Kommunestyret 28.10.2014

MØTEINNKALLING Tysnes kommune

Utval : KOMMUNESTYRET Møtestad : Rådhuset Møtedato : 28.10.2014 Tid : 16:00

Frå kl. 16.00 – 17.00 vert det innlegg frå forskar Yngve Flo om rekruttering av kvinner til lokalpolitikken.

SAKLISTE:

Utvalsaknr. Arkivsaknr. Tittel

PS 43/14 14/464 REFERAT, SKRIV OG MELDINGAR

PS 44/14 12/367 KOMMUNAL PLANSTRATEGI REVIDERING

PS 45/14 12/1285 INDUSTRIOMRÅDE PÅ DALLAND

PS 46/14 14/536 LOKAL FARTFORSKRIFT I LUKKSUND

PS 47/14 14/594 DISPENSASJON FRÅ GJELDANDE AREALDEL I KOMMUNEPLANEN - SJØOMRÅDET NORD FOR VERNØY

PS 48/14 14/609 OMORGANISERING AV REISELIVSARBEIDET I HORDALAND - UTTALE

PS 49/14 14/616 OPPSTART AV ANALYSE AV RISIKO- OG SÅRBARE TILHØVE I TYSNES KOMMUNE - OVERORDNA BEREDSKAPSPLAN

PS 50/14 14/619 POLITISK OMORGANISERING

PS 51/14 14/627 SØKNAD OM FRITAK FRÅ POLITISK VERV

Postadresse: Besøksadresse: Rådhuset Telefon: 53 43 70 00 5685 UGGDAL UGGDAL Telefaks: 53 43 70 11 PS 14/71 NYTT OMSORGSSENTER – FØRESPURNAD OM TOTALENTREPRISE

YMSE

Tysnes ordførarkontor, 21. oktober 2014

Kjetil Hestad

Partia har tillyst følgjande gruppe/medlemsmøte: Ap :27.10 Måndag kl. 18.00 i rådhuset H :27.10 Måndag kl 19.00 på Tysnes skule Krf :27.10 Måndag kl. 19.00 i rådhuset Sp :27.10 Måndag kl. 19.00 i rådhuset V :23.10 Torsdag kl. 20.00 på Tysnes skule

Postadresse: Besøksadresse: Rådhuset Telefon: 53 43 70 00 5685 UGGDAL UGGDAL Telefaks: 53 43 70 11 SAKSPROTOKOLL

HANDSAMING I FORMANNSKAPET 15.10.2014:

Representanten John Martin Dale la fram framlegg om at arealdelen av kommuneplanen vert starta opp i 2015, utover dette vert det ikkje gjort endringar.

« Kommuneplanen sin arealdel vert å starta opp i 2015.

Den kommunale planstrategien vert elles revidert i samsvar med framlegg frå rådman- nen.»

Ved avrøysting fekk innstilling frå rådmannen 6 røyster (KH, BL, T.L, VH, A.M.F, AS) , framlegg frå representanten John Martin Dale fekk 1 røyst (JMD).

Det ligg då føre eit fleirtals og eit mindretalsframlegg frå formannskapet:

FRAMLEGG TIL VEDTAK FRÅ FORMANNSKAPET 15.10.2014 MED 6 RØYSTER (K.H, B.L, T.L, V.H, A.M.F, A.S):

Planstart for rullering av kommuneplanen sin samfunnsdel vert utsett i samband med avklaring av Statens Vegvesen si vidare planlegging av E-39 og oppfølging av arbeidet med kommunereforma.

Endeleg oppstart av arbeidet med rullering av kommuneplanen sin samfunnsdel vert avklart i samband med handsaming av ny planstrategi etter plan- og bygningslova § 10-1.

FRAMLEGG TIL VEDTAK FRÅ FORMANNSKAPET 15.10.2014 MED 1 RØYST (J.M.D.):

Kommuneplanen sin arealdel vert å starta opp i 2015.

Den kommunale planstrategien vert elles revidert i samsvar med framlegg frå rådmannen.

SAKSFRAMLEGG Tysnes kommune

KOMMUNAL PLANSTRATEGI REVIDERING

Sakshandsamar: Steinar Dalland

Arkivsak : 12/367 - Arkivkode: 500

Vedlegg: 1. Kommunestyre si møtebok PS 16/13

SAKSUTGREIING:

Etter plan- og bygningslova § 10-1 heiter det at kommunen minst ein gong i kvar valperiode skal leggja ein kommunal planstrategi. I strategien skal mellom anna kommunen sitt planbe- hov avklarast, under dette behov for endring av kommunen sitt eige planverk.

Kommunestyre gjorde vedtak om kommunal planstrategi i sitt møte 30. april 2013, i vedtaket ligg det inne ei slik prioritering av planoppgåver i perioden:

«Med heimel i plan- og bygningslova § 10-1 vedtek Tysnes kommunestyre ei slik;

Prioritering av planoppgåver i valperioden.

Igangsetjing av planarbeid vert ikkje sett i gang før økonomi og menneskelege ressursar for gjennomføring er på plass.

Arealplanar Plan Arealformål/ Plan- Plan Merknad type/område behov start Kommuneplan Samfunnsdel Ja 2014 Kommuneplan Arealdelen Ja 2015 Vert vurdert når ny samfunnsdel er godkjent. Kommunedel- Trafikksikring. Ja 2014 Prioritera handlingsprogram. Utsetja full rullering. Kommunedel- Huglosambandet Ja Godkjent februar 2012. Regulering startar når prosjektet er budsjettert. Kommunedel- Kyststamveg Ja Planstart når korridor er valt.

Kommunedel- Idrett, fysisk ak- Ja 2014 Ikkje rullert sidan 2005, men tivitet, friluftsliv. handlingsprogram ver rullert år- leg gjennom prioritering av spele- middelsøknader. Kommunedel- Strandsoneplan Ja 2011- Interkommunal. Skal fylgjast opp for Sunnhordland 2014 med ny arealdel i strandsona. Kartlegging av 125 km strandlinje i kommunal regi. Regulerings- Våge sentrum Ja 2010- Arbeidet skal prioriterast i 2013. 2014 Regulerings- Krokjen- Lande Ja 2011- Deler av Lande vert lagt til «Kro- 2014 kjenplanen. Regulerings- Onarheim sent- Ja 2011 Planlagt godkjenning i 2013. rum Regulerings- Henningshagen. Ja 2013- Privat plan Onarheim. 2014 Regulerings- Uggdal. Butikk Ja 2012 Vert ikkje prioritert som kommunal og nordover. plan. Privat plan. Regulerings- Myklestadskogen Ja 2013 Privat eller kommunal? Regulerings- Sauabakkane, Ja ? Parkering for båtlaget. Privat plan Endring. Regulerings- Lundehagen II. Ja. ? Privat plan. Kommunen er positiv Endring. til endring av område på vestsida av elva til båtanlegg, men område på austsida av elva skal framleis vera til næring. Regulerings- Omsorgssenter. Ja 2013 Planarbeid er starta. Uggdal Regulerings- Industri. Dalland Ja 2014

Andre arealplaner. Temaplan Skulebruksplan. Nei Godkjent i 2011. Ved rullering bør den sjåast i samanheng med barnehagestrukturen. Temaplan Kjerneområde- Ja 2011 Pensjonert jordbrukssjef starta landbruk arbeidet. Må fullførast. Temaplan Kulturminneplan. Ja 2014 Kulturminne må in i prioritert rek- Heile kommunen kjefølge. Temaplan Strategisk næ- Nei Neste kommuneplanperiode når ny ringsplan kommuneplan er godkjent. Temaplan Klima- og energi. Nei Ferdig

Andre planar ikkje knytt mot areal

Temaplan Overordna ROS Ja 2013 Temaplan Kommunal kri- Ja 2013 seleiing Temaplan Helse- og sosial Ja 2013 Sjåast i samanheng med overordna beredskap ROS Temaplan Smittevern Nei Sist revidert i 2009 Temaplan Rusmiddelpoli- Nei Revidert i 2012 tisk handlingplan Temaplan Tilsyn barneha- Nei Vedteken i 2008 gar Temaplan Folkehelse Ja 2013 Temaplan Livskriser Nei Revidert 2012 Temaplan Atomberedskap Nei Ny i 2009 Temaplan Bibiliotekplan Nei 2015 Temaplan SOFYKOS Ja 2013 Justering mot lovverk Temaplan Strategi og ut- Nei 2015 viklingsplan for skular og barne- hagar Temaplan Kompetanseut- Ja 2013 viklingsplan skular og barne- hagar Temaplan IKT plan for Ja 2013 Vert lagt fram april 2013 skular og barne- hagar Temaplan PPT Ja 2013 Temaplan Bustadpolitisk Ja 2013 Er under høyring handlingsplan

Med utgangspunkt i ovannemnde planstrategi skal arbeidet med kommuneplanen sin samfunnsdel startast opp i 2014. Samfunnsdelen skal etter plan og bygningslova § 11-2 ta stilling til «langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon.» Det heiter vidare at planen «bør inneholde en beskrivelse og vurdering av alternative strategier for utviklingen i kommunen.»

Rådmannen har drøfta saka i formannskapet tidlegare då med eit særskilt fokus på kommuneplanen sin samfunnsdel. Me veit i dag at Statens Vegvesen i løpet av første halvår i 2015 skal leggja fram planprogram for E39 over Tysnes. Me veit også at dei ulike vala for kryssing av Tysnes vil ha mykje å sei for kva grep samfunnet vårt bør ta for å få ein god langsiktig strategi for utvikling. Ei framføring av vegen heilt sør på Tysnes vil gje eit heilt anna utviklings- bilete enn om kryssinga av Langenuen skjer heilt i nord.

Det kan også stillast spørsmål ved om dette er eit arbeid som bør prioriterast no opp mot det arbeidet som også skjer i samband med kommunereforma. Det er frå regjeringa si side skis- sert eit svært rask oppfølging av dette arbeidet der kommunen i realiteten bør vera klar til å gjera vedtak allereie i 2016. Ei god oppfølging av dette arbeidet vil vera kritisk for vidareutvikling av Tysnes samfunnet!

Eit vellukka arbeid med kommuneplanen sin samfunnsdel krev at det vert stilt store ressursar til rådvelde i arbeidet, både økonomisk og personellmessig. Eit slikt arbeid krev også eit aktiv og tett politisk deltaking. Med utgangspunkt i at mykje politiske ressursar no frametter må nyttast til arbeid med kommunereform og at E39 vil leggja sterke rammer for framtidige ut- viklingsstrategiar vil rådmannen rå til at arbeidet med kommuneplanen sin samfunnsdel vert sett på vent.

Dersom me no vel å ikkje starta rulleringa av kommuneplanen sin samfunnsdel i 2014 som føresett i planstrategien er det heller ikkje naturleg at kommuneplanen sin arealdel vert starta opp i 2015.

Me ser elles at kommunen bør prioritera opp arbeidet med å få laga ein kommunedelplan for kulturminne. Her er det lagt opp til at arbeidet med planen skal starta i 2014 og me ser føre oss å halda framdrifta her. Ein slik plan er også viktig som eit grunnlag for anna planlegging då me ser at me fort «køyrer oss fast « på dette område innan anna planlegging.

Det vert vidare prioritert å koma i gang med eit større arbeid for å ivareta kommunen sine oppgåver innan sivil beredskap, me siktar mot å få dette ferdigstilt innan 2015.

INNSTILLING FRÅ RÅDMANNEN:

Planstart for rullering av kommuneplanen sin samfunnsdel vert utsett i samband med avklaring av Statens Vegvesen si vidare planlegging av E-39 og oppfølging av arbeidet med kommunereforma.

Endeleg oppstart av arbeidet med rullering av kommuneplanen sin samfunnsdel vert avklart i samband med handsaming av ny planstrategi etter plan- og bygningslova § 10-1.

Side 1 av 11

SAMLA SAKSFRAMSTILLING Tysnes kommune

Arkivsak : 12/367 - Arkivkode: 500

Sakshandsamar: Asle Bernt Rekve

Handsamingar: Utvalsaknr. Utval Møtedato PS 30/13 FORMANNSKAPET 16.04.2013 PS 16/13 KOMMUNESTYRET 30.04.2013

KOMMUNAL PLANSTRATEGI

Vedlegg: 1. Notat – Kommunal planstrategi 2012 – 2013. 2. Synspunkt - Hordaland Fylkeskommune, datert 23.03.12. 3. Uttale – Fylkesmannen i Hordaland, datert 30.08.12.

SAKSUTGREIING:

Før 1 juli 2009 var det krav i plan- og bygningslova om at kommuneplanen skulle rullerast i kvar valperiode. I praksis var det slik at det var opp til kommunen om det var behov og ressursar for å gjera det så ofte.

I ny planlov er dette kravet erstatta med kommunal planstartegi. Det går ut på at kommunestyre minst ein gong tidleg i kvar valperiode skal vedta ein kommunal planstrategi for valperioden.

Rådmannen utarbeidde i januar 2012 eit notat for kommunal planstrategi. Notatet var lagt opp som ein gjennomgang av kommunen sine planar og plansystem, og enda opp med ei matrise for prioritering av planar i valperioden.

Notatet vart informert om, saman med presentasjon av arealdelen i kommuneplanen, i kom- munestyremøte 31.januar 2012. Den 28. august s.å vart notatet om den kommunale planstrategien drøfta i formannskapet.

Ut frå drøftinga i formannskapet vart oppstart av planarbeidet starta og sendt nabokommunar og ytre etatar for moglege merknader.

I vedlegg 2 har fylkeskommunen komme med innspel på kva som bør leggjast til grunn for den kommunale planstrategien. I vedlegg 3 har fylkesmannen komme med tilsvarande innspel. Det er her lagt opp til eit omfattande arbeid dersom innspela skal følgjast.

Postadresse: Besøksadresse: Rådhuset Telefon: 53 43 70 18 5685 UGGDAL UGGDAL Telefaks: 53 43 70 11 Side 2 av 11

Det er ikkje krav til ordnær høyring av kommunale planstrategiar, men planstrategien skal vere offentleg i 30 dagar før handsaming i kommunetsyre.

Planstrategien er ikkje formelt bindande for kommunen og kan fråvikast dersom det er gode grunnar. Også med nye planar. Både folkehelselova og plan- og bygningslova tilseier at folkehelseperspektivet no skal leggast til grunn for alt planarbeid, og at planer for folkehelsearbeid skal integrerast i ordinære planer. Det vert også teke sikte på å arbeida fram ein eigen plan for folkehelse i samsvar med føreset- nadene i inngått partnerskap for folkehelse. Planen vert lagt fram i 2013.

Notatet om kommunal planstartegi har vore drøfta i rådmannen sitt leiarteam. Det var semje om å leggja notatet til grunn for;

Prioritering av planoppgåver i valperioden.

Igangsetjing av planarbeid må heile tida vurderast opp mot tilgjengelege ressursar for gjen- nomføring.

Plan Arealformål/ Plan- Plan Merknad type/område behov start Kommuneplan Samfunnsdel Ja 2015 Utsett til neste kommunestyreperiode Kommuneplan Arealdelen Nei Vert vurdert når ny samfunnsdel er godkjent. Gjeld ikkje i strandsona. Kommunedel- Trafikksikring. Ja 2014 Prioritera handlingsprogram. Utsetja full rullering. Kommunedel- Huglosambandet Ja Godkjent februar 2012. Regulering startar når prosjektet er budsjettert. Kommunedel- Kyststamveg Ja Planstart når korridor er valt.

og nordover. nal plan. Privat plan. Regulerings- Myklestadskogen Ja 2013 Privat eller kommunal? Regulerings- Sauabakkane, Ja ? Parkering for båtlaget. Privat plan Endring. Regulerings- Lundehagen II. Ja. ? Privat plan. Kommunen er positiv Endring. til endring av område på vestsida av elva til båtanlegg, men område på austsida av elva skal framleis vera til næring. Regulerings- Omsorgssenter. Ja 2013 Planarbeid er starta. Uggdal Regulerings- Industri. Dalland Ja 2014

Andre arealplaner. Temaplan Skulebruksplan. Nei Godkjent i 2011. Ved rullering bør den sjåast i samanheng med barnehagestrukturen. Temaplan Kjerneområde- Ja 2011 Pensjonert jordbrukssjef starta landbruk arbeidet. Må fullførast. Temaplan Kulturminneplan. Ja 2014 Kulturminne må in i prioritert rek- Heile kommunen kjefølge. Temaplan Strategisk næ- Nei Neste kommuneplanperiode når ny ringsplan kommuneplan er godkjent. Temaplan Klima- og energi. Nei Ferdig

Andre planar ikkje knytt mot areal Temaplan Overordna ROS Ja 2013 Temaplan Kommunal kri- Ja 2013 seleiing Temaplan Helse- og sosial Ja 2013 Sjåast i samanheng med overordna beredskap ROS Temaplan Smittevern Nei Sist revidert i 2009 Temaplan Rusmiddelpoli- Nei Revidert i 2012 tisk handlingplan Temaplan Tilsyn barneha- Nei Vedteken i 2008 gar Temaplan Folkehelse Ja 2013 Temaplan Livskriser Nei Revidert 2012 Temaplan Atomberedskap Nei Ny i 2009 Temaplan Bibiliotekplan Nei 2015 Temaplan SOFYKOS Ja 2013 Justering mot lovverk Temaplan Strategi og ut- Nei 2015 viklingsplan for skular og barne- hagar Temaplan Kompetanseut- Ja 2013 viklingsplan skular og barne- Side 4 av 11

hagar Temaplan IKT plan for Ja 2013 Vert lagt fram april 2013 skular og barne- hagar Temaplan PPT Ja 2013 Temaplan Bustadpolitisk Ja 2013 Er under høyring handlingsplan

INNSTILLING FRÅ RÅDMANNEN:

Med heimel i plan- og bygningslova § 10-1 vedtek Tysnes kommunestyre ei slik;

Prioritering av planoppgåver i valperioden.

Igangsetjing av planarbeid vert ikkje sett i gang før økonomi og menneskelege ressursar for gjennomføring er på plass.

Arealplanar Plan Arealformål/ Plan- Plan Merknad type/område behov start Kommuneplan Samfunnsdel Ja 2015 Utsett til neste kommunestyreperiode Kommuneplan Arealdelen Nei Vert vurdert når ny samfunnsdel er godkjent. Gjeld ikkje i strandsona. Kommunedel- Trafikksikring. Ja 2014 Prioritera handlingsprogram. Utsetja full rullering. Kommunedel- Huglosambandet Ja Godkjent februar 2012. Regulering startar når prosjektet er budsjettert. Kommunedel- Kyststamveg Ja Planstart når korridor er valt.

Regulerings- Myklestadskogen Ja 2013 Privat eller kommunal? Regulerings- Sauabakkane, Ja ? Parkering for båtlaget. Privat plan Endring. Regulerings- Lundehagen II. Ja. ? Privat plan. Kommunen er positiv Endring. til endring av område på vestsida av elva til båtanlegg, men område på austsida av elva skal framleis vera til næring. Regulerings- Omsorgssenter. Ja 2013 Planarbeid er starta. Uggdal Regulerings- Industri. Dalland Ja 2014

Andre planar ikkje knytt mot areal

hagar Temaplan IKT plan for Ja 2013 Vert lagt fram april 2013 skular og barne- hagar Temaplan PPT Ja 2013 Temaplan Bustadpolitisk Ja 2013 Er under høyring handlingsplan

HANDSAMING I FORMANNSKAPET 16.04.2013:

Representanten Bjørn Lande meinte at det er feil når rådmannen i sitt notat skriv at «Samla vil desse tomtane og planane dekkje planbehovet for bustader i denne valperioden.» Represen- tanten meiner at det vil verta mangel på tomtar til einebustader sjølv om kanskje det totale talet på bueiningar er tilstrekkeleg.

Representanten John Martin Dale sette fram slikt framlegg til endring:

Planstart på kommuneplan – samfunnsdel vert sett til 2013. Planstart på kommuneplan – arealdel vert sett til 2014.

Representanten Anne Merete Fjeldstad sette fram slikt framlegg til endring:

Planstart på kommuneplan – samfunnsdel vert sett til 2014. Planstart på kommuneplan – arealdel vert sett til 2015.

Ved avrøysting fekk framlegg frå John Martin Dale 4 røyster (J.M.D, B.L, T.L, A.S) 3 røyster imot (K.H, A.M.F, I.R).

Det vart etter dette røysta over framlegg frå representanten Anne Merete Fjeldstad, ved av- røysting fall framlegget med 3 røyster for ( AMF, I.R, K.H) og 4 røyster imot (J.M.D, B.L, T.L, A.S).

Det vart til slutt røysta over framlegg frå representanten Dale mot rådmannen si innstilling. Framlegget til endring frå J.M.D var då samrøystes vedteke.

FRAMLEGG TIL VEDTAK FRÅ FORMANNSKAPET 16.04.2013:

Med heimel i plan- og bygningslova § 10-1 vedtek Tysnes kommunestyre ei slik;

Prioritering av planoppgåver i valperioden.

Igangsetjing av planarbeid vert ikkje sett i gang før økonomi og menneskelege ressursar for gjennomføring er på plass.

Arealplanar Plan Arealformål/ Plan- Plan Merknad type/område behov start Kommuneplan Samfunnsdel Ja 2013 Side 7 av 11

Kommuneplan Arealdelen Ja 2014 Vert vurdert når ny samfunnsdel er godkjent. Kommunedel- Trafikksikring. Ja 2014 Prioritera handlingsprogram. Utsetja full rullering. Kommunedel- Huglosambandet Ja Godkjent februar 2012. Regulering startar når prosjektet er budsjettert. Kommunedel- Kyststamveg Ja Planstart når korridor er valt.

Kommunedel- Idrett, fysisk ak- Ja 2014 Ikkje rullert sidan 2005, men tivitet, friluftsliv. handlingsprogram ver rullert årleg gjennom prioritering av spelemid- delsøknader. Kommunedel- Strandsoneplan Ja 2011- Interkommunal. Skal fylgjast opp for Sunnhordland 2014 med ny arealdel i strandsona. Kartlegging av 125 km strandlinje i kommunal regi. Regulerings- Våge sentrum Ja 2010- Arbeidet skal prioriterast i 2013. 2014 Regulerings- Krokjen- Lande Ja 2011- Deler av Lande vert lagt til «Kro- 2014 kjenplanen. Regulerings- Onarheim sent- Ja 2011 Planlagt godkjenning i 2013. rum Regulerings- Henningshagen. Ja 2013- Privat plan Onarheim. 2014 Regulerings- Uggdal. Butikk Ja 2012 Vert ikkje prioritert som kommu- og nordover. nal plan. Privat plan. Regulerings- Myklestadskogen Ja 2013 Privat eller kommunal? Regulerings- Sauabakkane, Ja ? Parkering for båtlaget. Privat plan Endring. Regulerings- Lundehagen II. Ja. ? Privat plan. Kommunen er positiv Endring. til endring av område på vestsida av elva til båtanlegg, men område på austsida av elva skal framleis vera til næring. Regulerings- Omsorgssenter. Ja 2013 Planarbeid er starta. Uggdal Regulerings- Industri. Dalland Ja 2014

Temaplan Klima- og energi. Nei Ferdig

Andre planar ikkje knytt mot areal

HANDSAMING I KOMMUNESTYRET 30.04.2013:

Ordføraren orienterte om at det er ein feil i møteboka frå formannskapet si handsaming av saka. Det skal liggja føre to framlegg frå formannskapet:

FRAMLEGG TIL VEDTAK FRÅ FORMANNSKAPET 16.04.13 MED 4 RØYSTER (J.M.D., B.L., T.L. OG A.S):

Planstart på kommuneplan – samfunnsdel vert sett til 2013. Planstart på kommuneplan – arealdel vert sett til 2014.

FRAMLEGG TIL VEDTAK FRÅ FORMANNSKAPET 16.04.13 MED 3 RØYSTER (A.M.F., I.R. OG K.H.):

Side 9 av 11

Planstart på kommuneplan – samfunnsdel vert sett til 2014. Planstart på kommuneplan – arealdel vert sett til 2015.

Det vart først røysta over fleirtalsframlegget frå formannskapet. Framlegget fall med 11 røys- ter: (Frp, V, B.L, T.L, T.A.H) mot og 10 røyster for.

Det vart etter dette røysta over mindretalsframlegget frå formannskapet. Framlegget fekk fleirtal med 19 røyster: (Ap, H, Frp, Krf og Sp) for og 2 røyster mot (V).

Etter avrøysting ligg det føre slikt

VEDTAK I KOMMUNESTYRET 30.04.2013:

Med heimel i plan- og bygningslova § 10-1 vedtek Tysnes kommunestyre ei slik;

Prioritering av planoppgåver i valperioden.

Igangsetjing av planarbeid vert ikkje sett i gang før økonomi og menneskelege ressursar for gjennomføring er på plass.

Arealplanar Plan Arealformål/ Plan- Plan Merknad type/område behov start Kommuneplan Samfunnsdel Ja 2014 Kommuneplan Arealdelen Ja 2015 Vert vurdert når ny samfunnsdel er godkjent. Kommunedel- Trafikksikring. Ja 2014 Prioritera handlingsprogram. Utsetja full rullering. Kommunedel- Huglosambandet Ja Godkjent februar 2012. Regulering startar når prosjektet er budsjettert. Kommunedel- Kyststamveg Ja Planstart når korridor er valt.

Regulerings- Uggdal. Butikk Ja 2012 Vert ikkje prioritert som kommu- og nordover. nal plan. Privat plan. Regulerings- Myklestadskogen Ja 2013 Privat eller kommunal? Regulerings- Sauabakkane, Ja ? Parkering for båtlaget. Privat plan Endring. Regulerings- Lundehagen II. Ja. ? Privat plan. Kommunen er positiv Endring. til endring av område på vestsida av elva til båtanlegg, men område på austsida av elva skal framleis vera til næring. Regulerings- Omsorgssenter. Ja 2013 Planarbeid er starta. Uggdal Regulerings- Industri. Dalland Ja 2014

Andre planar ikkje knytt mot areal

Temaplan Kompetanseut- Ja 2013 viklingsplan skular og barne- hagar Temaplan IKT plan for Ja 2013 Vert lagt fram april 2013 skular og barne- hagar Temaplan PPT Ja 2013 Temaplan Bustadpolitisk Ja 2013 Er under høyring handlingsplan

SAKSPROTOKOLL

FRAMLEGG TIL VEDTAK FRÅ FORMANNSKAPET 15.10.2014:

Med heimel i plan- og bygningslova § 12-12 vert reguleringsplan for Industriområde Dalland i M=1:1000 dagsett 2.9.2014 med tilhøyrande føresegner sist revidert 2.9.2014 godkjend.

SAKSFRAMLEGG Tysnes kommune

INDUSTRIOMRÅDE PÅ DALLAND

Sakshandsamar: Steinar Dalland

Arkivsak : 12/1285 - Arkivkode: 504

Vedlegg: 1. Plankart revidert 2.9.2014 2. Føresegner revidert 2.9.2014 3. Planskildring revidert 2.9.2014 4. ROS analyse revidert 2.9.2014 5. Uttale frå statens vegvesen dagsett 28.4.2014 6. Uttale frå Fylkesmannen i Hordaland dagsett 10.6.2014 7. Uttale frå NVE dagsett 11.6.2014 8. Uttale frå Brynjulf Dalland dagsett 12.6.2014 9. Uttale frå Hordaland fylkeskommune dagsett 13.6.2014

SAKSUTGREIING:

Framlegg til plan for industriområde på Dalland vart lagt ut på offentleg ettersyn og sendt på høyring i samsvar med formannskapet sitt vedtak 26.3.2014.

Framlegget vart lyst i Bladet Tysnes og er i tilegg sendt til oppsitjarar i planområde og naboar til planområde. Framlegget er også sendt til statlege og regionale sektormynde.

Etter høyringa er det kome seks merknader, merknadene er handama under.

Innkomne merknader

Statens vegvesen, 28.4.2014 Statens vegvesen ber om at tal for trafikk i kryss/ avkøyrsle til næringsområdet vert utgreia og at ROS- analysen nemner etablering av nye busstopp i tilknytning til næringsområdet, noko som ikkje er vist på plankartet. Det må stillast krav til detaljert plan for utforming av veganlegg/ avkøyrsla i horisontal og vertikalplanet, og krav til at veganlegg/ avkøyrsle som til fylkesvegen skal godkjennast av Statens vegvesen. Det må vidare stillast rekkjefølgjekrav til opparbeiding av veganlegget/ avkøyrsla i tråd med godkjent plan.

Vurdering: Det er vanskeleg å gjera nøyaktig berekning for trafikk i avkjørsla, då det er svært uvisst kva type verksemder som vil etablera seg innanfor området. Eksisterande større bedrifter i Tysnes kommune har store areal med få tilsette mellom anna som følgje av at det ikkje har vore mangel på areal i kommunen. Det er mykje truleg at det er same type verksemder som vil etablera seg over tid også i dette området. Det vil difor vere vanskeleg å nytte normtal frå tabellar i håndbok V713. Me har difor valt å nytte ÅDT i sekundærvegen som større enn 500, jf tabell E.3. i Håndbok N100. Me ser at stoppsikta ikkje er gonga med faktoren 1.2 slik den skal i planforslaget. Dette er no retta opp.

Når det gjeld busstopp, så er det valgt å ikkje ta dette med i plankartet, då det berre er snakk om busstopp, og det er uklårt kvar dette skal liggja.

Planføresegnene er endra i samsvar med råd frå vegvesenet.

Fylkesmannen i Hordaland, 10.6.2014 Fylkesmannen skildrar nokre innspel knytt til detaljar i reguleringsplanen. Fylkesmannen ser det som positivt at det vert lagt til rette for massebalanse, og meinera at dette bør inn i føre- segnene som ei presisering av pkt. 2.1.5.

Vidare skriv Fylkesmannen at det ikkje er tilstrekkeleg å omtale miljøoppfølging slik det er gjort i planskildringa og i ROS- analysen. Dette gjeld særleg fare for avrenning og forureining av bekken langs fv. 49 og myra. Tiltak mot forureining bør inn i som eit rekkjefølgjekrav i føresegnene.

Kommentarar: Det er tatt med presisering av massebalanse i pkt. 2.1.5.

Miljøoppfølging er nærare omtala, og det er lagt inn tiltak mot forureining som rekkefølgje- krav under §7 i føresegnene.

Noregs vassdrags- og energidirektorat, 11.6.2014 NVE rår på generelt grunnlag at den reelle faren for skred vert vurdert på reguleringsplannivå for å kunne avklare på tidlegast mogeleg tidspunkt at planen let seg gjennomføre.

Kommentarar: Det er valgt å ikkje gjere dette no, då mykje av planen kan realiserast utan at dette er vurdert, og det er lite truleg at det er snøskredfare i området, med tanke på meterologiske data.

Brynjulf Dalland, 12.6.2014 Brunjylf Dalland peikar på at reguleringsplanen ikkje samsvarar med vedtaket av 24.4.2014 som byggjer på framlegg og godkjenning av areal i kommuneplanen, med grunnlag i vedtak 27.9.2011 og kommuneplanens arealdel. Av arealet i planforslaget er 3.54 daa tillagt gnr. 93, bnr. 3 som Brynjulf Dalland er grunneigar av. Han vil vidare at det vert lagt fram ny reguleringsplan med fråtrekk av dette arealet. Han legg også merke til at 25.3 daa på gnr. 60, bnr. 3 heller ikkje inngår i kommuneplanens arealdel.

Vidare skriv Dalland at definisjonen i planforslaget om eksisterande veg for avkøyrsle frå fv. 49 er ei midlertidig avkøyrsle frå 31.5.2010 – 31.5.2011. Eksisterande veg inn til området er ved Hollekimleitet i grensa mellom gnr. 60, bnr. 3 og til gnr. 92, bnr. 2. Han ber vidare om at reguleringsplan vert revidert med nytt vegval ved grenseskilje Hollekimleitet.

Det vert påpeika at fylkesvegen over Nedre og Øvre Dalland er trafikkfarleg og lite eigna til transport til og frå framtidig næringsareal på Dalland, og at eksisterande veg ikkje oppfyller krav til vegstandard. Det må førast inn krav om rekkjefølgje der næringsarealet ikkje kan byggjast ut før vegstandarden er utbetra, og at området ikkje kan byggjast ut før det er tilrettelagt for tilkopling til kommunalt V/A- anlegg.

I fråsegna ber oghså Brynjulf Dalland om at ei eventuell byggjegrense på 30 meter også må skape presedens for andre bygningar som vert ført opp langs FV49 frå Hollekimleitet over Øvre og Nedre Dalland.

Kommentarar: Planen som vart lagt fram for politisk utval, vart vedteken lagt ut til offentleg ettersyn. Denne planen er ikkje heilt i samsvar med kommuneplanen, noko som kjem fram av planomtale. Det kjem også fram av oppstartvedtak i formannskapet, 4.6.2013 at arealet er noko utvida i høve til arealdelen til kommuneplanen.

Det er nok korrekt at avkjørsla som i dag ligg der nytt kryss er regulert var mellombels. Me vil likevel nytta denne staden for nytt kryss, då sikttilhøva er svært gode her. Ved eksisterande veg inn til området ved Hollekimleitet er det er for dårleg sikt i retning mot Uggdal grunna vertikalplanet til hovudvegen.

Det vil vere vanskeleg å krevja at hovudvegen skal utbetrast før det kan setjast i gang nye tiltak i området, då det vil vere andre etatar som eventuelt må gjera vedtak om utbetring på fylkesvegar. Kommunen arbeider heile tida for å betra trafikktrygleiken og for å påverka offentlege instansar for å få betre vegar i kommunen. VA-anlegg må planleggast som ein del av teknisk plan, og det må då vurderast om og korleis anlegget skal tilknytast offentleg vass- og avløpsanlegg.

Tysnes kommune kan ikkje sjå at byggjegrense i område kan skapa presedens for byggjegrense for andre areal tilstøytande fylkesvegar.

Hordaland Fylkeskommune, 13.6.2014 Hordaland Fylkeskommune har ingen avgjerande merknader i saka, utover at ein under opparbeiding av feltet søkjer å unngå å gjere inngrep i og skade på eventuelle kulturlandskapstrekk som steingardar, eldre vegar/ stiar, bakkemurar, tufter m.m. Dei gjer elles merksam på at tiltakshavar har plikt til å vise aktsemd, og straks melde frå til Hordaland Fylkeskommune dersom ein i samband med tiltaket skulle støyte på automatisk freda kulturminne, jf. kulturminnelova § 8, 2. ledd.

Kommentarar: Det vil vere vanskeleg å ta vare på steingardar, eldre vegar osv ved ei utbygging som denne. Områda vil verte planerte og oppfylte. Føresegnene sett krav til at det skal meldast i frå ved eventuelle funn i området.

Oppsummering og konklusjon: Rådmannen meiner at innkomne fråsegner til planframlegget har vore handsama og det er skildra kva vekt dei er tillagt. På mange av punkta er fråsegnene innarbeidd i plan og føreseg- ner. Det ligg ikkje føre motsegner til planen som er til hinder for kommunen si eigegodkjen- ning.

INNSTILLING FRÅ RÅDMANNEN:

Med heimel i plan- og bygningslova § 12-12 vert reguleringsplan for Industriområde Dalland i M=1:1000 dagsett 2.9.2014 med tilhøyrande føresegner sist revidert 2.9.2014 godkjend.

Dato: 19.11.13 Kartgrunnlag: Tysnes kommune Euref 89 sone 32 Ekvidistanse: 1 m Målestokk: 1:1000

Rev. Dato Sign 01 02.09.2014 EPS

Tysnes Næringsområde Dalland, Tysnes kommune

06.06.13 Dato: 19.11.13 Kartgrunnlag: Tysnes kommune Euref 89 sone 32 Ekvidistanse: 1 m Målestokk: 1:2000 Rev. Dato Sign 01 02.09.2014 EPS

Tysnes Næringsområde Dalland, Tysnes kommune

06.06.13 Tysnes kommune

Føresegner Detaljregulering for næringsområde Dalland – Tysnes kommune

Dei regulerte områda er vist med reguleringsgrense på plankartet. Innanfor dei regulerte områda skal arealbruken vera som det går fram av plankartet. Desse føresegnene utgjer saman med plankart datert 19.11.2013, rev. 02.09.2014 reguleringsplan for området.

Føremålet med reguleringsplanen er å tilrettelegge for næringsverksemd med tilhøyrande areal for tekniske anlegg og grøntarealer.

§1 Arealet innanfor plangrensa har følgjande føremål i samsvar med Pbl §12-5

I. Bygningar og anlegg (pbl 12-5 nr 1)

- Næring

II. Samferdsle og teknisk infrastruktur (pbl 12-5 nr 2)

- Køyreveg

- Anna veggrunn – tekniske anlegg

- Anna veggrunn – grøntareal

III. Landbruk-, natur- og friluftsføremål (pbl 12-5 nr 5)

- Landbruk

IV. Omsynssoner

- Sikringssone rasfare

- Sikringssone høgspentanlegg

- Sikringssone frisikt

§2 Bygningar og anlegg (pbl 12-5 nr 1)

2.1 Næring, BN1 og BN2

2.1.1 Innanfor området skal det førast opp bygningar for næring som omfattar industri-, håndverks-, og lagerverksemd.

2.1.2 Innanfor området tillates det oppføring av mindre bygg til tekniske installasjonar, ventilasjonsanlegg, heishus m.m.

2.1.3 Grad av utnytting på næringsområdet er satt til 70% BYA og skal inkludere interne atkomstvegar, parkeringsareal og areal for renovasjon.

2.1.4 Maks byggehøgde innanfor BN2 er 22 m, og maks byggehøgde innanfor BN1 er 18 m. Høgder skal målast frå gjennomsnittleg planert terreng, jf rettleiar grad av utnytting.

2.1.5 Innanfor næringsområdet skal det tilførast og fjernast massar slik at terrengnivå for utbyggingsområda oppnår kotehøgd 92, 95, 100, 107 og 108 jamført påskrift på reguleringsplankart. Det skal leggjast til rette for mest mogeleg massebalanse.

2.1.6 Det skal utarbeidast detaljert utomhusplan før tiltak etter Pbl § 20-1 første ledd kan setjast i verk. Planen skal syne tomtedeling, plassering og hovudform på bygningar, veg- og parkeringsløysingar, materialbruk, høgder på terreng og bygg, vegetasjon/grøntareal og leidningstrasèar. Profilar og illustrasjonar skal syne volum og bygningsform, samt tilpassing til terreng og omgjevnad.

2.1.7 Næringsområdet må i samband med godkjenning av byggjemelding kunne dokumentera hygienisk trygt og nok drikkevatn.

2.1.8 Ved framføring av tele- og elektriske kablar innanfor byggjeområda, skal desse så langt råd er leggjast i jordkabel.

§3 Samferdsle og teknisk infrastruktur (pbl 12-5 nr 2)

3.1 Køyreveg, SKV1 og SKV2

3.1.1 Vegane skal vere offentlege kommunale vegar for alle eigedomane på næringsområde. Regulert vegbreidde er 7,0m. Det skal ikkje førast opp bygg nærare enn 8,5 m frå senterline veg. Vegane skal også vere til bruk for landbrukseigedomane som grensar inn mot området.

3.2 Gang- og sykkelveg

3.2.1 Innanfor området skal det opparbeidast gang- og sykkelveg.

3.3 Anna veggrunn – tekniske anlegg

3.3.1 Innanfor området kan det opparbeidast mur mot skjering/fylling i terreng. Det må opparbeidast naudsynt sikring.

3.4 Anna veggrunn – grøntareal

3.4.1 Innanfor området skal det plantast stadtypisk vegetasjon og tre.

§4 Landbruk-, natur- og friluftsføremål (pbl 12-5 nr 5)

4.1.1 Det skal etablerast buffersoner innanfor området mot kringliggjande område, slik at nye verksemder ikkje vert til vesentleg ulempe for kringliggjande busetnad. Områda skal tilplantast med stadtypisk vegetasjon og tre.

§5 Omsynssoner

5.1 Sikringssone rasfare, H310_36 og H310_37

5.1.1 Byggeområde og område for LNF-spreidd som ligg innanfor aktsemdområde for snøskred (kjelde- og utløpsområde) er fastsett med omsynssone for fareområde (Heimel: PBL § 11-8 pkt.a). Innafor desse områda skal det gjennomførast geologiske vurderingar før areal kan vurderast utnytta til nybygg med rom for varig opphald. Heimel: PBL § 11-9 nr. 8.

5.2 Sikringssone høgspentanlegg, H370_1

5.2.1 Omfattar høgspentline med 16m brei sikringssone. Det skal ikkje førast opp bygningar innanfor denne sona.

5.3 Sikringssone frisikt, H140_1, H140_2 og H140_3

5.3.1 Innanfor frisiktsone ved avkøyrsle og kryss skal det vera fri sikt i ei høgd på 0,5 meter over vegbana.

§6 Felles føresegner

6.1.1 Dersom det i samband med gravearbeid vert avdekka automatisk freda kulturminne, skal arbeidet straks stansast og fylkeskonservatoren få melding for ei nærare gransking på staden, jfr. Kulturminnelova § 8, 2. ledd.

6.1.2 Prinsippet om universell utforming skal leggjast til grunn ved opparbeiding av parkering og tilkomst til bygningar på næringsområdet.

6.1.3 Det skal leggjast til rette for energireduserande tiltak, som til dømes vassboren varme og biovarme. Heimel: PBL § 11-9 nr. 3.

6.1.4 Bygningar skal ikkje plasserast nærare enn 30m frå senterline fylkesveg.

§7 Rekkjefølgjekrav

- Det må sikrast akseptabel tryggleik i høve til skredfaren før utbygging finn stad innanfor omsynssona H310_36 og 37.

- Det skal utarbeidast detaljert utomhusplan innanfor kvart av områda før tiltak etter Pbl § 20-1 første ledd kan setjast i verk.

- Før det vert gjeve bruksløyve til næringsområde skal frisiktsoner, areal for renovasjonsanlegg, køyreveg og parkeringsareal vera opparbeidd og skrentar ved nivåforskjellar må vere sikra. - Før det vert gjeve byggeløyve for bygningar, skal Tysnes kommune godkjenne plan for tekniske anlegg.

- Før det vert gjeve bruksløyve eller ferdigattest for bygningar innanfor BN1 skal gang-og sykkelveg o_SGS1 vere opparbeidd etterkvart som feltet vert utbygd mot fylkesvegen.

- Det er krav til detaljert plan for utforming av veganlegg i horisontal- og vertikalplanet før bruksløyve og ferdigattest vert gjeven. Veganlegg og avkøyrsle som røyrer fylkesvegen skal også godkjennast av Statens vegvesen i tillegg til kommunen. Opparbeiding av anlegga skal vere i tråd med godkjent plan.

- I samband med byggjesøknad skal det vurderast om det må gjerast tiltak mot ureining av vassdrag langs fylkesveg 49. Om det i søknad vert vurdert at det må gjerast tiltak, så skal det ikkje gjevast bruksløyve til bedrifter før ureiningstiltak i søknad er utført. Tysnes kommune

Reguleringsplan for næringsområde Dalland

Planskildring

Dato: 10. desember 2013 Rev.: 02. september 2014 Tittel: Reguleringsplan for næringsområde Dalland Dato: 10.12.2013 Prosjektnummer: B53999 Utarbeidet av: Omega Areal as v/E.Silde / E. Selland Rev.: 02.09.2014

Innhald

Innhald ...... - 1 - 1 Samandrag ...... - 4 - 2 Bakgrunn ...... - 4 - 2.1 Hensikt med planen ...... - 4 - 2.2 Forslagstillar, plankonsulent eigartilhøve ...... - 4 - 2.3 Tidligare vedtak i saken...... - 5 - 2.4 Krav om konsekvensutgreiing?...... - 5 - 3 Planprosessen ...... - 6 - 3.1 Medverkande prosessar, varsel om oppstart ...... - 6 - 4 Planstatus og rammevilkår ...... - 7 - 4.1 Overordna planar ...... - 7 - 4.2 Gjeldande reguleringsplanar ...... - 9 - 5 Skildring av planområdet, eksisterande tilhøve ...... - 10 - 5.1 Plassering av område ...... - 10 - 5.2 Arealbruk i dag og tilgrensande arealbruk...... - 10 - 5.3 Landskap ...... - 11 - 5.4 Kulturminner og kulturmiljø ...... - 12 - 5.5 Naturverdiar og rekreasjonsverdiar...... - 12 - 5.6 Landbruk...... - 12 - 5.7 Trafikktilhøve ...... - 12 - 5.8 Born sine interesser ...... - 13 - 5.9 Teknisk infrastruktur ...... - 13 - 5.10 Grunntilhøve ...... - 13 - 5.11 Støytilhøve og forureining...... - 14 - 5.12 Luftforureining ...... - 14 - 5.13 Næring ...... - 15 - 5.14 Alternative energikjelder ...... - 15 - 6 Skildring av planforslaget ...... - 16 - 6.1 Planlagt arealbruk ...... - 16 - 6.2 Gjennomgang av aktuelle reguleringsformål ...... - 16 - 6.3 Plassering av bygningar, utnyttingsgrad og utforming ...... - 17 - 6.4 Tilknyting til infrastruktur...... - 17 - 6.5 Miljøoppfølging ...... - 18 - 6.6 Universell utforming ...... - 18 -

- 2 - Tittel: Reguleringsplan for næringsområde Dalland Dato: 10.12.2013 Prosjektnummer: B53999 Utarbeidet av: Omega Areal as v/E.Silde / E. Selland Rev.: 02.09.2014

6.7 Landbruksfaglege vurderingar ...... - 18 - 6.8 Kulturminner ...... - 18 - 6.9 Plan for vass- og avlaup samt tilknyting til offentleg nett ...... - 18 - 6.10 Plan for renovasjon ...... - 18 - 6.11 Avbøytande tiltak/ løysningar ROS ...... - 19 - 6.12 Rekkjefølgjekrav ...... - 20 - 7 Verknader/ konsekvensar av planforslaget ...... - 21 - 8 Innkomne innspel...... - 22 - Statens vegvesen, Region vest, 21.05.2013 ...... - 22 - Fylkesmannen i Hordaland, Kommunal- og samfunnsplanavdelinga,14.06.2013 ...... - 22 - Noregs vassdrags- og energidirektorat, Region Vest, 12.06.2013 ...... - 22 - Hordaland Fylkeskommune, Regionalplanavdelinga, 23.07.2013 ...... - 23 - Grunneigar Knut Dalland, 18.06.2013 ...... - 23 - Grunneiger Brynjulf Dalland, 12.06.2013 og 28.06.2013 ...... - 24 - Munnlege innspel frå Brynjulf Dalland og Knut Dalland ...... - 25 - 9 Avsluttande kommentar...... - 26 -

- 3 - Tittel: Reguleringsplan for næringsområde Dalland Dato: 10.12.2013 Prosjektnummer: B53999 Utarbeidet av: Omega Areal as v/E.Silde / E. Selland Rev.: 02.09.2014

1 Samandrag

Det er planlagt ny næringsverksemd på Øvre Dalland, sør for Våge i Tysnes kommune. Avkøyrsle via fylkesveg 49 og innbyrdes køyrevegar til eigedommane vil sikre god tilgang for næringsinteressene. Planområdet er i arealdelen til kommuneplanen i hovudsak avsett til framtidig næringsverksemd, med ein mindre del LNF- område sør i planområdet.

2 Bakgrunn

2.1 Hensikt med planen

Føremålet med planarbeidet er å leggja til rette for ny næringsverksemd i området. Det vil verta regulert inn offentleg kommunal vegtilkomst/ avkøyring til eigedomane, med tilhøyrande areal for tekniske anlegg og grøntareal.

2.2 Forslagstillar, plankonsulent eigartilhøve

Omega Areal as er engasjert av Tysnes kommune i samarbeid til å utarbeide framlegg til reguleringsplan for del av gnr. 92, bnr. 2, del av gnr. 93, bnr. 1, 3 og del av gnr. 60 bnr. 30 på Dalland i Tysnes kommune.

Planområdet er avgrensa mot fylkesvegen i vest.

Grunneigarar innanfor området:

60/3 – Leif Hollekim

92/2 – Knut Dalland

93/1 – Aud O og Karl Asphaug

93/3 – Brynjulf Dalland

- 4 - Tittel: Reguleringsplan for næringsområde Dalland Dato: 10.12.2013 Prosjektnummer: B53999 Utarbeidet av: Omega Areal as v/E.Silde / E. Selland Rev.: 02.09.2014

2.3 Tidligare vedtak i saken

Areal for næringsområde på Øvre Dalland vart lagt inn i arealdelen til kommuneplanen og godkjent av kommunestyre 26.04.12.

Utviklingsselskapet «Fronta» har vore i kontakt med kommunen med ynskje om at Tysnes kommune skulle starta ei regulering av næringsområde på Dalland. Det vart difor invitert til informasjonsmøte 24.10.12, der kommunen også orienterte om at dei ønska å utvida planområdet inn på gnr. 60 bnr.3 i sør. Det vart halde oppstartmøte med konsulentfirmaet Omega areal AS 30.04.2013 og Formannskapet behandla oppstart av planarbeidet i møte 04.06.2013.

2.4 Krav om konsekvensutgreiing?

Tysnes kommune har vurdert det slik at planen ikkje utløyser nytt krav om konsekvensutgreiing (KU), då det meste av arealet vart konsekvensutgreidd i kommuneplanprosessen. Krav om konsekvensutgreiing slår inn når planarbeid har vesentlege verknader for miljø og samfunn, jf §§ 3 og 4 i Forskrift om konsekvensutgeiingar(KU-forskrifta). I dette tilfelle må saka vurderast opp mot kriteriene i § 4, f) i KU- forskrifta: «innebærer større omdisponering av landbruks-, natur- og friluftsområder eller områder regulert til landbruk og er av stor betydning for landbruksvirksomhet.» I dette tilfellet er det snakk om eit mindre tillegg til eksisterande utgreidd areal med same tema. Arealet det her er snakk om kan ikkje seiast å ha stor betydning for landbruksvirksomhet. Tidlegare konsekvensutgreiing ligg som vedlegg til kommuneplanen sin arealdel 2010-2022, og er justert 30.mai 2012 i forhold til kommunestyret sitt planvedtak 26. april 2012.

Oversiktskart. Kjelde: Fonnakart

- 5 - Tittel: Reguleringsplan for næringsområde Dalland Dato: 10.12.2013 Prosjektnummer: B53999 Utarbeidet av: Omega Areal as v/E.Silde / E. Selland Rev.: 02.09.2014

3 Planprosessen

3.1 Medverkande prosessar, varsel om oppstart

Planarbeidet er varsla i tråd med PBL §12.8. Planprosessen vart sett i gong med oppstartmøte med kommunen 30.04.13. Varsel om oppstart av reguleringsplanarbeid vart fylgt opp med brev til naboar, grunneigarar, offentlege organ, organisasjonar og andre interesserte.

Oppstart av planarbeidet vart også annonsert i Tysnesbladet 16.05.13, samt lagt ut på kommunen og Omega areal AS sine heimesider.

Endeleg frist for tilbakemelding vart sett til 04.07.13. Innspel er kommentert under punkt nedanføre og ligg i sin heilhet som vedlegg. Det er komen i alt fire innspel frå offentlege instansar, tre innspel frå private personar, og to munnlege innspel.

Annonsa som vart innsendt til Tysnesbladet

- 6 - Tittel: Reguleringsplan for næringsområde Dalland Dato: 10.12.2013 Prosjektnummer: B53999 Utarbeidet av: Omega Areal as v/E.Silde / E. Selland Rev.: 02.09.2014

4 Planstatus og rammevilkår

4.1 Overordna planar

I gjeldande kommuneplan for Tysnes kommune 2011 – 2022, er planområdet i arealdelen i hovudsak avsett til framtidig næringsverksemd, der delar av området ligg inn under faresone for høgspentanlegg og aktsemdområde for skred. Det er eit LNF- område sør i planområdet.

Området er i planforslaget avsett til næringsutbygging med avkøyrsle, køyrevegar, tekniske anlegg, grøntareal og landbruksføremål. Heile arealet på planområdet er ikkje avsett i kommuneplanen til føremålet næringsområde, då området sør i planområdet er avsett til LNF- område på gnr. 60, bnr. 3.

Utsnitt frå arealdelen til kommuneplanen og omsynssone kart med teiknforklaring.

- 7 - Tittel: Reguleringsplan for næringsområde Dalland Dato: 10.12.2013 Prosjektnummer: B53999 Utarbeidet av: Omega Areal as v/E.Silde / E. Selland Rev.: 02.09.2014

I kommuneplanen sin arealdel 2010 – 2022 står det mellom anna skriven i føresegnene, som kan ha innverknad på planforslaget:

Generelt:

• Dersom det i samband med gravearbeid vert avdekka automatisk freda kulturminne, eller det viser seg at tiltaket vil verke inn på eit automatisk freda kulturminne, skal arbeidet straks stansast og fylkeskonservatoren få melding for ei nærare gransking på staden, jfr. Kulturminnelova § 8, 2. ledd.

• Det skal leggjast vekt på synleggjering og ivaretaking av naturmangfaldet ved planlegging og utbygging. I samsvar med Naturmangfaldlova § 7 skal prinsippa nedfelt i same lovs §§ 8-12 leggjast til grunn som retningsliner ved utøving av offentleg mynde.

• I samsvar med PBL § 11-8 er det lagt omsynssoner med særlege omsyn til m.a. fare- og sikringsområde, bevaring kulturmiljø/naturmiljø/friluftsliv, bandlagte område, samt sone for gjeldande reguleringsplan, jfr. kap. 3. Ved søknad om tiltak i område med omsynssone skal dokumentasjon om at tiltaket ikkje er i konflikt med omsynet, leggjast fram.

• Ved planlegging og utbygging skal risiko og sårbarheit frå menneske- og naturskapte farar dokumenterast (jfr. PBL § 4-3). Det skal ved utarbeiding av alle reguleringsplanar gjennomførast ein risiko- og sårbarheitsanalyse som m.a. vurderer risiko for naturskade, forureining, ulukker m.m. med forslag til avbøtande tiltak for å unngå/redusera faren for skade.

Omsynsområder for skred og høgspentline.

Kjelde: Kart frå kommunen

- 8 - Tittel: Reguleringsplan for næringsområde Dalland Dato: 10.12.2013 Prosjektnummer: B53999 Utarbeidet av: Omega Areal as v/E.Silde / E. Selland Rev.: 02.09.2014

Næringsverksemd

4.7.1 Føremålet er næringsverksemd med tilhøyrande teknisk anlegg, vegar, parkering og anna fellesareal. Heimel: PBL § 11-7 nr.1.

4.7.2 Nye verksemder skal ikkje plasserast slik at dei vert til vesentleg ulempe for kringliggjande busetnad eller offentlege føremål m.o.t. støy, ureining eller andre negative konsekvensar med omsyn til miljøet. Det skal etablerast buffersoner innanfor det regulerte næringsområdet mot kringliggjande område. Heimel: PBL § 11-9 nr. 6.

Retningsliner for næringsverksemd:

 I framtidige næringsområde skal det leggjast til rette for energireduserande tiltak, som til dømes vassboren varme og biovarme.

Omsynssoner

9.1.4 Faresone, ras og skred (eige plankart)

• H310_1-90

Byggeområde og område for LNF-spreidd som ligg innanfor aktsomhetsområde for stein- og snøskred (kjelde- og utløpsområde) er fastsett med omsynssone for fareområde. Ved utbygging innanfor desse områda må tryggleiksnivået vurderast og evt. avbøtande tiltak gjennomførast i tråd med teknisk forskrift TEK10. Heimel: PBL § 11-8 pkt. a

4.2 Gjeldande reguleringsplanar

Det er ingen eksisterande reguleringsplanar innanfor planområdet eller tilgrensande planar.

- 9 - Tittel: Reguleringsplan for næringsområde Dalland Dato: 10.12.2013 Prosjektnummer: B53999 Utarbeidet av: Omega Areal as v/E.Silde / E. Selland Rev.: 02.09.2014

5 Skildring av planområdet, eksisterande tilhøve

5.1 Plassering av område

Planområdet er lokalisert på Øvre Dalland mellom Våge og Uggdal i Tysnes kommune i Hordaland. Planområdet er ca. 95 daa stort og grensar til fv. 49 i vest og LNF- områder i nord, sør og aust. Næraste område med større bustadutbygging ligg omlag 1 km nord for planområdet. Det er eit noverande næringsområde, Tysnes Industri AS, i Eredalen ca 1 km sør for planområdet.

5.2 Arealbruk i dag og tilgrensande arealbruk

Det er tatt ut nokre steinmassar frå området. I samband med dette er eksisterande avkjøring nytta. Arealet er i dag småkupert terreng, med ein del lauvskog med særs høg bonitet (kjelde: skog og landskap) med noko innslag av gran samt blanding av fastmark og ope fjell i dagen.

Foto frå vegen Kjelde: Google Earth

Fylkesveg 49 følgjer planområdet mot vest. Dette er vegen mellom tettstaden Våge og kommunesenteret i Uggdal.

Planområdet grensar i nordaust til Dallandsmyra, ei myr som er drenert. Gjennom planområdet går ei høgspentline.

- 10 - Tittel: Reguleringsplan for næringsområde Dalland Dato: 10.12.2013 Prosjektnummer: B53999 Utarbeidet av: Omega Areal as v/E.Silde / E. Selland Rev.: 02.09.2014

Område på ortofoto. Kjelde: Google Maps Foto: Omega areal as

Området har spreidd busetnad i eit tilnærma urørt landskapsområde. Området har gjennomgåande høgspentline og fylkesvegen mellom Uggdal og Våge går gjennom dalen. Planområdet er synleg frå fylkesvegen.

5.3 Landskap

Planområdet ligg i ein grunn u-dal med fjell på begge sider, med Dallandsfjellet på 380 moh. vest for planområdet, og Vågsåsen på 253 moh. aust for planområdet. Planområdet sjølv varierer frå kote 78 til kote 123, som utgjer 45 meter høgdeskilnad.

Illustrasjon av topografien i området. Planområdet merkt med raud pil. Kjelde: Google Earth

- 11 - Tittel: Reguleringsplan for næringsområde Dalland Dato: 10.12.2013 Prosjektnummer: B53999 Utarbeidet av: Omega Areal as v/E.Silde / E. Selland Rev.: 02.09.2014

5.4 Kulturminner og kulturmiljø

Det er gjort nokre tidlegare funn av fornminner frå 900- talet og til nyare tid i området i samband med utbygginga av hovudvegen gjennom området. Det fins to eldre vegar på planområdet, der den eldste er ein gammal kyrkjeveg frå ca 1820-1828.

Hordaland Fylkeskommune v/kulturavdelinga gjennomførte ei kulturhistorisk synfaring av området den 14.06.13, der det ikkje vart gjort funn av automatisk freda kulturminne. Potensiale for funn vart vurdert til lågt. Det er imidlertid ei rekkje nyare tids kulturminner i form av steingardar i området. Det er ikkje kjende automatisk freda kulturminner eller andre verneverdige kulturminner i det aktuelle området i følgje Hordaland fylkeskommune.

5.5 Naturverdiar og rekreasjonsverdiar

Landskapet består av småkupert terreng med lauvskog med særs høg bonitet samt blanding av fastmark og ope fjell i dagen. Området grensar til kulturlandskap i nord. Det er ikkje registrert naturmangfald innanfor eller i nærleiken av planområdet. Området har to eldre vegar som vert noko brukt til eigedomane rundt, men er elles lite brukt.

5.6 Landbruk

Det er ikkje registrert aktivt jordbruksdrift innanfor arealet. Skog med særs høg bonitet er innanfor arealet, men det er inga aktiv skogsdrift i området. I følgje Skog og Landskap, så er arealet lite eigna for dyrking.

5.7 Trafikktilhøve

Fylkesveg 49 går langs planområdet med ei avkøyrsle nord på området. Fv. 49 har fartsgrense 80 km/t, og ÅDT på 1600. Det er registrert ei trafikkulykke med lettare skade i nærområdet i statens vegvesen sin base.

Eksisterande avkøyrsle.

- 12 - Tittel: Reguleringsplan for næringsområde Dalland Dato: 10.12.2013 Prosjektnummer: B53999 Utarbeidet av: Omega Areal as v/E.Silde / E. Selland Rev.: 02.09.2014

Fv. 49 er mindre eigna for mjuke trafikantar grunna høg fart og ingen gang- og sykkelveg. Eige felt for mjuke trafikantar er opparbeida nærare Våge sentrum, ca. 1 km frå planområdet. Planområdet er lite utsatt for trafikkulykker, då området ligg langs ei lang og rett vegstrekning. Ein uoppmerksam førar og uforsvarleg køyring kan likevel vere utløysande årsak til ulykke i avkøyrsle eller med gåande/ syklande.

Det er gode busstilhøve til planområde, med haldeplassar for buss ved Hollekjeleitet, ca. 700 m sør for plankartet og ved Øvre Dalland, ca. 500 m nord for planområdet. Busstilhøva tur- retur Uggdal – Våge er gode, og det går bussar gjennom heile arbeidsdagen.

Fylkesvegen sin breidde varierer mellom 6,9 - 6,2 meter, noko som tilseier at kantstopp for buss i køyrefeltet er mogeleg, om ein legg til grunn vegklasse H2, Andre hovudveger

5.8 Born sine interesser

Etter det me finn av opplysningar, så er området ikkje nytta av born og unge, tiltaket har soleis ikkje direkte innverknad på born og unge sine interesser.

5.9 Teknisk infrastruktur

Det er større avstandar til kommunale vass- og avlaupsanlegg, og det må vurderast om det er økonomisk tenleg å knyta seg til desse i høve til antal arbeidarar på industriområdet. Renovasjonsbilar går forbi planområdet i verkedagane.

Det er eksisterande straumnett i område, og det går høgspenningsanlegg gjennom området.

5.10 Grunntilhøve

I følgje kartbasen til NGU består planområdet av lausmassane tynn morene, som er hardt samanpakka og under 0,5 m tjukt, og med bart fjell med stadvis tynt dekke. Planområdet ligg i grensa til torv og myr i Dallandsmyra. Berggrunnen i planområdet og i tilgrensande områder består av meta granodioritt som i hovudsak består av kvarts og feltspat. Vi ser det som ikkje naudsynt med vidare geologiske undersøkingar av grunntilhøva, og bygningane kan fundamenterast etter byggtekniske forskrifter.

Planområdet ligg innanfor aktsemdområder for snøskred både i aust og i vest, der utløysande årsaker vil vere ekstreme vêrtilhøve og klimaendringar.

Tomta skal ikkje vere utsatt for snøras i særleg grad. Dalland i Tysnes kommune ligg i eit snøfattig område ut mot kysten, og den aktuelle eigedomen ligg ikkje høgt til fjells. Sjølve planområdet ligg i ein dal, med nokre fjell på begge sider av dalen. Fjella på begge sider ligg på høgde ca 360 moh. i vest og ca 440 moh. i aust. Skråningane aust og vest for planområdet er dekka av tre og buskar som vil stoppe utviklinga av eventuelle lokale snøras frå mindre fjellskrentar.

- 13 - Tittel: Reguleringsplan for næringsområde Dalland Dato: 10.12.2013 Prosjektnummer: B53999 Utarbeidet av: Omega Areal as v/E.Silde / E. Selland Rev.: 02.09.2014

Snøskred utløysnings- og utlaupsområde. Kjelde: Kartdatabase, NVE

5.11 Støytilhøve og forureining

Det vart presisert i KU til kommuneplanen at arealet ikkje ligg i tilknyting til større og konsentrert bustadområde. I høve til potensiale for problem med støy og anna forureining er planområdet difor godt eigna for næringsverksemd.

Delar av det regulerte området ligg innafor raud og gul støysone frå fv. 49. Planområdet vil ha ei buffersone mot veg som vil kunne ha skjerming for å fjerne noko av støyen.

Det er lagt inn byggeforbod i området med gul og raud sone for støy langs veg. Støykart. Kjelde: Statens vegvesen

Fare for akutt forureining vil vere til stades ved transport av miljøskadelege produkt og kjemikalie langs offentleg veg. Det er ikkje kjend at området er forureina på noko vis.

5.12 Luftforureining

Det er lite luftforureining i området bortsett frå normal forureining med eksos frå motortrafikk.

- 14 - Tittel: Reguleringsplan for næringsområde Dalland Dato: 10.12.2013 Prosjektnummer: B53999 Utarbeidet av: Omega Areal as v/E.Silde / E. Selland Rev.: 02.09.2014

5.13 Næring

Området inngår i dag i landbrukseigedomar, men er lite nytta/ nyttbar til føremålet bortsett frå noko uttak av skog.

Området vil verta utbygd til næring, der ROS- analysen til kommunen sin arealdel konkluderer med at dei positive konsekvensane er større enn dei negative. Areal for næring vart difor tilrådd frå kommunen med bakgrunn i tilrettelegging for framtidig næringsutvikling i Tysnes kommune.

5.14 Alternative energikjelder

I 2010 vart det utarbeidd ein klima- og energiplan i Tysnes kommune. Av rapporten kom det fram at 41 % av energibruken i kommunen vart i 2008 dekka av elektrisitet. Bruk av fossile brensel utgjer til saman 51 %, og trebrensel står for 8 %. Uggdal Skule sør for planområdet nyttar både elektrisk varme og vassvarme, og Tysnes skule har planlagt tiltak med bio-/ jordvarmeanlegg saman med Tysneshallen. Elles nyttar dei største kommunale energibrukarane i Tysnes kommune elektrisitet som energikjelde til oppvarming, og varmepumpe.

Kjelde bilete: klimakommunene.enova.no

Det er eit potensial for utnytting av biomasse i kommunen, spesielt knytt til trevirke. Det kan vere aktuelt for industriområdet å nytte vassboren varme. Skogeigarlaget har tidlegare vurdert moglegheita for slike avtalar med bruk av trevirke i produksjon av varme.

- 15 - Tittel: Reguleringsplan for næringsområde Dalland Dato: 10.12.2013 Prosjektnummer: B53999 Utarbeidet av: Omega Areal as v/E.Silde / E. Selland Rev.: 02.09.2014

6 Skildring av planforslaget

6.1 Planlagt arealbruk

Området er i planforslaget avsett til næringsutbygging med avkøyrsle, køyrevegar, tekniske anlegg, grøntareal og landbruksføremål. Det er lagt inn byggjegrense mot fv. 49, og omsynssoner for høgspentline og skred. Eksisterande avkøyrsle frå fylkesveg 49 vil verte utbetra etter krava i håndbøkene til Statens vegvesen og nytta som tilkomst til området. Planforslaget har i tillegg innbyrdes køyrevegar.

6.2 Gjennomgang av aktuelle reguleringsformål

Bygningar og anlegg

Næringsføremål skal omfatte industri-, håndverks- og lagerverksemd. Parkering skal vere innanfor områda. Eventuelle areal til tekniske anlegg, pumpehus m.m. skal kunne oppførast innanfor området.

Området er planlagt med mest mogleg massebalanse innanfor området, og planeringshøgder er satt mellom anna med tanke på dette.

- 16 - Tittel: Reguleringsplan for næringsområde Dalland Dato: 10.12.2013 Prosjektnummer: B53999 Utarbeidet av: Omega Areal as v/E.Silde / E. Selland Rev.: 02.09.2014

Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur

Det er regulert inn intern hovedtrasè i området. Denne vegen skal også kunne nyttast av eigedomar aust for området, som tilkomst til bakanforliggande landbrukseigedomar. Veg en er lagt med jevn stigning og med maks stigning 1:10. Vegen er lagt med ei total breidde på 7 meter. Vegen er dimensjonert for å handtere større lastebilar.

Skjæringar og fyllingar er regulert som annan veggrunn. Fyllingar skal jordslås og fungera som grøntareal - buffersone.

Landbruks-, natur- og friluftsområde

Delar av arealet langs veg og areal som er lite eigna for utbygging er regulert til landbruksføremål.

Omsynssonar

Det er lagt inn omsynssone for frisikt i avkjøring, i belte langs høgspentliner og i områder som er vist som utløpsområde for snøskred i Skredatlas.

6.3 Plassering av bygningar, utnyttingsgrad og utforming

Område avsatt til næring er ca. 65 daa.

Det er satt byggjegrense frå fylkesvegen på 30 m frå senterline veg, og frå interne køyrevegar på området til 5 m frå vegkant. Områda avsett til næringsføremål vil verte planerte i fleire høgder slik at området har mest mogeleg massebalanse.

Grad av utnytting på næringsområder er satt til 70% BYA og skal inkludere interne adkomstvegar, parkeringsareal og areal for renovasjon.

Ved beplantning i buffersonar vert næringsområdet noko skjerma frå vegen og omliggjande områder.

6.4 Tilknyting til infrastruktur

Området vil vera tilknytt eksisterande infrastruktur, med utviding av eksisterande avkøyrsle til fv. 49 i samsvar til krav i vegnormalane. Strekninga som går langs planområdet er rett og oversiktleg. Innbyrdes køyrevegar til eigedommane vil sikre god tilgang for næringsinteressene. Køyrevegane på planområdet vil ha breidde 7,0 meter og stigning 1:10. Varelevering vil skje på tilvist stad ved bygningane.

Ingen bygg vil vere innafor raud eller gul sone grunna byggegrensa mot senterline av veg. Støydempande tiltak i utforming av bygg, eller skjerming langs veg er difor ikkje naudsynt så lenge det ikkje vert etablert støyande verksemder i området.

Tilgjenge for gåande, syklande og kollektivtrafikk

Det er gode busstilhøve til og frå Våge og Uggdal, og det er opparbeida eit eige felt for mjuke trafikantar, o_SGS1 og o_SGS2, langs fylkesvegen. Ved å etablere skilta busstopp i tilknyting til næringsområde, vil ein sikre tilgjenge til området for mjuke trafikantar fram til det vert etablert gjennomgåande gang- og sykkelveg mellom Våge og Uggdal.

- 17 - Tittel: Reguleringsplan for næringsområde Dalland Dato: 10.12.2013 Prosjektnummer: B53999 Utarbeidet av: Omega Areal as v/E.Silde / E. Selland Rev.: 02.09.2014

Tilkomstvegar

Køyreveg SKV1 og SKV2 er regulert til offentlege kommunale vegar.

6.5 Miljøoppfølging

Anna forureining, som forureining til grunn, deponi og liknande, vil alltid vere til stades på eit næringsområde.

Avrenning mot vassdraget langs fv. 34 gjer at vassdraget vert spesielt utsett for ureining som vidare kan gjere skade i naturen. Naudsynte tiltak for bedrifter med slik ureining er sikra gjennom føresegnene til planforslaget. Vidare oppfølgingar vil sikre at slike tiltak er gjennomført. Det kan til dømes etablerast anlegg for filtrering, avskilling og forbrenning av farlege stoff.

Det vert gjort krav til ny verksemd og at dei ikkje må føre til støy ut over grenseverdiane i føresegnene.

6.6 Universell utforming

Prinsippet om universell utforming skal leggjast til grunn så langt som råd er ved opparbeiding av parkering og tilkomst til næringsområdet.

6.7 Landbruksfaglege vurderingar

Det vil ikkje nyttast dyrka mark, dyrkbar mark eller beite for å byggje ut området. Eksisterande avkøyrsle og private fellesvegar vil verte nytta. Det er regulert inn tilkomst til bakanforliggjande areal på eigedom 93/3.

6.8 Kulturminner

Det vart gjennomført ei kulturhistorisk synfaring på området den 14.06.13 av Hordaland Fylkeskommune, der det ikkje vart gjort funn av automatisk freda kulturminne, og potensiale for funn vart vurdert til lågt. Det vart også lagt til grunn at det ikkje var andre verneverdige kulturminne i området. Det vert difor ikkje naudsynt med spesielle løysningar i samband med kulturminner. Det vil vere vanskeleg å ta vare på steingardar osv. I byggjeområda, då områda vil verte planerte og masseutskifta.

6.9 Plan for vass- og avlaup samt tilknyting til offentleg nett

Det må vurderast om vass- og avlaupsnett skal tilkoplast kommunalt anlegg.

6.10 Plan for renovasjon

Det vil leggjast opp til renovasjonsområder på kvar eigedom.

- 18 - Tittel: Reguleringsplan for næringsområde Dalland Dato: 10.12.2013 Prosjektnummer: B53999 Utarbeidet av: Omega Areal as v/E.Silde / E. Selland Rev.: 02.09.2014

6.11 Avbøytande tiltak/ løysningar ROS

HELSE OG LIV MILJØ ØKONOMI SAMFUNN

1 2 5 1 1 2 2 3 5 5 6 3 3

4 4 7 7 syn 7 5 Sann 1 2 3 4 5 1 2 3 4 5 1 2 3 4 5 1 3 3 4 5 Konsekvens

Avsluttande kommentar med førebyggande tiltak

1 og 2. Det vert lagt faresone for byggeareal som overlappar med risiko for snøskred. Faresonene vert innarbeidd i planen og synast som omsynssone med tilhøyrande føresegner. Ei nærare vurdering av skredfaren er tilrådd av NVE, der det må nyttast tilstrekkeleg fagleg kompetanse, og underleggjast kontroll av sidemann eller uavhengig part.

3. Bekken som går langs fv. 49 vest på området vil ligga open, i buffersona til næringsområde, og ligg i urørt terreng med plass for å utvida seg ved ein eventuell flaum.

Bekken som går ned på området frå Vågsåsen til Dallandsmyra vil verta lagt i røyr gjennom området, og må dimensjonerast etter forskriftene. Ved opparbeiding av næringsområdet, vil området verte planert på ulike høgder. Avrenninga frå myra, som ligg på eit lågare nivå, vil ikkje verta påverka av utbygginga, slik vi kan sjå.

På bakgrunn av dette ser vi det ikkje som naudsynt med byggegrense opp mot bekkane, då desse risikoreduserande tiltaka vil sikre næringsområdet mot øydeleggingar grunna ein 200 års flaum.

4. Fall utenfor høge skrentar. Området er i dag lite nytta av ålmenta og born og unge, det er difor lite sannsynleg at nokon ferdast og fell ned ved skrentar. Skrentar vil også verta sikra med gjerde el.l. Ei sånn hendelse vil i liten grad påverke miljø, økonomi eller samfunn.

5. ROS- analysen til kommunen skriv at ein uoppmerksam førar kombinert med uforsvarleg køyring kan vere utløysande årsak til ulykke i kryss, og at det må etablerast ny avkøyring frå fv. 49. Denne må vere akseptabel i høve til gjeldande krav, der fartsgrensa er 80 km/t, og ÅDT er 1600. Eksisterande avkøyrsle vil difor verta dimensjonert etter føremålet på planområdet, med tilhøyrande krav til utforming. Denne typen hending vil i liten grad påverke miljø og samfunn.

- 19 - Tittel: Reguleringsplan for næringsområde Dalland Dato: 10.12.2013 Prosjektnummer: B53999 Utarbeidet av: Omega Areal as v/E.Silde / E. Selland Rev.: 02.09.2014

6. Då det er gode busstilhøve til og frå Våge og Uggdal. Ved å etablere skilta busstopp og eige felt for gåande og syklande i tilknyting til næringsområde, vil ein sikre tilgjenge til området for mjuke trafikantar fram til det vert etablert gjennomgåande gang- og sykkelveg mellom Våge og Uggdal.

7. Akutt og anna forureining vil vere til stades på eit næringsområde. Førebyggjande tiltak vil her vere å ha gode rutinar, korrekt oppbevaring og lagring av miljøskadelege produkt og kjemikalie, til og frå næringsområde. Forureining til grunn og liknande vil vere lokalisert til næringsområde, som ligg utanfor større bustadområde. Førebyggjande tiltak kan vere anlegg for filtrering, avskilling og forbrenning av farlege stoff som vil redusere slik ureining.

Det er lagt opp til ei buffersone mot tilgrensande områder, og byggegrense mot veg er satt til 30m. Vi ser det ikkje som tenleg å ha ei byggegrense på 50m, då det tidlegare er nytta 30 meters byggegrense ved bygging av industribygget på næringsområdet til Tysnes Industri as i Eredalen. Vegstrekninga til fv. 49 er rett med få kurvar og krev mindre område for utviding ved ein seinare anledning.

Konklusjon

Med dette ser vi ikkje at næringsområdet kan ha særlege negative konsekvensar på nærområdet eller Tysnes, og at næringsområdet vil skape positive ringverknader for kommunen og andre verksemder i regionen. Ei nærare vurdering av skredfaren med tilstrekkeleg fagleg kompetanse må utførast før områda med omsynssone kan nyttast til nybygg med rom for varig opphald. Føresegnene set krav til fagleg vurdering av snøskredfare innafor omsynssonene 310_36 og 310_37. Det er sett rekkefølgekrav til opparbeiding og godkjenning av avkjørsle, samt til etablering av tiltak mot ureining av vassdrag langs fv. 49 ved etablering av bedrifter med ureiningsfare.

6.12 Rekkjefølgjekrav

• Det må sikrast akseptabel tryggleik i høve til skredfaren før utbygging finn stad innanfor omsynssona H310_36 og 37. • Det skal utarbeidast detaljert utomhusplan innanfor kvart av områda før tiltak etter Pbl § 20-1 første ledd kan setjast i verk. • Før det vert gjeve bruksløyve til næringsområde skal frisiktsoner, areal for renovasjonsanlegg, køyreveg og parkeringsareal vera opparbeidd og skrentar ved nivåforskjellar må vere sikra. • Før det vert gjeve byggeløyve for bygningar, skal Tysnes kommune godkjenne plan for tekniske anlegg. • Før det vert gjeve bruksløyve eller ferdigattest for bygningar innanfor BN1 skal gang-og sykkelveg o_SGS1 vere opparbeidd etterkvart som feltet vert utbygd mot fylkesvegen. • Før det vert gjeve bruksløyve eller ferdigattest for bygningar skal avkjørsle til området vere godkjent av Tysnes kommune og Statens vegvesen. • Det er krav til detaljert plan for utforming av veganlegg i horisontal- og vertikalplanet før bruksløyve og ferdigattest vert gjeven. Veganlegg og avkøyrsle som røyrer fylkesvegen skal også godkjennast av Statens vegvesen i tillegg til kommunen. Opparbeiding av anlegga skal vere i tråd med godkjent plan. • I samband med byggjesøknad skal det vurderast om det må gjerast tiltak mot ureining av vassdrag langs fylkesveg 49. Om det i søknad vert vurdert at det må gjerast tiltak, så skal det ikkje gjevast bruksløyve til bedrifter før ureiningstiltak i søknad er utført.

- 20 - Tittel: Reguleringsplan for næringsområde Dalland Dato: 10.12.2013 Prosjektnummer: B53999 Utarbeidet av: Omega Areal as v/E.Silde / E. Selland Rev.: 02.09.2014

7 Verknader/ konsekvensar av planforslaget Planforslaget er hovudsakleg i samsvar med overordna plan, arealdelen til kommuneplanen. Planforslaget med areal avsett til næringsføremål er blitt utvida utover LNF- område mot sør. Vi kan ikkje sjå at næringsområdet kan ha særlege negative konsekvensar for nærområdet eller Tysnes, og at næringsområdet heller vil skape positive ringverknader for kommunen og andre verksemder i regionen.

Planområdet legg opp til at areal som i dag er lite nyttbart, og som det er knyta få interessekonfliktar til, kan utviklast med ny næringsverksemd. Dette kan gje nye arbeidsplassar i kommunen, og det kan minske presset i andre meir konfliktfylte delar av kommunen.

- 21 - Tittel: Reguleringsplan for næringsområde Dalland Dato: 10.12.2013 Prosjektnummer: B53999 Utarbeidet av: Omega Areal as v/E.Silde / E. Selland Rev.: 02.09.2014

8 Innkomne innspel

Statens vegvesen, Region vest, 21.05.2013

Statens vegvesen skriv mellom anna at deira hovudmålsetting er å skapa størst mogleg trygg og god trafikkavvikling, eit godt miljø og i tillegg ta omsyn til naboar og samfunnsinteresser elles.

Planområdet grensar til fylkesveg 49 i vest, og forslag til rammeplan for avkøyrsler og byggjegrenser har klassifisert vegen i haldningsklasse 2, med byggjegrense på 50 meter langs vegen.

Det må sikrast at utforminga av avkøyrsla er i samsvar med krav i vegnormalane.

Vår vurdering:

Utforminga av avkøyrsla vil vere i samsvar med krav i vegnormalane. Byggjegrensa er satt til 30 meter langs veg då det elles vil verta ei dårleg utnytting av eigedommen grunna sikringssonene på området. Vi meiner at det med 30 meter vil vere nok areal for utviding av fylkesveg med eventuelle felt for mjuke trafikkantar i framtida, mellom anna fordi vegen går i tilnærma rettstrekk. Om vi ser på det eksisterande næringsområde, Tysnes Industri AS, i Eredalen og omliggjande bustadhus er det nytta byggjegrenser mindre enn 30 meter.

Fylkesmannen i Hordaland, Kommunal- og samfunnsplanavdelinga,14.06.2013

Vurderingane i konsekvensutgreiinga for kommuneplanen må leggast til grunn i det vidare planarbeidet.

Fylkesmannen peikar elles på at ROS-analysen må nytte akseptkriteria som er i tråd med TEK 10. Analysen må vidare sjå på risiko både innanfor og utanfor planområdet som kan påverka tiltaket, og eventuell endra risiko som følgje av tiltaket.

Vår vurdering:

Vurderingane i konsekvensutgreiinga for kommuneplanen vert lagt til grunn i det vidare planarbeidet, og det er nytta akseptkriteria i tråd med TEK 10 og Tysnes kommune i ROS- analysen.

Noregs vassdrags- og energidirektorat, Region Vest, 12.06.2013

Vesentlege delar av planområdet ligg i utkanten av potensielt utløpsområde for snøskred i www.skrednett.no. Dei rår til at det vert gjennomført ei nærare vurdering av skredfaren i samband med planarbeidet. Eventuelle fareområde må innarbeidast i planen og synast som omsynssone med tilhøyrande føresegner som sikrar akseptabel tryggleik før utbygging kan finne stad. Dersom ein i planen ikkje opnar for utbygging/tomtearel innanfor aktsemdområdet, ser ikkje dei at det skal vere naudsynt med ytterlegare kartlegging av skredfaren. Areal som er definert som aktsemdområde kan nyttast til å avgrense omsynssone fareområde skred i plankartet.

- 22 - Tittel: Reguleringsplan for næringsområde Dalland Dato: 10.12.2013 Prosjektnummer: B53999 Utarbeidet av: Omega Areal as v/E.Silde / E. Selland Rev.: 02.09.2014

Vår vurdering:

Fareområda vert innarbeidd i planen og synast som omsynssone med tilhøyrande føresegner som sikrar akseptabel tryggleik før utbygging finn stad.

Hordaland Fylkeskommune, Regionalplanavdelinga, 23.07.2013

Den 14.06.2013 vart det gjennomført ei kulturhistorisk synfaring av det aktuelle området. Det vart ikkje gjort funn av automatisk freda kulturminne og potensialet for funn vart vurdert til å vera lågt. Det finn det ikkje naudsynt med ytterlegare undersøkingar.

Det er ei rekkje nyare tids kulturminner i form av steingardar i området, og dei ber om at desse så langt som råd vert tatt omsyn til i den vidare planlegginga.

Dei har ingen avgjerande merknader utover at ein under opparbeiding av feltet søkjer å unngå inngrep i/skade på eventuelle kulturlandskapstrekk som steingardar, eldre vegar/stiar, bakkemurar, tufter mm.

Elles gjer dei merksam på at tiltakshavar har plikt til å visa aktsemd, og til straks å melda frå til Hordaland fylkeskommune dersom ein i samband med tiltaket skulle støyta på automatisk freda kulturminne, jf. kulturminnelova § 8, 2.ledd. Slik gransking vil verta utført mindre enn tre dagar etter at vi har fått melding om mogelege funn.

Vår vurdering:

Det vil vere vanskeleg å ta omsyn til nyare tids kulturminner og landskapstrekk i den vidare planlegginga då det er planlagt sprenging og fylling for å planera ut tomta. Det vil verta lagt inn buffersoner mot omliggjande natur som vil verta beplanta med stadtypisk vegetasjon og tre.

Grunneigar Knut Dalland, 18.06.2013

Kartet viser noko feil, då det viser at gnr. 92 bnr. 1 eig noko på nedsida av vegen. Det rette skal vere at bnr. 2 eig heile teigen langs vegen.

Det kviler ein vegrett over gnr. 92 bnr. 2 i dette området.

Eigar har ein bror som på skjøtet er oppført med at har rett til bustadparsell i det aktuelle området.

Vår vurdering:

Kartet er retta etter grunneigar sin merknad. Vegane på planområdet vil verta regulerte til offentlege kommunale vegar.

Bustadparsell inngår ikkje i eksisterande kommunale planar, og det er ikkje aktuelt å legge inn bustadføremål i området.

- 23 - Tittel: Reguleringsplan for næringsområde Dalland Dato: 10.12.2013 Prosjektnummer: B53999 Utarbeidet av: Omega Areal as v/E.Silde / E. Selland Rev.: 02.09.2014

Grunneiger Brynjulf Dalland, 12.06.2013 og 28.06.2013

Den 12.06.13 skreiv Brynjulf Dalland fylgjande merknader/protestar:

- Framkomstvegen gjennom planlagt næringsområde til 93/3 ikkje skal verta berørt av reguleringa. - Noverande vegar vert oppretthalde etter jordskiftelova av 1973. - Den gamle kyrkjevegen frå 1820- 1828 vert regulert inn i næringsområde som verneverdig. Det same også for den gamle ferdselsvegen til Andersland. - Elveløpa vert oppretthalde med noverande drenering/ avrenning. - Det vert opplyst at det fins fornfunn på planområdet på eigedom 92/, 93/3 og 60/3 frå 900 talet og nyare. - Mottatt reguleringsplan ikkje samsvarar med vedtatt kommuneplan for Tysnes kommune 2010 – 2022, og det vert protestert på arealendringa. - Det vert opplyst at Tysnes kommune ikkje utløyser krav om konsekvensutgreiing, og det bes om grunngjevinga for dette i eit oversendt dokument.

Uavhengig av grunngjevinga til kommunen om at planområdet ikkje utløyser krav om konsekvensutgreiing vert det fremja av Brynjulf Dalland at det vert utført konsekvensutgreiing for næringsområde innanfor følgjande punkt:

- Forureining til omliggjande nærområde - Naturlandskapsvern - Støy til busetnaden i nærområda - Framføring av kloakk- og vassrøyt med meir frå Vågeområdet - Topografiske terrengmessige ulemper for tilrettelegging av næringsområde

Den 28.06.13 skreiv Brynjulf Dalland fylgjande tilleggsmarknader:

- Fv. 49 er overbelasta med tungtransport og rutegåande og privat bilferdsle. Fylkesvegen har vegbreidde 3,5 meter med utvidingar. Legg fram at fylkesvegen er lite eigna for auka transport, og viser til antal utforkøyringar i tidsrommet 1969 til 2013, som er 26 stk. Han føler at ei slik høg ulykkerisiko er eit viktig moment å ta med i planlegginga av næringsområdet.

- Viser til at trasévalet til reguleringsplanen som går 1500 meter til eksisterande nett ikkje inngår i vedtatt kommuneplan.

- Reguleringsplanen blir og å visa til reell utnyttingsgrad for næringsområdet med fråtrekk for høgspentlina.

- Også vist utnyttingsgrad etter fråtrekk av friareal frå fv. 49 ellet gjeldande standard frå vegvesenet.

Vår vurdering:

Då antal utforkjøringer/ ulykker mellom 1969 – 2013 ligg på 26 i antal, fører dette til eit gjennomsnitt på under 0,6 ulykker per år i dei nemnde 44 år. Eit meir tydelegare bilete på ulykker må framstillast for at utsagnet skal vere grunngjevande for at strekninga er spesielt ulykkesutsatt. ROS- analysen til

- 24 - Tittel: Reguleringsplan for næringsområde Dalland Dato: 10.12.2013 Prosjektnummer: B53999 Utarbeidet av: Omega Areal as v/E.Silde / E. Selland Rev.: 02.09.2014

kommuneplanen sin arealdel legg til grunn at det tidlegare er registrert ei ulykke, lettare skadd, i nærområdet.

Grunneigar legg vidare fram at fv. 49 er overbelasta. Fv. 49 er ein primær fylkesveg i Hordaland fylke på 102,791 km og har bruksklasse 10 med tillatt vogntoglengde 19.50 meter, med maks totalvekt 50 tonn. ÅDT på området er 1600 og fartsgrensa er 80 km/t.

Statens vegvesen legg til grunn at fv. 49 har fått haldningsklasse 2, der nye avkøyrslar skal begrensast og inngå i reguleringsplan, der utvida bruk av eksisterande avkøyrsel kan tillates, som er tilfellet i vårt planforslag.

Kjelder: Statenn vegvesen H238, merknad frå Statens vegvesen, veglister for fylkes- og kommuneale veger 2013 (vegvesen.no), vegvesen.avinet.no. Inneholder data under norsk lisens for offentlige data (NLOD) tilgjengeliggjort av Statens vegvesen.

Med dette til grunn ser vi ikkje at vegen kan føre til overbelastning eller verta vesentleg meir ulykkesutsatt ved utbygging av næringsområde med avkøyrsle til fv. 49.

Framkomstvegen gjennom planlagt næringsområde er reguelrt til offentleg kommunal veg, og vil då også vere open for grunneigarar og naboar.

Grunngjevnaden til at Tysnes kommune vurderer planen til å ikkje utløyser krav om konsekvensutgreiing vart lagt fram i saksutgreiinga frå møtet 04.06.2013. Planarbeidet vert vurdert til å ikkje utløyser nytt krav om konsekvensutgreiing, då dette vart gjort for det meste av arealet i kommuneplanprosessen, og utviding av planområdet nå ikkje er vurdert til å komme inn under oppfangskriteria i forskrifta. Det vert difor ikkje naudsynt med vidare konsekvensutgreiing, utover ROS- analysen utført i samband med planarbeidet. Det vart presisert i KU til kommuneplanen at arealet ikkje ligg i tilknyting til større og konsentrert bustadområde, og er difor i høve til potensiale for problem med støy og anna forureining, godt eigna for næringsverksemd.

Munnlege innspel frå Brynjulf Dalland og Knut Dalland

21.05.13. Brynjulf Dalland, grunneigar 93/3 ynskjer tilsendt oversikt over areal for kvar eigedom og naboliste. Ønskja tilkomst til bakanforliggjande areal.

31.05.13. Knut Dalland, grunneigar 92/2, gjer merksam på at det er hefter på eigedomen. Mellom anna har ein yngre bror rett til bustadtomt innafor arealet som nå skal regulerast. (Står på skjøtet for eigedomen). I tillegg har naboar som ligg aust avkøyring og vegrett over eigedomen og vidare innover til sitt areal.

- 25 - Tittel: Reguleringsplan for næringsområde Dalland Dato: 10.12.2013 Prosjektnummer: B53999 Utarbeidet av: Omega Areal as v/E.Silde / E. Selland Rev.: 02.09.2014

Vår vurdering:

Avkøyring og vegar på planområdet vert regulerte til offentlege kommunale vegar. Tilkomst til bakanforliggjande areal vil verta tatt med i det vidare planarbeidet.

9 Avsluttande kommentar

Forslaget til reguleringsplan er i hovudsak utarbeidd i samsvar med overordna planar. Planforslaget tar høgde for utbygging av næringsområde med tilhøyrande areal for tekniske anlegg og grøntareal. Det er nytta buffersoner som skjerm mot fylkesveg 49 og omliggjande LNF- område.

Reguleringsplanen legg til rette for god utvikling av nye næringsområder i kommunen.

- 26 - Tysnes kommune

ROS -analyse – Reguleringsplan for næringsområde Dalland

Dato: 10. desember 2013 Rev.: 02. september 2014

Tittel: ROS- analyse. Reguleringsplan for næringsområde Dalland Dato: 10.12.2013 Prosjektnummer: B53999 Utarbeidet av: Omega Areal as v/ E.Selland og E.Silde Rev.: 02.09.2014

INNHALD 2

1. FØREMÅL OG OMGREP 3

1.1 Føremål

1.2 Omgrep

2. VURDERING AV MOGLEGE UØNSKA HENDINGAR

2.0 Planføresetnadar 3

2.0.1 Planområdet

2.0.2 Kommuneplanen

2.1 Naturgitte forhold 5

2.1.1 Ras/Skred

2.1.2 Geoteknikk

2.1.3 Flaum

2.1.4 Ekstrem nedbør

2.1.5 Ekstrem vind

2.1.6 Skog- og grasbrannar

2.1.7 Plante-, dyreliv og naturtypar

2.2 Infrastruktur 8

2.2.1 Vegar

2.2.2 Industri og næringsliv i nærområdet

2.2.3 Stråling

2.3 Prosjektgitte tilhøve 10

2.3.1 Utbyggingsrekkjefølgje

2.3.2 Tilgang til kollektivtransport

2.3.3 Terrengformasjon

3. KRITERIA FOR RANGERING AV SANNSYN OG KONSEKVENSAR 12

4. RISIKOMATRISE 14

5. UØNSKA HENDINGAR MED MOGLEGE FØREBYGGANDE TILTAK FOR 15 NÆRINGSOMRÅDE DALLAND Konklusjon

- 2 -

Tittel: ROS- analyse. Reguleringsplan for næringsområde Dalland Dato: 10.12.2013 Prosjektnummer: B53999 Utarbeidet av: Omega Areal as v/ E.Selland og E.Silde Rev.: 02.09.2014

1. FØREMÅL OG OMGREP

1.1 Føremål Føremålet med risiko- og sårbarhetsanalysar er å utarbeida eit grunnlag for planleggingsarbeidet slik at beredskapsmessige omsyn kan integrerast i den ordinære planlegginga, og at det kan gi betre grunnlag for beredskaps- og kriseplanlegging i samfunnet.

1.2 Omgrep Risiko uttrykker den faren som uønska hendingar representerer for menneske, miljø, økonomiske verdiar og samfunnsviktige funksjonar. Risiko er eit resultat av sannsynet for (frekvensen) og konsekvensane av uønska hendingar (DSB)

Sårbarhet er eit uttrykk for eit system si evne til å fungera og oppnå måla sine når det blir utsett for påkjenningar (DSB)

Sannsyn er eit uttrykk for kor hyppig ei hending kan ventast å inntreffa. Vurderinga må bygga på kjennskap til lokale tilhøve, røynsler, statistikk og anna relevant informasjon.

Konsekvens er mogeleg verknad av ei hending.

2 VURDERING AV MOGELEGE UØNSKA HENDINGAR

2.0 Planføresetnadar

2.0.1 Planområdet

Planområdet er lokalisert på Øvre Dalland mellom Våge og Uggdal i Tysnes kommune i Hordaland. Planområdet er ca. 64,8 daa stort og grensar til fv. 49 i vest og LNF- områder i nord, sør og aust. Ca. 1 km nord for området er eit område for bustadutbygging på Øvre Dalland, og eit noverande næringsområde, Tysnes Industri AS i Eredalen ligg ca. 1 km sør for planområdet.

Avkøyrsle til området er planlagt via fv. 49 og innbyrdes køyrevegar til eigedommane vil sikre god tilgang for næringsinteressene. Planområdet er i arealdelen til kommuneplanen i hovudsak avsett til framtidig næringsverksemd, med eit LNF- område sør i planområdet.

- 3 -

Tittel: ROS- analyse. Reguleringsplan for næringsområde Dalland Dato: 10.12.2013 Prosjektnummer: B53999 Utarbeidet av: Omega Areal as v/ E.Selland og E.Silde Rev.: 02.09.2014

2.0.2 Kommuneplanen

Areal for næringsområde på Øvre Dalland vart lagt inn i arealdelen i kommuneplanen og godkjent av kommunestyre 26.04.12. Området var tidlegare eit LNF- område.

I dei generelle føresegnene til kommuneplanen sin arealdel står det fylgjande som kan vere aktuelt for planområdet:

Byggeområde og område for LNF-spreidd som ligg innafor aktsemdområde for stein- og snøskred (kjelde- og utløpsområde) er fastsett med omsynssone for fareområde (Heimel: PBL § 11-8 pkt.a). Innafor desse områda skal det gjennomførast geologisk undersøking før areal kan vurderast utnytta til nybygg med rom for varig opphald. Dette gjeld bygg til bustad, fritidsbustad, næring og offentlege føremål. Heimel: PBL § 11-9 nr. 8.

Innafor bygningar og anlegg, næringsverksemd står det fylgjande i føresegnene:

Føremålet er næringsverksemd med tilhøyrande teknisk anlegg, vegar, parkering og anna fellesareal. Heimel: PBL § 11-7 nr.1.

Nye verksemder skal ikkje plasserast slik at dei vert til vesentleg ulempe for kringliggjande busetnad eller offentlege føremål m.o.t. støy, ureining eller andre negative konsekvensar med omsyn til miljøet. Det skal etablerast buffersoner innafor det regulerte næringsområdet mot kringliggjande område. Heimel: PBL § 11- 9 nr. 6.

I framtidige næringsområde skal det leggjast til rette for energireduserande tiltak, som til dømes vassboren varme og biovarme. Heimel: PBL § 11-9 nr. 3.

I retningslinene for bygningar og anlegg står det fylgjande i føresegnene:

 Ved planlegging av byggeområde skal det dokumenterast korleis prosjektet tilfredsstiller krav til terrengtilpassing, fjernverknad, byggeskikk og tilpassing til eksisterande bygningar.

 Nybygg skal ha ei fleksibel energiløysning. I nye større byggefelt skal utbyggjar utgreia minimum eitt alternativ utover elektrisk kraft.

 I nye byggeprosjekt over 500 m2 bruksareal skal det lagast eit energi- og effektbudsjett og greiast ut bruk av alternative energikjelder.

 I samband med utbygging bør det gjerast ei vurdering av trafikksituasjonen i området, med tanke på sanering av farlege eller potensielt farlege avkjørslar.

- 4 -

Tittel: ROS- analyse. Reguleringsplan for næringsområde Dalland Dato: 10.12.2013 Prosjektnummer: B53999 Utarbeidet av: Omega Areal as v/ E.Selland og E.Silde Rev.: 02.09.2014

Kommunestyret i Tysnes har vedtatt akseptkriteria for ny arealbruk 19.06.2012. ROS- analysen baserer seg på desse akseptkriteria og er utført i samsvar med «Veileder for kommunal risiko- og sårbarhetsanalyser», utgitt av Direktoratet for sivilt beredskap i 2010. Sjekklista for ROS- analyse på arealnivå er nytta, med tilsvarande hending/ situasjon som skal vurderast.

ROS- analysen er utført med moment frå «Konsekvensutgreiing nye areal», vedlegg 1 i kommuneplanen sin arealdel 2010 – 2022, revidert 30.05.12.

Hending/situasjon Aktuelt? Natur- og miljøforhold Ja Nei

Er området utsett for eller kan planen medføre risiko for: 1. Ras/skred (snø, stein, masse mm). x 2. Flaum (elv, bekk), ekstrem nedbør x 3. Stormflo, høgvasstand, store bølgjer, stigning av havnivå, ekstrem x Vind Menneskeskapte forhold Ja Nei Kan planen få konsekvensar for eller kan planområdet verta påverka av: 4. Støy frå veg, næring/industri eller anna x 5. Akutt forureining x 6. Anna forureining (forureining av grunn, deponi etc.) x 7. Transport av/ulukke med farleg gods x 8. Stråling (høgspent linje) x 9. Dambrot x 10. Brann, skogbrann og eksplosjon x 11. Regulerte vassmagasin med spesiell fare for usikker is, endringar i x vasstand mm 12. Naturlege terrengformasjonar som utgjer spesiell fare (stup mm). x 13. Ulukke i kryss og av- / påkjøring x 14. Ulukke med gåande/syklande x 15. Skipstrafikk x 16. Radon x

2.1 Naturgitte forhold

2.1.1 Ras/ skred Steinsprang, snø, sørpe og lausmasseskred frå naturleg terreng

Planområdet ligg ikkje innafor aktsemdområde steinsprang. Planområdet ligg innafor sone for snøskred både i aust og i vest. Utløysande årsaker til at ei slik hending kan oppstå er ekstreme vêrtilhøve og klimaendringar. I følgje kartbasen til senorge.no er normal årsmaksimum på snødjupna under 0,5 m dei siste ti åra. Dette er lite med tanke på å kunna danna samanhengande, store snødekke i skråningar med normal grad av terrengujamnheiter.

- 5 -

Tittel: ROS- analyse. Reguleringsplan for næringsområde Dalland Dato: 10.12.2013 Prosjektnummer: B53999 Utarbeidet av: Omega Areal as v/ E.Selland og E.Silde Rev.: 02.09.2014

I følgje portalen www.senorge.no er normalt årsmaksimum av snødjupn ved Dalland mellom 50 og 100 cm for normalperioden 1971-2000. I frå planområdet og til Dallandsfjellet er årsmaksimum enda lågare med årsmaksimum mellom 25 og 50 cm. I fjellsida er det skogdekke frå toppen og ned, som vil redusera snøakkumulasjonen og vil avgrensa kor store snøflak som vil kunna losna i sida. Fjellforma er jamn og runda, slik at det ikkje ligg til rette for akkumulasjon av større snøfenner.

Kommunen har også konkludert med at dei klimatiske tilhøva gjer at snøskred i praksis ikkje utgjer noko faremoment.

Steinsprang (grått) og snøskred (raudt) utløysnings- og utlaupsområde. Kjelde: Kartdatabase, NVE

Noregs vassdrags- og energidirektorat, Region Vest, skriv i sin merknad til oppstart av planarbeidet at fareområda for snøskred må innarbeidast i planen og synast som omsynssone. NVE tilrår at det vert gjennomført ei nærare vurdering av skredfaren.

Endeleg vurdering og prosjektering av naudsynt sikringsarbeid for fjellskrentar må føretas når byggegroper og fjellskjeringar vert sprengt ut i utbyggingsfasen.

2.1.2 Geoteknikk

- 6 -

Tittel: ROS- analyse. Reguleringsplan for næringsområde Dalland Dato: 10.12.2013 Prosjektnummer: B53999 Utarbeidet av: Omega Areal as v/ E.Selland og E.Silde Rev.: 02.09.2014

Vi ser det som ikkje naudsynt med vidare geologiske undersøkingar av grunntilhøva, og bygningane kan fundamenterast etter byggtekniske forskrifter.

Kombinasjon av snødekke og regn og/eller rask snøsmelting kan gje mindre sørpeskred som vil følgja bekkekløfter og –søkk.

Kart over lausmassar. Kjelde: Kartdatabase, NGU

2.1.3 Flaum Elv, bekk Ei uønska hending på planområdet er ein 200 års flaum, der dei to bekkestrengane som går på planområdet kan verta flauma over og gjere vasskade på byggkonstruksjonar. Desse vert definert i ROS-analysen til kommunen til å delvis vere knytt til avrenninga frå myområdet, Dallandsmyra.

2.1.4 Ekstrem nedbør Avlaupsnettet kan svikta, og kummar og rister kan tetta seg til innafor planområdet. Dette medfører risiko for at vatnet tar nye vegar og vil kunne gjera materielle skader og øydelegge for verdiar. Store nedbørsmengder råkar Vestlandet årleg, utan at det fører til større skadar på materielle verdiar.

2.1.5 Ekstrem vind Sterk vind er vanleg langs heile Vestlandet, spesielt i vinterhalvåret, og då er det vind frå sør og søraust som er mest framtredande. Vind som fell trér har mindre tyding på planområdet, då desse er lokalisert langs heile kanten av planområdet. Det er færre og betydelegare mindre trær innafor området. Det er lite sannsynleg at desse fører med seg større skadar. Nye bygningar må dimensjonerast for å tole vindpåkjenningar.

2.1.6 Skog- og grasbrannar Planområdet ligg i eit småkupert landskap i eit avgrensa landskapsrom. Det er stadvis bart fjell i dagen. Ein eventuell skog- og grasbrann vil kunne råke næringsområde frå nord, vest og sør, og kan føre til store skadar dersom det spreiar seg inn i området. På grunn av storleiken til området, bruken av det, og nærleiken til sløkkjemannskap, vil ein skogbrann kunne kontrollerast før det spreiar seg inn på området. Brannstasjon er lokalisert i Uggdal.

- 7 -

Tittel: ROS- analyse. Reguleringsplan for næringsområde Dalland Dato: 10.12.2013 Prosjektnummer: B53999 Utarbeidet av: Omega Areal as v/ E.Selland og E.Silde Rev.: 02.09.2014

2.1.7 Plante-, dyreliv og naturtypar Området er i arealfordelinga lagt inn under typen skog, og det er ikkje gjort funn på spesielle dyreartar eller naturtypar i tilgjengelege databasar. Planområdet ligg i eit tilnærma urørt landskapsområde, med unntak av fv. 49 og ei høgspentline. Skogen har i hovudsak særs høg bonitet i tillegg til stadvis høg bonitet. Alderen på skogen er «ung» i store delar av planområdet, men går over til «eldre» og «gammal» skog mot aust. Det er ikkje registrert jordbruksinteresser eller aktiv skogsdrift innafor planområdet.

Det er lagt til buffersone mot LNF- områda og mot veg for å dempe synleggjeringa av næringsområdet frå utsida, og for å skjerme mot støy.

2.2 Infrastruktur

2.2.1 Vegar

Det eksisterer ei avkøyrsle på planområdet i dag frå fv. 49, der vegklasse H2 er lagt til grunn. Denne har ingen eigne avkøyringsfelt mot planområdet, men ligg på ei lang open strekning som gir god sikt inn til, og ut frå området. Fartsgrensa på fv.49 er 80 km/t, og ÅDT er 1600.

Eksisterande avkøyrsle frå fv. 49.

Ulykke i kryss og av- / påkjøring

ROS- analysen til kommunen skriv at ein uoppmerksam førar og uforsvarleg køyring kan vere utløysande årsak til ulykke i kryss, og at det må etablerast ny avkøyring frå fv. 49. Denne skal utformast i samsvar med krav i vegnormalane.

Det er tidlegare registrert ei ulykke, lettare skadd, i nærområdet.

Ulykke med gåande/ syklande ROS- analysen til kommunen skriv at ein smal veg, med ein uoppmerksam førar og uforsvarleg køyring kan vere utløysande årsak til ulykke med gåande/ syklande, då det ikkje er eige felt for mjuke trafikantar og fartsgrensa er 80 km/t. ca. 1 km mot Våge sentrum byrjar eigna felt for mjuke trafikantar. Det er nå lagt inn gang- og sykelveg langs fylkesvegen innafor planområdet.

- 8 -

Tittel: ROS- analyse. Reguleringsplan for næringsområde Dalland Dato: 10.12.2013 Prosjektnummer: B53999 Utarbeidet av: Omega Areal as v/ E.Selland og E.Silde Rev.: 02.09.2014

Trafikkstøy Det regulerte området ligg innafor raud og gul støysone frå fv. 49. Planområdet vil ha ei buffersone mot veg som vil fjerne noko av støyen utanfrå og inn, men sidan det er snakk om eit næringsområde, vil støyen også kunne gå frå næringsområdet og ut til nærområdet.

2.2.2 Industri og næringsliv i nærområdet Ureining og transport av farleg gods I høve til dei enorme mengdene med farleg gods som vert transportert på veg fører denne næringa til relativt få miljøskadelege utslepp. Det er ikkje spesielt mykje transport av farleg gods på denne vegen.

I planforslaget vert det opna opp for eit næringsområde med tilhøyrande fare for ureining til luft og grunn, avhengig av kva bedrifter som etablerer seg i området. Avrenning mot vassdraget langs fv. 34 gjer at vassdraget vert spesielt utsett for ureining som vidare kan gjere skade i naturen. Naudsynte tiltak for bedrifter som har slik ureining må difor sikrast gjennom føresegnene til planforslaget.

Eksplosjonsfare Ein større eksplosjonsfare kan oppstå frå industriverksemdene som er særskilde brannobjekt. Desse har eigne ROS- analysar og tiltak for å hindre dette. Det er ikkje registrert aktivitetar som inneber spesiell eksplosjonsfare i nærområdet til planområdet.

2.2.3 Stråling Høgspent line Det er ei høgspentline som går gjennom planområdet, og det er ålment kjent at stråling frå høgspent anlegg kan medfare risiko. Med bruk av omsynssoner etter forskriftene vil risikoen for helseproblem grunna stråling verta svært låg, om ikkje usannsynleg.

Radon Alle bygningane vert planlagt og bygd i samsvar med krav i TEK 10, forskrift om tekniske krav til byggverk, § 13-5 Radon.

- 9 -

Tittel: ROS- analyse. Reguleringsplan for næringsområde Dalland Dato: 10.12.2013 Prosjektnummer: B53999 Utarbeidet av: Omega Areal as v/ E.Selland og E.Silde Rev.: 02.09.2014

• Bygning skal prosjekterast og utførast med radonførebyggjande tiltak slik at innstrømninga av radon frå grunnen vert avgrensa. • Radonkonsentrasjonen i innelufta skal ikkje overstige 200 Bq/m3. • Bygning berekna for varig opphald skal ha radonsperre mot grunnen. • Bygning berekna for varig opphald skal tilretteleggast for eigna tiltak i byggegrunn som kan aktiverast når radonkonsentrasjon i inneluft overstiger 100 Bq/m3, dette ledd gjeld ikkje dersom det kan dokumenterast at dette er unaudsynt for å tilfredsstilla kravet om 200 Bq/m3.

2.3 Prosjektgitte tilhøve

2.3.1 Utbyggingsrekkjefølgje

2.3.2 Tilgang til kollektivtransport

Det er haldeplassar for buss ved Hollekjeleitet, ca. 700 m sør for planområdet og ved ein tettare busetnad ved Øvre Dalland, ca. 500 m nord for planområdet. Busstilhøva tur- retur Uggdal – Våge er svært gode, og det går bussar gjennom heile arbeidsdagen. Breidda på fylkesvegen varierer mellom 6,9 - 6,2 meter, noko som tilseier at kantstopp for buss i køyrefeltet er mogeleg, då vegklassen lagt til grunn er klasse H2 Andre hovudveger.

Forureining, akutt og anna Akutt forureining vil alltid vere til stades ved transport av miljøskadelege produkt og kjemikalie til og frå eit næringsområde.

Anna forureining, som forureining til grunn, deponi og liknande, vil alltid vere til stades på eit næringsområde. Då området er lokalisert utanfor større bustadområder, vil anna forureining vere eit lite potensielt problem.

- 10 -

Tittel: ROS- analyse. Reguleringsplan for næringsområde Dalland Dato: 10.12.2013 Prosjektnummer: B53999 Utarbeidet av: Omega Areal as v/ E.Selland og E.Silde Rev.: 02.09.2014

Transport av/ ulykke med farleg gods I høve til dei enorme mengdene med farleg gods som vert transportert på veg fører denne næringa til relativt få miljøskadelege utslepp.

Eksplosjonsfare Ein eventuell eksplosjonsfare er avhengig av kva slags næringsverksemder som etablerer seg på området. Ein slik eksplosjonsfare oppstår frå industriverksemder som er særskilde brannobjekt. I ROS- analysen over næringsområde på Øvre Dalland i vedlegg 1 til kommuneplanen legg ein til grunn at heile arealet vert omdisponert og tilrettelagt for tradisjonell næringsverksemd. Noko særleg stor eksplosjonsfare vil difor bli sett på som lite sannsynleg.

Støy til omgjevnadene Planområdet ligg ikkje i tilknyting til større og konsentrert bustadområde, og eit potensielt problem med støy til omgjevnadene er svært liten. Dette vart det også konkludert med i ROS- analysen til kommunen. Det vert gjort krav til ny verksemd og at dei ikkje må føre til støy ut over grenseverdiane i føresegnene.

2.3.3 Terrengformasjon Då planområdet vil verta planert ut i fleire høgder, vil det stadvis vere høge skjeringar i sør og aust mot LNF- område. Resten av planområdet vil i hovudsak ha fyllingar mot LNF- område. Desse terrengformasjonane kan utgjere ein fare, og sikring av stup må innarbeidast på detaljnivå ved byggesøknad.

- 11 -

Tittel: ROS- analyse. Reguleringsplan for næringsområde Dalland Dato: 10.12.2013 Prosjektnummer: B53999 Utarbeidet av: Omega Areal as v/ E.Selland og E.Silde Rev.: 02.09.2014

3. KRITERIA FOR RANGERING AV SANNSYN

Tysnes kommune har vedteke akseptkriteria og rangeringar for bruk i ROS-analysar.

Inndeling av sannsyn og konsekvens

Sannsyn Frekvens 1 Mykje sannsynleg Meir enn ei hending kvart 20. år Mindre enn ei hending kvart 20. år, men meir enn ei hending kvart Sannsynleg 2 200.år Mindre enn ei hending kvart 200. år, men meir enn ei hending kvart Noko sannsynleg 3 1000.år Mindre enn ei hending kvart 1000. år, men meir enn ei hending kvart Lite sannsynleg 4 5000.år 5 Usannsynleg Mindre enn ei hending kvart 5000. år

Konsekvens klassifisering:

Konsekvens Liv og helse Ingen eller små personskadar. Få og små personskadar som treng Ufarleg/ubetydeleg 1 medisinsk handsaming. Fråvær avgrensa til bruk av eigenmelding. Inntil 5 alvorlege personskadar eller mange små personskadar. Fråvær Ein viss fare 2 som krev sjukemelding. 3 Alvorleg/farleg Inntil 10 alvorleg skadde personar eller inntil tre dødsfall 4 Kritisk Inntil 25 alvorleg skadde personar eller inntil ti dødsfall 5 Katastrofal Fleire enn 25 alvorleg skadde personar eller fleire enn ti dødsfall

Konsekvens Materielle verdiar/økonomi 1 Ufarleg/ubetydeleg Ingen eller ubetydeleg økonomisk kostnad, inntil 1 mill. kr. 2 Ein viss fare Kortvarig skade eller tap av samfunnsverdiar, mellom 1- 10. mill. kr 3 Alvorleg/farleg Skade eller tap av verdiar av noko varigheit, mellom 10 mill. - 90 mill. kr 4 Kritisk Skade eller tap av verdi av lengre varigheit, mellom 90 mill. – 300 mill. kr 5 Katastrofal Varig skade eller tap av samfunnsverdi, over 300 mill. kr

Konsekvens Ytre miljø (luft, vatn og grunn) 1 Ufarleg/ubetydeleg Ingen eller ubetydelege miljøskadar. Utbetra av naturen sjølv etter kort tid 2 Ein viss fare Miljøskadar, kort restitusjonstid

- 12 -

Tittel: ROS- analyse. Reguleringsplan for næringsområde Dalland Dato: 10.12.2013 Prosjektnummer: B53999 Utarbeidet av: Omega Areal as v/ E.Selland og E.Silde Rev.: 02.09.2014

3 Alvorleg/farleg Miljøskadar, < 1 års restitusjon 4 Kritisk Alvorlege miljøskadar, > 1 års restitusjon 5 Katastrofal Svært alvorlege miljøskadar, irreversibel skade

Konsekvens Samfunnsviktige funksjonar 1 Ufarleg/ubetydeleg Systemet vert midlertidig sett ut av drift. Ikkje trong for reservesystem Systemet vert midlertidig sett ut av drift. Dersom det ikkje finst 2 Ein viss fare reservesystem/alternativ kan det ha konsekvensar for liv og helse, miljø og økonomi. 3 Alvorleg/farleg Driftsstans inntil 1 veke. 4 Kritisk Systemet vert sett ut av drift i fleire veker og månader. 5 Katastrofal Hovud- og avhengige system vert sett permanent ut av drift.

- 13 -

Tittel: ROS- analyse. Reguleringsplan for næringsområde Dalland Dato: 10.12.2013 Prosjektnummer: B53999 Utarbeidet av: Omega Areal as v/ E.Selland og E.Silde Rev.: 02.09.2014

4. RISIKOMATRISE

ROS- analysemal for illustrasjon av kva risiko/ sårbarheit som er lokalisert innan planområdet:

HELSE OG LIV MILJØ ØKONOMI SAMFUNN

1 2

syn 4 5 Sann 1 2 3 4 5 1 2 3 4 5 1 2 3 4 5 1 3 3 4 5 Konsekvens

Risikomatrisa har tre soner; grøn, gul og raud. Matrisa er inndelt i 4 matriser for kvart tema (liv og helse, miljø, økonomi og samfunnsviktige funksjonar). Sannsyn og konsekvens er inndelt i 5x5.

Akseptkriterier

Ved gjennomføring av ROS-analyse for nye utbyggingsområde skal det leggjast til grunn følgjande akseptkriterium:

Tiltak skal settast i verk for å redusera risikoen. På kommuneplannivå vil det bli sett Uakseptabel krav om ROS-analyse for alle detaljplanar. Det skal gjennomførast ytterlegare risiko undersøkingar/utgreiingar for å belysa risikoen (ROS-analyse). Risiko bør vurderast med omsyn til tiltak som reduserer risiko. Gjennomføring av tiltak skal vurderast i høve til kost - nytte. På kommuneplannivå vil det bli sett krav om ROS- Middels risiko analyse for alle detaljplanar. Kommunen kan, basert på tiltaket sitt innhald, utforming og lokalisering, også krevje ROS-analyse i byggesak. Risiko er i utgangspunktet akseptabel. Det bør i kvar enkelt byggesak vurderast om Akseptabel det må gjennomførast førebyggjande tiltak. (På kommuneplannivå skal det likevel risiko stillast krav om ROS-analyse for alle detaljplanar.).

- 14 -

Tittel: ROS- analyse. Reguleringsplan for næringsområde Dalland Dato: 10.12.2013 Prosjektnummer: B53999 Utarbeidet av: Omega Areal as v/ E.Selland og E.Silde Rev.: 02.09.2014

5. UØNSKA HENDINGAR MED MOGLEGE FØREBYGGANDE TILTAK I REGULERINGSPLAN FOR NÆRINGSOMRÅDE DALLAN

HELSE OG LIV MILJØ ØKONOMI SAMFUNN

1 2 5 1 1 2 2 3 5 5 6 3 3

4 4 7 7 syn 7 5 Sann 1 2 3 4 5 1 2 3 4 5 1 2 3 4 5 1 3 3 4 5 Konsekvens

Avsluttande kommentar med førebyggande tiltak

3. Bekken som går langs fv. 49 vest på området vil ligga open, i buffersona til næringsområde, og ligg i urørt terreng med plass for å utvida seg ved ein eventuell flaum.

På bakgrunn av dette ser vi det ikkje som naudsynt med byggegrense opp mot bekkane, då desse risikoreduserande tiltaka vil sikre næringsområdet mot øydeleggingar grunna ein 200 års flaum.

- 15 -

Tittel: ROS- analyse. Reguleringsplan for næringsområde Dalland Dato: 10.12.2013 Prosjektnummer: B53999 Utarbeidet av: Omega Areal as v/ E.Selland og E.Silde Rev.: 02.09.2014

planområdet, med tilhøyrande krav til utforming. Denne typen hending vil i liten grad påverke miljø og samfunn.

6. Det er gode busstilhøve til og frå Våge og Uggdal. Ved å etablere skilta busstopp og eige felt for gåande og syklande i tilknyting til næringsområde, vil ein sikre tilgjenge til området for mjuke trafikantar fram til det vert etablert gjennomgåande gang- og sykkelveg mellom Våge og Uggdal.

Eit poeng som er henta og formulert ut ifrå ROS- analysen til Tysnes kommune, der industriområdet vert framstilt i høve til samfunnet:

Næringsarealet vil skapa auka aktivitet i området og kommunen. Det er lokalisert strategisk til langs aksen Uggdal-Våge. Etableringa av nytt næringsområde vil skapa nye arbeidsplassar både i anleggsfasen og driftsfasen. Avhengig av type næring kan nytt næringsareal skape positive ringverknader for Tysnes kommune og andre verksemder i området og regionen. Ny og vidareutvikling av nærings-/industriområde vil vere positivt for Tysnes kommune, både i høve til arbeidsplassar samt potensiale for tilflytting og auke i folketal.

Konklusjon

- 16 -

Sakshandsamar, innvalstelefon Vår dato Vår referanse Kari Elster Moen, 5557 2370 10.06.2014 2013/6856 421.4 Dykkar dato Dykkar referanse 15.04.2014 12/1285

Tysnes kommune Rådhuset 5685 Uggdal

Uttale til offentleg ettersyn av reguleringsplan for næringsområde Dalland - Tysnes - gnr 92 bnr 2 - gnr 93 bnr 3 m.fl.

Fylkesmannen viser til reguleringsplan for næringsområde Dalland som no er til offentleg ettersyn.

Reguleringsplanen er i hovudsak i samsvar med arealføremålet i kommuneplanen. Det er gjort ei utviding av planområdet i LNF som vi tidlegare ikkje har hatt merknad til. På bakgrunn av dette har vi berre nokre innspel knytt til detaljar i reguleringsplanen:

 Det er positivt at det er lagt til rette for massebalanse i planen. Dette bør inn i føresegnene som ei presisering av punkt 2.1.5.  Det er ikkje tilstrekkeleg å omtale miljøoppfølging slik det er gjort i 6.5 i planskildringa og i punkt 7 i ROS-analysen. I ROS-analysen må ein ha med tiltak som kan settast inn ved eventuell akutt forureining. Særleg gjeld dette fare for avrenning og forureining av bekken som går langs fylkesveg 49 og myra. Det vil vere avhengig av kva type verksemd som etablerer seg der kva konkrete tiltak som er nødvendige. Tiltak mot forureining bør inn som eit rekkefølgjekrav på lik linje med omsyn til skredfare, gang- sykkelveg mv.

Med gode føresegner og rekkefølgjekrav får kommunen eit godt verktøy når de skal handsame byggesakene i planområdet.

Med helsing

Else-Kristin Foss Vikenes e.f. Arve Meidell avdelingsdirektør seksjonsleiar

Brevet er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift.

Kopi til: Hordaland fylkeskommune Postboks 7900 5020 Bergen

Statens hus E-post: Kommunal- og samfunnsplanavdelinga Kaigaten 9, 5020 Bergen [email protected] Postboks 7310, 5020 Bergen Telefon: 55 57 20 00 Internett: Org.nr: 974760665 Telefaks: 55 57 28 51 www.fylkesmannen.no/hordaland

Tysnes kommune Kommunehuset 5685 UGGDAL

Vår dato: 11.06.2014 Vår ref.: 201303467-4 Arkiv: 323 Sakshandsamar: Dykkar dato: 15.04.2013 Terje Systad Dykkar ref.: 12/1285-35 1

Fråsegn til offentleg ettersyn - Reguleringsplan næringsområde Dalland - Deler av GBnr 92/2 og GBnr 93/3 mfl - Tysnes kommune Vi syner til Dykkar brev dagsett 15.4.2014. Saka gjeld offentleg ettersyn av reguleringsplan for næringsområde på Dalland. Planområdet ligg i utkanten av aktsemdsområde for snøskred i Skrednett. I plankartet er aktsemdsområde for skred satt av som omsynssone for skred. Til sona er det føresegn om at det skal gjennomførast geologisk vurdering før areal kan utnyttast til nybygg med rom for varig opphald. På genererelt grunnlag rår NVE til at den reelle faren for skred blir vurdert på reguleringsplannivå. Dette for å kunne avklare på tidlegaste mogleg tidspunkt at planen let seg gjennomføre. Ved å vente med skredfarevurderinga til byggesak kan ein i verste fall finne ut at området ikkje let seg bygge ut, noko som kan medføre økonomiske tap for utbyggar.

Med helsing

Brigt Samdal Terje Systad regionsjef overingeniør

Dokumentet vert sendt utan underskrift. Det er godkjent etter interne rutiner.

E-post: [email protected], Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Internett: www.nve.no Org.nr.: NO 970 205 039 MVA Bankkonto: 7694 05 08971 Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst Middelthunsgate 29 Vestre Rosten 81 Kongens gate 14-18 Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvn. 1B Vangsveien 73 Postboks 5091, Majorstuen 7075 TILLER 8514 NARVIK Postboks 2124 Postboks 53 Postboks 4223 0301 OSLO 3103 TØNSBERG 6801 FØRDE 2307 HAMAR

Side 2

REGIONALAVDELINGA Planseksjonen - REG AVD

Tysnes kommune Dato: 13.06.2014 Rådmannskontoret Vår ref.: 2014/15589-8 5685 Uggdal Saksbehandlar: pernord1 Dykkar ref.:

Fråsegn til reguleringsplan for næringsområdet Dalland gnr 92/2 m.fl. - Tysnes kommune

Vi viser til brev datert 15.04.2014 om høyring av forslag til detaljregulering for næringsområde på Dalland. Hovudføremålet i planen er næringsutbygging med avkøyrsle, køyrevegar, tekniske anlegg, grøntanlegg og landbruksføremål. Føremålet er i hovudsak i samsvar med kommuneplan. Kommunen har vurdert at planen utløyser krav om konsekvensutgreiing.

Hordaland fylkeskommune vurderer planen ut i frå fylkeskommunens sektoransvar og målsettingar i regionale planar, i tillegg til oppstartmeldinga i brev av 23.07.2013.

For utfyllande planfaglege råd viser vi til internettsidene våre: www.hordaland.no/plan/startpakke.

Vurdering

Kulturminne og kulturmiljø Hordaland fylkeskommune har vurdert saka som regional sektorstyresmakt innafor kulturminnevern.

Den 14.6.2013 vart det gjennomført ei kulturhistorisk synfaring av det aktuelle området. Det vart ikkje gjort funn av automatisk freda kulturminne og potensialet for funn vart vurdert å vera lågt. Me finn det ikkje naudsynt å gjera ytterlegare undersøkingar. Det er ei rekkje nyare tids kulturminne i form av steingardar i området. Me ber om at det så langt som råd vert tatt omsyn til desse i den vidare planlegginga av området. Vi har i dag ikkje kjennskap til automatisk freda kulturminne eller andre verneverdige kulturminne innafor planområdet. Me har derfor ingen avgjerande merknader i saka, utover at ein under opparbeiding av feltet søkjer å unngå inngrep i/skade på eventuelle kulturlandskapstrekk som steingardar, eldre vegar/stiar, bakkemurar, tufter m.m.

Elles gjer me merksam på at tiltakshavar har plikt til å visa aktsemd, og til straks å melda frå til Hordaland fylkeskommune dersom ein i samband med tiltaket skulle støyta på automatisk freda kulturminne, jf. kulturminnelova § 8, 2.ledd. Slik gransking vil verta utført mindre enn tre dagar etter at vi har fått melding om mogelege funn. Eventuelle brot på desse vilkåra vil være i strid med føresegnene i kulturminnelova.

Konklusjon Hordaland fylkeskommune har ingen vesentlege merknader til planforslaget, men ber om at det så langt det er råd tek vare på nyare tids kulturminne som steingardar og liknande.

Marit Rødseth plansjef

Per Morten Ekerhovd fylkeskonservator

Brevet er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift.

Sakshandsamar:

Per Nordmark, planseksjonen - regionalavdelinga

Anja Nordvik Sætre, kulturminnevern og museum - kultur- og idrettsavdelinga

Kopi til:

Fylkesmannen i Hordaland Postboks 7310 SAKSPROTOKOLL

FRAMLEGG TIL VEDTAK FRÅ FORMANNSKAPET 15.10.2014:

Med tilvising til ovanståande utgreiing og dokumenta i saka, finn Tysnes kommunestyre at:

1. Forskrift av 03.08.51 nr. 3032 om innskrenka fart på strekninga Moseknappen lykt – Einigevika i Lukksundet kan opphevast. 2. Sjøverds trafikk gjennom Lukksundet skal frå opphevinga av denne lokale forskrifta forhalda seg til gjeldande lovverk av 2009 med forskrift om fartsbegrensninger i sjø, elv og innsjø av s.å.

SAKSFRAMLEGG Tysnes kommune

LOKAL FARTFORSKRIFT I LUKKSUND

Sakshandsamar: Audun Hovland

Arkivsak : 14/536 - Arkivkode: 524

Vedlegg: 1. Forskrift om innskrenket fart på strekningen Moseknappen lykt – Enigeviken i Loksund, Tysnes kommune, Hordaland 2. Skriv frå Tysnes kommune 13.08.09 3. Forskrift om fartsbegrensninger i sjø, elv og innsjø 4. Skriv frå Kystverket til Samferdselsdepartermentet 12.09.14

SAKSUTGREIING:

INNLEIING/FAKTA:

Forskrift av 3. august 1951 nr. 3032 om innskrenka fart på strekninga Moseknappen lykt – Einigevika i Lukksund regulerer farten til fartøy i dette sjøområdet til max 9 nautiske mil i timen; sjå vedlegg 1. Fartsrestriksjonen gjeld for ein distanse på ca 1 nautisk mil. Strekninga er altså rimeleg kort og ho ligg på det smalaste i Lukksundet – litt sør og nord for Lukksunds- brua.

Industridepartementet vedtok denne forskrifta i 1951 etter initiativ frå Tysnes kommune. Bakgrunnen for dette var dei ulempene det nye skipet «Kvinnherad» hadde skapt for ein del av oppsitjarane i det smalaste partiet av Lukksundet. Då «Kvinnherad» vart sett inn i den så- kalla Kvinnheradsruta i 1950/1951, viste det seg at fartøyet lagde mykje sjø, hadde store hekkbølgjer, når det gjekk på fullt med 12 – 15 knops fart. Dei store bølgjeslaga skapte ikkje ubetydelege utfordringar for eigarane av fortøydde småbåtar med tilhøyrande bryggje- og festeanordningar. I 1950 – åra var Kvinnheradsruta den viktigaste sambindingsåra mot Os og primært Bergen for folk i store delar av Kvinnherad og Tysnes. Ruta hadde blant anna stogg på Nymark, Malkenes og Våge.

Me ser av vedlegg 4 at L. Rødne & Sønner A/S, som har konsesjon på ruta «Hardangerfjord- ekspressen» mellom Bergen og Rosendal, har hatt dispensasjon frå den lokale fartsforskrifta i Lukksundet i ca 6 år frå 2008 til ut august 2014. Dispensasjonen har innebore at dei har kunna gått med inntil 25 knops fart i den her omtalte 9 knops – sona.

Dispensasjonar kan til vanleg ikkje vara evig, så også med denne. Selskapet har tidlegare i år søkt om lenging, men Kystverket har sagt «nei». Selskapet klaga på denne avgjerda, men Kystverket såg ikkje nye moment i klaga og oversende ho til Samferdselsdepartementet for endeleg handsaming; sjå vedlegg 4. Departementet har no stadfesta Kystverket si avgjerd.

Kystverket sitt hovudkontor bad i juni i år om regionkontoret sin uttale i saka innan 20.08.14. Dei bad også regionkontoret vidaresenda saka til uttale i kommunane Fusa og Tysnes, samt til nokre grunneigarar. Då regionkontoret gav si tilbakemelding pr. 18.08., sa dei samstundes at dei ikkje rakk på å innhenta uttale frå kommunane og grunneigarane innan den fristen som var sett. Me ser likevel av vedlegg 4 at hovudkontoret avrundar skrivet sitt til departementet pr 12. f.m. som følgjer:

« Til orientering har vi også anmodet Tysnes og Fusa kommuner om å ta initiativ til å fastsette nye lokale fartsforskrifter i Lukksund med hjemmel i fartsforskriften § 4, eventuelt gi tilbakemelding om de mener det ikke er hensiktsmessig å ha en slik fartsbegrensning lenger, slik at forskriften frå 1951 kan oppheves.»

Fusa kommune hadde ingen merknader då saka var til uttale i 2009. Tysnes kommune gav då tilbakemelding slik vedlegg 2 viser.

VURDERING:

Me ser av dei vedlagde dokumenta at tidsdifferansen mellom å gå i 25 knops fart frå Mose- knappen lykt til Einigevika og å gå i 9 knops fart på den same strekkja, utgjer ca 4,3 minuttar. Kystverket sitt hovudkontor med tilslutning frå Samferdselsdepartementet har altså meint at denne differansen er for liten til å begrunna vidareføring av dispensasjonen. Hovudkontoret har vidare sagt at dei har forståing for at «Hardangerfjordekspressen» er ei pendlarrute som krev punktleghet. Dei meiner likevel at tidsdifferansen er eit «bekvemmelighetshensyn» som ikkje kan begrunna vidareføring av dispensasjonen frå fartsforskrifta i Lukksund.

Dersom kommunen skal ta initiativ til å få fastsett ny lokal fartsforskrift i Lukksund, vil det i tilfelle vera med heimel i § 4 i forskrift av 15.12.09; sjå vedlegg 3. Me ser her at kommunestyret kan gjera enkeltvedtak eller fastsetja lokale forskrifter om fartsbegrensingar innanfor kommunen sitt sjøområde. På det smalaste i Lukksund vil det vera ein føremon om det kommunestyret måtte koma fram til vert gjort i «samklang» med Fusa kommune. Eventuelle forskrifter må godkjennast av hovudkontoret til Kystverket. § 4, 3. ledd, 1. setning i forskrifta gjev i realiteten totalmyndet til Kystverket sitt hovudkontor dersom kommunestyret har gjort eit enkeltvedtak eller vedteke ei forskrift om fartsbegrensing innanfor sitt sjøområde «i hovedled eller viktig biled.» Slik me forstår det er Lukksundet både hovudlei og viktig bilei.

For Tysnes kommunestyre kan det kanskje vera både enklast og smidigast å gjera eit enkeltvedtak som indikerer ønskje om framleis ein viss fartsreduksjon gjennom det smalaste partiet i Lukksundet. Ved å spela inn ei slik løysing kan Kystverket som faginstans vurdera nærare om det bør utarbeidast ei ny forskrift for denne viktige siglingsleia eller om reduksjonen kan løysast gjennom andre formelle åtgjerder. Ved å spela inn framleis fartsreduksjon gjennom det trongaste av Lukksundet, kjem kommunen både grunneigarar i området og dei som driv passasjertransport med hurtigbåt gjennom sundet i møte – i alle fall eit stykke på veg. Tanken må då vera å mjuka opp fartsreduksjonen frå 9 knop til for eksempel 17 knop. Grunngjevinga for ei slik endring vil blant anna liggja i at dagens hurtiggåande passasjerbåtar har ein totalt annan konstruksjon enn dei passajerfartøya som trafikkerte området for 50 – 60 år sidan. Dei nyare båtane gjev på langt nær same sjøen og knappast hekkbølgjer. – Ved ei slik løysing kan den 63 – årige fartsreduksjonsforskrifta frå 1951 opphevast.

Eit anna alternativ kan vera å tilrå oppheving av forskrifta frå 1951 utan å gjera framlegg om nye åtgjerder. Ved ei slik løysing vil den generelle fartsreduksjonsregelen i § 2 i forskrifta av 2009 regulera trafikken gjennom Lukksundet. § 3 i forskrifta kan og i noka mon vera aktuell. § 8 seier noko om straffansvar ved overtreding av forskrifta, herunder enkeltvedtak eller lokale forskrifter gjevne i medhald av denne. Straffa er bøter i samsvar med § 62 i lov om havner og farvann. Både lova og forskrifta om fartsreduksjonar vart vedtekne i 2009. Dei skulle såleis ha «teke høgde» for den tida me lever i.

Dersom kommunestyret vel å følgja gjeldande lov- og forskriftsverk på området, vil det skapa mindre byråkrati ved at forskrifta frå 1951 kan opphevast utan å verta erstatta av nye lokale forskrifter. Kostnadene med kunngjeringar og skilting/vedlikehald etter § 5 i forskrifta vil og falla vekk!

INNSTILLING FRÅ RÅDMANNEN:

Med tilvising til ovanståande utgreiing og dokumenta i saka, finn Tysnes kommunestyre at:

1. Forskrift av 03.08.51 nr. 3032 om innskrenka fart på strekninga Moseknappen lykt – Einigevika i Lukksundet kan opphevast. 2. Sjøverds trafikk gjennom Lukksundet skal frå opphevinga av denne lokale forskrifta forhalda seg til gjeldande lovverk av 2009 med forskrift om fartsbegrensninger i sjø, elv og innsjø av s.å.

TYSNES KOMMUNE Rådmannskontoret Rådhuset 5685 UGGDAL Telefon 53 43 70 10 Telefaks 53 43 70 11

Kystverket Hovudkontoret Juridisk avdeling Serviceboks 2

6025 ÅLESUND UGGDAL, 13.08.09

Saksnr. Dok.nr Arkivkode Avd/Sek/Saksh Dykkar ref. 09/988 9979/09 524 FSK/FEL/AUHO/esl

__ SØKNAD OM DISPENSASJON FRÅ FARTSBEGRENSING I LUKKSUND

Me viser til Dykkar ekspedisjon 31. juli 2009.

Då me 24. januar 2007 gav uttale til søknad frå L. Rødne & Sønner A/S i høve søknad om dispensasjon frå forskrift av 3. august 1951 nr. 3032 om innskrenka fart på strekninga Mose- knappen lykt - Einigevika i Lukksundet, skreiv me som følgjer til Kystverket:

" Me viser til Dykkar ekspedisjon pr. 08.12.06.

Tysnes kommune finn prinsipalt å halda seg til forskrifta som vart vedteken 03.08.51 om innskrenka fart frå Moseknappen lykt til Enigeviken.

Denne strekninga er rimeleg kort og ho ligg på det smalaste området i Lukksundet - litt sør og nord for Lukksundsbrua.

På Tysnessida av Lukksundet er det fleire oppsitjarar. Fleire av desse er fastbuande - mellom anna i Kroken og på Sunda. I Einigevika og på Røa er det så langt me har oversikt over pr. dato ikkje folk som bur heile året igjennom.

Dei fastbuande i området har gjeve oss sterke signal på at me ikkje må tilrå dispensasjon.

For ein del tiår attende vart båtar og naust sterkt øydelagde på denne strekningen ved at fartøy ikkje overheldt fartsgrensa.

Nær Einigevika har det lege oppdrettsanlegg.

Det er relativt sterk straum i dette trange området av Lukksundet. Her har det vore eit populært fiskeområde både for yrkes- og fritidsfiskarar i mange mannsaldrar. Det vil kunna medføra ikkje ubetydelege problem for desse småbåtane om nytte-/godstrafikken skulle verta gjeve løyve til vesentleg høgare fart i dette farvatnet.

Andre småbåtar og lystbåtar vil óg kunna verta skadelidande."

Av saksdokumenta går det mellom anna fram at då Kystverket Vest førebudde saka i 2007, inneheldt deira tilråding blant anna følgjande formulering:

" Kystverket vest anbefaler ut frå de uttalelser vi har mottatt og ut frå egne vurderinger om sikkerhet i dette området at søknaden om dispensasjon frå fartsbegrensning i Lukksundet i Fusa og Tysnes kommune avslås."

Me ser at forskrifta frå 1951 sette farten til 9 nautiske mil i timen på den aktuelle strekningen i sundet. Ein viktig grunn til at farten den gongen vart sett ned til 9 nautiske mil, var at "Kvinn- herad", som på denne tida vart sett inn i den såkalla Kvinnheradruta; gav store bølgjeslag for fortøydde båtar og liknande.

Kystverket sitt hovudkontor gav altså 12. juni 2008 dispensasjon for ein maxfart på 25 knop for fartøy som går i rute mellom Bergen og Rosendal. Dispensasjonen gjeld pr. i dag kun ut inneverande månad.

Me antar at det er ikkje ubetydeleg skildnad på bølgjeslaga etter ein hurtigbåt av den typen som går i ruta i dag i høve båtar a la "Kvinnherad" på 1950 og 60 - talet.

Tysnes kommune bør ta omsyn til signal frå eigne innbyggjarar. Etter at dispensasjonen vart gjeven har me i lita grad fått klager frå dei som bur i det aktuelle området av Lukksundet.

Som kommune bør me óg ta regionale omsyn og stø opp om sjøverts rutetrafikk mellom Ro- sendal og Bergen.

Båten som går i denne ruta har óg stogg på Malkenes i Tysnes kommune. Ruta er med andre ord også av lokal interesse for oss. Me har blant andre fleire innbyggjarar som dagpendlar med denne ruta til/frå Bergen.

Det er vesentleg at dei reisande, herunder pendlarar, som nyttar denne ruta mellom Kvinnhe- rad/Tysnes og Flesland/Bergen når destinasjonane sine så raskt som det forsvarleg let seg gjera og punktleg opp mot både arbeidtidsframmøte, flyavgangar m.v.

Etter ei totalvurdering med vektlegging på dei her nemnde momenta kan Tysnes kommune ikkje sjå å ha informasjon som skulle tilsei at den gjeldande fartsdispensasjonen gjennom den trongaste delen av Lukksundet bør opphevast for fartøy som går i rute mellom Bergen og Kvinnherad.

Dette skrivet går som vanleg post, men det vert og sendt som e-post i dag til [email protected].

Side: 2

Med helsing Tysnes kommune

Helge Hauge ordførar

______

Audun Hovland rådmann

Kopi: Kystverket Vest Formannskapet Landbruk- og teknisk etat Helge Lavik Torbjørn Sunde

Side: 3

HOVEDKONTORET

Samferdselsdepartementet

[email protected]

Deres ref.: Vår ref.: Arkiv nr.: Saksbehandler: Dato: --- 2014/2961-6 425.2 Eva Haugen Øye 12.09.2014

Oversendelse av klage på vedtak om avslag på søknad om dispensasjon fra lokal fartsforskrift - Lukksund - Tysnes og Fusa kommune - Hordaland fylke Vi viser til L. Rødne & Sønner AS sin klage datert 08.09.2014 på Kystverkets hovedkontors vedtak av 28.08.2014 vedrørende ovennevnte.

Klagen oversendes med dette til Samferdselsdepartementet for endelig klagesaksbehandling, jf. lov 10.02.1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) § 28. Sakens dokumenter ligger vedlagt.

1 Bakgrunn

Forskrift 03.08.1951 nr. 3032 om innskrenket fart på strekningen Moseknappen lykt – Enigeviken i Loksund, Tysnes kommune, Hordaland, lyder:

”I medhold av § 52, annet ledd i lov om havnevesenet av 24. juni 1933 bestemmer Industridepartementet at fartøyer på strekningen Moseknappen lykt – Enigeviken i Loksund, Tysnes herred, Hordaland fylke (ca. 60,3° 3'N og 5° 43' O - Sjøkart nr. 206) skal gå med innskrenket fart, ikke over 9 nautiske mil i timen.

Overtredelse straffes med bøter.”

Bakgrunnen for den lokale fartsforskriften var at et nytt fartøy ble tatt i bruk i dette området i 1950, og at dette medførte store bølgeslag for fortøyde båter og lignende. Det er ikke gitt fartsbegrensninger nord eller sør for den aktuelle strekningen i Lukksund.

L. Rødne & Sønner AS (Rødne Fjord Cruise) søkte 26.10.2006 om dispensasjon fra fartsbegrensningen i Lukksund for ekspressruten ”Hardangerfjordekspressen” mellom Bergen og Rosendal. Søknaden var begrunnet med at ruten ville ta betydelig lenger tid dersom de måtte gå gjennom Lukksund med 8 knop i stedet for 25-30 knop.

Kystverkets hovedkontor fattet 12.06.2008 vedtak om dispensasjon for søker fra den lokale fartsforskriften, gjeldende til og med 30.06.2009. Maks fart ble satt til 25 knop.

L. Rødne & Sønner AS søkte videre 15.05.2009 om forlenget dispensasjon. Kystverkets hovedkontor forlenget 30.06.2009 dispensasjonen med to måneder, og sendte deretter søknaden til uttale til Tysnes og Fusa kommuner, samt privatpersoner som tidligere hadde uttalt seg i forbindelse med saken. Tysnes kommune svarte at de ikke hadde informasjon

HOVEDKONTORET - KYSTDIREKTØREN Sentral postadresse: Kystverket Telefon: +47 07847 Internett: www.kystverket.no Postboks 1502 Telefaks: +47 70 23 10 08 E-post: [email protected] 6025 ÅLESUND Bankgiro: 7694 05 06766 Org.nr.: NO 874 783 242 Brev, sakskorrespondanse og e-post bes adressert til Kystverket, ikke til avdeling eller enkeltperson som skulle tilsi at søknaden ikke burde godkjennes. Fusa kommune hadde ingen merknader. En privatperson som kontaktet Kystverket per telefon i mai 2009 var negativ til søknaden. Kystverkets hovedkontor fattet 28.08.2009 vedtak om å forlenge dispensasjonen til og med 31.08.2014.

L. Rødne & Sønner AS søkte så 18.06.2014 om forlenget dispensasjon fra fartsforskriften i Lukksund. Kystverkets hovedkontor ba Kystverket Vest om en evaluering av dispensasjonen som gjaldt til og med 31.08.2014. Kystverket Vest svarte at de ikke motsatte seg forlengelse av dispensasjonen, men påpekte at fartsdifferansen mellom hurtigbåten og andre sjøfarende i Lukksund er uheldig. En sjøfarende hadde kontaktet Kystverket Vest, og uttrykt at det var svært demoraliserende å bli forbikjørt av passasjerbåten, som visstnok holdt over 30 knop, i et sund der alle andre skal gå med maks 9 knop.

Kystverkets hovedkontor fattet 28.08.2014 vedtak om avslag på søknaden om forlengelse av dispensasjon fra den lokale fartsforskriften i Lukksund, med hjemmel i forskrift 15.12.2009 nr. 1546 om fartsbegrensninger i sjø, elv og innsjø (fartsforskriften) § 7 første ledd.

L. Rødne & Sønner AS (klager) klaget 08.09.2014 på vedtaket, jf. punkt 3 nedenfor.

2 Klage mv.

Et enkeltvedtak ”kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse i saken”, jf. forvaltningsloven § 28 første ledd. Kystverkets hovedkontors vedtak av 28.08.2014 retter seg mot L. Rødne & Sønner AS (Rødne Fjord Cruise), og klager er dermed ”part” i saken, jf. forvaltningsloven § 2 første ledd bokstav e.

Kystverkets hovedkontor fattet vedtak i saken 28.08.2014, og klagen er datert 08.09.2014. Klagen er dermed fremsatt rettidig innen klagefristen på tre uker, jf. forvaltningsloven § 29 første ledd. Klagen oppfyller ellers kravene til klage, jf. forvaltningsloven § 32.

Kystverkets hovedkontor skal forberede klagen, og oversende denne til klageinstansen dersom vi ikke finne grunnlag for å oppheve eller endre vårt vedtak, jf. forvaltningsloven § 33. Samferdselsdepartementet er klageinstans i saken, jf. forvaltningsloven § 28.

3 Klagers merknader

Klager viser til at ”Hardangerfjordekspressen” har hatt fire daglige turer gjennom Lukksund siden 2007, og at ruten er et populært tilbud. De mener seilingsleden ikke er å betrakte som trangt farvann, og viser til at sundet ”i stor grad [er] skjermet for vær og vind selv om det tidvis kan være relativt mye strøm”. Videre skriver de at de har kjørt med maks fart 25 knop gjennom sundet siden første dispensasjon ble gitt i 2008.

Det vises til at fartøyet som ble tatt i bruk i 1950, som var bakgrunnen for den lokale fartsforskriften, laget betydelig sjø med 12-15 knops fart. Klager skriver at ”dagens hurtigbåter stopper på ca. 2 båtlengder og har enorme manøvreringsegenskaper. Som vist i opprinnelig søknad, som også er grunnlaget for denne siste søknad, lager denne typen lite bølgeslag – og mer bølger i 9 knop da fartøyet har planende skrog enn om farten er 25 knop”. Det fremheves at det er viktig å ha et godt samarbeid med andre sjøfarende, og det vises til at ”våre fartøy reduserer farten ved passering av andre båter og ved spesielle forhold langs seilingsleden”. Videre vises det til at det er få private brygger og naust i området, og at klager mener at disse blir lite påvirket av deres ruteaktivitet.

Side 2 Klager påpeker også at lokale kommuner ikke hadde motforestillinger mot å videreføre dispensasjonen i 2009.

På denne bakgrunn ber klager om en ny vurdering av søknaden.

4 Aktuelle bestemmelser

Forskrift 15.12.2009 nr. 1546 om fartsbegrensinger i sjø, elv og innsjø (fartsforskriften) § 7 lyder:

”Innenfor sine myndighetsområder etter § 4 kan Kystverkets hovedkontor og kommunestyret gi dispensasjon fra § 3 og fra forskrifter om fartsbegrensninger. Dispensasjon kan bare skje etter begrunnet søknad. Dispensasjon skal videre bare skje i særlige tilfeller og det skal legges vekt på at det ikke oppstår slik skade eller fare for skade som beskrevet i § 2.

Dispensasjon skal gjøres tidsbegrenset.”

Hjemmel for den lokale fartsforskriften i Lukksund er lov 24.06.1933 om havnevesenet § 52, jf. lov 08.06.1984 om havner og farvann m.v. § 6. Lov om havnevesenet ble opphevet ved innføringen av lov om havner og farvann m.v., og av sistnevnte lovs overgangsbestemmelse i punkt III fremgår det at forskrifter ”som er gitt av noen myndighet i henhold til tidligere havnelovgivning og som er gjeldende ved ikrafttreden av loven her, skal gjelde fortsatt inntil annen bestemmelse blir truffet etter loven her”. Samtidig ble ansvaret etter lov om havner og farvann m.v. overført til Fiskeri- og kystdepartementet og Kystverket. Videre følger det av lov 17.04.2009 nr. 19 om havner og farvann (havne- og farvannsloven) § 64 at forskrifter fastsatt i medhold av lov om havner og farvann m.v. også gjelder etter at havne- og farvannsloven har trådt i kraft.

Før havne- og farvannsloven trådte i kraft 01.01.2010 hadde vedkommende kommune myndighet til å fastsette lokale fartsforskrifter innenfor havnedistrikt. Utenfor havnedistrikt hadde Kystverket denne myndigheten, jf. forskrift 19.06.2003 nr. 748 om fartsbegrensninger i sjø, elv og innsjø § 3 andre ledd, jf. første ledd. Verken Tysnes eller Fusa kommuner hadde opprettet havnedistrikt, og det var da Kystverkets hovedkontor som hadde myndigheten til å avgjøre søknader om dispensasjon i førsteinstans, jf. samme forskrift § 6 første ledd, jf. § 3.

Etter at havne- og farvannsloven trådte i kraft 01.01.2010 har kommunen forvaltningsansvar og myndighet i kommunens sjøområde, jf. § 9. Det er dermed i utgangspunktet kommunene som skal behandle søknader om dispensasjon fra lokale fartsforskrifter, jf. fartsforskriften § 7 første ledd. Den lokale fartsforskriften i Lukksund er imidlertid fastsatt av Industridepartementet, og myndigheten etter havne- og farvannsloven er delegert til Fiskeri- og kystdepartementet (nå Samferdselsdepartementet) og Kystverket. I følge fartsforskriften § 4 tredje ledd andre punktum, jf. første punktum, kan Kystverkets hovedkontor ”selv treffe enkeltvedtak eller fastsette forskrift” i hovedled eller viktig biled. Da det både er hoved- og biled i området den lokale fartsforskriften i Lukksund dekker, har Kystverkets hovedkontor lagt til grunn at det er vi som skal behandle søknaden om dispensasjon i første instans.

5 Kystverkets hovedkontors vurdering av klagen

Vår begrunnelse for vedtaket av 28.08.2014 var at dispensasjonsadgangen i fartsforskriften § 7 første og andre ledd ikke er ment å skape en permanent ordning, da søknaden skal

Side 3 begrunnes og dispensasjon bare skal gis i ”særlige tilfeller”. L. Rødne & Sønner AS har hatt dispensasjon fra den lokale fartsforskriften i Lukksund i til sammen seks år. Vi mener at en videreføring av dispensasjonen vil innebære at ordningen blir tilnærmet permanent, og at dette vil tilsidesette hensynet bak bestemmelsen det søkes om dispensasjon fra.

Vi mener også at tidsdifferansen mellom å gå gjennom området den lokale fartsforskriften dekker i 25 knop kontra 9 knop, som utgjør ca. 4,3 minutter, ikke kan begrunne videreføring av dispensasjonen.

Kystverkets hovedkontor kan ikke se at klagers merknader i klagen av 08.09.2014 innebærer ny informasjon eller nye vurderinger som medfører at vi bør endre vårt avslag på søknaden. Vi opprettholder derfor vårt vedtak av 28.08.2014 med hjemmel i fartsforskriften § 7 første ledd.

Til orientering har vi også anmodet Tysnes og Fusa kommuner om å ta initiativ til å fastsette nye lokale fartsforskrifter i Lukksund med hjemmel i fartsforskriften § 4, eventuelt gi tilbakemelding om de mener det ikke er hensiktsmessig å ha en slik fartsbegrensning lenger, slik at forskriften fra 1951 kan oppheves.

På denne bakgrunn oversendes klagen til Samferdselsdepartementet for endelig klagesaksbehandling.

Med hilsen

Kirsti L. Slotsvik Per Jan Osdal kystdirektør assisterende kystdirektør

Dokumentet er elektronisk godkjent

Kopimottakere: L. Rødne & Sønner AS [email protected] Tysnes kommune [email protected] Fusa kommune [email protected] Kystverket Vest

Vedlegg:

1. L. Rødne & Sønner AS sin klage på Kystverkets hovedkontors vedtak, datert 08.09.2014. 2. Kystverkets hovedkontors vedtak om avslag på søknaden, datert 28.08.2014. 3. Kystverket Vests evaluering av dispensasjon fra lokal fartsforskrift, datert 18.08.2014. 4. Kystverkets hovedkontors bestilling av evaluering av dispensasjon, datert 20.06.2014. 5. L. Rødne & Sønner AS sin søknad om forlengelse av dispensasjon, datert 18.06.2014. 6. Kystverkets hovedkontors vedtak om forlengelse av dispensasjon, datert 28.08.2009. 7. Fusa kommunes svar på uttalelsesbrev, datert 17.08.2009. 8. Tysnes kommunes svar på uttalelsesbrev, datert 13.08.2009. 9. Kystverkets hovedkontors uttalelsesbrev, datert 31.07.2009. 10. Kystverkets hovedkontors vedtak om forlengelse av dispensasjon, datert 30.06.2009. 11. L. Rødne & Sønner AS sin søknad om forlengelse av dispensasjon, datert 15.05.2009. 12. Kystverkets hovedkontors vedtak om dispensasjon fra lokal fartsforskrift, datert 12.06.2008. 13. L. Rødne & Sønner AS sin søknad om dispensasjon fra lokal fartsforskrift, datert 26.10.2006.

Side 4 SAKSPROTOKOLL

HANDSAMING I FORMANNSKAPET 15.10.2014:

Uttale frå Johan Fredrik Kayser vart lagt fram i møte.

FRAMLEGG TIL VEDTAK FRÅ FORMANNSKAPET 15.10.2014:

Tysnes kommunestyre finn med tilvising til gjeldande arealdel i kommuneplanen og saks- premissane med vedlegg ikkje å rå til ei dispensasjonsløysing som omsøkt.

Vedtaket er særleg tufta på at gjeldande plan alt ivaretek dei akvakulturelle næringsinteres- sene i ikkje uvesentleg grad. Kommunestyret er likevel innstilt på å ta søknaden opp til vurdering i samband med neste rullering av arealdelen i kommuneplanen. Gjennom ei rullering som gjeld totalarealet i kommunen vil heilskapen best mogleg kunna verta vurdert og sett på «prøve.»

SAKSFRAMLEGG Tysnes kommune

DISPENSASJON FRÅ FRÅ GJELDANDE AREALDEL I KOMMUNEPLANEN - SJØOMRÅDET NORD FOR VERNØY

Sakshandsamar: Audun Hovland

Arkivsak : 14/594 - Arkivkode: 504

Vedlegg: 1. Søknad med kartvedlegg 25.08.14 2. Innspel frå Terje Enes 02.10.14 3. Protest frå Oddmund Hjelland 08.10.14

SAKSUTGREIING:

Samfunnskontakt Nils Arve Eidsheim i Sjøtroll Havbruk A/S og Lerøy Vest A/S informerte i e-post 21.08.14 om at Lerøy Vest A/S ville senda søknad til kommunen om dispensasjon frå arealdelen i kommuneplanen med sikte på å få etablert ein akvakulturlokalitet nord for Ver- nøy. – Ordføraren gav førebels tilbakemelding på e-post 24.08.14 om at ein eventuell søknad ville måtta handsamast på tradisjonell vis opp mot dispensasjonssøknader i forhold til vedteken arealdel i kommuneplanen.

Som det går fram av vedlegg 1 kom den «bebuda» dispensasjonssøknaden alt ved e-post 25.08.14.

KORT HISTORIKK:

Søkjarane har i mange år disponert lokalitetane Midtflua og Djupestallen på nord-austsida av Reksteren.

Dei har og hatt lokalitet 28256 ved Skår mellom Flatråker og Hodnanes. I vår søkte dei om å få erstatta lokaliteten på Skår med lokalitet nr 18015 - Hestabyneset . Sistnemnde lokalitet ligg ca 2 km sør for Amlandstø. Dette var eit ledd i det strukturendringsarbeidet desse verksemdene jobbar med for å koma vekk frå mange og nære smålokalitetar til færre og til dels større lokalitetar. Større avstand og færre lokalitetar skal både førebyggja smitte/sjukdom og gjera drifta meir rasjonell og effektiv. I grunngjevinga for å erstatta Skår med Hestabyneset, vart det nemnt at dei derved fekk ei lengre «branngate» til lokalitetane i Hardangerfjorden. Me viser elles til formannskapssak 20/14 i møte 26. mars i år. – Hordaland fylkeskommune, Regionalavdelinga, gav i skriv 08.08.14 Lerøy Vest A/S akvakulturløyve på lokaliteten Hestabyneset. Lokalitet 28256 på Skår vart sletta frå Akvakulturregisteret frå same dato.

I desember 2013 søkte Lerøy Vest A/S om å få etablera ny lokalitet nord for Vernøy. Søkna- den var ein del av det plan- og strukturarbeidet dei saman med andre driv for aktuelle lokalitetar i Hordaland. – I og med at den omsøkte lokaliteten korkje låg i eit reint akvakulturom- råde eller i eit fleirbruksområde for akvakultur og anna, men derimot i eit område for ferdsel/fiske/natur- og friluftsliv, FFNF; nådde ikkje søknaden fram. Sjølv om dei grunngav han med at dei ikkje hadde til hensikt å auka produksjonen i området, men å samla han på to lokalitetar istadenfor tre i og ved Bjørnefjorden. Lokaliteten Djupestallen skulle halda fram, medan lokaliteten Midtflua var tenkt avvikla – likeså lokaliteten Gulholmen vest for Hal- hjem. – Hordaland fylkeskommune uttrykte seg blant anna som følgjer i skriv til Lerøy vest A/S 12.02.14:

«Tysnes kommune vedtok gjeldande arealplan 26.04.2012. I samband med handsaminga av søknaden er det oppdaga at ønska lokalitetsplassering for akvakulturanlegget er i strid med gjeldande arealplan. Omsøkt plassering, i området nord for Vernøy, er i planen satt til FFNF. Laksetildelingsforskrifta sin § 30 seier at ein lokalitet for akvakultur kan klarerast dersom den ikkje er i strid med bokstav d pkt. 1(vedtatte arealplaner etter plan og bygningslova 14. juni 1985 nr. 77) i forskrifta. Da det omsøkte område i planen ikkje har akvakultur med vil ikkje søknaden verte vidare handsama slik planstatus er no. Søknaden vert returnert til søkjar. Skal søknaden kunne takast opp til vidare handsaming må det enten føreligge dispensasjon frå arealplan eller planen må endrast på ein slik måte at det er opna for å søkje om akvakulturverksemd i området.»

I møte ordførar, rådmann m.fl. hadde med representantar for selskapet i vår, syntest dei å vera innforståtte med å koma attende til saka ved kommunen si neste rullering av arealdelen i kommuneplanen. Den konkrete søknaden om lokalisering nord for Vernøy kom såleis ikkje til formell handsaming i kommunen.

NO – SITUASJONEN:

Lerøy Vest A/S har i ettertid kome fram til at sjølv om dei hadde tenkt å spela inn ein ny lokalitet nord for Vernøy ved kommunen sin oppstart av arealplanrulleringa, har dei likevel kome til at dei ønskjer å søkja om dispensasjon for ein ny akvakulturlokalitet i dette området. Hovudgrunnane til at dei no søkjer om dette er både deira eige strukturprogram og framdrifta i det , samt at dei fryktar at ei kommuneplanrullering vil kunna ta for lang tid sett opp mot deira planar. – Dei har trong for å få klarert ein ny lokalitet i god tid før «utsett» våren 2016.

I dispensasjonssøknaden vert det sett fram ønskje om at eit nærare spesifisert område på 2100 m x 2400 m vert omdisponert frå FFNF – område til akvakulturområde; sjå 3. kartvedlegg. Det skisserte arealet er lokalisert nord for Vernøy, Litla Vernøy og Instøy, og det vil grensa opp til NF – område(natur- og friluft) som sjøarealet rundt og mellom øyane her på nord- austre delen av Reksteren er klassifisert som. Ein eventuell framtidig lokalitet i området vil etter søknaden ha trong for eit areal på 600 m x 200 m. Det er likevel trong for å omdisponera eit areal på 2,1 km x 2.4 km når ein også skal ta omsyn til fortøyningane eit såpass stort anlegg krev.

FAKTA:

I og med at dette er ein dispensasjonssøknad frå gjeldande arealdel i kommuneplanen, der ein ønskjer å omdisponera ein ikkje uvesentleg del av eit FFNF – område til eit A - område, eventuelt til eit blanda område, har kommunen funne det rett å informera om at ein slik søk- nad er «undervegs» for handsaming. På kommunen si nettside vart det 17.09.14 teke inn føl- gjande opplysningar:

« DISPENSASJON FRÅ AREALDELEN

Lerøy vest A/S har 25.08.14 søkt Tysnes kommune om dispensasjon frå gjeldande arealdel i kommuneplanen med sikte på seinare å kunna søkja om ein framtidig akvakulturlokalitet i området nord for Vernøy på Reksteren. Det aktuelle sjøområdet er i gjeldande arealdel klassifisert som eit FFNF – område;(ferdsel, fiske, fangst og friluftsliv.)

Saka vil truleg koma til handsaming i formannskapet 14.10.14. – Moglege innspel kan sendast Rådmannen i Tysnes, Uggdalsvegen 301, 5685 UGGDAL, ev. e-post-adresse: [email protected] innan 10.10.14.»

Identisk informasjon/lysing vart teke inn i bladet Tysnes pr 18.09.14.

Innkomne innspel følgjer som vedlegg i saka.

Kapittel 11 i lov om planlegging og byggesaksbehandling(plan- og bygningslova) inneheld regelverket for kommuneplanar. I § 11-1, 1. ledd er ordlyden som følgjer:

« Kommunen skal ha en samlet kommuneplan som omfatter samfunnsdel med handlings- del og arealdel.»

I § 11-15, 1. ledd vert det sagt følgjande om vedtak av kommuneplan:

« Kommunestyret selv vedtar kommuneplanen. Dersom kommunestyret vil treffe vedtak om kommuneplanens arealdel som medfører en bruk av arealer som ikkje har vært gjenstand for høring under planbehandlingen, må de deler av planen som ønskes endret, tas opp til ny behandling.»

§ 11-17 regulerer: «Endring og oppheving av kommuneplanens arealdel». Her vert det inn- leiingsvis sagt at endring og oppheving av planen skal følgja det same regelverket som for utarbeiding av ny plan. – Dette tyder blant anna at § 11-14, 1. ledd, «Høring av planforslag», må følgjast:

« Forslag til kommuneplanens samfunnsdel og kommuneplanens arealdel sendes på hø- ring og legges ut til offentlig ettersyn, kunngjøres i minst en avis som er alminnelig lest på stedet og gjøres tilgjengelig gjennom elektroniske medier. Fristen for å gi uttalelse og eventuelt å fremme innsigelse til kommuneplanens arealdel skal være minst seks uker.»

VURDERING:

Det er ikkje vanskeleg å sjå søkjar sin trong for langsiktig planlegging og oppfølging av eigen strukturplan - ei heller ønskjet om å få på plass ein ny lokalitet i god tid før «utsett» i 2016. Me har også forståing for at dei fryktar at rulleringa av kommuneplanen sin arealdel kan ta lengre tid enn føresett.

Planane til dei samarbeidande selskapa om ny lokalitetsstruktur har fått god mottaking i fleire tilsynsorgan. Lerøy Vest A/S ser det viktig å få gjennomført planane sine også innanfor Tysnes kommune sitt jurisdiksjonsområde. Dei ser alt gode effektar av endringane der dei er gjennomførte.

Det er såleis grunnar som kan tilsei at kommunen bør vera imøtekomande til dispensa- sjonsønskjet. I tillegg kjem sysselsetjingseffekten både i Tysnes og i kringliggjande kommunar.

Det er likevel slik at det i Tysnes kommune sin gjeldande arealdel til kommuneplanen er sett av relativt store sjøområde både som reine akvakulturområde og som fleirbruksområde for akvakultur og anna. Alt gjennom kystsoneplanarbeidet tidleg på 90 – talet vart det lagt eit breitt grunnlag for både reine og blanda akvakulturelle område. Kommunen var tidleg i all hovudsak positiv til oppdrettsnæringa – kanskje vel imøtekomande etter fleire si meining. Kor som er – fundamentet i kystsoneplanen har vorte ført vidare inn i arealdelen til kommuneplanen med små justeringar.

Lovverket føreset at moglege endringar i slike store og »tunge» arealplanar skal skje i demokratiske prosessar der både statlege-, regionale- og lokale organ, grunneigarar og allmenta skal ha høve til å gje sine uttaler og innspel. For å halda heilskapsbiletet i ei arealplanlegging som gjeld heile kommunen, er det lovgjevar sin intensjon at justeringar og endringar bør skje gjennom ei samla rullering av slikt planverk.

Ei anna og ikkje uvesentleg vinkling er at gjeldande arealdel i kommuneplanen er så godt som «rykande fersk»! Han vart vedteken av kommunestyret i april 2012. – Kommunen har hatt som målsetjing å starta arbeidet med å rullera kommuneplanen sin arealdel i 2015. Av ulike grunnar er det no i haust likevel ei politisk forankra forståing for at dette rulleringsarbeidet må skytast litt ut i tid.

Det omsøkte sjøarealet ligg tradisjonelt i eit værmessig utsett område. I dei seinare åra har også me opplevd meir ekstremvær, slik at det framleis er gode grunnar for å ta denne delen av totalbiletet med i vurderinga. Blant anna dei værbaserte opplysningane har gjennom tidlegare handsamingar vore med og halde desse sjøareala vekke frå akvakulturelle sonar. I ei samla vurdering bør og skal det også takast omsyn til andre vitale interessser og verdiar. – Dagens teknologi gjer det mogleg å byggja heilt andre og betydeleg meir robuste anlegg enn for berre relativt få år sidan. Det må likevel takast høgde for ekstremvær og gjerast målingar og vurderingar på kva konsekvensar eventuelle hendingar kan påføra kringverande liv, miljø og areal.

Kommunen har nemnt for søkjarane at det kanskje ikkje bør vera umogleg å finna lokalitetar innanfor det relativt sett store totalarealet som er sett av i Tysnes kommune sine sjøområde til reine akvakultur – eller fleirbruksområde.

Rådmannen kan med tilvising til premissane i saka vanskeleg gå inn for å imøtekoma dispen- sasjonssøknaden. – Dersom kommunestyret skulle velja ei løysing som inneber endring i arealdelen i kommuneplanen om lag i samsvar med søknaden, tilseier lovverket i plan- og bygningslova at eit slikt endringsframlegg må kunngjerast og sendast på høyring strikt etter gjeldande regelverk.

INNSTILLING FRÅ RÅDMANNEN:

Tysnes kommunestyre finn med tilvising til gjeldande arealdel i kommuneplanen og saks- premissane med vedlegg ikkje å rå til ei dispensasjonsløysing som omsøkt.

Terje Enes 02.10.14 Marihaugen 48 5302 Strusshamn [email protected]

Tysnes kommune Rådmannen Uggdalsvegen 301, 5685 Uggdal

Innspill til søknad om dispensasjon fra arealdelen i kommuneplanen Herved vil jeg komme med innspill til LerøyVest AS sin søknaden om dispensasjon fra arealdelen i kommuneplanen i Tysnes kommune. Vi viser til tidligere meget stort lokalt engasjement mot Lerøy Vest AS sin søknad om akvakulturlokalitet eller havbrukslokalitet nord for Vernøy. En dispensasjon vil gjennomhulle vernet av området for fremtiden. Argumentene for vern av området nord for Vernøy i forrige søknadsprosess er fremdeles like aktuelle. Derfor vil jeg og min familie bruke denne anledningen til sterkt å minne om disse. Området nord for Vernøy er et FFNF: ferdsel, fiske, natur- og fritidsområde i kommunen og henviser til «Kommuneplanen sin arealdel 2010-2022. Vedlegg 1: Konsekvensutgreiing nye areal». En Akvakulturlokalitet må ansees for å være et meget stort inngrep i området all den tid Lerøy Vest AS søkte om å få tillatelse til en dimensjon på hele 12 ringer og en MTB på 5460 tonn. Området nord for Vernøy er et av de siste igjen i Tysnes kommune uten havbruk og av den grunn er det svært viktig å beholde dette området som fiske-, natur- og fritidsområde. En Akvakulturlokalitet i området vil virke forstyrrende inn på naturen og være til sjenanse for mennesker. Vi som oppholder oss i området merker allerede støy fra havbruket lokalisert sør for Lille Vernøy, Midtfluen, og lysforurensingen fra samme havbruk. Dette vil også merkes godt fra en mulig fremtidig havbrukslokaliteten som en dispensasjon vil åpne opp for. Lerøy Vest AS sine planer går ut på å ha enda større dimensjonen på havbruket enn det som allerede er i området. I området er det et mangfoldig fugleliv med bl.a. fiskeørn og ærfugl. Området det søkes om dispensasjon fra arealplanen for med sikte på senere å kunne søke om en fremtidig akvakulturlokalitet, er spesielt utsatt for stor sjø og høye bølger. Det er mye sterk vind Side 1 av 2

og strøm nord for Enes, Russøy og Lambøy. Spesielt tar vinden fra nordvest og fra øst der. Dette vil medføre en meget høy risiko for rømning av fisk. FFNF-området ved Vernøyene er et spesielt godt fiskested som er mye brukt av fritidsfiskere og yrkesfiskere. Spesielt er det verd å nevne her at Bersfluen er en meget populær fiskeplass. Det observeres jevnlig fiskesjarker fra Austevoll, Os og Sund der i tillegg til de fra Tysnes. Området mellom Vernøyene har varierte bunnforhold. Det finnes alt fra sandbunn, skjær, fluer og korallrev og er derfor en yngleplass og beiteplass for en meget stor variasjon av fiskeslag som bl.a. makrell og brisling i tillegg til hummer. Ved en forurensingsulykke vil disse yngleplassene og fiskeplassene bli meget negativt påvirket. I området observerer vi allerede et fettlag som legger seg på strendene og i vikene. I tillegg til den potensielle forurensningsfaren, støy- og lysforurensingen kommer den optiske forurensingen av FFNF-området. Området rundt Vernøyene er et mye brukt fritidsområde for hytte-, båt- og fisketurister. Det er et meget velegnet område for vannsport som bl.a. kanopadling og dykking. Lille Vernøy og Instøy har også fine gåturer og nydelig utsikt. Det er mange badeplasser på øyene som blir brukt av fastboende og turister. Turister blir der gjerne en uke. Det er vanskelig å forestille seg noe annet enn at en dispensasjon fra arealplanen med sikte på senere å kunne søke om en fremtidig akvakulturlokalitet vil ha en negativ effekt på turismen i området. En dispensasjon fra arealdelen med de negative konsekvensene et fremtidig havbruk vil ha, vil derfor også ha en negativ påvirkning for fremtidige planer om permanent bosetning på Enes.

Med vennlig hilsen Terje Enes

Side 2 av 2

Fra: Oddmund Hjelland [[email protected]] Til: [email protected] [/O=KOMM/OU=First Administrative Group/cn=Recipients/cn=Post] Kopi: Sendt: 08.10.2014 18:00:58 Emne: Protest mot framtidig akvakulturlokalitet nord for Vernøy på Reksteren. Vedlegg:

Underteikna protesterer med dette på at det blir gitt dispensasjon frå arealdelen om ei framtidig akvakulturlokalitet i området nord for Vernøy på Reksteren. Området rundt er frå før hardt belasta med oppdrettsanlegg og ein dispensasjon i eit nytt område vil skada både fiskemuligheter og friluftsintresser- Ikkje langt frå dette området ligg ei av dei finaste badevikane i området!

Mvh Oddmund Hjelland

Norges Miljøvernforbund Postboks 593 5806 Bergen

Tysnes kommune Bergen 9.10.2014 [email protected]

Høringsuttalelse på Lerøy Vest sin søknad om dispensasjon fra kommunedelplanen. Norges Miljøvernforbund (NMF) krever at miljøverstingen Lerøy Vest AS ikke innvilges dispensasjon på kommunedelplanen. Den omsøkte lokaliteten hvor Lerøy vil flytte konsesjoner til består av gode fiskeplasser som dermed vil forsvinne.

Miljøvernforbundet har grunn til å tro at Lerøy Vest AS har ødelagt lokalitetene sine såpass mye at de vil flytte til et nytt område uten å rydde opp etter seg. Lerøy eier over halvparten av aksjene i Sjøtroll. Disse selskapene har Miljøvernforbundet politianmeldt ved flere anledninger. På bakgrunn av anmeldelse av NMF ble Sjøtroll idømt 1,4 millioner kr i bot av Sunnhordland tingrett tidligere i år pga rømning av oppdrettslaks. I 2008 ble samme selskap idømt bot på 2,8 millioner kr etter at 400 tusen regnbueørret rømte. Miljøvernforbundet har filmet på 280 meters dyp under et av Sjøtroll sine anlegg hvor havbunnen var full av råtnende fiskeskit og fôrpellets som det boblet metan ut av: www.youtube.com/watch?v=SeJSZEmwD80 Det er derfor all grunn til å frykte at de ønsker å etablere seg på denne nye plassen som er en god fiskeplass de da vil ødelegge som følge av at eksisterende lokaliteter er sterkt miljøskadet.

NMF krever at det ikke tillates utvidet fiskeoppdrett i åpne merder verken i Tysnes kommune eller andre steder. Fiskeoppdrettsnæringen må legge ned eller legge om driftsformen til tette, lukkede anlegg som henter vann under fotosyntesesjiktet og renser alle utslipp.

1 En skal bruke best mulige tilgjengelige teknikker med hensyn på miljø. Dette er uforenlig med å gi tillatelse til å drive fiskeoppdrett i dagens åpne nøter hvor alt som er av sykdommer, parasitter og fiskeavføring flyter gjennom nøtene. Det har vært flere forsøk med tette anlegg og vi ser flere aktører som nå kommer med nye typer anlegg. Det er derfor utvilsomt at anlegget det søkes konsesjon til IKKE er av best tilgjengelige teknikker. Med slike anlegg vil de heller ikke ha behov for å ankre opp på strømutsatte gode fiskeplasser.

Vi vil her vise til et av de siste tette anlegg som viser at slike anlegg innebærer store besparelser da dødeligheten er lav, fiskehelsen god og også fôrfaktoren er mye bedre: www.nmf.no/default.aspx?pageId=121&articleId=3144&news=1

KLIF opplyste i 2009 om at utslipp fra et oppdrettsanlegg med tillatelse til 3120 tonn laks, tilsvarer et avløpsutslipp fra en by på rundt 50 000 innbyggere. Søknaden om flytting av 5440 tonn biomasse tilsvarer dermed å flytte næringssaltutslipp tilsvarende en by med over 87 500 innbygere.

I tillegg kommer spredning av sykdommer og beslag av det som er en god fiskeplass. Sjøtroll / Lerøy burde heller be om unnskyldning for utslippene de har sluppet urenset ut i havet gjennom flere år. De har blitt anmeldt av NMF for storstilt rømming av oppdrettslaks som genetisk forurenser villaksen. Det er uforsvarlig å belønne miljøkriminelle.

I tillegg til utslipp av næringsstoff og organisk stoff, gir lakselus og skader i økosystemet på grunn av rømt laksefisk stor belastning på omgivelsene til akvakulturanlegg. Etablering og drift av akvakulturanlegg har også påvirkning på rovfugl, sjøfugl, pattedyr og andre marine arter og naturtyper. NMF hevder at også denne problematikken kan løses gjennom bruk av tette flytende anlegg.

Miljøvernforbundet krever tette, flytende anlegg i sjøen for å få slutt på dagens enorme problemer med oppdrett i åpne merder. Dagens driftsform med åpne nøter hvor alt som er av avføring, for, sykdommer og parasitter driver gjennom nøtene og spres utover med havstrømmene er miljømessig fullstendig uakseptabel. Den innebærer spredningen av medikamenter som dreper lakselus men også alle andre skalldyr (flubenzuroner og ulike typer nervegift). Det etsende avlusingsstoffet hydrogenperoksid påfører også fisken uakseptabel smerte og skader. Lakselusen påfører både oppdrettsfisken lidelse og bidrar til smittespredning av sykdommer mellom både oppdrettsfisk og villfisk. I tillegg kommer tidligere omtalte mengder med næringssaltutslipp / kloakk. I tillegg til dette kommer faren for antibiotikaresistens.

Miljøvernforbundet vil påpeke at næringen i skrivende stund ikke er i nærheten av å ha kontroll på lakselus og sykdommer. I tillegg er det stor vekst i giftutslipp. Sjøørreten er nå i ferd med å utryddes pga lakselus.

2 ”Det har aldri vært så mye lakselus på sjøørreten som i år, sier forsker Bengt Finstad i Norsk institutt for naturforskning (Nina)”. Finstad uttaler at han er sjokkert over hvor ille det er. ”- Hvis vi ikke gjør noe med lakselusa nå, vil det ikke være fiskbar bestand av sjøørret i Norge om ti år, sier Finstad i en pressemelding fra Nina”. http://nina.no/Aktuelt/Artikkel/tabid/945/ArticleId/3454/Slar-alarm-for- sjoorreten.aspx www.adressa.no/nyheter/nordtrondelag/article10205887.ece

Vi har sommeren 2014 registrert at til og med fjordarmen Nordåsvannet i Bergen som har svært lavt saltinnhold grunnet smalt grunt utløp har hatt mye sjøørret med opptil 100 lakselus. Her har ørretstammene tidligere hatt små problemer med lakselus imotsetning til resten av fylket. www.fanaposten.no/nyheter/Sjoorreten-dor-av-lakselus- 180937.html#.U7v66qg0dZ0 www.fanaposten.no/nyheter/Oppfordrer-fiskeriministeren-Atil-a-komme-pa- besok-182431.html#.U7v6_Kg0dZ0

Da sjøørreten oppholder seg i kystområdene mesteparten av livet er de langt mer sårbar for lakselus enn laks. Med den uansvarlige driftsformen med ha laks i åpne mærer er Brattavika anlegget med på å forårsake enorm lakselusproduksjon sammen med omkringliggende anlegg som rammer sjøørret også i Nordåsvannet som ligger omtrent 30 km unna anlegget. I tillegg til andre store miljøskader som forårsakes av anlegget og problemene av disse vil forsterkes med vekst.

Parasitten lakselus, sprer seg i larvestadiet i fotosyntesesjiktet. Den kan også føre med seg annen sykdom. I tillegg til denne parasitten skjer mye av spredningen av fiskesykdommer i fotosyntesesjiktet. Av den grunn er det helt nødvendig å forhindre at oppdrettsfisk svømmer kontinuerlig i dette sjiktet og infiseres og sprer sykdommer videre. Som en følge av dette brukes det idag svært farlige midler til avlusing og smittehåndtering. Blant annet te- og diflubenzuron samt nervegifter. I tillegg drives det også som en følge av dette rovdrift på leppefisk. Tall publisert i mars viser en skremmende stor vekst i de farligste avlusingsmidlene, en fordobling på et år. Alt fra reker, krabber, hummer og mindre kreps som er viktig som føde for villfisk drepes av disse midlene. Stadig mer av de ekstremt giftige avlusingskjemikaliene flubenzuroner brukes. Samtidig drives det rovfiske på leppefisk som ytterst sjeldent lever mer enn et år inni fiskeoppdrettsanleggene. Den store bruken av diflubenzuron og teflubenzuron skjer pga av at lakselusen begynner å bli resistent mot alle andre midler og næringen har en gjennomgående skruppelløs moral hvor de ikke går av veien for å drepe alt annet liv om nødvendig for å kunne fortsette den uforsvarlige veksten. Flubenzuronene brytes veldig langsomt ned. I en artikkel

3 av saksbehandler Tonje Høy i SLK heter det bl.a. at Statens forurensningstilsyn presenterte følgende konklusjon: “Begge midlene må karakteriseres som tungt nedbrytbare, bioakkumulerende og meget giftige for vannlevende organismer, spesielt for krepsdyr og leddormer” (Høy 1996).

Rekordhøyt utslipp av svært miljøskadelige avlusringsmidler i 2013: www.miljodirektoratet.no/no/Nyheter/Nyheter/2014/Mars-2014/Rekordhoyt-forbruk- av-miljoskadelige-lusemidler/

Dokumentasjon på de svært giftige avlusingsmidlene som brukes: www.fom-as.no/files/Lusenettverk/RFN/Lusekurs/Behandlingsalternativer_lus_mars_2010.pdf

Norske fjorder full av gift fra fiskeoppdrett: www.nrk.no/mr/norske-fjorder-full-av-lusegift-1.10878189

Sykdom i havet spres atskillig lettere enn i luften. De åpne merdene må erstattes av flytende tette anlegg som henter vann under fotosyntesesjiktet og filtrerer alle utslipp.

4 idag svært farlige midler til avlusing og smittehåndtering. Blant annet te- og diflubenzuron samt nervegifter. I tillegg drives det også som en følge av dette rovdrift på leppefisk. Det er i fotosyntesesjiktet nært havoverflaten at lakseluslarvene sprer seg. Ved å skjerme oppdrettsfisken fra vann i fotosyntesesjiktet, kan vi forhindre spredningen av enorme mengder lakselus i tillegg til sykdom. Dette er nok en gang vist i forsøk: www.nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/1.10899635

Derfor er det nødvendig at vannet oppdrettsfisken svømmer i blir hentet under fotosyntesesjiktet. Den store mengden fisk som står året rundt tett samlet i merder gjør at det kontinuerlig er millioner av verter til å føde parasitter, virus og bakterier som hele tiden sprer seg. Parasitten lakselus bidrar også til spredning av fiskesykdom. Paranucleospora theridion (PT) er et eksempel på dette. PT kommer inn i laksen via gjellene.

Der vokser den i et par måneder, før den går ut i huden og over i lakselusa der den formerer seg de påfølgende en til to månedene. Når lakselusa dør frigjøres store mengder med sporer som kan overleve i sjøen i opptil ett år før den kan angripe laksen på nytt. I 2006 var det anlegg som tapte 80 prosent av laksen på grunn av dette. Så sent som i år 2010 har det vært opptil 50 prosent dødelighet på det meste så vidt vi vet, ifølge professor Are Nylund. www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_trondelag/1.7371990

At problemene med parasitter og lus forsterker hverandre ser vi også i forbindelse med pancreas desease (PD) som er den fiskesykdommen som er det største problemet i dagens fiskeoppdrett. Anlegg med stor lakselusbelastning har lettere for å utvikle klinisk PD. Det er ikke overraskende at en parasitt svekker fiskens mulighet til å håndtere parasitter. Syk fisk vil også tilsvarende lettere dø under avlusing da giftstoffene i avlusingsmidler er en hard belastning for fisken.

Fiskeoppdrettsnæringen sliter ogsmå med andre sykdommer som infeksiøs lakseanemi (ILA) hvor siste rapporterte utbrudd ble påvist i oktober 2014 i Nordland ved lokaliteten 13047 Våtvika. I tillegg en rekke andre sykdommer som f.eks Hjerte og skjelettmuskelbetennelse (HSMB) og proliferativ gjellebetennelse (PGB). Dette viser at dagens fiskeoppdrett i Norge er uforsvarlig med hensyn på fiskevelferd.

Inntil nå har næringens eneste svar vært å bruke mer gift for å begrense disse problemene. Det er også i gjennomsnitt 10 tonn villfisk under et oppdrettsanlegg, som også blir påvirket av næringens utslipp av avføring og gift. Dagens smittespredning av alt som er av sykdom og parasitter i fotosyntesesjiktet via oppdrettsmerdene er derfor totalt uforsvarlig.

Giftutslippene i kombinasjon med enorme næringssaltutslipp er en enorm trussel mot det marine miljø langs kysten. Flubenzuronutslipp i forbindelse med

avlusing er en trussel mot alle skalldyr i ekstremt små doser. Dette gjelder ikke bare skalldyr som hummer, krabbe og reker. Men det gjelder og alle krepsdyr som inngår i næringskjeden et eller to hakk under rovfisken som er våre matfisker. Vi ble følgelig ikke overrasket da undersøkelser viste at kort tid etter at flubenzuroner ble brukt høsten 2009, ble det funnet mengder av dette som ville vært ulovlig i Storbritannia så mye som en km unna anleggene. Dagens driftsform er dermed en ekstremt stor trussel mot hele det marine miljøet fra og med Rogaland til og med Finnmark. Åpne merder må følgelig forbys. For å unngå problemene med forurensning og spredning av sykdom og parasitter må vi altså over i en eller flere former for lukkede anlegg. KLIF har omtalt ulike anleggstyper i “Vurdering av nye tekniske løsninger for å redusere utslippene fra fiskeoppdrett i sjø”.

Rømming av oppdrettslaks er en av de mest alvorlige truslene vi har mot en sunn norsk villaksstamme. Norges Miljøvernforbund estimerer at det rømmer 1 mill oppdrettslaks og 2,5 mill smolt fra anlegg hvert år. Norges villaksstamme har i dag en samlet gytebestand på rundt regnet 400.000 individer. Det vil si at drøyt 6 ganger vår samlede villaksstamme rømmer fra oppdrettsanlegg hverår. Slike overveldende tall av oppdrettslaks i våre farvann utgjør en overhengende genetisk fare for villaksen.

Tidligere er det målt innsig på opptil 82 % oppdrettslaks i flere vassdrag før gyting. (eksempel Oselva i Hordaland) Slike høye tall vitner om store mengder uregistrerte rømninger og uansvarlig drift. Ifølge Havforskningsinstituttets nyhetsbrev nr 11 – 2008 er volumet av lakseoppdrett i Norge blitt så stort at selv minimale rømninger kan forverre villaksens allerede utrydningstruede status. Blåfjellsvassdraget ligger like innenfor omsøkte konsesjon på Kifjordneset. Siden det har vært lite kunnskap om oppdrettslaksens adferd etter rømning har man sett lite effektiv gjenfangst av rømt laks. Dette er grunnet at laksen beveger seg bort fra anlegget raskere enn tidligere trodd. Ved målinger gjort av Havforskningsinstituttet fant man ut at laksen kan bevege seg over 40 km på enuke. Slike funn støtter oppunder hvor viktig det er å forhindre rømning. Både genetisk forurensning og sykdomsspredning til våre ville truede laksebestander er en betydelig fare ved dagens driftsform. Noe som tette, flytende anlegg gjennomgående vil forhindre. Vi vil også understreke at rømningstallene fra fiskeoppdrettsnæringen åpenbart underrapporteres.

Oppdrettsnæringens bruk av antibiotika truer folkehelsen. Norges Miljøvernforbund advarte Helsetilsynet for 12 år siden om farene ved å gi oppdrettsfisk kjemisk/kunstig antibiotika (chemo terapautica). Nå kommer forskning som bekrefter det NMF så lenge har advart mot: grunnet bruk av antibiotika i oppdrettsnæringen så trues folkehelsen av motstandsdyktige bakterier i sjø og vann. Oppdrettslaks får samme type antibiotika som mennesker. Når bakterier som lever i vann blir motstandsdyktig mot slike

medisiner, kan det på sikt være uheldig for folkehelsen. I et brev til Helsesynet ba NMF om et interdepartementalt samarbeid mellom fiske- human- og dyrehelsen, for å se om bruken av kjemisk antibiotika er farlig for mennesker. NMF sin hovedbekymring var at bruk av kjemisk antibiotika ville danne såkalte dødsmikrober i Norge. Fem år etter denne advarselen dukket også dødsmikrobene opp. NMF mener dette har klar sammenheng med bruk av antibiotika i oppdrettsnæringen, da bredspektret, kjemisk antibiotika forårsaker resistens hos bakteriene. At folkehelsen trues av motstandsdyktige bakterier i sjø og vann er dokumentert i en ny forskningsrapport fra Norges veterinærhøgskole. I oppdrettsnæringen blir antibiotika gitt som tilsetning i fôret. Deler av fôr med antibiotika og fiskeavføring som inneholder ufordøyd antibiotika, faller ned på bunnen av anleggene og blir liggende der. - Dette kan i sin tur resultere i seleksjon av antibiotikaresistente gener hos bakteriene i miljøet fordi bakterier med slike gener er de som overlever og vokser videre, sier Syed Qaswar Ali Shah ved Norges veterinærhøgskole. Kilde: Folkehelsen trues av motstandsdyktige bakterier i sjø og vann (www.forskning .no) Dette er bare en av mange trusler mot folkehelsen fra oppdrettsnæringen. Tette anlegg kan være løsning på dette problemet.

Konklusjon Miljøvernforbundet krever avslag på Lerøy Vest AS sin søknad om dispensasjon fra kommunedelplanen for å flytte anleggene til Vernøy med den følge at også denne fiskeplassen blir rasert. Da vil alle fiskeplassene i dette området være ødelagt. Kun hvis anlegget i sin helhet blir et lukket anlegg som renser alle utslipp vil det være akseptabelt å tillate flytting av konsesjonene såfremt de ikke etableres på gode fiskeplasser..

Dagens driftsform med åpne fiskeoppdrettsanlegg er som vi har dokumentert er uforenlig med definisjonen av beste tilgjengelige teknologi. Miljøvernforbundet vil påpeke at miljøkonsekvensene er uforsvarlige ved innvilgelse av flytting av konsesjone. Miljøvernforbundet vil derfor klage på en eventuell dispensasjonsinnvilgelse.

Miljøvennlig hilsen

Kurt W. Oddekalv Øystein Bønes Leder Saksbehandler

Fra: Johan F R Kayser [[email protected]]
Til: [email protected] [/O=KOMM/OU=First Administrative Group/cn=Recipients/cn=Post]
Kopi:
Sendt: 10.10.2014 23:48:26
Emne: Klage på søknad dispensasjon fra arealdelen v/Lerøy as
Vedlegg:

Det er søkt om dispensasjon fra kommunens ferske arealdel for området omring Reksteren. Det ligger allerede 2 oppdrettsanlegg i "smul sjø" i nordre del av bassenget øst for Reksteren og syd for Instøy. Disse grenser til FFNF område hvor tidligere gode fiskeplasser er skjemt og hvorfra det landes fisk fulle av pellets fra angjeldende anlegg.

Området som nå er omsøkt vil medføre betydelig reduksjon av mulighet for annen aktivitet, om det godkjennes.

F - Ferdsel: med det BETYDELIGE arealet som ansøkes vil fritids- og annen ferdsel i aksen nord-syd bli særdeles vanskeliggjort.

Passasjene mellom hhv Rusøy- Vetle Vernøy og Vetle Vernøy - Instøy blir flittig brukt. I helger sommerstid går det rene "konvoier" langs aksen. Svært uheldig om trafikken legges til passasjen mellom Vernøy og Rusøy, hvor farvannene er meget urent.

F - Fiske: det ansøkte området er plassert hvor de beste og mest besøkte fiskeplassene i området ligger.

NF - Natur- Friluftsliv: Øyene i området er yndet området for en rekke mennesker i sommermånedene , ikke bare fra Tysnes, men også dagsreisende fra Austevoll, Os og Bergen reiser hit for å bade på de idylliske badeplassene på Vetle Vernøy,. Andre ankrer opp, både seilbåter og motorbåter, enten for overnatting, eller for bare "å ligge på svai" helgen igjennom.

Området det er søkt dispensasjon for vil båndlegge betydelig areal såvel på sjø som på land og redusere det biologiske mangfold bekymringsfullt mye i et område som allerede i stor grad er forringet av eksisterende anlegg, som har medført tilgrisete strender, ødelagte fiskeplasser, og som støyer/durer døgnet rundt.

Bergen 10.10.14

Johan Fredrik Kayser

SAKSPROTOKOLL

FRAMLEGG TIL VEDTAK FRÅ FORMANNSKAPET 15.10.2014:

1. Tysnes kommune ønskjer å halda fram arbeidet med å marknadsføra og utvikla reiselivet saman med dei andre Sunnhordlandskommunane gjennom det etablerte samarbeidet i Vi- sitSunnhordland. Kommunen ser ikkje at det ligg føre eit fagleg grunnlag for å avvikla Vi- sitSunnhordland, og konsekvensane av ei nedlegging er heller ikkje synleggjort.

VisitSunnhordland bør vurdera å inngå eit nærare samarbeid med Bergensregionen.

2. Dersom Hordaland fylkeskommune vil leggja om verkemiddelpolitikken mot tre reisemålsselskap i fylket, må det gjerast ei nærare utgreiing av dei forholda kommunen peiker på over. Ei organisering i ein Bergensregion må eventuelt skje med eit samla Sunn- hordland. I eit slikt samarbeid må det vera eit vilkår at Sunnhordland ‘synest att’ og får ein klar profil i marknadsføringa. Det må vidare vera ein føresetnad at det vert oppretthalde eit lokalkontor med særleg ansvar for reiselivet i Sunnhordland.

3. Kommunen legg til grunn at Hordaland fylkeskommune ikkje legg opp til ei omorganisering av reiselivet som krev auka økonomisk medverknad frå kommunane i Sunnhordland.

SAKSFRAMLEGG Tysnes kommune

OMORGANISERING AV REISELIVSARBEIDET I HORDALAND - UTTALE

Sakshandsamar: Vibeke Øxnevad Stoltz

Arkivsak : 14/609 - Arkivkode: 615

Vedlegg: 1. Reiselivsorganiseringen i Hordaland 2. Region Bergen reiselivssatsing

SAKSUTGREIING:

Innleiing Regjeringa la i 2012 fram eit forslag til ny reiselivsstrategi, «Destinasjon Norge». Føremålet er å organisera reiselivet meir effektivt og med ei klårare oppgåvedeling. Strategien er følgt opp lokalt med ein prosess i regi av fylkeskommunen i samarbeid med reisemålsselskapa i fylket. Konsulentselskapet Kaizen har utarbeida ein rapport som er handsama i Samarbeids- rådet for Sunnhordland. Samarbeidsrådet fatta 11. september slikt vedtak:

1. Samarbeidsrådet for Sunnhordland tek Kaizen sin rapport til orientering. 2. Kommunane får frist til 15. november til å gjera vedtak om kva destinasjonsselskap ein ønskjer å høyre til.

Saksutgreiing Hordaland har ifølgje konsulentselskapet Kaizen tre sterke merkenamn; Voss, Hardanger og Bergensregionen. Med utgangspunkt i desse foreslår Kaizen å organisera reiselivet i fylket i tre destinasjonsselskap, og Tysnes og dei andre Sunnhordlandskommunane er altså bedne om å ta stilling til kva for region ein ønskjer å tilhøyra.

Rapporten føreslår at reiselivsaktivitetane i Sunnhordland og i Kysteventyret vert avvikla. Vidare at Kvinnherad inngår eit samarbeid med Reisemål Hardangerfjord AS, grunngjeve med at Rosendal er den viktigaste reiselivstaden i Kvinnherad og naturleg høyrer inn under merkevara Hardangerfjord. Rapporten gjer framlegg om at Bergen vert tilført kommunane i Nordhordland, på Sotra og i Sunnhordland (unnateke Kvinnherad, Etne og Sveio), under pa- raplyen «Bergen Coast». Kaizen hevdar ikkje å ha faglege argument for å anbefala løysingar for Etne og Sveio. Desse kan, om dei vil, vera del av Destinasjon Haugesund og Haugalandet, eventuelt at Etne vel samarbeid med Hardanger og at Sveio knyter seg til Bergen. Innhaldet i Kaizen-rapporten kan summerast opp slik:

Samarbeidsrådet for Sunnhordland inngår ein 5-årig avtale med Reisemål Hardangerfjord for Kvinnherad kommune. Her kan liggja ei utfordring ved at Hardangerkommunane i dag betaler monaleg meir inn til reismålsselskapet sitt enn det Kvinnherad gjer til Samarbeidsrådet. Det vert sett i gang eit utviklingsprosjekt for Folgefonna, leia av Reisemål Hardangerfjord AS i samarbeid med Folgefonna Nasjonalparksenter i Rosendal. Samarbeidsrådet for Sunnhordland, på vegne av Austevoll, Tysnes, Stord, Fitjar og Bømlo, inngår ei 5-årig samarbeidsavtale med Bergen Reiselivslag. Samarbeidsrådet skal då stoppa eigne marknadsaktivitetar. Samarbeidsrådet med fleire etablerer eit 3-årig utviklingsprosjekt med arbeidstit- tel «Bergen Coast» med føremål å løfta fram kystområdet mellom Sognefjorden og Bømlafjorden, leia av Bergen Reiselivslag. Verksemdene i dei respektive kommunane inngår medlemsskap i Reisemål Hardangerfjord AS eller Bergen Reiselivslag. I samband med nyorganiseringa bør det settast i gang prosessar med å «videreutvikle dei lokale vertskaps-og verdiskpingsnivåene med nye kostnadseffektive løsninger. Dette bør igjen tilpasses både dagens lokale besøksstruktur og næringens og kommunenes ambisjonsnivå mht. reisemålsutviklingen. Ressursbruken på dette nivået kommer i tillegg til driften av fellesfunksjoner som de tre destinasjonsselskapene vil få ansvar for.» Enten Etne og Sveio blir en del av Haugalandet, Hardanger eller Bergen, så bør avtalene gå igjennom Samarbeidsrådet for å ikkje svekka regionssamarbeidet.

Ifølgje rapporten driv dei fem reisemålsselskapa i Hordaland effektivt og godt. Eit premiss for den nasjonale reiselivsstrategien er at desse selskapa ikkje fungerer, ein premiss som for Hor- daland sin del altså kan synast å vera feil. Rapporten meiner likevel at reiselivet i Hordaland bør samla seg om dei tre selskapa i Bergen, Hardanger og Voss.

VisitSunnhordland, som er vårt reisemålsselskap, vart starta i 2003. Etne og Sveio er i tillegg medlemmer i Destinasjon Haugesund og Haugalandet. Vidareføring av dagens ordning er ikkje eit alternativ i høyringsdokumentet. Fylkeskommunen betaler i dag ca. kr. 150 000 i driftsmidlar til VisitSunnhordland. Dersom ein vel å ikkje gå inn i ein større destinasjon, har fylkeskommunen ifølgje Samarbeidsrådet ‘signalisert’ at desse midlane vil falla vekk.

Administrasjonen i Samarbeidsrådet har i samarbeid med Bergen reiselivslag sett på alternative samarbeidsmodellar der heile Sunnhordlandsregionen samarbeider med Bergen, sjå notat vedlagd saka. Administrasjonen i Samarbeidsrådet er innstilt på at eit samla Sunnhordland vender seg mot Bergen.

Styringsgruppa for reiseliv i Samarbeidsrådet, som er sett saman av næringsaktørar og kommunalt oppnemnde medlemmer, har gitt følgjande fråsegn i saka:

1. Styringsgruppa tek Kaizen rapporten til orientering, men vil ikkje følgja alle konklusjonane i rapporten. Sunnhordland ynskjer å vera samla i si satsing på reiseliv. 2. Reiselivsbedriftene i regionen må profilere seg som ein del av Bergensregionen. 3. Prosjektet Bergen Coast and fjords må starte opp så snart det lar seg gjera. 4. Reiselivsdestinasjonen Sunnhordland vil samarbeide med dei andre nabodestinasjonane der dette er formålstenleg.

Vurdering Spørsmålet er først og fremst å finna den løysinga som best marknadsfører og utviklar reiselivsregionen Sunnhordland. Det er likevel og eit spørsmål om korleis reiselivsverksemder og kommunar ønskjer å profilera seg, og kva for region ein ønskjer å knyta seg opp mot. Spørsmåla femnar om identitet, omdømebygging, profilering og sal/marknadsføring, og er av både reislivsfagleg og politisk karakter.

Kommunane samarbeider i dag gjennom VisitSunnhordland, som Kaizen-rapporten altså hevdar vert drive effektiv og godt. Rådmannen meiner at Sunnhordland også i det vidare må stå samla, og legg vekt på at også næringa sjølv meiner det. Ein ser ikkje at det er særleg faglege argument for å leggja Sunnhordlands-reiselivet inn under Bergen, og meiner at kommunane bør halda på dagens ordning. Alternativt kan regionen vurdera eit samarbeid med Bergen. Det må uansett vera eit vilkår at Sunnhordland sine interesser vert samordna, og at Bergen reiselivslag opprettar eit lokalkontor for å ivaretaka regionen.

Rådmannen ser at Bergen og Hardanger kan ha større merkenamn for internasjonal reiselivsmarknadsføring. Ein ser og at det kan vera stordriftsfordelar i ei ytterlegare samordning av marknadsaktivitetane i fylket. Ein ser likevel ikkje at ei omorganisering som foreslått i Kaizen-rapporten er tilstrekkeleg utgreidd eller konsekvensvurdert. Rapporten går ikkje inn på konsekvensane av at VisitSunnhordland vert lagt ned. Med Kaizen sin modell vil det mest ikkje vera midlar til andre lokale tiltak i Sunnhordland.

Ein ser heller ikkje at det er særleg faglege argument og/eller at det utan vidare vil vera i regionen si interesse å bli presentert som ein del av «Bergen Coast» eller Region Bergen i staden for å oppretthalda og odla Sunnhordlandsprofilen. Det må eventuelt vera eit vilkår at Sunnhordland synest att i eit større samarbeid. Regionen har med sin natur, sine kulturarrangement, sine eineståande føresetnader for småbåtturisme m.m. eit klart særpreg i høve til resten av ein Bergensregion. Rådmannen meiner at det ikkje vert mindre viktig å løfta fram dette dersom Sunnhordland skulle verta underlagt Bergen.

Økonomiske konsekvensar Kommunane betalar i dag 12 kr per innbyggjar for deltakinga i VisitSunnhordland. For Tysnes kommune utgjer dette kr 32.949. Ifølgje Kaizen-rapporten vil ei tilknyting til Bergen ikkje medføra særleg endringar i kostnadene for Sunnhordlandskommunane. I notatet frå Bergen reiselivslag er det likevel antyda at kommunane sin økonomiske medverknad må opp i kr 14-17 ved deltaking i «Region Bergen», dvs. ein meirkostnad for Tysnes på mellom kr 5.500 – kr 13.500. Meir effektiv organisering er likevel målet til regjeringa og fylkeskommunen, og rådmannen meiner følgjeleg at det ikkje skal vera naudsynt at kommunane skal måtta gå inn med meir midlar.

Konklusjon Rådmannen meiner at Sunnhordland også i det vidare må stå saman i reiselivsarbeidet og at dagens organisering gjennom VisitSunnhordland bør halda fram. Organisering i ein Bergensregion må eventuelt greiast ut nærare. Det må vera eit vilkår at ei omorganisering ikkje medfører auka kostnader for kommunane.

INNSTILLING FRÅ RÅDMANNEN:

1. Tysnes kommune ønskjer å halda fram arbeidet med å marknadsføra og utvikla reiselivet saman med dei andre Sunnhordlandskommunane gjennom det etablerte samarbeidet i VisitSunnhordland. Kommunen ser ikkje at det ligg føre eit fagleg grunnlag for å avvikla VisitSunnhordland, og konsekvensane av ei nedlegging er heller ikkje synleggjort.

VisitSunnhordland bør vurdera å inngå eit nærare samarbeid med Bergensregionen.

2. Dersom Hordaland fylkeskommune vil leggja om verkemiddelpolitikken mot tre reisemålsselskap i fylket, må det gjerast ei nærare utgreiing av dei forholda kommunen peiker på over. Ei organisering i ein Bergensregion må eventuelt skje med eit samla Sunnhordland. I eit slikt samarbeid må det vera eit vilkår at Sunnhordland ‘synest att’ og får ein klar profil i marknadsføringa. Det må vidare vera ein føresetnad at det vert oppretthalde eit lokalkontor med særleg ansvar for reiselivet i Sunnhordland.

3. Kommunen legg til grunn at Hordaland fylkeskommune ikkje legg opp til ei omorganisering av reiselivet som krev auka økonomisk medverknad frå kommunane i Sunnhordland.

Reiselivsorganiseringen i Hordaland

Analyse av dagens forretningsmodeller og forslag til ny destinasjonsstruktur

www.kaizen.no Reiselivsorganiseringen i Hordaland

Forord

Med utgangspunkt i den forrige regjeringens forslag til ny reiselivsstrategi ”Destinasjon Norge” ble det satt i gang prosesser for å utvikle en ny struktur for organisering av selskapene som gjennomførte de tradisjonelle fellesoppgavene i reiselivet som markedsføring, produktkoordinering og vertskapsfunksjoner.

Hordaland fylkeskommune som oppdragsgiver på vegne av Forum Reiseliv, engasjerte Kaizen AS for å lage et forslag til ny struktur for organiseringen av reiselivet i Hordaland basert på en analyse av dagens situasjon og fremtidige behov. Det har ikke vært en del av mandatet å analysere organisasjonene på lokalt nivå. Forslaget som er utarbeidet gjelder kun organiseringen av reiselivssamarbeidet og ikke samarbeidet mellom kommunene. Kommunesamarbeidet forutsettes å fortsette som nå gjennom de ulike regionrådene i fylket.

Lederne av de fem aktive destinasjonsselskapene i fylket har fungert som en faglig arbeidsgruppe for Kaizen AS. I tillegg har Forum Reiseliv fungert som prosessgruppe.

Analysene og forslaget som presenteres i denne rapporten er det Kaizen AS alene som er ansvarlig for. Vi vil takke destinasjonsselskapene og representantene for fylkeskommunen for konstruktive og kreative innspill i denne prosessen samtidig som vi ønsker oppdragsgiver lykke til videre med prosessen med for å etablere en ny struktur for organisering av fellesfunksjonen for reiselivet i Hordaland.

Bergen, 2.6.2014

Rolf E. Akselsen, prosjektleder Linda Løvfall

Kaizen AS 2 Reiselivsorganiseringen i Hordaland

Innhold

Forord ...... s. 2 Innhold ...... s. 3 Sammendrag ...... s. 5

1. Innledning, bakgrunn og målsetting ...... s. 10 1.1. Bakgrunn og kravspesifikasjon ...... s. 10 1.2. Gjennomføring ...... s. 10

2. Destinasjonene i Hordaland i dag ...... s. 13 2.1. Forretningsmodellen til Destinasjon Voss AS ...... s. 15 2.1.1. Kundesegmentene eller hvor inntektene kommer fra..... s. 15 2.1.2. Verdiforslaget eller hvilke verdier som skapes for kundene ...... s 15 2.1.3. Kommunikasjonskanaler ...... s. 16 2.1.4. Kunderelasjoner ...... s. 16 2.1.5. Inntektsstrømmer ...... s. 16 2.1.6. Nøkkelressurser ...... s. 17 2.1.7. Nøkkelaktiviteter ...... s. 17 2.1.8. Partnere ...... s. 17 2.1.9. Kostnadsstruktur ...... s. 18 2.1.10. Oppsummering ...... s. 19 2.2. Forretningsmodellen til Samarbeidsrådet for Sunnhordland ...... s. 20 2.2.1. Kundesegmentene eller hvor inntektene kommer fra ..... s. 21 2.2.2. Verdiforslaget eller hvilke verdier som skapes for kundene ...... s. 21 2.2.3. Kommunikasjonskanaler ...... s. 22 2.2.4. Kunderelasjoner ...... s. 22 2.2.5. Inntektsstrømmer ...... s. 22 2.2.6. Nøkkelressurser ...... s. 23 2.2.7. Nøkkelaktiviteter ...... s. 23 2.2.8. Partnere ...... s. 23 2.2.9. Kostnadsstruktur ...... s. 23 2.2.10. Oppsummering ...... s. 24 2.3. Forretningsmodellen til Reisemål Hardanger Fjord AS ...... s. 25 2.3.1. Kundesegmentene eller hvor kommer inntektene fra...... s. 26 2.3.2. Verdiforslaget eller hvilke verdier som skapes for kundene ...... s. 26 2.3.3. Kommunikasjonskanaler ...... s. 26 2.3.4. Kunderelasjoner ...... s. 27 2.3.5. Inntektsstrømmer ...... s. 27 2.3.6. Nøkkelressurser ...... s. 27 2.3.7. Nøkkelaktiviteter ...... s. 28 2.3.8. Partnere ...... s. 28 2.3.9. Kostnadsstruktur ...... s. 29 2.3.10. Oppsummering ...... s. 29 2.4. Forretningsmodellen til Nordhordland Reiselivslag ...... s. 30

Kaizen AS 3 Reiselivsorganiseringen i Hordaland

2.5. Forretningsmodellen til Bergen Reiselivslag ...... s. 31 2.5.1. Kundesegmentene eller hvor inntektene kommer fra...... s. 31 2.5.2. Verdiforslaget eller hvilke verdier som skapes for kundene ...... s. 32 2.5.3. Kommunikasjonskanaler ...... s. 33 2.5.4. Kunderelasjoner ...... s. 33 2.5.5. Inntektsstrømmer ...... s. 33 2.5.6. Nøkkelressurser ...... s. 34 2.5.7. Nøkkelaktiviteter ...... s. 34 2.5.8. Partnere ...... s. 35 2.5.9. Kostnadsstruktur ...... s. 36 2.5.10. Oppsummering ...... s. 36 2.6. Forretningsmodellen til Kysteventyret ...... s. 38 2.6.1. Kundesegmentene eller hvor inntektene kommer fra...... s. 38 2.6.2. Verdiforslaget eller hvilke verdier som skapes for kundene...... s. 38 2.6.3. Kommunikasjonskanaler ...... s. 39 2.6.4. Kunderelasjoner ...... s. 39 2.6.5. Inntektsstrømmer ...... s. 39 2.6.6. Nøkkelressurser ...... s. 39 2.6.7. Nøkkelaktiviteter ...... s. 39 2.6.8. Partnere ...... s. 40 2.6.9. Kostnadsstruktur ...... s. 40 2.6.10. Oppsummering ...... s. 41 2.7. Oppsummering og analyse av alle forretningsmodellene ... s. 43 2.7.1. Kundesegment, verdiforslag og inntekstrømmer ...... s. 44 2.7.2. Kommunikasjonskanaler og kunderelasjoner ...... s. 45 2.7.3. Nøkkelressurser og –aktiviteter samt kostnadsstruktur s. 45 2.7.4. Partnere ...... s. 46 2.7.5. Oppsummering og konklusjoner ...... s. 46 2.8 SWOT-analysen ...... s. 47 2.8.1. Hva kjennetegner et godt destinasjonsselskap? ...... s. 48 2.8.2. Sterke sider ...... s. 51 2.8.3. Svake sider ...... s. 52 2.8.4. Muligheter ...... s. 52 2.8.5. Trusler ...... s. 53 2.8.6. Konklusjoner og strategiske utfordringer ...... s. 53

3. Ny struktur i Hordaland ...... s. 55

3.1. Innledning ...... s. 55 3.2. En modell basert på å utnytte styrkene til Bergen, Hardanger og Voss ...... s. 57 3.2.1. Ny struktur for Bergen Reiselivslag gjennom etablering av Bergen Coast ...... s. 59 3.2.2. Ny struktur for Reisemål Hardanger Fjord AS med økt fokus på Folgefonna ...... s. 60 3.2.3. De andre kommunene i Hordaland ...... s. 60 3.2.4. Samarbeid mellom de tre selskapene for å bedre ressursutnyttelsen ...... s. 61 3.2.5. Fokus på vertskaps- og verdiskapings nivået ...... s. 63

Kaizen AS 4 Reiselivsorganiseringen i Hordaland

Sammendrag

Status for de fem operative destinasjonsselskapenes i Hordaland ble gjort gjennom kartlegging av deres forretningsmodeller. Ut fra denne kartleggingen kan det konkluderes med at det er mange likheter i forretningsmodellene. En av hovedkonklusjonene på denne gjennomgangen av forretningsmodellene er at destinasjonsselskapene i meget stor grad har fokus på sine kunder for å gi disse verdiforslaget eller ”value for money”.

De forskjellene som ble funnet i forretningsmodellene kan forklares ut fra omfanget på reisemålet og de geografiske avstandene innen reisemålet. Her tenker vi spesielt på:

• Salg og formidling av tjenester og varer til publikum og besøkende knyttet opp til driften av turistinformasjon på Voss og Vertskapssenteret i Bergen (sisteledds- markedsføring og salg) • Destinasjon Voss AS, Bergen Reiselivslag og Kysteventyret sin bygging av ”tett på” relasjoner mellom personale og kundene ved å etablere gode møtearenaer og aktiviteter

En annen faktor som skiller forretningsmodellene, er andelen av variable kommersielle inntekter som ikke kommer fra avtaler med bedrifter, kommuner, næringsfond o.l. For Bergen Reiselivslag utgjør disse variable kommersielle inntektene hele 87% av de totale inntektene. For Destinasjon Voss AS utgjør de 70%, for Samarbeidsrådet for Sunnhordland vel 55% og for Reisemål Hardanger Fjord AS knapt 50%.

Gjennomgangen viser også at mange av inntektspostene ikke er direkte overførbare. Dette gjelder spesielt bidragene fra lokale- og regionale kraft- og næringsfond. Disse har vedtekter o.l. som setter klare føringer på hvor og hva tilskuddene skal kunne brukes til.

Vi kan også med denne gjennomgangen avkrefte eventuelle hypoteser om at destinasjonsselskapene i Hordaland er overadministrerte og lite operative. I gjennomsnitt er kun mellom 10% og 15% av kostnadene inkl. eget personell knyttet til administrasjon. Dette betyr at mellom 85% og 90% av ressursene er knyttet til inntektsgivende og operative aktiviteter. Disse aktivitetene skaper verdi for kundene.

Basert på SWOT-analysen og de faglige vurderingene av suksesskriterier for destinasjonsselskap, har vi konkludert med følgende strategiske utfordringer for destinasjonene i Hordaland og som vil være sentrale faglige innspill til en ny struktur for organisering av fellesfunksjoner innen fylkets reiseliv:

• Det er en sterk vilje og evne til endring og samarbeid mellom dagens destinasjoner i Hordaland for å styrke konkurranseevnen både i forhold til andre destinasjoner utenfor fylket og internasjonalt, gjennom en ny struktur som både styrker merkevarene, utløser synergieffekter og bedrer ressursutnyttelsen. • Fokus på de eksisterende sterke merkevarene Bergen, Hardanger og Voss: Hvordan kan disse styrkes og samtidig utnyttes for andre. Bedrifter og steder i Sunnhordland, i Nordhordland og i Sund/Fjell/Øygarden samt aktører som ikke er omfattet av denne analysen, kan utnytte disse merkevarene ved aktivt å bli en del av dem.

Kaizen AS 5 Reiselivsorganiseringen i Hordaland

• Det er et spesielt behov for å styrke kystområdene som i dag faller utenfor den sterke merkevaren FJORDENE og aktivitetene spesielt knyttet til Bergen, Hardanger og Voss. Produkt- og markedsmessig antas kystområdene å ha et potensial både nasjonalt og internasjonalt. • Behovet for ”tett på” relasjoner skaper behov for nye kommunikasjonsarenaer og samarbeidsrelasjoner. Her er det store muligheter med å fokusere både på tema/ aktivitet og geografi gjennom utviklingsprosjekt, bruk av web/sosiale medier og aktivisering av lokale turistinformasjoner • Videreføring av dagens strategiske reislivsplaner både på fylkes- og destinasjonsnivå vil være en styrke for både næringsaktørene og stedene i Hordaland. En ny organisasjonsstruktur må inkluderes i nye planer for å skape forankring og entusiasme i forhold til felles visjoner, mål og strategier. • Videreutvikle og styrke forholdet til samarbeidspartnere både geografisk og tematisk i forhold til Fjord-Norge regionen, nasjonalt og internasjonalt. Samarbeidet må defineres som et virkemiddel for å oppnå egne mål på bedrifts- og destinasjonsnivå. • Hva betyr de nye kommunikasjonsformene? De skaper helt nye utfordringer og muligheter der kunden gjør en stadig større del av jobben. Samtidig er det minst like viktig å bli funnet på nettet og selv finne de ”rette” kundene. Denne effektive kommunikasjonsformen blir også fort en trussel dersom man ikke leverer som forventet. Negativ informasjon spres like fort som positiv informasjon. Derfor vil kompetanse på Internett, webutvikling og drift samt kvalitetssikring være viktige tema for destinasjonsselskapene også i fremtiden.

Andre viktige faktorer som er lagt til grunn for forslaget til ny struktur er:

• Bedriftenes vilje til å betale for fellesfunksjoner og prosesser er omvendt proporsjonal med avstanden til fellesapparatet eller organisasjonen. Nærheten til de som skal forvalte og bruke pengene gir større mulighet til kontroll på ressursbruken. • ”Never change a winning team” – det er alltid en risiko å endre ting som fungerer meget bra og skaper positive resultater. Bergen Reiselivslag fungerer i dag meget godt og jobber tett på både næringen i Bergen og kommunen. Hva skjer når man i tillegg skal ha jobbe med f.eks. bedriftene og ni kommuner i Nordhordland? • Koordineringsnivået vil alltid være avhengig av at verdiskaping- og vertskapsnivået fungerer godt. Dette betyr at en godt fungerende gjestebehandling og økonomisk verdiskaping alltid vil være en forutsetning for langsiktig suksess. Dette er oppgaver som ikke kan flyttes til koordineringsnivået. • Vi må kunne tenke langs to akser – geografi og tema. Prosjektet ”Aktiv hele året” er et meget godt eksempel på dette. Prosjektet ledes av Destinasjon Voss AS og har i tillegg deltakere fra både Hardanger og Sogn. • Et selskap skulle kunne administrere tre slike merkevarer. Behovet for å være ”tett på” og sikre en lokal finansiering og kvalitetssikring taler imidlertid mot kun et selskap i Hordaland.

Et sentralt mål for forslaget til ny struktur er å utnytte dagens ressurstilgang mer effektivt, styrke eksisterende merkevarer, bli blant de beste på å utnytte mulighetene på Internett og web og samtidig bidra til å gi gjestene en opplevelse minst som forventet.

Bergen Reiselivslag, Reisemål Hardanger Fjord AS og Destinasjon Voss AS foreslås som de fremtidige virksomhetene som skal organisere og gjennomføre fellesoppgavene for reiselivsnæringene i Hordaland. Dette betyr at dagens markedsføringsaktiviteter i Samarbeidsrådet for Sunnhordland og Kysteventyret flyttes.

Kaizen AS 6 Reiselivsorganiseringen i Hordaland

De tre destinasjonsselskapene og merkevarene vil i vårt forslag ha følgende geografiske innhold:

• Merkevaren Hardanger styrkes ved at Kvinnherad inngår et samarbeid med Reisemål Hardanger Fjord AS. Samtidig oppnås en vinn-vinn situasjon ved at Kvinnherad kan utnytte merkevaren Hardangerfjord.

Hovedbegrunnelsen for dette ligger i at Rosendal som det viktigste reiselivsstedet i Kvinnherad, hører naturlig sammen med merkevaren Hardangerfjorden og vil sannsynligvis ikke passe like godt inn som en del av kystområdene. Investeringene i Jondalstunnelen har gjort at Jondal og Kvinnherad utgjør et naturlig produktområde. Flere av bedriftene operer allerede på tvers av kommunegrensene og sett med kundenes øyne vil dette være en del av Hardangerfjorden. Verdiskapingsprogrammet i naturarven har også et bidratt til et fokus på Folgefonnhalvøya som et felles produkt- og opplevelsesområde.

• Merkevaren Voss vil måtte styrkes gjennom det finansielle og faglige grunnlaget Destinasjon Voss AS har opparbeidet. Både den faglige og prosjektmessige kompetansen virksomheten har bygget opp rundt prosjektet ”Aktiv hele året”, bør utnyttes i hele fylket og på tvers av destinasjonsgrensene.

• Merkevaren Bergen styrkes gjennom at kystområdene blir et nytt produktområde bestående av kommunene i Nordhordland, i Sund/Fjell/Øygarden og kommunene i Sunnhordland unntatt Kvinnherad, Etne og Sveio. Samtidig kan bedriftene og stedene langs kysten utnytte den sterke merkevaren Bergen representerer.

Vi har ikke tilsvarende faglige argumenter for å anbefale hvilken løsning man bør velge i Etne og Sveio. Underveis i prosessen med dette prosjektet har det kommet signaler om at bedrifter i Etne og Sveio allerede har et godt samarbeid med Destinasjon Haugesund og Haugalandet AS.

Det må være et mål at det øvrige kommunesamarbeidet i regionene ikke skades av de strukturelle endringene innen reiselivet. Vi foreslår derfor følgende prosess for å skape den nye strukturen:

1. Samarbeidsrådet for Sunnhordland inngår på vegne av Kvinnherad kommune en 5- årig avtale med Reisemål Hardanger Fjord AS om et årlig tilskudd til drift og profilering. Utfordringene her blir samordningen av finansieringsavtalene da Hardanger kommunene i dag betaler mer for sin reiselivssatsing enn Kvinnherad gjør i dag gjennom samarbeidsrådet.

2. Gjennom Verdiskapingsprogrammet for Naturarven har kommunene og aktørene rundt Folgefonnhalvøya etablert et samarbeid for forretningsmessig utvikling. For å videreutvikle dette og plassere den reiselivsmessige utviklingen i et selskap, foreslår vi at settes i gang et utviklingsprosjekt for å ytterligere styrke Folgefonna som produkt- og markedsområde. Dette bør ledes av Reisemål Hardanger Fjord AS i nært samarbeid med Folgefonna Nasjonalparksenter i Rosendal.

3. Regionrådet for Nordhordland, Gode Sirklar og Samarbeidsrådet for Sunnhordland (på vegne av Austevoll, Tysnes, Stord, Fitjar og Bømlo) inngår 5-årig samarbeidsavtale med Bergen Reiselivslag om et årlig tilskudd til drift og profilering. De tre førstnevnte

Kaizen AS 7 Reiselivsorganiseringen i Hordaland

stopper egne markedsføringsaktiviteter. De årlige driftstilskuddene bør harmoniseres med tilsvarende tilskudd fra Bergen kommune målt pr. innbygger. Dette er om lag på samme nivå i dag og bør derfor ikke by på store problemer.

4. Bergen Reiselivslag, Samarbeidsrådet for Sunnhordland, Gode Sirklar og Regionrådet for Nordhordland etablerer et 3-årig utviklingsprosjekt eller program foreløpig kalt ”Bergen Coast”. Hovedformålet med dette skal være å løfte frem kystområdet mellom Sognefjorden og Bømlafjorden både produkt- og markedsmessig. Ledelsen bør skje gjennom Bergen Reiselivslag. Samtidig som bedriftene og stedene langs denne kysten kan utnytte merkevaren Bergen, får Bergen også et nytt fantastisk ”produkt” som kan styrke deres merkevare. For å sikre ”tett på” relasjonene bør ressurspersonene i Kysteventyret, Samarbeidsrådet og Regionrådet engasjeres i et slikt prosjekt/ program.

5. Bedriftene i de respektive kommunene bør inngå medlemskap med henholdsvis Reisemål Hardanger Fjord AS og Bergen Reiselivslag.

6. I forbindelse med denne nye organiseringen i Hordaland bør det settes i gang prosesser med å videreutvikle de lokale vertskaps- og verdiskapingsnivåene1 med nye kostnadseffektive løsninger. Dette bør igjen tilpasses både dagens lokale besøksstruktur og næringens og kommunenes ambisjonsnivå mht. reisemåls- utviklingen. Ressursbruken på dette nivået kommer i tillegg til driften av fellesfunksjonene som de tre destinasjonsselskapene vil få ansvar for.

7. Enten Etne og Sveio blir en del av Haugalandet, Hardanger eller Bergen, så bør avtalene gå gjennom samarbeidsrådet for å ikke svekke regionsamarbeidet. Som for Bergen og Hardanger er det viktig at finansieringsmodellene harmoniseres.

8. De øvrige kommunene i Hordaland som ikke er berørt av dette arbeidet fordi de ikke inngikk i noe destinasjonsselskap, vil i fremtiden ha valget mellom å bli en del av merkevaren Bergen, Hardanger eller Voss.

Gjennom prosessen i dette prosjektet har destinasjonsselskapene satt fokus på heve egen effektivitet og bedre ressursutnyttelse i tillegg til de strukturelle endringene innenfor geografi. Følgende arbeidsoppgaver ble trukket frem med potensial for samordning mellom de tre selskapene:

1 Der gjesten møter det private og offentlige vertskapet

Kaizen AS 8 Reiselivsorganiseringen i Hordaland

For nærmere å kartlegge potensialet og se hvordan disse felles arbeidsoppgavene kan organiseres, bør destinasjonsselskapene så raskt som mulig sette i gang prosesser som griper fatt dette. Dette kan skje uavhengig av den strukturelle prosessen som vil kreve mer tid mht. beslutningsprosessen.

Den nye strukturen i Hordaland er illustrert i figuren nedenfor.

Figur. Forslaget til ny struktur basert på tre destinasjonsselskap og økt samarbeid for bedre ressursutnyttelse mellom selskapene

Kaizen AS 9 Reiselivsorganiseringen i Hordaland

1. Innledning, bakgrunn og målsetting

1.1. Bakgrunn og kravspesifikasjon

Hordaland fylkeskommune på vegne av Forum Reiseliv ba i anbudsinnbydelsen om at å få utarbeidet en rapport som skulle vurdere følgende (sitat):

1. Kartleggje status for reiselivsorganiseringa i Hordaland i dag. Under dette skal ein kartleggje organisasjonane sine forretningsmodellar, økonomiske situasjon, kompetansenivå og fordeling av ressursar til løysing av prioriterte oppgåver. Ein må ta stilling til tilhøvet mellom innsats og resultat og kort vise regionen si utvikling. Prosessleiar vil få tilgang til bakgrunnsinformasjon om organisasjonane og utvikling av regionen (SSB, NHO Reiseliv Strukturutvalg og Telemarkforskning)

2. Utarbeide ein SWOT-analyse av gjeldande organiseringsmodell der utgangspunktet er arbeidsoppgåvene som er definert i «Destinasjon Norge» og korleis desse blir løyst i dag. Kva for arbeidsoppgåver som skal vurderast, som vil inkludere heile verdikjeden, skal presiserast i første møtet av prosesskonsulenten og arbeidsgruppa

3. Vurdere og rangere løysingar for alternativ organisering i tråd med den nasjonale reiselivsstrategien sin forventning av ein reduksjon i talet på destinasjonsselskap, og/eller forslag til nye realistiske former for organisering av oppgåver

4. Inkludere ei anbefaling for oppgåvefordeling og organisering av reiselivs- organisasjonane i Hordaland.

Anbudsinnbydelsen satte følgende forutsetning for gjennomføringsprosessen (sitat):

• Prosessen må involvere dei eksisterande destinasjonsselskapa i fylket samt regionråda i dei regionane der det ikkje er destinasjonsselskap i dag (Nordhordland og Osterfjorden).

• Offentleg sektor og alle dei offentlege verkemiddelaktørane må vere innstilte på å delta i planlegginga og medverke til å setje planen ut i livet

• Kunnskapsaktørar/FoU må trekkjast med i prosessen for å stimulere til kunnskapsdreven utvikling

• Næringsaktørane sin kompetanse og kunnskap er svært viktig, og dei må få reell påverknad i prosessen

1.2. Gjennomføringen

I første fase av prosjektet ble det utarbeide en analyse av nåsituasjon:

1. Dette starter med forberedelser og et møte med oppdragsgiver og arbeidsgruppen den 13. desember 2013 for avklaring av møtedatoer og møtesteder . Her ble det også besluttet at man ikke skulle legge for store føringer i forhold til strategiene i

Kaizen AS 10 Reiselivsorganiseringen i Hordaland

”Destinasjon Norge”. Det ble samtidig avklart at Bjørnefjorden og Osterfjorden ikke hadde noen formell organisasjon og dermed ikke skulle inngå i kartleggings- arbeidet.

2. For å få frem dagens forretningsmodeller, ressurser i form av kompetanse og økonomisk plattform for å løse prioriterte arbeidsoppgaver ble daglig leder og eventuelt styreleder i de enkelte selskap/organisasjoner i Hordaland intervjuet gjennom et besøk ved virksomheten. Respondentene hadde på forhånd mottatt det teoretiske rammeverket med spørsmål knyttet til Osterwalder & Pigneur2 sin forretningsmodell for å kunne forberede seg til besøket. Modellen er benyttet i beskrivelsen av de enkelte forretningsmodellene. Besøkende og intervjuene ble gjennomført i løpet av januar 2014.

3. Resultatene ble sendt ut til destinasjonsselskapene for å avklare eventuelle feiltolkninger o.l. før alt ble presentert på møte nr. 2 den 14. februar 2014 med arbeidsgruppa.

4. I SWOT-analysen ble de ulike destinasjonsselskapene eller virksomhetene analysert med utgangspunkt i innsamlet informasjon ved besøkene pluss kunnskap om suksesskriterier for destinasjonsselskaper (sekundærdata) og noen av arbeidsoppgavene definert i den nasjonale strategien.

5. Resultatet fra SWOT-analysen ble presentert og diskutert med arbeidsgruppa den 24. mars 2014. Her ble det bestemt at det ikke var nødvendig med en detaljert analyse av hver virksomhet, men at det skulle være en samlet presentasjon av henholdsvis sterke og svake sider, muligheter og trusler.

Forslag til fremtid organisering ble presentert for arbeidsgruppa. Videre kom arbeidsgruppa med konstruktive forslag til mulige samarbeidsoppgaver for å utnytte synergieffekter og få til en bedre ressursutnyttelse. Konsulenten fikk klarsignal for å jobbe videre med dette for å presentere dette Forum Reiseliv på neste møtet.

6. Prosessen nasjonalt ble endret som følge av nye signaler fra Nærings- ministeren. Nå skulle den nasjonale prosessen endres. Man skulle snu fra en ”top down” prosess til en ”bottom up” prosess. Den sentrale prosessen i Fjord Norge ble også endret der nye aktører ble trukket inn.

Prosessen i Hordaland som i utgangspunktet hadde en prosess nedenfra og opp med utgangspunkt i eksisterende destinasjonsselskap skulle fortsette som planlagt med arbeidsseminaret med Forum Reiseliv for å presentere forslag til ny struktur den 5. mai 2014.

7. Konsulenten utarbeidet forslaget til ny organisasjonsstruktur basert på forrige møte i destinasjonsgruppa. Dette ble presentert på arbeidsseminaret den 5. mai. Forslaget hadde med endringer som både skal kunne styrke merkevarene i Hordaland, konsentrere kompetansen, utnytte synergieffekter innenfor dagens finansielle rammer.

2 Osterwalder, A og Pigneur, Y (2010): ”Business Model Generation”, John Wiley & Son, New Jersey

Kaizen AS 11 Reiselivsorganiseringen i Hordaland

Forum Reiseliv ga sin tilslutning til den foreslåtte løsningen. Konsulenten utarbeidet deretter sluttrapport som presenterer forretningsmodellene, SWOT- analysen og den foreslått nye organisasjonsstrukturen i Hordaland. Dette forslaget har også en idéskisse til prosess for å få til en slik omorganisering.

Rapporten ble sendt ut til destinasjonsgruppa eller arbeidsgruppa for gjennomgang eller kvalitetssikring før den publiseres. Innholdet i rapporten er det konsulenten som har det faglige ansvaret for.

8. Det er oppdragsgiver Hordaland fylkeskommune på vegne av Forum Reiseliv som må ta stilling til hvordan rapporten brukes videre.

Kaizen AS 12 Reiselivsorganiseringen i Hordaland

2. Destinasjonsselskapene i Hordaland

Destinasjonene eller reisemålene i Hordaland er satt sammen av naturen, arkitekturen og bygningsmiljøet, attraksjonene, severdighetene, aktivitetene og arrangementene, serveringsstedene, folkelivet, de ulike overnattingstilbudene samt handels- og servicetilbud forøvrig. Konkurranseevnen til destinasjonene eller reisemålene er påvirket av kvaliteten på disse elementene eller tilbudene og hvordan de organiseres, markedsføres og selges3

Andre viktige elementer som bidrar til å gjøre reisemålene konkurransekraftige er alle kommunikasjonsmulighetene med omverden – enten det er fly fra Oslo, London og København til Flesland, tog til Bergen via Voss fra Oslo, hurtigbåtrutene eller Kystbussen fra Haugesund og Stavanger samt alle fergene. Disse kommunikasjonsmulighetene sammen med de sentrale vegsystemene E134, E16, E39, Rv7 og Rv 13 bidrar til å gjøre reisemålene tilgjengelig for potensielle besøkende, men også til å gi de besøkende muligheter for sentrale natur- og kulturopplevelser innen hele fylket uavhengig av hvor de overnatter eller bor.

Følgende seks destinasjoner eller reisemål i Hordaland inngår i denne analysen:

• Voss • Hardanger • Sunnhordland • Nordhordland • Bergen • Fjell, Sund og Øygarden

I dette kapitelet skal vi presentere forretningsmodellene for de selskapene som har ansvar for å organisere fellesfunksjoner o.l. i disse seks reisemålene som er nevnt ovenfor. Vi har benyttet det teoretiske rammeverket til Osterwalder & Pigneur4 når vi skal beskrive de enkelte forretningsmodellene. De seks selskapene eller organisasjonene er:

• Destinasjon Voss AS • Samarbeidsrådet for Sunnhordland • Reisemål Hardanger Fjord AS • Nordhordland Reiselivslag • Bergen Reiselivslag • Kysteventyret

Disse forretningsmodellene vil være sentrale i forbindelse med å vurdere dagens organisering i forhold til både suksesskriterier for destinasjonsselskap og behovet for en mer kostnadseffektiv drift av denne typen selskap. Dette er en sentral del av SWOT- analysen som presenteres i neste kapitel. På neste side har vi en kort beskrivelse av de ni elementene som utgjør strukturen i Osterwalder & Pigneurs forretningsmodell og de

3 Ritchie, J.R.B. og Crouch, G.I. (2003) ”The Competetive Destination – A sustainable tourism Perspective” Cabi Publishing, London 4 Osterwalder, A og Pigneur, Y (2010): ”Business Model Generation”, John Wiley & Son, New Jersey

Kaizen AS 13 Reiselivsorganiseringen i Hordaland spørsmålene som ble benyttet for å kartlegge modellen til de seks destinasjonsselskapene. I presentasjonen av forretningsmodellene i de følgende punktene vil vi derfor ta utgangspunkt i modellstrukturens ni elementer og svarene på spørsmålene.

Figur 1. Osterwalder & Pigneurs forretningsmodell

Elementer & tema Hovedspørsmål

Elementer: 1. Kundesegment Hvem er deres viktigste kunder? Hva er de viktigste «jobbene» dere hjelper kundene å utføre? 2. Verdiforslag Hvilke verdi skaper dere for kundene? Hvilke “pakke” av produkter og tjenester tilbyr dere til hvert kundesegment? 3. Kanaler Gjennom hvilke kanaler når dere kundene, for å formidle og levere verdiforslaget? 4. Kunderelasjoner Hvordan opprettholder og utvikler dere relasjonene med deres kunder?

5. Inntektsstrømmer Hvilke inntektsstrømmer har dere?

6. Nøkkelressurser Hva er de viktigste nøkkelressursene for å kunne skape og levere verdiforslaget?

7. Nøkkelaktiviteter Hva er de viktigste nøkkelaktivitetene for å kunne skape og levere verdiforslaget? 8. Partnerskap Hvem er deres viktigste partnere og leverandører?

9. Kostnadsstruktur Hva er de viktigste kostnadene iboende i forretningsmodellen?

Figur 2. Sentrale spørsmålsstillinger i Osterwalder & Pigneurs forretningsmodell

Kaizen AS 14 Reiselivsorganiseringen i Hordaland

2.1. Forretningsmodellen til Destinasjon Voss AS

Destinasjon Voss AS er et reisemåls- og utviklingsselskap. Hovedoppgaven er å koordinere og markedsføre reiselivet på Voss samt arbeide med prosjektutvikling innen reiselivet. Selskapets største aksjonær er Canica AS med 50%. Even Rokne AS og Skigutane AS eier henholdsvis 3% og 2%. I tillegg er det 45 mindre aksjonærer med 1% hver. Selskapet har 4 ansatte pluss sesongansatte.

Her følger en beskrivelse av de ni elementene i forretningsmodellen til Destinasjon Voss AS. Etter beskrivelsene vil forretningsmodellen visualiseres og oppsummeres.

2.1.1. Kundesegmentene eller hvor inntektene kommer fra

Destinasjon Voss AS sitt eksistensgrunnlag er knyttet til fire kundegrupper: • Egne bedriftsmedlemmer • Voss kommune • Medlemmer av sentrumsforeningen (handels- og servicebedrifter) • Prosjekteiere og -deltakere

2.1.2. Verdiforslaget eller hvilke verdier som skapes for kundene

Det overordnede verdiforslaget er delvis beskrevet i forretningsidéen som er å koordinere og markedsføre reiselivet på Voss. Gjennom dette skal man skape følgende verdier for sine ulike kunder:

Felles for alle kundegruppene er at man gjennom Destinasjon Voss AS kan organisere et handlekraftig spleiselag som er forhandlingsdyktig både internt på reisemålet og utad i forhold til samarbeidspartnere o.l.

2.1.2.1 Egne medlemsbedrifter Den viktigste verdien er å skape grunnlag for vekst og lønnsomhet gjennom kostnadseffektive fellestiltak for å gjøre bedriftene og reisemålet synlig i prioriterte markeder/kundegrupper. I dette ligger også driften av felles vertskapsfunksjoner for å gjøre bedriftene synlig hos de besøkende.

Skaffe tilgang til riktig markedskunnskap som kan brukes både til forbedring av eksisterende og utvikling av nye tilbud, er også en viktig verdi for reiselivsbedriftene.

Det å bli inkludert i en distribuert pakke eller organisert tilbud på reisemålet og deretter bli formidlet til distribusjonsapparatet (turoperatører, reisebyrå, transportselskap o.l.) er en viktig verdi for medlemsbedriftene.

2.1.2.2 Voss kommune En sentral verdi for kommunen er å få organisert kostnadseffektive felles vertskapsfunksjoner på stedet som er lett tilgjengelig for besøkende.

Et bidrag til vekst og verdiskaping i reiselivs- og handelsbedriftene som både gir flere arbeidsplasser og bedre service for egen befolkning sees også som en viktig verdi for kommunen i denne sammenhengen.

Kaizen AS 15 Reiselivsorganiseringen i Hordaland

2.1.2.3 Medlemmer av sentrumsforeningen (handels- og servicebedrifter) Økt synlighet hos alle besøksgrupper inkl. brukere av private feriehus slik at omsetningen eller overrislingseffektene øker er en verdi som er helt sentral for handels- og servicebedriftene i Voss.

2.1.2.4. Prosjekteiere og -deltakere Tilgang på kompetent og effektiv prosjektledelse eller bidrag med faglig kapasitet som prosjektdeltakere er verdien for disse kundene.

2.1.3. Kommunikasjonskanaler

Personlig bedriftsbesøk er den viktigste kommunikasjonskanalen for kundene. Da bygges det personlige relasjoner som er helt sentralt i forhold gjensidig tillit. I tillegg ønsker bedriftene å delta på mindre faglige arrangement o.l. der de treffer medarbeidere i DV samtidig som de treffer andre bedrifter i Voss.

Bransjenettverk og nyhetsbrev er også nødvendig, men mindre viktig enn det personlige møtet.

2.1.4. Kunderelasjoner

Kundesegmentene forventer at de personlige relasjonene etableres og videreutvikles. Ellers er Reiselivsrådet som nå er gått inn i en ny driftsfase en viktig arena for utvikle og vedlikeholde kunderelasjonene.

En annen viktig kunderelasjon skjer gjennom Destinasjon Voss AS sitt styret der kundesegmentene er representert. Kommunen vil ikke sitte i selskapets styre. For tiden sitter Erik Østli som politisk representant i kommunestyret og får på den måten direkte kommunikasjonskontakt med andre politikere.

2.1.5. Inntektsstrømmer

De totale inntektene til Destinasjon Voss AS var på knapt 10,6 mill. kroner. Knapt 1,0 mill. kroner eller 9% kommer fra bedriftsmedlemmene.

Inntektsstrømmen fordeler seg slik på følgende poster:

• Markedsbidrag, bedriftsmedlemmer kr. 979.000 9,2% • Driftstilskudd 1, Voss kommune kr. 650.000 6,1% • Salg av medietjenester, annonser, web, kampanjer o.l. kr. 1.700.000 16,0% • Rammetilskudd Hordaland fylkeskommune kr. 203.000 1,9% • Tilskudd regionalt næringsfond og kraftfond kr. 375.000 3,5% • Driftstilskudd 2, Voss kommune kr. 1.026.000 9,7% • Salg/formidling av utflukter, billetter, booking, skipass, profilartikler o.l. kr. 2.395.000 22,6% • Kommersielle prosjekt- og oppdragsinntekter kr. 3.270.000 30,9%

Kaizen AS 16 Reiselivsorganiseringen i Hordaland

Dette betyr at Voss kommune bruker vel 117 kr. pr. innbygger på tilskudd til Destinasjon Voss AS. Totalt utgjør inntektene fra kommunen knapt 16% av inntektene.

Rammetilskuddet fra Hordaland fylkeskommunen, tilskuddet fra det regionale nærings- fondet og kraftfondet er viktig, men utgjør en beskjeden andel av totalfinansieringen med til sammen vel 5%.

De kommersielle inntektene består av salg av medietjenester til bedriftene i regionen, salg/formidling av utflukter, billetter, booking, profilartikler til besøkende samt prosjekt- og oppdragsinntekter. Samlet utgjorde disse inntektene knapt 70% av de totale inntektene.

2.1.6. Nøkkelressurser

For å kunne levere det kunden forventer er den viktigste ressursen til Destinasjon Voss AS personalet og den kunnskapen og erfaringen de til enhver tid besitter. Verdiene som skal tilføres kundene er noe forskjellig og krever tverrfaglighet i staben.

En annen viktig ressurs for å levere verdiforslaget er det personlige nettverket personalet sitter på både internt på reisemålet og eksternt i forhold til samarbeids-partnere og markedet.

2.1.7. Nøkkelaktiviteter

For å kunne levere verdiforslaget til de ulike kundegruppene er aktivitetene knyttet til koordinering av deltakelse i ulke markedskampanjer gjennom samarbeidspartnerne sentrale. Gjennom selskapets samarbeidsnettverk blir bedriftene synlig i ulike publikasjoner, kataloger og på nett.

Aktiviteter som kontinuerlig nettverksbygging og bygging av nye samarbeidsrelasjoner, skaper muligheter for operativ jobbing i helt nye markeder. Dette er derfor en prioritert aktivitet i destinasjonsselskapet. ”Co-branding” er også en viktig aktivitet (eks. Smiths Optics).

Gjennom prosjektaktiviteten får bedriftene tilgang på både interne og eksterne nettverk samt helt ny markeder.

2.1.8. Partnere

Jobbing i nettverk, enten formelle eller uformelle, er en meget viktig aktivitet i selskapet. Derfor er alle nettverkspartnerne helt sentrale og viktige for Destinasjon Voss AS. Dette er både reiselivsbedrifter, destinasjonsselskap, kommuner, turoperatører eller ulike transportselskap.

En viktig partner for Destinasjon Voss AS er Hordaland fylkeskommune som gjennom prosjektrettede virkemidler bidrar til sentrale utviklingsprosesser på reisemålet mht. produktutvikling og markedsføring – for eksempel ”Aktiv hele året” og ”Ski hele året”.

Kaizen AS 17 Reiselivsorganiseringen i Hordaland

Prosjekt Hordaland er et meget viktig samarbeid mellom de fem destinasjonsselskapene i fylket som finansieres av fylkeskommunen. Samarbeidet skal fokusere på nasjonal markedsføring, kompetansehevning, regional utvikling, samhandling og oppgaver knyttet til produktutvikling.

Ellers trekkes turoperatører fram som helt sentrale samarbeidspartnere for å koble bedriftene/tilbyderne på Voss til et distribusjonssystem og dermed konkret salg.

Fjord Norge AS er også en viktig samarbeidspartner i forhold til internasjonal markedsføring og dermed gjøre Voss som reisemål mer synlig i prioriterte markeder. Gjennom Fjord Norge skapes også grunnlag for prosjektsamarbeid på tvers av destinasjons- og fylkesgrenser, for eksempel ”Ski Fjord Norge”.

NCE Tourism skal være en samarbeidspartner på utviklingen av opplevelses og aktivitetstilbud. Man får ikke utnyttet dette systemet godt nok pga. stor turnover på personalet og dermed mangel på kontinuitet i utviklingsprosessene.

Innovasjon Norge er en viktig samarbeidspartner for bedriftene på Voss. Voss sin deltakelse i Innovasjon Norge sine kampanjer på de internasjonale markedene koordineres i hovedsak gjennom Fjord Norge AS.

Lokalt Kraftfond og regionalt næringsfond er viktige samarbeidspartnere på finansieringssiden og bidrar til at selskapet får mer ressurser til markedsføring av Voss.

2.1.9. Kostnadsstruktur

Det sentrale for Destinasjon Voss AS er å tilpasse kostnadene til inntektene. Det er ikke noe mål å akkumulere kapital. Ressursene skal brukes på markedsføring og utvikling av reiselivet i Voss.

Dagens budsjett går derfor i null med totale kostnader på 10,6 mill. kroner. Kostnadene til kampanjedeltakelse og ekstern markedsføring utgjør vel 4,1 mill. kroner (39%). Dette inkluderer ikke arbeidsinnsatsen fra eget personale. De totale personal-kostnadene utgjør vel 3,0 mill. kroner (28%). Varer og tjenester knyttet til eget salg, formidling, booking o.l. utgjør vel 0,7 mill. kroner (7%).

De øvrige kostnadene er knyttet til drift og administrasjon (inkl. prosjektrelaterte kostander ekskl. personalinnsatsen) og utgjør knapt 2,8 mill. kroner (26%).

Kostnadene fordeler seg slik:

• Varer og tjenester til eget salg/formidling kr. 712.000 6,7% • Kostnader kampanjedeltakelse, ekstern markedsføring kr. 4.140.000 39,0% • Personalkostnader kr. 3.005.000 28,3% • Andre drifts- og administrasjonskostnader kr. 2.765.000 26,0%

Kaizen AS 18 Reiselivsorganiseringen i Hordaland

2.1.10. Oppsummering

Forretningsmodellen til Destinasjon Voss AS retter seg i hovedsak mot å betjene medlemsbedrifter, handels- og servicebedrifter og Voss kommune. Gjennom de ulike markedsaktivitetene som destinasjonsselskapet gjennomfører oppnår disse kundene økt synlighet i de prioriterte kundegruppene/markedene på en kostnadseffektiv måte.

Denne økte synligheten skal gi de kommersielle aktørene økt besøk og dermed økt omsetning og lønnsomhet. For Voss kommune vil de utadvendte markedsførings- aktivitetene og merkevarebyggingen av Voss bidra til bedre omdømme både blant egen befolkning og andre.

Både ledelse og deltakelse i ulike utviklingsprosjekt er en viktig del av forretningsmodellen til Destinasjon Voss AS. Derfor er både prosjekteiere og andre prosjektdeltakere viktige kunder for destinasjonsselskapet. Et godt eksempel på dette er prosjektet ”Aktiv Hele Året”. Verdiforslaget til disse kundene kan være tilgang på ledelse og faglige impulser.

En annen viktig del av forretningsmodellen er salg og formidling av utflukter, billetter, skipass, booking og salg av profilartikler til besøkende på turistkontoret eller vertskapskontoret.

For å opprettholde og videreutvikle relasjonene til kundene sine er de personlige relasjonene mellom medarbeiderne i destinasjonsselskapet og kundene helt sentrale. Dette fører til at man er ”tett på” kundene og dermed kan ta og gi signaler om sentrale utfordringer kundene står ovenfor og aktiviteter som er planlagt.

Medarbeidernes kompetanse, erfaring, kapasitet, og ikke minst nettverk, er de viktigste ressursene for å kunne gi kundene den verdien de forventer. De viktigste aktivitetene er egne markedstiltak, koordinering og deltakelse i markedskampanjer nasjonalt og internasjonalt sammen med viktige samarbeidspartnere som turoperatører, Fjord Norge og Innovasjon Norge.

Gjennom ulike prosjekt- og nettverksbyggingsaktivitetene skapes det gode relasjoner til andre reiselivsbedrifter, destinasjonsselskap og Hordaland fylkeskommune.

Figuren på neste side illustrerer Destinasjon Voss AS sin forretningsmodell på hvordan de skaper og kaprer verdier basert på data og opplysninger gitt fra selskapet selv gjennom intervju og skriftlige kilder.

Kaizen AS 19 Reiselivsorganiseringen i Hordaland

Koordinering Nettverks- av kampanje Bli synlig i Personlige Egne bedrifts- partnere deltakelse prioriterte relasjoner medlemmer markeder Hordaland Nettverks- Reiselivsrådet Voss kommune fylkeskommune bygging Bli synlig blant besøkende Styremøter Sentrums- Turoperatører Co-branding foreningen Næringsutvikling Fjord Norge Prosjekteiere og NCE Tourism Positivt omdømme deltakere Innovasjon Norge for kommunen Personlig Lokalt kraftfond bedriftsbesøk Tverrfaglig Regionalt Kostnadseffektiv kompetanse og Næringsfond drift Bransjenett erfaring

Prosjektledelse Nyhetsbrev Nettverket

Varer og tjenester til salg/formidling 7% Markedsbidrag, bedriftsmedlemmer 9% Kostnader kampanjedeltakelse og Driftstilskudd 1, Voss kommune 6% ekstern markedsføring 39% Salg av medietjenester, annonser, Personalkostnader 28% web, kampanjer o.l. 16% Andre drifts og adm.kostander 26% Rammetilskudd Hordaland fylkeskommune 2% Totale kostander 10,6 mill. kroner Kraftfond og regionalt næringsfond 3% Driftstilskudd 2, Voss kommune 10% Salg/formidling booking, profilartikler 23% Kommersielle prosjekt- og oppdrags- Inntekter 31%

Totale inntekter 10,6 mill. kroner

Figur 3. Forretningsmodellen til Destinasjon Voss AS

2.2. Forretningsmodellen til Samarbeidsrådet for Sunnhordland

Reisemål Sunnhordland er en del av det interkommunale selskapet Samarbeidsrådet for Sunnhordland. Det er en ansatt med hovedansvar for reiseliv.

Samarbeidsrådet er regionrådet for de 8 kommunene i Sunnhordland: Austevoll, Bømlo, Etne, Fitjar, Kvinnherad, Stord, Sveio og Tysnes. I tillegg er kommunene Fusa, Haugesund og Vindafjord observatører. Ordførere og rådmenn i kommunene utgjør Samarbeidsrådet for Sunnhordland.

Formålet med selskapet er interkommunalt samarbeid på generell basis med særlig vekt på alle typer tiltaksarbeid og utviklingsarbeid. Selskapet skal ta opp saker som kan fremme utviklingen av Sunnhordland, og legge dem fram til drøfting og utredning.

Formålet konkretiseres bl.a. gjennom disse oppgavene:

Kaizen AS 20 Reiselivsorganiseringen i Hordaland

• Fremme Sunnhordlands interesser • Fremme og samordne tiltaksarbeid i Sunnhordland med særlig vekt på regional utvikling, næringsutvikling og infrastruktur • Være pådriver for forbedring av kommunikasjonsforholdene i Sunnhordland • Utvikle en samordnet og effektiv markedsføring av Sunnhordland • Være pådriver for kultur – og identitetsskapende tiltaksarbeid • Arbeide for kommunenes rammevilkår

Hovedoppgavene i reiselivsarbeidet i Sunnhordland er: • Markedsføring og informasjon • Produktutviklingsprosjekt • Kontakt med kommuner, bedrifter og andre

Her følger en beskrivelse av de ni elementene i forretningsmodellen til Reisemål Sunnhordland. Etter beskrivelsene vil forretningsmodellen visualiseres og oppsummeres.

2.2.1. Kundesegmentene eller hvor inntektene kommer fra

Reisemål Sunnhordland sitt eksistensgrunnlag er knyttet til tre kundegrupper: • Reiselivsbedrifter • Kommunene Austevoll, Bømlo, Etne, Fitjar, Kvinnherad, Stord, Sveio og Tysnes. • Prosjekteiere og – deltakere, blant andre Hordaland Fylkeskommune.

2.2.2. Verdiforslaget eller hvilke verdier som skapes for kundene

Det overordnede verdiforslaget er delvis beskrevet i forretningsidéen som er produktutvikling og markedsføring av reiselivet i Sunnhordland. Gjennom dette skal man skape følgende verdier for sine ulike kunder:

Felles for alle kundegruppene er at man kan organisere et handlekraftig spleiselag som er forhandlingsdyktig både internt på reisemålet men også utad i forhold til samarbeidspartnere o.l.

2.2.2.1 Egne medlemsbedrifter Ved å stå sammen f.eks. om markedsførings materiellet kan man må lenger ut i et marked med større markedsføringsaktiviteter enn bedriftene ville kunne klare hver for seg. Bedriftene får billigere og bedre markedsføring, som igjen kan bidra til økt lønnsomhet i bedriftene. Man får også anledning til nettverksbygging, og knytte kontakter i regionen som man kan utveksle erfaringer med.

2.2.2.2 Kommunene Kommunene er stolte av kommunen sin og produktene sine, vil gjerne ha hjelp til å vise det frem. Man vil også ha en fellesskapsfølelse i forhold til attraksjoner på tvers av kommunegrensene. Det er politisk interesse i regionen i forhold til temaer kommunene er interessert i f.eks. geopark og mat. I forhold til mat finnes det bl.a. en stor oppdrettsnæring i regionen, og flere svært flinke kokker (med Geir Skeie på Leirvik og Ørjan Johannessen på Bekkjarvik i spissen).

Kaizen AS 21 Reiselivsorganiseringen i Hordaland

2.2.2.3 Prosjekteiere og -deltakere Tilby en kompetent og effektiv prosjektledelse eller bidra med faglig kapasitet som prosjektdeltakere. Spesielt Samarbeidsrådets spisskompetanse på prosjektøkonomi er av verdi av betydning her.

2.2.3. Kommunikasjonskanaler

Samarbeidsrådet arrangerer årlige samlinger som man har fått gode tilbakemeldinger på. Nye kunder kontaktes pr. telefon, epost og brev, eksisterende kunder kontaktes via epost og Facebook. Ellers er årsmøtet en viktig kommunikasjonsarena, i tillegg til at kommunene ved kommunerepresentantene møtes på samlingene.

2.2.4. Kunderelasjoner

Kundesegmentene forventer at de personlige relasjonene etableres og videreutvikles på: • årlige samlinger • kompetanseheving • direkte kontakt med enkeltaktører: epost, telefon, nyhetsbrev (man har ikke ressurser til å reise rundt til hver enkelt bedrift) • nyhetsbrev • prosjektkommunikasjon: her er styringsgruppemøtene viktigst

2.2.5. Inntektsstrømmer

Samarbeidsrådet for Sunnhordland har et reiselivsbudsjett med totale inntekter på vel 4,4 mill. kroner i 2013. Grunnfinansieringen for virksomheten er inntektene fra kommunene med knapt 0,8 mill. kroner (17%) og markedsbidraget fra medlemsbedriftene med vel 0,2 mill. kroner (6%). Samlet utgjør denne grunnfinansieringen knapt 23% av de totale inntektene. Kommunene betaler kr. 12 pr. innbygger, mens medlemsbedriftene betaler i forhold til bransje og størrelse. Inntektsstrømmen fordeler seg slik på følgende poster:

• Markedsbidrag, bedriftsmedlemmer kr. 247.000 5,6% • Driftstilskudd, kommunene kr. 757.000 17,1% • Salg av medietjenester, annonser, web, kampanjer o.l. kr. 204.000 4,6% • Rammetilskudd Hordaland fylkeskommune kr. 203.000 4,6% • Tilskudd regionalt næringsfond kr. 789.000 17,9% • Salg/formidling av utflukter, billetter, booking, profilartikler, sykkelkart o.l. kr. 19.000 0,4% • Kommersielle prosjekt- og oppdragsinntekter kr. 2.200.000 49,8%

Rammetilskuddet fra Hordaland fylkeskommunen og tilskuddet fra det regionale næringsfondet er viktig og utgjør knapt 23% av totalfinansieringen. Tilskuddet fra næringsfondet er frie prosjektmidler som ikke skal brukes til lønn/drift.

De kommersielle inntektene består i hovedsak av variable prosjekt- og oppdragsinntekter (50%). Salg av medietjenester, annonser, web, kampanjedeltakelse pluss

Kaizen AS 22 Reiselivsorganiseringen i Hordaland bookinger og salg av sykkelkart er noe mer beskjedent (5%). Samlet utgjorde disse kommersielle inntektene 55% av de totale inntektene.

2.2.6. Nøkkelressurser

Finansielle ressurser: her er kommuneinntekter og regionalt næringsfond de viktigste. Når det gjelder kompetanse er Samarbeidsrådet spesielt gode på bedriftsutvikling og prosjektlederkompetanse inkl. prosjektøkonomi, men også generell reiselivskompetanse og god kjennskap til regionen. Kompetanseområdene er spesielt viktig med tanke på å levere verdiforslaget til de ulike kundegruppene.

2.2.7. Nøkkelaktiviteter

For å kunne levere verdiforslaget til de ulike kundegruppene er spesielt et opplegg for plangjennomføring viktig. Herunder gjennomføring av markedsføring med markedsplan. Også nettverksbygging og kompetanseinnhenting, samt spille på andre slik at man ikke trenger gjøre alt selv. Dette gjelder både internt i regionen og eksternt i resten av landet.

2.2.8. Partnere

De viktigste partnerne for Samarbeidsrådet og Reisemål Sunnhordland er Hordaland Fylkeskommune med Forum Reiseliv og destinasjonsgruppa blant de viktigste.

Også de 8 kommunene er svært viktige samarbeidspartnere gjennom samarbeidet på reiselivssatsingen. Fjord Norge AS er også en viktig samarbeidspartner i forhold til internasjonal markedsføring og bidra til å gjøre Sunnhordland mer synlig i prioriterte markeder.

NCE Tourism skal være en samarbeidspartner på utviklingen av opplevelses- og aktivitetstilbud.

Innovasjon Norge er en viktig samarbeidspartner for bedriftene, og deltakelsen i Innovasjon Norge sin innsats på de internasjonale markedene koordineres i hovedsak gjennom Fjord Norge AS.

Lokalavisene trekkes også frem som en samarbeidspartner.

2.2.9. Kostnadsstruktur

Dagens budsjett skal gå i null med totale kostnader på knapt 4,4 mill. kroner. Kostnadene til kampanjedeltakelse og eksterne markedsføring utgjør knapt 1,2 mill. kroner (26%). Dette inkluderer ikke arbeidsinnsatsen fra eget personale. De totale personalkostnadene utgjør 1,0 mill. kroner (23%). Av dette er det kun 30% som går til administrasjon.

De øvrige kostnadene er knyttet til drift og administrasjon samt prosjekter og utgjør til sammen knapt 2,3 mill. kroner (51%). Av dette er hele 2,0 mill. kroner (46%) prosjektrelaterte kostnader.

Kostnadene fordeler seg slik:

Kaizen AS 23 Reiselivsorganiseringen i Hordaland

• Kostnader kampanjedeltakelse, ekstern markedsføring kr. 1.173.000 26,3% • Personalkostnader kr. 1.000.000 22,5% • Andre drifts- og administrasjonskostnader kr. 2.280.000 51,2% (Herav prosjektkostnader kr. 2.030.000 45,6%)

2.2.10. Oppsummering

Forretningsmodellen til Samarbeidsrådet for Sunnhordland sin reiselivsjobbing retter seg i hovedsak mot å betjene medlemsbedrifter og de åtte kommunene. Gjennom de ulike markedsaktivitetene virksomheten gjennomfører oppnår disse kundene økt synlighet i de prioriterte kundegruppene/markedene på en kostnadseffektiv måte.

Denne økte synligheten skal gi de kommersielle aktørene økt besøk og dermed økt omsetning og lønnsomhet. For de åtte kommune vil de utadvendte markedsførings- aktivitetene og merkevarebyggingen av regionen bidra til bedre omdømme både blant egen befolkning og andre.

Både ledelse og deltakelse i ulike utviklingsprosjekt er en viktig del av forretningsmodellen til samarbeidsrådet. Derfor er både prosjekteiere og andre prosjektdeltakere viktige kunder for virksomheten. Et godt eksempel på dette er prosjektet ”Sykkel i Hordaland”. Verdiforslaget til disse kundene kan være tilgang på ledelse og faglige impulser.

Kommunikasjonen med kundesegmentene skjer gjennom årlige samlinger, styrings- gruppemøter samt direkte kontakt med medlemmene via nyhetsbrev, e-post og telefon. Det blir ressurskrevende å besøke hver enkelt bedrift.

Den viktigste ressursen for å kunne levere verdiene til kundesegmentene er finansieringsmodellen med store inntekter fra de åtte kommunene og det regionale næringsfondet.

Medarbeidernes kompetanse og erfaring fra bedriftsutvikling er viktig i tillegg til prosjektlederkompetanse og reiselivskompetanse.

De viktigste aktivitetene er egne markedstiltak, koordinering og deltakelse i markedskampanjer nasjonalt og internasjonalt sammen med viktige samarbeidspartnere som Fjord Norge og Innovasjon Norge.

Gjennom de ulike prosjekt- og nettverksbyggingsaktivitetene skapes det gode relasjoner til reiselivsbedrifter utenfor regionen, destinasjonsselskap og Hordaland fylkeskommune.

Figuren på neste side illustrerer Samarbeidsrådet for Sunnhordland sin forretningsmodell på hvordan de skaper og kaprer verdier basert på data og opplysninger gitt fra selskapet selv gjennom intervju og skriftlige kilder.

Kaizen AS 24 Reiselivsorganiseringen i Hordaland

Årlige Koordinering av samlinger Hordaland kampanje- fylkeskommune deltakelse o.l. Bli synlig i Aktiviteter

prioriterte for Forum Reiseliv Regionale Generell plan- og markeder på en kompetanse- bedrifter prosjekt- kostnads heving Andre reisemål gjennomføring effektiv måte 8 kommuner De 8 kommunene Nettverksbygging Næringsutvikling Prosjekteiere Fjord Norge og - deltakere NCE Tourism Positiv omdømme Årlige

for kommunene samlinger Innovasjon Norge

Prosjektledelse Nyhetsbrev Lokale medier Regionalt næringsfond Telefon, e- post, brev, Kompetanse på Facebook bedriftsutvikling

Kostnader kampanjedeltakelse og Markedsbidrag, bedriftsmedlemmer 6% ekstern markedsføring 26% Driftstilskudd, kommunene 17% Personalkostnader 23% Salg av medietjenester, annonser, web, Andre drifts- og adm.kostnader inkl. Kampanjer o.l. 5% prosjektkostnader 51% Rammetilskudd Hordaland

fylkeskommune 5% Totale kostnader 4,4 mill. kroner Regionalt næringsfond 18% Kommersielle prosjekt- og oppdragsinntekter 50% Totale inntekter 4,4 mill. kroner

Figur 4. Forretningsmodellen til Samarbeidsrådet for Sunnhordland

2.3. Forretningsmodellen til Reisemål Hardanger Fjord AS

Selskapet eies av 7 kommuner5 i Hardanger (42%) og 162 private bedrifter (58%). Reisemål Hardanger Fjord AS skal på oppdrag for aktørene i Hardangerregionen samordne markedsføringen og andre tiltak som kan bidra til å styrke reiselivsnæringen i regionen. Selskapet har 3 ansatte.

Selskapet ble engasjert av Kvam kommune for å drive Kvam Turistinformasjon i 2011, 2012, 2013 og 2014.

Her følger en beskrivelse av de ni elementene i forretningsmodellen til Reisemål Hardanger Fjord AS. Etter beskrivelsene vil forretningsmodellen visualiseres og oppsummeres.

5 Følgende kommuner: Odda, Ullensvang, Eidfjord, Ulvik, Granvin, Kvam og Jondal

Kaizen AS 25 Reiselivsorganiseringen i Hordaland

2.3.1. Kundesegmentene eller hvor inntektene kommer fra

Reisemål Hardanger Fjord AS sitt eksistensgrunnlag er knyttet til egne medlemmer (100). Dette er den viktigste kundegruppen for virksomheten fordi uten disse ville man ikke hatt samme forankringen hos de 7 kommunene i Hardanger. I dag er seks av de syv kommunene viktige kunder og bidragsytere til selskapet.

Selskapet driver også en omfattende prosjektvirksomhet. Dette betyr at prosjekteiere og -deltakere også er en viktig kundegruppe for virksomheten. Dette kan f.eks. være medlemsbedrifter, andre destinasjoner, kommunene og Hordaland fylkeskommune.

2.3.2. Verdiforslaget eller hvilke verdier som skapes for kundene

Reisemål Hardanger Fjord AS skaper verdier for sine ulike kundegrupper gjennom de ulike oppgavene og aktivitetene selskapet gjennomfører. Gjennom dette skapes følgende verdier for sine ulike kunder:

2.3.2.1. Egne medlemsbedrifter Gir medlemsbedriftene synlighet i de ulike prioriterte markeder – ikke minst i salgsleddene eller distribusjonskanalene - gjennom kostnadseffektive fellestiltak. Dette gir bedriftene verdi framfor at de måtte gjøre dette hver for seg.

Gjennom de ulike nettverkene selskapet deltar i, får medlemmene tilgang på markedskunnskap på en kostnadseffektiv måte. Denne kunnskap kan brukes både til forbedring av eksisterende og utvikling av nye tilbud.

2.3.2.2. Kommunene Aktivitetene bidrar til vekst og verdiskaping i reiselivs- og handelsbedriftene som både gir flere arbeidsplasser og bedre service for egen befolkning. Samtidig bidrar dette til å gjøre både egne innbyggere stolte av egen kommune og bosted samtidig som det gir positive signaler til innflytting og etableringer i kommunene.

2.3.2.3. Prosjekteiere og -deltakere Får tilgang på en kompetent og effektiv prosjektledelse samtidig som deltakerne får tilgang til faglige impulser og nettverk.

2.3.3. Kommunikasjonskanaler

De viktigste kanalene for kommunikasjon med bedriftsmedlemmene er gjennom informasjonsskriv om kampanjer o.l., tilbudsbrev og deltakelse på Haustkonferansen.

Kommunikasjonen med kommunene skjer gjennom møter med Hardangerrådet og personlige møter hos kommunene (formannskap/kommunestyre). Haustkonferansen er også en viktig arena for kommunikasjon med politikerne.

Lokale medier brukes også for å informere politikere og medlemmer om positive ting som blir gjort. Dette er en viktig del av omdømmebyggingen for Reisemål Hardanger Fjord AS.

Kaizen AS 26 Reiselivsorganiseringen i Hordaland

Kommunikasjonen med prosjekteiere og –deltakere er gjennom digitale medier samt prosjekt møter.

2.3.4. Kunderelasjoner

Relasjonene i forhold til de ulike kundesegmentene opprettholdes f.eks. gjennom den årlige Høstkonferansen, generalforsamlingen og styremøter.

2.3.5. Inntektsstrømmer

Reisemål Destinasjon Hardanger Fjord AS har totale inntekter på 6,1 mill. kroner i 2013. Grunnfinansieringen for selskapet er tilskuddene fra kommunene med vel 2,2 mill. kroner (37%) og markedsbidraget fra medlemsbedriftene med knapt 1,0 mill. kroner (16%). Samlet utgjør denne grunnfinansieringen knapt 53% av de totale inntektene. Kommunene betaler i forhold til reiselivets betydning og antall innbyggere, mens medlemsbedriftene betaler i forhold til bransje og størrelse. Kommunenes bidrag utgjør i gjennomsnitt ca. 96 kroner pr. innbygger.

Inntektsstrømmen fordeler seg slik på følgende poster:

• Markedsbidrag, bedriftsmedlemmer kr. 980.000 16,1% • Driftstilskudd, kommunene kr. 2.222.000 36,6% • Salg av medietjenester, annonser, web, kampanjer o.l. kr. 1.591.000 26,2% • Rammetilskudd Hordaland fylkeskommune kr. 203.000 3,3% • Tilskudd regionalt næringsfond kr. 144.000 2,4% • Inntekter for driften av turistinformasjon i Kvam kommune kr. 370.000 6,1% • Kommersielle prosjekt- og oppdragsinntekter kr. 560.000 9,2%

Rammetilskuddet fra Hordaland fylkeskommunen og tilskuddet fra det regionale næringsfondet er viktig, men utgjør en beskjeden andel av totalfinansieringen med til sammen knapt 6%.

De kommersielle inntektene består av salg av medietjenester til bedriftene i regionen, booking, driften av turistinformasjonen og prosjekt- og oppdragsinntekter. Samlet utgjorde disse inntektene vel 41% av de totale inntektene. Salg og formidling av utflukter, billetter og profilartikler o.l. inngår ikke i forretningsmodellen til Reisemål Hardanger Fjord AS.

2.3.6. Nøkkelressurser

For å kunne levere det kundene forventer er den viktigste ressursen til selskapet de ansatte og den kunnskapen, erfaringen og kapasiteten de til enhver tid besitter.

En annen viktig ressurs for å levere verdiene til kundene er det personlige nettverket personalet sitter på i forhold til samarbeidspartnere og ulike markeder.

Kaizen AS 27 Reiselivsorganiseringen i Hordaland

2.3.7. Nøkkelaktiviteter

For å kunne levere de forventede verdiene til kundene er det flere aktiviteter som er helt sentrale:

• Destinasjonsmarkedsføringen og markedsføringen mot turoperatører o.l. (B2B) • Koordinering av deltakelse i ulike kampanjer • Aktivt arbeid mot presse- og media, visningsturer for turoperatører som en del av vertskapsrollen for regionen • Deltakelse på workshopper og messer • Produksjon og distribusjon av publikasjoner som Hardangerguiden, Hardanger Ferietips og Produktmanualen (til turoperatører) • Nettverks- og prosjektjobbing • Omfattende satsing på digital medier • Koordinering av lokale turistinformasjoner

2.3.8. Partnere

Reisemål Hardanger Fjord AS har flere sentrale partnere som er viktige for å lykkes med å leveransene av verdier til de ulike kundegruppene.

Fjord Norge AS er en viktig samarbeidspartner for gjennomføring av markedsføring og kampanjer o.l. i prioriterte internasjonale ferie- og fritidsmarkeder. Selskapet eier aksjer i Fjord Norge AS (0,7%) som ble etablert for å koordinere og gjennomføre internasjonale markedsaktiviteter på vegne av destinasjonene og bedriftene i de fire fjordfylkene. NCE Tourism er en samarbeidspartner på utviklingen av opplevelses- og aktivitetstilbud.

Innovasjon Norge er en meget viktig samarbeidspartner når det gjelder markedsføring og kampanjer rettet mot det norske og internasjonale markedet.

Helt sentrale samarbeidspartnere for å skaffe medlemsbedriftene både synlighet og salg i de internasjonale markedene er samarbeidet med de riktige turoperatørene og reise- arrangørene i disse markedene. Nasjonale og internasjonale presse- og medieaktører er også viktige partnere i denne sammenhengen.

Cruise Destination Hardangerfjord har ansvaret for å markedsføre Hardangers cruisehavner. Dette selskapet samarbeider med Cruise Norway AS.

Lokale reiselivslag og kommuner i Hardanger med ansvar for turistinformasjoner er viktige samarbeidspartnere. Det samme gjelder Hardangerrådet.

Gjennom samarbeid med andre destinasjonsselskap både i Hordaland og i nabofylkene har man gjennomført ulike utviklings- og markedsføringsprosjekter.

Hordaland fylkeskommune er en viktig samarbeidspartner mht. prosjekt. Sammen med de andre destinasjonene fylket har dette ført til økt satsing i det nasjonale markedet (Aktiv, Frisk og Spennende), samarbeid om webutvikling og en felles Hordalandsskranke på turistinformasjonen på Fisketorget i Bergen.

Kaizen AS 28 Reiselivsorganiseringen i Hordaland

Statens vegvesen er en sentral samarbeidspartner knyttet til konseptet Nasjonal Turistvei.

2.3.9. Kostnadsstruktur

Det er ikke noe mål for selskapet å få overskudd eller akkumulere kapital i virksomheten. Ressursene skal brukes på markedsføring og utvikling av reiselivet i Hardanger.

Regnskapet for virksomheten viser at av de totale kostnadene, utgjorde kostnadene til kampanjedeltakelse og eksterne markedsføring knapt 2,5 mill. kroner (41%). Dette inkluderer ikke arbeidsinnsatsen fra eget personale. De totale personalkostnadene utgjorde knapt 2,7 mill. kroner (44%). De øvrige kostnadene er knyttet til drift og administrasjon (inkl. prosjektrelaterte kostander ekskl. personalinnsatsen). Kostnadene fordeler seg slik:

• Kostnader kampanjedeltakelse, ekstern markedsføring kr. 2.468.000 40,5% • Personalkostnader kr. 2.664.000 43,7% • Andre drifts- og administrasjonskostnader kr. 962.000 15,8%

2.3.10. Oppsummering

Forretningsmodellen til Reisemål Hardanger Fjord AS retter seg i hovedsak mot å betjene medlemsbedrifter og kommunene i Hardanger. Gjennom de ulike markedsaktivitetene destinasjonsselskapet gjennomfører oppnår disse kundene økt synlighet i de prioriterte kundegruppene/markedene på en kostnadseffektiv måte.

Denne økte synligheten skal gi de kommersielle aktørene økt besøk og dermed økt omsetning og lønnsomhet. For Hardangerkommunene vil de utadvendte markeds- føringsaktivitetene og merkevarebyggingen av Hardanger bidra til bedre omdømme både blant egen befolkning og andre.

Både ledelse og deltakelse i ulike utviklingsprosjekt er en viktig del av forretningsmodellen til Reisemål Hardanger Fjord AS. Derfor er både prosjekteiere og andre prosjektdeltakere viktige kunder for destinasjonsselskapet. Et godt eksempel på dette er prosjektet ”Opplev frukt og bær i Hardanger”. Verdiforslaget til disse kundene kan være både tilgang på ledelse og faglige impulser.

Haustkonferansen, møter med Hardangerrådet, pressemeldinger, digitale medier og info. skriv er viktige kommunikasjonskaler mot kundene. Dette bidrar også til å befeste og videreutvikle relasjonene med de ulike kundesegmentene.

Medarbeidernes kompetanse, erfaring, kapasitet og ikke minst nettverk er de viktigste ressursene for å kunne gi kundene den verdien de forventer. De viktigste aktivitetene er egne markedstiltak, koordinering og deltakelse i markedskampanjer nasjonalt og internasjonalt sammen med viktige samarbeidspartnere som turoperatører, Fjord Norge AS og Innovasjon Norge.

Kaizen AS 29 Reiselivsorganiseringen i Hordaland

Gjennom ulike prosjekt- og nettverksbyggingsaktiviteter skapes det gode relasjoner til andre reiselivsbedrifter, destinasjonsselskap og Hordaland fylkeskommune.

Figuren nedenfor illustrerer Reisemål Hardanger Fjord AS sin forretningsmodell på hvordan de skaper og kaprer verdier basert på data og opplysninger gitt fra selskapet selv gjennom intervju og skriftlige kilder.

Koordinering av kampanje- Høst- deltakelse konferansen Destinasjons- markedsføring Bli synlig i General- Presse- og forsamling Egne Hordaland prioriterte mediebesøk Styremøter bedrifts fylkeskommune markeder med Visningsturer Andre spesielt fokus på medlemmer Workshops og destinasjoner salgsleddene messer Turoperatører Nettverks- 6 kommuner Næringsutvikling bygging Fjord Norge Publikasjoner Positiv omdømme Prosjekteiere Satsing på NCE Tourism for kommunene Info. skriv, brev og digitale medier deltakere Innovasjon Norge Prosjektledelse Møter med Hardangerrådet Cruise Destination Høst- Hardangerfjord konferansen Hardangerrådet Kunnskap, Lokale reiselivslag Digitale medier erfaring og

kapasitet Statens vegvesen

Nettverket

Markedsbidrag, bedriftsmedlemmer 16% Driftstilskudd, kommunene 37% Salg av medietjenester, annonser, web, kampanjer o.l. 26% Rammetilskudd Hordaland Kostnader kampanjedeltakelse og fylkeskommune 3% ekstern markedsføring 40% Regionalt næringsfond 2% Personalkostnader 44% Inntekter drift av turistinformasjon 6% Andre drifts- og adm.kostnader 16% Kommersielle prosjekt- og oppdragsinntekter 9% Totale kostnader 6,1 mill. kroner Totale inntekter 6,1 mill. kroner

Figur 5. Forretningsmodellen til Reisemål Hardanger Fjord AS

2.4. Forretningsmodellen til Nordhordland Reiselivslag

Nordhordland Reiselivslag var en medlemskapsorganisasjon som ble lagt i 2013.

Sentrale reiselivsaktører i Nordhordland har besluttet å forhandle med Bergen Reiselivs- lag om fremtidig samarbeid der formålet er at kommunene gjennom regionrådet og

Kaizen AS 30 Reiselivsorganiseringen i Hordaland bedriftene individuelt blir en integrert del av samarbeidet i Bergen Reiselivslag. Noen av bedriftene i Nordhordland er allerede medlemmer i Bergen Reiselivslag.

Regionrådet for Nordhordland IKS6 samordner reiselivsinteressene i regionen inntil denne prosessen er sluttført.

Derfor blir det ingen beskrivelse av forretningsmodellen for tidligere Nordhordland Reiselivslag eller Regionrådet for Nordhordland IKS.

For å illustrere pengestrømspotensialet fra Nordhordland regionen kan vi bruke årsregnskap 2011 for Nordhordland Reiselivslag som viser at virksomheten hadde en totalomsetning på vel 1,1 mill. kroner. Regnskapet viser dessverre ikke hvor inntektene kommer fra. Men notene sier at dette er en kombinasjon av kommunale bidrag, medlemsavgifter fra bedriftene og prosjektinntekter. Lønnskostnadene utgjorde 0,5 mill. kroner, mens markedsførings- og administrasjonskostnadene utgjorde 0,6 mill. kroner.

2.5. Forretningsmodellen til Bergen Reiselivslag

Bergen Reiselivslag er en medlemskapsorganisasjon der årsmøtet velger styret. Reiselivslaget skal være det organ som ivaretar fellesoppgaven for destinasjonen og medlemsbedriftene. Det er 15 faste ansatte pluss ca. 30 sesongansatte. Fellesoppgavene omfatter følgende virksomhetsområder: • Destinasjonsmarkedsføring nasjonalt og internasjonalt • Markedsføring mot turoperatører i ferie- og fritidsmarkedet • Markedsføring mot møte- og arrangementsarrangører • Vertskapsfunksjon for media og distribusjonsnettet/turoperatører, møte- og arrangementsarrangører o.l. • Salgsutløsende informasjonsutvikling mot besøkende i Vertskapssenteret • Forretningsdrift i Vertskapssenteret • Produktkoordinering, organisering og pakking

Her følger en beskrivelse av de ni elementene i forretningsmodellen til Bergen Reiselivslag. Etter beskrivelsene vil forretningsmodellen visualiseres og oppsummeres.

2.5.1. Kundesegmentene eller hvor inntektene kommer fra

Bergen Reiselivslag sitt eksistensgrunnlag er primært knyttet til egne medlemmer (350) som er kommersielle bedrifter og ulike organisasjoner innen næring, kultur og opplevelser. Dette er derfor den viktigste kundegruppen for virksomheten.

Reiselivslaget driver også en omfattende prosjektvirksomhet for eksterne aktører. Dette betyr at prosjekteiere og -deltakere også er en viktig kundegruppe for virksomheten. Dette kan f.eks. være medlemsbedrifter, andre destinasjoner, Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune.

6 Følgende kommuner: Austrheim, Fedje, Radøy, Meland, Lindås, Osterøy, Modalen, Masfjorden og Gulen

Kaizen AS 31 Reiselivsorganiseringen i Hordaland

Gjennom drift av Vertskapssenteret på Fisketorget er Reiselivslaget engasjert i omfattende serviceaktiviteter direkte rettet mot publikum og besøkende. Denne forretningsvirksomheten tilsier at også publikum og besøkende er en viktig kundegruppe.

Dette Vertskapssenteret benyttes av Hordaland fylkeskommune for å informere om andre destinasjoner i fylket og av Sogn Reiselivsråd for å profilere og informere om sine ulike tilbud og muligheter. Dette er også kunder for Reiselivslaget.

2.5.2. Verdiforslaget eller hvilke verdier som skapes for kundene

Bergen Reiselivslag skaper verdier for sine ulike kundegrupper gjennom de ulike fellesoppgavene eller virksomhetsområdene. Gjennom dette skal man skape følgende verdier for sine ulike kunder:

2.5.2.1 Egne medlemsbedrifter Gir medlemsbedriftene og reisemålet synlighet i de ulike prioriterte markeder og kundegrupper med et spesielt fokus på høyprissegmentene. Gjennom kostnadseffektive fellestiltak gir dette bedriftene verdi framfor at de måtte gjøre dette hver for seg.

Gjennom de ulike nasjonale og internasjonale nettverkene Reiselivslaget deltar i, får medlemmene tilgang på markeds- og produktkunnskap på en kostnadseffektiv måte. Denne kunnskap kan brukes både til forbedring av eksisterende og utvikling av nye tilbud.

Gjennom de tiltakene reiselivslaget gjennomfører får reiselivsnæringen i Bergen bedre omdømme både som verdiskaper og aktiv bidragsyter til en levende og trivelig by. Dette er en meget viktig verdi for alle medlemsvirksomhetene.

2.5.2.2. Prosjekteiere og -deltakere Får tilgang på en kompetent og effektiv prosjektledelse samtidig som deltakerne får tilgang til faglige impulser og nettverk.

2.5.2.3 Publikum og besøkende Gjennom drift av Vertskapssenteret får publikum og besøkende informasjon på om hva de kan gjøre på reisemålet, kjøp av utflukter o.l., hjelp til booking og valutaveksling på et lett tilgjengelig sted.

2.5.2.4 Hordaland fylkeskommune og Sogn Reiselivsråd Gjennom det sentralt plasserte Vertskapssenteret får de informert om ulike tilbud og muligheter for opplevelser i sine områder til et stort publikum på en meget kostnadseffektiv måte.

2.5.2.5. Bergen kommune Selv om Bergen kommune ikke kjøper tjenester fra Bergen Reiselivslag gjennom sine bevilgninger av tilskudd til markedsføringen av byen og driften av reiselivslaget, kan de betraktes som en kunde som gjennom reiselivslaget får en gjenytelse i form av reiselivskompetanse og nettverk.

Kaizen AS 32 Reiselivsorganiseringen i Hordaland

2.5.3. Kommunikasjonskanaler

De viktigste kanalene for kommunikasjon med medlemmene er gjennom informasjonsskriv, nyhetsbrev, pressemeldinger, sosiale medier, medlemsmøter, samarbeidsmøter, workshoper, studieturer og bedriftsbesøk både nasjonalt og internasjonalt.

Kommunikasjonen med prosjekteiere og –deltakere skjer gjennom digitale medier samt prosjekt – og nettverksmøter.

Kommunikasjonen med publikum og besøkende skjer gjennom digitale og trykte medier samt serviceinnstilte medarbeidere i Vertskapssenteret.

2.5.4. Kunderelasjoner

I tillegg til årsmøtet holdes det flere samrådsmøter, informasjons- og markedssamlinger for mindre grupperinger av medlemsmassen som f.eks. bookingmøter med hotellene, dialog med de store festivalene, møter med cruiseaktørene.

Bergen Reiselivslag er organisert ulike markedsorienterte team eller avdelinger (som f.eks. ferie og fritid, møter og arrangement, turistinformasjonen). Disse har en tett kommunikasjon med de aktuelle bedriftsmedlemmene som fokuserer på disse markedene. Gjennom denne kommunikasjonen og møteplassene utvikles gode og konstruktive relasjoner mellom medarbeiderne i reiselivslaget og medlemmene.

Møte- og arrangementsforum fungerer f.eks. som møteplass for møtenæringen i Bergen der formålet er å styrke samarbeidet og kollegialt nettverk innen gruppen. Her diskuteres aktuelle problemstillinger, trender og utvikling i markedet samtidig som det settes fokus på Bergen som arrangementssted. Møte- og arrangementsavdelingen i reiselivslaget informerer her om status for arbeidet, nye prosjekter og planlegging av fellesarrangement med næringen.

I tillegg deltar Bergen Reiselivslag på møter med Forum Reiseliv Hordaland og Bergen kommune.

De korte reiseavstandene innen destinasjonen gir vanligvis god oppslutning på fellesmøter o.l. som igjen fører til gode relasjoner og personlige kontakter både mellom reiselivslaget og medlemmene og ikke minst medlemmene seg i mellom.

2.5.5. Inntektsstrømmer

Den totale pengestrømmen gjennom reiselivslaget utgjør hele 73 mill. kroner med alle prosjektinntekter, brutto formidlingssalg o.l. på Vertskapssenteret. Medlemmene bidrar med markedsføringsstøtte gjennom ulike satser i forhold til bransje, størrelse og beliggenhet. Totalt utgjør dette ca. 6,3 mill. kroner (9%). Tilskuddet fra Bergen kommune til generell drift utgjør 3,0 mill. kroner (4%). Summen av disse tradisjonelle bidragene til markedsføring og drift utgjør kun 13% av den totale pengestrømmen. Basert på 270.00 innbyggere utgjør tilskuddet fra Bergen kommune kr. 11 pr. innbygger.

Bedriftsmedlemmene betaler ulike satser i forhold til bransje, størrelse og beliggenhet.

Kaizen AS 33 Reiselivsorganiseringen i Hordaland

Forretningsmodellen til Bergen Reiselivslag fokuserer på en høy andel kommersielle inntekter og utgjorde vel 63 mill. kroner (87%). De kommersielle inntektene gjennom de ulike aktivitetene på Vertskapssenteret på Fisketorget utgjorde knapt 40 mill. kroner (54%). Salg av medietjenester, annonser, web, kampanjedeltakelse o.l. utgjorde til sammen på 7,8 mill. kroner (11%). Kommersielle prosjekt-, oppdrags- og konsulent- inntekter utgjorde vel 16,4 mill. kroner (23%).

Inntektsstrømmen fordeler seg slik på følgende poster:

• Markedsbidrag, bedriftsmedlemmer kr. 6.300.000 8,6% • Driftstilskudd, Bergen kommune kr. 3.000.000 4,1% • Salg av medietjenester, annonser, web, kampanjer o.l. kr. 7.800.000 10,7% • Rammetilskudd Hordaland fylkeskommune kr. 203.000 0,3% • Salg/formidling av utflukter, billetter, booking, valuta, profilartikler o.l. til de besøkende kr. 39.500.000 53,9% • Kommersielle prosjekt- og oppdragsinntekter kr. 16.400.000 22,4%

2.5.6. Nøkkelressurser

For å kunne levere det kundene forventer er den viktigste ressursen til Bergen Reiselivslag de ansatte og den kunnskapen, erfaringen og serviceinnstillingen de til enhver tid besitter - enten de jobber i stab, vertskapssenteret, ferie- og fritidsavdelingen, møte- og arrangementsavdelingen eller på ulike prosjekt.

En annen viktig ressurs for å levere verdiene til kundene er det personlige nettverket personalet sitter på både internt på reisemålet og eksternt i forhold til samarbeidspartnere og ulike markeder.

Den sentrale lokaliseringen av og kapasiteten på Vertskapssenteret på Fisketorget vurderes også som en nøkkelressurs for å levere verdier for flere viktige kundegrupper.

2.5.7. Nøkkelaktiviteter

For å kunne levere de forventede verdiene til de ulike kundegruppene er det flere aktiviteter som er helt sentrale. Her vil vi trekke fram de viktigste:

• Destinasjonsmarkedsføringen og markedsføringen mot turoperatører o.l. (B2B) • Koordinering av deltakelse i ulike kampanjer • PR- og medieservice, pressebesøk • Cruisesatsingen og samarbeidet med Cruise Norway • Bergenskortet • Produksjon og distribusjon av de offisielle Bergenspublikasjonene • Markedsføring av Bergen som arrangementssted og innsalg i forhold til MICE arrangører • Deltakelse i internasjonale organisasjoner og nettverk • Driften av Vertskapssenteret • Omfattende satsing på digital medier • Deltakelse i sentrale prosjekt for utvikling av Bergensregionen

Kaizen AS 34 Reiselivsorganiseringen i Hordaland

2.5.8. Partnere

Bergen Reiselivslag har flere sentrale partnere som er viktige for å lykkes med å leveransene av verdier til de ulike kundegruppene.

Norway Convention Bureau (NCB) er en sentral partner i forhold til satsingen på MICE- segmentet. Her jobbes det sammen med de andre store byene i Norge, hotellkjedene, Hurtigruta og SAS.

Sammen med noen andre universitets- og kunnskapsbyer i Norden og SAS har man etablert Alliance of Brain Cities (ABC alliance) for å få flere nordiske kongresser.

Fjord Norge AS er en viktig samarbeidspartner for gjennomføring av markedsføring og kampanjer o.l. i prioriterte internasjonale ferie- og fritidsmarkeder. Bergen Reiselivslag er største aksjonær og eier 13% av Fjord Norge AS som ble etablert for å koordinere og gjennomføre internasjonale markedsaktiviteter på vegne av destinasjonene og bedriftene i de fire fjordfylkene mot det internasjonale turistmarkedet.

Helt sentrale samarbeidspartnere for å skaffe medlemsbedriftene både synlighet og salg i de internasjonale markedene er samarbeidet med de riktige turoperatørene og reisearrangørene i disse markedene. Nasjonale og internasjonale presse- og medieaktører er også viktig partnere i denne sammenhengen.

I forhold til cruisesatsingen er både Cruise Norway AS og Bergen Havn sentrale samarbeidspartnere.

Med tanke på å skape aktiviteter og større attraksjonskraft i Bergen sentrum er bergen Reiselivslag også medeier med 17% i selskapet Bergen Sentrum AS. Med samme bakgrunn har man også 25% eierskap i reiselivsmessen Reiseklar AS.

Bergen kommune er en helt sentral samarbeidspartner knyttet til utvikling av Bergen som reisemål og arrangementsby. Gjennom en positiv dialog skapes det forståelse for reiselivets behovet for bedre infrastruktur og tilrettelegging.

Gjennom samarbeid med de andre destinasjonsselskapene i Hordaland og Hordaland fylkeskommune har man gjennomført prosjekter som både har økt synligheten i det norske markedet, fått på plass en Hordalandsskranke på Verstskapssenteret, økt kompetanse om og bedre synligheten på web.

Jobbing i nettverk, enten formelle eller uformelle, er en meget viktig aktivitet. Derfor er alle nettverkspartnerne helt sentrale og viktige for Bergen Reiselivslag.

Kaizen AS 35 Reiselivsorganiseringen i Hordaland

2.5.9. Kostnadsstruktur

Det sentrale for Bergen Reiselivslag er å tilpasse kostnadene til inntektene. Det er ikke noe mål i seg selv å akkumulere kapital i virksomheten.

Basert på en total ressursbruk på ca. 73 mill. kroner utgjør kostandene til kjøp av varer og tjenester knyttet til salg og formidling ved Vertskapssenteret 40,6 mill. kroner (56%). Kostnadene til kampanjedeltakelse og eksterne markedsføring utgjør 15,9 mill. kroner (22%). Dette inkluderer ikke arbeidsinnsatsen fra eget personale.

De totale personalkostnadene utgjør om lag 12,0 mill. kroner (16%). De øvrige kostnadene er knyttet til drift og administrasjon (inkl. prosjektrelaterte kostander ekskl. personalinnsatsen) og utgjør 4,5 mill. kroner (6%).

Kostnadene fordeler seg slik:

• Varer og tjenester til eget salg/formidling kr. 40.600.000 55,6% • Kostnader kampanjedeltakelse, ekstern markedsføring kr. 15.900.000 21,8% • Personalkostnader kr. 12.000.000 16,4% • Andre drifts- og administrasjonskostnader kr. 4.500.000 6,2%

2.5.10. Oppsummering

Forretningsmodellen til Bergen Reiselivslag retter seg i hovedsak mot å betjene de ulike typene av medlemsbedrifter. Gjennom de ulike markedsaktivitetene reiselivslaget gjennomfører oppnår disse kundene økt synlighet i de prioriterte kundegruppene/ markedene på en kostnadseffektiv måte. Samtidig bidrar disse aktivitetene til en positiv omdømme for reiselivsnæringene blant kommunen og regionens innbyggere og politikere.

Denne økte synligheten skal gi de kommersielle aktørene økt besøk og dermed økt omsetning og lønnsomhet.

En annen viktig del av forretningsmodellen er salg og formidling av utflukter, billetter, valutaveksling, booking og salg av profilartikler o.l. til publikum og besøkende på turistkontoret eller vertskapssenteret på Fisketorget.

Både ledelse og deltakelse i ulike utviklingsprosjekt er en viktig del av forretningsmodellen til Bergen Reiselivslag. Derfor er både prosjekteiere og andre prosjektdeltakere viktige kunder for reiselivslaget. Gode eksempler på dette er prosjektene ”Barnas Bergen” og ”Fly BGO”. Verdiforslaget til disse kundene kan være tilgang på prosjektledelse og faglige impulser.

For å opprettholde og videreutvikle relasjonene til medlemmene sine er de personlige relasjonene med medarbeiderne i reiselivslaget helt sentrale. Disse møteplassene som er opprettet skaper også gode samarbeidsrelasjoner mellom medlemsbedriftene. Dette fører til at reiselivslaget er ”tett på” kundene og dermed kan ta og gi signaler om sentrale utfordringer kundene står ovenfor og hvilke aktiviteter som er planlagt.

Kaizen AS 36 Reiselivsorganiseringen i Hordaland

Gjennom ulike prosjekt- konsulentoppdrag- og nettverksbyggingsaktivitetene skapes det gode relasjoner til andre reiselivsbedrifter, destinasjonsselskap og Hordaland fylkeskommune.

Den sentrale lokaliseringen av og kapasiteten på Vertskapssenteret på Fisketorget er en nøkkelressurs for reiselivslaget i forhold til å betjene publikum og besøkende for dekke deres behov for informasjon, kjøp av billetter, utflukter, veksling o.l.

Figuren nedenfor illustrerer Bergen Reiselivslag sin forretningsmodell på hvordan de skaper og kaprer verdier basert på data og opplysninger gitt fra selskapet selv gjennom intervju og skriftlige kilder.

Personlige Norway Convention Koordinering av relasjoner Bureau kampanje- gjennom Egne bedrifts deltakelse og Bli synlig i samrådsmøter o.l. medlemmer Fjord Norge destinasjons- prioriterte med mindre

markedsføring markeder grupper av Bergen Turoperatører MICE-aktiviteter gjennom medlemmene kommune Media- og kostnadseffektive

Ulike medieaktører pressebesøk tiltak Forum Reiseliv Publikum og Bergenskortet besøkende Cruise Norway Produksjon og Bli synlig på et lett Møter med Bergen distribusjon av tilgjengelig sted for kommune Bergen Havn offisielle Berges- publikum og Prosjekteiere og Bergen Sentrum publikasjoner besøkende – deltakere Reiseklar Nettverksbygging Driften av Hordaland fylkeskommune Bergen kommune Vertskapssenteret Positiv omdømme Ulike bransje-,

for kommunen og nettverks- og Sogn Nettverkspartnere næringen fagmøter samt Reiselivsråd Andre destinasjoner workshoper og og Prosjektledelse og studieturer Hordaland Kunnskap, reiselivs- fylkeskommune erfaring og kompetanse Informasjonsskriv,

serviceinnstilling nyhetsbrev, NCE Tourism pressemeldinger, Lokalisering av og sosiale medier kapasiteten på Vertskapssenteret Digitale og trykte medier Nettverket

Markedsbidrag, bedriftsmedlemmer 9% Varer og tjenester o.l. til eget salg og Driftstilskudd, Bergen kommune 4% formidling på Vertskapssenteret 56% Rammetilskudd Hordaland fylkeskommune - Kostnader kampanjedeltakelse og Salg av medietjenester, annonser, web, ekstern markedsføring 22% kampanjer o.l. 11% Personalkostnader 16% Salg/formidling utflukter, billetter, booking, Andre drifts- og adm.kostnader 6% valuta, profilartikler o.l. 54% Kommersielle prosjekt- og oppdragsinntekter 22% Totale kostnader 73 mill. kroner Totale inntekter 73 mill. kroner

Figur 6. Forretningsmodellen til Bergen Reiselivslag

Kaizen AS 37 Reiselivsorganiseringen i Hordaland

2.6. Forretningsmodellen til Kysteventyret

Kysteventyret er organisert som et prosjekt der formålet er å organisere, markedsføre og utvikle reiselivet i de tre kommunene Sund, Fjell og Øygarden. Dette reiselivssamarbeidet ble i sin tid initiert av næringsutviklingsselskapet Gode Sirklar og Vest Næringsråd. På mange måter har Kysteventyret samme funksjon som et destinasjonsselskap. Kysteventyret driver imidlertid ingen vertskapsfunksjon eller turistinformasjon. Det er ca. et årsverk engasjert gjennom Kysteventyret.

Her følger en beskrivelse av de ni elementene i forretningsmodellen til Kysteventyret. Etter beskrivelsene vil forretningsmodellen visualiseres og oppsummeres.

2.6.1. Kundesegmentene eller hvor inntektene kommer fra

Kysteventyret sitt eksistensgrunnlag er primært knyttet til lokale reiselivs- og opplevelsesbedrifter i de tre kommunene. I dag er det 40-50 i hovedsak små bedrifter som er med i samarbeidet. Det er identifisert ca. 100 aktører i regionen Det er derfor et potensial for å få med flere bedrifter i samarbeidet.

De tre kommunene er viktige kunder gjennom Gode Sirklar.

Kysteventyret driver også prosjektvirksomhet. Dette betyr at prosjekteiere og -deltakere også er en viktig kundegruppe for virksomheten. Dette kan f.eks. være bedrifter, andre destinasjoner, kommunene og Hordaland fylkeskommune. Et viktig delprosjekt under Kysteventyret er f.eks. Fiskarbondens marknad. Her er det 5-6 sentrale aktører som deltar. Totalt deltar mellom 12 og 25 deltakere på de ulike markedsarrangementene.

2.6.2. Verdiforslaget eller hvilke verdier som skapes for kundene

Kysteventyret skaper verdier for sine ulike kundegrupper gjennom de ulike tiltakene og delprosjektene man jobber med.

2.6.2.1 Lokale bedrifter Gir bedriftene og reisemålet synlighet både på web og i tradisjonelle trykksaker i de ulike prioriterte markeder og kundegrupper. Her er hele Bergensregionen et meget viktig markedet. Gjennom kostnadseffektive fellestiltak gir dette bedriftene verdi framfor at de måtte gjøre dette hver for seg.

2.6.2.2. De tre kommunene Kommunene blir også synlige utad og får med dette et godt omdømme både i forhold til egen befolkning, potensielle tilflyttere, etablerere o.l. Gjennom Gode Sirklar får også kommunene tilgang på reiselivskompetanse som er viktig i næringsutviklingsarbeidet i regionen (f.eks. tilrettelegging av vandringsløyper og aktiviteter).

2.6.2.3. Prosjekteiere og -deltakere Får tilgang på en kompetent og effektiv prosjektledelse samtidig som deltakerne får tilgang til faglige impulser og nettverk.

Kaizen AS 38 Reiselivsorganiseringen i Hordaland

2.6.3. Kommunikasjonskanaler

De viktigste kanalene for kommunikasjon med kundene er gjennom personlige besøk og eposter ved behov. Ellers er workshoper, ulike samlinger og studieturer viktige kommunikasjonsarenaer.

2.6.4. Kunderelasjoner

Gjennom de nevnte kanaler og arenaer opprettholdes og videreutvikles relasjonene mellom Kysteventyret og bedriftene.

2.6.5. Inntektsstrømmer

Totalt har Kysteventyret inntekter på knapt 1,0 mill. kroner. Av dette er 0,2 mill. kroner (20%) rammetilskudd fra Hordaland fylkeskommune. Markeds- og driftsbidrag fra bedriftene og kommunene utgjorde til sammen 0,6 mill. kroner (60%). De kommersielle inntektene består av prosjekt- og oppdragsinntekter, salg og formidling. Disse inntektene utgjorde til sammen 0,2 mill. kroner (20%).

Inntektsstrømmen fordeler seg slik på følgende poster:

• Markedsbidrag , medlemsbedrifter kr. 166.000 16,5% • Driftstilskudd fra kommunene kr. 434.000 43,1% • Rammetilskudd Hordaland fylkeskommune kr. 203.000 20,1% • Salg/formidling av utflukter, billetter, booking, • Profileringsartikler o.l. kr. 3.000 0,3% • Salg av medietjenester, annonser, web, kampanjedeltakelse o.l. kr. 40.000 4,0% • Kommersielle prosjekt- og oppdragsinntekter kr. 162.000 16,0%

2.6.6. Nøkkelressurser

Prosjektlederen sin erfaring, kompetanse og personlige nettverk er den viktigste ressursen for å kunne levere det kundene forventer. Prosjektlederen er engasjert på kommersielle vilkår av Gode Sirklar. Det er også tilgang på spisskompetanse ved behov.

Det totale kompetansemiljøet gjennom Gode Sirklar og Vest Næringsråd utgjør også en ressursbase for Kysteventyret.

2.6.7. Nøkkelaktiviteter

For å kunne levere de forventede verdiene til de ulike kundegruppene er det flere aktiviteter som er helt sentrale. Her vil vi trekke fram de viktigste:

• Ulike nettverksaktiviteter • Drift og utvikling av web-sidene • Aktiv på sosiale medier • Markedsføring og drift av konseptet ”Vestlandsforteljingar”

Kaizen AS 39 Reiselivsorganiseringen i Hordaland

• Organisering og pakketering

2.6.8. Partnere

Kysteventyret har flere sentrale partnere som er viktige for å lykkes med å leveransene av verdier til de ulike kundegruppene.

Som tidligere nevnt er Vest Næringsråd en meget viktig partner for Kysteventyret sammen med Gode Sirklar. Sartor Senter er også en viktig partner. De driver også den lokale turistinformasjonen og er viktig for gjennomføringen av Fiskarbondens marknad.

Lie-gruppen er en viktig sponsor og dermed også som samarbeidspartner.

Bergen Reiselivslag er en helt sentral samarbeidspartner i forhold til markedsføring av reiselivstilbudene i regionen. Kysteventyret og Bergen Reiselivslag har i dag en formell samarbeidsavtale.

Fjord Norge AS er en samarbeidspartner innenfor noen få områder. NCE Tourism skal være en samarbeidspartner på utviklingen av opplevelses og aktivitetstilbud. Kyst- eventyret har nå trukket seg ut pga. for liten egenkapasitet til å utnytte NCE.

Kysteventyret samarbeider med Innovasjon Norge gjennom deltakelse i Norgeskampanjen.

Man samarbeider også med Raddison Blu med tilrettelegging av aktiviteter o.l. for kurs- og konferansemarkedet.

2.6.9. Kostnadsstruktur

Regnskapet for Kysteventyret viser at av de totale kostnadene, utgjorde kostnadene til kampanjedeltakelse og eksterne markedsføring knapt 0,3 mill. kroner (26%). Dette inkluderer ikke egen arbeidsinnsats. De totale personalkostnadene utgjorde knapt 0,6 mill. kroner (59%). De øvrige kostnadene er knyttet til drift og administrasjon (inkl. prosjektrelaterte kostander ekskl. personalinnsatsen). Kostnadene fordeler seg slik:

• Kostnader kampanjedeltakelse, ekstern markedsføring kr. 261.000 25,9% • Personalkostnader kr. 591.000 58,6% • Andre drifts- og administrasjonskostnader kr. 156.000 15,5%

2.6.10. Oppsummering

Forretningsmodellen til Kysteventyret og Gode Sirklar AS sin reiselivsjobbing retter seg i hovedsak mot å betjene lokale reiselivs- og opplevelsesbedrifter og de tre kommunene.

Kaizen AS 40 Reiselivsorganiseringen i Hordaland

Gjennom de ulike aktivitetene som gjennomføres oppnår disse kundene økt synlighet både på web og i trykte medier i forhold til de prioriterte kundegruppene/markedene på en kostnadseffektiv måte.

Denne økte synligheten skal gi de kommersielle aktørene økt besøk og dermed økt omsetning og lønnsomhet. For de tre kommune vil de utadvendte markedsførings- aktivitetene og merkevarebyggingen av regionen bidra til bedre omdømme både blant egen befolkning og andre.

Både ledelse og deltakelse i ulike utviklingsprosjekt er en viktig del av forretningsmodellen til Kysteventyret. Derfor er både prosjekteiere og andre prosjektdeltakere viktige kunder for virksomheten. Et godt eksempel på dette er prosjektet ”Fiskarbondens marknad”. Verdiforslaget til disse kundene kan være tilgang på ledelse, faglige impulser og synlighet.

Kommunikasjonen med kundesegmentene skjer gjennom bedriftsbesøk, studieturer, workshoper og e-poster ved behov. Gjennom disse arenaene skapes det personlige relasjoner mellom bedriftene og medarbeiderne i Kysteventyret.

Den viktigste ressursen for å kunne levere verdiene til kundesegmentene er medarbeidernes kompetanse og erfaring samt deres personlige nettverk både intern på reisemålet og ut mot eksterne samarbeidspartnere.

Gjennom ulike prosjekt- og nettverksbyggingsaktiviteten skapes det gode relasjoner til reiselivsbedrifter, andre destinasjonsselskap og Hordaland fylkeskommune.

Figuren på neste side illustrerer Kysteventyret sin forretningsmodell på hvordan de skaper og kaprer verdier basert på data og opplysninger gitt fra selskapet selv gjennom intervju og skriftlige kilder.

Kaizen AS 41 Reiselivsorganiseringen i Hordaland

Vest Nettverks- Næringsråd bygging Bli synlig i Personlige Gode Sirklar prioriterte relasjoner Lokale web-aktiviteter markeder med bedriftene bedrifter Sartor Senter og kommunene Liegruppen Sosiale medier Kommunene Pakketering Næringsutvikling Bergen Vestlands Reiselivslag forteljingar Positiv omdømme Prosjekteiere og - deltakere for kommunene Personlig Nettverks- Partnere bedriftsbesøk Prosjektledelse

Hordaland Studieturer, fylkeskommune workshoper

e-poster Fjord Norge Kompetanse og erfaring Innovasjon Norge Nettverket Raddison Blu

Markedsbidrag, bedrifter 17% Driftstilskudd,, kommunene 43% Rammetilskudd Hordaland Kostnader kampanjedeltakelse og fylkeskommune 20% ekstern markedsføring 26% Salg og formidling 4% Personalkostnader 59% Kommersielle prosjekt- og Andre drifts- og adm.kostnader 15% oppdragsinntekter 16%

Totale kostnader 1,0 mill. kroner Totale inntekter 1,0 mill. kroner

Figur 7. Forretningsmodellen til Kysteventyret

Kaizen AS 42 Reiselivsorganiseringen i Hordaland

2.7. Oppsummering og analyse av alle forretningsmodellene

Forretningsmodellene til de seks selskapene eller virksomhetene vi har kartlagt foran er oppsummert i tabellen under og på neste side. Denne tabellen blir benyttet i analysen som følger etter.

Destinasjon Samarbeidsrådet Reisemål Bergen Reiselivslag Kysteventyret Voss AS for Sunnhordland Hardanger Fjord AS Egne bedrifts- Egne bedrifts- Egne bedrifts- Egne bedrifts- Lokale bedrifter Kunde- medlemmer medlemmer medlemmer medlemmer Gode Sirklar/ segment Voss kommune 8 kommuner 6 kommuner Bergen kommune 3 kommuner Sentrumsforeningen Prosjekteiere og Prosjekteiere og Publikum og Prosjekteiere og Besøkende -deltakere -deltakere besøkende -deltakere Prosjekteiere og Prosjekteiere og -deltakere –deltakere Hordaland fylkeskommune Sogn reiselivsråd Bli synlig i prioriterte Bli synlig i prioriterte Bli synlig i prioriterte Bli synlig i prioriterte Bli synlig i Verdi- markeder markeder markeder med markeder prioriterte forslag Bli synlig blant Næringsutvikling spesielt fokus på Bli synlig på lett markeder besøkende Positivt omdømme salgsleddene tilgjengelig sted for Næringsutvikling Næringsutvikling for kommunene Næringsutvikling publikum og Positivt Positivt omdømme for Prosjektledelse Positivt omdømme besøkende omdømme for kommunen for kommunene Positivt omdømme kommunene Prosjektledelse Prosjektledelse for kommunen og Prosjektledelse næringen Prosjektledelse og reiselivskompetanse Personlig Årlige samlinger Informasjonsskriv Ulike bransje-, Personlig Kanaler bedriftsbesøk Nyhetsbrev Pressemeldinger nettverks- og bedriftsbesøk Bransjenett Telefon, e-poster, Hardangerrådet fagmøter Studieturer, Nyhetsbrev brev, Facebook Høstkonferansen Workshoper og workshoper Digitale medier studieturer e-poster Informasjonsskriv, nyhetsbrev, pressemeldinger, sosiale medier Digitale og trykte medier Personlige relasjoner Årlige samlinger Høstkonferansen Personlige relasjoner Personlige Kunde- Reiselivsrådet Aktiviteter for Generalforsamlingen gjennom relasjoner med relasjoner Styremøter kompetanseheving Styremøter samrådsmøter o.l. bedriftene og med mindre grupper kommunene av medlemmene Forum Reiseliv Møter med Bergen kommune Markedsbidrag, Markedsbidrag, Markedsbidrag, Markedsbidrag, Markedsbidrag Inntekts- bedriftsmedlemmer bedriftsmedlemmer bedriftsmedlemmer bedriftsmedlemmer bedrifter 17% strømmer 9% 6% 16% 9% Driftstilskudd Driftstilskudd Voss Driftstilskudd Driftsbidrag Driftstilskudd Bergen kommunene kommune 16% kommunene 17% kommunene 37% kommune 4% 43% Rammetilskudd 2% Rammetilskudd 5% Salg av Rammetilskudd -% Rammetilskudd Kraft- og næringsfond Næringsfond 18% medietjenester 26% Salg av 20% 3% Salg av Rammetilskudd 3% medietjenester 11% Salg/formidling Salg av medietjenester medietjenester 5% Næringsfond 2% Salg/formidling til 4% 16% Prosjekt- og Drift turistinfo 6% besøkende 54% Prosjekt- og Salg/formidling til oppdragsinntekter Prosjekt og Prosjekt og oppdragsinntekt besøkende 23% 50% oppdragsinntekter oppdragsinntekter er 16% Prosjekt og Totale inntekter 4,4 22% 22% Totale inntekter oppdragsinntekter mill. kr. Totale inntekter 6,1 Totale inntekter 73,0 1,0 mill.kr. 31% mill. kr. mill.kr. Totale inntekter 10,6 mill.kr.

Kaizen AS 43 Reiselivsorganiseringen i Hordaland

Destinasjon Samarbeidsrådet Reisemål Bergen Reiselivslag Kysteventyret Voss AS for Sunnhordland Hardanger Fjord AS Tverrfaglig Regionalt Kunnskap, erfaring Kunnskap, erfaring Kompetanse og Nøkkel- kompetanse og næringsfond og kapasitet og serviceinnstilling erfaring ressurser erfaring Kompetanse på Nettverket Lokalisering og Nettverk Nettverket bedriftsutvikling kapasitet på Vertskapssenteret Nettverket Koordinering av Koordinering av Koordinering av Koordinering av Nettverks- Nøkkel- kampanjedeltakelse kampanjedeltakelse kampanjedeltakelse kampanjedeltakelse bygging aktiviteter Destinasjons- Generell plan- og Destinasjons- Destinasjons- Webaktiviteter markedsføring prosjekt- markedsføring markedsføring Pakketering Drift vertskapssenter gjennomføring Nettverksbygging MICE-aktiviteter Vestlands- Sisteledds- Nettverksbygging Digitale medier Medie- og forteljingar markedsføring/salg Pressebesøk pressebesøk Nettverksbygging Bergenskorter Co-branding Produksjon og distribusjon av publikasjoner Nettverksbygging Drift av Vertskapssenteret Sisteledds- markedsføring/salg Nettverkspartnere Fylkeskommunen Fylkeskommunen NCB Vest Næringsråd Partnere Fylkeskommunene Forum Reiseliv Turoperatører Fjord Norge Gode Sirklar Turoperatører Andre destinasjoner Fjord Norge Turoperatører Sartor Senter Fjord Norge Kommunene, Fjord NCE-tourism Medieaktører Liegruppen NCE Tourism Norge, NCE Tourism, Innovasjon Norge Cruise Norway Bergen Innovasjon Norge Innovasjon Norge Cruise Destination Bergen Havn Reiselivslag Lokalt kraftfond Lokale medier Hardangerfjord Bergen Sentrum Nettverks- Regionalt næringsfond Statens vegvesen Reiseklar partnere Bergen kommune Hordaland Nettverkspartnere fylkeskommune Andre destinasjoner Fjord Norge og fylkeskommunen Innovasjon NCE- Tourism Norge Raddison Blu Varer og tjenester til Kampanjedeltakelse Kampanjedeltakelse Varer og tjenester til Kampanje- Kostnads salg/formidling 7% og ekstern og ekstern salg/formidling 56% deltakelse og struktur Kampanjedeltakelse og markedsføring 26% markedsføring 40% Kampanjedeltakelse ekstern ekstern markedsføring Personalkostnader Personalkostnader og ekstern markedsføring 39% 23% 44% markedsføring 22% 26% Personalkostnader Andre drifts- og Andre drifts- og Personalkostnader Personal- 28% adm.kostnader 51% adm.kostnader 16% 16% kostnader 59% Andre drifts- og Totale kostnader 4,4 Totale kostnader 6,1 Andre drifts- og Andre drifts- og adm.kostnader 26% mill.kr. mill.kr. adm.kostnader 6% adm.kostnader Totale kostnader 10,6 Totale kostnader 73 15% mill.kr. mill.kr. Totale kostnader 1,0 mill. kroner

Ingen av virksomhetene har som mål å gå med overskudd for å akkumulere kapital eller betale utbytte. Alle ressursene skal gå til markedsføring og utvikling av reiselivet på eller i destinasjonene.

2.7.1. Kundesegment, verdiforslag og inntektsstrømmer

Alle virksomhetene har medlemsbedrifter som betaler en årlig avgift avhengig av bransje og størrelse. Disse bedriftene er derfor en viktig kundegruppene. Betydningen av inntektene fra dette kundesegmentet varierer mye mellom de enkelte virksomhetene – fra 17% for Kysteventyret til 6% for Samarbeidsrådet for Sunnhordland.

Kommunen(e) er også viktige bidragsytere for alle disse virksomhetene. Betydningen varierer noe – fra hele 37% i Reisemål Hardanger Fjord AS til 4% i Bergen Reiselivslag.

Kaizen AS 44 Reiselivsorganiseringen i Hordaland

Bedriftskundene og kommunene forventer å bli synlige i prioriterte markeder gjennom de kostnadseffektive tiltakene virksomhetene utfører. I dette ligger omdømme- byggingen sentralt for kommunene – både i forhold til egne innbyggere og andre.

Et annet fellestrekk er at virksomhetene har kommersielle prosjekt og oppdrag som en viktig del av forretningsmodellen. Dette er en kombinasjon av egne initierte prosjekt og oppdrag fra andre som for eksempel Hordaland fylkeskommune, Innovasjon Norge o.a. Disse kommersielle prosjekt- og oppdragsinntekter utgjør hele 51% av inntektene for Samarbeidsrådet for Sunnhordland, mens de utgjør 31% for Destinasjon Voss AS. For Bergen Reiselivlag og Reisemål Hardanger Fjord AS utgjorde disse inntektene 22% av totalen. For prosjekteiere og –deltakere ligger det en forventning om effektiv prosjektledelse og kompetanseheving som viktigste verdiforslag.

Både Bergen Reiselivslag og Destinasjon Voss AS har kommersielle salgs- og formidlingsaktiviteter som sentrale deler av sin forretningsmodell. De definerer disse aktivitetene som sisteleddsmarkedsføring. Derfor er publikum og besøkende en viktig kundegruppe for disse virksomhetene. For Bergen Reiselivslag utgjør disse kommersielle inntektene hele 54% av de totale inntektene. For Destinasjon Voss AS utgjør disse inntektene 23% av totalen.

Gjennom koordinering av deltakelse i kampanjer og destinasjonsmarkedsføringen selger noen av virksomhetene medietjenester til bedrifter o.l.. Disse kommersielle inntektene utgjør 26% av inntektene for Reisemål Hardanger Fjord AS, 16% for Destinasjon Voss AS og 11% for Bergen Reiselivslag.

2.7.2. Kommunikasjonskanaler og kunderelasjoner

Noe som skiller virksomhetene er hvordan de jobber med sine kunderelasjoner. I forretningsmodellen til Bergen Reiselivslag, Destinasjon Voss AS og Kysteventyret er det fokusert på å etablere møteplasser og arenaer for befeste og videreutvikle personlige relasjoner til de viktigste kundegruppene – spesielt bedriftene. Denne ”tett på” relasjonen er en sentral del av forretningsmodellen for disse virksomhetene.

2.7.3. Nøkkelressurser og –aktiviteter samt kostnadsstruktur

For å kunne levere verdi til kundene er de ansattes kompetanse og erfaring sentral nøkkelressurs. Det samme gjelder deres nettverk både internt på reisemålet og utad mot samarbeidspartnere o.l. For Samarbeidsrådet for Sunnhordland er det regionale næringsfondet og finansieringsmulighetene derfra, en meget viktig ressurs for å kunne levere verdi til kundene. For Bergen Reiselivslag er den sentrale lokaliseringen av og kapasiteten på Vertskapssenteret på Fisketorget en meget viktig ressurs i denne sammenhengen.

Koordinering av markedskampanjer, destinasjonsmarkedsføring, nettverksbygging og arbeid med digitale medier er sentrale aktiviteter for alle virksomhetene. Både Bergen Reiselivslag, Destinasjon Voss AS og Reisemål Hardanger Fjord AS har også presse- og mediebesøk som en viktig aktivitet i forretningsmodellen. Bergen Reiselivslag skiller seg ut fra de andre med en spesiell høy aktivitet med tiltak mot MICE-markedet.

Kaizen AS 45 Reiselivsorganiseringen i Hordaland

Kostnadsstrukturen forteller mye om forretningsmodellene. De operative kostnadene knyttet til kampanjedeltakelse og ekstern markedsføring varierer fra 40% i Reisemål Hardanger Fjord AS til 22% i Bergen Reiselivslag. Bruk av eget personale i disse aktivitetene er ikke inkludert. Personalkostnadene totalt utgjør kun 16% i Bergen Reiselivslag, mens de utgjør 59% i Kysteventyret. Andre drifts- og administrasjonskostnader inneholder også stor andel prosjektrelaterte aktiviteter. Samarbeidsrådet for Sunnhordland som har den største andelen prosjektinntekter har også den største andel på andre drifts- og administrasjonskostnader. Forklaringen er at 85% av disse kostnadene er knyttet direkte til inntektsgivende prosjektgjennomføring.

2.7.4. Partnere

For å levere verdi til sine kunder er alle virksomhetene avhengig av samarbeidspartnere. Alle har et samarbeid med Fjord Norge når det gjelder internasjonalt samarbeid i forhold til ferie og fritidsmarkedene. NCE Tourism oppgis som en samarbeidspartner, men effektene er foreløpig vært beskjedne. Innovasjon Norge oppgis også som en samarbeidspartner både i forhold til kampanjer og utviklingprosjekt.

Bergen Reiselivslag og Reisemål Hardanger Fjord AS gjennom Cruise Destination Hardangerfjord jobber aktivt med cruiseturismen og samarbeider med Cruise Norway AS.

Samarbeidet internt i Hordaland mellom destinasjonene er viktig for alle. Her har Hordaland fylkeskommune en sentral rolle som partner for alle. Dette gjelder både i forhold til faglige møtearenaer, prosjektfinansiering og rammetilskudd.

2.7.5. Oppsummering og konklusjoner

Ut fra denne gjennomgangen kan det konkluderes med at det er svært mange likheter i forretningsmodellene til de fem virksomhetene som er kartlagt. Forskjellene kan forklares ut fra omfanget på reisemålet og de interne geografiske avstandene. Her tenker vi spesielt på:

• Salg og formidling av tjenester og varer til publikum og besøkende knyttet opp til driften av turistinformasjon på Voss og Vertskapssenteret i Bergen (sisteleddsmarkedsføring og salg) • Destinasjon Voss AS, Bergen Reiselivslag og Kysteventyret sin bygging av ”tett på” relasjoner mellom personale og kundene ved å etablere gode møtearenaer og aktiviteter

En annen faktor som skiller forretningsmodellene er også andelen av variable kommersielle inntekter som ikke kommer fra avtaler med bedrifter, kommuner, næringsfond o.l.

For Bergen Reiselivslag utgjør disse variable kommersielle inntektene hele 87% av inntektene. For Destinasjon Voss AS utgjør de 70%, for Samarbeidsrådet for Sunnhordland vel 55% og for Reisemål Hardanger Fjord AS knapt 50%.

Kaizen AS 46 Reiselivsorganiseringen i Hordaland

En av hovedkonklusjonene på denne gjennomgangen av forretningsmodellene er at destinasjonsselskapene i meget stor grad har fokus på sine kunder for å gi disse verdiforslaget eller ”value for money”.

Vi kan også med denne gjennomgangen avkrefte eventuell hypotese om at destinasjonsselskapene i Hordaland er overadministrerte og lite operative. I gjennom snitt er kun mellom 10% og 15% av kostnadene inkl. eget personell knyttet til administrasjon. Dette betyr at mellom 85% og 90% av ressursene er knyttet til inntektsgivende og operative aktiviteter. Disse aktivitetene skaper verdi for kundene.

2.8. SWOT-analysen

I SWOT-analysen skal vi gjennomgå de ulike destinasjonsselskapene/organisasjonene med utgangspunkt i følgende arbeidsoppgavene definert i den nasjonale strategien ”Destinasjon Norge”:

• Produktutvikling • Booking og salg • Reisemålsutvikling • Kompetanseheving • Markedskunnskap • PR

Signalene i prosessen så langt i dette prosjektet er helt klare på at disse arbeidsoppgavene også vil være sentrale i en fremtidig struktur i Hordaland. Derfor vil disse også være inkludert i forslagene til ny destinasjonsstruktur i fylket:

• Markedsføring • Vertskap og informasjon

Det var kun Samarbeidsrådet for Sunnhordland som jobbet aktivt med kompetanse- hevingstiltak for sine medlemmer. De øvrige selskapene definerte ikke dette som en del av sine forretningsmodeller da det var andre aktører innenfor destinasjonen som jobbet aktivt med dette. – f.eks. NHO Reiseliv, Innovasjon Norge, ulike utdanningsinstitusjoner o.l. Derfor behandles ikke dette i denne analysen.

Det ligger også usikkerhet knyttet til resultatet av prosessene med kommunesammen- slåinger som foregår rundt om i fylket. Resultatene dette vil både kunne fungere som en positiv mulighet for destinasjonsselskapene og en trussel for å bli nedprioritert mht. finansiell støtte.

I de følgende punktene skal vi presenterer resultatene av SWOT-analysen med henholdsvis sterke sider, svake sider, muligheter og trusler.

Bakgrunnen for vurderingene av SWOT´en for de ulike destinasjonsselskapene ligger i en kombinasjon av den informasjonen vi hentet inn hos selskapene, de diskusjonene vi har

Kaizen AS 47 Reiselivsorganiseringen i Hordaland hatt med ”destinasjonsgruppa” i løpet av prosessen, samt kunnskap som er blitt tilgjengelig knyttet til andres studier av suksesskriterier for destinasjonsselskap. Dette siste fungere som sekundærdata i vår analyse. Derfor vil vi først presentere hovedpunktene i disse sekundærkildene før vi presenterer SWOT´en.

2.8.1. Hva kjennetegner et godt destinasjonsselskap?

I den nasjonale strategien ”Destinasjon Norge” som foreslår en helt ny struktur for organiseringen av fellesfunksjoner o.l. har man ikke basert dette på forskning og kunnskap om hva som kjennetegner vellykkede destinasjonsselskaper. Fra 1997 til 2000 ble det gjennomført et forskningsprosjekt regi av Høgskolen i Lillehammer knyttet til destinasjonsutvikling og organisering på stedsnivå (ref. Ørjansen, Dag og Rønningen, Martin m.fl.). Noe av konklusjonene mht. organisering var utfordringene knyttet til rekruttering av dyktige ledere og kontinuitet i lederskapet. Noe av forklaringen var små og fragmenterte selskaper der målsettingene ikke sto i forhold til hva man faktisk hadde av ressurser til gjennomføre fellestiltak o.l. på destinasjonsnivået.

EU-kommisjonen satte i gang et større forskningsprogram noen år senere. Resultatet av dette var bla. tre doktorgrader7 pluss 3 hovedrapporter med førtifem ”best practice”8. Dette programmet startet med å evaluere 91 ulike destinasjoner i forhold til ni kriterier. Fokuset var: ”Hva skapes av resultater, og hvordan jobber man med å skape disse”. Ut fra evalueringsprosessen valgte man ut de femten beste bydestinasjonene, de femten beste kystdestinasjonene og de femten beste distriktdestinasjonene. Programmet omfattet ikke fjelldestinasjonene. Følgende fem suksesskriterier ble resultatet av dette programmet:

• Synlighet og kontinuitet i et verdibasert lederskap De har etablert et sterkt, strukturert og institusjonelt basert lederskap som disponerer finansielle og menneskelige ressurser til å vise både handlekraft og ansvarlighet og med støtte både fra lokalt næringsliv og lokale myndigheter.

Lederskapet er basert på følgende verdigrunnlag: ”Reiseliv dreier seg om en samhandling mellom bedriftene og deres gjester, deres ansatte, lokalsamfunnet hvor de er lokalisert og det ressursgrunnlaget virksomheten er basert på. Alle disse elementene er avhengig av hverandre. Suksess i reiselivet er avhengig av evnen til å møte og balansere behovene til alle partene i denne samhandlingsprosessen.”

• Jobber tett på den lokale næringen og lokale myndigheter De har en utviklet et partnerskap basert på tett og forpliktende samarbeid med sentrale involverte interessenter med definerte felles resultatmål og forpliktelser. Relasjonsbyggingen er helt sentral i partnerskapet.

• Sterk samarbeidsvilje med andre destinasjonsselskap For å oppnå synergier og effektiv ressursutnyttelse samarbeider man når situasjonen

7 Frank Og (2003), Robert Govers (2003) og Megan Woods (2005). Se også Og, Frank og Govers, Robert (2000): ”Integrated Quality management for Tourist Destinations: a Europen perspective on achieving competitiveness”, Tourism Managemment 21/2000 og Woods, Megan og Deegan, Jim (2003): ”A Warm Welcome for Destination Quality Brands: the Example of the Pay Cathare Region”, Intnational Journal of Tourism Research Vol 5 (4). 8 European Commission (2000): ”Towards quality urban tourism” , ”Towards quality coastal tourism” og ”Towards quality rural tourism”, Enterprice Directorate-General Tourism Unit, Brussel

Kaizen AS 48 Reiselivsorganiseringen i Hordaland

tilsier det både regionalt, nasjonalt og enkelte ganger internasjonalt. Formålet er å realisere egne målsettinger.

• Jobber mot felles visjon, mål og strategier Det er vedtatt en felles plan for destinasjonen som alle relevante aktører kjenner til og har forstått konsekvensene av for sine egne aktiviteter. Det drives aktiv resultat- måling av sentrale resultatkriterier for å vurdere eventuelle behov for justeringer av fellestiltakene. Det er også etablert insentivordninger for å fremme en positiv kvalitetsutvikling hos de private aktørene.

• De sentrale og viktigste prosessene er definert og beskrevet Man har satt fokus på en prosesstenkning framfor kun funksjoner og arbeidsoppgaver. De viktigste prosessene er å (1) skape gjenkjøp og anbefalinger i markedet, (2) finne og nå de rette nye kundene for å gi dem kunnskap om og lyst til å besøke destinasjonen, (3) forbedre eksisterende tilbud og skape attraktive nye tilbud samt (4) øke miljøeffektiviteten på hele destinasjonen.

Mye av denne forskningen er senere blitt bekreftet av andre. Blant annet har Ritchie og Crouch9 dokumentert en utviklingen der destinasjonsselskapene (DMO) endrer seg fra å være Destination Marketing Organisations til Destination Management Organisations. Dette viser at man i større grad jobber med prosesser (funksjoner og arbeidsoppgaver) som også bidrar til å heve konkurranseevnen gjennom å stimulere til forbedringer av eksisterende tilbud, miljøeffektiviteten og utvikling av helt nye kundetilpassede tilbud. Dette understrekes også i en studie i innovasjon og entreprenørskap der kunnskapen til ansatte i destinasjonsselskapet og den lokale organiseringen kan ha positive effekter på utvikling av helt nye tilbud10.

Det er gjort mange studier av vintersportsdestinasjonene der det har vært en utvikling i retning av at store private eiere tar styringen over både markedsføringen, kvalitets- styringen og produktutviklingen gjennom å eie skiheissystemene, bookingselskapene og noen ganger overnattingsbedriftene (eks. Skistar med Åre11, Sälen, Trysil og Hemsedal). Dette lokale resortselskapet blir et slags Destination Management selskap med kontroll over markedsføring, kvalitetsutvikling og produkt-utviklingen. Den lokale turist- informasjonsfunksjonen er ofte det som overlates til de lokale myndighetene og andre små private aktører. Andre studier av vintersportdestinasjoner i både Europa og USA som ikke er eierkontrollert på samme måte, viser at destinasjonsselskapene er meget ”tett på” både de lokale myndighetene og de lokale bedriftene med kommunikasjon og samarbeidsarenaer (ref. National Ski Areas Association (NSAA), USA).

Ut fra de nevnte EU-studiene samt teoriene til Ritchie og Crouch kan man konkludere med at man i destinasjonssammenheng opererer med to ulike nivåer:

• Verdiskapings- og vertskapsnivået – der gjestene møter vertskapet.

9 Ritchie, J.R.B. og Crouch, G.I. (2003) ”The Competetive Destination – A sustainable tourism Perspective” Cabi Publishing, London 10 Gibson, L. (2006): ”Learning Destinations. The complexity og tourism development” Karlstad University Studies 41/2006 11 Bohlin, M. Og Elbe, J. (2007): ”Utveckla turistdestinasjoner – ett svenskt perspektiv”, Uppsala Publ. House

Kaizen AS 49 Reiselivsorganiseringen i Hordaland

• Koordineringsnivået – der flere verdiskapings- og verskapssteder ser at hver for seg blir de for små for å gjøre seg synlig i visse markeder og dermed velger å samarbeide for å få tilgang på mer ressurser. Dette forutsetter at koordineringsnivået vurderes som en attraktiv samarbeidsarena mht. naturlig produktområde sett med kundenes øyne, og besitter spisskompetanse innen markedsføring og distribusjon.

Skillet mellom disse nivåene er viktig når man skal vurdere destinasjonsselskapenes arbeidsoppgaver. Dette bekreftes også av flere forskere som har jobbet med disse problemstillingene12

Diverse gjesteundersøkelser både i Norge og utlandet viser at anbefalinger fra venner, kjente, familie o.l. er den viktigste informasjonskilden når det gjelder valg av reisemål. Ofte baseres beslutningene på en miks av informasjonskilder. Den store EU-studien vinteren 201413 viser at hele 56% oppga venner, kjente og familie som viktigste informasjonskilde. Men er disse anbefalingene negative eller kritiske, blir destinasjonen sjelden valgt. Dette tilsier også at destinasjonsselskapene bør ha fokus på systemer som bidrar til kvalitetssikring.

Hva skjer med destinasjonsmarkedsføringen internasjonalt? En undersøkelse utført i 201214 av Destination Marketing Association International (DMAI) viste at destinasjonsselskapene brukte om lag 30% av markedsføringsbudsjettet på Internett. Halvparten av destinasjonsselskapene hadde eller hadde planlagt å ha egne app´er i løpet av 2012. Like mange oppga at de allerede hadde en person i staben som primært skulle jobbe som webredaktør. En annen studie gjennomført i Europa viste at de europeiske byene i gjennomsnitt brukte 50% av markedsbudsjettet online (European Cities Marketing (ECM).

Alt dette viser at websatsingen allerede er helt sentral for destinasjonsselskapene i deres kommunikasjonsstrategier og vil sannsynligvis bli ytterligere prioritert i fremtiden.

Samtidig viser et dansk forskningsarbeid15 at personlig besøk ved turistinformasjonene har vært noenlunde uendret over tid både i Danmark og andre land til tross for stadig mer bruk av ny teknologi som informasjonsplattform. Dette arbeidet konkludere også med at de fysiske turistinformasjonene i stigende grad flytter sammen med andre typer informasjons-, service- eller opplevelsessteder. For de besøkende betyr denne turist- servicen mye for inspirasjonen til å besøke attraksjoner og delta på utflukter o.l.

Ut fra denne gjennomgangen kan vi oppsummere med følgende suksesskriterier for destinasjonsselskaper:

• Har synlighet og kontinuitet i lederskapet som disponer tilstrekkelig med ressurser finansielt og kompetansemessig • Jobber tett på med gode relasjoner til lokale bedrifter og myndigheter

12 Kozak, M. (2004): ”Destination benchmarking”, Cabi Publishing, London og European Tourism University Partnership (2001): ”Resort Management in Europe – Case studies and Learning Materials”, Continuum, London 13 www.travelnews.no/2014/03/26/tourism-etc/stor-eu-studie-personlig-rad-viktigst/ 14 Modiano, Daisy (2012): ”The Destination Marketing Landscape: The Role of DMOs”, Destination Marketing, Digital Tourism, Research & Studies, Abouttourism Destinastion Consultants, USA 15 Hjalager, Anne-Mette: ”Gæster ved turistservice og deres behov”, Advance/1, Incuba Science Park, Aarhus

Kaizen AS 50 Reiselivsorganiseringen i Hordaland

• Sterk samarbeidsvilje med andre destinasjonsselskap for å oppnå synergier og effektiv ressursutnyttelse • Jobber mot felles visjoner, mål og strategier • Et sterkt prosessfokus både mht. kvalitetsutvikling, markedsføring, nye tilbud og miljøeffektivitet

For å oppnå mye av dette må destinasjonsselskapene utnytte mulighetene som ligger innen web. Dette vil kreve tilgang på og utvikling av kompetanse som igjen vil kreve finansielle ressurser – enten helt nye eller gjennom synergier og samarbeid.

2.8.2. Sterke sider

Ut fra en gjennomgang og vurdering av disse oppgavene kan vi trekke fram følgende sterke sider ved destinasjonsselskapene i Hordaland:

• Både Bergen Reiselivslag, Reisemål Hardanger Fjord AS og Destinasjon Voss AS har gjennom målrettet arbeid over lang tid etablert disse stedene/regionene som ”merkenavn” innenfor sine prioriterte målgrupper og markeder. Dette gjelder både nasjonalt og internasjonalt. I tillegg til egne aktiviteter har de i stor grad valg riktige samarbeidspartnere i dette markedsarbeidet.

• Deler av Sunnhordland og Sund/Fjell/Øygarden har fått etablert en merkevare i forhold til det internasjonale fisketurismemarkedet. Dette arbeidet har skjedd gjennom samarbeid mellom tilbyderne og turoperatører. Destinasjonsselskapene har i mindre grad fokusert på dette.

• Spesielt Bergen Reiselivslag har et meget høyt aktivitetsnivå på arbeidet med presse og media. Dette har vært en meget viktig del av merkevarebyggingen. For Reisemål Hardanger Fjord AS og Destinasjon Voss AS har dette også vært prioriterte oppgaver, men har ikke hatt de samme ressursene for å gjennomføre dette.

• Gjennom samarbeidspartnerne Fjord Norge og Innovasjon Norge får alle destinasjonsselskapene tilgang på nasjonal og internasjonal markedsinformasjon. Spesielt Bergen Reiselivslag, Reisemål Hardanger Fjord AS og Destinasjon Voss AS har hatt ressurser til å gjøre denne informasjonen tilgjengelig for sine medlemsbedrifter.

• Både Bergen Reiselivslag, Reisemål Hardanger Fjord AS, Destinasjon Voss AS, Samarbeidsrådet for Sunnhordland og Kysteventyret har jobbet aktivt med ”pakking” og utvikling av produktkonsepter slik at bedriftene/aktørene har blitt mer tilgjengelig i markedene. Det å ha ressurser til å jobbe ”tett på” med bedriftene er meget viktig i denne sammenheng. Samarbeidsrådet har i stor grad jobbet med sykkelturisme.

• Destinasjonsselskapene tilbyr alle online booking uten at man driver med konkrete salgstiltak i de markedene der potensielle kunder bor. Dette er en form for ”passivt” salg og en service ovenfor potensielle kunder og besøkende. Direkte salg til publikum og besøkende er en meget sterk side ved Bergen Reiselivslag og Destinasjon Voss AS – dette er sentralt både som en inntektskilde og som en service til besøkende.

• Bergen, Voss og Sunnhordland hadde egne strategiske reiselivsplaner (også Nordhordland). Hardanger har kun en felles markedsplan for regionen. På grunn av nærheten til kommunene har både Bergen Reiselivslag og Destinasjon Voss AS

Kaizen AS 51 Reiselivsorganiseringen i Hordaland

engasjert seg sterkt i ulike prosesser knyttet til stedsutviklingen. Kysteventyret har også deltatt i prosesser knyttet til lokal stedsutvikling.

• Gjennom TEAM Hordaland har destinasjonsselskapene deltatt i felles kompetanse- oppbygging og utvikling på web. Her har Hordaland fylkeskommune hatt en sentral rolle i finansieringen som har bidratt til at destinasjonsselskapene i dag har en konkurransedyktig faglig plattform innenfor websatsingen i fremtiden. Dette er også et godt eksempel på samarbeid mellom destinasjonsselskapene for å skape synergieffekter og bedre ressursutnyttelse.

• Bergen Reiselivslag og Destinasjon Voss AS driver egne helårlige vertskapssenter. Alle kommunene i Hardanger regionen og Sunnhordland regionen har sesongåpne turistinformasjoner som et minimum – noen er også helårlige. Dette betyr at kommunene er bevisst på sin vertskapsrolle i forhold til besøkende.

Noen kommuner i de andre regionene har også sesongdrift på turistinformasjonen (f.eks. Masfjorden med Bjørn West museet). De fleste har også gjort turistinformasjonen tilgjengelig på Internett med strukturerte hjemmesider.

2.8.3. Svake sider

Følgende svake sider ved destinasjonsselskapene i Hordaland kan vi trekke fram:

• Det som går igjen som en svak side for mange av oppgavene i destinasjonsselskapene, er mangelen på økonomiske ressurser til å utføre oppgavene på et ønskelig nivå. Selskapene må tilpasse sitt aktivitetsnivå til dette. Dette begrenser for eksempel markedsføringen, gjør at kompetansehevingen ikke prioriteres, felles miljøsatsing settes på vent osv.

• Manglende ressurser gjør også at de regionale destinasjonsselskapene i Hardanger og Sunnhordland ikke har muligheter til å jobbe ”tett på” bedriftene og kommunene.

• I forhold til den lokale turistinformasjonsvirksomheten rundt om i de fleste kommunene er det behov for en mer felles koordinering og kvalitetssikring. I dag er det ikke ressurser til dette. Her er det ønskelig med både en profesjonalisering, samarbeid på tvers mellom destinasjonene og regionene, og ikke minst økt fokus på salg som et ledd i sisteleddsmarkedsføringen.

2.8.4. Muligheter

Følgende muligheter for destinasjonsselskapene i Hordaland:

• Den nasjonale og internasjonale befolkningens bruk av Internett som informasjonskilde og bookingskanal vil bli enda viktigere i fremtiden. Internett sin betydning som konkurransearena for markedsføring av reiser og opplevelser vil derfor fortsatt øke. Dette gir store muligheter for destinasjonsselskapene i Hordaland ved å fortsatt satse på å være i ledende mht. kompetanse og bruk av teknologien.

• Alle destinasjonsselskapene kan spare ressurser gjennom samarbeid innen markedsføringen som for eksempel websatsingen, innsalg, produksjon og distribusjon

Kaizen AS 52 Reiselivsorganiseringen i Hordaland

av kataloger, brosjyrer o.l., turistinformasjonen, generelt innkjøp. Her er det allerede en meget positiv vilje til samarbeid.

• Destinasjonene som ikke har noen tydelig og sterk merkevare, kan søke samarbeid med andre for derigjennom kunne bli en del av en sterk merkevare. Her har både kommuner og bedrifter i Sunnhordland, Sotra og Nordhordland muligheter til å knytte seg til for eksempel Bergen, Voss og Hardanger. Dette gjelder også for kommuner som ikke er omfattet noen av dagens destinasjonsselskap.

• Produktutvikling, tematisk konsept- og kvalitetsutvikling kan som tidligere skje gjennom prosjekter og andre utviklingstiltak der destinasjonsselskapene har en sterk koordinerende funksjon. Deres kompetanse og kapasitet er sentrale ressurser. Finansieringsløsninger gjennom Innovasjon Norge, NCE Tourism og Hordaland fylkeskommune må også som nå utnyttes i fremtiden.

• Behovet for lokal turistinformasjon og vertskap bør kunne løses gjennom kostnadseffektive ”post i butikk”-konsepter og en felles koordinering av kvalitetsstandarder o.l. mht. til ”servicekonseptet” med bruk av Internett, kompetent personale, profileringsmateriell o.l. I dette ligger det også et sterkt fokus på salg som igjen krever mer ”pakking” for å gjøre tilbudene bookbare.

2.8.5. Trusler

Vi trekke fram følgende trusler for destinasjonsselskapene i Hordaland:

• Mulighetene for lett tilgjengelige prissammenligninger og spredning av informasjon om kvalitet o.l., gjør at befolkningens økte bruk av produktevalueringer i sosiale medier også kan bli en trussel dersom man ikke leverer ”value for money”.

• Endring i de politiske prioriteringene både på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå som vil gi mindre ressurser til finansiering av driften av fellesgoder og utviklingstiltak for reiselivs- og opplevelsesnæringene.

• Sviktende interesse hos reiselivsaktørene for deltakelse i fellestiltak knyttet til reisemålsutvikling, kvalitetssikring og destinasjonsmarkedsføring

2.8.6. Konklusjoner og strategiske utfordringer

• Det er en sterk vilje og evne til endring og samarbeid mellom dagens destinasjoner i Hordaland for å styrke konkurranseevnen både i forhold til andre destinasjoner utenfor fylket og internasjonalt, gjennom en ny struktur som både styrker merkevarene, utløser synergieffekter og bedrer ressursutnyttelsen. Vellykket utløsning av synergieffekter og bedre ressursutnyttelse kan skje gjennom samarbeid gjennom aktiviteter og funksjoner som: o webutvikling og drift o innsalg, produksjon og distribusjon av kataloger, brosjyrer, guider o.l.

Kaizen AS 53 Reiselivsorganiseringen i Hordaland

o forsterke og utnytte kompetansen til Bergen Reiselivslag innenfor MICE- satsingen o koordinering og drift av turistinformasjonene for både å heve kvaliteten, øke salgsfokuset og mulig frigjøre ressurser til utviklingstiltak o andre innkjøp – større volum bør gi lavere priser og reduserte transaksjonskostnader

• Fokus på de eksisterende sterke merkevarene Bergen, Hardanger og Voss – hvordan kan disse styrkes og samtidig utnyttes for andre. Bedrifter og steder i Sunnhordland, i Nordhordland og Sund/Fjell/Øygarden, samt aktører som ikke er omfattet av denne analysen, kan utnytte disse merkevarene ved aktivt å bli en del av dem. Det er et spesielt behov for å styrke kystområdene som i dag faller utenfor den sterke merkevaren FJORDENE og AKTIVITETENE spesielt knyttet til Bergen, Hardanger og Voss. Produkt- og markedsmessig antas kystområdene å ha et potensial.

• Behovet for ”tett på” relasjoner skaper behov for nye kommunikasjonsarenaer og samarbeidsrelasjoner. Her er det store muligheter med å fokusere både på tema/aktivitet og geografi gjennom utviklingsprosjekt, bruk av web/sosiale medier og aktivisering av lokale turistinformasjoner.

• Videreføring av dagens strategiske reislivsplaner både på fylkes- og destinasjonsnivå vil være en styrke for både næringsaktørene og stedene i Hordaland. En ny organisasjonsstruktur må inkluderes i nye planer for å skape forankring og entusiasme i forhold til felles visjoner, mål og strategier. En sentral utfordring er å gjøre dette operativt i forhold til både næringsutøvere, kommuner og fylkeskommunen. Resultatmåling og oppfølging er viktige tiltak.

• Videreutvikle og helst styrke forholdet til samarbeidspartnere både geografisk og tematisk i forhold til Fjord Norge regionen, nasjonalt og internasjonalt. Samarbeidet må defineres som et virkemiddel for å oppnå egne mål på bedrifts- og destinasjonsnivå.

Hva betyr disse nye kommunikasjonsformene? De skaper helt nye utfordringer og muligheter der kunden gjør en stadig større del av jobben. Samtidig er det minst like viktig å bli funnet på nettet og selv finne de ”rette” kundene. Denne effektive kommunikasjonsformen blir også fort en trussel dersom man ikke leverer som forventet. Negativ informasjon spres like fort som positiv informasjon. Derfor vil kompetanse på Internett, webutvikling og drift samt kvalitetssikring være viktige tema for destinasjonsselskapene også i fremtiden.

Kaizen AS 54 Reiselivsorganiseringen i Hordaland

3. Ny struktur i Hordaland

3.1. Innledning

Status for de fem operative destinasjonsselskapene i Hordaland ble gjort gjennom kartlegging av deres forretningsmodeller. Ut fra denne kartleggingen kan det konkluderes med at det er mange likheter i forretningsmodellene. En av hovedkonklusjonene på denne gjennomgangen av forretningsmodellene er at destinasjonsselskapene i meget stor grad har fokus på sine kunder for å gi disse verdiforslaget eller ”value for money”.

De forskjellene som ble funnet i forretningsmodellene kan forklares ut fra omfanget på reisemålet og de geografiske avstandene innen reisemålet. Her tenker vi spesielt på:

• Salg og formidling av tjenester og varer til publikum og besøkende knyttet opp til driften av turistinformasjonene på Voss og Vertskapssenteret i Bergen (sisteledds- markedsføring og salg) • Destinasjon Voss AS, Bergen Reiselivslag og Kysteventyret sin bygging av ”tett på” relasjoner mellom personale og kundene ved å etablere gode møtearenaer og aktiviteter

Kaizen AS 55 Reiselivsorganiseringen i Hordaland

• Behovet for ”tett på” relasjoner skaper behov for nye kommunikasjonsarenaer og samarbeidsrelasjoner. Her er det store muligheter med å fokusere både på tema/ aktivitet og geografi gjennom utviklingsprosjekt, bruk av web/sosiale medier og aktivisering av lokale turistinformasjoner.

• Videreføring av dagens strategiske reislivsplaner både på fylkes- og destinasjonsnivå vil være en styrke for både næringsaktørene og stedene i Hordaland. En ny organisasjonsstruktur må inkluderes i nye planer for å skape forankring og entusiasme i forhold til felles visjoner, mål og strategier. En sentral utfordring er å gjøre felles planer operative både for næringsutøvere, kommuner og fylkeskommunen. Resultatmåling og oppfølging er viktige tiltak.

• Videreutvikle, og helst styrke, forholdet til samarbeidspartnere både geografisk og tematisk i forhold til Fjord Norge-regionen, nasjonalt og internasjonalt. Samarbeidet må defineres som et virkemiddel for å oppnå egne mål på bedrifts- og destinasjons- nivå.

• Hva betyr disse nye kommunikasjonsformene? De skaper helt nye utfordringer og muligheter der kunden gjør en stadig større del av jobben. Samtidig er det minst like viktig å bli funnet på nettet og selv finne de ”rette” kundene. Denne effektive kommunikasjonsformen blir også fort en trussel dersom man ikke leverer som forventet. Negativ informasjon spres like fort som positiv informasjon. Derfor vil kompetanse på Internett, webutvikling og drift samt kvalitetssikring være viktige tema for destinasjonsselskapene også i fremtiden.

Andre viktige faktorer som er lagt til grunn for forslaget til ny struktur er:

• ”Never change a winning team” – det innebærer alltid en risiko når man endrer ting som fungerer meget bra og skaper positive resultater. Bergen Reiselivslag fungerer i dag meget godt og jobber tett på både næringen i Bergen og kommunen. Hva skjer når man i tillegg skal jobbe med f.eks. bedriftene og ni kommuner i Nordhordland?

• Koordineringsnivået vil alltid være avhengig av at verdiskaping- og vertskapsnivået fungerer godt. Dette betyr at en godt fungerende gjestebehandling og økonomisk

Kaizen AS 56 Reiselivsorganiseringen i Hordaland

verdiskaping alltid vil være en forutsetning for langsiktig suksess. Dette er oppgaver som ikke kan flyttes til koordineringsnivået.

• Vi må kunne tenke langs to akser – geografi og tema. Prosjektet ”Aktiv hele året” er et meget godt eksempel på dette. Prosjektet ledes av Destinasjon Voss AS og har i tillegg deltakere fra både Hardanger og Sogn.

• Hordaland har tre sterke geografiske merkenavn nasjonalt og internasjonalt: Bergen, Hardanger og Voss med til dels ulikt innhold. Det er ikke alle fylkene i Fjord-Norge som har et slikt godt utgangspunkt.

Sunnhordland, Sund/FJell/Øygarden og Nordhordland har ikke etablert noen sterke destinasjons merkevarer. Man har noen sterke stedsnavn som f.eks. Stølsheimen, Folgefonna og Rosendal. Det kan være muligheter for bedrifter og steder i disse regionene å utnytte en eller flere av disse sterke destinasjonsmerkevarene.

• Et selskap skulle kunne administrere tre slike merkevarer. Behovet for å være ”tett på” og sikre en lokal finansiering og kvalitetssikring taler imidlertid mot kun ett selskap i Hordaland.

3.2. En modell basert på å utnytte styrkene til Bergen, Hardanger og Voss

Et sentralt mål for dette forslaget er å utnytte dagens ressurstilgang mer effektivt, styrke eksisterende merkevarer, bli blant de beste på å utnytte mulighetene på Internett og web og samtidig bidra til å gi gjestene en opplevelse minst som forventet.

Bergen Reiselivslag, Reisemål Hardanger Fjord AS og Destinasjon Voss AS skal være de fremtidige virksomhetene som skal organisere og gjennomføre fellesoppgavene for reiselivsnæringene i Hordaland. Dette betyr f.eks. at dagens markedsføringsaktiviteter i Samarbeidsrådet for Sunnhordland og Kysteventyret avvikles.

Følgende suksessfaktorer ligger til grunn for forslaget:

• Dette kan gjennomføres innenfor dagens finansieringssystem. Man trenger ikke å bruke ressurser på å lage helt nye finansieringsformer. Erfaringene med forsøk på innføring av kurtax o.l. har ikke lykkes i Norge. Dersom man skal vente på nye felles finansieringsløsninger i Norge, vil framdrift og suksess knyttet til omorganiseringen bli meget usikker.

• Det finnes tilstrekkelig med kompetanse i organisasjonene. Både kompetanse og kapasitet er viktig suksessfaktorer for den nye organisasjonsstrukturen. Dette er i dag på plass i destinasjonsselskapene i Bergen, Hardanger og Voss. Dersom man i tillegg kan utnytte erfaring og kompetanse fra de andre selskapene, vil man være meget godt rustet til møte framtidige utfordringer.

• Skal bidra til å styrke merkevarene både blant de lokale og regionale aktørene og ut i markedene ved å fokusere på Bergen, Hardanger og Voss. Flere kan knytte seg til en av disse merkevarene samtidig som endringene skal bidra til å styrke ”produktet”. En

Kaizen AS 57 Reiselivsorganiseringen i Hordaland

litt mer konsentrasjon av bruken av markedsressursene bidrar også til å styrke merkevarene i fylket.

• Gode muligheter til å jobbe ”tett på” næringen og kommunene er helt sentralt for å få vertskaps- og verdiskapingsnivået til å fungere best mulig. De gode kanaler og arenaer for kommunikasjon som i dag er etablert, skal videreutvikles.

• Meget godt samarbeidsklima mellom de tre selskapene i Bergen, Voss og Hardanger gir gode muligheter for samarbeid og koordinering som sikrer kostnadseffektivitet og forhandlingsstyrke.

Figur 8. Forslag til ny struktur basert på tre destinasjonsselskaper

De tre destinasjonsselskapene og merkevarene vil i vårt forslag ha følgende geografiske innhold:

Hovedbegrunnelsen for dette ligger i at Rosendal som det viktigste reiselivsstedet i Kvinnherad, hører naturlig sammen med merkevaren Hardangerfjorden og vil sannsynligvis ikke passe like godt inn som en del av kystområdene. Investeringene i Jondalstunnelen har gjort at Jondal og Kvinnherad nå utgjør et naturlig produkt- område. Flere av bedriftene operer allerede på tvers av kommunegrensene, og sett med kundenes øyne vil dette være en del av Hardanger. Verdiskapingsprogrammet for Naturarven har også bidratt til fokus på Folgefonnhalvøya som et felles produkt- og opplevelsesområde.

• Merkevaren Voss vil måtte styrkes gjennom det finansielle og faglige grunnlaget som Destinasjon Voss AS har opparbeidet. Både den faglige og prosjektmessige kompetansen virksomheten har bygget opp rundt prosjektet ”Aktiv hele året”, bør utnyttes i hele fylket og på tvers av destinasjonsgrensene.

Kaizen AS 58 Reiselivsorganiseringen i Hordaland

Hva med bedriftene og stedene som ikke naturlig tilhører kystområdene? Her må bedriftene sine behov komme i fokus. Samtidig vil man være avhengig av at de enkelte kommunene høres i denne sammenheng. Når det gjelder bedriftene og kommunene (Modalen og Masfjorden) knyttet til Stølsheimen, har man allerede kommet med sterke signaler om et samarbeid med Bergen Reiselivslag.

Vi har ikke tilsvarende faglige argumenter for å anbefale hvilken løsning man bør velge i Etne og Sveio. Underveis i prosessen med dette arbeidet har det kommet signaler om at bedrifter i Etne og Sveio allerede har et godt samarbeid med Destinasjon Haugesund og Haugalandet AS. Disse kommunene og bedriftene har derfor et valg om et formelt samarbeid med andre aktører på Haugalandet eller om Etne velger samarbeidet rundt Folgefonna/Hardanger, og Sveio inngår som en del av kystområdene som knyttes til Bergen.

Dette viser at Sunnhordland blir delt, da noen kommuner blir en del av produktområdet til Bergen, mens de andre enten blir en del av Hardanger eller Haugalandet. Dette kan by på utfordringer mht. selve gjennomføringen. Det må være et mål at det øvrige kommunesamarbeidet gjennom Samarbeidsrådet for Sunnhordland ikke skades av de strukturelle endringene innen reiselivet.

Det kan være visse utfordringer knyttet til gjennomføringen av endringene selv om viljen er stor. I noen kommuner innenfor regionene er naturgrunnlaget forskjellig i forhold til produktprofil o.l.

I de følgende punktene vil vi beskrive hvordan en slik prosess kan gjennomføres med fokus på endringene knyttet spesielt til Bergen og Hardanger.

3.2.1. Nye struktur for Bergen Reiselivslag gjennom etableringen av Bergen Coast

Vi foreslår følgende prosess for å skape den nye strukturen rundt Bergen Reiselivlag:

1. Regionrådet for Nordhordland, Gode Sirklar og Samarbeidsrådet for Sunnhordland (på vegne av Austevoll, Tysnes, Stord, Fitjar og Bømlo) inngår 5-årig samarbeidsavtale med Bergen Reiselivslag om et årlig tilskudd til drift og profilering. De tre førstnevnte avvikler egne markedsføringsaktiviteter. De årlige driftstilskuddene bør harmoniseres med tilsvarende tilskudd fra Bergen kommune målt pr. innbygger. Dette er om lag på samme nivå i dag og bør derfor ikke by på store problemer.

2. Bedriftene i disse tre regionene bør inngå medlemskap med Bergen Reiselivslag på linje med tilsvarende bedrifter i Bergen. Flere av bedriftene i regionene er allerede medlemmer i Bergen Reiselivslag.

3. Deretter etablerer de fire samarbeidspartnerne et 3-årig utviklingsprosjekt eller program foreløpig kalt ”Bergen Coast”. Hovedformålet med dette skal være å løfte

Kaizen AS 59 Reiselivsorganiseringen i Hordaland

frem kystområdet mellom Sognefjorden og Bømlafjorden både produkt- og markedsmessig. Ledelsen bør skje gjennom Bergen Reiselivslag. Samtidig som bedriftene og stedene langs denne kysten kan utnytte merkevaren Bergen, får Bergen også et nytt fantastisk ”produkt” som kan styrke deres merkevare. Flere av tilbudene innen fisking, padling, sykling, vandring, fugletitting, dykking, kystkultur, lokal mat og ikke minst innenfor fritidsbåtsegmentet har i dag høy kvalitet, men kan klart videreutvikles gjennom felles satsing. Disse tilbudene kan også være med på å styrke Bergen innen MICE-segmentet.

Et slikt utviklingsprosjekt som skal gå både på tema/aktiviteter og geografi, vil klart ha behov for ”tett på” relasjoner og kunnskap om både bedriftene og stedene. I prosjektfasen bør derfor kompetansen og kapasiteten som finnes i Samarbeidsrådet, Gode Sirklar og Regionrådet utnyttes. Finansieringen av oppstarten av et slikt prosjekt eller program kan skje innenfor dagens virkemidler i fylkeskommunen, Innovasjon Norge, NCE Tourism og de fire samarbeidspartnerne.

Gjennom prosjektfasen skal aktørene få dokumentert både samarbeidsgevinstene og hvilke barrierer som dukker opp. Etter prosjektfasen er det et mål at bedriftene og stedene skal være naturlige produktelementer under Bergen Reiselivslag og Bergen Coast. Dersom sluttevalueringen viser at samarbeidet ikke har fungert som planlagt, bør det eventuelt avvikles.

3.2.2. Ny struktur for Reismål Hardanger Fjord AS med økt fokus på Folgefonna

Med utgangspunkt i det som er et naturlig produktområde og muligheten for styrking av merkevaren Hardangerfjorden, anbefaler vi at Kvinnherad kommune og bedriftene der inngår et samarbeid med Reisemål Hardanger Fjord AS. Vi foreslår følgende prosess for å skape den nye strukturen:

1. Samarbeidsrådet for Sunnhordland inngår på vegne av Kvinnherad kommune en 5- årig avtale med Reisemål Hardanger Fjord AS etter mønster fra tilsvarende med Bergen Reiselivslag. Utfordringene her blir samordningen av finansieringsavtalene da Hardanger kommunene i dag betaler mer for sin reiselivssatsing enn Kvinnherad gjør i dag gjennom samarbeidsrådet.

2. Bedriftene i Kvinnherad bør inngå medlemskap med Reisemål Hardanger Fjord AS på linje med tilsvarende bedrifter i Hardanger.

3. Folgefonna som attraksjon har også et potensial for ytterligere utvikling. Gjennom Verdiskapingsprogrammet for Naturarven har kommunene og aktørene rundt Folgefonnhalvøya etablert et samarbeid for forretningsmessig utvikling. For å videreutvikle dette og plassere den reiselivsmessige utviklingen i et selskap, foreslår vi at det også settes i gang et utviklingsprosjekt for å ytterligere styrke Folgefonna som produkt- og markedsområde. Dette bør ledes av Reisemål Hardanger Fjord AS i nært samarbeid med Folgefonna Nasjonalparksenteret i Rosendal. Nasjonalpark- senteret eies av de fem kommunene rundt Folgefonna.

Kaizen AS 60 Reiselivsorganiseringen i Hordaland

Figur 9. Forslag til ny struktur basert på tre destinasjonsselskaper og sentrale strategiske produkt/markedsprosjekt

3.2.3. De andre kommunene i Hordaland

Enten Etne og Sveio blir en del av Haugalandet, Hardanger eller Bergen, så bør avtalene gå gjennom samarbeidsrådet. Som for Bergen og Hardanger er det viktig at finansieringsmodellene harmoniseres.

De øvrige kommunene i Hordaland som ikke er berørt av dette arbeidet fordi de ikke inngikk i noe destinasjonsselskap, vil i fremtiden ha valget mellom å bli en del av merkevaren Bergen, Hardanger eller Voss.

3.2.4. Samarbeid mellom de tre selskapene for å bedre ressursutnyttelsen

Det er som tidligere nevnt avdekket et meget godt samarbeidsklima mellom selskapene. En av forklaringene på dette er de positive effektene man har oppnådd gjennom fellesstillingen finansiert av Hordaland fylkeskommune. Felles webutvikling og kompetanseheving gjennom etablering av Team Hordaland kan trekkes fram som meget positivt. Det samme gjelder samarbeidet i Norgeskampanjen ”Aktiv, frisk og spennenende”. Felles Hordalandskranke i det nye vertskapssenteret på Fisketorget har også bidratt til å styrke samarbeidsånden mellom destinasjonene og samtidig styrket distribusjonen av gjester ut fra Bergen til kommunene rundt.

Kaizen AS 61 Reiselivsorganiseringen i Hordaland

Gjennom prosessen har destinasjonsselskapene satt fokus på å heve effektiviteten og bedre ressursutnyttelsen i tillegg til de strukturelle endringene innenfor geografi. Følgende arbeidsoppgaver ble trukket frem med potensial for samordning mellom selskapene:

• Webutvikling og drift for å styrke konkurranseevnen og ha tilgang på kompetanse og kapasitet • Innsalg, produksjon og distribusjon av brosjyrer, kataloger o.l. • MICE-satsingen • Visningsturer for både turoperatører, presse og media • Fortsatt drift av Hordalandskranken på Vertskapssenteret på Fisketorget i Bergen • Utvikle et felles servicekonsept for de lokale turistinformasjonene: o Hovedsakelig finansiert av vertskapskommunene o ”Post i butikk”-løsninger med formål å være ”tett på” og gi de besøkende god service når der er på stedet. Åpningstider og omfang skal avspeile kommunenes vertskapsnivå o Økt fokus på salg og sisteleddsmarkedsføring o Felles kvalitetsstandarder for hele fylket (jfr. NHO Reiseliv) o Koordineringsfunksjonene i forhold til den lokale driften bør ligge i destinasjonsselskapene uten at de har arbeidsgiveransvaret • Se på muligheter for felles innkjøp for å oppnå rabatter o.l.

For nærmere å kartlegge potensialet og se hvordan disse felles arbeidsoppgavene kan organiseres, bør destinasjonsselskapene så raskt som mulig sette i gang prosesser som griper fatt i dette. Dette kan skje uavhengig av den strukturelle prosessen som vil kreve mer tid mht. beslutningsprosessen.

Figur 10. Forslag til ny struktur basert på tre destinasjonsselskaper og økt samarbeid for bedre ressursutnyttelse mellom selskapene

Kaizen AS 62 Reiselivsorganiseringen i Hordaland

3.2.5. Fokus på vertskaps- og verdiskapingsnivået

I analysen av forretningsmodellene foran trakk vi frem de positive sidene ved at destinasjonsselskapene jobbet tett på næringsaktørene og at man hadde aktiviteter knyttet til å yte besøkende og publikum service. Forskjellene mellom selskapene i Hordaland kunne forklares ut fra destinasjonenes geografiske størrelse og hvilke finansielle og menneskelige ressurser man disponerte.

Dette nivået der gjestene møter vertskapene skjer de økonomiske transaksjonene som bidrar til verdiskapingen i reiselivsnæringen. Viktigheten av dette nivået trekkes også fram i diverse internasjonale analyser og studier. Et godt fungerende vertskaps- og verdiskapingsnivå sees som en av suksesskriteriene for de beste destinasjonsselskapene. Ansvaret for å skape gjenkjøp og anbefalinger i markedet ligger på dette nivået. Dette vil kanskje være en av de viktigste markedsføringsaktivitetene i fremtiden. Det har ikke ligget i mandatet for dette prosjektet å analysere dette vertskaps- og verdiskapingsnivået i Hordaland.

I forslaget til ny struktur for Hordaland får både Bergen Reiselivslag og Reisemål Hardanger Fjord AS ”ansvaret” for større geografiske områder enn tidligere. Derfor er det meget viktig at man organiserer dette lokale vertskaps- og verdiskapingsnivået på en kostnadseffektiv, fleksibel og kundefokusert måte. Både behovet og mulighetene vil variere fra sted til sted. Dette bør igjen tilpasses både dagens lokale besøksstruktur og næringens og kommunenes ambisjonsnivå mht. reisemålsutviklingen. Ressursbruken på dette nivået kommer i tillegg til driften av fellesfunksjonene beskrevet foran. Sentrale aktiviteter og funksjoner på dette nivået er:

• Skilting og merking • Turistinformasjon • Kontakt med næringsaktørene • Rydding og renhold • Tilgang på dagligvarer og annen service • Servicemedarbeidere med kunnskap om stedet og regionen de er en del av • Et system for kontinuerlig forbedring for å øke den lokale attraksjonskraften.

På dette nivået er det også helt nødvendig med et fokus på bærekraft og miljø.

Driften av fellesfunksjoner på dette nivået trenger ikke å organiseres i egne selskaper. Det finnes mange gode eksempler i både Hordaland og resten av landet på ”post i butikk”-konsepter som er kostnadseffektive, fleksible og som bidrar til et høyt nivå på de lokale vertskapsfunksjonene. Samtidig gir disse konseptene viktige impulser til den lokale næringsutviklingen. Av de gode eksemplene vil vi nevne Bjørn West-museet i Matre, Pernillekafeen på Fedje, Fitjar Fjordhotell, Juklafjord i Jondal og Folgefonna Nasjonalparksenter i Rosendal. I tillegg til å drive lokal turistinformasjon og egen forretningsvirksomhet, er driverne av disse virksomhetene engasjert i prosesser med både stedsutvikling og utvikling av nye aktiviteter og servicetilbud til de besøkende. I løpet av denne prosjektprosessen har Glesvær Kafe i Sund kommune flere ganger blitt nevnt som eksempel på et sted som burde hatt disse funksjonene.

Flere kommuner i fylket har etablert og finansierer driften av egne helårlige turistkontor som en del av sin lokale reiselivssatsing. I mange av tilfellene er det kommunene som

Kaizen AS 63 Reiselivsorganiseringen i Hordaland fungerer som arbeidsgiver. Disse lokale turistkontorene utfører viktige funksjoner og bør finne sine samarbeidspartnere i et av de tre fremtidige destinasjonsselskapene i Hordaland. Mange av disse kommunene bør også vurdere om de kan få en mer fleksibel og kostnadseffektiv drift av disse kontorene ved å satse på et ”post i butikk”-konsept.

Det finnes både behov og muligheter for denne typen virksomheter på vertskaps- og verdiskapingsnivået i Hordaland. Både museer, betjente trafikknutepunkt, kafeer, gjestehavner, kunstgallerier, kjøpesenter, ferger, overnattingssteder, bensinstasjoner, butikker og nasjonalparksenter kan utnyttes i slike sammenhenger dersom driverne har den rette kompetansen, interesse for stedsutvikling, kapasiteten og beliggenhet i forhold til trafikkstrømmer o.l. Suksessen forutsetter et konstruktivt samarbeid med kommune og andre næringsaktører. I tillegg vil det være en fordel om man samarbeider med andre steder og aktører både i og utenfor egen region. Noen andre steder i utlandet er det eksempler på at deler av slike virksomheter er basert på franchising-konsepter.

I forbindelse med den nye organiseringen i Hordaland bør det settes i gang prosesser med å videreutvikle vertskaps- og verdiskapingsnivå med nye kostnadseffektive ”post i butikk”-konsepter.

Kaizen AS 64

Til: Diskusjonspartnere i «Region Bergen» Regionråd og kommuner Fra: Destinasjonsselskaper i Sunnhordland, Kysteventyret og Bergen Bergen, august 2014.

FREMTIDIG ORGANISERING AV REISELIVET I «REGION BERGEN» En invitasjon til å ta del i en felles organisering av reiselivet i «Region Bergen»

Fra reiselivsbedrifter organisert i NHO Reiseliv og gjennom Statens sin nåværende strategiplan for reiselivet «Destinasjon Norge», har det vært et mål å gjennomføre en prosess for å effektivisere drift av reisemålselskapene i Norge. Det siste året har det vært ført en prosess i 6 landsdeler i Norge med utgangspunkt i at det skulle opprettes 6 konsernselskap. Ved vedtak fra den nye regjering besluttet man at tanken om konsernselskap ikke lenger var et felles mål. Likeså fikk man bekreftet at tanken om en «grunnfinansiering» fra Staten til reisemålselskaper, ikke lenger var gjennomførbar. Regjeringen ville likevel motivere reiselivsnæringen og reisemålselskapene til å foreta organisatoriske grep som fremmet effektivisering. Man har derfor stilt visse incentivmidler til disposisjon for at hver region kan føre sin prosess.

På Vestlandet vil det ikke være en landsdels drevet prosess i denne sammenheng. For hver at de 4 fylkene føres det midlertidig prosesser hvor man ser på fusjoner og nye måter å samhandle på.

I Hordaland har det vinter og vår 2014 blitt gjennomført en prosess i regi av Hordaland fylkeskommune i samarbeid med reisemålselskapene. Konsulentselskapet Kaizern la i august frem sin rapport til fremtidig organisering av reiselivet i Hordaland. Rapporten gjøres tilgjengelig for de grupperinger som ønsker å se på innspill og som vil benytte den i sin egen planlegging.

Føringer fra dette arbeid gir en fremtidig tanke om at man kan se for seg 3 regioner i Hordaland; Voss, Hardanger og Bergensregionen. Dette dokument inneholder et utkast for hva som vil kunne være en fremtidig organisering av reiselivet i «Region Bergen»

Samtalene er foretatt etter initiativ fra sentrale aktører innen fylkeskommune, regionråd, næringsorganisasjoner og destinasjonsselskap i Sunnhordland, Nordhordland, Kysteventyret og Bergen. Business Region Bergen som har et overordnet ansvar for næringsutvikling i regionen har også gitt sine kommentarer.

Målet med en større region må være å gjøre oss alle moden for vekst, både nasjonalt, regionalt og internasjonalt og oppnå en sterkere posisjon i forhold til andre regioner.

1. Historikk

Hordaland har vært det ledende fylke innen reiselivet på hele Vestlandet. Historisk har det vært mange reiselivslag og destinasjonsselskaper. Frem til 2008 hadde man også organet «Hordaland Reiseliv» som spilte en rolle, spesielt mellom fylkeskommunen, større næringsaktører og reiselivslagene. De siste 5 årene fordelte fylket tilskuddet på ca. kr. 1.500.000 på følgende vis: a. Til «Prosjektleder Hordaland», kr. 730.000,-. En felles stilling som er plassert hos Bergen Reiselivslag med formål å arbeide for alle destinasjonene med felles markedsføring på det norske markedet og produktkoordinering/utvikling av viktige felles produkter. Arbeid med utvikling av web og nå senere innen møte- og arrangementsmarkedet b. Til 5 destinasjonsselskaper, kr. 750.000,-. Til utøvelse av avtalefestede oppgaver

2. Føringer fra stat, fylke og eventuelt kommuner

I regjeringens nye reiselivsmelding som kom i april 2012 er det hovedfokus på 3 områder; a. Reisemålsutvikling b. Salg og markedsføring c. Organisering av reisemålsselskaper

Oppgaven «organisering av reisemålsselskaper» er også kommet etter et initiativ fra reiselivsnæringens bedrifter i en egen «strukturmelding» fra NHO Reiseliv. Regjeringens egen strategimelding nevner også innledningsvis erfaringer fra en rekke rapporter som retter seg mot fellesskapets bruk av midler. Vi anbefaler alle å lese disse.

21 kommuner og fylkeskommunens felles organ Business Region Bergen og deler av dens region har videre hatt føringer på hvordan ulike næringer geografisk bør organisere seg i en større region.

Vestlandsrådets arbeid med en felles reiselivsstrategi for de 4 Vestlandsfylkene gir også føringer på at regjeringens melding om organisering vil bli tatt opp og gjennomført.

3. Ulike organisasjoner – ulike oppgaver

Bergen Reiselivslag Utøver salg, profilering og markedsføring på det nasjonale og internasjonale ferie- og fritidsmarkedet samt MICE markedet. Utøver også vertskapsoppgaver, herav også drift av Vertskapssenter for kultur, opplevelser og reiseliv - Turistinformasjonen og koordinering av produktutvikling i regionen. Er også en aktiv utøver gjennom andre virkemiddelapparater som Norway Convention Bureau, Cruise Norway AS, Bergen Sentrum AS, Fjord Norge AS og Innovasjon Norge. Nytt er også et Arrangementsprosjekt som er initiert fra Bergen og nå blitt en landsdekkende satsing. Reiselivslaget er også førende i andre sentrale prosjekter som har en overgripende betydning i hele regionen /fylket med relativt store budsjetter; - Barnas Bergen - NCE – Norwegian Centre of Expertice – Fjord Norway - Fly BGO, ruteutviklingsprogram - Prosjektleder Hordaland - Cruise Destination Bergen - Fergeprosjektet Newcastle – Bergen - Bergenskortet (kultur/opplevelser)

Bergen Reiselivslag har 24 årsverk

Kysteventyret med kommunene Sund, Fjell og Øygarden Utøver salg, profilering og markedsføring på det nasjonale ferie- og fritidsmarkedet gjennom næringsselskapet Gode Sirklar AS. Utøver også vertskapsoppgaver og koordinering av produktutvikling i regionen. Flere bedrifter i denne regionen er medlem i Bergen Reiselivslag. Kysteventyret er en egen destinasjon i Hordaland, men i påvente av ny organisering, så har den vært organisert som et prosjekt. Kysteventyret har ivaretatt reiselivsaktørene i det man også kan kalle region Vest. Foruten de tre andre kommunene som allerede er nevnt her, så er Askøy også representert, men kun med noen få medlemmer. Askøy kommune er ikke med i Gode Sirklar AS. Sentrale prosjektet eller nettverk som har sitt utgangspunkt i reiselivsprosjektet, eller som er blitt videreført, administrert og/eller med deltakelse av Kysteventyret er:

- Perler i nordsjøløypa - Vestlandsforteljingar - Fiskarbondens Marknad - Kajakk prosjektet: Nordsjøåra (ikke ferdigstilt)

- Vandring i Hordaland (deltakelse i styringsgruppa) Med avgrensede ressurser har reiselivsarbeidet i tillegg vert rettet mot videreføring av Kysteventyret som prosjekt for å sikre en langsiktig satsing, til beste for aktørene. Her har samlokalisering med Vest Næringsråd være et avgjørende steg i en offensiv reiselivssatsing, tett på byutviklingen av Sotra Kystby. Med tanke på utviklingen av Sotra Kystby, så er et tettere samarbeid mellom reiselivs- og handelsnæringen naturlig. Derfor har man også etablert en bransjegruppe for handel og reiseliv i Vest Næringsråd.

Samarbeidsrådet for Sunnhordland Reiselivet i Sunnhordland er organisert gjennom Samarbeidsrådet for Sunnhordland. Gjennom VisitSunnhordland er reiselivsbedriftene knyttet til denne satsingen gjennom treårige samarbeidsavtaler. Det er en styringsgruppe på ni personer med representanter fra bedriftene og kommunene som legger føringer for satsingen. Denne er knyttet til reiselivsstrategi – 2010-2015 – som er vedtatt av bedriftene og kommunene i regionen. Reiselivssatsingen er finansiert av bedriftene og de åtte kommunene Austevoll, Etne, Bømlo, Fitjar, Kvinnherad, Sveio, Stord og Tysnes.

Personalressurser er fordelt på en 100% stilling som reiselivsansvarlig og en 20% stilling knyttet opp til web. I tillegg blir en stor del av økonomien og annet merkantilt arbeid gjort av andre tilsette i Samarbeidsrådet.

Reiselivssatsingen i Sunnhordland har følgende oppgaver: • Utøve profilering og markedsføring på det internasjonale og nasjonale ferie- og fritidsmarkedet. • Egen webside. • Produksjon, trykk og distribusjon av eget brosjyremateriell (Sunnhordlandguide og Sykkelguide). • Oppdatering og videreutvikling av web www.visitsunnhordland.no • Oppdatere og videreutvikle websiden og facebook siden til VisitSunnhordland. • Delta i kampanjer gjennom Fjord Norge og Innovasjon Norge (Spesifikt: internasjonal sykkel og vandre kampanje). • Medlemsskap i NCE – Tourism - Fjord Norway. • Samarbeid med alle de eksisterende Hordaland destinasjonene og HFK. • Produktutvikling i Sunnhordland. • Jobbe med prosjekt, samt felles prosjekt for hele Hordaland (bla «Sykkel Sunnhordland», «Sykkel Hordaland» og «Vandring Hordaland»). • Det blir nå arbeidet med to forprosjekt; «Mat i Sunnhordland» og utvikling av «Geopark Sunnhordland». • Ansvar for å arrangere faste samlinger for turistverter i regionen med fokus på informasjonsdeling og internmarkedsføring. • Ansvar for å tilrettelegge for reiselivsfaglig kompetanseheving og kursing for medlemsbedrifter (faste årlige arrangementer,og med fokus på internmarkedsføring).

Fyrtårn i Sunnhordland er:

• Baroniet Rosendal • Haaheim Gaard • Hardangerfjordekspressen (Mellom Bergen • Bekkjarvik Gjestgiveri og Rosendal og Malkenes) • Åkrafjorden Oppleving med Langfoss • Sykkeltur i Sunnhordland med • Guida padleturer/kayakturer i bagasjetransport (ferdig pakka tur med start Hardangerfjorden/brevann (Wilderness og stopp i Bergen og rundturer i Norway) Sunnhordland) • Engesund fiskeoppdrett og visningssenter • Folgefonna / Folgefonna Nasjonalpark,

Guida brevandring • Ryvarden kulturfyr • Moster Amfi (Omvisning og historie om • Festivaler; Tysnesfest, Etnemarknade, kristningen av Norge) Festidalen, Stordfest (hvert 3 år), Skånevik bluesfestival, Pippifestivalen og mange fler.

Produktutvikling Gjennom Visit Sunnhordland er det sidan 2004 arbeid for å utvikla tremastinger innan vandring, sykkel og båtturisme. Organisasjonen har lang erfaring med å gjennomføre prosjekt , men og bedriftsetablering / bedriftsutvikling. Andre satsingsområder i Sunnhordland som har et store potensial er: padling, fiske og kultur (festivaler, lokal mat).

Nordhordland Reiselivslaget i Nordhordland ble lagt ned i 2011. Man har i dag ingen organisering i denne regionen. Flere av bedriftene er medlem i Bergen Reiselivslag. Andre organisasjoner i regionen som kan ha en betydning i region Bergen er Businessregion Bergen, NHO Hordaland /Reiseliv, Fylkesmannen ved landbruksavdelingen, SIVA, og ulike næringsråd og regionråd.

Innovasjon Norge (sentralt og lokalt) Koordinerer markedsføring og profilering internasjonalt, både på ferie og fritidsmarkedet og på MICE markedet (meeting, incentive, congress, events). Innovasjon Norge Hordaland koordinerer tiltak på produktutvikling og gir tilskudd, lån og garantier

Fjord Norge AS Utøver markedsføring og profilering på det internasjonale turistmarkedet på vegne av 4 fjord fylker. Fasiliterer også innovasjonsprosjektet NCE Tourism.

4. Oppgavelevering

Destinasjonsapparatet har til hensikt å bidra til at det tilreisende marked øker i volum og lønnsomhet. Oppgavene er tradisjonelt sett fordelt innen 4 områder;

a. Markedsføring, salg og profilering – nasjonalt, internasjonalt og eventuelt også lokalt b. Produktutvikling med fokus på fasilitering, konseptutvikling, initiativtaker og tilrettelegger c. Vertskap. Herav drift av turistinformasjoner og vertskapsoppgaver samt visningsturer for presse, turoperatører og møte/kongressaktører d. Kompetanse, herav også å utvikle gode nettverk

5. Utfordringer

En felles, større region vil gi en større slagkraft i alle oppgaveleveringer. I dag har man noen selskaper som har en akseptabel økonomi til å løse alle sine oppgaver, mens andre er under «kritisk masse» og utøver bare deler av alle oppgavene. Skal vi se for oss færre, men større regioner, må vi vurdere det følgende;

4 a. Lokalt salg. Flere regioner har også nær-regionen som marked. Eksempelvis så deltar aktører i Nordhordland i aktiviteter som skal få bergensere til å reise til Nordhordland og visa versa. Et større regionalt selskap vil i utgangspunktet ha som hovedoppgave å få flere tilreisende til regionen (gjøre «kaken» større), ikke selge internt i regionen. Dette kan løses ved at;

o Man ikke utøver lokalt salg, men overlater det til enkeltbedrifter. Eller; o Man bistår med sekretariatsfunksjoner som bistår aktørene når det er aktuelt, eksempelvis ved å koordinere stands på regionale reiselivsmesser. Og; o Man oppretter en «innenriksminister» som skal bistå aktørene ved fellesoppgaver på salg og markedsføring internt i selve Bergens regionen. b. Desentralisering av oppgaver. Salg, markedsføring og profilering bør utøves fra en sentral enhet. Også kompetanseoppgaver og deler av vertskapsoppgavene. All erfaring tilsier at koordinering og bistand til produktutvikling må skje i nærhet av der hvor aktiviteter utvikler seg. Dette løser man ved å ha medarbeidere som også har delvis desentraliserte kontoradresser og eventuelt kan utøve sekretariatsoppgaver for lokale nettverk innen produktutvikling og koordinering.

Hardanger har delvis en slik modell hvor oppgaver er fordelt mellom Reisemål Hardangerfjord og de lokale reiselivslagene hvor noen av dem har egne turistinformasjoner og fungerer som gode nettverk.

6. Regioner i Hordaland

I dag har vi 5 regioner med en organisasjonsstruktur som dekker alle eller deler av «oppgaveleveringen» (se punkt 4): - Kysteventyret med kommunene Sund, Fjell og Øygarden. Kysteventyret og Bergen har for øvrig et meget godt samarbeid på web med subsite, kalender, mm - Voss - Hardanger med 7 kommuner og flere egne reiselivslag i noen av kommunene - Sunnhordland med de 8 kommunene: Austevoll, Tysnes, Fitjar, Stord, Bømlo, Kvinnherad, Sveio og Etne. - Bergen hvor også Bergen Reiselivslag har medlemsbedrifter i området Bjørnefjorden, Kysteventyret, Voss, Nordhordland og noe i Hardanger

Tidligere Nordhordland Reiselivslag ble lagt ned i 2012. En del kommuner uten om de nevnte 5 har ikke egne aktiviteter. Voss, Hardanger og Bergen er de klart største regionene. De største merkevarene i fylket er; - Bergen (innfallsport, fjordenes hovedstad, kultur- og verdensarvbyen) - Hardanger (fjorden og breen) - Voss (outdoor adventure) - Kysten i fylket har et godt potensial til å forsterke sin posisjon, ikke minst fordi det er kort vei til sentrale trafikkårer og knutepunkter. Tematisk så utfyller begrepet kysten også de andre regionene i et helhetlig og mangfoldig reiselivsprodukt i nasjonal og internasjonal sammenheng.

7. Pisk og rose

En større region vil kreve «pisk» fra tilskuddsgivere og eiere. Regionen kan også en få en god motivasjon til oppgaveløsing ved at man benytter varslede, økte økonomiske midler fra både stat, fylke, (fylkesmann) og SIVA.

Det som er klart er at en gjennomføring av en større og sterkere region og en aktiv bruk av «verktøykassen» vil kreve en årlig økt satsing med en økt pengemengde på 3-4 millioner kroner. 5

Alle andre byregioner i Skandinavia har gjennomført det som en større «Region Bergen» kan få til. Regionene ved Ålesund, Haugesund, Stavanger, Oslo, Tromsø og Kristiansand har gjennomført det med gode resultater. Det ville være unaturlig at man ikke skulle se en lignende utvikling også i vår region. Samlet har vi et antall bedrifter, antall ansatte og en størrelse på økonomien som vil gjøre oss alle både mer attraktive og skape flere trygge og lønnsomme arbeidsplasser.

Ser vi for oss hele Hordaland, så er det ikke tvil om at den felles økonomi som benyttes i organisasjonsapparatet (samt hos fylkeskommune, kommuner og fylkesmann), kanskje er den største i hele landet. Antall årsverk er ca. 32-34 med en økonomi på ca. 100 millioner kroner (inkludert kommisjonssalg). Vi vil også stå sterkere samlet inn i det nasjonale og internasjonale arbeide med andre større aktører.

Vi må derfor alle spørre oss om vi har et bedre potensial å ta ut i forhold til alle oppgavene som forventes levert av oss.

8. Konklusjon og veien videre:

Målet med en større organisatorisk region må være å gjøre oss alle moden for vekst, både nasjonalt, regionalt og internasjonalt og oppnå en sterkere posisjon i forhold til andre regioner. Målet er videre å foreta effektiviseringstiltak som kan gi større effekt av det vi allerede gjør, samt gi regionen økt pengemengde som gjør oss i stand til å konkurrere på like vilkår med andre regioner.

Vi ser for oss to føringer;

A. Opprettelse av en større region «Region Bergen», definert geografisk mot «vestsiden» av fylket hvor reiselivssatsingen i Nordhordland, Sund, Fjell og Øygarden og Sunnhordland går sammen til ett selskap. Regionen blir «todelt» med Bergen som urban destinasjon på den ene siden og kyst- og fjordregionen fra Sunnhordland til Nordhordland (Gulen?) som den tematiske naturbaserte region knyttet til en sterk merkevare som er byen Bergen. Da «fjord» er en naturlig del også av Bergensregionen, som også «kysten» som prioritert satsingsområde er, er det viktig at dette også inkluderes i markedsføring og produktutvikling.

B. Et sterkere samarbeid mellom de øvrige regionene Voss og Hardanger i fylket på flere områder. Man kan eksempelvis se for se at man legger visse fellesaktiviteter i fellesprosjekter. I dag har vi «prosjektleder Hordaland» som fungerer utmerket som fasilitator over for felles websasting, visse kampanjeaktiviteter mot det nasjonale marked og fellesaktiviteter innen MICE markedet nasjonalt. Dette kan videreutvikles på flere andre områder, kanskje også organisatorisk.

En viktig forutsetning er at man får en god og riktig tilslutning fra de ulike kommunene, regionråd og fra reiselivsaktører i regionen. Vi vet per i dag at alle disse er positive.

I det neste steget vil et forpliktende samarbeide måtte konkretiseres og det må skapes et finansielt grunnlag for å skape denne regionen. Dersom de rette partnere gir føringer for å starte neste fase, vil vi sammen raskt kunne lage en plan for hvordan den rette implementering og utvikling skal kunne skje.

8a. Utvikle en felles forretningsplan

Det må utvikles en felles forretningsplan som danner grunnlag for visjon, mål, strategier og tiltak for hele regionen. Videre må det fastsettes modeller for finansiering og organisering, herunder nødvendige juridiske føringer samt bemanning.

8b. Finansiering

Bergensregionen er en av landets største reiselivsdestinasjoner. Dog er det klart den region i Norge som fra det offentlige bruker minst penger både totalt og per capita til fellesoppgaver innen tenkt oppgaveleveranse. Skal man sikre seg en fortsatt vekst i regionen, så er det viktig at dette forhold bedres.

Finansieringen må sikres over lang tid hvor følgende deltagere deltar.

- Kommuner forplikter seg på en minst 5 års avtale hvor man gir tilskudd for næringsutvikling, markedsføring og profilering, produktutvikling og vertskap. Satsen må være på mellom kr. 14,- 17,- per capita. Det må i tillegg være en inngangssum på et gitt økonomisk bidrag år per kommune for å initiere fusjonen og utvikle «verktøykassen», (se 8d) som blir ny for hele regionen. Satsene må indeksreguleres. Kommunene må i tillegg kunne benytte midler fra eksempelvis næringsfond til enkeltprosjekter i den videre prosess. Hvorvidt kommunene ønsker et direkte engasjement med sin deltagelse og sin pengestrøm, eller la dette gå via sine regionråd, vil kunne avklares senere og etter behov og fornuft. - Fylkeskommunen må bidra med midler til prosjekter knyttet til HNH. Fylkeskommunen må også gi faste driftstilskudd til regionen som er på nivå med kommunenes bidrag. Herunder også drift av «hele fylkets» vertskapssenter for kultur, opplevelser og reiseliv som i er i Bergen i Turistinformasjonen. - Reiselivsbedrifter må delta med markedsføringsstøtte / medlemskontingent, kjøp av medietjenester (herav annonsering i publikasjoner) og ved prosjektdeltagelse i kampanjer, markedstiltak og utviklingstiltak. - Kommuner, fylkeskommuner, reiselivsbedrifter og andre må kunne delta i ulike prosjekter med prosjektfinansiering ved behov. - Det er også naturlig at Staten ved sitt incitamentsprogram for effektiviseringsmidler for reisemålselskapene vil kunne bidra i 2014 og 2015. Vårt mål er miniumum kr. 1.000.000,-.

8c. Organisering, administrasjon og bemanning

Per i dag benyttes ca. 25 årsverk i regionen. Dette er fordelt som følger;

- Bergen Reiselivslag o Fast administrasjon 11 (Ferie og fritidsmarkedet, Møte og arrangementsmarkedet (MICE og fellesprosjekter som FlyBGO og engasjement i ulike andre virkemiddelselskaper o Prosjektleder Hordaland 1 (felles funksjon for hele fylket) o Vertskapssenter for kultur, opplevelser og reiseliv – Turistinformasjonen 12 (herav 4,5 årsverk fast hele året, de andre deltid i sommerhalvåret) - Kysteventyret, 1 årsverk gjennom Gode Sirklar - Samarbeidsrådet for Sunnhordland, 1,2 årsverk - Nordhordland, 0 årsverk

Man kan se for seg følgende oppgavefordeling;

- X årsverk som arbeider med fokus på markedsføring, salg og profilering av Region Bergen som reiselivsdestinasjon, nasjonalt og internasjonalt innen de gitte målgrupper, samt vertskap. - 1 årsverk som arbeider med markedsføring, salg og profilering av Region Bergen mot målgrupper i Region Bergen innen de gitte målgrupper. Herav benevnt som «innenriksminister» - 1 årsverk som arbeider med Produktutvikling med fokus på fasilitering, konseptutvikling, initiativtaker og tilrettelegger i regionen. Herav benevnt som «kystminister» - 1 årsverks om arbeider med fellesoppgaver for hele fylket. Herav en prolongering av det vi i dag har som er benevnt som «prosjektleder Hordaland». - Den største organisatoriske kraften er Bergen. Den sterkeste merkevaren er også Bergen som destinasjon. Det er naturlig at mange oppgaver legges til Bergen Reiselivslag. Andre oppgaver i relasjon til «kystministeriet» kan foregå desentralisert. Eksempelvis ved tilstedeværelse og kontoradresse i de ulike regionene. Det er også av avgjørende betydning at det er organiserte nettverksgrupper i de ulike regioner som er knyttet til «kystministeriet».

8d. Verktøykassen – de operative midlene

En felles større enhet betyr også en ny oppdatering av den «operative verktøykassen» som guide, profilbrosjyre, web, sosiale medier, aktivitetskalendre, kart, rundreiser, produktmanual, online booking, billedbank, regionale oppgaveløsninger som båtguide, MICE, tematiserte prosjekter innen vandring, ski, indre farlei, padling, sykling, etc. Vi ser også mulighetene til å benytte gode ressurser på en bedre måte fra både fylket og fellesstillinger. Vi kan også i mange tilfeller når det gjelder «verktøykassen», se for oss at hele fylket i større grad samordner sitt reklamemateriell og utøver felles oppgaver innen markedsføring og salg. Her ligger det store gevinster for alle parter i forhold til distribusjon, mer slagkraft og en større effektivitet i utøvelse og kostnadsreduksjoner.

8e. Tidsplan

Rapport for «strukturprosessen», organisering av reismålsselskap ble levert i august 2014. Ideelt sett burde alle nødvendige vedtak bli tatt veldig tidlig høsten 2014. Dette fordi man trenger høsten for å utvikle og implementere instrumentene i verktøykassen for salg, markedsføring og profilering for 2015. Det er også noen viktige tiltak ifm internett og regionale veivalg som burde vært tatt tidlig høst 2014 for å unngå dobbeltarbeid og utløse store økonomiske besparelser.

Da en ny region er avhengig av økt finansiering fra det offentlige, er det dog for optimistisk at samtlige kommuner skal kunne vedta dette før høsten 2014.

Likevel bør vi ha som mål at prosessen er godt forankret i både de ulike regionråd og mange kommuner i løpet av høsten 2014. For å kunne gå videre må det gis et førende positivt signal fra næringsaktører, severdigheter og attraksjoner, kommuner og regionråd om at intensjonene i dette planarbeid er bra og at man også vil i fremtiden kunne bidra finansielt.

1. Presentasjon av utkast i de ulike regionråd; September – oktober 2014 2. Prospekt klart og presentasjon for kommuner; November 2014 3. Beslutning kommuner om deltagelse November 2014 – desember 2014 4. Utarbeidelse av en forretningsplan *) 5. Iverksettelse; Januar 2015 6. Verktøykassen helt ferdig for iverksettelse Januar 2016

SAKSPROTOKOLL

FRAMLEGG TIL VEDTAK FRÅ FORMANNSKAPET 15.10.2014:

Det vert sett i gong arbeid med ny/revidering av kommunen sin overordna ROS-analyse i samsvar med ovannemnde premiss.

Aksepkriteria som er lagt til grunn for ROS - analysen i eksisterande arealplan 2010 - 2022 skal også leggjast til grunn for kommunen si overordna ROS-analyse.

ROS - analysen vert å leggja fram innan utgongen av 2015.

SAKSFRAMLEGG Tysnes kommune

OPPSTART AV ANALYSE AV RISIKO- OG SÅRBARE TILHØVE I TYSNES KOMMUNE - OVERORDNA BEREDSKAPSPLAN

Sakshandsamar: Helge Drange

Arkivsak : 14/616 - Arkivkode: 840

Vedlegg: 1. Utdrag av Kommuneplanen sin arealdel 2010 -22 - konsekvensutgreiing

SAKSUTGREIING:

Tysnes kommune pliktar å kartleggja kva uønskte hendingar som kan inntreffa, vurdera sannsynet for at desse hendingane kan inntreffa og i så fall kva konsekvens dette vil ha for kommunen.

§ 14 i Lov om Kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og sivilforsvaret seier føl- gjande om Kommunal beredskapsplikt - risiko- og sårbarhetsanalyse:

«Kommunen plikter å kartlegge hvilke uønskede hendelser som kan inntreffe i kommunen, vurdere sannsynligheten for at disse hendelsene inntreffer og hvordan de i så fall kan påvirke kommunen. Resultatet av dette arbeidet skal vurderes og sammenstilles i en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse. Risiko- og sårbarhetsanalysen skal legges til grunn for kommunens arbeid med sam- funnssikkerhet og beredskap, herunder ved utarbeiding av planer etter lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven). Risiko- og sårbarhetsanalysen skal oppdateres i takt med revisjon av kommunedelpla- ner, jf. lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) § 11-4 første ledd, og for øvrig ved endringer i risiko- og sårbarhets- bildet.» § 15 seier følgjande:

«Med utgangspunkt i risiko- og sårbarhetsanalysen etter § 14 skal kommunen utarbeide en beredskapsplan. Beredskapsplanen skal inneholde en oversikt over hvilke tiltak kommunen har forbe- redt for å håndtere uønskede hendelser. Som et minimum skal beredskapsplanen inneholde en plan for kommunens kriseledelse, varslingslister, ressursoversikt, evakue- ringsplan og plan for informasjon til befolkningen og media. Beredskapsplanen skal være oppdatert og revideres minimum én gang per år. Kom- munen skal sørge for at planen blir jevnlig øvet.»

Tysnes kommune har ein ROS-analyse godkjent av kommunestyret i desember 2008. Mykje har endra seg sidan 2008. Både trusselbilete og fokus på beredskap er heilt anna i dag. Der- med er det også ein del andre moglege scenario som ein no må laga ein komplett ROS-analyse om.

I tillegg må også andre planar oppdaterast/justerast. Plan for helse- og sosial beredskap, vedteken i oppvekst/omsorg 24. januar 2006 Plan for kommunal kriseleiing, KKL, overordna beredskapsplan, vedteken i kommunestyret 18. november 2008. Denne har vore revidert seinast 2014 når det gjeld varslingslista Plan for livskriser i Tysnes kommune, vedteken i kommunestyret 18. november 2008, Prolonger og revidert av rådmannen juli 2013, ajourført varslingsliste juli 2014

Det er viktig at desse planane vert samkøyrt/sett i samanheng i eit planhierarki med den overordna beredskapsplanen øvst. Kriseplanar for skule og barnehage skal også implementerast i same planhierarki.

HISTORIKK: I 2008 organiserte ein arbeidet med at

«Einar Aslaksen, Sæbjørn Humlevik og Helge Drange fekk mandat frå leiargruppa i kommunen å vera prosjektgruppe og til å føreslå hendingar som det skal lagast ein ROS analyse på og føreslå grupper som skal gjennomføra analysen av dei enkelte hendingane. Prosjektgruppa rapporterte til rådmannen.»

NY ROS-ANALYSE 2015

Lindås kommune gjennomførte i 2012 ein overordna ROS-analyse. Kommunen fekk «Be- redskapsprisen 2012 Hordaland» av Fylkesmannen for eit særs godt arbeid med den overordna ROS-analysen. Kommune brukte FylkesRos Hordaland 2009 som mal for arbeidet.

EMNER OG HENDINGAR FOR ROS-ANALYSE

Lindås kommune og FylkesRos har delt aktuelle hendingar inn i 7 emne og laga ei gruppe for kvart emne. Gruppa har laga ein ROS-analyse for hendingar innan desse emna. Dei 7 emna er: - klimaendringar og naturulykker - epidemiar og helse beredskap - svikt i kritisk infrastruktur - storulykker og masseskadar - atomulykker og radioaktivstråling - akutt forureining - fiskesjukdomar og oppdrett, dyresjukdomar og landbruk

Tysnes kommune vil gjennomføra ny ROS-analyse etter same mal, men no etter malen til den nye FylkesRos Hordaland 2014.

ORGANISERING

Styringsgruppe: Den kommunale kriseleiinga, KKL

Prosjektkoordinatorar Torfinn Kongsvik og Helge Drange vil ha dagleg styring av framdrifta av arbeidet med ROS-analysen og rettleiing til gruppene.

Det vil verta oppretta 7 grupper fordelt etter emner/fagfelt omtalt i fylkes ROS.

Gruppeleiarar må oppnemnast og kvar gruppeleiar vel sine medarbeidarar (interne grupper).

Eksterne aktørar må verta invitert inn i arbeidet. Her bør Tysnes Røde Kors, ambulansen, Helse Fonna, politiet, Tysnes Kraftlag, Tysnesfest m.fl. vera deltakarar avhengig av emne.

I kommuneplanen sin arealdel 2010 - 2022, Vedlegg1: Konsekvensutgreiing nye areal, finn ein på side 5 og 6 akseptkriteria som er lagt til grunn for ROS-analysen som vart gjort i samband med den nye arealplanen (Tabell 2, 3 og 4). Desse kriteria vil ein nytta også som aksept- kriterie for den nye overordna ROS-analysen for Tysnes kommune.

KOSTNADER

Tysnes kommune vil ikkje nytta eksterne konsulentar til arbeidet. Det er viktig at tilsette og aktørar på Tysnes har eigarskapet til både arbeidet og planane.

Kostnadane for Tysnes kommune vil vera i form av bruk av personell. Prosjektkoordinatorane, gruppeleiarane og gruppemedarbeidarane må få tilstrekkeleg tid til arbeidet og dette må vera prioritert arbeid. Derfor må det setjast av tilstrekkeleg med ressursar til å gjennomføra dette arbeidet i 2015.

INNSTILLING FRÅ RÅDMANNEN:

Det vert sett i gong arbeid med ny/revidering av kommunen sin overordna ROS-analyse i samsvar med ovannemnde premiss.

Aksepkriteria som er lagt til grunn for ROS - analysen i eksisterande arealplan 2010 - 2022 skal også leggjast til grunn for kommunen si overordna ROS-analyse.

ROS - analysen vert å leggja fram innan utgongen av 2015.

SAKSPROTOKOLL

HANDSAMING I FORMANNSKAPET 15.10.2014:

Ordføraren ba i møte om at dei einskilde partia utnemner ein representant kvar til dette arbeidet. Dette må vera klart slik at kommunestyret kan gjera vedtak om samansetjing av gruppa i sitt møte 28. oktober.

FRAMLEGG TIL VEDTAK FRÅ FORMANNSKAPET 15.10.2014:

Det vert oppretta eit politisk ad-hoc utval for å vurdera den politiske organiseringa i Tysnes kommune i samsvar med premissa i denne saka.

Kommunestyret vel politiske representantar til å gjennomføra arbeidet.

Rådmannen vert sekretær for utvalet.

SAKSFRAMLEGG Tysnes kommune

POLITISK OMORGANISERING

Sakshandsamar: Steinar Dalland

Arkivsak : 14/619 - Arkivkode: 020

Vedlegg: 1. Evaluering – politisk omorganisering PS 34/99 2. «Hvor godt er lokaldemokratiet» - KS rapport nov 2010

SAKSUTGREIING:

Bakgrunn: Sist den politiske organisasjonen i Tysnes kommune vart gjennomgått var i 2006, dette vart gjort mellom anna med utgangspunkt i Headvisor sin rapport om den politiske-administrative organiseringa i kommunen.

Så langt rådmannen har funne vart det ikkje gjort endringar i 2006, det vart heller ikkje lagt fram noko rapport som viste kva vurderingar som vart gjort. Før dette vart det gjort eit arbeid knytt til politisk omorganisering i 1998, arbeidet vart fullført med sak til kommunestyre i juni 1999. Det er i stor grad dette arbeidet dagens politiske organisering byggjer på.

Det bør gjennomførast ei ny vurdering av den politiske organiseringa no før kommunevalet neste år. Dette treng ikkje å bety at det er behov for store endringar, men me ser i dag at det er ulike tilhøve det kan vera sunt å gjera ei vurdering av. Det er til dømes ei kjensgjerning at arbeidsomfanget i dei ulike utvala i dag er svært ulikt. Me ser også at innbyggjarane si oppleving av lokaldemokratiet iik

Mål: Målet med arbeidet må vera å sikra ei best mogleg politisk styring av kommunen og verka til å styrka lokaldemokratiet.

Organisering av arbeidet: Det er viktig at den politiske forankringa av arbeidet blir så god som mogleg, ut frå dette rår rådmannen til at det vert oppretta eit politisk ad-hoc utval med representasjon frå samtlege politiske parti.

Det er naturleg at ordføraren som vårt framste ombod og einaste heiltidspolitikar leiar arbeidet.

Rådmannen vert sekretær for arbeidet.

Prosjektgruppa må ta sikte på å leggja fram ein rapport som tek opp ulike punkt gruppa har vurdert og gruppa sine tilrådingar til eventuelle endringar. Rapporten bør vera ferdig seinast innan mars 2015 slik at dei ulike partia kan leggja endringane til grunn i sitt arbeid føre det komande kommunevalet.

Arbeidsmål: Gruppa som går inn i arbeidet bør ta stilling til følgjande spørsmål:

1) Kommunestyre si samansetning og arbeidsform a. Tal på representantar b. Møtefrekvens c. Arbeidsform d. Delegasjon frå kommunestyre til underutval og administrasjon e. Reglement for kommunestyre f. Involvering av innbyggjarane

2) Utvala si samansetning og arbeidsform a. Tal på representantar b. Tal på utval c. Arbeidsoppgåver tillagt dei ulike utvala d. Reglement for dei ulike utvala e. Møtetid og frekvens f. Administrativ støtte g. Delegasjon frå utval til andre h. Administrativ støtte.

3) Underutval og nemnder. a. Tal på underutval og nemnder b. Representasjon og rutinar for val til underutval og nemnder c. Arbeidsoppgåver tillagt dei ulike utvala. d. Reglement e. Administrativ støtte

4) Opplæring og «utrustning» av folkevalde a. Korleis arbeida med etikk og habilitet på politisk nivå. b. Vurdera dagens opplegg for folkevaldopplæring

Desse ulike punkta er ikkje meint å vera uttømmande, men det er punkt som det kan vera naturleg at ei slik gruppe i større eller mindre grad går inn i.

INNSTILLING FRÅ RÅDMANNEN:

Det vert oppretta eit politisk ad-hoc utval for å vurdera den politiske organiseringa i Tysnes kommune i samsvar med premissa i denne saka.

Kommunestyret vel politiske representantar til å gjennomføra arbeidet.

Rådmannen vert sekretær for utvalet.

HVOR GODT ER LOKALDEMOKRATIET?

Kartlegging av innbyggernes og folkevalgtes erfaringer og oppfatninger

Resultater fra Tysnes kommune

November 2010 Innhold

Forord 3

Utgangspunktet: Det lokaldemokratiske kretsløpet 4 Nærmere om valg av målestokker for levende lokaldemokrati 5

Hva sier resultatene?

Sammenfall eller avvik mellom innbyggerne og folkevalgte i synet på lokaldemokratiet i Tysnes? 16

Resultater innbyggere 24

Resultater folkevalgte 26

Vedlegg

A: Telefonintervjuet med innbyggerne 32 B: Spørreskjema for de folkevalgte 34 C: Grafisk presentasjon av sammenligningen folkevalgte og innbyggere 38

Tabellregister Tabell 1: Veiviser i demokratistandarder og – indikatorer 10 Tabell 2: Oversikt over kommunegruppen 14 Tabell 3: Sammenlikning av hva innbyggerne og folkevalgte mener om lokaldemokrati i Tysnes kommune 16

Figur: 1 Det lokaldemokratiske kretsløpet 4 Boks: 1 Tema i Lokaldemokratiplatforma, KS 8

Referanser 41

Forord Det norske lokaldemokratiet er godt, men kan og bør bli bedre. Demokrati er mer enn valgdeltakelse. Det er også tillit og legitimitet til kommunen og de folkevalgte, dialog mellom folkevalgte og innbyggere mellom valg, innflytelse på tilbudene vi bruker og muligheter til å bidra i lokalsamfunnet.

Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) og KS inviterte 50 kommuner til å være med å teste ut et verktøy for lokaldemokratiutvikling som grunnlag for opprettelse av en lokaldemokratidatabase. Denne rapporten dokumenterer resultatene fra din kommune. Databasen vil etter hvert gjøre disse dataene offentlig tilgjengelig og gi kommunen mulighet til å sammenligne seg med andre.

Ideen om en lokaldemokratidatabase ble lansert i Lokaldemokratikommisjonens andre utredning NOU 2006:7 Det lokale folkestyre i endring? og fulgt opp i Stortingsmelding nr. 33 (2007-2008) Eit sterkt lokaldemokrati . KRD har på bakgrunn av dette inngått et samarbeid med KS gjennom finansiering av oppbygging av en lokaldemokratidatabase, foreløpig som et pilotprosjekt. Det er KS som har hatt ansvar for prosjektgjennomføringen.

I 2008 – 2009 gjennomførte KS et FoU-prosjekt med formål om å utvikle et verktøy for lokaldemokrativerktøy for kommuner som vil teste seg mot prinsippene i KS sin lokaldemokratiplattform. Universitet i Oslo utviklet to spørreundersøkelser, en til innbyggere og en til folkevalgte, som ble testet ut i seks pilotkommuner. Verktøyet gir kunnskap om tilstanden i den enkelte kommune, som grunnlag for forbedring og utvikling. Rapporten fra dette prosjektet, Hvor godt er lokaldemokratiet, finnes på KS sine hjemmesider.

Hvor går ferden? KS har mål om å etablere dette som et fast tilbud for alle landets kommuner. Det vil være naturlig at muligheten til å gjennomføre undersøkelsene gis en gang i løpet av en valgperiode. Resultatene vil gi en diagnose på hvordan innbyggere og folkevalgte oppfatter lokaldemokratiet, samspillet mellom folkevalgte og innbyggere, mellom folkevalgte og administrasjonen og det kommunen leverer av resultater. Dette vil gi et godt bilde på hvor det eventuelt vil være behov for utvikling av demokratiet i kommunen. En åpen database med resultatene vil være med å sette demokratispørsmål på dagsorden i kommunestyre og lokalpolitikk, i aviser og andre media, blant innbyggerne og gi mulighet til ytterligere analyser av forskere. Undersøkelsene gir et unikt materiale da data om lokaldemokrati ikke tidligere finnes i denne skala fra enkeltkommuner. Databasen skal være åpen for alle, men svarene til enkeltpersoner vil ikke kunne bli identifisert.

Denne rapporten er en tilbakemelding til Tysnes kommune om resultater angående innbyggernes og folkevalgtes oppfatninger og erfaringer omkring kommunepolitikken og kommunal styring.

Databasen finner du her: www.bedrekommune.no Mer om KS sitt arbeid med lokaldemokratiplattform og FoU prosjekt Hvor godt er lokaldemokratiet? finner du her: www.ks.no

Utgangspunktet – det lokaldemokratiske kretsløpet Utgangspunktet for oppgaven i prosjektet er norske kommuner organisert som representative styresett. I dette styresettet velges representantene – kommunestyret – av folket. Representantene treffer beslutninger etter beste skjønn angående felles saker og innenfor gjeldende rett og den kompetanse som er tillagt kommunestyret. Kommunestyrets beslutninger er rettesnor for administrasjonens arbeid med å løse oppgaver for det lokale fellesskapet. Kommunestyret ansvarliggjøres gjennom valg, dvs. at i den grad folket er tilfreds med kommunestyrets beslutninger og administrasjonens oppfølging, så gjenvelges representantene. I den grad folket er utilfreds med beslutninger og resultater, skiftes representantene ut. Denne framstillingen kalles gjerne for det demokratiske kretsløpet og er illustrert i figur 1.

Figur 1: Det demokratiske kretsløpet: Fra representasjon til oppgaveløsning

Inn- God byggerne repre senta God oppgave- sjon løsning

Folke- Admin- valgte istra- sjonen God styring

Hvilke betingelser må være oppfylt for at dette kretsløpet skal kalles et levende lokaldemokrati, og hvilke forhold bør dermed belyses av prosjektets målemetode? At innbyggerne er godt representert , innebærer bl.a. at de folkevalgte kjenner innbyggernes meninger, interesser og behov og legger disse til grunn for beslutninger i kommunestyret og andre kommunale organer samtidig som grunnleggende spilleregler følges. At kommunen preges av god styring , innebærer bl.a. at de folkevalgte er i stand til å treffe nødvendige beslutninger og til å styre administrasjonen på en slik måte at politiske beslutninger blir effektivt iverksatt innenfor rammen av god forvaltningsskikk og tilgjengelige økonomiske ressurser. At lokal styring og administrasjon gir grunnlag for god oppgaveløsning , innebærer bl.a. at innbyggernes behov og interesser blir imøtekommet gjennom de tjenester kommunen yter og de reguleringsvedtak som kommunen gjennomfører.

Nærmere om valg av målestokker for levende lokaldemokrati I en klassisk formulering defineres demokrati som ”styring av, ved og for folket”. En nærmere analyse av denne tilsynelatende enkle formuleringen viser at den innebærer mange og kompliserte relasjoner mellom styrende og styrte for at idealene skal kunne realiseres. Det har etter hvert utkrystallisert seg forskjellige tradisjoner i utlegninger av demokrati-idealene (se Rose 2005 for en drøfting av demokratitradisjoner i lokaldemokratisk perspektiv). Disse tradisjonene vektlegger forskjellige sider ved relasjonene mellom styrende og styrte eller folket, som jo ”de styrte” til syvende og sist utgjør. Det direkte demokratiet kan sies å utgjøre den opprinnelige og grunnleggende formen for demokrati. Her er relasjonen enkel – styrende og styrte er identiske, og styringen skjer gjennom folkeforsamlinger der alle borgere deltar eller kan delta om de ønsker, slik vi kjenner det fra antikkens Athen. Enkelte vil hevde at dette er et gyldig ideal også for dagens demokrati, eller i alle fall at det bør være visse innslag av direkte demokrati. Sveits er et eksempel på et land som i stor utstrekning praksiserer direkte demokrati gjennom bindende folkeavstemninger og lokale folkeforsamlinger med stor beslutningsmyndighet (Lindner 1994; Kaufmann m.fl. 2007). Direkte demokrati har imidlertid sine begrensninger, ikke minst knyttet til praktiske problemer som oppstår i forbindelse med økende størrelser på de aktuelle politisk- administrative enheter. I moderne samfunn er demokratiet i hovedsak av representativ art, slik vi har framstilt og illustrert det ovenfor, både nasjonalt og lokalt (Narud og Valen 2007). Et sentralt ledd i relasjonen mellom styrende og folket er da de regelmessige valgene, som gir borgerne anledning til å kontrollere de styrende gjennom utskiftning eller gjenvalg. Kvaliteten

5 på valgene og prosessene omkring blir da en sentral målestokk for kvaliteten på demokratiet. Av denne sentrale relasjonen avledes videre målestokker som fri meningsdannelse/fri presse, fri tilgang på informasjon om politiske saker, rettferdig konkurranse mellom politiske partier, osv. Denne demokratiformen omtales også gjerne som konkurransedemokrati, noe som understreker at det er konkurransen mellom konkurrerende eliter, oftest organisert gjennom politiske partier, som er grunnlaget for folkets kontroll med de styrende. Andre framhever fri opinionsdannelse og fri debatt som sentrale elementer i et demokrati. Det er gjennom debatt at standpunkter formes og vedtaksforslag prøves. Gjennom den åpne debatten i pressen og andre medier gis den styrende eliten anledning til å presentere og forsvare saker og standpunkter samtidig som borgerne kan danne seg et inntrykk av kvaliteten i det saklige grunnlaget for standpunktene og fremme alternative synspunkter som igjen må forsvares. I lengden, hevder forkjemperne for det diskursive demokratiet, vil de beste argumentene vinne fram, i alle fall hvis debatten er fri og åpen (Eriksen 1995). Felles for disse tradisjonene er at de i tillegg til rettferdige valg understreker betydningen av informerte og engasjerte borgere og grunnlaget for en åpen og levende samfunnsdebatt. Dette er målestokker som i særlig grad er aktuelle som standarder for kommunene som arenaer for levende lokaldemokrati . Kommunene har sin begrunnelse og legitimitet bl a som kanaler for borgernær forvaltning og skoler i demokrati (Mill 1946). Gjennom kommunene kan demokratiet gjøres nært og levende for den enkelte samfunns- borger. Borgernærhet er derfor en sentral målestokk i det analyseskjemaet som foreslås. Nyere demokratiteori har også pekt på betydningen av demokratiets styringsevne som grunnlag for demokratisk kvalitet. Styrings- og problemløsningsevne omtales gjerne som systemkapasitet (Dahl og Tufte 1973). Det antas at i lengden vil samfunnsborgerne bare verdsette demokratiet dersom det faktisk har evne til å løse problemer og samfunnsoppgaver. Dette synspunktet har to sider. Den ene dreier seg om hvor store og viktige oppgaver det politiske systemet er tildelt. Store oppgaver betyr at mer står på spill. Jo viktigere oppgaver, jo større betydning har politikken for samfunnsborgerne, og jo større incentiver vil innbyggerne ha til å delta i lokalpolitikken. Den andre siden dreier seg om dyktighet til å løse oppgaver og levere de goder som er lovet, eller som samfunnsborgerne forventer seg. Hvor langt et slikt perspektiv skal trekkes inn i vurderingen av demokratiske kvaliteter, kan diskuteres. Noen hevder at evne til å styre fordelingen av samfunnsgodene må telle med i en samlet vurdering av demokrati-kvaliteter (jf. bl.a. Ringen 2008). I en analyse fra år 2000 konkluderte Pettersen og Rose at ”Tilfredshet med de kommunale tjenester er en hovedkilde til positivt omdømme av det lokale selvstyret” (Pettersen og Rose 2000: 40).

Spørsmålene om den lokale styringsevnen retter søkelyset mot de folkevalgte og de lokale beslutningsprosessene. Styringsevnen avhenger ikke bare av evne til å treffe gode beslutninger men også av å få disse iverksatt gjennom et velfungerende administrativt apparat. I dette prosjektet har det ikke vært hensikten å gå dypt inn i administrasjonen, men det er utviklet spørsmål omkring de folkevalgtes samspill med og kontroll av administrasjonen. I den demokratiske styringskjeden som utgår fra folket, er de folkevalgte et viktig mellomledd som skal påse at administrasjonen prioriterer de sakene og leverer de tjenestene som de folkevalgte har vedtatt på vegne av folket (sikre allokeringseffektivitet). Dessuten har idealer som åpenhet, redelighet og pålitelighet i senere år i stigende grad blitt framhevet som grunnleggende for borgernes tillit til et politisk system. Det er vokst fram en hel internasjonal bevegelse – Transparancy International – med et slikt fokus (http://www.transparency.org/). Dette er et fokus som finnes igjen både i empirisk demokrati- forskning og i praktisk forvaltningsutvikling angående ”good governance”. Åpenhet (transparens) gjelder borgernes muligheter til å skaffe seg innsyn i og forstå offentlige beslutningsprosesser. Redelighet har særlig blitt knyttet til forventinger om ukorrupte beslutningsprosesser og folkevalgte men omfatter mer generelt de folkevalgtes viljen til å følge lov og rett og overholde vedtatte spilleregler. Åpenhet og redelighet antas å skape grunnlag for pålitelighet i offentlig styring, dvs. at borgerne har grunn til å regne med at det er samsvar mellom utfallet av representative valg, den faktiske politiske dagsorden, linjene i beslutningsprosessene og de resultater som leveres (Rothstein og Teorell 2008). Disse demokrati-idealene og –tradisjonene finnes igjen i demokratiplattformen utviklet av KS, med tre bærende prinsipper: Tillit, folkevalgt styring og evne til å levere resultater. Disse prinsippene er igjen utdypet i 22 detaljerte kjennetegn ved godt lokaldemokrati (se boks 1).

Boks 1: Tema i Lokaldemokratiplatforma, KS *

Eit godt lokaldemokrati har ein når…… - A: Innbyggjarane har tillit til lokalpolitikarane 1 Høg valdeltaking 2 Informativ valkamp 3 Informasjon om politikk, tenester m m 4 Rettstryggleik 5 Kanalar for kontakt med politikarane 6 Deltakingskanalar elles 7 Open offentleg debatt 8 Aktive lag, foreiningar 9 Mindretalsrettar 10 Aktive lokale partilag 11 Rekruttering til parti - B: Dei folkevalde set dagsorden, styrer ressursbruken og er ombod for innbyggjarane 12 Avklara roller i/mellom politikk og administrasjon 13 Godt samarbeid i kommunestyret 13 Balansert kjønnsrepresentasjon 15 Vilkår for rolla som folkevald 16 Etisk standard/korrupsjonstema 17 Aktiv eigarstyring 18 Forholdet mellom kommunstyret og utanom-kommunale organ (t d inter-kommunale) - C: Ein leverer det ein lovar 19 Levere resultat i tråd med lovnader 20 Gode tenester 21 God samfunnsutvikling 22 Tilsyn og kontroll med eiga verksemd

* I tabell 1 nedenfor vises det hvordan de foreslåtte målestokkene og indikatorene dekker sentrale tema i demokratiplattformen.

Vi har funnet det hensiktsmessig å samle kjennetegnene ved godt lokaldemokrati i fire standarder for demokrati-kvalitet: Pålitelig styre, ansvarlig styre, borgernært styre og effektivt styre . - Pålitelig styre : Preges av likebehandling, politisk redelighet, respekt for spilleregler; i sum berører spørsmålene omkring denne standarden kommunepolitikkens allmenne omdømme.

Kontrollspørsmål : Har innbyggerne tillit til at de behandles likt i forhold til de kommunale beslutningsprosessene? - Ansvarlig styre : Fremmer oversiktlig politikk og informerte borgere som grunnlag for borgernes kontroll med de folkevalgte.

Kontrollspørsmål : Har innbyggerne tilstrekkelig informasjonsgrunnlag til å føre tilsyn med hvordan folkevalgte skjøtter sine verv? - Borgernært styre : Stimulerer borgernes interesse for og engasjement i lokalpolitikken gjennom høringskanaler og debatt- og deltakelsesmuligheter.

Kontrollspørsmål : Hvordan og hvor langt inndras borgerne i de kommunale beslutningsprosessene? Er det etablert kanaler for å høre og inndra borgerne i beslutningsprosessene? - Effektivt styre : Folkevalgte har god styring, leverer resultater.

Kontrollspørsmål : Er det ryddige forhold i den politiske styringen av administrasjonen? Lever kommunen resultater innbyggere og folkevalgte er tilfreds med?

Tabell 1: Veiviser i demokratistandarder og -indikatorer *

Hvordan standardene speiles i Demokrati- Hvordan standardene speiles innbyggernes oppfatninger, standard i folkevalgtes oppfatninger, erfaringer: erfaringer: Spm. til innbyggerne Pålitelig styre Spm. til folkevalgte Likebehandling Likebehandling ..Her i kommunen er det sær- Rimelig ..Her i kommunen er det sær- interesser som får gjennomslag, representasjon av interesser som får gjennomslag, ikke innbyggernes felles- samfunnsinteresser og ikke innbyggernes fellesinteresser. (7) –segment (bl.a. på interesser. (27) bakgrunn av frie og ...De som har gode personlige De folkevalgtes integritet rettferdige valg) forbindelser i kommunen, får ..Her i kommunen misbruker ikke lettere ivaretatt sine interesser. de folkevalgte sin makt til Respekt for lov og rett (32) personlig fordel. (8) & spilleregler blant beslutningstakere og i Respekt De folkevalgtes dyktighet og befolkningen Jeg opplever at velgerne har troverdighet respekt for de folkevalgte. (25) ..Som regel kan en stole på løftene fra politikerne her i kommunen. (9)

Relaterte temaer i KS Lokaldemokrati- platform: 4, 5, 9, 16, 19 (jf. boks 1)

* Tall i parentes refererer til svarenes plassering i resultatene for henholdsvis innbyggerne og de folkevalgte

Hvordan standardene Demokrati- Hvordan standardene speiles i speiles i innbyggernes standard folkevalgtes oppfatninger, oppfatninger, erfaringer: erfaringer: Spm. til innbyggerne Ansvarlig styre Spm. til folkevalgte

Politisk tydelighet Åpenhet; Politisk tydelighet ..Det spiller ingen rolle for rapportering til ..Det spiller liten rolle for kommunens politikk hvilke borgerne slik at de kommunens politikk hvilke partier partier som sitter ved makten. kan danne seg som sitter ved makten. (7) (11) meninger om ..Det er klare partipolitiske politiske spørsmål og skillelinjer i kommunepolitikken. Kommunens informasjons- resultater (1) virksomhet ..Jeg synes det er for lite anledning ..Kommunen gjør en god jobb Tydelig politikk; til å markere eget parti. (8) med å informere innbyggerne ..I vår kommune går den viktigste om aktuelle saker som Åpne skillelinjen mellom…… (11) diskuteres i kommune- beslutningsprosesser …..partiene, distriktene, politikken. (4) persongrupper, aldersgrupper. Ansvarsfordeling ..De viktige beslutningene her i kommunen fattes i andre politiske organer enn kommunestyret. (4) ..Kommunepolitikken er veldig sektororientert. (6)

Kommunens informasjons- virksomhet ..Kommunen gjør en god jobb med Kommunen gjør en god jobb å informere innbyggerne om….. med å informere innbyggerne … hvilke saker som diskuteres i om hva man får igjen for kommunepolitikken. (33) skattepengene. (10) … hvilke rettigheter man har i forhold til kommunen. (34) … hva man får igjen for skattepengene. (35) Rolleklarhet ..Jeg føler at jeg får gjort nytte for meg som folkevalgt. (5) Relaterte temaer i KS ..Jeg syntes min rolle som folkevalgt Lokaldemokrati- er klar. (3) platform: ..Alt i alt trives jeg godt med 2, 3, 4, 5, 7, 12, 13, arbeidet som folkevalgt. (10) 15 ..Statens detaljstyring av kommunen (jf. boks 1) uthuller rollen som folkevalgt. (9)

Hvordan standardene speiles i Demokrati- Hvordan standardene speiles i innbyggernes oppfatninger, standard folkevalgtes oppfatninger, erfaringer: erfaringer: Spm. til innbyggerne Borgernært Spm. til folkevalgte styre Interesse Involvering Inndra borgerne i ..Det er stor interesse for ..Her i kommunen er politikerne beslutninger; kommunepolitikken blant flinke til å begrunne sine innbyggerne. (24) beslutninger overfor innbyggerne. (5) ..Folk flest er seg meget bevisst Kanaler for hvilke rettigheter de har overfor Jeg er godt fornøyd med medvirkning og kommunen .(26) mulighetene jeg har til å påvirke debatt;? kommunale beslutninger som ..Medienes dekning av de engasjerer meg (3). Skape folkevalgtes arbeid er for ensidig engasjement? negativ. (23) Politikernes lydhørhet Her i kommunen tar de folkevalgte Kontakt hensyn til innbyggernes synspunkter. ..I mitt arbeid som folkevalgt er (7) jeg ukentlig i kontakt med (19- 22) ….. - enkeltinnbyggere - foreninger og lag - næringsliv - media

Involvering Her i kommunen…. … er det gode rutiner for å ta i mot innbyggernes forslag om forbedringer i kommunal virksomhet. (28) … blir klager på tjenester behandlet på en saklig måte. (29) … involverer kommunen innbyggerne i forsøk på å finne løsninger på lokale problemer. (30) ..Her i kommunen…. … tar de folkevalgte hensyn til innbyggernes synspunkter (31)

Relaterte temaer i KS Lokal- demokratiplatform: 5, 6, 7 (jf. boks 1) 12

Hvordan standardene Demokrati- Hvordan standardene speiles i speiles i innbyggernes standarder folkevalgtes oppfatninger, oppfatninger, erfaringer: erfaringer: Spm. til innbyggerne Effektivt styre Spm. til folkevalgte Resultater Samspill/kontroll med ..I det store og hele er jeg Beslutningsevne administrasjonen godt fornøyd med ..Administrasjonen er flink til å kommunens tjenestetilbud. Levere tjenester i fange opp politiske signaler fra de (1) samsvar med lokale folkevalgte. (12) behov ..Det er lett å skaffe seg innsyn i virksomheten nedover i Styring med utviklingen administrasjonen i kommunen. (13) av lokalsamfunnet ..Administrasjonen er for passiv, de .. Lokaldemokrati er ikke så sitter for mye og venter på politiske viktig, bare de offentlige initiativ. (14) tjenestene blir opprettholdt. ..Det er klare ansvarslinjer i (2) forholdet mellom politikk og administrasjon. (15) De folkevalgte styring med administrasjonens iverksetting av vedtak fungerer tilfredsstillende. (16) ..Administrasjonen prøver for ofte å dytte sine egne meninger på de folkevalgte. (17)

Kommunal organisering ..Opprettelse av kommunale selskaper har gjort det lettere for oss folkevalgte å styre virksomheten i kommunen. (18)

Politisk effektivitet ..Arbeidet i kommunens politiske organer går for tregt. (2)

Resultater ..Jeg er i det store og hele godt fornøyd med kommunens tjenestetilbud til innbyggerne. (37) Relaterte temaer i KS ..Jeg er godt fornøyd med måten Lokaldemokrati- lokaldemokratiet fungerer på her i platform: kommunen. (36) 12, 19, 20, 21 (jf. boks 1)

Hva sier resultatene fra Tysnes? I undersøkelsen er det stilt seks likelydende spørsmål til folkevalgte og innbyggerne som gjør det mulig å sammenligne de to gruppenes oppfatninger av og erfaringer med lokaldemokratiet. I tabell 3 kommenteres forskjeller og likheter som gjør seg gjeldende mellom de to gruppene. Grafene som er grunnlaget for kommentarene, finnes på de følgende sidene. Kommunene er delt inn etter kommunestørrelse som vist i tabell 2 (under) og det vil derfor være hensiktsmessig også å sammenligne kommunen med andre kommuner som er like med tanke på antall innbyggere.

Tabell 2: Oversikt over kommunegruppen Gruppe1 - Antall Antall Antall folkevalgte små innbyggere respondenter respondenter kommuner Kommune (Inntil 5000) Ballangen 2 594 167 ? Bykle 947 124 ? Drangedal 4 138 250 18 Etne 3 866 250 22 Forsand 1 147 134 17 Frosta 2 488 170 21 Gol 4 513 250 21 Grong 2 335 170 ? Lavangen 1 016 85 15 Lund 3 111 206 8 Luster 4 930 250 27 Nes-Bu 3 467 250 19 Norddal 1 784 130 19 Rendalen 1 992 169 ? Ringebu 4 543 250 ? Saltdal 4 743 250 25 Selbu 4 000 250 25 Skodje 3 985 250 21 Sørfold 1 987 157 21 Tysnes 2 790 243 21 Øyer 4 940 250 25 Hobøl 4 707 250 21 Alvdal 2 432 250 17 Lom 2 414 250 17 Sigdal 3 528 250 18 Ål 4 631 250 24 Hof 3 071 250 17 Hjartdal 1 606 150 17 Kviteseid 2 530 250 20

Iveland 1 232 150 8 Hjelmeland 2 735 250 19 Fitjar 2 920 250 17 Balestrand 1 360 150 17 Gulen 2 290 250 21 Halsa 1 665 150 12 Hareid 4 826 250 21 Fosnes 673 150 14 Namdalseid 1 716 150 17 Overhalla 3 569 250 19 Evenes 1 344 150 16 Tranøy 1 531 150 17 Bardu 3 982 250 25 Gruppesum 119 988 9 678 626* *Foreløpige tall

Tabell 3: Sammenligning av hva innbyggerne og folkevalgte mener om lokaldemokrati i Tysnes kommune.

Demokrati- Måles gjennom Innbyggerne og folkevalgte mener….. standard Folkevalgte har nokså delte oppfatninger på spørsmålet Pålitelig Likebehandling om særinteresser for gjennomslag i kommunen. styre Innbyggerne er tydelige på at det er særinteresser som får gjennomslag, ikke innbyggernes fellesinteresser. Et klart flertall av folkevalgte mener at de partiene som Ansvarlig Politisk tydelighet sitter ved makten spiller en rolle for kommunens styre politikk. Et flertall av innbyggerne er uenige og mener at det ikke spiller noen rolle for kommunens politikk hvilke partier som sitter ved makten. Folkevalgte er godt fornøyd med kommunens jobb Kommunens informasjons- med å informere om hvilke saker som diskuteres i virksomhet kommunepolitikken, mens innbyggerne synes ikke kommunen gjør en god jobb.

Både folkevalgte og innbyggere er misfornøyd med kommunens jobb med å informere innbyggerne om hva man får igjen for skattepengene. Innbyggerne er mest misfornøyd med kommunens jobb. De folkevalgte selv synes i stor grad at de tar hensyn til Borgernært Innbyggernes innbyggernes synspunkter. Et klart flertall blant styre involvering innbyggerne er svært uenige med utsagnet. Folkevalgte er meget tilfreds med kommunens Effektivt Resultater tjenestetilbud. Innbyggerne er også fornøyd men i styre langt mindre grad enn folkevalgte.

Resultater- folkevalgte og innbyggere.

Pålitelig styre Her i kommunen er det særinteresser som får gjennomslag, ikke innbyggernes fellesinteresser. Tysnes

0,0 % 52,4 % 42,9 % 4,8 %

29,4 % 35,7 % 25,5 % 9,4 % Innbygger Folkevalgt

0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %

4 - Passer svært godt 3 - Passer nokså godt 2 - Passer nokså dårlig 1 - Passer svært dårlig

Folkevalgte 52,4 % og innbyggere 65,1 % (Passer svært godt og passer nokså godt er her slått sammen).

Folkevalgte har nokså delte oppfatninger på spørsmålet om særinteresser for gjennomslag i kommunen. Innbyggerne er tydelige på at det er særinteresser som får gjennomslag, ikke innbyggernes fellesinteresser.

Her i kommunen er det særinteresser som får gjennomslag, ikke innbyggernes fellesinteresser. Små kommuner

8,1 % 33,0 % 46,7 % 12,1 %

18,1 % 42,6 % 29,8 % 9,5 % Innbygger Folkevalgt

0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %

4 - Passer svært godt 3 - Passer nokså godt 2 - Passer nokså dårlig 1 - Passer svært dårlig

Folkevalgte 41,1 % og innbyggere 60,7 % (Passer svært godt og passer nokså godt er her slått sammen).

I Tysnes kommune mener man i noe større grad enn i andre små kommuner at særinteresser får gjennomslag, ikke innbyggernes fellesinteresser.

Ansvarlig styre Kommunen gjør en god jobb med å informere innbyggerne med om hvilke saker som diskuteres i kommunepolitikken. Tysnes

0,0 % 35,0 % 60,0 % 5,0 %

20,7 % 40,9 % 32,6 % 5,8 % Innbygger Folkevalgt

0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %

1 - Passer svært dårlig 2 - Passer nokså dårlig 3 - Passer nokså godt 4 - Passer svært godt

Folkevalgte 65 % og innbyggere 38,4 % (Passer nokså godt og passer svært godt er her slått sammen).

Folkevalgte er godt fornøyd med kommunens jobb med å informere om hvilke saker som diskuteres i kommunepolitikken, mens innbyggerne synes ikke kommunen gjør en god jobb.

Kommunen gjør en god jobb med å informere innbyggerne med om hvilke saker som diskuteres i kommunepolitikken. Små kommuner

5,4 % 27,0 % 54,0 % 13,7 %

10,6 % 24,7 % 44,5 % 20,2 % Innbygger Folkevalgt

0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %

1 - Passer svært dårlig 2 - Passer nokså dårlig 3 - Passer nokså godt 4 - Passer svært godt

Folkevalgte 67,7 % og innbyggere 64,7 % (Passer nokså godt og passer svært godt er her slått sammen).

Folkevalgte i Tysnes kommune skårer nokså likt sammenlignet med folkevalgte i andre små kommuner. Innbyggerne er betydelig mer misfornøyde med kommunens jobb med å informere om hvilke saker som diskuteres i kommunepolitikken.

Ansvarlig styre Det spiller ingen rolle for kommunens politikk hvilke partier som sitter ved makten. Tysnes

4,8 % 19,0 % 38,1 % 38,1 %

20,7 % 41,8 % 25,4 % 12,1 % Innbygger Folkevalgt

0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %

4 - Passer svært godt 3 - Passer nokså godt 2 - Passer nokså dårlig 1 - Passer svært dårlig

Folkevalgte 23,8 % og innbyggere 62,5 % (Passer svært godt og passer nokså godt er her slått sammen).

Et klart flertall av folkevalgte mener at de partiene som sitter ved makten spiller en rolle for kommunens politikk. Et flertall av innbyggerne er uenige og mener at det ikke spiller noen rolle for kommunens politikk hvilke partier som sitter ved makten.

Det spiller ingen rolle for kommunens politikk hvilke partier som sitter ved makten. Små kommuner

4,7 % 30,5 % 35,8 % 29,1 %

20,9 % 38,1 % 26,8 % 14,2 % Innbygger Folkevalgt

0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %

4 - Passer svært godt 3 - Passer nokså godt 2 - Passer nokså dårlig 1 - Passer svært dårlig

Folkevalgte 35,2 % og innbyggere 59 % (Passer svært godt og passer nokså godt er her slått sammen).

Folkevalgte i Tysnes kommune synes i større grad at de partiene som sitter ved makten spiller en rolle for kommunens politikk, sammenlignet med folkevalgte i andre små kommuner. Innbyggerne skårer nokså likt med innbyggere i andre små kommuner.

Ansvarlig styre Kommunen gjør en god jobb med å informere innbyggerne om hva man får igjen for skattepengene. Tysnes

5,0 % 60,0 % 25,0 % 10,0 %

19,7 % 47,7 % 28,0 % 4,6 % Innbygger Folkevalgt

0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %

1 - Passer svært dårlig 2 - Passer nokså dårlig 3 - Passer nokså godt 4 - Passer svært godt

Folkevalgte 35 % og innbyggere 32,6 % (Passer nokså godt og passer svært godt er her slått sammen).

Både folkevalgte og innbyggere er misfornøyd med kommunens jobb med å informere innbyggerne om hva man får igjen for skattepengene. Innbyggerne er mest misfornøyd med kommunens jobb.

Kommunen gjør en god jobb med å informere innbyggerne om hva man får igjen for skattepengene. Små kommuner

11,0 % 48,0 % 36,1 % 4,9 %

16,2 % 39,9 % 34,9 % 8,9 % Innbygger Folkevalgt

0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %

1 - Passer svært dårlig 2 - Passer nokså dårlig 3 - Passer nokså godt 4 - Passer svært godt

Folkevalgte 41 % og innbyggere 43,8 % (3+4) (Passer nokså godt og passer svært godt er her slått sammen).

I Tysnes kommune er man klart mer misfornøyd sammenlignet med andre små kommuner, på spørsmålet om kommunen gjør en god jobb med å informere om hva man får igjen for skattepengene.

Borgernært styre Her i kommunen tar de folkevalgte hensyn til innbyggernes synspunkter. Tysnes.

0,0 % 25,0 % 75,0 % 0,0 %

23,1 % 40,1 % 33,5 % 3,3 % Innbygger Folkevalgt

0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %

1 - Passer svært dårlig 2 - Passer nokså dårlig 3 - Passer nokså godt 4 - Passer svært godt

Folkevalgte 75 % og innbyggere 36,8 % (Passer nokså godt og passer svært godt er her slått sammen)

De folkevalgte selv synes i stor grad at de tar hensyn til innbyggernes synspunkter. Et klart flertall blant innbyggerne er svært uenige med utsagnet.

Her i kommunen tar de folkevalgte hensyn til innbyggernes synspunkter. Små kommuner

2,5 % 14,7 % 71,0 % 11,8 %

10,7 % 26,8 % 50,8 % 11,7 % Innbygger Folkevalgt

0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %

1 - Passer svært dårlig 2 - Passer nokså dårlig 3 - Passer nokså godt 4 - Passer svært godt

Folkevalgte 82,8 % og innbyggere 62,5 % (Passer nokså godt og passer svært godt blir her slått sammen)

I Tysnes kommune er folkevalgte mindre fornøyd med egen hensyntaken sammenlignet med folkevalgte i andre små kommuner. Innbyggerne er betydelig mer misfornøyd med de folkevalgtes hensyntaken, sammenlignet med innbyggere i andre små kommuner.

Effektivt styre I det store og hele er jeg godt fornøyd med kommunens tjenestetilbud. Tysnes

4,8 % 4,8 % 81,0 % 9,5 %

5,3 % 26,2 % 60,2 % 8,2 % Innbygger Folkevalgt

0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %

1 - Passer svært dårlig 2 - Passer nokså dårlig 3 - Passer nokså godt 4 - Passer svært godt

Folkevalgte 90,5 % og innbyggere 68,4 % (Passer nokså godt og passer svært godt blir her slått sammen).

Folkevalgte er meget tilfreds med kommunens tjenestetilbud. Innbyggerne er også fornøyd men i langt mindre grad enn folkevalgte.

I det store og hele er jeg godt fornøyd med kommunens tjenestetilbud. Små kommuner

2,6 % 9,7 % 66,3 % 21,4 %

3,5 % 10,0 % 60,9 % 25,5 % Innbygger Folkevalgt

0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %

1 - Passer svært dårlig 2 - Passer nokså dårlig 3 - Passer nokså godt 4 - Passer svært godt

Folkevalgte 87,7 % og innbyggere 86,4 % (Passer nokså godt og passer svært godt blir her slått sammen).

Folkevalgte i Tysnes kommune er mer fornøyd med kommunens tjenestetilbud sammenlignet med folkevalgte i andre små kommuner. Innbyggerne er i langt mindre grad tilfredse med tjenestetilbudet sammenlignet med innbyggere i andre små kommuner med

Her vises hvor mange som svarte ’vet ikke’ på de ulike spørsmålene: Andel "Vet ikke"

11. Det spiller ingen rolle for kommunens politikk hvilke partier 0,0 % som sitter ved makten. X 7,2 %

9. Kommunen gjør en god jobb med å informere innbyggerne om 0,0 % hva man får igjen for skattepengene 4,4 %

7. Her i kommunen tar de folkevalgte hensyn til innbyggernes 0,0 % synspunkter 3,2 % Folkevalgt

Innbygger 6. Her i kommunen er det særinteresser som får gjennomslag, ikke 0,0 % innbyggernes fellesinteresser. X. 6,0 %

4. Kommunen gjør en god jobb med å informere innbyggerne om 0,0 % aktuelle saker som diskuteres i kommunepolitikken 3,2 %

1. I det store og hele er jeg godt fornøyd med kommunens 0,0 % tjenestetilbud. 2,4 %

0 % 1 % 2 % 3 % 4 % 5 % 6 % 7 % 8 %

Innbyggere – Tysnes

1. I det store og hele er jeg godt fornøyd med kommunens tjenestetilbud. 4 - Passer svært godt 20 8,0 % 3 - Passer nokså godt 147 58,8 % 2 - Passer nokså dårlig 64 25,6 % 1 - Passer svært dårlig 13 5,2 % 0 - Vet ikke, har ingen mening 6 2,4 %

2. Lokaldemokrati er ikke så viktig, bare de offentlige tjenestene blir opprettholdt. 4 - Passer svært godt 24 9,6 % 3 - Passer nokså godt 86 34,4 % 2 - Passer nokså dårlig 72 28,8 % 1 - Passer svært dårlig 50 20,0 % 0 - Vet ikke, har ingen mening 18 7,2 %

3. Jeg er godt fornøyd med mulighetene jeg har til å påvirke kommunale beslutninger som engasjerer meg 4 - Passer svært godt 11 4,4 % 3 - Passer nokså godt 49 19,6 % 2 - Passer nokså dårlig 103 41,2 % 1 - Passer svært dårlig 74 29,6 % 0 - Vet ikke, har ingen mening 13 5,2 %

4. Kommunen gjør en god jobb med å informere innbyggerne om aktuelle saker som diskuteres i kommunepolitikken 4 - Passer svært godt 14 5,6 % 3 - Passer nokså godt 79 31,6 % 2 - Passer nokså dårlig 99 39,6 % 1 - Passer svært dårlig 50 20,0 % 0 - Vet ikke, har ingen mening 8 3,2 %

5. Her i kommunen er politikerne flinke til å begrunne sine beslutninger overfor innbyggerne 4 - Passer svært godt 9 3,6 % 3 - Passer nokså godt 46 18,4 % 2 - Passer nokså dårlig 126 50,4 % 1 - Passer svært dårlig 59 23,6 % 0 - Vet ikke, har ingen mening 10 4,0 %

6. Her i kommunen er det særinteresser som får gjennomslag, ikke innbyggernes fellesinteresser. X. 4 - Passer svært godt 69 27,6 % 3 - Passer nokså godt 84 33,6 % 2 - Passer nokså dårlig 60 24,0 % 1 - Passer svært dårlig 22 8,8 % 0 - Vet ikke, har ingen mening 15 6,0 %

7. Her i kommunen tar de folkevalgte hensyn til innbyggernes synspunkter

4 - Passer svært godt 8 3,2 % 3 - Passer nokså godt 81 32,4 % 2 - Passer nokså dårlig 97 38,8 % 1 - Passer svært dårlig 56 22,4 % 0 - Vet ikke, har ingen mening 8 3,2 %

8. Her i kommunen misbruker ikke de folkevalgte sin makt til personlig fordel. 4 - Passer svært godt 35 14,0 % 3 - Passer nokså godt 85 34,0 % 2 - Passer nokså dårlig 64 25,6 % 1 - Passer svært dårlig 39 15,6 % 0 - Vet ikke, har ingen mening 27 10,8 %

9. Kommunen gjør en god jobb med å informere innbyggerne om hva man får igjen for skattepengene 4 - Passer svært godt 11 4,4 % 3 - Passer nokså godt 67 26,8 % 2 - Passer nokså dårlig 114 45,6 % 1 - Passer svært dårlig 47 18,8 % 0 - Vet ikke, har ingen mening 11 4,4 %

10. Som regel kan en stole på løftene fra politikerne her i kommunen. 4 - Passer svært godt 5 2,0 % 3 - Passer nokså godt 55 22,0 % 2 - Passer nokså dårlig 101 40,4 % 1 - Passer svært dårlig 78 31,2 % 0 - Vet ikke, har ingen mening 11 4,4 %

11. Det spiller ingen rolle for kommunens politikk hvilke partier som sitter ved makten. X 4 - Passer svært godt 48 19,2 % 3 - Passer nokså godt 97 38,8 % 2 - Passer nokså dårlig 59 23,6 % 1 - Passer svært dårlig 28 11,2 % 0 - Vet ikke, har ingen mening 18 7,2 %

Folkevalgte - Tysnes

Vi vil gjerne vite hvordan du opplever arbeidet som folkevalgt. Nedenfor har vi formulert noen påstander som kan tenkes å beskrive dine opplevelser. Vi ber deg om å ta stilling til disse påstandene og krysse av for hvor godt de passer med dine erfaringer. 1. Det er klare partipolitiske skillelinjer i kommunepolitikken 4 - Passer svært godt 1 4,8 % 3 - Passer nokså godt 14 66,7 % 2 - Passer nokså dårlig 5 23,8 % 1 - Passer svært dårlig 1 4,8 % 0 - Vet ikke, har ingen mening 0 0,0 %

2. Arbeidet i kommunens politiske organer går for tregt. X 4 - Passer svært godt 4 19,0 % 3 - Passer nokså godt 13 61,9 % 2 - Passer nokså dårlig 2 9,5 % 1 - Passer svært dårlig 2 9,5 % 0 - Vet ikke, har ingen mening 0 0,0 %

3. Jeg synes min rolle som folkevalgt er klar 4 - Passer svært godt 12 57,1 % 3 - Passer nokså godt 6 28,6 % 2 - Passer nokså dårlig 3 14,3 % 1 - Passer svært dårlig 0 0,0 % 0 - Vet ikke, har ingen mening 0 0,0 %

4. De viktige beslutningene her i kommunen fattes i andre politiske organer enn kommunestyret. X 4 - Passer svært godt 2 9,5 % 3 - Passer nokså godt 11 52,4 % 2 - Passer nokså dårlig 6 28,6 % 1 - Passer svært dårlig 2 9,5 % 0 - Vet ikke, har ingen mening 0 0,0 %

5. Jeg føler at jeg får gjort nytte for meg som folkevalgt 4 - Passer svært godt 3 14,3 % 3 - Passer nokså godt 13 61,9 % 2 - Passer nokså dårlig 2 9,5 % 1 - Passer svært dårlig 2 9,5 % 0 - Vet ikke, har ingen mening 1 4,8 %

6. Kommunepolitikken er veldig sektororientert. X 4 - Passer svært godt 0 0,0 % 3 - Passer nokså godt 13 61,9 % 2 - Passer nokså dårlig 6 28,6 % 1 - Passer svært dårlig 1 4,8 % 0 - Vet ikke, har ingen mening 1 4,8 %

7. Det spiller liten rolle for kommunens politikk hvilke partier som sitter ved makten. X 4 - Passer svært godt 1 4,8 % 3 - Passer nokså godt 4 19,0 % 2 - Passer nokså dårlig 8 38,1 % 1 - Passer svært dårlig 8 38,1 % 0 - Vet ikke, har ingen mening 0 0,0 %

8. Jeg synes det er for lite anledning til å markere eget parti. X 4 - Passer svært godt 1 4,8 % 3 - Passer nokså godt 4 19,0 % 2 - Passer nokså dårlig 10 47,6 % 1 - Passer svært dårlig 5 23,8 % 0 - Vet ikke, har ingen mening 1 4,8 %

9. Statens detaljstyring av kommunen uthuler rollen som folkevalgt. X 4 - Passer svært godt 13 61,9 % 3 - Passer nokså godt 4 19,0 % 2 - Passer nokså dårlig 3 14,3 % 1 - Passer svært dårlig 0 0,0 % 0 - Vet ikke, har ingen mening 1 4,8 %

10. Alt i alt trives jeg godt med arbeidet som folkevalgt 4 - Passer svært godt 7 33,3 % 3 - Passer nokså godt 10 47,6 % 2 - Passer nokså dårlig 3 14,3 % 1 - Passer svært dårlig 1 4,8 % 0 - Vet ikke, har ingen mening 0 0,0 %

11. I vårt kommunestyre går den viktigste politiske skillelinjen mellom: (kun ett kryss) 1 - Partiene 10 47,6 % 2 - Distriktene 5 23,8 % 3 - Persongrupper 2 9,5 % 4 - Aldersgrupper 1 4,8 % 5 - Ingen sterke eller stabile skillelinjer 3 14,3 %

Vi vil gjerne vite hvordan du opplever forholdet til administrasjonen. Nedenfor har vi formulert noen påstander som kan tenkes å beskrive dine opplevelser. Vi ber deg om å ta stilling til disse påstandene og krysse av for hvor godt de passer med dine erfaringer. 12. Administrasjonen er flink til å fange opp politiske signaler fra de folkevalgte 4 - Passer svært godt 4 21,1 % 3 - Passer nokså godt 10 52,6 % 2 - Passer nokså dårlig 4 21,1 % 1 - Passer svært dårlig 1 5,3 % 0 - Vet ikke, har ingen mening 0 0,0 %

13. Det er lett å skaffe seg innsyn i virksomheten nedover i administrasjonen i kommunen

4 - Passer svært godt 1 4,8 % 3 - Passer nokså godt 9 42,9 % 2 - Passer nokså dårlig 8 38,1 % 1 - Passer svært dårlig 3 14,3 % 0 - Vet ikke, har ingen mening 0 0,0 %

14. Administrasjonen er for passiv, de sitter for mye og venter på politiske initiativ. X 4 - Passer svært godt 2 9,5 % 3 - Passer nokså godt 13 61,9 % 2 - Passer nokså dårlig 6 28,6 % 1 - Passer svært dårlig 0 0,0 % 0 - Vet ikke, har ingen mening 0 0,0 %

15. Det er klare ansvarslinjer i forholdet mellom politikk og administrasjon 4 - Passer svært godt 5 25,0 % 3 - Passer nokså godt 13 65,0 % 2 - Passer nokså dårlig 2 10,0 % 1 - Passer svært dårlig 0 0,0 % 0 - Vet ikke, har ingen mening 0 0,0 %

16. De folkevalgtes styring med administrasjonens iverksetting av vedtak fungerer tilfredsstillende 4 - Passer svært godt 1 5,3 % 3 - Passer nokså godt 13 68,4 % 2 - Passer nokså dårlig 4 21,1 % 1 - Passer svært dårlig 0 0,0 % 0 - Vet ikke, har ingen mening 1 5,3 %

17. Administrasjonen prøver for ofte å dytte sine egne meninger på de folkevalgte. X 4 - Passer svært godt 6 28,6 % 3 - Passer nokså godt 5 23,8 % 2 - Passer nokså dårlig 8 38,1 % 1 - Passer svært dårlig 2 9,5 % 0 - Vet ikke, har ingen mening 0 0,0 %

18. Opprettelse av kommunale selskaper har gjort det lettere for oss folkevalgte å styre virksomheten i kommunen 4 - Passer svært godt 1 5,0 % 3 - Passer nokså godt 1 5,0 % 2 - Passer nokså dårlig 9 45,0 % 1 - Passer svært dårlig 4 20,0 % 0 - Vet ikke, har ingen mening 5 25,0 %

Vi vil gjerne vite hvordan du opplever forholdet til lokalsamfunnet. Nedenfor har vi formulert noen påstander som kan tenkes å beskrive dine opplevelser. Vi ber deg om å ta stilling til disse påstandene og krysse av for hvor godt de passer med dine erfaringer 19. I mitt arbeid som folkevalgt er jeg ukentlig i kontakt med enkeltinnbyggere 4 - Passer svært godt 9 42,9 % 28

3 - Passer nokså godt 10 47,6 % 2 - Passer nokså dårlig 2 9,5 % 1 - Passer svært dårlig 0 0,0 % 0 - Vet ikke, har ingen mening 0 0,0 %

20. I mitt arbeid som folkevalgt er jeg ukentlig i kontakt med foreninger og lag 4 - Passer svært godt 4 21,1 % 3 - Passer nokså godt 5 26,3 % 2 - Passer nokså dårlig 9 47,4 % 1 - Passer svært dårlig 1 5,3 % 0 - Vet ikke, har ingen mening 0 0,0 %

21. I mitt arbeid som folkevalgt er jeg ukentlig i kontakt med næringsliv 4 - Passer svært godt 3 15,8 % 3 - Passer nokså godt 4 21,1 % 2 - Passer nokså dårlig 8 42,1 % 1 - Passer svært dårlig 4 21,1 % 0 - Vet ikke, har ingen mening 0 0,0 %

22. I mitt arbeid som folkevalgt er jeg ukentlig i kontakt med media 4 - Passer svært godt 3 14,3 % 3 - Passer nokså godt 3 14,3 % 2 - Passer nokså dårlig 10 47,6 % 1 - Passer svært dårlig 5 23,8 % 0 - Vet ikke, har ingen mening 0 0,0 %

23. Medienes dekning av de folkevalgtes arbeid er for ensidig negativ. X 4 - Passer svært godt 6 31,6 % 3 - Passer nokså godt 8 42,1 % 2 - Passer nokså dårlig 4 21,1 % 1 - Passer svært dårlig 1 5,3 % 0 - Vet ikke, har ingen mening 0 0,0 %

24. Det er stor interesse for kommunepolitikken blant innbyggerne 4 - Passer svært godt 2 10,0 % 3 - Passer nokså godt 11 55,0 % 2 - Passer nokså dårlig 6 30,0 % 1 - Passer svært dårlig 1 5,0 % 0 - Vet ikke, har ingen mening 0 0,0 %

25. Jeg opplever at velgerne har respekt for de folkevalgte 4 - Passer svært godt 0 0,0 % 3 - Passer nokså godt 12 60,0 % 2 - Passer nokså dårlig 6 30,0 % 1 - Passer svært dårlig 2 10,0 % 0 - Vet ikke, har ingen mening 0 0,0 %

26. Folk flest er seg meget bevisst hvilke rettigheter de har overfor kommunen 4 - Passer svært godt 3 14,3 % 3 - Passer nokså godt 13 61,9 % 2 - Passer nokså dårlig 4 19,0 % 1 - Passer svært dårlig 1 4,8 % 0 - Vet ikke, har ingen mening 0 0,0 %

Vi vil gjerne vite hvordan du opplever hvor godt kommunen fungerer, blant annet som beslutningsarena. Nedenfor har vi formulert noen påstander som kan tenkes å beskrive dine opplevelser. Vi ber deg om å ta stilling til disse påstandene og krysse av for hvor godt de passer med dine erfaringer 27. Her i kommunen er det særinteresser som får gjennomslag, ikke innbyggernes fellesinteresser. X 4 - Passer svært godt 0 0,0 % 3 - Passer nokså godt 11 52,4 % 2 - Passer nokså dårlig 9 42,9 % 1 - Passer svært dårlig 1 4,8 % 0 - Vet ikke, har ingen mening 0 0,0 %

28. Her i kommunen er det gode rutiner for å ta i mot innbyggernes forslag om forbedringer i kommunal virksomhet 4 - Passer svært godt 1 4,8 % 3 - Passer nokså godt 7 33,3 % 2 - Passer nokså dårlig 12 57,1 % 1 - Passer svært dårlig 1 4,8 % 0 - Vet ikke, har ingen mening 0 0,0 %

29. Her i kommunen blir klager på tjenester behandlet på en saklig måte 4 - Passer svært godt 2 9,5 % 3 - Passer nokså godt 15 71,4 % 2 - Passer nokså dårlig 3 14,3 % 1 - Passer svært dårlig 1 4,8 % 0 - Vet ikke, har ingen mening 0 0,0 %

30. Her i kommunen involverer kommunen innbyggerne i forsøk på å finne løsninger på lokale problemer 4 - Passer svært godt 1 4,8 % 3 - Passer nokså godt 11 52,4 % 2 - Passer nokså dårlig 9 42,9 % 1 - Passer svært dårlig 0 0,0 % 0 - Vet ikke, har ingen mening 0 0,0 %

31. Her i kommunen tar de folkevalgte hensyn til innbyggernes synspunkter 4 - Passer svært godt 0 0,0 % 3 - Passer nokså godt 15 75,0 % 2 - Passer nokså dårlig 5 25,0 % 1 - Passer svært dårlig 0 0,0 % 0 - Vet ikke, har ingen mening 0 0,0 %

32. De som har gode personlige forbindelser i kommunen, får lettere ivaretatt sine interesser. X

4 - Passer svært godt 2 10,0 % 3 - Passer nokså godt 11 55,0 % 2 - Passer nokså dårlig 6 30,0 % 1 - Passer svært dårlig 1 5,0 % 0 - Vet ikke, har ingen mening 0 0,0 %

33. Kommunen gjør en god jobb med å informere innbyggerne med om hvilke saker som diskuteres i kommunepolitikken 4 - Passer svært godt 1 5,0 % 3 - Passer nokså godt 12 60,0 % 2 - Passer nokså dårlig 7 35,0 % 1 - Passer svært dårlig 0 0,0 % 0 - Vet ikke, har ingen mening 0 0,0 %

34. Kommunen gjør en god jobb med å informere innbyggerne om hvilke rettigheter de har overfor kommunen 4 - Passer svært godt 0 0,0 % 3 - Passer nokså godt 9 47,4 % 2 - Passer nokså dårlig 10 52,6 % 1 - Passer svært dårlig 0 0,0 % 0 - Vet ikke, har ingen mening 0 0,0 %

35. Kommunen gjør en god jobb med å informere innbyggerne om hva man får igjen for skattepengene 4 - Passer svært godt 2 10,0 % 3 - Passer nokså godt 5 25,0 % 2 - Passer nokså dårlig 12 60,0 % 1 - Passer svært dårlig 1 5,0 % 0 - Vet ikke, har ingen mening 0 0,0 %

36. Jeg er godt fornøyd med måten lokaldemokratiet fungerer på her i kommunen 4 - Passer svært godt 1 4,8 % 3 - Passer nokså godt 11 52,4 % 2 - Passer nokså dårlig 7 33,3 % 1 - Passer svært dårlig 2 9,5 % 0 - Vet ikke, har ingen mening 0 0,0 %

37. Jeg er i det store og hele godt fornøyd med kommunens tjenestetilbud til innbyggerne 4 - Passer svært godt 2 9,5 % 3 - Passer nokså godt 17 81,0 % 2 - Passer nokså dårlig 1 4,8 % 1 - Passer svært dårlig 1 4,8 % 0 - Vet ikke, har ingen mening 0 0,0 %

Vedlegg A Prosjekt: Lokaldemokratidatabase - Spørsmål til innbyggerne

Innledningstekst: God dag. Jeg ringer fra Opinion a.s. i forbindelse med en undersøkelse om folks syn på kommunepolitikken og kommunens tjenesteyting. Vi ringer på vegne av xxxxx kommune angående en under- søkelse for Kommunenes Sentralforbund og Kommunal- og regionaldepartementet. Vi vil gjerne høre hvilke erfaringer du har hatt og hvilke tanker du har gjort deg om kommunens virksomhet. Ved å svare på undersøkelsen og si din mening kan du også bistå med å forbedre lokaldemokratiet i kommunen. Vi gjør oppmerksom på at det er frivillig å svare på disse spørsmålene, og at opplysningene anonymiseres i alle rapporter. NB: Registrer om vedkommende avslår å være med, ønsker å gjennomføre intervjuet på et senere tidspunkt (noter når) eller lar seg intervjue. 1) Avslår å være med 2) Ønsker å gjennomføre intervjuet senere: ______3) Lar seg intervjue

Andre opplysninger som registreres: Kjønn: 1) Mann 2) Kvinne Kommunenummer: ______Dato for intervjuet: ______Folk kan ha forskjellige oppfatninger om lokale forhold. Jeg skal nå lese opp noen påstander og vil be deg si hvor godt eller dårlig de passer for deg og dine erfaringer med kommunen du bor i? Passer påstandene svært godt, nokså godt, nokså dårlig, svært dårlig eller har du ingen mening? Til intervjueren : Setningen ”Passer påstanden svært godt, nokså godt, nokså dårlig, svært dårlig eller har du ingen mening?” kan gjentas etter behov. Passer Passer Passer Passer Vet ikke, svært nokså nokså svært har ingen godt godt dårlig dårlig, mening (4) (3) (2) (1) (8) 1 I det store og hele er jeg godt fornøyd med kommunens tjenestetilbud. 2 Lokaldemokrati er ikke så viktig, bare de offentlige tjenestene blir opprettholdt. 3 Jeg er godt fornøyd med mulighetene jeg har til å påvirke kommunale beslutninger som engasjerer meg 4 Kommunen gjør en god jobb med å informere innbyggerne om aktuelle saker som diskuteres i kommunepolitikken 5 Her i kommunen er politikerne flinke til å begrunne sine beslutninger overfor innbyggerne. 6 Her i kommunen er det særinteresser som får gjennomslag, ikke inn byggernes fellesinteresser. 7 Her i kommunen tar de folkevalgte hensyn til innbyggernes synspunkter. 8 Her i kommunen misbruker ikke de folkevalgte

sin makt til personlig fordel. 9 Som regel kan en stole på løftene fra politikerne her i kommunen. 10 Kommunen gjør en god jobb med å informere innbyggerne om hva man får igjen for skattepengene 11 Det spiller ingen rolle for kommunens politikk hvilke partier som sitter ved makten.

Bakgrunnsopplysninger 12 Alder (i år) … 13 Høyeste fullførte utdanning: 1 2 3 4 1) Folke-/grunnskole 2) Videregående 3) Fag-/yrkesutdanning 4) Universitet/ høyskole 14 BRUK FAST SPM OMNIBUSS Inntekt … (husholdets, ca, skriv ned beløpet i nærmeste 100.000 kr.) 15 Hvor mange år har du bodd her i kommunen? … (antall år registreres)-1=vet ikke 16 Har du daglig omsorgsansvar for barn eller 0 1 andre pårørende? 0) Nei 1) Ja

Vedlegg B

Spørreundersøkelse om lokaldemokrati KS og KRD tilbyr 50 kommuner å gjennomføre et undersøkelsesopplegg som kan si noe om hvor demokratisk en kommune er. Opplegget består av spørreundersøkelser til innbyggere og folkevalgte. Opinion setter snart i gang med telefonintervjuer av 250 innbyggere i hver kommune. Resultatene av undersøkelsene vil gi innspill til hvordan lokaldemokratiet kan videreutvikles. Skjemaet du nå har foran deg, er spørreundersøkelsen vi gjennomfører blant folkevalgte. Opplysningene behandles konfidensielt og leveres i vedlagt konvolutt. Det er frivillig å delta i under- søkelsen. Undersøkelsen avsluttes i vinteren 2010. Opplysningene anonymiseres når undersøkelsen er avsluttet og i rapporteringen fra prosjektet. Nærmere opplysninger kan fås ved henvendelse til prosjektleder, Morten Strand i KS ([email protected], Tlf: 24132965) Fyll ut hvilken kommune du er folkevalgt i:______

1) OM ARBEIDET SOM FOLKEVALGT Vi vil gjerne vite hvordan du opplever arbeidet som folkevalgt. Nedenfor har vi formulert noen påstander som kan tenkes å beskrive dine opplevelser. Vi ber deg om å ta stilling til disse påstandene og krysse av for hvor godt de passer med dine erfaringer. Passer Passer Passer Passer Vet ikke, svært nokså godt nokså svært har ingen godt dårlig dårlig mening a) Det er klare partipolitiske skillelinjer i kommunepolitikken b) Arbeidet i kommunens politiske organer går for tregt c) Jeg synes min rolle som folkevalgt er klar d) De viktige beslutningene her i kommunen fattes i andre politiske organer enn kommunestyret e) Jeg føler at jeg får gjort nytte for meg som folkevalgt f) Kommunepolitikken er veldig sektororientert g) Det spiller liten rolle for kommunens politikk hvilke partier som sitter ved makten h) Jeg synes det er for lite anledning til å markere eget parti i) Statens detaljstyring av kommunen uthuler rollen som folkevalgt j) Alt i alt trives jeg godt med arbeidet som folkevalgt Partiene Distriktene Person- Alders- Ingen sterke k)I vårt kommunestyre går den grupper grupper eller stabile viktigste politiske skillelinjen skillelinjer mellom: ( NB: avvikende skala. Kun ett kryss )

2) FORHOLDET TIL ADMINISTRASJONEN Vi vil gjerne vite hvordan du opplever forholdet til administrasjonen. Nedenfor har vi formulert noen påstander som kan tenkes å beskrive dine opplevelser. Vi ber deg om å ta stilling til disse påstandene og krysse av for hvor godt de passer med dine erfaringer. Passer Passer Passer Passer Vet ikke, svært nokså nokså svært har ingen godt godt dårlig dårlig mening a) Administrasjonen er flink til å fange opp politiske signaler fra de folkevalgte b) Det er lett å skaffe seg innsyn i virksomheten nedover i administrasjonen i kommunen c) Administrasjonen er for passiv, de sitter for mye og venter på politiske initiativ d) Det er klare ansvarslinjer i forholdet mellom politikk og administrasjon e) De folkevalgte s styring med administrasjonens iverksetting av vedtak fungerer tilfredsstillende f) Administrasjonen prøver for ofte å dytte sine egne meninger på de folkevalgte g) Opprettelse av kommunale selskaper har gjort det lettere for oss folkevalgte å styre virksomheten i kommunen

3) FORHOLDET TIL LOKALSAMFUNNET Vi vil gjerne vite hvordan du opplever forholdet til lokalsamfunnet. Nedenfor har vi formulert noen påstander som kan tenkes å beskrive dine opplevelser. Vi ber deg om å ta stilling til disse påstandene og krysse av for hvor godt de passer med dine erfaringer. Passer Passer Passer Passer Vet ikke, svært nokså nokså svært har ingen godt godt dårlig dårlig mening a) I mitt arbeid som folkevalgt er jeg ukentlig i kontakt med: - enkeltinnbyggere - foreninger og lag - næringsliv - media b) Medienes dekning av de folkevalgtes arbeid er for ensidig negativ c) Det er stor interesse for kommunepolitikken blant innbyggerne d) Jeg opplever at velgerne har respekt for de folkevalgte

35 e) Folk flest er seg meget bevisst hvilke rettigheter de har overfor kommunen

4) HVORDAN KOMMUNEN FUNGERER

Vi vil gjerne vite hvordan du opplever hvor godt kommunen fungerer, blant annet som beslutningsarena. Nedenfor har vi formulert noen påstander som kan tenkes å beskrive dine opplevelser. Vi ber deg om å ta stilling til disse påstandene og krysse av for hvor godt de passer med dine erfaringer. Passer Passer Passer Passer Vet ikke, svært nokså nokså svært har ingen godt godt dårlig dårlig mening a) Her i kommunen…. - …er det særinteresser som får gjennomslag, ikke innbyggernes fellesinteresser - … er det gode rutiner for å ta i mot innbyggernes forslag om forbedringer i kommunal virksomhet

- … blir klager på tjenester behandlet på en saklig måte.

- … involverer kommunen innbyggerne i forsøk på å finne løsninger på lokale problemer

- … tar de folkevalgte hensyn til innbyggernes synspunkter b) De som har gode personlige forbindelser i kommunen, får lettere ivaretatt sine interesser c) Kommunen gjør en god jobb med å informere innbyggerne…

- …om hvilke saker som diskuteres i kommunepolitikken

- …om hvilke rettigheter de har overfor kommunen

- …om hva man får igjen for skattepengene d) Jeg er godt fornøyd med måten lokaldemokratiet fungerer på her i kommunen

36 e) Jeg er i det store og hele godt fornøyd med kommunens tjenestetilbud til innbyggerne

5) BAKGRUNNSOPPLYSNINGER a) Alder (i år): ……………….. b) Kjønn 1 Mann 2 Kvinne c) Høyeste fullførte utdanning 1 Folke-/grunnskole 3 Fag/yrkesutdanning 2 Videregående skole 4 Universitet eller høyskole d) Stilling/arbeidsplass 1 Ansatt i offentlig sektor 2 Ansatt i privat sektor 3 Selvstendig næringsdrivende 4 Student 5 Trygdet, pensjonist 6 Annet

e) Hvilket politisk parti/liste representerer du i kommunestyret? 1 Arbeiderpartiet 5 Senterpartiet 2 Fremskrittspartiet 6 Sosialistisk Venstreparti 3 Høyre 7 Venstre 4 Kristelig folkeparti 8 Bygdeliste/lokal liste 9 Andre f) Er du medlem av formannskapet? 1 Ja, fast møtende 2 Ja, varamedlem 3 Nei g) Hvilken komite/hvilket hovedutvalg er du medlem av? Oppgi komiteens/utvalgets navn (la stå blankt hvis ikke medlem): ………………………… h) Hvor mange valgperioder har du vært fast medlem av kommunestyret, inkludert inneværende valgperiode? Sett ett kryss. 1 En valgperiode 2 To valgperioder 3 Tre eller flere valgperioder i) Har du styreverv i noen av de nevte typer organisasjoner? Sett så mange kryss som passer. 1 Kommunale selskap eller foretak 2 Private firma 3 Frivillige organisasjoner 4 Stiftelser eller fond

Vedlegg C Resultater- folkevalgte og innbyggere.

I det store og hele er jeg godt fornøyd med kommunens tjenestetilbud. 1 - Passer svært 4,8 % dårlig 5,3 %

2 - Passer nokså 4,8 % dårlig 26,2 %

3 - Passer nokså 81,0 % godt 60,2 %

4 - Passer svært 9,5 % godt 8,2 %

0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 %

Innbygger Folkevalgt

Kommunen gjør en god jobb med å informere innbyggerne med om hvilke saker som diskuteres i kommunepolitikken . 0,0 % 1 - Passer svært dårlig 20,7 %

35,0 % 2 - Passer nokså dårlig 40,9 %

60,0 % 3 - Passer nokså godt 32,6 %

5,0 % 4 - Passer svært godt 5,8 %

0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 %

Innbygger Folkevalgt

Her i kommunen er det særinteresser som får gjennomslag, ikke innbyggernes fellesinteresser

4,8 % 1 - Passer svært dårlig 9,4 %

42,9 % 2 - Passer nokså dårlig 25,5 %

52,4 % 3 - Passer nokså godt 35,7 %

0,0 % 4 - Passer svært godt 29,4 %

0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 %

Innbygger Folkevalgt

Her i kommunen tar de folkevalgte hensyn til innbyggernes synspunkter

0,0 % 1 - Passer svært dårlig 23,1 %

25,0 % 2 - Passer nokså dårlig 40,1 %

75,0 % 3 - Passer nokså godt 33,5 %

0,0 % 4 - Passer svært godt 3,3 %

0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 %

Innbygger Folkevalgt

Kommunen gjør en god jobb med å informere innbyggerne om hva man får igjen for skattepengene

5,0 % 1 - Passer svært dårlig 19,7 %

60,0 % 2 - Passer nokså dårlig 47,7 %

25,0 % 3 - Passer nokså godt 28,0 %

10,0 % 4 - Passer svært godt 4,6 %

0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 %

Innbygger Folkevalgt

Det spiller liten rolle for kommunens politikk hvilke partier som sitter ved makten

38,1 % 1 - Passer svært dårlig 12,1 %

38,1 % 2 - Passer nokså dårlig 25,4 %

19,0 % 3 - Passer nokså godt 41,8 %

4,8 % 4 - Passer svært godt 20,7 %

0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 %

Innbygger Folkevalgt

Referanser Dahl, Robert A. og Edward R. Tufte (1973). Size and democracy . Stanford: Stanford University Press.

Eriksen, Erik Oddvar, red. (1995). Deliberativ politikk . Oslo: TANO.

Europarådet (2007). Good local and regional governance – the European challenge . Valencia: Conference of European ministers responsible for local and regional government, 15 th Session, October 2007.

Kaufmann, Bruno, Rolf Büchi og Nadja Braun (2007). Guidebook to direct democracy in Switzerland and beyond. Marburg: The Initiative & Referendum Institute Europe.

Lindner, Wolf (1994). Swiss democracy. Possible solutions to conflict in multicultural societies . Houndmills (UK): Macmillan Press.

Mill, John Stuart (1946). On liberty and considerations on representative government . Oxford: Basil Blackwell.

Narud, Hanne Marthe og Henry Valen (2007). Demokrati og ansvar. Politisk representasjon i et flerpartisystem . Oslo: Damm forlag.

Pettersen, Per Arnt og Lawrence E Rose (2000). ”Det lokale selvstyrets omdømme – opphav og betydning”, kapittel 2 i Adun Offerdal og Jacob Aars, red. Lokaldemokratiet. Status og utfordringer . Oslo: Kommuneforlaget.

Ringen, Stein (2008). Hvorfor demokati? Oslo: Koloritt Forlag.

Rose, Lawrence E. (2005). ”Demokratiteori – forventninger og virkelighet”. Kap. 3 i Harald Baldersheim og Lawrence E. Rose, red. Det kommunale laboratorium. Teoretiske perspektiver på lokal politikk og organisering . Bergen: Fagbokforlaget.

Rothstein, Bo and JanTeorell (2008). “What Is Quality of Government? A Theory of Impartial Government Institutions.” Governance: An International Journal of Policy, Administration and Institutions 21(2):165-190.

SAKSFRAMLEGG Tysnes kommune

SØKNAD OM FRITAK FRÅ POLITISK VERV

Sakshandsamar: Audun Hovland

Arkivsak : 14/627 - Arkivkode: 022

SAKSUTGREIING:

INNLEIING:

Ingrid Tysnes Stue har i søknad 14.10.14 halde fram som følgjer:

« SØKNAD OM VARIG FRITAK FRÅ POLITISK VERV

Eg viser til Kommunelova § 15-2 og søkjer med dette om varig fritak frå mitt politiske verv som fast medlem i utval Landbruk/Teknisk for resten av valperioden. Eg er tilsett som sekretær ved Landbruk/teknisk og meiner det er uheldig å kombinere rolla som politikar i utvalet knytt til eininga eg er tilsett i.»

STATUS:

Ingrid Tysnes Stue vart ved kommunestyrevalet i september 2011 valt inn som 2. varamedlem til kommunestyret på Arbeiderpartiet si valliste. – I kommunestyremøte 11.10.11 vart ho valt inn som fast medlem i utval landbruk/teknisk for inneverande kommunestyreperiode. Ho vart valt på vallista for Arbeiderpartiet, Kristeleg Folkeparti og Senterpartiet. Etter kommunestyret si møtebok fekk denne lista følgjande medlemer og varamedlemer:

« Medlemer:

1. Øystein Flakke 2. Øystein Dalland 3. Ingrid Tysnes Stue 4. Kristin Teigland Gjerstad Kleppe

Varamedlemer:

1. Ole Christian Kjerrgård 2. Rene Sundal 3. Elisabeth Sandven»

Av dei 7 faste medlemene i utvalet er det 2 kvinner og 5 menn.

Som det går fram søkjer Ingrid Tysnes Stue med tilvising til kommunelova (kml) § 15 om fritak frå vervet som fast medlem i utval landbruk/teknisk for resten av valperioden. Ho grunngjev søknaden med at ho no er tilsett i fast stilling som sekretær i kommunen med p.t. plikt til å tenestegjera ved landbruk/teknisk etat, og at ho meiner «det er uheldig å kombinere rolla som politikar i utvalet knytt til eininga eg er tilsett i.» – Kml § 15 nr. 2 har slik ordlyd:

« Kommunestyret og fylkestinget kan etter søknad frita, for et kortere tidsrom eller resten av valgperioden, den som ikke uten uforholsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet.»

I Bernt/Overå sine kommentarar til denne delen av § 15, vert det mellom anna sagt at avgjerda på ein slik søknad «må nødvendigvis bli temmelig skjønnsmessig.»

Ingrid Tysnes Stue søkjer berre om å verta friteken for vervet som medlem i utvalet. Ho øn- skjer framleis å stå som 2. varamedlem på Ap si liste til kommunestyret. – I kommentarane til § 15 vert det blant anna sagt at det må «-i likhet med tidligere være adgang til for eksempel å frita et nemndsmedlem eller medlem av formannskap/fylkesutvalg bare for dette vervet uten at vedkommendes verv som kommunestyre- eller fylkestingsrepresentant berøres.»

Søknaden med grunngjeving bør såleis med tilvising til kml § 15 nr 2 « kvalifisera» for fritak for vervet som fast medlem i utval landbruk/teknisk ut inneverande kommunestyreperiode. – Det er likevel slik at ho formelt sett, etter lova, kan halda fram som medlem i utval landbruk/teknisk sjølv om ho er fast tilsett som sekretær i Tysnes kommune med p.t. plikt til å tenestegjera ved denne etaten.

SUPPLERINGSVAL

Kml § 16 nr 3 seier følgjande:

« Dersom et medlem av annet organ enn kommunestyre og fylkesting, kommunestyreko- mite og fylkestingskomite trer endelig ut, velges nytt medlem, selv om det er valgt varamedlem. Organet skal suppleres fra samme gruppe som den uttredende tilhørte. Viser det seg at denne fremgangsmåten fører til at et kjønn vil bli representert med mindre enn 40 % av medlemene i organet, skal det så langt det er mulig velges nytt medlem fra det underrepresenterte kjønn.»

Dersom kommunestyret gjev Ingrid Tysnes Stue fritak frå vervet, skal det altså veljast nytt fast medlem i hennar stad for resten av denne perioden – det vil seia for ca eitt år. Suppleringa skal gjerast frå «-samme gruppe som den uttredende tilhørte.» Med tilvising til Bernt og departementet sine tidlegare kommentarar, vil «gruppe» i denne samanheng tyda at det nye medlemet skal veljast frå den samarbeidande gruppa ved valet til utval landbruk/teknisk i oktober 2011: Ap, Krf og Sp.

Kjønnsrepresentasjonen i utval landbruk/teknisk er pr i dag 71,43 % menn og 28,57 % kvinner. I og med at det eine kjønnet alt er underrepresentert i utvalet, er det tvillaust at det må veljast inn ei kvinne til ertattar for Ingrid Tysnes Stue; jf kml § 16 nr 3, siste setning. Reser- vasjonen «-så langt det er mulig-« har ingen innverknad ved dette konkrete valet.

Me ser at det berre vart valt 3 varamedlemer til dei 4 faste medlemene som» sprang ut av» den samarbeidande gruppa ved kommunestyret sitt val til landbruk/teknisk i møte 11.10.11. § 37 i kml seier noko i nr 4 om at kvar liste ved høvetalsval skal «så vidt mulig» tildelast så mange varamedlemer som ho får medlemer, med tillegg av to. Det er likevel ikkje sjeldan slik at varamedlemslistene vert «begrensa» ved tal føreslegne kandidatar på vedkomande liste.

Kml § 16 nr 5 gjev kommunestyret sjølv høve til å velja fleire faste varamedlemer dersom antalet varamedlemer eller ei gruppe sine vararamedlemer har vorte utilstrekkeleg av ulike grunnar.

OPPSUMMERING:

Søknaden frå Ingrid Tysnes Stue av 14.10.14 om å verta friteken for vervet som fast medlem i utval landbruk/teknisk for resten av inneverande kommunestyreperiode, bør med tilvising til kml § 15 nr 2 liggja til rette for å verta innvilga.

Suppleringsvalet skal gjerast frå den samarbeidande gruppa av Ap, Krf og Sp som stilte felles liste ved dette valet i oktober 2011. Valet skal gjerast etter framlegg frå gruppa, jf kml § 16 nr 6.

Med tilvising til rådande kjønnsrepresentasjon i utval landbruk/teknisk, må det veljast inn ei kvinne i staden for Ingrid Tysnes Stue.

Dersom gruppa meiner at tal varamedlemer er utilstrekkeleg, kan gruppa gjera framlegg om suppleringsval; jf kml § 16 nr 5 og 6. Kjønnsrepresentasjonsregelverket må følgjast.