Alf Hildrum: Omdiskutert Toppsjef Meningene Om TV 2S Sjef Alf Hildrum Spriker I Alle Retninger, Viser Ukeavisen Ledelses Toppsjefen-Analyse

Nr. 43 — 2. desember 2011 — www.ukeavisenledelse.no — 24. årgang — Løssalg kr 30 A-POSTABONNEMENT

Det store øyeblikket Automatiserer www.norgesvel.no/medaljen forretningsdriften CRM – alt på ett sted 815 48 333 – www.vegasmb.no Medaljen for lang og tro tjeneste

FOTO: CORNELIUS POPPE/SCANPIX Alf Hildrum: Omdiskutert toppsjef Meningene om TV 2s sjef Alf Hildrum spriker i alle retninger, viser Ukeavisen Ledelses Toppsjefen-analyse. Side 11–16

Lederverktøy: Slik oppnår styret bedre verdiskaping Side 24 Ledelsesforsker Grete Wennes: Skal sette Suksess over tid 2500 stiftelser motstanderne er umulig for kan slippe sjakk matt Erik Haugland leder PSTs kulturledere Side 28 tilsyn Side 37 kontraetterretning Side 20

FOTO: HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG FOTO: KLAUS WÆRPEN

Kombiner lederutdanning med coachutdanning

■ Firetrinns utdanning, modulbasert og ﬂ eksibel Gratis ■ NLP Practioner Trinn 1 – oppstart 16. januar 2012 lunsjseminar fredag 9. desember ■ Deltidsstudier samtidig med jobb kl 11.00–13.00 ■ Internasjonale godkjente sertiﬁ seringer (påmelding) ■ DNCF-godkjent etter norsk bransjestandard for coaching CoachAkademiet er skolevirksomheten til CoachTeam as. Les mer om våre utdanningsløp:Gjør www.coachakademiet.no en forskjell CoachTeam as – www.coachteam.no – www.coachakademiet.no -tlf 4000 4500 – [email protected] 2 NR. 43 – FREDAG 2. DESEMBER 2011 – UKEAVISEN LEDELSE

Ved redaktør Magne Lerø LEDERPLASS [email protected] Syk og avpolitisert Behring Breivik FOTO: SCANPIX Det er påfallende at Anders Behring Breivik selv og ﬂere av hans argeste motstandere insiterer på at han skal få være i den politiske settingen han selv har deﬁnert seg inn i. Ekstremmeningene til en som blir erklært sinnsyk bør i liten grad få legge premisser for en politisk debatt.

iden 22. juli har vi hatt en diskusjon om de politiske holdninger som Anders Behring SBreivik har begrunnet sine massedrap med. Forskjellen mellom ham og andre ekstre- mister, er at han omsatte sine holdninger til handling. Han var den som ble terrorist for å virkeliggjøre det han trodde på. Nå viser det seg at forskjellene mellom Behring Brevik og andre som befinner seg i det samme ekstreme politiske landskap er langt større enn som så. De to psykiatriske sakkyndige slår fast at Behring Breivik uten tvil er paranoid schizofren. De psykiatrisk sakkyndige mener Anders Behring Breivik er farlig og så til de grader forvirret at han ikke er i Terroren 22. juli er altså en gal manns verk. stand til å fungere i samfunnet. Massemorderen er så gal at ha ikke kan straf- fes. Alt tyder på at retten vil komme til samme som på generelt grunnlag mener i har gått for så sykt som det kan få blitt. Det er et ødelagt resultat. langt i å diagnostisere folk som har begått straff- menneske vi har med å gjøre. Han har flyttet Noen av ofre fra Utøya og andre fra venstresi- bare handlinger bort fra straffeansvar. I Sverige inn i en verden som vi andre ikke har del i. Det den nekter å avskrive 22. juli-terroren som bare ville for eksempel ikke Behring Brevik gått fri er schizofrenien vesen. en gal manns verk. De vil tolke terroren som for straff selv med den diagnosen han har fått. Denne saken ligger i rettssystemet. Det vil politisk og vil ha en politisk diagnose. De vil Denne saken vil vekke så pass mye oppstyr at vi være den rådende oppfatning her som vil avgjøre beholde Anders Behring Brevik i den settingen må regne med politikerne vil gå bort fra prinsip- Behring Breviks skjebne. Med mindre med- han har fungert. Det er i denne politiske set- pet om at sykdom skal frita en helt for straff. lemmene i den rettspsykiatriske kommisjonen tingen ikke minst Anders Behring Breivik selv Men det er langt fra uproblematisk å dømme en som nå skal vurdere de to psykiaternes rapport, vil være. Derfor har han skrevet innpå tusen person til livsvarig fengsel for en handling han mener det er tvil om konklusjonen, vil retten sider om sin forskrudde politiske ideologi. ikke kan gjøres ansvarlig for på grunn av sinns- ikke dømme Behring Breivik til straff, men til Han mener selv at han omsetter sitt sykdom. tvungen behand- politiske syn til handling. AUF plas- Det kan også ling. Retten vil ikke serte da også Behring Breivik med være grunn til «De groveste terrorister er ikke ta hensyn til hva de en gang inn i den settingen han å diskutere om psykotiske. De kan ha karakterbrist pårørende mener. ønsket seg. Siden 22. juli har det Behring Breivik Aller minst vil de gått store mengder politikk i saken. skiller seg ut for og en være som psykopater å regne, bry seg med hva Det er neppe mulig å holde eksempel fra men de er ikke syke» politikere sier. Den Behring Brevik der han selv vil være. Vidkun Quisling, tredje statsmakt De første som må ta stilling til det, er Josef Stalin, Adolf skal sørge for uav- mediene. En rekke medier har sagt de Hitler, Osama hengighet i forhold vil intervjue Behring Breivik når det lar seg bin Laden og andre som har ansvar for å ha til den utøvende og lovgivende makt. Retten har gjøre. Han er klar som et egg. Det er ingen begått de grusomste handlinger. Antagelig vil en oppgave, å sørge for at rettsstaten fungerer. ting han heller vil. Men medier intervjuer psykiatere svare at Behring Breivik er i en egen da ikke syke personer. De kan ikke på klasse i forhold til de fleste av disse. De groveste Sandbergs skivebom ramme alvor videreformidle en psykisk terrorister er ikke psykotiske. De kan ha karak- Politikerne eller regjeringen kan ikke gjøre noen forvirret manns merkverdige meninger. terbrist og en være som psykopater å regne, men som helst i denne saken. Det er dagens lovverk de er ikke syke. De er villige til å påføre andre som skal legges til grunn. Per Sandberg (Frp), Ute av kontroll tap og smerte for å vinne en politisk kamp. De leder av justiskomiteen, presterte en skivebom i Det er nå god grunn til å belyse og diskutere vet hva de gjør og de fungerer rimelig normalt i megaklassen da han rett etter at de psykiatriske hvordan og hvorfor Anders Behring Breivik samfunnet. sakkyndiges rapport var kjent, tok til orde for at endte opp som et psykiatrisk tilfelle ute av Anders Behring Brevik har konstruert seg et «vi kan ikke godta rapporten som den foreligger kontroll. Hva forteller det om det samfunnet univers som ikke eksisterer. Han ser på seg selv nå». Han ville ha to nye sakkyndige til å gjøre vi lever i? som en frelser for hele Europa, han er tempelrid- jobben på nytt. Knut Arild Hareide (KrF) gikk Det er psykiatrisk sakkyndige som er spør- deren som for alvor setter det store slaget i gang, nesten like langt, men oppdaget raskt han hadde rende til å gi Behring Brevik diagnosen «para- han er leder for en orden som ikke eksisterer og havnet på en blindvei og snudde. De andre par- noid schizofren». Men de har ikke snakket med vil bli sjef for et Norge renset for utlendinger. tilederne holdt hodet klart og henviste den slags ham. Det er også psykiatere og andre fagfolk Dette er ikke ekstremt, sier psykiaterne. Det er vurderinger til retten.

Magne Lerø er redaktør i Ukeavisen Ledelse. Les ﬂere av Magne Lerøs ledere på www.ukeavisenledelse.no/meninger/redaktorens_mening/

Ukeavisen Ledelse er en avis for ledere og ressurs- ANSVARLIG REDAKTØR OG KST. ADM. DIREKTØR: personer som er opptatt av verdi skaping, samfunns- Terje Aurdal ansvar og faglig utvikling. Vi fokuserer på det viktigste REDAKTØR: som skjer innen ledelse, politikk, øko nomi og næringsliv. Magne Lerø UTGIVER: Ukeavisen Ledelse er uavhengig Fora Medier AS Postadresse: Postboks 1180 Sentrum, 0107 Oslo www.ukeavisenledelse.no og ikke et talerør for noen organisasjoner. Besøksadresse: Grubbegata 6, Oslo UKEAVISEN LEDELSE – NR. 43 – FREDAG 2. DESEMBER 2011 3

Legeopprør mot sykemeldingsbyråkratiet Tre fastleger gjør opprør mot et sykemeldings- liv (IA-avtalen). Målet var å få sykefraværet ned Befriende med 20 prosent. Etter annet kvartal i år økte Det er befriende at noen sier i fra. Legeforeningen byråkrati de mener er sløsing med ressurser. sykefraværet med 2,5 prosent. Fortsetter denne har sagt det samme, men de er ikke blitt hørt. Vi utviklingen, nærmer vi oss minimal effekt av IA- tror legene har rett i at de er de beste til å vurdere Det er all mulig grunn til motforestillinger mot avtalen. Stabiliserer fraværet seg, ser det ut til at to om møter har noen hensikt. Slike møter kan fort politikernes tro på at flere regler, blanketter, tredjedeler av målet er oppnådd. gi en følelse av at en «går rundt grøten». En har tatt stadig mer IA-avtalen er en ide, noe møter og rapporter får ned sykefraværet. sindige virkemidler i helsebyråkrater og politi- bruk for å oppnå bedre «Helseministeren bør føre kere sammen med partene Norge er politikerne enige om ikke å iverksette resultater. I den nye i arbeidslivet har funnet de tiltak forskerne er enige om at vil få ned syke- avtalen som nå er satt i helse -og sosialbyråkratiet på. De tror det virker. Ifraværet. Det er å la den enkelte arbeidstaker bli verk, skal legene gå på opp på listen over hva hun Men det finnes ikke noe trukket i lønn eller at de må arbeide den første syke- obligatorisk sykemel- forskningsmessig belegg meldingsdagen inn igjen, en såkalt «karensdag». dingskurs, lage rappor- vil bekymre seg over» for at IA-avtalen virker. Det Det har de gjort i Sverige – og det har gitt resultater. ter til arbeidsgiver om som er hevet over tvil er at Det andre som virker, er å la arbeidsgivere betale en ansattes «restarbeids- arbeidsgiver som er opptatt større del av langtidsfraværet. Det får arbeidsgivere evne» og hvordan arbeidet bør tilrettelegges for de av helse, miljø og sikkerhet og legger forholdene til å anstrenge seg for å legge forholdene til rette for syke, varer sykemeldingen over syv uker må legen til rette for de ansatte, gir lavere sykefravær. De dem som er syke. Når det rammer egen lommebok stille på møte mellom Nav, arbeidsgiver og den aller, aller fleste vil jobbe framfor å være syke. eller bunnlinje, blir folk mindre borte fra jobb. Slik syke ansatte. 20 prosent av de sysselsatte i Norge arbeider er det praktisk talt i alle land i verden, med unntak Fastlegene Kjetil Karlsen, Ivar Thomsen og innen helse- og sosialsektoren. Ingen andre land av Norge. Hos oss har alle rett til å være syk med Arnulf Heimdal skiver i Dagens Næringsliv at de i Europa er i nærheten, bortsett fra Danmark som full lønn. Noen annet er det om vi blir skikkelig ikke akter å delta i dette sykemeldingsbyråkratiet. ligger på 18,4 prosent. OECD-snittet er 10,1 pro- syke, altså uføre. Da må vi klare oss med rundt en De vil ikke gå på sykemeldingskurs, delta på sent. Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen tredjedel av lønnen eller lavere enn det. Dette har møter de mener ikke har noen hensikt eller sende er bekymret og mener det er behov for endringer. «de sterke», de som har jobb, bestemt. papirer fram og tilbake. De vil være vanlige leger Det er bevilget 60 millioner ekstra til Nav for som selvsagt kan oppgi sykemeldingsgrad og føre å få det nye sykemeldingsbyråkratiet til å fun- 20 prosent ned merknader på sykemeldingen. Hvis staten ikke gere. Det betyr adskillige titalls nye ansatte. Det Istedenfor å bruke økonomiske incentiver som tillater at de sniker seg ut av byråkratimølla, er går altså gale veien. Helseministeren bør føre forskerne er enige om virker, har vi de siste ti de klar over at de kan miste retten til å skrive ut helse- og sosialbyråkratiet opp på listen over hva årene satset på avtalen om Inkluderende Arbeids- sykemeldinger. hun vil bekymre seg over.

Årskonferansen 2012: Re-rekruttering; en styrke for bedri en! Allerede 130 Fordypningsseminaret ”Trender i arbeidslivet”. Her møter du : deltakere!

Cecilie Wille Søvik, advokat Benedicte Finnema, forretningsutvikler Stein-Ragnar Noreng, adm.dir. Vivi Kristensen, HR-/kompetansedirektør Arntzen de Besche Advokatfirma AS BioOffice As KPMG Norge AS KPMG Norge AS

Cecilie Wille Søvik om ”Sosiale medier på jobben – hvor går grensen for ytringsfrihet og 15-års lojalitetsplikt?”. Benedicte Finnema gir gode råd for hvordan bygger smarte nettverk – vær jubileum interessert, ikke interessant! Gå heller ikke glipp av KPMG om hvordan de aktivt jobber med re-rekruttering, og hvordan dette er en styrke for bedri en.

31. januar – 1. februar 2012, Handelshøyskolen BI, Oslo. For program og påmelding: Telefon: 46 41 08 88, e-post: [email protected] vv 4 NR. 43 – FREDAG 2. DESEMBER 2011 – UKEAVISEN LEDELSE / SCANPIX LEDERE I FARTEN M Nils Skutle gir seg XX Daglig leder i Rosenborg går BK

FOTO: MORTEN HOL over i en ny rolle i klubbens eien- domsavdeling. FOTO: R Det kom fram på et allmøte i trondheimsklubben mandag. Tove Moe Dyrhaug blir konstituert daglig leder, skriver Adresseavisen. (©NTB) Ros til Stoltenberg XX Jens Stoltenberg (Ap) plasse- res på en 59. plass i den årlige oppsum- meringen av verdens hundre viktigste tenkere i 2011. Det er det amerikanske tidsskriftet Foreign Policy som står for rangeringen. De mener at statsministerens

håndtering av FOTO: REGJERINGEN terrorhandlingene er «en studie i Kjetil Siem ble onsdag krisehåndtering», denne uken presentert og har spesielt bitt som ny generalsekre- seg merke i ordene tær i Fotballforbundet. «mer demokrati, mer åpenhet og mer humanitet, men aldri naivitet», da han Fotballens nye talte i Oslo domkirke to dager etter ter- rorangrepene.(©NTB) Blir fast Chess-sjef XX Arve Andreassen (47) skal lede generalsekretær mobilselskapet Chess. Det har Telia-

Sonera besluttet. SS E jetil Siem, sportsdirektør i TV Norge/ I 2002 ble han direktør for elitefotballen Navn i uken Andreassen har CH

Max og tidligere direktør for den øver- i Vålerenga, og han har sagt at han er ble vært konstituert FOTO: Kste ligaen i Sør-Afrika, har fått jobben møtt med «åpne armer og endeløs skepsis». i stillingen siden som generalsekretær i Norges Fotballfor- Men han satte spor etter seg i Vålerenga. I Kjetil Siem (51) april. bund etter Paul Glomsaker. løpet av Siems tid i klubben - med Kjetil - Jeg ser på dette I■ Kjetil Siem er ansatt som ny general- Glomsaker annonserte sin avgang i sep- Rekdal som hovedtrener - gikk laget fra å som en tillitser- sekretær i Norges fotballforbund. tember, og alt tyder på at Siem får nok å berge seg gjennom en dramatisk nedrykks- klæring. Jeg har gjøre. Bertil Valderhaug, kommentator i kamp i 2003 til å bli seriemestere i 2005. fungert i stillingen Aftenposten, har tidligere skrevet at den Så alvorlig var situasjonen i 2003 at overrasket likevel da han i 2007 ble direktør i et halvt år og har i løpet av denne som ender opp i denne jobben må være vil- hele elitelisensen til Vålerenga var i fare. for Sør-Afrikas nasjonale fotballiga Premier tiden blitt ytterligere inspirert til å lede lig til å jobbe døgnet rundt for å heise norsk Vålerenga Fotball ASA gikk konkurs, men Soccer League. selskapet, sier Andreassen. fotball ut av gjørma. investorene John Fredriksen og Tor Olav Han fikk gode skussmål for jobben han Den offisielle grunnen til at Glomsaker Trøim ga Siem en sjanse til å bygge Våle- gjorde, og FIFA ba ham i etterhånd om å trakk seg var uenighet om arbeidsform og renga på ny. I et intervju her i avisen har reise rundt i verden og fortelle andre ligaer Verdens største arbeidsdeling mellom styre og adminis- Siem sagt at konkursen ikke tok fra ham og forbund om hvordan det var mulig å pro- XX Herbjørn Hansson leder nå ver- trasjon. Andre har kalt det en maktkamp. nattesøvnen, men at han i perioder sovnet fesjonalisere og kommersialisere en liga på dens største børsnoterte tankrederi målt Glomsaker skal dessuten ha vært sterk mot- av ren utmattelse. Han vurderte imidlertid så kort tid som de hadde gjort. Ifølge Dag- i markedsverdi. stander av at rettighetene til eliteserien ble aldri å trekke seg. Ifølge Siem er det nemlig bladet var bakteppet for FIFA-oppdragene Nordic Ameri- solgt uten budrunde. På sidelinjen i norsk når ting er som verst du må rykke. Det er i at Siems hadde klart å skaffe det sørafri- can Tankers (NAT) fotball finner vi for øvrig et tapt EM-håp, motgang behovet for en leder er størst, og kanske forbundet en lukrativ TV-avtale som har en markeds- synkende publikumstall og bekymringer han er seig i oppoverbakke. Både som leder medførte at omsetningen økte fra 200 til verdi som er dob- over nivået på toppfotballen. Kjetil Siem er og når han går på fjelltopper i hjemfylket. hele 600 millioner kroner årlig. belt så stor som imidlertid vant til utfordringer. Pedagogikken fra ungdommen har han Siem har sagt at han tror han er blitt en John Fredriksens for øvrig tatt med seg inn i lederrollen. bedre leder etter årene i Afrika, ikke minst Frontline. Hoppet av teaterkarrieren Pedagogikk og ledelse er ifølge Siem tuftet når det kommer til å ta beslutninger. Kjetil Fredriksen er ver- Kjetil Siem, bondesønnen fra Romsdalen, på tre ting: Kunnskap om faget, disiplin Siem tiltrer som generalsekretær i Norges dens største uavhengige tankreder, med er dramapedagogen som i sin tid hoppet av og omsorg. fotballforbund 1. januar 2012. 67 tankskip, likevel har altså Herbjørn kultursporet for å heller bli sportsjournalist i Hanssons NAT en markedsverdi, med Aftenposten. Han var siden journalist i spor- Sør-Afrika ANITA MYKLEMYR sine 20 tankskip, som er dobbelt så høy. ten i TV 2, og deretter gründer og direktør i Siem går for å være en tydelig, kreativ, [email protected] Begge selskapene er notert i på New internettselskapet «Sportsprofilene». kunnskapsrik, jovial og sosial leder, men York-børsen.

UKENS hjemkalte

XX Janne Kristiansen, sjef i Politiets såpass spesiell at den ikke er blitt glemt av sitte i ro og avvente 22. juli-kommisjonens sikkerhetstjeneste (PST), er blitt kalt hjem fra den grunn. konklusjoner om Kristiansens håndtering tjenestereise i utlandet for svare på spørsmål I Justisdepartementet har det vært interne av terrorsaken. Erna Solberg og Høyre vil ha rundt terrorsaken. Bakgrunnen for at Janne møter om PST, og justisminister Grete Kristiansen inn til høring på Stortinget. Men Kristiansen skal være kalt hjem er ifølge Ber- Faremo har bekreftet at hun har bedt om å få selv om saken får mye oppmerksomhet, og gens Tidene at hun i juli skal ha sagt at PST en oversikt så raskt som mulig over all rele- mange er kritiske til Kristiansen, er det ingen

ikke hadde lov til å registrere Anders Behring vant informasjon. Faremo har også forsikret grunn til å tro at justisminister Grete Faremo CANPIX Breivik. Dette hadde de imidlertid, og dette at hun skal sørge for at Stortingets 22. juli- vil foreta seg noe overilt. Hun har selv blitt FOTO: S skal ifølge avisen ha blitt bekreftet både av komité skal få alle fakta på bordet. avsatt i det hun mente var et «politisk PST selv og andre eksperter. Per Sandberg, leder i justiskomiteen, røvertokt», og hun kommer ikke til å Kristiansen uttalte for øvrig kort tid etter mener at Janne Kristiansen må gå fra jobben ofre Kristiansen for symbolverdiens terrorangrepet at «selv ikke Stasi-Tyskland som PST-sjef. SVs parlamentariske leder Bård skyld. kunne ha stoppet denne mannen». Hun Vegar Solhjell er langt mer forsiktig, men har beklaget senere uttalelsen, men den var ifølge Dagbladet sagt at regjeringen ikke kan AM FÅR DU LØNN SOM FORTJENT?

ECONAS LØNNSSTATISTIKK GIR DEG SVARET Også i år har vi undersøkt lønn blant høyt utdannede økonomer, som vi har gjort siden 1941. Bli medlem i dag og få tilgang til den komplee statistikken. Send MEDLEM til 2404 eller meld deg inn på www.econa.no. Medlemskap koster kr 251,- pr. mnd.

Les mer om Econa og alle våre medlemstilbud på econa.no 6 NR. 43 – FREDAG 2. DESEMBER 2011 – UKEAVISEN LEDELSE Utsatt for økonomisk Godt fornøyd kriminalitet Hver tredje bedrift med sjefen utsatt for økonomisk kriminalitet, viser ny Norske ledere oppnår undersøkelse. mfanget av økonomisk en gjennomsnittsscore kriminalitet i Norge er Olike stort som i andre på 6,6 poeng av 10 land. Ingen land eller bransjer er skjermet, og nå er også mulige i en undersøkelse datakriminalitet allestedsnær- værende. Det viser den ferske fra Kelly Services. rapporten Global Economic Crime Survey 2011fra PwC. Nesten 4000 virksomheter fra 78 land er spurt om økonomisk kriminalitet, og 67 av disse virksomhetene er fra Norge. Blant de norske bedriftene er det knappe 30 prosent som rapporterer at de er blitt utsatt for økonomisk kriminalitet det siste året. – Det er sannsynlig at næringslivet i Norge utsettes for like mye kriminalitet som gjennomsnittet i resten av verden, som i år er på 34 prosent, sier Helge Kvamme, partner og nasjonal leder for emanningsselskapet Kelly å utvikle dem og forberede dem Andre resultater fra undersø- visjon og klare retningslinjer (19 gransking i PwC, i en pres- Services har lagt ut en åpen med tanke på det som i spørre- kelsen i Norge: %). semelding. Bspørreundersøkelse på nett- undersøkelsen er definert som ■ Ansatte fra generasjon Y ■ Over enn halvparten av sidene sine som er blitt besvart «fremtidig suksess». 40 prosent (alderen 18–29) og generasjon X respondentene (56 %) beskriver Underslag og av rundt 1600 personer i Norge. mener på sin side at de ikke er blitt (alderen 30–47) er enige om at lederstilen i organisasjonen de utroskap vanligst I undersøkelsen blir deltagerne godt nok forberedt. 24 prosent er det er i generasjon X man finner jobber i som enten «styrkende» Virksomhetene utsettes for bedt om å rangere sjefen sin på usikre. de aller beste lederne. De eldre eller «inkluderende». 23 % mange typer økonomisk kri- en skala fra 1 til 10, og resultatet Hele 23 prosent av deltagerne medarbeiderne derimot (alderen beskriver den imidlertid som minalitet, men underslag og viser at de gir sjefen 6,4 av 10 i den norske delen av undersøkel- 48–65) har større tro på at deres «autoritær» eller «undertryk- utroskap er det vanligste. mulige poeng. Dette må regnes sen beskriver lederstilen i organi- egen generasjon er den over- kende». Blant virksomheter som som «bestått» for norske ledere, sasjonen de jobber i som autoritær legne bedriftsleder. ■ Ledere i legemiddelbransjen har vært utsatt for økonomisk konkluderer bemanningsselska- eller undertrykkende. Dette er noe ■ Den viktigste kjennetegnet på er blant de lederne som oppnår kriminalitet, har 6 av 10 nor- pet i en pressemelding. overraskende tatt i betraktning at en god sjef er kommunikasjons- høyest score i undersøkelsen. De ske bedrifter oppdaget under- I undersøkelsen forteller 36 man gjerne tillegger Norge og stilen. Det sier 28 % av de spurte som scorer lavest jobber innen slag og/eller utroskap mot 7 prosent av deltagerne at de synes Skandinavia en inkluderende og i undersøkelsen. På andreplass finansielle tjenester og detalj- av 10 globalt. Hvitvasking sjefen har gjort en god jobb med lite autoritær lederstil. rangeres lederstil (21 %), deretter handel (begge 6 poeng). oppgis av annenhver bedrift, regnskapsjuks og cyberkriminalitet av hver fjerde og kor- rupsjon av hver sjette. – Et interessant funn fra undersøkelsen, som vi også har sett tendenser til tidligere, er at virksomhetene som har opplevd hendelser, mel- T       der om mange. 4 av 10 hadde erfart fra en til ti saker og Tlf: 02201 flere rapporterer mellom 100 og 1000 hendelser. Dette er over gjennomsnittet globalt, sier Kvamme. Økt kompetanse innen HMS? Økende datakriminalitet I årets undersøkelse er det stilt oppfølgningsspørsmål knyttet til cyberkriminalitet, Studiet HMS-kultur og ledelse våren 2012 forstått som datainnbrudd, dataangrep for å sette vik- Falck Nutec AS tilbyr, sammen med Høyskolen i Bergen, Modulen består av følgende hovedtema: tige mål og aktiviteter ut av studiet HMS–kultur og ledelse (60 studiepoeng). funksjon, samt forfalsking •Systematisk HMS-arbeid; valg av HMS- verktøy, HMS- og salg av kredittkortnumre rapportering. HMS-styring og miljøstyring. For å bli en pådriver og ressursperson innen HMS i virk- og personopplysninger/iden- somhetene tilfører dette studiet kompetanse inne fagom- •Risiko; risikobegrepet, risikostyring, risikoanalyse og titeter. I Norge forekommer rådene læring, kommunikasjon,HMS- verktøy, ledelse og risikobehandling. cyberkriminalitet like ofte endring. som regnskapssvindel. •Ulykkesgransking; Årsaksteori, direkte og bakenfor- Nesten 40 prosent av virk- Våren 2012 starter modulen Verktøy i HMS-arbeidet opp liggende årsaker og barrierebegrepet. somhetene tror det er sann- med 2 dagers samlinger følgende datoer: •Kartlegginger; kartlegging av fysiske og psykososiale synlig at det vil skje cyberkri- arbeidsmiljøfaktorer, HMS-inspeksjoner og HMS-revisjoner minalitet i løpet av de neste 2. og 3. februar, 15. og 16. mars og 3. og 4. mai. 12 månedene. Både norske og •Personalpolitikk og helsefremmende arbeidsplasser. internasjonale virksomheter peker spesielt på Hong Kong/ Studiet tilbys gjennom 3 selvstendige moduler som gir Kina og Russland som opp- 15 studiepoeng hver. De 3 modulene kan utvides med en havsland for cyberkriminalitet. prosjektoppgave, slik at studiet totalt gir 60 studiepoeng og kan inngå i en Bachelorgrad. Personalkonferansen for offentlig sektor 2012 Fremtidens utfordringer

Personalkonferansen for offentlig sektor har blitt Norges ledende møteplass for aktører innen HR, arbeidsrett og ledelse.

Årets program belyser flere av sektorens fremtidige utfordringer. Under delsesjonene kan du oppdatere deg, gå dypere inn i, og utveksle erfaringer innen jus, attraktive arbeidsplasser, strategisk HR og flere aktuelle temaer som retter blikket fremover.

Her ser du noen av foredragsholderne:

Strategisk kompetanseutvikling Mellomlederen Ledelse i staten Forventningssamfunnet Taus kunnskap

Linda Lai Ole Hope Ingelin Killengreen Micael Dahlén Inge Eidsvåg

Radisson Blu Lillehammer Hotel • 17. – 19. januar

Påmeldingsfrist: onsdag 4. januar 2012

Meld deg på: www.hrnorge.no

Jernbanetorget 2 • 0154 OSLO • Tlf. 22 11 11 22 8 SISTE UKE NR. 43 – FREDAG 2. DESEMBER 2011 – UKEAVISEN LEDELSE Frykter krisesmitte Saken: Krisen i Europa kan for alvor merkes i Norge Aktører: Bankene, kundene og sentralbanksjefen Perspektivene: Norge er ikke så annerledes

enne uken har det kom- om enn ikke like mye som en at DNB besto EUs stresstest i met flere antydninger om del europeiske. Sentralbanksjef oktober. Dat det kan bli dårligere tider Øystein Olsen vil at norske ban- Det er kanskje rett og vel og i Norge. Myndighetene står klare ker skal redusere utbyttet neste bra, men essensen i budskapet for å redde bankene om det blir år, eller aller helst kutte det helt. fra Norges Bank er at bankene må krise, men vanlige folk og bedrif- Bankene må selv ta ansvar i øke kapitaldekningen for å ha en ter vil kunne få virkelige proble- vanskelige tider, mener Olsen. buffer i tilfelle dårligere tider. Der mer. I en stresstest utført av Norges har neppe DNB en god nok posi- Nordea Markets kom med Bank skal en rekke norske ban- sjon i dag. en analyse av ulike scenarier. ker ikke ha klart kapitalkravet i Dersom det går enda dårligere i det vesrt tenkelige scenariet som Låntørke Europa, vil det til slutt smitte over var satt opp, Her var det regnet Samtidig er det lite som tyder til Norge for alvor. inn hva kapitaldekningen vil bli på at det vil bli lettere for unge dersom en rekke indikatorer som å komme inn på boligmarkedet. Worst case scenario oljepris, boligpriser og europeisk Det samme vil kunne skje med I så fall vil Norge ikke komme BNP faller. små og mellomstore bedrifters uskadet fra det. I dette nedside- – Testen viser at enkelte ban- muligheter for lån, slik vi ser det scenariet ser Nordea Markets for ker havner under de kommende ellers i Europa. Finansminister seg et fall på fire til fem prosent miniumumskravene i det verste Sigbjørn Johnsen sier at han i BNP samlet over et par år, og scenarioet. Vår tolkning er at frykter Norge kan komme i en en arbeidsledighet som kan øke alle de store bankene må bygge lignende situasjon som i 2008, til mellom seks og åtte prosent, buffere for å stå rustet om en da kreditten nærmest tørket helt fra litt over tre prosent per i dag, ekstrem situasjon oppstår, uttalte inn. meldte Dagens Næringsliv. direktør for finansiell stabilitet i Tilgangen på lån er noe av det I et slik scenario vil eksporten Norges Bank, Birger Vikøren, til første bankene strammer inn på og investeringene på fastlandet Finansavisen. fordi de selv ikke får nok funding. falle mye mer enn vi har anslått, DNBs Rune Bjerke gikk ut og Men, bankene klarer seg nok. meldte meglerhuset. benektet at DNB hadde strøket i Hvem som står klar for å hjelpe denne stresstesten. Han hevdet at de virkelige taperne i dette scena- Bankenes ansvar han ikke hadde hørt at en slik test riet har vi ikke fått svar på. Bankene må selv ta ansvar i vanskelige tider, mener Sentralbanksjef Øystein Olsen. De norske bankene er utsatt, var gjennomført nå og påpekte

NØKKE LTA LL max Endringer fra Aker satser i Arktis fra Tromsø min 01.06.2011 01.12.2011 24.11.2011 3,30 Rente 3,30 % 0,03 XX Aker Solutions etable - 3 mnd NIBOR pengemarkedsrente 2,79 rer seg tungt i Tromsø for å bli 7,88 en enda tyngre aktør i Arktis. I Euro 7,78 kr 0,05 Ishavsbyen blir ingeniøretablerin- 7,59 5,87 gen karakterisert som et «kvante- Dollar sprang». 5,37 5,77 kr 0,09 Arbeidende styreleder Øyvind 119,04 Eriksen i Aker Solution kunn- Olje 110,67 $ 3,66 gjorde på en pressekonferanse i SPOT 104,30 Tromsø torsdag at hovedkontoret 440,91 for ingeniører kan omfatte 200– Oslo Børs Oslo Benchmark Index 337,14 380,84 9,21 % 300 ansatte om tre til fem år. 2362,66 Utgangspunktet er et ingeni- Aker Solution kan inspirere til regionen skal bli et kompetanse-, Europa ørkontor, men ambisjonene er og være en del av en industri- teknologi- og kraftsenter for olje FTSE Eurotop 100 1889,93 2056,15 8,75 % mye større. utvikling for olje og gass i nord. og gassindustrien i Arktis, sier 1350,30

– Vi har ambisjoner om at Min lille drøm er at Tromsø og Eriksen. FOTO: USA S&P 500 1162,16 1196,72 0,78 %

ekstra fra Kunnskapsdeparte- Anslagene for mentet for å sikre og bevare Svak nedgang vitenskapelige samlinger. olje- og gass- – De vitenskapelige samlin- i boligprisene gene til universitetsmuseene er XX Boligprisstatistikk fra investeringer en gullgruve for vitenskapen. Det Eiendomsmeglerforetakenes øker er viktig at kommende forskere Forening viser at boligprisene med nye spørsmål også har har gått litt ned for alle bolig- XX Anslaget for investerin- tilgang til dette unike materialet. typer fra oktober til november. ger i olje- og gassvirksomhe - Disse midlene skal bidra til å Boligprisene falt med 0,2 ten neste år havner på 184,6 sikre samlingene for framtiden, prosent fra oktober til novem- milliarder kroner. Det er en sier forsknings- og høyere utdan- ber. Hittil i år har prisene økt oppjustering på 33,8 milliarder ningsminister Tora Aasland (SV). med 9,8 prosent siden desem- kroner, ifølge Statistisk sen- Universitetet i Oslo får 4 ber 2010. tralbyrå. millioner kroner. Universitetet i Eiendomsbransjens boligpris- Også anslaget for innevæ- milliarder kroner fra tidligere Bergen og Norges teknisk-naturvi- statistikk for november bekrefter rende år er blitt oppjustert av anslag for 2011. Får 8 millioner tenskapelige universitet (NTNU) at det fortsatt er et marked med SSB. For 2011 kommer inves- – Tallene indikerer at nedgan- er tildelt 1,2 millioner kroner. høy aktivitet og god balanse teringene i olje- og gassvirk- gen i investeringsnivået i fjor kroner ekstra Universitetet i Tromsø får 1 million mellom tilbud og etterspørsel. somheten til å bli 152,6 mil - snur til sterk oppgang i år og XX Universitetsmuseene får kroner og Universitetet i Stavanger (©NTB) liarder kroner, en økning på 20 neste år, mener SSB. (©NTB) til sammen 8 millioner kroner er tildelt 600.000 kroner. (©NTB) UKEAVISEN LEDELSE – NR. 43 – FREDAG 2. DESEMBER 2011 SISTE UKE 9

Av Aslak Bonde POLITISK ANALYSE [email protected] FOTO: SCANPIX Ny giv for samferdsel Alt er ikke trist og leit. Det skjer nå så mye på samferdselsfeltet at det er grunn til å tro på store forbedringer innen overskuelig tid.

kens rapporter og skis- de automatisk regnet inn som Hvor fornuftig dette er teknisk, ser om lyntog har skapt et bidrag til press i økonomien. skal det ikke sies noe om, men Uoptimisme over store Opposisjonen på Stortinget politiske virker det lurt. Den deler av Sør-Norge. Noen steder presser i tillegg regjerings- viktigste grunnen til at planene har kampen om å få være partiene til å bli med på ulike om lyntog har vært luftige stoppested allerede startet. Det omorganiseringer i samferd- frem til nå, er at det i noen er selvfølgelig alt for tidlig. selsplanleggingen. Det opp- sammenhenger har fremstått Kostnadsoverslagene er ennå siktsvekkende er at de rød- som en konkurrent til Intercity- ikke kommet, og mange av lyn- grønne samferdselspolitikerne utbyggingen. Og det har aldri togutredernes forutsetninger er er relativt lydhøre. Privatisering vært tvil om at flertallet av poli- diskutable. Strengt tatt vet man blir det ikke, men det luktes på tikerne vil ha dobbeltspor innen ikke noe mer nå enn for ett mange andre forslag til nyorga- triangelet Porsgrunn, Lilleham- år siden om det noen gang vil nisering av samferdselssekto- mer, Halden før de vil bruke bygget ut ekte høyhastighetstog ren og finansieringsmodellene. krefter og penger på lyntog til i Norge. Penger og organisering er Stavanger, Bergen, Trondheim Likevel; Skissene for et nytt to viktige ting. Etter hvert har og København. lyntognett er blitt presentert i det gått opp for flere og flere at Dersom lyntogutrederne en tid der det er større grunn plansystemet på samferdsels- fortsetter det løpet de har enn før til å tro at det vil bli startet ut på, vil de gi ytterligere tenkt radikalt nytt om sam- kraft til alle dem som jobber for ferdsel – både hos politikere og «I denne stor- en rask utbygging av dobbelt- planleggere. spor i Intercity-triangelet. De Aller viktigst er den poli- tingsperioden vil også gjøre det mulig å starte tiske viljen til å bruke penger brukes det langt konkret planlegging nesten på tog, vei, fly og båt. I denne umiddelbart. stortingsperioden brukes det mer på både Skrekken for alle togentusi- langt mer på både investeringer investeringer og aster ville være at alle fremtids- og vedlikehold enn noen gang planer ble lagt inn i den store, før, også dersom man tar pris- vedlikehold enn politiske diskusjonen om lyntog stigningen i betraktning, og om noen gang før» og at alle konkrete prosjekter Bankene må selv ta ansvar i vanskelige tider, mener Sentralbanksjef Øystein Olsen. man sammenligner med andre ble satt i bero i påvente av de sektorer i samfunnet. Alt tyder store avgjørelsene om konsept på at Stortinget om halvan- og lokalisering. For det er selv- net år vil vedta en ny nasjonal sektoren er en stor hindring for følgelig med tog som med alt transportplan der det blir kastet modernisering og utvikling. annet i et moderne samfunn: Sitatet «95 prosent av alle styrer enda mer penger inn i sektoren. Det tar til tider så lang tid å få Alt henger sammen med alt. Da Senterpartiets landsstyre frem en plan for et nytt vei- eller mislykkes» tidligere i høst evaluerte parti- togprosjekt at de første båndleg- Finansprofessor Didier Cossin ved IMD Business School til dn.no. ets dårlige lokalvalg, varslet ginger er blitt foreldet. Det går partileder Liv Signe Navarsete en historie om at man tidligere at hun ville ta opp en kamp i høst ved åpningen av en ny internt i regjeringen for å få parsell på E16 skulle ha med de bruke mer penger på sam- opprinnelige initiativtagere på Ukens vinner Ukens taper ferdsel. Hun gikk i rette med festen, men de var døde nesten uu Amund Djuve og Dagens uu Magnus Stangeland (Sp) Finansdepartementets påstand alle sammen – av elde. Næringsliv feilinformerte det er som politiker, båtmann og om at for store vei- og togbe- Mandag denne uken hadde

norske folk med industrieier vilgninger fører til uakseptabelt samferdselsministeren invitert krigstyper over er tidligere press i økonomien: - Det er klart alle toppene i sektoren til mini-

hele forsiden på FOTO: SCANPIX stortingsre- FOTO: SCANPIX det blir press, sa hun, men det seminar om planleggingsregi- siste lørdagsut- presentant blir det også når oljenæringen met. Spørsmålet var hvordan gave, da avisen vant til at planlegger en ny investering. man kan gjøre det mer effektivt serverte en det går opp Navarsetes poeng er at vi uten at det går utover kvalitet og påstand om at og ned her i ikke kan ha et system der noen demokratiets krav til medbe- Sp, SV og Frp vil livet. Nå har type investeringer er helt greie stemmelse. Svarene kom ikke kutte kronprinsparets apanasje han merket for makroøkonomien, mens akkurat på løpende bånd, men fordi det har sluttet med å være at det samme andre ikke er det. Stjerneek- bare det at temaet ble satt på melkebønder. Hvorfor drepe en gjelder som stønadsmottaker, semplet er Avinor. Fordi det dagsorden så høyt opp i system, god historie med å sjekke om og han er på bølgetoppen. Lag- statlige selskapet som drifter gir grunn til å tro at planproses- den er sann? lyder en eldgam- mannsretten frikjente ham denne flyplassene er organisert som et sene i fremtiden kommer til å mel spøk i journalistkretser. DNs uken for grovt bedrageri i forbin- aksjeselskap, kan det på egen- bli raskere enn de har vært frem sjefredaktør Amund Djuve angrer delse med stortingspensjonen. hånd bestemme seg for gigan- til nå. antakelig at han gjorde denne – Jeg er veldig lettet, minst ti kilo tiske investeringer på Garder- Og da er vi tilbake ved den spøken til praksis. Avisen tok en lettere både kroppslig og sinns- moen. Når Jernbaneverket skal fremlagte lyntogutredning. fleip fra Olaf Lundteigen for god messig, sier 70-åringen til TV 2. bygge dobbeltspor mellom Ski Et av grepene som er tatt er å fisk og trykket røverhistorien uten Så gjenstår det å se om staten og Oslo, kommer kostnadene inkludere Intercity-utbyggingen å sjekke om den var sann. anker. inn på statsbudsjettet og da blir på Østlandet i lyntognettet.

Det sammen- et felles holdings- Slår seg slåtte selskapet får elskap. Livings en omsetning på 3 eierselskap Nye Idé sammen milliarder kroner i Holding blir eier av Xu Norges største året. De 50 butik- 40 prosent av det møbelkjede blir en kene – 42 Skeidar- sammenslåtte sel- Aslak Bonde er frittstående analytiker. realitet når Skeidar butikker og åtte skapet. Dagens eier Han er utdannet cand.philol. og har arbeidet som politisk journalist i Aftenposten i 11 år. og Living nå slår seg Living-butikker – blir av Skeidar beholder Før det var han ansatt i NRK dagsnytt som allround reporter og vaktsjef. sammen. fra nyttår eid av 60 prosent. (©NTB) Les mer om politikk: www.politiskanalyse.no 10 SISTE UKE NR. 43 – FREDAG 2. DESEMBER 2011 – UKEAVISEN LEDELSE

TOM BOLSTAD Econa — KRISTIN CLEMET Civita — ARVID HALLÉN Norges Forskningsråd — SIGRUN VÅGENG KS UKEFORUM STEIN LIER-HANSEN Norsk Industri — LARS HAUKAAS Spekter — PER MORTEN HOFF IKT Norge — VIBEKE H. MADSEN HSH

DENNE UKEN: Anders Behring Breivik setter våre politiske ledere på prøve, skriver Kristin Clemet. Kristin Clemet er leder i Civita. E-post: [email protected]

FOTO: HOLM MORTEN / SCANPIX

Anders Behring Breivik brakte terroren til Norge. Nå foreligger rettspsykiaternes utreding. Kanskje kan debatten om integrering, islamhat eller høyreekstremisme nå flyttes over i et nytt, klokere og mer konstruktivt spor, spør Kristin Clemet? 22. juli: Galskap eller politikk? tort sett består de prøven, hadde forårsaket helvete for viks handlinger var naturligvis dig å politisere psykiatrien lighet for totalitære ideologier, men ikke alltid. Emosjo- dem som ble berørt, men fordi onde, men hvis de kan forkla- for å ta det politiske aspektet må bekjempes. Snene kan bli for sterke, selv vi følte at det ville bli litt lettere res med at han var syk, blir de ved Breiviks galskap alvor- Etter 22. juli har fenomener, for garvede stortingsrepresentan- for samfunnsfellesskapet å også en slags naturkatastrofe vi lig. Det vi må innse, er at alle de som mange ikke visste nok om, ter. Derfor snublet blant annet bære konsekvensene av katas- kanskje ikke kunne verget oss store temaene vi nå diskuterer i blitt bedre belyst, og det er bra. Per Sandberg, da han skulle kom- trofen. Følelsen var vel at Norge mot. Breivik kan, i beste fall, ha Norge - enten det dreier seg om Vi har alle lært noe. Derfor mentere utredningen fra de sak- kunne komme vært en svært ytringsfrihet, islamhat, multi- skulle jeg ønske at vi nå kunne kyndige, som konkluderte med at til å utvikle seg syk mann på jakt kulturalisme eller høyreekstre- gå videre - basert på de nye terroristen er syk og var util- til et samfunn etter en hvilken misme - burde og kunne vært erfaringene vi har. Jeg håper regnelig i gjerningsøyeblikket. preget av mistil- «Det vi trenger, som helst sak. temaer også uten 22. juli. Sagt bl.a. at det er Regjeringens plan Sandberg likte ikke konklusjonen lit, fiendtlig- er saklig og I et debattpro- med andre ord: Terroraksjonen når den nå arbeider med den og forsøkte derfor tilsynelatende het og ufrihet, gram på NRK for- aktualiserte temaer som burde viktige stortingsmeldingen om å blande seg inn i rettsapparatets dersom f.eks. god debatt om leden var spørs- vært mer aktuelle enn de var, og integreringspolitikken. håndtering av saken. Det er ikke islamister sto innvandring og målet om vi etter akkurat det kan ingen beklage. Så fremfor å rippe opp i en politikers oppgave, og det vet bak, og at det i dette, dvs. etter For å ta et eksempel: Civita gamle saker og uttalelser fra selvsagt Sandberg – men følel- særlig grad ville integrering» at Breivik av arrangerte, noen få uker etter tiden før 22. juli nå, bør vi gå sene ble antagelig for sterke. rammet norske rettspsykiaterne terroraksjonen, en møteserie videre og fortsette debatten om Vi vet ennå ikke om det muslimer. Den er diagnostisert om høyreekstremisme og for- innvandring og integrering, blir den endelige konklusjo- tanken var ikke til å bære. som utilregnelig, kan eller bør holdet til bl.a. religion, ytrings- islam og ytringsfrihet, terror og nen, men hvis diagnosen blir Å føle lettelse etter et slikt frikjenne høyreekstremismen? frihet og terror (som for øvrig ekstremisme på det nye grunn- stadfestet, er det noe vi alle må terroranslag er nærmest per Jeg syns ikke det. Jeg kan sees på vår hjemmeside). laget vi har. finne oss i og respektere. definisjon paradoksalt. Men det syns riktig nok enkelte kom- Var det bortkastet - nå når vi Kanskje viser det seg at Det er ikke sikkert at blir så forståelig. mentatorer på venstresiden, vet at Breivik muligens «bare» debatten har flyttet seg over i et vanskelig som Sandberg syntes På samme måte kan det være noen til dels langt ute på ven- var gal? nytt, klokere og mer konstruk- å tro. grunn til å føle en viss lettelse stresiden, blir vel belærende - på Selvsagt ikke. Breivik tivt spor - hvis vi bare tar oss tid Da det viste seg at det var en over at terroristen muligens er sviktende grunnlag, siden de kunne muligens, under andre til å lytte og slutter å dyrke egen hvit, kristen nordmann fra Oslo alvorlig syk og ikke (bare) er hverken kjenner Breivik eller omstendigheter, ha rettet sitt fortreffelighet ved å rippe opp i vest som sto bak terroraksjonen en kaldblodig ekstremist. Det har psykiatrisk kompetanse sykelige hat mot samfunnet gammel uenighet? 22. juli, følte mange en slags kan nemlig gjøre det litt lettere - når de forteller oss at det fort- mot en annen fiende. Men det Vi trenger ingen konkur- lettelse. å leve med konsekvensene av satt er en sammenheng mellom gjør ikke problemene knyttet ranse om hvem som har de Jeg, og flere med meg, var katastrofen. Så vidt jeg har for- Breivik og den «normale» høy- til islamhat eller høyreekstre- «riktigste» meningene nå. lettet over at det ikke var en stått, mener mange psykologer reekstremismen, uansett om misme mindre eller mindre Det vi trenger, er saklig og mørk muslim som sto bak. Ikke at det kan være enklere, tross Breivik skulle være sinnssyk. alvorlige. god debatt om innvandring og fordi terroraksjonen i seg selv alt, å bære et tap av kjære som En slik tolkning virker politisk Alle former for ekstre- integrering - og om farene som ble mindre vanvittig av at det følge av naturlige katastrofer motivert - og unødvendig. misme, alt hat mot demokrati følger med ekstremisme og var Anders og ikke Ali som enn av onde handlinger. Brei- Det er nemlig unødven- og medmennesker, all forkjær- totalitære ideologier. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 43 – FREDAG 2. DESEMBER 2011 11 Påstand fra forsker: Kulturledere LIV & er dømt til å mislykkes over tid Side 28 LEDELSE Grete Wennes

TOPPSJEFEN: Omdiskutert TV2-topp Meningene om TV 2-sjef Alf Hildrum spriker i alle retninger, viser IX NP A Ukeavisen Ledelses Toppsjefen-analyse. Men noe er folk enige om: EDAL/SC

MM Han er en besluttsom og handlekraftig sjef, og han leverer resultater. Bla om! FOTO: MARIT HO 12 LIV & LEDELSE NR. 43 – FREDAG 2. DESEMBER 2011 – UKEAVISEN LEDELSE

TOPPSJEFEN: Alf Hildrum «Han er en kraftfull, politisk, litt tøff leder som elsker spillet og stort sett får det som han vil»

AV ANITA MYKLEMYR [email protected]

lf Hildrum er veldig flink til å se det store herunder AUF. Der er det mange harde tak, og spillet, vet hvor han skal trykke og hvilke den erfaringen har han med seg, sier en som har Anøkkelpersoner han skal ringe for at ting kjent Hildrum i flere tiår. skal gå framover, sier en professor ved en av han- – Han er real, men sta. I forhandlinger må du delshøyskolene. slåss for hvert komma og hver bisetning. Jeg har – Helt åpenbart en leder som lykkes med kom- slåss med ham, men har stor respekt for ham som mersielle resultater, sier en hodejeger. leder og menneske. Han kan virke steinhard, men – Folk han har et godt forhold til kommer han det er et menneske bak fasaden, sier en ansatt. veldig godt ut av det med. Folk han kommer dårlig – Skal du oppnå respekt og tillit hos ham, må ut av det med, kommer han imidlertid fryktelig du imidlertid stå for noe og du må tørre. Det holder dårlig ut av det med, mener en medieleder. ikke å klappe ham på skulderen. – En veldig real fyr som følger spillereglene, Dårligst skussmål får Hildrum på konflikt- sier en ansatt. løsing (5,5 poeng). Nest dårligst gjør han det på punktene innovasjonsevne, evne til å motivere med- Meningene spriker arbeidere og sosial teft. (6 poeng hver) Når det gjel- Denne uken er det Alf Hildrums topplederskap der konfliktløsing, så får han uvanlig høy score som legges under lupen i Ukeavisen Ledelses hos flere av de ansatte i Ukeavisen Ledelses panel. artikkelserie Toppsjefen, og meningene om Hil- «Det som Blant de mest kritiske i panelet på dette punktet, er drum - toppsjef i TV 2, tidligere konsernsjef i de som er ledere. Utvalget i panelet er imidlertid A-pressen - viser seg å være svært delte. slår meg ikke stort nok til at dette betyr at alle ansatte og Det er sjelden deltagerne i panelene som vur- med Alf, er ledere mener dette. derer toppledere i denne artikkelserien tar i bruk hele poengskalaen, men det er tilfellet denne gan- at han er en – Enten eller gen. På kriteriet sosial teft får Hildrum 1 poeng på gjennom- – Han er likandes og jordnær. Alf kan kanskje det dårligste og 10 poeng på det beste. På punktet virke litt sjenert i sosiale sammenhenger, men når konfliktløsing får han scoren 9 på det beste, og 2 fører» du blir kjent med ham, er det annerledes. Han har på det dårligste. en god sans for humor, sier en tidligere ansatt i I alt 15 personer - ansatte, ledere, hodejegere, TV 2, som opplevde Hildrum som en synlig sjef. fagfolk innen ledelse og media - har gjennom En annen som har jobbet for ham forteller imid- intervjuer og poenggivning (se tabell side 13) gitt lertid om en leder uten sjarm. sitt bidrag til ukens Toppsjefen-analyse. Noen av – Han er interessant å jobbe for, men han har Alf Hildrum har vært toppsjef i TV 2 siden 2007, og leverer gode økonomiske resultater på vegne av kanalen. Satsing på nisjekanaler, betal-TV og rettigheter til idrettsarrangementer som Premier League og OL skal bidra til fortsatt vekst. dem følger hans lederskap utenfra. Andre jobber sine sider. Han snakker ikke pent om noen. Der- eller har jobbet tett på. med har du en sterk mistanke om hvordan du selv Panelet har vurdert Hildrum etter de ti faste får gjennomgå når du ikke er i rommet. Omstilleren ledelseskriteriene som går igjen i Ukeavisen Ledel- En tredje person, som har kjent Hildrum godt Alf Hildrum var sjef i A-pressen fra 1988 til 2007, ses Toppsjefen-serie, og når poengene er summert lenge, beskriver en omgjengelig, lite pompøs og og samlet i denne perioden arbeideravisene til ett og gjennomsnittet regnet ut, ender Hildrum en veldig energisk fyr med høyt tempo. konsern. I hans sjefsperiode ble det også formelt totalsum på 69 poeng. Dette er lavere enn gjen- – Han sitter nødig stille og er en som driver ting slutt på avisenes partitilknytning. Han går i det nomsnittsscoren for norske toppsjefer, som ligger framover, men han kan være utålmodig med folk store og det hele for å være en sjef som får ting på 71,5 poeng etter at 52 toppsjefer er vurdert. som er for langsomme for ham. gjort. En kilde som beskriver Hildrum som kalkule- – Det som slår meg med Alf, er at han er en En besluttsom mann rende, gir ham 5 poeng på sosial teft, men sier at gjennomfører. Han har stort sett jobbet i virksom- Høyest score (9 poeng) får Hildrum på kriteriet dette egentlig er misvisende. Han mener at for folk heter hvor det har vært en evig kostnadsproblema- besluttsomhet, evne til å bruke makt om nødvendig. som kommer godt ut av det med Hildrum, vil det tikk, omstillinger og kutt. Han jobbet med disse Nest høyest verdsetter folk hans evne til å oppnå være naturlig å gi ham en langt høyere score, mens tingene som konsernsjef i A-pressen og fikk det gode økonomiske resultater over tid, samt evnen til de som ikke kommer godt ut av det med ham vil samme i TV 2. Han havnet ikke akkurat på den å drive igjennom omstillinger. plassere ham langt lavere på skalaen. grønne gren, der heller, sier en medieanalytiker. – Han har bakgrunn fra det politiske miljøet, – Det er enten eller. Hildrum får mye ros for de resultatene han har

■ Ukeavisen Ledelses serie ■ Vurderingene er gjort av mennesker kolleger eller sjefer, personlige venner, ■ Alle blir spurt om å gi topplederen ■ Alle uttalelser gjengitt i artikkelen ■ Ukeavisen Ledelse har ikke TOPPSJEF EN viser et spekter som kjenner topp lederne personlig, profesjonelle hode jegere, forretnings- en karak ter på ti utvalgte punkter. er sitater fra slike kilder, og det er lagt samarbeidet med den aktuelle lederen av vurderinger av frem tredende gjennom samarbeid på ulike nivåer forbindelser, fagfolk på om rådet ledelse, Sluttkarakteren er et gjennomsnitt av vekt på å spre kildene mest mulig på i arbeidet med artikkelen. ledere i norsk samfunnsliv. eller gjennom mediene. Vi snakker med eller andre som har en forut setning for de karakterene vårt panel gir. de nevnte grupper. Normalt er det gjort nå værende eller tidligere underordnede, å kunne uttale seg om vedkommende. intervjuer med om lag 15 person er. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 43 – FREDAG 2. DESEMBER 2011 LIV & LEDELSE 13

FOTO: HALLGEIR VÅGENES/SCANPIX

Alf Hildrum har vært toppsjef i TV 2 siden 2007, og leverer gode økonomiske resultater på vegne av kanalen. Satsing på nisjekanaler, betal-TV og rettigheter til idrettsarrangementer som Premier League og OL skal bidra til fortsatt vekst.

levert og fremdeles leverer. Noen mener riktignok at han kunne tatt ﬂere grep enn han gjorde i Alf Hildrum TOPPSJEFEN A-pressen, men det er ingen tvil om at A-pressen likevel leverte gode resultater. – Hildrum omdannet A-pressen fra partipresse Oppnår GODE RESULTATER over tid 8,0 Tidligere toppsjef-vurderinger til pengepresse, oppsummer en leder fra A-pres- Er i stand til å gjennomføre OMSTILLINGER 8,0 sen. Næringslivsledere Politiske ledere Er nytenkende, kreativ og en PÅDRIVER FOR INNOVASJON 6,0 Rune Bjerke 85,0 Jonas Gahr Støre 79,5 Resultater i TV 2 Svein R. Brandtzæg 80,0 Kristin Clemet 76,0 Hildrum var styreleder i TV 2 da Kåre Valebrokk KOMMUNISERER tydelig internt slik at strategiene forstås 7,0 Olav Thon 79,0 Jens Stoltenberg 73,0 Børge Brende 77,5 Erna Solberg 70,5 takket av som toppsjef, og har sagt at han hadde Er BESLUTTSOM, kan bruke makt om nødvendig 9,0 Åse Aulie Michelet 77,5 Siv Jensen 67,5 ﬂere navn på blokka som kunne blitt Valebrokks Einar Enger 77,0 Gerd-Liv Valla 65,0 etterfølger. Nordtrønderen hadde etter sigende LØSER KONFLIKTER på en konstruktiv måte 5,5 Bjørn Kjos 77,0 Trond Giske 60,0 ingen plan om å stikke av med jobben selv. De Petter Stordalen 76,0 Andre ledere andre eierne ønsket imidlertid Hildrum, og slik SKAPER MOTIVASJON, innsatsvilje og lagånd blant medarbeidere 6,0 Barbara Thoralfsson 75,0 ble det. Kåre Valebrokk 75,0 Åge Hareide 77,0 TV 2-gruppen hadde i 2007 - det året Hildrum Gir virksomheten et POSITIVT OMDØMME i offentligheten 6,5 Geir Isaksen 74,0 Gro Harlem Brundtland 74,5 Åge Danielsen 72,0 tiltrådte - et driftsresultat på minus 8,6 millioner Eivind Reiten 74,0 Atle Eide 73,5 John G. Bernander 72,0 kroner. I 2008 og 2009 endte driftsresultatet på Har høy INTEGRITET, er etisk bevisst og verdiorientert 7,0 Gunn Wærsted 73,0 Svein Gjedrem 72,0 henholdsvis pluss 183,6 og 151 millioner Jon Fredrik Baksaas 60,0 Tor Johan Saglie 71,0 kroner. I 2010 steg driftsresultatet til 335 SOSIAL TEFT, inviterer til nærhet, kommer godt ut av det med folk 6,0 For fullstendig oversikt over alle toppsjefene Ukeavisen Ledelse millioner, og ifølge magasinet Kampanje Antall poeng totalt (av 100 mulige) 69,0 er TV 2-gruppen på vei mot et nytt rekor- har skrevet om, se www.ukeavisenledelse.no/toppsjefen dresultat nå i 2011. 14 LIV & LEDELSE NR. 43 – FREDAG 2. DESEMBER 2011 – UKEAVISEN LEDELSE

Hildrum har uttalt at resultatveksten tror det ville blitt Gro uansett. Det var noen krefter i første halvår i år skyldtes en sterk vekst som ønsket Roar Hansen inn i stillingen, og for i reklamemarkedet, økte distribusjons- dem hadde det passa godt at det hadde skjedd i inntekter og godt salg av abonnement på lukket rom». Premier League-fotball. Økte distribu- sjonsinntekter har for øvrig vært en av TV 2-sje- – En politisk strateg fens kjepphester fra dag én. Er det innhold eller Mange av kildene i panelet kommer tilbake til kabler folk vi ha? spurte han retorisk, og mente at Hildrums politiske bakgrunn og nettverk, og han kabelselskapene stakk av med en for stor del av omtales gjerne som en politisk strateg. inntektene. – Han ivaretar nettverket sitt, og har i årenes løp klart å påvirke gjennom lobbyvirksomhet inn mot Båndet til Arbeiderpartiet folk han kjenner godt i det politiske miljøet. Men Når meningene om Alf Hildrum er så delte som man kan bli litt i tvil om hvorvidt han er politiker de er, er hans politiske bakgrunn høyst sannsynlig eller bedriftsleder, sier en hodejeger. én av årsakene. En leder som jobber på kommersielt hold i – Han er en leder som ikke hadde kommet til mediebransjen, er kritisk til den tendensen han overflaten hadde det ikke vært for tilknytningen mener Hildrum har til å blande politikk og kom- til Arbeiderpartiet, mener en hodejeger. mersiell virksomhet. Hildrum er skogsarbeidersønnen fra Namdalen – Han fremstiller seg som en kommersiell vin- i Nord-Trøndelag som i 1968 dro til Bergen for å ner når han vinner, men når han taper forhand- utdanne seg til siviløkonom ved Norges Handels- linger, bruker han politikk som argumentasjon. høyskole. Han slet med å finne seg til rette, men det var en politisk brytningstid og etter hvert ble Aksjesaken han en del av det sosialdemokratiske miljøet i byen. Da A-pressen ble etablert, fikk de ansatte tilbud om Det var for øvrig her han ble kjent med Hallvard å kjøpe aksjer. Hildrum kjøpte også, men måtte Bakke. Bakke, som senere skulle bli statsråd for kvitte seg med aksjene da han ble TV 2-sjef. De Arbeiderpartiet. opprinnelige reglene gjorde at det var vanskelig å I 1973 ble Hildrum redaktør for AUF-avisen «Det var omsette disse aksjene, men en regelendring som Fritt Slag, og det var Rune Gerhardsen som ansatte utrolig kom rett før Hildrum sluttet gjorde at han kunne ham. I 1975 avanserte Hildrum til å bli sekretær selge aksjene og innkassere rundt 20 millioner i AUF, samtidig som Sissel Rønbech ble valgt til modig gjort kroner i gevinst. leder og Sigbjørn Johnsen – vår nåværende finans- av TV2- – Dette minnet om grådighetskulturen i minister- ble nestleder. næringslivet, og vakte sterke reaksjoner på grunn- To år senere, i 1977, ble Alf Hildrum informa- lederen å ta planet i LO. LO-ledelsen kunne ha reagert, men sjonssekretær i Handelsdepartementet. I 1978 ble en ordentlig gjorde det ikke, sier en medieprofessor, som er han personlig sekretær for handelsministeren, en kritisk til Hildrums etiske vurderinger i denne gammel kjenning ved navn Hallvard Bakke. fight med historien. Han er også kritisk til at A-pressen, som Telenor i tidligere var et prosjekt for arbeiderbevegelsen ble Publiserte Nordlis avgang omdannet til et hvilket som helst konsern. De satt I 1979 forlot Hildrum ministerens kontor for å bli kampen på store verdier. Uten at det ble særlig store disku- journalist ved Arbeidernes Pressekontor, og i 1981 om sports- sjoner om dette i fagbevegelsen. ble han redaktør for Bergen Arbeiderblad. En ansatt fra A-pressen mener imidlertid at – Han drev Bergen Arbeiderblad opp fra nesten rettigheter» Hildrum opptrådte ryddig i aksjesaken. ingenting. Det var et svennestykke. Og det han – Problemet var at han ikke kunne sitte på siden gjorde i A-pressen var revolusjonerende. Han aksjene da han begynte i TV 2, og at reglene som samlet et knippe aviser som var uavhengig av hver- skulle gjelde måtte være like for alle. Når du så på andre og som hadde store skjulte reserver i form av et tidspunkt skal verdsette aksjer og får gjennom- kapital, sier en professor fra en handelshøyskole. ført en nøytral vurdering, så er det vel slik som – Jeg tror han her var veldig flink til å samar- dette arbeidslivet og næringslivet fungerer. Hva beide med LO. Han spilte på lag med dem. annet skulle han ha gjort? Gitt dem bort til noen Arbeideravisenes partitilknytning ble formelt andre som kunne solgt dem med gevinst? Alf Hildrum har et stort nettverk i Arbeiderpartiet. Her er Hildrum (midten) fotografert i partisekretær Martin Kolbergs (t.v) 60-årsdag sammen med blant andre Trond Giske, daværende kulturminister. Året er 2009. avskaffet mens Hildrum ledet A-pressen. Hans mest personlige bidrag til løsrivelsen fra Arbei- Journalist og økonom ger i hytt og vær, og tiltror dem ikke ansvar for derpartiet stammer imidlertid fra tidligere tider Hildrum går for å være en flink fyr, og ifølge et pengesekken. Om han noen gang er blitt lurt av og er blitt et stykke klassisk pressehistorie som portrettintervju i Aftenposten var han en elev noen, vet jeg ikke, men opp gjennom tidene er alltid fortelles i avisportretter. Situasjonen var den som var et mareritt for lærerne. Han skrev feil- det mange redaktører som har hatt som hobby å at statsminister Odvar Nordli var syk, og hadde fritt og flytende, gikk fra prøvene etter to timer og få penger ut av eierne. bestemt seg for å gå av. Hildrum, som jobbet som ble beskyldt for å demoralisere de andre elevene. journalist på Arbeidernes Pressekontor, skrev Han kladdet aldri en stil, ikke en gang til artium. Nedbemanninger historien og fikk den på trykk før Nordli selv fikk Han fortsatte med skrivingen, men tok i tillegg En annen ekspert på ledelse sier at det er spesielt fortalt det. Dette var en kontroversiell ting å gjøre en økonomiutdannelse. at Hildrum i omstillinger hamler opp med fag- den gangen, men Hildrum har senere fortalt at – Han er en legering av en politisk pressemann foreninger, all den tid han har sine røtter i arbei- redaktør Arvid Jacobsen stod fast på at nyheten av den gamle skolen, økonom og kapitalist, og er derbevegelsen. Det har riktignok stormet rundt skulle ut. slik sett en sjelden ledertype, sier en fagmann omstillingene både i A-pressen og i TV 2, men På spørsmål fra Dagsavisen har Hildrum innen ledelse. Hildrum beskrives som en ledertype som tåler det. bekreftet at denne artikkelen påvirket den demo- En leder fra pressen tror at Hildrum har en Hildrum selv har sagt til Aftenposten at han kratiske prosessen bak valget av ny statsminister. grunnleggende mistillit til redaktører og journa- personlig syntes det var helt fryktelig da de måtte «Men om det ville blitt noen annen kandidat, er lister. gå til oppsigelser i A-pressen. Han viste til at faren jeg mer usikker på.», sier han i intervjuet. «Jeg – Han ser på dem som folk som bruker pen- hans hadde vært sesongarbeider i skogen og ved

1973 1978–79 Blir redaktør for Personlig sekretær for handels- Alf Hildrum AUF-avisen Fritt Slag minister Hallvard Bakke

1968–73 1975 1981–84 1988–07 Norges Handelshøyskole, sivil- Blir sekre- Redaktør i Bergens Administrerende direktør økonomstudiet. Aktiv i politikk (Ap). tær i AUF Arbeiderblad for A-pressen ASA

1948 1977–78 1979–81 1984–88 2007– Født 18. april, i Overhalla Informasjonssekretær i Journalist ved Arbei- Redaksjonssjef ved Administrerende direktør i Namdalen i Nord-Trøndelag Handelsdepartementet dernes Pressekontor Arbeidernes Pressekontor og sjefredaktør i TV 2 1971 1961 1951 1991 1981 2011 1974 1976 1973 1975 1977 1972 1967 1970 1979 1978 1957 1997 1953 1987 1993 1959 1969 1955 1963 1949 1952 1992 1962 1965 1956 1995 1966 1996 1999 1989 1983 1982 1994 1958 1950 1960 1954 1985 1964 1990 1968 1986 1998 1948 2001 2010 1980 1984 1988 2007 2003 2006 2009 2002 2005 2000 2004 FOTO: MARIT HOMMEDAL/SCANPIX 2008 UKEAVISEN LEDELSE – NR. 43 – FREDAG 2. DESEMBER 2011 LIV & LEDELSE 15

FOTO: TROND SOLBERG/SCANPIX Rokade Hildrum jobbet høsten 2010 med organisasjons- endringer. Et konsulentselskap med det treffende navnet Rokade var inne i TV 2 og resultatet skulle da også bli rokkeringer på både folk og oppgaver. Før jul samme år hadde Hildrum lagt sin nye lederkabal. Ledergruppen ble utvidet med fire personer. Noen forsvant ut, andre ble sittende. Nye stillinger, herunder stillingen som kanaldirektør ble etablert. En ansatt sier at TV 2 nå er en organisasjon med rettere linjer, og at dette er en styrke hvis det viser seg å fungere. Kanalsjefen skal ha oversikt over kanalene. Programsjefen har oversikt over innholdet. – Han har laget en struktur som ivaretar også nisjekanalene, og de blir bare viktigere og viktigere. En ekspert innen ledelse sier at det var rett av Hildrum å nedbemanne og omstille: – Det har forsvunnet ut noen profilerte journalister fra TV 2 og en del teknisk personell fikk sluttpakker, men TV 2 som helhet kom styrket ut av dette. Det førte til ganske mye bråk, men historien har vist at det var rett. TV 2 går så det suser.

Mer underholdning Flere kilder i panelet mener imidlertid at TV 2 under Hildrums ledelse har bygget ned nyhets- biten. – Mange debattprogrammer er fjernet, samtidig som TV 2 går tyngre inn i underholdnings- bransjen. Det er synd, sier en leder i reklamebransjen, som på vegne av annonsørene hadde ønsket seg en bredere satsing. – De som kjøper sendetid ønsker både bredde og dybde. De vil ha det som når alle, men også spissede produkter hvor du når enkeltgrupper. Jeg opplever at Hildrum bygger ned bredden. Han er mer opptatt av spissingen. En tidligere TV2-ansatt er imidlertid ikke enig i at Hildrum ikke satser på nyheter. – Det kommer an på hvilke kanaler du ser på. Nyhetskanalen, som jeg vil si er en av de positive nyvinningene innen TV-mediene er kommet mens Alf var leder. Sett i det lyset, er det spesielt når han beskyldes for ikke å være nyhetsinteres- sert. Ser du på programmeringen av hovedkanalen alene, er imidlertid bildet et annet.

Alf Hildrum har et stort nettverk i Arbeiderpartiet. Her er Hildrum (midten) fotografert i partisekretær Martin Kolbergs (t.v) 60-årsdag sammen med blant andre Trond Giske, daværende kulturminister. Året er 2009. Betal-TV Det er stor enighet om at TV 2s satsing på Nyhets- jernbanen - og tidvis arbeidsløs. Etter dette inter- det helt nødvendig. Det hadde knapt sluttet folk i kanalen og andre nisjekanaler var nødvendig. Ikke vjuet har imidlertid Hildrum nedbemannet mer, kanalen etter at den ble opprettet i 1991, sier en minst fordi også konkurrentene satser på nisje- og han har uttalt at det ikke blir lettere. Tvert medieanalytiker. kanaler. En medieekspert påpeker imidlertid at imot. nisjestrategien begynte med Valebrokk og sier at Det har vært uro rundt prosessene, men ansatte Kritiske til ledelsen dette er noe Hildrum bare har videreført. Ukeavisen Ledelse har snakket med beskriver Alf I kjølvannet av nedbemanninger, omstrukture- – Det er imidlertid tydelig at Arne Hildrum har Hildrum som ryddig og involverende i omstilings- ringer og fallende oppslutning om kanaler avdek- klart å lede TV 2 på en annen måte enn forgjenge- prosesser. ket lekkasjer fra en medarbeiderundersøkelse ren, sier en som følger mediemarkedet. – Han har – Han er ryddig og ærlig, men kanskje litt for i TV 2 høsten 2010 at én av fire var kritiske til klart å utvikle TV 2 til å bli en mer solid forretning. dårlig på kommunikasjon. Alf Hildrum og resten av ledelsen. Også internt «Hildrum Han har klart å etablere et tredje inntektsben gjen- i ledergruppen var det tvil om Hildrum var rett nom betal-TV. Det er viktig når reklamemarkedet Tredje kuttrunde i 2009 mann på rett sted, meldte Dagens Næringsliv da omdannet svinger så mye som det gjør. Betal-TV gir faste En ansatt sier at TV 2 befant seg i en vanskelig de brakte saken. inntekter. Det er dessuten et marked i vekst. situasjon da Hildrum startet innsparingene. Konsernsjefen innrømte overfor den rosa A-pressen – Alf er en reser på å lese tall, og jeg tror ledelsen næringslivsavisen at dette i sum var en lite til- fra parti- Kampen om rettighetene befant seg i en situasjon som var vanskeligere enn fredsstillende tilbakemelding til ledelsen. Han Sport er en viktig del av TV 2, og Hildrum og kol- de først hadde tenkt. De måtte ta noen nødvendige konstaterte at kritikken i stor grad var rettet mot presse til legene har for alvor kastet seg inn i kampen om grep, men det var vanskelig. Når ledelsen i ettertid ledelsen, kommunikasjonen og oppmerksomhe- penge- rettighetene til store sportsarrangementer. De sik- har hatt konsulentselskaper inne, er det nok fordi ten, og mente at dette i prinsippet var ting det var ret seg rettighetene til Premier League rett foran de antar at en del ting kunne vært gjort annerledes. mulig å gjøre noe med. presse» nesen på Canal +. OL-rettighetene stakk de av med I 2009, etter at TV 2 reklameinntekter hadde – Det ser ut til at han har hatt litt trøbbel med å rett foran nesen på NRK. falt med 400 millioner kroner, skulle 130 av 800 få på plass organisasjonen sin, og det ble leid inn Canal + svarte imidlertid med å kuppe norsk årsverk bort. Dette var Hildrums tredje sparerunde et eksternt firma for å røske opp i tingene. Han eliteseriefotball med et høyt bud, mot at ingen på to år, og TV 2 hadde tidligere kuttet 200 milli- hadde en sånn greie der de skulle snu hver stein, andre – herunder Hildrums TV 2 – fikk være med oner kroner og i denne runden skulle det kuttes sier en professor i ledelse. å forhandle en gang. Hildrum likte dårlig at rettig- ytterligere 130 millioner. hetene til de fleste norske eliteseriekampene glapp, Mange dyktige mennesker tok med seg en og kritiserte Norsk Fotball som solgte rettighetene. sluttpakke og gikk. Programmer som Tabloid og Han sa han var overrasket og mer enn antydet at Dokument2 gikk med i dragsuget. Flertallet av TV 2 ville vært villige til å legge et høyere bud på de kildene Ukeavisen Ledelse har vært i kontakt bordet. Uten at alle trodde ham på akkurat det. med, mener imidlertid at det var behov for kost- TV 2 i spill – Det har fulgt en del støy med, men det var nadskutt i TV 2. Det har lenge vært spekulert i at utrolig modig gjort av TV2-lederen å ta en orden- – TV 2 hadde brukt penger som fulle sjømenn, det vil komme endringer på eiersiden i lig fight med Telenor i kampen om sportsrettig- men er det noe Hildrum kan, så er det å være kjip. TV 2. A-pressen skal være klar for å selge heter. Han har satt forholdet mellom innholds- Det var nærmest et rop om hans evne og vilje til å sine aksjer i TV-konsernet, og ifølge produsenter og distributører på dagsordenen, sier kutte i TV 2, sier en medieleder. bladet Kampanje forhandler represen- en redaktør. – Den første store jobben Hildrum hadde i TV tanter for svenske Bonnier, danske Tilspissing 2 var en ryddejobb på kostnadssiden. Det følger en Egmont og norske Telenor for tiden del støy med sånt, men der Valebrokk var konflikt- om en ny eierkabal. Midt på 2000-tallet samarbeidet TV2 og sky, var ikke Hildrum redd for å ta konflikter. Det Telenor (stor eier i A-pressen, som igjen var noen veldig tøffe prosesser, men samtidig var er eier i TV 2) om rettighetsforhandlin- 16 LIV & LEDELSE NR. 43 – FREDAG 2. DESEMBER 2011 – UKEAVISEN LEDELSE

FOTO: SVEIN ERIK FURULUND/SCANPIX ger. TV2 ønsket imidlertid å bygge seg opp innen betal-TV, men det var ikke ukom- plisert all den tid Telenor også drev med betal-TV på annet hold. Dråpen som ﬁkk begeret til å renne over for Telenor skal ha kommet da TV2 sikret seg Premier League, som hadde vært en viktig del av Telenors samarbeid med Canal +. En mediemann som har fulgt rettighetskam- pen, undrer seg imidlertid over Hildrums reaksjoner etter at eliteseriefotballen glapp. – Hildrum reagerte med indignasjon da Norsk Fotball solgte rettighetene til eliteserien, men når du selv har satt fullt trykk på engelsk fotball, og får den, må du forvente at konkurrentene foretar seg noe. Hildrum sa han var overrasket. Om dette var en politisk måte å si at han var indignert på eller om han på kommersiell basis faktisk ikke så dette komme, vet jeg ikke.

OL-kuppet Når det gjaldt OL, så var det NRK som satt igjen med Svarteper. TV 2 skal sende fra OL både i 2014 og 2016. – Vi snakket om det her om dagen. Hildrum stod frem etter å ha fått OL-pakken, men det har vært en av få ganger hvor han faktisk har stått fram som TV2-sjef. Vanligvis står han ikke frem, og jeg tenker på ham som en grå eminense. Det er ikke negativt i seg selv, men det er kontrast til forgjengeren Kåre Valbrokk, sier en lederrådgiver, som vurderer Hil- drum som en leder som gjør nyttige ting på bak- rommet selv om han ikke er så synlig selv. En leder som leder gjennom andre. Det mener han er positivt En medieleder mener imidlertid at Hildrum Alf Hildrum var toppsjef i A-pressen fra 1988 til 2007 og samlet her aviser fra hele landet under én konsernparaply. ved å lede gjennom andre ofte lar andre ta støyten for seg. Lite synlig, mye erfaring vært mer tydelig og synlig. Han burde vært mer – Han har et helt lag med sikkerhet rundt seg Det er ikke så ofte Alf Hildrum er i rampelyset. aktiv i debatter om samfunn, media og arbeidsme- i form av andre ledere. Journalister skriver om en toppleder som tydelig er toder, sier en leder i reklamebransjen. Lederrådgiveren vil imidlertid ikke helt slippe lettet når portrettintervjuet er over, og flere kilder En annen fra samme bransje konkluderer imid- taket i OL. Han mener dette er et av de smarteste i Toppsjefen-panelet etterlyser en mer synlig TV lertid at Alf Hildrum kan være god å ha for TV 2 trekkene Hildrum har gjort. 2-sjef. Én sier at mens Kåre Valbrokk var en synlig i tiden som kommer. – Han gir journalister som har lidd under kulturpersonlighet, så er Alf Hildrum mer usyn- – Mediemarkedet er like konkurranseutsatt omstillingene i TV 2 den indrefileten de har lig, men en handlingens mann. som bygge- og finansmarkedet, og nå går det mot ønsket seg hele livet. Sportsredaksjonen kommer – Tatt i betraktning at han er både sjefredaktør nedgangstider igjen. Da er det viktig å ha en erfa- til å være villige til å dø for den mannen. Det er og administrerende direktør og innehar en av de ren leder som vet hva som skal til er. Alf Hildrum godt ledelseshåndverk. viktigste medieposisjonene i Norge, burde han ha er en slik leder. Den smarte strategen dig. Med 9 poeng er Hildrum på nivå med de ikke tar ansvar. Når noen skal ta støyten, er han tøffeste næringslivslederne. på plass. Men han har ikke noe behov for å stå KOMMENTAR Hildrum er godt trent i å lede når andre fram med en tydelig «jeg har bestemt»-profil. Magne Lerø er i mot det han vil gjennomføre. Det sto Denne noe distanserte, litt forretningsorien- [email protected] mange harde slag i prosessen med å bygge opp terte, strategiske, oppgaveorienterte væremåten A-pressen. I TV2 har det vært tøffe gjør at han også kommer dårlig ut an kom til sine egne, men etter hvert var nedskjæringer. For et par år siden når det gjelder å motivere (6). Her det de som oste av skepsis over det han fikk han hele journalistflokken på «De som er er imidlertid meningene om ham Hhadde med seg i kofferten. Det var jo en nakken fordi han ville stramme svært delte. Det er de som er godt pengemann de hadde fått. inn på pensjonsordningene. kritiske til fornøyd med hans måte å involvere De siste 20 årene har Alf Hildrum knapt Kåre Valebrokk beholdt helte- ham som og skape lagånd på. gjort annet enn å vasse i problemer. De som er statusen blant journalistene. Hildrum er økonomen som kritiske til ham som leder, vil si han selv har Journalistene både i A-pressen og leder, vil si kom inn som en annen kapitalist skaffet seg mange av problemene. Selv vil han TV2 ser nok på Hildrum som en han selv har i arbeiderpressen med oppgave å nok si at det som skapte bråk, var helt nødven- som ble slukt av børslogikken med jage lønnsomhet. Derfor ble han dig for å gjennomføre det oppdraget han hadde hud og hår. skaffet seg omstridt i deler av miljøet. Hil- påtatt seg. Hildrum har skapt en del mange av drum kan spillet og vet å opptre A-pressen er Hildrums baby. Han brukte 18 konflikter, men det er kun et lite taktisk når det er nødvendig. De år på å få de gamle arbeiderpartiavisene til å bli mindretall som synes han er flink problemene» mange kontroversielle beslutnin- et konsern som kunne yppe seg mot storebror til å løse dem (5,5). Han drives ikke gene han har fattet bidrar til at han Schibsted. De siste fire årene har han brukt til å av lidenskaper. Han rir heller ikke ikke kommer høyere enn 7 når det rydde opp etter Kåre Valebrokk i TV2 og finne ut merkverdige kjepphester. Hildrum går på sak og gjelder verdiorientering og etisk bevissthet. Her av hvordan TV2 skal bli en vinner i den kommer- opptrer balansert. Slik sett lager han ikke mer teller det nok også med for enkelte at han tjente sielle tv-krigen. støy enn nødvendig. Han kan irritere en stein i 20 millioner kroner på å selge aksjene sine i Mens Kåre Valebrokk bygget i bredden, har Alf en forhandlingssituasjon, kan være hard i klypa A-pressen. I Hildrums eget miljø blir den slags Hildrum spisset profil og satsingsområder for å når viktige interesser står på spill, men fremtrer sett på som grådighet. oppnå bedre lønnsomhet. Mens Valbrokk profi- på ingen måte som en råtass. Hildrum er disipli- Alf Hildrum vet utmerket godt hva han vil. lerte seg som slagferdig redaktør, har Hildrum nert og skikkelig. Meningene er delte om hvorvidt han lykkes i å framstått som ryddegutt og forretningsmann. kommunisere sine planer slik at de «går hjem» Ikke velutviklede følehorn hos dem det gjelder (7). Nå det gjelder evnen til Blant de tøffeste Han er imidlertid ikke er person med spesi- å bygge godt omdømme utad, er han faktisk litt Med 8 poeng når det gjelder å oppnå resultater elt velutviklede følehorn for det som foregår i dårligere enn toppsjefer flest (6,5). Hildrum er og drive igjennom omstillinger, er Alf Hildrum et fellesskap. Evnen til nærhet, sosial teft og ikke mannen som liker å rope på torget. Han er blant de beste i landet på dette området. Slike emosjonell intelligens er en av hans svake sider ganske anonym som TV2-sjef. Han oppsøker toppsjefer scorer gjerne også høyt når det gjelder (6). Han trekker seg heller litt unna. Lar andre ikke mulighetene for å opptre synlig. Han stiller evne og vilje til å bruke makt når det er nødven- forklare og gjennomføre. Ikke slik å forstå at han opp når han må. NÅR VI VOKSER ER DET DU SOM TJENER PÅ DET

BDO og Inter Revisjon slår seg sammen og danner et av Norges største revisjonsselskaper med mer enn 900 ansatte på kontorer over hele landet, samt en omsetning på over 1 milliard kroner.

Hver dag jobber vi hardt for å bidra til et sunt og velfungerende næringsliv i vekst. Vi er en fortrolig samarbeidspartner og etterspurt løsningsleveran- dør som tilbyr tjenester innenfor revisjon, rådgivning, skatt og avgift, samt regnskap og lønn.

For mer informasjon, se: www.bdo.no

UL42_2011_BDO.indd 1 24.11.2011 13:14:41 18 LIV & LEDELSE NR. 43 – FREDAG 2. DESEMBER 2011 – UKEAVISEN LEDELSE SPØR JURR ISTENE Eirik Utstumo, Kari Andersen, Ine Hagen og Terje Andersen i Advokatfirmaet Storeng, Beck & Due Lund svarer på spørsmål om arbeidsrett. Tjenesten er gratis. Adresse: Ukeavisen Ledelse, Pb 1180 Sentrum, 0107 Oslo ADVOKATGUIDEN E-post: [email protected], eirik.utstumo@sbdl. no, [email protected], [email protected], [email protected] OM ARBEIDSRETT

til intervju. Deretter gikk fire kandidater Sesongpreget videre til annengangsintervju. Så ble det stille i noen måneder før søkerne mot- virksomhet tok beskjed om hvem som var ansatt i Spørsmål: Vår virksomhet er sterkt stillingen. Det hører med til historien at sesongpreget, og vi har regelmessig vedkommende som ble ansatt man- Det er vi som har skrevet Arbeidslivets spilleregler langt mer å gjøre på nyåret enn ellers. gler kvalifikasjoner som ble fremhevet Tlf 22 01 70 50 www.sbdl.no Tidligere har våre faste ansatte arbeidet som ekstra viktige for stillingen. Det mye overtid på grunn av dette, men er likevel klart at vedkommende scorer neste år vurderer vi i stedet å leie inn høyt på andre kvalifikasjoner som også OSLO ansatte fra et vikarbyrå. Vi er ikke bun- er viktige for stillingen. TRONDHEIM det av tariffavtale. Kan vi gjøre det slik? STAVANGER Svar: Det fremkommer ikke av ditt Svar: Adgangen til å leie inn arbeids- spørsmål om du er ansatt i offentlig takere fra virksomheter som har til eller privat virksomhet. Tilsetting i formål å drive utleie, typisk vikarbyråer, det offentlige er lovregulert gjennom er regulert i arbeidsmiljøloven § 14–12. forvaltningsloven (stat og kommune). Hovedregelen er at slik innleie er tillatt i I staten gjelder i tillegg tjenestemann- Løsningsorienterte og verdiskapende råd samme utstrekning som det kan avtales sloven for vedtak om tilsetting. Det Norges ledende advokater innen arbeidsliv midlertidig ansettelse, jf. arbeidsmiljø- overordnede kvalifikasjonsprinsippet og loven § 14-9 første ledd. tjenestemannslovens og forvaltningslo- www.adeb.no Etter sistnevnte bestemmelse kan vens øvrige regler om saksbehandling arbeidstakere blant annet tilsettes og tilsetting, skal sikre at den best kvali- midlertidig «når arbeidets karakter fiserte søker får stillingen. Både i stat og tilsier det og arbeidet atskiller seg fra det kommune vil regler om habilitet være som ordinært utføres i virksomheten». til hinder for at en søker til stillingen fred Bestemmelsen kan ikke tas på ordet. leder tilsettingsprosessen. Et vedtak vs Alle konflikter krever ressurser – ikke bare Det er således intet selvstendig vilkår at om tilsetting av en person som selv har i form av tid og penger, men også energi og arbeidet faktisk atskiller seg fra det arbeid deltatt i tilsettingsprosessen vil således feide følelser. Vår erfaring er at fred i de aller fleste som ordinært utføres i virksomheten. være ugyldig. tilfeller er det beste. Spørsmålet om hvorvidt arbeidets karak- I det private derimot er det ikke lovre- ter tilsier midlertidig ansettelse må alltid gulering av tilsettingsprosesser. Som Løsninger finnes vurderes konkret. en hovedregel ansetter virksomheten Dersom det er et reelt behov for hvem de vil. Det er ikke krav til utlys- ytterlige arbeidskraft, for eksempel ved ning eller at det er den best kvalifiserte sesongsvingninger, kan dette hjemle som får stillingen. Det ligger likevel en adgang til midlertidig ansettelse. begrensning i likebehandlingsreglene, Vilkåret er imidlertid at deres behov for som skal sikre at det ikke foretas usak- arbeidskraft er tidsbegrenset, altså slik lig forskjellsbehandling av grupper av at dere ikke har behov for de ansatte på søkere som trenger vern mot diskri- mer permantent basis. Dersom betin- minering. Blant annet er det forbudt å gelsene for innleie ikke er oppfylt vil forkskjellsbehandle søkere som følge av arbeidstaker kunne kreve fast tilsetting kjønn, funksjonsnedsettelse, religion, hos dere. alder, fagforningstilknytning og alder, jf Vikarbyrået vil som utgangspunkt arbeidsmiljøloven § 13-1. være å anse som vikarenes arbeidsgi- Som en konsekvens av at det ikke ver. Det forutsettes at det foreligger en er regler som begrenser arbeidsgivers ansettelseskontrakt mellom de ansatte styringsrett ved tilsettingsprosessen og vikarbyrået. Deres virksomhet må i i det private, kan arbeidsgiver tilsette tillegg inngå en avtale med vikarbyrået, en person som selv har vært en del hvor det blant annet fremgår hvilket av tilsettingsprosessen, som ikke har vederlag dere skal betale utleier. Utleier søkt stillingen innen søknadsfristen vil være ansvarlig for de ansattes lønn, og som heller ikke oppfyller kravene i feriepenger og eventuelt sykepenger og utlysningsteksten. Det vil være uheldig lignende, med mindre annet er avtalt. for virksomheten at den best kvalifi- Dere vil som innleier være forpliktet til serte søker ikke blir tilsatt. Jeg er ikke å sikre at arbeidstaker har et forsvar- kjent med det nærmere faktum i denne lig arbeidsmiljø og blant annet sikre at saken, men det er grunn til å tro at arbeidstids-bestemmelsene overholdes. selve beslutningen om tilsetting ikke SBDL v/adv.flm. Ine Hagen har blitt gjort av avdelingsleder alene. Dersom det er forhold du mener har vært uryddig ved arbeidsgivers prosess Kan vi ansette i forhold til søkernes interesser kan du formidle ditt syn til en tillitsvalgt ved hvem vi vil? virksomheten. Dersom du mener avde- Spørsmål: Er det juridisk greit at den lingslederen i dette tilfellet har utnyttet som leder ansettelsesprosessen ved en sin posisjon i strid med arbeidsgivers stillingsutlysning selv får jobben? Jeg overordnede interesser, vil dette være et kjenner til et tilfelle hvor det ble utlyst kritikkverdig forhold, som du kan varsle en stilling som lederen for avdelingen gjennom virksomhetens varslingsruti- (som også ledet ansettelsesprosessen) ner. Dersom slike rutiner ikke eksisterer Et ledende arbeidsrettslig miljø selv ble ansatt i. Det ble sagt at mange kan du varsle en overordnet leder. Både godt kvalifiserte søkere hadde meldt tariffavtalen og retningslinjer for virk- Kontakt advokat (H) Nicolay Skarning, seg ved søknadsfristen. Vedkommende somheten kan regulere tilsetting ved leder hadde naturligvis ikke søkt på virksomheten. Svaret på ditt spørsmål eller Arne Seemann Berg på tlf. 22 47 97 00 stillingen ved søknadsfristen. I første vil da kunne bli et annet. Fr. Nansens pl. 4 (v/Rådhuset). runde ble rundt åtte kandidater innkalt SBDL v/adv. Eirik Utstumo www.kvale.no UKEAVISEN LEDELSE – NR. 43 – FREDAG 2. DESEMBER 2011 LIV & LEDELSE 19

Én gang leder alltid leder De ﬂeste ledere som planlegger å skifte jobb, har lyst på en ny lederjobb, viser dansk undersøkelse.

Bare åtte prosent av de lederne som planlegger å skifte jobb, forestiller seg at de ikke skal ha en ledertittel i sin neste jobb. Over halvparten, 56 prosent, ønsker en mer ansvarsfull jobb, mens 41 prosent ønsker en annen, tilsvarende lederjobb. Det kommer fram i undersøkelsen Det Danske Ledelsesbarometer 2011, hvor 3040 ledere fra ulike ledel- sesnivåer i privat og offentlig sektor i Danmark har deltatt. – Mange velger lederjob- ben som karrierevei fordi de ønsker å skape resulta- Å betale ansatte for å bli i selskapet ytterligere fem år, må sees som en investering. Insentivordningen vil kunne ter og innfri egne ambisjo- skape lojalitet. ner. Felles for de menneskene som har fått ledelse i blodet, er at de synes det er viktig å skape resultater sammen med og Betaler ansatte for å bli gjennom andre. De har lyst ti å sette sitt preg på Ansatte i konsulentselskap selskaper. Hans håp er imidlertid å lære opp folk. Han viser til ting, og søker seg derfor at en insentivordning på 50.000 at opplæring kan koste et sel- til steder hvor de kan får rundt 300 000 kroner dollar per hode kan endre på skap flere titalls tusen dollar, gjøre sin egen innflytelse for å bli værende i fem år. dette. avhengig av medarbeidernes gjeldende, sier Henning Selskapet har 30 ansatte, og tidligere erfaring. Gründeren Korsbæk Frandsen, ledel- an Schneider, gründer, ifølge Scneider er ligger det ingen mener også at glade ansatte er sesrådgiver hos Lederne i leder og eier av et lite ame- ekstra forpliktelser i bonusavta- effektive ansatte. en kommentar på organi- Drikansk selskap som heter len, utover at du blir i bedriften Pengebonuser for å holde på sasjonenes hjemmesider. SIB Developement and Consul- i fem år. Blir du i fem år, får du de flinkeste medarbeiderne har Undersøkelsen er gjen- ting tilbyr 50.000 dollar, det vil 50.000 dollar. Blir du i 25 år, får vært mest brukt i store selskaper nomført av den danske si i underkant av 300.000 norske du 250.000 dollar. i USA. I mindre selskaper har det organisasjonen Lederne i kroner, i bonus til alle heltidsan- – Folk mener jeg er gal som vært mer vanlig med opsjoner. samarbeid med Aarhus satte som blir i selskapet i fem år. gjør dette, men det gjør meg SIB Developement and Consul- Universitet. I et intervju med CNN Money ingenting, sier Shcneider til ting går imidlertid på tvers av det sier den spandable sjefen at det CNN Money. Han har grunn- som er vanlig. De er et lite selskap i dag ikke finnes noe som helst lagt flere selskaper, og fikk ideen og de tilbyr pengebonusordnin- som får folk til å være lojale mot da han innså hvor dyrt det var ger til alle.

AFF SAMSPILL & LEDELSE med Paul Moxnes Praktisk lederutvikling med faglig tyngde – oppstart i januar

Professor Paul Moxnes starter Samspill & Ledelse i AFF regi, sammen med erfarne AFF-konsulenter. Programmet er basert på 20 års erfaring, og over 3000 fornøyde deltakere.

Du får anledning til dypdykk i disse temaene:

Hvordan bli bevisst på egen påvirkning, Hvordan kommer personlighet til uttrykk i lederrollen? PAUL MORTEN Hvordan utvikle ledergrupper og prosjektgrupper? MOXNES EIKELAND Hvordan jobbe med innovasjon og kreativitet i grupper? Programansvarlig Foreleser Og mange andre spennende temaer [email protected] [email protected]

OM AFF v/NHH Her kan du oppleve og utforske spennende AFF har drevet Solstrandprogrammet siden 1953. I tillegg og lærerik gruppedynamikk! tilbys bedriftsinterne lederutviklingsprogrammer, ledergrup- peutvikling, mentorprogrammer og organisasjonsutvikling. Ta kontakt med Inger i AFF, tlf 97638791 , eller se aff.no AFF har 50 ansatte og kontorer i Bergen, Oslo og Stavanger.

Programmet starter 9. januar. AFF/NHH er blant de 50 beste i verden på Financial Times årlige rangering av etter - og videreutdanningsprogrammer i 2009 og 2010 20 LIV & LEDELSE NR. 43 – FREDAG 2. DESEMBER 2011 – UKEAVISEN LEDELSE

Sjefen for kontraetterretning: Skal sette motstanderne sjakk matt Politiinspektør Erik Hauglands første LEDERSPEILET tanke da det smalt i regjeringskvartalet Erik Haugland (41) og på Utøya var om de hadde Stilling: Sjef for kontraetterretning i Politiets sikkerhetstjeneste sviktet. Som leder av seksjonen for Sivil stand: Gift, 2 barn kontraetterretning i PST er det hans Fødested: Stavanger Bosted: Akershus oppgave å sette motstanderne sjakk Utdannelse: Politihøgskolen matt før de får gjort noe galt. Erfaring: Polititjeneste under diverse politikammer, POT, utenlandstjeneste på Balkan og PST. AV KLAUS WERPEN Fritid: Foto og familien [email protected]

auglands kontor er bak skuddsikre glass og en topp moderne bygning i PSTs hovedkvar- tjenesteopphold på Balkan istedenfor å bli livvakt – Jeg er en type person som liker utfordringer, har sterk utferds trang og kan nok ikke betegnes som en A4 person, Politiinspektør Erik Haugland. Hter i Nydalen i Oslo, på østsiden av Akerselva. og overføres til Oslo politidistrikt. Etter ni måne- Hovedoppgaven til Erik Haugland er å avdekke der i utlendighet var han tilbake i POT, først som sakens anledning huske at de truslene og sakene alle spionasjeforsøk mot Norge før de får sjansen operativ tjenestemann og deretter med økende PST jobbet med frem til 22. juli ikke forsvant som til å skje. Man må gjennom solide inngangssluser ansvar, etter hvert også som nestleder for kontra- følge av de tragiske hendelsene. Truslene er i dag for å nå fram til kontorene til de 400 overvåkerne terror og til slutt som seksjonssjef for kontraetter- like bekymringsfulle som de var før 22. juli, sier i en organisasjon som arbeider dag og natt for å retningen. Haugland. sikre oss mot terrorisme, spionasje og anslag mot En sammenligning med å lede PST og de myndighetspersoner. I tillegg til alle på hovedkon- 22. juli enkelte ansvarsområdene er nesten som å spille toret i Oslo, har PST rundt 120 andre medarbeider I likhet med de fleste andre var Erik Haugland på sjakk, mener Haugland, fordi man må hele tiden fordelt over resten av landet. Hvor mange politiin- ferie med familien da terroren også kom til lille, må vurdere hvor man plasserer brikkene i forhold spektør Haugland selv er direkte sjef for, ønsker uskyldige Norge. til motstanderen. han imidlertid ikke å gå ut med. – Min første umiddelbare tanke var at vi hadde – Dette er også svært viktig for vår organisasjon, sviktet, sier Haugland. I likhet med de fleste andre, slik at vi kan gjøre jobben vår mest mulig optimalt Liker utfordringer var også Erik Haugland på ferie med familien da tjuefire timer i døgnet året rundt. Etter noen år som polititjenestemann søkte han bomben smalt i regeringskvartalet og Anders seg til daværende POT som i 2002 ble til PST. – Jeg Behring Breivik massakerte deltakerne på AUFs Spesialavdeling etter 22. juli er en type person som liker utfordringer, har sterk sommerleir på Utøye i Tyrifjorden. Men Haugland Det har kommet noen endringer i PST som følge utferdstrang og kan nok ikke betegnes som en A4 var ikke langt unna kontoret i Oslo, så han fikk av hendelsene 22. juli. Haugland mener den største person. Utfordringer hadde jeg jo for så vidt som kastet seg rundt og dratt inn til kontoret i Nydalen. forandringen er at de har forsterket en allerede eksis- polititjenestemann også, men det som den gang Også ektefellen er i PSTs tjeneste. Derfor ble terende seksjon i PST for å samordne etatens oppga- het POT, hadde da ansvaret for livvakttjenesten de begge involvert i det som hadde skjedd. I likhet ver. Det er en avdeling Erik Haugland fikk i oppdrag i Norge og det lokket meg veldig. – Så du skulle med ekteparet Haugland, stilte også svært mange både å etablere, bygge opp og lede. Han forteller at egentlig bli livvakt for konge og fedreland? av de øvrige PST-ansatte opp for å gjøre en ekstra avdelingens mandat er todelt. Den skal støtte oslo- – Riktig. Men slik ble det ikke. Før Haugland innsats. politiets etterforskning av terrorhendelsen., og den fikk avsluttet hospitanttjenesten, som den gang skal ivareta PSTs oppgaver og ansvar som følge av en var obligatorisk for alle nyansatte i POT, valgte de Egen evaluering terrorhandling. Avdelingen er nå i operativ funksjon, ansvarlige å flytte livvakttjenesten til Oslo politi- PST har parallelt med den offentlige granskningen slik at Haugland igjen kan konsentrere seg om sin distrikt. av politiets innsats etablert to interne evaluerings- hovedoppgave, å avdekke eventuell spionasje. Haugland husker at det var stor overgang å grupper etter 22. juli. De skal forsøke å finne ut komme fra ordinært politiarbeid og over til POT. hvorfor PST ikke klarte å forhindre terroraksjonen Lederrollen – Blant annet ble ingen av de som ble valgt ut samt hvordan hendelsen ble håndtert i alle ledd i Erik Haugland er leder for en nestkommande- fast ansatt der og da. Isteden måtte samtlige gjen- organisasjonen. rende seksjonssjef, tre avsnittsledere og et hemme- nom en hospiteringstid for å se om de dugde, sier – Det viktigste nå er at vi lærer for framtiden lig antall ansatte. En rolle han sier han trives godt i. han. slik at vi kan bli enda bedre. Det som har skjedd – Lederrollen mener jeg er viktig og helt nød- Etter nøye overveielse valgte Haugland å ta et kan vi dessverre ikke gjøre ugjort. En må også i vendig for en hver organisasjon. Man må ha en UKEAVISEN LEDELSE – NR. 43 – FREDAG 2. DESEMBER 2011 LIV & LEDELSE 21

FOTO: KLAUS WÆRPEN helhet og den enkelte ansatte. – Det å bli sett og hørt, og ikke minst bli tatt på alvor, er et viktig fundament for alle men - nesker, sier han. – Og slik er det i PST? – Ja, jeg oppfatter det i hvert fall slik. Og vi er nok avhengige av å ha det slik også. De innspillene vi får internt er nesten utelukkende verdifulle og godt gjennomtenkte. En av grun- nene til det er nok uten tvil at vi allerede i vur - deringsfasen av en potensiell ny medarbeider legger stor vekt på vedkommendes vurderings- evne.

Liker å bli utfordret Selv er han en leder som liker å bli utfordret fordi det er viktig at lederen blir kalibrert av sine ansatte og at de både tør og ønsker å komme med innspill. Det er lov å utfordre en beslutning bare innspillet er konstruktivt. – At den enkelte ansatte utfordrer og bidrar, mener jeg er helt nødvendig for å ha en optimal organisasjon. Derfor blir da også hver enkelt ansatt invitert til å involveres i PSTs strategi og gi innspill til denne. Vi er en bedrift som mener at vi er helt avhengig av hver enkelts evne til å bli motivert og igjen skape motivasjon hos sine medarbeidere. Derfor må også lederen gi tillit og ansvar videre. Delegering er et stikkord, sier Haugland.

Tillitsvalgte på ledermøtene Det er mye glass i fasaden og i resepsjonen til PST, men å komme innenfor er ingen enkel oppgave dersom man ikke har rent mel i posen. Men har du først kommet inn, så vil du bli meget overrasket over åpent vi har det internt her på huset, bedyrer Haugland. Og de skal ha korte og åpne kommunikasjonslinjer, så vel mellom toppledelse, mellomledere som samtlige ansatte. – Dette anser jeg som en stor fordel og som noe som i sterk grad bidrar til å skape trivsel, sier Haugland. PST har ikke mangel på kandidater når en stilling er ledig. Haugland forteller at de fikk over 220 søker til en vanlig konsulentstil- ling nylig. – Vår organisasjon består i dag av folk fra alle samfunnsslag, og vi har en flerkulturell stab, sier Erik Haugland. I tidligere POT var nesten alle ansatte rekruttert fra politiet. I dagens PST kommer bare halvparten av de ansatte fra politiet. Haugland sier det er viktig at de har ansatte med ulik bakgrunn fordi de da enklere kan se problemstillinger og utfordringer fra ulike syns- – Jeg er en type person som liker utfordringer, har sterk utferds trang og kan nok ikke betegnes som en A4 person, Politiinspektør Erik Haugland. vinkler og ståsted. Haugland inviterer de tillitsvalgte til de fleste av sine ledermøter. Det er nes- som kan stake ut kursen, lede, motivere, følge opp for må mulige nye medarbeidere gjennomgå en ten bare når personalrelaterte saker behandles og, om nødvendig, korrigere for å oppfylle strate- meget omfattende ansettelsesprosess, også med at døra til ledermøtet lukkes for de tillitsvalgte. gien og nå målene en har satt seg. Lederen er også henblikk på å avdekke hvem de er, hva de er og Haugland sier han ikke forstår at det skal være en viktig brikke for å skape lojale medarbeidere, om og hvordan de best kan fylle sin oppgave i noen motsetninger mellom de tillitsvalgte og noe som jo er alfa og omega, også her hos oss i PST. PST. ledelsen dersom ting ellers er på stell. Det er ifølge Haugland et uomtvistelig faktum «En leder må – Vi har jo felles mål, nemlig å ivareta de at en leder må være tydelig, sterk og klar. være sterk Bedriftskultur ansatte og bedriften. – Heldigvis har vi en bedriftskultur som tillater Lekkasjefare og klar» alle, uansett hvor man måtte befinne seg i hie - Ikke bare alvor – PST er vel en organisasjon som kan være spesielt rarkiet, å komme med innspill, ideer og gjerne – Er det plass til latter og spøk i en slik alvorlig sterkt utsatt for forsøk på å kjøpe informasjon fra også motforestillinger, sier PST-inspektøren. organisasjon da? de miljøene dere skal beskytte oss mot? Han hevder at PST har en toppledelse som – Selvfølgelig! Svaret kommer kontant. – Vi er – Det kan vi selvfølgelig være, men vi er foku- har valgt å lytte til alle i organisasjonen, og at ingen alvorlig organisasjon selv om vi arbeider sert og forberedt på denne problematikken. Der- det er en stor fordel for både organisasjonens med meget alvorlige forhold.

iSteve gir et unikt innblikk i tankemåten og handlingsmønsteret til en av det siste århundrets mest fremstående gründere og forretningstalenter - Steve Jobs. Enhver som er, eller drømmer om å bli, gründer eller bedriftsleder vil nne inspirasjon for hverdagen og fremtiden og tips fra velprøvde løsninger. Prinsippene Steve Jobs benyttet seg av, eller oppfant, er i seg selv universelle. Både det Steve sier med egne ord, og det du kan lese mellom linjene, formidler uante verdier du vil kunne glede deg over og bli inspirert av.

Boken kjøper du hos din lokale bokhandler Kr. 198,- Innbundet 22 LIV & LEDELSE NR. 43 – FREDAG 2. DESEMBER 2011 – UKEAVISEN LEDELSE Den eksplosive utvikling av rekrutterings bransjen

en mer tradisjonelle om sin strategi om å ha både bedriftsrådgivning har generell Management Con- Den fortid tilbake til 1920 sulting og Executive Search i årene. At eksterne rådgivere skal samme hus. McKinsey avviklet hjelpe bedriftene med å ansette sin lederrekrutterings-tjeneste ledere og medarbeidere er av i 1951, mens Ward Howell holdt nyere dato. IRAS (Industrifor- det gående i femti år til. Man bundets Rasjonaliseringskontor) oppdaget, og det gjorde ikke ble etablert i 1928. De slo seg minst deres klienter, at det sammen med det private Hart- stadig ble conflicts of interest av mark & Co i 60 årene som igjen å både gi råd om strategi og for- etablerte et Senter for lederutvel- retningsdrift samtidig som man gelse i 1978. Noenlunde parallelt skulle rekruttere de beste ledere med dette utviklet det seg en lig- til deres konkurrenter. Det eldste nende praksis i de to andre store av alle selskapene var imidlertid bedriftsrådgivningsselskaper Thorndike Leland som allerede i Habberstad og IKO (Industri- 1926 averterte at de p.g.a. meget konsulent as). Disse tre store ble god menneskekunnskap og solid sent i 80 årene solgt til engelske erfaring i kjøp og salg var i stand PA Consulting til å velge ut de Group, ame- riktige butikk- rikanske A. «Det kan klart sjefer til den T. Kearney og raskt fremvok- Gemini Consul- synes som sende handels- ting. om veksten næringen, mot I 70 årene så en moderat vi også etable- i bransjen er godtgjørelse. ringen av noen stoppet opp etter De lykkelige INNLEGG mindre selska- 80 årene til kandidater som egentlig ikke per som gikk finanskrisen» I den tidlige I■ Av Steinar Hopland, eier og leder av rekrut- hadde tenkt på å interessere seg ut i markedet fase i Norge teringsselskapet HOPLAND & Co. Han har vært for stillingen? I 2011 ser vi at i og fortalte at rundt 1980 aktiv på området siden 1984, har sittet i styrer og praksis alle rådmannstillinger de kunne øke suksessgraden til kom blant annet også Mercuri faglige komiteer i internasjonale fagfora og skrevet som blir ledig i våre 420 kom- bedriftenes lederrekruttering. Urval inn i landet og satset mye artikler om lederrekruttering i norske og interna- muner, stillingene Dette var Aukner og Neumann på å reklamere for at de kunne sjonale medier. Før han etablerte sitt eget firma var i de fylkeskommu- og etter hvert kom Knut Isach- assistere ved rekruttering for han Managing Partner Nordic & Baltic i det globale Steinar Hopland skal i nale ledergrupper sen med sitt Isco Group. Man salgsstillinger. Med disse fulgte konsulent firma Heidrick & Struggles, ansvarlig for tre innlegg presentere og departements- modellerte sine aktiviteter og et tungt arsenal av tester hvor lederrekruttering i Vedensbanken og partner i det og vurdere rekrutterings- rådstillingene konsepter etter de amerikanske man til dels overinstrumenterte norske Hartmark Iras (senere PA Consulting Group). bransjen. Neste artikkel aldri rekrutteres virksomhetene som Heidrick & prosessene med psykometriske kommer om ca tre uker. uten at et konsu- Struggles fra 1953, Ward Howell prøver hvor kandidatene gjerne lentfirma er med. som var en avlegger fra McKin- satt hele dager og besvarte et dusin nye selskaper så dagens medarbeidere. Det skal bemerkes sey i 1951 og Spencer Stuart fra oppgaver. Jeg ble selv utsatt for lys som ’offsprings’, mange fra Spør vi om adm. direktør nivået at det ikke er få timeverk og 1956. Boyden, som også finnes dette en gang, fem timers innsats Mercuri, over en periode på 15 år. og de stillinger som rapporterer dagsverk som går med både på i Norge er enda eldre, fra 1946. med stoppeklokke ble belønnet Man deserterte ett år og i løpet av til denne funksjonen svarer de bestiller og tilbydersiden i forbin- De aller fleste konsulenter i med en tilbakemelding på fem de to neste hadde man satt opp samme, trolig 80 %. Jeg minnes delse med de forholdsvis omfat- disse pionerselskapene kom fra minutter … Det var relativt lett et konkurrerende firma med tre en relativt begrenset undersø- tende anbudsrunder som går McKinsey og det største av dem, for unge og lovende konsulenter – fem konsulenter, gjerne med kelse som ble gjort i Senter for etter at stilingen er annonsert på Booz Allen Hamilton etter at her i landet å få øye på at det var pene overskudd i år to. Fra dem Lederutvelgelse (Hartmark Iras) Doffin.no. Mer vanlig nå er det disse og flere andre hadde lagt mye penger i denne business og som brøt ut fra de tidlig etablerte, i 1986 som ga som resultat at at etaten har gått ut til et utvalg skjedde det igjen en celledeling ansettelsene til stilingene på på fire eller fem av de mer kjente og veksten ble eksponensiell frem de øveste to nivåer ble ledsaget aktørene i bransjen, en metode Spis, drikk og vær glad på Latter! til en registrering i 2010 hvor av eksterne rådgivere i 10 % av som også loven hjemler. Det har man har passert 100 som har tilfellene. En enorm vekst med skapt debatt at to-tre konsulenter begreper som rekruttering, leder- andre ord som korresponderer har gått for mye igjen i departe- MIDDAG & SHOW utvelgelse, executive search, per- bra med det antall konsulenter mentene og deres underliggende sonvurdering, leder rekruttering, som har svingt seg opp de siste institusjoner og beskyldningene PRESENTERER rådgivning ved ansettelser eller 25 år, og er i takt med tallma- om at disse er for tette ’buddies’ personlighetstester inkludert i teriale fra de internasjonale med oppdragsgiver er formulert sin presentasjon av forretnings- profesjonsforeninger i denne del i aviser og undersøkt av Stats- området. Da tar jeg med også de av professional services. konsult. Kandidater har på sin som opererer helt alene fra hjem- side klaget over at de opplever mekontor (enkeltperson firmaer) Det offentlige kommer etter at de er vurdert av en av disse PREMIERE 19. OKTOBER helt over til mest voksende i år Det mest iøynefallende er den faste konsulentene tidligere og av kategorien Visindi, Compass store andel som det offentlige at de mistenker dem for ikke å ESPEN THOMAS JONNA PÅ LATTER ECKBO GIERTSEN STØME og Bjerke & Luther. Beman- har fått i klientmassen til rekrut- være villig til å se dem med nye ningsselskapene som forsøker å teringsfirmaene. Et oppdrag i øyne for hver av de stillinger ekspandere mot rekruttering av det offentlige med å hjepe med å de søker. Konsulenten som er

faste lederstillinger er og så med finne en rådmann i en kom- hyret inn blir den som hindrer i tellingen, som Personalhuset, mune eller en toppleder i depar- de å komme i posisjon, ikke JobZone, Manpower og Kelly tementet ble gjenstand for stor de konkurrerende kandidater. samt de strengt spesialiserte for oppmerksomhet i gangene hos Basert på min egen erfaring stillingene øverst i pyramiden Hartmark Iras i 1980 fortelles brukes rekrutteringsfirmaer PREMIERE 2. NOVEMBER som Korn Ferry, Amrop, Boyden, det. Blant annet var det stemmer både i privat og offentlig sektor PÅ LATTER, AKER BRYGGE GUSTAV NILSEN OG Delphi og i all beskjedenhet og i Justisdepartementet og hos i hovedsak på hele oppdrag: Sivilombudsmannen som hevet Fra samarbeidet om å definere PAUL HÅVARD ØSTBY mindre format, Hopland & Co. Det finnes få formelle under- seg da det ble kjent at eksterne kandidatprofil, gjennom hele søkelser som eksakt viser hvor personer kom inn i etaten eller prosessen, og frem til evaluering Stand Up stor andel av de totale rekrut- institusjonen og fikk tildelt et av om ansettelsen var vellykket Hver tirsdag, fredag og lørdag teringer i Norge i løpet av et år ansvar for å utrede søkerne til ett år etter tiltredelse. Min egen kl 21:00 på Klubbscenen som gjennomføres i samarbeid viktige embeter og stillinger. Var erfaring reflekterer at vi i 25 med et rekrutteringsfirma. De det brudd på den etikette som prosent av tilfellene kun er med i Middag & Show fra kr. 425,- ulike anslag jeg har fått frem burde finnes i de offentlige byrå- en begrenset grad, for eksempel ved å spørre fire av dem som har kratier? En uthuling av taushets- til å gjøre en avsluttende bedøm- For bestilling 23 11 88 00 vært med lenge legger seg likevel plikten? En omgåelse av prinsip- melse av de mest interessante Stand Up Norge leverer komikere, konferansierer og annen på ca 50 % av de totale rekrut- pene om åpenhet i prosessene kandidatene eller bidra til hente underholdning. Ta kontakt på 23118820 / [email protected] teringer samlet for ledere og at konsulenten kom med forslag inn flere kvalifiserte kandidater. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 43 – FREDAG 2. DESEMBER 2011 LIV & LEDELSE 23 Den eksplosive utvikling av rekrutterings bransjen

vi på det segmentet som er best dokumentert, den egent- lige leder rekruttering, er det ikke tvil om at Norge er ganske grotesk overconsulted. Dette forhold kommer vanligvis ikke til overflaten i hverdagen, men ble meget eksponert under finans- og kredittkrisen i 2009 hvor vi bare i hovedstaden hadde fem-seks konkurser, hvorav den største var Garuda med sin 35 ansatte. De økonomiske resultatene fra mer en halvparten av de andre i denne byen var langt under pari, og tre av de større utenlandske og vanligvis velre- nommerte måtte låne penger av moder ute for å komme i havn Alt for mange føler seg dyktige når de sover for på slutten av året. Årlig er det lite og lider under det. ellers om lag 10 konkurser blant konsulentfirmaer som skriver Liker stresset rekruttering av ledere på fanen, disse er gjerne små. Det har lagt Det er mange ting som stresser oss på arbeidsplassen. Den amerikanske professoren stabilt de seneste årene. Dette er jobb, men mange ledere trives med å ha mye Christina Maslach, har ifølge Chef listet opp gjerne selskaper hvis gründere for mye å gjøre. seks faktorer som stresser mennesker på job- overvurderer inntjeningspo- De liker tempoet, engasjementet og ansva- ben. Kanskje du kjenner deg igjen i noen av tensialet i produktene, utstyrer ret, konstaterer Dan Hansson, forsker ved dem? Her er i alle fall en kortversjon: De konsulenttjenester som seg med for staselige kontorer Karolinska Institutet og Stressforskningsinsti- inkluderer rekruttering og og tilbyr lønnsbetingelser til tutet ved Stockholms universitet i et intervju I■Høy arbeidsbelastning – Executive Search var fra starten attraktive medarbeidere som med det svenske magasinet Chef. tiden strekker ikke til. i 70 årene og 15 år fremover det ikke finnes dekning for på Dan Hansson oppfordrer imidlertid ledere I■Liten følelse av kontroll – et Oslo- og omland fenomen, konto på slutten av sesongen. til å gå i seg selv. Han synes ledere skal spørre ansvar uten myndighet. men spredte seg etter hvert ut Det kan klart synes som om seg selv om de føler seg dyktige når de sover I■Sjefen ser deg ikke – over hele landet. Det er i dag veksten i bransjen er stoppet for lite og om de tror at de blir bedre ledere av du vet ikke om det er et godt eller dårlig tegn. liten forskjell på utbredelsen opp etter finanskrisen, både å lide. Han stiller også retoriske spørsmål av I■Dårlig sosialt samspill – av konsulentbistand på feltet hva gjelder nyetableringer så typen: Hva slags sjef vil du selv helst ha? En uløste konflikter skaper dårlig stemning. rekruttering i vårt land og vel som personaløkning i det som er overgearet eller en som er harmonisk? I■Urettferdighet og mangel på respekt. andre land i Nord Europa. Ser enkelte selskap. Det er ulike ting som stresser oss på I■Mangel på meningsfulle oppgaver.

NÅ HAR VI OVER 500 LEDERSTILLINGER PÅ FINN.NO/LEDERSTILLING SÅ DET KAN LØNNE SEG Å FØLGE MED LITT. 24 LIV & LEDELSE NR. 43 – FREDAG 2. DESEMBER 2011 – UKEAVISEN LEDELSE Én av fem er i helsesektoren Forsker mindre Hele 20 prosent av sysselsatte i Forskere forsker mindre men jobber Norge jobber i helse- og sosialsekto- ulovlig mye, viser ny undersøkelse. ren. Ingen andre OECD-land har en – Forskere «tvinges» til å bryte loven, for høyere andel, og andelen er dobbelt å utføre det arbeidet de ikke får tid til å gjen- så høy som gjennomsnittet i OECD. nomføre innenfor ordinær arbeidstid. Dette er Etter Norge følger Danmark (18,4 en uholdbar situasjon for våre medlemmer, sier prosent) og Nederland (15,9 pro- Bjarne Hodne til forskning.no. sent). Tallene kommer fram i OECD- Undersøkelsen som ble lagt fram onsdag rapporten «Health at a Glance», viser at forskerne i snitt jobber 10 timer mer skriver Dagens Næringsliv. (©NTB) Vitenskapelig ansatte enn hva avtalefestet arbeidstid for statsansatte har ikke tid til å forske. er og 8 timer mer enn hva loven tillater.

Styret er en viktig verdiskaper : Gode ledere er ikke nok Uten et fungerende og økonomisk organisering ved Handelshøyskolen BI. styre duger FOTO: PRIVAT Utvikling av styret bedriften ikke. Har du selv startet en bedrift, og Relasjonen mellom oppnådd vekst, har du nok også gitt deg selv en styreplass. Du har styremedlemmene tross alt førstehåndskunnskapen om bedriftens forretningsidé blir stadig viktigere, og årsakene til at bedriften har og bidrar til økt lykkes. – Fagkompetansen fra gründer- verdiskaping. fasen er viktig, og derfor sitter gründeren som regel i styret i AV BÅRD ANDERSSON denne fasen, sier Standal. [email protected] Når bedriften utvikler seg, og det oppstår behov for ytterligere Elbjørg Gui Standal presiserer at et or å lykkes med bedriften din kompetanse i styret, vil ofte et eksternt styremedlem må kunne De beste styremedlemmene har et internasjonalt perspektiv, dyp forståelse for informa sjonsteknologi og en lang kontaktliste. tilføre noe nytt til selskapet. er du avhengig av et verdiska- naturlig ønske om komplemen- Fpende styre. De siste årene tære ferdigheter og mer profesjo- nerende rollen i forhold til kompe- styret fungerer bli hørt. har det i økende grad blitt fokusert nalitet vokse frem, mener Standal. miljøer kan tilføre noe nytt til tansen de vil ha inn i styret. – Selv om eierne både bestem- på kravet til faglig og relasjonell – Når behovet vokser frem vil selskapet. – I børsnoterte selskaper mer og påvirker er dette en makta- kompetanse på styremedlem- eksternvalgte styremedlemmer gjennomgår en valgkomité den rena, der store verdier står på spill. mene. Dette betyr en bedre forstå- entre styrerommet. Disse har som Modent selskap optimale sammensetningen av Bedriftens situasjon er ofte avgjø- else for styrets rolle og arbeidsmå- regel særskilt kompetanse som Når bedriften din har vokst, og kompetanse. Denne må deret- rende for valget, understreker hun. ter hos alle med styrefunksjoner. bedriften har behov for. Svært få den befinner seg i den såkalte ter avklares med eierne. Deret- Det betyr også at man i tillegg gründere har bred kompetanse modne fasen, er tiden kommet ter blir det ofte en diskusjon om Styret som verdiskaper til den økonomiske tankegangen innen alle områder. Jurister, for mer aktivt arbeid for å finne hva selskapet er best tjent med, Utfordringen for styremedlem- må jobbe med å ta hensyn til men- markedsførere og finansfolk vel- gode styrekandidater. og det stemmes over de innstilte mene er at deres rolle som ver- neskelige sider som tillit, følelse, ges ofte inn i styret i denne fasen, – I denne fasen bør det jobb- kandidatene, sier hun. diskapere er begrenset, siden de makt og påvirkning i samhandlin- sier hun. bes utadrettet, og eierne må være I disse selskapene vil også ikke kan møtes like ofte som de gen mellom styremedlemmene. åpne for å få inn en kompetanse lederens synspunkter på hvordan som til daglig jobber i bedriften. Derfor stilles det store krav til Nettverk som kan være en drivkraft for sel- valg av styremedlemmer. Og eierne. For å finne attraktive styremed- skapet. Det er imidlertid sjeldent lemmer er det vanlig å benytte seg at eierne er interesserte i å gi fra Eieransvar av nettverket sitt, ifølge Standal. seg makt. Det er vanlig å utvide Helt fra oppstarten må eierne – Det er helt normalt at de styret med 1 – 2 personer på dette LEDERVERKTØY velge styresammensetningen med som ønsker å få inn særskilt stadet, sier Standal. omhu. kompetanse i styret først skanner Hun anbefaler både å bruke – Det er eierne som bestem- nettverket sitt for aktuelle kan- nettverk, å sjekke ut personer mer hvem som sitter i styret. didater. Det finnes også databa- som har fått pressedekning eller Slik oppnår styret Dette gjelder gjennom hele livs- ser og informasjon om erfarne som har vist seg dyktige i forskjel- løpet til bedriftene; fra gründer- styremedlemmer på internett, lige sammenhenger. fasen til de eventuelt har blitt sier hun. bedre verdiskaping store børsnoterte selskaper, sier Hun presiserer at det viktig- Børsnoterte selskaper I■ Styreledelsen må oppfor- I■ Åpenhet studierektor Elbjørg Gui Stan- ste en eier må se etter er at per- I børsnoterte selskaper er det krav dre til engasjement I■ Respekt for hverandre dal, ved Institutt for innovasjon sonen som hentes fra eksterne om finansiell innsikt i styret. I til- I■ Styremedlemmene må I■ Kreativitet legg er det lovbestemmelser om møte godt forberedt I■ Genuin interesse for at enkelte av styremedlemmene I■ Eierskap til forretningsut- selskapet må bo i EØS-området, ifølge viklingen for bedriften I■ Rom for at styremedlem- Flere lederverktøy finner du på Standal. I■ Alle bruker tid på å tilegne mene får brukt sin tid på å bli Hun sier at valg av styremed- seg bransjekunnskap dyktige ukeavisenledelse.no lemmer foregår på en annen måte I■ Trygghet og involvering I■ Saksorientert diskusjon i børsnoterte selskaper, selv om eierskapet fortsatt har den domi- UKEAVISEN LEDELSE – NR. 43 – FREDAG 2. DESEMBER 2011 LIV & LEDELSE 25 Forsker mindre Duket for ny direktivdebatt i regjeringen Dette er hva vitenskapelig ansatte Arbeiderpartiet sier ja til EUs utsette behandlingen av direktivet bruker arbeidstiden på: vikarbyrådirektiv og befinner seg dermed eller subsidiært gå inn for å ta i bruk 2001 2011 på kollisjonskurs med SV og en rekke reservasjonsretten som EØS-avtalen Undervisning ved egen institusjon 30 % 32 % store LO-forbund. gir rom for. Faglig veiledning 13 % 13 % Arbeiderpartiets stortingsgruppe ved- – Jeg prøvde etter beste evne å få Forskning og egenutdanning 29 % 28 % tok onsdag med klart flertall at vikarbyrå- fram innvendingene og bekymringene direktivet bør innlemmes i norsk rett. fra LOs forbund, sier Forsberg til NTB. Administrasjon 17 % 12 % – Jeg skulle ønske at gruppa kom Han frykter EU-direktivet vil føre til Museumsvirksomhet 1 % 1 % til en annen konklusjon, sier Østfold færre faste ansettelser, forringe pen- Utadvendte oppgaver (formidling) 7 % 10 % Aps Thor Erik Forsberg. Han frem- sjonsrettighetene og skape større lønns- Profesjonell yrkesutøvelse (f.eks. legepraksis) 3 % 1 % met mindretallsinnstillingen om å forskjeller. (©NTB) Aps Thor Erik Forsberg er bekymret for EUs vikarbyrådirektiv.

FOTO: ARBEIDERPARTIET

De beste styremedlemmene har et internasjonalt perspektiv, dyp forståelse for informa sjonsteknologi og en lang kontaktliste.

– Derfor er det viktig for sty- gjør gode jobber uten å ha aksjer Press. I boken Boards, Governance mene, sa Huse i forbindelse med som kjennetegnes av åpenhet og remedlemmer å inneha evnen i selskapet. Psykologisk eierskap and Value Creation – The Human lanseringen av boken. sjenerøsitet, fastslår Morten Huse. til å se utviklingsmulighetene i kan være like viktig. Det har jeg Side of Corporate Governance foku- Han påpeker at styrearbeidet selskapet fra et overordnet nivå, personlig sett mange eksempler serer han på de menneskelige ikke bare foregår i styrerommet, Komplementære ferdigheter sier Standal. på, påpeker hun. sidene ved styrearbeid, og presen- men også på uformelle arenaer og Spaltisten Geoff Colvin i Fortune Mange eiere krever at sine terer ny innsikt utviklet gjennom samspill med omverdenen. mener det ikke er nok å jakte på styremedlemmer også må ta per- Uformelle arenaer forskningsprogrammet om det Ifølge Huse er de menneskelige et drømmelag av gode kandidater. sonlig økonomisk risiko for å være Standals kollega fra Handelshøy- verdiskapende styret. og sosiale faktorene ved styrearbeid Du må også ha et drømmelag i gode styremedlemmer. Dette er skolen BI, Morten Huse, har vært – Styrearbeid kan betraktes viktigere enn de strukturelle fak- styrerommet. et tveegget sverd, mener Standal. opptatt av å trenge gjennom mys- som et samspill mellom ulike torene. Derfor mener han at sty- Han mener at drømmelaget – Det er mye sant i dette. Mange tikken som omgir styrearbeid aktører som ønsker å oppnå sine rets leder har et særlig ansvar for må ha et internasjonalt perspek- styrer går i denne retningen. Like- Styreforsker Huse har tidligere mål. Det gjør at vi må ta hensyn å utvikle en god arbeidskultur i tiv, ekspertise innen økonomi, dyp vel mener jeg at man må ha tiltro gitt ut en fagbok om styrearbeid til menneskelige sider som tillit, styrerommet. forståelse av informasjonstekno- til at mennesker som er opptatt av og verdiskaping på det internasjo- følelse, makt og påvirkning i inter- De beste styrene er høyeffek- logi, visdom, erfaring og mot samt forretningsutvikling og business nale forlaget Cambridge University aksjonene mellom styremedlem- tive, velfungerende arbeidsgrupper en lang kontaktliste. Bli prosesskonsulent Dette lærer du Dette får du En effektfull konsulentutdannelse som gir deg en • En lang rekke med intervensjonsmodeller rekke redskaper for å kunne designe endrings- og utviklingsprosesser, skape fremtidsrettede samtaler • En styrket evne til å arbeide med strategisk og evnen til å ta strategiske grep i egen organisasjon. endring Alt med utgangspunkt i den nyeste teori og forskning. • En sterk reflektert systemisk 10% konsulentpraksis RABATT Reserver din plass gjennom • 14 undervisningsdager fordelt over VED PÅMELDING ww w.ramboll-management.no/pku FØR 31. DESEMBER elle r ring +47 22 52 59 03 8 måneder 26 LIV & LEDELSE NR. 43 – FREDAG 2. DESEMBER 2011 – UKEAVISEN LEDELSE Uventede konsekvenser Å gi de ansatte tilbud om som ikke ser noen muligheter utvikling og utdanning skulle for avansement ikke føler seg man tro var kun positivt. Hvis forpliktet til å bli værende hos du som leder ikke følger opp i en arbeidsgiver. Dette gjelder etterkant, er det imidlertid en uavhengig av om de blir til- risiko for at du får lite igjen for budt utviklingsprogrammer investeringen. Du kan tvert eller ikke. imot tape på det hele. For arbeidstagerne var imid- Arbeidsgivere som investe- lertid ikke avansement i egen rer i ansattes utvikling, men bedrift ensbetydende med å ikke tilbyr nye muligheter og klive oppover på karrierestigen. karriereutvikling i bedriften i Også mentorprogrammer, job- etterhånd, risikerer at medar- brotasjon og en god relasjon beiderne slutter og finner seg til nærmeste sjef kunne gi en en ny jobb et annet sted, skriver følelse av at nye muligheter var Management Issues, som viser tilgjengelig i bedriften. til forskning fra amerikanske Forskerne har i studien University of Iowa. intervjuet 246 par med ansatte Forskerne fra Iowa har og ledere fra bedrifter på For- funnet ut at medarbeidere tune 500 listen. Myter om generasjon Y Få fram de ansattes glød 3 veier til å bidra til økt I■ Vis at du lytter. Stemmer det at generasjon den såkalte generasjon Y nettopp Et annet funn i undersøkelsen er Folk leser kroppsspråk. Tenk bare myter. sammenhengen mellom alder og engasjement hos ansatte. over hvor du har blikket ditt og Y krever tilgang til sosiale En av mytene er at generasjon appetitt på fleksibelt arbeid. Blant hvordan du fremstår. Medar- medier 24 timer i døgnet, Y krever frihet til å jobbe når de eldre medarbeidere ønsket syv av ti I■ Hold litt tilbake beidere viser mer engasjement vil velge når og hvordan de vil. Funnene i JBA-studien viser større valgfrihet i arbeidsmønster. Noen ledere er opptatt av å hvis du viser at du er til stede imidlertid at 15-20 prosent færre Bare fire av ti av de yngste sa det fremheve seg selv for å bevise og lytter. skal jobbe og alltid søker av arbeidslivets yngste ønsket å samme. sin posisjon. Det kan dempe endring? kunne velge hvor og når de skal Heller ikke myten om at unge engasjementet hos medarbei- I■ Ikke kom med jobbe. Dette sammenlignet med ønsker endring holders stikk hvis dere istedenfor å fremme det. alle svarene. Ikke nødvendigvis. Skal vi tro eldre arbeidstagere. De bruker i man skal tro denne undersøkelsen. Del i stedet både feil du gjør og Ledere bør legge til rette for pro- en studie det britiske konsulent- stedet enhver mulighet til å være Unge medarbeidere var like opptatt ting du gjør som er vellykket, blemløsing. Innrøm at du selv selskapet JBA har gjort blant 25 på kontoret, gjerne i nærheten av å beholde eksisterende arbeids- råder Charalambos A. Vlacho- ikke sitter med alle svarene. 000 personer i 19 land er mange av sjefen, skriver Management situasjon som de eldre. De ønsket utsicos i et blogginnlegg hos Inviter teamet med på idédug- av mytene rundt ungdommene i Issues. ingen virvelvind av endringer. Harvard Business Review. nad. BOKGUIDEN Resultatledelse Endringskapasitet – i teori og praksis! John-Erik Stenberg Christine B. Meyer og Inger G. Stensaker

Mange dyktige ledere har lært seg å bruke resultat ledelse til Boken viser hvordan virksomheter som opplever høy å sikre bedre resultater og verdi forankre ledelsesarbeidet. endringstakt, kan arbeide systematisk for å utvikle Resultatledelse har bidratt til utvikling av bedre og enklere endringskapasitet. Den beskriver hva som kjennetegner ledelse, og denne boken viser hvordan det gjøres i praksis. virksomheter med multiple endringer, kostnadene forbundet Sammen med ledere i privat og offentlig virksomhet har vi med dette og ansattes reaksjoner på høy endringstakt. siden starten av Considium Consulting Group i 1985 vært med Gjennom analyser av tre norske virksomheter beskriver boken på å utvikle resultatledelse. Boken reflekterer erfaringen og en rekke verktøy ledelsen kan anvende for å utvikle langsiktig kompetansen vi har når det gjelder å drive ledelse i praksis. endringskapasitet.

Kr 295,- Kr 239,– ISBN 978-82-450-1228-6 Boken kan bestilles på www.considium.no Boken kan bestilles på www.fagbokforlaget.no eller ved å sende en e-post til [email protected] eller ved å sende e-post til [email protected].

arbeidsrett.no – kommentarer til arbeidsmiljøloven Arbeids- og organisasjonspsykologi Henning Jakhelln, Helga Aune, Nina Kroken og Claude A. Lenth (red.) Aktuelle tema til inspirasjon for et bedre arbeidsliv Per Øystein Saksvik (red.)

arbeidsrett.no behandler arbeidsrettslige spørsmål som Målet med denne boken er å analysere og utfordre etablerte arbeidsmiljøloven reiser, og som arbeidsgivere og arbeidstakere forestillinger om arbeids- og organisasjonsarbeid. Forfatterne møter i praksis. Boken inneholder detaljerte og fyldige utfordrer leseren til å være med på en diskusjon om kommentarer til lov av 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, utviklingstrender vi ser i dag, gjennom å presentere nye arbeidstid og stillingsvern mv., med senere endringer. Ved hver perspektiver på arbeids- og organisasjonspsykologi. enkelt bestemmelse er relevante nasjonale og internasjonale Boken er utformet slik at den kan brukes som et redskap i aktiv rettskilder angitt. problemløsning i arbeids- og organisasjonsarbeid. Kapitlene Boken er et praktisk, oversiktlig og anvendelig oppslagsverk. stimulerer til refleksjon og diskusjon og kan brukes direkte i Et nytt, oppgradert nettsted, www.arbeidsrett.no, lanseres problembasert læring. Hvert enkelt kapittel kan leses for seg. i løpet av høsten 2011.

Kr 980,- ISBN 978-82-02-30611-3 Kr 598,- ISBN 978-82-02-34307-1 Boken kan bestilles på www.cda.no eller Boken kan bestilles på www.cda.no eller ved å sende en e-post til [email protected]. ved å sende en e-post til [email protected]. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 43 – FREDAG 2. DESEMBER 2011 LIV & LEDELSE 27 Enklere liv i familie- ﬁrmaet Skriftlige familieprotokoller kan gjøre livet lettere for familiebedrifter.

Å drive en bedrift sammen med familien kan være givende og krevende på en gang. En studie gjort av Josep Tàpies og Lucía Ceja fra den spanske handelshøy- skolen IESE, viser imidlertid at en skriftlig familieprotokoll kan være til nytte. Hvis en familien i utgangspunktet er enige om en skriftlig protokoll, pleier den å bli fulgt, og den bidrar vanligvis til å redusere de spenningene som kan oppstå familiemedlemmer imellom. Hvis retningslinjene ikke er Ærlig kommunikasjon mellom ulike familiemedlemmer fra forskjellige generasjoner er en forutsetning i et familiefirma. blir skriftlige og eksplisitte, vil imidlertid gjennomføringen føre og ærlig kommunikasjon mel- 250 spanske og latinameri- Over halvparten av de store selska- hvor selskapet kan vurderes solgt, til forvirring og retningslinjene vil lom ulike familiemedlemmer fra kanske familiebedrifter deltok i pene hadde et slikt dokument. aspekter ved likviditet, utbyt- være bortimot ubrukelige. forskjellige generasjoner. Bare studien. Tre fjerdedeler av disse Innholdet i familieprotokol- tefordeling, lederlønninger etc. En av de viktige konklusjo- når sistnevnte er tilfelle, klarer var mellomstore bedrifter, og over lene varierer, men inneholder Dokumentet kan også inneholde nene i den spanske studien, er familiemedlemmene å bruke og halvparten av dem hadde ingen ofte kjerneverdier, visjoner og prosedyrer for hvordan nye gene- at familieprotokoller ikke bare er akseptere dokumentet som har til familieprotokoll. De fleste bedrif- familiebedriftens misjon. Noen rasjoner skal tas inn i bedriften, juridiske avtaler, men også pro- hensikt å opprettholde og videre- tene som hadde familieprotokoll ganger inneholder dokumentet samt regler for utvelgelse av styre- sesser som har sine røtter i åpen føre familiebedriften. var større, mer etablerte firmaer. også beskrivelser av situasjoner medlemmer i og utenfor familien.

Planlegger dere opplæring for deres ansatte neste år?

Bedrifter har ulike behov for hva slags opplæring medarbeiderne trenger. Vi kartlegger kompetansen til dine ansatte og skreddersyr opplæringen for dem.

Du bestemmer: z hva som skal læres z når på dagen kurset skal avholdes z hvor undervisningen skal foregå

Her nner du et lite utvalg av våre kurs: z Forberedelseskurs til Bergenstest z 1. avdeling jus z Norsk uttaletrening z Administrasjon og ledelse z Photoshop z Arbeids- og organisasjonspsykologi z Journalistikk z Prosjektledelse z O ce pakken z Regnskapsfører z Veiledningspedagogikk z Teknisk dokumentkontroll z Videregående opplæring z 23 ulike språk tilpasset forskjellige business sammenhenger z Fagbrev

Vi har en stor lærerstab med spesialkompetanse og lang erfaring i å undervise og tilrettelegge læring for bedrifter. Vi har også utviklet gode verktøy for å kartlegge læringsbehov, og å tilpasse læringen ut i fra dette. Ring oss i dag, så nner vi sammen hvordan vi kan sørge for kunnskapsrike, oppdaterte og motiverte medarbeidere til din bedrift.

folkeuniversitetet.no [email protected] tlf: 03838 28 LIV & LEDELSE NR. 43 – FREDAG 2. DESEMBER 2011 – UKEAVISEN LEDELSE – Suksess over tid er umulig for kulturledere – Å være en suksessrik kulturleder over tid er faktisk nesten umulig. Det sier Grete Wennes, førsteamanuensis ved Høgskolen i Sør-Trøndelag. Wennes har doktorgrad i kulturledelse.

AV NINA KRAFT musikerne, så er det musikernes hun over fire år fotfulgt både Den [email protected] mening som teller mest selv om norske opera og Oslofilharmoni- billettinntektene raser i været. kerne. Og hennes konklusjon er: un begrunner denne kon- Også samfunnet rundt aksepte- klusjonen med at en spesi- rer i stor grad kulturfeltets egne Tyrannen ingen myte Hell gruppe ansatte i kultur- kvalitetsvurderinger. Det er for Det paradoksale, slik Wennes institusjonene har en særlig makt. eksempel kulturlivets interne opplever det, er at kunstnere, som – Det en kulturinstitusjon til- vurderinger som ligger til grunn gjerne liker å se på seg selv som Grete Wennes, som forsker i kulturledelse, mener det er få forunt å ha begge personlighets trekkene som må til for å lykkes som leder i kultursektoren. byr eller produserer oppleves som for det meste av i kulturdebattene frie sjeler, aksepterer en disiplin å ha en helt annen dimensjon enn i media, mener uten like dersom – Den kunstneriske sjefen må teft, kunne legge opp et kunst- andre produkter eller tjenester. Wennes. de er fast ansatt. gjerne være en tyrann. Det er det nerisk program og ha evnen til Kvalitet, opplevelser, samfunns- – Dette gir de «Ikke rart det De fleste kunst- lang tradisjon for. Den eneveldige å samarbeid utad. Ikke rart det oppdrag og dannelse er ord som ansatte – eller en ofte ender med nere er frilansere, dirigenten og den beinharde bal- ofte ender med knall og fall, og blir brukt, sier Wennes. spesiell gruppe men kunstnere lettmesteren har mytiske dimen- ledere som må forlate sin post Hun tilføyer at de som i siste blant dem – en knall og fall, som er en del av sjoner, men denne figuren kom- med halen mellom beina, og instans bedømmer om lederen særlig makt, og ledere som et ensemble er mer også fra virkeligheten. Dette med lange diskusjoner i media for en kulturinstitusjon har lyk- større enn på de vant til å måtte kaller jeg den strenge far, forteller om hvorfor det gikk som det gikk. tes eller ikke, er de ansatte. Wen- fleste arbeidsplas- må forlate sin rette seg etter en Wennes. nes framholder at det er vel og ser. Det kan kan- post med halen kunstnerisk sjef – Men de ansatte i en kultur- Liten kunstnerisk aksept bra at publikum strømmer til skje sidestilles – en sjef som ofte institusjon ønsker seg også den Wennes peker på at det tradisjo- for å se en forestilling, men hvis med akademiske mellom beina» styrer med jern- gode mor, den omsorgfulle lede- nelt har vært to typer ledere i kul- skuespillerne selv synes det er institusjoner og hånd. Når sjefen ren som ser hver ansatt og utvi- tinstitusjoner. Den ene kategorien noe lettbent kommersielt sprøyt, en del høytek- er en kunstnerisk kler hver ansatts potensial. Det driver kunstnerisk ledelse. Ledere blir det likevel ikke regnet som nologiske sykehus med leger sjef, og ikke bare en administrativ er få forunt å ha begge personlig- i denne kategorien har skyhøy noen ubetinget suksess. Og hvis med svært høy kompetanse, sier leder, har de ansatte altså en helt hetstrekkene. Samtidig som man respekt innad blant kulturansatte et profesjonelt orkester spiller Wennes. annen terskel for aksept, ifølge altså som moderne leder skal ha og andre med kunstnerisk bak- svisker med lav troverdighet hos Som en del av sin forskning har Wennes. greie på økonomi, ha strategisk grunn og kunstneriske arbeids- Nye ledertyper i ferd med å overta – Stadig flere kulturinstitusjo- sjonaliseres på ulike områder også Stadig flere ledere av kultur- skolen. Alle redaktører har vært de vesentlig økonomisk og admi- ner får en administrativ leder som ute i kulturlivet. virksomheter har en slik spesial- journalister, og alle rektorer har nistrativ bakgrunn, andre gan- står over den kunstneriske lederen. Det finnes nå en håndfull ste- tilpasset utdanning. Dette er en pedagogisk bakgrunn. Tidligere ger kommer denne på toppen av Her har utviklingen gått raskt, og der som tilbyr formalkompetanse utvikling som er gått raskt. Kul- gjaldt dette også kulturfeltet: kunstfaglig bakgrunn. den vil bare fortsette, sier Grete i hvordan man leder en kulturbe- turfeltet har vært en sinke når Inntil for ca. fem år siden hadde – Denne typen ledelse er i ferd Wennes til tross for at hun fastslår drift – det være seg et teater, et det gjelder profesjonalisering av nesten alle ledere hovedsakelig med å vinne aksept, selv om det at de som driver mede administra- galleri, et forlag, en festival, et ledelse, men er nå i ferd med å ta bakgrunn fra kunstnerisk virke, fremdeles finnes diskusjoner på tiv ledelse (altså ikke kunstneriske orkester eller noe annet som fal- seg inn. sier Wennes. om ikke ledelse bør utøves av en ledere) har liten aksept innad. ler inn under dette tøyelige begre- Hun beskriver en rask profe- person som har bakgrunn i faget Wennes forteller hvordan kul- pet, som spenner fra lokale ad hoc Har vært et unntak sjonalisering i kultur-Norge. De og som har lyst til og evner til avan- turledelse er i ferd med å etablere arrangementer med mye frivillig – I to yrker er det helt selvsagt at nye kulturlederne kan like gjerne sere til å bli leder, sier Wennes. seg som egen akademisk disiplin arbeidskraft til sentrale prestisje- alle som skal bli sjefer kommer fra ha en mastergrad i administra- Hun vurderer denne utviklin- – og hvordan kulturledelse profe- institusjoner. samme yrke. Det gjelder media og sjon og ledelse. Noen ganger har gen som positiv. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 43 – FREDAG 2. DESEMBER 2011 LIV & LEDELSE 29

FOTO: HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

Grete Wennes, som forsker i kulturledelse, mener det er få forunt å ha begge personlighets trekkene som må til for å lykkes som leder i kultursektoren.

oppgaver. Den andre kategorien driver med administrativ ledelse. – På et teater må man lære seg å alle skal like hver forestilling like De har svært liten aksept innad. leve med at folk har ulike agendaer godt. Også den teknisk-merkantile Så liten at det ofte er et problem, Brushoder og oppfatninger, sier Amundsen. staben har klare oppfatninger om mener Wennes. repertoaret. Amundsens råd til Hun sier at årsaken til denne Alle skal ikke være enige kulturledere med sterke og verbale manglende aksepten er at kunst er bra Etter tolv år og tre åremålsperioder ansatte er: av svært mange – og særlig blant – Jeg kan ikke slutte meg til som sjef på teateret i Molde skal han – La alle få si sin mening så høyt dem som selv driver innen kunst- spissformu leringen om at det er nå bli sjef for dramaturgene ved Det de bare vil, etterpå tar vi alle en arten – regnes som et helt spesielt nesten umulig å være kulturleder, norske Teatret i Oslo. Han regner kaffe sammen. felt, et som ikke kan sammenlig- men det er utfordrende, sier tea- med at det går like livlig for seg der. – Vi har en annen leder- nes med noe annet. tersjef Carl Morten Amundsen på – Man må synes det er gøy kultur her i Norge enn – I kunstinstitusjoner er kri- Teateret Vårt i Molde. å jobbe på et sted med mange selv i Danmark og Sve- terier for suksess mye videre og Han mener kulturledere som brushoder og mye temperament, rige – og ikke minst i mindre håndgripelige enn i den ikke liker å jobbe med tempera- man må tåle direkte språk og kran- Tyskland. Der er det lov delen av næringslivet, hvor hoved- mentfulle brushoder får ﬁnne seg gler. Det er umulig å forvente at å kjefte på folk, det kan fokus er å tjene penger til aksjo- noe annet å gjøre. alle ansatte skal ha felles mål, at ikke vi, sier Amundsen. nærene, sier Wennes.

VI STÅR FRITT TIL Å VELGE DET BESTE FOR DEG.

Fakta om Acta: Porteføljekonto er nøytralitet i praksis. Kunde og rådgivers interesser er sammenfallende: Økt avkastning på investert beløp. Porteføljekonto er utviklet i tråd med våre kunders ønsker om nøytrale investeringsråd. Du betaler en fast prosentvis avgift, i stedet for tradisjonelle tegnings- eller salgshonorarer. Vi ønsker ikke at du skal gjøre flest mulig transaksjoner – men at din portefølje skal vokse. WWW.ACTA.NO 30 LIV & LEDELSE NR. 43 – FREDAG 2. DESEMBER 2011 – UKEAVISEN LEDELSE Slik spres ledelseskonsepter

FOTO: NORGES HANDELSHØYSKOLE Ledelseskonsepter kommer og går. Hvorfor blir noen av dem værende?

AV ANITA MYKLEMYR [email protected]

alansert målstyring - et system for å måle mange og Bulike typer resultater, ikke bare finansiell informasjon - ble først lansert i en artikkel av Robert Kaplan og David Norton i Harvard Business Review på begynnelsen av 90-tallet. Med årene er konseptet blitt et mer helhetlig, strategisk ledelses- konsept, og selv om motepregede ledelseskonsepter gjerne kommer og går, er balansert målstyring blitt værende. Dag Øivind Madsen, før- steamanuensis ved Høyskolen i Buskerud, har sett nærmere på hvordan konseptet slo rot, og har denne uken disputert for doktorgrad ved Norges Handelshøyskole med avhandlingen «The impact of the Balanced Scorecard in Scandi- navia: A comparative study of three national management fashion markets.» Dag Øivind Madsen, førsteamanuensis ved Høyskolen i Buskerud, har studert utbredelsen av ledelseskonseptet Balansert målstyring, og disputerte denne uken for doktorgrad ved Norges Handelshøyskole. Fengende merkelapp Støtte fra ulike aktører og institusjoner, herunder seminarer, Madsen. Særlig i brukerorganisa- Madsen argumenterer i konferanser og bedriftsnettverk, sjoner blir balansert målstyring avhandlingen sin for at denne Hvorfor ledelseskonsepter spres øker sjansen for at ledelseskon- ofte tolket som et målesystem, og arenaen av ulike aktører bidrar til I■ Årsakene er sammensatte, bart i ulike typer bransjer, i septer overlever. Bøker og annen ikke som et strategisk ledelses- at et konsept slår rot og blir en del men dette bidrar til ledelses- privat og offentlig sektor, i ledelseslitteratur viser seg imid- konsept. Et så stort tolkningsrom organisasjonenes faste rutiner og konsepters popularitet: ulike land lertid å ha spilt en mindre viktig bidrar til at konseptet blir mer praksis. I■ Fancy, fengende navn/mer- I■ Løfter om mulige forbedrin- rolle. Avhandlingen er basert på levedyktig og robust. – Det mangfoldige feltet av kelapp på konseptet som gir ger av ytelser og resultater. studier av balansert målstyring, – Konseptet er så generelt og ulike typer aktører holder livet positive assosiasjoner. I■ Aktive konseptutviklere. men Madsen sier at de teoretiske abstrakt utformet at man kan tolke i konseptet, utvikler det videre I■ Stort tolkningsrom. Konsep- Menneskene bak konseptet funnene i prinsippet er overfør- og tilpasse det på ulike måter. Der- og hjelper til med å «oversette» tet er så generelt og abstrakt at sørger kontinuerlig for å dytte bare til andre ledelseskonsepter. med blir konseptet akseptabelt abstrakte konsepter slik at de kan man kan tolke og tilpasse det konseptet framover gjennom – Hva er årsakene til at noen for mange ulike aktører og grup- bli overført til praksis i brukeror- på ulike måter i ulike organisa- mange ulike kanaler og utvi- ledelseskonsep- peringer, både ganisasjonene, sier forskeren. sjoner og grupper. kler stadig konseptet. (Bøker, ter blir værende internt i organisa- I■ Konseptet er universielt. artikler, foredrag, seminarer, mens andre for- «Konseptet sjonen og på tvers Etter hallelujafasen Det presenteres som anvend- konsulentvirksomhet etc.) svinner? er så generelt av ulike bransjer – Hva er grunnen til at noen kon- – Årsakene og sektorer. septer dør ut? er sammen- og abstrakt En annen fak- – Det kan skyldes at tilbyderne satte, men tor som gjør at ikke skaper oppmerksomhet om brukere og bidra til at det gradvis Fallgruver Balanaced utformet at man ledelseskonsepter konseptet. Da når det aldri ut til går av moten. – Er det ikke en fare for at man med Scorecard-kon- kan tolke og blir værende, er at en kritisk masse. Man ser jo i balansert målstyring blir for opptatt septet har noen de blir presentert innovasjonslitteraturen at det er Fornuft satt i system av de tingene man måler, men kan- kjennetegn tilpasse det på som universielle. mange standarder som er teknisk – Hva vil du si om kvaliteten på kon- skje overser viktigere ting som ikke som gjør at det ulike måter.» – Det blir sett overlegne, men som likevel septet balansert målstyring? er målbare? har potensial til presentert som taper for mindre gode. Slik Sony – Jeg mener konseptet setter – Det er et generelt problem at å bli populært. anvendbart i ulike Betamax i sin tid tapte versus fokus på en del sentrale utfor- noen blir altfor fokusert på å måle Ett kjennetegn typer bransjer, i VHS-standarden på videomarke- dringer moderne organisasjoner og ser det kun som en teknisk rap- er at det har en fancy, fengende privat og offentlig sektor, i ulike det. står ovenfor. Det er eksempelvis porteringsgreie. I praksis er ten- merkelapp som gir positive asso- land. Like viktig er det imidlertid – Det vil si at det ikke nødvendig- vanskelig å argumentere mot at densen at man lett kan glemme siasjoner til idrett og god helse. at konseptet inneholder et løfte vis er de beste ledelseskonseptene som organisasjoner skal ta hensyn til å relatere det til organisasjonens Alle liker jo å være balanced og de om mulige resultatforbedringer. blir værende? mer enn kun finansielle indika- strategi og målsettinger. Enkelte fleste ledere liker jo å holde tel- Dét er naturligvis noe som vil – Ikke nødvendigvis, det vil torer, slik mange gjorde i gamle organisasjoner kan plukke ut 100 linga, jamfør scorecard, sier Dag gjøre at mulige brukere fatter også ha betydning i hvilken grad dager. Eller at man skal bli mer -200 måltall som virker altfor til- Øivind Madsen. interesse. konseptet blir pakket inn på en strategifokusert. Slik sett er kon- feldig plukket ut og som er altfor Et scorecard, på norsk kalt måle- måte som gjør at det treffer tidsån- septet i stor grad fornuft satt i overveldende. De viser liten grad kort, er en grafisk fremstilling Heiagjeng den. På den annen side vil mindre system, pakket inn på en god til prioritering og kan ende opp som viser utviklingen i ulike typer Motepregede ledelseskonsepter gode ledelseskonsepter over tid bli måte. Men kritikere vil hevde at med altfor store mengder infor- resultater. Det er altså ikke ulikt har gjerne en heiagjeng av kon- utslitt ved at brukere gjerne vil bli balansert målstyring ikke er noe masjon. I tillegg er et mulig pro- måten idrettsfolk måler resultat- sulenter, programvareutviklere, skuffet og misfornøyde hvis det nytt, og noen forskere mener at blem i Skandinavia at vi ikke har forbedring på. kursholdere, forlag og akademi- ikke lever opp til de høye forvent- det langt eldre franske styrings- noen utpreget målekultur. Det kere. Det kommer ut bøker, pro- ningene som skapes i hallelujafa- systemet Tableau de Bord gjorde blir lett krasj i møtet med resten Et løfte om mulige gramvare, det finnes nettsider, det sen. Negative erfaringer vil spres i mange av de samme tingene, uten av organisasjonen. Dette er en forbedring arrangeres dyre seminarer og det markedet, og bidrar til å forurense at det fikk den samme internasjo- typisk fallgruve som ble poeng- Balansert målstyring blir oppfattet tilbys konsulenttjenester over en konseptets rykte. Dette vil igjen nale oppmerksomheten. tert av mange av de ekspertene jeg ulikt av ulike aktører, konstaterer lav sko. kunne skremme andre mulige intervjuet.

FOTO: FOTO: FOTO:

32 NR. 43 – FREDAG 2. DESEMBER 2011 – UKEAVISEN LEDELSE

Sparebankstiftelsen DnB NOR 8500 Sparebank stiftelsenes Stiftelse SR-Bank (under etablering) 3500 Sparebankstiftinga Sogn og Fjordane 1800 egenkapital Sparebankstiftelsen Ringerike 801 XX Sparebankstiftelsene forvalter til Sparebankstiftelsen Helgeland 640 Sparebankstiftelsen Gran 490 sammen nærmere 20 milliarder kroner. NÆRINGSLIV Sparebankstiftelsen Jevnaker Lunner Nittedal 442 Dette er kapital som deles ut som gaver i SpareBank 1-Stiftinga Kvinnherad 350 lokalsamfunnene. Stiftelsene er ofte store Sparebankstiftelsen SpareBank 1 Nord-Norge 170 lokalt, og nå vil de bli strategiske aktører Sparebankstiftelsen Sauda 160 ifølge ukemagasinet Mandag Morgen. Sparebankstiftelsen Tingvoll 143 Egenkapital i norske Det betyr at praksisen med små pengegaver Stiftelsen Sparebanken Bien 136 sparebankstiftelser & NYSKAPING til mange, antakelig blir byttet til en mer Sparebankstiftinga Fjaler 106 Millioner kroner gjennomtenkt gavestrategi. Sparebankstiftelsen SpareBank1 SMN 96 KILDE: SPAREBANKFORENINGEN Innad vendte småklynger bekymrer Norske næringsklynger norske klyngene er også løsere og tenznetze Deutschland, et reser små, lite internasjonalt mindre formelt organisert enn surssenter for Tysklands mest orientert og har få de tyske. innovative klynger underlagt det ■ Lite forskning: De fleste klyn- tyske økonomi- og teknologide- forskningspartnere gene i Norge springer ut av og er partementet, sier at de nordeu- sammenlignet med drevet frem av næringslivet og ropeiske klyngene tenderer til å ikke av forskningsmiljøer. De har være mer konkurransedyktige og klynger i andre land, viser færre forskningsinstitusjoner og innovative enn de sør- og østeuro- en stor internasjonal utdanningsinstitusjoner koblet peiske, som det tyske klyngemil- benchmarking. Men de til seg enn de tyske, i snitt 5 mot jøet har størst erfaring i å samar- mellom 10 og 15 i Tyskland. beide med. Det er en veldig stor variasjon fra de avanserte miljøene tilknyttet oljenæringen som den maritime klyngen på Møre, til de helt små klyngene som kanskje kan bli store. Kun en får ros for god ledelse, ■ Unge: Det norske klyngeland- – Det er dette som gjør det snau tredel av de norske klyngene samarbeider tett med tilsvarende miljøer i andre land. organisering og synlighet. skapet er preget av relativt unge så interessant å benchmarke de klynger. Selv om de første klyn- tyske klyngene opp mot de nor- Deltar ikke internasjonalt at flere norske klynger har en del AV SVEINUNG ENGELAND, gene ble organisert helt tilbake diske, slik at vi kan se hva vi kan Gerd Meier zu Köcker påpeker å gå på når det gjelder internasjo- MANDAG MORGEN på 1980-tallet, er gjennomsnitts- lære av dere. Det er også enklere imidlertid at det er et svakhets- nalt samarbeid, sier han. [email protected] alderen seks år. Det betyr at de i å sammenligne seg med norske tegn at bare en snau tredel av de Samtidig ønsker han ikke å snitt er tre år yngre enn de tyske enn med greske klynger, som norske klyngene samarbeider tett legge for stor vekt på de norske enchmarkingprosjektet klyngene. helst konkurrerer på pris. Her har med tilsvarende miljøer i andre klyngenes manglende inter- omfatter klynger fra Norge, vi samme utfordring som Norge, land. Halvparten av klyngene nasjonale satsing. For selv om BDanmark, Tyskland, Sve- De dyktige og vi ser at Norge lykkes i å ekspor- deltar ikke i internasjonalt sam- klyngene som sådan ikke sam- rige, Finland, Island og Polen. De Vi har dyktige og knallsterke klyn- tere sterkt innovative produkter arbeid. arbeider så mye med utenland- 16 norske klyngene som inngår i ger i Norge (se rammesak), men selv om de er dyrere enn mye av – Det er ganske mange som ske kolleger, viser det seg at sær- benchmarkingen, fremstår som for få av dem. Prosjektdirektør det som produseres i andre land, ikke samarbeider over grensen, lig små og mellomstore bedrifter mer robuste enn de danske, men Gerd Meier zu Köcker i Kompe- sier han. og jeg har et bestemt inntrykk av som inngår i de norske klyngene det er også åpenbare svake ledd i faktisk er ganske så internasjo- det norske klyngelandskapet som nalt orientert. Når ledelsen for kommer frem når de benchmar- Klynger seg sammen klyngene blir bedt om å vurdere kes mot 51 tyske klynger: hvor internasjonale de forskjel- ■ 20 Lite internasjonale: De norske Norge Tyskland lige klyngeaktørene er, så anser klyngene samarbeider mindre Tyskland 18 de norske klyngeledere sine med- med lignende klynger i andre Norge lemmer for å være mer interna- 16 land enn det tyske klynger gjør. Danmark sjonale enn det tyske klyngele- Bare drøyt 30 prosent av de nor- 14 dere vurderer sine medlemmer ske klyngene har inngår i tett 17 å være. internasjonalt samarbeid, mot 60 10 12 prosent av de tyske (se figur 1). 10 Små ■ Mindre og tettere: De norske Andre svakheter er størrelsen og klyngene er mindre enn de 8 8 det relativt beskjedne innslaget av tyske. I snitt omfatter de rundt 3 13 forskningsinstitusjoner. 2 6 60 bedrifter, mens en gjen- – Det ser ut til at størrelsen på 4 nomsnittlig tysk næringsklynge 3 4 noen av klyngene ikke helt når en 4 inneholder om lag 100. Norske 7 kritisk masse. Det er mange små 2 4 4 klynger er også mer samlet geo- 1 1 klynger. Det kan være en ulempe, 2 grafisk. Mer enn 90 prosent av 1 1 0 og det kan være lurt å forsøke å øke 1 2 3 4 5 deltakerne i de norske klyngene 0 1 2 3 4 5 6 7 antallet for eksempel ved å inklu- befinner seg innenfor en radius dere flere forsknings- og utviklings- I I på 150 kilometer, mot 80 prosent Omfang av samarbeid med klynger i andre land Norske og danske klynger er ikke på langt nær institusjoner, sier zu Köcker. av de tyske klyngeaktørene. på en skala fra 0 til 7 hvor 0 betyr at man ikke har så internasjonalt orientert som de tyske. 31 pro- I det norske klyngemiljøet er de ■ Spesialisert: De norske klyn- noe samarbeid overhodet og 7 betyr at man har et sent av de norske klyngene og 28 prosent av de ikke så veldig bekymret for at de gene skiller seg fra de tyske ved at utstrakt forsknings- og forretningsmessig samar- danske får en skår fra 5-7, mot nær 60 prosent av skal være for lite internasjonalt ori- de er spesialiserte og nisjebasert, beid. Antall klynger de tyske. entert. Det pekes på at en rekke av noe som anses som en styrke for Kilde: Kompetenznetze Deutschland klyngene nettopp er bygd opp rundt de norske klyngene (figur 2). De verdensledende bedrifter, som har UKEAVISEN LEDELSE – NR. 43 – FREDAG 2. DESEMBER 2011 33 35 USA Graderte 30 Industri- Sum gradert og Kina aktiv sykmelding sykemeldinger 25 produksjonen Japan XX Bruken av gradert sykemelding XX USA er fortsatt verdens stør- er doblet siden 1989. Men har det 20 ste produsent, men pustes i nakken Tyskland noen effekt på det totale sykefraværet Andel som avsluttet av Kina. Mens industriproduksjonen 15 Italia over tid? Det vet man lite om. med gradert sykmelding i vestlige land er synkende, øker den Frankrike Grafen viser prosentandel av tilfel- 10 Andel som har hatt i de nye vekst økonomiene. 2009 aktiv sykmelding lene som ble avsluttet med gradert syk- Grafen viser nasjonale andeler av Storbrit. 2000 melding, andel som på et eller annet 5 verdens industriproduksjon blant de 1990 Brasil tidspunkt hadde aktiv syk melding, og 7 største produsentlandene i 1990, KILDE: OECD KILDE: NAV summen av disse andelene. 0 2000 og 2009. I prosent. 1990 1995 2000 2005 2010 0 5 10 15 20 25 30

FOTO: MARIT HOMMEDAL /STATOIL. De dyktige Næringsklyngen på Kongs- klyngemiljøet. berg består av verdensledende Tyske analy- kunnskapsbedrifter innen tikere som i krevende bransjer som under- disse dager vannsteknologi, offshore, sluttfører den maritim, bilindustri, flyin- hittil mest dustri, forsvar og romfart. Ved omfattende årtusenskiftet sysselsatte den benchmarkin- Klyngeeffekten ka være mindre enn 6000 personer i Kongsberg- gen, eller sammenligning, av antatt, sier seniorforsker Rune Dahl området og globalt, og omsatte næringsklynger i Nord-Europa, Fitjar ved IRIS. for 10 milliarder kroner. Nå gir trekker frem norske klynger den jobb til 20.000 personer som dyktige og vellykkede. og omsetter for 25 milliarder – Vi har latt oss imponere seg opp mot flere forsknings- og kroner. av de norske klyngene, ikke utviklingsorganisasjoner i inn- og Den teknologibaserte olje- bare på grunn av den tekno- utland, sier Bjørn Arne Skogstad. og gassklyngen på Sørlandet logiske og forretningsmessige Han poengterer at den spesiali- sysselsatte 1500 personer og konkurransekraften, men også serte, eller nisjebaserte, tilnærmin- omsatte for 3-4 milliarder kro- fordi klyngene er så godt orga- gen til klynger er en helt bevisst ner for ti år siden. I 2010 har nisert, så synlige og blir ledet strategi. den vokst til 6000 ansatte og så godt, sier prosjektdirektør – Norge er et lite land som er en omsetning på 40 milliarder. Gerd Meier zu Köcker (bildet) i nødt til å spisse satsingen for vinne Dette er to av flere eksem- Kompetenznetze Deutschland, frem i den internasjonale konkur- pler på norske næringsklynger et ressurssenter for Tysklands ransen. Satser vi for bredt, er jeg som har lykkes i den globale mest innovative klynger under- redd vi vil falle igjennom rett og konkurransen. Og som er blitt lagt det tyske økonomi- og tek- slett fordi vi er for små. Tyskland, lagt merke til i det europeiske nologidepartementet. med en større industriell sektor, Det er en veldig stor variasjon fra de avanserte miljøene tilknyttet oljenæringen som den maritime klyngen på Møre, til de helt små klyngene som kanskje kan bli store. Kun en har større muligheter til lykkes snau tredel av de norske klyngene samarbeider tett med tilsvarende miljøer i andre land. på et bredere område enn oss. De lager biler, mens vi er verdens jafset globale markedsandeler på ligger ned mot nedre grense. Når beste på utvalgte avanserte bilde- sine områder og som er svært utad- det gjelder de som er med i Arena- ler. Nettopp det at klyngene er så Klynge-skeptisk vendte. Men miljøet er innforstått programmet, så er bildet noe mer spisse, bidrar til at de kan lykkes med at forskningsinstitusjoner kan blandet. Disse klyngene er mer globalt, sier han. Seniorforsker Rune Dahl Fit- studert, men bedrifter i geo- ha for liten plass og at noen av klyn- eksperimentelle og kravene er ikke – Det er en veldig stor variasjon, jar ved International Research grafisk avgrensede områder. gene kan være for små. fullt så store, og det kan være flere fra de avanserte globale miljøene Institute of Stavanger (IRIS) Men funnene kan tyde på at Programleder for det norske som faller av her, sier han. – som den maritime klyngen på er skeptisk til den sterke klyn- klyngeeffekten er mindre enn klyngeprogrammet Norwegian Møre, NODE-klyngen på Sørlan- georienteringen i nærings- antatt: Det avgjørende er at Centres of Expertice (NCE), Bjørn Kobling det, teknologiklyngen på Kongs- politikken. I en studie gjen- bedriftene er internasjonale. Arne Skogstad, påpeker at det ikke Han forteller at de jobber aktivt berg og Oslo Cancer Cluster – til nomført i samarbeid med – Dette er ikke en vidtrek- er til å undres over at et stort land med å koble klyngene sammen de helt små kanskje-klyngene som London School of Economics kende evaluering av klynger. som Tyskland har større klynger med flere forskningsinstitusjoner. kanskje kan bli store. Det spenner fant han at de bedriftene som Men funnene gjør at jeg blir enn Norge. Men han vedgår at – I Norge er det svært få klynger fra de helt fremragende og globale lykkes med å utvikle et bredt litt betenkt. Det kan være at det er klynger som er så små at de som kan defineres som forsknings- til de som er startet ut fra en tanke samarbeid med utenlandske mange norske klynger er så vil måtte slite med å hente ut de basert, hvor utgangspunktet er om å gjøre et forsøk og se om de får partnere, er mer innovative små at de ikke egentlig får gevinstene som et klyngesamar- tunge forskningsmiljøer. Oslo til noe. De beste er absolutt blant enn bedrifter som kun samar- tatt ut de effektene som et beid ifølge teorien skal gi. Cancer Cluster er unntaket. De Europas beste, sier professor Tor- beider med andre i regionen. klyngesamarbeid skulle gitt, – Klyngene som er valgt ut til fleste andre er bygd ut fra sterke ger Reve ved Handelshøyskolen BI, Det er riktignok ikke sier han. å være med i programmet Norwe- nærings- og kompetansemiljøer. som har vært en sentral premis- klynger som sådan han har gian Centres of Expertise, define- Dette er bakgrunnen for at de sleverandør i den norske klynge- rer vi å ha kritisk masse, men noen nå jobber målrettet med å koble utviklingen.

DVD-en som gjør forskjellen i ditt liv!

n Bli bevisst dine mål og drømmer n Sett deg SMARTE mål n Visualiser for suksess Over en time med n Lær positivt selvsnakk selvhjelp Bestill her: www.bevisstaktiv.no på DVD! 248,- Kontakt oss for foredrag med mentale teknikker inkl mva og frakt & fysisk spennende aktiviteter FOR DIN HELSE n [email protected] n [email protected] 34 NÆRINGSLIV & NYSKAPING NR. 43 – FREDAG 2. DESEMBER 2011 – UKEAVISEN LEDELSE SPØR JUR ISTENE NYTT FRA EU Spør noen av landets toppjurister innen forretningsjuss. Advokatene til FØYEN Advokatfirma DA svarer. Tre EU-eksperter i NHO forklarer og Send spørsmål om næringsliv til: [email protected]. kommenterer aktuelle saker som får betydning for samfunn og næringsliv i Norge. Av Arve Føyen i FØYEN Advokatfirma DA. E-post: [email protected] Arve Føyen Henrik Munthe, advokat; Trine Radmann, direktør for NHOs Brussel-kontor og Espen Søilen, direktør for OM FORRETNINGSJUSS avdeling for internasjonalisering og samfunnsøkonomi. Denne uken: Espen Søilen Skattelister til glede og besvær E-post: [email protected] Er offentliggjøringen av skattelistene et lovbrudd? en årlige masseutgivelsen av per- Spørsmål: Hva er det som avgjør om sonopplysninger gjør at hver og bruken er lovlig? Den fritt kan utfolde seg, slukke sin nysgjerrighet, bruke opplysningene til Svar: Dette har vært behandlet av nyttige eller unyttige, lovlige eller ulov- EU-domstolens Grand Chamber i en lige formål. Det har tidligere vært stilt sak det finske datatilsynet brakte inn spørsmål om at Norges regler kunne mot en finsk mediebedrift som hadde være i strid med den Europeiske Men- tilgjengeliggjort publikasjoner om navn- neskerettighetskonvensjons artikkel 8 gitte personer, med for og etternavn, om rett til privatliv. lønns- og kapitalinntekt sammen med Stortinget har besluttet at skattelis- opplysninger om beskatningen av deres tene skal være offentlige. Begrunnelsen formue. Opplysningene ble offentlig- er at samfunnet skal ha mulighet til å gjort som en alfabetisk liste inndelt drive kontroll med likningsarbeidet og etter kommune og inntektsklasse for fastsettelsen av likningen for enkeltper- personer som hadde inntekt over et soner/grupper av skattytere. visst beløp. Totalt gjaldt dette cirka Fra og med inntektsåret 2010 kan 1,2 millioner personer. Opplysningene pressen bare bruke skattelisteopplys- kunne fjernes på forespørsel. ningene i forbindelse med selvstendig Domstolen kom i denne saken til at redaksjonelt arbeid. Etter endringen i opplysninger som blir publisert i «jour- Ligningsloven 24. juni 2011, kan pres- nalistisk øyemed» ikke er i strid med sen ikke lengre tilgjengeliggjøre eller EU-regelverket. Privatpersoners bruk av legge ut hele eller deler av skattelisten opplysningene er tillatt når opplysnin- for personlige skattytere i søkbar form gene brukes til rent personlige formål. Den norske regjeringen må legg skepsisen til side, og sikre en best mulig norsk deltakelse i EUs på internett eller på annen måte. nye forsningsprogram, mener NHO. Pressen kan likevel omtale enkeltper- Spørsmål: Hva ligger i begrepet soner i artikler i nettaviser, og enkeltper- «journalistisk øyemed»? soner kan gå inn på Skattetatens sider og søke på enkeltpersoner og bedrifter. Svar: Dette begrepet stammer fra EUs personverndirektiv. Dette inneholder en EU satser på forskning Spørsmål: Hvorfor publiseres lig- avveining mellom grunnleggende krav ningsopplysninger? til personvern og til ytringsfrihet. EU satser på forskning som en av veiene til ny økonomisk Domstolen fant at publiseringen var vekst. Denne uken ble Horizon 2020, EUs nye rammeprogram Svar: Ligningsopplysninger publiseres hjemlet etter personverndirektivet, og for å få offentlig debatt rundt det nor- dermed også den norske personopp- for forskning og innovasjon, lagt frem av Kommisjonen. Det ske skattesystem og de norske skattere- lysningsloven. Det er ikke nødvendig å glene. Selve adgangen til publiseringen være journalist for å dekke seg bak jour- skal ikke stå på penger! EØS-avtalen sikrer norsk deltakelse. eller tilgjengeliggjøringen er lovfestet i nalistisk øyemed. Det avgjørende er om ligningsloven. Aviser og andre journalis- «nævnte aktiviteter udelukkende har til Horizon 2020, eller Horisont på norsk, skal at det industrielle potensialet i innovasjons- tiske virksomheter mener også retten til formål at udbrede oplysninger, synspunk- sikre at EU når målet om at 3 prosent av politikk, forskning og teknologisk utvikling publisering er viktig for ytringsfriheten. ter eller ideer til offentligheden». Av hen- BNP skal gå til forskning og innovasjon. utnyttes bedre. syn til ytringsfriheten og den betydningen Det legges til grunn at økt satsing på inno- Økningen i EUs forskningsbudsjett Spørsmål: Hva publiseres? denne har i demokratiske samfunn skal vasjon og forskning er en viktig driver for må sees på bakgrunn av at de fleste land «journalistisk øyemed» tolkes vidt. å få Europa ut av krisen. Kommisjonen nå skjærer ned på sine offentlige utgifter. Svar: Skattelistene inneholder føl- Ytringsfriheten må avveies mot den legger opp til 46 prosent økning i midler Også det norske bidraget vil måtte øke, men gende opplysninger: grunnleggende retten til privatliv. Unn- i det kommende langtidsbudsjettet. Den uten at dette krever like tøff prioritering. I■skatteyternes navn tak fra og begrensninger av beskyttelsen overordnede målsetning er å legge til rette Som et av de få landene i Europa med solid I■postnummer av opplysninger skal holdes innenfor det for fremtidsrettet forskning for å styrke offentlig økonomi, kunne man forvente en I■poststed som er strengt nødvendig for å oppfylle EUs industrielle lederskap. Programmet positiv holdning til dette programmet. Vår I■ ødselsårf (organisasjonsnummer for formålet. Dette ble vurdert konkret av er koblet til Europa 2020-strategien og de regjeringen har jo som kjent også et mål selskaper) domstolen, som fant at hovedformålet øvrige handlingsplaner som nå er utarbei- om økt forskning og utvikling, og sikter I■nettoformue med bladet var å gi ut ligningsopplysnin- det i EU. mot at 3 prosent av BNP skal brukes til fors- I■ nettoinntekt (alminnelig inntekt før ger, som ikke er ulovlig i seg selv. Det var I for hold til dagens EU-programmer, kning. I et brev til Forskningskommissær særfradrag) ikke avgjørende om formålet var å tjene som løper ut 2013, innebærer Horisont Màire Geoghegan-Quinn tidligere i år, gir I■ utliknet skatt Opplysningene er altså penger. Som domstolene tørt kom- 2020 en betydelig omstrukturering og ikke imidlertid vår forskningsminister Tora Aas- ikke sensitive. Likevel er det mange menterte: «Kommerciel succes kan enda minst forenkling. Programmet løper fra land uttrykk for skepsis til en økt satsing på som mener at inntektsopplysninger udgøre en nødvendig betingelse for profes- 2014 til 2020, og vil bestå av rammepro- europeisk nivå. Hun mener at de nasjonale er en personlig sak. sionel journalistik.» grammene for forskning og teknologisk utvik- forskningssystemene ikke nødvendigvis er Det var heller ikke avgjørende at ling, for konkurransedyktighet og innovasjon, moden for å motta så store EU-midler, og at Spørsmål: Er det mulig å reservere aktiviteten i hovedsak gjaldt opplysnin- samt det europeiske instituttet for teknologi det først og fremst bør satses på å forenkle seg? ger fra dokumenter som er offentlige i og innovasjon. Små- og mellomstore bedrif- søknadsprosedyrene. henhold til nasjonal lovgivning. Dom- ter har fått en sentral plassering. Nå foreligger budsjettforslaget fra Kom- Svar: Man kan ikke reservere seg mot stolen kom til at en slik offentliggjøring Veien fra idé til marked kan være svært misjonen. Fra NHOs side forventer vi at den å stå i skattelisten. Det er heller ikke i dette tilfellet var berettiget. lang for entreprenører. For å bidra til å gjøre norske regjeringen legger skepsisen til side, adgang til å reservere seg mot publise- veien kortere skal Horisont-programmet og sikrer en best mulig norsk deltakelse i ring av pressen. Spørsmål: Vil det få betydning hvilket kunne støtte alle stadier i innovasjonskje- de nye programmene. En viktig oppgave i Kan tilgjengeliggjøring av ligningsopp- medium det publiseres gjennom? den. Hovedvekten skal legges på aktiviteter denne sammenheng blir å sikre at vi får til- lysninger være ulovlig? nære markedet. Også innovative finansielle strekkelig mange norske nasjonale eksper- EU-domstolens Grand Chamber har Svar: Hvilket medium som blir brukt for tjenester inngår i programmet. ter i Kommisjonen. Hvor mye av ressursene i dommen fra 2007 fastlått at statens publisering, har ingen betydning. I tilfellet Et av målene med programmet er å få som så kommer norske bedrifter og insti- tilgjengeliggjøring av slike opplysninger domstolene behandlet, ble opplysningene forskere, vitenskapelig kunnskap og tek- tusjoner til nytte, vil så i siste instans være ikke er ulovlig. Så lenge tilgjengeliggjøring distribuert via sms, cd og i papir. Dette var nologi til å sirkulere fritt i Europa, slik at vi avhengig av hvor gode prosjekter de klarer skjer i journalistisk øyemed, skal det mye helt greit. Oppsummert gir avgjørelsen et får utnyttet våre felles ressurser best mulig. å sette opp. Oppfordringen er derfor å følge til for at tilgjengliggjøringen er ulovlig. vidt spillerom for publisering. Dette sees som et viktig bidrag til å utvikle med på de nye mulighetene som vil følge europeisk konkurranseevne ved å bidra til når Horisont 2020 nå tar form i Brussel. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 43 – FREDAG 2. DESEMBER 2011 NÆRINGSLIV & NYSKAPING 35 Topp 10 om forberedelse til årsoppgjøret

Det nærmer seg slutten av 2011, ytterligere midler på skattetrekkskontoen. Nedskrivning på anleggsmidler Økonomi og det er tid for å legge til rette Dette kan medføre presisering i revisjonsbe- Anleggsmidler skal vurderes til laveste av vir- retningen og manglende revisorsignering av kelig verdi og anskaffelseskost etter avskrivnin- Eksperter ved revisjons- for en effektiv gjennomføring av følgeskrivet til lønns- og trekkoppgaver. ger. Dersom virkelig verdi av anleggsmidlet er huset BDO skriver årsavslutningen. Artikkelen tar for lavere enn bokført verdi må anleggsmidlet ned- seg 10 gode råd som kan spare deg Mellomværende med nærstående skrives til virkelig verdi. Virkelig verdi er den månedlig om økonomi, Vær oppmerksom på fordringer og gjeld til økonomiske fordelen selskapet kan forvente av for tid og kostnader. nærstående parter. Sørg for formelle avtaler anleggsmidlet i fremtiden. Hvis det forelig- ledelse og andre der det ikke er snakk om ordinære kunde- ger indikasjon på at et anleggsmiddel har falt saker som er viktig for Varelager fordringer og leverandørgjeld. Avtaler med i verdi, må det vurderes om det skal foretas Det er viktig med god kommunikasjon nærstående parter skal inngås på mar- nedskrivning til virkelig verdi. nystartede bedrifter. og planlegging når selskapet skal foreta kedsvilkår med et renteelement. Lån eller varetelling. Avklar derfor tidlig hvem som er garantier til aksjonærer kan til sammen ikke Pensjonsforpliktelser ansvarlig for hva, og når du ønsker at revisor overstige fri egenkapital, og det må stilles Beregning av pensjonsforpliktelser i ytelsespla- skal komme og foreta kontrolltelling. Hvis betryggende sikkerhet for lånet. ner er komplisert og bør foretas av en aktuar. Ta varelageret er oversiktlig og godt dokumen- derfor kontakt med aktuar før jul og få beregnet tert kan det bety spart tid og kostnader. Kundefordringer pensjonsforpliktelsene og pensjonskostnadene. Ukurante varer på lager er ofte kapital- Fordringer skal stå i balansen til det laveste Sørg for at alle fakturaer fra forsikringsselska- bindende for virksomheten, det kan derfor av pålydende og virkelig verdi, hvor virkelig pet er hensyntatt i beregningen, og kontroller at være en idé å vurdere hvorvidt man bør selge verdi er det beløpet som antas å kunne inn- grunnlaget for arbeidsgiveravgift blir korrekt. mindre kurante varer til reduserte priser før drives. Vurderingen kan med fordel foretas årsskiftet. Når varene er kastet eller solgt før før årsskiftet. Ta ut aldersfordelt saldoliste Aksjeinvesteringer Henning Arne årsskiftet vil selskapet samtidig få skattemes- og vurder om eldre fordringer fortsatt er I disse urolige børstider kan enkelte selska- Dalsegg sig fradrag for nedskrivningen. inndrivbare, og eventuelt om de bør nedskri- per sitte inne med betydelige skattemessig ves. Under visse omstendigheter gis det også urealiserte tap på aksjer. Når en investering Avsetning for feriepenger skattemessig fradrag for tap på kundeford- ikke omfattes av Fritaksmetoden (skatteloven § Dersom det er ansatte som ikke har fått avvi- ringer som anses endelig tapt. 2-38), vil et tap gi skattemessig fradrag. For å få klet hele sin ferie i år kan det overføres inntil skattemessig fradrag i 2011, må beholdningen to uker ferie til neste ferieår. Når ferie over- Anskaffelse av driftsmidler og rekvisita være realisert innen utgangen av året. Et godt føres er det viktig å huske på også å regulere Har du allerede besluttet å investere i nye råd kan derfor være å avklare hvilke behold- avsetningen for feriepenger ved årsskiftet. driftsmidler kan det være skattemessig gunstig ninger som ikke inngår i Fritaksmetoden og å anskaffe dette i desember 2011 fremfor i vurdere hvorvidt investeringen skal realiseres. Jacob Skattetrekk og innestående bankkonto 2012. Driftsmidler innkjøpt og levert i 2011 vil Andreassen Enkelte arbeidsgivere har et fast beløp øke skattefradraget for 2011 fordi de skattemes- Plan for årsoppgjøret innestående på skattetrekkskontoen og sige avskrivningene baserer seg på saldoen ved For at årsoppgjøret og avleggelse av årsregn- foretar innbetalingene til skatteoppkreveren årsskiftet uavhengig av eiertid. Anskaffelse av skapet skal gå så smidig som mulig er det en fra annen bankkonto. I forbindelse med rekvisita og mindre eiendeler kan kostnadsfø- fordel og lage en arbeidsplan, ved og sette opp årsavslutningen utbetaler mange bonus res direkte, og vil også redusere det skattemes- tidsfrister og ansvarshavende for ferdigstillelse eller overtid og glemmer da innbetaling av sige resultat for 2011 tilsvarende. av de forskjellige prosessene.

or-Andrè Aresvik Gjennom kurset «Kunsten å coache» – Trinn 1 har jeg lært det grunnleggende rundt coaching. Jeg har møtt fantastiske mennesker og fått økt selvinnsikt. Som prosjekt- og personalleder benytter jeg KUNSTEN Å COACHE coaching teknikkene jeg har tilegnet meg daglig. Jeg er Utdanning i coaching i henhold til internasjonal standard – ICF – for deg som ikke i tvil om at kurset har gjort meg til en bedre leder og ønsker å tilegne deg en coachende lederstil, væremåte eller utvikle deg til coach. et bedre menneske.

■ Trinn 1: Grunnutdanning Kunsten å Coache – Modul 1–3 – Oppstart 5.–7. Mars 2012 ■ Trinn 2: Videreutdanning Kunsten å Coache – Modul 4–6 – Oppstart September 2012 ■ Workshop: Fremtidens Ledelse – fra leder til Ledelse – 7. Februar 2012 ■ Utdannelsen: Fremtidens Ledelse – fra leder til Ledelse – Oppstart 24.–26. April 2012 ■ Bedriftsinterne kurs 1-2 dager i lederutvikling med coaching som metode ■ Kurssted: Oslo

Kontakt: Kristin Schage l 936 46 302 l [email protected] l www.norskcoachakademi.no 36 NR. 43 – FREDAG 2. DESEMBER 2011 – UKEAVISEN LEDELSE Rekordmange uten jobb i eurosonen XX Arbeidsledigheten i eurosonen steg til sitt historisk høyeste nivå SAMFUNN, i oktober, da 10,3 prosent av arbeidsstyrken var uten jobb, viser tall fra Eurostat. De 17 landene i det europeiske valutasamarbeidet sliter med å få kontroll over en truende gjeldskrise. I oktober var nesten 16,3 millioner mennesker i eurosonen uten jobb, viser de offisielle tallene. Antallet ETIKK & ledige steg med 126.000 fra september til oktober. De siste ukene har gjeldskrisen for alvor også rammet eurosonens tredje største økonomi Italia, som registrerte en vekst i arbeidsledig- 10,3 prosent av arbeids- heten til 8,5 prosent i oktober. I september var 8,3 prosent uten jobb. styrken i eurosonen var KULTUR (©NTB) uten jobb i oktober. Bibliotekene utfordres av litteraturhus-bølge FOTO: HELGE SUNDE/SCANPIX Norske biblioteksjefer 10–11 søknader om prosjektstøtte bibliotek, men jeg er ikke redd dumpet inn hos Fritt Ord ør som- for at det er vi som blir taperne frykter konkurranse meren. i forhold til et litteraturhus, sier Felles for litteraturhusprosjek- biblioteksjef Randi S. Nygård i om kulturbudsjettene tene er at de utfordrer biblioteket Trondheim. fra alle litteratur- – både konkret på lokalplanet og i debatten om bibliotekets fremtid. Flertallet negativt husene som nå plan- Bibliotek-Norge reagerer på litte- Et flertall i undersøkelsen heller raturhusbølgen med en blanding mot en negativ holdning til etable- legges landet rundt. av forventning og skepsis, viser ring av et uavhengig litteraturhus. Men et flertall av en spørreundersøkelse tidsskrif- På spørsmål om det er behov for tet Bok og Bibliotek har gjort blant litteraturhus i kommunen, sier 73 biblioteksjefene tror landets biblioteksjefer. prosent av biblioteksjefene nei. også at trenden vil Skiller en mellom store og Ambivalent små kommuner, blir mønsteret tvinge bibliotekene til Stemningen blant biblioteksjefene et annet. 40 prosent av bibliotek- kan kanskje best beskrives som sjefene i kommuner med over nødvendig fornyelse. engasjert ambivalent. Seks av ti 25.000 innbyggere ser behov for mener at etablering av litteratur- et litteraturhus, og 65 prosent av AV OLAV ANDERS ØVREBØ, hus vil svekke finansieringen av disse har merket interesse for slike MANDAG MORGEN folkebibliotekene. Samtidig ser planer i kommunen. I kommu- [email protected] like mange på litteraturhus som et ner med inntil 5000 innbyggere gode for bibliotekene. De positive mener bare 7 prosent det er behov torbyene Bergen, Trondheim tror på gjensidig nytte. for et litteraturhus, og enda færre og Stavanger, men også mel- – At du kan få eksterne finan- har merket interesse. Slomstore Tromsø og Skien sieringskilder som du ikke vil få i Litteraturhuset i Oslo har vært en stor suksess, så nå vil «alle» byer ha sitt og lille Odda – og listen er enda biblioteket, vil styrke den formid- Aktive biblioteksjefer eget hus for litteratur. lengre: Etter suksessen med Lit- lingsdelen som vi også driver i Biblioteksjefer i flere, særlig større, teraturhuset i Oslo vil nå «alle» biblioteket nå. Politikerne i Trond- kommuner har trukket sine kon- I Skien håper initiativtaker «Eit eventuelt litteraturhus bør byer ha sitt eget hus for litteratur. heim bruker ikke mye penger på klusjoner og involvert seg aktivt Helle Riis å komme i gang med vera i samarbeid mellom folkebi- i litteraturhusdebatt og -planleg- litteraturhus allerede i august. bliotek og andre aktørar, ikkje ging. Men det varierer hvordan de Dette huset vil bli etablert uten minst fordi fleire hovud har fleire Litteraturhus – et byfenomen gjør dette. I Trondheim har biblio- deltakelse fra biblioteket, men idear,» svarer en av biblioteksje- teket tatt kontroll. Biblioteksjefen biblioteksjefen har gått ut med fene i undersøkelsen. Biblioteksjefene i de større kommunene er klart mer åpne for at det leder en styringsgruppe på vegne verbal støtte. Her blir det et litte- Den samme tendensen kom- er behov for litteraturhus i deres kommune. Slik svarer de på spørs- av kommunen. Andre medlem- raturhus i liten målestokk, ifølge mer frem i spørsmålet om et lit- målet: «Mener du som biblioteksjef at det er behov for et litteratur- mer er Norsk Forfattersentrum, Riis, med aktivt samarbeid med teraturhus ses som en konkurrent, hus i din kommune?» I prosent, fordelt på kommunestørrelse. Trøndersk Forfatterlag, nærings- lokale aktører, som en matfestival en supplerende virksomhet eller en 100 foreningen og et forlag. Bibliotek- og et byfornyelsesprosjekt. Biblio- samarbeidspartner. Hele 64 pro- sjef Nygård mener biblioteket må teket vil vinne på litteraturhuset, sent valgte det siste alterna tivet. 90 ha en sentral rolle i et fremtidig mener hun. Samarbeidstanken er nært styre for litteraturhuset, og har – Det er skeptikere på biblio- knyttet til spørsmålet om finansi- 80 klare meninger om at huset må teket i Skien. Vi prøver å forklare ering. Både i undersøkelsen og i ligge i nærheten av biblioteket. at litteraturhuset er til for dem, intervjuer kommer det frem sterk I Odda er biblioteksjef Else at de der vil møte andre enn de støtte til en blandingsmodell. 62 70 Marie Sandal med i planleggingen etablerte lånerne som kommer til prosent mener et litteraturhus bør av et litteraturhus, men ikke i sty- dem i dag, sier Riis. finansieres med en blanding av 60 ret. Prosjektet har fått økonomisk offentlige og ikke-offentlige mid- støtte fra Fritt Ord og Kulturrådet. I førersetet eller baksetet? ler. Flere fremhever at fordelen 50 Sandal mener det aldri vil lykkes Drøyt halvparten av biblioteksje- med et litteraturhus som ikke er et uten et tett samarbeid lokalt. fene mener at biblioteket selv bør underbruk av biblioteket, er at det 40 – Selv om litteraturinteressen ha ansvaret for et litteraturhus, står friere til å hente inn finansier- er stor i Odda og vi har jobbet mens 12 prosent går inn for et ing og støtte på utradisjonelt vis. 30 frem en viktig litteraturfestival, litteraturhus helt uavhengig av Fritt Ord har foreløpig gitt så er det klart at vi kan ikke ha biblioteket. Over en tredjedel vil støtte til utvikling av prosjektene 20 konkurrerende litteraturinstitu- imidlertid ha andre løsninger – i Bergen, Trondheim, Odda, Skien sjoner. Det forutsetter at vi må det vil si en form for samarbeid og Tromsø. Det er ikke aktuelt å 10 samarbeide og at biblioteket må uten at biblioteket har hovedan- være hovedaktøren bak et litte- Ja Nei Ja Nei være arrangør i litteraturhuset. Vi svar. Det ser ut til å være en forstå- raturhus og finansiere drift, slik 0 har også planlagt en selvbetjent else for at et litteraturhus trenger stiftelsen gjør i Oslo, slår direktør Under 5000 innb. Over 25000 innb. utlånsstasjon i litteraturhuset, sier en viss uavhengighet for å kunne Erik Rudeng fast. Lokale krefter Sandal. være en innovativ aktør. må trå til. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 43 – FREDAG 2. DESEMBER 2011 37 Zero tror klimafondet kommer Motedronning gir millioner til klimakamp XX Miljøstiftelsen Zero Kari Elisabeth Kaski i Zero til XX Vivienne Westwood , den britiske mener det er god grunn til å NTB. motedronningen, gir over 9 millioner kroner tro at regjeringen vil øke CO2- SVs landsstyre gikk i helgen til innsats mot klimaendringer. Pengene øre- avgiften på norsk sokkel og inn for å opprette et norsk kli- merkes for tiltak mot nedhogst av regnskog i opprette et klimafond. mafond etter modell av NOx- Indonesia, Peru og elva Kongos delta i Afrika. – Vi tror mulighetene er fondet. I uttalelsen fra partiet Gaven på 1 million pund skal kanalise- gode. Både SV og Sp ønsker understrekes det at CO2-avgif- res gjennom den veldedige organisasjonen Vivienne et klimafond, og jeg tror at ten må økes som del av denne Cool Earth. Westwood skrev på Cool Earths Westwood regjeringen ser at dagens nivå finansieringen. Landsstyret i Regjeringen vil øke CO2- nettsider mandag at det er nytteløst å stole stoler ikke på på CO2-avgiften ikke gir noen Senterpartiet fattet et lignende avgiften på norsk sokkel, på politikernes løfter om effektiv kamp mot at politikerne klimaeffekt, sier klimarådgiver vedtak tidligere i høst.(©NTB) tror Kari Elisabeth Kaski i klimaendringene. (©NTB) gjør nok i miljøstiftelsen Zero klimasaken.

FOTO: ZERO 2500 stiftelser kan slippe tilsyn FOTO: VEGARD FIMLAND Sjef for Lotteri- og Revisors plikter stiftelsestilsynet, Stiftelsesloven § 44: Atle Hamar, har Stiftelsestilsynet kan kreve at revisor gjør nærmere rede for sendt et lovforslag til bestemte angitte forhold i stif- Justis departementet telsen. Kopi av revisors brev med påpekninger som nevnt der de foreslår at i revisorloven § 5-2 fjerde ledd skal fortløpende sendes til små stiftelser skal Stiftelsestilsynet. I revisjons- slippe regnskaps- og beretningen skal revisor uttale seg om stiftelsen er forvaltet revisjonsplikt. og om utdelinger er foretatt i samsvar med lov, stiftelsens AV EINAR STAMNES formål og vedtektene for øvrig. [email protected] Dersom styremedlemmer eller ansatte i stiftelsen, oppret- orslaget gjelder stiftelser ter, eller nærstående til noen med en kapital på under av disse, har mottatt lån eller F300.000 kroner. annen ytelse fra stiftelsen, skal Informasjonssjef Anne-Mette revisor attestere at ytelsen er Hjelle i Lotteri- og stiftelsestilsy- i samsvar med lov, forskrifter net opplyser at rundt 2500 stiftel- og stiftelsens form. ser slipper tilsyn hvis forslaget går igjennom. Kilde: Lovdata

– Kan gå til gode formål jo ingen eiere eller generalfor- De aktuelle stiftelsene betaler samling. Det er i samfunnets årlig 15 til 20 millioner kroner for interesse å se til at ingen beriker regnskaps- og revisjonstjenester. seg på dette, sier Hanstad, som – Dette er penger som nå kan mener at revisoren har fungert gis til gode formål i stedet, sier som en førsteinstanskontroll ute Hjelle. i stiftelsene. Totalt er det litt over 8200 stif- – Revisor har fungert som en telser i landet. Stiftelser har verken informasjonskanal. Dersom det eiere eller medlemmer, og er der- oppdages ting som ikke fungerer, for ikke underlagt noen eierkon- skal revisor sende brev til ledel- troll, slik for eksempel aksjeselskap sen, med kopi til Stiftelsestilsy- og foreninger er. Derfor følger det Atle Hamar i Lotteri- og stiftelsestilsynet vil slippe småstiftelsene fri. net. Revisor skal også attestere at offentlige ekstra godt med på dem. ytelser har blitt gitt til stiftelsens Det offentlige passer spesielt på at – Vi er i utgangspunktet posi- verk. Men når man i tillegg vet Den norske Revisor forening, Per formål, sier Hanstad. stiftelsene bruker penger på det tive til å diskutere alle forslag at stiftelser er eierløse organi- Hanstad, til Ukeavisen Ledelse. Hanstad stiller spørsmål ved vedtektene sier at pengene skal gå som kan forenkle hverdagen til sasjoner som skal forvalte mid- Hanstad mener at det ikke nød- om Stiftelsestilsynet vil ha ressur- til, skriver Stiftelsestilsynet i for- norske virksomheter og ideelle lene på en best mulig måte til et vendigvis er heldig at man har så ser nok til å føre tilsyn med at alle bindelse med forslaget. organisasjoner inklusive stiftel- bestemt formål, bør man i alle mange stiftelser. stiftelsene holder sitt på det tørre ser. Slik forslaget fremstår, vil fall stille seg spørsmålet om det – Veldig mange av disse og fordeler midler etter formålet Revisorforeningen tvilende de små stiftelsene fortsatt måtte er riktig at disse ikke lenger skal stiftelsene er drevet av ikke- med opprettelsen av stiftelsen. Revisorforeningen er ikke udelt forholde seg til stiftelseslovens være underlagt offentlig tilsyn, profesjonelle. En stiftelse er i en Stiftelsestilsynet ble etablert i positiv til forslaget. omfattende og krevende regel- sier administrerende direktør i veldig spesiell situasjon. Det er 2005 og har 12 ansatte.

CTI Coach- and Leadership Training Vår Co-Active modell brukes meget effektivt i næringslivet og ellers. Vi tilbyr: G Coachutdanning som fører frem til CPCC, internasjonalt godkjent sertiﬁsering av ICF og EMCC Grunnkurs: G 1 årig internasjonal ledertrening Oslo 10.–12. februar 2012 G Bedriftsinterne kurs G Kursholdere av høy internasjonal klasse Frigjør kraften «Very useful, very informative, high learning effect.» (Tidligere deltaker) www.ctinordic.com i deg selv og andre! Telefon 22 22 46 15 38 SAMFUNN, ETIKK & KULTUR NR. 43 – FREDAG 2. DESEMBER 2011 – UKEAVISEN LEDELSE

Av Esben Hoff SPILLEROM [email protected] Det etiske dilemma et er en floskel, men det er sant; gode INNLEGG Se, de snakker sammen! ledere sørger for å lede seg selv på en Dfremragende måte før de søker å lede Av John Kjetil Wang- andre. Såkalt selvledelse handler i hoved- Hansen, skribent og I kjølvannet av «Tippenøkkelaksjonen» våren 2011, som sak om å ha et bevisst etisk fundament lederutvikler, er daglig samlet rundt 50 kulturorganisasjoner, ønsker Norsk fulgt av selvdisiplin og ydmykhet. Som leder ditt-lederskap.no ledere kan vi ikke ta mennesker lengre I E-post: [email protected] musikkråd og Musikernes fellesorganisasjon å utvide enn hvor vi selv er. Det gjelder kompetansen vår men ikke minst våre moralske og samarbeid. Og 14. desember samles 16 kulturorganisasjoner etiske standarder. Ledere må alltid leve sitt liv etter en som om seniorlederen aldri hadde sagt til konferansen Kulturen i kunnskapssamfunnet. høyere standard enn sine etterfølgere. noen ting. Senere den dagen traff hun Ikke ved å sitte på en pidestall og se ned, på bedriftens administrerende direktør. onferansen Kulturen i kunn- sitt verktøy Norsk Musikkråd, er navet men hele tiden sørge for at de ikke går inn Hun gjentok forslaget overfor ham og skapssamfunnet er svære greier, både i forhold til Tippenøkkel-aksjonen i gråsonene men holder seg godt utenfor. presiserte hvor viktig det var at etikk ble Kblant annet med organisasjons- og re-samlingen av ulike kulturorga- Prisen for ikke å gjøre dette er høy, både en del av den forestående konferansen. messige kjemper som Norsk musikk- nisasjoner, og konferansen Kulturen i personlig og for menneskene rundt som Hun forventet at han helhjertet ville råd (130.000 medlemmer), Norges kunnskapssamfunnet, gjennom under- har hatt tillit og respekt for sine ledere. støtte dette forslaget. I stedet så svarte Korforbund, Musikernes fellesorganisa- bruket Musikkens studieforbund. Jeg mener at hovedårsaken til at han slik; Jeg er sikker på at alle er enige i at sjon og Kunnskapsdepartementet med Det måtte med andre ord en eks- myndighetspersoner og ledere daglig det er et viktig tema. Men det er tid og sted på laget. Til sammen representerer de politiker til for å skjønne – og selge inn faller for eget grep, er misforståtte etiske for alt. Salgsmøtet handler om å motivere 16 aktørene (minus departementet) en – meningen med og minst effekten av standarder. Noe av problemet ligger i og skape entusiasme og etikk er jo et slikt medlemsmasse på godt over 200.000 å stå sammen – som gode kamerater, den kultur post-modernistiske samfun- negativt tema… mennesker, men her er også viktige på barrikadene i kampens hete. Det er net preges av; relativisme og egoisme. Denne administrerende direktøren og mektige samfunnsaktører som ikke oppsiktsvekkende. Absolutter og klare grenser viskes ut og er ikke alene om slike oppfatninger om Norges forskningsråd og Tekna med. Sånn sett går det en parallell til de oppfattes ofte som trangsynt, intolerant etikk. Mange mennesker tror at etikk «Med denne konferansen vil vi vise at betraktningene kulturredaktør Knut og som maktmisbruk. Vi begrenser deres valgmu- når det globale kunnskapssamfunnet Olav Åmås i Aftenposten hadde nylig klarer ikke å skille prinsi- ligheter og deres evne til å nå vokser frem, får kulturen en ny og i forbindelse med at Kulturminister pielle oppfatninger på den «Noe av lykkes i business. Det er mer sentral rolle enn tidligere», står Huitfeldt snart skal velge ny rådsleder ene siden - og samtidig selvfølgelig ikke tilfelle. det i invitasjonsteksten. Og videre: til Norsk Kulturråd, Norges kanskje kunne behandle de men- problemet Mange mennesker «Dette utfordrer tradisjonelle måter å viktigste kulturstilling. I tråd med sin nesker som strider mot ligger i den velger å håndtere moral- forstå kulturpolitikken på. En moderne tenking omkring frihet og uavhengige disse oppfatningene med ske dilemmaer ved å kulturnasjon må samtidig satse på ver- penger lanserte Åmås bramfritt Høyres respekt, omsorg og kjærlig- kultur det bestemme hva som er rett densledende kunstneriske prestasjoner, sjefideolog, eks–statsråd og Civita-leder het på den andre. Etikken post-moder- i det øyeblikket valget må gjøre levende kultur tilgjengelig for alle Kristin Clemet. «Om da ikke ideolo- ses på som en motsats tas. Denne tankegangen, og utnytte kulturen som et effektivt gien står i veien», la Åmås lakonisk til det politiske korrekte i nistiske som på mange måter gjen- redskap for å oppnå sentrale samfunns- til. Men det gjør den nok. Uansett mange mellommenneske- sam funnet nomsyrer samfunnet vårt mål. Hovedtemaet utdypes gjennom å var hovedpoenget hans dette: Dagens lige sammenhenger. i dag, ble anskueliggjort fokusere på blant annet skole, oppvekst leder, Bentein Baardson, har vært svak Hvorfor er de personlige preges av; allerede på 1960–tallet når og kreativitet, stedsutvikling og iden- kulturpolitisk og ikke markert seg med etiske standarder i en så relativisme Dr Joseph Fletcher publi- titet, mangfold og inkludering, kultur en tydelig stemme. Slik blir det neppe dårlig forfatning? Et etisk sert en bok med tittelen og helse og kreative næringer». Dette fremover. Med kulturlivet på hugget dilemma kan defineres som og egoisme» Situasjonsbestemt etikk. er med andre ord den store samtalen kan man som leder av Norges viktigste et uønsket eller ubehage- I denne boken sa han at – om kulturens plass i samfunnet og kulturinstitusjon ikke tillatte seg å lig valg knyttet til moralske kjærlighet var den eneste i kunnskapssamfunnet det er snakk være uinteressert i hverken politikk, prinsipper eller praksis. Hva gjør vi i slike holdbare standard for å skille riktig og om. I en kontekst hvor kultur i all sine spillet, eller unngå å situasjoner? Velger vi den enkle utveien galt. The Executive Leadership Founda- bredde og tyngde settes inn sin rette erkjenne at kultur også – eller velger vi å gjøre det riktige? Hva tion kommenterte boken slik; kontekst – i dette tilfellet som en del er politikk. Om Clemet gjør vi eksempelvis i disse situasjonene I følge Fletcher så er rett bestemt av av kunnskapssamfunnet. At det er en i så henseende har jeg tror de aller fleste av oss har opplevd; situasjonen, og kjærlighet kan rettferdig- del av Regjeringens Vitenskapsår 2011 alle kvalifikasjonene, ■ Hva gjør jeg når kassabetjeningen på gjøre hva som helst – løgn, juks, tyveri – ja er for så vidt interessant nok, for det er vil nettopp Bergo med supermarkedet gir meg for mye veksle- selv drap. Denne filosofien spredte seg raskt år de færreste har hørt om. Og denne kamerater gjøre alt penger tilbake? til utdanningsinstitusjoner verden over. konferansen hørte jeg om via noen for at hun ikke ■ Hva burde jeg si når en beleilig løgn Siden 1960 har situasjonsbestemt etikk blitt andre – mer eller mindre tilfeldig. Jeg blir vurdert. kan dekke over en feil som er gjort? norm for sosial adferd og oppførsel. Etter å er ikke imot konferanser som sådan, Fordi han ■ Hvor langt skal jeg strekke meg for å ha spredt seg raskt gjennom verdens institu- men mer enn noe annet mener jeg at kjenner vinne en ny klient til bedriften min? sjoner for utdanning, kompetanse, religion dette feltet trenger store doser politisk spillet og Som mennesker virker det som vi er og styresett så har den nå penetrert et nytt handlekraft, ut-av-boksen-tenkning om politikken. tilbøyelig til feile i forhold til personlige område – the business world! Resultatet er hvor pengene skal komme fra gjerne For kultur- etiske utfordringer. Det undrer meg vår etiske situasjon i dag. utenom Staten – og ikke minst tanker politikken mye, også fordi jeg er lik alle andre på Resultatet er etisk kaos. Alle har sin om hvordan de skal kommunisere et kan han området; hvorfor gjør vi ting selv om standard, som endrer seg fra situasjon til budskap som virkelig kan være med ikke overlate vi vet at det er galt? Hver vår kommer situasjon. Og denne adferden oppmun- å selge denne saken bredt og i alle til kulturlivet mediaoppslagene om hvordan studenter tres i noen av verdens mest anerkjente kanaler. alene. i Norge jukser på eksamen. Gjør de det utdanningsinstitusjoner. University of Tidligere SV-politiker og stortings- fordi man tror at man ikke blir tatt? Gir Michigan tilbød et studium med tittelen representant Magnar Bergo, nå sjef for vi oss selv tillatelse til å kutte hjørner The Ethics of Corporate management. I paraplyorganisasjonen Norsk Musikk, fordi vi rasjonaliserer det med å si til studiebeskrivelsen stod det: Dette studiet er sånn sett helt riktig mann når kul- oss selv; det er bare denne ene gangen? er ikke opptatt av personlige moralspørs- turfeltet skal løftes til nye høyder, etter Er dette vår måte å håndtere press og mål, som ærlighet og sannferdighet. Det at Bergo, sammen med sin gode venn stress? tas utgangspunkt i at studentene på dette (i alle fall da) Trond Giske, var med å Er det slik at vi gjør det vi må for universitetet allerede HAR formet sine egne utforme Kulturløftet. Det er ingen tvil å vinne? Mange innen business er standarder på disse områdene… om at det har vært tidenes kulturløft opptatt av å vinne, gjøre økonomisk Med andre ord; uansett hvilken stan- hvor målet er 1. prosent av Statsbud- suksess. Men mange mener også dard vi ønsker å bruke, så er det greit. sjettet i 2014. Om de faktisk klarer at de må velge mellom å være etisk Det som gjør saken enda verre, er folks det er det noen, inklusive Bergo, som bevisst og det å vinne. En gruppe mel- naturlige tilbøyelighet til å behandle seg lurer på. Da er det smart å mobilisere lomledere kom sammen for en såkalt selv lettvint. Dette gjør vi ved å dømme likesinnede for å få det til, for kultur- brainstorming. Det skulle arrangeres oss selv i henhold til våre gode intensjo- familien er diger, om enn ikke så stor en tre dagers nasjonal konferanse for ner – samtidig som vi forventer at andre som idretts-Norge. Da er det interes- hundrevis av salgsansatte i bedriften. holder en høyere standard og dømmer sant å observere at Bergo, gjennom Under brainstormingen fremmet en av disse gjennom deres verste handlinger. bedriftens seniorledere følgende forslag; En gang i tiden var våre beslutninger hvorfor ikke en sesjon om etikk? styrt av etikk, nå er etikken styrt og Det ble helt stille i rommet. Det var basert på våre handlinger. som om noen nettopp hadde avgått Kilde: There’s no such ting as Business Esben Hoff er redaktør av magasinet Kultmag. med døden. Etter noen sekunder med Ethics – John C Maxwell (2003) Les mer om kultur: www.kultmag.no øredøvende stillhet fortsatte diskusjonen UKEAVISEN LEDELSE – NR. 43 – FREDAG 2. DESEMBER 2011 STILLINGSANNONSER 39

Rektor (Principal)

UWC is a global education movement uniting people, nations and the College externally, engage actively in all aspects of its life and cultures for peace and a sustainable future. inspire the next phase of its development. If not a speaker of Norwegian or another Nordic language, a willingness to learn and UWC Red Cross Nordic, established in 1995, is situated in Flekke, communicate in a Nordic language is highly desirable. 150km north of Bergen on the west coast of Norway. With a special emphasis on Nordic, environmental and humanitarian concerns, the To receive further particulars about the College, position and College brings together 200 highly motivated students from all parts recruitment process, please visit: www.heidrick.com/uwcrcn of the world so they can live and learn from each other. Providing a For a confidential conversation, please contact: transformative, holistic education through the IB Diploma, a challenging extra-academic programme and a deep commitment to Alex Acland, Heidrick & Struggles (UK) Ltd, 40 Argyll Street, service, compassion and personal responsibility, students become London W1F 7EB involved citizens whose attitudes towards understanding and [email protected] 00 44 (0)20 7075 4079 tolerance are powerful catalysts for positive change. Closing date for receipt of applications: Friday, 6th January 2012. We seek applications from talented and highly motivated school Anticipated start date is August 2012 but a later date could leaders, who identify with UWC’s mission and relate specifically to be negotiated. the College’s Nordic character and values. An accomplished manager with vision, innovation and empathy, you will champion

verdier knyttet til vår merkevare, og som leder av denne avdelingen vil du ha en sentral rolle i å videreutvikle DNB SØKER NY merkevaren. Vi er med og skaper gode opplevelser Store idrettsøyeblikk gir oss både stolthet og uendelig SPONSORSJEF mye glede. Norske skiskyttere, snowboardkjørere og friidrettsutøvere er ﬂotte eksempler på utøvere som har Vår sponsorsjef slutter etter 20 år. Til å etterfølge ham imponert og gledet gjennom mange år. Vi i DNB er søker vi en person som kan vise til suksess med bygging stolt sponsor av blant annet alpinlandslaget, skiskytter- av større merkevarer og med høy relasjonskompetanse. landslaget, snowboardlandslaget og friidrettslandslaget. Det er ikke et krav at du har erfaring innen idrettsspons- I tillegg støtter vi bredde-idretten lokalt over hele landet, ing, men du må være en person som utfordrer dagens ikke minst med tanke på barn og unge. Sponsorarbeidet tenkning innenfor sponsing og ha mot og kreativitet til er et fantastisk spennende og givende engasjement for å tenke annerledes. Du må dessuten ha innsikt i hvordan oss i DNB. Vil du være den som skal lede vårt arbeid med sponsing integreres og forsterker marketing mix. dette i tiden fremover? Norges ledende markeds- og kommunikasjonsmiljø For mer informasjon om stillingen som sponsorsjef i DNB, se dnb.no/jobb DNB har som målsetting å være det fremste markeds – og kommunikasjonsmiljøet i landet. Sponsoravdelingen er en viktig del av arbeidet med å bygge de riktige Søknadsfrist: 15. desember 2011.

for Muligheter.

dnb.no Trenger du en ny leder? Finn en med en stillingsannonse her! Ring 970 07 168 eller send en e-post til [email protected] 40 STILLINGSANNONSER NR. 43 – FREDAG 2. DESEMBER 2011 – UKEAVISEN LEDELSE

Alstahaug kommune KOMMUNESEKTORENS INTERESSE- OG ARBEIDSGIVERORGANISASJON Har du fylkeskommunal ledererfaring fra utdanningsområdet? Avdelingsleder Avdeling for psykisk helse og rustjenester Avdeling for Utdanning søker: Rådgiver Det er ledig en 100 % fast avdelingslederstilling Fullstendig utlysning på www.ks.no ved avdeling for psykisk helse og rustjenester i Alstahaug kommune fra 1.1.2012.

Nærmere opplysninger får du hos kommune overlege Kirsten Toft, telefon 990 47 100, epost [email protected]. Trenger du Statens legemiddelverk er det nasjonale kompetanse- senteret på legemiddelområdet, og skal bruke sin kunnskap og kompetanse til beste for folke- og For fullstendig utlysningstekst og registrering en ny leder? dyrehelsen. Legemiddel verket skal sikre at alle av søknad: www.alstahaug.kommune.no Prøv stillingsannonse her! medisiner som blir brukt i Norge, har god kvalitet, er Ring 970 07 168 eller trygge å bruke og har den ønskede virkning. Legemiddelverket er myndighetenes forvaltningsorgan på legemiddelområdet, send en e-post til og fører tilsyn med produksjon, utprøving og omsetning av medisiner. Vi holder til i lokaler på Kalbakken (Sven Oftedals Søknadsfrist: 13. desember 2011 A enpostenvei 8) og har ca. 250 ansatte. Statens legemiddelverk er organisatorisk underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. [email protected] Format: 164x71 (M14) 4 frg Har du lyst på lederutfordringer innen offentlig legemiddelforvaltning? 31 KS 4 korr Vera – Seksjon for legemiddelovervåkning Norsk Radiogra orbund er en arbeidstak- Seksjonssjef erorganisasjon og et profesjonsforbund for Seksjonssjef – Seksjon for EU-koordinering (human) radiografer og stråleterapeuter, og har i dag Avdeling for legemiddelutredning har ansvar for å vurdere kvalitet, sikkerhet og effekt i alle 2500 medlemmer. faser av et legemiddels levetid. Nærmere opplysninger om stillingene kan fås ved henvendelse til avdelingsdirektør Sekretariatsleder Jan Petter Akselsen, tlf. 22 89 77 00. Har du lyst til å arbeide innen offentlig forvaltning i et stort arkiv i spennende utvikling? Norsk Radiografforbund søker ny sekretariatsleder. Seksjonssjef – Seksjon for arkiv Sekretariatsleder vil ha ansvaret for den daglige ledelsen Seksjonen har ansvar for posthåndtering, registrering, kvalitetskontroll og saksarkivering. av forbundets sekretariat. For tiden er det åtte ansatte. Legemiddelverkets arkiv er fullelektronisk og vårt saksbehandlingssystem er 360. Personalansvaret er tillagt sekretariatsleder. Sekretariatsleder Legemiddelverket er inne i en omstillingsperiode der vi skal innføre samhandlingsløsning, og vi ønsker derfor en leder med fokus på muligheter innenfor ny teknologi, utvikling og rapporterer til forbundets sentralstyre, og samarbeider tett med effektivisering. forbundets valgte ledelse. Nærmere opplysninger om stillingen kan fås ved henvendelse til avdelingsdirektør Anna Kristin Rolstad, tlf. 22 89 77 00. Vi søker en person med relevant ledererfaring og høyere utdanning. Kompetanse innen administrasjon, personalledelse Se www.legemiddelverket.no for fullstendig utlysningstekst. og økonomi vektlegges. Det er ønskelig med erfaring fra Søknadsfrist: 11. desember 2011 organisasjonsarbeid, samt evne til å motivere og spille på lag med kompetente medarbeidere. Vi tilbyr et spennende arbeidsmiljø med engasjerte ansatte i trivelige lokaler sentralt i Oslo sentrum. Snarlig tiltredelse og lønn etter avtale. Har du spørsmål til stillingen, ta kontakt med forbundsleder Anna Pettersen mobil 91608876 eller [email protected]. Søknadsfrist 10.desember 2011. Se full utlysningstekst på www.radiograf.no.

Modig, åpen og kompetent! Viktig, spennende og krevende topplederstilling i Trondheim ledig for den som brenner for å utvikle fremtidens viktigste ressurser – kommunens barn og unge. Kommunens verdier speiler vår holdning til arbeidet. Kommunaldirektør oppvekst og utdanning

Vi søker etter en leder som både vil og kan ha stor innflytelse, og som evner å ta ansvar, innenfor det største virksomhetsområdet i vår kommune. Virksomhetsområdet oppvekst og utdanning i Trondheim kommune består av 126 enheter; 56 skoler, 58 kommunale barnehager, 11 enheter i barne- og familietjenesten og oppvekstkontoret. Du har høyere utdanning, fortrinnsvis på masternivå. Erfaring og utdanning innen pedagogikk er nødvendig. Erfaring og/ eller utdanning innen helse- og sosialfag i tillegg er ønskelig. Ledererfaring kreves, helst fra offentlig sektor og gjerne fra strategisk toppledernivå. Ønsker du ytterligere informasjon vennligst ta kontakt med konstituert rådmann Elin Rognes Solbu, tlf. 916 72 833, eller rådgiver Øyvind Husby, tlf. 930 27 879. Les mer om stillingen på www.trondheim.kommune.no/stillingledig/

www.trondheim.kommune.no Glopp. Komm 2 sp Bergens Tidende:Layout 1 18-11-11 10:18 Side 1

UKEAVISEN LEDELSE – NR. 43 – FREDAG 2. DESEMBER 2011 STILLINGSANNONSER 41 Høgskolen i Finnmark Ledige stillinger GGllooppppeenn Personal- og organisasjonsdirektør kkoommmmuunnee fast stilling ledig fra snarest mulig Økonomidirektør fast stilling ledig fra snarest mulig * Stilling ledig Opplysninger om stillingene kan fås ved henvendelse til høgskoledirektør Pål Markusson, tlf.: 78 45 02 15. (11/1351) Prosjektleiar ved rådmannen Se fullstendig utlysing på www.hifm.no. Søknad med CV må sendes elektronisk via www.jobbnorge.no. sin stab Høgskolen I tillegg sendes søknad, CV, vitnemål/attester og vitenskapelige arbeider som ønskes Gloppen kommune er vald ut som deltakar i KRD si nye programsatsing ”Saman om en betre kommune”. i Finnmark, vurdert i forbindelse med ansettelsesprosessen til: Programmet går over 5 år, og Gloppen kommune er med 9509 Alta. Høgskolen i Finnmark, Personal- og økonomikontoret, 9509 Alta. Tlf. 78 45 05 00. frå starten. I tillegg til dette programmet er kommunen

Faks 78 43 44 38. Referanser må oppgis. Søknadsfrist: 8. januar 2012 Jobbnorge.no også i gang med eit program for modernisering og effektivisering av drifta vår, gjennom implementering av digitale løysingar i tråd med eKommuneprogram til KS.

For å kunne gjennomføre desse 2 programma bygger vi no opp ei prosjektorganisering og har i det høvet ledig ULLENSAKER KOMMUNE stilling som prosjektleiar i 100 %. Prosjektleiar skal ha ansvaret for • gjennomføring av utviklingsprogrammet ”Saman om ein betre kommune”, ca 50 % stilling • oppfølging av effektiviseringsarbeidet som følger av Norges største vekstkommune trenger fl ere ledere eKommunesatsing, ca 50 % stilling Stillinga som prosjektleiar er eit engasjement for Ullensaker kommune er vertskommune for landets hovedfl yplass og har ca. 30.000 innbyggere. Kommunen har høy befolkningsvekst, tidsrommet 01.01.2012 - 31.12.2016. noe som gir store muligheter og utfordringer. Organisert med 30 resultatenheter og 2 stab-/støtteenheter som rapporterer til rådmann Søknadsfrist er 9. desember 2011. og tre kommunaldirektører. Rådhuset ligger sentralt til på Jessheim – 30 minutter fra Oslo og 10 minutter fra Gardermoen. Du finn fullstendig utlysingstekst og søknadsskjema på kommunen si heimeside. Der finn du også andre ledige kommunale stillingar. AVDELINGSLEDERE Velkomen som søkjar! Ullensaker kommune har mange høyt kompetente medarbeidere og vi trenger fl ere. Hos oss er det mye spennende som skjer. Vi er i stor vekst og søker nye kolleger. Vi har omorganisert tjenesten for gloppen.kommune.no Bolig med bistand (BMB) hvor vi lager et lederteam på til sammen 7 ledere. Vi trenger avdelingsledere som liker en stilling som er krevende, spennende og personlig utviklende i en virksomhet i kontinuerlig endring. Syns du dette virker interessant? UNIVERSITETET I TROMSØ UiT Registrer din søknad via vår hjemmeside www.ullensaker.kommune.no eller få fl ere opplysninger om stillingen v/enhetsleder BMB Gunnhild Grimstad-Kirkeby på tlf. 922 68 131. Merk saksnr. 2011/5888. STILLING LEDIG Søknadsfrist: 9. desember 2011 Det helsevitenskapelige fakultet: Institutt for helse og omsorgsfag: Vi søker etter • Studieleder ved sykepleieutdanningen Oslo kommune og Rusmiddeletaten • Studieleder ved masterprogram i helsefag Haugenstua Rehabiliteringssenter Studieleder tilsettes på åremål for en periode Forsvarets logistikkorganisasjon har blant på 4 år og tilsettes normalt i 100 % faglig annet ansvar for å anska e og vedlikeholde vitenskapelig stilling. Studieleder har overord- Forsvarets våpensystemer, fartøyer, kjøre- net ansvar for undervisningsvirksomheten tøyer og etc. I tillegg ledes og gjennomføres Institusjonssjef det meste av forsynings- og vedlikeholds- ved programmet og det pedagogiske tjenesten for etaten i inn- og utland her. 2 års vikariat arbeidet ved enheten. Avdelingen består av både sivile og militære. Rusmiddeletaten har ansvar for drift av kommunale Instituttet for helse og omsorgsfags hoved- tiltak for rusmiddelmisbrukere, og for avtaler med oppgaver er å utdanne helsepersonell med Informasjonsdirektør private rustiltak. høy faglig og etisk standard og evne til samarbeid. Ved vårt hovedkontor i Oslo har vi ledig Etaten er også ansvarlig for byomfattende sivil stilling som informasjonsdirektør for forebyggende arbeid og opplysningsvirksomhet. Nærmere opplysninger ved instituttleder fast tilsetting. Info om Rusmiddeletaten finnes på hjemmeside: Gyrd Thrane, tlf. 77 66 06 15 eller kontorsjef Vibeke Guddingsmo, tlf. 77 66 06 79/ Arbeidsoppgaver vil i det vesentlige være: www.rme.oslo.kommune.no 900 19 265 ● ●● Lede Presse- og informasjonsseksjonen For spørsmål, kontakt: ● ●● Kommunikasjonsrådgivning Kjetil Kokkim, tlf.: 917 40 845 Søknadsfrist for begge stillingene 16.12.2012 ● ●● Mediehåndtering Søknadsfrist: 12. desember 2011 For fullstendig kunngjering sjå: ● ●● Redaksjonelt ansvar www.jobbnorge.no Se fullstendig utlysningstekst på Relevant bakgrunn er: www.oslo.kommune.no – utlysningsnr. 0171891

uit.no/tavla jobbnorge.no ● ●● Høyere utdanning innen kommunikasjon/ media/ journalistikk ● ●● Relevant arbeidserfaring ● ●● Meget god norsk og engelsk – skriftlig/muntlig ● ●● Kjennskap til Forsvaret Denne avisen leses av For fullstendig utlysningstekst se www.forsvaret.no. Søknad, CV, kopier av vitnemål og attester 50 000 ledere.* sendes: Forsvarets logistikk organisasjon Mange av dem er på utkikk etter nye utfordringer. v/Trond Sætha, Oslo mil/Akershus, 0015 Oslo. Nå dem med en stillingsannonse her! Søknadsfrist: 9. desember 2011 Ring 970 07 168 eller send en e-post til [email protected] * MMI Fagpresse undersøkelsen 2009 42 SAMFUNN, ETIKK & KULTUR NR. 43 – FREDAG 2. DESEMBER 2011 – UKEAVISEN LEDELSE HJERNETRIM ved Jørn Støylen

Kryssordløsningen ﬁnner du på Kryssord ukeavisenledelse.no/hjernetrim SENNEP HISSE PIP REDU HVA SKJER? KILE SERT HELE Utvalgte kurs, konferanser, seminarer og events REDSEL KRYDDER PAPIR

DOK TORER Når kvalitet gjelder i opplæring, rådgiving og prosjektledelse BARE Prosjekt Forum ENDE DANSK DOMENE www.prosjektforum.no GUD FOTBALL KLUBB ØYNE TJEKKISK SVENSK BY SELSKAP DESEMBER 1–31 Prosjektorganisering og teamutvikling KONJ. BULE Viktige prinsipper for bygging av en FUGLE effektiv prosjektorganisasjon. FOTDEL 1–31 Selvledelse Oppstart når du vil – e-læring. STROPP Noen mennesker ser muligheter Kan påbygges til høyskolestudium og der andre ser begrensninger. sertifisering. SKAP Lær deg teknikker som Metier Academy, tlf. 92265641 hjelper deg å nå dine mål både på www.metier.no HAR JENTE arbeid og i privatlivet! MONI Oppstart når du vil – e-læring. TETT DIREKTE Metier Academy, tlf. 92265641 1–31 PRINCE2 prosjektsertifisering DOKTOR www.metier.no Internasjonal prosjektsertifisering. Velg KONGE GI norsk eller engelsk. Ulike nivåer. NÆRE Oppstart når du vil – e-læring. Metier STRØM 1–31 Smidig prosjektstyring Academy, tlf. 92265641/ www.metier.no MÅL Gir deg forståelsen av hvordan smidig DYRA systemutvikling med SCRUM PERIODE påvirker styring av prosjekt for å sikre 6–8 Praktisk prosjektledelse – grunnkurs. Oslo. Se www.prosjektforum.no eller KROPPS verdi og møte effektmål. DEL Oppstart når du vil – e-læring. Metier ring Arnstein Moe, 975 43 235 MYNT RETN. SNÅLE Academy, tlf. 92265641/ www.metier.no OMRÅDET 9 Gratis lunsjseminar om vår leder- og RETN. DOVNE 1–31 Grunnleggende prosjektledelse coachutdanning mot Executive Coach. Praktisk innføringskurs. Oppstart når Sjømannsskolen i Oslo kl 11.00–13.00. VASSE du vil – e-læring. Kan påbygges til www.coachteam.no – tlf 4000 4500 høyskolestudium og sertifisering. KON SERVER UTROP Metier Academy, tlf 92265641 13 –15 Executive Short Programme www.metier.no Forretningsanalyse og utvikling STREK www.bi.no/esp TALL KODE BIBEL 1–31 Praktisk prosjektstyring BØR DEL Lær hvordan du planlegger og SKRI INSTRU BENT LEM gjennomfører prosjekter. Oppstart når MENT STER ÅPNING du vil – e-læring. JANUAR Kan påbygges til høyskolestudium og TJENLIG Samspill og ledelse – Program for sertifisering. 9–13 FØLGE utvikling av eget lederskap, team- Metier Academy, tlf. 92265641 THAL utvikling og relasjonskunnskap. Første LIUM www.metier.no FAKKET MÅL av fem samlinger, siste i september. OPP Oslo. www.aff.no – 815 55 345 DAGE 1–31 Styring av prosjektusikkerhet DYR Lær deg å identifisere FORPLIK FYR usikkerhetselementer i prosjektet. 10 Aktuelle skattespørsmål TELSE Oppstart når du vil – e-læring. Seminaret setter fokus på Kan påbygges til høyskolestudium og problemstillinger av betydning for sertifisering. skatteberegningen innenfor shipping. Jørn Støylen © 2011 Metier Academy, tlf. 92265641 Oslo – www.bi.no www.metier.no 16 Leder og coachutdanning 1–31 Kontraktstyring i prosjekt 2012 NLP Practitioner Ikke-etterfølgende-sum-sudoku Hvordan håndtere kontrakter Modulbasert som styringsverktøy gjennom alle CoachTeam , [email protected], 12 4 8 14 18 prosjektets faser. tlf 4000 4500 Oppstart når du vil – e-læring. Kan Sted: Gamle Sjømannskolen, Oslo påbygges til høyskolestudium og 13 18 16 22 sertifisering. 24–25 Presentasjonsteknikk Metier Academy, tlf. 92265641 Kursleder er Ragnhild Nilsen, 16 15 www.metier.no CoachTeam as. Kurset avholdes i våre lokaler på Gml Sjømannskolen. www.coachteam.no 1–31 Gevinstrealisering i prosjekt 8 12 13 12 Metoder og teknikker for å følge opp [email protected] tlf: 40004500 effektmål og resultatmål gjennom de ulike fasene i prosjektet. Oppstart når 26–27 Forhandlingsteknikk 19 23 12 du vil – e-læring. Kursleder er Ragnhild Nilsen, Kan påbygges til høyskolestudium CoachTeam as. Kurset avholdes i våre og sertifisering. Metier Academy, tlf. lokaler på Gamle Sjømannskolen. 18 18 92265641/ www.metier.no www.coachteam.no [email protected] tlf 40004500 24 13 7

17 16 11 11

15 PRESTASJONSFORBEDRINGER

Løsning:

2 48697 31 5

Vanlige sudoku-regler gjelder, men i stedet 15

2 97 314 8 6

«MER ENN TANKEKRAFT» 5

16 111 11 17

2 613 8 749

for gitte tall vises ekstra bokser med oppgitte 5

13 24 7

2 4 183 97 6

Årsavtaler en-til-en for ledere og annet nøkkelpersonell. summer. Heller ikke summene kan inneholde 5

18 18

2 837 941 6 5

12 23 19

2 9 741863 samme tall to ganger. (Eks.: 4 kan kun være 1+3, 5

12 13 12 8

2 1 94736 8

8 med tre tall kan være 1+2+5 eller 1+3+4.) 5

16 www.ringom.no 15

2 7 61 8394 5

22 16 18

Tilleggsregel: Tall som står inntil hverandre 13

2 1 7 3849 6 5

18 8 12 14 (vannrett/loddrett) kan ikke være etterfølgende. 4 UKEAVISEN LEDELSE – NR. 43 – FREDAG 2. DESEMBER 2011 43 KUNST PÅ JOBB Vi presenterer i samarbeid med Arts & Business Norway kunst som betyr noe www.ukeavisenledelse.no for folk på jobben. Denne gang fra Universitetsforlaget. Kontaktinformasjon FOTO: ASCHEHOUG FORLAG REDAKSJON: Telefon: 22 31 02 10 Faks: 22 31 02 15 Cathrines E-post: [email protected] ABONNEMENT KL. 8—16: Telefon: 22 31 03 40 ADRESSE: reise Utgiver: Fora Medier AS Postadresse: Postboks 1180 Sentrum 0107 Oslo På vei inn i Aschehoug forlag Besøksadresse: Grubbegata 6, Oslo passerer du Henrik Bulls Pris: kr 1940 per år omhyggelig ornamenterte Trykkeri: Nr1Trykk AS ANSVARLIG REDAKTØR OG KST. ADM. DIREKTØR: inngangsport i smijern. Du Terje Aurdal skjønner at i dette huset 22 31 02 40 — [email protected] REDAKTØR: tas kunst på alvor. Magne Lerø 22 31 03 22 — [email protected]

upper og penis. De førstnevnte gjerne DESKSJEF: Per Chr. Dæhlin spisse og den andre ofte lang. Forlags- 22 31 02 45 — [email protected] Psjef Svein Skarheim er entusiastisk når han skal beskrive favorittkunstverket REDAKSJONSSEKRETÆR: på arbeidsplassen. Siv Kristiansen – Hva behager? 22 31 02 07 — [email protected] – Jo altså. Universitetsforlaget, der jeg er DESIGNSJEF / WEBMASTER: sjef, holder til i forlagshuset Aschehoug. Og Jørn Støylen her i kantinen henger Kjell Erik Killi Olsens 22 31 02 06 — 92 43 80 51 — [email protected] fantastiske skulptur «Cathrines reise». I OPPLAG: Killi Olsens uttrykk finnes ofte figurer Stian Almli fra en fritt fabulerende fantasiverden. Og Salgssjef — 22 40 41 00 — [email protected] altså rett som det er, som i denne skulp- JOURNALISTER: turen, pupper og penis. Det er noe mørkt, Anita Myklemyr humoristisk, grotesk og vakkert med denne 22 31 02 19 — [email protected] skulpturen. Og samtidig kommer man Bjørn R. Jensen liksom ikke til bunns, den er vanskelig å 22 31 02 22 — [email protected] forstå. Noe som gjør at jeg aldri går tom for Dag Håkon Hellevik nye fortolkninger eller synsinntrykk. Skal 22 31 02 14 — [email protected] vi forstå verkets tittel som et hint? Hvem Elisabeth Lund er Cathrine, hvilken reise er hun på, hva 22 31 02 37 — [email protected] slags eksotisk dyr er det og hva er relasjonen Bård Andersson mellom personen og dyret? Det er vanske- 22 31 02 16 — [email protected] lig å beskrive Killi Olsens sammensatte Einar Stamnes 918 19 966 — [email protected] uttrykk. Men du verden hvor det trigger Esben Hoff — Spaltist kultur og kreative næringer nysgjerrigheten. 22 31 02 39 — [email protected] – Det høres ut som kunst på jobben viktig Aslak Bonde — Politisk analyse for deg? [email protected] – Himmel og hav, selvfølgelig! En ANNONSER: moderne kunnskapsbedrift vil neppe lykkes i lengden dersom utsmykkingen ikke Telefon/faks: 22 31 02 10 / 22 31 02 15 tas på alvor. Kunst kan være vakkert, umid- E-post: [email protected] delbart, krevende eller provoserende. Vår Olav Kvasnes — Salgsdirektør Forlagssjef Svein Skarheim med Kjell Erik Killi Olsens (f. 1952), «Cathrines reise» (1987), olje og 22 31 02 35 – [email protected] virksomhet preges blant annet av å finne pigmenter på polyester/stål Hilde Leitring — Produktsjef Ukeavisen Ledelse nye løsninger, utålmodighet, profesjonalitet 22 31 02 12 — 98 61 71 61 — [email protected] og ikke minst å utvise mot. Kunst påvirker Ellen Hellerud — Key Account Manager uomtvistelig de ansattes selvbilde og trivsel. Christian Krogh, Fritz Røed, Kjersti Wexel- har jeg altså et stevnemøte med «Cathrines 22 31 02 34 — 95 82 05 24 — [email protected] Jeg forstår ikke bedriftsledere som tør å ha sen Goksøyr og Odd Nerdrum for å nevne reise». Kunstverkene signaliserer at lista Arne Bergsli — Prosjektleder nett lave ambisjoner med det fysiske arbeids- noen. På kontoret mitt henger striper fra legges høyt her i organisasjonen. Ambisiøst 22 31 02 17 — [email protected] miljøet. I dette huset henger arbeider av Zofies verden og en ekte Elling, og hver dag ja, men aldri pretensiøst. Trond Borgersen — Key Account Manager 22 31 02 31 — [email protected] Frode Vatland — Salgskonsulent stillingsannonser Har du tips til bedrifter som har kunst på jobb? Send e-post til [email protected]. 970 07 168 — [email protected] Ukeavisen Ledelse er redigert i tråd med reglene i Vær Varsom- plakaten, Redaktørplakaten og Tekstreklameplakaten.

Utgivelse av stoff i bladets publikasjon skjer bare i henhold til våre generelle vilkår for rettigheter til stoff. Dette gjelder både for stoff som honoreres, og for stoff som ikke honoreres. Vi forbeholder oss blant annet retten til å lagre og utgi stoffet i Ukeavisen Ledelses nyhetsbrev holder elektronisk form fra vårt redaksjonsarkiv eller andre data baser vi har avtale med, herunder å utgi stoffet via internett. Innsen- deg oppdatert på ledelse, arbeidsliv dere av stoff kan, etter spesiell avtale med oss, i hvert enkelt tilfelle, reservere seg mot at deres stoff distribueres til bladets og nyhetsbildet generelt. kunder fra det elektroniske arkivet. Red. Gratis nyhetsbrev Støttet av: PFU er et klage organ oppnevnt av Norsk Presse forbund. Organet, som har på e-post mandag – lørdag medlemmer fra press e organisasjonene og fra allmennheten, behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og Meld deg på her: nettpublikasjoner). Adresse: Rådhusg. 17, Pb. 46 Sentrum, 0101Oslo UkeavisenLedelse.no/nyhetsbrev Telefon: 22 40 50 40 Faks: 22 40 50 55 E-post: [email protected] Returadresse: Ukeavisen Ledelse, Postboks 1180 Sentrum, 0107 Oslo

SIDEN SIST REDAKSJON OG ANNONSE: ABONNEMENT: Telefon/faks: 22 31 02 10/15 22 31 03 4 0 E-post: [email protected] Faks: 22 31 03 05 FOTO: FOTO: SCANPIX

UKENS OPPRØR Leger og arbeidsgivere har for i sykemelding og restarbeidsevne. De tiden det svare strev med å forstå mener de kan mer enn nok om influ- Sentralbankene verden over går sammen om tiltak for å lette presset på finansmarkedene. den nye IA-avtalen og reglene for ensa, stiv nakke, løs mage, hjerteslag i sykemeldinger. Nå er det «restar- ulage, bankende hode og brukket eller beidsevne» som gjelder. Hvis hodet forslått legemsdel. De nekter også å er ute av drift, kan det jo tenkes stille på møter der den sykes hjerter Ukens ekstremmann at en kan gjøre noe fornuftig med og nyrer skal granskes. De vil heller hendene. Her en brukket begge ikke sende brev til arbeidsgiver om Etter at Karl Ove Knaus- som sysler med spørsmålet i på fødselsdagen, forklarer armene, kan en gå bud i det minste. hva som bør gjøres for at den syke gård har satt ord på hvor en samtale med E24. Selv har ham. Og har en vært borte i mer enn 7 kan få brukt restarbeidsevnen sin. Det forferdelig det kan være måtte han aldri vært inne på tanken En gang drøyde det såpass uker, skal den syke stille på møte får arbeidsgiver finne ut selv. ta seg av barn når en helst å ta pappaperm. Men det er med fødselen at han fikk med Nav, arbeidsgiver og legen. De er forberedt på at staten kan ville gjort noe helt annet, er blitt tre barn på ham likevel. flyttet et styremøte opp til Tre fastleger har nå gjort det klart frata dem retten til å skrive ut syke- det endelig noen menn som Han var hjertelig tilstede da sykehuset. Det var da veldig at de ikke akter å gjøre det staten har meldinger. Det er ikke dem i mot. tusler fram på arenaen og han laget dem. Det passet omtenksomt gjort. De ble pålagt dem. Noen vil ta dette used- Men så enkelt er det neppe. Nav lar oss få det sanne bildet av også slik at han kunne ta noen visst ferdige med møtet også, vanlig spreke utspillet med en klype er ikke god til å komme ut for. Hos mannen anno 2011. «Hvilken timer fri og være med da de slik at de slapp å behandle salt. Ingen har så langt foretatt seg dem eksisterer ikke den muligheten kvinne ønsker en man som tar skulle gjøre sin entre i verden. de siste sakene inne på selve noe som helst for å sjekke ut om de at noen nekter å komme på et møte pappaperm?» Det er investor – Men jeg prøver alltid å få fødestuen etter at pressriene er strafferettslig tilregnelige. De tre staten innkaller til. Da gjelder samme Jan Haudemann-Andersen tid til en tur på kontoret, også hadde startet. vil nok hevde at de er det. som for asylsøkere som skal ut av lan- De tre herrene i hvit frakk orker rett det. De blir hentet ut av kontoret med og slett ikke gå på et fem timers kurs makt. På møte med de syke skal de. Møter med seg selv Knut A.Selnes er ansatt i tanker til seg som arbeidsgiver UKENS IKKE-STOLTE sitt eget selskap. Da kan ble om hva han som arbeidstaker syk, ble han i alvorlig tvil om tenkte om å komme tilbake «Jeg er ikke stolt over å ha vært utro», sier stor- hvordan de nye reglene for på jobb. Så var det bare å tingsrepresentant Henning Skumsvoll til Dagbladet sykemeldinger var å forstå. foreslå noen tiltak som kunne etter at politiet nærmet har satt norgesrekord i Han ringte Nav, og så viste få ham i aktivitet igjen, krysse rask henleggelse av en anmeldelse av vold-

seg at det ikke var noe pro- av på skjema og sende det tekt. Det er godt å vite at Skumsvoll ikke FOTO: SCANPIX blem likevel. Han ﬁkk beskjed inn. Dermed slapp han som var ute etter å prestere noe. Det er verre om at han måtte holde en arbeidsgiver å få en bot på med Beate Helland som anmeldte for- oppfølgingssamtale med seg 5 610 kroner for ikke å ha gjort holdet. Hun er ikke lenger stolt over å selv. Han kunne altså dele sine som arbeidsgivere skal gjøre. være med i Frp og har meldt seg ut.

infotjenester.no Frister det å ta en liten snarvei? Vi hjelper dere å navigere i arbeidslivets spilleregler Det kreves god innsikt i lover og regler for Vi hjelper dere å navigere enklere, raskere å ivareta myndighetenes og medarbeidernes og korrekt i arbeidslivets spilleregler. Slik krav i arbeidslivet. Det kan fort få store at dere ikke blir stående fast, eller behøver konsekvenser å trå feil i labyrinten av regler. se etter snarveier.

Effektiv hverdagsledelse Personalhåndbøker - lederhåndbøker - juridiske oppslagsverk med fagsupport - personalsystem - sykefraværsoppfølging - kurs