Miljøtilstanden I Grensenære Områder I Sør-Varanger

Oppsummeringsrapport: Miljøtilstanden i grensenære områder i Sør-Varanger

Fylkesmannen i Finnmark FMFI Rapport nr.: 2 - 2018 Statens hus Rapport gis hovedsakelig ut på nett, og 9815 VADSØ mangfoldiggjøres etter behov www.fylkesmannen.no ISSN 0800-2118 Dato: 4. april 2018

Tittel: Oppsummeringsrapport: Miljøtilstanden i grensenære områder i Sør-Varanger.

Forfattere: Tore Flatlandsmo Berglen Referanse gruppe: Bente Christiansen, Tiia Kalske og Anne Fløgstad Smeland.

Oppsummering: Pasvikprogrammet del 1 var et tverrfaglig forskningsprosjekt som gikk fra 2003 – 2006 med deltagere fra Finland, Norge og Russland. Prosjektet ga en oversikt over miljøtilstanden i grenseområdet mellom de tre landene.

Påvirkningene på naturmiljøet omfatter både industrielle utslipp i det grensenære området, langtransportert forurensning og klimaendringer. Formålet med denne oppsummeringsrapporten er å gi en oversikt over endringene i påvirkningene siden 2006 med hovedvekt på det terrestriske miljøet: a) Hvordan er miljøtilstanden i dag (2016) og hvordan har den endret seg de siste 10 år? Hva er miljøpåvirkningene fra russisk smelteverksindustri på norsk side og hvilke andre påvirkninger er området utsatt for? b) Hva er behovene for overvåkning og forskning i det grensenære området i tiden som kommer?

Rapporten gir først en kort oversikt over forurensningsfaktorer i grenseområdene, samt tålegrenser og akseptkriterier for flora og fauna (med akseptkriterium menes her hvilke konsentrasjoner av stoffer som regnes som akseptable basert på risikovurdering, eksempelvis grenseverdi eller målsettingsverdi). Dernest omtales klimaendringer og trusler mot det biologiske mangfoldet, disse regnes som noen av de største utfordringene menneskeheten står overfor i tida framover og vil være viktig å ha fokus på i framtidige prosjekter og tiltak. Hoveddelen av rapporten er viet en oversikt over de ulike prosjektene som er gjennomført de siste 10 årene med utvalgte resultater og anbefalinger om videre arbeid.

Emneord: Forurensning, terrestrisk miljø, industripåvirkning.

Forsidefoto: Jaqueline Randles – Jernbro ved Nyrud, Per Arne Amundsen – seilbåter, Ljudmila Isaeva - multer, Steinar Wikan – storfugl/ røy og Geir Rudolfsen - reinsdyr

Forord

Pasvikprogrammet del 1 var et tverrfaglig forskningsprosjekt som gikk fra 2003 – 2006 med deltagere fra Finland, Norge og Russland. Prosjektet ga en oversikt over miljøtilstanden i grenseområdet mellom de tre landene. Påvirkningene på naturmiljøet omfatter både industrielle utslipp i det grensenære området, langtransportert forurensning og klimaendringer. Formålet med denne rapporten er å gi en oversikt over endringene i påvirkningene siden 2006 med hovedvekt på det terrestriske miljøet:

 Hvordan er miljøtilstanden i dag (2016) og hvordan har den endret seg de siste 10 år?  Hva er miljøpåvirkningene fra russisk smelteverksindustri på norsk side og hvilke andre påvirkninger er området utsatt for?  Hva er behovene for overvåkning og forskning i det grensenære området i tiden som kommer?

Med «terrestrisk», av latinsk terra = "land" eller "jord", menes her liv som er knyttet til jord/landjord, i motsetning til f.eks. akvatisk (vann). Begrepet innbefatter alle landlevende og jordlevende planter og dyr, men brukes også om miljøet i sin helhet som er avhengig av liv på fast jord. Ordet terrestrisk henspiller også på litosfæren, der jordskorpen er den nærmeste og viktigste delen. Store Norske leksikon definerer terrestrisk som1 «Terrestrisk, jordisk; som angår Jorden eller jordoverflaten».

Når det gjelder forurensning til luft og vann i grenseområdet er dette dekket gjennom statlige overvåkingsprogrammer og forskningsprosjekter, f.eks. NILUs overvåkingsprogram for luft- og nedbørkvalitet (Berglen et al., 2016) og NIVAs overvåkingsprogram for innsjøer (Garmo m.fl., 2016), men også i sluttrapporten fra TEC-prosjektet (Trilateral Environmental Challenges in the Joint Border Area between Norway, Russia and Finland), et forskningsprosjekt delfinansiert via EUs Kolarctic ENPI program og som løp fra 2013-2016. Fokus for prosjektet var klimaendringers påvirkninger og miljøtilstanden i vann.

Denne rapporten er basert på en innsamling og gjennomgang av eksisterende litteratur, herunder nasjonale overvåkningsprogrammer og annen relevant forsknings- og overvåkningsinformasjon, men også fra oppfølgingsprosjekter etter Pasvikprogrammet, bl.a. nevnte TEC-prosjektet, samt prosjektet «Mat og helsesikkerhet i grenseområdene mellom Norge, Finland og Russland».

I Sør-Varanger er store områder preget av industriell virksomhet, som for eksempel Syd-Varanger gruve. Smelteverk på russisk side påvirker også miljøet. I tillegg er det mange spor etter annen menneskelig aktivitet i naturen hvor det ikke er tilstrekkelig ryddet opp etter tidligere tiders aktivitet, herunder miljøpåvirkninger fra krigsetterlatenskaper. Det er store mengder materiell fra 2. verdenskrig i området. Spesielt den tyske arméen dumpet anselige mengder ammunisjon og annet krigsmateriell da de hastig trakk seg tilbake fra Litzafronten høsten 1944. Deler av dette materiellet kan representere et sikkerhetsproblem siden det fortsatt er eksplosivt. Men det representerer også et miljøproblem siden ammunisjon inneholder store mengder organiske miljøgifter og tungmetaller.

1 https://snl.no/terrestrisk [besøkt 9. november 2016]

Tore Flatlandsmo Berglen (ansatt i korte engasjementer hos Fylkesmannen høsten 2016 og høsten 2017)2 har skrevet rapporten. Bente Christiansen, Tiia Kalske og Anne Smeland (alle ved Miljøvernavdelingen, Fylkesmannen i Finnmark) har fungert som referansegruppe.

Studien bygger på og sammenfatter kunnskap frembragt av bl.a. NIBIO Svanhovd (Lars-Ola Nilsson, Paul Eric Aspholm), NIBIO (Dan Aamlid), NGU (Henning Jensen), NINA (Per Arild Aarrestad, Jarle Bjerke, Hans Tømmervik), NIVA (Sigurd Rognerud, Øyvind Garmo), Akvaplan-NIVA (Guttorm Christensen), NTNU (Eiliv Steinnes), Strålevernet (nrpa, Bredo Møller, Inger Margrethe Eikelmann) og NILU (Hilde Uggerud, Eldbjørg Heimstad, Torkjel Sandanger og Tore Flatlandsmo Berglen) og kolleger. I tillegg er også kunnskap fra russiske prosjekter er brukt i denne studien, spesielt samarbeidet med Pasvik Zapovednik.

2 Tore Flatlandsmo Berglen er seniorforsker ved NILU – Norsk institutt for luftforskning med ansvar for overvåkingsprosjektene i grenseområdene mot Russland finansiert av norske myndigheter.

Innholdsfortegnelse 1. Hovedkonklusjoner og anbefalinger til videre arbeid ...... 6 2. Kort oversikt over forurensningsfaktorer i grenseområdene ...... 7 3. Akseptkriterier for miljøgifter i flora, fauna og mat ...... 9 4. Forskerseminar på Svanhovd i mai 2013 med videre anbefalinger ...... 10 Viktige overordnede temaer for natur og miljø i framtida ...... 10 5. Effekter av klimaendringer ...... 10 6. Trusler mot biologisk mangfold ...... 11 Presentasjon av ulike prosjekter som retter seg mot det det terrestriske fagfeltet i grenseområdene ...... 13 7. Mat og helsesikkerhet i grenseområdene, KolArctic 2013-2015 ...... 13 Dioksiner i rein ...... 14 Andre fødevarer, bær, sopp, fisk og elg ...... 15 8. Effekter av industriforurensning på vegetasjon ...... 16 9. Teknisk rapport om status på bio-indikatorer: Tungmetaller i moser og furu – oppfølging av Pasvikprogrammet ...... 18 10. ISOtopic FINgerprinting for identification of industrial pollution, ISOFIN ...... 18 11. Landsomfattende moseundersøkelse – Eilif Steinnes og NILU ...... 20 12. Moseundersøkelse 2008 & 2015 – NILU ...... 22 13. Humusprøver – NGU og Strålevernet ...... 24 14. Tungmetaller i smågnagere og spissmus – NIBIO Svanhovd ...... 26 15. Overvåking av radioaktivitet - Strålevernet ...... 27 16. Skogovervåking i Pasvik – NINA og Skog- og Landskap / NIBIO ...... 30 17. Tungmetaller i multe- og blåbær – Skog- og Landskap 2008 ...... 31 18. Etterlatenskaper etter krigen ...... 33 19. Russiske prosjekter – russisk økologisk overvåking ...... 35 20. Andre prosjekter, problemstillinger og studier ...... 36 Masteroppgave NTNU om mose og epifyttisk lav - Ragnhild Oline Eliassen ...... 36 Sommerfugler i Pasvik – Reidar Voith og NIBIO Svanhovd ...... 36 Oversikt over kilder til forurenset grunn - Miljødirektoratet ...... 37 Kilder til blyforurensning i grenseområdene ...... 38 Bruk av satellittbilder for kartlegging av vegetasjonstyper ...... 39 Referanser/kilder ...... 40 Vedlegg: anbefalinger fra forskerseminar på Svanhovd i 2013 ...... 41

1. Hovedkonklusjoner og anbefalinger til videre arbeid Det er gjort og gjøres mye ulikt arbeid innen miljøovervåking og forskning i grenseområdene, både innen det terrestriske, men også innen luft og vann. Prosjektene finansieres gjennom flere ulike nasjonale og internasjonale kilder. Dog eksisterer det ikke noen overordnet plan som koordinerer og prioriterer kunnskapsbehovet når det gjelder natur og miljø i grenseområdene. De årlige Pasvikseminarene der Sør-Varanger kommune med politikere og administrasjon, forvaltning, forskere, beslutningstagere, frivillige organisasjoner/NGO’er og lokalbefolkningen møtes er en god arena for kunnskapsutveksling. Likefullt bør det være et mål at de ulike fagdisiplinene og prosjektene koordineres og kunnskap løper på tvers av de ulike fagområdene slik at forvaltningens behov, forskernes behov og befolkningens behov kommer klart frem. Oversikten og gjennomgangen i denne rapporten er i så måte et lite bidrag.

Det bør være fokus på langsiktige måleserier. Lange tidsserier med gjentagende målinger på samme lokaliteter over flere tiår er eneste måte å skaffe en oversikt over endringer, også endringer som skjer over tid. Bevilgningene til kontinuerlige måleprogrammer innen terrestrisk fagfelt er redusert de siste årene. Et unntak er moseundersøkelsene som foretas hvert 5. år og som har pågått siden 1980. Eksempelvis er måleprogrammet innen skogovervåking stoppet (daværende Skog og Landskap, nå NIBIO) og lite er gjort siden 2003-2006. Skogovervåkingsprogrammet bør revitaliseres og feltene rekonstrueres. Som sagt er det kun gjennom gjentatte, regelmessige prøver og analyser at man kan oppdage endringer over tid. Overvåking av terrestrisk miljø vil gi oversikt over endringer i naturtilstanden.

Det er påvist forhøyede konsentrasjoner av dioksiner i reinkjøtt fra grenseområdene (Svanvik og Jarfjord). Høye verdier er også kjent fra Kola (Russland). Reindrift er en viktig næring og dette bør undersøkes videre. Det bør videre utarbeides akseptkriterier for dioksiner i reinkjøtt, jf. neste avsnitt.

Det bør etableres akseptkriterier/ grenseverdier for innhold av miljøgifter i mat sanket fra naturen. Folk i Finnmark høster mer av naturen enn folk sørpå og mange lever i naturalhusholdning. I dag finnes kun grenseverdier for matvarer for salg, ikke for selv innhøstet mat. Et unntak er Mattilsynets generelle anbefaling om konsum av stor (over 25 cm) ferskvannsfisk3. Grenseverdier er viktige for å kunne vurdere målte konsentrasjoner av miljøgifter funnet i f.eks. bær, sopp, urter, viltkjøtt, fisk o.a., dette for å kunne gi anbefalinger og råd.

Mose er en god indikatorplante for tilførte forurensninger. Resultatene viser forhøyede verdier av de kjente sporelementene fra nikkelverkene (nikkel Ni, kobber Cu, kobolt Co, arsen As, men også av andre elementer, f.eks. bly Pb). Prøvetaking og analyse av mose bør fortsette. Lokale kilder til bly bør kartlegges og tallfestes.

Arbeidet med å oppdatere databaser over kilder til miljøforurensning bør trappes opp. Dette bør gjøres i samarbeid med kommunen. Likeledes bør det arbeides for at nytt søppel ikke kastes i naturen (f.eks. holdningskampanjer).

3 http://www.matportalen.no/matvaregrupper/tema/fisk_og_skalldyr/ikke_spis_mye_ferskvannsfisk [besøkt 22. nov 2016].

I Sør-Varanger ligger det store mengder krigsmateriell og etterlatenskaper etter 2. verdenskrig. Det gjelder både rester av faste militære installasjoner og materiell som ble dumpet da tyskerne flyktet i oktober 1944. Dette representerer både et miljøproblem og et potensielt sikkerhetsproblem. Det er ulike miljøgifter som tungmetaller (f.eks. bly), men også organiske miljøgifter (f.eks. PCB). Etter 70 år er det en økende fare for at beholdere o.l. ruster i stykker og miljøgifter lekker ut til det ytre miljø. Krigsarkivet gir en god oversikt over lokaliteter, men det er også en del som er mindre kjente (dumpingplasser for ammunisjon). Arbeidet med vurdering, kartlegging og fjerning av miljøfarlig materiale fra krigen bør intensiveres.

Det er mange ulike stressfaktorer som påvirker miljøet negativt. Forurensning fra smelteverk, langtransporterte miljøgifter, nitrogen, ozon (O3), kvikksølv (Hg), dioksiner, klimaendringer, reduksjon av biologisk mangfold, introduserte arter m.m. er alle faktorer som påvirker miljøtilstanden i området. Til nå er disse faktorene studert hver for seg, men det behøves forskning for å se disse stressfaktorene i sammenheng og vurdere samlet påvirkning på natur og miljø, jfr Pasvikprogrammet.

Forøvrig henvises det til anbefalingene som kom fram under et forskerseminar på Svanhovd i mai 2013 (se kap 4. Forskerseminar på Svanhovd i mai 2013 med videre anbefalinger, se også Vedlegg).

2. Kort oversikt over forurensningsfaktorer i grenseområdene Berggrunnen i grenseområdene mellom Russland og Norge er rike på metaller og mineraler. Malmforekomstene har gitt grunnlag for gruvedrift og smelteverk i området. Ved byene Zapoljarnij og Nikel i Russland er det gruver og smelteverk som produserer nikkel og kobber. Malmen som videreforedles er rik på nikkel og andre tungmetaller, men inneholder også en viss mengde svovel

(~5-6 %). Dette medfører at smelteverkene slipper ut store mengder svoveldioksid (SO2) og tungmetaller til luft, samt noe tungmetaller til vann. Denne forurensningen påvirker luftkvaliteten og miljøet i grenseområdene, både gjennom direkte eksponering og gjennom avsetning. I dag er utslippene fra de russiske smelteverk den største umiddelbare påvirkningsfaktoren på det terrestriske miljøet.

De siste årene er det gjennomført en oppgradering og modernisering ved briketteringsanlegget i Zapoljarnij. Den siste av de to nye produksjonslinjene ble tatt i bruk i desember 2015. Moderniseringen innebærer to vesentlige forandringer. De nye produksjonslinjene vil gi nevestore briketter, ikke små pellets som tidligere. Brikettene er større og gir mindre friksjon og derved mindre støvutslipp. For det andre innebærer moderniseringen at malmbrikettene tørkes, ikke røstes4.

Dermed vil svovelet forbli i malmen og ikke slippes ut. Utslippene av SO2 i Zapoljarnij vil etter planen reduseres til 8’000 tonn pr. år (fra rundt 40’000 tonn pr. år tidligere). Men svovelet forblir i

4 Røsting er den prosessen som utføres når malm varmes opp over lang tid for å fjerne forurensning/uønskede komponenter fra malmen.

7 malmbrikettene og vil delvis slippes ut fra anlegget i Nikel når brikettene videreforedles der. 5 Smelteverket melder at utslippene etter planen ikke vil overstige 79’900 tonn SO2 pr. år .

Et viktig poeng med utslippene fra russiske smelteverk er hvordan forurensningen spres. Om sommeren (og vår og høst) er vindretning varierende. Dette gjør at Svanvik og Pasvikdalen som ligger nærmest Nikel er sterkest påvirket av utslippene. Om vinteren derimot er den fremherskende vindretning fra sør. Dette gjør at Karpdalen og Jarfjordfjellet er mest påvirket, selv om de ligger lengre unna utslippspunktet i Nikel enn Pasvikdalen.

Et annet eksempel på industriutslipp er AS Sydvaranger som har gruver ved Bjørnevatn og oppredningsanlegg (pelletsverk) i Kirkenes6. Aktiviteten ved Sydvaranger gir mest utslipp til vann/sjø (avgangsmasser til fjorden), men dette er ikke tema i denne rapporten. På 1990-tallet ble det brukt sjøvann i røstingsprosessen, noe som ga utslipp av dioksiner til luft i Kirkenes by. Da dette ble oppdaget ble det gjort flere miljøundersøkelser i og rundt Kirkenes. Det ble også gitt kostholdsråd om å unngå å spise fisk fra vannene nærmest byen (Første-, Andre- og Tredjevann). Undersøkelsene på fisk ble gjentatt i 2009 (Christensen et al., 2009). Nivåene av dioksiner i fisk fra de mest påvirkede vannene viste en betydelig nedgang fra 1997 til 2009. Likevel ble nivåene betegnet som forhøyet sammenlignet med andre innsjøer i upåvirkede områder og Mattilsynet opprettholdt rådet om å ikke spise fisk fanget i disse vannene. De lokale dioksinutslippene på 1990-tallet gjør at myndigheter og befolkning i Sør-Varanger har et spesielt fokus på dioksiner.

Av historiske kilder er etterlatenskaper etter 2. verdenskrig en viktig potensiell kilde til forurensning. Det gjelder både organiske miljøgifter og tungmetaller som enten ble dumpet i vann eller gravd ned i 1944/45 og årene etterpå. I tillegg hadde tidligere generasjoner et annet syn på forurensning og avfall enn folk i dag. Det eksisterer derfor endel gamle «villfyllinger», søppeldynger og avfallsplasser rundt omkring. Men også i dag kastes og hensettes det en del søppel og skrot i naturen istedenfor at det leveres inn på kommunens avfallsmottak. Det eksisterer også en del ulovlige søppeldynger. Dette nye avfallet er skjemmende, men kan potensielt også påvirke miljøet (jordsmonn, vann, elver og innsjøer).

Alle de ovennevnte kildene til forurensning er lokale. I tillegg til disse kommer langtransporterte miljøgifter. Et eksempel er kvikksølv (Hg), en meget farlig miljøgift hvor India, Kina og Indonesia er store kilder7, og hvor utslippene transporteres, avsettes og reaktiveres inntil de havner i Arktis (også kalt «gresshoppeeffekten»). Et annet eksempel er POP’er (Persistent Organic Pollutants, tungt nedbrytbare organiske miljøgifter), dvs. organiske miljøgifter som er tungt nedbrytbare og derved kan transporteres over lange avstander, samtidig som de kan akkumuleres i biota og/eller i vev. Slike

5 Opplysninger gitt under ekspertgruppemøte for luft i Nikel/Murmansk 11.-12. oktober 2016.

6 Sydvaranger Gruve gikk konkurs i november 2015. Det har vært liten aktivitet etter det. Det eksisterer planer for gjenåpning og begrenset drift, men pr. januar 2018 er det fortsatt stans i gruveaktiviteten.

7 http://www.unep.org/publications/contents/pub_details_search.asp?ID=6282 eller https://www.epa.gov/international-cooperation/mercury-emissions-global-context [besøkt 9. nov 2016].

8 miljøgifter finnes i bl.a. sprøytemidler, farmasøytiske midler, løsningsmidler og industrielt fremstilte kjemikalier.

Et viktig poeng når det gjelder forurensning er den totale belastningen av de ulike miljøbelastningene er større enn belastningen av de enkelte miljøgiftene sett hver for seg. Det er derfor viktig å se på samlet belastning i et overordnet perspektiv.

3. Akseptkriterier for miljøgifter i flora, fauna og mat Innenfor miljø og forurensning er det etablert ulike akseptkriterier for nivåer av miljøgifter. Med akseptkriterium menes her hvilke konsentrasjoner av stoffer som regnes som akseptable basert på en risikovurdering.

Grenseverdier er nedfelt i lovverket og er juridisk bindende. Grenseverdier er gitt som en konsentrasjon av et miljøfarlig stoff som ikke skal overskrides. EUs grenseverdier implementeres i norsk lovverk gjennom EØS-avtalen. Eksempler på grenseverdier gjeldende i Norge er «Forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler» 8, «Grenseverdi for innhold av uønskede stoffer i fôrvarer» 9 eller grenseverdier for luftkvalitet 10.

Myndighetenes anbefalinger: Statlige myndigheter kan også komme med faglige anbefalinger om f.eks. begrenset bruk, maksimalt inntak av visse matvarer (oppgis som Tolerabelt ukentlig inntak og oppgis i gram per kilogram kroppsvekt per uke, eksempelvis råd om kvikksølv 11). Disse er ikke juridisk bindende, men legger føringer og gir et signal om hva som ansees som akseptabelt og tilrådelig.

Naturens tålegrense eller kortversjonen «tålegrense» (engelsk «critical load») er et mål relatert til naturens bæreevne og rensekapasitet (se Stortingsmelding Meld. St. 21 (2011-2012) Norsk klimapolitikk12. Det er altså en grense for hvor mye naturen kan motta av forurensning uten at den tar skade (se eks. http://www.miljostatus.no. Tidligere har dette vært et relativt vagt definert begrep. Stockholm Resilience Centre ved Stockholms universitet har lansert ni ulike felter med grenser for hva planeten tåler (klimaforandringer, stratosfærisk ozon, arealbruk, ferskvannsbruk, biologisk mangfold, havforsuring, nitrogen- og fosforforurensning, aerosoler, kjemisk forurensning). Disse grensene er også tallfestet. Fordelen med utdypende definisjoner og tallfestede grenser er at det tydeligere kommer fram hvilke nivåer som ansees som akseptabelt. Klare definisjoner gjør det også lettere å bruke politisk og i f.eks. internasjonale forhandlinger.

Et viktig poeng når det gjelder grenseverdier er at disse gjelder mat- og fôrvarer som omsettes, dvs. ved salg. Det eksisterer ingen grenseverdier for selvinnhøstet mat. Dog er det anbefalinger for visse miljøgifter, eksempelvis Mattilsynets anbefaling for inntak av stor ferskvannsfisk pga. innhold av

8 https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2015-07-03-870 [besøkt 8. aug 2017]. 9 https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2002-11-07-1290/KAPITTEL_9#KAPITTEL_9 [besøkt 8. aug 2017]. 10 https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2004-06-01-931/KAPITTEL_3#KAPITTEL_3 [besøkt 23. nov 2016]. 11 https://www.nifes.no/uonsket-stoff/kvikksolv-hg [besøkt 8. aug 2017]. 12 https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld-st-21-2011-2012/id679374/ [besøkt 23. nov 2016].

9 kvikksølv 13. Angående mat fra naturen er tanken at den enkelte forbruker selv skal vurdere risiko. Som et eksempel; tidligere har konsentrasjoner av tungmetaller i bær blitt sammenlignet med russiske maksimumsverdier for tungmetaller i grønnsaker (Myking 2008, se kap. 17. Tungmetaller i multe- og blåbær – Skog- og Landskap 2008) i mangel av norske akseptkriterier. Likeledes eksisterer det ikke grenseverdier for dioksiner i reinkjøtt slik at resultatene fra grenseområdene (jf. 7. Mat og helsesikkerhet i grenseområdene, KolArctic 2013-2015) er sammenlignet med EUs grenseverdier for storfekjøtt.

Delkonklusjon fra kapitlet Folk i Finnmark er glade i å høste mat fra naturen. Samtidig er folk i grenseområdene bekymret for om mat fra naturen er trygg å sanke og spise. Det bør derfor gjøres ytterligere undersøkelser og etableres akseptkriterier og anbefalinger for selvsanket mat fra naturen.

4. Forskerseminar på Svanhovd i mai 2013 med videre anbefalinger I mai 2013 var over 20 forskere fra Norge, Russland og Finland samlet på Svanhovd til seminaret «Air Pollution in the Norwegian-Russian Border Region – Long Term Effects on Terrestrial Ecosystems» 14. Formålet var å oppsummere konklusjoner fra tidligere studier og identifisere kunnskapshull med tanke på effekter på terrestriske (landbaserte) økosystemer. Etter seminaret ble det utarbeidet en liste med 12 punkter med anbefalinger til videre arbeid (oversatt fra engelsk), se Vedlegg på side 41.

Viktige overordnede temaer for natur og miljø i framtida Klimaendringer, redusert biologisk mangfold og spredning av miljøgifter regnes som noen av de største utfordringene menneskeheten står overfor i tida framover. Dette er viktige temaer som danner bakteppe for mange av prosjektene og tiltakene som vil gjennomføres i nær framtid. Derfor er disse viet egne korte kapitler i denne rapporten.

5. Effekter av klimaendringer Klimaendringer eller global oppvarming er en av vår tids største utfordringer. Med klimaendringer menes økningen i den gjennomsnittlige temperaturen i jordens nedre atmosfære og havet og effekten av denne økningen.

13 http://www.matportalen.no/matvaregrupper/tema/fisk_og_skalldyr/ferskvannsfisk_og_kvikksolvforurensing [besøkt 8. aug 2017]. 14 Organisasjonskomité / ansvarlige var Lars Ola Nilsson (NIBIO, daværende Bioforsk), Henning Jensen (NGU), Per Arild Aarrestad (NINA) og Dan Aamlid (NIBIO, daværende Skog og Landskap).

FNs klimapanel IPCC konkluderer med at menneskets påvirkning på klimasystemet er klarlagt, og dagens menneskeskapte utslipp av klimagasser er de høyeste i historien. Dagens klimaendringer har utstrakt påvirkning på menneskeskapte og naturlige systemer. Videre konkluderer de at oppvarmingen av klimasystemet er utvetydig. Siden 1950-tallet er det observert mange endringer som ikke tidligere er observert på en tidsskala fra de siste tiår til tusen år. Atmosfæren og havet er blitt varmere, mengden snø og is har minket og havnivået har steget.

Klimaendringer vil ha/har store effekter på både natur, miljø og samfunn. Effekter inkluderer bl.a. økt global temperatur, stigende havnivå, endring av nedbørsmønstre og endring av landskapstyper (hvordan tørr furuskog kan fortrenges av vegetasjon som tåler mer nedbør, men også f.eks. ørkenspredning på lave bredder). Oppvarmingen er forventet å være større over land enn over hav og aller størst på høye breddegrader, dvs. Arktis. Effekter i nord inkluderer reduksjon av isbreer, tinende permafrost og minkende havis. Det forventes hyppigere hendelser av ekstremvær, dvs. ekstremhendelser som hetebølger, tørke, kraftig regn med oversvømmelser og kraftige snøfall. Endringer i temperatur og nedbør kan gi endringer i landskapstyper og utryddelse av arter ved at varmekjære arter brer seg nordover og arter tilpasset tørt klima dør ut. For planter og vegetasjon vil det medføre ekstra stor belastning og stress om temperaturen svinger mye rundt 0°C med vekselvis kulde og tøvær. Dvs. om temperaturen går fra kuldegrader/frost til varmegrader/flytende vann og tilbake igjen, spesielt i vårsesongen når naturen våkner til liv etter vinteren. Milde vintre og økt isdannelse kan gi problemer for eksempelvis reindrifta ved at vegetasjonen dekkes av islag. I tillegg vil minkende/ ødelagte avlinger grunnet økt nedbør og nedbørhyppighet være en konsekvens for mennesker og samfunn.

Klimaendringer vil ha store konsekvenser for terrestriske økosystemer, både direkte (økt temperatur og nedbør) og indirekte (f.eks. utbredelse av nye arter). Å bekjempe og motvirke klimaendringer blir derfor viktig nå og i fremtiden, også for å beskytte det terrestriske miljø. Meteorologisk institutt melder at «De globale og regionale studiene viser bl.a. at vi vil få et mildere og mer fuktig vinterklima i Nord-Europa, med den sterkeste oppvarmingen i Arktis. Muligheten for større endringer i temperatur og strømningsforhold rundt Arktis på grunn av økte utslipp av drivhusgasser er tilstede. Dette betyr at Norge er et sårbart område som vil måtte tilpasse seg endringene i klimaet.15 Også CICERO Senter for klimaforskning trekker fram Arktis som et sårbart område16.

FNs klimapanel IPCC har besluttet å utarbeide en spesialrapport om klimaendringer og virkninger på terrestriske økosystemer. Dette ble vedtatt på IPCCs 45. sesjon i mars 2017. Rapportens arbeidstittel er «Climate Change and Land: An IPCC special report on climate change, desertification, land degradation, sustainable land management, food security, and greenhouse gas fluxes in terrestrial ecosystems 17». Den skal etter planen ferdigstilles og godkjennes av IPCC i September 2019.

6. Trusler mot biologisk mangfold

15 http://met.no/Forskning/Klimaforskning/Klimascenarier/ [besøkt 9. nov 2016]. 16 http://www.cicero.uio.no/no/posts/platformer/arktis [besøkt 9. nov 2016]. 17 http://www.ipcc.ch/meetings/session45/Decision_Outline_SR_LandUse.pdf [besøkt 6. september 2017]

Med biologisk mangfold forstås mangfoldet av økosystemer, arter og genetiske variasjoner innenfor artene, og de økologiske sammenhengene mellom disse komponentene (se definisjon i naturmangfoldloven18). Tap av biologisk mangfold globalt regnes som en stor trussel mot bærekraftig utvikling. Problemet er størst på sørlige breddegrader ved ørkenspredning, hogst og tap av regnskog (50-80% av verdens arter lever i regnskogen), men også nordlige områder påvirkes. Trusler mot biologisk mangfold inkluderer bl.a. 1) tap av leveområder (f.eks. utbredelse av byer, veier, menneskelige installasjoner), 2) import og utsettelse av fremmede arter, 3) overbeskatning, 4) klimaendringer, 5) moderne jord- og skogbruk med maskinelle driftsformer og ensartete kulturer, samt 6) spredning av genmodifiserte arter.

En del av de ovenstående punktene/truslene er relevante også for grenseområdene. Eksempelvis gir drenering av myrer tap av leveområder. Et annet eksempel, dog ikke terrestrisk, er laksen som forsvant fra Pasvikelva som følge av vannkraftutbyggingen på 1950, -60 og -70-tallet. Eksempler på import og utsettelse av fremmede arter er kongekrabbe og pukkellaks. Innen det terrestriske miljø er innførsel og spredning av plantearter som Tromsøpalme og Kjempespringfrø en trussel siden de sprer seg raskt, er seiglivede og fortrenger lokale arter. Overbeskatning var et større problem tidligere da jakt ikke var regulert, f.eks. er bever utryddet fra Pasvik. Moderne skogbruk foregår stort sett med maskiner og flatehogst er en trussel mot lokale økosystemer og biotoper.

Tap av uberørt natur Andel uberørt natur er sterkt minkende i Norge. Med uberørt natur forstås her områder mer enn 5 km fra vei eller en teknisk installasjon. Merk at også store deler av Øvre Pasvik nasjonalpark ikke er uberørt etter denne definisjonen ettersom det er skogsbilveier og tekniske installasjoner tett inntil parken. Andelen uberørt natur har gått ned i Pasvikdalen de siste 100 år (se Figur 1).

18 https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2009-06-19-100 [besøkt 7. september 2017]

Figur 1: Utviklingen av andel villmarkspreget natur i Norge fra 1900 til 2013. Kilde: http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/inngrepsfri-natur/Se også http://inonkart.miljodirektoratet.no/inon/kart#

Presentasjon av ulike prosjekter som retter seg mot det det terrestriske fagfeltet i grenseområdene

7. Mat og helsesikkerhet i grenseområdene, KolArctic 2013-2015 Som tidligere nevnt ble det i perioden 2003-2006 gjennomført et bredt kartleggings- og forskningsprogram i grenseområdene med deltagere fra Russland, Finland, Sverige og Norge. Resultatene ble bl.a. presentert i Stebel et al. (2008). Omsider kom det i 2013-2015 to oppfølgingsprosjekter, hvorav et undersøkte mat og helsesikkerhet i grenseområdene der det ble gjort undersøkelser og forskning rettet mot det terrestriske fagfeltet. Prosjektet ble ledet av NILU (Eldbjørg Heimstad i Tromsø) med 12 partnere fra Russland, Finland og Norge.

Hovedformålet i prosjektet var å undersøke miljøgifter i mat som hentes fra naturen (fisk, rein, bær, sopp) og også vurdere effekten av disse på menneskers helse. I et delprosjekt ble det tatt blodprøver av gravide med tanke på miljøgifter. Befolkningen i grenseområdene sanker mye mat fra naturen og de har også et behov for å få vite om maten de høster og spiser er trygg. Kommunikasjon og kunnskapsformidling var derfor en egen del av prosjektet, både til befolkningen generelt, men også til politikere og beslutningstagere spesielt. Det ble også gjort en spørreundersøkelse for å se hvordan folk oppfatter risiko knyttet til forurensning og det å spise lokalt selvhøstet mat, samt om forurensning påvirker folks bruk av naturen.

Resultatene fra prosjektet ble presentert gjennom media (aviser, NRK), gjennom informasjonsbrosjyrer på tre språk19, gjennom artikler på nett20 og gjennom Pasvikseminarene på Svanhovd.

Dioksiner i rein Det har tidligere vært meldt om forhøyede verdier av dioksiner i rein fra Kola, senest i 2016 (nyhetsartikkel i BarentsObserver som refererer til russisk veterinærrapport) 21. Dette har også vært undersøkt på norsk side. I 2003 ble det funnet forhøyede verdier av dioksiner, furaner og dioksinlignende PCB i rein fra Svanvik- og Jarfjordområdet. Det var spesielt en prøve fra Svanvik som viste meget høye verdier. Samleprøve av fem rein viste til sammen 33,4 pg TE/g fett, se fotnote 22 på Svanvik og 10,4. pg TE/g fett i prøven fra Jarfjord. Dette funnet var senere bakgrunnen for Mattilsynets råd til personer med spesielt stort konsum av kjøtt fra rein som har beitet på Svanvik og i Jarfjord-området om å begrense inntaket til to måltider per uke (se eks fotnote 23).

I 2013 ble det foretatt ny prøvetaking og analyse av rein i grenseområdene. Prøvene (6 simler og 4 okser) viste middelverdi 11 pg TE/g fettvekt (verdier mellom 9,8 og 12,1), dvs. over verdien som EU har satt for kalvekjøtt. For å undersøke nærmere og eventuelt stadfeste funnene nærmere ble prøvetakingen gjentatt i 2015. Da viste funnene noe lavere verdier, middelverdi 2,5 pg TE/g fettvekt (verdier mellom 1,6 og 4,0) for 13 prøver av 7 simler og 6 kalver og middelverdi 8,2 pg TE/g fettvekt (verdier mellom 5,1 og 10,0) for 15 prøver av 12 okser og 3 unge simler.

Et problem i vurderingen av resultatene er at det ikke finnes grenseverdier for reinkjøtt. Eneste sammenligningsgrunnlag er EUs grenseverdi (dioksiner og PCB) for storfe og sau («bovine animals and sheep») på 4,5 pg TE/g fettvekt (lever kan dog inneholde maksimum 12,0 pg TE/g fettvekt) 24. Verdiene fra Svanvik og Jarfjord er tidvis over EUs grense for storfe. Men det er ikke helt rett frem å sammenligne grenseverdier for storfe/sau og drøvtyggere med hjortedyr siden fordøyelsessystemet er noe forskjellig.

En ytterlig kompliserende faktor er at nivåene av dioksiner i vegetasjon kan variere fra år til år, og derved kan nivåene i de dyrene som spiser denne vegetasjonen variere, alt etter hvor de ulike dyrene har beitet.

Et annet aspekt er at folk spiser ulike mengde og deler av dyret. Reindriftsutøvere spiser gjerne mer kjøtt og også fettrike deler (f.eks. nyre, lever, marg), mens andre konsumenter kun spiser magert kjøtt (skav, hjerte). Når man skal lage anbefalinger om inntak regnes gjerne TWI (oversatt med

19 http://www.nilu.no/Portals/0/IMG/News/Pasvikelvabrosjyre_web.pdf [besøkt 6. januar 2017] 20 http://www.nilu.no/Nyhetsarkiv/tabid/74/CategoryID/180/NewsId/794/Miljovervakning-i- grenseomradene.aspx [besøkt 19. desember 2016] 21 https://thebarentsobserver.com/en/ecology/2016/03/high-levels-dioxin-and-heavy-metals-reindeer-liver [besøkt 17. februar 2017] 22 pg betegner picogram, dvs. 10−12 gram, også benevnt 1/1 000 000 000 000 g. TE, toksisk ekvivalent brukes mest til å normalisere konsentrasjoner av diverse dioksiner til toksisitet av 2,3,7,8- tetraklordioksin. 23 http://www.miljodirektoratet.no/no/Nyheter/Nyheter/Old- klif/2009/Januar_2009/Mer_tungmetaller_fra_Nikel_til_Ost_Finnmark/ [besøkt 17. februar 2017] 24 http://eur-lex.europa.eu/legal-content/EN/TXT/?uri=celex:32006R1881 [besøkt 17. februar 2017]

«ukentlig tolerabelt inntak»). I 2007 ble TWI beregnet til 100 g forurenset kjøtt pr. dag. Det er dog viktig å huske på at en overskridelse av TWI ikke nødvendigvis fører til økt risiko for helseskade, men sikkerhetsmarginene blir noe redusert. Det er også viktig å huske at dette gjelder inntak over lang tid.

Andre fødevarer, bær, sopp, fisk og elg I mat- og helsesikkerhetsprosjektet ble det også undersøkt andre fødevarer. En del resultater ble presentert på Pasvikseminaret i mars 2016 i regi av Fylkesmannen i Finnmark og Sør-Varanger kommune. Undersøkelser av metaller i bær (Figur 2) viser igjen klart forhøyede verdier av metaller i bærprøver fra området nær Nikel/Zapoljarnij og Jarfjordfjellet (nedstrøms i fremherskende vindretning).

Figur 2: Nikkel (Ni), kadmium (Cd), arsen (As), kobolt (Co), bly (Pb) og kobber (Cu) i blåbær i grenseområdene (Martine Hansen, UiT, personlig kommunikasjon). Enhet: µg/g våtvekt.

Ellers viser undersøkelsene at sopp hadde høyere konsentrasjoner av kadmium (Cd), kobber (Cu), kobolt (Co), arsen (As) og bly (Pb) enn de andre fødevarene. Sopp og bær viste høyere nivåer av nikkel (Ni) enn fisk og vilt. På den annen side viste fisk høyere konsentrasjoner av kvikksølv (Hg) enn sopp.

Delkonklusjon fra kapitlet Prøver fra grenseområdene (Svanvik og Jarfjord) viser forhøyede verdier av dioksiner i reinkjøtt. Høye verdier er også kjent fra Kola (Russland). Reindrift er en viktig næring og dette bør undersøkes videre. Det eksisterer ingen grenseverdi for dioksiner i reinkjøtt. Derfor bør det utarbeides grenseverdier for flere fødevarekategorier enn i det eksisterende regelverk. Konsentrasjoner av metaller i bær, sopp og fisk viser forhøyede verdier nær Nikel og nedstrøms nikkelverkene (Jarfjordfjellet).

8. Effekter av industriforurensning på vegetasjon Under Pasvikprogrammet i 2003-2006 gjorde russiske, finske og norske forskere feltarbeid og kartla miljøpåvirkning på vegetasjon, jordsmonn og fauna i grenseområdene. Ni russiske, 11 finske og fem norske stasjoner ble undersøkt (se Figur 3). Dette arbeidet ble omtalt i sluttrapporten fra Pasvikprogrammet (Stebel et al., 2007), samt en egen utvidet terrestrisk rapport (Derome et al., 2008), begge rapportene er på engelsk. Se også de 32-siders oppsummeringsrapportene fra Pasvikprogrammet (tilgjengelig på engelsk, finsk, norsk, russisk og nordsamisk 25)

Figur 3: Oversikt over lokaliteter undersøkt i Pasvikprogrammet 2003-2006. Kilde: Derome et al. (2008).

25 http://www.pasvikmonitoring.org/pdf/Pasvikprogrammet_oppsummeringsrapport_NOR.pdf

Noen hovedkonklusjoner:

 Det er en sterk gradient i miljøpåvirkningen, dvs. stor påvirkning nær smelteverket (Nikel) og en gradvis avtagende påvirkning med økende avstand.  Det sees liten effekt på tilveksten av trær.  Det sees stor effekt på lav på bakken og bryofytter 26, se eksempel i Figur 4.  Det sees stor effekt på epifyttisk lav27.  Halefjær av fugl har økte nivåer av tungmetaller (Ni og Cu).  Det sees liten effekt på jordsmonn.  Bryofytter og lavarter viser visse tegn til forbedring.

Studiene anbefalte likeledes å

 fortsette overvåkingsprogrammet  inkludere nye miljøgifter som POP’er og PAH’er (polyaromatiske hydrokarboner)  se overvåkingsprogrammer innen luft, vann og jord i sammenheng  etablere internasjonal forskergruppe med deltagelse fra beslutningstagere  utvikle overvåkingen i samsvar med nye behov og utfordringer

Etter dette feltarbeidet under Pasvikprogrammet er lite blitt gjort videre. Det er heller ikke blitt iverksatt nye store prosjekter eller feltarbeid på det terrestriske.

Figur 4: Eksempler på bunnvegetasjon som er upåvirket og påvirket av luftforurensning. Til venstre sunne felter dekket med lyngvegetasjon/dvergbusker og bryofytter, funnsted vest for Svanvik i Pasvikdalen. Til høyre bunnvegetasjon påvirket av forurensning, bryofytter mangler, funnsted nær Nikelverket.

26 Bryophyter er et faguttrykk som dekker mosefamiliene bladmoser, levermoser og nålekapselmoser. 27 «epifyttisk» beskriver planter som lever utenpå andre planter uten å stjele næring fra dem.

9. Teknisk rapport om status på bio-indikatorer: Tungmetaller i moser og furu – oppfølging av Pasvikprogrammet I denne rapporten fra 2014 presenteres resultater fra prøver tatt i 2011, på konsentrasjonen av metaller i mose og furunåler. Prøvene er samlet inn iht. overvåkingsprogrammet for moser og furu, på samme måte og fra de samme prøvefeltene som under prosjektet i 2003-2006, se Figur 3 i denne rapport gjengitt fra Derome et. al. (2008). Resultatene fra 2011 sammenlignes med resultatene fra år 2004. Konklusjoner i rapporten er:

 Konsentrasjonene av svovel, kobber og nikkel i moser hadde en klar gradient og økte jo nærmere Nikelverket man kommer.  Konsentrasjonene i furunålprøvene viste samme mønster for kobber og nikkel som for mosene. Konsentrasjonen av svovel oppviste ikke samme gradient som metallene med avstanden til smelteverkene.  I tillegg til avstandsgradienten oppviser den herskende vindretting samme mønster som avstandsgradienten fra smelteverkene iht. svovel- og metallkonsentrasjonene i moser for kadmium (Cd), krom (Cr), kobber (Cu), jern (Fe), nikkel (Ni), svovel (S) og sink (Zn). I furunåler var konsentrasjonene høyest på prøvefelt N06 (i Norge), som ligger ca. 12 km nordøst fra Nikel, dette gjaldt for metallene krom (Cr), kobber (Cu), jern (Fe), bly (Pb) og nikkel (Ni).  Furunålprøvene viser en økende trend fra 2004 til 2011 for kobber (Cu), nikkel (Ni) og svovel (S). For moser kunne man ikke gjøre samme evaluering i trend.

10. ISOtopic FINgerprinting for identification of industrial pollution, ISOFIN ISOFIN-prosjektet var et norsk-tsjekkisk forskningsprosjekt som så på isotopforhold i tungmetaller for å bestemme kilder til industriforurensning.

Tanken er at de ulike kildene til forurensning/utslippene har ulike isotopsignaturer (eksempelvis forholdet mellom kobberisotopene 63Cu og 65Cu). Hvis man så kan analysere isotopforholdet i observert nedfall og i naturen så kan man deretter bruke denne informasjonen til å si noe om kildene til tilført forurensning. Det ble også utført forsøk for å undersøke om bakteriesammensetningen i jordsmonn endres med tilførsel av tungmetaller, og om endringer i bakteriesammensetning kan være et forvarsel om industripåvirkning.

Prosjektet løp fra 2014-2017. Partnere var NIBIO Svanhovd, NGU og CULS (Czech University of Life Sciences Prague). Det ble utført feltarbeid i Sør-Varanger og i Ostrava i Tsjekkia. Det ble tatt prøver av jord, snø, lav og mose. Også filtre fra NILUs prøvetaking av luft/partikler på Svanvik og i Karpdalen ble analysert. Det ble analysert bl.a. for nikkel (Ni), kobber (Cu) og arsen (As) som regnes som spormetaller fra nikkelverkene, men også kadmium (Cd) og bly (Pb) ble undersøkt. Også de to sistnevnte viser forhøyede verdier i grenseområdene uten at kildesammensetningen er helt klarlagt.

Av resultater publisert i prosjektet kan nevnes isotopanalyser av nikkel (Ni) og kobber (Cu), se Šillerová, et al. (2017), samt undersøkelse av kilder til bly (Pb) i grenseområdene (Chrastný et al., 2017). Mer informasjon finnes på prosjektets hjemmesider 28.

Grunnstoff Vektprosent Grunnstoff Vektprosent Oksygen (O) 4,96 Oksygen (O) 3,0 Svovel (S) 28,1 Svovel (S) 26,6 Jern (Fe) 22,8 Jern (Fe) 28,3 Nikkel (Ni) 34,8 Kobber (Cu) 30,4 Kobolt (Co) 0,55 Andre < 1 Andre < 1 Figur 5: Bilde tatt med mikroskop av støvpartikler fra Svanvik (venstre bilde) og Karpdalen (høyre bilde), samt sammensetning av partiklene (i vektprosent). µm betegner mikrometer, dvs. milliontedels meter (eller tusendels millimeter). Gjengitt med tillatelse fra Martina Vítková, CULS.

Figur 5 viser støvpartikler fra Svanvik og Karpdalen sett gjennom mikroskop (fra NILUs overvåkingsprosjekt). Filteret fra Svanvik (fra januar 2015, venstre bilde) viser mange metalliske partikler, og også Fe-Cu-Ni-sulfider (jern-kobber-nikkel-sulfid). Malmene fra grenseområdene er sulfidiske malmer, dvs. at nyttemetallet er kjemisk bundet til svovel. Hovedbestanddelen i sulfidiske malmer er ellers en del ikke-utnyttbar jernsulfid. Malmen fra gruvene i grenseområdene inneholder typisk 1% nikkel og en viss mengde kobber og kobolt. Filteret fra Svanvik viser også sulfater og saltpartikler, noe som er typisk for industrikilder. Filteret fra Karpdalen viser store mengder Cu-Fe og Ni-Fe-sulfidpartikler. Dette indikerer at partiklene stammer fra slagget ved smelteverket.

28 https://www.fzp.czu.cz/cs/r-9411-projects-and-partnerships/r-9880-projects/r-9882-isofin [besøkt 17. februar 2017].

11. Landsomfattende moseundersøkelse – Eilif Steinnes og NILU I 1977 gjorde Eiliv Steinnes ved NTH en landsomfattende undersøkelse av metaller i mose i Norge. Siden ble det oppfølgende undersøkelser i 1985, 1990, 1995, 2000, 2005, 2010 og 2015. De senere årene er antall lokaliteter noe redusert, dette skyldes at nivåene mange steder ble så lave at det ikke var nødvendig med ytterligere undersøkelser. Dette gjelder eksempelvis flere steder der det tidligere var tungindustri med store utslipp av tungmetaller, og der hvor industrien nå er nedlagt. I Sør- Varanger ble det sanket mose fra fire lokaliteter, Neiden, Svanvik Øvre Pasvik og Grense Jakobselv.

Etasjemose, Hylocomium splendens, er velegnet til å studere tilførsel av ulike typer miljøgifter og forurensning. Den mangler rotsystem og mottar all næring fra oven, enten oppløst i regn (våtavsetning) eller ved avsetning av partikler (tørravsetning). Metoden går ut på at mose samles inn ved bestemte lokaliteter, en neve mose er nok for en analyse. Så sendes mosen til laboratorium der den renses og tørkes. Kun skuddene fra de siste 2-3 år brukes. Mosen analyseres deretter for miljøgifter. Resultatet gir et mål for tilført forurensning de siste 2-3 årene. Et viktig poeng med denne type undersøkelser er å ta prøver fra mange lokaliteter. Da vil forskjellen («gradientene») mellom de ulike prøvetakingsstedene gi et bilde av hvor mye forurensning som tilføres de ulike stedene, samt at gradientene vil vise eventuelle lokale kilder. Eksempelvis viser prøvene fra Sør-Varanger mye høye nivåer av nikkel og kobber ved lokaliteter nær Nikelverket og nedstrøms nikkelverkene, mens det på lokaliteter langt unna (Øvre Pasvik, Neiden) er lavere verdier. Dette indikerer (eller snarere bekrefter) at Nikelverket slipper ut nikkel til luft som så avsettes.

Siste runde med prøvetaking og analyse ble som nevnt foretatt i 2015 ved NILU (Schlabach m.fl., 2016 for organiske miljøgifter, rapport om tungmetaller under utarbeidelse), mens siste publiserte resultater er fra 2010-undersøkelsen (Steines et al., 2011). Rapportene er tilgjengelig fra Miljødirektoratet som i tillegg har mye utfyllende informasjon om temaet. Det er også laget informative animasjoner som viser tidsutviklingen de siste 40 år for arsen (As), bly (Pb), kadmium (Cd), kobber (Cu), krom (Cr) og kvikksølv (Hg)29. Noen av resultatene er vist i Figur 6. For de fleste elementene er nivåene reduserte de siste 40 årene. Dette skyldes tiltak og internasjonale avtaler. I tillegg er industri med store utslipp lagt ned, dette ses tydelig på enkelte steder på Vestlandet hvor det tidligere var høye verdier («hot spots»). Ellers er nivåene av eksempelvis bly i Norge reduserte med 90%, hovedsakelig pga. utfasing av bly i bensin.

29 http://www.miljostatus.no/tema/kjemikalier/miljogifter/miljogifter-i-mose/ [besøkt 17-feb-2017]

Figur 6: Konsentrasjoner i mose av arsen (As, øverst) og kvikksølv (Hg, nederst) for 1977/1985 (venstre kolonne) og 2010 (høyre kolonne) hentet fra landsomfattende undersøkelser. Enhet: µg metall/g mose. Merk ulik skala for arsen og kvikksølv.

Arsen er tydelig redusert i nesten hele landet, bortsett fra grenseområdene mot Russland og de høye verdiene som ses i Lofoten og Vesterålen. Igjen skyldes dette at arsen er et spormetall fra

21 nikkelverkene og utslipp gir opphav til høye nivåer. For kvikksølv er bildet annerledes. Fra høye nivåer på 1980-tallet gikk verdiene noe ned, men økte så på 2000-tallet. Kvikksølv er i stor grad langtransportert og kildene ligger langt unna våre områder. Asia er i dag største utslippsområde for kvikksølv (ref. AMAP). Kvikksølv er en meget farlig miljøgift og det er nødvendig med internasjonale avtaler for å redusere utslippene, jf. Minamatakonvensjonen 30.

12. Moseundersøkelse 2008 & 2015 – NILU NILU – Norsk institutt for luftforskning gjennomfører målinger i grenseområdene mot Russland på oppdrag fra Miljødirektoratet og Klima- og miljødepartementet. Formålet er å måle konsentrasjoner av miljøgifter, nærmere bestemt svoveldioksid i luft (SO2) og tungmetaller i luft og nedbør (Pb, Cd, Zn, Ni, As, Cu, Co og Cr, V og Al 31, samt meteorologi. Det er to stasjoner med omfattende målinger (Svanvik og Karpdalen), i tillegg gjøres det målinger av hovedkomponenter i nedbør i Karpbukt og langtidsmidler av SO2 på Viksjøfjell. Resultatene offentliggjøres i årlige rapporter (Berglen et al., 2016).

For å komplettere målingene fra luftprosjektet ble det høsten 2008 samlet inn mose fra 11 lokaliteter i Sør-Varanger. Prøvene ble analysert for en rekke miljøgifter, 10 tungmetaller, kvikksølv (Hg), dioksiner, PCB og PAH (polyaromatiske hydrokarboner). Høsten 2015 ble prøvetakingen gjentatt og prøvene analysert for 60 ulike tungmetaller, de samme elementene som i den landsomfattende undersøkelsen (se foregående kapittel side 20).

Resultatene fra moseundersøkelsene publiseres i egen NILU-rapport (Berglen og Uggerud, under utarbeidelse). Verdiene for nikkel (Ni) og bly (Pb) er vist i Figur 7 og Figur 8. Nikkel (Figur 7) viser som forventet forhøyede verdier nær Nikelverket (Skrøytnes, 3 og Bjørnsund, 5) og nedstrøms nikkelverkene (Korpfjellet, 9). Som tidligere nevnt er fremherskende vindretning fra sør om vinteren og Jarfjordfjellet inkludert Korpfjellet er mest utsatt. Det er om lag 10 km fra Korpfjellet til Zapoljarnij i luftlinje. 2015-resultatene sammenlignet med 2008-resutatene viser at noen lokaliteter gikk opp og noen gikk ned uten at dette er studert i detalj. Resultatene i moser for nikkel, men også for kobber, kobolt og arsen stadfester allerede kjent kunnskap; at disse fire metallene slippes ut fra produksjonen ved nikkelverkene på russisk side.

30 http://www.mercuryconvention.org [besøkt 17-feb-2017] 31 Pb: bly, Cd: kadmium, Zn: sink, Ni: nikkel, As: arsen, Cu: kobber, Co: kobolt, Cr: krom, V: vanadium, Al: aluminium. Al er ikke tungmetall, likeledes er As et metalloid/halvmetall, men begge disse prøvetas og analyseres i prosjektet.

Figur 7: Resultater for nikkel (Ni60) for 11 lokaliteter i Sør-Varanger, 2008-prøvene (venstre kolonne) og 2015-prøvene (høyre kolonne). Enhet: µg metall/g tørr mose.

Også bly (Figur 8) viser forhøyede verdier nær verket og nedstrøms i fremherskende vindretning. Dette er en indikasjon på at de forhøyede verdiene skyldes utslipp fra nikkelverkene. Samtidig avkrefter selskapet (Kola GMK) som driver nikkelverket at de slipper ut bly. Det er samtidig noe forhøyede verdier andre steder, f.eks. Kirkenes, 7. Dette indikerer at det kan være andre kilder til bly i grenseområdene. For eksempel har det vært nevnt at bly tilsettes russisk diesel uten at dette er endelig bekreftet.

Angående andre miljøgifter (resultater ikke vist, se Berglen og Uggerud, 2017 for mer informasjon) er verdiene for kvikksølv Hg tilnærmet like for alle lokalitetene (ingen gradient). Dette tilsier at Hg i stor grad er langtransportert. For dioksiner viser resultatene forhøyede verdier nær nikkelverket, men også på bakgrunnsstasjoner. Det gjør at man ikke kan konkludere entydig. Bildet kompliseres ytterligere ved at det var store dioksinutslipp fra pelletsverket i Kirkenes på 1990-tallet og rester av dette kan fortsatt finnes i jordsmonn. PAH’er dannes ved alle former for brenning og vedfyring er en anselig kilde. Derved er det vanskelig å skille ut bidrag fra industri og fra andre kilder i området. Det gjør det også komplisert at man ikke vet hvilke miljøgifter (bortsett fra metallene) som slippes ut fra industrivirksomhet i grenseområdene.

Figur 8: Resultater for bly (Pb208) for 11 lokaliteter i Sør-Varanger, 2008-prøvene (venstre kolonne) og 2015-prøvene (høyre kolonne). Enhet: µg metall/g tørr mose. Merk at skalaen er forskjellig for nikkel (forrige figur) og bly (denne).

Delkonklusjon fra mosekapitlene Mose er en god indikatorplante for tilført forurensning. Resultatene viser forhøyede verdier av de kjente sporelementene fra nikkelverkene (Ni, Cu, Co, As), men også av andre elementer (f.eks. bly). Det kan indikere at det slippes ut flere metaller fra smelteverkene enn tidligere kjent, men også at det kan finnes andre kilder til tungmetaller i grenseområdene. Nivåene av kvikksølv i mose har økt de senere år.

13. Humusprøver – NGU og Strålevernet Norges Geologiske Undersøkelser (NGU) og Strålevernet (nrpa, Norwegian Radiation Protection

Authority) har et måleprogram for å se utviklingen av metaller, arsen, PAH16 og radionuklider i humus over lengre tid. Det tas prøver av til sammen 42 lokaliteter i Øst-Finnmark (Sør-Varanger) og Finnmarksvidda (Karasjok og Kautokeino), hvor lokalitetene i Karasjok og Kautokeino regnes som referanseområder sammenlignet med de industripåvirkede områder i Sør-Varanger. Programmet startet opp i 1995, med gjentagelse i 2000, 2005, 2011 og 2015. Resultater fra de tre første årene er publisert i Jensen og Finne (2006), mens 2011-undersøkelsen er publisert i Jensen et al. (2012). 2015- undersøkelsen var en del av ISOFIN-prosjektet. Prosjektet inngår i Framsenterets flaggskipprogram (miljøgifter) under temaet human helse.

Figur 9: Nikkel (Ni) og bly (Pb) i humusprøvene fra 2011, de tre øverste cm av humuslaget. Kilde: Jensen m.fl. (2012). Enhet: ppm metall (ppm = parts per million, dvs. milliontedelen).

Oppsummering av resultatene Resultatene for nikkel Ni og bly Pb er vist i Figur 9. Som forventet er det forhøyede verdier av nikkel nær Nikelverket og nedstrøms i fremherskende vindretning (Jarfjordfjellet). Både nikkel og kobber viser økende nivåer i perioden 1995 – 2011 (se Jensen m.fl. 2012 for utfyllende statistisk analyse). Høye konsentrasjoner av bly Pb på lokaliteter nær Kirkenes tyder på at det finnes kilder lokalt i Kirkenes. Samme mønster gjelder for kvikksølv Hg (ikke vist). Ang. radionuklider viser Cs-137 nedgang mellom 1986 og 2011. Det var store utslipp av Cs-137 fra Tsjernobyl i 1986 og Cs-137 har halveringstid på 30,05 år. Nivået av radionuklider utgjør ingen risiko for human helse.

14. Tungmetaller i smågnagere og spissmus – NIBIO Svanhovd NIBIO Svanhovd har registrert smågnagere og spissmus helt siden 1986 (Wikan og Kataev, 2004). Siden 2006 har begge nyrene og leveren fra de fangede individene blitt tatt ut og blitt frosset ned for senere analyse av tungmetaller. Smågnagerne og spissmusene er samlet inn ved Salmovarra på Svanvik, om lag 12 km vest-nordvest for Nikelverket. Prøver fra 100 klappfeller er samlet inn og et utvalg er analysert for kobber (Cu), nikkel (Ni), krom (Cr), kadmium (Cd), aluminium (Al), strontium (Sr), bly (Pb), jern (Fe), sink (Zn), mangan (Mn), magnesium (Mg), kalsium (Ca), kalium (K), natrium (Na), samt kvikksølv (Hg). Prosjektet er finansiert av Klima- og miljødepartementet.

Prøver fra 2007, 2009, 2010, 2011 og 2015 er nå analysert (til sammen 418 analyser) og statistiske metoder anvendt på tallmaterialet (Aspholm m.fl., rapport under publisering).

Det er store variasjoner i tallmaterialet og resultatene viser store variasjoner i konsentrasjoner

 mellom de ulike metallene  mellom de ulike artene (gråsidemus, rødmus, krattspissmus, lappspissmus og lemen)  mellom de ulike individene fanget samtidig  mellom hankjønn og hunkjønn  mellom eldre individer og yngre individer  mellom de ulike årene (smågnagerår, toppår vs. år med liten forekomst, bunnår)  mellom individer fanget på våren og individer fanget på høsten

Det er også ulike konsentrasjoner og trender for nyre og lever. Det er derfor nødvendig med mange prøver slik at det kan nyttes statistiske metoder (f.eks. kovariantanalyse).

Figur 10: Nivå av bly i nyre og lever hos gråsidemus høsten 2015. Nummer 1 – 7 er unge hunner, nr. 8 – 13 er kjønnsmodne hunner, nr. 14 – 25 er unge hanner, og nr. 26 – 33 er kjønnsmodne hanner. Kilde: Aspholm mfl. (under utarbeidelse). Enhet: µg/g tørket materiale.

Individresultater for bly Pb i spissmus høsten 2015 er vist i Figur 10. Nivåene i nyre er generelt høyere enn nivåene i lever (gjelder alle metaller samlet). Nivåene for høstsamlingen er høyere enn vårsamlingen (ikke vist). Ellers viser resultatene at yngre dyr har høyere nivåer enn eldre.

Det mest oppsiktsvekkende funnet er imidlertid at konsentrasjonene av bly Pb og kvikksølv Hg viste markant høyere nivå høsten 2015 sammenlignet med tidligere år. Årsaken til dette er uviss. Kvikksølv Hg er i stor grad langtransportert, mens bly Pb ofte er mer kortreist. For bly er det stor forskjell mellom prøvene for våren 2015 og høsten, dette indikerer at økt eksponering i løpet av sommeren 2015. Kildene for denne forurensningen er ikke kjent. Det ser ikke ut til å være utslipp direkte knyttet nikkelverkene, da ville man forventet økte nivåer også i spormetaller fra verkene (Ni, Cu, Co og As). Se ellers diskusjon rundt bly og kilder til bly andre steder i rapporten.

Delkonklusjon fra kapitlet Det er store variasjoner i tallmaterialet, og resultatene viser store variasjoner i konsentrasjonene. Det er derfor nødvendig med mange prøver slik at det kan nyttes statistiske metoder. I 2015 ble det observert økning i bly (Pb) og kvikksølv (Hg) sammenlignet med tidligere år.

15. Overvåking av radioaktivitet - Strålevernet Strålevernet (nrpa, forkortelse for Norwegian Radiation Protection Authority) har en enhet ved NIBIO Svanhovd i Pasvikdalen der de overvåker radioaktivitet i luft, i sjø (marint) og i det terrestriske

27 miljøet. Terrestrisk overvåking av radioaktivitet i Norge er i stor grad rettet inn mot områder der det var stort nedfall av radioaktivt materiale etter Tsjernobylulykken i april 1986. Områdene der det regnet i dagene etter ulykken ble mest forurenset og da spesielt Nordland, Trøndelag, Hedmark, Oppland og Buskerud ble hardt rammet av det radioaktive nedfallet. Radioaktivt cesium (Cs-137) har vært det største problemet siden det har lang halveringstid (30 år). Det var relativt lite nedfall i Finnmark.

Strålevernets virksomhet i grenseområdene er også rettet inn mot overvåking og beredskap knyttet til potensielle utslipp fra kjernekraftverket i Polyarny Zori vest på Kola, om lag 250 km fra Svanvik i luftlinje.

Enheten på Svanhovd har overvåket det terrestriske miljøet i Pasvik siden 1993, da spesielt mat fra naturen (f.eks. sopp, bær, elg, reinsdyr, fisk/ferskvannsfisk), men også i jord og vegetasjon (f.eks. gras, lav, mose). Resultatene viser lave verdier av radioaktivitet sammenlignet med områder sørpå (f.eks. Lierne i Nord-Trøndelag, Figur 11).

Figur 11: Radioaktivitet (Cs-137) i ulike ville bær for åtte lokaliteter i Norge. Områdene som ble hardt rammet av nedfall etter Tsjernobylulykken i april 1986 viser fortsatt høye verdier. Enhet: Bq/kg ferskvekt. Kilde: Stråleverninfo 10/2013 og 11/2013 32.

I 2016 ble det anskaffet et LORAKON-instrument til enheten på Svanhovd (LORAKON = LOkal RAdioaktivitets KONtroll, se Figur 12). Instrumentet er en del av et nasjonalt nettverk for overvåking

32 http://www.nrpa.no/publikasjon/straaleverninfo-10-2013-overvaking-av-radioaktivitet-i-baer.pdf. Se også http://www.nrpa.no/publikasjon/straaleverninfo-11-2013-radioaktivitet-i-sopp.pdf [besøkt 30.nov 2016]

28 av radioaktivitet i matkjeden (f.eks. kjøtt, bær og grønnsaker, både sanket og innkjøpt) 33. LORAKON- stasjonen kan måle tre ulike isotoper, jod (I-131) og to cesiumisotoper (Cs-134 og Cs-137).

Figur 12: LORAKON-instrumentet på Svanhovd. Selve detektoren til venstre, hele instrumentet til høyre. Dette er en del av et nasjonalt nettverk for måling av radioaktivitet i matvarer. Prøven prepareres og plasseres så i instrumentet og svar gis i løpet av noen timer.

I 2016 ble det også gjort en utvidelse av et eksisterende måleprogram mellom Russland og Norge der det ble etablert referansestasjoner for radioaktivitet i det terrestriske miljø, en i Pasvikdalen og en i Russland, Verkhnetulomsky (midtveis mellom Poliarny Zori og Svanvik). Disse skal overvåkes jevnlig gjennom langsiktig prøvetaking og analyse, samt utveksling av data.

Strålevernet deltok også i prosjektet CEEPRA 34, samarbeidsnettverket om euroarktisk strålevern og forskning, finansiert av KolArctic ENPI programmet. Nrpa hadde hovedansvar for arbeidspakken om det terrestriske miljøet. Sluttrapporten er åpent tilgjengelig og kan lastes ned elektronisk 35

Delkonklusjon fra kapittelet Radioaktivitet i luft, marint og det terrestriske miljø overvåkes og prøvetas jevnlig. Resultatene i terrestriske miljø er lave sammenlignet med stedene i Sør—Norge som ble hardest rammet av Tsjernobyl. Det er stående beredskap pga nærhet til det russiske kjernekraftverket i Polyarny Zori.

33http://www.nrpa.no/nyheter/92886/styrker-atomberedskapen-med-nasjonalt-nettverk-for- radioaktivitetsmaaling [besøkt 30. november 2016] 34 http://www.ceepra.eu [besøkt 17. februar 2017]. 35 http://www.nrpa.no/dav/061fa34ecc.pdf [besøkt 17. februar 2017].

16. Skogovervåking i Pasvik – NINA og Skog- og Landskap / NIBIO På 1980-tallet etablerte daværende Norsk institutt for Skog og Landskap (fra 1. juli 2015 innfusjonert i NIBIO) og Norsk institutt for naturforskning (NINA) et nettverk av prøveflater i skog i Finnmark. Formålet var langsiktig vegetasjonsovervåking. Feltene har siden vært brukt i ulike overvåkingsprogrammer, senest under Pasvikprogrammet i 2003-2006 (Myking et al. 2009, Derome et al. 2008). Da ble et felt i Jarfjord, fire i Pasvikdalen og tre felter på russisk side undersøkt i et felles norsk-russisk-finsk prosjekt (se Figur 13). 2006 var siste år det ble gjort undersøkelser på feltene.

En befaring høsten 2012 i forbindelse med nye prosjektsøknader for videreføring av vegetasjonsovervåkingen (Per Arild Aarrestad) avdekket at det var foretatt tynningshogst i nærheten av og på en del av feltene. Et felt er så ødelagt at det ikke egner seg for videre overvåking og tidsserien må ansees som tapt.

• Jarfjord (felt N11) Intakt, OK for videre overvåking

• Pasvik (PA, Sametti) Intakt, OK for videre overvåking

• Pasvik (PB, ved Brannfjellet) Intakt, OK for videre overvåking. Det må gjøres en avtale med Fefo om restriksjoner på hogst i nærhet av feltet eller inne i feltet.

• Pasvik (PC, Bjørnsund) Hogst foretatt, feltet er ødelagt som overvåkingsområde med tanke på økosystemanalyser. Det er imidlertid mulig å re-analyse noen av vegetasjonsrutene.

• Pasvik (PD, Seksognittihøyda) Feltet er OK for videre overvåking. Det må gjøres en avtale med Fefo om restriksjoner på hogst i nærhet av feltet

Figur 13: Plassering av overvåkingsfeltene i Norge, Russland og Finland brukt under Pasvikprogrammet 2003-2006. Merk plasseringen av N11 (Jarfjord), samt PA - PD i Pasvik. RUS1, RUS2 og RUS3 er felter brukt i russisk vegetasjonsovervåking.

Delkonklusjon fra kapitlet Feltene i vegetasjonsovervåkingen bør rehabiliteres. Det bør igangsettes en ny runde med overvåking av jord, jordvann, vegetasjon, trær, nedbør m.v. slik at den lange tidsserien som er etablert ikke ødelegges/avbrytes. En lang tidsserie som avbrytes vil etterhvert bli verdiløs og tidligere investeringer av tid og midler vil gå tapt.

17. Tungmetaller i multe- og blåbær – Skog- og Landskap 2008 Sommersesongen 2008 fikk Tor Myking (daværende Norsk institutt for skog og landskap, nå NIBIO) et lite prosjekt for å se på forekomsten av tungmetaller (nikkel Ni, kobber Cu, kobolt Co, arsen As, kadmium Cd, jern Fe og mangan Mn) i multer og blåbær i grenseområdene. Dette var en oppfølging av en studie utført i 1992. Formålet med prosjektet var å avdekke om verdiene av tungmetaller i bær hadde forandret seg i løpet av 16 år. Det var også en offentlig uttalt bekymring om hvorvidt nivåene i bær medførte helserisiko.

Resultatene er vist i Figur 14. Merk hvordan de høyeste verdiene ble påvist ved Svanvik (nær Nikelverket) og på Jarfjordfjellet (nedstrøms i fremherskende vindretning vinterstid).

Figur 14: De ni lokalitetene undersøkt i 2008 (P1-P9 øverst til venstre) og konsentrasjoner av nikkel (Ni, nederst til venstre), kobber (Cu, øverst til høyre) og mangan (Mn, nederst til høyre) i multer. Enhet: mg/kg tørrvekt. P8 og P9 er referansestasjoner/bakgrunns stasjoner lokalisert 25 km sør for posisjonen på kartet. Kilde: Myking (2008).

Delkonklusjon og anbefalinger fra kapittelet Det er pr. dags dato ingen grenseverdi for konsentrasjon av tungmetaller i bær (se diskusjon i tidligere kapitler om behovet for akseptkriterier for mat sanket fra naturen). Eneste sammenligningsgrunnlag er at målinger og analyser på russisk side viser at bær høstet i nærområdet til Nikelverket har høyere verdier enn russiske grenseverdier for av tungmetaller i grønnsaker (upubliserte data referert i Myking, 2008). Resultatene fra 2008 viser lavere konsentrasjoner av

32 tungmetaller i bær enn målingene foretatt i 1992. Rapporten anbefalte også at bør foretas jevnlig prøvetaking og analyser for å fastslå om denne nedgangen var varig pga. reduksjon av utslippene eller om den skyldtes variasjoner i avsetning.

18. Etterlatenskaper etter krigen I Sør-Varanger ligger det store mengder krigsmateriell og etterlatenskaper etter 2. verdenskrig. Det gjelder både rester av faste militære installasjoner og materiell som ble dumpet da tyskerne flyktet i oktober 1944.

Graden av miljøfare fra disse etterlatenskapene avhenger av flere faktorer. Viktigst er graden av giftighet, men også hvordan miljøgiftene er lagret, om beholderen ruster og hvor det ligger spiller inn. Eksempelvis vil miljøgifter dumpet i Pasvikelva raskt fortynnes36, mens materiell dumpet i små tjern eller myrer med liten vanngjennomstrømming kan gi høye konsentrasjoner i nærmiljøet.

Krigsmateriellet kan utgjøre en fare for miljøet på mange måter. Noen eksempler:

 mye av materiellet er laget av metall (jern), men inneholder også anselige mengder tungmetaller som bly (strømbatterier, men også som beskyttelse), kobber (hylser), nikkel (viktig bestanddel i rustfritt stål)  fosfor (brukt i ammunisjon)  PCB (er funnet i f.eks. olje)  Maling (inneholder ulike organiske miljøgifter)  TNT (trinitrotoluene, sprengstoff som også inneholder en NO2-gruppe)

Krigsarkivet som nå er lokalisert ved Grenselandmuseet (Bolstad og Siira, 1984) gir en god oversikt over krigshistorien og også lokaliteter i Sør-Varanger kommune. Materialet er utarbeidet av lokale ildsjeler og Historielaget. Mot slutten av krigen var det rundt 90 000 tonn krigsmateriell i grenseområdene (ref. krigsarkivet), om lag 1/3 ble evakuert mens resten ble destruert, brent, dumpet og ødelagt. Det etterlatte krigsmateriellet representerer både et miljøproblem og et sikkerhetsproblem. I de drøye 70 årene som er gått etter krigen er en del fjernet eller tatt hånd om, men det er fortsatt store mengder spredt rundt omkring i kommunen. Og ettersom tiden går er det økende fare for at beholdere, kanner, kasser, hylser o.l. ruster og miljøgifter lekker til det ytre miljø.

I tillegg til Krigsarkivet har Forsvaret (v/ miljøoffiser på Høybuktmoen) god oversikt over lokaliteter med etterlatenskaper etter krigen. Forsvaret er også jevnlig ute i felt og rydder bort materiell, da spesielt ammunisjon og eksplosiver som kan utgjøre en eksplosjonsfare og sikkerhetsrisiko.

36 Gitt at Pasvikelva har en middelvannføring på 175 m3/s og det er 31’536’000 sekunder i et år har det rent rundt 400 mrd. kubikkmeter vann gjennom Pasvikelva siden krigen.

Mye av det gamle krigsmateriellet er relativt harmløst og ufarlig for det ytre miljø. Dette er mer å anse som forsøpling, enn en miljøgiftproblem. Men fra et miljøperspektiv er det mange lokaliteter som kan utgjøre et stort problem med utslipp til ytre miljø:

 Rester etter gamle lagre for spesielt materiell, som ammunisjon, oljelagre, maling mv.  Dumpeplasser for ammunisjon, spesielt små tjern og vann som ligger langs veien tyskerne brukte under retretten i 1944. Ammunisjon ble dumpet i vann for at sovjetarmeen som kom etter ikke skulle kunne bruke den. Spesielt vann med lite tilsig og lav fortynning kan være problematiske, som Firkantvann, pyttene i Vintervegskaret mfl.  Militære installasjoner (fort, kystbatterier, skyttergraver mv.) hvor det kan finnes rester av f.eks. ammunisjon og strømbatterier.

To eksempler på lokaliteter der det er mye etterlatenskaper er Firkantvann i nedre Pasvik og Andrevann utenfor Kirkenes. Under tilbaketrekkingen i oktober 1944 ble det dumpet mye i Firkantvann siden det ligger rett ved Pasvikveien og det var enkelt å kvitte seg med materiell i vannet. Dog har det vært foretatt opprydning der i ettertid. Det var også en ulykke der under minekommandooppdrag i 1951 37. Andrevann er også kjent som en lokalitet med mye etterlatenskaper, både rester etter kamper (hylser, prosjektiler m.m.), men også udetonerte bomber. Kirkenes var et av de hardest bombede målene i Europa under 2. verdenskrig med mer enn 300 bomberaid. Mye ble også sluppet i områdene rundt byen. Eksempelvis er det skildringer av fly som slapp brannbomber med flytende brennbart materiale og fosforbomber mot Kirkenes og området rundt. Tilstanden i dag bør derfor undersøkes og kartlegges nøyere og miljørisiko og sikkerhetsrisiko bør vurderes.

Kunnskap om etterlatenskaper etter krigen og om hvor dette befinner seg er viktig for å vurdere hvilken fare og risiko dette representerer, både sett fra et miljøsynspunkt og fra et sikkerhetssynspunkt. Slik sett er det viktig at kunnskap om krigsetterlatenskaper kommer tydeligere fram. Samtidig ser man mange eksempler på at informasjon om krigsetterlatenskaper misbrukes, f.eks. av skattejegere som drar rundt og sanker våpen, ammunisjon og andre militæreffekter og selger dette. Denne aktiviteten er uønsket og det er derfor argumenter for å holde tilbake og begrense tilgangen på informasjon.

Delkonklusjon og anbefalinger fra kapittelet Det er store mengder krigsetterlatenskaper i grenseområdene. Dette utgjør både et miljøproblem og et sikkerhetsproblem. De senere årene har oppmerksomheten rundt dette og bevilgninger til opprydning blitt redusert. Dette sakskomplekset bør igjen settes på dagsorden. Arbeidet med fjerning av miljøfarlig materiale fra krigen bør intensiveres. Det bør også gjøres innledende miljøundersøkelser fra dumpeplasser for etterlatenskaper nær Kirkenes (Andrevann) og på lokaliteter med liten vanngjennomstrømning (f.eks. Firkantvann, Vintervegskaret). Dette må være et samarbeid

37 Kilde: https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/jd/vedlegg/rapporter/rapport_eksplosiver_2012.pdf?id=232 7852 [besøkt 17. februar 2017].

34 mellom Forsvaret (Miljøoffiser), lokale myndigheter, regionale myndigheter, miljøforskere og Krigsarkivet.

19. Russiske prosjekter – russisk økologisk overvåking Det gjøres også mye overvåking og feltarbeid på russiske side. Arbeidet finansieres delvis av russiske myndigheter, men også av smelteverket selv. En sentral aktør i arbeidet er Pasvik Zapovednik.

Pasvik Zapovednik (tilsvarer naturreservat i Norge, på engelsk «Pasvik Strict Nature Reserve») ble etablert i 1992. Selve det vernede området ligger på østsiden av Pasvikelva og sør for Nikel og dekker et område på 147 km2. De har også et lokalkontor i Rajakoski og et nytt besøkssenter i Nikel by (åpnet i januar 2017). Området er en del av den trilaterale parken mellom Norge, Finland og Russland – Pasvik-Inari trilateral park38. I selve naturreservatet er det to stasjoner i nettverket ICP-Forest 39, samt fem stasjoner i varierende avstand fra industrielle utslippskilder. Overvåkingen omfatter biodiversitet (flora og fauna), tilstanden til myr og skog, tilstanden til utvalgte arter (insekter, fugler, trær), samt analyser av regn, snø, jordvann og jord. Det er mange russiske forskningsinstitusjoner involvert i prosjektet. Resultatene publiseres i rapporter og internasjonale tidsskrifter, samt på konferanser og møter.

Undersøkelsene viser en sterk negativ miljøpåvirkning i nærområdene til virksomhetene til Kola GMK (Nikel og Zapoljarnij). Forurensning i området medfører høye konsentrasjoner av miljøgifter i jordsmonn med påfølgende redusert vegetasjonsdekke. Det vernede områdene er lite industripåvirket, men viser noe forhøyede verdier av tungmetaller. Mange sjeldne arter forekommer i området og nye arter oppdages stadig.

Partnere i overvåkingsprogrammene i grenseområdene inkluderer også (benevnt med offisielle engelske navn): Centre for problems of ecology and productivity of forests - CEPL RAS (Moskva), Ryazan State University, INEP Kola Scientific Centre RAS (Apatity), Karelian Research Centre RAS (Petrozavodsk), All-Russian Research Institute For Nature Conservation, Institute of Global Climate and Ecology, samt Federal State Budgetary Murmansk Administration for Hydrometeorology and Environmental Monitoring (Murmansk UGMS).

38 www.pasvik-inari.net og https://prosjekt.fylkesmannen.no/Pasvik-Inari/ 39 http://icp-forests.net: International Co-operative Programme on Assessment and Monitoring of Air Pollution Effects on Forests operating under the UNECE Convention on Long-range Transboundary Air Pollution (CLRTAP) [besøkt 17. februar 2017].

Figur 15: Russiske økologiske stasjoner i grenseområdene som undersøkes jevnlig. Kilde: Pasvik Zapovednik.

20. Andre prosjekter, problemstillinger og studier

Masteroppgave NTNU om mose og epifyttisk lav - Ragnhild Oline Eliassen Ragnhild Oline Eliassen skrev i 2008 en masteroppgave om «Mose og epifyttisk lav som indikator på luftforurensning i Øst-Finnmark». Arbeidet ble utført ved naturressursforvaltning-naturmiljøkjemi ved NTNU.

Hovedmålet med oppgaven var å kartlegge skadevirkningene på norsk side av industriutslipp i Russland, først og fremst industribyen Nikel. I tillegg ble det tatt prøver av mose og epifyttisk lav for kjemiske analyser, der innholdet av en rekke tungmetaller ble bestemt. Resultatene viste høye konsentrasjoner av toksiske metaller i lokaliteter nær grensen og i vindretning fra smelteverkene. Samtidig viste lavregistreringen at den totale dekningen av epifytter gikk kraftig ned fra referanseområdet mot økende forurensning i områder nærmere utslippskildene.

Sommerfugler i Pasvik – Reidar Voith og NIBIO Svanhovd Siden 2005/2006 har sommerfuglentusiast Reidar Voith og NIBIO Svanhovd fanget sommerfugler på ulike lokaliteter i Pasvik. Både lysfeller og håv er benyttet (to lysfeller 2006-2015, en i 2016). Lysfeller er mye brukt for å fange nattsommerfugler lengre sørover i landet, mens det til nå har vært lite brukt i Nord-Norge, hvor det er færre samlere og midnattssol.

Prosjektet viser at det faktisk er mulig å bruke lysfeller, selv om fangstene er mye mindre enn i Sør- Norge. Siden 2005 hvor det ble satt opp felle første gang er det funnet 240 arter av sommerfugler i

Pasvik. Av disse er 108 nye for området. Det er ikke ført eksakt logg over fangstmetode, men rundt regnet halvparten av artene har blitt fanget i lysfelle, og halvparten er funnet ved håving og leting.

Det som er verd å merke seg er at de fleste av de nye artene i Pasvik samtidig markerer disse artenes nye nordgrenser. Det er ikke funnet noen nye arter for landet i Pasvik. Slik sett kan det ikke påvises noen vandring fra øst mot vest for sommerfuglene. Derimot sees formodentlig en bevegelse fra sør mot nord for mange arter. Ofte ser man at en art er utbredt i det sørlige Skandinavia og i Sør-Finland, den runder gjerne Bottenviken i sin aller nordligste utbredelse, og så dukker den opp i lysfellen i Pasvik.

Undersøkelsene i dette prosjektet er annerledes enn tidligere undersøkelser ved at de har foregått over ti år, og at det har blitt brukt en til to lysfeller i hele flyvesesongen, fra frosten går i april til ut i november. Det som ikke tidligere var kjent er at flere av høstartene er på vingene til ut i oktober, og i ett tilfelle til midten av november.

Et trekk som dog er verd å nevne er at sesongen oftest er mer komprimert i Pasvik enn lenger sør; typisk er vår-, sommer- og høstarter alle på vingene i juli og august, mens de førstnevnte lengre sør flyr i mai og de sistnevnte først begynner å fly i september og oktober.

Det er foreløpig publisert lite fra dette prosjektet, funnlister oppgis på forespørsel.

Oversikt over kilder til forurenset grunn - Miljødirektoratet I tidligere tider fantes ingen fast renovasjon og hver gård og hver bygd hadde ofte sin egen søppeldynge. På den annen side hadde folk mindre ting, det var fokus på gjenbruk og reparasjoner og det var generelt mindre søppel tidligere enn i dag. Søppelet var også mindre farlig for det ytre miljø (færre brukte miljøgifter, mindre plast).

Miljødirektoratet har laget oversikt over kjente kilder for forurensning og steder med forurenset grunn. Denne informasjonen er søkbar gjennom en åpen database40. Oversikten inkluderer bl.a. nedlagte avfallsplasser/søppeldynger, men også spesialavfall fra krigsetterlatenskaper er inntegnet, jf. kapittel 18. Etterlatenskaper etter krigen. Et raskt søk for Sør-Varanger viser at oversikten til dels er mangelfull og flere kjente avfallsplasser er ikke registrert i databasen. Eksempelvis er det få inntegnede lokaliteter i Pasvik (se Figur 16).

40 http://www.miljostatus.no/kart/?ma=730CB [besøkt 28. nov 2016]

Figur 16: Oversikt over registrerte plasser med forurenset grunn i Sør-Varanger, hentet fra elektronisk søkbart kart http://www.miljostatus.no/kart/?ma=730CB. Rød trekant betegner «Alvorlig forurensning – tiltak nødvendig», gul trekant betegner «Kan brukes med restriksjoner», grønn trekant indikerer «Kan brukes» og lilla trekant betegner «Mistanke om påvirkning».

Delkonklusjon og anbefalinger fra kapittelet Arbeidet med å oppdatere databaser over kilder til miljøforurensning bør trappes opp. Dette gjøres i samarbeid med kommunen. Likeledes bør det arbeides for at nytt søppel ikke hensettes eller kastes i naturen (f.eks. holdningskampanjer).

Kilder til blyforurensning i grenseområdene Bly er akutt giftig for vannlevende organismer og pattedyr. Bly gir også kroniske giftvirkninger hos mange organismer, selv i små konsentrasjoner. Kronisk blyforgiftning kan ha nevrotoksiske og immunologiske virkninger og gi skader på det bloddannende systemet hos varmblodige dyr. Blyforbindelser kan gi fosterskader og mulig fare for redusert forplantningsevne (kilde: Miljøstatus Norge).

Forekomsten og tilførselen av bly er sterkt redusert de siste tiårene. Nedfallet av bly ble redusert med 90 prosent fra 1977 til 2010. Dette skyldes i stor grad utfasingen av blyholdig bensin. Samtidig

38 viser flere uavhengige studier fra grenseområdene mot Russland forhøyede verdier. Dette gjelder bl.a. overvåkingsprogrammet for humus (se kap. 13. Humusprøver – NGU og Strålevernet) som finner forhøyede verdier av bly og kvikksølv på lokaliteter nær Kirkenes og konkluderer med at dette tyder på at det finnes kilder for disse tungmetallene lokalt i Kirkenes. Også moseprøver gir forhøyede verdier i Kirkenesområdet (jf. 12. Moseundersøkelse 2008 & 2015 – NILU), likeledes prøver fra bær (se kap 7. Mat og helsesikkerhet i grenseområdene, KolArctic 2013-2015 og kap 17. Tungmetaller i multe- og blåbær – Skog- og Landskap 2008). Det er pr. dags dato ingen kjente kilder til bly i grenseområdene. Nikelverket på russisk side avkrefter at de slipper ut bly (personlig kommunikasjon, møte i Ekspertgruppen for luft, Nikel oktober 2016).

NILUs målinger på Svanvik og i Karpdalen (Berglen et al, 2017) viser at tilførsel av bly gjennom nedbør varierer mellom 0,20 og 1,2 mg/m2 pr år de siste 25 årene. Disse tallene vil også innebefatte langtransportert bidrag.

En hypotese er at (i utgangspunktet) blyfri diesel naturlig inneholder en viss mengde bly. Det er gjort analyse av diesel i ISOFIN-prosjektet (se kap. 10. ISOtopic FINgerprinting for identification of industrial pollution, ISOFIN) som viser rundt 1 ppm fotnote 41 bly i russisk diesel (Chrastný et al., 2017). Det er populært for norske bilister å dra til Russland for å fylle drivstoff og dette kan være en kilde til blyutslipp på norsk side.

En annen hypotese angående tilførsel av bly til naturen er gjennom bruk av blyhagl. En svensk studie beregner tilførsel av bly fra bruk av blyhagl under jakt til rundt 0,08 mg/år («1 hagel per 25 kvadratmeter skog efter cirka 100 års blyhageljakt med dagens användningsnivå», NATURVÅRDSVERKET OCH KEMIKALIEINSPEKTIONEN (2006). Tilsvarende tall vil gjelde Sør-Varanger i år med høyt jaktutbytte (f.eks. 2015-16, jf. jaktstatistikk og rapporterte tall fra Fefo). Det er dog en del usikkerhet beheftet med disse beregningene.

Delkonklusjon og anbefalinger fra kapittelet Selv om nivåene av bly har gått ned de senere tiårene viser flere uavhengige studier forhøyede verdier i grenseområdene. Dette skyldes sannsynligvis lokale, uidentifiserte kilder. Anbefalingen er derfor at kilder til bly bør kartlegges og tallfestes.

Bruk av satellittbilder for kartlegging av vegetasjonstyper NINA mfl. har ulike prosjekter der satellittbilder blir brukt for å kartlegge og tallfeste vegetasjonstyper og eventuelle forandringer. Dette er en metode som gir data for store områder uten at feltarbeider er nødvendig. Resultatene presenteres jevnlig i vitenskapelig litteratur og på konferanser (f.eks. Tømmervik, 2015). Kontaktperson er Hans Tømmervik, NINA Tromsø.

41 Ppm: parts per million, 10-6, dvs. milliontedelen, en del av en million deler.

Referanser/kilder

Bjerke, J.W., Tømmervik, H., Finne, T.E., Jensen, H., Lukina, N., Bakkestuen, V. (2006) Epiphytic lichen distribution and plant leaf heavy metal concentrations in Russian–Norwegian boreal forests influenced by air pollution from nickel-copper smelters. Boreal Environ. Res., 11, 441-450.

Chrastný, V, Šillerová, H., Vitková, M., Francová, A., Jehlička, J., Kocourková, J., Aspholm, P.E., Nilsson, L.O., Berglen, T.F., Jensen, H.K.B., Komárek, M. (2017), Unleaded gasoline as a significant source of Pb emissions in the Subarctic, Chemosphere, 193 2017. s. 230-236, tilgjengelig fra https://doi.org/10.1016/j.chemosphere.2017.11.031

Christensen G.N., G.A. Dahl-Hansen & E.K. Enge (2009), Undersøkelse av dioksiner (PCDD/PCDF) i ferskvannsfisk i Sør-Varanger. Oppfølgingsundersøkelser 2009, APN-4733.01, 39 pp.

Myking, T., Aarrestad, P.A., Derome, J., Bakkestuen, V., Bjerke, J.W., Gytarsky, M., Isaeva, L., Karaban, R., Korotkov, V., Lindgren, M., Lindroos, A.-J., Røsberg, I., Salemaa, M., Tømmervik, H., Vassilieva, N. (2009) Effects of air pollution from a nickel-copper industrial complex on boreal forest vegetation in the joint Russian-Norwegian-Finnish border area. Boreal Environ. Res., 14, 279-296.

NATURVÅRDSVERKET OCH KEMIKALIEINSPEKTIONEN, Konsekvenser av förbud mot bly i ammunition - ett regeringsuppdrag rapporterat av Naturvårdsverket och Kemikalieinspektionen, Rapport 5627, ISBN 91-620-5627-1, ISSN 0282-7298, Stockholm, 2006. Tilgjengelig fra http://www.naturvardsverket.se/Documents/publikationer/620-5627-1.pdf [besøkt 7. august 2017]

Tømmervik, H., (2015) Spectral observations of ecosystem phenology in-situ and from satellite. Presentert under “Pilot study of a North-Norwegian oceanic wetland, FRAM-senteret 26.11.2015.

Rautio, P. and Poikolainen, J. (2014) State of the terrestrial environment in the joint Finnish, Norwegian and Russian border area on the basis of biodindicators. Final technical report on the Pasvik Environment Monitoring Programme

Šillerová, H., Chrastný, V., Vítková, M., Francová, A., Jehlicka, J., Gutsch, M. R., Kocourková, J., Aspholm, P. E., Nilsson, L. O., Berglen, T. F., Jensen, H. K. B., & Komárek, M. (2017). Stable isotope tracing of Ni and Cu pollution in North-East Norway: Potentials and drawbacks. Environmental Pollution, 228, 149-157. doi:10.1016/j.envpol.2017.05.030. Tilgjengelig fra https://doi.org/10.1016/j.envpol.2017.05.030

Šillerová et al. (2017)

Vedlegg: anbefalinger fra forskerseminar på Svanhovd i 2013 I mai 2013 var over 20 forskere fra Norge, Russland og Finland samlet på Svanhovd til seminaret «Air Pollution in the Norwegian-Russian Border Region – Long Term Effects on Terrestrial Ecosystems». Formålet var å oppsummere konklusjoner fra tidligere studier og identifisere kunnskapshull med tanke på effekter på terrestriske (landbaserte) økosystemer. Etter møtet ble det utarbeidet en liste med 12 punkter med anbefalinger til videre arbeid (oversatt fra engelsk):

1. Det er nødvendig med langsiktige overvåkingsprosjekter for å studere effekter av luftforurensning i de norsk-russiske grenseområdene. Slike langsiktige prosjekter eksisterer, men de er satt på vent som følge av manglende bevilgninger. Situasjonen i dag med korte og begrensende prosjekter, ofte med fokus på akvatiske systemer, er ikke tilfredsstillende. 2. Det er et stort behov for integrert forskning der samspill mellom a) luftkvalitet, b) terrestriske systemer og c) akvatiske systemer blir studert. Forståelsen av interaktive prosesser må økes for å gjøre bedre risikovurderinger og forvaltnings – og bruksplaner. Eksempelvis er det nå mangel på kunnskap om påvirkning fra jordprosesser på vannkvaliteten i området. 3. Behovet for forskning og kunnskap har økt betydelig siden effekter av klimaendringer kommer i tillegg til fortsatte utslipp av forurensning. Høyere temperaturer og endringer i nedbør, snødekke, vekstsesong, økt risiko for oversvømmelser og andre ekstremhendelser vil påvirke omsetningen av tungmetaller innbefattet kvikksølv (Hg) i naturen, inkludert prosesser i forsurede naturtyper i sub-Arktis. 4. Likeledes må effekter av såkalte annenhåndsutslipp («secondary emissions») studeres nøyere. Store ødelagte områder nær smelteverkene viser seg å slippe ut store mengder av eksempelvis magnesium (årsak ukjent). De bakenforliggende årsakene til, konsekvensene av og miljømessige risiko ved effektene av annenhåndsutslipp må forstås bedre. 5. Det er et stort behov for finansiering av forskning og overvåking for å fastslå effekter av luftforurensning. Nasjonale og regionale finansieringskilder bør gjøre slike forskningsmidler tilgjengelige. 6. De siste tiårene er det gjennomført flere revegeteringsprosjekter for å gjenopprette vegetasjonen på ødelagt mark på russiske side. Kunnskap og erfaringer fra revegetering av sårbare arktiske og sub-arktiske økosystemer bør oppsummeres og gjøres tilgjengelig for utrulling på større skala. 7. Målestasjoner og områder som har vært brukt til observasjoner de siste tiårene bør beskyttes og bevares for kommende framtidige målinger og observasjoner. Ellers er det en risiko for at langsiktige observasjoner og lange tidsserier går tapt. Bevilgende myndigheter må finne ressurser for å sikre dette. 8. Store mengder data er samlet gjennom måleprogrammer de siste tiårene. Det er et behov for å redde datasett og derved bevare eksisterende kunnskap. Å miste dette vil være et stort tap. Vi foreslår at nasjonale miljømyndigheter tar initiativ til et spesifikt prosjekt for dette. 9. Miljømyndigheter i Norge, Russland og Finland bør sammen ta initiativ til å lage regelmessige oppdateringer av kunnskapsstatus om effekter av luftforurensning og miljøtilstanden i grenseområdene. 10. Samarbeid over grensene er nødvendig. Hindringer for samarbeid bør ryddes av veien av nasjonale myndigheter. Dette gjelder bl.a. visumutfordringer og forsendelse av prøvemateriale mellom landene. 11. Forskning innen temaer relatert til effekter av luftforurensninger bør gjøres mer attraktiv for yngre forskere for å sikre kontinuitet og god framtidig forskning. Akademiske miljøer og bevilgende myndigheter bør ha spesielt fokus på dette. 12. Felles protokoller og manualer for prøvetaking og laboratorieanalyser er meget viktig.