Fylkesmannens kommunebilde kommune 2012 Innhold:

1. Innledning ...... 3 2. Planlegging og styring av kommunen ...... 4 2.1. Demografi ...... 4 2.2. Likestilling ...... 5 2.3. Økonomi og økonomistyring ...... 5 2.4. Samfunnssikkerhet og beredskap ...... 11 3. Arealforvaltning og ressurs- og næringsutvikling ...... 11 3.1. Arealplanlegging ...... 11 3.2. Naturforvaltning ...... 12 3.3. Forurensning ...... 14 3.4. Landbruk ...... 15 4. Tjenesteyting og velferdsproduksjon ...... 18 4.1. Barnehage ...... 18 4.2. Grunnskole ...... 20 4.3. Kommunehelse ...... 22 4.4. Pleie og omsorg ...... 27 4.5. Sosialtjenesten ...... 28 4.6. Barnevern ...... 30 Lenker: ...... 32 Vedlegg: ...... 32

Fylkesmannen i Aust-, kommunebilde 2012 Lillesand side: 2 1. Innledning Kommunebildene er viktige elementer i styringsdialogen mellom fylkets kommuner og Fylkesmannen i Aust-Agder.

Kommunebildene Kommunebildene er dokumenter som på et overordnet nivå gjengir Fylkesmannens inntrykk av kommunene i fylket. De utformes årlig for alle kommunene i Aust-Agder. Strukturen i dokumentet: 1. Innledning 2. Planlegging og styring av kommunen 3. Arealforvaltning og ressurs- og næringsutvikling 4. Tjenesteyting og velferdsproduksjon

Hvert underpunkt i denne strukturen har følgende oppbygning:  Fylkesmannens fokusområder - konkret for gjeldende kommune og med utgangspunkt i statlige forventninger og politikk, samt Fylkesmannens kjennskap til kommunen.  Fylkesmannens bilde av kommunen - kort oppsummert kommunens status i forhold til Fylkesmannens fokusområder og eventuelle andre relevante forhold.

Det er viktig å understreke at Kommunebildet ikke uttømmende gjengir Fylkesmannens bilde av kommunen, men at Kommunebildet har fokus på forhold hvor kommunen har et handlingsrom eller utviklingspotensial.

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilde 2012 Lillesand side: 3

2. Planlegging og styring av kommunen

2.1. Demografi

Befolkningsutvikling: Lillesand 10 500

10 000 9 878 9 916

9 713

9 500 9 465 9 329 9 238 9 109 9 043 9 030 9 000 8 978 8 934 8 944 8 888 8 810 8 729 8 763 8 683 8 599 8 500 8 458 8 375

8 000

7 500 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 01.jul.12 Lillesand Framskrevet folkemengde Middels Høy Lav Høy Ingen nasjonal Lav nasjonal nasjonal nettoinnva nettoinnva Sterk nettoinnva Ingen vekst vekst vekst ndring ndring aldring Svak aldring ndring flytting (Alternativ (Alternativ (Alternativ (Alternativ (Alternativ (Alternativ (Alternativ (Alternativ (Alternativ MMMM) LLML) HHMH) MMML) MMMH) LHML) HLMH) MMM0) MM00) 2012 0926 Lillesand 0-5 år 830 830 830 830 830 830 830 830 830 6-15 år 1 285 1 285 1 285 1 285 1 285 1 285 1 285 1 285 1 285 16-66 år 6 497 6 497 6 497 6 497 6 497 6 497 6 497 6 497 6 497 67 år eller eldre 1 266 1 266 1 266 1 266 1 266 1 266 1 266 1 266 1 266 9 878 9 878 9 878 9 878 9 878 9 878 9 878 9 878 9 878 2020 0926 Lillesand 0-5 år 905 819 984 872 931 822 983 807 668 6-15 år 1 610 1 575 1 636 1 583 1 630 1 575 1 636 1 526 1 296 16-66 år 7 177 7 018 7 289 7 030 7 278 7 036 7 273 6 765 6 435 67 år eller eldre 1 706 1 688 1 736 1 706 1 707 1 731 1 691 1 705 1 707 11 398 11 100 11 645 11 191 11 546 11 164 11 583 10 803 10 106 2030 0926 Lillesand 0-5 år 968 802 1 168 898 1 056 807 1 164 783 678 6-15 år 1 795 1 566 2 047 1 691 1 911 1 570 2 043 1 501 1 109 16-66 år 7 996 7 611 8 445 7 647 8 416 7 656 8 391 7 077 6 371 67 år eller eldre 2 230 2 130 2 325 2 221 2 237 2 314 2 141 2 209 2 158 12 989 12 109 13 985 12 457 13 620 12 347 13 739 11 570 10 316 2040 0926 Lillesand 0-5 år 995 807 1 298 910 1 167 814 1 290 792 717 6-15 år 1 856 1 522 2 334 1 701 2 125 1 530 2 324 1 460 1 151 16-66 år 8 424 7 674 9 555 7 833 9 388 7 755 9 459 6 951 6 051 67 år eller eldre 2 751 2 521 2 965 2 728 2 780 2 905 2 572 2 680 2 488 14 026 12 524 16 152 13 172 15 460 13 004 15 645 11 883 10 407

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilde 2012 Lillesand side: 4 2.2. Likestilling Andel barn 1-5 år med barnehageplass 2011 120 100 80 60 40 20 0

Figur 1 Likestilling - Andel barn 1-5 år med barnehageplass 2011

Andel sysselsatte Andel fedre Andel kvinner av 2011 kvinner som tar ut kommunestyrerep. som jobber fedrekvote deltid Hele landet 38,2 36,4 62 Aust-Agder 31,3 46,3 60,8 Risør 37,9 47,4 65,5 37,1 47,2 63,8 28,2 43,1 58,9 28,6 53,4 57,1 Vegårshei 42,9 53,1 61 20 48,7 54,1 26,3 48 61,7 Lillesand 22,2 44,7 70,5 33,3 53 59,5 Åmli 41,2 52,7 58,1 29,4 54,3 58,6 og 28,6 52,4 46,4 33,3 53,4 46,7 Valle 46,7 44,2 65,2 15,4 39,8 64,7 Figur 2 Likestilling

2.3. Økonomi og økonomistyring Ansvarlig: Hugo Pedersen

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilde 2012 Lillesand side: 5 Fylkesmannens fokusområder   Økonomisk status og balanse, herunder: - driftsresultat - gjeldssituasjon - fondsreserver  Økonomistyring, herunder bruk av KOSTRA-tall  Finansforvaltning. I tråd med ny finansforvaltningsforskrift skal kommunene minst 1 gang i kommunestyreperioden vurdere finansforvaltningsreglementet, herunder valg av risiko. Fylkesmannens bilde av kommunen

Hovedoversikt drift

Hovedoversikt drift

40 000 35 817 35 000

30 000

25 000 21 99621 773 21 841 18 536 20 000 15 203 13 250 15 000 9 971 9 443 8 764 10 000 7 554 7 669 6 227 5 554 4 345 4 433 4 460 2 176 5 000 761 647 1 182 0

-5 000 -3 402 -3 266 -6 127 -10 000 -7 293 -10 976 -15 000 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Budsjett 2010 Budsjett 2011 Budsjett 2010 2011 2012 År

C. Brutto driftsresultat (C=A-B) H. Netto driftsresultat (I)

. 1000 kr R2002 R2003 R2004 R2005 R2006 R2007 R2008 R2009 R2010 R2011 B2012 1 Skatt på inntekt og formue 131 579 138 861 151 468 157 231 180 627 176 078 198 956 220 473 229 009 204 799 229 216 +2 Eiendomsskatt : 752 1 812 2 480 2 487 2 625 3 202 14 852 15 685 16 748 17 000 +3 Ordinært rammetilskudd 73 783 73 273 61 815 63 207 69 585 80 458 74 259 87 196 95 589 189 291 203 396 =4 Sum frie inntekter 205 362 212 886 215 095 222 918 252 699 259 161 276 417 322 521 340 283 410 838 449 612 +5 Øvrige driftsinntekter 99 752 113 842 131 928 157 738 148 980 161 641 185 523 229 208 245 958 185 690 177 327 =6 Sum driftsinntekter 305 114 326 728 347 023 380 656 401 679 420 802 461 940 551 729 586 241 596 528 626 939 -7 Sum driftsutgifter (eksl. Avskrivninger) 297 336 315 198 326 337 349 662 382 030 405 678 447 194 508 236 549 270 573 207 593 086 =8 Brutto driftsresultat 7 778 11 530 20 686 30 994 19 649 15 124 14 746 43 493 36 971 23 321 33 853 -9 Netto renter og avdrag -11 180 -10 883 -7 436 -9 221 -12 093 -8 898 -10 312 -7 673 -15 125 -30 613 -31 677 10 Netto driftsresultat -3 402 647 13 250 21 773 7 556 6 226 4 434 35 820 21 846 -7 292 2 176 10 i % av 6 (handlefrihet) -1,11 % 0,20 % 3,82 % 5,72 % 1,88 % 1,48 % 0,96 % 6,49 % 3,73 % -1,22 % 0,35 % Netto driftsresultat Netto driftsresultat kan benyttes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk, og dermed en indikasjon på kommunens økonomiske handlefrihet. Fylkesmannens anbefaling for god kommune økonomi er at netto driftsresultat av driftsinntektene er på 3-5 %

Lillesand kommune har ligget under anbefalt grense på 3-5 % i perioden 2006 til 2008. For årene 2009 og 2010 har kommunen fått gode netto driftsresultater som er over anbefalt grense på 6,5 % og 3,7 %, som hovedsakelig skylder høy investeringer i disse årene som gav høye inntekter i driftsregnskapet (refusjon momskompensasjon fra investeringer). Normal år er momskompensasjon fra investeringer på rundt 8-11 millioner, mens disse årene utgjorde det 24,9 millioner og 25,7 millioner.

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilde 2012 Lillesand side: 6 Ser vi på gjennomsnittet i Aust-Agder (0,9 %) og i resten av landet (2,2 %) for 2011 ligger Lillesand godt under snittet i Aust-Agder og på landsbasis.

Netto driftsresultat i % av driftsinntektene 7,0 %

6,5 %

6,0 % 5,7 %

5,2 % 5,0 %

4,0 % 4,1 % 3,8 % 3,7 % 3,5 %

3,0 % 2,9 % 3,0 % 2,9 % 2,7 % 2,5 % 2,5 % 2,3 % 2,3 % 2,2 % 2,0 % 2,0 % 1,9 % 1,9 %

1,5 % 1,4 % 1,0 % 1,0 % 0,9 % 0,7 % 0,50,3 %% 0,2 % 0,0 % 0,1 % 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 B2012 -0,6 % -1,0 % -1,1 % -1,2 % -1,6 % -2,0 %

-3,0 %

Lillesand Landet eksl. Oslo Aust-Agder

Lillesand kommune fikk den negative utviklingen ett år før resten av landet. Netto driftsresultatet begynt å falle i 2005, mens på landsbasis falt den først i 2006. Fra 2006 til 2011 har kommunen fulgt trenden, men oppgangen og nedgangen har vært kraftigere enn på landsbasis med toppår i 2006 med 6,5 % og bunnår i 2011 med -1,2 %.

Hvis vi trekker momskompensasjon fra investeringer fra inntekten så ville kommunens netto driftsresultat vært -0,9 % (reelt 1,5 %) i 2007, -0,8 (reelt 1 %) i 2008, 2,1 % (reelt 6,5 %) i 2009, – 0,7 % (reelt 3,7 %) i 2010 og -3,1 % (reelt -1,2 %) i 2011.

Inntekten momskompensasjon fra investeringer er avhengig av hvor mye kommunen investerer i investeringsregnskapet. Pr dags dato kan kommunen bruke 40 % av denne inntekten på drift, men i fra 2013 skal minst 80 % overføres til investeringsregnskapet. Fra regnskapsår 2014 skal all momskompensasjon fra investeringer regnskapsføres i investeringsregnskapet.

Ut i fra siste prognosene fra Børre Stolp (prok1205ks) vil Lillesand få ca 2,8 millioner kroner mer i skatte- og rammeinntekt for 2012 i forhold til kommunen har budsjettert for 2012.

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilde 2012 Lillesand side: 7 Lånegjeld Netto lånegjeld i kroner per innbygger, konsern

100 738 Gjerstad 99 471 81 710 Lillesand 76 038 75 432 Valle 80 792 73 100 Birkenes 66 416 65 134 Arendal 58 666 64 092 Åmli 49 803 61 463 Froland 64 004 58 083 Risør 56 611 58 072 Aust-Agder 54 339 57 970 Bygland 58 706 57 624 Vegårshei 51 651 48 326 Landet uten Oslo 45 129 37 326 Grimstad 36 645 34 806 28 202 33 988 Bykle 40 990 33 152 Tvedestrand 34 132 5 863 Iveland 6 916 0 20 000 40 000 60 000 80 000 100 000 120 000

2011 2010

Lillesand kommune har kr 81 710,- pr innbygger i netto lånegjeld i 2011 mot kr 76 038,- i 2010, det er en oppgang på kr. 5 672,- pr innbygger fra 2010 til 2011. Gjennomsnittet i Aust- Agder er på kr 58 072,- (økning på 3 733,-) og landsgjennomsnittet er på kr 48 326,- (økning på 3 197,-) pr innbygger i 2011.

Lillesand kommune har nest høyest netto lånegjeld pr innbygger i Aust-Agder. Det er kun Gjerstad som har høyere lånegjeld.

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilde 2012 Lillesand side: 8 Frie inntekter Frie inntekter i kroner per innbygger, konsern

68 576 Bykle 62 983 62 403 Bygland 54 970 58 052 Åmli 52 238 57 798 Valle 52 104 55 512 Iveland 46 801 51 367 Vegårshei 43 643 51 187 Gjerstad 44 286 44 245 Evje og Hornnes 36 522 44 111 Risør 37 926 42 636 Landet uten Oslo 35 271 42 564 Birkenes 34 171 42 380 Tvedestrand 35 612 41 753 Aust-Agder 34 642 41 020 Froland 32 417 39 896 Lillesand 33 419 39 342 Grimstad 31 439 38 935 Arendal 32 091

0 10 000 20 000 30 000 40 000 50 000 60 000 70 000

2011 2010

I 2011 ligger Lillesand under gjennomsnittet i landet og snittet i Aust-Agder. Lillesand har kr. 39 896,- pr innbygger mens snittet i Aust- Agder er kr. 41 753,- og landet er på kr. 42 636,-

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilde 2012 Lillesand side: 9 Finansforvaltningen Nytt finansreglement - forskrift om finansforvalting i kommunene (notat til brev til dep) Vedtatt innen 30. juni 2010 Utarbeidet rutiner Rutinene er Kvalitetssikret for sin kvalitetssikret av Vedtatt i reglement før finansforvaltning en uavhenig Kommune kommunestyret vedtak (jf. § 5) (jf. § 8) instans Notat Arbeidet med rutinen er satt i gang. Vil bli ferdig i løpet Arendal 17.06.2010 Ok Ja Nei av november. Sendt purremail 17.01.11 Arbeid med rutinen settes i gang etter at budsjettet legges frem 2. nov. Fikk Rutinene og revisormelding Birkenes 22.06.2010 Ok Ok Ok 2. des 2010 Skal utarbeide rutinene innen utgangen av november 2010. Har laget rutiner per 31. mai 2010. Ble ikke Bygland 22.06.2010 Ok OK OK meldt i fra i brev til krd 28. okt 2010 Bykle 24.06.2010 Ok OK Ok Evje og Hornnes 11.06.2010 Ok OK Ok

Skal behandle både reglementet og rutinen i kommunestyremøte 25. nov. Sendt purremail 17.01.11. Ringte øk.sjef 4. feb. De er ikke ferdig med de prioriterer dette arbeidet fremover. Sendt purring Froland Ikke vedtatt 28. februar 2011

Utkastet til finansreglement er ferdig utarbeidet, håper å kunne behandle saken i kommunestyret torsdag Gjerstad 15.12.2010 ok ok ok 18.11.2010. Ny melding 17.11; Ble vedtatt 15.12.10 Grimstad 21.06.2010 Ok Ok Ok Iveland 09.06.2010 Ok OK Ok Har sendt rutinene til uavhengig instans for vurdering, men avventer svar. Rutinen ble ferdig rett etter at vi Lillesand 16.06.2010 Ok Ok Ok sendte brevet til dep

Finansreglement og administrative rutiner er etablert, kvalitetssikret og akseptert av revisjonen hhv 30/9 og 22/10. Finansreglementet vedtatt i bystyretmøtet 9/12. Risør 09.12.2010 Ok OK Ok Tvedestrand 14.09.2010 Ok OK Ok Valle 30.06.2010 Ok OK Ok Kommunen har ikke etablert administrative rutiner. Disse vil være på plass senest 15.11.2010. Sendt purremail 17.01.11 om rutinene. Sendt ny purring 28. februar. Avventer svar fra revisjonen. Endelig bekreftelse 07.03.2011 Vegårshei 15.06.2010 Ok Ok OK Revidering av vårt finansforvaltningsreglement ble behandla i kommunestyret 25. november 2010. Sendt ny mail 28. februar om purring på de administrative Åmli 25.11.2010 Ok Ok ok rutinene Skjønnstildeling 2009 2010 2011 2012

5 mill til 6 mill til 5 mill til 7 mill til Diff inntekts inntekts inntekts inntekt hoved svake svake svake s svake og innt. kom i kom i kom i kom i svake Hoved Sør- Rest- Hoved Sør- Rest- Hoved Sør- Rest- Hoved Sør- Rest- 2012- Kommune skjønn Norge skjønn skjønn Norge skjønn skjønn Norge skjønn skjønn Norge skjønn 2011 Risør 1 000 0 100 1 400 0 263 1 400 0 1 100 1 500 0 0 100 Grimstad 1 900 900 250 1 750 1 150 100 1 750 950 150 1 900 1 450 225 650 Arendal 4 050 2 000 900 4 000 2 250 800 4 000 1 950 400 3 750 2 550 750 350 Gjerstad 2 609 0 100 2 907 0 200 3 050 0 0 3 100 0 100 50 Vegårshei 2 600 0 450 2 600 0 100 2 850 0 0 3 000 0 100 150 Tvedestrand 1 300 700 300 1 200 850 520 1 000 700 150 700 1 100 0 100 Froland 600 300 30 500 400 0 500 300 0 400 500 75 100 Lillesand 1 700 700 496 1 550 850 100 1 700 700 200 1 400 900 1 250 -100 Birkenes 700 400 300 700 500 300 700 400 100 600 500 600 0 Åmli 2 600 0 50 2 700 0 400 2 700 0 400 2 710 0 250 10 Iveland 1 270 0 1 270 0 0 1 250 0 0 1 240 0 100 -10 Evje og Hornnes 500 0 600 0 0 600 0 0 500 0 0 -100 Bygland 1 000 0 295 1 100 0 440 1 100 0 0 1 000 0 0 -100 Valle 0 0 100 0 0 0 200 0 400 200 0 400 0 Bykle 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 250 0 Tilbakeholdt 3 371 3 223 0 3 000 0 4 100 0 1 100 Aust-Agder 25 200 5 000 3 371 25 500 6 000 3 223 25 800 5 000 2 900 26 100 7 000 4 100 2 300 30 200 31 500 30 800 33 100

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilde 2012 Lillesand side: 10 Fondsmidler

1000 kroner 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Disposjonsfond 2 230 0 7 082 14 509 18 303 29 797 27 455 34 306 35 469 28 305 Bundne driftsfond 3 712 4 078 9 038 23 608 26 231 21 745 20 936 31 600 38 579 34 543 Ubundne investeringsfond 96 907 69 431 17 007 16 808 24 782 30 414 27 768 25 113 27 021 36 341 Bundne investeringsfond 7 211 8 360 8 429 8 445 11 763 10 678 10 491 10 847 11 468 8 040 Regnskapsmessig mindreforbruk 0 0 413 95 3 005 0 1 007 220 998 0 Regnskapsmessig merforbruk -9 685 -7 544 0 0 0 1 851 -23 789 0 0 0 Udisponert i investeringsregnskapet 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Udekket i investeringsregnskapet 0 0 0 0 0 0 0 0 -12 890 -7 260 Likviditetsreserve -820 -819 -819 -820 -820 -5 958 0 0 0 0 2.4. Samfunnssikkerhet og beredskap Ansvarlig: Dag A. Hagen

Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS)

Har kommunen gjennomført en helhetlig ROS (jf forskrift om kommunal Er helhetlig ROS behandlet i beredskapsplikt § 2)? I så fall, når ble kommunestyret (jf forskrift om Fylke Kommune Innbyggertall i kommunen den sist gjennomført? kommunal beredskapsplikt § 2)? Aust-Agder Grimstad 20.000-49.999 I 2011 Ja Aust-Agder Birkenes 2.000-4.999 I 2009 Ja Aust-Agder Bykle Færre enn 2.000 I 2010 Ja Aust-Agder Iveland Færre enn 2.000 I 2010 Ja Aust-Agder Arendal 20.000-49.999 I 2011 Nei Aust-Agder Froland 5.000-9.999 I 2008 eller tidligere Ja Aust-Agder Risør 5.000-9.999 I 2008 eller tidligere Ja Aust-Agder Tvedestrand 5.000-9.999 I 2008 eller tidligere Nei Aust-Agder Lillesand 5.000-9.999 I 2011 Ja Aust-Agder Gjerstad 2.000-4.999 I 2010 Ja Aust-Agder Åmli Færre enn 2.000 I 2010 Nei Aust-Agder Evje og Hornnes 2.000-4.999 I 2011 Ja Figur 3 Ref. Kommuneundersøkelsen 2012

3. Arealforvaltning og ressurs- og næringsutvikling

3.1. Arealplanlegging Ansvarlig: Pia K. Hem (Miljø), Petter Vinje Svendsen (Beredskap), Arnstein E. Knutsen (Landbruk), (Helse og Sosial), (Familie og Utdanning)

Fylkesmannens fokusområder – Konkret for gjeldende kommune og med utgangspunkt i statlige forventninger og politikk, samt Fylkesmannens kjennskap til kommunen

- Naturmangfold, vassdrag, viktige landskapsverdier og friluftsliv skal ivaretas gjennom arealforvaltningen. - Strandsonen langs sjøen skal forvaltes i samsvar med statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen. - Arealforvaltningen skal bidra til reduserte utslipp av klimagasser gjennom utbyggingsmønstre som reduserer energi- og transportbehovet, jf. statlig planretningslinje for kommunal klima- og energiplanlegging og rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging. - Landbruksarealene skal sikres gjennom aktivt jordvern. - Barn og unges interesser skal sikres gjennom arealforvaltningen. - Samfunnssikkerhet og beredskap skal ivaretas i arealplanleggingen.

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilde 2012 Lillesand side: 11

Fylkesmannens bilde av kommunen – kort oppsummert kommunens status i forhold til Fylkesmannens fokusområder og eventuelle andre relevante forhold

- Dispensasjonssaker oversendes Fylkesmannen til uttalelse uten noen nærmere vurdering eller kontroll, og også uten tilordnet saksbehandler i kommunen. Dette har medført at miljøvernavdelingen må etterlyse dokumentasjon for å kunne avgi forhåndsuttalelse, ev. returnere saken grunnet manglende dokumentasjon. Dette må forbedres. - Kommuneplanen ble rullert i 2011. God dialog ifm. rullering av kommuneplanen. - Planer det meldes oppstart om er stort sett i tråd med kommuneplanen. - Kommunen gir et generelt godt inntrykk på planområdet, og synes å ha god kompetanse innen arealplanlegging. - Klagesaker – antall: 2011: 2. - Vurdering av dispensasjonsbruk: Ok. - FMs innsigelser – antall: 3 saker i 2011 i tillegg til Kpl.

Dialogpunkter – Forhold hvor fylkesmannen ønsker dialog med kommunen (problemområder) - Etter Fylkesmannens vurdering må kommunen sikre at saker som oversendes Fylkesmannen til uttalelse er fullstendige. Her har kommunen forbedringspotensial. - Kommunen har et stort antall saker om kabler og ledninger i sjø. Fylkesmannen ber kommunen vurdere om slike tiltak i større grad bør samles, f.eks. til felles planer og felles traseer. - Utviklingen av Sørlandsparken i forhold til regional plan for senterstruktur og handel.

3.2. Naturforvaltning Ansvarlig: Ingunn Løvdal (Miljø)

Fylkesmannens fokusområder – Konkret for gjeldende kommune og med utgangspunkt i statlige forventninger og politikk, samt Fylkesmannens kjennskap til kommunen

- Kommunen må sikre at det er tilstrekkelig kompetanse og oppmerksomhet på å utøve sin myndighet på forvaltning av naturmangfold. - Kommunen må bruke nasjonale databaser for naturmangfold aktivt i sin arealforvaltning og legge til grunn naturmangfoldlovens prinsipper i sin myndighetsutøvelse. - Kommunen har et eget ansvar for supplerende kartlegging og kvalitetssikring av viktige naturtyper både på land, i ferskvann og i sjø. - Kommunen må i all relevant saksbehandling sørge for å klarlegge sakens konsekvens for forekomster av utvalgte naturtyper og ta særskilt hensyn til forekomstene. - Kommunen må i all relevant saksbehandling sørge for å ta særskilt hensyn til forekomster av prioriterte arter (per i dag ingen slike forekomster). - Følge opp vannforvaltningen i henhold til vannforskriften. - Vann- og vassdragsforvaltningen må ha særlig fokus på laks- og sjøørretførende vassdrag. - Kommunen må sikre oppfølging av kommunens myndighet og tilsynsansvar på miljøvernområdet.

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilde 2012 Lillesand side: 12

Fylkesmannens bilde av kommunen – kort oppsummert kommunens status i forhold til Fylkesmannens fokusområder og eventuelle andre relevante forhold

Naturmangfold - Kommunen har ansvar for å ivareta naturmangfoldet i all arealforvaltning. Kommunen har egen miljørådgiver/naturforvalter, noe Fylkesmannen synes er svært positivt. - Kommunen arbeider målrettet med å sikre gode vurderinger etter naturmangfoldloven i sin saksbehandling. - Kommunen har vært tidlig ute med kartlegging av viktige marine naturtyper, og datasettet er blant landets beste, men det gjenstår en del på kvalitetssikring av simulerte data. - Kommunens landarealer har rimelig god dekning av kartlegging av viktige naturtyper (etter DN-håndbok 13) utenfor E18, og generelt lav dekning innenfor E18. Det er gjennomført 3 runder med naturtypekartlegging, hvor av den siste i 2011, og det utføres en mindre omfattende supplerende kartlegging i 2012. Resultatene vil foreligge 2013. Kvaliteten på dataene er generelt god. Kommunen bør vurdere behovet for supplerende kartlegging i alle nye byggeområder som foreslås, særlig innenfor E18, og bør bidra til at kartleggingsdekningen av viktige naturtyper innenfor E18, også i skog, bedres vesentlig. Ivaretakelse av naturtypelokaliteter med C-verdi er et kommunalt ansvar. Omfanget av tillatelser til inngrep i slike områder bør søkes redusert. - Kommunen har forekomster av utvalgte naturtyper; per 2012 omfatter dette “hule eiker” og “slåttemark”. Naturmangfoldloven § 53 krever at kommunen i all sin utøving av myndighet utviser særskilt hensyn til slike forekomster, og kommunen må derfor være oppdatert med hensyn til hvilke naturtyper som har status som utvalgt. Forslag om å gi ålegressenger status som utvalgt naturtype er sendt på offentlig høring med frist 31.august 2012, og et vedtak om dette vil kreve økt fokus på Lillesand sitt ansvar for å klarlegge konsekvenser av foreslåtte inngrep i slike forekomster. - Narrmarihånd: Lillesand har, sammen med Grimstad, Norges eneste kjente forekomster av denne ville orkidéen (ca. 90 forekomster, status som nær truet (NT) på rødlista)). Arten er per i dag ikke prioritert for videre arbeid med nasjonal handlingsplan. Kommunen har et stort ansvar for å bidra til å sikre langsiktig ivaretakelse av arten. Dette innebærer å hindre tiltak eller skjøtsel som virker negativt på leveområdene til arten og/eller gir negativ konsekvens for kommunens forekomster av arten. - Lillesand har rike forekomster av svartelistearter med status “høy risiko”. Kommunen har et nasjonalt nedfelt sektoransvar for å bidra til å bekjempe og begrense utbredelsen av slike arter. Regional handlingsplan for fremmede arter vil være klar høsten 2012. Planen vil peke på kommunens ansvarsområder på temaet, og krever oppfølging både med konkret bekjemping, for eksempel i friluftsområder som kommunen drifter, langs kommunale veier, og i arealplanlegging (bestemmelser).

Vann- og vannressursforvaltning - Fylkesmannen minner om kommunens ansvar for å ivareta fiskeinteresser og fiskens leveområder i arealforvaltningen, med særlig vekt på laks- og sjøørretførende vassdrag. Kommunen må ha tilstrekkelig kompetanse og oppmerksomhet på denne oppgaven. Etter Fylkesmannens vurdering ivaretar kommunen denne oppgaven for tiden på en god måte. - Kommunen må bidra til å forhindre forurensninger i vann og vassdrag. - Kommunen skal i henhold til vannforskriften bidra i vannforvaltningen på vannområdenivå. Etter Fylkesmannens vurdering bidrar kommunen på en god måte. - Fylkesmannen har et generelt godt inntrykk av kommunens innsats på området.

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilde 2012 Lillesand side: 13

Dialogpunkter – Forhold hvor fylkesmannen ønsker dialog med kommunen (problemområder) - Ingen spesielle

3.3. Forurensning Ansvarlig: Eva Boman

Fylkesmannens fokusområder – Konkret for gjeldende kommune og med utgangspunkt i statlige forventninger og politikk, samt Fylkesmannens kjennskap til kommunen

- Kommunen har to roller – som forurenser og som forurensningsmyndighet. Kommunen må være i stand til å ivareta begge rollene. - Kommunens evne til å følge opp sin myndighet på forurensningsområdet, f.eks. tilsyn med avløpsanlegg, forsøplingssaker mv. - Behandling av bygge- og rivningsavfall for å unngå forurensning. - Forurensning i småbåthavner – i sjø og på opplagsområder. - Behandling av forurenset grunn og forurensede sedimenter.

Fylkesmannens bilde av kommunen – kort oppsummert kommunens status i forhold til Fylkesmannens fokusområder og eventuelle andre relevante forhold - Kommunen synes å ha god kompetanse på forurensningsområdet og Fylkesmannen opplever godt samarbeid med kommunen på området. - Fylkesmannen ønsker at kommunen øker sin innsats med tilsyn. Først og fremst gjelder dette tilsyn med avløpsanlegg og ulovlig avfallshåndtering/forsøplingssaker. - Bygge- og rivningsavfall. Hvordan sikrer kommunen at dette blir forsvarlig håndtert etter at ansvaret ble flyttet fra teknisk/forurensning til plan- og byggesaksavdelingen? - Kommunen har flere områder med forurenset grunn, og kjenner godt til dem. Likevel ønsker Fylkesmannen at områdene følges opp bedre med tilsyn. - Sulfidholdig fjell er å anse som forurenset grunn, og ved tiltak i slike områder må kommunen følge opp med krav til regulanter og grunneiere slik at forurensning forhindres. Etter Fylkesmannens vurdering gjør kommunen dette på en god måte.

Dialogpunkter – Forhold hvor fylkesmannen ønsker dialog med kommunen (problemområder) - Kommunen har tilsynsmyndighet etter forurensningsloven. Fylkesmannen er særlig opptatt av at kommunen følger opp tilsyn med avløpsanlegg og forsøpling. Hvordan utfører kommunen tilsyn med forurensing og avfallsdisponering/forsøpling? - Hvordan sikrer kommunen av bygge- og rivningsavfall blir forsvarlig håndtert?

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilde 2012 Lillesand side: 14 3.4. Landbruk Ansvarlig: Leif Løhaugen

Figur 4 Verdiskapningen i jordbruket i kommunene i 2009. Kilde: NILF.

Figur 5 Sysselsettingen i jordbruket i kommunene i 2009. Kilde: NILF

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilde 2012 Lillesand side: 15

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilde 2012 Lillesand side: 16 Tabellene under viser fordeling av ulike tilskuddordninger i jord- og skogbruket i kommunene i Aust-Agder i 2011.

EVJE OG ARENDAL BIRKENES BYGLAND BYKLE HORNNES Skog 200 000 490 000 230 000 10000 130 000 SMIL 260 000 150 000 280 000 195000 80 000 Skogsvei 45000 325000 390000 Produksjonstilskudd 14282266 6461640 5745074 1474388 7551354 Avløser 2281649 802168 890646 225653 975148 RMP 623780 172180 258160 121900 290600 Sum 17 692 695 8 400 988 7 403 880 2 026 941 9 417 102

FROLAND GJERSTAD GRIMSTAD IVELAND LILLESAND Skog 560 000 210 000 150 000 90 000 60 000 SMIL 110 000 210 000 350 000 110 000 100 000 Skogsvei 410000 100000 435000 125000 Produksjonstilskudd 4274503 3553092 13131796 3341700 4285588 Avløser 616815 418632 2141601 511579 440369 RMP 170250 131811 448385 124700 173600 Sum 6 141 568 4 623 535 16 656 782 4 177 979 5 184 557

RISØR TVEDESTRAND VALLE VEGÅRSHEI ÅMLI Skog 80 000 215 000 45 000 460 000 280 000 SMIL 110 000 200 000 540 000 80 000 230 000 Skogsvei 421000 175000 530000 250000 Produksjonstilskudd 2022272 4203983 7773365 1161628 7690708 Avløser 294722 592655 1259246 201353 997084 RMP 72440 122930 421575 54505 413542 Sum 3 000 434 5 509 568 10 039 186 2 487 486 9 861 334

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilde 2012 Lillesand side: 17 4. Tjenesteyting og velferdsproduksjon

4.1. Barnehage Ansvarlig: Karen Junker, Hege Lauvland

Figur 6 Barnehagefakta 2011

Andel barn i kommunale barnehager i forhold til alle barn i barnehage 2011 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0

Figur 7 Fordeling offentlig / privat

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilde 2012 Lillesand side: 18 140

120

100

80

Andel barn 1-2 år med barnehageplass 60 i forhold til innbyggere 1-2 år Andel barn 3-5 år med barnehageplass 40 i forhold til innbyggere 3-5 år

20

0

Figur 8 Dekningsgrad barnehageplass

Andel barn i barnehage med oppholdstid 33 timer eller mer per uke 2011 120 100 80 60 40 20 0

Figur 9 Fulltid / deltid

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilde 2012 Lillesand side: 19 4.2. Grunnskole Ansvarlig: Karen Junker Indikator og nøkkeltall Offentleg

Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Nasjonalt 39,8 Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Aust-Agder fylke 39,3 Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Arendal kommune 39,8 Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Birkenes kommune 40 Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Bygland kommune 45 Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Bykle kommune 42,7 Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Evje og Hornnes kommune 38,7 Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Froland kommune 39 Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Gjerstad kommune 37,1 Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Grimstad kommune 39,3 Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Iveland kommune 38,9 Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Lillesand kommune 38,7 Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Risør kommune 37,9 Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Tvedestrand kommune 39 Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Valle kommune 39,6 Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Vegårshei kommune 38,4 Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Åmli kommune 34,9 Figur 10 Grunnskolepoeng (Kunnskapsløftet) 2010-11

Andel elever med vedtak om spesialundervisning 2011-12 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0

Figur 11 Grunnskole - Andel elever med enkeltvedtak om spesialundervisning

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilde 2012 Lillesand side: 20

Figur 12 Nasjonale prøver 5. trinn off. 2011-12

Figur 13 Læringsmiljø - Elevundersøkelse 7. trinn

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilde 2012 Lillesand side: 21 4.3. Kommunehelse Ansvarlig: Anne-Sofie Syvertsen

Folkehelseprofil 2012 (Kilde FHI)

Hovedtrekk i kommunens folkehelse All statistikk er basert på kommunegrenser i 2011. Temaområdene er valgt ut i fra et forebyggingspotensial, det gjelder også området helse og sykdom. Indikatorene tar høyde for kommunens alders- og kjønnssammensetning.

Om befolkningen  Det har vært befolkningsvekst i kommunen i 2010.  Kommunen har en lavere andel eldre over 80 år enn landsgjennomsnittet.  Forventet levealder for menn er ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet.

Levekår  Færre personer har grunnskole som høyeste utdanning sammenlignet med landet forøvrig.  Andelen personer i husholdninger med lav inntekt er lavere enn i landet forøvrig.  Arbeidsledigheten er ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet.  Andel uføretrygdede under 45 år er høyere enn i landet forøvrig. Miljø  Andel personer tilknyttet vannverk med forskriftsmessig tilfredsstillende analyseresultater mhp. E. coli, i prosent av befolkningen tilknyttet rapportpliktig vannverk, ser ut til å være høyere enn ellers i landet.  Antall som legges inn på sykehus for personskader etter ulykker er ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet.

Skole  Ungdom trives dårligere på skolen enn det som er vanlig ellers i landet, vurdert etter trivsel hos 10.-klassinger.  Andelen 5.-klassinger på laveste mestringsnivå i lesing er høyere enn i landet for øvrig.  Frafallet i videregående skole er ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet.

Levevaner  Røyking i kommunen er ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet, vurdert etter andelen gravide som røyker ved første svangerskapskontroll. Vi har ikke tall for resten av befolkningen.  Tall for overvekt på kommunenivå er under utarbeidelse.

Helse og sykdom  Flere personer bruker legemidler mot psykiske lidelser, som blant annet angst og depresjon, sammenlignet med resten av landet.  Hjerte- og karsykdom ser ut til å være mindre utbredt enn ellers i landet, vurdert etter antall pasienter behandlet i sykehus.  KOLS og astma hos voksne ser ut til å være mer utbredt enn ellers i landet, basert på bruk av legemidler (45-74 år).

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilde 2012 Lillesand side: 22  Utbredelsen av type 2-diabetes, målt ved bruk av legemidler, ser ut til å være lavere enn ellers i landet (30-74 år).

Sosial ulikhet i helse De siste 30 årene har alle grupper i landet fått bedre helse, men helsegevinsten har vært størst for personer med lang utdanning og høy inntekt. For eksempel har denne gruppen lengre forventet levetid enn personer med lavere utdanning og inntekt. Særlig de siste ti årene har helseforskjellene økt, det gjelder både fysisk og psykisk helse, og både barn og voksne.

Utjevning av sosiale helseforskjeller er derfor en viktig målsetting i folkehelsearbeidet. Store forskjeller i utdanning og inntekt kan være en pekepinn på at det også er store sosiale helseforskjeller i kommunen.

Figuren er et bilde på inntektsulikhet i kommunen i 2009 sammenlignet med landet. Inntektsulikhetsmålet (Ginikoeffisienten) som vises varierer mellom 0, som vil si at det ikke er inntektsforskjeller, og 1, som vil si at én person eier all inntekt eller formue i kommunen. Gini-koeffisienten blir sterkt påvirket av ekstremverdier, for eksempel hvis få personer har svært høy inntekt. Den må derfor tolkes med varsomhet.

Arbeidsdeltakelse og sykefravær Lange sykmeldinger øker risikoen for senere uførepensjon. Etter uføretrygding er det ofte mindre sjanse for å komme tilbake til arbeidslivet igjen.

Årsakene til sykefravær og uførepensjon er ofte sammensatte. Det er derfor viktig å tolke arbeidsledighet, sykefravær og uførhet i lys av kunnskap om lokale forhold.

Figuren viser andel uføretrygdede under 45 år i kommunen sammenlignet med landet (treårig glidende gjennomsnitt, standardisert for alder og kjønn). Året 2010 betyr her et gjennomsnitt for perioden 2008- 2010.

Dagens velferdsordninger gir den enkelte et viktig sikkerhetsnett, men det kan også være uheldig for helsa dersom man ikke lenger har et arbeid å gå til. Man mister blant annet det sosiale nettverket som man har på jobben. Grupper som står utenfor arbeidsliv og skole har ofte dårligere psykisk helse og mer usunne levevaner enn personer som er i arbeid. De siste ti årene har andelen som får sykmelding og uføretrygd vært høyere i Norge enn i andre OECD-land.

Skolemiljø og utdanning Trivsel i undervisningssituasjonen påvirker elevenes motivasjon for læring og deres evne til å mestre faglige utfordringer. Trivsel og skoleprestasjoner i grunnskolen påvirker dermed

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilde 2012 Lillesand side: 23 mulighetene til å fullføre videregående utdanning. Gruppen som faller ut av videregående skole, har oftere dårligere helse, mindre sunne levevaner og dårligere økonomi.

Utdanning bidrar til å fremme helse videre i livet gjennom arbeid og deltakelse i samfunnet. Skolen er dessuten en viktig sosial arena som gir venner, fellesskap og følelse av tilhørighet.

Data om faglige ferdigheter, trivsel og fravær av mobbing i barne- og ungdomsskolen kan sammen gi en bredere forståelse av skolemiljøet i kommunen og peke på områder for å forebygge frafall i videregående skole.

Figuren viser andel elever på 10. trinn som trives på skolen i 2011. Kommunen er sammenlignet med landet, og tallene er standardisert for kjønn. Året 2011 betyr her et femårig gjennomsnitt for perioden 2007-2011. Begrenset tallgrunnlag kan føre til at kommunens verdier ikke vises.

Skader og ulykker Dødeligheten av skader og ulykker har gått jevnt ned siden 1950-tallet. Likevel er skader og ulykker fortsatt et betydelig helseproblem, spesielt blant barn, unge og eldre.

Blant eldre er hoftebrudd spesielt alvorlig fordi det kan medføre redusert funksjonsevne og behov for hjelp, og dermed redusert livskvalitet. En sterkt medvirkende årsak til brudd blant eldre, særlig for kvinner, er lav benmasse (osteoporose). Blant ungdom og unge menn forårsaker trafikkulykker både redusert helse og tapte liv.

Figuren viser personskader etter ulykker behandlet i sykehus (alle aldre) i 2010. Kommunen er sammenlignet med landet, og tallene er standardisert for alder og kjønn. Året 2010 betyr her et treårig gjennomsnitt for perioden 2008- 2010. Begrenset tallgrunnlag kan føre til at kommunens verdier ikke vises.

Statistikk over dødsårsaker og sykehusbehandlede personskader viser kun omfanget av de alvorligste ulykkesskadene. I tillegg er det mange mindre alvorlige ulykkesskader. Det arbeides med å få bedre oversikt over ulykker og skader i Norge.

Levevaner Røyking er den levevanen som i dag har størst betydning for folkehelsa. Selv om andelen røykere har gått ned, røyker fortsatt en stor del av befolkningen. Hos eldre ser vi at mange rammes av røykerelaterte sykdommer som lungekreft, kols og hjerte- og karsykdommer. Forekomsten av slike sykdommer i kommunen sier noe om tidligere års levevaner, se også punktet ”helse og sykdom” nedenfor.

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilde 2012 Lillesand side: 24 Figuren viser røyking blant gravide ved første svangerskapskontroll i kommunen sammenlignet med landet (tiårig glidende gjennomsnitt, standardisert for alder). Året 2010 betyr her et gjennomsnitt for perioden 2001-2010. Begrenset tallgrunnlag kan føre til at kommunens verdier ikke vises.

Fysisk aktivitet, kosthold, sosiale aktiviteter og bruk av rusmidler er eksempler på andre levevaner som har stor betydning for fysisk og psykisk helse i alle aldersgrupper. Tilrettelegging for fysisk aktivitet, gode nærmiljøer og stimulering av sosiale aktiviteter er eksempler på områder hvor kommunen har muligheter til å påvirke folkehelsa på en positiv måte.

Helse og sykdom Forekomsten av hjerte- og karsykdommer, kols, diabetes og røykerelaterte kreftsykdommer forteller noe om befolkningens tidligere levevaner. Vi har imidlertid lite statistikk om forekomst av livsstilssykdommer i kommunene.

Figuren er basert på dødsårsaksregisteret og viser utviklingen i dødeligheten av hjerte- og karsykdommer i aldersgruppen 0-74 år. Kommunen er sammenlignet med landet (tiårig glidende gjennomsnitt, standardisert for alder og kjønn). Året 2009 betyr her et gjennomsnitt for perioden 2000-2009. Hvis dødeligheten er høy, er det ofte et signal om høy sykelighet av blant annet infarkt og hjerneslag. Begrenset tallgrunnlag kan føre til at kommunens verdier ikke vises.

Også legemiddelstatistikken kan indirekte si noe om forekomsten av livsstilssykdommer, men data fra Reseptregisteret må tolkes varsomt. Forskrivningspraksis kan variere mellom kommuner, og et legemiddel brukes ofte mot flere ulike sykdommer.

Folkehelsebarometer for din kommune I oversikten nedenfor sammenlignes noen nøkkeltall i kommune og fylke med landstall. Kommuner og fylker kan ha en alders- og kjønnssammensetting som avviker fra landsgjennomsnittet, og dette tas det hensyn til i tallkolonnene til venstre og i figuren. I kolonnene til høyre finner du nøkkeltallets omfang uten alders- og kjønnskorrigering.

Figuren fremstiller forholdstallene på en skala som øker fra 50 til 200 eller synker fra 200 til 50, avhengig av indikator. Forholdstall som er lavere enn 50 eller høyere enn 200 vises som en halvsirkel i figurens ytterkant. Forskjellen mellom kommunen og landet er testet for statistisk signifikans, se www.fhi.no/kommunehelsa

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilde 2012 Lillesand side: 25

Utfordringsbilde Våren 2012 hadde Fylkesmannen i Aust-Agder og Aust-Agder Fylkeskommune ved folkehelserådgiverne en runde til alle kommunene for å kartlegge status i folkehelsearbeidet. Dette i forbindelse med samhandlingsreformens fokus på forebygging, ny folkehelselov og fylkes-kommunens samarbeidsavtaler med alle kommunene i Aust-Agder. Temaene vi fokuserte på var om kommunene hadde egne folkehelsegrupper og folkehelsekoordinator, deres organisatoriske plassering, om folkehelse var tema i kommuneplanen og om det forelå en egen folkehelseplan. I tillegg om kommunene er i gang med helseovervåkning etter den nye loven og hvilke satsingsområder som nå er aktuelle. Lillesand kommune har en egen folkehelsegruppe og en folkehelsekoordinator ansatt i en 50 % stilling. Vedkommende er plassert i helseavdelingen, og rapporterer direkte til ledergruppen i kommunen. Folkehelse er

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilde 2012 Lillesand side: 26 ett viktig mål i kommuneplanen som ble vedtatt i 2011. Kommunen skal nå ansette en samfunnsmedisiner som blant annet skal jobbe med helseovervåkning. Deres satsingsområder innenfor folkehelse er psykisk helse og fysisk aktivitet, både på tiltaks- og plannivå, med blant annet fokus på forebygging i omsorg, tilrettelegging for gode sentrumsnære områder og god bruk av all den frivillige aktivitet som foregår i Lillesand.

4.4. Pleie og omsorg Ansvarlig: Ester Hassel

Figur 14 Mål i omsorgsplanen 2015 er 12 000 nye årsverk med relevant fagutdanning. Tabell viser utviklingen i Aust- Agder Oversikten viser at Aust Agder har hatt en nedgang i antall årsverk i perioden 2007 – 2010. Ser vi isolert på perioden fra 2009 til 2010 har det vært en liten økning på 36 årsverk for fylket som helhet. Blant de større kommunene er det særlig Grimstad og Lillesand som har hatt økning, mens det i Arendal, Risør og Tvedestrand har vært en reduksjon i hele perioden. De mindre kommunene har til dels en betydelig vekst i årsverk, for eksempel Gjerstad med over 20 % og Birkenes med over 18 % økning.

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilde 2012 Lillesand side: 27

Aust-Agder inntil 9 timer 10 -19 timer 20-29 timer 30 timer og mer 0901 Risør 2,6 % 16,5 % 44,3 % 36,5 % 0904 Grimstad 10,8 % 32,7 % 43,0 % 13,5 % 0906 Arendal 4,9 % 23,9 % 43,3 % 27,9 % 0911 Gjerstad 4,1 % 18,4 % 49,0 % 28,6 % 0912 Vegårshei 8,6 % 25,7 % 51,4 % 14,3 % 0914 Tvedestrand 4,7 % 40,0 % 38,8 % 16,5 % 0919 Froland 8,2 % 14,3 % 44,9 % 32,7 % 0926 Lillesand 7,6 % 40,9 % 35,6 % 15,9 % 0928 Birkenes 12,1 % 27,3 % 34,8 % 25,8 % 0929 Åmli 8,3 % 27,8 % 38,9 % 25,0 % 0935 Iveland 0,0 % 16,7 % 66,7 % 16,7 % 0937 Evje og Hornnes 9,6 % 44,2 % 30,8 % 15,4 % 0938 Bygland 12,9 % 22,6 % 25,8 % 38,7 % 0940 Valle 4,0 % 16,0 % 44,0 % 36,0 % 0941 Bykle 0,0 % 9,1 % 27,3 % 63,6 % Sum Aust-Agder 6,7 % 27,2 % 41,6 % 24,5 % Landet 4,4 % 18,8 % 37,8 % 39,1 % Figur 15 Hjelpepleiere, omsorgsarbeidere og helsefagarbeidere i brukerrettet pleie og omsorg, fordelt etter avtalt arbeidstid 2010

4.5. Sosialtjenesten Ansvarlig: Knut Kleven

VELFERDSPROFIL Andel sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere går ned , men andelen som har sosialhjelp som hovedinntekt og andelen med forsørgeransvar har hatt en markant økning. Stønadslengden er også svakt økende.

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilde 2012 Lillesand side: 28 Andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere 4 3 0926 Lillesand 2 EKA09 Aust-Agder

Aksetittel 1 EKG07 Kostragruppe 07 0 EAK Landet 2009 2010 2011

Andel mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde 50

40 0926 Lillesand 30 EKA09 Aust-Agder 20

Aksetittel EKG07 Kostragruppe 07 10 0 EAK Landet 2009 210 2011

Andel sosialhjelpsmottakere med stønad i 6 måneder eller mer 40

30 0926 Lillesand

20 EKA09 Aust-Agder

Aksetittel EKG07 Kostragruppe 07 10 EAK Landet 0 2009 2010 2011

andel sosialhjelpsmottakere med forsørgelsesplikt 40

30 0926 Lillesand

20 EKA09 Aust-Agder

Aksetittel EKG07 Kostragruppe 07 10 EAK Landet 0 2009 2010 2011

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilde 2012 Lillesand side: 29 Deltakere KVP 20

15

10 0926 Lillesand Måltall 5

0 Jan Feb Mars Apr Mai Jun

UTFORDRINGSBILDE Blant de statistikk variabler som vi har benyttet er Lillesand bland de kommuner med lave verdier i forhold til KOSTRA og folkehelseprofiler. F.eks. er andelen personer i husholdninger med lav inntekt lavere en landet for øvrig. Barn i familier med bare en forsørger har nesten 2,5 ganger så stor sannsynlighet for å tilhøre lavinntektsgruppen som barn som bor sammen med 2 voksne. Denne andelen har økt markant fra 2010 til 2011. I et fattigdomsperspektiv er særlig veksten i andelen sosialhjelpsmottakere med forsørgelsesplikt en utfordring for kommunen.

4.6. Barnevern Ansvarlig: Hans Ganes

Etter forrige tilbakemelding har BLD iverksatt Barnevernsløftet hvor til sammen 10 stillinger er blitt fordelt til 12 kommuner i vårt fylke. Lillesand kommune fikk i den sammenheng 1 stilling til barneverntjenesten. Kompetanseheving er en viktig del av kompetanseløftet, og Lillesand kommunes barneverntjeneste deltok også på den videreutdanning som ble initiert av Fylkesmannen i samarbeid med Universitetet i Nordland med 6 personer.

I fjor og i år har Fylkesmannen også gjennomført tilsyn med flere kommuner som ledd i et landsomfattende tilsyn i regi av Statens helsetilsyn. Temaet for tilsynet var undersøkelser og evalueringer av hjelpetiltak for hjemmeboende barn. Det ble gjennomført slikt tilsyn med Lillesand i 2010, og kommunen fikk to avvik. Fylkesmannen avsluttet tilsynet og anså avvikene som lukket i brev datert 13.12.11 til Lillesand kommune.

Fylkesmannen har ved hjelp av rapporteringsbanken til BLD laget en oversikt over hva som er rapportert fra Lillesand kommune siden første halvår 2010:

Meldinger: Rapporterings Gjennomgåtte Prosent Prosent tidspunkt meldinger henlagte fristoversittelser 1h10 51 10 0 2h10 55 9 2 1h11 67 18 0 2h11 69 13 0 1h12 71 24 7

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilde 2012 Lillesand side: 30 Undersøkelser: Rapporterings Nye/ Prosent Prosent Tidspunkt Avsluttede henlagte fristoversittelser 1h10 46/27 82 7.4 2h10 50/48 58 12.5 1h11 55/55 38 4 2h11 60/63 67 3 1h12 54/77 64 12

Barn i hjelpetiltak: Rapporterings Barn i Prosent Antall barn Prosent med Antall Tidspunkt hjelpetiltak med under omsorgsplan fosterbarn/ tiltaksplan omsorg Mangler tilsynsfører 1h10 29 62 11 64 18/2 2h10 43 88 10 100 19/4 1h11 55 100 11 100 18/2 2h11 57 100 11 100 17/2 1h12 49 82 12 100 22/0

Fylkesmannens merknader og vurderinger: Gjennomgang av meldinger Fylkesmannen merker seg at en i første halvår rapporterer 7 fristoversittelser i forhold til gjennomgang av meldinger innen en uke. I hele 2011 var det ingen fristoversittelser

Undersøkelsesaker Fylkesmannen merker seg at det er 12 prosent fristoversittelser på undersøkelser ved siste rapportering. Dette tallet er urovekkende høyt.

Barn i tiltak/oppfølging av fosterbarn Vi merker oss at kommunen har omsorgsplaner til alle barn, samt at alle fosterbarn siste halvår har tilsynsfører. Dette er bra.

I tillegg viser siste rapportering at alle barn i fosterhjem får den lovpålagte oppfølging fra kommunen.

18 prosent av alle barn i hjelpetiltak mangler tiltaksplan. Dette er i strid med lovpålagt plikt til å ha tiltaksplaner for alle barn i hjelpetiltak. Vi merker oss også at dette er en klar endring til det verre i forhold til forrige års rapporteringer.

Internkontroll

Kommunen rapporterer at man har interkontroll som gjennomgås jevnlig.

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilde 2012 Lillesand side: 31 Lenker: Opplæringsvinduet 2011: http://www.fylkesmannen.no/fagom.aspx?m=3158&amid=3536578

ROS Agder: http://www.fylkesmannen.no/fagom.aspx?m=3305&amid=3508447

Skoleporten: http://skoleporten.udir.no/

KOSTRA: www.ssb.no/kostra

Folkehelseprofilen: http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=233&trg=MainArea_5661&MainArea_5661=5670: 0:15,5341:1:0:0:::0:0

Vedlegg: 1. Utvalgte nøkkeltall Nivå 1, 2010-2011, KOSTRA tall pr 29.6.12

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilde 2012 Lillesand side: 32 Vedlegg 1 Utvalgte nøkkeltall, kommuner - nivå 1 EAKUO EKG07 EKA09 Landet 0926 0926 Kostragr Aust- uten EAK Lillesand Lillesand uppe 07 Agder Oslo Landet 2010 2011 2011 2011 2011 2011

Finansielle nøkkeltall Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 1,3 -1,8 2,6 -1,4 1,8 1,7 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 3,7 -1,2 2,2 0,9 1,8 2 Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter 221,9 245,8 194,1 216 192,6 187,1 Arbeidskapital i prosent av brutto driftsinntekter 17,5 17,1 21,5 19 21,7 20,6 Frie inntekter i kroner per innbygger 33 419 39 896 39 785 41 753 42 636 43 440 Netto lånegjeld i kroner per innbygger 74 406 79 738 40 426 38 180 41 914 34 421 Prioritering Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager 12 042 93 247 103 025 104 268 106 865 108 543 Netto driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 214, 215, 222, 223), per innbygger 6-15 år 95 644 99 617 85 294 91 864 91 679 93 318 Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten 1 682 2 074 1 732 1 809 1 962 1 939 Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten 12 293 12 388 11 494 13 746 14 223 14 030 Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger 20-66 år 2 362 2 309 2 072 3 238 2 587 2 906 Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten 4 826 4 582 5 942 5 602 6 196 6 323 Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i kr. pr. innb. 3 588 4 220 3 626 4 209 3 856 3 943 Dekningsgrad Andel barn 1-5 år med barnehageplass 86,3 88,4 89,6 88,3 90,4 89,6 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning 8,8 8,6 7,9 10,8 8,6 8,6 Legeårsverk pr 10 000 innbyggere, kommunehelsetjenesten 9,1 7,9 8,6 9,9 9,6 9,7 Fysioterapiårsverk per 10 000 innbyggere, kommunehelsetjenesten 9,9 10 7,6 8,3 8,6 8,6 Andel mottakere av hjemmetjenester over 67 år .. 43,8 52,5 50,9 57,4 57,7 Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner 100 100 93,9 99,6 94,5 94,2 Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon 15 14 12,7 14,8 13,8 14,1 Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen 20-66 år, av innbyggerne 20-66 år 3 2 3,5 4,4 3,7 3,8 Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år 3 4,7 4,7 5,7 4,7 4,7 Sykkel-, gangveier/turstier mv. m/kom. driftsansvar per 10 000 innb. 19 20 51 28 38 37 Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere 12 12 16 20 21 20 Årsverk i brann- og ulykkesvern pr. 1000 innbyggere 0,6 ...... Produktivitet/enhetskostnader Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage 123 793 133 897 141 124 149 454 147 649 149 745 Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss (202, 222, 223), per elev 95 251 98 720 86 268 91 118 91 852 90 560 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 8.-10.årstrinn 15,9 16,5 16,4 14,9 14,5 14,7 Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner) 159 908 138 942 182 361 166 596 196 738 195 502 Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass 913 940 852 453 848 179 819 857 875 221 876 968 Årsgebyr for vannforsyning (gjelder rapporteringsåret+1) 3 279 3 027 2 454 2 809 2 994 2 990 Årsgebyr for avløpstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) 4 255 3 978 3 666 4 395 3 346 3 343 Årsgebyr for avfallstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) 2 840 2 931 2 305 2 544 2 443 2 444 Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, vedtatte reguleringsplaner (kalenderdager) 260 298 ...... Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, oppmålingsforretning (kalenderdager) 95 .. 59 53 66 66 Brutto driftsutgifter i kr pr. km kommunal vei og gate 106 961 127 605 93 504 125 520 114 786 125 892 Lovanvendelse Andel søknader om motorferdsel i utmark innvilget. .. .. 94 97 95 95 Andel dispensasjonssøkn. for nybygg i 100-m beltet langs saltvann innvilget .. 80 79 84 78 78

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilde 2012 Lillesand side: 33