Arendal

Varm, stolt og utadvendt

Forslag til kommuneplan 2011–2021 Innhold

1 Innledning s.3 2 Utviklingsstrategi s.4 3 det demokratiske rom s.6 4 internasjonalisering s.7 5 kunnskapssamfunnet s.8 6 kultur og identitet s.12 7 vekst og verdiskaping s.14 8 samferdsel og Infrastruktur s.16 9 klima, energi, og miljø s.18 10 helse og omsorg s.20 11 samfunnssikkerhet s.24 12 Arealpolitikk s.26 - Ny arealbruk 2011 s.40

I bystyret den 15.11.2007 ble det valgt et kommuneplanutvalg til å forestå kommuneplanarbeidet: Leder Robert Cornels Nordli – Ap, nestleder Anders Kylland – Frp, Milly M. O. Grundesen – Sp, Einar Halvorsen – H, Åshild K. Haugland – Frp, Irene Henriksen Aune – H, Jan Kløvstad – V, Rune Sævre – Sv. Line Haugland – Ap hadde permisjon fra mars til juli 2010. Da møtte Gjermund Orrego Bjørndal – Ap. Tone Helene Strat – Krf har vært sykemeldt fra juni 2009 til november 2010. Da har Terje Eikin – Krf møtt. Kåre G. Knudsen – uavhengig – gikk bort januar 2010. Bystyret valgte Jon Kolbjørn Lindset – Pp til å etterfølge ham. K A P 1 VISJON - INNLEDNING varm, stolt og utadvendt

Kommuneplanen legger vekt på å klarlegge kulturhistoriske minner. De vil vi formidle til målene vi styrer etter, og de strategier som glede for innbyggere og alle som besøker oss. skal følges for å kunne nå målene. Planen Kommunen legger til grunn at den positive vil være styrende for administrasjonens utvikling Arendal opplever, er resultat av anbefalinger overfor bystyret, og for bystyrets innbyggernes samlede innsats gjennom næringsliv valg av løsninger i planperioden. I forhold til og offentlig sektor. Den gir Arendal stor selvtillit tidligere kommuneplaner legges det lite vekt på til å møte framtidens muligheter og utfordringer. enkelttiltak. Bystyret legger til grunn at tiltakene i stor utstrekning skal styres gjennom egne Historisk er Arendal utadrettet og grunnlaget for kommunedelplaner for ulike deler av kommunens næringslivet er internasjonalt. En har søkt ut for virksomhet. Kommuneplanen skal gjenspeile de å hente kunnskap og oppdrag. Nye innbyggere fra verdier som ligger i kommunens visjon. ulike verdensdeler finner sin plass i kommunen, og vi legger vekt på å være et attraktivt bosted for Planen er bygget opp omkring ni utviklings­ mennesker med ulike interesser og kompetanse. strate­gier og fem gjennomgående tema – levekår, like­stilling, miljøhensyn, universell utforming Kommuneplanen legger til rette for vekst i folke­ og areal­konsekvenser. Det legges stor vekt på tallet minst på linje med den nasjonale utvikling. kommunens mål for viktige tjenesteområder som Kommunen skal kjennetegnes av at innbyggerne oppvekst, kultur, helse og omsorg. Planene gir har høy bostandard og at kostnadsnivået for styringssignaler for arealbruken. boliger er lavt. Det bidrar til å gjøre kommunen attraktiv. Når en bor i Arendal, vil en ha tilgang Arendal skal framstå som romslig og til mange og varierte opplevelser som bidrar til inkluderende, og legge vekt på å ivareta alle høy livskvalitet. Som offentlig myndighet ønsker innbyggeres verdighet. Planen legger grunnlag for vi oss aktive og engasjerte innbyggere som legger positiv samhandling med næringslivet og andre en innsats i å være med å utforme sin kommune, offentlige myndigheter. Arendal skal spille en og som inviteres til slik deltakelse gjennom stor sentral rolle i den videre utvikling av regionen åpenhet fra kommunens politiske ledelse og gjennom aktiv oppfølging av regionplan for Agder. administrasjon. Arendal 2. mai 2011 Kommunen vil bidra til løsninger som legger grunnlag for en god utvikling på Sørlandet, og som Med grunnlag i vedtatt kommuneplan vil bidrar til å ta hele landsdelens potensial for vekst kommu­n­ens andre sentrale styringsdokument og utvikling i bruk. Et tillitsfullt samarbeid er en som handlingsprogram og årsbudsjett, samt Torill Rolstad Larsen harald Danielsen forutsetning for å få dette til. rapporterings­rutiner bli gjennomgått med sikte Ordfører rådmann på å kunne ivareta de vedtatte mål og strategier i Vi er stolt av vår historie og våre mange kommuneplanen.

3 KaP2 hoVedmålSettInG: utviKlings s t r a t e g i veKst i FolKetallet i UtvIklIngs- arendalsregionen minst På linje med veKsten i strAtegI landet.

Arendals positive utvikling synliggjøres ved at vi delmål: Utvikle sørlandet kunnskapshavn til et blir fl ere. befolkningens livskvalitet og levekår et kulturliv som bidrar til høy livskvalitet, innspirerende og nyskapende kompetansesentrum bedres. Arendals gode omdømme styrkes økt tilflytting og som styrker identitet og i regionen. gjennom optimisme og vekst. tilhørighet. delmål: delmål: dette VIl VI: Ivareta framtidens kompetansebehov. utnytte arendals særlig sterke sjøtilknytning. legge til rette for et rikt og variert kulturliv. dette VIl VI: dette VIl VI: bruke kultursatsningen som et virkemiddel for å I samarbeid med sterke aktører på videreutvikle byens maritime profi l. øke vår attraktivitet. opplæringsfeltet som UiA, større næringsvirksomheter, ks, nAv og andre, sette bruke sjønære arealer for videre boligbygging, bidra til at kontakt mellom kultursektor og fokus på framtidas kompetansebehov i regionen. næringsetablering og tilrettelegging for rekreasjon. næringsliv preges av samhandling til felles nytte. delmål: delmål: delmål: Folkehelseperspektiv i all samfunnsutvikling. høy takt i boligbyggingen. arendal er attraktiv for næringslivet.

dette VIl VI: dette VIl VI: dette VIl VI: stimulere innbyggere til økt fysisk aktivitet. sørge for at gjennomsnittlig boligbygging i Arbeide for å sikre gode konkurransevilkår for næringslivet. planperioden er minst 275 boenheter pr. år. legge et folkehelseperspektiv til grunn for vår fysiske planlegging. planlegge variert boligbygging i forhold til pris, bidra til at nye områder tilrettelegges for næringslivet for å skape grunnlag for vekst og utforming og størrelse og samtidig sikre god Ivareta samfunnssikkerhet i kommunens nyskaping. arealutnytting. forvaltning og drift.

skape gode etableringsmuligheter for unge tilrettelegge for videreutvikling av handels- og mennesker. servicetilbudet med sikte på å oppnå god kvalitet og stor bredde.

4 delmål: klima- og miljøperspektiv i all samfunnsutvikling dette VIl VI: tilrettelegge for lavutslippssamfunnet. sikre kommunens biologiske mangfold.

Ivareta strengt jordvern innenfor landbrukets kjerneområder. delmål: tjenesteproduksjon med høy kvalitet. dette VIl VI: skape en innovasjonskultur som bidrar til valg av gode løsninger, og som bidrar til høy kvalitet og bedre ressursutnyttelse.

Utvikle relevante kvalitetsindikatorer i dialog med brukerne og ansatte. sikre en bemanning med høy og relevant kompetanse. delmål: Gode oppvekstvilkår for barn og ungdom. dette VIl VI: videreutvikle et samlet barnehage- og skoletilbud som preges av høy kvalitet og gode resultater.

Arbeide aktivt for å skape positive og sunne ungdomsmiljøer. stimulere barn og ungdom til å fullføre sine mIlJØ Arendals klimanøytralitet lIkeStIllInG utdanningsløp. skal ha et innhold for alle Arendal skal ta alle aRealkonSekVenSeR deler av befolkningen. innbyggeres evner og unIVeRSell utFoRmInG sikre planavklaring og klargjøring Innbyggere skal ha et ressurser i bruk. Innbyggere skal i sitt dagligliv ikke av nye bolig- og næringsområder. eierforhold og en stolthet Innfl yttere og innvandrere møter hindringer som forringer deres skape nærhet mellom jobb, skole, leVekåR overfor det rike biologiske skal integreres i livskvalitet. derfor skal vi arbeide for å hjem og natur gjennom våre valg i sikre gode levekår mangfoldet på land og i vann Arendalssamfunnet. fjerne fysiske hindringer og sikre optimal planprosesser. for alle. innenfor kommunen. teknisk funksjonalitet. 5 K A P 3 Hovedmålsetting: D e t d e m o k r a t i s k e Samfunnsutviklingen i r o m Det Arendal styres gjennom valgte representanter demokratiske (representativt demokrati) innenfor rom gitte rammer.

Delmål: Klargjøre at folkevalgte kun kan utøve sin Delmål: Gjennom kommuneplanen er mål og rammer myndighet i formelle møter i bystyret og i andre Levende demokrati og forventninger til for kommunens virksomhet fastlagt, og folkevalgte organ. deltakelse de folkevalgte bidrar gjennom strategiske beslutninger og en bred tilnærming til samfunnsutviklingen til valg av helhetlige, Sikre at administrasjonen utfører sine oppgaver Dette vil vi: forutsigbare og framtidsrettede løsninger. basert på delegert fullmakt fra bystyret eller annet Videreutvikle et Arendalssamfunnet bygget på bemyndiget organ innenfor rammer definert i kunnskap og erfaring. Dette vil vi: lovverk og reglement, samt politisk fattede vedtak. Fatte enkeltavgjørelser bygget på helhetlige Legge til grunn kommuneplanens føringer, vurderinger av hva som samlet sett gir positiv Delmål: og innbyggernes syn, ved videreutvikling av vekst og utvikling i Arendalssamfunnet, og samtidig Arendalssamfunnet handler i forståelse kommunens tjenester. med våre nabokommuner, og er en positiv ivaretar enkeltindividet. bidragsyter for å realisere Regionplan for Utvikle metodikk for å skape dialog med Agder. Bidra til at folkevalgte organ er forutsigbare og innbyggerne og sikre åpne prosesser. konsekvente. Dette vil vi: Fatte våre avgjørelser ut fra hensynet til hva som Delmål: bidrar til det beste og mest balanserte resultatet Det er en tydelig rollefordeling mellom for Agder som landsdel. folkevalgte og administrasjonen. Bidra til å gi våre innbyggere et best mulig Dette vil vi: tjenestetilbud gjennom et tett samarbeid i Østre Ha fokus på bystyrets rolle som øverste Agder inklusiv Grimstad og Froland, og sørge for ansvarlige organ for all kommunal ­­ at områdets interesser blir ivaretatt i pågående virksomhet og myndighetsutøvelse. regionale og nasjonale planprosesser. LEVEKÅR De demokratiske prosessene AREALKONSEKVENSER MiLJØ LIKESTILLING skal bygge oppunder en UNIVERSELL UTFORMING Gjennom gode og informative De demokratiske Alle innbyggere skal ha samfunnsutvikling der Gjennom universell utforming planer vil vi bidra til forståelse prosesser skal bidra lik mulighet til å bli hørt i innbyggere som lever under tilrettelegges de demokratiske for planenes konsekvenser og til bærekraftige og saker som angår dem. dårlige levekår får disse prosessene for alle innbyggere. stimulerer til økt deltakelse. klimavennlige løsninger. forbedret. Regionen må jobbe Denne ambisjonen omfatter både sammen for å gripe fatt i fysisk tilrettelegging og ved valg av levekårsutfordringene. elektroniske verktøy. 6 K a P 4 hoVedmålSettInG: i n t e r n a s j o n a arendal er en moderne l i s e r i n g Inter- og Framtidsrettet Kommune i en verden i nAsjonAlIserIng endring.

delmål: delmål: Innhente informasjon gjennom sørlandet Styrke arendals posisjon som norges Fn-by. Være i landstoppen i forhold til innvandrere europakontor, nordisk Informasjonskontor og flyktninger i arbeid. sør-norge og andre fagmiljøer i landsdelen dette VIl VI: om fi nansieringsmulighetene som fi nnes sikre formell aksept for Arendals rolle som dette VIl VI: innenfor rammen av eU/eøs for å fi nansiere norges fn-by på nasjonalt nivå. sikre innvandrere og fl yktninger språkkunnskaper utviklingsprosjekt. på et godt nivå slik at de lettere og raskere kan Arbeide for at norge aktivt skal søke å få fn- komme i lønnet arbeid. bidra aktivt til kunnskapsdeling med utenlandske virksomheter lokalisert til landet, og at disse skal samarbeidspartnere på felt der vi har opparbeidet knyttes opp mot fagmiljøet som på forhånd er tilrettelegge arbeidstilvenningstilbud som fanger viktig kompetanse som det er relevant å dele. etablert i Arendal. opp de med særlig svake faglige forutsetninger for å lykkes i arbeidsmarkedet. samle fn-aktiviteter som foregår i norge til fn- huset i Arendal. delmål: drive utviklingsarbeid med sikte på forankre satsningen på fn-byen i egen befolkning effektivisering av offentlig sektor, og i kommunale virksomheter. kunnskapsheving og bærekraftig utvikling. bygge på de positive grunnleggende verdier som dette VIl VI: fn står for gjennom menneskerettighetene og søke fi nansiering av utviklingsarbeidet med arbeidet for fred og internasjonal solidaritet i våre sikte på effektivisering og kvalitetsheving av barnehager og skoler. virksomheten. lIkeStIllInG delmål: det skal være særskilt Regionen er attraktiv for internasjonal mIlJØ oppmerksomhet rettet arbeidskraft med høy kompetanse. gjennom medlemsskapet i mot levekårene til ICleI (organisasjon som innvandrere og fl yktninger, dette VIl VI: arbeider for en bærekraftig ut fra at antall fattige barn i leVekåR norge øker særlig i denne videreføre et internasjonalt undervisningstilbud i utvikling gjennom innsats i Arbeide for å kommuner og fylker) skal vi gruppen. kvalifi sering til grunnskole og videregående skole. styrke kvinner og knytte allianser med andre arbeidslivet forebygger barns posisjon i lokalsamfunn i arbeidet for å at enkeltmennesker får innvandrermiljøene. sikre miljøet på kloden. levekårsutfordringer. 7 KaP 5 hoVedmålSettInG: KunnsK aPs samFunnet kUnnskAps- sterK Kultur For læring! sAmfUnnet

delmål: Utnytte vitensenteret til å skape økt lærelyst og sikre at barnehager og skoler differensierer utdanningsnivået i befolkningen heves. kunnskap spesielt innenfor realfagene og teknologi. opplæringen, og skaper en dynamisk læreprosess.

dette VIl VI: ha tett samarbeid med UiA for å sikre Utnytte vitensenteret til å skape økt lærelyst motivere barn, ungdom og voksne til å søke kommunen tilgang på kvalifi sert arbeidskraft. innenfor real- og naturfag. kunnskap. bidra til at skoler og barnehager bruker potensialet som ligger i et fl erkulturelt samfunn stimulere hver skole til å samle seg om bidra til at alle ungdommer/unge voksne fullfører til å skape mangfold og kreativitet i virksomheten. prioriterte mål og utvikle læringsmiljø med høye et utdanningsløp. styrke rådgivingstjeneste for kommunen legger vekt på at det skal være forventninger. bidra til at uutnyttede ressurser videregående opplæring og universitet for å bidra kontakt mellom våre skoler og skoler i andre land. frigjøres og at organisasjonen utvikles innenfra. til riktige valg for den enkelte elev. bruk av eksterne tilskuddsmidler, lokale fagmiljøer det må bygge på et godt arbeidsmiljø, der og elektroniske verktøy skal bidra til at vi får samarbeid og kollegial støtte råder innenfor og stimulere voksne med mangelfull utdanning til å dette til. mellom skoler. fullføre et utdanningsløp. delmål: gi rom for ulikheter. legge til rette for aktiv ha klare læringsmål fra barnehage til fullført Ivareta høye læringsmål. elevmedvirkning for å stimulere læringsmiljøet. grunnskole. bruke løpende evaluering og vurdering for å skape god progresjon i læringen. dette VIl VI: Utarbeide gode individuelle opplæringsplaner for gi barnehagebarn et godt grunnlag for språk- og elever med rett til spesialundervisning. gi elever opplæring tilpasset deres forutsetninger. tallforståelse. vurdere nivådelt opplæring som virkemiddel for å oppnå økt kunnskapsnivå. prioritere innsats knyttet til lesing, skriving og regning i skolen. sikre karriereveiledning før valg av videregående utdanning. bruke oppnådde resultater i nasjonale prøver og ved avslutning av grunnskole som samarbeide med Universitet i Agder(UiA), styringsindikatorer for hvilke læringsresultat vi vitensenteret sørlandet og andre oppnår. skolene skal få støtte fra barnehage- og opplæringstilbydere, for å kunne tilby løpende skolekontoret til å analysere sine resultater. kompetanseheving for den voksne befolkningen skoleledelsen skal følges opp med veiledning gjennom etter- og videreutdanning. til bedre praksis med sikte på å oppnå oppvekstsektorens mål.

8 Delmål: medarbeider eller gruppe av medarbeidere. Særlig Videreutvikle Arendalsmodellen. faglig dyktige skoler og medarbeidere brukes som ressurs for resten av sektoren. Dette vil vi: Ha synlige og lett tilgjengelige tjenester for å Sikre at vi skal kunne tilby tjenesteproduksjon gi barn og ungdom hjelp på et tidligst mulig av høy standard ved å legge vekt på livslang tidspunkt. læring for våre ansatte. Pedagoger og andre ansatte i skoler og barnehager skal stimuleres til Samarbeide innenfor det enkelte oppvekstområde løpende kompetanseheving for å kunne forholde mellom ansatte i barnehage, skole, barnevern, seg til en samfunnsutvikling i rask endring. PPT, skolehelsetjeneste, oppvekstmedarbeidere Medarbeidersamtaler benyttes for å få dette til. og fritidsmedarbeidere for å utfylle hverandres Arendals skoler og barnehager må bli kjent kompetanse og skape et helhetlig tilbud i for å legge forholdene til rette for faglig nærmiljøet. Standardisere rutinene innen det kompetanseheving. tverrfaglige samarbeidet i Arendalsmodellen. Bidra til løpende kvalifisering av medarbeiderne i Legge til grunn en forpliktelse overfor barn og bruk av virksomhetenes ikt-verktøy. ungdom for å sikre at deres behov blir ivaretatt. Alle som jobber med barn og ungdom må reagere gjennom bekymringsmeldinger dersom en mener at dette ikke er tilfelle.

Delmål: Skape godt læringsresultat gjennom engasjert og faglig dyktige medarbeidere.

Dette vil vi: Arendalsskolen skal ha like gode læringsresultat som sammenliknbare kommuner (gruppe 13 i KOSTRA). Det er et mål at ingen skoler i Arendal har svakere læringsresultater enn landsgjennomsnittet.

Ha faglig fokus som nøkkel til god opplæring. Derfor skal en søke å gi det pedagogiske personalet anledning til å undervise i fag der de har sin faglige styrke.

Sikre at barnehager og skoler er tilrettelagt for å stimulere den pedagogiske virksomheten.

Legge til rette for at barnehager og skoler skal kunne velge profil for å styrke virksomhetens læringsresultat. Ledere verdsetter og stimulerer initiativ og pedagogisk kreativitet hos den enkelte 9 Delmål: Bidra til at positiv dialog kjennetegner kontakten Involvere foreldre/foresatte for å forbedre mellom ansatte ved skoler og barnehager og den læringsresultatet i barnehage og skole. enkelte elev eller barnehagebarn. Gjennom å bygge forståelse hos foresatte for viktigheten av Dette vil vi: å skape et positivt bilde av skole og barnehage, Involvere foreldre i barnehagens pedagogiske styrkes forutsetningene for at disse skal kunne gi innsats for barnets læring og sosiale tilpassing deres barn godt læringsutbytte. fra barnet starter der. Gjennom tett dialog med foresatte skal barns utfordringer knyttet til Følge opp forfall fra foresatte til foreldremøter læringsprogresjon og sosial tilpasning møtes. eller utviklingssamtale når dette gjentar seg, Sikre at alle parter tilrettelegger for barnets eventuelt gjennom besøk i hjemmet. overgang fra barnehage til skole, og sørger for at særlige behov, som det enkelte barn har, er kjent Delmål: for den nye skolen. Tilby egnede lokaler for den pedagogiske virksomheten i skoler og barnehager Bidra til at hver skole har retningslinjer for skole- hjem samarbeidet som forplikter begge parter Dette vil vi: til å delta i elevens læringsprosess. I dette inngår Fullføre renoveringen av skolene i kommunen for en forpliktelse for skolen til aktivt å informere å skape godt arbeidsmiljø for elever og ansatte. de foresatte om progresjonen i læringsprosessen. Sikrer at verdiene som ligger i barnehagene Barnehager og skoler skal gjøre foresatte kjent ivaretas gjennom løpende vedlikehold. Det skal med barnets/elevens læreplan/ukeplan/læringsmål utarbeides en samlet oversikt over etterslepet og skape engasjement for læringsresultatet. i vedlikehold ved kommunens barnhager og eventuelle behov for flytting av virksomheter skal Tydeliggjøre foreldreansvaret. Foresatte er vurderes. I dette inngår vurdering av behovet for ansvarlig for at egne barn møter forberedt, til forbedring av kvaliteten på uteområder. rett tid, med nødvendig antrekk/utstyr/niste og utvilt til skoledagen. I fellesskap klargjøres forventningene. Foreldrene må inspireres til å være gode forbilder for sine barn.

Ha inspirerende foreldremøter for å øke foresattes interesse for og kunnskap om elevenes opplæring. Vi vil benytte brukerundersøkelsene som indikator for om vi lykkes i AREALKONSEKVENSER medvirkningsarbeidet, derfor er høy deltakelse Rundt skoler og barnehager må meget viktig. det sikres nødvendig areal til utvidelse. Det må ikke gis tillatelse MILJØ til utbygging uten at hensynet til Kunnskapen om LEVEKÅR nærliggende skoler og barnehager klimautfordringene Utdanning og er ivaretatt. Ved nybygging må er gjennomgående kompetanseheving er det sikres tilstrekkelig areal til tema fra barnehage til et sentralt virkemiddel fysisk aktivitet lek, parkering og universitetsopplæring. for å forbedre levekår trafikkareal. Oppgradering av Alle elever gjennomgår og utjevne sosiale eksisterende uteområder må tas opplæringsopplegget ved ulikheter. med i framtidige budsjetter. Agder renovasjon. 10 KAP 5 Kunnskaps samfunnet

UNIVERSELL UTFORMING Skoler og barnehager skal i størst mulig grad tilrettelegge arealer både innendørs LIKESTILLING og utendørs slik at ingen opplever Det er viktig å tilstrebe funksjonshindringer. IKT og andre god kjønnsfordeling av tekniske hjelpemidler i undervisningen ansatte i barnehager og må også ta høyde for UU. skoler. 11 K a P 6 hoVedmålSettInG: K u lt u r o g i d e n t i t e t Kultur For alle kUltUr og – hele året. IdentItet

delmål: dette VIl VI: videreutvikle kyststier i Arendal gjennom ulike alle barn og unge skal kunne delta i kultur- og samarbeide med organisasjoner og andre frivillige delprosjekter. ved utbygging av større boligfelt fritidsaktiviteter. på deres premisser. skal en arbeide for å skape tilknytning til turløypenettet. dette VIl VI: legge til rette for den ”nye frivilligheten” i Innrette innsats i oppvekstområdene dit det til festivaler og andre tidsavgrensede arrangement. delmål: enhver tid er størst behov. kunst- og kulturinstitusjonene skal medvirke gi gode og helst bedre rammevilkår for lag til at arendal blir en synlig kulturby styrke innsatsen i sentrum blant annet gjennom og foreninger gjennom gode driftstilskudd og videreutvikling av kilden som kulturhus for barn tilskudd til arrangementer og prosjekter. dette VIl VI: og unge. Arbeide for å spre informasjon til barn Utvikle biblioteket som møteplass og ”døgnåpen” og ungdom gjennom skolen om aktiviteter og hjelpe lag og foreninger, band, kor og korps med kunnskaps- og kulturarena. kulturarrangement som er velegnet for ungdom. møte-, aktivitets- og øvingslokaler. sikre Arendal kulturhus et økonomisk fundament videreutvikle kulturskolen som lokalt opprettholde gratisprinsippet i kommunale bygg for fortsatt å kunne være et regionalt kulturhus ressurssenter innen musikk, drama/teater og og anlegg for alle lag og foreninger. med høy kvalitet. billedkunst i samarbeid med barnehage, sfo, skoleverket, menigheter, lag og foreninger og delmål: videreutvikle munkehaugen kultursenter som institusjoner. Friluftsliv, idrett og fysisk aktivitet for alle. møtested og kulturverksted.

stimulere trossamfunn til samarbeid med lokale dette VIl VI: videreutvikle bomuldsfabriken kunsthall som en skoler og kulturskoler, og til å holde lokaler gi plass til utradisjonelle idretter/aktiviteter. nasjonal arena for nyskapende kunst. åpne for kulturarrangement utenom religiøse aktiviteter, for å styrke dem som møteplasser i videreutvikle Arendal Idrettspark. gjennomføre kunstprosjektet ”kunstarena lokalsamfunnet. torbjørnsbu gruver” der samtidskunst blir sikre og tilrettelegge nye og eksisterende integrert i kultur- og miljøhistorie. delmål: friområder i henhold til kommunens Støtte opp om lag og foreninger og annet grønnstrukturplan. forhindre gjengroing av viktige stimulere kulturarrangement i kirkene, og spesielt frivillig arbeid, samt samarbeide med dem på friluftsområder. bidra til å legge forholdene til rette for bruk av en best mulig måte. trefoldighetskirkens unike orgel. følge opp kommunens plan for folkehelse.

12 delmål: Bruke kunst- og kultur som virkemiddel i byutviklingen. dette VIl VI: gi kunstnere gode arbeidskår. berike og stimulere innbyggerne gjennom møte med aktivt skapende kunstnere. etablere en stipendordning for å kunne stimulere særlig talentfulle unge kunstnere. videreutvikle satsingen på festivaler og arrangementer – også med internasjonalt fokus. videreutvikle Arendal som musikkby. bruke kunstprosjekter for å skape levende byrom og forskjønne disse. delmål: Fra kulturminner til levende historie. dette VIl VI: gjøre kulturminner og kulturarv synlig og tilgjengelig, og bidra til at vår lokale historie blir gjort levende. bygge oppunder lokale museer, kirkebygg og øvrige kulturminner. etablere samarbeidsstrukturer med Aust-Agder kulturhistoriske senter (AAks) for å utvikle og tydeliggjøre satsingsområder og tilbud til innbyggerne. Arbeide for at AAks etter utbygging får rollen som landsdelssenter for kulturminnevern.

leVekåR Innbyggere og tilreisende skal kunne delta og oppleve kultur- og mIlJØ fritidsaktiviteter tilstrebe en utvikling lIkeStIllInG aRealkonSekVenSeR uavhengig av økonomi, av miljøtiltak rundt Alle skal kunne delta og unIVeRSell utFoRmInG sikre allmennheten friområder til sosial- eller kulturell arrangementer og oppleve et mangfold av tilstrebe universell utforming på kultur- aktivitet og rekreasjon. tilhørighet. institusjoner. kulturaktiviteter. og idrettsarenaer og aktuelle friområder. 13 KaP 7 hoVedmålSettInG: v e K s t o g v e r d i vilje til veKst, miljø og s K a P i n g vekst og verdisKaPing – arendal Blant norges Beste verdIskApIng næringslivsKommuner.

vekst skaper optimisme og framtidstro. den delmål: delmål: bidrar til investeringsvilje og nye arbeids plasser tilby konkurransedyktige næringsarealer for Styrke offentlige og private virksomheter i etableres ved nyskaping og knoppskyting. vekst gir eksisterende næringsliv og for tilflytting av arendalsregionen. i seg selv et konkurransefortrinn for næringslivet. nye bedrifter. vi arbeider for å tiltrekke kompetent arbeidskraft dette VIl VI: til distriktet. dette VIl VI: ta vare på sørlandets sykehus hf Arendal som bidra til opparbeiding av infrastruktur og et fullverdig akuttsykehus, og videreutvikle det delmål: utvikling av næringsareal med ulike kvaliteter og helsefaglige miljøet i regionen. Framstå som en forutsigbar og effektiv lokalisering i hele kommunen. samarbeidspartner for næringslivet. legge forholdene til rette for videreutvikling av Arealeffektivisere bruken av eksisterende statlige fagvirksomheter. dette VIl VI: næringsområder. sikre politisk ledelse en sentral rolle i kommunens være et attraktivt lokaliseringssted for nye næringsutviklingsarbeid med en tydelig rolle- delmål: virksomheter. fordeling mellom politisk og administrativ ledelse. utvikle konkurransefortrinn innenfor bærekraftig næringsutvikling. være åpne for private virksomheter/tilbydere formaliseres kontakten mellom innen områder der det offentlige har en næringsorganisasjonene og politisk ledelse. dette VIl VI: dominerende posisjon. stimulere produktutvikling knyttet til gode etablere faste rutiner for dialogen mellom miljøvalg og bærekraftig utvikling. Iverksette et arbeid for å studere muligheter næringslivet og kommunens administrasjon. og forutsetninger for å kunne styrke tilgangen la gode miljøvalg inngå som et vesentlig på arbeidsplasser i kommunens østligste deler i gi hurtig tilbakemelding og god service til konkurranseelement ved anskaffelser. samarbeid med befolkningen i området. næringslivet om vilkår og kvalitet for planavklarte næringsareal. Informere næringsdrivende om samhandle med innbyggere, næringsliv og vilkår for endret arealbruk når en ønsker å ta i organisasjoner i miljøsatsningen. bruk arealer som ikke er avsatt til næringsformål i kommuneplanens arealdel.

Arbeide aktivt for ny og trygg e18 Arendal- tvedestrand og kystjernbane.

14 Delmål: Delmål: Styrke Arendals posisjon som etableringssted Videreutvikle handelsbyen Arendal. for kompetansebasert næringsliv. Dette vil vi: Dette vil vi: Styrke et levende sentrum med mangfold i Følge opp intensjonen i Regionplan for Agder handels- og opplevelsestilbud. om verdiskaping bygd på kunnskap. Kommunen skal sammen med næringslivet arbeide for at UiA Sikre rammevilkår for handelstyngdepunktet Campus Grimstad skal kunne utvikle seg til å bli Agderparken på linje med tilsvarende et nasjonalt senter for anvendt teknologi. konkurrerende handelsparker, som Sørlandsparken med mer. Forsvare landsdelens topposisjon i grunderevne og nyetablering. Fortsatt sterk satsing på ungt Arbeide for å opprettholde et godt dagligvare- entreprenørskap. og servicetilbud nær boområder i alle deler av kommunen for å redusere transportbehovet og Videreutvikle det interkommunale samarbeidet sikre eldre menneskers behov. om grunderrådgivning i Etablerersenteret IKS. Delmål: Sikre veksthusmiljøer for etablering av nye Sikre og videreutvikle landbruksnæringen. kompetansebaserte virksomheter. Dette vil vi: Videreutvikle arenaer der kompetansebasert Utvikle landbruket innenfor de rammer den næringsliv kan utveksle erfaringer. nasjonale landbrukspolitikken setter og se på landbruket som en viktig del av samfunns- Delmål: og næringsutviklingen i kommunen slik Styrke Arendal som opplevelsesby og Kommunedelplanen for landbruk legger opp til. reisemål. Aktivt jordvern skal sikre framtidig matvareproduksjon og matvaresikkerhet. Dette vil vi: Legge tilrette for produktutvikling og etableringer i opplevelsesindustrien.

Ta vare på utviklingspotensialet i de store begivenhetene.

LEVEKÅR MILJØ AREALKONSEKVENSER Ved å tilrettelegge Kommunen vil tilstrebe at Det skal til enhver tid være for økt deltakelse i daglige servicetilbud skal planavklarte næringsområder arbeidslivet vil flere kunne nås til fots eller på LIKESTILLING UNIVERSELL UTFORMING med ulike kvaliteter. kunne få forbedret sykkel for store deler av Sikre like rammer for Næringsareal utbygges ut fra krav til Transportkorridorer må avklares. sine levekår. befolkningen. private og offentlige universell utforming. aktører. 15 K a P 8 hoVedmålSettInG: samFerdsel & i n F r a - ha en Fremtidsrettet s t r u K t u r sAmferdsel og inFrastruKtur i arendals- regionen Basert På InfrAstrUktUr eFFeKtive KommuniKasjons- og KolleKtivløsninger og et velFungerende transPortsystem.

delmål: delmål: etablere planfri krysning for fotgjengere og syklister i kollektivtilbud i arendals-området skal være I framtiden erstatter sykkelbruk bilen på krysset ved arendal jernbanestasjon i Barbudalen. tilgjengelig og ha høy frekvens. korte transportetapper. avklare forholdet mellom offentlig og privat vei. dette VIl VI: dette VIl VI: utarbeide en areal- og transportplan for stimulere til økt bruk av sykkel som transportmiddel delmål: arendalsområdet. gjennom ”sykle til jobben” aksjoner, og lignende. e18 skal ha 4 felt gjennom hele kommunen.

etablere felles areal- og transportplansamarbeid for etablere egne tosidige sykkelfelt i tilknytning til dette VIl VI: agderbyen med sikte på å kvalifi sere for nasjonale hovedveiakser. Fullføre et sammenhengende gang- og Bidra til at ny 4 felts e18 mellom arendal og stimuleringsmidler. sykkelvegnett i kommunens tettbygde områder, samt tvedestrand blir påbegynt innen 2014. langs nåværende e18. styrke hovedkollektivaksene med økt bolig-, service- Påvirke planarbeidet av ny e18 trase med sikte på å og næringsutbygging. sikre forsvarlig tilknytning til etablere sykkelparkering på sentrale steder i oppnå en god tilknytning til Krøgenes, heftingsdalen pendelrutenettet for alle deler av kommunen. kommunen og i bykjernen. og saltrød/eydehavn.

Planlegge egne kollektivtraseer for å bedre delmål: delmål: fremkommeligheten for busser. lokalveinettet skal være sikkert, arendal lufthavn Gullknapp skal være en velfungerende og ha tilstrekkelig kapasitet. tidsmessig flyplass for næringslivets behov. legge til rette for ”park and ride” løsninger ved landsdelens ruteflyplass kristiansand sentrale kollektivknutepunkt (parkering for biler og dette VIl VI: lufthavn, kjevik videreutvikles. sykler). Prioritere arbeidet med å skape sikre skoleveier slik at elevene trygt kan gå eller sykle til skolen. dette VIl VI: Forsterke og effektivisere pendel- og ringbussløsninger. Bidra positivt til at Kristiansand lufthavn, Kjevik bygges etablere en ytre ringvei rundt byen. ut med tidsmessige lokaliteter og gjennom videre utbygging av rutenettet. arbeide med bedre busstilbud i deler av kommunen Planlegge en ny tromøybru/tromøy forbindelse. med svært begrenset tilbud. Bidra til bedre avklare en ny fremtidig veitrasé fra e18 til koordinering av ulike ruter. arbeide for gode etablere ny forbindelse mellom trommestadveien og arendal lufthavn gullknapp. Behandle og vedta rabattordninger for ungdom på buss og ferge. sandvigveien på hisøy. reguleringsplaner som sikrer videre utvikling av fl yplassen. Fornye og videreutvikle fergetilbudet.

16 Delmål: Jernbanen skal ha en sentral rolle i fremtidens transport­system i Arendalsregionen.

Dette vil vi: Bidra til utredning av en fremtidig kystnær jernbanetrasé (Telemark - Kristiansand).

Bidra til å opprettholde og styrke Nelaugbanen.

Legge til rette for en framtidig godsterminal for jernbanegods på Stoa.

Delmål: Videre utvikling av Eydehavn og næringsområdet skal bidra til vekst øst i kommunen.

Dette vil vi: Utvikle Eydehavn som regional havn. Legge spesielt til rette for offshorebransjens behov for dypvannskai.

Etablere ny/forbedret vegforbindelse mellom E18 og Neskilen og derfra ut til havneanlegget.

Delmål: Regionen skal ha konkurransedyktig teknisk infrastruktur.

Dette vil vi: Iverksette tiltak for å fornye, utvide og modernisere VA-nettet.

Videreutvikle telenettet slik at innbyggere og næringsliv oppnår tilgang til bredbånd og teletjenester med høy kapasitet.

Bidra til at kommunen har en energiforsyning med LEVEKÅR tilstrekkelig kapasitet og høy leveringssikkerhet Forbedret transport- nett utvider arbeids- markedsregionen AREALKONSEKVENSER og gir bedre tilgang MILJØ Arealbehov knyttet til etablering på arbeid for UNIVERSELL UTFORMING Ved valg av kommunikasjons- av framtidig kommunikasjonsnett innbyggerne. Like Offentlige transportsystemer bygges ut løsninger skal løsninger som ivaretas gjennom kommuneplanens tilgang på bredbånd innenfor rammene av krav om universell kan bidra til en bærekraftig arealdel. bidrar til å utjevne utforming. utvikling prioriteres. sosiale ulikheter. 17 K A P 9 Hovedmålsetting Klima, energi & m i l j ø Klima og miljøperspektiv Klima, energi for å skape lavutslippsamfunnet, og miljø sikre biologisk mangfold og ivareta jordvern.

delmål: delmål: Som samfunnsutvikler er kommunen Som forvaltningsmyndighet skal kommunen ­partner, eier eller informasjonsformidler bidra som beslutningstager gjennom aktivt i miljøarbeidet. Kommunikasjon og bruk av lovverk, forskrifter, planer og kunnskapsformidling om mer bærekraftig retningslinjer til en samfunnsutvikling som utvikling og de valgmuligheter næringsliv, ivaretar klima, energi og miljøhensyn. organisasjoner og innbyggerne har, skal være sentralt for å nå klima, energi og miljømål. Klima og energi Dette vil vi: Klima og energi Sikre at kommunen bruker sin myndighet etter Dette vil vi: plan - og bygningsloven for å redusere energibruk Arbeide for at bedrifter og foretak som og utslipp av klimagasser fra boliger, offentlige kommunen er medeier i skal ta klimahensyn. Naturmangfold bygg og næringsbygg. Dette vil vi: Inspirere innbyggere og næringsliv til å ta Synliggjøre og skape interesse for kommunens Iverksette kommunens klimahandlingsplan klima- og miljøvennlige valg gjennom å være en store naturmangfold og naturkvaliteter. og klima- og energistrategi for å nå foregangskommune. klimamålsettingene. Samarbeide med ressurspersoner, organisasjoner Samarbeide med næringsliv, organisasjoner og og lag med natur og miljøspørsmål på agendaen Synliggjøre konsekvenser for klima, energi og lag og andre offentlige aktører med sikte på å for å stimulere til kunnskap om og økt bruk av miljø i saksutredninger til politisk behandling. iverksette prosjekt med fokus på klima, energi og naturen. miljø. Utvikle og tilrettelegge for mer bærekraftige Forurensning transportløsninger gjennom areal og Bidra til at innbyggere og næringsliv får Dette vil vi: transportplanlegging. informasjon om støtteordninger for Sikre innbyggere og næringsliv informasjon om energiøkonomisering. forurensningsfare og mulighet for å redusere utslipp og om effekter av helse og miljøskadelige stoffer for mennesker, dyr og omgivelser.

Utarbeide støysonekart i hele eller de deler av kommunen som må forventes å være mest støyutsatt.

18 Naturmangfold Klima og energi Dette vil vi: Dette vil vi: Legge til grunn kunnskapsbasert forvaltning for Bli ledende på Sørlandet i energi- og klimaeffektiv å hindre tap av biologisk mangfold. Oppdatere forvaltning av offentlig bygningsmasse gjennom kunnskapsgrunnlaget for forekomster av utvalgte Arendal Eiendom KF. naturtyper og prioriterte arter på land og i sjø gjennom kartlegging og kvalitetssikring. Følge opp Bidra til å gjøre kommunens drift Klimanøytral i intensjonene i Naturmangfoldloven. henhold til FNs definisjoner.

Ta i bruk kommuneplanens arealdel med Bruke tilgjengelige støtteordninger for å nå klima, tilhørende hensynssoner for å begrense tap av energi og miljømål. biologisk mangfold. Landbruksplanens føringer i forhold til kulturlandskapet skal følges opp. Benytte kommunens innkjøpskraft for å redusere Grønnstrukturplanen og Kommunedelplan for utslipp av klimagasser, miljø og helsefarlige stoffer anlegg for kultur, idrett og friluftsliv legges til og for å senke energibruken. grunn for å tilrettelegge med sikte på at flere skal oppleve mangfoldet i naturen. Samarbeide med private og offentlige aktører for å ta i bruk gode teknologiske løsninger og spre Være en viktig aktør i verneprosesser igangsatt informasjon om tiltak som iverksettes. av statlige organer eller når det er aktuelt med frivillig vern. Avfall Dette vil vi: Forurensning Bruke ulike incentiver for å belønne sortering og Dette vil vi: gjenvinning av avfall og stimulere innbyggernes Bruke kommunens plan- og bygningsmyndighet egne ambisjoner for å redusere avfallsmengden. for å redusere fare for forurensning. Redusere kommunens produksjon av avfall. Det Legge til grunn ”forurenser betaler” prinsippet skal skje ved fokus på dette ved innkjøp, bruk og ved akutte forurensingstilfeller. gjenbruk.

Arbeide for å redusere forurensing fra private Forurensning avløpsanlegg. Dette vil vi: Ha oversikt over og redusere bruk av helse- og delmål: miljøfarlige stoffer i egen virksomhet. Som tjenesteleverandør skal Arendal kommune lede an og legge grunnlag for et samfunn der innbyggerne kan gjøre Bruke kommunes innkjøpskraft ved å stille krav AREALKONSEKVENSER gode klima, energi og miljøvalg. I egen til innkjøp for å redusere bruken av helse og Bidra til arealeffektivisering med virksomhet skal kommunen gå foran i valg av miljøfarlige stoffer hos leverandører. sikte på redusert transportbehov. bærekraftige løsninger. Sikre naturmangfold og grunnlag Gjennom gode drifts- og kontrollrutiner skal for rekreasjon gjennom kommunen aktivt redusere utslipp og lekkasjer fra arealplanleggingen i k-planen og offentlig avløpsnett. oppfølgende detaljplaner.

19 KAP10 Hovedmålsetting: H e l s e o g o m s o r g Stimulere innbyggerne Helse til å ta ansvar for egen helse, og legge til og rette for sunne valg. Innbyggere skal på egne premisser settes i stand omsorg til å mestre eget liv, til tross for sykdom eller Helse og omsorgstjenesten står overfor store Dette vil vi: utfordringer knyttet til forventede demografiske Utvikle differensierte tilbud i helse- og funksjonsnedsettelse. endringer i slutten av kommuneplanperioden. omsorgstjenesten, både når det gjelder Kommunen vil få flere eldre. Utviklingen de siste boligløsninger og tjenester, som ikke er knyttet til år har gitt kommunen flere unge innbyggere alder, diagnose eller funksjonsnivå, men til faktisk Innbyggere som trenger med nedsatt funksjonsevne og et stort behov hjelpebehov. Omsorgstrappa ligger til grunn for hjelp og har behov for bistand. For å møte disse utfordringene vår innsats (jfr illustrasjonen). Differensiert tilbud kreves det utbygging av kapasitet, god faglig innbefatter også ulike tilbydere av helse- og for bistand skal erfare kompetanse og et helhetlig livsløpsperspektiv omsorgstjenester. at kommunen gir på omsorgtilbudet. Som følge av endringene i aldersammensetningen i befolkningen, vil det Sikre høy etisk og faglig standard på kommunale, omsorgstjenester som bli knapphet på omsorgsytere. Med den todelte ideelle og private helse- og omsorgstjenester. er tilpasset den enkeltes utfordringen med økende andel hjelpetrengende og færre personer i arbeidsfør alder, vil vi nå Gi barn og ungdom et godt grunnlag for å ta vare behov. et punkt hvor behovet for bistand overgår den på egen helse. tilgjengelige arbeidskraften. Behovene må dekkes i et samspill med familie, frivillige og være forankret i lokalsamfunnet. Med et slikt utfordringsbilde blir folkehelsearbeid – samfunnets innsats for å styrke faktorer som virker positivt på folkehelsen og svekke faktorer som medfører helserisiko – sentralt.

Arendal skal arbeide for å sikre et sykehustilbud med fullverdige akuttfunksjoner i Østre Agder.

20 21 KAP10 Delmål: Delmål: H e l s e o g Forebygge og utsette behovet for kommunale Skape aktiv omsorg gjennom samarbeid med o m s o r g tjenester. pårørende og frivillige.

Dette vil vi: Dette vil vi: Delmål: Iverksette tiltak med sikte på å drive Utvikle partnerskap med ideelle organisasjoner, Virksomheten i helse- og omsorgssektoren skal være kunnskapsbasert. forebyggende arbeid og helsefremmende aktivitet. frivillighetssentralene, frivillighetsbanken, eldresentra og en rekke andre foreninger og Dette vil vi: Bidra til sosial inkludering. enkeltpersoner, fordi kultur og trivsel forebygger behovet for helse- og omsorgstjenester og bidrar Styrke forsknings- og utviklingsarbeidet slik at Samarbeide med næringsliv, private aktører og til aktivitet og helse. kunnskaps- og erfaringsbasert praksis får en ideelle organisasjoner for å utvikle tjenestetilbud sentral plass. som understøtter det offentlige tjenestetilbudet. Bruke omsorgssentrene/institusjonene som aktivitetssenter i nærmiljøet. Samarbeide tett med UiA, Sørlandet sykehus HF, Aust-Agder fylkeskommune og andre relevante Delmål: kunnskaps- og forskningsmiljø. Brukermedvirkning på individ og systemnivå skal bidra til aktiv deltakelse og gi innbyggerne innflytelse på tjenestetilbudet. Arbeide aktivt for å bruke kunnskap om AREALKONSEKVENSER regionens levekårsutfordringer til å fremme Dette vil vi: Nærhet mellom bolig regionens interesser nasjonalt. og arbeidsplass og/eller Ansvarliggjøre og myndiggjøre brukere av friluftsområder vil stimulere flere helse- og omsorgstjenester i forhold til egen til fysisk aktivitet i dagliglivet og Delmål: livssituasjon og tjenestetilbud. Rekruttere og beholde kvalifiserte bidra til bedret folkehelse. Sosiale medarbeidere i helse- og omsorgssektoren. fellesfunksjoner må integreres i Benytte ulike metoder for å oppnå høy deltakelse nye utbyggingsområder. Dette vil vi: og god kvalitet ved brukerundersøkelser. Bidra til målrettet kompetanseutvikling, og Planer for framtidige boligområder Utvide bruken av elektroniske medier og verktøy skal tilpasses endringer iverksette kommunens kompetanseplan for i kontakten med bruker og pårørende. i alderssammensetning. I omsorgstjenestene. sentrumsnære områder vil boliger tilpasset behovene hos eldre Sikre rekruttering og gode læringsarenaer for og/eller funksjonshemmede bli lærlinger og studenter. prioritert. LEVEKÅR Motvirke uønsket deltid og arbeide for større Tidlig innsats er Boligtomter for vanskeligstilte skal stillingsbrøker. et felles ansvar for vurderes i alle nye områdeplaner oppvekst og omsorg. og etableres med nærhet til LIKESTILLING Fokus skal rettes kollektivakser. Arbeide for bedre mot livsmestring og kjønnsbalanse i helse- og bevisstgjøring på valg Differensiert boligbygging med omsorgssektoren. og muligheter. henblikk på pris og størrelse. UNIVERSELL UTFORMING Øke antallet hele stillinger Senke risiko for MILJØ Stimulere og veilede innbyggere til å for å gjøre det attraktivt å sykdom og skade Øke bruken av fornybar Areal for større omsorgsenheter tilrettelegge egen bolig slik at man kan arbeide i sektoren. gjennom tiltak som energi til drift av transport må sikres for framtiden. bli boende lengst mulig i eget hjem. Rekruttere kvalifiserte bidrar til redusert -­midler i omsorgssektoren. Ved all framtidig ombygging/nybygg av medarbeidere med helseskadelig konsum i Redusere bruk av engangs- Bydelssentre skal inneholde institusjoner og omsorgsboliger skal innvandrerbakgrunn. befolkningen. materiell. helsetjenestefunksjoner. universell utforming ivaretas. 22 Delmål: Velferdsteknologi og IKT skal benyttes for å kunne tilby kvalitet, effektivitet og verdighet i helse- og omsorgssektoren.

Dette vil vi: Ta i bruk velferdsteknologi for å understøtte og forsterke brukernes trygghet og sikkerhet. Det skal bidra til økt grad av mestring, medbestemmelse og livskvalitet.

Delmål: Gjennom samhandlingsreformen skal Arendal jobbe for redusert sykelighet og økt egenmestring hos innbyggerne, og for å dempe veksten i forbruk av helse og omsorgstjenester

Dette vil vi: Legge til rette for at forebyggende arbeid får sentral plass i helse – og omsorgssektoren.

Iverksette tiltak som bremser veksten av livsstilsykdommer og kroniske lidelser.

Inngå forpliktende samarbeidsavtaler med Sørlandets sykehus HF for å utvikle gode overganger i behandlingsforløpet/ene blant annet ved elektronisk samhandling.

Utrede mulighetene for å etablere felles tjenestetilbud i det interkommunale samarbeidet i Østre Agder når det er naturlig.

Styrke den samfunnsmedisinske kompetanse og kapasitet i regionen.

Delmål: Forhindre vold i lokalsamfunnet

Dette vil vi: Sikre et godt krisesentertilbud i regionen.

Følge opp handlingsplanen mot vold. KAP11 Hovedmålsetting: S a m f u n n s s i kk e r h e t I Arendal er det trygt å Samfunns- være! sikkerhet

Kommunen har et stort ansvar for sikkerheten Sikre brann- og helsevesen kapasitet, kompetanse Begrense skadeomfang ut fra følgende prioritering til innbyggerne både som samfunnsaktør og som og materiell for å forebygge og begrense dersom uønskede hendelser inntreffer: tjenesteprodusent. Den har ansvar for å kunne konsekvenser av uønskede hendelser. 1. Ivaretakelse av liv og helse. håndtere både akutte hendelser, og endringer som 2. sikring av samfunnsviktige funksjoner. skjer over tid. Holde ved like og styrke samarbeidet med andre 3. bidra til bevaring av miljø og kulturelle offentlige aktører i beredskapsarbeidet. verdier. Delmål: 4. sikre at drift, produksjon og tjenesteyting kan Gjennom aktiv samfunnsplanlegging skal Være bidragsyter til prosesser for å ivareta videreføres. Arendal kommune forebygge at uønskede beredskapsmessige behov regionalt og nasjonalt. 5. hindre skader av økonomiske og materiell hendelser inntreffer. karakter. Delmål: Dette vil vi: Som samfunnsaktør skal Arendal kommune Delmål: Sikre beredskapsarbeidet bred forankring og ha være i beredskap og kunne håndtere Arendal kommune skal ha et praktisk, kompetanse i kommunens organisasjon for å konsekvenser av uønskede hendelser i oppdatert og godt planverk for å håndtere kunne forebygge uønskede hendelser. samfunnet. konsekvenser av uønskede hendelser i samfunnet. Opparbeide kunnskap om risiko og sårbarhet i Dette vil vi: Arendal gjennom jevnlig revisjon av Risiko og Øve organisasjonen jevnlig på å håndtere ulike Dette vil vi: sårbarhetsanalyse (ROS-analyse). krisesituasjoner. Gjennomgå og om nødvendig fornye planverket på beredskapsområdet i løpet av Tilpasse oss klimaendringene gjennom å utarbeide Sikre at kommunen til enhver tid skal kunne handlingsprogramperioden. en egen ROS-analyse for å kunne forberede tiltak etablere kriseledelse. som kan avbøte konsekvenser av endret klima. Holde rutinebeskrivelser, varslingslister, tiltakskort og planer løpende oppdatert i forhold til Sikre at ROS-analyser legges til grunn for organisatoriske endringer og endring av rutiner. utbygging av infrastruktur og bygninger.

Innarbeide bestemmelser i kommuneplanens arealdel for å ivareta samfunnssikkerhet og beredskap.

24 delmål: delmål: arendal kommune skal tilrettelegge for tilstrekkelig og korrekt informasjon produksjon av trygge tjenester til innbyggere, skal formidles til innbyggere, presse og besøkende og næringsliv. andre om forebyggende arbeid for økt samfunnssikkerhet, når det oppstår økt fare for uønskede hendelser eller når en dette VIl VI: krisesituasjon er oppstått. Utarbeide ros-analyser for kommunal tjenesteproduksjon, som kan innebære risiko, med dette VIl VI: sikte på å avdekke svakheter eller faremomenter. sikre at fl est mulig innbyggere får den informasjonen de trenger i en krisesituasjon. Iverksette nødvendig avbøtende tiltak med kommunen skal informere på fl ere ulike bakgrunn i ros-analysene gjennom å utarbeide plattformer som Internett, avis, tv, radio og rutiner, planer og/eller tiltakskort for ulike telefon. tjenesteområder. videreføre samarbeidet innenfor rammen av Interkommunalt utvalg mot akuttforurensning (IUA).

Arbeide for å styrke oljevernberedskapen på sørlandet ved å etablere senter for oljevernberedskap på eydehavn.

aRealkonSekVenSeR mIlJØ kommunene har primæransvaret beredskap og miljø henger for arealplanleggingen. plan og tett sammen. befolkningens bygningsloven er det viktigste helse sikres ved høy verktøyet for å forebygge risiko matvaresikkerhet og tilgang og for å skape et mer robust på rent vann. forsvarlig samfunn. håndtering av avløpsvann samfunnssikkerhet er en forebygger helseproblemer. avgjørende premiss ved bruk av Akutt forurensningsfare er nye områder til utbygging eller ved vurdert økende med økende endring av arealbruk. skipstrafi kk i skagerrak. klimaendringer øker det innarbeides bestemmelser i samfunnets sårbarhet. kommuneplanens arealdel som fokus skal derfor være på ivaretar samfunnssikkerhet i klimatilpasning og robusthet. arealplanleggingen. foto: Agderposten foto: a r e a l d e l e n KaP12 a r e a l P o l i t i K K AreAlpolItIkk

12.1. aRealpolItIkk Andre nasjonale føringer framgår av blant annet kommuneplan 2011-2021 angir den arealpolitikk rikspolitiske retningslinjer for: som skal følges i Arendal i planperioden. planen viderefører i all hovedsak planleggingsprinsipper/ barn og unge miljøbytankegangen fastlagt i tidligere samordnet areal- og transportplanlegging kommuneplaner. disse prinsippene er i samsvar vernede vassdrag med nasjonal og regional arealpolitikk. universell utforming planen inneholder nye ”bestemmelser og kjøpesenteretablering (rpb) normer”. disse trykkes på kartet. et viktig politisk signal er at normer må tilpasses ulike ny plan- og bygningslov er tydelig på fl ere planutfordringer. kommuneplanen legger til grunn planoppgaver enn tidligere: som å sikre at det utøves faglig skjønn for å balansere ulike jordressursene, kvaliteter i landskapet, helse- og hensyn for å oppnå gode helhetlige løsninger. kriminalitetsforebygging, samfunnssikkerhet og dette betyr at normer for det enkelte fagtema klimahensyn. noen ganger må vike for å oppnå et godt helhetsresultat. regionale Føringer 12.1 aRealpolItIkk regionplan Agder 2020 er et sentralt dokument 12.1.I. overordnede mÅl/ som kommuneplanen forholder seg til. 12.1.I. overordnede mÅl/ førInger for kommunens arealforvaltning er særlig førInger nasjonale føringer for arealpolitikken er kap. 1 – klima og kap. 4 – kommunikasjon 12.1.II AreAlforvAltnIng fastlagt, bl.a. i st.meld. nr 26 (2006-2007) viktige. regionplanen har mål om at Agder skal – dette vIl vI regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand. bli et lavutslippssamfunn, der reduksjon av blant målene er: transportbehovet er viktig. samordnet areal- og 12.2 nY aRealBRuk 2011 transportplanlegging i regionen er pekt på som Reduserte klimagassutslipp et viktig tiltak. for å oppnå dette må kommunale 12.2.I beskrIvelse og arealplaner sikre en arealbruk som legger til rette konsekvenser Bedre bymiljø og helse for god kollektivbetjening, der konsentrasjon av 12.2.II AreAlplAnkArt med boligutbygging skjer rundt valgte kollektivakser. bestemmelser Økt tilgjengelighet for alle videre skal klimahensyn være en premiss for politiske beslutninger i landsdelen. Bevaring av strandsonen

Sikring av grunnlaget for matproduksjon gjennom vern av produktiv jord og hindre tap av biologisk mangfold

Bevaring av naturens mangfold

26 Andre viktige regionale føringer for kommunens Arendal skal ivareta nasjonale og regionale mål arealforvaltning er regional delplan for for arealforvaltningen. før områder for utbygging senterstruktur og handel. den legger premisser av boliger kan igangsettes må det være tilrettelagt for kommunens framtidige senterstruktur, sett i gang-. og sykkelvei, skoleveien må være sikret og relasjon til resten av regionen. det må være tilrettelagt for kollektivbetjening. overordnede mål For Arendal skal legge til rette for befolknings- arealBruKen prognosen til ssb, med alternativ ”høy vekst”. med perspektiv på klimautfordringer og folkehelse forventet vekst for Arendal er omlag 1.25 % pr. år. er utvikling av lavutslippsamfunnet et mål for arealplanleggingen, i samsvar med nasjonale og prognosen viser at befolkningen i Arendal regionale føringer. forventes å øke med om lag 5000 på 10 år og opp mot 11000 på 20 år. kap 12.1.II redegjør nærmere for hva dette innebærer og hvordan arealforvaltningen skal det er behov for om lag 3000 boliger i perioden. bidra til at kommunen når målene. dette dekker behovet knyttet til befolkningsvekst og endret familiesammensetning. økningen i tallet Arendal kommune ønsker vekst i folketall og på eldre mennesker gir effekt i forhold til fl ere arbeidsplassser gjennom å satse på: enperson-husholdninger.

attraktive boligområder og boliger kommuneplanens måltall for boligbygging er 275 offensiv næringspolitikk boliger pr. år i planperioden. dvs. 2 750 boliger på bred kultursatsning 10 år. faktisk boligbygging i perioden 2000-2010 var 2598, noe som tilsier at måltallet er realistisk. dette skal i et arealperspektiv gjøres i balanse mellom utvikling og vern. det må settes hvis vi tar utgangspunkt i at vi skal vokse med av tilstrekkelig med areal til næringsformål, rundt 5000 personer i planperioden vil dette boligformål og tjenesteytende formål, samtidig kreve tettsteds/boligarealreserver de neste 10 som en sikrer naturgrunnlaget, kulturmiljø, årene med rundt 4000 daa. idretts- og friluftsområder. ved planlegging av større utbygginger som ligger arealPolitiKKen og langs kollektivaksene skal framtidig behov for utbyggingsareal til omsorgsektorens tjenester arealBruKen Bygger På sikres i både øst og vest. Følgende Forutsetninger:

Arendal skal fortsatt være et regionalt knutepunkt og fylkeshovedstad i Aust Agder, med de konsekvenser det innebærer for handel, offentlig service, kultur og undervisning.

27 A r e a l d e l e n KAP12 Lavutslippsamfunnet krever en samordnet areal- A r e a l og transportplanlegging med mål om redusert LAVUTSLIPPSAMFUNNET : p o l i t i kk utslipp av klimagasser. Samordning vil også Redusere sikre andre viktige miljømål som bevaring av transportbehovet naturgrunnlag/biologisk mangfold, som igjen har betydning for helse og utøvelse av friluftsliv. 12.1.II Arealforvaltning Da må vi: – Dette vil vi Under arbeidet med planen har det vært et Ikke sløse med areal særskilt fokus på hvordan framtidig arealbruk skal Bygge tettere/samle lavutslippsamfunnet bidra til at vi når kommunens mål om å være en senterfunksjoner klimavennlig kommune. og boliger/ikke spre Kommuneplanen har som mål å bidra til styrket utbyggingsområder/ Overordnet planstrategi er å redusere folkehelse og ivaretagelse av klimahensyn. transportbehovet gjennom arealfortetting og transformere areal Dette er to utfordringer som henger nøye transformasjon. Videre å tilrettelegge for mer sammen. Kommunen har ambisjoner om å være klimavennlig transport. Det innebærer blant HA MER FUNKSJONSBLANDING foregangskommune med hensyn til å redusere annet å styrke dagens kollektivløsninger gjennom klimagassutslipp - og helseforebyggende arbeid er fortetting langs kollektivakser/knutepunkt og en av kommunens primæroppgaver. Da kan vi: tilrettelegge for økt sykkelbruk. GÅ OG SYKLE TA BÅT, BUSS, (TOG) Transportsektoren står for nesten to tredeler av utslippene i kommunen, og øker mest. Dersom ingen tiltak iverksettes vil utslippene av Da får vi: klimagasser i Arendal kommune i 2025 ligge 16 % BEDRE FOLKEHELSE, over 1990-nivå. (Klima- og energiplanen fra 2007) BEDRE ivaretakelse av NATUR-, KULTUR- OG Arendal har et relativt stort transportbehov ut MILJØHENSYN. styrket fra hvordan samfunnet er organisert, med tanke BEFolkninsGRUNNLAG FOR på lokalisering av boligområder i forhold til butikk, skole, arbeidsplasser, fritidssysler, med mer. For KOLLEKTIVTILBUDet. å redusere utslippene handler det i stor grad om hvor vi planlegger ulik arealbruk i framtiden, og hvordan vi tilrettelegger mulighetene for å gå eller sykle til ulike aktiviteter som alternativ til bilkjøring. Dette har også stor helsemessig betydning. Fokus på helseaspektet og klimahensyn i arealplanleggingen bidrar til en vinn-vinn- situasjon.

Alle innspill om ny arealbruk har vært drøftet ut fra en slik tankegang.

28 mer KonKret vil vi : følge opp videre arbeid med en felles areal- og transportplan for Arendal – grimstad. prosjektet er et samarbeid med Aust-Agder myra stølen fylkeskommune, statens vegvesen og de to kommunene. vi vil konsentrere utbygging langs kollektivakser for å skape grunnlag for bedre kollektivtilbud harebakken krøgenes både til sjøs og på veg. fortetting bør primært skje i en sone på opptil 3-500 m fra kollektivåre. (se skraverte felt på kartskissen). dette er den stoa avstanden de fl este aksepterer å gå fra bolig til buss. transformasjon av areal kan være aktuelt som del av fortettingsstrategien. I Arendal kommune er den viktigste kollektivaksen fra engene i vest – fylkesvei 420 – via sentrum og videre på fylkesvei 410 til eydehavn, med sløyfer nordover mot myra/stoa og sør til tromøya. viderutvikle kollektivårer i forhold til strømmen boligutbyggingen. ved fortetting langs kollektivårene beredes grunnen for et best mulig kollektivtilbud. en oppgave vil være å etablere et forsterket kollektivtilbud til stoa/myra for å dekke økt behov knyttet til videregående skole, idrettsanlegg og nye boliger i området. skape et framtidsrettet transporttilbud på sjøen i tromøysund og galtesund. tilbudet må utvikles og moderniseres. Pilene på kartskissen viser prinsipper for hvordan tilførselsveier Krøgenes–Stølen og Strømmen–Stoa (stor forbedre gang- og sykkelveinettet ved å få på tunnelandel) kan etableres for å avlaste biltra kk fra FV 420/410 gjennom Gårdalen–Øst-vesttunnelen–Barbu. plass manglende ledd og derved skape et helhetlig Ved å gjennomføre grep som dette kan veisystemet gjennom byen tilby bedre kollektivfremkommelighet, dedikerte tilbud. kommunedelplan for sykkel må følges opp sykkelfelt og fortetting med bolig, handel og servicefunksjoner.(Rødskraverte felt.) Tilsvarende kan også utvikles med fokus på sykkel som transportmiddel. langs ringen Barbudalen–Harebakken–Myra–Stoa–Myrene. etablere nye hovedveiløsninger med mål om økt framkommelighet og prioritering av kollektivtrafi kk og sykkel i transportsystemet.

29 A r e a l d e l e n

Innføre planprinsippet I starten på et planarbeid skal vi spørre: Hva slags KAP12 liv ønsker vi i området? Hvilke rom kan oppfylle A r e a l LIV – ROM – HUS p o l i t i kk Med kvalitet i utbyggingssammenheng menes dette? Hvordan organiseres bebyggelse og at målestokken skal være menneskets behov infrastruktur for å oppnå dette? Selv overordnede Fortette med kvalitet og hensyn til miljøet. I tillegg til god arkitektur, planer må ha dette for øye. Ulike skalatrinn, Med befolkningsvekst de neste tiårene kan vi ikke bevaring av natur, kulturmiljø og identitet er det fra det overordnede plangrepet til detaljene fortsette å spre naturinngrep som vi har gjort, et mål at den sosiale dimensjonen må sterkere som oppfattes av menneskene som ferdes i et uten at det vil virke negativt inn på innbyggernes inn i våre bygde omgivelser. Hva skaper et godt miljø må spille sammen. Hus og bygninger må livskvalitet. Miljømålene vil bli uoppnåelige. Derfor bomiljø eller en levende by? Hva skaper trivsel organiseres på en måte som gir spennende rom vil hovedtyngden av utbygging, særlig med tanke og like muligheter for deltagelse? Mye av dette mellom husene. Uterom som inviterer til treff på boligbygging bygge på våre overordnede er sterkt knyttet opp mot tilrettelegging for og sosiale aktiviteter for alle mennesker i alle strategier. (Nært kollektivakser/høy utnytting nært menneskers sosiale samvær. Derfor er det meget aldre. Tilrettelegging for ulike aktiviteter, alt fra knutepunkt. ) viktig hvordan vi tilrettelegger sosiale møteplasser stillesitting og observasjon til lek og idrett. Dertil og offentlige rom i våre boligområder, byer og kommer arkitektur som bidrar til identitet og Tett utnytting især til boligformål og tettsteder. som tar hensyn til bestående bebyggelse. sentrumsutvikling er utfordrende i forhold til steders identitet, sosiale relasjoner og Inspirert av de ”Gehlske prinsipper” (Arkitekt Fokus på rekkefølgen LIV – ROM – HUS er en grønnstrukturen. I målet om reduserte Jahn Gehl- Danmark) skal planleggingen basere reaksjon på en planleggingspraksis med røtter klimagassutslipp kan samling av bo- og virke- seg på følgende prinsippielle rekkefølge, enten i modernismen, som fokuserer på bygninger funksjoner skape fremmedgjorte miljø i Arendal det er utforming av sentrum, tettsteder eller framfor helhet og byrom. Erfaring viser at denne og i ytterste konsekvens bety nedbygging boligområder: metoden ikke har skapt en menneskelig skala som av grønnstruktur/landbruksjord, eller skape inviterer innbyggere til å bruke byens uterom. press på slike areal. Da går miljøkvaliteter liv tapt. Vi må balansere dette slik at vi ivaretar rom trivsel for mennesker. Fortetting med kvalitet hus er målet. Dette vil kreve kompetanse og økt planleggingsinnsats i årene framover. Det finnes flere gode eksempler på tett utnytting som også tilfredsstiller krav til miljøkvalitet og god arkitektur.

30 31 A r e a l d e l e n

KAP12 ved høy tetthet må det tilstrebes bygge mindre boliger og redusere A r e a l sammenheng mellom bebyggelse og eneboligbygging, særlig i sentrale strøk. Videre p o l i t i kk omkringliggende grønnstruktur, det må være å ha en mer urban boligbygging i sentrum, gode uterom mellom husene og tilstrekkelig langs kollektivakser og ved knutepunkt på Utvikle boligområder med med natur nært opptil. kollektivaksen. Målet er å kunne tilby varierte kvalitet og særpreg videreutvikle en overordnet grønnstruktur, boligtyper innad i de ulike feltene, slik at folk Kommunen ønsker vekst gjennom å tilrettelegge lik blodårer gjennom ”samfunnsorganismen­”. kan bytte boliger etter behov uten å flytte for attraktive boligfelt. Attraktivitet går både på ­Disse er viktige transportårer og sikrer langt av sted. Hele livsløpet må påaktes og da lokalisering og hvor dyrt/billig det er å kjøpe seg bevaring av biologisk mangfold mellom blir universell utforming viktig premissgiver. inn, samt i hvilken grad et boligområde holder seg utbyggingsområdene. bygge boliger med mål om utjevning av attraktivt over tid. Viktig i denne sammenheng er tilpasse tekniske normer og krav til mål om levekår/boliger for særskilte grupper. kvalitet i bygde og ubebygde omgivelser. helhetlig kvalitet. stimulere til bygging av flere lavenergiboliger, differensiere boligmassen. Samfunnet er i passivhus og plusshus. Vi har følgende arbeidsmål: endring. Det er flere og flere som bor alene skape nye boligområder med identitet og og andelen eldre vil øke i årene som kommer. en utforming som viser hvor vi er i landet. I Arendal er det bygget mye eneboliger Tradisjon og ny arkitektur må spille sammen og relativt få mindre leiligheter. (Jmf. og ivareta/utnytte det særpregede landskapet, sirkeldiagram på side 27.) terrenget og vegetasjonen i vårt distrikt. benytte planleggingsprinsippene LIV – ROM – HUS. Med dette som utgangspunkt må planleggingen sikre de beste tomtene i et boligfelt for lek/aktivitet og sosiale møtesteder.

32 lekeareal Lekeareal-kvalitetskrav: Lek skjer i prinsippet overalt og særlig der folk er. Lekeareal – normtall Gode klima/solforhold Mange lekeplasser som er bygget de siste årene, Sentralt lekefelt med ballplass skal anlegges for store boligområder med mer enn 150 i boligområder, er lite i bruk. Årsakene er feil Varierende terreng/gjerne naturmark plassering, de er lite spennende og lite varierte, boenheter. Min. en 7ér-bane (50 X 70m) og de innbyr ikke til aktivitet. Barn vil ha ulike (primært kunstgress). I tillegg skal det anlegges Ikke giftige/allergifremkallende vekster steder, ulik form og størrelse, natur, plasser for nærlekeplasser for de minste barna for hver 25 Sosial møteplass på tvers av generasjoner: rolig lek og plasser for aktiv lek. Noen steder boenheter. Bord/benker, grill, etc de kan gjemme seg litt vekk og andre steder de kan bli sett og se andre. Plassene må tilpasses For boligområder med 25-150 boenheter Min. 3 lekeredskaper (1 funskjonsåpent /1 ulike aldre og ulike barn. Det er også et mål at må det avsettes et stort lekeareal (min. enkel ikke- sittelek) ingen utestenges. Universell utforming må være fotballøkke-20 X 28 m) og nærlekeplasser for Trygge mot trafikk, ras, stråling, støv- eller premissgivende. de minste barna for hver 25 boenheter. luftforurensning, eller annen fare

Det er således ikke nok å følge normtall som Lekeplass for de minste skal ikke være lenger Observasjonsmuligheter for voksne (ulik kommunen har hatt de siste årene. Kvalitet enn 100 meter unna boligen. grad) må i større grad påaktes. Likevel vil en trenge Akseptable støyforhold (fortrinnsvis ikke over noen knagger å henge planleggingen på, for å I sentrumsområder gjelder de samme kravene 55 dB(A) sikre hensyn til barn og unge, i diskusjonen når det gjelder avstander og hva som utløser rundt utnyttelsesgrad og økonomi. Normtallene kravet til lekeplasser for de minste. Når det Muligheter for stille lek/livlig lek her er basert på erfaringstall fra ulike steder i gjelder større lekearealer, kan det vises til landet. Disse må brukes med skjønn, der det eksisterende uteområder/ parker/ plasser Adkomst for alle til så stort areal som mulig innenfor lekeområdet (UU) overordnede målet er å ivareta hensynet til barn med gode lekemuligheter og sikker adkomst innenfor en avstand av ca. 400 meter. og unges behov. Sikkerhet i henhold til forskrifter I sentrumsområder, der deler av lekearealene kan plasseres på tak, må minst 50 % av uteoppholdsarealene plasseres på bakkeplan. Det kan evt. vises til offentlige plasser, som er lagt til rette for uteopphold.

Ved utregning av tilstrekkelig lekeareal skal areal smalere enn 2 m eller brattere enn 1:3 ikke regnes med. (Unntak kan være akebakker).

Kvalitet på lekeplasser fordrer planlegging på lik linje med planlegging for utbygging. Hvis ikke risikerer en at lekeplasser blir restareal etter at alt annet er planlagt og at det ikke er natur igjen. Alt må bygges opp kunstig, noe som i de fleste tilfellene gir kjedeligere lekeområder.

33 A r e a l d e l e n KAP12 A r e a l p o l i t i kk

Utvikle det historiske bysentrum Med grunnlag i ovennevnte kvalitetsdefinisjoner og planleggingsprinsipper er målet å legge forholdene til rette for å skape og videreutvikle et attraktivt og levende bysentrum. En Områdeplan for Sentrum skal bidra til å fastlegge de fysiske rammene.

De offentlige uterommene som gågater, torg og plasser skal tilby de ønskede sosiale møteplassene. I et bysentrum bør uterommene kunne tilby alt fra stille opplevelse til aktivitet, handel og lek. Områdeplanen må definere hvilken rolle de ulike møteplassene skal ha i byen, som igjen vil påvirke utforming og innhold.

34 Bruke kulturarven som Arendal kommune ser på sin kulturarv en ressurs for steds- og som en svært viktig ressurs. I kommunen er det mange spennende kulturminner, byutviklingen bevaringsverdige bygningsmiljø, kulturlandskap og Norsk Institutt for by- og regionforskning (NIBR) kulturinstitusjoner. har nylig avsluttet en forskningsrapport om kulturarvens betydning for identitetsbygging, Det er ønskelig å bevare og positivt benytte profilering og næringsutvikling. Rapportens Arendals kulturarv i arealplanleggingen og i sentrale tema er hvordan norsk kulturarv den framtidige byutviklingen inngår i omdømmebygging og byers profilering og som ressurs i forbindelse med økonomisk Videreutvikle utvikling/næringsutvikling. Utgangspunktet handelsnæring og har vært undersøkelser i byene Fredrikstad, senterstruktur Ålesund, Narvik og Arendal. Arendal kommune vil arbeide for en utvikling som skaper grunnlag for fortsatt vekst i Studien viser at byens historiske identitet handelsnæringen. Kommunen vil derfor integreres i dagens identitetskonstruksjoner, ikke utarbeide en langsiktig strategi for utvikling bare som et historisk bakteppe, men like mye som av senterstruktur og handel i samarbeid med lokal mentalitet og lynne. Dette brukes aktivt til handelsnæringen, regionale myndigheter å profilere så vel næringsmessige muligheter som og omkringliggende kommuner. Det er byens kvaliteter som bosted og besøkssted. en forutsetning for Arendal kommune at utbyggingsbegrensninger som eventuelt Studien viser også at kulturhistoriske elementer iverksettes med hjemmel i Regional plan gir tyngde til mye av det som i dag oppfattes for handel og senterstruktur ikke skal virke som en attraktiv by, gjerne i kombinasjon med konkurransevridende for ulike handelsaktører det moderne og fremtidsrettede. Fornyelse i landsdelen. I Arendal ønskes 2 sentrumssoner og forvaltning av kulturarv ivaretas ikke med ulike kriterier til hva som kan tillates av bare av fagfolk og politikere, men like mye av handelsetableringer. sivilsamfunnets aktører og næringslivet. Målet for kommunens politikk skal være: NIBR mener å observere at kulturminner og kulturmiljø i økende grad betraktes som ressurser Styrking av det historiske sentrum og ikke som utgiftsposter. Kulturarvens egenverdi forvandles gjennom å tas i bruk til andre formål, Opprettholde et godt dagligvare- og for eksempel når gamle bynære industriarealer servicetilbud nær boområder, ut fra omskapes til moderne arenaer for næring, bolig, målet om reduksjon av transportbehov/ kultur, handel, kafeer og ulike typer opplevelse. lavutslippsamfunnet Bygge oppunder Arendals rolle som Når kulturarv betraktes som en ressurs i fylkeshovedstad og regionsenter, og samtidig byutviklingen synes det i særlig grad å være bidra til en god handelsutvikling i hele Aust- fordi det etableres unike koblinger mellom det Agder historiske og det moderne, det forgangne og det fremtidsrettede.

35 A r e a l d e l e n KAP12 dispensasjonen er større enn ulempene, skal det Fritidsbebyggelse – politikk A r e a l kunne dispenseres fra forbudet. p o l i t i kk Arendal kommune har et betydelig antall I tillegg skal byggeforbudet i 100-meters-beltet fritidsboliger (2023). Spørsmålet er om vi Byggegrenser i framtidige snarest erstattes av arealplaner med byggegrenser ønsker flere, og i tilfelle på hvilken måte og hvor. arealplaner i strandsonen og tilhørende planbestemmelser. Likeledes er det et spørsmål om kommunen ønsker å legge til rette for standardheving/ Mye nærings- og boligbebyggelse i Arendal Ved fastsettelse av byggegrenser er målet fornyelse av eksisterende hytter. at vi kan ivareta muligheten for en naturlig ligger i 100-metersbeltet. Det er viktig at disse byggeaktivitet innenfor eksisterende eiendommene kan videreutvikles på en måte byggeområder, samtidig som vi sikrer de Kommuneplanutvalget har drøftet disse som ivaretar innbyggernes endrede behov. hensyn som ligger til grunn for byggeforbudet spørsmålene blant annet på bakgrunn av Dette innebærer at kommunen må sikre i 100-meters-beltet til sjøen. Ambisjonen er å et diskusjonsnotat, som redegjør for ulike muligheter for mindre byggetiltak samtidig som fastsette grenser slik at vi sikrer: planutfordringer og fakta rundt tema fritidsboliger. ­ strandvernhensynet ivaretas. eksisterende og framtidige ferdsels- og Arendal vil prioritere arealbruk til bolig, næring oppholdsmuligheter ved og langsmed sjøen, Vi har følgende mål for vår kystlinje: og infrastruktur. Likevel avsettes noe areal til samt ned til sjøen fritidsbebyggelse i områder av kommunen der en sammenhengende grønnstruktur En kystsonepolitikk som ivaretar både mener dette ikke vil bli i konflikt med framtidige bevaring av terreng og landskapselementer videreutvikling av bo- og virkefunksjoner knyttet bo/næringsareal, samt rekreasjons/naturvern- og viktige naturtyper og/eller prioriterte arter til sjøen, samt strandsonevern og sjøens ressurser. jordverninteresser. kulturminner og bevaringsverdige kulturmiljø En arealbruk i ubebygde strandsoner som sikrer Ny fritidsbebyggelse skal ha høy standard (vei, Den ønskede byggeaktivitet må tilpasses natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre vann/avløp/elektrisitet/IKT). eksisterende bebyggelse. Tiltak bør trekkes allmenne interesser. så langt unna sjøen som mulig og utvidelse av Det er ønskelig at framtidig hyttebygging skal eksisterende bebyggelse bør skje i retning bort Legge til rette for ferdsel og opphold i bebygde avspeile kommunens ambisjon om å være en fra sjøen. Arealøkonomisering er et mål, og tiltak soner der dette er mulig uten at det oppstår foregangskommune på klima og energi. bør i mest mulig grad konsentreres. konflikter med private interesser.

Systematisk sikre areal for friluftsliv langs sjøen, både i ubebygde og bebygde områder.

Imøtekomme etterspørselen etter båtplass. Dette gjør kommunen attraktiv og gir mange en økt mulighet for gode opplevelser i naturen. Kommunedelplan for småbåthavner fastlegger politikken. God tilgang til strandsonen der folk bor og styrking av tilbudet om rutebåt til friluftsområdene i skjærgården kan også bidra til å stabilisere etterspørselen etter båtplasser.

Langs sjøen i 100-meters-beltet er det etter plan- og bygningslovens § 1 – 8 et bygge- og deleforbud. Når hensynet bak bestemmelsen og lovens formål ikke blir vesentlig tilsidesatt, og fordelene med

36 Følgende retningslinjer er vedtatt: hytteprosjekt utbygges med vann og avløp som * I forhold til forurensningssituasjonen i standard. * kommunen og betryggende vannkilder/resipienter 1. det er ønskelig at bestående fritidsbebyggelse Vann og avløpsnett i områder med for kommunens innbyggere, er det positivt at kan oppgraderes til høy standard hvis ønskelig. hyttebebyggelse er et privat ansvar både hyttebebyggelse tilkobles kommunalt vann og Kommuneplanutvalget ønsker standardheving i med hensyn til investering, og fremtidig avløpsnett. Dette fordi kommunen er kjent med eldre hyttefelt med sikte på økt bruk. Vann- og drift og vedlikehold. Dersom områder for at svært mange hytter har ulovlig innlagt vann, avløp må kunne legges inn når det ligger til rette fritidsbebyggelse kan kobles på offentlig nett med tilhørende utslipp. For å unngå forurensning for dette. Videre må en kunne vurdere fortetting ses det på som positivt, men da vil kommunen av vassdrag og drikkevannskilder, skjemmende av eksisterende hyttefelt. Det er ønskelig at det vurdere differensierte gebyrer, for å kunne terrenginngrep ved framføring av kraftledninger, ved behov for standardheving og/eller fortetting håndtere utfordringene knyttet til ujevn bruk veger og grøfter, og uheldige endringer i den ses på muligheter for å planlegge dette samlet av infrastrukturen for vann og avløp. Med tanke naturlige dreneringen, må spørsmålet om teknisk for flere hytter. Områder som i dag ligger som på eventuelle tilkoblinger til offentlig nett skal standard avklares tidlig i planprosessen. Dersom LNF med eksisterende fritidsbebyggelse bør kommunens VA-norm og VA-reglement sette dette ikke gjøres som en del av arealplanleggingen, ved senere kommuneplanrevisjoner vurderes vilkår for hvordan ledningsanlegg for hytter skal kan det bli teknisk vanskelig og kostbart å gjøre disponert til byggeområder med krav om etableres. Solide og faglig godt utførte private VA- det etterpå, og landskapsinngrepene kan bli store. detaljplaner for å iverksette dette. Hvilke områder anlegg for hytteområder vil også gi minst mulig som er aktuelle for å iverksette slike endringer ekstra arbeider og kostnader for kommunen, da baseres på hvor kommunen mottar søknader. faren for lekkasje fra det private VA-nettet da reduseres. 2. det er ikke avgjørende om et planforslag om fritidsbebyggelse tar sikte på utbygging av utleiehytter eller om det foreslås hytter for salg.

3. I forhold til fritidsbebyggelse som reiselivsanlegg ønsker en å være tilbakeholdne, men en vil vurdere prosjekt som er grundige og solide, og som er basert på grunneiersamarbeid og et helhetlig konsept. Det er viktig at slike prosjekter har fasiliteter som gjør dem velegnet for kurs og konferanser.

4. det er ønskelig at det fremmes felles planer for større områder, men på grunn av utfordringer omkring samarbeid, må antall eiendommer som skal omfattes av en felles plan vurderes ut fra lokale forhold.

5. det er ønskelig at framtidig hyttebygging skal avspeile kommunens ambisjon om å være en foregangskommune på klima og energi.

6. Infrastruktur: Overordnet infrastruktur bør avklares i kommuneplanen, mens detaljert infrastruktur fastlegges i reguleringsplan. Kommuneplanutvalget legger til grunn at alle nye

37 A r e a l d e l e n KAP12 8. Det foreslås ikke maksstørrelse på hyttene, 12. Bruk av utbyggingsavtaler må sikre A r e a l fordi terreng og tomter er svært ulike. Som alle hensyn. Det bør i detaljplaner stilles p o l i t i kk utgangspunkt er det imidlertid ikke ønskelig å rekkefølgekrav, for eksempel til vegframføringer, gå utover 100-120 kvm bebygd areal. Det er eller andre viktige fellesanlegg, som parkering, 7. I følgende områder kan det være konfliktfyllt heller ikke retningslinjer om takform, farger lekeområder. med fritidsboligformål og en kan ikke påregne etc. Utforming av hyttene i forhold til tomt arealbruk til formålet : og områdets kvaliteter betyr mye mer for det 13. Universell utforming skal være et bærende endelige resultatet. prinsipp. store sammenhengende naturområder, mye benyttet til friluftsliv (Eksempelvis områdene 9. Det er ikke ønskelig med retningslinjer for 14. Ved utbygging av fritidsboliger ved sjøen rundt Granestua, kjerneområder på Hisøya. naust og sjøboder utover bestående lovverk. må evt. tilbud om båtplasser avklares ved mfl.) detaljplanleggingen. viktig grønnstruktur/friluftsområder nært 10. Viktige landskaps-, natur- og boliger (”100 m skogen”). kulturminneverdier må ivaretas. Der slike 100 metersbelte langs sjø, vann og vassdrag. kvaliteter blir påvist, må de utnyttes positivt (Hvis nærmere må det kunne argumenteres og være premissgivere for utbyggingen. For å ut fra landskapstilpasning, allmennhetens sjekke ut hvilke kvaliteter et område har, bør interesser, med mer. God dokumentasjon vil det gjennomføres en sted/landskapsanalyse før kreves.) detaljplan/reguleringsplan foreslår løsninger. Mål for fortetting Ikke i potensielle friluftslivsområder, relatert En bør søke å bevare mest mulig opprinnelig i eksisterende til bosettingsmønsteret i dag og framover. terreng og vegetasjon. Dette gjelder både for hytteområder områder som på sikt kan benyttes til hyttefeltet i stort og på hver enkelt tomt. Vårt boligområder Disse kan identifiseres ut fra særpregede landskap må utnyttes positivt, knauser Bidra til å heve teknisk standard i eksisterende hvor vi tror og ønsker ny boligbebyggelse og koller må ivaretas best mulig. Det må ikke områder. vil komme framover, for eksempel langs bygges slik at noen tomter avskjærer viktige kollektivaksene, nært lokalsentra, med mer. passasjer til strandsoner, utsiktspunkter eller Ikke forsterke miljøulemper knyttet til viktige landbruksområder (Jfr. natur/friluftsområder. Allmennhetens muligheter eksisterende områder. Landbruksplanen og jordklassifiseringen). til ferdsel og flerbruk må ivaretas, eventuelt Truede naturtyper med rikt biologisk også forbedres. Mest mulig samlokalisering av Ikke avskjære viktige stier, løyper og tråkk. mangfold, sjeldne eller unike økosystemer. inngrepene, og avgrensning av inngrepsområdet nærområder til landskapsvernområder på tomter, for å sikre bevaring av vegetasjon og Ivareta de opprinnelige områders preg og der hyttebygging vil gi press mot sårbare biologisk mangfold, framfor spredning av inngrep. kvaliteter. naturverdier. ( Som for eks. Raet landskapsvernområde.) 11. Det skal legges til rette for aktiv deltakelse Sikre tilstrekkelig avstand mellom hyttene og rasområder og øvrige fareområder – i planprosessene fra befolkning, hytteeiere, til viktige stier, tråkk og badeplasser/andre Områder i nedslagsfelt for vannverk. grunneiere, næringsliv og myndigheter fellesareal. områder med viktige kulturminner og kulturmiljø, både kulturlandskap og Planlegge hytteplassering, veger, ledningsnett bygningsmiljø. og brukssoner så detaljert at de samlede områder der det er aktuelt med framtidige virkninger for naturinteressene kan vurderes. kommunikasjonsårer, enten høyspentlinjer, eller overordna vegsystem. Ved utarbeidelse av fortettingsplaner er samråd og medvirkning essensielt.

38 Bevare store sammenhengende skog-og jordbruksområder Kommuneplanen legger ut store Landbruks- Natur- og Friluftsområder (LNF) for å sikre biologisk mangfold, ivareta jordvern/ matproduksjon og sikre friluftslivets kår.

Fragmentering av areal er en stor utfordring for det biologiske mangfoldet. Derfor må vi forsøke å samle tekniske inngrep, både i den store sammenhengen og der vi gjør inngrep. Dette bidrar til å nå målet om arealøkonomisering.

Kjerneområdene for landbruk skal ha et særskilt strengt jordvern. Dette omfatter:

Løddesøl-Rise-Rykene Gjennestad-Nedenes Bjelland-Hove-Gjerstad Austre Moland

Det vises til egen kommunedelplan for landbruk for nærmere redegjørelse av politikken.

39 A r e a l d e l e n KAP12 n y a r e a l - b r u K 2 0 1 1 NY AREALBRUK 2011

12.2.I Beskrivelse og Store nye næringsområder er lagt til Stoa Vest, Konsekvenser for k-planen konsekvenser basert på konsekvensutredninger utarbeidet for som helhet : I planen er det lagt inn 9 nye bolig­om­råder og 4 kommunedelplan for området. Denne planen Kommuneplanen bygger i all hovedsak nye områder for fritidsbebyggelse. For øvrig er forventes vedtatt i 2011. Av andre næringsareal er oppunder nasjonale og regionale politiske det vist 3 soner båndlagt for regulering med tanke det lagt inn en utvidelse av Klodeborg pukkverk. målsettinger, med en befolkningsvekst, uten på boligutbygging, på Klodeborg, på Tromøya og for stor grad av ”byspredning” og bevaring av på Strømsbusletta/Myrene. Kommunedelplan­ For øvrig er det lagt inn hensynssoner både i store sammenhengende landbruks-, natur- og prosessen for sistnevnte område er startet opp forhold til landbruk, bevaringsverdig bebyggelse friluftsområder. og videreføres. Det fokuseres på transformasjon og natur. Næringsområder nord for jernbanelinja i av Myrene-området til et bymessig bolig- og forslaget til kommunedelplan for Myra-Bråstad er Forsterket vern om viktig matjord er næringsområde. I planarbeidet jobbes det tett innarbeidet i kommuneplanens arealdal. gjort gjennom å sette av hensynssoner på med grunneierne i området for å få etablert ”kjerneområder – landbruk”. et privat utbyggingsselskap som kan være en For øvrig er satt av noen hensynssoner - natur på samarbeidspart for kommunen i arbeidet. sjøareal. De viktigste nye boligområdene er på følgende steder: I vest: klodeborg (Områdeplan), utvidelse Engene,

På Hisøya: Willumstad, Gimle Bruk

I sentrum: strømsbu gård/Bjønnes, Vindholmen

På Tromøya: øst for Tromøybrua : Område båndlagt for regulering med tanke på boligformål

I øst: strengereid (For øvrig mindre fortettingsmuligheter ved Holmesund og Kilsund)

40 Nærmere om Boligområder Tilstrekkelig med Særskilte utfordringer: Samtlige innspill om nye boligområder har vært boligareal? Innenfor de avsatte boligområdene må en vurdert av sammensatte faggrupper i kommunens Med planlagte boligområder i gjeldende k-plan og finne plass for boliger til personer med særlige administrasjon med henblikk på: nye ved denne revisjonen er det lagt ut vesentlig behov. Dette kan eventuelt løses gjennom mer areal enn hva som er nødvendig ut fra utbyggingsavtaler. Det er også stort behov for Arealøkonomisering forventet befolkningsvekst og de endringer som rimelige boliger. Kommunen bør forsøke å øke klimanøytralitet er knyttet til familiestruktur. Ut fra hensyn til tilbudet av slike boliger. trafikkforhold/trafikksikkerhet marked og etterspørsel ved boligbygging bør det jordvern være et overskudd av areal i planen. Noen boligområder som tidligere er lagt inn biodiversitet i k-planen blir ikke realisert. Det kan skyldes hensyn til barn og unge -lek manglende finansiering eller liten interesse i strandsonevern Ubenyttet ca 4800 daa ca 53 markedet. Ved neste revisjon av k-planen vil slike kulturminner/kulturmiljø byggeareal områder* utbyggingsområder bli vurdert pånytt. Dette kan landskapsestetikk vedtatt plan også være tilfelle for annen arealbruk. kommunal økonomi, teknisk-og sosial Foreslåtte ca 1350 daa ca 9 infrastruktur nye områder** Den omfattende bruken av båndlagte områder for samfunnssikkerhet byggeareal utbygging som planen legger opp til setter store krav til grunneiersamarbeid i planfasen. Boligutvikling i takt med markedet *53 områder med stort og smått og i tillegg noen I kommunens arealplanlegging legger vi til areal med kombinerte formål/bolig. Kun et fåtall grunn markedets etterspørsel etter areal til av disse er påbegynt eller ferdig utbygd. boliger og næringsvirksomhet. Erfaring tilsier ** I tillegg kan det være plass til mange boliger at boligbyggingen må tilpasses markedet. Vi har innenfor de båndlagte områdene som foreslås lagt flere eksempler på boligområder, som ut fra ut på Klodeborg og Vågsnes-Tromøya. skolekapasitet eller andre hensyn er lagt inn i k-planen, men aldri blitt realisert. Dette innebærer at barnehage, skole og teknisk infrastruktur må tilpasses boligbyggingen. Intensjonen bak denne strategien er at vekst i boligbygging og næringsliv er drivkraften i kommunens framtidige utvikling. De fleste større boligområdene som er lagt inn i kommuneplanens arealdel ligger i populære områder. Samtidig bygger de opp under kommunens mål om lavutslippsamfunnet. Flere kommer ved viktige kollektivakser, som for eks. Willumstad, Engene og Klodeborg i vest, Vindholmen og Saltrød terrasse i øst. Innenfor rammen av en helhetlig vurdering må en også kunne ta hensyn til mer lokale tilpasninger, som for eksempel å sikre utbyggingsmuligheter i lokalmiljøsentra, bedre utnyttelse av investert infrastruktur, etc. Dette betyr at noen mindre boligområder ikke ”følger folden”.

41 A r e a l d e l e n KAP12 Forholdet kommuneplan Bestemmelser og n y a r e a l - og reguleringsplaner retningslinjer: b r u K 2 0 1 1 Etter plan- og bygningslovens § 1-5 går ny Etter pbl kan det gis både bestemmelser og 12.2.II Arealplankart med plan ved motstrid foran eldre plan eller retningslinjer til arealbruken. planbestemmelse for samme areal med mindre bestemmelser annet er fastsatt i den nye planen. Hjemmelen til å fastsette vedtekter etter plan- Etter plan- og bygningsloven skal kommunen og bygningslovens § 69-3 opphørte da den nye ha en arealplan for hele kommunen som Byggegrense langs sjøen: Langs sjøen i et plan og bygningsloven trådte i kraft. Gjeldende viser sammenhengen mellom framtidig 100 m belte er det etter plan- og bygningslovens vedtekter kan fortsette å gjelde ytterligere samfunnsutvikling og arealbruk. Kommuneplanens § 1 -8 et bygge- og deleforbud, inntil annen 8 år, men da må de innarbeides i k-planens arealdel består av et plankart med tilhørende byggegrense er fastsatt i k-planens arealdel, bestemmelser. bestemmelser. Plankartet viser nødvendig evt. i reguleringsplaner. Dette gjelder også I k-plan 2011-2021 er kommunens tidligere utstrekning, hovedformål og hensynssoner for for eksisterende byggeområder. Plan- og parkeringsvedtekter, normer for lek og bruk og vern av arealer. bygningsloven gir følgende unntak fra forbudet: uteoppholdsareal omarbeidet og tatt Fasadeendring, fradeling ved innløsning av inn i kommuneplanens bestemmelser og Rettsvirkning av kommuneplanens arealdel bebygd festetomt etter tomtefesteloven, tiltak retningslinjer. Likeledes forskrift om fjernvarme, Arealplankartet med bestemmelser er juridisk i samsvar med gjeldende reguleringsplaner og samt krav til utbyggingsavtaler. Det bør også bindende. Resten av kommuneplanen er politiske kommuneplanbestemmelser fastsatt etter § 11-11 vurderes om veinormene skal legges inn som føringer, signaler og retningslinjer. nr. 4. For øvrig er tiltak etter § 1-6 ikke tillatt. kommuneplanbestemmelser. Bestemmelser og retningslinjer trykkes på kartet Kommuneplanens arealdel fastsetter framtidig Det er ved denne revisjonen ikke lagt inn og legges ut på kommunens hjemmeside. arealbruk for områder og er bindende for nye byggegrenser i kommuneplanens arealdel. tiltak eller utvidelse av eksisterende tiltak som Dette forutsettes gjort i reguleringsplaner, evt. Viktige endringer i kommuneplanens arealdel nevnt i pbl § 1-6. Tiltak etter § 1-6 må ikke være i egen planprosess med sikte på innarbeiding av er endring av plankrav. I mange år har Arendal i strid med planens arealformål og generelle byggegrenser i kommuneplanens arealdel. Inntil kommune operert med et generelt krav om bestemmelser, samt evt. bestemmelser knyttet til vi har slike byggegrenser på plass må enkeltsaker reguleringsplan overalt, før tiltak kan skje. Nå er arealformål og hensynssoner. håndteres etter plan- og bygningslovens generelle dette spesifisert nærmere i forhold til områder Der det ikke gjelder eller er stilt krav om regler. Praktisk gjennomføring vil skje i dialog med og tiltak. Dette kan føre til større forståelse for reguleringsplan, jf. § 12-1 andre ledd, skal fylkesmannen. plankravet og redusere antall dispensasjoner. kommuneplanens arealdel følges ved avgjørelse av søknad om tillatelse eller ved foreståelsen av tiltak etter reglene i § 20-1 første ledd bokstav a Utelatt informasjon til m, jf. §§ 20-2 og 20-3. i kartet En del informasjon som har vært inne på tidligere kommuneplankart er utelatt for at det ikke skal bli for rotete layout. Disse må eventuelt hentes fram som eget temalag sammen med mange andre planhensyn. Blant annet gjelder dette fornminner, fredete bygninger, nedslagsfelt for verna vassdrag, biologisk mangfold i sjø og på land, osv.

Link til kart

42 43 | 0032

Kommuneplanen er kommunens overordnede styringsdokument og gir rammer for utvikling av kommunen og forvaltningen av arealressursene. Planarbeidet er forankret i kommuneloven og plan- og bygningsloven. Kommuneplanen består av 2 deler:

Kommuneplanens samfunnsdel - Dette dokumentet

Kommuneplanens arealdel - Arealplankartet m/bestemmelser