Prosjektrapport til Husbanken, desember 2013

Boliger, Tarevegen,

FauskekommuneogbyggfagpåFauskevideregåendeskoleharværthovedaktøreri prosjektetmedåreisetre bærekrafigeboliger,somskalliggei forkantav utviklingenav boligermedpassivhusstandard.Utviklingogbyggingskalforegåsomlæringsprosjekterfor eleveroglærerevedskolenogmedkontaktflatemotlokal byggnæring.

Sosialt, robust, tidsmessig, velformet, bærekraftig

Byggherre: Fauske kommune Utførende, bygningsarbeider: Fauske videregående skole Arkitekt: Helt Grønn AS arkitektur og landskap Sammendrag

Prosjektet kom i gang i 2012 etter at fylkeskommune fattet interesse for å fornye og utvikle byggfagene i videregående skole etter mønster av "Blakstadmodellen". Det ble utviklet et samarbeid mellom Fauske kommune som byggherre, og Fauske videregående skole, byggfag, som potensiell "entreprenør". Dette skjedde i dialog med Husbanken. Fauske kommune tok kontakt med Helt Grønn AS i Bodø for å få arkitektbistand til å utvikle prosjektet.

Fauske kommune ønsket å ta i bruk en bebygd tomt de eier i et etablert boligområde nært Fauske sentrum. Kommunen ville rive huset på tomta i Tarevegen og etablere tre nye boliger i regi av prosjektet. Målgruppe skulle primært være bostedsløse rusmisbrukere med god boevne.

Tre lærere fra byggfag på Fauske videregående skole reiste sommeren 2012 til Trondheim der de fulgte et kurs om passivhus. Skolen gikk til innkjøp av en jigg for montering i byggehallen. Fylkestinget fattet vedtak om prosjektet.

Helt Grønn AS ble tildelt kompetansetilskudd fra Husbanken juli 2012 for å utforske og utvikle løsninger med henblikk på programmering og prosjektering av husene. Arkitekten reiste høsten 2012 til Grimstad/Lista og til Universitetet i Luleå for å se eksempler og lære mer om de nyeste forsøkene og annen teknologi for å videreutvikle bygging av bolighus med energibehov på passivhusnivå eller bedre.

Det ble utviklet et skisseprosjekt med tre individuelle boliger først. Senere ble prosjektet revidert til et lite rekkehus med tre leiligheter. Utviklingen av selve grepet ble gjort på oppdrag fra Fauske kommune. Arbeidet i regi av kompetansetilskuddet har dreid seg om å utforske og utvikle løsninger for boligene basert på disse grepene.

Prosjektet ble drøftet på møter på Fauske videregående skole, men utover skisseprosjektering, ble oppstart av prosjektet utsatt i påvente av bedre kapasitet i Fauske kommune til å organisere og iverksette samarbeidet.

Fauske kommune har utarbeidet en tilbudsinnbydelse, datert 19. april 2013. Kommunen har pr dags dato ikke lenger planer om å iverksette byggeprosjektet, og det brenner et blått lys for hele Fauske videregående skoles bygglinje.

Men arbeidet har ikke vært forgjeves. Prosjektet har medført en reell kompetanseheving som ga en ny driv og et engasjement blant lærerne på byggfag på Fauske videregående skole. Helt Grønn AS har etablert en kunnskap og kjennskap til løsninger som blir tatt i bruk i prosjektering og bygging av enebolig på Hageneshaugen i Fauske kommune. Dette boligprosjektet vil sannsynligvis bli formidlet til lokal byggnæring utover 2014 gjennom sammenkomster på byggeplassen.

Bodø, 6. desember 2013 Håkon B Bø Helt Grønn AS arkitektur og landskap Bakgrunn

Prosjektet er inspirert av Blakstadmodellen. Det har oppstått i dialog mellom flere aktører som utgjorde nettverket rundt prosjektet og sørget for å få det forankret i kommunen og fylkeskommunen.

Nordland fylkeskommune, utdanningsavd., Jan S Pettersen, konsulent byggfag Opplæringskontoret for byggfag i , Øistein Sollund Fauske VGS, Trygg Ove Tiberg, enhetsleder, byggfag Fauske næringsforum, Nils Ole Steinbakk, daglig leder FAUNA, næringsseksjonen, Kristian Amundsen, daglig leder Fauske kommune, Gunnar Myrstad, enhetsleder bygg/eiendom/idrett Fauske kommune, Georg de Besche dy, prosjektleder bygg/eiendom

Kontaktperson i Husbanken i Bodø, har vært Arvid Olsen, rådgiver

Helt Grønn AS arkitektur og landskap er et arkitektkontor som arbeider med prosjekter med klart definerte miljøutfordringer i målsettingen. Sivilarkitekt Håkon B Bø har også tidligere arbeidet med kompetanseheving i byggebransje i Nordland i fylkeskommunes prosjekt ”Miljøeffektiv boligutbygging i Nordland” 1998-2002, og flere mindre utviklingsprosjekt, boliger og boligområder, som bærekraftig boligfelt Kjerringøy, bærekraftig boligfelt/boliger Løding.

Fauske videregående skole er første skole i regionen som etablerer et slikt utviklingsarbeid for skolen og elevene. Fylkeskommunen vurderer å overføre arbeidsformen til øvrige skoler med byggfag, basert på erfaringene fra Fauske.

Hovedmål

Hvert år i tre år fra 2012/13 skulle det bygges en bolig. Byggingen skulle gjennomføres sammen med en ny elevgruppe hvert år. Erfaringene fra første år skulle brukes til forbedring og utvikling.

- Sikre at Prosjektet på Fauske vil ligge helt i forkant, og at det har tilgang på de nyeste løsningene. Velge, sette sammen og utvikle løsninger som kan bidra til videre utvikling av teknologi, funksjoner og bokvalitet for boliger med passivhusstandard. Prøve ut løsningene på Fauske i boligene som bygges i Tareveien.

Prosjektet ønsker å være nyskapende, formidle nye løsninger og god arkitektur.

Arbeidsmåte

Arbeidsmåte ved utredning støttet ved kompetansetilskudd. Detaljert gjennomgang av utvalgte bygg og tegnete prosjekt sammen med prosjekterende for hvert prosjekt. Bearbeide, presentere og forbedre materialet. Utkast til program for boligene Helt Grønn AS, mai 2012

Program for ny boliggruppe i Tareveien 18, Fauske Skissefasen, alternativ 1, åpen husgruppe.

Forutsetninger - Detaljløsninger og tekniske løsninger utredes i forprosjektfasen. - Prosjekteringsforutsetningene til forprosjektet oppsummeres etter skissefasen og baseres på drøftingene derfra.

Hovedhensyn for prosjektet Detre småboligeneskalbyggesmedny arkitekturog nyeenergiløsninger(forFauske) Planløsningenforhverbolig utformesfor enhusholdningmedenperson(ettsoverom). Boligprosjektetskalbidratil å utvikle boligeksemplermedberegnetenergiforbrukpå passivhusnivå. Boligeneskaltilfredsstillekravenetil universellutforming,ogskalhaenmaterialbrukog detaljeringinnvendigsommoderne,skikkeligeboliger. Bolig ogprivat uteområdeutformesindividueltpågrunnavulik plasseringpåtomta. Uteområdeneplanleggessomfellesarealellersomatskilteprivateområder,ogorganiseres medhensyntil nabobebyggelsen.

Hovedløsninger felles Fellesbiloppstillingsplassmedplassfor tre biler. Gangveierfralokalvei ogtil inngangspartiforhver bolig skalutstyresmedlys og ledelinjer/kantsteinmedgodkontrasttil veidekket. Sentraltplassertogisolertbodfor fellestekniskeinstallasjonerogfellesutstyrtil drift og vedlikeholdav boligeneoguteområdet.Hensiktenerat kommunenkangi effektiv teknisk bistandutenå måttegåinn i husene. Fellessøppelstativiegetsøppelskur. Solfangersystemfellesog/ellerpåsørveggenavhver bolig. Plasstil kjøkkenhage. Snøopplagringsplass(er)

Programforutsetninger for uteområdet Parkeringvedveien,felles,avgjerdetindretun og enbuffersonemotnaboeneogvegen. Privateuteplassersomoverdekteinngangspartier,

Bodeneleggesmellomhusene.Halvhøyestakittgjerderforbinderhusogboder.Dettefor å skapetilstrekkeligavskjermingavuteplassene,mensamtidiggir mellomrommene”gløtt”ut fra uteplassene.Dettegir anleggetetinngjerdet,skjermettun.Utsidenav gjerdetblir en buffersonemotnaboene.Denbenyttesstortsettikkeav beboerne.Motnabogrensaplantesen halvhøyhekklangshusene.Mellomhuseneoghekk/nabogrenseerdetplensomklippes jevnlig. Buffersonenskalværevelstelt.I ”gløttene” mellombolig ogboder,utenforgjerdet veduteplassene,plantesenprydbuskmedlangvarigblomstringog godeårstidsvariasjoner.I tillegg kandetplantesnoentrærderdetikke reduserereffektenavsolfangerne. Hovedløsninger for hver bolig Denprivateenhetenbeståravutebod,overdekketinngangspartimedtreplatting,gang,bad, soveromogkombinertkjøkken/stue.Grunnflatentil enbolig (BRA) kanværeinntil 65m2, grunnflateprivatbodkanværeinntil 8 m2.

Skisseprosjektetviserboligenemedtrinnfri atkomst,skjematisktegneteytterveggerpå40 cm ogtaktykkelsepå50cm.Detekniskedetaljeneutredesi forprosjektet.

Boligeneformesetterdentrapesformetetomten.Deligger tett rundtettun sidentomtener liten. Derforprioriteresdetåleggesoverombestmulig skjermeti forhold til deandre boligene,atstuedelenvendermot utsikten/nedsiden(sør/vest),ogatkjøkkendelenvendermot formiddagslyset(øst/sør).

Boligenemåværerobuste.Detvil si at deskaltålerøff bruk.Samtidigskaldeopplevessom tidsmessige,velformeteboliger.Derformådetheller drøfteshvordandetkanlages gjennomtenkteløsningerhvorutsattedelerkanrepareresellerskiftesut, framfor å velge løsningersomer mentå værevedlikeholdsfrie.Dettefor å unngåstigmatiseringog institusjonspreg.

Utsyn/innsyn.Detleggesopptil godelysflaterog sonerinnemedåpnere/merskjermetpreg. Storevindusflaterkanskjermesmedlett gardinog persienner.

Boligenebyggesmedsammesomeller lavereberegnetenergiforbrukennet passivhus,og skalutstyresmedsolfangereogvannbårenvarme.

Romprogram Kombinertkjøkken/stue Soverommedmulighetfor dobbeltseng Kombinertdusjbad/toalettogvaskerom Entremedtekniskeskap

Kjøkkendel. Kjøkkenbenkmedinnredning,vask,kokeplate,benkogkum.Overskap. Lengdeca250cm.Spisebordforminstto stoler

Stuedel. Salongmedsofa,to stoler,stuebord.TV-benk.Hylle

Soverom. Minimum 12m2.Plasstil dobbeltseng.Nattbord.Godskapplass

Bad. WC, håndvask,dusjhjørne,vaskemaskinogutstyrshylle/overskap

Entre. Garderobehylle.Sittebenk/klappstol.Energisentral.Sikringsskapforlokale kurseri huset.Varmvannstank.

Uteplassen Overdekkettreplattingmedhovedfunksjonsomtrivelig, skjermetinngangspartiogsom forbindelsemellomutebodoginngang.Tørrogsnøfri ogmedsittebenk.Tilgangpåvannog strømuteeller i bod.Uteplassenkanutstyresmedgjennomskinneligtak. Undersøkelse av tomta

Tomta på 778 m2 ligger i et terreng som skrår svakt mot vest. Den ligger ca 100 m fra sjøen i et etablert boligområde. Huset som står på tomta skal rives.

Ved å legge inn begrensningene fra reguleringsplanen, får vi et trapesformet byggeområde ca 25mx15m, 383m2, bredest i nord og som smalner av sørover. Den svarte rammen viser avtrykket av boligene fra "Blakstadmodellenn" Det er ikke plass til en ren kopi av de boligene. Hovedgrep Boligene ble trukket ut i hvert sitt "hjørne" av tomta, slik at de sammen danner en indre, gruset gårdsplass.

Forhold til naboskap Kommunen var bekymret for stigmatisering av beboerne og for at de kunne forstyrre naboskapet. Husene ligger derfor som en "buffer" mellom kombinert inngangsparti/ uteplass og naboskapet. Det er foreslått å plante halvhøy hekk rundt boligene langs tomtegrensa for å begrense innsyn og for å redusere kryssing av nabogrenser, og i tillegg etablere et grønt "sjikt". Området mellom hekken og boligene stelles og klippes, men er ikke planlagt som uteplass. Dette er en "buffer"-sone. Det er vist avbrudd i hekken der det ønskes utsyn og visuell kontakt. Den indre gårdsplassen er rammet inn med gjerde og har port bare ut mot vegen. Det blir en viss avstand og gjensidig skjerming mellom boligenes uteplasser og nabotomtene.

Forhold til hverandre Alle boligene har inngang via den felles gårdsplassen. Inngangspartiene (lys gul) vender inn mot dette felles arealet som omrammes av boligene sammen med boder, søppelhus og teknisk bygg (rosa). Parkeringsplassen er lagt ut mot vegen, slik at de selv, besøkende eller kommunens personell ikke må kjøre inn på gården. I boligene er soverommene skjermet i "ytterhjørnet", mens stua har utsikt til gårdsplassen og får utsyn mot sør og vest. Hver bolig har raust vindfang, åpen stue/kjøkken og ett soverom, overdekket inngang med benk og egen utebod. (Se også figuren ovenfor og programmet).

Teknisk grep Teknisk bygg for felles varmelager og målere etc. og driftsutstyr ligger nært porten slik at servicepersonalet kan nå dette uten å måtte forstyrre beboerne. Sørvendt vegg på nærmeste bolig skal benyttes til solfangeranlegg. Det vurderes også å plassere en vindmølle sør på tomta, for å utnytte stabile vindforhold. Eksempler på modellstudier av husgruppen og mellomr ommene.

Gårdsplassen åpner mot veien og Gløtt mellom bod og bygning ved vestsiden. Teknisk bygg og gårds- inngangspartiene. Skjerming, men plassen sett fra vest kontakt.

Husgruppen lukker seg mot nord (sett fra nord)

Tunet sett fra sør, fra parkeringsplassen Husgruppen sett fra sørvest

Volum- og skyggestudie av husgruppen sett fra boligfeltet i øst Det ble drøftet om gjennomføringen av bygging av en boenhet hvert år i tre år ville være enklest med tre selvstendige boliger, eller om kommunen heller ville ha leiligheter lagt på rekke. Begge alternativene ville være forstyrrende for den/de som flyttet inn først, men i ulik grad. Det ble valgt å gå videre med en rekkeløsning, enten som ett sammenhengende volum under samme takflate, eller forskjøvet. Eksempler på begge deler vises.

Ett rekkehus med tre leiligheter gjentar det hovedgrepet som gjelder for huset som har stått på tomta tidligere. Forskjellen er at inngangen flyttes til vestsiden, mens den lå på østsiden; "bak" huset, tidligere. Utebodene til hvert hus er flyttet inn i hovedvolumet, så kun det tekniske bygget står igjen som element på uteområdet.

Prinsipp for nye løsninger. Soverom og bod - rom med minst oppvarmingsbehov - i bakkant (øst). Bad (lilla) inne i bygget, skjermet på alle kanter av andre rom. Kjøkken/stue og vindfang mot vest. Utenfor ligger overdekket veranda/inngangsparti. Teknisk bygg nord på tomta. Trinnvis gjennomføring. Teknisk bygg først?

Oppstart og beslutninger trakk ut, slik at det kunne bli tidsnød første skoleår til å bygge ferdig en hel bolig det første året. For å kunne komme i gang, foreslo vi å starte med et lite bygg. Ved å ha et oppholdsrom og toalett i det tekniske bygget, kunne dette fungere ut fra ulike behov. Det kunne fungere som "brakke" for elever og lærere under byggingen av de tre boligene. Det kunne være et felles, sosialt rom for boligene, om det var ønskelig. Det kunne fungere som et lite verksted eller arbeidsrom dersom noen av beboerne eller andre man ønsket å knytte til, ville drive virksomheten sin herfra. Og det kunne være et gjesterom eller sted for betjening om slike behov ville bli prioritert. Huset er utstyret med hybelkjøkken, skap, felles varmesentral (rød) som betjenes fra det tekniske rommet, samt altså et teknisk rom i hjørnet med egen inngang. Benken er satt inn med tanke på bruk som brakke, sammen med et spisebord/møtebord.

Første boenhet, andre byggetrinn Vi foreslo så å bygge boligen lengst sør som neste trinn. Slik etableres ytterveggen hvor det skal monteres solfangere med en gang.

Veggene utgjør et ytre, bærende sjikt på 300mm som bygges i elementer i byggehallen på Fauske videregående skole. De monteres på ringmur og med golv på grunnen. Vegger og tak settes sammen i periode med oppholdsvær, og lukkes.

Deretter bygges det indre skallet, innervegger og et 100mm innersjikt på stedet. Enkel modell som illustrerer trinn en og to, litt forskjøvet. Ved å forskyve boligene for- bedres skjermingen av uteplassene.

Byggetrinn to og tre

Vi har foreslått å ikke standardisere planløsningen helt.

Boligens plasseringen innad i rekka gir ulike behov og muligheter. Derfor flyttes spise- plassen mot østveggen i den midtre leiligheten. Den nordlige leiligheten speilvendes slik at oppholdsrommet får lys fra to sider og badet ligger skjermet inne i bygningen.

Hvert byggetrinn kan avsluttes slik at neste bolig sin øst og vestvegg blir en forlengelse av forrige bolig, og den nye sørveggen som bygges for trinn tre, boligen i midten, og trinn fire, boligen i nord, kun består av et nytt innersjikt.

Vi Noen løsningsforslag for boligen

Våtrom og kjøkken

Innersjiktet her er foreslått bygd med en 100mm vegg i gassbetong.

Dette er ett av tiltakene for å redusere ventilasjonsbehovet og for å fordrøye temperatursvingninger. Materialet har gode fuktregulerende egenskaper. Det tar opp fuktighet fra lufta ved høy belastning, som ved dusjing eller vasking/tørking av klær. Den avgir fuktighet når luft- fuktigheten er lavere, som om natten. Veggene bygges av plater i gass- betong. Den må overflatebehandles av et materiale som tillater fukt- vandringen, og kan derfor pusses med hydraulisk kalkpuss.

Takflaten paneles med trepanel og laseres eller kalklutbehandles. Det må benyttes dampåpen overflatebehandling. Keramiske fliser på skvettsoner i bad, på og langs badegolv og over kjøkkenbenk, for lettere renhold.

Veggvarme

Det foreslås å legge varmeslynger for vannbåren varme i et veggpanel ved sitteplassen. Veggen bak, inn mot soverommet er isolert. Soverommet kan varmes opp gjennom ventilen mellom rommene og/eller ved å la døren stå oppe til stua. Dette er eneste anlegg for oppvarming av stue/kjøkken. I tillegg kommer noe varme fra (kjøkken)utstyr. (I midtseksjonen ligger panelet på veggen mellom spiseplassen og soverommet.)

Dersom en ønsker å kunne få en raskere temperaturstigning, f. eks på soverommet om morgenen, kan systemet suppleres med små, elektriske panelovner som ikke kan stå på permanent. Luftsirkulasjon og noen tekniske løsninger Systemvalgene er basert på nyere løsninger utviklet i miljøene rundt, og presentert av, Walter Unterrainer, Universitetet i Umeå og Dag Roalkvam og Bjørn Berge, Gaia Lista.

Boligene i Tarevegen vil utstyres med system for naturlig ventilasjon basert på luftevinduer med mekanisk styring (SAom fra WindowMaster). Motoriserte vinduer med styringssystem er kombinert med ventiler mellom rom, stor romhøyde og utlufting via kanal over tak fra kjøkken og bad. Luftevinduene styres av temperaturfølere og sentral programmering, men overstyres lett av bruker som setter automatikken ut av funksjon for en periode ved å benytte reguleringsbryter ved siden av vinduet. Automatikken kan overstyres av beboer.

I stedet for å basere luftsirkulasjonen på balansert, mekanisk ventilasjon med varmegjenvinner, benyttes luftinntak gjennom vinduer og utlufting via kanaler over tak. Luftstrømmene (selvdrag)oppstår ved temperaturforskjeller inne/ute. Dette systemet kan forsterkes med vifte i bad som starter når temperaturforskjeller er så små at selvdrag ikke gir nok luftutveksling. Temperaturstyrt spjeld i kjøkkenkanal åpner når temperatur over komfyr øker. Vifte i bad kan også stares manuelt ved særlige behov.

Lufttette yttervegger Tettesjikt monteres på begge sider av den 300 mm tykke elementveggen. Det benyttes folie av typen "Tyvec" (diffusjonsåpen) på begge sider. På yttervegg benyttes to lag vindtetting. Duken beskyttes der av et lag vindtettplater.

Vann, avløp og kanaler for el og tele tas inn i leilighetene via grunnen for å redusere gjennomhulling av tettesjikt i veggene. (Det er videre vurdert å benytte en spalte mellom leilighetene som kanal for forvarming av tilluft til leilighetene, men det er ikke utredet.)

For at dette skal foregå uten risiko for fuktskader og/eller ekstra energitap, bygger systemet på hygroskopiske materialer og dampbremse. Risikoen for fuktskader må regnes å kunne øke ved å benytte mineralull og dampsperre.

Vi ønsker færre kompisittprodukter for bedre gjenvinning av materialer. Her viser vi et eksempel på profil av et "passiv- husvindu" i bare tre, men hvor kuldebroen reduseres av utfreste luftsjikt i treet. Drøfting av løsninger Prosjektet i Froland som er utgangspunktet for "Blakstadmodellen" er dokumentert i en erfaringsrapport som vi har studert og sammenlignet løsninger med.

Planløsningen vi foreslår avviker på to punkter. Vi sonedeler tydeligere ved at soverom og stue/kjøkkendel utgjør oppholdssonen. Bod, bad og entre utgjør en teknisk sone hvor badet skjermes av de to øvrige. Boden er trukket inn i hovedvolumet og legges innenfor den tykke ytterveggen siden varmvannstank plasseres her. I boliggruppen i Froland er varmvannstanken plassert i en dårligere isolert utebod. Det kan gjøres, men vi mener det er bedre med en plassering av elementet med høyeste energinivå innenfor husets ytterskall.

Komplekst system. Måling i etterkant i stedet for beregning i forkant Virkningen av hvert av elementene som benyttes i husets system kan beregnes. Men det er ikke etablert bergningsmåter for summen av hvordan de fungerer sammen. Her må en ta erfaring i bruk. Erfaring tilsier at disse systemene gir lav risiko og høy effekt riktig utført. Samtidig vil de erfaringsmessig gi godt inneklima og lavt energiforbruk. Derfor ønsker en disse løsningene, selv om det ikke er etablert gjeldende metoder for beregning i forkant. Derfor er det ikke foreslått å lage et offisielt energiregnskap for husene. Her er det behov for å utvikle modeller for beregning dersom et slikt krav skal opprettholdes i framtida uten å ekskludere denne typen byggemåter. Vi legger større vekt på hva som blir det faktiske energiforbruket, og vil dokumentere dette gjennom registreringer og målinger i etterkant. Eksempler på tiltak som er viktige for dette systemet, men som ikke tas med i de mest brukte beregningsmåtene, er vindusutforming, redusert el-forbruk, årstidstilpasset og behovsstyrt naturlig ventilasjon, gassdiffusjon, fukt-/temp- regulering samt faseforskyvning.

Grad av måloppnåelse Hovedmålene for dette kompetansetilskuddet er oppnådd, bortsett fra siste setning:

I følgebrevet til søknaden fra våren 2012, ble følgende formulert:

Prosjektmål: Sikre at Prosjektet på Fauske vil ligge helt i forkant, og at det har tilgang på de nyeste løsningene. Velge, sette sammen og utvikle løsninger som kan bidra til videre utvikling av teknologi, funksjoner og bokvalitet for boliger med passivhusstandard. Prøve ut løsningene på Fauske i boligene som bygges i Tareveien.

Helt Grønn AS har gjennomført arbeidet med å studere de nyeste løsningene og gjøre klart for å overføre dette til boligene i Tarevegen. Det som ikke lot seg gjøre, var selve utprøvingen, siden kommunen ikke fullførte løpet. Erfaringsinnhentingen - Helt Grønn As ble godt mottatt både på huset i Biestøa, og besøkte huset to ganger, andre gang som transportør av blokker med glasopor til inngangspartiet! Byggherren selv, Roar Ousland og Marit Grindaker Wright, ga en grundig gjennomgang av hus og byggeprosess.

- Arkitektene Bjørn Berge og Dag Roalkvam ble besøkt over to dager på kontoret til Gaia Lista. De presenterte materialet knyttet til huset i Biestøa, ga råd i forhold til prosjektskissene og prinsippsnitt for husene i Tarevegen, og ga forelesninger om materialbruk, detaljer, samt om prosjekteringsforutsetninger og prinsipper for naturlig ventilasjon i småhus.

- Arkitektprofessor Walter Unterrainer tok i mot hjemme i Umeå til spesial- forelesninger og drøfting av behov og muligheter for prosjektet på Fauske. På forhånd hadde Helt Grønn AS sagt fra hvilke hus og eksempler fra Østerrike som var spesielt interessante. Vi brukte en hel dag i Umeå til dette. Etterpå bidro han med eksempler på prinsippsnitt og oppbygning av liknende bygningsvolumer, og andre eksempler. F. eks fyringssentralen i det tekniske huset på Fauske, en biobrenselovn med pelletslager over ovnen, er inspirert fra Unterrainer. (Slynger med vannrør i mantel). Ukentlig eller sjeldnere etterfylling.

- Vi knyttet også kontakt med vindusprodusenter som hadde varierte produkter for systemer med naturlig ventilasjon. Windowmaster hadde samtidig leveranser til sykehusutbyggingen i Bodø, og ga stående tilbud om å presentere løsninger og prinsipper for oss når prosjektet kom lenger. Dit kom ikke prosjektet.

Forarbeidet, kontorets egeninnsats, gikk stort sett med til å lese seg opp og sirkle inn aktuelle prosjekt og byggemåter som var interessante for prosjektet på Fauske, og som det var aktuelt å drøfte nærmere med Unterrainer og Berge/Roalkvam. Dette ga en god og nødvendig forberedelse til møtene med ekspertene.

Det var skuffende for Fauske videregående skole og Helt Grønn AS at prosjektet ikke ble gjennomført. Mye var lagt på plass for å få dette til.

Det kan være ulike grunner til at prosjektet på Fauske stoppet opp. To årsaker som kan knyttes inn, er at kommunen fikk ny toppleder. Prosjektet fikk kanskje ikke god nok forankring hos ny rådmann. Samtidig omorganiserte kommunen eiendomsdriften og opprettet et eiendomsselskap som skal stå for dette. Det medførte skifte av folk. Tidligere leder som var viktig kontaktskaper, fikk nye oppgaver. Dette kan antagelig en evaluering gi nærmere svar på, men slik situasjonen er, mener vi kreftene kan benyttes bedre på andre måter.

Mer gledelig er det at rykter om prosjektet har spredd seg, slik at den opparbeidete kompetansen kan prøves ut i andre prosjekt. Et annet boligprosjekt på Fauske med høye mål om å være forbilde er under oppstart av prosjektering. Byggherren ønsker at erfaringer derfra kan formidles til den lokale byggenæringen. Det vil kunne gi en fullgod erstatning for formidlingsdelen, så Helt Grønn AS kommer til å søke om å få benytte det andre kompetansetilskuddet til dette formålet i stedet. Det kommer vi tilbake til.