Bergvesenet 4 )e Postboks 3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet

Bergvesenet rapport nr Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradenng BV 1527 Trondlteint

Kommer fra ..arkiv Ekstern rapport nr Oversendt fra Fortrolig pga Fortrorig fra dato: NGU 1035/2 A

Tittel Undersøkelse av grus og fast fjell til vegformål fylke, august 1971

Forfatter Dato Bedrift

Sørensen, Erling 07.07 1971 NGU

Kommune Fylke Bergdistrikt 1: 50 000 kartblad 1: 250 000 kartblad Kvamangen Troms Troms og Skje rvøy Kåfjord Målsely Dividalen

Fagomrade Dokument type Forekomster Geologi øvergard Tomasjord Buktmoen Badderen Skulva Haugset Sørstraumen Fugledalen Solheim Sandbukt Skardm unken Kleivbekken Myrset Sørstraum Svalheim Rastofttype Emneord Elvenes Gærranjokka Sletten Vatnet Lulleleva Holt Vegmateriale Grus Nomedalsneset Kjerk enes Fast fjell Fastdalen Olderelva Leirbakken Stormoen Kammen Austgården

Sammendrag Oppdrig rr. Z deIrapport A

UNDERSOKELSE AV GRUS OG FAST FJELL T.L

VEGFORMAL

_TromE _ f\-11“ Augut t 1(471

NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE ene finif lene fl effil fl ma Nom • fl 1

Oppd i »gsg.r- Norges geologiske unders9kelse

Oppdr-ig r 103512, Delrapport A

A irt • 1,111t og laboratorieunders9kelser av vegtils1ag materialer

Troms fylke

15.8. 25.8. 1971

Stat sguolog lienri Barkey, prosjekt1eder

Konstrukt9r Erling S9rensen

Norges geologiske undersøke1se Leiv Einkssors s.re 39 Posthoks 3006 7001 Trondheim

TIL 075 20166 :NN1IOLD innledning side 3

Oversikt over undersokte forekomster 4 Befarmg og provetaking av grusforekomster og fast fjell 5

Bilag,

1035/2,A, 01 til 53 Analyseresultater på sprOhet- og flisighetsskjemaer, samt kornfordelingsanalyser.

Plansjer. 1035/2A. 01, Oversiktskart over prøvetakingssteder M 1:1 mill. 3

Innledning.

Undersøkelsene etter brukbare fast fjell og grusavsetninger til veg- formål har siden 1969 inngått som en del av NGU's Nord-Norge pro- sjekt.

For Troms fy1ke er det utgitt rapporter over nevnte undersøkelser både 1969 og 1970, med henholdsvis rapportnummer 939 I og 968 B.

FeJtarbedet i 1971 var lagt opp etter en reiserute hvor det tidligere ikke var foretatt undersøkelser. 10 dager ble brukt til befaringene hvis resultater foreligger i denne rapport. Det bIe samtidig unders4kt områder hvor prøvetaking ikke ble foretatt da til eksempel hvor både fast fjell og løsarsetninger var av dårlig kvalitet sett fra vegteknisk synspunkt.

Det ble ialt tatt 2 prøver av fast fjell for sprøhet - og flisighetsanalyse (fallprøve). Fra grus-- og mweneforekomster ble det tatt 33 prøver , tillegg til kornfordelingsanalyser på disse prøvene ble det utført

18 fallprøver av grusmateriale for bedømmelse av deres mekaniske egenskaper.

Likeså er det utført humusanalyser på grusprøvene etter Norsk Standard 427A som omfatter betongarbeider. Analyseresultatene er anført på kornfordelingsskjemaene.

Forekomstene behand1es separat. I overskriften for hver prøve oppgis prøvens journal- og bilagsnummer, kartbladets navn og nummer, prøvens journa1- og bilagsnummer, kartb1adets navn og nummer, prøvestedets koordinater samt kommunens navn.

Prøvestedets koordinater refererer seg til U.T .M. koordinatsystern i kartbladserien M 1:50 000. Beliggenheten for hvert prøvested er inn- plottet på oversiktskartet over Troms, plansje 1035/2A-01.

4

Oversikt over undersokte forekomster. Prove 4224 Overgard, Burfjorden, Kvænangen kommune

4225 Badderen, Kvænangen kommune 4226 Sorstraumen, Kvænangen kommune 4227 Sandbukt, Oksfjorden, Skjervoy kommune 4228 Sandbukt, Oksfjorden, Skjervøy kommune 4229 Myrset, Kåfjorddalen,Kåfjord kommune

4230 E1venes, Kåfjorddalen, Kåfjord kommune 4231 Vatnet, Manndalen, Kåfjord kommune 4232 v/fjorden, Manndalen, Kåfjord kommune

4233 Nomedalsneset, Kåfjord kommune

4234 Fastdalen, Lyngen kommune 4235 Leirbakken, Ramfjord, Tromso kommune 4236 Kammen, Ramfjord, Tromso kommune 4237 Kammen, Ramfjord, Tromso kommune 4238 Tomasjord, Ba1sfjord kommune 4239 Sku1va, Lakselvdalen, Tromso kommune

4240 Fugledalen, Sorfjorden, Tromsø kommune 4241 Skardmunken, Ullsfjord, TromsO kommune

4242 Sorstraum, Sorfjorden, Tromso kommune 4243 Gærranjåkka, Skibotndalen, kommune

4244 Lulleelva, Skibotndalen, Storfjord kommune 4245 Kjerkenes, Storfjord, Storfjord kommune 4246 Olderelva, Sorkjosen, Balsfjord kommune 4247 Stormoen, Sorkjosen, Balsfjord kommune 4248 Austgården, Nordmo Målselv kommune 4249A 424918 Buktmoen, Olsborg, Målselv kommune

4250 Haugset, Kirkesdalen, Målselv kommune 4251 Solheim, Kirkesdalen, Målselv kommune 4252 Kleivbekken, Frihetsli, Dividalen, Målselv kommune 4253 Svalheim, Dividalen, Målselv kommune

4254 Sletten, Dividalen, Målselv kommune 4255 Holt, Divimoen, Målselv kommune 5

Befaring og provetakin av rusforekornster o fast fjell.

Prove 4224A (bila i 01) Kvænan en 17341, koord. 404593, Kvænan en. Ca 300 m S for vegkryss ved øvergardi Burfjorden like inntil E6 ble det provetatt i et grustak hvorfra sannsynligvis vegvesenet har tatt ut noe masse. Avsetningen som må betegnes som meget stor er en israndmorenerest som strekker seg fra østsiden av Burfjord sentrum og sorover ca. 1,5 km. Ved provestedet har avsetningen en høyde over vegnivå på nærmere 30 m usortert morenemateriale hvor 56% av proven hadde grovere materiale enn 8 mm. Blokk og stenrik avsetning. PrOven b1e tatt i et snitt fra 1 til 2 m over såle (se foto).

1

isranddelta ved øvergard, Burfjorden.

Materialet består av i hovedsaken gabbroide bergarter, noe

kvartsitt, litt serpentin og skiferbergarter. Grusfraksjonene har belegg av finstoff. 6

Prove 42243 02) Burf•orden. Fallprove :,sprohets og fksighetsanalyse) ble utfprt på utsiktet grus fra prOve 4224A fraksjonene 8 - 11 mm og 11,3 16 mm. 501; av grusen besto av nedknuste overstorrelser. Analyseresul- t?tet for fallproven ble meget godt.

Prove 4225A (bilag 03), Kvaenan en 1734 Korrd. 394487, Kvænan en. S for F2.6 1 Badderen er et enormt isranddelta som unntatt hvor elven gjennomskiærer deltaet dekker hele dalføret mot fjorden i lengderet- ningen ØV.

lsranddelta i Badderen, Kvænangen.

Vest for elven og ca. 100 m fra riksveg er det er grustak hvorfra det er uttatt endel masse. Ikke i drift nå. Herfra ble det tatt 2 grusprøver. Vekslende sjikting med sand-, grus- og stenrikere grusfraksjoner. Noe blokk. Hoyden på grustaket over sålen er her ca. 10 m. På (pstsiden av elven hvor man har den største av- setningen er hOyden på terrassen ca. 25 m.

Prove 4225A er tatt i et rn sandsjikt ca. 2 m over sålen Berg- artssammensetningen er amLbolitter og kvartsitter, samt noe leir- og glimmerskiferbergarter. Pritere 4225B bi laj (14), Deene store proven ble tatt et 'n ontter langt vert;kalt sntt Ira 1

1.1 m over salen. Prøven skulle representere forekomsten fra snle tfl topp av matvriaiet stående i grusveggen. Steirmatertalvt består her som prove 4225A hovedsaklig av amftholitter og kva rt s.tter, , samt endel leir og g1immerskifermater;a1e.

?? Grustak V for elven, Badderen.

1Z25C (bilag 05) Badderen.

1.:!‘alprøve utført på utsiktet grovgrus fra prove 4225B i fraksjonene 8 11 mm og 11,3 - 16 mm. Analyseresultatet av disse bergarters melcaniske styrke gir for fraksjonen 8 - 11 mm gode spnphets- og fl;s:ghet stall,

Provc 4226 Ibtita 06) Kværnmoen 17341. Koord. 317488, Kvænangen. Fra der store :srandmorenen ved Sørstraumen i Kværlangen ble det

prove fra grustak like ved E6 og vegkryss mot selve be bygg Isen; Sørstraumen, Vegvesenet har her knust ned til grusfraksjon 8

at der hinkk stemv.ke rnorerietppen Grnstakhovd.

Borgartene grnsen t>r overv nd kva Stt oa enrd nne amf,bni- t rg grI(

.5randdelta ved Sørtraumen, Kv'senangen.

PrOve 4227A ubilag 07) Nordrelsa 1734 IV. Koord. 131535, Skjervoy. Prøven er tatt det store isranddeltaet beliggende mellom Oksfjord vatnet eg Oksfiorden. Total høyde av morenen fra fjordMvå er ca

35 40 m, Prøveområdet er ca. 10 m under toppen a morenen. På fylkesv, gen t.1 BjOrnnes ved Oksfjordvatnet og vegskieerMg

der se foto) ble prøven tatt i et 2 m frtskt snttt ca 2 rn over veg baner. Materialet er hårdpakket og stenr1kt med endel blekk. Sten -

m ater: alet proven består for det meste av kvartstt Og granitt.ske bergarter samt nee amfibolitt og skiferbergarter

PrøverÆ høye humustnnhold skyldes sannsynligvis at proven ble tatt nær iorddekket.

Prøve 4227B (b.lag 08) Oksfiorden:_ Fallprove hie utfort på grusfraksjnner fra prøve 4227A, Og viser

gode sprøhets • og fits.ghetstalI for fraksjonen 8 11 mm. 50% av prøvemater.tfl.et besto av nedknuste overstørre1se Israndchita mellom Oksfjorden og Oksfjordvatnet.

Prove 4228 (b:Iag 09) 1734 IV. Koord, 124552, Skjervoy.

sarnme ;sranddelta som foregående prove, grustak i nnt11 E6 ved fjorder, ble det tatt prøve i ca. 5 rn hogt terrassetrinn be- liggende nedenfor selve hovedmorenen.

Terassetrinnet er tydelig dannet av Sjsben som har vaslo f Clg sortert materialet fra selve rnorenen. 1 grustaket sees partier med flissand,

men 11( r er overveiende grov grus.

PrOven ble tatt i et grovt grussjikt ca. 1 - 2 nt over såle , Den h står av overveende kvartsitt- og granittisk materialsammensetning.

Pr9v4 4229 (b:la y 10). Manndalen 16331. Koord. 956077, Kåfjord. Ved Myrset Ktifjorddalen er det et stort isranddelta (se foto) p tvers av dal en , kur gjennombrutt av elven. På ostsiden av elven og innt4 fylkesvegen ved Myrset ha r det vært grustakdrift, som for tiden er nedlagt. Selve avsetningen her består av hårdpakket, sortert og stenrikt mate r ale 10

Isranddelta ved Myrset, Kåfjcrddalen. Sett mot N.

:blant npptrer iinsepartier med finsand. Bergartsmateriålet avsetnngen er ove rvei ende kvartsitter og gneisser med r.of gilnarner skifer. Grustakhuyden ved bruddet er ca, 10 rn, og proven ble tatt ca. 5 m over såle i et snitt fra 5 - 7 m. Rent og humusfritt materiale.

Mye blokk.

Grustak ved Myrset, Kåfjorddalen. Prove 4229B (133131 11) Myrset. Fallprøve av grusmaterialer fra prove 4229A vise3- gede mekan.rshc egenskaper for bergartene, spe sielt for fraksjonen 8 11 mm.

P2-Sve 4230A bla 12.) Manndalen 1633 I. Koord, 94109), Kåfjord .

Ca. 2 krn N for Myrset i Kåfjorddalen har man nok et stort iscand delta ved Elvenes fler synes avsetningens mater:a1e å ha Inere morenesammensetning, med sortert materiale kun toppen. Prøv ble tatt en ca. 10 in h¢g vegskjeering (se foto). Herfra og østex.er

stiger avsetningen til den når sin maksimale høyde på ea. 40 m. Proven er tatt i et 2 m snitt fra 4 - 6 I-11 over såle (-)g 18( ry

artssammensetningen er her som ved Myrset, bovedsaklig hvarf sitter og gne3sser med noe glimme rskifertnah riale. Enili blokk.

•

Prøvested 1 skjæring ved Elvenes, Kåfjorddalen. Pr5ve 4230B (b.M: 1 )` Elvencs. Eal1prOven av uts•ktede grusfrakkjonor fra prove :12 ML1, 1,:lvonvs. viser seg Nbure nærtnest Ident sk Ined de vdrd,od i,, kL fallproven fra Nlyrsvt. Mat: fikk heller ikke nok nttr Lem ved Myrset for full parallellanalyse for fraksjoi ei t.< I. begge ind:kerer godt vegtilslagsmaterkale.

Prøve 4231A (bkla 14) Kåfjord 163411, Koord. 807106, Kafjord. Manndalen bb: befart ca. 10 km fra sjøen og oppover dalee rådet ved Vadda. Selvo dalbunnen består ay glas:fluvIklt maiv

:ned terrassen st:gende bratt opp på begge s:der, 1 rr,ss i. son: ligger parallellt dalen har en utstrekning på ruy:rmer: 4 km ng total hoyde over olven pdt ca. 30 in. På dalens 0stsd: termiskia, horisontalt fra gården Mannclalen Og sydover, og th:Ito nek , her i hele terrassens utstrekning å bestå av blokkrIk me:: . Matertalet på vest:•nden av eiven synes å være tu• yg fårende morent fra Samuelsb:•rg og sydo—er.

Ca. 800 rn S for Vatnet Ennes et g rustak hvortra det 1b tan pi ov,• iter har vegvesonot uttatt en god del materkaler over et kterre on, råde (70 x 30 rn) som skyldes en beskjeden grustakhoyde på ea. Denne lave takhdydon kan skyldes at grusen hviler på leir eller morow, og det kan ogsa vadre bosvder med grunnvann sem skyld: s at men le- ikke går dypttre i torrenget . Grustaket ligger inv rle rdt skngonl råde og på toppen av en bred terrasse.

Materialet i grusvoggon or hårdpakket, stenrikt 0g sortert.. Holt toppen mot jorddekket har man leirrikt, stenfcbrende sjikt,

Pråven ble tatt et l ru snitt over såle (se foto). Derg:trtskornene i pro ven er hovedsaken gneisser og granitter, samt nee k. krts•t: Og glimmersk:ferm:tterlale. • I ?

Grustdk S for Vatret, Manndalen.

Prøve 4231B (ftlag 15) Vatnet. Fallprøve av grusmateriale fra prøve 4231A, Vatnet Manndalen, viser gode mekamske egenskaper for begge fraksjorer. Iier var prøven for Uten for hel analyse.

Prove 4232 (b:lag 16) KRfjord 1634t. Koord. 820150, Kåfjord. På den store elveoren mot fjorden ved Sandmelen ble det tatt en liten prove i et grustak NV for bensinstasjon.

Grustakhoyde ca, 3 rn under dette nivå vil .s.kkert grunnvannet gjøre

det vanskelig for å oppnå større driftshøyde. Lengre mot S v:11e man oppnå høyere driftshoyde ved en terrasse ovenfor ørnIvaet ,

BergartsammensetryLngen av gneissprøven er i hovedsaken granitter og gneisser, samt noe kvartsitt og glirnmerbergarter.

Prøve 4233A (lula 17) Kåfjord 1634ti.Koord. 840190, Kåfjord. Ved Nomedalens utløp i Kåfjord, ca. 4 km Sy) for fergeleiet Older dalen, er det en stor lateralavsetning pR Nomedalsneset, Fore komsten ligger like inntil riksveg 864. Endel masse er tatt ut her, men det er ikke drift for tiden. Grustakhøyde er ea. 5 m, men fore - komsten st:ger jevnt østover til totalt ca. 40 m over fjorder . Prøven ble tatt ca. 2 m over såle i et snitt fra 2 - 4 m. Mater:a1et er meget 14

blokk og stenrikt, se foto. Steinnnaterialet er dannet kvar.t sitter og granitter, samt noe glirnmerbergarter ,

Lateralavsetn ng på Nomedalsneset, Kåfjord.

Prøve 4233B (bila 18) Nomedalsneset. Fallprøve av grusfraksjoner fra prøve 4233A. Analyseresultatene viser meget gode flisghetstaIl og bra sprøhetstall, slik at som hel- het må resultatene for disse bergarters mekamske egenskaper be- tegnes som gode.

Pr ve 4234 .bila 19 Lyn en 1634 111. Koord. 716282, L n en. I Fastdalen, ca. 15 km N for Lyngseidet og like inntil mksveg 871, er det en større grusavsetning hvorfra prøve ble tatt. Fastdalselva har her bygd opp et delta ved fjorden hvor da vegvesenet har tatt ut en god de1 masse. Prøven ble tatt av det nedknuste produkt laget ved vegen, da seive grustaket er dårlig avrøsket og rotete med nedrast jord og grus (se foto), slik at representativ prøvetaking her var vanskelig. Grusen skal ifølge vegarbeidere på stedet være meget god som gruevegtilslag, noe man kan bekrefte ved kjøring på dette vegstykket. Materialet er dannet av hornblende- skifer og glimmerskiferbergarter i hovedsaken, samt noe kvartsitt og gneiss. 15

Grusavsetning i Fastdalen.

Prøve 4235A (bila 20) Tromso, 1534111. Koord. 276183, Troms95. Ved Leirbakken i Ramfjord, like inntil riksveg 90 har men en rest av et isranddelta av stor mektighet som engang har ligget på tvers av fjorden. Man kan fra Leirbakken tydelig se morenens fortsettelse på sydsiden av fjorden ved Hjellnes, men ikke av samme omfang som på nordsiden av prOvefeltet.

Hvor riksveg 90 passerer morenens hOyeste punkt er det et lite grus- tak like syd for vegen. Snitt i grusveggen viser sand med linser av grov grus i toppen, mens den ca. 3 m ned ser ut til å ha bare grov

grus. I grustaket kan man iblant se usortert morenemateriale med blokker på opp til 1 m3.

PrOven ble tatt i grusveggen sydligst i grustaket i et 2 m friskt snitt fra 1 til 3 m under terreng. Materialet består av forskjellige gneisser, kvartsitter, noe amfibolitt og ren kvarts. Det er til dels hårdpakket, tildels 195spakket, og fører fraksjoner fra leir til sten. Ikke blokk i denne del av taket. HOyden over fjorden er ca. 60 m.

Driver og leier av grustaket er Odd Mortensen, Svensby. 16

Pr ve 4235B bila 21 , Leirbakken. Fallprøveresultatet fra utsiktede grusfraksjoner fra prove 42 5A ga meget gode flisighetstall, men høge sprøhetstall. 50% av materialet besto av nedknuste overstørrelser.

Pr ve 4236A (bila 22 Ullsford 153411. Koord. 307197, Tromsø. På det som betegnes Ramfjordmorenen Og er en enorm avsetning som strekker seg fra Fagernes i Ramfjorden og mot Breiv:Aceid ved 1.311s- fjord, ble det prøvetatt i et større grustak ca. 2 km WJ:) for Fagernes. sen Stedet heter Karnmen og ligger ved gården Fuglemo. Både visve og private driver grustak her. Grustakhøyden er i gjennomsnitt 5 m (se foto).. Grunnen til denne lave driftshøyde og hvorfor man ikke

går dypere kan skyldes at man et par meter under sålen kommer inn i siltavsetninger. Om dette gjelder generelt over hele terrassi.n vites ut ikke. Prøven ble tatt i vestre del av grustaket. Avsetningen er

vasket og stenrik med lite blokk. Hårdpakket, horisontalsliktet

materiale. Steinmaterialet i prøven består av forskjellige gneisser og granittiske bergarter, samt noe amfibolitt.

LI • 1.70 •

IM•

Grusavsetningen på Kammen, Ramfjordmorenen. 17

Prove 32363 (bilaå 23) Kammen. Fa11proveanalysen av prøve 3236A fra Kammen ga meget gode t hetstall, men hdge spriphetsta11.

Prove 4237 (bila 24) Ullsfjord 1534 1.1. Koord . 308196, Tromso.

Prøven er tatt i samme grustak som f9pr nevnte prove 4236, men denne er tatt i en grop selve sålen og i sydligste del av grustaket nærmest riksvegen. En vikk her et provesnitt på 2 rn under sålen. 1 bunn av gropa kom man i kontakt med silten som sannsynligvis hk.le grusavsetningen hvib•r på. Hvilken mektighet den har kan bare sonder- boring klarlegge.

Materialet består som for prOve 4236A av gneisser og granittiske bergarter, noe amfibolitt og glimmerbergarter, og ville ha gitt de

samme mekamske tall ved fallprove som prøve 4236B.

PrOve 4238A 'bila 25 Balsfjord 15331. Koord. 367933, Balsfjord. Tomasjordnes, som ligger S for Laksvatn i Balsfiord og hvor

Tomasjordelven faller ut i fjorden, ble prove tatt en stOrre gres avsetning som ligger like innti1 riksveg 90. Her har tidligere \hrrt drift på avsetningen. Grustakhoyde ca. 7 m.

Materialet er utvasket, hårdpakket grus, Proven ble tatt i et snitt fra 1 til 3 m over sale. Materialet synes sprødt og dårlig. Berg• artssammensetningen er i hovedsaken glimmerskiferbergarter.

Prøve 42383 (bila, 26), Tomas'ordnes. Fallprøve av grus fra prove 4238A,Tomasjordnes, ga meget dårlige

sprohets- og flisighetstall.

Prove 4239A (bila 27 Balsfjord 15331. Koord 458963, Troms .

Lakselvdalen nielloin Seljelvnes i Balsfjord og Lakselybukt i Sor-

fjorden b1e befart. Ved Skulva ble det tatt stor prove av nedknust materiale fra vegvesenets grustak. Avsetningen består her av ut-

vasket blokk- og stenrikt materiale. Grustakhøyde ca. 3,5 m.

Knuser, sikter og transportbånd står på stedet. Materialet bestar

av varierende bergarter som gabbroer og anorthositter i hovedsaken, samt noe gnetss. (;) for elven finnes også større grusaysetntnger. 18

Pr ve 42393 bila 28 Skulva. Fallprove av grusfraksjoner fra prove 4239A gir gode sprphets og flisighetstall.

PrOve 4240 (bila 29) Ullsfjord 1534 II. Koord. 506135, Trornsp. På 0-siden av Sprfjorden hvor Fauldalen (Fugledalen) faller ut mot fjorden iFauldalsbukta, ligger en stØrre grusforekomst (se foto). Gode sortert materiale. Her finnes Z grustak, det forste ligger med sålen ca. 3 ni over vegnivå, det andre litt hoyere oppe. Total grustakhoyde kan anslåes til 12 m.

Proven ble tatt i overste grustak hvor det er en dr ftshoyde på ca.

6 m, Og hvor prpven ble tatt i et snitt fra 3 til 4 rn over såle.

Vekslende lagdeling av finere og grovere materialer i begge grustak. Materialet i nederste tak synes å være ende1 finere enn i det Øverste. He1e forekomsten hviler på marin leire. Det er vanskelig å få re- pre sentative prover på grunn av nedrasing.

Forekomsten ble fulgt flere hundre meter mot ost og må betegnes som stor. Materialet består av gabbroer og kvartsittbergarter i like forhold. Det kan nevnes at S for Fauldalsbukt ved Urdbukta finnes enorme urer like inntil veg av gabbrornaterialer.

Grusterrasse ved Fauldalsbukt, Sprfjorden. 19

PrOve 4241 (bila 30) Ullsfjord 153411. Koord. 510226, Tromso.

Skardrnunken isranddelta er en enorm avsetning som brutt av Stor straumen skiller Ullsfjord og Sorfjorden fra hverandre. Morenens utstrekning på D-siden av fjorden hvor provetaking foregikk er ca. 1,5 km i lengde og ca. 1,5 km på det bredeste. .Avsetningens høyeste punkt over fjordn vå er ca. 65 m.

Skardmunken isranddelta sett fra syd. østre del av avsetningen.

På vestsiden av fjorden har morenen ikke den samme storrelse i lengderetning. Her er den ca. 500 m og samme bredde som q) for fjorden, ca. 1,5 km. Dit mangler ennå vegforbindelse, men vegarbeide pågår. 20

Skardmunken isranddelta på vestsiden av fjorden.

På nordsiden av østmorenen drives et storre grustak av firma Odd Berg, Tromsø. Herfra går lektertransport med grusen ti1 for- skjellige mottakere hvor den blir benyttet som betongti1s1ag. Kai med transportbånd finnes på stedet. Driver av grustaket er Hans

Jarle Jensen, Jovik.

Grustaket er drevet inn fra fylkesvegen som går tett inntil og er ca. 60 m i utstrekning langs denne.

PrØve 4241A ble tatt i et snitt fra såle og 4 m opp i sandfraksjonen (se foto). Ensartet sand med små linser av grus. DriftshOyden er ca. 8 m, slik at de Øverste 4 rn besto overveiende av grov grus.

Harisontalsjikting med fall mot N og fjorden.

Materialet skal ifØlge driveren være for fint til at noen hittil har vist interesse for det som vegtilslagsmateria1e.

Materialet består av gabbroide- og kvartsittiske bergarter for det meste, samt noe glimmer- og gneisbergarter. 2.1 v

••

HEI

Grustak i Skardmunken isranddelta.

Prøve 42413 (bila 31) Skardmunken. Denne prØve ble tatt i et snitt fra 4 til 6 m over såle og over sand- fraksjonen som vist i prove 4241A. Ren og uforvitret grus.

Pr ve 4241C 'bila 32 Skardmunken. Fallprove av grusfraksjoner fra prove 42413 ga gode tallverdier for både sprohet og flisighet. 50% av materialet besto av ned- knuste overstOrrelser.

Pr ve 4242A (bila 33). Balsfjord 15331. Koord. 412991, Tromso.

Ved Sorstraum innerst i Sorfjorden hvor Tiurdalen faller ut mot fjorden, er det en stØrre grusforekomst ved Tiurelva og like inntil fylkesvegen. Her har vegvesenet tatt ut endel masse, men det er ikke drift på stedet nå. Avsetningen har sortert materiale, med partier av morenekarakter. Den er ikke ulik avsetningen ved

Tomasjordnes (prove 4238) som ikke ligger så langt herfra. Dette kan ha sin årsak i at materialtilfØrselen til begge forekomster har kommet fra samme områder med like geologiske betingelser. 22

Proven ble tatt i et 2 m snitt fra salen og opp i den 8 m hoge grustakveggen. Utvaskete partier opptrer imellom med bare sten. Lite blokk, Over vegnivå kan total terrassehoyde anslåes til ca.

40 m.

Materialsammensetmngen består for det meste av skifrige glimmer- bergarter hvorav en god del er forvitret, samt kvartsittisk materiale. De glimmerrike og svake bergarter dominerer forekomsten.

Pr ve 4242B (bila 34) Tiurelva. Fallprove av grusfraksjoner fra prøve 4242A viser høge sprOhets-

og flisighetstall for fraksjonen 8 - 11 mm. 50% av prOven besto av nedknuste overstOrrelser.

Prøve 4243 (bila 35) Helli sko en 163311. Koord. 865807, Storfjord. En liten priOve av morenemateriale ble tatt like inntil riksveg 78 i

Skibotndalen og Nø for innsjøen Rieppejavri. Elven Gærranjåkka passerer like ved prøvestedet. Prøven ble i fOrste rekke tatt for å se hvilke bergarter man hadde i morenematerialet i området, og har ellers ingen praktisk hensikt. Sand- og grusfraksjonene viser seg å bestå av varierende bergarter som kvartsitter, gabbro, litt sand- sten og noe serpentin og glirnmerbergarter.

Pr ve 4244 (bila 36) Manndalen, 16331. Koord. 773884, Storfjord.

Grustak ved Lulleelva, Sk botndalen. 23

Like 1)for riksveg 78 i Skibotndalen hvor Lulleelva krysser vegen ble det tatt prØve av forekomsten. Avsetningen er en deltarest som slynger seg som en S Ostover. Forekomsten er stor. Den strekker seg sOrover mot Silobakken og Ostover langs Lulleelva. Terrasse- hoyden over vegnivå er ca. 12 m. Grustaket er ikke i drift. Ned- rast materiale (se foto) i selve grusveggen gjorde at proven ble tatt i et snitt fra 1 til Z m under terrassetopp hvor man fikk et friskt snitt. Steinmaterialet består av kvartsitter og amfibolitter, samt noe glimmerbergarter. Materialet er rent og uforvitret.

Pr ve 4245A bila 37) Storf. ord 16331V. Koord. 575841, Storford. Ved Kjerknes i Storfjord, like inntil riksveg 78 er det et stØrre isranddelta (se foto) hvorfra stor prOve ble tatt i et lite grustak som tydeligvis kun har vært benyttet til lokalt behov. PrØven ble tatt i friskt snitt ca, 1 m under terreng og jorddekke. Det hØge humus- innholdet i prØven skyldes dette forhold. Steinmaterialet i proven består av kvartsitter, gneiss og amfibolitt, men noen svake glimmer- bergarter. Forekomsten er meget stor, noe som skulle fremgå av fotoet.

Isranddelta ved Kjerknes, Storfjord. Provestedet til hoyre på bildet. 24

Pr vt 4245B :t3,1a. 38) Kjerknes. FallprOve av grusen fra prove 4245A fra Kjerknes ga ineget gode

sprOhets og rils:ghetst‘dl, 503: av provelnater dlet itsto knuste overstprrelser.

Pr ve 4246 (bila 39) Tamokdalen Koord. 336797, Balsfjord. SCP for Storstennes i Balsfjord og q) for E6 hvor Olderelva passerer

S for gåeden Gårda, ble det provetatt i en rotete grusavsetning . Lier ligger 2 grustak ovenfor hverandre i vestskråningen mot fjorden. Denne deltaavsetning er sannsynligvis lagt opp av Olderelva og Tverrelva. Prøven ble tatt i det nederste grustaket. Mye tyder på at avsetningen hviler på marin leire, Grusen består uten unntak av flisete glimmerskifermaterialer.

Prpve 424-7 (13;la 40). Tamokdalen 15331,. Koord. 308-775, Balsfjord, S for Stormyra i Sprkjosen, like inntil fylkesveg på Storrnoen og ea. 400 in N for Stormo gård, er det et grustak hvorfrd prøve ble tatt

(se foto). På Stormoen som synes å være et enormt isranddelta, finnes flere grustak både N og V for gården.

Deltaet ser ut til mot N å gå under Stormyra, da man i vegskjær nger mot

Sorkjos Og under myrmvå kan finne grus.

Grustaket hvor prove ble tatt er ikke i drift. Nedrast og rotete med utrast lyng og jorddekke dekker sidene i grustaket. lloyden på grus-

taket er ca. 7 m, ikke blokk og lite sten. De overste 2 m er sand før det videre ned mot såle går over i grusfraksjoner. Proven ble tatt i overgangen mellom sand og grus i et l m friskt snitt. Materialet består av like deler gran tt-, kvartsitt- og gl mme rhergarter . 25

Grusterrasse på Stormoen. S for Sørkjosen.

Pr ve 4248A (bila 41). Takvatnet 1533111. Koord. 187569, Målselv. Like (p for Austgården, Nordmo i Målselv, hvor den enorme Nymo-- terrassen ender mot vest, ble stor prøve tatt i nedlagt grustak like inntil riksveg 87, Fra prøvestedet og østover kan avsetningen følges et par km i utstrekning, samt at den har en anseelig bredde fra Målselva og nordover mot Ejørelva .

Grustakhryden er ca. 8 m. Jorddekket fra selve terrassen samt ras fyller kantene av sandtaket. Avsetningen er stenrik og fører endel blokk.

Prøver ble tatt l m over såle i et 1 m snitt og består av godt rundet steinmateriale bestående av varierende bergarter som en seig amfibolitt, kvartsitt, gneiss og noe glimmerskifer.

Materialet er rent og uforvitret.

Pr ve 4248 bila 42 Nymoterrassen. Fallprøve av grusfraksjoner fra prøve 4248A viser gode mekaniske tal1verdier i sprøhet og flisighet for begge fraksjoner. 75% av over- størrelsene ble her nedknust for å få til nok analysemateriale. 2 6

Prove 424YA 1:b:lag 43) Målselv 1433,:. Koord, 0.34716, Målselv. Prøven som er av fast fjell ble tatt ca. 200 m N for vegkryss på Bukk - moen og riksveg 6 vest for Olsborg, Vegen mot Frinsnes passerer like innti1 forekom sten. Bergarten som har enorm utbredelse i om-

rådet er en lysspettet granodioritt. Den ga ved fallprove lave og gode flisighetstall, men høge sprohetstall på mellom 60 og 65 for begge frak- sjoner.

PrOve 4249B (bila 44) I3uktmoen, Ca. 75 m N for prOvestedet for prove 4249A er man inne i en ny berg-

artssone bestående av en amf±bolitt som ved fallprove ga gode mekansike tallverdier for flisighet og sprohet,

Feltet ligger like inntA F±nnsnesvegen på Buktmoen og har her en ut- strekning langs vegen på ca . 200 m. Forekomstens bredde innover terrenget fra veg er ca, 100 m, Da kommer man pånytt i kontakt med granodioritter som mot V begrenser hele amfibolittforekomsten.

Prøve 4250 (bilag 45) Kirkesdalen 1532.1V, Koord. 172541, Målselv. Fra Kirkesnesmoen ved Målselva og sydover mot Kirkesdalen finnes enorme sammenhengende grusavsetninger. N for gården Haugset i Kirkesdalen hvor vegen faller fra grusterrassen ned mot Kirkeselva, går vegen i skjæring hvoy det finnes et lite grustak. Herfra ble det tatt prsbve i det ca. 8 m høge grustaket (se foto). Terrassens totale høyde over dalbunnen anslåes til ca 40 m. I grustaket består veggen av 2 m grov grus i toppen som videre nedover til vegnivå og såle be- står av homogen sand.

Sjikting mot dalen i vest. Steinmaterialet består av granitter og kvart-

sitter i hovedsaken med endel glimmerbergarter. Noe los glimmer i finsandfraksjonen,

27

Grustak ved gården Haugset, Kirkesdalen.

Pr ve 4251 (bila 46 . Kirkesdalen 15321V. Koord. 185478 Målselv.

Mellom Solheirn og Holmestrand i Kirkesdalen ble prøve tatt i et rotete grustak like inntil fylkesvegen. Sortert utvasket stenrikt materiale med lite blokk. Prøven ble tatt i en meter snitt midt i den ca. 5 m høge grusveggen. Sten, og grusfraksjonene består overveiende av amfibolitt- og glimmerbergarter, samt varianter av granitt og gneiss.

Prøve 4252A (bila 47) Dividalen 15321. Koord. 466326, Målselv. Dividalen ble befart sydover til 2,5 km S for Frihetsli og nesten til kartbladgrense. På tilbakeveg ble det prøvetatt i et grustak ved Kleiv- bakken som ligger ca. 2,5 km N for Frihetsli og like inntil veg.

Her er uttatt en god del masse i forbindelse med vegbygging, slik at man på sine steder har konirret inn til fast fjell. søndre del av grus- taket står det en god del materialer igjen, og her ble prøven tatt.

Området herfra og sydover mot Frihetsli har på østsiden av elven moreneavsetninger av samme brukbare kvalitet som denne. Materialet er sten- Og blOkkrikt . Prøven ble tatt i et en meter snitt fra 3 til 4 m over sålen i det ca . 8 m hØge: grustaket. Bergartsammensetningen er granitt, kvartsitt og arnfibolitt. Ikke glimmerbergarter. 1-195gthurnus- tall. 28

Pr ve 4252B bilag 481 Klervbakken. Fallproven på grusfraksjoner fra prove 4252A fra Kleivbrdcken viser gode analyseverdier sprohrt og fl,s,ghet for begge fraksjoturi

Pr ve 4253A (1:61ag 41 D.v.dalen 15321. Koord. 417416, Målselv. Ved gården Svalherm i 1)‘-,dalen dr:ves for tlden 2 grustak , Det som ligger nærmest og like V 6,r gården blir drevet av stalskraftverkerw, mens det andre som vegvesenet driver, ligger lengre nord på ei(ndommen ved Suppelva. Herfra bu clet tatt prOve av ferdig nedknust knaterlale fra vegvesenets knuser på stedet. Forekomsten synes stor omfang, men grunn. Grustakhoyden er- 5 m, og materlalet består av mye rundkuler og blokk. Godt rundet materiale som består av kvartsifier, granitter og arnfibolitter i like forbold. samt noe sandsten.

Pr ve 42536 7bila 50) Svalhelm. Fallprøve av grusmaterialet prove 4253A ga meget gode analyseresul- tater , spesielt for fraksjonen 8 11 mm. Ikke knuste overstorrelser i prøven.

Pr ve 4254A lbila 51) Dividalen 15321. Koord, 390518, Målsely. Like inntil fylkesveg og rett V for gården nedre Sletta , Dividalen ble det tatt stor prOve fra grustak tilhorende Bjornvall Sletten. Avset - ningen er stor , : sondre del av grustaket er grusen mere utvasket og stenrik i den ca. 8 m hogc• driftsboyden, mens man i nordre del har finere grusfraksjoner.

Prøven ble tatt i et 2 In snitt fra 2 tll 4 m over sålen. Bergartene i prøven synes å være som i prØve 4253A fra Svalheim, nemlig kvart- sitter, granitter og anifibolitt i hovedsaken.

Pr ve 4254 b5la 521 Sletta. FallprOven av grusmateraler fra prove 4254A ga gode sprOhets- og flisighetsverdier. 50',1 av provematerlalet er fra knuste overstØrrelser.

Pr ve 4255 (bila 53) Tamokdalen 153311. Koord. 366570, Målsely. S for Holt og like N for broen over Divielva ved Divimoen har vegvesenet drift på en grusforekornst like ved elven. Her ble det tatt en liten prØve 2.9

av nedknust materiale.

Forekomsten som synes å ha begrenset onilang,er sten og blokk- rik.

Trondheim, 7. juli 1972 fl lufglig Henri Barkey prosjektleder

.5ema.42.W.-

Erli g Sørensen ko .struktOr ------WIE WIIII - -

• Bergorters flisighet og spröhet

Prove nr fokalitet .

InnsGrnlet av kapport nr Minerulogisk underso'kelse

flp vekt Pok rungsgrad Humusinnhold

8, rmr-rr • ryrn 11

-Slått f r-1&'tt- for t

Konstantenes definisjon: - -10 -NIN ONINEINI EINE

• 1

1 Bergarters flisighet og sprbhet

I i PrOve nr. Lokalitet Inrsarntet av 1 Rapport nr 1 Mineralogisk undersciketse

1

Sp vekt Fakningsgrad Humusinnhold

flrr , y 11"! — rnm P • 8.. 11

r • c.:1Ctt or Erregiff for 2 S

t't f

r frrOfrer of-(11, ( 5

r oerrt ,oro hrerfr.rforr

Konstantenes definision.

li : Olffil= IMII-ffillOW10-10SMINIMMUIE

•

_ IIMOME -MISM

•

5, (

Bergarters flisighet og sprbhet

Rrove nr Lokahtet Inrsomlet av

- 68 Rapport nr /. Mineralogisk unabrsoke[se

Sp vekt Pokningsgrad Humusinnhold

8 mm • 8,1 - 11 mm • 11,3 - mm

rit 2 Strt'itt tctr 12 ?Hått tar 1 2 5:(tt for

tSt I

,trft; etstcit!: )

ss-1 . _,/!_ttet.start

Konstantenes definisjon: ?.,ptartet C9 tl:sghet

riLs,qt-tttstr:'t

"c MIEN MININIMM---

• •

-011111MMISMMIM- Bergarters flisighet og spröhet

Prove nr Lokalitet . Innsprnlet av Ropport nr. Mineralogisk undersdkelse

Sp vekt Pakningsgrad Humusinnhold

y 11,3 - 15.mnr- Kornstrer mr-n • 8,•- 11, mm

siCtt !or 2 'er 2 5,:ått hir

comr-meste

s

rigert sprehetsteN

Konstantenes definisjon: Sprohet og flisrghet

s !n.

V

• OMMOMMIIMMOMI Bergarters flisighet og sprdhet

Rrove nr. Lokditet Innsarntet av L Rapport nr Mrrera[ogisk undersokelse

Sp vekt Pakningsgrad Humusinnhold y 11,:, — 15 mm se 0 5,‘ - 8 mm • 8 ';1, mm Strit• for 1 : Slått for 1 2 Sått fcr

tietr,ta

Konstantenes definisjon: og !lis,•gbiet

:hetsts

I Fn mu,noF,rdln,

Wordhe rn le Offill•M 1011MMOMIIMIONIM

•

- Bergarters flisighet og sprbhet

Prbve nr Lokatitet Innsamlet av Rapport nr. Mineratogisk underscikelse

Sp vekt Pakningsgrad Humusinnhold frornstnrrelse o 5,6 - 8 mrn • 8,u - 11, mm y 11,3 - 16,e mm

1 2 .Slått f Or 1 2 Slått for 1 2 Slått for

:oDighetstg[i ( f

'Oprchet-stn! ( s )

Korrigert sprolgetstotl (s)

Konstantenes definisjon: -..)prof- et og flisighet

F ifs.ghetstgi'f Fi

Kl h

Fri mcfskeviddernm 0fgrghetstc11 f. = g.•g

2 F g å

Mrx 4 5ttt to gonger Fross• veci NOL;

Trondhmm flen 19 Y'xi. 110111111111111111•1111111011-0111011011• 11111•111111•011111111101=MINIIIIIIIIIIIIIIIII•11-111M MIOMMIIMMOM

25.5? 3;2777/7, Bergarters flisighet og sprbhet

Prove nr Lokahtet nr-sarnlet av Papport nr Mineralogisk undersokelse

Sp vekt Pakningsgrad Humusinnhold

mm • - 11 mm - '6, mrr

Sgatt 'or 1 2 c.,litt for 2 18Otitt +or

(

<,nrohet5tall ( s

Koriogert spr ohetstall (s)

Konstantenes definisjon: -)prohet og flisighet

C1botstn:' nIMINIOMMM•111111MM MINNO -10 MMIMOMM Bergarters flisighet og sprbhet

Prove nr Lokalitet innsamlet av Rapport nr / Mirieratogisk undersokelse

Sp vekt PakningsgradHumusinnhold

C - 8 • 8 — V

S;Ct• t 'or 1 2 5 Ctt

iL ( 5

Konstantenes definisjon: `,prohe' orj flisighet

f.onlbe,rn 101111 MINIONINI-11•••• =1111111M11-11111111111111•111101111111111100111=11111.ffill

3,/49 zz Bergarters flisighet og spröhet

Prove nr. Lokahtet

Innsarrilet QV

1,1" Rapport nr Mineratogisk undersokelse

Sp vekt Pakningsgrad Humusinnhotd

f‘c nst, r e:S>e -8. mm 8,, 11, rnm V 11H 15,t mm

OJ'fft- for 3tt for 1 2 5:ått for

Konstantenes definisjon: het og fltsighet

• .;Yetslc .

Fn m99.. 9, dele M cr..,,ø7,etsz;g1 s g •g

0••

Mr Stl to gonçer

,e; r So

I Trendhp,m difi, 19 72 011•111111 011•1= IIMOM -111•11-11M

Ls;

, Bergarters flisighet og sprbhet

rave nr Lokalitet Innsornlet av Rapport nr ,r,". Mineralogisk undersdkelse

Sp vekt Pakningsgrad Humusinnhold

m • 8 - fl. mm

Slått for 1 2 SiCtt for I 2 5 f3tt ic

-

Konstantenes definisjon YfrJr:-/H-1ug fL!sghet

qbetstc '

rn MMIWINWOMMO1110

5;i4Cf 27.

Bergarters flisighet og sprbhet

Prove nr LoRcilitet Innscmlet Rapport nr /0.-1:AT 23 Minemlog,sk uncIer5okeN-,e

D e k PrIK ny_*,gradHumusinnhotd

• 5,mrï

- ",r 1 frJr-

Konstantenes definisjon: 1•101•MIMOMM10101-M 111111111011-111M1111fl— —010111011111-101=-111110~-110111

eEickurq

1;111-77

51, —N1111=1-11••

let!riCsk Li- ,

.5»ay31 Bergarters flisighet og spröhet

Prove nr 2 L.o calitet

n nsom IC

Rapport 'C.35/2 »,447

Mineratoctsk uncie:s.-.ketse

")p vekt n(ill:n,r1c,c,cirad Humusinnhotd

Kk`r i(ie I ruk,'1..1

Konstantenes definisjon: --MOM101M-

-

1 0/// iy,, fr7 >01:101"jel! „

Si4933, Bergo ters flisighet og sprbhet rstove nr L9kahtet innscrnlet Rappori nr M33"::2 P 3 7/ Mineralogisk und:::rsokeise

•

Sp vekt PriknrngsgradHumusinnhold

8 - 1rom 11.!1:5mm -ått for c;IO!tf- for c!,("Itt for

r

KonstantenEs definision. =11OMOMNIN

r 7 7-77 )11177 ”%ve OåVe.. (.- rtfOrl , /.,/444," ,

tai 10101-IMMININ

12 INN-~-11=1WIMIMMININM

37 Bergarters flisighet og sprbhet

Prove nr. - 'Iokohtet Innsorrdel cfcri/ Ropport nr. /035/2R 5,:a 33 Mineralog sk underrsakeise

vf-rkt Pokrungsgrod Humusinnhold

Kor rt. L ro • 8,3 - 11, mm 11,3 - 16,0 mm

!ått 1 2 r;I(3tt for 2 Slått for

k Hr(11.

Ncrrly•I

Konstantenes definisjon:

rocisk,,v,11

' 1 k

.rc fe J Jcle, 41 ',/r17171 , c” .9 c /I

.15 IMIMMEINIM MMIUMM

71 1-72)77 rr,fe ; i777111

ty MINSWIMMIMOSIMI

(7) :or 25r S7 77,c) Bergorter's flisighet og sprbhet

Prove nr Lokol[tet

!nnscIrniet av

Rapport nr 2.7/2

Minercloovik underokeLse

Sp vekt P":KH n:

r( vii

Honscrt er: &s detinrsjon:

Berga ters flisighet og sprbhet

PrOve nr. Lokatitet..- Innsarnftst av Rapport nr ./. Mineratogisk undersokese

Sp vekt Pok n:ngsgmci rbs:nnholl

Kcr nstorre[

PrQvC• nr 1 2 Stritt for

lvs.rghetstrill f I fro'v roner t :nroF9,1_,tnU es definisjon: i,pLohot og thsi9hco

Mrk

'T

Preve nr okoiltet nrIsk-smLet ov Rapport nr hilneralogisk undeseke;se

Sp vekt 1 f1S q :"Ci

nr

f

nsihnes detinisjon:

fvf• Cri •

771, ,r4e _ 47 Bergcrte-,s, flisighet og sprbhet

c», y nr -

kuppDr

Minercsk isk iJncl

avekt (HI:rrlu5irinhold

1 Konstun enes let!nis Jon —ffiellIMMINIO-10101-01•1111-01M----1•011011011

•

eil 7 I 177777 -2

72 Ber'ga'ter5 flisighet og sprähet

r'ru\

Minei 01:)0p5,4

L hP.r1;11 U.11•1'!V!(1

I

.-)Hrirt

1-1,.1 211L,:' I ' 1 t Kcm:,:unt -11fflanle bergarters flisighet og sprbinet

P(L) ( I I 1/4,k• Cdt.ei

I

Hcippor rft Minernlo rsk undei seketse

li

Sp vek rir Hum1J5rnnhold

Kr)rtn.tr»f'. • H Y '1 Mni furr

Konstantenes def rrusjon. ------

o 5 ,/ +. Ca (> \ • \ 9 4 1\1 ll // 0, frARLS- X v `-, 011 A ,/ v. k5KJER ØY / ? / :#2>7.?(-) \ 4224 / .x )1-- / i - l....,,.„ 1 228 CD ( (-4-246 4225 .., / / ? .._ -1. ri -1 ) 11/ LYNGEN \ \ ( i ( KVÆNANGEN \ » kk 4234 0 1 l\ \ TROMSØ V \ 42 5 14243263.7 \ V 1 \ 241 BERG ‘.. \ 233(\ .- ..... -...,...-- -...... "---- 24,/ 2 e-,-...••N‘ .X X S 1...,KÅFJORDI•4;2» NORDREIS / Le \ Nr 2 1 + t \ `,.\ •244223)— ...- 1 1 4: TORSK \ \ N \ /1 N I 4238 1,..) 41:-‘4-2-‘-4 \,. ,--. BALSFJOR 4:45 Li. 11_, £ \ \ ...... STORFJORD xkx i 4\ ) I --) ••42 6 -1 It. \ 4")47 * X ...../ „...... , 4249 B \-. * kx TRANØY i /113JARKØYi / 4249A \ ›. % 1 x SØRREISA 1 1/4 k /(70,,Rey( \ x S i x X ,--, %% + ' 4 ' 424-4-: X . " 1C \ \ / 1 4-41;;;:----..V.-- . .X ". #-1-X i2 N "jN c N \ r .--'/ x / 4250 4254 xx \ r. 251, 4. 9 0 0 )-. x ‘...n MALSELV + \ 4253 + . 47ettil .," S; -t.. + . ITI N -) v,..n + \ c....) + 4 KVÆ- ( / -) l A 4252 : FJORD 5 r ---- ....". \ lt L1 x. SKÅNLAN D c&RATANGE;11 )3 \

+ \ 3/1 t+ „. .. .fr+ >c N. x x w % ,, xs,

lt k.14 lt $ It lt d xx ll x 10 0 20 60 100km

Oversiktskart over prevetakinasteder i MALESTOKK MALT TEGN. forbindelse med fast vcylekke-materiole TRAC. Sard- cc jrusavsetni ngcr 1 1mir KFR. Fast tjén E S. Troms fylke au ust 15?1 NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE TEGNING NR. KARTBLAD (AMS)

TRONDHEIM 1035/2A - 01