Innst. 85 S (2014–2015) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen

Dokument 8:22 S (2013–2014)

Innstilling fra justiskomiteen om representant- Elvenes, Peter Christian Frølich og forslag fra stortingsrepresentantene Kjell Ingolf Anders B. Werp, fra Fremskrittspartiet, Ropstad, og Olaug V. og , Bollestad om endringer i straffeloven om minste- fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf tid, permisjoner og ettervern for forvaringsdømte Ropstad, og fra Senterpartiet, Jenny K l i n g e , viser til forslag fra stortingsrepresentantene , Rigmor Andersen Eide og Til Stortinget Olaug V. Bollestad om endringer i straffeloven om minstetid, permisjoner og ettervern for forvarings- dømte. K o m i t e e n viser til Innst. 86 L (2014– 1. Sammendrag 2015) om forvaring. Stortingsrepresentantene Kjell Ingolf Ropstad, Rigmor Andersen Eide og Olaug V. Bollestad frem- Komiteens medlem fra Kristelig met 12. februar 2014 følgende forslag: F o l k e p a r t i viser til behandlingen av Prop. 96 L (2013–2014) hvor Kristelig Folkepartis representant- «1. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om forslag Dokument 8:22 S (2013–2014) om forvaring endring av forvaringsstraffen som innebærer en blir omtalt og behandlet. fjerning av muligheten for prøveløslatelse ved sonet minstetid. 2. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om 3. Komiteens tilråding obligatorisk ettervern for forvaringsdømte. K o m i t e e n har for øvrig ingen merknader, viser 3. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om til representantforslaget og rår Stortinget til å gjøre innskjerping av permisjonsreglene for for- følgende varingsdømte.» vedtak:

2. Komiteens merknader Dokument 8:22 S (2013–2014) – representantfor- Komiteen, medlemmene fra Arbeider- slag fra stortingsrepresentantene Kjell Ingolf Ropstad, partiet, , , Rigmor Andersen Eide og Olaug V. Bollestad om lederen og Lene Vågslid, endringer i straffeloven om minstetid, permisjoner og fra Høyre, , Hårek ettervern for forvaringsdømte – vedlegges protokollen.

Oslo, i justiskomiteen, den 2. desember 2014

Hadia Tajik Hårek Elvenes leder ordfører 2 Innst. 85 S – 2014–2015

Vedlegg

Brev fra Justis- og beredskapsdepartementet v/ statsråden til justiskomiteen, datert 20. mars 2014

Vedrørende representantforslag 8:22 S etter 14 år, når 2/3 av straffen er sonet. Dette strider (2013-2014) mot den alminnelige rettsfølelsen. Jeg viser til brev av 3. mars 2014 hvor Justis- Dette er også bakgrunnen for at jeg vil gå inn for komiteen ber om Justis- og beredskapsdepartementets å øke maksimal minstetid til 14 år for forbrytelser med en strafferamme på inntil 21 års fengsel og til 20 uttalelse i forbindelse med at den har følgende sak til år for forbrytelser med en strafferamme på inntil 30 behandling: år. En lovendring vil sikre at minstetiden kan fast- settes med utgangspunkt i et anslag over når det ville Representantforslag fra stortingsrepresentantene vært aktuelt med prøveløslatelse dersom domfelte Kjell Ingolf Ropstad, Rigmor Andersen Eide og var idømt en ordinær fengselsstraff, også når ordinær Olaug Bollestad om endringer i straffeloven om fengselsstraff ville vært mer enn 15 år. Forslag om minstetid, permisjoner og ettervern for forvarings- maksimal minstetid har vært på høring og departe- dømte. mentet arbeider nå med proposisjonen. Jeg tar sikte på å fremme en proposisjon for Stortinget om endring Minstetid i reglene om minstetid og tidsramme før sommeren Forslagsstillerne anbefaler at straffelovens be- 2014. stemmelser om minstetid for forvaring oppheves slik For øvrig vil jeg understreke at selv om domfelte at forvaringsdømtes mulighet for prøveløslatelse ved etter utholdt minstetid får mulighet til å få vurdert utholdt minstetid faller bort. spørsmålet om prøveløslatelse, innebærer ikke dette Uavhengig av fare for gjentakelse angir minste- at løslatelse innvilges. Det er en grunnleggende for- utsetning for prøveløslatelse at slik løslatelse er tiden det tidspunkt da domfelte tidligst kan prøveløs- sikkerhetsmessig forsvarlig. Hittil er ingen for- lates. Minstetiden har som formål å hindre at dom- varingsdømte prøveløslatt ved minstetidens utløp. felte løslates for tidlig av hensyn til den alminnelige rettsoppfatning. Selv om fare for gjentakelse ikke Progresjon og utslusning lenger kan konstateres, vil det kunne virke støtende dersom domfelte løslates kort tid etter at han har be- Jeg er enig med forslagsstillerne i at det er pro- gått en alvorlig forbrytelse. Minstetiden fastsettes blematisk at forvaringsdømte løslates uten å ha gjen- med utgangspunkt i et anslag over når det ville være nomført permisjoner eller fått anledning til å prøve aktuelt med prøveløslatelse dersom den domfelte var seg på arenaer utenfor fengsel med høyt sikkerhets- idømt en ordinær fengselsstraff, jf. blant annet nivå. En gradvis overgang fra fengsel til full frihet – Rt. 2002 side 889, Rt. 2002 side 1667 og Rt. 2002 progresjon – anses som avgjørende for en vellykket side 1673. Minstetid fastsettes i de aller fleste dommer straffegjennomføring, og for at domfelte skal kunne tilpasse seg et lovlydig liv. på forvaring. Soningsforholdene for forvaringsdømte regu- Dersom det i dommen ikke er fastsatt noen leres av straffegjennomføringsloven med under- minstetid, kan prøveløslatelse vurderes ett år etter at liggende regelverk. Justis- og beredskapsdeparte- dommen er rettskraftig. Dommer hvor minstetid ikke mentet vil i forbindelse med revisjon av Forskrift om er fastsatt gjelder hovedsakelig tidligere sikrings- gjennomføring av særreaksjonen forvaring vurdere dommer som er konvertert til forvaring etter over- om det er grunnlag for endringer i bestemmelsene om gangsregler fastsatt ved lov om endringer i straffe- permisjon. loven (strafferettslige utilregnelighetsregler og sær- Når retten har besluttet prøveløslatelse i strid reaksjoner mv), av 17. januar 1997. De domfelte har med påtalemyndigheten eller kriminalomsorgens an- i disse tilfellene sonet lenge i fengsel før konverte- befaling, er løslatelse ofte begrunnet med at krimi- ringsdommen eller er overført til sikring i frihet. nalomsorgen ikke i tilstrekkelig grad har lagt til rette Minstetiden kan etter dagens regelverk maksi- for en slik gradvis tilbakeføring. Retten har i mange malt settes til 10 år. Som forslagsstillerne påpeker tilfeller kommet til at prøveløslatelse med tett opp- innebærer dette at en forvaringsdømt med tidsramme følgning vil gi domfelte en bedre mulighet for atferd- på 21 år og 10 års minstetid kan løslates etter 10 år, sendring enn fortsatt opphold i fengsel. Mange av de mens en person som er dømt til en ordinær tids- domfelte er løslatt til særskilte restriktive løslatelses- begrenset fengselsstraff på 21 år først kan løslates opplegg som omfatter opphold i bolig med heldøgns Innst. 85 S – 2014–2015 3 bemanning, omfattende sikkerhetstiltak og om nød- den prøveløslatte skal følges opp av kriminalom- vendig kontinuerlig oppfølgning av personalet. sorgen (friomsorgen). Personlig kontakt med den Det er ikke alltid lett å etablere gode tilbud for prøveløslatte, ved samtaler på friomsorgens kontor forvaringsdømte i fengsler med lavere sikkerhets- eller ved hjemmebesøk, er viktig for å sikre at krimi- nivå. Dette må ses i sammenheng med at de for- nalomsorgen til enhver tid har oversikt over den varingsdømte er en uensartet gruppe med ulike forut- prøveløslattes livssituasjon og utvikling. Friomsorgen setninger, og at en gradvis utslusning for mange er skal gi den prøveløslatte råd og veiledning og bistå knyttet til at de kan nyttiggjøre seg et tilrettelagt til- ham/henne i forhold til kontakt med andre etater, for bud gjennom hele straffegjennomføringen. Selv om eksempel NAV, skole- og helsemyndigheter, for å situasjonen har bedret seg, er det behov for å ruste sikre en best mulig tilnærming til samfunnet. Sam- opp noen fengsler med lavere sikkerhet slik at de arbeidet mellom ulike etater spiller større rolle enn bedre kan være i stand til å ta imot forvaringsdømte. ellers, fordi de forvaringsdømte gjennomgående har Regjeringen vil høsten 2014 legge frem en stor- større behov for helse- og sosialtjenester enn andre. tingsmelding om kapasitet i kriminalomsorgen. Eta- Kriminalomsorgen har også et tett samarbeid med blering av et utslusningstilbud særskilt tilrettelagt for politiet og påtalemyndigheten i oppfølgingen av for- forvaringsdømte vil i denne forbindelse bli vurdert. varingsdømte. Justis- og beredskapsdepartementet vil også vurdere Gruppen forvaringsdømte er uensartet og består om endringer i regelverket kan bidra til å bedre for- av alt fra ressurssterke personer som har begått lov- varingsdømtes mulighet for progresjon. brudd knyttet til organisert kriminalitet til ressurs- svake domfelte, herunder lettere psykisk utviklings- Domstolsprøving hemmede. Når det gjelder den sistnevnte gruppen er Forslagsstillerne anbefaler endringer når det gjel- det etablert et tett samarbeid mellom kriminalom- der muligheten for domstolsprøving og for å begjære sorgen og helse- og omsorgsmyndighetene hvor også prøveløslatelse fra forvaring. Et av de viktigste domfeltes hjemkommune er involvert. Det blir som kritikkpunktene mot det gamle sikringssystemet var hovedregel skreddersydd et tett oppfølgningsopp- liten grad av domstolskontroll, og domstolsbehand- legg rundt denne gruppen i hjemkommunen. Når det ling ved prøveløslatelse ble innført som et tiltak for å gjelder oppfølgingen av spesielt ressurssvake for- styrke rettssikkerheten for forvaringsdømte. For- varingsdømte er også private institusjoner viktige varingsdømte har etter gjeldende regelverk adgang bidragsytere. til rettslig prøving av spørsmålet om prøveløslatelse Når tidsrammen for forvaring utløper uten at det med ett års mellomrom etter at eventuell fastsatt er fremsatt begjæring om forlengelse, opphører reak- minstetid er utholdt. sjonen. Kriminalomsorgen har da ikke lenger noen Jevnlig domstolsprøving er i samsvar med folke- mulighet for å følge opp den domfelte. Etter endt rettslige forpliktelser som Norge har sluttet seg til. straffegjennomføring får imidlertid domfeltes hjem- Det vises særlig til EMK artikkel 5 pkt.4, hvor Den kommune en nøkkelrolle. Mange forvaringsdømte europeiske menneskerettsdomstol har innfortolket et vil ha behov for et omfattende offentlig tjenestetilbud krav om jevnlig rettslig prøving der en person er også etter endt straffegjennomføring. Det er kommu- dømt til en tidsubestemt reaksjon. nen som er ansvarlig for å finne frem til en egnet bo- lig og som også er ansvarlig for å yte helse- og om- Ettervern sorgstjenester overfor grupper som har behov for Det er i regjeringsplattformen slått fast at dom- særskilt oppfølgning. Ikke minst av sikkerhetsmessi- felte skal sikres en reell mulighet til å leve et liv uten ge årsaker er jeg spesielt opptatt av at de forvarings- kriminalitet. God tilbakeføring til samfunnet forut- dømte blir godt ivaretatt både i forbindelse med løs- setter et godt og nært samarbeid mellom flere aktører latelse og etter endt straffegjennomføring. Departe- og engasjerte frivillige og offentlige etater. Det er mentet vil derfor gjennomgå regelverket på dette om- viktig at arbeidet med tilbakeføring til samfunnet rådet for å sikre at vi har det nødvendige verktøyet starter så tidlig som mulig. for å gi denne gruppen en forsvarlig oppfølging. Ved prøveløslatelse fra forvaring åpner lovgiv- Avslutningsvis vil jeg vise til at forvaringsord- ningen adgang til å sette vilkår for løslatelsen, og det ningen har vært gjenstand for evaluering. Med unn- er vanlig at det settes til dels omfattende vilkår. Blant tak av bestemmelsene om minstetid, fant Mæland-ut- annet kan det settes vilkår om bolig, oppholdssted, valget ikke grunn til å anbefale endringer. For- sysselsetting, behandling og forbud mot bruk av rus- varingsordningen er videreført ved Straffeloven av midler. Videre er det vanlig at det settes vilkår om at 2005. www.stortinget.no 07 Media – 07.no