Representantforslag 67 S (2013–2014) fra stortingsrepresentantene , , , , Audun Otterstad og

Dokument 8:67 S (2013–2014)

Representantforslag fra stortingsrepresentantene ferettslig sammenheng» i september 2013. Rappor- Torgeir Micaelsen, Hadia Tajik, Ruth Mari ten skisserte fire mulige modeller for det rettsgenetis- Grung, Freddy de Ruiter, Audun Otterstad og ke arbeidet i Norge. Tre av modellene konkluderte Tove Karoline Knutsen om at Rettsgenetisk sen- med at RGS skal foreta DNA-analyse av sporprøver, ter i Tromsø kan utføre DNA-analyser i straffesa- som et supplement til RMI (FHI), med utgangspunkt ker i litt ulike forslag til organisatoriske modeller. Dette er bakgrunnen for at forslagsstillerne i dette represen- tantforslaget ber om at også RGS ved UiT Norges Til Stortinget arktiske universitet (Universitetet i Tromsø) nå får i oppgave å utføre rettsgenetiske analyser for bruk i straffesaker, med status som et supplerende, offentlig Bakgrunn miljø på dette feltet.

Stortinget vedtok i 2008 å utvide adgangen til å DNA viktig verktøy registrere DNA-profiler i strafferettspleien, omtalt som DNA-reformen. Lovendringen ble vedtatt DNA har i løpet av de siste årene blitt et anerkjent 18. januar 2008 og innebar en betydelig økt adgang verktøy i det kriminaltekniske arbeidet. DNA-bevis til å registrere DNA-profiler til bruk under etterforsk- kan være egnet både til å knytte en person til en ning, samt en utvidet adgang til å registrere personer straffbar handling og til å utelukke en person fra en dømt for lovbrudd. I forbindelse med reformen ved- slik handling. Et DNA-spor kan imidlertid i seg selv tok Stortinget også å opprette et DNA-analyseinsti- være av begrenset verdi, fordi dette må vurderes tutt ved Universitetet i Tromsø, som et supplement til sammen med de øvrige opplysningene (tekniske og/ Rettsmedisinsk Institutt (RMI) i Oslo. Det førte til eller taktiske) som innhentes ved etterforskning i den opprettelsen av Rettsgenetisk senter (RGS). I dag ut- enkelte sak. DNA-registeret omfatter, i henhold til fører RGS forskning og kompetanseutvikling innen lovvedtaket av 2008, tre ulike registre som er gjensi- rettsgenetikk, men gjør fremdeles ikke analyser i for- dig søkbare: identitetsregisteret, etterforskningsre- bindelse med straffesaker. gisteret og sporregisteret. I 2011 ble RMI overført til Folkehelseinstituttet I forbindelse med DNA-reformen opprettet Poli- (FHI), og i forbindelse med behandlingen av stats- tidirektoratet et fireårig DNA-prosjekt (2008–2012) budsjettet for 2012 vedtok Stortinget at det skulle på oppdrag fra Justisdepartementet. Målet for DNA- foretas en gjennomgang av de totale rettsgenetiske prosjektet var å vurdere om utvidet mulighet for bruk ressursene ved RMI og RGS, med tanke på mulige av DNA i etterforskningen ville bidra til en mer ef- modeller for det framtidige rettsgenetiske arbeidet i fektiv etterforskning og øke muligheten til å oppklare strafferettspleien. flere saker, både når det gjelder kriminalitet som En arbeidsgruppe nedsatt av Helse- og omsorgs- rammer bredt, f.eks. vinningsforbrytelser, og mer al- departementet (HOD), bestående av representanter vorlig kriminalitet, som vold og overgrep. for de viktigste fagmiljøene på feltet, leverte sin rap- DNA-prosjektet hadde som hovedmål «å gjen- port «Organisering av rettsgenetiske tjenester i straf- nomføre kompetanseheving vedrørende sikring av 2 Representantforslag 67 S – 2013–2014 biologiske spor og tilføre generalistene ny kompetan- forutsetning for RGSs videre faglige utvikling å kun- se». ne ha en integrert virksomhet som omfatter DNA- Dette ble nærmere beskrevet slik: analyser i straffesaker, samt forskning, undervisning og opplæring av politi og andre aktører i strafferetts- – Å skaffe til veie tilrettelagt og brukervennlig ma- pleien. teriell som enkel åstedspakke, skjema for person- prøver etc. Behov for to miljøer – Å utvikle et effektivt IKT-system kalt eDNA. Svært mange har tatt til orde for at Norge trenger – Å opprette effektiv saksbehandling. et miljø nummer to når det gjelder DNA-analyser. – Å opprette linjefunksjoner som ivaretar fagfeltet Førstestatsadvokat Lars Fause i Troms og Finnmark i fremtiden. uttaler at det et klart behov for at RGS kan utføre sli- – Å akkreditere Rettsmedisinsk Institutt (RMI). ke analyser. Den rettsmedisinske kommisjon under- streker i rapporten av september 2013 at det er viktig Det ble iverksatt en rekke tiltak i forbindelse med at det finnes uavhengige, akkrediterte rettsgenetiske DNA-prosjektet for å sikre kvalitet i politiets DNA- laboratorier i Norge som kan utføre DNA-analyser i saksbehandling. Analyser av sporprøver, samt refe- straffesaker. Kommisjonen anbefaler dessuten en ranse- og personprøver ble nå finansiert sentralt. Tid- akademisk forankring for aktører som leverer retts- ligere ble analysekostnadene dekket av de enkelte genetiske tjenester. Dette er i samsvar med tidligere politidistriktene. offentlige utredninger (NOU 2001:12 og NOU 2005:19). Stort behov I Politihøgskolens evaluering «Fra spor til dom», Offentlig ansvar og regi som kom i 2013, konkluderer man med at DNA-re- Regjeringen har i sin regjeringserklæring sagt at formen har hatt en klart positiv betydning for politi, man ønsker å åpne for at flere akkrediterte miljøer påtalemyndighet og domstoler. Reformen har blant kan utføre slike analyser, og antyder at man kan tenke annet ført til økt sikring av biologiske spor på åsteder. seg private, kommersielle bedrifter som supplerende Den har imidlertid ikke så langt ført til vesentlig stør- aktører inn i dette arbeidet. re oppklaringsprosent. De berørte miljøer er gjen- Forslagsstillerne mener det er det offentliges an- nomgående positive til reformen, men mange under- svar å sikre gode rettsgenetiske tjenester og at disse streker at man trenger økt analysekapasitet og bedre skal være i offentlig regi. Forslagsstillerne mener det opplæring. Både når det gjelder vinningsforbrytelser derfor er nødvendig med en ytterligere styrking av og – ikke minst – i volds- og overgrepssaker er det det offentlige, akademiske miljøet som er bygget opp behov for å ta DNA-prøver i større grad enn tilfeller på dette fagfeltet, slik at bredest mulig kompetanse er i dag. I volds- og overgrepssaker blir det tatt DNA- kan ivaretas og utvikles. Forslagsstillerne vil også prøver i ca. 36 prosent av sakene på landsbasis. Eva- understreke at DNA-analyser av biologisk materiale lueringen viser store geografiske forskjeller; Oslo innebærer håndtering av sensitiv, personlig informa- sender oftest inn anmodning om analyse, mens Midt- sjon om enkeltmennesker. Derfor er det spesielt vik- re Hålogaland sender sjeldnest (dette er med utgangs- tig at slike oppgaver håndteres av offentlige aktører. punkt i de ni politidistriktene som omfattes av evalueringen).

RGS i dag Forslag UiT Norges arktiske universitet tilbyr i dag en 2- På denne bakgrunn fremmes følgende årig masterutdanning innen biomedisin hvor rettsge- netikk er ett av de sentrale fagene. Studentene gjen- forslag: nomgår en teoretisk opplæring, samt gjennomfører en praktisk rettet masteroppgave. De får dermed en 1. Stortinget ber regjeringen sikre at rettsgenetiske solid bakgrunn for stillinger som ingeniører/saksbe- oppgaver fortsatt håndteres av offentlige aktører. handlere i rettsgenetiske laboratorier. 2. Stortinget ber regjeringen så raskt som mulig leg- Det er allmenn enighet om at RGS skal ha det na- ge til rette for at Rettsgenetisk senter ved UiT sjonale ansvaret for forskning og utdanning på det Norges arktiske universitet kan utføre DNA-ana- rettsgenetiske feltet. RGS har bygd opp et solid og lyser for bruk i strafferettspleien. kvalitativt godt miljø og er klar til også å utføre retts- 3. Stortinget ber regjeringen legge opp til at Retts- genetiske analyser. Senteret har toppmoderne utstyr genetisk senter (RGS) kan levere fra 10 til 25 og høyt utdannet personale. Laboratoriet er i sluttfa- prosent av de analysene det er behov for. sen av en påbegynt akkrediteringsprosess og forven- 4. Stortinget ber regjeringen sørge for at Rettsgene- ter å være akkreditert innen kort tid. Det vil være en tisk senter (RGS) forblir underlagt UiT Norges Representantforslag 67 S – 2013–2014 3

arktiske universitet, slik at dette blir et uavhengig 6. Stortinget ber regjeringen legge til rette for at fagmiljø og at sammenhengen mellom forskning, man utvikler og utvider dagens tekniske IKT-løs- utdanning og praktisk rettet analysearbeid blir ninger, slik at politiet/Kripos kan kommunisere ivaretatt. med to separate leverandører av rettsgenetiske 5. Stortinget ber regjeringen sørge for at oppdraget tjenester – Folkehelseinstituttet/Rettsmedisinsk til Rettsgenetisk senter (RGS) fortsatt skal være Institutt (FHI/RMI) og Rettsgenetisk senter direkte underlagt Helse- og omsorgsdepartemen- (RGS). tet, med bevilgning over statsbudsjettet.

14. mai 2014 www.stortinget.no 07 Media – 07.no