Innst. S. nr. 229 (2006-2007) Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen

Dokument nr. 8:57 (2006-2007)

Innstilling fra finanskomiteen om representantfor- dialogmøte, der frivillige organisasjoner innen slag fra stortingsrepresentantene Hans Olav Syver- miljø og utvikling og bransjeorganisasjoner for sen, Bjørg Tørresdal og Ingebrigt S. Sørfonn om sosialt ansvarlige investeringer kan møte og stille videreutvikling av etiske retningslinjer for Statens spørsmål til ansvarlige for eierskapsutøvelsen i for- pensjonsfond - Utland valtningsorganisasjonen."

Det vises til dokumentet for nærmere omtale av for- Til Stortinget slagene.

KOMITEENS MERKNADER SAMMENDRAG Komiteen, medlemmene fra Arbeider- Forslagsstillerne mener at det innenfor det prinsipi- partiet, Agdestein, Alf elle rammeverket som er skapt for forvaltningen av E. Jakobsen, , Tor- Statens pensjonsfond - Utland (SPU), bør være rom for geir Micaelsen, lederen og å vurdere følgende tiltak for å videreutvikle og ytterli- , fra Fremskrittspar- gere vektlegge etiske hensyn i forvaltningen. tiet, Gjermund Hagesæter, , I dokumentet fremmes følgende forslag: Jørund Rytman og Christian Tybring- Gjedde, fra Høyre, Svein Flåtten, Peter "1. Stortinget ber Regjeringen utelukke investeringer i Skovholt Gitmark og , tobakksprodusenter fra referanseindeksen og fra Sosialistisk Venstreparti, Magnar investeringsuniverset til Statens pensjonsfond - Lund Bergo og Heikki Holmås, fra Kris- Utland. telig Folkeparti, , fra 2. Stortinget ber Regjeringen vurdere om "best i klas- Senterpartiet, , og sen"-investeringer i børsnoterte aksjer kan legges fra Venstre, , viser til at saken som en føring for mindre deler av forvaltningska- har vært oversendt finansminister pitalen. for uttalelse, og viser til finansministerens svarbrev av 3. Stortinget ber Regjeringen vurdere om investerin- 3. mai 2007, som er vedlagt denne innstillingen. ger i mikrokredittfond og venturefond, med til- K o m i t e e n viser videre til de respektive merknader i leggskrav om bærekraftig utvikling, kan være Innst. S. nr. 228 (2006-2007), jf. St.meld. nr. 24 (2006- aktuelle investeringsalternativer i forbindelse med 2007) Forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2006. en utvidelse av Statens pensjonsfond - Utlands investeringsmuligheter til ikke-børsnoterte akti- K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmene vaklasser. fra Fremskrittspartiet, tilrår at Dokument nr. 8:57 4. Stortinget ber Regjeringen legge til grunn at fram- (2006-2007) vedlegges protokollen. voksende aksjemarkeder ikke skal behandles for- skjellig fra utviklede aksjemarkeder ved represen- Komiteens medlemmer fra Fremskritts- tasjon i fondets referanseindekser. p a r t i e t ser med bekymring på at stadig flere politi- 5. Stortinget ber Regjeringen medvirke til at Norges kere ønsker å legge sin egen etikk til grunn for forvalt- Bank minst én gang hvert år arrangerer et åpent ningen av Statens pensjonsfond - Utland. Etikk er per 2 Innst. S. nr. 229 – 2006-2007 definisjon et subjektivt vurderingsgrunnlag, og åpner grunnlag støtter d e t t e m e d l e m at forslagene frem- for selektive utelukkelsesmekanismer. D i s s e m e d - met i Dokument nr. 8:57 (2006-2007) vedlegges proto- l e m m e r understreker at den globale handelen blir kollen. regulert gjennom internasjonale institusjoner, og at intensjonen er å skape like og rettferdige investerings- vilkår for alle investorer. FORSLAG FRA MINDRETALL D i s s e m e d l e m m e r understreker videre at nord- Forslag fra Fremskrittspartiet: menns sparepenger er et lite egnet instrument for gjen- Dokument nr. 8:57 (2006-2007) - representantforslag nomføring av antiliberale markedsreguleringer, og at fra stortingsrepresentantene Hans Olav Syversen, rigid politisk styring av markedskreftene aldri har ført Bjørg Tørresdal og Ingebrigt S. Sørfonn om videreut- til vekst eller velstand. D i s s e m e d l e m m e r vil der- vikling av etiske retningslinjer for Statens pensjons- for tilrå at Dokument nr. 8:57 (2006-2007) ikke bifal- fond - Utland - bifalles ikke. les. D i s s e m e d l e m m e r fremmer følgende forslag:

"Dokument nr. 8:57 (2006-2007) - representantfor- KOMITEENS TILRÅDING slag fra stortingsrepresentantene Hans Olav Syversen, K o m i t e e n viser til dokumentet og til det som står Bjørg Tørresdal og Ingebrigt S. Sørfonn om videreut- foran, og rår Stortinget til å gjøre følgende vikling av etiske retningslinjer for Statens pensjons- fond - Utland - bifalles ikke." vedtak:

Komiteens medlem fra Kristelig Folke- Dokument nr. 8:57 (2006-2007) - representantforslag p a r t i viser til behandlingen av St.meld. nr. 24 (2006- fra stortingsrepresentantene Hans Olav Syversen, 2007), jf. Innst. S. nr. 228 (2006-2007), hvor d e t t e Bjørg Tørresdal og Ingebrigt S. Sørfonn om videreut- m e d l e m har tatt opp merknader og forslag opprinne- vikling av etiske retningslinjer for Statens pensjons- lig fremmet i Dokument nr. 8:57 (2006-2007). På dette fond - Utland - vedlegges protokollen.

Oslo, i finanskomiteen, den 31. mai 2007

Reidar Sandal Heikki Holmås leder ordfører Innst. S. nr. 229 – 2006-2007 3

Vedlegg

Brev fra Finansdepartementet v/statsråden til finanskomiteen, datert 3. mai 2007

Dokument nr. 8:57 (2006-2007) Forslag fra stor- investeringene å bidra til grovt uetisk virksomhet Ters- tingsrepresentantene Hans Olav Syversen, Bjørg kelen er lagt høyt. Så langt er 21 selskaper utelukket. Tørresdal og Ingebrigt S. Sørfonn om videreutvik- Til sammenligning består fondets portefølje av 3 400 ling av etiske retningslinjer for Statens pensjons- selskaper. Selv om det finnes et fåtall selskaper vi ikke fond - Utland ønsker å investere i av etiske årsaker, er ikke det det Jeg viser til brev av 24. april om ovenstående. samme som å si at vi generelt har andre målsettinger De etiske retningslinjene for Statens pensjonsfond - enn finansiell avkastning for deler av investeringene i Utland ble innført i november 2004 med bred støtte på fondet. Fondet er en langsiktig investor med plasserin- Stortinget Jeg ser det som svært viktig å bevare den ger spredt over hele verden. Derfor vil våre etiske hen- brede politiske oppslutningen om retningslinjene. syn styrke de finansielle hensyn. For å påvirke andre Samtidig er dette et område under stadig utvikling, og investorer er det viktig, både i teori og praksis, å bygge Regjeringen ønsker å fange opp innspill som kan være bro mellom etiske og finansielle hensyn. Et slikt arbeid med på å styrke den etiske profilen ved fondet Jeg viser er av minst like stor betydning som virkningen av fon- i denne sammenheng til at Regjeringen i St.meld. nr. 24 dets egne uttrekk. (2006-2007) har varslet at den vil legge fram en evalu- Under følger min vurdering av de fem forslagene ering av de etiske retningslinjene våren 2009. I forkant representantene har lagt fram. ønsker vi en bred og åpen prosess der utfordringene så langt vurderes og der ulike forslag debatteres. Regje- 1) Avvikle investeringer i tobakksprodusenter ringen ønsker å følge denne tidsplanen for å behandle Hvorvidt tobakksprodusenter automatisk bør uteluk- alle innspill og forslag i en helhetlig sammenheng og kes fra Statens pensjonsfond - Utland er et vanskelig etter at dagens etiske retningslinjer har fått virke en spørsmål som har vært oppe flere ganger tidligere. Det stund. ble senest drøftet av Graverutvalget, som et ledd i Det er bred politisk enighet om at siktemålet med utredningen av forslaget til dagens etiske retningslin- investeringene i Statens pensjonsfond - Utland er å jer. Utvalget oppnådde ikke enighet i dette spørsmålet oppnå en høyest mulig finansiell avkastning, gitt en men løftet blant annet fram at tobakkens negative hel- moderat risiko. Som representantene skriver i forsla- seeffekter er mange og veldokumenterte, samtidig som get, er det viktig å bevare en bred politisk forståelse for tobakk er et lovlig produkt. På bakgrunn av utvalgets at fondet er et redskap for finansiell sparing. Bevilgnin- vurdering, foreslo Regjeringen Bondevik II at man ger til ulike formål må skje innenfor rammen av det ikke filtrerte fondet for tobakksprodusenter. Et flertall ordinære statsbudsjettet, slik at fondet ikke blir et stats- på Stortinget ga støtte til forslaget. budsjett nr. 2 for formål som ikke når opp i den ordi- Graverutvalget la vekt på prinsippet om "overlap- nære budsjettprosessen. pende konsensus" da de drøftet hvilken etisk standard De etiske retningslinjene slår fast at siktemålet om de etiske retningslinjene skulle etablere. Jeg mener det god avkastning over tid er en etisk forpliktelse i seg er gode grunner for å føre videre prinsippet om over- selv. Det er en forpliktelse vi har overfor framtidige lappende konsensus. Som finansminister har jeg et generasjoner. I tillegg har vi gjennom retningslinjene ansvar for at fondet blir forvaltet på best mulig måte i pålagt oss et medansvar for at selskaper der fondet er samsvar med det norske folks ønsker. Spørsmålet jeg investert respekterer grunnleggende etiske normer. må stille er derfor hvorvidt vi kan anta at brede lag av Disse to forpliktelsene henger sammen fordi man antar befolkningen ser på tobakk på den måten forslagsstil- at god avkastning over tid vil avhenge av en bærekraf- lerne gjør. Dette er et spørsmål jeg mener det er naturlig tig utvikling i økonomisk, økologisk og sosial forstand. å komme tilbake til i forbindelse med den varslede eva- De etiske retningslinjene angir eierskapsutøvelse og lueringen av de etiske retningslinjene. utelukkelse av selskaper som virkemidler for å møte Jeg vil også minne om at tobakksprodusenter kan bli disse forpliktelsene. Eierskapsutøvelsens hovedmål er utelukket fra Statens pensjonsfond - Utland på bak- å sikre fondets finansielle interesser. For å nå det målet grunn av selskapenes atferd. En slik vurdering kan for vil det være naturlig at eierskapsutøvelsen anvendes eksempel knytte seg til grovt uetisk praksis i framstil- for å søke å påvirke selskaper i fondet til å respektere ling eller markedsføring av tobakk. grunnleggende etiske normer. Utelukkelse av selska- per, gjennom negativ filtrering og ad hoc uttrekk, har 2) "Best i klassen"- investeringer på sin side som formål å unngå medvirkning til grovt Representantene foreslår at Finansdepartementet uetisk aktivitet. spesifiserer en aksjeindeks med positiv seleksjon av Representantene viser i sitt forslag til mekanismen bedrifter som scorer høyest på ulike bærekraftktiterier, for utelukkelse av selskaper gjennom uttrekk og filtre- og at denne benyttes som referanseindeks for et gitt ring som eksempel på at det ikke kun er rene finansielle beløp. hensyn som skal bestemme hvordan fondet investeres. De etiske retningslinjene for Statens pensjonsfond - Jeg mener dette ikke gir et helt dekkende bilde. Vi ute- Utland bygger på en premiss om at god avkastning på lukker selskaper for å unngå risikoen for gjennom lang sikt er avhengig av en bærekraftig utvikling i øko- 4 Innst. S. nr. 229 – 2006-2007 nomisk, økologisk og sosial forstand. Fondets investe- est mulig avkastning gitt en akseptabel risiko. Dette et ringer handler ikke om å belønne selskaper for en prinsipp det er bred politisk enighet om, og som ligger bestemt opptreden, men å plassere midlene slik at den til grunn for fondets investeringsstrategi som så langt finansielle avkastningen sikres, samtidig som man har gitt en god avkastning med lave kostnader. Forval- aktivt søker å påvirke selskaper til å ta sosialt og miljø- ter må i den aktive forvaltningen av fondet vurdere nyt- messig ansvar. Jeg vil samtidig minne om at mekanis- ten av å analysere nye investeringer ut fra hvilket men med å utelukke enkelte selskaper fra fondets bidrag det kan gi til fondets avkastning, og departe- investeringsunivers ikke handler om å "straffe" selska- mentet må i arbeidet med å vurdere nye investeringsal- per. Utelukkelse handler om å unngå medvirkning til ternativer prioritere de største aktivaklassene som i dag grovt uetisk aktivitet. ligger utenfor fondets investeringsunivers, i første Jeg vil i denne sammenheng vise til evalueringen rekke eiendom. som ble gjort av det tidligere Miljøfondet, etablert i Graverutvalget minnet i sin rapport om behovet for å 2001 og avviklet i 2004. Miljøfondet var en avgrenset vurdere ulike virkemidler opp mot hverandre. Når det del av det daværende petroleumsfondet og er et eksem- gjelder bruk av investeringene i Statens pensjonsfond - pel på positiv utvelgelse med egne kriterier og en Utland til å bekjempe miljøødeleggelse, vil jeg minne "skreddersydd" referanseindeks, slik representantene om at eierskapsutøvelsen som et virkemiddel for å her foreslår. fremme fondets etiske forpliktelser. Norges Bank har Regjeringen Bondevik II la i Revidert Nasjonalbud- identifisert satsingsområder der etikk går hånd i hånd sjett 2004 opp til at prøveordningen med et eget miljø- med langsiktig finansiell avkastning. Et av de temaene fond som en delportefølje av det daværende petrole- som er valgt for perioden 2007-2010 er nettopp selska- umsfondet ikke skulle videreføres. Man la blant annet pers myndighetskontakt relatert til langsiktige miljø- vekt på at de miljømessige resultatene av Miljøfondets problemer, herunder klimaforandringer. investeringer ikke ga grunn til å tro at videreføring av Dersom man ønsker å øke investeringer i mikrokre- Miljøfondet ville gi ekstra miljøgevinst når man samti- ditt finnes det allerede andre virkemidler som kan dig innførte etiske retningslinjer for hele fondet der benyttes. Jeg vil vise til at Norfund, som har en samlet også miljøhensyn inngår. Videre anså man at aktiv kapitalbase på over 3,5 mrd. kroner, allerede er inves- utøvelse av eierrettigheter for hele fondet ville være et tert i flere mikrokredittprosjekter i Afrika og Latin- mer målrettet virkemiddel for å bidra til at selskapene Amerika. Bevilgningene til Norfund gjøres over ordi- også er opptatt av forholdet mellom sosial ansvarlighet nære bevilgninger i statsbudsjettet Jeg vil også vise til og maksimering av langsiktige aksjonærverdier. Ut fra at Utenriksdepartementet for tiden behandler et initia- rene økonomske hensyn anså ikke daværende regjering tiv fra Norfund, Norad og private aktører om å etablere det ønskelig å videreføre Miljøfondet. et fond på flere hundre millioner kroner, finansiert over Siden den gang er eierskapsutøvelse som virkemid- bistandsbudsjettet. Initiativet skal bidra til å oppar- del kraftig styrket. Finansdepartementet legger vekt på beide institusjoner med tilstrekkelig kompetanse og eierskapsutøvelsen som det sentrale virkemiddelet kapital til investeringer innenfor mikrokreditt. fordi man har mulighet til å påvirke selskaper til å ta Jeg ser ikke bort fra at investeringer i mikrokreditt og sosialt og miljømessig ansvar. Eierskapsutøvelse ivare- venturefond en gang vil inngå blant investeringene i tar noe av den samme intensjonen som ligger bak for- Statens pensjonsfond - Utland. Det må i så fall være et slagene om "best i klassen"-investeringer. Samtidig er resultat av en vurdering av hvilke investeringer som det et mer håndterbart virkemiddel for et så stort fond eventuelt skal inngå i en portefølje for alternative som Statens pensjonsfond - Utland. Norges Bank, som investeringer. Dersom formålet med forslaget er å øke operativ forvalter, prioriterer arbeidet med eierskapsut- investeringene til en bestemt type fond, vil det være øvelse høyt og har utarbeidet en strategi for hvordan mer hensiktsmessig å bevilge pengene over statsbud- man best kan nå fram på ulike områder. Jeg mener vi sjettet etter en prioritering opp mot andre gode formål. må ha tålmodighet til å la dette arbeidet få utvikle seg. Jeg viser ellers til at det fra flere hold er tatt til orde for 4. Likebehandling mellom framvoksende aksje- "best i klassen"-investeringer, og jeg forventer at dette markeder og utviklede aksjemarkeder i forhold blir en del av debatten når de etiske retningslinjene skal til representasjon i fondets referanseindeks evalueres. Representantene Syversen, Tørresdal og Sørfonn foreslår at Stortinget skal be Regjeringen legge til 3. Investeringer i ikke-børsnoterte aktivaklasser grunn at framvoksende aksjemarkeder ikke skal med mål om akseptabel avkastning og positive behandles forskjellig fra utviklede aksjemarkeder ved sosiale bidrag representasjon i fondets referanseindekser. Formålet Representantene Syversen, Tørresdal og Sørfonn med forslaget er å øke investeringene i bedrifter lokali- skriver at forvalter (Norges Bank) bør stimuleres til å sert i utviklingsland. vurdere mikrokredittfond og enkelte venturefond spe- La meg først minne om at Regjeringen i St.meld. nr. sielt, til tross for at disse markedene er så små at slike 24 (2006-2007) Om forvaltningen av Statens pensjons- investeringer normalt ikke vil bli vurdert ut fra en kost/ fond i 2006 legger opp til en ny ordning for godkjen- nytte-vurdering. Etter min vurdering vil et slikt mandat nelse av tillatte markeder og valutaer i Statens pen- innebære et brudd med dagens overordnede siktemål sjonsfond - Utland, Den nye ordningen for med alle investeringer i fondet, som er å oppnå en høy- godkjennelse legger i utgangspunktet til rette for en Innst. S. nr. 229 – 2006-2007 5 vesentlig utvidelse av hvilke mindre utviklede aksje- nr. 24 (2006-2007) legges opp til en utvidelse av antall markeder Norges Bank kan velge å investere Statens selskaper i referanseporteføljen for aksjer, og i lys av at pensjonsfond i. I motsetning til hva forslaget fra de tre det legges til rette for en utvidelse av antall tillatte mar- representantene kan gi inntrykk av, er det ikke slik at keder og valutaer, er det også naturlig at en vurderer fondet bare investeres i aksjer som inngår i fondets hvilke kriterier som skal benyttes ved analysen av referanseportefølje. Ved utgangen av 2006 var fondet hvilke markeder og valutaer som skal inngå i referan- investert i selskaper fra om lag 50 land, mens antall seporteføljen for Statens pensjonsfond -Utland. markeder i referanseporteføljen for aksjer var 27. Ut fra det overordnede målet om å oppnå en høyest 5. Toveis dialog om resultater av og prioriteringer mulig avkastning på kapitalen i Statens pensjonsfond, i eierskapsutøvelsen gitt en moderat risiko, er det naturlig at departementet Finansdepartementet legger vekt på åpenhet og med jevne mellomrom vurderer hvilke markeder som offentlig innsyn i arbeidet med Statens pensjonsfond. skal inngå i referanseporteføljen, både for aksjer og Dette understøtter troverdigheten til fondet og fondets obligasjoner. En slik vurdering ble sist gang gjort i allmenne tilslutning. I tråd med de etiske retningslin- 2003, i forbindelse med framleggelsen av Nasjonal- jene rapporterer Norges Bank årlig om sitt arbeid som budsjettet 2004. De fem framvoksende markedene som operativ forvalter og ansvarlig for utøvelsen av eierret- i dag inngår i fondets referanseportefølje, Brasil, tigheter. Korea, Mexico, Taiwan og Sør-Afrika, er både blant de Norges Bank har gjennom sin eierskapsgruppe god største framvoksende markedene i verden, og blant de og jevnlig kontakt med frivillige og ideelle organisa- mest utviklede. sjoner, fagmiljøer, spesialiserte investorer og øvrige Det er uklart for meg hvordan forslaget om "likebe- aktører innenfor sosialt ansvarlige investeringer i handling" av framvoksende og utviklede markeder i Norge og internasjonalt. Kontakten er særlig nyttig for Dok 8:57 skal tolkes. Til nå har Finansdepartementet å drøfte temaer innenfor de satsingsområdene Norges vurdert nye markeder i referanseporteføljen basert på Bank prioriterer i eierskapsarbeidet. utredninger fra Norges Bank, som i tillegg til markede- I forbindelse med framleggelsen av årsrapporten for nes størrelse har vurdert markedenes likviditet, makro- 2006 inviterte Norges Bank til et orienteringsmøte med økonomisk og politisk stabilitet, kvalitet av oppgjørs- en gruppe frivillige organisasjoner. Møtet var nyttig systemer, investors juridiske rettigheter etc. Dersom som plattform for utveksling av informasjon og syns- representantene med sitt forslag mener at det eneste punkter, og deltagerne ble informert om at banken vil kriteriet for inkludering av nye framvoksende marke- videreføre praksisen med å avholde slike møter på der skal være markedets størrelse, innebærer det derfor uformell basis. Departementet er opptatt av dialog og et brudd med tidligere vurderinger. Dersom kriteriene god kontakt med alle aktører som har engasjement og for inkludering av framvoksende markeder skal endres kunnskap om etiske investeringer, og vil løpende vur- så radikalt, mener jeg det først bør foreligge en utred- dere initiativer for å styrke både departementets og ning av hva konsekvensene av denne omleggingen vil Norges Banks kontakt med slike miljøer. En slik toveis være. dialog kan organiseres på ulike måter. Jeg slutter meg Jeg vil uansett komme tilbake til Stortinget med en til intensjonen i forslaget, men synes det er lite hen- ny vurdering av hvilke aksje- og obligasjonsmarkeder siktsmessig at Stortinget vedtar ett møte og en form for som bør inngå i fondets referanseportefølje. Det er hvordan dialogen skal sikres. naturlig at de største framvoksende markedene utenfor Finansdepartementet legger opp til en bred høring av referanseporteføljen, Kina, India, Malaysia og Russ- retningslinjene når de skal evalueres, hvor frivillige land inngår i en slik vurdering. I lys av at det i St.meld. organisasjoner og andre inviteres til å delta.

www.stortinget.no Lobo Media AS