GULSKOGEN-HOKKSUND KOMMUNEDELPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING OG HOVEDPLAN
FORSLAG TIL PLANPROGRAM
01A Varsel om oppstart av planarbeid 14.04.2016 ElfPe THe BeaRa 00A Varsel om oppstart av planarbeid 06.04.2016 ElfPe THe BeaRa Rev. Revisjonen gjelder Dato Utarb. av Kontr. av Godkj. av Ant. sider
45 Sørlandsbanen: Gulskogen-Hokksund Produsent: Dobbeltspor og hensettingsanlegg Prod. dok. nr. Erstatning for Erstattet av Prosjekt nr.: 960358 Dokument nr. Rev. Prosjekt: Dobbeltspor Gulskogen-Hokksund 01A Planfase: Hovedplan MIP-00-A-00121 Saksrom nr.: 201507324 Drift dokument nr. Rev.
Dokumentnummer: MIP-00-A-00121 Dato: 14.04.2016 Sørlandsbanen: Gulskogen-Hokksund Revisjon: 01A Dobbeltspor og hensettingsanlegg Side: 2 av 45
FORORD
Jernbaneverket har satt i gang et arbeid med å utarbeide kommunedelplaner på strekningen Gulskogen – Hokksund i Drammen, Øvre- og Nedre Eiker kommuner.
Hensikten med prosjektet er å bygge dobbeltspor på strekningen for å kunne tilby økt frekvens for person- og godstrafikk på østre del av Sørlandsbanen (Drammen – Kongsberg), samt et hensettingsanlegg nærmest mulig Drammen som fortrinnsvis skal ivareta trafikken i Oslo-området (Oslo – Drammen).
Jernbanetiltaket er utredningspliktig i henhold til Forskrift om konsekvensutredninger for planer etter Plan- og bygningsloven. Det skal derfor fastsettes et planprogram som redegjør for hvilke problemstillinger planarbeidet skal omfatte og hvordan planprosessen skal gjennomføres. Planprogrammet viser hvilke utredninger som er nødvendig for å gi et godt beslutningsgrunnlag, og beskriver informasjonsopplegg og mulighet for medvirkning for interesser som antas å bli berørt.
Norconsult er Jernbaneverkets konsulent i arbeidet med teknisk hovedplan, kommunedelplan og konsekvensutredning.
Dokumentnummer: MIP-00-A-00121 Dato: 14.04.2016 Sørlandsbanen: Gulskogen-Hokksund Revisjon: 01A Dobbeltspor og hensettingsanlegg Side: 3 av 45
INNHOLDSFORTEGNELSE
FORORD ...... 2 1 INNLEDNING ...... 5
1.1 BAKGRUNN ...... 5 1.2 KOMMUNEDELPLAN ...... 5 1.2.1 Planprogram ...... 5 1.2.2 Kommunedelplan ...... 6 1.2.3 Konsekvensutredning ...... 6 2 MÅL OG KRAV ...... 7
2.1 OVERORDNEDE MÅL ...... 7 2.2 MÅL FOR TILTAKET ...... 7 2.3 KRAV TIL TILTAKET ...... 8 3 PLANPROSESS OG MEDVIRKNING ...... 9
3.1 PLANPROSESS ...... 9 3.1.1 Varsel om oppstart av planarbeid ...... 9 3.2 MEDVIRKNING ...... 9 3.3 ORGANISERING OG GJENNOMFØRING AV ARBEIDET ...... 10 3.4 PLANLAGT FRAMDRIFT FOR KOMMUNEDELPLAN ...... 11 4 OVERORDNEDE RAMMER OG FØRINGER ...... 12
4.1 NASJONAL TRANSPORTPLAN (NTP) 2014-23 ...... 12 4.1.1 Handlingsprogram for NTP 2014-23 ...... 12 4.1.2 Etatenes forslag til NTP 2018-2029 ...... 14 4.2 KONSEPTVALGUTREDNING BUSKERUDBYPAKKE 2 ...... 14 4.3 REGIONALE PLANER ...... 15 4.3.1 Regional planstrategi for Buskerud 2013-2016 ...... 15 4.3.2 Areal- og transportplan for Buskerudbyen 2013-2023 ...... 15 4.4 LOKALE PLANER ...... 17 4.4.1 Kommuneplanens arealdel 2015-2027, Øvre Eiker kommune ...... 17 4.4.2 Kommuneplanens arealdel 2015-2026, Nedre Eiker kommune ...... 17 4.4.3 Kommuneplanens arealdel 2014-2036, Drammen kommune ...... 18 4.4.4 IC Drammen-Kobbervikdalen, kommunedelplan med KU for dobbeltspor på strekningen ...... 19 4.4.5 Knutepunktutvikling Mjøndalen ...... 19 4.4.6 Knutepunktutvikling Hokksund ...... 19 4.5 RELEVANTE PLAN OG UTREDNINGER FOR ØVRIG...... 20 4.5.1 Utredning av fremtidig areal- og sporbehov for Nedre Buskerud (2015) ...... 20 4.5.2 Utredning hensetting Østlandet ...... 21 4.5.3 Konseptvalgutredning (KVU) Gods ...... 21 4.5.4 NTP Godsanalyse ...... 22 4.5.5 Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer, Nedre Eiker kommune 2015-2027 ...... 22 5 BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET ...... 23 6 ALTERNATIVER ...... 24
6.1 0-ALTERNATIVET ...... 24 6.2 KORRIDORALTERNATIVER SOM VIL BLI VURDERT I DETTE PLANARBEIDET ...... 25 6.3 KORRIDORALTERNATIVER SOM IKKE TAS MED I VIDERE PLANARBEID ...... 26 6.3.1 Gulskogen-Mjøndalen ...... 26 6.3.2 Mjøndalen- Hokksund ...... 26 6.4 GODSTRAFIKK ...... 27 6.5 HENSETTING AV TOGMATERIELL ...... 27 Dokumentnummer: MIP-00-A-00121 Dato: 14.04.2016 Sørlandsbanen: Gulskogen-Hokksund Revisjon: 01A Dobbeltspor og hensettingsanlegg Side: 4 av 45
6.5.1 Hensettingsareal som vil bli vurdert i dette planarbeidet ...... 28 6.5.2 Hensettingsareal som ikke vurderes videre i dette planarbeidet ...... 28 7 UTREDNINGSBEHOV...... 30
7.1 SAMVIRKE MELLOM UTREDNINGSTEMAENE - METODIKK ...... 30 7.2 DATAGRUNNLAG ...... 31 7.3 FORBEREDELSE PÅ UTBYGGING - MILJØ OG RISIKO ...... 31 7.3.1 Miljøprogram ...... 31 7.3.2 Risiko- og sårbarhetsanalyse ...... 32 7.4 PRISSATTE KONSEKVENSER ...... 32 7.4.1 Trafikant, transportbrukernytte og operatørnytte ...... 32 7.4.2 Støy, strukturlyd og vibrasjoner ...... 33 7.5 IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER ...... 33 7.5.1 Landskapsbilde ...... 33 7.5.2 Nærmiljø og friluftsliv ...... 34 7.5.3 Naturmangfold ...... 34 7.5.4 Kulturminner og kulturmiljø ...... 34 7.5.5 Naturressurser ...... 36 7.5.6 Forurensning ...... 36 7.5.7 Flom og stormflo ...... 37 7.6 ANDRE SAMFUNNSMESSIGE VIRKNINGER ...... 38 7.6.1 Lokal- og regional utvikling ...... 38 7.7 UTREDNINGSTEMA SOM IKKE ER TATT MED ...... 39 7.8 DRØFTING AV MÅLOPPNÅELSE ...... 40 8 VEDLEGG ...... 41
8.1 REGULERINGSPLANER UNDER ARBEID INNENFOR PLANOMRÅDET ...... 41 8.2 GJELDENDE REGULERINGSPLANER INNENFOR PLANOMRÅDET ...... 41
Dokumentnummer: MIP-00-A-00121 Dato: 14.04.2016 Sørlandsbanen: Gulskogen-Hokksund Revisjon: 01A Dobbeltspor og hensettingsanlegg Side: 5 av 45
1 INNLEDNING
1.1 Bakgrunn
Det er i dag enkeltspor på strekningen mellom Gulskogen og Hokksund. Denne jernbanestrekningen ble opprinnelig etablert som en smalsporet bane, og åpnet i 1866 som en del av Randsfjordbanen. Banen ble ombygd til normalspor i 1909 og delstrekningen Gulskogen-Hokksund ligger i dag på Sørlandsbanen, ca. km 55-70, og har en gjennomsnittshastighet på 75 km/t for persontog. Tilstand på overbygning er generelt god og banen er godt vedlikeholdt.
Det er behov for å etablere infrastrukturtiltak for å øke jernbanens kapasitet mellom Drammen og Hokksund på Sørlandsbanen. Utredningen «Fremtidig areal- og sporbehov i Nedre Buskerud» konkluderer med behov for dobbeltspor på strekningen Drammen-Hokksund for å kunne kjøre to lokaltog i timen på strekningen.
Økt togtrafikk Oslo-Drammen og på Vestfoldbanen nødvendiggjør snarlig etablering av hensettingsareal ved Drammen. Pågående planprosess (KDP) for Intercityprosjektet Drammen-Kobbervikdalen gir dessuten en reduksjon av den totale hensettingskapasiteten i Drammensområdet.
Dette prosjektet omfatter utarbeidelse av kommunedelplan med konsekvensutredning (KU) for dobbeltspor og hensettingsanlegg på strekningen Gulskogen-Hokksund. Stasjonene Hokksund, Mjøndalen og Gulskogen er fastpunkter på strekningen. Det pågår reguleringsplanarbeid for Hokksund stasjon og Mjøndalen stasjon.
En vellykket planprosess skal gi forutsigbarhet for jernbanens omgivelser og aksept for valgte jernbaneløsninger. Dette fordrer tett dialog med vertskommuner, regionale sektormyndigheter, organisasjoner i regionen og øvrige berørte parter.
Utvikling av planprogram startet ved årsskiftet 2015/2016. Jernbaneverkets arealplanforslag for valgt korridor sendes de tre vertskommunene for politisk behandling ved årsskiftet 2016/2017. Vedtatt arealplan(er) vil kunne danne grunnlag for prioritering i kommende Nasjonal Transportplanperiode (2018-2029).
1.2 Kommunedelplan
1.2.1 Planprogram
Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegg for medvirkning, hvilke alternativ som vil bli vurdert og behovet for utredninger, jf. plan- og bygningsloven § 4-1.
Dokumentnummer: MIP-00-A-00121 Dato: 14.04.2016 Sørlandsbanen: Gulskogen-Hokksund Revisjon: 01A Dobbeltspor og hensettingsanlegg Side: 6 av 45
1.2.2 Kommunedelplan
Kommunedelplan er en overordnet plan for arealbruk i en avgrenset del av kommunen eller en tematisk plan for spesifikke tema. En kommunedelplan er juridisk bindende og gir føringer for mer detaljert planarbeid.
Kommunedelplanen for dobbeltspor og hensettingsanlegg på Sørlandsbanen på strekningen Gulskogen-Hokksund skal inneholde overordnede prinsipper for den framtidige jernbaneutbyggingen som valg av korridor for dobbeltspor og lokalisering av hensettingsanlegg. Kommunedelplanen skal danne grunnlaget for en reguleringsplanprosess.
1.2.3 Konsekvensutredning
Planforslag med konsekvensutredning skal utarbeides på bakgrunn av fastsatt planprogram og relevante krav til dokumentasjon
Konsekvensutredningen skal tilpasses plannivået og være relevant for de beslutninger som skal tas. Konsekvensutredningen skal ta utgangspunkt i foreliggende kunnskap og nødvendig oppdatering av denne. Der hvor slik kunnskap ikke foreligger, skal det i nødvendig grad innhentes ny kunnskap. Konsekvensutredningen, herunder også feltundersøkelser, skal gjennomføres i henhold til anerkjent metodikk og utføres av personer med relevant faglig kompetanse.
Konsekvensutredningen skal redegjøre for vurderte alternativer, og i nødvendig grad omfatte utredning av relevante og realistiske alternativer, herunder alternativ lokalisering. Anbefalt alternativ skal begrunnes.1
1 Forskrift om konsekvensutredninger for planer etter plan- og bygningsloven. Dokumentnummer: MIP-00-A-00121 Dato: 14.04.2016 Sørlandsbanen: Gulskogen-Hokksund Revisjon: 01A Dobbeltspor og hensettingsanlegg Side: 7 av 45
2 MÅL OG KRAV
2.1 Overordnede mål
Jernbanen skal ha kapasitet og tilgjengelighet som ivaretar jernbanens andel av overført trafikk for å sikre nullvekst i biltrafikken i byområdene.
Jernbanen skal fremme sterk og arealeffektiv utvikling rundt knutepunktene.
Det skal tilrettelegges for toghensetting, verkstedsfunksjoner for togmateriell, samt baser for drift og vedlikehold av jernbaneinfrastrukturen som gjør det mulig å gjennomføre ønsket tilbudsforbedring på kort og lang sikt med bakgrunn i forventet etterspørsel.)
2.2 Mål for tiltaket
Et effektivt, pålitelig og fleksibelt transportsystem:
Dobbeltspor for delstrekningen Gulskogen-Hokksund, inkludert mulighet for trinnvis utbygging:
o Persontrafikk: to lokaltogpar i timen (Oslo)-Drammen-Hokksund og på sikt i tillegg to lokaltogpar i timen (Oslo)-Drammen-Kongsberg. Ett togpar i timen for fjerntog Oslo-Kristiansand (Stavanger) og Oslo-Hønefoss (Bergen)
o Doblet kapasitet for gods -/ næringstransport med to gjennomgående godstog i timen. Infrastrukturen skal dessuten håndtere trafikk knyttet til driftsbase og hensettingsanlegg og ha nødvendig restkapasitet til avvikshåndtering.
Areal til servicespor og hensettingsanlegg (30 togsett).
Avsatt areal til anleggsgjennomføring og permanent driftsveg langs spor (eventuelt i kombinasjon med gang- og sykkelveg).
Et sikkert transportsystem:
Sikkerhet relatert til togframføring og for tilgrensende arealbruk skal styrkes gjennom tiltaket. Ulykker med drepte eller hardt skadde skal reduseres på strekningen.
Et miljøvennlig transportsystem:
En dobling av trafikkandelen på tog i henhold til Buskerudbysamarbeidets målsetting.
Reduserte klimagassutslipp gjennom at dette tiltaket ivaretar jernbanens andel av overført trafikk for å sikre nullvekst i biltrafikken i byområdene.
Utforming av tiltaket i henhold til formingsveileder forankret i Jernbaneverkets arkitekturstrategi, inkludert universell utforming. Dokumentnummer: MIP-00-A-00121 Dato: 14.04.2016 Sørlandsbanen: Gulskogen-Hokksund Revisjon: 01A Dobbeltspor og hensettingsanlegg Side: 8 av 45
2.3 Krav til tiltaket
Funksjonelle krav:
Dagens plassering av stasjonene Gulskogen, Mjøndalen og Hokksund beholdes. Mulighet for forbikjøring av 750 meter lange godstog på stasjonene. Stasjonene skal utformes med minimum to spor til plattform à 250 meter. Mjøndalen med to og Hokksund med fire spor til plattform, og samtidig innkjøring mellom alle spor. Gulskogen med fire spor til plattform à 350 meter, samt nødvendige uttrekkspor.
Hensettingskapasitet til 30 togsett (tilpasset 110 meters lengde) nærmest mulig Drammen. Dette inkluderer 20 % reservekapasitet (10 % materiellreserve og 10 % reserve mht. robusthet for togdrift) i Drammensområdet. Dersom det ikke er arealer til 30 plasser på ett sted, kan dette splittes i to anlegg (ca. 20+10 plasser). Det største anlegget bør da ligge nærmest Drammen.
Tekniske krav:
Tekniske krav bygger på Designbasis Intercity (tilgrensende prosjekt).
Arealplanene etter plan og bygningsloven skal ta utgangspunkt i konklusjon i utredning om fremtidig areal og sporbehov i Nedre Buskerud. Teknisk hovedplan fullføres for valgt alternativ under/etter politisk behandling av arealplanene.
Dimensjonerende hastighet er 160 (-200) km/h og 100 km/h på stasjonene.
Prosessuelle krav
Aksept for trasévalg sikres gjennom en involverende planprosess og tett samarbeid med kommunene.
Arealplanene etter plan- og bygningsloven bygges på et nødvendig teknisk grunnlag. Dokumentnummer: MIP-00-A-00121 Dato: 14.04.2016 Sørlandsbanen: Gulskogen-Hokksund Revisjon: 01A Dobbeltspor og hensettingsanlegg Side: 9 av 45
3 PLANPROSESS OG MEDVIRKNING
3.1 Planprosess
Figur 1: Planprosess.
Planprosessen legges opp etter plan- og bygningsloven og forskrift om konsekvensutredninger. Det er i hovedsak planforslagets vesentlige konsekvenser som skal utredes, jf. Forskrift om konsekvensutredninger.
Målet med å gjennomføre en konsekvensutredning er at hensynet til miljø og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsene av planen eller tiltaket. Konsekvensutredningen er viktig når det skal tas stilling til, og eventuelt på hvilke vilkår, planen eller tiltaket kan gjennomføres.
3.1.1 Varsel om oppstart av planarbeid
Når planarbeidet igangsettes, skal berørte offentlige organer og andre interesserte varsles.
Plan- og bygningsloven åpner i § 3.7, tredje ledd, for at myndigheter med ansvar for større samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur etter samråd med planmyndigheten kan utarbeide og fremme forslag til arealplan for slike tiltak og selv beslutte å legge slike planer ut til offentlig ettersyn. Jernbaneverket har fått aksept hos kommunene, som er planmyndighet i området, til dette.
3.2 Medvirkning
Opplegg for medvirkning skal tilpasses alle tre kommuner som er planmyndighet i planområdet etter de generelle retningslinjer som gjelder og etter plan- og bygningslovens § 3.7 –tredje ledd.
Forslag til planprogram legges ut til offentlig ettersyn samtidig med kunngjøring av planoppstart. Høringsperioden er minimum seks uker. Gjennom høringen av planprogrammet gis det anledning til å påvirke hvilke momenter som er viktige og som bør utredes i KU. Dokumentnummer: MIP-00-A-00121 Dato: 14.04.2016 Sørlandsbanen: Gulskogen-Hokksund Revisjon: 01A Dobbeltspor og hensettingsanlegg Side: 10 av 45
Når kommunedelplanen med plankart og bestemmelser, planbeskrivelse og illustrasjoner er utarbeidet, avgjør planmyndigheten om planen skal legges ut til offentlig ettersyn. Publikum og andre berørte parter vil ha en frist på minimum seks uker til å komme med synspunkter til planen før den eventuelt revideres og vedtas av planmyndigheten.
Allmennheten blir sikret informasjon gjennom varsling, høring og offentlig ettersyn i henhold til krav om informasjon og medvirkning.
Informasjon om planarbeidet vil bli lagt ut på Jernbaneverkets hjemmesider.
Høring og offentlig ettersyn vil bli annonsert i Drammens Tidende, Dagsavisen Fremtiden, Eikernytt, Eikerbladet og Bygdeposten samt på nettsidene til Jernbaneverket (www.jernbaneverket.no/gulhokk). Plandokumentene vil også være tilgjengelig i kommunene og Jernbaneverkets hjemmesider. I tillegg vil Jernbaneverket sende brev til berørte myndigheter og organisasjoner.
Prosessen med samarbeid, medvirkning og informasjon ved planlegging av nytt dobbeltspor Gulskogen-Hokksund vil pågå helt fra planarbeidene starter opp til teknisk hovedplan er utarbeidet.
Deltakerne i prosessen
Det defineres fire interessentgrupper for å sikre en god og jevnlig involvering av berørte planmyndigheter, sektorinteresser og interessenter. Disse vil bli involvert jevnlig underveis i prosessen på noe ulik måte og med ulik frekvens, og gjerne i samarbeid med tilgrensende Jernbaneverket-prosjekter.
Planmyndigheter - Drammen, Nedre Eiker og Øvre Eiker kommuner Ekstern involveringsgruppe – berørte sektormyndigheter samt Buskerudbysamarbeidet Utvidet ekstern involveringsgruppe – operatører, næringsliv, pendlerforening, relevante interesseorganisasjoner mv. Allmennheten – inklusive grunneiere, naboer, gjenboere og andre interessenter
Det skal i tillegg legges til rette for medvirkning for grupper i befolkningen med særskilte behov som barn og unge, eldre, mennesker med funksjonshemminger.
3.3 Organisering og gjennomføring av arbeidet
Kommunedelplanen for dobbeltsporet jernbane og hensettingsanlegg mellom Gulskogen og Hokksund vil være et plan- og utredningsarbeid med flere målkonflikter. Det vil være fokus på samhandling og informasjon. I forbindelse med planprogrammet er det lagt opp til informasjonsmøter våren 2016.
Jernbaneverket ønsker et nært samarbeid med kommunen og andre interessenter. Dette organiseres i dialog med kommunene.
Orientering i formelle møter i kommunen og fylkeskommunen vil bli gjennomført om det ønskes. Det samme gjelder eventuelt andre samhandlingsarenaer i Nedre Buskerud. Dokumentnummer: MIP-00-A-00121 Dato: 14.04.2016 Sørlandsbanen: Gulskogen-Hokksund Revisjon: 01A Dobbeltspor og hensettingsanlegg Side: 11 av 45
Videre ønsker Jernbaneverket aktiv medvirkning fra lag, foreninger og enkeltpersoner som er engasjert i lokaliseringen av dobbeltsporet. Dette avtales i samarbeid med kommunene.
3.4 Planlagt framdrift for kommunedelplan
• Drøfting av • Varel om korridorer planoppstart Kommune- 2016 • Konsekvensu • Offentlig 2016 • Offentlig 2016 delplan 2017 ettersyn av Sommer/ tredning Vår ettersyn av Vinter oversendes Vår kommune- høst • Utrabeidelse planprogram kommunene delplan med av KU planforslag
Figur 2: Framdrift for planprosessen. Prosessen med samarbeid, medvirkning og informasjon ved planlegging av nytt dobbeltspor Gulskogen-Hokksund vil pågå helt fra planarbeidene starter opp til teknisk hovedplan er utarbeidet. Dokumentnummer: MIP-00-A-00121 Dato: 14.04.2016 Sørlandsbanen: Gulskogen-Hokksund Revisjon: 01A Dobbeltspor og hensettingsanlegg Side: 12 av 45
4 OVERORDNEDE RAMMER OG FØRINGER
4.1 Nasjonal transportplan (NTP) 2014-23
«Det er et mål at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Kollektivtransport er gitt en viktig plass i denne transportplanen. Det legges i kapittel 9 fram et nytt rammeverk for helhetlige bymiljøavtaler basert på gjensidige avtaler med de aktuelle byområdene, der ansvarsforholdene respekteres.»2
Regjeringen har som ambisjon å utvikle jernbanen slik at:
Togtilbudet spiller en sentral og strukturerende rolle i kollektivsystemet, og tar veksten i transportetterspørselen i og rundt storbyområdene sammen med annen kollektivtrafikk, sykkel og gange, jf. kapittel 9. Tilbudet karakteriseres av en attraktiv frekvens og konkurransedyktig reisetid.
Togtilbudet utvikles der det er størst potensial for togtransport – og der dette er mest samfunnsmessig effektivt. Dette innebærer å prioritere det daglige pendleromlandet til de store byene, gjennom å utvikle togtilbudet innenfor om lag én times reisetid (per retning) ut/inn av de store byene.
Togtilbudet bidrar til å utvide bo- og arbeidsmarkeder.
Fjerntogtilbudet er både et supplement til flytilbudet mellom de største byene og til vegtransport på de mellomliggende strekningene (underveis-markedene). Godstransport på jernbanen utvikles der det er, eller ventes, store transportvolum. Jernbanen styrkes gjennom at arbeidsplasser og boliger i større grad etableres i nærheten av stasjonene, og at knutepunkt og tilbringertilbud utvikles slik at det støtter opp under togtilbudet.
4.1.1 Handlingsprogram for NTP 2014-23
I NTP 2014-2023 er strekningen omtalt som viktig for godstrafikken og at det er økt persontrafikk Oslo-Kongsberg. I gjeldende handlingsprogram 2014-2023 skrives:
«Det er ønskelig å utvide togtilbudet til to tog i timen mellom Drammen og Hokksund og senere til Kongsberg. I samarbeid med Statens vegvesen er det gjennomført KVU for Buskerudbypakke 2. Anbefalt konsept innebærer halvtimesfrekvens til Kongsberg innen 2024. Økt togtilbud til to tog i timen mellom Drammen og Hokksund vil kreve robustiserende tiltak som sanering av planoverganger, dobbeltsporparsell mellom Gulskogen og Mjøndalen, samt hensettingsområde for togsett i Kongsberg. Med forbehold om Regjeringens behandling og konklusjoner i videre KS1-prosess, vil Jernbaneverket så raskt som mulig sette i gang planlegging for dobbeltspor på strekningen Drammen-Hokksund med sikte på å få etablert ½ times frekvens.»
2 St.meld. 26, Nasjonal transportplan 2014-2023, kapittel 4.2.3: Nærtrafikk i byene. Dokumentnummer: MIP-00-A-00121 Dato: 14.04.2016 Sørlandsbanen: Gulskogen-Hokksund Revisjon: 01A Dobbeltspor og hensettingsanlegg Side: 13 av 45
Sørlandsbanen har mye persontrafikk på strekningen Kongsberg-Oslo og Egersund-Sandnes- Stavanger (Jærbanen) og på disse strekningene har det vært sterk vekst i togtrafikken. Sørlandsbanen er også en viktig strekning for godstransport på jernbanen. Det er satt av 165 millioner kroner til utbyggingstiltak på strekningen Drammen-Hokksund, 10 millioner kroner til hensetting i Drammen for perioden 2014-2017. Aktuelt tiltak på strekningen er Steinberg stasjon. 3
Figur 3: Areal- og transportstrategi Buskerudbyen. Prinsipp for utvikling av knutepunkter og transportsystem.
3 Kilde: Handlingsprogram 2014-23, kap. 6 utvikling og tiltak på banestrekningene, Jernbaneverket 13.04.2014. Dokumentnummer: MIP-00-A-00121 Dato: 14.04.2016 Sørlandsbanen: Gulskogen-Hokksund Revisjon: 01A Dobbeltspor og hensettingsanlegg Side: 14 av 45
4.1.2 Etatenes forslag til NTP 2018-2029
Vestfoldbanen
I planperioden 2018-2029 inngår i alle rammenivåer dobbeltspor fra Drammen stasjon til Kobbervikdalen, slik at det blir mulig å avvikle to tog per time til Tønsberg i grunnrute. I alle rammer er også ført opp midler til dobbeltspor fra Drammen til Gulskogen på Sørlandsbanen. Dette er nødvendig for å avvikle trafikken over Drammen på sikt, og en samlet utbygging av Drammen-Gulskogen og Drammen-Kobbervikdalen gir store fordeler med hensyn på trafikkavvikling i byggefasen og totalkostnader.
Gods
Tiltak fram mot 2030 vil øke jernbanens konkurransekraft og skape en positiv utvikling, men vil ikke være tilstrekkelig til å utløse jernbanens langsiktige potensial som transportform. I tidsrommet 2030-2050 vil derfor nettverket utvikles videre gjennom elektrifisering av baner, utvikling av ytterligere nye banekoblinger og nye hovedkorridorer for godstrafikken for å gi nødvendig separasjon av gods- og persontog på deler av nettet. På lang sikt vil ikke kapasiteten gjennom Oslo-Navet være tilstrekkelig til både person- og godstrafikken. Det må derfor utvikles andre løsninger for godstrafikken i form av alternative baner og avlastningsterminaler. Det anbefales dermed en større utredning av framtidig nettverksstruktur for godstransporten på jernbane, som en videreføring av KVU for godsterminalstrukturen i Oslofjord-området og NTP Godsanalyse.
4.2 Konseptvalgutredning Buskerudbypakke 2
Konseptvalgutredningen (KVU) omfatter mulige strategier for å håndtere transportetterspørselen fram mot 2040 i Buskerudbyen. KVU’en ble lagt fram for Samferdselsdepartementet mars 2013. Fire ulike konsepter er vurdert i utredningen; utbedrings-, kollektiv-, veg- og sammensatt konsept. Utredningen anbefaler at det arbeides videre med sammensatt konsept. Sammensatt konsept inkluderer blant annet bygging av dobbeltspor mellom Drammen og Hokksund, nødvendige tiltak på stasjoner, etablering av ny stasjon på Lierstranda, bygging av kryssingsspor mellom Hokksund og Kongsberg, hensettingsarealer på Kongsberg samt halvtimesfrekvens mellom Drammen og Kongsberg.
Samferdselsdepartementet har – etter drøftelser med regjeringen besluttet at det er aktuelt å sette i gang tiltak for jernbane på strekningen mellom Drammen og Hokksund. Jernbaneverket har på bakgrunn av dette fått i oppdrag å starte planlegging av dobbeltspor på strekningen Drammen-Hokksund for å åpne for to tog i timen til Mjøndalen og Hokksund.
Dokumentnummer: MIP-00-A-00121 Dato: 14.04.2016 Sørlandsbanen: Gulskogen-Hokksund Revisjon: 01A Dobbeltspor og hensettingsanlegg Side: 15 av 45
4.3 Regionale planer
4.3.1 Regional planstrategi for Buskerud 2013-2016
Fylkestinget i Buskerud vedtok Regional planstrategi for Buskerud 6. desember 2012. Regional planstrategi gir føringer for hvilke planoppgaver som skal prioriteres i perioden 2013-2016 med sikte på å fremme en best mulig utvikling i Buskerud.
Fylkets folketall har økt, særlig i den sørlige delen av fylket. Befolkningen reiser stadig mer, både til arbeid og i fritiden, noe som gir utfordringer for framkommelighet, trafikksikkerhet og miljø. Raske forbindelser innen fylket og mot Oslo er avgjørende. Bedret kollektivtilbud er nødvendig for å løse utfordringene.
4.3.2 Areal- og transportplan for Buskerudbyen 2013-2023
Dette er en regional plan vedtatt 7. februar 2013 av fylkestinget i Buskerud. Planen har blitt utviklet i Buskerudsamarbeidet og er en politisk plattform og forankring som gir et helt nytt fundament for nødvendig beslutninger. Planen gir føringer for utvikling av areal- og transportsystem i Buskerud.
Planen skal legge til rette for den forventede befolknings- og næringsveksten i byområdet fram mot 2023, og har følgende målsetting:
Utbyggingsmønster og transportsystem skal være klimavennlig
Transportsystemet skal være effektivt og rasjonelt for alle brukere
Det skal legges til rette for attraktive byer og tettsteder i alle kommuner
Det skal legges til rette for godt samarbeid med tilgrensende kommuner og regioner med formål å samordne felles strategier for å møte utfordringer innen arealutviklingen og transportsystemet.
Det skal legges til rette for at strekningen Drammen-Kongsberg kan betjenes av et moderne togtilbud med minimum to avganger i timen. Dokumentnummer: MIP-00-A-00121 Dato: 14.04.2016 Sørlandsbanen: Gulskogen-Hokksund Revisjon: 01A Dobbeltspor og hensettingsanlegg Side: 16 av 45
Figur 4: Areal- og transportstrategi Buskerudbyen. Prinsipp for utvikling av knutepunkter og transportsystem.
Dokumentnummer: MIP-00-A-00121 Dato: 14.04.2016 Sørlandsbanen: Gulskogen-Hokksund Revisjon: 01A Dobbeltspor og hensettingsanlegg Side: 17 av 45
4.4 Lokale planer
4.4.1 Kommuneplanens arealdel 2015-2027, Øvre Eiker kommune Kommuneplanens arealdel (2015-2027) ble vedtatt 9. desember 2015. Under arealdelens hovedgrep er de første punktene: Areal- og transportplan for Buskerudbyen følges opp i kommuneplanen. Det legges vekt på samordnet areal- og transportsystem med vekt på kollektivnett, gang- og sykkelveger.
For Hokksund pekes det på at det skal startes opp planarbeid for dobbeltspor Drammen- Hokksund.
Figur 5: Kommuneplanens arealdel for Øvre Eiker, utsnitt Hokksund sentrum.
4.4.2 Kommuneplanens arealdel 2015-2026, Nedre Eiker kommune
Kommuneplanens arealdel (2015-2026) ble vedtatt av Kommunestyret den 7. oktober 2015. Målformuleringen knyttet til samferdselsanlegg og infrastruktur er:
Nedre Eiker kommune skal legge til rette for økt bruk av miljøvennlig transport. Areal og infrastruktur knyttet til veg og jernbane sikres og forbedres. Dokumentnummer: MIP-00-A-00121 Dato: 14.04.2016 Sørlandsbanen: Gulskogen-Hokksund Revisjon: 01A Dobbeltspor og hensettingsanlegg Side: 18 av 45
Arealer til utvidelse av jernbanereal er lagt inn på deler av strekningen.
Langs dagens jernbanespor er det i gjeldende kommuneplan store arealer som er avsatt til landbruks-, natur- og friluftsområder (LNF-områder). Dette er i hovedsak dyrkamark. Ved Rygg er det satt av arealer til næringsformål. Videre inn mot Mjøndalens sentrum passerer sporet en gravplass og eksisterende boligområder. Mjøndalen sentrum er hovedsakelig avsatt til sentrumsformål. På strekningen mellom Mjøndalen og Steinberg er det hovedsakelig landbruksareal og eksisterende boligområder. På grensen mot Øvre Eiker går jernbanelinjen gjennom arealer avsatt til nærings- og idrettsformål.
Figur 6: Utsnitt fra kommuneplanen i Nedre Eiker for den aktuelle dobbeltsporstrekningen.
4.4.3 Kommuneplanens arealdel 2014-2036, Drammen kommune
I forhold til arbeidet med plan for nytt dobbeltspor, vil arealdelen være en viktig overordnet plan å forholde seg til, knyttet til langsiktige arealvurderinger. Aktuelt utsnitt av gjeldende kommuneplan (område J på kommuneplankartet i Figur 7) viser mellom Gulskogen og Pukerud er det foreslått framtidige boligområder.
Figur 7: Utsnitt fra kommuneplanens arealdel for områdene i Drammen som inngår i planområdet. Dokumentnummer: MIP-00-A-00121 Dato: 14.04.2016 Sørlandsbanen: Gulskogen-Hokksund Revisjon: 01A Dobbeltspor og hensettingsanlegg Side: 19 av 45
4.4.4 IC Drammen-Kobbervikdalen, kommunedelplan med KU for dobbeltspor på strekningen
Kommunedelplan for Drammen-Kobbervikdalen skal til førstegangsbehandling og offentlig ettersyn våren 2016. Det er lagt opp til å få planen (trasekorridor) endelig vedtatt høsten 2016. Den valgte trasekorridoren i kommunedelplanen vil danne grunnlag for utarbeidelse av reguleringsplan for området. Arbeidet med reguleringsplanen skal foregå i tidsrommet 2016- 2018. Gulskogen stasjon vil være grensesnittet mellom denne planen og kommunedelplan for dobbeltspor Gulskogen-Hokksund.
4.4.5 Knutepunktutvikling Mjøndalen
Det er laget en mulighetsstudie for Mjøndalen sentrum som viser hvordan en kan forbedre og utvide sentrumsområdet i Mjøndalen og samtidig bedre muligheter til folkehelse ved å legge til rette for mer fysisk aktivitet, korte gangavstander til det meste, og mer bruk av sykkel. Det legges opp til tre strategier som styrker stedets identitet, utnytter potensialer og reduserer svakheter og trusler. Strategiene er:
5-minuttersbyen – raskere tilgjengelighet til det meste Blå-grønne forbindelser – smartere bruk av ubebygde arealer. Den nære byen – mer lek og aktivitet i gatene.
Den planlagte fortettingen vil på sikt gi plass til et utvidet knutepunkt og nytt Klimasenter samt ca. 10 000 nye innbyggere fram mot 2050.
Det er satt i gang detaljregulering av stasjonsområdet i Mjøndalen.
Figur 8: Varslet reguleringsområde for detaljreguleringsplan for Mjøndalen stasjon.
4.4.6 Knutepunktutvikling Hokksund
Prosjektet har som mål å utvikle stasjonsområdet i Hokksund til å bli et kompakt og velfungerende knutepunkt, og å legge til rette for en miljøvennlig by- og sentrumsutvikling. Det skal også sikres sammenheng og god tilknytning mellom stasjonen og andre knutepunktfunksjoner i sentrum med planskilte, universelt utformede forbindelser. Dokumentnummer: MIP-00-A-00121 Dato: 14.04.2016 Sørlandsbanen: Gulskogen-Hokksund Revisjon: 01A Dobbeltspor og hensettingsanlegg Side: 20 av 45
Figur 9: Varslet reguleringsområde for detaljreguleringsplan for Hokksund stasjon.
4.5 Relevante plan og utredninger for øvrig
4.5.1 Utredning av fremtidig areal- og sporbehov for Nedre Buskerud (2015)
Utredningen ble lagt fram våren 2015, med det formål å sikre at jernbanen i prosjektområdet kan videreutvikles for å gi et attraktivt og konkurransedyktig tilbud fram mot 2040 både lokalt, regionalt og for gods. Dette for å sikre at jernbanen skal bidra til å knytte bo‐ og arbeidsområdene godt sammen med tilstrekkelig kapasitet for framtidig vekst for personer og gods.
Utredningen avklarer grunnleggende transportrelaterte behov i området, definerer samfunnsmål og mål for hvilke effekter som skal oppnås for brukerne, avklarer hvilke krav som skal danne grunnlag for evaluering av konsepter, identifiserer aktuelle konsepter, vurderer konsekvenser av de ulike konseptene, anbefaler konsepter eller premisser for videre planlegging.
Anbefalt konsept Gulskogen-Hokksund: Utgangspunkt for konseptet er at det på strekningen Drammen-Hokksund legges til grunn et dobbeltspor på hele strekningen. På Hokksund stasjon sammenføyes Sørlandsbanen og Bergensbanen. På grunn av denne delingen er det behov for fire spor ved Hokksund stasjon Dokumentnummer: MIP-00-A-00121 Dato: 14.04.2016 Sørlandsbanen: Gulskogen-Hokksund Revisjon: 01A Dobbeltspor og hensettingsanlegg Side: 21 av 45
Behov for forbikjøringsspor for gods vil i første rekke gjelde strekningen Hokksund- Drammen.
4.5.2 Utredning hensetting Østlandet
Hensikten med «Utredning hensetting Østlandet» er å utforme og anbefale løsninger for forventet hensettingsbehov for persontog på Østlandet i perioden mot 2023 og framover. Delrapport knyttet til arealsøk og forslag til løsninger ble sendt på høring våren 2015.
Det legges opp til økt togproduksjon på Østlandet i årene framover. Dette er en følge av videre utbygging av jernbanenettet og økt frekvens på eksisterende nett. Økningen i togproduksjonen utløser igjen behov for mer verkstedkapasitet og mer vedlikehold av jernbaneinfrastrukturen. Dette gjør det nødvendig å bygge mer hensettingskapasitet, samt øke kapasiteten for verksteder og driftsbaser.
Utredningen anbefaler hensettingsanlegg lokalisert nær Drammen med 30 nye hensettingsplasser på mellomlang sikt (innen 2030), og ytterligere 40 plasser i arealreserve. Det er allerede i dag mangel på hensettingsplasser i Drammen. I tillegg reduseres dagens hensettingsareal som følge av omregulering og ombygging av Drammen stasjon. Bygging av et hensettingsanlegg nær Drammen må derfor koordineres med ombygging av Drammen stasjon og utbygging av InterCity fra Drammen til Kobbervikdalen.
Anbefalt konsept Gulskogen-Hokksund: Utgangspunkt for konseptet er at det på strekningen Drammen-Hokksund legges til grunn et hensettingsanlegg tilsvarende 30 togsett.
4.5.3 Konseptvalgutredning (KVU) Gods
Hovedrapport for konseptvalgutredning (KVU) for godsterminal, sporarealer og -kapasitet i Drammensområdet er datert 5. mars 2012. Rapporten tilrår en lokalisering av ny kombi- og vognlastterminal på Ryggkollen i Nedre Eiker kommune vest for Drammen stasjon. Det gjøres videre rede for en gjennomføringsstrategi i to trinn, hvor første trinn er en utvikling av en vognlastterminal. Trinn 2 med bygging av en kombiterminal skyves ut i tid til etter 2025, da det bør høstes en del erfaringer om utviklingen i markedet før dette trinnet gjennomføres.
KS1-rapporten støtter i hovedsak Jernbaneverkets rapport, gitt de avgrensningene med hensyn til markedsområde som er gitt i mandatet og reflektert i KVU’en. Den samlede anbefalingen i KS1-rapporten er imidlertid at nullalternativet4 videreføres som et «ventealternativ», og at man bør avvente arbeidet med en overordnet plan for framtidig terminalstruktur i østlandsområdet.
Dette medfører at drøfting av godsterminal ikke vil inngå i dette kommunedelplanarbeidet Gulskogen – Hokksund, som nå er igangsatt.
4 Godsterminal, sporarealer og –kapasitet i Drammensområdet, Konseptvalgutredning, JBV, 2012 Dokumentnummer: MIP-00-A-00121 Dato: 14.04.2016 Sørlandsbanen: Gulskogen-Hokksund Revisjon: 01A Dobbeltspor og hensettingsanlegg Side: 22 av 45
4.5.4 NTP Godsanalyse5
I forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 redegjorde transportetatene og Avinor for behovet for å gjennomføre en bred samfunnsanalyse av godstransport. Hensikten med arbeidet har vært å etablere et oppdatert kunnskapsgrunnlag for transportetatenes og Avinors arbeid med godstransport. Målet er å bidra til sikrere, mer miljøvennlig og samfunnsøkonomisk effektiv transport av gods. Overføring av gods fra veg til sjø og jernbane tilrettelegges der det bygger opp under målet.
Drøfting av godsterminal vil ikke inngå i kommunedelplanarbeidet for dobbeltspor Gulskogen-Hokksund, men de regionale virkningene av økt kapasitet på strekningen og mulighet for hensetting i forhold til godstransport vil bli belyst i konsekvensutredningen.
4.5.5 Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer, Nedre Eiker kommune 2015-2027
Kommunedelplanen skal bidra til at kulturarven forvaltes slik at den sikrer en bærekraftig utvikling og verner kulturminner og kulturmiljøer som dokumentasjon av fortiden og en ressurs for framtiden. Utarbeidelse av kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer har foregått parallelt med forslag til ny arealdel av kommuneplanen. Kulturminner vil bli ivaretatt gjennom henvisning til kommunedelplanen. Verneliste og temakart for kulturminner og kulturmiljøer vil supplere kommuneplanen, og vil gjennom kommuneplanen være juridisk bindende. Buskerud fylkeskommune har kommet med forslag til bestemmelser og retningslinjer som berører kulturminner og kulturmiljøer innarbeidet i kommuneplanens arealdel.
5 NTP godsanalyse, hovedrapport, august 2015, Transportetatene Dokumentnummer: MIP-00-A-00121 Dato: 14.04.2016 Sørlandsbanen: Gulskogen-Hokksund Revisjon: 01A Dobbeltspor og hensettingsanlegg Side: 23 av 45
5 BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET
Planområdets avgrensning skal ta høyde for ulike aktuelle trasekorridorer, midlertidige arealer for anleggsgjennomføring, areal til hensetting, samt nødvendig driftsareal. Planområdets omfang vil kunne reduseres gjennom planprosessen.
Innenfor planområdet er det mye landbruksområder og tettbebyggelse. Tettbebyggelsen er knyttet til Hokksund i Øvre Eiker kommune, Mjøndalen og Steinberg i Nedre Eiker kommune, samt Gulskogen i Drammen kommune. Landskapet er forholdsvis flatt på store deler av strekningen. En god del arealer er flomutsatte og området er preget av varierende grunnforhold.
Figur 10: Planavgrensning. Dokumentnummer: MIP-00-A-00121 Dato: 14.04.2016 Sørlandsbanen: Gulskogen-Hokksund Revisjon: 01A Dobbeltspor og hensettingsanlegg Side: 24 av 45
6 ALTERNATIVER
6.1 0-alternativet
Sammenlikningsgrunnlaget i konsekvensutredningen representerer forventet utvikling gitt at tiltaket ikke gjennomføres. Det tas utgangspunkt i dagens jernbanetrafikk på dagens jernbanespor med ordinært vedlikehold og drift. Alle store/små investeringstiltak for jernbanen på strekningen innenfor gjeldende NTP (2014-2024) forutsettes gjennomført. Dette omfatter også tiltak relatert til prosjektet «Steinberg prøveordning» som ferdigstilles juni 2016.
Figur 11: 0-alternativet på strekningen Gulskogen-Mjøndalen.
Figur 12: 0-alternativet på strekningen Mjøndalen-Hokksund.
Dokumentnummer: MIP-00-A-00121 Dato: 14.04.2016 Sørlandsbanen: Gulskogen-Hokksund Revisjon: 01A Dobbeltspor og hensettingsanlegg Side: 25 av 45
6.2 Korridoralternativer som vil bli vurdert i dette planarbeidet
Det er gjennomført en prosess der flere korridoralternativer er vurdert. Gjennom en intern silingsprosess i Jernbaneverket er korridorer som skal utredes som en del av planprosessen blitt valgt ut.
Det er valgt ut tre korridorer for strekningen Gulskogen-Mjøndalen: én tilbaketrukket mot sør, én langs dagens trasé og én som går parallelt med Drammensveien. For strekningen Mjøndalen og Hokksund har silingsprosessen resultert i to korridorer: én korridor som i stor grad følger eksisterende spor med stivere linjeføring, og én korridor sør for eksisterende jernbanelinje og E134. I hver korridor er det flere mulige traséer.
Figur 13: Korridoralternativer Gulskogen-Mjøndalen (øverst) og Mjøndalen-Hokksund (nederst). 6
6 Silingsnotat, Dobbeltspor Gulskogen-Hokksund, Jernbaneverket 2016. Dokumentnummer: MIP-00-A-00121 Dato: 14.04.2016 Sørlandsbanen: Gulskogen-Hokksund Revisjon: 01A Dobbeltspor og hensettingsanlegg Side: 26 av 45
Figur 14: Normalprofil for dobbeltspor. Terrengtilpasning kommer i tillegg.
6.3 Korridoralternativer som ikke tas med i videre planarbeid
6.3.1 Gulskogen-Mjøndalen
Lang tunnel i Strykenåsen
Korridor i tunell i Strykenåsen er vurdert. Denne blir betydelig lengre enn dagens trasé. Det er mye dårlig fjell på strekningen. Korridoren kommer i konflikt med bebyggelse på Ryggkollen.
Innføring mot Mjøndalen gjennom bebyggelsen på vestsiden av Ryggkollen I den innledende silingsprosessen ble en korridor på vestsiden av Ryggkollen vurdert. Denne gir store inngrep i eksisterende boligbebyggelse og fare for inngrep i Miletjern naturlokalitet, samt E134. Denne er forkastet.
6.3.2 Mjøndalen- Hokksund
Lang tunnel under Loesdalsveien på sydsiden av Losmoen Korridoren går gjennom områder med meget usikre grunnforhold. Det er kvikkleire over berg i området. Den vil fordre flere lange bruer ved innføringen til Hokksund sørfra, med svært utfordrende landskapstilpasning. Den blir lengre enn dagens trasé, og er forkastet. Dokumentnummer: MIP-00-A-00121 Dato: 14.04.2016 Sørlandsbanen: Gulskogen-Hokksund Revisjon: 01A Dobbeltspor og hensettingsanlegg Side: 27 av 45
6.4 Godstrafikk
Drammensområdet er et viktig nav i transportsystemet med hensyn til veg-, jernbane- og sjøtransport. Her møtes E18, E123 og Rv 23 (Oslofjordforbindelsen), Drammensbanen, Vestfoldbanen og Sørlandsbanen med forbindelse til Bergensbanen via Randsfjordbanen. Drammenbanen i retning Oslo er spesielt sterkt belastet med togtrafikk. Ca. 300 tog går inn og ut på Drammen stasjon i denne retningen i løpet av døgnet. Sporene over Drammen stasjon er ytterligere belastet av kipptog7. Godsterminalene i Drammen (kombilast i Nybyen og vognlast fordelt på Nybyen og Sundland) er preget av tungvinn drift.8
Det arbeides med en konseptvalgutredning for godsterminalstruktur i Oslofjordområdet som vil bli et viktig grunnlag for drøftingene rundt konkret lokalisering av nye godsterminaler. Dobbeltspor og hensettingsanlegg vil bety en markant effektivisering av togstrekningen med betydning for godstransporten. Dette vil bli belyst i konsekvensutredningen.
6.5 Hensetting av togmateriell
Det er behov for flere og lengre tog på Østlandet i årene framover. Et bedre togtilbud gir også behov for flere togparkeringsplasser. Dette gjør det nødvendig å bygge mer hensettingskapasitet, samt å øke verkstedkapasiteten for vedlikehold av tog. Det er gjort behovsvurderinger for Østlandsområdet på overordnet nivå, som har konkludert med at det er behov for 30 nye hensettingsplasser i Drammensområdet innen desember 2020.
Som en del av arbeidet med kommunedelplanen for dobbeltspor på strekningen Gulskogen- Hokksund vil det derfor bli gjort vurderinger av hensettingsareal som kan være aktuelle på strekningen. Vurdering av lokalisering av hensettingsanlegg vil være en del av konsekvensutredningen.
7 Kipptog er godstog som kjøres over kortere strekninger, og som vanligvis vil kjøre tilbake til utgangsstasjonen. 8 KVU Godsterminal, sporarealer og –kapasitet i Drammensområdet, JBV 05.05.2012 Dokumentnummer: MIP-00-A-00121 Dato: 14.04.2016 Sørlandsbanen: Gulskogen-Hokksund Revisjon: 01A Dobbeltspor og hensettingsanlegg Side: 28 av 45
Figur 15: Kartutsnitt fra Utredning Hensetting Østlandet, delrapport 3 som viser hensettingsalternativer som er vurdert.
6.5.1 Hensettingsareal som vil bli vurdert i dette planarbeidet
Aktuelle områder for hensetting som vurderes videre på strekningen Gulskogen-Hokksund, er langs korridorer mellom Gulskogen og Mjøndalen.
Videre kan alternativ langs Randsfjordbanen (nær Hokksund) være aktuelt i forbindelse med en eventuell utvikling av et delt anlegg. Dette fordrer en egen planprosess.
6.5.2 Hensettingsareal som ikke vurderes videre i dette planarbeidet
I Utredningen Hensetting Østlandet ble 11 lokasjoner vurdert. Jernbaneverket har gjennom en silingsprosess avklart at det ikke skal arbeides videre med følgende alternativ: (Nummereringen henviser til kartutsnittet fra Utredning Hensetting Østlandet, Figur 15)
1 - Sundland:
Eksisterende verksted har avgjørende betydning for jernbanedriften i området og skal opprettholdes med dagens lokalisering og fasiliteter. Skiftesporene på Sundland er i samspill med godsareal på Holmen og funksjonaliteten for godstransport i Drammensområdet avhenger av dette samspillet. Videre er dagens sporarrangement det eneste store, tilgjengelige Dokumentnummer: MIP-00-A-00121 Dato: 14.04.2016 Sørlandsbanen: Gulskogen-Hokksund Revisjon: 01A Dobbeltspor og hensettingsanlegg Side: 29 av 45 bufferareal på Østlandet for midlertidig plassering av materiell og utstyr i forbindelse med anleggsvirksomhet og ved uforutsette hendelser.
6 - Skramnes og 7 - Losmoen:
Begge områdene ligger såpass langt fra Gulskogen at tomgangskjøring vil gi en stor og løpende driftskostnad for samfunnet. Dessuten vil et hensettingsanlegg på disse områdene ha konsekvenser for arkeologiske kulturminner (Skramnes) og konsekvenser for kulturminner (Losmoen). For begge lokaliteter er det lite aktuelt å planlegge videre.
8 - Strømsø fjellhall:
Det er også vurdert en mulighet for å etablere en fjellhall til hensetting. Et hensettingsanlegg «inne i fjellet» vil bli lite fleksibelt i bruk, adkomst er vanskelig å etablere og mulighet for å utvide eller å redusere arealomfang er låst. Anlegget vil dessuten først kunne etableres i forbindelse med Intercity-utbyggingen og dette er for seint relatert til dagens behov. Det er dessuten svært store kostnader knyttet klimatisering av en slik enorm fjellhall.
9 - Gulliksrud og 10 - Tuft:
Planlagte togpendler skal vende på Gulskogen fra og med ombygging av Drammen og Gulskogen stasjoner (i 2020), dette for å øke kapasiteten på Drammen stasjon. Hensettingsanlegg langs Vestfoldbanen vil gi en lite rasjonell togdrift sammenlignet med hensetting langs Sørlandsbanen. Skal framtidige pendler utvides til Hokksund (- Kongsberg) så vil tog fra hensettingsareal langs Vestfoldbanen måtte dra til Drammen stasjon og vendes der før de kjøres til startpunktet for pendelen lengre vest. Dette gir økt belastning på Drammen stasjon. Dokumentnummer: MIP-00-A-00121 Dato: 14.04.2016 Sørlandsbanen: Gulskogen-Hokksund Revisjon: 01A Dobbeltspor og hensettingsanlegg Side: 30 av 45
7 UTREDNINGSBEHOV
Alle arealplaner skal ha en beskrivelse av planens virkninger. For noen planer kreves en utvidet vurdering og beskrivelse av planens virkninger for miljø og samfunn, en konsekvensutredning.
Konsekvensutredningen skal være en integrert del av planarbeidet slik at hensynet til miljø og samfunn blir tatt i betraktning underveis i planprosessen. Kommunedelplanen for dobbeltspor fra Gulskogen til Hokksund forutsetter en konsekvensutredning.
7.1 Samvirke mellom utredningstemaene - metodikk
Konsekvensutredningen vil bygge på Statens vegvesens metodikk for konsekvensanalyser, tilpasset kommunedelplannivået.
Konsekvensanalysen består av en samfunnsøkonomisk analyse av prissatte og ikke-prissatte konsekvenser, og i tillegg vurderes netto ringvirkninger, fordelingsvirkninger og eventuelt lokale og regionale virkninger dersom det er relevant. Før en kommer fram til en anbefaling, skal også alternativenes måloppnåelse vurderes.
Prissatte og ikke-prissatte konsekvenser vurderes i sammenheng i den samfunnsøkonomiske analysen. Sammenstillingen er en systematisk sammenlikning og vurdering av fordeler og ulemper ved de aktuelle korridorene.
Figur 16: Hovedgrep for konsekvensanalyse etter Statens vegvesens håndbok 712. Dokumentnummer: MIP-00-A-00121 Dato: 14.04.2016 Sørlandsbanen: Gulskogen-Hokksund Revisjon: 01A Dobbeltspor og hensettingsanlegg Side: 31 av 45
7.2 Datagrunnlag
Konsekvensutredningen skal ta utgangspunkt i foreliggende kunnskap og nødvendig oppdatering av denne. Der hvor slik kunnskap ikke foreligger om viktige forhold skal det i nødvendig grad innhentes ny kunnskap. For de ulike fagtemaene vil foreliggende fagdata fra fagmyndigheter og offisielle fagdatabaser bli benyttet i tillegg til relevante utredninger og planer for området. Behov for eventuelt supplerende undersøkelser vil bli gjort i samråd med fagmyndigheter. Usikkerhet knyttet til innsamling og bruk av data og metoder skal belyses.
7.3 Forberedelse på utbygging - miljø og risiko
Jernbaneverket har krav til systematisk oppfølging av ytre miljø i alle faser av prosjektets livsløp. Miljøstyring av prosjekter bygges inn i kvalitetsstyringssystem og skal følge anerkjente prinsipper for arbeid med miljøstyring.
7.3.1 Miljøprogram
Miljøprogrammet skal utarbeides på et strategisk overordnet nivå som fastsetter miljømålene for prosjektet. Miljømålene skal fastsettes for hele prosjektets livsløp, altså for planlegging, bygging, drift og vedlikehold. Miljøprogrammet skal danne grunnlag for valg av tiltak og følges opp i miljøoppfølgingsplanene. Miljøprogrammet skal utarbeides tidligst mulig i prosjektets livsløp og skal revideres når ny kunnskap om miljøpåvirkning framkommer, minimum ved avslutning av hver prosjektfase.
Miljøprogrammet skal inneholde vurdering av prosjektets virkning på naturmiljø, forurensing, ressursbruk og kulturminner. Miljøprogrammet og resultatene fra konsekvensutredningen legger grunnlaget for utarbeidelse av miljøoppfølgingsplan for anleggsfasen.
Miljøbudsjett/regnskap
For å beregne klimagassutslipp fra prosjektet skal det gjøres en overordnet livsløpsvurdering. Livsløpsvurderingen skal omfatte transport, produksjon og bruk av materialer, bygging, drift og vedlikehold. Resultatet skal angis i:
Endring i klimagassutslipp fra transportarbeidet per år Totale klimagassutslipp for prosjektets livsløp
Miljøbudsjettet skal detaljeres for hver prosjektfase for å muliggjøre miljøvennlige valg av løsninger og materialer og danne grunnlag for krav i kontrakter med entreprenør. I byggefasen dokumenteres dette gjennom et miljøregnskap.
Dokumentnummer: MIP-00-A-00121 Dato: 14.04.2016 Sørlandsbanen: Gulskogen-Hokksund Revisjon: 01A Dobbeltspor og hensettingsanlegg Side: 32 av 45
7.3.2 Risiko- og sårbarhetsanalyse
For planområdet utarbeides det ROS-analyse i henhold til § 4.3 i plan- og bygningsloven med tilpasning til dette plannivået (overordnet plan). ROS-analysen er kvalitativ, baseres på tilgjengelig informasjon og gjennomføres i tråd med retningslinjer gitt av Direktoratet for Brann og Samfunnssikkerhet9. Analysen skal identifisere og vurdere alle relevante risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Videre skal det gjennom analysen identifiseres behov for sårbarhets- og risikoreduserende tiltak. Forhold til forventet framtidig klima er en integrert del av analysen.
Analysen tar utgangspunkt i sjekklisten for fareidentifisering (DSB).
7.4 Prissatte konsekvenser
7.4.1 Trafikant, transportbrukernytte og operatørnytte
Det skal gjøres en økonomisk analyse av de alternativene som er beskrevet i kapittel 4.
Alternativene skal sammenlignes med et nullalternativ, som blant annet definerer reisetider, samt utvikling i passasjer- og godstransport på strekningen i fravær av utbyggingen.
Trafikantnytte for passasjerene beregnes ut fra tidskostnader og passasjergrunnlag.
Samfunnsøkonomiske gevinster for godstransporten på Sørlandsbanen skal analyseres.
Operatørnytte, kostnader knyttet til infrastrukturen og kostnader for det offentlige skal analyseres.
Kostnader ved avbøtende tiltak for støy benyttes som utgangspunkt for å beregne prissatte konsekvenser knyttet til støy (støykostnader).
Det utredes alternativer med ulike lengder og hastigheter.
Investeringskostnader for hvert alternativ skal utredes.
1. Forskjeller i drifts- og vedlikeholdskostnader mellom alternativene. Den beregnes blant annet ut fra mengde tunnel, bru, dagsone og tilhørende infrastruktur som stasjonsanlegg.
2. Trafikantnytte.
3. Forskjell i operatørnytten beregnes ut fra forskjeller i energi- og tidsbruk.
9 DBSs veiledning Samfunnssikkerhet i arealplanlegging og hovedprinsippene i NS5814:2008 Krav til risikovurderinger. Dokumentnummer: MIP-00-A-00121 Dato: 14.04.2016 Sørlandsbanen: Gulskogen-Hokksund Revisjon: 01A Dobbeltspor og hensettingsanlegg Side: 33 av 45
7.4.2 Støy, strukturlyd og vibrasjoner
Konsekvenser med hensyn til støy, strukturlyd og vibrasjoner skal vurderes:
1. Det skal gjennomføres støyberegninger for alle korridorer, og beregningene skal presenteres på kart som viser utstrekning av gule og røde støysoner. Det skal fastsettes omtrentlig antall boenheter (boliger) og andre typer bygninger med støyfølsom bruk, med utendørs støynivå som medfører plassering i henholdsvis i gul og rød støysone.
2. Som grunnlag for vurderinger av nærmiljø og friluftsliv skal støykoter for LDEN = 40 dB og LDEN = 50 dB beregnes i aktuelle områder og illustreres på kartgrunnlag som underlag for vurdering av rekreasjonsområder og stille områder.
3. Støysonekartene med tilhørende opptelling av bygninger benyttes som grunnlag for kostnadsvurderinger for avbøtende tiltak.
7.5 Ikke prissatte konsekvenser
7.5.1 Landskapsbilde
Temaet landskapsbilde omhandler de visuelle kvalitetene i omgivelsene og hvordan disse endres som følge av tiltaket. Nytt dobbeltspor med nødvendige tekniske installasjoner, konstruksjoner, skjæringer og fyllinger vil bli et nytt og synlig element i landskapet.
Det er gjennomført registreringer og vurderinger av landskapsverdier i området tidligere, både i forbindelse med KVU IC og i forbindelse med utredningsarbeid i regi av Buskerudbyen. Konsekvensutredningen vil baseres på dette arbeidet, supplert med nye vurderinger. Det er behov for å utrede:
1. Konsekvensene for nær- og fjernvirkningene av tiltaket og tiltakets visuelle influensområde skal beskrives og synliggjøres.
2. Konsekvensene skal beskrives med tekst, bilder og kart-illustrasjoner.
3. Avbøtende eller kompenserende tiltak som kan gi jernbaneanlegget en bedre tilpasning til kulturlandskapet og økt positiv funksjon i de tettere bebygde områdene langs korridorene skal beskrives både for driftsfasen, og i den utstrekning det har betydning for å avbøte vesentlige ulemper for landskapet i anleggsfasen. Det understrekes at denne typen tiltak ikke vil gjelde områdene rundt Mjøndalen og Hokksund stasjoner, som ikke omfattes av disse planene.
4. Hvis det viser seg å være behov for varig deponering av overskuddsmasser der Jernbaneverket vil stå ansvarlig for deponeringen, vil konsekvensene av dette for landskapet bli vurdert.
Dokumentnummer: MIP-00-A-00121 Dato: 14.04.2016 Sørlandsbanen: Gulskogen-Hokksund Revisjon: 01A Dobbeltspor og hensettingsanlegg Side: 34 av 45
7.5.2 Nærmiljø og friluftsliv
Nærmiljø defineres som menneskers daglige livsmiljø, og friluftsliv defineres som opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelse. Utredningstemaet skal belyse tiltakets virkninger for beboere og brukere av nærområdene, med fokus på barn og unges ferdsels- og oppholdsområder.
Eksisterende kunnskapsgrunnlag i form av gjeldende arealplaner, tidligere gjennomførte utredninger, planprosesser og andre registreringer vil danne utgangspunkt for befaring og kontakt med ressurspersoner i kommunen. Kunnskap om nærmiljø og friluftsliv vil også kunne innhentes fra lokale interesseorganisasjoner og ressurspersoner. Det er behov for å utrede:
1. Tiltakets influensområde beskrives, og verdier og sårbarhet vurderes.
2. Bebyggelsen som blir berørt av tiltaket kartlegges, og omfanget av eventuell rivning/innløsing av boliger synliggjøres.
3. Tiltakets øvrige konsekvenser i anleggs- og driftsfasen vurderes, herunder direkte og indirekte arealbeslag/arealdisponeringer, barrierevirkninger, visuelle virkninger, trafikksikkerhet og støy.
4. Det skal gis forslag til konkrete avbøtende tiltak.
7.5.3 Naturmangfold
Temaet naturmiljø omhandler naturtyper og artsforekomster som har betydning for planter og dyrs levegrunnlag, samt geologiske elementer. Utredningsbehovet er:
1. Det gjøres en enkel vurdering av de ulike naturtypenes sårbarhet for inngrep i potensielle områder for anleggsatkomster, riggområder, mv.
2. Fremmede arter kartlegges i samarbeid med naturmiljø-utreder.
3. Behov for gjennomføring av feltarbeid for å kartlegge og avgrense lokaliteter av fremmede arter for å kunne planlegge hensyn i anleggsfasen vurderes i innledende fase av prosjektet.
4. Avbøtende tiltak og hensyn i anleggsfasen vurderes med tanke på varige virkninger.
5. Det skal redegjøres for hvordan de miljørettslige prinsippene for offentlig beslutningstaking i §§8-12 i naturmangfoldloven er vurdert og fulgt opp.
Anleggsfasene skal kun inngå i vurderingene hvis de gir varige virkninger. En skal en utrede de varige konsekvensene av ulike alternativer. Metodikken i SVVs håndbok 712 benyttes (verdifastsetting, omfangsvurdering, konsekvens og vurdering av avbøtende tiltak).
7.5.4 Kulturminner og kulturmiljø
Temaet omfatter kulturminner og kulturmiljø innenfor tiltakets influenssone. Kulturminner og kulturmiljø er definert i Lov om kulturminner, formulert på følgende måte i Håndbok V712: Dokumentnummer: MIP-00-A-00121 Dato: 14.04.2016 Sørlandsbanen: Gulskogen-Hokksund Revisjon: 01A Dobbeltspor og hensettingsanlegg Side: 35 av 45
1. Kulturminner er definert som alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til.
2. Begrepet kulturmiljø er definert som et område der kulturminner inngår som en del av en større helhet eller sammenheng.
3. Automatisk fredete kulturminner omfatter alle faste kulturminner fra før 1537 og alle stående byggverk med opprinnelse fra før 1650, samt samiske kulturminner eldre enn 100 år.
4. Kulturlandskap er landskap som er betydelig preget av menneskelig bruk og virksomhet.
For videre spesifiseringer vises det til V712 og kulturminneloven.
«Askeladden», Riksantikvarens kartdatabase, danner som regel utgangspunkt for analyse av kulturmiljø. I dette tilfellet vil Kulturminneplan for Nedre Eiker danne et godt supplement, likedan Drammen kommunes kulturminneregistrering (registeringsområde Gulskogen). Begge disse gir oversikter over antikvariske bygningsmiljøer. I følge kulturminneplan for Nedre Eiker er det ikke store sammenhengende kulturmiljøer i kommunen, men det understrekes at de eksisterende kulturmiljøene inngår i en sammenheng med landskapet de er situert i. Det er en rekke automatisk fredete kulturminner og mindre bygningsmiljøer av antikvarisk verdi i området.
Av Landsverneplaner vil særlig jernbaneverkets plan være viktig, men også (NVE- Vassdrags- og energisektorens kulturminner) kan være relevant. Jernbanestasjonene på Gulskogen, Mjøndalen og Hokksund er vernet på ulikt vis, sistnevnte er fredet. Videre vurderer NVE overføringsledningen fra Hakavik til Asker som verneverdig, som del av den første elektrifiseringen av jernbanen i Norge.
Ellers vil Unimus, universitetsmuseenes samlingsportal benyttes, sammen med relevant fag- og lokalhistorisk litteratur. Det er behov for å utrede:
1. Kulturminner og kulturmiljøer skal defineres, beskrives, kartfestes og verdisettes.
2. Omfang av ulike alternativer vurderes i tråd med metode i V712, sammenstilles med kulturmiljøenes verdi, og gis en konsekvensgrad som danner grunnlag for rangering mellom alternativene.
3. Behov for avbøtende tiltak i anleggsperioden og driftsfase vurderes, samt potensiale for funn av hittil ikke registrerte automatisk fredete kulturminner. Funnpotensial baseres på faglig skjønn og erfaring, eksisterende kunnskap. God dialog med relevante fagmiljø, spesielt fylkeskommunens arkeologer, vil være viktig. Kulturminneplan for Nedre Eiker inneholder også potensialvurderinger, og vil være nyttig her.
4. Området skal befares for å sikre faglig kvalitet av vurderinger av verdi, avbøtende tiltak og funnpotensial.
Dokumentnummer: MIP-00-A-00121 Dato: 14.04.2016 Sørlandsbanen: Gulskogen-Hokksund Revisjon: 01A Dobbeltspor og hensettingsanlegg Side: 36 av 45
7.5.5 Naturressurser
Kunnskapsgrunnlaget om naturressursene, særlig jord- og skogbruksarealer er godt. Oversikt over dagens drift av jordbruksarealene vil baseres på lokalkunnskap hentet fra befaring av området og det kommunale landbrukskontoret.
Det vil også være et mål å identifisere eventuelle områder med ikke-infiserte toppmasser som kan benyttes til revegetering. Det er behov for å utrede:
1. Tapte landbruksareal beregnes for de foreslåtte løsningene. Beregningene gjøres på bakgrunn av arealressurskart (AR5) fra Skog og landskap i geografiske informasjonssystemer.
2. Driftsulemper og konsekvenser i anleggsperioden vurderes og beskrives ut fra egne vurderinger og samtaler med grunneiere og landbruksmyndigheter.
7.5.6 Forurensning
Forurensning til grunn
Det skal gjennomføres miljøtekniske undersøkelser.
Forurensning til luft
Utslipp til luft i forbindelse med utbygging av jernbane vil i hovedsak begrense seg til kortsiktige utslipp generert i forbindelse med anleggsarbeidet. Anleggstrafikk, massetransport og massehåndtering vil i enkeltområder påføre omgivelsene ulemper med utslipp fra økt trafikk, utslipp av eksos fra anleggsmaskiner og spredning av støv. Omfanget av dette skal utredes i konsekvensutredningen. Utredningen skal utføres etter Statens vegvesens håndbok V712 og i samsvar med krav til lokal luftkvalitet i Forurensningsforskriften og i retningslinjen T-1520 Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging.
En jernbaneutbygging vil gi økt utslipp av klimagasser. Jernbaneverkets overordnede miljømål er til enhver tid gitt av etappemålene for miljø i gjeldende Nasjonal Transportplan. Etappemålet for klima er: Bidra til å redusere klimagassutslippene i tråd med Norges klimamål slik de er redegjort for i klimameldingen (Meld. St. 21 Norsk klimapolitikk) og i klimaforliket (Innst. 390 S (2011-2012), herunder bidra til at Norge omstilles til et lavutslippssamfunn.
Omfanget av klimagassutslippet for utbyggingen skal utredes gjennom at det utarbeides et klimagassregnskap/miljøbudsjett for tidligfase for alternative traseer basert på Jernbaneverkets metode for dette. Utredningen skal utføres etter Jernbaneverkets STY- 603204.
Forurensning til resipient
Utslipp av vann til nærliggende resipienter er først og fremst en utfordring i anleggsperioden. I forbindelse med utbygging av jernbanetraseen vil det bli behov for anleggsveger, riggområder og andre midlertidige arealer for gjennomføringen. Det kan også være behov for eksterne deponiområder. Disse kan være eksterne steinbrudd, godkjente mottak eller arealer som må reguleres til formålet. Eventuelt utslipp til vann skal vurderes. Mulige resipienter for renset anleggsvann og deres sårbarhet kartlegges. Mulige avbøtende tiltak for håndtering og Dokumentnummer: MIP-00-A-00121 Dato: 14.04.2016 Sørlandsbanen: Gulskogen-Hokksund Revisjon: 01A Dobbeltspor og hensettingsanlegg Side: 37 av 45 utslipp av anleggsvann utredes på et overordnet nivå. Behovet for søknader til myndigheter må vurderes.
Konsekvenser i bygge- og anleggsperioden
Temaet omfatter en overordnet vurdering av kortsiktige virkninger for ytre miljø i anleggsperioden.I forbindelse med gjennomføring av anlegget vil det bli behov for anleggsveger, riggområder og andre midlertidige anlegg. I tillegg vil det bli behov for midlertidige omlegginger av veger, GS-veger, annen infrastruktur, etc. Det vil også kunne være behov for eksterne deponiområder.
Videre vil anlegget kunne påføre omgivelsene ulemper med anleggstrafikk, støy og støv, rystelser og fare for utslipp. Det er behov for å utrede:
1. Arealbehovet og lokalisering av rigg- og anleggsområder avklares. 2. Behov for innløsing av boliger/ eiendommer vurderes. 3. Luftoverført støy samt strukturstøy og vibrasjoner fra anleggsvirksomheten i anleggsperioden utredes på bakgrunn av framdriftsplanen og faseplanen. 4. Håndtering av overskuddsmasser i forbindelse med anlegget skal vurderes. 5. Arealer til anleggsgjennomføringen skal vurderes og vises på kart. 6. Omfang av forurensede masser og/eller reaktive bergarter må kartlegges. Deponier for alle typer masser må avklares. 7. Avbøtende tiltak i forhold til håndtering av anleggsvann må utredes og løses innenfor gjeldende krav. Resipienter må kartlegges og tiltak for eventuelt å føre ledninger til resipienter langt av sted må beskrives. 8. Konsekvenser for nærområdet som følge av arbeidet vil bli vurdert og beskrevet. 9. Konsekvenser av den økte trafikkbelastningen for nærområdene må utredes og avbøtende tiltak for trafikksikkerhet, skader på lokalveger, støy og forurensning må identifiseres.
Konsekvensutredningen skal gi innspill til miljøoppfølgingsprogram (MOP).
7.5.7 Flom og stormflo
Store deler av Nedre Eiker er flomutsatt. Kommunen arbeider aktivt, i samarbeid med flere andre aktører, for å sikre området mot flom og flomskader. Gjennom prosjektet «Håndtering av flom i Nedre Eiker» er det blant annet kartlagt tiltak som kan redusere faren for flomskader.
I 2007 ble det utarbeidet en rapport for sidebekkene til Drammenselva10 11. Rapporten viser svakheter og underdimensjonering av kulverter, flomløp og flomområder langs sidebekkene.
Det er tidligere gjort vurderinger av flomsituasjonen for Drammenselva. Vurderingene viser at de største flommene i Drammenselva opptrer som regel på våren, og de høyeste vannstandene i sjøen er om høsten. Utredningsbehov:
1. Hovedresultatene fra tidligere vurderinger beskrives.
10 Flomberegning for Drammenselva, NVE dokument 8-2001 11 Flomsonerapport Drammen, NVE rapport 2-2005 Dokumentnummer: MIP-00-A-00121 Dato: 14.04.2016 Sørlandsbanen: Gulskogen-Hokksund Revisjon: 01A Dobbeltspor og hensettingsanlegg Side: 38 av 45
2. Anleggets sårbarhet for flom vurderes og beskrives.
3. Omkringliggende områders sårbarhet for flom på grunn av nye og eksisterende sporområder vurderes og beskrives.
7.6 Andre samfunnsmessige virkninger
7.6.1 Lokal- og regional utvikling
Utredning av lokale og regionale virkninger handler om å synliggjøre hvordan tilgjengelighetsforbedringer eller endrede forutsetninger for å utnytte arealer, kan gi nye muligheter eller begrensninger for befolkning og næringsliv lokalt og/eller regionalt12. Investeringer i transportinfrastruktur påvirker lokal og regional utvikling i hovedsak gjennom å endre forutsetningene for areal- og transportutviklingen. Dobbeltspor og hensettingsanlegg på strekningen Gulskogen-Hokksund vil bety en stor kapasitetsøkning for togtransporttilbudet med ringvirkninger for vekst og utvikling lokalt og regionalt. Virkningene kapasitetsøkningen vil ha for gods og persontransport på jernbanenettet og betydningen dette kan ha for areal og transportutviklingen i neste hånd er sentralt i dette temaet.
Regional utvikling
For strekningen drøftes i hovedsak virkningene regionalt, som i denne sammenhengen defineres som området Buskerud, Telemark, Oslo og Akershus i tillegg til Vestfold.
Konseptvalgutredningene for Vestfoldbanen, Østfoldbanen og Dovrebanen redegjør for hvordan konseptene ivaretar samfunnsmålene og dermed den regionale utviklingen.
Analysegrunnlaget hentes fra beregningene av de prissatte konsekvensene (trafikant- og transportbrukernytte). Det sees på reise- og pendlingsomfang og transportmiddelfordeling til og fra regionen. Dette suppleres eventuelt med geografiske analyser av tilgjengelighet, næring og bosettingsmønster.
Det undersøkes hvordan de ulike korridorene vil ha betydning for den regionale utviklingen innenfor det regionale området. Det gjelder spesielt reisetid knyttet til arbeidsmarkedet. Det undersøkes om det oppnås en Regionforstørring ved økt rekkevidde som gjør at folk kan velge arbeidsplass over et større geografisk område. Det gir økte pendleavstander og det bidrar til styrket bosetting rundt sentrene.
Lokal utvikling
Vurdering av lokal utvikling vil være en verbal beskrivelse med utgangspunkt i arbeidet med by- og knutepunktutvikling knyttet til tettstedene på strekningen, analysene som gjøres i forbindelse med prissatte konsekvenser og lokalkunnskap. Utviklingspotensialet sees i sammenheng med kommunale og regionale planer og utviklingsstrategier.
12 Konsekvensanalyser, Håndbok V712, Statens vegvesen, 2014 Dokumentnummer: MIP-00-A-00121 Dato: 14.04.2016 Sørlandsbanen: Gulskogen-Hokksund Revisjon: 01A Dobbeltspor og hensettingsanlegg Side: 39 av 45
Drammen: Arbeidsplasser og bosetting er i hovedsak knyttet til Drammen sentrum. Byen er definert som fylkessenter og har en rekke funksjoner som dekker hele Buskerud.
Nedre Eiker: Bosettingen følger hovedvegene og har høyest konsentrasjon i Mjøndalen sentrum og Krokstadelva. Steinberg er definert som et nærsenterområde i kommuneplanen.
Øvre Eiker: Arbeidsplasser og bosetting er i hovedsak knyttet til Hokksund. Hokksund defineres i kommuneplanen som et regional trafikalt knutepunkt
Endring av tilgjengelighet. Beskrivelse av endringer i mulighetene for å gå, sykle, benytte kollektivtransport eller privatbil fra bolig til arbeidsplass. Analyseres med bakgrunn i reisetid og økt togfrekvens.
Potensial for utvikling og byvekst vurderes og diskuteres med bakgrunn i de kommunale og regionale utviklingsstrategier, SSBs vekstprognoser og prosjektets samfunnsmål.
Konsekvenser av nytt sporområde gjennom tettbebyggelse vurderes for eksisterende arealbruk og for gjeldende arealplaner.
Framtidig utviklingsmuligheter i og ved nedlagte sporområder vurderes.
Arealbeslag og barrierevirkninger knyttet til trasé og lokalisering av hensettingsanlegg både horisontalt og vertikalt (over eller under bakken).
7.7 Utredningstema som ikke er tatt med
Samisk natur- og kulturgrunnlag vurderes som ikke relevant tema for planområdet.
Befolkningens helse og helse i befolkningen vil dekkes under temaet Utredning av støykonsekvenser og friluftsliv/ nærmiljø.
Energiforbruk energiløsninger vurderes som ikke relevant i dette planarbeidet.
Tilgjengelighet for alle svares ut under omtale av tema nærmiljø og friluftsliv.
Barn og unges oppvekstsvilkår svares ut under tema nærmiljø og friluftsliv.
Kriminalforebygging vurderes under tema nærmiljø og friluftsliv.
Arkitektonisk og estetisk utforming svares ut under tema landskap.
Dokumentnummer: MIP-00-A-00121 Dato: 14.04.2016 Sørlandsbanen: Gulskogen-Hokksund Revisjon: 01A Dobbeltspor og hensettingsanlegg Side: 40 av 45
7.8 Drøfting av måloppnåelse
I konsekvensanalysen utarbeides det en beskrivelse av korridorenes og hensettingsarealenes egenskaper. Det drøftes i hvilken grad målene for prosjektet oppnås, og om det er viktige mål som er i konflikt med hverandre. Grunnlaget for og resultatet av beregninger, analyser og vurderinger oppsummeres og korridor foreslås.
Dokumentnummer: MIP-00-A-00121 Dato: 14.04.2016 Sørlandsbanen: Gulskogen-Hokksund Revisjon: 01A Dobbeltspor og hensettingsanlegg Side: 41 av 45
8 VEDLEGG
8.1 Reguleringsplaner under arbeid innenfor planområdet
Plannavn Øvre Eiker: Detaljreguleringsplan for Hokksund stasjon Detaljregulering Sementveien 33 Haugveiens forlengelse Forslag til detaljplan for Haugveien, Hokksund sentrum - Planfri jernbanekryssing
Nedre Eiker: Detaljregulering for Mjøndalen stasjon E 134 Mjøndalen –Langebru (Øvre Eiker grense), Midtdeler G/S veg ved Drammenselva langs E 134 Kryss RV11, Mjøndalen industriområde Nordmosvingen Haftornveien sør Sentrumsplan Flomsikring Mjøndalen MJ 61; Nedbergkollveien 36 Reguleringsplan for Strandveien 7-11 Detaljregulering for Betelkvartalet MJ Evjegata 13, Mjøndalen Mj 35.03; Nerkollen grustak Solberg Teglverk
Drammen: Detaljregulering for Gulskogen senter - Guldlisten 35 og Guldlisten 20 Detaljregulering for E134 Strømsåstunnelen
8.2 Gjeldende reguleringsplaner innenfor planområdet Plannavn I kraft Plan-ID Øvre Eiker: 0127 Reguleringsplan for Eiker videregående skole og tilstøtende områder 2002 0032-1 Reguleringsplan for kvartal A, Hokksund sentrum vest 1988 0032-3 Bruhjørnet, Hokksund sentrum 1994 Dokumentnummer: MIP-00-A-00121 Dato: 14.04.2016 Sørlandsbanen: Gulskogen-Hokksund Revisjon: 01A Dobbeltspor og hensettingsanlegg Side: 42 av 45
Plannavn I kraft Plan-ID 0126 Reguleringsplan for Bysentrum 1 – Nøsteområdet 2003 0019 Reguleringsplan for Loe Bruk - Sommerteateret 1987 0638 Detaljplan for Støperigata 2012 0032-3 Del av Hokksund sentrum vest og deler av feltene S og Y 1995 0032 Reguleringsplan for Hokksund sentrum vest 1978 0594 Reguleringsplan for Hokksund sentrum vest - del av Drammensveien og Støperigata 2004 0032-2 Reguleringsplan for del av Hokksund sentrum vest, feltene N, T, U med tilhørende 1992 trafikkarealer 0006 Reguleringsplan for Loesmoen boligfelt 1973 0611 Reguleringsplan for Eiker sement med tilstøtende områder 2006 Bebyggelsesplan for Eiker sement felt B3 og B4 2009 Bebyggelsesplan for Eiker sement og tilstøtende områder 2006 0637 Reguleringsplan for del av Loesmoen industriområde, gbnr. 105/4 m.fl. 2009 0018 Reguleringsplan for Loesmoen industriområde 1987 0033 Reguleringsplan for Loesmoen idrettspark 1979 0044 Reguleringsplan for Midtre Loesmoen 1981 0079 Reguleringsplan for del av midtre Loesmoen 1984 0631 Reguleringsplan for Drammensveien gbnr.194/200, Loesmoen 2007 0128 Reguleringsplan for trafikktiltak langs Drammensveien mellom Finneveien og Nedre 2003 Eiker 0035 Reguleringsplan for Hellik Teigen 1993 0002 Reguleringsplan for Loesmoen, del av gbnr. 18/128,280 1990 0025 Reguleringsplan for Loesmoen syd 1977 0657 Gartneriveien 2, Loesmoen 2014 0575 Reguleringsplan for Gartneriveien, Loesmoen syd, gbnr. 18/11 2005 0596 Reguleringsplan for Bråthen Bakke, Loesmoen gbnr.18/22 2004 0552 Reguleringsplan for Eiker daghjem 1988 0376 Midtdeler E134-Mjøndalen-Langebru 2013 0093 Reguleringsplan for Sundmoen Øst 1991 0077 Reguleringsplan for Frognes 1985 0648 Detaljregulering for Kirkeveien 36, Hokksund, gbnr. 77/106 2014 0015 Reguleringsplan for Eker dampsag og høvleri del 1 1988 0026 Reguleringsplan for Frognes industriområde 1986
Nedre Eiker: 20070007 Detaljregulering for Trollhullet 2013 19890005 ST 13, Steinberg vest 1 1991 19930003 ST 13.01, Eiendommen GBNr 30/41 Steinberg 1993 Dokumentnummer: MIP-00-A-00121 Dato: 14.04.2016 Sørlandsbanen: Gulskogen-Hokksund Revisjon: 01A Dobbeltspor og hensettingsanlegg Side: 43 av 45
Plannavn I kraft Plan-ID 20000003 ST 18, Tangen 2000 19990006 ST 19, Nersettervn GBNr 29/12 1999 19990005 ST 17, Havna GBNr 33/3 1999 20010006 ST 20; Tunveien GBNR 33/18 2007 20050001 ST 21 Reg.plan for Berget,Tømmerveien GBNr 33/0034 2010 19850006 ST 12, Nye E76, Evja - Øvre Eiker grense (Rv11) 1985 20130005 Detaljregulering for Steinberg stasjonskvartal 2014 20000002 ST 12.02, Nedre Skistadv GBNr 29/176 m.fl 2000 20010001 ST 12.03, Nedbergveien 4, GBNr 29/5 2001 20120003 Detaljregulering, MJ E134, Mjøndalen- Øvre Eiker grense, midtdeler 2014 19850007 ST 12.01, Området Kilen - Samuelsvn 1985 20000011 MJ 25.01.01, G/S vei ved Drammenselva langs E 134 2001 19780003 MJ 15, Nedre Krok 1978 20010008 MJ 15.02, Krokstien GBNr 23/6 2004 19860003 MJ 24, del av Krok 1986 20060002 Mindre endring i reguleringsplan for Veiatun GBNR 23/344 m.fl 2013 19920009 MJ 40.01, Veiakroken GBNr 23/319 1992 20050019 MJ 46.01, Reg.plan for Bråta bo og aktivitetssenter 2005 20040014 Mj 55 Nordre Viken, GBNr 15/1 2010 19830003 MJ 31, trasè fpr gangvei; korvaldvn- Bråtavn 1983 19810001 MJ 14, Solløs 1981 20110007 Detaljreguleringsplan for Strandveien vest 2015 20050016 MJ 20.07.01; Regplan for Maskinstasjonstomta 2006 20110006 Detaljregulering. MJ Storgata 4-6, Mjøndalen 2012 20080005 MJ; Storgata 3 og Nedre Torggate 14 kvartalene 2011 20050027 MJ 20.11; Reg.plan for Arebeidergt 17 2010 20120006 Reguleringsplan for Stadionkvartalet 2013 19960002 MJ 37, Området Strandveien - Øst (med grensejusterin) 1991 19820003 MJ 25, Ny E76 - Mjøndalsbekken - Evja 1982 19950001 MJ 25.03, Kryss RV11, Mjøndalen industriområde 1995 20090002 Mj 20.12; Reguleringsplan for Munkhaughjørnet 2011 20050006 MJ 02.02, Mjøndalen industriområde 2 - adkomst Orkidehøgda 2005 19850005 MJ 25 A, Rosendal skole 1985 19840002 MJ 22, Området Stadion - Vassenga 1984 19980001 MJ 02, Mjøndalen industriområde, GBNr 10/142 1988 20080014 Hovedadkomst Åsen 2014 20080010 MJ 02.04; Reguleringsplan for gang og sykkelveg: Orkidehøgda- Fjerdingen 2010 19920001 MJ 05, Mile fyllplass 1992 Dokumentnummer: MIP-00-A-00121 Dato: 14.04.2016 Sørlandsbanen: Gulskogen-Hokksund Revisjon: 01A Dobbeltspor og hensettingsanlegg Side: 44 av 45
Plannavn I kraft Plan-ID 19900003 MJ 49; Drammensveien 70; gbnr. 10/140 1990 19850001 Mj 33; Rygh mellom, GBNr 10/1 m.fl 1985 19900001 MJ 04.01, Miletjern 1990 20010002 MJ 44.01, Eplehagan 2001 19980010 MJ 42, Papyrusveien GBNr 8/5 1998 19850002 MJ 34, Rygh øvre, GBNr 14/5 og ny adkosmt til Rygh Gravlund 1985 19840001 MJ 19, Rygh gravlund 1984 20070015 Mindre endring av bebyggelses plan for del av gnr. 8 bnr. 8 2008 19930001 MJ 35, Ryghkollen 1993 19950002 YT 01, RV 11 Mjøndalen – Drammen 1995 20010010 MJ 35.01; Reg.plan Gevelt grustak 2005 20090013 MJ; Reguleringsplan for Gang- og sykkelveg Ytterkollen 2012 19910009 YT 02, Gangvei Ytterkollen 1991 20000005 YT04, Nøland gartneri 2004 19980009 MJ 50, Ryghkollen, massetak Syd 2003 20000004 YT 03, Daler kryssningsspor 2000 19940002 SO 27.01, Området Aaserud - Øst 1994 19840006 SO 27, Inor og Aaserud industriområde 1984 20000008 SO 44, Evjen, Gbnr. 43/5 2006 19820007 KR 23, Bruforbindelse Mjøndalen- Krokstadelva 1982 20080002 Del_av_FV_283_Bruveien_Mjølndalsbrua 2011 19800010 KR 21.02, GBNr 30/13 med mve. 1980 20070003 Krokstad_Senterområde 2011 20110005 KR, FV 283, Krokstad senter-Øvre Eiker, grense, merket sperrefelt, midtmarkering 2012
Drammen: 361 Detaljregulering for planundergang Rødgata 2015 Reguleringsplan fro Øvre Eikervei med gang-og sykkelvei fra Pukerud stasjon til Nedre 361 1986 Eiker grense 361 Fv 35 Øvre Eikervei 2006 361 Reguleringsplan for Øvre Eikervei 178 2003 361 Reguleringsplan for deler av eiendommen Langum, gnr 101, bnr. 5 2002 361 Reguleringsplan for Øvre Eikervei 148 og gnr 102, bnr 7, Drammen kommune 1973 361 Reguleringsplan for Gulskogen vest 2001 361 Reguleringsplan for Øvre Eikervei 118A,120,122,124,126,128,130,132,134,13 2003 361 Pukerud hageby, reguleringsplan 1976 361 Reguleringsplan for Øvre Eikervei 92, 104/19, Stormoen teglverk 2005 361 Reguleringsplan for ny Rv 11, mindre vesentlig endring på Pukerud 1996 Dokumentnummer: MIP-00-A-00121 Dato: 14.04.2016 Sørlandsbanen: Gulskogen-Hokksund Revisjon: 01A Dobbeltspor og hensettingsanlegg Side: 45 av 45
Plannavn I kraft Plan-ID 361 Reguleringsplan for ny rv 11, Bangeløkka-Nedre Eiker grense 1995 361 Reguleringsplan for ny Rv 11, Bangeløkka - Nedre Eiker grense. 1995 361 Reguleringsplan for eiend Øvre Eikervei 76 / 76 A m tilliggende arealer 1990 361 Reguleringsplan for Øvre Eikervei 45, Rød gård 1999 361 Reguleringsplan for Gulskogen cellulose, Drammen kommune 1982 361 Reguleringsplan for området Rødskoggata 3 1975 361 Regulering av nytt idrettsanlegg på Gulskogen i Strømsgodset. 1947 361 Reguleringsplan. Ny tverrveg fra Eikervegene til Prof. Smiths alle 1989 361 Detaljregulering for Lie høvleri, vestre del 2012 361 Tverrvei, fra Eikerveiene Eikerveien til Prof. Smiths alle 1996 361 Reguleringsplan for Guldlisten 55 og del av Guldlisten 45 2004 361 Gulskogen Vest –mindre vesentlig endirng 2005 361 Reguleringsplan for Gulskogen senter og Guldlisten 2005 361 Reguleringsplan for Prof. Smiths alle, Drammen 1990 3/6 Regulering av Eikerveien og jernbaneovergang ved Pukerud stasjon 1928 3/6 Regulering av Øvre Eikervei fra stationsgaten til Storemoen 1931