Mulig fremtid Oslo og Nesodden
Kommunereform
2
Sammendrag 3 Bakgrunn for arbeidet 4 Befolkningsvekst og -sammensetning, utvikling til 2040 5 Skatt, øvrige inntekter, formue og gjeld 7 Tjenesteyting 7 Regjeringens og ekspertutvalgets signaler 7 Kommunale tjenestetilbud 8 Fylkeskommunale oppgaver 16 Mulige fordeler dersom Nesodden blir en bydel i Oslo 17 Mulige ulemper dersom Nesodden blir en bydel i Oslo 17 Myndighetsutøvelse 17 Regjeringens og ekspertutvalgets signaler 17 Status 18 Mulige fordeler dersom Nesodden blir en bydel i Oslo 18 Mulige ulemper dersom Nesodden blir en bydel i Oslo 19 Demokratisk arena 19 Regjeringens og ekspertutvalgets signaler 19 Involvering og deltakelse 19 Styringsmodell 19 Mulige fordeler dersom Nesodden blir en bydel i Oslo 22 Mulige ulemper dersom Nesodden blir en bydel i Oslo 22 Samfunnsutvikling 22 Regjeringens og ekspertutvalgets signaler 22 Organisering av planarbeidet i Oslo og Nesodden 23 Arbeidsmarked, mobilitet og næringsutvikling 25 Service, utdanning og kulturtilbud 25 Utbyggingsmønster og infrastruktur 25 Rekreasjon og grøntområder 26 Mulige fordeler dersom Nesodden blir en bydel i Oslo 26 Mulige ulemper dersom Nesodden blir en bydel i Oslo 26 Særlige temaer 27 Interkommunalt samarbeid 27 Oslo er eget tariffområde og har egen pensjonskasse 27 Økonomiske og administrative vurderinger 27 Stordriftsfordeler 28 Endringer i inntekter 29 Forslag til områder som kan være aktuelle for forsøk 29
3
Sammendrag Nesodden og Oslo kommune har med utgangspunkt i vedtak i Nesodden kommunestyre høsten 2015 utredet fordeler og ulemper ved en eventuell kommunesammenslåing mellom de to kommunene. Resultatet av utredningen er oppsummert i denne rapporten. Utredningen er gjort med utgangspunkt i kommunens fire roller som tjenesteyter, myndighetsutøver, samfunnsutvikler og demokratisk arena. Det er lagt vekt på å belyse hvordan utøvelsen av disse rollene i Oslo skiller seg fra Nesodden.
Oslo vil sammen med Nesodden ha over 850.000 innbyggere i 2040. Utredningen legger til grunn at Nesodden er egen bydel. Nesodden bydel vil være mindre i folketall enn dagens minste bydeler i Oslo. For Nesoddens innbyggere vil en sammenslåing innebære at man gjennom valg bestemmer sammensetningen av Nesodden bydelsutvalg, mens sammensetningen av bystyret bestemmes av alle velgere i Oslo der Nesodden også vil inngå. Forenklet kan det sies at innbyggerne i Nesodden ved en sammenslåing får større påvirkning over utviklingen av hele Oslo, men at man samtidig gir innbyggerne i dagens Oslo økt påvirkning på utviklingen i Nesodden.
Bydelene har et stort ansvar på en rekke sentrale tjenesteområder, mens de på en rekke andre områder har liten grad av ansvar. Dette er framstilt i tabellen under.
Område Bydelene Bydelene har stort har lite ansvar ansvar Pleie og omsorg X Barnehage X Barnevern X Sosialtjenesten X Helse X Fritidstilbud X Utdanning X Samferdsel X Miljø X Arealplan, regulering X Næring X Bibliotek X
Bydelene har ansvar for forvaltning av egen økonomi. Bydelsutvalget har betydelig frihet til å foreta egne prioriteringer når de vedtar sitt budsjett.
Overordnet økonomisk styring er et byomfattende ansvar – herunder fastsettelse av brukerbetaling, eiendomsskatt (fra 2016), investeringsbudsjetter og fordeling av økonomiske netto driftsrammer til bydeler og etater.
Utredningen viser at det innenfor de fire rollene er både fordeler og ulemper for Nesodden ved å bli en del av Oslo kommune. Dersom Nesodden blir en bydel i Oslo vil bystyret overta noe av den beslutningsmyndigheten som ligger til Nesodden kommunestyre i dag. Samtidig vil Nesodden inngå som en del av Oslo kommune (som også har fylkeskommunalt ansvar) med de muligheter dette gir for økt påvirkning i Osloregionen.
4
Oslo kommune har fylkeskommunale oppgaver. I rollen som tjenesteyter gir dette mulighet for en mer helhetlig oppgaveløsningen innenfor tjenesteområder som f.eks. skole og barnevern. Oslo har også robuste fagmiljøer med stordriftsfordeler for spesialiserte tjenester.
I rollen som myndighetsutøver vil Nesodden som bydel få tilgang på spesialisert fagkompetanse i etatene, mens sentralisert klagebehandling kan gjøre at skjønnsutøvelsen i mindre grad blir tilpasset lokale forhold.
Administrativt vurderer ikke Nesodden nåværende kommunestørrelse som utfordrende for å ivareta verken rollen som tjenestetilbyder, myndighetsutøver, samfunnsutvikler eller demokratisk arena. Nesodden kan i dag være sårbare særlig som myndighetsutvikler og samfunnsutvikler på grunn av små fagmiljøer. Oslo har større kapasitet og fagmiljø rundt utvikling og fornyelse av tjenesteområdene.
Den demokratiske arena vil bli vesentlig endret dersom Nesodden skulle bli en bydel i Oslo. Som følge av ansvarsfordelingen mellom bystyre og bydel vil den lokale beslutningsmyndigheten endres og lokalkunnskapen ved politiske vedtak som angår Nesodden kan bli mindre.
For samfunnsutviklerrollen kan en kommunesammenslåing gi en mer helhetlig håndtering av felles kystområder og marka, mulighet for større påvirkning av kollektivtransporttilbudet og økt påvirkningskraft overfor statlige myndigheter. På den annen side har ikke bydelene myndighet i arealplanlegging slik kommunestyret har i dag.
Oslo har lavere gjeld, lavere driftsinntekter og høyere fondsmidler per innbygger enn Nesodden. I store trekk virker nivået på tjenestene å ligge på om lag samme nivå i begge kommuner, men der Oslo generelt har noe mer positive Kostrarapporteringer.
Økonomisk sett er det arbeidsgruppens vurdering at en sammenslåing ikke vil gi store virkninger, verken i positiv eller negativ retning. De første 15 årene vil kommunenes samlede inntekter gjennom inntektssystemet ikke påvirkes av en sammenslåing. Det man klarer å realisere av stordriftsfordeler (f.eks. innen administrasjon og styring) kan benyttes til å dekke «pukkelkostnader» knyttet til sammenslåing av kommunene og deres ulike systemer, bl.a. på IKT-området.
En eventuell sammenslåing av Oslo kommune og Nesodden vil innebære at Nesodden kommune går over fra Akershus fylke til Oslo fylke. Dette har konsekvenser for de fylkeskommunale tjenestene og innebærer at man må avklare mot Akershus fylkeskommune hvilke verdier (veier og skoler mv.) og ansatte som skal overføres ved en sammenslåing.
Bakgrunn for arbeidet Stortinget har sluttet seg til følgende mål for kommunereformen (Innst. 300 S (2013-2014)): gode og likeverdige tjenester til innbyggerne helhetlig og samordnet samfunnsutvikling bærekraftige og økonomisk robuste kommuner styrket lokaldemokrati
Reformen skal ta utgangspunkt i de fire funksjonene kommuner skal ivareta: tjenesteyter myndighetsutøver samfunnsutvikler demokratisk arena 5
Ekspertutvalget for god kommunestruktur har kommet fram til et sett kriterier som forutsettes lagt til grunn for å vurdere kommunenes oppgaveløsning og en fremtidig kommunestruktur. Disse fremgår under hvert kapittel.
Nesodden kommunestyre vedtok i april 2015 (KST-061/15) å utrede sammenslåing med Oslo. Høsten 2015 var det administrativ kontakt mellom Nesodden og Oslo. Kommunestyret ga i desember 2015 (KST- 156/15) tilslutning til ytterligere utredning i samarbeid med Oslo. Ordføreren i Nesodden har kontaktet byrådsleder i Oslo om hvordan han stilte seg til å vurdere en eventuell sammenslåing. Byrådslederen stilte seg positiv til dette. Nesoddens politisk styringsgruppe for kommunereformen utarbeidet følgende mandat for utredningen: beskrivelse av utfordringsbildet for de to kommunene i et langsiktig perspektiv, med vekt på kommunenes rolle som tjenesteyter, samfunnsutvikler, myndighetsutøver og demokratisk arena. oversikt over Oslos styringsmodell, herunder sentralisering og desentralisering av kommunens hovedoppgaver analyse av konsekvenser av å være en kommune med fylkeskommunale oppgaver, herunder vurdere hvordan behov for økt kapasitet på disse tjenesteområdene (f.eks. videregående opplæring) vil påvirkes av å være del av en større, sammenslått kommune. Forslag til oppgaver som ved etablering av en ny bydel/innlemming i annen bydel kan legges til Nesodden som en pilot eller forsøksordning oppsummering av mulige fordeler og ulemper for Nesodden og Oslo Utredningen bygges på samme struktur som utredningen mellom Oppegård og Oslo, og er et samarbeid mellom Oslo og Nesodden kommune.
Det legges som premiss i rapporten at Nesodden ved en eventuell sammenslåing fortsetter som egen bydel. Nesodden har langt færre innbyggere enn andre bydeler i Oslo, men med Nesoddens geografiske plassering vil det være naturlig at Nesodden fortsetter som egen bydel. Hvorvidt bydelsgrensene i Oslo endres i fremtiden er vanskelig å forutsi.
Befolkningsvekst og -sammensetning, utvikling til 2040 Nesodden kommune hadde 1. januar 2015 i overkant av 18.300 innbyggere, mens Oslo har ca. 647.700 innbyggere. Oslo kommune er delt inn i 15 bydeler med en variasjon fra ca. 27.300 innbyggere (bydel Grorud) til ca. 56.000 innbyggere (bydel Frogner).
Nesodden kommune har en større andel skolebarn og eldre, mens Oslo har en større andel med unge voksne. Sentrumsbydelene i Oslo har en svært ung befolkning, mens bydelene utenfor sentrum har en alderssammensetning som ligner mer på den Nesodden har.
6
Nesodden 2015 Oslo 2015 3,00%
2,50%
2,00%
1,50%
1,00%
0,50%
0,00% 0 år 10 år 20 år 30 år 40 år 50 år 60 år 70 år 80 år 90 år 100 år
Det forventes en fortsatt sterk befolkningsvekst i Osloregionen. Forventet prosentvis befolkningsvekst for Nesodden (SSBs middelalternativ) ligger noe lavere enn for Oslo. Samlet vil en ny kommune ha om lag 851.000 innbyggere i 2040, Oslo 828.820 og Nesodden 22.557.
I løpet av de neste 25 årene er det ventet en befolkningsvekst på mer enn 25 prosent. Fordelingen av befolkningen på alder i følge befolkningsframskriving for 2040 er vist som gul/oransje i figuren under. En ser her at det er ventet en betydelig vridning mot større andel eldre i begge kommunene. Figuren viser at veksten i antall eldre kommer tidligere i Nesodden enn i Oslo, For øvrig videreføres forskjellene mellom kommunene slik at Oslo har flere unge voksne og færre barn enn Nesodden.
3,00% Nesodden 2015 Oslo 2015 Nesodden 2040 Oslo 2040
2,50%
2,00%
1,50%
1,00%
0,50%
0,00% 0 år 10 år 20 år 30 år 40 år 50 år 60 år 70 år 80 år 90 år 100 år
7
Skatt, øvrige inntekter, formue og gjeld I tabellen under er det foretatt en sammenligning av tallene for Nesodden og Oslo. Det er viktig å merke seg at Oslo er en kommune med fylkeskommunale funksjoner og at regnskapet og balansen til Oslo også vil inneholde utgifter og inntekter som i resten av Norge føres i fylkeskommunenes regnskap. Dette betyr mindre for tall som er regnet i prosent av driftsinntektene, men betyr mye for linjen «Brutto driftsutgifter per innbygger».
Kostra Konserntall 2014 Nesodden Oslo Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 0,5 -0,9 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 0,6 1,6 Skatt på inntekt og formue i % av brutto driftsinntekter 43,3 51,2 Statlig rammeoverføring i % av brutto driftsinntekter 31 20,6 Brutto driftsutgifter i kroner per innbygger 60 656 76 818 Netto lånegjeld i kroner per innbygger 48 745 29 669 Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter 3,8 5,4
Nesodden har høyere lånegjeld per innbygger enn Oslo, som har meget lav gjeld i forhold til landsgjennomsnittet. Oslo har en høyere andel av driftsinntektene i form av skatt på inntekt og formue enn Nesodden som igjen har en høyere andel rammeoverføringer i forhold til driftsinntektene.
Driftsutgiftene per innbygger er høyere i Oslo enn på Nesodden. Årsaken til dette er nok at Oslos utgifter inkluderer fylkeskommunale utgifter.
Nesodden kommune har ikke eiendomsskatt på boliger, men på næringseiendom. Nytt byråd i Oslo har foreslått i sitt budsjettopplegg å innføre eiendomsskatt fra 2016 for boliger og fra 2017 for næringseiendom.
De frie inntektene består av skatteinntekter og rammetilskudd, og utgjør over 70 % av kommunenes samlede inntekter. Oslo kommune har en høyere skatteandel enn Nesodden. Oslo kommune ligger i dag på 130,7 % skatteinntekter i % av landsgjennomsnittet per innbygger mens Nesodden har om lag 105 %.
Tjenesteyting
Regjeringens og ekspertutvalgets signaler Regjeringen legger til grunn at større kommuner med bedre kapasitet og kompetanse vil legge til rette for gode og likeverdige tjenester over hele landet. Større kommuner vil gi større fagmiljøer med mer stabile arbeidsmiljøer og bredde i kompetansen særlig for spesialiserte tjenester.
Ekspertutvalget viser til at kommunene er tillagt stadig flere oppgaver og at oppgavene er blitt for store til å løses på en god måte i små kommuner. Interkommunale samarbeid har derfor økt betydelig i omfang. Utvalget gir ikke entydige anbefaling om kommunestørrelse, men antyder 15-30. 000 innbyggere som en minimumsstørrelse for å imøtekomme kravene til øyeblikkelig hjelpfunksjoner og lokalmedisinske tjenester. For å overta nye og større oppgaver som videregående skole og kollektivtransport er det anslått en størrelse på 100.000 innbyggere.
Det er et mål at tjenestene skal ha god kvalitet, være likeverdige og bidra til effektiv bruk av samfunnets ressurser. Ekspertutvalget har videre framhevet følgende kriterier for vurdering av kommunen som tjenesteyter: 8
tilstrekkelig kapasitet relevant kompetanse effektiv tjenesteproduksjon økonomisk soliditet valgfrihet
Kommunale tjenestetilbud
Oslo kommune har stor kapasitet innenfor innovasjon og utvikling. Man satser blant annet på utvikling av elektroniske tjenester, selvbetjeningsløsninger, velferdsteknologi og modernisering av skolenes pedagogiske og administrative IKT-systemer. Oslo er også langt fremme i bruk av innovasjon i anskaffelser. Oslo kommunes satsing på utvikling og innovasjon skjer dels ved at man har særskilte sentrale ressurser i Utviklings- og kompetanseetaten men også ved at sterke virksomheter - eksempelvis Utdanningsetaten - bruker betydelig av egne midler på utvikling og utprøving av nye løsninger for tjenestene. Det er klare stordriftsfordeler knyttet til utvikling og innovasjon.
Skole Ansvaret for Oslo kommunes grunnskoletilbud og videregående opplæring ligger hos Utdanningsetaten. Utdanningsetaten har også ansvar for voksenopplæring inkludert norskopplæring og fengselsundervisning, spesialundervisning, fagopplæring, Fagskolen Oslo Akershus, Oslo musikk- og kulturskole (OMK), pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), Aktivitetsskolen og Sommerskolen Oslo.
Grunnskoler og videregående skoler er organisert i 7 skolegrupper. Hver skolegruppe ledes av en områdedirektør. Skolegruppene er tilknyttet støtteteam med ansatte i PP-tjenesten. Det er en egen avdeling for spesialskoler på grunnskolene og PPT. Alle skoler har et driftsstyre som er skolens øverste organ.
Utdanningsetaten hadde ved utgangen av 2014 i alt 175 undervisningssteder. Osloskolen har en sammensatt elevgruppe. Til tross for dette presterer Osloelevene godt over landsgjennomsnittet på de aller fleste områder. På nasjonale prøver i 2014 i lesing, regning og engelsk hadde Oslo det beste fylkesvise resultatet på 5., 8. og 9. års trinn.
Det gis særlige talenttilbud innen matematikk for ungdomsskoleelever, mulighet til å ta fag på universitetet for videregående elever, og talenttilbud for musikk og ballett er videreført i 2014.
Utdanningsetaten tilbyr masterutdanning i skoleledelse i samarbeid med Handelshøyskolen BI. Ledere i Osloskolen deltar også i den nasjonale rektorutdanningen, som tilsvarer det første året – grunnutdanningen - på masterstudiet i skoleledelse.
Nesodden kommune har 6 barneskoler og 3 ungdomsskoler. I tillegg har Rudolf Steinerskolen elever fra 1. til 10. trinn. Skolegrensene er definert i forskrift om skoletilhørighet. Kommunen har et alternativt uteskoletilbud på Steilene og To gård 1-2 dager i uken. Lillebjørn er et tilbud til barn med funksjonshemning ved Bjørnemyr skole, og Lagunen er et tilbud ved Nesoddtangen skole til barn med autisme. Nesoddtangen skole har også mottaksklasse. Alle barneskolene har SFO tilbud.
Rektorene i Nesodden har alle minimum 30 studiepoeng i skoleledelse, tilsvarende rektorutdanning. Noen har i tillegg master i skoleledelse.
9
Skoleporten For å få et bilde av grunnskolene i Oslo og Nesodden er det tatt ut tall fra Skoleporten. For læring er det benyttet resultater fra nasjonale prøver. Det er videre hentet ut tall for elevers trivsel og andel elever som utsettes for mobbing. Alle verdier er hentet ut for skoleåret 2015-2016.
Nasjonale prøver Nesodden Oslo Nasjonalt 5. klasse: Engelsk 51 53 50 Lesing 51 53 50 Regning 50 53 50 9. klasse: Lesing 54 56 53 Regning 54 56 54
Både Oslo kommune og Nesodden oppnådde ved de nasjonale prøvene noe høyere gjennomsnittspoeng enn gjennomsnittet for hele landet (som pr. definisjon er lik 50 for 5. klassinger). Unntaket for Nesodden som ligger på gjennomsnittet i regning for 5. klasse. Nivået er høyere i Oslo i alle de tre grunnleggende ferdighetene på femte trinn og for lesing og regning på niende trinn. Det foreligger ikke resultater for engelsk på 9. skoletrinn for skoleåret 2015-2016.
Elevundersøkelsen Nesodden Oslo Hele landet Trivsel (skala 1-6) i: 7. klasse 4,3 4,4 4,4 10. klasse 4,0 4,2 4,4 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i mnd eller oftere (i prosent) 7. klasse 3,3 5,5 4,8 10 klasse 4,5 4,8 5,5
Elevundersøkelsen gir ikke grunnlag for å si at elevene trives bedre i skolen i Oslo og Nesodden enn i landet som helhet.
Helse, pleie og omsorg I Oslo ytes kommunale tjenester innenfor helse, pleie og omsorg av Oslos 15 bydeler og Sykehjemsetaten, Helseetaten, Velferdsetaten og Barne- og familieetaten. Byråd for eldre, helse og sosiale tjenester er parlamentarisk ansvarlig. Bydelene fordeler budsjettmidlene på sine ulike tjenesteområder innenfor de rammer de er gitt av bystyret og den ansvarlige byråden.
Sykehjemsetaten overtok i 2007 bydelenes ansvar for å drive kommunale sykehjem. Bydelene beholdt de økonomiske midlene og vedtaksmyndigheten. Formålet med å opprette en sentral etat var blant annet å ivareta byens samlede behov for sykehjemsplasser, og å overføre risikoen for driften av sykehjem fra bydelene til etaten. Bydelene er pålagt å føre tilsyn med sykehjemmene.
Tabellen nedenfor viser at Nesodden og Oslo ligger relativt likt på nesten alle parameterne. Oslo har en noe lavere andel plasser i enerom.
10
Helse, pleie og omsorg - Kostratall 2012 - 2014 Nesodden Oslo 2012 2013 2014 2012 2013 2014 Andel årsverk i brukerrettede tjenester 76 77 69 69 69 70 m/fagutdanning Mottakere av hjemmetj., pr. 1000 innb. 80 år og 320 312 311 318 314 306 over. Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år 21,2 20,8 21,5 21,9 21,8 22,1 over Andel pl. i inst. og heldøgnsbem.bolig i % av bef. 27 26 26 27 27 28 80+ Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem 0,37 0,35 0,44 0,42 0,43 0,45 Andel plasser i enerom i pleie- og 93,7 100 100 91,5 95,4 96,3 omsorgsinstitusjoner Gjennomsn. antall tildelte timer pr uke, praktisk 8 6,3 7 6,4 6,8 7,3 bistand Gjennomsn. antall tildelte timer pr uke, 2,9 3,2 3,1 3 3 3,2 hjemmesykepleie
Helse I Oslo er helsestasjons- og skolehelsetjenesten organisert i den enkelte bydel. Bydelene prioriterer selv hvordan de vil innrette sin tjeneste. Bydelene har samtidig et selvstendig ansvar for å organisere sin virksomhet på en hensiktsmessig måte, med en strukturell utforming tilpasset lokale behov.
Alle bydelene har minst en helsestasjon for barn 0-5 år. I tillegg finnes det Helsestasjon for ungdom i alle bydeler. Det finnes også et byomfattende helsestasjonstilbud som Helsestasjon for lesbisk, homofil, bifil og transkjønnet ungdom, og hørselshemmede ungdommer og studenter under 25 år
I Nesodden er det to helsestasjoner for barn 0-6 år på Nesoddtangen og Myklerud. Som et supplement til skolehelsetjenesten har Nesodden en helsestasjon for ungdom under 21 år betjent med lege og helsesøster. Helsestasjonen er nær Nesodden videregående skole.
Tabellen nedenfor viser at antall legeårsverk per 10.000 innbyggere er relativt likt mellom Oslo og Nesodden. Nesodden har en noe lavere fysioterapidekning og listelengder enn Oslo.
Helse - Kostratall 2012 – 2014 Nesodden Oslo 2012 2013 2014 2012 2013 2014 Legeårsverk per 10.000 innbyggere, 9,3 9,6 9,5 9,8 9,8 9,8 kommunehelsetj. Fysioterapiårsverk per 10.000 innb., 7,7 7,7 7,5 8,8 8,7 8,4 kommunehelsetj. Gjennomsnittlig listelengde 1174 1190 1199 1338 1347 1316
Øyeblikkelig hjelp-tilbud Nesodden har vurdert at man her har stordriftsfordeler ved å samarbeide om et felles tilbud for Follo- kommunene. Kommunestyrene i Enebakk, Frogn, Nesodden, Oppegård, Ski og Ås har tidligere vedtatt å gå sammen om å etablere Follo lokalmedisinske senter IKS. Follokommunene har inngått en avtale med Ahus om videre drift av legevakten og leie av lokaler for øyeblikkelig-hjelp tilbudet. Det planlegges en 11 gradvis opptrapping av øyeblikkelig-hjelp plassene utover i 2016. Follo legevakt ble overdratt til Follo lokalmedisinske senter IKS fra 1. januar 2016. Legevakten ligger i Ski.
I Oslo er kommunens tilbud om øyeblikkelig hjelp organisert i Helseetaten i lokalene til tidligere Aker sykehus. Aker helsearena har følgende oppdrag: etablere og utvikle en felleskapsarena der eksisterende helsevirksomhet samhandler slik at det gir en merverdi for byens befolkning utvikle og etablere nye helsetjenestetilbud til befolkningen i Oslo være en arena der alle parter, lokal-/områdesykehusene, etater, bydelene, brukere, fastleger og avtalespesialister bidrar aktivt i utviklingen møte fremtidens helseutfordringer med nyskapende forsknings- og læringsmiljøer, utviklet i fellesskap mellom sykehusene og kommunen
Legevakten i Storgata er døgnåpen for de alvorlige tilstandene. Legevakten gir dette tilbudet i samarbeid med Oslo universitetssykehus, Ullevål, som har ansvar for behandling av skader/sår ved egen poliklinikk i Legevaktens lokaler i Storgata 40 og for Psykiatrisk legevakt. Legevakten gir blant annet følgende tilbud: overgrepsmottak sosial ambulant akuttjeneste døgnåpent telefonmottak bemannet med helsepersonell (legevaktsentralen) observasjonspost – 18 senger ruslegevakten akutt krisehjelp
Nesodden kommune kjøper tjenester fra overgrepsmottaket ved Legevakten i Oslo.
Psykisk helse I Oslo har bydelsadministrasjonen myndighet til å treffe avgjørelser i enkeltsaker etter helse- og omsorgstjenesteloven. Tildeling av tjenester til psykisk syke gjøres i hovedsak etter bestiller- utførermodellen i bydelene, med noe lokale variasjoner.
Bydelene er organisert ulikt, hos noen er tjenester til psykisk syke organisert under ordinære hjemmetjenester, hos andre som egne seksjoner. Noen bydeler har etablert spesialiserte botilbud eller behandlingsteam til denne målgruppen. Eksempler her er ACT-team (Assertive Community Treatment). Dette er i samarbeid med lokale distriktspsykiatriske sentre (DPS). Det er også etablert tilbud om rask psykisk helsehjelp i flere bydeler.
Det er også et ACT-team i Follo som bistår alvorlig psykisk syke i egne hjem. Tilbudet dekker et viktig behov for alvorlig psykisk syke med rusavhengighet, som ellers ikke nyttiggjør seg av de eksisterende hjelpetilbudene. Psykisk helsetjeneste for voksne i Nesodden samarbeider om aktiviteter med Frisklivssentralen i kommunen. Til sammenligning er det opprettet Frisklivsentral i 10 bydeler i Oslo. Nesodden har i tillegg boliger som tildeles etter individuelle behov, samt at kommunen har et Bofellesskap for 11 pasienter med psykisk sykdom. For personer med psykiske problemer og rus har kommunen en bolig med plass for seks personer.
I Oslo tildeles boliger til psykisk syke av bydelene etter individuell vurdering av bistandsbehov. Bydelen har mulighet til å etablere og drifte egne botilbud, eller kjøpe tjenester fra Velferdsetaten eller eksterne tilbydere med rammeavtale med kommunen der det er behov for et forsterket botilbud.
12
Sosiale og økonomiske boligvirkemidler I begge kommunene er de personrettede boligvirkemidlene startlån, boligtilskudd til etablering, boligtilskudd til tilpasning av bolig, kommunal bolig og bostøtte.
I Oslo sørger bydelene i samarbeid med Velferdsetaten for at boligvirkemidlene bidrar til at økonomisk og sosialt vanskeligstilte kan etablere seg i egne boliger. Gjennom aktiv bruk av tilskudd til etablering i og tilpasning av bolig, har det vært mulig å etablere vanskeligstilte i egen eid bolig og å tilpasse boliger til personer med nedsatt funksjonsnivå.
Barneverntjenesten I Oslo er oppgaver og ansvar knyttet til lov om barneverntjenester lagt til bydelene. Byråden skal i henhold til Reglement for bydelene føre tilsyn med og eventuelt gi veiledende retningslinjer til barneverntjenestene i bydelene. Byråden har ikke fullmakt i enkeltsaker, men har et spesielt ansvar for å sikre at innbyggerne får et likeverdig og kvalitativt godt tjenestetilbud uavhengig av bosted.
Oslo kommune har i tillegg ansvar for det som ellers i landet er statlige oppgaver på barnevernområdet. De barnevernoppgavene som ligger til statens Barne- ungdoms- og familieetat (Bufetat) ivaretas dermed av Oslo kommune selv. Oppgaver og myndighet er delegert til kommunens Barne- og familieetat. Dette gjør at man i Oslo har sterkere økonomiske incentiver for å forebygge institusjonsbruk gjennom tidlig innsats.
Det er en høyere andel barn med tiltak per årsverk på Nesodden enn i Oslo. Det er imidlertid store variasjoner mellom bydelene. Tabellen nedenfor viser at netto driftsutgifter per barn i barnevernet er mye dyrere i Oslo enn på Nesodden. Oslos driftsutgifter reflekterer at man dekker hele kostnaden for institusjonsbarnevernet (statlig barnevernet).
Barnevern - Kostratall 2012 - 2014 Nesodden Oslo 2012 2013 2014 2012 2013 2014 Netto driftsutgifter til sammen per 976 1.040 1.328 1.438 1.607 1.635 innb. Netto driftsutgifter per barn i 75.361 69.938 78.955 107.982 114.810 117.269 barnevernet Barn med undersøkelse eller tiltak per 24,5 28,6 28,1 15,1 14,8 14,7 årsverk* *inkluderer alle barn med tiltak i løpet av året pluss de som har hatt undersøkelse i barnevernet som ikke ble avsluttet med vedtak om tiltak.
Både Nesodden kommune og alle bydeler i Oslo har en egen SLT/SaLTo-koordinator som sikrer samarbeid om rus- og kriminalitetsforebygging bl.a. med politiet.
Rusomsorg I Oslo har Velferdsetaten et byomfattende ansvar for utvikling og drift av rehabiliterings- og omsorgsinstitusjoner og andre tiltak for rusavhengige over 18 år. Etatens kjerneoppgaver på rusfeltet er å tilby institusjonsplasser i en tidsbegrenset periode etter bestilling fra bydelene. Bydelen har primæransvar for klientrettede og forebyggende tiltak.
Nesodden kommune har ambulerende team for rus/psykiatri for å gi personer med rus og psykiatriproblematikk mulighet for å bedre sitt funksjonsnivå og øke sin livskvalitet. I tillegg gir 13
Håkonsletta bofellesskap et botilbud for 6 beboere med psykiske vansker i kombinasjon med langvarig alvorlig rusmisbruk.
Nav Nesodden har ansvar for rusmiddelomsorg og skal kunne tilby hjelp for alle typer rusavhengighet. I første omgang vil hjelpen tilbys utenfor institusjon. Hjelpen tilpasses brukerens behov og kan være i form av råd, veiledning, behandling i psykiatrisk poliklinikk o.l.
NAV/Integrering Det er ett Nav-kontor i hver av de 15 bydelene i Oslo. Budsjettmidler til sosialtjenesten i NAV fordeles i henhold til Oslo kommunes kriteriesystem (fordeling av økonomiske midler basert på kjennetegn ved innbyggerne).
Med unntak av NAV Alna har hvert enkelt NAV-kontor to ledere, én for statlige oppgaver og én for kommunale oppgaver. I Oslo er det bestemt at følgende kommunale oppgaver skal ligge innenfor det enkelte Nav-kontor: råd og veiledning som kan bidra til å løse eller forebygge sosiale problemer økonomisk stønad sikre midlertidig husvære for de som ikke klarer det selv utrede og utløse/bestille særlige tiltak overfor rusmisbrukere utrede og utløse/bestille tiltak i henhold til introduksjonsloven utrede og utløse/bestille kommunale kvalifiseringstiltak
I tillegg kan kommunale tjenester som har et selvhjelpsperspektiv og er tydelig arbeidsrettet inkluderes i NAV-kontoret. Utover dette er det opp til den enkelte bydel å bestemme hva som skal ligge innenfor eller utenfor NAV-kontoret. Organiseringen av bosetting og introduksjonsprogram varierer derfor mellom bydelene. I flere bydeler er det de samme som jobber med begge oppgavene, i andre bydeler er det mer atskilt. Som nevnt over er introduksjonsprogrammet en del av NAV-kontorene, mens dette varierer fra bydel til bydel når det gjelder boligkontorene.
Nesodden har ett NAV-kontor med én leder for både statlige og kommunale oppgaver. Vedkommende er for tiden statlig ansatt. Ved en eventuell sammenslåing av Nesodden og Oslo må det i samråd mellom Nav og ny kommune bestemmes hvorvidt det skal være todelt eller enhetlig ledelse ved NAV-kontoret. I tillegg til arbeids- og velferdstjenestene staten har lagt inn, er de sosiale tjenestene fra kommunen tillagt kontoret. Nav-kontoret er delt i tre avdelinger: Mottak og arbeid, Helse og arbeid og Sosial og arbeid.
Tabellen nedenfor viser store forskjeller på utgifter til sosialtjenesten per innbygger mellom Oslo og Nesodden. Nesodden har lavere kostnader, lavere andel sosialhjelpsmottakere og lavere stønadslengde på sosialhjelpsmottakere enn Oslo.
Sosial - Kostratall 2012 – 2014 Nesodden Oslo 2012 2013 2014 2012 2013 2014 Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innb. 1048 1192 1633 3320 3721 3928 Andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innb. 1,9 1,8 2 2,8 2,8 3,1 Andel sosialhjelpsmott. med stønad i 6 mnd eller 30 28 32 46 47 44 mer Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere 18-24 4,6 3,5 4 4,8 5 4,6 år
Netto driftsutgifter til sosialtjenester per innbygger har i Nesodden hatt en økning de siste årene. Årsaken er at antallet mottakere av sosialhjelp i form av livsopphold øker, samtidig som flere trenger bistand til å 14 forvalte sin økonomi, betale husleie og skaffe seg midlertidig bolig. Samtidig har det vært en økning i utgiftene til tilbud til personer med rusproblemer. Noe av årsaken til den store økningen er at kommunen i 2014 også har vært mere bevisst på riktig føring av Kostra funksjon knyttet til utgifter til tilbud til personer med rusproblemer.
Som en særskilt satsing ble Integrering og mangfold opprettet som ny virksomhet 1. september 2014. Den består av Flyktningetjenesten (tidl. NAV Integrering), boligene for enslige mindreårige og Introsenteret. Virksomheten økes med flere årsverk i 2016. Virksomheten har ansvar for bosetting og oppfølging av flyktninger, herunder drift av bofellesskap for enslige, mindreårige flyktninger. Integrering og mangfold har også ansvar for tilrettelegging for arbeid og utdanning for den enkelte gjennom Introduksjonsprogrammet, som skal bidra til innvandrere og flyktningers deltakelse og integrering i samfunnet. I tillegg tilbyr virksomheten opplæringen i norsk og samfunnskunnskap for alle nyankomne, voksne innvandrere i kommunen.
Det er merforbruk i virksomheten. Årsakene er i hovedsak knyttet til sosialhjelpsutgifter til flyktninger som har bodd mer enn fem år i kommunen og som det ikke lenger mottas integreringstilskudd for, og utgifter til livsopphold og husleie for ungdom som har fylt 20 år og har flyttet ut av bofellesskapene. Introsenterets merforbruk skyldes bortfall av inntekter pga. et lavere antall betalende elever og omorganisering av virksomhet.
Barnehage Oslo har cirka 780 barnehager, med 36 000 barnehageplasser.
Byråd for kunnskap og utdanning har det overordnede ansvaret for barnehager i Oslo, og har de siste årene gjennomført en stor satsing på kvalitet og kompetanse, med spesiell vekt på språkarbeid og barns språkutvikling. Byrådsavdelingens ansvar inkluderer også ansvar for å sikre tilstrekkelig antall barnehageplasser. Alle barn som har rett på barnehageplass har fått dette siden rettigheten ble innført. I byrådserklæringen for nytt byråd høsten 2015 heter det at byrådet vil bygge 3000 barnehageplasser i den kommende 4-årsperioden. Målet er at ettåringer skal få plass innen to måneder etter søknad.
Det er ellers Oslos 15 bydeler som har ansvaret for drift av de kommunale barnehagene, og som har tilsynsansvar for både kommunale og private barnehager. Bydelene har også ansvar for opptak til sine barnehager, og for å samordne opptaket med private barnehager i bydelen. Bydelene er organisert under byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester (EST). Omsorgsbygg Oslo KF er byggherre og eier av de kommunale barnehagebyggene.
I Oslo er opptaksprosessen samordnet: Søkere kan søke plass i barnehager i hele Oslo – både kommunale og private – i samme prosess. Samordning mellom bydelene ivaretas av Helseetaten (organisert under EST), som også er systemforvalter for fagsystem for barnehager. Opptaket i Nesodden er også samordnet. Både Nesodden og Oslo har supplerende opptak i løpet av året.
Nesodden har 12 private barnehager, 9 kommunale barnehager, 8 familiebarnehager og 2 åpne barnehager. Kommunen har hatt full barnehagedekning ut fra den nasjonale målsettingen siden 2009. Mange barn som fyller et år etter august, må vente et halvt år på barnehageplass – noen ganger til august neste år. Følgende overordnede mål gjelder for barnehagedekning og utbygging av barnehagesektoren i planperioden: alle barn tilbys barnehageplass når de fyller ett år. dersom barnehageplass ikke tildeles ved den barnehagen som de foresatte har satt som første eller annet valg i søknad, skal kommunen tilrettelegge for at barnet tilbys plass i den sonen/skolekretsen barnet tilhører. 15
ved tildeling av plass vil foresattes bevegelsesretning i forhold til arbeidsplass hensyntas i den grad at lovverket knyttet til barnehageopptak tillater dette.
Barnehage - Kostratall 2012 - 2014 Nesodden Oslo 2012 2013 2014 2012 2013 2014 Prioritering Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 127 294 122 877 134 435 115 998 126 148 134 661 år i kr. Dekningsgrader Andel barn 1-5 år med bhgplass 94,6 94,1 94,5 85,3 85 85,7 Andel barn 1-2 år med bhgplass i 86,1 86 85,9 74,4 74,1 74,9 forhold til innb.1-2 år Andel barn 3-5 år med bhgplass i 100 98,9 99,6 93,4 93,1 93,6 forhold til innb.3-5 år Andel barn i komm. bhg i forh. til alle 52 53,3 57,8 63 62,2 60,7 barn i barnehage Andel minoritetsspr.barn i bhg i 65,8 71,4 89 74,8 77 79,5 forhold til innvandrerbarn 1-5 år ekskl. utvalgte land Andel barn med oppholdstid 33 timer 100 100 100 98,2 98,6 99 eller mer per uke i komm.bhg Utdypende tjenesteindikatorer Andel styrere og pedagogiske ledere 67,2 67,1 76,7 76,1 79 83,6 med godkjent barnehagelærerutdanning Andel pedagogiske ledere med annen 8,5 6,4 10,6 15 12,8 10,5 pedagogisk utdanning Andel ansatte menn til 9,6 12 11,4 15,3 16,1 15,8 basisvirksomhet i barnehagene Tilgjengelighet Andel barnehager med åpningstid 10 7,9 8,6 9,7 8,5 8,5 9,4 timer eller mer per dag
I Nesodden har alle kommunale barnehager, med unntak av èn samt Åpen barnehage, 9,5 timers åpningstid. Åpningstiden i familiebarnehagene og de private barnehagene varierer. I Oslo har hovedtyngden av barnehagene en åpningstid fra 9-10 timer.
Bruken av barnehage er betydelig høyere på Nesodden enn i Oslo. Mens 94,5 prosent av barn 1-5 år hadde barnehageplass i Nesodden 15.12.2014 er tilsvarende tall for Oslo 85,7 prosent. Forskjellen er størst i aldersgruppen 1-2 år der dekningsgraden i Nesodden ligger 11 prosentpoeng over Oslo. Bruken av barnehage på Nesodden er også større blant minoritetsspråklige enn i Oslo. Når det gjelder eierskap er 57,8 prosent av barnehageplassene på Nesodden i kommunale regi, mens tilsvarende tall for Oslo er 60,7 prosent.
Oslo har med 83,6 prosent en noe høyere andel med godkjent utdanning enn Nesodden (76,7 prosent).
Kostnaden per time i Nesodden er kr. 53 ligger Oslo på kr. 63 per time. Forklaringen er blant annet er at Oslo har en egen norm for bemanning i barnehagen. For Nesodden er barnehageområdets andel av de 16 kommunale netto driftsutgifter fallende for andre år på rad. På tross av dette prioriterer Nesodden fortsatt mer av kommunens netto driftsutgifter til barnehageområdet enn kommunene i Akershus/Kostragruppe 7. Det henger sammen med at 3-4 % flere barn i barnehagealder går i barnehagene i Nesodden enn i Akershus kommune/gruppe 7. Det kan bety at færre foreldre benytter seg av kontantstøtteordningen og at flere 1-åringer uten rett til barnehageplass fordi de er født etter 1. september året før, har fått plass i barnehage. Det siste er i tråd vedtatte mål i barnehageplanen.
Fylkeskommunale oppgaver
Videregående opplæring Videregående opplæring er i Oslo organisert som en del av ansvaret til Utdanningsetaten som rapporterer til Byrådsavdeling for kunnskap og utdanning.
Oslo kommune vurderer at man har en rekke fordeler ved å ha et helhetlig ansvar for grunnskolen og videregående opplæring: Det er lettere å følge opp frafallsproblematikken, dels ved at samarbeidet mellom skolene forenkles under ledelse av en felles utdanningsetat og dels ved at kommunens ansvar er helhetlig og udiskutabelt. Ungdomsskoleelever kan ta fag i videregående opplæring. På kombinerte ungdomskoler/videregående skoler - som Oslo har noen av - kan lærere veksle mellom ungdomstrinn og videregående opplæring. Felles kompetanseløft for lærere og ledere på begge skoleslag er også en fordel. Kapasitetsbehovene på de to skoleslagene kan ses i sammenheng, noe som har redusert investeringsbehovene i nye skolebygg. Oslo har utformet eget utdanningsopplegg for sine videregående skoler for å styrke kommunens arbeid for forebygging av kriminalitet og voldelig ekstremisme.
Det videregående opplæringstilbudet i Akershus bidrar til at mange elever daglig krysser kommunegrenser. Det er en videregående skole på Nesodden som tilbyr utdanningsprogrammene Studiespesialisering, Elektrofag, Helse- og oppvekstfag, medier og kommunikasjon, påbygging til generell studiekompetanse og Tilrettelagt opplæring. Flesteparten av videregående elevene bosatt på Nesodden går på skole i egen kommune (541 av 830) i inneværende skoleår. Hovedtyngden av de øvrige fordeler seg på 154 elever i Oslo og 102 elever i Follo.
På Nesodden videregående er det 102 av 643 elever som er bosatt i andre kommuner. Av disse er 72 fra Frogn, 9 fra Ski og 7 fra Ås. 2 elever er registrert bosatt i Oslo.
Ved en eventuell kommunesammenslåing med Oslo kan studietilbud i andre Akershuskommuner eventuelt ivaretas på en fleksibel måte ved at man inngår en gjesteelevavtale med Akershus fylkeskommune. Elevene fra Nesodden vil samtidig ha samme rett som andre Osloelever til å gå på skoler i hele Oslo under ordningen med fritt skolevalg.
Skoleskyss Det er ikke egne skolebussruter i Oslo. Skoleskyss løses ved ordinær kollektivtransport og bruk av taxi. For grunnskolen i Oslo gjelder opplæringslovens avstandsregler for når skoleskyssutgifter dekkes. På videregående nivå er Oslo kommune fritatt fra opplæringslovens regler. Fritaket er begrunnet med godt kollektivtilbud og rabattordning (50 %) som også kan brukes på fritiden.
Kollektivtransport Oslo kommune har ansvaret for kollektivtransport i Oslo. Sammen med Akershus fylkeskommune eier man kollektivselskapet Ruter AS som planlegger, samordner, bestiller og markedsfører kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Oslo kommune eier selv Sporveien Oslo AS. 17
Tannhelsetjeneste Tannhelsetjenesten i Oslo er underlagt Helseetaten og er en lovpålagt fylkeskommunal oppgave. Oslo kommune vurderer det som en fordel å kunne se tilbudet i sammenheng med kommunens øvrige tilbud innenfor helse og omsorg. Trolig vil denne oppgavene i resten av landet overføres fra fylkeskommunene til kommunene som en del av kommunereformen.
Fylkesveier Oslo kommune ser det som en fordel at man har et samlet ansvar for alle veier som ikke er riksveier. Dermed unngår man å ha en grenseflate mot en fylkeskommunal veieier i kommunen samme område. Oslo har sin egen veiadministrasjon, og ikke sams vegadministrasjon (med Statens vegvesen) slik man har i øvrige fylker i landet. Nesodden kommune hadde 52 kilometer fylkesvei, 55 km kommunal vei og 175 km private vei ved utgangen av 2014.
Mulige fordeler dersom Nesodden blir en bydel i Oslo mulighet for et helhetlig skoleløp fra grunnskole til avsluttet videregående større kommune gir stordriftsfordeler for spesialiserte tjenester Oslo har store og robuste fagmiljøer og med god kapasitet til å drive utvikling av tjenestene rekruttering kan bli enklere som en del av Oslo framfor å være en konkurrent til Oslo kan gi innsparinger og mer effektiv utnyttelse for maskinpark, utstyr og bygningsmasse kan effektivisere overordnet styring og planlegging av tjenesteproduksjonen
Mulige ulemper dersom Nesodden blir en bydel i Oslo innenfor enkelte fagområder rekrutterer Nesodden dyktige medarbeidere som velger å søke seg til en mindre kommune nærheten til brukerne kan bli mindre for en del tjenester
Myndighetsutøvelse
Regjeringens og ekspertutvalgets signaler Ekspertutvalgets gjennomgang viser at mange små kommuner mangler fagekspertise og juridisk kompetanse i egen administrasjon. Små kommuner har også mindre saksbehandlingskapasitet og kan også ha større utfordringer med inhabilitet. Samtidig kan små kommuner være bedre i stand til å utøve tilpasset skjønn.
Ekspertutvalget har fremhevet følgende kriterier for vurdering av kommunen som myndighetsutøver: tilstrekkelig kapasitet relevant kompetanse tilstrekkelig distanse
18
Status Kommunene skal ivareta innbyggernes rettssikkerhet både som tjenesteprodusent og samfunnsutvikler. Kommunen treffer enkeltvedtak bestemmende for den enkelte innbyggers rettigheter og plikter, og vedtar lokale forskrifter og vedtekter.
Kommunen skal sikre likebehandling og ivaretakelse av habilitetsreglene i saksbehandlingen. Dette krever fagekspertise og juridisk kompetanse både i administrasjon og ute i tjenestene.
I Oslo er bydelsadministrasjonen tildelt myndighet til å treffe avgjørelser i enkeltsaker etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen. Behandling av saker etter denne loven blir gjort ved bydelenes tjenestesteder og ikke i politiske utvalg.
Byrådet ved fagbyråden utøver tilsyn og kan gi veiledende retningslinjer for utøving av bydelenes myndighet. Byråden har ikke fullmakt i enkeltsaker, men har et spesielt ansvar for å sikre at innbyggerne får et likeverdig og kvalitativt godt tjenestetilbud uavhengig av bosted.
Vurdert ut fra kommunenes størrelse er tilgangen på juridisk kompetanse god både i Oslo og Nesodden kommune. Ved kommuneadvokatens kontor har Oslo kommune tilgang på juridisk ekspertise med høy kompetanse i egen organisasjon. Administrasjonen mener kommunene gjennomgående har medarbeidere med god faglig kompetanse når det utøves myndighet. Nesodden kommune kjøpte ekstern juridisk bistand for ca. 500.000,- i 2014. Nesodden har to advokater hos kommuneadvokaten. I tillegg arbeider to andre jurister i kommunen – som avdelingsjurist i Plan, bygg og geodata (for avdeling Bygg, delesak og forurensning) og i stab som fagsjef for Samfunnsplanlegging og tjenesteutvikling. Avgjørende er likevel hvilken juridisk kompetanse ulike saksbehandlere har på sitt fagfelt.
Det er vanskelig å måle kvalitet på saksbehandlingen. Siste tilgjengelig statistikk fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus (2015) viser at Oslo kommune hadde 266 klagesaker innenfor byggesak og regulering til behandling hos fylkesmannen, og 36 (13,5 prosent) av disse fikk medhold eller førte til at kommunens vedtak ble opphevet. Nesodden kommunen hadde i samme periode 13 klagesaker til realitetsbehandling. 5 av klagene (38,5 prosent) fikk medhold eller førte til oppheving av kommunens vedtak.
Fylkesmannen er også klageinstans ved klage på enkeltvedtak etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen. I 2015 ble seks av sju (85,7 prosent) klagesaker fra Nesodden stadfestet, mens 377 av 481 (78,4 prosent) saker fra Oslo ble stadfestet. I tillegg til saker etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen, omfatter dette også noen få saker etter introduksjonsloven samt enkelte andre forvaltningsklager.
Mulige fordeler dersom Nesodden blir en bydel i Oslo Oslo kommune har et sterkt fagmiljø innenfor juridiske tjenester og god tilgang på advokatbistand gjennom kommuneadvokatens kontor større kommune gir større fagmiljø for saksbehandlere og minsker sårbarhet ved fravær og variasjon i sakspågangen klagesaksbehandlingen vil for en stor del bli løftet ut av Nesodden som bydel og over til sentral instans. Dette kan øke saksbehandlingskapasiteten og distansen mellom innbygger og beslutningstaker utfordringer med habilitet reduseres når man har flere nøkkel- og fagpersoner å spille på noe bedre tilgang på spesialisert fagkompetanse
19
Mulige ulemper dersom Nesodden blir en bydel i Oslo klagesaksbehandlingen vil for en stor del bli løftet ut av Nesodden som bydel og over til sentral instans. Dette kan føre til skjønnsutøvelsen i mindre grad blir tilpasset lokale forhold
Demokratisk arena
Regjeringens og ekspertutvalgets signaler Regjeringen legger vekt på at større kommuner kan få flere oppgaver. Dette vil gi økt makt og myndighet til kommunene og dermed økt lokalt selvstyre. Større kommuner reduserer også behovet for interkommunale løsninger.
Ekspertutvalget viser til at valgdeltakelsen ved lokalvalg er større i mindre kommuner, mens større kommuner i større grad legger til rette til for deltakelse mellom valgene.
Ekspertutvalget legger til grunn av følgende kriterier er sentrale for at kommunene skal ivareta sin rolle som demokratisk arena: høy politisk deltakelse lokal politisk styring lokal identitet bred oppgaveportefølje statlig rammestyring
Involvering og deltakelse Valgdeltakelsen både i Nesodden og Oslo lå i 2015 noe høyere enn gjennomsnittet for landet. Det er stor variasjon i valgdeltakelsen mellom bydelene i Oslo.
Valgdeltakelse i prosent Oslo Nesodden Hele landet 63,0 67,8 60,0
Styringsmodell
Nesodden Kommunestyret er Nesoddens kommunes øverste organ og teller 31 representanter. Kommunestyret ansetter rådmannen, som er øverste leder for kommuneadministrasjonen.
Formannskapet i Nesodden har 9 medlemmer. Formannskapet har som oppgave å: a) ha ansvar i saker som går på tvers av administrative inndelinger og bidra til nødvendig koordinering. Være politisk styringsgruppe for planer som ligger under flere en ett utvalgs område. Formannskapet er finansutvalg og innstiller på kommunens budsjett. b) behandle og avgi innstilling i saker som skal behandles i kommunestyret, dersom de ikke har vært behandlet i et utvalg og de ikke krever endring i budsjett. c) være styringsgruppe for kommuneplanarbeidet i kommunen. Til dette arbeidet kan det oppnevnes et arbeidsutvalg på 3-5 medlemmer. d) være kommunens utvalg med ansvar for næringspolitikk. 20 e) være kommunens utvalg med ansvar for samfunnsberedskap.
Fra kommunestyreperioden 2015-2019 har Nesodden fire utvalg. Hvert av utvalgene har medlemmer valgt av kommunestyret. Skole og oppvekst (7 medlem) Kultur og miljø (7 medlem) Plan og teknikk (9 medlem) Helse og omsorg (7 medlem) Kommunen har også et partssammensatt administrasjonsutvalg. Administrasjonsutvalget behandler saker som gjelder forholdet mellom kommunen som arbeidsgiver og de ansatte.
Nesodden har tre politiske råd: Eldrerådet Rådet for likestilling av funksjonshemmede Viltnemda Ungdomsrådet skal etableres på nytt i 2016.
Styringssystemet til Nesodden kommune bygger på balansert målstyring. Kommunens fire overordnede fokusområder med underliggende innsatsområder er: Samfunnsutvikling o Folkehelse og levekår o Lokaldemokrati og deltakelse o Næringsutvikling o Stedsutvikling o Kommunikasjon og samferdsel Tjenester og brukere – helhetlig tjenestetilbud Organisasjon og medarbeidere – en organisasjon for fremtiden Økonomi – forvaltning av kommunens ressurser
Oslo I 1986 innførte Oslo kommune et parlamentarisk styringssystem som den første kommunen i landet. Parallelt med utviklingen og innføringen av det parlamentariske styringssystemet, ble det i 1988 innført bydelsutvalgsordning.
Kjernen i det parlamentariske systemet i kommunen er, som på nasjonalt plan, at byrådet må være sammensatt på en slik måte at det aksepteres av et flertall i bystyret. Byrådet står politisk til ansvar overfor bystyret for måten det utøver sine funksjoner på og må fratre dersom et flertall i bystyret gjør vedtak om dette eller hvis byrådet har lidd voteringsnederlag i bystyret i sak hvor det er reist kabinettspørsmål.
Det er ordføreren som gir den byrådslederkandidaten, som etter sonderinger antas kan samle størst oppslutning i bystyret, i oppdrag å danne byråd. Byrådets medlemmer utpekes av byrådslederen. Byrådet, som kan bestå av inntil åtte medlemmer, er den øverste ledelse av kommunens administrasjon, innstiller til bystyret og er ansvarlig for gjennomføring av vedtak fattet i bystyret. Når vedtakene er gjort i bystyret, er det byrådets oppgave å påse at de blir utført. I utgangspunktet ligger all myndighet til bystyret og bystyret må videredelegere myndighet for at andre organer skal få avgjørelsesmyndighet. Byrådet er gitt avgjørelsesmyndighet i en rekke saker og har også videredelegert myndighet til underliggende virksomheter i stort omfang.
21
Hver enkelt byråd er politisk leder av en byrådsavdeling. Hver avdeling har som sin øverste administrative leder en kommunaldirektør. Byrådsavdelingene skal lede, følge opp og føre tilsyn med tjenesteproduksjonen og forvaltningen i kommunens virksomheter. Kommunens oppgaver overfor kommunens innbyggere, tjenesteproduksjon, myndighetsutøvelse og annen forvaltning, ivaretas av etater, bydelsforvaltninger og kommunale foretak.
Bydelene Fra 1988 ble bydelene tillagt et eget ansvar for produksjon og tildeling av helse- og omsorgstjenester innenfor sitt geografiske område. Budsjetteringen av bydelene skjer i henhold til et kriteriebasert fordelingssystem. Bydelsutvalgene er gjennom rammebudsjettering tillagt et selvstendig budsjett- og regnskapsansvar. Innenfor budsjettrammene og med utgangspunkt i bystyrets mål og prioriteringer har bydelsutvalget ansvaret for å styre sammensetningen og nivået for de tjenestene som inngår i den desentraliserte forvaltningen.
Hver av de 15 bydelene har et folkevalgt bydelsutvalg og en bydelsadministrasjon som ledes av en bydelsdirektør tilsatt av byrådet. Reglement for bydelene, sist endret i 2006, sikrer en felles hovedstruktur i bydelene for nemndsordning, myndighetsfordeling, saksbehandlingsregler og rapporteringsrutiner.
Bydelsadministrasjonene er gjenstand for doble instruksjons- og delegasjonslinjer:
Bystyret
Byrådet Bydelsutvalgene
Bydelsadministrasjonene
Bydelsutvalgene har ansvar for planlegging, gjennomføring og oppfølging av de saker som er delegert dem fra bystyret. Bydelsadministrasjonene er i denne sammenheng bydelsutvalgenes sekretariater og gjennomføringsorganer. Bydelsdirektørene rapporterer regelmessig til bydelsutvalgene.
Bydelsdirektøren ansettes imidlertid av byrådet. Bydelsdirektøren rapporterer derfor også administrativt til Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester som følger opp bydelsdirektørene, bl.a. gjennom regelmessige direktørmøter og årlige ledersamtaler. Bydelsdirektører som har problemer med å oppnå budsjettbalanse, får i tillegg særskilt oppfølging i byrådsavdelingen. Byrådsavdeling for kunnskap og utdanning har ansvar for barnehagene, og bydelsdirektørene rapporterer dit om utviklingen på barnehageområdet.
De doble instruksjons- og delegasjonslinjene har eksistert siden bydelssystemet ble opprettet i 1988. Det har i disse årene vært uproblematisk for bydelsdirektørene å forholde seg til systemet. Bydelsutvalgenes medlemmer ble tidligere oppnevnt av bystyret, men fra og med 2007 er alle bydelsutvalg direkte valgt.
Antall innbyggere i bydelene varierer fra vel 27 000 i Grorud til nærmere 55 000 i Frogner. Det er store ulikheter mellom bydelene i alderssammensetningen av befolkningen og deres sosioøkonomiske forhold.
22
Bydelenes kriteriesystem Oslo har et bydelssystem med 15 bydeler. Bydelen er styrt av et politisk valgt bydelsutvalg som er direkte valgt i hver bydel.
Nærmere halvparten av Oslos budsjett fordeles til bydelene. Bydelene er økonomisk rammestyrt. Systemet for fordeling av budsjettrammene har mange likhetstrekk med det statlige inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner. Oslos system er imidlertid delt opp i fem såkalte funksjonsområder som i hovedsak retter seg mot ulike befolkningsgrupper. Hvert funksjonsområde har en rekke kriterier som skal beskrive variasjoner i bydelenes utgiftsbehov til området. Fordelingen av budsjettrammen foretas på hvert område, men hver bydel får tildelt en samlet ramme som bydelsutvalget selv kan fordele mellom ulike formål. Kriteriene for befolkning og sosioøkonomiske forhold oppdaterer hvert år. Fordi det er store ulikheter mellom bydelene i alderssammensetning og sosioøkonomiske forhold er det betydelige forskjeller mellom bydelene i tildelt beløp pr innbygger.
Det burde i utgangspunktet være relativt enkelt å inkludere Nesodden som en bydel i Oslo og tildele midler gjennom kriteriesystemet. Nesodden vil trolig ligne på de ytre bydelene i Oslo.
Mulige fordeler dersom Nesodden blir en bydel i Oslo Nesodden vil som bydel være del av en fylkeskommune og kan få tettere styring med fylkeskommunale oppgaver kan gi større gjennomslagskraft og påvirkningsmulighet mot overordnede myndigheter innbyggerne i Nesodden vil få en sterkere innvirkning på samfunnsutviklingen av Oslo tettsted – som Nesodden er en del av
Mulige ulemper dersom Nesodden blir en bydel i Oslo lokalkunnskapen ved beslutninger i bystyret kan bli mindre avstanden mellom innbyggere og folkevalgte kan bli større som følge av ansvarsfordelingen mellom bystyre og bydel vil den lokale beslutningsmyndigheten endres
Samfunnsutvikling
Regjeringens og ekspertutvalgets signaler En helhetlig og samordnet samfunnsutvikling er et av Stortingets mål for kommunereformen. Regjeringens ekspertutvalg peker på utfordringer knyttet til oppsplittede tettsteder som inngår i flere kommuner og bo- og arbeidsmarkedsregioner med stor grad av pendling mellom kommunene. Det er i følge ekspertutvalget få insitamenter til samarbeid og samordning over kommunegrenser.
At kommunegrensene i stadig mindre grad samsvarer med folks funksjonelle bo- og leveområder, bidrar til at innbyggerne får mindre muligheter til å påvirke utviklingen i disse områdene gjennom politiske valg.
I hovedstadsområdet mener ekspertutvalget at hensynet til funksjonelle samfunnsutviklingsområder tilsier en betydelig reduksjon i antall kommuner. I utvalgets sluttrapport tydeliggjøres kriteriet for funksjonelle samfunnsutviklingsområder og utvalget presenterer følgende prinsipper: Et tettsted (slik dette er definert i SSBs tettstedsdefinisjon) bør i sin helhet ligge i en kommune 23
Et tett integrert arbeidsmarked bør utgjøre en kommune. Arbeidsmarkedet er tett integrert når rundt 25 prosent eller flere av de sysselsatte jobber i regionens senterkommune(r)
I hovedstadsområdet må dette balanseres med hensynet til tjenesteproduksjon og lokaldemokrati. Hovedstadsområdet bør derfor i følge utvalget fortsatt bestå av flere kommuner. Færre kommuner betyr færre aktører som skal samarbeide. Oslo kan da samarbeide direkte med enkeltkommuner med mer likeverdig kapasitet og kompetanse om felles løsninger for hovedstadsområdet.
Ekspertutvalget har videre framhevet følgende kriterier for vurdering av kommunen som samfunnsutvikler: funksjonelle samfunnsutviklingsområder – tettstedsutstrekning og arbeidsmarked tilstrekkelig kapasitet relevant kompetanse
Organisering av planarbeidet i Oslo og Nesodden
Kommuneplan Myndighet til å igangsette arbeid med kommuneplan og legge kommuneplanforslag ut til offentlig ettersyn er i Oslo delegert til byrådet. Byrådet legger frem planstrategi, planprogram for kommuneplan og kommuneplanforslag for bystyret for vedtak. I tillegg innhentes uttalelser ved offentlig ettersyn fra bydelsutvalgene, både til forslag til planstrategi, planprogram og kommuneplan.
I Nesodden kommune er myndighet til å igangsette arbeid med og vedta planstrategi og kommuneplan beholdt av kommunestyret. Formannskapet er styringsgruppe for kommuneplanarbeidet, og til dette arbeidet oppnevnes et arbeidsutvalg på 3-5 medlemmer.
Reguleringsplan Myndighet til å igangsette og legge ut til offentlig ettersyn planprogram (knyttet til reguleringsplaner), områdereguleringer og detaljreguleringer, er i Oslo kommune delegert til Plan- og bygningsetaten. Ved offentlig ettersyn innhentes uttalelser fra berørte bydeler. Barn og unges representant i den enkelte bydel involveres og har møte og talerett ved behandling av plansaker i bystyrets byutviklingskomite. Myndighet til å fastsette planprogram knyttet til reguleringsplaner er også delegert til Plan- og bygningsetaten. Reguleringsplaner vedtas av bystyret, basert på innstilling fra byrådet.
Myndighet til å igangsette og legge ut til offentlig ettersyn planprogram (knyttet til reguleringsplaner), områdereguleringer og detaljreguleringer er i Nesodden kommune delegert til Plan- og teknikkutvalget. I forbindelse med offentlig ettersyn behandles plansaker i eldrerådet og rådet for likestilling av funksjonshemmede. Det er for tiden ingen som innehar rollen som Barn og unges representant, men kommunen arbeider med å få etablert et ungdomsråd. Kommunestyret fatter endelig vedtak om reguleringsplaner. Administrativt er forberedelse av plansaker for politisk behandling delegert til Plan, bygg og geodata som skal påse at saker er godt nok belyst.
Bydelenes arbeid med plansaker Bydelene organiserer sitt arbeid og bestemmer hvilke ressurser de vil bruke til behandling av plansaker. Bydelsutvalget er et direktevalgt organ som uttaler seg i plansaker ved oppstart og ved offentlig ettersyn. Bydelsutvalget har gjerne oppnevnt fagkomiteer som for eksempel en miljø- og byutviklingskomité. Ofte er komitemedlemmene hentet fra bydelsutvalget og supplert med andre lokale politikere. 24
Bydelen har gjerne egen «bydelsplanlegger» som koordinerer arbeid med uttalelser, følger opp vedtak i bydelsutvalget og leder arbeid med utredningsoppgaver initiert av bydelsutvalget.
Hver bydel har oppnevnt en egen talsperson for barn og unge i plansaker. Talspersonen har egen uttalerett og har talerett når plansaker behandles i bystyrets byutviklingskomites møter. Hver bydel har oppnevnt egne ungdomsråd, eldreråd og råd for funksjonshemmete. Disse rådene er rådgivende organ innenfor sine felt med uttalerett overfor bydelsutvalget. Bydelsutvalget kan i plansaker, som ligger til behandling i bystyrets byutviklingskomite, be om å få fremlegge sine synspunkter for komiteen. Byutviklingskomiteen inviterer også berørt bydel på komiteens offentlige befaringer i plan- og byggesaker som ligger til behandling i komiteen.
I Groruddalssatsingen har de fire involverte bydelene deltatt aktivt i prosjektutviklingen sammen med berørte etater. Bydelen har i den sammenheng sørget for at lokalbefolkningen involveres og at bydelen er delaktig i defineringen av prosjektet. Den etterfølgende planbehandlingen har imidlertid foregått på vanlig måte. Plan- og bygningsetaten har opprettet en egen Groruddalsenhet og har erfart at en slik organisering har gitt bedre kontakt og samarbeid med bydelene og gitt etaten bedre oversikt og innsikt hva gjelder de lokale forhold, behov og problemstillinger.
Det nye byrådet i Oslo har i sin byrådsplattform høsten 2015 uttalt at man vil sikre god lokal medvirkning og styrke bydelenes rolle i planarbeidet.
Tilstrekkelig kapasitet og relevant kompetanse Innenfor arealplanlegging vurderer Nesodden kommune å ha god kompetanse, men noe lav kapasitet. Det har så langt vært mulig å rekruttere høyt kvalifiserte medarbeidere til ledige stillinger. I infrastrukturspørsmål vurderes kompetanse som god, men med noe lav kapasitet. Administrativ kapasitet innen næringsutvikling vurderes å være middels prioritert i Nesodden. Nesodden har fokus på næringsutvikling, sysselsetting og gode rammebetingelser til næringslivet gjennom en egen konsulent (20 %). Ifølge strategisk næringsplan skal kommunen ha fokus på næringsutvikling i sentrale områder og etablering av kulturnæringer, kompetansenæringer og kystnæringer.
Oslo kommune vurderes å ha tilstrekkelig kapasitet og et sterkere fagmiljø på disse områdene. Nesodden vil som en del av Oslo kunne ha større påvirkningskraft og kan tenke infrastruktur og arealbruk i en større sammenheng.
Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Nesodden er en del av bo, service og arbeidsmarked med Oslo som tyngdepunkt. Dersom man legger SSBs tettstedsdefinisjon til grunn, og trekker fra Oslofjorden som en barriere, hører mye av den nordlige delen av Nesodden til Oslo tettsted.
I Regional plan for areal- og transportplanlegging er Nesoddtangen (Tangenåsen) utpekt som prioritert tettsted. I Ruters forslag til strategidokument M2016 og Trafikkplan Båt (Ruterrapport 2014:5) er det anbefalt å øke frekvensen på fergesambandet Nesoddtangen – Aker Brygge, til å ha 4 avganger i rushtiden og 2 avganger i timen på dagtid.
25
Arbeidsmarked, mobilitet og næringsutvikling Av Nesodden kommunens 9.000 arbeidstakere pendler 59,5 prosent ut av kommunen: 43,5 prosent til Oslo, og 48,7 prosent til Follo. Av de vel 4.700 som er sysselsatt i Nesodden kommune pendler 59,4 prosent inn fra andre kommuner; 7,5 prosent av de sysselsatte i kommunen pendler inn fra Oslo.
Næringsutvikling og sysselsetting i Nesodden er sterkt preget av nærheten til Oslo. Nesodden har lite næringsliv i forhold til folketall delvis som en konsekvens av et attraktivt arbeidsmarked i Oslo-området. Både Oslo og Nesodden har en høy andel av innbyggere over 16 år med høyere utdanning, henholdsvis 48 prosent og 43 prosent. Landsgjennomsnittet er 31 prosent. Private og offentlige virksomheter i Nesodden er i stor grad rettet mot tjenestebehov i befolkningen. Nesodden har få arbeidsplasser med mange ansatte. Den største arbeidsgiveren i Nesodden, foruten kommunen, er Sunnaas sykehus.
Som del av et felles bo- og arbeidsmarkedsområde har Oslo og Nesodden felles interesse av å styrke Nesoddferga som hovedtransportåre til/fra Oslo.
Oslo er et nasjonalt kraftsenter for kunnskapsintensive næringer og jobber aktivt med å bedre betingelsene for nyskaping og innovasjon. Ved å bli del av en større kommune vil Nesodden kunne dra nytte av et mer aktivt grep for innovasjon og utvikling i regionen. Nesodden og Oslo er de to kommunene i Norge der kunstnerandelen, av registrerte kunstnere, er størst med hhv. 18,67 og 11,06 per tusen innbyggere. Slik har det vært i flere år.
Service, utdanning og kulturtilbud Tilgjengelighetsatlas for Akershus (Akershusstatistikk 2/2014) viser at innbyggerne i Nesodden har god tilgjengelighet til dagligvarehandel sammenlignet med andre kommuner. 45-58 prosent har gangavstand til nærmeste dagligvarebutikk, og 78-90 prosent har sykkelavstand til nærmeste dagligvarebutikk. Legevakt og politi er plassert i Ski.
Nesodden kommune har ikke tall på hvor stor andel av innbyggeren som bruker hjemkommunen til større dagligvarehandel, eller hvor befolkningen vanligvis bruker utesteder, cafe, restauranter og kulturtilbud. Trolig benytter innbyggerne seg i stor grad av tilbud utenfor egen kommune.
Nesodden har i dag ikke eget kulturhus, men blant annet kommunehuset Tangenten med bibliotek og kafé fungerer som møteplass. Kommunens bibliotek ble av Norsk kulturindeks rangert som nr. 18 i landet basert på kriteriene utlån alle medier, voksne aktive lånere og bibliotekbesøk. Biblioteket har utlånsmulighet utover vanlig åpningstid pga. samlokalisering med kafeen. Nesodden har ikke egen kino, men barn og unge får ukentlig tilbud via Bygdekinoen i samfunnshuset på Nesoddtangen. Nesodden kommune eier basseng på Alværn og Myklerud skole. Disse er ikke tilgjengelige for publikumssvømming, men leies ut til svømmeklubben Sjøstjerna. Bassenget på Sunnaas sykehus er ukentlig åpent for publikumssvømming. Flere basseng er ikke planlagt. Oslo kommune har flere svømmeanlegg; ett krever rehabilitering (Holmlia bad) og bygging av nye bad er under vurdering.
Ved å bli del av Oslo kommune vil kulturtilbud kunne ses på tvers av kommunegrensene.
Utbyggingsmønster og infrastruktur Innenfor areal- og samferdselsplanlegging legger kommunene i utgangspunktet til grunn nasjonale og regionale føringer. På et overordnet plan har Oslo kommune og Nesodden kommune felles interesser i en samordnet areal- og transportplanlegging som bygger på den nylig vedtatte Regional plan for areal- og transportplanlegging. Den regionale planen legger opp til at Nesoddtangen (Tangenåsen/nordre Nesodden) skal ta 80 % av den framtidige boligveksten i kommunen. 26
Nesodden er i en særstilling med Nesoddsambandet (Nesoddtangen – Aker Brygge og Nesoddtangen - Lysaker) som viktigste transportakse for persontrafikk. Nesoddtangen brygge er Norges mest trafikkerte bussterminal og med 2,8 mill. årlige båtpassasjerer og en kollektivandel på 40 prosent, ligger Nesodden langt foran de øvrige Akershus-kommunen mht. miljøvennlige reisevaner.
Nesodden kommunes utbyggingsområder befinner seg i et belte mellom Nesoddmarka og strandsonen. Som hovedregel skal ny utbygging skje innenfor den eksisterende byggesonen i form av fortetting. Nesodden har i tillegg store arealreserver i form av områder med fritidsboliger som i et langsiktig perspektiv og etter en planlagt utvikling kan gjøres om til boligområder. Endret bruk av bebygde arealer, såkalt transformasjon, kan være aktuelt i sentrumsnære områder. Alle boligområdene på Nesodden ligger i tilknytning til fylkesveiene hvor det går busstransport. All busstransport korresponderer med fergesambandet i retning Oslo/Lysaker.
Oslo kommunes sykkelstrategi peker på viktigheten av et sammenhengende sykkelveinett for å øke attraktiviteten til sykkel som transportmiddel. Med ekspressykkelveier og et sammenhengende sykkelveinett som forbinder Aker Brygge med resten av Oslo, vil det være enklere å benytte sykkel som transportmiddel for videre kommunikasjon i Oslo.
Rekreasjon og grøntområder Kystområder og marka på begge sider av kommunegrensene brukes til rekreasjon og friluftsliv av innbyggere fra begge kommuner. Et tettere utbyggingsmønster gjør at verdien av gjenværende grøntområder øker. Kommunene har felles interesse i å utvikle kyststi langs Bunnefjordens østside.
Kystområder og Markaområder på begge sider av kommunegrensene brukes til rekreasjon og friluftsliv av innbyggere fra begge kommuner. Et tettere utbyggingsmønster gjør at verdien av gjenværende grøntområder øker. Nesodden kommune har i dag kyststi på Nesoddens østside, og arbeider med kyststi på vestsiden. Erfaring viser at kyststien er en rute som når frem både til lokale og regionale brukere, og med kyststi på Nesoddens vestside vil dette bli en enda større regional attraksjon.
Oslo kommune eier ca. 463 dekar i Nesodden. Størstedelen av disse eiendommene er øyene Langøyene, Søndre Skjælholmen og Nordre Skjælholmen. Disse øyene er i dag hovedsakelig benyttet av befolkning utenfor Nesodden, da det ikke er direkte kollektivtransport fra Nesodden og ut til øyene.
Mulige fordeler dersom Nesodden blir en bydel i Oslo større fagmiljøer er mindre sårbare mye ressurser til å drive forsøk og utvikling i egen regi blir en del av de fylkeskommunale samferdselsløsningene i Oslo mer helhetlig håndtering av kystområdene og Marka økt påvirkningskraft overfor statlige aktører
Mulige ulemper dersom Nesodden blir en bydel i Oslo mer spesialisering og oppsplitting av fagområder myndighet innenfor arealplanlegging er ikke lagt til bydelene mister nærhet og lokalkunnskap større avstander mellom samarbeidende etater
27
Særlige temaer
Interkommunalt samarbeid Oslo er med i VEAS et interkommunalt samarbeid om landets største renseanleggsom. Samarbeidet eies av kommunene Asker, Bærum og Oslo. Nesodden har eierinteresser i en rekke interkommunale selskap og samarbeid. Kommunen deltar i følgende interkommunale selskap: Follo barnevernsvakt, Follo interkommunale kontrollutvalgssekretariat, Follo legevakt, Follo ren IKS, Krise- og incestsenteret i Follo og søndre Follo brannvesen.
Dersom Nesodden skulle bli en del av Oslo kommune må det vurderes hvilke selskap og samarbeid det eventuelt er aktuelt å videreføre. Gitt Nesoddens geografiske plassering må trolig en del samarbeid videreføres. Det kan påløpe kostnader for å løse ut Nesoddens andel av selskapsforpliktelsene i interkommunale selskaper.
Oslo er eget tariffområde og har egen pensjonskasse Oslo er et eget tariffområde, har egne avtaler og fører egne lønnsforhandlinger, mens Nesodden er en del av KS-området. Dersom Nesodden blir en del av Oslo vil ansatte i Nesodden bli en del av Oslos tariffområde.
Det er mange likheter i avtaleverk mellom de to områdene, men det vil også være behov for en del tilpasninger. Dette gjelder både individuelle lønns- og arbeidsvilkår, og kollektive bestemmelser om samarbeidsformer mellom kommunen og de ansattes representanter mv. De største ulikhetene knytter seg bl.a. til: Oslo har et lønnsrammesystem med tilhørende lønnstabell, i tillegg til egne ordninger for toppledere og ansatte i byrådsavdelingene og lokal lønnsdannelse for noen få grupper. KS har et system med minstelønn samt lokal lønnsdannelse for ledere og typiske akademikergrupper. Pensjonsordningene er i hovedsak like, men det er noen forskjeller i medlemsvilkårene i pensjonsordningene og reglene for endring av Pensjonsvedtektene. I KS er de tariffestet mens de i Oslo kan endres etter drøfting. I KS-området trekkes arbeidstakerne 2 % i pensjonsinnskudd, mens dette ikke gjøres i Oslo. I Oslo har alle med arbeidstid 37,5 timer pr uke særaldersgrense 68 år. Oslo har en ordning med et medbestemmelsesutvalg i den enkelte virksomhet (herunder bydelene). Dette kommer i tillegg til Arbeidsmiljøutvalget og drøftinger etter hovedavtalen. Grunnbemanningen i kommunale barnehager er tariffestet i Oslo.
En eventuell sammenslåing av de to kommunene vil aktualisere en rekke problemstillinger i forhold til håndtering av arbeidstakerne. Det er viktig at det på et tidlig tidspunkt settes av tilstrekkelig med ressurser til å gjennomføre en god prosess for å håndtere disse utfordringene.
Dersom Nesodden blir en egen bydel i Oslo, er det naturlig at Nesoddens ansatte blir en del av Oslo kommunes pensjonskasse.
Økonomiske og administrative vurderinger For å gi et bilde av produktiviteten i Nesodden og Oslo kommune der sammenlignbare tall er tilgjengelig er det i tabellen under gjort en sammenligning mellom Nesodden og Nordstrand, en bydel som vurderes sosioøkonomisk å ligne mest på Nesodden. Bydelene Grorud og Bjerke er tatt med som referansebydeler ettersom de har innbyggertall mest lik Nesodden. 28
Produktivitet Nesodden Nordstrand Bjerke Grorud Korr. brutto driftsutgifter til kommunale bhg pr korrigert oppholdstime 2012 52 46 54 49 2013 51 54 57 52 2014 53 54 60 57 Brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr mottaker 2012 28.778 44.212 58.735 50.700 2013 31.780 52.056 64.537 59.114 2014 38.374 53.428 67.912 61.200 Brutto driftsutgifter pr innbygger, helsetjenesten 2012 1.818 809 1.201 1.283 2013 1.945 915 1.264 1.391 2014 1.993 1.130 1.582 1.549 Korr. brutto driftsutgifter pr mottaker av kommunale pleie og omsorgstjenester 2012 330.264 412.196 463.799 424.502 2013 355.874 450.935 508.119 440.141 2014 396.545 481.479 539.961 426.623
I indikatorene over er det også tatt med områder hvor bydelene og Nesodden ikke nødvendigvis er helt sammenlignbare. I Oslo har sykehjemsetaten overtatt ansvaret fra bydelene for driften av de kommunale sykehjemmene. Det er uvisst om, og i hvilken grad, dette påvirker tallene rapportert på bydelsnivå. Når det likevel gjøres sammenligninger er det for å se om ulik organisering og stordriftsfordeler-/ulemper kan ha en systematisk konsekvens. Det understrekes at det må gjøres dypere analyser for å kunne konkludere på disse to aspektene. Det er ikke funnet grunn til å gjøre en slik dypere analyse. Det publiseres ikke tall for grunnskole og VAR (vann-, avløp og renovasjon) på bydelsnivå i KOSTRA.
Viktige kostnader ved fusjoner er usynlige og ukjente. Det må skilles mellom to typer kostnader: Kostnader forbundet med selve sammenslåingsprosessen – dette er ressursbruk utover daglig drift i perioden frem til kommunene er fullt integrert i en ny kommune. Dette er kostnader i form av investering i oppbygging av den nye sammenslåtte kommunen. Nye permanente kostnader i den integrerte virksomheten – dette er hovedsakelige ulike former for stordriftsulemper.
Det antas at Nesodden må ta i bruk IKT-systemene som benyttes av Oslo kommune. Dette er svært ressurskrevende, men på sikt bør noe innsparing kunne forventes. Sentral drift vil redusere behov for infrastrukturpersonell.
Nesoddens bygningsmasse og annen infrastruktur vil bli inkorporert i Oslos bygningsmasse. Oslo kommune er en stor eiendomsbesitter og har en stor organisasjon for å ivareta og utvikle denne. Det kan være muligheter for at stordriftsfordeler kan bidra til at Nesoddens bygningsmasse kan bli drevet på en mer effektiv måte.
Stordriftsfordeler Bakgrunnen for at staten gjennom inntektssystemet gir et basistilskudd til hver kommune er at man har funnet at det er enkelte stordriftsfordeler knyttet til kommunal virksomhet. Dette gjelder blant annet administrasjon og styring av kommunen. 29
I 2014 utgjør i følge KOSTRA kommunale netto kostnader per innbygger til administrasjon og styring 2.234 kroner i Oslo kommune og 4. 628 kroner i Nesodden. Oslo har meget lave kostnader til administrasjon sammenlignet med resten av Norge. Nesoddens utgifter er høyere enn snittet i Akershus og for Kostragruppen med sammenlignbare kommuner. Tendensen er at utgiftene knyttet til administrasjon er redusert i 2014 etter flere år med økning. Nesodden kommune har høyere kostnader knyttet til forvaltningsutgifter (eiendom), administrasjonslokaler og har registrert en noe høyere andel ansatte som administrasjon som hovedfunksjon enn sammenlignbare kommuner. Hvis Nesodden hadde hatt samme nettoutgift per innbygger som Oslo ville det gitt en mindreutgift til administrasjon og styring på i overkant av 40 mill. kroner i 2014.
Endringer i inntekter I Kommuneproposisjonen for 2015 står det følgende om økonomisk støtte i reformperioden:
Departementet vil dekke nødvendige engangskostnader ved sammenslåingen etter en standardisert modell. Kommuner som slår seg sammen vil kunne få reformstøtte for å lette overgangen til en ny kommune, og dagens ordning med inndelingstilskuddet videreføres. Virkemidlene gjøres gjeldende for kommuner som slår seg sammen i reformperioden. Det vil si sammenslåinger der det er fattet nasjonale vedtak innen 1.1.2018.
Den prosessen det er lagt opp til i Nesodden med vedtak om retningsvalg innen 1. juli 2016, innebærer at vilkårene for å få økonomisk støtte er til stede.
I 2015 mottar hver av kommunene et basistilskudd på 12.837.000,- kr. Dette er et tilskudd som alle landets kommuner mottar uavhengig av antall innbyggere. Ved en kommunesammenslåing vil det bare bli utbetalt ett basistilskudd til den nye kommunen. Dette betyr for alternativet i denne utredningen en halvering av tilskuddet. For å kompensere for denne reduksjonen innføres et inndelingstilskudd i inntektssystemet. Dette inndelingstilskuddet gir 100 % kompensasjon de første 15 årene. Etter 15 år trappes tilskuddet ned med 1/5 per år og bortfaller helt etter 20 år. Kommunen vil få i 2.567.400,- lavere tilskudd i år 16.
Tall i tabellen under er i mill kr.
Økonomi Oslo/Nesodden
Engangsstøtte 35 Reformstøtte 30 Sum 65 Basistilskudd -12,8
Inndelingstilskudd (15 år) 12,8
Inndelingstilskudd (år 16-20) -2,5 år 16
-5,0 år 17
Forslag til områder som kan være aktuelle for forsøk Nesoddens politiske styringsgruppe har bedt om at det vurderes aktuelle områder for forsøk på annen organisering enn den ordinære strukturen i Oslo.
For Nesodden vurderes det som interessant med forsøksordninger knyttet til et større ansvar i reguleringssaker enn hva bydelene i Oslo kommune har. 30
Det kan være aktuelt å vurdere om Nesodden kan være en forsøksbydel med delegert myndighet i plansaker og om myndighet til å vedta mindre reguleringsplaner (jf. pbl. § 12-12) kan delegeres til bydelsutvalget.
Det er i hovedsak en politisk vurdering om man ønsker forsøk. Det må i forkant av et eventuelt forsøk avklares hvor ansvarsdelingen mellom bydel og kommunen sentralt i så fall skal gå.