Vannet Vårt 2011 Hydrologi I Norge

Vannet vårt 2011 Hydrologi i Norge

VANNET VÅRT 2011 1 Innhold

UTGITT AV 4 Kjære leser Norges vassdrags- og energidirektorat 7 Årskavalkade REDAKSJON Bjørn Svenungsen (ansvarlig redaktør), 10 English summary Heidi H. Pikkarainen & Hanne N. Solum (redaktører), Margrethe Elster, 12 Et stort flomår Bjørn Lytskjold, Frode Randen, Lars A. Roald, Knut Ola Aamodt 16 Stor sedimenttransport under pinseflommen på Østlandet ANDRE BIDRAGSYTERE Jim Bogen, Hallgeir Elvehøy, Tharan Fergus, 18 Tørråret som ble til våtår Jonatan B. Haga, Lars Egil Haugen, Morten Johnsrud, Bjarne Kjøllmoen, 20 Breer fortsetter å minke Ingeborg Kleivane, Ånund Kvambekk, Kjetil Melvold, Birgit Rustad 22 Mer is enn normalt

GRAFIKK 23 Kjølig sommer i elvene i sør Involve! Oslo 24 Nasjonal snøskredvarsling OMSLAGSFOTO Solveig Havstad Winsvold/NVE 26 Vurdering av skredfare ved Anestølane (Et pilotprosjekt) Bilder der fotograf ikke er angitt, er tatt av NVE. 28 Lav grunnvannsstand om våren ble til Foregående side, side 5, svært høy ut over sommeren og 35 er tatt av Bjørn Lytskjold 29 Hydrologiske tilbakeblikk RÅDGIVNING & DESIGN Involve! Oslo 30 Vannets kretsløp

PRODUKSJON 32 Publikasjoner/Publications Pro-x AS 34 Kontaktinformasjon RAPPORTEN ER TILGJENGELIG PÅ www.nve.no

ISSN: 1501-2832 ISBN: 978-410-0795-8

NVE-rapport 13:2012

2 VANNET VÅRT 2011 3 Kjære leser

over 1000 målesteder blir samlet inn, kontrollert, lagret og gjort tilgjengelig for publikum gjennom nettsidene til NVE. Hydrologisk avdeling er nasjonal faginstitusjon for hydrologi. Avdelingen har et spesielt ansvar for forskning på hydrologi, samt frembringe resultater og produkter som kommer forvaltningen, næringslivet og publikum til gode. Planlegging av kraftproduksjon, arealbruk, dimensjonering og beredskap mot flom- og skredulykker er noen eksempler på det hydrologiske data og kunnskap brukes til. NVE utvikler en nasjonal Vannet vårt er viktig! Det opptar skredvarslingstjeneste både for jord- og mange, spesielt når vi har mye vann snøskred. Varslene vil angi regional og når vi har lite vann. Inngangen til faregrad på en skala fra en til fem. 2011 var tørr og kald, og forbrukere Meteorologisk institutt skal utstede og kraftanalytikere var bekymret snøskredvarslene, og kommende for høye kraftpriser samt lav vinter vil NVE levere testvarsler kraftproduksjon. Ved utgangen av 2011 for 23 regioner. Jordskredvarslene var magasinene godt fulle, og to tørre samordnes med NVEs flomvarsling. år var kompensert av en våt sommer Varslingstjenestene er planlagt og høst. Noen fikk det mer enn vått operative fra 2013. www.varsom.no nok. De øvre deler av Gudbrandsdalen vil være NVEs varslingsportal. Nytt opplevde en enda større flom enn fra og med vinteren 2011 er også storflommen i 1995. Kraftig nedbør kartverktøyet www.nve.no/iskart. kombinert med høye temperaturer ga ”Vannet vårt” er en årlig svært høy avrenning på kort tid. Det publikasjon som gir et tilbakeblikk på ble utløst mange flom- og jordskred de viktigste hydrologiske begivenheter og kraftig erosjon langs elvene. Dette i året som har gått. Vi håper at var opptakten til en våt sommer publikasjonen vil være nyttig og i Sør-Norge der nyhetsbildet var interessant. Vi ønsker deg god lesning! preget av flom- og skrednyheter med rekordmange flomvarsler. I Nord-Norge var sommeren tørr og varm, men en snørik vår sørget likevel for god tilsig. I NVE jobber det 115 hydrologer, glasiologer og andre fagfolk som er over gjennomsnittet opptatt av Per Sanderud vann. De jobber over hele landet, vassdrags- og energidirektør også på Svalbard. De måler hvor mye vann, snø, is og sedimenter det er i vassdragene og på breene våre til enhver tid, og hvilke temperatur de har. Data fra godt

4 VANNET VÅRT 2011 5 105 105 Årskavalkade 100 100

95 95

90 90

85 85

Kvam i Nord-Fron. 80 Foto: Arne T. Hamarsland/NVE 80

75 75

70 Notodden. Ålen. 70 Foto: Line Dale/NVE Foto: Line Dale/NVE Foto: Bjørn Lytskjold/NVE Foto: Christian Kierulf Foto: Asbjørn Osnes/NVE Foto: Solveig Havstad Winsvold/NVE Foto: Ragnar Ekker/NVE Foto: Ragnar Ekker/NVE 65 65

60 60

55 55

50 50

45 Januar FEbruar Mars MAi Juli August September november desember 45 • Bekymring for kraftsituasjonen • Kaldt og svært nedbørrikt i • Mildt og vått, spesielt i Nord-Trønde- • Varmere enn normalt, og veldig mye • Lokale regnflommer gjorde skade • På grunn av flom og ras ble Dovre- • Rester av tropiske stormer førte til • 25: Ekstremværet Berit rammet • 25: Ekstremværet Cato rammet på grunn av lav fyllingsgrad i store deler av Sør-Norge lag, Nordland og Troms regn i Nordland og på Vestlandet mange steder i landet banen og Rørosbanen stengt. småflommer på Vestlandet Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark. Nord-Trøndelag, Helgeland, Salten, magasinene • Mye snø og utmerket skiføre • 22.–24: Sørpeskred i Balestrand i Sogn • Mye ustabilt vær og mye regn • 16: Store skader i Ålen sentrum • Kraftig nedbør og flom flere steder på • 25–27: Ekstremværet Dagmar rammet (Haltdalen nær Røros) på grunn Østlandet, særlig i Asker Ofoten og Lofoten Vestlandet, Sør-Trøndelag og Nord- 40 • Flom på Sørvestlandet • Snøskredulykker tok liv flere • Lokale oversvømmelser i Sør- • Kraftige regnbyger vasket vekk jern- 40 av flom i Gaula. Flommen gjorde • 27: Lille-Berit rammet Sørvestlandet Trøndelag, og gjorde i tillegg skade på • Sørpeskred i Hordaland og steder i landet Trøndelag berørte flere hus Juni bane og veier i Notodden enorme skader på bolig og eiendom. med påfølgende jordskred hele Østlandet Rogaland tok to liv • Pinseflommen, 9.–11. juni tangerte 35 flommen 1995 på deler av Østlandet oktober • Ekstremværet førte til moderate 35 • Jordskred i blant annet Eidfjord i Har- • Tørrere enn normalt flommer og mange jordskred April danger, Romsdalen og Kvam i • Svært mildt Gudbrandsdalen i forbindelse med 30 pinseflommen. Raumabanen og 30 • Påskeføret forsvant for mange Dovrebanen ble stengt i en uke skiglade mennesker • 28.–29: Mange stengte veier på 25 • Stort snøskred i Fjærland grunn av regnflom 25

20 20

15 15

10 10 Fyllingsgrad uke 1: 42,8 Fyllingsgrad uke 6: 32,8 Fyllingsgrad uke 12: 19,8 Fyllingsgrad uke 18: 26,9 Fyllingsgrad uke 24: 58,1 Fyllingsgrad uke 30: 77,0 Fyllingsgrad uke 36: 81,2 Fyllingsgrad uke 42: 87,2 Fyllingsgrad uke 48: 85,6 Uke 52: 80,3 5 Fyllingsgrad: Beskriver forholdet mellom aktuelt vanninnhold i magasiner i hele landet, og vanninnhold ved fulle magasiner, angitt i prosent. 5 English summary

1 5 6 7

2 8

Water is also an important element for recreation. Hiking and swimming are probably the most popular activities during the summer, Foto: 1) & 8): Ingeborg Kleivane/NVE. 2), 3), 4), 7) & 9): Bjørn Lytskjold/NVE. 5): Solveig Havstad Winsvold/NVE. 6): Ragnar Ekker/NVE. whereas skiing is definitely the number one activity during the winter time. NVE is the national centre of partment is involved in developing ava- expected to be the coldest in 100 years. measurements were carried out on pictures will give you a glimpse of the The Norwegian Water Resources expertise for hydrology lanche and landslide warning services Norwegians were afraid that this 16 glaciers: 13 situated in south and Norwegian nature in a hydrological and Energy Directorate (NVE) is in collaboration with other Norwegian would result in high electricity prices. three in the north of Norway. NVE also perspective. A list of publications responsible for the management The hydrology department has more than 100 employees working at both institutes. NVE has a central role in re- However the spring came earlier than do glacier length observations. The at the end of Vannet vårt presents a of Norway’s water and energy search regarding the hydrological cycle usual, the summer was extremely wet retreat continued in 2011. selection of the publications in which resources and is a directorate under the headquarters and the regional offices. The employees have a high level in conjunction to the effects of climate and it kept on raining all through late employees in the hydrology depart- the Ministry of Petroleum and change. A strategy for including cli- autumn. Thus the electricity prices Publication Vannet vårt ment have contributed. Energy. NVE is based in Oslo, has of competence and education and represent occupations such as hydro- mate change effects has therefore been were of no concern anymore. On the Vannet vårt (“our water”) is an annual For more information about NVE five regional offices and a total of developed. other hand the large amounts of pre- publication that covers topics like and hydrology department, please 550 employees. logists, glaciologists and engineers. The main task of the department is to cipitation triggered large floods and floods, sedimentation transport and visit our web pages at www.nve.no/en. collect, store and analyze hydrological Water is the most essential element numerous landslides. erosion, glaciers, river temperature You will find our contact information data. The department also carries out in energy production in Norway and ice, groundwater and historical on the page 34. R&D activities, commissioned work Approximately 98 % of the electric Glaciers cover more than 2600 km2 events. Some of the major hydrolo- and assignments on development work energy production is from hydropower. of Norway gical events that occurred in 2011 abroad. In addition to operating the At the beginning of 2011 the reservoirs The first measurements of mass ba- are described in detail. The texts are national flood warning service, the de- had a low filling ratio. The winter was lance started in 1949. During 2011 in Norwegian but we hope that the

10 VANNET VÅRT 2011 11 Flomvarslingstjenesten til NVE sendte ut rekordmange meldinger og varsler om flom i 2011. Etter en noe rolig start på året, var flomåret i gang for fullt mandag et stort 6. juni med tre utsendelser fra flomvarslingstjenesten. Det gikk ut 69 utsendelser, fordelt på 35 hendelser i løpet av året. flomår

Flomvarslere på jobb under pinseflommen i juni. Her blir innkomne data analysert og sam- men med prognoser fra Meteorologisk institutt blir nye vannførings- og vannstandsprog- noser utarbeidet. Dette er grunnlaget for flomvarslene som blir publisert på Internett og sendt til beredskapsmyndigheter. Foto: Ingeborg Kleivane/NVE

Flommen i Lågen ved Fåvang i juni 2011. Foto: Arne T. Hamarland/NVE

12 VANNET VÅRT 2011 13 Måling av vannføring fra båt (målestasjon 2.290 Brustuen, i Bøvra), med akustisk doppler instument (ADCP). Felthydrologene har en utfordrende og viktig jobb under flom. Utfordrende fordi mye vann i elva betyr store krefter, og viktig fordi flomvarslingstjenesten trenger å vite om kurvene de ser på på kontoret viser rett vannføring eller ikke. Foto: Frode Randen/NVE

Sveastrand camping ved Mjøsa, 16. juni 2011. Foto: Hervé Colleuille/NVE

men større enn 100 år. På Rørosvidda Pinseflommen i Sør-Norge deles mye snø igjen på fjellet i indre ble det målt 111 millimeter nedbør i I begynnelsen av juni var det varslet strøk, og spesielt Lærdalselvi hadde løpet av 15.–16. august, og det meste varmt vær høyt til fjells både i nord stor vannføring. av nedbøren kom i løpet av cirka 16 og i sør, og i fjellet i Sør-Norge og Østa- Samtidig var det ”godværsflom” i timer. 14. august var det også lokalt fjells skulle det i tillegg komme lokalt Nordland og Troms med høye tempe- store nedbørmengder i Hedmark, store nedbørmengder flere dager på raturer og stor snøsmelting. Utgangs- blant annet i Espa der en mann måtte rad. Dette var opptakten til ”pinse- punktet var relativt likt som i mai reddes ut av hytta si ved hjelp av en flommen” i Sør-Norge, 16 år etter 2010, men det var mindre snø i 2011 gravemaskin, fordi bekken på utsida forrige store ”pinseflom” – Vesleofsen enn året før. Mange steder var maksi- av hytta vokste seg skremmende stor. i 1995. mumtemperatur godt over +20 °C over Utover våren 2011 ble sannsynlig- flere dager. Flommene var størst i høy- heten for stor vårflom betraktet som fjellet og i grensetraktene mot Sverige liten på grunn av relativt lite snø og siden det var her det fortsatt var mye tidlig kraftig smelting i første halvdel snø igjen. av april. I perioden 6.–12. juni 2011 Godværsflom i Junkerdalselv i kom det betydelige nedbørmengder Kraftige byger Nordland 10. juni 2011. Foto: Trine Lise Sørensen/NVE flere steder, samtidig som høy tempe- Flere steder har i sommer opplevd at ratur førte til kraftig snøsmelting i lokale og kraftige nedbørhendelser fjellet. Nedbørfelt på både østsiden og har gjort stor skade, spesielt på Notod- vestsiden av Langfjella ble rammet. den (24. juli), i Stryn (25. juli) og i Ålen Flere steder ble flommen sjeldent (15.–16. august). En kjent mengde salt slippes ut stor, i en størrelsesorden som i gjen- Lokale oversvømmelser og utgra- et sted i elva der vannet vil nomsnitt skjer én gang hvert hundre- ving av grunnen under jernbanelinja Hydrologer som jobber på kontor kan for blande saltet godt. Endringen i de år (cirka 100-årsflom), for eksempel på Notodden, det var et stort flom- eksempel beregne hvor sjelden pinseflom- saltkonsentrasjonen måles lengre i Driva, Otta og ved Losna. Flere steder skred (erosjon) på Blakset i Stryn og men var i de ulike vassdragene. Da bruker ned i elva og kan brukes til å i Gudbrandsdalen var årets pinseflom i Lote på Eid. Denne hendelsen kan man statistikk og lange tidsserier med vann- beregne vannføring. Dette kalles nesten like stor og noen steder større sammenlignes med flommen som var føringsdata. Foto: Ingjerd Haddeland/NVE saltfortynningsmetoden. enn pinseflommen i 1995. Vannstan- for 70 år siden i Stryn (se ”Hydrologis- (Målestasjon 2.592 Fokstua, den i Mjøsa 16. juni var den høyeste ke tilbakeblikk 2011”). I Ålen ble nes- i Foksåi). Foto: Bjørg Lirhus Ree/ siden 1995. Det var også flom i deler ten hele sentrum av bygda vasket bort. NVE av Vestlandet samtidig. Det var frem- Her var gjentaksintervallet på flom-

14 VANNET VÅRT 2011 15 Stor sedimenttransport under pinseflommen på Østlandet

Foksåi 3. mai 2011, før flommen. Foto: Fred Wenger/NVE Foksåi 10. juni 2011, under flommen. Foto: Harald Songe/NVE

I pinsehelga 2011 førte kraftig Gudbrandsdalen ble tatt av flommen, lave i disse vassdragene. Under store nedbør kombinert med snøsmelting og ved målestasjoner på Dovre og Atna flommer er det imidlertid registrert Foksåi v/Fokstuggu 2011 i fjellet, til flom i bekker og elver på ble det målt svært høye vannføringer svært høye konsentrasjoner som følge Vannføring m3/s Suspensjonskonsentrasjon (uorg) mg/l Østlandet. I Gudbrandsdalen ble det og sedimentkonsentrasjoner. Grafene av at det åpnes nye sedimentkilder. målt rekordstore nedbørsmengder. viser hvordan sedimentkonsentrasjo- Disse åpnes ved at flomvannet ødeleg- Flom, ras og erosjon førte til nene under denne flommen skiller ger vegetasjonsdekket og eroderer i de at elvene førte med seg store seg tydelig ut fra de øvrige målingene underliggende sedimentene. I høy- sedimentmengder. dette året. På Fokstua på Dovrefjellet fjellet vokser vegetasjonen sakte, slik ble det målt de høyeste sedimentkon- at erosjonssårene blir stående åpne I Gudbrandsdalen ble store områder sentrasjonene siden målestasjonen ble over lengre tid. Dersom endringer i de lagt under vann. E6 ble stengt for all opprettet i 1989. klimatiske forholdene medfører større trafikk etter at områder ble utsatt for Øvre del av Atna og Foksåi er og hyppigere flommer, kan sediment- Vannføring ras, og strekninger ble oversvømt. Ras typiske høyfjellsvassdrag hvor hoved- transporten øke i fremtiden. og erosjon ødela også deler av tog- andelen av sedimentkildene ligger Suspensjons- strekningen mellom Lillehammer og over tregrensen. Erosjon i morene og Atna v/Li Bru 2011 konsentrasjon Dombås. På Otta og i Kvam ble boliger glasifluvialt materiale er viktigste kil- Vannføring m3/s Suspensjonskonsentrasjon (uorg) mg/l evakuert etter oversvømmelser og ras. de til sedimenttransporten. I perioder NVEs målestasjon ved Harpefoss i kan sedimentkonsentrasjonene være

16 VANNET VÅRT 2011 17 1 Vannføringer i forhold til Leirbotnvatn i Leirbotnelv (Finnmark) normalt ved utvalgt 20 målestasjoner 1 15 2 10 Middelvannføring for 5 hver enkelt måned i 2011 0 J F M A M J J A S O N D Middelvannføring for 3 Observasjonsperiode: 1961–2011 hver enkelt måned i perioden 1981–2010

2 Enheten på den vertikale 4 Øvrevatn i Salangselv (Troms) aksen er m3/s 80 5 60 40 9 10 20 0 6 J F M A M J J A S O N D 8 Observasjonsperiode: 1914–2011 7

3 7 Fustvatn i Fusta (Nordland) Møska i Lygna (Vest-Agder) 100 80 25 60 20 15 40 10 20 5 0 0 Tørråret som J F M A M J J A S O N D J F M A M J J A S O N D

Observasjonsperiode: 1908–2011 Observasjonsperiode: 1978–2011

4 8 ble til våtår Øyungen i Årgårdselv (Nord-Trøndelag) Gjerstad i Gjerstadelva (Aust-Agder) 40 20 30 15 11. mai 2011: Både M/B Bitihorn og slippen ligger høyt over vannspeilet i Bygdin. Foto: Bjørn Lytskjold/NVE 20 10 10 5 0 0 J F M A M J J A S O N D J F M A M J J A S O N D

Det var stor usikkerhet knyttet til I Sør-Norge kom våren brått på. samt til oppfylling av magasinene. Observasjonsperiode: 1916–2011 Observasjonsperiode: 1981–2011 kraftpriser og leveringssikkerhet, I slutten av mars ble det registrert Regnværet fortsatte mange steder da året startet med lav magasinfyl- temperaturer over 15 °C på Østlandet, utover høsten også, og når året nær- ling. Da vinteren viste seg å bli av de og vårflommen kom uvanlig tidlig. met seg slutten og snøen begynte å 5 Øye i Bygdaelva v/ Hellesylt (Møre og 9 Losna i Gudbrandsdalslågen (Oppland) kaldeste på 100 år for store deler Det var kommet noe mindre nedbør legge seg igjen, hadde vi 160 TWh i 30 Romsdal) av landet, og det ikke kom spesielt enn normalt i løpet av vinteren, og nedbørenergi. Dette er 38 TWh mer 25 800 20 mye snø, økte uroen i kraftmarke- mot slutten av april var mye av snøen i enn normalt og hele 60 TWh mer enn 600 15 det. – Men så kom sommeren, eller fjellet allerede smeltet. Mange var det i 2010. To tørrår var altså kompensert 10 400 hva det var….. i Sør-Norge som måtte la skiene stå, gjennom en sommer og en høst. De 5 200 og heller nyte appelsinen til duften av fleste hadde da roet sin bekymring i 0 0 Det hadde vært en rekordkald høst i dampende, bar skogbunn. Hittil hadde forhold til kommende vinteres kraft- J F M A M J J A S O N D J F M A M J J A S O N D 2010. Magasinene var lave, og snø- vi altså ikke fått kompensert for det priser, men mange hadde opplevd Observasjonsperiode: 1916–2011 Observasjonsperiode: 1896–2011 mengden var bare halvparten av tørre året 2010, som etterlot seg et un- naturskader og hendelser som var normalt ved inngangen til vinteren. derskudd på mer enn 20 TWh. mindre hyggelige. Naturen er uforut- Kraftanalytikere og forbrukere så for Den relativt korte våren ble avløst sigbar. 6 10 seg svært høye kraftpriser. Nok et år av en regnfull sommer. Bortsett fra i Bulken i Vosso (Hordaland) Magnor i Vrangselv (Hedmark) 200 med kald vinter og lite nedbør kunne Finnmark, ble det registrert høyere 20 150 føre til rasjonering og leveringspro- totale tilsig for 2011 enn normalt. 15 100 10 blemer. Året ble ikke innledet med Tilsiget var mer konsentrert på våren 50 5 0 rekordkulde, men i februar ble det og høsten i Nord-Norge enn i resten av 0 J F M A M J J A S O N D ekstra kaldt over hele landet. Laveste landet. I Sør-Norge kom det opp mot J F M A M J J A S O N D temperatur ble målt på Finnmarks- 40 % mer nedbør enn normalt i løpet vidda (-42,5 °C). Det meste frøs til og av sommeren og høsten, og dette ga Observasjonsperiode: 1892–2011 Observasjonsperiode: 1911–2011 tilsiget var lavt over hele landet. opphav til flere flommer og skred,

18 VANNET VÅRT 2011 19 Breene fortsetter å minke Massebalansen i 2011 for 11 breer i Sør-Norge ordnet fra vest mot øst

4 Ålfotbreen Hansebreen

Svelgjabreen 3 Blomstølskardsbreen Rembesdalsskåka Breidablikkbrea Gråfjellsbrea Nigardsbreen Austdalsbreen 2

-1

-2

Balanse (m vannekvivalentar) -3

-4

-5 Vinterbalanse Sommarbalanse Nettobalanse Mens førjulsvinteren 2010/2011 var kald og snøfattig i hele landet, var Tilbakegangen vi ser nå kan sam- vintermånedene etter nyttår mer vekslende med periodevis mye nedbør. menlignes med – men er mindre enn Massebalansen i 2011 på ni breer i Sør-Norge. Breene er ordnet fra vest mot øst. Sommeren var fuktig og litt varmere enn normalt i Sør-Norge, og tørr og litt tilbakegangen mange breer hadde, i Legg merke til at både vinter- og sommerbalansen minker østover. Balansen er oppgitt i varmere enn normalt lengst i nord. I likhet med fjoråret minket alle de 16 perioden 1930 til 1960. Den gangen meter vannekvivalenter, det vil si hvor tykt vannlag massebalansen tilsvarer dersom den er jevnt fordelt over hele breflaten. målte breene også i 2011. var imidlertid breene i utgangspunk- tet mye større enn breene var rundt I 2011 ble det gjort massebalansemå- vannekvivalent. Langfjordjøkelen (1,3 år 2000 da den siste tilbakegangen linger på 16 breer i Norge; 13 i Sør-Nor- meter) minket for femtende året på startet. ge og tre i Nord-Norge. Seks av breene rad. i Sør-Norge har vært målt i 49 år eller mer. I Nord-Norge er det Engabreen på 50 år med målinger av Svartisen som har den lengste målese- massebalansen på Nigardsbreen, rien med 42 år. Hellstugubreen og Gråsubreen BILDER: I 1962 startet NVE massebalansemå- 1: Aske fra vulkanutbruddet fra Grimsvötn Varierende vinter linger på Nigardsbreen, en brearm fra var godt synlig på Folgefonna sommeren 2011. Foto: Hallgeir Elvehøy/NVE Vinteren 2010/2011 var kald og snøfat- Jostedalsbreen, og på Hellstugubreen tig før jul, og mild og til dels ned- og Gråsubreen, to dalbreer i Jotunhei- 2: Måling av snøtetthet på Langfjordjøkelen børrik etter nyttår over hele landet. men. Målingene ble satt i gang på opp- i mai 2011. Foto: Solveig Havstad Winsvold/ Vinterbalansen ble litt mindre enn drag fra Statskraftverkene, som hadde NVE normalt på de fleste målte breene. For planer om kraftutbygging i Jotunhei- breene med lange måleserier ble det men og Breheimen. Formålet var å 3: GPS-posisjonering av målestake på målt relativt minst på Nigardsbreen skaffe tilveie kunnskap om avrenning Austdalsbreen i august 2011. Foto: Hallgeir Elvehøy/NVE med 76 prosent av gjennomsnittet for fra nedbørfelt med mye breer. Det referanseperioden 1971–2000. I Nord- er nå 50 år siden målingene startet. 4: Reparasjon av meteorologisk målestasjon Norge fikk Langfjordjøkelen litt større Siden 1962 har Nigardsbreen hatt pe- ved Langfjordjøkelen. Foto: Solveig Havstad vinterbalanse (110 prosent) enn gjen- rioder med både vekst og tilbakegang. Winsvold/NVE nomsnittet siden starten i 1989. På 1970- og 1990-tallet vokste breen, men siden 2000 har den minket både 5: Måling av frontposisjon på Bøverbreen i september 2011. Foto: Liss M. Andreassen/ Fuktig og varmt i sør, tørt og i volum og lengde. Begge breene i Jo- NVE varmt nord tunheimen har stort sett minket i hele Sommeren 2011 var litt varmere enn måleperioden. normalt i hele landet. I Sør-Norge var 1 juli og august både varm og fuktig. Frontposisjonendring 2 3 4 I nord var hele sommeren varm og Norske isbreer fortsetter å trekke seg tørr. Sommerbalansen var større enn tilbake. Målinger gjort ved 33 isbreer normalt på alle de målte breene. Rela- viser at 28 har trukket seg tilbake, tivt størst sommerbalanse ble målt på fire breer er uendret, mens én bre Rembesdalsskåka med 177 prosent av rykket fram. Størst tilbakegang hadde perioden 1971–2000. Ved siden av 1997 Bødalsbreen i Stryn med 67 meter, FAKTA: er dette den største sommerbalan- Brenndalsbreen i Stryn med 60 meter Om kvelden lørdag 21. mai begynte sen som er målt på Rembesdalsskåka og Storsteinsfjellbreen ved Narvik et vulkanutbrudd i Grímsvötn – en siden målingene startet i 1963. I Nord- med 49 meter. Tilbakegangen i 2011 er vulkan som ligger under den over Norge fikk Engabreen den nest største omtrent like stor som i 2009 og 2010, 8000 km2 store isbreen Vatnajökull sommerbalansen (169 prosent) siden men mindre enn i 2006 og 2007. Gjen- på Island. Askeskyen steg opp til 20 5 starten i 1970. nomsnittlig tilbakegang for 23 breer km over bakken. Utbruddet var det i perioden fra 2001 til 2011 er 194 største fra Grímsvötn på over 100 Breene krympet meter, og det utgjør over tre prosent år. Tirsdag 24. mai kom askeskyen En vinter med litt mindre snø enn av lengden til disse breene. De fleste inn over Vestlandet. På breene ble vanlig og en forholdsvis varm sommer breene i Norge er nå mindre enn de asken liggende på overflaten hele førte til at alle de 16 målte breene i har vært på flere hundre år. Ved en sommeren, og førte til raskere landet krympet i 2011. Breidablikk- del breer dukker det opp vann ved nedsmelting bl.a. på Folgefonna og brea, en nordvestlig utløper av Folge- brefronten, og ved andre breer mister Hardangerjøkulen enn på breene fonna, minket mest med 2,3 meter bretunga kontakten med resten av lengre nord. breen.

20 VANNET VÅRT 2011 21 Mer is enn normalt Kjølig sommer i elvene i sør

FAKTA Vær oppmerksom på isen i elveos og sund! Det vil alltid være dårlig is i elveos og sund. Størrelsen på slik område varierer med værforholde- ne og isforholdene generelt.

5-døgnsmidler av vanntemperaturen i 2011 i Begna nedenfor Sperillen plottet sam- men med gjennomsnittlige 5-døgnsmidler fra samme sted i perioden 2001–2010. Vanntemperaturen var omtrent en grad lavere enn i sammenligningsperioden, med unntak av en kort periode i siste halvdel av juli.

Begna 2011 Begna 2001–2010

Akerselva sommeren 2011. Foto: Jouni Hyrkäs Vanntemperaturen i elvene var litt i 2001–2010, men i juli var det litt var- viktig faktor ved at den blander det lavere enn de siste 10 årene i både mere enn i sammenligningsperioden varme overflatelaget med underlig- Utsnitt av iskart for Midt-Norge. Blå knapper juli og august i store deler av Sør- i den nordlige delen, og i august litt gende kaldere vann. Mye vind fraktet viser isulykker, mens oransje knapper angir Norge. Fra Trøndelag og nordover varmere i vest. varmt overflatevann nedover i dypet ishendelser. var det derimot noe varmere enn I elver med bretilsig eller stor slik at det øverste vannlaget heller ble NVEs hydrolog utfører ismålinger. Foto: Ragnar Ekker/NVE normalen. snøsmelting fører økt lufttemperatur kaldere enn normalt, slik man kan se også til tilførsel av mer kaldt smelte- på figuren som viser vanntemperatu- Vinteren er kommet tidligere enn vanlig, og allerede tidlig i november var neste www.nve.no/ismelding har man Varmest var det i Nord-Trøndelag og vann, og dermed blir elvene kaldere. ren i Begna nedenfor Sperillen i 2011 det farbar is på mindre vann i fjellområdene i Sør-Norge og på Finnmarks- sett et behov for å systematisere og Nordland, hvor elvene hadde nesten Breelvene på Vestlandet var i år nær sammenlignet med middelet i 2001– vidda. Fram mot jul var det kaldt, og isen la seg selv på de store innlandsjø- organisere isinformasjon vi får inn, og to grader varmere vann enn gjen- en halv grad kaldere enn i perioden 2010. Vanntemperaturen i Sperillen i ene på Østlandet. Vestlandet fikk fantastiske skøytemuligheter med klar tilgjengeliggjøre disse både intern og nomsnittet de siste 10 årene, fra 2001 2001–2010 i juli, og nær en grad kal- 20–30 meters dyp var derimot uvan- stålis. I Finnmark, Troms og Nordland var det farbar is på de fleste eksternt. Det har derfor blitt utviklet til 2010. Resten av landet lå nærmere dere i august. lig varmt med den dypeste observerte uregulerte vann selv helt ut mot kysten. et informasjons og kartverktøy www. normalen. De fleste på Østlandet opplevde termoklinen de siste 10 år. nve.no/iskart. I kartet kan man få opp I Troms og Finnmark var vanntem- sommeren som dårlig, selv om luft- Den strenge kulda ga seg utover i ting på de fleste vann i høyden. Fra ren isinformasjon slik som målinger peraturen nær en grad varmere enn i temperaturene var over det normale i 8. august 2011Begna januar og fram mot vinterferien i slut- Agder til Trøndelag var likevel uregu- av istykkelse eller annen beskrivelse sammenligningsperioden, noe min- både juli og august. Lufttemperaturen August 2001–2010 ten av februar. Dette medførte at isen lerte vann over 700–1000 moh fortsatt av isforholdene på angitt sted, gjerne dre nær kysten. I Sør-Norge var det virker inn på temperaturen i innsjø- ble ufarbar nær kysten på Vestlandet, farbare i områder hvor snøen ennå lå. også dokumentert med et bilde. I gjennomgående en grad kaldere enn ene, men her er spesielt vinden en på Sørlandskysten og på kysten av Nordover var det stor variasjon mel- tillegg kan man få en oversikt over Møre og Nordland. Sent i mars var lom indre og ytre strøk. isulykker, isproblemer, oversikt over det fortsatt gode isforhold i det meste I fjellet var det som vanlig store webkameraer som ser is og visning av landet med unntak av kystnære lokale variasjoner. De fleste gikk opp av relevante sanntidsobservasjoner strøk. En annen fare var at en rekke i mai eller tidlig i juni. Isløsningen i som vannføring, lufttemperatur og av reguleringsmagasinene allerede elvene forløp stort sett uten problemer vanntemperatur. Figuren viser et ut- var tappet ned til normalt bunnivå, i Nord-Norge, mens man hadde flere snitt av iskartet for våren 2011 for et eller lenger, et nivå som normalt nås i problemer i forbindelse med mildvær område rundt Trondheim. Følgende april/mai. Dette medførte dårligere is i midten av januar og april i Trønde- tema er valgt: isulykker (blå symboler) enn normalt med mye oppsprekking lag. På indre Østlandet var det også og isproblemer/ishendelser (oransje). Vanntemperaturen i dypet av Sperillen i langs land og svakere is i trange og isganger i en del av sideelvene til både Ved å holde mustast over kartsymbol 1 - 2 °C 1 - 2 °C grunne partier. Ved påsketider ble det Glomma og Lågen i midten av april, får man mer informasjon og mulige 0 - 1 °C 0 - 1 °C Buskerud, målt nær sommerens maksi- sendt ut melding om at isen var under mens man hadde lignende problemer linker til ekstern info. I figuren vises -1 - 0 °C -1 - 0 °C mums-temperatur. I 2011 var temperatur- forholdene nær overflaten omtrent som nedbryting under cirka 500 moh i Sør- på Sørlandet og Vestlandet i midten slik informasjonen for isproblem i gjennomsnittet i de siste 10 år (2001–2010), Norge, avtagende nordover. I fjellet var av mars. Steindalselva 26. januar 2011. men mye vind har fraktet uvanlig mye det ennå gode isforhold på uregulerte varme nedover til 10–30 meters dyp, så vann. I slutten av april var isen borte Kartverktøyet www.nve.no/iskart Forskjell i vanntemperatur i elvene mellom 2011 og perioden 2001–2010 for månedene juli termoklinen er omtrent på det dypeste som på vann i lavlandet og under nedbry- I forbindelse med NVEs ismeldingstje- (venstre) og august (høyre). er observert de siste 10 år.

22 VANNET VÅRT 2011 23 Observatører på kurs i Molde, januar 2011. Foto: Erik Due/NVE I bildet: Kompresjonstest utføres for å vurdere stabiliteten i snødekket. Faregrad. Stabilitet og sannsynlighet Foto: Solveig Kosberg, snoskredvarsel.no for utløsning hentet fra europeiske skredfareskalaer.

Nasjonal snøskredvarsling Vinteren 2012 vil Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) levere snøskredvarsler for 23 områder i Norge. Stabilitetstest på fjellet Mannen i Møre og Varslene vil denne vinteren publiseres på www.varsom.no. Det tas sikte på å publisere varslene på www.yr.no. Romsdal. Foto: Tore Humstad/Statens vegvesen

Varslene vil gjelde for regioner og ikke med data om og observasjoner av snø- beskriver hovedsakelig snødekkets for lokale områder som for eksempel forholdene og tilbakemelding på selve grad av ustabilitet og dermed sann- en fjellside eller et dalføre. Dette vil varslene. synligheten for å utløse snøskred ved sette krav til brukeren og basiskunn- ulike tilleggsbelastninger. skap om snøskred er nødvendig for å Fakta om snøskredvarslingstjenesten Prosjektet gjennomføres i sam- få mest mulig ut av varslene. NVE arbeider med å utvikle en modell arbeid med Meteorologisk institutt - Et regionalt varsel er et godt ut- for landsdekkende snøskredvarsler (MET), Statens vegvesen (SVV), Jernba- gangspunkt for å gjøre selvstendige med mål om fullskala varsler fra neverket (JBV) og Norges Geotekniske risikovurderinger og fremme tryggere sesongen 2012/2013. Varslene vil ut- Institutt (NGI). Målet med skredvars- ferdsel i vinterfjellet. Målet er økt arbeides på bakgrunn av innsamlet lene er å redde liv og unngå ulykker, fokus på skredfare og egen risikovur- informasjon fra målestasjoner, enkle samt å bedre sikkerhet og fremkom- dering, og dermed bidra til å minske og avanserte observasjoner og simule- melighet på vei og jernbane. antall snøskredulykker, forteller NVEs ringer med vær- og snømodeller. prosjektleder Rune Engeset. Snøskredvarslene utarbeides i For å kunne utarbeide gode varsler henhold til de fem faregrader i den eu- er det viktig at NVE får tilstrekkelig ropeiske fareskalaen hvor fareskalaen Testområder for snøskredvarsling.

24 VANNET VÅRT 2011 25 Vurdering av skredfare ved Anestølane (Et pilotprosjekt)

Klimastasjonen i dalbunnen. Foto: Stein Bondevik/HiSF

Oversikt over Anestøls-dalen. Skredhendelsene i 1996, 2004 og 2007 er vist. Punktene viser plassering av målestasjonene. Nedsetting av grunnvannsrør. Foto: Tommy Skårholen/NVE Foto: Asbjørn Rune Aa/HiSF

I 2010 (St.prp. nr. 1 (2008-2009)) I dalbunnen nær elveinnløpet, ble menhengen for bruk i den fremtidige 0,000 50 ble NVE bedt om å utvikle en opera- det i 2011 anlagt en utvidet målesta- skredfarevarslingen av løsmasseskred. sjon med automatiske målinger av I perioden 25. til 27. desember slo -0,100 45 tiv overvåkings- og varslingstjeneste Nedbør for løsmasseskred. En landsomfat- lufttemperatur, relativ fuktighet, Dagmar til over Vestlandet og medfør- Målepkt 1 40 -0,200 tende, regional varslingstjeneste vind, nedbør, global stråling, netto- te flere flom- og jordskred i regionen. Målepkt 2 Målepkt 3 35 skal være operativ i løpet av 2013. stråling, snøens vannekvivalent, snø- Figuren viser utviklingen av grunn- -0,300 Varslingstjenesten skal baseres på dyp, snøtemperatur og grunnvanns- vannsstanden for de to øverste måle- 30 en videreutvikling av dagens verktøy stand. I skråningen nær raset i 2007 punktene langs 2007-skredet, i tillegg -0,400 ble det anlagt tre lokale stasjoner med til punktet ved hovedstasjonen. Det 25 brukt i NVEs flomvarslingstjeneste -0,500 Nedbør (mm) og bli en integrert del av denne målinger av grunnvannsstand, jord- er en tydelig samvariasjon. 27. desem- 20 tjenesten. fuktighet og jordtemperatur. Målin- ber var det en generell økning for alle -0,600 15 gene startet i oktober 2011. punktene, men spesielt for det øver- Grunnvannsdyp under bakken (m) -0,700 For å øke kunnskapsnivået om tidlige En analyse av historiske skredhen- ste punktet steg grunnvannsstanden 10 delser på Vestlandet og meteorolo- veldig raskt. Det er ved slike hendelser tegn på flom- og jordskred, ble det i -0,800 5 2011 i samarbeid med Høgskolen i giske/hydrologiske data, har vist at jorda blir overmettet av vann og der- Sogndal, opprettet et pilotprosjekt ved vanntilførsel kombinert med variabler med kan gi ustabile forhold. -0,900 0 13/12/ 16/12/ 19/12/ 22/12/ 25/12/ 28/12/ 31/12/ Anestølane i Sogn og Fjordane. Ane- for jordas vannmetning gir den beste stølsdalen er en typisk iserodert U-dal prediksjonen av skredhendelser. Pro- med bratte dalsider preget av tidligere sjektarbeidet skal etterprøve, videreut- Grunnvannsstand ved de to øverste målepunktene langs skredbanen fra 2007, samt målepunkt 1 som ligger ved hovedstasjonen. skredhendelser. vikle og øke forståelsen av denne sam- Nedbørsverdier er hentet fra en nærliggende stasjon.

26 VANNET VÅRT 2011 27 Største vårflom i Glomma i 1721 siden flommen i 1675, 290 år Lav grunnvannsstand om våren ble men overgått av flere storflommer senere år til svært høy utover sommeren 220 år Flom og dambrudd krevde 22 liv i Ilabekken i Trondheim 27. mai 1791 200 år Flomskred i Arnafjord i Vik krevde 45 liv 2. desember 1811

150 år Stor vårflom i Trysil. Stor flom i Granvin. Fire personer omkom i flomskred i Lekve i Ulvik 20. august 1861

140 år Stor flom i Valldøla og i Driva 8. juni 1871

Året 2011 var preget av ekstreme forhold. En uvanlig På Østlandet viste målingene av grunnvannsstand hele 130 år Stor flom i Surna, Driva, Orkla, Gaula og Stjørdalselv på grunn av isgang som følge kald og tørr forvinter i 2010/2011 førte til lav og til dels tiden opp mot de høyeste registrerte verdiene i sommer- av mildvær og regn 25.–27. desember 1881 svært lav grunnvannsstand for årstiden i store deler av halvåret. Nedgangen i nedbørsmengdene fra midten av Norge. september førte til at grunnvannsstanden i dette området 110 år Meget varm sommer. På Bjørnholt i Nordmarka falt det 104 millimeter regn igjen nærmet seg normale forhold i starten av november, 28. august 1901 Unntaket var kystnære områder på Vestlandet, deler av Øst- se kart 16. november. Stor flom på Jæren 6. november 1911. landet, og Troms/Finnmark, se kart 17. januar. På Østlandet I slutten av 2011 var det enkelte kraftige uvær som 100 år Nest største flom i Bjerkreimsvassdraget siden målestart i 1897 og Sørlandet holdt den lave grunnvannsstanden seg utover spesielt traff Sørlandet og nordover langs kysten, noe som vinteren. På Vestlandet og i Trøndelag førte mildvær med i perioder medførte svært høy grunnvannsstand. Storflom på Helgeland 16.–17. oktober og i Vest-Agder og seg ekstremt mye nedbør og sterk snøsmelting til lokalt Rogaland 4.–6. november 1931 svært høy grunnvannsstand, som illustrert i kart 23. mars. 80 år Utover våren var grunnvannsstand høy til svært høy på Skybrudd og skadeflom i Randabygda i Stryn (Fløda) 12. juli 1941. Største målte Vestlandet og i Nord-Norge. Selv etter snøsmeltingen i indre flom i Loen og Olden 14. juli og største målte høstflom i øvre Gaula 8. september deler av Østlandet og på Sørlandet var grunnvannsstanden 70 år 1941 før flommen 16. august 2011 fortsatt lav, se figur for Dombås. Dombås Minimum, maksimumverdier i referanseperioden Frykten for lav grunnvannsstand og lav fyllingsgrad i Grunnvannsstand under bakken

Referanseperiode:grunnvannsstand 1982–2010 under bakken Observerte verdier 2011 Dombås Minimum - , maksimumverdier i referanseperioden Observerte verdier 2011 Uvanlig snørik vinter på sørlige del av Østlandet, regnflommer 20. august 1951 magasinene stilnet av utover sommeren. Den nedbørrike Referanseperiode: 1982 - 2010 60 år - 0,50 våren og sommeren i Sør-Norge førte til høy, til dels svært tilbakeblikk 2011 Hydrologiske høy, grunnvannsstand for årstiden i slutten av juni. I følge - 0,75 Meteorologisk institutt var 2011 frem til 31. juli, det fjerde - 1,00 Flom i Nord-Trøndelag og Helgeland 21.–23. november 1961 våteste året siden 1900. Så ved overgangen juli/august var - 1,25 50 år grunnvannsstanden i store deler av landet høyeren enn - 1,50 normalt, se kart 2. august. - 1,75

- 2,00 Den uvanlig våte sommeren i Sør-Norge fortsatte med jan. 11 mar. 11 mai. 11 jul. 11 sep. 11 nov. 11 store nedbørsmengder utover høsten, og medførte svært Skadeflom i Høyanger 30. oktober–3. november 1971 høy grunnvannsstand. Deler av Sør-Vestlandet og Trøndelag Målt grunnvannsstand (blå graf) på Dombås 1.1.2011–31.12.2011. 40 år hadde nær normal grunnvannsstand for årstiden, mens Maksimum- og minimumsverdier for hver enkelt dag i perioden den var lavere enn normalt i Nord-Norge. 1982–2010 er vist som gråe grafer. 35 år Tørkesommer i Sør-Norge i 1976

30 år Stor flom i Nordland 25.–26. oktober 1981 Svært høy Høy Normal Lav Jøkullhlaup (tapping av en sjø som er demmet opp av en bre) ved Blåmannsisen Svært lav 10 år til Sisovatn 5.–7. september 2001

Storflom på Fosen 30. januar–1. februar 2006

17. januar 23. mars 2. august 16. november Kartet viser aktuell grunnvannsstand i forhold til gjennomsnittlig grunnvannsstand for samme dato i perioden 1990–2008. 5 år Fargene i bakgrunnen er baserte på beregninger med en hydrologisk modell. Sirklene representerer virkelige observasjoner fra NVEs stasjonsnett.

Foto: Solveig Havstad Winsvold/NVE

28 VANNET VÅRT 2011 29 Vannets kretsløp

For å kunne produsere Kraftledningene elektrisitet om transporterer vinteren, etableres vanndamp elektrisiteten magasiner. For å få fra kraftstasjonen og fra havet til land stor fallhøyde, er ut til brukeren. magasiner i høyfjellet Enkelte steder føres retur til hav gunstig. elektrisiteten i kabelen under bakken av miljøhensyn. retur til land Kraftutbyggingen Vannet føres i tunneler Fisketrapper fører med seg en rekke fra magasinet til bygges for å hjelpe inngrep i landskapet, kraftstasjonen, som fisk forbi vandrings- også ofte ligger inne i fordamping fra som demninger, mindre hindre som er fjellet. innsjøene vann i elveløp, tidvis kommet på grunn Utløpet fra kraftstasjonen av kraftverket. tørre fosser og veier er enten lengst ned Stort sett dreier det retur fordamping fra jord i elva eller ute i fjorden seg om tørrlagte stryk til havet Overflate- utenfor deltaområdet. og fall. avrenning

transpirasjon fra vegetasjon

transpirasjon fordamping fra vegetasjon fra elver fordamping fra fordamping innsjøene fra hav

Småkraft er kraft pro- Våre breelver er Terskler bygges i regu- Målestasjoner dusert fra kraftstasjoner vann- og slamrike lerte vassdrag for å bøte settes opp for å samle med mindre enn 10 MW under smelte- på problemer for livet i hydrologiske data. effekt. Vi snakker også perioden. elvene, og for å gi en Datainnsamlingen skjer om minikraftverk bedre synsopplevelse av ofte kontinuerlig, og (100-1000 kW) og mikro- vassdrag med minsket data kan overføres kraftverk (<100 kW). vannføring. Dette er ett umiddelbart på telelinjer Norske småkraftverk av flere tiltak man kan eller via satellitt til et produserer vel 4TWh årlig. bruke for å bedre miljø- sentralt mottak. forholdene.

Nedbørfelt kalles det Badeliv og Grunnvann kalles landområdet som leverer rekreasjon er viktig vannet under bakken når vann til et punkt i en elv. for trivselen vår, og vi det fyller alle porer. Over Nedbørfeltene er må derfor beskytte grunnvannet ligger en begrenset av et vannkvaliteten i sone med markvann, der vannskille. vassdragene mot bakken ikke er mettet forurensing og med vann. Grunnvann forsøpling. utgjør 97 prosent av alt flytende ferskvann på jorda.

Rune Stubrud, NVE 2006

30 VANNET VÅRT 2011 31 *Forfattare fra hydrologisk avdeling markert med fet Publikasjoner/Publications skift. Author from the hydrology department in bold

NVE-PUBLIKASJONER innen hydrologi/NVE-PUBLICATIONS on hydrology Andre publikasjoner/Other publications

DOKUMENT RAPPORT REPORT RETNINGSLINJER ARTIKLER I INTERNASJONALE Nesje, A., Pilø, L.H., Finstad, E., van Huijgevoort, M.H.J., van Loon, Diverse/miscellaneous Nr. 8 Pettersson, L-E.: Flommen i Nr. 4 Lirhus Ree, B., Landrø, H., No. 1 Saloranta, T.: Nr. 4 Midttømme, G.H. & VITENSKAPELIG TIDSSKRIFTER MED Solli, B., Wangen, V., Ødegård, A.F., Hanel, M., Haddeland I., Zemp, M., Paul, F., Andreassen, Nord-Norge juni 2011 Trondsen, E. & Møen, K.M.: Representation of catchment Pettersson, L.E. (red.): FAGFELLEVURDERING/ R.S., Isaksen, K., Støren, E.N., Horvát, O., Koutroulis, A., Machlica, L.M., Arino, O., Bippus, G., Bolch, Evaluering av NVE sitt hydrology, water balance, Retningslinjer for PEER-REVIEWED INTERNATIONAL Bakke D.I., and Andreassen, L.M. A., Weedon, G., Fendeková, M., T., Braithwaite, R., Braun, L., Nr. 9 Haddeland, I.: Flommen snøstasjonsnettverk runoff and discharge in the flomberegninger JOURNAL PAPERS (2011) The climatic significance Tsanis, I., van Lanen, H.A.J. (2011) Cáceres, B.E., Casassa, G., Casey, Østafjells juli 2011 JULES and SURFEX land Biemans, H., Haddeland, I., of artefacts related to prehistoric Simulation of low flows and drought K.A., Ceballos, C.L., Citterio, M., Nr. 5 Haga, J. & Colleuille, H.: surface models DIVERSE Kabat P., Ludwig, F., Hutjes, R.W.A., reindeer hunting exposed at events in WATCH test basins: Impact Delgado, H., Demuth, M., Espizua, Nr. 11 Kleivane, I.: Flaumen i Landsomfattende mark- og Pikkarainen, H.H. & Solum, Heinke, J., and Gerten, D. (2011) melting ice patches in southern of different climate forcing datasets, L.E., Farokhnia, A., Fischer, A., Foppa, Sør-Noreg, juni 2011 grunnvannsnett No. 3 Kjøllmoen, B. (Ed.): H.N. (red.): Vannet vårt Hydrologi i Impact of reservoirs on river dis- Norway. The Holocene, doi: WATCH Technical Report Number N., Frey, H., Fujita, K., Gärtner-Roer, Glaciological investigations Norge 2010 charge and irrigation water supply 10.1177/0959683611425552 26, 44 pp I., Glowacki, P., Haeberli, W., Hagen, Nr. 12 Pettersson, L-E.: Flommen i Nr. 12 Engeset, R.V. (red.): Utvikling in Norway in 2010 during the 20th century. Water J.O., Hoelzle, M., Holmlund, P., Trøndelag august 2011 av regional snøskredvarsling Resources Research, 47, W03509, Paul, F., Andreassen, L.M. and Kaste, Ø,. Sandlund, O.T., Schartau, Giesen, R.H., Kääb, A., Khromova, No. 4 Beldring, S. (Ed.): Climate doi:10.1029/2009WR008929 Winsvold, S.H. (2011) A new glacier A.K., Moe, E., Roald, L., Svenne, V., T., Kotlarski, S., Le Bris, R., Li, Z., Nr. 23 Stranden, H.B. & Grønsten, change impacts on the flow inventory for the Jostedalsbreen Fleig, A.K., Røst Kile, M., Hobæk, Meier, M., Meneghel, M., Mool, H.A.: Filefjell snøforsknings- regimes of rivers in Bhutan Dibike, Y., Prowse, T., Saloranta, region, Norway, from Landsat TM A. (2011). Utredning av program for P., Nussbaumer, S.U., Peduzzi, OPPDRAGSRAPPORT A stasjon and possible consequences T & Ahmed, R. (2011) Response of scenes of 2006 and changes since overvåking av klimaendringseffekter P., Plummer, S., Popovnin, V.V., Nr. 1 Bjerke, P.L.: Dam break for hydropower development Northern Hemisphere lake ice cover 1966. Annals of Glaciology, 52 (59), i ferskvann: NIVA Rapport 6190-2011. Prinz, R., Rack, W., Rastner, P., analysis for Aparan reservoir, and lake-water thermal structure 153–162 Oppdragsgiver: Direktoratet for Raup, B., Rinne, E., Seifert, F.M., Armenia No. 5 Lawrence, D. & Hisdal, H.: patterns to a changing climate naturforvaltning, 81 pp Seiz, G., Severskiy, I., Shepherd, A., Hydrological projections for Hydrological Processes, 25, 2942- Vormoor, K., Skaugen, T., Sigurdsson, O., Strozzi, T., Vincent, Nr. 3 Bønsnes, T.E., Benjaminsen, floods in Norway under a 2953, doi: 10.1002/hyp.8068 Langsholt, E., Diekkrüger, B. and Langsholt, E. and Skaugen, T. C., Wheate, R. and Yakovlev, A. (2011) H., Bogen, J. & Elster, M.: future climate Skøien, J.O. (2011) Geostatistical (2011) Quantifying uncertainty in Summary of international glacier Endringer i erosjonsforhold Fleig, A.K., Tallaksen, L.M., regionalization of daily runoff stream flow forecasts. State of the monitoring summit. The Earth som følge av tilleggsutbyg No. 6 Langsholt, E.: Project report Hisdal, H. & Hannah, D.M. (2011) forecasts in Norway. International art implementation of an operative Observer, 23 (4): pp. 28–31 ging i Håkvikdalen og for the project Hydrological Regional hydrological drought in Journal of River Basin Management, routine in flood forecasting in Skamdalen flood forecasting system for north-western Europe: linking a 9 (1), 3-15 Norway. COST 731 Final report small and medium sized new Regional Drought Area Index Nr. 4 Bønsnes, T.E.: Sediment- catchments in Serbia, with weather types. Hydrological Wong, W.K., Beldring, S., Vikhamar-Schuler, D., Müller, K. transport ved utløp 2009–2010 Processes, 25, 1163–1179, doi: Engen-Skaugen, T., Haddeland, & Engen-Skaugen, T. (2011) Snow Storvatnet i Håkvikdalen 10.1002/hyp.7644 I. and Hisdal, H. (2011) Climate modeling using SURFEX with the 2009–2011 No. 7 Peereboom, I.O., Waagø, O.S. Change effects on spatiotemporal CROCUS snow scheme. 69 s. 07/2011 & Myhre, M.: Preliminary Gudmundsson, L., Tallaksen, L.M. patterns of hydroclimatological met.no rapport Nr. 6 Kvambekk, Å.S.: Overføring Flood Risk Assessment in Stahl, K. & Fleig A.K. (2011) Low- summer droughts in Norway. J. av Tverrdalselva til Norway: an example of a frequency Variability of European Hydrometeor., 12, 1205–1220, doi: Bokkapittel/book chapter Storvatnet i Håkvikdal methodology based on a Runoff. Hydrol. Earth Syst. Sci., 15, 10.1175/2011JHM1357.1 Skaugen T.,2011. A new model for GIS-approch 2853–2869. doi:10.5194/hess-15-2853- the dynamics of runoff derived Nr. 7 Elster, M. (red.): Storglom- 2011 Zinke,P., Olsen, N. R. B. and Bogen, J. from information on river network fjord-utbyggingen No. 8 Ragulina, G., Melvold, K. & (2011) Three-dimensional numerical and shape of the catchment area. Saloranta, T.: GPR- Haddeland, I., Clark, D.B., Franssen, modelling of levee depositions in Chapter 6, pp. 53–58 in Floods, Nr. 8 Kvambekk, Å.S.: measurements of snow W., Ludwig, F., Voß, F., Arnell, N.W., a Scandinavian freshwater delta. droughts and prediction uncertainties, Kraftutbyggingen i distribution on Bertrand, N., Best, M., Folwell, Geomorphology, 129, 320–333 Sarka D. Blazkova (ed.) T.G. Masaryk Hellelandsvassdraget Hardangervidda mountain S., Gerten, D., Gomes, S., Gosling, Water Research Institute, Prague, plateau in 2008–2011 S.N., Hagemann, S., Hanasaki, N., RAPPORTER/ REPORTS Czech Republic, 2011. ISBN 978-80- Harding, R., Heinke, J., Kabat, P., Chen, C., Hagemann, S., Clark, D., 87402-13-9 No. 9 Wilson, D., Fleig, A.K., Koirala, S., Oki, T., Polcher, J., Stacke, Folwell, S., Gosling, S., Haddeland, Lawrence, D., Hisdal, H., T., Viterbo, P., Weedon, G.P. and I., Hanasaki, N., Heinke, J., Ludwig, POPULÆRVITENSKAPLIG ARTIKLER/ Pettersson, L-E. & Holmqvist, Yeh, P. (2011) Multimodel Estimate F., Voß, F. and Wiltshire (2011) POPULAR SCIENCE ARTICLES E.: A review of NVE’s flood of the Terrestrial Global Water Projected hydrological changes Melvold, K., Laumann, Tron og frequency estimation Balance: Setup and First Results, in the 21st century and related Nesje, Atle. (2011) Kupert landskap procedures J. Hydrometeor., 12, 869–884, doi: uncertainties obtained from a multi- under Hardangerjøkulen, Geo 10.1175/2011JHM1324.1 model ensemble, WATCH Technical Forskningsnytt Oktober, 36–37 Report Number 45, 28 pp Harding, R., Best, M., Blyth, E., Roald, L.A. (2011) Noen gamle Hagemann, S., Kabat, P., Tallaksen, Haddeland, I., Røhr, P.C., and flommer i Simoa. Gamle Modum L.M., Warnaars, T., Wiberg, D., Udnæs, H.C. (2011) Effects of climate – Årsskrift for Modum Historielag Weedon, G.P., van Lanen, H., Ludwig changes on water resources in 2011, 66–67 F. and Haddeland, I. (2011) WATCH: the Glomma River basin, Norway, Current knowledge of the terrestrial WATCH Technical Report Number Stolte, J., French, H.K., Bjerkholt, Global Water Cycle, J. Hydrometeor., 27, 17 pp J.T. and Braskerud, B. (2011) 12, 1149–1156, doi: 10.1175/ The ExFlood project: Dealing JHM-D-11-024.1 with extreme weather in small catchments. Vann nr 2/2011; Lawrence, D. & Haddeland, I. 337–346 (2011) Uncertainty in hydrological modelling of climate change impacts in four Norwegian catchments. Hydrology Research, 42 (6), 457–471, doi: 10.2166/nh. 2011.010

32 VANNET VÅRT 2011 33 Har du spørsmål om hydrologi?

Ta kontakt med NVE hydrologisk avdeling på: NVE Region Nord Telefon 09575 Narvik Telefaks 22 95 90 00 E-post [email protected]

NVE Region Midt-Norge Trondheim

NVE Region Vest Førde

NVE Region Øst Hamar

Hovedkontor Oslo

NVE Region Sør Tønsberg

NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIDIREKTORAT (NVE)

hovedkontor region midt- norge region sør region Øst Middelthunsgate 29 Trekanten Anton Jenssens gate 7 Vangsveien 73 HOVEPb. 50D9KONTOR1 Majorstuen, VREesGtreION R oMIstDenT-NOR 81, GE Pb.REG 2ION124, SØR Pb.RE G4223,ION ØST Middelthunsgate0301 Oslo 29 7075Vestre Tiller Rosten 81 3Anton103 Tønsberg Jenssens gate 7 2307Vangsveien Hamar 73 Pb. 5091 Majorstuen 7075 Tiller Pb. 2124 Pb. 4223 0301Telefon Oslo 22 95 95 95 TTelefonelefon 0957572 89 65 50 T3103elefon Tønsberg 33 37 23 00 T2307elefon Hamar 62 53 63 50 TelefonTelefaks 09575 22 95 90 00 TTelefakselefaks 7222 8995 6590 5 001 TTelefonelefaks 0957533 37 23 05 TTelefonelefaks 6209575 53 63 51 Telefakswww.nve.no 22 95 90 00 E-poE-postst [email protected]@nve.no E-poTelefaksst rs@n22 95ve.no 90 00 E-poTelefaksst ro@n 22 95ve.no 90 00 www.nve.no E-post [email protected] E-post [email protected] rREegGiIONon n NORordD region vest KonKongensgategensgate 1 14-184-18 NREauGsIONtdalsvn. VEST 1b 88514514 NNarvikarvik PbNaustdalsvn. 53, 1b Telefon 09575 68Pb0 153 Førde TTelefakselefon 7226 9295 3390 5000 6801 Førde TE-postelefak s [email protected] 92 33 51 TTelefonelefon 0957557 83 36 50 Følg oss også på: E-post [email protected] TTelefakselefaks 5722 83 95 36 90 5 100 E-poE-post st rv@n [email protected]