Innst. O. Nr. 67 (2006-2007) Innstilling Til Odelstinget Fra Finanskomiteen
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Innst. O. nr. 67 (2006-2007) Innstilling til Odelstinget fra finanskomiteen Ot.prp. nr. 42 (2006-2007) Innstilling fra finanskomiteen om lov om endrin- retningsbankloven ble endret ved lov 16. mars 2007 ger i finansieringsvirksomhetsloven og enkelte nr. 11. andre lover (kredittforening som konsernspiss Departementet foreslår også at personer som et- mv.) ter vedtak av Folkeregisteret har fått hemmelig adres- se, ikke behøver å oppgi sin adresse ved oppretting og videreføring av kundeforhold i banker, samt et Til Odelstinget unntak fra bankers plikt til å registrere kunders faste adresse i slike tilfelle. Kravet etter gjeldende regel- verk om at adresse må oppgis blant annet ved oppret- 1. INNLEDNING OG OVERSIKT telse av bankkonto, skaper praktiske problemer for 1.1 Sammendrag personer med hemmelig adresse. Målsettingen med Finansdepartementet legger i proposisjonen frem denne delen av lovforslaget er å begrense de praktis- forslag til lovregler som legger til rette for at et kre- ke problemene personer med hemmelig adresse mø- dittforetak organisert som forening kan omorganise- ter i hverdagen. Lovforslaget er en oppfølging av res slik at et kredittforetak som viderefører virksom- spørsmål finansministeren ble stilt av Stortinget heten, blir datter av selve foreningen. Forslaget åpner 19. desember 2005. for at Landkredittkonsernet kan omorganiseres, slik at Landkreditt Bank og et kredittforetak begge blir 1.2 Komiteens merknader datterselskaper av foreningen Landkreditt. Forslaget Komiteen, medlemmene fra Arbei- er en oppfølging av Banklovkommisjonens utredning derpartiet, Marianne Aasen Agdestein, NOU 2006:17 Kredittforening som konsernspiss. Alf E. Jakobsen, Rolf Terje Klungland, Departementet foreslår videre at administrerende Torgeir Micaelsen, lederen Reidar direktør (daglig leder) ikke lenger skal være medlem Sandal og Eirin Kristin Sund, fra av styret i et finansieringsforetak. Forslaget vil bidra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæ- til klarere kompetanse- og ansvarsforhold mellom ter, Ulf Leirstein, Peter N. Myhre og foretakets styre og administrasjon. Forslaget innebæ- Jørund Rytman, fra Høyre, Svein Flåt- rer en oppfølging av Banklovkommisjonens utred- ten, Peter Skovholt Gitmark og Jan ning nr. 4, NOU 1998:14 Finansforetak m.v., hvor Tore Sanner, fra Sosialistisk Venstre- det blant annet ble foreslått at daglig leder ikke kan parti, Magnar Lund Bergo og Akhtar være medlem av styret i finansforetak. Banklovkom- Chaudhry, fra Kristelig Folkeparti, misjonens forslag ble i forhold til forretningsbanker Hans Olav Syversen, fra Senterpartiet, og sparebanker fulgt opp i Ot.prp. nr. 11 (2006-2007) Per Olaf Lundteigen, og fra Venstre, Om lov om endringer i finanslovgivningen mv. (for- Lars Sponheim, viser til at forslagene er nærme- valterregistrering av aksjer, obligasjoner med for- re omtalt nedenfor i denne innstillingen og i Ot.prp. trinnsrett, mv.), hvor det ble foreslått et forbud mot at nr. 42 (2006-2007) Om lov om endringer i finan- daglig leder er medlem av styret. Stortinget sluttet sieringsvirksomhetsloven og enkelte andre lover seg til forslaget, jf. Innst. O. nr. 41 (2006-2007) og (kredittforening som konsernspiss mv.). K o m i t e - Besl. O. nr. 55 (2006-2007). Sparebankloven og for- e n viser til at det i utgangspunktet generelt kun er 2 Innst. O. nr. 67 – 2006-2007 konkrete forslag som krever lovhjemmel og Regje- gang. Formålet med det lovforslaget som legges ringens vurderinger vedrørende dette, som er gjengitt fram, er primært å legge til rette for en hensiktsmes- nedenfor i sammendragene under det enkelte kapit- sig omstrukturering av finanskonsern der kredittfore- tel. Bakgrunnen for forslagene, utvalgsinnstillinger, tak organisert som forening er morselskap. Dette for- gjeldende norsk rett, høringsuttalelser mv. knyttet til målet oppfylles av Banklovkommisjonens utkast, det enkelte forslag, er redegjort nærmere for i nevnte som var det mandatet Banklovkommisjonen fikk. På odelstingsproposisjon. Også nærmere vurderinger denne bakgrunn finner departementet ikke tilstrekke- vedrørende lovforslagene er i noen grad kun delvis lig grunn til å foreslå ytterligere endringer på dette gjengitt, eventuelt bare vist til. punktet. K o m i t e e n viser for øvrig til sine merknader Justisdepartementet la 22. desember 2006 fram nedenfor under de enkelte punkter. forslag til ny samvirkelov, jf. Ot.prp. nr. 21 (2006- 2007) Om lov om samvirkeforetak (samvirkelova). Dette lovforslaget inneholder også en endring i finan- 2. KREDITTFORENING SOM sieringsvirksomhetsloven. Det er foreslått at samvir- KONSERNSPISS keforetak skal kunne få konsesjon som finansierings- 2.1 Sammendrag foretak. Samvirkeforetak omfatter foreninger, an- Departementet mener at en viktig forutsetning delslag og lignende sammenslutninger som har til for at en kredittforening kan være konsernspiss i et fi- hovedformål å fremme de økonomiske interessene til nanskonsern organisert etter holdingmodellen, er at medlemmene. Forslaget er til behandling i Stortin- foreningen ikke driver annen virksomhet enn å for- gets justiskomité. Dersom det vedtas endringer i fi- valte sine eierinteresser i konsernet. nansieringsvirksomhetsloven som foreslått i Ot.prp. Alternativet til holdingmodellen er en modell der nr. 21 (2006-2007), bør forslaget i proposisjonen for eksempel en bank eier et forsikringsselskap gjen- endres tilsvarende. Begrepet "kredittforening" i for- nom et 100 prosent eiet holdingselskap. Landkreditt slaget til endring i finansieringsvirksomhetsloven er i dag organisert etter en slik modell, og denne or- § 2a-2 bokstav d bør i tilfelle da endres til "samvirke- ganiseringen nødvendiggjør begrensninger på datter- foretak av låntakere". Begrepet "samvirkeforetak av selskapets størrelse i forhold til det operative morsel- låntakere" kan ha et noe videre innhold enn "kreditt- skapet. forening". Dette vil i så fall innebære at adgangen til Banklovkommisjonen hadde, som Landkreditt å være holdingselskap i finanskonsern utvides tilsva- og flere andre høringsinstanser har påpekt, ikke i rende. Vilkåret om tidligere virksomhet som kreditt- oppgave å utrede hvorvidt det også skal åpnes for at institusjon vil likevel avgrense virkeområdet til den et andelslag skal kunne være konsernspiss i finans- foreslåtte bestemmelsen. konsern. Dette spørsmålet er derfor ikke utredet. Fi- Banklovkommisjonen viser i utredningen til at nansdepartementet har lagt vekt på hensynet til raskt bestemmelsene i finansieringsvirksomhetsloven ka- å kunne legge fram dette lovforslaget, og foreslår pittel 3 vil komme tilsvarende til anvendelse for kre- ikke endringer utover forslaget fra Banklovkommi- dittforeningen. Departementet slutter seg til Bank- sjonen på dette punktet. Vi viser likevel til omtalen lovkommisjonens forslag om at det uttrykkelig presi- nedenfor om forholdet til forslaget til ny samvirke- seres i loven at finansieringsvirksomhetsloven kapit- lov. tel 3 gjelder tilsvarende for morselskap som faller inn Når det gjelder hensynet til maktspredning, slut- under § 2a-2 bokstav d annet punktum. Det vises til ter departementet seg til Banklovkommisjonens vur- lovforslaget § 2a-10 tredje ledd. dering av at dette hensynet vil være ivaretatt i en ei- Banklovkommisjonen bemerker imidlertid at det erforening som foreslått. Det vises i denne sammen- ikke er alle bestemmelsene i finansieringsvirksom- heng til at en slik forenings vedtekter, og endringer i hetsloven kapittel 3 som vil komme til anvendelse på disse, skal godkjennes av Kredittilsynet. morselskap som faller inn under § 2a-2 bokstav d an- Banklovkommisjonens forslag innebærer at bare net punktum. For å unngå tvil foreslår Banklovkom- kredittforeninger som har drevet operativ virksom- misjonen at det i § 3-18 sies uttrykkelig at denne be- het, skal kunne bli konsernspiss i finanskonsern. Kre- stemmelsen ikke gjelder for eierandeler i konsernfo- dittilsynet og Norges Bank har foreslått at dette kra- retak. Departementet slutter seg til Banklovkommi- vet fjernes, slik at det åpnes en generell adgang til å sjonens forslag. Det vises til lovforslaget § 3-18 an- organisere en konsernspiss i et finanskonsern organi- net ledd. sert etter holdingmodellen som en forening, uten Departementet slutter seg til de endringer i for- krav til denne foreningens tidligere virksomhet. Etter skrift 7. februar 2001 nr. 108 om grunnfondsbevis i Finansdepartementets vurdering vil en generell ad- sparebanker, foreningsbanker og gjensidige forsik- gang til å la en forening være konsernspiss kunne rei- ringsselskaper som Banklovkommisjonen foreslår. se spørsmål som ikke er sett eller vurdert i denne om- Endringene innebærer at det klart vil fremgå at for- Innst. O. nr. 67 – 2006-2007 3 skriften også omfatter morselskap som nevnt i finan- Innst. O. nr. 41 (2006-2007) og Besl. O. nr. 55 (2006- sieringsvirksomhetsloven § 2a-2 bokstav d, samt at 2007), hvor det uttales at: eierne av grunnfondsbevis bare kan gis rett til å velge inntil 1/4 av medlemmene i representantskapet. Det "Det har i de senere år vært en utvikling og be- visstgjøring når det gjelder prinsipper for god fore- vises til punkt 2.5 i proposisjonen. Endringene i for- taksstyring. Det legges blant annet stor vekt på å sikre skriften vil bli fastsatt samtidig med at lovendringene styrets uavhengighet i forhold til den daglige ledel- vil bli satt i kraft. sen. Styret skal være i stand til å vurdere den daglig ledelse på uavhengig grunnlag." 2.2 Komiteens merknader Etter departementets vurdering bør også regel- K o m i t e e n slutter seg til Regjeringens forslag verket for finansieringsforetak