JOURNALENOSLO LEGEFORENING N R 3 / 2 0 0 9

Det er lett å bruke sykehus i « propagandaøyemed Side 2–5

NÅR KRIGEN GÅR DIREKTE SAMHANDLING INNVANDRING Les Aslak Bonde og Svein Aarseth. Møt Har papirløse innvandrere rett til reformsjef Bjarne Håkon Hanssen. helsetjenester? Det blir debatt på Oslo Side 7, 8, 20 legeforenings års- og temamøte. Side 9 TEMA

JOURNALEN Tidsskriftet Journalen er medlemsblad for Oslo legeforening og utkommer fire ganger i året. – SYKEHUS BLIR FASITEN PÅ REDAKSJONEN KRIGENS BRUTALITET Per Helge Måseide REDAKTØR Tlf: 95 20 13 14 Kynisk utnyttelse av helsevesenet og massemediene blir [email protected] stadig viktigere for de krigførende partene i Midt-Østen.

I dragkampen om hva som er sant, milits­soldater og lage våpen, har spil­ler massemedienes reportasjer fra både Israel og USA vært altfor Mette Ryan syke­husene en viktig rolle. raske til å inkludere slike sivile mål REDAKSJONS- – Sykehusene blir fasiten på krigens i krig­føringen. Som henholdsvis SEKRETÆR Tlf: 23 10 92 40 bruta­litet, sier seniorforsker Henrik okku­perende og intervenerende [email protected] Thune ved Norsk Utenrikspolitisk Ins­ stater påhviler det Israel og USA et titutt (NUPI). Han forteller at både særlig alvorlig ansvar med hensyn til syke­husene og likhusene spiller en å ivareta Genève-konvensjonene, sier vik­tig rolle for å fastslå omfanget av han. Kristin Mack krigs­hand­lingene. JOURNALIST [email protected] HENRIK THUNE – Både sykehus og likhus er en kil­ Sivile lidelser. Det er i en semester­ de til sannheten om krigen. Antallet opp­gave ved masterstudiet i journa­ Foto: skadede og drepte er en svært viktig listikk ved Høgskolen i Oslo at Trond NUPI dokumentasjon på intensiteten av Idås analyserer hvordan pressen og krigføringen, sier han. helsevesenet i stadig sterkere grad dras inn i moderne krigføring, både Charlotte Lunde Leger i nøkkelrolle. JOURNALIST – Når vi pre­ under det amerikanske angrepet på [email protected] sen­teres for ofre som er innlagt på den irakiske byen Fallujah i 2004 og i et syke­hus, er rammene kjente. Gaza i 2008/09. Idås opplyser at det Da identifiserer vi oss lettere med er mange årsaker til dette: ofrene enn hvis vi for eksempel ser – En fellesnevner er at vestlige krigshandlinger fra en landsbygd. stater ønsker å unngå at rapporter Sykehus-settingen skaper en nærhet om siviles lidelser skal føre til at Jon Fredrik Stuestøl LAYOUT som styrker identifikasjon med opi­nionen engasjerer seg i konf­ik­ten [email protected] ofrene, sier Trond Idås, rådgiver på en slik måte at fortsatte krigs­hand­ i Norsk Journalistlag (NJ). Han linger blir umuliggjort. Derfor opp­ forklarer at leger er i en nøkkelrolle. står det ofte stor uenighet om hvor – Leger har både første­hånds­kjenn­ mange sivile som rammes, noe som TROND IDÅS skap til hvem som rammes av krigs­ også skjedde i Gaza, sier han. Idås ANNONSER Foto: handlingene, profesjonell autoritet mener moderne og lett transportabelt Media-AaMarketing Mona Askerød og høy status som øyenvitner. De opp­taksutstyr, som mobiltelefoner, Postboks 240 er samtidig i en nøkkelrolle når det har gjort det enda vanskeligere for 1401 Ski Tlf: 64 87 67 90 / 90 04 32 82 gjelder å kategorisere ofrene som krig­førende stater å forhindre at lev­ [email protected] stridende eller som sivile, eller som ende bilder av krigens ofre slipper ut. POSTADRESSE voksne og spedbarn, sier Idås, som Oslo legeforening benytter begrepet identifikasjonsbro Skjøt mot sykehus. Gazakrigen er Postboks 178 Sentrum om de mekanismene som settes i ikke første gang sykehus spiller en 0102 Oslo sving mellom ofrene og TV-seerne. sent­ral rolle i moderne krigføring, BESØKSADRESSE og medie­dekningen av denne. I Akersgata 2 (inngang fra Christiania Torv) Kynisk spill. Sykehus utnyttes kynisk den irakiske byen Fallujah sendte 0107 Oslo av alle parter i Midt-Østen som en TV-kanalen Al Jazeera direkte fra Tlf: 23 10 92 40 Faks: 23 10 92 44 del av krigføringen. taket på sentralsykehuset, som eneste – Det er lett å bruke sykehus i pro­ uavhengige TV-kanal fra krigs­hand­ TRYKK paganda­øye­med for å få opinionen lingene, mens de øvrige journalistene Stens trykkeri AS, 1570 Dilling med seg. Både sykehus og skoler bru­ var innrullert i de amerikanske HJEMMESIDER PÅ INTERNETT kes som krigsmål, og som instru­men­ styr­kene, såkalt embedding. Under www.legeforeningen.no/oslo ter i krigføringen. Sykehus har vært en direkte­sending 10. april 2004 FORSIDE brukt som lagringsplasser for våpen begynte ameri­kanske styrker å skyte Ellen Lande Gossner og for å gi beskyttelse til soldater, sier mot TV-journalistene, og det ble Thune og viser til at slike hendelser senere stilt krav om at jour­nalistene lett fører til svært aggressive, men måtte ut av byen dersom det skulle Redaksjonen avsluttet 30.06.2009 uakseptable, gjengjeldelsesaksjoner bli fred. n fra den angripende part. Journalen er medlem av Fagpressen og redigeres etter Redaktør- og Vær – Selv om skoler i Gaza og sykehus Varsom-plakaten. i Irak er blitt brukt for å beskytte

Det er lett å bruke sykehus i

Ettertrykk og elektronisk videre- propagandaøyemed for å få distribusjon kun tillatt etter særskilt avtale. opinionen med seg. « Henrik Thune

2 NR 03 / 2009 JOURNALEN PER HELGE MÅSEIDE TEMA

Mads Gilbert og Erik Fosse. Illustrasjonsfoto: Knut E. Braaten PSYKOLOGISK KRIG MOT GILBERT? Mads Gilbert kan ha blitt utsatt for psykologisk krigføring for å sverte øyenvitne- skildringene fra ham og kollega Erik Fosse. Dette bekrefter en av Norges fremste hadde utført hjerte–lungeredning som tel­ler, sier kommandørkaptein mili­tære eksperter på psykologisk i strid med vanlige retningslinjer. Ola Bøe Hansen ved Forsvarets stabs­ krig­føring, Ola Bøe Hansen, overfor Han bestred også at gutten var skole til Journalen. Journalen. påført dødelige skader som følge av Trond Idås mener det særlig er beskytning fra en drone, og mente at Autentisk opptak. «Den siste mohi­ en hendelse som kan være en så­kalt hele situasjonen var arrangert. kaners» utspill gjorde at fokus ble psyops. Et fjernstyrt israelsk ube­ fyttet fra følgene av krigføringen mannet fy, en drone, skjøt ned og – Uttalelsene til «Den siste mohi­ til Gilberts politiske fortid og hans drep­te en 11-år gammel gutt som kaner» gikk verden rundt, med påstan­­ og CNNs troverdighet. CNN leide lekte med noen kamerater på et der om at CNN hadde latt seg bruke, inn to medisinske eksperter som hus­tak. Broren til den drepte gut­ten og ble gjengitt av fere av de største grans­ket hendelsen i detalj, og som Mahmoud Mashharawi, er TV-foto­ TV-selskapene og i en rekke aviser, konk­luderte med at gutten hadde graf og var tilfeldigvis ved syke­­huset sier Idås. Han mener det er tanke­vek­ fått adekvat behandling, og at dette og filmet da broren ankom Shifa- kende hvordan en kilde som ingen umulig kunne være noe annet enn et sykehuset der Erik Fosse og Mads før hadde hørt om, kunne få slik autentisk opptak. Gilbert jobbet. Til tross for iher­­dig enorm gjennomslagskraft. Idås mener Også Fremskrittspartiets leder innsats fra helsepersonell døde gutten dette viser noen av dilemmaene ved Siv Jensen sådde tvil om Gilberts mellom armene på Mads Gilbert.­­ såkalte sosiale medier som Face­book tro­verdighet. Overfor VG 8. januar I en video som ble vist på CNN i og YouTube og twitter, og som israel­ hev­det hun at Gilbert støttet terror begynnelsen av januar og senere på erne satset målbevisst på i kam­pen og drev politisk propaganda da han NRK Brennpunkt, kan vi se anestesi­ om opinionen. rap­porterte fra Gaza. Uttalelsen vakte legen kople gutten fra respi­ratoren. svært sterke reaksjoner, blant annet Nådeløs propaganda. – Prinsipielt fra uten­riksminister Jonas Gahr Støre Anonym kritikk. Kort tid etter at er det ingenting i veien for at slike (Ap). CNN viste videoen, kommenterte ting kan være benyttet i psyops- Idås understreker at psykologisk en anonym person som utga seg for øyemed. Både Taliban, Al-Qaida og krigføring ikke er noe amerikanerne å være lege, Mads Gilberts innsats grupper på Balkan og i Midt-Østen og israelerne er alene om. Også på den konservative amerikanske bruker denne type propa­ganda med mot­parten bruker dette, dels ved å bloggen «Litte Green Footballs». usannheter og sterke over­drivel­ser fytte krig­føringen inn i byene, for å Personen, som hadde kallenavnet nådeløst, mens psyops i regi av gjem­me seg blant sivilbefolkningen («nicket») «Den siste mohikaner», NATO alltid skal være sant; såkalt og der­med bidra til å påføre sivile påstod at det var åpenbart at Mads hvit psyops. For oss er det tro­ver­ lidelser, som så brukes i propaganda­ Gilbert og det øvrige helsepersonellet dighet, tro­ver­dighet og trover­dighet øyemed. n

JOURNALEN NR 0303 // 20092009 3 TEMA – ORGANISERT

KAMPANJE!Mads Gilbert, som ble verdenskjent for sin innsats i Gaza, er ikke i tvil om at han og kollega Erik Fosse ble utsatt for godt organiserte informasjonskampanjer.

– Jeg er ikke et øyeblikk i tvil om er kommentaren fra den israelske mengder med fygeblader der pale­ at dette er en del av en organisert regjeringens talsmann Mark Regev stinere ble oppfordret til å forlate kampanje, sier Mads Gilbert i en om at vi var «løgnere». Uttalelsen hjem­mene sine, og det ble angivelig kom­mentar til de tilbakeviste an­kla­ kom da Lancet publiserte vår rapport tatt millioner telefonsamtaler til gene som ble framsatt mot ham av «Inside Gaza’s Al-Shifa hospital» pale­stinerne for å «advare» dem, dvs blog­geren «Den siste mohikaner». 17. januar. Vår artikkel var støttet i skremme dem fra gård og grunn. en lederartikkel med krass kritikk av Hen­sikten var å splitte, terrorisere, – Dette dreier seg om kampen om Israel, sier Gilbert til Journalen. trakas­sere og ydmyke den palestinske virkeligheten, om verdensopinonen befolk­ningen, sier han i en kom­ og om Israels omdømme. Det ble Massiv propaganda. Gilbert viser mentar. brukt løgn og fanteri for å diskvali­­ MADS GILBERT også til at Israel etablerte et nytt, stort Erik Fosse og Mads Gilbert skriver fisere oss i det offentlige rom og «infor­masjons­direk­torat» før krigen om sine erfaringer fra Gaza sist vinter for­søks­vis frata oss troverdighet for å Foto: og at de samarbeidet tett med inn­ i en bok som kommer på Gyldendal svekke vårt testimonium, sier han. Knut E. Braaten leide amerikanske PR-byråer. Ett Norsk Forlag i første halvdel av – Ett av mange eksempler er viktig grep for Israel var å nekte all sep­tem­ber. Den vil bli hovedbok i de absurde påstandene om at vi vest­lig presse adgang til Gaza. Bok­klubben Nye Bøker, opplyser «forfalsket» gjenopplivinger. Et annet – Israelske fy og helikoptre slapp Gilbert. n PSYOPS INVOLVERER HELSEVESENET Stadig viktigere. På generelt grunnlag om god behandling og et godt bekrefter en av Norges fremste helsestell kan være virkemidler som psyops-eks­per­ter at psykologisk blir benyttet av NATO-styrker for å DETTE ER PSYOPS krigføring eller psykologiske få personell i fiendtlige styrker til å Psykologiske operasjoner som har til hensikt å påvirke operasjoner (se faktaramme),­ blir overgi seg, men at det er en forut­ en motstander til å overgi seg eller en opinion til å bli en stadig viktigere del av moderne setning at motstanderne får et reelt mer vennligsinnet innstilt i forhold til egne operasjoner. krigføring: og sant inntrykk av hva som venter Man kan søke å påvirke både kunnskap, holdninger – Informasjonsoperasjoner gjen­ dem. og atferd. nom mediene blir bare vik­tigere og PSYOPS i regi av NATO eller Norge skal følge viktigere, sier Tore Bjørheim, som Intervjuet pasienter. De allierte følgende retningslinjer: er sjef for Infor­masjonsopera­ ­sjons­ ISAF-styrkene i Afghanistan • Skal kun brukes mot målgrupper godkjent seksjonen ved Forsvarets Felles­ (Norge deltar aktivt i disse i nord- på høyeste politiske nivå. For NATO er dette operative Hovedkvarter (FOHK). Afghanistan) har hele tiden infor­ Atlanterhavskomiteen (North Atlantic Council), i – Operasjonene kan både rette masjons­kampanjer gående, blant Norge er dette regjeringen. seg mot sivilbefolkningen, men også annet mot selvmordsbombing. Han • Skal ikke brukes mot egen befolkning • Skal ha en kjent avsender av budskapet. Anonym mot lederne for militære styrker nevner et eksempel som involverte eller falsk avsender er strengt forbudt. for å påvirke dem på en måte som pasienter. forhindrer dem i å utøve ledelse, – Etter en slik episode mot en Psyops i regi av Norge og NATO brukes i dag blant sier Bjørheim, som peker på at sivil buss i Kabul, lagde ISAF en annet i Afghanistan. dette særlig kan være viktig i kriger TV-reklame for afghanske TV- Kilde: i byer der man ønsker å bevare en stasjoner hvor man intervjuet Oberstløytnant Tore Bjørheim, sjef for Informasjons­ operasjonsseksjonen ved Forsvarets Fellesoperative intakt infrastruktur og tilbakeføre folk på gata generelt og pasienter Hovedkvarter (FOHK) samfunnet til en tilnærmelsesvis som var blitt såret og som var normaltilstand når krigen er over. blitt behandlet på sykehus, sier Bjørheim forteller også at løfter Bjørheim. n

4 NR 03 / 2009 JOURNALEN PER HELGE MÅSEIDE TEMA – STØTTE OG SYNLIGHET

ERI krigene i Midt-Østen VIKTIGST blir norske leger viktigere som informatører, kilder og støttespillere enn som behandlere, mener Henrik Thune.

Ingen legemangel. Thune mener eksempel som følge av bilbomber rolle. Problemet til de lokale legene er det er en misforståelse der­som vi som går av i folkemengder, sier først og fremst mangel på systemer, tror at krigførende land i Midt- han. ressurser og synlighet, sier han. I Østen i hovedsak mang­ler kvali­ likhet med Trond Idås peker Henrik fiserte leger og annet helse­personell, Støtte til synliggjøring. Leger fra Thune på at helsepersonellets og og at vi av denne grunn må sende Norge eller andre vestlige nasjon­ sykehusenes rolle blir desto viktigere helsepersonell dit. aliteter spiller først og fremst en hvis krigs­hand­lingene får karakter av – Hamas er nærmest en lege­ viktig rolle for å gi sin støtte og øke gerilijakrig i jungel eller i byer, slik organi­sasjon. Irak, som nærmest synligheten til de som rammes av det skjedde under Vietnamkrigen og i har vært i kontinuerlig krig siden krigen, og i mindre grad for å bidra Gaza sist vinter. 2003, har også et stort antall gode med konkret legehjelp. Thune mener – Hvis det på grunn av sikkerhets­ krigskirurger. Helsepersonellet på både Erik Fosse og Mads Gilbert var risikoen blir umulig å reise inn i krigs­ disse stedene har både treningen nøye med å poengtere akkurat dette: sonen, blir det liten tilgang på andre og kompetansen til å håndtere de – Fosse og Gilbert var selv pertent­ kilder, sier Thune.n massive skadene som oppstår for lige med å tone ned sin heltemodige E-POSTSTORM MOT BMJ British Medical Journal (BMJ) mottok 1000 e-poster etter en kritisk artikkel om Israel i 2004. Tidsskrift for Den norske legeforening har ikke opplevd det samme.

Faksimile av den en serie svært sterke fotos fra Shifa- omtalte israels­ sykehuset der Erik Fosse og Mads kritiske artikkelen. Gilbert jobbet. Hvorvidt reaksjonene (www.bmj.com) kan være ledd i en kampanje, kan hun ikke si noe sikkert om: – Det er vanskelig å si om vi har mottatt unormalt mange innlegg. Dette er en spesiell konfikt som vekker sterke følelser. Av den grunn er alt som er kommet inn av innlegg til spalten Brev til redaktøren satt på trykk. Jeg ville nok som redaktør

Dette er en spesiell konflikt som vekker « sterke følelser. Charlotte Haug

I en analyse skriver Karl Sabbagh Redaktør Charlotte Haug sier vurdert å avslutte debatten tidligere (BMJ 28. februar 2009) at de feste hun har mottatt mange og sterke i en del andre saker, sier Tidsskriftets fiendtlige e-postene som ble sendt reaksjoner etter Mads Gilberts redaktør Charlotte Haug til BMJs redaktør, synes å ha forbindelse kronikk «Sommerregn i Gaza», som Journalen. n med den amerikansk-israelske ble publisert 24. august 2006. Det nettsiden HonestReporting. samme gjorde hun da hun publiserte

JOURNALEN NR 03 / 2009 5 JOURNALEN ANMELDER

RETTEN TIL ET VERDIG LIV HALVOR FJERMEROS ÅNDSVAK! Et bidrag til sentralinstitusjonens og åndssvakeomsorgens kulturhistorie 334 sider UNIVERSITETSFORLAGET 2009 ISBN 9788215013626 Pris: 349,–

Forfatteren arbeidet ved Emma med Ole B. Munch». Munchs visjoner Hjorts hjem på 70-tallet og bodde på er beskrevet gjennom hans foredrag i området i fere tiår. I innledningen 1948: «Vi kan ikke helbrede åndssvake skriver han at hans ønske med i vanlig forstand, men vi kan gi alle boken har vært å gi et innblikk i åndssvake en medisinsk-pedagogisk livs­historiene til noen av de enkelt­ behandling og gi de åndssvake også del i personene som på ulik måte har hatt den rett som burde være en selvfølge for sin tilknytning til det forfatteren alle medlemmer av en demokratisk stat. beskriver som åndssvakeomsorgen. Det er nå 50 år siden det ble satt i kraft Han har ønsket også å se dette i en en lov som skulle sikre denne rett også for historisk og samfunnsmessig kontekst de åndssvake … Og loven krenkes hvert og har derfor en grundig beskrivelse år av Stortinget som vedtar budsjetter av historiske fakta, myter og statlige hvor bevilgninger til opplæringsanstalter vedtak gjennom mer enn 100 år. gang på gang blir strøket.»

Historiene om enkeltpersonene er Dette er en bok som vekker til etter­ preget av respekt og beundring. tanke om vår relativt nære historie. Gjennom disse enkeltskjebnene Kapittelet om rasehygienens etter­ belyser forfatteren samfunnets dønninger er skremmende og bør holdninger til dem som ble kalt være en tankevekker når det gjelder åndssvake og gir gode historiske dagens debatt om abort av fostre som referanser. ikke faller inn under det vi velger å definere som «normalt». Hvor er vi Forfatteren har mye på hjertet: som legestand når den faglige debatten Rase­hygiene, sterilisering, utstøtelse, om retten i et verdig liv er erstattet av manglende bevilgninger og fagfolks retten til verdig død? Her gir boken hold­ninger. Han er innom utviklingen oss en utfordring: Hvordan kan vi av denne omsorgen i våre naboland, i som leger være med å bygge et tolerant USA og ikke minst i Nazi-Tyskland. samfunn som kan si med Inger Etterkrigstidens Norge definerte Hagerup: «Vi har en liten søster, vi har mange av overløperne, hirden, en liten bror – som er litt annerledes enn tysker­tøsene og en del av krigsbarna andre barn på jord.» og videre med en som debile (dumme, red.anm.), og liten vri på orginalteksten: «de kom til for­fatterens gjennomgang av dette gir denne verden, det underlige sted, med et meget nødvendig tilbakeblikk. annet i bagasjen, enn vi er utstyrt med».

Boken kan bli vel detaljert, og noen av kapitlene blir litt tung lesning. Men Ellen Hagemo det er en god innholdsfortegnelse og et Klinikk for psykisk helse saksregister som gjør det lett å fordype Oslo universitetssykehus, Aker seg i ulike tidsepoker og tema.

Miljøet og utviklingen rundt Emma Hjorts hjem er drøftet i fere kapitler. Boka gir et rystende bilde Staten overtok driften i 1915, men det brakte ikke noe fremskritt for av de elendige forholdene åndssvakeomsorgen, snarere tvert imot. Boka gir et rystende bilde av de beboerne hadde i elendige forholdene beboerne hadde i mellomkrigstiden og under krigen. mellomkrigstiden og Forfatteren har kalt kapittelet om « tiden etter krigen «Opp av ruinene under krigen.

6 NR 03 / 2009 JOURNALEN KOMMENTAR AVLEDNINGS-

i sitt forsøk på snakke fortid i stedet seg prøving av sine egne forslag både REFORMENfor fremtid. Samhandlingsreformen fra den politiske opposisjonen og er i utgangspunktet en erkjennelse fra virkeligheten. Noe slikt har aldri av at det er mye som har vært galt skjedd før. i helse-Norge, og at de rød-grønne ikke tok tak i de reelle problemene i Erfaringen med Bjarne Håkon sine tre første år. Hanssen tilsier at han får det stort

… det må sies at han (Bjarne Håkon Hanssen, red. anm.) er « uvanlig kreativ og arrogant i sitt forsøk på snakke fortid i stedet for fremtid.

Aslak Bonde er historiker, journalist og uavhengig politisk kom- mentator. Han har også skrevet om Samhandlingsreformen i en kommentar i Morgenbladet 19.–25. juni 2009. Hanssens kreativitet består i at han sett som han vil. Vi i mediene kan gjør erkjennelsen politisk ufarlig fordi peke på både det ene og det andre, han sier at det er samhandlingen som men vi må samtidig være enige i at Bjarne Håkon Hanssen vil bruke er hoved­problemet. Han får søke­lyset det er viktig å diskutere forslag som valgkampen til å snakke om syke­ bort fra Jens Stoltenbergs og Tore kan bidra til en bedre helsetjeneste på husenes fremtid, men han bør ikke få Tønnes sykehusreform og over til et det lave og forebyggende nivået som slippe spørsmål om alt som har gått enda viktigere tema der mange partier ligger i kommunene. galt de siste fire årene. har ansvaret for for­sømmelsene. Absolutt alle er enig med helse­minis­ Vi kan heller ikke lukke øynene for Da sykehusreformen ble innført i teren i at det nå er nødvendig å bedre de store perspektivene som ligger 2002, fikk sykehusene 50 milliarder sam­arbeidet mellom sykehusene og i for­slaget til samhandlingsreform. kroner fra statskassen – syv år etter kom­munene. Så lenge man er enig i Regjeringen har valgt et opplegg der får de 100 milliarder. Ingen annen at noe bør gjøres, må man også man overfører masse helseansvar til av de store samfunnssektorene har gå inn i den debatten som helse­ kom­munene uten at man gjør noe fått doblet overføringene på så kort ministeren tar initiativ til med sin som helst for å sikre en kommune­ tid. Hvert eneste år er politikerne samhandlingsreform. Da blir det struktur som kan forvalte ansvaret. blitt presset til å tilleggsbevilge fordi ikke mye plass igjen i mediene til å I tillegg vil det hefte mye tvil ved kostnadsveksten er blitt større enn diskutere sykehusstyring. konstruksjonene som skal sikre at antatt i budsjettet. kommunene får nok penger. Kanskje er Hanssens av­led­nings­ Et formål med en valgkamp er å få reform så kreativ at det i valg­kampen Resultatet er at det kan presse seg frem informasjon om sam­funns­utvik­ vil bli snakket mer om avledningen frem radikale endringer både av for­ lingen de siste år, slik at politikerne enn om reformen. Sann­synligheten er valtningsstruktur og økonomisystem kan stilles til ansvar for det de har ikke veldig stor, men den øker fordi i velferds-Norge. Klart vi må snakke gjort, eller latt være å gjøre. Da skulle helseministeren også har vært uvanlig om slikt i valgkampen. man tro at sykehusstyring kom høyt arrogant i for­hold til Stortinget. Det opp på valgkampens dagsorden – det er ganske utrolig at reformforslaget Aslak Bonde er der mange av skattebetalernes ble pre­sentert på Stortingets aller penger forsvinner, og det er der det siste dag før valget. Regjeringen har virker som om det er minst kontroll. hatt fire år på seg for å få orden på Bjarne Håkon Hanssen ønsker det helse­politikken, og så kommer den selvfølgelig annerledes, og det må sies ikke med noe substansielt før alle de at han er uvanlig kreativ og arrogant fire årene er gått. Hanssen unndrar

JOURNALEN NR 03 / 2009 7 LEDEREN

STYRET LEDER Svein Aarseth 22 02 62 10 Frysja legekontor [email protected] MANGES ANSVAR ER

NESTLEDER Henning Mørland, LSA 23 47 40 00 Bydel Sagene INGENS ANSVAR [email protected] Helseminister Bjarne Håkon legger den til rette for gode sam­ Hanssen har avlevert sin Stortings­ handlingsmodeller i samarbeid Barbara Baumgarten 22 95 24 52 melding nr 47 (2008–2009) om mellom forvaltningsnivåer og organi­ Stadion Medisinske senter [email protected] Sam­hand­lingsreformen. Der erkjen­ sasjoner. Skal man oppnå resultater, ner han at kommunehelse­ ­tjenes­ten må det mer til enn lovendringer. Ikke Kari Løhne 22 89 44 42 må styrkes og at sys­temene må minst må det bygges bro mellom OUS, Aker til­rette­leg­ges for bedre samhandling. kulturer. Det har NAV-reformen vist [email protected] Inn­til 20 % av midlene til spesialist­ oss. Før man går inn for endringer, helse­tjenesten skal i stedet overføres er forsøksordninger nyttige. I så måte Bjørn Sletvold, Af 22 15 70 00 til kommune­sektoren med håp om at er innføring av fastlegeordningen et Grefsen legesenter SVEIN AARSETH [email protected] helse­kostnadene på sikt skal redu­ glitrende eksempel på hvordan man seres, bl.a. med økt satsing på fore­ Foto: utvikler gode ordninger. Niels Christian Danbolt, LVS 23 85 11 73 bygging og tidlig intervensjon. Ellen Lande Universitetet i Oslo Gossner Rettigheter er langt på vei regelstyrt, [email protected] Der mange har ansvaret , har selv om vi i Norge skal ta individuelle Morten Wærsted, Namf 22 19 51 00 ingen ansvaret. Dette er den store hensyn. Av og til er reglene hind­ Statens arbeidsmiljøinstitutt utfordringen når det gjelder sam­ ringer for smidige løsninger som alle [email protected] handling, og jeg kan ikke se at den opp­fatter som logiske. En av his­ så­kalte Sam­hand­lings­reformen adres­ toriene vi har hørt, er om en person Olaug Villanger, Of 23 07 00 00 serer det tydelig nok. Selv om man på Stavanger­kanten som ikke kunne OUS, Rikshospitalet [email protected] skal sam­handle, må det til enhver tid få glukose­teststrimler på blå resept være klart både for pasient og helse- fordi vedkommende ikke hadde Oscar Løvdal, PSL 22 93 04 50 og omsorgs­tjenesten hvor ansvaret til diabetes. Forskriften ligger i Helse- Oslo-Øre-Nese-Hals enhver tid ligger. Dersom dette ikke og omsorgsdepartementet (HOD) og [email protected] er på plass, ønsker nok ikke pasi­en­ kunne enkelt vært endret av HOD. tene å bli samhandlet. Kjersti Baksaas-Aasen, Ylf 22 11 80 80 OUS, Ullevål En klassiker Hanssen ynder å [email protected] fortelle om, er hvor mye han kan spare i helsetjenesten ved å forebygge Lars Henrik Mariero, Nmf 22 85 50 50 diabetes mer effektivt. Forebygging Universitetet i Oslo Skal man lykkes med skjer først og fremst gjennom til­ [email protected] rette­legging av sunn livsstil, bedre Aasmund M. Bredeli, observatør 22 11 80 80 samhandlingsreformen, kost­hold og mer mosjon. Det er sam­ OUS, Ullevål funns­tiltak og ikke helsetjeneste. Og [email protected] må det samhandles om – frukten av tiltakene høstes i neste « generasjon. gjennomføringen også. SEKRETARIAT Skal man lykkes Mette Ryan 23 10 92 40 med samhandlings­ sekretariatsleder reformen, må det sam­handles om Oslo legeforening gjennom­føringen også. Gode [email protected] eksemp­ler er nettopp gode eksempler Samhandlingsreformen inneholder og kan ikke uten videre kopieres over­ Anita Ingebrigtsen 23 10 92 42 lite nytt. Til dels inneholder den alt. De er vokst fram gjennom lokal Oslo legeforening [email protected] nyheter som i beste fall kan kalles samhandling for å løse et lokalt prob­ skisser. Det er bra at kommune­helse­ lem eller en lokal oppgave. Andre tjenesten tilføres midler. Det er bra at forhold kan kreve andre løsninger. De KURSKOMITÉ antall fastleger skal økes, men la dem må løses ut fra lokale forutsetninger Reidar Johansen 22 95 55 90 få være nettopp fastleger uten å bli og ikke ut fra en lovfestet norm. n leder tatt ut av kontorene for å gjøre andre Majorstukrysset legegruppe [email protected] oppgaver i kommunene.

Det er mye som kunne fungert HELSETJENESTER FOR LEGER bedre i helsetjenesten. Statsråden Ellen Scheel 22 51 11 00 er fink til å peke på mangler og avdelingsrådgiver Ullern legesenter fore­slå nye løsninger, men mang­ler [email protected] dess­verre evne og vilje til å for­søke å løse problemer med foreliggende­ Sven Haaverstad 23 15 61 00 virkemidler. Det er vel også slik at avdelingsrådgiver lovregulering ikke nød­vendigvis Schouslegene bedrer forholdene. I beste fall [email protected]

Oslo legeforening er en lokalforening i Den norske legeforening.

8 NR 03 / 2009 JOURNALEN FRA FORENINGEN SIDEBLIKK OSLO LEGEFORENING HAR ÅRSMØTE MED VALG KL 17.30–18.30 ONSDAG 26. AUGUST 2009 I LEGENES HUS Måseide Helge Per Foto: Dagsorden SYKEHJEMS-LØFTET Korridoren er lang, lys og vennlig 1. Valg av møteleder Ved småbordene langs veggen sitter det noen – det ser hyggelig ut 2. Styrets beretning og beretninger fra kurskomité og men det er helt stille – ingen sier noe De fleste halvsover. helsetjenester for leger Noen stirrer tomt ut i luften Andre innover i seg selv 3. Aktivitetsregnskap for 2008 tilbake til fjerne år Av og til lyder et skrik på mamma 4. Aktivitetsbudsjett for 2010, herunder fastsettelse av honorar Den gamle mannen vet ikke hvor han er til leder, nestleder, styret, redaktør Journalen og leder og roper på den eneste som ga ham trygghet i livet kurskomité, frikjøp Vi er på et sykehjem hvor som helst i landet 5. Utdeling av utmerkelsen årets Oslo-lege Pleierne er opptatt med det aller nødtørftigste stell 6. Valg i henhold til Oslo legeforenings vedtekter, se nettet Det er knapt nok hender til det. Stimuleringstiltak er det lite tid til

Regjeringen har lovet et løft Enkel servering fra kl 18.30-19.00 for eldreomsorgen Men er det dét som skjer? Det er mangel på plasser på sykehjemmene Mangel på pleiere, på ergoterapeuter, på hender og det er mangel på leger – men det er vel vårt ansvar? Burde ikke vi gi både et løft TEMAMØTE og et løfte for sykehjemmene? «Oldinger forén eder», finn dere ikke i de uverdige forhold dere tilbys, skrev Frobenius KL 19.00-20.30 i Aftenposten 18. februar 2009. «Krev deres fordømte rett. Dere bygde landet. Ta det nå tilbake.» Helsetjeneste til papir- Det er dagens situasjon Om noen tiår når eldrebølgen virkelig velter inn over landet løse innvandrere finnes det da noen villige hender til omsorg og pleie? – har alle rett til Det ser mørkt ut, men kanskje finanskrisen kan bli redningen helsetjeneste? Dansen rundt gullkalven har endt i global katastrofe og i ruinene etter de store finanshusene Innledning og paneldebatt med vil det bli grobunn for solidaritetstanker • Henry Ascher, medisinsk ansvarlig ved Det vil ikke være nok bare med frivillighet Det må komme som et nasjonalt løft Rosengrenska Klinikk i Göteborg Nå er tiden inne til å drøfte • Solveig Holmedal Ottesen, prosjekt­ om det ikke bør innføres en obligatorisk samfunnstjeneste, medarbeider i Kirkens Bymisjon på linje med militærtjenesten

• Politiker/myndighetsrepresentant For oss leger vil det bety ett år for å komme inn på studiet eller seks måneders tjeneste Møteleder «Likeverdig helsetjeneste?» var tittelen på en rap- for begge kjønn etter studiet port om helsetjenesten til ikke-vestlige innvandrere Trygve Kongshavn som Legeforeningen utga i mai 2008. – på sykehjem – for eksempel SVERRE HALVORSEN

JOURNALEN NR 0303 // 20092009 9 FRA FORENINGEN CHARLOTTE LUNDE

– HELSENETTET

MÅMange fastleger med BLInettbasert journaltilgang, BEDRE opplever at systemet daglig eller ukentlig ligger nede. – En pasientsikkerhetsrisiko, mener Svein Aarseth.

med linjen eller lignende, men hvis 5. Hvor ofte opplever du at helsenettet er nede? dette skulle være representativt for hvordan helsenettet fungerer, er det for dårlig, mener Aarseth. Han HELSENETTETS STABILITET: 1 Daglig 2 Ukentlig understreker at av de 421 som ble

3 Ca en gang hver 14. spurt, var det bare 92 som svarte på dag undersøkelsen. 4 Ca en gang per måned 5 Sjeldnere Stemningsrapport. – En svarprosent 6 Vet ikke på 22 gjør ikke dette helt repre­sen­ tativt og er selvfølgelig en svakhet med resultatene. Slik sett bør nok undersøkelsen mest tolkes som en stemningsrapport, sier Aarseth. Han er likevel opptatt av at det er over­ raskende at 23 av 87 stadig opplever at nettet ligger nede. Når det i mate­ rialet viser seg at 33 personer av 78 spurte også benytter seg av online jour­nal­systemer, er dette et over­ras­ kende høyt tall.

Dårlig stabilitet. – Dette viser

N kanskje at det er nettopp de som

Current 87 bruker nett-tjenestene mest som har svart på undersøkelsen. Et 23.06.2009 08:30 Spørreundersøkelse om stabiliteten på Norsk 15 www.questback.com Helsenett eksempel­ er online journalsystem der jour­nalen ligger på en server og nås via Helsenettet, sier Aarseth. Fra Oslo legeforenings spørreundersøkelse om helsenettet Han mener derfor at til tross for dårlig svaroppslutning indikerer – Vi fikk fere henvendelser fra i Oslo og viser blant annet at 25 % kart­leggingen at Helsenettets sta­ brukerne av Helsenettet om at det i av legene opplever at de daglig eller bilitet er for dårlig. Han påpeker varierende grad var ustabilt. Det var ukentlig mister forbindelsen. at når staten nå i sommer overtar noe av bakgrunnen for at vi valgte å Helsenettet, ligger det et tydelig gjøre en liten spørreundersøkelse på Kritisk. – Dette er spesielt kritisk for forbedringspotensial i å stabilisere dette tema, forteller Svein Aar­seth, de legene som har online journal- nett-tjenesten. n lederen i Oslo legeforening. Under­ systemer. Man kan selvfølgelig tenke søkelsen ble sendt ut til 421 fastleger seg at det kan skyldes noe internt

AKTIVITETER

AUGUST SEPTEMBER OKTOBER NOVEMBER 19. august 3.–7. september 15.–17. oktober 16.–19. november Styremøte i Legenes hus Kurskomiteen, arbeidsmøte Samarbeidsmøte med Grunnkurs C – forebyggende 26. august 10. september Nordland legeforening, og miljørettet medisin – Thon Årsmøte med valg og Styremøte i Legenes hus Tyrifjord Hotell Hotel Opera temamøte i Legenes hus 23. november Styremøte i Legenes hus

10 NR 03 / 2009 JOURNALEN ÅRSMELDING

STYRETS BERETNING OM OSLO LEGEFORENINGS VIRKSOMHET I TIDEN 1. JANUAR TIL 31. DESEMBER 2008. Oversikt over medlemmer i styret og utvalg fremkommer nedenfor. Leder Svein Aarseth Fritt valgte representanter Vararepresentanter til fritt valgte Barbara Baumgarten Per Drottning Kari Løhne Kristin Hovland Representanter fra yrkesforeningene 1. vara 2. vara Af Bjørn Sletvold Vilde Feen LSA Henning Mørland (nestleder) Eilif Rytter LVS Niels C. Danbolt Namf Morten Wærsted Kristin Hovland Vidar Skaug Of Per Meinich (til april) Olaug Villanger (til april) Olaug Villanger (fra april) PSL Oscar Løvdal Per Torkel Rud Ellen Rosenlund Ylf Aasmund Bredeli (til oktober) Bassam Karimé Ylf Kjersti Baksaas-Aasen (fra oktober) (vara Ylf har møtt som fast representant) Observatør: Of Aasmund Bredeli (fra oktober) Representant fra Norsk medisinstudentforening Støttekollegagruppe Journalen Lars H. Mariero Sven E. Haaverstad Af Redaktør Per Helge Måseide. Malin Holm (vara til september) Avdelingsrådgiver Redaksjonssekretær Mette Ryan. Journalistene Adam Dhayyat (vara fra september) Mette Horgen Af (til august) Kristin Mack og Charlotte Lunde er tilknyttet Sverre Hougsnæs Of (til januar) Journalen på frivillig basis. Ansvar lay-out Jon Sekretariat Gro Bjartveit Af (fra januar) Fredrik Stuestøl. Ansvar annonser Mette Ryan i Mette Ryan Shahram Shagyani Of (fra januar) samarbeid med ekstern annonseakkvisitør. Anita Ingebrigtsen Valgkomité Oslo legeforenings nettsider Landsstyrerepresentanter Kristian Vetlesen Namf Ansvarlige: Anita Ingebrigtsen og leder. Svein Aarseth Stein Wiel Af (til mars 2009) Rammeavtalen for fastlegeordningen i Oslo Barbara Baumgarten Ulla Randen Of (fra mars 2009) Oscar Løvdal – Bjørn Sletvold og Vilde Feen er Kari Bjørneboe LSA Legeforeningens representanter i Avdelingstillitsvalgte i Oslo Tillitsvalgte for leger i bydelene og foretaks- samarbeidsutvalg for Legevaktsetaten. Overlegeforeningen: og hovedtillitsvalgte ved institusjoner, se – Bjørn Sletvold fra Oslo legeforening og Jan Per Meinich (til april) Legeforeningens nettsider. Emil Kristoffersen fra Af er representanter – vara Olaug Villanger (til april) til sentralt partssammensatt utvalg mellom Olaug Villanger (fra april) Representant til Forhandlingsutvalg for fastlønnede kommunen og Legeforeningen. Yngre legers forening: leger i Oslo kommune Aasmund Bredeli (til oktober) Svein Aarseth. Legeforeningens Regionsutvalg Sør-Øst – vara Bassam Karimé Svein Aarseth er nestleder i Regionsutvalg Sør- Oslo legeforenings lønnsutvalg Øst. Kjersti Baksaas-Aasen (fra oktober) Leder og yrkesforeningenes representanter i styret. Representant til Opplæringsrådet for kommunal Kurskomité valgt t.o.m. kompetanse i Oslo Reidar Johansen, leder Af 2011 Konfliktberedskapsutvalg Svein Aarseth. Terje Johansen Af 2011 Leder Svein Aarseth. Utvalget settes sammen Henrik Steenfeldt-Foss Af 2009 når konfikt oppstår. Det har ikke vært Representant til arbeidsgruppe Prosjekt Anne Bailey Of 2011 nødvendig å sette sammen et slikt utvalg. Storbylegevakt Marit Skogstad Namf 2009 Svein Aarseth. Aslak Holtestaul Af 2009 Legeforeningens representant til arbeidsgruppe for helsetjeneste for papirløse innvandrere Legeforeningens representant til arbeidsgruppe i Helsetjenester for leger Svein Aarseth. Sykehjemsetaten Styringsgruppe Bjørn Sletvold. Ellen Scheel Af Fondet til fremme av allmennmedisinen i Oslo Avdelingsrådgiver Fondsstyret består av kurskomiteens med­lem­ Komité til Legeforeningens 125 års jubileum i 2011 Sven Haaverstad Af mer samt en representant oppnevnt av Oslo Svein Aarseth ble oppnevnt til medlem i Morten Wærsted Namf legeforenings styre som er Magnhild Aanje. komiteen for Legeforeningens 125 års jubileum. Komiteen ble nedlagt våren 2009.

Paneldeltagere på møte i august 2008 med tema «Et kritisk søkelys på NAV-reformen - er brukerne fortsatt kasteballer?» Foto: Informasjonsseksjonen

JOURNALEN NR 03 / 2009 11 MEDLEMMER og sekretariatsansatte fra andre lokalforeninger tillits­valgte, Legeforeningen sentralt og aktuelle Per 1. januar 2009 hadde foreningen 5.036 og regionsutvalg. eksterne aktører. medlemmer, hvorav 552 alderspensjonister, 44 Lokalforeningene med sekretariatsansatte Leder og enkelte styremedlemmer har del­ fullt uføretrygdede, 17 delvis uføretrygdede og har dannet et forum som samarbeider om tatt på møter og konferanser etter invi­tasjoner 8 arbeidsledige. løs­ninger for å kunne utnytte Legeforeningens fra Legeforeningen og eksterne arran­gører. I res­surser til beste for medlemmene. tiden fremover følges det nøye med i Hoved­ Medlemmene fordelte seg slik på ordinære Det er gitt orientering om saker der styrets stadsprosessen, og i særdeleshet utvik­lingen av medlemskap i yrkesforeninger: medlemmer har vært involvert. Styret har organisasjonsstrukturen ved OUS. Norsk overlegeforening 2.025 behandlet et stort antall saker der det også Yngre legers forening 1.391 arbeides med egeninitierte saker. Det er av­gitt HOVEDSTADSPROSESSEN Allmennlegeforeningen 699 15 høringssvar, gjengitt nedenfor og lig­ger på I mars ble det sendt medlemsbrev med nyttig Foreningen for leger i vitenskapelige nettet. Mange av disse er saker som behand­ informasjon om Hovedstadsprosessen. Det har stillinger 304 les av Legeforeningens landsstyre. På lands­ vært stor frustrasjon og uro i forhold til tempo Leger i samfunnsmedisinsk arbeid 148 styremøtet i 2009 har det dessverre vist seg at og bekymring for ivaretakelse av utdanning. Norsk arbeidsmedisinsk forening 111 enkelte høringssvar som er innsendt via Min Vedtakene som er fattet i Helse Sør-Øst, Praktiserende Spesialisters Landsforening 358 side, ikke er mottatt i Legeforeningen. opp­­fattes som svært ambisiøse i forhold til det Oslo legeforening sender jevnlig tips til organisatoriske. Forskning og utdanning synes ÅRSMØTET Avdeling for informasjon og helsepolitikk og å være dårlig ivaretatt, og styret er bekymret for Årsmøtet ble holdt i Legenes hus 27. august andre nyhetsformidlere om aktuelle saker som fremtidige konsekvenser. Tillitsvalgte har en 2008. Marit Andvig var møteleder og gjennom­ er styrebehandlet. vans­kelig rolle i de pågående prosesser. gikk årsmeldingen som ble tatt til etterretning. Etter etableringen av OUS, har tillits­valgte Leder gjennomgikk styrets forslag til endringer Høringssvar (eksterne) fått beskjed om at eksisterende tillits­valgt­struk­ i Oslo legeforenings vedtekter. Endringene ble – Arbeidsmiljøloven tur og avtaleverk fortsetter inn­til videre. Fore­ enstemmig vedtatt. – Forslag om finansiering av basisbevilgningen takstillitsvalgte tilknyttet OUS, har opprettet Styrets regnskap for 2007 ble godkjent med til de regionale helseforetakene et samarbeidsutvalg. Organisasjons­struktur for et underskudd på kr 341 053. Budsjettforslag – Innstillingen fra Stjernø-utvalget NOU OUS skal være klar til 1. juli 2009. for 2009 var i likhet med tidligere år basert 208:3 Sett under ett på opprettholdt aktivitet og var foreslått – Forslag til endring av helsepersonelloven HELSEREFORMENS BETYDNING med et underskudd på kr 188 354 og basert mv for å styrke rettsstillingen til barn av FOR FORSKNING OG UTDANNING på kontingentinngang som budsjettert av pasienter Oslo legeforening har igjen sendt bekym­rings­ Legeforeningens landsstyremøte i mai 2008. – Forvaltningsreformen – forslag til nye opp­ melding til fakultetsstyret ved UiO i forbindelse Referat fra årsmøtet, se nettet. gaver til det folkevalgte regionale nivået med foreslåtte kutt i praksisundervisning i – Utredning av spesialistutdanningen av leger all­menn­medisin og sykehustjeneste. Det er TEMAMØTER 2007 mot­tatt svar om at fakultetet er gitt anledning Det er holdt to åpne medlemsmøter med tema – Omstillingsprogrammet innsatsområdet 1: til å budsjettere med underskudd i 2009. UiO «Psykisk syke pasienter – veien til behandling» Hovedstadsprosessen har tatt saken opp med HOD, KS og Lege­ og «Et kritisk søkelys på NAV-reformen – er – Prosjekt stillingsstruktur for leger foreningen sentralt. brukerne fortsatt kasteballer?» Referat fra – Statusrapport om helsetjenester for ikke- temamøtene, se nettet. vestlige innvandrere SYKEHUSREFORMEN OG – Rapport vedrørende lokalsykehusfunksjonen HELSEFORETAKENE STYREMØTER i psykiatri – MED TILHØRENDE AVTALER Det er i perioden holdt elleve styremøter, Høringssvar (interne) Se informasjon om forhandlingsløp og resul­ hvo­rav ett per telefon og to i tilknytting til – Landsstyresak: Forslag om opprettelse av tater på Legeforeningens nettsider under For­ sam­arbeids­møte med henholdsvis Hordaland uro­logi som egen hovedspesialitet handlingsnytt. lege­forening og Nordland legeforening. – Landsstyresak: Forslag om endrede spesialist­ Forhandlinger med Spekter om årets Ved­taks­proto­koller fra møtene legges fort­ regler i ortopedisk kirurgi lønns­oppgjør ved Lovisenberg Diakonale løpende på nettet. Det holdes kontakt med – Etablering av arenaer for utstilling av medi­ Syke­hus førte ikke frem. Det var blant annet foretakstillitsvalgte gjennom invitasjon til sinsk-teknisk utstyr uenig­het om forsvarlige hviletidsbestemmelser, styremøtene for gjensidig informasjon og – Godkjenning som lege i Norge – Forslag fra lønns­utvikling på linje med andre grupper i diskusjon. Til saker styret har ønsket å utdype, en arbeidsgruppe til sentralstyrets stand­ sam­funnet og etablering av god seniorpolitikk. har det vært invitert aktuelle personer. punkter Akade­mikerne tok derfor ut leger ved Lovisen­ Tillitsvalgte ved Oslo Skadelegevakt har – Søknad om godkjenning av Norsk forening berg Diakonale Sykehus i streik i november. sammen med styret diskutert manglende fast­ for smertemedisin som spesialforening i Den Partene kom til enighet etter tre uker. setting av det overordnede og derved faglige norske legeforening ansvaret i forhold til hva som er til beste for FASTLEGEORDNINGEN OG pasienten. LEGEVAKT – SYKEHJEMSETATEN Under en av styrets diskusjoner om HOVEDOMRÅDER FOR OSLO – MED TILHØRENDE AVTALER Hovedstadsprosessen deltok leder i Oslo LEGEFORENINGS ARBEID Saker følges opp gjennom Legevaktens tillits­ Arbeiderparti, Jan Bøhler. Sakene nevnt nedenfor er jevnlig behandlet på valgte, Samarbeidsutvalget og hovedtillitsvalgte i Representant fra IT-avdelingen ved Oslo styremøtene i Oslo legeforening. Informasjon bydelene. Det er god kontakt med disse. universitetssykehus (OUS), Ullevål, har ligger på nettet og er omtalt i Journalen. Styret er opptatt av organiseringen av Syke­ orien­tert styret om status for elektronisk sam­ Styret har fortløpende kommunikasjon med hjemsetaten, rekruttering av sykehjemsleger og handling ved sykehuset. Legeforeningen sentralt, Regionsutvalg Sør- bedring av vilkår for disse. Saker som spesielt ble belyst på Øst og god kontakt med foretakstillitsvalgte, samarbeidsmøte med Hordaland lege­ tillits­­valgte i primærhelsetjenesten og i Oslo STORBYLEGEVAKT I OSLO for­ening i Oslo i april, var samhandling kom­mune. Sentrale temaer har vært: Hoved­ I forbindelse med prosjektet Fremtidens Storby­ spesia­lister/allmennleger – hvem gjør hva? stads­­prosessen og tillitsvalgtes mulighet legevakt i Oslo har den nedsatte arbeidsgruppen – lokalavdelingenes økonomi – utdanning og til å følge med i henhold til avtaleverket konkludert med at Legevakten i Oslo er et Leger i spesialisering (LIS). – om­stillinger/funksjonsfordelinger i helse­ vel­drevet og godt tilbud til befolkningen. På samarbeidsmøte med Nordland lege­ vesenet – avtalemessige forhold – Prosjekt I februar 2009 inviterte Oslo legeforening til forening i Henningsvær i september ble Storby­legevakt i Oslo – Legevakten i Oslo åpent medlemsmøte med tema Storbylegevakt i lokalavdelingenes plass i Legeforeningen disku­ og sær­lig Oslo Skadelegevakt - elektronisk Oslo. tert. Krav og utfordringer i tillitsvalgtrollen ble sam­handling og oppkobling mot Norsk belyst. Statssekretær Ellen B. Pedersen (Ap) Helse­nett – tillitsvalgtrekruttering – tillits­valgt­ redegjorde for arbeidet i Helse- og Omsorgs­ forum – legetjenesten ved sykehjem og fri­kjøp departementets (HODs) prosjektgruppe i hovedtillitsvalgt Sykehjemsetaten – spesialist­ samhandlingsreformen. På møtet deltok ledere helsetjenesten. Innspill fra diskusjonene er gitt

12 NR 03 / 2009 JOURNALEN SPESIALISTHELSETJENESTEN Fredrik Stuestøl er fast layoutmedarbeider. Styringsgruppen og lege-lege-ordningen Styret er jevnlig informert om arbeidet i Fotograf Ellen Lande Gossner (fotoansvarlig i 20 allmennpraktikere med lang erfaring i arbeid Sam­arbeidsutvalget i Helse Sør-Øst. Oslo Morgenbladet) er fast frilanser. med kolleger, representerer Oslo legeforenings lege­forening har vært bekymret for Leger tilbud til leger om en allmennlegekontakt i spesialisering (LISene) og student­under­ SAMARBEID MED uten­om fastlegeordningen. Tilbakemeldinger visningen i forbindelse med fytting av ø-hjelp MEDISINSTUDENTENE tyder på at mange kolleger etter hvert benytter for avdelinger fra OUS, Rikshospitalet, til Ahus Mentorordning lege-legene som sine fastleger. uten oppbygging av tilstrekkelig kompe­tanse. Det er åtte mentorgrupper med ca 40 studenter Styringsgruppen har hatt ett møte, dette sam­ som deltar i mentorordningen. I høst ble det men med støttekollegagruppen. Det har vært en ELEKTRONISK SAMHANDLING I dannet to nye grupper. De feste gruppene fellessamling for lege-legene og støttekollegene HELSETJENESTEN synes å fungere godt. I løpet av året har det vært med etterfølgende sosialt samvær. Fremmøtet Gjennom året har det vært problemer med 30 påmeldte studenter. 14 av disse som fikk har vært godt. Omfanget av lege-legenes arbeid oppkobling av Norsk elektronisk helseregister, plass i grupper, er fortsatt aktive. 16 venter på for sine kolleger registreres ikke spesifikt, men lav brukerfrekvens og mye manuelt arbeid å komme med fordi det mangler mentorer. En det mottas stadig bekreftelser på at lege- fastlege/spesialist. Foreslåtte innsparingstiltak undersøkelse om mentorordningen er sluttført, legeordningen har sin berettigelse ved siden av ved sykehusene vil medføre at modernisering av og resultatene vil kunne veilede mentorene. fastlegeordningen. elektronisk kommunikasjon utsettes. Studentene vil kunne fordeles på en veldefinert «Prosjektmandat for Meldingsløftet i Helse måte som sikrer en raskere og bedre etablering Støttekollegagruppen Sør-Øst» med tidsplan at alle kan sende og av nye grupper. Møter med mentorer ble holdt Støttekollegagruppen har hatt to møter, det motta meldinger innen 1. april2009, er viet i april og oktober. Det planlegges å ta kontakt ene sammen med styringsgruppen. Det er oppmerksomhet. med andre mentorordninger ved UiO og andre del­tatt på årssamlingen for avdelingsrådgivere fakulteter på nasjonalt nivå for å diskutere og støttekolleger på Soria Moria. To støtte­ TILLITSVALGTFORUM mulighetene rundt mentorordningen. kolleger har trukket seg fra gruppen, og to nye Oslo legeforening arrangerer Tillitsvalgtforum er rekruttert. Gruppen har hatt 38 råd­givnings­ med hensikt å bygge nettverk slik at tillitsvalgte Informasjonsmøter for studenter samtaler fordelt på 20 kolleger, hvorav 7 menn kan dra nytte av hverandres erfaringer. Det er med midlertidig studentlisens og 13 kvinner. 13 leger jobbet i sykehus og 7 holdt to møter. Temaene var «Om­stil­lings­proses­ I januar arrangerte Oslo legeforening infor­ utenfor. Hovedtyngden av problemene dreier sene – konsekvenser for ansatte og deres helse» masjonsmøte for studenter med midlertidig seg om psykisk sykdom, problem i sam­liv/ og «Kan vi lære av våre feil? – Avviksmelding studentlisens. Det ble blant annet gjennomgått familie, problemer i arbeidsforhold og prob­ og kvalitetsutvikling i helse­vesenet». Da det hva som må vektlegges før avtale om lønns- og lemer i forbindelse med medieoppslag. har vært dårlig opp­slutning på møtene, ble arbeidsforhold inngås. Studentene satte pris det gjennomført en questbac­kunder­søkelse for på tiltaket og over 100 deltok. Samme møte KURSKOMITEEN å kartlegge interes­sen. Svarene viste at det er ble også arrangert i august, men med færre Komiteen består av seks medlemmer, hvorav ønskelig å opprett­holde Tillitsvalgtforum. deltakere. fire er allmennpraktikere. Det er holdt seks møter, og det har vært jevnlig korrespondanse TILLITSVALGTKURS Støtte til medisinstudentene per e-post. Hovedoppgaver er å godkjenne de Trinn A for Of og Ylf ble holdt i mars og nov­ Oslo legeforening har gitt økonomisk støtte lokale kurskomiteer, sykehushospiteringer og em­ber med henholdsvis 45 og 75 deltagere. med kr 5 000 totalt til medisinstudentenes møteserier, samt arrangere kurs for allmenn­ Trinn I kurs for primærhelsetjenesten fant sted i pleieassistentkurs vår og høst 2008. leger. Kursgodkjenningen er i all hovedsak lagt februar 2009. Styret støtter Medisinstudentenes til spesialitetskomiteen i allmennmedisin. humanitæraksjon MedHum annet hvert år. Det Obligatorisk grunnkurs C i forebyggende JOURNALEN skrives referat fra aksjonen til Journalen. medisin ble arrangert i Oslo i november med 90 Journalen er medlem av Fagpressen, har egen deltakere. Vår og høst ble det arrangert klinisk formålsparagraf, se nettet, og redigeres etter ANDRE SAKER STYRET HAR emnekurs i henholdsvis Laboratoriemedisin Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten. ARBEIDET MED og Avhengighet og misbruk av alkohol og Formålet er blant annet å skape debatt. – Honorering av turnusleger ved sykehjem narkotika. Kursene hadde ca 100 deltakere. Journalen ble fullstendig redesignet fra og med – Sykehusavdelinger som ikke opprettholder Det ble arrangert kurs om bord på Hurtigruten nummer 1/2008 samtidig som sidetallet ble det akademiske nivået for å sikre kvaliteten MS Midnatsol med 47 deltakere og med økt fra 8 til 16 sider. Hvert nummer har en på utdanningskandidatene psyki­atri som tema. Kursene ble tilrettelagt og egen frittstående helsejournalistisk temasak. – Valg av kandidater til styret i OUS gjennomført av komiteens medlemmer. I 2008 var disse: «Hva feiler det Helse- – Stillingsandel i f.m. Oslo kommunes Norge?» (nr. 1), «Klok-fag skaper debatt» (nr. utlysninger av bydelsoverlegestillinger FONDET TIL FREMME AV 2), «Ballo vil snu helseprivatisering» (nr. 3) – Legeforeningens kartlegging av aktiviteter i ALLMENNMEDISINEN I OSLO og «Ambulanseoppdrag øker sterkt» (nr. 4). de ulike organisasjonsledd Det ble innvilget to stipend til reisestøtte med Ambulansesaken ble «Månedens sak» i fagbladet – Resultat av spørreundersøkelse til sammen kr 39 918. Journalisten og ble sitert i VG og omtalt i om kartlegging av legetjenester til Fagpressenytt. udokumenterte innvandrere i samarbeid Andre innslag er «Redaktøren», «Sideblikk», med Buskerud legeforening Oslo, 10. juni 2009 «I forbifarten», bokanmeldelse, debattinnlegg – Legeforeningens fordeling av For styret i Oslo legeforening og notiser. På Oslo legeforenings egne sider, kontingentmidler og Oslo legeforenings «Fra foreningen», har styreleder signert leder. økonomi Her finnes også aktivitetsplan og annet aktuelt – Arbeidet i kurskomiteen og økonomien i stoff. Journalen trykkes i fire farger. Nr. 3 kursvirksomheten inneholder innkalling og sakspapirer til Oslo – 17. mai arrangement i Legenes hus for legeforenings årsmøte. medlemmer og ansatte i Legenes hus Redaktøren var i 2008 styremedlem i – Den årlige utmerkelsen Oslo-legen Svein Aarseth Fagpressens Redaktørforening. Redaksjonen Leder har deltatt på ulike møter i Fagpressens regi. HELSETJENESTER FOR LEGER Journalen benytter ekstern annonseakkvisitør Informasjon om Oslo legeforenings helse­ basert på provisjon. Annonsemengden skal i tjenester for leger ligger på nettet. Nytt av året henhold til styrevedtak ikke overstige 25 %. er at medlemmer av Nmf Oslo kan benytte seg Til tross for et vanskelig marked, var netto av ordningen. annonseinntekter økt til kr 215 163 i 2008, mot kr 42 000 i 2007 og kr 76 000 i 2006. Redaktøren har knyttet til seg kollegene Kristin Mack og Charlotte Lunde som journalister og faste redaksjonelle medarbeidere. Jon

JOURNALEN NR 03 / 2009 13

0 26 073 26 80 282 80 80 282 80 48 035 48 686 88 40 651 40 2006 104 982 104 384 802 384 400 039 400 039 400 105 584 105 163 400 163 3 527 084 3 527 3 758 154 3 758 3 142 281 3 142 3 846 840 3 846 3 927 123 3 927 3 927 123 3 927

224 40 236 77 16 728 508 60 2007 947 183 948 146 444 969 224 171 224 508 207 802 384 918 835 918 835 119 410 Kari Løhne 631 4 027 Løvdal Oscar 229 2 801 460 3 803 031 3 186 866 4 104 866 4 104 Niels Christian Danbolt Niels

91 472 12 632 Mariero Lars Henrik 544 35 22 913 22 2008

658 249 338 554 385 132 645 421 884 344 210 330 211 315 853 1 027 853 1 027 707 3 020 352 3 442 044 2 450 160 2 105

897 3 477 897 3 477 Nestleder Bjørn Sletvold Villanger Olaug

Oslo, 10. juni 2009 Oslo, 8 9 7 Mørland Henning

Noter Kjell Aage Joakimsen

Leder Svein Aarseth Svein Morten Wærsted Morten Baumgarten Barbara

BALANSE 31. DESEMBER * Fondet til fremme av allmennmedisinen i Oslo allmennmedisinen av til fremme * Fondet SUM GJELD SUM OG GJELD SUM FORMÅLSKAPITAL gjeld kortsiktig Annen gjeld Sum kortsiktig OG GJELD FORMÅLSKAPITAL Formålskapital restriksjoner med selvpålagte Formålskapital * Fondet feriepenger Skyldige SUM EIENDELER OMLØPSMIDLER SUM formålskapital Fri formålskapital Annen Gjeld gjeld Kortsiktig Leverandørgjeld og avgifter trekk Offentlige fordringer kortsiktige Andre Sum fordringer og bankinnskudd Kontanter (EGENKAPITAL) FORMÅLSKAPITAL SUM Anleggsmidler Inventar Fordringer Kundefordringer EIENDELER Omløpsmidler Edb-utstyr ANLEGGSMIDLER SUM 83 556 83 92 213 92 92 213 92 -39 918 -39 307 375 307 375 307 407 827 407 270 165 270 169 138 169 -696 069 -696 -735 987 -735 -735 987 -735 1 456 743 1 456 743 1 456 2 294 487 2 294 4 537 067 4 537 5 273 054 5 273 2 886 355 2 886 1 393 603 1 393 2 333 646 2 333 1 001 368 2 603 811 2 603 Regnskap 2008 Regnskap

3 4 5 6 6 6 9 Noter

AKTIVITETSREGNSKAP ANSKAFFEDE MIDLER Medlemsinntekter Tilskudd MIDLER ANSKAFFEDE SUM formålet oppfyller som Aktiviteter Kursinntekter FORMÅLET OPPFYLLER SOM AKTIVITETER SUM inntekter skaper som Aktiviteter Annonser INNTEKTER SKAPER SOM AKTIVITETER SUM Finansinntekter MIDLER ANSKAFFEDE SUM FORBRUKTE MIDLER midler av til anskaffelse Kostnader annonsesalg ved Kostnader MIDLER AV ANSKAFFELSE KOSTNADER SUM til formålet Kostnader Journalen Produksjonskostnader og konferanser Kurs Tillitsvalgte/Forhandlinger leger for Helsetjenester FORMÅLET TIL KOSTNADER SUM Administrasjonskostnader MIDLER FORBRUKTE SUM AKTIVITETSRESULTAT ÅRETS (egenkapitalen) formålskapital Tillegg/reduksjon restriksjoner med selvpålagte til formålskapitalen Overført formålskapital annen til/(fra) Overført (EGENKAPITAL) SUM ENDRING FORMÅLSKAPITAL

14 NR 03 / 2009 JOURNALEN NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

Note 1 - Regnskapsprinsipper Note 5 - Kurs og konferansekostnader Årsregnskapet er satt opp i samsvar med God Regnskapsskikk (F) for ideelle organ- Kurs Kostnader isasjoner (Standarden) og består av følgende: 200 Grunnkurs 360 977 – Aktivitetsregnskap 201 Ullevål vårkurs 109 110 – Balanse 209 Hutigrutekurs 496 271 – Noter 210 Ruskurs 325 840 Foreningen er ikke skattepliktig for sin virksomhet, jfr. Skattelovens § 2-32. 350 Kurskomiteen 101 405 Fordringer som skal tilbakebetales innen ett år, er klassifisert som omløpsmidler. Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig Sum 1 393 603 gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk, er klassifisert som anleggsmidler. Andre Note 6 - Administrasjons- og formålsprosent eiendeler er klassifisert som omløpsmidler. Anleggsmidler med begrenset økonomisk Formålsprosent og administrasjonsprosent beregnes som midler anvendt til formålet, levetid avskrives planmessig. hhv til administrasjon i forhold til sum forbrukte midler. Nøkkeltall for tidligere år er Kontingenter inntektsføres i den perioden medlemskapet gjelder. Inntektsføring av ikke omarbeidet og presenteres ikke, jfr. overgangsreglene i standarden. annonseinntektene skjer når annonsen er levert. Videre inntektsføres tilskudd i den 2008 periode de er bevilget til, og kursinntekter inntektsføres når kurset er gjennomført. Formålsprosent 55 % Administrasjonsprosent 44 % Note 2 - Kostnader etter art Driftskostnader spesifisert etter art Note 7 - Varige driftsmidler Driftskostnader 2008 2007 2006 Det er benyttet lineære avskrivninger på anskaffelseskost Avskrivninger av anleggsmidler 33 742 40 419 20 512 Inventar IT-utstyr Sum Trykking/distribusjon Journalen 171 982 163 858 187 789 Anskaffelseskost 01.01.2008 81 183 228 583 309 766 Kostnader annonsesalg 92 213 0 0 Tilgang 0 15 468 15 468 Personalkostnader 3 070 813 2 390 885 2 236 184 Avgang 60 701 49 534 110 235 Småanskaffelser 39 085 24 595 50 093 Anskaffelseskost 31.12.2008 20 483 194 517 214 999 Fremmedtjenester 108 493 185 222 77 913 Kontorhold 212 577 158 692 112 717 Akk. ord. avskr. 01.01.2008 64 456 168 074 232 530 Telefon/porto 104 616 82 659 118 050 Avskrivninger avgang 60 701 26 118 86 819 Reise/møte og kursarrangement 1 389 407 737 459 509 902 Årets ordinære avskrivninger 4 096 29 648 33 744 Tilskudd/priser 10 250 8 100 20 000 Akk. ord. avskr. 31.12.2008 7 851 171 604 179 455 Andre driftskostnader 38 586 23 127 16 628 Bokført verdi 31.12.2008 12 632 22 912 35 544 Sum driftskostnader 5 271 764 3 815 016 3 349 788 Avskrivningssats 20 % 33 %

Finansinntekter/-kostnader Note 8 - Bankinnskudd Finansinntekter 169 138 135 203 87 845 Finanskostnader 1 290 1 037 1 034 Av bankinnskudd er kr 132 963 bundne midler til dekning av skyldig skattetrekk. Skyldig skattetrekk utgjør kr 127 056 per 31.12. 2008. Netto finansposter 167 848 134 166 86 812 I aktivitetsregnskapet er inntekter og kostnader i den grad det er mulig fordelt på ak- tivitet. Det omfatter også finansposter. Forbrukte midler består av sum driftskostnader Note 9 - Formålskapital og finanskostnader. Finansinntekter inngår i linjen finansinntekter. Annen Sum formåls- formåls- Note 3 - Medlemsinntekter * Fondet kapital kapital Den norske legeforening innkrever de ordinære kontingentene for Oslo legeforening. Formålskapital per 1.1. 2008 384 802 2 801 229 3 186 031 Årets aktivitetsresultat -39 918 -696 069 -735 987 Ordinære medlemsinntekter 1 863 646 Formålskap. per 31.12. 2008 344 884 2 105 160 2 450 044 Ekstratilskudd fra Legeforeningen 470 000 * Fondet til fremme av allmennmedisinen i Oslo Sum medlemsinntekter 2 333 646 Note 10 - Personalkostnader, ytelser til ledelsen og revisor Note 4 - Tilskudd Tilskudd 2008 2007 2006 OU-midler 2008 16 805 Lønn og honorarer 1 640 502 1 174 180 1 354 637 Støttekollega 59 120 Honorarer selvst. næringsdrivende 676 778 626 019 477 416 * Ruskurs 2008 194 240 Arbeidsgiveravgift 329 499 249 010 217 024 Sum 270 165 Pensjon 399 554 319 171 163 291 Andre ytelser 24 479 22 505 23 816 * Tilskudd ruskurs tilsvarer Oslo legeforenings kostnader vedrørende kurset. Tilskuddets størrelse er uavklart. Merinntekten inntektsføres eventuelt i 2009. Sum 3 070 813 2 390 885 2 236 184 Note 10 fortsetter nederst på siden, over begge spalter.

Note 10 - Personalkostnader, ytelser til ledelsen og revisor, forts. I foreningen har det vært to ansatte gjennom hele året, en heltidsstilling og en 60 % stilling. Foreningen er pliktig å ha en obligatorisk tjenestepensjon. Pensjonsordningen tilfredsstiller kravene til pensjon. Pensjonsforpliktelse overfor samtlige ansatte er dekket ved kollektiv pensjonsordning. Denne er ikke balanseført, og den årlige pensjonspremie anses som årets pensjonskostnad. Årets premie er kr 399 554.

Godgjørelse til ledelsen Styrehonorar Andre honorarer Praksis- komp. Andre ytelser Sum Styrets leder 200 004 55 968 263 900 3 878 523 750 Styrets nestleder 50 004 11 250 0 0 61 254 Redaktør Journalen 101 671 * 5 850 0 10 000 117 521 Øvrige medlemmer styre og landsstyre 0 131 950 100 300 2 350 234 600 Sum 351 679 205 018 364 200 16 228 937 125 * Det ble i 2007 utbetalt for lite honorar til redaktøren med kr 21 667. Kostnadene ble avsatt i balansen for 2007 og utbetalt i 2008.

Det er i 2008 kostnadsført honorar til revisor med kr 17 813, hvorav alt gjelder ordinær revisjon.

JOURNALEN NR 03 / 2009 15 FORSLAG TIL AKTIVITETSBUDSJETT 2010 Budsjett Budsjett Ref 2010 2009

ANSKAFFEDE MIDLER 1 Medlemsinntekter 1 936 586 2 698 646 Tilskudd 75 000 40 000 Sum anskaffede midler 2 011 586 2 738 646 Aktiviteter som oppfyller formålet Kursinntekter 1 660 000 940 000 Sum aktiviteter som oppfyller formålet 1 660 000 940 000 Aktiviteter som skaper inntekter Annonser 250 000 240 000 Sum aktiviteter som skaper inntekter 250 000 240 000 6 Finansinntekter 135 000 135 000 SUM ANSKAFFEDE MIDLER 4 056 586 4 053 646

FORBRUKTE MIDLER Kostnader til anskaffelse av midler Kostnader ved annonsesalg 75 000 72 000 Sum kostnader anskaffelse av midler 75 000 72 000 Kostnader til formålet 2 Produksjonskostnader Journalen 430 000 360 000 3 Kurs og konferanser 1 420 000 660 000 4 Tillitsvalgte/Forhandlinger 930 000 930 000 Kollegialt støttearbeid 55 000 55 000 Sum kostnader til formålet 2 835 000 2 005 000 5 Administrasjonskostnader 2 235 000 2 165 000 SUM FORBRUKTE MIDLER 5 145 000 4 242 000 7 ÅRETS AKTIVITETSRESULTAT -1 088 414 -188 354

Ref Medlemsinntekter 1,7 I 2008 ble det innvilget midler til kostnadskrevende drift for 2009 med kr 835 000. Landsstyrets budsjettvedtak for 2010 er lagt til grunn. Vedtaket lyder slik: For lokalforeningene fastsettes grunntilskuddet med kr 100 000. Det ytes videre et tilskudd på kr 2 250 000 til oppgaver av varig karakter/kost- nadskrevende drift som tildeles etter søknad til sentralstyret. Det resterende beløp avsatt til lokalforeningene, kr 7 901 000, fordeles per medlem. Oslo legeforening har søkt sentralstyret om tilskudd slik at budsjettet går i balanse Godtgjørelse til ledende personer foreslås slik 4,5 Omfatter praksiskompensasjon for lederverv 5 Honorar til styret foreslås uendret, kr 1 250 per møte 5 Lederhonorar foreslås uendret, kr 200 000 5 Nestlederhonorar foreslås uendret, kr 50 000 3 Honorar leder kurskomité foreslås uendret, kr 30 000 3 Møtegodtgjørelse for medlemmer kurskomité følger Legeforeningens satser 2 Honorar til redaktør Journalen foreslås endret fra kr 80 000 per år til kr 25 000 per nummer Det foreslås at styret gis fullmakt til å endre redaktørhonoraret dersom forutsetningene for redaktørens arbeid endres 5 Økning sekretariatsbistand (tidligere kalt regnskapføring) fra Legeforeningen - fra kr 45 000 til kr 140 000 4 Innarbeidet hele styrets deltagelse på landsstyremøtet 6 Innarbeidet renteinntekter fra alle bankkonti Stipend 4 Innarbeidet forslag om stipend til lederutdanning for tillitsvalgte, kr 50 000 Satser praksiskompensasjon og møtegodtgjørelse Oslo legeforening følger Legeforeningens satser for praksiskompensasjon og møtegodtgjørelse. Praksiskompensasjon i 2010 er kr 5 500 for hele dager og kr 2 750 for halve dager. Møtegodtgjørelsen er kr 650.

REVISJON Årsregnskap for 2008 for Oslo legeforening er revidert av revisjonsfirmaet Kjelstrup & Wiggen. I likhet med tidligere år konkluderer revisjonsfirmaet med at årsregnskapet er gitt i samsvar med lov og god regnskapsskikk. Revisjonsberetning foreligger i Oslo lege­ forenings sekretariat og deles ut på årsmøtet.

VALG I OSLO LEGEFORENING Valgkomiteen er i gang med forberedelser til valget på årsmøtet 26. august. Det bes om forslag til valg av leder, to fritt valgte representanter med vara til styret, to landsstyrerepresentanter med vara, kurskomité, valgkomité, redaktør av Journalen. Det er anledning til å komme med benkeforslag. Valgkomiteens medlemmer er: [email protected] [email protected] [email protected] Innkomne forslag til kandidater presenteres på nettet.

16 NR 03 / 2009 JOURNALEN NYHETER JOURNALEN I NYHETENE Temasaken fra forrige nummer av Journalen omhandlet medisin­ studentenes arbeid for nasjonale læringsmål for å sikre felles standard på legeutdanningen. Kronikk om saken var inntatt i Aftenpostens papirutgave 16. juni. n

NOTIS MEDISINERNES ALUMNUSNETTVERK Medisinernes alumnusforening fakultetets forskning og invita­ inviterer til Det medisinske fakul­ sjon til arrangementer. Du kan få tets online alumnusnettverk. gratis abonnement på for­sknings­ Gjennom nettverket kan du holde magasinet Apollon og internavisen kontakten med venner og kjente fra Uniforum. Apollon fikk prisen for studietiden, og du får mulighet til å Norges beste fagblad i 2008. opprette nye kontakter. Du registrerer deg i nettverket ved Ved å bli medlem, får du til­gang å gå inn på til oppdatert informasjon om https://alumnus.uio.no JOURNALEN PRESISERER Per Omvik ble på side 6 i forrige sitetet i Bergen (UiB). Hans kor­rekte num­mer av Journalen presentert som tittel er dekanus ved Det medisinsk- pro­dekan for undervisning ved Univer­ odontologiske fakultet ved UiB. n

JOURNALEN NR 03 / 2009 17 Returadresse: Oslo legeforening Postboks 178 Sentrum 0102 Oslo

I FORBIFARTEN CHARLOTTE LUNDE SAMHANDLING FOR ALLE PENGA Helseminister Bjarne Håkon Hanssen mener at arbeidet med samhandlingsreformen er den mest åpne politiske prosess som noensinne har vært gjennomført i Norge.

dette standpunktet. Det skal ikke være – Vi trenger mer offentlig allmennyttig BJARNE en firkantet og dogmatisk styring. Men legearbeid både på sykehjemmene, i eldre­ HÅKON hoved­prioriteringen må nå ligge mot omsorgen, i skolehelsetjenesten, i fengs­ler HANSSEN kommune­helse­tjenesten. Mange oppgaver og på asylmottak. Der samfunnet har (F.1962) som i dag løses i syke­hus, må ut til første­ behov for lege­tjenester, må også beho­vet linjetjenesten slik at også sykehusene kan dekkes. Jeg vil likevel under­streke at jeg er Foto: Helse- konsentrere seg om sine spesialiserte felt. fek­sibel på hva som er gode og til­pas­ og omsorgs­ sede organisatoriske modeller. I Oslo er departe­ – Du er blitt kritisert for at arbeidet man for eksempel opptatt av å ha egne mentet med reformen i liten grad har involvert sykehjemsleger, og det virker som en for­ fagmiljøene. Hva er din kommentar til nuftig ordning. det? – Det er jeg veldig uenig i. Arbeidet – Flere fastleger og kortere fastlegelister, 1985 Allmennlærerutdanningen, med reformen er kanskje den mest åpne betyr dette dårligere lønn for fastlegene Levanger Lærerhøgskole politiske prosessen noen gang gjennomført fremover? 1997–2005 Stortingsrepresentant for i Norge. Vi har hatt en helt åpen dialog – Nei. Dette er ikke en reform som Nord-Trøndelag med både fagmiljøet og brukerne. Vi har skal gjøre fastlegene dårligere betalt. Det reist land og strand rundt og presentert er viktig at det å være fastlege skal være 2005–2008 Statsråd i Arbeids- og våre standpunkt både i møter med pub­ attrak­tivt. Kortere lister betyr at vi må inkluderings­departementet likum og media. Jeg har personlig hatt gjøre noe med lønna, skape rause og gode 2008– Statsråd i Helse- og sju til åtte møter med Legeforeningen lønns­ordninger slik at man opprettholder omsorgs­departementet det siste året. Reformen innholdt ingen rekrut­teringen. ukjente punkter da den ble presentert på pressekonferansen, så den kritikken stiller – Er dette en reform som virkelig vil løse – Hvordan oppfatter du så langt legenes jeg meg uforstående til. kommunikasjonsutfordringene i helse­ reaksjoner på samhandlingsreformen? vesenet? – Bildet er litt forvirrende. Vi har hatt – Du tror ikke at noen av planene for – Vi må ha en reform som styrker en tett dialog med Legeforeningen som sam­handling bare vil resultere i mer første­linje­tjenesten. Det er jeg helt klar på. virker positiv til reformen, og vi ser frem byrå­krati blant annet når det kommer til Fort­setter det sånn som i dag, vil systemet til et videre godt samarbeid der. Samtidig kom­munal medfinansiering av sykehus­ kol­lapse. Også i internasjonal helsepolitikk opplever jeg stadig representanter ute i innleggelser? og i WHO, er man opptatt av dette; miljøet som virker kritiske. Det er vel – Hele DRG-systemet eksisterer jo nøk­kelen til gode helsetjenester ligger i særlig i sykehusmiljøet kritikken sitter alle­rede, så jeg tror ikke det i seg selv primær­helse­tjenesten. Når det gjelder de løst ettersom pengene nå vil prioriteres til vil føre til noe mer byråkrati. Det som økono­miske perspektivene på dette, har kommunehelsetjenesten. Men nettopp det bekymrer mer, er derimot om vi får til vi sagt at veksten i budsjettene nå først og er en viktig del av reformen. Vi må nå få et godt samarbeid mellom små og store fremst skal gå til kommunehelsetjenesten. kontroll på veksten i sykehussektoren, og kommuner. Får vi ikke til det, kan det det griper vel inn i enkelte legers karriere­ gi mer byråkrati. Gode sam­handlings­ – Hva tenker du nå ettertid om opp­ planer. Jeg er med andre ord litt overrasket løsninger blir derfor viktig å jobbe frem. stusset rundt din innblanding i Inge over de noe sprikende tilbakemeldingene, Ryans sykehusbehandling? sier han. – Mange fastleger mener pålagt kom­ – Det har jeg lært av. Jeg er personlig munalt allmennlegearbeid vil stjele fra det ferdig med den saken og har tatt lærdom – Men er det riktig å etablere full stillings­ daglige pasientarbeidet. Hva tenker du av den. n stopp i sykehus hvis du tenker på eldre­ om det? bølgen fremover som blant mye annet vil gi både økt forekomst av kreft og økt Vi må nå få kontroll på veksten i sykehus­sektoren, og behov for ortopediske tjenester? – Vi må selvfølgelig fortløpende vurdere det griper vel inn i enkelte legers karriereplaner.

18 « NR 03 / 2009 JOURNALEN