0623t GR/åv
SAMLA PLAN FOR VASSDRAG - NORD-TRØNDELAG
533 HESTDALSELVA
533 Ol HESTDALEN KRAFTVERK
LEKSVIK KOMMUNE
APRIL 1984 82-7243-409-1 Forord
Denne vassdragsrapporten er utarbeida som del av Samla Plan-arbeidet i Nord-Trøndelag fylke. Rapporten redegjør for mulige vasskraftplaner i vassdraget, beskriver brukerinteresser i området og vurderer konsekvensene ved ei eventuell utbygging av prosjektet.
Kap. 5 inneholder ei kort oppsummering, med et skjema hvor det er foretatt ei klassifisering av prosjektområdets verdi/bruk for de ulike brukerinteressene uavhengig av ei eventuell utbygging. Videre er det i skjemaet foretatt ei vurdering av konsekvensene ved ei eventuell utbygging.
Når det gjelder konsekvensvurderingene må det understrekes at disse er foreløpige, og har skjedd ut fra ei vurdering av prosjektet sett isolert. Den foreløpige konsekvensvurderinga vil kunne endres når prosjektet seinere skal sammenliknes med andre prosjekter i Samla Plan.
Vassdragsrapporten er sammenstilt og redigert av Samla Plan-medarbeideren i Nord-Trøndelag fylke, Geir Rannem. En rekke fagrnedarbeidere har bidratt på ulike fagområder i prosjektet, jfr. bidragslista i kap. 6.
Rapporten sendes på høring til berørte kommuner, lokale interessegrupper m.v., og vil sammen med høringsuttalelsene danne grunnlaget for vurdering av prosjektet i Samla Plan for vassdrag.
Steinkjer, mai 1984 ~=( INNHOLD:
l. NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN
1.1 Naturgrunnlag
1.1.1 Beliggenhet 1.1.2 Geologi 1.1.3 Klima, hydrologiske og limnologiske forhold Is og vasstemperatur 1.1.4 Vegetasjon 1.1.5 Arealfordeling
1.2 Samfunn og samfunnsutvikling
1.2.1 Befolkning, bosetting og kommunikasjoner 1.2.2 Næringsliv og sysselsetting 1.2.3 Kommunale ressurser
2. BRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET
2.0 Is og vasstemperatur 2.1 Naturvern 2.2 Friluftsliv 2.3 Vilt 2.4 Fisk 2.5 Vassforsyning 2.6 Vern mot forurensing 2.7 Kulturminnevern 2.8 Jordbruk og skogbruk 2.9 Reindrift 2.10 Flom- og erosjonssikring 2.11 Transport
3 3 VASSKRAFTPROSJEKTET
3.1 utbyggingsplaner i Hestdalselva 3.1.1 Kraftverksprosjektet 3.2 Hydrologi og reguleringsanlegg 3.3 Vassveger og fallhøgder 3.4 Kraftstasjoner 3.5 Anleggsveger, anleggskraft, tipper, masseuttak 3.6 Kompenserende tiltak 3.7 Innpassing i produksjonssystemet, linjetilknytning 3.8 Kostnader 3.9 Anleggsperioden
4 VIRKNINGER AV UTBYGGING
4.0 Virkninger for naturgrunnlaget 4.1 Naturvern 4.2 Friluftsliv 4.3 Vilt 4.4 Fisk 4.5 Vassforsyning 4.6 Vern mot forurensing 4.7 Kulturminnevern 4.8 Jordbruk og skogbruk 4.9 Reindrift 4.10 Flom- og erosjonssikring 4.11 Transport 4.12 Regional økonomi
5 OPPSUMMERING
6 KILDER - BIDRAGSYTERE
4 Fortegnelse over kartbilag
TEMA KARTBILAG NR:
Utbyggingsplan 3.2A Anleggsveger, tipper, linjer 3.3A
Bosetting/kommunegrenser l Naturvern 2 * Friluftsliv 3 vilt 4 Fisk 5 Vassforsyning 6 * Vern mot forurensing 7 * Kulturminnevern 8 Landbruk 9 Reindrift 9 Flom- og erosjonssikring 9 * Is/vasstemperatur/klima 10 *
*For denne/disse interessene er det ikke utarbeida temakart.
Alle kartbilaga er samla bakerst i rapporten, med unntak av bilag 3.2A og 3.3A som følger etter kap. 3.
5 l NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN
1.1 Natugrunnlag
1.1.1 ~eligg~nQe!
Hestdalselva munner ut i Trondheimsfjorden midt mel110m Vanvikan og Leksvik sentrum. Vassdraget ligger i Leksvik kommune.
I dag utnyttes et fall på 120 m nederst i elva i Hestdal kraftverk. Kraftverket er i privat eie, og i en dårlig forfatning.
1.1.2
Berggrunnen domineres av øyegneis og kvartsgneis. Heilt nordøst i nedslagsfeltet finnes amfibolitt og glimmerskifer. En forkastningssone går gjennom området i retning nord-sØr. I denne sonen finnes en forekomst av mineralet thulitt.
Over 400 m.o.h. er det stort sett bart fjell. I dalbotnen er det et tynt lag med morenemateriale.
Storformer: Nedslagsfeltet består av Hestdalen og omkringliggende fjellområder. Hestdalen er ganske trang, V-forma, kronglete og ganske dyp i nedre del, grunnere og mer åpen lengre inn.
Fjellområdet har begrensa utstrekning og preges av lågfjellsterreng. Fjella nordover har for det meste avrunda, rolige former. Terrenget har mer oppbrutt karakter i sør. En del vatn i området ligger enten i- eller like ovenfor skoggrensa. Mot sørøst stuper fjellområdet bratt ned i Trongheimsfjorden.
6 1.1.3 Klim~,_hyd~o!o~i~k~ og_l~mno!o~i~k~ io~hQl~
!s_o~ va~s!mEe~a!u~ 1.1.3.1 Klima
Klimaet er maritimt med forholdsvis milde vintre og somre. Nedbøren er nokså jamt fordelt over heile året med maksimum i haust-vinterhalvåret. Normal målt nedbør er ca. 1500 mm i året nede ved fjorden og opp mot 2000 mm øverst i vassdraget. Fordelinga på de enkelte måneder kan ses av tabell 1.1.3.1 nedenfor:
Tabell 1.1.3.1 Nedbørnormaler i millimeter:
moh JAN FEB MAR APR MAI JUN JUL Aue SEP OKT NOV DES AR 7128 Leksvik - Myran 142 135 130 125 100 68 80 70 85 i36 160 117 129 1335 7135 Rissa 30 149 140 144 120 86 99 88 113 172 189 lL16 144 1590 7137 Sliper 158 147 137 142 117 84 97 86 110 168 186 144 142 1560 7140 Lysvatnet 271 190 180 178 143 100 120 103 130 203 233 172 183 1935 7180 M~myr i Af jord 250 203 189 185 151 108 116 104 135 210 262 190 194 2047
De normale månedsmiddeltemperaturene for den enkelte månedene varierer mellom lSoC og -SoC i løpet av året. Minimumtemperaturer lågere enn -200 forekommer sjelden. Om sommeren kan det forekomme maksimumtemperaturer over 30 0 e, men det er meget sjelden.
1.1.3.2 Hydrologiske forhold
Nedbørsfeltet ligger i et kystklima, med forholdsvis mye nedbør, mest i de høgtliggende områder. Spesifikk avrenning er satt til 2 48 l/s.km , som for Hestdalselva gir et midlere årsavløp på 3 0,86 m Is.
Vassdraget er også i dag regulert til kraftproduksjon, med reguleringer av Kvernbølet, Hestdalsvatnet, Granlitjønna og Smålitjønna. Disse reguleringene blir uendra.
7 1.1.3.3 Limnologiske forhold
Det er ikke kjent utført systematiske registreringer over de limnologiske forhold i vassdraget
Det er liten/ingen fast menneskelig aktivitet i nedbørsfeltet. Ut i fra grunnforhold og stor avrenning i nedbørsfeltet vil antas næringsfattig og "tynt" (ionefattig) vatn i området. Innsjøene er regulert også i dag, men i relativt beskjeden grad.
1.1.3.4 Is og vasstemperatur
Dagens isforhold: Magasinene og de stille elvepartiene er normalt heilt islagt hver vinter. Ved utløpet av magasinene går elva åpen og i strykpartiene delvis åpen.
1.1.4
Skoggrensa ligger på ca. 400 m.o.h. Gran er skoggrensedannende treslag. Nedenfor skoggrensa dominerer blåbær-/småbregnegranskog, med innslag av noe bjørk. I feltsjiktet dominerer blåbær og smyle. Noe høgstaudegranskog finnes. Fra fjorden og oppover er det en del rasmark. I rasmarka vokser en god del hassel og bjørk. Det er innslag av myr, som overvegende er fattigmyr, med stort innslag av romeo
Fjellvegetasjonen er overveiende fattig, med grepplyng rabbesivhei på rabbene og med røsslyng på fuktigere partier.
8 1.1.5 Areal
Tabell 1.1.5.1: Arealdata for Hestdalselva, og for Leksvik kommune.
Hestdalelva Leksvik
2 Restfelt 0,4 km 2 Dyrka mark O " 19,5 km Produktiv skog 3,1 .. 139 " Myr, fjell, annet 15,2 .. 272 .. Totalt 18,2 km2 431 km2
1.2 Samfunn og samfunnsutvikling
1.2.1 Beiolk~ingL ~o~e!ting Qg_k~m~u~i~a~jon~r
Befolkningsutvikling og framskriving av folketallet er vist i tabell 1.2.1, 1.2.2 og 1.2.3, for Leksvik kommune, regionen og fylket.
Leksvik kommune har hatt en meget stabil befolkningsmengde sia århundreskiftet og fram til 1970, ca. 3000 innbyggere. I perioden 1970-80 auka befokninga med 20 %, til ca. 3600. Auken er i hovedsak knytta til utvidelser innen Lyng industrier, og til større omfang av pendling til kommunene Rissa og Trondheim.
I regionen forøvrig har det vært en nedgang i folkemengden i Mosvik kommune, og en liten auke i Rissa kommune.
Bosettinga i Leksvik kommune er i hovedsak spredt bebyggelse (ca. 56 %). Kommunesentret Leksvik har ca. 650 innbyggere, og Vanvikan ca. 500 innbyggere. I Hestdalsvassdraget er ingen fast bosetting.
I Mosvik kommune er all bosetting spredt bebyggelse. Bebyggelsen er knytta til standområdene ned mot Beitstadfjorden og Trondheimsfjorden.
9 I Rissa kommune (i Sør-Trøndelag) er bosettinga sammenhengende spredt landbruksbebyggelse fra Rissa kirkebygd og sørover mot kommunesentret v/Arnseth, Botnen, Sundsbukta og Stadsbygd. Nordover langs kysten er det grendekonsentrasjoner i Hasselvika, Husbysjøen og Råkvåg.
Folketallframskrivinga mot år 2000, tabell 1.2.3, antyder fortsatt vekst i Leksvik og Rissa kommuner, og nedgang i Mosvik kommune. Prognosene må tas med reservasjoner, og gir muligens for optimistisk (matematisk) anslag for utviklinga framover, spesielt for Leksvik kommune.
Kommunikasjonsmessig has Rv. 755 fra Vangshylla, gjennom Mosvik, Leksvik og til Vanvikan. Rv. 755 går via Rv. 715 inn på Rv. 720 og videre sørover til Rissa. Fra Vanvikan has båtforbindelse med Trondheim.
, . • I, . 1.2.2 ~~Ei~g~liv_o~ ~y~s~lse!tin~
Data for næringsliv og sysselsetting er vist i tabell 1.2.4, 1.2.5 og 1.2.6.
Leksvik er en industrikommune, 31 % av de sysselsatte har arbeid innen denne sektoren. Industrivirksomheten er i stor grad knytta til (eller gått ut fra) Lyng industrier. Fra 1970-80 har det vært en liten sysselsettingsauke innen industrisektoren, vel ei dobling innen offentlig/privat tjenesteyting, og ei halvering innen primærnærningene.
Totalt sett har antall sysselsatta auka i beskjeden grad.
I regionen forøvrig har antall sysselsatte gått noe ned (ca. 5 %) fra 1970-80. Nedgangen har skjedd innen primærnæringene, men både Mosvik og Rissa kommuner vil fortsatt betegnes som utprega landbrukskommuner, med 30-40 % av sysselsettinga innen sektoren. Begge kommunene har hatt en viss auke av sysselsetting innen bergverk/industri, i iillegg til innen offentlig/privat tjenesteyting.
1 O I Fylkesplanen for Nord-Trøndelag for 1984-87 er forventa negativ sysselsetingsutvikling i Mosvik/Leksvik-området totalt sett. Denne vurdering baserer seg på fortsatt nedgang i sysselsetting innen jordbruk/skogbruk og stillstand i sekundærnæringene.
Det foreligger forstadiums-planer, og ønsker, for bru over Skarnsundet. Et slikt tiltak ville knytte Leksvik/Mosvik-området mer direkte til vekstområdene i fylket, Levanger-Verdal-Steinkjer, og også gi vekstimpulser til Leksvik/Mosvik. I Mosvik kommune ble kraftverksutbygginga Mossa kraftverk fullført i mars 1984.
1.2.3 Kommunale ressurser
Kommuneregnskaper for 1981, for Leksvik kommune, regionen og fylket, er gitt i tabell 1.2.6.
Det framgår av tabellen at spesielt Leksvik, men også Mosvik, kommuner har betydelige utgifter til renter og avdrag i forhold ti inntekter fra skatter og skatteutjamningsmidier. Dette avspeiler tildels store utgifter knytta til kommunale utbyggingstiltak, bl.a. industriområder og industriutleiebygg.
I Mosvik er utbygging av Mossa kraftverk fullført i mars 1984.
Regionen bør inneha kompetanse til å kunne utnytte mulighetene for ikke-spesialiserte oppdrag knytta til eventuell utbygging.
11 P 53301 O Utbyggingskommune er LEKSVIK "Fylket" i tabellene er NORD-TRØNDELAG Andre prosjekter m~d samme avgrensing er:
TabelI1.2J: Utvikling i folketallet fra 1900 fram til 1982, ut~~arIgen av .iret F:issa Mosvik Ar
i 1':;00 6571 3040 J. 178 107:3':; i l ~, i 1':;46 7054 :::037 J. l ..:' J. 1204 '",;-,-,'-,r:' l 'ilO 657'1 ~ '"J 7,_' 1075 10649 I .' ,-,.",,:. 1 '?:30 (... io.:'t i- 3550 '7'6:3 1 1200 .-, rE:"''' ,-,-r,-, 1 'i82 ';787 .~'~._I{~ 7 ! .,:. 1 1421 Kilde: Statistisk sentralbyr.i
TabeI11,2,2: Naturlig tilvekst~ flytting og samla tilvekst i %, gjennomsnitt for .irene 1980-82 Rissa Leksvik Fy lk e t ,.
Naturlig tilvekst 0.2 0.4 -0.5 0.:3 Netto O .~. t'1 y tt i rlg 0.8 1.6 0.9 .'- Samla tilvekst 0.9 2.0 0.4 0.4
Kilde: Statistisk sentralbyr~
TabeI11,2.3: F.:tlketallet i K(lmmUnene pr 31.12.19::::2 og framsf.;riving av folketallet i kommunene. fordelt D~ aldersklasser. Alt. Kl 82 - Naturlig tilv~kst pluss' flytting ut fra flyttetendensen siste 3 .ir.
~:ommune 15 66 67+ 15 1.:.,6 67+
C' co, ! .-, Rissa 6787 24 ._,.~ 17 (:,'i~59 24 [,0 16 721Z 24 i..).';' 1 .:''.' cr, i .•, Leksvik 3656 2:3 -,..t 7 .1.:.- 431':'4 27 62 12 504'" 26 65 9 1'1osvik '7'78 22 58 20 't03 l'? 59 22 ~3b7 20 l;.O 21
Reg i Ctrl er, 11421 25 58 16 24 60 15 13128 2"5 63 12 FYlket 126696 25 62 13 1:::1073 ZZ 64 15 135415 2Z 64 14 Kilde:~~------Statisisk Sentralbyrå
12 Ti.be1l1.2.4~Yr~eSilktive, 16 I.r "9 ,, ______er2 iini_i_ n! [i ngi g[~~Qi[ ______Primær Berg\' . 6yg\ll V..retr.Tnnsp . Offlpriv KOmJl'lUIH! Menn Kvinne r Toti.lt n~ring lndust.i.nle9\1 m.m. tjen e ste Ris Si. I55S( 1396 ) 742C 559) 2300e 2455) 31 (43J 1S( 13) 9 e 10) 7 ( 6) S( 9) 2 6(17) Lek s vik S29( 377) 449C 362J 1vse 1239) 20(40) 31(26) se SJ 6( 5) b( 7) 23< 18) Mosvik 242( 239') 117 ( 93J 359'( 382J 39(49J 13t 6) 7 e 13J 5t 6) se 9') 26( 13> Ti.beI1 1.2 . 5 :A r beids~ri.ftre9nsk i. p for k" ",~vnene. All e tilll F"r 1980 RisSi. Leksvik Mosuik Til bud i.rb .kntt 231 5 1302 305 - Arb eidsluhet 15 24 6 SyuelSi.tte ,,- Si.tt i kOlilhur,('n 2300 1273 - Utp endl ing 39'3 16' ",47 • Innpendling 124 28 20 Ettersp. i.rb.kn.1t 2026 1137 332 Kilde l Folke- "g boligtelling" 1930, SSS 13 Rissa LeJ.:svik Fylket 1 Folketal l ~ ,-,,-, i ! ....,r,.-, ,-, l f :31 . 12. J. 7':' J. ':'I I u':' :31':.27 7 /;) J. 12633'1 (~:t- . pr. iflnb~/g~~et-) Skatter og alm. al.!gift. 3137 2'7'42 2'i41 54:31 1 :3katteut..iamn. '7'84 l 130 4058 201:3 (l I.l er f'. til undervisn. 1242 130'i 1008 19/;,6 Driftsinnt.* 7218 n7'7' 15050 15270 i =.-,-",:.-, Dt-iftsut.g.** 5'i'7'4 :::'15'i 14814 .I. ,_I.":'L., / Utg. nybygg! nye anlegg** 1145 1694 100'1 209'1 t:'1-'~I-' U.f1eg ..ield ,_17 I ':' 868:3 14600 Rent.er/at.!dt-. i ~i: er. l) 5 k d. 1. t ff r ,-,.-, oq skat.t.eut..j. 24 ..:":. JO :'~ tilskudd UnderI.l i sn. Kilde: St.atistisk sent.ralbyr~ * Inkl. skatter~ overf'øri~ger~ ekskl. kommunens forret.ningsdrift ** Ekskl. kommunens forretningsdrift Nøkkeltall for primærnæringene. Samletall for regionen. Totalt jordbruksareal er 76701daa. Au dette er ca. 95. prosent fulldyrket. Gjennomsnittlig bruksstørrelse er ca. 73. daa. 27. prosent au brukene har mer enn 100 daa jordbrOksareal. 61. prosent au eiendommene har mindre enn 250 daa. produktiut skogareal, mens 7. prosent har mer enn 1000 daa skogareal. Antall Andel av familiens nettointekt som kommer fra bruket bruk prosent 1047------205------213------154------475----(ID 10-49 50-89 90+ ------ Kilde: Landbrukstellinga 1979 14 2 BRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDR~GET 2.0 Is og vasstemperatur (ikke temakart) Bruk av isen: Isen er brukt bare i forbindelse med fritidsaktiviteter. 2.1 Naturvern (ikke temakart) Eg~nart Området ligger i naturgeografisk region 39 bi Møre og Trøndelags kystskogregion, underregion Fosen-Brønnøy-typen. I NU B 1977:34 er regionen bl.a. beskrevet slik: "Søndre del, N for Trondheimsfjorden, har karakter av forfjellsterreng, lokalt lågfjell, med påtakelig sterkt strukturbetonte rettlinjede dalganger i kryssende system." ,: Det aktuelle fjellområdet utgjør et slikt lokalt lågfjell innen regionen. Terrengkarakteren er forøvrig ikke ulik områdene i region 35 h - Trøndelags fjellområder. -_-.o_-Verneverdi Vassdraget er regulert og vurderes å ha liten verdi som referanseområde. Bortsett fra forekomsten av mineralet thulitt kjennes ikke til spesielle vernverdige områder eller forekomster i nedbørfeltet. 2.2 Friluftsliv (kartbilag 3) Egne!het Selve Hestdalen har begrensede kvaliteter for friluftsliv, men med muligheter for storviltjakt, småviljakt, bærplukking. Fjellområdet er godt egna til friluftsliv, med godt skiterreng, godt rypeterreng, muligheter til fotturer bl. a. Reguleringa av vatna setter ned kvaliteten på fisk noe. Enkelte av vatna er imidlertid ikke regulert mer enn hva som kan kalles naturlig vass-standsvariasjon. Reguleringa påvirker områdets uberørthet. 15 Bruk Området utnyttes først og framst av lokalbefolkninga, og mest til skigåing, jakt, fiske og noe bærplukking. Det er de nordlige delene av området som utnyttes mest. Ved jakt og fiske trekker folk over større deler av området. Selve Hestdalen brukes lite til friluftsliv. Området utgjør Leksvik kommunes eneste fjellområde av noen utstrekning, og er et av kommunens viktigste utfartsområder. De nordlige delene av området er på temakartet markert som viktig friluftsområde. 2.3 Vilt (kartbilag 4) Generelt Det er jamne bestander av ~ og rådyr i området, rådyr også om vinteren. Et sesongtrekk for ~ går på nordsida av dalen. Det finnes spredte bestander av lirype, skogsfugl og hare, lirypa har gode vinterbiotoper ved Kvernbølet og Grandalsdammene. To hekkeplasser for fjelljo er kjent i området. BeEr~sen!a!iyi!e! I utgangspunktet er området for lite til faunistisk sett å kunne representere et tverrsnitt av regionen. Området dekker heller ikke alle biotopkrav for de artene som finnes der i deler av året. Referanseverdi Faste oppholdssteder for fjelljo er lite kjent i regionen, særlig på Fosenhalvøya, og dette gir alene området en viss referanseverdi. De eksisterende inngrep i vassdraget trekker verdien ned. Produktivi.tet Av viltarter er området produktivt m.h.p. rådyr i de nedre deler, ellers synes området å ha mindre betydning for dette formål. 16 Bruksverdi- - -- I og med at et betydelig antall jegere bruker området både til storvilt- og småviltjakt må det sies å ha en viss bruksverdi. Potensialet er imidlertid høgere. ~amla ~e~div~rde~ing I regionsammenheng synes Hestdalselva å ha liten verdi m.h.p. viltinteressene. 2.4 Fiske (kartbilag 5) Generelt Vatna i nedbørfeltet har aure/røye eller bare aure, og kvaliteten variere noe. De fleste vatna har mindre reguleringshøgder i forbindelse med eldre utnyttelse av vassdraget. Kvernbølet har en stor røyebestand av småfallen fisk. Aurebestanden er relativt god. Hestdalsvatnet har en fin aurebestand, og regnes for å være ett av de beste vatna i kommunen. Det foregår sportsfiske og noe garnfiske. Grandalsdammen ble oppdemma på 60-tallet, og har en bestand av aure samt noe røye som kommer ned fra Kvernbølet. Granlitjønna har dårlige gyteforhold, og regnes for å mangle fisk. Smålitjønna har noe aure. Hestdalselva er relativt uinteressant hva angår innlandsfiske. Alle vatna er privateide, og det foregår ikke noe organisert kortsalg. Fisket må imidlertid sies å være "fritt", og det fiskes både med sportsfiskeredskap og med garn. Fisket er lite omfattende. 17 Noe sjøaure kan fiskes ved munninga av Hestdalselva, men vassdraget er uten interesse hva angår laksefiske. ~eEr~sen!a!ivi!e! Vassdraget må på bakgrunn av artssammensetning, populasjonstetthet og produksjonsforhold sies å være meget representativt for regionen. Referanseverdi Vassdragets referanseverdi kan sies å være middels. Prod~ksj~n~ver~i Produksjonsforholda i de større vatna er til dels gode, og produksjonsverdien er middels. Bruksverdi Vassdraget kan utnyttes bedre enn hva tilfellet er idag, og bruksverdien kan sies å være middels. Saml~ 2e~divur~e~iQg Både referanseverdi, produksjonsverdi og bruksverdi er middels, og den totale vedi av vassdraget kan sies å være middels. 2.5 Vassforsyning (ikke temakart) Det er ingen fast bosetting i Hestdalen, og følgelig ingen vassforsyningsinteresser i området. 2.6 Vern mot forurensing (ikke temakart) Det er ingen fast bosetting eller annen aktivitet i Hestdalen som medfører fare for forurensing. 18 2.7 Kulturminnevern (kartbilag 8) 2.7.1 2m~å3e! geQe~elt Det er muligheter for å finne spor etter utnytting av utmarksressurser i jernalder/middelalder i området. Et ildsted som ble registrert ved elva forteller trolig om en boplass fra denne tida. Fra nyere tid er det flere kulturminner som har nær tilknytning til elva, et sagbruk, et gammelt kraftverk og en tønnefabrikk, dessuten dammer til drift av disse anlegga. Til sammen gir disse et interessant bilde av tidligere teknologi i utnytting av vasskraft. Tønnefabrikken er et meget viktig kulturminne. Den er fullt bevart med redskaper og maskiner på plass og det skal være planer om å gjøre den til museum. Fabrikken ble nedlagt i 1958. Det er også bevart rester etter en husmannsplass. Området ligger innenfor Fosen reinbeitedistrikt og det er sannsynlig at det finnes samiske kulturminner fra ulike næringstilpasninger over et langt tidsrom i de indre strøka. 2.7.2 Særlig tønnefabrikken har stor kunnskapsverdi, opplevelsesverdi og pedagogisk verdi. Kulturminnene har nær funksjonell tilknytning til elva. Området er fra før av sterkt berørt av kraftutbygging. 1 9 2.8 Jordbruk og skogbruk (kartbilag 9) 2.8.1 ~aQdEr~k~m~s~ig ~kliyilel Tabell 2.8.1.: Data for vassdraget sammenligna med tilsvarende tall for Leksvik kommune. Nedslags Leksvik felt kommune Hestdals vassdraget Antall private bruk 5 400 Derav hovedinntekt landbruk 5 ca. 150 Il side inntekt Il O Il 250 Jordbruksareal da O 19.500 Produktiv barskog da 2.000 135.000 Produktiv lauvskog da 1.100 4.000 Tilvekst barskog m3 600 21.000 Tilvekst lauvskog m3 100 2.000 Teoretisk prod. evne m3 Avvirkning 1981/82 bar ll 14.000 lauv ll O Storfe O 3.000 Sauer O 3.000 Geiter O Beiteland for ant. storfe O Beiteland for ant. sauer 100 Landbruket har 20 % av total sysselsetting i Leksvik kommune. Jordbruk: Jordbruksinteresser berøres ikke av restaureringa/utbygginga av Hestdalsvassdraget. Noe beite av småfe foregår. Nærmeste gårdsbruk , foruten Oldervik, ligger i Hindremsgrenda. 2 O Skogbruk: Utbygginga berører 5 bruk. Tilsammen et produktivt skogareal på ca. 3125 da, derav et produktivt barskogareal på ca. 2000 da. Enkelte bestand har en relativt stor bestokning hogstmoden skog. I de høgtliggende områdene, f.eks. ved Kvennbølet er det kun bjørkeskog som under dagens driftsøkonomiske situasjon ikke er drivverdig. Stående volum beregna til: 20 000 kbm barskog 4 000 " lauvskog sum 24 000 kbm Tilvekst volum beregna til: 600 kbm barskog 80 kbm lauvskog Sum 680 kbm De seinere år er det avvirka en del gammelskog i området. Alle foryngelsesfelter er tilplanta med gran. Etter hvert som avvirkninga skrider fram vil foryngelsen følges opp av planting og påfølgende ungskogpleie. Det er bygd en ca. 1,5 km lang traktorveg m/ny bru. Vegen har sitt utgangspunkt ved Rv 755 nedenfor eksisterende dam/kraftstasjon. Vegen fører innover i dalen forbi dammen. Hestdalselva er i dag passerbar for tømmerkjøring på et par sentrale st"eder uten bru. 2.8.2 Andre utmarksaktiviteter Storviltjakt: Hestdalen utgjør en god vinterbiotop for elg og rådyr. Bæreevnen området har for disse dyrear~er finnes ikke. Hestdalen inngår i tildelingsområde Hindrum-Tømmerdal. Siste år (1983) felt 5 elger. Småviltjakt: Det jaktes på skogsfugl, rype og hare. Ikke kortsalg, men privat utleie av jaktretten er allminnelig. 2 1 Innlandsfiske: Gårdsbrukerne benytter sin fiskerett i de berørte vatn, likeså fiskes det av allmennheten i de samme vatn og tjern. Oppgaver over antall fiskedøgn og kvantum oppfiska ferskvassfisk foreligger ikke. Kan ikke kvantifiseres. Friluftsliv: Det er registrert 2 hytter og ett naust i området. Dessuten 2 setre hvor seterdrifta er lagt ned. Eksisterende veg inn dalen benyttes i forbindelse med utnyttelse av fritidsaktivitetene, her inngår også bærplukking. 2.9 Reindrift (kartbilag 9) Prosjektet ligger heilt sør i den delen av Fosen reinbeitedistrikt som brukes av driftsgruppa på Sør-Fosen. Denne gruppa består av to driftsenheter og har om lag 350 rein. Det er imidlertid grunnlag for å auke reintallet noe, og også etablere en ny driftsenhet. Nedslagsfeltets øvre deler har svært gode sammenhengende lavbeiter. Området har imidlertid ikke vært i bruk på ca. 70 år, og kan derfor betraktes som reservevinterbeiter. De nedre delene av vassdraget (der inngrepa er planlagt) har ingen betydning for reindrifta. 2.10 Flom- og erosjonssikring (ikke ternakart) Det er vesentlig skogbruk som berøres av flom- og erosjonsforholda. Det er ikke utført sikringstitak for statsmidler på vassdragsbudsjettet i elva. 2.11 Transport Det kjØres tømmer enkelte steder på Hestdalselva. 22 3 VASSKRAFTPROSJEKTET 3.1 Utbyggingsplaner i Hestadalsvassdraget, nr. 533 Hestdalsvassdraget ligger i Leksvik kommune i Nord-Trøndelag fylke. Vassdragets nedbørsfelt ved utløpet i Trondheimsfjorden er 2 3 18,2 km og midlere vassføring 0,86 m /s. De nederste ca. 118 m av vassdraget er i dag utnytta i Hestdal kraftverk (2x200 kW; 2,5 GWh). Da kapasiteten er liten og anlegget delvis nedkjørt, foreslås en full opprustning. Dette innebærer bygging av ny inntaksdam, legging av ny rørgate og installasjon av nye og større aggregater. Kun ett alternativer vurdert i denne rapporten (Alt. A). 3.1.A" Bilag 3.1.A. - VU-skjema Bilag 3.2.A. - Kart. 3.1.A Hoveddata: Installasjon: 1,5 MW Produksjon: 6,3 GWh Utbyggingskostnad: 12,5 mill. kr. Kraftverket vil utnytte ca. 118 m midlere brutto fall mellom inntaksmagasinet i Hestdalselva og Trondheimsfjorden. De eksisterende magasiner i Kvernbølet, Hestdalsvatnet, Granlitjønna og Smålitjønna forutsettes forsatt benytta. Både kraftstasjon og rørgate blir liggende i dagen. Anlegget krever legging av ca. 550 m rør. 23 3.2 Hydrologi - Reguleringsanlegg 3.2.1 Vassmerker Det er ingen vassmerker i vassdraget. Vassmerke 675 Grande (1917-31) og vassmerke 677 Storvatnet (1916-59) som ligger i nabovassdragene, er nytta ved beregningene. 3.2.2 HRV LRV Reg. høyde Volum Magas in Merkn. moh moh m. millm3 KvernbØlet - - - 1, ° Eksisterende Hes tda lsvatne t - - - 1,72 reguler- Gran l i tjønna - - - 0,05 inger. Smali tjønna -- - 0,03 I tillegg er det bygd noen små magasiner i elva for å unngå isproblemer. 3.2.2.1 Inntaksdam Hestdalselva Eksisterende inntaksdam i tre og steinkister forutsettes erstatta aven platedam i betong. Dammen blir ca. 10 m høg og 30 m lang. 3.2.3 lmtaks - Areal Spes.ayl. Midlere avløp Feltets navn 2 kote m. km 1/skm~ ml/s mill.myar Kvernb.Ølet 427 3,4 58 0,20 6,3 Hestdalsvatnet 375 2,3 58 0,13 4,1 Granli t jll nn a 390 0,7 54 0,04 1,3 Smalitjlinna 340 1,3 47 0,06 1,9 Re st. inntak 125 10;1 42 0,42 13,2 Sum Nye Hestdal kraftverk - 17,8 48 0,85 26,8 Restfelt Hestdalselva O 0,4 35 0,01 0,4 Spesifikt avløp er tatt fra gammelt isohydatkart (NVE, 1956), mens arealene er planimetrert på økonomisk kartverk l: 5000. 24 3.2.4 Bilag 3.4.A. Profil av vassdraget med beskrivelse av vassføring etter utbygging. Endring av flommer. Utbygginga vil ha minimal innflytelse på flommene. 3.3 Vassveger 3.3.1 Ov~riø~iQger_e~ter_u~byg~iQg_ Ingen overføringer er medtatt. 3.3.2 Fra-Til Type Lengde Tverr - Falltap m snitt m 100m Inntak - stasjon ror 550 D=700mm 0,7 3.3.3 Overvatn, max min. kote ~25/121 Undervatn, max min ka te 5 Brutto fatt, middel m 118 Netto fall, middel m 114 3.4 Kraftstasjon 3.4.1 Teknisk beskrivelse Bortsett fra mindre justeringer benyttes samme bygningskropp som i dag. Det forutsettes installert to Franeisaggregater på 3 henholdsvis 0,5 og 1,0 MW. Tilhørende slukeevne blir 1,5 m /s. Kraftverket får ei brukstid på 4200 timer. 25 3.4.2 Verket regnes som et lite energiverk som stort sett vil levere energi i takt med tilsiget. Inntaksmagasinet er så pass lite at en start/stopp-kjøring er lite egna. I stedet er det forutsatt installert to aggregater. 3.4.3 Ved produksjonsberegningene er nytta kapasitetskurver for vassrnerkene 675 Grande bru og 677 Storvatnet. 2 6 3.4.4 Nye Hestdal kraftverk mill. kr 1.0 TILLØPSDATA Nedbørsfelt 17,8 Midlere tilløp, inkl. flomtap 3 ved inntakene mill. m /GWh 26,8/7,3 Magasin mill.m3/% 2,8/10,4 2.0 STASJONSDATA Midlere brutto fallhøgde m 118 Midlere energiekvivalent kWh/m3 0,27 Installasjon ved midlere fallhøgde MW 1,5 Maks. slukeevne ved midlere fallhøgde 1,5 Brukstid timer 4200 3.0 PRODUKSJON Midlere vinterproduksjon GWh/år 2,7 Midlere sommerproduksjon GWh/år 3,6 Midlere produksjon GWh/år 6,3 4.0 UTBYGGINGSKOSTNAD Utbyggingskostnad inkl. 7% rente i bygge tida (kostn.nivå 1.1.82) mill. kr 12,5 Utbyggingskostnad kr/kWh 1,99 Kostandsklasse III Byggetid ca. år 0,8 5.0 NEDENFORLIGGENDE VERK Ingen. 27 3.5 Anleggsveger. Tipper. Massetak. Anleggskraft. Samband 3.5.1 An1:.e.9.g~v~g~r Bilag 3.3.A Bortsett fra en liten vegstubb ved inntaksdammen blir det ingen ny vegbygging. 3.5.2 Ingen. 3.5.3 Ingen tipper eller massetak forutsettes. 3.5.4 600 manleggskraftlinje forutsettes bygd frem til inntaksdammen. For øvrig koples anlegget rett på eksiterende 22 kV-linje og telefonnett. 3.6 Kompenserende tiltak 3.6.1 Terskler Ingen terskler forutsettes bygd. 3.6.2 Vanlig opprydding forutsettes. 3.6.3 Ingen restriksjoner foreslås. 28 3.7 Innpassing i produksjonssystemet. Linjeknytting 3.7.1 InQP~s~ing_i_p!.°3u~sions~y~temet Kraftverkets produksjon leveres til Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk, som i dag. 3.7.2 Bilag 3.3.A. Eksisterende tilkopling til 22 kV-linjen beholdes. 3.8 Kostnader pr. I.l. 1982 (7% rente i byggetida) 3.8.1 mill. kr l. Reguleringsanlegg: Inntaksdam 1,0 ~ i 2. Overføringsanlegg 3. Driftsvassveger 2,7 4. Kraftstasjon - bygningsmessig 0,5 5. Kraftstasjon - maskinelt og elektroteknisk 5,0 6. Transportanlegg - Anleggskraft Ov 3 7. Boliger - Verksteder 8. Terskler - Landskapspleie 9. Uforutsett 0,5 la. Investeringsavgift 1,5 Il. Planlegging - Administrasjon 0,9 12. Erstatninger 13. Finansieringsutgifter 0,6 Sum utbyggingskostnad 12,5 Kostnadsklasse Ill, 1,99 kr/kWh Beregna etter midlere årlig produksjon 2 9 8 I LAG 3.1.A. HESTDAL, ALT. A. HESTDALSVATNET, KVERNSOLET 26 INNTAK, 0,6 2,82 26,8 HESTDAL ..1..L 0,27 1 5 ~O, 27 3 O TEGNFORKLARING S#U..ET PUIN FOR GJENVÆRENDE VASSKRAFT • Tidl. reg. vatn 533 HESTDALEN 17,8 ml Regulert vatn ami IITIlJP- NORD - TRØNDEL~G PLANLAGT REGULERING Kartvedl. nr 3.2.A •(: ... ;:;- Uregul ert vatn Målestokk: 1:50.000 -----_. Tunnel/rørgate Dato: 15.09.83 Utbyggings- O Kraftst-asjon Tegn. : planer ALT. A _. Grense for nedslagsfelt Kartbl. 1622 III 3 1 TEGNFORKLARING SM<1LET PLAN FOR GJENVÆRB'illE VASSKRAFT Eksist. veg 533 HESTDALEN 17,8 m2 ===== Anleggsveg NORD - TRØNDELAG VEGER OG KRAFTLINJER Målestokk: 1:50.000 Kartvedl. nr [ [ Kraftlinje 3.3.A =€==::::f= Planlagt kraftlinje Dato: 15.09.83 :Utbyggi ngs - Tegn.: planer Tipp ALT. A ~_.... ,....///1 Kartb 1. 1622 III 32 lENGOEPROFll HESTOALSElVA H.O.H. Hestdalsvatnet lirandals _ 400 Kl: 315 dammane ~ ...... --===::7"'" ' .... 2~ =-- .... , 300 200 100 ~-.------+------1------t------~~------~----~15 l,I km tr~ sjiien IUY n"u'Uj ~ksist. reg. vassfiiring H.O.H. I 500 Kvernbolet Kt.1,21 lirandals - 1,00 dammane 300 200 Trondheims 100~_ fjorden I I ~ I l I I I ~~- 10 9 6 7 6 5 .4 3 2 O~ Dl km fra sjiien r UbeJyt Eksist. reg. Tilnærmet » Cl Ikr.utb·1 vatn I Eksist. reg. vassfiiring Iliirrlagt 1____ _ ~ .J" » lA) w 4 VIRKNINGER AV UTBYGGING 4.0 Virkninger på naturgrunnlaget 4.0.1 Arealkonsekvenser Foreliggende opprustningsprosjekt medfører små arealkonsekvenser. I hovedsak er denne knytta til bygging av 600 m anleggskraftlinje, og legging av 550 m rørgate. Det forutsettes ikke behov for øvrige transportanlegg, tipper og massetak m.v. 4. 0.2 Det vil ikke bli noen lokale klimaendringer på grunn av utbygginga. Forslag om spesielle undersøkelser: Det for slås ikke noen spesielle meteorologiske undersøkelser i vassdraget. 4.0.3 De hydrologiske endringene knytter seg til mer effektiv utnyttelse av dagens regulering, i hovedsak knytta til større slukeevne ved turbininstallasjonene. Hestdalselva nedstrøms inntaksmagasinet vil derfor mer eller mindre tørrlegges, med ei vassføring fra restfeltet på 0,01 m3/s etter eventuell opprusting av kraftverket. 4.0.4 Det vil forventes liten endring i de limnologiske forholda i innsjøene i forhold til dagens situasjon. Eventuelle endringer vil knytte seg til den tørrlagte elvestrekninga nedstrøms inntaksmagasinet. 34 4.0.5 Vasstemperatur: Ingen forandring ovenfor inntaksdammen. Nedenfor dammen mindre vatn i det naturlige elveleiet og tendens til litt høgere temperatur i restvatnet om sommeren. Isforhold: Ingen endring ovenfor inntaksmagasinet. på grunn av noe større inntaksdam vil inntaksmagasinet få litt mer stabil is. Nedenfor inntaksdammen mer stabile isforhold på grunn av mindre og jamnere vassføring. I fjorden blir det ingen merkbar endring i isforholda. 4.1 Naturvern (ikke temakart) Prosjektet synes å omfatte anlegg av ny rørgate, kraftstasjon og inntaksmagasin nederst i Hestdalen. Dette er restaurering av gammel regulering og får ingen konsekvenser for naturvern. 4.2 Friluftsliv (kartbilag 3) Anleggene gjennomføres i et område med liten interesse i friluftssammenheng. Prosjektet kommer derved ikke i konflikt med friluftsinteressene. Det understrekes at fjellområdene, i motsetning til Hestdalen, ut fra bruk og potensiale har stor betydning for friluftslivet i Leksvik kommune. 4.3 Vilt (kartbilag 4) Ifølge foreliggende planer skal ingen nye reguleringer foretas, av nye inngrep skal kun bygges en kort forlengelse av eksisterende veg opp til damanlegget. Dammen skal erstattes med en ny, det samme gjelder rørgata. Det ville være en fordel for viltinteressene om tilløpstunnel ble lagt under jorda. Anleggstrafikken vil virke noe forstyrrende i perioder av året, spesielt vinter og vår, men totalt må utbygginga sies å ha liten konflikt med viltinteressene. 35 4.4 Fiske (kartbilag 5) ~fie~t~n_ay ~t~y~gin~ Ingen av vatna vil få reguleringer ut over de nåværende, og forholda i vatna vil derfor ikke endres. Av hensyn til isproblemer vil det bli bygd mindre magasiner i elva, og disse vil kunne representere et nytt fisketilbud. Forholda nedenfor kraftverket vil ikke bli endra. Ko~p~n~a~j~n~til!a~ Det vil ikke være aktuelt med kompensasjonstiltak. ~eE.diegdE.ing~r utbygginga vil medføre ubetydelige verdiendringer; noen av disse er postitive. Konfliktgraden ved utbygginga er derfor minimal. 4.5 Vassforsyning (ikke temakart) Det er ingen fast bosetting i Hestdalen, og følgelig ingen vassforsyningsinteresser i området. 4.6 Vern mot forurensing (ikke temakart) Det er ingen fast bosetting eller annen aktivitet i Hestdalen som medfører fare for forurensing. 4.7 Kulturminnevern 4.7.1 ~r~n~l~g_f~r_v~r~eE.i~g~ For vurdering av prosjektet for Samla plan er sørsida av Hestdalselva opp til damstedet befart av arkeolog og etnolog. 4.7.2 Konfliktområder Anleggsveg og bygging av den vil muligens kunne berøre kulturminner fra forhistorisk tid/middelalder. Det gamle kraftverket som har kulturhistorisk interesse vil miste sin verdi som kulturminne. De andre vassdrevne anleggene ser ut til å bli forholdsvis lite berørt. 36 4.7.3 En viss reduksjon av kunnskapsverdi, pedagogisk verdi og opplevelsesverdi 4.7.4 Behov for videre undersøkelser Det er behov for systematiske registreringer. De tidligere oppdemte vatna må registreres ved låg vass-stand, da det ikke ble foretatt undersøkelser ved de tidligere reguleringene. 4.8 Jordbruk og skogbruk (kartbilag 9) 4.8.1 Arealkonsekvenser Da planen omfatter opprusting av eksisterende anlegg vil det ikke neddemmes vesentlige nye produktive areal. Tap av produktive arealer vil imidlertid finne sted i forbindelse med nødvendige nyinvesteringer i dammer, rørledning og veger. Det er dessuten forslag om kraftlinje fram til inntaksdam, en anleggskraftlinje på ca. 600 m. Beregna arealbehov: Prod. skog av høg og middels bonitet 25 da Il Il Il låg bonitet 45 Il Anna areal 40 Il Sum 110 da 4.8.2 Konfliktområde Det vesentligste konfliktomårde synes å knytte seg til skogsdrifta i Hestdalen hvor all tømmertransport må foregå nedover dalen ned mot Rv 755. Endra isforhold på Hestdalselva kan gjøre det nødvendig å bygge en del traktorveger. Det vil således være aktuelt å bygge traktorveg opp mot Hindremsetra. Likeledes traktorveg og bru til området ved Olderviksetra. Eventuelt ny traktorveg øst for elva. 37 Justeringer av eksisterende vegtrase vil bli aktuelt på enkelte partier for å kunne gjennomføre den foreslåtte utbygging. Det vil være sannsynlig at en reduksjon i minstevassføringa kan føre til et noe større trekk over elva av beitedyr, noe som kan føre til vanskeligheter under sankinga (samlinga) av sau og. andre husdyr som beiter i området. 4.9 Reindrift (kartbilag 9) Da det ikke drives reindrift i de nedre delene av vassdraget, vil ei eventuell utbygging ikke få noen konsekvenser for reindrifta. 4.10 Flom- og erosjonssikring (ikke ternakart) Prosjektet består i opprustning av et eksisterende kraftverk og representerer ingen endring i flom- og erosjonsforholda. 4.11 Transport Ingen konsekvenser. 4.12 Regional økonomi 4.12.1 !nQl~dQiQg Det må understrekes at de etterfølgende vurderinger er behefta med usikkerhet. Hovedsaklig skriver beregningsusikkerheten seg fra det faktum at de samfunnsmessige forhold som danner utgangspunkt for beregningene endrer seg over tid på en lite forutsigbar måte. Dette gjelder f.eks. forhold omkring arbeidsmarked og forhold omkring kommunal økonomi og kraftverkbeskatning. I seinere vurderinger av konkrete utbyggingssøknader vil en derfor kunne komme fram til resultater som avviker fra de som her er gjengitt. Hvor stor usikkerheten er kan vanskelig anslås. En antar at tallene i hovedsak er av riktig størrelsesorden og dermed gir rimelig sammenligningsgrunnlag prosjektene imellom. Angående data om befolkning, sysselsetting, pendling og kommunal økonomi i utbyggingskommunen og tilgrensende region, vises det til kap. 1.2 -Samfunn og samfunnsutvikling. Sysselsetting ved anlegget: Byggetid for anlegget er antatt å være l år. Behovet for arbeidskraft vil utgjøre ca. 15 årsverk gjennom heile perioden. Fordeling på arbeidsoperasjoner framgår av tabellen. Tabell 4.12.1: Fordeling av arbeidsoperasjoner på årsverk, faser i anleggsperioden og prognose for gjennomsnittssysselsetting over året. Arbeidsoperasjon Antall Faser i anleggsperioden årsverk arb. o l anl. år Dammer 3 Kraftst., rørgate m.v. 10 Tunneler O Veger,brakk~leir m.v. O Antall Gjennomsn.syssels. over året årsverk l Anleggsarbeidere 13 13 Brakkepersonale * O O Funksjonærer * 2 2 Sum 15 15 * 10 % av anleggsstyrke for brakkepersonell, 15 % for funksjonærer. I tabellen er vist hvordan de enkelte arbeidsoperasjoner kan passes inn i anleggsperiodens lengde sammen med prognose for gjennomsnittssysselsettinga over året. For de fleste operasjoner vil det være mulig å holde jamn aktivitet gjennom heile året. 39 4.12.2 ~o~al ~e~r~t!eEi~gL fl~t!i~gL Ee~dli~g_u~d~r a~l~g.9.sEe E i.~d~n Anleggsarbeidere og brakkepersonell: Anlegget vil i stor grad etterspørre faglært arbeideskraft. For enkelte av disse kategorier, særlig tunnelarbeidere, kan det være vanskelig å skaffe nok folk med erfaring lokalt. Vi antar følgende rekruttering regionalt: - 50 prosent av anleggsstyrken til kraftstasjoner, veger, dammer m.v. Den regionale rekruttering av anleggsarbeidere vil i så fall utgjøre ca. 1,1 prosent av de som er sysselsatt i bygg og anlegg innenfor regionen i dag. Anlegget vil således være av liten betydning som bidrag til å opprettholde eller auke dagens sysselsettingsnivå i bygge- og anleggsbransjen. Tabell 4.12.2: Gjennomsnittlig regional rekruttering pr. år. ------Type Reg ional Anleggsår personale rek. % l ------Anleggsarbeidere 50 6 ------Sum 6 ------ A. Under anleggsperioden: Ringvirkningene på regionnivå vil avhenge av flere forhold, som næringsstruktur, lokalisering og tilpassings-jkonkurranseevne. I dette tilfelle forutsetter vi at det for hver anleggsarbeidsplass blir 0,15 arbeidsplasser i det øvrige næringsliv. For regionen som heilhet vil dette utgjøre ca. l arbeidsplass pr. år. 40 En usikkerhet i anslaget på +j- 33 prosent vil utgjøre ca. +j- l arbeidsplass for regionen som heilhet. B. Etter anleggsperiodens slutt: Størstedelen av denne virkninga vil være av midlertidig karakter, etter at anlegget er over vil disse arbeidsplassene falle bort. Anlegget er så lite og anleggstida så kort at det vil være vanskelig for annen virksomhet å utnytte vekstimpulsen fra anlegget til varig etablering. 4.12.4 Fo~delln~ av_r~glo~al ~e~r~t!e~iQg_o~ avle~a_sys~els~t!ing på ~o~munen~. Den regionale sysselsettinga vil fordele seg på flere av kommunene i dagpendlingsområdet. I tabell 4.12.3 har vi, ut fra den enkelte kommunes størrelse med hensyn til folketall og avstand til anlegget, anslått denne fordelinga. Fordeling av innflytterne inngår også i tabellen. Tabell 4.12.3: Fordeling av regional rekruttering, avleda sysselsetting og innflytting mellom kommunene. Reg. rekr. Sysselsetting pr. år %-ford. l Leksvik 40 3 Øvrige kommuner 60 4 Sum 100 7 Beregna befolkningsutvikling etter Statistisk Sentralbyrås framskrivingsmetode er vist i kap. 1.2. Anlegget vil ikke være årsak til store avvik fra dette. 4 1 A. Under anleggsperioden: Anleggsvarer. Deler av anleggsvarene, som trelast, sand, sement m.v., vil kunne leveres fra bedrifter i regionen. Vi forutsetter at 10 prosent av anleggsvarene leveres fra regionen. Samla svarer dette til en omsetningsverdi for regionen på ca. 0,5 mill. kr. Dagligvarer og øvrige forbruksvarer. For regionen vil anlegget føre til en omsetningsauke for disse varer på ca. 0,3 mill. kroner pr. år. B. Etter anleggsperiodens slutt: Situasjonen vil være omtrent som beskrevet under 4.12.3 punkt B. A. Under anleggsperioden: Inntektsskatt. For heile regionen vil anlegget gjennomsnittlig gi ca. O.l mill. kroner i skatteinntekter. B. Etter anleggsperiodens slutt: Inntekts-, formues- og eiendomsskatt fra kraftanlegget: Anleggets bruttoformue er beregna til ca. 6,6 mill. kroner. Omtrent heile nedslagsfeltet ligger i Leksvik kommune, og de årlige skatteinnteker for denne kommunen vil utgjøre mindre enn O.l mill. kr. Næringsfond: Konsesjonsavgift er ikke beregna. Maksimal avgiftssats er, ifølge regelverket, satt til kr. 10,- pr. innvunnet n~turhestekraft, og inntektene vil normalt utgjøre 15-20 prosent av skatteinntektene fra kraftverket. Foruten skatter og konsesjonsavgifter kan det gjøres avtaler om spesiell tilskott. Disse kan utformes alt etter de behov som er tilstede og den fantasi kommunen kan vise i sine krav. 42 Tradisjonelt opprettes det fond beregna på tilskott til næringsdrivende. Særlig vanlig er jordbruksfond som gir tilskott til nydyrking, vatningsanlegg osv. Etterhvert har det også blitt alminnelig å lage industrifond eller bare næringsfond. Dette kan bidra til å skaffe ny virksomhet til distriktet. 43 5. OPPSUMMERING 5.0 Utbyggingsplanen Hestdalselva munner ut i Trondheimsfjorden midt mellom Vanvikan og Leksvik sentrum. Vassdraget ligger i Leksvik kommune. I dag utnyttes et fall på 120 m nederst i elva i Hestdal kraftverk. Kraftverket er i privat eie, og i en dårlig forfatning. Utbyggingsplanen omfatter restaurering/ombygging av eksisterende anlegg. I Hestdal kraftverk installeres nye aggregater, men tidligere bygning benyttes. Videre bygges ny inntaksdam av betong i Hestdalen. Eksisterende rørgate i tre og stål, forutsettes erstatta av rør i glassfiberarmert plast, med lengde 550 m. Det trengs ikke bygd nye veger eller kraftlinjer. Opprustingsprosjektet omfatter utnytting aven brutto fallhøgde på 120 m (som før), med installasjon 1,5 MW (to nye Francis-turbiner) med slukeevne 1,5 m:/s. Midlere årsproduksjon er på 6,3 GWh, derav 37 % vinterkraft. Utbyggingskostnadene er beregna til 12,5 mill.kr., som tilsvarer 1,99 kr/kWh. Kostnadsklasse Ill. 5.1 Naturgrunnlaget 5.1.1 Areal 2 Hestdalselvas nedbørsfelt er på ialt 18,2 km , hvorav avrenning 2 fra 17,8 km også i dag utnyttes til kraftproduksjon. Innen nedbørsfeltet finnes 3,2 km 2 produktiv skog, men forøvrig ingen fast menneskelig aktivitet. 44 Foreliggende opprustingsprosjekt medfører små arealkonsekvenser. I hovedsak er denne knytta til bygging av 600 m anleggskraftlinje, og legging av 550 ro rørgate. Det forutsettes ikke behov for øvrige transportanlegg, tipper og massetak m.v. 5.1.2 Klima Klimaet er maritimt med forholdsvis milde vintre og somre, og relativt store nedbørmengder. Utbyggingsprosjektet vil ikke medføre lokale klimaendringer. Nedbørsfeltet ligger i et kystklima, med forholdsvis mye nedbør i de høgtliggende områder. Spesifikk avrennning er satt til 48 l/s.km 2 , som for Hestdalselva gir et midlere årsavløp på 0,86 m3 Is. Vassdraget er også i dag regulert til kraftproduksjon, med reguleringer av Kvernbølet, Hestdalsvatnet, Granlitjønna og Smålitjønna. Disse reguleringene blir uendra. De hydrologiske endringene knytter seg til mer effektiv utnyttelse av dagens regulering, i hovedsak knytta til større slukeevne ved turbininstallasjonene. Hestdalselva nedstrøms inntaksmagasinet vil derfor mer eller mindre tørrlegges, med ei vassføring fra restfeltet på 3 0,01 m /s etter eventuell opprusting av kraftverket. 5.1.4 Limnologiske forhold Det er ikke kjent utført systematiske registreringer over de limnologiske forhold i vassdraget 45 Det er liten/ingen fast menneskelig aktivitet i nedbørsfeltet. Ut i fra grunnforhold og stor avrenning i nedbørsfeltet vil antas næringsfattig og "tynt" (ionefattig) vatn i området. Innsjøene er regulert også i dag, men i relativt beskjeden grad. Det vil forventes liten endring i de limnologiske forholda i innsjøene i forhold til dagens situasjon. Eventuelle endringer vil knytte seg til den tørrlagte elvestrekninga nedstrøms inntaksmagasinet. 5.1.5 Opprustninga vil ikke føre til noen vesentlig endring i vasstemperatur- og isforholda i vassdraget og fjorden. 5.2 Øvrige brukerinteresser 5.2.1. Na~u~v~rn (ikke temakart) Området ligger i naturgeografisk region 39 b, og er relativt representativt for denne regionen. Vassdraget er regulert og vurderes å ha liten betydning som referanseområde. Bortsett fra forekomst av mineralet thulitt, kjennes ikke til verneverdige områder eller forekomster. Prosjektet, med anlegg av ny rørgate, kraftstasjon og inntaksmagasin nederst i Hestdalen, synes ikke å komme i konflikt med naturverninteressene. 5.2.2 ~riluftsliv (kartbilag 3) Nedbørsfeltet utgjør en del av et noe videre fjellområde, som er godt egna til friluftsliv. Hestdalen er mindre egna til friluftsliv. Flere av vatna i området er regulert, og området er derved berørt. Området utgjør det eneste fjellområdet av noe størrelse i Leksvik kommune, og er et av kommunens mest benytta friluftsområder. I lokal målestokk er området derfor viktig for friluftslivet. Selve Hestdalen er mindre viktig i friluftssammenheng. Anleggene synes å bli gjennomført i et område med liten interesse i friluftssammenheng, og prosjektet kommer ikke i konflikt med friluftsinteressene. 46 5.2.3 Vilt (kartbilag 4) Området inneholder middels gode biotoper for elg og gode biotoper for rådyr. Det er spredte forekomster av ulike småviltarter. Et betydelig antall jegere benytter området, men potensialet er høgere. 5.2.4 Fi~k~ (kartbilag 5) Vatna i nedbørfeltat har aure/røye eller bare aure. Kvaliteten varierer, men kan stort sett sies å være midddels. Det foregår ikke noen organisert kortsalg, men det fiskes relativt fritt med både sportsfiskeredskap og garn. Fisket er imidlertid lite omfattende. Hestdalselva er relativt uinteressant hva angår innlandsfiske, og den er ikke lakseførende. Vassdragets referanseverdi, produksjonsverdi og bruksverdi er middels, og den totale verdien kan sies å være middels. Ingen av vatna får nye reguleringer, og forholda vil derfor ikke endres. Det vil ikke være aktuelt med kompensasjonstiltak. utbygginga vil medføre ubetydelige verdiendringer, og konfliktgraden vil bli minimal. 5.2.5 ~a~s!o~synin~ (ikke temakart) Det er ingen fast bosetting i Hestdalen, og følgelig ingen vassforsyningsinteresser i området. 5.2.6 Det er ingen fast bosetting eller annen aktivitet i Hestdalen som medfører fare for forurensing. 47 5.2.7 Det er muligheter for funn fra jernalder/middelalder, likeledes av samiske kulturminner fra et langt tidsrom. Stor interesse knytter seg til de vassdrevne anleggene fra nyere tid, særlig den fullt bevarte tønnefabrikken. Området er allerede sterkt berørt av kraftutbygging og en modernisering av kraftanlegget vil berøre kulturminnene i forholdsvis liten grad. 5.2.8 Næringsmessig er det skogbruket som dominerer i det aktuelle utbyggingsområde. Dersom det innføres kompensasjontiltak gjennom opprustning og utbygging av traktorveganlegg vil utbygginga ikke medføre vesentlige ulemper for næringen. Ei slik utbygging av vegnettet vil også kunne ses på som en kompensasjon for eventuelle ulemper for jordbruket og for utnyttelsen av utmarksnæringa i området. utbygginga anses for å være ei I I beskjeden utby~ging. 5.2.9 Prosjektet ligger heilt sør i den delen av Fosen reinbeitedistrikt som brukes av reindriftsgruppa på Sør-Fosen. De øvre delene av nedslagsfeltet er svært gode reservevinterbeiter, men de nedre delene av vassdraget er uten betydning for reindrifta. Ei eventuell utbygging vil derfor ikke få noen betydning for reindrifta. Gjennomføring av prosjektet medfører ingen endring av flom- og erosjonsforholda. Det kjØres tømmer enkelte steder på Hestdalselva. Eventuell utbygging medfører ingen konsekvenser for transportinteressene. 48 Ei utbygging av kraftprosjektet vil få beskjeden virkning for regionaløkonomien. Dette gjelder også for Leksvik kommune. I inntekts-, formues- og eiendomsskatt fra kraftanlegget kan en regne med at Leksvik får mindre enn 0,1 mill. kr. pr. år. I tillegg til dette kommer imidlertid inntekter fra konsesjonsavgifter og eventuelle gevinster fra salg av konsesjonskraft. Anlegget vil under utbyggingsperioden på l år, i gjennomsnitt sysselsette ca. 6 personer fra Leksvik og regionen for øvrig. 49 OMRAOEKLASSIFISERING. FORelØPIG KONSEKVENSKLASSIFISERING. )Clmlc!t plCln DATAGRUNNLAG Prosjekt: 533 Ol Hestdalen Alternativ: Vassdrag: 533 Hestdalsel Fylkel r): Nord-TrØndelag Kommune(r) : Leksvik Maks. ytelse (MW): l, 5 Spesifikk kostnad (kr./ kWh) : l , 99 Midlere årsproduksjon (GWh/ år):6 , 3 Kostnadsklasse: I Il Brukerinteresse/tema , Områdets 2 Foreløpige 3 Data 4 Merknader verdi før konsekvenser grunn utbygging av evt. utbygging lag Naturvern Friluftsliv B Vilt x negative kons. B Fisk Vannforsyning konsekvenser A Vern mot forurensning konsekvenser A Kulturminnevern Jord- og skogbruk B .tiltak Reindrift konsekvenser A Flom· og erosjonssikring Transport Is og vanntemperatur konsekvenser B Klima Regionaløkonomi 1 Områdets verdi før utbygging: Angir en klassifisering av prosjektområdets generelle K/asslfiseringsnøkkel: verdi/ bruk sett uavhengig av prosjektet. En slik prosjekt u avhengig områdevurdering •••• Meget høy verdi er et nødvendig utgangspunkt for konsekvensvurderingen for flere interesser, f.eks. Høy verdi naturvern og friluftsliv. Middels verdi Liten/ ingen verdi 2 Fore/cpige konsekvenser av evt. utbygging: Disse konsekvensvurderingene er foreløpige og basert på en vurdering av prosjektet isolert. Konsekvensvurderingene vil/kan for flere interesser/ temaer endres når prosjektet vurderes sammen med andre prosjekter i Samlet Plan. Følgende klassifiseringsnøkkel blir brukt: INGEN POSITIVE E LL E~ MEGE I NEGATIV E MEGET STOAf STOR E MIDDELS SM';' K O NSEK V ENSE~ 'M> MIDDElS STO RE STO RE • NE GATI VE KONSEKVENSER PO SITI VE KONSEKVENSER • 3 Klassifisering av datagrunnlag. Følgende klassifiseringsnøkkel blir brukt: A: Meget godt. B: Godt. C: Middels. D: Mindre tilfredsstillende. 6 KILDER - BIDRAGSYTERE Vassdragsrapporten bygger på fagrapporter/fagbidrag for de forskjellige brukerinteressene. For opplysninger om primærkilder henvises til fagrapportene/fagbidraga. Fagrapporter og bidragsytere er: Fagrapport om naturgrunnlag: Prosjektmedarbeider Geir Rannem, Nord-Trøndelag fylkeskommune, og naturvernkonsulent E. Ryan, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Fagrapport om is og vasstemperatur: Overingeniør S. Roen, NVE - Oslo Fagrapport om klima: Statsmeteorolog E.J. Førland, Meteorologisk institutt, Oslo. Fagrapport om naturvern og friluftsliv: Naturvernkonsulent E. Ryan, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Fagrapport om vilt: Viltkonsulent K. Einvik, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Fagrapport om fisk: Fiskerikonsulent I. Korsen, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Fagrapport om vassforsyning/Vern mot forurensning: Prosjektmedarbeider G. Rannem, Nord-Trøndelag fylkeskommune. Fagrapport om kulturminnevern: Arkeolog L. Gustavsson, DKNVS-Museet i Trondheim, og prosjektleder A.B.Ø. Borchrevink, Miljøverndepartementet. Fagrapport om jordbruk og skogbruk: Fylkesskogmester E. Weiseth, Fylkeslandbrukskontoret i Nord-Trøndelag. 5 1 Fagrapport om reindrift: Konsulent S. Hermansen, Reindriftsadministrasjonen, 9500 Alta. Fagrapport om flom- og erosjonssikring: Overingeniør J. Singsaas, NVE-Trondheim. Fagrapport om transport: Overingeniør I.M. Sæveraas, WJE-Oslo Utbyggingsprosjektet (Kap.3): Ødegaard & Grøner A/S, Trondheim Regional økonomi: Asplan A/S, Sandvika. 52 TEGNFORKLARI NG .".."... """MU.,""'." '.n .... " ... AL 'O""U""". ,..... 6OSEITINOSSIA KlEA, " ..e m ..." ,.","",," o I""H .'.. .. O ,,,.," ..en ...''"' ,,,'' ...... ",nI<' , ",.. SlO,... "", .. '00l'0I\'''''''...... '' lO'" It; .H.. ll" ...... I - t--.- \~ '/ - TEGNFORKLARING UT'V"""'. SAMLET PLAN FOR VASSDRAG •• ,.S< """ .'."0'"'' ,"- "'"lO" ."' ...... , ...... ••• " .... JO" Nord-Trøndelag: HESTDAL ... " ...... ,..,..... " ... "" C "GU'''' '''', OLA""'.' 533 HESTDALELVA TEMANAVN; U .... ,.' .. ..,...... ,..." "O",('''''''HØ'''' "",,, .. MII ••"'k<, 1: 100000. o ..., ""00". ' 'U.HOL, ..... ",.... HO, .AV. 00 ,"'... • " . ., .... .~ "".,,""",. ·BOSETTING/ ' ''''Iffi"''''''',"","(''O, - ... _~ _ "' _"" T __ ",,,"TI ""."",.... . 'IlII' ,."" "' ,..." KOMMUNEGRENSER ...... ' .... ~ .. ,'-, - '''''.'''H''' '", , '''',>U.H''.T , "_._,.ol._.. •• .-.~. ,. ..." ...... 0 ...... , NGO. _ ""'.bll d 112l ,Il U.. ' .'.rl ~ " \ " • '~Ihel\_ - 56, ~ 55 • • ~"'-+-c-----f~- ~ -"" heia. RAMMEN VISER KARTUTSNiTTETS STØRREL SE I MALESTOKK 1 :100000 TEGNFORKLARING __ o 010 ~,,." Df.~ Ylu .. 'uo K_', III 1 UH [ ' lAIO.~""""ED_' ~ , SAMLET PLAN FOR VASSDRAG BOl...... "",... Nord-Trønde lag : HESTDAL 533 HESTDAlElVA ... ""''''.u TEMA NAVN : --....-. :.==:::. MiI•• lokk 1: 50000 -o- -.-...., ...... ,., ... , [fJ ot'UInU_.... "., • • , ... FRILUFTSLI V ....' ...... ro "" ...... @ ...... ~ .. _..- ' ...... " ,-., 8 _ -'-'-T."''' "_,". 3 1 _' NDO. _ .,11._ 1U2--- III RAMMEN VISER KARTUTSNITIETS STØRRELSE I MALESTOKK 1: 100000 TEGNFORK LARING DMRADf:R DU VnUTllG ~ON~lIKT KAN Ek. : H. DP'STA MARKERU MED ""DT O VIKTIG V'lTO ... FlADE · VILTAAUII : fUNKSJON : IIEGISTIIERTE AIITEII ER UNOER$TRE~ET t'- - --'\ å ------' - E .!!:2.. RY "" ...... H'''''''''''''"""'"'' _~ R U"' LR ~ • .. ". .,. -- FR ...... , .. h O H -, -,- v ... ,.-...... V "'L'''. SF "O , • ... ,~ •, o ., • " , " Kjerri , RAMMEN VISER KARTUTSNfTTETS STØRRELSE I MALESTOKK 1: 100000 TEGNFORKLARING oe-.. \'t$U TEGNFORK LAR ING OOII1ADEA DU VUlNTlIG KO NHJI(T MAN opntJ. IIAR,ur, liED MOT " O '",UT\Æ. , _ ...... &''''AL'',,"'OKAUT<' ,_"... " ... "'" ' EIHÆ '~ • .... ""TlLL.J<...... , • .-, """"""''''',TlIn.ooouso. * ...... on...... -.. .. • TEONFORKLARINQ _00.,,., o .. ~A~u DU VUIN'UO KONfuKT KAN Ek. ' o.I'STA "A~KUU "ID MIDT \.\'\: l "", Ol<""""", •••' .....011 .....ll- ....M"'"""" Ol"" ,.oos.>DNfT ...... -...... ~ ~ TEGNFORKLARING -- ..... , .. ,suu."" Is ØYE I~~-=.~ +-+-+ ~~~ """.'OI'U'" , O ..~"Ol'~ DU VISEN'UO KONfUK' U. ~ ...... onnA ""KUlI "ID _DT .. ". ,IÆ\ -ø- " rrrlW , "'MM'O""",'- " ...... , ...... ,- ... O ".. " ""'N1HG .. ...H .. "__ ,...... U. m., "",,"TUTT "".... .,. ~ """"""O "l" ----®-- •.e."", 'lVm,,'_ ••• nn , •• ,," ....-.-IOM ...... L...=J'Æ: -~~ \-\'-' _____.... ' ....lD , .. "'". _"OH""II ~ ...,,,",. • HI' ...... LJ.UJ.U.UJ ---'...... "'. .. ', ~ ...... ", •. - ' Ol' ...... -}R ~. oo. ...."' ... .. ---ø- ,,,.UOO,",,"O ,, ,.. .. ,.... •l _. V ....' ..om l .._...... 0 .. UJ.I.LLiJ.l.LJ____ ...... 000 , ...... ' . ....'0 ...... --- .".""'. . ~ .lo..... ---- :!;; ...... ,., •• ø ~ ...... " ,or 0 ...."0.1<_ ...... ,,"".,,'Ct:' ."".YON1~" ..---. "" ,...... ,., ...... m • ...... o ...... • " ...... ,..... ",,,,.,... ,,,,,...... ' .... ,_." , ----S .- ~ h _TID" " ..._ ... _ ' .. UTI'GGIHO",,",,"-,U"" 'INO" , ...... _ "' , TEGNFORKLARINQ SAML.ET PLAN FOR VASSDRAG o .. IIADt:~ DU YEUNTllO KONn., ll.UI , -- . 0.'1'.1. "AUE~~I "ED !lØD' .. 0 111111111 Nord-Trøndelag: HESTDAL JOIlOORUIlSAREAl : SKOGAREAL: ...... u' .." 533 HESTDALELVA U fe'" "TT ...... = "".UlL ...... _ ...., ...... "" •• 0""" F .O...... TT TEMANAVN: ==== ",,_" D'II * ."" ,"" ...... ~ M'leslokk ,: 50000 . . Ull...... !SJOA ....1I LANDBRUK *01 ....H"""' ... OG ,,l!;.\ , flO"""" • ,. ,," ,.". " = REINDRIFT • ..' ...... ,0 BONITUSANG I ~ElSE : . .."" .. ' ...... 00 : , ANN' ARE'l; _... o;oo"_ .... , _~ ...000 ...... " .. -- FLOM- OG ,-, D ~ RKINGSO"'AAD.ER : • CO> ...... ,...... ----...... __.. 0 * "'" EROSJONSSIKRING '" ... , , ,'""",TT...... _ ...T ~ ___. 9a IIIIIIIIII _" .. ... OG"".'-.u TITT"'. I. ..,,: -,,--- TI.,,""''''",'''' ,o. "'.. ... _ ...... '" ...... ' ...'''''''' HO , a.. NGO. _ M",. bLod '.:2" rnbCiJ$- I,~"",,, ..I. . "'~ ~~ T\\\\"'.'W"\\ • =" --..•~=", . .s~ I\jerring- ,,'"• , klum Rom U.d,et.__ .. heia., o.f ~8 eirsklurn I r uJ'an jI RAMMEN VISER KARTUTSNITTETS STØRRELSE I MALESTOKK 1 : 100000 TEGNFORKLAR1NCiI .... "" .. ' ,*".I.DEo DEO .n.[~rllO ~O"FLlKr KAN QfI ••..a...... O)«"U "ED IIIJDT " \\\ l .....Ti ....Of .."-' ...... Of OOI, ...rlO' ••H _ .....""'.Of TECii NFORKLARINCii "-"""UIOLODNff ...... ". ' ~ _, ..."._ , ...Tt- ~ 6 YE .. "",,,"a ...~NU""" +-+-+ ...... lA