Tysvær Kommune

TYSVÆR KOMMUNE

KOMMUNEDELPLAN FOR SKEISEID PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENS- UTREDNING datert 16. februar 2011

\oppdrag\501\53\5013068\41 - Raporter\4.12 KDP_Plan og KU.ppt Kommunedelplan Skeiseid 1 Tysvær Kommune

N:\501\30\5013068\5 Arbeidsdokumenter\51_Felles\20110216_Rap_5013068.doc: Kommunedelplan Skeiseid 2 Tysvær Kommune

Revisjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent

B02 2011-02-16 For behandling og godkjenning i Tysvær kommune mbvik/pso pso mbvik B01 2010-11-26 For presentasjon for KPU mbvik/pso pso mbvik Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som fremgår nedenfor. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Oppdragsgiver Tysvær Kommune Sak KOMMUNEDELPLAN FOR SKEISEID PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING

Oppdragsnummer Dokumentnummer Revisjon

5013068 RD002 B02

N:\501\30\5013068\5 Arbeidsdokumenter\51_Felles\20110216_Rap_5013068.doc Kommunedelplan Skeiseid 3 Tysvær Kommune

RAPPORT

Prosjekt: Kommunedelplan for Skeiseid

Tittel: Kommunedelplan for Skeiseid – planbeskrivelse med konsekvensutredning

Fagområde: Planutredning/konsekvensvurderinger

Oppdragsgiver: Tysvær Kommune v/Norvald Haukås/ Bjørn Bruaset/ Arild Karlsen Tlf. 52 75 70 00

Ref. oppdragsgiver: Norvald Haukås/ Bjørn Bruaset/ Arild Karlsen

Utarbeidet av: Norconsult AS

Oppdragsansvarlig: May Britt Vikingstad

Prosjektmedarbeider: Anders Stokka Valen, Andreas Lokna, Trond Hollekim, May Britt Vikingstad og Peter Sonnenberg

Kvalitetssikrer: Peter Sonnenberg

Underkonsulent: Ambio AS v/Ulla Ledje

Revisjon nr: 01

Godkjent av: May Britt Vikingstad

Prosjektnr.: 5013068

Lagret N:/5013068_4Resultatdokumenter/41Rapporter/412 _KDP Plan og KU.doc

Sist lagret: 2011-02-16

Sist lagret av: pso

Sist skrevet ut: 2011-02-16.

N:\501\30\5013068\5 Arbeidsdokumenter\51_Felles\20110216_Rap_5013068.doc Kommunedelplan Skeiseid 4 Tysvær Kommune

FORORD

Gjennom kommunedelplan for Skeiseid videreføres intensjonene for Skeiseid nedfelt i gjeldende kommuneplan.

På vegne av Tysvær kommune har Norconsult AS utarbeidet forslag til kommunedelplan og planbeskrivelse med konsekvensutredning for Skeiseid. Bakgrunn for oppstart av arbeidet med kommunedelplan er vedtak i Kommunestyret den 11.12.2008 om at en skal sette i gang arbeidet med en overordnet arealplan for Skeiseidområdet.

Planprogrammet ble behandlet av kommuneplannemnda den 29. september 2009, sendt ut på høring og presentert på et åpnet møte på Tysvær Rådhus den 13. oktober 2009. Planprogrammet var lagt ut på servicetorget og på nettsidene til Tysvær kommune og høringsfristen for innspill til planprogrammet ble satt til onsdag 18. november 2009.

Planprogrammet ble godkjent av kommuneplannemnda i Tysvær kommune i møte den 8. januar 2010.

Norconsult AS har utarbeidet forslag til kommunedelplan for Skeiseid som skal behandles i Kommuneplannemda. Deretter skal planforslag sendes på høring og det vil bli arrangert et nytt informasjonsmøte.

Forslag til kommunedelplan med planbeskrivelse og konsekvensutredning oversendes nå Tysvær kommune for godkjenning.

Norconsult AS, Haugesund den 16. februar 2011

May Britt Vikingstad Peter Sonnenberg Oppdragsansvarlig Kvalitetssikrer

N:\501\30\5013068\5 Arbeidsdokumenter\51_Felles\20110216_Rap_5013068.doc Kommunedelplan Skeiseid 5 Tysvær Kommune

INNHOLD 1 SAMMENDRAG...... 7 2 INNLEDNING ...... 11 2.1 Bakgrunn for planarbeidet ...... 11 2.2 Formål med planarbeidet...... 11 2.3 Plan- og bygningslovens bestemmelser om planprogram ...... 12 2.4 Planprogrammet...... 13 2.5 Prosess og medvirkning ...... 13 3 PROSJEKT-/PLANBESKRIVELSE ...... 14 3.1 Planområdet ...... 14 3.1.1 Dagens situasjon ...... 14 3.1.2 Eiendomsforhold...... 14 3.2 Planområdet i et regionalt perspektiv ...... 14 3.2.1 Nasjonale mål og retningslinjer ...... 15 3.2.2 Fylkesdelplaner ...... 15 3.2.3 Kommuneplan for Tysvær...... 17 3.2.4 Befolkningsvekst og boligbygging...... 19 4 ALTERNATIVER...... 24 4.1 Vurdering av alternativer ...... 24 4.1.1 Alternativ 1 - utbyggingsakse vest-øst...... 24 4.1.2 Alternativ 2 - utbyggingsakse nord-sør...... 28 4.1.3 Alternativ 2B - utbyggingsakse nord-sør...... 32 4.2 Beskrivelse av tema som ikke konsekvensutredes ...... 35 4.2.1 Naturressurser ...... 35 4.2.2 Jord- og skogbruk...... 35 4.2.3 Hensyn til barn og unge ...... 35 4.2.4 Gang- og sykkelvegnett...... 36 4.2.5 Universell tilrettelegging ...... 36 4.2.6 Energibruk ...... 37 5 UTREDNINGSTEMA ...... 41 5.1 Utbyggingsmønster: ...... 41 5.1.1 Dagens situasjon ...... 41 5.1.2 Vurdering av nye boligarealer...... 41 5.1.3 Nærhet/avstand til kollektivtrase ...... 42 5.1.4 Tetthet i utbyggingsområdene...... 42 5.1.5 Boligtyper ...... 43 5.1.6 Utbyggingstempo...... 44 5.1.7 Utbyggingstrinn ...... 45 5.1.8 Behov for sentrums-, offentlige og allmennyttige områder ...... 45 5.2 Landskapsverdier ...... 48 5.2.1 Landskapskarakter ...... 48 5.2.2 Terrengformer og helningsforhold ...... 48 5.2.3 Markslag og vegetasjon...... 52 5.2.4 Visuelle kvaliteter...... 53 5.2.5 Kulturminner og fornminner ...... 56 5.2.6 Solforhold og klima...... 58 5.2.7 Planforslagets konsekvenser for landskapsverdier...... 60 5.3 Friluftsliv, nærmiljø og bruk av strandsonen ...... 61 5.3.1 Dagens situasjon ...... 61 5.3.2 Friluftsliv, nærmiljø og grønnstruktur...... 62 5.3.3 Bruk av strandsonen...... 67 5.3.4 Planforslagets konsekvenser for friluftsliv, nærmiljø og strandsonen ...... 73 5.4 Naturmiljø ...... 75 5.4.1 Registreringer viktige naturområder ...... 75 5.4.2 Fagrapport naturmiljø...... 76 5.4.3 Planforslagets konsekvenser for naturmiljø...... 79 5.5 Kommunikasjonsmønster: ...... 81 5.5.1 Hovedveger...... 81 5.5.2 Vurdering av turproduksjon fra Skeiseid ...... 85 5.5.3 Fordeling av nyskapt trafikk...... 86 5.5.4 Nødvendige tiltak for standardheving ift. håndbok 017...... 87 5.5.5 Kollektivtrafikk ...... 88 5.5.6 Forslag til framtidig utbygging ...... 89 5.5.7 Vurdering av rutetrase og holdeplasser for alternativene...... 91

N:\501\30\5013068\5 Arbeidsdokumenter\51_Felles\20110216_Rap_5013068.doc Kommunedelplan Skeiseid 6 Tysvær Kommune

5.5.8 Trinnvis utbygging...... 95 5.5.9 Konsekvenser for utbyggingen ...... 96 5.5.10 Oppsummering og anbefaling ut fra kollektivbetjening ...... 97 5.6 Overordnet ROS-analyse ...... 98 5.6.1 Formål og akseptkriterier ...... 98 5.6.2 Forutsetninger, begrensninger og antakelser ...... 98 5.6.3 Definisjoner ...... 99 5.6.4 Styrende dokumenter for vurderingen...... 99 5.6.5 Referanser og underlag...... 99 5.6.6 Metode...... 99 5.6.7 Endringer som vurderes...... 100 5.6.8 Fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering ...... 101 5.6.9 Oppsummering og konklusjon ...... 105 6 OPPSUMMERING OG ANBEFALING AV ALTERNATIV ...... 106 6.1 Oppsummering og sammenstilling av konsekvenser...... 106 6.2 Avbøtende tiltak, ytterligere undersøkelser, oppfølging...... 108 6.3 Konklusjon og anbefaling ...... 109 6.3.1 Oppsummering av konsekvenser og konklusjon...... 109 6.3.2 Oppsummering av konsekvenser med Alternativ 2B...... 110 REFERANSER...... 111

N:\501\30\5013068\5 Arbeidsdokumenter\51_Felles\20110216_Rap_5013068.doc Kommunedelplan Skeiseid 7 Tysvær Kommune

1 SAMMENDRAG

BAKGRUNN

Kommuneplannemda i Tysvær kommune ba i møte 20.09.2007 om at rådmannen la frem en sak om utbygging fra Frakkagjerd og sørover, og Kommunestyret vedtok i møte 11.12.2008 at en skal sette i gang arbeidet med en overordnet arealplan for Skeiseidområdet. Planprogrammet ble behandlet av kommuneplannemnda i møte 29.09.2009 og ble godkjent i møte 08.01.2010.

Planområde omfatter gardene Skeiseid (gnr. 70), Førre (gnr. 79) i nord og Staua (gnr. 69) i sør. På kommuneplankartet er dette i dag vist som fremtidige utbyggingsområder med utviklingsretning nord til sør. I Fylkesdelplan for areal og transport på Haugalandet er det vist utbygging i nordre delen av dette området.

FORMÅL MED PLANARBEIDET

Hensikten med kommunedelplanen er å tilrettelegge for videre utvikling av området fra Frakkagjerd og området sørover. Formålet med utarbeidelse av kommunedelplan for Skeiseid er bl.a. å avklare og legge til rette for:

• En miljøvennlig tettstedsutvikling med fokus på redusert energibruk • Boligområder med høye bokvaliteter og et variert tilbud av boligtyper og boligformer • Gode og trafikksikre bomiljø • En attraktiv og lett tilgjengelig grøntstruktur som tar vare på natur- og landskapskvaliteter • Nære friluftsområder og friområder med høy kvalitet • Rasjonell vegstruktur som også gir grunnlag for et godt kollektivtilbud. • Tomtetilbud i Tysvær kommune og i skolekretsen Frakkagjerd

ALTERNATIVER

Følgende hovedalternativer er vurdert:

• Alternativ 1 - utbyggingsakse vest-øst: Alternativet er utarbeidet i henhold til føringer lagt i Fylkesdelplan for areal og transport på Haugalandet, som viser en utbygging i den nordlige delen av planområdet i vest-østlig retning. I alternativ 1 har en tatt hensyn til anbefalingene i fagrapporten om å bevare Svartaløkjen og våtmarksområdene rundt. Alternativet omfatter vesentlig mindre utbyggingsareal enn alternativ 2 og 2B.

• Alternativ 2– utbyggingsakse nord-sør: Alternativet er utarbeidet i henhold til føringer i kommuneplan for Tysvær, som viser en utbygging på vestsiden av Høievegen og langs Førresfjorden i en nord-sørlig retning. Alternativ 2 viser en løsning hvor selve Svartaløkjen er bevart men store deler av våtmarksområde mot Høievegen er foreslått bygd ut. Alternativet tar i mindre grad hensyn til anbefalingene i fagrapporten i forhold til naturområdet Svartaløkjen.

• Alternativ 2B– utbyggingsakse nord-sør: Etter drøfting med Tysvær kommune er alternativ 2 blitt bearbeidet videre til alternativ 2B. Alternativ 2B tar i større grad enn alternativ 2 hensyn i forhold til naturområdet Svarteløkjen

N:\501\30\5013068\5 Arbeidsdokumenter\51_Felles\20110216_Rap_5013068.doc Kommunedelplan Skeiseid 8 Tysvær Kommune

ved at en bevarer en større del av våtmarksområdet mot Høievegen. Alternativ 2B kompenserer dette med offentlige arealer på østsiden av Høievegen.

Alternativene er utarbeidet som en del av planprosessen, men er ikke utredet fram til endelige planforslag. Alternativ 2B er videreført som et komplett planforslag.

Følgende tema er ikke konsekvensutredet: naturressurser, jord- og skogbruk, hensyn til barn og unge, gang- og sykkelvegnett, universell tilrettelegging og energibruk, jf. godkjent planprogram.

UTREDNINGSTEMA

Konsekvenser for utbyggingsmønster: Utbyggingsmønsteret både i alternativ 1, 2 og 2B gir et godt grunnlag for levende nærmiljøer, gir gode muligheter for friluftsliv og rekreasjon, og legger til rette for kollektive transportløsninger (jfr. tema for kommunikasjonsmønster). Alternativ 1 legger til rette for mellom 530 og 740 boliger, alternativ 2 legger til rette for mellom 800 og 1120 boliger, og alternativ 2B legger til rette for 995 boliger. Ved lav utbyggingstakt vil alternativ 1 gir for lite boligareal for neste kommuneplanperiode, men ved høyere tetthet kan det være nok areal 12 år frem i tid. Ved høy utbyggingstakt og lav tetthet vil alternativet gi et altfor kort perspektiv på 5-7 år. Ved lav utbyggingstakt vil alternativ 2 dekke arealer for 12 - 21 år frem i tid. Ved høy utbyggingstakt vil alternativet gi arealer for 8 - 16 år avhengig av tetthet. I alternativ 1 og 2 er det vurdert forskjellige tetthetsgrad for de enkelte områdene. Alternativ 2B er kun vurdert ift. tetthetskrav i fylkesdelplanen. Dette gir et potensialet på 995 boliger i planområdet og med en boligbygging som tidligere (dvs. ca. 70 pr. år) vil reserven vare i 16,5 år. Ved en høyere utbyggingstakt vil alternativ 2B gi arealer for 9 – 12 år frem i tid. Det vil være behov for arealer bl.a. for fremtidig sentrumsformål, ny skole, nye barnehager og andre allmennyttige formål. Alternativ 1 og 2 viser arealer for fremtidig sentrumsområde og offentlig areal på til sammen 85 - 90 daa. Alternativ 2B viser områder for sentrumsformål på ca. 73 daa og områder for offentlig tjenesteyting på ca. 36 daa. Alle alternativene viser store nok arealer for fremtidig offentlige og allmennyttige funksjoner.

I forhold til utbyggingsmønster vurderes konsekvensene samlet sett å være store positive konsekvenser for både alternativ 1, 2 og 2B.

Konsekvenser for landskapsverdier Ingen av de alternative planforslagene har vesentlige konsekvenser for landskapet. Både alternativ 1, 2 og 2B tar hensyn til landskapet i forhold til fjernvirkning og bevaring av silhuettlinjen. Alle alternativene tar hensyn til terreng, terrenghelling og landskapsformer ved lokalisering av byggeområder. Viktige landskapselementer er bevart som grøntområder, og utbyggingsområdene er tilpasset og plassert i forhold til viktige landskapsrom både i alternativ 1, 2 og 2B. Nye områder for sentrumsformål er plassert i forholdsvis nær tilknytning til eksisterende knutepunkt og møteplasser, og i alternativ 2 og 2B er et sentrumsområde plassert enda nærmere eksisterende knutepunkt og møteplass enn i alternativ 1. Alternativene 1, 2 og 2B tar også hensyn til lokalklimatiske forhold i forhold til vind- og solforhold, og byggeområder er lokalisert i områder som er sør- og vestvendte. Alternativ 1 tilrettelegger for utbygging av deler av landbruksområdet i nordøst ved Aksdalvatnet. Dette gir en liten negativ konsekvens i forhold til landskapsverdier.

I forhold til landskapsverdier vurderes konsekvensene samlet sett å være store positive konsekvenser for både alternativ 1, 2 og 2B.

N:\501\30\5013068\5 Arbeidsdokumenter\51_Felles\20110216_Rap_5013068.doc Kommunedelplan Skeiseid 9 Tysvær Kommune

Konsekvenser for friluftsliv, nærmiljø og bruk av strandsonen Ingen av de alternative planforslagene har vesentlige konsekvenser i forhold til friluftsliv, nærmiljø og strandsone. Alternativene 1, 2 og 2B kommer ikke i konflikt med anbefalingene gitt i grønnstrukturanalysen, og har i stor grad tatt hensyn til anbefalingene ved utarbeidelse av forslag til kommunedelplan. Alternativene ivaretar den overordnede grønnstrukturen innenfor planområdet gjennom grøntkorridorer som nord-sør-forbindelser og øst-vest-forbindelser. Alternativ 1 gir også mulighet for nord-sør-forbindelse langs Aksdalvatnet noe som gir en stor positiv konsekvens. Både i alternativ 1, 2 og 2B er det mindre enn 500 meter mellom bolig og nære friområder eller grønnstruktur/turvei og viser minimum 20 dekar som nære friområder, jfr. Fylkesdelplanen. Dette gir store positive konsekvenser for alternativ 1, 2 og 2B. I alternativ 2B er det innenfor områdene idrettsanlegg vist ca. 27 daa lekeareal pr. boenhet, noe som er tilfredsstillende i forhold til gjeldende retningslinjer og normer. I forhold til strandsonen har alternativ 1, 2 og 2B ingen vesentlige konsekvenser i forhold til anbefalinger for bruk av strandsonen. I alternativ 2 og 2B er det foreslått byggeområder (offentlig/privat tjenesteyting og idrettsanlegg) øst for Dragavika som er et viktig friluftsområde i Fylkesdelplanen. Avstanden til friluftsområdet og tilknyttet grøntstruktur langs vassdraget ivaretar friluftsområdet. Tilrettelegging av kyststi og turveier er mulig å gjennomføre både i alternativ 1, 2 og 2B. I tillegg er det mulig å få til en overordnet turveg med minste lengde på 3 km, jfr. Fylkesdelplanen. Dette gir store positive konsekvenser for alle alternativene. Utbyggingsområdene ligger stort sett utenfor 100-metersbelte både i alternativ 1, 2 og 2B. Alternativ 2B viser tre områder for boligbebyggelse der mindre deler av byggeområdet ligger innenfor 100- metersbelte.

I forhold til friluftsliv, nærmiljø og bruk av strandsonen vurderes konsekvensene samlet sett til å være store positive konsekvenser for både alternativ 1, 2 og 2B.

Konsekvenser for naturmiljø Ingen av de alternative planforslagene medfører store konsekvenser for naturmiljøet når disse vurderes under ett. Alle tjernene innenfor planområdet inngår som en del av grønnstrukturen i utbyggingsområdene. Det er vist en grøntsone rundt alle tjernene på minimum 10 m. Dette gir stor positiv konsekvens for alle alternativene. Svartaløkjen og våtmarksområdene rundt er i sin helhet ivaretatt i alternativ 1, noe som gir stor positiv konsekvens for naturmiljøet. I alternativ 2 er naturområdet Svartaløkjen med vannet og bekken ivaretatt, mens våtmarksområdet mot Høievegen er vist som utbyggingsområde. Dette gir middels negativ konsekvens for naturmiljø for alternativ 2. I alternativ 2B er også våtmarksområdet Svartaløkjen med vannet og bekken ivaretatt, mens kun deler av våtmarksområdet er vist som utbyggingsområde. Dette gir liten negativ konsekvens for naturmiljø for alternativ 2B.

Samlet vurderes alternativ 1 til å gi store positive konsekvenser for naturmiljø. Alternativ 2 vurderes samlet sett å gi middels negativ konsekvens for naturmiljø, og alternativ 2B gir liten negativ konsekvens for naturmiljø.

Konsekvenser for kommunikasjonsmønster Kommunikasjonsmønster fram til og internt i område er forholdsvis likt for de 3 alternativene. Det er behov for oppgradering av tilførselsveger, gang- og sykkelveger, holdeplasser og trafikksikringstiltak. Alternativ 1 gir en god kollektivbetjening med trase D i forhold til den fysiske tilretteleggingen og avstandskravene. Ruten blir uvesentlig lengre i forhold til i dag. Potensialet for nye passasjerer er imidlertid ikke så stor at det alene vil kunne utløse en dobling av frekvensen. Alternativ 2 får en vesentlig dårligere kollektivbetjening med trase D, og krever at trase E eventuell med forlengelse på Høievegen mot sør må velges. Da vil den oppfylle tankegangen som ligger bak ”utviklingsaksene” i fylkesdelplanen, selv om den er isolert sett har en avvikende utforming. Alternativ 2B kan først bygges ut med kollektivbetjening iht. trase D og senere når samleveg med kollektivakse F (mot sør) er etablert, vil dette være hovedkollektivaksen gjennom området sammen med Høievegen. Kollektivsløyfen vil følge konseptet med tett utbygging og god tilgjengelighet til

N:\501\30\5013068\5 Arbeidsdokumenter\51_Felles\20110216_Rap_5013068.doc Kommunedelplan Skeiseid 10 Tysvær Kommune

kollektivtraseen og vil i tillegg kunne styrkes ved å legge ut byggeområder på østsiden av Høievegen i en senere fase. Innenfor planområdet er alternativ 2 og 2B bedre ift. økning av potensialet for kollektivreisende når foreslått trase benyttes. Alternativ 2B får den høyeste dekningsgraden (boligareal innenfor 300m avstand) av de vurderte alternativene. Ruteforlengelsen i alternativ 2B er ubetydelig ift. økning av passasjergrunnlaget.

Overordnet ROS-analyse Det er ikke noe signifikant forskjell mellom alternativ 1, 2 og 2 B. Den største forskjellen er at hensynsområde for naturvern begrenses av vannflaten i nord i alternativ 2 som gir noe større risiko for skade/inngrep i våtmarksområdet enn for alternativ 1 og 2 B.

Samlet gir alternativene en utbetydelig til liten negativ konsekvens; med avbøtende tiltak gir dette ingen konsekvenser.

KONKLUSJONER OG ANBEFALING

Konklusjonen er at det anbefales å bygge ut etter alternativ 2B. Alternativ 2B har store positive konsekvenser både i forhold til utbyggingsmønster, landskapsverdier, friluftsliv, nærmiljø/bruk av strandsonen og kommunikasjonsmønster.

De mest negative konsekvensene i forhold til alternativ 2B er utbygging av deler av våtmarksområdet ved Svartaløkjen, noe som gir liten negativ konsekvens for naturmiljø.

Positive sider Negative sider • Boligarealbehovet for neste • Deler av våtmarksområdet i naturområdet kommuneplanperiode blir dekket Svartaløkjen blir utbygd • Sentrumsområder og områder for offentlig og privat tjenesteyting sikres • Hensyn til landskapsverdier blir ivaretatt • Grøntstrukturen ivaretas og tilgangen til nære friområder sikres • En økning av potensielle kollektivreisende sikres • Trafikksituasjonen forbedres og trafikksikkerheten er ivaretatt

N:\501\30\5013068\5 Arbeidsdokumenter\51_Felles\20110216_Rap_5013068.doc Kommunedelplan Skeiseid 11 Tysvær Kommune

2 INNLEDNING

2.1 Bakgrunn for planarbeidet

Kommuneplannemda ba i møte 20.09.2007 om at rådmannen la frem en sak om utbygging fra Frakkagjerd og sørover. Kommuneplannemda mente det nå var viktig å komme i gang med planarbeidet her, ettersom det er lite igjen av ledig tomteareal innenfor eksisterende planer. Bakgrunn for oppstart av arbeidet med kommunedelplan er vedtak i Kommunestyret i Tysvær kommune i møte den 11.12.2008 om at en skal sette i gang arbeidet med en overordnet arealplan for Skeiseidområdet.

Planområde omfatter størstedelen av garden Skeiseid (gnr. 70). I tillegg omfatter planområdet Førre (gnr. 79) i nord og Staua (gnr. 69) i sør. På kommuneplankartet er dette i dag vist som fremtidig utviklingsretning.

I Fylkesdelplan for areal og transport på Haugalandet er det vist utbygging i nordre delen av dette området, mens en er skeptisk til bygging videre sørover. Hovedgrunnen til det er at avstanden til busstraseen blir stor. Fra kommunen sin side har en hevdet at dette må kunne løses.

En utbygging sørover fra Frakkagjerd betyr at en utnytter en godt utbygd kommunal infrastruktur på Frakkagjerd med ungdomskole, barneskole, barnehage, idrettshall, idrettsanlegg m.m. Skeiseid vil inngå i et utvidet by-/tettstedsutviklingsperspektiv for Aksdal. Dette utvidede by-/tettstedsområdet vil i lang tid ha et befolkningstyngdepunkt i Frakkagjerd/Førre-området. Det å få til en effektiv og brukervennlig kollektivtransport vil derfor stå sentralt i utviklingen fremover, både internt i aksen Grinde-Aksdal-Frakkagjerd-Førre og mot Haugesund. Utbygging på Skeiseid vil gi øket folketall og styrke grunnlaget for et transportsystem.

2.2 Formål med planarbeidet

Tysvær kommune ønsker å kartlegge problemstillinger, kvaliteter med planområdet som grunnlag for å kunne fastlegge avgrensning av byggeområde, utviklingsretning og utbyggingsrekkefølge for området sør for Frakkagjerd. Planen skal gi grunnlag for å kunne betjene forventet befolkningsvekst i denne delen av kommunen med tilhørende arealbehov for boliger og arbeidsplasser, kapasitet innen kommunal infrastruktur (barnehage, skole, kultur, fritid, helseomsorg, eldre m.m.) og fremtidige sentrumsfunksjoner og møtesteder. I tillegg skal transportsystemet kunne betjene øket transportetterspørsel som følge av ny arealbruk.

Planområdet er på ca. 3 km² og blir avgrenset av Napatjørn og Frakkagjerd i nord, Førresfjorden i vest og Aksdalvatnet i øst. I sør går grensen ved Stauavika. Hensikten med kommunedelplanen er å tilrettelegge for videre utvikling av området fra Frakkagjerd og området sørover. Viktige elementer skal være god tilrettelegging for busstransport, trygge trafikkforhold, grøntdrag inkludert turstier og friområder, og et utbyggingsmønster som gir god arealutnyttelse. Gjeldende arealdisponering i kommuneplanen er ikke bindende for arbeidet.

N:\501\30\5013068\5 Arbeidsdokumenter\51_Felles\20110216_Rap_5013068.doc Kommunedelplan Skeiseid 12 Tysvær Kommune

Formålet med utarbeidelse av kommunedelplan for Skeiseid er å avklare og legge til rette for:

• En miljøvennlig tettstedsutvikling med fokus på redusert energibruk; jf. Lokal Agenda 21 • Boligområder med høye bokvaliteter og et variert tilbud av boligtyper og boligformer • Boligområder med forskjellige befolkningsgrupper (alder, sosiale forhold m.m.) • Sikker arealtilgang og styring av kommunal og privat utbygging • Tomtetilbud i skolekretsen • Gode og trafikksikre bomiljø • En attraktiv og lett tilgjengelig grøntstruktur som tar vare på natur- og landskapskvaliteter • Nære friluftsområder og friområder med høy kvalitet • Rasjonell vegstruktur som også gir grunnlag for et godt kollektivtilbud.

Figur 2-1 Kartutsnittet viser kommuneplanen med det aktuelle planområde

2.3 Plan- og bygningslovens bestemmelser om planprogram

I plan- og bygningslovens § 4-1 står det følgende: For alle regionale planer og kommuneplaner, og for reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som anses som særlig berørt, hvilke

N:\501\30\5013068\5 Arbeidsdokumenter\51_Felles\20110216_Rap_5013068.doc Kommunedelplan Skeiseid 13 Tysvær Kommune

alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger. Forslag til planprogram sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn samtidig med varsling av planoppstart. Planprogrammet fastsettes ordinært av planmyndigheten.

Bestemmelsene om planprogram bygger på de nye reglene som ble innført ved lovendring av plan- og bygningsloven den 1. juli 2009 med tilhørende forskrift om konsekvensutredninger av 26. juni 2009 (nr. 855) og som trådde i kraft 1. juli 2009.

I forskriften til plan- og bygningslovens bestemmelser om konsekvensutredning heter det at planprogrammet skal være tilpasset omfanget av og nivået på planarbeidet og de problemstillinger planarbeidet er ment å omfatte. Programmet skal beskrive hvilke problemstillinger som vil bli belyst, og hvilke utredninger som anses som nødvendige for å gi et godt beslutningsgrunnlag. Planprogrammet skal også beskrive organisering og opplegg for medvirkning samt framdriftsplan.

2.4 Planprogrammet

Planprogrammet ble godkjent av kommuneplannemnda i Tysvær kommune i møte den 8. januar 2010, se vedlegg 1.

Følgende tema skal utredes i følge utredningsprogrammet: 1. Utbyggingsmønster 2. Landskapsverdier 3. Friluftsliv, nærmiljø og bruk av strandsonen 4. Naturmiljø 5. Kommunikasjonsmønster 6. Overordnet ROS-analyse

Planprogrammet krever ikke utredning av to alternativer, det er lagt opp til en arbeidsprosess hvor 2 alternativer vurderes og et alternativ anbefales.

2.5 Prosess og medvirkning

Prosessen har fulgt plan- og bygningslovens bestemmelser om prosess, frister og medvirkning.

AKTIVITET TID

Varsling oppstart med brev til grunneiere Juni 2009 A Utarbeidelse av planprogram August 2009 Politisk behandling av planprogram 29. september 2009 Varsel om oppstart av planarbeid og offentlig ettersyn av September/Oktober 2009 planprogram Uke 40 - frist 6 uker Informasjonsmøte 13. Oktober 2009, kl. 19.00 Fastsettelse av planprogram i kommuneplannemda 8. Januar 2010 B Utarbeide forslag til kommunedelplan med alternativer Februar 2010 - Oktober 2010 Arbeidsmøte med kommuneplannemda 26. November 2010 Levering ferdig planforslag med konsekvensutredning 28. Februar 2011 1.gangsbehandling av planforslag i formannskapet Mars 2011 Offentlig ettersyn Mars/Mai 2011 2.gangsbehandling i kommuneplannemda Juni 2011 Sluttbehandling/godkjenning i kommunestyret August/September 2011

N:\501\30\5013068\5 Arbeidsdokumenter\51_Felles\20110216_Rap_5013068.doc Kommunedelplan Skeiseid 14 Tysvær Kommune

3 PROSJEKT-/PLANBESKRIVELSE

3.1 Planområdet

3.1.1 Dagens situasjon

Førre og Frakkagjerd har vokst og skal vokse mer og mer sammen i vestlig-østlig retning og utgjør befolkningstyngdepunktet i Tysvær kommune. Tettstedet ligger lengst mot vest mot nabokommunene Haugesund og Karmøy og utgjør en del av den sentrale delen av Haugalandet. Førre utgjør den eldste delen og her ligger barneskole, kirke, barnehager og tidligere også butikker samt forskjellig næringsvirksomhet. Frakkagjerd utgjør den nyere delen med et større industri- og næringsområde på begge sider av E 134, et stort offentlig område med barneskole, ungdomsskole, barnehage, idrettssenter med idrettshall. I tillegg er det boligområder (Asparhaug, Nygård, Napatjørn m.m.) som er utbygget fra 1970-årene og fram til i dag. Innerst i Førresfjorden finnes det en rekke konsentrerte boligområder, men også flere mindre i andre deler. Foreløpig ligger det største antall boliger på nordsiden av E 134, men dette vil endre seg som følge av utbyggingen på Napatjørn og Førre/Nygård. Som nevnt går E 134 gjennom området, blant annet gjennom en kort tunell, og E 134 utgjør en viss barriere selv om det er planfrie kryss både for kjøretøy og gående/syklende.

Det eneste dagligvaretilbudet ligger i nærheten av rundkjøringen til Frakkagjerd. Det finnes noe få andre tilbud som frisør, pizzabaker utenom dette. Hovedtilbudet i kommunen ligger i Aksdal sentrum, vel 3,3 km lenger øst (målt fra Frakkagjerd ungdomsskole). Gjennom analyser er det på vist at en stor del av handelen skjer i Haugesund og på Raglamyr. I tillegg har Aksdal tilbud på så å si alle kommunale tjenester innen helse- og sosialomsorg og kultur- og idrett (bibliotek, teater-/konsertsal, museum, svømmehall m.m.).

Spørsmålet og utfordringen blir om områdene Førre, Frakkagjerd og Skeiseid trenger et eget framtidig senter og at ”lokalsenteret” bør oppgraderes til et ”kommunedelsenter” (jf. inndeling og definisjon i fylkesdelplanen). Det kan være en strategi. En annen kan være at en heller satser på et eller to mindre ”nærsenter” eller ”lokalsenter”, og prøver å styrke Aksdal (jf. planene for et nytt Aksdal senter).

3.1.2 Eiendomsforhold

Tysvær kommune er en av de største grunneierne i området og eier bl.a. gnr./bnr. 69/5 og 73 samt gnr./bnr. 70/28 og 29. Den største eiendommen innenfor planområde er gnr./bnr. 70/1 som eies av Olav Andre Hallingstad. I tilegg er 5 andre privat eide eiendommer i alternativ 1 og 7 eiendommer i alternativ 2 og 2B.

3.2 Planområdet i et regionalt perspektiv

Ulike nasjonale, regionale og kommunale planer og retningslinjer har betydning for kommunedelplan for Skeiseid. Nedenfor er de mest vesentlige av disse nevnt, og hvordan de på forskjellig vis legger rammer for planarbeidet.

N:\501\30\5013068\5 Arbeidsdokumenter\51_Felles\20110216_Rap_5013068.doc Kommunedelplan Skeiseid 15 Tysvær Kommune

3.2.1 Nasjonale mål og retningslinjer

3.2.1.1 Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging

Retningslinjene skal bidra til å fremme effektiv ressursutnyttelse, miljømessige gode løsninger, trygge lokalsamfunn, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Dette skal oppnås gjennom samordning av utbyggingsmønster og transportsystem, korte avstander i forhold til daglige gjøremål, ved å etablere klare grenser mellom bebygde områder og LNF- områder, samle naturinngrep, øke konsentrasjonen av utbygging i by- og tettstedsområder og tilrettelegge for kollektiv transport m.v.

3.2.1.2 Stortingsmelding nr. 23 (2001-2002), ”Bedre miljø i byer og tettsteder”.

Stortingsmeldingen anbefaler at fremtidig byutvikling skjer gjennom konsentrert bystruktur for å beskytte nære frilufts- og rekreasjonsarealer og sikre kvalitet i uteområder, bedre de fysiske omgivelsene i bomiljø, og legge til rette for helsefremmende aktiviteter. En skal bedre tilrettelegging for syklister og gående, bevare og utvikle grønnstruktur og markaområder, og sikre gode oppvektsvilkår for barn og unge.

3.2.2 Fylkesdelplaner

3.2.2.1 Fylkesdelplan for areal og transport på Haugalandet

Tysvær kommune omfattes av ”Fylkesdelplan for areal og transport på Haugalandet” som er utarbeidet av Rogaland fylkeskommune. Området sør for Frakkagjerd er i fylkesdelplanen vist som utbyggingsområde ut over gjeldende kommuneplan. Området langs europaveien fra Førre til Aksdal og langs kommuneveg rundt Frakkagjerd er i fylkesdelplanen vist som utviklingsakser.

Fylkesdelplanens formål er å integrere hensynet til bærekraftig utvikling på Haugalandet gjennom en planprosess der utbyggingsbehov, transportbehov, energi-, verne- og miljøhensyn sees i sammenheng i et langsiktig perspektiv. Fylkesplanens oppgave er bl.a. å samordne utviklingen av det fysiske miljøet i kommunene gjennom rammer og retningslinjer for å oppnå et kreativt miljø, trygge og gode levekår, helse og trivsel. Et godt utbyggingsmønster skal legge til rette for levende nærmiljøer, gi gode muligheter for friluftsliv og rekreasjon, bidra til å minske presset på naturen, gi minst mulig støy og luftforurensning, og legge til rette for kollektive transportløsninger. Planen skal medvirke til en utvikling som tar hensyn til natur- og landskapsverdier og som gjør at flest mulig kan oppleve natur og drive friluftsliv i tilknytning til nærmiljøet uten å måtte bruke bil. Trygg tilgjengelighet til parker og nære friområder, elver og vann skal sikres. Det er et mål at tilgjengelighet for funksjonshemmede sikres.

Utbyggings- og kollektivakse En vesentlig del av rammene og retningslinjene i fylkesdelplan for Haugalandet er definisjonen av 8 utviklingsakser som er lagt rundt eksisterende og framtidig kollektivakser. Utbyggingen skal konsentreres rundt disse, men det skal også være fokus på gang- og sykkelavstand til det aktuelle senteret. Diskusjonen gjelder traseen for bussen (kollektivaksen) tenkt som en ringforbindelse mellom Førre, Frakkagjerd og Aksdal/Grinde. Men detaljer er ikke fastlagt mht. endepunktene og om ”ringen”/sløyfen skal kjøres i begge retninger. FDPH gir uttrykk for at det er lite realistisk med en egen/ny buss-ringforbindelse til Frakkagjerd sør (Skeiseid), enten det måtte være fra Aksdal eller Haugesund.

Jfr. fylkesdelplanen er det i utbyggingsakse 7 (Førre-Frakkagjerd-Aksdal-Grinde) foreslått totalt 1000 daa utbyggingsareal. 600 daa knytter seg til Frakkagjerd, 300 daa til Aksdal og 100 daa til Grinde. For å kunne betjene de nye arealene på Frakkagjerd forutsettes det at fremtidig hovedtrase for kollektivtrafikken vil følge Frakkagjerdvegen. Når det gjelder utbyggingsakse 8 (Frakkagjerd sør) anbefales det i FDPH ingen storstilt utbygging i denne aksen på grunn av uegnethet for en høyfrekvent

N:\501\30\5013068\5 Arbeidsdokumenter\51_Felles\20110216_Rap_5013068.doc Kommunedelplan Skeiseid 16 Tysvær Kommune

kollektivbetjening (Førre/Frakkagjerd og sørover). Deler av aksens arealer i nord foreslås utbygd som en del av utbyggingsakse 7 (se figur 3.2 og 3.3).

Figur 3-1 Illustrasjon av utbyggings- og Figur 3-2 Kommentarer fra analysen kollektivaksene

Effektiv arealbruk og tetthetsnormer Det kreves en tetthet på 2,5 boliger innenfor 300 m avstand fra hovedkollektivtraseen og 1,5 boliger/daa for det øvrige utbyggingsområde.

Forholdet til tettstedssenteret Frakkagjerd er definert som et lokalsenter også for dette område. Her skal det etableres tilbud innen offentlig og privat service, handelstilbud (inntil 3000 m2), kultur- og fritidstilbud.

Figur 3-3 Utsnitt av plankartet, fylkesdelplanen for Haugalandet, Kilde: Rogaland Fylkeskommune

N:\501\30\5013068\5 Arbeidsdokumenter\51_Felles\20110216_Rap_5013068.doc Kommunedelplan Skeiseid 17 Tysvær Kommune

Figur 3-4 Utsnitt av plankartet, fylkesdelplanen for Haugalandet, Kilde: Rogaland Fylkeskommune

3.2.2.2 Andre fylkesdelplaner

Tysvær kommune omfattes også av andre planer fra Rogaland fylkeskommune, deriblant: • Fylkesdelplan for friluftsliv, idrett, natur- og kulturvern (FINK) 2005.

Strandsonen er ikke spesielt omtalt, kun i forhold til 100m-beltet. Det ligger et statlig sikret friluftsområde (Dragavika) innenfor planområde ved den ene av de to buktene mot Førresfjorden, se Figur 3-4. Det er vist til flere kulturminner innenfor planområdet, se kapitel 5.2.5.

3.2.3 Kommuneplan for Tysvær

Hovedmålet med kommunedelplanen er å finne frem til gode strukturer som skal ligge til grunn for videre planlegging på mer detaljert nivå i Skeiseid. I kommuneplan for Tysvær 2007-2019, delplan 1 Aksdal-Førre, er deler av området vist som planlagt boligområde. Kommuneplanens måldokument gir ingen klare retningslinjer for utvikling av denne delen av kommunen i forhold til de øvrige delene. Det er i mars 2009 laget et arbeidsnotat til kommuneplannemnda som gir en oversikt over utviklingstrekk, en befolkningsprognose i to alternativer og detaljanalyser. Disse er ment som innspill til pågående kommuneplanrevisjon. I vedtatt kommuneplan er det en målformulering om befolkningsvekst i alle kretsene og om boligbygging i ytre (vest) del med sikte på å skape tilflyttingsoverskudd gjennom tomtetilbud. Omfanget av befolkningsveksten eller behovet for tomter er ikke anslått verken for kommunen som helhet eller for kommunedelen som omfattes av planområdet.

Innbyggertallet har gått jevnt oppover i kommunen i flere tiår. Siden 1980 har det øket med gjennomsnittlig ca. 1,3 % pr år, og pr. 1. januar 2010 var folketallet i kommunen totalt 9 928. Veksten er ujevnt fordelt geografisk i kommunen og tallene for 2003-2007 viser at det i ytre sone (vest) har

N:\501\30\5013068\5 Arbeidsdokumenter\51_Felles\20110216_Rap_5013068.doc Kommunedelplan Skeiseid 18 Tysvær Kommune

folketallet gått opp med 6 %. For ytre sone er det et mål at tilgangen på tomter skal dekke etterspørselen, og at dette skaper utvikling og gir innflyttingsoverskudd.

Kommunesenteret Aksdal har en klar prioritet og en oppgave til å forsyne også Frakkagjerd og Skeiseid mht. de fleste tilbud. Det er formulert følgende mål for senterstruktur og bosettingsmønster:

Figur 3-5 Mål fra kommuneplanen for Tysvær

Miljø- og bærekraftig utvikling er et viktig område som er omtalt i måldokumentets kapitel 10 med følgende målformuleringer:

Figur 3-6 Mål fra kommuneplanen for Tysvær

Friluftsliv har en viktig plass i dokumentet og vi har trukket fra 2 av 5 målområder:

Figur 3-7 Mål fra kommuneplanen for Tysvær

Det framtidige utbyggingsområde på Skeiseid er både vist i kommuneplanens arealdel og i delplan 1 som strekker seg fra Førre i vest til Grinde i øst. Kartene har samme innhold og det detaljerte er laget for å få en bedre lesbarhet. Det er imidlertid kun egne bestemmelser for sentrumsområde på Aksdal.

N:\501\30\5013068\5 Arbeidsdokumenter\51_Felles\20110216_Rap_5013068.doc Kommunedelplan Skeiseid 19 Tysvær Kommune

Kommunen har satt fokus på utviklingen i hele område mellom Førre og Grinde i flere år, uten at det foreløpig er utviklet uttalte målsettinger og strategier for dette.

Kommuneplanens arealdel viser to fremtidige boligområder på vestsiden av Høievegen og mot Førresfjorden. De to boligområdene er lagt inn i planen noe skjematisk og ligger for en stor del på areal der kommunen er grunneier.

Området langs Førresfjorden er vist som LNF-område (landbruks-, natur- og friluftsområde) med spesielle friluftsinteresser. Området mellom Høievegen og Aksdalvatnet er vist som andre LNF- område. Området ved Dragavika er vist som friområde. I tillegg er det vist to naustområder, et i Udnavika og et i Stauavika.

Figur 3-8 Utsnitt av kommuneplanen med grense for planområde vist med rød stiplet linje

3.2.4 Befolkningsvekst og boligbygging

3.2.4.1 Befolkningsutvikling i kommunen og på Førre/Frakkagjerd

Som innledende arbeid til kommuneplanrevisjonen har AsplanViak utført analyser og prognoser for befolkningsutviklingen i Tysvær kommune som helhet (se figur 3.5) og for delområder/skolekretser (se figur 3.6). Kommunen har også levert historiske data for 1997 og årlig for 2001 til 2008 fordelt på aldersklasser/-grupper og kretser.

N:\501\30\5013068\5 Arbeidsdokumenter\51_Felles\20110216_Rap_5013068.doc Kommunedelplan Skeiseid 20 Tysvær Kommune

Befolkningsutvikling: Førre, Grinde og resten

12000

10000 9370 9349 9513 9604 8909 9036 9092 9213 8393 8000 8023 Førre Grinde 6000 Resten

Befolkning 4000 3859 4105 4089 4045 4027 4093 4016 4103 4185 Sum Tysvær 3683 3327 3403 3411 2945 3044 3182 3272 2537 2803 2000 2347 1571 1757 1829 1817 1765 1737 1745 1759 1787 1907

0 1993 1997 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Årstall

Figur 3-9 Folkemengde 1995-2010 og Figur 3-10 Befolkningsutvikling 1993 til 2008 i framskrevet 2011-2030, framskrivning basert utvalgte områder; Norconsult AS på middels vekst, Tysvær kommune

1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009

Fødselsoverskudd 54 97 65 78 80 52 55 61 86 99 77 52 100

Nettoflytting inkl. inn- og utvandring 53 62 104 33 52 9 66 96 -101 66 13 58 115 Folketilvekst 107 159 169 111 132 61 121 157 -21 164 91 108 216

Figur 3-11 Befolkningsutvikling 1997-2009

Det er ikke noe klar trend i den historiske utviklingen mellom 1997 og 2009, men en ”stabilitet” i befolkningsveksten på mellom 100 og 200 personer. Dette gjenspeiles i fødselsoverskuddet og i mindre grad i nettotilflyttingen (se Figur 3-11).

Førre krets som også inkluderer store deler av Frakkagjerd er den største kretsen i kommunen med en økende befolkningsandel i kommunen (fra 31 % i 1993 til 34 % i 2003 og til 36 % i 2008), mens kretsen Grinde med Aksdal har beholdt en konstant befolkningsandel på ca. 20 % av innbyggerne i Tysvær (se Figur 3-9 og Figur 3-10 ).

2347; 31 % 3411; 36 %

1 4185; 44 % 1 3683; 48 % 2 2 3 3

1571; 21 %

1907; 20 %

Figur 3-12 Befolkning 1993: blå=Førre, Figur 3-13 Befolkning 2008: blå=Førre, rød=Aksdal/Grinde rød=Aksdal/Grinde

N:\501\30\5013068\5 Arbeidsdokumenter\51_Felles\20110216_Rap_5013068.doc Kommunedelplan Skeiseid 21 Tysvær Kommune

Tysvær kommune har hatt gjennomsnittlig befolkningsvekst på 1 % i perioden 2004 til 2008 og også tidligere som har variert mellom 0 og 2 % pr. år. 1 % utgjør ca. 100 personer og den naturlige tilveksten, som følge av flere fødte enn døde, ligger mellom 50 og 80 personer. Den øvrige veksten skyldes nettotilflytting.

Figur 3-14 Arbeidsnotat plannemnda, Kilde: AsplanViak mars 2009

Det er bygget 69 boliger pr. år (gjennomsnitt) fra 2004 til 2007 og 66 pr. år i gjennomsnitt i perioden 1994 til 2003. AsplanViak har sett på tallene for boligbygging og nettotilflytningen i perioden 1991 til 2007, og viser at det er en klar sammenheng her. I årene med nettoutflytting (1992, 1993 og 2005) ble det bygget 39, 49 og 38 boliger, mens en boligbygging på mellom 50 og 90 boliger har resultert i nettotilflytting.

Vi har ikke en detaljert oversikt over hvor boligbyggingen har kommet innenfor planområde eller langs aksen Førre-Grinde. Det er grunn til å tro at denne delen (kalt utviklingsakse 7 i fylkesdelplan) utgjør ca. 70-80% av veksten.

Figur 3-15 Arbeidsnotat plannemnda, Kilde: AsplanViak mars 2009; nettoinnflytting og boligbygging

N:\501\30\5013068\5 Arbeidsdokumenter\51_Felles\20110216_Rap_5013068.doc Kommunedelplan Skeiseid 22 Tysvær Kommune

Det er beregnet befolkningsvekst fram til 2030 i et lavt og et høyt alternativ. Det lave alternativet forutsetter en boligbygging på 75 pr. år, noe som vil gi en årlig vekst mellom 0,8 % og 0,9 % og et folketall på 11700 i 2030. Det høye alternativet forutsetter en stigende årlig boligbygging fra 100 til 130 boliger. Dette vil gi en befolkningsvekst på 1,5 % til 1,6 % årlig og en befolkning på 13500 i 2030.

Figur 3-16 Arbeidsnotat plannemnda, Kilde: AsplanViak mars 2009; prognose med lav boligbygging

Figur 3-17 Arbeidsnotat plannemnda, Kilde: AsplanViak mars 2009,prognose med høyboligbygging

3.2.4.2 Skole og sosial infrastruktur

Mer detaljerte prognoser er laget for å se på skolekapasiteten basert på høye tall for boligbygging og befolkningsutvikling som beskrevet i kapitlet foran (110 til 130 boliger/årlig og ca. 140-160 personer årlig befolkningsvekst). Vi konsentrer oss om prognosene for barneskolene Førre og Frakkagjerd og ungdomsskolen på Frakkagjerd (alle illustrasjoner fra skolesjefen i Tysvær kommune).

N:\501\30\5013068\5 Arbeidsdokumenter\51_Felles\20110216_Rap_5013068.doc Kommunedelplan Skeiseid 23 Tysvær Kommune

Figur 3-18 Elevtall barn- og ungdomskoler

Siden Tysvær kommune ønsker en befolkningsvekst i denne delen av kommunen, kan det bli behov for tiltak. Det kan være en utbygging av ungdomsskolen på Frakkagjerd eller en ny ungdomsskole på Aksdal, mens en regulering av inntaksgrensen mellom Førre og Frakkagjerd vil kunne utsette bygging av ny barneskole på Frakkagjerd mye lenger, dersom den langvarige høye veksten inntreffer. Det betyr at Tysvær kommune har en relativ god reserve for å kunne motta høy befolkningsvekst til ca. 2017/ 2018, før en eventuelt må vurdere nye bygningsmessige tiltak i forhold til skoleutbygging.

Figur 3-19 Skolekretsgrenser

N:\501\30\5013068\5 Arbeidsdokumenter\51_Felles\20110216_Rap_5013068.doc Kommunedelplan Skeiseid 24 Tysvær Kommune

4 ALTERNATIVER

4.1 Vurdering av alternativer

Det er utredet to alternative løsninger for kommunedelplan for Skeiseid; alternativ 1 – utbyggingsakse vest-øst - og alternativ 2 – utbyggingsakse nord-sør. Med bakgrunn i analyser og terrengmodell er det utarbeidet to hovedalternativer der hovedvegstruktur, lokalisering av areal for boliger og offentlige formål samt utbyggingstrinn er sentrale elementer som skiller alternativene. Analyser og illustrasjoner samt arealoversikt med vurdering av utbyggingspotensialet er utarbeidet for alternativene. Etter drøfting med kommuneplannemnda er alternativ 2 blitt bearbeidet videre til et alternativ 2B.

Alternativ 1 er utarbeidet i henhold til føringer som er lagt i Fylkesdelplan for areal og transport på Haugalandet, som viser en utbygging i den nordlige delen av planområdet i vest-østlig retning. Alternativ 2 er utarbeidet i henhold til føringer i kommuneplan for Tysvær, som viser en utbygging på vestsiden av Høievegen og langs Førresfjorden i en nord-sørlig retning. Dette er viktige momenter som skiller de to alternativene. Et annet viktig moment som skiller de to alternativene er anbefalingene gitt i fagrapporten for naturmiljø utarbeidet av Ambio miljørådgivning. Alternativ 1 viser et forslag til løsning der en har tatt hensyn til anbefalingene i fagrapporten om å bevare Svartaløkjen og våtmarksområdene rundt. Alternativ 2 viser en løsning hvor store deler av våtmarksområde mot Høievegen er foreslått bygd ut. En av hovedutfordringene for begge alternativene har vært å finne egnede traseer for hovedveger i det tildels kuperte terrenget, og legge vegene slik at de er egnet som kollektivtrase med utbyggingsområder med høy utnyttelse i umiddelbar nærhet. Alternativ 1 omfatter vesentlig mindre utbyggingsareal enn alternativ 2. Alternativ 2B tar i større grad enn alternativ 2 hensyn i forhold til naturområdet rundt Svarteløkjen, og kompenserer dette med offentlige arealer på østsiden av Høievegen

Alternativene er utarbeidet som en del av planprosessen, men er ikke utredet fullverdig og parallelt som to planforslag (med bestemmelser og endelig detaljering av plankartet). Alternativ 2B er videreført som et komplett planforslag.

4.1.1 Alternativ 1 - utbyggingsakse vest-øst

Alternativ 1 viser utbygging i den nordre del av planområdet i en vest-østlig retning, samt på begge sider av fylkesvegen (Høievegen) slik at utbyggingen strekker seg mot Aksnesvatnet. Dette planforslaget er utarbeidet i henhold til føringer som er lagt i fylkesdelplanen. Alternativ 1 legger dermed opp til en utbygging som ligger noe mer sentralt i forhold til eksisterende infrastruktur som skoler, barnehager, forretningsområder, hovedveier m.m.

Utbyggingsområdene er vist i området sør og vest for Høievegen, samt i området sør for Frakkagjerdvegen og øst for Høievegen. Trasé for hovedveg er en gjennomgangsvei fra Høievegen i nord ca. 270 m mot sør, deretter dreier veien ca. 550 m mot øst. Vegen treffer på Høievegen ca. 300 m sør for Frakkagjerdvegen hvor det er behov for et nytt kryss. Nytt kryss med Høievegen er foreslått som en rundkjøring med forbindelse til det nye utbyggingsområdet på østsiden av Høievegen. Traseen skal være en kollektivtrasé som knyttes mot Frakkagjerdvegen og endres i liten grad ift. i dag.

Utbyggingsområdene nærmest rundkjøringen er vist som fremtidig sentrumsformål, og kan være aktuelle både som sentrumsområde, offentlig område eller kombinert område med sentrum/offentlig og tett boligbebyggelse. Områder for offentlig eller privat tjenesteyting er vist ved innkjøring til planområdet i nord og i området nord for Kvednamyrstjørna. Disse områdene kan være aktuelle som barnehagetomter.

N:\501\30\5013068\5 Arbeidsdokumenter\51_Felles\20110216_Rap_5013068.doc Kommunedelplan Skeiseid 25 Tysvær Kommune

Områder for boligbebyggelse er lokalisert i landskapsrommene rundt vann og tjern og mellom høydedragene. Boligområdene er vist med tre ulike grader av utnyttelse. Områdene som ligger nærmest trasé for kollektivtrafikk er vist med høyest utnyttelsesgrad. Jfr. Fylkesdelplanen kreves det en tetthet på minimum 2,5 boliger på daa. innenfor 300 m avstand fra hovedkollektivtraseen. Tabell 4.1 viser størrelse på de ulike formålene innenfor planområdet. Alternativ 1 viser areal for boligbebyggelse på til sammen ca. 280 daa.

Planforslaget viser grøntdrag som går i nordsørlig retning langs Førresfjorden og langs Aksdalsvatnet. Det er vist et grøntdrag som går i østvestlig retning fra Aksdalsvatnet langs Svartaløkjen og videre langs vassdraget mot Førresfjorden i vest. Det er også vist et grøntdrag i østvestlig retning lenger sør i planområdet fra Aksdalsvatnet langs Sløsnatjørna og Kvednamyrstjørna til Førresfjorden i vest.

Figur 4-1 Alternativ 1 - utbyggingsakse vestøst

Avgrensningen av naturområdet Svartaløkjen er vist i fagrapport for naturmiljø. Alternativ 1 ivaretar anbefalingene i fagrapporten om å bevare Svartaløkjen og våtmarksområdene rundt som naturområde. Området er skravert på tegningen og er vist som et grøntområde i alternativ 1.

N:\501\30\5013068\5 Arbeidsdokumenter\51_Felles\20110216_Rap_5013068.doc Kommunedelplan Skeiseid 26 Tysvær Kommune

Tabell 4.1 Arealoversikt for alternativ 1

Frakkagjerd Asparhaug

Sentrum Til Høie Høievegen Bolig Bolig

Friområde

Udnavika

Figur 4-2 Bilde fra terrengmodell tatt mot øst – sørøst med Udnavika i forgrunnen

N:\501\30\5013068\5 Arbeidsdokumenter\51_Felles\20110216_Rap_5013068.doc Kommunedelplan Skeiseid 27 Tysvær Kommune

Tabell 4.2 Alternativ 1- antall boliger pr daa

Figur 4-3 Bilde fra terrengmodell tatt mot øst – nordøst

Områder for boligbebyggelse er vist med tre ulike grader av utnyttelse. Innenfor de lyse gule områdene har vi foreslått en tetthet mellom 1,2 (lavest tetthet) og 2 (høyest tetthet) boliger pr. daa. Innenfor de gule områdene har vi foreslått en tetthet mellom 2 og 2,5 boliger pr. daa, og innenfor de mørke gule områdene en tetthet mellom 2,5 og 3,5 boliger pr. daa. Skjema i Tabell 4.2 viser arealenes størrelse samt antall boliger innenfor hvert utbyggingsområde i forhold til lavest tetthet og høyest

N:\501\30\5013068\5 Arbeidsdokumenter\51_Felles\20110216_Rap_5013068.doc Kommunedelplan Skeiseid 28 Tysvær Kommune

tetthet. Alternativ 1 viser areal for boligbebyggelse på til sammen ca. 280 daa. Med lavest tetthet er det da plass for ca. 530 boliger og med høyest tetthet er det plass for ca. 750 boliger.

Frakkagjerd

Sentrum Høievegen Asparhaug Bolig

Friområde

Figur 4-4 Bilde fra terrengmodell tatt mot vest – nordvest

4.1.2 Alternativ 2 - utbyggingsakse nord-sør

Alternativ 2 viser utbygging på vestsiden av fylkesvegen (Høievegen) og langs Førresfjorden i en nordsørlig retning. Dette planforslaget er utarbeidet i henhold til føringer i gjeldende kommuneplan. Alternativ 2 legger opp til en utbygging som ikke er like sentralt i forhold til eksisterende infrastruktur som skoler, barnehager, forretningsområder, hovedveier m.m.

Utbyggingsområdene er vist i områdene nærmest Høievegen og strekker seg i nordsørlig retning fra Høievegen i nord til Dragavika i sør. Traseer for hovedveg er en gjennomgangsvei fra Høievegen i nord ca. 270 m mot sør, deretter dreier veien ca. 550 m mot øst frem til eksisterende kryss mellom Høievegen og Frakkagjerdvegen. Det er videre vist hovedveger gjennom boligområdene mot sørøst som ender i nytt kryss med Høievegen. Planforslaget viser til sammen 5 kryss med Høievegen langs strekningen. Det er vanskelig å få til veiforbindelser fra utbyggingsområdene i nord til utbyggingsområdene i sør pga bratt terreng. Men Høievegen sørover kan fungere som kollektivtrasé som går lenger mot sør til en snuplass ved Dragavika. Kollektivtrasé kan forlenges mot sør i takt med utbyggingen.

Områdene nord og øst for Svartaløkjen er vist som fremtidig sentrumsformål, og kan være aktuelle både som sentrumsområder, offentlige områder eller kombinerte områder med sentrum/offentlig og tett boligbebyggelse. Områder for fremtidige offentlig formål er vist ved innkjøring til planområdet i nord, i området sør for Svartaløkjen og i Dragavika i sør. Disse områdene kan være aktuelle som barnehagetomter.

Områder for boligbebyggelse er lokalisert i landskapsrommene rundt vann og tjern og mellom høydedragene. Boligområdene er vist med tre ulike grader av utnyttelse, slik at områdene nærmest trasé for kollektivtrafikk er vist med høyest utnyttelsesgrad. Tabell 4.3 viser størrelse på de ulike formålene innenfor planområdet. Alternativ 2 viser areal for boligbebyggelse på til sammen ca. 400 daa.

N:\501\30\5013068\5 Arbeidsdokumenter\51_Felles\20110216_Rap_5013068.doc Kommunedelplan Skeiseid 29 Tysvær Kommune

Planforslaget viser grøntdrag som går i nordsørlig retning langs Førresfjorden. Det er vist et grøntdrag som går i østvestlig retning fra Høievegen i øst, langs Svartaløkjen og videre langs vassdraget mot Førresfjorden i vest. Det er videre vist et grøntdrag i østvestlig retning lenger sør i planområdet fra Høievegen langs Sløsnatjørna og Kvednamyrstjørna til Førresfjorden i vest, og det er vist et grøntdrag fra Høievegen langs vassdraget som ender i Dragavika i vest.

Figur 4-5 Alternativ 2

Forslag til avgrensningen av naturområdet Svartaløkjen er begrunnet kapitel 5.4 om naturmiljø. Alternativ 2 viser en delvis utbygging av dette området som i fagrapporten er anbefalt å bevare som naturområde. Alternativ 2 ivaretar selve Svartaløkjen men ikke våtmarksområdene som ligger i nord og øst. Dette området er foreslått som fremtidig sentrumsformål. Området ligger svært sentralt i forhold til eksisterende infrastruktur, og vil fungere nærmest som en utvidelse av eksisterende offentlig område med skole, barnehage og idrettsanlegg på Frakkagjerd.

N:\501\30\5013068\5 Arbeidsdokumenter\51_Felles\20110216_Rap_5013068.doc Kommunedelplan Skeiseid 30 Tysvær Kommune

Tabell 4.3 Alternativ 2- formål og størrelse arealer

Sentrum

Friområde Bolig Høievegen

Figur 4-6 Bilde fra terrengmodell tatt mot vest – nordvest

N:\501\30\5013068\5 Arbeidsdokumenter\51_Felles\20110216_Rap_5013068.doc Kommunedelplan Skeiseid 31 Tysvær Kommune

Udnavika

Figur 4-7 Bilde fra terrengmodell tatt mot øst – sørøst

Tabell 4.4 Alternativ 2 - antall boliger

Områder for boligbebyggelse er vist med tre ulike grader av utnyttelse. Innenfor de lyse gule områdene er det lagt inn en tetthet mellom 1,2 (lavest tetthet) og 2 (høyest tetthet) boliger pr. daa. Innenfor de gule områdene er det lagt inn en tetthet mellom 2 og 2,5 boliger pr. daa, og innenfor de mørke gule områdene en tetthet mellom 2,5 og 3,5 boliger pr. daa. Tabell 4.4 viser arealenes størrelse samt antall boliger innenfor hvert utbyggingsområde i forhold til lavest tetthet og høyest tetthet.

N:\501\30\5013068\5 Arbeidsdokumenter\51_Felles\20110216_Rap_5013068.doc Kommunedelplan Skeiseid 32 Tysvær Kommune

Alternativ 2 viser areal for boligbebyggelse på til sammen ca. 400 daa. Med lavest tetthet er det da plass for ca. 810 boliger og med høyest tetthet er det plass for ca. 1120 boliger

Dragavika

Figur 4-8 Bilde fra terrengmodell tatt ved Dragavika mot øst – nordøst (Asparhaug i bakgrunnen)

4.1.3 Alternativ 2B - utbyggingsakse nord-sør

Alternativ 2B er i stor grad i samsvar med alternativ 2, men forskjellen er at sentrumsarealene ligger på begge sider av Høievegen for å redusere inngrepet på Svartaløkjen.

Alternativ 2B viser også en delvis utbygging av området som i fagrapporten er anbefalt å bevare som naturområde, men tar i større grad enn alternativ 2 hensyn til anbefalingene ved at grensen for byggeområde er trukket noe lenger bort fra selve Svartaløkjen. Deler av våtmarksområdene er fortsatt vist som fremtidig sentrumsområde.

Alternativ 2B viser også flere områder for boligbebyggelse mot Førresfjorden i forhold til alternativ 2. Her er det lagt inn to mindre byggeområder mot sørvest.

Tabell 4.5 viser størrelse på de ulike formålene innenfor planområdet. Alternativ 2B viser areal for ny boligbebyggelse på ca. 435 daa. Totalt omfatter hele planområdet ca. 1240 daa. Med en tetthet på 1,5 og 2,5 boliger pr. daa er det plass for ca. 996 boliger innenfor planområdet. Tabell 4.6 viser antall boliger i henhold til tetthetskrav, og det er ca. 860 boliger som ligger innenfor områder med krav om 2,5 boliger pr. daa, og ca. 136 boliger som ligger innenfor områder med krav om 1,5 boliger pr. daa.

Det er utarbeidet planbestemmelser utelukkende for alternativ 2B, se vedlegg 2.

N:\501\30\5013068\5 Arbeidsdokumenter\51_Felles\20110216_Rap_5013068.doc Kommunedelplan Skeiseid 33 Tysvær Kommune

Figur 4-9 Alternativ 2B

N:\501\30\5013068\5 Arbeidsdokumenter\51_Felles\20110216_Rap_5013068.doc Kommunedelplan Skeiseid 34 Tysvær Kommune

Tabell 4.5 Alternativ 2B – formål og størrelse arealer

Tabell 4.6 Alternativ 2B – boligområder tetthet og antall boliger

N:\501\30\5013068\5 Arbeidsdokumenter\51_Felles\20110216_Rap_5013068.doc Kommunedelplan Skeiseid 35 Tysvær Kommune

4.2 Beskrivelse av tema som ikke konsekvensutredes

4.2.1 Naturressurser

Stein/pukk Det er registrert et mulig uttaktsområde for pukk på ca. 220 daa i den sørvestlige delen av planområde (jf. FMRO’s kartsider). Det er ikke aktuelt å utnytte denne ressursen i forbindelse med utbygging til boligområde fordi den vil ødelegge landskapskvalitetene.

Fiske Det er ikke kjent at det er viltforekomster innen planområdet. Fiske kan drives kun av hobbymessig art i Aksdalvatnet (grunneierne) og i sjøen (Førresfjorden) hvor det er ganske gode fiskeforhold. Det er ikke grunnlag for å vurdere dette forholdet nærmere.

4.2.2 Jord- og skogbruk

På østsiden av Høievegen ligger fire bruk (70/4, 70/1, 70/2 og 70/3), hvorav spesielt 70/4 i nord har en høy andel dyrka mark og kulturbeite. Også gnr. 70/12 og 70/3 i sør har en andel dyrka mark og kulturbeite i helningen mot Aksdalvatnet. Bruket lengst sør drives som ”hestegård”. Her kan det være naturlig å etablere ridestier, etter avtale med grunniere, som også kan styrke gårdsdriften. Grunneierne i område foreslår ridestier og trial-bane på østsiden av Høievegen i varsel om oppstart av planarbeider.

Alle gardsbruk i planområdet er deltidsbruk og er en beskjeden andel av landbruksvirksomheten i den ytre delen av Tysvær. Det vises til Figur 5-15 som viser landbruksområdene innenfor planområdet. Det er ikke behov for å utrede ressursgrunnlaget for landbruket nærmere.

4.2.3 Hensyn til barn og unge

Dragavika er et viktig friluftsområde som blir mye brukt av barn og unge i forhold til lek, fritid og rekreasjon. Området blir også brukt av skolene i området som utfluktområde. Svartaløkjen er definert som et område som er særdeles interessant i pedagogisk sammenheng, på grunn av variasjon i naturtyper samt nærhet til Frakkagjerd barneskole, Frakkagjerd ungdomskole og Fjellhaug barnehage (Haugaland naturkompetanse 2002). Det er for øvrig ikke registrert spesielle interesser i forhold til barn og unges lek i området, og det er ikke utført barnetråkkregistreringer eller lignende i området. Ved utbygging av ubebygde områder kan en likevel berøre områder som i dag blir brukt til lek.

Ved planlegging av boligområder vil en ta hensyn til barn og unge ved å tilrettelegge bl.a. for grøntområder, lekeplasser og balløkker. Leke- og uteoppholdsareal må ligge sentralt i boligområdet og på det best egnede sted for utendørs opphold. Det bør planlegges i forhold til ulike aktiviteter og årstider og for ulike aldersgrupper. Lekeplassene bør legge til rette for kreativ utfoldelse, og uberørt natur gir ofte fine kvaliteter for et lekeområde. Det er også avsatt arealer for en eventuell ny skole samt nye barnehager innenfor planområdet. Plassering av barnehager i barnas nærmiljø vil gi barn trygg tilhørighet til nærmiljøet.

En vil også ta hensyn til barn og unge ved å tilrettelegge for god trafikksikkerhet i boligområdet. Nye veier vil planlegges med en kurvatur som sikrer lav hastighet, og det vil tilrettelegges for utbygging av gang- og sykkelveier, fortauer og turveier. Det må også sikres en trafikksikker kryssing av Høievegen med undergang, gangbro eller opphøyd gangfelt. De nye turveiene bidrar til målet om at alle innbyggere skal ha tilgang til turveier innen 500 m fra boligen. Dette vil bidra til bedre oppvekstvilkår i barns nære omgivelser, og tilrettelegger for økt fysisk aktivitet gjennom nye turveier, g/s-veier og lekeplasser/ balløkker. Det henvises videre til kap. 5.3 og 5.5 når det gjelder turveier, grøntområder, lekeplasser og trafikksikkerhet.

N:\501\30\5013068\5 Arbeidsdokumenter\51_Felles\20110216_Rap_5013068.doc Kommunedelplan Skeiseid 36 Tysvær Kommune

4.2.4 Gang- og sykkelvegnett

Gang- og sykkelvegen langs E 134 er en av hovedrutene i regionen og kommunen. Den følger fra undergangen (nytt kryss) i Førresbotten opp Førresbrekka, forbi Førrestjørn og videre til næringsområde Frakkagjerd, hvor den skifter til nordsiden ved undergangen. Videre østover til Aksdal og Grinde har den egen trase på nordsiden men har delvis en utforming som kombinert adkomstveg.

Strekningen er 3,9 pluss 1,6 km lang. Fra Førre er det ca. 5 km til Raglamyr og 9 km til Haugesund sentrum og Norheim. Det er strekningslengder som er interessant for mosjonssyklister, men ikke for vanlig sykling til arbeid, skole, fritid eller butikk.

Derimot er strekningen fra Skeiseid til Frakkagjerd som er nærmeste senter kort (1-2 km) og det er konkrete planer om sikring og standardheving for gang- og sykkeltrafikk. Strekningen fra Skeiseid til Aksdal (3-4 km) er heller ikke lengre enn at den er akseptabel også for større barn og ungdom som skal på skole, fritidsaktiviteter, besøk eller lignende.

Det største behovet for forbedringer ligger på strekningen Frakkagjerd ungdomsskole og nordvestover til Førre og behovet for en sammenhengende gang- og sykkelveg med god standard, er allerede til stedet i dag, jf. Kap. 5.1 og 5.5. I forbindelse med utbygging av Skeiseid vil de interne samlevegene få gs-veger slik at de nye områder knyttes til eksisterende nett.

4.2.5 Universell tilrettelegging

Begrepet universell utforming defineres ofte slik: "Universell utforming er design av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpasning eller spesiell utforming." (Kilde: T-1249 ”Planlegging for alle”, brosjyre fra Miljøverndepartementet.)

Universell utforming er en langsiktig nasjonal strategi for å bidra til å gjøre samfunnet tilgjengelig for alle og forhindre diskriminering, og dreier seg om utforming og tilrettelegging av fysiske forhold for å fremme like muligheter til samfunnsdeltakelse. Universell utforming tar høyde for mangfoldet av mennesker som til enhver tid lever i et lokalsamfunn og ser mennesket i et livsløpsperspektiv. Universell utforming er en kostnadseffektiv strategi. Erfaringer viser at løsninger som tilstreber universell utforming og tar hensyn til mennesker med nedsatt funksjonsevne ikke blir dyrere dersom dette innarbeides i en tidlig fase av planlegging og prosjektering. Dette gjelder først og fremst nye bygg og anlegg.

Universell utforming er nedfelt i formålsparagrafen i ny plan- og bygningslov. I § 1-1 heter det at prinsippet om universell utforming skal ligge til grunn for planlegging og kravene til det enkelte byggetiltak. Dette betyr at likeverdige muligheter til samfunnsdeltakelse skal fremmes gjennom plan- og bygningslovens system og bestemmelser. Ny Forskrift om krav til byggverk (teknisk forskrift) som gis med hjemmel i Byggesaksdelen av ny plan- og bygningslov, vil konkretisere prinsippet om universell utforming i denne del av lovverket..

Fylkesdelplan for Universell Utforming i Rogaland 2007-2011 sitt hovedmål er følgende: ”Universell utforming skal legges til grunn ved all offentlig planlegging og utforming av offentlig og privat tjenesteyting, produkter og omgivelser, og innebærer en utforming for alle brukere.” Når det gjelder bygg og anlegg er mål 1 at i Rogaland skal alle nye bygg og anlegg rettet mot allmennheten ha universell utforming fra og med 2010. Mål 3 er at en størst mulig del av boligene i fylket skal ha universell utforming.

Dagens situasjon Terrenget innenfor planområdet er noe småkupert og flere steder er terrenget bratt og utilgjengelig. Dette gjelder både kystlinjen langs Førresfjorden og flere høyder og koller som ligger i området ellers.

N:\501\30\5013068\5 Arbeidsdokumenter\51_Felles\20110216_Rap_5013068.doc Kommunedelplan Skeiseid 37 Tysvær Kommune

Planområdet er i dag stort sett ubebygd og det er i liten grad tilrettelagt for friluftsliv i området bortsett fra Dragavika. Det er dermed i svært liten grad gjort tilrettelegging av friområder/friluftsområder for mennesker med nedsatt funksjonsevne innenfor planområdet. Strandområdet ved Udnavika er i dag tilgjengelig via eksisterende private vei. Denne er ikke tilrettelagt med en stigning som tilfredstiler kravene i forhold til universell utforming. Friluftsområdet Dragavika er tilrettelagt med turvei fra parkeringsplassen frem til sandområdet. Denne turveien er noe bratt og tilfredstiler i dag ikke kravene ihht. universell tilrettelegging. Sandstranden er heller ikke tilrettelagt for mennesker med nedsatt funksjonsevne.

Figur 4-10 Foto tatt av turvei fra p-plass ved Dragavika Figur 4-11 Foto tatt i Udnavika mot vest

Forslag til tiltak Ved en utbygging av området skal det planlegges i henhold til generelle retningslinjer for universell utforming. Dette gjelder alle utbyggingsområder med bygninger, adkomst, fellesarealer, lekeplasser og parkering, Det gjelder også utforming av grøntområder, gang- og sykkelveier, fortau og turveier. Det må også vurderes om friluftsområdet Dragavika bør tilrettelegges ihht. generelle krav om universell tilrettelegging.

I henhold til forslag til bestemmelser står det i § 8. at prinsippet om universell utforming skal i størst mulig grad følges i all utbygging. Kravene om universell tilgjengelighet skal ivaretas og konkretiseres nærmere i bestemmelser til områdeplaner og eventuelt detaljplaner innenfor området. Gjeldende krav i forskrifter og retningslinjer skal legges til grunn i forhold til planlegging og utforming av bygg og anlegg.

4.2.6 Energibruk

Status Vurderinger knyttet til spørsmål om energi bygger på ”Energiutgreiing Tysvær kommune 2009”. Forbruk av elektrisk kraft i kommunen var i 2007 på 117,9 GWh, og det totale energibruket var på 149,9 GWh. Begge tallene er eksklusive forbruket på Kårstø. Forbruket av elektrisk energi har øket med 3,9 % siden 2000 og det totale energiforbruket har øket med 6,9 % i samme periode. Prognosene tilsier at det totale energiforbruket vil øke til 165 GWh i 2020, hvorav 129 GWh vil være elektrisk kraft. Men tallene er usikre siden de bygger på mange faktorer og forutsetninger.

Utfordringer for kommunen med å etablere nye energiløsninger Den viktigste utfordringen for Tysvær generelt, og for nye utbyggingsområder som Skeiseid spesielt, er å oppnå at en mye større del av oppvarming ikke skjer med elektrisk kraft, men med vannboren varme basert på energifleksible løsninger. I tillegg bør det vurderes å legge strengere standard en i teknisk forskrift til grunn for nybygging, dvs. passivhusstandard. Dette bør innføres minimum for deler av planområdet. Det kan også tenkes at ny standard vil gjelde for store deler av utbyggingen, dersom den for eksempel innføres i 2015. For kommunen som helhet vil også økt produksjon av energi fra fornybare energikilder et tredje hovedelement i reduksjon av forbruk av elektrisitet

N:\501\30\5013068\5 Arbeidsdokumenter\51_Felles\20110216_Rap_5013068.doc Kommunedelplan Skeiseid 38 Tysvær Kommune

(vindkraft, biogass/biobrensel, solpanel/solceller etc.). Energifondet gir incitament til utprøving ved å gi tilskudd til gode prosjekter.

Figur 4-12 Passivhusprosjekt Mortensrud-Oslo, OBOS Figur 4-13 Passivhus bør være kompakte med store vindusflater på sørsiden og små mot nord og øst

Reduksjon av energiforbruk og ENØK-tiltak Det har blitt gjennomført en rekke ENØK-analyser i kommunen for kommunale og private næringsbygg som har ført til enøk-tiltak og reduksjoner av elektrisitetsforbruket. Fokus på ENØK og bevisst bruk av energi er viktig. Til det hører informasjon, energioppfølgingssystemer, styringssystemer, isolering, varmegjenvinning osv. Dette kan gi innsparinger i størrelsesorden 8-20 %. Med enkle enøk-tiltak vil en kunne spare 8% av elektrisitetsforbruket i kommunen som utgjør ca. 8 GWh i året. Ved bygging av nye boliger, offentlige bygg og næringsbygg, kan energibruken begrenses ved bevisste valg ift. utforming og konstruksjon av bygningen. Energibruken i bygninger utgjør ca. 40% av det totale energiforbruket. Energimerking av bygninger ble innført i Norge i 2010 etter modellen fra et EU-initiativ. Enkelte investeringer vil fordyre bygningen, men i forhold til de totale kostnadene, vil dette ikke skje i vesentlig grad. I et livsløpsperspektiv og med stigende energipriser blir slike investeringer lønnsomme.

Bruk av alternativ energi til oppvarmingsformål Det er viktig med grundige og nøytrale vurderinger av alternativene hvor alle parametre må tas med i betraktning før valg av system og oppvarmingskilde(r) tas. Vannbåren varme er en vesentlig forutsetning for bruken av alternative oppvarmingsmetoder. Kommunen, som forvalter og drifter de største bebygde arealene i kommunen og som kan være en utbygger med nøkkelrolle på Skeiseid, bør gå foran som et godt eksempel. Jo større byggene (enhetene) er og jo større varmtvannsforbruket er, desto enklere er det å finne fram til lønnsomme løsninger. Vannbårne anlegg vil også kunne benyttes til kjøling, noe som er aktuelt for kontor- og forretningsbygg hvor elektrisk drevne apparater samt sol- innstråling i perioder kan gi kjølebehov. Kjølebehov kan også kombineres med oppvarming av varmt vann. Ved mer omfattende ombygninger og rehabiliteringer, er det også riktig å vurdere omlegginger, da eldre bygninger som regel har et høyere energibehov. Mindre velisolerte bygninger med gjenvinning av energi fra avluft (ev. avløpsvann) har imidlertid et så lavt energiforbruk at kostbare nær- /fjernvarmesystemer ikke er lønnsom.

N:\501\30\5013068\5 Arbeidsdokumenter\51_Felles\20110216_Rap_5013068.doc Kommunedelplan Skeiseid 39 Tysvær Kommune

Det er bygget et mindre fjernvarmenett i Aksdal sentrum som omfatter store kommunale bygninger. Det har blitt vurdert å utvide anlegget til private og offentlige bygg i nærheten samt boligområder i nærheten. Energisentralen skulle være basert på biobrensel (flisfyrt =lokal fornybar energi), men drives med naturgass. Tysvær Arena drives med et bergvarmeanlegg.

Figur 4-14: Illustrasjon av system med varmesentral

Det kan også spares energi ved bruk av luft-til-luft-varmepumper, som har blitt særlig utbredt for boliger. Dette kan spare elektrisitet dersom disse brukes i de rette boligene og på rett måte. Bruk til kjøling om sommeren og en økning av det oppvarmete arealet, kan ødelegge for energisparing, mens det sørger for en komfortheving.

Planområdet Skeiseid ligger til Førresfjorden, slik at det kan være aktuelt å benytte vannet som kilde til varmepumpe for en sentral. Det er imidlertid krevende å få lagt ledninger på grunn av den bratte kystlinjen. Sjøvann har et relativt høyt og stabilt temperaturnivå og varmekapasiteten er 4 ganger så stor som for luft. Det finnes positive erfaringer fra slike anlegg rundt om i landet. Det er uavklart hvordan dagens avløpsrenseanlegg i dalen ned til Udnavika skal brukes i framtida etter et nytt anlegg står ferdig i utkanten av Haugaland Næringspark. Det vil være riktig å vurdere i en egen studie bruken av avløpsvann som energikilde ift. sjøvann. Uansett vil en kunne oppnå besparelser ved oppgradering av ledninger til fjorden ved å legge ledninger for sjøvann til vann-vann-varmepumper i samme grøft. Et anlegg vil da ligge ca. 300 m fra fjorden, 400 m fra framtidige sentrumsområder og 700 m fra Frakkagjerd ungdomsskole.

Størst energibruk i eneboliger Det er store variasjoner i energibruken i ulike hustyper. Våningshus på gård og eneboliger er de mest energikrevende boformene, med et forbruk på 31100 kWh og 26400 kWh i 2004. Husholdninger i blokkleiligheter brukte i gjennomsnitt under halvparten av hva eneboliger brukte, med rundt 11.400 kWh i 2004. Grunnen til de store forskjellene er at boligarealet vanligvis er mindre i en blokkleilighet. Det er også flere yttervegger i en enebolig, noe som innebærer mer varmetap enn fra en blokkleilighet. Dessuten er en overvekt av de som bor i blokk enslige, mens store husholdninger ofte velger å bo i enebolig. Flere personer medfører større energibehov til vasking, dusjing og så videre, og derfor stiger energibruken med husholdningsstørrelsen. Mens enslige brukte 13.600 kWh i 2004, brukte en husholdning på fire over dobbelt så mye; 28.000 kWh, noe som igjen henger sammen med forskjeller i boligtype og boligareal. For rekkehus og tomannsboliger var gjennomsnittlig energibruk knapt 17 000 kWh i 2004. Dette er nesten 2 000 kWh mindre enn i 2001, til tross for at gjennomsnittlig boligareal for denne boligtypen var omtrent uendret. Boligarealet for eneboliger og våningshus var noe større i 2004-undersøkelsen enn i 2001, men litt lavere for blokkleiligheter. Ser man på endring i energibruk per kvadratmeter, har den prosentvise nedgangen vært større for frittliggende eneboliger enn for rekkehus. For eneboliger gikk spesifikt energibruk ned fra 214 til 192 kWh per m2. En av årsakene til dette kan være at knapt 7 prosent av alle eneboliger hadde installert varmepumper i 2004. I gjennomsnitt for alle hustyper gikk spesifikt energibruk ned fra 203 kWh/m2 i 2001 til 186 kWh/m2 i 2004 og steg til 190 kWh/m2 i 2006.

N:\501\30\5013068\5 Arbeidsdokumenter\51_Felles\20110216_Rap_5013068.doc Kommunedelplan Skeiseid 40 Tysvær Kommune

Planlagte bygninger på Skeiseid Det er planlagt ca. 1000 boliger på Skeiseid, noe som kan gi omkring 120.000 m2 bruksareal, dersom gjennomsnittsboligstørrelsen blir den samme som den var i 2006 for landet (kilde: SSB). I tillegg kommer flatene i sentrums- og offentlige områder. Her er det vanskeligere å beregne bruksareal. Tetthetskravet vil påvirke utbyggingen slik at det må bygges en større andel rekke, flermannsboliger og liknende enn i tidligere utbygde boligområder. Det vil påvirke energiforbruket positivt pga. færre yttervegger pr. bolig, samt bidra til at felles energisystemer kan bli lønnsomme.

I følge SSB ligger gjennomsnittlig elektrisitetsforbruk for boliger på Vestlandet på 170 KW/pr. m2. Passivhusboligene på Mortensrud med 116 m2 som er nevnt ovenfor bygges slik at de vil få et forbruk på 80 til 90 KW/pr. m2.

Andre tiltak for energisparing innenfor planområdet Energibruk til transport med bil er en annen vesentlig faktor når energibruk i tettsteder skal vurderes. Det er imidlertid vanskelig å isolere kjøring til daglige gjøremål i nærområdet (opp til 1 km) fra annen kjøring som for eksempel til arbeid og i fritid. De undersøkelser som finnes har fokus på total kjørelengde pr. person/husholdning, avhengig av bo- og arbeidssted. Det finnes derfor lite konkret og relevant datagrunnlag som kan benyttes til en nærmere vurdering.

I henhold til forslag til bestemmelser står det i § 3 at energibesparende løsninger og løsninger som minsker utslipp til luft og vann skal vektlegges. Det skal legges til rette for og prioriteres bærekraftige løsninger i området. Det bør tilrettelegges for bruk av vannbåren varme, og alternativer til oljefyring, gass og elektrisk oppvarming bør vurderes. Delområder bør bygges ut i henhold til passivhusstandard. Overflatevann og takvann bør behandles i åpne bekker og dammer internt i planområdet.

Plan- og bygningsloven som trådte i kraft 1.7.2009 åpner for bruk av bestemmelser som går utover gjeldende forskrifter ift. energikrav til bygninger, etablering av vannbåren varme, fleksible energisystemer eller krav om alternative energikilder. Dette tema bør tillegges større vekt ved valg av planløsninger på reguleringsnivå.

Med en god planlegging av en lokalsenterfunksjon på Frakkagjerd, er det grunn til å anta at en reduksjon i kjørelengde med bil fra bolig til funksjonene/tjenestene vil skje, eller at kjøring erstattes med gang-/sykkelturer. Dette gir imidlertid bare små effekter i forhold til den totale kjøringen til/fra området.

N:\501\30\5013068\5 Arbeidsdokumenter\51_Felles\20110216_Rap_5013068.doc Kommunedelplan Skeiseid 41 Tysvær Kommune

5 UTREDNINGSTEMA

5.1 Utbyggingsmønster:

5.1.1 Dagens situasjon

Det er nå rundt 40.000 boliger på Haugalandet. I de siste ti årene er det bygget i gjennomsnitt 480 boliger i året i regionen. 85 % av boligbyggingen har foregått i kommunene Haugesund, Karmøy og Tysvær. Førre og Frakkagjerd har vokst og skal vokse mer og mer sammen i vestlig-østlig retning og utgjør befolkningstyngdepunktet i Tysvær kommune. Tettstedet ligger lengst mot vest mot nabokommunene Haugesund og Karmøy og utgjør en del av den sentrale delen av Haugalandet. Førre utgjør den eldste delen og her ligger barneskole, kirke, barnehager og tidligere også butikker samt forskjellig næringsvirksomhet. Frakkagjerd utgjør den nyere delen med et større industri- og næringsområde på begge sider av E 134, et stort offentlig område med barneskole, ungdomsskole, barnehage, idrettssenter med idrettshall. I tillegg er det boligområder (Asparhaug, Nygård, Napatjørn m.m.) som er utbygget fra 1970-årene og fram til i dag. Innerst i Førresfjorden finnes det en rekke konsentrerte boligområder, men også flere mindre i andre deler. Foreløpig ligger det største antall boliger på nordsiden av E 134, men dette vil endre seg som følge av utbyggingen på Napatjørn og Førre/Nygård. Som nevnt går E 134 gjennom området, blant annet gjennom en kort tunell, og E 134 utgjør en viss barriere selv om det er planfrie kryss både for kjøretøy og gående/syklende.

Spørsmålet og utfordringen blir om områdene Førre, Frakkagjerd og Skeiseid trenger et eget framtidig senter og at ”lokalsenteret” bør oppgraderes til et ”kommunedelsenter” (jf. inndeling og definisjon i fylkesdelplanen). Det kan være én strategi. En annen kan være at en heller satser på et eller to mindre ”nærsenter” eller ”lokalsenter” for eksempel både på Frakkagjerd og på Skeiseid, og samtidig å prøve å styrke Aksdal (jf. planene for et nytt Aksdal senter).

5.1.2 Vurdering av nye boligarealer

Jfr. Fylkesdelplan for areal og transport på Haugalandet skal et godt utbyggingsmønster legge til rette for levende nærmiljøer, gi gode muligheter for friluftsliv og rekreasjon, bidra til å minske presset på naturen, gi minst mulig støy og luftforurensning, og legge til rette for kollektive transportløsninger. Utformingen av byggeområde skal gi grunnlag for gode boligområder. God utforming betyr blant annet god bokvalitet, romslige grøntarealer, private usjenerte hager/terrasser, bevaring av vegetasjon og terreng inne i boligområdet, og lave opparbeidingskostnader.

På Skeiseid bør det etableres en blandet boligbebyggelse uten bymessig preg, tilpasset den øvrige bebyggelsen i området. Foreliggende planforslag forutsetter at det avhengig av valgt alternativ, vil kunne innpasses 530 til 750 eller 810 til 1120 boliger innenfor planområdet. Det bør legges til rette for en variert boligmasse som ivaretar interessen til ulike befolkningsgrupper, eksempelvis i forhold til størrelse, etasjetall, størrelse og organisering av utearealer, eierform m.m.

N:\501\30\5013068\5 Arbeidsdokumenter\51_Felles\20110216_Rap_5013068.doc Kommunedelplan Skeiseid 42 Tysvær Kommune

5.1.3 Nærhet/avstand til kollektivtrase

I alternativ 1 er det vist 302 daa med byggeområder (bolig og andre formål) innenfor 300 m avstand langs kollektivtraseen. Det er 83 % av det totale utbyggingsområde. Dersom kollektivtraseen skal ligge fast på denne traseen, vil framtidige utbyggingsområder lenger sør kun bli bebygget med en tetthet på 1,5 boliger/daa, fordi de ikke vil få en tilstrekkelig kollektivdekning.

Alternativ 2 kan bygge på den samme kollektivtraseen – trase D - som alternativ 1, men det er også mulig å velge en trasé som går lenger sør før den treffer Høievegen. Med kollektivtrasé som i alternativ 1 gir dette 288 daa av 492 daa med byggeområder innenfor 300 m avstand langs kollektivtraseen. Det er 58,8 % av det totale utbyggingsområde. Dersom kollektivtraseen legges ca. 300 m lenger sør – kalt trase E - gir dette 326 daa som ligger innenfor gunstig avstand til kollektivtrasé eller 66% av området. Dersom kollektivtraseen (trase E) videreføres på Høievegen mot sør til en snuplass, vil 433 daa og 88% av de framtidige utbyggingsområdene ligge innenfor avstanden for god kollektiv betjening.

Tabell 5.1 Alternativ 2 – antall og % av byggeområdene innenfor og utenfor god kollektivavstand Formål Arealets størrelse (daa) daa utenfor Koll. D utenfor Koll. E utenfor Koll. E+sør Sentrumsformål, fremtidig 7,9 7,9 innenfor innenfor innenfor Sentrumsformål, fremtidig 41,4 41,4 Delsum sentrum 49,3 0 49,3 0 49,3 0 49,3 Offentlig eller privat tjenesteytin 2,6 0 Offentlig eller privat tjenesteytin 20,6 0 Offentlig eller privat tjenesteytin 4,9 0 Offentlig eller privat tjenesteytin 6,1 0 Offentlig eller privat tjenesteytin 5,9 0 Delsum offentlig 40,1 19,1 21 20,7 19,4 9,3 30,8 Boligbebyggelse, fremtidig 21 Boligbebyggelse, fremtidig 25,2 5,6 Boligbebyggelse, fremtidig 11,3 Boligbebyggelse, fremtidig 38,8 11,8 Boligbebyggelse, fremtidig 28,8 15,8 Boligbebyggelse, fremtidig 52,5 20,3 Boligbebyggelse, fremtidig 27,1 15,8 Boligbebyggelse, fremtidig 37,5 38,8 Boligbebyggelse, fremtidig 5,1 Boligbebyggelse, fremtidig 5,1 Boligbebyggelse, fremtidig 22,7 Boligbebyggelse, fremtidig 32,7 Boligbebyggelse, fremtidig 13,6 Boligbebyggelse, fremtidig 12,3 11,9 Boligbebyggelse, fremtidig 21,4 Boligbebyggelse, fremtidig 20,2 Boligbebyggelse, fremtidig 27,6 25,1 Delsum bolig 402,9 185,2 217,7 145,1 257,8 49,4 353,5 SUM HELE OMRÅDE 492,3 204,3 288 165,8 326,5 58,7 433,6 ANDEL I % 41,5 58,5 33,7 66,3 11,9 88,1

I vår foreløpige anbefaling har vi ikke lagt grensen for tetthet (bolig/daa), kun i forhold til dette kravet, men har også vurdert, terrenget og egnethet for konsentrerte boligformer.

5.1.4 Tetthet i utbyggingsområdene

I henhold til Fylkesdelplan for areal og transport på Haugalandet skal det langs hovedkollektivaksene (inntil 300 m fra bussruten) være en tetthet på 2,5 boliger pr. daa, og i bynære utbyggingsområder bør tettheten ikke være lavere enn 1,5 boliger pr. daa. Det er disse to kravene som bestemmer utnyttelsesgraden innenfor planområdet. Når det gjelder avstandskravet brukes det som regel luftlinje og ikke reell gangavstand til ruten eller stoppestedet.

I de to alternativene er områder for boligbebyggelse vurdert i forhold til tre ulike grader av utnyttelse. Innenfor de lyse gule områdene er det vist en tetthet mellom 1,2 (lavest tetthet) og 2 (høyest tetthet) boliger pr. daa. Innenfor de gule områdene er det vist en tetthet mellom 2 og 2,5 boliger pr. daa, og innenfor de mørke gule områdene en tetthet mellom 2,5 og 3,5 boliger pr. daa. Dette går fram av

N:\501\30\5013068\5 Arbeidsdokumenter\51_Felles\20110216_Rap_5013068.doc Kommunedelplan Skeiseid 43 Tysvær Kommune

Tabell 4.2 og Tabell 4.3, og viser arealenes størrelse samt antall boliger innenfor hvert utbyggingsområde i forhold til lavest tetthet og høyest tetthet. Alternativ 1 viser areal for boligbebyggelse på til sammen ca. 280 daa og 367 daa som totalt byggeareal. Med lavest tetthet er det da plass for ca. 530 boliger og med høyest tetthet er det plass for ca. 740 boliger. I alternativ 2 ligger det areal for boligbebyggelse på til sammen ca. 402 daa og 492 daa som totalt byggeareal. Med lavest tetthet er det da plass for ca. 800 boliger og med høyest tetthet er det plass for ca. 1120 boliger. Alternativ 2B viser areal for ny boligbebyggelse på ca. 435 daa. Med en tetthet på 1,5 og 2,5 boliger pr. daa er det plass for ca. 996 boliger innenfor planområdet.

I og med at tetthetsberegningen er basert på bruttoareal i kommuneplan eller kommunedelplan, vil tomtearealet bli ca. 10-20% mindre når interne veger og lekeplasser er trukket fra. Derfor vil boligtomten ikke bli ca. 660 m2 ved 1,5 boliger pr. daa, men 430-590 m2 og ikke 500m2 ved 2 boliger pr. daa, men 400-450 m2. Bebyggelsesformen vil derfor være sammenkjedete boliger ved 1,5 bol/daa.

Figur 5-1 Eks. eneboliger i rekke (Bogafjell) Figur 5-2 Lavblokker, 3 et., Hovemarka, Sandnes

En tetthet mellom 2 og 3 boliger pr. daa vil kreve bygging av rekkehus, og ved høyere utnyttelse, dvs. mellom 4 og 10 boliger pr daa kreves flermannsboliger, lavblokker eller for eksempel terrasseboliger. Det er ikke ment at det bare skal bygges en type boliger innenfor et område. Målet er at hvert delområde skal ligge innenfor grensene for utnyttelse i sum. Dette kan sikres ved at det gis bestemmelser som fastlegger en nedre og øvre grense for utnyttelsen.

5.1.5 Boligtyper

Det er viktig å sikre fleksibiliteten i en kommunedelplan, fordi det er vanskelig å forutse markedsbehovet og etterspørselen. Utnyttelsesgraden er heller ikke så detaljert vurdert at den skal ”låse” bruksarealet. 20 2-romsboliger på 65 m2 gir vesentlig mindre areal enn 10 eneboliger med 180 m2. Økt krav til universell utforming gjør at utbyggere må tenke nytt ift. felles heis ved flermannsboliger. Men det er først ved utarbeidelse av reguleringsplaner at de aktuelle boligtypene frittstående enebolig, sammenkjedete eneboliger, rekkehus, tunbebyggelse, flermannssboliger, lavblokker og ev. terrasseboliger vurderes. Det vil ikke være riktig å fastlegge boligtypen i form av

Figur 5-3 3-romsleiligheter; startboliger Figur 5-4 leiligheter i rekkehus, Hundvåg, Storesund, Karmøy Stavanger

N:\501\30\5013068\5 Arbeidsdokumenter\51_Felles\20110216_Rap_5013068.doc Kommunedelplan Skeiseid 44 Tysvær Kommune

bestemmelser til kommunedelplanen. Det bør vurderes å fastlegge en andel av boliger som skal være tilrettelagt etter livsløpsstandard og et ytterligere andel utformet etter krav universell tilrettelegging.

Figur 5-5 smal enebolig Smeaheia, Sandnes Figur 5-6 smal enebolig; Smeaheia Sandnes

5.1.6 Utbyggingstempo

Asplan Viak har i forbindelse med kommuneplanrevisjon utført arbeid med analyser og prognoser for befolkningsutvikling i Tysvær kommune, jf. kap. 3.2.4. Det er beregnet befolkningsvekst fram til 2030 i et lavt og et høyt alternativ. Det lave alternativet forutsetter en boligbygging på 75 pr. år. Det høye alternativet forutsetter en stigende årlig boligbygging fra 100-130 boliger pr år. Det er grunn til å tro at aksen Førre-Grinde (utbyggingsakse 7 i fylkesdelplanen) og Frakkagjerd-Skeiseid (utbyggingsakse 8) til sammen kan stå for ca. 70-80 % av veksten i Tysvær kommune.

Tabell 5.2 Boligbygging fra til 2030 pr. år Sim 20 år til 2030 70% Førre-Grinde 80% Førre-Grinde Boligbygging lav 75 1500 1050 1200 Boligbygging høy 100-130 2000-2600 1400-1820 1600-2080

Innenfor 20 års-perioden fram til 2030 vil det derfor være behov for mellom 1050 og 2080 boliger langs aksen Førre-Grinde innenfor grensene for et lavt og et høyt alternativ.

Tabell 5.3 Boligreserver pr. 70% 80% Antall år i Antall år i Antall år i år Førre- Førre- alternativ 1: alternativ 2: alternativ 2B: Grinde Grinde 526-744 boliger 808-1118 995 boliger, iht. boliger FDP-krav Boligbygging 75 52 60 10 - 20 år 13 – 21 år 16,5 år lav Boligbygging 100- 70-91 80-104 5 – 7 år 8 – 16 år 9,5 – 12,4 år høy 130

Tabell 5.3 viser at det er stor forskjell mellom utbygging i samsvar med de siste årene (75) og en økning/satsing til et nivå på 100 til 130 boliger/året. Alternativ 1 vil kunne få for lite boliger med lav utbyggingstakt i neste kommuneplanperiode. Dersom det velges noe høyere tetthet, vil det være arealreserver for de neste 12 år (kommuneplanperioden) også i alternativ 1.

N:\501\30\5013068\5 Arbeidsdokumenter\51_Felles\20110216_Rap_5013068.doc Kommunedelplan Skeiseid 45 Tysvær Kommune

Alternativ 2 har tilstrekkelig med boliger til å dekke neste kommuneplanperiode og kanskje 21 år framover, dersom en høy utnyttelse oppnås og boligbyggingen ikke øker over et gjennomsnitt på 75 pr. år.

Dersom boligbyggingen skal økes til 100 eller 130 boliger i kommunen og dersom 70 til 100 av disse skal bygges innenfor Skeiseid-planen, vil alternativ 1 gi et alt for kort perspektiv, mens alternativet vil kunne dekke en kommuneplanperiode (12 år), dersom det velges en tetthet mellom laveste og høyeste alternativ.

Alternativ 2B er kun beregnet ut fra tetthetskrav i FDPH som gir en reserve på 995 boliger i planområdet. Ved en utbygging som tidligere (75 boliger hvorav 60 i ytre sone) vil reserven vare i 16,5 år. Dersom det skal bygges 100-130 boliger i kommunen og 80 til 104 i ytre sone, vil planområde gir utbygging på 9,5 til 12 år.

Den sentrale beliggenheten i regionen taler for at det høye alternativet for boligbygging velges (100- 130 boliger pr. år), slik at kommunen har et langt nok perspektiv for sine investeringer i infrastruktur.

Men det er også et faktum at området vil stå i et konkurranseforhold med områder i Haugesund (Skåredalen/Ørpetveit) og Karmøy (Eike/Kolnes/Skre). I denne konkurransen inngår mange forhold som tomtekvalitet, valg av hus og leilighetstyper, tilbyder, priser og kommunale tilbud (barnehage, skole, kultur/fritid, eldre etc.).

5.1.7 Utbyggingstrinn

Det er ikke hensiktsmessig å låse faste utbyggingstrinn, men det er naturlig at utbyggingsrekkefølgen starter i nord/nordvest ved kryss til Napatjørn og renseanlegget. Deretter vil en bygge ut mot øst, først til Høievegen. Dette gjelder begge alternativer.

I alternativ 1 er det naturlig at områdene på østsiden av Høievegen kommer sist. I alternativ 2 er det naturlig at man bygger sørover, gjerne ved å byggemodne områder for 1-2 års etterspørsel om gangen. Hvor mye dette kan styres er også avhengig av eierforhold og utbyggingsform (kommunal regi, privat eller offentlig/privat samarbeid).

Jfr. forslag til bestemmelser § 6 skal utbyggingsrekkefølge skje feltvis etter følgende liste: 1. byggetrinn: OR-1 (eventuelt OR-3) 2. byggetrinn: OR-2 eller OR-3 3. byggetrinn: OR-4 dersom OR-3 er utbygget 4. byggetrinn: OR-5

5.1.8 Behov for sentrums-, offentlige og allmennyttige områder

Jfr. Fylkesdelplan for areal og transport er Frakkagjerd definert som et lokalsenter for dette område. Her skal det etableres tilbud innen offentlig og privat service, handelstilbud (inntil 3000 m2), kultur- og fritidstilbud. Innenfor eksisterende ervervsområde på Frakkagjerd er det i dag etablert diverse forretninger som dagligvare, frisør, hageutstyr/-maskiner, byggevarer, etc. En økning i antall boenheter i Frakkagjerdområdet kan gi grunnlag og behov for flere private tjenester, samt at det alltid vil være konkurranse om etableringer, jfr. planer om en Coop-butikk på nordsiden av E 134 ved rundkjøringen.

5.1.8.1 Sentrumsfunksjoner -senterstruktur

Både på grunn av planlagt stor utbygging på Skeiseid og på grunn av beliggenheten sentralt ift. Førre, Frakkagjerd og Skeiseid, er det aktuelt å etablere en ny dagligvare butikk og private tjenester som

N:\501\30\5013068\5 Arbeidsdokumenter\51_Felles\20110216_Rap_5013068.doc Kommunedelplan Skeiseid 46 Tysvær Kommune

lege, fysioterapeut, frisør m.m. innenfor det mest sentrale område på Frakkagjerd/Skeiseid. Vi mener derfor det er viktig at sentrumsområdene på Skeiseid i alle fall defineres som et lokalsenter, slik at dette blir innarbeidet i kommuneplan og regionalplan. Det må knyttes bestemmelser til dette formål som sikrer etableringer og service som er nevnt ovenfor.

Det er imidlertid umulig innenfor denne utredningen å se på mulighetene og forutsetningene for definisjonen av et kommunedelsenter i denne delen av kommunen. Sammenliknet med Slåttevik som har fått denne funksjonen, synes dette rimelig. Men nærheten til kommunesenter Aksdal, gjør avgrensningen i forhold til funksjoner vanskeligere. Det siste momentene er om det er riktig å legge et kommunedelsenter så langt sør som Skeiseid sett i forhold til bebyggelsen som strekker nord for E 134. Arealforholdene og miljøfaktorene tett opp til E 134 og rundkjøringen er ugunstig, og på sikt må det påregnes at E 134 som stamveg med framkommelighetskrav gis ytterligere vekt.

KOMMUNESENTER AKSDAL

LOKALSENTER FRAKKAGJERD

SENTRUMSOMRÅDE INNENFOR FRAKKAGJERD/SKEISEID

Figur 5-7 Senterstrukturen i vestre del av Tysvær, bakgrunn fylkesdelplan for Haugalandet, Norconsult AS

5.1.8.2 Offentlige og allmennyttige funksjoner

Med en befolkningsvekst i dette området kan det bli behov for bygging av nye skoler i Tysvær kommune. Som det går fram av kapittel 3.2 har Førre barneskole forholdsvis god kapasitet, mens Frakkagjerd barneskole allerede i 2015 vil ha for lite kapasitet. Dersom inntaksgrensen mellom begge skole justeres, vil begge skoler til sammen ha kapasitet til 2020.

På bakgrunn av samme prognose har kommunen vurdert det slik at det kan være aktuelt med en utbygging av ungdomsskolen på Frakkagjerd, eller at det bygges en ny ungdomsskole på Aksdal. Det vil være behov for den omtrent i 2020.

I dag er det både barne- og ungdomsskole på Frakkagjerd. Dersom det blir behov for å bygge ut ungdomskolen kan det være aktuelt å bygge en ny ungdomsskole på Aksdal og bygge om ungdomsskolen til en ren barneskole. Men det kan også være aktuelt å bygge en ny skole i Skeiseid område. Det er dermed behov for å avsette arealer for fremtidig utbygging av ny skole innenfor planområdet i nær tilknytning til eksisterende skole.

Både alternativ 1 og 2 viser arealer for fremtidig sentrumsområde og offentlig areal. Til sammen er dette 85 -90 daa i begge alternativ. Alternativ 2B viser områder for sentrumsformål på ca. 73 daa og områder for offentlig tjenesteyting på ca. 36 daa. Her kan det etableres ny skole, nærbutikk,

N:\501\30\5013068\5 Arbeidsdokumenter\51_Felles\20110216_Rap_5013068.doc Kommunedelplan Skeiseid 47 Tysvær Kommune

aldersboliger, barnehage. Med en utbygging på 350-450 boliger vil det være behov for en ny barnehage. For hele planområdet er tale om 2 ny barnehager og eventuelt 3 barnehager dersom alternativ 2 med høy tetthet velges. Mange vil si at en barnehage kan innpasses i boligområder senere, men både på grunn av størrelsene disse har fått, relativ mye biltrafikk ved henting/bringing, og at en plassering i nærheten av friområder vil være en stor fordel, bør disse plasseres i kommunedelplanen.

N:\501\30\5013068\5 Arbeidsdokumenter\51_Felles\20110216_Rap_5013068.doc Kommunedelplan Skeiseid 48 Tysvær Kommune

5.2 Landskapsverdier

5.2.1 Landskapskarakter

Store deler av planområde utgjør et ”typisk Haugalandsk utmarksområde” med høyder og koller som har lite vegetasjon, myrområder, små tjern, skogsholt med løvskog og planteskog (gran), områder med lyngmark og gressmark som har vært benyttet til beite, og mindre teiger som har vært dyrket. Kystlinjen er bratt og utilgjengelig og derfor uberørt. En del steder vil en kunne se Førresfjorden, men fra store deler av planområdet mot vest er det kun landskapet og bebyggelsen på vestsiden av Førresfjorden som er synlig. Området på østsiden av Høievegen har en litt annen landskapskarakter. Her er det mer vegetasjon (løvskog og granskog), området er østvendt mot Aksdalvatnet og det finnes et par større gardsbruk, hvor beiting og skjøtsel har opprettholdt et jordbrukslandskap.

Figur 5-8 Skråfoto over Frakkagjerd og Skeiseid

5.2.2 Terrengformer og helningsforhold

Det er utarbeidet høydelagskart som gir informasjon om terrenget og terrenghellningens retning. De mørkeste feltene er de områdene som ligger med høyest kotemeter over havet. Kartet gir en oversikt over de store terrengformene og kan gi et visst bilde av landskapsrommene. Terrenget innenfor planområdet er noe småkupert og ligger mellom kotehøyde 0 - 81. Høyeste punkt i området er Skeiseidhaugen sørøst i planområdet som ligger på kote 81. Det går flere dalfører i området i retning østvest.

N:\501\30\5013068\5 Arbeidsdokumenter\51_Felles\20110216_Rap_5013068.doc Kommunedelplan Skeiseid 49 Tysvær Kommune

Figur 5-9 Foto tatt fra Udnavika mot Førresfjorden Figur 5-10 Foto tatt mot Dragavika i sør

I området mot nord og på vestsiden av fylkesveien er det et dalføre som går i retning østvest. Her renner Kvednamyrbekken fra Svartaløkjen mot vest og ender ut i Førresfjorden i Udnavika. Området nord for dalføre er mer kupert og har flere høyder med høyeste kotehøyde på 46 m.o.h. Sør for dalføre er det et mer småkupert landskap med flere koller som ligger på kotehøyde 53, 57, 60 og 61. Terrenget heller bratt ned mot Førresfjorden. Mellom høydene og kollene er det flere små tjern og myrområder. Midt i planområdet er det et lite dalføre som går i retning østvest fra Aksdalvatnet mot Førresfjorden. Her renner det en bekk fra Storetjørn i øst mot Dragavika i vest. Sør for dalføre ved Dragavika stiger terrenget bratt mot sør, og høyeste kolle på vestsiden er Stauanuten som ligger på kotehøyde 70. Stauanuten heller bratt mot sør og mot Stauavika. Her er terrenget noe slakere og heller slakt mot Førresfjorden. Stauavika er omgitt av flere koller eller høyder som ligger på kotehøyde 57, 68 og 70.

Figur 5-11 Foto tatt fra høyde nord for Dragavika Figur 5-12 Foto tatt fra Skeiseid mot Aksdalvatnet mot vest

I området på østsiden av Fylkesveien er terrenget noe slakere og mindre kupert. I nordøst ligger Asparhaug som ligger på kotehøyde 64. Området sør for Asparhaug ligger stort sett mellom kotehøyde 25 og 35 og heller slakt ned mot Aksdalvatnet. Høyeste koller i området ligger på kote 40 og 45. Aksdalvatnet ligger på kotehøyde 18. Det går et lite markert dalføre fra Aksdalvatnet mot Svartaløkjen og videre mot Udnavika i vest. Midt i området går et dalføre fra Sandvika i øst langs Storetjørn og mot Dragavika i vest. Sør for dalføre stiger terrenget mot sør og høyeste kolle/høyde ligger på kotehøyde 81 (Skeiseidhaugen).

N:\501\30\5013068\5 Arbeidsdokumenter\51_Felles\20110216_Rap_5013068.doc Kommunedelplan Skeiseid 50 Tysvær Kommune

Kvednamyrbekken Udnavika

Svartaløkjen

Asparhaug

Storetjørn

Sandvika

Dragavika

Skeiseidhaugen Stauanuten

Stauavika

Figur 5-13 Høydelagskart GIS, Norconsult 2010

N:\501\30\5013068\5 Arbeidsdokumenter\51_Felles\20110216_Rap_5013068.doc Kommunedelplan Skeiseid 51 Tysvær Kommune

Figur 5-14 Helningskart GIS, Norconsult 2010. Lys gul: 0 - 1:20, mørkere gul: 1:20 - 1:10, grønn: 1:10 - 1:5, lys rød: 1:5 - 1:3 og rød: 1:5 - 1:3

Det er utarbeidet et helningskart i GIS som viser helningsforholdene i planområdet. Helningskart viser helningsgraden i terrenget og viser kritiske skiller i helningsgraden. Helningskartet er delt opp i kategoriene lys gul: 0 - 1:20 (0% - 5%), mørkere gul: 1:20 - 1:10 (5%-10%), grønn: 1:10 - 1:5 (10%- 20%), lys rød: 1:5 - 1:3 (20%-33%), og rød: 1:3 – brattere enn 1:2 (33%->50%). Helningskartet gir et

N:\501\30\5013068\5 Arbeidsdokumenter\51_Felles\20110216_Rap_5013068.doc Kommunedelplan Skeiseid 52 Tysvær Kommune

bilde på hvilke områder som er flate eller har en slak helning og hvilke områder som er bratte og dermed mindre egnet til utbygging. Områder som er brattere enn 1:3 er ikke egnet til bygging av vanlige eneboliger/rekkehus i skrått terreng. Boligene må tegnes spesielt for brattere helning og det kan være typer som terrassebolig som krever slike helninger.

5.2.3 Markslag og vegetasjon

Det er utarbeidet et markslagskart for planområdet på bakgrunn av digitale kart fra Tysvær kommune og registreringer funnet på nettstedet skogoglandskap.no.

Udnavika

Svartaløkjen

Møtjørna

Aksdalvatnet

Sandvika

Dragavika

Stauavika

Figur 5-15 Markslagskart, Norconsult 2010

I området rundt Svartaløkjen og Udnavika i nordvest er det en del plantet barskog samt mindre områder med løvskog, fulldyrka jord og innmarksbeite. I området sør for Udnavika og Svartaløkjen er det stort sett grunnlendt mark og anna jorddekt fastmark/fjell i dagen. Langs fylkesveien og i tilknytning til Svarteløkjen og Møtjørna er det flere myrområder. I dalføre ved Dragavika er det mye anna jorddekt fastmark som også brukes en del som beiteområder. Sør for dalføre er det igjen grunnlendt mark og anna jorddekt fastmark/fjell i dagen. I Stauavika er det store områder med løvskog og noe innmarksbeite.

Øst for fylkesveien og i tilknytning til Aksdalvatnet er det større landbruksområder med fulldyrka jord og innmarksbeite. Her er det også flere områder med løvskog og noen mindre felt med barskog. I dalføre mot nordøst ligger det et landbruksområde med fulldyrka jord og innmarksbeite i nær

N:\501\30\5013068\5 Arbeidsdokumenter\51_Felles\20110216_Rap_5013068.doc Kommunedelplan Skeiseid 53 Tysvær Kommune

tilknytning til Aksdalvatnet. Sør for dalføre er det et område med grunnlendt mark og anna jorddekt fastmark/fjell i dagen. I dalføre fra Sandvika mot Dragavika er det stort sett grunnlendt mark, myrområder samt noe fulldyrket jord og skog. I område mot sørøst er det større landbruksområde med fulldyrka jord, innmarksbeite samt mindre felt med løvskog og barskog.

Figur 5-16 Foto som viser grunnlendt mark på Figur 5-17 Foto som viser landbruksområde ved vestsiden Aksdalvatnet

Det finnes også en del vegetasjon i området som ikke er registrert i markslagskartet. Det er en del spredt vegetasjon langs fylkesveien, langs bekkene og langs Aksdalvatnet. Det er også en del spredt vegetasjon i områdene som er registrert som grunnlendt mark på vestsiden av fylkesveien, spesielt i slakere områder ved strandsonen langs Førresfjorden. Flyfotoene gir et visst bilde av vegetasjonen i området.

Figur 5-18 Flyfoto fra vestsiden som viser Figur 5-19 Flyfoto som viser vegetasjon langs vegetasjon langs Førresfjorden Høievegen og landbruksområdet mot sørøst

5.2.4 Visuelle kvaliteter

Det er utarbeidet et temakart for visuelle kvaliteter i planområdet. Landskapet i Skeiseid er stort sett ubebygd og det er noe spredt bebyggelse i Udnavika og Stauavika samt noe landbruksbebyggelse ved Asparhaugplasset og ved Skeiseidhaugen. Det er ellers noe spredt eneboliger og hyttebebyggelse langs Aksdalvatnet.

Landskapet er småkupert med en del markerte høyder/koller. Disse høydene danner silhuetter i landskapet både sett på avstand (fra Kolnes og Førresfjorden) og på nært hold. Det er flere høyder/koller i området sør for Udnavika. Flere av disse høydene/kollene ligger nær Førresfjorden og heller bratt ned til fjorden. Sør for Dragavika stiger terrenget noe bratt mot sør, og her er det også flere koller/høyder som danner silhuetter. Det er flere koller/høyder i sørøst og her ligger også

N:\501\30\5013068\5 Arbeidsdokumenter\51_Felles\20110216_Rap_5013068.doc Kommunedelplan Skeiseid 54 Tysvær Kommune

Skeiseidhaugen som er det høyeste punktet i planområdet. I nordøst ved Asparhaug er det to koller/høyder som er markante i forhold til silhuett. Det er viktig å bevare disse markante kollene/høydene som danner silhuetter og at bebyggelsen underordner seg disse. Dette er spesielt viktig i de høyereliggende områdene og områdene som ligger nærmest Førresfjorden og Aksdalvatnet. Kollene/høydene fungerer også som viktige utsiktspunkter spesielt de som ligger nær Førresfjorden.

Figur 5-20 Foto som viser silhuett, tatt fra Kolnes mot Figur 5-21 Foto som viser silhuett, tatt fra Kolnes mot Udnavika Skeiseid

Udnavika

Asparhaugplasset

Dragavika

Skeiseidhaugen

Stauavika

Figur 5-22 Visuelle kvaliteter, Norconsult 2010

N:\501\30\5013068\5 Arbeidsdokumenter\51_Felles\20110216_Rap_5013068.doc Kommunedelplan Skeiseid 55 Tysvær Kommune

På vestsiden av Skeiseid ligger Førresfjorden og på østsiden ligger Aksdalvatnet. Både Førresfjorden og Aksdalvatnet er viktige landskapselementer i landskapsrommet, og er viktige elementer i forhold til utsikt. Det er også flere mindre vann og tjern innenfor planområdet. Disse er også viktige landskapselementer, og landskapsrommene definerer seg ofte rundt disse vannene/tjernene.

Temakartet definerer flere landskapsrom innenfor planområdet, og definerer viktige landskapsrom i stor skala og i liten skala. Landskapsrommene dannes av terrengformer og av vegetasjon (skog). Det er flere viktige landskapsrom i stor skala i området som er avgrenset av høyder/koller, og som ofte definerer seg rundt vann/tjern. Også dalførene ved Udnavika, Dragavika og Stauavika oppleves som landskapsrom. På østsiden av fylkesveien finner vi noen landskapsrom ved Aksdalvatnet som er avgrenset av terreng og vegetasjon.

Figur 5-23 Foto som viser landskapsrom rundt Figur 5-24 Foto som viser landskapsrom mellom koller vann

I dalføre som går i østvestlig retning fra Svartaløkjen til Udnavika renner det en bekk. I dalføre som går i østvestlig retning fra Aksdalvatnet til Dragavika renner det også en bekk fra Storetjørn til Førresfjorden. Det renner også en bekk i dalføre ved Stauavika i sør som renner ut i Førresfjorden. Disse bekkedragene er viktige landskapselementer og bør bevares som en del av grøntstrukturen.

Figur 5-25 Foto som viser bekk ved Dragavika Figur 5-26 Foto som viser bekk ved Udnavika

Temakartet for visuelle kvaliteter viser viktige møteplasser ved eksisterende barnehager, skoler og idrettsanlegg samt friluftsområdet ved Dragavika. Krysset mellom Høievegen og Frakkagjerdvegen er viktige knutepunkt.

Når det gjelder utsikt er det flott utsikt fra området på vestsiden av Høievegen mot Førresfjorden, spesielt fra de høyereliggende områdene og fra området som ligger nærmest fjorden. Landskaps- rommene som ligger i de lavere områdene bl.a. rundt tjernene har i liten grad utsikt mot fjorden. På østsiden av Høyevegen er det flott utsikt mot Aksdalvatnet stort sett fra hele området. Flott utsikt er en viktig kvalitet i området som det bør tas hensyn til ved plassering av boliger.

N:\501\30\5013068\5 Arbeidsdokumenter\51_Felles\20110216_Rap_5013068.doc Kommunedelplan Skeiseid 56 Tysvær Kommune

Figur 5-27 Foto som utsikt mot Førresfjorden sør Figur 5-28 Foto som utsikt mot Førresfjorden og Kolnes

5.2.5 Kulturminner og fornminner

Det er utarbeidet et temakart for kulturminner og fornminner i området. Registreringer av fornminner og kulturminner er gjort på bakgrunn av temakart-Rogaland (Rogaland fylkeskommune), fornminne- og kulturminnebasen ”Askeladden” (Riksantikvaren) samt SEFRAK-registeret (Riksantikvaren). Det finnes flere automatisk fredede kulturminner (fornminner) innenfor planområdet. Med kulturminner menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Alle kulturminner fra oldtid og middelalder (inntil år 1537) er automatisk fredet i henhold til Lov om kulturminner, 1978.

I fornminne- og kulturminnebasen ”Askeladden” finnes det 6 fornminner innenfor eller like utenfor planområdet. På nordsiden av Udnavika på gnr. 79/28 er det en funnlokalitet (35222) for flintflekke og avfallsflint som er funnet under dyrking av Bård Leite i 1939. Funnstedet ligger ca. 140 m vest for våningshuset på gården.

Tre fornminner ligger på Skeiseid på gnr. 70/1 (lokalitet nr. 24905, 15128 og 35220):

Lokalitet nr. 24905 utgjør en ringspenne av bronse med bevart nål i restene av en røys som ligger ca. 220 m øst-nordøst for våningshuset på bruket. Den ble funnet 1970 av Tor Nordland. Lokalitet nr. 15128 er et sted 150 m nordøst for våningshuset hvor det ble funnet glassperler på en skrånende dyrka mark hvor det er enkelte knauser med gran og bjørketrær.

Lokalitet nr. 35220 ligger ca. 75 m øst-nordøst for våningshuset og her ble det funnet en betalingsring av gull i nærheten av en røys som ble kalt for Hedlehaugen.

Det ligger 2 lokaliteter på Staua (gnr. 69/1) på ca. kote 15. På lokalitet nr. 15126 ble det funnet 2 bryner og en fiskesøkke, ca. 110 m nordøst for våningshuset på bruket. På funnstedet er det god utsikt mot Førresfjorden. Det er en hellende dyrka mark med noen knauser med bjørk og rogn rundt. På lokalitet nr. 15127 ble det funnet en slipestein, ca. 45 m nord for våningshuset. Alle funnsteder ligger enten svært perifer eller utenfor det definerte planområde, og vil ikke virke inn på vurderinger på de sentrale areal- og transportløsningene som skal vurderes.

N:\501\30\5013068\5 Arbeidsdokumenter\51_Felles\20110216_Rap_5013068.doc Kommunedelplan Skeiseid 57 Tysvær Kommune

Figur 5-29 Kulturminner og fornminner, Norconsult 2010

Det finnes også en flere nyere kulturminner i området. SEFRAK er et landsdekkende register over eldre bygninger og andre kulturminne. Riksantikvaren er ansvarlig for SEFRAK-registeret. Det er registret et SEFRAK-B-objekt som er bolighuset på gnr. 79/4. Bolighuset er betydelig modernisert og det er tvilsomt at det tilstrekkelig med elementer igjen som vil tale for en form for bevaring i plansammenheng.

Figur 5-30 SEFRAK-B-objekt på gnr.79/4 (bolig/uthus) Figur 5-31 Foto av bolighuset

N:\501\30\5013068\5 Arbeidsdokumenter\51_Felles\20110216_Rap_5013068.doc Kommunedelplan Skeiseid 58 Tysvær Kommune

Det finnes også flere steingarder i området samt rester av gamle steinmurer og grunnmurer. Disse er vist på temakartet som kulturminner – ikke automatisk fredet. Fornminner er automatisk fredet og bør bevares. Kulturminner i form av steingarder er ikke fredet men bør bevares i størst mulig grad. Kulturminner kan dersom mulig inngå som en del av grønnstrukturen.

Figur 5-32 Foto som viser steingard Figur 5-33 Foto som viser steingard og lynghei

Det er ikke registrert verdifull kulturlandskap innenfor området. Det er noen varierte landbruksområder med en viss verdi i forhold til kulturlandskap innenfor planområdet. Dette gjelder landbruksområdene ved Udnavika, landbruksområdet i nordøst ved Aksdalvatnet og landbruksområdet i sørøst ved Skeiseidhaugen. Disse områdene har ingen verdi i forhold til bevaring av kulturlandskap men kan gi en opplevelse kulturlandskap i nærmiljøet. Store deler av planområdet som er registrert som grunnlendt mark og anna jorddekt fastmark, er gammel lynghei. Lyngheiområdene er i ferd med å gro igjen og har derfor liten verdi for bevaring som kulturlandskap.

5.2.6 Solforhold og klima

Det er viktig at boligplanleggingen tar hensyn til det lokale klimaet. Sol, temperatur, vind og nedbør betyr mye for drift og vedlikehold av bygninger og for energibruk til oppvarming. De klimatiske forholdene betyr også mye for folks velvære og bruksegenskapene til bygningene og boligområdet. God klimaplanlegging er derfor avgjørende for en miljøvennlig boligplanlegging. Klimatilpassning av bebyggelsen innebærer både å utnytte og forsterke godværsklima og solinnfall og beskytte seg mot dårlig vær, vind og nedbør. Sola gir betydelig varmetilskudd til boligene. Bebyggelse og fellesarealer bør dermed plasseres på steder med mye sol, og nordvendte og skyggefulle steder bør unngås. Vindbelastning kan reduseres ved hjelp av terreng, voller, vegetasjon, veiføring og bebyggelse.

Dominerende vindretning i området er fra nordvest om sommeren og fra sørøst både vinter og sommer. Det er viktig å skjerme seg mot dominerende vindretning ved plassering av bebyggelse og ved å bevare eksisterende vegetasjon og terreng. Det er dermed viktig i størst mulig grad å bevare eksisterende vegetasjon blant annet i dalområdet ved Udnavika. Det er også viktig å plassere bebyggelse i de lavereliggende områder som er skjermet av koller/høyder.

Det er laget et eksposisjonkart for planområdet i GIS. Eksposisjonskartet viser helningsretningen på terrenget i forhold til himmelretning. Kartet viser hvilke områder som er skyggefylle og hvilke områder som har gode solforhold. Dette gir et bilde på hvilke områder som er best egnet for utbygging i forhold til klima, sol og skygge. Områdene som har blå farge heller mot nord og nordvest, og områdene som har lilla farge heller mot øst og nordøst. Disse områdene har lite solinnfall og egner seg dårlig som utbyggingsområder, spesielt dersom de også er bratte. Områdene som har gul og oransje farger heller mot sørøst, sør og sørvest. Disse områdene har god solinnfall og er svært godt egnet til utbygging i forhold til solforholdene. Områdene med grønn farge heller mot vest og har dermed mye ettermiddagsol. Disse områdene er også godt egnet som utbyggingsområder. Områdene som er gulhvite er flate og har derfor også gode solforhold. Disse områdene er også svært godt egnet som utbyggingsområder i forhold til solforholdene.

N:\501\30\5013068\5 Arbeidsdokumenter\51_Felles\20110216_Rap_5013068.doc Kommunedelplan Skeiseid 59 Tysvær Kommune

Figur 5-34 Eksposisjonskart GIS, Norconsult 2010. Blå: terreng heller mot nord og nordvest, lilla: terreng heller mot øst og nordøst, oransje: terreng heller mot sørøst, gul: terreng heller mot sør og sørvest, grønn: terreng heller mot vest og lys gul: flatt terreng.

N:\501\30\5013068\5 Arbeidsdokumenter\51_Felles\20110216_Rap_5013068.doc Kommunedelplan Skeiseid 60 Tysvær Kommune

Området på vestsiden av fylkesveien og sør for Udnavika er et ganske variert område som er veldig småkupert og med flere markante koller/høyder. Områdene mellom kollene inneholder flere steder terreng som vender mot sørøst, sør og sørvest og som derfor er svært godt egnet til utbygging. Områdene som ligger nærmest Førresfjorden heller ofte mot vest og har dermed gode solforhold. Disse områdene er også temmelig bratte og er dermed ofte uegnet til utbygging på grunn av bratt helning. Eksposisjonskartet må derfor ses i sammenheng med helningskartet.

Området på østsiden av fylkesveien mot Aksdalvatnet er også småkupert men med mindre høydeforskjeller og ingen markante koller/høyder. Her er det større områder som heller mot sørøst, sør og sørvest, og som derfor er svært godt egnet for utbygging.

Området på vestsiden av fylkesveien og dalføre som går østvest ved Dragavika er også godt egnet til utbygging i forhold til eksposisjon. Her er det større områder som er flate eller vender mot sør og sørvest. De mer kuperte områdene i sør som vender mot nord og øst er skyggefylle og ikke egnet for utbygging.

5.2.7 Planforslagets konsekvenser for landskapsverdier

Ingen av de alternative planforslagene har vesentlige konsekvenser for landskapet.

Alternativ 1, utbyggingsakse vestøst, tar hensyn til landskapet i forhold til fjernvirkning og bevaring av silhuettlinjen. De bratte skrentene mot Førresfjorden i vest samt de mest markante kollene som ligger nær fjorden er bevart som grøntområder. De høyereliggende kollene/høydene som ligger på vestsiden av Høievegen er viktige silhuetter. Disse høydene blir ikke berørt av utbygging og er foreslått bevart som grøntområder. Bevaring av disse områdene er viktig i forhold til å opprettholde og ikke bryte silhuettlinjen. Områder med en helling brattere enn 1:3 er ikke vist som utbyggingsområder. Viktige landskapselementer som bekken som renner fra Svartaløkjen til Udnavika samt alle vann og tjern er bevart som grøntområder. Utbyggingsområdene er tilpasset og plassert i forhold til viktige landskapsrom, både landskapsrom i stor og liten skala. Nye områder for sentrumsformål er plassert i forholdsvis nær tilknytning til eksisterende knutepunkt og møteplasser (bl.a. eksisterende skole og idrettsområde). Alternativ 1 tar også hensyn til lokalklimatiske i forhold til vind- og solforhold, og byggeområder er lokalisert i områder som er sør- og vestvendte. Alternativ 1 tilrettelegger for utbygging av deler av landbruksområdet i nordøst ved Aksdalvatnet. Dette gir en liten negativ konsekvens i forhold til landskapsverdier.

Alternativ 2 og 2B, utbyggingsakse nordsør, tar også hensyn til landskapet i forhold til fjernvirkning og bevaring av silhuettlinjen. Også i dette planforslaget er de bratte skrentene mot Førresfjorden samt de høyereliggende kollene/høydene på vestsiden av Høievegen og nord og sør for Dragavika foreslått bevart som grøntområder, og områder med en helling brattere enn 1:3 er ikke vist som utbyggingsområder. Viktige landskapselementer som bekken som renner fra Svartaløkjen til Udnavika, bekken som renner fra Storetjørn til Dragavika, samt alle vann og tjern er bevart som grøntområder. Utbyggingsområdene er tilpasset og plassert i forhold til viktige landskapsrom også i områdene lenger sør mot Dragavika. Boligområdene mot vest som er vist i alternativ 2B ligger mellom koller og høydedrag og vil ikke bryte silhuettlinjer sett fra avstand. Områder for sentrumsformål er plassert i nær tilknytning til eksisterende knutepunkt og møteplasser, og sentrumsområdene er foreslått plassert enda nærmere enn i alternativ 1. Dette gir stor positiv konsekvens for alternativ 2 og 2B. Alternativ 2 og 2B tar også hensyn til lokalklimatiske forhold i forhold til vind- og solforhold.

I forhold til landskapsverdier vurderes konsekvensene samlet sett å være store positive konsekvenser for både alternativ 1, 2 og 2B.

N:\501\30\5013068\5 Arbeidsdokumenter\51_Felles\20110216_Rap_5013068.doc Kommunedelplan Skeiseid 61 Tysvær Kommune

5.3 Friluftsliv, nærmiljø og bruk av strandsonen

5.3.1 Dagens situasjon

I Fylkesdelplan for areal og transport er området ved Dragavika vist som friluftsområde med spesiell status (utover LNF). Området langs Aksdalvatnet er vist som andre LNF-område. I gjeldende kommuneplan er en sone på ca. 50 til 130 meter bredde langs Førresfjorden vist som LNF-område med spesielle friluftsinteresser. Området ved Dragavika er i kommuneplanen vist som friområde. Området nord for planområdet ved Napatjørn er i kommuneplanen vist som friområdet. Dette friområdet er også vist i gjeldende reguleringsplan for Napatjørn. Gjeldende reguleringsplaner for Napatjørn, Asparsletta, Asparhaug og Hamrane viser friområder der det er opparbeidet lekeplasser og fotballøkker. Langs Aksdalvatnet i nord viser gjeldende reguleringsplan for Asparsletta et friområde med en bredde på fra 25 meter til 40 meter.

Nord for Frakkagjerdvegen og øst for Høievegen ligger Frakkagjerd ungdomskole og Frakkagjerd barneskole, Frakkagjerd håndballhall, Fjellhaug barnehage samt Frakkagjerd idrettsanlegg. Sør for krysset mellom Høyevegen og Frakkagjerdvegen ligger Høievegen barnehage.

Figur 5-35 Registrering rekreasjon, lek, friluftsliv og idrett

N:\501\30\5013068\5 Arbeidsdokumenter\51_Felles\20110216_Rap_5013068.doc Kommunedelplan Skeiseid 62 Tysvær Kommune

Det er opparbeidet flere turstier i friområdet ved Napatjørn som ligger nord for Høyevegen. Det er også opparbeidet gang- og sykkelveg langs Høievegen fra krysset mellom Frakkagjerdvegen og Høievegen og langs friområdet. Videre er det opparbeidet noen turveier/traktorveier ned til Udnavika i nordvest og til Aksdalvatnet i nordøst. Det er opparbeidet kjøreveg og p-plass ved Dragavika. Her er det også opparbeidet en turvei fra p-plassen ned til stranden. Det finnes også flere mindre turstier og traktorveier i Stauavika og noe på østsiden av fylkesveien. Det finnes ingen sammenhengende turveier i området og det er ikke opparbeidet gang- og sykkelveger langs fylkesvegen.

Dragavika er et viktig friluftsområde med badeplass som drives av Friluftsrådet Vest. Kommunen er opptatt av muligheter for å gjøre strandlinjen mer tilgjengelig og å kunne tilby muligheter for båtliv samtidig som strandsonen skal sikres til friluftsformål. Dalene som går ned til Udnavika og Dragavika er viktige som mulige grøntforbindelse og turvei-traseer, likeså å etablere en forbindelse til turvegen rundt Napatjørn og til Frakkagjerd skole- og idrettssenter. Aksdalvatnet har også et potensial for framtidig friluftsliv og som en del av den overordnete grønnstrukturen, selv om det har vært mest fokus på naturverdier og kun lite tilrettelegging i den nordøstlige delen av vannet. Forbindelser vestøst vil være viktige, samtidig som nære områder med kvaliteter og trafikksikre forbindelser er viktig for nærmiljøet.

Et gardsbruk som ligger mot Aksdalvatnet på gnr. 70, bnr. 1 drives som ”hestegård”. Her kan det være aktuelt å etablere ridestier, etter avtale med grunniere. Grunneierne i område har også foreslår ridestier og trial-bane på østsiden av Høievegen i varsel om oppstart av planarbeider. Ridestiene bør ikke etableres i sammenheng med øvrig grøntstruktur og turveisystem, men må etableres som et eget avgrenset området for denne aktiviteten. Etablering av trial-bane og ridestier vil være et positivt tilbud for kommende beboere i området. En eventuell utbygging av området på østsiden av Høievegen mot Aksdalvatnet kan derimot komme i konflikt med ønske om å etablere ridestier.

5.3.2 Friluftsliv, nærmiljø og grønnstruktur

Grøntstrukturen er nettverket av store og små naturpregede og grønne områder i byer og tettsteder. Den kan være mer eller mindre sammenhengende og består av mange ulike arealtyper som for eksempel naturområder, strandområder, elver, tjern, jordbruksområder og parker. Grønne områder er hovedkriteriet for et godt boligområde. Grøntstruktur med rikelig innslag av vegetasjon kan bedre lokalklimaet og luftkvaliteten i området og øke det biologiske mangfoldet. Grøntstruktur kan ivareta fjernvirkning av boligområder og bevare verdifull og vakker natur som bekkedrag, utsiktspunkt, koller, spesielle terrengformasjoner og vakker vegetasjon. Den overordnede grønnstrukturen utenfor byggeområdene skal brukes både av de nye beboerne, lokalbefolkningen og folk fra regionen.

Figur 5-36 Eksempel fra Spikerfabrikken, Figur 5-37 Eksempel fra Lilletvedt, Fana Stavanger

Områdene skal kunne brukes til turgåing, lek for større barn, soling, bading osv. samt skigåing om vinteren. Avstand fra bolig til større sammenhengende grøntområder eller sammenhengende grønne

N:\501\30\5013068\5 Arbeidsdokumenter\51_Felles\20110216_Rap_5013068.doc Kommunedelplan Skeiseid 63 Tysvær Kommune

korridorer bør ikke overstige 500 m. For at en grønn korridor skal oppleves som noe mer enn en gangvei bør den være minimum 30 m bred.

Jfr. Fylkesdelplan for areal og transport på Haugalandet skal et godt utbyggingsmønster legge til rette for levende nærmiljøer, gi gode muligheter for friluftsliv og rekreasjon, bidra til å minske presset på naturen m.m. Figur 5-38 viser hvilke normer som er gitt i fylkesdelplanen i forhold til tilgjengelighet til grøntstruktur og friområder.

Figur 5-38 Retningslinjer vedrørende tilgjengelighet til grøntstruktur og friområder, FDPH

5.3.2.1 Grønnstrukturanalyse

Den anbefalte grønnstrukturen for planområdet er et analysekart som bygger på registreringer og landskapsanalysen i kap. 5.2. Anbefalingene tar ikke hensyn til behovet for og avgrensning av utbyggingsområder. Grensene mot planlagte utbyggingsområder må vurderes på et mer detaljert nivå i forbindelse med utarbeiding av forslag til kommunedelplan. Grønnstrukturanalysen jfr. Figur 5-39 viser eksisterende grøntområde langs Førresfjorden vist i kommuneplan for Tysvær som LNF-område med spesielle friluftsinteresser. Bredden på området varierer fra 50 meter til 200 meter. Analysen viser også eksisterende grøntområder vist i reguleringsplaner og fylkesdelplaner. Eksisterende grøntområder er vist med lys grønn farge.

100 meters belte langs sjø er vist med en rød stiplet strek. Jfr. plan- og bygningslovens fellesbestemmelser § 1-8 skal det i 100-metersbeltet langs sjø og langs vassdrag tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser. For områder langs vassdrag som har betydning for natur-, kulturmiljø- og friluftsinteresser skal kommunen i kommuneplanens arealdel etter § 11-11 nr. 5 fastsette grense på inntil 100 meter der bestemte angitte tiltak mv. ikke skal være tillatt.

Grønnstrukturanalysen viser at en stor del av området innenfor 100-metersbelte bør bevares som grøntområde. Langs Førresfjorden er det i analysen vist et grøntområde i en bredde på 50 meter og langs Aksdalvatnet i en bredde på 30 meter. Dette bør være en minimumsbredde på grøntdraget langs Førresfjorden og Aksdalvatnet. Grønnstrukturanalysen viser også områder innenfor 100 metersbelte langs Førresfjorden som bør bevares pga landskap, terreng, synlighet eller som er viktige landbruksområder. Områder vist med mørk grønn farge er områder som bør bevares som del av grønnstrukturen og er foreslått å inngå som en del av grønnstrukturen. Vassdrag er vist med i grøntsone i en bredde på minimum 10 meter på hver side. Vann er også vist med en grøntsone i en bredde på minimum 10 meter. Markerte høyder som bør bevares som silhuetter er vist som grøntområder. Svartaløkjen og våtmarksområdene rundt er viktige områder for biologisk mangfold og bør inngå som en del av grønnstrukturen.

N:\501\30\5013068\5 Arbeidsdokumenter\51_Felles\20110216_Rap_5013068.doc Kommunedelplan Skeiseid 64 Tysvær Kommune

Områder vist med gul/grønn farge er viktige landbruksområder som fylldyrka jord, overflatedyrka jord samt innmarksbeite, jfr. Figur 5-39. Landbruksområder som ligger i nær tilknytning til utbyggingsområder er vanskelig å opprettholde og drifte. Disse landbruksområdene kan likevel inngå som en del av grøntstrukturen der dette er mulig. Myrområder bør også vurderes å inngå som en del av grøntstrukturen dersom de ligger i nær tilknytning til andre grøntområder.

Figur 5-39 Grønnstrukturanalyse

Det er behov for grøntforbindelser i østvest-gående retning fra Aksdalvatnet til Førresfjorden. I grøntstrukturanalysen er det vist tre slike grøntforbindelser i østvest-gående retning som i hovedsak går langs eksisterende dalføre og vassdrag. Disse grøntforbindelsene bør legges i områder som har stor verdi som grøntområder, jfr. områder vist i grøntstrukturanalysen. Det er også behov for grøntforbindelser i nordsør-gående retning langs Førresfjorden i vest og langs Aksdalvatnet i øst. Behov for grøntforbindelse er vist med mørke grønne piler. Det vil være ønskelig å opparbeide et sammenhengende turvegnett gjennom grøntområdene. Turveiene bør legges i de østvest-gående og nordsør-gående grøntforbindelsene, og bør knyttes til eksisterende turveier bl.a. ved Napatjørn i nord og Dragavika i sør. Det henvises til kap. 5.3.4.4 når det gjelder tilrettelegging for turveier og kyststi.

5.3.2.2 Forslag til løsning for nærmiljø og grønnstruktur

Alternativ 1 viser grøntkorridorer langs Førresfjorden og langs Aksdalvatnet, samt grøntkorridor som tverrforbindelse i nord fra Aksdalvatnet langs Svartaløkjen og Kvednabekken til Udnavika i vest. Videre viser alternativ 1 en grøntkorridor lenger sør fra Aksdalvatnet langs Tjern 4 og

N:\501\30\5013068\5 Arbeidsdokumenter\51_Felles\20110216_Rap_5013068.doc Kommunedelplan Skeiseid 65 Tysvær Kommune

Kvednamyrtjørna til Førresfjorden i vest. Grøntkorridoren fortsetter videre mot sør langs Førresfjorden frem til friluftsområde i Dragavika. De markante kollene er foreslått som grøntområder i planforslaget. De viktige landbruksområdene vist i grøntstrukturanalysen er foreslått til utbygging sør for Udnavika. En må vurdere om deler av disse områdene kan tilrettelegges for balløkke og kvartalslekeplass. Landbruksområdene vist ved Aksdalvatnet er foreslått bevart som grøntområder. Her er det mulighet for å tilrettelegge for balløkke og kvartalslekeplass. En må vurdere om deler av disse områdene kan omdisponeres til utbyggingsområder.

Alternativ 2 viser grøntkorridor langs Førresfjorden fra Udnavika til sør for Dragavika. Planforslaget viser videre grøntkorridor som tverrforbindelse i nord fra Høievegen, langs Svartaløkjen og Kvednabekken til Udnavika i vest, samt en grøntkorridor lenger sør fra Høievegen langs Tjern 4 og Kvednamyrtjørna til Førresfjorden i vest. Videre viser alternativ 2 en grøntforbindelse fra Høievegen mot Krossnestjørna og videre mot Førresfjorden, samt en grøntkorridor lenger sør fra Høievegen langs bekkedraget frem til Dragavika. De markante kollene er foreslått som grøntområder i planforslaget. De viktige landbruksområdene sør for Udnavika vist i grøntstrukturanalysen er foreslått til utbygging. Deler av disse områdene kan tilrettelegges for balløkke og kvartalslekeplass.

Alternativ 2B er i stor grad lik alternativ 2 når det gjelder grøntstruktur, friluftsliv og nærmiljø på vestsiden av Høievegen. Alternativ 2B viser også en delvis utbygging av området på østsiden av Høievegen der det er vist et område for fremtidig sentrumsformål. Nord for sentrumsområde er det vist et område for fremtidig grøntstruktur for å sikre det foreslåtte grøntdraget fra Aksdalvatnet via Svarteløkjen og Kvednamyrbekken frem til Udnavika, jfr. grøntstrukturanalysen. Alternativ 2B viser til sammen ca. 510 daa som områder for grøntstruktur samt ca. 25 daa som områder for idrettsanlegg.

Figur 5-40 Grønnstruktur Figur 5-41 Grønnstruktur alternativ Figur 5-42 Grønnstruktur alternativ 1 2 alternativ 2B

Alternativ 2 og 2B viser at deler av området ved Dragavika, vist i Fylkesdelplanen som friluftsområde med spesiell status, er foreslått som byggeområder (offentlig og privat tjenesteyting og idrettsanlegg). I området for offentlig og privat tjenesteyting kan det være aktuelt å tilrettelegge for skole, barnehage eller andre allmennyttige formål. Det er også foreslått å legge ut deler av friluftsområdet som utbyggingsområde - idrettsanlegg. Her kan det tilrettelegges for offentlig lekeplass og balløkke. Alternativ 2 og 2B viser utbyggingsformål som har allmennyttige funksjoner, og det kan dermed være akseptabelt å tilrettelegge for slike formål innenfor deler av friluftsområdet. Deler av området er vist som grøntstruktur som en grøntsone langs vassdraget frem til friluftsområdet Dragavika. Det er ikke vist byggeområder innenfor friområdet vist i gjeldende kommuneplan for Tysvær. Det er heller ikke vist byggeområdet innenfor 100-metersbelte langs sjø og vassdrag, jfr. plan- og bygningslovens § 1-8.

5.3.2.3 Uteoppholdsareal, lekeplasser og balløkker

Å planlegge for barn er å planlegge for alle. Både voksne og barn har behov for trafikksikre grønne utearealer i nærheten av boligen. Naturlig terreng byr på gode lekearealer og gir ofte fine kvaliteter som lekeområde. Det er dermed viktig å etablere lekeplasser og ballfelt i tilknytning til og som en del

N:\501\30\5013068\5 Arbeidsdokumenter\51_Felles\20110216_Rap_5013068.doc Kommunedelplan Skeiseid 66 Tysvær Kommune

av grønnstrukturen. I plan og bygningsloven § 1-1 står det at hensynet til barn og unges oppvekstvilkår skal ivaretas. I forskrift om krav til byggverk (TEK) § 10-2 står det at ved utforming av utearealer og atkomst til bygning skal det medvirkes til at det rundt eller nær bygningen finnes tilstrekkelig areal for rekreasjon og lek. Veiledningen til TEK sier at det bør settes av det mest gunstige området til lek, og at tilstrekkelig uteareal er 80 m2 pr. bolig hvorav minimum 25 m2 avsettes til lekeplasser.

I ”Rikspolitiske retningslinjer (RPR) for å styrke barn og ungdoms rettigheter i arealplanleggingen” står det at kommunen skal sørge for at det er mange nok og store nok områder i nærmiljøet slik at barn og ungdom kan utfolde seg og skape sitt eget lekemiljø. I veiledningen til RPR foreslås det at det bør avsettes minimum 1,5 daa for 150 boliger, i en avstand på maks. 150 m fra boligene. Ihht. normer fra NBI bør det avsettes areal til strøkslekeplass med 10 m2 pr. bolig. Hver strøkslekeplass bør være min. 5000 m2 og skal betjene ca. 500 boliger. Avstand fra bolig bør være maks. 500 m. Det bør avsettes areal til nærlekeplasser med 10 m2 pr. bolig. Hver nærlekeplass bør være min. 1500 m2 og betjene 150 boliger. Avstand fra bolig bør være maks. 150 m. Lekeplass ved inngang bør avsettes med 5 m2 pr. bolig. Den bør være min. 150 m2 og betjene ca. 30 boliger med en avstand på maks. 50 m.

Husbanken har tidligere benyttet kvav om 50 kvm uteareal pr. bolig på jomfruelig mark og 25 kvm i konsentrert bebyggelse. Antall boliger pr. daa er en vanskelig indikator å bruke og Husbanken har også anbefalt å bruke kvalitetskrav til utearealene. Uteareal brattere enn 1:3 bør ikke regnes med som leke- og uteoppholdsareal. Områdene må være solfylte og være skjermet for vind og kaldluft. Minst 50 % av leke og uteoppholdsarealene bør være solbelyst kl. 15.00 ved soljevndøgn. Leke- og uteoppholdsarealene bør ikke være utsatt for støy og annen forurensning, og støy bør ikke overstige 55 dBA. Områdene bør ha en trafikksikker adkomst og bør knyttes til gangvei eller lite trafikkert adkomstveg. Leke- og uteoppholdsarealene skal tilfredstille kravene om universell utforming. Større områder for arealkrevende og ”støyende” aktiviteter som ballbane kan reguleres til friområde.

Figur 5-43 Eksempel på lekeplass Pilestredet park, Oslo Figur 5-44 Eksempel på lekeplass Strandpromenaden, Kristiansand

På grunn av bratt terreng og koller som deler opp byggeområdene og dermed øker avstanden, bør strøkslekeplassene (kvartalslekeplasser) deles opp i mindre felt enn det som er anbefalt i normene. I tillegg må det tilrettelegges for nærlekeplasser og lekeplass ved inngang innenfor byggeområdene. Det kan være en utfordring å finne plass for balløkke og kvartalslekeplasser i området fordi terrenget er veldig kupert. Områder i nær tilknytning til grønnstruktur bør tilrettelegges for balløkker og kvartalslekeplasser. Landbruksområdene sør for Udnavika vist i grøntstrukturanalysen som viktige landbruksområder er både i alternativ 1, 2 og 2B foreslått til utbyggingsformål. Deler av disse områdene kan tilrettelegges for kvartalslekeplass og eventuelt balløkke. I alternativ 1 er landbruksområdene ved Aksdalvatnet foreslått som grøntområder. Her er det mulighet for å tilrettelegge for balløkke og kvartalslekeplass. Alternativ 1 og 2 viser ikke hvor strøkslekeplasser/ kvartalslekeplasser og balløkker skal ligge innenfor grøntområdene.

Planforslag 2B viser 4 områder for idrettsanlegg der det skal tilrettelegges for strøkslekeplass/ kvartalslekeplass og ballfelt. Disse områdene ligger i nær tilknytning til øvrig grøntstruktur, og fungerer som en del av grøntstrukturen. Område for idrettsanlegg AIA_1 er 5,5 daa. og skal betjene

N:\501\30\5013068\5 Arbeidsdokumenter\51_Felles\20110216_Rap_5013068.doc Kommunedelplan Skeiseid 67 Tysvær Kommune

områdene AB_F_1, 2, 3, 4, 6 og delvis 7. Disse byggeområdene utgjør til sammen 136 daa. Med en utnyttelsesgrad på 1,5 og 2,5 bol/daa kan det innenfor disse områdene bygges ca. 300 boliger. 300 boliger fordelt på 5,5 daa er 18 daa lekeareal pr. bolig. Område for idrettsanlegg AIA_2 er 7,2 daa. og skal betjene områdene AB_F_5, 8, og 9. Disse byggeområdene utgjør til sammen 88 daa. Med en utnyttelsesgrad på 2,5 bol/daa kan det innenfor disse områdene bygges ca. 220 boliger. 220 boliger fordelt på 7,2 daa er 33 daa lekeareal pr. bolig. Innenfor dette området bør det også tilrettelegges for balløkke. Område for idrettsanlegg AIA_3 er 7,1 daa. og skal betjene områdene AB_F_10, 11, 12 og 13. Disse byggeområdene utgjør til sammen 115 daa. Med en utnyttelsesgrad på 1,5 og 2,5 bol/daa kan det innenfor disse områdene bygges ca. 260 boliger. 260 boliger fordelt på 7,1 daa er ca. 27 daa lekeareal pr. bolig. Område for idrettsanlegg AIA_4 er 6,0 daa. og skal betjene områdene AB_F_14, 15, 16 og 17. Disse byggeområdene utgjør til sammen 94 daa. Med en utnyttelsesgrad på 1,5 og 2,5 bol/daa kan det innenfor disse områdene bygges ca. 210 boliger. 210 boliger fordelt på 6,0 daa er ca. 29 daa lekeareal pr. bolig. Jfr. forslag til bestemmelser § 21 skal det innenfor områder for idrettsanlegg opparbeides offentlige lekeplasser som kvartalslekeplasser og ballekeplasser. Det skal avsettes en kvartalslekeplass med ballekeplass innenfor områdene. Minimumstørrelse for kvartalslekeplass er 1500 m2, og minimumstørrelse for ballfelt er 1000 m2.

Jfr. forslag til bestemmelser § 14 skal det i tillegg innenfor byggeområdene avsettes minimum 50 kvm MUA (minste uteoppholdsareal) pr. bolig, hvorav 25 kvm skal opparbeides som lekeareal. Disse områdene skal opparbeides som lekeplasser samt felles uteoppholdsareal. Deler av MUA kan innfris innenfor byggeområder – idrettsanlegg. Videre står de t § 15 at områdene for lek og opphold skal være solfylte og være skjermet for vind og kaldluft. Minimum 50 % av arealet skal være solbelyst ved høst- og vårjevndøgn tidlig ettermiddag. Støy skal ikke overstige 55 dB(A). Det vesentligste av arealet skal ligge på bakkenivå. Avstanden mellom lekeplass og bolig skal være maks 50-100 meter. Lekeplassene skal være lett tilgjengelige fra boligene og ha en trafikksikker adkomst.

5.3.3 Bruk av strandsonen

5.3.3.1 Vurdering av eksisterende forhold

Vurdering av strandsonen bygger på landskapsanalysen og grøntstrukturanalysen. Strandsonen langs Førresfjorden fra Udnavika og sørover er i stor grad uberørt. Det er 3 viker innenfor planområdet, Udnavika, Dragavika og Stauavika. Strandområdene mellom Udnavika, Dragavika og Stauavika er svært bratte, og flere steder er det fjellskrenter som stuper bratt ned i fjorden. Strandsonen her er stort sett utilgjengelig og det er ikke mulig å ferdes i strandsonen mellom disse vikene. Disse områdene er heller ikke egnet for utbygging, for eksempel byggeområder for naust.

Figur 5-45 Bildet viser Dragavika i midten og Stauavika til høyre; Eikjeshomalene (Karmøy) ligger i forgrunnen til høyre.

Udnavika Udnavika er den sørligste bebygde delen av ”Førrebygda”, og videre sørover er det 1,8 km ubebygd landskap. Her går det et dalføre i østvestlig retning og fra Svartaløkjen renner det en bekk som ender

N:\501\30\5013068\5 Arbeidsdokumenter\51_Felles\20110216_Rap_5013068.doc Kommunedelplan Skeiseid 68 Tysvær Kommune

ut i Udnavika. Det er en liten strand innerst i Udnavika som er vist som LNF-område i kommuneplanen. Stranden bør bevares og reguleres til friområde eller friluftsområde slik at den blir tilgjengelig for bruk for allmennheten. I den sørlige delen av vika ligger avløpsledning fra kommunalt renseanlegg. Det er stier ned til Udnavika både på nordsiden og sørsiden av bekken. Disse stiene bør tilknyttes nye turveier i området.

I Udnavika ligger det et naustområde med brygger og 5 naust. Området er i gjeldende kommuneplan vist som område for naust. Jfr. rapporten Bygging av naust, lokalisering (kommuneplan for Tysvær 2007-2019) er det registrert 3 naust i området og det er tillatt maks 2 nye naust. Det er mulighet for en viss fortetting innenfor eksisterende naustområde vist i kommuneplanen utover det som er tillatt jfr. rapporten. Nord for eksisterende naustområde er terrenget bratt og en utvidelse og tilrettelegging for naustområde her vil være svært dominerende og føre til store inngrep i landskapet. Jfr. dybdekart for Udnavika er det veldig bratt terreng også under havnivået. Strandsonen ved Udnavika er dermed ikke egnet for utbygging i selve strandsonen som krever utfylling under havnivået.

Figur 5-46 Utsnitt av kommunedelplan for Tysvær, Figur 5-47 Flyfoto fra Udnavika Udnavika

Det bør vurderes å tilrettelegge for småbåtanlegg med flytebrygger innenfor Udnavika. Dette området ligger i nær tilknytning til både eksisterende bebyggelse og planlagt bebyggelse i området, og er det nærmeste tilgjengelige strandområdet. Småbåtanlegg bør lokaliseres i tilknytning til eksisterende naustområde. I den sørlige delen av Udnavika ligger det et naust innenfor LNF-område. Her er det mulighet for en utvidelse og tilrettelegge for et mindre småbåtanlegg. Området innest i Udnavika bør bevares som et grøntområde og tilgang til sjøområdet i tilknytning til strandområdet bør sikres.

Figur 5-41 Dybdekoter for Udnavika Figur 5-42 Skråfoto fra Udnavika

N:\501\30\5013068\5 Arbeidsdokumenter\51_Felles\20110216_Rap_5013068.doc Kommunedelplan Skeiseid 69 Tysvær Kommune

Dragavika Dragavika er et viktig friluftsområde med badeplass som drives av Friluftsrådet Vest. Området et vist som friområde i kommuneplanen og som friluftsområde i Fylkesdelplan for areal- og transport. Området bør bevares som friområde og friluftsområde og det bør ikke tillates tiltak innenfor området som kan føre til en privatisering av området, for eksempel tilrettelegging for naustområde, småbåthavn eller bebyggelse i nær tilknytning til området. Det bør ikke tilrettelegges for ny bebyggelse som kan være visuelt forstyrrende for dette området. Nye utbyggingsområder bør dermed plasseres slik at de ikke er synlige sett fra strandområdet. Friluftsområdet er en viktig del grøntstrukturen og det bør tilrettelegges for god tilgjengelighet frem til området fra utbyggingsområdene i nærheten. Låssettingsplassen ved Dragavika ligger utenfor planområdet og virker ikke inn på bruken av badeplassen.

Figur 5-48 Dragavika sett fra sør Figur 5-49 Indre del av Dragavika sett fra sør

Figur 5-50 Låssettingsplass ved Dragavika Figur 5-51 Skråfoto fra Dragavika

Stauavika Stauavika ligger sør i planområdet og ligger i en dal som går i østvestlig retning. Stauavika er en tradisjonell båtplass for gardene Staua og Skeiseid, og mange bruksretter er knyttet til strandområdet. Terrenget er til noe bratt spesielt i den nordlige delen av strandområdet. Det er en liten strand i den sørlige delen av vika som er vist som LNF-område i kommuneplanen. Stranden bør bevares og det bør ikke tillates tiltak innenfor dette området.

I Stauavika ligger et naustområde med brygger og 7 naust som er vist som område for naust i kommuneplanen. Jfr. rapporten Bygging av naust, lokalisering (kommuneplan for Tysvær 2007-2019) er det registrert 7 naust i området og det er tillatt maks 3 nye naust. Det er et potensial for fortetting innenfor eksisterende naustområde vist i kommuneplanen utover det som er tillatt jfr. rapporten Bygging av naust. Det er ikke foreslått å tilrettelegge for småbåtanlegg innenfor Stauavika fordi området ligger i for stor avstand til ny bebyggelse.

N:\501\30\5013068\5 Arbeidsdokumenter\51_Felles\20110216_Rap_5013068.doc Kommunedelplan Skeiseid 70 Tysvær Kommune

Figur 5-52 Utsnitt av kommunedelplan for Figur 5-53 Flyfoto fra Stauavika Tysvær, Stauavika

Aksdalvatnet I den østlige delen av planområdet ligger Aksdalvatnet. Landskapet skråner slakt med mot vannet som ligger på kote 19, og det er en del vegetasjon langs strandkanten. I nord og sør er det større landbruksområder med fulldyrket jord og innmarksbeite som ligger i nær tilknytning til Aksdalvatnet. Strandsonen langs Aksdalvatnet er i kommuneplanen vist som LNF-område. Jfr. plan- og bygningsloven er det ingen bestemmelser i forhold til forbud mot bygging i 100-metersbelte langs vann. Det er likevel viktig å bevare strandsonen langs Aksdalvatnet som en del av grøntstrukturen. En grøntsone langs Aksdalvatnet vil knytte sammen østvest-forbindelsen fra Udnavika til Aksdalvatnet og fra Dragavika til Aksdalvatnet. Det bør vurderes å tilrettelegge for ferdsel langs Aksdalvatnet, spesielt dersom en tilrettelegger for utbygging på østsiden av fylkesveien jfr. alternativ 1.

Figur 5-54 Flyfoto fra Asparhaugen og Asksdalvatnet Figur 5-55 Flyfoto fra Sandvika og Aksdalvatnet

5.3.3.2 Forslag til løsning for strandsonen

Lokalisering av områder for naust og småbåtanlegg bør legges i tilknytning til eksisterende områder for naust vist i gjeldende kommuneplan. Lokalisering av småbåtanlegg bør skje i Udnavika fordi området ligger i nær tilknytning til foreslått ny bebyggelse. Dragavika er et svært viktig friluftsområde som bør bevares som grøntområde. De mindre strandområdene i Udnavika og Stauavika, samt de bratte skrentene langs Førresfjorden, bør bevares som grøntområder. Også strandsonen langs Aksdalsvatnet bør bevares som grøntområde.

N:\501\30\5013068\5 Arbeidsdokumenter\51_Felles\20110216_Rap_5013068.doc Kommunedelplan Skeiseid 71 Tysvær Kommune

Udnavika. Skisse for Udnavika viser forslag til småbåtanlegg i tilknytning til eksisterende naustområde. Det er også mulig å tilrettelegg for et mindre småbåtanlegg i tilknytning til eksisterende naust i den sørlige delen av Udnavika. Strandområdet som ligger innerst i Udnavika bør bevares som grøntområde og eventuelt tilrettelegges som badestrand.

Figur 5-56 Skisse for Udnavika

Dragavika. Skisse for Dragavika viser et større område som foreslås å bevare for friluftsliv. Det er viktig å bevare dette området både i forhold til bruken av området som et viktig friluftsområde, og som et område som visuelt ikke er påvirket av større landskapsinngrep. Det er viktig at området oppleves som et offentlig friområde og at ikke ny bebyggelse i nær tilknytning til området privatiserer området.

Figur 5-57 Skisse for Dragavika

Stauavika. Skisse for Stauavika viser at det er mulig å tilrettelegge for naustområde innenfor gjeldende kommunedelplan for Tysvær. Det er også viktig å bevare stranden i sør som et grøntområde og at naustområdet ikke utvides i denne retningen.

Figur 5-58 Skisse for Stauavika

Forslag til plassering av naustområder, småbåtanlegg og friområder kommer ikke i konflikt med forslag til plassering av utbyggingsområder i noen av planforslagene. Forslag til løsninger kan gjennomføres både i alternativ 1, 2 og 2B.

5.3.3.3 Tilrettelegging for turveier og kyststi langs Førresfjorden

Det bør tilrettelegges for et sammenhengende turveinett innenfor grøntområdene. Det bør tilrettelegges for en turvei som går i østvestlig retning fra Aksdalvatnet, langs Svartaløkjen og bekken frem til Udnavika. Denne kan tilknyttes kystveien og føres videre langs Førresfjorden. Det bør også

N:\501\30\5013068\5 Arbeidsdokumenter\51_Felles\20110216_Rap_5013068.doc Kommunedelplan Skeiseid 72 Tysvær Kommune

tilrettelegges for å videreføre en gangforbindelse i østvestlig retning fra Dragavika og frem til Aksdalvatnet. Turveien kan videreføres langs Aksdalvatnet og nordover. En kan dermed få en rundløype som en gangforbindelse gjennom grøntkorridorene.

Det er mulig å tilrettelegge for en kyststi langs Førresfjorden fra Udnavika til Dragavika. På grunn av det bratte terrenget ned mot Førresfjorden må kyststien legges høyere i terrenget og på det noe flatere platået som ligger lenger inn fra strandlinjen. Kyststien er foreslått plassert mellom 50 til 150 meter fra strandsonen og er lagt i naturlige terrengformer og dalføre i terrenget.

Nye turveier innenfor planområdet bør tilknyttes eksisterende turveier ved Napatjørn og skole- og idrettsanlegg ved Frakkagjerd. Det bør vurderes å etablere en undergang eller gangbro i forbindelse med Høievegen fra Napatjørn frem til den nordlige delen av planområdet. Det bør også vurderes å videreføre kyststien langs Førresfjorden lenger mot nord. Ca. 100 meter nord for Udnavika ligger eksisterende boliger nær strandlinjen slik at det ikke mulig å tilrettelegge for en kyststi på utsiden av bebyggelsen. Her kan kyststien videreføres langs gang- og sykkelveg.

Figur 5-59 Skisse for turveier og kyststi

Kyststien og turveiene bør tilrettelegges i henhold til generelle krav om universell utforming med en stigning/fall på maks 5 % (1:20). Dette kan være en utfordring i forhold til topografien og enkelte steder kan det være vanskelig å få til stigning i henhold til krav om universell utforming. Det er også ønskelig å få en best mulig terrengtilpasset opparbeidelse, og en tilrettelegging for universell

N:\501\30\5013068\5 Arbeidsdokumenter\51_Felles\20110216_Rap_5013068.doc Kommunedelplan Skeiseid 73 Tysvær Kommune

utforming kan komme i konflikt med ønske om en best mulig naturtilpasset opparbeidelse. Det kan likevel være mulig å få til en god tilrettelegging ved å legge kyststi og turveier i naturlige terrengdrag uten at det må gjennomføres store terrenginngrep.

Både alternativ 1, 2 og 2B legger til rette for et sammenhengende turveinett langs Førresfjorden samt turveiforbindelse i vestøstlig retning fra Udnavika og fra Dragavika. Alternativ 1 gir også mulighet til å tilrettelegge for turveiforbindelse videre mot Aksdalvatnet i øst både fra Udnavika og Dragavika, samt en turveiforbindelse langs Aksdalvatnet. Dette gir dermed mulighet for en turveiforbindelse som en rundløype som til sammen er på ca. 5 km lengde. Ved alternativ 2 og 2B kan turveiforbindelsen fra nord og sør knyttes sammen via gang- og sykkelveg langs Høievegen. En rundløype blir da til sammen på ca. 4 km lengde.

Forslag til plassering av turvei og kyststi kommer stort sett ikke i konflikt med forslag til plassering av utbyggingsområder i de alternative planforslagene. Forslag til turvei og kyststi ligger stort sett innenfor foreslått grøntstruktur og kan gjennomføres både i alternativ 1, 2 og 2B. I boligområdet vest for Kvednamyrtjørna vist i alternativ 1, 2 og 2B, samt boligområdene lenger sør vist i alternativ 2B, kan plassering av kyststien komme i konflikt med ønske om å tilrettelegge for boligområder her. Det må vurderes nærmere om kyststien skal gå på utsiden av boligområdet eller gjennom boligområdet via fortauer. Tilrettelegging av kyststi på utsiden av boligområdet kan gi utfordringer i forhold til ønske om universell tilrettelegging og en god landskapstilpassning av kyststien. Den foreslåtte turveien langs grøntforbindelsen fra Udnavika frem til og langs Svartaløkjen kommer også noen steder i konflikt med utbyggingsområder både i alternativ 1, 2 og 2B. Her må turveien tilpasses i forhold til terreng og endelig planforslag.

I alternativ 2B er turveier vist med stiplet linje langs grøntforbindelsen fra Svartaløkjen til Udnavika, videre fra Udnavika langs Førresfjorden frem til Dragavika, og fra Dragavika langs grøntforbindelsen mot øst.

5.3.3.4 Utbygging i forhold til 100-metersbelte langs sjø og vassdrag

I grøntstrukturanalysen er 100 meters belte langs sjø vist med en rød stiplet strek. jfr. plan- og bygningsloven § 1-8. Jfr. grønnstrukturanalysen bør en stor del av området innenfor 100-metersbelte bevares som grøntområde, og minimumsbredden bør være 50 m langs Førresfjorden og 30 m langs Aksdalvatnet. I tillegg bør områder som er viktige å bevare pga landskap, terreng og synlighet bevares som grøntområder. Utbyggingsområdene ligger stort sett utenfor 100-metersbelte både i alternativ 1, 2 og 2B. Alternativ 2B viser tre områder for boligbebyggelse der mindre deler av byggeområdet ligger innenfor 100-metersbelte. Området AB_F_3 ligger på det nærmeste 50 meter fra strandlinjen, området AB_F_6 ligger på det nærmeste 60 meter fra strandlinjen, og området AB_F_10 ligger på det nærmeste 85 meter fra strandlinjen.

5.3.4 Planforslagets konsekvenser for friluftsliv, nærmiljø og strandsonen

Ingen av de alternative planforslagene har vesentlige konsekvenser i forhold til friluftsliv, nærmiljø og strandsone.

Alternativ 1 kommer ikke i konflikt med anbefalingene gitt i grønnstrukturanalysen, og har i stor grad tatt hensyn til anbefalingene ved utarbeidelse av planforslaget. Alternativ 1 ivaretar den overordnede grønnstrukturen innenfor planområdet gjennom grøntkorridorer som nord-sør-forbindelser langs Førresfjorden og langs Aksdalvatnet, grøntkorridor som øst-vest-forbindelse i nord fra Aksdalvatnet til Udnavika, og øst-vest-forbindelse lenger sør fra Aksdalvatnet til Førresfjorden. Grøntkorridoren fortsetter videre mot sør langs Førresfjorden frem til friluftsområde i Dragavika. Grøntforbindelsen knyttes også mot eksisterende friområder nord for planområdet. Dette gir en stor positiv konsekvens for alternativ 1.

N:\501\30\5013068\5 Arbeidsdokumenter\51_Felles\20110216_Rap_5013068.doc Kommunedelplan Skeiseid 74 Tysvær Kommune

Alternativ 2 og 2B kommer heller ikke i konflikt med anbefalingene gitt i grønnstrukturanalysen, og en har også her i stor grad tatt hensyn til anbefalingene ved utarbeidelse av planforslaget. Alternativene ivaretar den overordnede grønnstrukturen innenfor planområdet gjennom en grøntkorridor som en nord-sør-forbindelse langs Førresfjorden fra Udnavika til sør for Dragavika, Alternativene viser også grøntkorridorer som øst-vest-forbindelse i nord fra Høievegen langs Svartaløkjen til Udnavika, en øst-vest-forbindelse lenger sør fra Høievegen via Krossnestjørna til Førresfjorden, samt en øst-vest-forbindelse lenger sør fra Høievegen langs bekkedraget frem til Dragavika. Grøntforbindelsene knyttes også i disse alternativene mot eksisterende friområder nord for planområdet. Dette gir en stor positiv konsekvens for alternativ 2 og 2B. Alternativ 2B viser også en delvis utbygging av området på østsiden av Høievegen, og viser en videreføring av grøntkorridor som øst-vest-forbindelse på østsiden av Høievegen. Dette gir en stor positiv konsekvens for alternativ 2B.

Både i alternativ 1, 2 og 2B er det mindre enn 500 meter mellom bolig og nære friområder eller grønnstruktur/turvei. Dette gir stor positiv konsekvens for alle alternativene. Både alternativ 1 og 2 viser minimum 20 dekar som nære friområder, jfr. Fylkesdelplanen. Alternativ 2B viser til sammen ca. 510 daa som områder for grøntstruktur samt ca. 25 daa som områder for idrettsanlegg.

I alternativ 2 og 2B er det foreslått byggeområder (område for offentlig og privat tjenesteyting og idrettsanlegg) innenfor deler av området ved Dragavika vist som viktig friluftsområde i Fylkesdelplanen. Det er ikke vist byggeområder innenfor friområdet vist i gjeldende kommuneplan for Tysvær, og det er ikke vist byggeområdet innenfor 100-metersbelte langs sjø og vassdrag. Deler av området er vist som grøntstruktur som en grøntsone langs vassdraget frem til friluftområdet. Dette gir likevel en liten negativ konsekvens i forhold til friluftsliv for alternativ 2 og 2B.

Når det gjelder områder for lek og opphold er det kun alternativ 2B som viser plassering av områder for idrettsanlegg hvor det skal tilrettelegges for strøkslekeplass/kvartalslekeplass/balløkker. I alternativ 2B er det i gjennomsnitt ca. 27 daa lekeareal pr. boenhet vist innenfor områdene idrettsanlegg. I tillegg skal det avsettes 50 m2 MUA pr. boenhet innenfor boligområdene til felles leke- og uteoppholdsareal. Det er dermed avsatt store nok arealer for lek og opphold ihht. gjeldende retningslinjer og normer i alternativ 2B.

I forhold til strandsonen har alternativ 1, 2 og 2B ingen vesentlige konsekvenser i forhold til anbefalinger for bruk av strandsonen. Det er mulig å tilrettelegge for småbåtanlegg ved Udnavika og samtidig bevare deler av Udnavika som grøntområde. Strandsonen langs Førresfjorden er vist som grønnstruktur og Dragavika er vist som friluftsområde. Utbyggingsområdene ligger stort sett utenfor 100-metersbelte både i alternativ 1, 2 og 2B. Alternativ 2B viser tre områder for boligbebyggelse der mindre deler av byggeområdet ligger innenfor 100-metersbelte. Området AB_F_3 ligger på det nærmeste 50 meter fra strandlinjen, området AB_F_6 ligger på det nærmeste 60 meter fra strandlinjen, og området AB_F_10 ligger på det nærmeste 85 meter fra strandlinjen.

Tilrettelegging av kyststi langs Førresfjorden og turveier er mulig å gjennomføre både i alternativ 1, 2 og 2B. Alternativene viser sammenhengende turveinett langs Førresfjorden samt turveiforbindelse i vestøstlig retning fra Udnavika og fra Dragavika. Alternativ 1 gir også mulighet til å tilrettelegge for turveiforbindelse langs Aksdalvatnet som en rundløype. Ved alternativ 2 og 2B kan turveiforbindelsen fra nord og sør knyttes sammen via gang- og sykkelveg langs Høievegen for å få til en rundløype. Både i alternativ 1, 2 og 2B er det mulig å få til en overordnet turvei med minste lengde på 3 km, jfr. retningslinjer i Fylkesdelplanen. Dette gir stor positiv konsekvens for alle alternativene.

I forhold til friluftsliv, nærmiljø og bruk av strandsonen vurderes konsekvensene samlet sett til å være store positive konsekvenser for både alternativ 1, 2 og 2B.

N:\501\30\5013068\5 Arbeidsdokumenter\51_Felles\20110216_Rap_5013068.doc Kommunedelplan Skeiseid 75 Tysvær Kommune

5.4 Naturmiljø

5.4.1 Registreringer viktige naturområder

Det er utarbeidet et temakart for viktige naturområder og områder med biologisk mangfold. Registreringene er gjort på bakgrunn av registreringer funnet på nettstedet www.temakart-Rogaland.no (Rogaland Fylkeskommune,) nettstedet skogoglandskap.no, samt registreringer av vegetasjon på bakgrunn av flyfoto. AMBIO Miljørådgivning AS har i forbindelse med utarbeidelse av konsekvensutredningen utarbeidet rapporten Kommunedelplan for Skeiseid, Tysvær kommune. Fagrapport naturmiljø, Stavanger 2. juni 2010.

Temakartet viser området Svarteløkjen som et område som prioriterte naturtyper – andre viktige forekomster – våtmarksområde. Det dreier seg om et sammensatt område der ferskvannslokalitet i gjengroingsfase utgjør kjerneområdet. I øst grenser området til Høievegen, i vest og sør til fuktheiområder og i nord og nordvest til planteskog (hovedsakelig furu). Det ligger en del myrområder og en gammel stem ved utløpet i nordvest. I øst er bekk som drenerer Frakkagjerdområdet ført i rør under Høievegen. Denne bekken er forurenset av kloakk og olje. Utslippet fra denne bekken har påvirket gjengroingsprosessen i den østre delen av området betydelig. Det er et rikt fugleliv i området.

Figur 5-60 Temakart 012, Landskapsanalyse, Biologisk mangfold, Norconsult 2010.

Området er vist på nettstedet temakart-Rogaland med en områdeavgrensning basert på beskrivelse utarbeidet av Haugaland naturkompetanse (2002). Lokaliteten (nr. 80108) er vist med verdi for biologisk mangfold som uprioritert naturområde (C), men med stor lokal verdi. Variasjon i ulike naturtyper og nærhet til Frakkagjerd ungdomskole og Fjellhaug barnehage, gjør området særdeles

N:\501\30\5013068\5 Arbeidsdokumenter\51_Felles\20110216_Rap_5013068.doc Kommunedelplan Skeiseid 76 Tysvær Kommune

interessant i pedagogisk sammenheng. Området har rikt fugleliv. AMBIO miljørådgivning har i sin rapport vist en ny avgrensning av naturtypen Svarteløkjen.

Videre viser temakartet et område med viktige viltområder som er vist på nettstedet temakart- Rogaland. Den nordre delen av Aksdalvatnet er definerts om et viktig viltområde og er en viktig raste- og overvintringsplass for ulike andefuglarter. Både kanadagås og grågås overvintrer. Inntil 60 sangsvane er registrert i området om vinteren. Både toppand og kvinand forekommer. Området berører en del av planområdet i nordøst.

Temakartet viser også vassdragsområder med randsone. Disse registreringene bygger ikke på systematiske undersøkelser av plante- og dyrelivet i området, men er hentet fra generell kunnskap innenfor biologiske fag. De vegetasjonskledte og delvis åpne randsoner langs bekker, vann og forsumpede områder kan ha et stort potensiale for biologisk mangfold. Disse områdene kan dermed ha store naturverdier. Også grunntvannsområder og myrer kan ha et stort potensiale for biologisk mangfold og kan dermed ha store naturverdier. Det er viktig å bevare disse områdene som en del av grønnstrukturen i området.

5.4.2 Fagrapport naturmiljø

AMBIO Miljørådgivning AS har i forbindelse med utarbeidelse av konsekvensutredningen utarbeidet rapporten Kommunedelplan for Skeiseid, Tysvær kommune. Fagrapport naturmiljø, Stavanger 2. juni 2010. Hensikten med kartleggingene er å verdivurdere og avgrense viktige eller sårbare områder knyttet til disse tjernene, slik at en kan ta hensyn til dette i den videre planleggingen. Rapporten bygger i hovedsak på materiale fra feltregistreringer utført 12. og 20. mai 2010. Undersøkelsesområdene er begrenset til de 6 tjernene som ligger innenfor planområdet, samt våtmarksområder som grenser inntil.

Tjørn nr. 4

Figur 5-61 Oversiktskart over de 6 tjernene som er undersøkt, Svarteløkjen, Kvednamyrstjørna, Krossnestjørna, ”tjørn 4”, Storetjørna og Sløsnatjørna.

N:\501\30\5013068\5 Arbeidsdokumenter\51_Felles\20110216_Rap_5013068.doc Kommunedelplan Skeiseid 77 Tysvær Kommune

5.4.2.1 Svartaløkjen

Svarteløkjen er et næringsrikt tjern i gjengroingsfase som nå består av 2-4 avdelte små tjern. Innløpsbekken kommer i rør under Høyevegen i øst og er forurenset av kloakk og olje. Svarteløkjen vurderes til middels verdi for natur- og vegetasjonstyper samt artsmangfold. Området har en artsrik vegetasjon av stort sett vanlige arter for våtmark, men også noen næringskrevende arter som vassgro, kjempepiggknopp og andemat. Den rødlistede vipen hekker i tilknytning til våtmarksområdene. I utløpsbekken ble aure og rødlistet ål registrert. Ellers er Svartaløkjen et relativt stort og intakt våtmarksområde i en naturlig suksesjonsprosess mot gjengroing. Området har stor pedagogisk verdi for skoler og barnehager i nærheten. Da myrområdet sørøst for Svartaløkjen ikke ble vurdert som spesielt viktig for biologisk mangfold, ble det anbefalt å endre avgrensningen av området noe i forhold til det som ligger i Naturbase.

Figur 5-62 Svartaløkjen Figur 5-63 Svartaløkjen

Figur 5-64 viser ny avgrensning av naturtypen ”andre viktige områder – våtmarksområde” ved Svartaløkjen. Avgrensning rundt Svartaløkjen er trukket på grunnlag av registrerte våtmarksforekomster og høydekurver på kartet, slik at terrenget danner en naturlig avgrensning for fuktigheten. Dermed hindres drenering av deler av området, noe som vil ha stor negativ konsekvens for et større areal av våtmarksområdet. Behov for avbøtende tiltak vil bli betydelig dersom selve våtmarksområdet berøres.

Figur 5-64 Ny avgrensning av naturtypen ”andre viktige områder – våtmarksområde” ved Svartaløkjen, tilbakemelding fra Ambio AS. Bakgrunnstegning er et tidlig skisseutkast for kommunedelplan.

N:\501\30\5013068\5 Arbeidsdokumenter\51_Felles\20110216_Rap_5013068.doc Kommunedelplan Skeiseid 78 Tysvær Kommune

5.4.2.2 Kvednamyrtjørna, Krossnestjørna, Tjørn 4, Storetjørna og Sløsnatjørna

Ved tre av tjernene, Kvednamyrtjørna, Krossnestjørna og ”Tjørn 4” (Figur 5-61) er de naturfaglige verdiene begrenset til at tjernene er naturlig fisketomme, noe som kan gi grunn til utvikling av en rikere fauna av større evertebrater. Tjernene er ikke omgitt av større eller rikere våtmarker, og de ser ikke ut til å ha noen større betydning for våtmarksfugler. Det vurderes ikke at en utbygging av områdene rundt disse tjernene vil ha noen vesentlige negative virkninger på naturverdiene som er knyttet til disse.

Figur 5-65 Kvednamyrtjørna Figur 5-66 Krossnestjørna

Kvednamyrtjørna er 16,7 daa stort, har et næringsfattig miljø og har ingen utløpsbekk eller tilløpsbekk. Kvednamyrtjørna representerer en naturtype med middels verdi. Krossnestjørna er 5,2 daa stort, har ingen tydelig utløpsbekk og registrerte arter indikerer et næringsfattig miljø. Krossnestjørna representerer en naturtype med middels verdi. Tjørn nr. 4 har ingen utløpsbekk men det forekommer vannsig ut mot myr. Vannforekomsten representerer en naturtype med middels verdi.

Det hekker trolig vipe (rødlistet) ved våtmarksområdene ved Storetjørna og kanskje også ved Sløsnatjørna. Bortsett fra dette er naturkvaliteten her stort sett knyttet til at tjernene er naturlig fisketomme. Storetjørna har i tillegg en viss betydning som raste- og overvintringsområde for våtmarksfugl. For å ta hensyn til Storetjørnas verdi som rasteplass for våtmarksfugl anbefales det at en vurderer å la område mellom tjernet og Aksdalvatnet være intakt. Storetjørn er 11,1 daa stort, er relativt grunt og preget av gjengroing. Utløpsbekk i vest renner ut i Førresfjorden. Området vurderes å ha middels verdi for naturtype og fugl. Sløsnatjørn er 2,9 daa stort og er i tydelig gjengroingsfase av suksesjonen med velutviklet våtmark rundt hele tjernet. Området vurderes å ha middels verdi for naturtype og fugl.

Figur 5-67 Storetjørn Figur 5-68 Sløsnatjørn

N:\501\30\5013068\5 Arbeidsdokumenter\51_Felles\20110216_Rap_5013068.doc Kommunedelplan Skeiseid 79 Tysvær Kommune

5.4.2.3 Oppsummering av verdivurderingen

Alle tjern unntatt Svarteløkjen representerer naturtypen naturlig fisketomme innsjøer og tjern, og gis derfor middels verdi som naturtyper. Det ble ikke funnet noen viktige eller truede vegetasjonstyper eller rødlistede plantearter ved noen av tjernene. Svarteløkjen kvalifiserer samlet sett til at lokaliteten har middels verdi som naturtype ”andre områder” – våtmark, Det ble ikke observert salamander eller salamanderegg ved noen av lokalitetene. Det ble heller ikke funnet rødlistede bunndyrarter.

Tabell 5.4 Oppsummering av verdi for natur- og vegetasjonstyper og flora. Verdi Lokalitet Beskrivelse Natur- og Artsmangfold vegetasjonstyper Næringsrikt vann med velutviklet våtmarksområde av en viss størrelse. Relativt artsrikt hva angår vegetasjon, men Svarteløkjen ingen funn av rødlistede plantearter. Hekkeområde for vipe Middels Middels (NT) og leveområde for ål (CR). Kvednamyrstjørna Åpne, relativt dype tjern i kupert lyngheiterreng. Mindre Middels Liten Krossnestjørna næringsrike vann med triviell vegetasjon. Middels Liten Tjørn 4 Naturtype: Naturlig fisketomme innsjøer og tjern. Middels Liten Storetjørna Næringsrike vann og våtmarksområder. Triviell vegetasjon. Middels Middels Hekkeområder for vipe (NT). Ribb av vannrikse (VU). Sløsnatjørna Naturtype: Naturlig fisketomme innsjøer og tjern. Middels Middels

5.4.2.4 Hensyn til biologisk mangfold i den videre planleggingen

De aktuelle tjernene vil ikke bli direkte berørt av utbyggingene, men vil inngå som en del av grønnstrukturen i bebyggelsen. Kantsonene rundt tjernene vil imidlertid bli mer eller mindre berørt i forhold til hvor nært bebyggelsen legges. Kantsonene vil også bli berørt hvis det er aktuelt å legge til rette for adkomst til grøntarealer og friluftsområder. Utbygging vil føre til oppsplitting av sammenhengende naturområder ved at leveområder går tapt eller blir stykket opp. Dette går ut over dyrearter som har en viss aksjonsradius for eksempel pattedyr, fugl og krypdyr. Der bebyggelsen planlegges nær våtmarksområder vil terrengendringer og endringer av grunnvannsnivået kunne endre vilkårene for plante- og dyrelivet. Drenering vil i mange tilfeller påvirke større arealer enn kun nær tiltaket.

En utbygging av områdene rundt tjernene Kvednamyrstjørna, Krossnestjørna og ”tjørn 4” vil ikke ha noen vesentlig negative virkninger på naturverdiene som er knyttet til disse. Utbygging kan gi økt næringstilførsel fra private hageanlegg noe som kan føre til dårligere vannkvalitet og oppblomstring av alger og vannplanter. Avrenningsforhold fra hager og andre gjødslede områder bør planlegges slik at tjernene ikke blir påført en ekstra belastning av næringssalter.

Ved utbygging i områdene ved Storetjørna og Sløsnatjørna bør en sørge for at vannbalansen opprettholdes slik at våtmarksområdene ikke blir drenert. For å ta hensyn til Storetjørnas verdi som rasteplass for våtmarksfugl anbefales det at en vurderer å la området mellom Storetjørna og Aksdalsvatnet være intakt.

Ved Svartaløkjen og våtmarksområdene rundt bør det ikke gjøres inngrep som påvirker vannbalansen slik at våtmarksområdene blir drenert. Det anbefales videre at en vurderer tiltak som kan bedre vannkvaliteten i innløpsbekken til Svartaløkjen. Den antatt store tilførselen av næringsstoffer bidrar til gjengroing, og gir dårlige leveforhold for fiskefaunaen.

5.4.3 Planforslagets konsekvenser for naturmiljø

Ingen av de alternative planforslagene medfører store konsekvenser for naturmiljøet når disse vurderes under ett. Alle tjernene innenfor planområdet inngår som en del av grønnstrukturen i

N:\501\30\5013068\5 Arbeidsdokumenter\51_Felles\20110216_Rap_5013068.doc Kommunedelplan Skeiseid 80 Tysvær Kommune

utbyggingsområdene. Det er vist en grøntsone rundt alle tjernene på minimum 10 m. Dette gir stor positiv konsekvens for naturmiljø for alle alternativene.

Svarteløkjen og våtmarksområdene rundt er i sin helhet ivaretatt i alternativ 1, samt at tilrenning fra bekken i øst og avrenning mot vest er i varetatt. Dette gir stor positiv konsekvens for naturmiljø i dette alternativet.

I alternativ 2 er naturområdet Svarteløkjen med vannet og bekken som renner inn og løper ut ivaretatt. Våtmarksområdet på nordsiden mot Høievegen og øst til krysset med Frakkagjerdvegen er vist som byggeområde. Dette gir middels negativ konsekvens for naturmiljø i dette alternativet. I alternativ 2B er naturområdet Svarteløkjen med vannet og bekken som renner inn og løper ut ivaretatt. Deler av våtmarksområdet på nordsiden mot Høievegen og øst til krysset med Frakkagjerdvegen er vist som byggeområde, men i mindre utstrekning enn alternativ 2. Dette gir liten negativ konsekvens for naturmiljø i dette alternativet.

N:\501\30\5013068\5 Arbeidsdokumenter\51_Felles\20110216_Rap_5013068.doc Kommunedelplan Skeiseid 81 Tysvær Kommune

5.5 Kommunikasjonsmønster:

5.5.1 Hovedveger

5.5.1.1 Dagens situasjon

E 134 (stamveg) som ligger nord for planområde er hovedaksen som gir tilknytning til planområde via kryss på Frakkagjerd og Førre. Det er to kryss, et på hver side av tunnelen, som har et venstresvingfelt samt en krysning i kulvert (i vest) eller over tunnelen (i øst). Disse to kryss skal oppgraderes som del av Haugalandpakken med midtdeler og som to fullstendige to-plans-kryss. Selv om trafikktallene vil gå noe ned etter at T-forbindelsen er åpnet, tilsier trafikktallene og framtidig vekst at det også kan bli behov for en firefeltsveg. Dette tar planene ikke høyde for. I denne forbindelse regnes også fylkesveg 771 (Høievegen) og den kommunale Frakkagjerdvegen som en del av hovedvegsystemet for planområdet Skeiseid.

Dersom man skal kjøre i retning Aksdal gir Frakkagjerdvegen den korteste adkomsten til de framtidige utbyggingsområdene på Skeiseid (ca. 1,2 km ift. 3,1 km via Førrestjørna). Frakkagjerdvegen er kommunal veg med forholdsvis god standard og delvis parallell-gående g/s-veg eller fortau. Dersom man skal kjøre vestover, er avstanden fra krysset Høievegen/Frakkagjerd like langt enten man kjører om Frakkagjerdvegen eller Fv 711 ved Førrestjørna.

Fra krysset Høievegen/Frakkagjerdvegen blir det samme avstand via rundkjøring Frakkagjerd og kryss ved Førrestjørna (ca. 2,1 km). Fylkesveg 771 (Høievegen) fra Førresbotn forbi Førre Hageby, hovedadkomsten til Napatjørn og krysset Frakkagjerdvegen/Høievegen har dårligere standard med en rekke avkjørsler. Den har ikke gang- og sykkelveg, når man ser bort et stykket fortau på Førre og den parallell-gående turvegen ved Napatjørna. Det er planlagt g/s-veg langs fylkesvegen iht. kommunens trafikksikringsplan (liste 2 – tiltak fylkesveger).

Beskrivelse av planer for kryss E 134 Som del av Haugalandspakken bygges kryssene på begge sider av tunellen om slik at det blir etablert midtdeler og av- og påkjøringsramper. Venstresving vil bli utelukket for å forbedre trafikksikkerheten. Begge kryss vil forbedre avviklingen og sikkerheten knyttet til Høievegen. Fra krysset ved Førrestjørna vil trafikken gå ca. 250 m mot sør på Høievegen (Fv 771) før den kommer til krysset med Førresbrekka hvor det er ca. 500 m til krysset i Førresbotn. Det er ikke en vesentlig forskjell i forhold til den totale lengden på ca. 2,1 km til Skeiseid (kryss Frakkagjerdvn./Høievn.), og bruken vil være avhengig av hvilken retning en kommer fra eller skal til.

Figur 5-69 Planforslag kryss E 134 Førresbotn Figur 5-70 Planforslag kryss E 134 Førrestjørna

For krysset/rundkjøringen ved næringsområde på Frakkagjerd foreligger ingen konkrete planer for oppgradering og utbygging, men et toplanskryss med heving av E 134 vil sikkert bli vurdert i framtida.

N:\501\30\5013068\5 Arbeidsdokumenter\51_Felles\20110216_Rap_5013068.doc Kommunedelplan Skeiseid 82 Tysvær Kommune

Figur 5-71 Situasjon rundkjøring E 134 Frakkagjerd Figur 5-72 Foto av rundkjøring Frakkagjerd

Det er imidlertid grunn til å påpeke at Frakkagjerdvegen vil bli brukt som adkomst til Skeiseid fordi avstanden er vesentlig kortere for turer mot øst (Aksdal) og lik for turer mot vest (Haugesund). Selv en løsning med for eksempel opphøyde gangfelt eller andre fartsreduserende tiltak på Frakkagjerdvegen vil ikke ta bort fordelen med kortere reisetid. I tillegg kommer det en effekt av at service-funksjoner som barnehage, skole/SFO og butikker ligger langs Frakkagjerdvegen, og at disse vil bli oppsøkt med bil mellom bolig og arbeid.

Beskrivelse av vegstandard og g/s-veg-tilbud Standarden på Høievegen er forholdsvis dårlig med en varierende bredde på 4,7 m ved kryss med renseanlegg, 5,4 m ved kryss Napatjørn og Føreneset og 6,0 meter lengst nord. Det er mange avkjørsler, dårlig sikt og manglende fortau eller gang- og sykkelveg. Det mangler gang- og sykkelveg fra krysset med Napatjørn og nord til Førresbrekka, bortsett fra en kortere strekning på ca. 300 m ved Nygård Terrasse. Fra Napatjørn og østover til Frakkagjerd skole ligger det en turveg med varierende avstand fra fylkesvegen. Denne er et godt supplement, men kan ikke erstatte en gang- og sykkelveg.

Figur 5-73 Foto av Høievegen sør for Førresbrekka Figur 5-74 Foto av Førresbrekka

Standarden på Frakkagjerdvegen er meget bra særlig fra ungdomsskolen og østover. Dette er en kommunal samleveg med ca. 6,3 - 6,5 m bredde og gang- og sykkelveg/fortau langs deler av strekningen. Det er strekningen fra ungdomsskolen og vestover som er med ca. 5,8 m bredde som er smalest. Det er g/s-veg fra Høievegen til ungdomskolen (3,2 m bredde) langs nordsiden, men ikke langs parkeringsplassene og adkomstområdet til skolen. Det er heller ikke g/s-veg eller fortau på sørsiden mellom Høievegen og Asparhaug. Gang- og sykkelveg fortsetter langs nordsiden og har en bredde på ca. 2,70 m og en rabatt på ca. 1,2 m fram til gangfelt og undergang ved Asparhaug.

N:\501\30\5013068\5 Arbeidsdokumenter\51_Felles\20110216_Rap_5013068.doc Kommunedelplan Skeiseid 83 Tysvær Kommune

Figur 5-75 Foto av Høievegen ved Nygård terrasse Figur 5-76 Foto av Frakkagjerdvegen ved ungdomssk.

Fra Asparhaug og nord til Rundhaug ligger g/s-vegen (ca. 2,7 m) langs østsiden av vegen, mens det ikke er noe gangareal langs vestsiden hvor skolen og barnehagen er bygget. Det ligger et fortau ved det nordligste krysset og buss-stopp og gangfelt til Hamrane. Fra Hamrane og nordover til E 134 ligger fortauet (1,5 m bredt) langs vestsiden. Utenom buss-stopp ved Rundhaug/Hamrane er det buss-stopp ved Asparhaug og ved ungdomsskolen. Førresbrekka har en forholdsvis bra standard med 5,5 m kjørebane, ca. 1,7 m rabatt og 2,1 m g/s-veg.

Figur 5-77 Foto av Høievegen ved Nygård terrasse Figur 5-78 Foto av gs-vegen nord for Asparhaug

5.5.1.2 Trafikkmengder på dagens vegsystem

Norsk Vegdatabase (NVDB) gir opplysninger om trafikkmengder i hovedsak for fylkes- og stamveg- nettet. I en del tilfeller er dataene imidlertid foreldet og for andre vegstrekninger er trafikkmengder (ÅDT) anslått. Det har vært et ønske om å skaffe nye trafikktellinger både for Høievegen og Frakkagjerd. Disse er nå bestilt av Statens Vegvesen og vil være tilgjengelig ca. februar 2011.

ÅDT for E 134 ligger på ca. 14.000 på denne parsellen, men nyere tall fra Statens Vegvesen viser 15.000 i 2007 og en prognose på ca. 20.000 i 2030, jf. reguleringsplan for Førresbotn. Ut fra vurderingen som er gjort i forbindelse med kvalitetssikring av T-forbindelsen, vet vi at denne strekning vil få en reduksjon på ca. 2000 ÅDT som følge av T-forbindelsen. På bakgrunn av generell trafikkvekst, vil trafikken imidlertid øke igjen til samme nivå i løpet av noen år.

N:\501\30\5013068\5 Arbeidsdokumenter\51_Felles\20110216_Rap_5013068.doc Kommunedelplan Skeiseid 84 Tysvær Kommune

Figur 5-79 ÅDT for FV 771 og E 134, Kilde: NVDB

5.5.1.3 Fartsgrenser og ulykker

Norsk Vegdatabase (NVDB) gir opplysninger om fartsgrenser og ulykker for det offentlige vegnettet som vises i forhold til tilgrensende influensområde, og planområdet. E 134 har fartsgrense 70 km/t og 60 km/t på begge sider av rundkjøringen på Frakkagjerd. Fv 771 (Høievegen) har fartsgrense på 40 km/t mellom Førrestjørna og et stykket sør for Førresbrekka, 50 km/ t til Nappatjørn/Nygård Terrasse, 60 km/t til Frakkagjerdvegen og 80 km/t sørover. Sistnevnte indikerer neppe den reelle farten pga. vegens lave standard, men at lite bebyggelse og trafikk ikke har utløst behov om lavere fartsgrense. Frakkagjerdvegen har fartsgrense 50 km/t på hele strekningen. Det store flertall av boligveger på Frakkagjerd har fartsgrense 30 km/t.

Figur 5-80 Fartsgrenser og ulykker (2000-2007: grønn= lettere, blå= alvorlige), Kilde: NVDB

N:\501\30\5013068\5 Arbeidsdokumenter\51_Felles\20110216_Rap_5013068.doc Kommunedelplan Skeiseid 85 Tysvær Kommune

I perioden 2000 til 2007 er det registrert 3 politirapporterte ulykker med lettere skader på Høievegen (en ulykke i svingen i 40-km/t-sonen sør for Førresbrekka) og Frakkagjerdvegen (2 ulykker knyttet til kryss ved Rundhaug, 1. kryss, og Førresbrekka). I samme periode var det 10 lettere ulykker på/ved E 134 mellom Førresbotn og rundkjøring Frakkagjerd. Det har vært en alvorlig ulykke ved Vestli. Den offentlige delen av databasen gir ikke opplysninger om årsaker, type trafikkdeltakere m.m. som var involvert, eller ulykker som ikke er politirapportert.

5.5.2 Vurdering av turproduksjon fra Skeiseid

Turproduksjon er vurdert med utgangspunkt i de to hovedalternativene (alternativ 1 = øst-vest og alternativ 2 = nord-sør), lav og høy utnyttelse (bolig/daa) for hvert boligområde og 3 nivåer for produksjon av bilturer pr. bolig basert på 2,5, 3,5 og 5,0 turer (jf. håndbok 017), lav/middels/høy verdi. Det er ikke lagt inn turtall for andre formål som offentlig/sentrums- eller allmennyttig formål. På denne måten blir variasjonsbredden stor. For alternativ 1 gir dette en variasjonsbredde mellom 1300 turer og 3700 turer pr. døgn med et gjennomsnitt for alternativene på litt under 2400 ÅDT.

TURPRODUKSJON - BIL- ALT.1

4000

Series20 3500 Series19 Series18 Series17 3000 Series16 Series15 Series14 2500 Series13 Series12 Series11 2000 Series10 TURER Series9 1500 Series8 Series7 Series6 1000 Series5 Series4 Series3 500 Series2 Series1

0 lav tett, 2,5 turer lav tett 3,5 turer lav tett 5,0 turer høy tett 2,5 turer høy tett 3,5 turer høy tett 5.0 turer ALTERNATIVER

Figur 5-81 Turproduksjon for alternativ 1

TURPRODUKSJON - BIL - ALT. 2

6000

5000 Series16 Series15 Series14 Series13 4000 Series12 Series11 Series10 Series9 3000 Series8 TURER Series7 Series6 Series5 2000 Series4 Series3 Series2 Series1 1000

0 lav tett, 2,5 turer lav tett 3,5 turer lav tett 5,0 turer høy tett 2,5 turer høy tett 3,5 turer høy tett 5.0 turer ALTERNATIVER

Figur 5-82 Turproduksjon for alternativ 2

N:\501\30\5013068\5 Arbeidsdokumenter\51_Felles\20110216_Rap_5013068.doc Kommunedelplan Skeiseid 86 Tysvær Kommune

For alternativ 2 gir dette en variasjonsbredde mellom 2000 turer og 5600 turer pr. døgn med et gjennomsnitt for alternativene på ca. 3500 ÅDT.

I og med at boligområdene i alternativ 2B er definert med en tetthet og antall boliger står fast (ca. 1000), er det kun antall turer pr. bolig som varierer. Beregningen viser en variasjonsbredde fra 2500 til 5000 nye bilturer i området. Med den strukturen som eksisterer for bolig- og arbeidsmarkedet, og det svake kollektivtilbudet som finnes, må den høyeste verdien legges til grunn.

TURPRODUKSJON BIL PR. FELT ALT. 2B

6000 FELT 17 FELT 16 FELT 15 5000 FELT 14 FELT 13 4000 FELT 12 FELT 11 3000 FELT 10

ANTALL FELT 9 2000 FELT 8 FELT 7 1000 FELT 6 FELT 5 FELT 4 0 FELT 3 2,5 3,5 5 FELT 2 BOLIGFELT FELT 1

Figur 5-83 Turproduksjon for alternativ 2 B

5.5.3 Fordeling av nyskapt trafikk

Forenklet sagt foretrekker bilister raskeste veg som er som regel korteste veg. Avhengig av hvor man bor innenfor området, vil man velge å kjøre ut mot nord ved Napatjørn og nordvestover til Førrestjørna, eller mot øst til Frakkagjerdvegen og den delen av Høievegen som går sørover. Dette tilsier at ca. halvparten vil benytte Høievegen mot Førrestjørna og den andre halvparten velger Frakkagjerdvegen. I alternativ 2 og 2B (nord-sør) vil nok en større andel velge Frakkagjerdvegen, fordi det ligger større områder i sør som er knyttet til Høievegen der, og Frakkagjerdvegen er ca. 2 km kortere til E 134 mot øst. Lavere fartsgrense med ev. fartsdempende tiltak og lengre ventetid i rundkjøringen ved E 134 kan virke slik at flere velger Høievegen mot Førrestjørna. Med bakgrunn i dette er det riktig å ta utgangspunkt i at det vil være 1200 til 1900 ÅDT som kommer som tillegg for både Høievegen nordvestover og Frakkagjerdvegen nordøstover i alternativ 1. For alternativ 2 vil tillegg være mellom 1750 og 2800 ÅDT for middels og høy turproduksjon og lik fordeling på begge vegene. Tilsvarende vil det være ca. 2500 ÅDT for alternativ 2B. Dersom vegvalget med Frakkagjerdvegen får en overvekt (60%) vil dette resulterer i et tillegg på ca. 2100 til 3360 ÅDT (3000 for alt. 2 B) for Frakkagjerdvegen og 1400 til 2240 ÅDT (2000 for alt. 2 B)for Høievegen. Samlet gir dette følgende trafikktall på det overordnete vegnettet:

Tabell 5.5 Oversikt basert på NVDB, anslag og beregninger, Norconsult AS Høievegen nord Hvn. sf Førresbrekka Høievegen vest/Frak Frakkagjerdvn.N Frakkagjerdvn. S Høievegen 300 sF NVDB og antatt 2010 800 1500 1000 1500 1000 750 Telling 2010 mangler mangler mangler mangler mangler mangler Annen utbygging 2030 250 500 200 150 0 0 Utb. Skeiseid 2030 lav 600 1200 600 1400 1200 600 Utb. Skeiseid 2030 høy 1400 2800 1500 4000 3400 1500

Sum 2030 - lav 1650 3200 1800 3050 2200 1350 Sum 2030 - høy 2450 4800 2700 5650 4400 2250

N:\501\30\5013068\5 Arbeidsdokumenter\51_Felles\20110216_Rap_5013068.doc Kommunedelplan Skeiseid 87 Tysvær Kommune

Selv om tallene for eksisterende vegnett foreløpig mangler eller skulle være for lave (Fv 771 NV og SØ), sier oversikten at disse vegene vil få en vesentlig økning i forhold til dagens trafikktall som følge av utbyggingen. Dette reiser spørsmålet om konsekvenser for støy og standardheving av både for kjørende, syklende, gående samt kollektivreisende.

5.5.4 Nødvendige tiltak for standardheving ift. håndbok 017

Tiltakene er vurdert med forbehold om justeringer som følge av tellinger for de nevnte strekningene på Fv 771 og Frakkagjerdvegen.

5.5.4.1 Fylkesveg 771

For fylkesveg 771 vil trafikkmengden for de høye anslagene ligge mellom 2500 og 4800 ÅDT og med 60 km/t fartsgrense vil dette kreve en S1- veg. Dersom en forutsetter at 4000 ÅDT ikke overskrides innen 2030 og fartsgrensen settes til 50 km/t, vil også en Sa2 veg kunne aksepteres. For strekningen fra Frakkagjerdvegen og sørover vil ÅDT ligge på ca. 2200 ÅDT. Dette gir likevel samme standardkrav som parsellen lenger nord, siden trafikken vil komme over 1500 ÅDT.

I håndbok 017 er det satt følgende krav: • S1/H2 = 3,0 til 3,25 m kjørefelt + 0,5-0,75 m skulder (asfaltert), dvs. vil si 7,5 m bredde og en min horisontal radius på 150, dim 60 km/t • Sa 2 = 3+3+2,5 (minimum 5,5m), dim 50 km/t

Behov Det kreves g/s-veg langs H2- og Sa 2-veg dersom potensialet over 50 personer som går langs vegen eller denne er skoleveg. Det finnes pr. dags dato alternativer til skoleveg (turveg, Gamlevegen, boligveger etc.) for et stort antall boliger. Både antall syklister og fotgjengere langs vegen vil øke og det er behov sikker adkomst til bussholdeplassene. Standarden vil imidlertid kunne diskuteres ift. bredde på rabatt, i hvilken grad kjøring til eiendom tillates, hvor mange steder, veger og avkjørsler skal krysse etc. Det må også vurderes nærmere på hvilken siden en g/s-veg skal ligge og om g/s- vegen må suppleres med fortau langs motsatt side for enkelte strekninger. Det er på det rene at fylkesveg 771 må få en høyere standard med bredere kjøreveg og egen gang- og sykkelveg. Krysning for fotgjengere forutsettes å skje i plan, men det kan gjøres unntak som eks. for undergang mellom turvegen rundt Napatjørn og sørsiden (grøntdrag) og en gangbro mellom sentrumsområde (vest) og Frakkagjerd ungdomsskole.

5.5.4.2 Frakkagjerdvegen

For den kommunale Frakkagjerdvegen vil trafikkmengden være 4400 og 5600 ÅDT med en økning mot nord. Med fartsgrense 50 km/t vil dette kreve en kjørefeltbredde på 3,5 m (inkl. asfaltert skulder) eller 3,25 m ved fartsgrense 30 eller 40 km/t. Det bør være minimum sammenhengende fortau langs begge sider på min. 2,5 m bredde. En løsning med fortau på den ene siden og gang- og sykkelveg på den andre, eller tosidig g/s-veg kan også være aktuell. Behov Ut fra dette er det ikke behov for å øke vegbredden siden den er 6,3 - 6,5 m, dersom vegen skal få en hastighet på 40 km/t. Vegbredden må imidlertid økes i den vestlige delen, samtidig som det må anlegges fortau langs sørsiden og gang- og sykkelvegen føres forbi skolens adkomstområde og eventuelt nordover.

N:\501\30\5013068\5 Arbeidsdokumenter\51_Felles\20110216_Rap_5013068.doc Kommunedelplan Skeiseid 88 Tysvær Kommune

Det er behov for å bygge g/s-veg langs ca. 440 meter av strekningen, på nord-/vest-siden fram til Hamrane. Videre er det behov for 760 m fortau ev. g/s-veg langs østsiden fra E 134 til Rundhaug og fortau langs sørsiden fra Asparhaug til Høievegen. Det bør gjøres en nærmere vurdering om dette i en egen prosess. I denne forbindelse kan det også vurderes andre tiltak for å stramme opp vegen (gata), sanere avkjørsler, forbedre bussholdeplassene, forbedre krysningsmuligheter (ev. opphøyde gangfelt), forbedre belysningen samt universell tilrettelegging.

Dersom det velges en gateutforming og redusert fartsgrense, er det ikke aktuelt å vurdere nye planfrie krysninger utover den ene som er anlagt mellom friidrettsbanen og hovedadkomsten til Asparhaug. Dersom fartsgrensen ønskes opprettholdt og planfrie krysninger etablert, er det aktuelt å vurdere en undergang ved adkomsten til skolen (ev. noe vestover) og i nærheten av krysset mot Hamrane og Rundhaug.

5.5.5 Kollektivtrafikk

5.5.5.1 Dagens situasjon

Ruter og trafikkmengder I dag går det to forskjellige (nr. 9 og 41) gjennom området. Nr. 9 går mellom Flotmyr/Haugesund og Grinde, mens nr. 41 er kun skolebuss og går mellom Flotmyr og Høie snuplass. I tillegg går det 4 ruter (43, 45, 46 og 60) på E134. som ligger 700 m til 1 km luftlinje fra planområde. 3 av rutene kommer fra Flotmyr (45, 46 og 60) mens 43 kommer/går til de videregående skolene i Haugesund. I øst/sørøst er enden av rutene Etne, Amdal, Susort og Føresvik. Spesielt rute 60 gir et viktig tilbud på strekningen Aksdal – Haugesund men med 1,3 til 2 km gangavstand fra den nordlige delen avplanområdet (Svarteløkjen) er dette et lite relevant tilbud og vurderes ikke nærmere. Rute 9 bruker 32 min til Førre ungdomsskole og 40 min. til Grinde og går en gang i timen. Rute 41 bruker mellom 19 og 25 fra Frakkagjerd til de videregående skolene i Haugesund. De andre rutene som kun trafikkerer langs E 134 bruker ca. 25 min. mellom Aksdal og Flotmyr.

Figur 5-84: Oversikt over byruter og sentraler ruter på Figur 5-85: Rutetabell for nr. 9, 16 avganger Haugalandet

Rute 9 har avganger en gang i timen mellom kl. 6.50 og 21.30 dvs. 16 avganger i hver retning pr. døgn som gir 166 pr. uke totalt. Rute 41 betjener kun skoletrafikk, mens de andre rutene langs E 134 til sammen har 16 avganger døgnet i hver retning (i tillegg to i skoletrafikk). Kveldene og lørdag- /søndagene har dårlig dekning. Passasjertallene for rute 9 må egentlig ses ift. hele strekningen fra Åkra til Grinde hvor stoppestedene i Tysvær utgjør ca. 12 % (ca. 1000 av 8300 passasjerer).

N:\501\30\5013068\5 Arbeidsdokumenter\51_Felles\20110216_Rap_5013068.doc Kommunedelplan Skeiseid 89 Tysvær Kommune

Påstigende passasjerer rute 9

8000 7429 7440 7000 6000 5000 4981 4000 3420 3000 2722 2000 2017 2349 2103 1000 744 Antall 1.halvår 2010 415 467 0 240

1 2 le 1 2 se y y 2 n b rre 2 as eb 134 1 gen 1 ge g ge e Førre 1 Fø err lhaug haug /E domsko v d d v/E134 2 rdv rre t Fjel Fjell r r ø gje F d ung gje gje agjerdve Førre ha Førre ha r a a kk gje kk a rakk Frakka Fra Fra F akk Fr Stoppesteder- Førre - Frakkagjerd øst

Figur 5-86: Passasjertall for rute 9 første halvår 2010 mellom Førre og Frakkagjerdvegen, kilde. Kolumbus

Registreringen av passasjerene skjer kun ved påstigning slik at det er vanskelig å finne ut hvor langt eller til hvilke mål passasjerene har kjørt.

Kolumbus har gitt oss statistikken over påstigende passasjerer på rute 9 mellom Førre og Frakkagjerd v/ E 134 for første halvår 2010, samt passasjertallet for hele strekningen Åkrehamn-Grinde for en uke i oktober 2010. Statistikken viser 34.000 påstigende på denne strekningen første halvår 2010. Dette tyder på at den kan være 68.000 påstigende passasjerer på årsbasis eller ca. 5.700 pr. måned. Totalt er de 434.000 passasjerer på ruten mellom Åkrehamn og Grinde beregnet for hele 2010 (dvs. at andelen i Tysvær varierer mellom 12 og 15%).

PÅSTIGENDE PASSASJER, UKETRAFIKK

250

E 200

150

100

ANTALL PÅSTIGENDANTALL 50

0 d n n y 4 4 le n t e 2 s e e b g o e ug te l . u ge tn a s g rd asse E13 h ir lp e / /E13 ha r sku hlp. 6 jo rr Førre v v ll u.sk sve l h sv sf Hageby te d je lsva e rd Ga re re Hage er Fjellhaug F e sda g snuplas r rre re j Asparhaugje sda d den le u Før g g ta Grinde Ak Aksdal Førr FørresfjordenFø Fø Før a Aksdal Ak rin s kk G Grinde Garhauge akka mn Garha Fra Frakkagjerd Fr e St STOPPESTED

Figur 5-87: Passasjertall for rute 9 – uketrafikk oktober 2010 mellom Førre og Grinde/Garhaug snuplass, kilde. Kolumbus

Bilde for de to figurene er litt forskjellig, men Førre terrasse, Frakkagjerd ungdomsskole, Fjellhaug og Aksdal har de største passasjertallene.

5.5.6 Forslag til framtidig utbygging

5.5.6.1 Skisse til rutetrase og rutestruktur

Vi har vurdert en framtidig forstadsrute gjennom Skeiseid/Frakkagjerd basert på omlegging av rute 9. Men det vil i prinsipp også være mulig at en av de andre rutene legges på samme trase mellom Førre og Frakkagjerd (rundkjøring X E 134).

N:\501\30\5013068\5 Arbeidsdokumenter\51_Felles\20110216_Rap_5013068.doc Kommunedelplan Skeiseid 90 Tysvær Kommune

Figur 5-88: Utsnitt av gjeldende kommuneplan med foreslåtte traseer, kilde. Tysvær Kommune

Hovedhensikten med rutevurderingen er å sikre at en størst mulig andel av de nye boligene ligger innenfor 300 m avstand (luftlinje) fra buss-traseen som et element som gjør buss-tilbudet attraktivt. Det andre vesentlige elementet er frekvens kombinert med faste intervaller (for eksempel 20 og 50 over hver time, eller 20, 40 over og hver hel timer). Forsøk mht. til pris og gratis-buss viser at dette ikke er vesentlig for et buss-tilbud. Mangel på bil i nr. 2 i en husholdning og mangel av p-plass ved arbeidsplass/skole gir vesentlig større utslag.

Tabell 5.6: Oversikt over lengden for alternativene og endring i km og tid, Norconsult AS STREKNING NR. KM REDUK. ØKN. I KM ØKN.I MIN. K .GRENSE -GRINDE 0 - 1 7,5 0 7,5 FØRRE-FRAKKAGJERD/E134 A - C 3,6 1,6 2 04:00 nettoøkning TUNNEL-ØST-FRAKKAGJERD/E134 B - C 3,6 1 2,6 05:12 nettoøkning SKEISEID- BASIS-SLØYFE D 0,9 0,7 0,2 00:24 nettoøkning ift. A/B-C SKEISEID- MIDTRE SLØYFE E 1,4 0,7 0,7 01:24 nettoøkning ift. A/B-C SKEISEID - SØNDRE SLØYFE F 1,8 0,7 1,1 02:21 nettoøkning ift. A/B-C

Dagens rute har en total lengde på ca. 17,5 km mellom Flotmyr og Grinde som kjøres på 40 min. dvs. noe saktere enn 1 km pr. 2 min. (100 pr. 12 sek). Men ruten går som nevnt videre fra Haugesund til Åkrehamn. Oversikten vår viser at endringen er forholdsvis liten i forhold til dagens lengde. Men tidsfaktoren er vesentlig siden privatbil bare bruker rundt halvparten av tiden. Vi mener imidlertid at planlagte endringer av kryssene med E 134, som vil gi en raskere inn/utkjøring (uten ventetid), kan kompensere for bruken.

En alternativ busstrasé som sløyfe F, eller ved at rute D og E, jfr. Figur 5-88, forlenges sørover på Høievegen, kan gi et vesentlig større passasjergrunnlag, særlig dersom alternativ 2/2B (utbygging nord-sør) velges. Som kompensasjon for en lengre rute, bør en heller se på om ruten kan kortes ned andre steder, antall stopp kan kuttes, eller om en tilleggsrute kan etableres. Et mellomalternativ kan være at den ene ruten har færre stopp på annen hver avgang. Utbyggingen på Skeiseid vil gå over mange år, og det er meget sannsynlig at rutene vil endre seg flere ganger i løpet av 15-20 år.

Det må også nevnes at det fortsatt pågår utbygging i Napatjørn-feltet og at det har kommet og vil komme mange nye boliger på Nygård og strekningen mellom Førresbotn og Skeiseid, som vil gi et bedre passasjergrunnlag.

N:\501\30\5013068\5 Arbeidsdokumenter\51_Felles\20110216_Rap_5013068.doc Kommunedelplan Skeiseid 91 Tysvær Kommune

5.5.6.2 Krav til holdeplasser

Det bør fastlegges en struktur for holdeplassene slik at de kan reguleres og opparbeides samtidig med de aktuelle delområdene. Holdeplassene skal ligge med avstand på 350 til 450 m (maks. 500 m) langs buss-traséen, og bebyggelsen bør ligge med en avstand på maks. 300 m (i dybden), slik at store deler av befolkningen vil få en reell gangavstand på under 500 m.

Holdeplassene forutsettes opparbeides etter en enhetlig og universell standard. Det forutsettes ikke at det skal etableres underganger for de fleste stoppestedene. Det kan imidlertid gjøres unntak dersom, • undergang lett kan etableres pga. gunstige terrengforhold, • undergangen knytter sammen tversgående tur- eller gang- og sykkelvegnett, • spesielle funksjoner som skole, barnehage, idretts- eller forretningssenter krever dette.

5.5.7 Vurdering av rutetrase og holdeplasser for alternativene

5.5.7.1 Oversikt over foreslåtte holderplasser

Eksisterende holdeplasser og mulige nye holdeplasser utenfor/nordfor krysset med Napatjørn og Asparhaug er ikke vurdert.

Napatjørn/Udnavik

F.barneskole/Asparhaug

Frakkagj.ungd.skole Svartaløkjen

XY-Sentrum

Figur 5-89: Kart som viser 300m sone langs bussrute (svart skravur) og holdeplasser (grønne sirkler) med navneforslag for alternativ 1

For alternativ 1 med busstrase iht. trasé D dekkes det meste av de nye byggeområdene innenfor 300 m avstand fra kollektivtraséen. Det er kun ca. 20 daa i vest og 30 i øst som ligger utenfor. Bussholdeplassene er vist med en sirkel på 200 m og slik at sirklene tangerer hverandre. Dette vil bety etablering av 3 nye holdeplasser. En innenfor det framtidige sentrumsarealet, en vest for Svartaløkjen og en ved kryssene til Napatjørn og Udnavika. Laveste alternativ (blå) viser antall reiser ut fra ”status quo” (5 % andel kollektivreiser på Haugalandet), mellomste alternativ viser en økning til 8% og det høyeste tall viser effekten av en dobling av andelen av kollektivreiser. Fylkesdelplanen for Haugalandet inneholder ikke en tallfestet målsetning men det ble utredet en økning på 10%, dvs. fra 5

N:\501\30\5013068\5 Arbeidsdokumenter\51_Felles\20110216_Rap_5013068.doc Kommunedelplan Skeiseid 92 Tysvær Kommune

til 5,5 % og en offensiv økning på 50%, dvs. fra 5 til 7,5% av kollektivreisene. Tallene er imidlertid basert på en forenklet beregning basert på bilturer og ikke personreiser som er den vanlige beregningsmåten. Den tar heller ikke hensyn til at forholdstallet mellom bil- og bussreiser er forskjellig for de enkelte alternativene.

NYE BUSSTURER -ALT.1 -PR. DØGN

900

800

700

600

500 10 % 8 % 5 % 400

300 BUSSTURER I % AV BILTURER

200

100

0 lav tett, 2,5 turer lav tett 3,5 turer lav tett 5,0 turer høy tett 2,5 turer høy tett 3,5 turer høy tett 5.0 turer ALTERNATIVER

Figur 5-90: Figur som viser ”nye” kollektivreiser pr. døgn som følge av utbyggingen på Skeiseid iht. alt. 1

For alternativ 2 med busstrase iht. trasé D dekkes kun den nordligste delen av de nye byggeområdene innenfor 300 m avstand fra kollektivtraséen. Rundt halvparten av byggeområdene (230 daa bolig og 21 daa offentlig) ligger utenfor god avstand for kollektivdekning. Det ville vært naturlig å bruke de samme holdeplassene som i alternativ 1, se Figur 5-89.

Figur 5-91: Kart som viser 300 m sonen langs bussruten D for alternativ 2.

N:\501\30\5013068\5 Arbeidsdokumenter\51_Felles\20110216_Rap_5013068.doc Kommunedelplan Skeiseid 93 Tysvær Kommune

Napatjørn

F.barneskole/Asparhaug

Udnavika Frakkagj.ungd.skole

Motjørn

Torvmyr

Kakeberget

Figur 5-92: Kart som viser 300m soner langs bussruter D, E og forlengelsen på Høievegen mot sør samt holdeplasser (grønne sirkler) med forslag til navn for alternativ 2.

Som det framgår av Figur 5-93 ligger også områder egnet for høyere utnyttelse lenger sør, men disse bør ikke få en høyere tetthet enn 1,5 boliger pr. daa dersom FDPH’s retningslinjer skal følges.

I alternativ 2 B er kollektivtraseen lagt iht. alternativ F, dvs. øst og sør for Tjørn 4. Bortsett fra ”rekken” med boligområdene lengst vest, vil de andre boligarealene (85%) ligge innenfor 300 m gangavstand og ha forutsetningen for en god kollektivdekning (vist med rød skravur).

Bussholdeplassene er vist med en sirkel på 200 m og slik at sirklene tangerer hverandre. Dette vil bety etablering av 4 eller 5 nye holdeplasser avhengig av hvilket konsept som velges. Innenfor det framtidige sentrumsarealet nord for Svartaløkjen vil det ikke være god kollektivdekning.

Beregningen for hvor mange nye kollektivturer som alternativ 2 generer, er basert på de samme forutsetningene som alternativ 1. I og med at alternativ 2 viser et større utbyggingspotensial (492 mot 368 daa) gir alternativet flere turer og passasjerer enn alternativ 1. For alternativ 2 B er det ikke beregnet variasjon i tetthet kun antall biltur- og kollektivturproduksjon.

N:\501\30\5013068\5 Arbeidsdokumenter\51_Felles\20110216_Rap_5013068.doc Kommunedelplan Skeiseid 94 Tysvær Kommune

SNUPLASS Dragavika

Figur 5-93: Som Figur 5-91 med en holdeplass mindre langs E, snuplass ved ”Dragavika” alternativ 2B.

NYE BUSSTURER - ALT.2 - PR. DØGN

1400

1200

1000

800 10 % 8 % 5 % 600

400 BUSSTURER I % AV BILTURER AV % I BUSSTURER

200

0 lav tett, 2,5 turer lav tett 3,5 turer lav tett 5,0 turer høy tett 2,5 turer høy tett 3,5 turer høy tett 5.0 turer ALTERNATIVER

Figur 5-94: Figur som viser ”nye” kollektivreiser pr. døgn for alternativ 2 som følge av utbyggingen på Skeiseid

Beregningen for alternativ 2 B viser at det vil bli generert 124 til 249 bussturer pr. døgn dersom andelen bussreisende ligger på 5% av bilturene og tilsvarende høyere dersom det blir en vesentlig økning i andelen bussturer. Dersom vi forutsetter at ukestrafikken ligger 5,5 høyere (5-6 dager med reiser), gir dette ca. 680 til 1370 turer pr. uke som følge av rundt 1000 nye boliger som skal bygges i planområdet. Ukestrafikken på hele strekningen Førre-Grinde var som nevnt 1000 påstigende passasjerer. Det er imidlertid vanskelig å anslå det totale antall turer i og med at vi ikke vet hvor høy andel av de reisende som kommer i retur fra nabokommunen og hvor mange som reiser internt (for eksempel Asparhaug –Aksdal). En intern reisende vil være registrert både for ”tur” og ”retur” som påstigende på denne strekningen.

N:\501\30\5013068\5 Arbeidsdokumenter\51_Felles\20110216_Rap_5013068.doc Kommunedelplan Skeiseid 95 Tysvær Kommune

NYE BUSSTURER ALT. 2 B PR. DØGN

1400 1200 1000 5 % 800 5 % 8 % 600 8 % 10 % 400 200 10 % 0 2,5 3,5 5 BUSSTURER I % AV BILTURER I % AV BUSSTURER 5 % 124 174 249 8 % 199 279 398 10 % 249 348 498 ALTERNATIVER

Figur 5-95: ”Nye” kollektivreiser pr. døgn for alternativ 2 B som følge av utbyggingen på Skeiseid

Det bor ca. 5000 innbyggere fra Grinde til Førre i dag og med den utbyggingen som planlegges for vil tallet øke til 7500/8000 innen de neste 12 (ev. 15 årene), jf. kap. 3.2.4 om befolkningsvekst.

I følge litteraturen vil en befolkning på 1000 personer innenfor rimelig gangavstand til kollektivruter gi grunnlag for en bussavgang i timen, i alle fall i byområder. For område Førre – Grinde bør det være et grunnlag for 5 avganger i timen i dag som bør økes til 7- 8 avganger pr. time om 12-15 år.

Det blir en av hovedutfordringene for gjennomføringen av kommunedelplanen og den nye regionalplanen at tilbudet må økes og forbedres. Tilbudsforbedringen må ligge i forkant av utbyggingen, hvis en skal lykkes. Samtidig ligger ansvaret for kollektivtilbud fordelt både på fylkeskommunen (Kolumbus), vegvesen og kommunen. Fylkeskommunen legger hovedpremissene for leveranse av tjenester gjennom kollektivselskaper.

Figur 5-96: Eksempel buss-stopp Nygård Terrasse Figur 5-97: Eksempel buss-stopp Asparhaug

5.5.8 Trinnvis utbygging

Kollektivtrase D som er den eneste strekningen som må bygges ny i alternativ 1, er forholdsvis kort, ca. 1100 meter avhengig av alternativ, ligger meget sentralt og bør derfor bygges ut som et tiltak tidlig i utbyggingen. Det kan vurderes i hvilken grad tilgrensende delstrekninger bør oppgraderes samtidig, for å øke attraktiviteten. Men anleggs- og utbyggingsmessig er dette ikke nødvendig.

Kollektivtrase D kan også være et første byggetrinn for alternativ 2 (950 meter), men kollektivtrase E med en lengde på ca. 1450 m er et minimum skal man kunne oppnå en kollektivbetjening for så mange nye boliger. Da kan veg for trase D få en litt lavere standard ev. ikke bygges gjennomgående (kuttes ved barnehage og grøntdrag). Slik det er vist i Figur 5-88 gir trase E en økning av lengden på ca. 0,7 km som tilsvarer ca. 1,5 min. i kjøretid. Da er det også forsvarlig at bussen benytter denne traseen selv om område ikke er fylt utbygget.

N:\501\30\5013068\5 Arbeidsdokumenter\51_Felles\20110216_Rap_5013068.doc Kommunedelplan Skeiseid 96 Tysvær Kommune

Også ved utbygging i henhold til alternativ 2 B kan kollektivtrase D bygges først og benyttes fram til alternativ F er etablert (1100 meter). Om kollektivtrase D da kan ”legges ned” eller benyttes for en del avganger kan vurderes senere. Det er kun alternativ F som gir den nødvendige kollektivdekningen for dette området. Traseen har et ytterligere potensiale ved en senere utbygging på østsiden av Høievegen.

5.5.9 Konsekvenser for utbyggingen

5.5.9.1 Dekning av arealer og passasjergrunnlag alternativ 1

Med utgangspunkt i alternativ 1 ligger 229 daa boligareal tilsvarende 83% innenfor en gangavstand på 300 m luftlinje fra traseen. I tillegg kommer 73 daa offentlig/allmennyttig areal.

Med utgangspunkt i den vurderte og varierende tettheten (526 – 744 boliger) og gjennomsnittlig 2,2 personer i de nye boligene, gir dette 1157 – 1636 nye personer som potensielle passasjerer. Utgangspunktet er som nevnt bilturer pr. døgn pr. bolig som kan variere mellom 1315 og 3722. Dersom dagens gjennomsnittlige bruk av buss legges til grunn (5%), gir dette 66 til 186 nye passasjerer pr. døgn for ruten. I forhold til 16 avganger pr. yrkesdøgn er dette ikke mange passasjerer pr. busstur. For å relatere tallene til passasjerer pr. år slik det er nevnt i kap. 5.5.5.2 som viste 68.000 passasjerer, vil utbyggingen på Skeiseid gi minimum 24.000 – 68.000 nye passasjerer på årsbasis..

5.5.9.2 Dekning av arealer og passasjergrunnlag alternativ 2

Med utgangspunkt i alternativ 2 ligger 258 daa av 402 daa boligareal tilsvarende 64% innenfor en gangavstand på 300 m luftlinje fra traseen med utgangspunkt i busstrase E. I tillegg ligger 69 av 89 daa offentlig/allmennyttig areal innenfor denne grensen. Ved valg av E og en forlengelse til snuplass i sør ligger ca. 353 av 402 daa boligareal, dvs. 88% innenfor gangavstand på 300 luftlinje til busstraseen. For offentlig/allmennyttig areal er det 80 av 89 daa (90%) som ligger innenfor sonen.

Med utgangspunkt i den vurderte og varierende tettheten (808 – 1118 boliger) og gjennomsnittlig 2,2 personer i de nye boligene, gir dette 1778 – 2460 nye personer som potensielle passasjerer. I alternativ 2 vil antall bilturer pr. døgn pr. bolig da kunne variere mellom ca. 2000 og 5600. Dersom dagens gjennomsnittlige bruk av buss legges til grunn, dvs. 5%, gir dette 100 til 280 nye passasjerer pr. døgn for ruten. I forhold til 16 avganger pr. yrkesdøgn er dette ikke mange passasjerer pr. busstur (6-18). For å relatere tallene til passasjerer pr. år slik det er nevnt i kap. 5.5.5.2 som viste 68.000 passasjerer for 2010, vil utbyggingen på Skeiseid gi minimum 74.000 – 204.000 nye passasjerer på årsbasis.

5.5.9.3 Dekning av arealer og passasjergrunnlag alternativ 2 B

Med utgangspunkt i alternativ 2 B ligger 928 daa av 995 daa boligareal tilsvarende 85% innenfor en gangavstand på 300 m luftlinje fra traseen med utgangspunkt i busstrase F. I tillegg ligger 14 daa offentlig areal og 72 daa sentrumsformål innenfor denne grensen. Det er kun to områder for offentlig formål helt sør ved Dragavika som ligger utenfor en avstand på 300 luftlinje til busstraseen.

Med utgangspunkt i områdene 3, 6, 10, 13 og 17 ligger lengre enn 300 m fra kollektivruten forutsettes en tetthet på 1,5 boliger/daa, dvs. 136 boliger, mens de øvrige arealene skal bebygges med 2.5 boliger/daa, dvs. 860 boliger. Med ca. 1000 boliger og gjennomsnittlig 2,5 personer i de nye boligene, gir dette ca. 2500 nye personer som potensielle passasjerer. I tillegg kommer de offentlige områdene og sentrumsområdene som vil representere arbeidsplasser som også vil bli besatt av personer utenfor planområde. Det regnes med 2500 -5000 bilturer pr. døgn fra disse boligene, sannsynligvis nærmere 5000 bilturer. Dersom dagens gjennomsnittlige bruk av buss legges til grunn, dvs. 5%, gir dette ca. 250 nye passasjerer pr. døgn for ruten.

N:\501\30\5013068\5 Arbeidsdokumenter\51_Felles\20110216_Rap_5013068.doc Kommunedelplan Skeiseid 97 Tysvær Kommune

5.5.9.4 Ruter

En første forbedring av rutene kan være at en av de andre rutene legges på Høie/Frakkagjerdvegen mellom Førre og Frakkagjerd, fordi man da styrker tilbudet i trafikken om morgenen og ettermiddagen. Dette gir ikke merkostnader, men økt reisetid for passasjerene i de mindre sentrale deler av ruten (for eksempel Nedstrand/Kårstø).

Et neste trinn er at ruten legges om i samsvar med forslag D og deretter å doble frekvensen fra en til 2 ganger i timen. Videre vil hovedruten kunne legges om i samsvar med forslag E og F eller de utbyggingsalternativene som velges.

5.5.9.5 Veglenker og etableringskostnader

Det forutsettes at kosten med etablering av ny(e) samlevege(r) er en del av den kommunale grunnlagsinvesteringen som belastes tomtekjøperne. Det er ikke nødvendig å beregne kostnader på nåværende tidspunkt for å foreta valg. I og med at Høievegen er en fylkesveg, kan dette gir grunnlag for kostnadsdeling med fylkeskommunen.

Ellers vil det være aktuelt å søke om tilskudd eller bygge ut bussholdeplasser langs strekningen i samarbeid med Statens vegvesen/Rogaland fylkeskommune (ev. som del av Haugalandspakken). Dagens situasjon er at det mangler skikkelige holdeplasser, og der holdeplasser finnes, mangler disse i stor grad universell tilrettelegging. Kvalitet og komfort er en vesentlig del av et tidsmessig tilbud.

5.5.9.6 Oppsummering og anbefaling ut fra kollektivbetjening

Alternativ 1 gir en god kollektivbetjening med trase D i forhold til den fysiske tilretteleggingen og avstandskravene. Ruten blir uvesentlig lengre i forhold til i dag. Potensialet for nye passasjerer er imidlertid ikke så stor at det alene vil kunne utløse en dobling av frekvensen.

Alternativ 2 får en vesentlig dårligere kollektivbetjening med trase D, og krever at trase E eventuell med forlengelse på Høievegen mot sør må velges. Da vil den oppfylle tankegangen som ligger bak ”utviklingsaksene” i fylkesdelplanen, selv om den er isolert sett har en avvikende utforming.

Alternativ 2B kan først bygges ut med kollektivbetjening iht. trase D og senere når samleveg med kollektivakse F (mot sør) er etablert, vil dette være hovedkollektivaksen gjennom området sammen med Høievegen. Kollektivsløyfen vil følge konseptet med tett utbygging og god tilgjengelighet til kollektivtraseen og vil i tillegg kunne styrkes ved å legge ut byggeområder på østsiden av Høievegen i en senere fase. Alternativ 2B får den høyeste dekningsgraden (boligareal innenfor 300m avstand) av de vurderte alternativene.

N:\501\30\5013068\5 Arbeidsdokumenter\51_Felles\20110216_Rap_5013068.doc Kommunedelplan Skeiseid 98 Tysvær Kommune

5.6 Overordnet ROS-analyse

5.6.1 Formål og akseptkriterier

Analysen har som formål å gi en bred, overordnet, representativ og beslutningsrelevant fremstilling av risiko for tap av verdier knyttet til menneskers liv og helse, ytre miljø (forurensning) og materielle verdier. Analysen inngår som en del av grunnlaget for å godkjenne en ny kommunedelplan for Skeiseid. Det er således utført en oversiktsanalyse siden det forutsettes at det skal utarbeides reguleringsplaner for hele området i senere faser. Det er derfor ikke utført en detaljert hendelsesbasert risikovurdering, fordi dette forutsettes utført i forbindelse med regulerings arbeid.

5.6.2 Forutsetninger, begrensninger og antakelser

Ny plan- og bygningslov Ny plan- og bygningslov (tråd i kraft 1.7.2009) krever i § 4-3 at det ved utarbeidelse av planer for utbygging gjennomføres en risiko- og sårbarhetsanalyse. Det er kommunen som må påse at den utføres eller at den selv utfører en slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf. §§ 11-8 og 12-6. Planmyndigheten skal i arealplaner vedta bestemmelser om utbygging i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for avverge skade og tap.

Ny lov om kommunal beredskapsplikt § 15 a) om ROS-analyser krever at kommunen kartlegger hvilke uønskede hendelser som kan inntreffe i kommunen, vurdere sannsynligheten for at de inntreffer og hvordan de vil påvirke kommunen. Resultatet vurderes og sammenstilles i en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse). ROS-analyse skal legges til grunn for kommunens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, herunder ved utarbeiding av planer etter plan- og bygningsloven. ROS-analysen skal oppdateres i takt med revisjon av kommunedelplaner, en gang i valgperioden, og for øvrig ved endringer i risiko- og sårbarhetsbildet.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Analysen er overordnet og kvalitativ. Den er avgrenset til temaet samfunnssikkerhet, slik dette er beskrevet av DSB. Den omfatter de områdene/arealene på Frakkagjerd/Skeiseid som er foreslått endret med hensyn på arealbruk i henhold til godkjent kommunedelplan.

Følgende forutsetninger er lagt til grunn for denne risiko- og sårbarhetsanalysen: • Analysen er kvalitativ. • Den er avgrenset til temaet samfunnssikkerhet slik dette er beskrevet av DSB. • Det forutsettes at fremtidig utført byggearbeid følger relevante lover og forskrifter, herunder sikringstiltak og liknende. • Vurderingen omfatter det aktuelle planområdet. • Analysen betrakter ikke uavhengige, sammenfallende hendelser. • Analysen omfatter ferdig løsning, ikke vurdering av risiko og bygge- og anleggsfasen. • Analysen omfatter ikke hendelser knyttet til utilsiktede handlinger (sabotasje, terror el.) • Vurderingene og antakelsene i analysen er basert på foreliggende dokumentasjon om prosjektet og om faktisk og planlagt bruk av nærområdet.

N:\501\30\5013068\5 Arbeidsdokumenter\51_Felles\20110216_Rap_5013068.doc Kommunedelplan Skeiseid 99 Tysvær Kommune

5.6.3 Definisjoner

Tabell 5.7: Relevant lov- og regelverk for ROS-analyser Ref. nr Beskrivelse Utgitt av 1.5.1 NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger Standard Norge 1.5.2 Rundskriv T-5/95 Arealplanlegging og utbygging i Miljøverndepartementet fareområder 1.5.3 Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- Miljøverndepartementet og bygningsloven) (plandelen), 27.06.2008 1.5.4 Samfunnssikkerhet i arealplanlegging DSB 1.5.5 Retningslinjer for Fylkesmannens bruk av innsigelse DSB For å ivareta samfunnssikkerhet i arealplanleggingen 1.5.7 Retningslinjer for planlegging og utbygging i NVE fareområder langs vassdrag, 2008

5.6.4 Styrende dokumenter for vurderingen

Tabell 5.8: Relevant lov- og regelverk for ROS-analyser Ref. nr Beskrivelse Utgitt av 1.5.1 NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger Standard Norge 1.5.2 Rundskriv T-5/95 Arealplanlegging og utbygging i Miljøverndepartementet fareområder 1.5.3 Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- Miljøverndepartementet og bygningsloven) (plandelen), 27.06.2008 1.5.4 Samfunnssikkerhet i arealplanlegging (rev. Jan. 2010) DSB 1.5.5 Retningslinjer for Fylkesmannens bruk av innsigelse DSB For å ivareta samfunnssikkerhet i arealplanleggingen 1.5.6 Rundskriv om fylkesmennenes praktisering av NVE innsigelsesinstituttet på beredskapsområdet (Rundskriv GS-1/01) 1.5.7 Byggeteknisk forskrift (26/03/2010) Kommunal og regionaldepartementet 1.5.7 Retningslinjer for planlegging og utbygging i NVE fareområder langs vassdrag, (1-2008)

5.6.5 Referanser og underlag

SIGVe-veiledning utarbeidet av Fylkesmannen i Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, DSB og Statens Kartverk er benyttet.

Underlaget for kapitlet er godkjent planprogram for Skeiseid og de øvrige kapitler og planforslaget i denne rapporten.

5.6.6 Metode

Analysen er gjennomført i forbindelse med utvikling av kommunedelplan. Det er en forutsetning i planen at det i forbindelse med utvikling av de enkelte områdene innenfor plangrensene skal utarbeides område- og detaljreguleringsplaner.

Gjennom denne overordnete sårbarhetsanalysen identifiseres de tema som vil være sentrale i de ROS- analyser som senere skal utarbeides i forbindelse med reguleringsplaner. Sårbarhetsanalysen fremmer

N:\501\30\5013068\5 Arbeidsdokumenter\51_Felles\20110216_Rap_5013068.doc Kommunedelplan Skeiseid 100 Tysvær Kommune også forslag til tiltak som bør implementeres i den videre detaljplanleggingen og prosjektering. Analysen følger retningslinjene i DSB’s veiledning ”Samfunnssikkerhet i arealplanlegging” (januar 2010).

På bakgrunn av denne sårbarhetsvurderingen vil det ved detaljregulering gjennomføres ROS-analyser for menneskers liv og helse, materielle verdier og miljø basert på retningslinjer i NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger, der risiko defineres som:

”Uttrykk for kombinasjon av sannsynligheten for og konsekvensen av en uønsket hendelse.”

Risiko knyttes til uønskede hendelser, dvs. hendelser som i utgangspunkt ikke skal inntreffe. Det er derfor knyttet usikkerhet til både om hendelsen inntreffer (sannsynlighet) og omfanget (konsekvens) av hendelsen dersom den inntreffer.

5.6.7 Endringer som vurderes

Oversikt over endringene Det er ikke utført ROS-analyse for områdene i denne delen av kommunen tidligere, siden disse var godkjent før 2007. Endringene som ble foreslått 2007 er vurdert ift. risiko og sårbarhet av Tysvær kommune (jf. ROS-vurdering, grovanalyse, 7.5.2007).

Det er områder innenfor alternativ 1, 2 og 2B som ligger utenfor de godkjente boligområdene i gjeldende kommuneplan. Utover dette viser kommuneplanen LNF-områder og friluftsområde/friområde i strandsonen. For å forenkle dette forholdet, vurderes alle områder som er berørt av alternativene på en forenklet og delvis summarisk måte. Det vil si at for eksempel områdene B-1 til B-5 vurderes samlet og ikke enkeltvis.

Område 1

Område 2

Område 3

Figur 5-98: Endringer i planforslaget – alternativ 1 ift. godkjent kommuneplan av 2007

N:\501\30\5013068\5 Arbeidsdokumenter\51_Felles\20110216_Rap_5013068.doc Kommunedelplan Skeiseid 101 Tysvær Kommune

Det velges ut de endringene som antas å ha potensial for uønskete hendelser i forhold til de oppgitte tema. Utgangspunkt er en standard sjekkliste hvor naturbasert risiko, virksomhetsbasert risiko, sårbare objekter ekskl. infrastruktur, sårbar infrastruktur og beredskapstiltak vurderes. Gjennomgangen har avdekket følgende hendelser:

Område 2 Område 1 Område 2 Område 1

Område 3 Område 3

Område 4

Figur 5-99: Endringer i planforslaget – alternativ 2 ift. Figur 5-100: Endringer i planforslaget – alternativ 2B godkjent kommuneplan av 2007 ift. godkjent kommuneplan av 2007

5.6.8 Fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering

Med fare menes forhold som kan medføre konkrete, stedfestede hendelser. En fare er ikke stedfestet og kan representere en ”gruppe hendelser” med store likhetstrekk. Det etterfølgende avsnitt er basert på DSB’s veiledning Samfunnssikkerhet i arealplanlegging, og vår gjennomgang av sjekklisten fra SIGVEe-veiledningen. Hensikten med kartleggingen er å identifisere forhold som er relevante og kommentere disse, mens de ikke relevante ikke forfølges videre.

5.6.8.1 Naturbasert risiko/sårbarhet

Med naturbasert risiko/sårbarhet menes de naturlige, stedlige forhold som gjør at arealer på Frakkagjerd kan motstå eller begrense virkninger av uønskede hendelser. I det etterfølgende er det gjort en sårbarhetsvurdering i forhold til de viktigste faktorene som påvirker risiko. Data- og erfaringsmaterialet som finnes for området for å bedømme de forskjellige faktorene, er av varierende nøyaktighetsgrad, og i flere tilfeller finnes det data for det aktuelle området.

Vind Frakkagjerd/Skeiseid ligger flere km fra kysten, og dette gjør at planområdet er forholdsvis godt skjermet for vind fra vest/nordvest. Landskapet er kupert med noen til dels skogkledte hauger, mens

N:\501\30\5013068\5 Arbeidsdokumenter\51_Felles\20110216_Rap_5013068.doc Kommunedelplan Skeiseid 102 Tysvær Kommune de sørlige haugene er bar og også mer usatt for vind fra sørøst. Toppene av haugene skal imidlertid ikke bebygges og det synes derfor ikke nødvendig å vurdere de enkelte områdene i forhold til vind.

Springflo/havnivåstigning Tema anses som ikke relevant da det ikke legges opp til ny bebyggelse i strandsonen (kun fortetting av naust) Temaet vurderes ikke.

Flom (ferskvann/bekker) Det er en tydelig bekk som starter i myrene like sør for barnehagen og øst for Høievegen og som renner vestover gjennom Svartaløkjen og gjennom dalen ned til Udnavika. I tillegg er det en mindre bekk (nærmest grøft) som fra Storetjørna og tilgrensende myrer vestover til Dragavika. Det er 4 vann på vestsiden av Høievegen (Krossnestjørna, Kvednamyrstjørna, Svartaløkjen og Tjern nr. 4), hvorav Svartaløkjen er det største i flate (regnes som et vann selv om vannflaten er delt på grunn av gjengroing). Vannene og bekken er sikret tilstrekkelig grønt- og bufferareal slik at mye vannføring/flom ikke vil gi negative konsekvenser for byggeområdene. Svartaløkjbekken krever mest omsyn ifm. utbygging. 2 av vannene på vestsiden har ikke (synlige) utløp, mens nr. 4 renner mot øst og sør til bekken som munner ut i Dragavika. I henhold til NGU (Norges Geologiske Undersøkelser) og deres kartgrunnlag på Arealis, er det ikke registrert noen potensielt flomutsatte soner på Frakkagjerd/Skeiseid (http://www.ngu.no/kart/arealisNGU/). Det er forholdsvis kort veg fra utbyggingsområdene vi vassdrag/grønndrag til Førdesfjorden og Aksdalsvatnet, slik at faren for oversvømmelser anses som liten.

Ekstrem nedbør Det finnes ingen statistikker over forekomst av ekstrem nedbør i området. Generelt har det vært en økning i ekstrem vær i Norge i de senere årene. Det vil være behov for økt fokus på drenerende flater samt magasinering i tettutbygde områder for unngå oversvømmelser ved ekstrem nedbør.

Skred: snø- og steinras Planområdet i Tysvær er ikke kartlagt jf. NGU/kartgrunnlag på Arealis (jf. www.ngu.no/kart/arealisNGU). Området har lite potensiale før snø- og steinskred og derfor ikke relevant og vurderes ikke.

Radon I offentlige register er det ikke registrert områder som er radonholdige over det nivå som krever tiltak (jf. NGU). Teknisk forskrift (TEK2010) krever imidlertid at det tas hensyn til radon uansett om det er påvist eller ikke.

Grunnforhold NGU/Arealis-register viser at det er mye bart fjell, delvis med tynt løsmassedekke over flesteparten av området sør for Svarteløkjen. Ellers er det som omtalt tidligere myrer og område med løsmasse delvis dyrket i området. Det er ikke registrert leire i området, jf. NGU

N:\501\30\5013068\5 Arbeidsdokumenter\51_Felles\20110216_Rap_5013068.doc Kommunedelplan Skeiseid 103 Tysvær Kommune

Berggrunn: Bart fjell med tynt løsmassedekke (rosa), Torv og myrer (mørke brunt) Tynn morenemasse (lyse grønt)

Det er ikke foretatt grunn- eller geologiske undersøkelser i dette området. Det er viktig at det gjennomføres for myrområdene hvor byggetiltak kommer i nærheten.

Figur 5-101: Frakkagjerd og Skeiseid (Kilde:NGU/NVE)

5.6.8.2 Virksomhetsbasert risiko/sårbarhet

Med virksomhetsbasert risiko/sårbarhet menes det forhold som er relatert til etablerte virksomheter som gjør at foreslåtte omdisponeringer av arealer på Frakkagjerd/Skeiseid kan motstå eller begrense virkninger av uønskede hendelser. I det etterfølgende er det gjort en sårbarhetsvurdering i forhold til de viktigste faktorene som påvirker risiko. Data- og erfaringsmaterialet som finnes for området for å bedømme de forskjellige faktorene, er av varierende nøyaktighetsgrad og i flere tilfeller finnes det data for det aktuelle området.

Brann/eksplosjon/kjemikalieutslipp/spesialavfall/forurenset grunn Det er ikke kjente virksomheter innenfor område som inneholder slik risiko og planforslaget legger heller ikke opp til etablering av slike virksomheter.

Transport av farlig gods/trafikkfare E 134 er en stamveg hvor transport av farlig gods skjer. Den ligger med min. 800 m avstand (luftlinje) slik at ev. farer der i liten grad vil virke inn på planområdet. Fv 771 går gjennom planområdet men er en trase hvor transport av farlig gods skjer mye sjeldnere. Nasjonale data tilsier at det forekommer 50- 60 ulykker med farlig gods pr. år i hovedsak knyttet til hovedvegene i og rundt byer og større tettsteder. Dette tilsier at transport av farlig gods vil forekomme svært sjelden på vegnettet innenfor planområdet. Trafikkfaren i form av ulykker er registrert i vegdatabanken. Det er ikke registrert trafikkulykker i planområdet (jf. kap. 5.5.1.3), og standardheving av Fv 771 og Frakkagjerdvegen med fortau, gang- og sykkelveg, trygge overganger, delvis fartsreduserende tiltak, er forutsatt i samband med utbyggingen.

Trafikksikkerhet E 134 er en stamveg hvor transport av farlig gods skjer. Den ligger med min. 800 m avstand (luftlinje) Områder med særskilt brannfare Det er ingen verneverdig tett trehusbebyggelse ligger i området.

Elektromagnetiske felt Det går kun en luftledning gjennom området, men det forutsettes lagt i kabel ifm utbygging og oppgradering av nettet. Feltstyrken (elektromagnetiske felt) vil da bli så lav som mulig. Det er viktig at nye trafostasjoner legges med avstand fra boliger og offentlig bygg, gjerne i forbindelse med friområder.

N:\501\30\5013068\5 Arbeidsdokumenter\51_Felles\20110216_Rap_5013068.doc Kommunedelplan Skeiseid 104 Tysvær Kommune

5.6.8.3 Sårbare objekter unntatt infrastruktur

Med sårbare objekter menes det naturområder, anlegg og bygninger som er sårbare for forurensing og varig skade. Det er i utgangspunktet områder og objekter som er vernet eller gitt spesial status i planlegging og drift. Disse er som regel omtalt i de andre kapitlene til konsekvensutredningen.

Sårbare bygninger (funksjon) Det er ingen sårbare bygninger innenfor området i dag. Men det er skole og barnehage like utenfor planområdet(nordøst), og det er aktuelt at slike bygninger (barnehager, omsorgssenter, aldersboliger, barne- og/eller ungdomsskole, idrettshus- og hall m.m.) skal bygges innenfor området. Dette gjelder i hovedsak områdene avsatt til offentlig tjenesteyting. Slike bygningene inngår i kommunens beredskapsplaner, og situasjonen blir ikke endret som følge av omdisponeringen av arealer, med unntak ved bygging av sykehjem hvor utrykningstid vil være over 10 min. og tiltak må vurderes. Derfor vil etablering av sykehjem innenfor planområdet kreve vurdering av tiltak og revisjon av beredskapsplaner.

Kulturminner og naturvernområder Det kjente funnstedet for fornminner (løsfunn: øks, nordøst av Udnavika) er avmerket på kart som hensynssone. De øvrige ligger utenfor planforslaget. I forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplaner, kan de komme krav om nærmere undersøkelser.

Det lokale våtmarksområde Svarteløkjen er vist som hensynssone naturvern. I den videre planleggingen og gjennomføringen av utbyggingen er det nødvendig med nøyaktig kartlegging/avgrensning og merking i terrenget. Videre skal det ikke ledes forurensing til våtmarksområdet eller utføres forandringer av overvannssystem, og naturlige avrenningsområdet til våtmarksområdet.

5.6.8.4 Sårbar infrastruktur

Med sårbare infrastruktur menes objekter som trafikk-knutepunkter (havner, flyplasser, m.v.) el- forsyning, skipsleder, tunneler/broer, hovedledninger for gassavløpsvann og drikkevannsforsyning som er vesentlig, og hvor stans/skade kan føre til store konsekvenser. Hovedrenseanlegget til Tysvær kommune ligger langs vegen som går fra Fv 771 ned til Udnavika. Forstyrrelser/skade på renseanlegget kan føre til at avløp kan renne urenset ut i fjorden. Men det må også vurderes om andre ulemper som lukt, støy kan være til fare/ulempe for ny nabobebyggelse (barnehage/boliger). Det vil ikke utløse fare for funksjoner i byggeområdene. Det er startet arbeid med nytt og større renseanlegg lenger sør i Førresfjorden, men det er uklart om driften av renseanlegget vil stoppe helt og eventuelt hvilke funksjoner som skal videreføres.

5.6.8.5 Beredskapstiltak av betydning for arealplanlegging

Beredskapstiltak er utrykningstid, ROS-dokumentasjon, avtaler/rutiner, og brannvannsdekning som skal bidra til å begrense en inntruffet skade på noen av de forhold som er nevnt foran. Tysvær kommune har en brannordning i samsvar med forskriften, dvs. 16 personer på deltid, helgevaktordning pluss assistanse fra Haugesund for vestre del av kommunen med bla. planområdet. Den nærmeste brannstasjonen er plassert i Aksdal ca. 4,6 km målt fra midtpunktet av planområdet. Den ligger med en avstand som tar vare på påkrevd maks. utrykningstid på 10 min. til Frakkagjerd ungdomsskole (like nordøst for planområdet). Således ligger alle bygninger som planlegges innenfor samme sone. Et eventuelt nytt sykehjem lenger sør i planområdet vil komme utenfor kravet om 10 min., noe som vil kreve tiltak. Utrykningstid for ambulanser er ca. 10-12 min. fra AMK-sentralen i Haugesund. I forbindelse med utbyggingen av tettstedet må vannforsyningen bygges ut bla. for å få tilstrekkelig kapasitet for brannvann. Arbeidet med prosjektering av nye ledninger fra Haugesund/Stakkestad via Førre til Frakkagjerd og fra øst er allerede igangsatt.

N:\501\30\5013068\5 Arbeidsdokumenter\51_Felles\20110216_Rap_5013068.doc Kommunedelplan Skeiseid 105 Tysvær Kommune

5.6.9 Oppsummering og konklusjon

Denne oversiktsanalysen for planområdets sårbarhet viser at området har noen områder som er sårbare for farer.

Det må i de etterfølgende planfaser gjennomføres ROS-analyser av representative, spesifikke hendelser med vurdering av risiko for mennesker, miljø og samfunnsverdier ved flom, ekstremnedbør, naturvernområdet, sårbar infrastruktur (renseanlegg) og beredskap i forhold til brann.

Det er ikke noe signifikant forskjell mellom alternativ 1, 2 og 2 B. Den største forskjellen er at hensynsområde for naturvern begrenses av vannflaten i nord i alternativ 2 som gir noe større risiko for skade/inngrep i våtmarksområdet enn for alternativ 1 og 2 B.

N:\501\30\5013068\5 Arbeidsdokumenter\51_Felles\20110216_Rap_5013068.doc Kommunedelplan Skeiseid 106 Tysvær Kommune

6 OPPSUMMERING OG ANBEFALING AV ALTERNATIV

6.1 Oppsummering og sammenstilling av konsekvenser

Tabell 6.1 Sammenstilling av konsekvenser Tema Konsekvens ift. Konsekvens ift. Alternativ 1 Alternativ 2 og 2B

Utbyggingsmønster Utbyggingsmønsteret både i alternativ 1, 2 og 2B gir et godt grunnlag for levende Positiv Stor positiv nærmiljøer, gir gode muligheter for friluftsliv og rekreasjon, og legger til rette for konsekvens konsekvens kollektive transportløsninger (jfr. tema for kommunikasjonsmønster). Alternativ 1 legger til rette for mellom 530 og 740 boliger, alternativ 2 legger til rette for mellom 800 og 1120 boliger, og alternativ 2B legger til rette for 995 boliger. Ved lav utbyggingstakt og lav tetthet vil alternativ 1 gir for lite boligareal for neste kommuneplanperiode, men ved høyere tetthet kan det være nok areal 12 år frem i tid. Ved høy utbyggingstakt vil alternativet gi et altfor kort perspektiv på 5-7 år. Ved lav utbyggingstakt vil alternativ 2 dekke arealer for 12 - 21 år frem i tid. Ved høy utbyggingstakt vil alternativet gi arealer for 8 - 16 år avhengig av tetthet. Alternativ 2B gir en reserve på 995 boliger i planområdet og ved en utbygging som tidligere vil reserven vare i 16,5 år. Ved en høyere utbyggingstakt vil alternativ 2B gi arealer for 9 – 12 år frem i tid. Det vil være behov for arealer bl.a. for fremtidig sentrumsformål, ny skole, nye barnehager og andre allmennyttige formål. Alternativ 1 og 2 viser arealer for fremtidig sentrumsområde og offentlig areal på til sammen 85 - 90 daa. Alternativ 2B viser områder for sentrumsformål på ca. 73 daa og områder for offentlig tjenesteyting på ca. 36 daa. Alle alternativene viser store nok arealer for fremtidig offentlige og allmennyttige funksjoner.

I forhold til utbyggingsmønster vurderes konsekvensene samlet sett å være positive for alternativ 1 og å gi store positive konsekvenser for alternativ 2 og 2B.

Landskapsverdier Ingen av de alternative planforslagene har vesentlige konsekvenser for Stor positiv Stor positiv landskapet. Både alternativ 1, 2 og 2B tar hensyn til landskapet i forhold til konsekvens konsekvens fjernvirkning og bevaring av silhuettlinjen. Alle alternativene tar hensyn til terreng, terrenghelling og landskapsformer ved lokalisering av byggeområder. Viktige landskapselementer er bevart som grøntområder, og utbyggingsområdene er tilpasset og plassert i forhold til viktige landskapsrom både i alternativ 1, 2 og 2B. Nye områder for sentrumsformål er plassert i forholdsvis nær tilknytning til eksisterende knutepunkt og møteplasser, og i alternativ 2 og 2B er et sentrumsområde plassert enda nærmere eksisterende knutepunkt og møteplass enn i alternativ 1, noe som gir stor positiv konsekvens for alternativ 2 og 2B. Alternativene 1, 2 og 2B tar også hensyn til lokalklimatiske forhold i forhold til vind- og solforhold, og byggeområder er lokalisert i områder som er sør- og vestvendte. Alternativ 1 tilrettelegger for utbygging av deler av landbruksområdet i nordøst ved Aksdalvatnet. Dette gir en liten negativ konsekvens i forhold til landskapsverdier.

I forhold til landskapsverdier vurderes konsekvensene samlet sett å være store positive konsekvenser for både alternativ 1, 2 og 2B.

Friluftsliv, nærmiljø og bruk av strandsonen Ingen av de alternative planforslagene har vesentlige konsekvenser i forhold til Stor positiv Stor positiv friluftsliv, nærmiljø og strandsone. Alternativene 1, 2 og 2B kommer ikke i konsekvens konsekvens konflikt med anbefalingene gitt i grønnstrukturanalysen, og har i stor grad tatt hensyn til anbefalingene ved utarbeidelse av forslag til kommunedelplan. Alternativene ivaretar den overordnede grønnstrukturen innenfor planområdet

N:\501\30\5013068\5 Arbeidsdokumenter\51_Felles\20110216_Rap_5013068.doc Kommunedelplan Skeiseid 107 Tysvær Kommune

gjennom grøntkorridorer som nord-sør-forbindelser og øst-vest-forbindelser. Alternativ 1 gir også mulighet for nord-sør-forbindelse langs Aksdalvatnet noe som gir en stor positiv konsekvens. Både i alternativ 1, 2 og 2B er det mindre enn 500 meter mellom bolig og nære friområder eller grønnstruktur/turvei og viser minimum 20 dekar som nære friområder, jfr. Fylkesdelplanen. Dette gir store positive konsekvenser for alternativ 1, 2 og 2B. I alternativ 2B er det innenfor områdene idrettsanlegg vist ca. 27 daa lekeareal pr. boenhet, noe som er tilfredsstillende i forhold til gjeldende retningslinjer og normer. I forhold til strandsonen har alternativ 1, 2 og 2B ingen vesentlige konsekvenser i forhold til anbefalinger for bruk av strandsonen. I alternativ 2 og 2B er det foreslått byggeområder (offentlig/privat tjenesteyting og idrettsanlegg) innenfor deler av området ved Dragavika vist som viktig friluftsområde i Fylkesdelplanen. Tilrettelegging av kyststi og turveier er mulig å gjennomføre både i alternativ 1, 2 og 2B, og det er mulig å få til en overordnet turvei med minste lengde på 3 km, jfr. Fylkesdelplanen. Dette gir store positive konsekvenser for alle alternativene. Utbyggingsområdene ligger stort sett utenfor 100-metersbelte både i alternativ 1, 2 og 2B. Alternativ 2B viser tre områder for boligbebyggelse der mindre deler av byggeområdet ligger innenfor 100-metersbelte.

I forhold til friluftsliv, nærmiljø og bruk av strandsonen vurderes konsekvensene samlet sett til å være store positive konsekvenser for både alternativ 1, 2 og 2B.

Naturmiljø Positiv Middels negativ Ingen av de alternative planforslagene medfører store konsekvenser for konsekvens for konsekvens for naturmiljøet når disse vurderes under ett. Alle tjernene innenfor planområdet naturområdet alternativ 2 pga. inngår som en del av grønnstrukturen i utbyggingsområdene. Det er vist en Svartaløkjen utbygging av grøntsone rundt alle tjernene på minimum 10 m. Dette gir stor positiv våtmarksområdet konsekvens for alle alternativene. ved Svartaløkjen. Svarteløkjen og våtmarksområdene rundt er i sin helhet ivaretatt i alternativ 1, noe som gir stor positiv konsekvens for naturmiljøet. I alternativ 2 er Liten negativ naturområdet Svartaløkjen med vannet og bekken ivaretatt, mens konsekvens for våtmarksområdet mot Høievegen er vist som utbyggingsområde. Dette gir alternativ 2B pga. middels negativ konsekvens for naturmiljø for alternativ 2. I alternativ 2B er delvis utbygging også våtmarksområdet Svarteløkjen med vannet og bekken ivaretatt, mens kun av deler av våtmarksområdet er vist som utbyggingsområde. Dette gir liten negativ våtmarksområdet konsekvens for naturmiljø for alternativ 2B. ved Svartaløkjen

Kommunikasjonsmønster Det er lagt stor vekt på kollektivaksen som del av det framtidige hovedvegnett. Positiv Positiv Alternativ 1 gir en god kollektivbetjening med trase D i forhold til den fysiske konsekvens konsekvens for tilretteleggingen og avstandskravene. Ruten blir uvesentlig lengre i forhold til i økning av dag. Potensialet for nye passasjerer er imidlertid ikke så stor at det alene vil potensielle kunne utløse en dobling av frekvensen. kollektivreisende Alternativ 2 får en vesentlig dårligere kollektivbetjening med trase D, og krever i alternativ 2B at trase E eventuell med forlengelse på Høievegen mot sør må velges. Da vil den oppfylle tankegangen som ligger bak ”utviklingsaksene” i fylkesdelplanen, selv om den er isolert sett har en avvikende utforming. Alternativ 2B kan først bygges ut med kollektivbetjening iht. trase D og senere når samleveg med kollektivakse F (mot sør) er etablert, vil dette være hovedkollektivaksen gjennom området sammen med Høievegen. Kollektivsløyfen vil følge konseptet med tett utbygging og god tilgjengelighet til kollektivtraseen og vil i tillegg kunne styrkes ved å legge ut byggeområder på østsiden av Høievegen i en senere fase. Alternativ 2B får den høyeste dekningsgraden (boligareal innenfor 300m avstand) av de vurderte alternativene. For kollektivdekningen gir alt. 2B en positiv konsekvens ved at store deler ligger innenfor kort avstand av framtidig trase. Ruteforlengelsen er ubetydelig ift. økning av passasjergrunnlaget.

Samlet sett krever alternativene de samme tiltakene for veg, gang- sykkelveg og kollektivutbygging. Alternativ 2B er imidlertid vesentlig bedre enn alternativ 2 for kollektivutbyggingen.

N:\501\30\5013068\5 Arbeidsdokumenter\51_Felles\20110216_Rap_5013068.doc Kommunedelplan Skeiseid 108 Tysvær Kommune

Overordnet ROS-analyse Denne oversiktsanalysen for planområdets sårbarhet viser at området har noen Ubetydelig til Ubetydelig til områder som er sårbare for farer. Det er ikke noe signifikant forskjell mellom liten negativ liten negativ alternativ 1, 2 og 2 B. Den største forskjellen er at hensynsområde for naturvern konsekvens konsekvens begrenses av vannflaten i nord i alternativ 2 som gir noe større risiko for skade/inngrep i våtmarksområdet enn for alternativ 1 og 2 B. Det må i de etterfølgende planfaser gjennomføres ROS-analyser av representative, spesifikke hendelser med vurdering av risiko for mennesker, miljø og samfunnsverdier ved flom, ekstremnedbør, naturvernområdet, sårbar infrastruktur (renseanlegg) og beredskap i forhold til brann.

Samlet gir dette en utbetydelig til liten negativ konsekvens. Med avbøtende tiltak: ingen konsekvenser.

6.2 Avbøtende tiltak, ytterligere undersøkelser, oppfølging

Tabell 6.2 Sammenstilling av avbøtende tiltak, behov for ytterligere undersøkelser og oppfølging Tema

Utbyggingsmønster Overordnete forhold knyttet til senterstruktur og utvikling av kommunale tjenester vil bli vurdert i forbindelse med rullering av kommuneplanen og regionalplan for Haugalandet. Det er ikke behov for avbøtende tiltak og ytterligere undersøkelser.

Landskapsverdier Alternativene 1, 2 og 2B er utarbeidet i henhold til anbefalingene i landskapsanalysen og konsekvensutredningen. Det er dermed ikke behov for avbøtende tiltak i forhold til kommunedelplanen. Anbefalingene i landskapsanalysen og konsekvensutredningen bør videreføres ved utarbeidelse av reguleringsplaner og byggeplaner.

Friluftsliv, nærmiljø og bruk av strandsonen Alternativ 1, 2 og 2B er utarbeidet i henhold til anbefalingene i grønnstrukturanalysen og konsekvensutredningen. Det er dermed ikke behov for avbøtende tiltak i forhold til kommunedelplanen. Anbefalingene i grønnstrukturanalysen og konsekvensutredningen bør videreføres ved utarbeidelse av reguleringsplaner og byggeplaner.

Naturmiljø Svarteløkjen og våtmarksområdene rundt er i sin helhet ivaretatt i alternativ 1. I forhold til alternativ 1 er det dermed ikke behov for avbøtende tiltak utover at det anbefales at en vurderer tiltak som kan bedre vannkvaliteten i innløpsbekken til Svartaløkjen. I alternativ 2 og 2B er naturområdet Svartaløkjen med vannet og bekken ivaretatt, mens våtmarksområdet mot Høievegen er vist som utbyggingsområde i alternativ 2 og delvis i alternativ 2B. Her må det vurderes avbøtende tiltak for å sikre rent vann og tilstrekkelige mengder med overflatevann. Samtidig må tilgrensende områder opparbeides slik at de ikke drenerer ut våtmarksområdene.

Kommunikasjonsmønster Økt trafikk på dagens tilførselsveger krever avbøtende tiltak i form av standardheving, trafikksikringstiltak og støyskjermingstiltak (standardkrav og rekkefølgetiltak).

Overordnet ROS-analyse Det må i de etterfølgende planfaser gjennomføres ROS-analyser av representative, spesifikke hendelser med vurdering av risiko for mennesker, miljø og samfunnsverdier ved flom, ekstremnedbør, naturvernområdet, sårbar infrastruktur (renseanlegg) og beredskap i forhold til brann.

N:\501\30\5013068\5 Arbeidsdokumenter\51_Felles\20110216_Rap_5013068.doc Kommunedelplan Skeiseid 109 Tysvær Kommune

6.3 Konklusjon og anbefaling

6.3.1 Oppsummering av konsekvenser og konklusjon

Norconsult har utarbeidet planforslag alternativ 1 og 2 med tilhørende konsekvensvurdering. Det ble presentert en foreløpig konklusjon og anbefaling for Tysvær kommune om å arbeide videre med alternativ 2. Dette var i hovedsak begrunnet med at alternativ 1 ikke gir tilstrekkelige boligreserver i kommuneplanperioden og at løsninger for kollektivtransport og naturmiljø er akseptable også i alternativ 2. Alternativ 2 ble også vurdert som bedre i forhold til sentrumsdannelse med utvidelser for sentrale funksjoner fra Frakkagjerd ungdomsskole og vestover.

Etter behandling av de to alternativene i kommuneplannemnda ønsket Tysvær kommune å gå videre med et bearbeidet alternativ 2 som ble utformet som alternativ 2 B.

Konklusjonen og anbefalingen baserer seg videre på følgende forhold i konsekvensutredningen:

• I forhold til utbyggingsmønster har alternativ 2 og 2B store positive konsekvenser for utbyggingsmønster ved å sikre tilstrekkelig areal og bygge videre på eksisterende infrastruktur. Alternativ 1 har positive konsekvenser samlet sett, men har en liten negativ konsekvens i forhold til at boligareal ikke er tilstrekkelig i kommuneplanperioden. Planområdet er det største og mest sentrale utbyggingsområde i Tysvær og med en god plassering i et regionalt perspektiv.

• Landskapsverdier er godt ivaretatt i alle alternativer. Alternativ 2 og 2B er noe bedre enn alternativ 1 når verdien av eksisterende landbruksområder nordøst ved Aksdalsvatnet trekkes inn som en del av landskapsverdien.

• Friluftsliv, nærmiljø og bruk av strandsonen er godt ivaretatt i forhold til sentrale krav vedrørende tilgang til grøntstruktur og sikring og tilrettelegging av friluftsliv i og i nærheten av tettstedsarealer. Alternativene 2 og 2B reduserer arealet utenfor friluftsområde øst for Dragavika, men sikrer en grøntstruktur østover og en urørt strandsone på min. 100 meter. Alternativ 1 tar ikke stilling til bruken av hele strandsonen mot Førresfjorden, men tar hensyn til etablering av en nord-sør-forbindelse langs Aksdalvatnet.

• I forhold til naturmiljø viser alternativene forskjellige løsninger. Alternativ 2 reduserer våtmarksområdet ved Svartaløkjen mest (til fordel for sentrumsformål), mens alternativ 2B reduserer samme våtmarksområdet i mindre grad. Alternativ 1 tar vare på Svartaløkjen inklusive hele våtmarksområdet på bekostning av sentrumsarealer på vestsiden av Høievegen. Alle alternativer ivaretar de øvrige naturverdiene i tilknytning til tjern og vassdrag på samme måte.

• Kommunikasjonsmønster fram til og internt i område er forholdsvis likt for de 3 alternativene. Det er behov for oppgradering av tilførselsveger, gang- og sykkelveger, holdeplasser og trafikksikringstiltak. Innenfor planområdet er alternativ 2 og 2B bedre ift. økning av potensialet for kollektivreisende når foreslått trase benyttes. Alternativ 2B får den høyeste dekningsgraden av de vurderte alternativene.

• I forhold til overordnet ROS-analyse er det liten forskjell mellom alternativ 1, 2 og 2 B, og de forhold som er identifisert må følges opp ved område- og detaljregulering.

N:\501\30\5013068\5 Arbeidsdokumenter\51_Felles\20110216_Rap_5013068.doc Kommunedelplan Skeiseid 110 Tysvær Kommune

6.3.2 Oppsummering av konsekvenser med Alternativ 2B

De mest negative konsekvensene i forhold til alternativ 2B er utbygging av deler av våtmarksområdet ved Svartaløkjen, noe som gir liten negativ konsekvens for naturmiljø.

N:\501\30\5013068\5 Arbeidsdokumenter\51_Felles\20110216_Rap_5013068.doc Kommunedelplan Skeiseid 111 Tysvær Kommune

REFERANSER

1. Planprogram for kommunedelplan Skeiseid, Skre av 8.1.2010. 2. Kommuneplan for Tysvær 2008-2019 (samfunns-/tekstdel og kart) av 17.06.2007. 3. Fylkesdelplan for areal og transport på Haugalandet, vedtatt av Fylkestinget 08.06.2004 og godkjent av MD den 29.01.2009 4. Fylkesmannen i Rogaland, Miljøvernavdelingen, Stavanger (1994): ”Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap i Rogaland” 5. Fylkesmannen i Rogaland (2008), ”Temakart Rogaland”, Arealis. http://kart.fmro.no/arealis42. 6. Norges Geologiske Undersøkelser, http://www.ngu.no/kart/arealisNGU/. 7. Riksantikvaren, fornminne- og kulturminnebasen ”Askeladden” 8. Riksantikvaren, ”SEFRAK-registeret” 9. Nettstedet skogoglandskap.no 10. Tysvær kommune, ”ROS-vurdering – grovanalyse” av 7.5.2007 11. Kommuneplan for Tysvær 2007-2019, ”Bygging av naust, lokalisering” 12. AMBIO Miljørådgivning AS, ”Kommunedelplan for Skeiseid, Tysvær kommune. Fagrapport naturmiljø”, Stavanger 2. juni 2010. 13. Tysvær kommune, ”ROS-vurdering, grovanalyse”, 7.5.2007 14. Tysvær kommune, ”Energiutgreiing Tysvær kommune 2009”.

Lover og forskrifter 1. Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) (plandelen), 27.06.2008 2. Lov om kulturminner, 1978. 3. Forskrift om krav til byggverk (teknisk forskrift)

Veiledere og retningslinjer 1. Direktoratet for naturforvaltning, 1999. ”Kartlegging av naturtyper. Verdisetting av biologisk mangfold”. DN-håndbok 13-1999. 2. Direktoratet for naturforvaltning (1994): ”Planlegging av grøntstruktur i byer og tettsteder”, DN-håndbok 6. 3. Direktoratet for Naturforvaltning 2003. ”Friluftsliv for funksjonshemmede”. DN-utredning 2003-4. 4. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, ”Retningslinjer for Fylkesmannens bruk av innsigelse for å ivareta samfunnssikkerhet i arealplanleggingen” 2010. 5. Husbanken 2000. ”Gode boligområder, en veileder fra Husbanken”, HB 7.F.3. 6. Miljøverndepartementet (1995a); ”Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen” Rundskriv T-1/95 av 20. sept.1995. 7. Miljøverndepartementet (2005): ”Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, Retningslinje” Rundskriv T-1442.

N:\501\30\5013068\5 Arbeidsdokumenter\51_Felles\20110216_Rap_5013068.doc Kommunedelplan Skeiseid 112 Tysvær Kommune

8. Statens Vegvesen, Håndbok 017, ”Veg- og gateutforming” 9. Miljøverndepartementet T-1249, ”Planlegging for alle” 10. ”Fylkesdelplan for Universell Utforming i Rogaland 2007-2011” 11. Veiledningen til TEK 12. Simonsen, Steinar, 2010, ”Tilrettelegging for kollektivtransport på veg” 13. Norsk Standard, NS 5814:2008 ”Krav til risikovurderinger” 14. Miljøverndepartementet, Rundskriv T-5/95, ”Arealplanlegging og utbygging i fareområder” 15. Miljøverndepartementet 2008, ”Samfunnssikkerhet i arealplanlegging” 16. DSB, ”Samfunnssikkerhet i arealplanlegging” 17. DSB, ”Retningslinjer for fylkesmannens bruk av innsigelse. For å ivareta samfunnssikkerhet i arealplanleggingen” 18. DSB, ”Rundskriv om fylkesmennenes praktisering av innsigelsesinstituttet på beredskapsområdet ”, (Rundskriv GS-1/01) 19. NVE, ”Retningslinjer for planlegging og utbygging i fareområder langs vassdrag”, 2008 20. Fylkesmannen i Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, DSB og Statens Kartverk ”SIGVe-veiledning”.

N:\501\30\5013068\5 Arbeidsdokumenter\51_Felles\20110216_Rap_5013068.doc Kommunedelplan Skeiseid 113 Tysvær Kommune

VEDLEGG

1. Planprogram for kommunedelplan for Skeiseid, datert 8. januar 2010

2. Planbestemmelser datert 16.02.2011

3. Planforslag alt. 2B, datert 02.02.2011

4. Tegningshefte med analysekart og utredete alternativ, datert 16.02.2011

N:\501\30\5013068\5 Arbeidsdokumenter\51_Felles\20110216_Rap_5013068.doc Rådgivere med solide ressurser

Norconsult leverer tverrfaglige tekniske, økonomiske og samfunns- messige tjenester nasjonalt og internasjonalt. Selskapet, som er eiet av de ansatte, har hovedkontor i Sandvika og et titalls andre kontorer i Norge og i utlandet.

Selskapet leverer tjenester gjennom alle faser av et prosjekt, fra de tidligste forprosjektstudier via planlegging og prosjektering til bygge- ledelse, drift og vedlikehold. Årlig utføres flere tusen store og små oppdrag.

Norconsult tilbyr sine tjenester gjennom følgende forretningsområder: • Bygg og eiendom •Energi • Industri • Informasjons- og kommunikasjonsteknologi • Kommunalteknikk • Miljø • Olje og gass •Plan •Samferdsel • Samfunnssikkerhet • Tekniske systemer

Haugesund Norconsult AS P.b. 458, 5501 Haugesund Smedasundet 66, 5528 Haugesund Tel. 52 86 51 00, Fax. 52 86 51 01 E-mail: [email protected] haugesund.norconsult.no

Hovedkontor Norconsult AS Vestfjordgaten 4, 1338 Sandvika Tel. 67 57 10 00, Fax. 67 54 45 76

09.2006 E-mail: [email protected] www.norconsult.no