ei breide bygdelaga i dalføra gjelda «så langt som laksen hoppar», slik og ein naturleg møtestad for åttungane var ein stad for gudsdyrking i heiden tid. til Granvin og over fjellet til Folkedal, har kring med knivar og vevskeier og andre kring Vangsvatnet er gode jord- Gulatingslova ordlegg seg. Eit mellom - ikring. Vest på flaten ved Vangsvatnet låg Egilssoga fortel at Egil Skalla grimsson vore i bruk frå forhistorisk tid. Vangen varer frå handverksbygda Voss. Som få Dbruksbygder. Heilt attende til alderdokument frå 1398 omtalar lei- garden Vang, og her vart Vangskyrkja fór opp hit, i båt over vatnet, for å råka var gjestgjevarstad alt i mellomalderen, andre bygder i Noreg har Voss vore prega vikingtid og folkevandringstid kan vi dangs skip som skulle byggjast på Bolstad. bygd i 1277; ei av dei fire fjordungs- Harald Hårfagre som sat i veitsle her. og postvegen mellom og av mellomaldertradisjonar heilt opp til følgja utviklinga av gardane og grendene Der dalføra frå Vossestrand, frå Raun- kyrkjene i det gamle Hordafylket. Olavs- Det må ha vore kring år 900. Christiania vart i 1647 lagd langs den vår tid. Dei gamle røykstovene – mange i desse bygdene, gjennom det rike namne- dalen og frå Skjervet møtest med Bor- krossen på Prestegards flatane søraust for Tjodvegen, mellomalderens allfarveg, gamle tjodvegen, frå Tysso ved Bolstad- av dei framleis i bruk som eldhus – stoffet. Voss er eitt av dei distrikt i landet dalen, det tettgrendte dalføret i sør, ligg kyrkja er eldre. Etter segna var det Olav også kalla Kongevegen mellom Bergen fjorden til Stalheim. I mange hundreår fortel om tradisjons styrken i vosse- som har flest vin-namn (K430). I Tjukke- . Herfrå fører hovuddalen den Heilage som let reisa denne stein- og Oslo, låg endelangs gjennom bygda, har vossingane vore kjende som farande bygdene. Nokre av dei finaste mellom- bygdi, på Dyrvedalen og i sør sida mot mot vest, mot Bolstadfjorden; den vik- krossen, då han kristna Voss i 1023. Som frå Bolstad til Gudvangen. Sambandet folk. Dei omreisande kramkarane, «kram- alderlofta i Noreg finn vi på Voss: Finnes- Bordalen ligg gardane i tre rek kjer ovan - tigaste vegen til omverda og til Bergen. samlingsstad er Vangen endå eldre. med Sogn, om Stalheim og Gudvangen, vessene», er eit vitnemål om det. På loftet, Lydvaloftet og Ringheimsloftet, i for kvarandre; eit særsyn vestanfjells. I sine Vangen vart eit knutepunkt i samferdsla Sjølve namnet Vang tyder på at det her og sambandet til Hardanger, om Skjervet 1700- og 1800-talet fór dei vidt om- eit innhaldsrikt historisk land skap. ❑ «Reise-Erindringer» skriv Ivar Aasen om Voss «...som man har kaldet Hjertet av Bergens Stift.... Gaardene ere sedvanlig vel forsynede med Huse, som følge av dette Dalføres Rigdom paa Skov.... I Arbeide og Kunstfærdighed staae Vosserne paa et høit Trin og udmærke sig tildels fremfor alle øvrige Bergenhusinger». Det stod age av det gamle vossaveldet. Det strekte seg frå grensa mot Sogn til Bolstadfjorden; same område som Voss omfattar i dag. I det siste hundreåret har desse bygdene vore delte i tre kommunar: Vossestrand, Voss og . Eit ordtak seier at «Veri e’ vid, men Voss e’ vidare». Her er det nok ikkje, som mange kunne tru, tale om verda, men om Være eller Vøre; namnet på dei nedre bygdelaga langs vossavassdraget, ned mot Bolstad - fjorden. Vassvær, Vassvøre’ eller Va t sværn som denne åttungen vert kalla i eldre kjelder, tilsvarar tidlegare Evanger kom - mune. Mellomalderens inndeling av vossa veldet i åttungar og fjordungar finn vi spor etter enno idag, i namn som Gull fjordungen (R433). Også Voss høyrde med til leidangsordninga. Den skulle

338 339