Nr. 7/09 • 4. juni • 8. årgang

PORTO BETALT PORT PAYÈ NORGE/NOREG Returadresse: Statens vegvesen Postboks 8142 Dep

0033 Oslo A-PRIORITET

TRAFIKKSIKKERHET budsjett miljø – Alt for mange fotgjengere blir påkjørt i 1. januar 2010 blir fylkeskommunene lan- På nye E18 Langåker-Bommestad tas gangfelt, sier Philip Bain i Trygg trafikk. dets største vegeier med 44.000 km veger. mer fuglevennlige støyskjermer i bruk. side 6 side 10 side 14 Miljøtiltak må kome Leiar Side 2 Tunnelkrafttak

Dør av indre kollisjon Er farten litt over 70 km/t i kollisjonsøyeblik- ket når to biler frontkol- liderer vil mange dø fordi hjerte og lever blir revet løs. side 4-5 Ny veg på leire Fire km av ny rv. 7 fra Hønefoss mot Veme krysser et ravineom- råde med leire. side 8

Sikres: Ellingsøytunnelen utenfor Ålesund skal utbedres for et betydelig beløp i 2009, Mer FoU langs blant annet med forsterket sikkerhetsut- vegene rustning. (Arkivfoto: Knut Opeide) Av Statens vegvesens 110 funksjonskontrak- ter på drift- og vedlike- Mange tunneler i dårlig forfatning. Mer enn 40 vegtunneler i Norge skal i år rehabi- hold er det bare i to det literes og sikkerhetsoppgraderes for over 500 millioner kroner, i følge en oversikt fra Statens er bestilt FoU-arbeid vegvesen. hittil. Noen av de største enkeltutleggene går til Ellingsøy- og Valderhaugtunnelene, som side 9 stikker av gårde med over 100 millioner kroner. I Flengjatunnelen og Lotetunnelen på Vestlandet skal det brukes 50 millioner kroner. side 7 Tett på Matz side 23 SVV 2010: Fleksibel og framtidsrettet – Vår nye organisasjon skal tåle endringer i oppgaver og akti- vitetsnivå. De største endringene er at vi tilpasser oss fylkes- kommunens ansvar for vegnettet og gjør regionene mer operative, sier vegdirektør Terje Moe Gustavsen (bildet). (Foto: Henriette Erken Busterud) side 11-13 2 Vegen og vi • nr. 7/09 • 4. juni 2009 DAGSORDEN

Miljøtiltak må kome Knut Opeide Foto:

LEIAR Helge Rong n Ei av dei fremste oppgåvene samfunnet har framom seg er å rette på miljøsyndene våre. Oljeutvinninga i Nordsjøen har gjeve mykje god velferd til Ola og Kari. Med velferdsau- ken har Kari og Ola byrja bruke meir og meir ressursar på VEGDIREKTØRENS SPALTE Terje Moe Gustavsen, vegdirektør godar. Ei av dei viktigaste godane for mange er mogleg- heitene for reiser til fjerne stader og transport i daglegli- Dersom vi klarer å få ned vet. farten vil trafikksikkerheten Hvilken side av farts- bedre seg betydelig. n Samfunnet har og stilla seg inn på krava. Når ei verksemd grensen er du på? skal finne seg ein stad å halde hus, er parkering for tilsette Nullvisjonen er vår rettesnor i trafikk- da som oftest at de er satt for lavt i ei viktig føremon. Kvar sin parkeringsplass, har vore sikkerhetsarbeidet. Vi må ha innsats forhold til hva folk flest oppfatter som omkvedet. på mange felt – ikke minst på temaet riktig. Vi må derfor bli flinkere til å fart. Sammenhengen mellom fart og fortelle hvorfor fartsgrensene er som n No er pendelen i ferd med å svinge attende. Fleire og ulykker er klar. Dersom vi klarer å få de er. For ofte er fartsgrensene satt av ned farten vil trafikksikkerheten bedre grunner som ikke er åpenbare for den fleire verksemder har byrja arbeidet med å leggje til rette seg betydelig. Fart er den enkeltfakto- enkelte bilist. Men det er alltid flere for meir miljøvennlege reisemåtar. Tilsette får tilbod om ren som gir oss flest dødsfall og varig sider av en sak. Vi som fagetat på tra- subsidierte månadskort for å nytte kollektivtrafikken, ei skadde i trafikken. I om lag halvparten fikksikkerhet må være opptatt av at vi av dødsulykkene er for høy fart en av bruker riktige kriterier når vi fastsetter set i verk stimuli for å få fleire til å kome seg fram til de avgjørende årsakene. fartsgrensene. Fartsgrensekriteriene arbeidsstaden for eigen maskin, som å gå eller å sykla. revideres nå, og vil forhåpentligvis gi Det er nok lett å tenke at dette gjelder enda bedre trafikksikkerhet når arbei- n andre, at det gjelder de som kjører det er ferdig. Mellom verksemdene som har kome godt i gong med veldig mye for fort. Men det er vel ikke slike tiltak er Det Norske Veritas. Det internasjonale sel- så farlig at jeg ligger 10-15 km/t over Uansett, fartsgrensen kan man for- skapet med hovudsete i Oslo nyttar mykje pengar på stil- fartsgrensa? Faktum er at rundt 20 holde seg til på to måter. Enten så muleringtiltak for at dei tilsette skal tenke grønare. Statens prosent av alle dødsulykkene er for- overholder man grensen ellers så bry- bundet med svært høye hastigheter. ter man den. Kanskje blir det en dag vegvesen er ei av verksemdene som har noko å lære av Men mer enn 30 prosent av dødsulyk- like sosialt uakseptabelt å kjøre for fort Veritas. Heldigvis har ein starta dette arbeidet, men det er kene handler om moderate fartsover- som det i dag er uakseptabelt å kjøre framleis eit stykke attende før Vegvesenet er på høgde med skridelser, eller for høy fart etter med promille? forholdene. Det er altså ikke bare vill- Det Norske Veritas. mannskjøring som dreper. Alle vi som er ansatt i Statens vegvesen har et stort ansvar for å være gode Derfor har vi i samarbeid med Politiet forbilder og gode informatører. Jeg nylig startet en kampanje som retter venter at alle ansatte får med seg seg mot de som kjører litt for fort. Vi grunnlaget for kampanjen og de fakta Mange bekkar små henvender oss til de som ser på seg den bygger på. Jeg har ofte litt spøke- selv som ansvarlige bilister, men som fullt sagt at det å være ansatt i vegve- n likevel ligger noe over det fartsgrensen senet har i alle fall den fordelen at man Råkøyrarar er eit problem i trafikken. Ikkje berre utset tilsier. Og her er det mange som kjen- aldri går tom for samtaleemner i sel- dei seg sjølve for stor fare, men også medtrafikantar kan ner seg igjen. Åtte av ti sier de legger skapslivet. Bruk anledningen til å få bli råka av desse hovudlause bilførarane. Dei pressar seg på 5-10 km/t der fartsgrensen er 80, fram fakta. Bidra gjerne med fakta om forbi på dei mest utrulege stadene, ligg klistra i bakenden mens halvparten av bilistene sier de hvorfor det er farlig å kjøre litt for fort. kjører 15 km/t for fort på slike veger. Om at det dreier seg om mange bilfø- på bilen framom og gjer i det hele mykje ut av seg. Når mange kjenner seg igjen i dette, rere. Og fakta om de alvorlige konse- og siden de fleste ser på seg selv som kvensene vi ser. n Likevel er ikkje råkøyrarane målgruppa for den nye tra- ansvarlige bilister, har vi et godt utgangspunkt når vi skal fortelle at litt Jeg har stor tro på at våre kampanjer fikktryggleikskampanjen som er sett i verk. Det er faktisk mer fart betyr mye større fare for en gir holdnings- og adferdsendringer. den jamne trafikant som berre ligg litt over fartsgrensa. selv og for andre. For fart er ikke bare Men for at vi skal få størst mulig effekt, Om alle hadde halde seg til fartsgrensene ville 60 liv blitt årsak til at ulykker skjer, men fart er er det viktig at alle ansatte og samar- også avgjørende for utfallet hvis det beidspartnere stiller helhjertet opp. spara kvart år. Med andre ord er det ikkje mykje som skal først skjer en ulykke. Det krever noe av oss alle. Men til til av innsats frå kvar og ein av bilistane. For mykje forlanga gjengjeld får vi delta i noe av det aller er det vel heller ikkje, å forventa at bilistane skal halde seg Vi får av og til tilbakemeldinger om viktigste vi kan gjøre; å spare umiste- til lova. at fartsgrensene virker urimelige, og lige menneskeliv i trafikken.

REDAKTØRANSVAR REDAKSJONEN grafisk

Denne avisen er redigert på uavhengig­ grunnlag, i henhold til de prinsipper som er nedfelt i Redaktørplakat­en og norske mediers Ansvarlig redaktør Vaktsjef Journalist Journalist Journalist Grafisk designer Grafisk designer etiske normer, slik de er uttrykt i Vær Helge Rong Gry Watn Henriette E. Busterud Kjell Wold Håkon Aurlien Kyrre Wedvik Jorunn Ebbestad Brun Varsom plakaten. Ansvarlig redaktør står etisk og Mobil: 913 35 867 Mobil: 958 53 514 Mobil: 980 30 164 Mobil: 900 94 886 Mobil: 951 13 750 Mobil: 997 59 197 Mobil: 412 33 404 rettslig ansvarlig for det redigerte Telefon: 75 11 32 89 Telefon: 22 07 36 88 Telefon: 22 07 33 89 Telefon: 32 21 44 81 Telefon: 69 24 37 01 Telefon: 22 07 37 04 Telefon: 32 21 43 41 innnhold. Dersom noen reagerer på E-post: E-post: E-post: E-post: E-post: E-post: E-post: innholdet, oppfordres de til å ta kon- [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] takt med ansvarlig redaktør.

Adresseendringer og ønske om Grafisk produksjon: Vegen og vi skal være en kanal for Vegen og vi utkommer Redaksjonen avsluttet 2. juni abonnement meldes til: Landsdekkende Grafisk senter, nyheter og debatt om veg- og tra- 14 ganger i året. kl. 13.00. Neste utgave kommer Wenche Jensen tlf 22 07 36 64 Statens vegvesen fikkspørsmål. Avisen skal bidra til Kopiering av stoff er tillatt, mot 25. juni 2009 [email protected] Opplag: 15 300 å styrke Statens vegvesens kildehenvisning. eller [email protected]. Trykk: Mediatrykk as omdømme. Vegen og vi • nr. 7/09 • 4. juni 2009 3 DAGSORDEN

KRONIKK

kunnskap og kompetanse n Det fasinerende og flotte med en etat av vår størrelse og kvalitet, er all den kunnskapen Statens vegvesen har til rådighet til å gjennomføre tunge kompetansetiltak på relativ strak arm og med god kvalitet. Hvordan ta i bruk I MEDIENE: Ofte må sjåførene bryte hvile- tidsbestemmelsene før de rek- ker fram til et stopp. Myndighetene har vedtatt et strengt regelverk for hviletid og pauser. Når tilfredsstillende ny komp hvileplasser mangler, kan det gå etanse ut over trafikksikkerheten. Ikke minst i vår ulykkesbelastede landsdel med dårlig standard. n I vår har Statens vegvesen I en slik situasjon må veivesenet avsluttet tre større kompetansetil- gjøre mer enn å uttrykke forstå- tak. Byggherreskolen, Planlegger- else for trailersjåførenes fortvi- skolen og Tunnelskolen er alle lelse, mener Fædrelandsvennen omfattende og tunge kurs for på lederplass. ansatte i Statens vegvesen. Disse kursene foregår som et tillegg til den rollen den enkelte er i, og blir dermed en ekstra oppgave for den som er så heldig å få delta. Men ekstra oppgaver betyr også ekstra Når T-forbindelsen åpner i 2013, innsats i en allerede travel hverdag. kommer det en ny bomstasjon Det medfører at både innhold og ved Mjåsund. Hele T-forbindel- resultat av slike opplæringspro- sen kommer til å koste ca. 1,44 grammer bør være av høy kvalitet milliarder kroner. Over halvpar- og gi en tilleggsverdi både for den ten av finansieringen skal hentes som kurses og for arbeidsgiver. inn via bompenger. Det er lagt Som leder for ett av disse program- opp til en innkrevingsperiode på mene og i tett samarbeid med kol- 15 år. I dag ligger det an til å bli leger som gjennomfører disse en bomtakst på 22 kroner for kursene, har vi diskutert hvordan lette kjøretøy og 44 kroner for effekten av slike kurs og læringsløft tunge. kan bli enda bedre. En fellesnevner for de nevnte kurs, er at de ikke bare er av ren teknisk art, men de inkluderer metodikk, kvalitet og organisasjonsutvikling gjennom de fagfelt de representerer. Hvor- dan kan disse opplæringsprogram- I flere tiår har kommunepoli- mene bidra til å utvikle tikere i Grong, fylkespolitikere organisasjonen gjennom økt kunn- og sentralt plasserte aktører på skap og forståelse? Eget fag: Både drift- og vedlikehold samt drift av tunneler er oppgaver som krever spesiell kompetanse. Stortinget påpekt at Nes bru i (Foto: Kjell Wold) Harran er en flaskehals på E6 n Det fasinerende og flotte med gjennom Indre Namdal. Vi er en etat av vår størrelse og kvalitet, til hjelp for kursledelsen som i ment i tunnelskolen er fokus på blemstillinger blir belyst. Dette er svært tilfreds med at Statens er all den kunnskapen Statens veg- større grad kan imøtekomme for- det nettverket man bygger opp ofte problemstillinger knyttet til vegvesen nå har flyttet fram vesen har til rådighet til å gjen- ventninger og ikke minst tydelig- gjennom samlingene. Kunnskap organisasjon, styringssystem, Nes bru over Namsen i sitt nomføre tunge kompetansetiltak gror best i felleskap, og selv om regelverk og andre sentrale tema handlingsprogram for perioden på relativ strak arm og med god Ruth Gunlaug Haug landet er langstrakt, jobber mange som går på styringsinstrumenter. 2010-2013, melder Mamdals­ kvalitet. Det er imponerende å av oss med de samme problemstil- Kursledelsen får dermed den van- avisa. erfare all den velvilje og evne det lingene. Ved å utfordre fagperso- skelige og spennende utfordringen finnes til å dele av erfaring og øse nen og utvikle fagrelasjoner ved å å kanalisere disse tema til ulike av sin kunnskap. Det gjelder både kjenne til hverandres kompetanse, ledernivå slik at den samlede kom- de som stiller opp som forelesere, kan vi muligens også bli bedre i petanse rundt, i dette tilfelle, tun- både fra egen etat og fra omkring- forhold til å være en enhetlig etat. nel, blir hørt og medfører liggende firma og involverte sam- Vi kan lettere utveksle løsninger, endringer. Gjennom slike proses- Distriktsveisjef Henry Nymann arbeidspartnere som entreprenører råd og agere i forhold til de felles ser tror vi at ressursbruken får la fram innstillingen fra Statens og konsulenter. Men også de som standarder som ligger til grunn for større effekt og etaten kan utvikle vegvesen til ny handlingsplan. er deltagere på kurs, er en verdifull vårt arbeid. Nettopp kritikk rundt seg i tråd med den spisskompetan- Innholdet, eller rettere sagt ressurs og bidrar både i gruppear- bruken av egne retningslinjer var sen som finnes hos vår dyktige manglende innhold om veibyg- beid og ovenfor kollegaer. Her lig- noe av kritikken i Agendarappor- medarbeidere. ging på Helgeland, fikk opp ger mye ”fildeling”, og selv om Ruth Gunlaug Haug har job- ten i 2007, og grunnlag for tun- temperaturen i Rana formann- Erfaringsveven og sluttrapporter bet med tunnelrelaterte oppgaver nelskolearbeidet. n Med så mye kursvirksomhet skap, skriver avisen Rana Blad. er gode verktøy, er den personlige for Statens vegvesen i et par tiår. som Statens vegvesen driver, opp- historien om ”min erfaring”, delt Som prosjektleder for Tunnel- n Som kursledelse for godt utdan- fordrer vi til en diskusjon rundt live, spesielt verdifull. skolen og en rolle som tunnel- nede og erfarne kolleger, bør man forventet effekt. Det finnes tanker forvalter, har hun et ønske om at imøtekomme materien med en om en form for etats akademi, det n Men hva skjer når man kommer drift og levetidsforståelse kom- viss ydmykhet. Tunnelskolen er er samarbeid med lærerinstitusjo- sprekkfull av nyervervet kompe- mer høyere opp på agendaen. spesiell i den forstand at den har ner, og mulighetene er mange. tanse og innspill tilbake i en travel tverrfaglighet og samhandling som Kompetansehevende tiltak bør Det er problematisk og ugreit. hverdag.?? Det er lett å fortsette i hovedtema innen fagområdet tun- være målrettet og ha klare hensik- Slik karakteriserte statssekre- det sporet man var, særlig hvis gjøre hvilke forventninger man nel. Kurset omfatter forståelse for ter, minst tre nivåer bør være i tær Erik Lahnstein Sarpsborgs ikke ny kunnskap blir etterspurt eventuelt ikke kan fylle. Likeså har levetidstenkning gjennom planleg- fokus; kurset skal føre til at fagper- lille tilbaketog når det gjelder eller man jobber alene med pro- vi i etterkant av samlingene skrevet ging, bygging og drift. Kursdelta- sonen blir bedre og utvikler seg i parkeringsavgifter i sentrum. blemstillingene. en liten oppsummering til lederne gerne er tverrfaglig sammensatt sitt daglige virke, lederen som sit- Lahnstein deltok på et sam- På tunnelskolen ber vi i søknaden med oppfordring til å etterspørre mhp både fag, geografi, aldre og ter nærmest bør kunne utnytte ferdselsseminar på Hafslund. om at både deltagere og ledere læringen og diskutere kurstema- kjønn. Deltagerne har gitt tydelig kunnskapen til beste for sitt Da var det naturlig at søkna- tenker gjennom sine forventninger tikken i hverdagen. Hvorvidt det tilbakemelding på at tverrfaglig- ansvarsområde; og ikke minst bør den fra Nedre Glomma om til hva skolen skal bidra til og hva er fulgt opp vites ikke, men poen- heten har vært svært nyttig i for- kompetansetiltaket være et ledd i midler fra den såkalte beløn- man forventer igjen. Dette tror vi get er å bevisstgjøre bruk av ny hold til forståelse for hele en målrettet utvikling for hele ningsordningen, dukket opp. bidrar til en økt bevissthet om hva kompetanse inn i den hverdagen fagområdet. Mangfoldet har også organisasjonen. Lahnsteins departement admi- man kan forvente. Dessuten er det den enkelte er. Et annet viktig ele- medført at mange sentrale pro- nistrerer denne ordningen. 4 Vegen og vi • nr. 7/09 • 4. juni 2009 trafikksikkerhet Dør av indre kollisjon Når to biler frontkol- hva du tåler i en kollisjon. liderer er det tre kol- – Kjører du ti kilometer for fort, kan dette altså være utslagsgivende KF62 Dinamo KF62 Dinamo lisjoner: Sammen- for hva organene tåler. Hvor mye Arbeider med kampanjen: Marianne Rostoft, Bjarte Skaugset og Foto: Marcel Leliënhof | tinagent.no Leliënhof Marcel Foto: støtet bil mot bil, inni du tåler, er også knyttet opp mot Cecilie Waterloo Lindheim er blant dem som har jobbet med kampan- alder. En ung og frisk person kan jen. (Henriette Erken Busterud) bilen, og en indre kol- som nevnt tåle et sammenstøt på lisjon i personen: Er litt over 70 km/t. En person på 70 år har skjøre blodkar og organer KF62 Dinamo KF62 Dinamo farten litt over 70 km/t og tåler mindre. Foto: Marcel Leliënhof | tinagent.no Leliënhof Marcel Foto: vil mange dø på grunn Boye Hansen sier også at der- som bilen er over 15 år, vil en anta- av at hjertet og lever gelig ikke overleve en frontkollisjon rives løs. dersom farten er høyere enn 45-50 km/t, fordi en vil bli knust av dash- bordet. Henriette Erken Busterud Må prioritere Trond Boye Hansen er både ambu- – De som havner i frontkollisjoner lansesjåfør ved Oslo Universitets- kan ha mange skader i ulike organ- sykehus avdeling Ullevål og forsker systemer. Det kan være nødven- på trafikkulykker. Han har lett dige med mange operasjoner, som med lykt og lupe inne i bilvrak for for eksempel i hode, ryggrad og å finne ut hva som egentlig skjedde. brysthule. Hele pasienten blir Hva bilen har truffet, hvordan pas- utsatt for skadeenergien, og det sasjerene var festet og så videre. gjør at vi må være forberedt på skader i hele pasienten. Vi må Rives løs prioritere de livstruende skadene Boye Hansen forklarer hva som først. Det sier Pål Aksel Næss, skjer i kroppen i en frontkollisjon overlege ved Traumeenheten på på litt over 70 km/t: Oslo Universitetssykehus Ullevål – Energi kan måles i G-krefter. - der de får inn flest hardt trafikk- Vet du hvor mye risikoen øker like over fartsgrensen? En sunn og frisk og ung person skadde i landet. På en veg med fartsgrense 80 gir en fart på 93 km/t doblet risiko for at noen i din bil mister livet i tåler 50 G. Det tilsvarer det en blir – Indre organer kan rives i styk- en ulykke. Litt mindre fart betyr mye mindre fare for å volde en skade du aldri kan gjenopprette. utsatt for av G-krefter i en front- ker i forbindelse med en kollisjon kollisjon i litt over 70 km/t. Når og bråstopp. De kan også få trykk Hvilken side av bilen bråstopper, vil indre organer mot seg fra galt plasserte bilbelter fartsgrensen er du på? fortsette framover og forflyttes med alvorlige skader som følge. Vet du hvor mye risikoen øker like over fartsgrensen? eller rives av. Hjerte og lever er de Hvis man ikke bruker bilbelte, kan HvilkenPå sideen veg meder fartsgrensedu på: 80I Statensgir en fart på 93vegvesens km/t doblet risiko fartskampanje for at noen i din bil mister er livet målet i å en ulykke. Litt mindre fart betyr mye mindre fare for å volde en skade du aldri kan gjenopprette. tyngste organene. Flytter hjertet på sjåføren få trykk fra rattet slik at få folk til å holde seg på riktig side av fartsgrensa. Litt for høy fart er seg, rives hovedpulsåra av, og du indre organer kan sprekke og medvirkende årsak i hver tredje dødsulykke. (Illustrasjon: Dinamo/ dør umiddelbart. Hvis levra blir begynne å blø. Forebygging av Marcel Leilënhof) Hvilken side av fartsgrensen er du på? revet løs blir blodkar avrevet og en skader er alltid bedre enn behand- vegvesen.no kan få indre skader som gjør at en ling, påpeker Næss som har før- dør, forklarer Boye Hansen. stehånds kunnskap om hva slike Indre kollisjon i kroppen: Ved en trafikkskader innebærer. frontkollisjon går det hardt utover Mange faktorer – Respekter fartsgrensen, bruk indre organer. Er farten litt over 70 kan Kampanje skal Er du storrøyker, i dårlig form, har bilbelte korrekt og ta pauser indre organer forflytte seg eller rives i spesielle sjukdommer eller tar underveis, er hans klare oppfor- stykker. (Illustrasjon: Kyrre Wedvik, få ned farten vegvesen.no medisiner, kan det virke inn på dring. Landsdekkende Grafisk senter) Å kjøre litt for fort er spurte sier at de av og til eller ofte farligere enn folk tror. kjører 5-10 kilometer over farts- grensa hvis den er 80, forklarer Topptung kampanjestart Fart er en viktig med- Cecilie Waterloo Lindheim og Bjarte virkende årsak i halv- Skaugset som har jobbet sentralt med kampanjen. parten av døds- På slutten av kampanjen er målet ulykkene. I hvert tredje at 60 prosent skal holde fartsgrensa, mens minst 85 prosent skal holde tilfelle var farten bare fartsgrensa på lengre sikt. litt for høy. Tre tema – Vi får ikke gjort alt på et år. I år er Henriette Erken Busterud målet å få folk til å skjønne hvor far- lig det er å kjøre litt for fort. Neste Dersom alle hadde holdt fartsgrensa år vil vi blant annet ha fokus på å i fjor ville 60 liv vært spart, rundt kjøre etter forholdene på vinterstid, Sammen for lavere fart: Justisminister Knut Storberget, vegdirektør Terje Moe Gustavsen, statssekretær 150 ville unngått å bli hardt skadd sier Lindheim og Skaugset. Anne Tingelstad Wøien og UP-sjef Odd Reidar Humlegård var på plass da fartskampanjen ble lansert. og ca 840 lettere skadd. Derfor har Startskuddet for kampanjen gikk Statens vegvesen nå i samarbeid i forrige uke. Fram til midten av juni Både justisministeren, UP- det demonstrasjon av ”bråstoppen” om den vanlige sjåfør. Vi bøtela med Politiet startet en fartskam- blir det reklamefilmer på TV og sjefen, vegdirektøren og og visning av kollisjon i 50 km/t. 144.000 i ATK i fjor, de fleste for panje som skal gå over fire år. kino, annonser i aviser og magasi- statssekretæren i Sam- Og ved et bilvrak forklarte en lave fartsoverskridelser. Men også ner, radiospotter og mange farts- ferdselsdepartementet var ambulansesjåfør hva som skjer i dette tar liv. I denne kampanjen er Gjelder over halvparten kontroller. På sensommeren vil det kroppen ved en frontkollisjon. det mer refleksjon og ettertanke – Målgruppa er de som ser på seg hele repeteres. på plass da fartskampanjen – Forholdet mellom fart og enn skrekk og advarsel. Og den sjøl som ansvarlige bilister, men som – Vi har fokus på tre tema i ble lansert i forrige uke. risiko er veldokumentert. Fem pro- viktigste rollen spiller trafikanten likevel kjører litt for fort, det vil si annonser og film: For det første hva sent fartsøkning gir 10 prosent sjøl, sa UP-sjefen. 10-20 prosent over fartsgrensa. I farten i kollisjonsøyeblikket har å si Henriette Erken Busterud økning i ulykker og 25 prosent Justisminister Storberget poeng- følge Statens vegvesen målepunkt for konsekvensene. Videre at risi- økning i antall døde. Økes farten terte blant annet i sin tale at vi ikke med fartsdata fra mange millioner koen for å bli utsatt for en dødsu- Under lanseringen av fartskam- fra 80 til 93 km/t når fartsgrensen løser utfordringene med fartsover- passeringer, kjører over halvparten lykke dobles hvis farten øker fra 80 panjen på Risløkka trafikkstasjon er 80, dobles risikoen for å bli drept skridelser med bare prikker, politi for fort. TØI har også spurt 4500 om til 93. Det tredje vi fokuserer på er var det stort oppmøte av journalis- i en ulykke, sa vegdirektør Terje og ATK: – Hver og en har et bety- deres forhold til fart. Tallene viser at uansett hvor kollisjonssikker bil ter. I tillegg til den offisielle åpnin- Moe Gustavsen. delig ansvar for å holde fartsgren- at det slett ikke bare er de unge som du har, er det begrenset hva kroppen gen og visning av kampanjefilm var – Denne kampanjen handler sen, sa han. kjører for fort. 80 prosent av de tåler, sier de to. Vegen og vi • nr. 7/09 • 4. juni 2009 5 trafikksikkerhet

35 millioner litt for fort Statens vegvesen har samlet 70 millioner registreringer i 80-soner fra 50 tellepunkt rundt om i landet. Halvparten kjører litt for fort, noe som har mye å si for risikoen. Henriette Erken Busterud parten kjører for fort. Ser vi på hvor mange som kjører 10-15 prosent for Dør av indre kollisjon Ut fra registreringer i tellepunkt kan fort, så er dette 13 prosent, sier sek- en blant annet se hvor mange som sjonsleder Finn Harald Amundsen kjører over fartsgrensen, hvor i Statens vegvesen. mange som kjører 10 prosent fortere Snittfarten er for øvrig høyere på enn fartsgrensen og hva som er firefelts veger enn på veger med snitthastigheten. Registreringene er motgående trafikk. Siden disse fordelt både på måned og to-felts og vegene har fysiske midtdeler er det firefelts veg. få ulykker med alvorlige personska- der. 81 km/t i snitt – Å redusere farten med 3-4 – April-september er den perioden km/t har mye å si for risikoen En da flest kjører for fort på landeve- liten fartsreduksjon på tre km/t kan gen. På landsbasis kjører folk i 81 redusere antall drepte med opptil 40 km/t i snitt, noe som bekrefter at prosent. Det viser våre tall etter at det er veldig mange som kjører litt vi skiltet ned 740 km fra 80 til 70 for fort: Det vil si at litt over halv- km/t, sier Amundsen. LANDEVEG MED MØTENDE TRAFIKK OG FARTSGRENSE 80 KM/T Andel minimum Andel over 10 km/t over Fartsgrense Fartsgrense Gjennomsnittsfart Jan 42,7 % 10,2 % 79,1 Feb 47,3 % 11,7 % 80,1 Mar 50,3 % 13,3 % 80,7 Apr 57,7 % 16,0 % 82,2 Mai 57,3 % 16,3 % 82,2 Jun 52,5 % 14,1 % 81,3 Jul 50,0 % 12,8 % 81,1 Aug 51,6 % 13,3 % 81,5 Sep 53,4 % 13,4 % 81,7 Okt 51,4 % 12,9 % 81,3 Nov 44,2 % 10,3 % 79,9 Des 42,2 % 9,8 % 79,7 Hele året 50,3 % 13,0 % 81,0 April-September 53,6 % 14,3 % 81,6 Mai-September 52,8 % 13,9 % 81,6 Juni-August 51,3 % 13,4 % 81,3

FAKTA spart 60 menneskeliv, unngått at ”av og til” eller ”ofte” kjører 15 km 154 personer ble hardt skadd og at over fartsgrensen når den er 80. Ulykkene 838 ble lettere skadd. I over halvparten av alle dødsulyk- Kollisjonsfart ker i trafikken har for høy fart vært Fartsoverskridelser Selv en liten fartsøkning gir store en av årsakene i omtrent hver tredje Over halvparten av bilene som pas- utslag på bremselengde og på hvil- dødsulykke har farten vært litt for serer et av Statens vegvesens ken fart du har i kollisjonsøyeblikket. høy i forhold til fartsgrensen eller målepunkter kjører fortere enn Dersom du akkurat klarer å stanse føreforhold. Det er altså ikke bare fartsgrensen. Over 80 prosent sier foran en hindring etter å ha kjørt i 80 ulykker med svært høy fart som at de ”av og til” eller ”ofte” kjører km/t, ville en fart på 90 km/t gjort at dreper. Dersom alle alltid hadde 5-10 km over fartsgrensen når den du hadde truffet hindringen i 50 holdt fartsgrensen, kunne vi i 2008 er 80. Nesten 50 prosent sier at de km/t. – Litt fortere er mye farligere – Jeg tror ikke folk flest er en ulykke øker når farten øker, men prosent av dødsfallene i trafikken dermed reagerer raskere, men det opp- lengden som følger med økt fart, sier klar over konsekvensene mye mer enn fartsøkningen. ville vært unngått dersom alle veier på ingen måte den økte bremse- Elvik. av å kjøre litt fortere, sier – Grovt sett er det slik at når trafikanter kjørte innenfor farts- Rune Elvik som er fors- gjennomsnittsfarten øker med 5 grensen, brukte bilbelte og ingen prosent, øker risikoen for person- kjørte med promille. kningsleder ved Trans- skadeulykke med 10 prosent og – Av disse faktorene er fart portøkonomisk institutt. risikoen for å bli drept med 25 pro- alene viktigst, deretter promille og sent, sier Elvik. så bilbelte. Vi vet at å delta i veg- Håkon Aurlien trafikk er en av de mest risikofylte Logisk aktiviteter folk flest er med på, En liten økning i gjennomsnittsfar- – Dette er egentlig ganske logisk mye mer risikofylt enn å være i ten på en 80-veg, bare 4 km/t for den som kjenner fysikkens arbeidsliv eller i hjemmet, sier økning fra 80 til 84 km/t, vil statis- lover, sier Elvik. han. tisk gi en fjerdedel flere trafikk- Fart i seg selv er ikke farlig, hel- drepte. ler ikke ordinære eller kraftige Egenbilde Økes farten fra 80 km/t til 93 nedbremsinger, men det som er Utfordringen er å omstille statis- km/t, dobles dødsrisikoen for de farlig er bråstoppene på brøkdelen tikk over gjennomsnittstrafikan-

som kjører på strekningen. av et sekund der bevegelsesener- ten til det som er viktig for den Endring i skader/ulykker Det harmonerer dårlig med gien som er til stede i kjøretøyet enkelte. Og virkeligheten er at folk undersøkelser som viser at åtte av og i passasjerene blir gjort om til flest får daglige bekreftelser på at 10 bilførere synes det er helt greit å deformasjon. det går bra, selv om de øker risi- kjøre 5-10 km/t over fartsgrensen. – Bevegelsesenergien øker med koen ved blant annet å øke farts- kvadratet av fartsøkningen, derfor nivået. Øker mer er en bråstopp i 10 km/t noe helt – Mitt inntrykk er at folk flest Elvik er en av landets fremste tra- annet enn en bråstopp i 50 eller gir seg langt bedre attester som Endring i gjennomsnittshastingheten i prosent fikksikkerhetsforskere og har skre- 100, sier han. ”gode sjåfører” enn hva det er vet tre doktoravhandlinger om grunnlag for. Det er noe i at en Øker mer: – Små fartsøkninger gir statistisk en liten økning i antall ulykker, ulike sider av risiko i trafikken. Et Risikofylt som kjører litt raskere enn farts- men mye større utslag på følgene av en ulykke, fastslår trafikksikkerhets- av de tidlige funn er at skadene ved Elvik har beregnet at omlag 40 grensen også er mer skjerpet og forsker Rune Elvik. 6 Vegen og vi • nr. 7/09 • 4. juni 2009 trafikksikkerhet Vil ha tryggere

Nær GPS-kollaps fotgjengerfelt n nDet melder den danske avisen Politiken, som viser til advarsler fra – Det er helt uaksepta- den amerikanske Riskrevisjonen. I belt at så mange fot- følge avisen mener amerikanerne at GPS-satelittene er så gamle at gjengere blir påkjørt i systemet snart kan slutte å fungere. fotgjengerfelt, sier Advarslene kommer i en rapport fra Government Accountability mangeårig politimann Office (GOA). Innen ett år kan det og nå distriktsleder i hende at de 20 år gamle satellitene, heter det i rapporten som nå er Trygg trafikk, Philip overlevert kongressen. (Foto: Kjell Bain. Wold)

Håkon Aurlien

Strikkhopping Bare i hans fylke, Østfold, er 74 n n Det blir strikkhopping i som- fotgjengere skadd eller drept ved mar frå den 115 meter høge Trol- påkjørsler i fotgjengerfelt de siste ljuv bru i Åkrafjorden. Det har fem årene. Samferdselsdepartementet avklart – Slike ulykker skal ikke kunne i eit brev til Vegdirektoratet. I bre- skje og det må det gjøres noe med. vet ber departementet om at direk- Statens vegvesen har et stort ansvar toratet skal utarbeida generelle som vegholder, men ansvaret må retningslinjer for strikkhopping frå deles med både bilførere og fot- bruer og veganlegg i Norge. Desse gjengerne selv, mener Bain. retningslinjene skal bli gjort gjel- dande frå 2010. Falsk trygghet Mange fotgjengerfelt ble fjernet for rundt ti år siden, et hundretall bare i Moss, der Bain var politiets trafik- kansvarlige i 20 år. Bakgrunnen var forskning som viste at fotgjenger- felt med lite trafikk faktisk skapte flere ulykker enn det de hindret. Nå vil han ha fokus på vedlikehold av fotgjengerfelt, og på å endre oppfatninger blant bilførere og fot- gjengere. Uakseptabelt: Politimann Philip Bain vil ha økt oppmerksomhet om fotgjengerfelt, både fra Statens vegvesen, Under en befaring av 20 fotgjen- bilførere og fotgjengere. Bilføreren bak stanser ikke selv for en politimann i uniform. (Foto: Håkon Aurlien) gerfelt sist uke, kom feltet over rv 118 ved Borregaard i Sarpsborg, sørge for at dette fotgjengerfeltet den blødende part. Jeg har alltid gjenger, blir førerkortet inndratt for dårligst ut. Merkingen er i stor grad fungerer. I motsatt fall må det tas rådet fotgjengere til å se til ven- minimum et halvt år. slitt bort, skilt og belysning slitt og bort, sier han og viser til statistikk: stre, så til høyre og så til venstre – Skjer det en ulykke i et fotgjen- feilplassert, merkesteiner nedkjørt Ved en påkjørsel i 56 km/t vil ni igjen og å se bilføreren i øynene gerfelt vil det ramme fotgjengeren, og vegetasjon tar overhånd. Men av ti fotgjengere dø eller bli alvor- før de går ut i fotgjengerfelt, sier mendet vil også få dramatiske kon- størst inntrykk gjorde at svært lig skadd. Andelen reduseres til en Bain. sekvenser for føreren. En yrkessjåfør mange bilister lot være å stanse da av ti om hastigheten er 30 km/t. vil miste levebrødet. Jeg mener det en politimann i uniform signali- Bain synes det er ille at mange Føreransvar er i det offentliges plikt å ivareta serte at han skulle krysse vegen. fotgjengere tror fotgjengerfeltene Bilføreren har det juridiske ansvar. førernes interesser blant annet ved er tryggere enn hva de faktisk er. Å ikke stanse for gående i fotgjen- å merke fotgjengerfelt slik at det Fotgjengerhensyn – En ting er å ha rett, noe annet gerfelt gir normalt et forelegg på ikke er tvil om hvilke plikter som – Statens vegvesen må for all del å få rett og fotgjengeren vil være 5200 kroner. Kjører man på en fot- gjelder, sier Philip Bain.

Mindre flomsjanse FAKTA n n NVEs situasjonsrapport fra siste halvdel av mai tyder på min- dre sannsynlighet enn normalt for Slutter med EU-kontroll en stor vårflom i de større vassdra- gene landet rundt. Tidlig snøsmel- Statens vegvesen slut- vesen. Ved årsskiftet hadde Statens rer kontroller sjøl har gyldig fører- ting og lite vårregn har sørget for ter med EU-kontroll fra 1. vegvesen bare 1-2 prosent av slike kort, forutsatt at en annen det. I alle fjellområdene har det juli. Det er også endringer i EU-kontroller. kontrollør med gyldig førerrett flyt- vært snøsmelting under 1200-1500 krav til verksteder og kon- En viktig endring er at alle verk- ter og prøvekjører kjøretøyet, opp- meter de siste ukene. Over hele steder og kontrollorganer i drift pr lyser Larsen. landet går snøgrensen nå høyere trollorganer for EU-kon- 1. juli har to år på seg til å tilpasse I forskrift om kjøretøyverksteder enn normalt for denne årstiden. troll - både når det gjelder seg det nye regelverket. De må opp- er det også endringer som gjelder (Foto: Kjell Wold) lokaler, utstyr og kompe- fylle nye krav til lokaler, utstyr, fra 1. juli. En nyhet er at verksteder tanse. kompetanse hos tekniske ledere må være godkjente for å kunne innen 1. juli 2011. reparere mopeder. Bakgrunnen er Henriette Erken Busterud – Når det gjelder revidert for- at en vil bekjempe trimming av Aksjon Skolevei skrift for EU-kontroll av kjøretøy mopeder. Det innføres også en n n 15 av 21 Buskerudkommuner – Hovedgrunnen til at vi slutter så skjerper vi kravene til utstyret kategori for traktorverksteder skal dele på fem millioner kroner med EU-kontroll er at vi ønsker å som kontrollorganer bruker. Det – Til nå har regelen vært at verk- til ts-tiltak under paraplyen Aksjon rendyrke rollen som godkjennings- blir ikke lenger anledning til å ha steder godkjennes for å reparere Slutt fra EU-kontroll: Fra 1. skolevei. Søknader om 50 tiltak og tilsynsmyndighet og ikke drive leieavtale om bruk av kontrollut- alle kjøretøy. Fra 1. juli kan verk- juli er det slutt på at Statens veg- kom inn. Pengene skal gå til tra- med kontroll i konkurranse med styr, for eksempel at et verksted har steder reservere seg fra å reparere vesen foretar EU-kontroller. Det fikksikkerhetstiltak, planlegging og andre kontrollorganer. Vi vil fram- leieavtale om bruk av bremseprøver traktor og motorsykler. Grunnen er også endringer i krav til verk- bygging av fysiske tiltak på kom- stå som uavhengige i vår godkjen- hos et annet verksted. Ei endring i er bl.a. at dette krever spesialutstyr steder og kontrollorgan fra munale og fylkeskommunale veger. nings- og tilsynsvirksomhet, sier motsatt retning er at det ikke lenger og spesialkompetanse, sier Trond samme dato. Kommunene må selv stille med Trond Robert Larsen i Statens veg- er krav om at den som gjennomfø- Robert Larsen. (Foto: Henriette Erken Busterud) egenandel på 40 prosent. Vegen og vi • nr. 7/09 • 4. juni 2009 7 aktuelt

Tunnelsikring og utbedring i 2009 alle tall i mill. kroner: Region øst: Rv. 4 Grua: 2,0 Rv. 4 Røste: 2,7 Rv. 108 Hvalertunnelen 15,0 Rv. 150 Smestadtunnelen 2,3 E18 Festningstunnelen 102 Totalt: 124

Region sør: E18 Grimstadporten: 2,5. E18 Bamble, Kjørholt, 6,0. Brattås, Hove E18 Botne 2,7 E18 Bringåker 2,9 E18 Brekke 1,5 E18 Fosskollen 5,5 E134 Strømsås: 3,9 Rv. 410 Havstad-Kuviga 2,0 E39 Djupedal 3,0 E39 Lavoll 3,0 Tunneloppgradering: Rektor ved tunnel­ E39 Eie 2,7. skolen Ruth Haug ved en av flere vegtunneler E39 Sira 0,5 på rv. 37 Tinnsjøveien i Telemark som sårt Totalt: 43,2 trenger å bli oppgradert. (Foto: Kjell Wold) Region vest: Rv. 55 Høyanger: 8,3 Rv. 5 Fjærland: 11,7 E134 Haukeli 8,0 E134 Røldal 10,7 E39 Lotetunnelen 12,0 E39 Masfjord 12,6 Rv. 555 Nygård 1,2 E39 Hordvik 2,5 Oppgradering Rv. 5 Frudal 3,7 E134 Åkrafjord 0,3 Rv. 5 Nausdal 0,6 E16 Stavenes 7,9 Rv. 562 Stongafjell 0,7 E16 Risnes 2,5 E16 Flenjatunnelen 65,2 E134 Austmannali 1,2 E134 Svandalsfonna 1,0 for 500 mill. Rv. 569 Modal 1,9 Mer enn 40 vegtunne- avdekket manglende fokus og ger spesielt mye vekt på dette utbedres fonær150 millioner kroner. R v . 5 4 0 L ø v s t a k k t u n n e l e n - ler i Norge skal rehabi- kunnskap både om tunnelenes temaet i sin videreopplæring. Hun De største enkeltutleggene går til Totalt: - konstruksjoner og innredning. håper også at det i framtiden blir Ellingsøy- og Valderhaugtunnelene literes og sikkerhets- Kvalitet og levetidsbetraktninger lagt enda større vekt på behovet for som stikker av gårde med over 100 Region midt: har kommet i fokus ettersom erfa- omkjøringsveger når nye tunneler millioner kroner. Flengjatunnelen og oppgraderes i 2009 for Rv. 70 Freifjordtunnelen 37,0 ringene med moderne tunneler blir planlagt. Det må planlegges for Lotetunnelen på Vestlandet får til 500 millioner kroner. med mye teknisk utstyr har økt. stengt tunnel som en del av regel- sammen 50 millioner kroner fra til- Rv. 658 Ellingsøy- og messig vedlikehold. I dag er ikke takspakken. Valderhaugtunnelene 106,0 Nødvendig omkjøring planleggingen av nye vegtunneler – Tunnelrehabilitering er kre- Totalt: 143 Kjell Wold – Det er materialmessig sett svært godt nok i forhold til rehabilitering, vende arbeid som omfatter mange aggressive miljø i vegtunneler. Også omkjøringsveger og drift og vedli- fagfelt og dermed ofte blir kostbart. Det viser en oversikt fra Statens selve tunnelen og berget må ha kehold, mener hun. Risikoanalyser er et godt verktøy for Region nord: vegvesen over midler til tunnel- jevnlig vedlikehold. Funksjonskon- å få fram de ulike behov. Både stabi- Rv. 17 Svartisen 7,5 sikring og utskifting av utstyr i traktenes beskrivelser av drift og Krevende og kostbart litet, nye EU-krav og generelt forfall Rv. 835 Steigen 5,5 tunneler for i år. Over 400 millio- vedlikehold av vegtunneler må i Av årets midler til tunnelsikring og forårsaker behov for rehabilitering. E69 Nordkapp 2,0 ner kroner kommer fra ordinære større grad gjenspeile de forhold vi utskifting av utstyr går mest penger Vi ser at jobbene der planlegging blir E8 Tromsøysund 1,5 budsjettmidler, 50 millioner kro- som langsiktig eier ønsker å ivareta, til Region midt. Der skal tre tunneler gjort grundig ofte blir omfattende og ner fra tiltakspakken og ytterligere mener Haug. Hun påpeker at dette dele på nesten 150 millioner. Flest at kostnadene fort nærmer seg opp- E75 Vardø 10,0 titalls millioner kroner i øvrige vil bli fulgt opp bedre i framtiden. tunneler skal oppgraderes i Region rinnelig anleggskostnad, sier Ruth Totalt: 26,5 strakstiltak. Vegvesenets egen tunnelskole leg- vest, der om lag 20 tunneler skal G Haug. Stort gap – Det er en god start på et viktig felt med store utfordringer og etter- slep i mange milliarders klassen, Reparerer branntunnel sier rektor ved Statens vegvesens tunnelskole og medlem i etatens Lastebilbrannen i Follo- med temperaturer på 1200-1500 – Elektroentreprenøren fant mer ut av kontroll 100 meter før tunne- tunnelforum, Ruth G. Haug. Hun tunnelen på E6 ved Vestby grader. Vi har aldri før sett så store omfattende skader på det elektriske len, fulgte autovernet inn i tunnelen er glad for at det nå tas et krafttak 10. mai ga større skader betongskader, sier seksjonsleder anlegget enn først antatt og det er og kolliderte med begge sider før det på tunnelsikring og utbedring, men enn først antatt. Tunnelen Anders Aaram i Statens vegvesen ferdigstillelse av de elektriske instal- tok fyr. Den utenlandske føreren ble bekymret for at det samlede forfal- Stor-Oslo distrikt. lasjonene som avgjør når tunnelen funnet omkommet ved siden av let på norske vegtunneler har blitt kan tidligst være reparert i I går onsdag ble de siste av de kan gjenåpnes, sier Aaram. Han kjøretøyet som var lastet med så stort gjennom årene. Med fylke- slutten av neste uke. knapt 60 ødelagte betongelemen- regner med at sluttsummen for plastruller og plastbelagt papir. nes overtagelse av mange nye riks- tene skiftet ut. Resten er vasket tre reparasjonen vil havne et sted mel- Nordgående trafikk ble noen vegtunneler i 2010 er hun spesielt ganger for å bli kvitt sot. Så skal lom 10 og 20 millioner kroner. dager etter ulykken omdirigert via opptatt av at kunnskap og informa- Håkon Aurlien nesten 500 meter elektroteknikk på gamle E6. Dette ga store køproble- sjon om tunneler som er bygd opp plass; belysning, skilter, kabler og Omkom mer og derfor ble sydgående løp i overføres til de nye veg- og tunne- – Varmeutviklingen var enorm overvåkningsutstyr. Ulykken skjedde da et vogntog kom stedet gjort toveis. leierne. De seneste årenes økte fokus på vegtunnelers levetid har 8 Vegen og vi • nr. 7/09 • 4. juni 2009 teknologi Fem vil rive bru To tilbud på klaffbru Ni ville bygge ny E18 Sky-Langangen Bergensprogrammet n n Fem entreprenører har budt på n n Skanska Norge AS og Mesta n n Statens vegvesen har fått tilbud n n Entreprenørene som skal legge n n Første etappe av rv. 557 Ringveg jobben med å rive gamle Nautesund Entreprenør har leverte tilbud på fra ni entreprenører på bygging av seks inn bud på bygging av ny E18 mel- vest og Bybanen er planlagt åpna i bru på rv. 360 i Sauherad i Telemark. bygging av de sentrale deler av den kilometer firefelts E18 motorveg med lom Sky og Langangen har bedt om 2010. For rask start på andre etappe Det er Dokken AS: 4,5 millioner nye brua over Vesterelva i Fredrik- midtdeler vest for den nye Smaalenene utsatt tilbudsfrist på storprosjektet av prosjektene har Bergen kommune kroner, PeWe Entreprenør AS: 5,8 stad. Skanskas tilbud er på 80,7 mill bru i Spydeberg i Indre Østfold. AF som skal starte til høsten. Tilbuds- og Hordaland fylkeskommune gått millioner kroner, Ypsilon Contrac- kr og Mestas på 92,1 mill kr. Brua Anlegg og Arbeidsfellesskapet Huser fristen er forlenget til 12.juni slik at inn for låneopptak til forberedende tors AS: 7 millioner kroner, AF bygges med to kjørefelt i hver ret- og Rolstad hadde de laveste tilbudene entreprenørene skal få bedre tid å arbeid i 2009 og 2010. Departementet Gruppen Norge AS: 3,9 millioner ning med fortau på begge sider. Den på henholdsvis 180,6 og 181,2 mill. regne på prosjektet som omfatter går nå inn for at løyvet til å bruke om kroner, Veolia Miljø Entreprenør hevbare delen blir ca 36 meter lang kroner. Kontrakten blir trolig inngått­ 10,5 km ny veg pluss en rekke store lag 100 mill. kr til forberedende arbeid AS: 6,5 millioner kroner. og får en vekt på rundt 400 tonn. før sommerferien. konstruksjoner. (Foto: Kjell Wold) også kan omfatte grunnerverv. Stilig bru med rå kraft Den arkitekttegnede Pir- brua over Nidelva i Trond- Ny veg på leire heim ble valgt mye på grunn av utseendet. 6,3 kilometer ny rv. 7 Ellinor Hansen fra Hønefoss mot Veme Men sku ikke hunden på hårene. blir et krevende veg- Klaffebrua har nemlig fire elek- prosjekt, der vel 4 triske motorer på til sammen 450 kilowatt på lur. Såpass med krefter kilometer av traseen må til for å løfte klaffen på 184 krysser et ravineom- tonn. Her har designet, ikke strømsparing fått bestemme. Mens råde med leire. mange andre klaffebruer har en motvekt som gjør løftingen av klaf- Kjell Wold fen enklere, krever de fine hvite linjene på Pirbrua at klaffen løftes – Vi regner med at entreprenøren med rå makt. starter vegarbeidene rett over som- – Halve byen blir mørklagt når merferien i år og vi forventer veg- vi løfter klaffen. Neida, så ille er det åpning før sommerferien 2012, ikke, humrer byggeleder for Pir- forteller prosjektleder Tore Gomo brua, Leif Arne Hafstad i Statens i Statens vegvesen. Tilbudsåpning vegvesen. Han står på brua i full på vegprosjektet til vel 400 millio- vegvesen-uniform og følger med ner kroner var 8. mai, mens valg av på arbeidet. Akkurat nå er de i ferd entreprenør trolig skjer medio med å asfaltere klaffen. Snart skal juni. de rå kreftene teste ut for første gang. Nær jernbane – Det blir spennende å se om alt Arbeidet med den nye vegen star- virker som det skal. Da får man se ter i Ve-krysset mellom E16 og om samarbeidet har fungert opti- riksveg 7, rett vest for Hønefoss malt, sier Hafstad. sentrum. De første 1 400 meterne av den nye vegen fram til boligfel- Sparte på oppdeling tet ved Ramsrud følger dagens Samarbeid har nemlig vært stikk- trasé, med utvidet vegbredde fra ordet under hele byggeprosessen. 7,5 meter til 10 meter. Her tar Statens vegvesen sparte 60 millio- nyvegen av nord for dagens veg og ner kroner på å fordele jobben på går gjennom ravinedaler og jord- fire entreprenører. Mesta har stått brukslandskap fram til fjellskjæ- for betongarbeidet, danske Bladt ringen ved Kjeldsberget. står for stålarbeidet, Fundamente- Den siste kilometeren går i side- ring as stod for pælearbeidet i star- bratt terreng til forbi avkjøringen ten og danske SH-Group står for til Heggen skole, fylkesveg174 og den siste finishen, siden de har Hegga bru. Den nye vegtraseen lig- ansvaret for det elektroniske utsty- ger flere steder tett opp til linja på ret og styringen. Bergensbanen. – Jeg synes det har vært vellyk- ket å bruke fire entreprenører. Det har vært et godt samarbeidsklima, Dagens trasé er veldig sier Hafstad. svingete, smal og bratt og har to smale bruer der større biler ikke kan møtes.

Stor ts-gevinst I tillegg til 6,5 kilometer ny tofelts veg med en meter bredt midtfelt, skal det bygges gang- og sykkelveg langs dagens riksveg 7 fra Kjelds- berget og opp til Heggen skole. Om lag midtveis på strekningen skal det bygges en ny 670 meter lang tilfør- selsveg/parsell av fylkesveg173 fra dagens riksveg 7 ved Sætra bru opp til nyvegen. I den store fjellskjeringa gjen- nom Kjeldsberget skal det tas ut over 100.000 kbm stein. Dagens trasé er veldig svingete, smal og bratt og har to smale bruer der Krevende vegprosjekt: Ny rv. 7 Ramsrud-Kjeldsberget på Ringerike skal gå gjennom store leireområder. Tore større biler ikke kan møtes. Der- Gomo i Statens vegvesen ser fram til jobben som prosjektleder. (Foto: Kjell Wold) for vil ny riksveg 7 på denne strekningen både gi store fram- vingene på Ringerike blir bygd som 80km/t. Det er prosjektert to kryss I tillegg skal det bygges en over- kommelighets- og trafikksikker- tofelts veg med 3,5 meter kjørefelt- mellom dagens riksveg 7 og ny veg. gangsbru over hovedtraseen. I pro- Valgte rett: Byggeleder Leif Arne hetsgevinster. bredde, en meter bred vegskulder Et ved Ramsrud og ett ved Sætra sjektet inngår også fire kulverter. To Hafstad synes samarbeidet mel- og en meter bredt midtfelt mellom bru. Det skal bygges fire nye bruer planoverganger på jernbane blir lom entreprenørene har fungert Mange konstruksjoner kjørebanene. Fartsgrensen på strek- på til samen litt over 300 meter i erstattet med ny jernbanekulvert/ godt. (Foto: Ellinor Hansen) Riksveg 7 Ramsrud-Kjeldsbergs- ningen vil for det meste være linja, den lengste er 123 meter lang. undergang. Vegen og vi • nr. 7/09 • 4. juni 2009 9 teknologi

Vil ha mer FoU: Statens vegvesen ønsker å øke FoU-innsatsen innen drift- og vedlikehold. Pr i dag er det bare bestilt FoU-arbeid i 2 av 110 funksjonskontrakter. (Arkivfoto: Knut Opeide) Må ha mer FoU langs vegen Statens vegvesen har og vedlikehold, vil ha FoU inn i Dalane i Rogaland. I kontrakt Indre kan være med å påvirke. Jeg ønsker opplysningene blir lagt inn i en 110 funksjonskontrak- flere kontrakter. Første mål er minst Romsdal er det detaljert oppfølging årlige samlinger med bransjen for å database som Sintef har. Ved å få en i hver region. Det er Statens veg- av tilstand og innsats i vinterdriften. utveksle erfaringer og utvikle nye oversikt fra ulike parametere vet vi ter innen drift- og ved- vesen som må ta initiativet til dette, Det vil i tillegg bli satt i gang FoU- ideer sammen, sier Larsen. mer om tilstanden på vegen. Der- likehold. Bare i to av men Larsen inviterer bransjen til å arbeid på mekanisk fjerning av snø, med kan vi redusere saltforbruket komme med ideer. som er en del av etatens Salt-smart – Positive og gjøre tiltak på riktig tidspunkt. disse kontraktene er I slike kontrakter setter Statens prosjekt, opplyser Larsen. Blant dem som driver med FoU i I tillegg prøver vi ut utstyr, sier det hittil bestilt FoU- vegvesen av midler til dette, men samarbeid med Statens vegvesen Karl-Tore Gjengstø, teknisk ansvar- det er også lagt opp til at entrepre- Hva vil dere gjøre for å øke FoU- er Kolo Veidekke. I deres funk- lig for drift og vedlikehold. arbeid. nøren må gjøre en egeninnsats. innsatsen? sjonskontrakt i Indre Romsdal fra – Vi ser positivt på dette, vi ser – Den beste måten er nok å få det 2006 ligger det inne at de skal gjøre at vi har mulighet til å utvikle oss. Henriette Erken Busterud Fokus på utstyr inn i utlysningen, men det er også FoU-arbeid i forbindelse med E136 Dette er en vinn-vinn situasjon selv – De fleste fagområder innen drift- aktuelt å legge inn utvikling og i Møre- og Romsdal, en strekning om det blir litt ekstra jobb. Samar- Statens vegvesen vil ha flere entre- og vedlikehold egner seg for fors- uttesting som tilleggsarbeider i med mye næringstrafikk. beidet blir godt når vi arbeider mot prenører innen drift- og vedlike- kning. Særlig aktuelt er utprøving eksisterende kontrakter. Det er van- – Vi skal bidra til å effektivisere felles mål. I tillegg kommer den hold til å drive FoU-arbeid. og utvikling av utstyr innen vinter- skelig å beskrive FoU i detalj lang vinterdrifta langs en strekning på samfunnsnyttige gevinsten i form Øystein Larsen, som leder eta- drift, som ploger og strøapparater. tid i forvegen, og det er viktig med 12 mil. Vi kjører blant annet daglig av mindre saltbruk og bedre tra- tens kompetanseprosjekt for drift Dette gjøres nå i en kontrakt i fleksibilitet slik at entreprenørene en friksjonsbil i vintersesongen og fikksikkerhet, sier Gjengstø.

Pensjoneres etter 40 år Etter over 40 års tjeneste døgnet, blir det periodevis stillestå- stillende brannventilasjon, opp­- skal deler av ventilasjons- ende kø mot sentrum om morge- lyser prosjektleder Karsten Epland anlegget i den 2045 meter nen. Belastningen på det over 40 år i Statens vegvesen. Innkjøp av vifter lange Løvstakktunnelen gamle ventilasjonsanlegget har vært er foretatt som eget tilbud. Nå er såpass stor at tiden for lengst er selve monteringen ute på tilbuds- skiftes ut. moden for en fornyelse. regning. Det skal også gjennom- Det skal skje til sommeren, når føres trafikksikkerhetsinspeksjon Geir Brekke trafikken er på det laveste. Det blir av rv. 540 Løvstakktunnelen i år. nattarbeid fra midten av juni og ut Det har vært flere dødsulykker opp Fram til andre byggesteg på Ring- juli måned. gjennom årene, gjerne frontkolli- veg vest blir åpnet vil tunnelen ta - Vi fjerner seks av de 12 sjakt­ sjoner når en av bilene kommer all trafikken mellom Fyllingsdalen ventilatorene og setter inn seks nye over i motgående felt. I løpet av året og Bergen sentrum. Med bare en langsgående impulsvifter. Løsnin- vil det også bli montert røykdetek- Ruster opp: Tilstanden til spjeldet på en av ventilasjonsviftene fortel- tunneltube og 17.000 kjøretøyer i gen er valgt for å oppnå en tilfreds- sjonsanlegg i tunnelen. ler om forfallet i tunnelen. (Arkivfoto: Mesta) 10 Vegen og vi • nr. 7/09 • 4. juni 2009 aktuelt

Femkamp i Drammen n n Fem firmaer fighter om job- ben med utbedring av rv. 282 Hol- mestrandsveien i Drammen. Det er: Aktiv Veidrift AS: 29,3 millioner kroner, Kåre Mortensen AS: 27,4 millioner kroner, Marthinsen og Duvholt AS: 25,1 millioner kroner, Ny vegeier neste år Arne Olav Lund AS: 25,2 millioner kroner og Isaksen Entreprenør AS: 29,8 millioner kroner. (Foto: Kjell – Frå 1. januar neste år Riksvegnett 2009: Wold). blir fylkeskommunane Totalt: 27.300 kilometer den nye stor vegeiga- Stamveg: 8800 kilometer Øvrige riksveger: 18.500 kilometer ren i Noreg, sa sam- ferdselsminister Liv Riksvegnettet 1/1 2010: Totalt: 10.200 kilometer Signe Navarsete, da Om lag 17.000 kilometer ”øvrige riksveger” blir omklassifisert til fylkesveg. revidert nasjonalbud- 1350 kilometer av dagens ”øvrige riksveger” opprettholdes som riksveger sjett ble lagt fram 15. Fylkesvegnettet i 2009: mai. Totalt: 27.000 kilometer Nøkkeltall Fylkesvegnettet fra 1/1 2010: Kamp om bruvedlike- Kjell Wold 44.200 kilometer hold i Vestfold Riksvegferjesamband 2009: Fra neste årsskifte får fylkeskom- Totalt: 95 n n Fem firmaer sikler på jobben munene dermed ansvar for hele Del av stamvegnettet: 11 med bruvedlikehold i Vestfold for 44.000 kilometer med veger, mens På øvrige riksveger: 84 perioden 2009-2010. Det er Ved- det statlige vegnettet blir på om lag likeholdservice Drammen AS: 4,1 10.000 kilometer. I regjeringens Riksvegferjesamband 1/1 2010: millioner kroner, Norpox rehab AS forslag til revidert nasjonalbudsjett Totalt: 17 4,2 millioner kroner, BM Over- ble det foreslått at Fylkeskommu- Fordi 78 ferjesamband på øvrig riksvegnett blir overført til fylkeskommunen. flateteknikk AS: 5 millioner kroner, nene får 6,9 milliarder kroner 6 av dagens ferjesamband på øvrig riksvegnett skal fremdeles være statlig ansvar Multibetong AS 8,9 millioner kro- ekstra i 2010 for å ta over 17.200 ner, Mesta Drift AS: 4,1 millioner km med riksveger og 78 ferjesam- kroner. band. Fylkesvegferjesamband 2009: Totalt: 28 106 fylkesferjer Fylkesvegferjesamband 1/1 2010: Riksveg 312 utbedres Med overtagelsen av 78 riksvegfer- 106 samband, 28 samband og de 78 sambanda som blir overført n n Riksveg 312 i indre Vestfold jesamband vil det fra nyttår være mellom Hof og Tønsberg skal utbe- 106 fylkesvegferjesamband og 17 Fylkesveglengder før og etter 2010: dres på en strekning mellom Sjue riksvegferjesamband i Norge. For Fylke: Fylkesveger 2009 Øvrige riksveger som blir fv. Sum fv 2010 og Vivestad i Re kommune. Vegen å løse den oppgaven blir fylkes- Østfold: 1010km 660km 1670km skal utvides til 6,5m på hele strek- kommunene tilført midler tilsva- Akershus: 1130km 690km 1820km ningen, den skal kantforsterkes og rende det staten brukte på dette Hedmark: 2540km 1330km 3870km få siderekkverk, men også få myk- vegnettet i 2009. I tillegg er det lagt Oppland: 2080km 940km 3030km gjort sideterreng og nye skilter. inn en økning i de frie midlene til Buskerud: 1190km 610km 1800km Jobben er nå kunngjort for tilbud fylkene på 1,5 milliarder kroner, Vestfold: 700km 520km 1220km med frist før sankthans. (Foto: Kjell heter det i departementets oriente- Telemark: 1010km 780km 1790km Wold). ring. I dette beløpet inngår en mil- Aust-Agder: 1000km 540km 1540km liard kroner som regjeringen Vest-Agder: 1310km 750km 2060km foreslår for å styrke rammene til Rogaland: 1820km 670km 2490km fylkesvegene utover dagens nivå. I Hordaland: 1760km 1170km 2930km NTP er det også varslet at fylkes- Sogn og Fjordane: 1450km 1210km 2660km kommunene vil få tilgang til en Møre og Romsdal: 1770km 1320km 3090km rentekompensasjonsordning med Sør-Trøndelag: 1790km 1170km 2960km ramme på to milliarder kroner Nord-Trøndelag: 1770km 1240km 3010km årlig. Det skal også brukes 500 mil- Nordland: 2570km 1550km 4120km lioner kroner årlig på rassikring på Troms: 1730km 1180km 2910km fylkeskommunale veger. Finnmark: 630km 870km 1500km Tre vil bygge Nasjonale turistveger Fra riks til fylke: Brorparten av ferjesambandene går fra å være riksvegferjer til å bli fylkesferjer fra midtrekkverk I NTP ble det forutsatt at fylkene nyttår. (Arkivfoto: Helge Rong) n n skal finansiere prosjektene ”Nasjo- Tre firmaer kjemper om job- nale turistvegar” Men etter en hel- ramma til fylkeskommunene og er eit statleg ansvar å setje fylka i øko- ger. I tillegg fordeles 200 millioner ben med å bygge flere kilometer hetsvurdering er en kommet til at således en ytterligere styrking i for- nomisk stand til å løyse denne opp- kroner etter skjønn for å rette opp med rekkverk på E18 i Telemark Statens vegvesen skal finansiere hold til det som ble varslet i NTP. gåva, seier Navarsete. De statlige uønskede utslag av fylkesfordelinga. mellom Bamble og Kragerø på denne satsinga. Det utgjør om lag – Det er store utfordringar knytt til midlene til dette vegnettet blir for- Fylkene får i tillegg 117 millioner strekningen Riis-Auråen. Det er 100 millioner kroner årlig. Disse det vegnettet fylkeskommunane får delt etter kriterier som veglengde, kroner til flere stillinger som følge følgende entreprenører: Trygg vei midlene er ikke trukket ut fra ansvaret for. Det vil framleis vere vegstandard, befolkning og bindin- av de overførte oppgavene. AS: 14 millioner kroner, Mesta Drift AS: 10,2 millioner kroner og Veisikring AS: 13,4 millioner kro- ner. Riksveg 355 utbedres n n Handlingsprogram på Rv. 355 Krossli-Hauggrend i Handlingsprogram Fyresdal i Telemark skal utbedres 2010-2013 [2019] betydelig det neste året. Jobben som Utkast nå lyses ut består i forarbeider asfalt 18. mai 2009 høringsrunde langs eksiterende veg, sprenging av 1000 kbm fjell, 800 m grøft i løsmas- Statens vegvesens ser, 200 m fjellgrøft, 700 m grøft- kus på de fire første årene behandling, uttalelser fra fyl- rensk, 2500 m rensk av torvkant og utkast til Handlings- 2010-2013. Programmet er keskommuner, kommuner og forsterknings- og bærelag. program 2010-2013 etatens gjennomføringsplan interesseorganisasjoner samt (2019) er nå ute til for stortingsmeldingen og videre kvalitetssikring vil Sta- varsler en storstilt satsing på tens vegvesen stadfeste hand- Firkamp om ny gang/ høring med frist 26. veg og trafikk de neste lingsprogrammet 1. oktober juni. årene. 2009. og sykkelveg I perioden 18. mai til 26. Forfallet på riksvegnettet Fire firmaer vil bygge 1 km ny gang- Kjell Wold juni vil fylkeskommunene, de er anslått til om lag sju mil- og sykkelvei langs Ringveien i San- store bykommunene og andre liarder kroner. Beregning av defjord. H og K Sandnes AS: 6,1 Dette er etatens oppfølging av interessenter får mulighet til forfall er beheftet med usik- millioner kroner, Carl C Fon AS: 5,3 Foto: Knut Opeide Regjeringens St.meld. nr. 16 å uttale seg til dette utkastet kerhet. Derfor har samferd- millioner kroner, Mesta Drift AS: Oppfølging av St. meld. nr. 16 (2008-2009) Nasjonal Transportplan som til handlingsprogram. Stortin- selsdepartementet tatt initi- 6,2 millioner kroner, Marthinsen og Nasjonal Transportplan 2010-2019. ble lagt fram i mars. Hand- get behandler meldingen om ativ til en utredning for å få Duvholt AS: 5,7 millioner kroner. lingsprogrammet for Statens Nasjonal transportplan og en ny vurdering av bereg- Arbeidet skal starte i juni og være vegvesen gjelder samme tiårs Oslopakke 3 den 11. juni. På ningsmetodikken for vedlike- ferdig i november i år. periode, men med hovedfo- bakgrunn av Stortingets holdsforfallet i vegsektoren. Vegen og vi • nr. 7/09 • 4. juni 2009 11 SVV 2010 Fleksibel og framtids- rettet Ny organisasjon fra nyttår: Vegdirektøren mener Statens vegvesens nye organisering vil gjøre etaten bedre i stand til å tilpasse seg nye oppgaver. (Foto: Henriette Erken Samfe Busterud) rdse lsde A par ndr tem e br en uke tet My rg - ndi rup An – Vår nye organisagh pe- d re er et r re e on o - m uk sj g In y r la sjon skal tåle endrinfo -te nd tb e r rn i el r v a gh k e a s e n ig Staber ger i oppgaver og lt jo t e l n n e e ag in a r n f Intern l - r * g e B e re Kompetanse aktivitetsnivå. De p r t d kontroll e ra In n å la n A r e s s - e største endringene t j j r - n a o e e n f t jø o t e o l j s r k i r e e s n j m k er at vi tilpasser oss n i i s s n Veg og v n o g å g r n u p i f IKT fylkeskommunens e n e transport r g n t o t a r d ø ansvar for vegnettet e t t t U S e - h n og gjør regionene ø e j l i e n m i mer operative, sier r g e t o Trafikant l Administrativ n I o Terje Moe Gustavsen. n og kjøretøy k støtte / HR

e T VegdirektørHenriette Erken Busterud

Statens vegvesens nye organisa- sjon skal gi klarere ansvarsforde- Kommunikasjon ling mellom direktorat og Kundetjeneste regioner og legge til Region rette for nord ** samarbeid med fylkeskommu- nene. Dagens distriktskontor forsvinner. For å tilrettelegge for en god og felles vegadministra- Region øst sjon opprettesRegion det fylkesenheter midt for å ivareta oppgavene med riks- og fylkesveger. Region sør Region– Vi vest skal utvikle en organisa- sjon som er i god stand til å møte framtidas utfordringer. Jeg er opptatt av at vi skal utvikle etats- * • Virksomhetsstyring re kulturen og bli mer tydelig,ke og • NTP, handlingsprogram og budsjett edd bru Utøvenhetligende l på de områderelt hvor det • Internasjonal virksomhet Enk er viktig. Vi skal - utvikle kunn- (Illustrasjon: Jon Opseth, Landsdekkende Grafisk senter) Kom pper mune ergru ** Her inngår også stabsfunksjon r - Fylkeskommunskapsbedriftener - Bruk Statens vegvesen der vi sikrer gode og attraktive på kommunikasjonsområdet på kompetansemiljø. etatsnivå Fagforeningene: mener trekker etaten i retning av Vi skal også være en god tje- NB: Endelige navn på enheter er en konsernmodell de ikke liker. nesteleverandør som løser opp- ikke bestemt Parat synes tempoet i proses- gavene våre godt og effektivt, sier God prosess, men råkjør sen har vært i kjappeste laget og vegdirektør Terje Moe Gustav- at det kan synes som om ny orga- sen. Prosessen med SVV 2010 sak den nye modellen som fore- nisasjon forskutteres mange steder enklere å tilpasse bemanningen har så langt vært god og slås fra neste år. før saken er avgjort. Parat forven- Hvordan vil andre merke omor- i perioder. Et annet mål er at ryddig, men kanskje gått Tekna er usikker på om eta- ter at organisasjonene tas med på ganiseringa? entreprenørene skal oppleve oss litt i overkant fort. tens samfunnsansvar er ivaretatt råd gjennom hele end-ringspro- – På trafikant- og kjøretøysida vil som bedre kjøpere, og at vi godt nok i den nye modellen. sessen og gis reell mulighet til å brukerne våre merke at vi får bidrar til å effektivisere og utvi- De savner en samfunnsenhet påvirke løsningene. FLT deler bedre nettjenester. Vi legger opp kle arbeidet slik at det blir mer Kjell Wold både i vegdirektoratet og regio- ledelsens og omorganiseringens til at det skal bli bedre samspill veg for pengene. Men, under- nene til å ivareta etatens sektor- mål om å effektivisere etaten. Mye mellom kommunikasjon og streker vegdirektøren, ny orga- Det er blant hovedkonklusjo- ansvar. De mener også at godt arbeid er utført av gruppene nasjonale kundetjenester og har nisasjon løser ikke alle utford- nene i de høringsuttalelsene de oppdragsfinansiering av ressur- så langt og FLT er tilfreds med at derfor foreslått å samle disse mil- ringene våre. Dette er bare største fagforeningene i Statens senheten er en hemsko for god omorganiseringen ikke har som jøene i en ny enhet. På trafikk- rammeverket. Vi må hele tida vegvesen har levert fram til mai utnyttelse av kompetansen og mål å nedbemanne. De mener det stasjonene er håpet å få en bedre jobbe med å bedre etatskulturen, i år. Foreningene er også tilfreds ønsker isteden en bevilgnings- er viktig å styrke de administra- og likere behandling av brukerne. ledelsen, styringssystemene og med den involvering og enga- finansiering. Tekna stiller også tive støttefunksjonene både i veg- For eksempel vil færre enheter så videre. Og ikke minst skal sjement som er vist i prosessen spørsmål ved sentraliseringen direktoratet, regionene og gjøre det enklere å avvikle køer miljø- og trafikksikkerhet gjen- fra alle parter og støtter i hoved- av kommunikasjon som de distriktene. ved trafikkstasjoner siden det blir nomsyre alt vi gjør. 12 Vegen og vi • nr. 7/09 • 4. juni 2009 SVV 2010 Samler fagmiljø i nasjonale enheter – For å oppnå bedre som regionene kan dra nytte av når – Viktig tilrettelegger etaten skal stille til rådighet en resultater og jobbe felles vegadministrasjon for stat mer effektivt vil vi og fylker. Hovedoppgaver for enheten vil være å sette i gang samle en del fagmil- forskning og utviklingsprogram- jøer i nasjonale enhe- mer i og utenfor etaten, utvikle ny kunnskap og formidle erfarin- ter, sier Turid Stubø ger. Johnsen som har ledet Kommunikasjon/ for fylkeskommunene arbeidet med omorga- kundetjenester niseringen. – Kommunikasjon blir viktigere og viktigere. Derfor ønsker vi å samle de som jobber med kom- Tettere samarbeid og følje som vegeier formidabelt. region har hun gode erfaringer Henriette Erken Busterud munikasjon og kundetjenester i viktigere tilretteleg- Samtidig ser jeg at fylkeskommu- med samarbeidet med alle de tre en enhet. Dette mener vi kan gi nene er veldig opptatt av og enga- fylkeskommunene i Møre og – Faglige hensyn har veid tungt når synergieffekter. Å framstå som en gerfunksjon. Det er sjert i veg- og samferdselsspørsmål. Romsdal, Sør- og Nord-Trønde- vi foreslår å samle viktige fagmiljø mer helhetlig og profesjonell etat noen av hovedutfor- Derfor må vi legge opp til at vi lag. i en enhet. Kompetanseenheten vil overfor brukere i alle kanaler er løser de nye utfordringene på best trolig bestå av medarbeidere som viktig for omdømmet vårt, sier dringene Statens veg- mulig effektiv og god måte, slik at Hele regionen bak jobber med teknologi, trafikksik- Stubø Johnsen. vesen får overfor forvaltningsreformen blir en suk- At det blir store forandringer og kerhet, ITS og miljø. Bakgrunnen sess, sier Brendskag Lied. Hun tror mange utfordringer legger hun er at vi vil sikre solid faglig utvik- Samler IKT fylkeskommunene når det stiller nye krav til oss som etat likevel ikke skjul på. ling og robuste og spennende fag- Også IKT foreslås samlet i en Forvaltningsreformen både i forhold til kapasitet, faglig- – Ta for eksempel Nord-Trøn- miljø på høyt nivå, som er ønskelig enhet. het og kanskje tempo. delag der vi i år omsetter om lag å holde samlet på nasjonalt nivå, Det er ønske om å samle det trer i kraft i 2010. 500 millioner kroner til veger. Av og som skal samarbeide med alle faglige og administrative ansvaret Tydeligere etat dette går 400 millioner kroner til regioner, sier Stubø Johnsen for etatens IKT. Det skal gi en Kjell Wold – Fylkeskommunene har erfarings- dagens stam- og riksvegnett, mens bedre overordnet styring av IKT messig en kortere beslutningsveg om lag 100 millioner kroner går til Styrker kompetansen og bedre ressursbruk. Det tror regionvegsjef i Region og vi vil nok se nye og kreative fylkesvegnettet. Neste år blir dette Enheten vil ha verdifull kompe- – Med en sånn enhet blir det midt, Berit Brendskag Lied, som løsninger i tida som kommer. Det forholdet omtrent stikk motsatt. tanse når NTP og handlingspro- også mindre byråkrati og admi- både er spent, men som også ser blir spennende også for Statens Da rår fylkene over nær 4/5 av gram skal utarbeides, når sektor- nistrasjon. Det legges opp til at fram til et tettere samarbeid mel- vegvesen, tror regionvegsjefen. vegbudsjettet. For fylkeskommu- ansvar skal utøves og i sam- de som i dag jobber på IT-sida i lom Statens vegvesen og fylkes- – Og det krever et tydeligere nene er det da viktig å vite at vi arbeidsprosjekt mellom kommuner, regionene og Vegdirektoratet skal kommunene fra nyttår av. vegvesen, der vi gir gode faglige stiller med mer enn bare fylkesen- fylkeskommuner og stat. Innenfor jobbe i denne enheten, sier Stubø råd, men at vi også må være lyd- hetene som rådgivere og tilrette- enheten vil det finnes kompetanse Johnsen. Nye krav høre for fylkeskommunenes inn- leggere. Vi stiller med hele – Jeg har inntrykk av at fylkeskom- spill og forventninger. Jeg tror på regionorganisasjonen. Derfor tror munene hilser det nye og tettere en god dialog med fylkene, der vi jeg at vi skal klare den utfordrin- FAKTA samarbeidet med vår etat velkom- stiller med en sterk regionorgani- gen disse endringene vil gi, sier men, selv om de kanskje er litt sasjon som støtteapparat, sier regionvegsjef Berit Brendskag Hovedtrekk ved forslag til ny organisasjon skremt over at de øker sin porte- Brendskag Lied. Fra sin egen Lied. • Distriktskontor blir borte til fordel for fylkesenheter som skal legge til rette for felles vegadministrasjon. • Trafikant- og kjøretøy blir egne enheter på regionnivå • IKT samles i en nasjonal enhet • Kompetanse innen teknologi, trafikksikkerhet, ITS og miljø samles i nasjonal enhet • Kommunikasjon/kundetjenester samles i en nasjonal enhet • HR/personal/administrative støttefunksjoner samles på etatsnivå • Enhetene Veg og transport og Trafikant og kjøretøy i Veg- direktoratet får ansvar for forvaltnings- og myndighetsopp- gaver • Vegdirektør får egen styringsstab Forslag til ny organisasjon behandles på hovedavtale- møtet 12. juni. Fylkesenheter ”erstatter” distrikt

Dagens 30 distrikter på dette er faglige innspill til bud- ”erstattes” med en fylke- sjettarbeidet i fylket, og utarbei- senhet i hvert fylke som delse av fylkesvise handlings- skal legge til rette for fel- program. Fylkesenheten vil sikre rådgi- les administrasjon av riks- ving når bompengeprosjekter og fylkesvegnettet. utredes, og bidra med innspill til kommunenes og fylkeskommu- Henriette Erken Busterud nens arbeid med trafikksikkerhet og miljø. Fylkesenheten skal ivareta regio- – Her kan fylkesenhetene nens ansvar for drift, vedlikehold bruke kompetanse både fra res- og investeringer på fylkesvegnet- sursenheten i regionen og den tet og det som er igjen av riksveg- nasjonale kompetanseenheten, nettet. Det er lagt opp til at dagens sier Turid Stubø Johnsen. oppgaver i distriktene knyttet til Hun opplyser at hver fylkesen- forvaltnings- og byggherreoppga- het får en leder som fylkeskom- ver tillegges denne enheten. munen skal forholde seg til. Denne lederen og to-tre rådgivere Skal gi råd og innspill skal ha kontorplass nær fylkesad- Det er fylkespolitikerne som skal ministrasjonen. Disse vil ha et ta alle beslutninger i forhold til særlig ansvar for å sikre overord- fylkesvegene, men Statens vegve- net planlegging og løpende kon- sens regioner skal stille med kom- takt med fylkeskommunen i Har trua: Regionvegsjef Berit Brendskag Lied tror den nye organisasjonsmodellen er godt tilpasset tiden petanse. Fylkesenhetene skal sikre forhold til forvaltningen og utvik- som kommer etter årsskiftet. (Foto: Eivind Sperre Austnes). at regionen bidrar med gode lingen av fylkesvegene og riksve- beslutningsgrunnlag. Eksempler gene i fylket. Vegen og vi • nr. 7/09 • 4. juni 2009 13 SVV 2010 Økt fokus på trafikk- – Viktig tilrettelegger sikkerhet og miljø for fylkeskommunene

Tettere samarbeid: Mer fokus på miljø, lover utbyggingsdirektør i Statens vegvesen, Lars Aksnes. (Foto: Knut Opeide).

– Samkjørt vegadmi- miljø. Både i NTP og Handlings- nistrasjon mellom programmet varsles også økt sat- sing på disse feltene slik at vi får Statens vegvesen og enda større drahjelp også på den fylkeskommunene fra måten, sier Aksnes. Han tror også fylkenes samferdselsutvalg og fyl- 2010 har som mål å kestrafikksikkerhetsutvalgene øke fokuset på trafikk- (FTU) vil øke det politiske trykket mot trafikksikkerhet og miljø som sikkerhet og miljø. satsingsområder.

Kjell Wold Nærmere – En tredje ting som vil dra i Det mener utbyggingsdirektør samme retning er at fylkeskom- Lars Aksnes i Statens vegvesen munene også kommer tettere inn Vegdirektoratet blir ett av resulta- både i planleggingen av nye veg- tene av Forvaltningsreformen fra prosjekter og i utviklingen av en kommende årsskifte. Tettere sam- rekke vegpakker for de store arbeid med fylkene vil øke Vegve- byområdene der trafikksikkerhet- senets rådgiverfunksjon og styrke og miljøtemaene flagges høyt, sier kompetansen innenfor disse fag- utbyggingsdirektøren. Han tror ts feltene når fylkeskommunene får og miljø vil få samme økte fokus betydelig større ansvar og aktivitet også i fylkeskommunenes ansvar på vegsiden. for drift og vedlikehold. Det kom- binert med generelt økt samfunns- Knyttes nærmere fokus på trafikksikkerhet og miljø – Fylkenes økte betydning som gjør at Lars Aksnes i Statens veg- vegforvalter knytter dem og oss vesen har stor tro på at det tettere mye nærmere sammen og gir samarbeidet mellom etaten og fyl- større påvirkningsmuligheter til å kene vil gi positive utslag på tra- øke fokuset på trafikksikkerhet og fikksikkerhet- og miljøsiden. Sektoransvaret blir som før

Statens vegvesen har sen ikke bare har ett sektoransvar, samme sektoransvar men flere. etter at fylkeskommunene – Vi har i dag sektoransvar på flere felt, og ansvarsområdet har overtar deler av vegnet- stor spennvidde. På noen områder tet. har vi først og fremst en pådriver- rolle for å nå felles mål sammen Henriette Erken Busterud med andre aktører. På andre områder har vi også myndighet over virkemidler. – Sjøl om vi ikke råder over verk- Statens vegvesen har sektoran- tøykassa som kan brukes på fyl- svar for trafikksikkerhet, kollek- kesvegene, skal vi ha en faglig tivtransport, universell utforming, pådriverrolle overfor fylkeskom- miljø, sykkel, Forskning og utvik- munene. Vi skal komme med ling (FoU) innenfor vegsektoren, forslag og råd til hva som bør gjø- intelligente transportsystemer res, men det er fylkespolitikerne (ITS). som skal beslutte, understreker Statens vegvesen har også vegdirektør Terje Moe Gustav- overordnet ansvar for standardi- sen. sering gjennom håndbøker, nor- Han påpeker at Statens vegve- maler og forskrifter. 14 Vegen og vi • nr. 7/09 • 4. juni 2009 miljø

Fire på g/s-jobb ved Sju vil byggje ferjekai Eidsfoss Kollektivselskap n n Det har meldt seg sju entrepre- nes på 32,9 millionar kroner. Nærast n n Fire tilbydere kjemper om job- n n Fylkesmann Matz Sandman fore- nørar med tilbod på bygging av kjem Oppedal & Sønner, Lofthus ben med bygging av 900 meter gang- slår å danne Buskerud Kollektivtrafikk Årsnes ferjekai med tilførselsvegar med 34,7 millionar kroner. Vidare og sykkelveg på rv. 35 ved Orevika sammen med Drammen, Ringerike i Kvinnherad i Hordaland. Kaien kjem AG-gruppa 35,3 millionar kr., - Hesthammer nord for Eidsfoss i og Kongsberg. Han vil også si opp skal byggjast ved eit tomt industri- Byggekompaniet 35,3 millionar Vestfold. Jobben omfatter også veg­ avtalen med Vestviken Kollektivtrafikk område (biletet), og vil gi ei innkor- (knapt over AF), Skanska 35,4 mil- utretting og VA-arbeider. Tilbyderne AS. Sandman ønsker å øke kollek­tiv­ ting av dagens ferjesamband på rv. lionar, Mesta 36,8 millionar og til er: Mesta AS: 19 mill. kroner, O og trafikkandel­en i byområdene. For å nå 48 Løfallstrand.Gjermundshamn. slutt Veidekke Entreprenør med eit T Wiike AS: 23,2 mill. kroner, Arne målet mener Sandman det er nødven- Lågaste bodet kjem frå Gunnar Røs- tilbod på 42,3 millionar kroner. Olav Lund AS: 23,2 mill. kroner og dig med formalisert samarbeid mel- seland Entrepenørforretning, Hus- (Foto: Geir Brekke) Carl C Fon AS: 24,9 mill. kroner. lom fylket og kommunen. Sykkelglede (Foto: 00046276 og 77) til de tusen hjem Støyskjerm med I disse dager dumper magasinet ”Sykkelglede” ned i postkassene til alle husstander i byer og tett- steder i hele Region sør. Hensikten med magasinet fuglestriper er å skape begeistring for sykling. På ny E18 Langåker-

Helge Rong Bommestad i Vestfold, som åpner før sankt- – Har du lagt merke til at du blir hans i år, tas nye og glad når du sykler? Under sykkel- turen frigjøres kroppens eget vel- mer fuglevennlige lyst- og overskuddshormon, støyskjermer i bruk. endorfiner. Du blir i godt humør og får overskudd, sprudler Signe Gunn Myre, som har hatt ansvaret Kjell Wold for magasinet. – Er det om å gjøre å komme – Støyskjermer generelt og gjen- fortest mulig fram, så velger du nomsiktige støyskjermer i for kanskje ikke å sykle. Men, ser du eksempel pleksiglass spesielt, utgjør derimot på reisetid som god en barriere for dyr og er ofte et kol- mosjon og fin avkopling, så seiler lisjonsobjekt for fugl i særdeleshet, sykkelen opp som en klar favoritt. forteller byggeleder Grethe Bodholt Dårlig tid er og blir dårlig tid, mens i Statens vegvesen. god tid er god tid, humrer Myre. Hittil har det vært forsøkt å klis- På sykkelsetet kommer du tet- tre på silhuetter av rovfugl på tere på livet. Du bruker sansene på enkelte gjennomsiktige støyskjer- en helt annen måte enn i bil. Når mer for å hindre påkjørsel av fugl, du sykler kjenner du virkelig at du men uten særlig hell. lever. –Denne sykkelgleden ønsker vi Redusert virkning å formidle gjennom sykkelmagasi- For å redusere dette fugleproblemet net vårt. Målet er å inspirere til en blir lengre strekninger med gjen- gladere hverdag, kvitrer Myre! nomsiktige støyskjermer i såkalt – Sykkelbysatsingen i Region polykarbonatmateriale på E18 sør har vært en suksess. Vi kan vise Langåker-Bommestad nå merket til en markert økning i sykkelbru- med loddrette hvite striper. Dette ken. Magasinet Sykkelglede er et gjøres i henhold til nye regler i ledd i dette arbeidet, forteller Håndbok 242. Myre. Lignende tiltak har vært utprøvd Ansvarlig utgiver for Syk- med hell i Sveits. Undersøkelser fra kelglede er Statens vegvesen Region alpelandet viser at andelen fugl sør i samarbeid med sykkelbyene som fløy på gjennomsiktige støys-

Kongsberg, Notodden, Sandefjord,OFFENTLIG INFORMASJONkjermer ble redusert med 80 pro- Grimstad og Mandal. sent etter at skjermene ble merket med striper. I tillegg til problemet med fugledød er gjennomsiktige støyskjermer tradisjonelt noe dyrere enn andre støyskjermer og krever mer vedlikehold. Utsyn og barriere Støyskjermer langs veger brukes for det meste i tettbygde strøk. I de senere årene har det også blitt mer og mer vanlig i landlige strøk for å skjerme enkelthus og nærliggende boligfelt. Noen støyskjermer er ugjenn- omsiktige, mens andre har større eller mindre innslag av glass eller gjennomsiktig plastmateriale. De siste brukes for å gi de reisende mulighet til utsyn, men også for å dempe den visuelle barriereeffekten av støyskjermene. Striper mot fugl: Nye støyskjermer med striper på pleksiglass skal redusere problemet med ”påkjørsel” av glede fugl, forteller byggeleder Grethe Bodholt i Statens vegvesen. Det er satt opp vel to kilometer nye skjermer på nye Variasjon E18 i Vestfold. (Foto: Kjell Wold) 1 Sy kkel For at effekten av de nye støyskjer- mene med fuglestriper skal ha best På Langåker-Bommestad skal det i 1,2 kilometer med treskjermer på er kryssende viltkorridorer eller Stort opplag: Magasinet ”Syk- mulig effekt må de ikke settes opp alt settes opp 1,96 km med polykar- betongmur på det nye vegprosjektet skogsområder ved eller under bru- kelglede” spres i hele Region Sør i i nærhetene av trær eller busker, bonat støyskjermer. De er 1,8 meter og 612 meter med treskjerm uten ene. Noen steder skiftes det også et opplag på 300 000 eksemplarer. fordi det øker risikoen for at fugl høye og står på betongmurer som betongmur langs den nye E18. Tre- mellom treverk og polykarbonat for (Illustrasjon: Knut Vedeld Hovde) flyr i skjermene. er 0,85 meter høye. I tillegg er det skjermene er stort sett brukt der det å ha variasjon. Vegen og vi • nr. 7/09 • 4. juni 2009 15 miljø

Veritasbuss: DNV på Høvik har blant annet egne tilbringer busser og gir tilskudd på inntil 10.000 kroner til miljøvennlig transport. Med dette har de klart å redusere bilbruken til og fra jobb med 10 prosent. (Foto: Nina Rangøy,DNV) Veritas gir grønne tilskudd Veritas på Høvik ligger ske Veritas) på Høvik har rundt – Vi ønsker å bistå våre ansatte med med litt endring i hva en kan søke det er mulig å få hjelp til reparasjo- ikke bare flott til i det 1800 ansatte. Det tar rundt 20 miljøtiltak privat også. Derfor har om midler til. ner og vedlikehold minutter å gå fra nærmeste togsta- vi et miljøfond på 40 millioner kro- – For 2008 ble det registrert nær- grønne, der er de også sjon og 10 min fra nærmeste buss- ner, som våre nesten 9000 ansatte 400 på tilbringerbuss mere 170.000 km i vår interne syk- opptatt av at deres holdeplass. Tidligere var det rundt over hele verden kan søke om til- – For å redusere bilbruken utvidet keldatabase, men det antas at det 70 prosent av de ansatte som kjørte skudd fra. I fjor kunne ansatte i vi også ordningen med tilbringer- virkelige tallet er en god del høyere, ansatte har et grønt bil til jobben der det er gratis å par- Norge søke om tilskudd på inntil buss. Vi har busser til og fra Sand- ettersom det ofte er de mest ihuga privatliv: Ansatte kan kere. 10.000 kroner, til alt fra miljøvenn- vika og Skøyen stasjon som jevnlig syklistene som legger inn data. For lig bil, sykkel og månedskort til brukes av over 400 ansatte. Dette 2009 støttes bruk av sykkel med søke om tilskudd på Miljøfond på 40 millioner energitiltak hjemme som varme- er ikke et skattepliktig gode, men 5.000 kroner hvis en bruker sykkel inntil 10.000 kroner til Høsten 2007 ble det besluttet å sette pumpe. Halvparten søkte, og alle vi må ha en registreringsordning, mer enn 40 dager. Beløpet er 10.000 i gang tiltak for å redusere bilbru- fikk, forteller Christopher Gar- opplyser Garmann, og legger til at kroner hvis en sykler mer enn 80 alt fra sykkel til el-bil. ken - et av flere miljøtiltak. Et halvt mann, prosjektleder for miljøsty- de også utvikler et haiketorg, og har dager eller 800 km. år senere var målet om å redusere ringssystemet i DNV i Norge. 5 el-biler som er mye i bruk. – Det blir interessant å se om Henriette Erken Busterud bilbruken med 10 prosent bestemt Tilskuddet blir lagt direkte på totalt antall kilometer nå vil øke fra og tiltak satt i verk. Og nå, to år inntekten, slik at det må skattes av Lønnsomt å sykle tidligere års registreringer, sier Gar- Hovedkontoret til DNV (Det Nor- etter, er målet nådd. beløpet. Ordningen videreføres i år, Nye garderober åpner nå i mai, og mann. Vurderer ulike stimuli Foreløpig er det få arbeids- de store byene må ned, og Statens Bordal i Vegdirektoratet. Der har de steder i Statens vegvesen vegvesen bruker mange millioner blant annet også satt opp en skjerm som har konkrete tiltak på tiltak som skal få flere til å reise som viser alle avgangstider for tog som skal få flere til å reise med buss, bane og sykkel generelt. og bane i resepsjonen og innendørs Men det skal også være fokus internt sykkelparkering. kollektivt til og fra jobb, på tiltak for å redusere andelen som – Vi vil blant annet vurdere å ha men det arbeides med bruker bil til arbeidsreiser. et pilotprosjekt med subsidiering av saken. – Vi vurderer ulike tiltak for å månedskort for å se om det har den stimulere flere til å reise kollektivt ønskede effekten. Region øst har Henriette Erken Busterud og lager nå en plan som vi vil meldt sin interesse for eventuelt å fremme for etatsledelsen. Vi har være med i et slik prøveprosjekt. I fjor la Regjeringen fram sine kli- blant annet utredet de skattemessige Bordal understreker at sponsing mahandlingsplaner. Transport og konsekvensene ved å subsidiere av månedskort er mest aktuelt i byer bil, inklusive tjenestereiser er prio- månedskort. Det kan virke som en med et godt kollektivtilbud. Ulike riterte områder og statlige virksom- gulrot for å få flere til å kjøre kol- virkemidler må vurderes alt etter Vurderer tiltak: Vegdirektoratet ser på tiltak som skal få flere til å heter skal gå foran med et godt lektivt, sjøl om det må beskattes, forholdene på de ulike arbeidsste- reise kollektivt. Et pilotprosjekt med sponsing av månedskort er noe av eksempel. Veksten i biltrafikken i sier administrasjonsdirektør Jane dene til Statens vegvesen. det de vurderer. (Foto: Henriette Erken Busterud) 16 Vegen og vi • nr. 7/09 • 4. juni 2009 LANDET RUNDT

Studentbesøk fra Luleå bodø I forbindelse med at Res- har de tidligere reist helt til Stock- sursavdelingen har etablert gode holm. Siden det er fritt for vegtun- relasjoner til studenter og ansatte ved neler i Nord-Sverige, var Region nord Luleå Tekniska Universitet var det raske med å invitere dem vestover. nylig besøk av 58 studenter og 2 Hensikten er tosidig; både omdøm- lærere. Besøket ble gjennomført som mebygging og framtidig rekruttering. en del av faget ”Berganleggningstek- De fikk i løpet av to dager, 4. - 5. mai, n i k”. med seg et omfattende program. For å besøke/ befare tunnelanlegg (Foto: Viggo Aronsen)

Folkefest da E16 åpnet oslo Skui-folk møtte mann- vær fikk han æren av å foreta sterke opp i regnværet da nye E16 åpningen. I sin gamle trasé var E16 mellom Wøyen og Bjørum ble åpnet. ulykkesbelastet med 86 ulykker med I bryllup betyr det lykke med regn personskade siste ti år. i sløret, humret regionvegsjef Sidsel – Trafikksikkerhet er den aller Sandelien. viktigste grunnen til at dette er en – E16 er en stamveg, og en av gledens dag, understreket Sidsel Haakon og Henning dem som er i dårligst forfatning, Sandelien. Den nye strekningen får men også en av dem som skal få en trafikk på om lag 10.000 biler i store forbedringer, ifølge statssekre- døgnet, mens dagens vei får en dag- tær Geir Pollestad i Samferdselsde- lig trafikk på 1000 til 4000 biler. på hydrogen partementet. I statsrådens sykefra-­ (Foto: Kjell Solem)

lier Like før nasjonaldagen genpumpe på Statoil ved E18 i hydrogen og el-biler, der Kron- kastet HM Kronprins Haakon og Lier. prinsen deltok som sjåfør med rallykong Henning Solberg glans For samtidig med åpningen av selveste rallykong Solberg som over samferdselsministerens lan- den nye hydrogenstasjonen kartleser ved sin side. (Foto: Bente sering av Buskeruds første hydro- pågikk et spesielt miljørally for Espeseth)

Flytter strandsonen Kollektiv-nytt sogn Det skal satsast meir på STJØRDAL Strandsonen ved det bra ut, men helheten er viktig, kollektivtrafikk, også i distrikta. Halsøen i Stjørdal er i ferd med å bli så det blir spennende å se det fer- Vestlandet blir med på satsinga, flyttet lenger ut i Trondheimsfjorden. dige resultatet. ikkje minst er skiltinga blitt betre Bunnmassene blir tatt vekk og lagret, Det sier Per Gustav Thingstad, no. Det er viktig med god rettleiing før de blir lagt tilbake oppå fyllmasser ornitolog ved Vitenskapsmuseet til potensielle busspassasjerar. som et puslespill. Det er et pilotpro- ved NTNU. Han har hatt en tett I situasjonen som her er fanga sjekt, og derfor er det ekstra spen- dialog med Statens vegvesen under opp skulle det ikkje vere lett å trå nende å se om det blir vellykket. hele planleggingen for å gi gode råd feil for dei som vil fylgje bussen – Når strandsonen først skulle om hvordan man kan ta vare på vidare frå eitt av knutepunkta i flyttes så ville vi at det skulle gjøres fuglene i strandsonen. (Foto: Sogn og Fjordane. (Foto: Jon A. på en best mulig måte. Så langt ser Ellinor Hansen) Lien) Vegen og vi • nr. 7/09 • 4. juni 2009 17 LANDET RUNDT

Bruåpning for morgenfugler kongsberg Den skal tidlig stå sør for sentrum av sølvbyen. Da opp som vil få med seg den offisi- kan enda flere hundre av byens elle bruåpningen i Sellikdalen på mange syklister ta snarveien til Kongsberg tirsdag 16. juni. Alt jobben ved Kongsberg nærings- klokka kvart på sju om morgenen park og byggeleder Odd Gulaker klippes snora for den 100 meter i Statens vegvesen (bildet) tilfreds lange takoverbygde trebrua for avslutte jobben. syklister og fotgjengere over Lågen (Foto: Kjell Wold)

Alle gode ting er tre andebu Norske stedsnavn kan Lakskjønn på hele tre forskjellige være både til glede og besvær.Også måter. Lakstjønn og Laksetjønn er for Statens vegvesen. I Andebu de to andre skrivemåtene på gule kommune i Vestfold har det lille vegskilt. Vegen og vi har tatt saken stedet Lakskjønn langt nord i kom- og sjekket med Andebu kommune. munen i alle fall gitt en del utfor- Der bekreftes det at riktig skrive- dringer for gule skiltmakere de måte vedtatt i år 2000 er Lakskjønn seneste årene. For i en omkrets av og intet annet. Verken e eller t er noen få kilometer skrives stedet altså riktig, kjære skiltmakere. Idyllen ventar ved fjorden VAKSDAL : Mai er månaden då Slik er det iallfall på den idylliske den nede ved Bolstadfjorden, Statens vegvesen endeleg fjernar kvileplassen Furnestreet, som ligg mens stamvegtrafikantane jagar stengekrossane på rasteplasskilta langs E16, hovudåra mellom Oslo gjennom tunnelane. (Foto: Geir langs vegnettet. og Bergen. Her kan du nyte fre- Brekke)

Soldatsikkerhet hunderfossen Forsvaret dri- Kontrakt: Regionvegsjef Berit Brendskag Lied og regiondirektør Håkon ver et aktivt trafikksikkerhetsar- Tjomsland i NCC Construction AS undertegnet kontrakten på rehabilite- beid blant sine soldater og siste ringa av Freifjordtunnelen. Byggeleder Jon Magne Frisvoll (bak t.v.) og tilskudd er en avtale med Statens prosjektleder Per Bjørn Gjelsten i Statens vegvesen, distriktssjef Knut vegvesen om regulære besøk ved Liavåg og prosjektsjef Axel B. Olsen i NCC Construction AS. (Foto: Reidun etatens trafikksikkerhetssenter ved Øverland) Vegmuseet. ‑ Vernepliktige fra Rena, Ter- ningmoen og Jørstadmoen skal Signerte kontrakt tilbringe en halv dag hos oss og det ser vi frem til, sier Åsmund Johan- molde Det er entreprenørfir- kontrakten på rehabiliteringsarbei- nes Sletten ved senteret. Magnus maet NCC Construction AS som det. Andreas Myrtveit var med i den skal rehabilitere Freifjordtunnelen - Rehabiliteringa av Freifjord- første gruppen og får her instruk- på riksveg 70. Tirsdag 19. mai skrev tunnelen starter opp i august, og sjon i sikring i bil av Vegvesenets regionvegsjef Berit Brendskag Lied skal etter planen være ferdig i Kai Mathisen. (Foto: Einar og regiondirektør Håkon Tjoms- desember 2010, forteller prosjekt- Søberg) land i NCC Construction AS under leder Per Bjørn Gjelsten. 18 Vegen og vi • nr. 7/09 • 4. juni 2009 reportasje Miljøbilene kommer – Skal vi klare å opp- fylle klimamålene våre må vi få flere nullut- slipps- og lavutslipps- biler ut på vegene.

Håkon Aurlien

Nytt bomselskap Det sa samferdselsminister Liv Signe n n Telemark fylkeskommune har Navarsete da hun besøkte den inter- MANGE TEKNIKKER sammen med åtte kommuner i nasjonale elbilkonferansen i Stavan- Rafinering: Tradisjonelle forbren- Øvre Telemark vedtatt å danne et ger. Her kunne hun ta øyesyn det ningsmotorer utnytter rundt 1/3 bomselskap for utbygging av vegen beste som er på markedet. av energien til fremdrift mens E134 og rv. 36 i nordfylket. De åtte Regjeringens mål er at gjennom- resten går tapt som varme. Løs- kommunene som deltar er Nome, snittlig klimagassutslipp fra nye ningen kan være å få dem til å gå Kviteseid, Hjartdal, Seljord, Tokke, personbiler skal reduseres til 120 g/ på fornybare drivstoffer, f.eks bio- Bø, Sauherad og Vinje. De første km innen 2012. gass eller etanol, eller å utbytte vegprosjektene kan komme i gang Samferdselsministeren poeng­ drivstoffet bedre. i 2013. Antenneinnkreving trolig terer at det ikke er bilen i seg selv El-drift: Ladet med vannkraft, fra 2015. (Foto: Kjell Wold) som forurenser, derimot bruken av som står for 95% av elforbruket i fossilt organiske drivstoff. Derfor Norge, er elbilene helt uten CO2- må forbruket ned, ved å utnytte utslipp. Elbilene har vært i mar- Citisense 09 drivstoffet bedre og ved å gå over til n n kedet lenge men er små i størrelse Skandinavias viktigste møte- fornybare energikilder. Hun har og har hatt liten rekkevidde fordi plass for framtidens by- og vært spesielt opptatt av å fremme det har krevd mye å dra med seg næringsutvikling, Citisense 09 elbiler fordi de er svært energief- tunge batterier. Nye batterityper arrangeres i Sandefjord mandag 22. fektive, og fordi de har null utslipp gir nå økt rekkevidde og derfor og tirsdag 23. juni. Statens vegve- av CO2 når strømmen kommer fra kommer nå en rekke nye biler av sen er igjen sterkt med i arrangør- vannkraft. Elbiler med litiumbat- denne typen. feltet og håper å gjenta suksessen terier og hjelpemotorer kan redusere Hybrid: Drivstoffet utnyttes bedre fra Larvik i fjor. Konferansen byr energibruken i den norske bilparken ved å koble forbrenningsmotoren også i år på et vel av kjente nasjo- og dermed klimagassutslippene. til en generator/motor og å mel- nale og internasjonale foredrags- lomlagre energi som ikke går ut holdere. Vegdirektøren er Støtte til kjøp på vegen i et lite batteri. selvskreven bidragsyter sammen Skjebnen til den finanskrise-ram- Plug-in-hybrid: Hybridbiler med med to ministere Navarsete/Sol- mede norske bilprodusenten Think større batteri, som også kan lades heim. var et hett tema ved konferansen. fra nettet. Toyota mener batteri- Statsråden kunne ikke love støtte da kapasitet for 10 kilometers kjøring andre departementer styrer ordnin- er tilstrekkelig, GM at kapasiteten Tysk vegbesøk gene for å hjelpe industri som er n n bør holde til 60 km kjøring før En stor delegasjon tyske veg- rammet av krisen. Realiteten er nå bensinmotoren slår inn. ingeniør kommer i juni på nytt at ingen løsning er i sikte slik at Hydrogen: Hydrogen har høy besøk til Norge og Statens vegve- fabrikken kan få kjøpt inn deler. energitetthet og kan sammen med sen. Fra 16. til 26. juni skal de tur- Tross bestillinger på over 2500 biler en brenselscelle erstatte batte- : Petter Smebye, direktør i GM Norge, mener Opel Ampera blir nere store deler av Sør-Norge etter er de ansatte ved fabrikken i Aur- Verdensbil rier i en elbil. Ulempen er at frem- viktig når den kommer på markedet i Norge om to år, et år etter lansering at de blir ønsket velkommen av skog fortsatt permittert. stilling av hydrogen er svært som Chevrolet Volt i USA. (Foto: Håkon Aurlien) trafikkdirektør Kjell Bjørvig i Veg- –Vi har et ønske om å komme i energikrevende. Hydrogen kan direktoratet 16. juni. Reiseruten er gang igjen i Norge men må se i også være drivstoff i en forbren- Oslo-Drammen-Kongsberg-Nu- øynene at rammebetingelsene er en snarvei når de nå etablerer seg som rier. Bilen er registrert som motorsyk- ningsmotor, men har da tilsva- medal-Aurland-Lærdal-Geiranger- bedre i andre land, sa selskapets Norges tredje elbilfabrikk. Fra India kel, og slipper dermed unna rende lav effektivitet. Kristiansaund-Molde-Nordfjord- direktør Richard Chenny. hentes ferdig utviklet bil som så utsty- personbilenes omfattende sikkerhets- eid-Bergen-Odda-Hovden-Aren- I tillegg til å stille strenge krav til res med elmotor og litium-ion-bat- krav. Den selges som bybil for lave dal-Kristiansand. miljø- og sikkerhet mener han Sta- terier fra en egen fabrikk i Porsgrunn. hastigheter og trenger derfor ikke typen til Opel Ampera. ten må bidra til kjøp av biler slik at Bilen vil få en rekkevidde på rundt lang rekkevidde. Bilen er en fullverdig familiebil, produksjonstallene kan gå opp og 18 mil og kommer i salg neste år. elektrisk drevet med strøm fra et bat- Bruvedlikehold vanlige forbrukere kan nyte godt av Også Oslos eneste bilfabrikk, Flere lavutslippsbiler teri og deretter fra en bensingenera- n n Fem har meldt interesse for stordriftsfordeler. Buddy, skal tilby litium-batterier i den – Vi vet dette vil bli en viktig modell tor. Et utslipp på bare 40 gram CO2 bruvedlikehold i Buskerud i perio- nye oppgraderte versjonen som kom- for oss, både i Norge og i verden for- pr km er en fjerdedel av det gjennom- den 2009-2011. Disse er: Vedlike- Litium mer mot slutten av året, men regner øvrig, sa Petter Smebye, direktør i snittlig CO2-utslipp fra nye biler i holdsservice Drammen AS: 6,1 Slik sett har Elbil Grenland har tatt med å selge flest biler med blybatte- GM Norge, da han viste frem proto- Norge. millioner kroner, Ypsilon Contrac- tors AS: 7,2 millioner kroner, BM Overflateteknikk AS: 5,8 millioner kroner, Norpox Rehab AS: 7,4 mil- lioner kroner og Mesta Drift AS: Pengepungen er åpnet 6,8 millioner kroner. – Vi er nå klar til å ta i mot og skal fremme gode løsninger som søknader om etablering bidrar til å redusere CO2-utslipp Undergang av ladestasjoner, og vil fra transportsektoren, sa samfer- n n Det skal bygges ny gang- og behandle disse løpende, delsministeren. sykkelundergang under E18 ved I tillegg til årlige budsjetter på Fokserød i Sandefjord og avkjørin- sier prosjektkoordinator 50 mill. kroner har Regjeringen for gen til Torps flyplass. Undergangen Eva Solvi i Transnova. 2009 bevilget 50 millioner kroner omfatter en plaststøpt kulvert med spesifikt til utbygging av ladesta- vinger og støttemurer og arbeidet Håkon Aurlien sjoner for el-biler og plug-in-hybri- med undergangen lyses nå ut på der. tilbud. Under byggingen må det Samferdselsminister Liv Signe Fra høsten 2009 skal Transnova bygges interimsveg og støttekon- Navarsete markerte at første del av også dele ut midler til prosjekter struksjoner. Transnova-prosjektet var etablert som raskt bidrar til at ny og mer da hun offisielt åpnet prosjektets miljøvennlig transportteknologi og nettside under den internasjonale -praksis tas i bruk. Prosjekter som Magert brutilbud EVS 24-konferansen i Stavanger. framskynder økt bruk av alternative n n Det var skuffende og overras- Samferdselsministeren har selv tatt drivstoff, slik som annengenera- kende få søkere til jobbe med riks- initiativ til å etablere Transnova- sjons biodrivstoff, elektrisitet og veg 35 Hønefoss bru på Ringerike. prosjektet og har lagt det til Statens hydrogen vil bli prioritert. Kun en entreprenør viste interesse vegvesens teknologienhet i Trond- – Vi regner med å ha denne til- www.transnova.no: Samferdselsminister Liv Signe Navarsete mar- for jobben med å bygge jernbane- heim. skuddsordningen på plass fra okto- kerte at Transnova er klar for utdeling av tilskuddsmidler sammen med undergang til riksveg 35 i Hønefoss – Dette er transportens Enova, ber, sier Eva Solvi. Asbjørn Johnsen, Eva Solvi og Camilla Nørbech. (Foto: Håkon Aurlien) sentrum. Vegen og vi • nr. 7/09 • 4. juni 2009 19 reportasje Samler data om 770 trafikklys Statens vegvesen kart- Siden har dette vært hans hoved- legger tekniske data arbeidsområde i etaten, både i Bus- kerud og i Vegdirektoratet. på landets 770 sig- Datainnsamlingen landet rundt nalanlegg. Pensjonist skjer for å oppdatere og digitalisere etatens sentrale signalregister. Bare Hans Jacob Gisholt har i Drammen har Gisholt gjennom- samlet inn data og his- gått og finstudert teknikk og utvik- ling ved byens 44 trafikklys i torikk fra de 60 tra- vegkryss og ved fotgjengerfelt. fikklysene i Buskerud. Dagens trafikklys er tredje gene- rasjon signalanlegg siden Drammen fikk sitt første trafikklys på Braker- Kjell Wold øya i det sagnomsuste året 1968.

– Vi forsøker å få data om signalan- Husker du legg lagt inn i NVDB, siden det vil I dag er Statens vegvesen i full gang bli en bedre løsning enn den vi har med å fornye den eldste delen av hatt til nå, sier Pål Hauge i Statens signalanleggene fra 80-tallet, i blant vegvesen. annet Rosenkrantzgata og Bj. Bjørn- Gisholt har brukt et drøyt år på sonsgate. jobben i Buskerud og har samlet – En krevende, men søkkande seks bind med 750 sider, både med artig jobb siden det er rene historie- omfattende signalanleggdata og en skrivingen og ”husker du” opplevel- stor historiebok i tillegg. ser for meg gjennom et langt vegvesenliv, sier Gisholt. Grønn bølge – Jeg har et langt vegvesenliv med Landsoversikt mye signalanlegg bak meg siden jeg Av de om lag 770 signalanleggene i kom ferdigutdannet fra Tyskland på Norge er rundt 220 lyssignal i gang- slutten av 1960-tallet, med diplom- felt. De resterende 550 signalanleg- oppgave på ”grønne bølger”, forteller gene står i ordinære vegkryss, fordelt Gisholt. slik geografisk:

Region Antall Signalanlegg knyttet signalanlegg til gangfelt Region øst 207 40 Region sør 170 55 Region vest 180 70 Region midt 170 60 Region nord 43 10

By Antall signalanlegg Oslo 134 Bergen 133 Trondheim 125 Vestfoldbyene 44 Skien/Porsgrunn 43 Drammen 44 Stavanger 37 Sarpsborg/Fredrikstad 13 Data om trafikklys: Vegvesenpensjonist Hans Jacob Gisholt ved ett av landets om lag 770 signalregulerte veg- Tromsø 12 kryss. Han har samlet data og historikk om Buskeruds 60 lyskryss i seks bind på 750 sider. (Foto: Kjell Wold)

Feira prissett 70-åring Det var bursdag og nes- Første for vedlikehald biliteringa, ja, kanskje betre enn ten 17. mai på ein gong då For første gong i prisen si historie noko sinne. Risøy bru i Haugesund fekk vart det i fjor også delt ut pris for Varemerke overrekt Vakre vegers pris. eit anlegg som utmerkar seg når det gjeld drift og vedlikehald. Og Vegdirektøren stod saman med det var rehabiliteringa av riksveg Haugesund-ordførar Petter Steen Bernt Ove Flekke 47 Risøy bru i 2004-2005 som for den offisielle avdukinga av pla- utmerka seg mest. ketten. Det var ikkje tilfeldig at overrek- – Rehabiliteringa av brua sikrar Ordføraren var svært nøgd med at kinga av Vakre vegers pris 2008 dette monumentet for framtida, eit nettopp Risøy bru fekk prisen. skjedde nettopp 14. mai; då fylte byggverk som er ingeniørkunst av – Brua er blitt eit varemerke for nemleg vinnaren Risøy bru 70 år. ypparste klasse og eit identitets- Haugesund, eit varemerke som vi Og både dette vart feira. Barne- skapande element for byen, heitte også brukar i profileringa av byen. tog, veteranbilkortesje, festtalar, det i grunngjevinga til juryen. Då hjelp det sjølvsagt på med Vakre gratiskonsertar og illuminasjons- Vegdirektør Terje Moe Gustav- vegers pris, sa Steen, som i talen show på brua var med på å skape ei sen var imponert over arbeidet som sin takka Statens vegvesen for at God som ny: Slik såg ut Risøy bru ut på 70-årsdagen sin 14. mai 2009. flott ramme rundt avdukinga av var gjort. etaten i si tid tok fatt på arbeidet (Foto: Bernt Ove Flekke) Vakre vegers pris-plaketten. – Brua er god som ny etter reha- med å rehabilitere brua. 20 Vegen og vi • nr. 7/09 • 4. juni 2009 REPORTASJE Nytt landemerke i Sogndal

Statens vegvesen har innsida. Denne blir knytt opp til laga plan for bygging eksisterande gang- og sykkelvegnett på båe sider av sundet. av ei ny bru på rv. 5 Brua er 194 meter lang, og det gjennom saftbygda og blir same lengda på nyebrua. Seg- lingsløpet skal bli 10 meter i 25 regionsenteret i Sogn. meters breidde. Dette gir passering Dermed blir det eit nytt for båtane til og frå småbåthamna på innsida av Lo esnesbrui. landemerke i bygda som skal byggjast i Kostnader Bygging av ny bru er omtalt reali- komande vegplan- sert i første treårsbolken av regje- periode. ringa sitt framlegg til Nasjonal transportplan for 2010-19. Planleggingsleiaren presiserer at Geir Brekke det er eit stort arbeid med brupro- sjektering som skal gjerast når – Vi veit ikkje heilt kva brutype som reguleringsplanen er godkjent. bli vald gjennom planprosessen, - Det er sett av 100 millionar kro- seier planleggingsleiar Ellen Njøs ner til prosjektet i framlegget til Slinde i Statens vegvesen. Men ei handlingsprogram for gjennomfø- stålboge over seglingsløpet med ring av Nasjonal transportplan for betongbjelkar i resten av spennet 2010-13. Val av brutype vil vere er ei aktuell løysing. Denne vil ha avgjerande for kor mykje brua vil visse likskapstrekk med dagens koste. Men nye anslag kan tyde på at bru. kostnaden vil liggje mellom 150 og Brua vil bli bygt på utsida av 200 millionar kroner, seier Ellen Njøs dagens rv. 5-bru, mot Sogndals or- Slinde i Statens vegvesen til slutt. den. Men dagens bru vil bli rive når den nye brua er sett under tra kk. Får avløysing: Den 50 år gamle Det er 50 år sidan Lo esnesbrui Loftesnesbrui skal rivast når den blei bygt. Før den tid gjekk det ei nye brua er sett under trafi kk, lita ferje over sundet. Brua skal tole på utsida av dagens bru. tra kken på stamvegen gjennom (Foto: Geir Brekke) Sogndal. Tra kken er venta å auke ytterlegare når rv. 5 Fjærlandsvegen blir gratis om eit par år, der bom- pengetaksten i dag er den høgaste i landet. Manglar sykkelfelt Framfor alt er dagens bru for dårleg for mjuke tra kantar, med berre eit ➤ Nyebrua: Slik kan den nye symbolsk fortau. Det fører til at Loftesnesbrui bli. (Fotomontasje: syklistane nytter køyrebana, som Selberg arkitektkontor AS) dermed blir for smal til at to store bilar kan passerer kvarandre på brua. ➤➤ For trangt: Rv. 5 Loftesnes- Den nye brua er planlagt med to brui har ikkje gang- og sykkelveg køyrefelt og gang- og sykkelveg på i dag. (Foto: Geir Brekke)

Vegen og vi søker ny redaktør Redaktør Helge Rong tak- redaksjonell ledelse, herunder tek- ker av som redaktør til nisk produksjon av avis og erfaring sommeren, og Statens veg- i nyhetsarbeid og planlegging av vesen søker nå hans etter- redaksjonell virksomhet. Vegen og vi redigeres i henhold følger. til prinsipper som er nedfelt i Redaktørplakaten og Vær varsom Henriette Erken Busterud plakaten, men redaktøren må dele Statens vegvesens visjon, verdier og – Redaktøren skal sørge for nyhets- grunnsyn. Stillingen er plassert i dekning av hele etaten i samarbeid Kommunikasjonsstaben. Selv om med våre fem regioner, og vedkom- redaktøren rapporterer direkte til mende må ha evne til å balansere kommunikasjonsdirektøren, forut- nyheter med interne behov, sier settes en god dialog med vegdirek- kommunikasjonsdirektør Sissel tøren. Den nye redaktøren vil for Faller. øvrig få personalansvar for en – Vi søker etter en som er utdan- redaksjon på  re. net journalist eller har studert kom- Vegen og vi har et opplag på munikasjon på universitet eller 15.000. Hovedmålgruppe er de høyskole i minimum tre år, men ansatte, men avisa distribueres også dette kan fravikes, alt etter praksis til politiske miljøer, fylkeskommu- og egenskaper. Vedkommende bør nene, media og bransjens aktører ha minimum fem års erfaring fra og organisasjoner. Søker redaktør: Vegen og vi søker ny redaktør. Fristen for å søke er 15. juni. (Foto: Henriette Erken Busterud) Vegen og vi • nr. 7/09 • 4. juni 2009 21

Vil du delta i debatten, send innlegg til [email protected] Si din mening Vegpolitikk ved en korsveg, de1 2 Vegvedlikeholdet på det offent- svarer 10 milliarder kroner ved lige vegnettet er forsømt. Vegnettet inngangen til 2010 i 2010-priser. Er har gradvis forfalt i mange tiår, tro- det politisk vilje til å eliminere for- lig i det meste av etterkrigstiden. fallet i løpet av planperioden, kan NTP 2010-2019 har som den første vi anslå behovet for ekstra innsats NTP presentert en realistisk ana- til 1 milliard kroner om året. lyse av forfallet og satt det rette navnet på etterslepet. Statens veg- Det salderte budsjettet for 2009 vesen har løselig anslått forfallet til på 5 milliarder kroner i henhold til 18 milliarder kroner på dagens NTP skal være regnet ut for de riksvegnett. Det har imidlertid ikke gjenværende km riksveger i 2010 vært mulig for meg å finne ut hvor og dekker trafikktilsyn, drift og langt Statens vegvesen vil ha kom- vedlikehold av riksveger m.m. met med å få innhentet det for- Dette budsjettet er i NTP gitt et sømte i løpet av planperioden. nivåløft på 773 millioner kroner i Grunnen er trolig fordi 17 150 km planperioden. Etter mitt regne- riksveger vil bli overført til fylkene stykke kan jeg ikke se at forfallet fra 1. januar 2010 uten at standar- dermed blir eliminert i planperio- den på dette vegnettet er oppgitt. den. Vi må også huske på at med stigende trafikk og vanskeligere Jeg har laget et enkelt regne- klimatiske forhold fremover, stiger stykke i håpet om å få i gang en behovet for midler til drift og ved- diskusjon om tempo i innhenting likehold av riksvegnettet. av det forsømte. Dersom forfallet fordeler seg forholdsmessig etter Den statlige forsømmelsen gjen- antall km, blir det 7 milliarder kro- nom årtier må deles mellom mange ner i forfall som skal tilregnes det regjeringer med ulik ideologisk gjenværende riksvegnettet i 2010. forankring. Etter stortingsvalget i Om hver meter gjenværende riks- 1981 og frem til valget i 2005 er (Foto: Kjell Wold) vegnett derimot krever 3 ganger så landet blitt styrt av i alt 9 regjerin- mye vedlikehold som det vegnettet ger som deler på dette ansvaret, fra som blir overført til fylkene, stiger Kåre Willochs rene mindretallsre- parti, Høyre og Venstre fra 2001 til lig profil når det gjelder å få frem Dag Bjørnland, professor emeritus det tilregnede forfallet på gjenvæ- gjering fra Høyre etter valget i 1981 2005. Stilt overfor kortlevde min- alvoret i situasjonen fremfor å bøye og tidligere sjef ved Transportøko- rende riksvegnett til 11,5 milliarder til Kjell Magne Bondeviks mindre- dretallsregjeringer burde Statens seg inn under den til enhver tid sit- nomisk institutt kroner. La oss anta at forfallet til- tallsregjering fra Kristelig Folke- vegvesen ha vist en sterkere offent- tende regjering. SAS bruker bilen som skyteskive I nr 16-09 av Teknisk ukeblad og vegtransport (s.34 og s.292). omlag det dobbelte av bilen, slik at opplyser miljødirektør Nertun i Disse data gir et gjennomsnitt for ny utvikling når bilparken mye ras- SAS-gruppen at SAS-flyene slipper luftfarten på ca 200 g pr personki- kere enn flyparken.D essuten job�- ut 129 gram CO2 pr passasjerkilo- lometer (Nordsjøens helikoptertra- bes det med å stimulere til økt meter, som da påstås å være langt fikk trukket fra). Jeg oppfatter at passasjertall i bilene. Både på lange mindre enn for bil. Det er også SAS fremdeles har et solid flertall og korte reiser. langt lavere enn gjennomsnittet for av flyreisene. Hvis da SAS-flyene luftfarten. er nede på 129 g/pkm, så må da I tillegg omfatter lange bilreiser den mindre andelen som Norwe- ekspressbussen - som har et CO2- I den nylig framlagte Stortings- gian betjener ha et utslippnivå som utslipp pr personkilometer som er melding 16, Nasjonal transportplan ligger langt over 300 g/pkm for at mye lavere enn dette igjen. 2010-2019, er det data for innen- snittet skal bli 200. Det kunne være Når vi da vet at utslipp av CO2 høyt lands utslipp av CO2 og samlet interessant om TU-journalisten oppe i atmosfæren gir en mye ster- transportarbeid for hhv luftfarten også hadde innhentet noen kom- kere klimaeffekt enn utslippene mentarer fra Norwegian-leiren om nede på bakken, så blir Nertun sine (Foto: Geir Brekke) dette, siden SAS sine tall og påstan- påstander ganske tvilsomme. der da medfører at Norwegian sine fly påstås å være 3 ganger verre enn Klimasaken er en heit potet SAS-flyene på klimautslipp. innen samferdselsdebatten. Aktø- Distrikta får ikkje kollektivtransport rene innen transportbransjene vil Nertun påstår også at SAS-flyene logisk nok komme med mange Nasjonal transportplan 2010-19 transport i distrikta karakterisert heilt gratis for alle deler av landet slipper ut langt mindre enn gjen- typer innspill, for i hovedsak å iva- har gjennom sine val av løysingar som ”dårleg elle svært dårleg” for i eit høgfrekvent transportopplegg nomsnittsbilen i Norge. Det er jo reta sine egne interesser. Slike inn- lagt opp til at distrikta ikkje skal ha 81 prosent av innbyggjarane, mot på veg. Fordi Baneverket sat sen- interessant i seg selv at SAS anser spill som dette fra SAS, som da helt kollektive transportløysingar etter berre 13 prosent i Oslo/Akershus, tralt i arbeidet med NTP2010-19, bilen som sin største konkurrent, konkret bruker vegen og bilen som 2020. Pengane skal gå til statsbe- 17 prosent i Bergen, Trondheim og og Statens vegvesen truleg sa ingen- og ikke hurtigtoget, som nå flere ”syndebukk” for å framheve seg drifta NSB som produserer Stavanger omland og 20 prosent for ting for fredens skuld, så kom ikkje profilerte samfunnsaktører mener selv, og som attpå til bruker tall og ekstremt dyrt og dårleg trass i 500 dei neste seks største byane i landet. denne løysinga fram. Difor må vi (dvs staten) bør bruke flere hun- begreper direkte feil, slike innspill milliardar 2010 kr frå staten for Det dårlege resultatet for distrikta dette varslast om. dre milliarder på, for bl.a. å få fly- bør da imøtegås av vår etat på en perioden 1946-2019. For slike mid- kjem av at Samferdsledepartemen- reisene ned på bakken. Ut i fra at klar og synlig måte i media. Vi har lar kunne heile landet fått eit fan- tet insisterer på at transporten i I nasjonal transportplan kan ein nettopp flyreisene anses som klima- jo hovedansvaret for faglig innhold tastisk transportopplegg. Set vi det stamrutenettet skal utførast på eit lese at det skal satsast stort på jern- verstingen innen persontranspor- i NTP, og tilbakemelding på slike årlege statstilskotet til norsk jern- 4000 km langt jernbanenett i sta- bane av miljøgrunnar, men reali- ten. faglige overtramp bør etter mitt bane til 6 milliardar 2008 kr, så er den for på 15000 km hovudvegnett teten er at vi får seks gonger så høge Nevnte Stortingsmelding 16 angir skjønn raskt imøtegås, og da helst tilskotet dei siste 60 åra 360 milli- som går at inn i dei fleste kom- CO2 utslepp pr personkm med tog et CO2-utslipp fra gjennomsnitts- av vår sentrale fagenhet vegdirek- ardar kr utan at ein har oppnådd mune og skulesenter over heile på eksklusiv køyreveg som på bilen på omlag 185 g/km. Det ser toratet. trafikkvekst, noko tabelloppstilliga landet. Eit høgfrekvent ekspress- ekspressbussar på ledig kapasitet i ut til å være dette tallet Nertun nedanfor syner. bussnett vil produsere kvar per- eit vegnett målt i globale rekneskap. benytter i sin analyse, og glemmer En liten sammenlikning med sonkm for 60 øre pr personkm i I NTP tek ein nemleg ikkje omsyn at det også er passasjerer i bilene hoppsporten tilsier at konkurrenter Millionar reisande Millionar stamrutenettet på ledig vegkapasi- til at den energien som jernbana på de lange reisene. På korte reiser bør ha like konkurransevilkår. Her tonn tet som vegbrukarane har betalt brukar kjem frå det globale ener- i bytrafikk er det få passasjerer i har SAS-mannen Nertun plassert tre gonger for gjennom bilavgifter, ginettet der ny straum må kome frå bilene, men på lange bilreiser er seg som rennsjef i et Vikersund- År Tog Buss Bil Tog Laste- medan statsbedriftaN SB produse- kolfyringsverk, og dessutan tek ein personbelegget betydelig bedre, renn. Han gir SAS-laget toppfart bil rer ein personkm på eksklusiv køy- ikkje omsyn til at ein må tredoble rundt 2 personer. Arild Hermstad og grønt lys når det er oppdrift. 1946 45 74 73 5 58 reveg for 600 øre pr personkm. den energien toga brukar på fram- i Framtiden i våre hender bruker Norwegian-laget får tildelt fem Staten må inn med eit årleg tilskot drift for å kome fram til jernbana 2,2 i sin svarartikkel i nr 17-09. Jeg avsatser lavere, og grønt når det er 1990 34 278 3024 7 220 på 10 milliardar kr perioden sin totale energibruk. Den indirekte har sett flere tall for dette, og for å bakvind. Bilbransjen stiller med 2005 47 327 3752 7 254 2010-19 til utbygging og drift til energien til bygging og drift av tog bruke et nøkternt anslag, så vil et Norway Bussekspress, men må jernbana for ein liten årleg produk- og køyreveg m.m. utgjer nemleg 70 personbelegg på 1,8 pr bil gi et hoppe om kvelden fra første avsats. Kjelde: Statistisk sentralbyrå sjon på 2,5 milliardar personkm. prosent av jernbaner sin totale CO2-uslipp på om lag 100 g pr Og må klare seg med langrenn- For slike veldige tilskot til toget kan energibruk. Dette opplyser personkilometer for gjennom- ski. I TØI-rapporten 887/2007 1800 halvfulle bussar årleg produ- NTP2010-19 ingenting om. snittsbilen. Nye biler har betydelig ”Bedre kollektivtransport i distrik- sere 17 milliardar personkm svært lavere enn dette, og utviklingen går Sigmund Riis tene” vert tilgangen til kollektiv- miljøvenleg kollektiv personkm Idar Mo, Sogndal raskt videre. Fly har en levetid på Kollektivkoordinator i Region vest 22 Vegen og vi • nr. 7/09 • 4. juni 2009 REPORTASJE MC-treff på stripa

Andre helgen i mai godt voksne mennesker som bør- arrangerte Statens ster støvet av gamle kunster og gjør comeback på motorsykkel. Der kan vegvesen sin årlige kjørekunnskapen være mer så som trafikksikkerhetsdag i så. Morten Hansen i NMCU opp- fordrer alle til å ta slike førerut- Grenland. Denne gan- viklingskurs med jevne mellom- gen inntok hundre mc- rom. førere flystripa på Geiteryggen.

Inger Sigridnes

Hovedmålgruppen var motorsy- klister med fokus på førerutvikling. Tidligere roadracingfører Rolf Kåre Valderhaug var leid inn som hovedinstruktør, med bistand fra lokale kjørelærere og sensorer fra Vestfold. – For å få lokket ut folk måtte vi også ha litt underholdning. Derfor engasjerte vi landets fremste dra- gracefører og falskjermhoppere for å få litt ekstra liv, sa Jan Petter Lyng ved Skien trafikkstasjon. Han var likevel glad og overrasket over den voldsomme oppslutningen om arrangementet. Kjørekurset for motorsyklister hadde en teoridel og en praktisk del med kjøring på fly- stripa med kjeglekjøring, unnama- nøver, nødbrems og andre tekniske ferdigheter. Norsk Motorcykkel Union (NMCU) har spesielt fokus på sikkerhet og mener alle unge som tar mc-lappen i dag får en meget god opplæring. De er mer bekymret for den store gruppen

Geiteryggen: Stort oppmøte av MC-førere på TS-treff på Geitryggen flyplass i Skien. (Foto: Erik Hagen) Kjørekurs for ”rustne” MC-førarar Statens vegvesen har også Forankring, styrekommando, i år arrangert kjørekurs svingpunkt, gasskontroll og for ”rustne” MC-førarar. bremseteknikk var element av kjøreteknikken som vart gjen- Olav Seim nomgått og terpa på. Deltaka- rane fekk videofilma kjøre- Som tidlegare år vart det halde teknikken sin, slik at alle kunne teorikurs nokre dagar i fram- sjå med eigne auge kva dei kant av den praktiske treninga. hadde å retta på. Dei fleste heldt Og kjøreteknikk var som vanleg ut i fire stive timar og avslutta ein viktig del av teoriinnhal- treninga tydeleg meir budd på det. MC-sesongen enn dei var i star- Dette året samarbeidde Voss ten på dagen. Så er det berre å og Hardanger distrikt med Ber- håpa at dette slår positivt ut på gen distrikt om den praktiske færre MC-ulykker i regionen vår Høye svev: Jan Petter Lyng t.v. imponerte vegvesenkollega Eva Ruth Ulla med fallskjermhopp på MC-dagen. kjøretreninga på bane. Søndag denne sesongen. (Foto: Erik Hagen) 10. mai trossa 50 MC-førarar Statens vegvesen fekk mykje véret og møtte på flyplassen på godord for dette tiltaket, og vart Voss til praktisk trening. Her oppfordra til å laga liknande var deltakarar frå Sotra, Bergen, opplegg ved inngangen til neste Lindås, Kvam og Voss. MC-sesong. Ros fra bransjen Statens vegvesen fikk gode ble pekt på som en viktig styrke i tens vegvesen har en god dialog med skussmål og mye ros fra bransjearbeidet. bransjen og at han ser fram til fort- entreprenørene da de stør- – Skal du løpe fort, må du løpe satt godt samarbeid videre. ste aktørene var samlet til alene. Skal du løpe langt, må du løpe – Vi har fått et godt grunnlag sammen, var budskapet fra Jon gjennom regjeringens satsing på bransjemøtet med Statens Sandnes, leder i EBA. vegsektoren, og vi prioriterer drift- vegvesen og Samferdsels- – Fundamentet for samarbeid er og vedlikehold fremover for å ta departementet. lagt. Vi har en god dialog og bran- igjen noe av etterslepet, understreket sjemøter som dette bidrar til det han. gode samarbeidet, påpekte adminis- Bjørn Erik Selnes som organi- Ina Porsholt Jensen trerende direktør Terje Venold i serte møtet var godt fornøyd med Veidekke. dagen. Virker tiltakspakken, og hvordan er – Diskusjonene viser at vi har samarbeidet mellom entreprenørene Fornøyde arrangører skapt et tillitsforhold til bransjen, og og Statens vegvesen, var temaet på Handlingskraften til Terje Moe Gus- at bransjen har tillit til at vi får til Rusten samling: Kring 50 ”rustne” MC-førarar trassa regnveret og møtet som Statens vegvesen hadde tavsen ble trukket fram av flere i ting i fellesskap. Dette har gitt oss en møtte fram til praktisk oppfriskingskurs. (Foto: Olav Seim) tatt initiativ til. salen. Gustavsen presiserte i sitt inn- god plattform å bygge videre på, sier Statens vegvesens utholdenhet legg at det er helt avgjørende at Sta- han. Vegen og vi • nr. 7/09 • 4. juni 2009 23

NAVN: Matz Sandman ALDER: 61 stilling: Fylkesrådmann bosted: Lier sivilstatus: Gift med Reidun aktuell som: Landets største veg- eier fra 1.1.2010. Reform med muligheter

– Forvaltningsreformen er en reform med muligheter hvis staten evner å respektere og følge egne lover.

Kjell Wold bli en profesjonell og effektiv veg- eier i tett samarbeid med Statens Det sier fylkesrådmann i Buskerud vegvesen. Jeg vil gjerne ha tilbake Matz Sandman. Han ser fram til en fylkesvegsjef med reell myndig- et godt og konstruktivt samarbeid het. Den største utfordringen for med Statens vegvesen, men ønsker fylkene etter 1/1 2010 er å få res- seg sterkt en egen fylkesvegsjef surser nok til en forutsigbar og med reell myndighet. langsiktig opprusting av vegnettet. – Da vil vi kunne få et godt og Fylkene kan ikke bare bli søppel- effektivt samarbeid mellom Statens kasser for et nedslitt vegnett, sier vegvesen og fylkene som den nye, han med sedvanlig trøkk. store vegeieren i Norge, sier Sand- man. Han mener de for all del må Godt samarbeid unngå dobbeltadministrasjon. Matz Sandman har stor tillit til at samarbeidet med Statens vegvesen Uverdig skal fortsette i den samme positive Etter Veglovens paragraf 7 skal og konstruktive tonen som nå, veger som overføres være i skik- enten det gjelder forholdet til kelig stand. Staten vil ikke at veg- regionen eller fylkene. Vegdistrik- loven skal gjelde i denne reformen. tene er han glad for å bli kvitt. Det syns han er uverdig. Men hvis – Det var kunstige og unødven- staten ikke fraskriver seg ansvaret dige byråkratiske skiller, mener etter 1/1 2010, ser han gode mulig- han. heter til å bygge opp og ikke minst Sandman legger vekt på forutsig- vedlikeholde et anstendig riks- og barhet og langsiktig for at samar- fylkesvegnett i Norge. beidet med Statens vegvesen skal – Men da må ikke staten løpe bli best mulig. Tilliten til vegetaten fra ansvaret sitt, understreker Sand- er stor i så måte. Fylkesrådmannen man. Han ledet an i fylkesopprøret er mer skeptisk til om staten og mot den nye Forvaltningsreformen skiftende regjeringer følger opp og fylkenes overtagelse av øvrige sin del av forpliktelsene når det riksveger med en friskt og freidig kommer til den harde kampen om kronikk i vinter. Der spurte han rett de årlige budsjettmidlene. ut om det var meningen at fylkene – Og så må vi i fylkene og Sta- skulle overta statens forfall. Reak- tens vegvesen sørge for ikke å sjonene lot ikke vente på seg og bedrive dobbeltadministrasjon, resultatet i dag er at Sandman går enten det gjelder planlegging, byg- 1. januar 2010 mer optimistisk i ging eller drift og vedlikehold av møte enn for bare et halvt år det store vegnettet vi nå skal overta siden. og forvalte i tett samarbeid med dere som fagmyndighet og rådgi- Systemfeil ver, sier Matz Sandman. Som tak- Sandman har spesielt det siste tiå- ker for seg som fylkesrådmann når ret jobbet mye med samferdsel. Forvaltningsreformen innføres. Han tok for noen år tilbake også studiepermisjon for å reise Europa rundt og studere infrastruktur med hovedvekt på veg og jern- bane. FIRE kjappe – Da måtte jeg spørre meg selv hvorfor vi i Norge hadde havnet så Hvorfor mister så mange livet desidert i den europeiske bakevja i trafikken? på samferdselssektoren. Sammen Dårlige veger og dårlige sjåfø- med tidligere finansminister Sig- rer. bjørn Johnsen kom jeg til at hoved- Hva bør Statens vegvesen årsaken til det er en alvorlig gjøre for å bli enda bedre på

systemfeil som skyldes ettårige publikumsservice? Foto: Kjell Wold budsjettbevilgninger etter et alder- Ved å bli frikoblet fra det stat- dommelig kontantprinsipp og ikke lige byråkratiet. i et langsiktig, strategisk perspektiv, Hva ville du gjøre hvis du sier Sandman. var vegdirektør for en dag? Ansatt en danske og en sveitser Effektiv vegeier som kunne lære oss å lage syk- Fylkesrådmannen i Buskerud de kelveger uten at det koster en siste 13 årene vedgår at han fort- formue pr. meter. satt er skeptisk til fylkesovertagelse Hvis du var samferdselsmi- av et stort og nedslitt vegnett, men nister for en dag? han tror at det siste halvåret likevel Fristilt Statens vegvesen, gitt er pyntet såpass på reformen at det dem fullmakt til å gjennomføre skal kunne la seg gjør å komme ut hele NTP på 3 år, låst døra til av det både for fylkeskommunenes departementet og kastet nøk- og Statens vegvesen sin del. kelen. – Vi må jobbe best mulig for å

TETT PÅ – klare meldinger fra folk i farta. 24 Vegen og vi • nr. 7/09 • 4. juni 2009 løsgrus

Opplysninger kan sendes til fotograf Ole A.Flatmark. ole-arvid. [email protected] telefon 61 28 52 67, eller postadresse: HVEM Norsk vegmuseum, Hunderfossen 757, 2625 Fåberg. HVEM HVA HVOR? NORSK VEGMUSEUM HVA Ole Arvid Flatmark og Norsk vegmuseum har ikke mottatt opplysninger om bildet i forrige utgave. HVASKJER? HVOR? 8-9. juni/TROMSØ NVEs skred- og vassdrags- dager.

10. juni/BERGEN SVV Pensjonistenes lands- møte.

16. juni/OSLO SVVs konferanse om uni- versiell utforming.

16. juni/KONGSBERG Åpning Sellikdalen bru LØST OG FAST 21-24. juni/TRONDHEIM Strait Crossings

Etterlyser vegvesengult Godt nyttår i mai! 22.juni/LARVIK I etterkant av et innbrudd på et tannlege- Bedre sent enn tidlig på Nordhordland trafikksta- Vegåpning E18 Langåker- kontor i Rørvik i helga etterlyser politiet sjon. Eller er det kanskje en veldig tidlig nyttårs- Bommestad en ”vegvesengul varebil”, skriver Nam- hilsen for 2010? Ikke vet vi, men denne kunden var dalsavisa. i alle fall nylig på besøk der og trakk 22.-23.juni/SANDEFJORD – Kanskje Vegvesenet så etter nye nummerlapp fre- måter å tette hull, legge fyllinger og bygge dag 22. mai. I til- Citisense 09 bruer, kommenterer vår leser i Nam- legg til kølapp sos. nummer 242 fikk Vet du om noe som kunden en hyggelig skal skje? hilsen der han ble Under asfalt ønsket et riktig godt – I dag startet asfalteringen av Østfold, het nyttår(faksimile) av Send e-post til: Stedet det i en nyhetsmelding på NRK forrige uke. etaten. Og det var [email protected] Lite sted ved Tjølling i Larvik kom- Vår leser i Gjøvik fikk med seg meldingen sikkert både godt og mune i Vestfold. Trolig betyr navnet og mener dette er et godt tiltak. ærlig ment, selv om lite trekantet jordstykke, en snipp – Skal hele Østfold legges under asfalt, timingen kanskje jord rett og slett og gjerne avgren- blir det lett for harry-folket å frese fram ikke var like god, set av to veier, forteller lokalhisto- mot Svinesund. Og så slipper vi Raymond enten det er etter- riker Tor Bjørvik i Larvik. (Foto: og Lange flate ballær, kommenterer vår håndsønske eller for- Kjell Wold) leser. håndshilsen.

Mens kastanjene blomstrer i Bygdøy allé, blomstrer det også en kastanje på det nye Jernbanetorget. Her om dagen (Foto: Henriette Erken Busterud) UNORMALER 103 Ulovlig å håndheve Dette forbudsskiltet står kloss inn- til rasteplassen like før den gamle Svinesundsbrua i Østfold og må kunne defineres som en unormal. Hovedskiltet, skilt ”306.1. For- budt for motorvogn” setter forbud mot motorisert ferdsel ned den gamle vegen mot fergestedet som var i bruk inntil brua ble åpnet i 1946. Skiltet er i gammel utførelse, men er fortsatt gyldig. Underskiltet er derimot ugyldig, da skilt 306.1 kun kan ha underskilt som begrenser eller gjør unntak for forbudet. Den unormale jury antar at meningen bak skiltet er å begrense kjøringen til det gamle tollstedet som nå er i privat eie og som har VEGEN OG VI FOR lite parkeringsareal. I håndbok 50, skiltnormalene, Fotballsamarbeid heter det i kommentarene til skilt 306.1 at underskilt skal brukes Igjen går det offentlige utradi- innleder et nært samarbeid med restriktivt ”og etter nøye vurdering 20 ÅR sjonelle veger for å få et viktig Norges Fotballforbund og norsk av om reguleringen vil bli respek- trafikksikkerhetsbudskap fram fotballungdom i kampen mot tert og håndhevet.” Juryen bemer- til ungdom. Vegdirektoratet og dårlig og trafikkfarlig kjøreat- ker at en eventuell borttauing ved Statens informasjonstjeneste ferd. bruk av et motorisert kjøretøy vil SIDEN være en ulovlig og straffbar hand- ling. (Foto: Håkon Aurlien)