Bakgrunn for utredningsprogram Ny 420 kV-ledning Blåfalli/Sauda‒ Gismarvik/Håvik
Sauda, Kvinnherad, Etne, Vindafjord, Tysvær og Karmøy kommuner i Rogaland og Hordaland fylker
Tiltakshaver Statnett SF Referanse 201705405-119 Dato 02.02.2018 Notatnummer Ansvarlig Siv Sannem Inderberg Saksbehandler Solveig Willgohs
Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner.
E-post: [email protected], Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Internett: www.nve.no Org.nr.: NO 970 205 039 MVA Bankkonto: 7694 05 08971 Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst Middelthunsgate 29 Abels gate 9 Kongens gate 14-18 Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvegen. 1B Vangsveien 73 Postboks 5091, Majorstuen Postboks 2124 Postboks 4223 0301 OSLO 7030 TRONDHEIM 8514 NARVIK 3103 TØNSBERG 6800 FØRDE 2307 HAMAR
Side 1
Innhold Innhold ...... 1 1 Innledning ...... 1 Meldte tiltak ...... 2 Konseptvalgutredning ...... 3 2 NVEs behandling av meldingen ...... 3 Høring ...... 3 Møter ...... 4 Innkomne merknader ...... 4 3 NVEs vurdering av krav til utredninger ...... 5 Innledning ...... 6 Prosess og metode ...... 6 Beskrivelse av anleggene ...... 8 Begrunnelse for tiltaket og beskrivelse av 0-alterantivet ...... 8 Beskrivelse av alternativer ...... 8 Systemløsning ...... 8 Teknisk/økonomisk vurdering ...... 9 Traséalternativer ...... 10 Luftledning ...... 11 Sjøkabel ...... 14 Traséalternativer som ikke skal utredes videre ...... 14 Tiltakets virkninger for miljø og samfunn...... 15 Landskap og visuelle virkninger ...... 15 Kulturminner og kulturmiljø ...... 16 Friluftsliv ...... 17 Naturmangfold ...... 18 Arealbruk ...... 19 Nærings- og samfunnsinteresser ...... 20 Luftfart...... 20 Elektromagnetiske felt ...... 21 Forurensing ...... 21 Sikkerhet og beredskap...... 21 4 Utredningskrav som ikke er inkludert i utredningsprogrammet ...... 21 Traséalternativer ...... 21 Sjøkabel/kabel ...... 21 Lokalisering av Hydro Aluminium sin produksjon ...... 22 5 Oppsummering ...... 22 Vedlegg A – Sammenfatning av høringsuttalelser ...... 23
Vedlegg A: Innkomne merknader til meldingen.
1 Innledning I dette notatet sammenfattes og diskuteres høringsuttalelsene som har kommet inn i forbindelse med høring av Statnett SF forslag til utredningsprogram. På grunnlag av innkomne uttalelser og NVEs egne vurderinger, fastsetter NVE et utredningsprogram for tiltaket som definerer hvilke temaer som skal inngå i konsekvensutredningen. Dette gjøres i eget brev. Utredningsprogrammet bør leses i sammenheng med dette notatet.
Side 2
NVE gjør oppmerksom på at det har vært parallell behandling av Statnetts melding og en melding om fornyelse av regionalnettet på deler av samme strekning fra Haugaland Kraft Nett, NVE ref. 20170333-2.
Meldte tiltak NVE mottok den 8. august 2017 melding fra Statnett SF om en ny 420 kV ledning fra enten Blåfalli i Kvinnherad kommune eller Sauda i Sauda kommune, til Gismarvik i Tysvær kommune eller Håvik i Karmøy kommune. Begge alternativ vil gå via Etne, Vindafjord og Tysvær kommuner. Kommunene ligger i Hordaland og Rogaland fylke.
Ledningen Statnett melder har to hovedløsninger med flere underalternativer og delstrekninger (Kart 1). Hovedløsningen fra Blåfalli transformatorstasjon i Kvinnherad kommune er meldt med to alternative traseer ut fra stasjonen, alt. 1.0 og 1.1. Hovedløsningen fra Sauda transformatorstasjon har også to traséalternativer ut fra stasjonen, 2.0 og 2.1. Videre deles alternativene i mange delalternativer i Etne, Vindafjord og Tysvær. Inn til Gismarvik i Tysvær kommune er det meldt to alternative traseer, 5.0 og 5.1, og videre inn til Håvik i Karmøy kommune, er det kun meldt ett traséalternativ 6.0 med luftspenn eller sjøkabel over Karmsundet. Ledningsalternativene er hovedsakelig luftledninger, og det er ikke presentert alternativer med jordkabel og sjøkabel utover strekket over Karmsundet.
Kart 1: Oversiktskart over meldte alternative traseer som gitt i Melding Haugalandet Nettforsterkning. Ny 420 kV ledning Blåfalli/Sauda‒Håvik/Gismarvik, Statnett 2017.
Statnett skriver i meldingen at prosjektet hovedsakelig er utløst av at Hydro Aluminium har planer om å åpne fullskala aluminiumproduksjon på Karmøy, dersom pilotanlegget som settes i produksjon høsten 2017 er vellykket. Et fullskala aluminiumsverk vil utløse et behov for forsyning av 400 MW. I tillegg er det også planer om å forsyne Johan Sverdrupfeltet med kraft fra Kårstø (ca. 120 MW/2019) i
Side 3
fase én og to, og områdeelektrifisering av Utsirahøyden (ca. 200 MW/2022). Haugaland Næringspark i Tysvær er også i kontakt med aktører som ønsker å etablere seg der med behov for inntil 300 MW.
Konseptvalgutredning Prosjektet har blitt behandlet i en konseptvalgutredning (KVU) for Forsyning av økt kraftforbruk på Haugalandet av 2015, der Vista analyse på oppdrag fra Statnett, analyserte behovet for tiltak og mulige konsepter for å møte behovet for økt strømforsyning. Det er ikke tilstrekkelig kapasitet i transmisjonsnettet til å forsyne hele den planlagte forbruksøkningen med N-1 forsyningssikkerhet. N-1 betyr at dersom en forsyningsledning faller ut, skal det være tilstrekkelig kapasitet i andre forsyningsledninger inn til området slik at forbrukere ikke kobles ut. Dette er svært viktig for blant annet kraftkrevende industri og helseforetak. Det ble gjort en bred vurdering av mulige tiltak for å løse behovet. Statnett fant at tiltak i nettet løste behovet best, og det ble videre presentert fire alternativer:
Oppgradering av de eksisterende ledningene (Blåfalli og Sauda). Ny ledning fra øst (Blåfalli). Ny ledning fra Vestre korridor (Sauda/Kvilldal).
Ny ledning fra BKK-området (Samnanger). Ny ledning fra øst fremsto som det beste konseptet, noe den eksterne kvalitetssikringen støtter. Konseptet med ny ledning fra Vestre korridor ble også tatt med videre i meldingen siden forskjellen i kostnader og gjennomføringstid ble vurdert som liten. Dette fikk tilslutning i den prosessledende uttalelsen fra Olje- og energidepartementet av juni 2016. Departementet har gitt sin tilslutning til at Statnett kan gå videre med arbeidet med melding og konsesjonssøknad av konkrete tiltak i nettet inn mot Haugalandet.
Det ble i KVU-en også blitt sett på alternativ med sjøkabel, men dette ble vurdert som så dyrt at Olje- og energidepartementet mente det ikke var behov for å utrede det videre.
2 NVEs behandling av meldingen NVE behandler saken etter plan- og bygningslovens forskrift om konsekvensutredninger av 26. juni 2009.
Høring NVE sendte meldingen på felles høring med Haugaland Kraft Nett sin melding om ny 132 kV ledning fra Ølen til Spanne/Våg (NVE ref. 2017033316-1) den 18. august 2017. Høringsfrist ble satt til 29. september 2017. Følgende instanser fikk meldingen på høring: Hordaland fylkeskommune, Fylkesmannen i Hordaland, Rogaland fylkeskommune, Fylkesmannen i Rogaland, Kvinnherad kommune, Etne kommune, Sauda kommune, Vindafjord kommune, Tysvær kommune, Karmøy kommune, Haugesund kommune, Bergen og Hordaland Turlag, Etne Bonde- og småbrukarlag, Etne Bondelag, Etne Skogeiarlag, Etne Turlag, Fiskeridirektoratet Region Vest, Fortidsminneforeningen i Hordaland, Fortidsminneforeningen i Rogaland, Forum for Natur og Friluftsliv i Hordaland, Forum for Natur og Friluftsliv i Rogaland, Friluftslivets Fellesorganisasjon, Friluftsrådet Sør, Friluftsrådet Vest, Haugaland Natur og Ungdom, Haugesund Turistforening, Hordaland Bonde- og Småbrukarlag, Hordaland Bondelag, Kvinnherad Bonde- og småbrukarlag, Kvinnherad bondelag, Kvinnherad turlag, Kystverket Vest, Landbruksdirektoratet, Mattilsynet Region Sør og Vest, Miljødirektoratet, Miljøstiftelsen Bellona, Natur og Ungdom, Natur og Ungdom –
Side 4
Rogaland fylkeslag, Natur og Ungdom Hordaland, Naturvernforbundet i Hordaland, Naturvernforbundet i Rogaland, Norges bonde- og småbrukarlag – Rogaland, Norges Bondelag, Norges Jeger- og Fiskerforbund – Hordaland, Norges Jeger- og Fiskerforbund – Rogaland, Norges Miljøvernforbund, Norges Naturvernforbund, Norges Skogeierforbund, Norsk Ornitologisk Forening, Rogaland Bondelag, Sauda Turlag, Statens Strålevern, Stavanger Turistforening Hovedkontor, Fiskarlaget Vest, Vats Bondelag, Etne og Vindafjord Næringsutvikling SA (FIKS), Statens Vegvesen – Region Vest, Luftfartstilsynet, Norkring, Avinor, Direktorat for samfunnssikkerhet og beredskap region vest og Telenor Kabelnett. Statnett videresendte informasjon om NVEs høring til berørte og potensielt berørte grunneiere den 18. august 2017. Mange av høringsinstansene, både offentlige etater og grunneiere, fikk utsatt frist etter behov fram til senest 1. november 2017. Høringen og kommune- og folkemøtene ble kunngjort i www.hnytt.no, Haugesundsavis, Tysvær bygdeblad, Grannar, Ryfylke, Kvinnheringen og Norsk Lysingsblad. Kommunene ble bedt om å legge ut informasjon om høringen på sine nettsider og facebooksider, samt trykte kopier til å legge ut på kommunehuset.
Møter Det ble holdt møter med kommunene og folkemøter i de berørte kommunene. Fylkesmennene og fylkeskommunene i Hordaland og Rogaland ble invitert til møtene. Det ble holdt følgende møter: Felles møte med Haugaland Kraft Nett med Tysvær, Vindafjord, Karmøy og Haugesund kommune på Rådhuset i Tysvær den 4. september 2017, og felles folkemøte for de nevnte kommunene samme kveld i Tysværtunet.
Møte om kun Statnett sin melding med Sauda kommune den 5. september med påfølgende folkemøte.
Møte med Etne og Kvinnherad kommuner i Skånevik i Etne kommune den 6. september, med påfølgende folkemøte om kvelden.
På grunn av slåtten, var det mange av grunneierne spesielt i Vats som ikke hadde anledning til å komme på folkemøtene, og Vats Bondelag sendte derfor en forespørsel om NVE kunne holde et ekstra møte i Vats, noe vi sa ja til. Det ble derfor holdt et ekstra folkemøte med Statnett og Haugaland Kraft Nett i Nedre Vats den 18. september. Møtet ble kunngjort i Haugesundsavis og Grannar. Det ble i forbindelse med møtene også befart utvalgte områder langs traséalternativene.
Innkomne merknader NVE mottok totalt 82 høringsuttalelser til meldingen. Uttalelsene er sammenfattet i vedlegg A.
Uttalelsene fra fylkene og kommunene er i stor grad positive til tiltaket da de ser muligheten og behovet for industri- og næringsutvikling i sine og nærliggende kommuner.
I Kvinnherad og Etne påpeker flere av uttalene at et fjordspenn over Åkrafjorden er uakseptabelt, og at en ledningsføring ut fra Blåfalli er problematisk ut i fra hensyn til boliger, og hytte- og friluftsinteresser. Fra Sauda kommer det også innspill på at en ledningsføring ut fra Sauda er vanskelig av hensyn til boliger, spesielt på Amdal der boligene vil bli innringet av ledninger og boliger trolig må løses inn.
Side 5
I Etne har det kommet mange innspill fra både kommune og privatpersoner med hensyn til ledningsføring i alternativ 3.0 i Litledalen. Uttalene omhandler hovedsakelig at ledningen vil komme nær bebyggelsen og innbyggerne frykter helsekonsekvenser, det vil være et stort landskapsinngrep med negative visuelle konsekvenser i et prioritert kulturlandskap, og føre til inngrep i produktiv skog og jordbruk. Grunneiere i Litledalen har sendt inn et alternativt traséforslag som er trukket opp på fjellet mot sør i stedet for i dalsiden slik Statnett har skissert.
Videre er friluftsinteresser i Etnefjellene trukket fram, spesielt området rundt Skarstøl, Løkjelsvatn og Olalia. Fikse skytebane er trukket fram som et område man må ta hensyn til, samt bebyggelse og jordbruk i Ølen for alternativ 3.0, 4.0 og 4.1, og jordbruk, visuelle konsekvenser og kulturminner for alternativ 4.2 i Vindafjord. Videre er det langs samtlige traseer trukket fram hensynet til jordbruk og bebyggelse som argumenter for å justere eller flytte ledningsalternativene. Ved Vatsvatnet og ved Skjoldafjorden i Vindafjord kommune, er det planlagt bobilparkering og hyttefelt i/langs den skisserte traseen, samt at forholdet til utvikling av næringsområder i kommunen er trukket fram. På Nes i Tysvær kommune er hensynet til kulturminner trukket fram av flere, samt kryssingen av Skjoldastraumen som visuelt problematisk, samt hensynet til den tette bebyggelsen. Spesielt i Tysvær og Vindafjord kommune er hensynet til fritidsboliger trukket fram.
3 NVEs vurdering av krav til utredninger Utredningsprogrammet skal inneholde punktene som er listet opp i kapittel 5 i forskrift om konsekvensutredninger av 1. juni 2017, men skal avgrenses til forhold som er vesentlige for miljø og samfunn. Konsekvensutredningen skal fokusere på det som er beslutningsrelevant. I stedet for kapittel 5 § 20—24, som omtaler konsekvenser for miljø og samfunn, spesifiserer NVE her nærmere hva som skal utredes. Utredningskravene varierer mellom ulike tiltak og NVE avgjør hvilke ulike temaer som er beslutningsrelevante for det aktuelle planlagte anlegget. NVEs «Veileder for utforming av søknad om anleggskonsesjon for kraftoverføringsanlegg» beskriver hvordan konsesjonssøknaden skal utformes. En søknad etter denne veilederen vil ivareta kravene om redegjørelse for tiltaket i kapittel 5 § 17—18 i forskrift om konsekvensutredninger. NVE har gjennom høring av forslaget til utredningsprogram mottatt innspill til utredninger som kreves gjennomført, i tillegg til de NVE har foreslått. Det har kommet innspill til konkrete temaer som kreves utredet, herunder naturmangfold, friluftsliv, boligområder, fritidseiendommer/hyttefelt, næringsinteresser, verneområder, jord- og skogbruk, kulturminner, forslag til alternative traseer/traséjusteringer, mastetyper og sjøkabel. Vi har vurdert alle innspillene nedenfor. I kapittel 3.3.4 vurderer vi i tillegg teknisk-økonomiske forhold som vi mener må konkretiseres utover det som fremgår av veilederen. Forslaget til utredningsprogram for ny 420 kV på Haugalandet/Sunnhordland og innkomne merknader danner grunnlaget for drøftingen av hva som vurderes som beslutningsrelevante temaer, og hva som faller inn under utredningsplikten etter forskrift om konsekvensutredninger og utredningskrav i medhold av energiloven. Kapittel 3 i dette notatet inneholder presisering og utdyping av temaer og traséjusteringer/alternativer som NVE mener skal utredes i konsekvensutredningen. Kapittel 4 inneholder temaer og traséjusteringer/alternativer som NVE ikke mener skal utredes, da de ikke anses som beslutningsrelevante eller åpenbart medfører høyere konfliktnivå enn de alternativene som skal utredes. NVEs «Veileder for utforming av søknad om anleggskonsesjon for kraftoverføringsanlegg» beskriver hvordan en konsesjonssøknad skal utformes. En søknad etter denne veilederen vil ivareta flere av
Side 6
utredningstemaene som er listet opp i forskrift om konsekvensutredninger, blant annet for temaene begrunnelse, beskrivelse av anleggene og beredskapshensyn. Vurdering av anleggenes virkninger for miljø og andre samfunnshensyn vil fremgå av konsekvensutredningen. Under fremgår det hvilke tema, eventuelt spesifisering innenfor de foreslåtte temaene, som skal inkluderes i utredningsprogrammet utover det som er foreslått av Statnett SF i meldingen.
Innledning I innledningen til utredningsprogram spesifiserer NVE hva som skal legges til grunn for konsekvensutredningen. Formuleringene er generelle og gjelder for alle utredningstemaene nevnt i kapittel 2, 3 og 4 i utredningsprogrammet. NVE mener at nødvendig hjelpeanlegg skal belyses i konsekvensutredningen og vil kreve at virkningene av bianlegg som er nødvendige for å kunne bygge tiltaket, skal vurderes for alle utredningstemaene beskrevet i utredningsprogrammet. Eksempler på slike bianlegg kan f.eks. være veier for atkomst til anleggene, inkludert nødvendig utvidelse av eksisterende veier, riggplasser o.l.
Tiltaket vil ha virkninger for ulike utredningstemaer både i anleggs- og driftsfasen, og NVE vil kreve at virkningene av tiltaket skal utredes for både anleggs- og driftsfasen.
For øvrig vil NVE bemerke at mange av utredningskravene som høringsinstansene har spilt inn under høringen omfattes av de kravene som er innarbeidet i utkastet til utredningsprogram og er krav som NVE stiller i alle utredningsprogram for kraftledninger. Nærmere omtale av disse vil derfor ikke være nødvendig.
Prosess og metode Kapitlet legger føringer for hvilken prosess og hvilke metoder som skal benyttes i utredningene. Datagrunnlag og metoder
NVE anbefaler at det brukes standard metodikk som for eksempel Miljødirektoratet sine håndbøker der det anses relevant. Statens vegvesens håndbok V712 Konsekvensanalyser anbefales brukt. Klima og miljødepartementet har også flere veiledere til konsekvensutredninger; https://www.regjeringen.no/no/tema/klima-og-miljo/innsiktsartikler-klima- miljo/konsekvensutredninger/id2076809/.
Rogaland fylkeskommune krever at i forbindelse med kulturminner må influensområdet gjennomgås av kvalifisert konsulent i forbindelse på fagrapporten. Alle vurdering av potensiale for funn av automatisk fredede kulturminner må gjøres av fagperson (arkeolog). Rogaland fylkeskommune vil kunne gjennomføre dette arbeidet dersom Statnett ønsker. Rogaland fylkeskommune videre anmoder Statnett om å bruke følgende regionale planer og utredninger i sine vurderinger:
Regional plan for areal og transport på Haugalandet (2017). Her finnes blant annet informasjon knyttet til regional grøntstruktur, naturverdier, friluftsområder, kulturvern og landskap. Fylkesdelplan for friluftsliv, idrett, natur- og kulturvern (FINK) (2005). Her finnes regionale prioriteringer knyttet til blant annet friluftsliv og verdifulle naturområder. Denne planen vil om kort tid erstattes av Regional plan for friluftsliv og naturforvaltning (2017‒2024), som forventes vedtatt av fylkestinget 24. oktober 2017.
Side 7
Regional plan for vannforvaltning i vannregion Rogaland (2016‒2021). Planen, som er forankret i EUs vannrammedirektiv, skal bidra til å koordinere og samordne vannforvaltningen og arealbruk på tvers av sektorer, samt kommune- og fylkesgrenser.
Vakre landskap i Rogaland (1996). En fagrapport med registrering, evaluering og prioritering av verdifulle landskap i Rogaland.
Kartlegging og verdsetting av friluftsområde M98-2013, Miljødirektoratet. De tre vedtatte regionalplanene er tilgjengelige på fylkeskommunens hjemmeside http://www.rogfk.no/regionalplan/listeoveralleregionaleplanerogstrategier. Kartdata fra Vakre landskap i Rogaland er nedfelt i blant annet FINK (2005), dessuten er alt kartmaterialet tilgjengelig på temakartportalen www.temakart-rogaland.no. Fylkesmannen i Hordaland forutsetter at Rikspolitiske retningslinjer for Etneelven som vernet vassdrag og nasjonalt laksevassdrag blir lagt til grunn i utredningen ved utredning av naturmangfold og Etneelva som nasjonalt laksevassdrag. Bergen og Hordaland turlag ber om at DN-håndbok 13 og 14, rapporten «Truete vegetasjonstyper i Norge» (Fremstad og Moen, 2001), Rødlisten 2011, Artsdatabanken og rapporten «Sammenhengen mellom rødlista naturtyper og DN-håndbok 13: Inkludert midlertidige faktaark for nye verdifulle naturtyper» blir lagt til grunn i KU-programmet. Turlaget ber også om at Miljødirektoratets standard M98/2013 «Kartlegging og verdsetting av friluftsområder» blir brukt som metode i konsekvensutredningsprogrammet. Statnett skal kort redegjøre for metoder og datagrunnlag benyttet i utredningene. Herunder skal det også opplyses om eventuelle oppståtte problemer i innsamlingen av data eller ved metoder som er brukt i utredningsarbeidet. Bakgrunnen for dette er å sikre at utredningene som gjennomføres er av tilfredsstillende kvalitet og mest mulig etterprøvbare. Vi forutsetter at Statnett samordner de fagutredninger som utfyller hverandre eller som må ses i sammenheng for å kunne belyse konsekvensene, eksempelvis landskap og friluftsliv. NVE vil anbefale at det brukes standard metodikk, for eksempel Miljødirektoratets håndbøker, (tidligere Direktorat for naturforvaltning), der dette ses som relevant. NVE forutsetter at Statnett benytter seg av relevante tilgjengelige kilder for de ulike utredningstemaene, også de som er nevnt av høringspartene så fremt disse er relevante og oppdaterte. NVE ber om at Statnett i nødvendig grad tar kontakt med regionale myndigheter, berørte kommuner og interesseorganisasjoner i utredningsarbeidet, i tillegg også konsulterer lokale og regionale planer for tiltaksområdene.
Avbøtende tiltak og transport Avbøtende tiltak vil kunne redusere de negative virkningene av kraftledningen og transformatorstasjonen. NVE tar inn et krav i utredningsprogrammet om at det skal vurderes avbøtende tiltak for alle relevante tema. Avbøtende tiltak skal være knyttet til det konkrete anlegget som planlegges. Kravet er gitt i innledningen til utredningsprogrammet, der rammene for utredningene fastsettes. NVE fastsetter et slikt krav fordi det er behov for å se utredningene og vurderinger om avbøtende tiltak i sammenheng, da avbøtende tiltak kan ha positive virkninger for et tema, men negative virkninger for andre. For mer om avbøtende tiltak vises det til kapittel 7.6 i NVEs «Veileder for utforming av søknad om anleggskonsesjon for kraftoverføringsanlegg». Søknad og søknadsveilederen må ses i sammenheng med utredningsprogrammet, jf. kapittel 3.3 under. Vi har i
Side 8
utredningsprogrammet gitt noen eksempler på avbøtende tiltak. Statnett må i tillegg vurdere tiltak der det er aktuelt og i samråd med berørte interesser.
Beskrivelse av anleggene NVEs «Veileder for utforming av søknad om anleggskonsesjon for kraftoverføringer» beskriver hvordan konsesjonssøknaden skal utformes. For søknader om konsesjon etter energiloven skal denne veilederen følges. En søknad etter denne veilederen ivaretar kravene om redegjørelse for tiltaket i § 5 i forskrift om konsekvensutredninger. Veilederen finnes her: http://publikasjoner.nve.no/veileder/2013/veileder2013_04.pdf.
Kravene i søknad etter energiloven og i konsekvensutredningsforskriften er i stor grad overlappende, og det er derfor vanskelig å strengt skille kravene i regelverket og dokumentene søknad og konsekvensutredning. Alle kravene som følger under dekkes etter NVEs vurdering av kravene til søknader etter energiloven, men innebærer en konkretisering av problemstillingene. NVE diskuterer derfor disse likevel her og vil inkludere de innledningsvis i utredningsprogrammet.
Det har fra flere høringsparter blitt bedt om en utredning av tekniske og økonomiske forhold, blant annet fra Hydro Aluminium og SKL Produksjon. Av veilederens kapittel 7 stilles det krav til innhold i en konsesjonssøknad som etter NVEs vurdering ivaretar disse innspillene til meldingen. NVE legger til grunn at Statnett i en konsesjonssøknad besvarer de punkter som fremgår av veilederens kapittel 7 i beskrivelse og begrunnelse av anleggene. NVE vil med bakgrunn i egne vurderinger og innkomne merknader samtidig be Statnett om at følgende inkluderes i konsesjonssøknaden:
Begrunnelse for tiltaket og beskrivelse av 0-alterantivet NVE har satt krav om en begrunnelse for tiltakene, der både tekniske og økonomiske argumenter skal inngå. Det skal gis en beskrivelse av situasjonene fremover dersom de planlagte tiltakene ikke realiseres, også kalt 0-alternativet. Dette gir et viktig sammenligningsgrunnlag for de vurderingene som skal gjøres når NVE konsesjonsbehandler anleggene.
Beskrivelse av alternativer NVE har satt krav om at Statnett kort skal beskrive tiltakene, inkludert nødvendige bianlegg som veger, riggplasser, massedeponi osv. Både vurderte og omsøkte alternativer skal beskrives og vises på kart. Dette gjelder de alternativene som Statnett har meldt. I utredningsprogrammets kapittel 3 setter NVE i tillegg krav om vurdering av andre alternativer som er fremkommet gjennom høringsprosessen. Se også kapittel 3.4 i dette notatet.
Systemløsning Valg av systemløsning skal begrunnes. Andre vurderte systemløsninger som ivaretar behovet skal beskrives. Herunder skal fordeler og ulemper ved ulike systemløsninger beskrives. Vurdering av systemløsning må ses i sammenheng med beskrivelse av 0-alternativet. Flere høringsinstanser har etterspurt hvorvidt det vil være nødvendig å oppgradere Blåfalli—Sauda som tidligere forespeilet dersom det blir bygget ny ledning Blåfalli—Gismarvik/Håvik. Det blir også etterspurt det som i KVU er beskrevet som en ny 420 kV triplex fra Sauda til Samnanger, og hvordan disse planene står dersom det blir bygget en ny 420 kV fra Blåfalli til Karmøy. NVE legger til grunn at Statnett begrunner valgte systemløsning og hvordan den eventuelt vil påvirke andre planer i området, herunder hvilke strekninger som er aktuelle for oppgradering. Her skal vurderinger rundt eventuelle nyttegevinster forbundet med ny transmisjonsstasjon i Litledalen vurderes spesielt, dette inkluderer
Side 9
konsekvenser for regionalnettet. Potensielle nyttegevinster forbundet med samordning med regionalnettet i de ulike alternativene, herunder omstrukturering og sanering av eksisterende regional- og transmisjonsnett. Statnett skal også gjøre rede for eventuelle konsekvenser, fordeler og ulemper for annet nett, spesielt regionalnettet ved valg av beliggenhet for transformatorstasjonen. Haugaland Kraft Nett skal konsulteres i dette arbeidet. Statnett må synliggjøre hvorvidt forsyningssikkerheten til Hydro Karmøy blir påvirket dersom ny sentralnettstasjon blir lagt til Gismarvik og ikke Håvik, og hvordan videre forsyning fra Gismarvik til Håvik vil etableres. Eventuelle konsekvensene, fordeler og ulemper for regionalnettet ved valg av beliggenhet for transformatorstasjon må omtales. Flere høringsuttalelser peker på KVU-en og at pilot- og fullskalaanlegget til Hydro har blitt vurdert å bli lagt til Husnes i stedet for Karmøy, og at Statnett må se på dette som en løsning. Det inngår ikke i NVEs konsesjonsbehandling etter energiloven å gjøre en vurdering av alternative lokaliseringer av Hydros virksomhet, og NVE vil ikke inkludere dette i utredningsprogrammet.
I flere uttalelser påpekes det at kraften kunne blitt hentet fra gasskraftverket på Kårstø. Dette har blitt vurdert i KVU for prosjektet, og Statnett har konkludert med at dette ligger utenfor deres vedtekter og i strid med elmarkedsdirektivene, og vil kreve en endring av lovverket. I tillegg er det vurdert som svært dyrt og å gi usikkerhet med hensyn til forsyningssikkerhet og avbrudd, blant annet på grunn av nødvendig og planlagt vedlikehold og feil. Forsyning av Hydro med gass er derfor vurdert som et ikke-realistisk alternativ.
Teknisk/økonomisk vurdering Statnett skal oppsummere de teknisk-økonomiske vurderinger av de ulike systemløsningene. I oppsummeringen skal det begrunnes hvorfor den planlagte systemløsningen anses som det samfunnsmessige mest rasjonelle alternativet. De vurderte systemløsningen skal vurderes opp mot nullalternativet.
Oppsummeringen skal inneholde estimat for investerings-, drifts- og vedlikeholdskostnader, endring i tapskostnader og avbruddskostnader, forskuttering av reinvesteringer og saneringskostnader for alle vurderte systemløsninger, samt nullalternativet. Eventuelle ikke-prissatte virkninger skal beskrives. Usikkerhet i beregningene skal belyses, eksempelvis konsekvenser dersom en annen effektutvikling enn forutsatt inntreffer.
Statnett skal vurdere virkninger for kraftprodusentene og interne flaskehalser som følge av ny ledning Blåfalli—Gismarvik/Håvik eller Sauda—Gismarvik/Håvik, og synliggjøre eventuelle forskjeller mellom de to alternativene Blåfalli og Sauda. Dette skal også være en del av den samfunnsøkonomiske vurderingen. Flere høringsinstanser ønsker at det utredes hvorvidt man på enkelte strekninger med parallelføring kan bruke dobbeltkursmast og legge eksistere ledning og ny ledning på samme masterekke. Tysvær kommune har bedt Statnett om å legge om ledningen Sauda—Hydro Karmøy i Skjoldastraumen til en eventuell dobbeltkursmast med ny ledning, Statnett har i sin kommentar sagt at de skal se på hvorvidt dette er mulig. NVE er enig i at dette er noe Statnett bør vurdere videre som en del av avbøtende tiltak. NVE ber om at Statnett utreder hvorvidt det er mulig å bruke dobbelkurs på andre strekninger også.
I tillegg skal Statnett vurdere hvorvidt det på enkelte strekninger med parallelføring med dagens ledning fra Sauda til Hydro Karmøy er mulig ut i fra tekniske, økonomiske og arealmessige forhold å bruke dobbeltkursmast og legge eksisterende og ny ledning på samme masterekke.
Side 10
Traséalternativer I høringsprosessen har NVE fått forslag om traséjusteringer. I dette kapittelet vil det fremgå hvilke alternative løsninger som skal utredes videre, i tillegg til de traseene Statnett selv har fremmet. Det har kommet negative innspill til alle traseene, men traseene som skiller seg særlig ut er alternativ 1.0, 1.1, 2.1, 3.0, 3.1, 4.1 og 4.2. Dette er grunngitt hovedsakelig ut i fra visuelle virkninger, naturmangfold, friluftsliv og fritidsboliger, boliger og landbruk. Statnett har i sin kommentar til uttalelsene påpekt at de det er enkelte traseer de ikke ønsker å gå videre basert på konfliktnivået, og at det er andre traseer de vil se på. Traseene Statnett ikke ønsker å gå videre med: Alternativ 1.1, begrunnet med store friluftsinteresser, og fordi det er vanskelig å få til en god parallelføring med eksisterende 300 kV fra Blåfalli. Alternativ 2.1, begrunnet med friluft- og naturinteresser, samt ytterligere vurderinger av klimalaster i fjellet. Alternativ 4.1, begrunnet med friluftsinteresser, og at det generelt fremstår som et dårligere alternativ enn 4.0. Alternativ 4.2, begrunnet med høyt konfliktnivå med hensyn til kulturminner, landskap og boliger. Statnett skriver at de ønsker å se på mulige justeringer på følgende traseer: Alternativ 2.0. Vil vurdere en variant av alternativ 2.1 ut fra Sauda stasjon som så svinger sørover for å treffe alt. 2.0 etter Amdal, og gå videre parallelt nord for dagens ledning. En slik trasé vil unngå boliger langs strekningen fra stasjonene og vestover forbi Amdal. Alternativ 3.0 gjennom Litledalen. Vil vurdere foreslåtte trasé lenger opp i lien bort fra bolighus og gårdsbruk. Statnett ønsker imidlertid ikke en ny trasé høyt til fjells over lengre strekninger pga. klimalaster og større negativ innvirkning på uberørt natur og friluftsliv.
Alternativ 2.0 + 3.1 ved Sandeid og vestover. Statnett ønsker å se på en kombinasjon av alternativ 2.0 der den treffer 3.1 der disse møtes i Sandeid og så vestover i trasé 3.1, og ta bort strekningen på 3.1 fra Oppheim til Helgeland som bl.a. berører utfartsområde for friluftsliv. Kryssing av Skjoldastraumen. Statnett vil videre vurdere nye løsninger og muligheter for en fremtidig omlegging av eksisterende ledninger gjennom området i ny trasé. Ingen krysningspunkter avskrives på det nåværende tidspunktet. Alternativ 5.1. Statnett vil vurdere forslagene til justeringer som er kommet inn, men ser utfordringer med parallelføringen, og ønsker å ha med begge alternativ videre. På bakgrunn av egne vurderinger og innkomne uttalelser vil NVE be Statnett vurdere flere alternative løsninger for ny ledning fra Blåfalli/Sauda—Gismarvik//Håvik. Nedenfor beskrives og begrunnes hvilke alternativer som NVE ber Statnett inkludere i konsekvensutredningsprogrammet. At NVE ber Statnett utrede nye alternativer eller utrede videre, betyr ikke at Statnett må søke på alternativene dersom de mener at alternativene av ulike årsaker ikke er mulig å gjennomføre.
Side 11
Luftledning Alternativ 1.0 og 1.1 – Kvinnherad Det har kommet innspill om både fordeler og ulemper for traseene 1.0 og 1.1 ut fra Blåfalli. Statnett skriver at de ikke ønsker å gå videre med alternativ 1.1. NVE mener at alternativ 1.1 skal utredes på lik linje med 1.0, da NVE foreløpig ikke har grunnlag til å se at det ene alternativet er overveiende mer fordelaktig enn det andre. NVE ber Statnett se på muligheten for justering av traseen for 1.1 ut fra Blåfalli til å følge trasé 1.0 det første stykket for å unngå kryssing av Opstveitvatnet i utsiktsretningen for bygden, og legge traseen i større grad bort fra bebyggelsen på Opstveit slik 42 grunneiere i Matre ved Kari Synnøve Tveit påpeker. Alternativ 2.0 og 2.1 – Sauda og Vindafjord
Sauda kommune ønsker ikke at Statnett skal gå videre med alternativ 2.1 pga. betydelig inngrep i terreng som i dag ikke er særlig berørt av tekniske inngrep, samt at den berører populære frilufts- og hytteområder og vil kreve en ny dalkryssing. Etne kommune mener også at alternativ 2.1 i kombinasjon med 3.0 må utgå ut i fra friluftshensyn og Etneelva som er et vernet vassdrag. Statnett skriver de ikke ønsker å gå videre med alternativ 2.1 pga. friluftsliv og klimalaster. Statnett vil gå videre med alternativ 2.0, men se på en variant av 2.1 som utføring fra Sauda stasjon for å unngå bebyggelse og innløsning av hus før den går over i trasé 2.0. Flere andre høringsuttalelser, blant annet Skarstøl friluftslag, mener også at alternativ 2.1 vil bli svært skjemmende i et område som blir mye brukt til rekreasjon av både sunnhordlendingene og haugalendingene.
NVE er enig i at alternativ 2.1 kan utløse interessekonflikter, men mener likevel at det er grunnlag for å utrede alternativet. For alternativ 2.0, vil NVE be Statnett om å justere utføring fra Sauda stasjon til 2.1 eller lignende, slik de har foreslått, for å unngå boliger, spesielt på Amdal. Det ble på folkemøtet i Vats den 18. september tatt opp om det er mulig å legge trasé 2.0 utenom Sandeid, men heller legge fjordspenn over Sandeidfjorden parallelt med dagens ledning over fjorden, og møte alternativ 3.1 lenger sør. Vindafjord kommune påpeker at en slik trasé kan gi utfordringer knyttet til Vikedalsvassdraget og fjordkryssing. NVE mener likevel at Statnett skal vurdere traséforslaget for å se på alternativer til flere store ledninger over bebyggelsen i Sandeid og Helgeland. Alternativ 3.0 – Etne og Vindafjord
Mange grunneiere, samt Etne kommune har kommet med sterke motforestillinger mot en trasé i Litledalen og mener den må fjernes fra de videre planene, og har kommet med et traséforslag som er trukket lenger opp på fjellet sør for dalen. Statnett skriver at de vil se på en mulig trasé trukket noe lenger opp i dalsiden, men ønsker ikke å legge traseen helt oppe på fjellet.
Side 12
Kart 2: Traséforslag fra grunneiere i Litledalen.
Etne skyttarlag og Etne jeger- og fiskarlag påpeker at det er en skytebane på Fikse sør for Osvåg langs alt. 3.0. De ber om at det blir tatt hensyn til nåværende og en sikringssone for en eventuell utvidelse.
Flere grunneiere har også påpekt at svært mye jordbruksareal allerede er, og vil bli båndlagt av en ny ledning på Opheim, Dørheim, Tveit, Eide, Rødne og Osvåg, og mener at det i dette tilfellet ikke er et godt prinsipp å samle inngrepene mest mulig.
NVE ber om at Statnett utreder en ny trasé lenger opp på fjellet med utgangspunkt i innsendt traséforslag fra grunneiere i Litledalen, se Kart 2 over. Etter NVEs mening er det ikke tilstrekkelig at Statnett kun ser på en justering av meldte trasé til å gå lenger opp i dalsiden, men vil kreve at Statnett ser på en trasé som legges utenom selve Litledalen opp på fjellet, og at Statnett utreder om ny trasé også kan trekkes lenger bort/bort fra skytebanen på Fikse og jordbrukseiendommer langs E134. Vindafjord kommune ber om at trasé 3.0 justeres ved Nerheim næringsområde der traseen møter 4.0 og 4.1 som vist med grønt, se Kart 3. Vindafjord kommune ber Statnett se på om det er mulig å flytte ledningen til det som er satt av som friområde markert med lysegrønt. NVE ber Statnett om å se hvorvidt det er mulig å tilpasse traseene slik Vindafjord kommune foreslår.
Side 13
Kart 3: Oversikt over Nerheim næringsområde, med friområde i grønt.
Alternativ 3.1 – Vindafjord Vindafjord kommune m.fl. har bedt om at det utredes hvorvidt alternativ 2.0 kan kombineres med alternativ 3.1 der disse møtes i Sandeid, og at nordlige del av 3.1 dermed utgår. Det har kommet innspill fra grunneiere på Helgeland der de ikke ønsker enda en ledning med nærføring gjennom dalen.
Statnett ønsker selv å utrede et kombinasjonsalternativet 2.0-3.1 fra der de to ledningen møtes i Sandeid, og å ta ut nordre del av 3.1.
NVE ber om at Statnett utreder dette kombinasjonsalternativet, men at hele traseen for alternativ 3.1 beholdes for kombinasjonsalternativ 3.0-3.1 og utredes videre.
Alternativ 4.0 – Vindafjord og Tysvær Det har kommet inn innspill på at ledningen i Ølen i Vindafjord vil gå tett opp til boliger, NVE ber om Statnett ser på muligheten for å justere traseen slik at den best mulig tilpasses bebyggelsen. Det har kommet innspill fra grunneiere av det planlagte hyttefeltet Giskavik/Hamn på østsiden av Skjoldastraumen om at trasé 4.0/4.1 vil komme i konflikt med området som i kommuneplanen i Vindafjord er avsatt til hyttebygging og er under detaljregulering.
NVE ber om at Statnett utreder hvorvidt det er mulig å justere traseen over dette området til å gå på oversiden av fylkesvei 515 for å trekkes bort fra hyttefeltet. Eventuelt se på andre muligheter for å trekke traseen bort fra det planlagte hytteområdet. Grunneiere av både fritidsboliger og fastboende ved ilandføringen av ledningen ved Nesvegen, samt Tysvær kommune påpeker at kryssingen av Skjoldastraumen vil være uheldig visuelt og praktisk ved at traseen vil komme svært tett på bebyggelsen og legge begrensninger på eiendommene, samt at den vil komme nær/krysse viktige naturtyper ved Erlandstjørna og Erland Vest. Tysvær kommune har bedt Statnett se på muligheten for å flytte dagens ledning over Skjoldastraumen dersom meldte ledning blir bygget. Statnett skriver i sin kommentar at de vil se på nye løsninger og muligheter for kryssing av Skjoldastraumen og muligheten for fremtidig omlegging av dagens kryssing, men vil ikke avskrive noen løsninger på det nåværende tidspunkt.
Side 14
NVE ber Statnett følge opp uttalelsen sin, og se på hvorvidt ilandføringen bedre kan tilpasses bebyggelse, jordbruk og naturtyper. NVE vil imidlertid ikke legge utredningsbegrensninger på Statnett i dette området, da det er et utfordrende område å eventuelt skulle bygge i, og alle muligheter må kunne vurderes. Alternativ 5.1 – Tysvær
Grunneierne Torbjørn Svinelid og Anne Karin Røssbø ber om at traseen bli justert lenger mot vest av hensyn til beiteareal og edellauvskog ved Svinali og sørover til den treffer eksisterende ledning, se Kart 4.
Kart 4: Forslag til justert trasé
NVE ber om at Statnett se på hvorvidt det er mulig å flytte traseen som foreslått og eventuelt utrede dette som alternativ.
Sjøkabel NVE mener det ikke vil være beslutningsrelevant å få utredet sjøkabel hele veien fra Blåfalli eller Sauda til Gismarvik eller Håvik. NVE mener likevel at det vil være beslutningsrelevant å få fremlagt forventede kostnadstall og en vurdering av tekniske forhold knyttet til bruk av kortere kabelalternativer som mange høringsparter ønsker utredet. NVE vil be Statnett beskrive sjøkabelalternativer over Åkrafjorden og Karmsundet. Beskrivelsen skal inkludere nødvendige anlegg, estimerte investeringskostnader, tekniske og miljømessige fordeler og ulemper knyttet til en slik løsning.
Traséalternativer som ikke skal utredes videre Det har kommet innspill som viser til store negative konsekvenser innenfor flere temaer for enkelte traseer. NVE mener at det for disse traseene finnes alternativer hvor det er mulig å finne løsninger med lavere konfliktnivå, og velger derfor å be Statnett ta disse traseene ut av det videre utredningsarbeidet.
Alternativ 4.1 og 4.1a Statnett skriver i sin kommentar til høringsuttalelsene at de ikke ønsker å gå videre med alternativ 4.1 som følge av høringsinnspill og friluftsliv og visuelle virkninger. NVE er enig i denne vurderingen, og mener Statnett ikke skal jobbe videre med dette alternativet. Det gjør også at delalternativ 4.1a også utgår og siste del av alternativ 2.0 fra der alternativet møter alt. 3.0 i Sandeid. Dette er i tråd med innspill fra blant annet Rogaland fylkeskommune, Rogaland turistforening og Friluftsrådet.
Side 15
Alternativ 4.2 Statnett skriver i sin kommentar til høringsuttalelsene at de ikke ønsker å gå videre med alternativ 4.2 som følge av høringsinnspill og hensyn til boliger, landskap og kulturminner. Alternativet fremstår etter NVEs vurdering som svært konfliktfylt over Nes både med hensyn til bebyggelse, jordbruk og kulturminner, samt over Skjold, og vi mener det er sannsynliggjort at det finnes alternativ med lavere konfliktnivå og som også lettere kan justeres. Dette er i tråd med innspill fra Rogaland fylkeskommune, Vindafjord kommune, grunneiere og interessegrupper. I utredningsprogrammet til Haugaland Kraft Nett for ny 132 kV ledning Ølen—Våg (Bratthammar) vil NVE be om at de utreder alternativ 1b. Dette alternativet går parallelt med Statnetts meldte 420 kV ledning i trasé 4.0—4.2, og det er vist til fordeler ved parallelføring dersom man viderefører alternativ 4.2. Det har imidlertid kommet innspill om at konsekvensene for friluftsliv og jordbruk vil bli store også ved en parallelføring på denne strekningen. De største konfliktpunktene for alternativ 4.2 i Statnett sin melding er imidlertid kryssingen av Skjoldafjorden og traseen på Nes som uansett ikke sammenfaller med Haugaland Kraft Nett sin foreslåtte trasé. Konflikten er her størst med hensyn til kulturminner, landbruk og visuelle virkninger. NVE er derfor enig i Statnetts vurdering av alternativ 4.2, og mener at det ikke er grunnlag for å utrede alternativet videre da vi mener det finnes alternativer med mindre konfliktpotensial.
Tiltakets virkninger for miljø og samfunn
Landskap og visuelle virkninger Flere høringsparter er opptatt av hvilke virkninger for landskapet en ny kraftledning kan gi, særlig med hensyn til fjordlandskapet og kryssing av Åkrafjorden, Skjoldafjorden, Førlandsfjorden, Førresfjorden og Karmsundet, fjellandskapet i turområdet i Etnefjellene, samt kulturlandskapet i Litledalen i Etne. NVE vil i utredningsprogrammet sette krav om at Statnett beskriver landskapet i de berørte områdene, der en omtaler landskapstyper og hvordan anleggene kan påvirke landskapsverdiene og oppfattelse av landskap, natur- og kulturmiljø. Vurderingen skal ta hensyn til eksisterende inngrep, som for eksempel parallelle kraftledninger. Med anlegg menes kraftledning, transformatorstasjoner, veier, riggplasser, massedeponier og eventuelle andre permanente bianlegg som er nødvendig for gjennomføring av tiltaket. Landskapet skal beskrives i henhold til Nasjonalt referansesystem for landskap. Bruk av visualisering er en viktig del av vurderingen av de visuelle virkningene. NVE mener at visualiseringer gir god innsikt i hvordan en kraftledning/transformatorstasjon vil påvirke landskapet. Visualisering bidrar også til at berørte interesser lettere kan forstå størrelsesforhold mellom kraftledninger og omgivelsene, i tillegg til å se hvor traseene planlegges. NVE setter alltid krav om visualiseringer i forbindelse med utredning av store kraftledninger, og vi har fått flere innspill om visualiseringspunkter, bl.a. fra Etne kommune og Bergen og Hordaland Turlag: Kryssing av Åkrafjorden sett fra innover i Åkrafjorden og Alsåker. Kryssing av Skjoldastraumen sett fra Giskevik/Hamn, bebyggelsen i Nesvegen og broen over Skjoldastraumen. Kryssing av Førlandsfjorden.
Kryssing av Førresfjorden. Kryssing av Karmøysundet. Ledningsføring ut av Matersdalen.
Side 16
Trasé 1.1 ved Bergstølsvatn, sett fra vestsiden av vatnet. Fra E134 i Stordalen, blant annet kryssing av Stordalsvatnet.
Trasé 3.0 gjennom Litledalen sett fra begge sidene av vatnet og innerst i dalen fra Onstein/Gunnegjerde.
Trasé over 2.1 over Skarstølen/Løkjelsvatn. Kryssing over Sandeid, alternativ 3.1 og 2.0-3.1. Trasé 3.1 gjennom Gjerdesdalen.
I tillegg til de nevnte visualiseringene skal Statnett i samarbeid med berørte kommuner vurdere representative fotostandpunkt langs traseene. Aktuelle områder kan være fra bebyggelse, ferdselsårer, særlige viktige friluftsområder og kulturmiljøer som blir berørt av tiltakene. Dersom det søkes alternative traseer skal kravene om visualisering være dekkende også for disse. Teoretiske synslighetskart skal ikke benyttes som visualiseringsmetode, da dette etter NVEs vudering ikke gir et riktig inntrykk av kraftledningens påvirkning på landskapet. Bergen og Hordaland Turlag har bedt om 3D-visualisering av tiltakene. Vi har god erfaring med at Statnett bruker 3D-visualisering i konsesjonssøknadene sine, og at dette brukes både som arbeidsredskap for Statnett og konsesjonsmyndighetene, og som kommunikasjonsmiddel mot interesserte/berørte parter. Vi forutsetter at Statnett også bruker 3D-visualisering i tillegg til tradisjonell bildevisualisering i denne saken. Flere høringsinstanser påpeker ledningens virkning for friluftslivet, spesielt i Etnefjellene og Matre, opplevelsesverdi og kulturmiljø og –minner. NVE er enig i dette og mener dette er ivaretatt gjennom de ulike fagtemaene i utredningsprogrammet. I tillegg kan visuelle virkninger ha betydning for vurderingen av virkninger for andre fagtema og vurderingene av visuelle virkninger skal derfor ses i sammenheng med vurderingene for «kulturminner og kulturmiljø», «friluftsliv», «reiseliv» og «nærings- og samfunnsinteresser».
Kulturminner og kulturmiljø Utredningen av konsekvenser for kulturminner og kulturmiljøer skal bygge på eksisterende kunnskap og dokumentasjon. For strekninger eller områder hvor gjennomgang av dokumentasjon og kontakten med myndigheter/lokalkjente viser stort potensial for funn av hittil ukjente automatisk fredete kulturminne, skal vurderingene i nødvendig grad suppleres med befaringer på barmark. I utredningsprogrammet har NVE også krevd at potensiale for funn av ukjente, automatisk fredete kulturminner skal angis. Kravene omfatter både de enkelte objektene som SEFRAK-registrerte bygg, og kulturmiljøer. NVE ber i utredningsprogrammet om at både kulturminnene og kulturmiljøene skal beskrives, verdivurderes og kartfestes. Dette er i tråd med uttalelsene angående kulturminner. Utredningen skal blant annet benytte Riksantikvarens veileder om kulturminner og kulturmiljø i konsekvensutredninger. Det blir oppfordret til å benytte seg av blant annet lokale kilder i utredningsarbeidet, noe NVE også mener er hensiktsmessig. NVE mener at dette vil gi oss god informasjon om hvilke virkninger anleggene kan få for kulturminner og kulturmiljø. Vi minner om at utredningene skal høres, slik at høringspartene vil få anledning til å uttale seg til utredningene. Utredningen om kulturminner og landskap skal sees i sammenheng.
Side 17
Fylkeskommunen i Rogaland mener at arkeologiske registreringer etter kulturminneloven § 9 er en del av utredningsarbeidet. I utredningsarbeidet er det tilstrekkelig å gjøre overflateregistreringer, men undersøkelsesplikten må være oppfylt senest i forbindelse med høring av konsesjonssøknad og før konsesjonsvedtak. NVE legger til grunn at Statnett skal beskrive kjente automatisk fredede, vedtaksfredede og nyere tids kulturminner og kulturmiljøer. For kulturminneundersøkelser etter kulturminneloven § 9, er det NVEs vurdering en etablert praksis at dette bør gjennomføres etter at eventuell konsesjon er gitt. Det er etter vår oppfatning unødvendig ressursbruk å kreve gjennomføring av § 9-undersøkelser før konsesjon er gitt, da det foreligger mange alternative traseer. Det er kostbart og lite formålstjenlig å foreta utgravinger og prøvestikk før en vet hvilke punkter som faktisk blir direkte berørt. NVE mener at en kartlegging av kjente kulturminner og vurdering av potensialet for funn av hittil ukjente automatisk fredede kulturminner, vil gi et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag for vurderingen av virkninger for kulturminner. NVE mener dette er i tråd med føringer i forskrift om konsekvensutredninger etter sektorlover, som sier at konsekvensutredningen skal ta utgangspunkt i foreliggende kunnskap og nødvendig oppdatering av denne, jf. § 7. I en eventuell konsesjon, kan det settes vilkår om utarbeidelse av miljø-, transport og anleggsplaner, og det er vanlig praksis i kraftledningssaker at slike detaljplaner ikke godkjennes av NVE før det er gjennomført kulturminneundersøkelser etter kulturminnelovens § 9. Mastepunkt fastsettes ikke i et vedtak og det er stort rom for å unngå direkte konflikt med kulturminner. Kulturminneinteressene vil således bli ivaretatt selv om det ikke er gjennomført detaljerte registreringer før konsesjonsvedtak er fattet. Kunnskap om potensialet for funn av hittil ukjente automatisk fredede kulturminner, i tillegg til dokumentasjon om kjente eksisterende kulturminner og kulturmiljøer, vil danne et godt nok beslutningsgrunnlag.
Friluftsliv NVE har i utredningsprogrammet stilt krav om at det skal redegjøres for viktige friluftsområder som berøres av anleggene og at dagens bruk av områdene skal beskrives. NVE har mottatt innspill på at virkningene for friluftsliv knyttet til utføringen fra Blåfalli i Matrefjellene og spesielt ved Bergstølsvatnet, Ingahogg og Myrdalsvatnet, Åkrafjorden (alle i Kvinnherad), Etnefjellene, spesielt området Olalia, Skarstøl, Løkjelsvatn, Prestabotn/Nordre Bjørndalen (alle i Etne), Saudafjellene og Vatsfjellene (Vindafjord) må utredes og beskrives. NVE viser til at Statnett skal beskrive virkningene for friluftsliv i kraftledningens influensområde, og legger til grunn at denne vurderingen inkluderer omtale av hvilke viktige friluftsområder som kan bli indirekte berørt av ledningen, herunder områdene påpekt av høringsinstansene.
Statnett opplyser at de vil benytte Miljødirektoratets håndbok M98-2013 for å kartlegge og verdsette friluftsområder, noe som er i tråd med innspill fra Bergen og Hordaland turlag. NVE har anbefalt nevnte håndbok, i tillegg kan Miljødirektoratets håndbok M18-2001 «Friluftsliv i konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven» benyttes i utredningsarbeidet, og vi forutsetter at Statnett vurderer hvorvidt eksisterende kunnskap er tilstrekkelig, og om nødvendig supplere med ny informasjon. Håndboken gir en detaljert beskrivelse av medvirkning i kartleggingsarbeid av friluftsliv. NVE har lagt til grunn at informasjon om friluftsliv skal innhentes fra lokale og regionale myndigheter, aktuelle interesseorganisasjoner og andre lokalkjente.
Innspillene fra høringspartene om at virkningene for friluftsliv knyttet til de tidligere nevnte områdene må utredes, anses ivaretatt gjennom kapittelet «Friluftsliv» i utredningsprogrammet. NVE forutsetter at Statnett kontakter berørte kommuner i utredningsarbeidet for å innhente lokalkunnskap om relevante områder, og relevant tilgjengelig informasjon.
Side 18
Naturmangfold Gjennom høringen av meldingen har NVE fått mange innspill om naturmangfold i områder som kan bli berørt av anleggene. I områder der eksisterende dokumentasjon er mangelfull med hensyn til å beskrive virkninger av tiltaket, skal informasjonen suppleres med nye feltregistreringer. NVE mener dette kravet imøtekommer høringsuttalelse som har bedt om en supplering av virkninger for bl.a. fugl. Iht. forskrift om konsekvensutredninger skal det tas utgangspunkt i eksisterende dokumentasjon og suppleres med feltarbeid der informasjonen er mangelfull. Kravene fra høringsinstansene om utredning av naturmangfold vil dekkes av utredningsprogrammet.
Det er imidlertid viktig å påpeke at utredninger av virkninger av kraftledninger og transformatorstasjoner ikke vil gi en full kartlegging av naturmangfoldet verken i traseene eller i omkringliggende områder. Utredningene skal gi beslutningsrelevant informasjon og det skal fokuseres på truede og sårbare arter og arter, som av erfaring, forventes å bli særlig påvirket av denne type anlegg. NVE vil stille krav om at viktige områder og lokaliteter for naturmangfoldet skal fremstilles i form av et temakart i tillegg til den skriftlige beskrivelsen. NVE har i utredningsprogrammet valgt å dele opp temaet naturmangfold i deltemaene «naturtyper og vegetasjon», «fugl», «andre dyrearter» og «samlet belastning». For deltemaene «naturtyper og vegetasjon», «fugl», «andre dyrearter» skal det vurderes hvordan anleggene kan påvirke kritisk truede, sterkt truede og sårbare arter, jf. Norsk rødliste 2015. For fugl skal det videre vurderes hvordan tiltaket kan påvirke artenes adferd og bestand gjennom forstyrrelser, kollisjoner, elektrokusjon og redusert/forringet økologisk funksjonsområde. Det skal legges spesielt vekt på fuglearter som kan være utsatt for kollisjon med fjordspenn.
NVE mener en konsekvensutredning basert på de konkrete punktene om naturmangfold i utredningsprogrammet vil danne et godt beslutningsgrunnlag for vurderinger rundt temaet.
Fylkesmannen i Hordaland har bedt om at det utarbeides et eget kapittel om samlet belastning for naturmangfold. Bergen og Hordaland turlag har også bedt om dette, og mener at ny ledning Blåfalli/Sauda—Gismarvik/Håvik må sees i sammenheng med oppgraderingen av ledningene Mauranger—Samnanger og Blåfalli—Sauda og Haugaland Kraft Nett sin 132 Ølen—Våg (Bratthammar), og Statnetts og Hardanger Energi sine planer om hhv. forsterkning og bygging av nytt nett mellom Mauranger og Eidsfossen og Eidesfossen og Herand. I henhold til naturmangfoldloven § 10 skal en offentlig myndighet (jf. § 7) «(…) vurdere påvirkningen på et økosystem ut fra den samlede belastningen som økosystemet er eller vil bli utsatt for». Selv om ikke NVE foretar en samtidig behandling av Mauranger–Samnanger og Herand–Mauranger-prosjektet, vil NVE vurdere samlet belastning på naturmangfoldet, der eksisterende og planlagte energianlegg er med i vurderingen. NVE har lagt inn et krav i utredningsprogrammet om at Statnett skal vurdere om kjente tiltak i området samlet kan påvirke forvaltningsmålene for en eller flere truede eller prioriterte arter, og/eller verdifulle, truede eller utvalgte naturtyper. I tillegg skal det vurderes om tilstanden og bestandsutviklingen kan bli vesentlig berørt.
I sin uttalelse konstaterer Fylkesmannen i Rogaland at de meldte traseene krysser flere vann og/eller vassdrag. Fylkesmannen viser til vannressursloven og påpeker at det ved vassdrag med årsikker vannføring skal opprettholdes et avgrenset, naturlig vegetasjonsbelte som motvirker avrenning og gir levested for planter og dyr. Fylkesmannen mener det i konsekvensutredningen må beskrives hvordan kantvegetasjon langs berørte vassdrag blir ivaretatt der krysninger er aktuelt. Fylkesmannen mener videre at forekomster av fremmede arter (svartelistede arter) i tiltaksområdet må vurderes grundig, og viser videre til fylkesmannens Handlingsplan mot framanda skadelege artar i Rogaland fra 2011.
Side 19
NVE vil derfor i konsekvensutredningsprogrammet stille et særskilt krav om konsekvenser ved kryssing av vann og/eller vassdrag utredes, og hvordan kantvegetasjon langs berørte vassdrag blir ivaretatt der krysninger er aktuelt. Svartelistede arter vil også settes opp som et eget undertema.
NVE viser for øvrig til kapittel 3.2 om «prosess og metode» og «avbøtende tiltak og transport», hvor NVE presiserer nytten av å se flere delutredninger i sammenheng for å få et bedre beslutningsgrunnlag. Når det gjelder utredningen av naturmangfold, bør denne særlig sees i sammenheng med vurderinger av verneområder under temaet «arealbruk».
Arealbruk Det har kommet mange innspill som omhandler arealbruk med hensyn til beslaglegging av og virkninger for landbruksareal, blant annet i Litledalen (Etne), Gjerdesdalen (Vindafjord), i Skjoldastraumen (Tysvær) og Fosen i Karmøy. Det har også kommet innspill fra Vindafjord kommune med hensyn til område avsatt til industriformål i Ølen der trasé 3.0, 4.0 og 4.1 møtes. Hattelandkonsernet skriver at de vurderer et kurs- og konferansesenter ved Torsgruva i Øvre Vats. Etne skyttarlag og Etne jeger- og fiskarlag påpeker at ledningen i trasé 3.0 vil kunne påvirke driften og bruken av Fikse skytebane, og ber Statnett ta hensyn til dette. Geir Magne Torvestad i Ølensvåg skriver at han er redd for at nye ledninger skal legge begrensninger for utvikling av næringsareal på eiendommen hans, og ønsker at ledningen plasseres i utmark/høyt til fjells slik at en unngår eventuelt næringsareal. Nagelfondet, Modolf Haraldseid, Jan Arne Stueland og Ingemar Hjartåker skriver at slik ledningen er tegnet inn nå, vil den gå over det som er under detaljregulering for hyttebygging i Giskavik/Hamn i Vindafjord, og at ledningen må flyttes. NVE vil be Statnett se på muligheten for å legge traseen på oversiden av veien for å unngå det planlagte hyttefeltet, se kapittel 3.4.1. NVE vil også sette krav om at Statnett beskriver forholdet til Haugaland Kraft Nett sitt meldte tiltak Ny 132 kV Ølen—Våg—Bratthammar (Spanne) der traseene går parallelt, og forutsetter at Statnett og Haugaland Kraft Nett samarbeider om utredninger der traseene er planlagt parallelt, og temaer overlapper hverandre.
I utredningsprogrammet er det et eget punkt som ivaretar arealbruk. Under dette punktet om arealbruk er det lagt inn at dagens arealbruk i de berørte områdene, og eventuelle konflikter i både anleggs- og driftsfasen og avbøtende tiltak skal redegjøres for. NVE mener dette punktet ivaretar kravene fra høringsinstansene. Etne kommune har bedt om at virkninger for nærføring til Etneelva som vernet vassdrag og nasjonal lakseelv blir utredet. Tysvær kommune har også påpekt at alternativ 5.0 er tegnet inn gjennom Haugevassdraget (Høievassdraget) som er et vernet vassdrag. Fylkesmannen i Rogaland påpeker at traseene er tegnet inn gjennom de vernede vassdragene Åbøvassdraget, Haugevassdraget, Vikedalselva og Etnevassdraget. Samt at flere høringsinstanser påpeker nærføring til verneområder. Under punktet om arealbruk er det lagt inn at områder som er vernet eller planlagt vernet etter naturmangfoldloven, kulturminneloven, og/eller plan- og bygningsloven, og vassdrag vernet etter Verneplan for vassdrag som blir berørt av anleggene skal beskrives og vises på kart. Det skal i tillegg vurderes hvordan tiltaket eventuelt vil kunne påvirke verneverdiene og verneformålet i anleggs- og driftsfasen. NVE mener at dette punktet ivaretar krav fra Etne kommune m.fl. NVE vil kreve at Statnett ser utredningene om arealbruk og næring- og samfunnsinteresser i sammenheng.
Side 20
Nærings- og samfunnsinteresser Lokalt og regionalt næringsliv Sauda, Etne, Vindafjord og Tysvær kommuner er positive til en ny ledning for å sikre industri og næringsutviklingen til i kommunene. Sauda kommune er opptatt av at Statnett ser på mulighetene for å benytte seg av lokale entreprenører under anleggsarbeidene, og hvorvidt det er mulig å legge fiber i sammenheng med ledningen da dette vil være attraktiv med tanke på næringsliv og industri i kommunen. NVE vil sette et generelt krav om at eventuelle virkninger for eksisterende virksomheter eller kjente planer om utvikling av nytt næringsliv, må beskrives. For denne saken, er dette er utvilsomt nært knyttet til vurderingen rundt behovet for ledningen.
Reiseliv Hordaland fylkeskommune har bedt om en utredning av virkninger for reiseliv. Etne kommune påpeker at Åkrafjorden er et viktig fjordlandskap med en voksende turistnæring. Mange høringsinstanser påpeker også Matre- og Etnefjellene, og områdene i Sauda berørt av alt. 2.1, som viktige friluftsområder med stor utfart fra hele Haugalandet og Sunnhordland. NVE vil be Statnett vurdere eventuelle konsekvenser for lokalt og regionalt reiseliv. Dette skal sees i sammenheng med utredningen om friluftsliv. Landbruk
Mange høringsinstanser både offentlige og private har påpekt at en ny ledning kan gi negative konsekvenser for jord- og skogbruk, og har bedt om at dette må utredes og tilpasses, blant annet ved at masteplassering tilpasses møkkspreiing. Dette gjelder for alle kommunene. NVE vil be om at landbruksaktivitet som kan bli vesentlig berørt av tiltakene skal beskrives, videre skal virkninger som driftsulemper og båndlagt areal vurderes. NVE legger til grunn at konsekvensutredningen også omtaler eventuelle positive ringvirkninger for landbruket. Denne utredningen skal sees i sammenheng med utredningen om areal. Tekniske anlegg, kommunikasjonssystemer og infrastruktur Statens vegvesen planlegger ny E39 og E134 og flere av Statnetts traséalternativene kan komme i berøring med planlagt veitrasé. NVE vil be Statnett ha dialog med Statens vegvesen i det videre utredningsarbeidet for traseer, for å koordinere de ulike prosjektene og å unngå at de ulike prosjektene legger hindringer for hverandre. NVE har i utredningsprogrammet satt krav om at Statnett skal beskrive nærføring eller kryssing av fylkes- og riksveier, og at konsekvenser skal vurderes i tillegg til en vurdering av tilpasninger i anleggs- og driftsfasen. NVE anser dette som dekkende.
Luftfart Avinor har vist til gjeldende regelverk for merking av luftfartshindre og opplyser at fjordspenn må merkes. De viser også til at Håvik transformatorstasjon ligger innenfor hinderflaten til Haugesund lufthavn Karmøy. NVE har et eget punkt om luftfart i utredningsprogrammet, med blant annet en redegjørelse for hvilke spenn som må merkes. Statnett skal også utrede forholdet til Haugesund lufthavn Karmøy og lavtflygende helikoptertrafikk. Avinor skal kontaktes i dette arbeidet.
Side 21
Elektromagnetiske felt I tråd med anbefalte utredningsnivå fra Statens strålevern, vil NVE sette krav om at Statnett kartlegger om det finnes bygg som vil bli eksponert for elektromagnetiske felt over 0,4 mikrotesla i årsgjennomsnitt. Denne magnetfeltverdien er ikke en tiltaksgrense eller en absolutt grenseverdi, men et utredningsnivå. NVE vil sette krav om at Statnett inkluderer magnetfelt fra eksisterende ledninger der de meldte ledningene parallellføres med disse. Det skal fremgå hvilke typer bygg (boliger, fritidsboliger, skoler, barnehager og andre bygg) som eventuelt vil få magnetfeltverdier over utredningsnivået. Omfanget av eksponeringen skal beskrives og tallfestes. Dersom bygg får magnetfeltverdier over utredningsnivået på 0,4 mikrotesla, skal det vurderes tiltak for å redusere feltene til under 0,4 mikrotesla. Med bygg menes i denne sammenheng boliger, skoler og barnehager. NVE ber også om at tiltakshaver oppsummerer eksisterende kunnskap om kraftledninger og helse. NVE anser at temaet elektromagnetiske felt i tilstrekkelig grad blir ivaretatt gjennom fastsatt utredningsprogram. En utredning i henhold til disse kravene vil besvare innspill fra grunneiere i Litledalen m.fl. angående elektromagnetiske felt.
Forurensing Fylkesmannen i Rogaland mener at forekomster av fremmede arter (svartelistede arter) i tiltaksområdet må vurderes grundig, og viser videre til fylkesmannens Handlingsplan mot framande skadelege artar i Rogaland fra 2011. Rogaland fylkeskommune v/ fylkesrådmannen mener konsekvenser for vannmiljø må også utredes og behov for mulige avbøtende tiltak må omtales. De anmoder tiltakshaver om å bruke Regional plan for vannforvaltning i vannregion Rogaland (2016- 2021) i utredningsarbeidet.
I utredningsprogrammet vil NVE sette krav om at mulige konsekvenser for vannmiljø utredes.
Sikkerhet og beredskap NVE har satt krav om at det skal beskrives om virkningene av anleggene, eller skade på anleggene, kan utgjøre en sikkerhetsrisiko for samfunn eller miljø. Dimensjonering og plassering av anleggene med tanke på fremtidige ekstremværhendelser skal beskrives og vurderes. I dette kapittelet skal også klimalaster, fare for ising, vindforhold, skred- og rasfare på relevante strekninger, og potensiell risiko for skade på nærliggende bebyggelse utredes.
4 Utredningskrav som ikke er inkludert i utredningsprogrammet Noen høringsinstanser har fremmet krav om utredninger som NVE ikke mener er beslutningsrelevante for å avgjøre konsesjonssaken. Disse kravene vil ikke bli tatt med i utredningsprogrammet:
Traséalternativer Grunneier Knut Erik Gjerde i Gjerdesdalen i Vindafjord, ønsker at alternativ 3.1 gjennom Gjerdesdalen blir lagt på eksisterende master/trasé på østsiden av vannet. Statnett har vurdert en trasé parallelt med dagens ledning, men har forkastet denne på grunn av terrenget og plass til en ny traseen. NVE er enig i at det ikke er grunnlag for å utrede dette alternativet videre.
Sjøkabel/kabel NVE har mottatt flere innspill på at sjøkabel må utredes, blant annet fra Bergen og Hordaland turlag, Forum for Natur og Friluftsliv, Beate og Georg Tycho Storesund m.fl. og Hordaland fylkeskommune. Hordaland fylkeskommune har bedt om at bruk av sjøkabel utredes på lik linje med øvrige alternativer på land.
Side 22
Beate og Georg Tycho Storesund mener det bør utredes et alternativ der ledningen bygges som kombinert sjø- og jordkabel, blant annet med kabel langs E134, kabel i tunnelene som knytter sammen Tysvær, Karmøy og Haugesund, også kalt T-forbindelsen, eller ved å følge gassrørledningen Kårstø— Kalstø. De mener gasstraseen fra Øst-Karmøy også kan være aktuell for jordkabel, T-forbindelsen og så tilknytning til Nordsjøen. NVE vil vise til Stortingsmelding nr. 14. (2011-2012) «Vi bygger Norge – om utbygging av strømnettet» (heretter kalt «nettmeldingen»), hvor det legges føringer for utredning og bruk av sjøkabel og jordkabel i sentralnettet. Av denne går det frem bl.a. at bruk av kabel alltid skal omtales i søknader om bygging av kraftledninger. Videre går det frem at «Hvor grundig alternativ med kabling utredes skal tilpasses hva som kan være beslutningsrelevant og i tråd med gjeldende prinsipper for bruk av kabling, (…). Det vil blant annet si at for sentralnettet vil en full konsekvensutredning av lengre strekninger med kabel sjeldent være aktuelt». NVE tolker nettmeldingen slik at en fullverdig utredning av sjøkabel mellom Blåfalli— Gismarvik/Håvik og Sauda—Gismarvik/Håvik eller bruk av jordkabel på enkelte strekninger, ikke vil være i tråd med prinsippene som referert til ovenfor. Med hensyn til jordkabel og samkoordinering av infrastruktur som foreslått av Storesund, oppfordrer NVE generelt sett til samkoordinering av infrastrukturprosjekter der dette er mulig. Nettmeldingen slår imidlertid fast at sentralnettet skal bygges som luftledning, bortsett fra i tilfeller der dette er teknisk vanskelig eller umulig, ekstrakostnader for kabling av delstrekninger kan forsvares med særlige miljøgevinster eller gi vesentlig bedre totalløsning alle hensyn tatt i betraktning. NVE kan ikke se at løsningene Storesund foreslår inngår i noen av de ovennevnte unntakene. Løsningene vil erfaringsmessig være teknisk mer komplisert med hensyn til sikkerhet og beredskap for både veinettet og strøm med tanke på blant annet brannsikkerhet, og økonomisk kostbare. NVE vil derfor ikke be Statnett utrede noen av alternativene foreslått av Storesund.
NVE mener at utredning av kortere kabelstrekninger kan være beslutningsrelevant, se kapittel 3.4.2.
Lokalisering av Hydro Aluminium sin produksjon Kravet om at det skal utredes hvorvidt Hydro Aluminium kan legge pilotanlegget og senere fullskalaanlegget på Husnes, og dermed gi en annen ledningsføring for Statnett, ligger utenfor NVE sin myndighet å kreve og vurdere. Dette vil primært være et krav til Hydro Aluminium i den innledende fasen av prosjektet. NVE legger til grunn at Hydro Aluminium har vurdert ulike løsninger andre steder der de har infrastruktur tilgjengelig for pilotprosjektet og et eventuelt fullskalaanlegg.
5 Oppsummering På bakgrunn av melding med forslag til utredningsprogram, innkomne merknader og egne vurderinger har NVE fastsatt et utredningsprogram for den planlagte byggingen av 420 kV kraftledningen mellom Blåfalli/Sauda og Gismarvik/Håvik.
Utredningsprogrammet er tematisk oppdelt og omtaler både problemstillinger som skal belyses og fremgangsmetoder som skal benyttes. I utredningsprogrammet er det først et kapittel om prosess og metode, som er relevant for alle temaene. Videre i utredningsprogrammets kapittel 3.4 gis det krav til hvilke traseer og alternativer som skal utredes videre, og i kapittel 3.5 setter NVE rammene for utredning av relevante fagtema. Når det gjelder de ulike fagtemaene som skal utredes, har NVE tatt utgangspunkt i tidligere fastsatte utredningsprogram for denne type tiltak. I tillegg til de traseene og transformatorstasjonene Statnett
Side 23
har foreslått, krever NVE at de vurderer enkelte traséjusteringer og alternative traseer, etter innspill i høringsprosessen. NVE har inkludert de aller fleste krav som er mottatt gjennom den offentlige høringen av meldingen med unntak av lengre jord- og sjøkabelalternativer og et par meldte traseer som er vurdert som teknisk krevende, og hvor det finnes alternativer med åpenbart lavere konfliktpotensial og enklere ledningsføring. NVE understreker at informasjonen i en søknad etter energiloven og en konsekvensutredning etter dette utredningsprogrammet til sammen skal utgjøre beslutningsgrunnlaget for NVEs konsesjonsavgjørelse, sammen med de høringsinnspill vi mottar ved høring av søknaden og konsekvensutredningen. NVE mener en konsekvensutredning utarbeidet på bakgrunn av det fastsatte utredningsprogrammet og en søknad utarbeidet i tråd med NVEs veileder for søknaden om anleggskonsesjon, vil gi et godt grunnlag for å vurdere om det er behov for ledningen og og utforming av anleggene, som samlet sett gir minst negative virkninger for natur, miljø og samfunn.
Vedlegg A – Sammenfatning av høringsuttalelser Meldingen med forslag til utredningsprogram ble sendt på høring den 18. august 2017. Fristen for å komme med merknader ble satt til 29. september 2017. Karmøy, Haugesund, Tysvær, Vindafjord, Sauda, Etne og Kvinnherad kommuner ble bedt om å legge meldingen ut til offentlig ettersyn. Den offentlige høringen av meldingen ble kunngjort etter gjeldende regler i uke 34, 37 og 38 i 2017 og i Norsk lysingsblad i uke 34.
Hordaland fylkeskommune fikk innvilget utsatt høringsfrist til 26. oktober 2017. Vindafjord, Sauda og Tysvær kommuner, Statens Vegvesen region vest, Ingvar og Jorunn Mømb Hammersland, grunneiere i Litledalen v/ Ingvar Hammersland, Asle Kaldheim, Avinor, Telenor kabelnett, Norkring, Luftfartstilsynet og Knut Erik Gjerde, fikk utsatt høringsfrist til 1. november 2017. Grunneiere av fjelleiendommen Prestabotn/Bjørndalen i Etne v/ Aslaug Olden Mala, fikk utsatt frist til 16. oktober 2017. Kvinnherad kommune fikk utsatt frist til 19. oktober 2017. Etne kommune fikk utsatt frist til 20. oktober 2017. Rogaland fylkeskommune fikk utsatt frist til 13. oktober 2017. Hordaland fylkeskommune, Fylkesmannen i Hordaland, Rogaland fylkeskommune, Fylkesmannen i Rogaland, Kvinnherad kommune, Etne kommune, Sauda kommune, Vindafjord kommune, Tysvær kommune, Karmøy kommune, Haugesund kommune, Bergen og Hordaland Turlag, Etne Bonde- og småbrukarlag, Etne Bondelag, Etne Skogeigarlag, Etne Turlag, Fiskeridirektoratet Region Vest, Fortidsminneforeningen i Hordaland, Fortidsminneforeningen i Rogaland, Forum for Natur og Friluftsliv i Hordaland, Forum for Natur og Friluftsliv i Rogaland, Friluftslivets Fellesorganisasjon, Friluftsrådet Sør, Friluftsrådet Vest, Haugaland Natur og Ungdom, Haugesund Turistforening, Hordaland Bonde- og Småbrukarlag, Hordaland Bondelag, Kvinnherad Bonde- og småbrukarlag, Kvinnherad bondelag, Kvinnherad turlag, Kystverket Vest, Landbruksdirektoratet, Mattilsynet Region Sør og Vest, Miljødirektoratet, Miljøstiftelsen Bellona, Natur og Ungdom, Natur og Ungdom – Rogaland fylkeslag, Natur og Ungdom Hordaland, Naturvernforbundet i Hordaland, Naturvernforbundet i Rogaland, Norges bonde- og småbrukarlag – Rogaland, Norges Bondelag, Norges Jeger- og Fiskerforbund – Hordaland, Norges Jeger- og Fiskerforbund – Rogaland, Norges Miljøvernforbund, Norges Naturvernforbund, Norges Skogeierforbund, Norsk Ornitologisk Forening, Rogaland Bondelag, Sauda Turlag, Statens Strålevern, Stavanger Turistforening Hovedkontor, Fiskarlaget Vest, Vats Bondelag, Etne og Vindafjord Næringsutvikling SA (FIKSE), Statens Vegvesen – Region Vest, Luftfartstilsynet, Norkring, Avinor, Direktorat for samfunnssikkerhet og beredskap region vest og Telenor Kabelnett.
Side 24
Statnett videresendte informasjon om NVEs høring til berørte og potensielt berørte grunneiere den 18. august 2017. Tiltakshaver orienterte berørte grunneiere om meldingen og om fristen for å komme med uttalelser i brev av 18. august 2017.
Innkomne merknader NVE mottok 82 høringsuttalelser til meldingen. Samtlige uttalelser er sammenfattet under.
Statnett kommenterte uttalelsene generelt i brev av 29. november 2017. Kommunale og regionale myndigheter Sauda kommune skriver i uttalelse av 4. oktober 2017 at det er positivt med nærings- /industriutvikling i regionen, noe som også gir ringvirkninger for Sauda. Kommunen vil videre kun uttale seg til tiltak i Sauda kommune. Kommunen er innstilt på å bidra til en styrking av sentralnettet. Dersom Sauda blir valgt som utgangspunkt for ny trasé, vil Sauda (Austarheim) sin posisjon som sentralnettspunkt bli styrket. Dette kan være positivt for lokalsamfunnet på sikt, blant annet som utgangspunkt for kraftkrevende industri. Arbeidet med nettet gir også mulighet for å strekke ny fiber, noe som er verdifull og viktig infrastruktur for samfunnet, og potensiell driver for digital industri. Sauda kommune mener det må legges føringer om at Statnett skal gjøre fiber tilgjengelig for industri- /næringsutvikling når konsesjonssøknaden skal behandles senere. Sauda kommune ønsker også at Statnett skal arrangere leverandørsamlinger for å informere lokalt næringsliv om muligheter i en anleggsfase. Sauda kommune ønsker at det blir jobbet videre med traséalt. 2.0 som følger dagens ledning mot øst fra Sauda til Karmøy. Alt. 2.1 gir betydelige inngrep i terreng som i dag er ikke er berørt av ledninger eller andre installasjoner, samt populære tur-, utfarts- og hytteområder. Det vil kreve ny dalkryssing, og reduserte INON-areal i Sauda kommune.
Alt. 2.0 vil også innebære betydelige inngrep i Sauda, og vil påvirke friluftsområder og privat eiendom. Dersom det blir valgt å jobbe videre med dette alternativet, forventer Sauda kommune at det blir gjort tiltak for å minimere negativ påvirkning på miljø og natur, samt at det blir tilstrebet å komme til minnelige ordninger med grunneierne som blir berørt. Sauda kommune tar forbehold om at det på dette stadiet ikke foreligger detaljerte trasébeskrivelser, så deres innspill er på prinsipielt nivå. Sauda kommune vil bidra konstruktivt dersom traséalt. 2.0 blir valgt, men vil stille klare forutsetninger om minimering av de negative sidene ved nye natur- og arealinngrep. Etne kommune skriver i uttalelse av 19. oktober 2017 at Etne kommune er positiv til ny industriutvikling på Haugalandet. Saken er svært viktig for kommunen og de vil gi følgende innspill i vedtaks form:
A. Kommunen anbefaler at alt. 2.0 Sauda―Sandeid blir valgt som trasé for ny ledning i indre del av regionen da traseen følger eksisterende 300 kV ledning og går gjennom landskap som allerede er berørt av tyngre tekniske inngrep. Vikedalsvassdraget er et vernet vassdrag, selv om det er berørt av store naturinngrep i dag. Innspill til videre planlegging av alt. 2.0: 1. En må ta hensyn til eksisterende hytter og gjeterbuer langs traseen.
Side 25
2. Fugleavvisere etc. må vurderes i Bjønndalen for å redusere konflikt med rovfugl. 3. Bruke dobbeltkursmaster for å redusere ulempene på utsatt strekning, f.eks. ved Sauda og Sandeid. B. Etne kommune mener alternativ 2.1 Sauda―Litledalen må utgå fra det videre utredningsarbeidet, og viser til blant annet Rikspolitiske retningsliner for verna vassdrag, kap. 3 Nasjonale mål for forvaltninga av verna vassdrag, punkt a, c og d. Etne kommune sin begrunnelse er store negative konsekvenser i forbindelse med Etnevassdraget da traseen har en lengde på ca. 17 km i nedslagsfeltet i kombinasjon med alt. 3.0, landskap og urørt natur, friluftsliv m.m. Etnefjellene er regionalt friluftsområde, og traseen gir konflikt med turistløyper opp Stegane og hovedstien forbi Løkjelsvatnhytta. Traseen ligger også i influensområdet til den særmerkede fjellformasjonen Nipene nord for Skarstøl. Skarstøl er i tillegg en viktig helårs innfallsport til Etnefjellene, inkl. parkeringsplass til 250-300 biler. Ved Sauda krysser traseen det vernede Åbødalsvassdraget og vil komme i tillegg til dagens 300 kV ledning her. C. Etne kommune er svært skeptisk til de framlagte alt. 1.0 Blåfalli―Litledalen, og 3.0 Litledalen―Ølen. Store deler av strekningen går i det vernede Etnevassdraget, der det allerede går flere stor ledninger. Åkrafjorden er viktig fjordlandskap med voksende turistnæring. Hvis Blåfalli―Litledalen blir utredet videre, må traseen følge dagens 66 kV ledning tett slik at de negative virkningene blir mest mulig redusert. Det er to store ledninger i Stordalen i dag, og det er ikke ønskelig med en tredje i egen trasé, som i tillegg kommer høyt opp i fjellet vest for Håland. I Litledalen vil blant annet det verdifulle kulturlandskapet ved Onstein bli svært skjemmet dersom gården blir ringet inn av store ledninger. Også her må man prøve å følge dagens 66 kV vest for gården. Alternativ 3.0 Litledalen―Ølen går gjennom og nær områder i Etne som av Riksantikvaren er vedtatt som kulturlandskap av nasjonal interesse (2016). Riksantikvaren råder kommunen til å legge området inn i kommuneplanens arealdel som hensynssone, med mål å sikre kulturlandskapet mot nye store inngrep. Hvis alt. 3.0 Litledalen―Ølen blir utredet videre, må traseen legges høyere i terrenget mellom Litledalen og Trommedalen, se vedlagte kart og saksutredning. Dette må ikke tolkes som aksept for løsningen, men den er bedre enn framlagte 3.0 som går i dalen nær boliger, gårdstun og jordbruksareal m.m. I området Trommedalen―Fikse er der viktige vilt-, jakt og friluftsinteresser. Spesielt i østlig del er det stort omfang av eksisterende og planlagte naturinngrep; dagens 66 kV ledning og E134, planlagt trasé for ny E134, skytebaner, flere steinbrudd og planlagt industriområde. Framlagt trasé for ny 420 kV ledning vil komme høyere i terrenget, gi markante hogstgater og vil utvide områder med naturinngrep betydelig.
Side 26
D. Det må utredes om det er aktuelt å benytte dagens 300 kV trasé Blåfalli―Sauda over Nordstølsdalen som løsning for ny 420 kV ledning.
E. Innspill til KU-program: 1. Det må legges stor vekt på negative virkninger med hensyn til landskapsbilde. Det må også komme fram hvor lange strekninger de ulike alternativene går gjennom nedslagsfeltene til vernede vassdrag, samtidig må nærheten til vassdraget vurderes, jf. Føringene i Rikspolitiske retningsliner for verna vassdrag, kap. 1. 2. Visualisering av landskapsinngrep er spesielt viktig i vernede vassdrag og sett fra der folk flest bor og ferdes, fra veier og utsiktspunkt, f.eks. sett fra E134 i Stordalen. 3. Det må legges fram kart som viser summen av eksisterende og planlagte kraftledninger for de ulike alternativene (jf. NVE Atlas), sumvirkninger må omtales og vurderes. 4. Mastebilder for dobbeltkursmast må vises. Det må komme fram på hvilke strekninger det er aktuelt å benytte slike løsninger som avbøtende tiltak, f.eks. nær bolig- og landbruksområder. Det må omtales hvor mye slike løsninger kan redusere ulempene for alternativene. 5. Det må presenteres tall på hvor mye eiendomsskatt en ev. utbygging vil gi kommunene for de ulike alternativene. Kvinnherad kommune skriver i uttalelse av 19. oktober 2017 at kommunen ber om at konsekvensene med hensyn til elektromagnetiske felt og friluftsliv blir spesielt utredete i forbindelse med konsesjonssøknaden. Kommunen ber om visualisering av inngrepene. Kommunen vil på det sterkeste anbefale at alt. 1.1 blir valgt, og at traseen i stor grad følger eksisterende 300 kV ledning. Vindafjord kommune skriver i uttalelse av 2. november 2017 at de er positive til meldingen fra Statnett, viser til saksutredningen og har følgende anbefalinger til NVE: 1. Dersom Sauda blir valgt som alternativ, anbefaler kommunen alt. 2.0 og videre kombinert med 3.1 som trasé gjennom kommunen.
Side 27
2. Dersom Blåfalli blir valgt som utgangspunkt for ny ledning, anbefaler kommunen alt. 3.0 og videre 4.0 gjennom kommunen. 3. Kommunen anbefaler å ikke gå videre med de andre traséalternativene i kommunen. 4. Anbefaler at Gismarvik blir valgt som lokalisering for ny transformatorstasjon. Det gir lavere totalkostnad og nye muligheter for utvikling av parken. 5. Kommunen legger til grunn at ny E134 kan bygges uavhengig av valg av trasé.
6. Innspill til konsekvensutredningsprogrammet: a. Negative virkninger med hensyn til landskapsbildet må særlig vektlegges. Det må også tydelig komme fram hvor lange strekninger på de ulike alternativene som går gjennom vernede vassdrag, likeså må nærheten til selve vassdragene vurderes.
b. Mastebilder for dobbeltkursmast må vises. Det må komme fram hvilke strekninger det er aktuelt å benytte slike løsninger som avbøtende tiltak, f.eks. nær bolig- og landbruksområder. I saksutredningen påpeker Vindafjord kommune at ny kommuneplan ble vedtatt i juni 2017, og er ikke lenger under utarbeidelse slik det står i meldingen. Med hensyn til naturmangfold påpeker kommunen at Landavatnet naturreservat, vernede vassdraget i Vikedal og friluftsområde ved Oppheim og Fjellstøl er særlig viktige å utrede. Det er flere steder bestander av både havørn og fiskeørn, og det er viktig at økologiske funksjonsområder for disse ikke blir endret på grunn av tiltaket. Særlig i anleggsperioden vil forurensing til drikkevann og nedslagsfeltene til drikkevann være i fare, og rådmannen mener dette er et viktig utredningstema.
Nerheim næringspark er et prioritert næringsområde i nylig vedtatt kommuneplan, og trasé 3.0/4.0/4.1 går gjennom sørlige deler av området, traseen må justeres, se kommentar under trasévalg 3.0.
Med hensyn til trasé, mener kommunen at alt. 2.0 fra Sauda i kombinasjon med alt. 3.1 der disse møtes i Sandeid er det beste alternativet da dette gir mer parallelføring med eksisterende ledning, og den er godt landskapstilpasset og har få virkninger på miljø og samfunn. Det bør undersøkes om det er mulig å samle eksisterende og ny ledning på dobbeltkursmaster f.eks. nær boliger og landbruksareal i Sauda og Sandeid. Ved Vats-Aam er det omtalt at trasé 3.1 vil komme i konflikt med enkelte boliger, dette må utredes bedre og dobbeltkursmaster vurderes. Det ble på folkemøte spilt inn om det er mulig å velge en trasé som gikk helt utenom områdene rundt Sandeid, og å kombinere alt. 2.0 med ledningen som i dag går over Sandeidfjorden. Rådmannen ser at det vil være utfordringer både knyttet til vernet vassdrag i Vikedal og fjordkryssing. Dersom Blåfalli blir valgt som utgangspunkt for ny ledning, vil ledningen komme inn i kommunen via alt. 3.0, rådmannen vurderer trasé 3.0 og videre trasé 4.0 som den beste løsningen her. Traseen er likevel utfordrende for Ølen med hensyn til Nerheim næringspark som ligger ute til offentlig ettersyn, se kart.
Side 28
Trasé 3.0 møter trasé 4.1 og 4.0 som vist med grønt, og det vil være svært negativt for kommunen om ikke traseene blir justert her. Rådmannen anbefaler å se på om det er mulig å flytte ledningene slik at de går gjennom området satt av til friområde (lysegrønt felt i reguleringsplanen). De andre traséalternativene i Vindafjord vil gi lange nye ledningsstrekninger som vil berøre flere grunneiere. Flere alternativer har også dårlig landskapstilpasning og vil bli godt synlig i landskapet. Disse traséalternativene ligger i stor grad mellom 66 (132) kV ledningen og eksisterende 300 kV. Det gir lite samkjøring av traseer, og minimalt samling av terrenginngrep.
Ved nye ledningsstrekninger vil utfordringene også bli større knyttet til skognæringen. Alt. 4.2 kunne vært gunstig dersom alt. 1b for 66 (132) kV ledningen blir valgt, for å samkjøre inngrepene, men alternativ 4.2 er likevel langt i fra akseptabel slik den er tenkt å krysse Skjoldafjordbassenget og videre inn i Tysvær kommune. Første del av trasé 3.1 er heller ikke ønskelig da den går rett gjennom svært viktig friluftsområde ved Oppheim og Fjellstøl.
Påvirkning av folkehelsen må også være med i alt planarbeid og tema i konsekvensutredningen. Tysvær kommune skriver i uttale av 30. oktober 2017 kommunen er positiv til Statnett sine planer om å oppgradere strømnettet på Haugalandet, og at prosjektet er viktig for sikker og effektiv energiforsyning for næringsutvikling og verdiskapning nasjonalt og lokalt.
Kommunen har følgende kommentar til traseene: Ønsker traséalt. 3.1 eller 4.0 gjennom Vindafjord mot Skjoldastraumen. Ønsker alt. 5.1 mellom Skjoldafjorden og Gismarvik.
Alt. 5.0 over Amland og Høievassdraget og 4.2 over Nes bør unngås på grunn av naturverdier, kulturminner og landskapshensyn.
Ny transformatorstasjon bør bygges på Gismarvik i Haugaland Næringspark. Dette gir lavere totalkostnader for prosjektet og vil gi positive effekter for næringsutviklingen regionalt og lokalt. Statnett og Haugaland Kraft Nett bør samarbeide med Statens Vegvesen og vurdere om en kan samle inngrep ved nettutbyggingen og bygging av nye vegtraseer for E134 og E39.
Side 29
I konsekvensutredningen bør bebygde områder, naturverdier, kulturminner og landskapsbilde vektlegges. Dette må også vektlegges ved detaljplanlegging og valg av løsninger som master og ryddegater.
Kommunen har bedt Statnett om fjerne og finne en alternativ trasé for dagens «Hydromaster» gjennom Skjoldastraumen dersom det blir noe av den nå meldte 420 kV ledningen.
I saksutredningen skriver kommunen at det med hensyn til naturmangfold skiller seg ut enkelte områder. For alt. 4.0 der den krysser Skjoldafjorden ser ledningen ut til å gå i land like ved et mindre område der det er kartlagt gammel fattig edellauvskog, Bjorland, verdisatt som lokalt viktig. Både trasé 4.0 og 4.2 vil krysse to kartlagte lokalt viktige naturtyper, Erlandstjørna, rik kulturlandskapssjø, og Erland Vest, rik edellauvskog. I Erlandstjørna er det også registrert fuglearter av stor forvaltningsinteresse. Alt. 5.0 mellom Skjoldastraumen og Gismarvik er tegnet inn gjennom det vernede vassdraget Haugevassdraget (Høievassdraget), traseen vil også gå gjennom et kystlyngheiområde, Høievassdraget, Eikeskog-Hetland, verdisatt som lokalt viktig (verdi C). Nord for Haugaland Næringspark ser det også ut til at traseen vil sneie kystlyngheiområdet Voll-Hetlandsvågen, som er kategorisert som viktig (verdi B). Alternativet vil også komme tett opp til et INON-område. Alternativet 5.1 vil så vidt gå gjennom det vernede vassdraget Haugevassdraget i sørøstlig ende av området, og vil også gå gjennom kystlyngheien Høievassdraget, Eikeskog-Hetland, men noe mindre grad enn 5.0. Kommunen påpeker at en bør se på den samlede belastningen i forhold til andre tiltak som er planlagt i kommunen, så som to vindparker, da spesielt med tanke på konsekvenser for fuglearter. Traséforslagene går gjennom flere områder der det er registrert ugle, hauk og ørn, og avbøtende tiltak må vurderes.
God strømkapasitet vil være viktig for videre utvikling av industri og næringsaktivitet i Haugaland Næringspark og andre industriområder i regionen. Med hensyn til plassering av ny transformatorstasjon vil en plassering i Haugaland Næringspark gi kommunen m.fl., inntekter ved salg av en stor tomt. Fylkesmannen i Rogaland skriver i uttalelse av 29. september 2017 at fylkesmannen er positiv til at flere av deltraseene på nye 420 kV (Statnett) og 132 kV (Haugaland Kraft Nett) ledninger sammenfaller med eksisterende og planlagte ledninger, og anbefaler at en så langt det er formålstjenlig fra et miljøvernperspektiv, arbeider mot dette videre. Fylkesmannen begrenser sin uttale Statnett sin ledning til de delstrekningene som går i Rogaland. Fylkesmannen gir sin tilslutning til de foreslåtte tema i meldingen med følgende kommentarer:
Alternative traseer Fylkesmannen mener at det vurderte alternativet i kapittel 5.5 mellom Aksdal og Gismarvik/Håvik burde vært med videre i prosessen. En kan for eksempel unngå traseer gjennom den utvalgte naturtypen kystlynghei sørvest i det meldte traséalternativet 5.0, om en i stedet går for den forkastede løsningen. Alt. 5.0 går også tett inn på to INON-områder (1-3 km fra inngrep) Traseen vil føre til en desimering av disse to områdene, og en mer østlig trasé kan være mer fordelaktig. Virkninger for miljø og samfunn
Side 30
I kapittel 8.5 er det nevnt at alt. 2.1 går gjennom Skaulen/Etnefjellene villreinområde, dette gjelder også alternativ 2.0, selv om det ikke ble nevnt meldingen. Videre er det også nevnt og registrert flere yngle-, leve- og beiteområder for ulike dyre- og fuglearter. Fylkesmannen vil presisere at det er nødvendig å ta hensyn til disse artene, spesielt hubro som har næringssøk og hekkeområde langs flere av de meldte alternativene. En må spesielt tilpasse anleggsarbeidene mht. hekkeperioden for hubro og andre rovfugler og truede arter. Fylkesmannen legger til grunn at det i videre planlegging blir gjort konkret rede for dette, samt avbøtende tiltak mht. til kollisjonsfare for fugl. Planområdet for ledningene går gjennom flere større sammenhengende fjellområder som i dag i liten grad er berørt av infrastruktur eller andre større menneskelige inngrep. Matre mot Åkrafjorden, samt fjellområdene mellom Etne og Sauda/Suldal blir nevnt, men det er ikke sagt noe om alt. 3.1 gjennom Haugalandet mellom Vats og Bjoland i Vindafjord. Selv om traseen til dels følger eksisterende trasé, knekker den av mot vest ved Grasdalsvatnet, gjennom et relativt urørt område. En ny 420 kV ledning parallelt med eksisterende 300 kV ledning, vil også kunne gjøre ledningene mer synlig, samt øke faren for fuglekollisjoner.
Vassdrag Ut fra de alternative traseene som er skissert, vil de vernede vassdragene Haugevassdraget, Vikedalselva, Etnevassdraget og Åbødalsvassdraget kunne bli berørt av tiltakene. Åbødalsvassdraget er ikke nevnt i meldingen til Statnett. Fylkesmannen forutsetter at de rikspolitiske retningslinjene for verna vassdrag blir lagt til grunn i den videre vurderingen. Fylkesmannen ser at valgte traseer vil føre til at vassdrag må krysses, og ønsker å påpeke at dersom vassdrag blir direkte påvirket av de planlagte tiltakene, vil det kreves egen behandling etter forskrift om fysiske tiltak i vassdrag.
Langs bredden av vassdrag med årviss vannføring skal det opprettholdes et avgrenset vegetasjonsbelte som motvirker avrenning og gir levested for planter og dyr, jf. vannressursloven § 11, første ledd første punktum. Fylkesmannen kan i særskilte tilfeller frita for kravet, jf. tredje ledd. Tiltakshaver må i videre prosess vise til hvordan kantvegetasjon langs vassdrag blir ivaretatt på best mulig måte der kryssing er aktuelt.
Fremmede arter Det forekommer registreringer av fremmede arter i nær sagt alle meldte traseer, likevel er det ikke nevnt noe i meldingen om dette. Fylkesmannen viser til Handlingsplan mot fremmede arter i Rogaland, og understreker at det er viktig at KU arbeidet utreder blant annet tiltak og håndtering av masser i områder med forekomst av fremmede/svartelistete arter. Landbruk
Det er store lokale forskjeller hvor ledningen enkelte steder går gjennom områder med særlige landbruksinteresser. Fylkesmannen mener en bør vente med konklusjoner til en har vurdert dette mer konkret gjennom KU-arbeidet. Utover dette gir de sin tilslutning til de temaene som er nevnt i meldingen. Samfunnssikkerhet og beredskap Hensynet til redundans må framkomme i det videre arbeidet med KU.
Rogaland fylkeskommune skriver i uttale av 20. september 2017 at de har vurdert saken som regional plan- og friluftsmyndighet. Deres generelle utgangspunkt for ledningssaker er å tilstrebe størst mulig grad av parallelføring med eksisterende ledninger for å redusere miljøpåvirkningene. I det
Side 31
videre arbeidet anmodes det om at tiltakshaver tar følgende regionale planer og utredninger med i sine vurderinger: Regional plan for areal og transport på Haugalandet (2017). Her finnes blant annet informasjon knyttet til regional grøntstruktur, naturverdier, friluftsområder, kulturvern og landskap. Fylkesdelplan for friluftsliv, idrett, natur- og kulturvern (FINK) (2005). Her finnes regionale prioriteringer knyttet til blant annet friluftsliv og verdifulle naturområder. Denne planen vil om kort tid erstattes av Regional plan for friluftsliv og naturforvaltning (2017‒2024), som forventes vedtatt av fylkestinget 24. oktober 2017. Regional plan for vannforvaltning i vannregion Rogaland (2016‒2021). Planen, som er forankret i EUs vannrammedirektiv, skal bidra til å koordinere og samordne vannforvaltningen og arealbruk på tvers av sektorer, samt kommune- og fylkesgrenser.
Vakre landskap i Rogaland (1996). En fagrapport med registrering, evaluering og prioritering av verdifulle landskap i Rogaland.
De tre vedtatte regionalplanene er tilgjengelige på fylkeskommunens hjemmeside http://www.rogfk.no/regionalplan/listeoveralleregionaleplanerogstrategier. Kartdata fra Vakre landskap i Rogaland er nedfelt i blant annet FINK (2005), dessuten er alt kartmaterialet tilgjengelig på temakartportalen www.temakart-rogaland.no. Når det gjelder forslag til utredningsprogram, har fylkeskommunen følgende kommentarer: Forholdet til boligområder/tettstedsutvikling bør vurderes, særlig for Sauda.
Det bør vurderes om vannmiljø skal løftes fram som eget tema, jf. kap. 10.2.7 Forurensing. Mulige konsekvenser for vannmiljøet må utredes og behov for eventuelt avbøtende tiltak må omtales. Når det gjelder traséalternativ, vil de allerede nå signalisere at alt. 3.1 på strekningen Oppheim‒ Sandeid fremstår som svært konfliktfylt på grunn av regionale friluftsinteresser. Fylkesmannen i Hordaland skriver i uttale av 2. oktober 2017 at influensområdet som utredningsprogrammet skal omfatte, må være stort nok til å vurdere belastningen på større sammenhengende område med urørt preg i regionen. En må sikre oppdatert kunnskap om friluftsinteresser og naturmangfold i planområdet, og permanent arealbruk må fremgå av KU og konsesjonssøknad. Fylkesmannen har følgende merknader til planlagt utredningsprogram og ber om at disse blir innarbeidet på en utfyllende måte i utredningsprogrammet: Samlet belastning på landskap og friluftsliv, spesielt tema større sammenhengende naturområde med urørt preg. Fjellområdet mellom Etne og Sauda er mellom de viktigste større urørte naturområdene i fylket som ikke er omfattet av områdevern, som nasjonalpark eller større landskapsvernområde. Også fjellområdene rundt Åkrafjorden er viktig å se i større sammenheng. Det er stort utbyggingspress i og inn mot disse fjellområdene, ikke minst knyttet til kraftutbygging, veibygging og andre arealinngrep. Det må lages en samlet oversikt over eksisterende, planlagte og fremtidige inngrep som grunnlag for å vurdere samlet belastning på landskapet for alle alternativ. Det geografiske influensområdet i konsekvensutredningen bør derfor være større enn planområdet slik det går fram av kartvedlegg til meldingen.
Side 32
Kartlegging og verdsetting av friluftsområde er nå i ny utgave, M98-2030, fra Miljødirektoratet, og Fylkesmannen peker på denne som metode for å kartlegge friluftsinteressene. Kvinnherad og Etne kommuner holder på å kartlegge og verdsette sine lokale friluftsområder, et arbeid som vil supplere den regionale kartleggingen. Det er viktig at KU er basert på oppdatert og relevant kunnskapsgrunnlag om friluftsinteressene. Biologisk mangfold. Fylkesmannen vil understreke at planen må sikre oppdatert kunnskap med hensyn til biologisk mangfold, ikke minst rovfugl og andre mulig truede arter. Det er nødvendig å sikre at hensynet til hekking og andre funksjoner blir vektlagt og innarbeidet som vilkår i en eventuell konsesjon. Rikspolitiske retningslinjer for Etneelven som vernet vassdrag og nasjonalt laksevassdrag. Fylkesmannen forutsetter at retningslinjene blir lagt til grunn i utredningen og videre planlegging. Det planlegges luftledning, men det er viktig at byggingen ikke påvirker verneverdiene i vassdraget og kantsonen på negativt vis, som avrenning til vassdraget og skader på verdifull kantvegetasjon. Fylkesmannen minner om lakse- og innlandsfiskelova § 7a, om at laks skal sikres mot skadelige inngrep. Permanent arealbruk. Utredningen på omfatte alle arealinngrep, inkludert nye veier, riggområder og massetak. Det er tradisjon for at dette først blir synliggjort i sammenheng med utarbeiding av etterfølgende detaljplan (MTA-plan). Fylkesmannen mener at alle permanente arealinngrep, må synliggjøres og utredes i søknadsfasen. Hordaland fylkeskommune skriver i uttalelse av 7. november, med foreløpig oversendelse 31. oktober 2017 at de vurderer at flere av de meldte traseene har stort konfliktpotensial, og har gjort følgende vedtak: 1. Av hensyn til sårbart landskap, biologisk mangfold, kulturminner, friluftsliv og reiseliv i Kvinnherad, Åkrafjorden, Stordalen, Litledalen og Etnefjellene, anbefaler Hordaland fylkeskommune at en vesentlig del sjøkabel blir utredet på lik linje med luftledning.
2. Av hensyn til sårbart høyfjell, kulturminne, friluftsliv og reiseliv, fraråder Hordaland fylkeskommune å gå videre med alternativ 1.0 og 1.1 fra Blåfalli, over Åkrafjorden og Stordalen til Litledalen. 3. Av hensyn til kulturminner i Etne fraråder fylkeskommunen å gå videre med alternativ 2.1 fra Sauda gjennom Etnefjellene til Litledalen. 4. Av hensyn til kulturminner i Etne frarådes det å gå videre med alternativ 3.0 fra Litledalen til Ølen. Når konfliktpotensialet dessuten er høyt for alternativ 1.0, 1.1 og 2.1, er det lite formålstjenlig å holde fast på alt. 3.0 videre. 5. Alternativ 2.0 fra Sauda i sørkanten av Etnefjellene fremstår som den beste løsningen av luftledningsalternativene. Siden store deler av denne traseen går gjennom Sauda og Vindafjord har fylkeskommunen forståelse for at NVE må vektlegge innspill fra Rogaland i tillegg.
6. Klimalastutfordringer, riving og omstrukturering av eksisterende nett bør vurderes grundig i utredningsprogrammet.
7. Siden konfliktpotensialet er høyt for landskap, friluftsliv og reiseliv, vil fylkesrådmannen anbefale å særlig utrede disse saksfeltene. Likeledes må kartlegging og vurdering av biologisk mangfold vektlegges da kunnskapsgrunnlaget i flere kraftsaker i Hordaland ikke har vært i samsvar med naturmangfoldloven.
Side 33
8. Som regional kulturmyndighet anbefaler fylkesutvalget i fylkeskommunen at undersøkelsesplikten etter § 9 i kulturminneloven blir oppfylt i sammenheng med konsekvensutredningen.
Med hensyn til alternativ 1.0 og 1.1, er det særlig inngrep i sårbart landskap av til dels stor verdi og negative konsekvenser for nasjonalt og regionalt viktige kulturminner og reiselivet som kan føre til konflikt. Et ca. 2 km langt luftspenn over Åkrafjorden, vil selv med parallelføring med eksisterende 66 kV ledning, være et betydelig landskapsinngrep i en fjord med høy reiselivsstatus. Den videre ledningsføringen over sårbart høyfjell sør for Åkrafjorden, kryssing på tvers av Stordalsvatnet og over sårbart høyfjell mot Litledalen vil bli konfliktfylt både med hensyn til naturlandskap og kulturlandskap i Stordalen og Litledalen. Fylkesrådmannen vil derfor fraråde å gå videre med alternativ 1.0 og 1.1. For alternativ 2.1 i Etnefjellene er det først og fremst inngrep i sårbart høyfjell av stor verdi og negative konsekvenser for regionalt friluftsområde av stor verdi som vil føre til konflikt. Dessuten er tiltaks- og influensområdet leveområde for villrein og smålom/storlom av stor verdi. Fylkesrådmannen vil derfor fraråde å gå videre med alternativ 2.1. Fylkesrådmannen mener det er lite formålstjenlig å gå videre med alternativ 3.0 fra Litledalen til Ølen når begge traseene inn i Litledalen, 1.0/1.1 fra Blåfalli og 2.1 fra Sauda, har så høyt konfliktpotensial. I tillegg vil alternativet gå gjennom et landskapsrom som nylig er tatt med i Riksantikvarens sitt register «Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse», svært rikt på kulturminner og potensielle funn. Fylkesmannen fraråder derfor å gå videre med alternativ 3.0. Alternativ 2.0 sør i Etnefjellene vil kun på et ca. 4 km langt strekk få direkte konsekvenser for Hordaland og Etne. Resten av ledningen går gjennom Rogaland og vil i kommunene Sauda og Vindafjord i større grad følge dalføre og terrenginformasjon fra øst til vest og derfor gå lavere og bli mindre eksponert i naturlandskapet enn alternativ 2.1. Det er dessuten gunstig at traseen går parallelt med eksisterende 300 kV ledning mellom Sauda og Håvik. Fylkesrådmannen har likevel forståelse for at alternativ 2.0 kan føre til konflikter med hensyn til boliger i Rogaland. Siden luftledningsalternativene til dels har høyt konfliktpotensial, mener fylkesrådmannen at sjøkabel må vurderes på nytt, enten fra Sauda eller fra Blåfalli. Fra begge transformatorstasjonene er det fjordsystem som fører fram mot transformatorstasjonene i Håvik og Gismarvik i Rogaland.
For at det skal være aktuelt å bygge kabel framfor luftledning, må ifølge Statnett «den høye ekstrakostnaden veies opp av gevinsten ved reduserte naturinngrep». Siden luftledning i store deler av traseene kan føre til betydelige konflikter med landskap, kulturminner, friluftsliv, reiseliv og til dels boliger, mener fylkesrådmannen at det er sannsynliggjort at gevinsten ved reduserte naturinngrep kan bli større enn ekstrakostnaden.
Under «Beskrivelse av anleggene» skal klimalastutfordringer, kabel, riving og omstrukturering av eksisterende nett utredes. Dette er viktige tema som fylkesrådmannen mener bør vurderes særlig nøye. F.eks. går mange av traseene gjennom kystnære fjellområder der temperaturen i perioder svinger rundt 0º C. Dette kan lett føre til skyising. Når det gjelder jord- og sjøkabel som alternativ til luftledning, skal det «gis en generell beskrivelse». Fylkesrådmannen mener dette ikke er tilstrekkelig og vil anbefale at sjøkabelalternativene fra Sauda og Blåfalli som fylkesrådmannen har gjort framlegg om, blir utredet på lik linje med luftledningsalternativene, dvs. «med vesentlige virkninger for miljø og samfunn», slik at det er mulig å holde alternativene opp mot hverandre.
Side 34
Siden konfliktpotensialet er høyt for landskap, friluftsliv og reiseliv, vil fylkesrådmannen anbefale en særlig grundig utreding av disse temaene. Likeledes må kartlegging og vurdering av naturmangfold vektlegges, da dette er et tema som ofte har blitt generelt og lite vurdert i kraftsaker, jf. Øystesevassdraget. Som regional kulturmyndighet anbefaler Fylkeskonservatoren i Hordaland fylkeskommune at man frafaller alternativ 1.0, 1.1 og 3.0, og anbefaler at undersøkelsesplikten etter § 9 i kulturminneloven blir oppfylt i sammenheng med konsekvensutredningen. Fylkeskommunen vurderer ellers tiltaket som positivt sett i sammenheng med Klimaplan for Hordaland; Hordaland skal produsera og distribuera energi for å auka andelen og mangfaldet av fornybar energi.
Rogaland fylkeskommune v/ fylkesrådmannen kulturavdelingen skriver i uttale av 21. september 2017 at fylkesrådmannen har vurdert saken som sektormyndighet innenfor kulturvern. De har sett på konsentrasjoner av kjente kulturminner langs/i de ulike traséalternativene og med utgangspunkt i dette påpekt det de på nåværende tidspunkt anser som de største konfliktområdene, dette kan imidlertid endre seg når fagrapporter, KU, befaringer og arkeologiske registreringer er gjennomført.
Meldingen er lagt fram for Stavanger maritime museum som fagansvarlig for kulturminner i sjø, jf. Forskrift om faglig ansvarsfordeling m.m. etter kulturminneloven, uttalelse ligger vedlagt. De automatisk fredete kulturminnene konsentrerer seg for det meste til/ved fjordene, eid og større vann. Fylkeskommunen har følgende merknader til de ulike alternativene: Traséalternativ 2.0 og 2.1 Basert på registrerte kulturminner fra nyere tid vil trasé 2.0 innebære konfliktpunkt i området fra Longabakken til Bergsbøen, i området nord for Rødstjørna og videre opp mot Amdal, samt i området nord for Fosstveit og opp mot Amdalsvegen i Sauda kommune. Traseen passerer Helgeland og Frøland i Vindafjord kommune der det ligger henholdsvis to SEFRAK-registrerte bygninger på hvert av stedene. Langs denne traseen er det en konsentrasjon av automatisk fredete kulturminner ved Hukakvam/Haukakvamselva øst for Sandeid i Vindafjord kommune. Trasé 2.1 vil innebære konflikter i området fra Longabakken vestover mellom Hereimslia og Brekkeheia, i området mellom Espeland, Bakka og Tengdal, samt i området mellom Ramnastølen, Nordstølen og Beinfram i Sauda kommune. I relativ nærhet av de angitte traseene, finner en utelukkende SEFRAK-registrerte bygg. Det er stor sannsynlighet for at skriftlige og muntlige kilder, samt befaringer kan påvise en rekke uregistrerte kulturminner fra nyere tid, noen av disse kan potensielt ha stor tidsdybde, f.eks. eldre veifar, støler og stølsbygninger. Det kan også være uregistrerte krigsminner og andre kulturminner fra nyere tid. En foreløpig vurdering tilsier at trasé 2.1 vil gi minst konflikt med nyere tids kulturminner, både pga. de kjente forekomstene, men også pga. større mulighet for justeringer. Dette utelukker imidlertid ikke trasé 2.0, og bildet kan endre seg når fagrapporter og KU avklarer ev. forekomster av uregistrerte kulturminner.
Alt. 2.1 har kun få automatisk fredete kulturminner i nærheten av traseen, men ikke direkte konflikt. Alternativ 3.0 og 3.1
Side 35
Alt. 3.0 har ingen direkte konflikt med SEFRAK-registrerte kulturminner. Det finnes automatisk fredete kulturminner ved Austre Eidet i Vindafjord kommune, ellers kun noen enkeltminner. Alt. 3.1 kan gi konflikt med en rekke SEFRAK-registrerte bygninger og miljøer, særlig gjelder dette for områdene Årsmyra, Gjerde og Åm, de to sistnevnte utgjør helhetlige bygningsmiljøer med kulturhistorisk interesse. Finnes konsentrasjoner av automatisk fredete kulturminner langs traseen i eidet mellom Vats og Åm, samt på Bjørkhaugane/Sandeid. Alternativ 4.0, 4.1, 4.1a, 4.2
I Vindafjord kommune gir ikke disse alternativene direkte konflikt med SEFRAK-registrerte bygninger.
Det er lite konflikter med hensyn til nyere tids kulturminner i de ulike traseene i Tysvær kommune, det er imidlertid registrerte objekter i områdene ved traseene, men pga. manglende detaljer er det vanskelig å si om det vil bli konflikt. Fylkesrådmannen gjør også oppmerksom på at det kan være uregistrerte nyere tids kulturminner, samt at slusene og sjøveien inn i Skjoldafjorden er et utvalgt kulturmiljø i Tysvær kommunes kulturminneplan, og regulert som hensynssone i kommuneplan.
For alt. 4.0, finnes det konsentrasjoner av automatisk fredete kulturminner på Bjorland/Skjoldastraumen i Tysvær kommune, og på Austre Eidet, samt et større gravfelt på Lundagard og to enkeltminner i Ølensvåg i Vindafjord kommune. Alt. 4.1 har automatisk fredete kulturminner på Austre Eidet i Vindafjord kommune.
Alt. 4.1a berører ingen automatisk fredete kulturminner. For alt. 4.2 finnes det en større konsentrasjon av kulturminner rundt og ved Liaråsen i Tysvær kommune, samt enkeltminne på Øygarden og gravfelt på Volder i Vindafjord kommune. Alternativ 5.0 og 5.1 Ingen store konflikter, men noen SEFRAK-registrerte bygninger.
For begge alternativ finnes det en konsentrasjon av automatisk fredete kulturminner ved Dyrnesvågen i Tysvær kommune.
Alternativ 6.0 Gjennom Tysvær kommune er det noen SEFRAK-registrerte objekter, men det er vanskelig å tyde konfliktgraden ut i fra gitte kart. I Karmøy kommune passerer eller berører alt. 6.0 en gård på Hellevik med en del SEFRAK-registrerte bygninger. Konfliktnivået vurderes som håndterbart med tanke på forholdet til nyere tids kulturminner.
Over Karmsundet er ny trasé lagt nord for eksisterende ledning, denne vil komme svært nær Høyevarde toll og fyrstasjon som er fredet etter kulturminneloven. Dersom alternativet fremmes, vil fylkesrådmannen vurdere innsigelse på grunn av utilbørlig skjemming av fredet kulturminne, samt at kulturminner står i fare for å miste sin virkning i landskapet. Traseen går gjennom et området som har stor tetthet av automatisk fredete kulturminner. Ca. 3,5 km nord for der ledningen krysser Karmsundet ligger dessuten Avaldsnes kulturmiljø, som er av høy nasjonal verdi. Nært opp til traseen sør og nord for Hellevik vest for Førresfjorden, ligger to gravrøyser. I tillegg ligger det en gravrøys på Skumshaug på østsiden av Karmsundet og et gravfelt
Side 36
som ligger innenfor gjeldende plan for industriområdet på Håvik. Gravfeltet ligger innenfor et spesialområde for bevaring av kulturminner i gjeldende plan. For fylkesrådmannen ser det ut til at den nordlige av de to traseene som krysser Karmsundet går gjennom parkbeltet i gjeldende plan, beltet fungerer som en buffer mellom industriområdet og spesialområdet/gravfeltet, og fylkesmannen anser den nordlige kryssingen som svært konfliktfylt. I forbindelse med kryssingen av Karmsundet bør det tillegges vekt på i hvilken grad valg av sjøkabel kan redusere skjemmende virkninger av tiltaket på kulturminnene i området, Avaldsnes kulturmiljø og kulturlandskapet som helhet.
Konfliktvurdering Av traséalternativene vurderes alt. 4.2 som mest konfliktfullt med hensyn til kjente automatisk fredete kulturminner per dags dato. I tillegg vurderes den nordligste av alternativene for kryssing av Karmsundet som svært konfliktfylt med tanke på både nyere tids og automatisk fredete kulturminner.
Transformatorstasjonene Begge stasjonene ligger innenfor/nært opptil områder som allerede er regulert til industri. Ut fra forholdet til automatisk fredede og nyere tids kulturminner, anses ny stasjon på Håvik som mest konfliktfylt, pga. Høyvarde toll og fyrstasjon, flere automatisk fredete kulturminner i nærområdet, nærheten til Avaldsnes kulturmiljø og kulturlandskapet for øvrig. Undersøkelsesplikten i kulturminneloven § 9
Samtlige alternativer, samt transformatorstasjonene vurderes til å ha et stort potensiale for ytterligere funn av automatisk fredete kulturminner, også i sjø. Det vil derfor være nødvendig med arkeologiske registreringer uavhengig av hvilke alternativer som blir valgt. Registrering på land og i sjø bør gjennomføres så tidlig som mulig i prosessen, men senest i forbindelse med høring av konsesjonssøknad. Kostnadene som er forbundet med registreringene må betales av tiltakshaver, jf. kulturminneloven §§ 9 og 10. Før det utarbeides kostnadsoverslag for registreringene, trenger fylkesrådmannen å få oversendt mer detaljerte kart. De ber Statnett ta kontakt med Rogaland fylkeskommune og Stavanger maritime museum så snart traséalternativene er valgt og tiltakene mer konkretisert. Forslag til utredningsprogram – «Kulturminner og kulturmiljø» (10.2.2) I Statnetts forslag til utredningsprogram, er uregistrerte kulturminner fra nyere tid undertematisert, dette må innarbeides og influensområdet gjennomgås av kvalifisert konsulent i forbindelse på fagrapporten. Alle vurdering av potensiale for funn av automatisk fredede kulturminner må gjøres av fagperson (arkeolog). Rogaland fylkeskommune vil kunne gjennomføre dette arbeidet dersom Statnett ønsker. Fylkesrådmannen oppfordrer til å bruke lokale informanter, bl.a. sogelag og Fortidsminneforeningenes lokallag. Kulturminneplaner bør inngå som grunnlag for utredningen, dette foreligger for Karmøy og Tysvær kommuner. I Vindafjord ligger kommunedelplan for kulturminner ute til høring og er tilgjengelig på kommunens hjemmesider. I Sauda er planen under utarbeidelse, og kultursjef og konsulent vil kunne bidra med informasjon. Kapittel 10.2.2, må omtale undersøkelsesplikten etter kulturminneloven § 9 og når denne skal oppfylles i sin helhet. Det vil være en stor fordel om den oppfylles (helt eller delvis) i forbindelse med
Side 37
utredningsarbeidet, slik at Statnett får bedre oversikt over kulturminneinteressene i og langs ledningene, og gi et bedre grunnlag for vurderingene. Fylkesrådmannen innser at det vil bli svært omfattende og kostbart å gjennomføre full registrering for samtlige traséalternativ. Det vil derfor være tilstrekkelig som det er skrevet i kap. 10.2.2 å gjennomføre overflateregistreringer i forbindelse med utredningsarbeidet og vente med å oppfylle hele undersøkelsesplikten til det er foretatt en siling av traséalternative. De vil understreke at plikten skal være oppfylt senest i forbindelse med høring av konsesjonssøknaden og før konsesjonsvedtak. Fylkesrådmannen forutsetter at det utarbeides en miljø-, transport- og anleggsplan, og at kulturminner/-miljø er ett av temaene som skal behandles og at den sendes på høring til Rogaland fylkeskommune.
Fylkesrådmannen vil varsle at det kan bli aktuelt å fremme innsigelse til høring av konsesjonssøknad dersom forholdet til kulturminner ikke blir tilstrekkelig ivaretatt i konsesjonssøknaden.
Sentrale myndigheter Landbruksdirektoratet skriver i brev av 29. september 2017 at de ikke har noen merknader til saken da det er Fylkesmennene i Hordaland og Rogaland som ivaretar deres interesser. Kystverket skriver i brev av 28. september 2017, at de fleste farvannskryssingene er planlagt i farvann med status som biled og Karmsundet som hovedled. Det blir ikke opplyst hvilke seilingshøyde farvannskryssingene med luftspenn vil få. De forutsetter at nye fjordkryssinger ikke planlegges med lavere seilingshøyde enn eksisterende farvannskryssinger, dvs. sikkert vertikal klaring ved HAT + minsteavstand/sikkerhetsmargin. Sjøkabel er oftest å foretrekke. Det er viktig at arbeidet planlegges gjennomført på en måte som medfører minst mulig restriksjoner på fremkommeligheten i farvannene, eksempelvis stenging av farvann. Kystverket forventer at konsekvensene for sjørvertsferdsel inkludert konsekvenser/restriksjoner i anleggsfasen blir utredet i konsekvensutredningen, og gjør oppmerksom på at tiltakene også vil kreve tillatelse i medhold av Lov om havne- og farvann. Mattilsynet skriver i uttale av 29. september 2017 at de ber om at Statnett er oppmerksom på eventuelle drikkevannsystemer og akvakulturanlegg i planområdet. Om det blir aktuelt med flytting av jordmasser bør det tas hensyn til at en ikke skal spre smitte som kan gi planteskade. Foreløpig planer gir ikke Mattilsynet grunn til bekymring, men de vil gjerne bli hørt ved en konsesjonssøknad med KU. Tekniske instanser
Hydro skriver i brev av 29. september 2017 at de ser positivt på at Statnett planlegger nødvendig forsterkning av transmisjonsnettet på Haugalandet, og dermed bidrar til å legge til rette for at industrien kan vurdere fremtidige utvidelser i regionen. Hydro planlegger oppstart av et pilotanlegg for elektrolyseteknologi på det samme området i fjerde kvartal i år. Hydro ønsker å ha mulighet til å kunne bygge ut ytterligere på Karmøy i fremtiden dersom forholdene ligger til rette for det. En av flere viktige forutsetninger for at det eventuelt skal kunne skje, er at det er tilstrekkelig nettkapasitet som sikrer en tilfredsstillende forsyningssikkerhet til deres anlegg. Statnett antyder i meldingen at fremtidig økt effektbehov for annen industri enn Hydro potensielt vil være i størrelsesorden 620 MW. Ny ledning vil dermed bringe nytteeffekter for mange aktører. Økt industriutbygging vil videre kunne ha positive ringvirkninger for lokalsamfunn i form av arbeidsplasser og økt verdiskapning. Angående ny stasjon på Gismarvik eller Håvik forutsetter Hydro at det sikres tilfredsstillende forsyningssikkerhet frem til deres industrianlegg ved Håvik. Dette gjelder for eksisterende anlegg, nytt
Side 38
pilotanlegg og for nytt fullskalaanlegg dersom dette etableres. Dersom ny stasjon blir lagt til Gismarvik, er det en forutsetning for Hydro at man oppnår nok kapasitet til å sikre minimum N-1 til Hydros anlegg, også ved en eventuell utbygging av nytt fullskalaanlegg. Hydro støtter dermed ny stasjon i Gismarvik, gitt at tilfredsstillende forsyningssikkerhet sikres til Håvik gjennom eksisterende ledninger, dette må dokumenteres av Statnett. Hydro er opptatt av at løsningen som bygges ut gir størst kostnadseffektivitet, ifølge Statnetts analyser er kostnadene for ny stasjon i Gismarvik estimert til 1-1,3 MNOK, og i Håvik til 1,4-1,9 MNOK. Angående traséalternativer forutsetter Hydro at Statnett tar hensyn til risiko for utfall ved valg av trasé, samt at det velges de mest kostnadseffektive og samfunnsmessige rasjonelle løsningene. Denne vurderingen gjelder også valget av hvorvidt forsyningen skal skje via Blåfalli eller Sauda. Sunnhordland Kraftlag (SKL) skriver i uttale av 29. september 2017 at SKL har kraftverk i både Litledalen og ved Blåfalli trafo. SKL har inne konsesjonssøknad hos NVE på Løkjelsvatn kraftverk, og er avhengig av at Haugaland Kraft Nett sine oppgraderinger er satt i drift ila 2021. SKL er derfor avhengig av at prosjektet til Haugaland Kraft Nett har en god fremdrift og ikke blir forsinket, og mener derfor at prosjektet ikke kan vente på eventuelle avklaringer for Statnett sitt prosjekt. SKL produserer ca. 1,5 TWh/år i Blådalsvassdraget og er positive til en ny 420 kV ledning fra Blåfalli til Gismarvik/Håvik. Kraftprodusenter er en næringsinteresse som blir direkte påvirket av nettutbygginger. SKL ber derfor om at KU må vurdere konsekvensene for kraftprodusentene for de ulike alternativene, dette være seg endringer i flaskehalser, eventuelt fremtidige flaskehalser dersom utbyggingen ikke finner sted og andre forhold. Dette må ses i sammenheng med planlagte utenlandsforbindelser og andre forventede endringer i nettstruktur og markedsmekanismer. Konsekvensene må utredes for både kraftverkene knyttet til Blåfalli trafo, og om de kan bli tilknyttet en eventuell trafo i Litledalen. Telenor skriver i uttalelse av 9. oktober 2017 at meldte alternativ vil gi kryssinger og parallell/nærføringer med Telenors kabelnett i følgende sentralområder: Alternativ Blåfalli‒Gismarvik/Håvik: Inder Matre (IM), Utåker (UTK), Søllesvik (SVIK), Laugareid (LRI), Skånevik (SVK), Etne (ET), Auastad (AUA), Ølen (ØN), Sandeid (SED), Ilsvåg (ILV), Vikedal (VI), Øvre Vats (ØVA), Nedre Vats, (NVA), Skjold (SKJ), Skjoldastraumen (SKN), Grindafjord (GRF), Aksdal (AKD), Førresfjorden (FØT), Espevik (ESK), Tysværvåg (TYG), Røyksun (RØYS), Gismarvik (GIS) og Fosen. Se vedlegg. Alternativ Sauda‒Gismarvik/Håvik via Litledalen:
Sauda (SDU), Saudasjøen (SDS), Imsland (IML), Etne (ET), Auastad (AUA), Ølen (ØN), Sandeid (SED), Ilsvåg (ILV), Vikedal (VI), Øvre Vats (ØVA), Nedre Vats, (NVA), Skjold (SKJ), Skjoldastraumen (SKN), Grindafjord (GRF), Aksdal (AKD), Førresfjorden (FØT), Espevik (ESK), Tysværvåg (TYG), Røyksun (RØYS), Gismarvik (GIS) og Fosen. Se vedlegg. Uavhengig av traséalternativ vil parallell/nærføringen medføre behov for vernetiltak i Telenors nett. Hvor omfattende vernetiltakene vil bli, er avhengig av størrelsen på feilstrømmen, samt reduksjonsfaktoren for valgte toppliner i ny 420 kV ledningsanlegg.
Så fremt Statnett er villig til å bekoste nødvendige vernetiltak og omlegging i Telenors nett, samt at kryssinger utføres i henhold til FEF2006, samt REN blad 9000, har Telenor ingen ytterligere merknader.
Side 39
Statens vegvesen – region Vest skriver i uttale av 31. oktober 2017 at meldingene både fra Statnett og Haugaland Kraft Nett, berører riks- og fylkesvegnettet. Nye ledninger kommer i konflikt med planlagt ny E39 og E134. Det pågår arbeid med kommunedelplan for ny E39 gjennom Tysvær. Nye ledninger ser ut til å berøre aktuelle alternativ for vegtrasé i området mellom Førland og Våg. Når det gjelder ny E134, foreligger det en godkjent kommunedelplan som strekker seg fra Solheim i Vindafjord til Bakka i Etne, nye ledninger kommer i berøring med veganlegget flere steder. Nye ledninger må legges utenfor området som er avsatt til framtidig veg i godkjent kommunedelplan. Det må etableres en tett dialog med Statens vegvesen i arbeidet med nye tiltak i sentral- og regionalnettet på Haugalandet. Avinor AS skriver i uttalelse av 1. november 2017 at en mindre del av ledningen ved Håvik (Hydro Aluminium) ligger innenfor den koniske flaten som er en høyderestriksjonsflate (hinderflate) i restriksjonsplanen for Haugesund lufthavn Karmøy, jf. kap. 10 og 11 i Forskrift om utforming av store flyplasser, BSL E3-2 av 06.07.2006. På grunn av terrenghøyden ved aluminiumsverket, vil ikke ledningen kommen i konflikt med hinderflaten. På generelt grunnlag er det best at kraftledninger legges lavest mulig i terrenget av hensyn til fly- og helikoptertrafikk, Avinor vil derfor at alt. 5.1 velges framfor alt. 5.0. Tiltaket vil ikke påvirke noen av Avinors eller Avinor Flysikrings tekniske systemer, verken radiokommunikasjon-, navigasjons- eller radaranlegg. Ledninger kan utgjøre hindringer for luftfarten for de selskapene som opererer lavtflygende fly og helikopter som Forsvaret, Luftambulansen, Norsk Helikopter mv., tiltakshaver bør derfor kontakte selskaper som opererer med slike luftfartøy. I den forbindelse gjør Avinor oppmerksom på at for kraftledninger gjelder følgende regelverk:
Rapportering og registrering av luftfartshinder til Statens kartverk i medhold av kap. II, Forskrift om rapportering, registrering og merking av luftfartshinder av 15.07.2014.
Merking av luftfartshinder i medhold av kapittel II i samme forskrift. Det er Luftfartstilsynet som håndhever denne forskriften og kan gi pålegg om utbedring dersom merkingen av hinderet (ledningen) ikke er gjort i henhold til forskriften. Interesseorganisasjoner
Haugesund Turistforening skriver i brev av 17. september 2017 at Statnett involverte Turistforeningen tidlig i prosessen for å kartlegge deres oppfatning av traséalternativene fra Sauda eller Blåfalli, og de har kommet med innspill om at ny ledning hovedsakelig må følge eksisterende ledninger. Turistforeningen ser at Statnett har lagt dette til grunn i sine vurderinger. Turistforeningen har følgende kommentar til de forskjellige alternativene:
Fra Sauda, alt. 2.0: I kryssing av dalen nord for Sandeid der ledningen treffer alt. 3.1, kan ledningen følge 3.1 videre ut Skjoldafjorden hvor den treffer alt. 4.0, og følge 4.0 eller 5.1 videre til Gismarvik.
Fra Blåfalli: Nordsiden av Åkrafjorden er Kvinnherad og Bergen turlag/FNF-Hordaland sitt arbeidsområde, og Haugesund Turistforening er ikke kjent med området. Traseen fra Åkrafjorden til Stordalen og over fjellet til Litledalen må spesielt silhuettføring av ledningen unngås, og traseen optimaliseres for minst mulig konflikt.
Side 40
Fra Litledalen: Turistforeningen kan akseptere at ny ledning følger Haugaland Kraft Nett sine ledninger ut til Ølen, alt. 3.0, nytt forslag er at ledningen legges fra Ølen ned til alt. 3.1 vest for Sandeid sentrum og følger denne som tidligere beskrevet ovenfor fra Sauda.
Dersom alt.5.0 blir aktuell, må ledningen legges nærmere/langs E39 til den treffer. 5.1. Turistforeningen kan ikke akseptere alt 3.1 fra Opheim over til Sandeid, og alt. 4.2 nord for Skjold sentrum på grunn av for stor påvirkning på landskapet, også ved parallelføring i Skjold. De mener alt. 4.1 gjennom Aurdalsdalen og videre over fjellet til Fuglen, ikke tar hensyn til landskapet.
Friluftsrådet Vest skriver i brev av 11. september 2017 at generelt ved trasévalg og valg av løsninger, må forsøke å minimalisere de fysiske inngrepene i naturlandskapet og spesielt være oppmerksom på de visuelle virkningene av de ulike tiltakene, særlig ved silhuettføring. De ønsker primært at utbyggerne er restriktive med å velge traseer som medfører nye inngrep i hittil forholdsvis uberørte fjellområder, en del konsekvenser kan også reduserer med avbøtende tiltak.
Planområdet for nye ledninger passerer flere større sammenhengende fjellområder som i liten grad brytes opp av infrastruktur som kan omtales som store sammenhengende naturområder med urørt preg. Dette gjelder fra Matre mot Åkrafjorden, samt fjellområdene mellom Etne og Sauda/Suldal og Vatsfjellene. Konsekvensutredning bør gå grundig inn denne problematikken, og ikke bare utrede allerede definerte INON-områder, da det blir færre og færre urørte naturområder, og man bør unngå å bygge i disse områdene. Dette gjelder særlig for kryssingen av platået sør for Ingahogg og Myrdalsvatnet i Kvinnherad, og Olalia som er et av de mest brukte utfartsområdene på hele Haugalandet. Både alt. 2.0 og 3.1 vil komme i direkte konflikt med friluftslivet i områdene i Olalia. Den verste traseen vil være den nordøstlige delen av 3.1 som vil bli svært synlig fra turutgangspunktene på Opheim og Fjellstøl. Derom man må ha en forbindelse nord-sør i dette området, bør man se på muligheten for å legge denne langs eksisterende ledning mellom Sandeid og Ølen. For traseen fra Sauda bør man velge alternativ 2.0 som i stor grad går parallelt med eksisterende ledninger, fremfor alt. 2.1 som er lagt gjennom INON-fjellområder. Kryssing av Vatsfjellene, alt. 4.1 på nord og vestsiden av Døldarheia i Vindafjord vil også ha store konsekvenser for friluftsopplevelsen i dette området. Man bør absolutt unngå å velge alt. 4.1 som vil komme til å forstyrre friluftsopplevelsen for mesteparten av Vatsfjellene og medføre en svært synlig kryssing av Vatsvannet.
Når det gjelder Tysvær bør man velge alt. 5.1 som i hovedsak går langs eksisterende trasé fremfor å legge en ny ledning nord og vest for Førland og Førlandsfjorden.
For kryssing av både Førresfjorden og Karmsundet bør man velge sjøkabel for å unngå nye master på begge sider av fjordene. Her kan man også vurdere å legge eksisterende kabler ned i fjorden.
Etne Bondelag skriver i brev av 29. september 2017, at Bondelaget er svært bekymret for traséforslag 3.0 via den aktive jordbruksbygden Litledalen i Etne. Etne har utmerket seg med et unikt verdifullt kulturhistorisk landskap av nasjonal interesse. Slike dramatiske inngrep som Statnett foreslår, sammenfaller dårlig med forvaltningen et slikt område krever. Litledalen har allerede fire kraftledninger, og Bondelaget kan ikke se at dalen kan tåle flere ledninger uten at dette får betydelige konsekvenser for kulturlandskapet og folk som bor der. Bondelaget ber om at en unngår traseen i Litledalen, slik at neste generasjon kan få glede og nytte av det unike kulturhistoriske landskapet.
Side 41
Etne jeger- og fiskarlag skriver uttalelse av 29. september 2017. De lurer på hvilke trasé som er tenkt ved skytebaneanlegget på Fikse skytebane/leirduebane. Med tanke på grensen Hordaland/Rogaland, er ledningen tenkt på nordsiden av eksisterende ledninger eller mellom E134 og eksisterende ledninger? Om traseen går på sørsiden av eksisterende ledninger, vil den gå rett over skytebaneanlegget. Leirduebanen ble flyttet til Fikse på grunn av en kraftledning som skulle bygges på Vae i Etne. Hvis ledningen er tenkt på sørsiden av skytebaneområdet, må det tas hensyn til sikkerhetssoner og nedslagsfeltet til skytebanen/leirduebanen. Skjold Bondelag skriver i brev av 28. september 2017 at berørte gårdbrukere i Skjold er bekymret for konsekvensene av nye kraftledninger, og om dette vil forringe særlig boforhold på gårdene og forvaltningen av dyrket mark med tanke på trasévalg og masteplassering i, eller i nærheten av, boliger, driftsbygninger og på dyrket mark. I tillegg kommer hensynet til beiter og skog for berørte gårdsbruk, som en må prøve å finne gode løsninger på. Skjold Bondelag håper på en god dialog med Statnett og Haugaland Kraft Nett og eventuelt berørte grunneiere, slik at en kan finne gode løsninger som vil være akseptable for begge parter.
Etne Skyttarlag ved Håvard Kambo skriver i uttale av 29. september 2017 at trasé for ny ledning fra Blåfalli vil passere skytebaneanlegget til Etne Skyttarlag og Ølen Skyttarlag på Fikse i Etne kommune, og leirdueanlegget til Etne Jeger- og Fiskarlag, og Vindafjord Jeger- og Fiskarlag. Skyttarlaget ber om at det blir tatt hensyn til eksisterende sikringssoner for skytebaneanlegget og eventuell framtidig utvidelse av anlegget. Det går i dag ledninger på vestsiden av baneanlegget, og så vidt de forstår vil ny ledning komme på østsiden av anlegget, skytebanene vil da bli sperret inne mellom to ledningstraseer. Skarstølen friluftslag (Etne) skriver i uttale av 29. september 2017 at Grindheim & Litledalen Fjellgruppe representerer 24 grunneiere i Etnefjellet, som eier fra Bassura/Krokavatnet til/inkludert Lykjelsvatn. Fjellgruppen driver også Skarstølen Friluftslag SA som driver parkeringsplassen på Skarstølen som er utgangspunkt for turer i området. Området er et av de viktigste utfartsområdene for rekreasjon og fjellturer for haugalendingene og sunnhordlendingen, og trafikken er økende. Det er stor variasjon i naturopplevelsen i området med variert turterreng fra høye og spektakulære fjellmassiv og topper til langstrakte flater. Det er også et av de beste områdene for fjellaurefiske, og det foregår mye jakt. Fjellområdet fra parkeringsplassen, rundt Lykjelsvatnet og inn mot Hedlestølen er blitt stadig viktigere for besøkende. Derfor mener de at alt. 2.1 med trasé langs Lykjelsvatnet vil være til stor skade for naturopplevelsen. Skarstølen Friluftslag har en hjemmesiden www.etnefjellet.no som gir nyttig informasjon til besøkende. De to bildene viser området der deler av alt. 2.1 på nordsiden av Lykjelsvatn.
Side 42
Bergen og Hordaland Turlag skriver i uttale av 29. september 2017 at de er opptatt av å få fram konsekvensene for natur og friluftsliv i forbindelse med de meldte traseene, og å få en grundig konsekvensutredning. Turlaget oppfordrer derfor NVE til å be om sjøkabel som eget utredningstema i KU-programmet for delstrekninger. Sjøkabel har blant annet ikke vært vurdert fra Blåfalli, ut Matersfjorden og over Åkrafjorden, og de ber om at sjøkabel blir lagt inn som omsøkt alternativ i stedet for alt. 1.1 og 1.0. Subsidiært ber de om at sjøkabel blir utredet som fjordkryssing for alt. 1.1 og 1.0. I dette må det inngå kostnadstall og tekniske forhold. KU-programmet må fastsette krav til at sjøkabel inngår som omsøkt alternativ, og at avsnittet «kabel» på s. 40, blir mer omfattende enn at «det gis en generell beskrivelse». De mener at sjøkabel vil gi særlige miljøgevinster og være en vesentlig bedre totalløsning i tråd med det som står i Nettmeldingen om bruk av sjøkabel for å oppnå særlige miljøgevinster.
Side 43
Turlaget ber Statnett klargjøre i utredningsprogrammet hva en kan vente seg av oppgraderingsprosjekt for 420 kV ledninger i området mellom Blåfalli og Sauda, ønsker Statnett å sanere 300 kV Blåfalli‒ Sauda, eller vil denne bli oppgradert på sikt? Vil det fremdeles være behov for 300 kV-ledningen Blåfalli‒Sauda sammen med de omsøkte alternativene 1.0 og 1.1 i meldingen? De ber om at det blir gjort en vurdering av dette under kapittelet «Riving og omstrukturering av eksisterende nett». Turlaget ber om at NVE pålegger Statnett å i utredningsprogrammet vurderer om eksisterende master på ledningen Blåfalli‒Sauda kan oppgraderes til 420 kV ved å benytte eksisterende master til 300 kV ledningen.
For traseen Blåfalli‒Litledalen ber Turlaget om at følgende tema blir utredet: 1. Friluftsliv. KU-programmet må gjøre rede for viktige friluftsområder som kan bli påvirket av traseene, nye transformatorstasjoner og eventuelle nye anleggsveier. De ber NVE om at Miljødirektoratets veileder M98/2013 «Kartlegging og verdsetting av friluftsområder» blir brukt som metode i konsekvensutredningsprogrammet. Regjeringen har som mål at alle kommuner skal ha kartlagt og verdsatt viktige friluftsområder innen 2018. I Statnetts forslag til utredningsprogram blir det foreslått å bruke den fylkeskommunale kartleggingen av friluftsliv, denne kartleggingen vil fremdeles ha verdi på overordnet nivå for identifisering av viktige regionale friluftsområder, men kommunene sin kartlegging vil ha en helt annen detaljeringsgrad. Turlaget ber derfor om at den kommunale kartleggingen blir lagt til grunn for KU. Turlaget viser til at området rundt Børstølsvatnet/Bergstølsvatnet og Fjellhaugen er mye brukt i friluftssammenheng. Området videre sørover mot Åkra har også stor betydning for friluftslivet. En 420 kV ledning vil bli svært dominerende i terrenget både i parallell og som ny. Alt. 1.1 vil gå gjennom områder som er kartlagt som viktige etter Miljødirektoratets standard M98-2013: Fjellhaugen (verdi viktig), Fjellhaugen skisenter (verdi svært viktig), Øvstebø-Vika (registrert friluftsområde), Fatlandsdalen (registrer friluftsområde), Haugstøl- Bauge (registrert friluftsområde) og Amlandsløa-Trondheimsløa (registrert, men ikke verdisatt). Alt. 1.0 blir ført gjennom friluftsområdene: Ospetveitvatnet (verdi svært viktig), blir synlig fra Dranesparken (verdi svært viktig) og Fatlandsdalen-Matersdalen (registrert friluftsområde). Sør for Selsdalsvatnet er ledningen foreslått ført gjennom Haugestøl-Bauge (registrert friluftsområde) og Amlandsløa-Trondheimsløa (registrert, men ikke verdsatt). En ledningsfremføring med portalmaster i høyfjellet vil ha visuelle virkninger og bli synlig og i nærområdet, vestsiden av Matersfjorden og andre populære turmål. Statnetts beskrivelse på s. 32 i meldingen som beskriver landskapet rund Åkrafjorden som «(…) relativt typisk for regionen, uten sentrale landskapselement som gjør området enestående eller særskilt opplevelsesrikt.». Turlaget er uenig i den beskrivelsen da det ligger viktige friluftsområder på begge sider av Åkrafjorden. De visuelle virkningene og opplevelseskvaliteten for friluftslivet må legges til grunn i utredningen. En 420 kV ledning vil komme i tillegg til 66 kV ledningen. Dersom det på et senere tidspunkt er aktuelt med en egen melding for oppgradering av 300 kV-ledningen Blåfalli‒Sauda og fjordkryssing lengre øst i Åkrafjorden vil samlet belastning øke for Åkrafjorden og ha virkninger for friluftskvalitetene i områder, jf. pkt. om behov for en egen utredning av sumvirkninger.
Side 44
Kartlagte friluftsområder på begge sider av Åkrafjorden (kilde: Mdir).
2. Turlaget ber NVE pålegge Statnett å utrede for landskapsvirkningene av kraftledningen, og at KU-programmet stiller krav om 3D-visualisering og bildevisualerisering av utvalget snitt for de ulike alternativene, f.eks. fjordkryssing, kryssing av viktige friluftsområder og fjellkryssing. 3. Turlaget ber om at KU-programmet tar hensyn til naturtyper, og at DN-håndbok nr. 13 og 14, rapporten «Truete vegetasjonstyper i Norge» (Fremstad og Moen, 2001), Rødlisten 2011, Artsdatabanken og rapporten «Sammenhengen mellom rødlista naturtyper og DN-håndbok 13: Inkludert midlertidige faktaark for nye verdifulle naturtyper», blir lagt til grunn i KU- programmet. 4. KU-programmet må gjøre rede for miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder, og det må legges fram et kunnskapsgrunnlag slik at en kan gjøre en vurdering av dette med hensyn til natur-, landskaps- og friluftslivverdier, jf. naturmangfoldloven § 12. Turlaget ber om at behovet for nye anleggsveier blir vurdert og kartlagt i KU-programmet. 5. Vurdering av sumvirkninger. NVE må sørge for at det blir gjort en helhetlig vurdering av sumvirkninger som følge av økt fornybarutbygging og utbygging av tilhørende infrastruktur. Turlaget ber NVE om å pålegge Statnett å legge fram en egen fagutredning for sumvirkninger og samlet belastning som følge av nettplanleggingen i området, jf. naturmangfoldloven § 10 og energiutredningsforskriften, slik at kunnskapsgrunnlaget blir oppfylt. De ber NVE vurdere samlet belastning i området under ett. Lenger nord har meldingen for ny oppgradering av Mauranger‒Samnanger til 300(420) kV vær på høring og utredningsprogram ble fastsatt den 1. juni 2017. Samtidig er det planlagt en ny 132 kV ledning fra Herand til Eidesfossen. I tillegg er det planlagt en oppgradering av strekningen Eidesfossen‒Jukla‒Mauranger fra 66 kV til 132 kV. I KVU for Samnanger‒Sauda blir det anbefalt en skånsom temperaturoppgradering av strekningen Mauranger‒Blåfalli. En naturlig avgrensning vil være å ta med nettplanleggingen fra Samnanger til Sauda, inkludert forsterkninger på Haugalandet i en sumvirkningsvurdering. Den oppdaterte investeringsplanen fra Statnett fra 30. september 2016 tar til orde for å se Sauda‒Blåfalli i sammenheng med KVU for Haugalandet, er det viktig å få klarlagt de samlede konsekvensene i området. Det stilles derfor spørsmål om alt. 1.0 og 1.1 kommer til erstatning for en oppgradering av 300 (420) kV Blåfalli‒Sauda, eller om en kan vente en melding om nettforsterkning Sauda‒Blåfalli på et senere tidspunkt.
Side 45
6. I KVU Sauda‒Samnanger (2013) blir det uttalt at det på lengre sikt er ønskelig å bygge en ny 420 kV triplexledning på hele strekningen. Turlaget ber Statnett gjøre rede for om dette fremdeles er ønskelig, og hvor disse planene står i forhold til meldingen som nå er lagt fram. Hvis det er mulig, ber de om at NVE legger dette til grunn i sumvirkningsvurderingen for området. For de delene av meldingen som gjelder trasévalg og nettplanlegging sør for Åkrafjorden, viser de til innspill fra Haugesund Turistforening. Forum for natur og friluftsliv (FNF) skriver i brev av 1. november 2017, at de har drøftet innspillet med Naturvernforbundet Hordaland og Norsk Ornitologisk forening Hordaland. De legger ved et kart som viser traséalternativ 1.0 og 1.1 og punkter i Naturbase som må tas med videre i KU-programmet, og deler opp innspillet tematisk:
Sumvirkninger De ber Statnett gjøre rede for om ledning fra Blåfalli til Litledalen vil kunne være utgangspunkt for en tilfredsstillende utbedring av kapasiteten mellom Blåfalli og Sauda. Dersom det ikke blir aktuelt å sanere eksisterende 300 kV ledning Blåfalli—Sauda, men å oppruste denne til 420 kV, vil man da bruke eksisterende trasé og master? Naturmangfold
Det trengs kompetent personell til å befare naturmangfold og kartlegge eventuelle konsekvenser og grad av disse for et bestemt inngrep. Kryssing av Åkrafjorden kan føre til nye inngrep i kartlagte naturtyper. Amlandsheia sør er en svært viktig naturtypelokalitet som er kartlagt i 2009 og omtales som en alm- og lindeskog og ser ut til å bli berørt en utbygging av 1.0 eller 1.1. På sørsiden av Åkrafjorden kan meldt trasé se ut il å komme i konflikt med Lendershaugane, en lokalitet med fuktig kystskog som er vurdert til viktig. Begge lokalitetene inkluderer flere rødlistearter av både karplanter, mose og lav. En eventuell utbygging må avklares mot potensielle konsekvenser på kjente verdier. NVE må kreve at en i KU inkluderer oppdatert kunnskap når det gjelder fugl, spesielt rovfugl, og ikke kun gjengi allerede kjente observasjoner fra artskart. Sjøkabel
Side 46
FNF mener det vil være fornuftig å utrede sjøkabel på delstrekninger, primært fra Blåfalli ut Matersfjorden og over Åkrafjorden, sekundært kun kryssing av Åkrafjorden. Forskjellen mellom eksisterende 66 kV og en eventuell ny 420 kV vil være visuelt dramatisk.
Vats Bondelag skriver i uttale av 30. september 2017 at de ønsker å oppfordre til følgende: At en tar hensyn til landbrukseiendom At grunneiere får en ryddig avtale med hensyn til bruk av skogsveg og inngrep som er nødvendige for å vedlikeholde anlegg/ledninger. Respekt for dyr på beite.
Hensyn til vilt i området, hjortetråkk, ørnebestand osv. Da det ikke foreligger konkrete traseer enda, er det vanskelig å være spesifikk med hensyn til vernede områder, men håper at det blir en ryddig prosess med god informasjon framover. Skjold turlag v/ Siri Nonslid skriver i e-post av 29. september 2017 at turlaget vil informere om turstier i det aktuelle området i Skjold i Vindafjord kommune, se vedlagt kart. Dette er ment som informasjon, merknader og innspill må komme fra grunneierne.
Fiskarlaget Vest skriver i uttale av 6. oktober 2017 at de har sendt saken til lokallagene. Fiskarlaget skriver at fiskeri er under press fra mange hold, og at bit for bit blir tatt fra fiskeriinteressene. Med hensyn til kraftledninger må man bruke eksisterende traseer dersom det er snakk om sjøkabel. Fiskerne fraskriver seg alt ansvar for eventuell skade på sjøkablene hvis en ved uhell under fisket skulle hekte seg fast. Privatpersoner
Side 47
Kvinnherad kommune Maria Severine Øvstebø Berge skriver i e-post av 10. september 2017 at hun er grunneier i Åkra, gnr. 280, bnr. 5, og har eksisterende ledning gjennom bygd, tun og til fjells der de har støl. Eksisterende ledninger går ved de gamle stiene både i fjellet og ved fjorden og er et skjemmende syn. Det er forståelig at man må ha kraft til arbeid og industri, men en må velge traseer som i minst mulig grad berører mennesker og landskap. Eksisterende ledning går over Hovdastølen, der det ligger husmannstufter fra 1800-tallet som er sterkt berørt av dagens ledning. Hun mener at Åkra må få slippe flere ledninger gjennom bygden og at stølene blir skjermet for nye. Eksisterende ledning går på vestsiden av Bergstølsvatnet, en ny trasé bør gå vest for Myrdalsvatnet, det vil skjerme både Åkra og stølene for en ny og større ledning. Bjørn Rune Bergane sender uttalelse på vegne av 16 grunneiere i Åkra i brev av 19. september 2017, uttalen gjelder traséalternativene fra Blåfalli til Litledalen. Fra Blåfalli til Sauda går det i dag en ledning på vestsiden av Børstølsvatnet forbi Steinvatnet, og deler videre Åkrabygden i to, før den går videre over Åkrafjorden mot Sauda. Denne ledningen var det for 3‒4 år siden planer om å legge om og vekk fra bygden og de nevnte vannene, og legges på østsiden av Slettafjellet. Nå planlegger Statnett en ny ledning fra Blåfalli på østsiden av Børstølsvatnet og sørover over Steinsvatnet, alt. 1.1 eller langs eksisterende trasé 1.0. Statnett vurderer alt. 1.0 som noe bedre enn 1.1, noe grunneierne er enige i. Alt. 1.1 må ikke velges fordi: 1. Alternativet kommer i konflikt med eksisterende hytteområde og stølsområde. Det finnes allerede én ledningen her, og en ny en må nødvendigvis krysse hytter i kanten av nordre Steinsvatn.
2. To ledninger parallelt på hver side av Børstølsvatn er estetisk galimatias, i tillegg til at det er bratt på begge sider av vannet og ikke lett å få til.
3. Børstølsvatn, Steinsvatn og områdene rundt er mye brukt som friluftsområde. Det er merket sti fra Åkra til Fjellhaugen skisenter, og området er en del av den fantastiske rundløypen Fjellhaugen skisentere‒Ingahogg‒Nautavatn‒Fjellehaugen skisenter. 4. Det er turisme i området med blant annet guidede turer på hest m.m.
5. I kommunedelplanen er det satt av hyttetomter sør for Nordre Steinsvatn, som vil bli avskjært av en ny ledning med 40 meters båndlagt belte.
6. Fra Steinsvatna vil det bli en ny trasé over inntaket til Vikakraft sitt småkraftanlegg ved Hagardskvilet videre mot Urdalen over heien mot Fatlandsdalen sør. Dette blir nye inngrep, med de konsekvensene dette har visuelt og ellers. Som grunneiere vil de protestere sterkt mot alt. 1.1, da det totalt blir mange nye inngrep i et område som er sterkt preget av luftledninger fra før. Det vil ødelegge nåværende og framtidige hyttefelt, og friluftslivet i området blir hardt rammet, og det vil visuelt være svært skjemmende med to kraftledninger på begge sider av Børstølsvatnet.
Alt. 1.0 følger eksisterende ledninger, og ligger mer bortgjemt for folk enn alt. 1.1. Reidun Berland skriver i uttalelse av 29. september 2017 at dersom ny ledning fra Blåfalli blir valgt, håper hun at ny trasé ikke vil gå i Matersfjorden og over ytre Matre der hun bor. En trasé her, vil være skjemmende i fjorden, da det ikke går store ledninger der fra før, det vil også ødelegge for gården deres i Matre, og framtidige driftsplaner der.
Side 48
Hun reagerer på stråling fra høyspent, da hun har en slik ledning ved huset i Rosendal, noe som fører til stor påkjenning og stress i kroppen når hun er der. Hun ber om at ny ledning blir lagt bak bygden Opstveit, og over fjellet der det er liten bebyggelse, samt at det går ledninger der fra før.
42 grunneiere i Matre ved Kari Synnøve Tveit, skriver i uttale av 27. september 2017 at dersom Blåfalli blir valgt, vil grunneierne at en må velge traséalt. 1.1, og i stor grad følge eksisterende 300 kV ledning Blåfalli‒Sauda bak bygda Opstveit og ut av området. Hovedpoenget må være å få ledningen lengst unna fastboende, og alt. 1.1 har også en enklere topografi. Alt. 1.0 er en trasé med utfordrende terreng og er synlig/svært synlig ut Matrefjorden før den tar til fjells. Langs alt. 1.0 finnes det flere fjellhytter, og det går allerede en 66 kV ledning her, og traseen går også innom INON sone 2 område.
Etne kommune Svein Engelsgjerd ber i brev av 21. september 2017 om at traseene blir lagt utenom hans eiendom gnr. 15, bnr. 2, og 16, gnr. 16, bnr. 2. Hvis dette ikke er mulig krever han at traseen trekkes så langt sørøst som overhode mulig, f.eks. fra Hovåsen over Kålarinda/Lønningshaugen til toppen av Rindane og vidare til Ravnahaugen. Ingemund Thorsheim Askeland skriver i brev av 28. september 2017 at de vil utrykke sin motstand mot tiltakene som er presentert i meldingen og på folkemøtet. Han stiller spørsmål ved om det virkelig er behov for en ny trasé med 420 kV, i informasjonsskrivet fremkommer det at ledningen skal forsyne planlagt industriutbygging på Haugalandet, men på folkemøtet i Skånevik 6. september kom det fram at ledningen også er tenkt å forsyne rigger til havs med strøm. Dette virker svært bakvendt å benytte såkalt grønn energi for å drive fossil utvinning, som er på lånt tid. Fossil energi som ikke blir brent her, antas å bli eksportert og brent et annet sted.
Det er gitt for lite informasjon om de andre (nest beste) alternativene for energi-/strømforsyning. Det må nevnes at verdens mest moderne og miljøvennlige gasskraftverk fremdeles står på Kårstø med mer enn nok kapasitet til å forsyne de planlagte utbyggingene, kanskje man burde drive anlegget med biogass? De stiller også spørsmål ved om det er utredet nok muligheter for å oppgradere eksisterende ledninger og traseer; er det for eksempel mulig å ruste opp ledningen fra Blåfalli til Sauda, og videre derfra til Gismarvik/Håvik? Er det mulighet for å føre to ulike ledninger på en mast og spare en trasé?
Traseen Blåfalli gjennom Etne/Litledalen til Gismarvik/Håvik går gjennom utmarken til Askeland. Området Sørstranda/Osvåg der traseen er tegnet inn, er et rikt naturområde med mye gammel furuskog og et aktivt jaktområde for hjort. For grunneiere vil traseen være med på å ødelegge mulighetene for å utnytte utmarken til beite og skogsdrift i tillegg til å ødelegge et vakkert naturområde. Dagens E134 går allerede gjennom utmarken og regionalnettet til Haugaland Kraft Nett ligger like ovenfor E134. Ny trasé for E134 er planlagt et lite stykke over regionalnettet og traseen som Statnett ønsker for en eventuell 420 kV ledning ligger igjen et lite stykke over den planlagte E134, alt ligger innenfor en gate på 500 meter og vil bli et svært presset område. Det gjelder også for grunneierne videre innover Osvegen. Det stilles spørsmål om det er samhandling med Statens Vegvesen om traseer og eventuelt sammenfall av disse, og er det mulig å legge en ev. jordkabel i sammenheng med ny E134? Det må nevnes at traseen gjennom Litledalen og Etne vil for mange husstander føre til tung belastning knyttet til helsefaren ved elektromagnetiske felt i tillegg til beslag av verdifull matjord.
Side 49
Oppsummert er grunneier imot tiltaket, og eventuell tiltak på utredes grundigere, andre traseer bør velges og alternativ rundt jordkabel vurderes, sammen med alternative kraftforsyninger. 33 Grunneiere i Litledalen ved Ingvar Hammersland skriver i felles uttale av 27. september 2017, at alt. 3.0 er uakseptabelt for de som bor i nærområdet, både av estetiske, praktiske og helsemessige årsaker. Alt. 2.0 vil være å foretrekke, det vil føre til minimalt med nye naturinngrep, da det går parallelt med eksisterende 300 kV trasé. Dagens kraftproduksjon i Etnefjellene går ut av Litledalen via fire ledninger, og det er ikke plass til flere. Grunneierne mener det er nok, og at man må finne andre traseer enn gjennom Litledalen for strøm som i tillegg er produsert andre steder. Terrenget i Litledalen er bratt, og store master og 40 meter ryddebelte i skrått terreng vil være et brutalt inngrep i det vakre landskapet. Deler av traseen går gjennom det som Riksantikvaren har definert som «Verdifullt kulturlandskap av nasjonal interesse», dette er et område med stor historisk verdi, i tillegg til å være et særpreget slåtte- og beitelandskap i aktiv drift. Store deler av alt. 3.0 går gjennom skog, med mye plantefelt av gran med svært høy bonitet. Ryddebelte gjennom produktiv skog vil medføre reduserte inntekter både for nåværende og kommende generasjoner. Dagens ledninger i området gjør at mange av innbyggerne allerede i dag er utsatt for elektromagnetiske felt. De nåværende ledningene ligger til dels for nærme boliger, alt. 3.0 vil medføre høyere felt for innbyggerne, noen vil til og med få det fra flere sider. Dette er svær bekymringsfullt. WHO anser høyspentledninger som mulig kreftfremkallende, mens en undersøkelse i Storbritannia viser signifikant økning for barneleukemi som bor mindre enn 600 meter fra høyspentledninger (Draper m.fl. 2005). Dette burde tilsi at ledningen bør legges så langt som mulig fra folk.
Dersom alt. 3.0 likevel blir tatt med videre, anbefaler de å utrede et alternativ høyere opp mot fjellet, se vedlagt kart. Dette forslaget er ikke ment som aksept for alt. 3.0, men det er bedre enn slik 3.0 går nå. Foreslått alt. 3.2/3.3, se vedlagt kart. Denne traseen går i egnet terreng helt utenom boliger. Ledningen vil bli lite synlig fra bygden, og er noe lettere å akseptere for innbyggerne, Den kan gå mer rett fram med mindre belastning på mastene, og lengre masteavstand. Traseen er også litt kortere. Det er ikke granskog som må krysses, og mye av traseen er uten vegetasjon, bortsett fra noe bjørkeskog, men mye mindre enn alt. 3.0, noe som også vil lette skogryddingen. Til slutt vil de understreke at Statnetts planer om monstermaster i Litledalen, kjennes som et overgrep mot de som bor der, og de håper at Statnett og NVE vil ta hensyn til folk, landskap og natur, og legge disse planene helt vekk.
Side 50
Jorunn Mømb Hammersland og Ingvar Hammersland skriver i uttale av 30. oktober 2017 at de driver gårdsbruk på gnr. 1, bnr. 1 i Etne kommune, med produksjon av melk, kjøttfe og granskog av svært høy bonitet. De satser på landbruket som levevei, og ny driftsbygning er under oppføring. De har i dag tre ledninger over dyrket jord, to av de går ca. 50 meter nord for boligen, de samme ledningene går ca. 20 meter fra kårboligen, og begge hus ligger allerede innenfor magnetfeltet. Disse ledningene går fra Litledalen til Haugesund, og den eldste er snart 100 år gammel og viser tidsperspektivet i slike saker. I tillegg går Etne Elektrisitetslag sin ledning over dyrket mark nord på eiendommen. Statnett sine planer om ny ledning i tillegg vil gå på sørsiden av tunet og er helt uakseptabelt. De blir omringet av ledninger på alle kanter, og mener at videre utbygging av nettet ikke kan gå over deres eiendom da de allerede har avgitt altfor mye grunn og utsikt.
Statnett sitt traséforslag går gjennom ca. 800 meter av skogen deres, og en ca. 40 meter bred ryddegate vil beslaglegge ca. 30 daa av 400 daa. Mesteparten av denne skogen er plantet gran av svært høy bonitet. En ledning vil påvirke verdien av eiendommen negativt, både for dem og fremtidige generasjoner. Gården er en del av et særegent beitelandskap som Riksantikvaren har definert som «verdifullt kulturlandskap av nasjonal interesse», og som historisk har blitt brukt til slått og beite. Mange slike landskap er nå gjengrodd, helt eller delvis. Det spesielle i Litledalen er at det fremdeles er et større sammenhengende beitelandskap i aktiv bruk, og lite preget av ulike inngrep. En ledning vil endre dette for alltid. Dersom planene om ny 420 kV skal gjennomføres, mener de at alt. 2.0 fra Sauda er det beste, da traseen går langs eksisterende ledningstrasé, og vil kunne gjennomføres uten altfor store naturinngrep. Dersom ledning gjennom Litledalen likevel vurderes videre, vil de absolutt foretrekke alternativ trasé lengre opp mot fjellet slik bl.a. fellesuttale fra grunneierne i Litledalen foreslår.
Side 51
Nordre Bjørndalen Grunneigarlag representerer 13 grunneiere v/ Aslaug Olden Mala skriver i brev av 16. oktober 2017, at grunneierne eier fjelleiendommen Prestabotn/Nordre Bjørndalen, 32/176 i Etne kommune. Dersom Sauda sør (alt. 2.0) blir valgt som utgangspunkt vil ledningen gå gjennom et stort beite- og turområde, og rikt fiske- og jaktområde. Til sammen har mellom 1500-2000 sauer sommerbeite i Nordre Bjørndalen og Prestabotn. I sammenheng med dyrehold og rekreasjon, er der til sammen ti hytter/stølsbuer, flere er nylig satt opp og gamle renovert.
På generelt grunnlag mener de at en ny stor kraftledning i dette området som allerede har en ledning fra før, vil være et stort inngrep. Flere av hyttene/stølene vil få en ny ledning tett innpå, noe som vil medføre mange ulemper. Dersom alt. 2.0, Sauda sør, blir valgt, vil de anbefale at ledningen går parallelt og nord for eksisterende ledning, pga. minst ulemper. De ber også om at mastene og ledningen plasseres så skånsomt som mulig, og tar hensyn til naturlandskapet, beiteområder, friluftsliv og hytter/støler i området.
Dersom Sauda blir valgt, ber de om et møte med Statnett tidlig i prosessen for å få en positiv dialog. Mange av grunneierne har stor kunnskap og kjenner fjellområdet ut og inn, og det vil være nyttig for å gi hverandre innspill fra starten. Grunneierne legger ved kartskisse over området, med eksisterende og ny ledning, samt markering av de ti hyttene, samt foto av hyttene. Kartet under viser bygninger som kan komme i konflikt med utbygging av ny 420 kV ledning fra Sauda gjennom Nordre Bjørndalen langs eksisterende 300 kV. Hvis ny ledning blir bygd på nordsiden av eksisterende 300 kV, kan en seterbu, Kvennhushaugen, eid av Nordre Bjørndalen grunneierlag komme i konflikt med den nye traseen. Denne hytten blir aktivt brukt i sammenheng med tilsyn og sanking av beitedyr i området. Hvis ledningen blir bygd på sørsiden av eksisterende 300 kV, kan tre seterbuer komme i konflikt med den nye traseen: 1. Gamlaplasset (gnr. 32, bnr. 160), blir brukt aktivt under tilsyn og sanking av beitedyr, og til rekreasjon. 2. Ytstaplasset (bygd på felles areal), leid ut og blir brukt til jakt, fiske og fritid. 3. Neset (Harboe, bygd på fellesareal), brukt aktivt under tilsyn og sanking av beitedyr, og til rekreasjon.
Side 52
Asle Kaldheim skriver i brev av 24. oktober 2017 at han uttaler seg til ledningsføringen inn og ut av Litledalen i Etne kommune, han er grunneier på gnr. 48, bnr. 3. Litledalen er en trang V-dal med bratte fjell opp av dalen. Øst for kraftstasjonen i Litledalen ligger Hardeland kraftstasjon, med ledninger ned til Litledalen, disse skal nå legges i kabel. Fra Litledalen går to ledninger fra sør mot nord ut av dalen. På nordsiden av Litledalsvatnet går to ledninger i retning øst mot vest, eid av Haugaland Kraft Nett. På sørsiden av Litledalsvatnet går en ledning fra øst mot vest, eid av Etne El-lag. At beboerne i Litledalen og langs foreslått trasé for ny 420 kV ledning skal belastes med enda flere ledninger inn og ut av dalen, blir feil med tanke på miljø, folkehelse, kulturlandskap og det estetiske i landskapet. Kulturlandskapet langs deler av traseen i Litledalen, er klassifisert som «verdifullt kulturlandskap av nasjonal interesse». Dette er som sagt en trang dal, og nye master med ryddebelte vil gi et massivt
Side 53
inngrep som det ikke er plass til i dalen, verken fysisk eller estetisk. Veien rundt Litledalsvatnet er en mye brukt løype for trim og rekreasjon av folk i Etne. Med hensyn til miljø og helse, går foreslått trasé 3.0 tett inn på bebyggelsen, og er ikke forenelig med godt miljø/helse. Hvilke elektromagnetiske nivåer som er ufarlige/farlige, er det ingen som kan gi et entydig svar på, men det er sikkert at det er en risiko. Det finnes eksempel på flere produkter som ble presentert som ufarlige, men som siden har vist seg å være svært helseskadelig. Kaldheim skriver at det ikke er plass til nye master i Litledalen eller i planlagt trasé ut av dalen. Dersom NVE likevel kommer fram til at ledningen skal utredes nærmere, må det være et krav av virkningene på folk, landskap, dyr og planter blir grundig kartlagt. Haldor Gravelsæter skriver i e-post av 13. november 2017 at han viser til uttale innsendt av Ingvar Hammersland på vegne av grunneiere i Litledalen i Etne, og at han håper at man unngår å legge ledningen gjennom Etne.
Han understreker igjen at området for traseen er i et verdifullt kulturlandskap som er rikt på kulturminner og er særpreget slåtte- og beitelandskap. Gravelsæter støtter Hammersland m.fl. sitt valg av trasé dersom den må gå gjennom Etne, da unngår man store master i et rikt kulturlandskap og unngår magnetfelt gjennom boligområder. Tysvær kommune Sven Amund Svendsen skriver i brev av 11. september 2017, at uttalelsen gjelder de tre hytteeiendommene eid av Sverre Svensen og Sven Amund Svensen, Nesvegen 826, Anne Amundsen, Nesvegen 828, og Eva Jernæs Johnsen, Nesvegen 830. Hyttene ligger på et lite nes med utsikt østover der nytt alternativ 3.1 og 4.0/4.1 er tegnet inn. De skriver at høyspentledningen og markeringen for flytrafikk vil forringe både verdien av eiendommene og friheten og freden ved å være på hytten. Det vil medføre stort ubehag som følge av usikkerhet rundt effekten av stråling, i tillegg til at det i meldingen vil være hørbar støy fra ledningen. Grunneierne har blitt nektet å bygge naust i strandsonen/LNF-området, og oppfatter at å bygge en kraftledning i dette området vil være stikk i strid med lovgivningen og argumentene de har blitt møtt med. De mener at foreslåtte traséalternativ 3.1 og 4.0 må forkastet, hovedsakelig på grunn av konfliktfylt kryssing av Skjoldafjorden, eventuelt må en fjordkryssing legges lenger sør der fjorden er smalere og det er færre hytter. Alternativ 4.2 fremstår for dem som den beste løsningen, men bør legges vest for Liaråsen på Neslandet da foreslått trasé ser ut til å passere over et fornminne, og traseen bør legges lavest mulig i terrenget for å unngå silhuettvirkning.
Dersom alternativ 3.1 og 4.0 likevel skulle bli valgt har de følgende kommentarer: Alternativ 3.1: Foreslår at man ser på mulighetene for å benytte dobbeltkursmaster, for å kunne eksisterende trasé videre vestover i stedet for å bryte av mot nordvest for å møte alt. 4.0 som foreslått. Alternativ 4.0: Føre denne traseen lenger sør der fjorden er smalere før man krysser Skjoldafjorden. Skråkryssing av fjorden gir et unødvendig brutalt naturinngrep. Alternative løsninger som jord- og sjøkabel må vurderes i stedet for luftstrekk. Hele traseen langs Skjoldafjorden må være gjenstand for avbøtende tiltak for at anlegget skal være så lite synlig som mulig, og legges lengre øst og lengst mulig vekk fra strandsonen, dvs. på østsiden av veg 513. Beate og Georg Tycho Storesund skriver i uttalelse av 24. september 2017 at de er eiere av gnr. 20, bnr. 9 i Tysvær kommune på østsiden av Førlandsfjorden på Høyvik og ligger i sin helhet i 100- metersbeltet langs sjøen. Over den nordre delen er det i dag ledninger. Førlandsfjorden er omtalt i rapporten Vakre landskap i Rogaland (1995, 2009), og hører til det som i rapporten er omtalt som
Side 54
kystheilandskapet på Haugalandet. Fylkesmannen i Rogaland har spesielt fremholdt det sårbare landskapet i Førlandsfjorden i forbindelse med søknad om utvidelse av brygge på deres eiendom. Storesund har forstått det slik at ny ledning skal komme i tillegg til eksisterende, og har forståelse for det samfunnsmessige behovet for tilstrekkelig og driftssikker strømforsyning, og har vært velvillige for tilrettelegging for vedlikehold av de eksisterende luftledninger. Dagens ledninger er svært skjemmende i det vakre landskapet i Førlandsfjorden, og beslaglegger en stor del av deres eiendom, herunder den eneste delen som har svaberg mot sjøen. Natur- og landskapsinteressene knyttet til eiendommen og fjorden vil bli ytterligere skadelidende om det kommer enda en ledning. Da alt. 5.0 går utenom eiendommen, og det finnes andre aktuelle traséalternativer som går utenom eiendommen og ikke ser ut til å berøre verdifullt naturlandskap i strandsonen, mener de at traseen ikke skal gå over deres eiendom. Storesund mener også at kraftledninger i størst mulig grad skal legges som sjø- og jordkabel, og ser ingen god grunn til at natur og landskap skal ofres når det er mulig å legge sjøkabel. De også bekymret for at eiendommen skal bli utsatt for mer stråling fra kraftledninger enn i dag med tanke på helsen, dette tilsier at det ikke bør gå flere ledninger over eiendommen. De ønsker også at dagens ledning legges som jord- og/eller sjøkabel. De kommer ikke til å frivillig gå med på at det anlegges ny kraftledning på eiendommen.
NVE bør etter deres syn se på hele strømnettet og prioritere kabling i sjø og/eller jord så langt som mulig, pga. behovet for stabil og pålitelig strømforsyning, økt sårbarhet for driftsutfall pga. økende klimaendringer/-utfordringer, bevaring av landskap og natur, folkehelse, og økt satsing på turisme som viktig næringsgren framover. Grunneierne mener det foreligger traseer som ikke fremgår av meldingen, og som kan kombineres med å fjerne eksisterende luftledninger, og å legge disse i sjø-/jordkabel. Det er flere alternative traseer for sjøkabel fra Sauda (med samordning/samlet utbygging fra Blåfalli), som kan kombineres med samordning av kabel i jord på flere samordningspunkter, herunder kabel i grøft langs E134. Det samme gjelder for legging av sjøkabel direkte fra Blåfalli (med samordning/samlet utbygging fra Sauda). Det kan også legges sjøkabel i Førdesfjorden eller Karmsundet, med sjøkabel enten fra nord eller fra sør i henholdsvis Førdesfjorden eller Karmsundet. Det gir umiddelbar tilgang for tilkobling i Gismarvik industriområde og til Hydro. Legging av kabel via Røksundkanalen eller Karmsundet og Førdesfjorden gjør dette enkelt, og det er også mulighet for å legge kabel i T-forbindelsen (tunneler som knytter sammen Tysvær, Karmøy, Haugesund), eller å følge gassrørtraseen Kårstø‒Kalstø, og som går via Førlandsfjorden, Førdesfjorden og Karmsundet, hvis dette er sikkerhetsmessig mulig. Hydro ligger like ved tunnelmunningen i T-forbindelsen på Karmøysiden, og Gismarvik industriområde ivaretas. Gasstraseen fra Øst-Karmøy kan også være aktuell for ytterligere kabel i jord og nevnte tunnelmunning på Karmøy til Vest-Karmøy (Kalstø) og tilknytning til Nordsjøen. Det er også mulig å legge sjøkabel fra nord i Førlandsfjorden (og kabel i grøft via E134), eller sjøkabel inn fjorden fra sør, men da antas det enklere/billigere å gå via Førdesfjorden (fra nord eller sør), også med tanke på Gismarvik industriområde. Hvis sjøkabel legges via Førlandsfjorden, er det mulighet for å gå med kabel i T-forbindelsen, eller følge gassrørtraseen nevnt over, og for øvrig som nevnt tidligere. Storesund antar at NVE basert på uttalelsen selv ser hvilke alternative utbygginger/samordninger. Nesheim hytteforening ved Gunnar Røed skriver i brev av 20. september 2017 at foreningen består av 11 medlemmer med fritidshytter på Nes i Tysvær.
Side 55
De bruker hyttene som fristed til rekreasjon og aktivitet på land og sjø, og ser på eventuelle kraftledninger i området som en stor ulempe mht. eventuelle helseproblemer ved magnetfelt, vindstøy og ødelagt naturlig utsikt fra hyttefeltet. De har forståelse for at kraft må føres fra kilde til bruker, og at vannkraft er den mest miljøvennlige kjente formen for kraft i dag, men de ser også at det eksporteres elektrisk kraft fra Norge til UK og øvrige Europa sammen med gass som blir lagt i sjøkabel og rør. De stiller derfor spørsmål om hvorfor sjøkabel ikke er et alternativ til trasévalg i forbindelse med høringen, da det vil være en mulighet fra Sauda til Gismarvik/Håvik. Dersom kostnaden for sjøkabel blir høyere enn luftledning, vil det være oss forbrukerne som må betale i form av høyere strømpris, med bakgrunn i et bedre og sikrere miljø, mener de at folk vil være villige til å betale denne prisen. Grunneierne protesterer mot skisserte løsning, spesielt alt. 4.2, og ber om at sjøkabel fra Sauda til Gismarvik og Håvik blir utredet som et reelt alternativ. Einar Samuelsen skriver i e-post av 25. september 2017 at han foretrekker alt. 5.1 da ledningen blir samlet og ikke spredd. Dersom alt. 5.0 likevel blir valgt pga. andre forhold, er det ønskelig at ledningen trekkes lenger østover, se vedlagt kart, og følger eksisterende 300 kV ledning til ny transformatorstasjon til Gismarvik med følgende argument: Ledningen kommer for nær et LNF-område og deres eiendommer hvor det er planlagt at eksisterende hytte 3/15 rives og erstattes med ny øst for vannet og grenselinjer. Vannet øst for eiendommen er et rekreasjonsområde med badeplass og fiske og det er lite hyggelig å få en 400 kV ledning over. Fra før har Haugaland Kraft Nett en høyspentledning delvis over eiendommen og hindrer utbygging der. Grunneier har mer enn nok med de to 300 kV-ledningene til Statnett i utmarken, og har Haugaland Næringspark plassert tett inn på i sør, og i tillegg kan det komme en ny 420 kV ledning og ny trafostasjon.
Statnett/NVE må påse at fundamenter for fagverk ikke blir plassert i nåværende (stiplet) kjerrevei fra Vatnheim/Hetland til Hetlandsvågen, se vedlagt kart. Det planlegges bilvei i denne traseen.
Side 56
Gro Elin og Jan Erik Sandvik skriver i brev av 12. september 2017 at de ser med bekymring på Statnetts trasévalg for ny 420 kV ledning over Nes i Tysvær kommune. Nes har spredt bebyggelse av bolighus, driftsbygninger og hytter og kraftledningen vil komme nært opp til de fleste av dem.
På gården gnr. 93, bnr.1 har Sandvik bolighus, to driftsbygninger med smågris og 12 hytter på hyttefeltet som blir nær berørt. Gården har også to fredede kulturminner som det bes tas hensyn til (vedlegg 1, matrikkelinformasjon, vedlegg 2 kart). Grunneierne mener generelt at ledningen vil virke forringende på deres opplevelse av å bo fritt og landlig med flott natur rundt seg, og har i tillegg følgende bekymringer:
Vil en klare en avstand på 80-100 m til bolig og driftsbygninger slik at magnetfelt blir under 0,4 µT, og vil magnetfelt virke inn på helsen?
Vil de bli plaget av støy/susing fra ledningene? Vil magnetfelt og støy virke inn på smågrisen som er veldig sårbar og ømfintlig? Vil de to fredede kulturminnene bli berørt?
Kartet viser at Sandvik vil bli rammet av magnetfelt, stråling og eventuell støy fra to sider. Først på høyre side der ledningen kommer opp fra Nesheimsvika, som er deres badeplass, og videre bak dem der ledningen fortsetter over Nes, altså dobbel eksponering. Høyspentledningen vil legge begrensninger på gården med hensyn til drift under og nær ledningene og konsekvensene av magnetfelt, stråling og lyd er usikkert. De anbefaler å legge ledningen i sjøkabel fra Sauda til Gismarvik/Håvik da det er mer fremtidsrettet og ikke ødelegger for befolkning og eiendom, og er sikrere med hensyn til vær miljø og terror.
Torbjørn Svinelid og Anne Karin Røssbø skriver i uttalelse av 27. september 2017 at dersom en velger traséalternativet som går over gnr. 82, bnr. 1 og gnr. 81, bnr. 2 i Tysvær kommune, er det ønskelig at traseen blir lagt lenger mot vest av hensyn til beiteareal og edellauvskog som vil bli berør av nåværende traséforslag, se vedlagt kart.
Side 57
Solveig Øie skriver i uttale av 27. september 2017 at hun er grunneier på gnr. 91, bnr. 1 i Tysvær kommune der alt. 4.2 er tegnet inn tvers over hele hennes eiendom som har to bolighus og et driftsbygning for storfe. Hun stiller seg uforstående til at en kan gjøre et så stort inngrep på et bruk, og mener en bør unngå å legge traseen over fulldyrket jord og innmarksbeite. Ledningen vil komme i konflikt med alt hun har av dyrket mark og beite, og mener at en bør vel velge en trasé der en bruker mest mulig utmark og ikke deler et bruk opp i to. En ledning vil også båndlegge eiendommen med hensyn til eventuell oppføring av bygg. Øie har et stort kulturminne på gården, Vårå Liaråsen fornminne, som ble åpnet for allmenn ferdsel i 2006, og er mest sannsynlig fra folkevandringstiden (400-550 e.Kr.), og gårdsanlegget er det best ivaretatte av de 15 kjente fornminnene i Tysvær. Huset er 58 meter langt og et av de lengste i landet. Alt. 4.2 er tegnet inn midt mellom gårdsanlegg og langrøys, og Øie mener det er feil å legge en trasé over et så stort og sjeldent kulturminne. Øie legger ved kopi av Tysvær kommune sin brosjyre om fornminnet på Vårå. Øie er også bekymret for ståling og magnetfelt. Hele Neset har spredt bebyggelse med landbruk, bolighus og hyttefelt, og hun lurer på om det vil være mulig å få en avstand på 80‒100 meter slik at en kommer under akseptabelt nivå på 0,4 µT. Et ledning som i alt. 4.2 vil bli synlig som visuell forurensing fra store områder rundt Skjoldafjorden, og neset i seg selv er ganske smalt. Hun vil basert på ovenstående argument, be om at alt. 4.2 ikke blir valgt. Torleif og Ester Søvik skriver i uttale av 29. september 2017 at alt. 5.0 over Fjellbråsen og Søvikveien og videre vestover, synes å gå mellom Søvikvannet og bebyggelsen på gnr. 100, bnr. 6 i Tysvær, dvs. tvers over eiendommen med beite, dyrka mark og bebyggelse. En mast vil sannsynligvis måtte monteres på Fjellbråsen, mot sør sett fra stuevinduene, og avstanden til folk og fe vil ikke være lang. De protesterer kraftig mot foreslått trasé, og ber om å slippe denne og har følgende alternative forslag: Eksisterende ledning til Hydro, alt. 5.1, oppgraderes i nåværende trasé.
Side 58
Legge sjøkabel fra Skjoldastraumen ut fjorden til Kårstø og videre til Gismarvik/Håvik, elektrifiseringen av Sverdrup går herfra, og en eksportledning kan også gå herfra. Flytte alt 5.0 syd for Søvikvannet slik at den kommer ut av synet, men de vil ikke like dette alternativet. Erlend Dale skriver i e-post av 16. oktober 2017, at han og nabo Torleif Grinde bor i Skjoldastraumen. Ettersom begge trasévalg samles gjennom deres gårdsbruk ønsker de å være fysisk med når traseene blir gått opp på deres eiendommer for å komme med sine ønsker og de ikke skulle være enig med Statnett og NVE sitt valg. Vindafjord kommune
Lars Gunnar Berge skriver i uttale av 25. september 2017 at ny 132 kV og 420 kV gjennom Ølen vil komme rett utenfor stuevinduet, og dersom traseen følger eksisterende ledning vil den komme veldig nærme huset. De er bekymret for de helsemessige virkningene dette har, både i form av støy og elektromagnetiske felt. Dette vil også kunne ha innvirkning på eiendommens verdi pga. helseeffekter, støy og visuell støy. De håper derfor at plassering av trasé tar hensyn til dette.
Dag Jørgen og Jane Neraal skriver at de er grunneiere av gnr. 52, bnr. 3 Taksteinen ved Fjelldalsvatnet i Vikedal. De har lest KVU rapporten og vil gjerne komme med følgende kommentarer til KVU: Sjøkabelalternativet: Alternativene er grundig, men begrenset vurdert og tar ikke med sjøkabel helt fra Sauda til Gismarvik/Håvik. Sjøkabelalternativene er ikke tilstrekkelig vurdert og konklusjonen om å ikke gå videre med sjøkabelalternativene virker da noe ufullstendig, ref. kap. 3.2, 10.5 og 19.4 Det nevnes fullskalaanlegg på Husnes som et alternativ i stedet for Karmøy i kap. 10.5. KVUen konkluderer under forutsetning om Karmøy som lokalisering av fullskalaanlegget og at «(…) ledning fra øst vil gi den beste utviklingen for nettet i området». Usikkerheten rundt lokalisering av fullskalaanlegget kommer ikke fram i vurderingene rundt østre eller vestre korridor. Ny ledning fra øst/Sauda til Gismarvik/Håvik ser da ut til å være «feil» dersom Husnes får fullskalaanlegget. Dersom likevel 420 kV-ledningen kommer over deres eiendom, anses best løsning å legge den lengst mulig opp mot fjellskrenten, dvs. mest mulig avstand mellom eksisterende trasé/husene på eiendommen.
Toralf Jarle Aarak skriver i e-post av 22. september 2017 at de forstår det slik at ledningen kan komme over Døldarheia som er et område med økende reirplass for havørn. Grunneieren har brønnvann fra fossen fra fjellet og ønsker å vite om ledningen vil påvirke dette, samt ønsker at kreftfaren ifbm. elektromagnetiske felt blir utredet. Magne Risanger og Lars Bakke skriver i brev av 18. september 2017, at dersom alternativ 4.2 blir valgt, ønsker de at ledningen blir flyttet nord for Ravnafjell og ned mot Moldesæthervatnet (Malasetvatnet). Dette for å komme lengre unna bebyggelsen på Risanger av både visuelle og praktiske hensyn som møkkspredning med kanon nær kraftledninger, rasering av plantefelt og utvidelse av bebyggelse innen gårdsdrift. Jørund Velde og Per Døvik skriver i e-post av 24. september 2017 at Hattelandkonsernet vurderer å bygge et konferansesenter i tilknytning til Torsgruva i Øvre Vats, for mer informasjon, bes det tas kontakt.
Side 59
Egil Otto Haakull skriver i e-post av 24. september 2017 at han er grunneier på Håkull Gård, gnr. 166, bnr. 2 med tilhørende/nærliggende arealer, gnr. 166, bnr. 236, og at uttalelsen gjelder 132 kV ledningen Ølen‒Våg. Alternativ 1A, eksisterende trasé er ønsket valgt bort til fordel for alt. 1B (som også vil går parallelt med alt. 4.2 for ny 420 kV ledning) fordi i «Regional plan for areal og transport på Haugalandet», som ble vedtatt i Fylkestinget i Rogaland og Hordaland i 2016, er Skjold definert som et tettstedsenter med påfølgende overordnet strategi der boligbygging skal skje innenfra og utover til nærliggende områder. Dette gir kortere avstander, mer gange og sykling og bedre utnyttelse av boligareal og infrastruktur, og derfor også betydelig miljø/klimagevinst og bedret folkehelse og et styrket tettstedsenter. Foreslått alt. 1A går direkte gjennom Skjold sine sentrumsnære områder, og vil derfor være til direkte hinder for oppfyllelsen av de overordnede målene i planen. Foreslått trasé 1A som er en videreføring av eksisterende trasé, båndlegger per i dag et større sentrumsnære område som kan benyttes til boligbygging. Om trasé 1B blir valgt, vil dette frigjøre boligbygging på et sentrumsnært område med påfølgende positive resultater. Foreslåtte trasé 1A går gjennom et tett bebygget boligområde med de påfølgende negative konsekvensene dette medfører med tanke på visuell forurensing og usikkerhet rundt mulige helsemessig påvirkning for beboerne. Modolf Haraldseid skriver i e-post av 27. september 2017 at han er eier av gnr. 188, bnr. 1 i Vindafjord. Ett av forslagene er planlagt over hans eiendom hvor det i kommuneplanen er regulert inn hyttefelt, og det pågår nå planarbeider om et hyttefelt. En høyspentledning i dette området vil kunne komme i konflikt med deres planarbeid om å få realisert salg av hyttetomter. Dersom denne traseen velges og kommer i konflikt med hyttefeltet med tanke på salg av et betydelig antall hyttetomter, vil han kreve full erstatning. Sveinung Nesheim skriver i e-post av 27. september 2017 at nye master er foreløpig tegnet inn på hans eiendom gnr. 165, bnr. 2 i Skjold. Han har allerede ledninger over tre teiger på eiendommen og ulempen det medfører i forbindelse med møkkjøring med kanonvogn og spreiing. Opptil 100 meter går vekk pga. mastene, da forsvinner mye av beitearealet og gården har ikke livets rett. Bygg ledningen i samme trasé som i dag, eller plasser dem lenger nord mot Bjordal eller Trovåg. Jan Arne Stueland skriver i skriver i e-post av 27. september 2017, at han er talsmann for grunneiere av gnr. 188, bnr. 2 og 4 i Vindafjord. Deler av disse eiendommene er i kommuneplanen for Vindafjord lagt ut til hyttebygging (Hyttefeltet Giskevik/Hamn). Arealet som er på ca. 200 da, er nå under detaljregulering, og en 420 kV høyspentledning gjennom området vil komme i konflikt med intensjonen i kommuneplanen om hyttefelt. Den planlagte 420 kV ledningen gjennom området vil virke ødeleggende og verdiforringende for hyttefeltet, og det er realistisk å anta at markedsverdien av tomtene vil bli mindre og vanskeligere å selge da den psykologiske virkningen av ledningen medfører at miljøbevisste, potensielle kjøpere vil finne andre steder. Det er derfor sterk uro knyttet til en eventuell ledning, og at en ledning vil medføre krav om kompensasjon/eventuell innløsning av hele hyttefeltet til markedspris. Anne Karin Helgeland Omdahl skriver på vegne av 16 grunneiere på Sandeid i brev av 28. september 2017, at de reagerer på trasévalg for høyspentmaster i Helgeland i Sandeid. De mener at Statnett må kunne legge mastene så langt borte fra bebyggelsen at dette ikke vil være til sjenanse og ubehageligheter for de som bor her, samt det estetiske ved at alle får dette i sitt utsyn til fjorden. Det bør finnes andre traseer som ikke går så nærme bebyggelsen som kan benyttes. De lurer på hvilke magnetfelter og andre ubehageligheter den høye strømstyrken kan føre til, og mener man må unngå bebyggelsen ut i fra hensyn til faren rundt dette. Geir Magne Torvestad skriver i brev av 28. september 2017 at han er grunneier på gnr. 294, bnr. 1 og gnr. 295, bnr. 1 i Vindafjord. Begge eiendommene er i dag berørt av Haugaland Kraft Nett sine
Side 60
gamle 66 kV ledninger. Han vil gi kommentar til eiendom 294/1 som sammen med naboeiendommen er direkte berørt av ruterkrysset til ny E134 som vil gå over deres eiendommer og krever betydelig areal.
Han har i vedlagt merknad til Statens Vegvesen av 11. mai 2015 anført at det bør avsettes en fjerde arm i kryssets øvre rundkjøring for å at det skal kunne avsettes næringsareal på øvre side av krysset.
Videre i vedlagt brev til Vindafjord kommune av 19. mai 2017 vedrørende kommuneplanen, pekt på at det nevnte arealet bør avsettes til næringsareal i Ølensvåg.
På nåværende tidspunkt er behandlingen hos Statens Vegvesen og Vindafjord kommune stoppet opp når det gjelder ny E134, og en vet ikke om det vil bygges en fjerde arm i krysset, eller om kommunen vil regulerer arealet til næringsareal. Det vil sannsynligvis ikke bli tatt standpunkt til dette verken hos Vegvesenet eller kommunen før byggestart av ledninger til Haugaland Kraft Nett og Statnett. Torvestad ønsker å unngå at ledningen ødelegger for forslaget om å etablere et næringsareal på sørsiden av ruterkrysset på ny E134 i Ølensvåg, og at det i planlegging tas hensyn til at det er foreslått avsatt et større areal til næringsområde. Med hensyn til Statnetts 420 kV ledning vil det medføre en betydelig større ulempe for dem som grunneiere med hensyn til et eventuelt næringsareal, da det vil medføre en helt ny ledning i området i forhold til dagens situasjon. Ledningen vil legge beslag på et betydelig areal, ca. 40 meter i bredde. Grunneier frykter at nye 420 kV og132 kV ledninger, samt ny E134 vil beslaglegge så mye areal at det ikke vil være formålstjenlig å avsette areal til næringsformål, og Torvestad ønsker ikke at ny 420 kV legges gjennom Ølensvåg, eventuelt må denne plasseres så høyt i utmark/ til fjells at den kommer over eventuelt næringsareal, dvs. ikke nær Haugaland Kraft Nett sin ledning. Ingemar Hjartåker skriver i e-post av 28. september 2017 at han er grunneier av gnr. 188, bnr. 3 og 10 i Vindafjord kommune. Deler av eiendommene er i kommuneplan for Vindafjord lagt ut til hyttebygging, hyttefeltet Giskavik/Hamn. Arealet som er på ca. 200 da, er under detaljregulering og en 420 kV ledning slik den er tegnet i meldingen, vil komme i konflikt med intensjonen i kommuneplanen om å bruke området til hyttebygging. Den planlagte høyspentledningen til Gismarvik/Håvik vil virke ødeleggende og verdiforringende på hyttefeltet. Det er realistisk å anta at markedsverdien av hyttetomtene blir mindre og at hyttetomtene blir vanskeligere å selge da den psykologiske virkningen av høyspentledningen medfører at miljøbevisste, potensielle kjøpere etablerer seg andres steder. Dersom en ledning kommer i konflikt med hyttefeltet, vil det medføre krav om kompensasjon. Blir ulempene så store at det er umulig å realisere hytteplanene i området, vil dette medføre krav om innløsning av hele hyttefeltet til markedspris.
Liv Hovland Ruud skriver uttale i brev av 29. september 2017 på vegne av fire grunneiere på Eide, Dørheim, Tveit, Rødne og Opheim, angående traséalternativ 3.0 fra Opheim‒Ølen. De skriver at de har forståelse for prinsippet om å samle natur-/næringsinngrep, men de som grunneiere blir svært hardt rammet av dette alternativet. De har allerede ledning fra Haugaland Kraft Nett over gårdene, ny E134 er prosjektert der, i nå kommer i tillegg foreslått ledning til Karmøy over gårdene. Eksisterende E134 deler allerede de fleste brukene representert i denne uttalelsen. En ny ledning vil for gårdene bety: Båndlegging av store areal på allerede små bruk.
Vanskeliggjør tilgang til felles fjellbeite. Forringelse av salgsverdi av bruk og bolig.
Side 61
Forringelse av bokvalitet der ledningen/traseen kommer for nær. Martin Daniel Peter Aeschlimann skriver i uttale av 29. september 2017 at det i meldingen er tegnet inn flere alternativer for kraftledningen mellom Vats og Skjoldastraumen. Trasé 4.0 og 4.1 går nær Fuglen, fjellet mellom Knapphus/Vats/Skjold/Skjoldastraumen (se vedlagt kart), der det er mye gammel skog med innslag av edellauvskog. Her finnes barlind og alm som ellers er sjeldne her. Skogen inneholder også mye gammel eik og furu som bidrar til å gjøre Fuglen til et attraktivt turmål. Fylkesmannen i Rogaland har betegnet området fra Fulgen, Otertong og sørover mot Skjoldastraumen som verdifullt kulurlandskap, og en ny 420 kV ledning vil ikke passe inn her.
Christian og Maria Eikeland skriver i uttalelse av 29. september 2017 at de er grunneiere av gnr. 132, bnr. 1 i Vindafjord kommune. Som grunneiere ser de det som svært negativt for driften at det blir lagt en ny ledning over eiendommen. Det er påbegynt en bobilcamping i nær beliggenhet av alt. 4.1, se vedlegg. Ved en utbygging av ledning over eiendommen vil dette føre til store økonomiske tap av påbegynt arbeid og i fremtiden for gårdsdriften. Vindafjord kommune har gitt igangsettingstillatelse av tiltaket og det foreligger godkjennelse fra Statens Vegvesen, se vedlegg. Badeplass og strand på Grautneset er opparbeidet av tidligere grunneier, og vil komme rett under planlagt trasé, noe som vil være uheldig for omgivelsene. Opparbeidelse av bobilcampingen påbegynnes høsten 2017, og det ønske rask tilbakemelding angående trasévalg. Eikeland legger ved kartutsnitt som viser planlagt bobilparkering, meldt traséalternativ, og inntegnet alternativ trasé.
Side 62
Svein Nøkland skriver i uttalelse av 18. september 2017 at en ny 132/420 kV ledning rett utenfor stuevinduet vil skape bekymring for helseeffekter. Dagens trasé er +/- 80 meter fra tomtegrensen hans. Helsemessig er de bekymret for både støy og elektromagnetiske felt. I tillegg til helseeffekter vil verdi av eiendommen bli redusert i forbindelse med usikkerhet om helseeffekter, støy og visuell virkninger. Ledningen kommer sannsynligvis midt i beste fjordutsikt fra stuevinduer. Magnar Nøkland skriver i uttalelse av 18. september 2017 at en ny 132/420 kV ledning rett utenfor stuevinduet vil skape bekymring for helseeffekter. Dagens trasé er +/- 80 meter fra tomtegrensen hans. Helsemessig er de bekymret for både støy og elektromagnetiske felt. I tillegg til helseeffekter vil verdi av eiendommen bli redusert i forbindelse med usikkerhet om helseeffekter, støy og visuell virkninger. Ledningen kommer sannsynligvis midt i beste fjordutsikt fra stuevinduer. Henrik Nerheim skriver i uttale av 18. september 2017 at han er grunneier på gnr. 291, bnr. 2 i Ølen i Vindafjord og uttaler seg til både ny 132 kV og 420 kV. Alt. 3.0 går over eiendommen i innmark og utmark, og boligen er ca. 100 meter fra ledningen og i randsonen av hva som er forsvarlig ifølge NVE sine retningslinjer for ledninger av denne størrelsen. Dette er bekymringsverdig, og det må vurderes jordkabel gjennom tettbygde strøk. Videre er dagens master plassert midt i dyrket mark og det er driftsmessige ulemper knyttet til disse. Ved plassering av nye master må dette tas hensyn til, slik at disse ulempene blir minimert.
Ann Elizabeth Fremming skriver i uttale av 29. september 2017 primært til 132 kV ledningen til Haugaland Kraft Nett. Hun har fra huset utsikt til over 20 ledninger fra høyspentledninger og andre. Det er mer enn nok i dette boligfeltet, og hun ønsker at traseen legges utenom Isvik. Hun legger ved bilde som illustrasjon. Nesheim gard v/ Eirik Nesheim skriver i uttale av 29. september at traséforslag for ny 420 kV ledning går over deres eiendom, og er tegnet inn i svært bratt terreng og over dyrket mark og beite. Nesheim er i ferd med å investere store summer og mange timer på gården de nettopp har tatt over, og en slik ledning vil legge restriksjoner på bruken av begrenset areal ved f.eks. hindre spreiing av gjødsel. Luftspennet over Vatsvannet vil bli synlig, og ledningen vil gi konsekvenser i hele Nedre Vats.
Side 63
De mener at Hydro Aluminium må ta likt ansvar som andre og legge kabel slik at den er til minst mulig sjenanse for resten av Haugalandet. De mener den bør legges som sjøkabel, og at Hydro Aluminum og Statnett må ta de økonomiske konsekvensene av det.
Sverre Susort skriver i uttale av 3. oktober 2017 at han er grunneier på gnr. 159, bnr. 7, gnr. 160, bnr. 11 og 29, ny ledning vil krysse sistnevnte eiendom. Det går allerede to ledninger over eiendommen i dag, og ytterligere to nye ledninger (Haugaland Kraft og Statnett) er planlagt å krysse eiendommen. Primært ønsker en ikke kryssing eller plassering av flere master på eiendommen, da dette fører til en rekke driftsulemper, samtidig som det forringer området visuelt. Det er allerede driftsulemper knyttet til de eksisterende ledningene i form av arbeid med gravemaskin i nærheten av ledningene, spreiing av husdyrgjødsel, i tillegg til at mastene deler opp teiger og står i veien for jordbruksdriften. Dersom det likevel blir aktuelt med masteplassering på eiendommen, må disse plasseres slik at det påfører minst mulig driftsmessige ulemper, og at grunneier blir kontaktet for befaring, lokalisering m.m. i det videre planarbeidet. Nagelfondet v/ Terje Kleiven skriver i sin uttalelse av 2. oktober 2017 at fondet er eier av gnr. 187, bnr. 1 i Vindafjord kommune. Noen av traséforslagene går over deler av eiendommen. De arbeider sammen med naboeiendommer med reguleringsplan for å få området avsatt til fritidsformål i kommuneplanen. Nagelfondet vil dermed varsle at de vil kreve full kompensasjon for eventuelt verditap en framføring av kraftledninger gjennom hyttefeltet medfører. Knut Erik Gjerde skriver i brev av 30. oktober 2017 at traséalternativ 3.1 berører hans eiendom. De mener at Gjerdesdalen som er en forholdsvis trang dal, har stor nok belastning av ledninger slik det er i dag med Statnett sin «Hydroledning» på 300 kV på østsiden av vannet, og Haugaland Kraft nett sin ledning på vestsiden. En ny 420 kV ledning i samme området med påfølgende elektromagnetisk felt, mener de vil påvirke deres helse. Dalen har to fossefall, Døldaråna og Fossahaugen som vil bli visuelt berørt av den nye ledningen i alternativ 3.1. I 2016 ble det gitt konsesjon til å bygge småkraftverk i Gjerdesåna med overføring av vann fra Døldaråna. I NVEs sluttkonklusjon ble det lagt stor vekt på at det visuelle i Døldaråna ville bli sterkt berørt hvis en tillot en utbygging i vassdraget. Konsesjonen ble gitt mot at en betydelig vannmengde ble overført ned til Døldaråna. Gjerde mener at en ny ledning foran de to fossefallene vil gi en negativ effekt på landskapskarakteren og opplevelsesverdien.
Gjerdesdalen er en jordbruksdal, hvor mesteparten av den produktive jorden ligger i området der alternativ 3.1 er tenkt. Det drives med melke-, grise- og saueproduksjon på flere av gårdene i dalen fra Gjerdesdalsvatnet og til toppen av fjellet. Statnett opplyser at de vil båndlegge et belte på ca. 40-50 meter i ledningstraseen. For et gårdsbruk er dette et stort inngrep. De tenker spesielt i forbindelse med veier/dyrking av jord, og ikke minst gjødsling/kalking av beiter da dette gjøres med store vogner som kaster gjødsel ut ca. 50-70 meter og man kalker med helikopter. Gjødsel er også skadelig for isolatorene. Gjerde mener at det båndlagte beltet vil bli vesentlig større enn det som blir lagt til grunn med tanke på jordbruket langs ledningen.
Gjerde mener at det må være mulig å bygge ledningen på eksisterende master/trasé. Sjøkabel har også vært nevnt som en løsning, men blir avvist av Statnett på grunn av store kostnader og lang byggetid. Gjerde tror at verdien av belastningen som berørte eiendommer/gårdsbruk/industri/landskap har, er undervurdert i anslaget til Statnett, og at en må se på nye alternative måter å fremføre strømmen på, enn å lage helt nye traseer. Som et minimumskrav må man følge eksisterende ledningstrasé. Karmøy kommune
Side 64
Terje Leirvåg skriver i brev av 13. september 2017, at han driver gårdsbruk gnr. 105, bnr. 1, 2 på Fosen i Karmøy kommune. Fra før er en stor del av gården båndlagt av Åsgard gassledning og to kraftledninger, hvis det kommer en tredje kraftledning er mesteparten av gårdsarealet båndlagt, i tillegg til at ledningen vil komme nær bebyggelsen. Hvis det likevel ikke er til å unngå at ledningen blir lagt over gården, må den legges så tett opp til eksisterende ledninger som mulig, helst på sørsiden av dem.
Bjørn Valand Pedersen skriver i e-post av 5. oktober at han vil gjøre oppmerksom turløypen «Helgeland rundt» på Fosen i Karmøy kommune. Dette er en turløype som brukes av mange og de vil gjerne unngå nye ledninger så langt sør på Fosen for å unngå at turløypene blir berørt.
Sauda kommune Hallgeir Amdal skriver uttale i brev av 13. september 2017 på vegne av grunneiere på Amdal i Sauda kommune; Magnus Lund, Jostein Hetleflåt, Ruth Lilian Aak og Hallgeir Amdal. De skriver at valg av alternativ 2.0 i parallell trasé som de to eksisterende ledningene vil føre til betydelige negative konsekvenser da det vil føre til en breiere trasé på innmark som vil være begrensende med hensyn til framtidig bygging og bruk. En ny rekke master vil bli visuelt forringende for bostedene deres, og de tror det vil bli økte støyplager i visse værtyper. De ønsker ut i fra dette at framtidig trasé valg skal gå så langt vekk fra deres tun som mulig. De mener at deres eiendommer er tilstrekkelig belastet med den utbyggingen som har vært gjort tidligere, og vil primært hevde at de ikke ønsker mer utbygging på eiendommene sine. Subsidiært mener de at dersom Sauda blir valgt, må den nordligste traseen velges,
Side 65
da den etter deres syn har minst negative virkninger, og de ønsker ledningen så langt vekk fra tunene sine som mulig. Harald Lalid skriver i brev av 21. september 2017 at han bor i nærheten på nordsiden av ledningene i Åbødalen. Dersom alternativ 2.0 fra Sauda blir valgt, vil det skape store forandringer for beboerne i nærheten i Åbødalen, som fraflytting, riving av boliger og stråling. Hvis Sauda blir strømleverandør mener han at en krysningen av Åbødalen nord for bebyggelsen er bedre for beboerne i dalen og på Amdal. Når det gjelder tur og friluftsområdet ligger mesteparten i Etne kommune, og der ser det ut til at folk vil ha ledningene til fjells, Lalid ser for seg at dette som det beste valget.