Los Ange­ skrevet og sendt til Regional etisk komité (REK). Bergen. ISBN 82-7669-099-8. Levin, B. G. L. (2004). Coping with traumatic loss: les post-traumatic stress disorder reaction index. Noen søknader ble raskt innvilget og prosjektene An interview with the parents of TWA 800 crash Current Psychiatry Reports, 6(2), 96-100. doi: igangsatt. Enkelte publikasjoner er alt godtatt i Dyregrov, K., & Dyregrov, A. (2005). Siblings after victims and implications for disaster mental health 10.1007/s11920-004-0048-2 internasjonale og nasjonale fagtidsskrifter. Mange suicide – ”the forgotten bereaved”. professionals. International Journal of Emergency flere prosjekter forventes å komme, både i den Mental Health, 1, 25–31. Stroebe, M., Schut, H., & Stroebe W. (2011). nære fremtid og som oppfølgingsprosjekter over Suicide and Life Threatening Behaviour, 35(6), Helsemessige følger av sorg. Tidsskrift for Norsk årrekker. 714-724. Li, J., Precht, D. H., Mortensen, P. B., & Olsen, J. Psykologiforening, 48, 883–897. (2003). Mortality in parents after death of a child Det kan også hende at momenter fra den her Dyregrov, K., & Dyregrov, A. (2007). Sosial nett­ in Denmark: a nationwide follow–up study. The Trappler, B., & Friedman, S. (1996). Posttraumatic foreliggende rapport kan gi grunnlag for og ideer til verksstøtte ved brå død. Bergen: Fagbokforlaget. Lancet, 361, February 1, 1–5. stress disorder in survivors of the Brooklyn Bridge forskning på flere tema i tiden som kommer. shooting. American Journal of Psychiatry,153, 705-707. KAPITTEL 6 / Læring for bedre beredskap – Helseinnsatsen etter terrorhendelsen 22.juli 2011 128 129

Eksempler på oppstartede prosjekter følger aktiviteter (North, Smith, & Spitznagel, 1994; Sch­ dødsfall. Disse viser at foreldre sliter med soma­ 2 Utøya: Prosjektet skal studere opplevelser nedenfor: warz & Kowalski, 1991; Verger et al., 2004). Dette tiske, psykososiale og eksistensielle vansker i og reaksjoner hos barn, ungdom og voksne Somatikk (akuttmedisin/anestesi/kirurgi): varierer noe avhengig av hvilken eksponering de betydelig grad og over lang tid når barn og unge som overlevde terroren på Utøya. Det er Oslo universitetssykehus (OUS) har per 15.12.2011 utsettes for. Studier viser at omtrent en tredjedel dør plutselig ved unaturlige dødsfall (selvmord, et mål å undersøke de direkte berørte og satt i gang følgende kvalitetsstudier: får så store problemer at de ikke kan fungere i ulykker og plutselig barnedød). Forskningen viser foreldre for å se hvilken effekt den direkte dagliglivet. Disse vil ha behov for mer eller mindre blant annet at kvinner, de som ikke er i arbeid, de eksponeringen har hatt for psykisk og soma­ – ”Behandling av pasienter i Oslo universitetssyke­ hjelp og støtte fra hjelpeapparatet. Hvor mange som isolerer seg, og de som mister eneste barn tisk helse, funksjonsnivå og livskvalitet i et hus etter bombeeksplosjon i Oslo og skytetrage­ som får slike problemer, vil variere sterkt avhen­ er spesielt i faresonen for å utvikle alvorlige van­ langsiktig perspektiv. Postraumatisk vekst die på Utøya 22.juli 2011” gig av blant annet hva de har opplevd, hvor sår­ sker etter et barns død (Dyregrov, Nordanger & og mestring vil også bli studert. Prosjektets bare personene er før hendelsen, hvilken støtte Dyregrov, 2003). Internasjonale studier understre­ første datainnsamling er ferdigstilt og det er – ”The July 22nd events in Oslo and Utøya from an og hjelp de får i etterkant, og hvor lang tid det har ker de alvorlige konsekvensene ved økt tidlig død, gjennomført i overkant av 300 intervjuer med orthopaedic perspective” gått siden terroraksjonen (Neria, Nandi, & Galea, alvorlig somatisk sykdom hos foreldre som mister barn og ungdom, og et tilsvarende antall 2008; Norris et al., 2002). De vanligste reaksjo­ barn (Harper et al., 2011; Li et al., 2003; Rostila intervjuer med foreldre. Intervjuere over hele – “The 22 July events in Oslo and Utøya, Neuro­ ner etter slike hendelser er posttraumatisk stress & Saarela, 2011). Den norske forskningen viser landet har deltatt i datainnsamlingen. Flere and maxillofacial surgery in a trauma centre.” lidelse (PTSD), depresjon, angst og sorgreaksjo­ også at etterlatte foreldre ved slike brå dødsfall delprosjekter er planlagt gjennomført, blant ner, eventuelt kompliserte sorgreaksjoner, etter etterspør tidlig, utstrekkende, fl eksible, familie­ annet om somatiske plager, Erfaringer fra de – “Utøya shooting and Oslo bombing 22nd July tap av nære. I Norge har det vært gjort studier om relatert og behovstilpasset hjelp fra fagfolk – og rettslige prosessene, og skolenes håndtering 2011: The immediate pre- hospital medical service personer som har opplevd katastrofale hendelser, over tid (Dyregrov, 2002). I tillegg peker de på av katastrofen. response” slik som krig (Askevold, 1976; Egede-Nissen, at den aller viktigste støtten kommer fra sosiale 1978; Major, 1996; Sund, 1976), fangenskap nettverk og likemenn (Dyregrov & Dyregrov, 3 Regjeringskvartalet. Prosjektet skal studere OUS har publisert en artikkel i Tidsskrift for Den nor­ (Eitinger, 1964; Strøm, 1968), ulykker (Dyb, 2005; 2007). Søsken etter traumatiske dødsfall rap­ de direkte og indirekte berørte i regjerings­ ske legeforening: ”Blodbanken i Oslo 22.juli 2011”. Eid, Johnsen, & Thayer, 2001; Herlofsen, 1994; porterer også behov for hjelp og støtte, og etter­ kvartalet. Hensikten med undersøkelsen Holen, 1990; Malt, 1986; Malt & Ugland, 1989; spør i særdeleshet støtte fra skolen (Dyregrov & er å kartlegge de ansattes helse, trivsel og OUS har etablert en rådgivende Koordinerings­ Weisæth, 1984) eller voldtekt (Dahl, 1989, 1992; Dyregrov, 2009). Annen norsk forskning på nære arbeidsevne etter bombeeksplosjonen, å gruppe for forskningsaktiviteter for terrorhand­ T. K. Jensen, 2004). Det ble initiert et stort norsk familiemedlemmer etter Tsunamien understøtter kartlegge de ansattes opplevelse av sikker­ lingene. forskningsprogram i regi av NKVTS etter tsuna­ den tidligere forskningen (Kristensen, Weisæth, & het på arbeidsplassen, samt å undersøke mien i sørøst Asia i 2004. Andre norske studier Heir, 2010). terrorens konsekvenser for fysisk og psy­ Følgende arikkel er publisert i Scandinavian Journal har fokusert på behandling av voksne (Sveeas, kososialt arbeidsmiljø, samt faktorer som of Trauma, Rescuscitation and Emergency medicine 2000; Varvin, 2002) eller barn (Dodge & Raunda­ Tema for forskning etter 22. juli fremmer eller hemmer helse, trivsel og 2012, 20:3: “Oslo government district bombing and len, 1991; Dyregrov, 1997; Hukkelberg & Jensen, ved NKVTS arbeidsevne. Studien gjøres i samarbeid Utøya island shooting July 22, 2011: The immediate 2011; T. K Jensen, 2011) som har opplevd slike Forskningsprogrammet vil studere berørte både med STAMI. prehospital emergency medical service response” traumer. Det er imidlertid lite forskning i Norge på fra Regjeringskvartalet og Utøya. I tillegg vil det konsekvenser av terroraksjoner. Langtidsoppføl­ bli gjennomført en befolkningsundersøkelse for De tre studiene vil være longitudinelle og Psykososial innsats og oppfølging ging av barna 47 år etter terroranslaget i Televåg å få mer kunnskap om befolkningens reaksjoner det skal brukes mest mulig sammenlignbare Kompleksiteten i traumatiserende hendelser og påviste øket forekomst av angstlidelser, post­ og holdninger etter et slikt anslag. Forsknings­ metoder og instrumenter. Det vil bli benyttet ettervirkningene av dem, tilsier at forskningen bør traumatiske og psykosomatiske plager, og muli­ programmet har derfor som mål å gi innsikt om for­ telefonintervju i befolkningsundersøkelsen fokusere på samspillet mellom individuelle faktorer gens tidlig debut av alvorlige legemlige lidelser løp både i forhold til berørte og på samfunnsnivå. og personlig intervju i undersøkelsene av de og samfunnsmessige forhold. NKVTS er i gang (Andersson, 1996; Weisæth, 2004). direkte berørte fra Utøya. For ansatte i Regje­ med forskning etter Terroraksjonen 22. juli. Mål­ 1 Befolkningsundersøkelsen: Denne under­ ringskvartalet vil det bli benyttet spørreskjema. settingen med forskningsprogrammet er å få mer Internasjonalt er det gjort forskning etter ter­ søkelsen skal studere opplevelser, reak­ Man vil også be om samtykke til å benytte kunnskap om terrorens betydning for berørte, hjel­ roraksjoner, både etter bombeaksjoner og etter sjoner, tillit og holdninger hos ungdom og informasjon fra Bedriftshelsetjenesten. Fel­ pere og for befolkningen og hvordan samfunnets skyting. Det har blant annet blitt gjort en syste­ voksne i den norske befolkning etter terror­ les for de tre studiene vil være at de innhenter institusjoner spiller inn. Forskningsperspektivene matisk gjennomgang av forskningen på PTSD aksjonene 22 juli 2011. En sekundær målset­ informasjon om hva de har opplevd, deres rommer både individ- gruppe og samfunnsnivå, noe etter terroraksjonen 11. september 2001 (Neria, ting er å etablere sammenligningsgrupper reaksjoner under og etter hendelsen, psykisk som er nødvendig når det skal utvikles kunnskap Digrande, & Adams, 2011). Gjennomgangen kon­ for undersøkelsene av de som ble direkte helse, livskvalitet, familierelasjoner, sosial støtte som skal danne grunnlag for individuelle eller sam­ kluderte med at det er en stor mangel på longitu­ berørt av terrorhandlingene, det vil si over­ mm. Materialet vil legge grunnlag for analyser funnsmessige tiltak (WHO, 2011). Resultatene skal dinelle studier. Forskningen etter terroraksjoner levende ungdom og unge voksne fra Utøya, om de prosesser som enkeltpersoner erfarer, gi økt innsikt i terrorens konsekvenser, og kunn­ har i første rekke fokus på helsemessige konse­ deres foreldre og/eller søsken, ansatte i men også samfunnsmessige reaksjoner som skap om hvordan disse konsekvensene skal kunne kvenser for individer, og da spesielt PTSD. Det er Regjeringskvartalet og etterlatte familier. En kommer i kjølvannet av en terroraksjon. forebygges eller begrenses. Programmet skal også imidlertid vesentlig mindre forskning og kunnskap delstudie av befolkningsstudien gjelder en bidra til kunnskap om hjelpetiltak og danne grunn­ om andre konsekvenser, som depresjon, angst gruppe som har opplevd traumatiske hen­ Tema for forskning ved Senter for lag for råd for håndtering av seinere katastrofer. og psykosomatiske lidelser (Norris et al., 2002). delser tidligere. Delstudien retraumatisering Krisepsykologi Det er svært lite kunnskap om hvordan slike ter­ hos personer tidligere utsatt for traumati­ Studier av terrorens virkninger på de roraksjoner påvirker samfunnet og slik indirekte serende hendelser har som målsetning å 4 Etterlatteforskning. Senter for Krisepsykologi eksponerte former individers reaksjoner på terroren. skaffe kunnskap om hvordan terroraksjonen sendte inn skisse, ”Etterlatte foreldre, søsken I studier etter terroraksjoner finner man at de og samfunnets takling av situasjonen påvir­ og venner etter 22.07” den 7.12.11. fleste berørte (gjennomsnittlig over 70 prosent) Studier av sorgreaksjoner ket flyktninger/innvandrere som tidligere har etter hvert fungerer og utvikler seg normalt til hos de etterlatte vært utsatt for voldsomme hendelser slik Målsettingen med forskningsprosjektet er å øke tross for belastningene, med støtte i eksisterende Det fins flere norske studier om foreldre og søs­ som krig, fangenskap eller tortur. kunnskap om ulike grupper etterlatte sin situasjon sosiale strukturer, venner, familie, skole og fritids­ kens sorg- og traumereaksjoner etter traumatiske etter drapene på Utøya. KAPITTEL 6 / Læring for bedre beredskap – Helseinnsatsen etter terrorhendelsen 22.juli 2011 130 131

Studien vil ha tre delprosjekt: psykologi som har forsket på innsatsperso­ Et eksempel på realisering av sistnevnte så vi med ingen eller begrenset kapasitet og erfaring i nell (politi, forsvar, helsepersonell) reaksjo­ 22.juli da ambulanser fra Västra Götaland støttet traumebehandling må noen pasienter transporte­ 1) Etterlattes foreldre ner på kritiske hendelser og under krevende Østfold med syketransport. res videre for at disse skal kunne få god behand­ 2) Etterlattes søsken operasjoner. ling. Transportkapasiteten kan være en alvorlig 3) Venner av avdøde Tidspunktet og stedet for eksplosjonen var forut­ flaskehals, selv om ambulansebiler og helikoptre Ved Institutt for Pedagogikk er det planlagt, setninger som gjorde det mulig å få til en særdeles tilkalles på tvers av helseregioner. Det vil kunne Det tas sikte på å gjennomføre en prospektiv men per januar 2012 ikke ferdigstilt, et rask og god helseoppfølging. Det var kort vei fra være helt avgjørende at man ved triagering har longitudinell ikke-eksperimentell studie. Den vil forsknings prosjekt knyttet til 22. juli. OUS, Ullevål og Oslo legevakt til katastrofestedet. vurdert nøye hvem som må direkte til et traume­ undersøke forekomst av og mulige sammenhenger Høyt kvalifisert redningspersonell og rikelig teknisk senter selv om dette kan bety flere timers trans­ mellom traume- og sorgreaksjoner, belastningene Det har vært etiske betenkeligheter knyttet til utstyr var raskt på plass. Triagering og primær­ port, hvem som må få stabiliserende behandling etter drapene, og hjelp- og støttetiltak. Det vil forskningen, og det at den kan bidra til at de behandling kunne iversettes kort tid etter eksplo­ ved lokalsykehus før videre transport, og hvem også kartlegges subjektiv opplevelse av ytterligere rammede og berørte risikerer å bli oppsøkt sjonen. At det var sommerferie medførte også at som kan håndteres fullt ut lokalt. behov for hjelp. Det vil innhentes både kvantitative svært mange ganger med de samme spørs­ det var mindre belegg ved sykehusene enn ellers i (spørreskjemadata) og kvalitiative data (fokus­ målene om sine reaksjoner på hendelsene. året. Dermed var det noe reservekapasitet forut­ Ved sykehus som har begrenset daglig trening i gruppe/dybdeintervju). Det har likevel vært vurdert som viktig å satt at man fikk inn personell. Dette lyktes man å ta hånd om alvorlig skadde kan det som en del samle systematisk erfaring og foreta studier med av grunner omtalt i rapporten. Dersom en stor av opptrapping av beredskap være aktuelt å få Tema for forskning ved Modum Bad for å få mer sikker kunnskap om hva som er katastrofe hadde skjedd om natten kunne det ha tilført personell utenfra. Selv om mange vil kunne 5 Forskning om hjelpere den beste psykososiale oppfølgingen etter blitt vanskelig å få så rask respons fra de mange bli sendt videre til et traumesenter må man sikre Modum Bads Forskningsinstitutt har gjen­ store kriser, ulykker og katastrofer. Det er her ansatte som ikke var på vakt. triage basert på erfaring og kunnskap. Utlån av nom en henvendelse til Helsedirektoratet viktig at brukerperspektivet vektlegges. spesialister med denne kompetanse vil kunne 20.12.11 påpekt at Modum Bad bør ha en Godt samarbeid med nabosykehus medførte at være aktuelt. Utlån av hele operasjonsteam er rolle i forskning etter 22.07. Modum Bad VEDLEGG 6. OUS, Ullevål kunne sende over andre innlagte en tilleggsmulighet. Å arbeide med utstyr man ønsker å kartlegge og rette forskning inn mot UTVIDET SCENARIO pasienter. Det ga igjen større intensivkapasitet, kanskje ikke bruker til vanlig og med annen logis­ innsatspersonell og organiserte og frivillige Som det går frem av beskrivelse og vurdering av noe som ellers kan være en begrensende fak­ tikk er også utfordringer i slike situasjoner. Med hjelpere. helseinnsatsen etter terrorhendelsene i Oslo og tor. I Oslo-området er det mange sykehus som den improvisasjonsevne som erfarne katastrofe­ på Utøya 22.juli hadde helsetjenesten god kapasi­ kan fordele pasientene seg mellom. Det gjelder team opparbeider seg, kan likevel midlertidig Modum Bad ønsker å kartlegge gjennom tet i alle berørte ledd til å klare utfordringene både i første rekke alle enheter ved OUS, men også overflytting til annet arbeidssted være en realistisk bruk av spørreskjema flere dimensjoner av i volum og kvalitet. De angitte anbefalingene til Ahus (som er traumesenter gruppe 2). I tillegg har del av løsningen i første fase ved storulykker og innsatspersonellets og hjelpernes opplevelse oppfølging rokker ikke ved dette. Helse Sør- Øst samarbeidsavtaler med de private katastrofer. under og i etterkant av terroranslagene, bl.a. sykeh usene Lovisenberg og Diakonhjemmet. Oslo umiddelbare reaksjoner og senvirkninger, En refleksjon rundt omstendighetene for terror­ har en stor legevakt og skadepoliklinikk i Storgata grad av eksponering, betydning av psyko­ hendelsen i Regjeringskvartalet åpner for en 40 med god kapasitet som ikke nådde kapasi­ sosial støtte i akuttfasen, kollegastøtte og bredere diskusjon om beredskapskapasiteten tetsgrensen. Transportmidler, både som vanlige debrifing til hvilke tidspunkter, betydning av nasjonalt. Bomben gikk av på en tid da det var ambulansebiler og mange redningshelikoptre, forberedelser og opplæring i forkant av en relativt få ansatte på sine respektive arbeids­ ble raskt mobilisert. De kom både fra geografisk krisehåndtering, betydningen av egen sår­ plasser, offisielt anslått til 310 av ca 3500 ansatte ”nærområde” og fra andre deler av Sør Norge. De barhet og resisilens og hvilken type mottatt (D123). Det var fredag ettermiddag i ferietiden. korte transportavstandene fra åsted til legevakt og hjelp som har vært tilgjengelig og av betyd­ Arbeidstiden var slutt for mange kl 15 i sommer­ sykehus i Oslo bidro også sterkt til at transport­ ning. tiden. Bomben gikk også av en time senere enn kapasiteten var større enn behovet. planlagt, grunnet forsinkelse i trafikken. I Forny­ Tema for forskning ved universitet nings-, administrasjons- og kirkedepartementet Det er ikke vanskelig å forestille seg katastrofe­ 6 Pågående og igangsatt forskning var det nær 50 % flere til stede en time tidligere, hendelser som ville utfordret helsetjenestens ved universitet men vi vet ikke om dette er representativt for kapasitet. Noen eksempler kan være: hele regjeringskvartalet (D124). Dette indikerer Universitetet i Bergen at det på dette tidspunktet kunne blitt en del flere – Et stort cruiseskip som forliser eller brenner Ved UiB er det tre institutt som har eller plan­ drepte og skadde, men situasjonen ville fortsatt utenfor kysten et sted over hundre kilometer legger forskningsprosjekt relatert til 22. juli. vært håndterlig. Dersom bilbomben hadde blitt fra nærmeste sykehus Institutt for klinisk psykologi skal bidra med plassert slik at høyblokka hadde rast sammen, veilederkompetanse inn mot et Phd-prosjekt eller eksplosjonen hadde skjedd midt på dagen – Brann i et passasjertog eller kollisjon mellom med fokus på politiets vitneavhør etter Utøya utenom ferietid kunne antallet drepte og skadde tog på høyfjellet hendelsen. blitt mangedoblet. Med slike forutsetninger kunne situasjonen i verste fall blitt uhåndterlig for helse­ – Flyulykke langt fra nærmeste sykehus med Ved Institutt fot samfunnspsykologi har det tjenesten med hensyn til muligheten for å gi alle traume kompetanse over en lengre periode vært et forsknings­ pasienter tidskritisk behandling. For å få til et så prosjekt som ser på terrortrussel og turisme. godt resultat som mulig for flest mulig ville det – Eksplosjoner og branner på offshore-installasjoner Her foreligger data fra ulike utvalg før 22. vært avgjørende å foreta en fordeling av pasien­ juli og det er under planlegging å videreføre ter på mange sykehus. Realisering av det inter­ I slike situasjoner kan selve redningsarbeidet dette prosjektet ved å samle inn ytterligere nordiske samarbeidet i helsesektoren kunne være være svært krevende, og lang tid vil kunne gå før data etter terroranslaget 22. juli. Instituttet en nødvendig del av løsningen. Det gjelder både pasienter ankommer sykehus. Dersom nærmeste har også en forskningsgruppe på Operativ sykehusbehandling og syketransport oppgaver. sykehus er et lokalsykehus eller annet sykehus KAPITTEL 6 / Læring for bedre beredskap – Helseinnsatsen etter terrorhendelsen 22.juli 2011 132 133

VEDLEGG 7. TIDSLINJER 15:55 00:30 Avdelingssjef Luftambulanseavdelingen OUS rykker ut til regjeringskvartalet fra OUS - overtar funksjon som Fagleder helse ved KILDER ankomst til Regjeringskvartalet

TS Terje Strand 15:55 00:30 Ambulansehelikopterlege og redningsmann fra ambulansehelikopter 1-1 Lørenskog, ankommer Youngstorget i legebil. OBRE Oslo Brann og Redningsetat VVHF Vestre Viken HF 15:56 00:31 Politiets innsatsleder etablerer Youngstorget som samleplass for evakuerte og skadde. OUS Oslo universitetssykehus ANS Luftambulansetjenesten ANS 16:00 00:35 Pasient nr 3 og 4 ankom akuttmottaket på Ullevål sh. OUS RiKO Ringerrike kommune HoKO Hole kommune 16:02 00:37 AMK Buskerud utkaller ambulansehelikopter fra Ål til OUS etter eksplosjonen i regjeringskvartalet ANS Pol Politiet VVSB Vestre viken sykehuset Bærum 16:02 00:37 Det sendes ut katastrofealarm (SMS) til Luftambulanseavdelingen OUS etter beslutning fra avdelingsleder. TS VV Vestre Viken Sth Statens helsetilsyn 16:08 00:43 Sentralbordet på OUS mottok melding fra koordinator ved akuttmottaket om å iverksette RØD beredskap HSØ Helse Sør-HØst RHF OsKo Oslo kommune 16:10 00:45 Pasient nr 5, 6 og 7 ankom Ullevål OUS SO Steinar Olsen OKL Oslo kommunale legevakt 16:10 00:45 Lege og redningsmann ambulansehelikopter 1-2 ankom Youngstorget i legebil. Legen blir anvist til ambulansekontrollpunkt - men VV ikke behov for dette. Dimmitert noe senere. Tilbake i beredskap på Lørenskogbasen kl. 17:58

16:21 00:56 Politiet har gjennomsøk R4 mht flere bomber, brannvesenet starter slukking av brannen, søk i S-blokken gjennomført av politipatrulje, søk i Høyblokka starter.

Utøvende helsetjeneste 16:25 01:00 Ambulanse (174) med ambulansearbeider, anestesilege, 2 flysykepleiere og en paramedic medbringer beredskapsutstyr og reiser SO fra Lørenskogbasen til regjeringskvartalet. Kl. Tid 1 Tid 2 Aktivitet Kilde 16:26 01:01 Politiet starter søk i Høyesteretts bygningen FREDAG 22. JULI 16:30 01:05 Lege og redningsmann ambulansehelikopter 1-1 ankom Regjeringskvartalet i legebil. VV 15:25 00:00 Bomben detoneres i regjeringskvartalet Pol 16:30 01:05 En anestesilege, 2 flysykepleiere og en paramedic med beredskapsutstyr fra luftambulanseavdelingen rykker ut fra LA-basen VV 15:26 00:01 Ambulanse som befinner seg i Storgaten hører kraftig smell og melder fra til operativ leder for ambulansetjenesten om "mulig OUS Lørenskog eksplosjon" 16:30 01:05 Sea King redningshelikopter tar av fra Ørlandet flystasjon 15:26 00:01 AMK Oslo og Akershus (AMK) mottar første meldinger fra publikum om eksplosjonen. Initialt uklart hva som er skjedd og hvor det OUS har skjedd. I det følgende mottar AMK til sammen ca 80 henvendelser om eksplosjonen ca. 50 prosent ble besvart. 16:30 01:05 Ny melding fra AMK OA til akuttmottaket ved Bærum sykehus. Sh iverksetter gul beredskap VVSB

15:26 00:01 Politiets operasjonssentral i Oslo (PO) varsler AMK om flere meldinger om eksplosjoner i Oslo sentrum Pol 16:32 01:07 AMK anmoder HRS Sør-Norge om bistand fra Sea King redningshelikopter fra Rygge til pasienttransport 15:27 00:02 Brannvesenets 110-sentral mottar trippelvarsling fra AMK om hendelsen i regjeringskvartalet OBRE 16:40 01:15 Pasient nr 8 ankom akuttmottaket på Ullevål sh. OUS 15:28 00:03 2 ambulanseenheter fra OUS ankommer regjeringskvartalet OUS 16:40 01:15 Lege og redningsmann ambulansehelikopter 1-1 bistår OBRE i søk etter skadde i R4 OUS 15:28 00:03 AMK melder til PO om flere skadde etter at noe har falt ned fra taket i VG-bygget 16:45 01:20 Ambulanser fra Sh. Innlandet, Vestre Viken og Sh. Østfold på plass på samleplass 2. 15:29 00:04 AMK utkaller til sammen 10 ambulanser til regjeringskvartalet OUS 16:45 01:20 Etablering av pårørendesenter ved Ullevål hotell påbegynnes 15:30 00:05 Samleplass 1 blir opprettet på Høyesteretts plass. 16:45 01:20 Sea King redningshelikopter tar av fra Rygge VV 15:32 00:07 Fungerende administrerende direktør OUS får melding om hendelsen i regjeringskvartalet. Kontakter AMK og iverksetter innhenting 16:45 01:20 OBRE har satt stab OBRE av informasjon og innkalling av beredskapsledelsen ved OUS 16:48 01:23 Lege og redningsmann ambulansehelikopter Ål reiser mot regjeringskvartalet VV 15:33 00:08 Operativ leder for ambulansetjenesten i Oslo og Akershus som er på skadestedet anmoder AMK om katastrofevarsling OUS 16:50 01:25 Anestesilege, 2 flysykepleiere og en paramedic med beredskapsutstyr fra luftambulanseavdelingen OUS ankommer 15:33 00:08 Politipatrulje iverksetter samling av evakuerte på Youngstorget regjeringskvartalet og melder seg for operativ helseledelse (se 16:55) 15:33 00:08 Første pasient til Oslo kommunale legevakt (OKL) til fots OUS/TS 16:50 01:25 Politiets beredskapstropp ber om bistand fra 720-skvadronen ved Rygge 15:34 00:09 Første pasient transporteres fra skadestedet til Ullevål sh. 16:51 01:26 Lege og redningsmann ambulansehelikopter 1-2 returnerer til Lørenskog-basen VV 15:35 00:10 Operativ leder helse rekvirerer rutebuss på stedet til transport av skadde til legevakten OUS 16:52 01:27 Luftambulanseavdelingen sender en anestesilege og 3 flysykepleiere til OUS for å delta i mottak og behandling av pasienter fra regjeringskvartalet 15:37 00:12 Politiet anmoder HRS Sør-Norge om bistand fra 330-skvadronens helikopter på Ørlandet til transport av (IEDD-lag) 16:55 01:30 Ambulanse 174 med en anestesilege, 2 flysykepleiere og en paramedic med beredskapsutstyr fra Luftambulanseavdelingen OUS SO 15:40 00:14 Vakthavende lege ambulansehelikopter/legebil 1-1 og AMK-lege, kontakter AMK etter at han gjennom media er gjort kjent med at ANS ankommer Akersgaten og melder seg for operativ helseledelse det har vært en eksplosjon i regjeringskvartalet. Iverksetter etter dette utrykning med legebil 1-1 og 1-2 til regjeringskvartalet. Flyger på ambulansehelikopter 1-1 benytter varebil til transport av LESS- bårer til regjeringskvartalet 16:56 01:31 Politiets leder for samleplass for skadde og evakuerte på Youngstorget opplyser at samleplassen er tom. Pol

15:40 00:15 Politiet gir beskjed til AMK om at Youngstorget skal være samleplass for skadde og oppmøtested for ambulanser 17:00 01:35 Pasient overføres fra Oslo legevakt til Aker sh.

15:47 00:22 AMK kaller ut ambulansehelikopter/legebil 1-2 til regjeringskvartalet TS 17:00 01:35 Ambulansetjenestens innsats i regjeringskvartalet trappes ned OUS

15:48 00:23 Sentralbordet på OUS mottok melding fra koordinator ved akuttmottaket om å iverksette GUL beredskap 17:00 01:35 OUS har etablert beredskapsledelse

15:50 00:25 AMK OA varsler akuttmottaket ved Bærum sykehus om eksplosjonen i regjeringskvartalet - sh avventer iverksetting av tiltak VVSB 17:00 01:35 Lege og redningsmann ambulansehelikopter Ål ankommer regjeringskvartalet og bistår i pasientbehandling VV

15:50 00:25 AMK beslutter å etablere seg som Regional AMK (R-AMK) og ber om ambulanseressurser fra Vestre Viken (Buskerud) Sykehuset 17:04 01:39 Pasient nr 9 ankom akuttmottaket på Ullevål sh. OUS Innlandet og Sykehuset Østfold, samt tilleggsberedskap fra Oslo Røde Kors Hjelpekorps og Norsk Folkehjelps Sanitet Oslo. 17:08 01:43 Antatt tidspunkt for gjerningsmannens ankomst til Utøya RiKo 15:50 00:25 Rutebuss med lettere skadde pasienter fra regjeringskvaratlet ankom Oslo legevakt OKL 17:09 01:44 Sea King redningshelikopter fra Rygge lander på Voldsløkka. Lege og redningsmann sendes til akuttmottaket Ullevål for å bistå VV+Pol 15:51 00:26 Pasient nr. 1 og 2 ankom akuttmottaket på Ullevål sh. OUS med mottak av pasienter.

15:51 00:26 41 ambulanse- og legeenheter fra OUS har ankommet regjeringskvartalet OUS 17:15 01:50 Pasient nr 10 ankom akuttmottaket på Ullevål sh. OUS KAPITTEL 6 / Læring for bedre beredskap – Helseinnsatsen etter terrorhendelsen 22.juli 2011 134 135

17:20 01:55 Legebil 1-2 Lørenskog returnerer til Lørenskog-basen ANS 18:01 00:37 Privatperson melder til NBP at han har med 12 uskadde i egen båt på veg til Utvika camping. Opplyser om flere personer som Pol svømmer fra Utøya - er kalde og begynner å få krampe 17:24 01:59 00:00 Første melding til AMK-Buskerud (AMK-B) om skytingen på Utøya. Fra AMIS: "Skyter vilt rundt seg VV Automatvåpen i bruk. Flere døde. Utkledd som politi, sier han kommer fra PST. Høy, blond mann ca 35 år. 18:05 00:41 Tre ambulanser trekkes tilbake fra Utvika brygge av politiet på grunn av skyting VV Innringer ser 6 døde" 18:08 00:44 Ambulansehelikopter fra Arendal utkalles til Utøya VV 17:25 00:01 AMK-B varsler Nordre buskerud politidistrikt om skytingen på Utøya VV 18:10 00:46 Ambulansehelikopter fra Ål lander på Sollihøgda VV 17:26 00:02 Oslo politidistrikt mottar første telefon om at det pågår skyting på Utøya 18:11 00:47 Sea King redningshelikopter fra Rygge forlater Voldsløkka og flyr retning Utøya (NB se også 18.30) VV+OUS 17:26 00:02 Første ambulanse (05-2 fra Ringerike sykehus) utkalt til Utøya VV 18:12 00:48 Ambulansehelikopter fra Arendal flyr mot Utøya VV 17:28 00:04 AMK OA mottar første nødmelding fra pårørende om skyting på AUF leiren på Utøya OUS 18:15 00:51 Ambulansehelikopter 1-1 fra Lørenskogbasen lander på Sollihøgda VV/ANS 17:29 00:05 Oslo politidistrikt verifiserer at opplysningene til AMK om skyting på Utøya er korrekt OUS 18:15 00:51 Brifing og team- gruppering av luftambulansepersonell på Sollihøgda TS 17:30 00:06 2 anestesileger, 2 flysykepleiere og en paramedic kjører fra regjeringskvartalet mot Utøya VV 18:15 00:51 Ambulanse med anestesilege/flysykepleiere/paramedic ankommer oppstillingsplass ambulanser på Sollihøgda. Møter u SO 17:32 00:08 Ambulansehelikopter 1-2 Lørenskog utkalles til Utøya OUS/ANS trykningsteam fra SAB. Ca 10 ambulanser er på Sollihøgda.

17:33 00:09 AMK-OA melder til politiets operasjonssentral at det foregår skyting på Utøya. Opplyser også at det er en brann på øya. 18:22 00:58 Ambulansehelikopter fra Arendal flyr lander på Sollihøgda VV

17:33 00:09 Første ambulanse fra VV ankommer området men avventer klarering fra politiet for å kjøre frem til Utvika brygge OUS/VV 18:23 00:59 Redningshelikopter fra Ørlandet lander på Lutvann leir Pol

17:34 00:10 AMK-B varsler Ringerike interkommunale legevakt om skyting på Utøya RiKo 18:24 01:00 Ambulansehelikopter fra Dombås utkalles til Utøya VV

17:35 00:11 AMK OA utkaller ambulansehelikopter 1-2 Lørenskog ANS 18:25 01:01 Første politienhet er i land på Utøya Pol/OUS

17:35 00:11 AMK frigir ambulanseressurser fra Vestre Viken som er i Oslo 18:25 01:01 Ambulansehelikopter 1-2 Lørenskog lander Sollihøgda etter å ha sirklet over Utøya ANS 18:30 01:06 AMK-B gir beskjed om ny oppstillingsplass for ambulanser ved Sønsterud-tunnellen. På dette tidspunktet stort antall ambulanser SO 17:35 00:11 Ambulansehelikopter 1-1- (pilot) kontakter AMK OA og får oppgitt sikker posisjon Sollihøgda - tok av umiddelbart mot Sollihøgda ANS tilgjengelig med 4 ekstra innkalte anestesileger

17:40 00:16 Lege og redningsmann ambulansehelikopter 1-1 reiser i legebil 1-1 fra Oslo retning Sollihøgda ANS 18:30 01:06 Sea King redningshelikopter fra Rygge forlater Voldsløkka og flyr retning Utøya Pol

17:40 00:16 AMK frigir ambulanseressurser fra Sh Innlandet og Østfold i Oslo, som sendes til Sundvolden. 18:31 01:07 AMK melder til akuttmottak OUS at skyting fortsatt pågår på Utøya

17:42 00:18 Ambulansehelikopter 1-2 Lørenskog tar av fra Lørenskog-basen mot Sollihøgda VV/ANS 18:33 01:09 Gjerningsmannen pågripes av politiet på Utøya Pol

17:42 00:18 AMK OA kontakter AMK-Buskerud (AMK-B) og tilbyr alle tilgjengelige ambulanseressurser 18:35 01:11 Redningshelikopter fra Rygge dirigeres til Sylling (Sør-enden av Tyrifjorden) for å være i beredskap ved tilskying av området rundt VV Sollihøgda 17:45 00:21 Bærum sykehus, Ringerike og Drammen sykehus settes i katastrofeberedskap (rød beredskap) OUS/VV 18:35 01:11 Politiets aksjonsleder (AL) på Utøya melder til NBP om flere personer som er skutt, både skadde og drepte. Anmoder om rask Pol evakuering med helikopter. 17:48 00:24 Ringerike interkomunal legevakt varsler kommuneoverlege Bernt Ivar Gaarder i Hole kommune om skytingen på Utøya 18:36 01:12 Politiets innsatsleder på land ( P05) spør innsatsleder (IL) om brann- og ambulansepersonell skal fraktes ut til Utøya. Dette blir Pol 17:50 00:26 Lege på ambulansehelikopter Ål blir varslet av AMK Buskerud om skyting på Utøya - reiser sammen med redningsmann til OUS VV/ANS bekreftet av innsatsleder som også anmoder om at sykehusene settes i alarmberedskap på grunn av veldig stort antall skadde. hvor helikopteret venter. 18:37 01:13 AMK Oslo og Akershus definerer seg som R-AMK VV 17:50 00:26 Ambulansehelikopter 1-1 fra Lørenskogbasen (uten lege og redningsmann) utkalles til Utøya VV 18:43 01:19 Politiet er usikker på om det er flere gjerningsmenn på Utøya. Det foreligger mistanke om at det er eksplosiver på Utøya. Pol 17:50 00:26 AMK OA sender 21 ambulanser, 2 helseekspresser (busser) og en motorsykkelenhet til Sollihøgda OUS 18:47 01:23 Politiet har ikke sikret gjerningsmannens bil på Utøya kai. Beslutter at evakueringsmottaket må flyttes til golfbanen Pol 17:50 00:26 AMK OA varsler akuttmottaket OUS, Ullevål sh om skyting på Utøya. OUS 18:50 01:26 Første organiserte samle plass (samleplass 1) ved Utvika brygge etableres - Ambulanse 174 kjører ned til Utøya kai med OUS/VV 17:50 00:26 OUS Ullevål beslutter stenging og sikring av sykehuset, herunder evakuering av ikke-arbeidende personell/publikum og anmoder OUS 6 helsepersonell om politibeskyttelse. 18:50 01:26 Beskjed fra Operativ leder Helse om at pasienter fra Utøya skal transporters til Sundvolden hotel for triage mht. helikoptertransport SO 17:51 00:27 Første politipatrulje tar seg ned til Utøya kai Pol til sykehus 17:53 00:29 Ambulansehelikopter 1-1 med 4 ekstra luftambulanseleger tar av fra Lørenskogbasen og går mot Sollihøgda. OUS 18:52 01:28 Ambulansehelikopter 1-2 fra Lørenskog flyr kirurg som sitter fast i trafikken fra Sollihøgda til Ringerike sykehus VV/ANS

17:54 00:30 NBP informerer AMK-Buskerud om at oppmøtested for politi og ambulanse er Utøya kai. Pol 18:55 01:31 Ambulanse 174 forlater Utøya kai med 2 pasienter. Kjører initialt til Sundvolden hotel men snur og kjører til Storøya hvor pasientene SO blir evakuert til sykehus i ambulansehelikopter. 17:55 00:31 Politipatrulje på Utøya kai melder til NBP om fri sikt fra Utøya til oppmøtested på kaia. Gir beskejd om å fl ytte oppmøtested POl opp til hovedveien. 18:57 01:33 Det første Bell-helikopteret fra 720-skvadronen tar av fra Rygge

17:55 00:31 Anestesilege og avdelingsleder luftambulanseavdelingen OUS Terje Strand avvikler i samråd med skadestedsleder fra politiet SO 19:02 01:38 Ambulansehelikopter 1-2 fra Lørenskog lander Ringerike sykehus med kirurg - går umiddelbart til Storøya /Elstangen ANS sin funksjon som Fagleder Helse i regjeringskvartalet. Sammen med ambulansearbeider (Steinar Olsen ), 2 flysykepleiere og en paramedic med beredskapsutstyr fra luftambulanseavdelingen OUS reiser de i ambulanse 174 retning Utøya på bakgrunn av 19:03 01:39 Ambulansehelikopter fra Dombås lander på Storøya - lege og redningsmann tar del i skadestedsarbeidet VV melding om skytingen der. 19:05 01:41 Samleplass 2 ved Elstangen/Storøya etablert OUS 17:56 00:32 Politipatrulje på Utøya kai melder til NBP at det kommer en robåt med personer i, samt at det er personer på svøm fra Utøya. Pol 19:05 01:41 Luftambulanseleger starter pasienttransport med ambulanse mot Sundvolden VV 17:57 00:33 Første ambulanse fremme på Utvika brygge VV 19:06 01:42 Ambulansehelikopter 1-1- Lørenskog tar av fra Sollihøgda mot Storøya/Elstangen ANS 17:57 00:33 Ambulansehelikopter Ål flyr uten lege og redningsmann mot Sollihøgda VV 19:08 01:44 Ambulansehelikopter 1-2 Lørenskog lander på Storøya/Elstangen VV/ANS 17:58 00:34 Lege og redningsmann ambulansehelikopter 1-2 tilbake i beredskap på Lørenskogbasen etter oppmøte/innsats i regjeringskvartalet 19:08 01:44 Det iverksettes triage av pasienter ved Storøya av lege- og ambulansepersonell OUS

18:00 00:36 De første overlevende ungdommene ankommer Esso- stasjonen på Sundvolden. HoKo 19:15 01:51 Polities innsatsstyrke på Utøya mistenker at det kan være ytterligere to gjerningsmenn som har forskanset seg i skolestua på Utøya Pol

18:00 00:36 Legevaktbil fra RIL fremme ved Utøya brygge- politi og ambulanse er allerede fremme Riko 19:16 01:52 Ambulansehelikopter 1-1 Lørenskog og Ål lander på Storøya/Elstangen VV/ANS KAPITTEL 6 / Læring for bedre beredskap – Helseinnsatsen etter terrorhendelsen 22.juli 2011 136 137

20:14 02:50 Ambulansehelikopteret fra Dombås forlater Storøya med 3 pasienter (pas nr 6-8) til OUS VV 19:17 01:53 Redningshelikopter fra Ørland dirigeres til Sylling VV

20:15 02:51 OUS mottar pasient nr. 5 direkte fra Utøya i bilambulanse VV 19:20 01:56 Akuttmottaket OUS får melding fra om mange skadde på Utøya men at hjelpemannskapene ikke kommer inn og avventer instruks fra politiet. 20:15 02:51 AMK melder til akuttmottak OUS at det fortsatt er mange skadde og et stort antall døde på Utøya. Området delvis usikret. 19:21 01:57 Ringerike sh mottar pasient nr 1 fra Utøya VVHF 20:16 02:52 Ringerike sh mottar pasient nr 17. Pas overflyttes senere til OUS VVHF 19:21 01:57 Politiets innsatsleder på Utøya melder at de har behov for hjelp til evakuering av ca 30 tungt skadde fra sydsiden av Utøya. Pol 20:17 02:53 Ringerike sh mottar pasient nr 18. VVHF 19:23 01:59 Ringerike sh mottar pasient nr 2, 3 og 4 fra Utøya VVHF 20:19 02:55 Ringerike sh mottar pasient nr 19 og 20 Pas nr 19 overflyttes senere til OUS VVHF 19:25 02:01 Første team med helsepersonell ankommer Utøya i båt VV 20:20 02:56 Ringerike sh mottar pasient nr 21. Pas overflyttes senere til OUS VVHF 19:27 02:03 Ambulansehelikopter fra Stavanger lander på Sollihøgda og overtar kritisk skadet pasient fra bilambulanse VV 20:20 02:56 Ambulansehelikopter Arendal lander og er ledig på Storøya VV 19:28 02:04 Redningshelikopter fra Ørlandet lander i Sylling VV 20:23 02:59 Ringerike sh mottar pasient nr 22. Pas overflyttes senere til OUS VVHF 19:28 02:04 Politiets innstasleder (PO5) reiser spørsmål om helsepersonell kan sendes til Utøya. Får beskjed av NBP at øya ikke er sikret. Pol 20:24 03:00 Ambulansehelikopter Stavanger lander og er ledig på Storøya VV 19:29 02:05 Ringerike sh mottar pasient nr 5 VVHF 20:26 03:02 Ringerike sh mottar pasient nr 23. Pas overflyttes senere til OUS VVHF

20:27 03:03 Ambulansehelikopter Ål lander og er ledig på Storøya VV 19:30 02:06 Politiet beslutter å evakuere Utvika brygge på grunn av mistanke om bilbombe VV

20:30 03:06 Sea King redningshelikopter fra Ørlandet lander på Storøya 19:30 02:06 Første Bell helikopter fra 720 skvadronen lander på Storøya

20:30 03:06 Ringerike sh mottar pasient nr 24. VVHF 19:30 02:06 Evakuering av pasienter fra Elstangen ved Storøya med helikopter og busser iverksettes

20:31 03:07 OUS mottar pasient nr.6 - 8 direkte fra Utøya med ambulansehelikopter fra Dombås. Returnerer etter avlevering til Storøya VV 19:30 02:06 Ringerike sykehus stenger sykehusområdet for andre enn skadde og involverte fra Utøya RiKo

20:32 03:08 Ringerike sh mottar pasient nr 25. VVHF 19:35 02:11 Andre team med helsepersonell ankommer Utøya VV

20:38 03:14 Ringerike sh mottar pasient nr 26. VVHF 19:35 02:11 Ambulansehelikopter 1-1 Lørenskog forlater Storøya med 2 pasienter (pas. Nr 3 og 4) til OUS VV

20:39 03:15 Siste skadde pasient blir transportert ut fra Utøya med ferge. SO 19:35 02:11 Luftambulanseleger ankommer samleplass 2, Elstangen ved Storøya VV

20:40 03:16 Ringerike sh mottar pasient nr 27. VVHF 19:36 02:12 Ambulansehelikopter Arendal forlater Storøya med pasient til OUS VV

20:40 03:16 Ambulansehelikopter 1-1 fra Lørenskog tar av fra Storøya med en pasient til OUS (pas nr 10) VV 19:39 02:15 AMK melder til akuttmottak OUS at det er usikkert om man vil finne flere skaded i regjeringskvartalet. Ambulanser på veg til Utøya - gjerningsmannen er tatt. 20:43 03:19 OUS mottar pasient nr.9 direkte fra Utøya med ambulansehelikopter 1-2 fra Lørenskog. VV 19:40 02:16 Ambulansehelikopter Ål forlater Storøya med pasient til Sykehuset i Drammen VV 20:44 03:20 Ringerike sh mottar pasient nr 28. VVHF 19:41 02:17 Ringerike sh mottar pasient nr 6 VVHF 20:46 03:22 Ringerike sh mottar pasient nr 29. VVHF 19:44 02:20 Ringerike sh mottar pasient nr 7 og 8 VVHF 20:49 03:25 Ringerike sh mottar pasient nr 30. VVHF 19:45 02:21 Evakuering av samleplass 1 ved Utvika brygge fullført OUS 20:51 03:27 Ringerike sh mottar pasient nr 31. VVHF 19:45 02:21 Bell helikopter nr 2 fra 720 skvadronen lander på Storøya 20:53 03:29 Ringerike sh mottar pasient nr 32. VVHF 19:46 02:22 Ringerike sh mottar pasient nr 9. (Overflyttes senere til OUS ?) VVHF 20:54 03:30 Ringerike sh mottar pasient nr 33. VVHF 19:49 02:25 Pasient nr 2 med lettere skader fra regjeringskvartalet innlegges på Aker sh. 20:55 03:31 Ambulansehelikopter 1-2 Lørenskog forlater OUS og går til Storøya/Elstangen ANS 19:53 02:29 Ringerike sh mottar pasient nr 10 VVHF 20:57 03:33 Ambulansehelikopter fra Dombås lander og er ledig på Storøya VV 19:54 02:30 Ringerike sh mottar pasient nr 11 VVHF 20:57 03:33 Melding til AMK om at det stadig blir funnet døde og skadde på Utøya

21:04 03:40 OUS mottar pasient nr.10 direkte fra Utøya med ambulansehelikopter 1-1 Lørenskog. Returnerer etter avlevering til Storøya VV 19:57 02:33 OUS mottar første pasient (pas nr 1) direkte fra Utøya med ambulansehelikopter fra Stavanger. Returnerer til Storøya OUS

21:05 03:41 Ambulansehelikopter fra Ål tar av fra Storøya med en pasient (pas nr 11) til OUS VV 19:59 02:35 Ringerike sh mottar pasient nr 12 VVHF

21:05 03:41 Ringerike sh mottar pasient nr 34 VVHF 20:00 02:36 OUS mottar pasient nr 2 direkte fra Utøya med ambulansehelikopter fra Arendal. Returnerer til Storøya VV

21:16 03:52 Bærum sh mottar pasient nr 2 fra Utøya VV 20:00 02:36 Legevaktsleger fra Ringerike interkommunale legevakt har etablert utvidet allmennmedisinsk og psykososial legevakt på RiKo Sundvolden hotel 21:17 03:53 Ambulansehelikopter 1-2 Lørenskog lander og er ledig på Storøya VV/ANS 20:01 02:37 Ringerike sh mottar pasient nr 13 VVHF 21:29 04:05 OUS mottar pasient nr.11 direkte fra Utøya med ambulansehelikopter fra Ål. VV 20:02 02:38 Sea King redningshelikopter fra Rygge lander på Storøya- lege og redningsmann tar del i skadestedsarbeidet VV 21:30 04:06 Bærum sh mottar pasient nr 3 fra Utøya VV 20:02 02:38 Ringerike sh mottar pasient nr 14 VVHF 21:30 04:06 Ambulansehelikopter Ål dimitteres fra OUS VV 20:05 02:41 OUS mottar pasient nr. 3 og 4 direkte fra Utøya med ambulansehelikopter 1-1 fra Lørenskog. Returnerer etter avlevering til Storøya VV 21:40 04:16 Bærum sh mottar pasient nr 4 fra Utøya VV 20:08 02:44 Ringerike sh mottar pasient nr 15 VVHF 21:43 04:19 Ambulansehelikopter 1-1 Lørenskog lander og er ledig på Storøya VV 20:09 02:45 Ambulansehelikopter 1-2 Lørenskog forlater Storøya med pasient (pas nr 9) til OUS VV 21:45 04:21 Brigadesjef fra OBRE ankommer Storøya for å starte søk etter personer i vannet. Etter noe tid startes det overfl atesøk med OBRE mannskaper fra ulike brann- og redningsetater med utgangspunkt i brygga på Utøya. 20:10 02:46 Ringerike sh mottar pasient nr 16 VVHF

21:45 04:21 Bærum sh mottar pasient nr 5 fra Utøya VV 20:10 02:46 Ambulansehelikopter Ål leverer pasient Sykehuset i Drammen - returnerer til Storøya (pasienten overflyttes senere til OUS) VV

21:46 04:22 Ambulansehelikopter Arendal dimitteres fra Storøya VV 20:10 02:46 Bærum sykehus mottar pasient nr 1 fra Utøya. Pasienten overflyttes senere til OUS RH og deretter OUS Ullevål VV KAPITTEL 6 / Læring for bedre beredskap – Helseinnsatsen etter terrorhendelsen 22.juli 2011 138 139

21:48 04:24 Ambulansehelikopter Dombås dimitteres fra Storøya VV Tidslinje helseforvaltning

21:49 04:25 OUS mottar pasient nr.12 direkte fra Utøya VV Kl. Tid 1 Tid 2 Aktivitet Kilde

21:50 04:26 Ambulansehelikopter 1-2 Lørenskog forlater Storøya og flyr til Ringerike sh for overflytting av pasient til OUS VV FREDAG 22. JULI

21:57 04:33 Ambulansehelikopter 1-2 Lørenskog lander Ringerike sh ANS 15:25 00:00 Bomben detoneres i Regjeringskvartalet Pol

21:58 04:34 Ambulansehelikopter Stavanger dimitteres fra Storøya VV 15:25 00:00 Ansatte i Beredskapsetaten i Oslo kommune, som har kontorer Arne Garborgs plass 1, ble rammet av eksplosjonen og ble gjennom OsKo dette umiddelbart alarmert om hendelsen 22:15 04:51 Bærum sh mottar pasient nr 6 fra Utøya VV 15:29 00:04 Direktør Lars E. Hanssen (LHA) i Statens helsetilsyn blir varslet av ansatt om eksplosjonen i regjeringskvartalet Sth 22:20 04:56 Bærum sh mottar pasient nr 7 fra Utøya VV 15:32 00:07 Fungerende kommunikasjonsdireltør i Helsedirektoratet, Margrete Halvorsen (MHA), varsler Beredskapsvakten i Helsedirektoratet, Helse­ 22:20 04:56 Ambulansehelikopter 1-1 Lørenskog forlater Storøya OUS Ragnar Salmen (RSA) om eksplosjon i regjeringskvartalet. RSA informerer ass dir. Bjørn Guldvåg (BJG) og avd dir Beredskap, direktoratet Morten Ranmæl (MRA). MHA informerer fung helsedirektør Toril Lahnstein (TOLAH) 22:44 05:20 Ambulansehelikopter 1-2 Lørenskog forlater Ringerike sh med pasient til OUS ANS 15:32 00:07 Fungerende administrerende direktør OUS får melding om hendelsen i regjeringskvartalet. Iverksatte innhenting av informasjon og OUS 23:00 05:36 Samleplass 2 ved Elstangen/Storøya avvikles OUS innkalling av beredskapsledelsen ved OUS

23:04 05:40 Ambulansehelikopter 1-2 Lørenskog lander OUS ANS 15:34 00:09 LHA varsler departementsråd i HOD, Anne Karin Lande Hasle (AKLH) og landets fylkesleger om eksplosjonen per SMS Sth

23:08 05:44 OUS mottar pasient nr.13 fra Utøya - pas overflyttet fra Ringerike sh VV 15:34 00:09 Direktoratet for Nødkommunikasjons (DNK) beredskapsvakt og driftsleder ble kjent med eksplosjonen i regjeringskvartalet. Ansvarlig for daglig drift av Nødnett (NSN) blir informert om hendelsen. Deretter direktøren i DNK. 23:22 05:58 OUS mottar pasient nr.14 fra Utøya - pas overflyttet fra Ringerike sh VV 15:34 00:09 Akerhus universitetssykehus (AHUS) mottar melding fra AMK i Oslo og Akershus om hendelsen i regjeringskvartalet og iverksetter 23:22 05:58 Ambulansehelikopter 1-1 Lørenskog dimitteres fra OUS VV gul beredskap 23:30 06:06 Søk etter personer i vannet ble avsluttet OBRE 15:40 00:15 AKLH kontakter Fung. Dep råd Anne Marie Løseth (AML) 23:43 06:19 Ambulansehelikopter 1-2 Lørenskog tar av fra OUS mot Ringerike for å hente ny pasient til OUS. Må avbryte pga dårlig vær og ANS 15:40 00:15 Fylkeslegen i Oslo og Akershus Petter Schou, varsler Fylkesmann Røsjorde om eksplosjonen i regjeringskvartalet returnerer Lørenskog-basen. Pas. Overført OUS med bilambulanse 15:45 00:20 AKLH kontakter helsedirektør Bjørn Inge Larsen (BIL) (som er på veg tilbake til Oslo fra utenlandsreise) 23:46 06:22 OUS avvikler rød beredskap og iverksetter GUL beredskap 15:46 00:21 NSN melder til DNK at Nødnett ikke er rammet av hendelsen i regjeringskvartalet. 23:54 06:30 Ambulansehelikopter 1-2 Lørenskog dimitteres fra SBR VV 15:47 00:22 LHA er i telefonisk kontakt med AKLH Sth

LØRDAG 23. JULI 15:48 00:23 Oslo politikammer varsler Oslo kommunes beredskapsteam Pol

01:07 OUS mottar pasient nr.15 fra Utøya - pas overflyttet fra Ringerike sh 15:50 00:25 Fung kommunikasjonsdirektør Anne-Brit Bøe i Helse Sør-Øst RHF (HSØ) varsler fung adm dir Steinar Marthinsen om eksplosjon HSØ i Oslo sentrum 01:30 Siste helsepersonell fra OUS forlater Utøya etter å bistått med liksyning. 15:50 00:25 DNK aktiverte systemer for nettverksovervåkning av taletrafikk og radioterminaler i Nødnett. DNK 02:45 Avdøde fra Regjeringskvartalet fraktes bort fra åstedet og til Rettsmedisinsk institutt 15:56 00:31 Fung. Avd. dir. Statens helsetilsyn i kontakt med beredskapsvakten i Helsedirektoratet for å forsikre seg om at Helsedirektoratet er Sth 08:57 Dykkere fra Oslo brann og redningsetat (OBRE) starter søk etter omkomne OBRE varslet om eksplosjonen i Oslo

09:35 OUS mottar pasient nr.16 fra Utøya - pas overflyttet fra Ringerike sh 16:00 00:35 Krisestab ved Prehospitalt senter OUS operativ. Ledet av senterleder Arild Østergaard

11:50 OBRE gjør funn av død person i vannet utenfor Utøya OBRE 16:00 00:35 Fylkesmann Røsjordet og Fylkeslege Schou møtes på fylkesmannskontoret. Kontakter Helsedirektoratet, politimesterne i respektive politidistriker, Oslo og Akershus Sivilforvarsdistrikt, HV-02, Oslo kommune og Statsministerens kontor for å orientere seg om 12:45 OUS mottar pasient nr.17 fra Utøya - pas overflyttet fra Ringerike sh status, ressurser og behov. FM fant det ikke nødvendig å sette stab men innkaller nøkkelpersonell.

13:17 OUS mottar pasient nr.18 fra Utøya - pas overflyttet fra Ringerike sh 16:00 00:35 Direktoratet samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) etablerer krise- og rådgivningsstab

16:20 OUS mottar pasient nr.19 fra Utøya - pas overflyttet fra Ringerike sh 16:00 00:35 Ringerike interkommunale legevakt varsler Ringerike kommunes kriseteam om eksplosjonen i regjeringskvartalet. Kriseteamet RiKo settes i beredskap. 16:27 OUS mottar pasient nr.20 fra Utøya - pas overflyttet fra SAB 16:02 00:37 BIL melder til RSA at han er på veg fra Gardermoen til Oslo Helse­ direktoratet SØNDAG 24. JULI 16:03 00:38 Helse- og omsorgsminister Strøm-Erichsen som befinner seg Nord på Svalbard blir orientert om hendelsen per satelittelefon HOD 21:45 OUS mottar pasient nr.21 fra Utøya - pas overflyttet fra VV, Sykehuset i Drammen 16:15 00:50 RSA ankommer Helsedirektoratet og kriseutvalget i Helsedirektoratet settes under ledelse av Fung helsedirektør TOLAH Helse­ direktoratet

MANDAG 25. JULI 16:18 00:53 Kriseledelse i HSØ etablert. Adm dir Bente Mikkelsen er orientert.Oslo universitetsykehus (OUS) har etablert rød beredskap og HSØ fått delegert det operative ansvaret for håndtering og koordinering av sykehusene i HSØ. Øvrige HF varslet og bedt om å etablere Status OUS: Mottatt til sammen 33 pas. 3 er utskrevet og 1 døde. kapasitet for å kunne støtte OUS.

16:24 00:59 Beredskapssjefen ved OUS, Inge Solheim melder til Helsedirektoratet at de har mottatt 10 pasienter fra Regjeringskvartalet og at krisestab er under etablering ved OUS. Sykehusene i Helse SørØst (HSØ) er varslet. Ber Helsedirektoratet kontakte Oslo kom­ mune og Legevkaten i Oslo mht kapasitet/behov

16:24 00:59 Oslo kommunes krisehåndteringsteam melder til politiet at de er etablert i Oslo Rådhus

16:30 01:05 Regjeringens kriseråd samles i Forsvarsdepartementets lokaler.

16:30 01:05 DNK opplyser at de var i kontakt med driftsansvarlige for politi, brann og helse som melder at Nødnett fungerte problemfritt.

16:35 01:10 AHUS høyner beredskapen til rød beredskap

16:35 01:10 Første meldinger om eksplosjonen i regjeringskvartalet legges ut på OUS hjemmesider og intranett KAPITTEL 6 / Læring for bedre beredskap – Helseinnsatsen etter terrorhendelsen 22.juli 2011 140 141

16:40 01:15 Helsedirektoratet kontakter ledelsen for legevakten i Oslo som opplyser at legevakten er vel etablert og har behandlingskapasitet. 18:30 03:05 01:06 Fylkemannen i Oslo og Akershus, Hans Røsjordet varsler fungerende fylkesmann i Buskerud og Fylkeslege, Ketil Kongelstad om at Ber om at Helsedirektoratet tar seg av nasjonale infotiltak det foregår skyting på Utøya, usikkert hvor mange ungdommer som var involvert, en større politiaksjon var igangsatt. Kongelstad varsler beredskapsjef Peter Aamodt, og begge reiser til FM kontoret i Drammen for å opprette krisestab. Ila kvelden i kontakt med 16:42 01:17 BIL ankommer Helsedirektoratets lokaler i U2 og overtar ledelsen av kriseutvalget Helse­ kommuneoverlegen i Hole, kommuneoverlegen i Ringerike og besøker AMK Buskerud. direktoratet 18:30 03:05 01:06 Medlemmer av Hole kommunes kriseteam ankommer Sundvolden hotel og starter registrering av ungdommer som ankommer HoKo 16:50 01:25 AKLH ber om at HOD kan innlosjeres i Helsedirektoratets lokaler hotellet fra Utøya.

16:50 01:25 IT-driftssenter og Krisetelefon i Helsedirektoratet bemannet. Det etableres vakthold i inngangspartiet ved Helsedirektoratet. Helse­ 18:30 03:05 01:06 Det opprettes pårørendetelefon ved Sundvolden hotel. HoKo direktoratet 18:30 03:05 01:06 OUS legger ut Twittermelding med info om hendelsen i regjeringskvartalet og pårørendetelefon. 16:58 01:33 Direktoratet for nødkommunikasjon melder til Helsedirektoratet om økende trafikk på nødnett, men stablit nett. 18:33 03:08 01:09 Gjerningsmannen pågripes av politiet på Utøya Pol 17:00 01:35 Fylkeslege Schou, ankommer Helsedirektoratet for å delta i krisestab, ledet av BIL med tilsammen 7 andre medarbeidere 18:40 03:15 01:16 Oslo kommune melder til Helsedirektoratet at de har satt krisestab. 17:00 01:35 Krisestaben i Helsedirektoratet vurderer spørsmål om utflytting fra U2, men forkastes. Spm om risikovurdering, herunder sikring Helse­ av sykehus og legevakt besluttes tatt opp med HOD direktoratet 18:45 03:20 01:21 BIL melder at HOD har satt krisestab i forsvarsdepartementets lokaler.

17:05 01:40 OUS etablerer pårørendetelefon for innlagte pasienter 18:45 03:20 01:21 Fylkeslege Schou kontakter Fylkeslegen i Buskerud, Kongelstad om hendelsene på Utøya

17:10 01:45 Politiet bekrefter overfor Helsedirektoratet at eksplosjonen i regjeringskvartalet var en bombe. 18:55 03:30 01:31 AKLH bekrefter at HOD tar i bruk lokaler i U2 fra lørdag morgen

17:24 01:59 00:00 Første nødsamtale til AMK-Buskerud om skyting på Utøya 19:00 03:35 01:36 Politidirektoratet (POD) melder at de ønsker liason fra helsetjenesten. Dette etterkommes, Helene C fra beredskapsavdelingen Helsedirektoratet sendes til POD 17:24 01:59 00:00 HSØ i kontakt med HOD og Shdir om rapporteringsrutiner etter hendelsen i regjeringskvartalet 19:00 03:35 01:36 FM Røsjorde i Oslo og Akershus orienterer Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) om situasjonen i Oslo. 17:30 02:05 00:06 Sikkerhetssjefen OUS iverksetter skallsikring av sykehuset OUS 19:15 03:50 01:51 Even Klinkenberg Helsedirektoratet (EKL) har vært i kontakt med ledelsen for alle RHFfor å forsikre seg om at de følger utviklingen 17:34 02:09 00:10 AMK-Buskerud varsler Ringerike interkommunale legevakt (RIL) om skyting på Utøya - legevaktbil mobiliseres RiKo av situasjonen

17:35 02:03 00:11 Første pressebrief OUS om sykehusets mottak av pasienter fra regjeringskvartalet med fung adm dir og repr for traumeteamet OUS 19:15 03:50 01:51 Legevaktsjef i Ringerike kommune, Karin Møller kontakter kriseledelsen i Hole kommune og opplyser at de har etablert mottak for HoKo OUS. involverte fra Utøya på Hotel Ringerike i Hønefoss. Avtaler flytting og samordning ved Sundvolden hotel.

17:35 02:03 00:11 OUS legger ut engelskspråklig informasjon om hendelsen i regjerringskvartalet på sin hjemmeside. Pressesenteret på OUS 19:25 04:00 02:01 Beredskapssjefen ved OUS, Inge Solheim kontakter Helsedirektoratet og ber om sikring av de sykehus som mottar skadde Søsterhjemme UUS åpnes. – primært Ullevål sh. BIL kontakter AKLH om dette.

17:43 02:09 00:19 RIL varsler legevaktsjef Karin Møller om skyting på Utøya - innkaller annen lege og varsler rådmannen i Ringerike og Hole RiKo 19:30 04:05 02:06 Ringerike sykehus stenger sykehusområdet for andre enn skadde og involverte fra Utøya RiKo kommune. 19:33 04:08 02:09 HODs krisestab innkalles til møte den 23/7 kl.09.00 i Helsedirektoratets lokaler 17:45 02:11 00:21 Ringerike kommunes kriseteam aktiveres RiKo 19:43 04:18 02:19 HSØ sender første statusrapport til Helsedirektoratet og adm dir i Hfene i HSØ 17:48 02:23 00:24 Legevaktsjef Karin Møller, Ringerike kommune orienterer kommunelege Bernt Ivar Gaarder i Hole kommune om skyting på Utøya HoKo 19:45 04:20 02:21 Fung beredskapssjef i beredskapsetaten Oslo kommune melder til FM at de har satt stab og har hatt møte med ledelsen i Oslo kommune 17:49 02:24 00:25 AKLH kontakter sysselmannen på Svalbard og ber om at statsråd Strøm-Erichsen reiser tilbake til Oslo HOD 19:50 04:25 02:26 Situasjonsforståelse Helsedirektoratets krisestab: 55 skadde, 7 døde i eksplosjonen, 2 kritisk skadde, 8-10 (alvorlig) skadde, minst Helse­ 17:50 02:25 00:26 Akuttmottaket Ullevål sh orientert om skyting på Utøya - anmoder beredskapsledelsen ved OUS om sikring av sykehuset, 5 skadde på Utøya, men melding om 50 skadde , fortsatt uavklart situasjon. Høynet beredskap Vestre Viken HF, OUS og Aker sh. direktoratet herunderv politibeskyttelse (se tidslinje utøvende) Tilstrekkelig behandlingskapasitet. Tilstrekkelig kapasitet ved Oslo legevakt, tilstrekkelig kapasitet i ambulansetjenesten.

17:55 02:30 00:31 Politiets innsatsleder i Oslo melder at Regjeringens kriseråd er samlet i Forsvarsdepartementets lokaler. 19:51 04:26 02:27 HOD delegerer ansvar for nasjonal samordning av helsetjenesten til Helsedirektoratet. Helsedirektoratet gis i oppgave å sende situasjons rapporter til HOD. AKLH har vært i kontakt med PST om sikkerheten ved Legevakten i Oslo og OUS - venter på avklaring

18:00 02:35 00:36 HSØ legger ut informasjon på egne nettsider hvor man henviser pårørende til info fra OUS, herunder telefonnummer for pårørende HSØ 20:00 04:35 02:36 Hole kommunes kriseteam har etablerer seg ved Sundvolden hotel HoKo

18:00 02:35 00:36 Politiet opplyser at pårørendetelefon i Oslo er operativ. 20:03 04:38 02:39 HOD mottar statusrapport fra Helse SørØst RHF.Etablert rød beredskap ved OUS, AHUS og Vestre Viken HF. OUS har det operasjonelle ansvaret og koordinerer spesialisthelsetjenestens innsats. 18:00 02:35 00:36 Kommunelege Gaarder varsler kriseteamleder i Hole kommune Jane Nordhagen. Nordhagen varsler kommunens kriseteam HoKo 20:10 04:45 02:46 Fung adm dir Steinar Marthinsen HSØ informerer styreleder Frode Alhaug om situasjonen 18:00 02:35 00:36 Kommunelege Gaarder kontakter politiet på Sundvolden etablerer seg som fagleder helse Esso Sundvolden/Sundvolden hotel HoKo 20:30 05:05 03:06 Statusmøte beredskpasledelsen OUS: OUS mottatt 10 pas fra regjerningskvartalet og 5 fra Utøya. Det er meldt flere pas fra Utøya.

18:03 02:38 00:39 Divisjonsdirektør Cecilie Dae, Helsedirektoratet varsles via SMS fra ansatt om 50 skuddskadde pasienter på Utøya. Dae kontakter SO 20:30 05:05 03:06 Hole kommunes ledelse ankom Sundvolden hotel og etablerer kommunens kriseledelse HoKo fungerende divisjonsdirektør Marit Endresen og informerer henne om dette. 20:45 05:20 03:21 AKLH og statssekretær i HOD, Robin Kåss (RMK) i møte med statsministeren og meste berørte statsråder/embetsverk 18:03 02:38 00:39 OUS anmoder politiet om vakthold på ved Ullevål sykehus 20:40 05:15 03:16 Legevaktsjef i Ringerike kommune, Karin Møller avtaler med politiets innsatsledelse at pasienter uten behandlingstrengende fysiske RiKo 18:07 02:42 00:43 BIL orienterer HSØ om rykter om skyting på Utøya skader skal utskrives fra Ringerike sykehus og legevakten via psykiatrisk poliklinikk til Sundvolden hotel for registrering

18:09 02:44 00:45 Ringerike kommunes kriseteam har klargjort Ringerike hotell for mottak av pårørende Riko 21:00 05:35 03:36 HSØ avholder telefonmøte med administrerende direktører for HFene i HSØ - statusgjennomgang.

18:15 02:50 00:51 Kommunelege Gaarder rekvirerer Sundvolden hotel som samleplass for skadde etter avtale med ordfører i Hole kommune. HoKo 21:00 05:35 03:36 HOD mottar 1. situasjonsrapport fra Helsedirektoratet

18:15 02:50 00:51 Beredskapsansvarlig ved Ringerike sykehus, Idun Eid, rekvirerer Sollihøgda turistkafe som samlingsplass for skadde etter avtale HoKo 21:00 05:35 03:36 Helsedirektoratet starter arbeidet med å koordinere hvilk telefonnumre som skal gjelde for pårørende med ordfører i Hole kommune. 21:15 05:50 03:51 FL Schou orienterer FM om kontakt med fung adm dir. og beredskapssjef Andersgård ved OUS, fagdirektør HSØ Peter Martin og 18:18 02:53 00:54 Politiet anmodes på nytt om vakthold på UUS fung sjef for byrådsavdelingen for helse og velferd i Oslo kommune. For øvrig løpende kontakt med Helsedirektør BIL, direktør LHA og kommunaldirektør Bjørg Månum Andersson i byrådsavdelingen for alkdre og sosiale tjenester Oslo kommune. 18:20 02:55 00:56 Første samhandlingsmøte mellom legevaktsjef RiKo og beredskapsledelsen ved Ringerike sykehus Riko 21:15 05:50 03:51 Statusrapport HSØ: OUS har siden kl 20 mottatt pas fra Utøya, så langt 8 hardt skadde. Fortsatt god kapasitet for mottak av nye 18:29 03:04 01:05 Politiet oppretter vakthold på UUS pas. Ikke forventet flere fra Regjeringskvartalet.Godt samarbeid med VV og AHUS om kapasitet og fordeling. Vurderer fortløpende behov for overflytting. Etablert psykososialt team. Stor pågang fra pårørende og presse. Fått ekstra telefonlinjer fra Sykehuspartner. 18:30 03:05 01:06 AKLH deltar i Regjeringens kriseråd - Justisdepartementet er lederdepartement Ringerike sh mottatt 35 pas, hvorav 6 skuddskader ellers mange lettere skadde. En pas til sh i Drammen for opr. meldt ytterligere 2 pas. 2 pas til SAB. AHUS melder om fortsatt god behandlingskapasitet, nok blod og etablert psykososialt team. Sykehusene har 18:30 03:05 01:06 HSØ avholder telefonmøte med administrerende direktører for HFene i HSØ. Orienterer om situasjonen, herunder økt behov for etablert økt sikkerhet med vakthold av innganger. sikkerhet rundt sykehusene, samt ubekreftede meldinger om skyting på Utøya. Vester Viken HF orienterer om at de har etablert rød beredskap og er i gang med etablering av pårørendesenter på Sundvolden hotel. 21:15 05:50 03:51 OUS legger ut telefonnummer for blodgiver på sine hjemmesider KAPITTEL 6 / Læring for bedre beredskap – Helseinnsatsen etter terrorhendelsen 22.juli 2011 142 143

21:30 06:05 04:06 Beredskapsledelsen ved OUS beslutter at andre ØH pasienter skal rutes til andre sykehus i Oslo-området (se utøvende ) 05:00 13:35 RMK har møte med justisminister Storberget

21:30 06:05 04:06 Statusmøte beredskapsledelsen OUS: Det vil komme flere pas fra Utøya.Andre ØH pas rutes til andre sykehus 07:00 15:35 Kriseledelsen HSØ møtes

22:00 06:35 04:36 HSØ informerer Fylkeslege Petter Schou om status 07:20 15:55 HSØ sender ny situasjonsrapport til Helsedirektoratet og adm dir for HFene i HSØ: Opplyser siden sist at en pas fra Sykehuset Asker og Bærum overført OUS. OUS mottatt i alt 26 hardt skadde. Ingen døde etter ankomst. Ingen nye pas etter kl. 01.00. Eget 22:15 06:50 04:51 Pressebrief OUS pårørendetelefonnummer opprettet ved OUS og Vestre Viken.

22:30 07:05 05:06 AKLH møter i regjeringens kriseråd 07:45 16:20 Strøm-Erichsen lander på Gardermoen 22:34 07:09 05:10 HSØ sender ny situasjonsrapport til Helsedirektoratet og adm dir for HFene i HSØ basert på telefonmøte kl. 21:15 07:57 16:32 Kriseledelsen hos Fylkesmannen i Buskerud har varslet kommunene i Buskerud om å opprette beredskap for å ivareta 22:57 07:32 05:33 Statusmøte beredskapsledelsen OUS: OUS har mottatt 23 pasienter. Beslutter å redusere sykehusets beredskapsnivå til GUL rammede og berørte. og dimitere et antall ambulanser og personell. Sykehuset vurderes å kunne være mål for evet ytterligere aksjoner. OUS anmoder Helsedirektoratet om å formidle anmodningen om beskyttelse/vakt til politiet. 08:00 16:35 AKLH møter i regjeringens kriseråd.Utilstrekkelige ressurser for psykososial oppfølging av ansatte involverte departementer. HOD påtar seg å bistå i arbeidet med å finne ytterligere ressurser.

23:00 07:35 05:36 HSØ avholder telefonmøte med administrerende direktører for HFene i HSØ - statusgjennomgang. 08:00 16:35 Møte i Helsedirektoratets kriseutvalg. Situasjonsforståelse: Til sammen 84 personer er bekreftet døde på Utøya og i Oslo.Det antas å ha vært mellom 550 - 750 personer på Utøya. Helsedirektoratet har mottatt en foreløpig og ufullstendig navneliste. Helsedirektoratet 23:15 07:50 05:51 Statusrapport HSØ:OUS har mottatt 23 pas - 10 fra regjeringskvartalet og 13 fra Utøya. Venter 2 pas fer Ringerike sh. Forøvrig ikke har bedt HSØ om navneliste på de som er registrert inn i sykehus i HSØ. Tilstrekkelig kirurgisk kapasitet i sykehusene. 26 personer ventet flere pas til OUS. Ringerike sh mottatt 35 pas, 2 overføres til OUS, 13-15 fortsatt inneliggende, resten utskrevet. En pas til brakt til OUS, 8 til Sykehuset Asker og Bærum, 35 til Ringerike sh, 2 til Aker sh. AHUS i beredskap. Tilsammen 90 personer behand­ Sh i Drammen, operert, meldt 1 ny pas. 6 pas til SAB. OUS, AHUS og VV trapper ned beredskap til gul. Sykehuset i Vestfold og let ved Skadelegevakten/Oslo legevakt. Alle kommuner har etablert kriseteam for psykososial oppfølging. Helsedirektoratets veileder Telemark avvikler forsterket beredskap. om krisestøttearbeid legges ut på netett ila dagen.

23:17 07:52 05:53 Politiet melder til involverte sykehus at alle avdøde skal til obduksjon ved Rettsmedisinsk institutt på RH. 08:00 16:35 Politi/kommunehelsetjenesten i Hole kommune ber om bistand fra Helsedirektoratet til håndtere lister over involverte, savnede og pårørende, samt bistå ift spørsmål fra pårørende. Helsedirektoratet sender to ansatte til Sundvolden hotel. 23:19 07:54 05:55 RMK orienterer Helse- og omsorgsminister Strøm-Erichsen om status 08:00 16:35 HSØ kontakter fagdirektørene i OUS ig Vestre Viken HF for å utarbeide navnelister på skadede som er behandlet ved sykehusene. 23:20 07:55 05:56 Ullevål sykehus kontakter avdelingsdirektør Erik Normann i Helsedirektoratet og insisterer på forsterket vakthold i akuttmottaket Navnelistene skal videreformidles til politiet som pt er begrenset til to politimenn. Forespørselen formidles til POD via Helsedirektoratets liason i POD, HEC. 08:00 16:35 Statusmøte beredskapsledelsen OUS: OUS har mottatt 27 pasienter. Ingen nye pasienter etter kl. 03. 23:30 08:05 06:06 Ringerike sykehus og Ringerike interkommunale legevakt avvikler rød beredskap RiKo Fortsatt behandlingskapasitet.

23:30 08:05 06:06 Statsministeren, RMK, og BIL besøker Oslo universitetssykehus, Ullevål (OUS) 08:54 17:29 Helsedirektoratet kontakter HSØ med anmodning om at OUS bare henviser til poliets pårørendetelefonnummer

23:37 08:12 06:13 Helsedirektoratet sender første statusrapport til landets FM og RHFer basert på statusgjennomgangen kl. 21:00 09:00 17:35 Møte i HODs krisestab i Helsedirektoratets lokaler i U2. Strøm-Erichsen, Helsedirektør BIL, assisterende helsedirektør Bjørn Guldvåg og RMK deltar under deler av møtet 23:37 08:12 06:13 Helsedirektoratet legger ut første melding om hendelsene på Helsedirektoratet.no 10:00 18:35 Strøm-Erichsen møter med statsministeren og repr for de mest berørte departementer 23:41 08:16 06:17 POD tar anmodningen om forsterket vakthold på Ullevål alvorlig og vurderer bruk av politireserven og/eller UP 10:00 18:35 HOD legger ut informasjon om myndighetenes håndtering av hendelsene, samt informasjon til ansatte i HOD på regjeringens 23:47 08:22 06:23 Helsedirektoratets liason i POD melder om 72 døde på Utøya hjemmesider

23:58 08:33 06:34 HSØ sender statusrapport til Hfene i HSØ. Status: OUS har mottat i alt 23 pasienter 10 fra Oslo og 13 fra Utøya. 2 pasienter plan­ 10:00 18:35 Helsedirektoratet har første møte med NKVTS om retningslinjer for psykososial oppfølging av involverte, etterlatte og innsatspersonell legges overflyttet fra Ringerike sykehus ila kvelden/natten. Det ventes ikke flere pas til OUS. Ringerike sh har mottatt 35 pasienter, 2 overføres OUS for videre behandling. 13-15 pas fortsatt inneliggende. en pas mottatt og operert ved sykehuset i Drammen, meldt 10:00 18:35 Pressebrief OUS en pas til. 6 pas sendt til Sykehuset Asker og Bærum. OUS, AHUS og Vestre Viken trapper ned beredskapen til gul. Sykehuset i Vestfold og Telemark avslutetr forsterket beredskap. 11:00 19:35 Utvidet kriseledelse hos Fylkesmannen i Buskerud avholder møte ledet av assisterende fylkesmann Runar Schau Carlsen.

11:00 19:35 Helsedirektoratet har telefonmøte med alle RHFene

LØRDAG 23. JULI 11:00 19:35 Statusmøte beredskapsledelsen OUS: 19 av pasientene mottat ved OUS alvorlig skadd. Pårørendesenter for etterlatte etablert på RH. Rettsmedisinsk kapasitet under etablering. 00:01 08:36 Kriseledelsen hos Fylkesmannen i Buskerud gjenomgår situasjonen. Situasjonsforståelse: 72 omkomne på Utøya, 35 skadde brakt til Ringerike sykehus. Innsatsen fra politi og helse har vært bra og etatene har nødvendige ressurser. Fylkesmann Kirsti Kolle 12:00 20:35 Helsedirektoratet har telefonmøte med fylkesmennene (FM). Det gis beskjed om at foreløpig oppdragsbrev vil bli sendt FM til Grøndahl er på ferie i Nordland. Mangel på ledige flyseter gjør at hun ikke kan innfinne seg før søndag 24/7. uttalelse innen kl 14. Oppdraget vil være å: 1. sikre at alle kommuner har etablert kriseteam og bekjentgjort tlf nr. 2.Kommunene er kjent med Helsedirektoratets veileder for krisestøtethåndtering, 3. skaffe oversikt over kontakt tlfnr. for berørte kommuner 4. Daglig 00:01 08:36 HSØ sender ny situasjonsrapport til Helsedirektoratet og adm dir for HFene i HSØ rapport til Helsedirektoratet innen kl. 07.30

00:02 08:37 Helsedirektoratet legger ut første informasjon om hendelsene på Helsenorge.no 12:00 20:35 Pressebrief OUS

00:22 08:57 Helsedirektoratet sender andre statusrapport til landets FM og RHFer basert på statusgjennomgangen kl. 21:00 12:20 20:55 DNK trapper ned egen beredskap ift monitorering av Nødnett til normal beredskap

01:10 09:45 Helsedirektoratets liason i POD melder at politireserven er innkalt for vakthold på Ullevål sh 12:30 21:05 Helse- og omsorgsminister Strøm-Erichsen besøker Sundvolden hotel

01:17 09:52 RMK har møte med AKLH om status 12:53 21:28 HSØ sender ny situasjonsrapport til Helsedirektoratet og adm dir for HFene i HSØ. Siden sist rapport: OUS venter overføring av 4 pasienter fra andre sh. Ringerike sh planlegger overflytting av en pas til OUS/Sykehuset i Vestfold, en til UNN og en til SUS. 01:20 09:55 Fung adm dir Steinar Marthinsen HSØ informerer adm dir Bente Mikkelsen om situasjonen Etablert pårørendesenter ved Vestre Viken - Ringerike og drammen sh., samt OUS. Det opprettes pårørendesenter ved RH til døde som skal til rettsmedisinsk obduksjon i samarbeid med politiet. Sykehuset Østfold sendte flere ambulanser til Oslo/Utøya. Disse ble erstattet med ambulanser fra Sverige og Røde kors. Sykehuspartner, Helsevesenets driftsorganisasjon og det regionale forsynings­ 01:25 10:00 Helsedirektoratet kontakter kommunelege Gaarder i Hole kommune og forsikrer seg om at de har nødvendige ressurser for psyko­ senteret har hatt økt bemanning det siste døgnet. sosial oppfølging. Gaarder opplyser at man har tilstrekkelige ressurser

02:00 10:35 Helsedirektoratets liason i POD melder at antallet døde på Utøya er justert opp til 84. 13:00 21:35 HSØ avholder telefonmøte med administrerende direktører for HFene i HSØ - statusgjennomgang.

03:00 11:35 Helsedirektoratet i kontakt med politiet som opplyser at pårørendesenteret ved Thon Hotel Sandvika er avviklet og fl yttet til 13:29 22:04 Helsedirektoratet sender ut foreløpig oppdragsbrev til FM Sundvolden hotel og Ringerike hotell. 13:30 22:05 Møte i Helsedirektoratets kriseutvalg. 03:45 12:20 Helsedirektoratets liason i POD melder om gjentatte henvendelser om at politiets system for kollegastøtte og og oppfølging fra Hjelp24 er utilstrekkelig 14:00 22:35 HSØ oppretter regional styring av intensivkapasiteten i HSØ. OUS koordinerer arbeidet. 04:45 13:20 Helsedirektoratets liason i POD melder at kun ett pårørende-telefonnummer er operativt; 81502800. Øvrige telefonnummer som ligger på Helsedirektoratets hjemmeside må fjernes 14:30 23:05 HSØ oppretter ruting av pasienter med behov for Ø-hjelp gastrokirurgi og ortopedi fra OUS opptaksområde til AHUS

04:50 13:25 Strøm-Erichsen forlater Longyearbyen, Svalbard i fly 15:00 23:35 HSØ orienterer Fylkeslege Petter Schou om situasjonen, herunder behov for omdirigering av pasienter pga kapasiteten ved OUS. KAPITTEL 6 / Læring for bedre beredskap – Helseinnsatsen etter terrorhendelsen 22.juli 2011 144 145

15:30 24:05 HSØ sender oppdatert statusrapport til Helsedirektoratet og adm dir i HFene i HSØ. Opplyser bla.at OUS utover dagen har hatt 09:00 Møte i Helsedirektoratets kriseutvalg: Situasjonsforståelse: Totalt 76 døde, 68 fra Utøya, 8 i Oslo. Det foreligger oversiktslister over behov for omdirigering av pasienter med behov for ØH til andre sykehus i hovedstadsområdet. skadde, døde og savnede, samt hvilke kommuner som er direkte berørt av krisen.

18:00 26:35 Helse- og omsorgsminister Strøm-Erichsen besøker Ringerike sykehus og Bærum sykehus 11:00 Ruting av ortopediske øh pasienter til AHUS avvikles, Ruting av gastorkirurgiske øh opprettholdes

18:30 27:05 AKLH møter i regjeringens kriseråd 12:30 Møte mellom HSØ og fagdirektør OUS. OUS ber om at HSØ hjelper dem med å begrense besøksvirksomheten noe pga hensynet til pasienter og pårørende, men også pga arbeidsbelastningen for sykehuset.

To ansatte i Helsedirektoratet tilrettelegger for debrifing av ansatte i HOD SØNDAG 24. JULI Anders Smith overtar koordineringen av psykososial oppfølging av innsatspersonell på Sundvolden hotel 07:20 HSØ sender ny situasjonsrapport til Helsedirektoratet og adm dir for HFene i HSØ. Opplyser at OUS behandler 31 pasienter, hvorav 20 er kritisk skadd. En pas sendt til SUS.Daglige telefonkonferanser om intensivkapasitet i regionen. Helsedirektoratet etablerer en tverrfaglig prosjektgruppe som skal forberede besøk til Utøya for overlevende og pårørende

09:00 Møte i kriseledelsen HSØ

10:00 Kriseledelsen hos Fylkesmannen i Buskerud bekrefter at alle kommuner i Buskerud har lagt ut telefonnummer på sine hjememsider ONSDAG 27. JULI som rammede og berørte kan benytte ved behov. Telefonnummerene er også lagt ut på Fylkesmannens hjemmesider 07:00 Statusrapport HSØ: OUS 25 pas hvorav 17 på intensiv eller overvåkningsavdeling. Vestre Viken ingen pas fra hendelsen. AHUS mottatt 10 gastrokirurgisk pas + en int pas fra OUS opptaksområde. Psykiater fra AHUS bistår OUS i arbeid med pasienter som 10:30 Statusmøte beredskapsledelsen OUS: 18 hardt skadde pasienter. En døde i natt. var direkte rammet, samt pårørende til disse. Vestre viken har gjennomgført debrief av hp fra khtj og shtj, samt noen journalister og 11:00 Møte i Helsedirektoratets kriseutvalg: Situasjonsforståelse; 92 personer døde, 4 savnet. OUS melder om 18 alvorlig/kritisk skadde, personell ved Sundvolden hotel. Debrifingen skjer under veiledning av Atle Dyregrov fra Senter for krisepsykiatri. OUS arbeider med samt 20 lettere skadde, Vestre Viken, Drammen sh 1 kritisk skadet. Alle kommuner har etablert kontakttelefon. Telefonlister til oppfølging av egne ansatte. kriseteam i kommunene sendt Kripos. 09:00 Møte i Helsedirektoratets kriseutvalg. 11:00 Strøm-Erichsen deltar i minnegudstjeneste Oslo Domkirke

12:00 OUS iverksetter GRØNN beredskap TORSDAG 28. JULI

13:00 Møte i Helsedirektoratet vedrørende Nasjonalt samarbeidsorgan for oppfølging av berørte 07:00 Statusrapport HSØ: OUS innlagt 23 pas hvorav 17 int/overvåkningsavd. ØH gastropas rutes fortsatt til AHUS som har inneliggende 12 gastrokir pas + 4 andre øh pas og en nyfødt fra OUS opptaksområde. 14:00 Kongehuset besøker OUS, Ullevål sh 09:20 Møte i Helsedirektoratets kriseutvalg. Helsedirektoratet har mottatt informasjon om at befolkningen i enkelte kommuner opplever det 14:00 HOD mottar 2. situasjonsrapport fra Helsedirektoratet vanskelig å få kontakt med hjelpeapparatet og/eller fastlege. Dette tas opp med FM i telefonmøte kl. 11.15. Det sendesvidere ut et oppdragsbrev til FM om oppfølging av kommunenes kriseteam og utvidede ansvar for det psykososiale oppfølgingstilbudet. 14:00 Kongehuset besøker OUS, Ullevål sh. 14:00 Ruting av gastrokirurgiske pasienter til fra OUS opptaksområde til AHUS oppheves 15:00 HSØ avholder statusmøte med adm dir i HFene i HSØ Helsedirektoratet gir innspill til Regjeringen ift personer med helsefaglig bakgrunn med krisearbeid til 22. juli kommisjonen 16:00 Strøm-Erichsen og helsedirektør BIL deltar i møte med Regjeringens kriseråd Helsedirektoratet har etablert nasjonalt samarbeidsprosjekter for psykososial oppfølging fordelt på 3 organer; Nasjonalt sam­ Kommuneoverlegen i Ringerike kontakter Fylkeslegen i Buskerud og anmoder om bistand til å lede/organisere debrifing av innsat­ arbeidsutvalg ( 30-40 medl), Ekspertgruppe ( ca 20 medl) og Arbeidsutvalg (repr fra NKVTS, Ap, Senter for krisepsykologi og spersonell. Fylkeslegen kontakter Helsedirektoratet om dette. Helsedirektoratet beslutter å sende tidl. kommuneoverlege i Bærum Helse direktoratet) (ca 6-8 medl) og fylkeslege i Akershus,Anders Smith for å bistå.

Helsedirektoratet inviterer frivillige organisasjoner, offentlige og private fagmilljøer til en nasjonal samarbeidsgruppe for å samordne og sikre samarbeidet på det psykososiale området etter hendelsene. FREDAG 29. JULI

Helsedirektoratet publiserer Veileder i psykososial krisestøttearbeid på internett 07:00 Statusrapport HSØ: OUS innlagt 23 pas hvorav 18 ved int/ova. AHUS totalt 21 gjestepas fra OUS opptaksområde

09:30 Møte i Helsedirektoratets kriseutvalg.

MANDAG 25. JULI 12:00 Kriseledelsen ved HSØ avvikles

07:15 HSØ sender ny situasjonsrapport til Helsedirektoratet og adm dir for HFene i HSØ. Status: OUS mottok i alt 32 pas. 3 er skrevet ut. 09:30 En er død etttr ankomst. 18 av 28 inneliggende pasienter er hardt/kritisk skadet. Vestre Viken har innlagt 2 pas ingen livstruende skadet. Sykehuset i Østfold har mottatt 4 pas 3 fra Ringerike 1 fra OUS. AHUS mottatt 5 øh pas. innen gastrokirurgi og ortopedi, samt en intensivpas etter omruting fra OUS opptaksområde. Sykehuspartner bistår Rettsmedisinsk institutt med å øke IT-kapasiteten. 12:00 ONSDAG 3. AUGUST 08:30 Møte i kriseledelsen HSØ Politiet avvikler pårørendetelefon 09:00 Atle Brynestad overtar som fung adm dir for HSØ og leder for kriseledelsen i HSØ

09:00 Møte i Helsedirektoratets kriseutvalg: Situasjonsforståelse; 86 personer døde på Utøya og i Oslo, hvorav en døde på OUS, 18-19 pasienter alvorlig/kritisk skadde innlagt ved OUS FREDAG 5. AUGUST

09:00 HOD flytter inn i erstatningslokaler hos Helsedirektoratet i U2. OUS beredskap avvikles

09:08 HOD mottar 3. situasjonsrapport fra Helsedirektoratet

14:00 Strøm-Erichsen deltar på pressekonferanse med Kunnskapsministeren og Barne- og likestillingsministeren om hvordan man bør TIRSDAG 11. OKTOBER forholde seg til barn og informasjon om terroraksjonene Siste pas utskrives fra OUS til Sunnaas sh 22:00 AKLH deltar i Regjeringens kriseråd som fastslår at krisen er over. Kriserådet erstattes av "Gjenoppbyggingsråd" ledet av FAD

TIRSDAG 26. JULI

07:20 HSØ sender ny situasjonsrapport til Helsedirektoratet og adm dir for HFene i HSØ: OUS innlagt 25 pas hvorav 18 ved intensiv/over­ våkningsavd en pas innlagt ved Ringerike sh. AHUS har gjennom helgen mottatt 10-12 fødende fra OUS for å spare anestesires­ surser. Vestre Viken Hf gjennomføer debrifing av de som har vært involvert fra khtj, shtj, og frivillige fra Røde kors.

08:30 Møte i kriseledelsen HSØ

Design: Itera Gazette Tlf.: 810 20 050 810 20 Tlf.: Faks: 24 16 30 01 Faks: Helsedirektoratet www.helsedirektoratet.no www.helsedirektoratet.no Pb. 7000 St Olavs plass, 0130 Oslo Pb. 7000 St Olavs plass,