Folketellingen 1. Desember 1950 Hefte 6. Personer 15 År Og Mer Etter Utdanning
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XI 258 FOLKETELLINGEN 1. DESEMBER 1950 Sjette hefte Personer 15 år og mer etter utdanning Persons 15 years of age or more by education STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1957 Disse heftene inneholder resultatene av Folketellingen 3. desember 1946: Første hefte. Folkemengde og areal i de forskjellige deler av landet. Bebodde øyer. Hussamlinger. Annet » Trossamfunn. Tredje » Folkemengden etter kjønn, alder og ekteskapelig stilling, etter levevei og etter fødested i de enkelte herreder og byer. Fjerde » Folkemengden etter kjønn, alder og ekteskapelig stilling. Riket og fylkene. — Fremmede statsborgere. Femte » Boligstatistikk. Sjette » Yrkesstatistikk. Detaljerte oppgaver. Fra Folketellingen 1. desember 1950 er tidligere utgitt: Første hefte. Folkemengde og areal i de ymse administrative inndelinger av landet. Hussamlinger i herredene. Annet » Folkemengden etter kjønn, alder og ekteskapelig stilling. Riket, fylkene og de enkelte herreder og byer. Tredje » Folkemengden etter hovedyrke i de enkelte kommuner og fylker. Sjuende » Trossamfunn. Attende » Personer født i utlandet. — Fremmede statsborgere. — Bruken av samisk og kvensk. Tiende » Boligstatistikk. These volumes contain the results of the Population census of December 3, 1946: First volume. Population and area of the various sections of the country. Inhabited islands. Agglomerations in rural municipalities. Second » Religious denominations. Third » Population by sex, age and marital status, by occupation and by place of birth, for rural and town municipalities. Fourth » Population by sex, age and marital status. The whole country and by counties. — Foreigners. Fifth » Housing statistics. Sixth » Occupational statistics. Detailed data. From the Population census December 1, 1950 the following volumes have been published previously: First volume. Population and area of the various administrative sections of the country. Agglomerations in rural municipalities. Second » Population by sex, age and marital status. The whole country, counties, rural municipalities and towns. Third » Population by principal occupation in the rural and town munici- palities and counties. Seventh » Religious denominations. Eighth » Persons born abroad. — Aliens living in Norway. — Use of Lappish and Quainish. Tenth » Housing statistics. Forord I 1950 ble det for første gang ved folketelling i Norge stilt spørsmål om utdanning. I dette 6. hefte av folketellingen 1950 legger en fram hovedtallene fra undersøkelsen. En del av tallene er tidligere offentliggjort i Statistisk årbok. I Byrået foreligger det manuskripttabeller som gir vesentlig mer spesifiserte tall enn de som blir trykt, og hvor en til dels også har søkt å kaste lys over andre sider av befolkningens utdanning. En oversikt over disse manuskripttabeller er gitt på side 55. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 11. desember 1956. Petter Jakob Bjerve. Bj ørnulf Bendiks en. Preface The Population Census 1950 was the first in Norway in which the questions on education were asked in the questionnaires. This sixth volume of the Population Census 1950 presents the main results of the investigation. Some of the figures have already been published in the Statistical Yearbook of Norway. More detailed figures are available in manuscript form in the Central Bureau of Statistics, and these figures also intend to throw light on other sides of the education of the population. A list of these manuscript tables is given on page 55. Central Bureau of Statistics, Oslo, December 11, 1956. Petter Jakob Bjerve. Bjørnulf Bendiks en. Innhold Ove rsifct. Side I. Spørsmålet på tellingsskjemaet • • 7 II. Grupperingssystemet .. 10 III. Oversikt over tallet på personer med utdanning over folkeskole 12 IV. De forskjellige grupper av utdanning . .. 15 V. Sammenhengen mellom almenutdanning og spesialutdanning 17 VI. Utdanning, alder og ekteskapelig stilling 21 VII. Almenutdanning og yrke . 26 VIII. Spesialutdanning og yrke^. ,. 27 Sammendrag på engelsk . 52 Oversikt over utrykte tabeller 55 Tabeller. 1. Personer 15 år og mer etter høyeste almenutdanning med og uten spesialutdanning 56 2. Personer 15 år og mer etter høyeste almenutdanning og etter kjønn og alder 60 3. Personer 15 år og mer etter høyeste almenutdanning og etter stilling 84 4. Personer 15 år og mer etter høyeste spesialutdanning ........ 96 5. Personer 15 år og mer etter høyeste og nest høyeste spesial- utdanning 130 6. Personer 15 år og mer etter høyeste spesialutdanning og etter kjønn og alder. Fylkesoppgaver 136 7. Personer 15 år og mer etter høyeste spesialutdanning og etter kjønn og alder. Detaljerte oppgaver 178 8. Kvinner 15 år og mer etter høyeste spesialutdanning og etter ekteskapelig stilling 186 9. Personer 15 år og mer etter høyeste almen- og spesialutdanning 204 Contents General survey. Page I. The questionnaires 7 II. The classification system of education 10 III. Number of persons with education above primary school .... 12 IV. Number of persons within various groups of education .... 15 V. Connection between general education and vocational edu- cation 17 VI. Education, age and marital status 21 VII. General education and occupation 26 VIII. Vocational education and occupation 27 English summary 52 Survey of unprinted tables 55 Tables. 1. Persons 15 years of age or more, by their highest general edu- cation 56 2. Persons 15 years of age or more, by their highest general edu- cation and by sex and age 60 3. Persons 15 years of age or more, by their highest general edu- cation and by occupation 84 4. Persons 15 years of age or more, by their highest vocational education 96 5. Persons 15 years of age or more, by their highest and second highest vocational education 130 6. Persons 15 years of age or more, by their highest vocational education and by sex and age. Counties 136 7. Persons 15 years of age or more, by their highest vocational edu- cation and by sex and age. Detailed data 178 8. Women 15 years of age or more, by their highest vocational education and by marital status 186 9. Persons 15 years of age or more, by their highest general and vocational education 204 Oversikt I. Spørsmålene på tellingsskjemaet. Ved tellingen i 1950 ble det for første gang i norske folketellinger stilt spørsmål om utdanning på tellingsskjemaene. Det eneste tidligere som kunne kaste et visst lys over utdanningshyppigheten var enkelte livsstillingsopp- gaver. Tallene på elever og studenter viste hvor mange som holdt på med sin skolemessige utdanning på tellingstidspunktet. Oppgaver over personer med yrke som fordrer en bestemt utdanning, ga minimumstall for personer med denne utdanningen. I den årlige skole- og undervisningsstatistikk er det gitt oppgaver over tallet på uteksaminerte elever og studenter. Ved hjelp av disse tallene har det latt seg gjøre å beregne tilnærmet hvor mange personer som har utdan- ning av ulike slag og aldersfordelingen til disse personene. En måtte da ta for seg de enkelte eksamenskull og beregne tallet på overlevende ved hjelp av overlevelsestabeller. Ved slike beregninger kan en som regel hverken ta omsyn til personer som har fått sin utdanning i utlandet eller til personer med utdanning i Norge, som har utvandret. Ofte kjente en heller ikke noe til i hvilken grad personer hadde eksamener fra flere skoler, og en kjente ikke noe til den geografiske fordeling av personer med videregående ut- danning. Av særlig stor interesse var det å få oppgaver som viste hvorledes per- soner med ulik utdanning hadde funnet sin plass i arbeidslivet, altså opp- gaver hvor opplysninger om utdanning var kombinert med opplysninger om yrke. Ved hjelp av slike tall kunne en i en viss utstrekning dra slutninger om i hvilken grad folk nytter sin yrkesutdanning i arbeidslivet, og hva slags utdanning folk i de forskjellige yrker har. Spredte statistiske oppgaver av dette slaget var tidligere særlig utarbeidd av enkelte yrkesorganisasjoner. For akademisk utdannet arbeidskraft er det gitt en oversikt over beregnin- gene i innstillingen fra «Komiteen til undersøkelse av behovet for akademisk utdannet arbeidskraft», og komiteen har selv utført et ikke ubetydelig arbeid på området.1) For de fleste utdanninger hadde en imidlertid ingen oppgaver over yrke—utdanning, og dette var den viktigste grunn til at spørsmålene om utdanning ble tatt med ved tellingen i 1950. Spørsmål om utdanning har tidligere vært stilt ved folketellinger i en rekke andre land, men kvaliteten av svarene har ikke alltid vært god. Det er tydelig at det ofte er vanskeligere å få korrekte svar på spørsmål om utdan- ning enn på de mer «vanlige» spørsmålene. Grunnen kan være at falsk ikke er 1 Se også Norges Almenvitenskapelige Forskningsråds prognoser for akademisk utdannet arbeidskraft, stensilert i 1955 og 1956. 8 vant til å svare på spørsmål om utdanning på samme måte som en ellers stadig må svare på spørsmål om fødselsdato, yrke og ekteskapelig stilling, og at enkelte derfor inntar standpunktet at dette ikke vedkommer den som spør. Andre som synes at de ikke har den utdanning de «burde hatt», kan av en slags sosial prestisjefølelse oppgi en høyere utdanning enn de faktisk har, eller helt unnlate å svare på spørsmålet. Andre kan igjen unnlate å føre opp utdanning fordi «det er så lenge siden de gikk på skole», eller fordi «det er så lav utdanning at det ikke er noe å snakke om». Alle disse faktorer har sikkert virket inn på de svar en fikk inn ved tellingen, men i tillegg kom det forhold at den internasjonale situasjon var svært utrygg på tellingstids- punktet. Byrået fikk flere henvendelser