Dokument nr. 15:11 (2011–2012) Spørsmål til skriftlig besvarelse med svar

Spørsmål nr. 1501 – 1650 1. – 19. juni 2012

Innhold

Spørsmål Side 1501. Fra stortingsrepresentant Ine M. Eriksen Søreide, vedr. Nasjonal Militærmedisinsk Poliklinikk (NMP), besvart av forsvarsministeren 13 1502. Fra stortingsrepresentant Ine M. Eriksen Søreide, vedr. norsk deltakelse i en multinasjonal ubåtstyrke i Nordsjøen, besvart av forsvarsministeren ...... 13 1503. Fra stortingsrepresentant Gunnar Gundersen, vedr. psykiske helsevern ved Sykehus Innlandet (SI, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 14 1504. Fra stortingsrepresentant Øyvind Håbrekke, vedr. surrogatmødre i utlandet, besvart av barne-, likestillings- og inkluderingsministeren 15 1505. Fra stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen, vedr. Oljefondets avkastning, besvart av finansministeren ...... 16 1506. Fra stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen, vedr. kostnader for vei og jernbaneutbygging, besvart av samferdselsministeren ...... 16 1507. Fra stortingsrepresentant , vedr. teknologi basert

på binding av CO2, besvart av olje- og energiministeren ...... 17 1508. Fra stortingsrepresentant Trine Skei Grande, vedr. stiftelsen Vilde, besvart av barne-, likestillings- og inkluderingsministeren ...... 18 1509. Fra stortingsrepresentant , vedr. nedleggelse av jernbanestasjoner, besvart av samferdselsministeren ...... 19 1510. Fra stortingsrepresentant Bård Hoksrud, vedr. støtte til hjelpemidler for å komme seg ut i naturen, besvart av arbeidsministeren ...... 20 1511. Fra stortingsrepresentant Bård Hoksrud, vedr. kvalitetssikring på vei- og jernbaneprosjekter, besvart av finansministeren ...... 20 1512. Fra stortingsrepresentant Harald T. Nesvik, vedr. vedrørende dispensasjon for Løken Transport AS, besvart av samferdselsministeren ...... 21 1513. Fra stortingsrepresentant Trine Skei Grande, vedr. psykisk helsevern i Oppland og Hedmark, besvart av helse- og omsorgsministeren ..... 22 1514. Fra stortingsrepresentant Mette Hanekamhaug, vedr. elever som står uten standpunktkarakter på grunn av streik, besvart av kunnskapsministeren ...... 23 1515. Fra stortingsrepresentant , vedr. kristendom og andre religioner, besvart av kunnskapsministeren ...... 24 1516. Fra stortingsrepresentant Laila Marie Reiertsen, vedr. Nav-brukere, besvart av arbeidsministeren ...... 25 1517. Fra stortingsrepresentant , vedr. feil i ligning som siden rettes opp av skatteyter som er norsk statsborger, besvart av justis- og beredskapsministeren ...... 26 1518. Fra stortingsrepresentant Torkil Åmland, vedr. menneskerettighetene på Cuba, besvart av utenriksministeren ...... 27 Side 1519. Fra stortingsrepresentant Ida Marie Holen, vedr. utbygging av Buskerud Park-prosjektet, besvart av miljøvernministeren ...... 28 1520. Fra stortingsrepresentant , vedr. ny avgift på reiselivssatsningen gjennom en passasjeravgift på cruisebåter, besvart av finansministeren ...... 29 1521. Fra stortingsrepresentant Gunnar Gundersen, vedr. strekningen Nybakk - Slobrua på rv2, besvart av samferdselsministeren ...... 30 1522. Fra stortingsrepresentant Mette Hanekamhaug, vedr. studenter som har eller får barn i løpet av studietiden, besvart av kunnskapsministeren ...... 30 1523. Fra stortingsrepresentant , vedr. å bosette asylsøker i en kommune, besvart av barne-, likestillings- og inkluderingsministeren 31 1524. Fra stortingsrepresentant Bård Hoksrud, vedr. ekstern kvalitetssikring, besvart av samferdselsministeren ...... 32 1525. Fra stortingsrepresentant Bård Hoksrud, vedr. beredskapen i politidistriktene, besvart av justis- og beredskapsministeren ...... 33 1526. Fra stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter, vedr. nedlagte tollstasjoner, besvart av finansministeren ...... 34 1527. Fra stortingsrepresentant , vedr. årlige vedlikeholdskostnader, når oppgraderingsbehov for veier, bruer og tunneler, besvart av samferdselsministeren ...... 35 1528. Fra stortingsrepresentant Åge Starheim, vedr. sal av sjuhusbygget i Florø og nedlegging av Florø sjukehus, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 36 1529. Fra stortingsrepresentant , vedr. Vest-Sahara, besvart av utenriksministeren ...... 36 1530. Fra stortingsrepresentant Arne Sortevik, vedr. forfallet på alle deler av fylkesveienettet, besvart av samferdselsministeren ...... 37 1531. Fra stortingsrepresentant Sylvi Listhaug, vedr. skattepenger til korrupsjon i Sør- Sudan, besvart av utviklingsministeren ...... 38 1532. Fra stortingsrepresentant Trine Skei Grande, vedr. våpen produsert av et norskeid selskap, besvart av utenriksministeren ...... 39 1533. Fra stortingsrepresentant André Oktay Dahl, vedr. rehabiliteringen av Bergen Tinghus, besvart av justis- og beredskapsministeren 40 1534. Fra stortingsrepresentant Dagfinn Høybråten, vedr. Forsvarsdepartementets deltakelse på våpenmesse i De forente arabiske emirater, besvart av forsvarsministeren ...... 40 1535. Fra stortingsrepresentant Svein Flåtten, vedr. melkekvotegrenser, besvart av landbruks- og matministeren ...... 41 1536. Fra stortingsrepresentant André Oktay Dahl, vedr. narkotikamarkering i skolene, besvart av justis- og beredskapsministeren ...... 42 1537. Fra stortingsrepresentant Per-Willy Amundsen, vedr. sammenslåingen av Harstad og Bjarkøy kommune, besvart av kommunal- og regionalministeren ...... 42 1538. Fra stortingsrepresentant , vedr. gjenbruk av hjelpemidler, besvart av arbeidsministeren ...... 43 1539. Fra stortingsrepresentant Øyvind Halleraker, vedr. fylkesveg 664 mellom Otterdal og Grodås i Sogn og Fjordane, besvart av samferdselsministeren ...... 45 Side 1540. Fra stortingsrepresentant Siri A. Meling, vedr. flytting av losbordingspunktet fra "Kvitsøy 2" til "Kvitsøy 1", besvart av fiskeri- og kystministeren ...... 45 1541. Fra stortingsrepresentant Siri A. Meling, vedr. sikkerhetsgebyr (VTS/ radar) for tankskip, besvart av fiskeri- og kystministeren ...... 46 1542. Fra stortingsrepresentant Linda C. Hofstad Helleland, vedr. statistikk - vold mot barn, besvart av justis- og beredskapsministeren ...... 47 1543. Fra stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter, vedr. reduserte kommunale tjenester pga. streik, besvart av kommunal- og regionalministeren ...... 49 1544. Fra stortingsrepresentant Torgeir Trældal, vedr. melk, besvart av landbruks- og matministeren ...... 49 1545. Fra stortingsrepresentant , vedr. strategi for mineralnæringen, besvart av nærings- og handelsministeren ...... 50 1546. Fra stortingsrepresentant Per Roar Bredvold, vedr. årsavgiften på bil, besvart av finansministeren ...... 51 1547. Fra stortingsrepresentant Line Henriette Hjemdal, vedr. benyttelse av det nye dobbeltsporet mellom Ski og Oslo, besvart av samferdselsministeren ...... 51 1548. Fra stortingsrepresentant Hans Frode Kielland Asmyhr, vedr. rettssaker som blir omberammet eller avlyst, besvart av justis- og beredskapsministeren ...... 52 1549. Fra stortingsrepresentant , vedr. reindrift, besvart av landbruks- og matministeren ...... 52 1550. Fra stortingsrepresentant Laila Marie Reiertsen, vedr. fravær på skoler, besvart av kunnskapsministeren ...... 54 1551. Fra stortingsrepresentant Robert Eriksson, vedr. omorganisering av Nav, besvart av arbeidsministeren ...... 55 1552. Fra stortingsrepresentant , vedr. å forby tigging, besvart av justis- og beredskapsministeren ...... 56 1553. Fra stortingsrepresentant Hans Frode Kielland Asmyhr, vedr. å utlevere norske borgere til andre land for gjennomføring av straffesaker for forhold begått i utlandet, besvart av justis- og beredskapsministeren ...... 57 1554. Fra stortingsrepresentant Torgeir Trældal, vedr. markedsregulator, besvart av landbruks- og matministeren ...... 58 1555. Fra stortingsrepresentant Ingjerd Schou, vedr. konsesjonsbehandling for kraftforbindelsen mellom Norge og Sverige, besvart av olje- og energiministeren ...... 59 1556. Fra stortingsrepresentant Frøydis Elisabeth Sund, vedr. oppbygging av nye store institusjoner for utviklingshemmede, besvart av kommunal- og regionalministeren ...... 59 1557. Fra stortingsrepresentant , vedr. å finne den rette plasseringen til det enkelte barns behov, besvart av barne-, likestillings- og inkluderingsministeren ...... 61 1558. Fra stortingsrepresentant Øyvind Vaksdal, vedr. terrorregimet i Teheran, besvart av utenriksministeren ...... 61 1559. Fra stortingsrepresentant , vedr. privatskolen Akademiet Bergen, besvart av kunnskapsministeren ...... 62 1560. Fra stortingsrepresentant , vedr. studieplasser, besvart av kunnskapsministeren ...... 63 Side 1561. Fra stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen, vedr. et anslag på endring i inntektsposter og utgiftsposter på statsbudsjettet som følge av lønnsoppgjøret, besvart av finansministeren ...... 64 1562. Fra stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen, vedr. skattelettelser, besvart av finansministeren ...... 65 1563. Fra stortingsrepresentant Borghild Tenden, vedr. barn på flukt, besvart av justis- og beredskapsministeren ...... 66 1564. Fra stortingsrepresentant Borghild Tenden, vedr. utlendingsloven § 76, besvart av justis- og beredskapsministeren ...... 67 1565. Fra stortingsrepresentant Laila Dåvøy, vedr. rettigheter innen spesialisthelsetjenesten innen rusinstitusjoner, besvart av justis- og beredskapsministeren ...... 68 1566. Fra stortingsrepresentant Øyvind Håbrekke, vedr. Norges engasjement i Myanmar og fredsinitiativet ”The Norwegian Peace Support Initiative”, besvart av utenriksministeren ...... 69 1567. Fra stortingsrepresentant Jan Arild Ellingsen, vedr. å stanse Iran og Venezuelas leveranser av våpen og drivstoff til Syria, besvart av utenriksministeren ...... 71 1568. Fra stortingsrepresentant Bård Hoksrud, vedr. Østfoldbanens østre linje, besvart av samferdselsministeren ...... 71 1569. Fra stortingsrepresentant Jan Arild Ellingsen, vedr. Austbø-saken, besvart av justis- og beredskapsministeren ...... 72 1570. Fra stortingsrepresentant , vedr. PSTs resurser ute i politidistriktene, besvart av justis- og beredskapsministeren ...... 73 1571. Fra stortingsrepresentant Trond Røed, vedr. en ny fast forbindelse/ tunnel mellom Østfold og Vestfold, besvart av samferdselsministeren 74 1572. Fra stortingsrepresentant , vedr. mangel på nødhjelp til flyktingbåt i Tripoli, besvart av forsvarsministeren ...... 75 1573. Fra stortingsrepresentant Borghild Tenden, vedr. utvidelse av femårsregelen i opplæringsloven for elever i institusjon, besvart av kunnskapsministeren ...... 76 1574. Fra stortingsrepresentant Line Henriette Hjemdal, vedr. behandlingsplasser med rusproblematikk og omfattende psykisk lidelse, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 77 1575. Fra stortingsrepresentant Åse Michaelsen, vedr. de registrerte ulovlige grensepasseringene til Schengenområdet, besvart av justis- og beredskapsministeren ...... 77 1576. Fra stortingsrepresentant , vedr. utilfredsstillende rengjøring av medisinsk utstyr, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 78 1577. Fra stortingsrepresentant Anders B. Werp, vedr. tomtefesteloven, besvart av justis- og beredskapsministeren ...... 80 1578. Fra stortingsrepresentant Arne Sortevik, vedr. etterslep i vedlikehold av både riks- og fylkesveier, besvart av samferdselsministeren ...... 80 1579. Fra stortingsrepresentant Arne Sortevik, vedr. veiprosjekt, besvart av samferdselsministeren ...... 81 1580. Fra stortingsrepresentant Torgeir Trældal, vedr. jordbruksoppgjørets økonomiske ramme av regulatorrollen, besvart av landbruks- og matministeren ...... 82 1581. Fra stortingsrepresentant Torgeir Trældal, vedr. årsverk i landbruket, besvart av landbruks- og matministeren ...... 83 Side 1582. Fra stortingsrepresentant André Oktay Dahl, vedr. lik lønn for likt arbeid, besvart av utenriksministeren ...... 84 1583. Fra stortingsrepresentant André Oktay Dahl, vedr. lik lønn til likt arbeid, besvart av utenriksministeren ...... 85 1584. Fra stortingsrepresentant Gunnar Gundersen, vedr. forprosjekt for bygging av Norsk Helsearkiv og Sentraldepot for Arkivverket på Tynset, besvart av kulturministeren ...... 87 1585. Fra stortingsrepresentant , vedr. omsetningstaket for fritidsfiskere, besvart av fiskeri- og kystministeren ...... 88 1586. Fra stortingsrepresentant Kenneth Svendsen, vedr. refundering av båtmotoravgiften, besvart av finansministeren ...... 88 1587. Fra stortingsrepresentant , vedr. statskontrollerte selskapers pensjonsavtaler, besvart av nærings- og handelsministeren 89 1588. Fra stortingsrepresentant Morten Ørsal Johansen, vedr. asylsøkere ved Trandum utlendingsinternat, besvart av justis- og beredskapsministeren ...... 90 1589. Fra stortingsrepresentant , vedr. veirelatert utstyr til økning av sikkerheten på norske veier, besvart av samferdselsministeren ...... 90 1590. Fra stortingsrepresentant , vedr. tomtefestesaken, besvart av justis- og beredskapsministeren ...... 91 1591. Fra stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad, vedr. arbeid ved siden av arbeidsledighetstrygd, besvart av arbeidsministeren ...... 91 1592. Fra stortingsrepresentant , vedr. parametrene for RBOen, besvart av kunnskapsministeren ...... 92 1593. Fra stortingsrepresentant , vedr. kjønnsfordelingen i lærerutdanningene GRL 1-7 og GRL 5-10, besvart av kunnskapsministeren ...... 93 1594. Fra stortingsrepresentant Trine Skei Grande, vedr. kulturhuset Borgen i Bjørvika, besvart av samferdselsministeren ...... 94 1595. Fra stortingsrepresentant Trine Skei Grande, vedr. tjenestemannsloven, besvart av arbeidsministeren ...... 95 1596. Fra stortingsrepresentant Morten Høglund, vedr. iranernes sikkerhet i Tyrkia, besvart av utenriksministeren ...... 96 1597. Fra stortingsrepresentant Laila Marie Reiertsen, vedr. Nav, besvart av arbeidsministeren ...... 97 1598. Fra stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen, vedr. finanspolitikken, besvart av finansministeren ...... 98 1599. Fra stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen, vedr. Kommunalbankens innlån fra utlandet, besvart av finansministeren 99 1600. Fra stortingsrepresentant , vedr. nullutslippsbiler, besvart av samferdselsministeren ...... 100 1601. Fra stortingsrepresentant Siri A. Meling, vedr. sjøtrygdelagene, besvart av finansministeren ...... 101 1602. Fra stortingsrepresentant Siri A. Meling, vedr. vindkraftutbygging på Fosen og Ytre Vikna, besvart av olje- og energiministeren ...... 101 1603. Fra stortingsrepresentant Bård Hoksrud, vedr. kommuner uten kriseplaner, besvart av justis- og beredskapsministeren ...... 102 1604. Fra stortingsrepresentant Øyvind Håbrekke, vedr. støtteordning for kordirigenter, besvart av kulturministeren ...... 103 Side 1605. Fra stortingsrepresentant , vedr. Norges Blindeforbund og Hørselshemmedes Landsforbund, besvart av kulturministeren .... 104 1606. Fra stortingsrepresentant , vedr. skatteparadis, besvart av finansministeren ...... 104 1607. Fra stortingsrepresentant Harald T. Nesvik, vedr. ambulansebåre i heiser, besvart av kommunal- og regionalministeren ...... 105 1608. Fra stortingsrepresentant Hans Frode Kielland Asmyhr, vedr. avlivning av hunder, besvart av justis- og beredskapsministeren ...... 106 1609. Fra stortingsrepresentant Bjørn Lødemel, vedr. pasientskadeerstatning, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 107 1610. Fra stortingsrepresentant Vigdis Giltun, vedr. misnøye med arbeidsforholdene etter omleggingen ved Sykehuset Østfold Fredrikstad, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 108 1611. Fra stortingsrepresentant Harald T. Nesvik, vedr. Atlanterhavsvegen, besvart av samferdselsministeren ...... 108 1612. Fra stortingsrepresentant Gunnar Gundersen, vedr. St. Torfinns på Hamar, besvart av justis- og beredskapsministeren ...... 109 1613. Fra stortingsrepresentant Kari Kjønaas Kjos, vedr. handlingsplanen for bekjempelse av selvmord, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 110 1614. Fra stortingsrepresentant Kari Kjønaas Kjos, vedr. kartlegging av kompetansen i Norge knyttet til behandling av kjeveskadde, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 110 1615. Fra stortingsrepresentant Jan Arild Ellingsen, vedr. å legge ned lensmannskontoret og fjerne lensmannen i Saltdal kommune, besvart av justis- og beredskapsministeren ...... 111 1616. Fra stortingsrepresentant Solveig Horne, vedr. barnebidrag, besvart av barne-, likestillings- og inkluderingsministeren ...... 111 1617. Fra stortingsrepresentant Øyvind Vaksdal, vedr. antisemittisme, besvart av barne-, likestillings- og inkluderingsministeren ...... 112 1618. Fra stortingsrepresentant Øyvind Vaksdal, vedr. ratifisert tilleggsprotokoll nr. 12 til Den europeiske menneskerettskonvensjonen (ETS No 177) som omhandler kamp mot diskriminering., besvart av barne-, likestillings- og inkluderingsministeren ...... 114 1619. Fra stortingsrepresentant Morten Høglund, vedr. forskriftsendringer for naturreservatene i de østlige deler av Svalbard, besvart av miljøvernministeren ...... 115 1620. Fra stortingsrepresentant Per Roar Bredvold, vedr. totalvekt og lengde på tømmerbiler, besvart av samferdselsministeren ...... 116 1621. Fra stortingsrepresentant Per Roar Bredvold, vedr. Riksgrensen mellom Norge og Sverige, besvart av samferdselsministeren ...... 117 1622. Fra stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter, vedr. støtte til kulturdelegasjon til Syria, besvart av kulturministeren ...... 117 1623. Fra stortingsrepresentant Laila Dåvøy, vedr. langtidsbehandling innenfor psykisk helse og rus, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 117 1624. Fra stortingsrepresentant Oskar J. Grimstad, vedr. bompengeprosjekt for innbyggerne i Vågstranda i Møre og Romsdal, besvart av samferdselsministeren ...... 119 Side 1625. Fra stortingsrepresentant Øyvind Vaksdal, vedr. ratifisering av Europarådets "Convention on Laundering, Search, Seizure and Confiscation of the Proceeds from Crime and the Financing of Terrorism (ETS No. 198)", besvart av justis- og beredskapsministeren ...... 120 1626. Fra stortingsrepresentant Borghild Tenden, vedr. utvidelse Vardø politistasjon, besvart av justis- og beredskapsministeren ...... 120 1627. Fra stortingsrepresentant Laila Marie Reiertsen, vedr. lisens for lege uten autorisasjon, besvart av arbeidsministeren ...... 121 1628. Fra stortingsrepresentant Svein Harberg, vedr. søknad om bilstønad, besvart av arbeidsministeren ...... 121 1629. Fra stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde, vedr. skattelettelse brukt på økt bunnfradrag, besvart av finansministeren 122 1630. Fra stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde, vedr. summer som går utenfor handlingsregelen, besvart av finansministeren ...... 123 1631. Fra stortingsrepresentant Jørund Rytman, vedr. Avinor, besvart av finansministeren ...... 124 1632. Fra stortingsrepresentant Jørund Rytman, vedr. Ryfast-utbygging, besvart av finansministeren ...... 125 1633. Fra stortingsrepresentant Per Roar Bredvold, vedr. ulykker i landbruket, besvart av landbruks- og matministeren ...... 125 1634. Fra stortingsrepresentant Kenneth Svendsen, vedr. demensboliger, Hadsel kommune, besvart av miljøvernministeren ...... 126 1635. Fra stortingsrepresentant Harald T. Nesvik, vedr. forvaltningsplan for Dovrefjell -Sunndalsfjella, besvart av miljøvernministeren ...... 126 1636. Fra stortingsrepresentant Harald T. Nesvik, vedr. norsk industri og industriarbeidsplasser i Norge, besvart av nærings- og handelsministeren ...... 127 1637. Fra stortingsrepresentant Per Roar Bredvold, vedr. vegskilting, besvart av samferdselsministeren ...... 128 1638. Fra stortingsrepresentant Bård Hoksrud, vedr. Segway, besvart av samferdselsministeren ...... 128 1639. Fra stortingsrepresentant Arne Sortevik, vedr. KS1, besvart av samferdselsministeren ...... 129 1640. Fra stortingsrepresentant Jan Arild Ellingsen, vedr. fremtidige muligheter for Mosjøen fengsel, besvart av justis- og beredskapsministeren ...... 130 1641. Fra stortingsrepresentant Tord Lien, vedr. flytting av Trondheim økonomiske høgskole fra Moholt til Hesthagen, besvart av kunnskapsministeren ...... 131 1642. Fra stortingsrepresentant Øyvind Halleraker, vedr. belønningsordningen for kollektivtrafikk, besvart av samferdselsministeren ...... 132 1643. Fra stortingsrepresentant Øyvind Halleraker, vedr. frekvensområdet 790–862 MHz, besvart av samferdselsministeren ...... 133 1644. Fra stortingsrepresentant Torgeir Trældal, vedr. landbruksdebatt, besvart av landbruks- og matministeren 134 1645. Fra stortingsrepresentant Torgeir Trældal, vedr. matproduksjon, besvart av landbruks- og matministeren ...... 134 Side 1646. Fra stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad, vedr. sex- kjøpsloven og antall prostituerte, besvart av justis- og beredskapsministeren ...... 135 1647. Fra stortingsrepresentant Kari Kjønaas Kjos, vedr. slankepiller kjøpt over nettet, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 136 1648. Fra stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde, vedr. handlingsregel, besvart av finansministeren ...... 136 1649. Fra stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen, vedr. skattefradrag for kollektivkort, besvart av finansministeren ..... 137 1650. Fra stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen, vedr. statlig bidrag ved lønnsoppgjør, besvart av arbeidsministeren ...... 137 Oversikt over spørsmålsstillere og besvarte spørsmål (1501 - 1650) for sesjonen 2011-2012. Partibetegnelse: A Det norske Arbeiderparti Sp Senterpartiet FrP Fremskrittspartiet SV Sosialistisk Venstreparti H Høyre V Venstre KrF Kristelig Folkeparti

Amundsen, Per-Willy (FrP) 1537 Anundsen, Anders (FrP) 1517 Asmyhr, Hans Frode Kielland (FrP) 1548, 1553, 1608 Aspaker, Elisabeth (H) 1559 Bredvold, Per Roar (FrP) 1545, 1546, 1620, 1621, 1633, 1637 Christoffersen, Lise (A) 1572 Dahl, André Oktay (H) 1533, 1536, 1582, 1583 Dåvøy, Laila (KrF) 1565, 1623 Ellingsen, Jan Arild (FrP) 1529, 1567, 1569, 1615, 1640 Eriksson, Robert (FrP) 1549, 1551 Flåtten, Svein (H) 1535 Giltun, Vigdis (FrP) 1538, 1610 Grande, Trine Skei (V) 1507, 1508, 1513, 1532, 1594, 1595 Grimstad, Oskar J. (FrP) 1624 Gundersen, Gunnar (H) 1503, 1521, 1584, 1612 Hagesæter, Gjermund (FrP) 1526, 1543, 1622 Halleraker, Øyvind (H) 1539, 1642, 1643 Hanekamhaug, Mette (FrP) 1514, 1522 Harberg, Svein (H) 1593, 1628 Hareide, Knut Arild (KrF) 1589 Helleland, Linda C. Hofstad (H) 1542 Hjemdal, Line Henriette (KrF) 1547, 1574 Hoksrud, Bård (FrP) 1510, 1511, 1524, 1525, 1568, 1603, 1638 Holen, Ida Marie (FrP) 1519 Horne, Solveig (FrP) 1557, 1616 Høglund, Morten (FrP) 1596, 1619 Høybråten, Dagfinn (KrF) 1534 Håbrekke, Øyvind (KrF) 1504, 1566, 1604 Johansen, Morten Ørsal (FrP) 1588 Kambe, Arve (H) 1520 Kjos, Kari Kjønaas (FrP) 1613, 1614, 1647 Knudsen, Ulf Erik (FrP) 1552 Lien, Tord (FrP) 1592, 1641 Listhaug, Sylvi (FrP) 1531 Lødemel, Bjørn (H) 1609 Meling, Siri A. (H) 1540, 1541, 1601, 1602 Michaelsen, Åse (FrP) 1575 Nesvik, Harald T. (FrP) 1512, 1607, 1611, 1635, 1636 Olsen, Per Arne (FrP) 1576 Reiertsen, Laila Marie (FrP) 1516, 1550, 1597, 1627 Ropstad, Kjell Ingolf (KrF) 1590, 1591, 1646 Rytman, Jørund (FrP) 1631, 1632 Røed, Trond (FrP) 1571 Sandberg, Per (FrP) 1570 Sanner, Jan Tore (H) 1587 Schou, Ingjerd (H) 1523, 1555 Skumsvoll, Henning (FrP) 1600 Solvik-Olsen, Ketil (FrP) 1505, 1506, 1561, 1562, 1598, 1599, 1649, Sortevik, Arne (FrP) 1527, 1530, 1578, 1579, 1639 Starheim, Åge (FrP) 1528 Sund, Frøydis Elisabeth (SV) 1556 Svendsen, Kenneth (FrP) 1585, 1586, 1634 Syversen, Hans Olav (KrF) 1606 Søreide, Ine M. Eriksen (H) 1501, 1502 Teigen, Dag Ole (A) 1515 Tenden, Borghild (V) 1509, 1563, 1564, 1573, 1626, 1564 Thomsen, Ib (FrP) 1605 Thorsen, Bente (FrP) 1560 Trældal, Torgeir (FrP) 1544, 1554, 1580, 1581, 1645, 1644 Tybring-Gjedde, Christian (FrP) 1629, 1630, 1648 Vaksdal, Øyvind (FrP) 1558, 1617, 1618, 1625 Werp, Anders B. (H) 1577 Åmland, Torkil (FrP) 1518

Dokument nr. 15:11 (2011-2012)

Spørsmål til skriftlig besvarelse med svar

SPØRSMÅL NR. 1501

Innlevert 1. juni 2012 av stortingsrepresentant Ine M. Eriksen Søreide Besvart 13. juni 2012 av forsvarsminister Espen Barth Eide

Spørsmål: Svar: «Nasjonal Militærmedisinsk Poliklinikk (NMP) NMP ble etablert i februar 2005 for å ivareta For- er et supplement til sivil helsetjeneste, og skal utgjøre svarspersonellets, inkludert tidligere tjenestegjøren- et lavterskeltilbud for veteraner. Dette er et viktig til- des, helserelaterte behov. NMP er en militær avde- bud for mange. NMP står likevel ikke på Pasientrei- ling som gir et helsetilbud tilpasset Forsvaret, og er sers liste over godkjente behandlingssteder, noe som derfor et supplement til sivil helsetjeneste. Polikli- gjør at den enkelte selv må betale for eventuelle rei- nikken er således ikke en del av den sivile helsetje- se- og overnattingskostnader i forbindelse med kon- nesten. Dette er også årsaken til at NMP ikke er en sultasjoner eller behandling. del av systemet for refusjon gjennom Pasientreiser. Hvorfor er ikke NMP en del av systemet for refu- NMP er et viktig tilbud for Forsvarets personell. sjon gjennom Pasientreiser, og vil statsråden foreta Poliklinikken gir blant annet tilbud til veteraner som seg noe for å endre dagens situasjon?» har fått fysiske eller –psykiske skader, eventuelt med videre henvisning til sivilt helseapparat. I forbindelse med det videre arbeidet med regje- ringens handlingsplan «I tjeneste for Norge» vil også dagens ordninger knyttet til NMP bli vurdert.

SPØRSMÅL NR. 1502

Innlevert 1. juni 2012 av stortingsrepresentant Ine M. Eriksen Søreide Besvart 13. juni 2012 av forsvarsminister Espen Barth Eide

Spørsmål: Hva er innholdet i forslaget om en multinasjonal «Tidsskriftet Jane's Navy International skrev 23. ubåtstyrke, hvem er initiativtakere og eventuelle an- mai at forsvarsministeren skal ha sagt nei til videre dre deltakere, og hvilke vurderinger ligger til grunn utredning av mulig norsk deltakelse i en multinasjo- for regjeringens avgjørelse i saken?» nal ubåtstyrke i Nordsjøen. 14 Dokument nr. 15:11 – 2011–2012

Svar: sjonalt samarbeid både innen operasjoner og kapabi- Min uttalelse om ovennevnte, som er referert i Ja- litetsutvikling. Det er imidlertid lite sannsynlig at ne`s Navy International 23.05.12, var basert på et Norge vil avvikle sin nasjonale ubåtkapasitet i frem- uformelt forslag fra den tidligere tyske forsvarsmi- tiden. Våre ubåter har ikke ensidig fokus på Nordsjø- nisteren Volker Rühe. Hans forslag var at nasjonene en; de opererer også i omkring 2 mill. km2 sjøområde rundt Nordsjøen burde etablere en felles ubåtstyrke. lenger mot nord. En slik styrke finnes ikke i dag, og det foreligger Norge bør også i fremtiden ha en selvstendig heller ikke noen formelle forslag eller initiativ om å ubåtkapasitet, men vil naturligvis søke samarbeid etablere en slik styrke. med nærstående land om anskaffelse og drift av den- Norge støtter opp under NATOs Smart Defence- ne, slik vi har gjort i en rekke andre prosjekter, f. eks. initiativ og arbeidet med å videreutvikle et multina- EPAF-samarbeid om kampfly.

SPØRSMÅL NR. 1503

Innlevert 1. juni 2012 av stortingsrepresentant Gunnar Gundersen Besvart 8. juni 2012 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Spørsmål: nom denne satsingen vil andelen utgifter til åpne og «Sykehus Innlandet (SI) har nylig vedtatt en utadrettede tjenester kunne øke og ressurser bundet langtidsplan som innebærer langt større budsjettkutt opp i døgnplasser kunne reduseres, i første rekke i sy- kehusene. for det psykiske helsevern enn for somatikken. Det Helse Sør-Øst opplyser i sakens anledning at ropes nå varsko om at denne nedprioriteringen av det psykiske helsevern kan få dramatiske konsekvenser. ”…fortsatt utvikling av et godt behandlingstilbud Det opplyses samtidig at SI står fritt i sine prioriterin- innen psykisk helsevern og TSB har høy prioritet i ger. Helse Sør –Øst. Styret i Helse Sør Øst RHF har, i sin sak 061/2010 Regionale utviklingsområder psykisk Mener statsråden at de prioriteringer SI foretar er helsevern, vedtatt at psykisk helsevern er et prioritert i tråd med de gjeldende politiske signaler?» satsingsområde også i årene som kommer. Styresaken innholder detaljerte vedtak som skal underbygge ut- Svar: viklingen for de neste årene. Feltet skal styrkes i tråd med Opptrappingsplanens mål og intensjoner. Det er Gjennom oppdragsdokumentene er det stilt krav gitt følgende overordnede mål for behandlingstilbudet til de regionale helseforetakene om at omstillingen innen psykisk helsevern: innen psykisk helsevern skal videreføres, slik at DPS – Omstillingen innen psykisk helsevern skal vide- blir satt i stand til å ivareta allmennpsykiatriske funk- reføres slik at DPS blir prioritert og satt i stand til sjoner, herunder akuttfunksjoner gjennom døgnet. å ivareta allmennpsykiatriske funksjoner, her- under akuttfunksjoner gjennom døgnet. Omstillingskravet innebærer at DPS må prioriteres. – Pasienter/brukere skal ha et helhetlig tilbud på et Sykehusene skal ivareta oppgaver som bare kan utfø- nivå som best mulig kan tilrettelegge for mest- res på sykehusnivå, dvs. sikkerhetsavdelinger, lukke- ring og et normalt liv, dvs at tilbudet som hoved- de akuttavdelinger og enkelte avgrensede spesial- regel skal gis på kommune- og DPS-nivå. – Sykehusene skal ivareta oppgaver som bare kan funksjoner. Dette er i tråd med føringene i statsbud- utføres på sykehusnivå, dvs sikkerhetsavdelin- sjettet for de senere år. ger, lukkede akuttavdelinger og enkelte avgren- Om lag 80% av utgiftene til psykisk helsevern sede spesialfunksjoner. går til drift av døgnplasser. Gjennom omstillingen av – Psykisk helsevern skal i størst mulig grad være basert på frivillighet. psykisk helsevern og samhandlingsreformen legges det opp til mer utadrettede arbeidsformer, bedre lokal Alle våre helseforetak er gitt i oppdrag å utarbeide beredskap og flere og bedre lokale tjenester generelt. områdeplaner i samarbeid med kommunene i områ- det. Brukere og ansattes representanter skal være de- Noen stikkord er ambulante tjenester, brukerstyrte laktige i arbeidet. Innen psykisk helsevern skal områ- plasser, hjemmebehandling og ikke minst en tydelig deplanarbeidet i alle sykehusområder svare opp førin- vektlegging av samhandling med kommunene. Gjen- ger gitt i styresak 061/2010. Vi er orientert om at Dokument nr. 15:11 – 2011–2012 15

Sykehuset Innlandet HF planlegger å ferdigstille om- ”Det legges til grunn en større vekst i behand- rådeplan for psykisk helsevern i 2013.” lingsaktivitet innen tverrfaglig spesialisert rus og psy- kisk helsevern enn i somatikk. I tråd med intensjonene Helse Sør-Øst bekrefter at Sykehuset Innlandet i opptrappingsplanen videreføres satsingen med en HF i forbindelse med budsjettet for 2013 vil priorite- styrking og modernisering av tjenestene innenfor psy- kisk helsevern og TSB. Omstilling innenfor disse tje- re DPSene i tråd med de nasjonale føringene, og at nestene skal komme pasientene innenfor disse fagom- nye arbeidsformer som ambulante team, brukerstyrte rådene til gode." plasser med mer er satsningsområder. For psykisk helsevern opplyser Helse Sør-Øst Jeg vil gjennom ordinær rapportering følge med RHF at det er gitt følgende oppdrag for 2012 til hel- på utviklingen av tjenestene i Helse Sør-Øst. seforetakene, herunder Sykehuset Innlandet HF:

SPØRSMÅL NR. 1504

Innlevert 1. juni 2012 av stortingsrepresentant Øyvind Håbrekke Besvart 12. juni 2012 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister

Spørsmål: verk og myndighetenes håndtering på forhånd. Det «Regjeringen fraråder norske borgere å inngå av- burde anspore statsråden til å være nøye med å infor- taler med surrogatmødre i utlandet. Departementet mere om frarådingen, ved alle anledninger hvor dette har flere ganger det siste året sendt ut pressemeldin- er naturlig. ger om arbeidet med midlertidig regelverk som skal sikre barn født av surrogatmødre som allerede er i Svar: Norge. Jeg orienterer om at departementet gir informa- Hvorfor bruker ikke statsråden anledningen til å sjon om surrogati på sine hjemmesider. Her er dilem- informere om dette rådet når hun informerer om mid- maer og juridiske problemstillinger knyttet til surro- lertidig regelverk for å sikre barn som er i Norge?» gati presentert, og det fremheves blant annet at egg- donasjon/surrogati ikke er tillatt i Norge. Risikoen BEGRUNNELSE: ved å benytte surrogati i utlandet er også beskrevet Regjeringen fraråder norske borgere å inngå av- her. Videre frarådes norske borgere å inngå avtaler taler med surrogatmødre i utlandet. Statsråden arbei- med surrogatmødre i utlandet på hjemmesidene til et der nå med midlertidig regelverk som skal sikre barn utvalg norske utenriksstasjoner der surrogati er en født etter slike avtaler og som allerede er i Norge. aktuell problemstilling. Jeg legger til at det også er Dette er et viktig arbeid. Forskrift om anerkjennelse sendt informasjon fra norske myndigheter om norsk av farskap er akkurat vedtatt og forslag om midlerti- lovgivning til et utvalg utenlandske infertilitetskli- dig lov er på høring. Det antas at grunnen til at disse nikker. Det er riktig at det i den senere tids presse- utformes som midlertidige er at man ønsker å sikre meldinger om de midlertidige ordningene for barn i barna som allerede er i Norge, mens man i størst mu- Norge født av surrogatmor i utlandet, ikke er gitt lig grad ønsker å begrense tilsvarende situasjoner i noen generell fraråding til norske borgere om å inngå fremtiden. Det vises til pressemeldinger fra departe- avtale om surrogati i utlandet. Dette har sammenheng mentet 30.mars og 24.mai. Når man på en slik bak- med at formålet med de midlertidige ordningene er å grunn kunngjør regelverk som er midlertidig, ville sikre at barna som allerede befinner seg i Norge får det være en svært god anledning til å minne om det etablert nødvendige juridiske bånd til i hvert fall én klare rådet som norske myndigheter har gitt. Flere av av sine omsorgspersoner. Jeg utelukker imidlertid de vanskelige situasjoner voksne og barn har kommet ikke at det i framtidige pressemeldinger kan være ak- i etter bruk av surrogatmor i utlandet, skyldes at man tuelt å fraråde norske borgere å inngå avtaler om sur- ikke har skaffet seg tilstrekkelig informasjon om lov- rogati i utlandet dersom det er hensiktsmessig. 16 Dokument nr. 15:11 – 2011–2012

SPØRSMÅL NR. 1505

Innlevert 1. juni 2012 av stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen Besvart 8. juni 2012 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Spørsmål: Spaulding Group kontrollerer at Norges Bank Inves- «Oljefondets avkastning kan beregnes på mange tment Management (NBIM) tilfredsstiller kravene måter, avhengig av valuta, inflasjonsjustering etc. som GIPS stiller. For ordens skyld ønsker jeg derfor å vite hva fi- Hvis man ved inngangen til 1998 hadde spart 100 nansdepartementet beregning er på følgende: dersom kroner i SPU ville dette beløpet ha vokst til 173,06 man i henholdsvis 1998 og 2002 hadde spart 100 kro- kroner ved utgangen av 2011, etter at kostnadene ved ner (nominelt) i oljefondet, hvor mange kroner (no- forvaltningen er trukket fra. Som årlig avkastning i minelt) ville man da hatt i 2012, og hvordan ville det- prosent ville dette blitt presentert som 4,00 pst. etter te blitt presentert i årlig avkastning i prosent, samt i fradrag for forvaltningskostnader. En indeks som en indeks hvor innskuddsår var "100"?» startet på 100 ved inngangen til 1998 ville ha økt til 173,06 ved utgangen av 2011, nøyaktig det samme BEGRUNNELSE: som kronebeløpet. Uten fratrekk for forvaltnings- kostnader ville tallene vært henholdsvis 175,33 kro- Dersom finansdepartementet mener kroner ikke ner, 4,09 pst. og et indeksnivå på 175,33. er dekkende for beregningen kan man supplere med Dersom innskuddet ble foretatt ved inngangen til et tilsvarende regnestykke hvor kronene veksles inn i 2002 ville beløpet ha vokst til 126,27 kroner ved ut- en representativ valutasamling. gangen av 2011, etter at kostnadene ved forvaltnin- gen er trukket fra. Årlig avkastning i prosent ville Svar: vært 2,36 pst. etter fradrag for forvaltningskostnader, Ifølge mandatet for forvaltningen av Statens pen- og indeksnivået ville vært 126,27. Før fratrekk for sjonsfond utland (SPU) skal avkastningsberegninge- forvaltningskostnader ville tallene vært henholdsvis ne for fondet utarbeides i samsvar med metodikken i 127,55 kroner, 2,46 pst. og et indeksnivå på 127,55. Global Investment Performance Standards (GIPS). I beregningene over er tilførslene til fondet holdt Dette er en internasjonal standard for beregning og utenom. Investering av ny kapital medfører transak- presentasjon av avkastningstall for fondsforvaltere. sjonskostnader. Uten tilførslene ville kostnadene Norges Bank har laget en egen GIPS-rapport som er vært noe lavere, og avkastningen i beregningen over tilgjengelig på nettsidene til banken. Selskapet The noe høyere.

SPØRSMÅL NR. 1506

Innlevert 1. juni 2012 av stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen Besvart 15. juni 2012 av samferdselsminister

Spørsmål: Svar: «Kostnadene for vei og jernbaneutbygging øker Firefelts motorveg kraftig. Samtidig avviker tallene fra Statens vegvesen Kostnadene per løpemeter for firefelts motorveg og SSB noe, slik at det er vanskelig å få inntrykk over vil variere sterkt avhengig av en rekke forhold, for hvilke tall som best beskriver kostnadsveksten. eksempel topografi, grunnforhold, nærhet til bebyg- Kan statsråden gi en oversikt over departemen- gelse m.m. Det er derfor knyttet stor usikkerhet til en tets tall for prisnivå, hvor det fremkommer hva prisen slik sammenlikning. Oppgitte kostnadstall må følge- pr km for standard 4 felt motorvei og pr km standard lig kun ses på som et regneeksempel. En større kost- jernbane var i 1998, 2002 og 2012 i nominelle kroner nadsanalyse utført av NTNU viser imidlertid en kost- og i reelle kroner, samt presentert som en indeks hvor nadsutvikling som ikke er særlig forskjellig fra det år 1998 settes til "100"?» Dokument nr. 15:11 – 2011–2012 17 som framgår av Statens vegvesens årlige kostnadsa- Det er mange årsaker til dette, blant annet økte krav nalyser. til geometrisk standard, teknisk kvalitet, sikkerhet, Tabellen under viser Statens vegvesens gjennom- ytre miljø og HMS. snittstall for noenlunde sammenlignbare prosjekter i 1998, 2002 og 2012, i nominelle kroner og omregnet Pr. kilometer jernbane til 2012-prisnivå. Tallene er regnet om fra nominelle Kostnadene for bygging av en dobbeltsporet kroner til 2012-prisnivå med Statistisk Sentralbyrås jernbane vil avhenge av mange faktorer som omfatter kostnadsindeks for veganlegg t.o.m. 2011 og Finans- bl.a. topografiske, geologiske og geotekniske for- departementets budsjettindeks fra 2011 til 2012. Sta- hold. Om en bane bygges i bebygd eller ubebygde tistisk Sentralbyrås kostnadsindeks for veganlegg er områder og hastighetsstand har stor betydning for basert på innsatsfaktorer som lønn, maskinkostnader, kostnadene. Kostnader for jernbaneprosjekter som materialer, drivstoff m.m. Settes 1998 til «100», blir Jernbaneverket i dag har under utredning og planleg- indeksen for 2002 på 113,7. For 2012 er foreløpig in- ging ligger mellom 200 og 600 mill. kr pr. km. bane deks på 171,3 (basert på byråets indekser t.o.m. 2011 i 2011-kr. For eksempel viser konseptvalgutrednin- og Finansdepartementets budsjettindeks på 2,3 pst. gen for bygging av dobbeltspor i IC-strekningene, in- fra 2011 til 2012). kludert stasjoner, et kostnadsintervall på 310 – 556 Indeks ifaste mill. kr pr km bane. I motsetning til veganlegg har Pris per priser Statistisk Sentralbyrå ikke utarbeidet en egen kost- År løpemeter 1998=100 nadsindeks for jernbaneanlegg. I mangel av en egen Nominelle kr 2012-prisnivå indeks bruker derfor Jernbaneverket Statistisk Sen- 1998 70 000 120 000 100 tralbyrås indeks for veganlegg selv om den ikke gir et helt korrekt bilde av kostnadsutviklingen for jernba- 2002 90 000 135 000 113 neanlegg. Ved en evt. prisomregning fra dagens kost- 2012 170 000 170 000 142 nadsnivå (2012) til hhv. 2002 og 1998 for de forskjel- lige typer jernbaneanlegg, må en i tilfelle bruke sam- Regneeksemplet viser en kostnadsøkning i faste me indekser/budsjettindeks for 2011-12 som er brukt kroner på i størrelsesorden 40 pst. fra 1998 til 2012. i tabellen over ved prisomregning av veganlegg.

SPØRSMÅL NR. 1507

Innlevert 1. juni 2012 av stortingsrepresentant Trine Skei Grande Besvart 15. juni 2012 av olje- og energiminister

Spørsmål: piloten er planlagt å være i produksjon i løpet av an- «Mener statsråden at Gassnovas og Climits man- dre halvår 2013. EnPro er klar for bygging av et in- dat inkluderer støtte til pilotprosjekter som bygges dustrielt pilotanlegg på Kollsnes og skal etter avtale med BKK Produksjon bruke CO2 fra BKKs kogenan- for å utprøve ny teknologi basert på binding av CO2 fra industriutslipp i salgbare produkter (CCU) og der legg, for å produsere soda til markedet CLIMIT-programmets virksomhet med støtte til den samlede energi- og CO2-reduksjon er betydelig relatert til tilsvarende produkter, og vil statsråden ta prosjekter innen kraftproduksjon med CO2-håndte- et initiativ til å forandre mandatet til Gassnova og ring er godkjent og notifisert som en tilskuddsord- Climit om statsråden mener at dagens mandat ikke er ning innenfor EØS-regelverket. I dag faller ikke den- dekkende slik at prosjekter som EnPro vil være søk- ne type prosjekter under Climit sitt mandat, og er så- nadsberettiget til Climit?» gar ikke støtteberettiget, selv om mandatet til Climit ble utvidet til å gjelde industriutslipp i 2010. BEGRUNNELSE: EnPro er et industriprosjekt som bruker en kar- Svar: bonfangstteknologi som fanger CO2 fra kilder som CLIMIT-programmets målsetting er å akselerere eksosgass ved hjelp av saltvann og produserer stabile kommersialisering av CO2-håndtering gjennom øko- mineralske produkter i prosessen. Den industrielle nomisk stimulering av forskning, utvikling og de- 18 Dokument nr. 15:11 – 2011–2012

monstrasjon. Det gis støtte til prosjekter innenfor tere potensial for langtidslagring av CO2 fra industri- CO2- fangst fra kraftproduksjon og industri, transport utslipp, for eksempel i form av stabile mineralske og langtidslagring av CO2, og andre relevante tekno- produkter, ikke kan få støtte fra CLIMIT. logielementer i CO2-kjeden. Søknader til CLIMIT skal vurderes både etter CLIMIT har anledning til å støtte, og har støttet, faglig kvalitet, og andre aspekter som prosjektplan, prosjekter som defineres som CCU. Dersom det kan kostnadsplan og finansieringsplan. Etter grundig dokumenteres at teknologien som utvikles kan bidra evaluering i Forskningsrådet eller Gassnova går søk- til at CO2 fanges og langtidslagres, kan prosjektet nader videre til endelig vurdering og beslutning om være støtteberettiget innenfor CLIMIT. Det stilles tilsagn eller avslag i CLIMITs programstyre. Pro- særlige krav til at omsøkte prosjekters totale vir- gramstyret er oppnevnt av Olje- og energideparte- kningsgrad er grundig gjennomgått og dokumentert mentet, og består av representanter med høy kompe- før eventuell tildeling av støtte kan =deres. Det med- tanse innenfor CCS, og representerer både industri fører ikke riktighet at et prosjekt som kan dokumen- og forskningsmiljø.

SPØRSMÅL NR. 1508

Innlevert 1. juni 2012 av stortingsrepresentant Trine Skei Grande Besvart 13. juni 2012 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Inga Marte Thorkildsen

Spørsmål: Bufetat har ifølge barnevernloven ikke plikt til å «På hvilken måte vil statsråden bidra til at stiftel- etablere og drifte sentre for foreldre og barn. Regio- sen Vilde og andre ideelle organisasjoner på barne- nene har derimot plikt til å bistå barneverntjenesten i vernfeltet fortsatt kan få tilskudd via Bufetat?» kommunene ved plassering i sentre for foreldre og barn. Bistandsplikten gjelder uavhengig av om Bufe- BEGRUNNELSE: tat har betalingsansvar for oppholdet eller ikke. Dette innebærer at Bufetat skal formidle plasser i private Stiftelsen Vilde, er et foreldre- og barnesenter i og kommunale sentre for foreldre og barn dersom det Horten, organisert som en ideell stiftelse som tar imot ikke er kapasitet i statlige sentre for foreldre og barn. gravide som trenger oppfølging under graviditeten Kommunene står selv fritt til å betale for oppholdet i og familier med barn i alderen null til seks år som sin helhet dersom det ikke anses som nødvendig å trenger hjelp. Representanten er kjent med at statsrå- foreta utredning utenfor hjemmet. den har hatt et engasjement for å sikre og bevare det- Det fremgår av ansvars- og betalingsrundskrivet te, og liknende tilbud. Likevel ønsker Bufetat (Barne- at dersom regionen, etter en konkret vurdering av be- , ungdoms- og familieetaten) region sør å kutte kjøp hov, finner at det er nødvendig med utredning i senter av plasser ved Stiftelsen Vildes foreldre- og barne- for foreldre og barn, skal regionen dekke utgifter ut- senter i Horten, med den begrunnelse at det tilbudet over kommunenes egenandel. I dette ligger det ikke som tidligere ble regnet som behandling nå regnes at stiftelser og ideelle organisasjoner på barnevern- som utredning. Flere kommuner ønsker å bruke tilbu- feltet mottar tilskudd via Bufetat. Dette har de ikke det, men senteret må nå nedbemanne og har en usik- fått tidligere. Det er likevel ingenting i veien for at ker fremtid i møte. det statlige regionale barnevernet kjøper tjenester fra disse tilbyderne dersom Bufetat vurderer det dit hen Svar: at det er et behov for det. Stiftelsen Vilde besitter viktig spesialkompetan- Når en kommune søker om tiltak i et senter for se om barn og familier som er sårbare og trenger foreldre og barn, hender det at de ber om et bestemt hjelp og bistand. Barne-, ungdoms- og familieetatens tiltak. Bufetat må likevel vurdere i hver enkelt sak (Bufetat) region sør anerkjenner denne faglige kom- hvilket tiltak som skal tilbys. Tiltakene blir ikke in- petansen og ønsker derfor et nært faglig samarbeid formert om at en kommune har søkt om plass i denne med Stiftelsen Vilde. Regionen har formidlet til le- konkrete institusjonen, før man tenker at det er dette delsen ved Vilde at de ønsker å fortsatt benytte Vil- tiltaket som faglig er det beste for barnet. Dersom det des spesialkompetanse på denne gruppen. etter en nærmere vurdering ser ut til at for eksempel Dokument nr. 15:11 – 2011–2012 19 stiftelsen Vilde kan ha det beste faglige tilbudet, blir foreldre og barn i en særskilt sårbar situasjon Det er stiftelsen kontaktet. viktig å ta vare på den kompetansen som ideelle stif- I tillegg nr. 12 til tildelingsbrevet for 2011, datert telser og private aktører besitter. Jeg ser derfor behov 24. oktober 2011, presiserer Barne-, likestillings- og for en helhetlig gjennomgang av tilbudet til denne inkluderingsdepartementet overfor Barne-, ung- målgruppen. Jeg vil komme tilbake til dette i en egen doms- og familiedirektoratet (Bufdir) at ”Bufetat meldingsdel som vil tas inn i en lovproposisjon om ikke skal endre praksis for kjøp av plasser ved sentre barnevernet. Denne tar jeg sikte på å legge frem i for foreldre og barn”. Samtidig er det viktig å utnytte 2013. kapasiteten i etablerte statlige tiltak, og Bufdir har Private aktører og ideelle organisasjoner er et presisert at regionene først skal utnytte kapasiteten i nødvendig supplement til det statlige tiltaksappara- egne tiltak. tet. Statlig barnevern skal derfor ha et godt samarbeid Stortingsrepresentanten nevner konkret region med private aktører. Jeg er kjent med at noen private sør sin bruk av stiftelsen Vilde. Region sør har i sitt og ideelle aktører opplever avtalevilkårene med sta- budsjett for 2012 lagt inn en forutsetning om kjøp av ten som utfordrende, dette særlig med tanke på forut- fem plasser ved Vilde, ut fra et estimat om at regio- sigbarhet i det statlige barnevernets kjøp av private nen selv har seks plasser til utredning. Erfaringen fra plasser. Det er derfor iverksatt et arbeid med å evalu- tidligere år har vist et behov for totalt 11 plasser, slik ere avtalestrukturene for det statlige barnevernets at dette forutsettes totalt sett å dekke behovet i region kjøp av private plasser. Dette for å avklare om det sør. I tillegg har de statlige sentrene et betydelig til- kan gjøres noen grep som kan sikre mer forutsigbar- bud om behandling i familiens eget hjem. Stiftelsen het for private og ideelle aktører. Vilde og andre foreldre- og barnsentre gir et tilbud til

SPØRSMÅL NR. 1509

Innlevert 1. juni 2012 av stortingsrepresentant Borghild Tenden Besvart 11. juni 2012 av samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa

Spørsmål: tens mening økt trafikkgrunnlaget vesentlig. «Mener statsråden at Jernbaneverket og Jernban- etilsynet bruker riktige kritterier når de vurderer ned- Svar: leggelse av en rekke stasjoner?» Jernbaneverket sendte 3. mai i år rapporten ”Jern- banens stasjonsstruktur 2012” på høring med hø- BEGRUNNELSE: ringsfrist 15. juni. Kommuner og fylkeskommuner Det er foreslått nedleggelse av en rekke stasjoner. som ønsker å samordne sine uttalelser med høringen Representanten har særlig merket seg engasjementet av planforslaget for Nasjonal transportplan 2014- på Bergensbanen, Spikkestadbanen og Østfoldbanen 2023 har forlenget frist til 29. juni. for å bevare stasjonene. Flere av stasjons- og stoppe- Det er etatens faglige vurdering som er grunnla- stedsnedleggelsene begrunnes kun av sikkerhetshen- get for de kriterier Jernbaneverket bruker i rapporten. syn og plattformlengde, en utfordring som kunne Etter at høringsrunden er avsluttet vil Jernbanever- blitt løst med manuell åpning og lukking av dører på kets gi sine endelige faglige anbefalinger til Samferd- disse stasjonene. Andre begrunnes med dårlig passa- selsdepartementet. Når jeg har mottatt anbefalingene, sjergrunnlag, men anlegging av parkeringsplasser, vil jeg ta stilling til disse. noe endring i adkomst etc. kunne etter representan- 20 Dokument nr. 15:11 – 2011–2012

SPØRSMÅL NR. 1510

Innlevert 1. juni 2012 av stortingsrepresentant Bård Hoksrud Besvart 8. juni 2012 av arbeidsminister Hanne Inger Bjurstrøm

Spørsmål: Svar: «Mange er glade i naturen og det å kunne komme Spørsmålet dreier seg om hva som defineres som ut i naturen er en viktig del av livskvaliteten, også for ”dagligliv” i folketrygdloven kapittel 10. Som repre- mange som har funksjonshemminger er det å komme sentanten Hoksrud viser til, ble dette spørsmålet be- ut i naturen også en viktig del av livskvaliteten. Men handlet av Stortinget i forbindelse med behandlingen NAV mener at det å komme ut i naturen er en fritids- av Ot.prp. nr. 10 (2003–2004). syssel og derfor vil man ikke gi støtte til bl.a. terreng- Det overordnete målet med dagens stønadsord- kjøretøy. ning er å gi like muligheter for alle – også for perso- Vil statsråden se på regelverket på nytt, og er ikke ner med nedsatt funksjonsevne. Som det framgår av statsråden enig i at det er på tide å sørge for at også den nevnte proposisjonen som Stortinget sluttet seg personer med nedsatt funksjonsevne får støtte til hjel- til i 2003, er stønad til tiltak i dagliglivet avgrenset pemidler slik at de kan komme seg ut i naturen?» mot rekreasjon, fritidsinteresser, trening med videre. Det er imidlertid slik at dersom eksempelvis fritids- BEGRUNNELSE: aktivitetene har et så stort omfang at det må anses For mange er det å kunne komme seg ut i naturen som en del av dagliglivets aktiviteter, kan stønad i svært viktig og betyr mye for livskvaliteten til den spesielle tilfeller allikevel tilstås. Det kan også gis enkelte. Det er det for mange som har nedsatt funk- stønad til ulike hjelpemidler til barn og unge under 26 sjonsevne også. Men for en del er det ikke mulig å år til disse formålene, slik at det per i dag gis noe stø- komme seg ut i naturen uten at man har hjelpemidler nad også til fritidsaktiviteter. Det betyr at det i visse som f.eks. et terrengkjøretøy. Men på grunn av gjel- tilfeller vil kunne gis stønad til terrengkjøretøy, som dende forskrifter opplever man både at det er ulik praksis og at mange NAV kontorer velger å avslå og representanten viser til som et eksempel. viser til Ot.prp. nr 10 fra 2003-2004. Verden har jo Selv om det er et overordnet mål at alle skal kun- gått videre siden 2003/2004 så det burde være på høy ne få delta på aktiviteter uavhengig av funksjonsnivå, tid å vurdere denne saken på nytt. Jeg håper derfor at har en slik utvidelse som representanten ønsker en statsråden og regjeringen vil se at dagens praksis er betydelig budsjettmessig effekt. Dette må prioriteres urimelig og at man vil gjøre endringer som sikrer at mot andre gode formål, og per i dag har ikke regjerin- også personer som har nedsatt funksjonsevne gis mu- gen funnet det riktig å foreslå en slik utvidelse. ligheten til å kunne være ute i naturen på lik linje med alle andre i samfunnet.

SPØRSMÅL NR. 1511

Innlevert 1. juni 2012 av stortingsrepresentant Bård Hoksrud Besvart 8. juni 2012 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Spørsmål: Hvilke kriterier legges til grunn for at et samferd- «Vei- og jernbaneprosjekter som overstiger 750 selsprosjekt skal få slippe henholdsvis KS1 og millioner kroner skal gjennomgå en uavhengig ek- KS2?» stern analyse der man kvalitetssikrer prosjektet. I fi- nansministerens svar på skriftlige spørsmål Doku- Svar: ment nr. 15:558 (2011-2012) kommer det frem at re- Siden 2000 har statlige investeringsprosjekter gjeringen åpner for unntak fra ordningen med ekstern med anslått kostnad over 500 mill. kroner vært un- kvalitetssikring i særskilte tilfeller. dergitt særskilt kvalitetssikring av kostnadsoverslag Dokument nr. 15:11 – 2011–2012 21 og styringsunderlag (KS2). I 2005 ble ordningen ut- – Prosjekt som i hovedsak er utbedring av eksiste- videt til også å omfatte konseptvalget (KS1). Kvali- rende veg. tetssikringen utføres av private virksomheter som har – Prosjekt med planlagt oppstart i inneværende inngått rammeavtale med Finansdepartementet. planperiode (2006-2009) blir fritatt fra KS1 selv Ved innføringen av KS1 i 2005 ble det lagt til ved forsinket oppstart. grunn en gradvis implementering av KS1-ordningen. I St.meld. nr. 16 (2008-2009) Nasjonal transportplan Gjeldende rammeavtale om ekstern kvalitetssik- 2010-2019 er det redegjort nærmere for ekstern kva- ring ble inngått 4. mars 2011. Avtalen viderefører litetssikring, jf. bl.a. punkt 2.2.2. I meldingen fram- ordningen med KS1 og KS2 med noen endringer og går det at fritak fra KS1 har vært basert på følgende presiseringer. Terskelverdien på 500 mill. kroner, kriterier: som hadde stått uendret siden 2000, ble økt til 750 mill. kroner. Det kan gis unntak fra KS1 for prosjek- – Prosjekt der det etter plan- og bygningsloven ter som ikke har vesentlige konseptuelle sider, og fra foreligger vedtatt kommune(del)plan og eventu- KS2 for prosjekter der risikoen antas å være liten. Jeg elt reguleringsplan eller der planprosessen er viser for øvrig til nærmere redegjørelse for ordningen kommet langt slik at planvedtak snart er i vente. med KS1 og KS2 og gjeldende rammeavtale om ek- – Prosjekt som har vært behandlet i Stortinget gjen- stern kvalitetssikring i Prop. 1 S (2011-2012) for Fi- nom stortingsproposisjon eller NTP 2006-2015 nansdepartementet. og der vedtak forutsetter videre utredning og planlegging med sikte på bygging.

SPØRSMÅL NR. 1512

Innlevert 4. juni 2012 av stortingsrepresentant Harald T. Nesvik Besvart 11. juni 2012 av samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa

Spørsmål: Vegdirektoratet ga avslag på søknaden 20.mai «Vil statsråden se til at saken vedrørende dispen- 2011. sasjon for Løken Transport AS får en raskere progre- Løken Transport klaget over vedtaket 17. juni sjon og med et positivt resultat, slik at foretaket igjen 2011. Saken ble oversendt fra Vegdirektoratet til får forutsigbare rammevilkår for virksomheten?» Samferdselsdepartementet 12. mars 2012, dvs. først etter nærmere 9 måneder etter at vedtaket ble påkla- BEGRUNNELSE: get. Saken har siden ligget til behandling i departe- mentet. Løken Transport AS har siden sommeren 1988 Lokale myndigheter har i sin uttale til saken stilt hatt dispensasjon i forbindelse med transport av kalk- seg positiv til en forlengelse av dispensasjonen for stein. I perioden 1988 til 2008 har grensen for dispen- Løken Transport AS. sasjon for totalvekt økt fra 66 tonn til 70 tonn. Høsten 2008 søkte bedriften om forlenget dispensasjon frem til 2012. Statens vegvesen avslo søknaden. Svar: Imidlertid ble det med bakgrunn i Forskrift 25. Jeg kan bekrefte at Samferdselsdepartementet januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy, gitt med har til behandling en klage fra Løken Transport AS hjemmel i Lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk over Vegdirektoratets vedtak om å avslå forlenget (vegtrafikkloven)vist til kapittel 5 i forskriften. Da dispensasjon fra vektbestemmelser i forskrift om saken gjelder generelt unntak fra bestemmelsene i bruk av kjøretøy. Behandlingen av klagen, både i di- forskriften og ikke dispensasjon i enkelttilfelle, er det rektoratet og i departementet, har tatt noe tid. Dette Vegdirektoratet som skal behandle søknadene i før- skyldes i stor grad at klagen inngår i et større saks- ste instans, med klageadgang til departementet. Det kompleks som involverer flere selskaper, og med uli- ble på bakgrunn av dette åpnet for mulighet for ny be- ke problemstillinger som nå blir vurdert. Selskapet handling av søknaden. har imidlertid hele tiden kunnet benytte sine vogntog 22 Dokument nr. 15:11 – 2011–2012 i tråd med den sist gitte dispensasjonen. Denne dis- Jeg kan opplyse at klagesaken vil bli ferdigbe- pensasjonen gjelder inntil departementet har behand- handlet før sommeren. let klagen.

SPØRSMÅL NR. 1513

Innlevert 4. juni 2012 av stortingsrepresentant Trine Skei Grande Besvart 8. juni 2012 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Spørsmål: år å kutte et beløp som trolig er tilsvarende den øk- «Kan statsråden opplyse hvor mye penger Opp- ningen som de to fylkene Oppland og Hedmark har land og Hedmark ble tilført gjennom opptrappings- fått tilført gjennom Stortingets opptrappingsplan for planen for psykisk helsevern i perioden 1998-2008 psykisk helsevern fra 1998-2008. og er det en føring fra helse- og omsorgsministeren at psykisk helsevern skal bygges ned igjen til et nivå før Svar: opptrappingsplanen for psykisk helsevern i 1998?» Helse Sør-Øst RHF opplyser at Sykehuset Inn- landet HF i alt mottok 184,5 mill. kr. i opptrappings- BEGRUNNELSE: midler til psykisk helsevern i perioden 1998 – 2008. I Stortingsmelding 25 fra 1997 erkjente en at det De statlige føringene til de regionale helseforeta- psykiske helsevernet var blitt forsømt gjennom flere kene bygger på signalene som er gitt i de årlige stats- tiår på bekostning av andre samfunnsområder. De budsjettene. Gjennom oppdragsdokumentene er det økonomiske rammene var for små, det var stor man- stilt krav til de regionale helseforetakene om at om- gel på fagfolk, det var lite sammenheng i behand- stillingen innen psykisk helsevern skal videreføres, lingstilbudene og ventetiden var altfor lang. slik at DPS blir satt i stand til å ivareta allmennpsyki- atriske funksjoner, herunder akuttfunksjoner gjen- Stortinget vedtok derfor Opptrappingsplanen for nom døgnet. Omstillingskravet innebærer at DPS må psykisk helse som skulle gå fra 1998 til 2008 og som prioriteres. Sykehusene skal ivareta oppgaver som innebar en stor oppgradering av tilbudene til mennes- bare kan utføres på sykehusnivå, dvs. sikkerhetsav- ker med psykiske lidelser både innenfor spesialist- delinger, lukkede akuttavdelinger og enkelte avgren- helsetjenesten og i kommunene. sede spesialfunksjoner. I Sykehuset Innlandet (Oppland og Hedmark fyl- Om lag 80 % av utgiftene til psykisk helsevern ker) har en gjennom opptrappingsperioden systema- går til drift av døgnplasser. Gjennom omstillingen av tisk bygget opp bedre tilbud til en rekke pasientgrup- psykisk helsevern og samhandlingsreformen legges per. Det er for eksempel om lag dobbelt så mange det opp til mer utadrettede arbeidsformer, bedre lokal barn som får hjelp i dag som for 10 år siden. For beredskap og flere og bedre lokale tjenester generelt. voksne er det en økning på mer enn 50 prosent i antall Noen stikkord er ambulante tjenester, brukerstyrte som får behandling. En har rekruttert og utdannet en plasser, hjemmebehandling og ikke minst en tydelig rekke kompetente fagpersoner innenfor mange ulike vektlegging av samhandling med kommunene. Gjen- profesjoner, forskningsaktiviteten har økt til dels be- nom denne satsingen vil andelen utgifter til åpne og tydelig og har bidratt til en generell kompetansehe- utadrettede tjenester kunne øke og ressurser bundet ving innenfor psykisk helsevern i området. opp i døgnplasser kunne reduseres, i første rekke i sy- Styret i Sykehuset Innlandet behandler i disse da- kehusene. ger budsjett for 2013 og økonomisk langtidsplan for Helse Sør-Øst opplyser i sakens anledning at 2013-2016. Der pålegges psykisk helsevern å ta ned drift for 30 millioner i 2013 og å redusere driften ”…fortsatt utvikling av et godt behandlingstilbud innen psykisk helsevern med til sammen 157 millio- innen psykisk helsevern og TSB har høy prioritet i ner i løpet av de kommende tre år. Resultatet vil være Helse Sør –Øst. Styret i Helse Sør Øst RHF har, i sin sak 061/2010 Regionale utviklingsområder psykisk at tilbud må legges ned, færre får hjelp og at venteti- helsevern, vedtatt at psykisk helsevern er et prioritert dene øker. satsingsområde også i årene som kommer. Styresaken Sykehuset Innlandet planlegger de kommende tre innholder detaljerte vedtak som skal underbygge ut- Dokument nr. 15:11 – 2011–2012 23 viklingen for de neste årene. Feltet skal styrkes i tråd Sykehuset Innlandet HF planlegger å ferdigstille om- med Opptrappingsplanens mål og intensjoner. Det er rådeplan for psykisk helsevern i 2013.” gitt følgende overordnede mål for behandlingstilbudet innen psykisk helsevern: Helse Sør-Øst RHF bekrefter at Sykehuset Inn- – Omstillingen innen psykisk helsevern skal vide- landet HF i forbindelse med budsjettet for 2013 vil reføres slik at DPS blir prioritert og satt i stand til prioritere DPSene i tråd med de nasjonale føringene, å ivareta allmennpsykiatriske funksjoner, her- og at nye arbeidsformer som ambulante team og bru- under akuttfunksjoner gjennom døgnet. kerstyrte plasser med mer er satsningsområder. – Pasienter/brukere skal ha et helhetlig tilbud på et nivå som best mulig kan tilrettelegge for mest- Innen psykisk helsevern opplyser Helse Sør-Øst ring og et normalt liv, dvs at tilbudet som hoved- RHF at det er gitt følgende oppdrag for 2012 til hel- regel skal gis på kommune- og DPS-nivå. seforetakene, herunder Sykehuset Innlandet HF: – Sykehusene skal ivareta oppgaver som bare kan utføres på sykehusnivå, dvs sikkerhetsavdelin- ”Det legges til grunn en større vekst i behand- ger, lukkede akuttavdelinger og enkelte avgren- lingsaktivitet innen tverrfaglig spesialisert rus og psy- sede spesialfunksjoner. kisk helsevern enn i somatikk. I tråd med intensjonene – Psykisk helsevern skal i størst mulig grad være i opptrappingsplanen videreføres satsingen med en basert på frivillighet. styrking og modernisering av tjenestene innenfor psy- Alle våre helseforetak er gitt i oppdrag å utarbeide kisk helsevern og TSB. Omstilling innenfor disse tje- områdeplaner i samarbeid med kommunene i områ- nestene skal komme pasientene innenfor disse fagom- det. Brukere og ansattes representanter skal være de- rådene til gode." laktige i arbeidet. Innen psykisk helsevern skal områ- deplanarbeidet i alle sykehusområder svare opp førin- Jeg vil gjennom ordinær rapportering følge med ger gitt i styresak061/2010. Vi er orientert om at på utviklingen av tjenestene i Helse Sør-Øst.

SPØRSMÅL NR. 1514

Innlevert 4. juni 2012 av stortingsrepresentant Mette Hanekamhaug Besvart 15. juni 2012 av kunnskapsminister

Spørsmål: med nå ut av videregående skole uten gyldig vitne- «I forbindelse med årets streik opplevde flere av- mål, da en eller flere standpunktkarakterer mangler. gangselever i den videregående skolen at standpunkt- Det at elevene ikke har gyldig vitnemål gjør at de karakter ikke ble satt. Dette fordi streiken ble tatt ut blir forhindret i å søke høyere utdanning til høsten. før alle lærerne fikk anledning til å sette karakter. Si- De elevene som dermed hadde planer om videre stu- den eksamensavvikling også ble stanset står nå flere dieløp blir således forhindret i å begynne på dette til av disse elevene uten vitnemål og kan således ikke planlagt tid. Dette gjør at kanskje flere av elevene må søke videre utdanning til høsten. utsette studieplanene et helt år, noe som må sies å Kommer statsråden til å foreta seg noe for å legge være sterkt beklagelig da dette kommer av hendelser til rette for at disse elevene kan fortsette på planlagt utenfor deres kontroll. Videre kan dette bidra til å studieløp til høsten?» svekke studielysten til flere av disse. Det må i slike tilfeller være mulig å etablere en BEGRUNNELSE: praksis som gjør at elevene ikke blir skadelidende av streik blant lærerne. I forbindelse med årets streik opplevde flere av- gangselever i den videregående skolen og ikke å få karakter i ett eller flere fag. Tidligere år har streiken Svar: gått ut over eksamensavviklingen. I de tilfeller hvor Elever som har fullført videregående skole få vit- streik har hindret elever i å gå opp i eksamen har dette nemål som dokumentasjon på elevenes studiekompe- blitt løst med at det er standpunktkarakteren som er tanse. For å få vitnemål er det krav om at alle fag og gjeldende for faget. Dessverre ser en i år at flere elev- eksamener skal være bestått, jf. forskrift til opplæ- er har opplevd og heller ikke få standpunktkarakterer ringslova § 3-42 og forskrift til privatskolelova § 3- da avviklingen av streik skjedde på en slik tidspunkt 41. Det er læreplanverket som regulerer hvilke eksa- at disse ikke ble satt i forkant. Disse elevene går der- mener elevene må avlegge. 24 Dokument nr. 15:11 – 2011–2012

En del elever fikk ikke avlagt de nødvendige ek- ken er nå over og fellessensuren i videregående er 21. samener på grunn av streiken. Det ville være urimelig og 22. juni. Det burde derfor være tilstrekkelig tid for om elever i videregående opplæring som ikke fikk skolene til å fastsette standpunktkarakterer for eleve- avlagt eksamen på grunn av streiken ikke skulle få vi- ne innen denne fristen. temål. Kunnskapsdepartementet fastsatte derfor end- Standpunkt i fag det skal avlegges lokalt gitt ek- ring i forskrift til opplæringsloven og privatskolelo- samen i, skal settes senest dagen før skolen gjennom- ven den 5. juni. De nye bestemmelsene gir disse elev- fører den første lokale eksamen. Lokalt gitte eksame- ene dispensasjon fra kravene til eksamen, jf. forskrift ner innebærer at standpunkt skulle vært satt før strei- til opplæringslova § 23-4 og forskrift til privatskole- ken startet. I fag det ikke skal gjennomføres eksamen lova § 3-38b. i kan standpunktkarakteren settes helt frem til skole- Elevenes standpunktkarakter i fag de skal ha iht. slutt. læreplanverket må også føres på vitnemålet. Etter Jeg er glad for at elevene som har fullført videre- forskrift til opplæringsloven § 3-18 tredje ledd skal gående opplæring får skrevet ut vitnemål selv om fle- standpunktkarakter i fag med sentralt gitt eksamen re skoler har vært rammet av streiken. fastsettes senest dagen før fellessensurmøtet. Strei-

SPØRSMÅL NR. 1515

Innlevert 4. juni 2012 av stortingsrepresentant Dag Ole Teigen Besvart 15. juni 2012 av kunnskapsminister Kristin Halvorsen

Spørsmål: Kompetansemålet ble dermed videreført fra KRL «Vil statsråden foreta en gjennomgang av gjen- til RLE. I proposisjonen ble det lagt til grunn at kunn- nomsnittlig tidsbruk i RLE-faget, og om kristendom skap om kristendommen fortsatt skal ha den kvanti- generelt får den oppmerksomhet Stortinget har forut- tativt største delen av lærestoffet, og dette er fulgt satt?» opp gjennom læreplanen. Jeg forstår det dermed slik at intensjonen i propo- BEGRUNNELSE: sisjonen, i komiteens innstilling og i læreplanen, er at kristendom generelt skal ha den kvantitativt største Kunnskap om kristendom, og andre religioner og delen av faget, men at det åpnes for lokale variasjoner livssyn, er bl.a. viktig for å kunne forstå samspillet i tidsbruken. mellom samfunn, kulturarv, etikk og verdier. Jeg har fått innspill om at det kan ha utviklet seg Med bakgrunn i en dom i menneskerettighets- en praksis der kristendom får mindre oppmerksom- domstolen (EMD) ble det i 2008 vedtatt lovendringer het i RLE-faget enn hva Stortinget ønsket. Lokale va- som endret det tidligere KRL-faget til et fag i religi- riasjoner er lov, men hvis variasjonene gjennomgå- on, livssyn og etikk. ende trekker i samme retning, kan det etter min vur- I kirke-, utdannings- og forskningskomiteens dering skapes systematiske skjevheter i faget. innstilling til Stortinget het det at ”dommen i EMD Fire år etter endringene ble vedtatt, kan det være uttrykker at det er problematisk å gi én religion kva- nyttig med en gjennomgang av hvordan praksis reelt litativ forrang, men at det på bakgrunn av landets his- har utviklet seg. torie og tradisjon fortsatt vil være mulig med en kvantitativ forrang for kristendommen innenfor ram- men av menneskerettighetene”. Svar: Tidligere skulle om lag 55 prosent av timetallet Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) fordeles til hovedområdet kristendom. Den prosent- fastslo i dom av 29. juni 2007 at KRL-faget, slik det vise fordelingen av hovedemnene i RLE-faget ble av- var etter ordningen fra 1997, ikke i tilstrekkelig grad viklet, men komiteens flertall, medlemmene fra Ar- tok hensyn til foreldrenes religiøse og filosofiske beiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpar- overbevisning. Norge har dermed krenket den Euro- tiet, understreket at dette ”ikke innebærer en forskyv- peiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK), før- ning av kompetansemålene”. ste tilleggsprotokoll art. 2. Dokument nr. 15:11 – 2011–2012 25

I dommen slår EMD fast at de overordnede for- samfunnet vårt. Kristendomskunnskap skal av den målene med KRL-faget er i samsvar med prinsippene grunn ha den kvantitativt største andelen av lærestof- om pluralisme og objektivitet i Den europeiske kon- fet. Dette er nedfelt i formålet for faget i lærerplanen, vensjonen for menneskerettigheter. EMD finner som har status som forskrift og er bindende for sko- imidlertid at det er kvalitative forskjeller i undervis- lene. Læreplanen har et større antall kompetansemål ningen i kristendom i forhold til de andre delene av i kristendomskunnskap enn i andre religioner, slik faget, og mener derfor at det er uklart hvordan fagets dommen tillater. formål: Å fremme forståelse, respekt og dialog, kan Nasjonale utdanningsmyndigheter har kompe- nås. På denne bakgrunn konkluderer domstolen med tansemålene i hvert av fagene som sitt styringsverk- at faget er i strid med EMK. tøy, og det er et lokalt ansvar hvordan elevene når Dommen fra EMD tillater prinsipielt at det er en kompetansemålene med hensyn til arbeidsmåter, læ- større andel kunnskap om kristendommen begrunnet remidler og tidsbruk. i kristendommens historie og tradisjon i Norge (av- Jeg har tillit til at skolene følger opp kompetanse- snitt 89 i dommen). Imidlertid kritiserer dommen den målene og bestemmelsene i læreplanen i RLE som i store vektlegging kristendommen har i faget, med 55 andre fag. Jeg ønsker derfor i utgangspunktet ikke å prosent, dvs. mer enn halvparten av lærestoffet. (av- kontrollere skolenes tidsbruk på kompetansemålene i snitt 91-92 i dommen) fordi det kan skape kvalitative fagene dersom det ikke kommer frem systematiske forskjeller i opplæringen. På bakgrunn av dette ble signaler om avvik. Dersom det fremkommer slike prosentfordelingen tatt ut. signaler, vil jeg eventuelt vurdere å bruke de årlige RLE-faget skal blant annet gi kjennskap til den spørringene til skolene for en kartlegging av status. betydning kristendommen har som kulturarv for

SPØRSMÅL NR. 1516

Innlevert 4. juni 2012 av stortingsrepresentant Laila Marie Reiertsen Besvart 13. juni 2012 av arbeidsminister Hanne Inger Bjurstrøm

Spørsmål: som ren trakassering overfor brukerne, fra enkelte av «Hva vil statsråden gjøre med problemene med de ansatte. manglende informasjonsflyt internt i Nav, der bruke- re blir kasteballer i systemet, fordi enhetene i Nav Svar: ikke har oversikt over hvilke ytelser og vedtak som er Mange ansatte i arbeids- og velferdsforvaltnin- fattet fra den ene enheten til den andre, og at brukene gen har en vanskelig rolle. På den ene siden skal de selv må kjempe for å få riktig vedtak, og selv påpeke være rådgivere og veiledere overfor brukere som feil der veiledning og informasjon uteblir, forvalt- henvender seg til arbeids- og velferdsforvaltningen. ningsloven brytes, og manglende kompetanse og inn- På den annen side har de også en funksjon som for- sikt i regelverket fra saksbehandlere og ledere, gjør at valtere av ulike regelverk. I mange tilfeller gir regel- brukere føler det som et offentlig overgrep?» verket adgang til ytelser. Kombinasjonen rådgiver, veileder og forvalter av regelverk er utfordrende. BEGRUNNELSE: Noen brukere har ofte urealistiske forventninger til Jeg har fått flere henvendelser fra brukere i Nav hvilke tjenester arbeids- og velferdsforvaltningen som har kjempet i årevis mot et offentlig system, der kan tilby. De kan også være uenig i vedtak som fattes. brudd på forvaltningsloven, personvernloven, taus- Enkelte vedtak om ytelser som fattes, vil være basert hetsplikten, veiledningsplikten og informasjonsplik- på regelverk med rom for skjønn. Selv om det innen- ten har gjort at disse brukerne føler seg maktesløse i for regelverkets rammer er gjort grundige og solide møte med en offentlig instans, som er opprettet for at vurderinger som grunnlag for konklusjonene, vil li- det skulle bli mye enklere og smidigere, der brukeren kevel bruker kunne trekke andre konklusjoner. skulle kunne forholde seg til én saksbehandler, og Det har vært påpekt at det er svakheter i kvalite- ikke det motsatte. I noen av tilfellene oppleves det ten på ytelsesforvaltningen i Arbeids- og velferdseta- 26 Dokument nr. 15:11 – 2011–2012 ten. Det har over flere år vært arbeidet målrettet med kommunene. Denne informasjonen er tilgjengelig for å heve kvaliteten. Dette arbeidet har vært forankret i saksbehandlere med behov for overordnet informa- en rekke strategier og handlingsplaner. I tillegg pågår sjon om brukerne. et omfattende arbeid med å etablere et helhetlig kva- Arbeids- og velferdsetaten har etablert elektro- litetssystem. På den annen side vil det i en virksom- nisk dokumenthåndtering og arkivering av post til het av Arbeids- og velferdsetatens størrelse forekom- statsetaten. Innkomne henvendelser om statlige ord- me feil. Det vil ikke være til å unngå. Jeg legger vekt ninger blir på den måten gjort tilgjengelig for de en- på at det i Arbeids- og velferdsetaten utvikles gode heter som skal behandle saken. Reglene om taushets- systemer og rutiner som gir grunnlag for god og sik- plikt hindrer imidlertid bruk av statlige systemer for ker saksbehandling. I tildelingsbrevet til Arbeids- og kommunal informasjon. Elektronisk dokumenthånd- velferdsdirektoratet har jeg nettopp vektlagt arbeidet tering omfatter derfor ikke innkommet post knyttet til med å heve kvaliteten i saksbehandlingen. kommunale ordninger. I de tilfeller brukere mener etatens vedtak knyttet Ved etableringen av arbeids- og velferdsforvalt- til statlige ytelser mv. er beheftet med feil, kan saken ningen fikk brukerne én førstelinjetjeneste å forholde påklages til NAV Klageinstans. Deretter kan vedtak seg til. Avhengig av hva saken gjelder vil en del bru- normalt ankes inn for Trygderetten. Vedtak etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltnin- kere imidlertid måtte forholde seg til ulike saksbe- gen får en uavhengig vurdering av fylkesmannen i handlere over tid. Formålet er å sikre at brukeren mø- fylket. Arbeids- og velferdsforvaltningen plikter å bi- ter saksbehandlere som har god kompetanse på aktu- stå brukere som har behov for det, med å sette opp elle spørsmål. Det legges stor vekt på kompetanse og klager. bygging av kompetanse i arbeids- og velferdsforvalt- Mye er gjort for å sikre god informasjonsflyt in- ningen. Dette omfatter også kompetanse på forvalt- ternt i arbeids- og velferdsforvaltningen. Det er eta- ningsrettslige regler og personvern. blert løsninger for å legge bedre til rette for at ansatte Jeg er glad for at etatens siste brukerundersøkelse i arbeids- og velferdsforvaltningen skal kunne kom- viser at brukerne nå samlet sett er mer fornøyd med munisere internt og sikre en samlet fremstilling av re- etatens service enn de var tidlig i reformperioden. Jeg levant informasjon om brukerne. Her fremgår det er opptatt av at det også i tiden fremover arbeides sys- også hvilke ytelser brukerne får utbetalt. Denne løs- tematisk for å sikre at arbeids- og velferdsforvaltnin- ningen henter også nøkkelinformasjon fra de kom- gen møter brukerne med god informasjon, service og munale systemer som inngår i partnerskapet med respekt.

SPØRSMÅL NR. 1517

Innlevert 4. juni 2012 av stortingsrepresentant Anders Anundsen Besvart 8. juni 2012 av justis- og beredskapsminister Grete Faremo

Spørsmål: gelverket og sikre at beslutningene som tas er i tråd «Er statsråden enig i at feil i ligning som siden med de fakta en vet foreligger. rettes opp av skatteyter som er norsk statsborger, som Jeg har ikke for vane å blande meg inn i konkrete hovedregel ikke bør ha som konsekvens at vedkom- saker om opphold i Norge og det skal definitivt ikke mendes ektefelle (som ikke er norsk statsborger) nek- utvikle seg noen slik vane for mitt vedkommende. Li- kevel lot jeg meg overraske over et oppslag i Øst- tes opphold i Norge når øvrige vilkår for opphold landsposten 4. juni d.å. hvor en feil i en ektemanns foreligger, samtidig som både søker og ektefelle er ligning - som siden er rettet opp - har som konse- godt og vel selvforsørget?» kvens at kona ikke får oppholdstillatelse. Hun er for- retningskvinne med eget selskap og reiser mye ut og BEGRUNNELSE: inn av Norge i den forbindelse. Nå er det ikke lenger Det er viktig at regelverket for oppholdstillatelse mulig for henne å reise ut og inn av Norge. Nå er jeg i Norge håndheves strengt. Forutsetningen for streng selvsagt kjent med både at en sak vanligvis har flere håndheving av regelverket er at en kan ha tillit til re- sider, at medias fremstilling ikke alltid er eksempla- Dokument nr. 15:11 – 2011–2012 27 risk og at statsråder ikke blander seg inn i enkeltsa- Svar: ker. Jeg vil understreke at jeg ikke kjenner den enkelt- Derfor innretter jeg spørsmålet heller ikke på saken som danner utgangspunkt for representanten denne enkeltsaken, men ber om en slags prinsipiell Anundsens spørsmål, og jeg har heller ikke anled- uttalelse fra statsråden. ning til å gå inn i avgjørelsen av enkeltsaker. Dersom det gjøres feil i en ligning, hvilket skjer Jeg antar at det spørsmålet representanten overraskende ofte, vil det for de fleste av oss resultere Anundsen tar opp, relaterer seg til bestemmelsen i ut- i at vi får muligheten til å rette det opp. Dersom vi har lendingsforskriften § 10-9 om at referansepersonen i skyld i feilen, blir vi ilagt tilleggsskatt. Fra tid til an- Norge må dokumentere at vedkommende i henhold nen hender det også at det er Skatteetaten som gjør til siste ligningsoppgjør hadde en registrert inntekt feil og legger gale opplysninger til grunn, uten at det tilsvarende lønnstrinn 8 i statens lønnsregulativ. alltid er like lett å oppdage. Jeg oppfatter spørsmålet fra representanten Når slike feil er rettet opp er det vanligste at en Anundsen slik at det gjelder situasjonen hvor noen anser seg som ferdig med saken både fra skatteyters har mottatt et ligningsoppgjør som viser for lav inn- og myndighetenes side, smiler og lever livet videre. tekt, og hvor dette gjennom nye opplysninger blir For enkelte kan det tydeligvis ha helt andre og korrigert av ligningsmyndighetene. langt mer dramatiske konsekvenser. Etter mitt syn er I et slikt tilfelle skal selvsagt det endelige lig- det vanskelig å forstå at den typen feil vi her snakker ningsoppgjøret legges til grunn, og det er ingen tvil om skal ha konsekvens for avgjørelsen av om opp- om at dette også er UDIs tolkning. holdstillatelse skal gis eller ikke. Det hører til histo- rien at hun har arbeid, barn og ektefelle i Norge og til- fredsstiller alle de øvrige kravene til opphold.

SPØRSMÅL NR. 1518

Innlevert 4. juni 2012 av stortingsrepresentant Torkil Åmland Besvart 8. juni 2012 av utenriksminister Jonas Gahr Støre

Spørsmål: sjonen Freedom House er Cuba det eneste landet på «UNICEF representant på Cuba Jose Juan Ortiz det amerikanske kontinentet som vedvarende be- uttalte nylig til den regimevennlige avisen Granma at finner seg på organisasjonens "verstingsliste" over "Cuba alltid har vært et eksempel til etterfølgelse i land som bryter menneskerettighetene. I følge Freed- forhold til sosial utvikling", og at "det er ingen som om House har Cuba ett av verdens mest restriktive lo- er ekskludert i Cuba og dette representerer mennes- ver knyttet til internett og sosiale medier. Cuba fort- setter å forfekte omfattende restriksjoner på ytrings- kerettighetene". frihet, forsamlings- og organisasjonsfrihet for jour- Mener utenriksministeren at det er uproblematisk nalister, opposisjonelle og menneskerettighetsfor- at FN-organisasjonen UNICEF på denne måten bru- kjempere. kes som et propagandaapparat for det cubanske regi- Amnesty skriver i sin årlige rapport om mennes- met?» kerettighetene for 2012 at myndighetenes trakasse- ring, undertrykking og arrestasjoner av opposisjonel- BEGRUNNELSE: le, menneskerettighetsaktivister og journalister har Intervjuet med Ortiz er gjengitt i den cubanske fortsatt med uforminsket styrke til tross for at regimet avisen Granma, og nylig sirkulert i form av et nyhets- innførte reformer i fjor. brev fra den cubanske ambassaden i Oslo. Ortiz og Amnesty viser samtidig til at ingen av fjorårets UNICEF har tidligere lovprist Cuba for utviklingen reformer innrømmet den cubanske befolkningen innenfor en rekke samfunnsområder, og trukket frem grunnleggende sivile og politiske rettigheter. Imid- at landet har gratis utdanning og helsetjenester. lertid fremsto Cuba som aktive pådrivere for å utvide UNICEF rapport fra Cuba står i sterk kontrast til de grunnleggende menneskerettighetene til å omfatte virkeligheten. I følge menneskerettighetsorganisa- stadig flere samfunnsområder. 28 Dokument nr. 15:11 – 2011–2012

Svar: mandat og de observasjoner de måtte gjøre seg. Sam- Det er FNs styrke at verdensorganisasjonen – i tidig mener vi at FNs representanter bør uttale seg motsetning til sine medlemsland – oppfattes som innenfor rammen av grunnleggende verdier og stan- uavhengig og ikke styrt av de mange ulike syn på po- darder som ligger til grunn for FN Charteret og ulike litiske spørsmål som det enkelte medlemsland måtte FN-konvensjoner. ha. Jeg overlater derfor til UNICEF å gripe inn om ut- Vi erkjenner at Cuba ligger høyt på målinger hva sagn fra deres representanter skulle være uriktige el- gjelder situasjonen for mødre og barn. ler ukloke. Samtidig er norske myndigheter bekymret for Norske myndigheter mener FNs organisasjoner flere sider ved menneskerettighetssituasjonen på Cu- og FNs representanter bør være frittalende i forhold ba. Jeg viser her til mitt svar på spørsmål nr. 63 til de land de tjenestegjør i, basert på deres respektive (2011-2012) og flere andre om samme saksfelt.

SPØRSMÅL NR. 1519

Innlevert 4. juni 2012 av stortingsrepresentant Ida Marie Holen Besvart 12. juni 2012 av miljøvernminister Bård Vegar Solhjell

Spørsmål: Svar: «Mener ikke statsråden at et departement ikke Miljøverndepartementet innkalte reguleringsplan skal overkjøre lokale vedtak, og hvor lang tid vil det for Krokstad senterområde den 04.10.2011, for å vur- ta før Nedre Eiker kommune får svar fra departemen- dere om planen er i tråd med nasjonal kjøpesenterpo- tet slik at utbygging av Buskerud Park-prosjektet kan litikk. Etter plan- og bygningsloven kan departemen- starte?» tet av eget tiltak oppheve eller endre en regulerings- plan som er vedtatt av kommunen dersom den strider BEGRUNNELSE: mot nasjonale interesser, regional plan eller kommu- Reguleringsplanen for Krogstad senterområde neplanens arealdel. ble vedtatt i Nedre Eiker kommunestyre 28. septem- Reguleringsplanen åpner bl.a. for en utvidelse av ber 2011, da var alle innsigelser trukket. Planene dagens handelsareal på 43500 m2 til 64000 m2. Dette innebærer blant annet utvidelse av kjøpesenterdelen, er en betydelig økning, og utvidelsen innebærer at 250 boliger, pendlerparkering, en opprusting av elve- Buskerud Park blir et av landets største kjøpesentre. bredden, flomsikring, et kollektivknutepunkt, bade- Etter at jeg ble miljøvernminister har jeg satt meg land og kulturhus. I etterkant av kommunens vedtak inn i saken. Jeg ser positivt på den helhetlige byutvik- sendte miljøverndepartementet et brev der de stanset lingen og opprustningen av området som kommunen planene og utbyggingen ble stoppet. Miljøvernminis- ønsker å få til. En avgjørelse krever imidlertid van- teren var på befaring i Krogstad senterområde den 9. skelige avveininger der de lokale hensynene må veies januar. Kommunen frykter nå at tomta bare skal bli et opp mot gjeldende nasjonal kjøpesenterpolitikk ut- grelt minnesmerke over en svunnen tid dersom mil- trykt ved Rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre, jødepartementet stopper utbyggingsplanene. og fylkesdelplan for handel, service og senterstruktur for Buskerud. Jeg er klar over at det har gått lang tid siden de- partementet innkalte reguleringsplanen, og jeg vil prioritere arbeidet med å sluttbehandle saken. Dokument nr. 15:11 – 2011–2012 29

SPØRSMÅL NR. 1520

Innlevert 4. juni 2012 av stortingsrepresentant Arve Kambe Besvart 11. juni 2012 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Spørsmål: anslått til 1592 arbeidsplasser i sesongen og 1088 ar- «Arbeiderpartiet reiselivspolitiske talskvinne beidsplasser utenfor sesongen. Ut over denne direkte foreslår nå nok en ny avgift. Denne gangen er det en effekt vil det være en indirekte effekt og som vil med- ny avgift på reiselivssatsningen gjennom en passa- føre en fordobling. At norske priser er en del av for- sjeravgift på cruisebåter som kommer inn i norske klaringen er nok svært sannsynlig, men dette viser fjorder og havner. En økt kostnad som skal komme i også det store potensialet for de som vil utvikle tilbud tillegg til allerede høye billettpriser og generelt høyt på land som frister de som er om bord. norsk kostnadsnivå. Men at en ny norsk avgift skal bidra til dette, blir I hvilken grad har finansdepartementet jobbet helt feil. I Norge har antall havner som er involvert i med dette, er dette en del av regjeringens strategi for mottagelse av cruiseskip nå økt til 35. Høyre håper å utvikle reiselivsnæringen i Norge eller er det et par- at dette vil øke i fremtiden. Og det ser ut til å kunne tipolitisk utspill fra Ap?» forsette fordi den årlige gjennomsnittsveksten i de siste årene har vært 11.5 %. Særlig er det verdt å mer- BEGRUNNELSE: ke seg at besøket til små og mellomstore havner har Etter en uke med streik hvor cruisebåter har for- steget sterkt. Antall små anløpshavner har øket fra 4 latt Norge så er jo dette litt av en oppfølger vi får fra i 2006 til 16 i 2010. Dette viser at flere regioner mel- Arbeiderpartiet. der seg på og utvikler gode regionale reiselivspro- Høyre synes det er positivt at flere rederier øker dukter. sin satsning på Norge. Dette gir rom for et bedre til- Høyre mener at utenlandske turister ikke bør hil- bud og utvikling av flere destinasjoner etter vårt syn. ses velkommen med en avgift, men med et smil, ser- Vi vet at cruisepassasjerer legger igjen mye penger vice, åpenhet, vennlighet og en grunderånd som gjør når de går i land rundt om på norskekysten. Jeg fryk- at turister åpner lommeboken og henter frem kreditt- ter at cruisetrafikken går drastisk ned med nok en ny kortene. norsk særavgift for reiselivet. Det vil ingen være tjent Samt at de kommer tilbake og anbefaler Norge med hverken Norge, butikker, hoteller, busselskaper, som reisemål til andre når de kommer hjem igjen. havner eller statskassen. For svært mange av de som Passasjerer betaler allerede i dag avgifter til Nor- velger cruise som sin ferie, så er ikke hotellferie et al- ge i form av havneavgifter, samt avgifter til Kystver- ternativ. Da går trafikken i stedet til andre land. ket på over 70 millioner og ytterligere 70 millioner i Cruisepassasjerene legger allerede igjen kr. 2 NOX-avgift. I tillegg til ordinære avgifter ved kjøp av milliarder i Norge årlig. Likevel ønsker de å bruke varer og tjenester på land. enda mer penger under sine besøk langs norskekys- ten. Det viser en rapport om næringen, utarbeidet på Svar: vegne av Nærings- og handelsdepartementet som konkluderer med stort potensial for denne typen rei- En ny avgift på reiselivssatsningen gjennom en seliv i Norge. Rett og slett fordi passasjerene bruker passasjeravgift på cruisebåter som anløper norske mindre penger i land enn de på forhånd har forventet, fjorder og havner inngår ikke i regjeringens nye rei- de er med på færre aktiviteter i land enn de på for- selivsstrategi, som ble lansert av næringsminister hånd har forventet og for få aktører i reiselivsnærin- 11. april i år. Dette er heller ikke en sak gen har satset særskilt mot denne kundegruppen. Finansdepartementet arbeider med. Regjeringens Cruiseturister står for rundt 13 prosent av det to- skatte- og avgiftsopplegg framgår for øvrig av stats- tale forbruket utenlandske turister har i Norge. Crui- budsjettet og eventuelle endringer må vurderes i for- sevirksomhetenes totale bidrag til sysselsettingen er bindelse med de årlige budsjettprosessene. 30 Dokument nr. 15:11 – 2011–2012

SPØRSMÅL NR. 1521

Innlevert 4. juni 2012 av stortingsrepresentant Gunnar Gundersen Besvart 22. juni 2012 av samferdselsminister Marit Arnstad

Spørsmål: Det haster med å fullføre prosjektet og det bør «Rv2-utbyggingen mellom Slobrua og Kongs- være en nasjonal oppgave å ta belastningen som valg vinger synes å gå raskt fram. Det gleder hele sør- av trase gir. Dette vil også redusere potensialet for lo- Hedmark. Men samtidig er det nå åpenbart at plan- kale konflikter og skillelinjer. leggingen av den gjenstående strekningen Nybakk - Slobrua må gå usedvanlig greit og uproblematisk om en skal ha mulighet til å bygge rv2 kontinuerlig og bli Svar: ferdig med hele strekningen til Kongsvinger i 2019. Det foreligger godkjente kommunedelplaner for Vil statsråden allerede nå sikre framdriften av strekningen Slomarka – Nybakk. Statens vegvesen prosjektet ved å fremme forslag om statlig planleg- vil begynne på reguleringsplanarbeidet høsten 2012 i ging av gjenstående strekningen mellom Nybakk og samråd med de berørte kommunene Ullensaker, Nes Slobrua?» og Sør-Odal. Statens vegvesen regner med at regule- ringsplanene skal kunne være vedtatt i 2015, hvis ikke uforutsette problemer oppstår. Statens vegvesen BEGRUNNELSE: oppgir at det per i dag ikke er noe som tilsier at statlig reguleringsplan skal være nødvendig. Jeg forholder En utbygging av rv2 er sterkt etterlengtet. Pro- meg til at Statens vegvesen og kommunene gjennom- sjektet har vært preget av store forhåpninger, gjentat- fører planleggingen på vanlig måte. te skuffelser og utsettelser med henblikk på framdrift Jeg vil komme tilbake tidspunktet for gjennom- og ferdigstillelse og betydelig lokale stridigheter. Det føring av prosjektet i forbindelse med Nasjonal trans- kan synes som om konfliktene forflytter seg etter portplan 2014-2023 som vil bli lagt fram for behand- hvert som prosjektet beveger seg og at det oppstår ling i Stortinget våren 2013. ganske harde og vedvarende konfliktlinjer lokalt. Dette er ingen tjent med. Rv2 er en sentral ferdselsåre av stor nasjonal betydning og kapasitetsgrensen for dagens veg er nådd for lengst.

SPØRSMÅL NR. 1522

Innlevert 4. juni 2012 av stortingsrepresentant Mette Hanekamhaug Besvart 15. juni 2012 av kunnskapsminister Kristin Halvorsen

Spørsmål: BEGRUNNELSE: «Omtrent 20 % av dagens studenter har eller får 1 av 5 av dagens studenter har eller får barn i lø- barn i løpet av studietiden. Stadig flere tar høyere ut- pet av studietiden sin. Det gjør at det er en vesentlig danning, og det er viktig å tilrettelegge for at disse del av dagens studentmasse som blir påvirket av de kan kombinere studier med barn. I dag har studenter betingelser som gjelder denne gruppen. kun krav på 43 uker permisjon, mens arbeidstakere Det blir pekt på at samfunnet har en utfordring har krav på 47 uker. med for få fødte barn i Norge. Noe av årsaken til dette Hva er statsrådens begrunnelse for hvorfor syste- er at gjennomsnittsalderen på førstegangsfødende er met er utformet på en slik måte?» stadig økende. Mye av bakgrunnen for denne øknin- gen er at stadig større andel av befolkningen velger å Dokument nr. 15:11 – 2011–2012 31 ta høyere utdanning, og at de venter med å få barn til etter endt fødselspermisjon fortsatt skal ha rett til ut- etter endt studietid. Årsaken til at de venter er i flere danningsstøtte. Regjeringen ønsker å styrke utdan- sammenhenger at de ordninger som ligger til grunn ningsstøtten for studenter med barn, derfor er denne for studenter som får barn ikke er gode eller fleksible gruppen nevnt spesielt i regjeringens politiske platt- nok. form. Regjeringen har derfor gjennomført noen for- Et eksempel på dette er antall uker en kan ta ut i bedringer i støtteordningene. Fra og med undervis- permisjon. I arbeidslivet er dette 47 uker, mens for ningsåret 2009–2010 ble for eksempel perioden med studenter er det kun 43 uker som kan tas ut. Det er en foreldrestipend utvidet fra 42 til 44 uker. Perioden på urimelig forskjellsbehandling mellom studenter og 44 uker med rett til å få hele utdanningsstøtten som arbeidstakere som en kan stille spørsmål om hva be- stipend og uten krav til å ta eksamen, bidrar til å gjøre grunnes med, det være seg økonomiske hensyn eller det økonomisk mer attraktivt å få barn under utdan- andre. ningen. Vilkårene for foreldrestipend gjennom Låne- kassen og for foreldrepenger fra NAV er ikke like, Svar: selv om ordningene har samme hovedhensikt. Stør- Jeg viser til spørsmål fra stortingsrepresentant relsen på foreldrestipendet er ikke avhengig av tidli- Mette Hanekamhaug om lengden på fødselspermi- gere inntekt, og nedkomststønaden kommer i tillegg sjon for studenter som får barn i studietiden. til foreldrestipendet. Foreldrestipendet reduseres hel- Studenters rett til fødselspermisjon er regulert i ler ikke hvis studenten mottar foreldrepenger fra lov om universiteter og høyskoler 1. april 2005 nr. 15 NAV. Foreldrestipendet har ingen fedrekvote, og § 4-5 første ledd. Det heter her at en student som får studentforeldre har full frihet til å fordele perioden barn under studietiden skal gis rett til permisjon fra mellom seg. På den annen side er perioden med for- studiene under svangerskap og til omsorg for barn, eldrestipend kortere enn perioden med foreldrepen- men det sies ikke noe om lengden på fødselspermi- ger. Studenter med barn er en stor gruppe med ulike sjonen. Studentenes rettigheter ble utvidet gjennom behov for tilpasninger. En ytterligere utvidelse av pe- en lovendring i 2008, ved at det ble presisert i loven rioden med foreldrestipend vil ha budsjettmessige at studentene fortsatt skal ha status som student og at konsekvenser og må prioriteres opp mot andre tiltak de skal ha rett til å gjenoppta sine studier på tilsvaren- innenfor utdanningsstøtteordningene. Jeg vil under- de nivå som før permisjonen. Dette ble gjort fordi re- streke at jeg er opptatt av å lytte til studentforeldrene gjeringen er opptatt av at studentene sikres tydelige og deres innspill, og vil arbeide videre for å bedre ut- rettigheter. Endringen la også til rette for at studenter danningsstøtten for studenter med barn.

SPØRSMÅL NR. 1523

Innlevert 5. juni 2012 av stortingsrepresentant Ingjerd Schou Besvart 14. juni 2012 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Inga Marte Thorkildsen

Spørsmål: av at han ikke bosettes og kommer i permanente om- «Hva kan og vil statsråden gjøre for å bosette givelser med eget hjem og arbeide. asylsøker med oppholdstillatelse som har ventet i 7 år Det er urovekkende at det tar så mange år etter at på bosetting i en kommune?» mannen er innvilget opphold å bosette. Kommunalministeren bes redegjøre for de virke- BEGRUNNELSE: midler som både IMDI og regjeringen har for å sikre at vedtak om permanent opphold blir effektuert. Det fremkommer i oppslag i NRK Østfold at asylsøker ved mottak i Hobøl kommune har ventet 7 Samt hva som gjøres for at den omtalte situasjon år på bosetting ute i en kommune. Det opplyses at ikke fortsetter. asylanten har psykiske problemer og at dette har vært medvirkende til at asylsøkeren med oppholdstillatel- Svar: se ikke bosettes. Målsettingen er at de som har fått vedtak om opp- Jeg antar at mannens helsetilstand ikke blir bedre hold som danner grunnlag for permanent oppholds- 32 Dokument nr. 15:11 – 2011–2012 tillatelse skal være bosatt innen 6 måneder. Integre- per 1.1.2012. Det tilsvarer i gjennomsnitt 83 personer rings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) rapporterer per år. Antallet har vært økende, men må sees i for- at i april 2012 var 68 % bosatt inne fristen på 6 må- hold til at det de senere årene er bosatt 5 – 6 000 flykt- neder og 90 % innen 12 måneder. Det er til og med ninger per år. Ved inngangen til 2012 arbeidet IMDi april i år bosatt 1 485 personer hvorav 1 082 personer med å finne en bosettingskommune til 39 lengeven- fra mottak. Det totale antallet bosettingsklare i mot- tende flyktninger med krevende helseutfordringer. tak øker og ved utgangen av april var det 2 752 per- For noen få personer med varige og omfattende soner i mottak som ventet på bosetting. Jeg er bekym- hjelpebehov er ventetiden før bosetting svært lang, ret for denne utviklingen og har til vurdering ulike til- og ofte over 12 måneder. Dette gjelder i all hovedsak tak for effektivisering av dagens bosettingsordning personer med psykiske lidelser, eller omfattende ad- for å få raskere bosetting i kommunene. ferdsproblemer. Mange kommuner vegrer seg for å Ved bosetting av flyktninger med kjente alvorli- bosette denne lille gruppen av flyktninger med særlig ge funksjonshemminger og atferdsvansker, kan kom- store hjelpebehov. Begrunnelsen kommunene gir er munene søke om et ekstraordinært tilskudd på inntil at ekstratilskuddene som opphører etter 5 år i noen 800 100 kroner per år i 5 år. Dette tilskuddet kommer tilfeller ikke dekker utgiftene. Dette gjelder særlig i i tillegg til det ordinære integreringstilskuddet. Ek- de tilfeller personen har en oppholdstillatelse som stratilskuddet må også sees i sammenheng med Kom- ikke utløser rettigheter til uføretrygd og andre trygde- munal- og regionaldepartementets toppfinansierings- ytelser. Denne avgrensede gruppen omfatter ifølge ordning for ressurskrevende tjenester. Det er til IMDi 10-20 personer årlig, og utgjør en særskilt ut- sammen 417 personer som har utløst det ekstraordi- fordring i bosettingsarbeidet. nære tilskuddet fra IMDi de 5 siste årene, ifølge tall

SPØRSMÅL NR. 1524

Innlevert 5. juni 2012 av stortingsrepresentant Bård Hoksrud Besvart 22. juni 2012 av samferdselsminister Marit Arnstad

Spørsmål: Svar: «Eksterne konsulenter kvalitetssikrer samferd- Kostnadene for ekstern kvalitetssikring knyttet til selsprosjekter gjennom KS1 der man kvalitetssikrer KS1 varierer fra år til år. Fordi det er gjennomført et konseptvalg, og KS2 der man kvalitetssikrer kost- stort antall KS1 i arbeidet med revisjonen av Nasjo- nadsoverslag og styringsunderlag. Regjeringen kan nal transportplan 2014-2023, har kostnadene vært imidlertid velge å se bort ifra de eksterne rapportene, størst i 2011 og 2012, henholdsvis 10 og 23 mill. kr noe vi har sett i Ryfastprosjektet der verdens lengste på vegsiden. I 2010 var kostnaden om lag 2 mill. kr. undersjøiske veitunnel skal knytte statsrådens egen For jernbaneprosjekter vil jeg vise til at det er hjemkommune til Stavanger. gjennomført langt færre KS1. Totalkostnaden for ek- Hvor mye bruker Statens Vegvesen og Jernbane- stern kvalitetssikring utgjør om lag 11 mill. kr, hvor verket på ekstern kvalitetssikring årlig?» 2012 representerer ”toppåret” som er anslått til om lag 7,5 mill. kr. Til KS2 er det i gjennomsnitt brukt om lag 6 mill. kr årlig til ekstern kvalitetssikring av vegprosjekter siden 2002. Tilsvarende tall for jernba- nesiden er om lag 1,8 mill. kr. Dokument nr. 15:11 – 2011–2012 33

SPØRSMÅL NR. 1525

Innlevert 5. juni 2012 av stortingsrepresentant Bård Hoksrud Besvart 14. juni 2012 av justis- og beredskapsminister Grete Faremo

Spørsmål: Politiets beredskapshåndtering etter 22. juli 2011 «Telemark Politidistrikt har hatt kontakt med Po- har vært gjenstand for intern evaluering gjennom rap- litidirektoratet (POD) om muligheten til å få etablere porten til det såkalte ”Sønderlandutvalget”. Bered- et prosjekt med beredskapsordning for utrykningsen- skap og beredskapsordninger i politiet er sentrale heten(UEH). En slik ordning vil bety mye for total- spørsmål som er drøftet i rapporten. I etterkant av beredskapen og rask respons ved skarpe oppdrag. ”Sønderlandrapporten” har Politidirektoratet bedt Prisen er så vidt jeg vet bare 2,5 mill. kroner per år, om at hvert enkelt politidistrikt kommenterer læ- men POD sa de ikke hadde midler til dette. ringspunktene i rapporten og starter arbeidet med for- Vil statsråden gå inn og støtte at det etableres et bedring der man identifiserer relevante læringspunk- slikt prosjekt i Telemark Politidistrikt, og se om dette ter. kan være en god måte å styrke beredskapen i politi- I tillegg kommer 22. juli kommisjonens rapport, distriktene på?» som skal legges frem i august 2012. Det forventes at denne rapporten blant annet vil omhandle og diskute- BEGRUNNELSE: re politiets beredskapsnivå, kapasitet, kompetanse Utrykningsenheten (UEH) i Politiet er en enhet mv. som skal rykke ut ved skarpe oppdrag og i Telemark I etterkant av terrorhandlingen den 22. juli har har man hatt mye fokus på dette, og vært tidlig ute også Politidirektoratet igangsatt en risiko- og sårbar- med nye metoder. Man var nr 2 ut i Norge med res- hetsanalyse som skal være ferdig avsluttet høsten sursbilkonseptet, skyting pågår startet man med 2 år 2012. Dette arbeidet fokuserer i hovedsak på politiets før det kom på temalisten til Politihøyskolen (PHS). innsatskapasitet i den første fasen ved større hendel- De har sertifisert personell for å jobbe inne på indus- ser. Det foregår i dag uttesting av politiets kapasitet triområder. Vinterkurs med tanke på skarpe oppdrag til å takle slike hendelser og svarene fra dette vil også osv. Flere av mannskapene har også fått utvidet før- bety mye for politiets fremtidige beredskap. stehjelpskompetanse, slik at man er best mulig rustet Det skal også legges frem en Stortingsmelding til å møte kriser og skarpe oppdrag. Fordi man i dag (resultatreformen), blant annet om politiets organise- ikke har en beredskapsordning, vil det ta lenger tid og ring, høsten 2012, hvor beredskap mv. drøftes. Den- være tilfeldigheter som avgjør hvilke ressurser man ne meldingen vil også innhente kunnskap og erfarin- har tilgjengelig. Det er derfor svært ønskelig å få la- ger fra gjennomførte evalueringer og innspill etter get en ordning med en beredskapsturnus som gjør at foreløpige funn i risiko- og sårbarhetsanalysen. politidistriktet til enhver tid har ressurspersoner som Vi finner det hensiktsmessig å avslutte de pågå- kan stille på kort varsel ved kriser og skarpe oppdrag. ende undersøkelser/evalueringer etter 22. juli 2011 og sammenstille disse med allerede avsluttede arbei- Svar: der. Det er viktig at lokale beredskapstiltak, slik det Politiet har siden 22. juli 2011 vurdert rapporter vises til fra Telemark politidistrikt inngår i en helhet- og ulike tilnærminger knyttet til økt beredskap i poli- lig nasjonal og lokal plan for hvordan politiets bered- tiet ved større hendelser. skap skal være i fremtiden, basert på de granskinger/ Det er av stor betydning at det nasjonale og det undersøkelser som nå er gjort og gjøres etter terror- lokale beredskapsnivå sees i sammenheng. Mange handlingene 22. juli. Politidirektoratet vil være vikti- tiltak er allerede gjennomført, som for eksempel økt ge i dette arbeidet. helikopterberedskap. 34 Dokument nr. 15:11 – 2011–2012

SPØRSMÅL NR. 1526

Innlevert 5. juni 2012 av stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter Besvart 14. juni 2012 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Spørsmål: nansiere vedlikeholdet av de kulturhistoriske eien- «TV2 har nylig hatt flere oppslag om 14 nedlagte dommene. Eiendommene har et samlet areal på 73,9 tollstasjoner som eies av staten, men som siden 1959 dekar og en strandlinje på til sammen 1 670 meter. har vært benyttet av Tollvesenet som ferieboliger. I TV2s fremstilling av saken hevdes det at all- Representanter fra flere kommuner har gitt uttrykk mennheten ikke har tilgang til disse eiendommene. for at Tollvesenet sin bruk hindrer allmennheten i å Denne framstillingen er etter mitt syn ikke riktig. få tilgang til arealet rundt disse stasjonene. Toll- og avgiftsetaten har hele tiden lagt til grunn at Mener statsråden at det er riktig og naturlig at eiendommene, med unntak av bygningene og ev. ha- Tollvesenet skal tviholde på disse eiendommene, el- ger i størst mulig grad kan benyttes av allmennheten. ler bør allmennheten også få tilgang til disse strand- Utover denne generelle tilnærmingen, har etaten også perlene?» inngått særskilte avtaler med lokale foreninger og or- ganisasjoner for å bedre allmennhetens tilgang til ei- BEGRUNNELSE: endommene. Ved Larkollen har etaten en avtale med Oslofjordens Friluftsråd og ved Svinør har etaten I tillegg til spørsmålet ovenfor ber jeg også å få inngått en avtale med Skjærgårdsparken Lindesnes. opplyst om hvor store arealer dette totalt sett er og Når det gjelder ferieboligen Ny-Hellesund i Søgne hvor mange meter strandlinje dette gjelder. kommune, så har det siden 1938 anløpt ferge på deler av bryggen. Senere har den lokale velforening eta- Svar: blerte båtplasser på eiendommen. Ferieboligordningen for Toll- og avgiftsetaten Toll- og avgiftsetaten ønsker en god dialog med ble vedtatt av Stortinget i 1959. Ordningen omfatter vertskommunene der feriehjemmene ligger. Etaten nedlagte tollsteder som har vært brukt av tollmyndig- har gjennom årene mottatt et fåtall henvendelser fra hetene i flere århundrer. Eiendommene brukes i dag vertskommuner vedrørende feriestedene. I forlengel- først og fremst som ferieboliger for Toll- og avgifts- sen av arbeidet med Landsverneplanen ser etaten at etatens ansatte, og det er Toll- og avgiftsetaten som det i tiden fremover er behov for å intensivere samar- forvalter og vedlikeholder eiendommene. Av de to- beidet med vertskommunene. talt 14 eiendommene har fire av eiendommene festet Utover å fungere som feriehjem for etatens ansat- tomt. Eiendommene er fredet eller i prosess med å bli te, brukes stedene fremdeles i forbindelse med mari- fredet med utgangspunkt i Landsverneplanen for time tolloperasjoner. Toll- og avgiftsetaten og Kyst- Tollvesenets kulturhistoriske eiendommer. Denne verket hadde i løpet av mai en felles operasjon i Os- planen er utarbeidet av Toll- og avgiftsetaten i nært lofjorden. Tollstedet Sandøysund ble da brukt som samarbeid med Riksantikvaren. overnattingssted for etatens personell. Toll- og avgiftsetatens ansatte betaler leie for å Jeg mener at de nedlagte tollstedene er en viktig kunne benytte ferieboligene. Det ble i forbindelse del av norsk kystkultur. Vi må ivareta eiendommene med etableringen av ordningen opprettet et velferds- på en god måte. Fortsatt statlig eie og feste sikrer det- fond hvor leieinntekter og renteinntekter skulle fi- te. Dokument nr. 15:11 – 2011–2012 35

SPØRSMÅL NR. 1527

Innlevert 5. juni 2012 av stortingsrepresentant Arne Sortevik Besvart 18. juni 2012 av samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa

Spørsmål: drifts- og vedlikeholdskostnader for veg i dagen og «I forbindelse med drift av Oslofjordtunnelen og vegtunneler med lav til middels årsdøgntrafikk (un- problemstillinger i forbindelse med forslag om byg- der 7 000 kjøretøy), som utgjør om lag 80 pst. av riks- ging av rv 13 Ryfast er det satt fokus på vedlikeholds- vegnettet: og oppgraderingskostnader ved undersjøiske veitun- – Veg i dagen: 135 000 – 400 000 kr/km neler. Ikke minst er det påpekt at slike kostnader ved – Vegtunnel «i dagen»: 400.000 – 600 000 kr/km undersjøriske tunneler er langt høyere enn for andre typer veianlegg. – Undersjøisk vegtunnel: 800.000 – 1 300 000 kr/km Kan statsråden legge frem en oversikt som gene- relt angir årlige vedlikeholdskostnader, når oppgra- Statens vegvesen har ikke kostnadsdata for full deringsbehov inntreffer og hva dette vil være for hhv oppgradering av veg i dagen, og det må påregnes sto- ny vei, bru og tunneler?» re variasjoner. En slik oppgradering vil trolig omfatte utskifting av overbygning og drenering, evt. noe Svar: breddeutvidelse. For tunneler er byggemetodene i prinsippet de samme, men med litt skjerpede kvali- Statens vegvesen har gjennomsnittstall for drifts- tetskrav ved materialvalg for undersjøiske tunneler. og vedlikeholdskostnader for veg i dagen og tunne- Selv om miljøet er litt mer korrosivt i undersjøiske ler. For bruer er det vanskelig å oppgi generelle kost- tunneler, er det liten grunn til å anta at oppgraderings- nader på grunn av store variasjoner avhengig av bru- kostnadene vil være særlig forskjellige. Det som ofte type og alder. gir store utslag, er mulighetene for å gjennomføre ef- I vegtunneler er miljøet langt mer korrosivt enn fektiv trafikkavvikling under arbeidsoperasjoner. for veg i dagen. I tillegg har vegtunneler andre utfor- Hittil har oppgradering av tunneler vært svært kost- dringer med hensyn til regularitet og sikkerhet for bart, særlig på grunn av dårlige løsninger for vann- trafikanter, noe som innebærer større behov for sty- og frostsikring. Med den standarden som det nå leg- ring, overvåkning og beredskap enn for veg i dagen. ges opp til, forventes det reduserte levetidskostnader Alle vegtunneler med lengde over 500 meter behand- for tunneler. På denne bakgrunn anslår Statens veg- les som særskilte brannobjekter og følges opp spesi- vesen følgende oppgraderingskostnader for veg i da- elt av både Statens vegvesen og aktuelle kommuner gen og vegtunneler: (brannvesen). Statens vegvesen opererer med følgende årlige

Kostnad Behov for oppgradering (av byggekostnad) (etter bygging) Veg i dagen - utskifting av overbygning, drenering 30-40 pst. Ca. 50 år Vegtunnel - vann-, frost- og øvrig sikring 30-40 pst. Ca. 50 år - vegteknisk utstyr og elektro 15-25 pst. Ca. 20 år 36 Dokument nr. 15:11 – 2011–2012

SPØRSMÅL NR. 1528

Innlevert 5. juni 2012 av stortingsrepresentant Åge Starheim Besvart 13. juni 2012 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Spørsmål: er då, på tross av lovnader frå regjeringspartia i Soria «Har statsråden godkjent sal av sjuhusbygget i Moria, pr. definisjon nedlagt. Florø og nedlegging av Florø sjukehus?» Helse Førde opplyser også til NRK at dei har vald å "ikkje vidareføre" dagens kirurgiske poliklinikk, på GRUNNGJEVING: tross av vedtak frå Helseministeren i 2008 om at den- ne skulle vidareførast. Ein er gjennom media blitt kjend med at det er di- alog med tanke på eit sal av bygningsmassen til Florø Svar: sjukehus frå Helse Førde til Flora kommune. Det er også vist til ein intensjonsavtale mellom dei to parta- Helse- og omsorgsdepartementet skal godkjenne ne der Helse Førde forpliktar seg til å lokalisere en- salg av statlig eiendom i spesialisthelsetjenesten når kelte tenester i kommunen som motyting for at kom- verdien overstiger 10 mill. kroner. Dette følger av munen overtek bygningsmassen. helseforetakslovens § 31 og de fullmakter som er gitt Det vert også vist til at Helse Førde skal flytte sin i vedtektene for de regionale helseforetakene. Den aktivitet ut av sjukehuset i Florø, og finne andre loka- aktuelle eiendommen i Florø har en verdi som ligger litetar i kommunen for dei tenestene dei eventuelt vil over denne grensen, og skal følgelig forelegges de- oppretthalde. partementet hvis den skal selges. Helse- og omsorgs- Totalt sett betyr dette at Helse Førde flyttar spe- departementet har per i dag ikke mottatt noen fore- sialisthelsetenestene ut av sjukehuset, i tillegg til at spørsel fra Helse Vest RHF om behandling av en ein sel bygningen til Flora kommune. Florø sjukehus eventuell sak om salg.

SPØRSMÅL NR. 1529

Innlevert 5. juni 2012 av stortingsrepresentant Jan Arild Ellingsen Besvart 11. juni 2012 av utenriksminister Jonas Gahr Støre

Spørsmål: hetsråd tidligere i år, og en rekke internasjonale men- «Vest-Sahara er et omstridt territorium som både neskerettighetsorganisasjoner har vært kritiske til at Marokko og den Saharawiske Arabiske Demokratis- fangene har sittet fengslet over lang tid uten dom. ke Republikk gjør krav på. I rapporten "Feilslått frarådning og glemte ord" (2011) utarbeidet av Fremtiden i Våre Hender påstås Har utenriksministeren vært i dialog med Marok- det at utenriksdepartementet har vært uklare i kom- ko for å sikre at saharawiene som ble fengslet i 2010 muniseringen av hvorvidt det er tilrådelig at norske får en rettferdig rettssak, vil ministeren være entydig selskaper er engasjert i næringsvirksomhet i Vest-Sa- i spørsmålet om norske selskapers involvering i Vest- hara. Sahara og vil man fra norsk side kreve at Marokko Ifølge nyhetsbyrået AFP den 17. mai 2012 har anerkjenner og respekterer FNs spesialutsending i Marokko ikke lenger tillit til Christopher Ross som er konflikten?» FNs spesialutsending i konflikten. Marokkanske myndigheter mener Ross og FN har gått ut over sitt BEGRUNNELSE: mandat og opptrådt forutinntatt og partisk i konflik- Under fredelige demonstrasjoner høsten 2010 ble ten, som ses på som det siste uløste kolonispørsmål i 23 saharawier fengslet av marokkanske myndigheter. Afrika. Storbritannia kritiserte Marokko for behandlingen av de fengslede under en debatt i FNs Menneskerettig- Dokument nr. 15:11 – 2011–2012 37

Svar: Når det gjelder regjeringens frarådning av næ- I sammenstøtene som fulgte etter nedrivningen ringsvirksomhet i Vest-Sahara, vil jeg vise til mitt av protestleiren Gdim Izik i Vest-Sahara i november svar på spørsmål nr. 1705 (2010-2011) fra represen- 2010, mistet to sivile saharawier og elleve marokkan- tanten Skei Grande (V). Frarådningen er tydelig. Det ske politimenn og brannmenn livet. Flere hundre per- har dessuten lenge vært fokus i media på nærings- soner ble fengslet. 20 fanger sitter fortsatt i forvaring virksomhet i Vest-Sahara og norske bedrifter bør der- i Marokko uten dom. Rettssaken, som føres for en for være godt kjent med norske myndigheters hold- militær domstol, er utsatt på ubestemt tid. ning. Den norske ambassaden i Rabat følger denne sa- FNs forsøk på å løse konflikten i Vest-Sahara har ken tett og er i kontakt både med pårørende til fange- pågått i en årrekke. Med jevne mellomrom har parte- ne og med marokkanske menneskerettighetsorgani- ne gitt uttrykk for mistillit til FN-representantenes til- sasjoner som har engasjert seg sterkt for å forsvare nærming. Norge har konsekvent gitt sin fulle støtte til deres rettigheter. Jeg møtte selv lederen for en av dis- FNs spesialutsending. Vi formidler til partene at vi se organisasjonene da jeg besøkte Marokko i mars i forventer fortgang i gjenopptakelse av forhandlinger, år. Jeg tok også opp situasjonen i Vest-Sahara med slik disse har forpliktet seg til. min marokkanske kollega under dette besøket.

SPØRSMÅL NR. 1530

Innlevert 5. juni 2012 av stortingsrepresentant Arne Sortevik Besvart 18. juni 2012 av fungerende samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa

Spørsmål: dette skal gi mening må status for fylkesveinettet ult «I forbindelse med fagetatenes forslag til ny NTP 2009 suppleres med vedlikeholdsmessig status for de 2014 - 2023 er det utarbeidet en rekke rapporter. En såkalte "øvrige riksveier" og evt. andre riksveier som av disse omhandler hva det vil koste å fjerne forfallet gjennom reformen ble omklassifisert til fylkesvei. knyttet til bru, ferjekai og tunnel på fylkesveier der Hensikten er å få et samlet og dokumentert grunnlag anslaget for hele landet er på ca. 18 mrd., men anslag for å se hvordan situasjonen mht. vedlikeholdsetter- for selve veinettet mangler. Det synes som om SVV slepet på veinettet i fylkene har utviklet seg. gjennom sine regioner har oversikt over dette men Jeg minner om at SVV i samarbeid med Fylkes- samlet oversikt mangler. kommunen også har forvaltningsmessig ansvar for Kan statsråden legge frem samlet oversikt over fylkesveiene og derved må ha oversikt over tilstan- hva det koster å fjerne forfallet på alle deler av fyl- den. kesveienettet?» Jeg går også ut fra at dette finnes tilgjengelig som en del av det evalueringsarbeidet jeg regner med at BEGRUNNELSE: regjeringen gjør omkring effekten av Forvaltningsre- formen. Rapporten det vises til er datert 2012 og utarbei- det av Veg- og transportavdelingen i Vegdirektoratet. Jeg ber om at det lages oppstilling som, så langt det Svar: er mulig, gir tall for hhv. ult. 2009 (før ikrafttredelse I en del fylkeskommuner er det allerede gjen- av Forvaltningsreformen) og ult 2011 evt. primo nomført en fullstendig kartlegging for hele fylkes- 2012. Jeg ber om at rapportens tabell 3 side 22 om vegnettet etter bestilling fra vegeier, som er den en- forfall bru, ferjekai og fylkesveier suppleres med tall kelte fylkeskommune. Dette gjelder blant annet for for kartlagt forfall på selve veibanen og spesifisert pr. de fire fylkene i Statens vegvesen Region øst: Øst- fylke. På befaringsreiser i 2011 og 2012 har Trans- fold, Akershus, Hedmark og Oppland. Resultatene av portkomiteen i noen fylker fått oppgitt tall for vedli- disse analysene finnes i Statens vegvesens rapporter keholdsetterslep (forfall) men det mangler en syste- nr. 65 og 66. Det er gitt tilsvarende bestillinger fra matisert oppstilling. Det vil også være viktig å få tall- fylkeskommunene i Buskerud, Rogaland, Hordaland festet hvordan vedlikeholdssituasjonen på fylkesvei- og Sør-Trøndelag til de respektive regionvegkontore- nettet var før oppstart av forvaltningsreformen. For at ne i Statens vegvesen. 38 Dokument nr. 15:11 – 2011–2012

For å få en samlet oversikt over kostnadene for å i enkelte tilfeller være nødvendig og fornuftig samti- fjerne forfallet på hele fylkesvegnettet har Vegdirek- dig å foreta mer omfattende oppgraderinger. Dette toratet i samråd med fylkeskommunene gitt region- kan dreie seg om tiltak for å oppfylle krav i forskrifter vegkontorene i Statens vegvesen et oppdrag om å eller tiltak som det vil være rasjonelt og økonomisk gjennomføre en kartlegging av øvrige vegobjekter fordelaktig å gjennomføre samtidig som man likevel (vegoverbygning, drenering og vegutstyr) på fylkes- skal fjerne forfall. Kostnadene til slike tiltak er, i den vegnettet. Frist er satt til 1. november 2012. Ret- grad det har vært mulig å identifisere dem, inkludert ningslinjene som er gitt i oppdraget, er identiske med i det samlete behovet i analysene som er rapportert i de som ble gitt for de samme vegobjektene på riksve- Statens vegvesens rapporter nr. 75 og 76. Tidligere ger. beregninger av vedlikeholdsetterslepet omfattet ikke Resultatene av kartleggingen som er gjennomført kostnader til slike oppgraderinger. som grunnlag for etatenes forslag til NTP 2014-2023, Før Statens vegvesen har gjort analyser av forfal- er rapportert i Statens vegvesens rapporter nr. 75 og let på hele fylkesvegnettet som man har blitt enig 76. Disse resultatene er ikke uten videre sammen- med fylkeskommunene om, er det ikke mulig for lignbare med tidligere overslag av størrelsen på ved- meg å gi den samlete oversikten som representanten likeholdsetterslepet fordi metodikken som er benyttet Sortevik ber om. er vesentlig endret. Når forfallet skal fjernes, kan det

SPØRSMÅL NR. 1531

Innlevert 6. juni 2012 av stortingsrepresentant Sylvi Listhaug Besvart 11. juni 2012 av utviklingsminister Heikki Holmås

Spørsmål: gjennom norske institusjoner, frivillige organisasjo- «Kan statsråden garantere at norske skattepenger ner og FN-systemet. ikke har gått til korrupsjon i Sør- Sudan?» Norsk forvaltning har gode rutiner på kvalitets- sikring av utviklingssamarbeidet, både i planleg- BEGRUNNELSE: gings- og gjennomføringsfasen. Det stilles strenge krav til våre partnere og vi følger nøye med i alle pro- Bistandsaktuelt meldte 5. juni at det har forsvun- grammer og prosjekter hvor norske midler er invol- net 24 milliarder bistandskroner i Sør- Sudan ned i vert. Norske frivillige organisasjoner og FN-organi- lommene på myndighetspersoner. Dette tilsvarer sasjonene er gjenstand for revisjon, og hyppige eva- nesten et norsk bistandsbudsjett. Norge gav i 2011 lueringer, som skal påse at rutiner for å hindre kor- Sør- Sudan 327 millioner kroner i bistand. Pengene rupsjon er på plass. Vi holder tett kontakt og dialog ble kanalisert gjennom frivillige organisasjoner og med partnere, som har stående ordre om å rapportere FN- organisasjoner. alle mistanker om mislighold av midler. Når slike meldinger kommer, varsles Sentral kontrollenhet, og Svar: oppfølging skjer i hht. etablerte rutiner med basis i Korrupsjonssaken som har vært oppe i media de nulltoleranse. siste dagene gjelder Sør-Sudans egne midler, ikke bi- Et sentralt innsatsområde fra norsk side har vært standsmidler. å bistå Sør-Sudan i å bygge kompetanse knyttet til Sør-Sudan er et ungt land som står overfor enor- forvaltningen av store petroleumsressurser og inntek- me utfordringer. Systemene er svake på nær sagt alle tene fra disse. Norske eksperter er sekondert inn til fi- områder, inkludert finansforvaltning. Norge har vært nansdepartementet og oljedepartementet og har del- kjent med korrupsjonsproblemer og mangler i Sør- tatt i utarbeidelse av petroleumslov og lovforslag om Sudans finansforvaltning helt fra Sør-Sudan fikk. in- oljeinntektsforvaltning. Denne innsatsen er meget dre selvstyre i 2005. På grunn av disse begrensninge- viktig også for å forebygge og bekjempe korrupsjon ne har Norge i likhet med andre givere ikke gått inn gjennom å sikre forsvarlig forvaltning av oljeressur- på noe omfattende stat-til-stat samarbeid. Den norske ser og inntekter. bistanden til Sør-Sudan kanaliseres i all hovedsak Norge var også pådriver for et anti-korrupsjons- Dokument nr. 15:11 – 2011–2012 39 seminar i Juba sommeren 2011 hvor internasjonale og at det vil bli stilt krav til gjennomsiktig og effektiv aktører og sør-sudanske myndigheter sammen identi- offentlig finansforvaltning før vi går inn på noe om- fiserte hvilke deler av statsforvaltningen og sivilt fattende stat-til-stat samarbeid med Sør-Sudan. Vi vil samfunn som må styrkes for å få til en bred tilnær- følge situasjonen nøye fremover, og sammen med ming mot korrupsjon. Det britiske statlige utviklings- andre bilaterale givere og FN-systemet fortløpende organet Dfid har nå rådgivere i Juba som jobber spe- vurdere hvordan vi best mulig kan støtte opp om ver- sielt med oppfølgingen av dette. Vi har i samarbeid dens yngste stat og samtidig sikre at utvikling kom- med USA og Storbritannia lenge argumentert for at mer hele det sør sudanske folket til gode. Eventuelle Sør-Sudan må ta et oppgjør med korrupsjon og øn- konsekvenser for hvordan vi innretter norsk bistand sker president Salva Kiirs initiativer for å ta tak i si- til Sør-Sudan fremover vil måtte vurderes i lys av tuasjonen velkommen. Jeg kan love at vi skal fortset- dette. te med å være pådrivere for anti-korrupsjonsarbeidet

SPØRSMÅL NR. 1532

Innlevert 6. juni 2012 av stortingsrepresentant Trine Skei Grande Besvart 12. juni 2012 av utenriksminister Jonas Gahr Støre

Spørsmål: Svar: «Vil utenriksministeren undersøke opplysninge- M72 panservernraketter er et amerikansk pro- ne om at våpen produsert av et norskeid selskap kan dukt. Den amerikanske bedriften Talley Defense ha blitt brukt av israelske styrker under krigen i Gaza Systems har produsert M72 siden 1950/60-tallet. i 2009, og hvis opplysningene viser seg å stemme, Nammo AS, som er 50-50 % norsk/finsk eid, kjøpte hva vil utenriksministeren gjøre for å hindre at dette i 2007 opp Talley Defence Systems, og bedriften he- skal skje igjen?» ter nå Nammo Talley. Utførsel av norskproduserte M72 er gjenstand for det norske eksportkontrollre- BEGRUNNELSE: gelverket. Departementet har ingen opplysninger I boken ”Fredsnasjonens grenseløse våpenhan- som viser at norskproduserte panservernraketter er del”, omtalt i Søndagsrevyen 3.6.2012, fremkommer blitt brukt i Gaza, eller på annen måte har kommet på det opplysninger som tyder på at panservernraketter avveie. Norge selger som kjent ikke våpen eller annet av typen M72 produsert av norskeide Nammo Talley militært materiell til Israel. Nammo Raufoss leverer i USA ble brukt under Israels krigføring i Gaza i enkelte deler til produksjonen av M72 i USA. Det 2009. Dette skal ha skjedd til tross for at Norge for- norske eksportkontrollregelverket åpner bl.a. for ek- dømte denne krigen, og til tross for at norsk regelverk sport av varer som ikke har selvstendig funksjon. Når ikke tillater eksport av våpen til Israel. Nammo Tal- disse delene inngår i et større våpen, er det amerikan- ley er et amerikansk datterselskap av Nammo, hvor ske eksportkontrollregler som gjelder. I en oversikt den norske staten eier 50 %. Salget av våpen fra fra det amerikanske forsvarsdepartementet om regn- Nammo Talley til Israel gikk gjennom det amerikan- skapsåret 2009, fremgår det at USA har levert ameri- ske forsvarsdepartementet, og gikk derfor utenom det kanske M72 panservernraketter til Israel under For- norske regelverket. eign Military Sales Funding. Slike leveranser skjer Venstre har flere ganger tatt til orde for merking av våpenmateriell og at Norge skal kreve en sluttbru- fra forsvaret etter forhåndsgodkjenning i Kongres- kererklæring fra alle land vi selger våpen til, for å sen. Jeg skulle ønske at alle land hadde et like strengt hindre at våpen produsert av norske selskaper skal bli regelverk som Norge – der vi ikke selger våpen til brukt i folkerettsstridige konflikter og av regimer land der det er krig eller der krig truer. Norge tar dette som bryter menneskerettighetene. Undertegnede har opp med andre land bilateralt og i internasjonale fora. også tidligere stilt spørsmål til statsråden om arbeidet Det vil vi fortsette å gjøre. som gjøres for å få strengere kontroll med våpenhan- delen. Den aktuelle saken synliggjør behovet for at dette arbeidet opptrappes. 40 Dokument nr. 15:11 – 2011–2012

SPØRSMÅL NR. 1533

Innlevert 6. juni 2012 av stortingsrepresentant André Oktay Dahl Besvart 13. juni 2012 av justis- og beredskapsminister Grete Faremo

Spørsmål: ting i 2014 med oppstart av detaljprosjekt i 2013, da «Vil statsråden sørge for at den nødvendige reha- det i dette tidsrommet foreligger adekvate erstat- biliteringen av Bergen Tinghus vil kunne igangsettes ningslokaler som ikke medfører store ekstrakostna- ved at det bevilges nødvendige midler til oppstart av der i form av ombygning etc. detaljprosjekt i 2013, med utflytting fra tinghuset i 2014 og ferdigstillelse i 2015/2016?» Svar: Etter at Gulating lagmannsrett flyttet ut av Ber- BEGRUNNELSE: gen tinghus og inn i nye lokaler sommeren 2011, er Bergen tinghus er med i landsverneplanen for det Bergen tingrett og Nordhordland tingrett som nå justisbygg i Norge, samtidig som det er stort behov holder til i tinghuset. Midler til rehabilitering av Ber- for nødvendig rehabilitering og tilpasning for å vide- gen tinghus er et budsjettspørsmål som må vurderes reføre drift. Endret rombehov, endrede krav til sik- opp mot andre satsinger i forbindelse med de ordinæ- kerhet og ventilasjon og ikke minst krav til tilgjenge- re statsbudsjettprosessene. Jeg kan derfor ikke på nå- lighet førte frem til det nå avsluttede forprosjektet for værende tidspunkt si noe om når det kan være aktuelt rehabilitering av Bergen Tinghus. Nødvendig rehabi- å foreslå at det bevilges midler til rehabiliteringen. litering vil effektivt kunne skje ved at det skjer utflyt-

SPØRSMÅL NR. 1534

Innlevert 6. juni 2012 av stortingsrepresentant Dagfinn Høybråten Besvart 13. juni 2012 av forsvarsminister Espen Barth Eide

Spørsmål: plasser utenfor våre største bysentra. Eksport av for- «Forsvarsdepartementet deltok i februar i fjor på svarsmateriell er regulert av en streng eksportkon- en stor våpenmesse i De forente arabiske emirater. trollordning, som forvaltes av Utenriksdepartemen- tet. Jeg viser i denne sammenhengen til St.meld. nr. Overfor hvilke land bidro departementets folk til 38 (2006-2007). å promotere norsk våpeneksport, og hvilke begrens- ninger mener statsråden at det generelt bør ligge på Forsvarsdepartementet gir støtte til markedsfø- departementets deltakelse i slike aktiviteter?» ring av forsvarsmateriell gjennom blant annet delta- kelse på utstillinger, ved å være til stede på norske bedrifters stand og ha møter med ulike lands myndig- Svar: heter. Markedsføringsstøtte godkjennes i hvert enkelt Jeg viser til brev fra Stortingets president av 7. tilfelle av departementet og vil bare bli gitt til mar- juni 2012 med spørsmål fra stortingsrepresentant kedsføring av materiell overfor myndigheter fra land Dagfinn Høybråten om Forsvarsdepartementets del- hvor det kan påregnes eksportlisens. I praksis kan det takelse og promotering av norsk våpeneksport på vå- derfor sies at regjeringens markedsføringspolitikk i penmesse i De forente arabiske emirater. realiteten styres av den til enhver tid gjeldende prak- Det er regjeringens politikk å fremme eksport av tisering av eksportkontrollregelverket. varer produsert i Norge, herunder forsvarsmateriell. På IDEX 2011 i De forente arabiske emirater, Slik eksport bidrar til teknologisk utvikling og bære- som representanten Høybråten viser til, var det ikke kraft i norsk næringsliv. Norsk forsvarsindustris po- møter med andre lands myndigheter. Departementets sisjon i det globale forsvarsmarkedet gjør også at vi i deltakelse var således av generell karakter og ikke Norge i dag har et tilbud av høyteknologiske arbeids- rettet mot promotering av materiell overfor enkelt- Dokument nr. 15:11 – 2011–2012 41 land. IDEX 2011 var for øvrig en internasjonal utstil- i. Man vil derfor finne mange av de samme deltaker- ling med utstillere og besøkende fra mange land både ne, både fra myndighets- og industrisiden, på de ulike i regionen og utenfor denne. Det er her viktig å po- utstillingene over hele verden. På nær sagt alle disse engtere at forsvarsmarkedet i dag er et globalt mar- utstillingene stiller det representanter fra land som ked, og slike utstillinger har derfor i større grad ka- det ikke er aktuelt for Norge å skulle eksportere ma- rakter av å være globale møteplasser enn å være di- teriell til, eller inngå industrisamarbeid med. rekte innrettet mot landet eller regionen de finner sted

SPØRSMÅL NR. 1535

Innlevert 6. juni 2012 av stortingsrepresentant Svein Flåtten Besvart 14. juni 2012 av landbruks- og matminister

Spørsmål: for enkelbruk og 750 000 liter for samdrifter. «Det er på ny mangel på melk og markedsregula- Kvotedrøftingene mellom avtalepartene i januar tor Tine ber om 3 % i ekstraordinær kvoteøkning. Det 2012 gav som resultat at melkeprodusentene kan øke er bare kort tid siden forrige oppregulering av kvote- sin produksjon med 3 prosent i kvoteåret 2012/2013, ne. Ved den reguleringen fikk ikke foretak som er i i forhold til det som var utgangspunktet for kvoteåret produksjonstaket for enkeltbruk eller samdrifter an- 2011/2012 innenfor de rammene produksjonstakene ledning til å øke sin produksjon. Statsråden har inn- setter. Det er enkeltbruk og samdrifter under hhv. flytelse på disse reguleringene. 400 000 og 750 000 liter som kan utnytte denne mu- Hva er begrunnelsen for ikke å anbefale benyttet ligheten. Disse foretakene utgjør i overkant av 95 pst. all tilgjengelig produksjonskapasitet når markedet av alle enkeltbruk og samdrifter i Norge. trenger en produksjonsøkning?» Det framgår videre av samme referat at: ”Avtale- partene vil ta en statusgjennomgang av markedssitu- Svar: asjonen i august 2012”. Departementet har nå fått en henvendelse fra For å kunne oppnå dette er det behov for å ha Tine om å øke kvotene og har derfor innkalt til kvo- grenser for hvor store melkeproduksjonsforetak kan tedrøftingsmøte 18. juni. Landbruks- og matdeparte- bli. mentet fastsetter kvotene etter innspill fra Tine og Grensene for produksjonen (produksjonstakene) drøftinger med Norges Bondelag og Norsk Bonde- er fastsatt i protokoller fra forhandlinger mellom sta- og Småbrukarlag. ten og Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Små- brukarlag. Produksjonstakene er satt til 400 000 liter 42 Dokument nr. 15:11 – 2011–2012

SPØRSMÅL NR. 1536

Innlevert 6. juni 2012 av stortingsrepresentant André Oktay Dahl Besvart 13. juni 2012 av justis- og beredskapsminister Grete Faremo

Spørsmål: av narkotikahund i forebyggende tjeneste på skoler i «Hva er statsrådens oppfatning av samtykkekra- Oslo er et slikt ledd i politiets forebyggende arbeid vet basert på stortingsvedtak 485 vedtatt 10. mai blant unge. I denne sammenheng inngikk Oslo poli- 2012, og hvilken form dette skal ha?» tidistrikt en avtale med Oslo kommune i 2011 for å formalisere samarbeidet om narkotikaforebyggende BEGRUNNELSE: innsats i videregående skoler. Av avtalen framgår det at en slik innsats forutsetter at det foreligger et fritt og Det ble i Stortinget vedtatt følgende den 10. mai 2012 vedr Narkotikamarkering i skolene: informert samtykke fra den enkelte elev, dog ikke i Vedtak 485: skriftlig form. Stortingets vedtak forutsetter at forebyggende "Stortinget ber regjeringen presisere overfor poli- innsatser med narkotikahund i skolen skal skje etter tiet at det må innhentes skriftlig samtykke fra elever skriftlig samtykke fra elevene. Innhenting av samtyk- før det gjennomføres eventuelle personverninngripen- ke kan tenkes gjennomført på flere måter. I denne de narkotikaaksjoner ved skolene." sammenheng er jeg kjent med at Oslo politidistrikt I etterkant av debatten har det oppstått en debatt allerede i brev av 4. juni d.å. til Politidirektoratet, om hvordan dette vedtaket vil bli fulgt opp knyttet til Riksadvokaten, Oslo kommune ved byråd for kultur når ett eventuelt samtykke må innhentes. Høyre leg- og utdanning, samt Politihøgskolen, har tatt opp ger til grunn at det ikke er tale om at det skal innhen- spørsmålet om hvilke konsekvenser Stortingets ved- tes samtykke for hver enkelt gang, men at dette kan tak vil ha for det forebyggende arbeidet i skolen, her- løses ved at man for eksempel samtykker enten for under hvilke prosedyrer man skal ha ved innhenting hvert år eller for hele skoleperioden. av samtykke fra elevene. Oslo politidistrikt opplyser i ovennevnte brev at man vil holde fram med de fore- Svar: byggende skoleinnsatsene, noe som er i samsvar med I forbindelse med Stortingets behandling av Stortingets ønske, jf. vedtak 483. Av brevet framgår Innst. 229 S (2011 – 2012), jf. Dokument 8:39 S det også at Oslo politidistrikt og Oslo kommune vil (2011 – 2012) vedtok Stortinget å be regjeringen pre- reforhandle avtalen om skoleinnsatser for å følge opp sisere overfor politiet at det må innhentes skriftlig Stortingets vedtak. Jeg finner det derfor på nåværen- samtykke fra elever før det gjennomføres eventuelle de tidspunkt mest hensiktsmessig at de samarbeiden- personverninngripende narkotikaaksjoner ved skole- de partene vurderer hvordan man best kan komme ne, jf. vedtak 485. fram til prosedyrer for å innhente samtykke fra elev- Som jeg viste til i mitt brev av 20. januar d.å. til ene, der også elevene kan tas med på råd for å få til justiskomiteen i forbindelse med komiteens behand- god oppslutning om forebyggende innsats i skolene. ling av ovennevnte sak, er det behov for mange ulike Jeg vil på denne bakgrunn følge saken nøye for å se forebyggende tiltak mot misbruk av narkotika. Bruk at Stortingets ønske følges opp.

SPØRSMÅL NR. 1537

Innlevert 6. juni 2012 av stortingsrepresentant Per-Willy Amundsen Besvart 15. juni 2012 av kommunal- og regionalminister

Spørsmål: fylkeskommune trekker seg fra sin finansieringsan- «Hva vil statsråden gjøre for å sikre at den frivil- del av Bjarkøyforbindelsene, og vil statsråden ta et lige sammenslåingen av Harstad og Bjarkøy kommu- initiativ ovenfor fylkeskommunen for å få på plass en ne gjennomføres, og ikke stopper opp fordi Troms slik finansiering?» Dokument nr. 15:11 – 2011–2012 43

BEGRUNNELSE: utsetning om at fullfinansiering er brakt i orden og ar- Som statsråden er kjent med har Harstad og beidet med Bjarkøyforbindelsene er igangsatt. Bjarkøy kommune intensjoner om å slå seg sammen Lokale krefter har siden den tid jobbet for å få på med virkning fra 1. januar 2013. Denne kommune- plass en etterlengtet veiforbindelse mellom øyene sammenslåingen finner sted på bakgrunn av en folke- Sandsøy, Grytøy og Bjarkøy i Bjarkøy kommune. avstemning i Bjarkøy kommune, hvor et klart flertall Etableringen av Bjarkøyforbindelsene ble vedtatt i forutsatte utbygging av Bjarkøyforbindelsene for en desember 2009 av Troms fylkesting, som en del av slik sammenslåing. Imidlertid reises det nå tvil om fylkesvegplan 2010-2019. Kommunene selv tolket denne utbyggingen vil finne sted fordi Troms fylkes- dette som at fullfinansieringen var på plass og at ar- kommune, basert på innstilling fra fylkesrådet i for- beidet var igangsatt, og søkte dermed om sammen- kant av samlingen i Troms fylkesting som starter 12. slåing. juni, ikke ser ut til å være villig til å finansiere sin an- Kommunal- og regionaldepartementet vil bidra del av prosjektet. Inntil videre mangler derfor en opp- til etableringen av forbindelsene. Kommunene ble av startsdato for realiseringen av Bjarkøyforbindelsene, tidligere statsråd lovet 20 millioner kro- som igjen truer gjennomføringen av kommunesam- ner til etableringen av Bjarkøyforbindelsene. Forut- menslåingen. setningene var at all annen finansiering i prosjektet er sikret, at prosjektet kvalitetssikres av samferdsels- Svar: myndighetene, og at kommunene slår seg sammen. Harstad kommunestyre og Bjarkøy kommune- Denne lovnaden står fortsatt ved lag, og med de sam- styre fattet 20. januar 2011 vedtak om å søke om at me forutsetningene. Jeg har også vedtatt å prisjustere kommunene ble slått sammen til en kommune fra 1. lovnaden, slik at departementet vil bidra med 22,8 januar 2013. Basert på søknadene fra kommunene millioner kroner. ble det utarbeidet en kongelig resolusjon som ble Bjarkøyforbindelsene er en del av det fylkeskom- vedtatt av kongen i statsråd 24. juni 2011. Navnet på munale vegnettet, og således er det fylkestinget som den nye kommunen skal være Harstad. må avgjøre om dagens fergeforbindelser skal erstat- Jeg er godt kjent med at dette har vært en langva- tes med tunnel- og broforbindelse. Det vil være svært rig prosess, hvor etableringen av Bjarkøyforbindelse- uheldig dersom jeg, som kommunal- og regionalmi- ne har vært sentralt for innbyggerne og politikerne i nister, forsøker å påvirke de lokale vedtakene og pri- Bjarkøy kommune. I Bjarkøy ble det avholdt rådgi- oriteringene som gjøres av Troms fylkesting. Det er vende folkeavstemning om sammenslåingsspørsmå- nå opp til de lokale beslutningstakerne å gjøre de let i 2002. Resultatet ble et flertall på om lag 90 pro- nødvendige vedtak i henhold til sine tidligere planer. sent for sammenslåingen, med en oppmøteprosent på Jeg er optimistisk på vegne av innbyggerne i nye 64,3. I Harstad ble det avholdt folkemøte i samme pe- Harstad kommune, og håper at prosjektet blir reali- riode. 22. oktober 2002 fattet Bjarkøy kommunestyre sert til glede for innbyggerne og næringslivet i regio- et vedtak om sammenslåing med Harstad under for- nen.

SPØRSMÅL NR. 1538

Innlevert 7. juni 2012 av stortingsrepresentant Vigdis Giltun Besvart 13. juni 2012 av arbeidsminister Hanne Inger Bjurstrøm

Spørsmål: godt nok i praksis, eller vil statsråden sørge for inn- «Jeg viser til artikkel i VG 05.06 hvor det frem- skjerping av rutinene og gjenbruksvurderingene slik at kommer mange eksempler hvor folk reagerer på at flere hjelpemidler som kan gjenbrukes ikke kastes?» hjelpemidler kastes, eller ikke hentes for gjenbruk. Dette gjelder i følge brukerne hjelpemidler som er BEGRUNNELSE: fullt brukbare, og også tilfeller med nye som er byttet Behovet for hjelpemidler er økende, og det er da de ikke er riktig tilpasset. viktig at forvaltningen fungerer godt slik at brukbare Mener statsråden at logistikkrutinene fungerer hjelpemidler ikke kastes. 44 Dokument nr. 15:11 – 2011–2012

I NOU 2010:5 fremgår det følgende: det av naturlige årsaker ikke like strenge krav til Sitat fra NOU 2010:5 funksjonalitet og kvalitet som for hjelpemidler som skal brukes daglig over lengre tid, og som hjelpemid- "I forbindelse med prosjektet Mer effektiv hjelpe- delsentralene låner ut. Kommunene overtar derfor middelforvaltning ble det utarbeidet felles logistikkru- tiner (leveringstider, krav til reparasjon, gjenbruks- mange av de hjelpemidlene som hjelpemiddelsentra- krav) og en registreringsinstruks som hjelpemiddel- lene ikke finner hensiktsmessig å gjenbruke til bruke- sentralene er pålagt å følge. Teknisk vedlikehold, re med varig behov. Kommunene kan på denne nyt- reparasjon og gjenbruk av hjelpemidler er sentralt i ar- beidet med å utnytte folketrygdens midler mest mulig tiggjøre seg disse hjelpemidlene ved å låne dem ut til effektivt. Godt vedlikehold er med på å forlenge brukere med midlertidig behov. Alle hjelpemidler brukstiden for hjelpemidlene. Sentralenes tekniske som koster under 1200 kroner kan beholdes og gjen- kompetanse sammen med det etablerte service- brukes av kommunen, og de brukes til å dekke kort- nettverk i kommunene skal bidra til at brukerne får hjelp når feil oppstår. Gjenbruk av brukte hjelpemid- tidsutlån til sine brukere. ler reduserte behovet for nykjøp med om lag 750 mill. Hjelpemiddelsentralene har også anledning til å kr i 2008. For å få dette til kreves et godt samspill mel- gi bort brukte hjelpemidler til ideelle organisasjoner. lom formidlings-, teknisk- og logistikkompetanse. I mange år er det gitt hjelpemidler til Hjelpemiddel- Først ved gjennomgang av tilbakeleverte hjelpemidler hvor teknisk tilstand og økonomisk analyse av utgifte- fondet som driver arbeid i Latin-Amerika. ne ved istandsetting vurderes. Selve produksjonsdelen Det er videre en del spesialtilpasset utstyr som med istandsetting av hjelpemidlene kan betraktes som må kasseres fordi det ikke er mulig å gjenbruke utsty- en ordinær industriproduksjon. Så må de gjenbrukte hjelpemidlene bringes inn i formidlingsprosessen til ret. Dette gjelder blant annet skinner til trappeheis, nye aktuelle brukere, noe som krever et godt samar- spesielle ramper og alle kroppsnære produkter som beid mellom forvaltning og formidling på sentralen, madrasser, sitteputer og hygieneartikler. samt lokale formidlere for å lykkes." Representanten peker på at det ikke er miljøvenn- Reparasjoner kan være for kostbare, men det er lig at hjelpemidler brukes og kastes. Dette er jeg enig også mulig at fokuset på gjenbruk ikke har vært pri- i og Arbeids- og velferdsetaten legger også dette til oritert høyt nok. grunn for sin virksomhet. Arbeids- og velferdsdirek- Bruk og kast er ikke miljøvennlig, og det er viktig toratet ønsker at alt som ikke brukes skal leveres inn å se verdien av å ta vare på det som kan brukes om til hjelpemiddelsentralene. Sentralene foretar en vur- igjen. dering av om det vil lønne seg å gjenbruke hjelpe- middelet. Dersom det ikke egner seg for gjenbruk, Svar: har hjelpemiddelsentralene avtale med et avfallsgjen- vinningsselskap som tar seg av sorteringen og resir- Spørsmålet dreier seg om gjenbruk av hjelpemid- kulerer de ulike materialene. På den måten blir metal- ler, og hvorvidt rutinene for dette i tilstrekkelig grad let og andre deler hjelpemidlene er bygd opp av brukt følges. Jeg forstår det også slik at representanten Gil- tun spør om gjeldende krav til gjenbruk bør skjerpes. på nytt. Jeg er opptatt av at hjelpemidler i størst mulig Etter mitt syn er gjeldende rutiner for gjenbruk er grad blir gjenbrukt. På bakgrunn av en gjennomgang gode nok. Jeg har også nylig diskutert med Arbeids- av hjelpemiddelsentralene gjennomført av Agenda i og velferdsdirektoratet hvilke muligheter det er for å 2007, har Arbeids- og velferdsetaten jobbet aktivt øke satsingen på gjenbruk ytterligere. De gjeldende med å endre og tydeliggjøre kravene til gjenbruk. krav er satt ut fra en helhetsvurdering av hensikts- Dette ble gjort etter en gjennomgang av hvilke typer messig gjenbruksgrad. Dagens krav til gjenbruksgrad hjelpemidler som det faktisk lønner seg å gjenbruke, er så vidt høye at en ytterligere skjerping vil kunne gå det vil si at kostnadene ved å vaske, desinfiserer, skif- på bekostning av hjelpemiddelsentralenes primær- te slitedeler og reparere er lavere sammenlignet med oppgaver. Min vurdering er på denne bakgrunn at det å bestille nye hjelpemidler. ikke er hensiktsmessig å høyne kravene til gjenbruk Kommunene har finansieringsansvar for brukere ytterligere, men jeg er opptatt av at disse kravene som trenger hjelpemidler i kortere perioder. For hjel- oppfylles i praksis. Jeg vil derfor fortsette å følge det- pemidler som lånes ut for et midlertidig behov, stilles te området tett videre. Dokument nr. 15:11 – 2011–2012 45

SPØRSMÅL NR. 1539

Innlevert 7. juni 2012 av stortingsrepresentant Øyvind Halleraker Besvart 20. juni 2012 av samferdselsminister Marit Arnstad

Spørsmål: Uansett kva løysing som blir vald, oppattbygging «I romjula 2011 vart omlag 1.7 km av fylkesveg slik vegen var, oppattbygging og rassikring eller ny 664 mellom Otterdal og Grodås i Sogn og Fjordane tunnel blir det eit spleiselag. Med dei klare lovnadane vaska vekk under orkanen Dagmar sine herjingar. om statleg medfinansiering som statsrådane kom Statsråden var på synfaring i lag med kommunalmi- med er det både rett og rimeleg at fylkeskommunen nisteren, og dei lova statleg støtte for å få på plass ny får eit konstruktivt svar på sine brev, og at det skjer veg. På tross av fleire purringar, blant anna frå fyl- omgåande. kesordføraren i Sogn og Fjordane, er det ennå ikkje kome svar frå statsråden på kva statens sitt bidrag Svar: blir. Det er sendt brev frå Samferdselsdepartementet Når får dei svar, og kor stort blir staten sitt bi- til fylkesordførar i Sogn og Fjordane, der det blir vist drag?» til Prop. 111 S (2011-2012) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringar i statsbudsjettet 2012 og løyvingar GRUNNGJEVING: frå både Kommunal- og regionaldepartementet og For innbyggarane i Otterdal var det ei dramatisk Samferdselsdepartementet i samband med uveret i hending då Dagmar tok vegen til bygda i romjula. I romjula 2011. Kommunal- og regionaldepartementet dag er det sett opp båtrute for å frakte borna til barne- har i samsvar med etablert praksis foreslått å auka hagen og skulen, og dei vaksne til arbeid. Dette er ein skjønsmidlane på post 64, som gir ein delvis kom- svært krevjande og uhaldbar situasjon, og det hastar pensasjon for ekstraordinære utgifter knytt til øyde- med å kome i gong med bygging/utbetring av vegen. leggingar på kommunal og fylkeskommunal infra- Dei lovnadane som statsrådane kom med under struktur, med 145 mill. kroner. Sogn og Fjordane fyl- synfaringa var klare på at staten skulle bidra med keskommune vil i samband med dette få sin søknad økonomiske midlar til ny veg. om ekstra tilskot til opprydding av skadane på veg- Sogn og Fjordane fylkesting handsama 17. april (sak 10/12) denne saka, og i vedtaket heiter det blant nettet behandla av Kommunal- og regionaldeparte- anna at Sogn og Fjordane fylkeskommune ber Regje- mentet. ringa, ved Samferdsledepartementet, om statlege ek- Samferdselsdepartementet har elles løyvd 80 straløyvingar til fullverdig rassikring av fv 664 i Ot- mill. kroner til vedlikehaldstiltak etter skadar på riks- terdal i Hornindal kommune. Dei ber også om å få ei vegnettet som følgje av ras og flom i samband med avklaring frå samferdsleministeren innan 1. juni på stormane rundt årsskiftet 2011/2012. Sogn og Fjor- kva vegløysing staten finansierer på fv 664. dane mottek 27 mill. kroner til utbetring av riksvega- Dette er det framleis ikkje svare på, og det er ne i fylket. svært beklageleg for tida går, og det hastar med ei ta ei avgjerd, og starte arbeidet.

SPØRSMÅL NR. 1540

Innlevert 7. juni 2012 av stortingsrepresentant Siri A. Meling Besvart 14. juni 2012 av fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen

Spørsmål: sert for å transportere farlig eller forurensende gods/ «Kystverket besluttet 15.11.01 å flytte losbor- last, og betyr at los må flys om bord med helikopter. dingspunktet fra "Kvitsøy 2" til "Kvitsøy 1" av sik- Vil statsråden ta initiativ til å fjerne dette kravet for kerhetsmessige grunner for normale tankskip (over tankskip som skal inn til service/reparasjon og som ikke 30 000 GRT). Dette skulle gjelde tankskip klassifi- har verken farlig eller forurensende last om bord?» 46 Dokument nr. 15:11 – 2011–2012

BEGRUNNELSE: har farvannet stor aktivitet innen transport av farlig Konsekvensen av Kystverkets beslutning om å og forurensende last, passasjertrafikk, ferger og crui- flytte losbordingspunktet er at loser må flys om bord seskip. i helikopter. Dette betyr at gebyr/avgift øker med ca. Kystverket viser til at bruk av losbåt er hovedre- 53 %, og kostnaden for loshelikopter kan ligge i stør- gelen ved losbording. Dette inkluderer også tankskip relsesorden 130 000 kroner for et skipsanløp i Roga- over 30 000 BT i Rogalandsområdet. I dårlig vær kan land. Når et tankskip skal inn til service eller repara- losbåt av sikkerhetshensyn ikke benyttes ved losbor- sjon har de verken farlig eller forurensende last om- dingsfeltet ”Kvitsøy 1”. Den aktuelle fartøysgruppe bord; ikke mer enn et cruiseskip måtte ha. Denne tilbys derfor lostransport med helikopter. Fartøyene kostnaden har ikke konkurrerende verksteder i utlan- som ikke ønsker å benytte helikopter kan takke nei til det, og resultatet er dessverre at tankbåter velger bort dette, men må da vente utenfor det lospliktige områ- verksteder i Rogaland på grunn av denne ekstra kost- det ved dårlig vær inntil været tillater at losbåten kan naden. føre losen ut til losbordingsfeltet. Det vil derfor kunne være fornuftig å innføre I begrunnelsen for spørsmålet er losbording av unntak fra losbording fra "Kvitsøy 1" for alle tankbå- tankskip over 30 000 BT sammenlignet med losbor- ter som skal inn til verkstedsopphold/service forut- ding av cruiseskip som følger andre regler. Kystver- satt at skipet ikke har farlig eller forurensende last ket opplyser at det er riktig at bunkerskapasiteten ofte ombord. I last regnes ikke vanlig bunkers. kan sammenlignes. Forskjellen ligger imidlertid i Unntaket vil ikke ha noen provenyeffekt for sta- forholdet til gass i lastetankene på et tankskip. For at ten siden ekstrakostnadene kun går til dekning av he- et tankskip skal være gassfritt, skal det ikke være res- likoptertransporten. Statens inntekter ville snarere ter av hydrokarboner i lastetankene. Tankene må alt- kunne øke som følge av økt verdiskaping og skatte- så være spylt og fri for lasterester og tankene må være inntekter til Norge. luftet og målt/inspisert før ankomst. Alle lasteliner skal være spylt og det skal ikke være noen slop (vas- Svar: kevann med hydrokarboner) om bord. De to far- tøystypene er dermed ikke direkte sammenlignbare. Kystverket har opplyst at bakgrunnen for endrin- Av hensynet til sikkerheten er regelverket derfor for- gen i 2001 som det vises til i spørsmålsstillingen var skjellig. en vurdering av en bedret skipssikkerhet i området. Avslutningsvis vil jeg gjøre oppmerksom på at Navigering av stor tonnasje i dette farvannet kre- regjeringen våren 2012 har nedsatt et offentlig utvalg ver god planlegging. Et større areal og tidlig tilbrin- som vil foreta en samlet gjennomgang av lostjenes- ging av los om bord bidrar til å redusere faren for ten. Innstillingen fra utvalget forventes avgitt våren ulykker. Boknafjordområdet har, i følge tall fra sjø- 2013, og vil gi oss et grunnlag for en bred drøftelse trafikksentralen på Kvitsøy, ca 125 000 skipsbeve- av lostjenestens innhold og omfang. gelser i året. Dette er den høyeste trafikktettheten langs norskekysten. I tillegg til ordinær skipstrafikk

SPØRSMÅL NR. 1541

Innlevert 7. juni 2012 av stortingsrepresentant Siri A. Meling Besvart 14. juni 2012 av fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen

Spørsmål: Svar: «For at vanlige tankskip skal anløpe Rogaland Sjøtrafikksentraltjenesten i Rogaland og Horda- må rederiet blant annet betale sikkerhetsgebyr (VTS/ land er brukerfinansiert, og avgiften settes slik at den radar). I Bergen betaler man ved anløp Mongstad og dekker driftskostnadene til hver enkelt sjøtrafikksen- Sture, mens i Rogaland betaler man for alle anløp. tral. Dette gebyret er et statlig gebyr. Sjøtrafikksentraler blir opprettet som et tiltak for Hva er bakgrunnen for at skipene behandles ulikt å redusere risikoen i et bestemt farvannsområde. I i Rogaland og Hordaland, og vil statsråden ta initiativ Rogaland er det opprettet en sjøtrafikksentral på for likebehandling?» Kvitsøy for å redusere risikoen som den generelle tra- Dokument nr. 15:11 – 2011–2012 47 fikktettheten i området representerer samt redusere dekket av virkeområdet til sjøtrafikksentralen på risikoen ved gasstransport til terminalen på Kårstø. I Kvitsøy. Hordaland er det opprettet en sjøtrafikksentral på I Hordaland er det bare avgiftsplikt for fartøy Fedje på grunn av risikoen knyttet til seilaser med som fører farlig eller forurensende last som anløper farlig og forurensende last til og fra terminalene ved terminalene på Sture og Mongstad, noe som er i over- Sture og Mongstad. ensstemmelse med begrunnelsen for opprettelsen av Basert på et prinsipp om at det er den sjøtrafikken sjøtrafikksentralen på Fedje. som påfører kostnaden som også skal dekke denne Det foreligger ikke planer om å endre dette av- utgiften, er det i Rogaland avgiftsplikt for alle fartøy giftssystemet. over 24 meter som anløper havner i området som er

SPØRSMÅL NR. 1542

Innlevert 7. juni 2012 av stortingsrepresentant Linda C. Hofstad Helleland Besvart 15. juni 2012 av justis- og beredskapsminister Grete Faremo

Spørsmål: Dette er svært bekymringsfullt, men det finnes i «Har politiet, påtalemyndighetene og domstolene dag ikke mer konkrete tall om disse barna. i dag systemer som enkelt gjør statistikk tilgjengelig over hvor mange barn som har vært utsatt for eller vitne til vold og hvor grov volden har vært, og vil Svar: statsråden eventuelt motsette seg at det etableres sli- Vold i nære relasjoner er et alvorlig samfunns- ke systemer?» problem. Vold skaper utrygghet, kan medføre helse- skader og tap av velferd og begrenser den enkeltes BEGRUNNELSE: livsutfoldelse. Vold som finner sted i nære relasjoner Anmeldelser for familievold har eksplodert de rammer særlig hardt. Omgivelser og relasjoner som siste årene, fra 2006 til 2010 steg andelen med 500 skulle innebære trygghet og tillit preges av krenkel- prosent fra 487 til 2474 anmeldte saker. Selv om noe ser, utrygghet og tillitsbrudd. Vold og overgrep er en av økningen var ventet etter en lovendring i 2006 er del av mange barns hverdag og oppvekst. Denne vol- dette en alarmerende økning. den har ikke kun umiddelbare konsekvenser for bar- Etter det representanten kjenner til kan hverken net. Barn som lever med vold i familien vil kunne politidistriktene eller politidirektoratet gi statistikk preges av disse erfaringene resten av livet. Derfor er over hvor mange barn som har vært vitne til eller ut- det er det en prioritert oppgave for Regjeringen å satt for vold, eller hvor grov volden har vært med da- forebygge og bekjempe vold i nære relasjoner. gens journal- og rapporteringssystemer. Dagens sta- Som spørsmålsstilleren viser til i sin begrunnelse, tistikk over anmeldelser om vold i nære relasjoner er det i de senere årene registrert en økning i anmel- sier ingenting om alder, kjønn, nasjonalitet eller lig- delser i saker som omfatter vold i nære relasjoner. I nende. Flere politidistrikter ønsker slik statistikk. 2011 ble det registrert 2604 anmeldelser i kategorien Domstolsadministrasjonen eller Riksadvokaten mishandling i familieforhold. Dette er en svak øk- kan i dag heller ikke gi tall på hvor mange voldssaker ning fra 2010 da det ble registrert 2474 anmeldelser. med barn involvert som havner i retten. I den siste femårsperioden har det imidlertid vært en Justisdepartementet har selv gjort et anslag som stor økning i antallet anmeldelser. De nye straffe- tyder på at så mange som 100.000 barn er vitne til sakskodene for mishandling i familieforhold ble inn- vold eller selv blir utsatt for vold hvert år, og en un- ført i 2006 og økningen skyldes nok i all hovedsak en dersøkelse fra NOVA anslår at omkring 200.000 gradvis overgang til å kode aktuelle saker på de nye barn i Norge har blitt kodene. Økningen ser likevel ut til å fortsette og jeg lått av foreldre en eller flere ganger, og at i over- ser positivt på en slik utvikling, siden målet er å av- kant av 22.000 av disse barna har vært utsatt for grov dekke og synliggjøre denne volden. Noe av økningen vold mer enn ti ganger. er sannsynligvis også en konsekvens av økt bevisst- 48 Dokument nr. 15:11 – 2011–2012 gjøring rundt temaet vold i nære relasjoner og de til- vært utsatt for eller vitne til vold i saker for domsto- tak som er iverksatt for å avdekke volden. lene. Dette skyldes at sakene registreres etter straffe- Politidirektoratet beskriver kriminalitetsutviklin- bud, og at samme straffebud benyttes uavhengig av gen på grunnlag av anmeldte straffbare forhold regis- om fornærmede er barn eller voksen. Domstolsadmi- trert i politiets straffesaksregister (STRASAK). Også nistrasjonen kan imidlertid, gjennom domstolenes Statistisk Sentralbyrå produserer offisiell statistikk saksbehandlingssystem LOVISA, finne tall på hvor som baserer seg på politiets registerinformasjon. mange barn som har møtt til dommeravhør. Hva som Politiet har ikke et eget register for saker der barn er grunnlaget for saken, og om etterforskningen ledet utsettes, eller eksponeres, for vold fra foreldre eller til tiltale, kan domstolsadministrasjonen ikke få ut foresatte. Anmeldte saker hvor barn er offer for vold statistikk på. eller vitne til vold registreres i straffesaksregisteret Domstolsadministrasjonen utrykker behov for et (STRASAK). De fleste voldssaker kodes under straf- system som tar mer hensyn til ønsket om statistikk. Et felovens kapittel om liv, legeme, helbred, herunder slikt behov må ses opp i mot de kostnader dette vil også en god del saker knyttet til vold i nære relasjo- innebære. Det vil også på sikt kunne vurderes om et ner. Samtidig har man de nye straffesakskodene for slikt system kan samkjøres med politiets system. mishandling i familieforhold som ble innført i 2006. Politiet og påtalemyndigheten har ansvar for å Her kodes saker knyttet til grov og eller gjentatt mis- avdekke og iretteføre vold mot barn, noe man søker å handling. Relasjon er ikke en variabel som fremkom- gjøre best mulig. Riksadvokaten har engasjert seg ak- mer av straffesaksstatistikken. I sakene som er kodet tivt og direkte i arbeidet med å øke oppmerksomhe- som mishandling i familieforhold vil offer og gjer- ten og heve politiets og påtalemyndighetens innsats ningsperson være i en familierelasjon. Man kan like- for styrke barnas - særlig de minstes - rettslige vern vel ikke direkte hente ut informasjon om hvilken mot fysisk mishandling og vold. Det har særlig vært konkret relasjon partene har. I saker kodet under rettet fokus mot etterforskingen og politiets evne til å straffelovens kapittel om liv, legeme, helbred vil en oppklare sakene og derigjennom kunne strafforfølge lang rekke relasjoner være inkludert, fra nære rela- den/de ansvarlige. sjoner til at man ikke kjenner hverandre. Imidlertid kan politidistriktene ved hjelp av ana- Avslutningsvis vil jeg nevne at vi også har flere lyseverktøyet PAL for STRASAK gjennomføre ana- andre kilder som gir indikasjoner på omfanget av lyser og koble ulike variabler opp mot hverandre. Re- vold i nære relasjoner. Dette gjelder for eksempel den levante variabler som kan sammenstilles er f.eks. årlige rapporteringen fra krisesentrene og Justisde- lovbruddskategori (f.eks. mishandling i familiefor- partementets såkalte «voldsmålinger» som skal gjen- hold eller voldssaker kodet under straffelovens kapit- nomføres for fjerde gang i 2012. En landsomfattende tel om liv, legeme, helbred), rolle (gjerningsperson, studie fra Norsk institutt for forskning om oppvekst, fornærmet, vitne osv.), gjerningstidspunkt, kjønn, al- velferd og aldring fra 2007 (NOVA-rapport 20/2007) der ved gjerning og statsborgerskap. Variabelen rela- viser at syv prosent av de spurte 18-19-åringene had- sjon fremkommer derimot ikke uten en gjennomgang de opplevd at mor ble utsatt for vold fra en partner og av aktuelle saker siden dette ikke kodes ved registre- at to prosent mente at denne volden var grov. To pro- ringen av anmeldelsene. Flere politidistrikter lager sent av de spurte hadde opplevd at far ble utsatt for analyser av ulike kriminalitetsområdet hvor også re- vold fra partner. lasjon fremkommer. I disse analysene leses anmel- For å innhente ytterlige kunnskap om omfanget delsene for å få kunnskap om flere variabler enn de av vold i nære relasjoner i befolkningen forbereder som fremkommer gjennom direkte søk i PAL for Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk STRASAK. stress (NKVTS), på oppdrag fra Justis- og bered- En fremskaffelse av mer detaljert statistikk skapsdepartementet, en representativ landsomfatten- innenfor dette område vil kreve endrede registre- de omfangsundersøkelse om vold i nære relasjoner. ringsrutiner og nye straffesakssystemer. Dette vil bli Undersøkelsen vil blant annet inneholde spørsmål vurdert i forbindelse med innføringen av den nye om utsatthet for vold i barndommen. Det er lagt opp straffeloven. til at spørreskjemaet også vil kunne inneholde spørs- Domstoladministrasjonen har ikke systemer som mål om barn som er vitne til vold. Datainnsamlingen gjør det mulig å ta ut tall på hvor mange barn som har vil foregå våren 2013. Dokument nr. 15:11 – 2011–2012 49

SPØRSMÅL NR. 1543

Innlevert 7. juni 2012 av stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter Besvart 19. juni 2012 av kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete

Spørsmål: hagen/skulefritidsordninga og foreldra. Den konkrete «Streiken som har ramma norske kommunar er vurderinga må gjerast på bakgrunn av alminnelege no over. Mange tenester har blitt ramma. Dette gjeld kontraktsrettslege prinsipp. Generelt vil foreldre som mellom anna barnehagar, SFO og søppelhenting. ikkje får oppfylt sin del av avtala ut frå alminneleg Noko som igjen betyr at mange ikkje har fått levert kontraktsrett, ha krav på ”avslag” i foreldrebetalinga dei tenestene dei skulle hatt. Når tenestene ikkje blir som står i høve til perioden barnehagen eller skulefri- levert slik som avtalt må også betaling for desse te- tidsordninga har vore stengd. nestene reduserast tilsvarande. Med omsyn til søppelinnhenting er det eit lov- Vil statsråden sikre at alle som, på grunn av strei- messig krav at sjølvkost skal vere grunnlaget for av- ken, ikkje har fått levert dei kommunale tenestene dei fallsgebyra frå innbyggjarane. Kommunen kan ikkje skulle, får rekningane tilsvarande redusert?» ta inn meir i gebyr enn kva det kostar å produsere te- nesta. For tenester der sjølvkostprinsippet gjeld, vil Svar: det i praksis vere slik at inntektene over nokre år (3- 5 år) ikkje skal overstige kostnadene for åra samla. Om ein streik fører til at ein barnehage eller ei Om gebyrinntektene eitt år overstig dei faktiske kost- skulefritidsordning ikkje kan oppfylle krava i regel- nadene ved å levere tenesta, t.d. som følgje av at verket og av den grunn må stenge mellombels, vil det streik har ført til lågare lønsutgifter enn opphavleg påligge eigar å klarleggje om streiken påverkar forel- budsjettert, skal dette bli ført tilbake til innbyggjara- drebetalinga. Spørsmålet i seg sjølv er ikkje regulert ne gjennom lågare gebyr i framtida. av barnehagelova eller opplæringslova, men forel- drebetalinga er eit vilkår i kontrakten mellom barne-

SPØRSMÅL NR. 1544

Innlevert 7. juni 2012 av stortingsrepresentant Torgeir Trældal Besvart 14. juni 2012 av landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

Spørsmål: legges til rette for en variert bruksstruktur over hele «Vil statsråden legge til rette for at alle bønder får landet. Forskrift om kvoteordningen for melk av øke sin produksjon, også de som produserer 400 000 23.12.11 nr 1502 fastslår at formålet med ordningen liter, og hvis ikke kan statsråden garantere for at vi er ”å tilpasse melkeproduksjonen til avsetningsmu- får nok melk slik at vi ikke får en ny melkekrise?» lighetene i markedet innenfor de målsetninger Stor- tinget har fastsatt, herunder distriktsprofil og variert BEGRUNNELSE: bruksstruktur”. For å kunne oppnå dette er det behov for å ha Jeg tok i spørsmål 15:1275 til statsråden opp for- grenser for hvor store melkeproduksjonsforetak kan skjellsbehandlingen av norske bønder som produse- bli. rer 400 000 liter melk. Vi leser i Nationen 06.06. at Grensene for produksjonen (produksjonstakene) Tine mangler 30 millioner liter melk, og ønsker å øke er fastsatt i protokoller fra forhandlinger mellom sta- melkekvoten 3 prosent. ten og Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Små- brukarlag. Produksjonstakene er satt til 400 000 liter Svar: for enkelbruk og 750 000 liter for samdrifter. En av målsetningene i Meld. St. Nr. 9 (2011- Kvotedrøftingene mellom avtalepartene i januar 2012) Om landbruks- og matpolitikken er at det skal 2012 gav som resultat at melkeprodusentene kan øke 50 Dokument nr. 15:11 – 2011–2012 sin produksjon med 3 prosent i kvoteåret 2012/2013, partene vil ta en statusgjennomgang av markedssitu- i forhold til det som var utgangspunktet for kvoteåret asjonen i august 2012”. 2011/2012 innenfor de rammene produksjonstakene Departementet har nå fått en henvendelse fra setter. Det er enkeltbruk og samdrifter under hhv. 400 Tine om å øke kvotene og har derfor innkalt til kvo- 000 og 750 000 liter som kan utnytte denne mulighe- tedrøftingsmøte 18. juni. Landbruks- og matdeparte- ten. Disse foretakene utgjør i overkant av 95 pst. av mentet fastsetter kvotene etter innspill fra Tine og alle enkeltbruk og samdrifter i Norge. drøftinger med Norges Bondelag og Norsk Bonde- Det framgår videre av samme referat at: ”Avtale- og Småbrukarlag.

SPØRSMÅL NR. 1545

Innlevert 7. juni 2012 av stortingsrepresentant Per Roar Bredvold Besvart 15. juni 2012 av nærings- og handelsminister Trond Giske

Spørsmål: ninger. Kommunene kan gjennom blant annet et «Ifølge Kommunal Rapport 7. juni 2012, har langsiktig og grundig planarbeid gjøre mye for å ska- kommunestyret i Kautokeino for andre gang sagt nei pe nye arbeidsplasser og bidra til samfunnets verdi- til et svensk gruveselskap som vil starte virksomhet i skaping. Det er også av stor betydning at regelverket, kommunen. slik som for eksempel plan- og bygningsloven og mi- Hvilke tanker har statsråden om dette, og hvilken neralloven, legger et godt grunnlag for dette arbeidet. betydning kan dette få for regjeringens bebudede Kautokeino kommune har i to runder valgt å ikke strategi for mineralnæringen generelt, og spesielt for vedta endelig program for arbeidet med planforslag Nord-Norge?» og konsekvensutredning etter at høring er gjennom- ført. En slik praksis er uvanlig, men vurderes ikke å BEGRUNNELSE: være et brudd med dagens regelverk. Saken reiser viktige spørsmål knyttet til den I forbindelse med statsrådens tilsvar til Doku- kommunale planprosessen og tilrettelegging for næ- ment 8:153 S (2010-2011) bemerket nærings- og ringsvirksomhet generelt. Jeg har tidligere signalisert handelsministeren at en arbeidet med en egen strategi at hensynet til et forutsigbart regelverk for mineralut- for mineralnæringen. vinning er blant de temaene som vil bli vektlagt i ar- Dette ble gjentatt i Meld St 22 (2011-2012) Verk- beidet med strategi for mineralnæringen. Nærings- tøy for vekst - om Innovasjon Norge og Siva SF. og handelsdepartementet har mottatt flere innspill om kommunenes rolle i planprosessen ved etablering Svar: av mineraluttak. Dette er også noe næringen fremhe- Den næringspolitikken hver enkelt kommune dri- ver som viktig. Planprosessen, herunder kommunens ver, er av stor betydning. Kommunene har et ansvar rolle i mineralsaker som omfattes av bestemmelsene for å legge til rette for nyetableringer som kan gi ar- om konsekvensutredninger, er blant temaene som vil beidsplasser og positive lokale og regionale ringvirk- bli vurdert i arbeidet med strategien. Dokument nr. 15:11 – 2011–2012 51

SPØRSMÅL NR. 1546

Innlevert 7. juni 2012 av stortingsrepresentant Per Roar Bredvold Besvart 15. juni 2012 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Spørsmål: etaten, tilsier aktiv etatspågang overfor dem som ikke «Ifølge Hamar Arbeiderblad er det over 17 000 betaler like frivillig. Et av disse virkemidlene er at det hedmarkinger som har fått purring på årsavgiften og treffes vedtak om at kjøretøy som det ikke er innbe- så mange som 8 500 kjøretøy i Hedmark kan bli be- talt avgift for skal stanses (begjæring om avskilting). gjært avskiltet. Før dette er det etter purring god anledning til å beta- Hvilke tanker har statsråden om dette?» le, for så å slippe avskilting. Risikoen for avskilting bidrar til en høyere grad av frivillige betalinger. BEGRUNNELSE: Bilbruk i Norge forutsetter at aktuelle avgifter betales. Den som på grunn av manglende betalings- Forløperen til dagens årsavgift ble innført i 1917 vilje eller betalingsevne ikke etterlever dette, kan og var opprinnelig ment som et midlertidig tiltak for ikke forvente at adgangen til bilbruk beholdes over å skattlegge luksus. tid. Alternative innfordringstiltak til avskilting ville Årsavgiften er i dag først og fremst en fiskal av- være utleggstrekk i eierens lønn eller pensjon, eller gift, dvs. en avgift som har som eneste formål å gi utleggspant og tvangsauksjon for kjøretøyet. Avskil- staten inntekter. tingsbegjæringer er enklere, raskere og mer effektiv For 2012 er det anslått at årsavgiften vil gi en inn- enn dette. tekt til statskassen på nærmere 9,35 mrd kroner. At 8 500 bileiere i Hedmark nå er utsatt for av- skiltingsbegjæring, betyr at mange av dem vil priori- Svar: tere å skaffe penger til avgiften, for dermed å avverge Det er riktig at årsavgiftens hovedformål er å gi den fysiske avskiltingsrisikoen. Bare en mindre andel statens inntekter. Det er i seg selv et godt formål og av dem vil til slutt oppleve faktisk avklipping av skil- intet motargument mot avgiften Jeg vil imidlertid på- tene ved en veikontroll. peke at avgiften siden 2008 også har hatt en miljøbe- Jeg tilføyer at ved manglende avgiftsbetaling grunnelse. Årsavgiften ble da lagt om slik at avgiften inntrer det rettslige forbudet mot fortsatt bruk av kjø- på kjøretøy med høye lokale utslipp økte, samtidig retøyet allerede ved myndighetenes utsendelse av av- som kjøretøy med lave lokale utslipp fikk redusert skiltingsbegjæring, jf. skattebetalingsloven § 14-11. avgift. Den senere, fysiske skiltklipping som skjer i en på- Når avgiften nå er utskrevet etter de regler som følgende vegkontroll, er egentlig bare en håndhevel- Stortinget har vedtatt, ligger det til Toll- og avgiftse- se av dette fra før ilagte bruksforbudet. Ordningen il- taten å benytte lovlige virkemidler for å innkreve av- lustrerer at adgangen til å bruke et kjøretøy er sterkt gift som ikke blir betalt til rett tid. Hensynet til det forbundet med betaling av de aktuelle avgifter på bi- store flertall som betaler frivillig uten merarbeid for len. Slik bør det også være.

SPØRSMÅL NR. 1547

Innlevert 7. juni 2012 av stortingsrepresentant Line Henriette Hjemdal Besvart 18. juni 2012 av samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa

Spørsmål: Svar: «Kan statsråden bekrefte og garantere at togene Planene for Follobanen legger opp til at Østre lin- som går på østre linje i Østfold får benytte det nye je skal kobles til nye Ski stasjon. Det gir mulighet for dobbeltsporet mellom Ski og Oslo når dette står at tog til/fra Østre linje kan kjøre Follobanen. klart?» 52 Dokument nr. 15:11 – 2011–2012

SPØRSMÅL NR. 1548

Innlevert 7. juni 2012 av stortingsrepresentant Hans Frode Kielland Asmyhr Besvart 15. juni 2012 av justis- og beredskapsminister Grete Faremo

Spørsmål: vitnestevning. Han legger imidlertid til at det ikke «I svar på spørsmål nr. 1396 skriver statsråden at samsvarer med hans erfaring at påtalemyndigheten i hun ikke ser noen grunn til bekymring ved at et stort et stort antall straffesaker glemmer å stevne vitner. antall rettssaker blir omberammet eller avlyst. Mange Utsettelser av saken kan imidlertid bli resultatet av at innen domstolene hevder at et stort antall straffesaker man ikke lykkes i å oppspore tiltalte eller sentrale vit- må omberammes i svært kort tid før hovedforhand- ner for å forkynne stevningen. I Oslo har statsadvo- ling fordi påtalemyndigheten har glemt å stevne vit- katembetet og lagmannsretten hatt et samarbeidsmø- nene. te i mai i år for å drøfte hvilke tiltak som kan iverk- Er statsråden kjent med denne problemstillingen settes for å redusere antall tilfeller av mislykkede for- og hva gjøres i så fall for å innskjerpe rutinene hos kynnelser av stevninger i straffesaker. Oslo politidis- påtalemyndigheten?» trikt er også trukket inn i denne prosessen. På samme måte som riksadvokaten antar jeg at Svar: denne utfordringen kan møtes rundt om i landet ved at påtalemyndigheten, politiet og domstolene Etter å ha blitt forelagt problemstillingen som er sammen drøfter spørsmålet dersom manglende for- reist i spørsmålet opplyser riksadvokaten at det ikke kynnelser skulle bli et problem. foreligger noen samlet oversikt over omfanget av straffesaker som må utsettes på grunn av manglende

SPØRSMÅL NR. 1549

Innlevert 7. juni 2012 av stortingsrepresentant Robert Eriksson Besvart 15. juni 2012 av landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

Spørsmål: viklingen av sommeraktiviteter (idrett og annet) for «I enkelte deler av landet opplever man stor kon- både barn og ungdom, men også for familier med tan- flikt mellom reinbeitedistrikt og det øvrige lokalsam- ke på helårs turisme. funn. I Meråker kommune har det over lang tid pågått I den anledning har man etablert Meråker konflikt i forbindelse med avvikling av vandreløpet Mountain Challenge (MMC). De arrangerer i juli Meråker Mountain Challenge. måned et vandreløp for alle. Løpet starter i Gud- dingsvika i Meråker og går i mål på Teveltunet. Dette Vil statsråden foreta en gjennomgang og endring er en vandring som går over 90 km og hvor det plan- av reindriftslovens § 65 slik at man får klarlagt hvor- legges arrangert med startdag 21. juli d.å. Denne dan man skal forstå begrepet "særlig skade for rein- vandringen ble også arrangert i fjor med 72 deltakere driften" slik at allmennheten i større grad kan sikres påmeldt, hvorav 53 startet og 38 deltakere fullførte. mulighet til å ferdes til fots i fjellet?» Arrangøren forventer ikke å tjene penger på fjelløpet da det baserer seg kun på frivillighet fra de som bi- drar til å lage løpet. BEGRUNNELSE: Siden høsten 2010 og frem til i dag har det vært I handlingsplanen for omstilling i Meråker 2006 flere møter og stor uenighet mellom MMC og Feren - 2011 heter det blant annet under punktet - Arrange- reinbeitedistrikt (FRD) om løpet bør avholdes, når ment og idrettsbasert reiseliv, at det er ønskelig og bi- det skal avholdes og hvordan det skal avvikles. Både dra til å utvikle "Meråkernavnet" som merkevare. Meråker kommune ved ordføreren og fylkesmannen Dette innebærer at man blant annet ønsker å støtte ut- i Nord-Trøndelag har deltatt konstruktivt i prosessen Dokument nr. 15:11 – 2011–2012 53 for å forsøke å få til enighet om en felles avtale som ting mv. Særlig hensyn skal vises i forbindelse med ivaretar partenes interesser på en god måte. reinens brunsttid, kalving, merking, skilling og slak- Den 13. desember 2011 ble det avholdt møte ting”. mellom MMC og FRD med det utgangspunkt å kom- Områdestyret kan, etter anmodning fra vedkom- me frem til enighet. FRD la i dette møtet frem et for- mende distriktsstyre eller fra reineierne i området, handlingsutkast. Ifølge referatet fra møtet fremkom- stille vilkår for eller nedlegge tidsbegrenset forbud mer det at vandreløpet kunne starte 21./22. juli 2012 mot større arrangement, idrettsstevne, jakthundprøve under gitte forutsetninger som at, reindriftsnæringen eller liknende virksomhet som kan være til særlig holdes orientert om planene, at en representant fra skade for reindriften. Vedtaket må gjelde et bestemt FRD skal være med i helikopteret ved bruk av slikt angitt område og kan bare fattes etter at grunneiere transportmiddel, arrangementet gis ett års prøveperi- og kommune er hørt. Gjelder vedtaket et konkret ar- ode med påfølgende evaluering, og det skal ytes er- rangement, skal også arrangør høres.” statning ved eventuelt etterarbeid for reindriftsnærin- Kalvingsområder og områder for samling og gen. skilling av rein er eksempel på områder hvor det kan Den 17. april d.å. møttes partene på nytt til et av- være aktuelt å nedlegge slike midlertidige ferdsels- klaringsmøte. I dette møtet ble det fremholdt fra FRD forbud for en begrenset periode. at fjorårets arrangement påførte store ekstrakostnader og merarbeid. Videre gikk FRD bort fra sin tidligere Dersom områdestyret nedlegger et forbud etter aksept om at vandreløpet kunne avholdes 21./22. juli reindriftslovens § 65 andre ledd, er dette et enkelt- 2012, og mente 28. juli skulle være tidligst startdato. vedtak etter forvaltningsloven. Det innebærer at ved- Det ble også fra FRD lansert et øvre tak på antall del- taket kan påklages til overordnet forvaltningsnivå. I takere, og at dette skulle settes til 200 i fremtiden, slike situasjoner vil alle sider av saken bli vurdert, samt at de fremmet krav om kompensasjon for heli- herunder om tiltaket kan anses å være til ”særlig ska- kopterutgifter begrenset til 100 000 kr i forbindelse de for reindriften”. De få gangene slike vedtak har med etterarbeid etter MMC. vært påklaget, har avgjørelsen både gått i favør og MMC har i all korrespondanse vært tydelig på at disfavør av reindriften. Enkelte ganger har det vært man ikke har noen interesse i å ødelegge for rein- åpenbart nødvendig å nedlegge et midlertidig forbud driftsnæringen i Meråker, men føler samtidig en stor mot et arrangement, eventuelt at arrangementet kan fortvilelse over at ethvert forsøk på å få avviklet dette gjennomføres under visse vilkår. arrangementet medfører store uenigheter og proble- Det må sies at i praksis er bestemmelsen lite mer. Det er også verdt og merke seg at Essand rein- brukt. Det er også svært sjelden at det kommer til beitedistrikt ikke har innsigelser til den delen av løpet konflikter mellom reindriften og andre interesser når som går gjennom deres distrikt i samme tidsperiode. arrangement skal avvikles. Etter mitt syn fungerer MMC har gitt et klart uttrykk for at man har til hen- bestemmelsen godt og etter formålet. Bl.a. kan den sikt å ferdes med varsomhet og ønsker å ivareta rein- bidra til å øke bevisstheten om reindriftens behov for driftsnæringens behov for varsomhet. å drive uforstyrret i visse sårbare perioder. Den bidrar Undertegnede registrerer at enkelte reinbeitedis- også til å fremme kontakt mellom reindriften og ar- trikt benytter seg av bestemmelsene i reindriftslovens rangør når ulike arrangement i reinbeiteområde plan- § 65 ferdsel i område hvor rein beiter, på en slik måte legges. På den måten kan bestemmelsen bidra til at at det vil være nærmest umulig for allmennheten og begge parters interesser og behov innenfor reinbeite- ferdes i de angitte områder eller få avholdt annen ak- områdene blir ivaretatt. tivitet som i utgangspunktet ikke skulle innebære å Jeg har imidlertid forståelse for spørsmålet fra re- være til hinder for næringen. presentanten Eriksson ut fra den konkrete saken som nevnes. Men, heller ikke i dette tilfellet er det den Svar: gjeldende bestemmelsen i reindriftsloven (§ 65) som i seg selv er problemet, men snarere hvordan konkre- Bestemmelsen i Lov av 15. juni 2007 nr. 40 Om te søknader har blitt vurdert og behandlet. Her vil jeg reindrift (Reindriftsloven) som representanten Ro- understreke at også i denne saken er det nødvendig bert Eriksson viser til, § 65 Ferdsel i område hvor med en fornuftig, balansert vurdering og avveining rein beiter, har følgende ordlyd: av ulike hensyn og interesser. ”De som ferdes i område hvor rein beiter, plikter På denne bakgrunn ser jeg ikke behov for å ta in- å vise hensyn og opptre med varsomhet slik at reinen itiativ til en endring av reindriftslovens § 65 andre ikke unødig uroes eller skremmes under beiting, flyt- ledd. 54 Dokument nr. 15:11 – 2011–2012

SPØRSMÅL NR. 1550

Innlevert 7. juni 2012 av stortingsrepresentant Laila Marie Reiertsen Besvart 18. juni 2012 av kunnskapsminister Kristin Halvorsen

Spørsmål: gangspunktet alt fravær nå påføres vitnemålene for «Fraværsordningen har ført til økte kostnader og grunnskolen og videregående opplæring. mer administrasjon for skolene etter at sletting av fra- Etter opplæringsloven § 2-11 kan enkeltelever i vær ble innført, samtidig gir det en signaleffekt om at grunnskolen etter søknad få permisjon i inntil to uker fravær er greit fordi det ikke blir ført på vitnemålet, sammenhengende. Forutsetningen for å gi permisjon og at skolearbeid ikke er viktig. er at det er forsvarlig å gi eleven fri fra opplæringen. Med hvilken begrunnelse forklarer statsråden Elevene har ikke rett til permisjon. Om permisjonen denne ordningen med å ikke synliggjøre alt fravær på er forsvarlig eller ikke må avgjøres av skolen etter en vitnemålet, når vi vet at mye fravær gjør det vanske- konkret vurdering av konsekvensene fraværet vil ha lig å få jobb, lærlingplass, praksisplass mv, og at ter- for elevens opplæringssituasjon. skelen for å ta fri blir lavere med slike incentiver?» Jeg mener at skolene bør utvise varsomhet når de vurderer en søknad om permisjon. Stort fravær kan BEGRUNNELSE: ha alvorlige konsekvenser for elevenes opplæring. I Bergens Tidende 3. juni 2012 kan vi lese at ung- Det er derfor viktig at permisjoner kun innvilges når domsskoler og videregående skoler blir pålagt enda det er forsvarlig i det enkelte tilfelle. mere kostnader, administrasjon og byråkrati, med For inntil 10 skoledager i et opplæringsår, kan ordningen om fravær som ble innført i 2008, fordi elevene i grunnskolen kreve at fravær som skyldes elevene kan søke om å få strøket fraværet. Skolelede- helsegrunner og fravær som skyldes innvilget permi- re i Hordaland sier at ordningen med dette, krever sjon, ikke blir ført på vitnemålet. Dette følger av for- mer administrasjon og økte kostnader. Ordningen fa- skrift til opplæringsloven § 3-41. Hvis skolen anser voriserer de som har tatt fri for å reise på ferie da dis- det som forsvarlig å innvilge permisjon, kan eleven se kan få slettet sitt fravær, mens ungdom som sliter derfor kreve at inntil 10 skoledager av dette fraværet med sykdom ikke får det. Feriefravær vil ikke bli ikke blir ført på vitnemålet. Dette vil kun gjelde ferie- skrevet på vitnemålet, mens sykefravær blir ført opp. fravær som følge av en innvilget søknad om permi- Gjennom skolegang og utdannelse forberedes eleve- sjon. Hvis en søknad om permisjon ikke innvilges, og ne til et arbeidsliv der krav til resultater, måloppnåel- elevene likevel tas ut av opplæringen, skal fraværet se og ansvar er høyt, og der fravær må synliggjøres føres på vanlig måte. og fraværsoppfølging er påkrevd gjennom lover og Sykdomsfravær kan strykes fra og med fjerde regler. Ved siden av karakterer blir elevene også målt dag dersom eleven har legeerklæring. Kortere fravær på fravær når de skal søke seg praksisplass, lærling- som skyldes helsegrunner, kan ikke strykes fra vitne- plass, sommerjobb og en framtidig jobb. Når en slik målet med mindre det fremgår av legeerklæring at ordning gir rom for å ta ut fri når det måtte passe, og eleven har dokumentert risiko for fravær på grunn av det i tillegg blir slettet, vil det gi en negativ signalef- funksjonshemning eller kronisk sykdom. fekt om at det også er greit i andre sammenheng. Jeg understreker at det maksimale antallet dager Når vi vet at det stilles høye krav til læring og som kan kreves ikke ført på vitnemålet, er 10 dager. kunnskap for å komme seg i videre utdannelse, og Det betyr altså inntil 10 dager sammenlagt i løpet av gjennom det være rustet til å komme seg i arbeid, blir et opplæringsår, ikke 10 dager per fraværsårsak. det feil signal å gi, at det er lett å få fri og ikke få fra- Også i videregående opplæring er antall dager været ført på vitnemålet. som elevene kan be om at ikke blir ført på vitnemålet, begrenset til inntil 10 dager sammenlagt. For ikke å Svar: bli ført på vitnemålet må det dessuten være doku- Det er viktig at skolen lærer elevene å ta ansvar mentert at fraværet skyldes en av de grunnene som er for egen deltakelse i opplæring og senere arbeid. Å angitt i forskrift til opplæringsloven § 3-47, for ek- bidra til større ansvarliggjøring og bedre oppfølgning sempel sykdom eller politisk arbeid. Som i grunnsko- av elevene var en av grunnene til at forskrift til opp- len kan sykdomsfravær bare strykes fra og med fjerde læringsloven ble endret i 2009, slik at elevenes fra- dag med mindre det fremgår av legeerklæring at elev- vær på ungdomstrinnet skulle bli påført vitnemålet en har dokumentert risiko for fravær på grunn av for grunnskolen. Fra og med 8. årstrinn skal i ut- funksjonshemning eller kronisk sykdom. Dokument nr. 15:11 – 2011–2012 55

SPØRSMÅL NR. 1551

Innlevert 7. juni 2012 av stortingsrepresentant Robert Eriksson Besvart 14. juni 2012 av arbeidsminister Hanne Inger Bjurstrøm

Spørsmål: Undertegnede mener det er viktig og helt avgjø- «Det vises til skriftlig besvarelse nr. 1458 2012 rende for om man skal lykkes med arbeids- og vel- hvor det bekreftes at NAV er i ferd med å gjennom- ferdsreformen, at man har robuste Nav-kontor lokalt, føre en omorganisering, og at det ligger et forslag om samt at disse enhetene får tilbakeført mer kompetan- å samle forvaltningsenhetene under en ledelse lagt til se og myndighet. Forslaget til ny organisering kan spesialenheten. tyde på at dette perspektivet svekkes. Undertegnede Vil en slik organisering bryte med beslutning om mener at et vesentlig poeng, sett ut fra et brukerper- å etablere myndige Nav-kontor lokalt, vil brukere spektiv er at brukeren skal kunne møte veiledere som med behov for flere ytelser og hjelpetiltak få behand- har den nødvendige myndighet og kraft til å iverkset- let dette rundt om i hele landet, og vil statsråden bidra te de gode og riktige grepene. For at det skal kunne la til at forslaget om ny organisering blir lagt frem for seg gjennomføre er det også helt avgjørende at den Stortinget som egen sak?» "gode" saksbehandler har nærhet til sakene og bru- kerne. I svarbrevet påpeker statsråden at oppfølgin- BEGRUNNELSE: gen skal bli bedre. Undertegnede mener det er behov for å få klargjort om statsråden mener at dette inne- I statsrådens skriftlig besvarelse nr 1458 2012 be- bærer at brukerne kan forvente mer oppfølging. Un- kreftes det at Arbeids- og velferdsdirektøren har ori- dertegnede ønsker også å be statsråden klargjøre om entert statsråden om at man blant annet er i ferd med en slik organisering vil bety at man får færre ytelser å gjennomføre en omorganisering av Arbeids- og vel- og ordninger i hver enhet, og om en slik organisering ferdsdirektoratet. I den forbindelse vises det til at den kan innebære at brukere/familier med behov for flere interne organiseringen av virksomheten er forhold ytelser og hjelpetiltak vil få dette behandlet rundt som gjennom arbeids- og velferdsforvaltningsloven omkring i hele landet, og da hos mange ulike enheter. er delegert til Arbeids- og velferdsdirektøren, og at Hvis så er tilfellet vil det også være behov for å få en det er sendt på høring i Nav organisasjonen et forslag klargjøring om hvem som skal koordinere dette. Det om blant annet å samle forvaltningsenhetene under en kan tyde på at den foreslåtte organiseringen vil med- ledelse lagt til spesialenheten. Det opplyses videre om føre økt sentralisering i den forstand at aktive ytelser at bakgrunnen for forslaget er et ønske om å legge be- som f.eks. (AAP, dagpenger, enslige forsørgere)vil dre til rette for at det skal være mulig å ta ut effektivi- bli flyttet ut av fylkene/Nav kontorene lokalt, og over seringsgevinster gjennom IKT-modernisering samti- til en sentral enhet. Hvis så er tilfellet vil dette etter dig som kvaliteten i ytelsesforvaltningen øker. undertegnedes oppfatning bryte med prinsippet om Undertegnede deler ikke statsrådens oppfatning nærhet til brukeren. om at en slik organisasjonsendring er å betrakte som et spørsmål om kun en intern organisering, da det et- Svar: ter undertegnedes oppfatning vil påvirke hele etaten, og da både partnerskapet og Nav kontorene. I et slikt I mitt svar 1. juni 2012 opplyste jeg at arbeids- og perspektiv vil det være helt avgjørende at saken blir velferdsdirektøren har sendt på høring i organisasjo- forelagt for Stortinget til politisk behandling. nen et forslag om blant annet å samle forvaltningsen- I forbindelse med stortingets behandling av St. hetene under én ledelse lagt til spesialenheten. I hø- prp. 46 (2004-2006) Ny arbeids- og velferdsforvalt- ringsnotatet som arbeids- og velferdsdirektøren send- ning, påpekte stortingsflertallet viktigheten av at det te ut, drøftes endringer i linjetilhørighet for forvalt- skulle opprettes et Nav-kontor i hver kommune, og at ningsenhetene, kontaktsentrene, og resultatområdet disse skulle fremstå som "myndige" lokalkontor med hjelpemidler og tilrettelegging. Med linjetilhørighet stor veilederkompetanse slik at brukerne skulle kun- menes om de ulike enhetene inngår i spesialenhets- ne få en raskere, mer effektiv, og koordinert oppføl- linjen eller fylkeslinjen i den interne organiseringen ging og hjelp. av Arbeids- og velferdsetaten. Forslaget innebærer Det at det nå bekreftes at det går i retning av at ikke endringer i oppgavefordelingen mellom enheter, ansvar og myndighet for forvaltningsenhetene over- men anbefaler nye interne rapporteringslinjer for de føres til en ledelse/styringslinje vil etter undertegne- tre resultatområdene. Forslagene som drøftes, inne- des oppfatning bety at dette bryter med den opprinne- bærer ikke endringer i NAV-kontorets oppgaver. Det lige tanken å tenke "myndig" Nav-kontor, og nærhet kom ikke klart nok fram i mitt forrige svar. til brukerne. Siden de forslag som Arbeids- og velferdsdirek- 56 Dokument nr. 15:11 – 2011–2012 tøren nå vurderer, ikke innebærer endringer i NAV- behov og mottakere av flere ytelser vil NAV-konto- kontorets roller og oppgaver, vil forslagene heller ret fortsatt ha en koordinerende rolle av den samlede ikke ha betydning for hvor ”myndige” NAV-konto- innsatsen overfor bruker. rene er. Endringer i intern organisering av Arbeids- og I forbindelse med ikt-moderniseringen i Arbeids- velferdsetaten gjennomføres for at etaten skal bli mer og velferdsetaten har arbeids- og velferdsdirektøren hensiktsmessig organisert innenfor de overordnede besluttet en endret organisering av den ytelsesfor- rammer som er fastlagt av Stortinget. Etter min vur- valtningen som i dag foregår i forvaltningsenhetene. dering er ikke de forslag som arbeids- og velferdsdi- Hovedgrepet er at saksbehandlingen blir mer spesia- rektøren nå vurderer, av en slik karakter at det vil lisert ved en oppgavefordeling mellom forvaltnings- være naturlig at Stortinget behandler dem som egen enhetene, og at saken kan behandles uavhengig av sak. fylkesvis tilknytning. For personer med sammensatte

SPØRSMÅL NR. 1552

Innlevert 7. juni 2012 av stortingsrepresentant Ulf Erik Knudsen Besvart 15. juni 2012 av justis- og beredskapsminister Grete Faremo

Spørsmål: «På eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted må ingen fremby seksuelle tjenester eller bedrive tigging «Bystyret i Drammen vedtok under behandlingen eller salg som på en pågående måte forstyrrer den al- av nye politivedtekter for Drammen å forby tigging. minnelige ro, orden eller ferdsel.» I Drammens Tidende tirsdag 24. januar 2012 står det å lese at bystyret ikke fikk forby tigging, men fikk Rådmannen i Drammen hadde i forkant nevnt at godkjent meldeplikt for tiggere. Saken er også omtalt han var oppmerksom på at denne bestemmelsen i avisen senest for noen få dager siden. sannsynligvis ikke ville bli stadfestet, men fant det li- Kunne det være fornuftig å la Drammen få starte kevel ønskelig å markere byens standpunkt. et prøveprosjekt med å forby tigging?» Vedtekten ble i henhold til regelverket sendt gjennom Fylkesmannen i Buskerud til Politidirekto- BEGRUNNELSE: ratet for stadfestelse. Den aktuelle paragrafen ble I Drammens Tidende tirsdag 24. januar 2012 står ikke stadfestet av Politidirektoratet. Direktoratet har det følgende: i flere sammenhenger understreket at opphevelsen av løsgjengerloven innebærer at det ikke er hjemmel for "Bystyret fikk ikke forby tigging, men fikk god- i politivedtekt å forby eller regulere tigging særskilt. kjent meldeplikt for tiggere. Under behandlingen av Flere kommuner har de senere år sett en økning i an- nye politivedtekter for Drammen i 2010 vedtok politi- kerne i bystyret å forby tigging. Vedtaket ble sendt til tall utenlandske statsborgere som tigger på offentlig Politidirektoratet, som må godkjenne de nye vedtekte- sted. De som tigger utgjør en sammensatt gruppe. ne før de kan tre i kraft. Tiggerforbudet ble stoppet av Opplysninger fra enkelte hjelpeorganisasjoner tyder direktoratet, men bystyrets forslag om å innføre mel- på at utenlandske tiggere ikke er offer for menneske- de-/søknadsplikt for tiggere, gikk gjennom. Dermed må alle som vil samle inn penger, registreres hos poli- handel, selv om de ikke utelukker at menneskehandel tiet. Politiet vil nå sjekke tiggere på gata i byen. også kan forekomme. Andre har mottatt opplysnin- Det er pr i dag betydelig fokus på dette både riks- ger om at menneskehandel forekommer i disse miljø- politisk og lokalt. Det er mange som tar til orde for å ene. forby tigging. Det kunne være en idé at man åpnet for dette i enkelte kommuner, slik at de kunne få lov til Vårt utgangspunkt må være at vi som samfunn dette som et forsøk. I Drammen er det solid politisk bør tåle å konfronteres med tigging. Men hvor går flertall for å forby tigging." grensen? Det ubehag den enkelte borger måtte føle i møte med utslåtte og fattige mennesker, kan ikke Svar: uten videre gi grunnlag for et forbud. I 2010 reviderte Drammen kommune sin politi- Det finnes en grense for hvilket omfang tigging vedtekt. Bystyret vedtok deretter ny politivedtekt, kan ha. Tigging kan ikke få utvikle seg til å bli et do- der § 2-4 lød: minerende trekk ved bybildet. På samme måte som Dokument nr. 15:11 – 2011–2012 57 man må begrense og regulere gatesalg, vil det tenkes en viktig nøkkel til løsning uavhengig av den lovgiv- løsninger der de enkelte kommuner kan innføre regu- ningsmessige situasjon. Flere politidistrikt har utvi- lerende tiltak overfor tigging. klet tydelige strategier, gjerne i tett samarbeid med Justis- og beredskapsdepartementet utreder for ti- berørte kommuner. den denne saken, og målet er å utvikle ulike løsninger Behovet for at man fra departementets side iverk- som kan bidra til å dempe omfanget av tiggingen. setter prøveprosjekter som forutsetter lovendringer, Dette kommer vi tilbake til. synes ikke nødvendig eller hensiktsmessig. Det er I den grad tigging utøves på en måte som er lov- betydelige forskjeller kommunene imellom, og det stridig, typisk ved at tiggeren forfølger eller opptrer gjennomføres som nevnt allerede det som må beteg- truende overfor forbipasserende, må politiet utvikle nes som prøveordninger blant annet med meldeplikt strategier for å møte situasjonen. Godt politiarbeid er for de som samler inn penger, herunder tiggere.

SPØRSMÅL NR. 1553

Innlevert 7. juni 2012 av stortingsrepresentant Hans Frode Kielland Asmyhr Besvart 18. juni 2012 av justis- og beredskapsminister Grete Faremo

Spørsmål: tatt gjerningsmann unndrar seg straffeforfølgning «I hvilken grad mener statsråden det er riktig å ved å ta opphold i statsborgerlandet. Jeg vil også peke utlevere norske borgere til andre land for gjennomfø- på at våre nordiske naboer som også er EU-land, i fle- ring av straffesaker for forhold begått i utlandet, og re år har overlevert egne borgere til andre EU- ser statsråden noen fare for at norske borgere kan bli land.Jeg vil ellers vise til drøftelsen i Prop. 137 LS utlevert for bagatellmessige og svakt grunngitte for- (2010-2011) punkt 6.2. Forslaget om å åpne for over- hold etter det europeiske arrestordredirektivet?» levering av norske borgere møtte som nevnt her ikke motstand under høringen. Loven åpner imidlertid for at norske borgere og personer som er bosatt i Norge Svar: kan sone i Norge for straff idømt i en EU-stat. Det Utleveringsloven oppstiller i dag et forbud mot foreligger også en adgang til å avslå overlevering av utlevering av egne borgere. Per i dag kan derfor ikke norske borgere til stater som ikke selv overleverer norske borgere utleveres til andre enn de nordiske egne borgere til Norge. For øvrig viser jeg tilarrestor- land for straffbare forhold begått i utlandet. drelovens § 2 som innebærer at overlevering ikke Kriminaliteten er i økende grad grenseoverskri- skal skje i strid med folkeretten, herunder Den euro- dende. For effektivt å kunne bekjempe kriminalitet i peiske menneskerettighetskonvensjon (EMK). Dette et område hvor personer i utgangspunktet kan reise er en sikkerhetsventil. fritt, som innenfor Schengen-området, er en effektiv Det foreligger flere grunnleggende vilkår for utleveringsordning et viktig virkemiddel. Stortinget overlevering på grunnlag av en arrestordre, blant an- samtykket derfor 1. desember 2011 til å inngå avtale net skal det gis opplysning om rettskraftig dom, ar- 28. juni 2006 mellom EU, Island og Norge om over- restordre eller annet rettskraftig vedtak med samme leveringsprosedyre mellom partene(parallellavta- virkning. Det foreligger også et krav til straffetrusse- len). Videre ble Lov om pågriping og overlevering til len eller idømt straff. Overlevering kan bare skje for og frå Noreg for straffbare forhold på grunnlag av ein straffeforfølgning for forhold som har en strafferam- arrestordre (arrestordreloven) vedtatt den 8. desem- me i utstederstaten på minst ett år eller mer, eller for ber 2011. Dette regelverket er per i dag ikke i kraft. fullbyrding av dom på fengsel eller annen frihetsbe- Ikrafttredelse av regelverket beror i hovedsak på at røvelse på minst fire måneder. Kravene til straffe- det gjenstår interne prosedyrer i EU før EU kan rati- ramme og til utmålt straff, er ment å sikre at arrestor- fisere parallellavtalen. drer ikke utstedes forbagatellmessige forhold. Evalu- I arrestordreloven vil reglene om overlevering eringer av den europeiske arrestordren har likevel gjelde også for norske borgere. Som Utenriksdepar- vist at denne hittil også er benyttet til å ettersøke per- tementet pekte på i sin høringsuttalelse, vil det opp- soner mistenkt eller dømt for, etter vårt syn, mindre fattes som urimelig i vår del av verden dersom en an- alvorlige forhold som likevel fyller kravene til straf- 58 Dokument nr. 15:11 – 2011–2012 feramme eller utmålt straff. På denne bakgrunn har Jeg vil avslutningsvis understreke at det fortsatt både Rådet og Kommisjonen satt fokus på viktighe- vil være et forbud mot utlevering av norske borgere ten av at det skal foretas en forholdsmessighetsvurde- til andre land enn de nordiske og EU-landene. ring før en arrestordre utstedes.

SPØRSMÅL NR. 1554

Innlevert 7. juni 2012 av stortingsrepresentant Torgeir Trældal Besvart 19. juni 2012 av landbruks- og matminister Tygve Slagsvold Vedum

Spørsmål: engrosmarkedet. Prisfastsettingen er et virkemiddel «Kan statsråden redegjøre for hvor stor markeds- for å oppnå en langsiktig tilpasning mellom tilbud og andelen må være for at det er forsvarlig å være mar- etterspørsel. Gjennom prognoser og prisfastsetting kedsregulator?» har samvirket virkemidler for å balansere markedene før det oppstår et overskudd. Dermed vil man kunne BEGRUNNELSE: unngå store kostnader til håndtering av overskudd av produsert vare og oppnå vesentlig mindre risiko for Styreleder i Nortura utalte følgende i Nationen pristap. 18.04.12. om at Nortura har mistet markedsandeler Markedsregulator må ha en vesentlig markedsan- til konkurrentene "Nedgangen fører og til at vi nær- del i førstehåndsomsetningen av jordbruksråvarer for mar oss eit nivå der det blir vanskelig å utøve rolla at prissignalene overfor produsentnivå og engros- vår som markedregulator" markedet skal ha den nødvendige effekt for å bidra til balansering av tilførsel og etterspørsel av jordbruks- Svar: råvarer. Jeg vil også vise til at markedsregulator må Markedsreguleringen i jordbrukssektoren er ha anlegg over hele landet for å kunne håndtere mot- hjemlet i Omsetningsloven. Omsetningsrådet er etter taksplikten overfor produsentene. loven ansvarlig for markedsregulering av jordbruks- Det er ikke fastsatt noen nedre grense for hvor varer, herunder fastsetting av aktuelle reguleringstil- stor markedsandel som markedsregulator må ha for å tak og satser for disse. Rådet skal videre gjennomføre kunne utøve regulatorrollen. Med avtakende andel av kontroll av markedsregulators aktivitet og evaluere den totale varestrømmen, vil det være vanskeligere både de ulike reguleringstiltakene og om regulerin- for Tine, Nortura og Felleskjøpet å kunne oppfylle gen samlet fungerer tilfredsstillende innenfor hver sitt markedsreguleringsansvar. sektor. Når det gjelder informasjon om hvilken markeds- I Jordbruksavtalen er det fastsatt at Tine, Nortura andel hver enkelt markedsregulator har per i dag, vil og Norske Felleskjøp skal være markedsregulator for jeg vise til redegjørelsen om dette i brev av 13.04.12 hhv. melk, kjøtt/egg og korn. til Stortinget vedrørende Dokument 8:66 S (2011- Det viktigste tiltaket som markedsregulator gjen- 2012) Representantforslag fra stortingsrepresentan- nomfører, er ikke de enkelte reguleringstiltakene iso- tene Harald T. Nesvik, Per Roar Bredvold og Torgeir lert sett, men det løpende arbeidet med prognoser og Trældal om å skille markedsregulatorrollen og mar- påfølgende prisfastsetting overfor produsentene og kedsaktørrollen i matvaresektoren. Dokument nr. 15:11 – 2011–2012 59

SPØRSMÅL NR. 1555

Innlevert 8. juni 2012 av stortingsrepresentant Ingjerd Schou Besvart 21. juni 2012 av olje- og energiminister Ola Borten Moe

Spørsmål: Svar: «Blir kraftforbindelsen mellom Norge og Sveri- I nettmeldingen ''Vi bygger Norge - om utbyg- ge, SydVest linken, behandlet etter de nye reglene for ging av strømnettet" (St.meld. nr. 14 (2011-2012)) konsesjonsbehandling?» presenteres regjeringens forslag til endringer i konse- sjonssystemet for større kraftledningsprosjekter. Det BEGRUNNELSE: fremgår av nettlmeldingen at det må vedtas nødven- Den 14. mai 2012 behandlet Stortinget den nye dige lovendringer for å få innført det nye systemet. nettmeldingen ”Vi bygger Norge”. En viktig del av Nettmeldingen ble behandlet av Stortinget 15. den nye nettmeldingen omhandler bedre rutiner for mai basert på Innst. 287 S (2011-2012). På bakgrunn konsesjonsbehandling av nettutbygginger. av stortingsbehandlingen har departementet igang- Det er bebudet at det skal legges til rette for en satt arbeid med en lovproposisjon om de endringer tidligere politisk avklaring av prinsipielle spørsmål som må til i energiloven. Endringene i konsesjons- rundt behov og konseptvalg. I tillegg skal man sørge prosessen vil bli iverksatt så snart lovendringene er for en tidlig involvering av alle som har interesser i trådt i kraft. utbyggingssakene. Den konkrete saken representanten viser til er al- I Østfold skal det snart startes arbeid med den nye lerede meldt til Norges vassdrags- og energidirekto- kraftforbindelsen mellom Norge og Sverige, Syd- rat (NVE) og høringen av meldingen er avsluttet. vest-linken. Gode løsninger i dette arbeidet fordrer at Dette innebærer at saken er kommet så langt i proses- kommuner, Østfold fylkeskommune og en rekke an- sen at denne kraftforbindelsen ikke vil omfattes av dre instanser involveres i arbeidet. endringene som er presentert i nettmeldingen. Dette er nødvendig for å få belyst utbyggingens Jeg gjør likevel oppmerksom på at også dagens betydning for skoginteresser, nærings- og grunneier- regelverk gir grunnlag for en omfattende deltagelse interesser, kultur - og rekreasjonsområder, bo-områ- på flere stadier i saksbehandlingen for alle involverte der og utvikling av de nærliggende kommunene. det være seg kommuner, fylkeskommune, grunneiere Det gjelder å finne gode løsninger for lokalsam- og andre rettighetshavere før saken avgjøres av kon- funnene. Lokalpolitisk involvering og lokale vedtak sesjonsmyndighetene. vil bidra til det. Retningslinjene i den nye nettmeldin- gen vil være førende. Jeg imøteser statsrådens svar på hvorvidt Sydvest-linken vil behandles etter de nye retningslinjene.

SPØRSMÅL NR. 1556

Innlevert 8. juni 2012 av stortingsrepresentant Frøydis Elisabeth Sund Besvart 15. juni 2012 av kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete

Spørsmål: oppbygging av nye store institusjoner for utviklings- «Norsk forbund for utviklingshemmede melder hemmede ikke skal finne sted?» at Husbanken har innvilget støtte til store institu- sjonslignende bofellesskap for utviklingshemmede. I BEGRUNNELSE: møtereferat mellom Husbanken og Tvedestrand "Komiteen er bekymret for at organisatoriske be- kommune gjør Husbanken det klart at de ikke vil for- grunnelser i økende grad brukes for å begrunne man- glende selvbestemmelse. Komiteen understreker at holde seg til Stortingets holdning til saken. tjenestetilbud utmåles etter en individuell vurdering til Hvordan vil statsråden sørge for at Husbanken den enkelte, og at det derfor ikke er anledning til å til- følger opp Stortingets enstemmige innstilling om at dele tjenester kollektivt. Det er komiteens syn at det er 60 Dokument nr. 15:11 – 2011–2012 av stor viktighet å følge boligsituasjonen til mennes- kommunen er i prosess for å legge til rette for utvi- ker med utviklingshemning tett for å hindre tendenser klingshemmede som ønsker å etablere egne boliger. til reversering av ansvarsreformen på tross av politisk enighet om det motsatte. Dette skal nå diskuteres i Rådet for funksjonshemme- Komiteen viser til at det ved implementeringen av de, og kommunen planlegger å sette ned et ad hoc-ut- ansvarsreformen ble gjort presiseringer fra Kommu- valg med representanter fra kommunen, brukerne og naldepartementet til Husbanken i dokumentet: boligstiftelsen for å se nærmere på muligheten for å Retningslinjer og minimumskrav for Husbankens eie (kjøpe) egne boliger. Husbanken opplyser at de vurdering av boliger for mennesker med psykisk utvi- klingshemning. I retningslinjene fastslo departemen- på bakgrunn av denne helhetsvurderingen, har gitt tet at antallet boenheter ved samlokalisering burde be- signaler om at prosjektet kan få investeringstilskudd. grenses til to til fem enheter. Når kommunen skal bygge boliger til utviklings- Komiteen slutter seg til denne vurderingen og un- hemmede er det to tilskuddsordninger fra Husbanken derstreker forpliktelsene som følger av den. Komiteen viser videre til at Stortingets intensjon ved ansvarsre- som er aktuelle. Dette er investeringstilskudd til om- formen var å avslutte et kapittel med institusjoner for sorgsboliger og sykehjemsplasser og tilskudd til ut- å sikre retten til selvstendige liv. Oppbygging av insti- leieboliger. I Husbankens veileder for utforming av tusjoner bryter med denne intensjonen." omsorgsboliger og sykehjem ”Rom for trygghet og omsorg” fremgår det at Husbankens anbefalinger om Norsk forbund for utviklingshemmede publiserte boligløsninger for utviklingshemmede tar utgangs- 7. juni 2012 referat fra et møte mellom Tvedestrand punkt i grunnlaget for ansvarsreformen. Husbanken kommune og Husbanken på forbundets nettsider. Der anbefaler videre at det bygges små grupper med fra tydeliggjøres det at Husbanken ikke har innvendin- fire til åtte boliger. I veilederen for tilskudd til utlei- ger mot å bevilge støtte til prosjekter som haren inn- eboliger fremgår det at tallet på samlokaliserte boli- retning som er i strid med Stortingets intensjon. ger for vanskeligstilte bør være så lavt at en oppnår normalisering og integrering i vanlig bomiljø. Disse Svar: føringene danner utgangspunktet for Husbankens di- Tvedestrand kommune har planlagt bygging av alog med kommunene, men kommunenes egne vur- et bofellesskap for utviklingshemmede med 12 boli- deringer blir også tillagt betydelig vekt. ger. Formannskapet har enstemmig innstilt prosjektet Det kan stilles spørsmål om disse føringene er til- til kommunestyret og saken skal behandles i kommu- strekkelige. Forskning viser at bofellesskap har blitt nestyret 19. juni. en mer dominerende boform for utviklingshemmede Denne saken reiser sentrale og viktige spørsmål enn tidligere. Det har vært en økning i antall personer om kommunenes arbeid med bosetting av utviklings- som bor i samme bofellesskap, og utviklingen går i hemmede. Jeg vil imidlertid understreke at saken det retning av at en økende andel bor i bofellesskap som refereres til, ennå ikke er behandlet eller vedtatt i er beregnet på flere grupper. Jeg er bekymret for den- Husbanken. Husbanken har så langt deltatt i et møte ne utviklingen, og har derfor tatt initiativ til et fors- med Tvedestrand kommune og har mottatt en kom- kningsprosjekt som skal se nærmere på hvilke vurde- munestyresak og beskrivelse av prosjektet. Spørsmå- ringer som har blitt gjort av kommunen, Husbanken, let om antall boliger ble tatt opp i møtet med kommu- Fylkesmannen og eventuelt andre samarbeidspartne- nen. Husbanken informerte her om at det ikke er satt re forut for beslutningen om å etablere botilbudene. noe øvre tak på antall boliger i slike prosjekter, og at Vi vil særlig se på hvilke hensyn som ligger til grunn dette er et spørsmål som må vurderes konkret i den for etablering av større botilbud og belyse fordeler og enkelte sak. Kommunens egne vurderinger tillegges ulemper ved ulike alternativer. stor vekt i Husbankens vurdering. I denne aktuelle Kommunal- og regionaldepartementet arbeider saken er antall boliger drøftet i saksfremstillingen til nå med en stortingsmelding om boligpolitikk. Depar- livsløpskomiteen og kommunestyret i Tvedestrand tementet deltar også i arbeidet med stortingsmelding kommune. Ut i fra en vurdering basert på faglige hen- om utviklingshemmedes levekår, et arbeid som ledes syn, økonomiske hensyn, kommunens egne erfarin- av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartemen- ger med tilsvarende løsninger og ønsket fra flertallet tet. Som ledd i dette arbeidet er det naturlig å se nær- av de pårørende, har kommunen valgt en samlokali- mere på utviklingen som har funnet sted og vurdere sert boligløsning. Husbanken har også fått opplyst at eventuelle nye tiltak. Dokument nr. 15:11 – 2011–2012 61

SPØRSMÅL NR. 1557

Innlevert 8. juni 2012 av stortingsrepresentant Solveig Horne Besvart 19. juni 2012 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Inga Marte Thorkildsen

Spørsmål: krever blant annet at vi utnytter kapasiteten i eksiste- «Er statsråden enig i at en må tilstrebe seg på å rende tiltak – samtidig som dette ikke skal gå på be- finne den rette plasseringen til det enkelte barns be- kostning av tilbudet til det enkelte barn. hov, og er statsråden villig til å foreta en gjennom- Regjeringen mener at drift av barnevernsinstitu- gang av hvordan det offentlige benytter rammeavta- sjoner i hovedsak er en offentlig oppgave, og derfor lene med de private og ideelle institusjonene?» skal Bufetat først utnytte kapasiteten i statlige tiltak så godt som mulig, før private tiltak tas i bruk. I til- BEGRUNNELSE: legg skal ideelle private aktører prioriteres fremfor Spørsmålsstiller viser til at private og ideelle bar- kommersielle. Vi mener de ideelle kan ha et fortrinn nevernsinstitusjoner plikter å stille med et antall ledi- i å levere tjenester av høy kvalitet, hvor mest mulig ge plasser, som det offentlige skal kunne benytte seg av midlene kommer barna til gode. av gjennom rammeavtale. Dette er plasser som aktø- Alle private aktører gir et viktig og nødvendig rene må ha klare, men som det offentlige ikke finan- supplement til de statlige institusjonene. Omkring sierer før de tas i bruk. Imidlertid tyder tilbakemel- halvparten av institusjonsplasseringene er i dag i pri- dinger på at det fra Bufetats side foregår en skjult vate institusjoner. Vi er derfor opptatt av at Barne-, nedbygging av disse institusjonene, ved at de lokale likestillings- og inkluderingsdepartementet og Bufe- fagteamene instrueres til å plassere barn med overka- tat har et godt samarbeid med private aktører. pasitet i de offentlige institusjonene fremfor å benytte Departementet følger kontinuerlig opp anskaffel- de ledige plassene hos ideelle og private institusjo- sesprosessene og utnyttelsen av avtalene med private ner. Undertegnede har blitt gjort kjent med at dette aktører. Rammeavtalene skal bidra til fleksibilitet i gjøres bl.a. under påskudd av at det er "fullt" hos de barnevernsystemet – nettopp for å ivareta barnas in- ideelle, så snart de faste plassene er fylt opp. dividuelle behov. Det ligger likevel en opplagt usik- kerhet for de private aktørene i bruken av disse plas- Svar: sene, en usikkerhet som de private aktørene – og også Barnevernets målsetning er å hjelpe alle barn staten – må ta høyde for. som trenger det med et godt og trygt barnevernstil- Jeg er kjent med at noen private og ideelle aktører bud. For det enkelte barn er det viktig at de får rett til- opplever avtalevilkårene med staten som utfordren- tak til rett tid. Vi skal derfor ha et ha et differensiert de, dette særlig med tanke på forutsigbarhet i det stat- tjenestetilbud med høy kvalitet, slik at barns varier- lige barnevernets kjøp av private plasser. Det er der- ende behov kan ivaretas. for iverksatt et arbeid med å evaluere avtalestrukture- For å ivareta barnas behov er det nødvendig å ne for det statlige barnevernets kjøp av private plas- innrette tjenester og tiltak slik at barnevernets ressur- ser, for å avklare om det er grep som kan tas for å si- ser blir godt anvendt. En god utnyttelse av ressursene kre mer forutsigbarhet.

SPØRSMÅL NR. 1558

Innlevert 8. juni 2012 av stortingsrepresentant Øyvind Vaksdal Besvart 14. juni 2012 av utenriksminister Jonas Gahr Støre

Spørsmål: BEGRUNNELSE: «Hvilke grep vil man ta fra norsk side for å holde Regimet i Iran har i løpet av sine år ved makten det internasjonale presset oppe mot terrorregimet i henrettet over hundre tusen mennesker. Teokratiet Teheran både når det gjelder deres grove brudd på driver systematisk tortur og iverksetter barbariske menneskerettighetene og deres økende destabilise- straffemetoder og har i over 30 år grovt krenket men- ring av regionen?» neskerettighetene til det Iranske folk. Både politiske 62 Dokument nr. 15:11 – 2011–2012 motstandere, intellektuelle, religiøse og etniske mi- digheter og i relevante internasjonale fora, som FNs noriteter blir utsatt for de groveste overtramp. menneskerettighetsråd og FNs generalforsamling. Ifølge Amnesty International ble antall henrettel- Norge vil fortsette å rette søkelyset på menneskeret- ser i 2011 fordoblet og de siste uker og måneder har tighetssituasjonen i Iran. vi sett ytterligere økning av disse bestialske straffe- Iran er en viktig regional aktør og har i likhet med metoder. sine naboland strategiske interesser i regionen. Re- De iranske makthaverne utgjør også en stor kilde gjeringen er opptatt av at Iran skal spille en mer kon- til ustabilitet i regionen både gjennom sitt samarbeide struktiv rolle i regionen enn de gjør i dag og det er med de syriske makthavere som har gått til krig mot noe vi arbeider med å få til gjennom regelmessig di- sin egen befolkning og infiltrering og intervensjon plomatisk kontakt. blant annet i Libanon og Palestina. Det er foruroligende at det fortsatt råder uklarhet Det iranske regimets atomvåpenprogram utgjør om Irans kjernefysiske programmer. Hovedansvaret også en økende trussel i regionen. for dette hviler på iranske myndigheter, som i en år- rekke har vist manglende samarbeidsvilje med Det Svar: internasjonale atomenergibyrået (IAEA). Uklarhete- Jeg ser med sterk bekymring på menneskerettig- ne omkring atomprogrammet undergraver Den inter- hetssituasjonen i Iran og er også urolig over Irans nasjonale ikke-spredningsavtalen (NPT) og øker fa- innflytelse på konfliktene i Midtøsten. Regjeringen ren for at nye stater vil se seg tjent med å tilegne seg gir regelmessig uttrykk for sine synspunkter i direkte kjernevåpen. kontakt med iranske myndigheter, og på ulike nivå. Norge støtter aktivt opp om den pågående inter- Norge tar dessuten aktivt del i det internasjonale ar- nasjonale innsatsen for å få til en fredelig og politisk beid for å avklare alle sider ved Irans kjernefysiske løsning på spørsmålet om Irans atomprogram. De programmer. Det gjør vi både gjennom politisk dia- fem faste medlemmene av FNs Sikkerhetsråd og log og sanksjoner. Regjeringens bekymring for ut- Tyskland (den såkalte ”5+1”- kretsen) leder sammen viklingen i Iran var blant de tema jeg omtalte min sis- med EUs Høyrepresentant an i de internasjonale be- te utenrikspolitiske redegjørelse i Stortinget. strebelsene. Det har allerede vært avholdt to forhand- Når det gjelder menneskerettighetssituasjonen i lingsrunder og det neste møtet vil finne sted i Moskva Iran, følger vi denne tett. Det er en av hovedoppgave- 18. – 19. juni. ne for den norske ambassaden i Teheran. Vi er kjent Fra norsk side har vi gjennom lang tid oppmun- med at det har vært en økning i antallet henrettelser i tret til en forhandlingsløsning gjennom et slikt inter- Iran. I perioden 7. - 24. mai ble det registrert 40 be- nasjonalt engasjement. kreftede henrettelser. Ytterligere syv personer ble Parallelt med ”5+1”- forhandlingene er det viktig hengt på offentlig sted 7. juni. at IAEA viderefører samtalene med Iran for blant an- Regjeringen jobber for full avskaffelse av døds- net å sikre den nødvendige åpenhet om alle sider ved straff og Norge har gjentatte ganger protestert mot landets atomprogram. Vi støtter fullt opp under disse Irans utstrakte bruk av uakseptable straffemetoder. bestrebelsene og vil fortsette dette arbeidet aktivt når Våre protester er fremført direkte overfor Irans myn- vi fra høsten av går inn i IAEAs styre.

SPØRSMÅL NR. 1559

Innlevert 8. juni 2012 av stortingsrepresentant Elisabeth Aspaker Besvart 19. juni 2012 av kunnskapsminister Kristin Halvorsen

Spørsmål: iverksatt tilsyn før VG satte søkelys på saken i juni «Ifølge korrespondanse mellom Riksrevisjonen 2012?» og Utdanningsdirektoratet i perioden desember 2010 til januar 2011 har forholdene knyttet til eierstruktu- Svar: ren ved privatskolen Akademiet Bergen vært kjent. Jeg vil vise til at privatskoleloven bestemmer at Hva er årsaken til at departementet ikke har alle offentlige tilskudd skal komme elevene til gode. Dokument nr. 15:11 – 2011–2012 63

Det er ikke tillatt med åpne eller skjulte uttak av mid- søkelser, hvilke skoler som til enhver tid skal under- ler, eller andre disposisjoner, som medfører at offent- søkes samt framgangsmåten undersøkelsene skjer et- lige tilskudd og skolepenger ikke kommer elevene til ter. Privatskolelovens forarbeider (Ot.prp. nr. 37 gode. Slike disposisjoner kan for eksempel være leie (2006-2007)) peker også på at tilsyn med private sko- av lokaler til en leie over markedspris og lønn til an- ler skal bygge på stikkprøvekontroll gjennom et sys- satte og styrehonorarer utover det som kan anses som tem som utføres forsvarlig. Jeg vil i tillegg peke på at et rimelig vederlag. Forbudet innebærer også at sko- det ikke er slik at privatskolenes virksomhet kun kon- len ikke kan gi utbytte eller på annen måte overføre trolleres i tilfeller der det åpnes regulært tilsyn. Sko- overskudd til eierne eller nærstående. lene blir kontrollert allerede på etableringstidspunk- Statlig tilsyn er et viktig virkemiddel for å sikre tet gjennom den Utdanningsdirektoratets godkjen- at privatskolelovens bestemmelser blir oppfylt. Jeg ningsordning, herunder kravet om driftstillatelse. vil peke på at Utdanningsdirektoratet, som overtok Den årlige gjennomgangen av årsregnskaper utgjør tilsynet med private skoler fra fylkesmennene 1. au- en kartlegging og kontroll basert på dokumentasjon gust 2009, arbeider målrettet for å utvikle et forsvar- samtlige skoler er forpliktet til å levere. lig system for gjennomføring av tilsyn med private skoler. Formålet med overføringen av tilsynsansvaret Riksrevisjonen har på generelt grunnlag tatt opp var å gi Utdanningsdirektoratet ansvaret for en hel- utfordringer knyttet til en komplisert og omfattende hetlig styring med forvaltningsoppgavene på privat- eierstruktur ved enkelte privatskoler, og som eksem- skolefeltet. For å styrke tilsynsvirksomheten har di- pel vist til Akademiet-gruppen. Jeg legger til grunn at rektoratet allerede gjennomført en rekke utviklings- direktoratet vil ta med seg dette ved valg av tilsyns- tiltak. Det er bl.a. utviklet en helhetlig strategi, plan objekter i årene fremover. og metode for planlegging og gjennomføring av til- VG hadde 7. juni et oppslag om privatskolen syn med de private skolene. Akademiet Bergen. Jeg har bedt Utdanningsdirekto- I tilsynsvirksomheten skal direktoratet blant an- ratet om gå gjennom påstandene i oppslaget og på det net på bakgrunn av risikovurderinger gjøre priorite- grunnlag vurdere om det bør iverksettes tilsyn med ringer både med hensyn til tema for tilsynets under- skolen.

SPØRSMÅL NR. 1560

Innlevert 8. juni 2012 av stortingsrepresentant Bente Thorsen Besvart 19. juni 2012 av kunnskapsminister Kristin Halvorsen

Spørsmål: gjeringens studieplassatsning er et svar på denne po- «Regjeringen har i revidert budsjett 2012 lagt inn sitive utviklingen. flere studieplasser. Flere av plassene er beregnet til En endring av kategoriinnplassering av ingeniør- ingeniørstudier. Denne utdanning er dyr fordi den utdanningen kan i prinsippet skje på to måter. Den krever kostbart utstyr. I dagens finansieringsmodell kan være budsjettnøytral i innføringsåret ved at man ligger studiet på det trinnet som er nest billigst å drif- trekker ut fra den langsiktige og strategiske rammen te. Ifølge Teknisk Ukeblad den 05.06 så er finansier- til institusjonene tilsvarende sum som den beregnede ingen til stort hinder for å utdanne flere. resultatbaserte uttellingen øker som følge av katego- riendringen. Om institusjonene kommende år vinner Ser statsråden at studiet koster mer enn det klasse eller taper på en slik omlegging vil avhenge av om E ivaretar, og vil hun sørge for at studiet kommer i en det avlegges flere eller færre studiepoeng. De kom- høyere klasse slik at nytt nødvendig utstyr blir til- mende årene vil det trolig avlegges flere studiepoeng gjengelig?» i ingeniørfagene sett i lys av de nye studieplassene vi har opprettet de senere årene. Men ingeniørutdannin- Svar: gen er konjunkturavhengig, og uttellingen for avlagte La meg aller først understreke at vi bør glede oss studiepoeng kan falle dersom studenttallene og stud- over vårens søkning til viktige fag for framtidas ar- iepoengproduksjonen i ingeniørutdanningen avtar beidsliv, som blant annet ingeniørutdanningen. Re- igjen. 64 Dokument nr. 15:11 – 2011–2012

Den andre måten å endre kategori vil være gjen- Det er flere utdanninger som ligger i kategori E, nom tilføring av nye midler. Dette kan gjøres med å blant annet sykepleie, førskolelærerutdanning, ver- ta utgangspunkt i dagens antall avlagte studiepoeng i nepleie og øvrige realfag på lavere grad. Ved en ingeniørutdanningen og øke den langsiktige og stra- eventuell heving av kategoriinnplassering for ingeni- tegiske bevilgningen med differansen mellom den ørutdanningen, ser jeg ikke bort ifra at det vil det ska- nye og dagens kategori. Basert på en foreløpig bereg- pe et betydelig press for å gjøre noe også med disse ning vil endring fra kategori E til D for ingeniørut- andre utdanningene. danningen gi en helårsvirkning på 80 mill. kroner fra Endring av kategoriinnplassering representerer og med 2013. Fra 2015 vil en kategoriheving også gi imidlertid bare én type grep som påvirker rammebe- utslag i den resultatbaserte uttellingen med anslags- tingelsene for ingeniørutdanningen. Kanskje særlig vis 56 mill. kroner. Etter dette vil den resultatbaserte for real- og teknologifagene er infrastruktursituasjo- uttellingen avhenge av om institusjonene øker eller nen av avgjørende betydning. Derfor er jeg svært reduserer avlagte studiepoeng i ingeniørutdanningen. glad for at det i 2012 ble gitt startbevilgning til et nytt Man kan også gjøre en slik kategoriendring gjen- Teknologifagsbygg ved Universitetet i Tromsø. I ste- nom en gradvis opptrapping av den langsiktige og det for en kategoriendring for ingeniørutdanningen strategiske rammen, for ett kull av gangen. Utfordrin- kan man kanskje vurdere økte bevilgninger til bygg gen vil imidlertid da være at noen ingeniørplasser i en og utstyrsmidler som kan målrettes institusjonene. periode blir liggende i dagens kategori, mens noen fi- Hvordan vi går fram videre for å fortsette styrkin- nansieres opp i den nye kategorien. En foreløpig be- gen av norsk realfags- og teknologiutdanning må ba- regning av en gradvis opptrapping tilsier 40 mill. kro- sere seg på en helhetlig vurdering som tar inn over ner i 2013 og totalt om lag 130 mill. kroner fra 2017 seg alle de forholdene som har betydning for mulig- når den resultatbaserte andelen vil være fullt inklu- hetene til å tilby studentene det beste tilbudet på dette dert. En kategoriheving med tilføring av midler vil feltet. Men uansett må dette vurderes inn mot de or- være et budsjettspørsmål som jeg eventuelt må ta opp dinære budsjettprosessene og de prioriteringene som i de ordinære budsjettprosessene. må gjøres der.

SPØRSMÅL NR. 1561

Innlevert 8. juni 2012 av stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen Besvart 15. juni 2012 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Spørsmål: som følge av årets lønnsoppgjør for statsansatte er «Kan finansministeren gi et anslag på endring i omtalt i Prop. 128 S (2011-2012) Lønnsregulering inntektsposter og utgiftsposter på statsbudsjettet som for arbeidstakere i det statlige tariffområdet 2012 følge av lønnsoppgjøret?» mv., som ble lagt fram 8. juni 2012. Bevilgningsbe- hovet knyttet til budsjettkompensasjon for lønnsopp- BEGRUNNELSE: gjøret i det statlige tariffområdet anslås her til 1,6 mrd. kroner, som etter vanlig praksis foreslås bevil- Lønnsoppgjøret medfører økte lønninger, som get på kap. 2315 Lønnsregulering for arbeidstakere i igjen gir økte skatteinntekter, økt arbeidsgiveravgift, det statlige tariffområdet. Anslått årslønnsvekst er etc. Økte lønninger gir også økte kostnader på stats- noe høyere enn lagt til grunn i Revidert nasjonalbud- budsjettet, og lavere marginer i bedriftene. sjett 2012. Forslag til føring på poster i statsbudsjettet bes Også trygdeoppgjøret har betydning for statens angitt. Tall ønskes også for anslag på økte skatteinn- inntekter og utgifter. Endringer i statsbudsjettets ut- tekter som følge av lønnsforhøyelse isolert, samt net- gifter som følge av årets trygdeoppgjør er omtalt i toendring (justert for lavere inntektsskatt fra bedrifte- Prop. 125 S (2011-2012) Tilleggsløyvingar som føl- ne som følge av høyere lønnskostnader). gje av reguleringa av grunnbeløpet og pensjonar i fol- ketrygda mv. frå 1. mai 2012, som ble lagt fram 1. Svar: juni 2012. Trygdeoppgjøret er i samsvar med forut- Lønnsoppgjøret påvirker offentlige budsjetter via setningene som ble lagt til grunn i Revidert nasjonal- flere kanaler. Endringer i statsbudsjettets utgifter budsjett 2012. Dokument nr. 15:11 – 2011–2012 65

Utfallet av lønnsoppgjørene i privat og offentlig slep. Oppdaterte anslag for utviklingen i norsk øko- sektor vil også påvirke statsbudsjettets inntekter. Si- nomi og statsbudsjettets skatteinntekter vil bli lagt den bedriftene er etterskuddspliktige vil endringer i fram i Nasjonalbudsjettet 2013. bedriftsskatter påvirke statsbudsjettet med et etter-

SPØRSMÅL NR. 1562

Innlevert 8. juni 2012 av stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen Besvart 20. juni 2012 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Spørsmål: net sted en bedring av statsfinansene i USA, og det «Under partilederdebatten 1. juni hevdet repre- var forventninger om betydelige budsjettoverskudd i sentanter for regjeringspartiene at skattelettelser var årene framover. Slik gikk det ikke. I stedet tok under- årsak til den vanskelige situasjon i mange land etter skuddene seg opp igjen, og USA gikk inn i finanskri- finanskrisen. sen med både et underskudd i budsjettet og en føderal gjeld på vel 5000 mrd. USD, svarende til 36 pst. av Kan finansministeren oppgi hvilke land det siktes BNP. CBO har beregnet at den føderale gjelden som til, hvordan skatteinntektene og skattenivået har utvi- andel av BNP ved utgangen av inneværende år vil ha klet seg i disse landene, samt hvilke konkrete skatte- doblet seg i forhold til dette nivået. Tall fra IMF indi- endringstiltak man sikter til som gav problemer for kerer at den samlede gjelden for offentlig forvaltning statsfinansene i etterkant som en direkte følge?» i USA vil utgjøre rundt 107 pst. av BNP i 2012, opp fra om lag 67 pst. av BNP i 2007. Svar: Den globale finanskrisen i 2008 og 2009 og det Utviklingen i de siste årene har minnet om hvor påfølgende internasjonale konjunktur-tilbakeslaget viktig der er å holde orden i offentlige finanser. Over førte til ytterligere betydelig oppgang i underskudde- tid må alle offentlige utgifter finansieres ved tilsva- ne i offentlige budsjetter, også i andre land. I mange rende inntekter. tradisjonelle industriland økte statsgjelden raskt. I Mange land gikk inn i finanskrisen med svake of- 2011 passerte offentlig sektors bruttogjeld i OECD- fentlige finanser. I perioden 1980-2007 hadde landene 100 pst. av BNP. I noen land har gjeldsvek- OECD-landene som gruppe et gjennomsnittlig bud- sten ført til redusert tillit til statens evne til å håndtere sjettunderskudd på over 3 pst. av BNP. Selv i femårs- sine forpliktelser. Utviklingen illustrerer også at ut- perioden før finanskrisen, da den økonomiske vek- gangssituasjonen for offentlige finanser setter gren- sten var god internasjonalt, var det årlige budsjettun- ser for hvor mye finanspolitikken kan eller bør bru- derskuddet i OECD-området i gjennomsnitt 2¾ pst. kes til å stimulere økonomien. av BNP. Slik lånefinansiering av offentlige utgifter For å styrke offentlig sektors finanser har en rek- gjennom mange år kan vitne om manglende finans- ke land nå strammet inn i budsjettene. Flere land har politisk styring. Tallene illustrerer et manglende også gjennomført reformer som bidrar til å dempe samsvar mellom ambisjonene for offentlig forvalt- den framtidige utgiftsveksten knyttet til aldringen av nings virksomhet og finansieringen gjennom skatte- befolkningen. For enkelte land framstår de statsfi- systemet. nansielle utfordringene likevel fortsatt som svært sto- Et eksempel på at skattelettelser bidro til svekke- re. de statsfinanser forut for krisen finner vi i USA. Con- Både i EU-land og i USA ble det gitt til dels be- gressional Budget Office (CBO) beregnet at lettelse- tydelige skattelettelser etter finanskrisen. Europa- ne som ble gitt i 2001 (Economic Growth and Tax kommisjonen la i november 2008 fram en plan for Relief Reconciliation Act of 2001), ville svekke vekst og sysselsetting (European Economic Recove- statsfinansene med 1350 mrd. USD over tiårsperio- ry Plan for Growth an Jobs, EERP). Planen var en den 2001-2010. Ytterligere lettelser (Jobs and blanding av skattetiltak og tiltak på utgiftssiden, med Growth Tax Relief Reconciliation Act of 2003), be- en samlet økonomisk stimulanse på anslagsvis 200 regnet til 450 mrd. USD fram til 2012, ble vedtatt i mrd. euro. Som ledd i planen ble det gjennomført en 2003. Da lettelsene ble gjennomført, hadde det fun- rekke nasjonale skattetiltak. Det er vanskelig å skille 66 Dokument nr. 15:11 – 2011–2012 nye skattetiltak fra tiltak som allerede var planlagt el- tiltak i EU. De fleste landene gjennomførte hovedsa- ler vedtatt, og som eventuelt ble modifisert eller tatt kelig lettelser, mens enkelte land (bl.a. Latvia, Litau- inn i de nasjonale stimulansepakkene. Tabellen ned- en og Irland) økte skattene. enfor gir likevel en landfordelt oversikt over skatte-

Table (2): Tax measures taken by EU·27 Member States Lowering Taxes Increasing Taxes Labour Taxes P e r s o n a l I n c o m e Ta x O E , D K , F l , F R , D E , H U , LV, EL, lE, UK LT, LLJ, MT, NL, PL, PT, Sl, SK, SE SSC Employers CZ, Fl, HU, NL, SE lE, RO, UK SSC Employees CZ, NL, SE, SK LT, RO, UK Withholding taxes BE D e d u c t i o n s O E , B G, D E , I T, PT, S K , E S , S E Capital Gains RO lE D e f e r r a l o f r e f o r m C Z , E E Corporare Income Tax CIT rate EL, LU, PT, SE IT, LT Allowances OE, BO, ES, IT, NL, DE, FR, LT, PL, PT, Sl, SK Value - Added Tax St a n d a r d R a t e U K H U , I E , LV, LT Reduced Rates BE, CV, CL, Fl, FR, MT, RO HU, EE, IE, LV, LT P r o p e r t y a n d i n h e r i t a n c e t a x e s E L , E S , I T, L U , P T Environmental taxes DE, NL, RO Fl, IT, LV, LT, Sl, UK Source: adapted from European Commission (2009c). Kilde: The 2008 Financial Crisis and Taxation Policy, Working Paper No 20 - 2009, European Commission.

Selv om Norge er i en særlig gunstig økonomisk Den økonomiske politikken må derfor legge vekt på situasjon, skal vi ta lærdom av de utfordringene man- å bygge opp reserver, bidra til en stabil utvikling i ge land nå står ovenfor. Også Norge kan komme i produksjon og sysselsetting og på å gi gode ramme- problemer hvis vi ikke holder orden i økonomien og vilkår for næringsvirksomhet. Handlingsregelen for i offentlige budsjetter. Store inntekter fra utvinning bruk av oljeinntekter over statsbudsjettet er en viktig av olje og gass gjør oss ikke immune mot tilbakeslag. støtte i dette arbeidet.

SPØRSMÅL NR. 1563

Innlevert 8. juni 2012 av stortingsrepresentant Borghild Tenden Besvart 15. juni 2012 av justis- og beredskapsminister Grete Faremo

Spørsmål: botid i riket som et argument for "særlig tilknytning til «Hvorfor mener regjeringen det er behov for å klar- riket", jf utlendingsloven § 38 annet ledd?» gjøre "gjeldende bestemmelse om opphold på grunn av barns tilknytning til Norge" når regelverket ifølge re- BEGRUNNELSE: gjeringen er "hensiktsmessig", og vil denne klargjørin- 8. juni la regjeringen fram stortingsmeldingen gen føre til at UNE vil få adgang til å tillegge ulovlig Barn på flukt. Meldingen skal ifølge regjeringen bi- Dokument nr. 15:11 – 2011–2012 67 dra til kunnskap og en balansert diskusjon om hvilke nets beste skal være et grunnleggende hensyn. Sam- tiltak som best kan ivareta barn på flukt. tidig slår utlendingsforskriften § 8-5 fast at barns til- På s. 12 i stortingsmeldingen kan vi lese at: knytning til riket skal tillegges “særlig vekt” ved vur- deringen av om slik oppholdstillatelse skal gis. Re- ”Regjeringen mener dagens regelverk om opp- gjeringen mener dagens regelverk ivaretar barn på en holdstillatelse til barn på grunn av tilknytning oppar- beidet gjennom lang botid i Norge er hensiktsmessig”. god måte. Den senere tids praksis i UNE tyder på at det i en Men på s. 13 står det likevel at: del saker legges mer vekt på innvandringsreguleren- de hensyn enn hva som ble forutsatt da regelverket ”For å sikre likebehandling og en praksis som iva- retar hensynet til barnets beste i tråd med lovgivers ble vedtatt, samtidig som praksis fremstår som lite hensikt, ønsker Regjeringen å klargjøre gjeldende be- entydig. Regjeringen mener derfor det er behov for å stemmelse om opphold på grunn av barns tilknytning tydeliggjøre hvordan bestemmelsen skal forstås. For- til Norge”. målet er å sikre likebehandling og en praksis som iva- retar hensynet til barnets beste i tråd med lovgivers På s. 62 står det i meldingen at: hensikt. ”Regjeringen mener generelt at terskelen for å gi I Meld. St. 27 (2011–2012) om barn på flukt un- en tillatelse på humanitært grunnlag må være høy, for- derstreker Regjeringen at både oppholdstid som asyl- di en liberal praksis kan få stor betydning for den sam- søker og oppholdstid etter endelig avslag teller med lede innvandringen til Norge.” ved vurderingen av barns tilknytning. Dette er ikke En utlending bryter utlendingsloven dersom ved- nytt. Det fremgår klart av forarbeidene til bestem- kommende oppholder seg i riket uten gyldig opp- melsen om opphold på grunn av barns tilknytning at holdstillatelse. “også oppholdstid etter at barnet har fått endelige av- Brudd på utlendingsloven kan i dag føre til utvis- slag må telle med”, jf. vedlegg 8 til rundskriv A-63/ ning, jf utlendingsloven § 66. Brudd på utlendingslo- 09 om ikrafttredelse av ny utlendingslov og ny utlen- ven er i dag ikke et argument for å få opphold på hu- dingsforskrift fra 1. januar 2010. Det er også i sam- manitært grunnlag. Venstre har flere ganger foreslått svar med dagens praksis i UNE. Regjeringens klar- at botid i riket bør være et hensyn som utlendings- gjøring innebærer derfor ingen markant endring på myndighetene kan tillegge vekt ved avgjørelse av om dette punkt. opphold kan gis på humanitært grunnlag, jf. Utlen- Regjeringen mener imidlertid at ulovlig opphold dingsloven § 38 annet ledd. Undertegnede kan ikke og oversittet utreisefrist i seg selv skal tillegges min- se at stortingsmeldingen gir svar på om regjeringen dre vekt enn aktiv motarbeidelse av retur, når barnet ønsker en endring fra dagens praksis på dette punktet. har en tilknytning til Norge som tilsier at oppholdstil- latelse bør innvilges. Det presiseres derfor i meldin- Svar: gen at oversittet utreisefrist og ulovlig opphold i den- Utlendingsloven § 38 om oppholdstillatelse på ne sammenheng er å betrakte som mindre tungtveien- grunn av sterke menneskelige hensyn slår fast at bar- de innvandringsregulerende hensyn.

SPØRSMÅL NR. 1564

Innlevert 8. juni 2012 av stortingsrepresentant Borghild Tenden Besvart 20. juni 2012 av justis- og beredskapsminister Grete Faremo

Spørsmål: og at markante endringer av dagens praksis må skje «Er statsråden enig i at utlendingsloven § 76 an- gjennom lov- eller forskriftsendring?» net ledd om at “Departementet kan heller ikke instru- ere Utlendingsnemnda om lovtolkning eller skjønns- BEGRUNNELSE: utøvelse” medfører at politiske signaler ikke skal 8. juni la regjeringen fram stortingsmeldingen oppfattes som direktiver eller noe UNE er bundet av Barn på flukt. Meldingen skal ifølge regjeringen bi- 68 Dokument nr. 15:11 – 2011–2012 dra til kunnskap og en balansert diskusjon om hvilke ven er i dag ikke et argument for å få opphold på hu- tiltak som best kan ivareta barn på flukt. manitært grunnlag. Venstre har flere ganger foreslått På s. 12 i stortingsmeldingen kan vi lese at: at botid i riket bør være et hensyn som utlendings- myndighetene kan tillegge vekt ved avgjørelse av om ”Regjeringen mener dagens regelverk om opp- opphold kan gis på humanitært grunnlag, jf. Utlen- holdstillatelse til barn på grunn av tilknytning oppar- beidet gjennom lang botid i Norge er hensiktsmessig”. dingsloven § 38 annet ledd. Undertegnede kan ikke se at stortingsmeldingen gir svar på om regjeringen Men på s. 13 står det likevel at: ønsker en endring fra dagens praksis på dette punktet.

”For å sikre likebehandling og en praksis som iva- Svar: retar hensynet til barnets beste i tråd med lovgivers hensikt, ønsker Regjeringen å klargjøre gjeldende be- Utlendingsloven § 76 annet ledd begrenser de- stemmelse om opphold på grunn av barns tilknytning partementets instruksjonsadgang overfor UNE. til Norge”. Meld. St. 27 (2011–2012) om barn på flukt er i juri- På s. 62 står det i meldingen at: disk forstand et etterarbeid som gir uttrykk for Regje- ringens syn på hvordan bestemmelsen om opphold på ”Regjeringen mener generelt at terskelen for å gi grunn av barns tilknytning til Norge er å forstå. Etter- en tillatelse på humanitært grunnlag må være høy, for- arbeider har relevans som rettskilde, det viser retts- di en liberal praksis kan få stor betydning for den sam- lede innvandringen til Norge.” praksis. UNEs nemndledere og nemndmedlemmer er uavhengige beslutningstakere som må se hen til alle En utlending bryter utlendingsloven dersom ved- relevante rettskilder før de fatter vedtak. kommende oppholder seg i riket uten gyldig opp- Regjeringen legger til grunn at UNE vil se hen til holdstillatelse. etterarbeidene, særlig siden dette gjelder tolkningen Brudd på utlendingsloven kan i dag føre til utvis- av en vag og politisk ladet bestemmelse, i en retning ning, jf utlendingsloven § 66. Brudd på utlendingslo- som kan komme enkeltindivider til gode.

SPØRSMÅL NR. 1565

Innlevert 8. juni 2012 av stortingsrepresentant Laila Dåvøy Besvart 18. juni 2012 av justis- og beredskapsminister Grete Faremo

Spørsmål: ikke lenger rett til behandling i spesialisthelsetjenes- «Det er nylig kommet brev fra Kriminalomsor- ten. Den vanligste årsaken til det er at de ikke tidlige- gen om at private/ideelle rusinstitusjoner ikke lenger re har klart å nyttiggjøre seg behandling, og dermed skal brukes til § 12 soning. Heretter skal kun institu- har brukt opp mulighetene sine. Dette reagerer jeg sterkt på, at svært syke rusavhengige, er fratatt be- sjoner innen spesialisthelsetjenesten brukes. I tillegg handlingsmuligheter, kanskje for resten av livet. Ofte er det gjort klart at det skal føres en mer restriktiv er dette de svakeste rusavhengige, og det må jo nett- praksis for innvilgelse av § 12 soning, og at behand- opp være disse som kvalifiserer til behandling fram- lingsbehov skal søkes løst i fengselet, med mindre for soning. Dette kan være mennesker uten bolig, NAV betaler kostnadene. noen er svakt psykisk utviklingshemmet. Hva er bakgrunnen for at man politisk har aksep- Flere ideelle institusjoner har til nå gitt meget tert en slik drastisk omlegging som vil ramme de aller gode tilbud til rusavhengige, på § 12 soning. Det må svakeste rusavhengige?» etter min mening være behovet for rusbehandling hos den enkelte som avgjør om den det gjelder kan få § BEGRUNNELSE: 12 soning, ikke utgiftene til § 12 soning, slik Krimi- De som rammes av dette er i stor grad de som nalomsorgen begrunner denne omleggingen med. ikke har rettigheter innen spesialisthelsetjenesten. § Jeg antar at utgiftene for samfunnet vil bli høyere ved 12 soning gir først og fremst føring til rusbehandling, en slik omlegging. Institusjonene kan vise til gode re- og mange av de innsatte som har behov for dette, har sultater av sitt arbeid på dette feltet. Dokument nr. 15:11 – 2011–2012 69

Svar: Det har i mange år vært et politisk mål å øke an- Innledningsvis vil jeg opplyse om at Justis- og tall innsatte som overføres til § 12 soning og antall beredskapsdepartementet ikke har gitt signaler om at døgn i § 12 institusjoner. I 2011 var det på landsbasis private og ideelle organisasjoner ikke lenger skal 526 innsatte som ble overført til § 12 soning, og det brukes til § 12 soning eller at det skal være en restrik- er en svak økning sammenliknet med året før. Det er tiv praksis i § 12 overføringene.§ 12 opphold i private fortsatt viktig å prioritere § 12 overføringer, både til og ideelle institusjoner skal fortsatt være en viktig del behandlingsinstitusjoner som har avtale med Helse- av kriminalomsorgens tilbud til innsatte. foretak og til private og ideelle rehabiliterings- og Det aktuelle brevet representanten viser til, er omsorgsinstitusjoner. sendt 20. januar 2012 fra Kriminalomsorgen region Regionene har i 2011 og 2012 prioritert etable- sør til fengslene i regionen. Bakgrunnen for Krimi- ring og drift av 13 rusmestringsenheter i fengslene. nalomsorgen region sør sitt brev til fengslene at regi- Rusmestringsenhetene kan ikke erstatte § 12 opp- onen ønsker samme nivå på antall § 12 overføringer hold, men skal motivere innsatte til å ønske et liv uten og antall døgn i § 12 institusjoner som i landet for øv- rusmisbruk og kriminalitet. Et viktig mål med rus- rig. Regionen argumenterer med at det ikke bør være mestringsenhetene er at innsatte skal overføres til store regionale forskjeller i innvilgelse av § 12. I § 12 eller annen behandling etter endt opphold. 2011 innvilget region sør nesten dobbelt så mange Dersom regionenes ambisjonsnivå i år skulle føre § 12 overføringer som de andre regionene, både til til en nedgang i § 12 overføringer, vil Justis- og be- behandlingsinstitusjoner og til private og ideelle in- redskapsdepartementet iverksette nødvendige tiltak. stitusjoner.

SPØRSMÅL NR. 1566

Innlevert 8. juni 2012 av stortingsrepresentant Øyvind Håbrekke Besvart 15. juni 2012 av utenriksminister Jonas Gahr Støre

Spørsmål: Selv om det sies at man ikke vil tvinge flyktnin- «Det vises til Norges engasjement i Myanmar og ger til å flytte hjem til en usikker tilværelse, kan det fredsinitiativet ”The Norwegian Peace Support Initi- oppstår utfordringer når man kutter humanitær hjelp. ative”. I den forbindelse har Utenriksdepartementet Det norske initiativet er også kritisert for ikke å iva- nylig besøkt landet og demokratibevegelsen i eksil i reta likestillingshensyn og involvere kvinner i freds- Nord-Thailand. Initiativet har blitt kritisert for å være prosessen. Det er også signalisert bekymringer om at svakt forankret, lite inkluderende og for ikke å ivare- Fredsinitiativet virker splittende mellom demokrati- ta kvinners situasjon og rolle i fredsprosessen. forkjempere i Burma og i grenseområdene. Hva vil utenriksministeren gjøre for å sikre at prosjektet er bærekraftig og godt forankret?» Svar: Selv om det er blitt kalt ”the Norwegian Peace BEGRUNNELSE: Support Initiaitve” er viktig å understreke at vårt bi- Norsk engasjement i Myanmar har det siste året drag til å styrke fredsprosessen i Myanmar ikke et utviklet seg raskt og det har vært flere gjensidige be- ”norsk initiativ”. Det er et myanmarsk initiativ hvor søk på høyt politisk nivå. Norge vil iverksette pilot- Norge på anmodning fra Myanmars myndigheter har prosjekter i flere områder der formålet med støtten er sagt ja til å koordinere en mekanisme for støtte til vå- å bidra til å skape tillit mellom partene i våpenhvilen penhvileområdene. Det handler om raske tillitsbyg- og støtte opp om den politiske prosessen i landet. gende tiltak som blir identifisert i konsultasjoner Det er kommet kommentarer om at Norges mellom partene i hvert område. Helt konkret er det i fredsinitiativ foreløpig har svak forankring i demo- stor grad snakk om å bygge videre på tiltak som alle- kratibevegelsen, etniske nasjonaliteter og sivilsam- rede pågår, blant annet i regi av norske organisasjo- funnet, og i eksilmiljøet. Norge har kuttet støtten til ner som Norsk Folkehjelp og Flyktninghjelpen. aktiviteter i grenseområdene som har gått til arbeid Lokal forankring er noe av det viktigste i dette ar- bl.a. med internt fordrevne flyktninger og vold- beidet. Alt vi gjør i forbindelse med mekanismen er tektsofre som har flyktet fra Burma. etter grundige konsultasjoner med alle berørte parter. 70 Dokument nr. 15:11 – 2011–2012

Det må være full enighet om et tiltak før det kan Men vi skal også være en pådriver for enighet og iverksettes. Hvis en av partene motsetter seg, kan vi for at ting skjer, slik at tiltak som minerydding og hu- heller ikke gjøre noe. Vi legger stor vekt på ikke å manitær bistand kommer befolkningen til gode i de ekskludere noen. Også berørte parter i eksil konsulte- tidligere konfliktområdene. Under møtet i Chiang res, inkludert KNUs Thailand-baserte lederskap. Mai ble det også etterlyst fokus på kvinners rolle og Det er viktig å fremheve at initiativet ikke er en deltakelse i prosjektdokumentet. Statssekretæren erstatning for en politisk prosess. Snarere tvert i mot kunne forsikre de fremmøtte om at kvinners deltakel- er den politiske prosessen en forutsetning for vårt bi- se er en selvsagt del av et hvert prosjekt Norge er in- drag. Humanitær bistand og minerydding følger såle- volvert i. des i ”fotsporene” til den politiske prosessen. Norge Det er nå i stadig større grad mulig å gjennomføre spiller ingen rolle i forhandlingene. Disse føres kun humanitære tiltak fra innsiden. Dette er tiltak som før mellom myndighetene og gruppene. Norges bidrag måtte gjennomføres fra Thailand. Dette er en endring går på å koordinere givere, implementerende organi- vi ønsker å benytte oss av, og i tråd med dette legger sasjoner, og sørge for at det er enighet blant partene vi økende vekt på tiltak implementert fra innsiden. om tiltakene disse leverer. Dersom det på denne må- Samtidig har organisasjonene som har operert fra ten lykkes å styrke våpenhvilene og freden i de etnis- Thailand inn i Myanmar en kompetanse og kapasitet ke områdene, kan ”normal” bistand etter hvert nå det er behov for inne i landet. Flere ser nå på mulig- også disse områdene. heten for å etablere seg inne, og mange av disse vil Statssekretær Torgeir Larsen var for et par uker derfor også i fremtiden ha en viktig rolle å spille. Og siden selv til stede i et område i Bago-division (etnisk Norge ønsker at disse engasjerer seg i områdene som Karen). Dette var et område som tidligere ikke var til- nå åpnes opp. Disse organisasjonene bør imidlertid gjengelig for utenverdenen og hvor det var væpnet også være del av en samlet, koordinert innsats i disse konflikt for kort tid siden. Her møtte statssekretæren områdene i tråd med konsultasjonene mellom parte- representanter for myndigheter og de militære ne. sammen med representanter for opprørsgruppene og De aller fleste givere har allerede stanset grense- internt fordrevne. At disse møttes sammen ville vært overskridende bistand. Norge støtter derimot fortsatt utenkelig for kort tid siden. Dette er eksempel på en organisasjoner som operer i Thailand med tiltak inn i positiv utvikling som forhåpentligvis vil fortsette og Myanmar. Vi mener det er viktig at de områdene som som vi på norsk side ønsker å støtte opp under. ikke nås fra innsiden får humanitærhjelp fra utsiden. Vi ønsker å gi god og oppdatert informasjon om De siste årene har dette vært på rundt 1 million kroner hva vi gjør, og vi legger vekt på en åpen linje når det årlig. Norge har gjennom mange år vært en betydelig gjelder vårt engasjement i Myanmar. I tråd med dette bidragsyter til flyktningleirene i Thailand gjennom møtte også statssekretær Larsen i Chiang Mai rundt TBBC (Thailand Burma Border Concortium). Den 40 representanter for organisasjoner som arbeider fra norske støtten til leirene har de siste par årene økt til Thailand-siden. Det var et nyttig møte med en åpen rundt 9 millioner kroner årlig. dialog om spørsmål knyttet til Norges rolle i landet. Ingen betviler at det er langt igjen før man kan si Man kan forstå at mange av disse organisasjonene er å ha varig fred i Myanmar. Vi er forløpig kun i den usikre på fremtiden for sin organisasjon og dets ar- aller første fasen av fredsprosessen. Signering av vå- beid gitt den endrede situasjonen i Myanmar. Det er penvhileavtalene var det første skrittet, nå forsøker derfor viktig fra norsk side å understreke at vi ikke man blant annet med norsk hjelp, å støtte opp om ønsker å gå for fort frem, og at det ikke er Norges dem ved å levere tillitsbyggende tiltak i de tidligere holdning at flyktninger kan returnere. Tvert i mot er konfliktområdene. Tilbaketrekking av soldater er et av Norges viktigste bidrag å prøve å justere farten også et veldig viktig tillitsbyggende tiltak når en vå- i forhold til den store iveren om å få raske resultater. penhvilefase skal over i en varig fredsfase. Ikke fordi at raske resultater ikke er nødvendig, beho- Vi vil arbeide parallelt både med tiltak inne i My- vene er som kjent enorme, men fordi det er svært vik- anmar og med støtte til flyktningene i Thailand. Ved tig at det er full enighet fra partene om de tiltakene en forbedret situasjon vil støtten i Myanmar bygges som iverksettes. Hvis ikke risikerer vi at konfliktene opp mens støtten til eksilgruppene gradvis trappes blusser opp igjen. ned. Dette vil skje i nær dialog med organisasjonene. Dokument nr. 15:11 – 2011–2012 71

SPØRSMÅL NR. 1567

Innlevert 8. juni 2012 av stortingsrepresentant Jan Arild Ellingsen Besvart 18. juni 2012 av utenriksminister Jonas Gahr Støre

Spørsmål: Det er sterkt beklagelig at det internasjonale sam- «Det syriske regimets nedslakting av sivile har funnet hittil har vært ute av stand til å samles om en rystet en hel verden. tilstrekkelig konsekvent håndtering av situasjonen i Gjør utenriksministeren nok i forhold til å utøve Syria. Dette gir regimet i Syria pusterom til å fortsette press på sikkerhetsrådets faste og roterende medlem- sin undertrykkelse. Et tungt ansvar påligger FNs Sik- mer for å få vedtatt en resolusjon som fordømmer kerhetsråd. Norge forventer at Sikkerhetsrådets faste grusomhetene, vil man fra norsk side arbeide for å ut- medlemmer nå viser handlekraft til å fatte klare og vide sanksjonene mot regimet som EU vedtok i mai tydelige vedtak som legger press på partene, og vi har og som Norge sluttet seg til, og hva gjør utenriksmi- på en rekke ulike måter gitt utrykk for dette til rådet nisteren for å stanse blant annet Iran og Venezuelas og rådets medlemmer. leveranser av våpen og drivstoff til Syria?» Norge ønsker vedtak av FN-sanksjoner mot Sy- ria. Dagens EU-sanksjoner, som Norge har sluttet seg Svar: til, bør også kunne utvides, blant annet mot større de- ler av regimet. Norge gir uttrykk for forferdelse over det som Utviklingen i Syria står høyt på dagsordenen i skjer i Syria. En rapport fra Amnesty International alle samtaler med andre lands utenriksministre og beskriver nok en gang de grove overgrepene som sys- statsministre. Syria er også et viktig diskusjonstema i tematisk begås av det syriske regimets militære styr- våre samtaler med Russland. ker og militser. Dette er forhold som Norge en rekke ganger har protestert mot siden de første demonstra- sjonene tok til i mars 2011.

SPØRSMÅL NR. 1568

Innlevert 11. juni 2012 av stortingsrepresentant Bård Hoksrud Besvart 18. juni 2012 av fungerende samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa

Spørsmål: len?» «Østfoldbanens østre linje fra 1882 har et stort potensial fordi en betydelig del av befolkningen i in- Svar: dre Østfold pendler mot Oslo, og fordi regulariteten i Jeg viser til mitt svar på spørsmål 1547 til skrift- dag er dårlig. Det er derfor svært viktig at regjeringen lig besvarelse fra representanten Hjemdal. og Jernbaneverket prioriterer tilkobling til østre linje ved bygging av jernbanetunnelen mellom Oslo og Lenke til svar på skriftlig spørsmål nr. 1547: Ski. http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/ Kan statsråden bekrefte, eller eventuelt avkrefte, Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig- at en slik tilknytning til Østfoldbanen østre linje er sporsmal/?qid=54012 prioritert i det pågående arbeidet med Follotunne- 72 Dokument nr. 15:11 – 2011–2012

SPØRSMÅL NR. 1569

Innlevert 11. juni 2012 av stortingsrepresentant Jan Arild Ellingsen Besvart 18. juni 2012 av justis- og beredskapsminister Grete Faremo

Spørsmål: Kriminalomsorgen. Det vises til Justiskomiteens inn- «For ganske nøyaktig 14 år siden ble to politi- stilling av 26. februar 2009 (Innst.S.nr.169), side 11. menn skutt og drept under tjeneste på Austbø i Alsta- Permisjoner en svært viktig del av den innsattes haug. Dersom jeg ikke tar feil ble straffen for politi- tilbakeføring til samfunnet. Gjennom permisjoner gis drapsmannen satt til 21 år pluss 10 års sikring. Etter domfelte mulighet for å opprettholde kontakten med det jeg har grunn til å tro er vedkommende draps- sin familie og øvrige nettverk, samt forberede seg til mann nå ute på permisjon og det før 50 % av straffen løslatelse og derved oppnå en vellykket integrering er sonet ferdig. etter endt soning. Er statsråden enig i at det at en drapsmann slipper Ordningen med permisjon hjemles i straffegjen- ut så tidlig i en så ekstrem sak vil føre til mindre tillit nomføringsloven med underliggende regelverk, som mot rettsvesenet og kriminalomsorgen?» også inneholder bestemmelser om når permisjon tid- ligst kan innvilges. BEGRUNNELSE: For domfelte som er dømt til fengsel i mer enn 12 Drapene på Austbø er noe av det verste norsk po- år kan ordinær permisjon tidligst innvilges etter fire liti noen gang er blitt utsatt for. To av de som beskyt- års sammenhengende soning. Vurderingen av om ter oss vanlige borgere ble brutalt drept av en gjer- permisjon skal innvilges skjer alltid på grunnlag av ningsmann. Dommen vedkommende fikk viser med en konkret og individuell helhetsvurdering. En all tydelighet hvordan saken ble oppfattet. At draps- grunnleggende forutsetning at permisjon anses som mannen nå sannsynligvis er ute i frihet er en provo- sikkerhetsmessig forsvarlig. Dersom det er grunn til kasjon mot mange. Jeg ser derfor frem til å høre hva å anta at domfelte vil begå nytt straffbart forhold un- statsråden mener om dette og hvor positiv hun er til der permisjon, bryte øvrige vilkår for permisjonen el- dagens straffegjennomføring. ler unndra seg straffegjennomføringen, skal permi- sjon ikke innvilges. Svar: Når domfelte er dømt til en tidsbegrenset feng- Når det gjelder den konkrete saken som represen- selsstraff åpner straffegjennomføringsloven for at tanten Ellingsen viser til, har jeg fått opplyst at dom- han kan løslates etter utholdt 2/3 tid. Det understre- felte ble ilagt en ordinær, tidsbegrenset fengsels- kes at slik løslatelse ikke skal besluttes med mindre straff. Utover dette kan jeg ikke kommentere enkelt- det er sikkerhetsmessig forsvarlig. Ordningen med saken, men bare gi en generell orientering om reglene prøveløslatelse ble berørt i forbindelse med behand- for permisjoner og prøveløslatelse for langtidsdømte. lingen av St.meld. nr. 37 (2007-2008) Straff som vir- Jeg har forståelse for at det kan oppleves som ker. Prøveløslatelse gir kriminalomsorgen mulighet problematisk at personer som er dømt for grov krimi- for å følge opp innsatte etter endt soning, og slik løs- nalitet gis anledning til å oppholde seg ute i samfun- latelse er derfor et svært viktig virkemiddel i tilbake- net gjennom blant annet permisjoner. Lovgiver har føringsarbeidet. Det ble derfor ikke foreslått endrin- imidlertid åpnet for at straffedømte, innenfor trygge ger i løslatelsesordningen. rammer, kan tilbakeføres til et liv utenfor fengsel. Et Trygghet for samfunnet er et overordnet mål for langt fengselsopphold med løslatelse direkte fra en regjeringens kriminalpolitikk. Jeg mener imidlertid restriktiv soningssituasjon vil kunne medføre økt ri- at dagens system ivaretar samfunnets sikkerhet i til- siko for tilbakefall til kriminalitet etter endt soning. strekkelig grad, og har tillit til at det innen kriminal- Prinsippet om en gradvis tilbakeføring til samfunnet omsorgen foretas gode vurderinger også når domfel- - progresjon – fikk sin tilslutning av en samlet Justis- te er ilagt en lang fengselsstraff for alvorlige straffba- komité ved behandling av stortingsmeldingen om re forhold. Dokument nr. 15:11 – 2011–2012 73

SPØRSMÅL NR. 1570

Innlevert 11. juni 2012 av stortingsrepresentant Per Sandberg Besvart 18. juni 2012 av justis- og beredskapsminister Grete Faremo

Spørsmål: sursmessig handlingsrom der ute. Jeg lurer på om «Hvorfor har PSTs ressurser ute i politidistrikte- man har mindre fokus på terrorfaren i distriktene eller ne blitt redusert de siste årene og vil det ikke være om det er slik at man mener det er mindre risiko der riktigere med større grad av balanse mellom PSTs sammenliknet med den som finnes sentralt i Oslo. ressurser sentralt og i distriktene?» Jeg ønsker å bli meddelt statsrådens synspunkter på disse problemstillinger. BEGRUNNELSE: Svar: I PSTs evalueringsrapport av 16.mars fremkom- mer det at PST har færre ansatte ute i distriktene nå PST har et nasjonalt ansvar for å forebygge ter- enn for 10 år siden(s. 9 og 10). I samme periode har ror. Ved PST-enhetene i politidistriktene dekkes antallet ansatte i PST sentralt økt betydelig. Slik jeg lønnsmidler, husleie og øvrige driftsmidler av politi- ser det, vil det være nødvendig at opptrappingen av distriktets budsjett. Tildelte midler fra Den sentrale ansatte skjer i større skala også i distriktene, da man- enhet (DSE) er øremerket overtidsbruk og reisekost- ge potensielle terrormål befinner seg der. Når tiltak nader. Siden 2001 har utviklingen i antall PST-stil- skal iverksettes, skjer det ofte med utgangspunkt i et linger i distriktene vært som følger: distrikt utenfor Oslo og det er da nødvendig med res-

År 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Stillinger 144 117 117 117 122 123 123 127 126 127 127

Nedgangen i stillinger fra 2001 til 2002 skyldes andre ord ikke riktig at PSTs ressurser i politidistrik- at Justisdepartementet i St.meld. nr. 22 (2000-2001) tene er redusert de siste årene. Andelen som har gått Politireform 2000, foreslo at ordningen med regio- til lokale PST-enheter har imidlertid vært jevnt syn- nalt nivå i overvåkingstjenesten skulle avvikles. For- kende gjennom perioden 2003-2010 (fra 3,0 % til slaget ble understøttet av de organisatoriske og struk- 1,2 %). Dette skyldes ikke reduserte ressurser til dis- turelle forslag og prinsipper som departementet for triktene, men en økning i ressurstildelingen til DSE, øvrig bygget på i Politireformen. Begrunnelsen var at blant annet som følge av at DSE i 2006 fikk ansvar organisasjonsstrukturen med regionale ledd i for stor for livvakttjenesten. grad bandt opp ressurser ved regionsentralene og at Det er videre riktig at DSE ved begynnelsen av det i noen grad også resulterte i dobbeltarbeid, forsin- året holder tilbake noe mer penger til reiser og over- kelser og for liten grad av kontaktskapende virksom- tid i lokale enheter enn tidligere. Disse midlene blir het og annet operativt, forebyggende arbeid. brukt til å støtte de lokale PST-enhetene som på Siden 2002 har antall stillinger ved PST-enhete- grunn av arbeidsmengden får særlige ressursbehov i ne i politidistriktene økt fra 117 til 127. Det er med løpet av året. 74 Dokument nr. 15:11 – 2011–2012

SPØRSMÅL NR. 1571

Innlevert 11. juni 2012 av stortingsrepresentant Trond Røed Besvart 25. juni 2012 av samferdselsminister Marit Arnstad

Spørsmål: fjordtunnelen ligger for langt nord til å betjene trans- «I Oslofjordtunellen vil Statens vegvesen iverk- port mellom kontinentet og områder på Sør og Vest- sette bygging av en tunnel til, samtidig som KVU av landet. Dersom det velges en trasé over Vestby – en ny fast forbindelse mellom Østfold og Vestfold er Søndre Hurum og til Sande vil mertiden i reise være igangsatt. Tunellen holdes også fortsatt stengt for relativ liten. Distansen mellom avkjøring Moss til ny tyngre kjøretøy da det mangler brannvernutstyr. avkjøring over til Hurum er ca 9 km og gjennomføres Vil statsråden påse at tilstrekkelig brannvernut- på E-6 på 7 minutter. Tilsvarende på E-18 og vestsi- styr kommer på plass snarest, og mener statsråden at den. En slik løsning vil bidra til å løse mange kollek- Oslo og sentrale deler av Akershus også bør være tivutfordringer en har i og rundt Oslo. Dette vil også med å påvirke den kommende KVU for ny fast for- gi store fordeler og kunne utløse et stort felles bo- og bindelse over fjorden?» arbeidsmarked i hele indre Oslofjord. Samt avlaste for mye av den trafikken som i dag belaster E-18 BEGRUNNELSE: gjennom Oslo, Asker og Bærum. Norge har i dag 1 000 tunneler. Av dem er 31 un- Svar: dersjøiske og har en stigningsgrad på 5 % eller høye- re. En av disse er Oslofjordtunnelen. I tillegg kom- Oslofjordtunnelen har i tiden fra åpning fram til mer 10 andre veitunneler som har tilsvarende høy juni 2011 hatt flere branntilløp og branner med større stigningsgrad. Disse tunnelene utgjør bare 4 % av kjøretøy, som gjør at risikobildet for denne vegtunne- alle tunneler her i landet, men står for nær halvparten len har vært annerledes enn det som var forutsatt da av alle tunnelbranner og tilløp i perioden fra 2008 til den ble bygget. Etter en større brann ble vegtunnelen 2011. I Oslofjordtunnelen har det vært syv branner stengt for større kjøretøy i juni 2011. og tre tilløp de siste tre årene, og den er dermed den I perioden juni 2011 frem til i dag har Statens desidert farligste tunnelen i hele Norge. I rapporten vegvesen i samarbeid med Søndre Follo Brannvesen fra TØI fremkommer det at undersjøiske tunneler er (SFB) m.fl. gjennomført en rekke med tiltak som skal dobbelt så dødelige i forhold til veier i friluft. Det er redusere sannsynligheten for at brann oppstår og re- også dokumentert at det oppstår en rekke tekniske dusere konsekvensene ved brann. Etter dette skal problemer i Oslofjordtunnelen. Allikevel vil Statens tunnelen være like sikker som andre tilsvarende veg- vegvesen bygge en tunnel til. Brannsjefen i Follo tunneler i Norge. som har ansvaret for Oslofjordtunnelen hevder de Da Oslofjordtunnelen ble planlagt ble det vedtatt kan imøtekomme og åpne for tyngre kjøretøy dersom å bygge tunnelen med to felt i et løp. Samtidig ble det de kan få på plass en egnet utrykningsvogn for indus- vedtatt å bygge et løp til når trafikkmengden blir høy- tribrannvern og noen brannforebyggende tiltak i til- ere enn 8 000 kjøretøyer/døgn. Trafikken begynner legg til det arbeide som allerede nå er gjort. Dette vil nå å nærme seg denne grensen. Derfor har Statens være betydelig rimeligere enn en tunnel til som vil bli vegvesen satt i gang en regional og lokal prosess med like bratt, og ikke løser varmgangproblemene til tyn- planlegging av et andre løp. Utrykningsvogn er ikke gre kjøretøy. Statens vegvesen har avslått søknaden et alternativ til et nytt tunnelløp. om økonomisk støtte til industribrannvogn og nød- Samferdselsdepartementet har gitt Statens veg- vendig brannvern. En relativ liten kostnad i forhold vesen i oppdrag å gjennomføre en konseptvalgutred- til det kommunene og næringslivet taper hver eneste ning (KVU) for kryssing av Oslofjorden. Utrednin- dag tunnelen er stengt for tyngre kjøretøy. Statens gen skal gjennomføres sammen med Jernbaneverket Vegvesen har også igangsatt et arbeid med KVU av og Kystverket og være ferdig i løpet av 2013. Den en ny krysning over fjorden. I prosjektplanen kan det skal vurdere aktuelle konsepter for å betjene økt et- syntes som at det er viktig å få på plass en ekstra tun- terspørsel etter personreiser og godstransport på tvers nel nå, slik at det kan bli bygget en bro mellom Hor- av Oslofjorden. I KVU-arbeidet vil det bli vurdert an- ten - Moss en gang i fremtiden. En alternativ løsning dre muligheter for å krysse fjorden enn i korridoren vil kunne være å lage en bro løsning nå, geografisk i mellom Moss og Horten. mellom som vil kunne dekke behovet for transport- Berørte myndigheter, blant annet kommuner, fyl- løsninger både innenfor Vestregionen og tungtran- keskommuner og fylkesmannsembeter rundt fjorden sportens behov for sikker krysning av fjorden. Sta- fra Telemark til Østfold, deltok sammen med andre tens Vegvesen hevder selv i prosjektplanen at Oslo- interessenter på et idé-verksted i midten av april. Dokument nr. 15:11 – 2011–2012 75

Oslo kommune, Akershus fylkeskommune og berør- og diskusjon av behov, mål og konsepter underveis i te kommuner i Akershus er også invitert til å delta i arbeidet. I tillegg sendes ferdig KVU til alle interes- utredningens eksterne referansegruppe. Denne grup- senter på høring. Det vil derfor være gode muligheter pa skal være et forum for utveksling av informasjon for Oslo og Akershus å påvirke KVU-arbeidet.

SPØRSMÅL NR. 1572

Innlevert 11. juni 2012 av stortingsrepresentant Lise Christoffersen Besvart 20. juni 2012 av forsvarsminister Espen Barth Eide

Spørsmål: Operasjonene i luften og på sjøen under opera- «Hvem har ansvar for at ingen, heller ikke delta- sjon «Unified Protector» pågikk fra mars til novem- kerne i en pågående NATO-operasjon, der også nor- ber 2011, og ble ledet av NATO. NATOs maritime ske styrker var representert, kom til unnsetning da en embargooperasjoner utenfor kysten av Libya hadde flyktningbåt med 72 mennesker om bord sendte ut som hensikt å hindre at libyske myndigheter fikk til- nødsignaler 18 timer etter at skipet hadde forlatt Tri- førsel av våpen og lignende mens operasjonen på- poli i mars 2011, og der bare ni fortsatt var i live da gikk. Norske myndigheter bidro med omtrent ti stab- båten etter 15 dager i drift ble skylt på land langs kys- soffiserer til NATOs kommandoapparat, i tillegg til ten av Libya?» seks F-16 jagerfly frem til 24. juni. Jagerflybidraget ble deretter redusert til fire fly i perioden fra 24. juni BEGRUNNELSE: frem til l. august. Disse operasjonene ble kontrollert 26. mars 2011 forlot en båt Tripoli med 72 flykt- av NATO, mens vår oppgave var å forsikre oss om at ninger om bord. Etter 18 timer til sjøs, sendte kaptei- bidragene ble anvendt iht. folkeretten. Norge hadde nen ut det første av flere nødanrop. Det foregikk da en ingen marinefartøyer involvert i «Unified Protector». NATO-operasjon i området. Både sivile og militære Jeg er kjent med hendelsen utenfor Libya, som fartøyer var i nærheten av båten. Det samme var et mi- representanten reiser spørsmål om. Hendelsen er do- litært helikopter. Likevel var det ingen som kom flykt- kumentert i en rekke rapporter, herunder rapporten til ningene til unnsetning. Båten ble skylt på land i Libya Europarådet fra mars d.å. Plikten til å etterkomme etter 15 dager. Da var det bare ni overlevende igjen om nødsignaler fra sjøgående fartøy er et grunnleggende bord. Europarådet har behandlet en rapport om saken folkerettslig prinsipp som er nedfelt i FNs havretts- (Doc. 12895, 5. april 2012). Rapportøren opplyser at konvensjon. Plikten til å yte bistand til fartøy i nød på det har vært umulig å få noen til å ta ansvar for dette åpent hav påhviler alle skip og deres respektive bruddet på internasjonale regler. Alle relevante dele- flaggstater. Kyststater har også en plikt til å etablere gasjoner til parlamentarikerforsamlingen er bedt om å ordninger og redningssystemer innenfor eget territo- bidra til å få fram opplysninger i saken. Norge deltok i rialfarvann. den aktuelle NATO-operasjonen. Derfor vil spørsmå- Ulike granskninger er gjennomført bl. a. i en FN- let også gjelde oss. Europarådets parlamentarikerfor- rapport utgitt av International Commission of Inquiry samling ønsker svar på hvem som kan stilles til ansvar on Libya (ICIL), og en rapport til Europarådets par- for at mennesker i havsnød ble overlatt til seg selv, lamentarikerforsamling (PACE). NATO og noen av med et så fatalt utfall. Det vil for Norges del både være de involverte nasjonene har også gjort sine egne un- aktuelt å redegjøre for om norske styrker under dersøkelser. Det har hersket usikkerhet om hvilke NATO-kommando eller under norsk kommando var i fartøyer i det aktuelle området som hadde kunnskap nærheten uten å bidra til at disse menneskene ble red- om situasjonen, hvordan situasjonen ble forstått av det, og å redegjøre for om norske myndigheter sitter disse fartøyene samt hvordan varslingen foregikk. med annen relevant informasjon i saken. NATO oppfatter at egne fartøyer har handlet korrekt og iht. normale prosedyrer til havs. NATO har derfor Svar: ikke erkjent noe ansvar for å ha unnlatt å komme far- Jeg viser til brev fra Stortingets president av 12. tøyet med flyktninger til unnsetning. Det er uansett juni 2012, med spørsmål fra stortingsrepresentant viktig at denne typen undersøkelser blir gjennomført Lise Christoffersen om en flyktningebåt som ble for å hindre at liknende tragiske hendelser inntreffer skylt på land langs kysten av Libya. igjen. 76 Dokument nr. 15:11 – 2011–2012

SPØRSMÅL NR. 1573

Innlevert 11. juni 2012 av stortingsrepresentant Borghild Tenden Besvart 21. juni 2012 av kunnskapsminister Kristin Halvorsen

Spørsmål: Svar: «Er statsråden åpen for å gi utvidet rett til videre- Opplæringsloven § 3-1 gir som hovedregel rett til gående opplæring, med medfølgende finansiering til tre eller fire års heltids videregående opplæring, av- skoleeierne, utover fem år for elever i institusjon, hengig av opplæringstiden som er fastsatt i lærepla- med manglende grunnskoleopplæring eller med an- nen. Når en elev har startet opp videregående opplæ- dre særskilte behov?» ring, gjelder rettighetene i utgangspunktet i fem eller seks år. Rettighetene må tas ut innen utgangen av det BEGRUNNELSE: året eleven fyller 24 år. Reglene åpner for at ungdom NRK-Dagsrevyen hadde lørdag innslag om en kan vente med å ta ut retten til videregående opplæ- elev med sterk sosial angst som snart er ferdig med ring, samtidig som det er satt en tidsbegrensning. sin videregående opplæring ved Møllehagen skole- Denne er i lovens forarbeider begrunnet med at den senter i Stavanger. Som følge av sin sosiale angst har skal ha en positiv effekt på gjennomføringen av opp- hun brukt lengre tid på utdanningen enn vanlig, og læringen. hun risikerer nå ikke å få fullføre utdanningen ved Opplæringsloven inneholder imidlertid bestem- skolesenteret på grunn av femårsregelen i opplæ- melser som innebærer at det kan gjøres unntak fra ho- ringsloven. Dagsavisen og flere lokalaviser har også vedregelen. For det første åpner opplæringsloven vist hvordan Fossumkollektivet, Tyrilikollektivet og § 3-1 femte ledd for at elever på nærmere vilkår får andre institusjoner med grunnskoleopplæring for rus- rett til videregående opplæring i inntil to år ekstra i misbrukere i alder for å gjennomføre videregående tillegg til retten på tre eller fire års videregående opp- opplæring ikke lenger får finansiert sin opplæring til læring. Dette gjelder blant annet elever med rett til disse viktige elevene. spesialundervisning som har behov for mer tid. For Opplæringsloven § 3-1 tredje ledd fastsetter føl- det andre vil elever som foretar omvalg ha rett til ett gende om ungdomsretten til videregående opplæring: ekstra år på videregående opplæring etter opplæ- ringsloven § 3-1 fjerde ledd. ”Heile retten må normalt takast ut i løpet av ein I tillegg følger det av opplæringsloven § 3-1 tred- samanhengande periode på fem år, eller seks år når opplæringa heilt eller delvis blir gitt i lærebedrift, og je ledd at fylkeskommunen etter søknad kan gi en innan utgangen av det året vedkommande fyller 24 år. elev mulighet til å avbryte eller utsette videregående Fylkeskommunen kan etter søknad gi eleven, lærlin- opplæring uten at retten til videregående opplæring gen eller lærekandidaten løyve til utsetjing eller av- tar slutt. Elever kan søke om utsettelse og reservert brot i opplæringa utan at retten tek slutt. Departemen- tet gir forskrifter om kva forhold som skal gi rett til ut- plass senere. Medisinske og/eller sosiale forhold vil setjing eller avbrot.” være eksempel på et tilfelle hvor dette kan være ak- tuelt. Likeledes svangerskap og militærtjeneste. Be- Ved behandlingen av denne bestemmelsen pekte stemmelsen åpner altså for at opplæringsretten kan utdanningskomiteen på følgende i innst. O. nr. 70 utsettes utover tidsrammen på fem, eventuelt seks, år. (1997-1998): Avgjørelsen vil bero på en skjønnsmessig vurdering i det enkelte tilfelle. Ifølge loven kan departementet ”Komiteen vil peke på at fylkeskommuner etter gi forskrifter om hvilke forhold som skal gi rett til ut- søknad kan gi elever eller lærlinger tillatelse til utset- telse eller avbrudd i opplæringen uten at retten tar settelse eller avbrudd. Denne forskriftshjemmelen er slutt. Komiteen vil i denne sammenheng peke på at år- ikke benyttet, men fylkeskommunen skal etter søk- saker til slik utsettelse kan være sykdom eller gravidi- nad like fullt vurdere om eleven skal gis utsettelse el- tet. Komiteen mener departementet i sine forskrifter ler avbrudd. Komiteens uttalelse i Innst. O. nr. 70 til § 3-1 tredje ledd bør presisere at graviditet godkjen- nes som grunn til utsettelse uten at retten tar slutt.” (1997-98) vil være viktig i forbindelse med tolknin- gen av hva som kan være årsaker til utsettelse eller Kunnskapsdepartementet har etter det represen- avbrudd. Fylkeskommunens avgjørelse vil være et tanten har sett ikke gitt forskrifter om hvilke forhold enkeltvedtak og kan påklages etter forvaltningslo- som skal gi rett til utsetting eller avbrudd av 5-års-re- vens regler. Jeg vil understreke at det er fylkeskom- gelen, til tross for komiteens forutsetning om at slike munens ansvar å opplyse elevene om de mulighetene forskrifter skulle gis. Dermed må den enkelte fylkes- som finnes i regelverket til å søke om utsettelse eller kommune selv vedta retningslinjer for dette, og har avbrudd i opplæringen. ikke rammer til å finansiere slike tilbud. Etter min mening gir gjeldende bestemmelser re- Dokument nr. 15:11 – 2011–2012 77 lativt stor grad av fleksibilitet for uttak av retten til vi- opplæring selv om de formelle vilkårene for rett til deregående opplæring. Dersom det i særskilte tilfelle videregående opplæring mangler. Jeg finner derfor er aktuelt med ytterligere unntak enn det opplærings- ikke grunnlag for å endre regelverket på dette områ- loven åpner for, kan også fylkeskommunen tilby det.

SPØRSMÅL NR. 1574

Innlevert 12. juni 2012 av stortingsrepresentant Line Henriette Hjemdal Besvart 20. juni 2012 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Spørsmål: Øst RHF i alle helseforetaksområdene i regi av egne «Viser til skriftlig spørsmål nr. 1468 fra under- virksomheter tilbud til pasienter med samtidig rus- tegnede og helse- og omsorgsministerens svar av 7. middelavhengighet og psykiske lidelser. Det nøyak- juni d.å. tige antall plasser vil ifølge Helse Sør-Øst RHF ikke Kan jeg be om å få vite hvor mange behandlings- uten videre la seg tallfeste, ettersom pasienter med plasser med rusproblematikk og omfattende psykisk sammensatte lidelser får tilbud om behandling både i lidelse betegnet som kategori 3 for de over 35 år, og det psykiske helsevernet og innen tverrfaglig spesia- hvor mange ettervernsplasser Helse Sør-Øst vil ha et- lisert behandling. ter 1. juli 2012 når vårens anbudsrunde er avsluttet?» Imidlertid har jeg fått forsikringer fra Helse Sør- Øst RHF om at alle pasienter – også de over 35 år – Svar: med samtidig rusmiddelavhengighet og psykiske li- delser vil få tilbud om forsvarlige og gode tjenester. Som det fremgår av mitt svar på spørsmål 1468 Med hensyn til det representanten Hjemdal omta- fra representanten Hjemdal vil Helse Sør-Øst RHF i ler som ettervernsplasser, så har ikke spesialisthelse- forbindelse med den anskaffelsesprosess som nå er tjenesten egne ettervernsplasser. Det samarbeides avsluttet inngå avtaler om 18 plasser for pasienter imidlertid tett med pasientens hjemkommune om til- med såkalt dobbeltdiagnoseproblematikk innen psy- rettelegging av tilbud om oppfølging for den enkelte kisk helsevern. Av disse 18 plassene er 12 ikke al- pasient. dersbestemte plasser og vil derfor være tilgjengelige også for pasienter over 35 år. I tillegg har Helse Sør-

SPØRSMÅL NR. 1575

Innlevert 12. juni 2012 av stortingsrepresentant Åse Michaelsen Besvart 20. juni 2012 av justis- og beredskapsminister Grete Faremo

Spørsmål: gjorde dette 191.000 mennesker som enten ved å «Vil statsråden følge opp det enstemmige vedta- krysse Middelhavet fra Nord-Afrika eller over den ket gjort av EUs innenriksministere om å ta tilbake usikrede grensen mellom Tyrkia og Hellas, kom seg retten til å kontrollere egne grenser?» inn ukontrollert i Schengenområdet. EUs innenriksministere har nå enstemmig vedtatt BEGRUNNELSE: endringer. De nye reglene tillater at de enkelte Sche- De registrerte ulovlige grensepasseringene til ngen-stater kan innføre grensekontroll i seks måne- Schengenområdet økte med 35 % i 2011. I antall ut- der, med mulighet for ytterligere seks måneders for- 78 Dokument nr. 15:11 – 2011–2012 lengelse, når "kontroll med Schengen-områdets yt- har imidlertid blitt enige om et nytt element i forhold tergrense ikke lenger er sikker grunnet ekstraordinæ- til dagens regler, for det tilfelle området uten indre re situasjoner". grensekontroll utsettes for en alvorlig risiko. Dersom en vedvarende alvorlig mangel i relasjon til ytter- Svar: grensekontrollen, samtidig utgjør en alvorlig trussel EU-kommisjonen framsatte 16.9.2010 et forslag mot offentlig orden eller indre sikkerhet i hele eller om å endre reglene for midlertidig gjeninnføring av deler av området uten indre grensekontroll, så kan grensekontroll på indre grense mellom landene som Kommisjonen foreslå at Rådet vedtar en anbefaling deltar i Schengen-samarbeidet. Den største endrin- om midlertidig gjeninnføring av grensekontroll i ett gen fra de regler som gjelder i dag, var at Kommisjo- eller flere land. Kompetansen til å beslutte gjeninn- nen foreslo at det var Kommisjonen som med unntak føring av indre grensekontroll forblir imidlertid hos for hastetilfellene, skulle ha kompetansen til å beslut- medlemslandene og det er opp til medlemslandet å te at et land midlertidig skulle kunne gjeninnføre avgjøre om det skal gjeninnføres midlertidig grense- grensekontroll. Etter dagens regler er det hvert en- kontroll på hele eller deler av grensen. kelt land som har kompetanse til å gjeninnføre mid- Når det er sagt, vil jeg legge til at også under da- lertidig grensekontroll når vilkårene i Schengens gens regler kan det besluttes gjeninnføring av midler- grenseforordning er oppfylte. tidig indre grensekontroll dersom vilkåret om at det Norge er ikke enig i Kommisjonens forslag om å foreligger en alvorlig trussel mot offentlig orden eller overføre denne kompetansen fra medlemslandene til indre sikkerhet er oppfylt, også når årsaken er en kon- Kommisjonen. Allerede på justis- og innenriksmi- sekvens av at et annet Schengen- land ikke oppfyller nisterrådsmøtet 22. september 2011, da Kommisjo- sine forpliktelser i forhold til yttergrensekontrollen. nen presenterte sitt forslag, holdt daværende statsråd Det er medlemslandene i rådet som har blitt enige et innlegg der han gjorde det klart at om at dagens kompetanseregler ikke skal endres. Kommisjonens forslag ikke var akseptabelt for Nor- Man må også få Europaparlamentet til å akseptere ge. De andre medlemslandene i Schengen-samarbei- medlemslandenes syn. Det foreligger således ennå det var av samme oppfatning. ikke noe vedtak som endrer grenseforordningen med De materielle vilkårene som må være oppfylte hensyn til gjeninnføring av grensekontroll. for å kunne gjeninnføre midlertidig grensekontroll, er Jeg er godt fornøyd med de mulighetene vi har i i hovedsak de samme i Kommisjonens forslag som i dagens regelverk om gjeninnføring av midlertidig dagens gjeldende regler. Hovedvilkåret er at det må grensekontroll. Disse reglene fungerer godt og jeg foreligge en alvorlig trussel mot offentlig orden eller ser ikke behov for noen store endringer i dagens re- indre sikkerhet. I løpet av behandlingen i rådsstruk- gler. Fra norsk side vil man derfor fortsette å arbeide turen har medlemslandene blitt enige om at de grunn- for at de nye reglene som skal vedtas, ikke endrer på leggende materielle reglene ikke skal endres. Man dagens kompetansefordeling.

SPØRSMÅL NR. 1576

Innlevert 12. juni 2012 av stortingsrepresentant Per Arne Olsen Besvart 20. juni 2012 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Spørsmål: det medisinske utstyret. Dette innbærer også utstyr «Vil statsråden ta umiddelbare grep for å få slutt som benyttes på flere pasienter og som dermed i ver- på den uholdbare situasjonen med utilfredsstillende ste fall kan medføre overføring av smitte og økt in- rengjøring av medisinsk utstyr som kan medføre be- feksjonsfare. Direktør i statens helsetilsyn Lars E. tydelig økt risiko for helseplager for pasientene?» Hanssen har mange ganger advart mot at helsetjenes- ten driver med for høgt risikonivå, jeg mener dette er BEGRUNNELSE: enda en indikasjon på at han har rett. Jeg er bekymret VG avslører 12.06.12 at det ved en rekke lege- for at lovverket knyttet til dette er strengt nok, og vil kontor og i tannhelsetjenesten foregår håndvask av derfor på det sterkeste oppfordre statsråden til å gå Dokument nr. 15:11 – 2011–2012 79 gjennom omfanget av dette samt fremme nødvendige er ansvarlig for å gi faglige råd med tanke på smitte- lovendringsforslag for å få slutt på denne praksisen. vern.

Svar: Vedlegg til svar: Institusjonene skal etablere kvalitetssikringssys- – Forskrift om smittevern i helsetjenesten: temer som sikrer at utstyr som kan overføre smitte, blir rengjort, desinfisert, eventuelt sterilisert, oppbe- Se lenke: http://www.lovdata.no/for/sf/ho/ vart, transportert og ellers håndtert på en tilfredsstil- xo-20050617-0610.html#1-2 lende måte. I dette ligger også at institusjonen skal – Ny helse- og omsorgstjenestelov: forsikre seg om at det utstyr som inngår i disse prose- dyrene, fungerer tilfredsstillende. Se lenke: http://www.lovdata.no/all/hl-20110624- Forskrift om smittevern i helseinstitusjoner, ny 030.html helse- og omsorgstjenestelov, helsepersonelloven og internkontrollforskriften inneholder alle bestemmel- – Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonellov- ser som er relevante for den problemstillingen som en): beskrives, jf vedlagte oversikt. Det grunnleggende Se lenke: http://www.lovdata.no/all/nl-19990702- regelverket, både når det gjelder forsvarlig virksom- 064.html het, smittevern og medisinsk utstyr, er således på plass. Videre er en forskrift om håndtering av medi- – Forskrift om internkontroll i sosial- og helsetje- sinsk utstyr under utarbeidelse – denne vil også inne- nesten: holde krav til bl.a. opplæring, bruk og vedlikehold av Se lenke: http://www.lovdata.no/for/sf/ho/ medisinsk utstyr. xo-20021220-1731.html Slik jeg ser det, handler dette mer om kompetan- se hos personell enn ytterligere regelverksarbeid. Utkast til forskrift om håndtering av medisinsk utstyr Det er viktig å peke på at Helse- og omsorgsde- partementet nå har styrket arbeidet ved å godkjenne Utkastet til forskrift vil bli sendt på høring i nær etableringen av en Nasjonal kompetansetjeneste for fremtid. Formålet med forskriften er å sikre at medi- dekontaminering. Denne kompetansetjenesten er et sinsk utstyr til enhver tid er sikkert, vedlikeholdes viktig tiltak for å sikre en ensartet, forsvarlig kultur korrekt og brukes forsvarlig i samsvar med sitt for- når det gjelder rengjøring av medisinsk utstyr i helse- mål. tjenesten. Målgruppen er alle som driver kontamine- Forskriften retter seg blant annet mot helsetjenes- ring i spesialist- og primærhelsetjenesten, inkludert tens og helsepersonells håndtering av medisinsk ut- et økende antall mindre, private aktører. Hovedopp- styr. Den vil stille krav til gaven til en nasjonal kompetansetjeneste er å bygge opp og formidle kompetanse i helsetjenesten. Videre – opplæring; brukerne av medisinsk utstyr skal til skal en nasjonal kompetansetjeneste overvåke og for- enhver tid ha nødvendige ferdigheter og kunn- midle behandlingsresultater, delta i forskning og eta- skap om korrekt og sikker bruk blering av forskernettverk, bidra i relevant undervis- – bruk; medisinsk utstyr skal brukes i samsvar med ning og sørge for veiledning, kunnskaps- og kompe- produsentens anvisninger tansespredning til helsetjenesten, andre tjenesteytere – vedlikehold; planlagt og systematisk og basert på og brukere. En nasjonal kompetansetjeneste skal produsentens anvisninger og en vurdering av risi- også bidra til implementering av nasjonale retnings- ko, slik at utstyret til enhver tid er sikkert og kan linjer og kunnskapsbasert praksis. Det skal iverkset- brukes uten fare. tes tiltak for å sikre likeverdig tilgang til nasjonale kompetansetjenester og etablering av faglige referan- Statens helsetilsyn er tilsynsmyndighet for helse- segrupper. tjenestens og helsepersonells håndtering av medi- For øvrig vil jeg få vise til at Folkehelseinstituttet sinsk utstyr. 80 Dokument nr. 15:11 – 2011–2012

SPØRSMÅL NR. 1577

Innlevert 12. juni 2012 av stortingsrepresentant Anders B. Werp Besvart 20. juni 2012 av justis- og beredskapsminister Grete Faremo

Spørsmål: vilkår som før ved festetidens utløp. I dommen 12. «Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg slår juni 2012 kom EMD til at en slik forlengelsesrett er i fast at deler av tomtefesteloven strider mot menne- strid med første tilleggsprotokoll til EMK artikkel 1 skerettskonvensjonen. til vern av eiendomsretten. Jeg vil understreke at det Hvilke endringer og hvilken framdrift legger re- ikke var selve forlengelsesretten i seg selv som var gjeringen til grunn for å etterkomme avgjørelsen om det sentrale spørsmålet for EMD, men festernes rett at tomtefesteloven må endres i grunneiers favør?» til å kreve forlengelse på samme vilkår som før. Dommen fra EMD er nå til nærmere vurdering i BEGRUNNELSE: departementet. Et av elementene i denne vurderingen Dommen fra Menneskerettsdomstolen som ble er hvorvidt man skal anmode om at saken behandles offentliggjort 12. juni innebærer at en lovendring nå av EMDs storkammer. Dette er en vurdering som, er nødvendig for å forhindre fremtidige krenkelser, sammen med andre sider av saken, nødvendigvis vil og for å gjenopprette en rimelig økonomisk balanse ta noe tid sett hen til rettsfeltets kompleksitet og be- mellom grunneier og fester ved forlengelse av feste- tydning. At man nå vurderer spørsmålet om en slik forhold. Tomtefesteloven har vært viktig i Norge, anmodning, innebærer samtidig at det er for tidlig å fordi den har gitt flere muligheten til å bygge hus og si hvilken betydning dommen vil få for Norge. Jeg vil hytter til en rimelig kostnad. Samtidig har tomteleien understreke at arbeidet med saken er høyt prioritert. vært en forutsigbar inntekt for grunneiere. Tomtefes- Det er på denne bakgrunn også for tidlig å si noe teloven av 2004 medførte imidlertid en ubalanse ved nærmere om den videre lovendringsprosessendersom at verdiøkningen på eiendommen tilfalt fester. Særlig EMDs dom blir stående. Jeg vil også peke på at dom- lovens § 33 gir denne ubalansen. men fra EMD ikke gir konkrete anvisninger på hvilke lovendringer som er nødvendige for å oppfylle Nor- Svar: ges forpliktelser etter første tilleggsprotokoll til Saken for Den europeiske menneskerettighets- EMK artikkel 1, men overlater til den norske staten å domstolen (EMD) gjelder festeres rett etter tomtefes- avbalansere festernes og bortfesternes interesser på teloven § 33 til å forlenge festekontrakter på samme en måte som oppfyller konvensjonens krav.

SPØRSMÅL NR. 1578

Innlevert 12. juni 2012 av stortingsrepresentant Arne Sortevik Besvart 22. juni 2012 av samferdselsminister Marit Arnstad

Spørsmål: Vil statsråden iverksette arbeid for å sikre at dette «Norge har et omfattende etterslep i vedlikehold gjøres?» av både riks- og fylkesveier. Under denne regjerin- gen har det økt. Om økningen stopper i 2012 er usik- BEGRUNNELSE: kert. Derimot er det sikkert at nye beregninger viser Jeg viser til at nye veiprosjekt, bruer og tunneler større etterslep enn tidligere antatt. Samlet for de to kan ha stor forskjell i årlig vedlikeholdskostnader. veitypene henimot 100 mrd.kr. En av mange konse- Levetiden kan også variere og kostnadene for nød- kvenser bør være at levetidskostnaden for nye pro- vendig opprustning for å forlenge levetid kan også sjekter vurderes grundig og vektlegges tydeligere når variere. nye prosjekter skal utredes og vedtas. Jeg viser bl.a. til rapporten Vegdirektoratet har Dokument nr. 15:11 – 2011–2012 81 laget om forfall knyttet til bruer, ferjekaier og tunne- regnes årlige vedlikeholdskostnader for hele analyse- ler på fylkesveinettet; anslått til mellom 15 og 25 perioden som vanligvis settes til 25 år. For tunneler mrd.kr. pr 2012. består disse kostnadene av utgifter til normal drift og Jeg viser også til Prop. 109 S for 2011-2012 om vedlikehold samt kostnader til framtidig rehabilite- Ryfastsambandet. I forbindelse med behandlingen av ring av tunnelen. Disse samlete vedlikeholdskostna- saken er det fremkommet opplysninger om at årlige dene inngår i nytte-kostnadsanalysen for prosjektet vedlikeholdskostnader vil kunne være minst 130 og påvirker således direkte lønnsomheten av prosjek- mill.kr. pr. år. I en 20-årsperioden (bompengeperio- tet ved beregning av netto nytte og netto nytte per den er 20 år) vil dette medføre samlede kostnader på budsjettkrone. Levetidskostnadene er dermed hen- 2.600 mill.kr. Disse kostnadene medfører jo at et dyrt syntatt i en 25-årsperiode. Det vurderes nå mulige prosjekt blir enda dyrere. endringer både i analyseperiodens lengde (25 år) og Jeg håper statsråden vil se nærmere på hvordan levetid for anleggene (40 år), jf. arbeidet til det regje- vedlikeholds/levetidskostnader kan få en tydeligere ringsoppnevnte ekspertutvalget som skal vurdere Fi- plass i prosjektutredning, beregning av samfunnsø- nansdepartementets retningslinjer for samfunnsøko- konomisk nytte og kvalitetssikring av prosjektene. nomiske analyser. Selv om vedlikeholdskostnadene er hensyntatt i Svar: lønnsomhetsberegningen av prosjekter, vil Statens Når et nytt vegprosjekt planlegges, er vedlike- vegvesen og departementet vurdere om drifts- og holdskostnadene en av mange konsekvenser som be- vedlikeholdskostnader bør synliggjøres mer ekspli- regnes. Med dagens metodikk i Statens vegvesen be- sitt i proposisjoner.

SPØRSMÅL NR. 1579

Innlevert 12. juni 2012 av stortingsrepresentant Arne Sortevik Besvart 25. juni 2012 av samferdselsminister Marit Arnstad

Spørsmål: ring og trafikksikringstiltak. Det kan tyde på at infor- «Informasjon gitt i en rekke bompengeproposi- masjonen som gis i de enkelte sakene er for knapp. sjoner som nylig er behandlet av Stortinget samt Jeg understreker at det er viktig - når Stortinget tar spørsmål om ytterligere informasjon i forbindelse stilling til finansiering enkeltvis av nye veiprosjekt - med komitebehandling gir bakgrunn for spørsmålet. at informasjonen er god og fullstendig. Ikke minst at Vil statsråden endre praksis i slike saker slik at Kvalitetssikringsrapport er åpent tilgjengelig og sammendrag av KS2 tas inn i proposisjonen, at KS2 at rapportenes konklusjoner tydeliggjøres i den en- rapport følger saken som trykket bilag, at alternative kelte sak. trafikkprognoser med tilhørende trafikkbelastning omtales, og at dimensjonering av foreslått veitiltak Svar: og trafikksikringstiltak omtales og begrunnes tydeli- Ordningen med ekstern kvalitetssikring av større gere?» statlige investeringer, KS2, ble etablert i år 2000. Formålet med KS2 er å legge til rette for god pro- BEGRUNNELSE: sjektstyring innenfor definerte rammer for kostnader, Det er viktig at de mange enkeltsakene om finan- gjennomføringstid og prosjektomfang. Gjennom siering av veiprosjekt som pga bompengebruk kom- ordninga blir det gjennomført en uavhengig kvali- mer til Stortinget opplyses på en god og grundig må- tetssikring av prosjektkostnaden og usikkerheten te. Derfor bør ekstern kvalitetssikringsrapport KS2 knyttet til denne. Fra 2005 har det også eksistert en følge saken som trykket bilag og helst også slik at ordning, KS1, med fokus på å sikre en tilfredsstillen- sammendrag av rapporten inngår i selve proposisjo- de styring av planleggingen av store prosjekt på et nen. Det har vist seg nødvendig å stille mange spørs- tidlig stadium. mål i forbindelse med saksbehandling i Transportko- Begge ordningene er etablert og videreutviklet miteen om trafikkprognoser, valgt veidimensjone- for å støtte opp rundt regjeringens arbeid med styring 82 Dokument nr. 15:11 – 2011–2012 av planlegging og gjennomføring av investeringsak- ningsgrunnlaget.” På tilsvarende måte skal kvalitets- tiviteten. Den eksterne konsulenten skal kvalitetssi- sikrer heller ikke ha noen rolle i regjeringens politis- kre et grunnlagsmateriale fra etatene, supplert med ke prosess knyttet til sine oppdrag med KS2. noen egne analyser. Det foreligger gjerne et svært Rapporter fra ekstern kvalitetssikrer inngår altså omfattende materiale fra etatene. Rapportene fra kva- som en del av det samlede materialet som ligger til litetssikringen er således bare en del av det faglige grunn for regjerningens beslutninger i de aktuelle sa- grunnlaget for regjeringens behandling. For å tyde- ker som legges fram for Stortinget. Det vil etter min liggjøre kvalitetssikringens rolle kan det siteres fra vurdering være lite naturlig at sammendrag av KS2- rammeavtalen mellom Finansdepartementet og de rapportene tas inn i regjeringens framlegg for Stortin- ulike kvalitetssikringsleverandørene under overskrif- get, og dermed gis en annen status enn annet under- ten ”Hensikten med kvalitetssikringen”: ”Hensikten lagsmateriale, herunder ulike typer dokumenter fra med KS1 er at Leverandøren skal bistå Oppdragsgi- aktuell etat. Likeledes vil det være unaturlig at rap- ver med å sikre at konseptvalget undergis reell poli- portene tas inn som trykket vedlegg. tisk styring. I siste instans er selve konseptvalget en Det omtales normalt i proposisjonene når det er politisk prosess som Leverandøren ikke skal ha noen avvik mellom etat og kvalitetssikrer. Rapporter fra rolle i. Leverandrørens funksjon er begrenset til å ekstern kvalitetssikrer blir gjort offentlig tilgjengeli- støtte Oppdragsgivers kontrollbehov med den faglige ge. For KS2 skjer dette samtidig som saken oversen- kvalitet på de underliggende dokumenter i beslut- des Stortinget.

SPØRSMÅL NR. 1580

Innlevert 12. juni 2012 av stortingsrepresentant Torgeir Trældal Besvart 20. juni 2012 av landbruks- og matminister Peder Slagsvold Vedum

Spørsmål: For grøntsektoren (poteter, grønnsaker, frukt og «Kan statsråden redegjøre for mye av jordbruks- bær) er det ingen markedsregulator. Det bevilges oppgjørets økonomiske ramme som går til ivareta- imidlertid midler over Jordbruksavtalen til tiltak i kelse av regulatorrollen?» grøntsektoren fordi det ikke innkreves omsetningsav- gift på disse produktene. For 2012 er det bevilget 3,9 Svar: mill. kroner til ”Avsetningstiltak hagebruk” som kan benyttes til reguleringstiltak for poteter og epler. I til- Tine SA, Norske Felleskjøp BA og Nortura SA er legg er det for 2012 bevilget 12 mill. kroner til ”Kol- markedsregulatorer for hhv. melk, korn og kjøtt/egg. lektiv dekning av omsetningsavgift i hagebruk” som Deres virksomhet knyttet til markedsregulering er i i hovedsak benyttes til finansiering av Opplysnings- sin helhet finansiert med innkrevd omsetningsavgift kontoret for frukt og grønnsaker, samt faglige tiltak i fra produsentene, og som gjennomføres i medhold av sektoren. Omsetningsloven. Markesregulatorene mottar ikke midler over Jordbruksavtalen for ivaretakelse av markedsregulatorrollen. Dokument nr. 15:11 – 2011–2012 83

SPØRSMÅL NR. 1581

Innlevert 12. juni 2012 av stortingsrepresentant Torgeir Trældal Besvart 20. juni 2012 av landbruks- og matminister Peder Slagsvold Vedum

Spørsmål: Virksomhet: Årsverk «Kan statsråden redegjøre for antall årsverk som Den kommunale landbruksforvalt- 780 direkte eller indirekte er tilknyttet forvaltningen av ningen landbruket, herunder det økonomiske omfang dette utgjør?» LMDs forskningsinstitutter 1 120 Sum totalt 3 086 BEGRUNNELSE: Det har blitt hevdet av uavhengige aktører, som Mattilsynet er den klart største virksomheten for eksempel media og akademia, at landbruksbyrå- med totalt 1 326 årsverk spredt over hele landet. En kratiet er betydelig og at lite gjøres for å redusere det. hovedoppgave for Mattilsynet er å ivareta forbruker- Enkelte aktører har hevdet at det kan utgjøre opp mot nes behov ved å sikre trygg mat til befolkningen. 10 000 årsverk. I Mattilsynet er 353 årsverk knyttet opp mot land- bruk, mens de øvrige 973 årsverkene er knyttet opp Svar: mot næringsmiddel, akvakultur, sjømat og interna- sjonalt arbeid og regelverksutvikling. Jeg viser til at Landbruks- og matdepartementet i Årsverkstallet for Innovasjon Norge er anslag ba- forbindelse med budsjettfremlegget har hatt en årlig sert på erfaringstall og –registreringer foretatt av sel- rapportering på ressursbruk innen landbruks- og mat- skapet. forvaltningen slik Stortinget har bedt om, jf Doku- Det må tas forbehold om feilkilder mht hvordan ment nr. 8:43 (2007-2008) og Innst. S. nr. 183 (2007- en definerer landbruksforvaltning i kommunene. I 2008). Siden budsjettet for 2011 har dette vært pre- mange kommuner jobber den landbruksansvarlige sentert i en særskilt omtale i del III i budsjettfremleg- ikke bare med landbruk, men også med plan- og mil- get fra departementet. jøsaker. Jeg forstår spørsmålet slik at ”direkte” tilknyttet Tallet for forskningsinstituttene gjengir tallet på forvaltningen henspeiler på de forvaltningsorgan som ansatte. Årsverkstallet er noe mindre. er underlagt meg, dvs. Landbruks- og matdeparte- I tillegg er det bare en viss del av ressursene som mentet (LMD), Mattilsynet (MT), Statens landbruks- anvendes i instituttene som innebærer ”forvaltning”. forvaltning (SLF) og Reindriftsforvaltningen (RF). En større del av ressursinnsatsen vil være knyttet til Videre tar jeg med opplysninger for Fylkesman- forskning og utredning. nens landbruksavdeling som er underlagt Fornyings- Driftsbudsjett knyttet til landbruksforvaltningen , administrasjons- og kirkeministeren - og Innovasjon (tall for 2012) Norge, som mitt departement godtgjør for å utføre Driftsbudsjettene utgjør mer enn kostnader direk- forvaltningsoppdrag på LMDs områder. te knyttet til antall årsverk, men er den mest menings- Som ”indirekte” tilknyttet forvaltningen har jeg fulle indikatoren for å besvare spørsmålet om økono- her tatt med den kommunale landbruksforvaltningen. misk omfang. I tillegg redegjør jeg for årsverkstall for LMDs Jeg tar her med tallene knyttet til mitt departe- forskningsinstitutter, som i noen grad også utfører ments forvaltningsområde. forvaltningsoppgaver. Virksomhet Budsjett 2012 Antall landbruksrelaterte årsverk i landbruks- og LMD 144 mill kr matforvaltningen pr 1.1.2011: Mattilsynet 309 mill kr Virksomhet: Årsverk SLF 175 mill kr LMD 153 Reindriftsforvaltningen 43 mill kr Mattilsynet, SLF og Reindriftsforval- 600 tningen Fylkesmannen 280 mill kr Fylkesmannen 333 Innovasjon Norge 61 mill kr Innovasjon Norge 100 Sum 1 012 mill kr Sum ”direkte” 1 186 84 Dokument nr. 15:11 – 2011–2012

Budsjettallet for den landbruksrelaterte delen av Når det gjelder forskningsinstituttene, er disse Mattilsynet er et overslag basert på årsverksandelen. nettobudsjetterte og deler av driften er oppdragsfi- Tallet for Fylkesmannen er også et anslag. nansiert. Instituttene konkurrerer i et marked om Innovasjon Norge mottar administrasjons- og oppdrag fra næringslivet og offentlig forvaltning. I gjennomføringsstøtte for å gjøre forvaltningsoppga- tillegg får de midler over statsbudsjettet til kunn- ver for LMD. I beløpet inngår imidlertid også pro- skapsutvikling, - formidling og beredskap. Det gir sjektmidler for større prosjekter som for eksempel derfor liten relevans å angi hvor mye av driftsutgifte- norsk deltagelse i Grüne Woche. ne som er knyttet opp mot de rene forvaltningsopp- Kommunene har ikke rapporteringsplikt til dragene. LMD, de får midlene gjennom inntektssystemet. Jeg er imidlertid opptatt av at de har kompetanse til å ut- føre oppgavene på LMDs forvaltningsområde.

SPØRSMÅL NR. 1582

Innlevert 12. juni 2012 av stortingsrepresentant André Oktay Dahl Besvart 19. juni 2012 av utenriksminister Jonas Gahr Støre

Spørsmål: forutsettes å ha dialog med Utenriksdepartementet «Legger regjeringen på prinsipielt grunnlag til for avklaring av de prinsipielle spørsmålene som sa- grunn at det skal gis lik lønn for likt arbeid også i ken på generelt grunnlag reiser. norsk utenrikstjeneste, og oppfatter den det som kor- rekt å påberope seg diplomatisk immunitet mot an- Svar: satte som mener at de blir utsatt for usaklig forskjells- Lokalt ansatte er en viktig personellgruppe på behandling og ikke mottar lik lønn for likt arbeid?» norske utenriksstasjoner. De utgjør i dag en gruppe på 970 personer fordelt på 106 utenriksstasjoner i 89 BEGRUNNELSE: land. De lokalt ansatte er hovedsakelig borgere av Undertegnede har blitt gjort oppmerksom på en vertslandet eller borgere av andre land fast bosatt i sak som nå verserer for domstolene i USA knyttet til vertslandet. I sistnevnte gruppe er det også en del spørsmål om likestilling, lønnsvilkår og arbeidsvil- norske borgere som på grunn av ekteskap eller andre kår for lokalt ansatte ved norske ambassader og kon- årsaker er bosatt i vertslandet. sulater. Undertegnede avstår fra å gå inn i detaljene i Utenriksstasjonen er ved lov om utenrikstjenes- denne enkeltsaken av respekt for den pågående retts- ten § 14 delegert myndighet til å ansette lokalt ansatt prosess. Imidlertid vises det til at undertegnede i den- personell. I henhold til samme lov hører denne grup- ne forbindelse har blitt gjort kjent med at justisdepar- pen inn under gruppen administrativt personell. I tementet og deretter barne-, likestillings- og inklude- praksis dekker de imidlertid et bredere fagfelt. ringsdepartementet har blitt kontaktet av Likestil- Utenriksinstruksen kap. 6 § 1 fastslår at ”lokalt lingsombudet for å avklare grunnleggende spørsmål ansatte ved utenriksstasjon skal tilsettes på de vilkår om lokalt ansattes arbeidsvilkår og rettsikkerhet i og til den lønn som er vanlig for tilsvarende stillinger norsk utenrikstjeneste. Jeg har blitt gjort kjent med at på tjenestestedet”. Det heter seg videre at ”stasjonene den norske ambassaden i USA har flagget at den vil skal være en forutsigbar og pålitelig arbeidsgiver, og påberope seg diplomatisk immunitet knyttet til denne at lønns og arbeidsvilkårene skal være i samsvar med saken, i spørsmål som altså handler om likestilling, tjenestelandets lover og regler”. lønnsvilkår og arbeidsvilkår for en kvinnelig ansatt. I den grad det ikke er direkte i strid med lokal lov, Spørsmålet er om dette er et område hvor regjeringen vil utenriksstasjonene legge til grunn den samme li- synes det er naturlig å bruke denne muligheten. kestillings- og ikke-diskrimineringslinjen i ansettel- Spørsmålet rettes til både justisministeren og barne-, sesforholdet til lokalt ansatte som gjelder for øvrige -likestillings- og inkluderingsministeren hvis depar- deler av utenrikstjenesten. tement altså tidligere har vært involvert i saken og Lokalt ansatte er ved forskrift unntatt fra tjenes- Dokument nr. 15:11 – 2011–2012 85 temannsloven og tjenestetvistloven. Det innebærer saklige kriterier. Det er grunnleggende for utenriks- blant annet at de ikke er tjenestemenn og at de ikke er tjenesten å være en anstendig arbeidsgiver. tarifflønnet. Når det gjelder immunitet mot lokale domstolers I Utenriksdepartementets retningslinjer for lokal jurisdiksjon, følger det av folkerettens prinsipp om lønnsfastsettelse og lønnsregulering heter det at uten- statenes selvstendighet og likeverd at en stat ikke er rikstjenesten skal praktisere en lønnspolitikk som be- underlagt en annen stats doms- og tvangsmyndighet. lønner arbeidsinnsats og resultater, samt sikrer like- Derfor kan heller ikke domstolene i én stat sette seg verdig lønnsutvikling for kvinner og menn. Lønnin- til doms over myndighetshandlinger utført av en an- ger skal være individuelt bestemt og differensiert et- nen stat. Det er disse prinsippene som ofte omtales ter stillingens innhold, ansvar og kvalifikasjonskrav. som statsimmunitet. Det er sammenlignbare stillinger i det lokale ar- Det er en utbredt misforståelse at en stats eller et beidsmarkedet og i andre diplomatiske og internasjo- individs immunitet for en bestemt domstol er gene- nale virksomheter – inkludert andre nordiske lands relt til hinder for rettsbehandling. Dette er ikke tilfel- ambassader – som utgjør grunnlaget for fastsettelse le. Når det gjelder den norske stat, vil denne alltid av lønn og andre arbeidsvilkår. Alle sammenlignbare kunne saksøkes for norske domstoler, i første instans utenrikstjenester rekrutterer og belønner på tilsvaren- for Oslo tingrett. de måte. Lokalt ansatte ved utenriksstasjoner i land der ar- Med hensyn til utøvelse av statsmyndighet, her- beidsvilkårene er dårligere enn i Norge, gis gjennom- under hvordan en stats utenrikstjeneste drives, er alt- gående likevel bedre vilkår enn det som er vanlig i så statsimmuniteten til hinder for at fremmede staters det lokale arbeidsmarkedet. Dette kan blant annet domstoler kan sette seg til doms over denne virksom- gjelde fastsettelse av arbeidstid, ferie og innrømmel- heten av grunner som er beskrevet ovenfor. Dersom se av permisjoner, herunder fødselspermisjon. Uten- det er hensiktsmessig ut fra en totalvurdering, kan riksdepartementet opplever å være konkurransedyk- imidlertid en stat unntaksvis velge å gi uttrykkelig tig på arbeidsvilkår. Dette gjenspeiles blant annet i at avkall på sin immunitet i en bestemt sak, slik at en mange av de lokalt ansatte velger å stå lenge i sine utenlandsk domstol kan få anledning til å behandle stillinger. sakens realitet. I arbeidsrettssaken som representan- Det vil dermed ikke være grunnlag for å si at tje- ten Oktay Dahl viser til i Minneapolis, har Norge nesten praktiserer usaklig forskjellsbehandling i valgt å gjøre nettopp dette. Saksøker vil med andre lønns- og arbeidsvilkår. Snarere vektlegger vi å ha et ord få sin sak prøvd ved amerikansk domstol og slip- godt regulert og forutsigbart system hvor eventuelle per å være henvist til å saksøke staten ved Oslo tin- individuelle forskjeller i ansettelsesvilkår er basert på grett, som er statens alminnelige verneting.

SPØRSMÅL NR. 1583

Innlevert 12. juni 2012 av stortingsrepresentant André Oktay Dahl Besvart 19. juni 2012 av utenriksminister Jonas Gahr Støre

Spørsmål: spørsmål om likestilling, lønnsvilkår og arbeidsvil- «Legger regjeringen på prinsipielt grunnlag til kår for lokalt ansatte ved norske ambassader og kon- grunn at det skal gis lik lønn for likt arbeid også i sulater. Undertegnede avstår fra å gå inn i detaljene i norsk utenrikstjeneste, og oppfatter den det som kor- denne enkeltsaken av respekt for den pågående retts- rekt å påberope seg diplomatisk immunitet mot an- prosess. Imidlertid vises det til at undertegnede i den- satte som mener at de blir utsatt for usaklig forskjells- ne forbindelse har blitt gjort kjent med at justisdepar- behandling og ikke mottar lik lønn for likt arbeid?» tementet og deretter barne-, likestillings- og inklude- ringsdepartementet har blitt kontaktet av Likestil- lingsombudet for å avklare grunnleggende spørsmål BEGRUNNELSE: om lokalt ansattes arbeidsvilkår og rettsikkerhet i Undertegnede har blitt gjort oppmerksom på en norsk utenrikstjeneste. Jeg har blitt gjort kjent med at sak som nå verserer for domstolene i USA knyttet til den norske ambassaden i USA har flagget at den vil 86 Dokument nr. 15:11 – 2011–2012 påberope seg diplomatisk immunitet knyttet til denne nale virksomheter – inkludert andre nordiske lands saken, i spørsmål som altså handler om likestilling, ambassader – som utgjør grunnlaget for fastsettelse lønnsvilkår og arbeidsvilkår for en kvinnelig ansatt. av lønn og andre arbeidsvilkår. Alle sammenlignbare Spørsmålet er om dette er et område hvor regjeringen utenrikstjenester rekrutterer og belønner på tilsvaren- synes det er naturlig å bruke denne muligheten. de måte. Spørsmålet rettes til både justisministeren og barne-, Lokalt ansatte ved utenriksstasjoner i land der ar- -likestillings- og inkluderingsministeren hvis depar- beidsvilkårene er dårligere enn i Norge, gis gjennom- tement altså tidligere har vært involvert i saken og gående likevel bedre vilkår enn det som er vanlig i forutsettes å ha dialog med Utenriksdepartementet det lokale arbeidsmarkedet. Dette kan blant annet for avklaring av de prinsipielle spørsmålene som sa- gjelde fastsettelse av arbeidstid, ferie og innrømmel- ken på generelt grunnlag reiser. se av permisjoner, herunder fødselspermisjon. Uten- riksdepartementet opplever å være konkurransedyk- Svar: tig på arbeidsvilkår. Dette gjenspeiles blant annet i at Lokalt ansatte er en viktig personellgruppe på mange av de lokalt ansatte velger å stå lenge i sine norske utenriksstasjoner. De utgjør i dag en gruppe stillinger. på 970 personer fordelt på 106 utenriksstasjoner i 89 Det vil dermed ikke være grunnlag for å si at tje- land. De lokalt ansatte er hovedsakelig borgere av nesten praktiserer usaklig forskjellsbehandling i vertslandet eller borgere av andre land fast bosatt i lønns- og arbeidsvilkår. Snarere vektlegger vi å ha et vertslandet. I sistnevnte gruppe er det også en del godt regulert og forutsigbart system hvor eventuelle norske borgere som på grunn av ekteskap eller andre individuelle forskjeller i ansettelsesvilkår er basert på årsaker er bosatt i vertslandet. saklige kriterier. Det er grunnleggende for utenriks- Utenriksstasjonen er ved lov om utenrikstjenes- tjenesten å være en anstendig arbeidsgiver. ten § 14 delegert myndighet til å ansette lokalt ansatt Når det gjelder immunitet mot lokale domstolers personell. I henhold til samme lov hører denne grup- jurisdiksjon, følger det av folkerettens prinsipp om pen inn under gruppen administrativt personell. I statenes selvstendighet og likeverd at en stat ikke er praksis dekker de imidlertid et bredere fagfelt. underlagt en annen stats doms- og tvangsmyndighet. Utenriksinstruksen kap. 6 § 1 fastslår at ”lokalt Derfor kan heller ikke domstolene i én stat sette seg ansatte ved utenriksstasjon skal tilsettes på de vilkår til doms over myndighetshandlinger utført av en an- og til den lønn som er vanlig for tilsvarende stillinger nen stat. Det er disse prinsippene som ofte omtales på tjenestestedet”. Det heter seg videre at ”stasjonene som statsimmunitet. skal være en forutsigbar og pålitelig arbeidsgiver, og Det er en utbredt misforståelse at en stats eller et at lønns og arbeidsvilkårene skal være i samsvar med individs immunitet for en bestemt domstol er gene- tjenestelandets lover og regler”. relt til hinder for rettsbehandling. Dette er ikke tilfel- I den grad det ikke er direkte i strid med lokal lov, le. Når det gjelder den norske stat, vil denne alltid vil utenriksstasjonene legge til grunn den samme li- kunne saksøkes for norske domstoler, i første instans kestillings- og ikke-diskrimineringslinjen i ansettel- for Oslo tingrett. sesforholdet til lokalt ansatte som gjelder for øvrige Med hensyn til utøvelse av statsmyndighet, her- deler av utenrikstjenesten. under hvordan en stats utenrikstjeneste drives, er alt- Lokalt ansatte er ved forskrift unntatt fra tjenes- så statsimmuniteten til hinder for at fremmede staters temannsloven og tjenestetvistloven. Det innebærer domstoler kan sette seg til doms over denne virksom- blant annet at de ikke er tjenestemenn og at de ikke er heten av grunner som er beskrevet ovenfor. Dersom tarifflønnet. det er hensiktsmessig ut fra en totalvurdering, kan I Utenriksdepartementets retningslinjer for lokal imidlertid en stat unntaksvis velge å gi uttrykkelig lønnsfastsettelse og lønnsregulering heter det at uten- avkall på sin immunitet i en bestemt sak, slik at en rikstjenesten skal praktisere en lønnspolitikk som be- utenlandsk domstol kan få anledning til å behandle lønner arbeidsinnsats og resultater, samt sikrer like- sakens realitet. I arbeidsrettssaken som representan- verdig lønnsutvikling for kvinner og menn. Lønnin- ten Oktay Dahl viser til i Minneapolis, har Norge ger skal være individuelt bestemt og differensiert et- valgt å gjøre nettopp dette. Saksøker vil med andre ter stillingens innhold, ansvar og kvalifikasjonskrav. ord få sin sak prøvd ved amerikansk domstol og slip- Det er sammenlignbare stillinger i det lokale ar- per å være henvist til å saksøke staten ved Oslo tin- beidsmarkedet og i andre diplomatiske og internasjo- grett, som er statens alminnelige verneting. Dokument nr. 15:11 – 2011–2012 87

SPØRSMÅL NR. 1584

Innlevert 12. juni 2012 av stortingsrepresentant Gunnar Gundersen Besvart 21. juni 2012 av kulturminister

Spørsmål: gen adgang til å utvikle et prosjekt som dette som et «Kulturdepartementet har gitt Statsbygg i opp- konkurransebygg, hvor for eksempel Tynset Arkiv drag å utarbeide et forprosjekt for bygging av Norsk AS kunne hatt mulighet for å konkurrere. Det er vik- Helsearkiv og Sentraldepot for Arkivverket på Tyn- tig å få avklart om Regjeringen er åpen for en slik løs- set. ning. Prosjektet ville egne seg svært godt som en type Betyr dette at Regjeringen har valgt den statlige pilotprosjekt for å forankre det lokalt både i forhold utbyggingsmodellen for hele byggeprosjektet, slik at til kompetanseoppbygging, byggestil og annet. selskap med lokal forankring i fjellregionen ikke får anledning til å delta i en konkurranse om bygging og Svar: utleie av bygning?» Regjeringen vil ta stilling til rammer for gjen- nomføring av byggeprosjektet på grunnlag av forpro- BEGRUNNELSE: sjektet. Det har vært bred politisk enighet om etablerin- Det programmerte arealet for lokalene Norsk hel- gen av Norsk helsearkiv og Sentraldepot for Arkiv- searkiv og Arkivverkets sentraldepot er på 8 339 kva- verket på Tynset. Dette kan dermed bli ett av få ek- dratmeter. De to arkivenhetene skal samlokaliseres sempler på at denne regjeringen ikke sentraliserer det på Tynset. Det må oppføres et nytt, spesialtilpasset meste av statlig virksomhet. Det kan komme til å gi bygg for formålet. I Instruks for håndtering av bygge- betydelige ringvirkninger i Nord-Østerdal at man og leiesaker i statlig sivil sektor er det fastsatt at de- etablerer et viktig nasjonalt kompetansemiljø som partementene skal avklare om behov for lokaler skal dette. Det er ikke ofte en møter initiativtagere lokalt dekkes ved leie i markedet eller ved gjennomføring som er så ivrige og så orientert mot å få ta del i utvik- av byggeprosjekt i statlig regi. Der det er et velfunge- lingen. Det er dermed godt grunnlag for å oppnå store rende leiemarked, dvs. der det lett kan inngås leieav- næringsmessige og kompetansemessige ringvirknin- tale i eksisterende bygg, skal behovet for lokaler dek- ger fra denne etableringen for Tynset kommune og kes ved leie i markedet. Bygg som skal oppføres for fjellregionen for øvrig, bl.a. Røros. spesielle formål, og der beliggenheten og bygningens Det er derfor sterkt å håpe at regjeringen ikke al- funksjon gir grunn til å anta at utleieren kommer i en lerede har valgt en tradisjonell, statsbyggmodell for monopolsituasjon, skal dekkes ved gjennomføring av utbyggingen av arkivsentrene. En slik utbyggings- byggeprosjekt i statlig regi. Det er ikke et velfunge- modell vil ekskludere alternativer som kunne gitt rende utleiemarket for lokaler i Tynset som er spesi- langt større verdiskaping og positive ringvirkninger i altilpasset for formålet og funksjonene for Norsk hel- fjellregionen. Jeg er blitt fortalt at departementet er searkiv og Arkivverkets sentraldepot. Lokalbehovet kjent med at Tynset Arkiv AS har presentert en mo- skal derfor dekkes ved gjennomføring av byggepro- dell for utbygging og utleie av arkivsenter som ville sjekt i statlig regi. hatt stor tilleggsverdi for både Arkivverket og fjellre- Byggeprosjekter i statlig regi gjennomføres i gionen. Tynset Arkiv AS er et samarbeid mellom SI- samsvar med konkurransebestemmelse i lov om of- VA, samvirkebedriften Nord-Østerdal Kraftlag og fentlige anskaffelser. Dette prosjektet skal også gjen- Dora AS Sistnevnte har spesialisert seg på utvikling nomføres i samsvar med disse bestemmelsene. Kon- av arkivmagasiner. Denne grupperingen har utarbei- kurransen vil avgjøre i hvor stor grad selskaper eller det en modell for utbygging hvor eierskap og utleie andre aktører med lokal forankring får oppdrag om ville ha sin forankring og hovedkontor i Tynset, og tjenester og leveranser til prosjektet. Erfaringer fra hvor det statlige SIVA kunne medvirket til å utvikle andre byggeprosjekter i statlig regi viser at det vil en innovasjonsklynge i forlengelsen av å utvikle og være behov for tjenester og leveranser fra lokale ak- tilrettelegge arkivsenteret. Forskriftene gir Regjerin- tører. 88 Dokument nr. 15:11 – 2011–2012

SPØRSMÅL NR. 1585

Innlevert 13. juni 2012 av stortingsrepresentant Kenneth Svendsen Besvart 18. juni 2012 av fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen

Spørsmål: Svar: «Fritidsfiskere har i dag et omsetningstak på å le- Fiskeri- og kystdepartementet sendte 11. juni vere torsk på 1000 kg rund fisk. For mange pensjo- 2012 ut et høringsnotat om vilkårene for omsetning nerte fiskere er dette både en tradisjon, og en kjær- av torsk fra fritidsfiske, hvor det blant annet foreslås kommen tilleggsinntekt. Mengden torsk som kan le- å øke kvantumsgrensen for omsetning til 2000 kg. veres har gått kraftig ned de senere år. Fritidsfiskerne Høringsnotatet er tilgjengelig i elektronisk form på hevder at saken skulle være ferdig utredet 15. juni www.regjeringen.no/fkd, og høringsfristen er man- d.å. Men etter svar den 16. mai d.å. fra departementet dag 3. september 2012. er saken enda ikke sendt på høring. I høringsnotatet fremkommer at kystbefolknin- Når kan en regne med at departementet tar en av- gen har lange tradisjoner for å kunne fiske litt torsk gjørelse om omsetningstaket skal heves?» for omsetning, uten at man er fisker av yrke. Slikt fri- tidsfiske bidrar til økt trivsel og aktivitet i mange små kystsamfunn, og dette er utgangspunktet for de fore- slåtte endringene. Det vil bli tatt en avgjørelse i saken etter at høringsfristen er ute.

SPØRSMÅL NR. 1586

Innlevert 13. juni 2012 av stortingsrepresentant Kenneth Svendsen Besvart 22. juni 2012 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Spørsmål: utestående over lang tid. Selv for båter som er vide- «Norpartner AS er en liten bedrift som bygger reeksportert til Brasil og USA for over 6 mnd. siden, redningsbåter og slepebåter til norsk og internasjonal er avgiften fremdeles ikke refundert bedriften. oljeindustri. For å få refundert båtmotoravgiften er det en lang og omstendelig prosess, med søknader og Svar: dokumentasjon. Etter at de har hatt utestående over Når det gjelder den konkrete saken du referer til, 500 000 kr i tilgodehavende avgift i over 6 mnd, får har jeg fått opplyst fra Toll- og avgiftsdirektoratet at de svar fra tollvesenet om at de ikke kan behandle Tollregion Vest Norge mottok søknad om refusjon av søknaden før etter sommeren. båtmotoravgift fra Norpartner AS 26. mars i år. Di- Mener statsråden at dette er akseptabelt?» rektoratet opplyser videre at den opprinnelige søkna- den manglet den nødvendige dokumentasjonen for å BEGRUNNELSE: kunne tas til behandling, og at det de siste ukene har Bedriften har en datterbedrift i Latvia. De kjøper vært kontakt mellom tollregionen og Norpartner AS motorene i Norge og sender dem til Latvia, hvor mo- for å få dette på plass. Dette skal nå ha løst seg og torene blir innmontert i deres båter. Når båtene kom- tollregionen antar at søknaden vil bli behandlet i lø- mer tilbake til Norge, sender tollvesenet dem en reg- pet av inneværende uke. ning på båtmotoravgiften. Dette selv om det ikke er Når tollregionene mottar søknader om refusjon fritidsbåter, og skal følgelig ikke betale avgift. Dette av avgift sendes det i tråd med forvaltningslovens betyr at en slik bedrift kanskje må oppta kassakreditt krav til saksbehandling ut ”foreløpige meldinger” lån for å betale staten en avgift de ikke skal ha. En som orienterer søkeren om at søknaden er mottatt og ting er at dette tærer på egenkapital, men også rentene en angivelse av saksbehandlingstid. I dette tilfelle ble er betydelige når store beløp, for en liten bedrift, blir saksbehandlingstiden angitt til seks måneder. Dette Dokument nr. 15:11 – 2011–2012 89 er den ytre rammen for den forventede behandlings- innberetter virksomhetene avgiften til tollvesenet og tiden. betaler den inn etterskuddsvis. Dersom uttaket ikke Plikten til å betale avgift på båtmotorer oppstår uløser avgift, for eksempel ved eksport, innberettes ved innførsel og innenlands produksjon av båtmoto- det heller ingen avgift. Jeg vet ikke hvorfor Norpart- rer. Ved import deklareres varen til tollvesenet på ner AS ikke er registrert som avgiftpliktig, men jeg vanlig måte og båtmotoravgiften betales. Importører, har fått opplyst at Tollregion Vest Norge vil gi Nor- produsenter og forhandlere av båtmotorer vil normalt partner AS informasjon om gjeldende avgiftsregel- være registret som avgiftspliktige hos tollvesenet. verk og tollprosedyrer, med sikte på en mer smidig For registrerte virksomheter utskytes avgiftplikten til løsning for fremtiden. varene tas ut fra de avgiftspliktes lager. Ved uttak

SPØRSMÅL NR. 1587

Innlevert 13. juni 2012 av stortingsrepresentant Jan Tore Sanner Besvart 20. juni 2012 av nærings- og handelsminister Trond Giske

Spørsmål: andel av sluttlønn, men være avhengig av lengden på «Folketrygden er reformert for å dempe veksten i opptjening og inntekten i det enkelte opptjeningsår. I pensjonsutgiftene. Vanlige folk må jobbe lenger for å henhold til selskapslovgivningen (jf. aksjeloven og oppnå samme pensjon som før. Samtidig fremkom- allmennaksjeloven § 6-2 (2)) er styrene ansvarlig for mer det, bl.a. i Finansavisen 13. juni at ledelsen i flere ansette daglig leder. I dette ligger også å avtale lønn statskontrollerte selskaper har gullpensjoner. Mange og andre ansettelsesvilkår, herunder pensjonsytelser. får en såkalt "Top hat" som innebærer at bedriften be- Videre ligger det innenfor styrets ansvar å utarbeide taler pensjonen over 12 G. Ifølge Finansavisen har 19 retningslinjer for fastsettelse av lønn og annen godt- personer i statskontrollerte selskaper pensjonsavtaler gjørelse både til daglig leder og andre ledende ansatte med en nåverdi på til sammen 380 mill. kroner. (jf. allmennaksjeloven § 6-16 (a)). Dette gjelder både Hvordan forholder statsministeren seg til dette?» for private og statlig eide selskaper. Regjeringen har i tillegg fastsatt at heleide statlige selskap skal følge Svar: samme regler. Styrets retningslinjer skal behandles Regjeringen har gjort rede for sine holdninger til av generalforsamlingen gjennom en rådgivende av- ansettelsesvilkår for ledere i statlige selskap i de jus- stemning. terte veiledende retningslinjer som ble fastsatt 31. Regjeringen legger vekt på at selskaper med stat- mars 2011. Retningslinjene er blant annet tatt med lig eierskap skal bidra til moderasjon i lederlønninge- som vedlegg 1 til Meld. St. 13 2010-2011 Aktivt ei- ne. Dette er også uttrykt i de nevnte retningslinjene erskap. Et viktig nytt element i retningslinjene er at fra 31. mars 2011. Samtidig respekterer regjeringen pensjonsordninger for inntekter over 12 G skal inn- tidligere inngåtte avtaler om lederlønn. Effekten av rettes som innskuddspensjon. Det er også satt en øvre overgang til innskuddspensjon vil derfor komme ramme for innskuddet, begrenset til maksimalt 30 over tid, i takt med utskifting av ledende ansatte eller pst. av fastlønn ut over 12 G. Ved overgang til inn- eventuelt ved reforhandling av vilkårene i gjeldende skuddspensjon, vil pensjonene ikke lenger utgjøre en avtaler. 90 Dokument nr. 15:11 – 2011–2012

SPØRSMÅL NR. 1588

Innlevert 13. juni 2012 av stortingsrepresentant Morten Ørsal Johansen Besvart 21. juni 2012 av justis- og beredskapsminister Grete Faremo

Spørsmål: streik den 30. mai i år. På grunn av dette så PU seg «Internerte asylsøkere ved Trandum utlendings- nødt til å redusere kapasiteten ved Trandum utlen- internat ble nylig dimittert som følge av den nå av- dingsinternat grunnet regler og retningslinjer for hel- sluttede streiken i offentlig sektor, og som omfattet se, miljø og sikkerhet. ansatte ved mottaket. Nå som streiken er avsluttet har Dimittering av innsatte ble foretatt med utgangs- undertegnede følgende spørsmål: punkt i PUs prioriteringer, og etter en individuell vur- Har statsråden oversikt over de personer som ble dering. Straffedømte og personer som skal i retur til dimittert fra Trandum i forbindelse med streiken og et annet europeisk land på bakgrunn av Dublin II-for- kan statsråden garantere at deres uttransportering fra ordningen ble således gitt høyest prioritet. landet blir gjennomført?» I mitt svar på representantens forrige spørsmål (nr 1476) ble det opplyst at ni personer var løslatt fra BEGRUNNELSE: Trandum utlendingsinternat på grunn av streiken. Jeg vil presisere at dette var personer som er ilagt en Undertegnede viser til et tidligere spørsmål til straffereaksjon. Samlet antall dimitterte av PU ved statsråden, jf. Dok. 15:1476 (2011-2012), der under- Trandum utlendingsinternat på grunn av streiken er tegnede spurte om hva statsråden ville gjøre for å for- 33 personer, deriblant de ni personene ilagt en straf- hindre at internerte asylsøkere med utvisningsvedtak fereaksjon i Norge. 29 av de løslatte ble ilagt bestemt på Trandum utlendingsinternat, ble sluppet fri som oppholdssted på mottak og fire ble ilagt meldeplikt følge av den nå avsluttede streiken. Denne streiken hos politiet. I tillegg har politidistriktene som følge omfattet medlemmer av UNIO og medførte at asylsø- av streiken løslatt noen personer som de hadde ansvar kere som skal forlate landet ble dimittert. Statsråden for. opplyser i sitt svar at personene som ble dimittert ble PU opplyser at pr. 15. juni 2012 er en av dem som ilagt meldeplikt eller pålegg om fast oppholdssted ble dimittert i forbindelse med streiken blitt uttran- ved UDIs oppholdsmottak. Da streiken nå er avslut- sportert. tet, og man gjenopptar daglig drift, antar undertegne- Samtidig vil jeg bemerke at nå som streiken er de at de dimitterte opphentes, fraktes tilbake til Tran- over gjelder de samme prioriteringene som før strei- dum internat og at deres utvisningsvedtak effektue- ken. Det kan da være slik at enkelte av de som ble res. løslatt på grunn av streiken ikke prioriteres når PU skal vurdere bruk av den ledige kapasiteten ved ut- Svar: lendingsinternatet. Dette fordi det kan ha kommet Som følge av den nå avsluttede arbeidskonflikten nye saker som må prioriteres høyere enn noen av de ble ansatte i Politiets utlendingsenhet (PU) tatt ut i som ble løslatt.

SPØRSMÅL NR. 1589

Innlevert 13. juni 2012 av stortingsrepresentant Knut Arild Hareide Besvart 22. juni 2012 av samferdselsminister Marit Arnstad

Spørsmål: BEGRUNNELSE: «Hvordan vil statsråden bidra til å styrke Nordisk Nordisk testsenter AS, i Farsund kommune, er Testsenter, og hva vil hun gjøre for å sikre at et slikt Norges eneste testsenter for fullskala sertifisering- unikt kompetansemiljø også kan bli benyttet av stat- stesting av veirelatert utstyr til økning av sikkerheten lige vegmyndigheter framover?» på norske veier. Det er viktig at dette kompetansemil- Dokument nr. 15:11 – 2011–2012 91 jøet tas i bruk og utvikles videre for at trafikksikker- For å kunne foreta testing av vegprodukter etter heten på norske veier kan styrkes. krav gitt i europeiske standarder, må Nordisk Test- senter være sertifisert. Jeg er gjort kjent med at sen- Svar: teret arbeider med å få slik sertifisering. Jeg har fått opplyst av Vegdirektoratet at det tid- I møte høsten 2011 mellom testsenteret og Veg- ligere har vært gjennomført flere tester ved Nordisk direktoratet var det enighet om at testsenteret og veg- Testsenter der Statens vegvesen har vært oppdragsgi- vesenet skulle arrangere et felles seminar om testing ver, også mens testsenteret hadde andre eiere. For of- av vegprodukter, dels for å gjøre senteret kjent, og fentlige testoppdrag må testsenteret imidlertid kon- dels for å informere om krav til testing. Seminaret vil kurrere med andre tilbydere overfor Vegvesenet, her- finne sted høsten 2012 eller våren 2013. under med tilsvarende virksomheter i utlandet.

SPØRSMÅL NR. 1590

Innlevert 13. juni 2012 av stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad Besvart 20. juni 2012 av justis- og beredskapsminister Grete Faremo

Spørsmål: ikke var selve forlengelsesretten i seg selv som var «Den europeiske menneskerettighetsdomstol det sentrale spørsmålet for EMD, men festernes rett avsa 12. juni 2012 dom i den såkalte tomtefestesa- til å kreve forlengelse på samme vilkår som før. ken. Dommen fra EMD er nå til nærmere vurdering i Hvilke konsekvenser mener statsråden dommen departementet. Et av elementene i denne vurderingen fra EMD vil få for grunneier, bortfester og lovgivnin- er hvorvidt man skal anmode om at saken behandles gen?» av EMD sstorkammer. Det er derfor for tidlig å si hvilke konsekvenser dommen vil få for lovgivningen Svar: og partene i norske festeavtaler. Jeg vil også peke på Saken for Den europeiske menneskerettighets- at dommen fra EMD uansett ikke gir konkrete anvis- domstolen (EMD) gjelder festerett etter tomtefestelo- ninger på hvilke lovendringer som er nødvendige for ven § 33 til å forlenge festekontrakter på samme vil- å oppfylle Norges forpliktelser etter første tilleggs- kårsom før ved festetidens utløp. I dommen 12. juni protokoll til EMK artikkel 1, men overlater til den 2012 kom EMD til at en slik forlengelsesrett er i strid norske staten å avbalansere festernes og bortfesternes med første tilleggsprotokoll til EMK artikkel 1 til interesser på en måte som oppfyller konvensjonens vern av eiendomsretten. Jeg vil understreke at det krav.

SPØRSMÅL NR. 1591

Innlevert 13. juni 2012 av stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad Besvart 22. juni 2012 av arbeidsminister Hanne Inger Bjurstrøm

Spørsmål: kan dette slå svært skjevt ut, fordi man samlet sett «Ved arbeidsledighetstrygd må man sende inn kan få mindre utbetalt om man får seg en deltidsjobb, meldekort hver 14. dag, med opplysning om antall ti- enn om man kun mottar ledighetstrygd. mer som er jobbet de siste 14 dager. For hver time Hva vil statsråden gjøre for at det skal lønne seg man jobber blir man trukket i trygden. I noen tilfeller å ta arbeid når man går på arbeidsledighetstrygd?» 92 Dokument nr. 15:11 – 2011–2012

BEGRUNNELSE: pet om at gradering (avkorting) av dagpenger skjer på Ledighetstrygden er tidsbegrenset, noe som med- grunnlag av tid som benyttes til andre aktiviteter, og fører at opptjeningsgrunnlaget kan endres. Dette kan ikke på grunnlag av for eksempel inntekt. Dagpenge- få som konsekvens at om man jobber ved siden av å ne graderes (avkortes) derfor ikke krone mot krone få ledighetstrygd kan få mindre utbetalt enn om man mot inntekten, men etter den tiden som har medgått kun mottar arbeidsledighetstrygd. Et eksempel kan til arbeidet. Siden arbeidssøkeren ikke er disponibel illustrere dette: Hvis man i gjennomsnitt de siste 52 for arbeidsmarkedet i den tiden vedkommende arbei- ukene har jobbet 12 timer i uken, og dermed 24 timer der, fører alle arbeidstimer (lønnet eller ulønnet) til på 14 dager, vil det medføre at man fremover bare reduksjon i utbetaling av dagpenger. For å ha rett på kan jobbe 12 timer på en 14 dagers periode for å ikke dagpenger, må man også være villig til å ta ethvert ar- miste hele arbeidsledighetstrygden. En ledighets- beid hvor som helst i Norge, uavhengig av om det er trygd på 9120 kr delt på 24 timer på en periode på 14 på heltid eller deltid. dager, utgjør dermed 380 kr i timen. For hver time En konsekvens av at det graderes (avkortes) på som arbeides blir man da trukket 380 kroner. Tjener grunnlag av tid er at arbeid som er lavt lønnet, kan re- man mindre enn 380 kr i timen, svarer det seg derfor dusere ytelsen med et større beløp enn arbeidsinntek- ikke økonomisk å arbeide. Dette er ikke heldig da ten. Inntekt fra arbeidet kan således sammen med den veien tilbake til arbeidslivet kan bli lengre på grunn reduserte ytelsen, gi et økonomisk tap. Det gjeldende av at det ikke foreligger incentiver for å arbeide. Re- prinsippet om at dagpengene graderes (avkortes) mot gelverket bør sikre at det lønner seg å arbeide fremfor arbeidet tid kan altså slå uheldig ut for noen. I slike å gå helt ledig. tilfeller vil reglene gi mindre insentiver til å ta eller beholde deltidsarbeid. Når man opererer med terskel- Svar: verdier, vil man alltid få grensetilfeller som gjør at For å ha rett til dagpenger under arbeidsløshet noen personer kommer dårligere ut ved å arbeide enn kreves det at ukentlig arbeidstid er redusert med ved å ikke gjøre det. Dette gjelder uansett hvor ter- minst 50 prosent i forhold til arbeidstiden vedkom- skelen legges, og hvordan man utformer graderings- mende hadde før ledigheten (vanlig arbeidstid). For å reglene. kunne få utbetalt graderte (avkortede) dagpenger, må Formålet med dagpengene er å både gi inntekts- arbeidstiden være redusert med minst 50 prosent av sikring for den som mister arbeidsinntekt, og samti- vanlig arbeidstid i løpet av en meldeperiode (14 da- dig oppfordre til aktiv arbeidssøking. Jeg mener at ger). Dersom en delvis arbeidsledig arbeider mer enn dagens graderingsregler på en god måte reflekterer, 50 prosent av den fastsatte vanlige arbeidstiden, fal- og ivaretar, dette formålet. I de tilfellene hvor reglene ler dagpengene bort. Ethvert lønnet eller ulønnet ar- slår ut slik at ytelsen blir redusert med et større beløp beid regnes med dersom det ikke er å anse som ren enn arbeidsinntekten, er det viktig å huske at det på hobbyvirksomhet. lengre sikt alltid lønner seg å ta arbeid fremfor å mot- Dagpengene utgjør i dag om lag 66 % av tidligere ta trygdeytelser. Det er erfaringsmessig lettere å få inntekt. I dagpengeregelverket er det et sentralt vilkår nytt arbeid når man har arbeid, og arbeidsinntekt vil at stønadsmottaker må være reell arbeidssøker og også gi grunnlag for nye dagpengerettigheter dersom fullt ut disponibel for arbeidsmarkedet, jf. folke- vedkommende fortsatt skulle være uten full jobb etter trygdloven § 4-5. Det er dette som ligger bak prinsip- at dagpengeperioden er utløpt.

SPØRSMÅL NR. 1592

Innlevert 13. juni 2012 av stortingsrepresentant Tord Lien Besvart 21. juni 2012 av kunnskapsminister Kristin Halvorsen

Spørsmål: ternasjonale tidsskrifter med peer-review?» «Vil statsråden i forbindelse forskningsmeldin- gen vurdere å endre parametrene for RBOen slik at BEGRUNNELSE: kvalitet i større grad blir vektlagt, for eksempel ved å Mye tyder på at hva gjelder finansieringen av tilpasse RBOen mer til hva som er akademisk merit- UH-sektoren har innføringen av resultatbaserte om- terende og ved å gi bedre utteling for publisering i in- fordeling basert på antallet publiseringspoeng ført til Dokument nr. 15:11 – 2011–2012 93 at det publiseres mer. og Regjering har øn- å innføre et tredje kvalitetsnivå med ekstra uttelling sket å stimulere kvantitet og har fått kvantitet. Sånn for de aller mest prestisjefylte publiseringskanalene. sett har RBOen vært en suksess. Men fra ulike hold Det vil være i tråd med gjeldende praksis i Helse- og hevdes det nå at kvaliteten ikke har fått den samme omsorgsdepartementets finansieringsmodell for de hevingen. regionale helseforetakene. En annen mulig justering vil være å innføre ekstra uttelling for internasjonal Svar: sampublisering, da det antas at internasjonalt fors- Antall publiseringspoeng i UH-sektoren har økt kningssamarbeid styrker kvaliteten i norsk forskning. med 81 pst. siden innføringen av publiseringsindika- Dette praktiseres både i instituttsektorens og i helse- toren i RBO f.o.m. rapporteringsåret 2004. At norsk sektorens finansieringssystemer. Et tredje alternativ vitenskapelig publisering har vokst kraftig understøt- kan være å innføre siteringer i publiseringsindikato- tes av tall fra Thomson Reuters database over artik- ren, og gi ekstra uttelling for mye siterte artikler. Si- kelpublisering. Det ble i 2010 registrert 81 pst. flere teringer benyttes bl.a. i finansieringsmodellen for artikler fra Norge i denne databasen enn i 2002. Dette universiteter og høyskoler i Sverige. er en langt kraftigere vekst enn i våre nordiske nabo- Vi trenger imidlertid et bedre kunnskapsgrunnlag land, med unntak for Island. Det har fått mange til å før vi foretar eventuelle justeringer. Universitets- og lure på om publiseringsindikatoren i finansierings- høyskolerådets publiseringsutvalg planlegger en eva- systemet primært har stimulert til vekst i publiserin- luering av publiseringsindikatoren, hvor virkningen gen, og ikke til kvalitet. Det er et spørsmål vi må ta på publiseringskvantitet og -kvalitet vil være et ve- på alvor. sentlig tema. Denne evalueringen vil ikke foreligge i Forskningens synlighet og gjennomslagskraft tide for forskningsmeldingen. Jeg legger derfor ikke måles ofte gjennom antall siteringer. Gjennom 80- og opp til en omfattende drøfting av dette i den kom- 90-tallet ble norske artikler sitert mindre enn ver- mende melding. densgjennomsnittet. Fram til ca. 2005 økte antallet Avslutningsvis vil jeg understreke at den resul- siteringer av norske artikler kraftig, men antallet har tatbaserte omfordelingen ikke er det eneste virkemid- siden flatet ut på et nivå ca. 25 prosent over verdens- delet vi har for å stimulere til økt kvalitet i norsk fors- gjennomsnittet. Den langsiktige trenden er tross alt kning. Senterordningene våre for fremragende fors- klar kvalitetsheving i norsk publisering målt i antall kning, forskningsdrevet innovasjon og forskning på siteringer. miljøvennlig energi er viktige satsinger, og evalue- Det at antall publiseringen har vokst raskt de siste ringer viser at de er svært vellykkede. Det samme 10 årene må ikke minst knyttes til at det har kommet gjelder regjeringens sterke satsing på utstyr og infra- mange nye forskere og forskningsmiljøer inn på pu- struktur, der vi bruker 280 millioner årlig. Sist, men bliseringsarenaen. Det tar tid å bygge opp synlighet ikke minst, vil jeg peke på hvordan vi har styrket kva- og renommé. Kanskje er det slik at siteringene kom- litetsvirkemiddelet ”fri prosjektstøtte” i Forsknings- mer forskjøvet i tid sammenliknet med veksten i an- rådet med 160 millioner kroner bare de siste to årene. tall artikler, og at vi dermed kan forvente en ny vekst Høy kvalitet i forskningen er et mål i forskningspoli- i antall siteringer? tikken, og temaet vil bli drøftet i den kommende fors- Én mulig justering av publiseringsindikatoren er kningsmeldingen.

SPØRSMÅL NR. 1593

Innlevert 13. juni 2012 av stortingsrepresentant Svein Harberg Besvart 19. juni 2012 av kunnskapsminister Kristin Halvorsen

Spørsmål: BEGRUNNELSE: «Det er nå gjennomført flere opptak til de nye læ- Læreren er en svært viktig rollefigur for barna, og rerutdanningene GRL 1-7 og GRL 5-10. det er viktig at barna omgås rollefigurer av begge Hvordan er kjønnsfordelingen blant de som har kjønn. søkt de forskjellige lærerutdanningene i 2011 og 2012, og hvordan er kjønnsfordelingen blant dem Svar: som blir tatt opp til de samme utdanningene?» Representanten ber om en redegjørelse for kjønnsfordelingen ved søkning og opptak til de nye 94 Dokument nr. 15:11 – 2011–2012 grunnskolelærerutdanningene. Dette fremkommer i førsteprioritet. Årets opptak er ikke gjennomført og tabellene under. Når det gjelder søkere har jeg her endelige tall vil foreligge over sommeren. valgt ut de som hadde GRL 1-7 eller GRL 5-10 som

Grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 År Kjønnsfordeling ved søkning Kjønnsfordeling ved opptak Mann Kvinne Mann Kvinne 2011 483 1857 (79,36 %) 482 1841 (79,25 %) 2012 512 2034 (79,89 %)

Grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10 År Kjønnsfordeling ved søkning Kjønnsfordeling ved opptak Mann Kvinne Mann Kvinne 2011 865 1254 (59,18 %) 893 1280 (58,90) 2012 952 1293 (57,59 %)

Tallene viser at 1-7 utdanningen har en mer ujevn merksomhet i rekrutteringskampanjen www.hardu- kjønnsfordeling enn 5-10 utdanningen. Jeg er opptatt detideg.no. Spesielt fremhever vi der mannlige rolle- av denne utfordringen og dette har også særlig opp- modeller i læreryrket.

SPØRSMÅL NR. 1594

Innlevert 13. juni 2012 av stortingsrepresentant Trine Skei Grande Besvart 22. juni 2012 av samferdselsminister Marit Arnstad

Spørsmål: sker å drive leievirksomhet og vil ”forsegle” huset fra «Vil statsråden ta kontakt med Jernbaneverket og og med 30.06.12. På Jernbaneverkets egne hjemme- sikre brukerne av kulturhuset Borgen i Bjørvika mu- sider skriver de: ligheten til å bruke bygget frem til reguleringsplan "Jernbaneverket har første halvår 2012 sendt for- for Follobaneprosjektet er på plass og/eller det er slag til reguleringsplaner til de tre involverte kommu- planlagt start for riving av huset slik at brukerne får nene (Oslo, Oppegård og Ski). Kommunene behand- mer tid på seg til å finne nye egnede lokaler til virk- ler trolig forslagene ferdig i løpet av høsten 2012 og somheten sin?» begynnelsen av 2013."

BEGRUNNELSE: Jernbaneverket har i dag ingen planer for bruk el- ler riving av bygget før en ny reguleringsplan er på En rekke kunstnere har de siste 19 årene hatt sine plass, siden område i dag inngår i reguleringsplan til arbeidslokaler i Borgen, Bispegata 12 i Oslo. I april friområde og Kulturhistorisk museum i Regulerings- 1993 ble det tegnet leiekontrakt med NSB Eiendom, planen for Bjørvika C2. nåværende ROM Eiendom, og det ble da etablert et atelierfelleskap for kunstnere, øvingslokaler for mu- Svar: sikere og scenekunstnere samt produksjonsverkste- der for designere og håndverkere. Alle leietagere er Jernbaneverket opplyser at de har inngått kjøpe- nå oppsagt av ROM eiendom, og de har bedt kunst- kontrakt med Rom Eiendom AS 20. desember 2011, nerne være fraflyttet lokalene innen den 30.06.12. med overtakelse av eiendommen Borgen, Bispegata Jernbaneverket, som overtar Borgen fra Rom Ei- 12 i Oslo 1. juli 2012. Rom Eiendom skulle i den for- endom 30.06. 2012, har informert om at de ikke øn- bindelse si opp alle leieforhold på eiendommen. Bak- Dokument nr. 15:11 – 2011–2012 95 grunnen for tidspunkt for overtakelse og bestemmel- dom AS tatt ut forliksklage. Alle de andre leietakerne sen knyttet til oppsigelse av leietakere var at bygget har akseptert oppsigelse, og forholder seg til det. skulle rives på høsten 2012 og at overtakelse pr 1. juli Jernbaneverket opplyser også at de har hatt møte ville være hensiktsmessig med tanke på tilgang til med enkelte leietakere som har bedt om å kunne bli i bygget. Rivingsplanene er lagt inn i Jernbaneverkets bygget etter 1. juli 2012. Jernbaneverket har signali- fremdrifts- planer for Follobanen. Dette ville gi noe sert at det kan åpne seg en mulighet hvis de får en av- slakk i fremdriften med sikte på oppstart av hovedar- tale med leietaker som det er rettstvist med om opp- beidene i 2014. sigelsen. Uten enighet med leietakeren som det er Det er igangsatt arbeid knyttet til rivesøknad og rettstvist med, må Jernbaneverket vurdere hva som er Rom Eiendom AS har sagt opp alle leiekontrakter, hensiktsmessig i forhold til den pågående tvisten når med fraflytting senest 30. juni 2012. Av rundt 20 lei- det gjelder å la andre bli i bygget. etakere i bygget har én leietaker protestert på oppsi- Etter dette anser jeg at Jernbaneverket, som skal gelsen, og krever å bli værende i bygget ut 2012. ivareta jernbaneinteressene i saken, er nærmest til å Denne leietakeren driver også med framleie av area- vurdere om det er hensiktsmessig å la brukerne få en ler i bygget. På bakgrunn av protesten har Rom Eien- forlenget frist før de må flytte ut.

SPØRSMÅL NR. 1595

Innlevert 13. juni 2012 av stortingsrepresentant Trine Skei Grande Besvart 28. juni 2012 av arbeidsminister Hanne Inger Bjurstrøm

Spørsmål: ”Det er sånn at statsrådens egne ansatte er regulert innenfor tjenestemannsloven. I den loven § 3, nr. 2, «Hva mener statsråden med at ”det er et veldig står det at man kan ansette en tjenestemann midlerti- sterkt stillingsvern knyttet til den midlertidigheten en dig når det trengs for «et bestemt tidsrom eller for å ut- har” i tjenestemannsloven og hvorfor kan ikke dette føre et bestemt oppdrag». Mener statsråden at dette er brutalt? Hvis ikke – kan hun forklare meg hvorfor en veldig sterke stillingsvernet gjøres gjeldende for sånn regel er brutal hvis den kommer i privat sektor?” kommunal og privat sektor?» Statsråden svarte så: BEGRUNNELSE: ”(…) Så er mitt poeng at det er umulig å sammen- Torsdag 7. mai debatterte Stortinget Meld. St. 29 ligne staten og det private her. Reglene om midlertidig- (2010-2011)) om felles ansvar for eit godt og ansten- het og det stillingsvernet som ligger i staten, er kommet dig arbeidsliv. Arbeidsforhold, arbeidsmiljø og sik- til gjennom en lang historie, og det er et veldig sterkt kerheit. Venstre hadde fremmet en rekke forslag i sa- stillingsvern knyttet til den midlertidigheten en har. Jeg tror ikke de som ønsker å likestille staten og det private len, blant annet om å sette i gang et arbeid med sikte her, ønsker å overføre helheten i det statlige over til det på å likestille lovreglene for midlertidige ansettelser private, men en kan ikke ta det ene og ikke det andre. i arbeidsmiljøloven og tjenestemannsloven. Bak- Det jeg opplever at opposisjonen sier, er at vi skal ha midlertidighetsbestemmelsen, men vi skal ikke ha stil- grunnen for forslaget er at det er en større adgang til lingsvernet som er knyttet (presidenten klubber)til det midlertidig ansettelse i staten enn i privat og kommu- oppsigelsesvernet. Da sier man ja takk". nal sektor. Venstre mener i likhet med flertallet i Arbeidsliv- Svar: slovutvalget(NOU 2004: 5) at det også i kommunal Stillingsvernet til statsansatte reguleres av tjenes- og privat sektor bør være adgang til å ansette midler- temannsloven og slik har det vært helt siden den før- tidig i situasjoner som er nevnt i tjenestemannsloven ste tjenestemannsloven kom i 1918. Arbeidsmiljølo- § 3 nr. 2. ven regulerer stillingsvernet i privat og kommunal Undertegnede stilte derfor statsråden spørsmål sektor. Tjenestemannsloven gir generelt et noe ster- om hvorfor det er greit med egne regler for midlerti- kere stillingsvern enn arbeidsmiljøloven. Motsatsen dighet for statlige ansatte, men ikke i andre sektorer. til dette er at det er en noe større adgang til midlerti- Spørsmålet lød: dig ansettelse i staten enn i arbeidslivet ellers. 96 Dokument nr. 15:11 – 2011–2012

For å se helheten i reguleringene, er det viktig å eller er midlertidig ansatt fordi arbeidet ikke er fast være klar over at også vilkårene for opphør av mid- organisert, er omfattet av lovens alminnelige oppsi- lertidig ansettelse er forskjellig regulert i de to love- gelsesvern, og må sies opp ved en formell oppsigelse. ne. Midlertidig ansettelse etter arbeidsmiljøloven Dette innebærer både at tjenestemannslovens ordi- opphører ved det avtalte tidsrommets utløp eller når nære oppsigelsesregler gjelder og at forvaltningslo- det bestemte arbeidet er avsluttet, med mindre noe vens regler mht enkeltvedtak kommer til anvendelse. annet er skriftlig avtalt. Etter fire års sammenheng- Etter fire års sammenhengende tjeneste oppnår ende midlertidig ansettelse, må arbeidstaker sies opp midlertidig ansatte, med unntak av åremåls- og ut- etter de ordinære reglene for fast ansettelse. danningsstillinger, såkalt ”sterkt stillingsvern” etter Tjenestemannslovens regler om opphør av mid- tjenestemannsloven § 10. lertidig ansettelse innebærer at flere grupper midler- Adgangen til midlertidig ansettelse er altså noe tidige tjenestemenn har tilsvarende rettigheter som videre i staten, men oppsigelsesvernet er samtidig de fast ansatte, jf. tjenestemannsloven § 7. Det er også sterkere for enkelte typer midlertidig ansatte grunnlaget for den midlertidige ansettelsen som er enn etter arbeidsmiljøloven. avgjørende for om oppsigelse er nødvendig eller Mitt poeng under replikkordskiftet 7. juni var at ikke. Dersom tjenestemannen er ansatt for et bestemt det blir galt bare å kopiere en del av reguleringen i en tidsrom, på åremål eller i utdanningsstilling, må ved- sektor over til en annen, uten å se på helheten i regu- kommende fratre uten oppsigelse. Tjenestemenn som leringen. er midlertidig ansatt for å utføre et bestemt oppdrag

SPØRSMÅL NR. 1596

Innlevert 13. juni 2012 av stortingsrepresentant Morten Høglund Besvart 20. juni 2012 av utenriksminister Jonas Gahr Støre

Spørsmål: Svar: «Journalister og menneskerettighetsforsvarere i Situasjonen for menneskerettighetsforkjempere Iran kan ikke arbeide fritt og flere har valgt å flykte og journalister i Iran er meget bekymringsfull. Regje- til Tyrkia, og fortsette sitt arbeid der. Mange av disse ringen gir uttrykk for sine synspunkter i direkte kon- opplever at iranske sikkerhetsmyndigheter følger de- takt med iranske myndigheter på ulike nivå. Dette er res aktivitet i Tyrkia og kommer med trusler. Situa- Stortinget kjent med, blant annet gjennom svar på sjonen for disse iranerne i Tyrkia oppleves ikke som skriftlige spørsmål som senest i mitt svar til spørsmål trygg. 1558 (2011-2012) fra representanten Øyvind Vaks- Vil utenriksministeren ta dette opp med tyrkiske dal (FrP). Jeg omtalte også regjeringens bekymring myndigheter?» for utviklingen i Iran i min siste utenrikspolitiske re- degjørelse for Stortinget. BEGRUNNELSE: Forverringen av situasjonen, særlig siden 2009, fører til at mange journalister og menneskerettighets- Reporters without borders rapporterer om at Iran forkjempere ser seg nødt til å forlate Iran i frykt for er det landet i verden som fengsler flest journalister. lange fengselsstraffer i hjemlandet. Det framgår av Frie ytringer er ikke lov og forkjempere for mennes- ulike rapporter, blant annet publisert av BBC og iran- kerettigheter blir fengslet eller på annen måte stop- ske menneskerettighetsforkjempere, at iransk etter- pet. Dette fører til at mange velger å forlate Iran. I retning forfølger og truer journalister og menneske- mange land opplever man at iranske myndigheters rettighetsforkjempere som fortsetter sitt arbeid etter å sikkerhetstjeneste arbeider aktivt med å true eksil- ha forlatt i Iran. iranere som ytrer seg om forhold i Iran. Det synes Det rapporteres i tillegg om at iranske sikkerhets- som om Iranske myndigheter i enkelte land har rela- myndigheter i økende grad også truer familiemed- tivt gode betingelse for sitt arbeid. Tyrkia virker å lemmer som befinner seg i Iran. På den måten legger være at land hvor dette særlig er et problem. de ytterligere press på eksiliranere som fremdeles er Dokument nr. 15:11 – 2011–2012 97 aktive. Dette er alvorlige beskyldninger som regje- for å ivareta sikkerheten til flyktninger som opphol- ringen ser på med stor bekymring. der seg i Tyrkia. Det er tett og godt samarbeid mel- I dag er det registrert 5600 iranske flyktninger og lom disse aktørene. Både Tyrkia og UNHCR ønsker asylsøkere hos FNs høykommissær for flyktninger å unngå overvåking og forfølging av flyktninger som (UNHCR) i Tyrkia. Norge tar i samarbeid med UN- har tilhold i Tyrkia. Vi legger til grunn at både tyrkis- HCR i mot om lag 150 iranske kvoteflyktninger fra ke myndigheter og FNs høykommissær tar på alvor Tyrkia i året. sitt ansvar for flyktningenes sikkerhet. Iranske flyktninger som kommer over grensen til Norge leder arbeidet i FN for menneskerettig- Tyrkia opplever utvilsomt en frykt for at de blir for- hetsforkjempere, og arrangerte 6.-8. juni i år en større fulgt og overvåket. Selv om UNHCR verken har do- internasjonal konferanse i Oslo for menneskerettig- kumentasjon på at iranske flyktninger er i fare eller at hetsforkjempere og journalister. Norge støtter også de blir overvåket i Tyrkia, er det grunn til å ta flykt- FNs spesialrapportører for menneskerettighetsfor- ningenes frykt på alvor i lys av de nevnte rapportene kjempere og Spesialrapportøren for ytringsfrihet. om iranske sikkerhetsmyndigheters aktiviteter i flere Begge er svært viktige aktører i overvåkingen av si- land. tuasjonen internasjonalt på disse områdene, også i UNHCR jobber målrettet i samarbeid med tyrkis- Iran og Tyrkia. ke myndigheter, politi og uavhengige organisasjoner

SPØRSMÅL NR. 1597

Innlevert 13. juni 2012 av stortingsrepresentant Laila Marie Reiertsen Besvart 22. juni 2012 av arbeidsminister Hanne Inger Bjurstrøm

Spørsmål: viser til at de har sammenfallende problemer i sitt «Det vises til spørsmål nr 1516 der statsråden møte med saksbehandlere og Nav som system. ikke besvarer spørsmålet, men i stedet viser til hvor- dan Nav fungerer og er organisert. Svar: Hvordan har statsråden tenkt å løse utfordringen Behandlingen av personopplysninger i den nye med at reglene om taushetsplikt hindrer bruk av stat- arbeids- og velferdsforvaltningen ble vurdert i for- lige systemer for kommunal informasjon, når en bru- bindelse med innføringen av NAV-reformen. Ved ker må forholde seg til både kommunal og statlig etat, behandlingen av Ot.prp. nr. 47 (2005-2006) sluttet for å få riktig vedtak, når målet med Nav reformen Stortinget seg til Regjeringens lovforslag som inne- var: én saksbehandler og én dør, nettopp for at bru- bar at personopplysninger ved det felles lokale NAV- kerne ikke skulle bli kasteballer i systemet?» kontoret rettslig sett skulle likestilles med organinte- rne opplysninger. Det innebærer at utveksling av per- BEGRUNNELSE: sonopplysninger og bruk av felles saksbehandlings- I svar på spørsmål nr 1516 vises det til taushets- systemer internt i NAV-kontorene kan benyttes uten plikt mellom kommunal og statlig etat i et system der hensyn til bestemmelsene om taushetsplikt i hhv. lov bruker skulle slippe å forholde seg til flere saksbe- om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltnin- handlere og flere etater. Spørsmålsstiller har ikke fått gen og folketrygdloven. svar på sitt spørsmål, men i stedet fått en oppramsing Personopplysninger kan derimot ikke utveksles av det vi allerede vet, og som nettopp er problemet i fritt mellom den kommunale del av NAV-kontoret og Nav, men ikke svar på hva statsråden vil gjøre med enheter i Arbeids- og velferdsetaten utenfor NAV- problemene. Det vises også til i svaret at brukerne kontoret. Verken kommunene, Arbeids- og velferds- samlet sett er fornøyde i en nylig gjennomført bru- direktoratet eller brukerorganisasjonene har rappor- kerundersøkelse i Nav. Forrige spørsmål og dette tert at denne beskrankningen i informasjonsutveks- spørsmålet, viser at det ikke er en god nok brukertil- lingen utgjør et vesentlig hinder for samhandlingen fredshet i Nav, når vi får ukentlige henvendelser fra mellom stat og kommune om den enkelte bruker. brukere som har sammensatte utfordringer, og som Årsaken til dette er antakelig at oppfølging og 98 Dokument nr. 15:11 – 2011–2012 saksbehandling som forutsetter utstrakt samarbeid mentering av forsøket ville kreve betydelig kompe- mellom stat og kommune i all hovedsak skjer i NAV- tanseheving ved kontaktsentrene og omfattende ko- kontoret. I en del tilfeller er det likevel behov for ordinering mellom kontaktsentrene og NAV- opplysninger fra statlige saksbehandlingssystemer kontorene. Arbeids- og velferdsdirektoratet anså det for å saksbehandle kommunale ytelser. Dette behovet derfor som mer hensiktsmessig at enkelte kontakt- er imøtekommet ved at Arbeids- og velferdsetaten sentre blir spesialisert til å motta henvendelser på so- har laget et elektronisk ”personkort” hvor sentrale sialfeltet, og at disse begrenser bistanden til å gi ge- opplysninger, om både statlige og kommunale ytelser nerell veiledning til brukerne. Slik generell veiled- som brukeren mottar samt utbetalingshistorikk frem- ning kan gis uten at det gjøres unntak fra bestemmel- går. Personkortet har både kommunalt og statlig an- sene om taushetsplikt. satte tilgang til. Det er viktige hensyn som må veies mot hveran- Saksbehandlingen av statlige ytelser i andre en- dre når man skal vurdere grensene for forvaltningens heter av Arbeids- og velferdsetaten er i liten grad av- taushetsplikt. Brukernes forventninger om og tillit til hengig av opplysninger fra de kommunale saksbe- handlingssystemer. fortrolighet om personopplysninger må ivaretas. Arbeids- og velferdsetaten og Nord-Odal og Ha- Denne tilliten er også viktig for forvaltningens mu- mar kommuner har gjennomført et forsøk etter for- lighet til å få informasjon fra brukeren. På den annen søksloven med unntak fra taushetsplikten for å bedre side kan taushetsplikten hindre effektiv og bruker- service og tilgjengelighet overfor brukere av kom- vennlige saksbehandling og tjenesteproduksjon. Re- munale sosialtjenester. Forsøket gikk ut på å gi bru- gelverket på arbeids- og velferdsfeltet må balansere kere av sosialtjenester i kommunene informasjon og disse hensynene på en hensiktsmessig måte. Jeg vil veiledning over telefon i egen sosialsak. Veilednin- imidlertid løpende vurdere dette, i den grad nye ar- gen ble gitt fra Arbeids- og velferdsetatens kontakt- beidsmåter, tekniske løsninger eller organisering senter i Hedmark og var basert på informasjon i per- skaper et slikt behov. Jeg ser ikke at det nå er behov sonkortet. Av Arbeids- og velferdsdirektoratets eva- for vesentlige endringer i regelverket på dette områ- luering av forsøket fremgår det at en nasjonal imple- det.

SPØRSMÅL NR. 1598

Innlevert 13. juni 2012 av stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen Besvart 22. juni 2012 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Spørsmål: som helhet. Svikt i etterspørselen og store og raske «Det vises til svar på spm. 1419 (2011-12). Stats- strukturendringer i norsk økonomi kan føre til lang- råden skriver at ”Ved vurdering av innrettingen av fi- varige reduksjoner i utnyttelsen av arbeidskraftsres- nanspolitikken opp mot konjunktursituasjonen leg- sursene gjennom redusert yrkesdeltaking og økt le- ges det vekt på anslag for utviklingen i samlet etter- dighet. Uvanlig sterk etterspørsel kan på den annen spørsel, som også omfatter etterspørsel fra innen- side føre til for høy kostnadsvekst med tap av kon- kurranseevne som resultat. Påfølgende tap av mar- landsk privat sektor og fra kommuner og fylkeskom- kedsandeler vil bidra til et gradvis svakere arbeids- muner.” marked, som også kan rammes av midlertidig bortfall Dersom anslag for samlet etterspørsel øker med av etterspørsel på andre områder. På denne måten 50 mrd kr utover budsjett, hvordan tilpasses finans- kan situasjoner med press i økonomien bli avløst av politikken dette utover å korrigere punktet om skatter perioder der arbeidskraft og andre ressurser ikke ut- og ledighetstrygd i det strukturelle budsjettover- nyttes fullt ut. Erfaringer fra OECD-området tyder på skudd?» at en stabilitetsorientert økonomisk politikk er viktig for å sikre en god økonomisk utvikling over tid. Svar: For å legge til rette for en balansert utvikling i Variasjoner i ressursutnyttelsen i økonomien kan norsk økonomi over tid er det viktig at de ulike de- medføre inntektstap for den enkelte og for samfunnet lene av den økonomiske politikken spiller på lag. Dokument nr. 15:11 – 2011–2012 99

Pengepolitikken er førstelinjeforsvaret når utsiktene klar avdemping i aktiviteten i norsk økonomi i 2008. for prisstigning og vekst endrer seg. Pengepolitikken Omslaget ble forsterket av finanskrisen og den svært er mer fleksibel enn finanspolitikken og kan reagere svake utviklingen internasjonal økonomi. For å dem- raskt når den økonomiske situasjonen tilsier det. pe virkningene på norsk økonomi, satte myndighete- Samtidig legger handlingsregelen til rette for at de ne i Norge og flere andre land i verk omfattende tiltak automatiske stabilisatorene i budsjettet skal få virke. for å bedre situasjonen i penge- og kredittmarkedene. Som følge av godt utbygde fellesskapsordninger er Blant annet satt Norges Bank tidlig ned styringsren- de automatiske stabilisatorene i budsjettet antakelig ten og tilførte mer likviditet til bankene. Etter hvert større i Norge enn i mange andre land. I tillegg åpner som man fikk bedre oversikt over krisens omfang, handlingsregelen for at budsjettpolitikken også aktivt ble også finanspolitikken lagt om i mer ekspansiv ret- kan benyttes til å stabilisere produksjon og sysselset- ning. I arbeidet med den finanspolitiske tiltakspak- ting. ken la Regjeringen bl.a. vekt på at tiltakene skulle Innretningen av budsjettet vil normalt fastsettes kunne iverksettes raskt og ha virkning på de mest ut- ved Stortingets behandlingen av statsbudsjettet på satte delene av arbeidsmarkedet, jf. St.prp. nr. 37 høsten, basert på en vurdering av den økonomiske si- (2008-2009) Om endringer i statsbudsjettet 2009 tuasjonen slik den da framstår. Gjennom budsjettåret med tiltak for arbeid. vil budsjettet kunne endres som følge av ny informa- Siden 2001 har bruken av oljeinntekter svingt sjon eller nye anslag, for eksempel for skatter og av- rundt 4-prosentbanen, jf. figur 3.2A i Revidert nasjo- gifter eller utgifter til pensjoner eller andre regelstyr- nalbudsjett 2012. Under lavkonjunkturen på begyn- te ordninger. Bevilgninger til kommuner, helsefore- nelsen av tiåret og under finanskrisen i 2009 lå bru- tak, universiteter, politi mv. holdes i utgangspunktet ken av oljeinntekter over 4-prosentbanen. Tilsvaren- fast gjennom budsjettåret. de lå bruken av oljepenger lavere enn 4-prosentbanen Ved store endringer i det økonomiske bildet kan under høykonjunkturen forut for finanskrisen. I 2011 regjeringen vurdere det som nødvendig å foreslå end- og 2012 er bruken av oljeinntekter igjen under 4-pro- ringer i budsjettpolitikken i løpet av året. Den finans- sentbanen, av hensyn til kronekursen og konkurran- politiske tiltakspakken i 2009 er et eksempel på dette. seutsatte virksomheter. En slik innretning av bud- Etter flere år med meget sterk vekst, skjedde det en sjettpolitikken er i tråd med handlingsregelen.

SPØRSMÅL NR. 1599

Innlevert 13. juni 2012 av stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen Besvart 22. juni 2012 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Spørsmål: gir opphav til. Et overskudd i driftsregnskapet kan «Det vises til svar på spm. 1419 (2011-12). Stats- bare spares i utlandet. Tilsvarende kan vi bare bygge råden skriver at Kommunalbankens innlån fra utlan- ned de oppsparte utenlandsplasseringene eller ved å det ikke skaper eksternt press på norsk økonomi fordi bruke dem til å betale for import av varer og tjenester banken "kurssikrer seg i kronemarkedet og låner ut i i fremtiden. I den grad sparingen gjøres i de landene norske kroner uten valutakursrisiko." vi også vil kjøpe vår import fra. Det vil altså ikke være kronekursrisiko knyttet til plasseringene. Hvorfor klarer Kommunalbanken å nøytralisere Petroleumsinntektene gir i utgangspunktet sin tilførsel av utenlandsk kapital til Norge, mens re- grunnlag for å finansiere import. Skal vi også øke gjeringen mener oljefondet ikke kan tilføre sin kapi- bruken av varer og tjenester som vanskelig kan fram- tal fra utlandet uten at det skaper uansvarlig høyt skaffes gjennom handel med utlandet, må vi enten press i norsk økonomi?» mobilisere nye innenlandske ressurser eller flytte res- surser fra konkurranseutsatte til skjermede næringer. Svar: Slike omstillinger som følge av økt bruk av petrole- Sparingen i Statens pensjonsfond utland er et umsinntekter vil komme i tillegg til de endringene i motstykke til det store overskuddet i vårt driftsregn- næringssammensetningen som normalt følger av skap overfor utlandet som eksporten av olje- og gass økonomisk vekst. Desto raskere bruken av petrole- 100 Dokument nr. 15:11 – 2011–2012 umsinntekter trappes opp, jo sterkere vil impulsene i drar på denne måten til en stabil utvikling i norsk retning av omstillingene ut av industri og andre kon- økonomi og til at også senere generasjoner får glede kurranseutsatte virksomheter være. av oljeformuen. En høyere bruk av oljepenger vil bi- Handlingsregelen legger opp til at vi skal fase ol- dra til økt etterspørsel i økonomien og til en sterkere jeinntektene inn i norsk økonomi i tråd med forventet krone. Det vil først og fremst gå ut over konkurranse- avkastning av Statens pensjonsfond utland, anslått til utsatte næringer, som vil være viktig for balansen i 4 pst. Dette innebærer at innfasingen skjer gradvis og utenriksøkonomien når petroleumsinntektene etter på en forutsigbar måte, til et nivå som er oppretthold- hvert avtar. bart over tid. Handlingsregelen er også viktig for å Oljeinntektene er ikke et lån som skal betales til- stabilisere forventningene hos aktører i valutamarke- bake på et senere tidspunkt. Å kurssikre bruken av det og næringslivet om innfasingen av oljepenger. disse inntektene gir derfor liten mening. Statens pensjonsfond utland og handlingsregelen bi-

SPØRSMÅL NR. 1600

Innlevert 14. juni 2012 av stortingsrepresentant Henning Skumsvoll Besvart 26. juni 2012 av samferdselsminister Marit Arnstad

Spørsmål: både på klimagassutslipp og lokal luftkvalitet. For å «Klimaforliket sier at inntil 50 000 nullutslipps- kunne oppnå vesentlige utslippsreduksjoner fra biler skal få avgiftsfritak og opprettholde mange kutt transportsektoren i tiårene fremover, vil økt bruk av i lokale brukskostnader, slik som bomavgifter og par- lavutslippsteknologier være et viktig tiltak. Det er derfor viktig for regjeringen å legge til rette for økt keringsavgifter. Dette vil stimulere til at flere kjøper bruk av nullutslippskjøretøy på bekostning av kjøre- slike biler. Gevinsten i lokale utslipp blir positiv. tøy som bruker fossilt drivstoff. Tror regjeringen at denne politikken isolert sett Samtidig er jeg klar over at undersøkelser viser at vil øke eller redusere privatbilismen i byene de neste el-biler fremmer biltransport på bekostning av kol- årene?» lektivtransport og sykkel, og at dette kan føre til pro- blemer der det er kapasitetsproblemer på vegnettet. I Svar: byene viser også undersøkelser at de lokale incenti- Først og fremst vil jeg presisere at klimaforliket vene, spesielt tilgang til kollektivfelt er viktige. Når sier at ”Dagens avgiftsfordeler for kjøp og bruk av det gjelder kollektivfeltene så står norske storbyer rene nullutslippsbiler videreføres ut neste - foran en massiv trafikkvekst fremover. Det er regje- periode (2017), så fremt antall rene nullutslippsbiler ringens mål at kollektivtransport, sykkel og gange ikke overstiger 50 000. Andre virkemidler for å frem- skal ta trafikkveksten. Derfor har jeg bedt Vegdirek- me nullutslippsbiler, slik som fritak fra bom- og fer- toratet om å overvåke kollektivfeltene slik at el-bi- geavgift, tilgang til kollektivfelt og gratis parkering, lene kan kjøre i dem lengst mulig. Når stor trafikk av må sees i sammenheng med trafikkutviklingen i de el-biler medfører forsinkelser for kollektivtrafikken, store byene. I beslutninger om disse virkemidlene må vil enkelte strekninger forbys for el-biler. lokale myndigheters synspunkter veie tungt.” Jeg håper at vi ved å satse på utbygging av infra- Det er dermed kun avgiftsfordelene klimaforliket struktur for nullutslippsbiler, blant annet gjennom sier at skal videreføres ut neste stortingsperiode. Transnova, vil se en utvikling mot flere nullutslipps- Dette innebærer at de landsdekkende incentivene biler på bekostning av biler på fossilt drivstoff uten- (avgiftene) skal videreføres til 2017 eller 50 000 null- for de store byene. Når det gjelder Transnova, er jeg utslippsbiler, mens ”byincentivene” (tilgang til kol- svært fornøyd med at det gjennom Klimameldingen lektivfelt, gratis parkering og gratis bomring) må er bestemt at Transnova skal bli et permanent organ vurderes ut fra trafikkutviklingen i de store byene i med gradvis økte tilskudd. samråd med lokale myndigheter. El-bilene og hydrogenbilene har positive effekter Dokument nr. 15:11 – 2011–2012 101

SPØRSMÅL NR. 1601

Innlevert 14. juni 2012 av stortingsrepresentant Siri A. Meling Besvart 22. juni 2012 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Spørsmål: er et mindre omfattende regelverk enn forsikrings- «Sjøtrygdelagene for fiskere hører til de eldste virksomhetsloven. Finanstilsynet har i et høringsno- forsikringsselskapene i Norge og omfatter i dag ca. tat av 12. august 2011 med utkast til lovregler om 12 foreninger. Disse er bekymret for at Finansdepar- gjennomføring av Solvens II i norsk rett også drøftet tementet vurderer å innføre et kapitalkrav, såkalt Sol- den framtidige reguleringen av sjøtrygdelag. Tilsynet vens II, i forbindelse med et EU-direktiv. Dersom viser på side 100 i notatet til at alle sjøtrygdelagene i dette kravet innføres, mener næringen at lagene vil Norge tilfredsstiller kriteriene for å få unntak fra Sol- bli nedlagt fordi det er umulig på kort eller lang sikt vens II-regelverket. Dette innebærer i så fall at Norge å tilfredsstille slike kapitalkrav. ikke er forpliktet etter EØS-regelverket til å regulere Vil finansministeren sørge for at sjøtrygdelagene sjøtrygdelagene i tråd med kravene i Solvens II-di- unntas fra Solvens II på linje med tilsvarende lag i rektivet. Finanstilsynets tilrådning fremkommer på EU?» side 101 i notatet: «Finanstilsynet anser at hensynet til sikkerhet for Svar: forsikringstaker og hensynet til like konkurransevilkår Europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/138/EF tilsier at det bør legges til rette for en samordning av rammebetingelsene på sikt. Etter Finanstilsynets opp- (Solvens II-direktivet) ble vedtatt 25. november fatning vil en løsning kunne være at det allerede nå 2009. Formålet med Solvens II-direktivet, og de ennå varsles at sjøtrygdelagene vil bli underlagt forsi- ikke fastsatte utfyllende reglene, er å få underlagt eu- kringsvirksomhetsloven og Solvens II-regelverket om ropeiske forsikrings- og gjenforsikringsselskaper 5 år. Eventuelt kan fristen settes til f.eks. 8 år. Fristen skal gi sjøtrygdelagene tilstrekkelig tid til å vurdere krav til tekniske avsetninger og solvens (kapital) som alternative måter å tilpasse seg kravene på.» bedre reflekterer risikoen i selskapene enn det som følger av dagens regler (Solvens I-regelverket). Di- Finansdepartementet sendte dette høringsnotatet rektivet er et såkalt rammedirektiv som trekker opp på høring 24. oktober 2011. Jeg har merket meg de hovedprinsippene for reguleringen av forsikrings- og bekymringer som er anført av, og på vegne av, gjenforsikringsvirksomhet. Utfyllende regler, kalt sjøtrygdelagene som følge av Solvens II-direktivet. gjennomføringstiltak, skal utarbeides og vedtas av Som varslet i Meld. St. 24 (2011-2012) Finansmar- Europakommisjonen. Den endelige utformingen av knadsmeldinga 2011, tar jeg sikte på å legge fram for det samlede Solvens II-regelverket, og ikrafttredel- Stortinget en proposisjon om en ny, samlet finansfo- sestidspunktet for dette, er ikke avgjort i EU. Det lig- retakslov senere i 2012, basert på utkast utarbeidet av ger imidlertid an til at sentrale deler av regelverket Banklovkommisjonen og Finanstilsynet. Et av spørs- kan gjelde fra 2014. målene jeg legger opp til å vurdere i dette arbeidet, er Stortinget samtykket 1. mars 2012 i å innlemme den framtidige reguleringen av sjøtrygdelag på bak- Solvens II-direktivet i EØS-avtalen, jf. Prop. 54 S grunn av det nye Solvens II-regelverket. (2011–2012) og Innst. 192 S (2011–2012). Sjøtrygdelag er regulert i sjøtrygdelagloven, som

SPØRSMÅL NR. 1602

Innlevert 14. juni 2012 av stortingsrepresentant Siri A. Meling Besvart 6. juli 2012 av olje- og energiminister Ola Borten Moe

Spørsmål: Hvordan er status for fremdrift på klagebehand- «Det foreligger planer for en stor vindkraftutbyg- ling av de konsesjoner som er gitt i området, vil en ging på Fosen og Ytre Vikna og spørsmål knyttet til 420 kV kraftlinje mellom Orkdal/Trollheim og Nam- nettutbygging er aktuelle. sos/Storheia bli realisert og finansiert som en del av 102 Dokument nr. 15:11 – 2011–2012 sentralnettet, og vil fremdrift i utbyggingen sikre at teresser er involvert. Det er vanskelig for departe- en eventuell vindkraftutbygging ikke blir stanset på mentet nå å ha noen klar formening om når klagene grunn av manglende infrastruktur på nett?» vil være ferdigbehandlet, men sakene vil bli høyt pri- oritert fremover. Svar: Flere vindkraftsøknader og kraftledningen Stor- Departementet har fire vindkraftverk på Fosen og heia-Orkdal/Trollheim er til avsluttende behandling i i Ytre Namdal med tilslutningsledninger i tillegg til Norges vassdrags- og energidirektorat, og forventes kraftledningen Namsos-Roan-Storheia til klagebe- avgjort i nær fremtid. handling. Det dreier seg om en meget omfattende Det er derfor nå for tidlig å si noe om tariffering konsesjonsbehandling der mange og motstridende in- og realisering av kraftledningsanleggene.

SPØRSMÅL NR. 1603

Innlevert 14. juni 2012 av stortingsrepresentant Bård Hoksrud Besvart 21. juni 2012 av justis- og beredskapsminister Grete Faremo

Spørsmål: svaret (sivilbeskyttelsesloven). Den kommunale be- «Et moderne samfunn er helt avhengig av elektri- redskapsplikten pålegger kommunen selv å ta ansvar sitet, blant annet til mobiltelefoni, nødnett og syke- for et systematisk, kontinuerlig og godt arbeid med hjem. Allikevel har en av fire kommuner ingen krise- samfunnssikkerhet og beredskap, og vurdere behovet for eventuelle særskilte beredskapsforberedelser. Det plan når stormen tar strømmen, til tross for at kom- er i tillegg fastsatt en forskrift om kommunal bered- munene er forpliktet til å lage både overordnede risi- skapsplikt samt en veileder som skal være et hjelpe- ko- og sårbarhetsanalyse og detaljerte beredskapspla- middel for kommunene i gjennomføring av krav satt ner. Bare halvparten av beboere i omsorgsboliger er i forskriften. sikret med nødaggregater. Kommunen er videre pålagt å lage en bered- Hvorfor har ikke statsråden tatt tak i dette, og hva skapsplan som skal være en operativ plan for kom- vil bli gjort fremover?» munens håndtering av en krise. Som et minimum skal en slik plan inneholde forberedte tiltak for kriseledel- BEGRUNNELSE: se, varslingslister, ressursoversikt, evakueringspla- Saken er omtalt i Aftenposten 14. juni 2012. Mye ner og informasjon til befolkningen og media. kunne vært løst hvis regjeringen hadde lyttet til Jeg er enig i at kommunene, til tross for lovkravet Fremskrittspartiet. FrP fremmet nemlig allerede 19. som kom i 2010 fremdeles har utfordringer knyttet til januar 2012 representantforslag Dokument 8:49 S beredskap. Dette adresseres også i Meld. St. 29 (2011-2012) om å få på plass en finansieringsplan og (2011-2012)Samfunnssikkerhet som ble oversendt organisatorisk opprydning etter naturkatastrofene i Stortinget 15. juni 2012. Her varsles det følgende til- 2011/2012, der vi påpekte problemene knyttet til tak for å følge opp dette: bortfall av strømforsyning ved ekstremvær, flom og ras. Forslaget fikk dessverre bare FrPs egne stemmer. – Som ledd i å styrke kommunenes krisehåndte- 11. januar 2012 fremmet FrP representantforslag Do- ringsevne skal det etableres egen kursvirksomhet kument 8:45 S (2011-2012) om å opprette et nytt sår- for politisk ledelse tilknyttet deres rolle i sam- funnssikkerhetsarbeidet, herunder krisehåndte- barhetsutvalg, men heller ikke dette forslaget fikk ring av en hendelse. noe støtte på Stortinget. Mye kunne ha blitt gjort hvis – Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap den politiske viljen var til stede. (DSB)skal legge til rette for opplæring og økt veiledning til kommunene gjennom fylkesmen- Svar: nene. Kommunene ble 1. januar 2010 pålagt en gene- – DSB skal utarbeide en veileder/prosedyre som rell beredskapsplikt gjennom ny lov om kommunal skal ligge til grunn for fylkesmennenes tilsyn. beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilfor- – DSB skal utarbeide en veileder i kommunal hel- Dokument nr. 15:11 – 2011–2012 103

hetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) i sam- fentlige og private aktører involveres og bidrar i det arbeid med fylkesmannsembetene for å sikre god sektorovergripende arbeidet som den kommunale be- kvalitet i arbeidet på kommunalt nivå. redskapsplikten pålegger kommunen. Videre vil be- hovet for nye virkemidler som kan sikre/styrke opp- Jeg forventer at fylkesmennene bruker resultatet følgingen av kommunenes helhetlige ROS-analyse fra kommuneundersøkelsen 2012 aktivt i den videre med sikte på å forebygge uønskede hendelser bli vur- dialogen og tilsyn med kommunene. Videre vil det dert fortløpende. bli foretatt en gjennomgang av hvordan relevante of-

SPØRSMÅL NR. 1604

Innlevert 14. juni 2012 av stortingsrepresentant Øyvind Håbrekke Besvart 22. juni 2012 av kulturminister Anniken Huitfeldt

Spørsmål: let viser til at regjeringen vil be Norsk Kulturråd utre- de flere muligheter, og regner med at regjeringen leg- «Hva er status for arbeidet med å etablere en ny ger opp til nær dialog med alle korforbundene, Norges støtteordning for kordirigenter, og vil statsråden i Korpsforbund og Norsk Musikkråd, for å komme statsbudsjettet for 2013 orientere Stortinget om frem- frem til best mulig tiltak. driften i arbeidet med dirigentutvikling?» Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener i likhet med forslagsstiller- ne at en støtteordning for kordirigenter kan være et bi- BEGRUNNELSE: drag til å øke kompetansen og styrke utviklingen i kor- I Innst. 135 S (2011–2012)heter det fra komite- feltet." ens flertall: Svar: "Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Jeg viser til Dokument 8:2 S (2011-2012) og Fremskrittspartiet og Høyre, er positiv til tiltak og støtteordninger som f.eks. kan øke kompetansen og Innst. 135 S (2011-2012) om profesjonalisering og kvaliteten på norske dirigenter. Dette flertallet vil un- utvikling av kor- og vokalmusikken i Norge. derstreke at det her ikke er snakk om en dirigentlønns- Kulturdepartementet ga Norsk kulturråd i brev av ordning, men at vi må finne tiltak som blant annet kan 19. april i år oppdrag i å utrede mulige tiltak og støt- sikre flere kvalifiserte dirigenter. Dette kan være for eksempel stipendordninger for å ta dirigentutdannel- teordninger for å øke kompetansen og kvaliteten på se, eller støtte til utdanningsinstitusjoner for å tilrette- norske dirigenter i samsvar med flertallsmerknaden i legge deltidsstudier for kommende dirigenter. Her kan Innst. 135 S (2011-2012). Forslag til mulige tiltak og det finnes flere løsninger. Dette flertallet vil også at støtteordninger vil omfatte både kor- og korpsfeltet. det vurderes en ordning som kan sikre at studenter som tar direksjon har øvingskor. Dette kan f.eks. gjø- Kulturrådet skal melde tilbake til departementet res gjennom at man en lager en ordning der korene får innen 15. august 2012, og jeg tar sikte på å orientere betalt for slike oppdrag etter gitte satser. Dette flertal- nærmere om saken i Prop. 1 S for 2013. 104 Dokument nr. 15:11 – 2011–2012

SPØRSMÅL NR. 1605

Innlevert 14. juni 2012 av stortingsrepresentant Ib Thomsen Besvart 22. juni 2012 av kulturminister Anniken Huitfeldt

Spørsmål: 1. januar 2012 ble forskrift om tilskudd til audiovisu- «Vil statsråden sørge for å stille tydelige krav til elle produksjoner endret og det ble innført et krav om teksting og syns tolking for syns- og hørselshemme- at alle digitale kopier av norske filmer som mottar de for filmer som er produsert med offentlig støtte, og statsstøtte, skal tekstes. Videre er det et krav at alle hva er grunnen til at dette ikke gjøres i dag?» slike filmer i ordinær kinodistribusjon, skal vises med tekst. Jeg mener derfor at hørselshemmedes til- BEGRUNNELSE: gang til norske kinofilmer er ivaretatt. Norges Blindeforbund og Hørselshemmedes I oppfølgingen av stortingsmeldingen om kultur, Landsforbund er to organisasjoner med til sammen inkludering og deltaking har jeg bedt Norsk filminsti- over 65 000 medlemmer. Det er altså mange mennes- tutt om å utrede spørsmålet om obligatorisk synstol- ker som sliter med slike utfordringer i Norge i dag, og king av norske filmer som vilkår for tilskudd etter svært mange av disse setter pris på å kunne nyte ulike modell av kravet til teksting. kulturtilbud på lik linje med funksjonsfriske. Det er Utredningen viser så langt at et eventuelt vilkår imidlertid ikke enkelt, når disse menneskene ikke en- om synstolking vil by på økonomiske utfordringer, gang kan føle seg trygge på at produksjoner med of- men at det ikke vil reise den samme kunstfaglige de- fentlig støtte gjennom Norsk Filminstitutt (NFI) er batten som spørsmålet om obligatorisk teksting. Det tilpasset deres funksjonsnedsettelser. er også relativt enkelt å forskriftsfeste et slikt krav. For det er ikke bare enkelt å bruke høreapparat, og Jeg vil ta stilling til spørsmålet om obligatorisk deretter se en film. på kino spilles det vanligvis veldig synstolking av norske filmer når det endelige resulta- høyt, og dette maskerer talen. Mange filmer har også tet av Norsk filminstitutts utredning foreligger. tale som er svært lav eller på annen måte vanskelig å Synstolking er for øvrig også drøftet i høringen høre godt for hørselshemmede. I disse dager har vi av gjennomføringen av direktivet om audiovisuelle stadig sterkere krav og føringer om universell utfor- medietjenester. I høringen la departementet til grunn ming, og lovverket følger etter. Innbyggerne forven- at det er viktig å stimulere medietilbyderne til å utvi- ter derfor at det offentlige og offentlig finansierte til- kle tjenester som tegnspråktolkning, synstolking og bud går foran med et godt eksempel ved å gjøre sine lydteksting, men at det foreløpig ikke er hensikts- tjenester og produkter tilgjengelige for alle. messig å lovregulere dette feltet, og at det per i dag er mest aktuelt å stille krav til kringkasternes teksting Svar: av programmer. Jeg planlegger å legge fram for Stor- Det stilles tydelige krav til teksting av norske fil- tinget en proposisjon om gjennomføring av direktivet mer som produseres med offentlig støtte. Fra og med høsten 2012.

SPØRSMÅL NR. 1606

Innlevert 14. juni 2012 av stortingsrepresentant Hans Olav Syversen Besvart 22. juni 2012 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Spørsmål: kreve at finansinstitusjoner som opererer i et annet «Dagens Næringsliv skriver i dag om Seadrill og land må oppgi kunders navn, adresse og kontonum- Standard som solgte rigger til et ukrainsk oljeselskap mer til skattevesenet for at de skal få lisens?» via britiske selskap registrert i skatteparadis. Tidlige- re har NRK beskrevet at statseide DNB har lisens til Svar: å drive i skatteparadiset Cayman. Finansvirksomhetsloven § 2a-3 fjerde ledd fast- Hva er finansministerens kommentar til Eva Jo- slår at norske finansinstitusjoner ikke uten tillatelse lys forslag om å frata banker skatteparadisfilialer og kan etablere datterselskap eller filial i utlandet eller Dokument nr. 15:11 – 2011–2012 105 erverve mer enn 10 prosent av eierandelene i uten- lands som anses nødvendig ut fra tilsynsformål, her- landsk finansinstitusjon. Det kan settes vilkår for sli- under opplysninger om de enkelte kundeengasjemen- ke tillatelser, og en forutsetning for slik tillatelse vil tene. bl.a. være at Finanstilsynet sikres tilfredsstillende Finanstilsynets tilgang til opplysninger for til- innsyn og rapportering fra virksomheten i utlandet til synsformål vil normalt være ivaretatt gjennom kon- tilsynsformål. Som regel vil tilsynet skje som ledd i sesjonsvilkår og de tilsynsvirkemidler Finanstilsynet et samarbeid med vertslandets tilsynsmyndigheter. rår over. For øvrig vil jeg bemerke at å hindre etable- DNB har, som nevnt i spørsmålet, en filial på Ca- ringer i EØS-stater, under henvisning til at landet yman Islands. Filialen på Cayman Islands drives som regnes som «skatteparadis», vil kunne være i strid en del av bankens New York-filial. Den har ingen di- med forpliktelsene etter EØS-avtalen. rekte kunder utenom kundene fra DNB-filialen i New Norge har engasjert seg sterkt i det internasjonale York, og er opprettet for å gi renter på kortsiktige arbeid mot skatteparadiser for å sikre at norske skat- innskudd fra bankens forretningskunder i New York. temyndigheter får innsyn i opplysninger om norske Amerikanske regler tillater ikke at det gis renter på skattyteres inntekter fra finansielle plasseringer i kortsiktige pengeinnskudd, slik det er vanlig i Euro- skatteparadis og eierposisjoner i selskaper og lignen- pa. De fleste banker i New York har derfor innrettet de etablert der. Norge deltar aktivt i OECDs arbeid seg med en filial der en kan yte slik service overfor for å motvirke og hindre skadelig skattekonkurranse. sine kunder. Også Nordea Bank Norge har filial både Norge har også gjennom et prosjekt i regi av Nordisk på Cayman Islands og i New York, av samme årsak Ministerråd gått sammen med de andre nordiske lan- som DNB. dene for å forhandle fram egne avtaler om utveksling Filialene til DNB i New York og på Cayman Is- av opplysninger med land som til nå ikke har gitt inn- lands må, i henhold til konsesjonsvedtaket fra Fi- syn i opplysninger i skattesaker. nansdepartementet 9. juli 1987, operere på en slik Finansinstitusjoner har gjennom ligningsloven § måte at det ikke vil være hindringer, legale eller an- 6-4 plikt til uoppfordret å sende skattevesenet oppga- dre, for innsyn fra norske myndigheters side i filiale- ver over innskudd og låneforhold med kundene. Det nes virksomhet. Videre stilte Finansdepartementet må legges til grunn at denne opplysningsplikten om- vilkår om at DNB (den gang Den norske Creditbank) fatter institusjonens virksomhet som drives som filial må gi Finanstilsynet alle de opplysninger om virk- (samme rettssubjekt), men neppe for eventuelle dat- somheten i filialene i New York og på Cayman Is- terbanker etablert i utlandet.

SPØRSMÅL NR. 1607

Innlevert 14. juni 2012 av stortingsrepresentant Harald T. Nesvik Besvart 21. juni 2012 av kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete

Spørsmål: sene ikke har en slik utforming at de ikke kan romme «Ambulansepersonell som er på utrykning opple- en ambulansebåre. Disse bårene har en standard stør- ver stadig at selv om det er krav til heis i bygninger relsesutforming slik at dersom en skulle velge å en- med et gitt antall etasjer så er disse heisene av en slik dre dagens byggforskrifter for nye bygg med krav til utforming og størrelse at de ikke rommer en ambu- heis, så burde disse inneholde krav om å kunne rom- lansebåre. Dette kan skape store utfordringer for am- me ambulansebårer. I den forbindelse så er det også bulansepersonellet. Det er ingen forskriftmessige grunn til å stille spørsmål ved om hvorvidt dette også krav om at heiser skal kunne romme ambulansebåre. skulle være et krav i forbindelse med regelverket Vil statsråden ta et initiativ til at nybygg, der det knyttet til boliger med livsløpsstandard i de bygg der stilles krav til heiser, skal disse heisene kunne romme heis er påkrevet. en ambulansebåre?» Svar: BEGRUNNELSE: I plan- og bygningslovgivningen som trådte i Ambulansepersonell som er på utrykning til byg- kraft i 2010 er det tatt hensyn til båretransport i heis. ninger der det er krav til heis opplever stadig at hei- Byggteknisk forskrift § 12-3 første ledd bokstav a be- 106 Dokument nr. 15:11 – 2011–2012 stemmer at byggverk for publikum og arbeidsbyg- med breddemål på 1,1 m og dybdemål på 2,1 m. Der ning med tre etasjer eller flere skal ha minst én heis- det er flere heiser som betjener de samme etasjene stol med innvendig størrelse på minimum 1,1 m x 2,1 ved samme inngang, er det tilstrekkelig at en av disse m. Forskriftens § 12-3 annet ledd bokstav a fastslår at tilfredsstiller kravene til minimumstørrelse. Øvrige bygning med tre etasjer eller flere som har boenhet heisstoler kan ha innvendig minimumsmål på 1,1 m skal ha minst én heisstol med innvendig størrelse på x 1,4 m. Dersom byggverket har flere innganger der minimum 1,1 m x 2,1 m. det er heis, gjelder kravet om at minst én av heissto- Krav til minimumstørrelse på heisstol er fastsatt lene skal ha størrelse 1,1 m x 2,1 m for hver av inn- ut fra hensynet til båretransport. I veiledningen til gangene. byggteknisk forskrift er størrelse på heisstol angitt

SPØRSMÅL NR. 1608

Innlevert 14. juni 2012 av stortingsrepresentant Hans Frode Kielland Asmyhr Besvart 21. juni 2012 av justis- og beredskapsminister Grete Faremo

Spørsmål: kunnskap, men at det vil være tilstrekkelig at den kan konsentreres om et lite utvalg. «I Øvre Romerike Tingrett er det nylig avsagt en Før hundeeieren blir pålagt å dokumentere hun- dom i en sak som en hundeeier hadde avlagt mot Sta- densavstamning vil derfor spørsmålet om den omfat- ten etter å ha fått et avlivningsvedtak for sin hund av tes av forbudet normalt vurderes av flere i politidis- Politiet, fordi hunden skulle være av ulovlig rase. triktet. I tillegg til dette, har hundeeieren en mulighet Avlivningsvedtaket ble kjent ugyldig fordi hunden til å påklage et eventuelt vedtak til Politidirektoratet, ikke er av ulovlig rase. Undertegnede har ved en rek- som da vil foreta en ny vurdering av hvorvidt hunden er en farlig hund». ke anledninger, også i spørsmål til tidligere justismi- nister, stilt spørsmål ved politiets kompetanse til å Dersom man er uenig i utfallet av Politidirektora- avgjøre hunders rase. tets klagebehandling, kan saken eventuelt bringes inn Vil statsråden nå initiere endringer i Politiets for domstolene. praksis i slike saker etter denne dommen?» Forarbeidene til hundeforskriften forutsetter ikke en hundesakkyndig vurdering av om det er «tvil om Svar: et dyr er farlig hund», men viser til at det er politiets Jeg viser til tidligere justisminister Knut Storber- skjønn på stedet som kan utløse dokumentasjonskra- gets svar på tilsvarende spørsmål den 18. februar vet. 2010. Et sentralt hensyn bak bestemmelsen i hundefor- «Opplæring og kunnskap om hunders utseen- skriften § 2 er at man skal ha et regelverk som skal de,herunder særlig hunder omfattet av hundeforskrif- være praktisk for politiet å håndheve. Derfor oppstår ten av 20. august 2004, inngår ikke i grunnutdannin- dokumentasjonsplikten allerede når det foreligger gen ved Politihøgskolen. Til tross for dette, vil politi- tvil om man står overfor en ulovlig rase. tjenestemenn gjennom utførelse av polititjeneste få trening og erfaring som gjør dem i stand til å vurdere Jeg har fått opplyst av Politidirektoratet at de vil omen hund omfattes av raseforbudet som er angitt i komme tilbake til problemstillingen i forbindelse forskriften § 1. I ethvert politidistrikt vil det dessuten med spørsmål om anke av den aktuelle dommen det være personer som gjennom bl.a. hundetjeneste har her er vist til. Fra Justis- og beredskapsdepartementet mer kunnskap om hunder og deres utseende og gemyt- tenn hva som er vanlig i etaten. Det legges imidlertid side vil det ikke tas initiativ til endringer i politiets til grunn at ikke alle tjenestemenn har behov for slik praksis i slike saker. Dokument nr. 15:11 – 2011–2012 107

SPØRSMÅL NR. 1609

Innlevert 14. juni 2012 av stortingsrepresentant Bjørn Lødemel Besvart 26. juni 2012 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Spørsmål: denemnda. Fra 2009 til 2011 har den gjennomsnittli- «Det har kome fram opplysningar om svært lang ge saksbehandlingstiden steget fra 9 til 13 måneder. handsaminstid for sakshandsaming og rettsprosessar Den største økningen er fra 2010 til 2011. Andelen i sakar som handlar om pasientskadeerstatning. Ein saker som blir anket inn for PSN har vært stabil i de del av dette skuldast at saker har blitt anka av NPE, siste årene. En økning i saksavviklingen i NPE fører og kapasiteten i rettsvesenet. således til at flere saker bringes inn for PSN. Kva gjer statsråden for å redusere belastninga Det tar tid å bygge opp en saksbehandlingskapa- som pasientane opplever ved lang sakshandsamings- sitet i forvaltningen som står i rimelig forhold til en tid og lange rettsprosessar i saker som handlar om pa- sterk vekst i antall innkomne saker. Departementet er sientskadeerstatning?» bekymret for utviklingen i saksbehandlingstiden i Pasientskadenemnda og den samlede gjennomsnittli- GRUNNGJEVING: ge saksbehandlingstiden i pasientskadesakene. Saks- Stortinget har vedteke ei eigen erstatningsord- feltet vurderes i de ordinære budsjettprosessene som ning for skadar i helsetenestene for å sikre at pasien- avgjøres av Stortinget hvert år. Samtidig arbeides det tar får dekka økonomiske tap som følgje av slike ska- med ulike tiltak for å få ned saksbehandlingstiden i dar. Handsaminga av krav om erstatning tek imidler- PSN. Et av tiltakene er å styrke bemanningen, et an- tid lang tid i Norsk pasientskadeerstatning. Dette er ei net er å utvide nemndas kapasitet. I tillegg har vi til stor belastning, særleg for dei pasientane som har sto- vurdering et forslag fra PSN om andre mulige sam- re plager og smerter som følgje av skaden. Dersom mensetninger av nemndas medlemmer, herunder om NPE gjev avslag, og saka ender opp i retten, kan ein nemnda kan settes sammen av færre medlemmer i en- også kome i den situasjon at NPE ankar ei avgjerd i kelte typer saker. Det vurderes også å utvide delega- pasienten sin favør. Dette fører til ytterlegare utset- sjonsfullmakten fra nemnda til nemndas sekretariat. ting og belastning for pasienten som har fremja krav. For å oppnå bedre logistikk og raskere flyt i alle Dette bør NPE også vurdere når dei skal avgjere om ledd i saksbehandlingen har både NPE og PSN ei sak skal ankast. igangsatt og videreført egne Lean-prosjekter. Det er bl.a. foretatt organisatoriske grep med økt spesialise- Svar: ring knyttet til medisinsk vurdering, utmåling av er- statningsbeløp og prosedering av rettssaker. Etatene Jeg vil innledningsvis klargjøre noen viktige an- er også opptatt av riktig bruk av medisinsk sakkyndi- svarsposisjoner og saksbehandlingsprosedyrer knyt- ge, herunder forholdet mellom egne ansatte og eta- tet til pasientskadeordningen: blering av avtaler med eksterne sakkyndige. Selv om – Norsk pasientskadeerstatning (NPE) behandler det er viktig å få redusert saksbehandlingstiden er det erstatningskrav fra pasienter som mener de har samtidig et omforent ønske om ikke å svekke kvali- blitt påført skade etter behandling innen helsetje- teten på saksbehandlingen. nesten. Departementet ser det ikke som naturlig å uttale – Klager på vedtak fattet av NPE behandles av Pa- seg om kapasiteten i rettsvesenet, herunder den tid sientskadenemnda (PSN). som kan medgå til å beramme saker som ankes. Det – Pasienter som ikke får medhold i PSN kan bringe er alltid pasientene som først bringer en sak inn for saken inn for domstolene. domstolene. Pasienskadenemnda har opplyst at i 2011 ble det avsagt 64 dommer fra tingretten, og om Departementet mener det er viktig å få ned saks- lag 50 pst. av disse ble anket. Pasienten anket 18 av behandlingstiden i pasientskadeordningen. Norsk pa- sakene, mens PSN anket 13. I 2012 har pasientene så sientskadeerstatning er inne i en positiv utvikling. langt anket 11 saker, mens PSN har anket 6 saker. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid er redusert med PSN anker dommer fra tingretten i saker hvor etaten 8 måneder fra 2009 til 2011. I 2011 ble det avviklet mener at avgjørelsen er uriktig og resultatet ikke er i ca. 1000 flere saker enn i 2009. Med mindre det fin- tråd med gjeldende rett. PSN må ved vurderingen av ner sted en sterk vekst i antall nye saker i tiden som om en sak skal ankes, se hen til forvaltningens krav kommer, forventer vi at saksbehandlingstiden blir yt- til likebehandling. Det er flere forhold som må vur- terligere redusert i NPE. deres i forbindelse med en anke. PSN opplyser at Bildet er dessverre mer negativt hos Pasientska- nemnda vil vurdere og ikke anke dersom saken er be- 108 Dokument nr. 15:11 – 2011–2012 heftet med mye usikkerhet og avgjørelsen må basere frikjennes i om lag 70 pst. av sakene som ender med seg på et betydelig skjønn, eller det har fremkommet rettskraftig dom. Andelen trukkede saker utgjør 34 nye opplysninger under hovedforhandling som stiller pst., mens andelen forlikte saker er om lag 24 pst. saken i et annet lys. Belastningen som en anke vil Jeg vil understreke at Stortinget har besluttet at medføre for pasienten, er også en del av den totale Pasientskadenemnda og Norsk pasientskadeerstat- vurderingen. ning har et selvstendig ansvar for å forvalte og fortol- I dag ender ca. 10 pst. av alle ferdigbehandlede ke lover og forskrifter på pasientskadeområdet i tråd klagesaker i rettsapparatet. Svært mange saker blir med gjeldende rett. I det ligger også hensynet til like- anket videre til lagmannsretten. Det tar derfor i gjen- behandling. Departementet er etter gjeldende rett, nomsnitt lenger tid å få en sak endelig avsluttet nå vedtatt av Stortinget, avskåret fra å gripe inn i enkelt- sammenliknet med tidligere. Pasientskadenemnda saker.

SPØRSMÅL NR. 1610

Innlevert 14. juni 2012 av stortingsrepresentant Vigdis Giltun Besvart 26. juni 2012 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Spørsmål: set Østfold Fredrikstad fra 24. april i år. Blant annet «Jeg viser til mitt spørretimespørsmål om forhol- ble indremedisinsk akuttberedskap samlet ved Syke- dene for pasienter og ansatte ved Sykehuset Østfold huset Østfold Fredrikstad. Dette er nødvendig for å Fredrikstad, som ble besvart 23.05.2012. Statsråden starte arbeidet med å innføre nye arbeidsformer til- var da blitt forsikret om at Helse Sør- Øst skulle følge passet det nye sykehuset og for å kunne bygge om lo- utviklingen nøye. Jeg viser til Fredrikstad Blad kalene i Moss. Omleggingen er en del av den samlede 14.06.2012 hvor ansatte gir uttrykk for sterk misnøye prosessen fram mot nytt Østfoldsykehus. med arbeidsforholdene etter omleggingen som skjed- Situasjonen og prosessene følges nøye av syke- de 24.april. husledelsen og risikovurderinger med tiltak oppdate- Vil statsråden nå sørge for at det snarest iverset- res ukentlig. Det er nå også iverksatt aktiv observa- tes nødvendige tiltak slik at ansatte og pasienter ikke sjon fra ledere som går ut i akuttmottaket og på sen- rammes av denne planlagte omleggingen?» gepostene for å følge opp om tiltakene har forventet effekt. Dette er en omfattende prosess og det vil nød- Svar: vendigvis kunne ta noe tid før alle tiltakene fungerer etter hensikten. Som det ble orientert om i svar til Stortinget den 23. mai i år, er det skjedd en omlegging ved sykehu-

SPØRSMÅL NR. 1611

Innlevert 14. juni 2012 av stortingsrepresentant Harald T. Nesvik Besvart 25. juni 2012 av samferdselsminister Marit Arnstad

Spørsmål: BEGRUNNELSE: «Rv 64 Atlanterhavsvegen ble lørdag 9. juni Atlanterhavsvegen utgjør en 8 274 meter lang 2012 åpnet som nasjonal turistvei. seksjon av Rv 64 og er fastlandsforbindelse mellom Kan statsråden i denne forbindelse garantere økte Eide og Averøy kommuner. Byggingen av veistrek- midler til investeringer og vedlikehold av denne vei- ningen ble i sin tid i hovedsak finansiert gjennom strekningen?» bompenger. Lørdag 9.juni 2012 ble Atlanterhavsve- Dokument nr. 15:11 – 2011–2012 109 gen rangert som en av 18 nasjonale turistveger i Nor- ansvaret for investeringer og vedlikehold av Atlan- ge. Veistrekningen ligger værhardt til og har økono- terhavsvegen. miske utfordringer knyttet til vedlikehold. I tillegg Staten vil gjennom sine bevilgninger til nasjonale burde det vært investert i gang- og sykkelvei for å øke turistveger bidra til investeringer og vedlikehold av tilgangen til denne nasjonale turistvegstrekningen for spesielle punkter og installasjoner langs turistveg- myke trafikanter. strekningene. For fylkesveg 64 Atlanterhavsvegen er attraksjonen Eldhusøya en høyt prioritert satsing, og Svar: målet er å få gjennomført tiltaket i 2013 og 2014. Til- Ved gjennomføringen av forvaltningsreformen 1. taket blir finansiert med to tredeler fra statlige midler januar 2010 ble tidligere riksveg 64 Atlanterhavsve- til nasjonale turistveger, og en tredel fra Møre og gen omklassifisert til fylkesveg. Det er derfor Møre Romsdal fylkeskommune. og Romsdal fylkeskommune som er vegeier og har

SPØRSMÅL NR. 1612

Innlevert 15. juni 2012 av stortingsrepresentant Gunnar Gundersen Besvart 21. juni 2012 av justis- og beredskapsminister Grete Faremo

Spørsmål: var at Statsbygg tok over bygningsmassen mot at kri- «Det er nå blitt kjent at St. Torfinns på Hamar minalomsorgen betalte husleie. Utredninger har vist skal legges ned. Dette skjer til tross for gjentatte sig- at det er et langt større behov for oppgradering enn naler om det motsatte. Justisministeren har tidligere bare ventilasjonsanlegget for å tilfredsstille kravene i vært tydelig på at det snarere skulle satses på St. Tor- forskrift til plan- og bygningsloven (Tek 10). Som finns og at institusjonen hadde en viktig rolle å spille følge av husleieøkningen vil en oppgradering bli be- i den framtidige Kriminalomsorgen. tydelig mer ressurskrevende enn først antatt. Det var Hva er begrunnelsen for en slik endring i hold- nå behov for en endelig avklaring overfor eier om vi- ning hos justisministeren?» dere drift av avdelingen. Etter en helhetlig vurdering av dagens budsjettsituasjon, har jeg besluttet at plas- Svar: sene legges ned. Jeg er blitt forsikret om at de 16 fas- Det er tidligere varslet at Justis- og beredskaps- te tilsatte ved St. Torfinn med fengselsfaglig bak- departementet vil prioritere nødvendig oppussing av grunn vil tilbys stilling i kriminalomsorgens nærlig- Hamar fengsel, St. Torfinn (åpen avdeling), jf. bl.a. gende enheter. Det er svært viktig for meg at vi be- Prop. 1 S (2011-2012). Ut fra en ny vurdering av bud- holder den faglærte arbeidskraften i kriminalomsor- sjettsituasjonen, har jeg imidlertid besluttet å legge gen. For å kompensere noe av plasstapet i regionen ned avdelingen med virkning fra 1. november 2012. vil jeg samtidig utvide ordningen med straffegjen- St. Torfinn er i dag etablert i en bygningsmasse nomføring med elektronisk kontroll med seks plasser som eies av et privat selskap (RVI). Selskapet har fått i Oppland. Øvrige kapasitetsutvidelser ønsker jeg å pålegg fra Arbeidstilsynet om at ventilasjonsanlegget vurdere i en helhetlig sammenheng. Jeg er også kjent må oppgraderes. Da opprinnelig leiekontrakt gikk ut med at Kriminalomsorgens sentrale forvaltning 1. november 2011, varslet eier at han ønsket en lang- (KSF) om kort tid vil oversende til departementet sitt tidskontrakt med kriminalomsorgen hvor investe- forslag til kapasitetsplan med enhetsstruktur for ringskostnadene var inkludert. Et alternativ til dette fengslene og friomsorgskontorene. 110 Dokument nr. 15:11 – 2011–2012

SPØRSMÅL NR. 1613

Innlevert 14. juni 2012 av stortingsrepresentant Kari Kjønaas Kjos Besvart 26. juni 2012 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Spørsmål: Svar: «Når vil statsråden legge frem handlingsplanen Da Stortinget 27.10.11 behandlet interpellasjon for bekjempelse av selvmord?» nr. 5 (2011-2012) om å utarbeide en ny handlings- plan for å forebygge selvskading og selvmord, be- BEGRUNNELSE: kreftet jeg at det skal utarbeides en ny handlingsplan Når Stortinget behandlet representantforslag fra i løpet av 2012. Ved behandling av Dok. 8:11 S Fremskrittspartiet om en handlingsplan for bekjem- (2011-2012) i Stortinget den 1. mars i år, informerte pelse av selvmord sluttet en enstemmig komité seg til jeg om at brukerorganisasjoner og fagmiljøer var in- intensjonen i forslaget. Videre ble det signalisert at vitert til et rådslag før påske om utfordringer og mu- departementet var i gang med utarbeidelsen av en slik lige tiltak mot selvmord og selvskading. Rådslaget plan. Jeg er utålmodig etter å få denne saken på plass som ble avholdt 23. mars var viktig både for innspill og håper derfor at en slik handlingsplan vil komme til og for oppstart av samarbeidet med bruker-/pårøren- behandling i Stortinget så raskt som mulig. deorganisasjoner, samt fagmiljøer om en felles inn- sats for ny plan. Videre ble tidsrammen for arbeidet omtalt ved at jeg tok sikte på at planen kan avløse strategien som går ut året 2012.

SPØRSMÅL NR. 1614

Innlevert 14. juni 2012 av stortingsrepresentant Kari Kjønaas Kjos Besvart 26. juni 2012 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Spørsmål: Svar: «Hvordan er den omtalte kartleggingen gjennom- I mitt brev 16. mars i år til Stortingets president ført og kan statsråden dokumentere denne kartleggin- som svar på representanten Kari Kjønaas Kjos spørs- gen?» mål, beskriver jeg tiltak som er tatt fra politisk hold for å styrke behandlingen av pasienter med TMD. BEGRUNNELSE: Når det gjelder selve behandlingsoppleggene og I mitt spørsmål dok.15:1104 svarer statsråden at det faglige innholdet i disse, herunder kartlegging av det er gjennomført en kartlegging av kompetansen i kompetanse, er dette Helsedirektoratets oppgave. Norge knyttet til behandling av kjeveskadde. Det har Helsedirektoratet har opplyst departementet om føl- i ettertid både for meg og for pasienter vært umulig å gende: finne denne kartleggingen, og således finner man ”Det er foretatt en kartlegging av kompetansen heller ikke ut hvor og hvilken kompetanse som finnes innenfor spesialisthelsetjenesten. Den er innenlands. Jeg vil derfor oppfordre statsråden til å gjennomført ved hjelp av faggruppen som Helse- også sende denne kartleggingen ved svaret på dette direktoratet satte sammen i 2010 og som avga en rap- spørsmålet. port. Denne rapporten var vedlagt direktoratets svar til departementet 5. 2. 2011. Kartleggingen er således gjennomført ved vanlig prosess der det er vurdert hvil- ken kompetanse som finnes og om det utføres inngrep på kjeveledd og hvilken formell kompetanse de ulike institusjoner har.” Dokument nr. 15:11 – 2011–2012 111

SPØRSMÅL NR. 1615

Innlevert 14. juni 2012 av stortingsrepresentant Jan Arild Ellingsen Besvart 22. juni 2012 av justis- og beredskapsminister Grete Faremo

Spørsmål: nerell redegjørelse har gitt opplysninger til Saltdal «For kort tid siden var det en sak i media i Salten formannskap om at resultatreformen kan medføre der det kom fram at det er krefter i politiet som øn- endringer i enkelte lensmannsdistrikt. sker å legge ned lensmannskontoret og fjerne lens- Direktoratet opplyser videre at Salten politidis- mannen i Saltdal kommune. Med henvisning til stats- trikt pr i dag ikke har gjort vurderinger omkring rådens klare svar når det gjaldt Lødingen forutsetter fremtidig struktur på lensmannskontorene i politidis- jeg at det samme gjelder her. triktet. Så kan jeg derfor be statsråden bekrefte at stillin- Høsten 2012 vil regjeringen legge fram en stor- gen som lensmannen i Saltdal fortsatt skal bestå?» tingsmelding om videreutvikling av politi- og lens- mannsetaten. Her vil det bli drøftet prinsipper med Svar: hovedvekt på hvordan etaten på best mulig måte skal kunne møte framtidens utfordringer. Spørsmålet har vært forelagt Politidirektoratet som opplyser at politimesteren i Salten under en ge-

SPØRSMÅL NR. 1616

Innlevert 14. juni 2012 av stortingsrepresentant Solveig Horne Besvart 22. juni 2012 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Inga Marte Thorkildsen

Spørsmål: Slik spørsmålsstiller ser det, er det problematisk «Mener statsråden det er rimelig at voksne, myn- med en ordning som ukritisk sier at det er greit å kre- dige personer skal kunne motta barnebidrag, og der ve barnebidrag fra foreldre til voksne mennesker som ikke oppfyller vilkårene for å være økonomisk selv- gjennom "umyndiggjøres", med hensyn til egne valg forsørget pga. egne valg. Det er nødvendig med en knyttet til yrke, utdanning og inntekt?» problematisering rundt hele prinsippet som ligger til grunn for denne ordningen, og spørsmålsstiller ber BEGRUNNELSE: derfor om at statsråden ikke argumenterer med ut- Det følger av lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og gangspunkt i § 66 om at begge foreldrene har plikt til foreldre (barneloven) § 66 at begge foreldrene har å bære utgiftene til barnets forsørgelse og utdanning plikt til å bære utgiftene til barnets forsørgelse og ut- av den enkle grunn at mennesker over 18 år ikke er danning etter deres økonomiske evne, når barnet selv "barn", men myndige voksne. ikke har midler til det. Foreldre har forsørgingsplikt for barna uavhengig av om de bor sammen med dem Svar: eller ikke. Dersom den ene eller begge foreldrene Det følger av lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og ikke bor sammen med barnet, oppfylles forsørgings- foreldre (barneloven) § 66 at begge foreldrene har plikten ved at faste pengetilskudd betales til barnet, plikt til å bære utgiftene til barnets forsørgelse og ut- jf. barneloven § 67. Det er fastslått i barneloven at in- danning etter deres økonomiske evne, når barnet selv gen kan gi avkall på den retten barnet har til forsør- ikke har midler til det. Dersom den ene eller begge gelse. Underholdsplikten varer som hovedregel ut foreldrene ikke bor sammen med barnet, oppfylles den kalendermåneden barnet fyller 18 år med mindre forsørgingsplikten ved at faste pengetilskudd betales annet er avtalt eller fastsatt. Det følger av lovens § 68 til barnet, jf. barneloven § 67. Det er fastslått i barne- andre ledd at dersom barnet etter fylte 18 år vil fort- loven at ingen kan gi avkall på den retten barnet har sette med vanlig skolegang, har det krav på pengetil- til forsørgelse. Foreldrenes underholdsplikt etter bar- skudd for den tiden skolegangen varer. neloven §§ 66 og 67 varer som hovedregel ut den må- 112 Dokument nr. 15:11 – 2011–2012 neden barnet fyller 18 år med mindre annet er avtalt til å tydeliggjøre foreldres ansvar til å medvirke til at eller fastsatt, jf. barnloven § 68. ungdommen fullfører skolegangen og oppnår gene- Dersom ungdommen etter fylte 18 år vil fortsette rell studiekompetanse eller kvalifiserer seg for ar- med skolegang som anses som vanlig, følger det av beidslivet. Jeg kan derfor ikke slutte meg til et syns- barneloven § 68 andre ledd at han/hun har krav på punkt om at virkningen av ordningen med bidrag et- pengetilskudd fra sine foreldre så lenge skolegangen ter fylte 18 år er at ungdommene ”(…) ”umyndiggjø- varer. Som ”vanlig skolegang” regnes opptil fire års res”, med hensyn til egne valg knyttet til yrke, utdan- skolegang i videregående skole. Læretiden likestilles ning og inntekt”, når ordningen legger til rette for det fullt ut med skolegang i den videregående skolen. motsatte. Bestemmelsen henger sammen med retten til videre- Jeg registrerer at representanten Horne mener det gående opplæring etter lov 17. juli 1998 nr. 61 om er ”nødvendig med en problematisering rundt hele grunnskolen og den vidaregående opplæringa (opp- prinsippet som ligger til grunn for denne ordningen læringslova) § 3-1. Ungdom som har fullført grunn- (…)”. Jeg viser i den forbindelse til svar på skriftlig skolen eller tilsvarende, har rett til tre års heltids vi- spørsmål nr. 617 av 13. januar 2011, jf. også behand- deregående opplæring. Jeg legger for ordens skyld til lingen av Dokument 8:125 S (2010-2011), jf. Innst. S at foreldre kan pålegges å yte bidrag til også annen (2010-2011), i Stortinget 31. mai 2011, hvor det er videreutdanning, jf. barneloven § 68 tredje ledd. Det- te er imidlertid en svært lite brukt bestemmelse. uttalt at det er grunnlag for å vurdere om dagens re- Bidrag etter fylte 18 år skal tidsbegrenses, noe gler knyttet til fastsettelse av bidrag etter fylte 18 år som vanligvis vil være til og med den måneden bar- fungerer etter hensikten, og om reglene er i tråd med net har fullført skolegangen. Bidrag etter fylte 18 år den generelle rettsoppfatningen. Denne gjennomgan- fastsettes således i praksis som oftest for en periode gen er igangsatt, jf. også orientering i svar på skriftlig på ikke lenger enn mellom ett til to år. Jeg legger til spørsmål nr. 718 av 26. januar 2011, men er av ulike at bidrag etter fylte 18 år ikke må forstås slik at det årsaker blitt noe forsinket. Gjennomgangen vil bli bare er spørsmål om å dekke kostnadene knyttet til foretatt på bredt grunnlag, dvs. at ordningen som hel- selve utdannelsen, som for eksempel utgifter til lære- het vil være gjenstand for vurdering, ikke bare en- bøker mv. - reglene omfatter generelt bidrag til å dek- keltsider av den. I den grad gjennomgangen viser be- ke utgifter i anledning av utdanning, herunder utgif- hov for endringer i lov, forskrifter eller praksis, vil de ter til livsopphold som mat, klær, bolig mv. vanlige prosedyrer for regelendringer bli fulgt. Det Prinsippet om at foreldre har plikt til å forsørge innebærer at eventuelle forslag til endringer i regel- barna sine under vanlig skolegang har lang historie, verket vil bli sendt på alminnelig offentlig høring før fra lovgivningen av 1915 og frem til i dag, og bidrar eventuelle endringer kan vedtas.

SPØRSMÅL NR. 1617

Innlevert 14. juni 2012 av stortingsrepresentant Øyvind Vaksdal Besvart 25. juni 2012 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Inga Marte Thorkildsen

Spørsmål: Uttalelser fra den israelske statsviter og forfatter «Deler statsministeren bekymringen for den Manfred Gerstenfeld samt brev til norske myndighe- økende antisemittisme vi ser i Norge, og hvilke grep ter fra tidligere senator nå guvernør Sam Brownback vil han ta for å motvirke denne skremmende utviklin- underbygger dette. Også det anerkjente Simon Wie- gen?» senthal Center utrykker denne uke sterk bekymring for utviklingen i Norge. BEGRUNNELSE: Ifølge oppslag i dagen 14. juni ble en 16 år gam- mel jødisk gutt nylig brennmerket under en sommer- Flere presseoppslag de senere år har påpekt at vi avslutning på skolen. Allerede i 2010 klaget guttens har en økende antisemittisme i Norge. Denne skrem- mor om antisemittisk trakassering blant elevene ved mende utviklingen har også satt Norge i et dårlig lys skolen til NRK Dagsrevyen uten at dette hjalp. Ifølge internasjonalt der mange nå hevder at vi fremstår som oppslaget i Dagen har ikke skolen tatt kontakt med det mest antisemittiske land i Europa. Dokument nr. 15:11 – 2011–2012 113 guttens familie etter hendelsen. Guttens mor hevder takene i planen er rettet mot å bekjempe diskrimine- ifølge avisen at det er tragisk at norske barn i 2012 ring som særlig innvandrere og deres barn, samer og må skjule sin tilhørighet til Israel og hevder videre at nasjonale minoriteter kan oppleve. Jøder er en nasjo- trakasseringen har utartet seg både verbalt og fysisk. nal minoritet, og handlingsplanen er basis også for å Rapporten "Det kan skje igjen" som kom for styrke arbeidet mot antisemittisme. Et av hovedmåle- snart halvannet år siden om antisemittisme og diskri- ne i planen er å øke kunnskapen om diskriminering. minering i skolen er ikke fulgt opp på en måte som Regjeringen vil vurdere videre innsats i denne har gitt de ønskede resultater. sammenheng. Resultatene og anbefalingene fra den nye studien vil være relevant i dette arbeidet. Det Svar: gjelder blant annet anbefalingen om å gjenta befolk- Jeg er bekymret over at minoritetsgrupper i Nor- ningsundersøkelsen for å synliggjøre utviklings- ge opplever diskriminering. Ingen skal utsettes for trekk. trusler, hets eller diskriminering på bakgrunn av sin Det er viktig å motvirke problematferd, rasistiske tro, kulturelle identitet eller av andre årsaker. At jø- og diskriminerende holdninger i skolen. Kunnskaps- der utsettes for antisemittisme er uakseptabelt, retts- departementet jobber i dag med å utvikle et helhetlig stridig og forbudt og må motarbeides. Regjeringen opplegg for skolens arbeid med antisemittisme og ra- gjør mye på anti-diskrimineringsfeltet og vil fortsette sisme. Menneskeverd, rasisme og diskriminering er dette arbeidet. tema i læreplaner i flere enkeltfag, og antisemittisme I slutten av mai la Holocaustsenteret fram en un- er godt forankret i kunnskapsløftets kompetansemål. dersøkelse om den norske befolkningens holdninger Tiltak inn i skolen for å redusere mobbing og trakas- til jøder og jødedom på oppdrag fra Utenriksdeparte- sering gjelder alle elevgrupper, uansett etnisk, religi- mentet, Justisdepartementet og Barne-, likestillings- øs og kulturell bakgrunn. Derfor gjelder alle tiltak i og inkluderingsdepartementet. Det har i lang tid vært skolen som er rettet inn mot å bedre læringsmiljøet engasjert debatt om holdninger til jøder i Norge. Re- også gruppen av jødiske elever. gjeringen ønsket derfor å få kunnskap om den faktis- Kunnskapsdepartementet opprettet i 2010 en ar- ke situasjonen. Dette er den første undersøkelsen av beidsgruppe som skulle komme med forslag til hvor- sitt slag i Norge, og med den foreligger nå et solid dan skolen kan arbeide systematisk og helhetlig mot kunnskapsgrunnlag om holdninger til jøder. Dette vil antisemittisme, rasisme, og diskriminering. Arbeids- være viktig i regjeringens videre arbeid med å hindre gruppens rapport, Det kan skje igjen, ble lagt fram i diskriminering. januar 2011. Undersøkelsen viser at 12,5 prosent av befolk- Som en oppfølging av denne har Kunnskapsde- ningen har utpregede fordommer mot jøder. Resulta- partementet gitt Utdanningsdirektoratet i oppgave å tene er sammenlignet med lignende undersøkelser i utlyse et oppdrag som skal omfatte utvikling og gjen- andre Europeiske land, og viser at utbredelsen av nomføring av et opplæringstilbud rettet mot skolele- antisemittisme i Norge er relativt liten i europeisk dere, lærere og elever på ungdomstrinnet. Hensikten sammenheng. Det er likevel ikke noe vi kan slå oss til med opplæringstilbudet er å forebygge antisemittis- ro med. me, rasisme og udemokratiske holdninger. Et mål med undersøkelsen var også å undersøke Utdanningsdirektoratet har nå foretatt et tilde- om befolkningen skiller mellom Israels politikk og lingsvalg. Klagefristen på tildelingen går ut 25. juni jødene som befolkning. Nesten to tredeler av de spur- og etter dette vil det bli gjort kjent hvem som har fått te støtter utsagnet ”Jeg er skuffet over måten jødene, oppdraget. Oppdraget skal gjennomføres over tre år, med sin spesielle historie, behandler palestinerne” og fra høsten 2012 til høsten 2015. 38 prosent likestiller Israels behandling av palesti- Et annet viktig tiltak er at skolene oppfordres til nerne med nazistenes behandling av jødene under an- å løfte Holocaustdagen den 27. januar fram som en dre verdenskrig. Dette er høye tall. Jøder skal ikke nasjonal mobiliseringsdag mot antisemittisme, rasis- holdes ansvarlig for staten Israels politiske holdnin- me og diskriminering. ger og handlinger. Vi skal ikke ha en skole der barn opplever å bli Vi har en fireårig handlingsplan for å fremme li- utsatt for diskriminering eller ytringer på bakgrunn kestilling og hindre etnisk diskriminering. De 66 til- av sin religiøse, nasjonale eller etniske bakgrunn. 114 Dokument nr. 15:11 – 2011–2012

SPØRSMÅL NR. 1618

Innlevert 15. juni 2012 av stortingsrepresentant Øyvind Vaksdal Besvart 22. juni 2012 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Inga Marte Thorkildsen

Spørsmål: Vi vurderer derfor om Norge også bør slutte seg «Vil barne-, likestillings- og inkluderingsminis- til Den europeiske menneskerettskonvensjon til- teren gjøre rede for hvorfor Europarådets "Protocol leggsprotokoll nr. 12 til om diskriminering. Protokol- No. 12 to the Convention for the Protection of Hu- len er fra 2003. Norge har signert, men ikke ratifisert man Rights and Fundamental Freedoms (ETS No. protokollen. Det er først ved en eventuell ratifikasjon 177) conserning the fight against discrimination" Norge påtar seg forpliktelsene etter protokollen. Det fortsatt ikke er ratifisert, og om regjeringen har til er bare 18 av Europarådets 47 medlemsstater som har hensikt å ratifisere denne med det første?» ratifisert tilleggsprotokollen. Før vi kan ta stilling til spørsmålet om norsk rati- BEGRUNNELSE: fikasjon må vi vurdere nøye hva vi forplikter oss til dersom vi ratifiserer. Ifølge ferske opplysninger fra Europarådet har Regjeringen ga derfor Diskrimineringslovutval- Norge forsatt ikke ratifisert tilleggsprotokoll nr. 12 til get i oppdrag å vurdere om Norge bør ratifisere til- Den europeiske menneskerettskonvensjonen (ETS leggsprotokollen. Utvalget leverte sin anbefaling i No 177) som omhandler kamp mot diskriminering. NOU 2009: 14. Utvalget mente at norsk diskrimine- Ifølge svar fra tidligere justisminister Knut Stor- ringslovgivning tilfredsstiller kravene i tilleggsproto- berget på mitt skriftlige spørsmål nr. 1635 (2010- kollen. Utvalget var likevel delt i spørsmålet om rati- 2011), datert 24. juni 2011, var denne på det tids- fikasjon. Et flertall av utvalgets medlemmer (fem av punkt til oppfølging i Barne-, likestillings- og inklu- ni medlemmer) anbefalte at Norge ikke ratifiserer til- deringsdepartementet. leggsprotokollen. De la særlig vekt på at det er usik- kert hvordan protokollen vil bli fortolket av Den eu- Svar: ropeiske menneskerettsdomstol i fremtiden, og at vi Den europeiske menneskerettskonvensjon til- dermed ikke helt kan vite hvilke fremtidige forplik- leggsprotokoll nr. 12 om diskriminering gir et gene- telser staten påtar seg ved ratifikasjon. Mindretallet relt vern mot diskriminering på alle samfunnsområ- mente derimot at tilleggsprotokollen bør ratifiseres. der og på alle diskrimineringsgrunnlag. Protokollen De mente at det var behov for tilleggsprotokollen for- ble utarbeidet fordi diskrimineringsvernet etter kon- di konvensjonen ikke gir et godt nok diskrimine- vensjonens artikkel 14 er begrenset til de rettigheter ringsvern. De viste også til at protokollen ikke inne- konvensjonen beskytter. Diskrimineringsvernet etter bærer nye forpliktelser for Norge, men bare nye pro- protokollen er derimot generelt og gjelder også uten- sessuelle fordeler for ofre for diskriminering. Da ut- for de områdene rettighetene i konvensjonen gjelder. valgets innstilling var på høring, var også høringsin- Jeg er som likestillingsminister opptatt av at vi stansene delt i spørsmålet om vi burde ratifisere til- skal ha et godt og sterkt diskrimineringsvern. Vi har leggsprotokollen. derfor en omfattende diskrimineringslovgivning. Det er jeg som barne-, likestillings- og inklude- Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet ringsminister som har det faglige ansvaret for å følge arbeider nå med endringer i diskrimineringslovgiv- opp spørsmålet om ratifikasjon av denne tilleggspro- ningen, og tar sikte på å legge frem en lovproposisjon tokollen. Vi har ventet med å ta stilling til ratifikasjon i 2013. Vi har også ratifisert flere konvensjoner som før vi har visst mer om rammene for diskriminerings- har diskrimineringsvern, blant annet FNs konvensjon lovgivningen i fremtiden. Mitt mål er å få avklart om sivile og politiske rettigheter som har et generelt spørsmålet om ratifikasjon av tilleggsprotokollen i diskrimineringsvern slik som tilleggsprotokollen til forbindelse med arbeidet med lovproposisjonen om Den europeiske menneskerettskonvensjon. endringer i diskrimineringslovgivningen. Dokument nr. 15:11 – 2011–2012 115

SPØRSMÅL NR. 1619

Innlevert 15. juni 2012 av stortingsrepresentant Morten Høglund Besvart 22. juni 2012 av miljøvernminister Bård Vegar Solhjell

Spørsmål: nærmingen til forvaltningsplaner for verneområder «Sysselmannen på Svalbard og Direktoratet for på fastlandet, og departementet ser det som formål- Naturforvaltning har på oppdrag fra Miljøverndepar- tjenlig med en slik tilnærming også på Svalbard. tementet fremmet forskriftsendringer for naturreser- I januar i år sendte Sysselmannen et forslag til vatene i de østlige deler av Svalbard. Slik jeg er kjent forvaltningsplan for naturreservatene på Øst-Sval- med disse forslag til endringer, tar de ikke tilstrekke- bard til Direktoratet for naturforvaltning for faglig lig hensyn til vurderinger og anbefalinger som er godkjenning. Samtidig ble endringer i verneforskrif- fremmet av arbeidsgrupper oppnevnt for formålet. ten som er nødvendige for å iverksette forvaltnings- Hvordan kan føre-var prinsippet legges til grunn planen også oversendt til direktoratet. dersom det hersker tvil om at forskningsfaglige anbe- Prosessen med å utarbeide en forvaltningsplan falinger er ivaretatt?» for Øst-Svalbard har pågått siden høsten 2010. Ar- beidet har hatt en prosjektorganisering der ulike bru- BEGRUNNELSE: kerinteressene fra starten ble invitert til å delta aktivt i arbeidet. Flere arbeidsgrupper og en referansegrup- De østlige delene av Svalbard er i dag effektivt pe har vært nedsatt og har kommet med innspill til vernet ved Nordaust-Svalbard og Søraust-Svalbard planen. En av arbeidsgruppene har vurdert forholdet naturreservater som regulerer og i noen områder også til forskningen og forskningsinteressene spesielt. forbyr ferdsel og annen virksomhet. Forslaget til for- Sysselmannen har i tillegg basert seg på fagrapporter skriftsendringer har vesentlige innstramminger, bl.a. og utredninger om miljøverdiene i områdene, kunn- omfattende ferdsels- og ilandstigningsforbud. Lokal- skap om artenes sårbarhet, statistikk om ferdsel og befolkningen på Svalbard, turistnæringen og mange bruk, og undersøkelser av slitasje og påvirkning av forskere har påpekt at gjeldende forskrifter for natur- dyreliv. Sysselmannen har fått gode tilbakemeldin- reservatene er tilstrekkelige for å sikre Svalbards ger på denne arbeidsformen. særegne villmarksnatur. Det synes derfor ikke nød- Verneområdene på Øst-Svalbard er fredet som vendig å skjerpe vernebestemmelsene ytterligere. naturreservater. Dette er et strengt vern som innebæ- Norges Vitenskapsakademi for Polarforskning har rer at man aksepterer liten grad av påvirkning, eller foreslått en uavhengig faglig kvalitetskontroll av for- risiko for påvirkning av miljøet og verneverdiene arbeidet, men dette er avvist av statsråden. Statsråden som følge av lokal virksomhet. At en viktig del av skriver til Akademiet at naturforvaltningen av Sval- formålet med vernet er at disse områdene skal være bard skal bygge på den beste tilgjengelige kunnskap, uberørte referanseområder for forskning understre- men også på føre-var prinsippet. ker betydningen av dette. Føre-var-prinsippet er et grunnleggende prinsipp i svalbardmiljøloven, og til- Svar: legges stor vekt i forvaltningen av verneområdene. De store naturreservatene på Øst-Svalbard ble Prosessen med utarbeidelse av utkast til forvalt- opprettet i 1973, og har som formål å bevare store, ningsplan for naturreservatene på Øst-Svalbard har urørte naturområder som referanseområder for fors- vært en svært inkluderende prosess, og forslaget byg- kning. Bruken av disse verneområdene på Øst-Sval- ger i stor grad på de innspill som har kommet fra re- bard har de siste tiårene økt betydelig, både i reise- feransegruppen og arbeidsgruppene som har vært livs- og forskningssammenheng. Dette har skapt et nedsatt. Det er ikke uvanlig at det er interessemotset- behov for å utvikle gode strategier for å balansere ninger mellom ulike brukerinteresser i vernede områ- bruks- og verneinteressene innenfor rammen av ver- der, og ulike syn på hvordan disse interessene bør av- neformålet, og er bakgrunnen for at det er igangsatt veies innenfor rammen av verneformålet. At alle bru- et arbeid med å utarbeide forvaltningsplaner for disse kerinteressene har vært involvert betyr således ikke verneområdene. at alle har fått fullt ut gjennomslag for sitt syn og sine En forvaltningsplan skal ivareta verneformålet interesser. samtidig som den skal legge til rette for bruk som er Jeg er også kjent med at det er delte meninger i forenlig med dette formålet. For å oppnå dette er det forskningsmiljøene både om hvor strengt ferdsel og hensiktsmessig å dele verneområder inn i soner med annen aktivitet skal reguleres i naturreservatene på egne strategier og retningslinjer for hvordan verne- Øst-Svalbard, og om den faglige begrunnelsen for de formålet skal nås. En slik sonering er den vanlige til- tiltak som foreslås. Slik uenighet og usikkerhet gjør 116 Dokument nr. 15:11 – 2011–2012 ikke føre-var prinsippet mindre viktig, men under- ranseområdene ligger i områder som i dag er svært streker snarere behovet for å anvende dette prinsippet lite besøkt. der man ikke har sikker kunnskap. Uansett hvilket alternativ man til slutt lander på, I begrunnelsen for spørsmålet legges det til grunn vil størstedelen av naturreservatene være åpne for at forskriftsutkastet innebærer ”vesentlige innstram- forskere, turister og lokalbefolkning på samme måte minger, bl.a. omfattende ferdsels- og ilandstignings- som i dag. forbud”. På Kong Karls Land, som er det viktigste hi- I begrunnelsen for spørsmålet vises det også til at området for isbjørn i denne delen av Arktis, har det Norsk Vitenskapsakademi for Polarforskning har vært ferdselsforbud siden 1980-tallet. Dette vil bli vi- foreslått en uavhengig faglig kvalitetskontroll av for- dereført, men representerer ikke noen innstramming arbeidet for forslaget til forvaltningsplan, og at dette i forhold til dagens situasjon. I det forslaget syssel- er avvist av meg. mannen har lagt frem foreslås det i tillegg opprettet to soner med ferdselsforbud i perioden 15. mai – 15. Saken vil med det første bli sendt på bred høring august av hensyn til sårbart fugle- og dyreliv. Syssel- fra Sysselmannen. Gjennom denne høringen vil også mannen har også foreslått å opprette to referanseom- interesserte parter som ikke har vært med i prosessen råder for forskning der det innføres melde- og rappor- med utarbeidelse av forvaltningsplanen, få mulighet teringsplikt for ferdsel. Direktoratet for naturforvalt- til å uttale seg og komme med innspill. Jeg ser på ning har bedt om at det også sendes på høring en al- denne bakgrunn ikke noe behov for en egen ternativ regulering i disse referanseområdene, der det granskningsgruppe for å kontrollere den faglige kva- innføres en søknadsplikt for ferdsel, samtidig som liteten til forarbeidene for forvaltningsplanen, slik det kan gis tillatelse til ferdsel når dette ikke forringer Norsk Vitenskapsakademi for Polarforskning har tatt områdets verdi som referanseområde eller på annen til orde for. Etter mitt syn er høringsrunden den na- måte er i strid med verneformålet. De foreslåtte refe- turlige prosessen for å innhente synspunkter på dette.

SPØRSMÅL NR. 1620

Innlevert 15. juni 2012 av stortingsrepresentant Per Roar Bredvold Besvart 22. juni 2012 av samferdselsminister Marit Arnstad

Spørsmål: Svar: «For blant annet skogfylket Hedmark vil økt ka- Jeg viser til svar til representanten av 25. mai pasitet på lastebiler bety mye for den totale nærings- 2012 på spørsmål nr. 1405. inntjening. I svaret ble det opplyst at Vegdirektoratet er i Hvor langt har man kommet i arbeidet med å øke sluttfasen av en pågående revisjon av kapittel 5 i for- totalvekt og lengde på tømmerbiler?» skrift om bruk av kjøretøy, som angir de største tillat- te vekter og dimensjoner for enkeltkjøretøy og vogn- tog på offentlig veg i Norge. Direktoratet har opplyst meg om at de har som mål å sende ut høringsbrev i løpet av juli 2012. Dokument nr. 15:11 – 2011–2012 117

SPØRSMÅL NR. 1621

Innlevert 15. juni 2012 av stortingsrepresentant Per Roar Bredvold Besvart 22. juni 2012 av samferdselsminister Marit Arnstad

Spørsmål: anvendes for å vise avstand fram til et sted/mål lenger «Mange steder som for eksempel på Flisa, er det fremme på reiseruten, og det settes opp stedsnavn- skiltet med ordet Riksgrensen i retning Sverige. skilt som bekreftelse når målet er nådd. Som mål bru- Mange turister har aldri hørt om "stedet" Riksgren- kes byer og tettsteder, og andre punkt som er enkle å sen. stedfeste. «Sverige» blir et lite presist begrep i denne Hvorfor skiltes det ikke i dette tilfellet med Sve- sammenheng, og man er kommet frem til at «Riks- rige, når det er dét det egentlig betyr?» grensen» er et bedre og mer nøyaktig mål å vise av- stand frem til. Det skiltes for øvrig på samme måte i Svar: Sverige inn mot grensen mot Norge. Vegvisningsskiltingen i Norge er bygd opp etter et system som er basert på kontinuitet. Avstandsskilt

SPØRSMÅL NR. 1622

Innlevert 15. juni 2012 av stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter Besvart 22. juni 2012 av kulturminister Anniken Huitfeldt

Spørsmål: kultur med det syriske regimet uten at ansvarlig stats- «Viser til svar datert 4/6-12. Jeg oppfatter dette råd har mulighet til å stanse dette?» svaret slik at Norsk kulturråd "lever sitt eget liv" uten at ansvarlig statsråd har noe som helst ansvar for hva Svar: Norsk kulturråd finner på, selv om bevilgninger går Som det fremgår av mine tidligere svar, ønsker til aktiviteter som er egnet til å gi et ondt regime økt jeg ikke politisk styring av de kunstfaglige vurderin- autoritet. gene som foretas i Norsk kulturråd. Jeg har tillit til at Betyr dette at Norsk kulturråd f.eks. kan gi støtte rådet har den faglige kompetansen som kreves for å til å sende en kulturdelegasjon til Syria for å utveksle vurdere om et kunstprosjekt er støtteverdig.

SPØRSMÅL NR. 1623

Innlevert 15. juni 2012 av stortingsrepresentant Laila Dåvøy Besvart 26. juni 2012 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Spørsmål: enter ut etter slike korttidsopphold uten oppfølgings- «Både innenfor psykisk helse og rus opplever tiltak/ettervern. Mange av disse pasientene er svært mange at langtidsbehandling mangler. Pasienter som syke, og altfor mange ender opp med å ta sitt eget liv. har behov for mer enn et korttidsopphold ender ofte Dette er hjertesukk som ulike pårørende jevnlig kom- opp med mange akuttinnleggelser. Ofte skrives pasi- mer med. 118 Dokument nr. 15:11 – 2011–2012

Hva kan statsråden gjøre for at hjelpeapparatet et helhetlig ansvar for innbyggernes behov for helse- gir helhetlige opplegg for pasienter som trenger det?» og omsorgstjenester når dette er nødvendig. Bl.a. skal både spesialisthelsetjenesten og kommunehel- BEGRUNNELSE: setjenesten sørge for koordinering av hjelpetilbudet Det er ikke alltid snakk om at langtidsbehandlin- på tvers av etatene, jf. for eksempel lov om kommu- gen nødvendigvis må skje gjennom svært lange insti- nale helse- og omsorgstjenester m.m. § 7-1 om indi- tusjonsopphold, men for noen vil dette være det bes- viduell plan og lov om spesialisthelsetjenesten m.m. te. Problemstillingen er at altfor mange ikke får den § 2-5 a om koordinator. nødvendige langtidsbehandlingen de trenger, f.eks. Når det gjelder ungdommer som mottar behand- et godt tilrettelagt ettervernstilbud, det være seg via ling i psykisk helsevern for barn og unge, fremgår det DPS eller kommune, avhengig av behov. Ungdom- av veileder for poliklinikker i psykisk helsevern for mer som går fra barn til voksen ved fylte 18 år er en barn og unge (IS-1570, 2008) at ”Det bør legges til særdeles utsatt gruppe. Jeg ønsker å eksemplifisere rette for at unge med tilbud i poliklinikker i psykisk med et hjertesukk jeg fikk for kort tid siden, og som helsevern for barn og unge, også etter fylte 18 år, kan dessverre ikke er enestående. beholde sin behandler i de tilfeller der det er etablert Det dreier seg om en ungdom med psykisk syk- et tillitsforhold, og de unge selv ønsker det. Dette til- dom som bla er selvskadende og suicidal. Hittil har budet bør kunne gis inntil fylte 23 år. I det psykiske vedkommende hatt behandling innen BUP, men etter helsevernet for barn og unge bør det utvises fleksibi- fylte 18 år har de avsluttet behandlingen der. DPS har litet som gjør at man kan følge opp ungdom etter fylte gitt avslag, de mener denne pasienten skal ferdigbe- 18 år når det er grunn til å anta at pasienten vil være handles i BUP, hvilket altså ikke skjer, pasienten er ferdigbehandlet innen relativt kort tid (1–6 måneder), for gammel, sies det der. Denne pasientens tilværelse eller når det foreligger særskilte grunner knyttet til er nå flere akuttinnleggelser i voksenpsykiatrisk av- samarbeidet med skole, barneverntjeneste e.l. Ung- deling, ofte med utskriving til inntil dagen derpå eller dommer som nærmer seg 18 år og som man ved hen- etter noen dager pasienten er alene, i en desperat selv- visning antar trenger langvarig oppfølging, bør evt. skadende tilstand, og trenger langtidshjelp. Denne henvises direkte til distriktspsykiatrisk senter pasienten har altså mistet sine tilbud i BUP, DPS har (DPS).” Jeg forutsetter at veilederen legges til grunn gitt avslag, og voksenpsykiatrien tar kun imot akutt for helseforetakenes praksis på dette området. til korttidsopphold og uten videre opplegg. Som representanten Dåvøy er kjent med har pasi- Vi kjenner alle til pasientrettighetsloven, kla- enter med psykisk lidelse ofte også problemer knyttet geadganger, intensjoner i samhandlingsreformen, til bruk av rusmidler. Det er derfor av avgjørende be- forpliktende avtaler mellom spesialisthelsetjenesten tydning at tjenestene til pasienter med sammensatte og kommunen. Men altfor mange er for syke til å lidelser blir tilrettelagt på en slik måte at de er tilpas- kunne klage eller kreve sin rett. Jeg håper helseminis- set de sammensatte lidelsene disse pasienten har. Li- teren kan peke på om det virkelig er slik at alle hjel- keledes er det avgjørende at tjenestene ytes så lenge peinstanser hver for seg kan unnlate å bidra til helhet- pasienten har behov for det. Ingen er tjent med at pa- lig behandling. Det er vanskelig å vite hvilken av dis- sienter skrives ut av en institusjon før det er foretatt se instansene som har virkelig ansvar for å ta initiativ en vurdering av om dette er forsvarlig og at nødven- til et helhetlig opplegg, når pasienten nylig er fylt at- dige oppfølgingstjenester er klare til å overta ansva- ten og er blitt "kastet ut" av det behandlingsapparatet ret for det videre forløp. Jeg vil samtidig understreke som hittil har hjulpet- nemlig BUP. at lengden på en døgnbehandling skal være basert på en individuell vurdering i hvert enkelt tilfelle. Svar: I denne sammenhengen kan jeg også nevne at Helse Sør-Øst RHF i sin nylig gjennomførte anskaf- Jeg deler representanten Dåvøys bekymring for felsesprosess på rusfeltet har understreket følgende i de personer med omfattende psykisk lidelse og rus- informasjonsskrivet til alle tilbyderne: middelproblematikk som ikke har et etablert oppføl- gingsopplegg, og hvor familie og nettverk mangler - ”Behandling bør tilrettelegges uavhengig av om pasienten til tider avbryter behandlingen. Dette med- evt. ikke har mulighet til tale personens sak. fører at behandlingen ikke blir sammenhengende for Når det er sagt, vil jeg understreke at det etter års- alle pasienter, og at man tilrettelegger for at noen pa- skiftet ikke er opp til tjenestene selv å avgjøre om det sienter trenger gjentatte behandlingssekvenser. Det er skal gis koordinerte, langvarige tjenester til de som av stor betydning at den kommunale innsatsen hele ti- trenger det. Dette er de nå pålagt å gjøre av eget ini- den er tilstede.” tiativ, og de skal gjøre det i samarbeid med andre be- Jeg trekker dette frem for å tydeliggjøre at Helse rørte etater såfremt dette er nødvendig for å sikre ade- Sør-Øst RHF gjennom sin anskaffelse legger til kvat oppfølging i det enkelte tilfelle. Både kommu- grunn at pasienter kan komme tilbake, dersom de, av ner og helseforetak har i dag lovhjemlet plikt til å ta ulike årsaker selv velger å avbryte en behandling. Dokument nr. 15:11 – 2011–2012 119

Representanten Dåvøys beskrivelse av en ung- sørge for at alle pasienter som har behov for oppføl- dom som etter fylte 18 år har hatt flere akuttinnleg- ging etter opphold i spesialisthelsetjenesten, skal få gelser, der oppholdene har vært korte og med man- et tilbud i kommunen. Ved behov skal overgangen gelfull oppfølging etter utskrivning, er ikke i tråd mellom nivåene og den videre oppfølging skje i sam- med ovennevnte føringer. En av hovedgrunnene til arbeid med spesialisthelsetjenesten (BUP, DPS, am- innføringen av samhandlingsreformen var nettopp at bulante team mv.). spesialisthelsetjenesten og kommunene sammen må

SPØRSMÅL NR. 1624

Innlevert 15. juni 2012 av stortingsrepresentant Oskar J. Grimstad Besvart 23. juli 2012 av samferdselsminister Marit Arnstad

Spørsmål: St.meld. nr. 16 (2008-2009) Nasjonal Transportplan «Hva blir gjort for å likebehandle innbyggerne i 2010-2019. Vågstranda i Møre og Romsdal som er innelåst på Vegdirektoratet er delegert takstmyndighet i alle sider av svært dyre bomstasjoner slik at de ikke bompengesaker, innenfor de rammer som følger av kommer i en helt annen økonomisk situasjon enn løs- Stortingets behandling av saken og vedtatte takstret- ninger en har funnet i andre bompengeprosjekt?» ningslinjer. I henhold til takstretningslinjene gis det generelt fritak for gående, syklende, passasjer i bil, BEGRUNNELSE: motor- sykler, elektrisk drevne biler, biler drevet av Eksportveien E 136 i Møre og Romsdal og pro- hydrogen og kollektivtransport i rute. De generelle sjektet Vågstrandstunellen og Tresfjordbrua blir fritaksordningene omfatter imidlertid ikke fritak for å gjennomført som bompengeprosjekt og fører til at kunne nå kommunale tjenester eller andre service- innbyggerne i Vågstranda kommer i en helt inne- funksjoner. I enkelte bompengeordninger har det et- stengt posisjon i forhold til bompenger. Dette gjelder ter søknad likevel blitt gitt individuelle fritak. Det har kommunale tjenester, handel og fritidsaktiviteter hovedsakelig vært begrunnet med at enkeltpersoner m.m. Dette gjør denne vesle bygda unik i forhold til ikke får nytte av bompengene som betales/og eller får lignende bompengeprosjekt en kjenner til. En frykter en urimelig belastning som følge av bompengeinn- også at inntektene fra Vågstrandbommen vil subsidi- krevingen. ere Tresfjordbrua, ei bru som i hovedsak er til nytte Situasjonen for beboerne på Vågstranda ble vur- for andre enn innbyggerne i Vågstranda. Det foreligg dert særskilt i fremlegget til Stortinget, jf. Prop. 80 S også usikkerhet om beløpsgrensa for å oppnå 50 % (2011-2012) og Innst. 289 S (2011-2012). Det ble i rabatt på forskuddsbetaling bom. Innbyggerne i Våg- departementet sin behandling lagt til grunn at Våg- stranda kommer med andre ord i en helt spesiell øko- stranda vil ha nytte av prosjektet og at et fritak for nomisk situasjon i motsetning til de som bor på innbyggerne på Vågestranda ved passering av Bergsøya som får spesialrabatt på Krifast og ikke bomstasjonen ved Vågstrandtunnelen ville bryte med minst innbyggerne på Klett og Være som har fått inn- nytteprinsippet. Et slikt bompengefritak ble også vur- vilga fullt fritak for å nå kommunale tjenester og an- dert å være relativt omfattende, noe som ville kunne dre servicefunksjoner. Hva er lovhjemmel og bak- svekke finansieringen av prosjektet. Et fritak for inn- grunn for så ulik behandling og konklusjon med inn- byggerne på Vågstranda kan heller ikke sammenlig- vilga spesialordning for den ene, men ikke den andre. nes med andre saker der fritak har blitt gitt for et be- grenset omfang av enkeltpersoner som har hatt liten Svar: nytte av prosjektet. Et av de bærende prinsipper ved innkreving av Etter min vurdering har innbyggerne på Våg- bompenger er nytteprinsippet. Det inne- bærer at de stranda blitt behandlet på samme måte som andre lo- som betaler bompenger, skal ha nytte av det aktuelle kalsamfunn i tilsvarende situasjon. Gjennom Prop. vegprosjektet det innkreves penger til. Likeledes må 80 S (2011-2012) og Innst. 289 S (2011-2012)ble det de som har nytte av et vegprosjekt, også være med å lagt til grunn et takst- og rabattsystem som vil være betale. Jeg viser i denne forbindelse til drøfting i til gunst for den lokale trafikken på strekningen. 120 Dokument nr. 15:11 – 2011–2012

SPØRSMÅL NR. 1625

Innlevert 15. juni 2012 av stortingsrepresentant Øyvind Vaksdal Besvart 22. juni 2012 av justis- og beredskapsminister Grete Faremo

Spørsmål: finansiering av terrorisme (ETS No. 198). Ifølge tid- «Vil justis- og beredskapsministeren redegjøre ligere justisminister Knut Storbergets svar til under- for hvorfor Europarådets "Convention on Launde- tegnede på spørsmål Dokument nr. 15:1635(2010- ring, Search, Seizure and Confiscation of the Pro- 2011) datert 24.juni 2011 så lå alt til rette for at kon- ceeds from Crime and the Financing of Terrorism vensjonen kunne ratifiseres i løpet av 2011. (ETS No. 198)" ikke er ratifisert, og når regjeringen har til hensikt å få denne ratifisert?» Svar: Ratifikasjon av ovenfor nevnte konvensjon gjør BEGRUNNELSE: det nødvendig å avklare hvilke forpliktelser konven- Ifølge Europarådet så har Norge fortsatt ikke ra- sjonen oppstiller og eventuelt hvilke lovtiltak som tifisert konvensjon om hvitvasking, ransaking, beslag må gjennomføres. Jeg vil gå videre med ratifika- og inndragning av utbytte av straffbare handlinger og sjonsspørsmålet etter at dette er avklart.

SPØRSMÅL NR. 1626

Innlevert 15. juni 2012 av stortingsrepresentant Borghild Tenden Besvart 25. juni 2012 av justis- og beredskapsminister Grete Faremo

Spørsmål: Svar: «Vil statsråden gjøre en ny vurdering på hvorvidt Ved sentralisering av utstedelse av politiattester i det vil være mer hensiktsmessig å bruke eksisterende Vardø, er det naturlig at en først benytter eksisteren- ledig bygningsmasse i Vardø sentrum til det nye po- de lokaler. litiattestkontoret i stedet for å utvide Vardø politista- Det er ikke avgjort hvor mange stillinger som en- sjon?» delig vil bli etablert ved det nye politiattestkontoret. De ledige arealene i eksisterende politibygg vil bli BEGRUNNELSE: ombygget, tilpasset og oppgradert i samsvar med be- Vardø har slitt med nedgang i både arbeidsplas- hovene til det nye politiattestkontoret og vil kunne ser og fraflytting. Politiattestkontoret skal legges til romme inntil 25 nye arbeidsplasser. Østfinnmark po- Vardø, noe som medfører behov for flere kontorer. litidistrikt har inngått kontrakt for ombygging i eksis- Vardø har mange ledige bygninger, mange av terende areal hvor de ansatte får en naturlig tilhørig- historisk verdi, som egner seg godt for de nye offent- het til allerede etablerte politiarbeidsplasser i Vardø. lige arbeidsplassene. Det er bestemt at Politistasjo- Det er på bakgrunn av ovennevnte ikke hensikts- nen i Vardø skal bygges ut for å kunne romme de nye messig å gjøre nye vurderinger i forhold til valg av arbeidsplassene. Det er Statsbygg som skal stå for ut- bygningsmasse. byggingen. Det vil være mer samfunnsøkonomisk lønnsomt å bruke eksisterende bygningsmasse og dette ønskes også de fleste innbyggerne i byen fordi det vil skape mer aktivitet i bykjernen. Dokument nr. 15:11 – 2011–2012 121

SPØRSMÅL NR. 1627

Innlevert 15. juni 2012 av stortingsrepresentant Laila Marie Reiertsen Besvart 28. juni 2012 av arbeidsminister Hanne Inger Bjurstrøm

Spørsmål: nen lov til å utføre sin legegjerning gjennom et forsi- «Hvordan kan en lege uten autorisasjon eller li- kringsselskap, som et offentlig organ benytter seg av. sens få lov til å fortsette sin praksis som rådgivende lege i et forsikringsselskap, som det offentlige kjøper Svar: tjenester fra, og hvordan kan da et slikt avslag på yr- Jeg vil understreke at Arbeids- og velferdsetaten kesskade være gyldig i tillegg til at Nav har avslått ikke skal fatte vedtak på grunnlag av uttalelser fra le- søknaden med utgangspunkt i denne vurderingen, ger som ikke har gyldig autorisasjon eller lisens. Det- uten at det er foretatt noen form for bakgrunnssjekk te gjelder både i de tilfeller der etaten fatter vedtak på fra Nav, mens informasjonen blir kjent via andre in- grunnlag av etatens egne rådgivende leger, eller i de stanser?» tilfeller uttalelser fra forsikringsselskapets lege til- legges betydning. BEGRUNNELSE: Arbeids- og velferdsdirektoratet har informert Jeg har mottatt en henvendelse fra en person som meg om at etaten ikke er kjent med i hvilken grad en- har fått avslag på vedtak om yrkesskade fra Nav, der kelte forsikringsselskap benytter leger som på grunn årsaken er at forsikringsselskapets lege ikke godkjen- av alder eller andre årsaker ikke har autorisasjon eller ner skaden. Dette omhandler yrkesskade grunnet dår- lisens. Etaten har heller ikke mandat til å gi retnings- lig innemiljø og sopp i et av kommunens egne bygg, linjer om slike forhold. der denne personen er ansatt. Forsikringsselskapet Arbeids- og velferdsetaten vil kunne ta saken opp har valgt å bruke en lege som er 75 år, og som dermed til ny vurdering siden saken kan være beheftet med ikke har autorisasjon eller lisens, noe vedkommendes feil som kan ha betydning for utfallet. Dette forutset- kommune også har reagert på. Denne legen har ved- ter at personen det gjelder, retter en henvendelse til tatt at det ikke foreligger en yrkesskade, til tross for etaten. manglende autorisasjon eller lisens får denne perso-

SPØRSMÅL NR. 1628

Innlevert 15. juni 2012 av stortingsrepresentant Svein Harberg Besvart 22. juni 2012 av arbeidsminister Hanne Inger Bjurstrøm

Spørsmål: Svar: «Kan en bruker få avslag på søknad om bilstønad Spørsmålet dreier seg om hvorvidt det kan gis kun fordi et tidligere tilskudd ennå ikke er helt av- stønad til gjenanskaffelse av bil før utløpet av bruks- skrevet, selv om den helsemessige situasjonen til tiden når den helsemessige situasjonen til bruker har bruker har endret seg?» endret seg. Jeg kjenner ikke til den konkrete saken re- presentanten viser til, men vil på generelt grunnlag redegjøre for regelverket. Etter forskrift om stønad til BEGRUNNELSE: motorkjøretøy (bilforskriften), jf. lov om folketrygd Da bruker sist fikk innvilget stønad var avskriv- kapittel 10, kan det gis stønad til ny bil etter 11 år der- ningsperioden 9 år. Dette ble noen år etter innvilget som bilen skal avhjelpe transportbehovet i dagligli- stønad endret til 11 år. 10 år etter innvilgelse søker vet. Er bilen gitt for å skulle dekke behovet for trans- bruker på bakgrunn av forverret helsetilstand om nytt port i forbindelse med arbeid, kan det gis stønad til ny tilskudd, som blir avslått med henvisning til at bilstø- bil etter 8 år. Kravet om brukstid på hhv. 11 og 8 år naden avskrives over 11 år. gjelder for alle nye søknader om stønad til bil, og 122 Dokument nr. 15:11 – 2011–2012 gjelder uavhengig av om brukstidskravet var et annet Brukere som får stønad til bil i gruppe 2 får for- forrige gang bruker fikk stønad. midlet en bil fra arbeids- og velferdsetaten, og kan Det ble i april 2003 innført en ny stønadsordning, ikke selv velge å selge bilen og kjøpe en ny hvis den som skiller mellom stønad til ordinær personbil ikke lenger er hensiktsmessig. Ved endringer i helse- (gruppe 1) og spesialtilpasset kassebil (gruppe 2). tilstand vil det som regel være mulig å foreta en til- Det er her gitt unntak fra kravet om brukstid. Unnta- pasning av bilen i tråd med nytt behov. Hvis dette ket er noe ulikt utformet avhengig av om man har stø- ikke er mulig, kan det gis stønad til ny bil. Før 2003 nad til bil i gruppe 1 eller 2. Brukere som ikke er av- ble all bilstønad gitt som rente- og avdragsfrie lån til hengig av å stige inn og ut av bilen via heis eller ram- en bestemt bil som ikke fritt kan byttes ut av bruker. pe får et tilskudd til bil, og kjøper selv en type bil som Det er derfor i etatens retningslinjer åpnet for at bru- passer for seg (gruppe 1). For disse brukerne kan det kere som fikk bil før april 2003 kan få stønad til ny gjøres unntak fra kravet til brukstid dersom bruker bil før kravet til brukstid er nådd, dersom endringer i senere blir avhengig av heis eller rampe for inn- og helsetilstanden gjør det absolutt nødvendig med en utstigning. Bruker fyller da vilkårene for et rente- og annen type bil, selv om vilkårene for bil i gruppe 2 avdragsfritt lån til spesialtilpasset kassebil (gruppe ikke er oppfylt. 2). Dersom det oppstår andre endringer i brukers hel- Som jeg har redegjort for er det innenfor regel- setilstand som gjør at nåværende bil ikke passer, kan verket adgang til å gi ny stønad til bil før brukstiden bruker selv bytte bilen ut med en annen bil som er er utløpt i visse tilfeller. Hvorvidt det på grunn av en- mer hensiktsmessig. Det kan også gis stønad til spe- dret helsetilstand er nødvendig med en ny bil, ev. en sialtilpasning av bil der dette er nødvendig som følge spesialtilpasning av bilen vedkommende allerede av endringer i brukerens helsetilstand. har, må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle.

SPØRSMÅL NR. 1629

Innlevert 15. juni 2012 av stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde Besvart 22. juni 2012 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Spørsmål: I artikkelen "Effekter av dynamisk skattepoli- «Det vises til Dokument nr. 15:976 (2011-2012). tikk", skrevet av SSB-forskerne Ådne Cappelen, Undertegnede er klar over at ulike typer skattelettel- Zhiyang Jia, Runa Nesbakken, Joakim Prestmo og Thor O. Thoresen og publisert i Samfunnsøkonomen ser gir ulik effekt på ulike faktorer. Mitt konkrete nr. 4 i 2010, analyseres virkningen av å øke person- spørsmål var hvordan 5 mrd. kr i skattelettelse brukt fradraget med 6 000 kroner i klasse 1 med utgangs- på økt bunnfradrag vil slå ut i økonomien. Jeg antar punkt i skattereglene for 2009. Dette gir en "atferds- regjeringen har modeller som kan gjøre slike bereg- fri" eller "statisk" provenyvirkning på om lag 5 mrd. ninger, siden man i mange debatter har veldig klare kroner i 2009. Endringen antas å være permanent og standpunkter på om man liker en skattelettelse eller motvirkes ikke av andre tiltak for å balansere budsjet- ikke. tet. Hva sier regjeringens modeller blir resultatet om Virkningen av skatteendringen analyseres i SSBs man gjennomfører lettelser i bunnfradrag med prove- mikro simuleringsmodell LOTTE-Arbeid, som også ny 5 mrd. kr?» benyttes av departementet. LOTTE-Arbeid gir an- slag på proveny- og fordelingseffekter av endringer i Svar: skattesystemet når det tas hensyn til at skatteendrin- ger påvirker arbeidstilbudet for lønnstakere. Det er gjort rede for de makroøkonomiske virkninge- Analysen til Cappelen m.fl. viser at en økning i ne, herunder etterspørsels-stimulansen, av en skatte- personfradraget med 6 000 kroner vil redusere gjen- lettelse på 5 mrd. kroner uten inndekning i svar på nomsnittlig arbeidstid med 0,2 timer per år. Antall spørsmål nr. 976 fra representanten Christian Ty- personer i arbeid vil ikke bli påvirket av skatteendrin- bring-Gjedde. Nedenfor gjøres det rede for de struk- gen. Den samlede virkningen av å øke personfradra- turelle virkningene på arbeidstilbudet av en skattelet- get med 6 000 kroner vil dermed være et fall i ar- telse gjennom økt bunnfradrag. beidstilbudet på om lag 300 000 timeverk per år. Det- Dokument nr. 15:11 – 2011–2012 123 te innebærer en selvfinansieringsgrad på minus 1 ut i økt fritid, dvs. redusert arbeidstilbud. Dette er prosent. inntektsvirkningen. En økning i bunnfradragene vil En økning i bunnfradragene vil redusere margi- gi relativt få personer redusert marginalskatt mens nalskatten i et mindre inntektsintervall på lave inn- svært mange personer vil få redusert gjennomsnitts- tekter. Den reduserte marginalskatten vil isolert sett skatt. Dette innebærer at selv om inntektsvirkningen føre til økt arbeidstilbud fra personene i dette inntekt- per person kan være liten, så vil den på aggregert nivå sintervallet. Dette er substitusjonsvirkningen. En øk- være relativt betydelig. I tilfellet med økt personfra- ning i bunnfradragene vil i tillegg redusere gjennom- drag anslås inntektsvirkningen å være sterkere enn snittsskatten for alle skattytere som har inntekt i eller substitusjonsvirkningen. Den samlede virkningen av over det inntektsintervallet som får endret marginal- skatteletten på arbeidstilbudet vil derfor være nega- skatt. Redusert gjennomsnittsskatt innebærer økt dis- tiv, slik analysen til Cappelen m.fl. viser. ponibel inntekt. Noe av den økte inntekten vil bli tatt

SPØRSMÅL NR. 1630

Innlevert 15. juni 2012 av stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde Besvart 25. juni 2012 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Spørsmål: – Statsbudsjettet skjermes fra virkningene av «I svar på spørsmål 1419 (2011-12) sier finans- svingninger i petroleumspriser. Innbetalingene ministeren at et helhetlig budsjett ivaretar hensyn til fra petroleumsvirksomheten til staten plasseres i balansert utvikling i økonomien. Det skapes et inn- Statens pensjonsfond utland, mens det over tid er trykk av at all statlig pengebruk skjer innenfor bud- den forventede realavkastningen som skal bru- sjettet. Det er et faktum at staten i snitt bruker ca 30- kes. Dermed får kortsiktige endringer i olje- og 40 mrd kr utenfor statsbudsjett. gasspriser lite å si for budsjettpolitikken, samti- dig som petroleumsformuen også kommer fram- Når så store summer går utenfor handlingsrege- tidige generasjoner til gode. len, hvordan kan man da sikre at man ivaretar en ba- lansert utvikling i økonomien?» – Handlingsregelen legger til rette for en gradvis innfasing av petroleumsinntekter, i takt med vek- sten i fondet. Ved store endringer i fondskapita- Svar: len, eller i forhold som påvirker det strukturelle, I tråd med bevilgningsreglementet vedtatt av oljekorrigerte underskuddet, skal konsekvensene Stortinget i 2005, inneholder budsjettet ”alle statlige for bruken av petroleumsinntekter jevnes ut over utgifter og inntekter knyttet til virksomheter og tiltak flere år. En jevn innfasing av petroleumsinntekte- som får sine utgifter og inntekter fastsatt ved Stortin- ne bidrar til å redusere faren for brå og store om- gets bevilgningsvedtak”. Budsjettet inneholder såle- stillinger mellom konkurranseutsatte og skjerme- des også poster som ikke omfattes av handlingsrege- de næringer. len. – De automatiske stabilisatorene i budsjettet får Handlingsregelen innebærer at det oljekorrigerte virke. Den løpende bruken av petroleumsinntek- underskuddet på statsbudsjettet over tid skal være lik ter måles ved det strukturelle, oljekorrigerte un- forventet realavkastning av Statens pensjonsfond ut- derskuddet, og ikke det oljekorrigerte underskud- land, beregnet til 4 pst. av fondskapitalen. Det olje- det. Dette innebærer at overføringene fra fondet korrigerte budsjettunderskuddet dekkes ved en over- til budsjettet tillates å øke når skatteinntektene føring til statsbudsjettet etter vedtak i Stortinget i for- faller i en lavkonjunktur, mens det er omvendt i bindelse med behandlingen av nysaldert budsjett. Det en høykonjunktur. På den måten skjermes bud- oljekorrigerte budsjettunderskuddet omfatter alle sjettets utgiftsside fra konjunkturelle svingninger statsbudsjettets inntekter og utgifter før lånetransak- i skatteinntektene. sjoner og utenom petroleumsvirksomhet. – Handlingsregelen åpner for at budsjettpolitikken Handlingsregelen legger til rette for en balansert kan benyttes til å stabilisere produksjon og sys- utvikling i norsk økonomi: selsetting. I perioder med høy ledighet kan en 124 Dokument nr. 15:11 – 2011–2012

bruke mer enn forventet realavkastning av fonds- gen i norsk økonomi, jf. omtale i nasjonalbudsjette- kapitalen for å stimulere produksjon og sysselset- ne. ting. Motsatt kan det være behov for å holde igjen Siden 2001 har bruken av oljeinntekter svingt i finanspolitikken i perioder med høy aktivitet i rundt 4-prosentbanen, jf. figur 3.2A i Revidert nasjo- økonomien. nalbudsjett 2012. Under lavkonjunkturen på begyn- – Handlingsregelen og fondskonstruksjonen bidrar nelsen av tiåret og under finanskrisen i 2009 lå bru- til å stabilisere markedet for norske kroner. Gjen- ken av oljeinntekter over 4-prosentbanen. Tilsvaren- nom oljefondet blir en stor del av statens inntek- de lå bruken av oljepenger lavere enn 4-prosentbanen ter fra olje og gass investert i utlandet. Ved at va- under høykonjunkturen forut for finanskrisen. I 2011 lutainntektene plasseres i utlandet, legges det til og 2012 er bruken av oljeinntekter igjen brakt under rette for bedre balanse i markedet for norske kro- 4-prosentbanen, av hensyn til kronekursen og kon- ner. Virkningen på kronekursen av svingninger i kurranseutsatte virksomheter. Bruken av oljeinntek- oljeprisen dempes. ter har således bidratt til å stabilisere den økonomiske – Handlingsregelen bidrar til forutsigbarhet om utviklingen, i tråd med handlingsregelen. bruken av petroleumsinntekter i norsk økonomi. Utviklingen i norsk økonomi har vært god de sis- På den måten støtter rammeverket for finanspoli- te årene. Etter tilbakeslaget under finanskrisen har tikken opp under pengepolitikken og legger et det nå vært vekst i fastlandsøkonomien rundt det nor- grunnlag for stabile forventninger, bl.a. i valuta- male i ni kvartaler. Sysselsettingen har tatt seg godt markedet. opp. Ledigheten utgjør rundt 3¼ pst. av arbeidsstyr- ken. Dette er klart lavere enn gjennomsnittet for de Statlige lånetransaksjoner og statens utgifter til siste 25 årene og langt under nivåene i de fleste andre petroleumsvirksomhet omfattes ikke av de rammene industriland. Utfordringen framover er å ta vare på handlingsregelen setter. Også endringer i slike poster disse gode resultatene i en situasjon der usikkerheten vil kunne påvirke aktiviteten i norsk økonomi. Som i internasjonal økonomi er betydelig. Vårt viktigste støtte for Regjeringens vurderinger av budsjettets forsvarsverk i denne situasjonen er en fortsatt god innretning utarbeides det derfor anslag for utviklin- styring av egen økonomi.

SPØRSMÅL NR. 1631

Innlevert 15. juni 2012 av stortingsrepresentant Jørund Rytman Besvart 25. juni 2012 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Spørsmål: fart, samt drift av flysikringstjeneste for sivil og mi- «Avinor er et helstatlig selskap som har ansvaret litær luftfart. Selskapet skal i størst mulig grad være for flyplasser i Norge, og opptrer som en uavhengig selvfinansierende gjennom inntekter fra hovedvirk- økonomisk enhet. somheten og annen forretningsvirksomhet i tilknyt- Hvor stor andel av flyrelaterte avgifter er øremer- ning til lufthavnene. Flyselskapene betaler for å bru- ket som inntekt til Avinor?» ke Avinors lufthavn- og flysikringstjenester gjennom avgifter som blir fastsatt av Samferdselsdepartemen- Svar: tet. Inntektene fra disse avgiftene tilfaller i sin helhet Avinor. CO2-avgift på mineralolje som benyttes i Avinor AS er et statlig heleid aksjeselskap. Sam- innenriks luftfart er en særavgift, og inntekter fra sli- ferdselsdepartementet er ansvarlig eierdepartement. ke avgifter tilfaller statskassen. Selskapet har to primære virksomhetsområder: Drift av et landsomfattende nett av lufthavner for sivil luft- Dokument nr. 15:11 – 2011–2012 125

SPØRSMÅL NR. 1632

Innlevert 15. juni 2012 av stortingsrepresentant Jørund Rytman Besvart 25. juni 2012 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Spørsmål: Svar: «Det vises til svar på spørsmål 1419 (2011- Gjennom bompengeselskapene skjer både en 2012), hvor statsråden hevder at inndragning av kjø- inndragning av kjøpekraft og finansiering av store pekraft gjennom eksisterende bompengeprosjekter prosjekter. For de enkelte bompengeprosjektene vil gjør at ytterligere prosjekter kan realiseres uten press ikke inndragning av kjøpekraft og investeringer sam- i norsk økonomi. Ut fra et "marginal perspektiv" er menfalle i tid. Det er imidlertid nå bygget opp en stor dette urelevant, fordi den eksisterende kjøpekraftinn- portefølje av bompengefinansierte prosjekter. På ag- dragningen uansett vil finne sted, men effekten av et gregert nivå vil det derfor være sammenheng mellom ekstra nytt prosjekt vil påvirke press i økonomien der tidspunktene for inndragning av kjøpekraft gjennom og da. bompengeinnkreving og gjennomføring av bompen- Mener statsråden at Ryfast-utbygging ikke vil ha gefinansierte veginvesteringer. vesentlig presseffekt i norsk økonomi?»

SPØRSMÅL NR. 1633

Innlevert 18. juni 2012 av stortingsrepresentant Per Roar Bredvold Besvart 21. juni 2012 av fungerende landbruks- og matminister Peder Slagsvold Vedum

Spørsmål: landbruket prioriteres derfor innenfor rammen av «Landbruket rammes dessverre av alt for mange jordbruksavtalens forskningsmidler. ulykker. Et godt og sikkert arbeidsmiljø er et ansvar for Hvorfor gjøres det ikke mer for å redusere denne hver enkelt næringsaktør. Det er en god investering tragiske utviklingen?» for hver enkelt bedrift og det er god samfunnsøkono- mi. For landbruket innebærer det at et systematisk Svar: HMS-arbeid må prioriteres både i næringen som hel- het, og på den enkelte gård. Det er korrekt og det er beklagelig at landbruks- sektoren er belastet med mange ulykker. Tall fra Ar- Alle aktørene som kan bidra til styrking av HMS- beidstilsynet viser at det i tiårsperioden 1999- 2008 arbeidet i landbruket må ta ansvar og være med på en omkom 120 personer etter arbeidsskader i landbru- felles mobilisering for å redusere antallet ulykker. ket. Samtidig har oppslutningen om landbrukets Den landsdekkende kampanjen Trygghet og helse i HMS-tjeneste endret seg lite de siste årene. landbruket som nylig ble åpnet på Eidsvoll, og som På denne bakgrunn ble det i jordbruksoppgjøret støttes med en million kroner over jordbruksavtalen, 2009 vedtatt å igangsette et arbeid med å gjennomgå vil være et viktig bidrag i arbeidet med å få ned antal- organisering og arbeidsmetoder i landbrukets HMS- let ulykker. aktivitet. Jordbruksavtalepartene, Landbrukets HMS- I løpet av kampanjeperioden 2012 – 2013 skal det tjeneste og Stiftelsen KSL Matmerk deltok i arbeidet, arrangeres om lag 700 fagarrangement over hele lan- som resulterte i rapporten Helse, miljø og sikkerhet i det med følgende tema: Trygg bruk av traktor, sikrere landbruket – Organisering og arbeidsformer. handtering av store dyr, brann og brannsikring, re- Rapporten ble behandlet i jordbruksoppgjøret vå- duksjon av eksponering for støv i arbeidsmiljøet, re- ren 2010 og rapportens anbefalinger er fulgt opp, duksjon av fallfarer og trygghet i skogen. Landbru- bl.a. gjennom nasjonalt samarbeidsforum for HMS i kets HMS-tjeneste er faglig ansvarlig for kampanjen. landbruket, under ledelse av landbruks- og matminis- Jeg har store forventninger til at tiltakene nevnt teren. Forumet møtes to ganger i året. ovenfor skal gi resultater, både på kort og noe lengre Jeg mener det er nødvendig å øke kunnskapen om sikt. Dette arbeidet er viktig og nødvendig, og jeg vil HMS og ulykker i landbruket. Forskning på HMS i følge nøye med på utviklingen framover. 126 Dokument nr. 15:11 – 2011–2012

SPØRSMÅL NR. 1634

Innlevert 18. juni 2012 av stortingsrepresentant Kenneth Svendsen Besvart 25. juni 2012 av miljøvernminister Bård Vegar Solhjell

Spørsmål: skjønnsmidler fra fylkesmannen bør dekke de kost- «Hadsel kommune er i ferd med og skal bygge nadene Hadsel kommune får ved en slik utgraving. sårt tiltrengte demensboliger. Boligene er tenkt bygd i tilknytting til dagens sykehjem. Det er gjort funn Svar: som tyder på at det kan være gamle kulturminner i Eg viser til spørsmål frå stortingsrepresentant området. Dette er funn som riksantikvaren mener må Svendsen om ein sak i Hadsel i Nordland der Riksan- utgraves. En utgraving vil ta tid, og ikke minst koste tikvaren har stilt krav om at kommunen skal betale betydelige midler for kommunen. for arkeologiske utgravingar i forbindelse med byg- Mener statsråden det er riktig at kommunen skal ging av demensbustader. Dei registrerte kulturminna måtte bruke så mye midler på en utgraving at utbyg- er automatisk freda etter kulturminnelova, og ein gingen av demensboliger settes i fare?» ikkje-fornybar ressurs. Når det gjeld arkeologiske ut- gravingar vil eg på eit generelt grunnlag vise til førin- BEGRUNNELSE: gar om at den som forbrukar felles miljøgodar må Hadsel kommune har et akutt behov for demens- kompensere for dette. Innafor kulturminneforvaltnin- boliger, og planlegger en slik utbygging i tilknytting ga inneber dette at den som får lov til å fjerne eit kul- til dagens sykehjem. Dette vil være den beste løsnin- turminne som er freda direkte i medhald av lova må gen for både beboere og kommune. Det er gjort funn betale for nødvendig kartlegging og sikring av kunn- i området som tyder på tidlig bosetning, og er ifølge skap knyta til dei kulturminna som går tapt. Etter kul- riksantikvaren så verdifulle at det må gjøres arkeolo- turminnelova (Lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kultur- giske utgravinger i områder. Ordfører Kjell Børge minne) § 10, skal utgiftene til såkalla særskilt gran- Freiberg i Hadsel kommune er oppgitt over at sårt til- sking av automatisk freda kulturminne dekkast av til- trengte demensplasser både blir skjøvet ut i tid, og at takshavar. Dette inneber at den som har interesser og kostnadene for utgraving setter byggingen av slike fordelar av at tiltaket vert gjennomført må bære utgif- plasser i fare. Freiberg sier til NRK Nordland at man tene knytt til det arkeologiske arbeidet. Departemen- tydeligvis er mer opptatt av ting som ligger i jorden, tet har for ei tid tilbake endra praksis når det dreier enn å ta vare på de som har bygd opp kommunen. seg om utgifter til arkeologiske arbeider ved gjen- Spørreren mener det er uakseptabelt at staten skal nomføringa av mindre, private tiltak. Der er hovudre- sende regningen til kommunene for en utgraving som gelen no at staten dekker utgiftene fullt ut. Ut over i verste fall kan føre til at demente personer i Hadsel dette har eg ikkje planar om å endre på praksisen for ikke får det tilbudet de har krav på. Spørreren mener dekning av utgifter i den typen saker som er tatt opp at statsråden, enten gjennom statsbudsjettet eller med i spørsmålet.

SPØRSMÅL NR. 1635

Innlevert 18. juni 2012 av stortingsrepresentant Harald T. Nesvik Besvart 25. juni 2012 av miljøvernminister Bård Vegar Solhjell

Spørsmål: ganisering av forvaltningen og etterlevelse av for- «Det er utarbeidet en Forvaltningsplan for Dov- valtningsplanen?» refjell-Sunndalsfjella, datert 5.juni 2006. Når vil statsråden ta initiativ til en evaluering av Svar: forvaltningen av landskapsvernområdene, herunder Verneplanen for Dovrefjell - Sunndalsfjella om- spesielt Dovrefjell-Sunndalsfjella, med hensyn til or- fattar til saman 11 område. I tillegg til Dovrefjell – Dokument nr. 15:11 – 2011–2012 127

Sunndalsfjella nasjonalpark er det sju landskapsvern- ret for Dovrefjell- Sunndalsfjella er eit godt døme på område, eitt naturreservat og to biotopvernområde. dette. Forvaltninga av Dovrefjell-Sunndalsfjella na- Nasjonalparkstyret for Dovrefjell-Sunndalsfjella, sjonalpark skal, tilsvarande som alle andre verneom- som er samansett av representantar frå kommunane råde, forvaltast i samsvar med verneforskrifter og og fylkeskommunane, er forvaltningsmynde for des- gjeldande forvaltningsplan. Forvaltningsplanen skal se verneområda. Det har lenge vore ønskje om auka konkretisere og utdjupe verneforskriftene, og forvalt- lokal medverknad og lokal forvaltning av verneom- ningsplanane må alltid liggje innafor ramma av ver- råda i Noreg. Stortinget starta difor i 1996 forsøk med neforskriftene. Forvaltningsplan for Dovrefjell – ulike lokale forvaltningsordningar i fire verneområ- Sunndalsfjella er som du peikar på, godkjent i 2006. de. Dovrefjell – Sunndalsfjella var eitt av desse for- Denne planen blei utarbeidd av Dovrefjellrådet, da søksområda. På bakgrunn av evalueringa og erfarin- dei var forvaltningsstyresmakt som eitt av dei omtala gane frå disse forsøka, gjorde regjeringa framlegg forsøka med lokal forvaltning. Dette er ein av dei fyr- om ein ny modell for forvaltning av verneområda i ste forvaltningsplanane som er utarbeidd av lokale Noreg. Erfaringane frå forsøket i Dovrefjell-Sunn- styresmakter og ikkje av Fylkesmannen. Etter kva eg dalsfjella var svært gode, og dei fleste av elementa frå er kjent med, følgjer nasjonalparkstyret for Dovref- denne ordninga vart difor vidareført i regjeringa sitt framlegg til korleis verneområda burde forvaltast. Eg jell-Sunndalsfjella opp forvaltningsplanen på ein god er svært glad for at Stortinget gjennom handsaming måte. Eg er òg kjent med at nasjonalparkstyret no ut- av Prop. 1 S (2009-2010), slutta seg til regjeringa sitt arbeider ein tiltaksplan som konkret vil følgje opp framlegg om ny forvaltningsmodell for nasjonalpar- forvaltningsplanen med aktuelle skjøtselstiltak, til- kane og dei andre store verneområda. Det er derfor rettelegging m.m. i disse verneområda. no kommunane, som saman med fylkeskommunane, Forarbeida til naturmangfaldlova peikar på at det har ansvaret for forvaltninga av mange av dei største generelt vert lagt opp til revisjon av forvaltningspla- verneområda våre. Eg er stolt og glad over at så man- nane ca. kvart 5.- til 10. år. Det er forvaltningsstyres- ge kommunar har påteke seg det store ansvaret det er makta, dvs. nasjonalparkstyret, som er ansvarleg for å forvalte nasjonalparkane og dei andre store verne- å ta initiativ til å revidere forvaltningsplanen når det områda på vegne av heile nasjonen. Nasjonalparksty- blir aktuelt.

SPØRSMÅL NR. 1636

Innlevert 18. juni 2012 av stortingsrepresentant Harald T. Nesvik Besvart 25. juni 2012 av nærings- og handelsminister Trond Giske

Spørsmål: triens utfordringer. Hensynet til konkurranseutsatt «I forbindelse med stortingsvalget 2005 skrøt industrien står sentralt i regjeringens økonomiske po- den rød-grønne alliansen av sin verktøykasse for å si- litikk. Vi har som ambisjon at norsk industri også i kre industrien og industriarbeidsplasser i Norge. Iføl- årene fremover skal være blant de mest ledende ge Klassekampen 7.juni 2012 truer Hydro med å flyt- innenfor sine bransjer og nisjer i den sterke globale konkurransen. Vi må ha høyproduktive og lønnsom- te produksjonen av aluminium ut av Norge og til land me industribedrifter med god omstillings- og nyska- som Qatar og Kina hvis ikke industrien får bedre pingsevne. rammevilkår i Norge. Det gjelder særlig kompensa- sjon for CO -påslaget i kraftprisen. Nærings- og handelsdepartementet arbeider med 2 et bredt spekter av problemstillinger av betydning for Hvilke grep vil statsråden foreta seg for å sikre industrien. For aluminiumsindustrien og øvrig pro- rammevilkårene for norsk industri og industriar- sessindustri er rammevilkårene på kraft- og klima- beidsplasser i Norge?» området avgjørende. Regjeringen har allerede iverk- satt en rekke tiltak for å bedre industriens kraftvilkår, Svar: inkludert utbygging av ny kraft, sikring av god kraft- Gode vilkår for industrien er noe som opptar både balanse og særskilte tiltak rettet mot kraftintensiv in- meg og regjeringen. Regjeringen har en aktiv poli- dustri. tikk for vekst og verdiskaping som er tilpasset indus- Regjeringen er opptatt av å beholde en miljø- og 128 Dokument nr. 15:11 – 2011–2012 energieffektiv industri i Norge parallelt med utviklin- rammene av EUs retningslinjer for statsstøtte, skal gen i klimavirkemidlene. EUs kvotedirektiv åpner etableres en ordning for kompensasjon av indirekte for å gi industrien kompensasjon av CO2-innslaget i kvotekostnader i Norge. Regjeringen vil komme til- kraftprisen. Europakommisjonen offentliggjorde de bake til utformingen og avgrensningen av en slik ord- fastsatte retningslinjene for CO2-kompensasjon ning. 22.5.2012. Regjeringen har besluttet at det innenfor

SPØRSMÅL NR. 1637

Innlevert 18. juni 2012 av stortingsrepresentant Per Roar Bredvold Besvart 25. juni 2012 av samferdselsminister Marit Arnstad

Spørsmål: langs riks- og fylkesvegnettet i alle fylkene. I årene «Mange steder, blant annet i Hedmark, er det 2005 til 2009 ble det skiftet ut skilt for om lag 13 mil- svært mange veiskilt som enten er tilnærmet uleseli- lioner kroner langs riksvegnettet i Hedmark, slik at ge, skadet, feilplassert eller unødvendige. etterslepet nå er tilnærmet fjernet. Hvorfor prioriterer man ikke dette arbeidet mer, For fylkesvegene er antall slitte trafikkskilt bety- når dagens situasjon kan skape unødvendige og farli- delig større. Bare i 2010 ble det på dette vegnettet i ge situasjoner?» Hedmark skiftet ut 2680 trafikkskilt i kategorien «uleselige» til en kostnad av 3 millioner kroner. Svar: Langs fylkesvegnettet er det fortsatt skilt som burde En oversikt fra 2010 viser at Hedmark har 31170 vært skiftet ut, enten på grunn av elde, skader eller trafikkskilt langs fylkesvegnettet og 8743 langs riks- hærverk. Skilt som er viktig for trafikksikkerheten vegnettet. Driftsoppgavene knyttet til trafikkskiltene blir imidlertid løpende skiftet ut. omfatter oppretting, rengjøring, vegetasjonsrydding Jeg er blitt gjort kjent med at vegvesenet arbeider og inspeksjon av skiltenes tilstand. Alle trafikkskilt nå med å etablere rutiner som bedre skal sikre en sys- eldes med tiden og må skiftes ut etter hvert som syn- tematisk fornying av skiltparken på fylkesvegnettet. ligheten avtar. Utskifting av skilt er en oppgave som Målet er å utarbeide løpende planer for årlige behov gjennomføres i forhold til disponible midler. for utskifting og tilhørende budsjetter. Bevilgningssi- Jeg har av Vegdirektoratet fått opplyst at det de tuasjonen på fylkesveger vil her selvsagt være av be- siste årene har vært gjennomført «skippertak» innen tydning for hvor høyt dette kan prioriteres i forhold skiltfornying for å rette opp forfallet på skilt både til andre viktige drifts- og vedlikeholdsoppgaver.

SPØRSMÅL NR. 1638

Innlevert 18. juni 2012 av stortingsrepresentant Bård Hoksrud Besvart 25. juni 2012 av samferdselsminister Marit Arnstad

Spørsmål: rige, men der endret man loven om vegtrafikkdefini- «Segway er som kjent et spennende og miljø- sjoner (2001:559) slik at begrepet ”sykkel” med virk- vennlig elektrisk mikrotransportmiddel som dessver- ning fra 1. oktober 2010 omfattet små elektriske re er forbudt i Norge. Slik var det tidligere også i Sve- transportmidler. Dokument nr. 15:11 – 2011–2012 129

Vil statsråden på bakgrunn av dette revurdere re- utformingen av dagens veg - og gatenett i Norge, og gjeringens holdning til Segway og den internasjonale de konflikter som allerede eksisterer mellom ulike utviklingen i retning av miljøvennlige mikrotrans- trafikantgrupper. Hensynet til sikkerheten for myke portmidler med elektrisk fremdrift?» trafikanter må være avgjørende. Sveriges regelverk om bruk av mikrotransport- BEGRUNNELSE: midler med elektrisk fremdrift, er blant annet vurdert Den rød-grønne regjeringens holdning i denne ut fra det areal hvor det er tillatt å bruke moped. I saken hittil har dessverre en trist paralell til det sær- Sverige tillates som kjent bruk av moped på areal norske sosialdemokratiske totalforbudet mot skate- hvor sykling er tillatt. Derfor har de også funnet å board i perioden 1978-1989. Jeg har forøvrig tidlige- kunne innføre en egen undergruppe av sykkel som re tatt opp spørsmålet om bruk av Segway, Go-Ped Segway faller innunder. I Sverige er det for øvrig to- og andre elektriske transportmidler 20. februar 2009 talforbud mot sykling på fortau, noe det ikke er her til i skriftlig spørsmål Dokument nr. 15:755 (2008- lands. 2009). På bakgrunn av hvordan veg- og gatenettet er ut- formet i Norge og hvordan vårt regelverk regulerer Svar: bruk av disse arealene, finner departementet det fort- satt ikke trafikksikkerhetsmessig forsvarlig å tillate Vi bør se positivt på mulighetene for å prøve ut generell bruk av Segway på offentlig veg. Det gjelder nye typer fremkomstmidler som utfordrer etablerte både på selve kjørebanen og på dertil liggende gang- grenser, og som dermed kan bidra til utvikling av og sykkelareal. fremtidsrettede transportløsninger. Dette må imidler- Jeg vil imidlertid innhente en mer fullstendig tid skje innenfor rammer som ivaretar overordnede oversikt over rettstilstanden mht bruk av Segway fra hensyn til trafikksikkerhet, fremkommelighet og mil- andre land i EØS-området, og deretter vurdere om jø. Som uttalt også i tidligere svar fra samferdselsmi- dette gir grunnlag for endringer. nisteren på spørsmål om samme tema, er det viktig å ta hensyn til de særskilte begrensninger som ligger i

SPØRSMÅL NR. 1639

Innlevert 18. juni 2012 av stortingsrepresentant Arne Sortevik Besvart 23. juli 2012 av samferdselsminister Marit Arnstad

Spørsmål: den departementet har gått så tungt inn i ein KS2-rap- port. Det er nettopp fordi det her er ein annan fagin- «I Stortingets debatt om Ryfast (Prop 109S 2011- stans, nemleg dei som er sjølve fagmyndigheita når 2012) tirsdag 12.6.2012 sa statsråden i et av sine inn- det gjeld veg, Vegdirektoratet, som har heilt andre av- legg at FrP i et annet samferdselsprosjekt Dovrebane vegingar. Men eg kan på kort tid rekna opp to prosjekt hadde valgte å avvise KS2-tilrådningen. Obligatorisk der Framstegspartiet har avvist KS2 si tilråding. Det gjeld for det fyrste U864, men det gjeld òg eit sam- kvalitetssikring av jernbaneutbyggingen langs Mjøsa ferdselsprosjekt, nemleg fellesprosjektet langs Mjøsa. ble stoppet. KS1 - altså den første og grunnleggende Det vart blankt avvist." del av ekstern kvalitetssikring ble droppet. Dette ble gjort like etter at nåværende statsråd overtok. Jeg viser til avisoppslag om dette bl.a. i DN Kan statsråden bekrefte at KS1 ble stoppet på 14.12. og 15.12.2011. I Proposisjonen om Fellespro- samme måte som statssekr. Bartnes gjorde i DN sjekt E6-Dovrebanen, utbygging og finansiering - E6 15.12.11?» Minnesund - Skaberud - Dovrebanen Langset - Kle- verud (Prop 13S 2011-2012) henvises det på side 3 til BEGRUNNELSE: "utvidet ekstern kvalitetssikring av prosjektet” men Fra referatet hitsettes: det opplyses ikke om dette er KS2. Det opplyses ikke om at KS1 IKKE er gjennomført. Hovedkonklusjo- "Så til spørsmålet om KS2. Nei, eg kjenner ingen nen fra "utvidet ekstern kvalitetssikring" er ikke KS2-rapport som er avvist, men eg veit at det er sjel- gjengitt. Men - følgende er gjengitt: 130 Dokument nr. 15:11 – 2011–2012

"Kvalitetssikrer har påpekt at det kan oppstå utfor- ved grunnleggende feil. Men statsrådens eksempel- dringer knyttet til styring av Fellesprosjektet E-6 Dov- sak er samtidig en påminnelse om hvordan SD under rebanen. Samferdselsdepartementet vil arbeide videre med å forbedre styringen av prosjektet for å begrense samferdselsminister Kleppas ledelse forholder seg til prosjektets usikkerhet." statens eget krav om KS1 og KS2 - Ekstern kvalitets- sikring i store samferdselsprosjekter. Det etterlater Jeg sitere fra eget innlegg i debatten 16.12.2011 ikke et betryggende inntrykk. om Fellesprosjektet: Svar: "Siden dette med kvalitetssikringsrapporter og ru- tiner knyttet til det er blitt et sentralt og viktig tema i Regjeringen innførte i 2005 en ordning med ek- denne saken, er det grunn til å minne om at disse rap- stern kvalitetssikring av konseptvalg for store statlige portene faktisk ikke følger sakene frem til Stortinget. prosjekt (KS1). Kvalitetssikringsordningen er statens Det har vært et anliggende for Fremskrittspartiet gjen- eget kvalitets- sikringsverktøy som ikke er pålagt nom mange, mange år å kreve og forlange at de kvali- tetssikringsrapportene som faktisk lages, følger pro- gjennom plan- og bygningslover eller annet lovverk. sjektene frem til Stortingets fagkomité når vi skal be- Regjeringen velger selv om et prosjekt skal underleg- handle store og viktige samferdselsprosjekter med ges KS eller ikke og en anbefaling fra en KS-prosess store, tunge investeringer. Det mangler fortsatt. Jeg er heller ikke bindende for regjeringen. forsøker stadig å få statsråden til å garantere at det skal skje, og vi strever fortsatt med det i Fremskrittspartiet. Jernbaneprosjektet Eidsvoll – Hamar var på det Det er dårlig mottak." tidspunktet KS1-ordningen ble innført, allerede kom- met langt i planleggingen. Prosjektet ble likevel Statsrådens eksempelbruk i Stortingets debatt plukket ut som et pilot- prosjekt, av til sammen tre 12.6.2012 er feilaktig. prosjekter i transportsektoren, for å høste erfaringer FrPs forslag i saken var: Ny sak om utbygging av med den nye ordningen. Før KS1-prosessen for Eids- Dovrebanen og bygging av E6 som foreslått. voll – Hamar var ferdig, fastla Miljøvern- departe- Ordningen med ekstern kvalitetssikring består av mentet i februar 2009 endelig trasé etter en omfatten- to deler; KS1 og KS2. de innsigelsesprosess. Senere samme vår vedtok KS1 skal gjennomføres i en tidlig planfase. Det Stortinget, etter forslag fra regjeringen, at Fellespro- skal tas utgangspunkt i et overordnet samfunnsper- sjektet, hvor strekningen Minnesund – Skaberud inn- spektiv. Kvalitetssikringen skal omfatte flere ulike går, skulle prioriteres i Nasjonal transport- plan alternativer til løsning (konsept). KS1 skal gi regje- 2010-2019 og med oppstart i første fireårsperiode. ringen et underlag for å vedta hvilket konsept som Etter disse avklaringene knyttet til trasévalg og skal legges til grunn for den videre planleggingen. politisk prioritering var det således ingen hensikt å Når SD valgte å stoppe KS1-arbeidet for jernbanede- foreta en ytterligere vurdering av alternative konsept. len av fellesprosjektet er valg av konsept ikke kvali- Det ble derfor bestemt at KS1-prosessen skulle av- tetssikret selv om valgt konsept er det. Det er i strid sluttes uten at endelig sluttrapport forelå. med ordningen som skal sikre beslutningsgrunnlag Det er, som også vist til i spørsmålet, gjennom- som gir god samfunnsøkonomi nytte. ført KS2. Denne gjelder Fellesprosjektet E6 – Dovre- Statsrådens eksempelbruk i forhold til FrP er der- banen, og omfatter således både veg og jernbane.

SPØRSMÅL NR. 1640

Innlevert 18. juni 2012 av stortingsrepresentant Jan Arild Ellingsen Besvart 26. juni 2012 av justis- og beredskapsminister Grete Faremo

Spørsmål: På bakgrunn av dette vil jeg gjerne utfordre stats- «Undertegnede hadde for noen dager siden gle- råden på hva hun ser som fremtidige muligheter for den av å besøke Mosjøen fengsel. Det fremstår som Mosjøen fengsel når det gjelder antall sonings- og et lite, men veldrevet fengsel med et større potensial varetektsplasser og tilbud til de ansatte, utover det enn det som utnyttes i dag. Ikke minst er det mulig å som finnes i dag?» øke kapasiteten der. Dokument nr. 15:11 – 2011–2012 131

Svar: Jeg har fått opplyst at KSF tidligere i år har hatt Blant annet i spørretimen 29. februar i år rede- et utkast til kapasitetsplan på en intern høring i etaten. gjorde jeg for at departementet har gitt Kriminalom- Grunnet streiken i juni 2012, er oversendelse av ka- sorgens sentrale forvaltning (KSF) i oppdrag å utar- pasitetsplanen noe forsinket, men KSF tar sikte på å beide en samlet kapasitetsplan med enhets struktur oversende sitt forslag til kapasitetsplan til departe- for fengslene og friomsorgskontorene. I planen skal mentet høsten 2012. Jeg ønsker ikke å forskuttere det bl.a. vurderes hvordan kapasiteten i kriminalom- hvilke muligheter som ligger i Mosjøen fengsel og sorgen bør settes sammen for å dekke fremtidig kapa- hvilke tiltak som skal prioriteres før departementet sitetsbehov og legge til rette for en straffegjennomfø- har mottatt planen fra KSF og har fått sett på helheten ring etter intensjonene i St.meld. nr. 37 (2007-2008) i forslagene. Straff som virker - mindre kriminalitet - tryggere Jeg vil komme tilbake til eventuelle tiltak på bak- samfunn. grunn av planen på egnet måte.

SPØRSMÅL NR. 1641

Innlevert 19. juni 2012 av stortingsrepresentant Tord Lien Besvart 25. juni 2012 av kunnskapsminister Kristin Halvorsen

Spørsmål: Svar: «HiST har ennå ikke fått på plass bevilgninger til Det vises til spørsmål til skriftlig besvarelse fra sine byggeprosjekt, og hemmes i tillegg av uforutsig- stortingsrepresentant Tord Lien sendt til Fornyings-, bare rammebetingelser. Regelendringer har nå ført til administrasjons og kirkeministeren. Spørsmålet er at den planlagte flyttingen av Trondheim økonomis- oversendt meg som rette vedkommende. Kunnskaps- ke høgskole kan bli forsinket. departementet er godt kjent med lokalsituasjonen for Kan statsråden gi en orientering om hvor denne Høgskolen i Sør-Trøndelag og høyskolens ønske om saken står hen i dag, og når det kan forventes en av- en samling av virksomheten sentralt i Trondheim. Vi klaring?» har hatt en god og konstruktiv dialog med høyskolen i forbindelse med de forskjellige prosjektene som det BEGRUNNELSE: har vært arbeidet med. En ny leieavtale for Trond- Høgskolestyret ved HiST vedtok flytting av heim Økonomiske Høgskole medfører en langsiktig Trondheim økonomiske høgskole fra Moholt til økonomisk forpliktelse for Høgskolen i Sør-Trønde- Hesthagen (nært opp til NTNU i Elgesetergate) i fjor. lag overfor en privat utbygger, og jeg ønsker å gjøre Saken var først tenkt behandlet gjennom KD/regje- en grundig vurdering av saken for å sikre en effektiv ring. Nye regler førte til at saken ble oversendt FAD bruk av statens samlede ressurser. Departementet er først og derfra har man nå anbefalt at saken behand- klar over den stramme tidsplanen for en eventuell re- les i en regjeringskonferanse. FAD har også proble- alisering av dette prosjektet og behovet for en rask matisert styrets beslutning i lys av våre øvrige cam- avklaring. Departementet tar sikte på å gi Høgskolen pusbehov. Dette til tross for at flyttingen av TØH kun i Sør-Trøndelag svar i den nærmeste fremtid. dreier seg om en privat leietager og ikke en bevilg- ning over statsbudsjettet. For HiST er det viktig å få en rask avklaring av dette, både av hensyn til planlagt innflytting og avtaler med utbygger. 132 Dokument nr. 15:11 – 2011–2012

SPØRSMÅL NR. 1642

Innlevert 18. juni 2012 av stortingsrepresentant Øyvind Halleraker Besvart 27. juni 2012 av samferdselsminister Marit Arnstad

Spørsmål: Svar: «13. juni varslet regjeringen at den ville kreve tre Formålet med belønningsordningen for bedre utredninger ferdigstilt før Bergen får utbetalt midler kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene er fra belønningsordningen for kollektivtrafikk. 11. juni å stimulere til bedre fremkommelighet, miljø og hel- stemte Stortingets flertall for at "belønningsordnin- se i storbyområdene, ved å dempe veksten i behovet gen for kollektivtrafikk skal prioritere dokumenterte for motorisert transport og øke antallet kollektivrei- resultater". ser på bekostning av reiser med privatbil. Mener statsråden at departementets forvaltning Avtalen staten har med Bergen kommune og av belønningsordningen er i tråd med Stortingets Hordaland fylkeskommune ble undertegnet i 2011 og vedtak i Innst. 390 S (2011-2012)?» løper ut 2014. Det er denne avtalen som ligger til grunn når utbetaling av midler fra belønningsordnin- BEGRUNNELSE: gen skal vurderes. Målene i avtalen er: Innenfor belønningsordningens rammer, har Samferdselsdepartementet inngått 4-årsavtaler med – Den samlede biltrafikken i bompengeringen i en rekke byregioner. Samferdselsdepartementet me- Bergen skal ikke øke i avtaleperioden selv om be- ner Bergensregionen bryter vilkårene om trafikkut- folkningen og/eller tallet på arbeidsplasser øker. vikling og virkemiddelbruk i den inngåtte 4-årsavta- – Biltrafikken inn mot Bergen sentrum skal i peri- len. oder med stor andel av arbeidsreiser, reduseres Regjeringen sår tvil om tall fra Statens Vegvesen med 5 % i 4-årsperioden. Vest dokumenterer en økning i kollektivtrafikken på bekostning av personbiltrafikken. Statens vegvesen Bergen har fått utbetalt 90 mill.kr i 2012 og de re- sier imidlertid til Bergen Tidende 08.05.12 at tallene sterende 60 mill.kr vil bli utbetalt når tilfredsstillende er riktige. svar i forhold til måloppnåelsen i forhold til avtalen 13.06.12 fremgår det i en artikkel på BT.no at re- foreligger. gjeringen krever at følgende dokumenter må være på Det pågår for tiden et arbeid i Statens vegvesen plass før Bergen får midler: og Vegdirektoratet der de ser nærmere på spørsmålet om måloppnåelse i forhold til avtalen med Bergen. – En ekstern kvalitetssikring av utvidelsen av Ber- Resultatene fra dette arbeidet er en viktig premiss for gensprogrammet. utbetaling av midler til Bergen. Jeg ser det videre – En kvalitetssikring av KVU Bergensregionen som viktig at departementets håndtering skjer i sam- – En ekstern kvalitetssikring av prosjektet utvidel- menheng med andre pågående prosesser i Bergens- se til dobbeltspor i Ulriken tunnel. området, bl.a. ekstern kvalitetssikring KS2 av plane- Spørsmålsstiller vil gjerne ha redegjort for om ne om utvidelse av Bergensprogrammet. statsråden mener dette tilleggskravet er i tråd med ro- mertallsvedtak IX i Innst. 390 S (2011-2012). Dokument nr. 15:11 – 2011–2012 133

SPØRSMÅL NR. 1643

Innlevert 18. juni 2012 av stortingsrepresentant Øyvind Halleraker Besvart 26. juni 2012 av samferdselsminister Marit Arnstad

Spørsmål: Svar: «Frekvensområdet 790–862 MHz er attraktivt for Frekvensområdet 790-862 MHz (800 MHz-bån- mobilselskaper, og er planlagt tildelt gjennom en det) er som representant Halleraker påpeker, attrak- auksjon. tivt for tilbydere av mobile tjenester i det norske mar- Hva er status for auksjonen av disse frekvensene, kedet. 800 MHz-båndet utgjør en meget viktig fre- og hvordan ønsker statsråden å utforme selve auksjo- kvensressurs som er velegnet til å etablere infrastruk- nen?» tur for mobile bredbåndstjenester med mye bedre dekning over hele landet enn det vi har i dag. Nettopp BEGRUNNELSE: derfor er jeg opptatt av at valg av tildelingsmodell Samferdselsdepartementet bestemte høsten 2009 blir nøye vurdert, slik at regjeringen velger en løs- å benytte ledige frekvenser i bakkenettet til mobilt ning som sikrer en omfattende utbygging og som bi- bredbånd. Det såkalte 800-båndet er attraktivt, og vil drar til at viktige politiske målsettinger kan oppfyl- være en viktig del av fremtidens infrastruktur i Nor- les. Post- og teletilsynet skal stå for den praktiske ge. gjennomføringen av auksjonen, som også vil omfatte Tildelingen av frekvensene skal etter planen skje frekvenser i de viktige frekvensbåndene for mobil- gjennom en auksjon i regi av Post- og teletilsynet kommunikasjon omkring 900 og 1800 MHz. Jeg kan (PT). Denne auksjonen blir viktig, fordi den i stor ikke gå inn på detaljer vedrørende auksjonsutformin- grad vil bestemme retningen på den videre utvikling gen, da rammene for tildelingen ikke er endelig av- av mobilnettet. klart. Siden det ennå ikke foreligger en avklaring av Det har gått flere år siden departementet bestemte hvordan de sentrale auksjonsvilkårene skal være, vil å benytte frekvensene til mobilt bredbånd, og ventin- en auksjon ikke kunne finne sted i løpet av andre gen skaper usikkerhet rundt rammevilkårene i tele- kvartal 2012. Når slik avklaring foreligger, vil myn- bransjen. I følge en artikkel i Teknisk Ukeblad 15. dighetene gjøre anstrengelser for å legge til rette for mars 2012 mener departementet følgende: at en auksjon gjennomføres på et så tidlig tidspunkt som mulig. Jeg vil i denne sammenheng understreke «For å konkretisere tidsplanen for prosessen og at særlig Post- og teletilsynet skal gjennomføre kre- for å skape bedre forutsigbarhet for alle interesserte vende detaljforberedelser. Blant annet skal en auk- parter, ønsker Samferdselsdepartementet å informere om at det på denne bakgrunn legges opp til å gjennom- sjonsprogramvare for de tre involverte frekvensbån- føre auksjon av frekvensressurser i 2. kvartal 2012». dene ferdigstilles og kvalitetssikres. Dette vil ta noe tid. I tillegg skal tilbyderne som ønsker å delta i auk- Dersom dette faktisk skal gjennomføres, bør det sjonen, ha tilstrekkelig tid til å gjennomføre nødven- nå foreligge klare føringer for en auksjon. dige forberedelser på sin side. Det kan ikke gis et sik- kert anslag på hvor lang tid dette vil ta, men jeg vil indikere at man må påregne at det kan ta tre til fire måneder fra det foreligger en avklaring av rammevil- kår til auksjonen starter. 134 Dokument nr. 15:11 – 2011–2012

SPØRSMÅL NR. 1644

Innlevert 19. juni 2012 av stortingsrepresentant Torgeir Trældal Besvart 25. juni 2012 av landbruks- og matminister

Spørsmål: handlet Meld. St. 9 (2011 – 2012) om landbruks- og «Stortingsrepresentant Lundteigen uttalte i de- matpolitikken. I regjeringens arbeid med denne mel- batten i Stortinget at statsråden burde møte kritikken dingen ble det gjennomført en åpen og inkluderende mot han i stedet for at debatten skulle stenges. Repre- prosess. sentanten uttalte også at statsråden stigmatiserte sine Jeg vil bl.a. nevne en rekke åpne møter som ble kritikere i stedet for å ta debatten. arrangert over hele landet våren 2010 og som samlet Kan statsråden redegjøre for hvorfor han ikke ca. 1000 deltakere. Det ble også avholdt egne møter legger frem politiske løsninger for landbruket?» med ca. 60 organisasjoner fra et bredt spekter av in- teresseområder og det kom inn ca 250 skriftlige inn- Svar: spill. Jeg har selv hatt gleden av å debattere landbruks- Det er få områder hvor de politiske skillelinjene politikk med representanter fra Frp i flere ulike sam- er så klare som innen landbruks- og matpolitikken. menhenger. Jeg mener det mer generelt er dekning Det er derfor viktig og riktig med landbrukspolitiske for å si at den landbrukspolitiske debatten i de senere diskusjoner og jeg ser fram til videre diskusjoner årene har vært mer omfattende enn på lenge. både generelt og også med representanten Trældal i Jeg vil også vise til at Stortinget nylig har be- årene som kommer.

SPØRSMÅL NR. 1645

Innlevert 19. juni 2012 av stortingsrepresentant Torgeir Trældal Besvart 25. juni 2012 av landbruks- og matminister Trygve Slagsvold Vedum

Spørsmål: De tre øvrige overordnede målene bygger alle «Statssekretær Harald Buttedahl uttaler i Vårt oppunder matsikkerhet. Å ta i bruk landbrukets res- Land 16. juni at bosetting er viktigere enn matpro- surser over hele landet, ivareta produksjonsgrunnla- duksjon. get og legge til rette for konkurransedyktige verdikje- Stiller statsråden seg bak dette, og hvordan skal der er nødvendig for å produsere mat til egen befolk- man da klare å øke norsk matproduksjon i henhold til ning. landbruksmeldingen?» Samtidig spiller landbruket en viktig rolle for bo- setting og sysselsetting i store deler av landet, og bi- Svar: drar til Regjeringens mål om å opprettholde hoved- trekkene i bosettingsmønsteret. Som stortingsrepresentanten Trældal er kjent Målene i landbruks- og matpolitikken er viktige med beskriver Meld. St. 9 (2011-2012) Landbruks- hver for seg og kryssende hensyn må avveies løpen- og matpolitikken, fire overordede mål for norsk land- de. Jeg ser ingen hensikt i å sette disse målene opp bruks- og matpolitikk. Disse er Matsikkerhet, Land- mot hverandre. bruk over hele landet, Økt verdiskaping og Bærekraf- Skal vi kunne nå målet om økt matproduksjon i tig landbruk. takt med befolkningsveksten må hele landet tas i I meldingen heter det videre at ”å produsere nok, bruk. trygg og variert mat av god kvalitet er den viktigste oppgaven landbruket løser for samfunnet. Dokument nr. 15:11 – 2011–2012 135

SPØRSMÅL NR. 1646

Innlevert 19. juni 2012 av stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad Besvart 22. juni 2012 av justis- og beredskapsminister Grete Faremo

Spørsmål: innsats rettet mot kundegruppen, men kan også inne- «Den senere tid har det blitt påvist en økning i bære hensiktsmessige tiltak i forhold til bestemte prostitusjon i både gatemiljøet og på innemarkedet. grupper av de som utøver prostitusjon. Har statsråden en oversikt over hvor mange som I 2011 ble for eksempel en rekke kunder av nige- er dømt etter sex-kjøpsloven og hvilken straff de har rianske prostituerte anmeldt i Oslo, som følge av po- fått, og hvordan loven har blitt fulgt opp etter at den litiets kartlegginger og kontroller for å avdekke mu- ble vedtatt og om statsråden har oversikt over utvik- lige bakmenn i det nigerianske miljøet. lingen i hvor mange prostituerte som er i Norge og Justis- og beredskapsdepartementet mottar jevn- hvor disse kommer fra?» lig informasjon om politiets innsats på området. I april i år arrangerte Politidirektoratet en nasjonal BEGRUNNELSE: konferanse i Trondheim for politiet og påtalemyndig- I Dagbladet av 14. juni vises det til at antall prosti- heten der aktuelle trender innen menneskehandel ble tuerte øker, både gateprostitusjon og på innemarkedet. belyst, og der man diskuterte ulike fremgangsmåter Politiadvokat, Rudolf Kristoffersen, i Hordaland poli- for å oppdage, etterforske og forebygge sexkjøp og tidistrikts spesialgruppe mot menneskehandel er be- menneskehandel. Politiadvokat Rudolf Christoffer- kymret for økning av mindreårige som utnyttes til pro- sen, som det er vist til i begrunnelsen for det skriftlige stitusjon. For å bekjempe menneskehandel og sette inn spørsmålet, var her blant innlederne. de rett tiltakene er det svært viktig at vi har en oversikt I tillegg til informasjon vi mottar fra politiet, er det over hvem det er som er utsatt, hvor de kommer fra. I flere andre viktige kilder til kunnskap om utviklingen tillegg til at det er viktig med godt samarbeid mellom på prostitusjonsmarkedet. Pro Sentret utgir årlige rap- stater. Norge bør være et foregangsland i kampen mot porter som kan bidra til å belyse hvor mange prostitu- menneskehandel. For å kunne evaluere effekten av lo- erte som er i Norge og hvor de kommer fra. I rapporten ven er det viktig å få en oversikt over hva som har for 2011 heter det at Pro Sentret var i kontakt med skjedd etter at den ble innført. 1218 personer i løpet av året, hvorav 982 var utenland- ske. Nigerianske kvinner utgjør den største enkelt- Svar: gruppen i Pro Sentrets brukergruppe med 503 perso- Stortinget vedtok i 2008 å innføre et forbud mot ner. Pro Sentret kartlegger dessuten annonsemarkedet, kjøp av seksuell omgang eller handling. Forbudet for å kunne si noe om innemarkedet, og foretar telling trådte i kraft 1. januar 2009. Debatten i Stortinget vis- av personer i gateprostitusjon i ulike byer. Som opp- te at det særlig var ønsket om å bekjempe menneske- summering heter det at dersom man sammenligner handel som drev frem endringen i lovgivningen. prostitusjon i Oslo før sexkjøpsloven, anslår man at For å synliggjøre lovendringen valgte politiet i gateprostitusjon har gått ned med ca. 30 %. I samme Oslo og andre steder umiddelbart å reagere mot de tidsrom har innemarkedet i Oslo steget med 19 %. som oppsøkte prostituerte både på utemarkedet og Innemarkedet for hele landet har økt med 28 % i innemarkedet. samme periode. Tendensene ellers på både inne- og I 2009 ble 334 personer anmeldt for overtredelse utemarkedet tyder på at flere kommer seg raskere ut av forbudet i straffelovens § 202a, mens tallene for av prostitusjon, men blir erstattet av andre. 2010 og 2011 er henholdsvis 359 og 211 anmeldel- I forkant av innføringen av forbudet mot kjøp av ser. Pr. 1. juni er 113 personer anmeldt hittil i 2012. seksuelle tjenester gjennomførte forskningsstiftelsen Strafferammen ved overtredelse av straffelovens Fafo på oppdrag fra Justis- og beredskapsdeparte- § 202a er bøter eller fengsel i inntil 6 måneder eller mentet en kartlegging av prostitusjonsmarkedene i begge deler. Anmeldelser resulterer i normaltilfelle- Norge. Departementet har under planlegging en eva- ne i en bot, som i Oslo politidistrikt er på kr 25.000,-. luering av effekten av forbudet, med sikte på å mot- Som nevnt inngår forbudet mot kjøp av seksuell virke eventuelle uheldige sider ved lovendringen. En omgang i en bredere kamp mot menneskehandel. De ny rapport fra Pro Sentret viser at et stort antall kvin- enkelte politidistriktene må lage strategier som tar ner i prostitusjon i Oslo har vært utsatt for vold i pro- hensyn til dette. Oslo politidistrikt har eksempelvis stitusjon, der voldsutøver i de fleste tilfellene er en en samlet målsetting om å drive proaktivt arbeid og ukjent, mannlig kunde. Dette er urovekkende opplys- initiere/etterforske straffesaker innen menneskehan- ninger, som krever forebyggende innsats fra berørte del, hallikvirksomhet og sexkjøp. Dette innebærer myndigheter og hjelpetiltak. 136 Dokument nr. 15:11 – 2011–2012

SPØRSMÅL NR. 1647

Innlevert 19. juni 2012 av stortingsrepresentant Kari Kjønaas Kjos Besvart 28. juni 2012 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Spørsmål: Produkter som inneholder stoffene sibutramin og «Slankepiller kjøpt over nettet gir seg ut for å fenolftalein, er legemidler. Sibutramin ble benyttet i inneholde kun naturlige ingredienser, men er i virke- slankelegemidlet Reductil, som i 2010 ble trukket fra ligheten tilsatt kreftfremkallende og hjerteskadelige markedet fordi det øker risikoen for hjerteinfarkt og stoffer, i henhold til artikkel i VG 17. juni 2012. Dis- slag. Fenolftalein er benyttet i et avføringsmiddel, se produktene blir sannsynligvis benyttet av mange som er trukket fra markedet på grunn av kreftfare. unge, noe som er meget bekymringsfullt. Det forhold at slike stoffer tilsettes slankemidler, vi- Hvilke tiltak vil statsråden igangsette for å inten- ser at det bak denne virksomheten, står personer som sivere informasjonen om, og stanse importen av disse er villig til å sette folks liv og helse i fare for å tjene skadelige midlene?» penger. Det er ikke tillatt å importere slike legemidler til BEGRUNNELSE: Norge. I henhold til forslaget som skal sendes på hø- ring, vil det i tillegg bli vesentlig lettere for tollmyn- De europeiske legemiddelverkene har analysert dighetene å beslaglegge og destruere slike produkter. en rekke helsekostprodukter som kjøpes på nettet, og Tollmyndighetene har opplyst at det anslagsvis har funnet over 40 slankeprodukter som inneholder kommer 120 000 postforsendelser daglig fra utlandet de helseskadelige stoffene Fenolftalein og Sibutra- bare til Postens godssenter. Dette betyr at omfanget min. Innholdsfortegnelsen på kosttilskudd er ofte er så stort at alle pakker av praktiske årsaker ikke kan mangelfulle. Annen informasjon om de alvorlige bi- kontrolleres. Jeg vil derfor understreke at endringer i virkningene er også lite tilgjengelig. Produkter som regelverket vil være et viktig tiltak, men regelverks- er forbudt i Norge og EU finnes i dag bl.a. i slanke- endringer alene vil ikke hindre all privatimport av midler kjøpt via internett. Dagens importforskrifter ulovlige legemidler. er ikke tilfredsstillende for denne type produkter. Norske myndigheter har de siste årene deltatt i Interpols verdensomspennende operasjon Pangea Svar: hvor det jevnlig aksjoneres mot ulovlig import av le- Omfanget av privatpersoners ulovlige import av gemidler. potensielt farlige legemidler er økende. Departemen- Norske myndigheter vil fortsette å delta i dette ar- tet har derfor utredet hvilke endringer som bør gjøres beidet. Det siste året har det vært flere oppslag i riks- i gjeldende regelverk for å sikre at Tollvesenet kan dekkende presse som omtaler denne operasjonen og gjennomføre importkontrollen på en bedre måte. som ellers setter søkelyset på faren ved privatimport Jeg vil i løpet av kort tid sende på høring et for- av legemidler, kosttilskudd og slankemidler. Lege- slag til lov og forskriftsendringer som blant annet middelverket bidrar aktivt til disse oppslagene og vil skal gi tollmyndighetene mer effektive hjemler for fortsette arbeidet med å informere publikum om den beslagleggelse og destruksjon av ulovlig importerte store helserisikoen de tar ved å kjøpe legemidler på legemidler. internett.

SPØRSMÅL NR. 1648

Innlevert 19. juni 2012 av stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde Besvart 25. juni 2012 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Spørsmål: noe som regjeringen omtaler for "formueomplasse- «I debatten om revidert statsbudsjett hevdet stats- ring" og praktiserer i stort monn. råd Schjøtt-Pedersen at FrP har to handlingsregler. Når dette av regjeringen oppfattes som to regler, Det er riktig at FrPs regel omtaler pengebruk både betyr det at regjeringen ikke har noen formell regel innenfor statsbudsjettet og utenfor statsbudsjettet, eller standpunkt som regulerer hvor mye oljepenger Dokument nr. 15:11 – 2011–2012 137 som i dag kan brukes på såkalt formueomplasse- kjøp av aksjer hentes således ikke fra Pensjonsfon- ring?» det, slik det antydes i spørsmålet. Kapitaltransaksjo- ner påvirker imidlertid sammensetningen av statens Svar: finansformue utenom Pensjonsfondet. Midlene i Statens pensjonsfond kan bare anven- For at handlingsregelen og det finanspolitiske des til en beløpsmessig overføring til statsbudsjettet rammeverket skal kunne oppfylle sine formål, kan etter vedtak i Stortinget. Overføringen svarer til det det ikke etableres ordninger der ordinære statlige ut- oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet, slik gifter finansieres på annen måte enn ved bevilgninger det blir fastsatt ved Stortingets behandling av nysal- over streken. Det gjelder også utgifter til samfunnsø- dert budsjett. Det oljekorrigerte budsjettunderskud- konomisk lønnsomme tiltak innenfor bl.a. utdanning, det omfatter alle statsbudsjettets inntekter og utgifter forskning, helse og infrastruktur. Et helhetlig per- før lånetransaksjoner og utenom petroleumsvirksom- spektiv på budsjettet, der alle inntekts- og utgiftspos- het. Handlingsregelen innebærer at dette underskud- ter ses innenfor en samlet og forsvarlig ramme, leg- det over tid skal være lik forventet realavkastning av ger til rette for at de valgene som gjøres i budsjettet Statens pensjonsfond utland, beregnet til 4 pst. av gjenspeiler reelle politiske prioriteringer mellom uli- fondskapitalen. ke formål i dag og i framtiden. Tilførsel av egenkapital til statsselskaper eller

SPØRSMÅL NR. 1649

Innlevert 19. juni 2012 av stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen Besvart 25. juni 2012 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Spørsmål: Svar: «I svar på budsjettspørsmål fra Fremskrittspartiet I svar på spørsmål 144 fra Fremskrittspartiet til sier regjeringen at skattefritak for arbeidsgiverbetalt Revidert nasjonalbudsjett 2012 er det skjønnsmessig kollektivkort anslagsvis vil gjøre 175.000 bilister til lagt til grunn at om lag 175 000 av alle som ikke al- kollektivreisende. lerede reiser kollektivt, vil benytte seg av den fore- Hva er anslaget for økte inntekter til kollektivsel- slåtte ordningen med skattefritak for arbeidsgiverfi- skapene totalt sett dersom et slikt anslag slår til?» nansierte månedskort. Dersom det legges til grunn en gjennomsnittlig årskostnad for månedskort på 12 000 kroner, vil kollektivselskapenes samlede bruttoinn- tekter øke med 2,1 mrd. kroner.

SPØRSMÅL NR. 1650

Innlevert 19. juni 2012 av stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen Besvart 26. juni 2012 av arbeidsminister Hanne Inger Bjurstrøm

Spørsmål: at de nå vil skape bedre prosess med aktørene gjen- «I februar 2012 gikk AP aktivt ut i media og lovet nom møter. statlig bidrag til et moderat lønnsoppgjør. Våren har Hvordan vil regjeringen for neste år sikre at løftet derimot vært preget av store lønnskonflikter mot det om et statlig bidrag har substans, og hvilke virkemid- offentlige. Regjeringen har til media gitt inntrykk av ler eller tiltak ser regjeringen på som aktuelle å ta i 138 Dokument nr. 15:11 – 2011–2012 bruk for fremtiden, men som ikke ble brukt i årets leve med over tid. Som ledd i det inntektspolitiske lønnsoppgjør?» samarbeidet, er det etablert fora for kontakt mellom organisasjonene i arbeidslivet og myndighetene der BEGRUNNELSE: en utveksler syn på den økonomiske situasjonen. Jeg Til ANB 08.02.12 lovet finanspolitisk talsmann i viser her til regjeringens kontaktutvalg med partene i AP at: arbeidslivet som har møter i forkant av lønnsoppgjø- rene og til Det tekniske beregningsutvalget for inn- "Hvis partene selv ønsker å bidra til et ansvarlig tektsoppgjørene. Frontfagsmodellen og det inntekts- lønnsoppgjør, så må også myndighetene stille opp." politiske samarbeidet bidrar til koordineringen av lønnsoppgjørene. Det er viktig for å sikre moderate og lønnsoppgjør, lav arbeidsledighet og for å fremme en "Hvis det er mulig å få til noe ansvarlig, så mener jevn inntektsfordeling. jeg at også myndighetene må stille opp ved vårens I spørretimen 15. februar i år stilte representanten lønnsoppgjør. Et moderat oppgjør er av avgjørende Kjetil Solvik-Olsen et spørsmål til Finansministeren betydning for at vi skal klare å bevare Europas laveste om hvilke tiltak regjeringen vurderer i sitt bidrag til arbeidsledighet." et moderat lønnsoppgjør i 2012. Jeg viser til hans Men Micaelsen tåkela det hele ved å si at: svar (vedlagt). Jeg viser også til Finansministerens brev av 12. april 2012 til Finanskomiteen som inn- "Hva myndighetene skal stille opp med, er det spill til komiteens behandling av Dokument 8:67 ikke mulig å si noe om i dag." (2011-2012) Representantforslag om inntektspolitisk samarbeid gjennom statlig deltakelse i lønnsoppgjø- Tilsvarende kunne heller ikke finansministeren ret (vedlagt). utdype hva staten egentlig bidrar med utover å vedta Regjeringen legger stor vekt på det inntektspoli- et årlig statsbudsjett, ref spørretimen 15.02.12. tiske samarbeidet. Som en del av dette har Statsmi- nisteren varslet at han vil kalle partene inn til et møte Svar: for å drøfte kommende oppgjør, bl.a. basert på erfa- Utgangspunktet for lønnsforhandlingene i Norge ringene fra oppgjøret i år. Vi må imidlertid holde fast er at det er partene i arbeidslivet som har ansvaret for på at lønnsforhandlingene er partenes ansvar. En for- å komme fram til fornuftige lønnsoppgjør. Frontfags- svarlig økonomisk politikk tilpasset den økonomiske modellen som har vært i bruk i Norge siden 1960-tal- situasjonen er det viktigste bidrag fra Regjeringen til let har til hensikt å sikre at lønnsveksten holdes å sikre forsvarlige lønnsoppgjør. innenfor rammer som konkurranseutsatt sektor kan

JØMERK IL ET M Stortingets hustrykkeri - www.stortinget.no

2 4 4 1 5 6 Trykksak