Grunnlovsforslag 8

(2019–2020) Grunnlovsforslag fra , , , , , Freddy André Øvstegård, , , Une Bastholm og Bjørnar Moxnes Dokument 12:8 (2019–2020)

Grunnlovsforslag fra Dag Terje Andersen, Svein utmark, men vinterstid også på dyrket mark, inkludert Harberg, Magne Rommetveit, Eva Kristin Hansen, regulerte områder. Bente Stein Mathisen, Freddy André Øvstegård, Slik den nå er regulert i blant annet friluftsloven, har Karin Andersen, Terje Breivik, Une Bastholm og allemannsretten bidratt til å forme oss som samfunn og Bjørnar Moxnes om ny § 111 (grunnlovfesting av som enkeltmennesker og til å konstituere vår kultur og allemannsretten) vårt hverdagsliv. Bevisstheten om at retten til å bruke naturen gjelder uavhengig av eiendomsrett, forsterker også folks oppfatning av at landet er for alle. De mulig- heter til ferdsel, opplevelse og høsting som allemanns- Til Stortinget retten legger til rette for, er svært viktige for mange av oss. Alles rett til å bruke naturen uavhengig av eien- Bakgrunn domsrett fremstår som umistelig. Allemannsretten har bidratt til å utjamne økono- Grunnloven gir grunnleggende regler om vårt stats- miske forskjeller. For fattigfolk kunne den såkalte uskyl- styre og om grenser for myndighetenes handlefrihet. I dige nyttesretten bety forskjellen mellom liv og død. I tillegg til de menneskerettighetene som opprinnelig vår tid er den et viktig symbol for landets innbyggere fremgikk av Grunnloven, har Stortinget etter hvert som likeverdige. Den bygger på fellesskapet og gir mu- innarbeidet bestemmelser om en rekke andre rettig- lighet til å binde folk sammen i gode opplevelser. heter samt bestemmelser om plikt for staten til å sikre at Erfaringen viser at allemannsretten godt kan eksis- vi kan livnære oss av vårt arbeid, vern av miljøet mv. I tere side om side med eiendomsretten. Mange brukere dag uttrykker Grunnloven viktige verdier som av allemannsretten er også selv grunneiere og vil derfor samfunnet bygger på. ha både forståelse for og stor nytte av den. Men når eien- Allemannsretten ivaretar både retten til å drive fri- domsretten har hatt grunnlovens beskyttelse helt siden luftsliv og andre formål. I eldre tid var nytteformålet vik- 1814 (senere også supplert av internasjonale regler), bør tigst, og fortsatt benyttes allemannsretten som grunnlag også allemannsretten komme til uttrykk i Grunnloven. for å sanke sopp og bær, å drive undervisning og visse ty- I Sverige har kap. 2 § 15 tredje ledd i Regeringsformen per av næringsvirksomhet mv. (den sentrale grunnloven) siden 2010 slått fast at «Alla Allemannsretten springer ut av århundregammel ska ha tillgång till naturen enligt allemansrätten obero- sedvane i Norge. Ordet betegner retten for enhver til å ende av vad som föreskrivits» i samme paragraf om ei- oppholde seg i naturen uavhengig av hvem som eier endomsretten. grunnen. Allemannsrettens tre hovedelementer er ferd- Naturgrunnlaget må forvaltes på sine egne premis- sels-, oppholds- og høstingsrett. Turer til fots og på ski, ser og med sikte på bevaring for etterslekten. Plikten til ridning, sykling, telting, bading, båtliv, plukking av bær å sørge for et slikt vern følger av Grunnloven § 112, og al- og sopp er viktige eksempler. Retten gjelder primært i lemannsretten må reguleres og utøves i lys av disse ver- diene. Plassering av den foreslåtte bestemmelsen ved si- 2 Grunnlovsforslag 8 – 2019–2020 den av § 112 vil bidra til å understreke at allemannsret- allemannsrettens innhold i forhold til dette, kan ikke ten fortsatt må utøves hensynsfullt og med tilbørlig var- vedtas. somhet. Allemannsretten vil fortsatt være begrenset av Allemannsrettens detaljerte innhold og betydning lovgivning og forskrifter om naturmangfold, vannres- har imidlertid variert over tid og som følge av skiftende surser, motorferdsel og annet. Særregler om båndtvang, samfunnsforhold. I Rt. 2005 s. 1985 godtok Høyesterett bålforbud og restriksjoner ved drikkevann er eksempler for eksempel nye bestemmelser om fri fiskerett i fersk- på begrensninger av mer lokal karakter. vann for barn, men slik at det var en viss mulighet for å Som verdi står allemannsretten fjellstøtt i Norge. sette grenser av hensyn til grunneiere som kan doku- Men de arealene som står til rådighet for å utøve den, er mentere vesentlig økonomisk tap. Senere lovgivning vil under press ikke bare i strandsonen og på fjellet, men fortsatt kunne justere allemannsrettens nærmere inn- også ved utviklingen av byer og tettsteder, vei- og jern- hold ut fra skiftende sosiale og miljømessige forutset- banebygging osv. til fellesskapets beste. Allemannsret- ninger. ten er heller ikke i seg selv til hinder for kommersiell Selv om hovedvekten vil ligge på plikten for stat og bruk av utmark (f.eks. jakt og skogsdrift), og nye bruks- kommuner, vil en bestemmelse av denne karakter i siste måter presser på. instans også kunne påberopes for domstolene i tilfelle Sett under ett er både det naturgrunnlaget som alle- tvister med grunneiere om for eksempel omfanget av mannsretten forutsetter, og muligheten til å utnytte den, retten til gratis ferdsel eller sanking ikke lar seg løse på under press. Tiden er derfor inne for å grunnlovfeste den. annen måte. Grunnlovfesting vil verne mot raske og tilfeldige Forslagsstillerne mener en klar og enkel formule- endringer av hovedreglene om allmennhetens ferdsels-, ring som er lik på begge målformer vil være best. oppholds- og høstingsrett. Forslaget vil først og fremst innebære en plikt for stat og kommuner til å sørge for at alle lov- og forvalt- Forslag ningsvedtak tar hensyn til allemannsretten og ligger På denne bakgrunn fremmes følgende innenfor de grenser som bestemmelsen etablerer. Be- stemmelsen må tolkes med utgangspunkt i allemanns- forslag: rettens sentrale innhold slik det følger av hovedreglene Ny § 111 skal lyde: i friluftsloven og annen aktuell lovgivning på vedtaks- Allemannsretten skal stå ved lag. tidspunktet. Nye bestemmelser som vesentlig svekker – Allemannsretten skal stå ved lag.

19. juni 2020

Dag Terje Andersen Svein Harberg Magne Rommetveit

Eva Kristin Hansen Bente Stein Mathisen Freddy André Øvstegård

Karin Andersen Terje Breivik Une Bastholm

Bjørnar Moxnes Grunnlovsforslag 8 – 2019–2020 3

Referert i Stortingets møte 19. juni 2020. «Forslaget blir under presidentens ansvar å bekjentgjøre ved trykken for å komme til avgjørelse på første, annet eller tredje etter neste valg.»

Tone Wilhelmsen Trøen president