Vår dato: 22.05.2019 Vår ref: 201801150-9 Arkivkode: --- Deres ref: Gradering: Saksbehandler: Majliz Berget
Telefon: +4778963079 [email protected]
Hasvik kommune Postboks 43 9593 BREIVIKBOTN
Cermaq Norway AS, org. nr. 961 922 976 - Oversendelse av søknad for offentlig ettersyn og kommunal behandling - Søknad om ny lokalitet Meltefjord i Hasvik kommune.
Finnmark fylkeskommune viser til søknad fra Cermaq Norway AS, mottatt av Finnmark fylkeskommune 12.4.2019. Søknaden ble ansett som komplett 21.5. 2019. Finnmark fylkeskommune har gjennomgått søknadens innhold med vedlegg, og vurderer det dithen at søknaden kan videresendes.
Søknaden omfatter klarering av ny lokalitet Meltefjord i Hasvik kommune. Anlegget omsøkes med en maksimalt tillatt biomasse (MTB) på 8872 tonn. Anleggets arealbeslag har dimensjonene 2x7 bur av 90 x 90 meter, og drift av 14 merder á 160 meter. Det skal etableres fôrflåte ved anlegget.
Søknaden gjelder følende lokalitet; Lokalitetsnummer Lokalitetsnavn Kommune Omsøkt MTB XXXX Meltefjord Hasvik 8872 tonn
Den omsøkte plasseringen av anlegget har følgende posisjoner i grader og desimalminutter (Kartdatum Euref89/WGS84):
Anlegg Midtpunkt SØ 1 SV 2 NV 3 NØ 4 N 70’ 29,421 N 70’ 29,347 N 70’ 29,275 N 70’ 29,496 N 70’ 29,570 Ø 22’ 22,163 Ø 22’ 22,640 Ø 22’ 22,454 Ø 22’ 21,680 Ø 22’ 22,870
Flåte Midtpunkt SV 5 NV 6 NØ 7 SØ 8 N 70’ 29,626 N 70’ 29,623 N 70’ 29,642 N 70’ 29,630 N 70’ 29,610 Ø 22’ 21,867 Ø 22’ 21,802 Ø 22’ 21,881 Ø 22’ 21,932 Ø 22’ 21,856
Nummereringen av punktene er slik anlegget vil listes opp i akvakulturregister ved en eventuell tillatelse som omsøkt.
Postadresse Besøksadresse Telefon +47 78 96 30 00 Org.nr 964994218 Postboks 701 Henry Karlsens plass 1 Telefaks +47 78 96 30 01 Bankkonto 4930.09.12051 9815 VADSØ 9800 VADSØ [email protected] www.ffk.no Næring- og nordområdeavdelinga
Bilde 1: Utklippet viser omsøkt anlegg- og flåteplassering for Meltefjorden. (Yggdrasil).
Til orientering Cermaq Norway AS har også en søknad om etablering av ny lokalitet Kipparfjorden i Hasvik kommune inne til saksbehandling. Kipparfjorden er omsøkt med en maksimalt tillatt biomasse på 7560 tonn. Omsøkt lokalitet Kipparfjorden ligger omtrent 5 kilometer fra omsøkt Meltefjord.
Bilde 2: Utklippet fra Fiskeridirektoratets kartverktøy Yggdrasil viser de to omsøkte lokalitetene Meltefjorden og Kipparfjorden.
Behandling Finnmark fylkeskommune viser til Forskrift om tillatelse for akvakultur av laks, ørret og regnbueørret (laksetildelingsforskriften) fastsatt av Fiskeri- og kystdepartementet 22.12.2004.
Forskriftens § 8 omhandler søknadsbehandling, og i tredje ledd heter det blant annet at søker etter anvisning fra kommunen skal sørge for at søknaden legges ut til offentlig ettersyn, og at dette kunngjøres i Norsk Lysningsblad og i to aviser som er vanlig lest på stedet.
Finnmark fylkeskommune er delegert myndighet til å gi tillatelse til akvakultur i medhold av akvakulturloven. Den som vil søke om akvakulturtillatelse i Finnmark fylke skal derfor sende søknaden til Finnmark fylkeskommune som tildelingsmyndighet.
Før søknaden tas til behandling, kontrollerer fylkeskommunen rutinemessig at søknaden er komplett i henhold til forskriftene. Kommunen som plan- og bygningsmyndighet skal høres før søknaden sendes videre til behandling hos andre offentlige myndigheter.
Søknaden sendes nå til kommunen for offentlig ettersyn og kommunal behandling
Kommunen gjør først en vurdering av om søknaden er i tråd med arealplanen og skal deretter i samarbeid med søker utlyse søknaden og legge den ut til offentlig ettersyn i fire uker fra kunngjøringsdato. Søknader som er i strid med vedtatt arealplan skal returneres. Søker må, i samarbeid med kommunen, foreta utlysning i norsk.lysningsblad.no ([email protected]) og de to mest leste aviser i omsøkte område. Utlysningsteksten må være fullstendig og godt synlig. Finnmark fylkeskommune skal ha tilsendt kopi av kunngjøringene fra avisene, samt utskrift av utlysningen i Lysningsbladet. Dette for å stadfeste at kunngjøringen er gjort.
Eventuelle merknader innkommet innen fristen for offentlig ettersyn skal vedlegges kommunens uttalelse og behandling av saken. Det bes opplyst om søknaden er i samsvar med gjeldende arealplan for kommunen, jf. akvakulturloven § 15 pkt. a sammenholdt med vilkåret i samme lov § 6 pkt. b.
Orientering om tidsfrister Søknaden skal behandles i henhold til krav gitt i Forskrift om samordning og tidsfrister i behandlingen av akvakultursøknader (tidsfristforskriften). I henhold til denne forskriften skal uttalelse fra kommunen, herunder merknader fra offentlig ettersyn, være Finnmark fylkeskommune i hende senest 12 uker etter at kommunen mottok søknaden. I løpet av denne perioden skal søknaden legges til offentlig ettersyn i fire uker og behandles i kommunale utvalg. I samme forskrift § 7 heter det videre at fristoversittelse av uttalelse fra kommuner etter § 4 andre ledd medfører at saken kan behandles uten uttalelse.
Søknaden sendes også til Fylkesmannen, Kystverket, Fiskeridirektoratets regionkontor og Mattilsynet. Etter at kommunal- og sektorbehandling foreligger sluttbehandler fylkeskommunen og fatter enkeltvedtak.
Forskrift om konsekvensutredning og eventuelt krav om supplerende opplysninger Tiltaket skal vurderes etter forskrift om konsekvensutredninger (FOR 2017-06-21-854). Forskriften trådte i kraft 1. juli 2017 og erstatter de to tidligere forskriftene om konsekvensutredninger for planer etter plan- og bygningsloven og forskrift om konsekvensutredning for tiltak etter sektorlover. I henhold til forskriften skal det vurderes om det er forhold rundt den spesifikke lokaliteten som ikke blir tilfredsstillende gjort rede for i søknaden og som derfor bør belyses før søknaden behandles, jf. kriteriene i § 8 i forskriften.
Dersom berørte parter mener tiltaket kan få vesentlige virkninger, og det ikke allerede er tilfredsstillende gjort rede for disse, må dette meldes til fylkeskommunen innen 4 uker etter at utlysningen har funnet sted.
Beslutninger som gjøres etter forskriften er ikke enkeltvedtak etter forvaltningsloven jf., forskriftens § 3 annet ledd.
Finnmark fylkeskommune sender søknaden til antatt berørte myndigheter. Andre berørte parter eller interesseorganisasjoner vil ha anledning til å uttale seg under offentlig ettersyn av søknaden. Dersom høringsparten mener at tiltaket kan få vesentlige virkninger for miljø eller samfunn i henhold til kriteriene i § 10, og disse virkningene ikke allerede er tilfredsstillende gjort rede for i søknaden, må dette meldes i svaret til fylkeskommunen. Høringsparten skal da konkretisere hvilke forhold som bør belyses nærmere.
Dersom fylkeskommunen, på bakgrunn av høringen og egne vurderinger, finner at tiltaket antas å kunne få vesentlige virkninger for miljø eller samfunn, og virkningene ikke er tilstrekkelig belyst i søknaden, skal det kreves tilleggsutredninger etter forskriftens § 27. Eventuelle kostnader forbundet med konsekvensutredningen skal dekkes av søkeren.
Med hilsen
Majliz Berget
Dette dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ikke underskrift.
Vedlegg: 1. Søknadsskjema 2. Tilleggsbrev til søknad 3. Melding om politisk vedtak fra Hasvik kommune, dispensasjon fra plan 4. Rapport forundersøkelse 5. Bunnkartlegging 6. Strømrapport 7. Anleggsskisse 8. Olex-kart 9. Kystsoneplankart 10. Sjøkart 11. Koordinater anlegg og flåte 12. Illustrasjon av registrerte sjølaksefiskeplasser 13. Beredskapsplan 14. Prosedyre for journalføring 15. Oversikt over tilgjengelige lokaliteter
Kopi til: Cermaq Norway AS - Alta, Markveien 38 c, 9510 ALTA
Bokmål Søknadsskjema for akvakultur i flytende anlegg Søknad i henhold til lov av 17. juni 2005 nr. 79 om akvakultur (akvakulturloven)1). Søknadsskjemaet er felles for akvakultur, mattilsyn-, miljø-, vassdrags- og kystforvaltningen. Med unntak av havbeite, som har eget skjema, gjelder skjemaet for alle typer akvakultur i fersk-, brakk- og saltvann. Ferdig utfylt skjema sendes fylkeskommunen i det fylket det søkes i (adresse, se veileder) Søker har ansvar for å påse at fullstendige opplysninger er gitt. Opplysningene kreves med hjemmel i akvakultur-, mat-, forurensnings-, naturvern-, frilufts- og vannressurs- og havne- og farvannsloven. Opplysninger som omfattes av forvaltningslovens § 13, er unntatt fra offentlighet, jf. offentlighetslovens § 5a. Ufullstendige søknader vil forsinke søknadsprosessen, og kan bli returnert til søkeren. Til rettledning ved utfylling vises til veileder. Med sikte på å redusere bedriftenes skjemavelde, kan opplysninger som avgis i dette skjema i medhold av lov om Opp- gaveregisteret §§ 5 og 6, helt eller delvis bli benyttet også av andre offentlige organer som har hjemmel til å innhente de samme opplysningene. Opplysninger om eventuell samordning kan fås ved henvendelse til Oppgaveregisteret på telefon 75 00 75 00, eller hos Fiskeridirektoratet på telefon 03495.
1 Generelle opplysninger 1.1 Søker: Cermaq Norway AS 1.1.1 Telefonnummer 1.1.2 Mobiltelefon 1.1.3 Faks +47 23 68 55 21 + 47 95 17 76 17 +47 23 68 55 00 1.1.4 Postadresse 1.1.5 E-post adresse 1.1.6 Organisasjons eller personnr. Markvegen 38 b, 9510 ALTA [email protected] 961 922 976 1.2 Ansvarlig for oppfølging av søknaden (kontaktperson): Jonny Opdahl 1.2.1 Telefonnummer 1.2.2 Mobiltelefon 1.2.3 E-post adresse +47 23 68 55 21 + 47 95 17 76 17 [email protected] 1.3 Søknaden gjelder lokalitet i 1.3.1 Fiskeridirektoratets region 1.3.2 Fylke 1.3.3 Kommune Region Nord Finnmark Hasvik 1.3.4 Lokalitetsnavn 1.3.5 Geografiske koordinater: Meltefjord Senterpkt. anlegg: N70°29,421 – Ø22°22,163 Hjørnekoordinater rammen: N70°29,496 – Ø22°21,680 N70°29,570 – Ø22°21,870 N70°29,347 – Ø22°22,640 N70°29,275 – Ø22°22,454 Senterpkt flåte: N70°29,626 – Ø22°21,867 2. Planstatus og arealbruk
2.1. Planstatus og vernetiltak: Er søknaden i strid med vedtatte arealplaner etter plan- og bygningsloven? Ja Nei Foreligger ikke plan Er søknaden i strid med vedtatte vernetiltak etter naturvernloven? Ja Nei Foreligger ikke Er søknaden i strid med vedtatte vernetiltak etter kulturminneloven? Ja Nei Foreligger ikke 2.2. Arealbruk – areal interesser (Hvis behov bruk pkt 5 eller pkt 6) Behovet for søknaden: Se eget brev vedlegg 1 Annen bruk/andre interesser i området: Ingen særskilte, kommunen gjort vedtak dispensasjonssøknad (vedlegg 11) Alternativ bruk av området: Er registrert sjøfiskeplass HV003, HV004 og HV005 i nærhet av anlegget (kilde www.Miljøstatus.no). Kun HV004 ansees komme i berøring med anleggets fortøyningsliner mot land i vest. Øvrige ansees det ikke være konflikt med og kan videreføres (vedlegg 10). Verneinteresser ut over pkt. 2.1: Ingen kjente
2.3. Konsekvensutredning Mener søker at søknaden trenger konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven? Ja Nei
2.4. Supplerende opplysninger Omsøkt anlegg med fortøyningsliner ligger i ikke planlagt område i arealplanen for «potensielt gode, lokaliteter for oppdrett merket med en A i plankartet.
3 Søknaden gjelder 3.1 Klarering av ny lokalitet 3.2 Endring (Når det ikke er tillatelser til akvakultur på lokaliteten per i dag). Lok. nr: Søknad om ny tillatelse til akvakultur eller ny lokalitet for visse typer tillatelser, jf. veileder Tillatelsesnr(e):
Omsøkt størrelse: 8872 tonn
Tillatelsesnummer(e): Endringen gjelder: Sett flere kryss om nødvendig F-HV-3, F-HV-9, F-HV-11, F-KD-21, F-KD-32, F-M-21, F-M- Arealbruk/utvidelse 22, F-A-55. eller Biomasse: Økning: …………….. (tonn)
Totalt etter endring: ……………………. Søker andre samlokalisering på lokaliteten? Ja Nei Annen størrelse Økning: ………………(tonn) Totalt etter endring: ………….………... Hvis ja, oppgi navn på søker: Tillatelse til ny innehaver på lokaliteten ………………………………………………………………… Endring av art Se også pkt 6.1.8 Annet Spesifiser: …………………………………………… 3.3 Art 3.3.1 Laks, ørret og regnbueørret (det må også krysses av for formålet) : 3.3.2 Annen fiskeart 3.3.3 Annen akvakulturart
Kommersiell matfisk Undervisning Oppgi art: Forskning Visningsformål Oppgi art: ……………………. Fiskepark Stamfisk Slaktemerd Latinsk navn: ……………………………… Latinsk navn: ………………………………
3.4 Type akvakulturtillatelse (produksjonsform, sett flere kryss om nødvendig) Settefisk Tidlige livsstadier av bløtdyr, kreps og pigghuder Matfisk Senere livsstadier av krepsdyr, bløtdyr og pigghuder Stamfisk Annet ,eks.manntall,fangstbasert Slaktemerd Spesifiser…………………………
3.5 Tilleggsopplysninger dersom søknaden gjelder matfisk av laks, ørret eller regnbueørret:
3.5.1 Disponible lokaliteter Se vedlegg 14 3.5.2 Gjelder lokalitetsklareringen annen region enn tildelt Oversikt disponible lokaliteter Ja Nei Hvis ja, er det søkt dispensasjon i egen henvendelse ? Ja Nei
3.6 Supplerende opplysninger
Anlegget med fortøyninger har Hasvik kommune behandlet etter søknad og innstilt positivt til i eget vedtak (vedlegg 11)
4. Hensyn til folkehelse, smittevern, dyrehelse, miljø, ferdsel og sikkerhet til sjøs
4.1 Hensyn til folkehelse, ekstern forurensning Avstand til utslipp fra kloakk, industri (eksisterende eller tidligere virksomhet), landbruk o.l. innenfor 5 km. Det er ingen vesentlige avløp i avstand 5 km.
4.2 Hensyn til smittevern og dyrehelse 4.2.1 Akvakulturrelaterte virksomheter eller lakseførende vassdrag i nærområdet m.m. innenfor 5 km: Stedsnavn og type virksomhet(er) i lakseførende vassdrag : Ingen kjente
4.2.2 Driftsform: Generasjonsadskilt drift i nedsenket rammefortøyning med 2 x 7 bur av 90 x 90 meter. Dette muliggjør drift at 14 stk 160 meters merder. Det etableres fôrflåte ved anlegget jf kartvedlegg.
4.3 Hensyn til miljø 4.3.1 Årlig planlagt produksjon: 4.3.2 Forventet fôrforbruk i tonn: 8872 tonn 9700 tonn 4.3.3 Miljøtilstand I sjø: I ferskvann: Miljøundersøkelse: B-undersøkelse (Iht. NS 9410), Forundersøkelse Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann Undersøkelse av biologisk mangfold tilstandsklasse: 1 (vedlegg 15) Ja Nei mm: C-undersøkelse (Iht. NS 9410): Ja Nei Ja Forundersøkelse (vedlegg 15) Nei Forundersøkelse (vedlegg 15) Alternativ miljøundersøkelse: Ja Nei 4.3.4 Strømmåling gjennomsnitt (vedlegg 8) 4.3.5 Salinitet (ved utslipp til sjø): (vedlegg 15 ) Maks: 34‰ Min: 34‰ ‰ Vannutskiftingsstrøm: Spredningsstrøm: Bunnstrøm: Dybde: 0-110 m m 6,4 cm/sek 4,8 cm/sek 6,4 cm/sek Tidspunkt: 02.10.2018
4.4 Hensyn til ferdsel og sikkerhet til sjøs 4.4.1 Minste avstand til trafikkert farled/areal: 4.4.2 Rutegående trafikk i området: (oppgi navn på operatør) Normal hurtigbåttrafikk fra Hasvik – Hammerfest, rute 380 Boreal rute 380 Sørøysundxpressen Sørøysundxpressen ca 1000 m sør av ramme 4.4.3 Sjøkabler, vann-, avløps- og andre rørledninger: (oppgi navn på eier) 4.4.4 Anleggets lokalisering i forhold til sektorer fra fyr og Ingen sjøkabler, avløps- eller andre rørledninger er lagt i nærheten lykter: se kommentar kap 4.5 av anlegg med fortøyning. Hvit Grønn Rød Ingen
4.5 Supplerende opplysninger Fortøyning og anlegg vil ikke være i konflikt med skipstrafikk i Sørøysundet.
5. Supplerende opplysninger
6. Vedlegg
6.1 Til alle søknader (Jf pkt. 3.1 og 3.2) 6.1.1 Kvittering for betalt gebyr 6.1.2 Strømmåling 6.1.3 Kartutsnitt og anleggsskisse (Til alle søknader som medfører ny eller endret arealbruk) Sjøkart (M = 1 : 50 000) Kystsoneplankart Kart i N-5 serie,evt Olex, C-Map Annen akvakulturrelaterte Annen akvakulturrelaterte eller lignende virksomheter mm virksomheter m.m. (M = 1 : 5 000) Kabler, vannledninger o.l. i Kabler, vannledninger o.l. i Anlegget med området området fortøyningssystem og koordinatfestede ytterpunkt Terskler med mer Anlegget avmerket Oppdatert kystkontur Anlegget avmerket. Plassering av strømmåler Utslipp fra kloakk, landbruk industri og lignende Kabler , vannledninger og rørledninger i området Evt. flåter og landbase Anleggsskisse (ca M = 1 : 1 000) Anlegget (inkl. flåter) Gangbroer Fortøyningssystem med festepunkter (bolt, lodd el. Flomlys/produksjonslys anker) Flytekrager
Andre flytende installasjoner Markeringslys eller lyspunkt på anlegget 6.1.4 Undervannstopografi 6.1.5 Beredskapsplan (jf. Mattilsynets etableringsforskrift) 6.1.6 Konsekvensutredning jf veileder pkt 2.3 6.1.7 Spesielt vedlegg ved store lokaliteter 6.1.8 Samtykkeerklæring. 6.1.9 IK-system (jf. Mattilsynets etableringsforskrift) Til alle søknader hvor annen innehaver har tillatelse på lokaliteten.
6.2. Når søknaden gjelder akvakultur av fisk 6.2.1 Miljøtilstand: Unntak : Endringer som gjelder annet enn biomasse (jf 3.2) I sjø I ferskvann Miljøundersøkelse B-undersøkelse C-undersøkelse Undersøkelse av biologiske mangfoldet Alternativ miljøundersøkelse: m.m.
6.2.2 Tilsagn om akvakulturtillatelse 6.2.3. Aktivitetsbeskrivelse til søknad om stamfisk Til noen søknader om lokalitet hvor tillatelsesnummer ikke for laks, ørret og regnbueørret er tildelt Kan bare gjelde laks mv.
6.3 Andre vedlegg spesifiseres
Alta 12.04.2019
Jonny Opdahl
Finnmark Fylkeskommune Deres ref.: Akvakultur Fylkeshuset Deres dato: Postboks 701 Vår ref.: 60723/SDE 9815 Vadsø Kontakt: Jonny Opdahl [email protected] Mobil: 951 77 617 E-post: [email protected]
SØKER:
Org nr: 961 922 976 Dato: Alta, 12.04.2019 Cermaq Norway AS 8286 NORDFOLD
Tillegg søknad etablere akvakulturanlegg i Meltefjorden, Hasvik kommune.
Cermaq Norway AS (heretter Cermaq) ønsker å etablere et driftsområde på sørlig side av Sørøya, i Hasvik kommune. Dette som ledd i selskapets fremtidsrettede strategi for kunne drive sine tillatelser optimalt i Finnmark og etter ambisjoner om å utnytte alle konsesjoner optimalt og lønnsomt. Selskapet kjøpte ny tillatelse i 2018, og ønsker å tilrettelegge for å utnytte også denne. Cermaq søker å ekspandere dersom forholdene ligger til rette for dette. På denne måte å skape nye, langsiktige og sikre arbeidsplasser med lokale ringvirkninger tilknyttet sin virksomhet. Etablering i Meltefjorden med et anlegg av en slik størrelse vil normalt kunne gi inntil 11 årsverk tilknyttet drift av lokaliteten. I tillegg handles mye lokalt og vil utløse omfattende ringvirkninger både lokalt og regionalt.
Det er av Hasvik kommune innstilt positivt til denne etablering i vedtak i sak 2018/391-15 etter at Cermaq søkte om dispensasjon fra arealplanen (vedlegg 11). Tilsvarende vedtak ligger for fjorden øst for Meltefjorden, Kipparfjord der lokalitetsundersøkelser også viser godt potensiale for bærekraftig oppdrett. Søknad er sendt Finnmark fylkeskommune om etablering der.
Cermaq er svært tilfredse med kommunens positive innstilling til etablering i dette området. Selskapet som en betydelig næringsaktør ser frem til langvarig og godt samarbeid med Hasvik kommune. Virksomheten har i dag for få godt egnede lokaliteter i området til kunne drive sine tillatelser optimalt og innenfor egne ambisjoner om bærekraftig drift med lengere brakkleggingsperioder mellom produksjonssyklusene. Noen av dagens mindre lokaliteter viser ved miljøundersøkelser at de kan bli belastet ved høy og langvarig produksjon, der kun minimumsbrakklegging kan gjennomføres. Gjerne på grunn av knapphet på nok egnede lokaliteter. Cermaq har en overordnet strategi drive bærekraftig på alle sine lokaliteter. Det er derfor ønskelig å få flere produksjonsområder slik at brakkleggingstid kan forlenges og gi mulighet for bedre koordinering av utsett i sjø. På denne måte sørge for best mulig restitusjon av bunn før ny produksjon starter, og samtidig sikre produksjon av trygg mat med gode lokale arbeidsplasser i kommunen. Cermaq ser det som meget gunstig kunne veksle mellom flere
lokaliteter for kunne legge lokaliteter brakk i lengere perioder, dette er gunstig sett ut i fra et miljø- og fiskevelferds perspektiv som alltid er i fokus.
Etableringen skal tilfredsstille framtidens oppdrett med større anleggsramme og store merder som produksjonsenheter. På denne måte sikre både miljø, bedre vannutskifting, fiskevelferd og optimal drift. Anlegget som er utredet er tilpasset dagens effektive driftsform og består av en dobbel rammefortøyning med 2 x 7 bur, hvert på 90 x 90 meter. Dette gir mulighet for 14 produksjonsenheter(merder) med omkrets på 160 meter ved full drift. Det søkes samtidig om tillatelse til å etablere fôrflåte tilknyttet lokaliteten i henhold til vedlagte kart. Dette som en nødvendig installasjon for optimal og miljøtilpasset fôring av fisken. Figur 2 viser omkringliggende lokaliteter registrert hos Fiskeridirektoratet. Opp Sørøysundet er det Cermaq sine egne lokaliteter. Sør i Rognsundet drives lokaliteter av annet selskap.
Cermaq fremlegger søknad på et anlegg skissert i Figur 1 og Figur 3. Ut fra kriterier er det utarbeidet kart med bunntopografi hvor anlegget med fortøyninger er inntegnet ut fra gjeldende posisjoner. Rammen som merdene fortøyes i er senket ned til 8 – 10 meter. Fortøyningsliner faller mot bunn til anker som ikke vil være til hinder for båttrafikk og alminnelig ferdsel ut over begrensningen akvakulturloven gir. Fortøyningsliner vil være merket på sjøkart og bli avklart med kystverket i søkeprosess samt at anlegget i overflaten merkes iht. myndighetskrav.
Figur 1 Meltefjorden gjengitt med flåte nord for anlegget. (Riktig målestokk, se vedlegg)
Figur 2 Meltefjord lokalitet merket rødt kryss. Grønt kryss viser området Kipparfjord der det også er omsøkt lokalitet som del av det nye driftsområdet i Hasvik kommune. Markeringer rundt er omkringliggende akvakulturanlegg. Målestokk 1:250 000. Kilde: kart Fiskeridirektoratet
Hjørnekoordinater for selve rammen og flåten vist i Figur 3: Senterpkt anlegg: N70°29,421 – Ø22°22,163 Hjørnekoordinater rammen: N70°29,496 – Ø22°21,680 N70°29,570 – Ø22°21,870 N70°29,347 – Ø22°22,640 N70°29,275 – Ø22°22,454 Senterpkt flåte: N70°29,626 – Ø22°21,867
Figur 3 Viser lokaliteten slik den vil se ut i overflaten uten fortøyningsliner og ramme som vil være nedsenket og under overflaten. Målestokk 1:24 000.
Akvaplan-niva AS er engasjert for gjennomføring av nødvendige undersøkelser tilknyttet området i Meltefjorden. Det er også bestilt og gjennomført en utvidet spredningsanlayse av lokaliteten, der målet er å få inkludert modellbasert sedimentering for god planlegging med hensyn på nye lokaliteter. Denne modellen tilkjennegir risikoområder for sedimentering på høyeste belastning og er et godt verktøy for fremtidig miljøovervåking av lokaliteten. Arealet viser gode egenskaper for produksjon av laks og ørret innenfor omsøkt MTB. Miljøovervåkning gjennomføres på alle Cermaq sine anlegg iht miljøstandard NS 9410.2016, samt at Cermaq deltar i den frivillige miljøsertifiseringen ASC (Aquaculture Stewardship Council). Dette er en global standard for miljøsertifisert havbruk med omfattende og internasjonalt anerkjent overvåkningssystem. Ordningen har et eget pålagt miljøovervåkningsprogram som skal
gjennomføres hyppigere enn det vi kjenner fra vår egen miljøstandard, NS 9410:2016. Ytterligere informasjon, se: https://www.asc-aqua.org/
Oppsummert:
Cermaq ønsker å styrke sin tilstedeværelse i Hasvik kommune. Mulighet for 11 helårs årsverk ved drift nytt anlegg i Meltefjorden Miljøundersøkelsene viser at lokaliteten har god kapasitet og egenskaper for produksjon. Hasvik kommune har i vedtak stilt seg positiv til etableringen. Lokaliteten gir anledning til produksjonsøkning og bedre utnyttelse av Cermaq sine tillatelser til produksjon en etterspurt matvare. Ringvirkninger vil skape utvikling i kommunen samt forutsigbarhet for lokalt og regionalt næringsliv. Cermaq søker å etablere et nytt driftsområde som også inkluderer Kipparfjord. Selskapet fokuserer på bærekraftige lokaliteter og ønsker ivareta miljøet og egen tilstedeværelse på beste måte.
Cermaq ønsker med dette å søke på lokalitet Kipparfjorden på bakgrunn av vedlagt søknadsskjema og dets vedlegg.
Kontaktperson hos Cermaq er Jonny Opdahl, mobil 951 77 617.
For Cermaq Norway AS
Jonny Opdahl (-S-)
Hasvik kommune Serviceavdelingen
Cermaq
Att.
Melding om vedtak
Deres ref: Vår ref Saksbehandler Dato 2018/391-15 Odd Michelsen 06.03.2018
Melding om politisk vedtak - Søknad om dispensasjon fra kystsoneplan - Meltefjord Hasvik kommune
Formannskapets behandling av sak 15/2018 i møte den 28.02.2018:
Innstilling
Behandling: Eva D. Husby fremmet følgende forslag: Søknaden gjelder et område som ikke er omfattet av Hasvik kommunes kystsoneplan. Kommunen har derfor ikke anledning til å innvilge eller avslå søknaden med hjemmel i plan- og bygningsloven.
Hasvik kommune ønsker imidlertid næringsetablering av ulik art i kommunen. På bakgrunn av dette stiller Hasvik formannskap seg positiv til Cermaq AS sine planer om etablering av oppdrettsanlegg i Meltefjord i henhold til deres søknad.
Forslaget fra Eva D. Husby ble enstemmig vedtatt.
Vedtak: Søknaden gjelder et område som ikke er omfattet av Hasvik kommunes kystsoneplan. Kommunen har derfor ikke anledning til å innvilge eller avslå søknaden med hjemmel i plan- og bygningsloven.
Postadresse Besøksadresse Telefon Bank Postboks 43, 9593 BREIVIKBOTN Fjellveien 6, Breivikbotn 78 45 27 00 4912 05 00103 E-post: Telefaks Org.nr [email protected] www.hasvik.kommune.no 78 45 15 08 964830711 Hasvik kommune ønsker imidlertid næringsetablering av ulik art i kommunen. På bakgrunn av dette stiller Hasvik formannskap seg positiv til Cermaq AS sine planer om etablering av oppdrettsanlegg i Meltefjord i henhold til deres søknad.
Vedtaket kan påklages til Hasvik kommune. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dagen da brevet kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp.
Klagen skal sendes skriftlig til Hasvik kommune, postboks 43, 9593 Breivikbotn. Angi vedtaket det klages over, den eller de endringer som ønskes, og de grunner du vil anføre for klagen. Dersom du klager så sent at det kan være uklart for oss om du har klaget i rett tid, bes du også oppgi når denne melding kommer frem.
Med hilsen
Odd Michelsen Møtesekretær
Brevet er godkjent elektronisk og derfor uten håndsignatur
Kopi til: Finnmarkseiendommen Fiskarlaget Nord Fylkesmannen i Finnmark Finnmark fylkeskommune
Side 2 av 2
Cermaq Norway AS. Forundersøkelse ny lokalitet Meltefjord 2018
Akvaplan-niva AS rapport 8848.02
Akvaplan-niva AS Org. nr. 937375158 MVA Postboks 6606 Langnes, 9296 Tromsø Tel: 777 50 300 www.akvaplan.niva.no
Rapporttittel Cermaq Norway AS. Forundersøkelse ny lokalitet Meltefjord 2018
Forfatter(e) Akvaplan-niva rapport APN-8848.02 Undersøkelse type C: Roger Velvin Dato Steinar Dalheim Eriksen 11.04.2019
Undersøkelse type B: Antall sider Jens Nilsen 24 + Vedlegg
Distribusjon / Distribution Gjennom oppdragsgiver
Oppdragsgiver Oppdragsgivers referanse Cermaq Norway AS 8286 Nordfold Jonny Opdahl
Sammendrag Det er gjennomført en forundersøkelse (type B og C) på lokaliteten. Resultatene fra B-undersøkelse ga lokalitetstilstand 1. Resultatene fra C-undersøkelsen viste at sedimentet ytterst i overgangssonen var moderat belastet med organisk karbon i klasse III. Nivåene i de øvrige sedimentene lå i klasse I og II. Kobber- og kadmiumnivåene var lave og i klasse I på C1 i anleggssonen. Det ble ikke registrert belastningseffekter i noen av de undersøkte bløtbunnsamfunnene. Økologisk tilstandsklassifisering ga klasse I "Svært god" for alle stasjonene. Det ble ikke registrert forurensningsindikatorer blant topp-10, men flest sensitive arter i alle bløtbunnsamfunnene. Oksygenmetningen var god i hele vannsøylen med 95 % i bunnvannet
Prosjektleder Kvalitetskontroll
Steinar Dalheim Eriksen Per-Arne Emaus Hans-Petter Mannvik
© 2019 Akvaplan-niva AS. Rapporten kan kun kopieres i sin helhet. Kopiering av deler av rapporten (tekstutsnitt, figurer, tabeller, konklusjoner, osv.) eller gjengivelse på annen måte, er kun tillatt etter skriftlig samtykke fra Akvaplan-niva AS.
INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD ...... 3 1 OPPSUMMERINGSTABELL FORUNDERSØKELSE ...... 4 1.1 Oppsummering av forundersøkelse ...... 4 2 INNLEDNING ...... 5 2.1 Bakgrunn og formål ...... 5 2.2 Planlagt anlegg ...... 5 3 BUNNKARTLEGGING OG STRØMMÅLINGER ...... 7 3.1 Bunnkartlegging – resipientbeskrivelse ...... 7 3.2 Strømmålinger – spredningsstrøm ...... 7 4 UNDERSØKELSE TYPE B ...... 9 4.1 Faglig program ...... 9 4.1.1 Stasjonsopplysninger ...... 9 4.2 Metodikk ...... 10 4.3 Resultater ...... 10 5 UNDERSØKELSE – TYPE C ...... 12 5.1 Faglig program ...... 12 5.1.1 Stasjonsplassering ...... 13 5.2 Hydrografi og oksygen ...... 14 5.3 Sedimentundersøkelse ...... 14 5.3.1 Feltinnsamlinger ...... 14 5.3.2 Total organisk materiale (TOM)...... 14 5.3.3 Total nitrogen (TN) ...... 14 5.3.4 Total organisk karbon (TOC) og kornfordeling ...... 14 5.3.5 Metallanalyser - kobber (Cu) og kadmium (Cd) i anleggssonen ...... 14 5.3.6 Redoks- og pH målinger ...... 15 5.3.7 Undersøkelse av bløtbunnfauna ...... 15 5.4 Resultater ...... 16 5.4.1 Hydrografi og oksygen ...... 16 5.4.2 Sediment ...... 17 5.4.3 Bløtbunnfauna ...... 17 6 SAMMENFATTENDE VURDERINGER ...... 22 6.1 Sammendrag og konklusjon ...... 22 6.1.1 Undersøkelse type B ...... 22 6.1.2 Undersøkelse type C ...... 22 7 REFERANSER ...... 24 8 VEDLEGG ...... 25 Vedlegg 1 Bunndyrsstatistikk og artslister ...... 25 Vedlegg 2 Analysebeviser ...... 42 Vedlegg 4 Skjema (B1 og B2) ...... 45 Vedlegg 5 Bilder av prøver ved Meltefjord...... 47
Cermaq Norway AS. Forundersøkelse ny lokalitet Meltefjord 2018 Rapport APN-8848.02 1
Vedlegg 6 Bunntopografi og 3D visning med ...... 49
Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 2 www.akvaplan.niva.no
Forord
Akvaplan-niva AS har gjennomført en forundersøkelse ved oppdrettslokaliteten Meltefjord ifm. oppdretters søknad om ny akvakultur lokalitet i Meltefjorden. Oppdragsgiver har vært Cermaq Norway AS. Undersøkelsen er ment for i fremtiden å inngå i selskapets miljøovervåking av bunnpåvirkningen fra anlegget. Følgende personer har deltatt: Steinar Dalheim Eriksen Akvaplan-niva Prosjektleder. Rapport Jens Olaf Øverli Nilsen Akvaplan-niva Feltarbeid B og C undersøkelse. Per-Arne Emaus Akvaplan-niva Kvalitetssikring rapport type B Identifisering bunndyr (varia). Rapport, faglige vurderinger Roger Velvin Akvaplan-niva og fortolkninger for C-undersøkelsen. Identifisering bunndyr (pigghuder). KS rapport, faglige Hans-Petter Mannvik Akvaplan-niva vurderinger og fortolkninger for C-undersøkelsen. Rune Palerud Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (krepsdyr). Statistikk. Jesper Hansen Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (bløtdyr). Kamila Sztybor Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (børstemark). Thomas Heggem Akvaplan-niva Sondegrafikk (CTDO) Kristine H. Sperre Akvaplan-niva Koordinering av bunndyrsortering. Ingar H. Wasbotten Akvaplan-niva Koordinering av geokjemiske analyser.
Akvaplan-niva AS vil takke Cermaq Norway AS med mannskap, for godt samarbeid tilknyttet undersøkelsene.
Akkreditert virksomhet: Undersøkelsen er utført av Akvaplan-niva AS med ALS Laboratory Group, Tsjekkia, som underleverandør.
Akvaplan-niva AS er akkreditert av Norsk Akkreditering for feltinnsamlinger av sediment og fauna, analyser av TOC, TOM, TN, kornstørrelse, makrofauna og faglig vurderinger og fortolkninger, akkrediteringsnr. TEST 079. Akkrediteringen er i hht. NS-EN ISO/IEC 17025.
Czech Accreditation Institute ALS Laboratory Group er akkreditert av Czech Accreditation Institute (Lab nr 1163) (Lab nr 1163) for analyser av kobber.
Ikke-akkrediterte tjenester: Bunnkartlegging (Olex), strømmålinger og hydrografimålinger.
Tromsø, 11.04.2019
Steinar Dalheim Eriksen
Cermaq Norway AS. Forundersøkelse ny lokalitet Meltefjord 2018 Rapport APN-8848.02 3
1 Oppsummeringstabell forundersøkelse
1.1 Oppsummering av forundersøkelse Informasjon oppdragsgiver og lokalitet Tittel: Cermaq Norway AS. Forundersøkelse ny lokalitet Meltefjord 2018 Rapport nr.: APN-8848.02 Dato rapport: 11.04.2019 Lokalitets nr.: Ikke tildelt Lokalitetsnavn: Meltefjord Kartkoordinater N 70°29,427 MTB-tillatelse: Større enn 6000 tonn (anlegg): Ø 22°22,140 Fylke: Finnmark Kommune: Hasvik Oppdragsgiver: Cermaq Norway AS Kontaktperson: Jonny Opdahl
Bakgrunnen for undersøkelsen Produksjonsstatus ved undersøkelsesdato Merknad: Ny lokalitet: ☒ Stående biomasse: - Nytt resipient område Endring MTB ☐ Produsert mengde: - Arealendring ☐ Utfôret mengde: -
Bunnkartlegging Strømmålinger gj.snitt (Hermansen, 2018) Statens kartverk WASSAP (multistråle) Måling 5 meter 7,3 cm/s Akvaplan-niva AS Olex Vannutskiftingstrøm (15 m) 6,4 cm/s Spredningstrøm (54 m) 4,8 cm/s Bunnstrøm (104 m) 6,4 cm/s
B - metodikk – Hovedresultater, undersøkelsesdato 02.10.2018 Parametergruppe Indeks Tilstand Bløtbunn: 50% Hardbunn: 50%
Gr. II. pH/Eh 0,0 1 Videre overvåking i driftsfasen med B- ☒ Gr. III. Sensorisk 0,0 1 metodikk er hensiktsmessig.
GR. II + III 0,0 1 Videre overvåking i driftsfasen med ☐ Lokalitetstilstand (NS 9410:2016): 1 alternativ metodikk er hensiktsmessig.
C - metodikk - Hovedresultat bløtbunnsfauna, undersøkelsesdato: 02.10.2018 Faunaindeks nEQR (Veileder 02:2018) Økologisk tilstandsklassifisering (Veileder 02:2018) Fauna C1 (innerst) 0,826 Fauna C1 (innerst) Klasse I Fauna C2 (ytterst) 0,920 Fauna C2 (ytterst) Klasse I Fauna C3 0,852 Fauna C3 Klasse I Fauna C4 0,915 Fauna C4 Klasse I Fauna C5 0,800 Fauna C5 Klasse I Fauna C6 (dypområde) 0,969 Fauna C6 (dypområde) Klasse I Fauna Cref 0,935 Fauna Cref Klasse I TOC i klasse 1(C1, C3), II (C4, C5, C6, Cref), III (C2). Cu og Cd klasse I (C1) …., Merknader til andre resultater (sediment, pH/Eh, oksygen) pH/Eh poeng 0 O2-forholdene var gode i hele vannsøylen.
Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 4 www.akvaplan.niva.no
2 Innledning
2.1 Bakgrunn og formål Akvaplan-niva AS har på vegne av Cermaq Norway AS, gjennomført en forundersøkelse på lokaliteten Meltefjord i Meltefjorden, Hasvik kommune i Finnmark fylke. Undersøkelsen er utført som ledd i pågående strukturendring og tilknyttet oppdretters søknad om ny lokalitet. Formålet med undersøkelsen skal dokumentere bunnforholdene i anleggs- og overgangssonen for anlegget, og er ment fra forvaltningen være en referanse for sammenligning med senere undersøkelser. Undersøkelsen er gjennomført iht. NS 9410:2016 og "Veiledning til krav om forundersøkelser i henhold til NS9410:2016 i forbindelse med søknad om akvakulturlokaliteter i Nordland, Troms og Finnmark" versjon 1, datert 04.04.2018. Antall stasjoner i undersøkelsen etter C-metodikk tilfredsstiller veileder for søknader over 6000 tonn. Et oversiktskart for Meltefjorden og området rundt er vist i Figur 1.
Figur 1. Oversiktskart ved Meltefjorden (blå pil). Omstøtende lokalitet er markert med lokalitetsnummer og navn. Kart fra www.fiskeridir.no Fiskeridirektoratet, målestokk 1:100 000.
2.2 Planlagt anlegg Det er foretatt en forundersøkelse for etablering av ny lokalitet. Det foreligger planer for etablere et oppdrettsanlegg bestående av en nedsenket rammefortøyning (Figur 2). Rammen vil ligge på ca. 8 meters dyp og består av 2 x 7 bur. Hvert bur er på 90 x 90 meter og gir anledning til å produsere i 14 merder flytende i overflaten, hver med omkrets opp til 160 meter. Anlegget orienteres ca. 310 grader mot land for sikre best mulig vanngjennomstrømming gjennom anleggets oppdrettsposer. For effektiv og miljøriktig fôring av fisken, ønskes det å etablere en fôrflåte nord for lokaliteten (pers. med. Opdahl).
Cermaq Norway AS. Forundersøkelse ny lokalitet Meltefjord 2018 Rapport APN-8848.02 5
Figur 2. Planlagt ramme med tilhørende fôrflåte på lokaliteten Meltefjord.
Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 6 www.akvaplan.niva.no
3 Bunnkartlegging og strømmålinger
3.1 Bunnkartlegging – resipientbeskrivelse Bunndata er levert av Statens Kartverk. Oppmålingene er gjort med multistråle ekkolodd (WASSP) og OLEX med bunnhardhetsmodul. Det har blitt benyttet Multibeam 80 kHz ekkolodd, Kongsberg MRU-z heave-pitch logger og Fugro GP9205/Furuno SC-50 for å logge båtens posisjon og heave/heading. Data levert med ascii xyz, koordinatsystem/datum: geografiske/euref89, Vert. ref. nivå: sjøkartnull. Tegning av anlegget er utført i OLEX. Kvalitetssikring av data er gjort av Akvaplan-niva AS. Registrering av bunndata er gjort iht. krav i NS 9415:2009. Oppløsning på data er bedre enn 10 x 10 meter. Lokaliteten ligger inne i Meltefjorden, orientert ca. 310 grader, nordvest og sørøst. Figur 3 viser bunnen sett fra sør på Olex. Under anlegget går en dypere renne uten betydelig terskeldannelse ut mot Sørøysundet og mot dypområdet med dyp på over 400 meter sentralt. Det er ingen terskeldannelser mellom lokaliteten og sundets sentrale dypområder. Fra land skråner bunnen bratt under anleggssonen. Dyp under anlegget varierer fra 42 meter som grunnest ved land og til rundt 111 meter som dypest. Det er ved land i nordvest en finner de grunne områder og der bunnen skrår bratt under første burrekke. Videre er det forholdsvis flat bunn på over 100 meters dyp under størsteparten av anlegget.
Figur 3 Bunnkartlegging 3D visning på Olex sett fra sør mot nord.
3.2 Strømmålinger – spredningsstrøm Strømmåling ble foretatt med målere fra Akvaplan-niva AS i perioden 25.04.2017-25.05.2017, på posisjon N70°29,472 og Ø22°21,960 (Hermansen, 2018). Spredningsstrøm er vektlagt for plassering av stasjoner ved forundersøkelsen, samt vurdering av anleggssonen og overgangssonen rundt anlegget. Resultatene fra strømmåling på 54 meters dyp (spredningsstrøm) viser at hovedstrømretning og massetransport av vann er definert mot sørvest (225-240 grader). Gjennomsnittlig strømhastighet er 4,8 cm/s. 0,1 % av målingene er > 20 cm/s, 5,7 % av målingene er > 10 cm/s,
Cermaq Norway AS. Forundersøkelse ny lokalitet Meltefjord 2018 Rapport APN-8848.02 7
64,0 % av målingene er mellom 10 og 3 cm/s, 25,2 % av målingene er mellom 3 og 1 cm/s og 5,1 % av målingene er < 1 cm/s. Med hensyn til strømretning, er det forventet at biologisk materiale i hovedsak vil drive mot sørvest. Likefult viser tidevannsanalysen at tidevannet i perioden bidrar forholdsvis mye i det totale strømbildet ved lokaliteten. Det vil derfor være hensiktsmessig også ha fokus i nordlig retning. Vurdering av anleggssonen er gjort iht. NS 9410:2016 kap. 4.2, og vist i Figur 4. Ut fra at anlegget ligger på tvers av hovedstrømretning, relevant tidevannsbidrag retning nord/sør, dyp ved lokalitet samt god strøm, foreslås det å utvide anleggssonen med ca. 30 meter nord og sør. Foretatt B-undersøkelse viste 50 % hardbunn. Det forventes spredning ut over anleggssonen og utvidelse anbefales ved fremtidige B-undersøkelser.
Figur 4. Lokaliteten Meltefjord med inntegnet forslag fremtidig anleggssone (gult) og overgangssone merket som rød linje ca. 500 meter fra anlegg. Strømrose for spredningsstrøm målt ved Meltefjord på 54 meter (Hermansen, 2018).
Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 8 www.akvaplan.niva.no
4 Undersøkelse type B
4.1 Faglig program Ved gjennomføring av undersøkelse type B i forbindelse med forundersøkelser skal det iht. "Veileder til krav om forundersøkelser i henhold til NS9410:2016 i forbindelse med søknad om akvakulturlokaliteter i Nordland, Troms og Finnmark", versjon 1, datert 04.04.2018, være minimum 10 prøvepunkter (stasjoner) fordelt over hele det planlagte anleggsområdet. Plassering av stasjonene er ment gi tilstrekkelig informasjon til at det kan tas stilling til om videre overvåking i driftsfasen av anleggsområdet med B-undersøkelse er hensiktsmessig, eller om det er behov for alternativ overvåking.
4.1.1 Stasjonsopplysninger Plassering av stasjonene ble satt for å kartlegge anleggssonen best mulig og er beskrevet i Tabell 1. Det var viktig å avklare anleggssonen både for de dypere og grunnere områder for lokaliteten innenfor dets konfigurasjon. Prøver fra stasjonene ble hentet fra dyp som varierte fra 54 meter (st. 8) som grunnest og 111 meter (st. 6) som dypest. Stasjonplassering i forhold til planlagt ramme og eksisterende anlegg er vist i Figur 5. Stasjonplasseringen vurderes som representativ for forundersøkelsen iht. beskrivelse i NS 9410:2016.
Figur 5. Stasjonplassering i forhold til planlagt ramme ved Meltefjord, forundersøkelse, 02.10.2018. B- undersøkelses metodikk stasjon 1-10. Strømrose for spredningsstrøm målt ved Meltefjord på 54 meter (Hermansen, 2018).
Cermaq Norway AS. Forundersøkelse ny lokalitet Meltefjord 2018 Rapport APN-8848.02 9
Tabell 1. Stasjonsdyp og – koordinater, Meltefjord, forundersøkelse, 02.10.2018.
Stasjonsnummer Nordlig bredde Østlig lengde Dyp (m) Tilstand 1 70°29,504 22°21,766 70 ut
2 70°29,476 22°21,874 100 ut
3 70°29,474 22°22,088 98 1
4 70°29,414 22°22,088 106 1
5 70°29,404 22°22,325 103 1
6 70°29,348 22°22,309 111 ut
7 70°29,314 22°22,440 110 ut
8 70°29,538 22°21,870 54 1
9 70°29,442 22°22,201 103 ut
10 70°29,343 22°22,528 102 1
Feltarbeidet ble gjennomført 02.10.2018
4.2 Metodikk Sedimentprøver ble tatt ved hjelp av en liten grabb (250 cm2). Hvert grabbhogg ble undersøkt med hensyn på tre grupper av sedimentparametere; faunaundersøkelse, kjemisk undersøkelse (pH og redoks potensial) og en sensorisk undersøkelse (forekomst av gassbobler, lukt, sedimentets konsistens og farge, samt tykkelse av deponert slam). Sedimentparameterne gis poeng (skala fra 1 - 4) etter hvor mye sedimentet er påvirket av tilførsler av organisk stoff. Samlet gjennomsnitt for alle prøvene fastsetter lokalitetstilstanden (jfr. B.1 skjema). Utstyr for prøvetakingen er iht. NS 9410:2016 kap. 7.4. Surhetsgrad (pH) og redokspotensial (Eh) ble målt ved hjelp av elektroder og instrumentet YSI Professional Plus.
4.3 Resultater Undersøkelsene ved lokalitet Meltefjord viste denne er en lokalitet med blandingsbunn der halvparten av prøvene var typisk hardbunn, mens tilsvarende antall ga funn av bløtbunn i henhold til definisjonen i standarden. Stasjon 1 og 9 velger vi også klassifisere som hardbunn til tross for at det forelå begrenset mineralsk sediment i grabben. Det var forholdsvis lav grabbfylling på innhentede stasjoner. Naturtilstanden under anlegget viste lite tilstedeværelse av makrofauna. Det var tilstrekkelig sediment i grabben til å måle pH/Eh på fem stasjoner. Totalt ble det tatt 20 grabbskudd fordelt på 10 stasjoner. Det mineralske sedimentet observert i prøvene ble definert til å være grus og skjellsand med noe innslag av stein. De øvrige prøvene ble registrert som fjell- eller steinbunn. Prøver fra stasjon 2, 6 og 7 inneholdt kun vann, og derfor ble det satt verdi "0" for gr. II – og gr. III – parameterne. Det ble ikke registrert gassbobler, lukt, bakteriebelegg, fôrrester eller fekalier i noen av prøvene. Resultatene fra gruppe II og gruppe III parameterne ga tilstand 1 – «Meget god» for alle målte stasjoner. Samlet tilstand for lokaliteten ble 1 – «Meget god». Resultatene fra klassifiseringen er vist i Tabell 2. Fullstendig utfylt prøveskjema med utregning av karakter på prøvene ligger som vedlegg.
Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 10 www.akvaplan.niva.no
Tabell 2. Resultat fra klassifisering av området under planlagt ramme ved Meltefjord, 02.10.2018.
Parameter Tilstand
Gruppe II - parametere (pH/Eh) 1 Gruppe III – parametere, (sensorisk) 1 Gruppe II + III – parametere (middelverdi) 1
LOKALITETSTILSTAND 1
Sammenfattende vurdering og konklusjon er gitt i kap. 6.
Cermaq Norway AS. Forundersøkelse ny lokalitet Meltefjord 2018 Rapport APN-8848.02 11
5 Undersøkelse – type C
5.1 Faglig program Valg av undersøkelsesparametere, stasjonsplasseringer og type innsamlingsprogram for bunnprøvetakinger og andre registreringer er gjort i henhold til NS 9410:2016 og "Veileder til krav om forundersøkelser i henhold til NS9410:2016 i forbindelse med søknad om akvakulturlokaliteter i Nordland, Troms og Finnmark" (VFK), versjon 1, datert 04.04.2018. I henhold til VFK skal antall stasjoner for undersøkelse type C være iht. lokalitetens MTB, og ved søknad om ny MTB skal antall stasjoner være iht. omsøkt MTB (jfr. tabell 4 i kap. 8.4 i NS 9410:2016). I tillegg skal det være en referansestasjon som plasseres minst 1 km fra anlegget og på et område med tilsvarende bunntype som for prøvestasjonene i overgangssonen. Forundersøkelsen er gjennomført for søknader med MTB større enn 6000 tonn etter tabell 4 i NS9410. Det er innhentet prøver fra seks stasjoner. Inkludert referansestasjonen blir det totalt syv stasjoner analysert etter C-metodikk. En oversikt over det faglige programmet for undersøkelse type C er gitt i Tabell 3. For gjennomføring og opparbeiding er følgende standarder og kvalitetssikringssystemer benyttet: ISO 5667-19:2004: Guidance on sampling of marine sediments. ISO 16665:2014. Water quality – Guidelines for quantitative sampling and sample processing of marine soft-bottom macro fauna. NS 9410:2016. Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine oppdrettsanlegg. Interne prosedyrer. Kvalitetshåndbok for Akvaplan-niva. Veileder 02:2018. Klassifisering av miljøtilstand i vann. Norsk klassifiseringssystem for vann i henhold til Vannforskriften. Veileder fra Direktoratgruppen. M-608/2016. Grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota. Miljø- direktoratet, 2016. Prøvetaking av sediment for kadmium (Cd) på stasjon C1 er etter ønske fra oppdragsgiver. Tabell 3. Faglig program på stasjonene ved Meltefjord, forundersøkelse 2018. TOM = totalt organisk materiale, TOC = total organisk karbon, TN = totalt nitrogen, Cu = kobber, Cd = kadmium. Korn = kornfordeling. pH/Eh = Surhetsgrad og redokspotensial.
Stasjon Type undersøkelse
C1 anleggssone Kvantitativ bunndyrsanalyse. TOM. TOC. Korn. TN. Cu. Cd. pH/Eh.
C2 ytterst overgangssone Kvantitativ bunndyrsanalyse. TOM. TOC. Korn. TN. pH/Eh.
C3 overgangssone Kvantitativ bunndyrsanalyse. TOM. TOC. Korn. TN. pH/Eh.
C4 overgangssone Kvantitativ bunndyrsanalyse. TOM. TOC. Korn. TN. pH/Eh.
C5 overgangssone Kvantitativ bunndyrsanalyse. TOM. TOC. Korn. TN. pH/Eh.
C6 overgangssone, dyp Kvantitativ bunndyrsanalyse. TOM. TOC. Korn. TN. Hydrografi/O2. pH/Eh.
Cref referansestasjon Kvantitativ bunndyrsanalyse. TOM. TOC. Korn. TN. pH/Eh.
Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 12 www.akvaplan.niva.no
5.1.1 Stasjonplassering Plassering av stasjonene ble valg ut fra forundersøkelser av resipientens bunntopografi, foreliggende strømdata og anleggets konfigurasjon (jfr. kapt. 3). Stasjon C1, C2, C3 og C4 ble plassert i hovedstrømretning. Stasjon C6 dekker dypeste område nærliggende anlegget, og innbefattet hydrografi/O₂-måling. C5 ble plassert motstrøms og utenfor anlegget for å avklare et relevant og dypere område nordøst for anlegget. Cref er referansestasjonen som ble plassert minimum 1000 m, og sørøst fra den planlagte rammen. Ved denne undersøkelsen ble Cref plassert utenfor fjorden. Dette fordi topografi og forhold lengre nedstrøms eller oppstrøms for anlegget vil kunne påvirkes ved drift. En slik referansestasjon inne i Meltefjorden anses ikke være representativt for de forholdene som er på lokaliteten. Stasjonsplasseringen vurderes gi et godt bilde for fremtidig undersøkelse og for denne forundersøkelsen iht. beskrivelse i NS 9410:2016. Stasjonsoversikt er vist i Figur 6. En oversikt over stasjonsdyp, GPS-koordinater og stasjonenes avstand til nærmeste merd er gitt i Tabell 4.
Figur 6. Stasjonsoversikt, Meltefjord, forundersøkelse 2018. Strømrose for spredningsstrøm målt ved Meltefjord på 54 meter (Hermansen, 2018), og rødt flagg viser plassering av strømmåler.
Tabell 4. Stasjonsdyp, koordinater og avstand til nærmeste merd, Meltefjord, forundersøkelse, 02.10.2018
Stasjon C1 C2 C3 C4 C5 C6 Cref
Dyp (m) 110 64 105 90 97 113 110
GPS 70⁰29,302 N 70⁰29,190 N 70⁰29,329 N 70⁰29,242 N 70⁰29,651 N 70⁰29,105 N 70⁰29,302 N 22⁰22,312 Ø 22⁰21,480 Ø 22⁰22,019 Ø 22⁰21,858 Ø 22⁰23,059 Ø 22⁰22,791 Ø 22⁰22,312 Ø
Avst. merd 30 500 114 290 110 400 1200 (m)
Cermaq Norway AS. Forundersøkelse ny lokalitet Meltefjord 2018 Rapport APN-8848.02 13
5.2 Hydrografi og oksygen På stasjon C6 ble det gjennomført hydrografiske registreringer for vertikalprofiler med hensyn til saltholdighet, temperatur, tetthet og oksygenmetning fra overflate til bunn. Disse ble gjennomført ved hjelp av en Sensordata CTDO 202 sonde.
5.3 Sedimentundersøkelse
5.3.1 Feltinnsamlinger Prøvene ble hentet med en 0,1 m2 bunngrabb (van Veen). Prøvematerialet ble tatt ut gjennom inspeksjonsluker etter at sedimentoverflaten var godkjent. Prøver for TOC, TOM, TN, Cd og Cu ble tatt av fra øverste 1 cm av sedimentet, og for kornfordelingsanalyser fra de øverste 5 cm ved hjelp av rør. Kun prøver med uforstyrret overflate ble godkjent, og prøvematerialet ble frosset for videre bearbeidelse i laboratorium.
5.3.2 Total organisk materiale (TOM) Mengden av TOM i sediment ble bestemt ved vekttap etter forbrenning ved 495 °C. Vekttapet i prosent etter forbrenning ble beregnet. Reproduserbarheten av TOM-analysene er sjekket i opparbeidingsperioden ved å bruke et husstandardsediment som inneholder TOM med kjent nivå. Standard kalsiumkarbonat ble brent sammen med prøvene som kontroll på at karbonat ikke ble forbrent i prosessen.
5.3.3 Total nitrogen (TN) Etter tørking av prøvene ved 40 °C ble innhold av total nitrogen (TN) kvantifisert ved elektro- kjemisk bestemmelse. Den interne metoden er basert på NS-EN 12260:2003 (Vann- undersøkelse – Bestemmelse av bundet nitrogen (TNb) etter oksidasjon til nitrogenoksider).
5.3.4 Total organisk karbon (TOC) og kornfordeling Andelen finstoff, dvs. fraksjonen mindre enn 63 m, ble bestemt gravimetrisk etter våtsikting av prøvene. Resultatene er angitt som andel finstoff på tørrvektbasis. Etter tørking av prøvene ved 40 °C ble innhold av total organisk karbon (TOC) bestemt ved NDIR-deteksjon i henhold til DIN19539:2016 (Investigation of solids – Temperature- dependent differentiation of total carbon (TOC400, ROC, TIC900)). For å kunne klassifisere miljøtilstanden basert på innhold av TOC, er de målte konsentrasjonene normalisert for andel finstoff (nTOC) ved bruk av ligningen: nTOC = TOC + 18(1 – F), hvor TOC og F står for henholdsvis målt TOC verdi og andel finstoff (%) i prøven (Aure m.fl., 1993). Klassifisering av miljøtilstanden for sedimentene er basert på normalisert TOC, og ble gjennomført i henhold til Veileder 02:2018. Tilstandsklassifisering for organisk innhold i marine sediment.
< 20 20 - 27 27 - 34 34 - 41 > 41 nTOC, mg/g I Svært god II God III Moderat IV Dårlig V Svært dårlig
5.3.5 Metallanalyser - kobber (Cu) og kadmium (Cd) i anleggssonen Prøven for metallanalyse ble frysetørket før den ble oppsluttet i mikrobølgeovn i lukket teflonbeholder med konsentrert ultraren salpetersyre og hydrogenperoksid. Metallkonsentrasjonene ble bestemt ved hjelp av ICP-SFMS. Klassifisering av miljøtilstanden med hensyn til Cu og Cd ble gjennomført i henhold til Miljø- direktoratets veileder M-608/2016.
Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 14 www.akvaplan.niva.no
Tilstandsklassifisering for kobber i marine sedimenter.
< 20 20 - 84 20 - 84 84 - 147 > 147 Cu mg/kg Klasse I Klasse II Klasse III Klasse IV Klasse V < 0,2 0,2 – 2,5 2,5 - 16 16 - 157 > 157 Cd mg/kg Klasse I Klasse II Klasse III Klasse IV Klasse V
5.3.6 Redoks- og pH målinger På alle stasjonene ble det utført en kvantitativ kjemisk undersøkelse av sedimentet. Surhetsgrad (pH) og redokspotensial (Eh) ble målt ved hjelp av elektroder og instrumentet YSI Professional Plus. I hht. manual for instrumentet, ble 200 mV lagt til den målte ORP-verdien for å få Eh- verdien.
5.3.7 Undersøkelse av bløtbunnfauna
5.3.7.1 Om organisk påvirkning av bunndyrssamfunn Utslipp av organisk materiale fra oppdrettsanlegg kan bidra til forringede livsvilkår for mange av de bunnlevende organismene. Negative effekter i bunndyrsamfunnet kan best vurderes gjennom kvantitative bunndyranalyser. Fordi de fleste bløtbunnartene er lite mobile, vil fauna- sammensetningen i stor grad gjenspeile de stedsegnede miljøforholdene. Endringer i bunndyrs- samfunnene er god indikasjon på uønskede belastninger. Under naturlige forhold består samfunnene av mange arter. Høyt artsmangfold (diversitet) er blant annet betinget av gunstige forhold for faunaen. Likevel kan eksempelvis moderate økninger i organisk belastning stimulere faunaen og eventuelt øke artsmangfoldet noe. Større belastning gir dårligere forhold der opportunistiske arter øker sine individtall, mens ømfintlige slås ut. Dette betyr redusert artsmangfold. Endringer i artsmangfold i nærheten av utslippspunkt kan i stor grad knyttes til endringer av organisk innhold (fôr og fekalier) i sedimentet.
5.3.7.2 Innsamling og fiksering Alle bunndyrprøvene ble tatt med en 0,1 m2 van Veen grabb. Kun grabbskudd hvor grabben var fullstendig lukket og overflaten uforstyrret ble godkjent. Etter godkjenning ble innholdet vasket i en 1 mm sikt og gjenværende materiale fiksert med 4 % formalin tilsatt fargestoffet bengalrosa og nøytralisert med boraks. På laboratoriet ble dyrene sortert ut fra gjenværende sediment.
5.3.7.3 Kvantitative bunndyrsanalyser På alle stasjonene ble det innsamlet to prøver (replikater) iht. retningslinjene i NS 9410 (2016). Sortert materiale ble opparbeidet kvantitativt. Bunndyrene ble identifisert til fortrinnsvis artsnivå eller annet hensiktsmessig taksonomisk nivå og kvantifisert av spesialister (taksonomer). De kvantitative artslistene inngikk i statistiske analyser. Se Vedlegg 1 for beskrivelse av analysemetoder. For å klassifisere miljøtilstanden er Direktoratgruppens veileder 02:2018 (revidert 2015) benyttet. Følgende statistiske metoder ble benyttet for å beskrive samfunnenes struktur og for å vurdere likheten mellom ulike samfunn: Shannon-Wiener diversitetsindeks (H’) Hurlberts diversitetsindeks (ES100) - forventet antall arter pr. 100 individer Pielou’s jevnhetsindeks (J) Ømfintlighetsindeks (ISI2012), uegnet ved lavt individ/artstall Sensitivitetsindeks (NSI) Sammensatt indeks for artsmangfold og ømfintlighet (NQI1) Ømfintlighetsindeks som inngår i NQI1 (AMBI) Normalisert EQR (nEQR)
Cermaq Norway AS. Forundersøkelse ny lokalitet Meltefjord 2018 Rapport APN-8848.02 15 Antall arter plottet mot antall individer i geometriske artsklasser Clusteranalyser De ti mest dominerende taksa pr. stasjon (topp-ti)
Indeksene er beregnet som snitt av to replikater. Økologisk tilstandsklassifisering basert på observert verdi av indeks (fra Veileder 02:2018 vanntype B 1-5).
Indeks I Svært god II God III Moderat IV Dårlig V Svært dårlig
NQI1 0,9 - 0,72 0,72 - 0,63 0,63 - 0,49 0,49 - 0,31 0,31 - 0
H´ 4,8 – 3,2 3,2 – 2,5 2,5 - 1,6 1,6 - 0,8 0,8 - 0
ES100 39 - 19 19 - 13 13 - 8 8 - 4 4 - 0
ISI2012 13,5 – 8,7 8,7 - 7,8 7,8 - 6,5 6,5 - 4,7 4,7 - 0
NSI 30 - 25 25 - 20 20 - 15 15 - 10 10 - 0
nEQR 1,0 – 0,8 0,8 – 0,6 0,6 – 0,4 0,4 – 0,2 0,2 – 0,0
5.4 Resultater
5.4.1 Hydrografi og oksygen Vertikalprofilene for temperatur, salinitet, tetthet og oksygenmetning målt på stasjon C6 ved Meltefjord den 2. oktober 2018 er vist i Figur 7. Temperaturen sank jevnt fra 10°C i overflaten til 8°C over bunnen. Oksygenmetningen var god i hele vannsøylen med 95 % metning over bunnen.
Figur 7. Vertikalprofiler. Temperatur, saltholdighet, tetthet og oksygen på stasjon C6 ved Meltefjord, forundersøkelse, 02.10.2018.
Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 16 www.akvaplan.niva.no
5.4.2 Sediment
5.4.2.1 TOM, TOC, TN, kornfordeling og pH/Eh Nivåer av total organisk materiale (TOM), total organisk karbon (TOC), total nitrogen (TN), C/N forholdet, kornfordeling og pH/Eh i sedimentene er presentert i Tabell 5. TOM-nivåene var lave med verdier mellom 1,6 og 3,3 %. TN-nivåene var også lave (0,12 – 0,97 mg/g). C/N-forholdet var høyt på C3, C6 og Cref, og moderat forhøyet på de andre stasjonene. TOC var lavt i sediment fra C1 og C3 med tilstandsklasse I " Svært god" og forhøyet på C2 med tilstandsklasse III "Moderat". På de øvrige stasjonene var TOC lett forhøyet og i tilstandsklasse II "God". Sedimentene var grov- til moderat grovkornet med pelittandel mellom 3 og 13 %. Redoksmålingene (pH/Eh) ga poeng 0 iht. Tillegg D i NS 9410:2016 for alle stasjonene. Tabell 5. Sedimentbeskrivelse, TOM (%), TOC(mg/g), TN (mg/g), C/N, kornfordeling (pelittandel % <0,063 mm) og pH/Eh. Meltefjord, forundersøkelse 2018
St. Sedimentbeskrivelse TOM TOC nTOC Tilst.kl.* TN C/N Pelitt pH/Eh Lys grå sand, grus, skjellsand og 7,7 / C1 1,6 2,7 19,8 I 0,18 14,8 5 fjellbunn. Ingen lukt. 255 Lys grå sand, grus, skjellsand og 7,8 / C2 3,3 12,4 28,1 III 0,97 12,9 13 steinbunn. Ingen lukt. 268 Lys grå sand, grus, skjellsand og 7,6 / C3 1,8 3,1 20,1 I 0,12 26,6 5 steinbunn. Ingen lukt. 229 Sand med grus, skjellsand og 7,9 / C4 1,6 2,5 20,0 II 0,19 13,8 3 fjellbunn. Ingen lukt. 260 Sand med grus, skjellsand og 7,7 / C5 2,0 3,7 20,7 II 0,39 9,7 6 fjellbunn. Ingen lukt. 265 Sand med grus, skjellsand og 7,9 / C6 2,1 7,7 25,1 II 0,26 30,1 3 steinbunn. Ingen lukt. 270 7,8 / Cref Sand og grus. Ingen lukt 2,2 9,3 26,7 II 0,32 29,5 3 300 Tilstandsklassifisering (Veileder 02:2018) basert på TOC forutsetter at konsentrasjonen av TOC i sedimentet standardiseres for teoretisk 100% finstoff (pelitt < 0.063 mm) iht. til formelen: Normalisert TOC = målt TOC + 18 x (1-F), hvor F er andel av finstoff (Aure m.fl., 1993).
5.4.2.2 Kobber Nivået av kobber og kadmium er presentert i Tabell 6. Det ble målt lave nivåer av begge metallene i sediment fra anleggssonen (klasse I). Tabell 6. Sedimentanalyser. Kobber (Cu) og kadmium (Cd), alle i mg/kg TS. Meltefjord, forundersøkelse 2018. Tilstandsklassifisering i hht M-608/2016.
St. Cu Tilst.klassif. Cu Cd Tilst.klassif. Cd
C1 2,41 Klasse I < 0,10 Klasse I
5.4.3 Bløtbunnfauna
5.4.3.1 Faunaindekser og økologisk tilstandsklassifisering Resultatene fra de kvantitative bunndyrsanalysene er presentert i Tabell 7. Faunaindeksen nEQR i tabellen er presentert uten tetthetsindeksen DI etter anbefaling fra Miljødirektoratet. Antall individ varierte fra 68 (C5) til 1019 (C2) og antall arter fra 26 (C5) til 85 (C2). På C1 og C5 viste faunaindeksene klasse I og II. Samlet indeks nEQR ga økologisk tilstandsklasse I "Svært god" på begge stasjonene. På de andre stasjonene viste alle indeksene økologisk tilstandsklasse I. J (Pielous jevnhetsindeks) er et mål på hvor likt individene er fordelt mellom artene, og vil variere mellom 0 og 1. En stasjon med lav verdi har en ”skjev” individfordeling mellom artene,
Cermaq Norway AS. Forundersøkelse ny lokalitet Meltefjord 2018 Rapport APN-8848.02 17 og indikerer at bunndyrssamfunnet er forstyrret. Individfordelingen var mest ujevn på C2 med indeks 0,57, men jevn på de øvrige stasjonene med indekser mellom 0,71 og 0,91. 2 Tabell 7. Antall arter og individer pr. 0,2 m , H´ = Shannon-Wieners diversitetsindeks. ES100 = Hurlberts diversitetsindeks. NQI1 = sammensatt indeks (diversitet og ømfintlighet). ISI2012 = ømfintlighetsindeks. NSI = sensitivitetsindeks. J = Pielous jevnhetsindeks. AMBI = ømfintlighetsindeks (inngår i NQI1). nEQR = normalisert EQR. Meltefjord, forundersøkelse 2018. Økologisk tilstandsklassifisering basert på observert verdi av indeks (snitt av to replikater) iht. Veileder 02:2018 vanntype B 1- 5.
St. Ant. ind. Ant. arter H´ ES100 NQI1 ISI2012 NSI nEQR AMBI J
C1 191 36 3,04 18,9 0,73 11,28 26,58 0,826 1,657 0,71 C2 1019 85 3,37 25,7 0,87 12,14 33,41 0,920 0,525 0,57 C3 290 44 3,85 24,7 0,72 9,93 26,77 0,852 2,196 0,79 C4 88 37 3,89 23,0 0,78 13,25 31,39 0,915 1,557 0,87 C5 68 26 3,38 15,0 0,69 10,23 27,94 0,800 2,106 0,90 C6 305 70 4,49 37,8 0,85 12,41 32,64 0,969 1,181 0,80 Cref 158 48 4,69 35,5 0,79 10,78 29,00 0,935 1,878 0,91
I Svært god II God III Moderat IV Dårlig V Svært dårlig
5.4.3.2 NS 9410 vurdering av bunndyrsamfunnet i anleggssonen. I følge NS 9410 kan klassifisering av miljøtilstanden i anleggssonen baseres på antallet arter vurdert mot dominansforhold i bunndyrsamfunnet (se kapt. 8.6.2. i NS 9410:2016). Tabell 8 viser antall arter, kumulativ prosent for dominerende taksa og klassifisering av miljøtilstanden for bløtbunnsamfunnet på C1 i anleggssonen. Bløtbunnsamfunnet ble klassifisert til miljøtilstand 1 "Meget god". Kriteriet for tilstand 1 er tilstedeværelse av minst 20 arter/0,2 m2 og at ingen av disse utgjør mer enn 65 % av individene. Data for antall arter og dominerende taksa på anleggssonestasjonene er hentet fra Tabell 7 og Tabell 9. Tabell 8. NS 9410:2016. Klassifisering av miljøtilstand i bløtbunnsamfunnene på stasjon C1, Meltefjord, forundersøkelse 2018.
Stasjon Lokalitet Ant. arter Dominerende taksa -% Miljøtilstand-NS 9410 C1 Meltefjord 36 Owenia sp. – 37 % I - Meget god
5.4.3.3 Geometriske klasser Figur 8 viser antall arter plottet mot antall individer, der antallet individer er delt inn i geometriske klasser. Det vises til Vedlegg 1 for en forklaring av begrepet geometriske klasser og beskrivelse av metoden. Bakgrunnen for analysen er at et upåvirket samfunn består av mange arter med lavt individtall, slik at kurven starter høyt på y-aksen. Et forstyrret samfunn har færre arter og noen få av dem svært tallrike, slik at kurven flater ut og strekker seg mot høyere klasser. Alle kurvene hadde naturlig høye startpunkter, og ingen strakk seg nevneverdig langt ut mot høyere klasser. Ingen av kurveforløpene ga indikasjoner på faunaforstyrrelse.
Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 18 www.akvaplan.niva.no
40
35
30
Ant. arter 25
20
15
10
1 5 2,3 4-7 8-15
16- 16- 31 0 32- 32- 63 64-127 128-255 256-511 512-1023
Ant. ind. 1024-2047 2048- Stasjon
Figur 8. Bløtbunnfauna vist som antall arter mot antall individer pr. art i geometriske klasser for bunndyrsstasjonene ved Meltefjord, forundersøkelse 2018 (pr. 0,2 m2).
5.4.3.4 Clusteranalyser For å undersøke likheten i faunasammensetning mellom stasjonene ble den multivariate teknikken clusteranalyse benyttet (se metodebeskrivelse i Vedlegg 1). Resultatene fra denne er presentert i dendrogram i Figur 9. I dendrogrammet er graden av ulikhet mellom stasjonene uttrykt langs den horisontale aksen. To stasjoner med identisk arts- og individfordeling vil få 0 (0 %) ulikhet, mens to stasjoner uten like arter, vil få 100 (100 %) ulikhet. Metoden gjør det dermed mulig å identifisere grupper av stasjoner med like arts- og individforhold. I tillegg gjør den det lettere å synliggjøre eventuelle avvik som for eksempel kan knyttes til antropogene påvirkninger av bunndyrssamfunnet. Clusterplottet viser to hovedgrupper av stasjoner. I den ene gruppen bestående av C2, C4 og C5 var faunasammensetningen mer enn 40 % lik. I den andre gruppen (C1, C3, C5 og Cref) var stasjonene mer enn 43 % lik. De to gruppene var 30 % lik i faunasammensetning.
Figur 9. Stasjonsvis clusterplott for bløtbunnfaunaen ved Meltefjord, forundersøkelse 2018
5.4.3.5 Artssammensetning Hovedtrekkene i artssammensetningen er vist i form av en ”topp ti” artsliste fra hver stasjon i Tabell 9. I Rygg og Norling (2013) inndeles artene i fem økologiske grupper (Ecological groups; EG) basert på verdien av sensitivitetsindeksene. Disse gruppene går fra sensitive arter (gruppe I) til forurensningsindikatorer (pollution indicator species; gruppe V).
Cermaq Norway AS. Forundersøkelse ny lokalitet Meltefjord 2018 Rapport APN-8848.02 19
Tabell 9. Antall individer, kumulativ prosent og økologisk gruppe* for de ti mest dominerende artene på stasjonene ved Meltefjord, forundersøkelse 2018.
C1 Ant. Kum. EG C2 Ant. Kum. EG Owenia sp. 72 37 % II Modiolula phaseolina 502 46 % I Galathowenia fragilis 31 53 % I Macandrevia cranium 116 56 % ik Myriochele malmgreni/olgae 23 64 % ik Ophiuroidea indet. juv. 45 60 % II Aonides paucibranchiata 6 67 % I Ophiopholis aculeata 44 64 % I Galathowenia oculata 6 70 % III Nothria conchylega 29 67 % I Myriochele heeri 6 73 % III Eunice pennata 24 69 % I Phyllodoce groenlandica 6 77 % III Syllis armillaris 20 71 % ik Pseudopolydora paucibranchiata 5 79 % IV Golfingiidae indet. 19 73 % ik Ophiuroidea indet. juv. 4 81 % II Ophiura robusta 19 74 % II Timoclea ovata 3 83 % I Polynoidae indet. 17 76 % II C3 Ant. Kum. EG C4 Ant. Kum. EG Myriochele danielsseni 48 16 % ik Nothria conchylega 23 24 % I Owenia sp. 48 33 % II Galathowenia fragilis 9 33 % I Galathowenia fragilis 39 46 % I Ophiuroidea indet. juv. 7 41 % II Galathowenia oculata 36 58 % III Aonides paucibranchiata 6 47 % I Myriochele malmgreni/olgae 18 64 % ik Owenia sp. 5 52 % II Nothria conchylega 17 70 % I Antalis sp. 4 56 % ik Aonides paucibranchiata 9 73 % I Modiolula phaseolina 4 60 % I Phyllodoce groenlandica 8 76 % III Ascidiacea indet. (solit) 3 64 % ik Pseudopolydora paucibranchiata 6 78 % IV Macandrevia cranium 3 67 % ik Spiophanes kroyeri 5 79 % III Parvicardium minimum 2 69 % I C5 Ant. Kum. EG C6 Ant. Kum. EG Galathowenia fragilis 15 19 % I Modiolula phaseolina 81 26 % I Nothria conchylega 9 30 % I Galathowenia fragilis 25 34 % I Ophiuroidea indet. juv. 9 41 % II Macandrevia cranium 19 40 % ik Galathowenia oculata 8 51 % III Eunice pennata 16 45 % I Ditrupa arietina 6 59 % ik Nothria conchylega 14 50 % I Owenia sp. 4 64 % II Pista bansei 11 54 % ik Psolus sp. juv. 3 68 % ik Aonides paucibranchiata 8 56 % I Antalis sp. 2 70 % ik Chone sp. 8 59 % I Aonides paucibranchiata 2 73 % I Polycirrus medusa 8 61 % i Euspira montagui 2 75 % II Glycera lapidum 7 64 % I Cref Ant. Kum. EG Galathowenia fragilis 17 10 % I Nothria conchylega 15 19 % I Aonides paucibranchiata 12 26 % I Galathowenia oculata 11 32 % III Ophiuroidea indet. juv. 11 39 % II Ditrupa arietina 9 44 % ik Glycera lapidum 9 49 % I Owenia sp. 6 53 % II Exogone verugera 5 56 % I Phyllodoce groenlandica 5 58 % III *Økologiske grupper: EG I = sensitive arter. EG II = nøytrale arter. EG III = tolerante arter. EG IV = opportunistiske arter. EG V = forurensningsindikatorer (pollution indicator species). Fra Rygg og Norling, 2013. Ik = ikke kjent gruppe. På C1 dominerte den nøytrale børstemarken Owenia sp. med 37 % av individmengden. På C2 og C6 var den sensitive muslingen Modiolula phaseolina mest tallrik med hhv. 46 og 26 %. På C3 dominerte den rørbyggene børstemarken Myriochele danielsseni med 16 % av individene.
Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 20 www.akvaplan.niva.no
Denne er uten kjent økologisk gruppering. På C4 var den sensitive børstemarken Nothria conchylega mest tallrik (24 %), mens den sensitive børstemarken Galathowenia fragilis toppet listene på C5 og Cref hvor den utgjorde hhv. 19 og 10 % av individmengden. Det ble registrert flest sensitive arter blant topp-10 på alle stasjonene, og ingen forurensningsindikatorer.
Cermaq Norway AS. Forundersøkelse ny lokalitet Meltefjord 2018 Rapport APN-8848.02 21
6 Sammenfattende vurderinger
6.1 Sammendrag og konklusjon
6.1.1 Undersøkelse type B Ut fra vurderingskriteriene i NS 9410:2016 er det dokumentert at lokaliteten på prøve- tidspunktet fikk tilstand 1 – "Meget god". Det ble gjennomført totalt 20 grabbhugg med Van Veen grabb (0,025 m2), fordelt på 10 stasjoner plassert under planlagt ramme. Alle fem målte stasjoner fikk karakteren 1 – "Meget god".
Første undersøkelse med lokaliteten viste blandingsbunn der halvparten av prøvene klassifiseres som typisk hardbunn, mens tilsvarende antall ga funn av bløtbunn i henhold til definisjonen i standarden. Det var kun mulig å gjøre pH/Eh målinger på fem stasjoner. Resipienten er også dominert av bratte fall i dybde fra land, men at bunnen flater ut under anlegget på rundt 100-110 meter. Prøve 1 og 2 viste tilnærmet tom grabb i dette området og underbygger observasjonen om at i dette bratte området er det trolig fjell. Dypet under planlagt ramme varierer fra ca. 50 meter og ned til rundt 110 meter.
Det anbefales utvide anleggssonen noe ved fremtidige B-undersøkelser jf. vurderinger foretatt i kapittel 3.2 og Figur 4
Fra et miljømessig synspunkt og i henhold til metodikk er det ikke registrert organisk belastning på lokaliteten. Vurderinger av resultatene fra denne undersøkelsen, anleggets bunntopografi samt målt strøm på lokaliteten kan være grunnlag for videre miljøovervåking av den planlagte rammen.
Lokaliteten gis lokalitetstilstand 1 "Meget god" i henhold til beregninger i henhold til metodikk beskrevet i NS 9410:2016 og prøveskjema Tabell B.1 og B.2 (se kap.7 Vedlegg).
NS 9410:2016 nevner ikke undersøkelsesfrekvens knyttet til bruk av B-undersøkelser ved forundersøkelser. Iht. til forskrift om drift av akvakultur (akvakulturdriftsforskriften) § 35 skal første miljøundersøkelse gjennomføres i det tidspunktet i produksjonssyklusen det er størst belastning eller biomasse på lokaliteten, deretter skal det gjennomføres miljøundersøkelser etter de frekvenser som følger av NS 9410:2016.
6.1.2 Undersøkelse type C Resultatene fra forundersøkelsen ved Meltefjord i oktober 2018, kan sammenholdes som følger: Det ble ikke registrert oksygenkritiske forhold i vannsøylen på dypstasjonen C6. Oksygenmetningen i bunnvannet var 95 % i oktober 2018. TOC-nivået var moderat forhøyet i sediment fra C2 (tilstandsklasse III), lavt på C1 og C3 (klasse I) og lett forhøyet på de andre stasjonene (klasse II). TOM og TN var lave i sedimentene fra alle stasjonene. C/N-forholdet var forhøyet. Kobber- og kadmium- nivåene på C1 var lave og i klasse I. Sedimentene var grov- til moderat grovkornet. Klassifisering av økologisk tilstand, basert på faunaindeksene i veileder 02:2018, viste klasse I "Svært god" for samtlige bløtbunnsamfunn i undersøkelsen. NS 9410:2016- vurdering av samfunnet i anleggssonen viste miljøtilstand 1 (Meget god). Det ble ikke registrert forurensningsindikatorer blant topp-10 på noen av stasjonene, men flest sensitive arter.
Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 22 www.akvaplan.niva.no
Resultatene fra forundersøkelsen ved oppdrettslokaliteten Meltefjord i 2018 viste at sedimentet ytterst i overgangssonen var moderat belastet med organisk karbon i klasse III. Nivåene i de øvrige sedimentene lå i klasse I og II. Kobber- og kadmiumnivåene var lave og i klasse I på C1 i anleggssonen. Det ble ikke registrert belastningseffekter i noen av de undersøkte bløtbunnsamfunnene. Økologisk tilstandsklassifisering ga klasse I "Svært god" for alle stasjonene. Det ble ikke registrert forurensningsindikatorer blant topp-10, men flest sensitive arter i alle bløtbunnsamfunnene. Oksygenmetningen var god i hele vannsøylen med 95 % i bunnvannet.
Cermaq Norway AS. Forundersøkelse ny lokalitet Meltefjord 2018 Rapport APN-8848.02 23
7 Referanser
Aure, J., Dahl, E., Green, N., Magnusson. J., Moy, F., Pedersen, A., Rygg, B & Walday, M., 1993. Langtidsovervåking av trofiutviklingen i kystvannet langs Sør-Norge. Årsrapport 1990 og samlerapport 1990-91. Statlig program for forurensningsovervåking. Rapport 510/93. Direktoratgruppen, 2013. Klassifisering av miljøtilstand i vann. Veileder 02:2018 (rev. 2015). 263 s. Fylkeskommunene i Nordland, Troms og Finnmark, Fiskeridirektoratet region Nord, Fiskeridirektoratet region Nordland og Fylkesmann i Nordland, Troms og Finnmark, 2018. "Veiledning til krav om forundersøkelser i henhold til NS9410:2016 i forbindelse med søknad om akvakulturlokaliteter i Nordland, Troms og Finnmark" versjon 1, datert 04.04.2018. Hermansen, S. 2018. Strømrapport Meltefjord 5 m, 15 m, spredning- og bunnstrøm. APN 8848.01 ISO 5667-19:2004. Guidance on sampling of marine sediments. ISO 16665:2014. Water quality – Guidelines for quantitative sampling and sample processing of marine soft- bottom macro fauna. Miljødirektoratet, 2016. Grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota. M-608/2016. 24 s. NS 9410:2016. Norsk standard for miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. Rygg, B. & K. Norling, 2013. Norwegian Sensitive Index (NSI) for marine macroinvertebrates, and an update of Indicator Species Index (ISI). NIVA report SNO 6475-2013. 48 p. Pers. med. Jonny Opdahl, Cermaq Norway AS www.fiskeridir.no
Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 24 www.akvaplan.niva.no
8 Vedlegg
Vedlegg 1 Bunndyrsstatistikk og artslister Diversitetsmål Diversitet er et begrep som uttrykker mangfoldet i dyre- og plantesamfunnet på en lokalitet. Det finnes en rekke ulike mål for diversitet. Noen tar mest hensyn til artsrikheten (mål for artsrikheten), andre legger mer vekt på individfordelingen mellom artene (mål for jevnhet og dominans). Ulike mål uttrykker derved forskjellige sider ved dyresamfunnet. Diversitetsmål er “klassiske” i forurensningsundersøkelser fordi miljøforstyrrelser typisk påvirker samfunnets sammensetning. Svakheten ved diversitetsmålene er at de ikke alltid fanger opp endringer i samfunnsstrukturen. Dersom en art blir erstattet med like mange individer av en ny art, vil ikke det gjøre noe utslag på diversitetsindeksene. Shannon-Wieners indeks (Shannon & Weaver, 1949) er gitt ved formelen:
s ni ni H' log 2 i1 N N der ni = antall individer av art i i prøven N = total antall individer s = antall arter Indeksen tar hensyn både til antall arter og mengdefordelingen mellom artene, men det synes som indeksen er mest følsom for individfordelingen. En lav verdi indikerer et artsfattig samfunn og/eller et samfunn som er dominert av en eller få arter. En høy verdi indikerer et artsrikt samfunn. Pielous mål for jevnhet (Pielou, 1966) har følgende formel, der symbolene er som i Shannon-Wieners indeks H' J log 2 s
Hurlberts diversitetskurver Grafisk kan diversiteten uttrykkes i form av antall arter som funksjon av antall individer. Med utgangspunkt i total antall arter og individer i en prøve søker man å beregne hvor mange arter man ville vente å finne i delprøver med færre individer. Diversitetsmålet blir derved uavhengig av prøvestørrelsen og gjør at lokaliteter med ulik individtetthet kan sammenlignes direkte. Hurlbert (1971) har gitt en metode for å beregne slike diversitetskurver basert på sannsynlighetsberegning.
ESn er forventet antall arter i en delprøve på n tilfeldig valgte individer fra en prøve som inneholder total N individer og s arter og har følgende formel:
NN s i n ESn 1 N i1 n der N = total antall individ i prøven Ni = antall individ av art i n = antall individ i en gitt delprøve (av de N) s = total antall arter i prøven Plott av antall arter i forhold til antall individer Artene deles inn i grupper/klasser etter hvor mange individer som er registrert i en prøve. Det vanlige er å sette klasse I = 1 individ pr. art, klasse II = 2-3 individer, klasse III = 4-7 individer, klasse IV = 8-15 individer, osv., slik at de nedre klassegrensene danner en følge av ledd på formen 2x, x=0,1,2, … En slik følge kalles en geometrisk følge, derfor kalles klassene for geometriske klasser. Hvis antall arter innenfor hver klasse plottes mot klasseverdien på en lineær skala, vil det fremkomme en kurve som uttrykker individfordelingen mellom artene i samfunnet. Det har vist seg at i prøver fra upåvirkede samfunn vil det være mange arter med lavt individantall og
Cermaq Norway AS. Forundersøkelse ny lokalitet Meltefjord 2018 Rapport APN-8848.02 25 få arter med høyt individantall, slik at vi får en entoppet, asymmetrisk kurve med lang ”hale” mot høye klasseverdier. Denne kurven vil være godt tilpasset en log-normal fordelingskurve. Ved moderat forurensing forsvinner en del av de individfattige artene, mens noen som blir begunstiget, øker i antall. Slik flater kurven ut, og strekker seg mot høyere klasser eller den får ekstra topper. Under slike forhold mister kurven enhver likhet med den statistiske log-normalfordelingen. Derfor kan avvik fra log- normalfordelingen tolkes som et resultat av en påvirkning/forurensing. Det har vist seg at denne metoden tidlig gir utslag ved miljøforstyrrelse. Ved sterk forurensning blir det bare noen få, men ofte svært tallrike arter tilbake. Log- normalfordelingskurven vil da ofte gjenoppstå, men med en lavere topp og spredt over flere klasser enn for uforstyrrede samfunn. Faunaens fordelingsmønster Variasjoner i faunaens fordelingsmønster over området beskrives ved å sammenligne tettheten av artene på hver stasjon. Til dette brukes multivariate klassifikasjons- og ordinasjons-analyser (Cluster og MDS). Analysene i denne undersøkelsen ble utført ved hjelp av programpakken PRIMER v5. Inngangsdata er individantall pr. art, pr. prøve. Prøvene kan være replikater eller stasjoner. Det tas ikke hensyn til hvilke arter som opptrer. Forut for klassifikasjons- og ordinasjonsanalysene ble artslistene dobbelt kvadratrot-transformert. Dette ble gjort for å redusere avviket mellom høye og lave tetthetsverdier og dermed redusere eventuelle effekter av tallmessig dominans hos noen få arter i datasettet. Clusteranalyse Analysen undersøker faunalikheten mellom prøver. For å sammenligne to prøver ble Bray-Curtis ulikhetsindeks benyttet (Bray & Curtis, 1957): n XX kjki k 1 dij n XX )( k1 kjki der n = antall arter sammenlignet Xki = antall individ av art k i prøve nr. i Xkj = antall individ av art k i prøve nr. j Indeksen avtar med økende likhet. Vi får verdien 1 hvis prøvene er helt ulike, dvs. ikke har noen felles arter. Identiske arts- og individtall vil gi verdien 0. Prøver blir gruppert sammen etter graden av likhet ved å bruke ”group-average linkage”. Forholdsvis like prøver danner en gruppe (cluster). Resultatet presenteres i et trediagram (dendrogram). Ømfintlighet (AMBI, ISI og NSI) Ømfintligheten bestemmes ved indeksene ISI og AMBI. Beregning av ISI er beskrevet av Rygg (2002). Sensitivitetsindeksen AMBI (Azti Marin Biotic Index) tilordner en ømfintlighetsklasse (økologisk gruppe, EG): EG-1: sensitive arter, EG-II: indifferente arter, EG-III: tolerante arter, EG-IV: opportunistiske arter, EG-V: forurensningsindikerende arter. Sammensetningen av makroevertebratsamfunnet i form av andelen av økologiske grupper indikerer omfanget av en forurensningspåvirkning. NSI er en sensitivitetsindeks som ligner AMBI, men er utviklet med basis i norske faunadata og ved bruk av en objektiv statistisk metode. En prøves NSI verdi beregnes ved gjennomsnittet av sensitivitetsverdiene av alle individene i prøven. Sammensatte indekser (NQI1 og NQI2) Sammensatte indekser NQI1 og NQI2 bestemmes både ut fra artsmangfold og ømfintlighet. NQI1 er brukt i NEAGIG (den nordøst-atlantiske interkalibreringen). De fleste land bruker nå sammensatte indekser av samme type som NQI1 og NQI2. NQI1 indeksen er beskrevet ved hjelp av formelen: NQI1 (Norwegian quality status, version 1) = [0.5* (1-AMBI/7) + 0.5*(SN/2.7)* (N/(N+5)] Diversitetsindeksen SN = lnS/ln(lnN), hvor S er antall arter og N er antall individer i prøven
Referanser: Bray, R.T. & J.T. Curtis, 1957. An ordination of the upland forest communities of southern Wisconsin. Ecol. Monogr., 27:325-349.
Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 26 www.akvaplan.niva.no
Hurlbert, S.N., 1971. The non-consept of the species diversity: A critique and alternative parameters. Ecology 52:577-586. Pielou, E. C., 1966. Species-diversity and pattern-diversity in the study of ecological succession. Journal of Theoretical Biology 10, 370-383. Rygg, B., 2002. Indicator species index for assessing benthic ecological quality in marine water of Norway. NIVA report SNO 4548-2002. 32 p. Shannon, C.E. & W. Weaver, 1949. The Mathematical Theory of Communication. Univ Illinois Press, Urbana 117 s.
Cermaq Norway AS. Forundersøkelse ny lokalitet Meltefjord 2018 Rapport APN-8848.02 27
Statistikk resultater Meltefjord 2018: Antall arter og individer per stasjon st.nr. tot. C1 C2 C3 C4 C5 C6 Cref no. ind. 2119 191 1019 290 88 68 305 158 no. spe. 158 36 85 44 37 26 70 48
Bunndyrindekser per replikat st.nr. tot. C1_01 C1_02 C2_01 C2_02 C3_01 C3_02 no. ind. 2119 136 55 646 373 165 125 no. spe. 158 31 12 72 50 31 28 Shannon-Wiener: 3,5 2,6 3,6 3,1 3,9 3,8 Pielou 0,71 0,72 0,58 0,55 0,79 0,79 ES100 26 12 27 24 25 25 SN 2,16 1,79 2,29 2,20 2,11 2,12 ISI-2012 10,31 12,25 11,61 12,67 10,15 9,70 AMBI 1,623 1,691 0,519 0,53 2,25 2,141 NQI1 0,77 0,68 0,88 0,86 0,72 0,72 NSI 26,9 26,3 33,3 33,6 26,3 27,2 DI 0,084 0,310 0,760 0,522 0,167 0,047
st.nr. C4_01 C4_02 C5_01 C5_02 C6_01 C6_02 Cref_01 Cref_02 no. ind. 38 50 17 51 140 165 62 96 no. spe. 17 29 9 21 45 53 33 38 Shannon-Wiener: 3,4 4,3 2,9 3,8 4,5 4,5 4,7 4,7 Pielou 0,84 0,89 0,93 0,87 0,82 0,78 0,94 0,89 ES100 17 29 9 21 37 39 33 38 SN 2,19 2,47 2,11 2,22 2,38 2,44 2,47 2,40 ISI-2012 14,24 12,27 9,49 10,96 12,08 12,74 10,49 11,08 AMBI 1,8 1,313 2,382 1,83 1,413 0,948 1,642 2,114 NQI1 0,73 0,82 0,63 0,74 0,83 0,87 0,81 0,77 NSI 32,5 30,3 27,3 28,6 32,6 32,7 29,0 29,0 DI 0,470 0,351 0,820 0,342 0,096 0,167 0,258 0,068
Bunndyrindekser, gjennomsnitt per stasjon
st.nr. C1 C2 C3 C4 C5 C6 Cref Shannon-Wiener: 3,04 3,37 3,85 3,89 3,38 4,49 4,69 Pielou 0,71 0,57 0,79 0,87 0,90 0,80 0,91 ES100 18,9 25,7 24,7 23,0 15,0 37,8 35,5 SN 1,97 2,24 2,11 2,33 2,17 2,41 2,43 ISI-2012 11,28 12,14 9,93 13,25 10,23 12,41 10,78 AMBI 1,657 0,525 2,196 1,557 2,106 1,181 1,878 NQI1 0,73 0,87 0,72 0,78 0,69 0,85 0,79 NSI 26,58 33,41 26,77 31,39 27,94 32,64 29,00
Tilstandsklasse nEQR *) 0,826 0,920 0,852 0,915 0,800 0,969 0,935
Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 28 www.akvaplan.niva.no
Geometriske klasser int. C1 C2 C3 C4 C5 C6 Cref 1 21 40 20 27 16 34 20 2,3 7 15 11 4 5 21 17 4- 7 5 12 5 4 2 6 5 8- 15 0 9 2 1 3 5 5 16- 31 2 6 2 1 0 3 1 32- 63 0 1 4 0 0 0 0 64-127 1 1 0 0 0 1 0 128-255 0 0 0 0 0 0 0 256-511 0 1 0 0 0 0 0 512-1023 0 0 0 0 0 0 0
Cermaq Norway AS. Forundersøkelse ny lokalitet Meltefjord 2018 Rapport APN-8848.02 29
Artsliste Meltefjord forundersøkelse 2018
Rekke Klasse Orden Art/Taxa 01 02 Sum
Stasjonsnr.: C1 CNIDARIA Anthozoa Actiniaria indet. 1 1 NEMERTINI
Nemertea indet. 2 2 SIPUNCULIDA
Golfingiidae indet. 1 1 ANNELIDA Polychaeta Orbiniida Orbinia sertulata 1 1 Spionida Aonides paucibranchiata 6 6 Pseudopolydora paucibranchiata 2 3 5 Spio decoratus 1 1 Chaetozone setosa 1 1 Capitellida Notomastus latericeus 1 1 Maldanidae indet. 1 1 Opheliida Ophelina acuminata 1 1 Phyllodocida Phyllodoce groenlandica 6 6 Pholoe assimilis 1 1 Exogone verugera 1 1 Glycera lapidum 1 1 Goniada maculata 1 1 Nephtys sp. 1 1 Amphinomida Paramphinome jeffreysii 1 1 Eunicida Nothria conchylega 2 2 Oweniida Galathowenia fragilis 24 7 31 Galathowenia oculata 4 2 6 Myriochele heeri 5 1 6 Myriochele malmgreni/olgae 11 12 23 Owenia sp. 49 23 72 Terebellida Pista bansei 1 1 Sabellida Chone sp. 1 1 CRUSTACEA Ostracoda Ostracoda indet. 1 1 Malacostraca Cumacea Hemilamprops roseus 2 2 Tanaidacea Tanaidacea indet. 1 1 2 Amphipoda Tryphosites longipes 1 1
Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 30 www.akvaplan.niva.no
Rekke Klasse Orden Art/Taxa 01 02 Sum Harpinia sp. 2 2 MOLLUSCA Prosobranchia Mesogastropoda Euspira montagui 1 1 Opistobranchia Cephalaspidea Laona quadrata 1 1 Retusa umbilicata 1 1 Philinidae indet. juv. 1 1 Bivalvia Veneroida Parvicardium minimum 2 2 Timoclea ovata 3 3 ECHINODERMATA Ophiuroidea Ophiuroidea indet. juv. 4 4 Maks: 49 23 72 Antall: 33 12 38 Sum: 196 Stasjonsnr.: C2 NEMERTINI
Nemertea indet. 3 3 SIPUNCULIDA
Golfingiidae indet. 13 6 19 Phascolion strombus 2 1 3
Sipunculida indet. 2 2 Sipunculida indet. juv. 6 2 8 ANNELIDA Polychaeta Orbiniida Scoloplos armiger 1 1 Aricidea catherinae 1 1 Aricidea sp. 1 1 Spionida Aonides paucibranchiata 1 1 Prionospio cirrifera 1 1 Prionospio sp. 1 1 Spio armata 1 1 Spiophanes kroyeri 1 1 Chaetopterus variopedatus 1 1 Caulleriella sp. 1 1 Chaetozone sp. 1 1 Cirratulus cirratus 6 7 13 Dodecaceria concharum 1 1 Cirratulidae indet. juv. 2 2 Capitellida Notomastus latericeus 1 2 3 Maldanidae indet. 1 1 2 Opheliida Axiokebuita minuta 4 2 6 Polyphysia crassa 1 1 Scalibregmatidae indet. juv. 1 1
Cermaq Norway AS. Forundersøkelse ny lokalitet Meltefjord 2018 Rapport APN-8848.02 31
Rekke Klasse Orden Art/Taxa 01 02 Sum Phyllodocida Eteone flava/longa 1 1 Eumida sanguinea 1 1 Eumida sp. juv. 1 1 Eunoe oerstedi 1 1 Polynoidae indet. 11 6 17 Pholoe assimilis 10 3 13 Pholoe baltica 2 2 Nereimyra punctata 10 2 12 Hesionidae indet. juv. 3 3 Syllis armillaris 14 6 20 Exogone verugera 4 1 5 Syllis sp. juv. 4 4 Trypanosyllis troll 1 1 Nereis sp. juv. 1 1 Glycera lapidum 6 4 10 Amphinomida Paramphinome jeffreysii 1 3 4 Eunicida Nothria conchylega 18 11 29 Eunice pennata 17 7 24 Eunicidae indet. juv. 1 3 4 Dorvilleidae indet. juv. 1 1 Oweniida Galathowenia fragilis 1 1 2 Terebellida Melinna elisabethae 1 3 4 Eupolymnia nesidensis 5 5 Laphania boecki 1 1 Pista bansei 1 1 Pista sp. 1 1 Terebellidae indet. juv. 4 1 5 Trichobranchus roseus 1 1 Sabellida Chone sp. 3 3 Jasmineira caudata 2 3 5 Hydroides norvegica 10 2 12 Placostegus tridentatus 2 2 Spirorbinae indet. 1 1
Polychaeta indet. juv. 1 1 2 CRUSTACEA Ostracoda Ostracoda indet. 1 1 Malacostraca Amphipoda Amphilochus manudens 1 1 Corophium sp. 1 1 Oedicerotidae indet. 1 1 Syrrhoe crenulata 1 1 Tiron spiniferus 1 1 Isopoda Janira maculosa 1 1 MOLLUSCA Caudofoveata Caudofoveata indet. 1 1
Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 32 www.akvaplan.niva.no
Rekke Klasse Orden Art/Taxa 01 02 Sum Polyplacophora Lepidopleurida Leptochiton arcticus 5 6 11 Leptochiton asellus 5 3 8 Prosobranchia Archaeogastropoda Anatoma crispata 1 1 Emarginula fissura 1 1 Puncturella noachina 6 2 8 Iothia fulva 7 2 9 Margarites groenlandicus 1 1 Mesogastropoda Alvania cimicoides 1 1 Euspira montagui 1 1 2 Heterogastropoda Eulima bilineata 1 1 2 Opistobranchia Nudibranchia Nudibranchia indet. 1 1 Bivalvia Nuculoida Ennucula corticata 2 2 Mytiloida Crenella decussata 1 1 Modiolula phaseolina 300 202 502 Ostreoidea Similipecten similis 1 1 2 Palliolum incomparabile 2 1 3 Palliolum striatum 4 4 Heteranomia squamula 3 1 4 Veneroida Kellia suborbicularis 4 1 5 Astarte montagui 1 1 Astarte sulcata 1 1 Myoida Hiatella arctica 4 1 5 BRACHIOPODA Articulata Terebratulida Terebratulina septentrionalis 1 1 Terebratulina sp. juv. 1 1 2 Macandrevia cranium 79 37 116 ECHINODERMATA Ophiuroidea Ophiurida Ophiopholis aculeata 26 18 44 Amphipholis squamata 5 1 6 Amphiura borealis 1 1 Ophiura robusta 13 6 19
Ophiuroidea indet. juv. 32 13 45 Echinoidea Laganoida Echinocyamus pusillus 1 1 2 TUNICATA Ascidiacea Ascidiacea indet. (solit) 3 2 5 Maks: 300 202 502 Antall: 83 58 98 Sum: 1098
Cermaq Norway AS. Forundersøkelse ny lokalitet Meltefjord 2018 Rapport APN-8848.02 33
Rekke Klasse Orden Art/Taxa 01 02 Sum
Stasjonsnr.: C3 SIPUNCULIDA
Golfingiidae indet. 1 1 Phascolion strombus 4 4 ANNELIDA Polychaeta Orbiniida Scoloplos armiger 1 1 Spionida Aonides paucibranchiata 6 3 9 Prionospio cirrifera 3 3 Pseudopolydora paucibranchiata 5 1 6 Spio limicola 1 1 Spiophanes kroyeri 1 4 5 Chaetozone setosa 1 1 Chaetozone sp. 1 1 Cirratulidae indet. 1 1 Phyllodocida Eumida sp. juv. 2 2 Phyllodoce groenlandica 6 2 8 Exogone verugera 2 2 Glycera lapidum 3 1 4 Goniada maculata 1 1 Amphinomida Paramphinome jeffreysii 1 1 2 Eunicida Nothria conchylega 6 11 17 Oweniida Galathowenia fragilis 21 18 39 Galathowenia oculata 20 16 36 Galathowenia sp. 1 1 Myriochele danielsseni 28 20 48 Myriochele malmgreni/olgae 11 7 18 Owenia sp. 28 20 48 Terebellida Amphictene auricoma 1 1 Melinna elisabethae 1 1 Pista bansei 2 1 3 Pista sp. 1 1 Terebellidae indet. juv. 1 1 Terebellides sp. 1 1 2 Sabellida Ditrupa arietina 1 1 CRUSTACEA Ostracoda Ostracoda indet. 2 2 Malacostraca Tanaidacea Tanaidacea indet. 1 1 Amphipoda Unciola planipes 2 2 Tryphosites longipes 1 1 Tiron spiniferus 1 1 Urothoe elegans 1 1 MOLLUSCA Prosobranchia Mesogastropoda
Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 34 www.akvaplan.niva.no
Rekke Klasse Orden Art/Taxa 01 02 Sum Euspira montagui 3 1 4 Opistobranchia Cephalaspidea Cylichna cylindracea 1 1 Bivalvia Veneroida Thyasira gouldi 1 1 Tellimya ferruginosa 1 1 Abra prismatica 1 1 Timoclea ovata 2 2 Scaphopoda Dentaliida Antalis sp. 2 2 ECHINODERMATA Ophiuroidea Ophiurida Ophiocten affinis 2 2
Ophiuroidea indet. juv. 1 1 Echinoidea Spartangoida Spatangoida indet. juv. 1 1 Holothuroidea Apodida Labidoplax buskii 2 2 Maks: 28 20 48 Antall: 34 29 48 Sum: 295 Stasjonsnr.: C4 SIPUNCULIDA
Golfingiidae indet. 1 1 ANNELIDA Polychaeta Orbiniida Aricidea catherinae 1 1 Aricidea sp. 1 1 Spionida Aonides paucibranchiata 5 1 6 Spio limicola 1 1 Chaetozone sp. 1 1 Capitellida Mediomastus fragilis 1 1 Notomastus latericeus 1 1 Phyllodocida Phyllodoce groenlandica 1 1 2 Polynoidae indet. 1 1 Syllis armillaris 1 1 Exogone verugera 1 1 Glycera lapidum 1 1 Eunicida Nothria conchylega 12 11 23 Oweniida Galathowenia fragilis 4 5 9 Myriochele danielsseni 1 1 Owenia sp. 1 4 5 Terebellida Proclea graffii 1 1 Terebellides sp. 1 1 Sabellida
Cermaq Norway AS. Forundersøkelse ny lokalitet Meltefjord 2018 Rapport APN-8848.02 35
Rekke Klasse Orden Art/Taxa 01 02 Sum Potamilla neglecta 1 1 Spirorbinae indet. 1 1 CRUSTACEA Malacostraca Amphipoda Unciola planipes 1 1 Gammaridea indet. 1 1 Isopoda Janira maculosa 1 1 MOLLUSCA Caudofoveata Caudofoveata indet. 1 1 Polyplacophora Lepidopleurida Leptochiton arcticus 1 1 Prosobranchia Archaeogastropoda Puncturella noachina 1 1 Bivalvia Mytiloida Modiolula phaseolina 2 2 4 Ostreoidea Similipecten similis 1 1 Veneroida Parvicardium minimum 2 2 Myoida Hiatella arctica 1 1 Scaphopoda Dentaliida Antalis sp. 2 2 4 BRACHIOPODA Articulata Terebratulida Macandrevia cranium 1 2 3 ECHINODERMATA Ophiuroidea Ophiurida Ophiactis balli 1 1 Ophiopholis aculeata 1 1 Ophiocten affinis 1 1
Ophiuroidea indet. juv. 4 3 7 Holothuroidea Holothuroidea indet. juv. 1 1 TUNICATA Ascidiacea Ascidiacea indet. (solit) 2 1 3 Maks: 12 11 23 Antall: 19 30 39 Sum: 96 Stasjonsnr.: C5 NEMERTINI
Nemertea indet. 1 1 SIPUNCULIDA
Sipunculida indet. 1 1 ANNELIDA Polychaeta
Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 36 www.akvaplan.niva.no
Rekke Klasse Orden Art/Taxa 01 02 Sum Spionida Aonides paucibranchiata 2 2 Spio limicola 1 1 Tharyx killariensis 1 1 Capitellida Mediomastus fragilis 2 2 Phyllodocida Phyllodoce groenlandica 2 2 Pholoe assimilis 1 1 Exogone verugera 1 1 Glycera alba 1 1 Glycera lapidum 1 1 Eunicida Nothria conchylega 2 7 9 Oweniida Galathowenia fragilis 5 10 15 Galathowenia oculata 2 6 8 Myriochele malmgreni/olgae 1 1 Owenia sp. 4 4 Terebellida Amphictene auricoma 1 1 Thelepus cincinnatus 1 1 Sabellida Ditrupa arietina 1 5 6 CRUSTACEA Malacostraca Tanaidacea Tanaidacea indet. 1 1 MOLLUSCA Prosobranchia Archaeogastropoda Lepeta caeca 1 1 Mesogastropoda Euspira montagui 2 2 Heterogastropoda Eulima bilineata 1 1 Opistobranchia Cephalaspidea Retusa umbilicata 1 1 Cylichna lemchei 1 1 Scaphopoda Dentaliida Antalis sp. 2 2 ECHINODERMATA Ophiuroidea Ophiuroidea indet. juv. 4 5 9 Holothuroidea Dendrochirotida Psolus sp. juv. 3 3 Maks: 5 10 15 Antall: 10 23 28 Sum: 80 Stasjonsnr.: C6 ANNELIDA Polychaeta Orbiniida Aricidea catherinae 2 2 Aricidea sp. 1 1 Spionida Aonides paucibranchiata 3 5 8
Cermaq Norway AS. Forundersøkelse ny lokalitet Meltefjord 2018 Rapport APN-8848.02 37
Rekke Klasse Orden Art/Taxa 01 02 Sum Spio armata 1 1 Spiophanes kroyeri 1 1 Chaetopterus variopedatus 1 1 Chaetozone sp. 1 1 2 Capitellida Notomastus latericeus 3 1 4 Phyllodocida Eulalia tjalfiensis 1 1 Eumida sanguinea 2 1 3 Eumida sp. 1 1 Eumida sp. juv. 1 1 Phyllodoce groenlandica 2 1 3 Polynoidae indet. 4 1 5 Nereimyra punctata 1 1 Syllis armillaris 1 2 3 Syllis hyalina 1 1 Exogone verugera 1 2 3 Trypanosyllis troll 1 1 Glycera lapidum 3 4 7 Nephtys sp. 1 1 Eunicida Nothria conchylega 9 5 14 Eunice pennata 5 11 16 Oweniida Galathowenia fragilis 15 10 25 Galathowenia oculata 1 1 2 Owenia sp. 1 6 7 Terebellida Anobothrus gracilis 1 1 Eupolymnia nesidensis 2 1 3 Hauchiella tribullata 1 1 Pista bansei 9 2 11 Polycirrus medusa 4 4 8 Proclea graffii 1 1 Sabellida Branchiomma arcticum 2 2 Chone sp. 5 3 8 Jasmineira caudata 1 1 Potamilla neglecta 3 3 Sabellidae indet. 1 2 3 Hydroides norvegica 1 2 3 CHELICERATA Pycnogonida Pycnogonida indet. 1 1 CRUSTACEA Ostracoda Ostracoda indet. 1 1 Malacostraca Leptostraca Sarsinebalia typhlops 1 1 Cumacea Hemilamprops uniplicatus 1 1 Amphipoda Unciola planipes 1 1 2 Stenothoidae indet. 1 1 Gammaridea indet. 2 2
Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 38 www.akvaplan.niva.no
Rekke Klasse Orden Art/Taxa 01 02 Sum Caprellidae indet. 1 1 Isopoda Janira maculosa 1 1 MOLLUSCA Caudofoveata Caudofoveata indet. 1 1 Polyplacophora Lepidopleurida Leptochiton arcticus 2 2 Hanleya hanleyi 1 1 2 Prosobranchia Archaeogastropoda Anatoma crispata 1 1 Lepeta caeca 1 1 Mesogastropoda Trichotropis borealis 1 1 Euspira montagui 1 1 Neogastropoda Raphitoma concinna 1 1 Opistobranchia Cephalaspidea Cylichna lemchei 1 1 Bivalvia Nuculoida Ennucula corticata 2 2 Mytiloida Musculus niger 1 1 Modiolula phaseolina 34 47 81 Ostreoidea Similipecten similis 1 1 Palliolum incomparabile 1 1 2 Palliolum striatum 1 1 2 Heteranomia squamula 1 1 Veneroida Astarte elliptica 1 1 Myoida Hiatella arctica 4 4 Pholadomyoida Cuspidaria lamellosa 1 1 Scaphopoda Dentaliida Antalis sp. 1 1 2 BRACHIOPODA Articulata Terebratulida Macandrevia cranium 5 14 19 ECHINODERMATA Ophiuroidea Ophiurida Ophiopholis aculeata 1 3 4
Ophiuroidea indet. juv. 4 4 Echinoidea Laganoida Echinocyamus pusillus 2 2 Holothuroidea Apodida Labidoplax buskii 1 1 Maks: 34 47 81 Antall: 46 54 72 Sum: 310
Cermaq Norway AS. Forundersøkelse ny lokalitet Meltefjord 2018 Rapport APN-8848.02 39
Rekke Klasse Orden Art/Taxa 01 02 Sum
Stasjonsnr.: Cref NEMERTINI
Nemertea indet. 1 1 2 SIPUNCULIDA
Phascolion strombus 1 1 ANNELIDA Polychaeta Orbiniida Aricidea catherinae 2 2 Aricidea sp. 1 2 3 Spionida Aonides paucibranchiata 3 9 12 Spio limicola 1 1 Spiophanes kroyeri 1 1 2 Poecilochaetus serpens 1 1 Tharyx killariensis 1 1 Chaetozone sp. 1 1 Cirratulus cirratus 1 1 Capitellida Notomastus latericeus 2 2 4 Maldanidae indet. 1 1 Phyllodocida Eumida sp. 1 1 Phyllodoce groenlandica 1 4 5 Harmothoe sp. juv. 1 1 Polynoidae indet. 1 1 Exogone verugera 1 4 5 Syllis sp. juv. 1 1 Syllis cornuta 2 2 Glycera lapidum 5 4 9 Nephtys longosetosa 1 1 Eunicida Nothria conchylega 6 9 15 Oweniida Galathowenia fragilis 5 12 17 Galathowenia oculata 3 8 11 Myriochele malmgreni/olgae 1 1 2 Owenia sp. 4 2 6 Terebellida Ampharetidae indet. 1 1 Pista bansei 3 2 5 Pista sp. 1 1 2 Polycirrus medusa 3 3 Terebellides sp. 1 1 Sabellida Ditrupa arietina 3 6 9 Hydroides norvegica 2 1 3 CRUSTACEA Ostracoda Ostracoda indet. 1 1 2 Malacostraca Cumacea Hemilamprops uniplicatus 1 1 2 Amphipoda Ampelisca odontoplax 1 1
Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 40 www.akvaplan.niva.no
Rekke Klasse Orden Art/Taxa 01 02 Sum Unciola planipes 1 1 Oedicerotidae indet. 1 1 Tiron spiniferus 1 1 Urothoe elegans 1 1 2 MOLLUSCA Prosobranchia Mesogastropoda Euspira montagui 3 3 Euspira nitida 1 1 Opistobranchia Cephalaspidea Cylichna alba 1 1 Bivalvia Ostreoidea Similipecten similis 1 1 Veneroida Timoclea ovata 1 1 2 Scaphopoda Dentaliida Antalis sp. 2 2 BRACHIOPODA Articulata Terebratulida Macandrevia cranium 1 1 ECHINODERMATA Ophiuroidea Ophiuroidea indet. juv. 5 6 11 Echinoidea Laganoida Echinocyamus pusillus 1 2 3 Holothuroidea Apodida Labidoplax buskii 1 2 3 Maks: 6 12 17 Antall: 34 41 51 Sum: 171 TOTAL: Maks: 502
Sum: 2246
Cermaq Norway AS. Forundersøkelse ny lokalitet Meltefjord 2018 Rapport APN-8848.02 41
Vedlegg 2 Analysebeviser
Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 42 www.akvaplan.niva.no
Cermaq Norway AS. Forundersøkelse ny lokalitet Meltefjord 2018 Rapport APN-8848.02 43
Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 44 www.akvaplan.niva.no
Vedlegg 4 Skjema (B1 og B2) Prøveskjema B.1
Firma: Cermaq Norway AS Dato: 02.10.2018
Lokalitet: Meltefjord Lokalitetsnr: NY Prøvetakingsansvarlig: Jens Nilsen
Gr Parameter Poeng Prøvepunkt Indeks 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 B% H% Bunntype: B (bløt) eller H (hard) H H B B B H H B H B 50 50
I Dyr > 1mm Ja (0) Nei (1) 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1
II pH verdi ut - 7,9 7,8 7,9 - - 7,9 ut 7,7
ORP ut 0 65 58 76 0 0 90 ut 56 Eh (mV) med ref. verdi 200 265 258 276 200 200 290 256
pH/Eh fra figur ut 0 0 0 0 0 0 0 ut 0 0,00 Tilstand prøve ut 1 1 1 1 1 1 1 ut 1 B uf f er- Sed iment - Tilstand, gruppe II 1 t emp 5,6 C Sjø - t emp 5,6 C t emp 4,5 C R ef eranse- p H sjø OR P sjø Eh sjø 8,1 80 1 280 mV elekt ro d e 200 mV
III Gassbobler Ja (4) Nei (0) 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
Lys/grå (0) 0000000000 Farge Brun/sort (2)
Ingen (0) 0000000000
Lukt Noe (2)
Sterk (4)
Fast (0) 0000000000
Konsistens Myk (2)
Løs (4)
v < 1/4 (0) 0000000000 Grabb- volum (v) 1/4 < v < 3/4 (1) v > 3/4 (2)
t < 2 cm (0) 0000000000 Tykkelse på slamlag 2 < t < 8 cm (1) t > 8 cm (2) Sum 0,00,00,00,00,00,00,00,00,00,0 Korrigert ('*0,22) 0,00,00,00,00,00,00,00,00,00,0 0,00 Tilstand prøve 1111111111 Tilstand gruppe III 1
Middelverdi gruppe II og III 0,00,00,00,00,00,00,00,00,00,0 0,00 Tilstand prøve 1111111111 Tilstand gruppe II og III 1
pH/Eh Korr.sum Tilstand Indeks Middelverdi < 1,1 1 1,1 - <2,1 2 2,1 - <3,1 3 ≥3,1 4 LOKALITETSTILSTAND: 1
Grabb ID K6
pH / Eh ID Redox1 side 1 av 2 sider
Cermaq Norway AS. Forundersøkelse ny lokalitet Meltefjord 2018 Rapport APN-8848.02 45
Prøveskjema B.2
Firma: Cermaq Norway AS Dato 02.10.2018
Lokalitet: Meltefjord Lokalitetsnr: NY
Prøvetakingsansvarlig: Jens Nilsen
Prøvepunkt 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10
Dyp (m) 70 100 98 106 103 111 110 54 103 102
Antall forsøk 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 Bobling (i prøve)
Leire x
Silt
Sedimenttype Sand x
Grus x x x
Skjellsand x x x x x x x x x
Fjellbunn x x x x x x x
Steinbunn x x x x Pigghuder, antall
Krepsdyr, antall
Skjell, antall
Børstemark, antall
Andre dyr, total antall
Beggiatoa
Fôr
Fekalier Kommentar
Grabb Areal [m 2] 0,25 Grabb ID K6 Signatur prøvetakingsansvarlig: side 2 av 2 sider
Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 46 www.akvaplan.niva.no
Vedlegg 5 Bilder av prøver ved Meltefjord
St 1
St 2 Ikke grunnlag for bilde
St 3
St 4
St 5 Ikke grunnlag for bilde
Cermaq Norway AS. Forundersøkelse ny lokalitet Meltefjord 2018 Rapport APN-8848.02 47
St 6 Ikke grunnlag for bilde
St 7 Ikke grunnlag for bilde
St 8
St 9 Ikke grunnlag for bilde
St 10
Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 48 www.akvaplan.niva.no
Vedlegg 6 Bunntopografi og 3D visning med
Figur 10. Visning bunntopografi 3D ved Meltefjord med nummererte stasjoner B-undersøkelse gjengitt i Figur 5.
Cermaq Norway AS. Forundersøkelse ny lokalitet Meltefjord 2018 Rapport APN-8848.02 49 Bunnkartlegging Meltefjord ny lokalitet til søknad Cermaq Norway AS
Figur 1 Oversikt over omsøkt anlegg, dybdekoter 5 m Olex.
Figur 2 Oversikt over omsøkt anlegg, dybder i tall olex
1 | P a g e Bunnkartlegging Meltefjord ny lokalitet til søknad Cermaq Norway AS
Figur 3 3D visning bunn sett fra sørvest, fullskjerm se figur 4.
Figur 4 Fullskjermsvisning 3 dimensjonalt(3D), figur 3
2 | P a g e Bunnkartlegging Meltefjord ny lokalitet til søknad Cermaq Norway AS
Figur 5 3D visning bunn sett fra sørøst. Fullskjerm se figur 6.
Figur 6 Fullskjermsvisning 3 dimensjonalt(3D), figur 5
3 | P a g e Bunnkartlegging Meltefjord ny lokalitet til søknad Cermaq Norway AS
Figur 7 3D visning bunn sett fra nord. Fullskjerm se figur 8
Figur 8 Fullskjermsvisning 3 dimensjonalt(3D), figur 7
4 | P a g e Bunnkartlegging Meltefjord ny lokalitet til søknad Cermaq Norway AS
Figur 9 Bunnkartlegging havbunn WASSAP multistråledata godkjent ift krav NYTEK (gult).
Figur 10 Bunnkartlegging 3D havbunn WASSAP multistråledata fra nord mot sør, godkjent ift krav NYTEK (gult).
5 | P a g e
Cermaq Strømmålinger Meltefjord 5 m, 15 m, spredning- og bunndyp
Akvaplan-niva AS Rapport: 8848.01
This page is intentionally left blank
Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO 937 375 158 MVA Framsenteret 9296 Tromsø Tlf: 77 75 03 00, Fax: 77 75 03 01 www.akvaplan.niva.no
Informasjon oppdragsgiver Tittel: Strømrapport Meltefjord 5 m, 15 m, spredning- og bunnstrøm Rapportnummer (s): 8848.01 Lokalitetsnavn: Meltefjord
Lokalitetsnummer: Ny Kartkoordinater: 70°29.472 N 22°21.960 Ø Fylke: Finnmark Kommune: Hasvik Kontaktperson: Driftsleder/kontakt: Jonny Opdahl Oppdragsgiver: Cermaq Norway AS
Resultat fra strømmålinger (hovedresultater) Maks Gjennomsnitts- Hovedretning Temperatur- Dybde (m) hastighet hastighet vanntransport gjennomsnitt (cm/s) (cm/s) (grader) (grader) 5 38,3 7,3 315 4,8 15 29,0 6,4 60 4,8 54 24,1 4,8 225-240 4,9 104 28,0 6,4 210-225 5,3 Data for produksjon av rapport Målere ut/inn: 25.04.2017 08.06.2017 Dato rapport: 16.10.2018 Ansvarlig Jens Olaf Signatur: feltarbeid: Øverli Nilsen
Rapport skrevet Stine Signatur: av: Hermansen
Thomas Kvalitetskontroll Signatur: Heggem
© 2018 Akvaplan-niva AS. Rapporten kan kun kopieres i sin helhet. Kopiering av deler av rapporten (tekstutsnitt, figurer, tabeller, konklusjoner, osv.) eller gjengivelse på annen måte, er kun tillatt etter skriftlig samtykke fra Akvaplan-niva AS.
INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING ...... 2 2 METODE ...... 3 2.1 Utsett og opptak av målere ...... 3 2.2 Plassering og dyp...... 3 2.3 Beskrivelse av rigg ...... 4 2.3 Strømmålinger ...... 4
3 RESULTATER ...... 5 3.1 Strømmålinger ...... 5 3.2 Tidevannsstrøm ...... 5 3.3 Vindgenerert strøm ...... 8 3.4 Utbrudd av kyststrøm ...... 9 3.5 Vårflom og snø- og issmelting ...... 10 3.6 Datakvalitet ...... 10 4 INSTRUMENTBESKRIVELSE ...... 11 5 LITTERATURLISTE ...... 12 6 VEDLEGG ...... 13 6.1 Strømmålinger ...... 13 6.1.1 5m dyp ...... 13 6.1.2 15 m dyp ...... 18 6.1.2 54 m dyp ...... 23 6.1.2 104 m dyp ...... 28 6.2 Riggskjema ...... 33
Cermaq Norway AS, Akvaplan-niva AS Rapport 8848.01 1
1 Innledning
Akvaplan-niva AS har på oppdrag fra Cermaq Norway AS foretatt strømmålinger på lokalitet Meltefjord, Hasvik kommune i Finnmark. Strømmålingene er utført for å tilfredsstille de krav som stilles i Fiskeridirektoratets søknadsskjema Akvakultur i Flytende anlegg (20.01.2012), samt de krav som stilles i NS 9415:2009 – Krav til lokalitetsundersøkelse, risikoanalyse, utforming, dimensjonering, utførelse, montering og drift. Det var ingen installasjoner i området som kan ha påvirket målingene.
Metodikk er i henhold til NS 9425 – Del 1 Strømmåling i faste punkter.
Skjema for strømmålinger som skal brukes i akkreditert arbeid: Henvisning Forutsetninger Status NS 9415:2009 5.2.1 Posisjon for utsett er representativt for hele lokalitet Ja NS 9415:2009 5.2.1 Posisjon for antatt høyes strømhastighet på lokalitet Ja NS 9415:2009 5.2.1 Logging av strøm min hvert 10. minutt Ja NS 9415:2009 5.2.1 Tid, fart og retning er registret i hele perioden Ja NS 9415:2009 5.2.3 Måleperioden er på minimum 28 dager (en månefase) Ja NYTEK Eksterne forhold som har påvirket målingene Nei APN Prosedyrer Prosedyre for strømmålere og strømmålinger er fulgt Ja
Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 2 www.akvaplan.niva.no
2 Metode
2.1 Utsett og opptak av målere Målerne er satt ut og tatt opp av personell fra Akvaplan-niva AS.
2.2 Plassering og dyp. Det planlagte anlegget ligger over et område som er rundt 105 meter dypt. Inn mot kysten skrår det ganske bratt mot grunnere vann. Utover fra anlegget skrår det ned mot 165 meter i de ytre delene av Meltefjorden. Begrunnent i dybden ved planlagt anlegg og posisjon for strømrigg ble spredningsstrøm og bunnstrøm målt på henholdsvis 54 og 104 meter. Posisjon, måledyp, totalt dyp og intervall for målingene er angitt i Tabell 1.
Tabell 1. Måledyp, posisjon, totalt dyp, målerperiode og –intervall for strømmålingene.
Måledyp 5 meter 15 meter 54 meter 104 meter Posisjon N70°29,472 N70°29,472 N70°29,472 N70°29,472 Ø22°21,960 Ø22°21,960 Ø22°21,960 Ø22°21,960
Dyp posisjon 105 meter 105 meter 105 meter 105 meter Dato måleserie 25.04.2017- 25.04.2017- 25.04.2017- 25.04.2017- 25.05.2017 25.05.2017 25.05.2017 25.05.2017
Reell målerperiode 30 døgn 30 døgn 30 døgn 30 døgn Dato start - stopp 25.04.2017- 25.04.2017- 25.04.2017- 25.04.2017- 08.06.2017 08.06.2017 08.06.2017 08.06.2017
Registreringsavbrudd Nei Nei Nei Nei Målerintervall 10 min 10 min 10 min 10 min Navigasjonssystem gps gps gps gps Bestemmelse av dyp Olex Olex Olex Olex
Cermaq Norway AS Akvaplan-niva AS Rapport 8848.01 3
2.3 Beskrivelse av rigg Målerne ble satt ut på en rigg med målere på 5 og 15 meters dyp, og en for spredningsstrøm og bunnstrøm (vedlegg 6.2).
2.4 Strømmålinger Posisjonen for strømmålingene vurderes til å være representativt for hele lokaliteten. Det var ingen installasjoner i sjøen som påvirket strømmålingene. Kvalitetssikring av data og framstilling av grafikk ble foretatt av Akvaplan-niva AS. Strømmålerne ble montert på to rigger.
For å skille ut tidevannskomponenten av strømmen ble det foretatt en harmonisk analyse av strømmen. Strømhastigheten ble først midlet over ½-time for å fjerne målestøy fra tidsserien før analysen ble utført. Tidevannsestimatet og variansen til tidevann sammenlignet med variansen til totalstrømmen er beregnet fra perioden 25.04.2017-30.05.2017.
Resultatene fra den harmoniske analysen ble brukt til å reprodusere tidevannsbidraget i måleserien ved hjelp av en tidevannsmodell (Codiga, 2011). Totalstrømmen er midlet over ½- time før variansellipsene estimeres, slik at variansen for de to komponentene er estimert på samme grunnlag. Variansellipsene viser ett standardavvik av variansen til a) alle målingene og b) den reproduserte tidevannskomponenten. Variansforklart kan estimeres fra korrelasjonen (r) mellom totalstrøm og tidevannsstrøm og regnes ut fra formelen:
Varians forklart = [korrelasjonskoeffesient(fart_tidevann, fart_totalstrom )]2.
Dette gir et mål på hvor mye av den totale variansen som kan forklares ved den estimerte tidevannskomponenten. Det er viktig å notere seg at disse ellipsene ikke er en klassisk tidevannsellipse men en variansellipse av tidevannskomponenten til strømmen, og videre at tidevannet er estimert fra en modell og ikke faktiske målinger.
Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 4 www.akvaplan.niva.no
3 Resultater
3.1 Strømmålinger Resultatene fra strømmåling på 5 meters dyp viser at hovedstrømsretning og massetransport av vann er definert mot nordvest (315 grader), med en svak returstrøm mot øst (75 grader). Gjennomsnittlig strømhastighet er 7,3 cm/s. 0,4 % av målingene er > 30 cm/s, 3,4 % av målingene er > 20 cm/s, 22,8 % av målingene er > 10 cm/s, 58,8 % av målingene er mellom 10 og 3 cm/s, 16,3 % av målingene er mellom 3 og 1 cm/s og 2,1 % av målingene er < 1 cm/s.
Resultatene fra strømmåling på 15 meters (utskiftingsstrøm) viser at hovedstrømsretning og massetransport av vann er definert mot nordøst (60 grader), med en returstrøm mot vest- nordvest (285-310). Gjennomsnittlig strømhastighet er 6,4 cm/s. 0,9 % av målingene er > 20 cm/s, 16,8 % av målingene er > 10 cm/s, 63,2 av målingene er mellom 10 og 3 cm/s, 17,5 % av målingene er mellom 3 og 1 cm/s og 2,5 % av målingene er < 1 cm/s.
Resultatene fra strømmåling på 54 meters dyp (spredningsstrøm) viser at hovedstrømsretning og massetransport av vann er definert mot sørvest (225-240 grader). Gjennomsnittlig strømhastighet er 4,8 cm/s. 0,1 % av målingene er > 20 cm/s, 5,7 % av målingene er > 10 cm/s, 64,0 % av målingene er mellom 10 og 3 cm/s, 25,2 % av målingene er mellom 3 og 1 cm/s og 5,1 % av målingene er < 1 cm/s.
Resultatene fra strømmåling på 104 meters dyp (bunnstrøm) viser at hovedstrømsretning og massetransport av vann er definert mot sørvest (210-225 grader). Gjennomsnittlig strømhastighet er 6,4 cm/s. 1,7 % av målingene er > 20 cm/s, 18,6 % av målingene er > 10 cm/s, 56,3 % av målingene er mellom 10 og 3 cm/s, 21,6 % av målingene er mellom 3 og 1 cm/s og 3,5 % av målingene er < 1 cm/s.
Maksimal strømhastighet i den målte perioden på 5 og 15 m var henholdsvis 38,3 og 29,0 cm/s, mens den på 54 og 104 meter var henholdsvis 24,1 og 28,0 cm/s.
3.2 Tidevannsstrøm I hovedsak er det meste av strøm i nordnorske fjorder styrt av tidevannsstrømmen. Men det varierer sterkt hvor store de sykliske endringene er innenfor gitt tidsperiode (en tidevannsperiode eller en månefase). Strømmålingene som er utført på lokaliteten viser at tidevannskomponenten er relativt stor i forhold til reststrømmen for målingene på 5 og 15 meters dyp. Mens for spredning- og bunnstrøm er de relativt moderate. Tabell 2 viser resultater fra variansanalysen for 5m , 15 m, 54 m og 104 m dyp. Variansforklart for tidevann er et statistisk tall på hvor mye av den totale variansen i vannet som kan forklares ut fra tidevannet.
Cermaq Norway AS Akvaplan-niva AS Rapport 8848.01 5
Tallene i Tabell 2 er forholdsvis store for de to øverste målingene, utenom i nord-sør retning på 15 meter, mens for spredning- og bunnstrøm er de relativt moderate. Det estimerte tidevannet for strøm på 5 og 15 meter kan forklare henholdsvis 53,2 % og 59,8 % i Ø-V-retning, og 30,9 % og 19,2 % i N-S-retning av variabiliteten i strømmen på denne lokaliteten. For strøm på 54 og 104 meter kan det estimerte tidevannet forklare henholdsvis 31,1 % og 26,9 % i Ø-V-retning, og 37,4 % og 34,1 % i N-S-retning
Tabell 2 Varians forklart for tidevannskomponenten av varians i totalstrømmen (tall i prosent) Dyp Retning på 5 m 15 m 54 m 104 m strømkomponent Øst-Vest 53,2 % 59,8 % 31,1 % 26,9 % Nord-Sør 30,9 % 19,2 % 37,4 % 34,1 %
Resultatene i Tabell 2 gjenspeiles i Figur 1 og Figur 2, hvor man ser at ellipsene til tidevannet er forholdsvis store sammenlignet med variansellipsen til totalstrømmen for 5 og 15 meter, mens for de to andre er den relativt moderat. Dette viser at tidevannet i perioden bidrar forholdsvis mye til det totale strømbildet, spesielt i det øverste laget.
Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 6 www.akvaplan.niva.no
Figur 1. Variansellipse for totalstrøm, tidevannsstrøm og reststrøm på 5 og 15 m. Variansellipsen viser størrelsen av ett standardavvik av variansen, både i retning og størrelse. Den blå kurven viser variansellipsen til totalstrømmen og den røde kurven viser variansellipsen til tidevannskomponenten av strømmen. Den sorte variansellipsen viser reststrømmen, dvs. den strømmen som ikke kan forklares av tidevannet. Resultatene er estimert fra strømdata for hele måleperioden. Den grønne pilen viser nettostrøm.
Figur 2. Variansellipse for totalstrøm, tidevannsstrøm og reststrøm på 54 og 104 m Variansellipsen viser størrelsen av ett standardavvik av variansen, både i retning og størrelse. Den blå kurven viser variansellipsen til totalstrømmen og den røde kurven viser variansellipsen til tidevannskomponenten av strømmen. Den sorte variansellipsen viser reststrømmen, dvs. den strømmen som ikke kan forklares av tidevannet. Resultatene er estimert fra strømdata for hele måleperioden. Den grønne pilen viser nettostrøm.
Cermaq Norway AS Akvaplan-niva AS Rapport 8848.01 7
3.3 Vindgenerert strøm Vindgenerert strøm vil i hovedsak gjøre seg gjeldende for resultater fra målinger på 5 meter da vindpåvirkning i vannsøylen avtar med dyp. For at strøm på 15 meter skal påvirkes nevneverdig er det nødvendig med sterk vind fra samme retning over lengre perioder. Dette ser man sjeldent inne i fjorder og kystnære strøk hvor anlegg er lokalisert. Det er hentet ut vinddata fra e- klima.no for Hasvik Lufthavn (Figur 3). Vindrosen viser at høyeste vindhastighet er registrert mot øst. Dette ble målt den 4. mai og var på 12,5 m/s. Lokaliteten ligger 8,3 km nordøst for Hasvik Lufthavn, slik at målestasjonen vurderes til å være en god representant for vindforhold på lokaliteten. Den dominerende vindretningen på lokaliteten er fra øst, mens den kraftigste vinden kommer fra sektoren vest-nordvest.
Figur 3. Vindrose for observasjoner gjort ved målestasjon Hasvik Lufthavn i hele måleperioden. Figuren viser hvilken retning vinden går mot. Totallengden på sektorene indikerer andel målinger (%) i respektive retninger i løpet av måleperioden. Lengden på hvert fargesegment i hver sektor bestemmer videre den relative andelen av målinger med korresponderende vindstyrke innenfor hver enkelt sektor.
Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 8 www.akvaplan.niva.no
Figur 4. Normaliserte hastigheter og retninger for strøm/vind i måleperioden. Figuren er normalisert (glattet ut) for å øke lesbarheten. Vind og strømretninger er satt opp slik at de leses i samme retning. Vind og strøm går mot gitt retning.
Figur 4 viser at høy strømhastighet på 5 meters dyp ofte sammenfaller med høy vindhastighet i samme periode. Perioden var preget av forholdsvis rolige vindfordhold. Samlet bilde av resultatene og vurdering av stasjonens plassering i forhold til lokalitet tilser at vind har tildels hatt betydning for strøm i området i måleperioden.
3.4 Utbrudd av kyststrøm Kyststrømmen går i de dypere deler av vannsøylen og vises sjeldent på dyp opp mot 15 meter. Innblanding av kyststrøm kan sees som en plutselig endring i temperatur, retning og/eller hastighet. Målingen på 5 meter viser en svakt stigende temperaturkurve, fra 4 ºC i begynnelsen av perioden til litt over 5 ºC i slutten av perioden. Målingen på 15 meter viser en tilsvarende kurve, med en svak stigning i det samme temepraturintervallet. Målingen på 54 meter ser ut til å være påvirket av tidevann, da denne endrer seg flere ganger i løpet av et døgn og varierer med rundt 1 ºC. I den samme perioden var det nymåne, som fører til en økt tidevannskraft. De dagligne endringene blir mindre mot slutten av perioden, hvor det varierer med rundt en halv grad. Målingen for bunnstrøm viser det samme som målingen på 54 meter. Den daglige variasjonen er på en grad i begynnelsen av av perioden, mens det mot slutten er en halv grads endring. Det er ingenting i resultatene som tyder på et plutselig utbrudd av kyststrøm.
Cermaq Norway AS Akvaplan-niva AS Rapport 8848.01 9
3.5 Vårflom og snø- og issmelting Strømmålingene ble gjort i perioden april-mai, en periode hvor det kan forekomme snø- og issmeltinger. Det er ingen antydninger til at eventuelle ferskvannsavrenninger kan ha hatt innvirkning på målingene.
3.6 Datakvalitet Resultatene fra strømmålingene analyseres i egen strømprogram, AdFontes. Gjennom AdFontes gjøres det først en grovrens hvor alle punkter som ligger utenfor faste kriterier anbefalt av produsent, samt at alle datapunkter der trykksensoren har registrert målinger over 2 m fra overflaten (instrument ikke vært i vann) fjernes fra dataserien. Data kvalitetssjekkes visuelt via AdFontes. Logg over renset data blir lagret hos Akvaplan-niva AS.
Resultatene som presenteres er direkte overført fra rådata. Det utføres ingen reduksjon av støy eller datakompresjon. Tidevannet er filtrert med ½-timers intervall.
Kalibrering av målere er gjennomført iht. leverandørs anbefaling. Historikk over kalibrering lagres internt hos Akvaplan-niva AS.
Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 10 www.akvaplan.niva.no
4 Instrumentbeskrivelse
Strømmålingene er utført ved hjelp av Seaguard RCM, punkt måler fra Aanderaa. Instrumentbeskrivelse finnes i Tabell 3.
Tabell 3. Instrumentbeskrivelse.
Måledyp 5 m 15 m 54 m 104 m Produsent Aanderaa Aanderaa Aanderaa Aanderaa Modell Seaguard 4420 Seaguard 4420 Seaguard 4420 Seaguard 4420 Målerprinsipp Punktdoppler Punktdoppler Punktdoppler Punktdoppler Serienr 1499 1503 1501 1255 Nøyaktighet ± 1 % ± 1 % ± 1 % ± 1 % Oppløsning 0,1 mm/s 0,1 mm/s 0,1 mm/s 0,1 mm/s Responsområde 0 – 3 m/s 0 – 3 m/s 0 – 3 m/s 0 – 3 m/s Varighet 2,5 min 2,5 min 2,5 min 2,5 min midlingsperiode Antall 4 4 4 4 rådatamålinger pr. aggregert dataverdi Modifikasjon Ingen Ingen Ingen Ingen Kalibrering APN-logg APN-logg APN-logg APN-logg Instrumentlogg APN-logg APN-logg APN-logg APN-logg
Cermaq Norway AS Akvaplan-niva AS Rapport 8848.01 11
5 Litteraturliste
Codiga, D.L. Unified Tidal Analysis and Prediction Using the UTide Matlab Functions (2011)
Fiskeridirektoratet. Veileder søknadsutfylling. 20.01.2012. Veileder for utfylling av søknadsskjema for tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg.
NS 9415. 2009. Krav til lokalitetsundersøkelse, risikoanalyse, utforming, dimensjonering, utførelse, montering og drift.
NS 9425-1. 1999. Oseanografi – Del 1. Strømmålinger i faste punkter.
Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 12 www.akvaplan.niva.no
6 Vedlegg
6.1 Strømmålinger
6.1.1 5 m dyp Oppsummering resultater Meltefjord 5 meter.
Tabell
Ta
Total vanntransport
Cermaq Norway AS Akvaplan-niva AS Rapport 8848.01 13
Maksimal hastighet
Strømstyrke og retningsfordeling. Totallengden på sektorene indikerer andel målinger (%) i respektive retninger i løpet av måleperioden. Lengden på hvert fargesegment i hver sektor bestemmer videre den relative andelen av målinger med korresponderende strømstyrke innenfor hver enkelt sektor.
Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 14 www.akvaplan.niva.no
Retning vs. tid
Strømhastighet (tidsserieplott)
Retningshistogram
Strømstyrkehistogram
Cermaq Norway AS Akvaplan-niva AS Rapport 8848.01 15
Temperatur
Estimert tidevannsstrøm i nord/sør-retning på 5 m dyp. Negative verdier indikerer strøm mot sør. Rød kurve viser tidevannsstrøm og blå kurve viser reststrøm.
Estimert tidevannsstrøm i øst/vest-retning på 5 m dyp. Negative verdier indikerer strøm mot vest. Rød kurve viser tidevannsstrøm og blå kurve viser reststrøm.
Scatterplott for registreringer hastighet vs. retning
Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 16 www.akvaplan.niva.no
Tabell som viser antall målinger, maks hastighet, total vanntransport og daglig vanntransport i de ulike sektorene.
Cermaq Norway AS Akvaplan-niva AS Rapport 8848.01 17
6.1.2 15 m dyp (utskiftingsstrøm) Oppsummering resultater Meltefjord 15 meter
Total vanntransport
Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 18 www.akvaplan.niva.no
Maksimal hastighet
Strømstyrke og retningsfordeling. Totallengden på sektorene indikerer andel målinger (%) i respektive retninger i løpet av måleperioden. Lengden på hvert fargesegment i hver sektor bestemmer videre den relative andelen av målinger med korresponderende strømstyrke innenfor hver enkelt sektor.
Cermaq Norway AS Akvaplan-niva AS Rapport 8848.01 19
Retning vs. tid
Strømhastighet (tidsserieplott)
Retningshistogram
Strømstyrkehistogram
Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 20 www.akvaplan.niva.no
Temperatur
Estimert tidevannsstrøm i nord/sør-retning på 15 m dyp. Negative verdier indikerer strøm mot sør. Rød kurve viser tidevannsstrøm og blå kurve viser reststrøm.
Estimert tidevannsstrøm i øst/vest-retning på 15 m dyp. Negative verdier indikerer strøm mot vest. Rød kurve viser tidevannsstrøm og blå kurve viser reststrøm.
Scatterplott for registreringer hastighet vs. retning
Cermaq Norway AS Akvaplan-niva AS Rapport 8848.01 21
Tabell som viser antall målinger, maks hastighet, total vanntransport og daglig vanntransport i de ulike sektorene.
Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 22 www.akvaplan.niva.no
6.1.3 54 m dyp (spredningsstrøm) Oppsummering resultater Meltefjord 54 meter
Total vanntransport
Cermaq Norway AS Akvaplan-niva AS Rapport 8848.01 23
Maksimal hastighet
Strømstyrke og retningsfordeling. Totallengden på sektorene indikerer andel målinger (%) i respektive retninger i løpet av måleperioden. Lengden på hvert fargesegment i hver sektor bestemmer videre den relative andelen av målinger med korresponderende strømstyrke innenfor hver enkelt sektor.
Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 24 www.akvaplan.niva.no
Retning vs. tid
Strømhastighet (tidsserieplott)
Retningshistogram
Strømstyrkehistogram
Cermaq Norway AS Akvaplan-niva AS Rapport 8848.01 25
Temperatur
Estimert tidevannsstrøm i nord/sør-retning på 54 m dyp. Negative verdier indikerer strøm mot sør. Rød kurve viser tidevannsstrøm og blå kurve viser reststrøm.
Estimert tidevannsstrøm i øst/vest-retning på 54 m dyp. Negative verdier indikerer strøm mot vest. Rød kurve viser tidevannsstrøm og blå kurve viser reststrøm.
Scatterplott for registreringer hastighet vs. retning
Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 26 www.akvaplan.niva.no
Tabell som viser antall målinger, maks hastighet, total vanntransport og daglig vanntransport i de ulike sektorene.
Cermaq Norway AS Akvaplan-niva AS Rapport 8848.01 27
6.1.4 104 m dyp (bunnstrøm) Oppsummering resultater Meltefjord 104 meter
Total vanntransport
Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 28 www.akvaplan.niva.no
Maksimal hastighet
Strømstyrke og retningsfordeling. Totallengden på sektorene indikerer andel målinger (%) i respektive retninger i løpet av måleperioden. Lengden på hvert fargesegment i hver sektor bestemmer videre den relative andelen av målinger med korresponderende strømstyrke innenfor hver enkelt sektor.
Cermaq Norway AS Akvaplan-niva AS Rapport 8848.01 29
Retning vs. tid
Strømhastighet (tidsserieplott)
Retningshistogram
Strømstyrkehistogram
Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 30 www.akvaplan.niva.no
Temperatur
Estimert tidevannsstrøm i nord/sør-retning på 104 m dyp. Negative verdier indikerer strøm mot sør. Rød kurve viser tidevannsstrøm og blå kurve viser reststrøm.
Estimert tidevannsstrøm i øst/vest-retning på 104 m dyp. Negative verdier indikerer strøm mot vest. Rød kurve viser tidevannsstrøm og blå kurve viser reststrøm.
Scatterplott for registreringer hastighet vs. retning
Cermaq Norway AS Akvaplan-niva AS Rapport 8848.01 31
Tabell som viser antall målinger, maks hastighet, total vanntransport og daglig vanntransport i de ulike sektorene.
Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 32 www.akvaplan.niva.no
6.2 Riggskjema
Cermaq Norway AS Akvaplan-niva AS Rapport 8848.01 33 - - - -
Cermaq Norway AS Meltefjord, Hasvik kommune 2SSGUHWWVDQOHJJPIRUW¡\QLQJ ANLEGGSSKISSE Cermaq Norway AS A3 - 1 : 3 000
Cermaq Norway AS 1068 A 104 0 4 F1 F2 F8 1 5 3 F3 6 2
F7 F4 1 7
1 8
9 F6 F5
10
1 11
12
1
25 13
14 24 15 1 16 23 17 22 21 20 Cermaq Norway AS 19 18 Meltefjord, Hasvik kommune 2SSGUHWWVDQOHJJPIRUW¡\QLQJ Olex bunntopografi / Kart N5 serie Cermaq Norway AS A3 - 1 : 6 000
Cermaq Norway AS 1068 A 103 0 N
- - - -
Cermaq Norway AS Meltefjord, Hasvik kommune Oppdrettsanlegg Kystsoneplankart Cermaq Norway AS A3 - 1 : 20 000
Cermaq Norway AS 1068 A 102 0 N
-- - -
Cermaq Norway AS Meltefjord, Hasvik kommune Oppdrettsanlegg Sjøkart Cermaq Norway AS A3 - 1 : 50 000
Cermaq Norway AS 1068 A101 0 Koordinater søknad Meltefjord, Cermaq Norway AS
Beredskapsplan Cermaq Norway
Kategori: Prosedyrer Versjon: 4 Dokumentansvarlig: Rune Berg Dato for siste revisjon: Wednesday, October 31, 2018 Godkjenner: Knut Ellekjær Dokumentnummer: 1154
Beredskapsplan CERMAQ NORWAY
Side 1 av 29 Innhold Beredskapsplan...... 1 CERMAQ NORWAY...... 1 1. OPERATIVT INNHOLD...... 3 1.1. Varsling ...... 3 1.2. Sjekkliste Helse og Sikkerhet ...... 5 1.3. Sjekkliste Rømming / Mistanke om rømming...... 6 1.4. Sjekkliste Massedød...... 7 1.5. Sjekkliste ved truet Fiskevelferd/ Sykdom i anlegget ...... 9 1.6. Sjekkliste mattrygghet ...... 11 1.7. Sjekkliste ytre miljø...... 14 1.8. Sjekkliste Sabotasje / mistanke om sabotasje ...... 15 1.9. Sjekkliste 3. linje ...... 16 2. ADMINISTRATIVT INNHOLD...... 17 2.1. Formål beredskapsplanen ...... 17 2.2. Definisjoner ...... 17 2.3. Ansvarsnivåer for beredskap ...... 18 2.4. Mediehåndtering ...... 22 2.5. Rapportering og Gransking ...... 23 2.6. Øvelser...... 23 3. VEDLEGG...... 24 3.1. Prosess ved alvorlige hendelser...... 24 3.2. Mal for rapportering fra første beredskapsmøte ...... 25 3.3. Loggføringskjema for håndtering av beredskapssituasjoner...... 26 3.4. Forhåndsdefinerte beredskapshendelser...... 27 3.5. Aktuelle telefonnummer: ...... 29
Øvrige dokumenter med relevans for beredskap i ledelsessystemet Intelex: Gjeldende alarmplaner ved lokalitetene Beredskapsplan Settefisk, dok 129 Industrivern Slakteri Prosedyre for registrering og behandling av HS hendelser og interne hendelser Prosedyre for beredskapsøvelser Instruks for tilbaketrekking av produkt Mal for gransking
Side 2 av 29 1. OPERATIVT INNHOLD
1.1. Varsling
Person som oppdager en krise: Den eller de som oppdager en krise må umiddelbart tilstrebe å redusere skaden eller omfanget av hendelsen etter beste evne, men uten å sette eget eller andres liv og helse i fare.
Hvilke tiltak som skal iverksettes for å redusere skadeomfang av hendelsen fremkommer i sjekklister for håndtering av forhåndsdefinerte beredskapshendelser i kapittel 1.2 til 1.9.
Personen skal deretter iverksette varsling i henhold til lokasjonens gjeldende alarmplan.
Tabell 1. Varsling Hvem Varsler Beredskapsnivå Person som oppdager Lokalitetens leder der krisen oppsto eller Varsel til leder av en krise stedfortreder 1.linje Lokalitetens leder Linjeleder(e) (for eksempel settefisksjef, Varsel til 2. linje (eller den som matfisksjef, slakterisjef, områdeleder, oppdager krisen) produksjonsdirektør) Linjeleder Regiondirektør Varsel til HR/Kvalitetsdirektør * beredskaps-leder 2. Kritiske fagressurser (Personalsjef/ linje Fiskehelsesjef/ Kvalitetsjef) Regionsdirektør Ledergruppen i Cermaq Norway Varsel til 3. linje (HR/Kvalitetsdirektør) inkludert Administrerende Direktør Kommunikasjonsrådgiver Administrerende Administrerende Direktør Cermaq Group Varsel til eiere Direktør Cermaq og Kommunikasjonsdirektør Cermaq Norway Group
* Ved beredskapshendelser innen Mattrygghet, er HR/Kvalitetsdirektør beredskapsleder og Kvalitetssjef er vara.
Telefonliste over aktuelle personer og ressurser som skal kontaktes ligger i kap 3.5, bakerst i dette dokumentet.
Side 3 av 29 Beredskapsleder skal etter varsel fra linjeleder beslutte om det skal mobiliseres beredskapsressurser (2.linje), eller om situasjonen kan håndteres av personell ved lokasjonen. Administrerende Direktør skal etter varsel fra beredskapsleder beslutte om 3.linje skal mobilisere. Alvorlighetsgrad av hendelsen og situasjonen bestemmer hvilken beredskapsklasse og hvilket nivå av interne beredskapsressurser som skal varsles og mobiliseres.
Tabell 2: Matrise for beredskapsklasser og mønstring av interne beredskapsressurser
Beredskaps- Mulig / faktisk skadeomfang Varsling Mønstre klasse 2./ 3. linje 2./ 3. linje Dødsfall/ Livstruende personskader Savnede / leteaksjoner / havari – fare for liv 3 Ytre trusler / terror / sabotasje / gisselaksjoner 2.linje: Ja Omfattende brann/ eksplosjoner /skader 3.linje: Rømming / mistanke om rømming Telefon / vurderes Redusert produktkvalitet med helsefare Umiddelbart Massedød i anlegg Krav: Omfattende utslipp / miljøskade mønstring Vedvarende driftsstans / Leveringsproblemer innen 2 timer Omfattende arbeidskonflikt
Personskader – person(er) sendt til medisinsk undersøkelse 2 Båthavari / grunnstøting / utstyr på rek Telefon / Redusert produktkvalitet uten helsefare Umiddelbart Vurderes Avgrenset utslipp / miljøskade Avgrenset brann / skader Mistanke om listeført sykdom Lokal arbeidskonflikt Varsel om lokalt ekstremvær
Mindre personskade – løst med lokal førstehjelp Mindre reduksjon i produktkvalitet 1 Utslipp uten potensial for vesentlig miljøskade Intelex Nei Kortere driftsstans – ikke leveringsproblemer Mindre skader / branntilløp
Side 4 av 29 1.2. Sjekkliste Helse og Sikkerhet
Ansvar Krav til utførelse førstelinje Observere Få oversikt over situasjonen – Hva forårsaket skaden? – Hva kan gjøres? Førstehjelp Ved hjertestans start Hjerte og Lungeredning: 30 kompresjoner etterfulgt av 2 innblåsinger. Benytte hjertestarter dersom det er tilgjengelig. Sjekk frie luftveier. Stabilt sideleie. Unngå at pasienten fryser. Slokke Forsøk å slokke brann eller branntilløp med tilgjengelige slokkeapparater uten å sette deg eller andre i fare. Varsle Varsle nødetater og internt i Cermaq i tråd kap 1.1 og lokalitetens gjeldende alarmplan Brann 110 – Politi 112 – Ambulanse 113 – VHF kanal 16 Sikre Sperre av farlig område, f.eks ved brann eller skredfare. Gjør andre oppmerksom på situasjonen med sperrebånd eller annet med signalfarger eller reflekser
Ansvar Krav til utførelse andrelinje Mønstre Den som har blitt varslet fra førstelinje skal kontakte beredskapsleder i andrelinje og i beredskapsgruppe samråd bestemme om og når beredskapsgruppen skal mønstres. Møtet kan til første møte gjennomføres på telefon eller i Cermaqs lokaler, og gjennomføres snarest mulig og normalt innen 1 time etter første varsel. Personalsjef skal alltid varsles/innkalles. Iverksette intern Vurdere behov for og iverksette ytterligere intern eller ekstern assistanse til skadested. eller ekstern Avløsere må tilkalles ved vedvarende kritiske situasjoner. Til vurdering av risiko og assistanse sikkerhetsavstander: Brannvesen, Kystverket, NGI Varsling Sikre at nødetater er varslet og informere dem om at beredskapsgruppen er mobilisert. myndigheter Alvorlige personskader skal varsles til Arbeidstilsynet og Politi. Brann skal varsles til Brannvesen, også dersom brannen er slukket vha egne ressurser. Varsle tredjelinje Varsle tredjelinje beredskapsgruppe og informere om situasjonen, potensielle konsekvenser og iverksatte tiltak. Be om assistanse til håndtering ved behov. Varsle pårørende Politiet skal varsle pårørende og frigi navn ved dødsfall. HR leder skal involveres og konfereres ved slik varsling. Ved andre alvorlige hendelser skal de pårørende varsles og informeres om kritiske situasjoner av leder eller HR-leder. Vis ydmykhet, medlidenhet og ekte interesse. Sikre at alle involverte får tilbud om hjelp avhengig av situasjon og behov. Loggføring / Loggføre alle observasjoner, tiltak, statusmøter, hvem som er varslet. Hendelsen skal rapportering rapporteres og følges opp som HS hendelse i Intelex. Oppfølging av Iverksette oppfølging med samtaleterapeut eller psykolog for ansatte som har opplevd ansatte alvorlige ulykker / krisesituasjoner. La folk få tid til å bearbeide sorgen. Vær tilstede hos kolleger, unngå at kolleger blir overlatt til seg selv.
Side 5 av 29 1.3. Sjekkliste Rømming / Mistanke om rømming
Ansvar førstelinje Krav til utførelse Tette hull/ heve hull Dersom det oppdages hull (maskesprott) i not som er stort nok til at fisk kan passere er dette å betrakte som mistanke om rømming. Hull i not sys sammen dersom mulig, evt. dekkes hullet til eller heves skadestedet over vannlinjen. Sette gjenfangstgarn Finn straks frem gjenfangstgarn og sette disse på utsiden av merde nært hull snarest mulig. Lokaliteten skal ut i fra vurdert skadeomfang (antall mulig rømt fisk) ta i bruk tilstrekkelig mengde egnet utstyr for gjenfangst, samt benytte utstyret optimalt ut i fra de naturgitte forhold som foreligger. Garntype velges ut fra størrelse på fisk i anlegget jfr. lokasjonens risikovurdering rømming. Påkalle hjelp Vurder å påkalle hjelp til garnsetting eller annet fra andre aktører i området som for eksempel fiskere og andre oppdrettere Varsle Varsle i tråd med lokalitetens gjeldende ALARMPLAN. Mistanke om rømming skal også varsles. Ring først og fremst Fiskeridirektoratet: 55 23 83 37 / 911 03 277 Mistanke om rømming kan være, men ikke begrenset til: Hull i not eller hoppenett av størrelse som gjør at fisk kommer seg ut. Det fanges oppdrettsfisk i nærheten av anlegget (uavhengig av hvor den eventuelt stammer fra) Merk også at dersom bedriften får meldinger om fanget oppdrettsfisk i våre nærområder, er vi også pliktig å varsle myndighetene om mistanke om rømming. Tilstedeværelse Forlat ikke anlegg før klarert med overordnet
Ansvar andrelinje Krav til utførelse Kvalitetssikre Sjekk om tiltak for å redusere rømming er iverksatt, Fiskeridirektoratet er varslet førstelinjes (SKAL ha melding innen 2 timer), håndtering Bestille dykker eller ROV for å undersøke skade på nettet eller utsyr under vann Vurdere bemanning/ Vurdere behov for ekstra ressurser, f.eks gjenfangstgarn, til å håndtere situasjonen, tilkalle personell og avløsere ved vedvarende operasjoner. Varsle Avsjekk med Førstelinje om Fiskeridirektorat er varslet. Rømming og mistanke om rømming skal alltid varsles til kontaktperson i tredjeline. Dialog med Bruk skjema på: https://www.fiskeridir.no/Akvakultur/Registre-og-skjema/Skjema- myndigheter akvakultur/Roemming. Dersom anlegget er havarert eller har forflyttet seg og kan komme i konflikt med skipstrafikk: varsle Kystverkets vaktsentral (NAVCO). Dersom fisken som antas rømt er syk, det foreligger mistanke om sykdom, eller fisken er under medisinering, varsles Mattilsynet. Oppstart gjenfangst meldes til Fiskeridirektoratets regionskontor og Fylkesmannens miljøvernavdeling. Oppfølging Fiskeridirektoratet med evt. endringsmelding på skjema 1 (for eksempel løpende innrapportering av gjenfangst). Levering av skjema 2 til Fiskeridirektoratet skal skje etter 1 uke, når omfang og årsak er avklart. Ha god dialog med Fiskeridirektoratet om dette. Vurdere fôring utenfor anlegget sammen med Fylkesmannens miljøvernavdeling. Avslutning gjenfangst skal meldes til Fiskeridirektoratets regionskontor og Fylkesmannens miljøvernavdeling. Varsle eksterne parter Naboanlegg varsles og bes vurdere å sette egne gjenfangstgarn.
Loggføring / Loggføre alle observasjoner, tiltak, statusmøter, hvem som er varslet rapportering
Side 6 av 29 1.4. Sjekkliste Massedød
Ansvar førstelinje Krav til utførelse Hvem Varsling Ved massedød i anlegget varsles Driftsleder/Ansvarshavende Matfisksjef/områdeleder matfisksjef/områdeleder på tlf uten ugrunnet på anlegg opphold Varsle beredskapsleder Matfisksjef varsler beredskapsleder om Matfisksjef/områdeleder (Regiondirektør eller situasjonen pr. tlf. uten ugrunnet opphold produksjonsdirektør?) Strakstiltak Stoppe fôring Driftsleder Fortsette opptak av svimere og dødfisk med tilgjengelige midler. Opprettelse av hendelse i Intelex.
Ansvar andrelinje Krav til utførelse Hvem Varsle tredjelinje Varsle i henhold til varslingsmatrise og informerer om Beredskapsleder situasjonen, potensielle konsekvenser og iverksatte tiltak. Be om bistand til håndtering ved behov. Mønstre Beredskapsgruppen innkalles til Beredskapsleder beredskapsgruppe beredskapsmøte snarest mulig Administrerende direktør, Produksjonsdirektør, Kvalitetskoordinator og Fiskehelsesjef skal alltid være en del av beredskapsmøtene i 2. linje og ved behov andre medlemmer definert i tabell 4: Beredskapsnivåer og ansvar. Avklare Hva har skjedd? Bakgrunn for hendelsen Beredskapsleder hendelsesforløp Årsak til hendelsen? Vannkvalitet, alger, maneter, uvær, forurensning, forgiftning? Bestem omfang? I enkeltmerder, i flere merder, i en eller flere grupper av fisk Trengs det prøvetaking/oppklaring, vannprøver eller annet? Ved mistanke om smittsom/listeførte sykdom som årsak til massedød følges sjekkliste 1.5. Hvilke tiltak er iverksatt i første linje? hvem er varslet? Delegerer ansvar slik at spørsmålene over besvares for en raskest mulig oversikt over situasjonen.
Varsle myndigheter Mattilsynet skal alltid varsles ved høy Fiskehelsesjef dødelighet pr mail til [email protected] eller pr tlf (se tlf-liste pnkt 3.5 under). Varsle Relevante parter varsles dvs fôrselskap, leverandør Beredskapsleder leverandører, av ensilasjetjenester, eventuelt serviceselskaper delegerer naboer, andre som utøver aktivitet i anlegget og i området, brønnbåtselskaper. Varsle naboer (oppdrettsnaboer, ev andre relevante naboer) Varsle media Astrid Aam Melde fra til Ta kontakt med Ketil Olsen og sørge for at sak meldes til Beredskapsleder forsikringsselskap forsikringsselskap. Håndtering av Organiser logistikken for å kunne ta unna forventet Beredskapsleder dødfisk/Destruksjon dødelighet og destruering. Servicekoordinator (beslutning) kontaktes for behov for ekstra båter, beredskapskvern, lift-up system og ev annet utstyr
Side 7 av 29 (Kar/bakker). Søknad til Mattilsynet om tillatelse til destruksjon og føring av destruert fisk lages og utføres hvis det er behov for destruksjon. Ensilasjeselskap kontaktes for henting av ensilasje ved destruksjon. Nødslakt I forbindelse med nødslakt skal salg involveres og Beredskapsleder markedsmuligheter for nødslaktet fisk vurderes (beslutning) (størrelse, land, restriksjoner etc). Ved utførelse av nødslakt skal dette ha prioritet på Salgsdirektør slakteri og endringer i eksisterende slakteplaner må utføres tilsvarende. Slakterisjef Logg / rapportering Loggføre alle observasjoner, tiltak, statusmøter, hvem Kvalitetskoordinator i som er varslet, ansvarlige for oppfølging av tiltak mm. regionen
Side 8 av 29 1.5. Sjekkliste ved truet Fiskevelferd/ Sykdom i anlegget
Ansvar Krav til utførelse Hvem førstelinje Varsling Når det er påvisning av listeførte agens eller mistanke Matfisksjef Fiskehelsesjef om listeførte sykdommer i anlegget (ILA, PD, BKD), Fiskehelsepersonell alvorlig truet fiskevelferd, eller ved bekreftet sykdom i Analyselaboratorium anlegget som beskrevet i akvakulturdriftsforskriften § 12 og § 13 skal fiskehelsesjef varsles pr. tlf. Varsle Fiskehelsesjef varsler beredskapsleder om situasjonen Fiskehelsesjef beredskapsleder pr. tlf. uten ugrunnet opphold (Regiondirektør) Adgangskontroll Umiddelbart begrensning/stopp på all Driftsleder unødvendig trafikk inn og ut av anlegget. Linjeleder Gjennomgang av besøkslogg og loggføring på alle interne og eksterne som har vært i eller på anlegget siste tiden; Servicebåter, personell, fôrbåter, ensilasjebåter, brønnbåter. Sikre Umiddelbart iverksettelse av renholdsplan nivå Driftsleder smittehygiene rødt Sikre at berørt personell er informert og innforstått med påkrevde hygienetiltak. Strakstiltak Fortsette opptak av svimere og dødfisk med Driftsleder tilgjengelige midler. Opprettelse av hendelse i Intelex.
Ansvar andrelinje Krav til utførelse Hvem Varsle tredjelinje Varsle i henhold til varslingsmatrise og informerer om Beredskapsleder situasjonen, potensielle konsekvenser og iverksatte tiltak. Be om bistand til håndtering ved behov. Mønstre Beredskapsgruppen innkalles til Beredskapsleder beredskapsgruppe beredskapsmøte snarest mulig Administrerende direktør, Produksjonsdirektør, Kvalitetskoordinator og Fiskehelsesjef skal alltid være en del av beredskapsmøtene i 2. linje og ved behov andre medlemmer definert i tabell 4: Beredskapsnivåer og ansvar. Avklare Hva har skjedd? Bakgrunn for hendelsen Beredskapsleder hendelsesforløp Årsak til hendelsen? ILAV, SAV, BKD eller annet? Bestem omfang? I enkeltmerder, i flere merder, i en eller flere grupper av fisk Trengs det mer prøvetaking/oppklaring? Hvilke tiltak er iverksatt i første linje? hvem er varslet? Delegerer ansvar slik at spørsmålene over besvares for en raskest mulig oversikt over situasjonen.
Varsle myndigheter Mattilsynet skal alltid varsles ved mistanke om Fiskehelsesjef eller påvisning av sykdommer på liste 1 eller 2 (ILA, PD, BKD) hos akvakulturdyr, eller ved situasjoner der fiskevelferd er alvorlig truet. pr mail til [email protected] eller pr tlf (se tlf-liste pnkt 3.5 under). Varsle Jmfr besøksloggen i første linje på anlegget varsles Beredskapsleder leverandører, de relevante parter dvs fôrselskap, leverandør av delegerer
Side 9 av 29 naboer, andre ensilasjetjenester, eventuelt serviceselskaper som utøver aktivitet i anlegget og i området, brønnbåtselskaper. Varsle naboer (oppdrettsnaboer, ev andre relevante naboer) Varsle media Astrid Aam
Melde fra til Ta kontakt med Ketil Olsen og sørge for at sak meldes til Beredskapsleder forsikringsselskap forsikringsselskap. Håndtering av Destruksjon vurderes i samråd med Mattilsynet, da Beredskapsleder dødfisk/Destruksjon fisk med mistenkt eller påvist listeført sykdom ikke (beslutning) kan destrueres uten tillatelse fra Mattilsynet. Organiser logistikken for å kunne ta unna forventet dødelighet og destruering. Servicekoordinator kontaktes for behov for ekstra båter, beredskapskvern, lift-up system og ev annet utstyr (Kar/bakker). Søknad til Mattilsynet om tillatelse til destruksjon og føring av destruert fisk lages og utføres. Ensilasjeselskap kontaktes for henting av ensilasje ved destruksjon. Nødslakt Vurder nødslakt i samråd med Mattilsynet, da fisk Beredskapsleder med mistenkt eller påvist listeført sykdom ikke kan (beslutning) slaktes uten tillatelse fra Mattilsynet. I forbindelse med nødslakt skal salg involveres og Salgsdirektør markedsmuligheter for nødslaktet fisk vurderes (størrelse, land, restriksjoner etc). Ved utførelse av nødslakt skal dette ha prioritet på Slakterisjef slakteri og endringer i eksisterende slakteplaner må utføres tilsvarende. Logg / rapportering Loggføre alle observasjoner, tiltak, statusmøter, hvem Kvalitetskoordinator i som er varslet, ansvarlige for oppfølging av tiltak mm. regionen
Side 10 av 29 1.6. Sjekkliste mattrygghet Ansvar Krav til utførelse Hvem førstelinje Varsle Kvalitetssjef Ved fare for mattryggheten skal andrelinje v/Kvalitetssjef varsles Kvalitetsleder umiddelbart per telefon. Varsler skal sikre at beskjed er mottatt, slakteri og produksjon/distribusjon stanses hvis påkrevet og mulig.
Følgende tilfeller skal varsles Produkt (beredskapsklasse 3): o Påvisning av Listeria monocytogenes på kjøttprøve, 25 gram (bekreftet prøve) o Påvisning av E.coli o Påvisning av Salmonella sp o Uønskede stoffer eller MRL over grenseverdi der disse er definert. o Annen form for helseskadelig kontaminering Svaber (beredskapsklasse 2) o Påvisning av Listeria monocytogenes Miljø: produksjon og rent (beredskapsklasse 2) o Påvisning av Listeria monocytogenes eller annen fro for helseskadelig kontaminering o Vann/is: Påvisning av E.coli og Intestinale enterokokker eller annen form for helseskadelig kontaminering Annet (Beredskapsklasse 2) o Knust glass/hardplast fra glasskontroll o Savnede kniver/skadede kniver fra knivkontroll o Fôrprøver: overskridelse av grenseverdier der disse er definert Varsle Kvalitetssjef varsler beredskapsleder/Kvalitetsdirektør når Kvalitetssjef beredskapsleder mattryggheten er eller kan være truet (beredskapsklasse 2 og 3). (Kvalitetsdirektør), FYLL UT: Varslingsskjema mistanke om bekreftet fare for matvaretrygghet. Salgsdirektør og Logistikksjef skal også varsles Innkalle til HACCP Det skal umiddelbart kalles inn til lokalt HACCP-møte for å Kvalitetsleder møte kartlegge mulige årsaker til hendelsen, skadeomfang og påkrevde slakteri strakstiltak. Kvalitetssjef CNO deltar. Sikre Ved hendelser relatert til beredskapsklasse 3 skal det loggføres Slakterisjef adgangskontroll alle som har vært i eller på anlegget/ i lokalet. Uvedkommende personer og båter skal vises bort. Stropping av kasser og plombering av transportbiler vurderes. Sikre hygiene Renholdsplan og hygienereglement følges. Slakterisjef Produktkontroll På instruks fra Kvalitetssjef skal det tas ut prøver til analyse. Kvalitetsleder Sporbarhet Sørge for at sporingsdokumentasjon foreligger til en hver tid. Logistikksjef slakteri Massebalanse Utarbeide massebalanse og oversikt over kunder som har mottatt Logistikksjef/ aktuell fisk. Massebalansen må IKKE baseres på faktura, men også Logistikksjef på ordre som venter på å bli fakturert slakteri
Ansvar andrelinje Krav til utførelse Hvem Varsle tredjelinje Varsle i henhold til varslingsmatrise (kapittel 3, tabell Beredskapsleder 2) og informere om situasjonen, potensielle konsekvenser og iverksatte tiltak. Be om bistand til håndtering ved behov. Mønstre Dersom hendelsen kan ha påvirkning på Beredskapsleder beredskapsgruppe mattryggheten skal det innkalles til beredskapsmøte snarest mulig (normalt innen 1
Side 11 av 29 time etter første varsel). Administrerende Direktør, Salgsdirektør, Logistikksjef og Kvalitetssjef skal alltid være del av beredskapsmøtene i 2. linje i tillegg til faste medlemmer definert i kapittel 4: Beredskapsnivåer og ansvar. Avklare fakta Hva har skjedd? Beredskapsleder Hvordan og når skjedde det? Hva kan være årsak til problemet? Hvem kan potensielt være skadet? Hvilke tiltak er iverksatt i første linje? Sjekke blant annet at massebalanse er utført, hvem er varslet og om ytterligere analyser er iverksatt Delegerer ansvar slik at spørsmålene over besvares for en raskest mulig oversikt over situasjonen. Avklare om tilbaketrekking av produkt er påkrevet Kvalitetssjef Verifisere laboratorieresultater og at fisken er fra Cermaq Norge
For å avdekke om en substans er helskadelig kan man kontakte Mattilsynet, Havforskningsinstituttet (NIFES), Giftinformasjonen eller andre fagmiljø/myndigheter. Varsle myndigheter og Mattilsynet varsles alltid ved hendelser som Kvalitetskoordinator i sertifiseringsorgan påvirker mattryggheten. regionen Følgende funn på produktprøve fersk laks skal alltid (men ikke begrenset til) varsles Mattilsynet: o Påvisning av Listeria monotygenes på kjøttprøve, 25 gram o Påvisning av E.coli o Påvisning av Salmonella sp Følgende funn på vann/is skal også varsles Matilsynet: o Påvisning av E.coli o Påvisning av Intestinale enterekokker Tlf. Mattilsynet: 22 40 00 00 DNV-GL varsles i hht. ISO 22000 pkt. 5.6. Andre myndigheter varsles avhengig av marked. All varsling skal foretas skriftlig og ved varsling til Mattilsynet skal ’’Varslingsskjema mistanke om_bekreftet fare for matvaretrygghet ‘’ benyttes. Varsle kunder Varsle aktuelle kunder hvis mattryggheten for Salgsdirektør forbruker er påvirket. Kunder skal alltid varsles ved funn beskrevet under varsling til Mattilsynet Slakterisjef Varsling til småkunder som har kjøpt /fått fisk direkte på slakteriet Spore partier og varsle Med massebalansen som utgangspunkt, utarbeide Logistikksjef transportør oversikt over alle batcher fra berørte partier, og eventuelt partier i forkant/etterkant av hendelsen Melde fra til Ta kontakt med Kreditt Controller å sørge for at sak Slakterisjef forsikringsselskap meldes til forsikringsselskap Vurdere karantene Ved tvilstilfeller skal produkter settes i karantene. Beredskapsleder Dersom det bekreftes at produktet ikke medfører (beslutning) helsefare for forbruker frigis varene. Vurdere destruksjon Dersom produktet medfører en helsefare for Beredskapsleder
Side 12 av 29 forbruker skal partier som er gjenværende hos CNO (beslutning) destrueres. Vurdere tilbakekalling Ved påvisning av forhold som medfører helseskade Beredskapsleder av produkt for forbruker som er distribuert til markedet, skal (beslutning) produktet tilbakekalles. Følgende tiltak må iverksettes: Logistikksjef slakteri Avdekke hvor mye og hvilket parti det gjelder (se massebalanse) Logistikksjef CNO Spore aktuelt parti Logistikksjef CNO Dersom mulig: omdirigere partiet til nærmeste kjøle/fryselager. Alternativt oppbevares i bilen inntil videre Salgsdirektør Varsle kunder og kreve at all videreforedling stanses, og at evet. videre distribuerte varer tilbakekalles Kommunikasjonsansvarlig Ved tilbakekalling skal offentligheten varsles CNO (plikt med hjemmel i Matloven) Loggføring/rapportering Loggføre alle observasjoner, tiltak, statusmøter og Kvalitetskoordinator i hvem som er varslet regionen
Side 13 av 29 1.7. Sjekkliste ytre miljø
Tiltak førstelinje Krav til utførelse Ettersyn / Uplanlagte utslipp kan oppstå og krever ekstra oppmerksomhet for tilstedeværelse eksempel ved overføringer av kjemikalier som drivstoff og ensilasje lensing av kjølvann fra båter der kjemikalier er sølt mekanisk svikt, lekkasjer på tanker, ventiler, slanger og annet utstyr utslipp av f.eks olje fra eksterne båter som driver mot våre anlegg ukontrollerte utslipp av organisk materiale som fôr utslipp av blodvann fra slakteri eller overløpsvann fra settefisk Stoppe operasjon Stoppe eventuelle overføringer som medfører utslipp Stoppe fôring og evt. andre aktiviteter i anlegg Sikre verdier Tette lekkasjer / overføre eventuelle kjemikalier fra lekk tank til tett tank Taue vekk verdier som er truet av forurensning Varsle Varsle nødetater og internt i Cermaq i tråd med lokalitetens gjeldende alarmplan Brann 110 – Politi 112 – Ambulanse 113 – VHF kanal 16
Tiltak andrelinje Krav til utførelse Kvalitetssikre Sjekk om tiltak for å redusere utslipp er iverksatt og nødetater er varslet førstelinje håndtering Vurdere bemanning/ Vurdere behov for ekstra ressurser til å håndtere situasjonen, og avløsere ved tilkalle personell vedvarende operasjoner. Dialog med Varsle Fylkesmann. Dersom utslipp kan komme i konflikt med skipstrafikk: varsle myndigheter Kystverkets vaktsentral (NAVCO). Oppfølging myndigheter i etterkant av hendelse. Varsle eksterne parter Naboanlegg varsles
Varsle tredjelinje Utslipp definert som beredskapshendelser skal umiddelbart varsles til kontaktpersoner i tredjeline. Loggføring / Loggføre alle observasjoner, tiltak, statusmøter, hvem som er varslet rapportering
Side 14 av 29 1.8. Sjekkliste Sabotasje / mistanke om sabotasje
Tiltak førstelinje Krav til utførelse Sikre bevis Varsle andrelinje i hht. gjeldende alarmplan Ta hånd om bevismaterialet dersom det er fare for at det forsvinner: produkt, emballasje eller fremmedlegeme. Ta bilder. Unngå direkte kontakt med bevismaterialet/ gjenstandene Noter navn på personer som berørt bevismaterialet og tidspunkt Oppbevar bevismaterialet på et sikkert sted
Tiltak andrelinje Krav til utførelse Undersøke / bekrefte Påse at bevismaterialet blir oversendt politiet, myndigheter eller andre som skal mistanker undersøke det. Unngå å trekke konklusjoner før bevismaterialet er gransket. Ikke stol på rykter og antagelser gjort av uerfarne personer. Varsle tredjelinje Beredskapsleder varsler ledergruppen inkl. Adm Dir. Kommunikasjon Vær forsiktig med å gi ut detaljer om hendelsen til media og andre stakeholders. Det kan medføre copy cat effekt og lignende tilfeller kan oppstå andre steder. Presiser ovenfor alle involverte kravet om konfidensiell behandling Unngå at eksterne parter uttaler seg om saken
Side 15 av 29 1.9. Sjekkliste 3. linje
Sette fokus
Det strategiske nivået skal fokusere utover og beskytte Cermaq sitt merkenavn og redusere konsekvensene for selskapet gjennom følgende oppgaver og fokus:
Kommunikasjon Tilstedeværelse for personell (høyt nivå) Finans Forsikring Juridiske forhold
Definere potensialet av hendelsen
Mennesker Ytre miljø Verdier Omdømme Hvilke konsekvenser kan hendelsen få får Cermaq Norway på kort og lang sikt?
Stakeholderanalyse
Det må identifiseres hvem som er relevante stakeholdere eksternt og internt:
Hvem bør vi kommunisere med / ta kontakt med? Hvem bør vi ikke kontakte? Hvem kan vi vente med å kommunisere med til de kontakter oss?
Kommunikasjon
Hvem svarer når vi får henvendelser? Pressemelding? Er varsling av evt. pårørende iverksatt av 2.linje? Hva sier vi på våre websider? Se for øvrig kapittel 2.4 om Mediahåndtering
Side 16 av 29 2. ADMINISTRATIVT INNHOLD
2.1. Formål beredskapsplanen
Sikre at helse, sikkerhet, ytre miljø, fiskehelse, fiskevelferd og mattrygghet blir ivaretatt ved alvorlige hendelser / krisesituasjoner, herunder å sørge for at strakstiltak og varsling blir iverksatt så raskt og effektivt som mulig for å minimere konsekvenser og hindre gjentakelse.
Formålet med planverket er å klargjøre roller og ansvar ved en beredskapshendelse, herunder: Hvilke situasjoner og hvilken alvorlighetsgrad ligger til grunn for at beredskapsfunksjonen i Cermaq Norway skal aktiveres Beredskapsnivåer og ansvar for hvert nivå Krav til granskning i etterkant av hendelsen Krav til øvelser
Håndtering av beredskapshendelser/ kriser er et lederansvar, men alle ansatte i Cermaq Norway skal ha kjennskap til vår beredskapsplan.
2.2. Definisjoner
Beredskapshendelser er situasjoner/kriser der håndteringen stiller så store krav til håndtering for å kunne normaliseres, at lokasjonens ressurser og rutiner for normal og daglig drift ikke strekker til.
Beredskapsklasser (1 til 3) er i denne planen et mål på alvorlighetsgrad av tenkelige beredskapshendelser som er typiske for havbruksbransjen.
Førstelinjeberedskap er de involverte og beredskapsutstyret tilgjengelig ved lokaliteten der beredskapshendelsen oppstår.
Andrelinjeberedskap er en beredskapsgruppe som skal gi taktisk og teknisk støtte til førstelinjen.
Tredjelinjeberedskap en strategisk beredskapsgruppe som skal ivareta selskapets og selskapets eieres interesser.
Side 17 av 29 2.3. Ansvarsnivåer for beredskap
Figur 1: Organisering av beredskapsnivåer
3.Linje
Strategisk nivå 2.Linje Operasjonelt nivå, støtte til 1.linje
1. Linje Taktisk nivå på hendelsesstedet
1. Førstelinjeberedskap Førstelinjen er geografisk begrenset til de involverte ved lokaliteten der den uheldige hendelsen oppstår. Førstelinjes ansvar er å oppdage, varsle internt og eksternt (i henhold til alarmplan og sjekklister) og bekjempe/ nøytralisere uheldige hendelser og tilstander på skadestedet med de midler som er tilgjengelig. Ansvarlig for førstelinjes handlinger og kompetanse er lokalitetsleder, eller stedfortreder. Ved varsel om eksterne situasjoner, f.eks. et sykdomsutbrudd hos en nabolokalitet, vil førstelinjeberedskapen gjennomføres av den eksterne parten. Cermaq skal i slike tilfeller mobilisere sin andrelinjeberedskapsgruppe og tilby eventuell bistand til den eksterne parten.
2. Andrelinjeberedskap Når linjeledelsen har blitt varslet om en beredskapssituasjon skal vedkomne kontakte regionsdirektør eller kvalitetsdirektør, som skal ta beslutning om situasjonen krever mønstring av andrelinje (alvorlighetsgrad avgjør om det er en beredskapshendelse). Dersom ja skal vedkomne innkalle til et første beredskapsmøte i andrelinje. Andrelinjens hovedfokus er å støtte førstelinjen med ytterligere tiltak og ressurser, utover igangsatte tiltak, samt sikre lovpålagt varsling til myndigheter.
Det skal vurderes å sende representanter fra ledelse ut til lokasjonen for å bistå og støtte lokasjonsleder og de ansatte. Stedlig tilstedeværelse i beredskapssituasjoner er positivt i de fleste tilfeller der det kan gjennomføres.
Andrelinjen skal bestå av ledere og fagansvarlige som kan bistå førstelinjen med tiltak utover det som lokal ledelse har ansvar og myndighet til, som for eksempel å påkalle ekstern bistand. Det er i denne forbindelse at potensialet i hendelsen defineres i første møte.
Side 18 av 29 Beredskapsledere må vurdere hvilke posisjoner i selskapet som skal kalles inn til håndtering av beredskapshendelsene utover en fast definert gruppe. Behov for intern og ekstern kommunikasjon skal vurderes og ansvar for dette skal fordeles. Ved hendelser som vedvarer skal nye møter i beredskapsgruppen avholdes jevnlig til situasjonen er normalisert, og behov for avløsere til håndteringen må organiseres.
Figur 2: Arbeidsflyt beredskapshåndtering av beredskapsgrupper
Ved mobilisering av beredskapsgrupper skal gjennomføringskraft i beredskapshåndteringen sikres i tråd med arbeidsflyt i Figur 1. Se også mer detaljert Prosess og arbeidsflyt for beredskapshendelser i kap 3.1.
Andrelinje har ansvar for å koordinere kommunikasjon innad i selskapet slik at informasjon om status i en krisesituasjon blir formidlet jevnlig videre til tredjelinje, samt at nødvendige myndigheter og eksterne aktører blir løpende oppdatert der det kreves (som for eksempel levere del 2 til Fiskeridirektoratet ved mistanke om rømming).
Hvis hendelsen medfører at selskapet ikke kan opprettholde sine forpliktelser (overfor kunder eller leverandører) skal samarbeid med eksterne aktører vurderes og initieres av andrelinjen.
Håndtering fra andrelinje innebærer også loggføring og dokumenthåndtering forbundet med beredskapshendelsen.
Regionsdirektøren i den regionen beredskapshendelsen har oppstått skal være beredskapsleder i 2.linje. Ved beredskapshendelser innen Mattrygghet, eller hendelsen oppstår i Oslo, skal HR/ Kvalitetsdirektør være beredskapsleder.
Side 19 av 29 For øvrig organiseres 2.linjeberedskapsgruppe i tråd med følgende tabell.
Tabell 3: Faste medlemmer og ansvar i 2.linje beredskapsgruppe:
Medlem Rolle og ansvar Vara Regionsdirektør Beredskapsleder: Kvalitetsdirektør lede beredskapsmøtet sikre effektiv fremdrift i normalisering av beredskapssituasjonen håndtere spørsmål fra lokal media (se også kapittel 2.4 Mediehåndtering) Kvalitetsdirektør sikre at planverket følges Kvalitetskoordinator sikre at faglig kompetente ressurser håndterer de utfordringer bedriften står ovenfor Kvalitetskoordinator gjennomføre aktuelle undersøkelser og Annen Koordinator i faktainnhenting Kvalitetsavdelingen møtereferat, loggføring og sluttrapport Kommunikasjonsansv Ivareta behov for intern og ekstern Kommunikasjons- arlig Cermaq Norway kommunikasjon direktør Cermaq Utarbeide Q&A ved behov Group
Den faste beredskapsgruppen skal påkalle aktuelle interne ressurser etter behov og type hendelse til sine møter og til å bistå i håndtering av beredskapssituasjoner.
Tabell 4: Aktuelle ressurser for møter i 2.linje kan være: Administrerende Direktør Kvalitetssjef Produksjonsdirektør Nordland HR leder Produksjonssjef Matfisk Finnmark Teknisk sjef Matfisksjef Nordland Servicekoordinator Settefisksjef IT leder Områdeleder Matfisk Finnmark Finansdirektør Fiskehelsesjef Salgsdirektør Lokalitetsleder (dersom tilgjengelig) Logistikksjef
Eksempelvis skal alltid personalsjef kalles inn til møte i andrelinje ved hendelser der liv og helse er i fare. Ved mattrygghetshendelser skal Kvalitetssjef, Salgsdirektør og Adm. Direktør møte i andrelinje. Ved massedød og fiskevelferdshendelser skal alltid Fiskehelsesjef innkalles.
Side 20 av 29 3. Tredjelinjeberedskap Tredjelinje er en strategisk beredskapsgruppe og skal håndtere en beredskapssituasjon på strategisk nivå med dialog med media, myndigheter, Cermaq Group og andre interessenter, med formål å ivareta selskapets og selskapets eieres interesser.
Tredjelinjen skal varsles ved alle beredskapshendelser. Alvorlighetsgrad og behov for ekstern og intern kommunikasjon avgjør om tredjelinjen skal mønstre i egne møter.
Ledergruppen i Cermaq Norway ivaretar tredjelinjeberedskap.
Tabell 5: Faste medlemmer og ansvar i 3.linje beredskapsgruppe Medlem Rolle og ansvar Vara Administrerende Beredskapsleder: Regionsdirektør der direktør i Cermaq lede beredskapsmøtet hendelsen er oppstått Norway fordele ansvar/sikre at beredskap utover 2.linjes ansvar blir håndtert, for eksempel nasjonal mediehåndtering Ivareta kommunikasjon til Cermaq Group Kvalitetsdirektør sikre at planverket følges HS leder Finnmark møtereferat, loggføring og sluttrapport Øvrige medlemmer i utøve tildelte oppgaver i henhold til ledergruppen fagansvar Kommunikasjonsansv Ivareta behov for intern og ekstern Kommunikasjons- arlig Cermaq Norway kommunikasjon direktør Cermaq Utarbeide Q&A ved behov Group
Når en beredskapssituasjon oppstår skal beredskapslederen i 2.linje kontakte Administrerende Direktør i Cermaq Norway og informere om hendelsen. Sammen skal de vurdere behov for å iverksette tredjelinjen, eller om det rekker å holde Administrerende Direktør og resten av ledergruppen løpende orientert om utviklingen i hendelsen.
3.linje skal ikke overta funksjonene til 2.linje ved en beredskapssituasjon!
Ved hendelser i beredskapsklasse 3 skal Cermaq Group alltid informeres. Administrerende Direktør for Cermaq Norway er bindeledd mellom Cermaq Norway og Cermaq Group. Kvalitetsdirektør er 1. vara for Administrerende Direktør og Regionsdirektør er 2. vara.
Cermaq Group har forøvrig et selvstendig planverk for håndtering av beredskapshendelser; Crisis Management (Tilgjengelig på Casa/Connections).
Side 21 av 29 2.4. Mediehåndtering Ansvar for håndtering av media ved en beredskapshendelse må vurderes ut ifra hvor alvorlig hendelsen og situasjonen er. Mindre alvorlige hendelser skal håndteres av regionsdirektørene, mens mer alvorlige hendelser skal håndteres av Administrerende Direktør i Cermaq Norway. Ved katastrofer som jordskjelv, tsunami, tankskiphavari, terrorangrep etc. der det er fare for mange menneskeliv og store verdier skal Cermaq Group bistå med kommunikasjon i samråd med administrerende direktør i Cermaq Norway.
Ved uttalelser til media i forbindelse med beredskapshendelser skal også selskapets ansvar og omsorg formidles med følgende prioritet: 1. liv og helse 2. ytre miljø 3. verdier 4. Cermaqs omdømme
Håndtering av journalister: 1. Unngå å ta intervjuer på sparket 2. Be om å få spørsmålene på forhånd slik at du kan besvare dem best mulig. Forsøk å tenke gjennom hvilke andre spørsmål som kan dukke opp! 3. Hold fast ved ditt kjernebudskap selv om journalisten stiller de samme spørsmålene flere ganger 4. Vær vennlig og høflig, vis at du bryr deg og tar saken på alvor. 5. Ha respekt for at journalisten gjør jobben sin. Ikke belær journalisten eller si at saken er uinteressant. 6. Ikke tolk ubehagelige spørsmål som kritikk av deg eller Cermaq. 7. Svar presist og enkelt slik at journalisten i minst mulig grad må redigere dine svar. Hvis du bare fikk 10 sekunder, hva ville du ha svart? 8. Vær serviceinnstilt, ha skriftlig bakgrunnsinformasjon. Tilby gjerne servering, men ikke gi gaver/ vareprøver da dette kan feiltolkes. 9. Offentliggjør aldri navn på skadelidende før pårørende er varslet. 10. Unngå å gi noen skylden umiddelbart etter hendelsen. Fokuser på samhold og ta vare på hverandre.
Side 22 av 29 2.5. Rapportering og Gransking Leder på lokalitet der hendelsen oppstår er ansvarlig for at beredskapshendelser føres i anleggets dagbok, samt registreres og behandles i styringssystemet Intelex. Sensitive personopplysninger skal ikke fremkomme i Intelex.
Når en beredskapssituasjon er over skal det gjennomføres et avsluttende beredskapsmøte med alle involverte, med formål å sikre at selskapet tar lærdom av hendelsene. I dette møtet skal behov for ytterligere oppfølgingssamtaler med involverte etter hendelsen vurderes, samt utpekes en granskningsgruppe.
Gransking av beredskapshendelser skal gjennomføres for å klargjøre årsaker til at hendelsen oppsto og identifisere nødvendige korrigerende tiltak. Prosess for gransking er nærmere beskrevet i «Prosedyre for registrering og behandling av HS hendelser og interne hendelser».
Det skal utarbeides en sluttrapport/granskningsrapport som oppsummerer hendelsesforløpet, årsaker og korrigerende tiltak. Rapporten skal gjennomgås i Cermaq Norways ledergruppe og lagres elektronisk på U:/Kvalitet/Kvalitet administrasjon/Beredskapssituasjoner.
Følgende informasjon skal fremkomme i sluttrapporten: Oversikt over involverte Hendelseslogg Bilder/ illustrasjoner av åsted/hendelser (dersom mulig) Årsaksanalyse Handlingsplan korrigerende tiltak
2.6. Øvelser Effektiv beredskapshåndtering gjennomføres best dersom alle involverte har kunnskaper om og er trent i hvilke oppgaver og ansvar som forventes av dem i beredskapssituasjoner. I Cermaq Norways ‘’Prosedyre for gjennomføring av øvelser’’ er krav til systematiske øvelser beskrevet. Gjennomførte øvelser dokumenteres og lagres på lokasjonens eget område på U.
For andrelinje skal det avholdes minimum en årlig beredskapsøvelse der beredskapsgruppen mobiliseres og varsling videre til tredjelinje og myndigheter gjennomføres. Tema for disse øvelsene skal rulleres fra år til år slik at helse og sikkerhet, rømming, ytre miljø, massedød og mattrygghet dekkes jevnlig. Disse øvelsene initieres av Kvalitetsavdelingen.
Side 23 av 29 3. VEDLEGG
3.1. Prosess ved alvorlige hendelser
Hendelse
Hvem: lokasjonens Umiddelbare ansatte som oppdager skadebøtende tiltak hendelsen
Varsle i henhold til alarmplan og intern Hvem: lokasjonens varslingsmatrise leder
Registrere hendelse i Hvem: lokalitetens Intelex leder
Beslutning: Hvem: Regionsdirektør MERK: Krav til aktivering hvilken og Kvalitetsdirektør av 2.linjen, se Tabell 1. beredskapsklasse
Gjennomføre Varsle i henhold til Hvem: lokasjonens Hvem: ytterligere tiltak for å NEI JA intern varslingsmatrise, ansatte og leder Regionsdirektør håndtere hendelsen eventuelt alarmplan
Hvem: lokasjonens Analysere hendelsen Kalle inn til Hvem: leder (Intelex) beredskapsmøte Regionsdirektør
Gjennomføre Hvem: Koordinator Lukke hendelsen beredskapsmøte ® Hvem: 2.linje i Kvalitetsavd. (Intelex) (avklare videre tiltak og beredskapsteam varsling))
Beslutning: MERK: Behov for dialog Hvem: Adm. dir mønstre med media, eiere og evt. tredjelinje andre interessenter avgjør JA om 3.linjen skal mønstres.
Kalle inn til Hvem: Arbeidsulykker NEI beredskapsmøte Regionsdirektør med fravær
Gjennomføre beredskapsmøte(r) Hvem: 3.linje (strategiske tiltak) beredskapsteam
Avsluttende beredskapsmøte (avslutte Hvem: 2.linje og 3. sak, oppsummere læring) linje beredskapsteam
Hvem: Granske hendelsen granskningsteam
Hvem: Koordinator/ Utarbeide sluttrapport fagansvarlig Kvalitetsavdelingen
Side 24 av 29 3.2. Mal for rapportering fra første beredskapsmøte Tid for hendelse:
Sted / Lokalitet:
Beskrivelse av hendelse:
Personer rammet/ potensial:
Miljøskader/ potensial:
Verdier skadet/ potensial:
Omdømme/ potensial:
Involverte fra Cermaq på skadested
Involverte eksterne på skadested
Annen relevant informasjon
Behov for intern bistand
Behov for ekstern bistand
Er alle aktuelle myndigheter varslet?
Hvilke tiltak er iverksatt?
Nytt tiltak bestemt 1 / ansvarlig
Nytt tiltak bestemt 2 / ansvarlig
Nytt tiltak bestemt 3 / ansvarlig
Tid for neste møte i beredskapsgruppen
Deltagere i beredskapsgruppen
Side 25 av 29 3.3. Loggføringskjema for håndtering av beredskapssituasjoner
Tid Beskrivelse av hendelser, informasjon gitt, beslutninger tatt og navn på Loggført av involverte (Hva har skjedd: Personer involvert – Miljø – fare for kunder, verdier)
Side 26 av 29 3.4. Forhåndsdefinerte beredskapshendelser
Tema Hendelser der beredskaps- Hendelser som ikke krever organisasjon skal mobiliseres mobilisering av 2. og 3. linje Helse og sikkerhet Hendelser med dødsfall / alvorlige Hendelser med personskader der personskader og vedvarende fare for den eller de skadde er fraktet til Dødsfall/ liv og/eller vedvarende skader på medisinsk undersøkelse ved hjelp av alvorlige mennesker, som krever ekstern redningsbåt/ helikopter/ ambulanse personskader bistand. Hendelser med personlige og det ikke foreligger akutt fare for Brann tragedier som selvmord eller trusler. ytterligere ulykker som ikke Båthavari / Hendelsen kan gjelde både egne lokaliteten klarer å håndtere selv. grunnstøting / ansatte, besøkende og evt. andre som utstyr på rek befinner seg på vårt område og Savnede / nærområde. leteaksjoner Brann som vi ikke klarer å slukke selv Mindre omfattende brann eller tilløp Terror / og ekstern hjelp må påkalles. til brann der brannvesenet ikke Sabotasje tilkalles. Bombetrussel Havari / grunnstøting der ekstern Havari / grunnstøting der situasjonen Gisselaksjoner hjelp er påkrevet for å berge avverges raskt og det ikke er fare for mannskap og/eller fartøy. liv og helse.
Ved utstyr på rek på havet, f.eks savnede merder som kan være på driv i skipsleier og medføre fare for kollisjon og havari. Savnet personell på havet. Den eller Personell kommer senere frem til de savnede kan ha sendt ut varsel om målet enn forventet, men kommer til havsnød eller er ikke mulig å komme i rette ved at kolleger seiler i møte kontakt med innen rimelig tid etter de med dem og innen kort tid bekrefter forlot utseilingssted. at alle er gjort rede for. Feil på navigasjonsutstyr o.l. som medfører slike forsinkelser og utrygghet skal registreres som avvik. Hendelser der lokaliteter blir offer for terrorhandlinger, trusler, gisselsituasjoner, sabotasje med vedvarende fare for skader eller produkt. Gjerningsmenn kan være ukjente eller ansatte. Omfattende Omfattende og vedvarende arbeids- Lokal arbeidskonflikt der leder og HR arbeidskonflikt konflikt. Risiko for medieoppslag. kan løse sitasjonen. Utslipp til ytre miljø/ Ved alle uplanlagte utslipp (eget eller Mindre utslipp av kjemikalier, forurensing andres) av kjemikalier som drivstoff, drivstoff, ensilasje, gråvann eller ensilasje, gråvann i mengder som kan utslipp av annet biologisk materiale, medføre skader på dyr og planteliv som vurderes til å ikke få negativ rundt våre eller andres anlegg, evt påvirkning på dyr og planteliv rundt situasjoner som kan skade Cermaqs våre eller andres anlegg. omdømme. Ved akutte problemer med fisken som ikke lar seg forklare, eller man har en grunn til å tro at området er forurenset, skal tiltak og varsling iverksettes. Ved tvil skal det varsles i hht. til gjeldende alarmplan.
Side 27 av 29 Næringsmiddeltrygghet En hendelse hvor det er en reell En unormal oppstått situasjon som /produktkvalitet sannsynlighet for at produktet kan er knyttet opp mot produkter i være skadelig for forbruker og verdikjeden, men som ikke kan være produktet er lansert/distribuert til skadelig for forbruker eller ikke markedet skader Cermaqs omdømme En hendelse som kan skade vesentlig. Cermaqs omdømme, selv om Hendelser /avvikende verdier som hendelsen ikke er skadelig for kan håndteres av lokal HACCP forbruker (for eksempel kveis på gruppe. fisken) Varslingspliktige situasjoner til Mattilsynet (f.eks målte verdier av salmonella, listeria, e-coli, høyt kimtall på produkt) Driftsstans Driftsstans slakteri som medfører Driftsstans som ikke medfører vesentlige endringer i vesentlige konsekvenser for slakteplanen og produktkvalitet slakteplan, salg og logistikk og Alvorlig driftsstans på derav kunder settefiskanlegg som medfører økt Driftsstans der settefiskanlegget dødelighet av fisk er i drift før det har ført til økt dødelighet av fisk Rømming eller Påvist rømt fisk / årsak ukjent / Uønskede hendelser som har mistanke om rømming situasjon ikke under kontroll. forårsaket mindre skade på anlegg/ Ved uønskede hendelser eller enhver utstyr, men mistanke om rømming er mistanke som kan medføre rømming. avkreftet. Fiskehelse Massedød Ved mistanke om ikke listeførte Dødelighet som ikke lar seg sykdommer (HSMB etc) håndtere ved daglige rutiner og Ved uavklart forøket dødelighet ressurser (varslingssaker) Ved mistanke om listeførte sykdommer (PD og ILA) Systemstøtte Nedetid på produksjonskritiske IT- Mindre alvorlig driftsstans systemer som ikke kan løses i løpet av en arbeidsdag Annet Negativ publisitet av alvorlig art som Negativ publisitet, men som ikke kan skade kundeforhold, markedet for anses å påvirke forholdet til kunder laks, viktige relasjoner i og andre strategiske interessenter lokalsamfunnet e.l.
Side 28 av 29 3.5. Aktuelle telefonnummer: Myndigheter / Eksterne ressurser Brannvesen / Politi / Ambulanse 110 / 112 / 113 Fiskeridirektoratet 55 23 83 37 / 911 03 277 Arbeidstilsynet 815 48 222 Mattilsynet 224 00 000 Kystverkets vaktsentral 07847 eller 224 22 331 Fylkesmannen i Nordland, Miljøvernavdeling 755 31 500 Fylkesmannen i Finnmark, Miljøvernavdeling 789 50 300 NGI – Assistanse ved skred/ skredfare 993 03 000 Akvaren AS 474 84 619 ScanBio (ensilasje) 561 47 300 Biokraft Marine AS 911 92 043 Akvaplan Niva (vannprøver) 777 50 300 Havforskningsinstituttet (NIFES) 552 38 500 Cermaq Norway Adm. Direktør Knut Ellekjær 928 96 904 HR og Kvalitetsdirektør, Kristin Hurum 414 31 866 HR leder, Mona Johansen 950 32 839 Fiskehelsesjef, Karl Fredrik Ottem 919 19 747 Settefisksjef, Marit Holmvåg Hansen 952 49 582 Settefiskkoordinator, Solfrid Henriksen 954 97 984 Kvalitetssjef, Magnus Åsli 901 95 867 Direktør Salg, Brede Løfsgård 908 21 149 Logistikksjef, Ståle Slemmen 415 02 044 Bærekraftsleder, Silje Ramsvatn 411 48 216 Sertifiserings- og revisjonsleder, Evy Røymo 995 77 724 IT support 23 68 52 00 Kreditt Controller Ketil Olsen (Forsikring) 23 68 54 10 / 951 93 185 Kommunikasjonsansvarlig, Astrid Vik Aam 23 68 50 37 Nordland Regionsdirektør Snorre Jonassen 918 58 861 Produksjonsdirektør, Truls Hansen 909 59 965 Matfisksjef, Kjell Hansen 905 00 136 Teknisk Sjef, Stian Simonsen 911 67 296 Slakterisjef Steigen, Truls Eirik Aasjord 900 72 029 Service leder, Frode Holmvåg 990 13 998 Helse- og sikkerhetsleder, Torbjørn Hjertø 907 24 128 Kvalitetskoordinator, Mats Snåre 926 39 985 Finnmark Regionsdirektør, Gunnar Gudmundsson 974 68 009 Produksjonssjef Matfisk, Jonny Opdahl 951 77 617 Områdeleder Vest, Jøran Erdal 908 06 527 Områdeleder Vargsundet, Ronny Mortensen 901 49 850 Områdeleder Nord, Torgeir Nilsen 909 41 727 Teknisk Sjef, Hans Arne Sørnes 902 15 002 Slakterisjef Rypefjord, Børkur Arnason 970 82 327 Servicekoordinator, Kjetil Knutsen 919 13 134 Helse- og sikkerhetsleder, Rune Suhr Berg 926 21 388 Kvalitetskoordinator, Ola Gunder Henriksen 975 21 257 Cermaq Group Administrerende Direktør, Geir Molvik 23 68 50 24 Kommunikasjonsdirektør, Lise Bergan 23 68 50 30
Side 29 av 29 Prosedyre for journalføring - Matfisk
Kategori: Styringstiltak Versjon: 14 Dokumentansvarlig: Evy Marita Røymo Dato for siste revisjon: 28. juli 2017 Godkjenner: Truls Hanssen Dokumentnummer: 276
Formål Formålet med dette dokumentet er å gi en samlet oversikt over hva som skal journalføres på matfiskanleggene. Dokumentet må ses i sammenheng med bestemmelser i hver enkelt prosedyre(r).
Ansvar Driftsleder Økonomiavdeling (energiregnskap)
Gjennomføring
Hva skal registreres? Hvor Formål Frekvens Daglige hendelser i Anleggets dagbok/Infor EAM Dokumentere daglige Daglig anlegget hendelser Ettersyn og vedlikehold Infor EAM Dokumentere ettersyn og Ved ettersyn og anlegg, båt og flåte vedlikehold vedlikehold Kontroll og ettersyn av Infor EAM Dokumentere ettersyn I henhold til not prosedyre for kontroll og ettersyn av not Fôrmengde og fôrtype FishTalk Kontroll av MTB Daglig Kontroll av tetthet i mære (maks 25 kg/m3) Sporbarhet Fôrmottak FishTalk Lagerstyring Ved mottak Temperatur (og evt. O2- FishTalk/Anleggets dagbok Tilvekst Fiskehelse Daglig målinger) Utsett av fisk; dato, art, FishTalk. CV lagres på Sporbarhet Ved utsett antall, generasjon, U/produksjon/matfisk/det Kontroll av MTB stamme, leverandør, enkeltes anlegg CV fra settefisk brukerhåndbok: mappe kalt Sporing. Slakting; dato, art, FishTalk/Anleggets dagbok Sporbarhet Daglig i antall, slaktevekt, Kontroll av MTB slakteperioden kvalitetsgradering, osv. Flytting og sortering; FishTalk/Anleggets dagbok Sporbarhet Ved hver dato, antall, snittvekt, Kontroll av MTB flytting/sortering kvantum, fra/til enhet, osv. Helsekontroller; antall Helserapporter skal arkiveres Fiskehelse Ved hvert besøk fisk undersøk, resultater på lokaliteten Sporbarhet (evt. diagnose), behandling, osv.
Referanser og eventuelle vedlegg tilhørende dette styringsdokumentet er listet opp i Intelex Side 1 av 2 Kjemikalietype, Registrering av type: Sporbarhet Ved produktnavn, http://ecoonline.no/ kjemikaliebruk, mengde, Registrering av forbruk: skal minimum forbruksperiode "Miljøaspekt" på hver lokalitet være ajour (lagres i rapportering ytre miljø i månedlig. brukerhåndbok) Legemiddeltype, For hver produksjonsenhet i Sporbarhet Ved bruk av produktnavn, Fishtalk og anleggets dagbok Fiskehelse legemidler mengde, forbruksperiode og tilbakeholdelses-tid. Ensilasje kvantum, Oversikt over levert ensilasje Sporbarhet Ved levering pH, (Handelsdokument) og i anleggets leveringstidspunkt dagbok samt register. og mottaker Resultatene fra Lokalitet (Lagres elektronisk i Overholdelse av Ved undersøkelse utførte brukerhåndbok/miljøundersøkelser) regelverk miljøundersøkelser Kvalitetsprøver (fett FishTalk Fôrstrategi Ved uttak og farge) Kundekrav Lusetelling og FishTalk Fiskehelse Ved prøvetaking miljøparameter Rapportering Antall dødfisk og FishTalk Fiskehelse Daglig ved normal årsak til dødelighet Kontroll MTB dødelighet. Ved Kontroll av tetthet i forhøyet dødelighet mære (maks 25 kg/m3) avventes diagnose fra fiskehelsetjenesten. Renhold og hygiene Kvitteringsskjema Dokumentere renhold I henhold til renholdsplan Avfall (dato for «Miljøaspekt» på hver lokalitet Dokumentere mengde Ajour hvert kvartal levering, (lagres i rapportering ytre miljø i avfall leveringssted, brukerhåndbok) mengde og type avfall) Forbruk av energi til «Energiregnskap» på Casa som Dokumentere forbruk Kvartalsvis oppvarming bopel, utarbeides av økonomiavdelingen drift av lekter, båter, trucker mm. Døde dyr og fugler Skjema «Registrering døde dyr og Dokumentere dyr og Kontinuerlig ved fugler» (lagres i rapportering ytre fugler som dør som hendelse miljø i brukerhåndbok) følge av vår virksomhet Besøk Besøksprotokoll, kvitteringsskjema Dokumentere besøk og Ved besøk for besøkende og evt sjekkliste hygiene renhold båter
Registreringer All daglig registrering, og registrering av legemiddelbruk skal registreres i FishTalk. Resept for legemiddel skal arkiveres på lokaliteten. Alle registreringene skal oppbevares på lokaliteten i minimum 5 år. Dersom lokaliteten opphører- evt skal brakklegges over lang tid må lagring og oppbevaring av dokumenter avklares med matfisksjef.
Referanser og eventuelle vedlegg tilhørende dette styringsdokumentet er listet opp i Intelex Side 2 av 2 MT-nummer No MT-nummer 99-8073 00-8506 13-9892 99-4254 02-1257 8035 a10-8077 na 97-4919 na na na na 2only) Highlyimportant (Criterion WHO classification classification WHO 3rd antimicrobials 2011 rev Referanser Reg2377_90.pdf ation/Food_Legisation_Links/Veterinary https://www.fsai.ie/uploadedFiles/Legisl _of_Illegal_Substances_and_Po/Consol_ _Medicines,_Animal_Remedies,_Control http://www.ema.europa.eu/docs/en_ GB/document_library/Maximum_Resi due_Limits_- _Report/2011/05/WC500106362.pdf http://www.europharma.no/downloa ds/produkter/bedovelse/MRL_benzoc aine.pdf ana na na na 6 mg/kg6 100 µg/kg 100 Beredskapsplaner Beredskapsplaner - Matfisk Renholdsplan Prosedyre røkting for Prosedyre risikoanalysefor fiskehelse hygiene:ogProsedyre flåte renholdanlegg,for båter tilhørende og utstyr avFM spesifikkProsedyre renholdfor skyssbåter- båttrafikk Prosedyre eksternfor i anlegget avsvimere,Prosedyre håndtering dødfisk,for ensilasje Vedlikeholdssystemet Prosedyre besøkendefor ogProsedyre dyrmed samspill fugler for Prosedyre fôring for ogProsedyre fôrmottak for -lagring Fôrkontroll Prosedyre kontroll fôrkvalitet for av Prosedyre legemidler bruk for av håndtering legemiddelrestog av -avfall og avsvimere,Prosedyre håndtering dødfisk,for ensilasje rognkjeksog Prosedyrerav fôring bruk, hold for Biosikkerhet referanser som Samme Biosikkerhet under referanser som Samme Prosedyre legemidler bruk for av håndtering legemiddelrestog av -avfall og Prosedyre sanitær-/nødslakt for sykdom Beredskapsplan- smittsom Beredskapsplan-av håndtering ekstrem/akutt dødelighet sykdom Beredskapsplan- smittsom Beredskapsplan- ekstrem/akutt dødelighet alger/maneter Beredskapsplan- akutt/ekstrem dødelighet-forurensning sykdom Beredskapsplan- smittsom Prosedyre - helsekontrollfor Matfisk Akvakulturdriftsforskriften Prosedyre lusetelling for ProsedyreiCermaq helsekontrollfor AS Norway Prosedyre journalføring for Helserapporter Screeningrapporter Prosedyre besøkendefor Prosedyre legemidler bruk for av håndtering legemiddelrestog av -avfall og Prosedyre tellingfor lakselus av lukketmed presenningProsedyre avlusning for ved av Prosedyre bruk avlusning Slice for Prosedyre legemidler bruk for av håndtering legemiddelrestog av -avfall og Luseplan Prosedyre kontroll bekjempelsefor og lakselus av Prosedyre legemidler bekjempelsemot for nedsattmed lakselusfølsomhet/resistens av Prosedyre rapporteringfor lakselus Prosedyrerognkjeks av utsett for Prosedyre legemidler bruk for av håndterin 2 døgngrader2 døgngrader7 døgngrader5 20 døgngrader20 døgngrader10 døgngrader10 døgngrader25 175 døgngrader175 døgngrader150 Tilbakeholdesestid Driftsleder Driftsleder Driftsleder Driftsleder,FiskehelsesjefMatfisksjef, Driftsleder DriftslederFiskehelsepersonellog Driftsleder Driftsleder Driftsleder Sedasjon 0,4-0,9 ml/100l,0,4-0,9 BedøvelseSedasjon 1,9- ml/100l2,6 ml/1m3 0,2 ml/1m3 0,3 mg/kg, mg/kg 5 mg/kg,3,3 10 mg/l,mg/l, 50-60 15-30 Anestesi Sedasjon 80-135mg/l anestesi rask Avdeling Matfisk Avdeling Tilatte medisiner og behandlinger og medisiner Tilatte Signatur Fiskehelsesjef: Fiskehelsesjef: Signatur med fiskehelsepersonell.med dødfisk/svimere medikamentelt)elleranleggethele (medikamentelt eller ikke medikamentelt) Thermolicer, Optilicer) elleroghelse- legemidler velferds-tilstand foregåfiskens strengttattnår kun tilsierdette. rekvirerendeinstruert avogmed samråd som fiskehelsepersonell. holdes tilbake,skal oppfølgingprøverfisken og utmed i samråd taes fagavdelingene (Kvalitet eller i CEQN Fiskehelse). Bad Bad Oral Pharmaq Novartis Health Animal MSD Forebyggende tiltak Korrigerende tiltak Korrigerende 15.09.17 revidert: Sist 5 nr: Versjon tiltak Forebyggende (nivå grønn). (nivå grønn). ellerfisk tilstrekkelig være brukfisk. før på rengjortdesinfisertlevende og livsstadium. automat. hjerterelaterteomfanget av brukes lidelser etteravtale kun kan med Fiskehelseavdelingen.produkjsonsledelsen og desinfisert. lokalitetensbenytte av seg og egne eget klær utstyr. på levende brukes eller utstyrsom fisk være tilstrekkeligfra rengjortdesinfisert og pålevende bruk før fisk. tilmåterøktingtid. skalenhver ivaretas enpå hensiktsmessig Overvåkingav fiskehelsestatus kaldtvannsvibrioseogforårsaket vintersårForte,av Pentium Moritella (feks. viscosa AlphajectAlphaject6, micro micro 6.2, 7). Alphaject Overvåkingav fiskehelsestatus regelmessig. rongkjeks). og dødfiskveilederen. tilsynet.vedskalundersøkes fiskehelspersonell.Båderognkjeksog laks Labora, AS, Akvalab,Pharmaq analytiq) oppbevareslokalitet på værekjentavog skal alt driftspersonell. under fiskehelsestatus.overvåking av som Samme Fiskehelsepersonellmedsamråd benyttet legemidlergittgårtil i fôret gruppentidlligst slakt. før slakt,før 3. mnd Lakselus Lakselus Lakselus Konsesjonsnummer: F A 0011, F A 0036, F A 0039, F A 0040, F0040, F AA 0039, 0036,F A F 0011, F A Konsesjonsnummer: KD0029 F KD0027, ir tsit kebi nrdsr i negn åeDriftsleder na 13-9411 etredusere Holde eksponeringtrygtfisken mot,rent ogmiljø og for sykdommer. smittsomme av spredning og introduksjon na DriftslederFiskehelsepersonellog mulig ellerer ute viktig sykdom som holde å for sunn så fisken holdeÅ sykdom avredusere for spredning risikoen Sikresmitte ikkeat blir tilintrodusert anleggene våre established no established no Tilstrekkelig fornuftig samtdødelighetshåndtering renholdhygiene, er viktig og lite muligsåeksponertsom ogsmitte for fisken frisk holde å for µg/kg 1000 ellersykdom utbrudd avSikreman håndtererakutt at dødelighet effektivt slik i anlegget,avrestennærliggendefor fisken mulig konsekvens at får detminst anleggvillfisk og ogav smitte bakterie-Redusere omfanget virussykdommer i anlegget og vannkvalitetGod på etalgersituasjonsbilde maneter godtog er og en velferd og fiskehelse god for forutsetning overvåkingRegelmessiglidelserpå for tegn fisken av eller er sykdom kritisk for kontrollhelsestatus. fiskens medha å 15-20 ml/100l velferdstatusog helse på anlegget enhverSikreavnedtegnelsen til at fiskens tidsikreterog tilgjengelig personellanlegget,relevantg/1m4 påfor 0,2 annet for og g/1m3 0,2 personell Bad g/kg 2 Bad Bad oversiktHa kontroll over og ianlegget parasittstatuspå Bad Bad Scanvacc Oral Sedasjon/Bedøvelse brukerlegemidler Sikreman kun og at kjemikalier tidenhver til som er Pharmaceuticals ACD foreskrevetsom av sliker godkjent,tilsynsførendebruken kun at Limited Pharma Neptune fiskehelsepersonell.man ikke Atbruker legemidler/kjemikalier at og unødig, Bedøvelse,avlivning og miljøetbrukerens slikhelse, måte ikkepåateren håndteringenfiskehelsen, Group Vet Fish ifare.står Lakselus til gårikkeslakt restersom harSikrefiskav at legemidler ifilèet, elleret nivå Lakselus denlavere tilhvertid er gjeldende som enn legemiddelet for MRL-verdien Scanvacc Skretting Bedøvelse,avlivning Bakteriellinfeksjon Isoeugenol Benzokain Deltametrin Cypermetrin Azametifos Azametifos bensoat Emmamektin Trikainmesilat Florfenicol Slice Benzoak Betamax Alphamax Aqui-S vet Aqui-S Finquel Vet Finquel eeidlAtvsbtn Idkso eeadrAmnsrsosåeDs R MRL-referanse MRL Dose Administrasjonsmåte Leverandør Indikasjon substans Aktiv Legemiddel Azasure Vet Azasure eaen omlAnsvar Formål Tema/emne Vannkvalitet Salmosan Vet Salmosan Floraqpharma Vet Floraqpharma Holde fisken sunn fisken Holde Kontroll på lakselus på Kontroll Holde patogener ute patogener Holde Kaldtvannsvibriose, Vintersår Kaldtvannsvibriose, Overvåking av fiskehelsestatus av Overvåking Sykdomsutbrudd/akutt dødelighet Sykdomsutbrudd/akutt Håndtering av legemidler og kjemikalier og legemidler av Håndtering Minimalisere spredning av sykdom innad sykdom av spredning Minimalisere Biosikkerhet (Orden, renhold og hygiene) hygiene) og renhold (Orden, Biosikkerhet fiskehelse Dokumentasjon/registreringer Kontroll av restmengde legemidler i filèet i legemidler restmengde av Kontroll Virussykdommer: IPN, PD, ILA, HSMB, CMS HSMB, ILA, PD, IPN, Virussykdommer: Bakteriesykdommer: Furunkulose, Vibriose, Vibriose, Furunkulose, Bakteriesykdommer: Fiskehelseplan (FHP) skal finnes på lokaliteten, og gjelder til enhver tid for alt personale på lokaliteten inkludert besøkende. FHP skal være signert av Fiskehelsesjef i Cermaq Norway. FHP oppdateres årlig eller pr. produksjonssyklus hvis hvis produksjonssyklus pr. eller årlig oppdateres FHP Norway. Cermaq i Fiskehelsesjef av signert være skal FHP besøkende. inkludert lokaliteten på personale alt for tid enhver til gjelder og lokaliteten, på finnes skal (FHP) Fiskehelseplan inkludert). tidligere ikke medisiner nye av introduksjon (f.eks. innholdet av noe oppdatere å nødvendig er det hvis år eller ett enn mindre i anlegget på er fisken Komagnes avd Norway Cermaq avdeling: og Firma på Navn 29557 Lokalitetsnummer: Akseptabel risiko Akseptabel Uakseptabel risiko. risiko. Uakseptabel operasjon kan settes i gang i settes operasjon kan Risikoreduserende tiltak må tiltak Risikoreduserende identifiseres og iverksettes før og iverksettes identifiseres Laveste nivå av akseptabel risiko, risiko, av nivå akseptabel Laveste må tiltak forebyggende nye gjennomføres, systematisk måvurderes tiltak Sannsynlighet x konsekvens = Risiko konsekvens x Sannsynlighet <5 <10 >10 1 2 3 5 10 Score smak) ingenting) Svært kritisk Sværtkritisk Kritisk (alvorlig (alvorlig Kritisk oppkast/diarè) matforgiftning, matforgiftning, forplantning, osv forplantning, Ikke kritisk (uetisk, (uetisk, kritisk Ikke Ikke kritisk (merker kritisk Ikke (kreftfremkallende, (kreftfremkallende, for legebehandling, legebehandling, for påvirkning av foster, foster, av påvirkning sykemeldt,sette i fast Mindre kritisk (mindre (mindre kritisk Mindre halsen, glass i produkt) i glass halsen, fremmedlegemer, vond Konsekvens Mattrygghet Konsekvens matforgiftning, ikke behov behov ikke matforgiftning, sykehusopphold, langvarig langvarig sykehusopphold, produkt produktet å begrense å Konsekvens Konsekvens betydning for betydning Matvaretrussel Tiltak kan begrense kan Tiltak Betydelige skader på på Betydelige skader Mindre påvirkning av påvirkning Mindre Uopprettelig skade på skade Uopprettelig langsiktig konsekvens. langsiktig produktet. Skaden kan kan Skaden produktet. repareres uten at detgir at uten repareres «MÅ VARMEBEHANDLES) «MÅ næringsmiddeltryggheten Ubetydelige påvirkning av Ubetydeligepåvirkning skadevirkningene. Usikker Usikker skadevirkningene. produktet. Krever for tiltak produktet. påvirkning (fx. merkesmed (fx. påvirkning skadene, men ikke fjerne ikke men all skadene, ) Kritisk t<1time) Dødlighet Ikke kritisk Ikke Konsekvens Fiskevelferd Mindre kritisk Mindre Atferdsendring lengre tid, 4 t) < 4 lengretid, (forøket dødighet) (forøket (Forøket stressnivå over stressnivå (Forøket (forøket stressnivå, over stressnivå, (forøket (Stress nivå over kort kort over tid, nivå (Stress lengre tid, 1 time ->timer1 4 lengretid, Ingen merkbar påvirking, fx. fx. påvirking, merkbar Ingen Fiskehelse Konsekvens Konsekvens <25 dødfisk pr merd pr dødfisk <25 25-50 dødfisk pr merd pr dødfisk 25-50 >5000 dødfisk pr merd pr dødfisk >5000 50-500 dødfisk pr merd pr dødfisk 50-500 500-5000 dødfisk pr pr merd dødfisk 500-5000 1 måned. 1 Ytre miljø Ytre forsvinne. Konsekvens Konsekvens Ingen miljøskader Ingen tilhørende flora eller fauna. eller fauna. flora tilhørende forsvinne. muligens vil flora Restitusjonstid 1 år til 10 år. til år 10 1 Restitusjonstid over relativt kort tid reparere tid relativt over kort Tiltak kan begrense skadene, begrense skadene, kan Tiltak tilhørende fauna eller flora vil ellervil flora fauna tilhørende langsiktig konsekvens for arter konsekvens langsiktig Betydelige miljøskader. Usikker Usikker Betydelige miljøskader. Restitusjonstid 1 måned til år. 1 måned 1 Restitusjonstid Mindre miljøskader. Miljøet kan Miljøet kan miljøskader. Mindre men ikke fjerne all påvirkning av påvirkning fjerne all ikke men miljø. Arter tilhørende fauna eller fauna Artertilhørende miljø. Uopprettelig skade på miljø. Arter påmiljø. skade Uopprettelig skaden selv. Restitusjonstid under Restitusjonstidselv. under skaden Dødsfall invaliditet Konsekvens Konsekvens Fravær < 3 dager < 3 Fravær Fravær 3-14 dager 3-14 Fravær Langtidssykefravær/ Langtidssykefravær/ Helse / arbeidsmiljø / Helse Rømming Konsekvens Konsekvens omdømmetap omdømmetap omdømmetap. arbeidsplasser. Ingen rømming Ikke fravær Ikke rømming Ingen bransjen. Tap av Tap bransjen. økonomisk tap og og tap økonomisk tap, bagatellmessig bagatellmessig tap, økonomisk tap, noe noe tap, økonomisk omdømmetap for hele hele for omdømmetap Over 150000 fisk, stort fisk, Over150000 betydelig økonomisk og og betydeligøkonomisk Fra 10000 til 150000 fisk, fisk, 150000 til 10000 Fra Fra 100 til 10000 fisk, lavtfisk, 10000 til 100 Fra Mindre rømming, 1 til 100 100 til 1 rømming, Mindre fisk, ubetydelig økonomisk økonomisk ubetydelig fisk, Mindre Alvorlig Betydelig Ubetydelig Katastrofalt 1 2 3 5 10 cr Kategori Score Lav uke dag Høy mnd. mnd. Sjelden Medium Sværthøy Fiskehelse Sannsynlighet Merenn ên hendelse 6 pr Mer enn ên hendelse pr hendelse ênpr enn Mer hendelse ênpr enn Mer hendelse ênpr enn Mer Færre ennFærre ên hendelse år pr sjeldnere Sannsynlig Sannsynlighet Ukentlig daglig Ukentlig Lite sannsynlig Lite Sværtsannsynlig Meget sannsynlig Meget Mindre sannsynlig Mindre En gang hvert 1-10 år hvert gang 1-10 En Minst en gang hvert år hvertår gang en Minst En gang hvert 10 år eller år hvert gang 10 En Minst en gang pr måned pr gang en Minst Akseptkriterier risikovurderingfor 1 2 3 4 5 Score Side1av 22 Status / Aksepteres risiko ? Aksepteres / Status Dato oppdatert: oppdatert: Dato 03.05.2017 aksepteres Risiko aksepteres Risiko aksepteres Risiko aksepteres Risiko aksepteres Risiko aksepteres Risiko aksepteres Risiko aksepteres Risiko aksepteres Risiko aksepteres Risiko Forslag nye risiko- nye Forslag reduserende tiltak reduserende SxK Faktisk risiko Faktisk 10 5 2 5 5 1 10 5 2 2 1 5 2 5 5 5 1 5 1 5 5 1 5 5 1 5 15 1 5 3 Sannsynlighet Konsekvens Sannsynlighet Fiskehelse -Smitte Fiskehelse laks (etter hendelsen) (etter Skadebøtende tiltak Skadebøtende isoleres andre og fiskehelsepersonell varsles. aktører fisk av håndtering og anlegg unngås. økes. svimere og nødvendig er dette hvis iverksettes mot behandling (Ingen finnes). virussykdommer røkting, økt Luseskjørt,optilicer, behandling kamera, utfisking, isoleres andre og fiskehelsepersonell varsles. aktører fisk av håndtering og anlegg unngås. økes. svimere og nødvendig er dette hvis iverksettes mot behandling (Ingen finnes). virussykdommer Tema/ Problemstilling: Tema/ (før hendelsen) (før Forebyggende tiltak tiltak Forebyggende Deltakere: bruk av håndtering, mulig Minst sedasjon,daglig helsekontroll, registreringer, daglige røkting, dokumentasjon. Mottakskontroll,Vaksinasjon, minst sedasjon,av bruk håndtering, mulig røkting, daglig helsekontroll, registreringer, daglige dokumentasjon. Mottakskontroll,Vaksinasjon,PCR- på Releasekriterium screening, håndtering, mulig minst stamfisk, sedasjon,av helsekontroll, bruk daglige røkting, daglig dokumentasjon. registreringer, daglige røkting, Daglig dokumentasjon. registreringer, båttrafikk. ekstern for Prosedyre og ettersyn kontroll for Prosedyre dykking for not, prosedyre av båttrafikk ekstern for Prosedyre fuglenett/predator, Helsekontroll, (rovfugletterlinging), bulvane anlegget, i tilstedeværelse besøkende, for Prosedyre rognkjeks og laks Helsekontroll Mottakskontroll,skånsomovergang merd til transportenhet fra slagskader), og (miljøparametere bruk av håndtering, mulig minst sedasjon,daglig helsekontroll, registreringer, daglige røkting, SxK Potensiell risiko Potensiell 15 5 3 10 5 2 15 5 3 3 1 5 3 5 10 5 1 10 2 5 5 2 5 10 1 5 20 2 5 4 Sannsynlighet Konsekvens Sannsynlighet Konsekvens Konsekvens Hva kan hendelsen medføre? hendelsen kan Hva Smitte mellom merder i samme i merder mellom Smitte sår,dødelighet anlegg, samme i merder mellom Smitte redusert dødelighet, anlegg, velferd. samme i merder mellom Smitte redusert dødelighet, anlegg, velferd. samme i merder mellom Smitte hud etter i Infeksjoner anlegg. laks; for Reservoar parasittskader. laks. til over smitte kan anlegg/merder mellom Smitte anlegg. i fisk av Smitte sykdom av laks,utvikling av Smitte anlegget. i dødelighet og sykdom av laks,utvikling av Smitte anlegget. i dødelighet og sykdom av laks,utvikling av Smitte anlegget. i dødelighet og sykdom av laks,utvikling av Smitte anlegget. i dødelighet og Risikovurdering Rotårsaker Hvordan kan dette oppstå? dette kan Hvordan Horisontal smitte. Smitte ekstern: Smitte smitte. Horisontal eksternt transport, settefiskanlegg, utstyr båter, eksterne miljø, fra anlegget. i Internt mm. ekstern: Smitte smitte, Horisontal eksternt transport, settefiskanlegg, utstyr båter, eksterne miljø, fra anlegget. i Internt mm. eksternt transport, settefiskanlegg, utstyr båter, eksterne miljø, fra anlegget. i Internt mm. miljø. fra Smitte smitte. Horisontal Rognkjeks fra Smitte i og utstyr båter infiserte av Bruk anlegg. og i fartøy eksterne med Ferdsel seg med føre kan anlegg rundt anlegg. til smitte smitte med seg bære kan arter Ville nevnt Sykdommer anlegget. i inn over. med ta kan anlegget i Besøkende anlegg andre fra smitte seg og virus parasitter, (patogener: laks bakterier) patogenerskader, Mekaniske Uheldig hendelse/ tilstand hendelse/ Uheldig Lokalitet: Komagnes og Jernelva Tenacibaculum grunnet Sykdom spp. andre eller finnmarkense Furunkulose, grunnet Sykdom Kaldtvannsvibriose Vibriose, eksterne Smitte mitte, Vertikal CMS HSMB, IPN, grunnet Sykdom Skottelus ved smittefare Økt dykkeroperasjoner/ROV båttrafikk ekstern fra Smitte (maneter, arter ville fra Smitte mm.) fugler villfisk, anlegget besøkendei fra Smitte lokaliteter, andre (fiskehelse, mm) inspektører, rognkjeks til fra Smitteoverføring laks til rognkjeks fra Smitte (skinn, barriærer ytre Sår/svekkede finner) Side1av 22 Status / Aksepteres risiko ? Aksepteres / Status Dato sist oppdatert: sist Dato lokalitetene pådisse rognkjeks Ingen Forslag nye risiko- nye Forslag reduserende tiltak reduserende 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 SxK Faktisk risiko Faktisk Sannsynlighet Konsekvens Sannsynlighet Fiskehelse -Smitte Fiskehelse Rognkjeks (etter hendelsen) (etter Skadebøtende tiltak Skadebøtende isoleres andre og fiskehelsepersonell varsles. aktører fisk av håndtering og anlegg unngås. økes. svimere og nødvendig. er dette hvis iverksettes røkting, økt Lusekjørt,optilicer, kamera utfisking, isoleres andre og fiskehelsepersonell varsles. aktører fisk av håndtering og anlegg unngås. økes. svimere og nødvendig. er dette hvis iverksettes Tema/ Problemstilling: Tema/ (før hendelsen) (før Forebyggende tiltak tiltak Forebyggende Deltakere: Jo Hugo Brochmann, Edgar Haug, Ture mortensen, Valter Silva, Kai Robin Losvar, Andreas Opdahl, Jon Arne Olsen. Arne Jon Opdahl, Andreas Losvar, Robin Silva, Kai Valter mortensen, Ture Haug, Edgar Brochmann, Hugo Jo Deltakere: mulig Mottakskontroll,minst sedasjon,av bruk håndtering, røkting, daglig helsekontroll, registreringer, daglige dokumentasjon. mulig Mottakskontroll,minst sedasjon,av bruk håndtering, røkting, daglig helsekontroll, registreringer, daglige dokumentasjon. mulig Mottakskontroll,minst sedasjon,av bruk håndtering, røkting, daglig helsekontroll, registreringer, daglige dokumentasjon. mulig Mottakskontroll,minst sedasjon,av bruk håndtering, røkting, daglig helsekontroll, registreringer, daglige dokumentasjon. mulig Mottakskontroll,minst sedasjon,av bruk håndtering, røkting, daglig helsekontroll, registreringer, daglige daglige røkting, Daglig dokumentasjon. registreringer, båttrafikk. ekstern for Prosedyre og ettersyn kontroll for Prosedyre (skal dykking, for not, prosedyre av styringssystemet eller til henvise vi her?) inn tiltak ha båttrafikk ekstern for Prosedyre fuglenett/predator, Helsekontroll, (rovfugletterlinging), bulvane anlegget, i tilstedeværelse besøkende, for Prosedyre SxK Potensiell risiko Potensiell 10 5 2 10 5 2 10 5 5 2 5 10 1 5 3 1 2 10 3 5 20 2 10 20 2 10 10 2 10 1 Sannsynlighet Konsekvens Sannsynlighet Konsekvens Konsekvens Hva kan hendelsen medføre? hendelsen kan Hva Smitte mellom merder i samme i merder mellom Smitte sår,dødelighet anlegg, samme i merder mellom Smitte redusert dødelighet, anlegg, laks. på over smitte Kan velferd. samme i merder mellom Smitte redusert dødelighet, anlegg, laks. på over smitte Kan velferd. samme i merder mellom Smitte redusert dødelighet, anlegg, laks. på over smitte Kan velferd. samme i merder mellom Smitte redusert dødelighet, anlegg, laks. på over smitte Kan velferd. samme i merder mellom Smitte hud etter i Infeksjoner anlegg. laks; for Reservoar parasittskader. laks. til over smitte kan anlegg/merder mellom Smitte anlegg. i fisk av Smitte av rognkjeks,utvikling av Smitte anlegget. i dødelighet og sykdom av rognkjeks,utvikling av Smitte anlegget. i dødelighet og sykdom Risikovurdering Rotårsaker Hvordan kan dette oppstå? dette kan Hvordan Horisontal smitte. Smitte ekstern: Smitte smitte. Horisontal eksternt transport, settefiskanlegg, utstyr båter, eksterne miljø, fra anlegget. i Internt mm. utelukke ikke kan smitte, Horisontal ekstern: Smitte smitte. vertikal eksternt transport, settefiskanlegg, utstyr båter, eksterne miljø, fra anlegget. i Internt mm. ekstern: Smitte smitte. Horisontal eksternt transport, settefiskanlegg, utstyr båter, eksterne miljø, fra anlegget. i Internt mm. ekstern: Smitte smitte. Horisontal eksternt transport, settefiskanlegg, utstyr båter, eksterne miljø, fra anlegget. i Internt mm. ekstern: Smitte smitte. Horisontal eksternt transport, settefiskanlegg, smittsom Ved intern miljø, fra anlegg. i fisk hossykdom miljø. fra Smitte smitte. Horisontal i og utstyr båter infiserte av Bruk anlegg. og i fartøy eksterne med Ferdsel seg med føre kan anlegg rundt anlegg. til smitte smitte med seg bære kan arter Ville nevnt Sykdommer anlegget. i inn over. med ta kan anlegget i Besøkende anlegg andre fra smitte seg Uheldig hendelse/ tilstand hendelse/ Uheldig Lokalitet: Komagnes og Jernelva Tenacibaculum grunnet Sykdom Atypisk grunnet Sykdom Furunkulose Angularum Vibrio grunnet Sykdom (amøbisk AGD grunnet Sykdom gjellesykdom) Pasturella grunnet Sykdom Skottelus ved smittefare Økt dykkeroperasjoner/ROV båttrafikk ekstern fra Smitte (maneter, arter ville fra Smitte mm.) fugler villfisk, anlegget besøkendei fra Smitte lokaliteter, andre (fiskehelse, mm) inspektører, Sideav 1 22 Status /StatusAksepteresrisiko ? Dato sistDatooppdatert: 03.05.2017 aksepteres Risiko aksepteres Risiko aksepteres Risiko aksepteres Risiko aksepteres Risiko Forslagrisiko-nye reduserendetiltak SxK Faktiskrisiko 10 5 2 10 5 2 20 10 6 2 3 10 2 5 2 Sannsynlighet Konsekvens Sannsynlighet Fiskehelse - Håndtering og stresspåkjennin Laks Fiskehelse stresspåkjennin -Håndtering og (etter hendelsen) (etter Skadebøtendetiltak isoleres andre og fiskehelsepersonell aktørervarsles. fisk av håndtering og anlegg unngås. økes. svimere og nødvendig. er dette hvis iverksettes fjerne not,av bytting not, Vaske av tauvværk/gjenstander,Løfte/ta luseskjørt Tema/ Problemstilling: (før hendelsen) (før Forebyggendetiltak Deltakere: Jo Hugo Brochmann, Edgar Haug, Ture mortensen, Valter Silva, Kai RobinAndreas Opdahl, mortensen,Kai Olsen. Silva,Valter Ture JonArne Losvar, Hugo Deltakere:EdgarHaug, Brochmann, Jo båttrafikk, ekstern for Prosedyre skånsomovergang mottakskontroll, merd til transportenhet fra slagskader), og (miljøparametere avbruk håndtering, mulig minst daglig helsekontroll, sedasjon, registreringer, daglige røkting, dokumentasjon,kameraovervåking røkting, daglig Mottakskontroll, kameraovervåking,antall Redusere fisk håndtere ikke håndteringer, grader. <5-6 på temperaturer ved uttak av avlusing, for Prosedyre prosedyre avlusing, rognkjeksfør ekspertise inn Hente rognkjeks. for avlusninger. ved fuglenett/predator, Helsekontroll, etterlinging), (rovfugl bulvane anlegget. i tilstedeværelse miljøforhold, Overvåkingav vasking kontroll, og dokumentasjon not/luseskjørt av 0 0 0 0 0 0 0 0 SxK Potensiellrisiko 030 10 3 30 10 3 20 10 9 2 3 10 3 5 2 Sannsynlighet Konsekvens Sannsynlighet Konsekvens Hva kan hendelsen medføre? kanhendelsen Hva Stress kan være årsak til trigging av trigging kanværeårsakStress til kanføretil og fisk sykdom i latent dødelighet. akutt og Typisksår fisk. på Fysiskskade økt til føre kan skjelltap sykdom og for mottakelighet dødelighet. en til føre kan Badebehandling dødelighet. i økning betydelig dødelighet stress, Skadefisk, på av trigging kanårsakøke til Stress fisk. sykdom i latent Risikovurdering Rotårsaker Hvordan kan dette oppstå? kandette Hvordan Stressnivå hos fisk vil kunne øke vil fisk hos Stressnivå rundt og i- ferdsel håndtering, ved spesielle og ordinære ved og anlegg med forbindelse i prosesser produksjonen. somoperasjoner alle Ved Eks. fisk. av håndtering innebærer avkastnot, håvog avbruk ved transport,avMottak fisk, avmottak merd i merder, lossing til transport Forhøyfisk. hos stressnivå Økt medikamenter. av konsentrasjon merde i oksygenmetning For lav avfisk. Trenging behandling. under merden i dyrkommer inn Ville osv. oter fugler, grunnet Unormaleoksygenforhold ECO-nøter, på groe luseskjørt, tauværk;i maneter og Nøter avkjemikalier, utslipp anlegget, strøm sterk bølgehøyde, stor Uheldighendelse/ tilstand Lokalitet: Komagnes og Jernelva av sykdomsomavfølge Trigging stressnivå økt av følge som Skadefisk på håndtering med forbindelse i dødelighet Økt (badebehandling) avlusning dyrvillepredatorer, av Jaget/spist (oksygen, miljøforhold Ugunstige kjemisk,alger,temp,uvær, strøm, bølger), Sideav1 22 Status / Aksepteres ? risiko Status / Aksepteres Dato sist Datooppdatert: sist Ingen rognkjeks på disse lokalitetene Forslag nye risiko- nye Forslag reduserende tiltak reduserende 0 0 0 0 0 SxK Faktisk risiko Faktisk Sannsynlighet Konsekvens FiskehelseHåndtering - og Rognkjeks stresspåkjenning (etter hendelsen) Skadebøtende tiltak Skadebøtende isoleres fiskehelsepersonell og andre aktører varsles. anlegg og håndtering fiskav unngås. og svimere økes. iverksettes hvis dette er nødvendig. oppfisking fiskav fra merden, begrense miljøutslipp, vaske not, fjerne tauvværk/gjennstander, vurdere lokalitetens egnethet for Tema/ Problemstilling: Tema/ (før (før hendelsen) Forebyggende tiltak Forebyggende Deltakere: Jo Hugo Brochmann, Edgar Haug, Ture mortensen, Valter Silva, Kai Robin Losvar, Andreas Opdahl, Jon Valter Arne Andreas Jo Opdahl, Silva, Kai Ture Deltakere: Hugo Edgar Haug, Brochmann, Robin Losvar, Olsen. mortensen, Prosedyre for ekstern båttrafikk, mottakskontroll, skånsom overgang fra transportenhet til merd (miljøparametere og slagskader), minst mulig håndtering, bruk av sedasjon, helsekontroll, daglig røkting, daglige registreringer, dokumentasjon, kameraovervåking Mottakskontroll, daglig røkting, kameraovervåking Prosedyre for avlusing, uttak av rognkjeks før avlusing, prosedyre rognkjeks.for Helsekontroll, fuglenett/predator, bulvane (rovfugl etterlinging), tilstedeværelse i anlegget, fôring av laks, fôringsrutiner for laks og rognkjeks. miljøforhold,Overvåking av dokumentasjon og kontroll 0 0 0 0 SxK Potensiell risiko Potensiell 15 5 3 15 5 3 10 5 9 2 3 10 3 5 2 Sannsynlighet Konsekvens Konsekvens Konsekvens Hva kan Hva hendelsen medføre? Stress til årsak kan være trigging av latent i sykdom fisk og kan føre til akutt dødelighet. Fysisk skade på fisk. Typisk sår og skjelltap kan føre til økt mottakelighet og sykdom for dødelighet. Badebehandling kan føre til en betydelig økning i dødelighet. Skade på fisk, stress, dødelighet Stress kan øke tilårsak trigging av latent i sykdom fisk. Risikovurdering Rotårsaker Hvordan Hvordan kan dette oppstå? Stressnivå hos fisk vil kunne øke ved håndtering, ferdsel i- og rundt anlegg og ved ordinære og spesielle prosesser i forbindelse med produksjonen. Ved alle operasjoner som innebærer håndtering fisk.av Eks. ved bruk håv og av avkastnot, fisk,av mottak Mottak transport,av transport til merder, lossing i merd stressnivåØkt hos fisk. høy For konsentrasjon medikamenter.av lav oksygenmetningFor i merde under behandling. Trenging fisk.av Underfôring hos laks, ville dyr innkommer i merden eller at laksen er storfor ved rognkjeksutsett. Unormale oksygenforhold grunnet luseskjørt, groe på ECO-nøter, Nøter maneterog tauværk; i anlegget, utslipp kjemikalier,av stor Uheldig hendelse/ tilstand hendelse/ Uheldig Lokalitet: Komagnes og Jernelva Trigging som følge sykdom av av økt stressnivå Skade på fisk som følge av håndtering dødelighetØkt i forbindelse med avlusning (badebehandling) Jaget/spist laks/predatorer,av ville dyr Ugunstige miljøforhold (oksygen, temp, alger, kjemisk, uvær, strøm, bølger), Side1av 22 Status / Aksepteres risiko ? Aksepteres / Status Dato sist oppdatert: sist Dato 03.05.2017 aksepteres Risiko aksepteres Risiko aksepteres Risiko Forslag nye risiko- nye Forslag reduserende tiltak reduserende Innkjøp og bruk av nytt utstyr som kan som utstyr nytt av bruk og Innkjøp fisk. på skader mindre gi SxK Faktisk risiko Faktisk 6 2 3 12 3 6 4 3 2 Sannsynlighet Konsekvens Sannsynlighet Fiskehelse - Annet laks -Annet Fiskehelse (etter hendelsen) (etter Skadebøtende tiltak Skadebøtende Fjerne tauverk og andre andre og tauverk Fjerne stramme merden, i gjenstander skaddeindivider av taknett,avliving Helsekontroll, Fôranalyser, andre og miljøforhold, tiltak. årsaksoppklarende for egnethet lokalitetens Vurdere av avliving og laks,fjerning fortløpende sårfisk svimere, Tema/ Problemstilling: Tema/ (før hendelsen) (før Forebyggende tiltak tiltak Forebyggende Deltakere: Jo Hugo Brochmann, Edgar Haug, Ture mortensen, Valter Silva, Kai Robin Losvar, Andreas Opdahl, Jon Arne Olsen. Arne Jon Opdahl, Andreas Losvar, Robin Silva, Kai Valter mortensen, Ture Haug, Edgar Brochmann, Hugo Jo Deltakere: minst røkting, Kamera/overvåking, noten,daglig i gjenstander mulig av ettersyn og kontroll ettersyn, not,taknett, og fôr ernæringsbehov, Evaluere vekst- fôrfôringsrutiner, mageinnhold. tabeller/tilvekst, å overvåke for merder i Kamera helsekontroll, adferd/apetitt, ogfôringsrutiner fôring tilstrekkelig plassering strategisk fôrforbruk, og fôringsenheter, av Vurdere lokaliteten/strømforhold/bølgehøy lakspå utsettsplaner,størrelse i de av utsett,plassering ved luseskjørt fôringsenheter, 0 0 SxK Potensiell risiko Potensiell 9 3 3 12 3 4 15 5 3 Sannsynlighet Konsekvens Sannsynlighet Konsekvens Konsekvens Hva kan hendelsen medføre? hendelsen kan Hva Kontakt/kollisjon med utstyr i i utstyr med Kontakt/kollisjon sår,skjelltap, økt til føre kan merde og sykdom for mottakeglighet dødelighet. mer tilvekst, redusert Avmagring, sykdom,dødelighet. for mottagelig øktdødelighet Stress, og skader Risikovurdering Rotårsaker Hvordan kan dette oppstå? dette kan Hvordan Fisk kommer i kontakt med utstyr kontaktmed i kommer Fisk takhatt,lys, Eks. merden. i montert tauverk. måleinstrumenter, underfôring, næring/sykdom, feilærnæring/mangelsykdommer notveggen,luseskjørt i havner Laks not tørker Uheldig hendelse/ tilstand hendelse/ Uheldig Lokalitet: Komagnes og Jernelva merde i utstyr fra fisk Skadepå seg til ikke Fiskentar laks,tapere av Avmagring bølger strøm,Uvær, Side 1 av 22 Status / Aksepteres Status risiko ? Aksepteres / Dato sist oppdatert: disse lokalitetene på Ingen rognkjeks Forslag nye risiko- reduserende tiltak reduserende 0 0 0 SxK Faktisk Faktisk risiko Sannsynlighet Konsekvens Sannsynlighet Fiskehelse -Annet Rognkjeks (etter hendelsen) Skadebøtende tiltakSkadebøtende Fjerne tauverk og andre og andre Fjerne tauverk i gjenstander merden, stramme individer skadde av avliving taknett, mageinnhold, sjekke Fôranalyser, og andre miljøforhold, tiltak. årsaksoppklarende merden, fra fisk av oppfisking fisk, vurdere skadet av fjerning rognkjeks lokalitetens egnethet for Tema/ Problemstilling: Tema/ (før (før hendelsen) Forebyggende tiltak Forebyggende Deltakere: Hugo Jo EdgarBrochmann, Haug, TureDeltakere: Silva,Valter mortensen, KaiOlsen. Robin Jon Arne Losvar,Opdahl, Andreas røkting, minst Kamera/overvåking, dagligimulig noten, gjenstander av og ettersyn ettersyn, kontroll taknett, not, og fôr Evaluere ernæringsbehov, vekst- fôrfôringsrutiner, tabeller/tilvekst, mageinnhold. Kamera i merder overvåke å for helsekontroll, adferd/apetitt, tilstrekkelig fôring og fôringsrutiner strategisk plassering og fôrforbruk, og skjul, fôringsautomater av Vurdere lokaliteten/strømforhold/bølgehøy de størrelsei utsettsplaner, på plassering skjul, rognkjeks, av fôringsautomater, automat, luseskjørt 0 0 0 0 SxK Potensiell risiko Potensiell 9 3 3 12 3 4 15 5 3 Sannsynlighet Konsekvens Sannsynlighet Konsekvens Hva kan hendelsen medføre? hendelsen kan Hva Kontakt/kollisjon utstyr imed Kontakt/kollisjon til føre merde skjelltap, sår,kan økt og sykdom for mottakeglighet dødelighet. redusert Avmagring, tilvekst, mer dødelighet. sykdom, mottagelig for Stress,dødelighet skader og økt Risikovurdering Rotårsaker Hvordan kan dette oppstå? dette kan Hvordan Fisk kommer i kontakt med utstyr med ikommer Fisk kontakt lys, i merden. montert Eks. takhatt, tauverk. måleinstrumenter, underfôring, næringing/sykdom, feilærnæring/mangelsykdommer rognkjeksen Uheldig hendelse/ tilstandUheldig hendelse/ Lokalitet: og Jernelva Komagnes i merde utstyr fra fisk på Skade ikke Fisken tar til seg rognkjeksen av Avmagring i notveggen, havner Rognkjeksen Uvær, bølger strøm, Handlingsplan for redusering av risiko Lokalitet: Komagnes og Jernelva Sist oppdatert dato 03.05.2017 Besluttede tiltak Formål Frist / Rutine Ansvarlig Status Øvelse på løfting av luseskjørt/fjerning av Øke vannkvalitet og oksygennivå ved dårlig Før avlusning Driftsleder luseskjørt miljø i merd med skjørt pga fiskevelferd 1 Sikker jobbanalyse avlusning Skånsom og sikker gjennomføring for å Før avlusning Driftsleder håndtering/gjennomføring/fiskevelferd redusere skader og sår på fisk 2 Gjennomgang av prosedyrene relatert til Øke bevistheten på anleggene om renhold, 31.des Driftsleder renhold samt renholdsplaner viktigheten av daglig renhold og hygiene
3 Helsekontroll laks og rognkjeks Avdekke sykdom, dårlig velferd og Annen hver Fiskehelseavdelinga oppklaring av tilstander måned
4 Gjennomgang alarmplan massedød Effektiv og rask håndtering og korrigering Driftsleder av oppståtte tilstander for å redusere tap 31.des 5 og dårlig velferd Gjennomgang av fiskehelse/fiskevelferd på Øke forståelse og kompetanse på Løpende Driftsleder/NK Pågår samtlige møter i lokal sikkerhetskomite og fiskehelse Lok-møter 6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20 Oversikt tilgjengelige lokaliteter Finnmark fylke Cermaq Norway AS Vedlegg til søknad
Lok.nr Navn MTB Kommune
10276 Sommarbukt 2580 Alta
10791 Nordnes 3480 Alta
24535 Storholmen 5400 Alta
10790 Olderfjord 3480 Kvalsund
21016 Husfjord 4500 Hammerfest
10838 Slettnes 5400 Hammerfest
13996 Hamnefjord 3600 Hammerfest
10822 Rivarbukt 3480 Alta
10819 Eidsnes 3480 Alta
29557 Komagnes 5400 Kvalsund
10796 Hundbergan 3480 Loppa
10635 Toknebuktneset 3600 Kvalsund
10821 Tuvan 3480 Alta
10789 Store Lerresfjord 3480 Alta
10611 Marøya 3600 Loppa
10837 Kuvika 2700 Hammerfest
10614 Kråkevika 3480 Alta
32237 Sloppegrunn 2700 Loppa
31917 Kirkeneset 2700 Hammerfest
10660 Skinnstakkvika 4000 Måsøy
33197 Jernelva 2700 Kvalsund
18117 Vassvika 3600 Loppa
32797 Elvevika 3600 Måsøy
33317 Segelnes 2700 Kvalsund
32617 Ytre Koven 3600 Alta
34577 Enkeneset 3120 Kvalsund