DOCSLIB.ORG

Nasjonal Samling Og Den Norske Folkemusikken

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text

Load more

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Det humanistiske fakultet Masteroppgave Institutt for Historie og klassiske fag Trondheim, mai2012 Trondheim, ihistorie Masteroppgave folkemusikken norske Nasjonal Samlingogden Heimdal Bjørnar Blaavarp Nasjonal Samling og den norske folkemusikken Bjørnar Blaavarp Heimdal Masteroppgave i historie Institutt for historie og klassiske fag NTNU Trondheim 2012 Forsidebilde: Ola Brenno spiller langeleik for minister Gulbrand Lunde. http://mediabase1.uib.no/pls/apex/f?p=108:3:2935377931353962::::P3_ID_ARCHIVE,P3_E DITLIST:503,7 (sist besøkt 8. mai 2012) Forord Etter knappe to år er endelig masteroppgaven klar til levering. Det har vært en lærerik, spennende og ikke minst krevende prosess, og det er mange som fortjener takk. Jeg vil først takke min veileder Ola Svein Stugu. Dine kunnskaper og gode råd har hjulpet meg gjennom prosessen med denne oppgaven. Jeg vil også rette en takk til Ole Aastad Bråten ved Valdres Folkemuseum for gode samtaler om emnet. Gleder meg til å samarbeide videre med utstillingen Folkemusikken og nazismen til høsten. Tore Helseth fortjener en takk for sin imøtekommenhet og sine gode tips. Takk til mine muntlige kilder Magne Myhren og Dagne Groven Myhren. Det var veldig hyggelig å få komme på besøk. Takk til Ingar Ranheim som delte sin kunnskap. Takk til far min og Kjellbjørn Karsrud for korrekturlesing. Jeg vil også rette en takk til mine medstudenter for fine diskusjoner, litt småkrangling, korrekturlesing, avkobling og inspirerende samvær. Til slutt vil jeg takke ”ho der heime”, som har holdt ut med meg gjennom disse årene. Takk skal du ha, Marianne. Bjørnar Blaavarp Heimdal Trondheim, mai 2012 Innhold 1.0 Innledning .......................................................................................................................1 1.1 Historiografi ...........................................................................................................................2 1.2 Problemstilling .......................................................................................................................6 1.3 Kildegrunnlag .........................................................................................................................7 1.3.1 Skriftlige kilder .......................................................................................................7 1.3.2 Film ........................................................................................................................8 1.3.3 Muntlige kilder ..................................................................................................... 10 1.4 Metodisk tilnærming ............................................................................................................ 11 1.5 Oppgavens struktur .............................................................................................................. 12 2.0 Nasjonal Samling og den norske nasjonalkulturen ..................................................... 15 2.1 Nasjonalkultur i NS.............................................................................................................. 16 2.2 En politisk tilnærming før 1940/1941 ................................................................................. 19 2.3 En kulturpolitisk nyorientering ........................................................................................... 21 2.4 Hvorfor kulturpolitisk nyorientering? ................................................................................. 24 3.0 Gulbrand Lunde og folkemusikken ............................................................................. 27 3.1 Folkemusikken og naturen .................................................................................................. 28 3.2 Folkemusikkstevnet i Colosseum........................................................................................ 30 3.3 Del av en norsk nasjonalkultur ............................................................................................ 33 3.4 Oppsummering ..................................................................................................................... 35 4.0 Fremstilling og formidling av folkemusikk i Nasjonal Samling .................................. 37 4.1 Reportasjer og arrangementer med folkemusikk ............................................................... 38 4.2 Overfladisk eller dyp forståelse av norsk folkemusikk?.................................................... 41 4.3 Tiltak ..................................................................................................................................... 44 4.4 Oppsummering ..................................................................................................................... 50 5.0 Nasjonal Samling og folkemusikkmiljøet..................................................................... 51 5.1 Folkemusikere i Fritt Folk ................................................................................................... 52 5.2 Folkemusikere på film ......................................................................................................... 57 5.3 Avdøde folkemusikere ......................................................................................................... 59 5.4 Motiv og mottakelse ............................................................................................................ 60 5.5 NS og NU ............................................................................................................................. 63 5.6 Oppsummering ..................................................................................................................... 69 6.0 Avslutning ..................................................................................................................... 71 7.0 Kilder og litteratur ....................................................................................................... 75 7.1 Primærkilder ......................................................................................................................... 75 7.1.1 Skriftlige kilder ..................................................................................................... 75 7.1.2 Aviser og tidsskrifter ............................................................................................ 75 7.1.3 Landssvikarkivet i Riksarkivet .............................................................................. 75 7.1.4 Muntlige kilder ..................................................................................................... 75 7.1.5 Film ...................................................................................................................... 76 7.2 Andre kilder .......................................................................................................................... 76 7.3. Litteratur .............................................................................................................................. 76 7.4 Bilder .................................................................................................................................... 79 1.0 Innledning Den norske folkemusikken er vorten til i ei tid då det nordiske menneskje livde i nærare samklang med naturi, då mennskje var seg medvite at det sjølv var eit stykke av naturi. Det er dur frå foss, sus frå dal, skvaling av bylgjor, brot av båror, og andre naturljodar som var den fyrste grunntonen i folkemusikken, og det er framleis slik at all verkeleg musikk må hente inspirasjon frå tonane i naturi.1 Kulturminister Gulbrand Lunde fra folkemusikkstevnet på Colosseum i Oslo 25. september 1942. 17. mai 1933 så det politiske partiet Nasjonal Samling dagens lys.2 Partiet skulle komme til å spille en sentral rolle i norsk historie, men utover 1930-tallet var de fortsatt et ubetydelig innslag i norsk politikk. Dette endret seg dramatisk da Norge den 9. april 1940 ble angrepet av Nazi-Tyskland og dermed trukket inn i 2. verdenskrig. Etter okkupasjonen ble NS tyskernes samarbeidspartner i Norge. Deres maktposisjon skulle være med på å prege det norske samfunnet så lenge krigen varte. Forskningen innenfor norsk krigshistorie er omfattende og innholdsrik. Mange aspekter ved denne dramatiske perioden i Norges historie har kommet frem i lyset. Dette gjelder også forskning omkring NS. Ulike sider av dette partiets virke, både før og under krigen, har vært gjenstand for stor oppmerksomhet. Dette gjelder blant annet NS sin historiske bakgrunn, oppbygging og ideologi. Hvordan partiet drev sin politikk og hvordan medlemmene ble behandlet etter krigen er også godt belagt i forskningslitteraturen. Det samme gjelder partiets propaganda. Det er imidlertid felter innenfor NS som fremdeles er uutforsket. Denne oppgaven vil beskjeftige seg med et av disse feltene. Temaet i oppgaven er folkemusikkens rolle i NS. En slik tematisk vinkling kan bidra til å utdype bildet av NS sin ideologi. Ved å koble norsk folkemusikk opp mot NS, er målsettingen også å skape en mer omfattende forståelse av partiets syn på den norske nasjonalkulturen. 1 Gulbrand Lunde: Kampen for Norge III, foredrag og artikler 1942, Oslo 1943: 106 2 Hans Fredrik Dahl, Guro Hjeltnes, Berit Nøkleby, Nils Johan Ringdal og Øystein Sørensen: Norsk krigsleksikon 1940-1945, Oslo 1995: 304 1 1.1 Historiografi Forskning og litteratur som omhandler NS danner et viktig bakgrunnsmateriale for denne oppgaven. Det samme gjelder litteratur som tar for seg folkemusikken i Norge i det aktuelle
Recommended publications
  • Nasjonal Samlings Ideologiske Utvikling 1933- 1937

    Nasjonal Samlings Ideologiske Utvikling 1933- 1937

    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives “Ja takk, begge deler” - en analyse av Nasjonal Samlings ideologiske utvikling 1933- 1937 Robin Sande Masteroppgave Institutt for statsvitenskap UNIVERSITETET I OSLO 12. desember 2008 1 Forord Arbeidet med denne oppgaven tok til i mars 2008. Ideen fikk jeg imidlertid under et utvekslingsopphold i Berlin vinteren 2007/08. Fagene ”Politische Theorie und Geschichte am Beispiel der Weimarer Republik” og ”Politische Philosophien im Kontext des Nationalsozialismus” gjorde meg oppmerksom på at Nasjonal Samling må ha vært noe mer enn bare vertskap for tyske invasjonsstyrker. Hans Fredrik Dahls eminente biografi om Quisling: En fører blir til, vekket interessen ytterligere. Oppgaven kunne selvfølgelig vært mye mer omfattende. Det foreligger uendelige mengder litteratur både om liberalistisk elitisme og spesielt fascisme. Nasjonal Samlings historie kunne også vært behandlet mye mer inngående dersom jeg hadde hatt tid til et mer omfattende kildesøk. Dette gjelder også persongalleriet i Nasjonal Samling som absolutt hadde fortjent både mer tid og plass. Fremtredende personer som Johan B.Hjorth, Halldis Neegård Østbye, Gulbrand Lunde og Hans S.Jacobsen kunne hver for seg utgjort en masteravhandling alene. En videre diskusjon av de dominerende ideologiske tendensene i Nasjonal Samling kunne også vært meget intressant. Hvordan fortsatte den ideologiske utviklingen etter 1937 og frem til krigen, og hvordan fremsto Nasjonal Samling ideologisk etter den tyske invasjonen? Desverre er dette spørsmål som jeg, eller noen andre, må ha til gode. For å levere oppgaven på normert tid har det vært nødvendig å begrense omfanget av oppgaven.
  • Persecution, Collaboration, Resistance

    Persecution, Collaboration, Resistance

    Münsteraner Schriften zur zeitgenössischen Musik 5 Ina Rupprecht (ed.) Persecution, Collaboration, Resistance Music in the ›Reichskommissariat Norwegen‹ (1940–45) Münsteraner Schrift en zur zeitgenössischen Musik Edited by Michael Custodis Volume 5 Ina Rupprecht (ed.) Persecution, Collaboration, Resistance Music in the ‘Reichskommissariat Norwegen’ (1940–45) Waxmann 2020 Münster x New York The publication was supported by the Deutsche Forschungsgemeinschaft , the Grieg Research Centre and the Westfälische Wilhelms-Universität Münster as well as the Open Access Publication Fund of the University of Münster. Bibliographic information published by the Deutsche Nationalbibliothek Th e Deutsche Nationalbibliothek lists this publication in the Deutsche Nationalbibliografi e; detailed bibliographic data are available in the Internet at http://dnb.dnb.de Münsteraner Schrift en zur zeitgenössischen Musik, Volume 5 Print-ISBN 978-3-8309-4130-9 E-Book-ISBN 978-3-8309-9130-4 DOI: https://doi.org/10.31244/9783830991304 CC BY-NC-SA 4.0 Waxmann Verlag GmbH, 2020 Steinfurter Straße 555, 48159 Münster www.waxmann.com [email protected] Cover design: Pleßmann Design, Ascheberg Cover pictures: © Hjemmefrontarkivet, HA HHI DK DECA_0001_44, saddle of sources regarding the Norwegian resistance; Riksarkivet, Oslo, RA/RAFA-3309/U 39A/ 4/4-7, img 197, Atlantic Presse- bilderdienst 12. February 1942: Th e newly appointed Norwegian NS prime minister Vidkun Quisling (on the right) and Reichskomissar Josef Terboven (on the left ) walking along the front of an honorary
  • Nasjonal Samlings Bruk Av Ritualer Og Historiske Symboler 1933-45

    Nasjonal Samlings Bruk Av Ritualer Og Historiske Symboler 1933-45

    PÅ NASJONAL GRUNN - Nasjonal Samlings bruk av ritualer og historiske symboler 1933-45 Masteroppgave i samtidshistorie ved Institutt for arkeologi, konservering og historie, Historisk filosofisk fakultet, Universitetet i Oslo, levert av Jimi Thaule, våren 2007 1 Forord Først og fremst vil jeg takke min veileder Øystein Sørensen, både for uvurderlig hjelp i skriveprosessen, hjelp med å finne det nødvendige materialet og for å ha hjulpet meg å finne den rette vinklingen på temaet. Jeg vil også takke Hans Fredrik Dahl som hjalp meg å finne litteratur om Nasjonal Samlings medievirksomhet og kultursyn. Jeg vil i tillegg takke Janne Waage Berset og Sissel Eun Kyung Aune for den støtten de har gitt meg, og for å ha lest gjennom oppgaven og kommet med spørsmål, tips og rettelser. En takk også til Radioarkivet ved NRK som har hjulpet meg med både stoff og oppmuntringer underveis. Jeg vil også nevne det slovenske industribandet Laibach, som gjennom sin "retrogardisme" vekket min interesse for autoritær symbolbruk og estetikk. Til slutt vil jeg også rette en stor takk til mine besteforeldre, Liv og Laurids Pedersen, som gjennom oppmuntringer og støtte gjennom mange år har gjort meg i stand til å gjennomføre studiene. Denne oppgaven hadde vært umulig å skrive uten dem. 2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning 5 1.1 Tema og problemstilling 5 1.2 Metode og definisjoner 7 1.3 Hvorfor symboler og ritualer 13 1.4 Utvalg av møter 13 2 Historiesynet i Nasjonal Samling 15 2.1 Historiske røtter 15 2.2 Fascistiske myter 18 2.3 Nasjonal kontinuitet 23 2.4 Raseideologi 24 3 Perioden 1933-1940 26 3.1 Møter i perioden 26 3.2 Tidlige aktiviteter 27 3.3 Partiprogrammet fremlegges 29 3.4 Det 2.
  • I Lys Av Solkorset

    I Lys Av Solkorset

    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives I lys av solkorset Historien om en fjernsynsserie: ”I solkorsets tegn”, sendt 1981 Hovedoppgave i historie av Karen-Margrethe Baltzrud Universitetet i Oslo Høsten 2004 Forsidebildet er hentet fra avisa Klassekampen, 1981. I lys av solkorset Historien om en fjernsynsserie: ”I solkorsets tegn”, sendt 1981 Hovedoppgave i historie av Karen-Margrethe Baltzrud Universitetet i Oslo Høsten 2004 INNHOLDSFORTEGNELSE 0. Innledning 0.0. Bakgrunn........................................................................................... 1 0.1. Emne og problemstillinger ............................................................... 2 0.2. Kilder og bakgrunnslitteratur............................................................ 3 0.3. Forskning og teorier ......................................................................... 5 0.4. Personlig ståsted .............................................................................. 6 1. Programmene 1.0. Programserien .................................................................................. 9 1.1. Program1: Parti eller sekt?................................................................ 11 1.2. Program 2: Solkors og hakekors ...................................................... 13 1.3. Program 3: Statsakt, statsmakt – siste akt ....................................... 17 1.4. Program 4: Det lange oppgjøret ...................................................... 20
  • The Influence of German National Socialism and Italian Fascism on the Nasjonal Samling, 1933–1936

    The Influence of German National Socialism and Italian Fascism on the Nasjonal Samling, 1933–1936

    fascism 8 (2019) 36-60 brill.com/fasc Norwegian Fascism in a Transnational Perspective: The Influence of German National Socialism and Italian Fascism on the Nasjonal Samling, 1933–1936 Martin Kristoffer Hamre Humboldt University of Berlin and King’s College London [email protected] Abstract Following the transnational turn within fascist studies, this paper examines the role German National Socialism and Italian Fascism played in the transformation of the Norwegian fascist party Nasjonal Samling in the years 1933–1936. It takes the rivalry of the two role models as the initial point and focusses on the reception of Italy and Germany in the party press of the Nasjonal Samling. The main topics of research are therefore the role of corporatism, the involvement in the organization caur and the increasing importance of anti-Semitism. One main argument is that both indirect and direct German influence on the Nasjonal Samling in autumn 1935 led to a radi- calization of the party and the endorsement of anti-Semitic attitudes. However, the Nasjonal Samling under leader Vidkun Quisling never prioritized Italo-German rivalry as such. Instead, it perceived itself as an independent national movement in the com- mon battle of a European-wide phenomenon against its arch-enemies: liberalism and communism. Keywords Norway – Germany – Italy – Fascism – National Socialism – transnational fascism – Nasjonal Samling – Vidkun Quisling © Martin Kristoffer Hamre, 2019 | doi:10.1163/22116257-00801003 This is an open access article distributed under the terms of the prevailing cc-by-nc license at the time of publication. Downloaded from Brill.com09/28/2021 09:35:40AM via free access <UN> Norwegian Fascism in a Transnational Perspective 37 In October 19331 – five months after the foundation of the party Nasjonal Sam- ling [NS; National Unity]2 – Norwegian merchant Johan Wilhelm Klüver sent a letter from Tientsin in China addressed to the NS headquarters in Oslo.
  • Vi Er Jo Et Militært Parti Blanding Av Militarisme, Antikommunisme, Rasistisk Nordisme Og Høyreradikal Anti-Parlamentarisme

    Vi Er Jo Et Militært Parti Blanding Av Militarisme, Antikommunisme, Rasistisk Nordisme Og Høyreradikal Anti-Parlamentarisme

    Lars Borgersrud lars borgersrud et var en sentral krets av norske offiserer som startet D NS og partiets forløper, Nordiske Folkereisning. Målet var å knuse arbeiderbevegelsen og «politikerveldet» og reise en stat for «den nordiske rase». Sammen med «herskerrasene» i Nord-Europa skulle de gjenerobre gammelt nordisk land i Nord-Russland. De var noen av landets fremste offiserer og fikk med en gang oppslutning fra kretser i næringslivet og ytre høyre i politik- ken. Ideologien deres var en særegen norsk militærfascisme, en Vi er jo et blanding av militarisme, antikommunisme, rasistisk nordisme og høyreradikal anti-parlamentarisme. Framfor alt var de en statskuppbevegelse. NS-tillitsmenn og politiske kadre var verken uforberedt eller overrasket da føreren proklamerte sitt statskupp om ettermiddagen 9. april. Denne boken bringer fram i lyset en mengde ny kunnskap fra de militære arkivene og fra NS-arkivene. Her blir Quislings parti militært kupprosjekt fra 1932 for første gang dokumentert i detalj og inngående analysert. revidert utgave Lars Borgersrud (f. 1949) er cand. philol. ved Universitetet i Bergen 1975, dr. philos. i moderne historie ved Universitetet i Oslo 1995, ansatt ved Universitetet i Oslo Vi er jo et 2001–2004, statsstipendiat til 2016. militært parti ISBN 978-82-304-0226-9 www.scandinavianacademicpress.no Den norske militærfascismens historie I Lars Borgersrud – Vi er jo et militært parti Den norske militærfascismens historie 1930–1945 bind 1 – Vi er jo et militært parti! © Scandinavian Academic Press / Spartacus forlag AS 2010. 2. reviderte utgave, 2018. Omslag: Lukas Lehner / Punktum forlagstjenester Omslagsbilde: Vidkun Quisling sammen med NS-partifeller. Bildet er trolig fra mai 1934, antakelig i forbindelse med stiftelsen av Nasjonal Ungdomsfyl- king.
  • Political Religion’

    Political Religion’

    Ideological Incorrectness beyond ‘Political Religion’ Discourse on Nazi Ideology among Scandinavian National Socialist Intellectuals 1933-1945 Rebecca Wennberg Royal Holloway University of London Thesis submitted for the degree of Doctor of Philosophy History Royal Holloway University of London September 2015 1 Declaration of Authorship I, Rebecca Wennberg, hereby declare that this thesis and the work presented in it is entirely my own. Where I have consulted the work of others, this is always clearly stated. Signed: ______________________ Date: ________________________ 2 Abstract The concept ‘political religion’ has become the epitome of the ‘ideological turn’ in Holocaust research: the idea of the Nazi regime’s aim to replace Christianity and let its ideology function as a ‘political religion’. But the heretical nature of National Socialism that has increasingly found its way into contemporary research remains untheorised in this context. This study seeks to address this gap by introducing the concept of ‘ideological incorrectness’ – a first step towards a re-theorisation of ‘political religion’ that acknowledges the ideological divergence and the transgressive mindset so characteristic of the Nazis. With ideological divergence in mind, this thesis approaches Nazi ideology not from its ‘generic’ centre in Nazi Germany, but from its political peripheries. Combining analyses from archival material with text based research it examines a selected group of Danish and Norwegian National Socialists who went from being leaders of small, sectarian and pan-Germanic movements in their respective home countries throughout the 1930s, to becoming high-ranked SS men following the Nazi occupation of Denmark and Norway on 9 April 1940. The study reveals that contrary to the notion that National Socialism functioned as a substitute religion for Christianity, their hostility towards Christian confessionalism made them reject the idea of a ‘political religion’.
  • Lars Westerlund, the Finnish SS-Volunteers and Atrocities

    Lars Westerlund, the Finnish SS-Volunteers and Atrocities

    LARS WESTERLUND The Finnish SS-VOLUNTEERS AND ATROCITIES 1941–1943 SKS The Finnish SS-VOLUNTEERS AND ATROCITIES 1941–1943 LARS WESTERLUND THE FINNISH SS-VOLUNTEERS AND ATROCITIES against Jews, Civilians and Prisoners of War in Ukraine and the Caucasus Region 1941–1943 An Archival Survey Suomalaisen Kirjallisuuden Seura – Finnish Literature Society Kansallisarkisto – The National Archives of Finland Helsinki 2019 Steering Group Permanent State Under-Secretary Timo Lankinen, Prime Minister’s Office / Chair Research Director Päivi Happonen, The National Archives of Finland Director General Jussi Nuorteva, The National Archives of Finland Legal Adviser Päivi Pietarinen, Office of the President of the Republic of Finland Production Manager, Tiina-Kaisa Laakso-Liukkonen, Prime Minister’s Office / Secretary Project Group Director General Jussi Nuorteva, The National Archives of Finland / Chair Research Director Päivi Happonen, The National Archives of Finland / Vice-Chair Associate Professor Antero Holmila, University of Jyväskylä Dean of the Faculty of Law, Professor Pia Letto-Vanamo, University of Helsinki Professor Kimmo Rentola, University of Helsinki Academy Research Fellow Oula Silvennoinen, University of Helsinki Docent André Swanström, Åbo Akademi University Professor, Major General Vesa Tynkkynen, The National Defence University Professor Lars Westerlund Researcher Ville-Pekka Kääriäinen, The National Archives of Finland / Secretary Publisher’s Editor Katri Maasalo, Finnish Literature Society (SKS) Proofreading and translations William Moore Maps Spatio Oy Graphic designer Anne Kaikkonen, Timangi Cover: Finnish Waffen-SS troops ready to start the march to the East in May or early June 1941. OW Coll. © 2019 The National Archives of Finland and Finnish Literature Society (SKS) Kirjokansi 222 ISBN 978-951-858-111-9 ISSN 2323-7392 Kansallisarkiston toimituksia 22 ISSN 0355-1768 This work is licensed under a Creative Commons CC-BY-NC-ND 4.0 International License.
  • Folk Og Land 1967-75

    Folk Og Land 1967-75

    Folk og Land 1967-75 Fra rehabilitering til nyfascistisk opposisjonsorgan Espen Olavsson Hårseth Masteroppgave i historie Det humanistiske fakultet Institutt for Arkeologi, Konservering og Historie UNIVERSITETET I OSLO Våren 2010 Innhold Forord…………………………………………………………………………………………4 1. Innledning..............................................................................................................................5 Problemstilling…………………………………………………………………………6 Bakgrunn: Folk og Land 1947-67……………………………………………………...8 Kilder…………………………………………………………………………………12 Muntlige kontra skriftlige kilder……………………………………………………...13 Litteratur: Fascismen som idealtype………………………………………………….15 Fascismens idealtype i etterkrigstidens kontekst……………………………………..19 2. ”Fornyelsen”………………………………………………………………………………22 Ideologiske og praktiske årsaker bak ungdomsspalten……………………………….24 ”Ny nasjonal politikk”………………………………………………………………...29 Erik Rune Hansen og NUF……………………………………………………………32 Konklusjon……………………………………………………………………………36 3. ”En ny generasjon nasjonalister”………………………………………………………..39 ”Folk og Land- det nasjonale opposisjonsorgan”…………………………………….40 Nye redaksjonelle tilskudd…………………………………………………………...44 Konklusjon…………………………………………………………………………....46 4. Det nye Europa……………………………………………………………………………48 EF eller Nasjon Europa?...............................................................................................50 For eller mot EF: Pragmatikk og ideologi…………………………………………….56 Folk og Land og avstemningen……………………………………………………….58 Konklusjon……………………………………………………………………………59 5. ”NSALP?”…………………………………………………………………………………61
  • Søren Dosenrode [Ed.]

    Søren Dosenrode [Ed.]

    Søren Dosenrode [Ed.] Freedom of the Press On Censorship, Self-censorship, and Press Ethics Nomos Søren Dosenrode [Ed.] Freedom of the Press On Censorship, Self-censorship, and Press Ethics Nomos © Foto Cover: istockphoto.com Die Deutsche Nationalbibliothek verzeichnet diese Publikation in der Deutschen Nationalbibliografie; detaillierte bibliografische Daten sind im Internet über http://dnb.d-nb.de abrufbar. Die Deutsche Nationalbibliothek lists this publication in the Deutsche Nationalbibliografie; detailed bibliographic data is available in the Internet at http://dnb.d-nb.de. ISBN 978-3-8329-5184-9 1. Auflage 2010 © Nomos Verlagsgesellschaft, Baden-Baden 2010. Printed in Germany. Alle Rechte, auch die des Nachdrucks von Auszügen, der fotomechanischen Wiedergabe und der Übersetzung, vorbehalten. Gedruckt auf alterungsbeständigem Papier. This work is subject to copyright. All rights are reserved, whether the whole or part of the material is concerned, specifically those of translation, reprinting, re-use of illustrations, broadcasting, reproduction by photocopying machine or similar means, and storage in data banks. Under § 54 of the German Copyright Law where copies are made for other than private use a fee is payable to »Verwertungsgesellschaft Wort«, Munich. Table of Contents Preface ............................................................................................ 7 Søren Dosenrode Section One Kaj Munk Chapter One: Approaching the Questions of Freedom of the Press, Censorship, Self-Censorship, and Press Ethics ....................................

  • Avhandling+TVHH-Edit.Pdf (5.125Mb)

    Folkefellesskap, forlystelse og hverdagsmotstand 2 Thomas V.H. Hagen Folkefellesskap, forlystelse og hverdagsmotstand Kino i Norge 1940–1945 Avhandling for graden philosophiae doctor Universitetet i Agder Fakultet for humaniora og pedagogikk 2018 3 Doktoravhandlinger ved Universitetet i Agder 184 ISSN: 1504-9272 ISBN: 978-82-7117-883-3 Thomas V.H. Hagen, 2018 Trykk: Wittusen & Jensen Oslo 4 Innhold Abstract ................................................................................................................................................. 11 Forord .................................................................................................................................................... 12 Forkortelser m.v. ................................................................................................................................... 14 Liste over tabeller og figurer ................................................................................................................. 16 Illustrasjoner .......................................................................................................................................... 18 INTRODUKSJON .......................................................................................................................... 19 I. I begynnelsen var filmen ................................................................................................................ 19 II. Problemstilling og forskningsspørsmål .........................................................................................
  • En Norsk Hilsen Og Et Dansk Hakekors

    En Norsk Hilsen Og Et Dansk Hakekors

    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives En norsk hilsen og et dansk hakekors En sammenligning mellom Nasjonal Samling og Danmarks Nationalsocialistiske Arbejderparti i perioden 1933-1937, med hovedvekt på antisemittisme, kristendom og forholdet til den tyske nasjonalsosialismen Egil Andreas Slengesol Aulie Masteroppgave i historie Det humanistiske fakultet Institutt for arkeologi, konservering og historie UNIVERSITETET I OSLO Høst 2015 II En norsk hilsen og et dansk hakekors En sammenligning mellom Nasjonal Samling og Danmarks Nationalsocialistiske Arbejderparti i perioden 1933-1937 med hovedvekt på antisemittisme, kristendom og forholdet til den tyske nasjonalsosialismen III © Egil Andreas Slengesol Aulie 2015 En norsk hilsen og et dansk hakekors En sammenligning mellom Nasjonal Samling og Danmarks Nationalsocialistiske Arbejderparti i perioden 1933-1937, med hovedvekt på antisemittisme, kristendom og forholdet til den tyske nasjonalsosialismen Egil Andreas Slengesol Aulie http://www.duo.uio.no/ Trykk: Webergs Printshop IV Sammendrag Denne oppgaven sammenligner Nasjonal Samling og Danmarks Nationalsocialistiske Arbejderparti i perioden mellom 1933 og 1937 med hovedvekt på de tre kontroversielle temaene antisemittismen, kristendommen og forholdet til den tyske nasjonalsosialismen. Oppgaven undersøker hvilke rolle antisemittismen, kristendommen og forholdet til den tyske nasjonalsosialismen spilte for partiene, og hvordan det ble formidlet til offentligheten. Partiene blir sammenlignet for finne ut hvilke likheter og forskjeller det var mellom Nasjonal Samling og Danmarks Nationalsocialistiske Arbejderparti, både innholdsmessig og utviklingsmessig, mellom 1933 og 1937. I oppgaven vil det bli sett på om partiets offisielle holdning til disse tre temaene var kilder til brudd i partiene, og hvilke følger splittelsene i partiene hadde å si for antisemittismens rolle, kristendommens rolle og hvordan partiene forholdt seg til den tyske nasjonalsosialismen.