Samenes Venn Organ for Norges Samemisjon nr. 3, 2017 – Årgang 92

Slutter etter Lahpoluoppal Mannshelg 43 år side 8 kapell 50 år side 12 på Møre side 16 2 Samenes Venn 3-2017

Samenes Venn I dette nummer kan du lese om: Ansvarlig redaktør: Roald Gundersen Bibelhelg på Hafslo ...... 2 Valgmenigheten i Redaktør: Strandebarm ...... 10–11 Øyvind Fonn På lederplass ...... 3 [email protected] Sangen min...... 11 Tlf.: 977 55 805 Mitt bønnesvar ...... 3

Postadresse: Andakt på samisk og norsk ...... 4–5 Láhpoluoppal kapell 50 år ...... 12 Barstadvegen 102, 7820 Spillum Katekismen – del 14 ...... 6 Glimt fra vinterstevnene Abonnement: i Kautokeino og ...... 13 8 nr. pr. år Hjelp Kola i samarbeid Ordinær pris kr 300,–. med NSM ...... 7 Nytt fra Sapmi ...... 14 Til utlandet kr 350,-. Gratis prøveabonnement for tre nummer Siste kretsårsmøte ved Minneord Grethe Johnsen ...... 15 av bladet. Jon Amundal ...... 8

Grafi sk produksjon: Med Sedneva på Solberg Fra mannshelgen i Romsdal ... 16 Trykkpartner AS, bedehus ...... 9 Opplag: 2.150

Norges Samemisjon er en uavhengig organisasjon som bygger Bibelhelg i Hafslo på Bibelen og den evangelisk lutherske kirkes bekjennelse. Same misjonen har bedehus, Indre Sogn som formål å utføre indremisjonsarbeid blant den samiske befolkning, og ser det Tekst: Anders Alme Foto: Kåre Alme også som en oppgave å støtte samisk språk og kulturarv. Siden 1990-tallet har Samemisjonen også drevet arbeid blant Den 17. –19 . mars var Same- samer på Kola-halvøya. Støttevirksom- misjonen tilskipar av bibelhelg, oss at Han er vegen. Ingen kan koma til heten omfatter 7 kretser. og Johannes Kleppa var bibel- Gud utan gjennom Jesus. Daglig leder: timehaldar. Bibeltimane handla Navet Roald Gundersen om Golgata(krossen) – navet i vår Som navet er sentrum på sykkelhjulet, [email protected] kristne tru og tok utgangspunkt er krossen sentrum i vår kristne tru. På Postadresse: i 1. Kor 1:30–31: «De er hans verk Golgata held Gud dom over synda, og i Postboks 316, 9254 Tromsø ved Kristus Jesus, han som har Kristus, som betalte med sitt eige blod, Besøksadresse: vorte vår visdom frå Gud, vår rett- er han forsona med slekta, 2. Kor 5:21. Killengreens gate 9–11 (2. etasje), ferd, helging og utløysing – så Her ved krossen kan syndaren fi nna fred Tromsø det kan vera som det står skrive: og få forlating for alle sine synder, i Tlf.: 47 47 61 61. F.o.m. juni: 47 46 73 72 Den som rosar seg, skal rosa seg i Kristus. E-post: [email protected] Herren.» At menneske skal sjå at han treng Internett: www.samemisjonen.no frelse, er Den Heilage Ande sitt verk.

Fung. formann: Fleire uttrykte takk Sann og ekte kjærleik medfører alltid Odd Eivind Høyvik for god og sentral eit offer. Gud ofra alt for å frelsa deg forkynning. Dette og meg. Han ofra sin einaste Son, for å Innbetalinger og gaver: må verta årvisse berga oss frå ei evig fortaping. Benytt bankkonto 3000.15.18530 arrangement! På for innbetaling av blad-kontingent og Helging gaver til misjonen (også gaver med timen søndag fekk skattefradrag). Gaver kan også betales me dessutan lytta Den som seier at han er ein kristen og ved hjelp av Vipps-nr. 22065. til god evangelisk vil fylgja Jesus, må leva som Han levde. song av Charles «Han som kalla dykk, er heilag (…) Det Forsidebilde: Svetlana Sedneva synger på Solberg Brennesvik og Marianne Engjom. Me står skrive: De skal vera heilage, for eg bedehus. Foto: Red. gjev her eit lite utdrag frå forkynninga. er heilag» 1. Pet 1:15 og 16. Jesus er vår Ingen kan tenkja seg korleis Gud er, helging. «Sjå, eg kjem og vil gjera din Stoff til Samenes Venn mottas kva hans tankar og planar er, om ikkje vilje (…) På grunn av denne viljen er vi gjerne. F.eks. artikler, bilder og glimt Jesus hadde openberra det for oss. Ingen helga ved at Jesu Kristi lekam vart ofra fra arbeidet, både fra «små og kan tenkja seg korleis syndaren kan ein gong for alle. Med dette offeret har store» hendelser. Bilder av brukbar fi nna vegen til Gud og få syndenes for­ han for alltid gjort dei som vert helga, kvalitet mottas også. lating, utan at Jesus hadde openberra for fullkomne.» Hebr 10:9–10 Samenes Venn 3-2017 3

Forbigang Av Odd Eivind Høyvik På lederplass Så har vi igjen hatt denne hellige høytid der vi er blitt minnet om hva Jesus gjorde for at du og jeg og alle mennesker skulle få en mulighet til å bli et Guds barn. Dette som innebar at Jesus måtte igjennom en lidelse vi ikke kan forestille oss hvordan var. Tenk deg å bli sviktet av sine nærmeste venner, forlatt av Gud og sin far, bli spottet, slått, hudstrøket, og vi kunne nevnt mye mer, – for så å bli korsfestet som en røver. Men det måtte bli en alvorlig straff, for all verdens synd, ja din og min medberegnet, var blitt lagt på Ham. Han var blitt den største synderen som hadde vært på jord, eller som noen gang kom til å sette sine føtter på denne jord. Gud måtte, det var ikke noen vei utenom.

eter opplever å bli redd og oppgitt. nen bort fra gravåpningen.­ Da kvinnene plutselig der sammen med dem. Men Hva kommer til å skje videre? De gikk derfra, fikk de med en hilsen til de regnet ikke med at det var ham. Og Phar tatt hans Herre og mester. Alt disiplene og til Peter. Han fikk en spe­ de så det ikke før Jesus brøt brødet for er usikkert fremover. Han kommer opp sialhilsen fra Jesus, og det var noe han dem. Men de merket at det var noe ved i vanskelige situasjoner og ser ikke hva virkelig hadde bruk for. Ham. «Brant ikke våre hjerter da han utfallet vil bli. Vil han bli regnet som Se for deg Barabbas som sitter i la ut skriftene for oss?» Da de forstod en av Jesu nærmeste? Best å holde en fange­hullet, han hadde fått sin dom for det var Jesus, ble Han borte. «De tok av lav profil! Han kommer på avstand fra mord og opprør. Han satt og ventet, og sted i samme stund tilbake til Jerusalem Jesus, og Peter nekter og banner på at neste gang det kom noen, visste han at og fant der de elleve som var samlet.» han kjenner til Jesus. tiden var inne for hans straff. Dommen De hadde noe svært viktig å fortelle Det ble som Jesus hadde sagt, og det måtte fullbyrdes, han skulle henges på de andre. «Herren er virkelig blitt reist ble et sviende nederlag og erfaring for korset. Han hører raslingen av nøkler, opp!» Peter. Men vi leser at da hanen gol, og dører som åpnes, fangevokteren tar av Så skal du som leser dette få lov å ta det gikk opp for Peter hva han hadde ham lenkene og fører ham ut. Og når til deg hilsenen som Peter fikk fra Jesus, gjort, da snudde Jesus seg og så på han står utenfor og prøver å venne seg han ble nevnt med navn. Og du som Peter. Han fikk en påminnelse om hvem til lyset, sier vokteren­ «Du er fri». leser dette skal som Emmausvandrerne, Jesus var. Så var det en underlig hendelse som få lov å si til de andre, at Herren virkelig Påskemorgen var det tre kvinner som skjedde på veien til Emmaus. Da to er reist opp fra de døde. Han lever! Han gikk til graven, de hadde glemt at Jesus av disiplene gikk og samtalte om det sitter ved Faderens høyre hånd og Han hadde sagt at Han skulle stå opp, for de som hadde skjedd, og at Jesus var tatt går i forbønn for deg. Gud er forsonet i snakket om hvordan de skulle få stei­ fra dem og blitt korsfestet, så var han det Jesus gjorde for deg.

Bønneemner

Radio DSF Alta Folkehøgskole Møtelokaler i Revda Takke for gode medarbeidere. Takke for 100 år med drift, Takke for mulighetene som leilig­heten i Be om at lyttere tar i mot Jesus. 1917–2017. Be om en god Revda gir. Be om at de siste godkjenninger avslutning for årets kull. fra Lovozero kommune må komme på plass.

Mitt bønnesvar Dagen etter hørte vi de grusomme nyhetene om raskata­ Mange ganger har Gud svart på mine bønner. Jeg har ikke strofen der 16 soldater ble drept av snøras. Det ble en vond tall på alle bønnesvar jeg har fått, men likevel er det ikke natt og en vond dag. Vi fikk ikke kontakt, for telefonnettet vanskelig å huske på en spesiell gang. Nå vil jeg fortelle var sprengt. Etterhvert fikk vi høre at det var en ingeniør­ om noe som satte sterke følelser i sving, og som også tropp som var rammet. Det ble mange bønner. Endelig, berørte mange andre familier i landet vårt. etter ca et døgn ringte han. Han kunne fortelle at han hadde Vår eldste sønn var i militæret. Han var i transport­ hjulpet til med å kjøre inn søkestenger og utstyr til ras­ kompaniet på Bardufoss. Det var våren 1986, og de skulle området og hadde derfor ikke fått ringt tidligere. Da måtte på øvelse. Jeg snakket med ham dagen før han dro, og han vi takke Gud for at han hadde bevart gutten vår. Men tan­ fortalte da at de skulle til Vassdalen. Jeg ba for ham om at kene går ennå til alle dem som ikke fikk sine sønner hjem. alt måtte gå bra. Astrid Lykkeslet Sæther, Verma i Rauma 4 Samenes Venn 3-2017 Rohkosi

Dego muorra gilvojuvvon golgi jogaža báldii

Čálli: Øyvind Fonn Ill: Frode Kalleland Sámás: Rávdná Turi Henriksen

Ávdugas son gii ii vádjol ipmil- voštallat daiguin geat oskot Ipmilii ja meahttumiid ráđi mielde, gii ii daiguin geat eai oskko. Min árgabe­ čuovvol suttolaččaid geainnu aivválaš eallimis ja nu guhká go eallit iige čohkká bilkideddjiid searvvis, dáppe eatnama alde, de sáhttet olbmot muhto gávdná ilu Hearrá lágas geain lea iešguđetlágan osku dahje eal­ ja guorahallá dan ijatbeaivái. Son lináddejupmi, leat midjiide mávssolaš lea dego muorra gilvojuvvon veahkkin. Muhto sii geat atnet gudnin golgi jogažiid gáddái: dat addát bilkidit ja eallit ipmilmeahttumit, sin­ guin mii eat galgga servvoštallat; eatge šattu rivttes áigái, eaige dan sin diktit leat guoimmuheaddjin midji­ lasttit golnna. Buot su dagut ide. Dakkár servodat mas dat ráđđejit, lihkostuvvet. Sál 1:1–3. gahčá. Min hállu galgá leat Hearrái ja su á álgá Boares testameantta girji láhkii ja dasa maid Son lea mearridan. maid olbmot lohket eanemus. Son berošta min eallimis ja min dárb­ NSálmmaid girjjis leat visot olm­ buin, son dáhttu ahte mii boahtit Su lusa molaš dovddut morraša rájes gitta ilu go mii dárbbašit neavvaga. ja eallinmovtta rádjái. Vuosttaš sálm­ mas muitaluvvo ávdugas olbmos, ja nupp bealis fas ipmilmeahttun olbmos; Son berošta min eallimis ja eallima» Joh, 4,14. Ja šaddu boahtá su vanhurskkis olmmoš ii heive suttolaš min dárbbuin, son dáhttu áigásis. Olmmoš gii guorahallá Ipmila olbmo searvái. (v. 4–6). Muhtin sánit sáni, sus lea juoga maid juogada dalle ahte mii boahtit su lusa go mii leat guovddážis go sálmma galgá ipmi­ go dilálašvuohta luoitá. dárbbašit neavvaga. rdit. Ávdugas mearkkaša dan ilu maid Peter lei okta gii jorralii. Jesus dajai olmmoš muosáha go son beassá Ipmila sutnje Getsemanes: Rohkadalá amat searvevuhtii ja oažžu buot su gieđas. šaddat geahččalussii. Rohkosa ja idjago­ Hebreagiela sátni olmmái máksá Sátneláskkuin 16:3 daddjo ná: «Bija hcima sadjái bohte nahkárat. Moadde dán oktavuođas olbmu, beroškeahttá Hearrá háldui du daguidat, de ovdánit diimmu maŋŋil son geahččaluvvui. sohkabealis. Láhka máksá 5 mosesgir­ du áigumušat.» Go mii ija ja beaivvi Son čohkána bilkideddjiid stullui ja jji, muhto maiddái movt Ipmil čájeha atnit iežamet miela Áhči ja Bártni biehttala Jesusa. Olles golbma cealkaga olbmuide geainnu. Vanhurskkis máksá guvlui, de boahtá šaddu min ealli­ Lukas 22. kapihtalis muitalit Petera go ahte olmmoš lea celkojuvvon ášeheap­ mis: Vuos ahte mii leat vanhurskásat čohkkái vearredahkkiiguin. Šattai go min árpmu bokte maid mii oažžut go ja ávdugasat, Ipmila miela mielde ja son ávdugassan dáinna? Ii fal, daddjo oskut Jesusii. ávkin min lagamuččaide. Rohkadallot ahte son gáđai ja čierui báhččagit. Mii Girjji álgu čujuha namalassii vanhur­ ahte Hearrá veahkehivččii min jorga­ várra čierrut dáppe min eallima dihte, skkis olbmo geidnui ja ipmilmeahttun lit min váimmu Su guvlui! Dan láhkái muhto ahte čierrut olggobealde almmi­ olbmo geidnui. Mii hui fargga geas­ mii šaddat dego muorra mii lea gilvo­ uvssa mii lea giddejuvvon, dat ii ábut sahuvvot eret Ipmila searvevuođas ja juvvon golgi jogaža báldii. Muitaluvvo dáhpáhuvvat guhtiige mis. Dat manne gártat ipmilmeahttun olbmuid ráđđái. ahte Israelis lea suhkkes ruonas miestta Peter gáddjojuvvui, lei ahte Jesus oinnii Dan duođaštit olu sálmmat go mii daid goike bávtti alde. Bákti lea bajábealde su šiljus ja maŋŋil jearai sus láđđásit: lohkat. joga. Jus guovlala bávttis vulos, de Ráhkistat go don mu? Juo, Ipmila buor­ Vuosttaš vearsa čilge oalle dárki­ oaidná ahte miestaga ruohttasat mannet revuohta bágge min jorgalussii. Láide­ lit movt mii eat galgga eallit. Go mii čáhcái. Vaikko lea goikkis, de muora jehkos Vuoigŋa min duohtavuhtii ieža­ čohkkát, čuožžut dahje vázzit, de mis lasttat eai golnna. Leatgo don dakkár met hárrái! ii oaččo leat servvolašvuohta ipmil­ muorra man ruohttasat mannet «eallima Bovtte don sillon, vai arvilit čuojašii meahttun, suttolaš dahje hiddjideaddji čáhcái»? lávlun, čoavdde mu njuokčan vai iluin olbmuiguin, eatge oaččo searvat sin Jesus dadjá ahte dat gii juhká dan dat giitá ja lávlu. ráđiide ja mearrádusaide. čázis maid Son addá midjiide, ii goikka Immanuel, berrejit ollásit vel máidnut Olmmošlaš dásis mii servvoštallat šat goassege. Mii šaddat ieža «dat buot stuorrát ja smávvát! (Sálbmagirji iešguđetlágan olbmuiguin. Mii serv­ čáhcin mii álo golgá ja addá agálaš II nr. 678, v.3) Samenes Venn 3-2017 5 Andakt

Lik et tre plantet ved rennende bekker

Av Øyvind Fonn. Ill.: Frode Kalleland

heng person uavhengig av kjønn. Loven lykkes, til behag for Gud og til gavn for sikter til de fem Mosebøkene, men er medmennesker. Måtte vi be Herren om også et uttrykk for hvordan Gud peker å vende våre hjerter til Ham! ut veien for menneskene. Og rettfer­ Slik blir vi altså lik et tre plantet dig betyr å være erklært uskyldig, ved ved rennende bekker. Det fortelles at i nåden som vi mottar i troen på Jesus. Israel finnes en frodig og grønn busk på en tørr klippe. Klippen henger over en kilde. Bøyer man seg ned og ser under klippen, ser man røtter komme ned fra Han er opptatt av våre liv sprekker i taket og bre seg i vannet. og behov, og ønsker at vi Tross tørre og varme dager visner ikke skal komme og spørre bladene. Er du et slikt tre, med røtter Ham til råds. ned i «livets kilde»? Jesus sier at drik­ ker vi av det vann Han vil gi oss, skal vi aldri tørste. Vi blir selv «en kilde med vann som veller fram til evig liv» (Johs Boken innledes altså med å peke på 4:4). Og frukten kommer i sin tid. En den rettferdiges vei og advare mot den person som grunner på Ordet, vil ha noe ugudeliges vei. Vi står alle i fare for å å dele med andre i et gyllent øyeblikk. dras bort fra samfunnet med Gud og Peter er et eksempel på en som falt. havne i ugudelige folks råd. Det vitner Jesus sa til ham i Getsemane: Be om at mange av salmene om i fortsettelsen. du ikke må komme i fristelse! I stedet Salig er den mann som ikke Det første verset skildrer grundig for bønn og nattevåk, ble det søvn. Noen vandrer i ugudelige folks råd og hvordan vi ikke skal leve. Verken når vi timer senere fristes han. Han setter seg ikke står på synderes vei og ikke sitter, står eller går skal vi ha samfunn i spotteres sete og fornekter Jesus. Hele sitter i spotteres sete, men har med ugudelige, syndere eller spottere, tre setninger i Luk 22 beskriver den sin lyst i Herrens lov og grunner eller delaktighet i deres råd og beslut­ sittende Peter hos ugjerningsmennene. på hans lov dag og natt. Han ninger. Ble han salig ved dette? Nei, det står at skal være lik et tre, plantet ved På det menneskelige plan omgås vi han i nederlagets time gikk ut og gråt forskjellige mennesker, både de som bittert. Vel kan vi gråte over våre fall rennende bekker. Det gir sin frukt tror Guds ord og ikke tror. I forhold her i livet, men å stå gråtende utenfor i sin tid, og dets blader visner som gjelder vår hverdag og vårt liv her en stengt himmeldør, må ikke skje noen ikke. Alt det han gjør skal han ha på jorden, kan personer med ulik tro og av oss! lykke til. Sal 1:1–3. livsanskuelse bli oss til verdifull hjelp. Det som berget Peter, var at Jesus Men dem som setter sin ære i spott og så ham der på gårdsplassen, og senere lik starter kanskje den mest leste ugudelighet, skal vi likevel holde oss spurte ham mildt: Elsker du meg? Ja, bok i Det gamle testamente. Sal­ borte fra; heller ikke la dem bli vår Guds godhet driver oss til omvendelse. Smenes bok inneholder hele ska­ underholdning. Samfunn med slike Måtte Ånden veilede oss til sannheten laen av menneskelige følelser fra dyp fører til fall. om oss selv! fortvilelse til overveldende livsglede. I Vår lyst skal stå til Herren og Hans «Her en kilde rinner, salig hver som Salme 1 møter vi det salige menneske lov og det Han har besluttet. Han er finner kilden dyp og klar, skjult men i kontrast til det ugudelige; den rettfer­ opptatt av våre liv og behov, og ønsker åpenbar. – Om du der deg tvetter, den diges frukt kontra syndens lønn (se vers at vi skal komme og spørre Ham til hver synd utsletter, denne kilden god er 4–6). råds. I Ordspr 16:3 heter det: «Legg vår frelsers blod. – Dyre livsens kilde, Noen ord er viktige i forståelsen av dine gjerninger på Herren, så skal dine dine strømmer milde går med helsebot salmen. Salig betegner den form for planer ha fremgang.» Om vi både dag ut fra korsets fot.» (Sangboken nr. 258) lykke som et menneske opplever når og natt har vårt sinn vendt mot Fade­ han eller hun, i samfunn med Gud, får ren og Sønnen, vil det gi frukter i våre motta alt fra Hans hånd. Det hebraiske liv: Først og fremst at vi blir rettferdige ordet for mann betyr i denne sammen­ og salige, men også at våre gjerninger 6 Samenes Venn 3-2017

Gjennomgang av Del 14 Martin Luthers lille katekisme

Ved forkynner i NSM Nils Borge Teigen

3. bud Gud gav dem sabbaten i sin store kjærlighet og omsorg for at de kunne hvile og slappe av fra hverdagens gjøremål. Denne Kom hviledagen i dagen skulle de bruke til å være sammen med ham så de hu så du holder den kunne kjenne og smake hvor god han og hans ord er. Derfor hellig. er sabbaten en glede for dem som elsker ham (Jes 58:13).

Vi har i det første bud lært om vårt Men det var mange som ikke elsket ham og ikke respekterte hjerteforhold til Gud. I det andre denne dagen. Men de tjente ikke noe på å forsømme den, tvert hører vi om det som går ut av vår imot, de mistet hans velsignelse og påførte seg hans vrede i munn. I det tredje er det våre ører stedet (Jer 17:27, Esek.20:21). som står i fokus. Vi skal nemlig bruke dem til å høre Guds ord. Det Deretter slo pendelen den andre veien. For nå bestemte de seg er avsatt én dag i uken til dette. Jødene har lørdag, vi har for å holde Guds bud og hans hellige dag. Men deres hjerter søndag. var ennå ikke rett for Gud. Derfor gjorde de denne dagen til en byrde med en mengde forskrifter og diskusjo­ Gud skapte himmel og jord på seks dager og ner om hva man kunne gjøre og ikke gjøre. hvilte på den syvende. Denne dag helliget Ja, de misbrukte den til å anklage Jesus når han og befalte Israel å holde den som han æret den med gode gjerninger (Matt et tegn mellom ham og dem (2. Mos 12:10–12). Derfor sa Jesus at mennesket 31:13 og Esek 20:12). Derfor gav han ikke er til for sabbaten, men sabbaten er dem dette bud: «Kom hviledagen i hu til for menneskets skyld (Mark 2:27). så du holder den hellig! Seks dager skal For Gud ville ikke at denne dagen skulle du arbeide og gjøre all din gjerning. Men bli en byrde, men en lettelse. Han ville gi den sjuende dagen er sabbat for Herren din mennesket noe godt gjennom denne dagen, Gud. Da skal du ikke gjøre noe arbeid, verken både for legeme og sjel. du selv eller din sønn eller din datter, verken din trell eller din trellkvinne, eller ditt fe eller den fremmede som Som sabbatens herre tar Jesus et oppgjør med sin tids feilopp­ er hos deg innenfor dine porter.» (2. Mos 20:8-10) fatninger og kunngjør meningen med sabbaten og hvordan Mose lov ellers skal holdes (Matt 12:8). For det er menin­ I Skriften og hos jødene begynner dagen ved solnedgang. gen at jødene skal holde Mose lov også i den nye pakt, ikke Derfor varer sabbaten fra fredag kveld til lørdag kveld. På for å bli frelst, men fordi de er jøder (Apgj.21:21–25). Det er denne dag skulle de ikke gjøre noe arbeid, ikke en gang i også sabbaten som har bevart dem som jøder i deres mange onnetiden (2. Mos 34:21). De skulle ikke drive handel (Neh år i utlendighet, slik at de nå kan komme tilbake til sitt gamle 10:31 og 13:15–22), ikke sanke ved (4. Mos 15:32) og heller fedreland. Det ser vi med den nylig oppdagede Manasse ikke tenne opp ild (2. Mos 35:3). For de hadde ikke fyrstikker stamme i India. da, men tok vare på glørne fra kvelden før. Det må bety at de på sabbaten ikke skulle lage eller gjøre i stand det de skulle Men så kommer spørsmålet. Må også vi hedningkristne holde bruke neste dag, men bare det de trengte for denne dagen, som sabbaten? Eller skal vi holde søndagen? Eller hva? Det skal den maten de skulle spise (2. Mos 12:16 og 16:21–30). vi drøfte i neste artikkel.

Det står at de skulle komme denne dagen i hu. Det betyr at de skulle tenke på den og planlegge den dagene i forveien Spørsmål til samtale og ettertanke: så alt var klart når dagen kom, slik vi leker i sangen om ene­ 1. Når ble sabbaten innstiftet? bærbusken. Slik skulle sabbaten bli ukens høydepunkt som 2. Hva er meningen med denne dagen? hverdagens gjøremål siktet imot. 3. Hvem har Gud gitt den til? Men de skulle ikke bare hvile. De skulle også ha en hellig 4. Hva skulle de gjøre og ikke gjøre på denne dagen? sammenkomst (3. Mos 23:3). Derfor kom de sammen for å 5. Hva lærte Jesus om sabbaten? høre Guds ord hver sabbat (Luk 4:16, Apgj 15:21). Samenes Venn 3-2017 7

Hjelp Kola og samarbeidet med Norges Samemisjon

Tekst: Øyvind Fonn Foto: Natalia Duzhilova og Svetlana Sedneva

Hjelp Kola er en viktig samarbeidspartner for Norges Samemisjon. I starten var det en rein misjonsorganisasjon, men underveis har den endret formål, og er nå en selvstendig humanitær organisasjon. Den holder til i Troms, og ett av hjelpetiltakene er et toårig prosjekt med drift av suppekjøkken i gruvebyen Revda.

mellom å støtte bare det ene eller begge prosjektene. I de nye vedtektene fra 2010 heter Hvert måltid koster i snitt 20 kr. det: «Foreningens formål er å samle inn midler til humanitær hjelp på Kolahalv­ Hvem gjør hva på øya, samt å informere giverne om den Kolahalvøya humanitære og økonomiske situasjo­ nen blant menneskene der. Arbeidet er Hjelp Kola særlig rettet mot de svakeste gruppene. – Dekker matutgiftene til suppe­­- Matutdeling er en prioritert oppgave.» kjøk­kenet med 180.000 pr år. Organisasjonen benytter sosiale – Gir støtte til matpakker til familier Marit Gundersen har selv sett hvordan medier og en egen brosjyre for å nå ut som ikke er med i ordningen med ordningen fungerer. med informasjon om hva de samler inn suppe­kjøkkenet. penger til. I Revda drives suppekjøkke­ – Bidrar med 24.000 pr. år til eder for Hjelp Kola er Marit Gunder­ net. Hjelp Kola overfører da til gruvesel­ administrasjonsutgifter. Lsen, bosatt i Tromsø. Hun forteller at skapet et årlig beløp på kr 180.000. Sel­ Stiftelsen Varden organisasjonen ble stiftet for 20 år siden. skapet lager middag til 95 barn tre ganger – Bidrar med 24.000 til – Det startet med at Erling Saltnes i uken over en periode på 10 måneder. administrasjonsutgifter. som den gang bodde på Alteidet, tok til Maten serveres i skolens kantine. Barna Prekenreiser Kola orde for at den læstadianske menigheten og familiene som er prioritert, er valgt Besøker i forsamlingene på Kola i området burde ha sitt eget misjonspro­ ut etter økonomiske og sosiale kriterier. to ganger hvert år. Predikantene nå er sjekt. Han lanserte tre ideer til misjons­ Noen barn kommer på venteliste. Det er Roald Gundersen og Pål Andersen. områder. Kola ble valgt siden det var et enmannsforetaket til Svetlana Sedneva Norges Samemisjon område ikke så langt unna Nord-Troms, og hennes medarbeider Natalia Duzhi­ – Forkynnerbesøk i fire forsamlinger, og som det var mulig å besøke. Stiftel­ lova som i samarbeid med skolen gjør tre ganger årlig, ved Kurt Olsen og Nils sesmøtet ble holdt i Erling og Karoline prioriteringene. Godtgjørelse og bidrag Borge Teigen. Saltnes sitt hjem. Misjonsorganisasjo­ til dette koordineringsarbeidet gis av – Utbetaler godtgjørelse på kr 264.000 nen skulle drive med litteraturspredning, både Hjelp Kola, Stiftelsen Varden og til Sednevas foretak for ulike tolketje- støtte den lutherske kirken og drive Norges Samemisjon. For Samemisjonen nester, allsidig diakoniarbeid og dessu- humanitært arbeid. er dette et viktig barmhjertighetsarbeid ten for lønn til sin medarbeider Natalia Også Norges Samemisjon startet opp som også har en misjonsdimensjon. Duzhilova. Godtgjørelsen dekker også virksomhet på Kola på 90-tallet, og Gjennom matutdeling knyttes kontakter arbeidet med søknader om innreise til Russland og ellers praktisk tilretteleg- mange har hatt lett for å blande sammen og dannes det nettverk som igjen kan ging når forkynnere og ansatte i NSM og betrakte arbeidet på Kolahalvøya lede mennesker til møter om Guds Ord. kommer. Avtalen gjelder for 2016-2017. som en felles satsing. Men Hjelp Kola – Så kunne jeg tenke meg at Same­ har for eksempel aldri overført midler til nes Venn skriver noen ord om Synnøve – Overfører også midler til en norsk bank­konto for uttak til student- Samemisjonen, kan Gundersen fortelle Reiersen på Skjervøy, og hennes støt­ hjelp, helsetjenester og sosiale tiltak. og fortsetter: tespillere. De har i flere år arrangert et Sedneva disponerer kontoen i samråd – Hjelp Kolas arbeid og profil fikk loppemarked til inntekt for Hjelp Kola. med daglig leder i NSM. Kontoen er en fort god tilslutning, og særlig den huma­ Et år kom det inn rundt 100.000, og til­ nøds- og hjelpekonto, og i 2016 ble det nitære virksomheten ville folk støtte opp sammen har de klart å samle inn over 1 overført ca 100.000 til denne kontoen. om. Men noen ville kun støtte de huma­ million. Da Svetlana Sedneva besøkte – Overfører støtte til Ingermanlands nitære tiltak og ikke den kristne delen Troms og Finnmark i slutten av mars, lutherske kirke sin menighet i Mur- av virksomheten. På denne tiden hadde arrangerte vi et informasjonsmøte på mansk. Beløpet på 50.000 pr. år går Saltnes med flere begynt med faste Skjervøy. Her ble Synnøve Reiersen via biskopen i St. Petersburg og er en preken­reiser til Kola. Vi fant da ut at vi takket og hedret for sin veldige innsats, generell støtte til menighetens arbeid. fordeler arbeidet på to organisasjoner med en blomsterbukett og et håndlaget Privatpersoner som gir midler til pri- eller virksomheter, så kunne folk velge pledd, avslutter Marit Gundersen. vate formål. Eks. lokalet i Revda. 8 Samenes Venn 3-2017

Det 30. og siste kretsårsmøte ved Jon Amundal

1. april var utsendinger fra Trøndelag krets av Same- Gunnbjørg og misjonen samlet til årsmøte i Strindheim kirke i Trond- Jon Amundal heim. Det var ingen særskilte saker til behandling fi kk en felles uten om årsmeldinger og valg, men to personer fi kk takkehilsen fra særskilt oppmerksomhet under dette årsmøtet. hovedkontoret Tolk og koordinator Svetlana Sedneva brakte fyldig i Tromsø. informasjon om arbeidet på Kola, og kretssekretær Foto: Svetlana Jon Amundal fi kk takkehilsen fra hovedledelsen og Sedneva kretsen for trofast og årelang tjeneste.

e rundt 50 fremmøtte ble ønsket velkommen av krets­ svært stor betydning for de lutherske kristne på Kola. Hennes formann Sverre Solberg, før tidligere sokneprest i budskap grep tilhørerne og ga ny inspirasjon til fortsatt sat­ DStrindheim, Jan Øyvind Grøm, holdt bibeltime over sing på Kola. Da hun senere viste bilder fra suppekjøkkenet emnet «Strid troens gode strid». Han pekte på hvor viktig det og nødlidende familier, ble inntrykket ytterligere forsterket. er for en kristen å bevare sin kristne tro, og samtidig vite at det ikke er hva den enkelte får til og lykkes med, som avgjør, Veteranen i Norges Samemisjon behørig takket av men den fullkomne frelse som er brakt oss ved Jesus Kristus. Under misjonsfesten gledet Jens Malum de fremmøtte med god sang. Talen ble holdt av redaktør i Samenes Venn, Øyvind Viktig budskap til kretsmøtet Fonn. Han var også utsendt på vegne av hovedledelsen for å Da det ikke var spesielle saker under forhandlingsmøtet takke kretssekretær Jon Amundal som går av med pensjon på utenom de helt ordinære, ble det satt av god tid til informa­ høstparten. Amundal ble ansatt i Norges Samemisjon i 1974 sjon om arbeidet på og har virket både som forkynner, redaktør og radiomed­ Kolahalvøya. Svet­ arbeider. Som sekretær for Trøndelag krets ble han ansatt i lana Sedneva, som 1987, og møtet i Strindheim ble hans 30. og siste i rekken. For er bosatt i Mur­ sin lange og utmerkede tjeneste ble han overrakt en bokgave mansk og arbeider og et sørsamisk­inspirert husfl idprodukt. Også hans kone som tolk og koor­ Gunnbjørg ble takket for sitt trofaste dinator for Norges engasjement i over fi re tiår. Samemisjon, var Vertskapet under årets kretsmøte på Norgesbesøk og var ansatt i Strindheim menighet, Svetlana Sedneva orienterer fra arbeidet på Kola. hadde Trøndelag Rigmor Hølmo, og kvinneforeningen som siste stopp. Sameringen i Trondheim. Disse sørget Hun gav en grundig orientering om hvordan både misjons­ og for god organisering og rikholdig ser­ bistandsarbeidet blir organisert. Arbeidet bærer nå preg av en vering for deltagerne, som kom fra meget strukturert og transparent økonomiforvaltning, og fore­ Berkåk i sør til Namsos i nord. går i et nært samarbeid med Hjelp Kola i Troms. Hun kunne Tekst og foto: Øyvind Fonn fortelle at i hele Murmansk region er det bare én luthersk menighet og prest. I tillegg er det fi re mindre forsamlinger. Tidligere redaktør i Samenes Venn, Rigmor Hølmo, spilte til De faste besøk av Samemisjonens predikanter var derfor av allsangen, serverte mat og bidro med teknisk assistanse.

Oddny Grøtte (t.h) var en av de mange Oline Vesterfjell, kona til tidligere krets sekre ­ Det gledet mange at også tidligere general­ som satte stor pris på Svetlanas besøk. tær Anton Vesterfjell, var trolig eldste deltager. sekretær Magne Gamlemshaug, kona Aud og Her i samtale med Margareth Fonn. datteren Randi gjestet årsmøtet. Samenes Venn 3-2017 9

– Selv om – Det viktigste som skjer på mye er diako­ nalt arbeid, er Kola er forkynnelsen det med å til­ rettelegge for at Tekst og foto: Øyvind Fonn Guds ord skal bli forkynt. Og Det sier Svetlana Sedneva når hun besøker Solberg bedehus på Tøtdal i dette skal vi Namdalseid søndag 2. april. Hun deltar på det siste møtet under hennes ti få være med dager lange turné i Norge. Reisen er et samarbeid mellom Hjelp Kola og på inntil Jesus Samemisjonen. De første dagene reiste hun rundt i Finnmark og Troms, kommer, å holde fram Guds ord. Derfor mens avslutningen ble lagt til Trøndelag. Her har hun deltatt på skole- har Samemisjonen sørget for at andakts­ besøk og misjonssamlinger. boken Ett er nødvendig er blitt oversatt og kan deles ut til russere på Kola. Vi er med å bringe en spesiell hilsen fra å Tøtdal er Ida Alte misjons­ første omgang ut 2017 og omfatter tol­ Jesus, at han ikke har gitt oss opp. Dette kontakt, og sammen med andre ketjeneste og koordinering av humani­ må vi også si til de ikke­kristne. Jesus Ptrofaste støttespillere har hun tatt tært arbeid. Ved hjelp av kontoutskrifter kommer snart igjen. Må han da fi nne de ansvar for denne misjonsfesten. Tidlig i og fi nansrapporter holdes både regn­ troende lengtende etter ham. møtet slipper hovedgjesten til. Svetlana skapsfører og daglig leder løpende ori­ Bevertning hører med på en misjons­ viser bilder og forteller på godt norsk entert. fest. Både voksne og barn trenger å prate om Samemisjonens arbeid på Kola­ Så viser hun bilder fra virksomheten. om løst og fast over en kopp kaffe eller halvøya. Forsamlinger, familier og enkeltper­ et glass saft. Noen spørsmål melder seg, – Representasjonskontoret ble lagt soner ruller over skjermen. Arbeidet og vi gir rom for at Svetlana kan svare. ned for noen år siden. Det var meget har både en åndelig, humanitær og Nye sider ved hennes tjeneste kommer komplisert for misjonen å ha en egen diakonal profi l, representert ved både frem. Hun er ikke bare en mekanisk administrasjon i Russland, med mye Samemisjonen, Hjelp Kola og Fjellheim tjenesteyter, men en misjonskvinne med skatt og papirarbeid. Nå har vi valgt Bibelskole. Det humanitære og sosiale nød for sine søstre og brødre i troen. en enklere metode. Jeg har opprettet et arbeidet består av suppekjøkken, utde­ Dette driver henne til oppsøkende virk­ enkeltmannsforetak, driver mitt eget ling av kolonialvarer til fattige, enkelt­ somhet før de ulike møter fi nner sted. fi rma, og arbeider for Norges Same­ stønad og studenthjelp. Arbeidet er spe­ Det er derfor på sin plass at møte­ misjon. Samarbeidsavtalen gjelder i sielt rettet mot mennesker i de samiske leder har foreslått en forbønnshandling områdene Revda og Lovozero. for henne. Hun ber om forbønn for sin – Men det viktigste arbeidet er familie og menigheten hun står i. Det forkynnelsen av Guds ord. Det leses fra Jer 1 før forsamlingen ber. fi nnes én luthersk kirke og prest på hele Kola. Hovedmenigheten Til slutt deler hun en sang med misjons­ er i Murmansk, mens i fi re andre folket. byer er det mindre forsamlinger. – Jeg skal synge en sang om det Jesus For disse gruppene er det svært gjorde for oss på Golgata. Selv om viktig med forkynnerbesøk fra han måtte lide, valgte han denne veien Samemisjonen. Og her ser vi for deg og for meg, slik at våre synder presten Aleksandr Volchok dele skulle bli forlatt. ut andakts boken Ett er nødven­ Språk og melodiføring er russisk, dig oversatt til russisk… men ett ord kjenner vi igjen: Dolorosa. Det er tid for å ta opp kollekt og samtidig synges sangen Fram mot himlen går eit tog. Sangen sier at til himlen skal det også samles sjeler fra Russlands øde landområder. Sangen er ukjent, men pianisten øver med forsam­ lingen, og når siste verset ebber ut, ligger det igjen en stor gave i kollektkorga. Kveldens taler er Odd Eivind Aleksander Høyvik. Han tar opp tråden fra Volchok deler Svetlanas innlegg. ut andaktsbok. 10 Samenes Venn 3-2017 NY ARTIKKELSERIE: Hvor to eller tre er samlet – i hjem, kirke og bedehus Samenes Venn vil i noen nummer fremover bringe artikler «Det finnes ennå «lommer» i ulike kirkesokn hvor prester er med presentasjoner av kirkesamfunn og menigheter som har tro mot Bibelens lære og som kristne kan ha tillit til. Vi anser en evangelisk-luthersk bekjennelse. Vårt utvalg vil ikke være nåværende kirkelige situasjon som en overgangsperiode hvor uttømmende. Bakgrunnen er at mange i vår tid er usikker på kristne kan velge ulikt ut fra de lokale forholdene», skrev hvilken kirketilhørighet de skal ha. Hvor skal vi ha vårt ånde­ daglig leder Roald Gundersen høsten 2016. lige hjem? Hvor skal vi døpe våre barn? Osv. Problemstil­ Artikkelserien er ment som hjelp i å orientere seg om alter­ lingen har forsterket seg etter at Den norske kirke endret sitt nativer som finnes. Dette ser vi på som nyttig også for dem syn på ekteskapet og Bibelen som autoritet i lærespørsmål. som har funnet sin menighet. Vi tenger å vite om hverandre. I Samenes Venn har vi uttalt forståelse for at medlemmer Og la oss legge til: man kan delta aktivt i en menighet og for­ av Dnk kan velge ulikt ut fra personlige og lokale forhold. samling uten å være tilsluttet et trossamfunn. Red.

det dannet et prosti som så på seg selv Valgmenigheten i Strandebarm som Den norske kirke i eksil. Prostiet ønsket å representere den opprinne­ – med kall for de svakeste i samfunnet lige norske kirke, slik denne tidligere

Tekst og foto: Øyvind Fonn var tuftet på troskap mot Bibelen og bekjennelsesskriftene. Strandebarm ble På bedehuset i Gravdal i Hardanger samles en liten menighet til valgt som navn og omfattet etter hvert fire menigheter rundt om i landet. gudstjeneste én søndag i måneden. Fra 15 til 30 personer deltar på disse tradisjonelle lutherske gudstjenestene. Oppstarten fant sted i Kampen mot statens 1991. Foranledningen var at soknepresten i Balsfjord, Børre Knudsen, abortlovgivning i 1983 ble fradømt sitt embete. Som en konsekvens av dette, la Det var statens abortlovgivning og sokne­prest Per Kørner i Strandebarm ned sitt statlige embete og muligheten for å ta livet av ufødte barn, sendte sin lønn i retur til staten. prestene protesterte mot. – Her skulle kirken med biskopene ha – Biskop Thor With sa at det var ingen i reagert samlet mot det statlige kirke­ Strandebarm menighet som hadde pro­ styret. I stedet ble vi noen få prester som blemer med at jeg la ned den statlige kjempet en ensom kamp i fremste linje. delen av embetet, ved at jeg ikke utførte Selv om det fortsatt foregår enkelte Ja vielser. Nabopresten tok disse, og jeg til livet-aksjoner i landet vårt, må vi si tok begravelser for ham. at abort­kampen har stilnet av. Vi besøker Per Kørner i den gamle lensmannsgården i Strandebarm hvor han og Sonja har bodd siden 1991. Det er retten for slike Hjemmet er åpent og gjestfritt. En venn til å bli født vi har kjempet for, av ekteparet er innom med nytrukket og vi er så heldige å ha disse torsk fra fjorden. Støtte fra enkeltperso­ to flotte ungdommene i ner og menighetsmedlemmer har vært menigheten vår. til styrke og oppmuntring hele veien. – Menigheten, særlig de eldre, hadde stor forståelse for det Børre Knudsen og jeg hadde gjort og verdsatte det. Støtte­ Kørner har også i senere år kommet spillere opprettet et lokalt lønnsfond i media på grunn av sine enkle demon­ som hjelp i årene før jeg fikk avskjed. Da strasjoner. Ved spesielle anledninger og jeg i lagmannsretten i 1991 ble fradømt gudstjenester i Dnk, har han gått frem prestestillingen i Strandebarm, stod i kirkerommet iført gul refleksvest. Bak jeg fritt til å søke andre stil­linger i Den Per Kørner kan se tilbake på et langt liv på ryggen stod det ved et tilfelle: «Da norske kirke (Dnk). og en mangfoldig tjeneste. jeg bare var et foster, så dine øyne meg.» – De unge ser vel på oss som historie. Valgmenighet og prostidannelse menighet vært etablert siden midten av Men kampen må kjempes videre. Det er Presten og støttespillerne stod fort­ åttitallet, og de første til å følge deres ufattelig at legene fortsetter med dette. satt som medlemmer av Dnk, men så eksempel ble vennene i Strandebarm. De skal jo gjøre alt hva de kan for å på situasjonen som en unntakstilstand Trosfellene valgte dermed sin hyrde og berge liv, og det er jo ikke noen sykdom for kirken. I Balsfjord hadde en valg­ presten sin menighet. Samme året ble å ha et barn i magen. Samenes Venn 3-2017 11

Mer enn en protestmenighet – Hvordan har menighetslivet vært i Vi mener ikke likt om alt, valgmenigheten? likevel må vi se det gode i Sangen min – Det er gudstjenesten på søn­ det andre gjør. dager som har vært vårt fellesskap. Tidligere kunne jeg ha gudstjenester hver fjortende dag, men på grunn av svakere helse, har jeg måtte trappe Dette må vi holde fast ved. Apostlene Døden må vike for ned. Temaet abort er ofte fremme, forkynte omvendelse fra syndene på men det er også viktig å ta opp andre Pinse dag. Vi står under Guds dom Gudsrikets krefter ting i tiden. Menigheten ønsker bibel­ hvis vi ikke omvender oss. Frykten for tro og oppbyggelig forkynnelse, og Gud, og hans kjærlighet, setter oss Tekst: Svein Ellingsen noen har slått seg ned i Strandebarm på rett spor. Kjærlighet til medkristne Mel: Gunstein Draugedalen på grunn vår menighet. Forsamlin­ er også viktig. Paulus sier: Kappes gen består av alle genera sjoner, og om å hedre hverandre! Det må vi bli Da Jesus åndet ut på Golgata, kunne det opp gjennom årene har det foregått fl inkere til i kristne sammenhenger. Vi se ut som om alle håp og forventninger til ekteskapsvelsignelser, mener ikke likt om alt, likevel må vi se ham var forgjeves. Nå var han død! Det dåp og konfi rmasjo­ det gode i det andre var slutten! Men påskemorgen, før det ner. Vi har ofringer gjør. ennå var blitt lys, kom engelen som veltet til mindre misjons­ steinen bort fra graven – og Jesus sto opp. organisasjoner som Når to ser Det første han hilste sine venner med for eksempel Norges tilbake etter oppstandelsen var «Frykt ikke!» Samemisjon. Per Kørner har pas­ På salongbordet sert 80 år. Han ser I dag er det du og jeg som kan ta til oss ligger boka De ene­ tilbake på et langt den hilsenen når vi «føler oss svake i stående downstvil­ yrkesliv med en verden», «rammes av jordlivets slag», lingene. Den ble mangfoldig tjeneste «når mørket binder oss», «når vår fremtid utgitt i 2008 og innenfor forkynnelse, er truet», «når livet er gjemt i jorden». handler om Filip misjon og undervis­ og Christoffer ning. Etter at han mistet Døden må vike for Gudsrikets krefter! Lauritzen som prestestillingen i Dnk, Du som var død er vår Herre i dag! bor i samme bygda ble det mange år i skole­ Kristus, du lever og står ved vår side som Kørner. verket i Hardanger. Han her hvor vi rammes av jordlivets slag. – Dette er deltagere i menigheten var også sekretær i krets av som jeg setter stor pris på! Det var en Norges Samemisjon en periode. Og Selv om vi føler oss svake i verden, rik tid da jeg hadde dem som konfi r­ hele tiden prest, og senere prost, i bærer vi med oss et grunnfestet håp: manter. De satt her i sofaen, jeg brukte Strandebarm prosti. Livets oppstandelse påskedagsmorgen, fl anellograf, og de fulgte nøye med. I Fra kjøkkenet har det en stund klir­ underet skjedde på ny i vår dåp. dag preger de forsamlingen med god ret i grytelokk og tallerkener. Døra sang, og når de går til nattverd, er det åpnes, og vi inviteres til middag. Det Livet og døden, ja, alt er forvandlet! med stor ærbødighet. Det er retten for hvite fi skekjøttet lyser mot oss. Sam­ Dåps­vannet gjenspeiler regnbuens pakt. slike til å bli født vi har kjempet for, talen om tjenesten fortsetter, men nå Troen er gitt oss: Guds rike skal seire! og vi er så heldige å ha disse to fl otte trer andre viktige sider frem. Sonja Mørket som binder oss, mister sin makt. ungdommene i menigheten vår. beretter fra den krevende hverdagen i hjemmet. Rørende er det å høre Løftet står fast når vår fremtid er truet: Grunntonen i forkynnelsen fra misjonærperioden fra 1966–78 Ingen skal rive oss ut av Guds hånd! Kørners tittel i dag er prest i Den i Swaziland og Sør­Afrika. Det ble Engang skal Gud få sin skapning tilbake. Gamle Norske Kyrkja i Strandebarm, mange gjestedøgn med mennesker Verden bli frigjort fra fi endens bånd! og vi spør hva som er viktig å holde på ulike oppdrag og med ulike behov. fram i forkynnelsen i dag? Og livet måtte også fungere for de fi re Døden må vike for Gudsrikets krefter! – Vi følger rekken av de faste søn­ barna. Beretningen om tjenesten for Livet er gjemt i et jord­dekket frø. dagstekster, både ny og gammel tekst­ folk og land komplementeres. Se, i oppstandelsens tegn skal vi leve. rekke. Guds kjærlighet uttrykkes der Se i oppstandelsens lys skal vi dø. på mange måter, men først og fremst Jeg takker for meg og historien jeg ved dette at Gud sendte sin sønn til fi kk del i. Og jeg tenker: Måtte de Ruth Brennhaug Staurseth, soning for våre synder. Det siste Jesus rikelig få oppleve løftet i en av Sal­ Rauma sa til sine disipler, var å forkynne mene: De som sår med gråt, skal omvendelse og syndenes forlatelse. høste med fryderop. 12 Samenes Venn 3-2017

50-årsjubileum for Láhpoluoppal kapell Den 12. mars ble det storstilt feiring av 50-årsjubiléet for Láhpoluoppal kapell. 78 personer hadde møtt frem til gudstjenesten. Etterpå var det servering i gymsalen på den nedlagte skolen i bygda. Samenes Venn takker Olav Berg Lyngmo og Leif Petter Grønmo for tilsendte bilder. (Foto på framsida er også tatt av Grønmo). Bildene gir inntrykk av en verdig feiring og en oppbyggelig samling. Takk til alle fremmøte og dem som hadde ansvar! Red.

Kirketjener Anders Andersen Gaup God salmesang. Foto: Grønmo Kunngjøringer og god fra Máze. Foto: Berg Lyngmo stemning. Foto: Berg Lyngmo

Predikant Alf Kristian Tellefsen sammen med kirketolk Aslak Anders Siri. Tekstlesning på to språk. Fra venstre Bøye Vigdal, Klemet Foto: Grønmo JO Hætta, Bjarne Gustad og bak skimtes Aslak Anders Siri. Foto: Berg Lyngmo

Byggeleder for kapellet 1967/68, Svein Arne Paulen, midt Hilsen fra landstyre ved formann Odd Eivind på bakre rekke. Foto: Berg Lyngmo Høyvik. Tolk Anders Sokki. Foto: Berg Lyngmo Samenes Venn 3-2017 13

Husmøte på Stornes hos Karen Marie Møte på radiohuset i Karasjok. Predikant Leif Halsos og Kemi Buljo. Klemet JO Hætta i Masi kirke. Glimt fra vinterstevnene i Kautokeino og Karasjok I februar og mars var det vinterstevne både i Kauto- keino og Karasjok. Vi viser her glimt fra samlinger under begge stevnene. Fotografer Odd Eivind Høyvik og Tormod Gusland. Takk til alle som stilte med heimer og la det praktisk til rette! Og takk til Herren for gode samlinger! Red. Husmøte hos Marit Gaup (nr to fra venstre) og Aslak Iversen Sara (nr. tre fra venstre), Masi.

På kjøkkenet hos Iversen Sara: Predikant Rolf Olsen på husmøte Bøye Vigdal taler og Sara Ellen Grønmo er tolk. Inga Anne Karen Sara, Anne Kirsten hos Iversen Sara. Ragnhild Bals og Maret Karianne Sara.

Landsmøtet 2017 Velkommen til Norges Samemisjons storsamling fi nner sted 22.–25. juni årsmøte for og på Solborg Folkehøgskole i Stavanger. Påmeldingsfrist 1. juni for utsendinger og 10. juni for andre deltagere. Se Romerike krets program på samemisjonen.no eller i Samenes Venn nr 2. på Høybråten bedehus Ring evt. 47 46 73 72 for info. lørdag 29. april. Velkommen til sommerstevne med variert program! Taler: Øyvind Fonn. 14 Samenes Venn 3-2017

Nytt fra Sapmi

Sørsamisk kulturlandskapsdag på samemisjonens bilde- og filmarkiv. I Tverrvatnet tillegg gir samemisjonen Svein Sol­ heim anledning til på våre vegne å ​Den 22. april ble kulturlandskapsdagen bidra til publisering av bilder og film, i samarbeid mellom landbrukskontoret som kan ha allmenn offentlig interesse og reineierne arrangert på Tverrvatnet.­ som i denne anledning filmene av eldre Tom Lifjell fortalte om reindrifta i årgang fra Troms og Finnmark, inklu­ områdene øst for Mo i Rana, i Ild­ sive laksefisket i Tana.» Barnebarnet til Elsa Laula Renberg, Ninni gruben reinbeitedistrikt. Det var gratis – For å få midler til digitaliseringen Renberg Berge (t.v.), deltok på Tråante 2017 servering av Souvas fra Arv. Det ble tok jeg først kontakt med Sametinget, i Trondheim. Berge er og har vært aktiv i også servert bålkaffe, og grillede pølser men der var det ingen hjelp å få. Da Samemisjonen i en årrekke. Foto: Ø. Fonn. til barna. Det var mulig å varme seg i tok jeg kontakt med reinkjøttselskapet lavvoer. Butikken Lifjell sløydmatriell/ Finnmark Rein. De svarte ja, og har tatt Ny nasjonal samisk flaggdag Lifjellbovre var åpen. Det var mulig­ på seg kostnadene med digitaliserin­ heter for å se på slakteriet som var plas­ gen, sier Solheim. Finnmark Rein har – Elsa Laula Renbergs fødselsdag sert på Tverrvatnet. Og sist men ikke hittil sponset digitaliseringen med rundt Fra og med i dag er 29. november ny minst – en reinflokk var inne i gjerdet 100.000 kroner. offisiell samisk flaggdag. Dette ble under arrangementet. – Vi jobber med reindrift og vi ønsker enstemmig vedtatt på Samenes 21. kon­ Publisert på rana.kommune.no 19. april å løfte reindrifta. Vi vil være med på å feranse i Tråante. Den skal feires i alle endre synet på reindrifta både innenfra fire land; Finland, Norge, Sverige og og utenfra. Dette materialet er helt unikt Russland fra og med i år, 2017. Flagg­ Privatperson tar vare på samiske og er en fantastisk dokumentasjon av dagen markerer den samiske pioneren filmskatter rein og reindrift, sier administrerende Elsa Laula Renbergs fødselsdag. direktør Are Smuk Figved. – Jag är väldigt glad att vi kunnat ta Kautokeino-mannen Svein Solheim Solheim har lagt ut mye av materialet detta beslutet här idag i Tråante. Det har (49) har påtatt seg oppgaven å digita­ på Facebook for at det skal komme hjem stor symbolisk betydelse, sier Åsa Lars­ lisere unike filmer fra Troms og Finn­ til folk og nå ut til publikum. – Jeg vil son Blind. Det var SNF – Sámi Nisson mark. De eldste er fra 1930-tallet. – Det at filmene skal vises. Dette er vår felles Forum som første gang lanserte forsla­ er mange som har interesse for filmer kulturarv. Det er ikke mitt eller ditt. Det get. Elsa Laula Renberg initierte et stort fra gamle dager, men det er vel kanskje er vårt. Derfor vil jeg at så mange som samisk møte i Trondheim 6.2.1917. bare jeg som har strekt ut interessen litt mulig skal få se det. Datoen er i dag den samiske nasjonal­ lenger enn mange andre, forklarer han Mye av aktivitetene til Norges Same­ dagen. til NRK Sápmi. misjon har gjennom tidene blitt drevet Publisert 11. februar på Denne interessen har ført til at Sol­ av innsamlede midler fra menigheter i www.saamicouncil.net heim kom i kontakt med Norges Same­ Sør-Norge. For at menighetene skulle misjon, som sitter på en gullskatt av et få et innblikk i hva samemisjonen drev Tråante-jubileum i Elgå samisk filmarkiv. Hittil har han fått mer på med blant samer og reinsdyr lengst 2.–4. juni 2017 med fokus på enn 15 timer med gamle 16-millimeter nord i landet, filmet misjonærene både filmer, og dette er allerede digitalisert. – folkelivet og sine egne misjonsaktivite­ Daniel Mortensson Jeg tok selv kontakt med samemisjonen ter i det høye nord. ​Arrangementet starter med åpning av og fikk tillit hos dem. Først fikk jeg til­ – Det meste av filmmaterialet er fra Daniel Mortenssons gjenoppbygde gang til gamle fotografier og så fortalte institusjoner som samemisjonen drev; bo­­plass ved Kjerran på Valdalsfjellet de meg at de hadde masse gamle filmer. barnehjem, gamlehjem, skoler og lig­ fredag 2. juni. (…) Sammen med Else Da foreslo jeg at vi måtte digitalisere nende. Men de filmet også livet generelt Laula Renberg var Daniel Mortenson dette, opplyser Solheim. på de forskjellige plassene. Samemisjo­ en frontfigur under det første same­ Daglig leder i Norges samemisjon, nen var en veldig viktig institusjon her landsmøtet i Trondheim i 1917. Roald Gundersen, synes det er viktig oppe før i tiden, understreker Solheim. I tillegg til organisatorisk og politisk at folk får muligheten til å se de gamle – I Oslo ligger nå rundt 40 nye filmer arbeid, utga Daniel Mortensson i 1910– arkivopptakene fra Troms og Finnmark. klare til digitalisering, men vi vet ennå 1913 avisa Waren Sardne, Fjellets røst. Dette skriver daglig leder Roald Gun­ ikke hva som ligger der, forklarer Sol­ Han ønsket nok å inspirere samene til dersen i Norges samemisjon om avtalen heim. å stå sammen i arbeidet med interesser mellom samemisjonen og Solheim: Ved Dan Robert Larsen, publisert på og rettigheter, og hans engasjement som «Det er inngått avtale mellom Norges nrk.no/sapmi den 6. april kristen og avholdsmann kom også tyde­ samemisjon og Svein Solheim om lig fram. For fullstendig program, se oppbevaring og digitalisering av engerdal.kommune.no. Samenes Venn 3-2017 15

Kretsene i Norges Samemisjon Søster Grethe Johnsen f. Kubberød til minne Troms krets Det var for lenge siden, i 1959, jeg område. Etter noen år hadde Grethe Karstein Mortensen, administrasjonssekretær hilste på søster Grethe på Polmak funnet sin Simon, han var misjo­ Telefon: 922 43 778 gamlehjem. Husker henne som nens byggmester for blant annet [email protected] en pent kledd staselig ung dame Sennalandet fjellkirke. Der ble de med tykt blondt hår satt opp i en viet til ektefolk og fl yttet senere til Trøndelag krets fi n knute i nakken. Norges Finne­ Rygge i Østfold. Jon Amundal, kretssekretær misjonsselskap samlet sine med­ Vi fant hverandre igjen som Telefon: 926 07 465 arbeidere til fellesskap og opp­ småbarnsmødre da Roger og jeg E-post: [email protected] byggelig møte, der jeg fi kk være hadde stiftet familie. Grethe og med fordi jeg hadde fått jobb som Simon ble våre gode venner, og Møre og Romsdal krets avdelingshjelp på Tanagård psyki­ barna våre fi kk mye glede av hver­ Ove Aksnes, kretssekretær atriske pleiehjem den sommeren. andre. I mange år reiste Grethe ofte Telefon: 901 81 779 Søster Grethe var da nyansatt til Finnmark der guttene har bosatt E-post: [email protected] bestyrerinne på Austertana gamle­ seg med familiene sine. hjem i min hjembygd. Hun ble godt Vår siste reise mot nord sammen, Bergen krins likt av alle, og gikk inn i rollen som var for to år siden, da var hun 88 år, Ingebjørg Hoff Kaldestad, kontormedarbeider sykepleiefaglig sjef på hjemmet men fortsatt en gledesspreder. Hun Telefon: 488 99 743 / 56 38 93 15 med mange tunge kasus, og sjeldne var interessert i det nye Austertana E-post: [email protected] legebesøk. Der var skrøpelige eldresenter som var lagt ned og alle gamle mennesker som snakket sitt gamle fl yttet 4–5 mil fra sine nær­ Fagertun leirstad, Eksingedalen samiske språk, og hadde behov for meste. «Det er Austertana som står Tlf.: 918 24 559. For bestilling: 488 99 743 å bli forstått. Da var det godt det var mitt hjerte nærmest» sa Grethe. medarbeidere som forstod begge Hun håpet og ba om at de gamle i Stavanger krets språk, deriblant Laila og Kirsten bygda skulle gå en trygg og forut­ Ole Kristen Wastvedt, kretssekretær som var mine søsken. Gamlehjem­ sigbar alderdom i møte i sitt nær­ Telefon: 47 97 96 66 met hadde også fjøs med kuer og miljø. E-post: [email protected] sauer for å være selvberget. Grethe Gamlehjemmet der Grethe arbei­ som kom fra en gård i Østfold for­ det var brukt av tyskerne under Nordlys misjonssenter, Sandnes stod fort at det var den fl inke «tante brenningen i 1944, og derfor ikke Telefon: 47 97 96 66 Lovise» som var sjefen i fjøset, og brent ned. Nå står den og skinner som hadde Lokkari som visegutt. som en gammel hvit perle ved fjor­ Sørlandet krets Senere besøkte jeg henne der, den i innkjøringen til Austertana. Ikke aktiv da jeg var ferdigutdannet syke­ Den eies av en privat familie som E-post: [email protected] pleier fra Menighetssøsterhjemmet vet å ta vare på perler. i Oslo, der Grethe også var utdan­ Med dette vil jeg lyse fred over Oslo og Romerike krets net. Vi hadde mye felles, men jeg søster Grethes minne. Hun døde Bøye Vigdal, kretsformann var da utplassert til Østfold i mitt fredfullt 21.02.2017, nær 90 år. Telefon: 995 96 902 pliktår og Grethe hadde fulgt sitt Ellen Marie Eidet f. Utsi, E-post: [email protected] kall som var å reise til det samiske Grålum

Finnmarksarbeidet Nils Borge Teigen, kontaktperson Vi har ikke hatt mulighet til å fi nne noe bilde av Telefon: 900 63 286 Grethe Johnsen i arkivet. Men i Samenes Venn, E-post: [email protected] desember 1959, fi nner vi en hilsen og et vitnesbyrd av Grethe Kubberød hvor hun skriver at hun er kommet vel frem til Leirpollen gamlehjem. Hun så Samemisjonens nærradio først annonsen i «Misjonstidende», men ga ikke akt Radio DSF på den. Hun kjente seg rastløs og urolig. Da hun www.radiodsf.no senere ser stillingsannonsen i «For fattig og rik», forstår hun at Gud Roald Gundersen, ansvarlig redaktør vil hun skal «gå». «Det ble en indre fred og glede i mitt hjerte ved Telefon: 47 47 61 61 å få oppleve Guds nåde og frelse på nytt, og en glede ved å få være E-post: [email protected] hans sendebud. Alle de bånd og hindringer som naturlig ville gjøre det umulig å komme av sted, ble borte etter hvert. Jeg har kjent Tormod Gusland, radiomedarbeider bønnens veldige makt gjennom det hele.» Telefon: 905 59 882 Grethe Johnsen ga i 2012 ut diktsamlingen Tankene mine. E-post: [email protected] Se www.moss­avis.no. Red Retur: Norges Samemisjon, Postboks 316, 9254 Tromsø

Deltagerne på mannshelgen. Rolf Bremnes i samtale med Erling Neerland og Hans Futsæter. Mannshelg med allsidig program Tekst og foto: Øyvind Fonn

For andre gang ble det arrangert mannshelg på Botterlia leirsted i Molde. Møre og Romsdal krets ved sekretær Ove Aksnes stod som arrangør i godt samarbeid med stedets eier. Inklusive talere og ledere talte flokken 12 personer.

Luthersk bekjennelse i fokus Presentasjonsrunde er viktig I og med reformasjonsjubiléet, var tema Et av høydepunktene er når hver enkelt for bibeltimene kjernepunkt i den evan­ forteller om seg selv. Mye er felles i gelisk-lutherske bekjennelse. Dagfinn livene, men noe er også unikt fra person Svein Erik Sørdal og Kjell Stenberg Sandal fra Oslo stod for denne under­ til person. Det er rikdom å høre hvordan hadde det artig på skitur. visningen, og han tok oss med inn i den enkelte har blitt bevart av Herren Luthers kamp – hvordan få en nådig gjennom tider med sykdom og prø­ Gud, hvordan kan jeg vite at jeg er barn velser. Rolf Bremnes fra Namsos med Neerland, mangeårig prest i Veøy i av Gud? Det var i grunnen det reforma­ sine 92 år hadde mye å berette, alt fra Molde, holdt et glitrende foredrag om sjonen handlet om. Sandal ga svar både klammeri med den brutale okkupasjons­ en av hans forgjengere, nemlig Thomas gjennom tale og sang: «Hvorledes kan makten under 2. verdenskrig til sjele­ von Westen. Det ble en grundig inn­ jeg vite at jeg er født av Gud, at Jesus er sorgssamtaler med sønderbrutte og ned­ føring i von Westen og hans families min broder og synden slettet ut? Spør ei bøyde betydning for oppstart av dansk-norsk ditt gamle hjerte, det er bedragelig, men samemisjon. Von Westen flyttet fra se og les i Herrens ord der står det skrif­ Rekreasjon endel av konseptet Veøy i 1717! Orientering om dagens telig (…) grunnvollen er Kristus, Guds Været var ikke det beste, men noen misjon ble gitt ved Øyvind Fonn. Sønn, urokkelig.» spente likevel på skiene og gikk en tur over kommunegrensen til Gjemnes. Hva mer beriket deltagerne? Kveldsgudstjeneste med Andre satte seg bak rattet og fikk seg en «Gitarkameratene» Ove og Dag­ nattverd kortreist opplevelse av Angvik gamle finn stod for god sang og musikk. Svein Volden og Erling Neerland tok handelssted. Resten prioriterte samtaler Ved leirens slutt var det tid for takk seg også denne mannshelgen av preken eller ga en hjelpende hånd på kjøkkenet. og avskjed. Kretssekretæren trakk og liturgi. Når man har lyttet til forkyn­ da spesielt fram vår dyktige mann på nelsen om den uforskyldte nåde, blir Misjon i nord og pionerenes innsats kjøkkenet, Roger André Haugland. nattverden som nådemiddel en bekref­ Til mannshelg hører også kunnskaps­ – Slike mannshelger bør vi satse telse og understrekning formidling og misjonsorienteting. Erling videre på, avsluttet Aksnes.