KLASSEKAMPEN Lørdag 14. august 2010 1 BOKMAGASINETBILAG TIL KLASSEKAMPEN, LØRDAG 14. / SØNDAG 15. AUGUST 2010 UKE 32 ILLUSTRASJON: M. M. MALVIN – [email protected] M. MALVIN ILLUSTRASJON: Wilhelm Reichs Bloody teorier falt i god jord Belfast: hos den norske forfat- Soldatene TERAPEUTEN terstanden. forteller. TENDENSER SIDE 4–5 SIDE 10–11 2 Lørdag 14. august 2010 BOKMAGASINET KLASSEKAMPEN
Dommen mot Åsne Seierstad peker på de litterære kjerneproblemene. Å sitte på gullet
– Hvorfor må Mummi-tegnese- stramt og komprimert språk. Skjerpede riene oversettes til norsk? Tekster blir ofte ti-femten – Fordi dette er et verk prosent lengre på norsk. som de fl este faktisk ikke – Og historiske referanser? kjenner! Noen som er enda – Det er jo veldig morsomt omstendigheter eldre enn meg har lest dette å fi nne 50-tallsuttrykk. som avisstriper. Men sier du Fjompenisse, for eksempel! stilling av at Rais ikke ville ha til en norsk litterær person i Og så er det referanser til ektemannen da han fridde, at dag at hovedverket til Tove dagsaktuelle ting den det gis inntrykk av at Rais Jansson er tegneseriene så vil gangen som jeg noen ganger kalkulerte inn statusmessig de fl este si nei, det er roma- har oppdatert. En svovelpre- økning og økonomisk vinst nene som er viktigst. Men jeg dikant i «Høybråtengata», da hun takket ja, og at hun mener tegneseriene er OVERSETTEREN for eksempel, men der var under sin andre graviditet grunnleggende. jeg skikkelig i tvil ... skulle ha vært redd for å få en – Har det å gjøre med ANDERS HEGER – Universet er både sam- jente. Andre anklager avvises tegneseriens lave status? Aktuell med: Oversetter Tove menhengende og annerledes. av retten – men de feller – Ja, dette kommer jo fra Janssons samlete tegneserier til – Nettopp, det er det KOMMENTAR egentlig en dom over selve en tid der mange mente at norsk på Cappelen Damm. samme – og ikke det samme. metoden, det de kaller « ... en Lynvingen gjorde barna Det er som å gjense noen rettslig sett, krevende form», homofi le. Men hvorfor det en vits, noe spennende, etter 20 år, eller et kjent KARIN HAUGEN nemlig Seierstads bruk av tok så lang tid etter at man underfundig ... I tillegg skal landskap fra en ny vinkel – allvitende fortellerform. Vi oppdager at tegneserien er disse stripene til sammen som fra et fjell. Alle fi gurene orlagsprosaen – møter ikke en journalist og kultur vel så bra som roma- utgjøre en samlet fortelling er litt forskjellige. Snorkefrø- denne duse, mest følger henne på en ferd, vi nen, vet jeg ikke. Men det er med begynnelse, slutt, ken, for eksempel – litt blass skamløst lovprisen- befi nner oss i hodene til det enorme kunstverket, jo! peripeti – akkurat som en og kjedelig i bøkene – er en de av alle stilleier – menneskene vi møter. Dette Det er gøy å sitte og føle på at roman. I tillegg er det et kraftfull, viljesterk kvinne. Fhar straffet seg for gir seg blant annet utslag i at her er det en kulturskatt som totalunivers som veldig få – I «Mummitrollet forelsker Åsne Seierstad, Cappelen det er uklart hvem sine ikke har blitt oppdaget, at har gjort noe liknende til på seg» driver hun jo handlingen! Damm og deres «Bokhandle- tanker som gjengis, om det er jeg sitter på gullet. Dette er våre kanter: En geografi , en – Ja, det blir nemlig enda ren i Kabul». Det har i det Rais’ egne eller Seierstads kanskje noe av det største kosmologi, et univers bygget tydeligere i tegneseriene det minste ikke hjulpet at framstilling. innen tegneseriekunst. Alan fra bånn. Som en forfatter man ser i bøkene, at Jans- Seierstad og hennes bibliofi le Moore kan gå og legge seg. som samtidig skriver dikt, sons univers består av sterke advokat Cato Schiøtz la fram Apropos allvitende fortellere: – Hva gjør dette stort? novelle, roman og epos. Det kvinner og søte, handlings- påstand i Oslo tingrett om at Schiøtz har i mediene manøv- – Vel, hun jobbet jo i nivået holder hun hele tiden. lammete menn. De går og passasjene som var oppe til rert common sense-isk rundt avisserier. Det betyr hun har – Språket er jo enkelt. Hvilke fi sker når noe er vanskelig. behandling i retten ikke spørsmålet om Rais’ innerste fi re plan hun skal være på utfordringer gir det? Når de først gjør noe, går det inneholder «opplysninger om tanker. Det lyder som utilslørt samtidig: Hvert bilde skal – Man sier jo«hadde jeg galt– som når Mummipappa intime, orientalisme: være et kunstverk. Det skal hatt bedre tid skulle jeg lagd vil bli fyrvokter, nok det personlige «Vi snakker også være en grunn til å lese det kortere». Det fastlagte i mest mislykkete prosjektet i eller huslige her om en stripen hver dag, så hver rutene og snakkeboblen nordisk litteraturhistorie. forhold», når De feller en liten pike på stripe må ha en punchline, utfordrer. Og engelsk er et MGL den engelske 17 år som utgaven, som dom over uten medvirk- retten ning blir påpeker, metoden. giftet vekk til FOLKELESNING proklamerer en mann som Klassekampen spør folkebibliotekene hva som blir lest. Denne uka: at boka er «an intimate er over dobbelt så gammel De ti sist utlånte bøkene på Kvam folkebibliotek, avdeling Norheimsund. portrait of Afghani people som henne. Enhver kan jo 1. Hans Mortensån: «Snekkerboka – Har dere merket noe til «monster- quite unlike any other». trekke sine slutninger.» for hage, hus og hytte» mast»-konfl ikten? Det er vel nettopp det man 2. Glenn Ringtvedt: «Mot nye mål» – Vi har ikke akkurat bøker om Seierstad og Cappelen Damm ikke kan, særlig ikke når man 3. Oddmund Hagen: «Over jordet» det, men folk leser jo avisene hos anket raskt etter at de tapte i sitter i den maktposisjonen 4. Bjørn Rørvik: oss. retten mot Suraia Rais, Shah det er å beskrive andres liv. «Bukkene bruse på badelandet» – Er det forandringer i bibliotekbe- Muhammad Rais’ kone. Åsne Seierstad har derimot et 5. Jo Nesbø: «Hodejegerne» søk om sommeren? Rettens vurdering er overras- viktig argument når hun i 6. Emmuska Orczy: – Det går jo ut mange krimbø- kende fascinerende lesning. Dagens Næringsliv proteste- «Den røde pimpernell» ker, men spesielt i høytider og Domstolen går inn i rer på at retten 7. Alexandre Dumas: ferier. Og så vil folk bare ha lette de minste litterære legger til grunn at «Den sorte tulipan» sommerbøker og ikke tunge bestanddeler – med familien Rais burde 8. Maeve Binchy: fagbøker. Og mye lydbøker, vekslende hell. Det fått lese og forhånds- «Ildfl uesommer» fordi folk reiser mye i bil, så blir en slags juridisk godkjenne boka. Det 9. Alexandra Fuller: da går det veldig mye i nærlesning av «… ville tilhørt en «Ikke la oss gå i hundene i kveld» lydbøker, både til barn, tekststeder som er helt annen genre, 10. Hugo Pratt: ungdom og voksne. Og så har klaget inn for nemlig den autori- «Keltiske drømmer» vi masse turister innom for å domstolen: Striden serte biografi en». sjekke epost. står om en rekke utsagn på fem ulike Seierstad har rett i at boksider, og et bilde NÆRLEST: Åsne hun journalistisk VI NOTERER ... av familien på Seierstad. sett ikke trenger ... at vårt nye hatobjekt er ... at nynorsken fortsatt sliter. forsiden av den noen godkjenning. ... at gutta gjør bøker med hovedpersonens I ungdomsskolens lesebøker engelske utgaven. Men den litterære det skarpt i navn i tittelen. De er mange i har mengden nynorsk falt «Nærlesning» er for så vidt metoden skaper et sett «skjer- USA. Roy høst: «Bernhard Hvals dramatisk de siste 20 årene, misvisende: Dommen går inn pede omstendigheter»: Jacobsen har forsnakkelser», «Adrian ifølge tekstforsker Norunn i konteksten boka utspiller dramaturgien styrkes, solgt «Vidunder- Marconis store sorg», «Victor Askeland. Noen lesebøker i seg i og hvilken rolle den har etikken svekkes. Uansett barn» til Per Tukmakovs siste vinter» (de norsk har under en tredjedel spilt. Saken vrimler av utfallet av anken, er det bra Pettersons to sistnevnte begge på så mye nynorsk som det som betente spørsmål. Men dette om retten skaper presedens forlag, og Vigmostad & Bjørke. tidligere krevdes for å lære er kjernen – et spørsmål er med sitt krav om at «... sistnevnte anmeldes i Skjerpings!). Navnetitler er nynorsk og bokmål likt. journalistisk: Trekker forfattere og andre historie- onsdagens New York Times, en villet måte å gi følelsen av Fram til 2000 måtte det være Seierstad spekulative slutnin- skrivere som pretenderer å for «I Curse the River of En Fortelling Med En 33,3 % nynorsk tekst i lesebø- ger, uten kildegrunnlag for publisere sanne fremstillin- Time». Anmeldelsen er grei, Hovedperson Jeg Fant På, ker for dem som har bokmål det? Og et er litterært: Er den ger ut fra et allvitende men full av forslitte Skandi- dere! Tidligere eksempler: som hovedspråk. Nyere litterære formen hun bruker fortellerperspektiv, må sørge navia-klisjeer, referanser til «The Brief Wondrous Life of bøker ligger gjennomsnittlig uansvarlig tilslørende? for at opplysninger om lett a shot of aquavit, Hamsun og Oscar Wao», «Francis Meyers rundt 15,4 %. Vi tenker på identifi serbare personers Strindberg. Anmelderen lidenskap», «Der aufhalt- Kjartan Fløgstad, som i Seierstad frifi nnes for de fl este innerste tanker om personlige liker «Scandinavian slap- same Aufstieg des Arturo «Brennbart» spurte om Jon anklagene, men på tre og følsomme temaer, har solid stick» og Arvid og moras ... Ui» og «The Tragedy of Fosse ville rekke å få Nobel- punkter gir retten Rais forankring.» «whatever the Norwegian Hamlet, Prince of Den- prisen før språket hans ble medhold: i Seierstads fram- [email protected] word for issues is.» mark». avskaffet.
Bokredaktør: Karin Haugen • Redaksjonssekretær: Martin Grüner Larsen • Hovedanmelder: Tom Egil Hverven • Skribenter: Kontakt: bokmagasinet@ Hadle Oftedal Andersen, Kjersti Bale, Silje Bekeng, Susanne Christensen, Kristin Auestad Danielsen, Torgrim Eggen, Freddy Fjellheim, klassekampen.no, tlf. 22 05 95 94. Vi mottar BOKMAGASINET Jon Øystein Flink, Idar Helle, Hannah Helseth, Preben Jordal, Helge Jordheim, Jon Langdal, Dag Eivind Undheim Larsen, Kaja Schjerven ikke stoff innsendt per fax Mollerin, Henrik Pedersen, Frode Johansen Riopelle, Gudmund Skjeldal, Espen Stueland, Eirik Vassenden, Tor Eystein Øverås, Mattis Øybø. eller brev. KLASSEKAMPEN BOKMAGASINET Lørdag 14. august 2010 3 Historie: Hvordan kunne et vestlig orientert demokrati som Finland inngå allianse med Nazi-Tyskland? Tausheten etterpå SAKPROSA Henrik Arnstad Skyld En europeisk reise i Nazi- Tysklands skygge. Oversatt av Egil Fredheim Spartacus 2010, 206 sider UKAS BOK
TROND NORÉN ISAKSEN
orge var nærmest alene om ikke å sende noen krans til marskalk NMannerheims begravelse i 1951. Det hadde kong Haakon personlig sørget for, ettersom han mente at Finland under andre verdens- krig hadde gått for langt i sitt samarbeid med Tyskland. Den svenske journalisten OPPGJØR: Minnesmerket over mordet på de europeiske jødene i Berlin. Andre land er ikke like Henrik Arnstad vil nok kunne villige til å innrømme skyld. FOTO: WIKIMEDIA COMMONS si seg enig. Han omtaler den fi nske landsfaderen som heten nesten 30 %. Noen de lange – og avgjørende – et minnesmerke over Holo- gladelig oppsluke av Nazi- «krigsforbryter – ansvarlig for fanger ble også summarisk krigsårene 1941–1944, både caust. Tyskland, men har i ettertid konsentrasjonsleire, etnisk henrettet. militært og politisk». Arnstad spør seg om ikke defi nert seg som «Hitlers rensing og massemord». Finlands syn på egen Tysklands villighet til åpent å første offer». Arnstad ser Allikevel har Mannerheim fått historie har vært preget av anerkjenne sin skyld har gjort fascismens forholdsvis sterke Myter om fortida lever i alle en rytterstatue sentralt det Arnstad kaller «aggressivt det lettere for de allierte stilling i nettopp Italia og nasjoner. Å omvurdere plassert i Helsingfors. «Det er vakthold», hvor historikere landene å fraskrive seg sin Østerrike i dag i sammen- allment aksepterte oppfatnin- ikke mange av Adolf Hitlers har sett det som sin oppgave del av ansvaret. «Den tyske heng med landenes manglen- ger om sentrale historiske europeiske kampfeller som «å forsvare nasjonen mot håndteringen av skylden er de oppgjør med sin egen hendelser er sjelden en fortsatt hedres», bemerker angrep, selv om det krever at blitt kontraproduktiv, siden fortid. smertefri prosess, spesielt Arnstad. Det er et utsagn som man farer med usannheter». tyskerne har vært mer enn ikke når disse tilhører en del vil være en rød klut for mange villige til å bære hele ansva- Det man savner i boka, er et av fortida man helst vil fi nner, for Finland har aldri Arnstad forteller historien ret». sideblikk til Spania og glemme. tatt noe oppgjør med sin gjennom reiser til de tidligere Forfatteren reiser også til hvordan spanjolene de siste I sin nye bok tar Arnstad allianse med Nazi-Tyskland. aksemaktene, ved å la leseren Roma, hvor han besøker årene har tatt et svært for seg hvordan aksemaktene I stedet har debatten dreid høre enkeltmenneskers Befrielsesmuseet, som han grundig oppgjør med sin i ettertid har forholdt seg til seg om hvorvidt man i det historie og gjennom bruk av mener er symptomatisk for fascistiske fortid, til den grad skyldspørsmålet. Han viser hvordan Italia forholder seg at man har innført lovforbud hvordan det fi nske ønsket om til sin allianse med Tyskland. mot markeringer av Francos «Lebensraum» østover var Den kollektive hukommelsen Museet tar nemlig bare for dødsdag. Men etter hva jeg avgjørende for Finlands delta- seg den allierte befrielsen av forstår, vil dette være tema for kelse i angrepet på Sovjetu- har valgt benektelsens vei. Italia i 1943 og tyske forbry- Arnstads neste bok. nionen. Befolkningen i Øst- telser begått på italiensk jord Arnstad skriver medriven- Karelen, som ble ansett som hele tatt var alliert med sekundærkilder. Foruten deretter, mens alliansen med de og argumenterer overbevi- etnisk fi nske, skulle behand- Tyskland og om det ikke Finland er Arnstads eksem- Tyskland i årene før 1943 er sende for sitt syn og med les vennlig, mens etniske heller dreide seg om våpen- pler Østerrike og Italia. Han fortiet. «Jeg oppdager ingen unntak av et par slurvefeil er russere etter Mannerheims brorskap, medkrigføring eller fi nner at den kollektive løgner», oppsummerer oversettelsen god. Boka er ordre skulle «arresteres og ganske enkelt separatkrig hukommelsen generelt har Arnstad museumsbesøket. ikke bare en oppfordring om sendes til konsentrasjons- mot samme fi ende. Arnstad valgt benektelsens vei, i «Bare en fortielse av den å konfrontere skyldspørsmå- leire». Seks slike leirer ble mener at det er «innlysende skarp kontrast til Tyskland ubehagelige sannheten». let, men også et viktig bidrag opprettet og dødeligheten var at det er snakk om en alli- selv, hvor man har tatt Arnstad fi nner at også til kampen mot glemselen og usedvanlig høy. Rundt 20 % anse» og defi nerer Finland skyldspørsmålet inn over seg Østerrike har valgt å forholde fortielsen. av fangene døde, men blant som «Nazi-Tysklands viktig- i så stor grad at man har viet seg til bare en enkelt del av russiske fanger var dødelig- ste allierte i Europa gjennom et helt kvartal midt i Berlin til historien – landet lot seg [email protected]
Poetisk kunstbilled- Viktig faktabok om bok med Ibsen- norsk fengselsvesen! intertekstualitet Bjørn Arild Ersland Dag Larsen og Asbjørn Jensen (foto) Inger S. Anfinsen (ill.)
Fengslet Stakkars Ibsen – en bok om å sitte inne
kr. 199,– kr. 249,– 4 Lørdag 14. august 2010 BOKMAGASINET KLASSEKAMPEN Psykoanalyse: Ola Raknes var seksualteoretikeren WilhelmUT Reichs AV fremste våpendrager SKAPET i Norge.
spesielt livsløp som Reich. Raknes kom fra fattige kår på Osterøy, og ble fi lolog og sentral målmann, som skrev de første fransk-norske og engelsk-norske ordbøkene på nynorsk, og jobbet i Det Norske Samlaget. Forskingen hans på religiøs ekstase, førte ham overraskende inn på en karriere som internasjonalt TENDENSER kjent psykoanalytiker, som Wilhelm Reichs viktigste elev. Bindingen mel- MARTIN GRÜNER LARSEN lom de to varte livet ut, med Raknes som Reichs ivrigste forsvarer, selv da det stormet som verst. Mens Reichs oktober 1934 ankom den 37 år ideer om kosmisk livsenergi ble for gamle psykoanalytikeren outrerte for de fl este av hans tidli- Wilhelm Reich Oslo, der han gere venner, forble Raknes reichia- skulle tilbringe de neste fem ner. årene av sitt liv. Reich – jøde, seksualfrigjøringstalsmann, Reich og forfatterne psykoanalytiker, elev av Påvirkningskraften Reich ellers SigmundI Freud og attpåtil marxist – hadde på kulturfeltet er slående. TOSPANN: FOTO FRA BOKA må i den tyske nazismens øyne ha Utover Raknes var særlig forfatteren Reich (t.v) og Raknes (bak til høyre) i Oslo. framstått som personifi seringen av og forlagsmannen Sigurd Hoel aktiv alt degenert, perverst og ondt i i kretsen rundt Reich. Hoel hadde for å gå i terapi hos ham – ifølge psykoanalytiske tilnærming. Det var verden. Hans bøker ble brent på over fem hundre timer med terapi tabloidrykter for impotens eller et par store ideer i omløp om at bokbål, og Reich selv måtte fl ykte, ad hos Reich, utdannet seg til psykoana- overdreven identifi kasjon med mennesker har ubevisste tanker og omveier, til Norge. lytiker, og behandlet fl ere pasienter. rollefi guren James Bond. impulser, men den psykoanalytiske «Ord og orgasme», Jan Olav Andre forfattere i miljøet var Aksel – Sammenhengen mellom littera- innfl ytelsen har nok vært mer synlig Gatlands biografi om Reichs våpen- Sandemose og Arnulf Øverland. Den tur og psykoanalyse er sterk i Norge, enn viktig. Selv Sigurd Hoel var ikke drager i Norge – fi lologen og psykoa- tidligere forlagsmannen og kritike- som i andre land. Noe av det psykoa- entydig litterært påvirket av den. Det nalytikeren Ola Raknes – kommer ut ren Ola Raknes hadde også sterke nalysen gjorde, var at den skapte et er bare dårlige litteraturhistorikere i disse dager. Den kaster lys over bånd til litteraturen og andre kunst- naturlig rom for samtale mellom to som overdimensjonerer denne påvirkningen Wilhelm Reich, blant former, og var selv gift med poeten grupper som nesten alltid har vært innfl ytelsen på folk som Aksel annet gjennom Ola Raknes, hadde Aslaug Vaa. atskilt: leger og forfattere, sier Sandemose, Johan Borgen, Inger på norsk psykoterapi, kultur, og Internasjonalt har forfattere som Håvard Nilsen. Hagerup eller Aslaug Vaa. overraskende nok over norsk William S. Burroughs, Jack Kerouac, – Hvor ser man denne innfl ytelsen? litteratur. Saul Bellow, J.D. Salinger og Nor- – Det varierer fra land til land, for Reichs radikalisme man Mailer vært påvirket av Reich, de norske forfatterne hadde Reichs Wilhelm Reichs brudd med datidens Vedvarende innfl ytelse mens sangeren Kate Bush skrev innfl ytelse for eksempel mye å si for seksualmoral var bare en av grun- Idéhistorikeren Håvard Nilsen har låten «Cloudbusting» basert på hans at pusten ble et gjennomgående nene til at han var kontroversiell. En forsket på den tidlige psykologiens livshistorie. Mest berømt ble Ola bilde. Legg merke til hvordan man annen var hans radikale politikk, historie i Norge. Han forklarer Raknes i den korte perioden i 1967 da beskriver pust i situasjoner med blant annet manifestert i boka hvorfor Reich fi kk så stor påvir- selveste Sean Connery kom til Oslo velvære, frykt eller angst. Arnulf «Fascismens massepsykologi», der kningskraft i Norge: Øverland, bare for å ta ett eksempel, han analyserer fascismen med – Reich kommer til Norge i en skriver på slutten av «Du må ikke psykoanalytiske redskaper. tidlig fase av psykologifaget, med sove» om en «åndeløs» angst. Eller i Forfatteren Lars Amund Vaage har status som en sentral tenker i diktet om løslatelsen fra konsentra- skrevet en roman om denne tida, kretsen rundt Freud. Han har stor REICHIANISME sjonsleiren, der han skriver at de «Den framande byen» (1999), der innfl ytelse på mange gjennom sin ■ Den kjente psykoanalytikeren og Freud- aldri har pustet så fritt. Mye norsk Reich er hovedpersonen. Han undervisning, blant andre selve eleven Wilhelm Reich (1897–1957) bodde i litteraturhistorie har bare overfl adisk forklarer noe av Reichs popularitet grunnleggeren av faget i Norge, fem år i Norge, fra 1934 til 1939, og skapte henvist til Freud uten konkret å gå med hans politiske syn: fi losof og fysiker Harald Schjelderup, stor debatt her. Hans inn i Reichs innfl ytelse. Jorunn – Han var en ung og kjent intellek- som riktignok seinere distanserte teorier var kontro- Hareide og Audun Tvinnereim er tuell som kom til Norge med den nye seg mer fra Reich. versielle, på grunn av blant hederlige unntak. tids tanker og en sterk sosial bevisst- Nilsen mener at Reichs innfl ytelse deres kretsing rundt het. Han hadde allerede skrevet førte til at pasienter også observerte seksualitet, og også på – Psykoanalysen overvurdert bøker som var viktige for mange, pasienters fysiske atferd: hvordan grunn av hans venstre- Forfatteren og psykologen Einar særlig i kretser der man var opptatt han pustet, oppførte seg, holdt seg. radikale orientering. Økland, som kjente miljøet rundt av både psykoanalyse og marxisme. Reich mente å kunne se at traumer ■ Han fi kk i denne pe- Ola Raknes, mener at innfl ytelsen på Hans krets hadde en voldsom ufrivillig setter seg i kroppen. Denne rioden stor innfl ytelse litteratur er overdrevet av norske optimisme om at man kunne frigjø- formen for biologisk «nærlesning» over norsk psykologi, litteraturhistorikere: res og nå tusenårsriket ved hjelp av blir til et system mange norske kultur og litteratur. – Jeg tror ikke det var noen psykoanalyse og marxisme. Samti- terapeuter følger. psykoanalytiske fundamentalister el- dig hadde også Reich en svært ■ Filologen og religionsforskeren Ola – Men er dette en forbigående ler apostler blant forfatterne. Ikke på eksistensiell tilnærming, der han Raknes ble sterkt påvirket av Reichs ideer innfl ytelse? samme måten som blant surrealis- stilte utfordrende spørsmål under og hadde en livslang tilknytning til Reich. – Nei, den er varig, betydningen av tene, som gjorde dette til sitt hoved- terapi, som «yter du ditt liv på jorden kroppsholdninger, muskelspennin- ■ Biografi en om Raknes, «Ord og or- anliggende. For norske forfattere var rettferdighet?» Temaer som også ble ger og pust er fremdeles viktig i gasme» av Jan Olav Gatland, kommer i psykoanalysen for det meste ikke et viktige for Sigurd Hoel i hans norsk psykoterapi. disse dager ut på Samlaget. livssyn, mer en redskapskasse. Man romaner på 30-tallet, mener Vaage. Ola Raknes fi kk et minst like har aldri vært riktig konsekvent i sin Debatten om Reichs oppholdssta- KLASSEKAMPEN BOKMAGASINET Lørdag 14. august 2010 5
het, og for orgasmens helsebringende effekter. Rykter i pressen ville ha det til at Reich skal ha ønsket å gjøre biologiske målinger på sinnssyke pasienter mens de hadde samleie. Det ble også mer enn antydet at Reich selv gikk over streken med pasienter. Det kommer også fram i Jan Olav Gatlands biografi at Ola Raknes seinere i livet brukte «vaginalmassa- sje» som virkemiddel mot frigide pasienter. Håvard Nilsen sier: – Da jeg intervjuet den norske psykoterapeuten Maria Nævestad i kretsen rundt Reich, sa hun at det gikk rykter om at de forgrep seg på pasienter fordi de var nakne, noe hun avviste. Hun mente det var lett å bruke anklager om overseksualise- ring i en utdefi neringsprosess. Men en pasient jeg har snakket med bekrefter det Gatland skriver om «vaginalmassasje». Pasienten oppfat- tet dette som et klart overgrep. Denne etisk problematiske siden må også være del av en debatt rundt Raknes. Men dette er ikke del av Reichs terapi slik han beskriver den i sine skrifter. Lars Amund Vaage synes dette kaster et dårlig lys over terapien: – Jeg tror ikke det var vanskelig å oppleve dette som overgrep. Og selv om jeg ikke er terapeut eller fagper- son, så er dette noe man bør stille store spørsmål ved. Og min magefø- lelse her er alt annet enn god. Orgonenergi Kampen for å bli i Norge mislykkes. Reich måtte etablere seg på ny, denne gangen i USA, der han møtte mer motstand. Seinere i livet får Reich mer og mer bisarre ideer, og han blir stadig vanskeligere å samarbeide med. I denne perioden er Ola Raknes en av de få som aldri blir støtt eller støter Reich fra seg. Han forblir lojal til det siste. Raknes er i norsk sam- menheng i en særstilling der, sier Lars Amund Vaage: – Det fantes ikke et kritisk pip i Raknes når det gjaldt Reich. Det synes jeg er veldig påfallende. Det er jo noe menneskelig fi nt over lojalite- ten, men man kan jo tenke seg at man kan stå ved en persons side uten å akseptere alt han sier. Det fi nnes jo tusen grunner til å kritisere Reich. Reichs mer kontroversielle fors- kning dreier seg særlig om «orgon- energi» (ordet utledes av «orgasme»), en utvikling av Freuds idé om seksu- aldriften. Reich ser orgonenergien som en allmenn livsenergi, og han bygget «orgonakkumulatorer», skap som skulle akkumulere orgonenergi og ha en positiv helseeffekt. Raknes, Hoel og Sandemose eide alle orgon- skap. Det var distribusjonen av slike skap som til slutt fi kk Reich i fengsel. Seinere skriver Reich at orgonener- gien ikke bare strømmer i kroppen, men også i atmosfæren rundt oss, og at den følger bestemte baner, sier Håvard Nilsen. BEHANDLING: Ola Raknes i Reichs «orgonskap», bygd etter ideer rundt seksualdriften. FOTO FRA BOKA – Reich mente denne kan påvirkes, blant annet gjennom «cloudbusting», tus var voldsom, som en annen mulla hos Raknes. det var fælt å slutte. en slags atmosfærisk akupunktur der Krekar, og nok den mest omtalte – Og det hadde jeg veldig behov for. Under terapien var både terapeut han mente å påvirke været med store oppholdstillatelsen i Norge ved siden Vi som vokste opp på den tiden var i og pasient nakne, noe som til å innretninger. Det er viktig å påpeke at av Leon Trotskij, også berømt norges- all hovedsak pliktmennesker, uten begynne med var vanskelig, sier det ikke nødvendigvis er noe uviten- beboer i denne perioden. Jan Olav mye lystglede i vår kropp, altfor redde Ueland: skapelig ved en påstand om livsenergi Gatland beskriver i biografi en for å hengi oss fysisk og psykisk. – Det var jo fl aut, ja. Jeg følte meg – av typen kinesernes chi, indernes hvordan Ola Raknes og kretsen rundt Et viktig element i terapien var veldig naken. Men det ble en måte å prana eller Henri Bergsons elan vital. ham forsvarer Reich, som ble en av alltid å jobbe med å puste riktig. akseptere en innestengt kropp på. Det Men det ligger jo i et medisinsk og 1930-tallets viktigste causes celebres i – Pust er et problem for stort sett er nok for problematisk til at man kan vitenskapelig brytningsfelt. den norske offentlige debatten. alle i den vestlige kulturen. Vi holder gjøre det som terapi i dagens sam- Ikke desto mindre skapte teoriene Oppropet som krevde hans forlengete på kontrollen, også i dette, og det funn, der alle snakker om sex og stor kontrovers: Reich så sine bøker oppholdstillatelse var underskrevet innebærer at vi puster bare med den ingen snakker om nærhet. Vi har jo brent på bålet for andre gang, denne både av Raknes og resten av kretsen øverste delen av brystet. tusener av undersøkelser som viser at gangen i USA, og han ble forbudt å rundt Reich, men også av størrelser Ueland beskriver pusteøvelser og det er nærhet og empati som fungerer jobbe med orgonterapi. Til slutt fi kk som Einar Gerhardsen, Halvard massasje som del av terapien, for å få i terapi. Det var Raknes fl ink til. han den store, endelige oppholdstil- Lange, Haakon Lie, Johan Borgen, og pasienten i kontakt med kroppen. latelsen: Han døde av hjertesvikt i et mange fl ere. – Men samtaleterapi var også en del Sexdoktoren amerikansk fengsel i 1957 – ensom og av det. Raknes var en uformell Ideen om nakenhet i terapien, utstøtt. Men Raknes fortsatte arbeidet Raknes som terapeut terapeut, som ikke var redd for å utviklet Reich i løpet av oppholdet i med Reichs ideer til sin egen død i Psykologen Reidun Ueland, var som bruke sine verdier og samfunnssyn i Norge. I offentligheten ble han 1975. ung student hos Ola Raknes. Som en terapien. Da vi avsluttet terapien satt framstilt som «sexdoktoren», som del av utdannelsen gikk hun i terapi jeg på fanget hans og gråt og syntes argumenterte mot seksuell forknytt- [email protected] 6 Lørdag 14. august 2010 BOKMAGASINET KLASSEKAMPEN
samling ble antatt Heraklit, Euripides Damen i rødt av Kolon forlag Mannen og Sapfo. Ekteska- Mia Berner (1923–2009) var en norsk dagen før hun døde. Mia Berner var gift med den fi nske poeten og pet med Berner samfunnsviter og forfatter. Under andre Dikteren Øyvind oversetteren Pentti Saarikoski (1937–1983) var lykkelig, men verdenskrig måtte hun fl ykte til Sverige, Berg publiserte et de siste åtte årene i hans liv. Saarikoski var vanskelig, ikke og forble der mesteparten av sitt liv. dikt i Bokmagasinet viktig i fi nsk etterkrigslitteratur. Han sto minst fordi han var Hun vendte tilbake til Norge i 1985, etter da hun døde: «Kjem- for en politisert, kommunistisk-infl uert sterkt alkoho- hennes manns død, og var en sentral fi gur perødstrupe,// diktning i motsetning til mange andre i fi nsk lisert. Berner i norsk litterær offentlighet etter dette trekkfugl fra Jæren/ til Sverige, Finland høymodernisme. Han oversatte viktige verk skrev memoarboka «PS» (1985) om ham, og og fram til sin egen død. Hun skrev dikt, og Østafjells.// Fantes bare i ett eksem- til fi nsk, blant andre av James Joyce og J.D. redigerte en samling av hans brev til henne, noveller og romaner. Hennes første dikt- plar./ Hadde en veldig variert sang.» Salinger, og antikke greske verk av Homer, «Din Pentti» (1993).
PS: Mia Berners etterlatte dikt er en posthum samtale. Røde Mias dikt et er ingen overdri- velse, og heller ingen reduksjon, å si at Mia Berners Didentitet var relatert til den fi nske poeten Pentti Saarikoski. De to var gift fra 1975 fram til han døde i 1983. Etter hans død kledde hun seg i rødt. Rød fra topp til tå, en sangvinsk hyllest til Pentti. Brillene hennes var røde, negelakken rød, kryk- kene røde. I fjor døde hun, 86 år gammel. I løpet av de siste årene har hun hatt innlegg og dikt på trykk i Klassekam- pen. Engasjementet hennes var av den typen som ikke kan, eller skal, skjules. Hun var svært godt informert og hadde alltid en kommentar til overs, innsiktsfull, humoris- tisk, fl ørtende. Etter at hun kom tilbake til Norge, var hun ofte å se på litterære arrange- menter. Da var hun tidlig ute og fant seg en plass på første rad. Hun oppnådde å få en posisjon som nærmest må beskrives som en opplesernes skytsengel. At hun en dag ikke skulle sitte der, var utenkelig.
Berner var sjenerøs. Da jeg TALENDE: Mia Berners «Et leskur for vinden» prater med Pentti Saarikoski og hans forfatterskap. FOTO: TOM HENNING BRATLIE nettopp var blitt medredaktør i Vagant, i 1995, henvendte POESI heldige og ikke så rent lite Det er begjær omsatt til kritisere den nyenkle stilen, hun seg til oss for å høre om privilegerte, samtidig som språk. Det er ingen tvil om at som hun er ambivalent til. vi ville trykke en dagboktekst Mia Berner generøsiteten også var diktene er skrevet under Likevel må fl ere av diktene i av Pentti Saarikoski som ikke Et leskur for vinden fordrende og kravfull. sterk innfl ytelse fra og «Et leskur» kunne kalles var publisert noe sted tidli- Kolon forlag 2010, 54 sider Forsiden til det nummeret kjærlighet til Saarikoski. nettopp nyenkle. Selv gere. Den var skrevet under hvor dagboken, «Sista «Posthum samtale», et av de motivene er i tråd med det et opphold i Frankrike, en dagerna i Kerlin», ble trykket, mest markante diktene i «Et nyenkle. Slike dikt tematise- gang i løpet av hans siste gjengir en herlig strektegning leskur for vinden», tar rer noe antatt forsvarsløst, leveår. Klart vi ville. I likhet av Pentti Saarikoski, et utgangspunkt i hans tanker noe som trenger beskyttelse, med de allerede offentlig- selvportrett. Den viser et om hvordan dikt skal skrives. så ofte at motivet blir en gjorte dagbøkene, spente ansikt med et forgremmet, klisjé. Som i «Et leskur for også denne tematisk svært illsint uttrykk, håret rett til Steinar Opstad har bistått vinden». I likhet med Saari- vidt. Den inneholdt estetiske værs, omkranset av et tykt Berner i arbeidet med denne koski menneskeliggjør refl eksjoner, utkast til poesi, skjegg, en skikkelse uten norske samlingen. Det er Berner vinden. Han skrev bekymrede tanker om torso, men med armer og ben interessant å se på endrin- «Vinden hoster i stykker økonomi, anekdoter fra som fi re likeverdige, men gene som har skjedd med lungene sine», og sykeliggjør nærmiljøet, for eksempel om langt fra koordinerte, tenta- «Posthum samtale» siden dermed vinden. Hun lytter til at han er lurt for vekslepen- kler. Setter han sjøgang eller 1984, da skrivingen var en del den med et årvåkent beskyt- gene av en fi skehandler. Han danser han? av sorgarbeidet. Forskjellene terinstinkt. Hun skriver om er også en selvrettferdig faen er små, men klargjørende. kyststeder og lytter til etter krangler med sin viv om gudadrick». Etter å ha lest Det er meningsløst å lese «Et kystlandskapets vind i at han har glemt å skru av det, kjenner man seg kjedelig leskur for vinden» isolert. diktene, vindens lyder som er gassen på komfyren. Han når man bare drikker øl. Den prater både med hennes Det er der selv «på nesten vindstille mener det ikke kan være så Blottet for fi nesse. Realiteten minnebok om samlivet med dager». Berner skriver at farlig: «Käbblet startade med bak hans oppfi nnsomme Pentti Saarikoski, «PS – menings- mens hun bygde sandslott på att jag igårkväll, sen jag ernæringsinntak var derimot anteckningar från ett sor- stranden som liten, skriver kokade tevatten, hade lämnat mer tragisk. Mot slutten av geår» (1985) og med hans løst å lese «Et hun nå «et dikt med stokken i gaskranen halvvägs öppen. livet var det en daglig kamp forfatterskap. Enkelte av sanden/ som bølgene kan leke Inte var nu det så förskräck- for å få i seg annen ernæring diktene er tidligere publisert i leskur for vin- med». Hun diskuterer selv ligt farligt, men nog fi ck hon enn alkohol. Han klarte å få i minneboken. Det er talende innfl ytelsen fra Saarikoski en anledning att gorma». Han seg et par brødbiter dersom at hun publiserte et dikt den» isolert. når hun avslutter med skriver om å kjøpe melk hos de var dynket i sprit. offentlig for første gang i spørsmålet: «har jeg brutt en lokal bondekone. Den er så forbindelse med at hun hadde Berner skriver i «PS» at tilstrekkelig/ med hans fersk at den ennå er varm. Det var Mia Berner som, ut av truffet sin kommende ingen hendelser er så banale regler?» Og det er så himla Han blander den ut på sin det blå, tok kontakt med ektemann. Det var i 1975. at de ikke kan få en plass i vakkert at jeg ikke kan si mer. egen måte: tilsetter rom og Vagant. Med sin forespørsel Diktet, «Anstendighets- litteraturen. Samtidig vier Espen Stueland honning, og syns han får «en fi kk hun oss til å føle oss både blues», er med i denne boka. hun et helt kapittel til å [email protected] KLASSEKAMPEN BOKMAGASINET Lørdag 14. august 2010 7 Millimeterdemokrati: Undertrykkes populærlitterære sjangrer av staten? Danske statsforfattere
NORDISK RÅD
TUE ANDERSEN NEXØ
enne vårens tilløp til skikkelig litterær debatt i Danmark endte dessverre Dsom en farse. Forfatteren Leonora Christina Skov – også kjent som rappkjefta anmelder i Weekendavisen – erklærte i et stort kommentaroppslag tidligere i år at den danske litteraturscenen preges av et nærmest irrasjonelt hat mot «sjangerlitteratur». Den slags bøker – særlig krim – er populære og underholdende og prioriterer en spennende fortelling i stedet for bare å jobbe med språket. Det takler ikke de skikkelige forfat- terne. De skyldige var, som det SMUSS: Vårens litteraturdebatt i Danmark handlet om pengene til krim, science fi ction, fantasy og annen «sjangerlitteratur». alltid er i slike polemikker, alle oss på parnasset. Det var særlig Weekendavisens sanden. dele ut legater til alt fra Andre får uten å ha utgitt I løpet av de siste kritiker Lars Bukdahl og På en måte var farsen forut- eksperimenterende forfatter- bøker på mange år. femten årene har en knapp Forfatterskolen i København, sigbar. I alle fall er Leonora skap til klassisk lyrikk og tredjedel av alle danske som tilsynelatende indoktri- Christina Skov den siste i breiere, realistiske romaner. Det er selvsagt mange som biblioteker lagt ned. I dag nerer samtlige elever til å rekken kritikere av Kunstfon- Man ser også at enkelte krim- ikke får stipender av staten. selger en diktsamling gjen- skrive kjedelig og anemisk. det. Sist høst luftet sosiologen og thrillerforfattere dukker Likevel begynner man å nomsnittlig mindre enn 50 Men mest av alt var det altså Henrik Dahl sin kritikk, der opp på listene, og at man skjønne hvordan det kan eksemplarer til bibliotekene. det litterære tremannsutval- poenget var at markedet alltid gjerne utdeler arbeidsstipen- oppstå en slags rettighetskul- Bokhandlerne får selvsagt get under Statens Kunstfond, vet best. Før ham var det den der til noen barnebokforfat- tur blant danske forfattere, en ingen støtte – i stedet legges som årlig utdeler bøttevis borgerlige journalisten Ole tere. følelse av at staten nærmest de ned, en etter en. Langt de med arbeidsstipender i Birk Olesen som svingte Men man undrer seg har plikt til å gi dem penger. fl este av dem bestiller forskjellige størrelser, ifølge pisken. Alle tre viste seg for spesielt over at så mange Og hvordan den årlige forresten bare sikre titler inn. Skov. De gir aldri penger til offentliggjørelsen blir den Heller ikke forlagene støttes. sjangerforfatterne, bare til suverent viktigste dagen i det Det var sikkert en god idé å den anemiske forfatterskole- litterære miljøets helt egne støtte forfatterne direkte, den litteraturen. Den danske staten støtter for- kalender. Det er jo husleia det gangen Statens Kunstfond er snakk om. ble opprettet i 1964. Vi skal Det mente Skov, i alle fall – fatterne i stedet for skjønnlit- Det kan sies på en annen sikkert fortsette å gjøre det. forresten aktuell med en måte: Den danske staten Men det avgjørende spørsmå- gotisk sjangerroman. I løpet teraturen. støtter forfatterne i stedet for let akkurat nå er ikke hvor- av de neste ukene bølget skjønnlitteraturen. Slik dan forfatterne får arbeidsro debatten fram og tilbake i late – eller kanskje for danske forfattere får arbeids- trenger det ikke å være. Sett og salt i grøten, men hvordan Weekendavisens spalter. fordomsfulle – til å undersøke stipender av den danske fra dansk side, er noe av det vi sikrer litteraturens mang- Særlig underholdende var hvem som egentlig får støtte staten. Riktignok utdeles det mest fremmedartete ved det fold – det vil si hvordan staten leserbrevene der forfatterkol- og hvordan pengene egentlig bare fem-seks store, treårige norske litterære miljøet de kan motvirke den situasjonen legaer påpekte hvordan den blir utdelt. Og derfor var de arbeidsstipender hvert år. innkjøpsordningene som markedet skaper: Svært få ene eller andre sjangerforfat- alle lette å avvise. Men over hundre danske både sikrer smale forfattere et sjangrer og titler selger svært, ter faktisk hadde fått stats- forfattere tildeles hvert år anstendig forskudd – og at svært godt, og resten distribu- støtte: Susanne Staun, Sissel- Slike opplysninger er ellers mellom 50.000 og 150.000 bøkene deres er tilgjengelige eres ikke engang ut til Jo Gazan, Martin Jensen. tilgjengelig på nettet. Man danske kroner. Mange får på norske biblioteker i ganske eventuelle lesere. Overfor det Mot slutten av april fi kk kan klikke seg inn på kunst. nærmest hvert år, eller mange eksemplarer. spørsmålet kommer de Leonora Christina Skov selv dk. Der kan man konstatere annethvert år. Noen får nåværende danske ordnin- et av de ettertraktete 3-års at det nåværende utvalget, penger før de har utgitt annet Men i Danmark støtter vi ikke i gene ynkelig til kort. arbeidsstipendene, og så rant med utsøkt sans for millime- enn bitte små hefter på den nevneverdig grad distribusjo- den debatten liksom ut i terdemokrati, sørger for å litterære undergrunnsscenen. nen av skjønnlitterære bøker. [email protected]
Hver uke skriver nordiske forfattere og skribenter under vignetten «Nordisk råd»:
ISLAND: ISLAND: DANMARK: DANMARK: SVERIGE: SVERIGE: SVERIGE: FINLAND: Halldór Guðmundsson Einar Már Rune Lykkeberg Tue Andersen Nexø Ebba Witt-Brattström Ingmar Lemhagen Anneli Jordahl Merete Mazzarella Forelegger og Laxness’ biograf Guðmundsson Forfatter av «Kampen om Litteraturkritiker i Information. Professor i litterturvitenskap. Har siden 1970-tallet holdt Forfatter av blant annet Finlandssvensk forfatter og Forfatter av blant annet «Kanskje sandhederne». Siste bok: «Dekadensens kön». seminarer for nordiske forfattere «Klass – er du fi n nog». litteraturviter. postmannen er sulten» (2007). på Nordens Folkhögskola. 8 Lørdag 14. august 2010 BOKMAGASINET KLASSEKAMPEN TIDSSKRIFT
Med færre milde intervjuer og fl ere skarpere tekster, kan Eno bli knall. Takt og tone